En Av De Slemmeste Mennene I Byen

Norsk tittel: En Av De Slemmeste Mennene I Byen
Original tittel: One Of The Meanest Men In Town
Dato: 1961-04-29
Sted: Chicago, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Brother Carlson and honorable guests, Brother David DuPlessis, and Brother Roy Weems, Brother Mattsson Boze, and all, we are happy to be here this morning in the service of the Lord. And I just feel full this morning to hear all these wonderful testimonies and watch how they react on the people.
I was hearing the testimony of the alcoholic and watching Rosella sitting there, to see what effect it had on her; watching this Baptist brother here, his prophecy that God gave him that there was coming a sweep across the nation, watch it react upon the people; hearing the Holy Spirit speak in tongues and interpret, and tell us we're right at the end---it's right here now---and how God gave him that message, and then brought him right into it.
See, just … how that if we would just look around and see how glorious that God is moving, and doing just what He said He would do. How we must wake up! And remember, it isn't in the future; it's now. Just keep moving, right now. Just keep moving.

Norsk:

Bror Carlson, ærede gjester, Bror David DuPlessis, Bror Roy Weems, Bror Mattsson Boze, og alle sammen, vi er glade for å være her i Herrens tjeneste denne morgenen. Jeg kjenner meg fylt av glede over å høre alle disse fantastiske vitnesbyrdene og se hvordan de påvirker mennesker.
Jeg lyttet til vitnesbyrdet fra den alkoholikeren og så på Rosella der hun satt, for å se hvilken effekt det hadde på henne. Jeg observerte også denne baptistbroren med den profetien Gud ga ham om en kommende bølge over nasjonen, og hvordan det påvirket folk. Jeg hørte Den Hellige Ånd tale i tunger og tolke, og fortelle oss at vi er rett ved enden—den er her nå—og hvordan Gud ga ham det budskapet og førte ham rett inn i det.
Vi må se oss rundt og legge merke til hvor herlig Gud beveger seg og oppfyller det Han har lovet. Vi må våkne! Husk, det er ikke i framtiden; det er nå. Bare fortsett å bevege dere, akkurat nå. Bare fortsett å bevege dere.

And hear Brother David there. I'm sure you'll hear some great things this afternoon at the afternoon meeting, as Brother DuPlessis … whom I was talking about the other night at the platform. And then last night there he was, right there. I had no idea that he'd be coming. But always has been a grand fellowship with Brother David and I, in this world travel and ministry in this last day.
And the Chicago chapter here has been so nice to me, as many times I've been here in this fellowship. I appreciate it every time. Every time I speak of going to Chicago, why, Billy and Leo and all of them just jump for joy. They like to get to Chicago. They just said, "We just feel so good around Chicago, somehow." So, we're very happy.

Hør på Bror David der. Jeg er sikker på at du vil høre mange gode ting i ettermiddagens møte, der Bror DuPlessis skal tale. Jeg snakket om ham her om kvelden fra plattformen, og i går kveld var han også her. Jeg visste ikke at han skulle komme. Det har alltid vært et fantastisk fellesskap mellom Bror David og meg, både på våre reiser og i tjenesten de siste dagene.
Chicago-avdelingen her har vært så snill mot meg, hver gang jeg har vært her i fellesskapet. Jeg setter pris på det hver gang. Når jeg nevner at jeg skal til Chicago, hopper Billy, Leo og alle andre av glede. De liker å komme til Chicago. De sier alltid, "Vi føler oss så vel i Chicago, på en eller annen måte." Så vi er veldig glade.

Was thinking here a few moments ago of a real royal friend of mine, Brother Roy Weed. I remember him standing by me in a hour of need when I first started on the field; and how he stood by me when he didn't have to, but just God … out of the goodness of his heart stood right with me. And every time I think of the Assemblies of God, or meet some brother, maybe, that I think that he did something that wasn't just what he ought to do (and I guess he thinks the same about me…) but I always think of Roy Weed. See, I think there that we … put his shoulder to a place and stood with me in a hour when… There had to be a decision made, because I'd made the decision upon my promised word. And Brother Roy thought maybe before his brethren it might throw a reproach or something. Then Brother Roy stood right with me on the platform. Never forget him.
Then I think now that the Lord has helped me to have friends and everything, I might see some other friend that I could help like that too, remembering from where I come from also. Think we all ought to do that---remember the place that we were hewed out of.

For noen øyeblikk siden tenkte jeg på en kongelig venn av meg, Bror Roy Weed. Jeg husker hvordan han sto ved min side i en nødens time da jeg først begynte på feltet. Han sto med meg når han ikke måtte, men bare Gud … ut av sitt gode hjerte, sto han ved min side. Hver gang jeg tenker på Assemblies of God, eller møter noen brødre, kanskje som jeg mener har gjort noe urett, (og jeg antar at de mener det samme om meg…), tenker jeg alltid på Roy Weed. Jeg husker hvordan han stilte seg ved min side når det måtte tas en beslutning. Jeg hadde gitt mitt ord, og Bror Roy tenkte kanskje at det kunne føre til et tilbakeslag blant hans brødre. Da sto Bror Roy rett ved meg på plattformen. Jeg vil aldri glemme ham.
Nå som Herren har hjulpet meg til å få venner og alt, føler jeg at jeg også kan hjelpe en annen venn på samme måte, og huske hvor jeg kommer fra. Jeg tror vi alle burde huske det---hvor vi ble hogd ut fra.

Now, we don't have enough time here for me to preach, we know that, because I'm so long at it. And I was just thinking, I wish some of the brothers would just stay up there, you know, so that when I got up there I could just give a testimony and sit down. But, now, it does leave me time to read a scripture, I think, to get out. We don't want to stay longer than eleven, if we can possibly help it, because I think that's the time. Brother Carlson's so gracious.
Billy's sitting here clearing up his throat and laughing at me, because he still don't think I can preach a thirty minute sermon and get off the platform. He always laughs at me, because he said, "Daddy, I know, when I met you out there tonight, you said, 'thirty minutes,' but I watched the thirty minutes." Said, "You hadn't started when thirty minutes come."

Nå har vi ikke nok tid til at jeg kan forkynne fullt ut, det vet vi, fordi jeg er så langtrekkelig. Jeg tenkte bare at jeg skulle ønske noen av brødrene ville bli der oppe, slik at når jeg kom opp kunne jeg bare gi et vitnesbyrd og sette meg ned. Men nå gir det meg tid til å lese en skrift, tror jeg, før vi avslutter. Vi ønsker ikke å bli her lenger enn til elleve, hvis vi kan unngå det, for jeg tror det er tiden. Bror Carlson er så nådig.
Billy sitter her og klarner halsen og ler av meg, fordi han fortsatt ikke tror at jeg kan forkynne i tretti minutter og gå av plattformen. Han ler alltid av meg og sier: "Pappa, jeg vet at du sa 'tretti minutter' når jeg møtte deg der ute i kveld, men jeg så på klokken." Han sa: "Tretti minutter hadde gått, og du hadde ikke begynt."

By way of reading the Scripture, so we can get right into it…
And that wonderful welcome that you people gave me, I'll never forget that. I never will. And I'd do anything for you. Sometimes I … this is just kind of on us home folks here, as we say it down south. Sometimes you hear me cutting; and really I go home and sit down, and sometimes pick up one of those tapes, and say, "Surely I didn't say that. Surely I couldn't have said that." And then I think, "Well, what I have said, I have said, and it was under inspiration as far as I know inspiration." So I'm never ashamed of it. I don't mean to never hurt anyone. If that would be my motive then my objective is wrong, see. I wouldn't be … to do that.
But sometimes I get up there, think I'll read a text. I've got about five texts here I was going to speak on this morning, see, and I said, "Well, now, if I've got thirty minutes, I'm going to speak on this one. If I've got twenty minutes I'm going to speak on this. Got an hour and a half, we'll speak on this." So I've got my thirty minute text here this morning. 'Course I believe in multiplication, you know, if time went long enough.

Når jeg leser Skriften, kan vi gå rett til saken...
Den fantastiske velkomsten dere ga meg, vil jeg aldri glemme. Aldri. Jeg vil gjøre alt for dere. Noen ganger... dette er bare imellom oss her hjemme, som vi sier det sørpå. Av og til hører dere meg være litt tøff; og ærlig talt går jeg hjem, setter meg ned, og hører på en av de opptakene, og sier, "Sikkert sa jeg ikke det. Sikkert kunne jeg ikke ha sagt det." Og så tenker jeg, "Vel, det jeg har sagt, har jeg sagt, og det var under inspirasjon så langt jeg vet hva inspirasjon er." Så jeg skammer meg aldri over det. Jeg mener aldri å såre noen. Hvis det hadde vært min hensikt, ville mitt mål være feil, forstår dere. Jeg ville ikke gjøre det.
Men noen ganger tenker jeg at jeg bare skal lese en tekst. Jeg har omtrent fem tekster her som jeg tenkte å tale over denne morgenen, og jeg sa, "Vel, hvis jeg har tretti minutter, skal jeg bruke denne. Har jeg tjue minutter, skal jeg bruke denne. Har jeg halvannen time, skal jeg bruke denne." Så i dag har jeg valgt min tretti minutters tekst. Selvfølgelig tror jeg på multiplikasjon, hvis tiden tillater det.

Let us turn, if you'd like to, over in the book of St. Luke, the seventh chapter and the fortieth verse:
And Jesus answering said unto him, Simon, I have somewhat to say unto thee. And he said, Master, say on.
Knowing that the P.A. system is very bad, I suppose you can hear me back in the back now all right? Our brother here sat here, a worried look on his face because his… Watched him and felt sorry for him, and watched how that song picked him up a while ago that sister was singing, how that there's grace. We believe that---the amazing grace of Christ. And I thought maybe that this morning we'd speak on a subject that would be, maybe, just shortly---kind of a little drama more like---on one of the meanest men in town. Now that's quite a text to take at a business men's breakfast. But maybe some people don't know just what a real mean man is. So we would like to talk about one.

La oss vende oss til boken St. Lukas, syvende kapittel, og den førtiende versen:
Og Jesus svarte og sa til ham: «Simon, Jeg har noe å si deg.» Og Simon svarte: «Mester, si på.»
Selv om lydanlegget er dårlig, antar jeg at dere bakerst kan høre meg nå? Vår bror her satt med et bekymret uttrykk i ansiktet. Jeg så på ham og følte medfølelse, og merket hvordan sangen som søsteren sang løftet ham opp, at det finnes nåde. Vi tror på Kristi fantastiske nåde.
Jeg tenkte at vi i formiddag kunne snakke om et tema som kanskje er litt annerledes—a en liten dramatisk fremstilling om en av de verste mennene i byen. Dette er kanskje et uvanlig emne for en forretningsmenns frokost, men det er mulig at noen ikke vet hva en virkelig dårlig mann er. Så vi vil gjerne snakke om én.

The sun must have been going down when the courier arrived. It had been a great day, and Jesus had been praying for the sick, preaching. And, oh, the people gathered around just to hang on to one word that He said. I'd have loved to have been there. I've often wondered how it would have been when I heard Him stretch out his arms, and say, "Come unto me all ye that labor and are heavy laden." I perhaps will never even live to see the day when they pick up that vibration to hear how it sounds. Then not knowing Hebrew I would not be able to grasp it, but I do hope that day to hear Him say, "It was well done, my good and faithful servant."
And the crowds was restless, and many hadn't got prayed for. And they were wondering where He'd be the next day, because they didn't know one day from the other where the Spirit would take Him. And the disciples were worn threadbare from pushing back the people, and saying, "If you just don't press, just be reverent, and our master will get to you just soon as He can."

Solen må ha vært i ferd med å gå ned da budbringeren ankom. Det hadde vært en fantastisk dag, og Jesus hadde bedt for de syke og forkynte. Og, å, folkemengden samlet seg rundt bare for å fange opp hvert ord Han sa. Jeg skulle ønske jeg hadde vært der. Jeg har ofte lurt på hvordan det ville ha vært å høre Ham strekke ut armene og si: "Kom til Meg, alle som strever og bærer tunge byrder." Jeg vil kanskje aldri få oppleve den dagen da de fanger opp vibrasjonene for å høre hvordan det lød. Dessuten, uten kunnskap om hebraisk, ville jeg ikke kunne forstå det fullt ut, men jeg håper å høre Ham si: "Det var godt gjort, Min gode og tro tjener."
Folkemengden var rastløs, og mange hadde ikke fått forbønn. De lurte på hvor Han ville være neste dag, for de visste ikke fra dag til dag hvor Ånden ville føre Ham. Og disiplene var utmattet av å skyve folk tilbake, mens de sa: "Hvis dere bare ikke presser på, bare vis ærefrykt, så vil Mesteren vår komme til dere så snart Han kan."

And this courier came up. And he must have talked to, let's say, Philip. And he must have said, "I have a message for your master. I come from a business man, and I must get this message to him."
And Philip might have said something like this: "Our master is well worn, sir, because He's been busy all day. We have witnessed with our eyes great miracles and signs that God has did by Him."
But the courier wasn't interested in what the miracles was. He was only interested in what his master had sent him to say. Finally Philip, being a Christian gentleman, weaved his way through with the courier until he got in the presence of the Master. And he said, "This young man has a message from another city, where there is a great man … that wants to speak with you about his master."
And I can see the tired, weary eyes of our Lord when He turned, and said, "What would you have to say?"

En budbringer kom frem og snakket muligens med Filip. Han sa kanskje, "Jeg har en melding til din Mester. Jeg kommer fra en forretningsmann og må levere dette budskapet."
Filip svarte kanskje noe slikt: "Vår Mester er veldig slitne, sir, fordi Han har vært opptatt hele dagen. Vi har vært vitner til store mirakler og tegn som Gud har gjort gjennom Ham."
Men budbringeren var ikke interessert i miraklene. Han var bare opptatt av å levere det budskapet han hadde fått av sin herre. Til slutt, med Filip som en kristen gentleman, banet de seg vei til Mesteren. Filip sa, "Denne unge mannen har en melding fra en annen by, hvor det er en stor mann som ønsker å snakke med Deg om sin herre."
Jeg kan se de trøtte, slitne øynene til vår Herre når Han snur seg og sier, "Hva ønsker du å fortelle?"

I've often thought, "What if I could have been that courier?"
But he said, "My master has give you an honor. He's having a great feast and he wants you to be his special guest at this feast. And we would like for you to promise us that you would meet us on such-and-such a day. It's [maybe] an annual affair, and out of all the men, he chose you to come."
You know, I believe if I'd have been standing there that close to the Lord Jesus, I'd have forgot all about what Simon had told me to say. The first thing I would have said … been, "Lord, be merciful to me, a sinner." But that's the way many of us get. We feel that our daily task and what our work calls for is more important than anything else. And I believe if we're ever in the presence of God, our earthly prestige, our earthly associates, our message, or our work should be last. Let's get our confession out to Him. Oh, I'd've loved to have fell down at his feet there, and said, "I have a message from my master, but first I've got a message too. Be merciful to me, O God. I'm a sinner. And I know that Thou art the Son of God, and I've longed for this opportunity, and now I am kneeling here at your feet---be merciful to me."

Jeg har ofte tenkt, "Hva om jeg kunne vært den budbringeren?"
Men han sa, "Min herre har gitt deg en ære. Han holder en stor fest og vil at du skal være hans spesielle gjest. Vi vil gjerne at du lover å møte oss på denne dagen. Det er kanskje en årlig begivenhet, og blant alle mennene, valgte han deg til å komme."
Hvis jeg hadde stått så nær Herren Jesus, tror jeg at jeg ville ha glemt alt Simon ba meg si. Det første jeg ville ha sagt, er: "Herre, vær meg nådig, en synder." Men slik er det for mange av oss. Vi føler at våre daglige oppgaver og arbeid er viktigere enn noe annet. Jeg tror at hvis vi noen gang er i Guds nærvær, bør vår jordiske prestisje, våre jordiske forbindelser, våre meldinger eller vårt arbeid komme sist. La oss først legge frem vår bekjennelse til Ham. Åh, jeg ville elsket å falle ned ved Hans føtter og si, "Jeg har en melding fra min herre, men først har jeg en beskjed også. Vær nådig mot meg, O Gud. Jeg er en synder. Og jeg vet at Du er Guds Sønn, og jeg har lengtet etter denne muligheten, og nå kneler jeg her ved Dine føtter---vær nådig mot meg."

But he, like many of the young people today, had other things on his mind. And he wanted to get the message off, and he was tired. And his legs were sweaty from running to get over there, because he didn't know where the master would be the next day. So he had Him cornered into a certain place, that he could talk to Him.
I want you to notice the attitude that Jesus taken toward the man. There's no doubt but what He looked upon that modern teenager of that day in respects, and knew that maybe he should ask forgiveness of his sins. But let that be as it may, all of his great schedule… He had no earthly schedule as I know of, but just to do the will of God in every move that He made, not knowing exactly where the Father would call Him the next day, but was willing and ready to go. In all of his busy schedule and all that He had to do, He still turned his weary eyes to this courier. Said, "Go tell your master I'll be there."

Men han, som mange unge mennesker i dag, hadde andre ting i tankene. Han ønsket å få frem budskapet, og han var sliten. Benene hans var svette etter å ha løpt for å komme dit, fordi han ikke visste hvor Mesteren ville være neste dag. Så han hadde klart å få ham til et bestemt sted, slik at han kunne snakke med ham.
Jeg vil at du skal legge merke til holdningen Jesus hadde overfor mannen. Det er ingen tvil om at Han så på den moderne ungdommen med respekt og visste at han kanskje burde be om tilgivelse for sine synder. Men la det være som det er; med all Hans travle timeplan—som jeg vet om—hadde Han ingen jordisk timeplan, bare for å gjøre Guds vilje i hver eneste handling, uten å vite nøyaktig hvor Faderen ville kalle Ham neste dag, men alltid villig og klar til å gå. Midt i all sin travle timeplan og alt Han hadde å gjøre, vendte Han likevel sine slitne øyne mot denne budbringeren og sa: "Gå og fortell din herre at jeg kommer."

Now, no doubt in my heart, and I believe in many of us today, but what Jesus knew what was in store for Him when He got there, because He knew the secret of men's hearts. And He knew that there was something up Simon's sleeve, for how could a man, a Pharisee, have any fellowship and want to see Jesus, who he hated? The Pharisees had nothing to do with Jesus.
And when you see people like that, the people of the world that wants to call you out somewhere to a party, take you to a Christmas party, some of you Christians that work for the Lord, and you have to work there for your daily living… When you hear your boss---who drinks, smokes, tells unclean jokes amongst the people---when he invites you over to a certain party, got something up his sleeve. Darkness and light doesn't fellowship together.

Uten tvil, i hjertet mitt og i mange av våre hjerter i dag, tror jeg at Jesus visste hva som ventet Ham da Han ankom, fordi Han kjente menneskers hjerter. Han visste at det var noe suspekt med Simon, for hvordan kunne en mann, en fariseer, ha noe fellesskap og ønske å møte Jesus, som han hatet? Fariseerne ville ikke ha noe med Jesus å gjøre.
Når du ser slike mennesker, verdslige folk som vil invitere deg til en fest, ta deg med på en julefest, så må du være oppmerksom, spesielt dere kristne som arbeider for Herren. Når du hører sjefen din—som drikker, røyker og forteller skitne vitser blant folk—inviterer deg til en fest, har han noe skjult bak fasaden. Mørke og lys har ikke fellesskap med hverandre.

When you see a little girl about five years old hanging around with grandma, there's something wrong. Now, she's either grandma's pet, or grandma's got a little sack of candy somewhere. There's too much difference in their age. The little girl wants to talk dollies, and so forth, and grandma, an aged woman, she has something else to talk about. So you see, the little girl, as we would say, has got the card up the sleeve somewhere. There's something … that she's hanging around grandma. And when the world tries to pat you on the shoulder and say, "Would you just come on over here?" or something, there's something wrong somewhere.
And Jesus knew when this Simon Pharisee invited Him over to a banquet dinner, there was something wrong somewhere. Yet in all of that He was willing to go. He'll always come where He's invited, regardless of the circumstance and what He knows will happen. You invite Him, He'll be there. Yes, you can depend on that.

Når du ser en liten jente på rundt fem år som stadig er sammen med bestemor, er det noe som ikke stemmer. Enten er hun bestemorens yndling, eller så har bestemor en pose med godteri et sted. Det er for stor aldersforskjell mellom dem. Den lille jenta vil snakke om dukker og lignende, mens bestemor, som er eldre, har noe annet å samtale om. Så, som vi sier, den lille jenta har noe skjult. Det er noe som gjør at hun henger rundt bestemor.
Når verden prøver å klappe deg på skulderen og si: "Kom hit," eller lignende, er det noe som ikke stemmer. Jesus visste at det var noe galt da Simon Fariseeren inviterte Ham til et bankettmåltid. Likevel var Han villig til å gå. Han vil alltid komme når Han blir invitert, uansett omstendigheter og hva Han vet vil skje. Inviterer du Ham, vil Han være der. Ja, det kan du stole på.

Now, He said, when the time drew near for this great banquet… I can imagine seeing this Pharisee, which was rich. There was no middle class of people in them days. Like perhaps in India and around now, that's really the poor and the rich. Those who are really rich are rich; and those who are poor are extremely poor. There's no middle class people. And the rich had all the money; the poor had none. And sometimes when these rich people could give a banquet they really put on a real banquet.
So as the time set, date become … drawing nigh… No doubt that Simon set it in time that when his grapes would all would be ripe. And there'd be a lovely odor all around the place of the great vineyards full of ripe grapes, the bees a humming. And they would kill their fatted lambs and have barbecue. And they could really bring out the choice wines, and spread it out on the front yard, and invite their rich guests, and they really had a real time, but the poor could not even come inside the gate.

Nå, når tiden nærmet seg for denne store banketten… Jeg kan forestille meg denne rike fariseeren. Det var ingen middelklasse på den tiden, slik som i dag i for eksempel India, hvor det er stor forskjell mellom de rike og de fattige. De som var virkelig rike, var svært rike; de fattige var ekstremt fattige. Middelklassen eksisterte ikke. De rike hadde all rikdommen; de fattige hadde ingenting. Når disse rike personene arrangerte en bankett, gjorde de det med stil.
Da tiden og datoen nærmet seg… Det er ingen tvil om at Simon satte tidspunktet slik at druene hans skulle være modne. Det ville være en herlig duft over hele området fra de store vinmarkene fulle av modne druer, biene summet. De ville slakte de feteste lammene og lage grillmat. De kunne virkelig hente fram de fineste vinene, dekke til på tunet og invitere sine rike gjester. De hadde virkelig en flott tid, mens de fattige ikke engang kunne gå innenfor porten.

And then when the day arrived, and the banquet all got ready, and the animals were killed, and the barbecue pits was smoking with fancy dressed meat, fine sauces over them, I imagine the poor were going by, licking their lips.
Then, to come to one of these feasts you had to be invited, an invitation. And then when you come, why, they always … you had to be welcomed when you come. When … someone was there to meet you, to take your invitation, and they had you down, who was supposed to be there. And "This is So-and-so [and strike your name off] … has arrived."
And I remember as I was studying on how they entertained in those days in the Orient, people … their only travel was either by cart, or by horse-driven, or by walk. The rich could ride in a carriage or chariot, some rode on animal's back, and others walked. And when you were walking, why, they had a loose garment something like a robe, hangs loose. And beneath that garment they had an underneath garment, because the walking, and so forth, the loose robe… Then when you come to a guest house, when you were invited…

Da dagen kom og banketten var klar, dyrene slaktet og grillene røk med fint hjemmelaget kjøtt og delikate sauser, kan jeg forestille meg de fattige gå forbi og slikke seg om munnen.
For å delta på en slik fest måtte man være invitert. Ved ankomst ble man alltid ønsket velkommen. Noen var der for å møte deg, ta imot invitasjonen din og bekrefte at du var på listen. "Dette er Så-og-så... har ankommet."
Jeg husker mens jeg studerte hvordan de underholdt i Orienten på den tiden, at reiseformen deres enten var med vogn, hest eller til fots. De rike kunne ferdes i vogn eller stridsvogn, noen red på dyrets rygg, og andre gikk. De som gikk hadde en løs kappe, litt som en kjortel, som hang løst. Under denne hadde de et annet plagg, for vandringen. Når du kom til et gjestehus, ble du ønsket velkommen, spesielt hvis du var invitert...

You hear where the church yet---we do at our church---observe feet washing. Now, they say it's traditional, but yet it's a commandment. They say they did it then as a tradition, and they did. But Jesus left it as an example, and then if He did, it's a commandment. So then we…
When the … lowest paid man on the job was what they called "the footwash man." He was really just a flunky. He made the least money of any of them, because at the home he only washed the guests' feet when they come in.
Then I think of our Lord. Sometimes we think that we're somebody; when the God of heaven changed his cast from God to become man, and He took the position, not of the king, but a footwash flunky to wash his disciples' feet, and to wipe them with the towel wherewith he was girt. Then if we don't have the highest honor when we're entertained, or going to be entertained… We have to be noticed by everybody. Then I think about our Lord, how He give us example of taking the lowest place there was, to wash the feet of the guests.

I vår menighet praktiserer vi fortsatt fotvask. Noen hevder det er en tradisjon, men det er faktisk et påbud. Selv om de gjorde det som en tradisjon den gangen, etterlot Jesus oss et eksempel. Derfor er det et påbud.
Den dårligst betalte personen på arbeidsplassen ble kalt "fotvaskmannen." Han var en enkel arbeider som tjente minst, og hans eneste oppgave i hjemmet var å vaske gjestenes føtter når de kom inn.
Så tenker jeg på vår Herre. Noen ganger tror vi at vi er viktige; men Gud i himmelen, som ble menneske, tok ikke kongens plass, men tok rollen som en enkel fotvasker for å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet Han hadde omkring seg. Når vi ikke får den høyeste ære ved å bli underholdt, eller føler at vi må bli sett av alle, kan vi huske hvordan vår Herre viste oss et eksempel ved å ta den laveste plassen, for å vaske gjestenes føtter.

And, now, their feet got dirty as they walked because they had sandals, something like the Roman sandals they wear today. That was considered their shoes. And then also upon their limbs, for the underneath garment came up high. And as the robe switched along on the little trails that go up over the mountains… They didn't have the broad ways like we have today. Animals traveled these trails also---camels, and mules, horses, and different ways of travel. And along the road it become dusty, and stink in the dust.
And as they walked in this dust, that robe sweeping in the dust picked up dirt. And while they were perspiring---which, the heat of the Palestinian sun is very hot---and their perspiration, they got sticky. And this smell of the horse, and the animals along the road … picked up this dust and got on them. They would smell bad because that they were walking in this dust, sticking to them.

Under sin vandring ble føttene deres skitne fordi de bar sandaler, lignende de romerske sandalene som brukes i dag. Disse sandalene ble ansett som deres sko. I tillegg var deres underplagg ganske høye, og kappene deres sveipet borti stiene som gikk over fjellene. De hadde ikke de brede veiene som vi har i dag, men dyrene brukte også disse stigene — kameler, muldyr, hester og andre reisemåter. Langs disse stiene samlet det seg støv og lukt.
Mens de gikk i dette støvet, ble kappen deres tilsølt. I tillegg, på grunn av den intense heten fra den palestinske solen, svettet de mye og ble klissete. Støvet fra hestene og de andre dyrene langs veien festet seg til dem. De begynte å lukte vondt fordi støvet hang fast ved svetten deres.

Then when you invited a guest at your home, the first thing happened to make this guest welcome, after the invitation… First they had to be invited. And then before they could really feel at home, they had to be prepared for that. I only wish I had time to express what's in my heart about us when we have a revival. We invite Him, but I wonder if we take care of Him when He comes. Or do we shove Him off to one side?
Then the footwash flunky, as I would call him, when a man come to the door that's the first man he met, because he didn't smell right, dust all over him. So the first thing they did was slip off his sandals, wash his feet and legs; and then take his sandals and set them up, and give him a little pair of something like a slipper, a little cloth that he put over his feet to walk on the beautiful imported rugs of these rich people's home.

Når du inviterte en gjest hjem, var det første som skjedde for å få gjesten til å føle seg velkommen, etter invitasjonen, å forberede ham. Først måtte de bli invitert, og så måtte de forberedes for å virkelig føle seg hjemme. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å uttrykke det som ligger i hjertet mitt om oss når vi har en vekkelse. Vi inviterer Ham, men jeg lurer på om vi tar vare på Ham når Han kommer, eller om vi skyver Ham til side?
Da ville en tjener, som jeg ville kalle en "fotvaskbetjent", møte mannen ved døren. Denne tjeneren var den første personen gjesten møtte, fordi gjesten ofte var støvete og trengte å friskes opp. Først tok de av sandalene hans, vasket føttene og leggene, og deretter satte de opp sandalene. De ga ham et par tøfler, et lite stykke tøy han kunne ha på føttene for å gå på de vakre, importerte teppene i disse rike hjemmene.

And then the next thing they did, after the footwash flunky, then he reached up on the mantle and he got some perfume. And sometimes this is very, very costly. And the guest held out his hands and he poured the perfume in his hands, washed his hands over, then put it on his neck, washed off his face and his beard, then taken a towel, wiped it off, and sometimes their neck was burning. And this certain perfume was made up of a royal, expensive (the rich people had) frankincense. They claim that some of it was even some like the queen of Sheba brought to Solomon. It's found way up in the mountains, very rare. They make it out of a little bud of a rose. It becomes an apple. And they have to climb high, and it's very rare---to make this perfume that the rich people use to anoint their guests when they come in.

Det neste de gjorde, etter fotvasken, var at han rakte opp på kaminen og tok frem litt parfyme. Noen ganger var denne parfymen svært kostbar. Gjestene holdt ut hendene, og verten helte parfymen i dem. Gjestene vasket hendene, deretter ansiktet, nakken og skjegget med parfymen. Så tok han et håndkle og tørket det av. Noen ganger var nakken deres brennende. Denne spesielle parfymen ble laget av kongelig, dyr røkelse, som ofte ble brukt av de rike. Det sies at noe av denne røkelsen kunne være like kostbar som den dronningen av Saba brakte til Salomo. Den ble funnet høyt i fjellene og var svært sjelden. De laget den av en liten roseknopp som senere ble til et eple. For å hente denne ingrediensen, måtte de klatre høyt, og den var svært sjelden. Dette var parfymen de rike brukte for å salve gjestene sine når de kom inn.

And then they took the towel and wiped his face off, and his neck then would feel cool, and his feet was clean, and he was rested. He felt more like meeting the master of the house. Then he went to the next room, and who stood there but the master of the house. Then it was … they would meet him (stand up just a minute), something on this order. When the guest come in, now, he wouldn't feel like meeting the master of the house if his feet was dirty and his body was stinking with the … smelt like the animals that crossed over the trail, and his feet all sore and dusty, and his neck burning.
After he was washed up, and the stink was off of him, and he was perfumed and clean, he would meet the master. And then they would put their hands … and pat one another like this. And then when they did, they greeted each other with a kiss on both sides of the neck, so then they (stand up a minute), like this, kissed each other on both sides of the neck. (Forgive me. I ought to have went through with the rest of the demonstration.)

De tok så håndkleet og tørket ansiktet og nakken hans. Da følte han seg avkjølt, føttene ble rene, og han fikk hvile. Nå følte han seg mer klar for å møte husets herre. Da han gikk inn i neste rom, sto husets herre der. Når gjesten kom inn, ville han ikke føle seg klar for å møte husets herre hvis føttene var skitne og kroppen luktet vondt på grunn av dyrene han hadde passert på veien. Føttene ville være såre og støvete, og nakken brant.
Etter at han hadde blitt vasket, og stanken var borte, og han var parfymert og ren, møtte han husets herre. Da la de hendene på hverandre slik og klappet hverandre. Deretter hilste de med et kyss på begge sider av halsen, slik som dette. (Unnskyld, jeg skulle ha fullført resten av demonstrasjonen.)

And then after he was washed and perfumed---his neck not with the dust on it, not with the smell of manure, but his perfume was on there---then he felt fresh, so that the one that had invited him would feel released to kiss him on the neck.
And then when he give him the kiss, the kiss was the welcome. "Come on in. Everything, just make yourself at home," when he kissed him and greeted him. "Come in. Everything's yours. You're one of us now. Your feet is washed, and you're perfumed over and groomed, and now I have kissed you welcome. Now just come into my home and just go to the refrigerator and get something to eat, lay down, do whatever you wish to. You're just at home now, because I've made you welcome."

Etter at han var vasket og parfymert—ikke med støv på halsen eller lukt av gjødsel, men med sin egen parfyme—følte han seg frisk, slik at den som hadde invitert ham skulle føle seg fri til å kysse ham på halsen.
Når han ga ham kysset, ga han ham en velkomst. "Kom inn. Bare føl deg som hjemme," sa han mens han kysset og hilste ham. "Kom inn. Alt er ditt. Du er en av oss nå. Føttene dine er vasket, du er parfymert og stelt, og nå har jeg kysset deg velkommen. Nå er det bare å komme inn i hjemmet mitt, gå til kjøleskapet og finn noe å spise, legg deg ned, gjør hva du vil. Du er hjemme nå, for jeg har ønsket deg velkommen."

How did that footwash flunky ever pass Him? I wish I could have been there. I'd have been watching for Him. I'd have had a special bowl of water ready for Him. I would've loved to have met Him. I don't know, something must have happened. He wasn't there, He missed Him. And nobody kissed Him, nobody washed Him, nobody groomed Him, nobody made Him welcome. But He come anyhow, because He was invited.
I wonder, sometimes, when we invite Him, do we think of those things? Make Him welcome. Don't be ashamed of Him. Just when He comes in your heart, worship Him. "Lord, come to my heart." Then when He comes, are you ashamed because you're standing in the presence of somebody else? When you hear some-one take his precious name in vain, are you ashamed to walk up and say, "Don't do that. It hurts me so bad. That's my Master that you're taking his name in vain."
I wonder if we really welcome Him? I hope we do.

Hvordan kunne den tjeneren med oppgaven å vaske føttene la Ham gå forbi? Jeg skulle ønske jeg hadde vært der. Jeg ville ha speidet etter Ham. Jeg ville hatt en egen bolle med vann klar for Ham. Jeg hadde elsket å møte Ham. Jeg vet ikke hva som skjedde, men Han var ikke der. Ingen kysset Ham, ingen vasket Ham, ingen stelte Ham, ingen ønsket Ham velkommen. Men Han kom likevel, fordi Han var invitert.
Noen ganger lurer jeg på om vi tenker på disse tingene når vi inviterer Ham. Ønsk Ham velkommen. Ikke vær redd for å stå for Ham. Når Han kommer i ditt hjerte, tilbe Ham. "Herre, kom inn i mitt hjerte." Og når Han kommer, er du flau fordi du står i nærvær av noen andre? Når du hører noen bruke Hans dyrebare navn med ringeakt, tør du gå bort og si: "Ikke gjør det. Det gjør meg vondt. Det er min Mester som du misbruker navnet til."
Jeg undrer om vi virkelig ønsker Ham velkommen. Jeg håper vi gjør det.

There's so many today, when they invite Him to the city for a revival and then He can come, and then they just say, "Oh, pass by that stuff. There's nothing to it." We asked Him, but we never make Him welcome. Sometimes maybe we think He'd say something would be against our belief.
Why wasn't Simon … why wasn't he interested in Him? How did they miss Him? But there He sits over in the corner just like a wallflower, his precious little head hanging down, everybody passing by. Oh, they were interested in the affairs, and the pastor was there, and they had their social gatherings and their talking; but what about poor Jesus? Why, He wasn't welcomed. Nobody … why He didn't even have his feet washed. There was a stink. He was unlovable, He was unwelcome.

I dag er det mange som inviterer Ham til byen for vekkelse, og når Han kommer, sier de bare: "Å, gå forbi det der. Det er ingenting i det." Vi innbød Ham, men vi gjør Ham aldri velkommen. Noen ganger tenker vi han kanskje vil si noe som er imot vår tro.
Hvorfor var ikke Simon … hvorfor var han ikke interessert i Ham? Hvordan kunne de overse Ham? Der sitter Han i hjørnet som en veggpryd, det dyrebare hodet henger ned, mens alle går forbi. De var opptatt av sine gjøremål, pastoren var der, og de hadde sine sosiale samlinger og samtaler; men hva med stakkars Jesus? Han var ikke velkommen. Ingen … Han hadde ikke engang fått vasket føttene sine. Det var en vond lukt. Han var uelsket og uvelkommen.

And I wonder, sometimes---in this great, beautiful way that we call holiness, sweetness---I wonder if the lives sometimes that we present the people doesn't make Him just a little unwelcome, too, because of our character. We don't live just right, the right kind of a person to represent Him. Take back, and back up, and wishy-washy, this way and that way. If He's come to our house we ought to be thankful---that stranger of Galilee.
There He was, sitting over in the corner, yet leaving his busy schedule. And He was right there on time. Jesus never fails an appointment. He keeps them all. You can depend on that. When He makes an appointment, He's there to fulfill it. And there's one appointment that we're all going to stand, because He's made it with all of us. That's at the judgment. He's going to be there, and you are too. We're all going to stand there.

Noen ganger lurer jeg på om livene vi presenterer for folk i denne vakre veien vi kaller hellighet og mildhet, gjør Ham litt ugjestmild på grunn av vår karakter. Vi lever ikke alltid på den rette måten for å representere Ham. Vi trekker oss tilbake, tviler og veksler mellom meninger. Hvis Han kommer til vårt hus, burde vi være takknemlige---den fremmede fra Galilea.
Der satt Han, i et hjørne, midt i sin travle timeplan. Og Han var der, akkurat i tide. Jesus svikter aldri en avtale. Han holder dem alle. Du kan stole på det. Når Han gjør en avtale, er Han der for å oppfylle den. Og det finnes en avtale vi alle skal møte, for Han har gjort den med oss alle. Det er ved dommen. Han kommer til å være der, og det gjør du også. Vi skal alle stå der.

But here He was, over in the corner. When I think of it sometimes it just makes my heart feel funny. I think, "Jesus, sitting in the corner, with dirty feet." As the Frenchman calls Him, "Jesu"---Jesu with dirty feet. Sounds sacrilegious, but that's the way He was. That's the way that they'd left Him. That's the way they let Him sit---with dirty feet. An honored guest, supposed to be, and they were so busy with their doings, till Jesus sat with dirty feet. I wonder if we're not so interested today in seeing that our group grows bigger than the other that we don't leave Him sit the same way. But Jesus, with dirty feet, unwelcome.
There was a little woman in that city who made her living at a very bad way. She was a woman of the red light, the prostitution. You understand. And perhaps she was a little late that morning getting on the street. She counted her little Roman denarii that she was saving, maybe to buy her a better dress some day. And the way she made her money was ill-famed. She had a bad name among the people, yet let's think she was just a young woman that had been turned out on the street---not because she was delinquent maybe, but because she had delinquent parents. They didn't try to take care of her. That's the reason many of them are on the street today. Not juvenile; it's parent delinquent.

Men her var Han, borte i hjørnet. Når jeg tenker på det, får det hjertet mitt til å føles merkelig. Jeg tenker, "Jesus, sittende i hjørnet, med skitne føtter." Som franskmannen kaller Ham, "Jesu"—Jesus med skitne føtter. Det kan høres blasfemisk ut, men slik var det. Slik hadde de etterlatt Ham. Slik lot de Ham sitte—med skitne føtter. En æresgjest, formodentlig, og de var så opptatt med sine gjøremål at Jesus satt der med skitne føtter. Jeg lurer på om ikke vi i dag er så opptatt av at vår gruppe vokser seg større enn de andre, at vi lar Ham sitte på samme måten. Men Jesus, med skitne føtter, uvelkommen.
Det var en liten kvinne i den byen som tjente til livets opphold på en svært dårlig måte. Hun var en kvinne av det røde lys, en prostituert. Dere forstår. Kanskje hun var litt sent ute den morgenen med å komme seg ut på gaten. Hun talte sine små romerske denarer som hun sparte, kanskje for å kjøpe seg en bedre kjole en dag. Måten hun tjente pengene sine på, var beryktet. Hun hadde et dårlig rykte blant folk, men la oss tenke at hun bare var en ung kvinne som hadde blitt kastet ut på gaten—ikke nødvendigvis fordi hun var kriminell, men fordi hun hadde kriminelle foreldre. De prøvde ikke å ta seg av henne. Det er grunnen til at mange av dem er på gaten i dag. Ikke ungdomskriminalitet; det er foreldrenes forsømmelse.

Was hearing this morning, when I left my room, that five little children perished in Chicago last night in a fire, because a mother left a little teen-age girl to watch, and the house burnt down, burnt up her children. Out to a party somewhere.
Wife and I were passing down the street yesterday and seen about four little children sitting in a car. And the oldest little girl wasn't over about seven years old, with a little nursing baby. And one of the little boys wanted to go with his Mama; and her get out of the car, and light up a cigarette, and slam the door, said, "You sit there." And on downtown she went, and went into a barroom. And a seven-year-old child on the streets of Chicago, a real busy street, lower Lincoln. And there, sitting there in that car was a little baby, a little nursing baby---and that wind blowing so hard I was nearly froze myself. I don't know, sometimes I think it's the parent's fault.

I morges, da jeg forlot rommet mitt, hørte jeg at fem små barn omkom i en brann i Chicago i går kveld. En mor hadde overlatt barna til en tenåringsjente, og mens hun var ute på fest, brant huset ned, og barna døde.
Kona og jeg gikk nedover gaten i går og så fire små barn sitte i en bil. Den eldste jenta var ikke mer enn syv år gammel og hadde et lite spedbarn med seg. En av guttene ville være med moren, men hun gikk ut av bilen, tente en sigarett, smalt igjen døren og sa: "Du blir sittende der." Deretter gikk hun inn i en bar. En syv år gammel jente ble etterlatt på gaten i Chicago, på en svært trafikkert gate i området ved nedre Lincoln. I bilen satt et lite spedbarn, og vinden blåste så kraftig at jeg nesten frøs selv. Noen ganger tror jeg det er foreldrenes feil.

Maybe this little girl was brought up in a home like that, and she'd just been turned loose on the street. If she'd had a praying mother like this alcoholic brother had, things might be different. He said his mother had prayed for him. Let me say this. When the Roman was converted, Paul… The Philippian jailer, down at Philippi, he said, "What can I do to be saved?" Most of us would tell him what not to do: quit drinking, quit stealing, quit lying, quit smoking. But that wasn't his question. "What must I do?"
Paul said, "Believe on the Lord Jesus Christ, and thou and thy house shall be saved."
Say, "When a man gets saved, does that save his house?" No. But if he's got enough faith to get saved himself, he's got enough faith that his house will be saved also---the same faith that saved him. That's what that mother thought. In the grave long ago, but her prayers just was answered.

Kanskje denne lille jenta vokste opp i et ustabilt hjem og ble overlatt til seg selv på gaten. Hadde hun hatt en bedende mor, slik denne alkoholiserte broren hadde, kunne ting vært annerledes. Han sa at hans mor hadde bedt for ham.
La meg si dette. Da romeren ble omvendt i Filippi, spurte fangevokteren Paulus: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?" De fleste av oss ville fortalt ham hva han ikke skulle gjøre: slutte å drikke, stjele, lyve og røyke. Men det var ikke spørsmålet hans. Han spurte: "Hva må jeg gjøre?"
Paulus svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst."
Noen spør: "Når en mann blir frelst, blir hans hus da også frelst?" Nei. Men hvis han har nok tro til å bli frelst selv, har han også tro nok til at huset hans blir frelst — den samme troen som frelste ham. Det var det denne moren tenkte. Hun var for lengst gått bort, men bønnene hennes ble besvart.

Delinquent mother and delinquent father makes a delinquent child. Maybe, let's say, this little lady had a father and mother that didn't care for her, and she got on the street in the wrong crowd. When she did, she became an outcast. Nobody cared for her.
This little preacher sitting here, taking this note down now, when … he was telling me that he had about forty corners here in Chicago that he preached on, or sent people to preach on. God bless that boy. Give us some more street meetings. That's how you get these drunks and things in. Some of us get too high and classy to stand on the corner anymore, go down in the slums. Jesus said, "Go in the hedges, and highways, everywhere, compel them. The hour is at hand."

En problematisk mor og en problematisk far skaper et problematisk barn. La oss si at denne unge damen hadde foreldre som ikke brydde seg om henne, og derfor havnet hun på gaten i feil miljø. Da hun gjorde det, ble hun en utstøtt. Ingen brydde seg om henne.
Denne forkynneren som sitter her og tar notater nå, fortalte meg at han hadde omtrent førti gatehjørner her i Chicago hvor han forkynte eller sendte folk for å forkynne. Gud velsigne den gutten. Gi oss flere gatemøter. Det er slik vi når disse alkoholikerne og andre som sliter. Noen av oss blir for høytravende og fine til å stå på hjørnet lenger og gå ned i slummen. Jesus sa: "Gå ut i hegner og veier, overalt, og tving dem inn. Timen er nær."

But how … perhaps in them days they didn't have one on the street down there in her city. But she come out, after locking the door, and coming down a little creaky steps back in a alley; and moving out, groomed herself to meet the public for more money through the day, of her way of making her living. And the strange thing was there was nobody on the street. Everybody seemed to be gone. So as she passed on down the street, why, she wondered, "What kind of a holiday is it? What's wrong? The people's all gone away for some reason."
And she smelled the aroma of that roasted lamb coming through the air. And maybe she hadn't eaten for a few days, trying to save some of her money to get her a decent looking dress. She smelled that aroma and she said, "Oh, someone must have a feast going on." And she followed it until she came close. And outside of the bars of the big fine mansion that Simon lived in, while the feast was going on, the poor people were standing there breathing in the aroma, and licking their lips. And the rich was in there drinking wine and making ready for their dinner.

Kanskje fantes det ikke en på hennes gate i den byen på den tiden. Etter å ha låst døren, kom hun ut og gikk ned noen knirkete trappetrinn bak i en bakgate. Hun ordnet seg litt for å møte offentligheten og tjene mer penger gjennom dagen, ved å gjøre hva hun kunne for å forsørge seg selv. Det merkelige var at det ikke var en sjel å se på gaten. Alle så ut til å være borte. Mens hun gikk videre, undret hun seg: "Hva slags høytid er dette? Hva er galt? Hvorfor har alle forsvunnet?"
Hun kjente duften av stekt lam i luften. Kanskje hadde hun ikke spist på flere dager, i et forsøk på å spare penger for å kjøpe en anstendig kjole. Hun fulgte lukten og tenkte: "Noen må ha en fest." Utenfor gitteret til den store, fine herskapsboligen hvor Simon bodde, sto de fattige og pustet inn den deilige aromaen mens de slikket seg om leppene. Inne i herskapshuset satt de rike og drakk vin og gjorde seg klare for middag.

And this little woman pushed her way through. And when they'd see her coming, 'course they'd get back because she was a bad character. And she finally made her way up till she got to peep inside the bars, to see if she could just get a view of that that was giving that satisfying aroma---to look at the barbecue pit to see how the lamb was being barbecued. And just think, that one time in her life she might sit down to a decent meal. And probably she took her pretty hair and fixed it all up, you know, for she was out on the street.
And as she looked all around through the audience, she seen Simon the Pharisee standing up there, with his speeches before the dignitaries of the city. Here's Doctor, Ph.D., LL.D. Jones, the pastor, and here's his associate, and here's all the dignitaries from the different cities, standing there, you know, real dignified.

Denne lille kvinnen trengte seg frem. Når folk så henne komme, trakk de seg unna fordi hun hadde dårlig rykte. Til slutt klarte hun å komme seg nær nok til å kikke mellom sprinklene for å få et glimt av det som ga fra seg den fristende duften—to se på grillen og se hvordan lammet ble grillet. Tenk, én gang i sitt liv kunne hun kanskje sette seg ned til et ordentlig måltid. Hun hadde trolig fikset det vakre håret sitt, for hun var ute på gaten.
Da hun kikket rundt i forsamlingen, så hun Simon fariseeren stå der og holde tale for byens dignitærer. Der var Doktor, Ph.D., LL.D. Jones, pastoren, og hans medarbeider, samt alle byens ærerike innbyggere. De sto der, vet du, veldig høytidelig.

She thought, "Oh, look at that, how the rich have it all." Looking around, she thought, "Well, I'll tell you, they always invite, of course, their own class, and we never have a chance."
But after a while her eyes fell to the corner. There sat a little unnoticed person. And she could tell that the dust was on him. "Well, how did he get in there? Wonder who that is?" Had his head down. Nobody was paying him any attention. She thought, "I wonder how he ever got in? Why, he must have slipped in without being invited. His feet's not washed, his being … his face is not groomed. Nobody's paying any attention to him. I wonder why?"

Hun tenkte, "Å, se på det, hvordan de rike har alt." Mens hun så seg rundt, tenkte hun, "Vel, jeg skal si deg, de inviterer alltid, selvfølgelig, sitt eget selskap, og vi får aldri en sjanse."
Men etter en stund falt blikket hennes på et hjørne. Der satt en liten, ubemerket person. Hun kunne se at han var støvete. "Hvordan har han kommet inn her? Hvem er det?" Hodet hans var bøyd. Ingen ga ham noen oppmerksomhet. Hun tenkte, "Hvordan klarte han å komme inn? Han må ha sneket seg inn uten invitasjon. Føttene hans er ikke vasket, ansiktet er ikke stelt. Ingen bryr seg om ham. Hvorfor?"

And as she looked, He raised his head. Her eyes caught his. You know when that ever happens, something goes on. She looked Him in the face. She said, "I never seen anyone look just like that. I wonder who that could be? I wonder?" And maybe, somebody standing by, she said, "Why is that man sitting there?"
Well, here's one of Simon's church members just coming up, so he might've said, "Oh, don't you understand? We're going to have some fun today out of him. Simon, our master, he invited him here. You know who that is?
"No, I wonder."
"Oh, that's that Galilean prophet called Jesus of Nazareth."
And when that name struck that little prostitute's heart, she said, "Jesus of Nazareth?"
"Yes."

Da hun så på Ham, løftet Han hodet. Blikkene deres møttes. Du vet, når det skjer, skjer det noe. Hun så Ham rett i ansiktet og tenkte: "Jeg har aldri sett noen som ser slik ut. Hvem kan det være? Hvem?" Kanskje noen som sto ved siden av henne sa: "Hvorfor sitter den mannen der?"
En av Simons menighetsmedlemmer kom opp, og han kunne ha sagt: "Forstår du ikke? Vi skal more oss på hans bekostning i dag. Simon, vår leder, inviterte ham hit. Vet du hvem det er?"
"Nei, jeg lurer på det."
"Det er den galileiske profeten kalt Jesus fra Nasaret."
Da navnet traff hjertet til den lille prostituerte, sa hun: "Jesus fra Nasaret?"
"Ja."

And she looked back in the corner, and there He sat. And she said, "Oh, to think that He's invited, and He's not groomed, neither is his feet washed. I remember that they tell me that a woman was drugged into the street … or, dragged into the street for prostitution, to be stoned like I would be, and He forgave her every sin. If I could only do something for Him, maybe He'd forgive me my sins. But what can I do? I can't even get in the gates. If I could only get to Him I'd like to ask Him to forgive me." So she thought, "He's not anointed, neither is He washed, nor He's not made welcome. If I could only get his attention, I'd make Him welcome. If He'd only talk to me, I would make Him welcome."

Hun så bak i hjørnet, og der satt Han. Hun tenkte: "Å, å tenke at Han er invitert, og likevel er Han verken stelt eller har fått føttene vasket. Jeg husker at de fortalte meg om en kvinne som ble dratt ut på gaten for prostitusjon, for å bli steinet, slik jeg ville blitt. Men Han tilga henne alle hennes synder. Hvis jeg bare kunne gjøre noe for Ham, kanskje ville Han tilgi mine synder. Men hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke engang komme meg inn gjennom portene. Hvis jeg bare kunne komme nær Ham, ville jeg be Ham om tilgivelse."
Hun fortsatte å tenke: "Han er ikke salvet, Han har ikke fått føttene vasket, og Han er ikke ønsket velkommen. Hvis jeg bare kunne få Hans oppmerksomhet, ville jeg gjøre Ham velkommen. Hvis Han bare ville snakke med meg, ville jeg gjøre Ham velkommen."

So she turns, and slips down the street, up the little creaky steps in the back. She thought of something. She reached down in her stocking that she had locked away, and she picked up these pieces of Roman silver. And she thought, "Oh, I can't do this. If I'd go and buy this alabaster, why, He would know exactly how I'd got that money, because they tell me He's the Messiah, and I believe it. And if He's the Messiah, He'll know that I'm the wrong type of person."
And she took the money and started to put it back in the box, but something said, "This is your opportunity. You may never get it again."
So it's a lesson. Don't never turn away that first opportunity you could ever meet Him. No matter what the price is, how much you have to confess you're wrong, do it now because it's going to be known at the judgment anyhow. She took the little silver that she was saving. She said, "But this is all I got, but what difference does it make as long as I can get to Him."

Hun snur seg og smyger seg nedover gaten, opp de små knirkende trappene bak. Hun tenker på noe. Hun rekker ned i korthuset der hun hadde gjemt noe, og plukker opp disse stykkene av romersk sølv. Hun tenker, "Åh, jeg kan ikke gjøre dette. Hvis jeg kjøper denne alabasteren, vil Han vite nøyaktig hvordan jeg fikk tak i pengene, for de sier at Han er Messias, og jeg tror det. Og hvis Han er Messias, vil Han vite at jeg er feil type person."
Hun tar pengene og begynner å legge dem tilbake i boksen, men noe sier: "Dette er din mulighet. Du kanskje aldri får den igjen."
Så det er en leksjon. Aldri vend bort fra den første muligheten du har til å møte Ham. Uansett prisen, hvor mye du må innrømme at du tar feil, gjør det nå fordi det vil bli kjent på dommens dag uansett. Hun tok det lille sølvet hun hadde spart. Hun sa, "Dette er alt jeg har, men hva gjør det så lenge jeg kan komme til Ham."

Down the street she goes and she drops into the perfume shop, and here comes this one out. He wouldn't leave for the feast, of course, because he thought he'd miss a sale somewhere. You know, the one that said, "What profit is it if we leave Joseph in the hole here? Let's sell him, get some money out of it."
Come out. She knocked at the counter and he come out, seen what it was. He started to turn back, but she poured out this Roman denarii on the… Oh, sure, money. Anybody could come in now. He didn't want her in his place of business till he found out she had some money. Then when she had money, oh, well, that's different, you see. "What do you want?"
"I want the best that you've got. I want not just an ordinary alabaster box of this ointment. I want the best you got on the counter. It's for a special occasion." That's what you've got to give to Jesus. Take your first opportunity to get to Him, and give Him your best. Give Him your heart. Give Him all that you got, for He might not pass this way again. Let's do all we can for Him while we can.

Hun går nedover gaten og stopper innom parfymebutikken. Der kommer han ut. Han ville selvfølgelig ikke forlate festen, siden han trodde han kunne gå glipp av et salg. Du vet, den som sa: "Hva gagner det oss om vi lar Josef ligge igjen i gropen? La oss selge ham og tjene penger."
Hun banket på disken, og han kom ut og så hva det var. Han begynte å snu, men hun la frem romerske denarer på disken. Å ja, penger. Nå kunne hvem som helst komme inn. Først ville han ikke ha henne i butikken sin, men da han fant ut at hun hadde penger, ble alt annerledes. "Hva ønsker du?"
"Jeg vil ha det beste du har. Jeg ønsker ikke bare en vanlig alabastkrukke med denne salven. Jeg vil ha det beste du har på disken. Det er til en spesiell anledning." Det er slik du må gi til Jesus. Ta første mulighet til å komme til Ham, og gi Ham ditt beste. Gi Ham ditt hjerte. Gi Ham alt du har, for Han kommer kanskje ikke denne veien igjen. La oss gjøre alt vi kan for Ham mens vi kan.

She gets the alabaster box under her arm and up the street she goes. And she comes to the bars, and there was Jesus, with dirty feet, still sitting, no one paying any attention to Him. She thought, "How can I get in?" After … just a few minutes before the toast was all made, and the fine, fancy wines drank, and everything. She must have seen the footwash flunky was gone, so she slipped in, gets around in the back. You know, there's something about it. If you ever get a look at Him, you'll do anything to get to Him. I don't care what it is. If you have to slip under the back of the tent, or whatever it is, you'll do something to get to Him. If He ever looks you in the eyes, and you can see who He is…

Hun tar alabasterkrukken under armen og går oppover gaten. Der ser hun Jesus, med skitne føtter, fortsatt sittende uten at noen gir Ham oppmerksomhet. Hun tenker, "Hvordan kan jeg komme inn?" For bare noen minutter siden hadde de skålt med fine, dyre viner, og alt virket så stilfullt. Hun må ha sett at tjeneren som skulle vaske føttene, var borte, så hun smyger seg inn bakveien. Du vet, det er noe med det. Hvis du noen gang får et glimt av Ham, vil du gjøre alt for å komme nærmere Ham. Det spiller ingen rolle hva det er; om du må snike deg inn under teltet eller hva som helst annet, du vil gjøre noe for å komme til Ham. Hvis Han noen gang ser deg i øynene, og du kan se hvem Han er…

And she slips in to the back way, and she slips around through the crowd to keep anybody … because she had a bad name. Why, Simon would have had her throwed over the fence. But she was determined, no matter… She was going to make an effort anyhow. Sometimes the church might think if you go down amongst this bunch of holy rollers, that you'll get throwed out the door. What difference does it make? As long as you get to Jesus, that's the main thing. That's the main thing.
She came down around the side, around the side of the wall, and here He was sitting there, with his head down and his hair dusty, and his face all dusty, his beard dusty, his feet with his old walking sandals on, his limbs dusty and stinking. I can see her fall down at his feet. She come the right way---she fell down at his feet. She looked up at him. She got scared. She thought, "What if He says, 'Who are you? What are you doing here?' " But I can just see Him reach his foot out. He knew she was coming.
She said, "Oh, if He sees me and knows I'm a prostitute! He knows it anyhow, but I'd like to do something for Him. I'd like to show Him my appreciation, because I believe He is God. And I want to show something, some appreciation." And when she looked up at Him, and He looked …

Hun smøg seg inn bakveien og beveget seg rundt i mengden for å unngå oppmerksomhet, ettersom hun hadde et dårlig rykte. Simon ville ha kastet henne over gjerdet. Men hun var bestemt, uansett hva. Hun skulle gjøre et forsøk. Noen ganger kan menigheten tro at hvis du går blant disse hellige ruller, vil du bli kastet ut. Hva gjør det? Så lenge du kommer til Jesus, er det det viktigste.
Hun gikk rundt siden av veggen, og der satt Han, med hodet bøyd, håret og ansiktet støvet, skjegget dekket av støv, føttene skitne i de gamle sandaler, beina skitne og stinkende. Jeg ser for meg at hun falt ned for Hans føtter. Hun kom riktig—hun falt ned for Hans føtter. Hun så opp på Ham. Hun ble redd. Hun tenkte: "Hva om Han sier: 'Hvem er du? Hva gjør du her?' " Men jeg ser for meg at Han rakte ut foten. Han visste at hun kom.
Hun sa: "Å, hvis Han ser meg og vet at jeg er en prostituert! Han vet det uansett, men jeg vil gjøre noe for Ham. Jeg vil vise min takknemlighet, for jeg tror Han er Gud. Og jeg vil vise noe, vise min takknemlighet." Og når hun så opp på Ham, og Han så ...

she knowed that she was at the feet of Jesus. The great big tears began to roll down her cheeks. She patted Him on the feet. She was at the feet of her Lord. She begin to pat his feet, and the great big tears of repentance begin to roll down, spatting on his feet. She was so grateful to be at his feet.
And she looked, and his feet had become wet with her tears. She was weeping with her head down, her pretty curls must have fallen all down around like this. She had no towel, and her clothes were too dirty, probably, to wipe his feet, so she just took her hair, and began washing his feet, and kissing his feet. She was grateful. Oh, how we ought to feel the same way---not some stuffed shirt. A lot of our Pentecostal sisters would have to stand on their head to do that. They done cut their hair off. But her hair … she was washing his feet, kissing them. Oh, she was at the feet of her Lord, kissing his feet.

Hun visste at hun var ved Jesu føtter. De store tårene begynte å rulle nedover kinnene hennes. Hun klappet Ham på føttene, og de store tårene av anger begynte å dryppe på føttene Hans. Hun var så takknemlig for å være ved føttene Hans.
Hun så at tårene hadde gjort føttene Hans våte. Hun gråt med hodet ned, og de vakre krøllene hennes må ha falt ned rundt ansiktet. Hun hadde ingen håndkle, og klærne hennes var sannsynligvis for skitne til å tørke føttene Hans, så hun tok håret sitt og begynte å vaske føttene Hans, og kysset dem. Hun var takknemlig. Å, hvordan vi også burde føle det slik — ikke som noen innbilsk person. Mange av våre pinsemenighetssøstre ville måtte stå på hodet for å gjøre det samme; de har klippet av håret sitt. Men hun vasket føttene Hans med håret sitt og kysset dem. Hun var ved føttene til Herren sin og kysset Dem.

And after a while Simon turned around and looked. "Hmm!" His face raged. "Now, look what's in my house! I invited this holy roller here, and look what … his own class come. There's birds of a feather." They still got that same idea. I'm so glad. I'd like to have tears to wash… What beautiful water! Tears of repentance washing the feet of Jesus. Tears rolling off of the cheeks of an ill-famed woman, washing the feet of Jesus---sweetest water feet was ever washed with, tears of repentance dropping off on Jesus' feet. This beautiful young woman sitting there…
Simon turned around. He whispers over to his… Said, "You see? That shows what a prophet he is. If that man was a prophet, he would know what kind of a woman that was washing his feet." [You old hypocrite. You think He didn't know it?] Said, "You see, I told you he wasn't a prophet."
See, they had their own idea about religion. They had their own idea about God, but it was a million miles from the real thing. That's the way today. We have our own-made creeds and our thoughts about it. As long as we're Methodist, Baptist, Presbyterian or Pentecostal, it's all right. But for me, I'll take the tears of repentance. Take my life and all I've got, to help wash that dirty name of holy roller away from that real Lord Jesus; that true Son of God that's thought of today as some fanatic, a telepathy, or some mental-upset person.

Etter en stund snudde Simon seg og så. "Hmm!" Ansiktet hans lyste av sinne. "Se hva som skjer i huset mitt! Jeg inviterte denne hellige rulleren hit, og se hvem som følger med ham. Der er fugler av samme fjær." De har fortsatt den samme tankegangen. Jeg er så glad. Jeg skulle gjerne hatt tårer til å vaske... For et vakkert vann! Angrelets tårer som vasker Jesu føtter. Tårer som triller nedover kinnene til en vanæret kvinne, vasker Jesu føtter---det fineste vann føttene noen gang har blitt vasket med, angrelets tårer som faller på Jesu føtter. Denne vakre unge kvinnen som sitter der…
Simon snudde seg. Han hvisket til sin... og sa: "Ser du? Det viser hvilken profet han er. Hvis den mannen var en profet, ville han vite hva slags kvinne det var som vasket føttene hans." [Du gamle hykler. Tror du ikke Han visste det?] Han sa: "Ser du, jeg sa at han ikke var en profet."
De hadde sin egen idé om religion. De hadde sine egne tanker om Gud, men de var milevis unna den virkelige sannheten. Slik er det i dag. Vi har selvlagde trosbekjennelser og våre egne tanker om det. Så lenge vi er metodister, baptister, presbyterianere eller pinsevenner, er det greit. Men for meg, jeg tar angrelets tårer. Ta mitt liv og alt jeg har, for å hjelpe til med å vaske bort det skitne navnet "hellig ruller" fra den sanne Herren Jesus; den sanne Guds Sønn som i dag blir sett på som en fanatiker, en telepat eller en mentalt ustabil person.

Let me, in my life, pour out not only my tears but my heart, and all that's in me; stand and try to live what's right by his grace, never compromise on that beautiful gospel, that Holy Ghost that saved me. Call it whatever you want to. To me, it's Jesus. And the world's letting Him sit with dirty feet---with a dirty name as holy roller, some delinquent-minded person, or something, the only kind that he has. That's what they think.
Simon, red in the face, "Now, looky here, we had this holy roller here. We thought we'd have some entertainment out of him, I'd prove that he wasn't a prophet. Calls himself a prophet---he's only a telepathist. He's only possessed of the devil. He's a fortune-teller. And that proves my point. There he is, sitting there in the corner, and his own kind with him. And there this ill-famed woman standing there washing his feet." Maybe the footwash flunky was bidden not to wash his feet, just so they could have some show out of him.

La meg, i mitt liv, utøse ikke bare mine tårer, men også mitt hjerte og alt som er i meg; stå fast og leve rett ved Hans nåde, uten å kompromisse med det vakre evangeliet, den Hellige Ånd som frelste meg. Kall det hva du vil. For meg er det Jesus. Og verden lar Ham sitte med skitne føtter---med et skittent navn som fanatiker, en person med avvikende sinn, eller noe slikt, den eneste typen de mener Han har. Det er hva de tror.
Simon, rød i ansiktet, sa: "Nå, se her, vi hadde denne fanatikeren her. Vi trodde vi skulle få litt underholdning av ham. Jeg ville bevise at han ikke var en profet. Kaller seg selv en profet---han er bare en tankeleser. Han er bare besatt av djevelen. Han er en spåmann. Og det beviser poenget mitt. Der sitter han i hjørnet, og de av hans slag med ham. Og der står denne beryktede kvinnen og vasker føttene hans." Kanskje tjenestegutten ble bedt om ikke å vaske føttene hans, bare for å kunne ha et show ut av ham.

A lot of people comes to our meetings just to laugh, think they make a show out of Him. He knows your heart. You'll stand before Him some day, sinner. Here recently a group of people gathered in the back---student ministers. And every time I'd start to preach, they'd say, "Hallelujah, praise the Lord, Hallelujah"---not knowing that same God that they're making fun of will be their judge some day.

Mange mennesker kommer til møtene våre bare for å le og tror de kan gjøre narr av Ham. Han kjenner hjertet ditt. En dag skal du stå framfor Ham, synder. Nylig samlet en gruppe studentpredikanter seg bakerst. Hver gang jeg begynte å forkynne, ropte de "Halleluja, pris Herren, Halleluja" uten å forstå at den samme Gud som de gjør narr av, en dag vil være deres dommer.

But she continued on, no matter what Simon said. Now, Simon clearing his throat, and red in the face, his righteous indignation rose up and he was ready to explode. Caught the attention of all the people as he turned and straightened himself. "Hmmm!" Self-righteous Pharisee, hypocrite, church member. That's the meanest rascal I know of, is an old moss-back make-believer. He's meaner than all the prostitutes and teen-age racketeers there is in the country. He'll drive people farther from God than everything else, every barroom there is on the street.
There He's sitting there. And then she raises up, and she taken the alabaster box and she tries to break it. She's nervous now, because when she looks up He's looking right at her. Don't worry, He's watching you too. He's looking at you right now. We can just feel his piercing presence. She was nervous. She tried to knock the top off. She just broke the top off, and just poured it upon his head, began to anoint Him. Oh, all the crowd's looking. "Yes, looky there. There he is. We never noticed him before. He's sitting in the corner, a prostitute around him."

Men hun fortsatte, uansett hva Simon sa. Nå ryddet Simon halsen, og rød i ansiktet, steg hans rettferdige harme. Han var klar til å eksplodere. Han fanget oppmerksomheten til alle rundt seg da han rettet seg opp og snudde seg. "Hmmm!" Selvrettferdige fariseer, hykler, menighetsmedlem. Den verste rakker jeg kjenner til, er en gammel skinnhellig troende. Han er verre enn alle landets prostituerte og tenåringskjeltringer. Han driver folk lenger bort fra Gud enn noe annet, mer enn alle barene i byen.
Der sitter Han. Og så reiser hun seg, tar frem alabastkrukken og prøver å knuse den. Hun er nervøs nå, for når hun ser opp, ser Han rett på henne. Ikke vær redd, Han ser på deg også. Han ser på deg akkurat nå. Vi kan kjenne Hans gjennomtrengende nærvær. Hun var nervøs. Hun prøvde å slå av lokket. Hun knuste lokket og helte det over Hodet Hans, begynte å salve Ham. Åh, hele folkemengden stirrer. "Ja, se der. Der er han. Vi la aldri merke til ham før. Han sitter i hjørnet, med en prostituert rundt seg."

I can hear Simon say, "Didn't I tell you? There's your prophet. There's him, see. He would know what kind of a crowd he was associating with."
Oh, how many times I've had that throwed in my face. "Brother Branham, if that gift was of God you wouldn't be with that bunch of Pentecostals." They're the ones that receives it. They're the ones that believe it. The other day I was talking to a man from the Methodist church. He come to write a thesis on divine healing. He said, "Why don't you come to the Methodist church?"
I said, "Why don't you invite me?"
He said, "I'm a pastor."
I said, "Well, you get your deacons and your board together, and your state presbyter and all of them together, and see if they'll invite me."
He said, "Oh, they wouldn't do it, Brother Branham."
I said, "That's what I thought."
He said, "The only thing they can hold against you is you're a Pentecostal. You left the Baptist church and become a Pentecostal."
I said, "That's the one that receives it." That's right. They're the ones that's willing to wipe Jesus' dirty feet, stand the name of Jesus, the reproach.

Jeg kan høre Simon si: "Sa jeg ikke det? Der er profeten din. Der er han, ser du. Han vet hvilken type folk han omgås med."
Å, hvor mange ganger har jeg fått det slengt i ansiktet. "Bror Branham, hvis den gaven var fra Gud, ville du ikke vært sammen med den gjengen pinsevenner." Det er de som mottar det. Det er de som tror på det. Forleden pratet jeg med en mann fra metodistkirken. Han kom for å skrive en avhandling om guddommelig helbredelse. Han sa: "Hvorfor kommer du ikke til metodistkirken?"
Jeg sa: "Hvorfor inviterer du meg ikke?"
Han sa: "Jeg er pastor."
Jeg svarte: "Vel, få diakonene dine, styret ditt og statspresbyteren og alle sammen, og se om de vil invitere meg."
Han svarte: "Å, de ville ikke gjort det, Bror Branham."
Jeg sa: "Det var det jeg tenkte."
Han sa: "Det eneste de kan holde mot deg er at du er en pinsevenn. Du forlot baptistkirken og ble pinsevenn."
Jeg sa: "Det er de som mottar det." Det er riktig. De er de som er villige til å tørke Jesu skitne føtter og tåle Jesu navn og vanære.

"There, if he was a prophet he would understand what kind of a person that he was associating with."
So now she gets scared when she sees everybody … all the hush comes, and everybody's standing looking. I can see the society women, you know, with them glasses out like this, you know, and all the dignitaries standing looking, you know, with their necks stretched out, Jesus not paying any attention to them. He's watching who's ministering to Him. He don't care how many Ph.D's you have, or LL.D's. He don't care what society your church belongs in in the city. He's wanting to find somebody that'll minister to Him.
Whether they're white or black, yellow or brown, poor or rich, bond or free, male or female, he wants somebody that'll minister to Him. His cause is needy today. It needs washing. He don't care how many organizations we have, how many great men we bring up, how many schools we build. He wants somebody to minister to Him, somebody to live the life, somebody to testify of having the Holy Ghost, to live a life above reproach. That's right---somebody to live the life that can produce. And they talk about Jesus, then produce Jesus. Somebody that'll help wash the dirt from the name of Pentecost.

"Der, hvis han var en profet, ville han forstå hvilken type person han assosierte seg med."
Nå blir hun redd når hun ser at alle blir stille, og alle står og ser på. Jeg kan se overklassekvinnene med brillene sine, og alle dignitærene stående og kikke med lange halser. Jesus legger ikke merke til dem. Han ser på hvem som betjener Ham. Han bryr seg ikke om hvor mange doktorgrader du har. Han bryr seg ikke om hvilken sosial krets menigheten din tilhører i byen. Han ønsker å finne noen som vil betjene Ham.
Enten de er hvite eller svarte, gule eller brune, fattige eller rike, bundne eller frie, menn eller kvinner, Han ønsker noen som vil betjene Ham. Hans sak er i dag i nød. Den trenger renselse. Han bryr seg ikke om hvor mange organisasjoner vi har, hvor mange store menn vi bringer frem, hvor mange skoler vi bygger. Han ønsker noen som vil betjene Ham, noen som vil leve livet, noen som vil vitne om å ha Den Hellige Ånd, leve et liv uten bebreidelser. Det er rett – noen som vil leve livet og kan produsere frukt. De snakker om Jesus, så produser Jesus. Noen som vil hjelpe til med å vaske vekk skitten fra navnet Pinse.

The woman was scared. She thought, "Oh, now what have I done?" Maybe we see Him then … if He'd have moved one toe, she'd have jumped up and been out of there, like that. But He didn't. He just held perfectly still and watched her. He was just watching what she was doing. Now, when the hush come, she wonders, "What's happened now?" And she looks up. "What's He going to say?" I see Him rising up. He stands up.
She's on the floor. Her pretty hair is all down around her face. The tears has cut down through the streaks of her face. Her great big eyes was looking up at Him. "Oh, is He going to throw me out? What's He going to do for this service? Oh, I just wanted to do it because I know He forgive a woman like me one time. And I know He's God, and if I could just do something… And because I've done it, oh, I'm scared what's going to happen."

Kvinnen var redd. Hun tenkte: "Å nei, hva har jeg gjort nå?" Kanskje dersom Hun hadde beveget én tå, ville hun ha hoppet opp og forsvunnet med det samme. Men Hun gjorde ikke det. Han sto helt stille og bare så på henne. Han fulgte nøye med på hva hun gjorde. Når stillheten kom, lurte hun på: "Hva har skjedd nå?" Hun ser opp. "Hva kommer Han til å si?" Jeg ser Ham reise seg. Han står opp.
Hun er på gulvet. Det vakre håret hennes faller rundt ansiktet. Tårene har laget striper nedover ansiktet hennes. De store øynene ser opp på Ham. "Å, kommer Han til å kaste meg ut? Hva kommer Han til å gjøre under dette møtet? Å, jeg ønsket bare å gjøre det fordi jeg vet at Han tilga en kvinne som meg en gang før. Og jeg vet at Han er Gud, og hvis jeg bare kunne gjøre noe… Og fordi jeg har gjort det, å, jeg er redd for hva som kommer til å skje."

He stands up, looks around. He said, "Simon, I've got something to say to you. [Oh, hallelujah!] I've got something to say to you. You invited me here as your guest. And I left my revivals to come be your guest. I left those who were crying and begging for me to stay, to come be your guest because you invited me. I left those who were hungering and thirsting, to come to you. And I was here just on time [as He is in this last days]. I was here just at the right time. But when I arrived, nobody washed my feet. They wasn't willing. And then there was nobody who anointed my head. There was nobody to anoint my head and my neck, and to wipe my face off so I'd be presentable to the people.

Han reiser seg opp og ser seg rundt. Han sier: "Simon, jeg har noe å si til deg. [Å, halleluja!] Jeg har noe å si til deg. Du inviterte meg hit som gjest. Jeg forlot mine vekkelsesmøter for å komme som din gjest. Jeg forlot de som gråt og ba meg bli, for å komme hit fordi du inviterte meg. Jeg forlot de som sultet og tørstet etter Ordet, for å komme til deg. Og jeg var her akkurat i tide [slik som Han er i disse siste dager]. Jeg var her på rett tid. Men da jeg kom, var det ingen som vasket føttene mine. De var ikke villige. Og det var ingen som salvet hodet mitt. Ingen salvet hodet og nakken min, eller tørket ansiktet mitt så jeg kunne være presentabel for folket."

"And, Simon, when I entered the door you wasn't standing there to kiss me welcome. You wasn't standing there, Simon. You were too interested in the new building program and things you got going on. You were too interested in getting more members in your association. You wasn't there to kiss me. You was ashamed of me before this company. You wasn't there to make me welcome, to kiss me into your heart, to make me welcome.
"But ever since this woman has come in [He knowed who she was. Now, what about the prophet?], she has continually kissed my feet. She hasn't ceased, but she's kissed, kissed, kissed my feet. You didn't give me any water to wash my feet with, but she's washed them with her tears. You didn't give me any anointment, but she has continually anointed me since I've been in here. And I know she's a woman of the wrong kind, but I say unto you…" Oh, how He bawled Simon out, how he got turned down!

"Simon, da jeg kom inn døren, var du ikke der for å ønske meg velkommen med et kyss. Du var ikke der, Simon. Du var for opptatt med det nye byggeprogrammet og andre ting du gjør. Du var for opptatt med å få flere medlemmer til din forening. Du var ikke der for å kysse meg. Du skammet deg over meg foran dette selskapet. Du var ikke der for å ønske meg velkommen, for å kysse meg inn i ditt hjerte.
"Men helt siden denne kvinnen kom inn [Han visste hvem hun var. Og hva med profeten?], har hun kontinuerlig kysset mine føtter. Hun har ikke sluttet, men har kysset, kysset, kysset mine føtter. Du ga meg ikke noe vann for å vaske mine føtter, men hun har vasket dem med sine tårer. Du ga meg ingen salve, men hun har kontinuerlig salvet meg siden jeg kom hit. Og jeg vet hun er en kvinne av feil slag, men jeg sier deg ..." Å, hvordan Han irettesatte Simon, hvordan han ble avvist!

Now He turns to her, and his eyes flashes upon her. Oh, let me hear this! Let this be what He says to me at the day. "You was the one invited me, you church members. You invited me but you didn't make me welcome. You didn't wash my feet, you didn't give me nothing to clean myself up with. You didn't give me the opportunity to speak through you, and other things to do. You wouldn't do it, because you was ashamed of me. You let me sit in the corner with dirty feet. But this woman has continually washed my feet with the tears of her eyes, that beautiful crystal water of repentance, wiped them with the hairs of her head. Verily I say unto you, her sins, which were many, are all forgiven her."
That's what I want Him to say to me: "Thy sins, which were many, is all forgiven thee." I don't want to be classy. I don't want to belong to any So-and-so, so they can say, "He belonged to this." I just want to take my life and wash his feet, what I have left. At that day I want to hear Him say, "Your sins, which were many, are all forgiven you."

Nå vender Han seg mot henne, og øynene hans glitrer mot henne. Å, la meg høre dette! La dette være det Han sier til meg den dagen: "Dere var de som inviterte meg, dere menighetsmedlemmer. Dere inviterte meg, men dere gjorde ikke meg velkommen. Dere vasket ikke føttene mine, dere ga meg ingenting å rense meg med. Dere ga meg ikke muligheten til å tale gjennom dere, og gjøre andre ting. Dere ville ikke gjøre det, fordi dere var skamfulle over meg. Dere lot meg sitte i hjørnet med skitne føtter. Men denne kvinnen har kontinuerlig vasket føttene mine med tårene fra hennes øyne, det vakre krystallvannet av anger, og tørket dem med håret sitt. Sannelig sier Jeg dere, hennes synder, som var mange, er alle tilgitt henne."
Det er dette jeg vil at Han skal si til meg: "Dine synder, som var mange, er alle tilgitt deg." Jeg vil ikke være fasjonabel. Jeg vil ikke tilhøre noen spesiell gruppe, slik at de kan si, "Han tilhørte denne." Jeg vil bare bruke mitt liv til å vaske føttene Hans med det jeg har igjen. Den dagen vil jeg høre Ham si, "Dine synder, som var mange, er alle tilgitt deg."

Let's bow our heads just a minute. We are at this breakfast this morning, invited guests. And Jesus is here. In gratitude, eyes are dampened and handkerchiefs are wiping eyes. What is it? It's Jesu in the form of the Holy Spirit. Oh, Simon, or little woman or man that never has accepted Him, why don't you do it now? This is your opportunity. While we're praying, where are you at? He sees you. He knows your heart. While every eye is closed and heads are bowed, this great moment, how many in here that doesn't know Him would just like to say, "Lord Jesus, I'd like to wash your feet this morning with my repentance."? Will slip up your hand right quick and say, "Pray for me, Brother Branham."?

La oss bøye hodene våre i et øyeblikk. Vi er invitert som gjester til denne frokosten i dag, og Jesus er her. I takknemlighet er øynene våre fuktige, og lommetørklær tørker tårer. Hva er dette? Det er Jesus i form av Den Hellige Ånd. Å Simon, eller du lille kvinne eller mann som aldri har akseptert Ham, hvorfor gjør du det ikke nå? Dette er din mulighet. Mens vi ber, hvor er du? Han ser deg. Han kjenner ditt hjerte. Mens hvert øye er lukket og hodene er bøyd i dette store øyeblikket, hvor mange her inne som ikke kjenner Ham, ønsker å si: "Herre Jesus, jeg vil vaske Dine føtter denne morgenen med min omvendelse." Vil du raskt løfte hånden og si: "Be for meg, Bror Branham"?

God bless you, bless you, God bless you, bless you. Others would raise your hands, say … God bless you, God bless you, you, you. Others back to my right, slip up your hand, say, "Jesu, O Jesu, You're my Lord. I've stood many times when I was ashamed of You. I've heard people use your name in vain. I was even ashamed to say anything about it. I'm sorry I did that, Jesu. I'm repenting, won't You receive me?" Will you raise your hand, say," Remember me, Brother Branham, as you pray." Back to my right, over the audience, I see your hands. God bless you, God bless you, lady. God bless you, sister. God bless you, brother. God bless you, sister. God bless you. Another one, God bless you, brother. God bless you, brother. Would there be some more? Just raise your hands, then put them down.

Gud velsigne deg. Andre, løft hendene og si: "Gud velsigne deg." Til dere som sitter til høyre for meg, løft hånden og si: "Jesus, å Jesus, Du er min Herre. Jeg har ofte skammet meg over Deg. Jeg har hørt folk bruke Ditt navn forgjeves, og jeg har vært skamfull over å si noe om det. Jeg beklager det, Jesus. Jeg omvender meg; vil Du motta meg?" Løft hånden og si: "Husk meg, Bror Branham, når du ber." Til dere på høyre side av salen, jeg ser hendene deres. Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, søster. Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, søster. Gud velsigne deg. En til, Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, bror. Er det flere? Bare løft hendene og senk dem igjen.

Right straight in front of me now, God bless you, God bless you. Jesu, God bless you, bless you, God bless you. To my left, God bless you, sir. God bless you. The Lord bless you, sister. God bless you, way back in the back there. God bless you. Yes, I see you, around almost behind the shade there. God sees you. God bless you. All over the building. "Jesu, this morning I'm repentant."
How many of you church members now? After about thirty or forty sinners has held up their hands, how about you church members that's had the opportunity before others to claim the name of Jesus, but you was ashamed and turned your head and walked away? When they talk about divine healing or his power, you was just a little bit ashamed to say "I'm a Pentecostal." You say, "Jesu, I let You sit there too, but I'll never do it again. I'm repentant. Let me wash your feet, Jesu."

Rett foran meg nå, Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Jesus, Gud velsigne deg, velsigne deg, Gud velsigne deg. Til venstre for meg, Gud velsigne deg, sir. Gud velsigne deg. Herren velsigne deg, søster. Gud velsigne deg, helt der bakerst. Gud velsigne deg. Ja, jeg ser deg, nesten bak skyggene der. Gud ser deg. Gud velsigne deg. Over hele bygningen: "Jesus, denne morgenen er jeg angrende."
Hvor mange av dere menighetsmedlemmer nå? Etter at omkring tretti eller førti syndere har løftet hendene, hva med dere menighetsmedlemmer som har hatt muligheten før andre til å påberope dere Jesu navn, men dere var skamfulle og snudde hodet og gikk vekk? Når de snakker om guddommelig helbredelse eller Hans kraft, var du litt skamfull over å si "Jeg er pinsevenn." Du sier: "Jesus, jeg lot Deg sitte der også, men jeg skal aldri gjøre det igjen. Jeg er angrende. La meg vaske føttene Dine, Jesus."

Let the church member raise their hand that's been ashamed. God bless you, God bless … that's real confession. God bless you, God bless you, God bless you. Yes, yes. God bless you, God bless you, all around. Members, yes. God bless you. "I passed up the opportunity. I was ashamed. It was my boss, or it was my neighbor, and they said evil things about the meeting. I didn't say nothing. I just kept still and went on, but from this on, I won't do it. I'm going to stand for the name of Jesus. I'm going to do it. Jesu, I want You to take me this morning. I want You to tell me I'm forgiven." That's good. God be with you. While we have our heads bowed now I want you to repent in your heart.
… … of one dark blot,
To Thee whose blood can cleanse
each spot
O Lamb of God, I come! I come!
Just as I am, Thou wilt (He'll
never turn you down) receive;
Will welcome, (Our sins which
were many are all forgiven)
cleanse, relieve;
Because thy promise, I believe,
O Lamb of God, I come! I come!

La menighetsmedlemmene som har vært skamfulle, rekke opp hånden. Gud velsigne deg, Gud velsigne … det er ekte bekjennelse. Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Ja, ja. Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, overalt rundt. Medlemmer, ja. Gud velsigne dere. "Jeg lot muligheten gå forbi. Jeg var skamfull. Det var sjefen min, eller det var naboen, og de sa onde ting om møtene. Jeg sa ingenting. Jeg bare holdt meg stille og gikk videre, men fra nå av skal jeg ikke gjøre det. Jeg skal stå for Jesu navn. Jeg skal gjøre det. Jesus, jeg vil at Du skal ta meg denne morgenen. Jeg vil at Du skal fortelle meg at jeg er tilgitt." Det er godt. Gud være med deg. Mens vi nå har våre hoder bøyd, vil jeg at dere skal omvende dere i deres hjerter.
… … av en mørk plett,
Til Deg hvis blod kan rense
hver flekk
O Guds Lam, jeg kommer! Jeg kommer!
Akkurat som jeg er, Du vil (Han
vil aldri avvise deg) motta;
Vil ønske velkommen, (Våre synder som
var mange, er alle tilgitt)
rense, lindre;
Fordi Ditt løfte, jeg tror,
O Guds Lam, jeg kommer! Jeg kommer!

Jesu, many here this morning has recognized that they have let You sit. They've passed You by, but they won't do it any more, Lord, never no more. They'll remember this little cafeteria in this school room. Jesu passed by. They promised they'd believe. They wanted to be remembered in prayer. They raised up their hands towards God saying that "I now believe. I surrender, Lord. I'm finished with the life of unbelief. I come as your servant now." Many people … I even seen ministers raise up their hands, that they was ashamed at the opportunities that they had to testify, the things that they have done---church members, but yet slack. Forgive us all of that sin, Lord. Forgive of us of it, that we can go from here a better person, knowing that…

Jesus, mange her i dag morges har innsett at de har latt Deg sitte igjen. De har gått forbi Deg, men det vil de ikke gjøre lenger, Herre, aldri mer. De vil huske denne lille kafeen i dette klasserommet. Jesus gikk forbi. De lovet å tro. De ønsket å bli husket i bønn. De løftet hendene sine mot Gud og sa: "Jeg tror nå. Jeg overgir meg, Herre. Jeg er ferdig med vantroens liv. Jeg kommer som Din tjener nå." Mange mennesker… Jeg så til og med forkynnere løfte hendene, skamfulle over de anledninger de hadde til å vitne, de tingene de hadde gjort – menighetsmedlemmer, men likevel slappe. Tilgi oss alle for den synden, Herre. Tilgi oss den, slik at vi kan gå herfra som bedre mennesker, vitende om at…

We invited You down here this morning. We invited You to come to Chicago to this meeting with us. Night after night, day after day, we see your great hand moving among us. We know it's You. And we're so thankful, Lord. We just welcome You. We just thank You with all of our hearts.
We pray now that You'll bless these people. May they take a good church home somewhere, some good Full Gospel church, become your servants and live for You until that day when we meet again. We may never meet at another breakfast, but we'll meet some night at a supper---the wedding supper.

Vi inviterte Deg hit i dag morges. Vi ba Deg komme til Chicago til dette møtet med oss. Natt etter natt, dag etter dag, ser vi Din store hånd bevege Seg blant oss. Vi vet det er Deg, og vi er så takknemlige, Herre. Vi ønsker Deg hjertelig velkommen. Vi takker Deg av hele vårt hjerte.
Vi ber nå om at Du vil velsigne disse menneskene. Må de finne en god menighet, en god Full Gospel-menighet, bli Dine tjenere og leve for Deg inntil den dagen vi møtes igjen. Vi møtes kanskje aldri igjen ved en annen frokost, men vi vil møtes en kveld til et kveldsmåltid---bryllupsmåltidet.

I pray, God, until that time, that the grace of God will give us sufficient power and testimony to praise our God, and to live for Him and never be ashamed of Him, for I present these people to You in the name of Jesus Christ---myself with them, Lord. I present myself as a service. Here am I, Lord, after I've interceded for them. Take our lives together. Let them be used for a wiping rag, Lord, for thy feet---just a foot rag, anything, Lord, anything. No matter what the people say about us, let us live, and live for Jesus that has washed our hearts this morning with forgiveness of our sins. We ask it in Jesus' name. Amen.
I love Him, I love Him.
Because He first loved me.
(Do you mean it with all your heart?)
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Let's raise our hands now and sing it.
I love Him, I love Him.
Because He first loved me.
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Jeg ber til Gud om at Hans nåde vil gi oss tilstrekkelig kraft og vitnesbyrd til å prise Ham, leve for Ham og aldri skamme oss over Ham. Jeg overgir disse menneskene til Deg i Jesu Kristi navn - meg selv sammen med dem, Herre. Jeg overgir meg som en tjeneste. Her er jeg, Herre, etter å ha gått i forbønn for dem. Ta våre liv sammen. La dem bli brukt som en fille, Herre, for Dine føtter - bare en fotfille, hva som helst, Herre, hva som helst. Uansett hva folk sier om oss, la oss leve, og leve for Jesus som har vasket våre hjerter denne morgenen med tilgivelse for våre synder. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham.
Fordi Han først elsket meg.
(Mener du det med hele ditt hjerte?)
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
La oss løfte våre hender nå og synge det.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham.
Fordi Han først elsket meg.
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now let's just in sweetness of fellowship turn right around, while we're singing again, and shake hands with somebody around you, saying, "Greetings, fellow citizen of the kingdom." Those people who raised your hands, be sure that you shake somebody else's hand, say, "I was one who raised my hand. Can I go to your church?" Or invite them if they tell you that. Do it.
Find some good minister that'll baptize you into the fellowship of believers, and there God will baptize you with the Holy Ghost. Let's live for Him the rest of our days. No matter what the price is, we don't care … we're embarrassed, or whatever about it. Just live that right life and live for Jesus.
I love Him, I love Him
Because He first loved me.
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
All that really mean it, raise your hands now.
I love Him, I love Him
Because He first loved me.
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

La oss nå, i fellesskapets sødme, snu oss rundt igjen mens vi synger, og håndhilse på noen i nærheten og si: "Hilsen, medborger i riket." De av dere som rakte opp hånden, vær sikre på at dere håndhilser på noen andre og sier: "Jeg var en av dem som rakte opp hånden. Kan jeg gå i din menighet?" Eller inviter dem hvis de spør. Gjør det.
Finn en god forkynner som kan døpe deg inn i fellesskapet av de troende, og der vil Gud døpe deg med Den Hellige Ånd. La oss leve for Ham resten av våre dager. Uansett hva prisen er, bryr vi oss ikke … vi er skamfulle, eller hva det måtte være. Bare lev det rette livet og lev for Jesus.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først.
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Alle som virkelig mener det, løft hendene nå.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først.
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.