Abraham Og Hans Ætt Etter Ham

Norsk tittel: Abraham Og Hans Ætt Etter Ham
Original tittel: Abraham And His Seed After Him
Dato: 1961-04-16
Sted: Bloomington, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

To the Almighty God be thanks and praise forevermore. To this fine group of ministers that has worked in this campaign, I want to express my thanks to them for one of the finest bunch of men that I ever worked with in my life. For the nice little organist here and the pianist, to all you dear people, the ushers (one hundred percent, some of the finest people), to this school for letting us have the place for the worship, and to all that has been done---I just don't know how to express myself in gratitude for this meeting.
I'm praying that the results from this will never die, but will live on and on. I'm sorry I didn't have more time to meet with these men and be at their churches, and so forth. They were just quoting to me a few moments ago of young people coming to Christ this morning, the power of God in their meetings. I trust that'll never die but will continue on forever until Jesus comes. Many of you fine friends that I have met since I've been here, your memories will linger on in my heart. Cooperation … hard bitter preaching sometimes I have to do.
I'm not a … I don't claim to be what we call a preacher. I'm … you know that already. But I claim that just knowing the Lord as my saviour, so enthused with trying to do that which He has ordained to be done, and through this He has given me the opportunity, by a gift, to express to the people that… Where I don't have the education to do it, maybe the works will express that I am his servant, and you are my brother and sister, and that will do the vindication of it. Maybe that'll let you know that I love you, God loves you, and together we hope to spend an endless eternity together in a land beyond the river somewhere on.

Norsk:

Til den Allmektige Gud være takk og lov for alltid. Til denne fine gruppen av predikanter som har arbeidet i denne kampanjen, vil jeg uttrykke min takknemlighet for å ha arbeidet med noen av de beste mennene jeg har møtt i mitt liv. Til den hyggelige organisten og pianisten, til alle dere kjære mennesker, til ordensvaktene (hundre prosent, noen av de fineste folkene), til denne skolen for å la oss bruke stedet til tilbedelse, og til alt som har blitt gjort — jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal uttrykke min takknemlighet for dette møtet.
Jeg ber om at resultatene fra dette møtet aldri vil dø, men vil leve videre og videre. Jeg beklager at jeg ikke hadde mer tid til å møte disse mennene og besøke deres menigheter, og så videre. De fortalte meg for noen få øyeblikk siden om unge mennesker som kom til Kristus i morges, Guds kraft på møtene deres. Jeg stoler på at dette aldri vil dø, men vil fortsette for alltid til Jesus kommer. Mange av dere fine venner som jeg har møtt siden jeg kom hit, minnene om dere vil bli værende i hjertet mitt. Samarbeid … hard og intens forkynnelse må jeg noen ganger gjennomføre.
Jeg påstår ikke å være det vi kaller en predikant. Du vet allerede dette. Men jeg hevder å bare kjenne Herren som min frelser, så entusiastisk for å gjøre det Han har ordinert skal gjøres. Gjennom dette har Han gitt meg muligheten, ved en gave, til å uttrykke til folket at … Der jeg mangler utdannelse til å gjøre det, vil kanskje verkene vise at jeg er Hans tjener, og dere er min bror og søster, og det vil være bevise det. Kanskje det vil la dere forstå at jeg elsker dere, Gud elsker dere, og sammen håper vi å tilbringe en endeløs evighet sammen et sted på den andre siden av elven.

Next week, next Sunday, beginning a week from this Sunday---as I made the little rude expression---I'm going to begin in your suburbs now, next … a week from this coming Sunday. That's Chicago, see, up here, suburbs of this city. I don't know just where it's at. Is Mr. (I can never quote an Italian name) Bottazzi…? What? Bottazzi. Has he announced where those services will be held in Chicago? It's already been announced from the platform. I don't even know myself where they're at. And so we'll find out some way. I'll get there and call Brother Carlson, or somebody, and find out where I'm supposed to be. And so we're expecting great things in Chicago next week.
We would be happy for you to be our guests there in Chicago, or any other meeting that we could ever be at.

Neste uke, neste søndag, som starter om en uke fra denne søndagen, skal jeg begynne i forstedene deres, neste ... om en uke fra kommende søndag. Det er Chicago, altså forstedene til denne byen. Jeg vet ikke akkurat hvor det er. Er Mr. (jeg klarer aldri å huske italienske navn) Bottazzi...? Hva? Bottazzi. Har han annonsert hvor møtene skal holdes i Chicago? Det har allerede blitt annonsert fra plattformen. Jeg vet ikke selv hvor det er. Så vi finner nok ut av det på en eller annen måte. Jeg skal komme dit og ringe Bror Carlson, eller noen andre, for å finne ut hvor jeg skal være. Vi forventer store ting i Chicago neste uke.
Vi ville bli glade for å ha dere som våre gjester der i Chicago, eller på hvilket som helst annet møte vi måtte delta på.

Now one time I had said, "The nights would never get too dark, or the rain would never fall too hard but what I would come to you to help you in anything that I could pertaining to the kingdom of God, or any other thing that I could help you." If I had a little money, if you needed it, it'd be yours. That's right. I'd do that.
Anyone who knows my life and my family, it's the same way. My poor old father has gone on today. He didn't live the right life on earth. He had one bad habit---drinking. But if he met a man on the street, a perfect stranger and the man was hungry, and he had one biscuit, he'd break it in two with him. We believe in helping those who are needy, and help them.

En gang sa jeg: "Nattene vil aldri bli for mørke, eller regnet vil aldri falle for hardt til at jeg ikke ville komme til deg for å hjelpe deg med alt jeg kunne, både angående Guds rike eller noe annet jeg kunne bistå med." Hvis jeg hadde litt penger og du trengte dem, ville de vært dine. Det er sant. Jeg ville gjort det.
Alle som kjenner mitt liv og min familie, vet at det er på samme måte. Min stakkars gamle far har gått bort i dag. Han levde ikke et rett liv på jorden. Han hadde en dårlig vane – drikking. Men hvis han møtte en mann på gaten, en fullstendig fremmed, og mannen var sulten, og han hadde en kjeks, ville han delt den med ham. Vi tror på å hjelpe de som er trengende, og å støtte dem.

I wish I could say I'd come to you any time. I'd like to say that, but I can't---there's too many. Just this little meeting here, which is just a little small group of people; and I think the world over, millions, see, I couldn't justly say that. But I'll do this, friend. I'll do everything I can. If you want me to pray over a handkerchief like this here, send it to you… If you don't need it now and you want it anyhow, you send and get it. There's no charges on nothing. We don't charge for anything.
There's no charges for services, even to our books. Them's not my books. They belong to different people that wrote those books. I buy them at 40% less. And I've given my book agents and them the say-so at the door, if a man, woman, boy, or girl comes in, wants one of them books and haven't got the money to pay for it, give it to him anyhow. And we always lose on the books. There's no way of making even ends break.
And the picture of the angel of the Lord, that doesn't belong to me. That belongs to the Douglas Studios, and it's copyrighted and could not be reproduced because you'd be breaking the rights of the copyright. So they're not ours, and we just bring them along because we think it would help somebody. And buying them books at 40% less---and maybe lose 10 or 15% of them before they get to you---then you've got to pay for these boys to sell these. The church gives them so much a week. And by the way, it isn't mine; the Tabernacle takes care of that.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg kom til deg når som helst. Jeg skulle ønske jeg kunne si det, men det er for mange. Dette lille møtet her, som bare er en liten gruppe mennesker, er ikke representativt. Jeg mener, hele verden over, millioner, ser du, jeg kunne ikke rettferdig si det. Men jeg skal gjøre dette, venn. Jeg skal gjøre alt jeg kan. Om du vil at jeg skal be over et lommetørkle som dette her og sende det til deg... hvis du ikke trenger det nå, men vil ha det uansett, så sender du og henter det. Det er ingen kostnader på noe. Vi tar ikke betalt for noe.
Det er ingen kostnader for møtene, selv ikke for våre bøker. Det er ikke mine bøker. De tilhører ulike personer som har skrevet de bøkene. Jeg kjøper dem med 40% rabatt. Og jeg har gitt mine bokagenter og dem på døra tillatelse til å gi bøkene gratis hvis en mann, kvinne, gutt eller jente kommer og ikke har penger til å betale for dem. Vi taper alltid på bøkene. Det er ingen måte å få endene til å møtes.
Bildet av Herrens engel tilhører ikke meg. Det tilhører Douglas Studios og er opphavsrettsbeskyttet og kan ikke reproduseres uten at opphavsretten brytes. Så de er ikke våre, vi tar dem bare med oss fordi vi tror det kan hjelpe noen. Vi kjøper bøkene med 40% rabatt og kanskje mister vi 10 eller 15% av dem før de kommer frem til deg. Da må vi betale for guttene som selger dem. Menigheten gir dem en viss sum per uke. Og forresten, det er ikke mitt; Tabernaklet tar seg av det.

And everything that we do is free of charge.
Now, I'm not trying to get your address. I don't … as I say, I've got… Well, my secretary---he does my work---I don't know whether… Are you here, Jim, today? I don't know whether he got over or not. His father-in-law is here, I think, and his mother-in-law, Mr. and Mrs. Fred Sothmann. They're here. His wife answers the phone, Brother Jim does the typing. Brother Leo Mercier does the field work. He was here just a moment ago. His associate here… These boys work for the Branham Tabernacle, which I'm associated with, which is an independent, sovereign church chartered at Jeffersonville, in Clarke County.
And it's a non-profit foundation, and the money that comes into the church, and so forth, goes into the foreign fields to sponsor poor people who doesn't have the money to send for me to come over there. But yet they need me real bad, and I take that money as soon as they get enough built up, and go over to the foreign fields to preach to those this same gospel that you have the privilege of seeing. And therefore… I know, as a steward of his money, I'm going to have to answer for it at the day of the judgment. And I take it myself, as long as I'm young enough to go and can go. I want to go to be sure that I preach and bring them the message that you've donated for them to hear. The credit all be yours at that day. I'm just a servant to pack the message.

Alt vi gjør, er gratis. Jeg forsøker ikke å få tak i adressen din. Som jeg pleier å si: Jeg har ... Vel, min sekretær — han utfører arbeidet for meg — jeg vet ikke om ... Er du her, Jim, i dag? Jeg vet ikke om han kom seg hit. Hans svigerfar og svigermor, Mr. og Mrs. Fred Sothmann, er her, tror jeg. Hans kone svarer på telefonen, Bror Jim utfører skrivingen. Bror Leo Mercier gjør feltarbeidet. Han var her for et øyeblikk siden. Hans medhjelper er også her. Disse guttene jobber for Branham Tabernakel, som jeg er tilknyttet, en uavhengig og suveren menighet registrert i Jeffersonville, Clarke County.
Det er en non-profit stiftelse, og pengene som kommer inn til menigheten, brukes til å støtte fattige mennesker i utlandet som ikke har råd til å få meg til å komme dit. De har imidlertid et sterkt behov, og så snart vi har samlet nok penger, reiser jeg til utlandet for å forkynne samme evangelium som dere har privilegiet av å høre her. Som en forvalter av Hans penger, vet jeg at jeg skal stå til ansvar for det på dommens dag. Så lenge jeg er ung nok og kan reise, vil jeg gå for å være sikker på at jeg forkynner og bringer dem budskapet som dere har donert for at de skal få høre. Æren skal være deres på den dagen. Jeg er bare en tjener som bærer budskapet.

I suppose, as the boys … one said a while ago they've taken a love offering for me. That wasn't necessary. I didn't come for that. I've been preaching thirty-one years. I pastored a Baptist tabernacle for seventeen years. Go look at the books. I never… Ask anybody across the nation, anywhere. I never took an offering in all my life. I never, in all my life.
One time, while pastoring the Tabernacle, we as poor people, we run a little short of money. We all know what that is, don't you? We just had some debts we had to meet, wife and I. Billy was quite small then. And I said, "You know what I'm going to do? I'm going to take up an offering tonight." That's the closest I ever come doing it. And an old brother that's in glory today, Brother Wisehart… We didn't have an offering plate. They used to put it in the papers in the city, "The church which has no offering plate."

Som guttene sa tidligere, har noen tatt opp en kjærlighetsgave til meg. Det var ikke nødvendig. Jeg kom ikke for det. Jeg har forkynnet i trettien år. Jeg var pastor i en Baptistmenighet i sytten år. Se på bøkene, spør hvem som helst i hele landet. Jeg har aldri tatt opp en kollekt i hele mitt liv. Aldri, noensinne.
En gang, mens jeg var pastor i menigheten, var vi fattige og pengene strakk ikke til. Dere vet alle hvordan det er. Vi hadde noen gjeld vi måtte betale, min kone og jeg. Billy var ganske liten da. Jeg sa: "Vet du hva jeg skal gjøre? Jeg skal ta opp en kollekt i kveld." Det er det nærmeste jeg noen gang har kommet å gjøre det. En gammel Bror, som nå er i herlighet, Bror Wisehart, var der. Vi hadde ingen kollektbøsse. De pleide å skrive i avisene i byen: "Menigheten som ikke har en kollektbøsse."

I worked, labored, whatever I could do to make a living. And the church… Not because they wouldn't support me. I could work, why not work? Other men worked. Paul worked, why not me? And the reason… The tremendous strain on the work, from place to place, or I'd still… I'd rather come right here and take a rock and hammer, and go out here on the street and work all day, come in, preach to you at night. That'd be my desire if I could do it. That's before God and my Bible.
But we had to get a little money. I needed about $5. And I'd made a promise, and a debt owing. I just didn't have it and we couldn't get it. So I said, "I'm going to take up an offering tonight."
My lovely little wife, if there's any credit goes to the Branham family, let it go to her. She's the one who's stood between me and the public; and all the things that's been done, let her have the credit. She said to me, "Billy, I'm going to go over and watch you do that."

Jeg arbeidet og slet, gjorde hva jeg kunne for å tjene til livets opphold. Og menigheten… Ikke fordi de ikke ville støtte meg. Jeg kunne arbeide, så hvorfor ikke arbeide? Andre menn arbeidet. Paulus arbeidet, hvorfor ikke jeg? Grunnen var den store påkjenningen på arbeidet, fra sted til sted. Jeg ville heller kommet hit og tatt en hammer og stein, gått ut på gaten og arbeidet hele dagen, og så kommet inn og forkynt for dere om kvelden. Det ville vært min ønske hvis jeg kunne gjort det. Dette sier jeg foran Gud og min Bibel.
Men vi trengte litt penger. Jeg trengte ca. 5 dollar. Jeg hadde gitt et løfte og hadde en gjeld. Jeg hadde ikke pengene og vi kunne ikke skaffe dem. Så jeg bestemte meg for å ta opp en kollekt den kvelden.
Min kjære lille kone, hvis det er noen ære som skal gå til familien Branham, la den gå til henne. Hun har stått mellom meg og offentligheten; for alt som har blitt gjort, la henne få æren. Hun sa til meg: "Billy, jeg skal gå og se på at du gjør det."

I got up that night. She was sitting back. I said, "Friends, I've been pastoring here, I guess, about twelve years." I said, "I've never took an offering. I'm just a little bit in need tonight. I really need about $5." I said, "Now, we're going to pass the hat around. If you got a nickel or two, you could put it tonight." The congregation … as much as sitting on this floor right here. I said, "If you've only got a nickel or a dime, you'd like to help me to it, I'd appreciate it very much." We didn't have no offering plate. I said, "Brother Wisehart, would you get my hat?"

Jeg reiste meg den kvelden. Hun satt tilbake. Jeg sa, "Venner, jeg har vært pastor her, tror jeg, i omtrent tolv år." Jeg sa, "Jeg har aldri tatt opp en ofring. Akkurat i kveld er jeg litt i beit. Jeg trenger virkelig omtrent fem dollar." Jeg sa, "Nå skal vi sende rundt hatten. Hvis du har en nikkel eller to, kan du legge det i kveld." Menigheten … omtrent som å sitte på dette gulvet rett her. Jeg sa, "Hvis du bare har en nikkel eller en tiøring og ønsker å hjelpe meg, ville jeg sette stor pris på det." Vi hadde ingen offerplate. Jeg sa, "Bror Wisehart, kan du hente hatten min?"

I happened to look down there, and a little old woman… She's in glory today. Her name is Mrs. Weber. She had one of these little aprons on that's got a pocket underneath the apron. Did you women ever see one of them? I guess your mothers wore them years ago. She got down there and got a hold of one of these little pocketbooks that's got a snap on top of it, you know. It was during some hard times, now. That's been about twenty-five years ago. She unsnapped that little pocketbook, begin to feel around over them nickels. I couldn't have took it. I just couldn't do it, that's all there was to it.
I looked down there. I thought, "Oh, mercy. Oh," I said, "I was just teasing you. I was going to see what you would say. I was just going on with you." Brother Wisehart had my hat in his hand. "Oh," I said, "Brother Wisehart, hang my hat up. I was just teasing the church."

Jeg kikket ned og så en liten, eldre kvinne. Hun er i herlighet nå. Hun het fru Weber. Hun hadde på seg et av disse små forkleene med en lomme under. Har noen av dere kvinner sett et slikt? Jeg antar at deres mødre brukte dem for mange år siden. Hun bøyde seg ned og tok fram en av disse små lommebøkene med en knapp på toppen. Det var under vanskelige tider, for rundt tjuefem år siden. Hun åpnet den lille lommeboken og begynte å lete gjennom småmyntene. Jeg kunne ikke ta imot det. Jeg bare kunne ikke gjøre det.
Jeg tenkte, "Å, Gud. Å," Jeg sa, "jeg bare ertet deg. Jeg ville se hva du ville si. Jeg tullet bare med deg." Bror Wisehart hadde hatten min i hånden. "Å," sa jeg, "Bror Wisehart, heng opp hatten min. Jeg bare ertet menigheten."

And so I went over home, and I thought, "Well…" I went down to the ten-cent store and got a ten-cent can of paint. There was an old man, has gone on to glory now (Brother Gene, you remember him well), old Brother Ryan. He used to have long hair and a long beard. He rode this bicycle down there and he gave it to me. It backslid on him. No, that ain't good for a Baptist to say, is it? Let's just say it wore out. It just wore out. And, now, I'm a Baptist. I'm a Pentecostal Baptist, you see---a Baptist that's got the Holy Ghost.
So I said… Went over and got this old bicycle, and went down and got me a can of paint to paint it up to make it look pretty good, sandpapered it off, and set it out front and sold it for $5. Never had to take up an offering after all. So that's the closest I ever come to it.

Så jeg dro hjem og tenkte: "Vel..." Jeg gikk ned til ti-kronersbutikken og kjøpte en boks med maling. Det var en gammel mann, som nå er gått hjem til herligheten (Bror Gene, du husker ham godt), gamle Bror Ryan. Han pleide å ha langt hår og langt skjegg. Han syklet ned dit og ga sykkelen til meg. Den ble slitt ut for ham. Nei, det er ikke bra for en baptist å si, er det? La oss bare si at den ble slitt ut. Den bare ble slitt ut. Og nå, jeg er en baptist. Jeg er en pinse-baptist, skjønner du—en baptist som har Den Hellige Ånd.
Så jeg sa... Jeg dro og hentet denne gamle sykkelen, gikk ned og kjøpte en boks med maling for å fikse den opp slik at den så bra ut, pusset den ned med sandpapir, satte den ut foran og solgte den for fem kroner. Jeg trengte aldri å ta opp en kollekt likevel. Så det er det nærmeste jeg noen gang har kommet til det.

Thank you, my friends, for what was in the offering. It'll go to the treasury and from that will go to the foreign fields to bring this message to the heathens, and those people who don't have one meal, maybe, once a week to eat on. That's where it'll go. And may the God of heaven return it to you a hundredfold, and put golden bricks in that home of yours beyond the skies, is my prayer.
Write to me any time, now, that you wish. Call me on the phone. Many times … I'm not around Jeff very much. My address: Jeffersonville, Indiana, Post Office Box 325. If you can't think of the 325, just put Jeffersonville. And if you want to call me, my number is Butler 21519. If you can't get it at that number, then call Butler 23826. Can't get it at that, call Butler 36771. Can't get that, call … better stop at that. But, anyhow, the main number to call to get me, Butler 21519. That's 1519 at the office, and they could tell you about where I could be located. Any hour of the night, or anything I could do: to pray for you by the phone, send you a prayer cloth, or anything. Absolutely free. There's nothing, see. Be glad to do it.

Takk, mine venner, for det som var i kollekten. Det går til kassabeholdningen, og derfra videre til utenlandske misjonsfelt for å bringe dette budskapet til hedningene og de som kanskje ikke får mer enn ett måltid i uken. Det er dit det skal. Må himmelens Gud tilbakebetale dere hundrefold og legge gullbrostein i hjemmet deres hinsides skyene, er min bønn.
Skriv til meg når som helst om dere ønsker det. Ring meg gjerne. Ofte er jeg ikke mye i Jeffersonville. Min adresse er Jeffersonville, Indiana, Postboks 325. Hvis du ikke husker 325, hold deg til Jeffersonville. Og hvis du vil ringe meg, er nummeret Mitt Butler 21519. Hvis du ikke når meg på det nummeret, prøv Butler 23826. Kan du ikke få tak i meg der, prøv Butler 36771. Kan du ikke få tak i meg der heller, bør vi kanskje stoppe der. Men, uansett, hovednummeret for å nå meg er Butler 21519. Det er 1519 på kontoret, og de kan fortelle deg hvor jeg kan befinne meg. Uansett tidspunkt på døgnet, kan jeg be for deg over telefonen, sende deg et bønnesjal eller lignende. Helt gratis. Det er ingen kostnader, som du ser. Jeg er glad for å gjøre det.

And now I suppose… There's been things happening in my last three meetings that startled me. This morning I sat with my son for nearly an hour and I said, "Billy, what's wrong?" Last night it come forth again. I'm leaving the field. What's the matter? Am I going home? Is my work finished? Is this type of ministry done? Am I going to the foreign fields? I don't know that it's any of those things, but something's fixing to happen. I don't know what it is.
So if it is to a field beyond the river yonder, over to the heathen, wherever it might be, I feel that America has had its message. And if it is, I want to ask you a favor. Until we meet again at the great river yonder at the end of the road, will you pray for me? Thank you. When the witch doctor is challenging me to a debate, when the demons of all sorts in the foreign fields … if I should be called, as they usually do, I'll remember over around Bloomington, Illinois, and its round-about cities, I got a bunch of people on a Sunday afternoon who raised their hands, "I'll be praying for you." And when I have to walk out on the floor to meet it, I'll know that I'm covered by the blood and your prayers.

Det har skjedd ting i mine siste tre møter som har forbløffet meg. I morges satt jeg med min sønn i nesten en time og sa: "Billy, hva er galt?" I går kveld skjedde det igjen. Jeg forlater feltet. Hva er problemet? Går jeg hjem? Er mitt arbeid fullført? Er denne typen tjeneste ferdig? Skal jeg til utenlandske felt? Jeg vet ikke om det er noen av disse tingene, men noe er i ferd med å skje. Jeg vet ikke hva det er.
Så hvis det er til et felt bortenfor elven der borte, til hedningene, uansett hvor det måtte være, så føler jeg at Amerika har fått sitt budskap. Og hvis det er tilfelle, vil jeg be dere om en tjeneste. Inntil vi møtes igjen ved den store elven der borte ved veis ende, vil dere be for meg? Takk. Når trollmannen utfordrer meg til en debatt, når demonene av alle slag i de utenlandske feltene ... hvis jeg skulle bli kalt, som de pleier å gjøre, skal jeg huske på Bloomington, Illinois, og byene rundt omkring. Da vet jeg at jeg har en gruppe med folk som på en søndag ettermiddag rakte opp hendene og sa: "Jeg skal be for deg." Og når jeg må gå ut på gulvet for å møte det, vil jeg vite at jeg er dekket av blodet og deres bønner.

Can we bow our heads now for a word of prayer? Gracious Father, we're giving thanks to Thee from the depths of our souls for all that we have heard from You. We have read from your Word and seen You make manifest to us this week. We thank You for this fine people, for these fine ministers, for their fine churches, for this great college, for this auditorium, for all that has been done and said, for the ushers, for the musicians, for the singers, just everything, Father. If I miss out any, bless them, Father.
You have seen every little move, every little gracious move. You have seen the mother, the daddy, put in a portion of their living to support this meeting. They did it because that You were speaking to them. We could not give it back to them, and would not, because that we'd rob them from the blessing that lays just beyond. For one day, we read in the Bible, that where Jesus was watching the rich put a lot of money in the offering. But a poor widow came by and put in about three pennies. Lord, I guess if I'd have been standing there I'd have run out and grabbed her hands, say, "Don't do that, sister. We got enough in here." But You were standing there and You didn't stop her. For You knew what laid just ahead. You knew that You'd return it to her a hundredfold.
So, Father, I know that your great eye watched every move that we've made. We pray that whatever we have done, the feeble efforts that we had, that it's been pleasing in your sight.

Kan vi bøye hodene våre for en bønn? Nådefulle Far, vi takker Deg av hele vår sjel for alt vi har hørt fra Deg. Vi har lest fra Ditt Ord og sett Deg åpenbare Deg for oss denne uken. Vi takker Deg for disse fine menneskene, for disse dyktige forkynnerne, for deres flotte menigheter, for dette store college, for dette auditoriet, for alt som har blitt gjort og sagt, for vaktene, for musikerne, for sangerne, for alt, Far. Hvis jeg glemmer noen, velsign dem, Far.
Du har sett hver minste bevegelse, hver nådige handling. Du har sett mødre og fedre bidra med en del av sitt livsgrunnlag for å støtte dette møtet. De gjorde det fordi Du talte til dem. Vi kunne ikke gi det tilbake til dem, og ville ikke, for da ville vi frarøvet dem velsignelsen som venter. En dag leste vi i Bibelen hvordan Jesus så de rike gi mye penger i offergaven. Men en fattig enke kom og ga omtrent tre øre. Herre, jeg antar at hvis jeg hadde stått der, ville jeg løpt ut og tatt henne i hånden og sagt: "Ikke gjør det, søster. Vi har nok her." Men Du sto der og stoppet henne ikke. For Du visste hva som lå foran. Du visste at Du ville gi det tilbake til henne hundrefold.
Så, Far, jeg vet at Ditt store øye har fulgt hver bevegelse vi har gjort. Vi ber om at de beskjedne innsatsene vi har ytt, er behagelige i Dine øyne.

I realize, Father, that I'm speaking this afternoon to men and women I'll perhaps never see again in this life. Many aged are sitting here, and many sick. Some day I hope to meet them there at the river when they're transformed from this life, as young men and women, washed in the blood of the Lamb, with bodies that'll never have another healing service, or never will there be another sinner weeping around the altar. I pray that You'll bless them.
Bless these ministers, these shepherds of yours, that in the midst of criticism, when, Father, because of their true stand on the Word… My name's not too good among them, but they wasn't ashamed, they called me anyhow. O God, bless their ministry. May they realize that these things are only to bring the church back to its right standing; only to shake us back, Lord, to where the Holy Spirit can build upon a real true foundation, upon really born-again men and women. Father, not because I don't love their organizations, denominations; it's because I see the systems are letting the people get too loose. Help us, God. You know my heart, how I love them.

Jeg forstår, Fader, at jeg taler i dag til menn og kvinner jeg kanskje aldri ser igjen i dette livet. Mange eldre sitter her, og mange er syke. En dag håper jeg å møte dem ved elven, når de er forvandlet fra dette livet, som unge menn og kvinner, vasket i Lammets blod, med kropper som aldri vil trenge en helbredelsestjeneste igjen, og det vil aldri være en annen synder som gråter ved alteret. Jeg ber om at Du vil velsigne dem.
Velsign disse forkynnerne, disse Hyrdene Dine, som i møte med kritikk, Fader, på grunn av deres sanne standpunkt for Ordet... Mitt navn er ikke så godt blant dem, men de skammet seg ikke, de kalte meg uansett. Å Gud, velsign deres tjeneste. Måtte de innse at disse tingene bare er for å føre menigheten tilbake til sin rette stand; bare for å riste oss tilbake, Herre, til der Den Hellige Ånd kan bygge på et ekte og sant fundament, på virkelig gjenfødte menn og kvinner. Fader, det er ikke fordi jeg ikke elsker deres organisasjoner, konfesjoner; det er fordi jeg ser at systemene lar folket bli for løsslupne. Hjelp oss, Gud. Du kjenner mitt hjerte, hvordan jeg elsker dem.

I pray that You'll bless us together, as we turn to your Word now for the final reading, the closing of this revival, may… Or not this revival, Lord; this eight days of efforts. But may the revival never close. May it go on and on. May it live till the results will still be here when Jesus comes. But I pray that You'll do something this afternoon that'll cap it all off, that'll cause the people to hear the Word in such a way that the Holy Spirit will plant the seed deep in their heart.
My heart still goes to that poor little girl I met there at the door a few minutes ago, sitting twisted up in that wheel chair; how that You sprung down and told her how she become that way, what she was when she was a little girl, and told her the reason that she's not well, walking around right now. God, may that never leave that child's heart. She typed a letter of invitation to me. I pray God that that child will be healed. Grant it. May it never leave her little heart and know that that was not me standing there; that was the Holy Spirit speaking through this servant of yours, telling her exactly what was truth---what she was, what she is, and what she can be. May it never leave her, Lord.
Bless all who are sick and afflicted this afternoon; and as your servants stand and we pray for the sick, may they all be healed. May the lost be saved and God receive glory, for we ask it in Jesus' name. Amen.

Jeg ber om at Du vil velsigne oss sammen når vi nå vender oss til Ditt Ord for den siste lesningen, avslutningen på denne vekkelsen; eller ikke denne vekkelsen, Herre, men disse åtte dagene med innsats. Måtte vekkelsen aldri avsluttes. Måtte den fortsette og leve videre, slik at resultatene fortsatt vil være synlige når Jesus kommer. Jeg ber om at Du vil gjøre noe i ettermiddag som vil sette kronen på verket, som vil få folk til å høre Ordet på en slik måte at Den Hellige Ånd planter frøet dypt i deres hjerte.
Mitt hjerte er fortsatt hos den stakkars lille jenta jeg møtte ved døren for noen minutter siden, sittende forvridd i rullestolen. Hvordan Du kom ned og fortalte henne hvordan hun ble slik, hva hun var som liten jente, og årsaken til at hun ikke er frisk og kan gå rundt nå. Gud, må dette aldri forlate hjertet til dette barnet. Hun skrev et invitasjonsbrev til meg. Jeg ber Gud om at dette barnet vil bli helbredet. Gjør det virkelig. Måtte det aldri forlate hennes lille hjerte å vite at det ikke var meg som stod der; det var Den Hellige Ånd som talte gjennom Din tjener og fortalte henne nøyaktig hva som var sannheten—hva hun var, hva hun er, og hva hun kan bli. Måtte dette aldri forlate henne, Herre.
Velsign alle som er syke og lidende denne ettermiddagen; og når Din tjener står og vi ber for de syke, måtte de alle bli helbredet. Måtte de fortapte bli frelst og Gud få ære, for vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

Pray for Brother Roberts, Billy Graham, Tommy Osborn, Tommy Hicks, great men of God out in the field today. Pray for them, won't you do it? You pray for those brothers. They're fighting a hard battle. My heart bleeds for them. Pray that they'll stay true to the gospel. And when it's all over, we'll all gather together as one big family.
Have we any more of the books left from the Business Men's … about the vision? They're all gone. Anybody here that never got a copy, raise your hand. Never got a copy. A few. I suppose if you would just write to the Christian Businessmen's Voice, Los Angeles, they probably have a few thousand of them left. They'd be glad to send you one free. I suppose if there'd be a charge it'd only be a dime or something, I don't know---just something for the printing cost.

Be for bror Roberts, Billy Graham, Tommy Osborn, Tommy Hicks – store menn av Gud som arbeider i feltet i dag. Be for dem, vær så snill. Be for disse brødrene. De kjemper en hard kamp. Mitt hjerte blør for dem. Be om at de forblir tro mot evangeliet. Når alt er over, vil vi alle samles som én stor familie.
Har vi flere bøker igjen fra Business Men's om visjonen? De er alle borte. Er det noen her som aldri har fått en kopi? Rekk opp hånden. Aldri fått en kopi? Noen få. Jeg antar at dersom du skriver til Christian Businessmen's Voice i Los Angeles, har de sannsynligvis et par tusen igjen. De ville være glade for å sende deg en gratis. Jeg antar at hvis det er noen kostnad, vil det bare være en 10-øring eller noe for trykkekostnadene.

It's got the vision and I want you to read it.
And before this open Bible, before my God… I should know what visions mean. That wasn't a vision; I was there, I seen it. I don't want to … I hate to say that, because someone thinks you're trying to impersonate the great Saint Paul. I'm not saying that for that. I'm just saying that I know that somewhere just beyond here there's a land we live again. How could I ever…? I have said, when coming back, "Let me do all that I can."
I can't … I'm not responsible for what others say; I have to answer for my own saying. I don't know what… You might say, "I've heard people say that." I hope that every bit of it was true. I hope that every bit was true. Brother, sister, before God this was true. It was true.
I was just as I am now, only a young man again, standing somewhere looking at people that were … from old to turn young, and there was no sickness, no sorrow, no death. They were different. And yet He told me it was greater than that yet to come. That would be good enough for me for all time.

Det bærer visjonen, og jeg vil at du skal lese den.
Med denne åpne Bibelen foran meg, foran min Gud... Jeg skulle vite hva visjoner betyr. Det var ikke en visjon; jeg var der, jeg så det. Jeg vil ikke... Jeg hater å si det, fordi noen tror du prøver å etterligne den store apostelen Paulus. Jeg sier det ikke av den grunn. Jeg sier bare at jeg vet at et sted like bortenfor her er det et land hvor vi lever igjen. Hvordan kunne jeg noensinne...? Jeg har sagt, når jeg kommer tilbake, "La meg gjøre alt jeg kan."
Jeg kan ikke... Jeg er ikke ansvarlig for hva andre sier; jeg må svare for mine egne utsagn. Jeg vet ikke hva... Du kan si, "Jeg har hørt folk si det." Jeg håper at alt var sant. Jeg håper at alt var sant. Bror, søster, foran Gud, dette var sant. Det var sant.
Jeg var akkurat som jeg er nå, bare en ung mann igjen, stående et sted og ser på mennesker som var fra gammel til ung igjen, uten sykdom, sorg eller død. De var annerledes. Og likevel fortalte Han meg at det var enda større ting i vente. Det ville vært godt nok for meg for all tid.

I'd thought this afternoon… Excuse me, I don't want to be a baby, but when you meet people and then know you have to leave them, and maybe… You know, old people like this, if I come back a year from now I'll probably never see you again, and it just does something to me.
But let's try to get now over to Genesis, the twenty-second chapter. And I want to read just a part of the fourteenth verse, or quote it to you.
And Abraham called the name of the place Jehovah-jireh: as it is said to this day, In the mount of the Lord it shall be seen.
Genesis 14:22 … or, Genesis 22:14. Pardon me. Now, I just want to … give close, your close attention as I just teach this. And I'll be quickly. I've got three hundred miles in this blizzard to drive this afternoon to meet an obligation tomorrow.

Denne ettermiddagen hadde jeg tenkt... Unnskyld meg, jeg vil ikke virke sentimental, men når jeg møter mennesker og så vet at jeg må forlate dem, kanskje... Du vet, gamle mennesker som dette, hvis jeg kommer tilbake om ett år, vil jeg antagelig aldri se dere igjen, og det gjør noe med meg.
La oss nå gå til Første Mosebok, kapittel 22. Jeg vil lese bare en del av det fjortende verset, eller sitere det for dere.
Og Abraham kalte stedet "Jehovah-jireh", som det blir sagt til denne dag: "På Herrens berg skal det bli sørget for."
Første Mosebok 14:22 ... eller, Første Mosebok 22:14. Unnskyld meg. Nå vil jeg bare at dere skal følge nøye med mens jeg underviser i dette. Jeg skal være rask. Jeg har tre hundre mil å kjøre i denne snøstormen i ettermiddag for å møte en forpliktelse i morgen.

So now … but I want you to be sure to try to catch it, to cap off what I've said this week of the coming of the Lord being at hand.
And now, if you've got a pencil and paper, I have about twenty scriptures written out here, if you would just like to refer to them as we read along. And jot down little notes, because I truly think that this is the most timely thing that the Holy Spirit has ever let me speak on. And I trust that in doing this that you'll understand that I can only speak it; the Holy Spirit will have to interpret it.

Så nå … men jeg vil at dere skal prøve å få med dere dette, for å oppsummere hva jeg har sagt denne uken om at Herrens komme er nær.
Nå, hvis dere har en blyant og papir, har jeg omtrent tjue skriftsteder skrevet ned her som dere kan referere til mens vi leser sammen. Noter gjerne små kommentarer, for jeg tror virkelig at dette er det mest aktuelle temaet Den Hellige Ånd noen gang har latt meg tale om. Jeg håper at dere forstår at jeg bare kan formidle det; Den Hellige Ånd må tolke det.

Now, I've spoke this twice already, and this is the third time approaching this same message because it's so timely. And I'm titling this…
And if you miss it, it'll be on tape. If you got a tape recorder, why, the boys will send you the tapes. And now, just write to them. I guess you know their address, and so forth. If you don't, why, just write to me there and it'll be brought over in their box. And they are a foundation of their own. They're the Audio Mission at Jeffersonville, and two fine boys, Mr. Mercier and Mr. Goad.
And I guess you've heard their story, how they become associates of mine. Was because they come there to try to expose me, formed themselves a little FBI. They were coming there, and didn't think that them visions were true. And come there investigating around, acting like they were ministers, and the Holy Spirit uncovered their life right before them. So they have become my associates. One of them a Catholic, a French Catholic, Mr. Mercier, just here. His conversion … was a bartender. Mr. Goad sitting here, I believe, formerly was a… People from the Methodist church, wasn't your people? Backslidden Nazarenes.

Jeg har allerede talt om dette to ganger, og nå er det tredje gang jeg nærmer meg det samme budskapet fordi det er så aktuelt. Jeg har gitt det tittelen…
Hvis du går glipp av det, vil det være på lydbånd. Hvis du har en båndopptaker, vil guttene sende deg båndene. Bare skriv til dem. Jeg antar at du kjenner adressen deres, og så videre. Hvis ikke, kan du skrive til meg, så blir det overlevert til deres postkasse. De er en egen stiftelse, kjent som Audio Mission i Jeffersonville, og de to fine guttene er Mr. Mercier og Mr. Goad.
Du har sikkert hørt historien deres, hvordan de ble mine medarbeidere. De kom dit for å prøve å avsløre meg, dannet et lite FBI. De trodde ikke at visjonene var ekte. Mens de undersøkte, og utga seg for å være forkynnere, avdekket Den Hellige Ånd deres liv rett foran dem. Slik ble de mine medarbeidere. En av dem, Mr. Mercier, var tidligere en fransk katolikk og bartender. Mr. Goad her, tror jeg, kom fra metodistkirken, ikke sant? Han var en frafallen Nazarener.

Was you … worked in an office somewhere, didn't you, Brother Goad? In Gary, Indiana. A bartender, and an office boy. A backslidden Nazarene, and a Roman … and a French Canadian Catholic, together, to expose me.
And if I'm doing anything wrong, I want to be exposed. I want to be right now. This is the time to make it right. Not after I get over there, though; let's get it right now. I've found them to be real gentlemen, honest, real boys. When they asked me if they could make tapes… They have to have something to live by. Mr. Mercier is married now. Mr. Goad's in the making, if there's any young ladies that… If his face isn't red now! (Gene, I just did that so it would be a change from … get myself so I could get back to this text.) I'll witness he's a fine man. He's my buddy, a real brother.

Arbeidet du i et kontor et sted, ikke sant, Bror Goad? I Gary, Indiana. En bartender og en kontorist. En frafallen Nazarener, en romersk katolikk og en fransk-kanadisk katolikk, sammen, for å avsløre meg.
Hvis jeg gjør noe galt, ønsker jeg å bli avslørt. Jeg vil gjøre det rett nå. Dette er tiden for å korrigere det. Ikke etter at jeg går over på den andre siden; la oss rette det nå. Jeg har funnet dem å være ekte gentlemen, ærlige og realister. Da de spurte om de kunne lage lydbånd... De må ha noe å leve av. Herr Mercier er gift nå. Herr Goad er på vei, hvis det finnes noen unge damer som... Hvis ikke ansiktet hans er rødt nå!
(Gene, jeg gjorde det bare for å få en forandring... slik at jeg kunne komme tilbake til teksten.) Jeg kan vitne om at han er en fin mann. Han er min venn, en ekte bror.

And now, I'm going to title this: "Abraham and His Seed After Him." And I want to climax at Genesis 22:14, and Jehovah-jireh. Now, we know that God has seven compound redemptive names. We all are acquainted with that. Jehovah-jireh means the Lord will provide for Himself a sacrifice. Jehovah-rapha is Jehovah, the Lord our healer. Jehovah-manasseh, our banner, our buckler, our shield, our … so forth, on. Seven compound redemptive names belongs to Jehovah. And his first name is Jehovah-jireh, the Lord will provide for Himself a sacrifice.

Nå vil jeg gi denne tittelen: "Abraham og Hans Ætt Etter Ham." Jeg ønsker å nå toppen i Første Mosebok 22:14 og Jehova-jireh. Vi vet at Gud har syv sammensatte frelsesnavn. Vi er alle kjent med dette. Jehova-jireh betyr Herren vil sørge for et offer til Seg Selv. Jehova-rapha er Jehova, Herren vår helbreder. Jehova-nissi, vårt banner, vårt skjold. Syv sammensatte frelsesnavn hører til Jehova. Hans første navn er Jehova-jireh, Herren vil sørge for et offer til Seg Selv.

Now, listen close, and if you have to … just make yourself. And if somebody's whispering next to you, say, "Would you just be quiet just a moment, please, till I get this?" Then they'll do it, they'll be nice.
Now we're going to start back, go back in the back (after we've got here where I want to bring this sermon to the climax), let's go back to Genesis, the twelfth chapter. If you want to write these places down, Genesis, the twelfth chapter. And now we're going to talk about Abraham. Now remember that Abraham … the promise was made to Abraham. We're all acquainted with that. Is that right, my clergymen brethren? The promise was Abraham, to him.
And Abraham was not a Jew. Abraham was a Gentile. He'd come down from the tower, from Babylon, with his father, and he dwelt in the land of Shinar there, the valleys, and dwelt in the city of Ur, the land of the Chaldeans. The Chaldeans dwelt in that land, and he was in the city of Ur, and perhaps a farmer.
And he was seventy-five years old before God called him. He had married his half-sister and her name was Sarai. His name was Abram. And they were just two ordinary people. And one day God called Abraham, and made a covenant with Abraham (now watch) and his seed after him.

Nå skal vi være oppmerksomme. Hvis du må … anstreng deg litt ekstra. Hvis noen hvisker ved siden av deg, si: "Kan du være stille et øyeblikk, vær så snill, så jeg får med meg dette?" Da vil de lytte og være imøtekommende.
Nå skal vi gå tilbake til Genesis, kapittel tolv. Hvis du vil notere disse stedene, er det Genesis, kapittel tolv. Nå skal vi snakke om Abraham. Husk at løftet ble gitt til Abraham. Det er vi alle kjent med. Er det ikke riktig, mine prestevenner? Løftet ble gitt til Abraham.
Abraham var ikke jøde; han var hedning. Han kom ned fra tårnet, fra Babylon, med sin far, og bodde i Sinear-landet, i dalene, og bodde i byen Ur, Kaldeas land. Kaldeerne bodde i det landet, og han var bosatt i byen Ur, antagelig som bonde.
Han var syttifem år gammel da Gud kalte ham. Han hadde giftet seg med sin halvsøster, Sarai. Hans navn var Abram. De var bare to vanlige mennesker. En dag kalte Gud Abraham og inngikk en pakt med ham og hans ætt etter ham.

Now, I'm going to put up two books here and call these books, see, to Abraham, and his seed after him. Now what He did for Abraham, He done for his seed after him. All that understands that clearly now, say, "Amen." To Abraham and his seed after him.
Now if we'll notice in Genesis 12, that God called Abraham by election. Not because Abraham had done anything to deserve it, no more… He might have been an idolater, I don't know. In Babylon they worshipped roots and… If you ever read Hislop's Two Babylons, the ancient history, you would find out that Babylon, founded by Nimrod, it was just perfectly idolatry, that's all. And he was…
We find Babylon in the first of the Bible, in the middle of the Bible, and in the last of the Bible. And it was an organization system. Babylon was a leading city that made all the other little cities pay tribute to it, see. Kind of like a headquarters somewhere, and where orders went out and all the rest of them had to pay into that one place. And Abraham had come down from there with his father.

Nå skal jeg legge fram to bøker her og kalle disse bøkene til Abraham og hans etterkommere. Det Gud gjorde for Abraham, gjorde Han også for Abrahams etterkommere. Alle som forstår dette klart nå, si "Amen." Til Abraham og hans etterkommere.
Hvis vi ser i 1. Mosebok 12, vil vi se at Gud kalte Abraham ved utvelgelse. Ikke fordi Abraham hadde gjort noe for å fortjene det. Han kunne godt ha vært en avgudsdyrker, jeg vet ikke. I Babylon tilba de røtter og... Hvis du noen gang har lest Hislop's "Two Babylons," ville du finne ut at Babylon, grunnlagt av Nimrod, var fullstendig preget av avgudsdyrkelse. Og han var...
Vi finner Babylon i begynnelsen av Bibelen, i midten av Bibelen, og i slutten av Bibelen. Det var et organisasjonssystem. Babylon var en ledende by som krevde tributt fra alle de mindre byene, litt som et hovedkvarter hvor ordre ble sendt ut, og resten måtte betale til dette ene stedet. Abraham og hans far hadde kommet ned derfra.

Now, God called him by election.
Now, brethren, my precious, darling brethren, if I happen to get out of order in the scriptural doctrine will you just forgive me for it, and know it's my ignorance? Will you do it? And my theological brethren out there, if you feel that my doctrine is wrong, will you just forget it, see? Just…
Now many of you people are writing me letters and saying, "Brother Branham, should we do this and do that?"
I always say, "Ask your pastor," see, because… I'll do anything I can answering you on the great fundamental evangelical doctrines of the Bible, but when it comes to about "Should we do this and do that?" I always refer to your pastor, because we might, each man… There isn't two here but what would disagree with one another on little technical things---whether we should comb our hair on the right side or left side (and mine, I have no trouble with that) so… But you know what I mean. We have those things. So I always just say to every congregation, "Ask your pastor those things. If he has led you far enough to be saved and filled with the Holy Ghost, can't you trust him the rest of the way through?" If God honored him for that…
But on bringing this timely thought to the people this afternoon, I'm going to have to use just a little bit of doctrine that might beset, and something like that. But if you don't think it's right, just lay it aside and go on. If the pastor teaches anything a little different, forget what I said about it, see, because I'm trying to come to a point. I hope that's all right. I hope that's made clear.

Gud kalte ham ved utvelgelse.
Nå, kjære brødre, mine dyrebare, elskede brødre, hvis jeg skulle komme ut av orden med den bibelske doktrinen, vil dere tilgi meg for det og forstå at det er min uvitenhet? Vil dere gjøre det? Og mine teologiske brødre der ute, hvis dere mener at min lære er feil, vil dere bare glemme det? Bare...
Mange av dere skriver brev til meg og spør: "Bror Branham, bør vi gjøre dette og hint?"
Jeg svarer alltid: "Spør deres pastor," fordi... Jeg skal gjøre alt jeg kan for å svare på de store fundamentale evangeliske doktrinene i Bibelen, men når det gjelder spørsmål som "Bør vi gjøre dette og hint?" henviser jeg alltid til deres pastor. Vi er alle forskjellige, og det er ikke to her som vil være helt enige om små tekniske detaljer---om vi bør gre håret til høyre eller venstre (jeg har ikke det problemet), men dere skjønner hva jeg mener. Disse tingene vil alltid være der.
Så jeg sier alltid til hver menighet: "Spør deres pastor om slike ting. Hvis han har ledet dere til frelse og fylt med Den Hellige Ånd, kan dere ikke stole på ham resten av veien også?" Hvis Gud hedret ham i det...
Men for å bringe denne aktuelle tanken til folket denne ettermiddagen, må jeg bruke litt doktrine som kanskje vil skape forvirring. Men hvis dere ikke tror det er riktig, legg det til side og gå videre. Hvis pastoren lærer noe litt annerledes, glem hva jeg sa om det, fordi jeg prøver å komme til et poeng. Jeg håper det er i orden. Jeg håper det er tydelig forklart.

But, you see, Abraham, not being nothing himself, he was called by election. Then if Abraham was called by election, then his seed after him has to be called by election. That's right. Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him first. And all that the Father hath given me will come to me." That's the reason you just preach the gospel in its plainness, yet the elected sheep of God will hear that and catch it right quick. And they'll believe that baptism of the Holy Ghost---where others will walk away and make fun of it---because they were elected to hear it. That's all, see. So you see now why that the church itself is an elected, pre-elected, by God.
Now let me take the word out of I Thessalonians, the first chapter there, where it said "predestinated." Now that's not a good word to use before people because predestinated is a… It would be better if we used it like this, that it was by foreknowledge. God by his foreknowledge could predestinate to his own glory. See,

Abraham, som ikke var noe spesielt i seg selv, ble kalt ved utvelgelse. Så hvis Abraham ble kalt ved utvelgelse, må også hans etterkommere bli kalt ved utvelgelse. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham først. Og alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg." Derfor skal vi bare forkynne evangeliet i sin enkelhet; Guds utvalgte får vil høre det og forstå det raskt. De vil tro på dåpen i Den Hellige Ånd, mens andre vil gå sin vei og gjøre narr av det, fordi de ikke er utvalgt til å høre det. Derfor ser dere nå at menigheten selv er utvalgt og forutbestemt av Gud.
La meg trekke frem ordet fra 1. Tessalonikerbrev, første kapittel, hvor det står "forutbestemte." Det er ikke alltid et godt ord å bruke foran folk, fordi forutbestemte kan være misforstått. Det ville være bedre å si det slik: Det var ved forutviten. Gud, ved Sin forutviten, kunne forutbestemme til Sin egen ære.

He didn't say, "Now, I'm going to choose you; and I'm going to send you to hell. And I'm going to choose you; and send you to hell." That wasn't God's idea. He wanted all of us to come to heaven, but being God He foreknew who would come and who would not come.
Now that clears up Romans 9, 8 and 9 there, where it said that the election of God might stand sure, that before either boy was born (talking of Esau and Jacob), God said, "I love Jacob and hate Esau." See, his foreknowledge let Him know that Esau was nothing but just a little shyster anyhow, and that Jacob had recompense to that birthright. So, see, his foreknowledge lets Him know. If He didn't know the end from the beginning, then He wasn't God, see. And the Bible said that we, the church…

Han sa ikke: "Nå, jeg velger deg, og jeg skal sende deg til helvete. Og jeg velger deg, og sender deg til helvete." Det var ikke Guds idé. Han ønsket at alle skulle komme til himmelen, men som Gud visste Han på forhånd hvem som ville komme og hvem som ikke ville komme.
Dette klargjør Romerne 9, 8 og 9, hvor det står at Guds utvelgelse skal stå fast, at før noen av guttene (Esau og Jakob) var født, sa Gud: "Jeg elsker Jakob og hater Esau." Hans forutviten gjorde at Han visste at Esau bare var en liten bedrager, mens Jakob verdsatte fødselsretten. Så, se, Hans forutviten lar Ham vite. Hvis Han ikke kjente slutten fra begynnelsen, så var Han ikke Gud. Bibelen sier at vi, menigheten...

Now I want you to remember there is three classes of people. Three classes of people in the world. Always has been, and will be to the end. Now let's say that together. Three classes of people: unbelievers, make believers, and believers. Keep that in mind, three classes of people. Now, the class that was elected before the foundation of the world and were called in Christ before the foundation of the world…
How many knows that Christ was the Lamb of God slain before the foundation of the world? Well, how was He slain? In God's great program He knowed that He would project a Son and that Son would be the saviour of his people. Is that right? So when God speaks a thing it's already finished. Oh, brother. (Where's that little sister that I had … the vision was over, a few minutes ago, sitting right here in a wheel chair? If you can see that, sister dear, it would be over for you.)

Jeg vil at dere skal huske at det finnes tre klasser av mennesker i verden. Alltid har vært, og vil være til enden. La oss si det sammen: Tre klasser av mennesker: vantro, halvveis troende og troende. Husk dette, tre klasser av mennesker. Nå, klassen som ble utvalgt før verdens grunnleggelse og kalt i Kristus før verdens grunnleggelse...
Hvor mange vet at Kristus var Guds Lam slaktet før verdens grunnleggelse? Hvordan ble Han slaktet? I Guds store plan visste Han at Han ville sende en Sønn, og den Sønnen ville være folket sitt frelser. Er det riktig? Så når Gud taler noe, er det allerede fullført. Å, Bror. (Hvor er den lille søsteren som jeg hadde ... visjonen var over for noen minutter siden, satt rett her i en rullestol? Hvis du kan se det, kjære søster, ville det være over for deg.)

When God speaks anything, when God makes a statement, it is for… As long as He says so, it's perfect, it's got to come to pass. It just has to.
And then when his Word comes into us, no matter what we do, what we look like, what we think of, it's got to come to pass, see. So God don't run his business… If He saved us here, know He's going to lose us after while, He's a poor business man. And so therefore all that He foreknew He has … what? Called. All that He has called, He has justified. All that He has justified, He has already glorified.
Now there's going to be a church meet Him there without spot or wrinkle. "Brother Branham, are you in it?" I hope so, but we work out our own salvation with fear and trembling. And when you see your life not coping up with God's Word, no matter what church you belong to, you know you're out of order, see.
And if you just do your religion because you know it's something that you're supposed to do, you're just playing the part of a hypocrite. If it isn't from your heart that you love God, then you're wrong to start with, see. You love. It's love that controls the whole thing.

Når Gud taler, når Han uttaler noe, er det perfekt og må skje slik Han har sagt. Det bare må skje.
Når Hans Ord kommer inn i oss, spiller det ingen rolle hva vi gjør, hvordan vi ser ut, eller hva vi tenker; det må oppfylles. Gud driver ikke Sin virksomhet dårlig. Hvis Han har frelst oss, vil Han ikke miste oss etter hvert. Han er en god forretningsmann. Derfor har Han kalt alle Han forut har kjent. Alle Han har kalt, har Han rettferdiggjort, og alle Han har rettferdiggjort, har Han allerede herliggjort.
Det vil være en menighet som møter Ham uten flekk eller rynke. "Bror Branham, er du en del av den?" Jeg håper det, men vi må arbeide på vår egen frelse med frykt og beven. Når du ser at livet ditt ikke stemmer overens med Guds Ord, uansett hvilken menighet du tilhører, vet du at du er i utakt.
Hvis du utfører religionen din bare fordi du vet det er noe du må gjøre, spiller du bare rollen som en hykler. Hvis kjærligheten til Gud ikke kommer fra hjertet ditt, er du feil ute fra starten. Kjærligheten styrer alt.

Now watch. Abraham was called by election. Nothing Abraham did. And now notice, the covenant in Genesis 12, see, the whole covenant was given to Abraham … the whole covenant is completely grace, see. Not "Abraham, if you'll do a certain thing, I'll do a certain thing." It wasn't, "If you'll do this, I'll do this."
God makes a covenant with a man, and man always breaks his covenant. He told Adam, "If you'll not eat from that tree, you'll live." But Adam ate from it. And He told them … the covenant that He made with them, the Mosaic covenant in the wilderness there, they broke it.

Se nå. Abraham ble kalt ved utvelgelse. Det var ingenting som Abraham gjorde. Legg merke til at i pakten i 1. Mosebok 12 ble hele pakten gitt til Abraham av nåde. Det var ikke slik at hvis Abraham gjorde en bestemt ting, ville Gud gjøre en bestemt ting. Det var ikke: "Hvis du gjør dette, vil Jeg gjøre dette."
Gud inngår en pakt med et menneske, og mennesket bryter alltid sin del av pakten. Han sa til Adam: "Hvis du ikke spiser av det treet, vil du leve." Men Adam spiste av det. Og den pakten Gud inngikk med Israel på Sinai gjennom Moses, brøt de også.

Every time that God makes a covenant with man, man breaks it.
But this time God made a covenant with Abraham and his seed unconditionally. Now do you understand? Not, "Abraham, if you will do this, I will do this." But, "Abraham, I have already done it. I've already… You'll come to me … you're already saved. You'll come to me in a ripe old age." He's already done it.
And now it isn't, "Today if you will do a certain thing, if you will do this, if you do that…" It's already finished. Not, "If you'll go away and learn a good education, if you'll know all this, that, or the other, I'll heal you. I'll save you if you'll get a Bachelor of Arts."
"I have already done it. It's finished. I just want you to reach out here and get it, that's all." Do you see what I mean?
Only thing that Abraham had to do was abide in his covenant. He didn't have to do nothing for the covenant; God done made that with him. He just had to stay put. Hallelujah! Now I'm beginning to get religious. See,

Hver gang Gud inngår en pakt med mennesket, bryter mennesket den. Men denne gangen gjorde Gud en betingelsesløs pakt med Abraham og hans ætt. Forstår du nå? Ikke, "Abraham, hvis du gjør dette, vil Jeg gjøre dette." Men, "Abraham, Jeg har allerede gjort det. Jeg har allerede… Du vil komme til Meg… du er allerede frelst. Du vil komme til Meg i en høy alder." Han har allerede gjort det.
Og nå er det ikke, "I dag, hvis du gjør en viss ting, hvis du gjør dette, hvis du gjør det…" Det er allerede fullført. Ikke, "Hvis du går bort og får en god utdanning, hvis du kjenner til alt dette eller det andre, vil Jeg helbrede deg. Jeg vil frelse deg hvis du får en bachelorgrad."
"Jeg har allerede gjort det. Det er ferdig. Jeg vil bare at du rekker ut og tar imot det, det er alt." Ser du hva jeg mener?
Det eneste Abraham måtte gjøre, var å holde seg til sin pakt. Han trengte ikke gjøre noe for pakten; Gud hadde allerede inngått den med ham. Han måtte bare bli stående. Halleluja! Nå begynner jeg å bli religiøs. Ser du?

when we know this, that the only thing we have to do to inherit any of God's promises is to stay put on God's Word, let nothing shake you from it. Now, notice. He perfectly typed Abraham and his seed after him, and I'm going to follow the junctions of Abraham's life, and then follow the junctions of Abraham's seed, and see if God kept his Word letter by letter.
Now, Abraham … we know that there's only one way that we can be saved, and that is being in the covenant with Abraham, because it was made to Abraham. But the Bible said we being in Christ, we being dead in Christ, take on Abraham's seed and are heirs with Abraham. Is that right? Now, Christ is the royal seed of Abraham. Out of Abraham come Isaac, out of Isaac come Jacob, out of Jacob come Joseph, out of Joseph … so forth on down. David, David on, on, So-and-so, till finally the royal seed was born, which was Christ. And in Christ made Abraham the father of all nations.
And the Abrahamic covenant is confirmed to the people un… or, given to the people unconditionally.

Når vi er klar over dette, er den eneste tingen vi må gjøre for å arve noen av Guds løfter å holde oss fast ved Guds Ord uten å la noe ryste oss fra det. Merk dette: Gud eksemplifiserte nøye Abraham og hans ætt etter ham, og jeg vil følge hendelsene i Abrahams liv, og så følge hendelsene i Abrahams etterkommere, for å se om Gud holdt sitt Ord punkt for punkt.
Vi vet at det er kun én måte vi kan bli frelst på, og det er ved å være i pakten med Abraham, fordi den ble gitt til ham. Bibelen sier at når vi er i Kristus, og når vi er døde i Kristus, tar vi del i Abrahams ætt og blir arvinger med Abraham. Stemmer ikke det? Kristus er den kongelige ætten til Abraham. Fra Abraham kom Isak, fra Isak kom Jakob, fra Jakob kom Josef, og derfra videre. David og så videre, helt til den kongelige ætten ble født, nemlig Kristus. Og i Kristus ble Abraham gjort til far av alle nasjoner.
Den abrahamittiske pakt er bekreftet til folket og gitt ubetinget.

Now, you read now in the twelfth chapter, he made the covenant with Abraham unconditionally. He called Abraham.
I've heard people say, "I sought God, and I sought God, and I sought God." You're mistaken. God sought you, and sought you, and sought you. It wasn't you seeking God; it was God seeking you.
Why, the very beginning proved it. It ought to have been Adam hollering, "Father, Father, where are you? I've sinned, I've sinned, Father."
But it was God saying, "Adam, Adam, where art thou?" See. So it's always…
Could you go out and tell a pig that he's wrong because he's eating slop? Would he believe it? No, sir. He'd tell you tend to his own business. And that's the way with the sinner. You can't tell him nothing. He won't listen to you. He won't even sit in church five minutes to listen at you. He's a pig to begin with. He's a scavenger, a vulture. That's his nature, see. So you can't tell him nothing, because that's just what he is. He's a vulture, he can't feed on good things.

I det tolvte kapittelet leser vi at Gud inngikk en ubetinget pakt med Abraham. Gud kalte Abraham.
Jeg har hørt folk si: "Jeg søkte Gud, og jeg søkte Gud, og jeg søkte Gud." Du tar feil. Gud søkte deg og søkte deg. Det var ikke du som søkte Gud; det var Gud som søkte deg.
Allerede fra begynnelsen var dette tydelig. Det burde ha vært Adam som ropte: "Far, Far, hvor er Du? Jeg har syndet, jeg har syndet, Far." Men det var Gud som sa: "Adam, Adam, hvor er du?" Ser du, det har alltid vært slik.
Kunne du gå ut og fortelle en gris at han tar feil fordi han spiser skrot? Vil han tro deg? Nei, han vil be deg passe dine egne saker. Det samme gjelder synderen. Du kan ikke fortelle ham noe. Han vil ikke lytte til deg. Han vil ikke en gang sitte i kirken i fem minutter for å høre på deg. Han er en gris til å begynne med, en åtseldyr. Det er hans natur. Du kan ikke fortelle ham noe fordi det er slik han er. Han er et åtseldyr; han kan ikke spise gode ting.

Now, notice, then when you get that, what God said to Abraham… He called Abraham. And if you ever was called, it wasn't you doing the seeking, it was God sought you. And by God's grace He saved you. Not because you did something, not because that you're worthy of it, but because God's grace to you did it. Everybody understand that, say, "Amen." Now we're getting started.
Now what was it? When God took a man and called him first, what was that? Justification. Abraham in regards of hearing the voice of God speak to him, believed on the Lord God. Is that right? Therefore he was justified by faith by believing on the Lord God. Is that what we are? Seed of Abraham? Romans 5:1: "Therefore being justified by faith we have peace with God through our Lord Jesus Christ." Romans 5:1.

Merk deg dette: Når du forstår hva Gud sa til Abraham... Han kalte Abraham. Og hvis du noen gang ble kalt, var det ikke du som søkte, det var Gud som søkte deg. Og ved Guds nåde reddet Han deg. Ikke fordi du gjorde noe, ikke fordi du var verdig, men fordi Guds nåde overfor deg gjorde det. Forstår alle dette, si "Amen." Nå begynner vi.
Så hva var det? Når Gud tok en mann og kalte ham først, hva var det? Rettferdiggjørelse. Abraham hørte Guds stemme tale til ham og trodde på Herren Gud. Er det riktig? Derfor ble han rettferdiggjort ved tro ved å tro på Herren Gud. Er vi ikke også det? Abrahams ætt? Romerne 5:1: "Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." Romerne 5:1.

Now, Abraham believed God and it was imputed unto him for righteousness, or allowed to his account for righteousness.
How do you do? You say "Well, I'm the Joneses. I live in a certain…" That don't have one thing to do with it. God called you and you accept the call. And by your faith by accepting Christ, the royal seed of Abraham which called you, then you're justified by faith. Is that right? That's the only way I know it. That's the scripture as far as I know.
I know I was a sinner, rank. God stopped me in the middle of my sin and knocked at my heart's door. And I turned and looked back, said, "Who is it?"
He said, "I'm your Lord."
I said, "Then, Lord, let me come."
I never stopped and said, "Hey, Lord, hey, where you at? I want to talk to you a while," see. No, you don't do that. It's God stops you.

Abraham trodde på Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, eller godskrevet hans konto som rettferdighet.
Hvordan har dere det? Du sier: "Vel, jeg er en av Jonesene. Jeg bor på et bestemt sted…" Det har ingenting å si. Gud kalte deg, og du svarte ja. Og gjennom din tro på Kristus, Abrahams kongelige ætt som kalte deg, blir du rettferdiggjort ved tro. Er det ikke riktig? Det er den eneste måten jeg kjenner til. Det er hva Skriften sier, så vidt jeg vet.
Jeg vet at jeg var en synder, svært syndig. Gud stoppet meg midt i min synd og banket på hjertets dør. Jeg snudde meg, så tilbake og sa: "Hvem er det?"
Han sa: "Jeg er din Herre."
Jeg sa: "Da, Herre, la meg komme."
Jeg stoppet aldri opp og sa: "Hei, Herre, hvor er Du? Jeg vil snakke med Deg en stund." Nei, slik gjør man det ikke. Det er Gud som stopper deg.

So now it's by grace that God called you---not what you did, what you could do, what you will do. If you're the seed of Abraham, God spoke to you by his amazing grace, just like He did Abraham in the twelfth chapter of Genesis.
Now, and then notice as soon as Abraham believed God by justification, believing on the Lord for justified, immediately God called Abraham to total separation from all unbelief. Is that the way He did unto you? "Separate yourself from your kindred, from all your associates, come out of the pool rooms, come out of the dance halls, come away from the things of the world." God calls for a total separation to Abraham's seed, because that's what He called Abraham. Are you patterning it?
This instrument is Abraham; this instrument represents his seed after him; and the covenant was made to both Abraham and his seed after him. And as Abraham was called by grace, by election, so was his seed called by grace and election. See? They heard the voice of God and believed God, and it was imputed unto him for righteousness. Heard the voice of God in a barroom, ever where it was at, and believed God. And Abraham was commanded to abstain and to separate himself from the things of the world, and so is the seed of Abraham---separate themselves from the things of the world. Justification by faith. We could stay on that the rest of the afternoon but we got to hurry.

Så, nå er det av nåde at Gud kalte deg – ikke hva du gjorde, hva du kunne gjøre, eller hva du vil gjøre. Hvis du er en Abrahams ætt, talte Gud til deg med Sin utrolige nåde, akkurat som Han gjorde med Abraham i det tolvte kapittelet i Første Mosebok.
Legg merke til, så snart Abraham trodde på Gud gjennom rettferdiggjørelse, ved å tro på Herren for å bli rettferdiggjort, kalte Gud ham umiddelbart til total avsondring fra all vantro. Er det slik Han gjorde med deg? "Skil deg fra dine slektninger, fra alle dine kjente, kom ut av biljardhallene, kom ut av dansesalene, kom bort fra verdens ting." Gud kaller Abrahams ætt til total avsondring fordi det var det Han kalte Abraham til. Følger du mønsteret?
Dette instrumentet er Abraham; dette instrumentet representerer hans ætt etter ham; og pakten ble gjort med både Abraham og hans ætt etter ham. Og slik Abraham ble kalt av nåde, ved utvelgelse, slik ble også hans ætt kalt av nåde og utvelgelse. Ser du? De hørte Guds røst og trodde på Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Hørte Guds røst i en bar, hvor det enn var, og trodde på Gud. Abraham ble beordret til å avstå fra og skille seg fra verdens ting, og det samme gjelder Abrahams ætt – de skiller seg fra verdens ting. Rettferdiggjørelse ved tro. Vi kunne ha fortsatt med dette resten av ettermiddagen, men vi må skynde oss.

Now, as we find out, Abraham never fully obeyed. Now that's the way of a lot of us people. As soon as we go make a confession, we think, "Well, now we've joined church, and we're going to be pretty good people. We're neighbors. It won't hurt to smoke a little, or, oh, if I just keep my card party that won't hurt anything." But, remember, God never did bless Abraham until he fully obeyed. And God will not bless his seed until he fully obeys---separating himself from the things of the world.
"Come out from among them, be ye separate," saith the Lord. "I will receive you. Touch not their unclean things. If you abide in me and my Word in you, ask what you will and it'll be done to you," see.

Abraham adlød aldri fullt ut. Det er ofte slik med mange av oss. Straks vi bekjenner vår tro, tenker vi: "Nå har vi blitt med i menigheten, og vi skal bli ganske gode mennesker. Vi er naboer. Det gjør ikke noe om jeg røyker litt, eller om jeg beholder kortgruppen min. Det skader ikke noe." Men, husk, Gud velsignet aldri Abraham før han adlød helt. Gud vil heller ikke velsigne Abrahams ætt før de adlyder fullt ut – ved å skille seg fra verdens ting.
"Kom ut fra dem og vær adskilt," sier Herren. "Jeg vil ta imot dere. Rør ikke deres urene ting. Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord i dere, be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere."

Now, you see, you've got to come out from the world.
But what did Abraham do? Oh, he had his nephew along, Lot---a church member, lukewarm. And his daddy---the old man was a fly in the ointment as long as he stuck around. And he took some of the things along.
And that's just the way we try to do. We try to pull into the churches, into our organization, the things of the world. Now, my Methodist brethren, I love you. My Baptist brethren, I love you, the same as I love my Pentecostal brethren, or whatever it is. But, you see, we're trying to pull the things of the world and carry it right along with us like Abraham did. I'm not unchristianizing you by your organization. I'm only telling you you're not fully obeying God till you separate yourselves.

Dere må komme ut fra verden. Men hva gjorde Abraham? Han hadde med seg sin nevø Lot—en lunken menighetsmedlem. Og sin far—den gamle mannen var en hindring så lenge han var der. Abraham tok også med seg noen andre ting.
Vi gjør ofte det samme. Vi prøver å bringe verdens elementer inn i menighetene og våre organisasjoner. Mine metodistbrødre, jeg elsker dere. Mine baptistbrødre, jeg elsker dere, på samme måte som jeg elsker mine pinsevennbrødre, eller hvem det måtte være. Men, dere ser, vi prøver å ta med oss verdens ting på samme måte som Abraham gjorde. Jeg fradømmer dere ikke kristendommen på grunn av deres organisasjoner. Jeg sier bare at dere ikke helt adlyder Gud før dere skiller dere ut.

Now, when you still run to picture shows to see every kind of an old picture; when you stay at home and let your meetings out early of a night so they can see some uncensored television program; so that you can go down in your basement (and some of you protestant churches doing that) and having bunco games and things in the basement; soup suppers, little friendly dances, and what's called the YMCA teaching rock-and-roll… And listen, you, my Methodist brethren, when about six weeks ago my mother---she's a Methodist too---when she called me down to the house, and here in Indiana they was having a rock-and-roll dance in the Methodist church on television. Covered up the orders of the things, like that, and they asked… Even the sponsor, the television man, said, "Don't you think this ought … the people'll criticize you?
Says, "Too long has the Methodist church forgot the beautiful art of rock-and-roll."
If John Wesley knew that, he'd turn in his grave! Too much have you went to the things of the world. You know what, you Methodists?

Når du fortsatt går på kino for å se gamle filmer, eller når du avslutter møtene tidlig på kvelden for å se et usensurert TV-program, eller drar ned i kjelleren (og noen av dere protestantiske menigheter gjør dette) for å spille bunco-spill og ha suppe-kvelder, små vennlige danser og YMCA som lærer bort rock-and-roll... Og hør her, mine metodistiske brødre: For om lag seks uker siden ringte min mor, som også er metodist, meg ned til huset. Her i Indiana hadde de rock-and-roll-dans i metodistkirken på TV. De dekker over de riktige tingene, som dette, og de spør... Selv TV-sponsoren sa: "Tror du ikke folk vil kritisere dere?"
Han sa: "Altfor lenge har Metodistkirken glemt den vakre kunsten rock-and-roll."
Hvis John Wesley visste dette, ville han snudd seg i graven! Dere har gått for langt inn i verdens ting. Vet dere hva, dere metodister?

I talked to Jack Schuller. That's one of the finest men you got. You got millions of fine men in Methodist church, people. Some of the best. I'm looking in the face of two Methodist ministers right now that's bosom friends of mine. There isn't better men stands in shoe leather, as I know of. That's right. But you're forgetting, you're not separating yourself.
John Wesley was one who started preaching sanctification and separate yourself from the things of the world. And you Methodist women wearing shorts, makeup on your face, and don't you know what your founder said about such stuff as that?
But you got a weak pulpit and a big building. That's what's the matter with you. And don't you just look over and laugh at the Baptist. Baptist, you're the same, and Pentecostal you're the same. Now we just have to make it right, now, that's all.

Jeg snakket med Jack Schuller. Han er en av de fineste mennene dere har. Dere har millioner av flotte mennesker i den metodistiske menigheten. Noen av de beste. Jeg ser på to metodistiske prester akkurat nå som er nære venner av meg. Det finnes ikke bedre menn, så vidt jeg vet. Det er riktig. Men dere glemmer å skille dere ut.
John Wesley begynte å forkynne helliggjørelse og å skille seg fra verdens ting. Og dere metodistkvinner som går med shorts og sminke, vet dere ikke hva grunnleggeren deres sa om slikt?
Men dere har en svak prekestol og en stor bygning. Det er problemet deres. Og ikke le av baptistene. Baptister, dere er like, og pinsevenner, dere er like. Nå må vi bare gjøre det riktig, det er alt.

Now, what a pity it is. Don't you know that if you're the seed of Abraham you got to separate yourself from the things of the world, because it was made to Abraham and his seed after him. And Abraham never did come into the blessing…
No wonder, on this grounds here, yonder at Wheaton College, down at Asbury, over at the Moody (where we're going next, in Chicago, to Moody), why don't they have revivals like we used to? You're not separating yourself, children of Abraham. How will God ever deal in a place like that when He can't even get you to live morally? That's right. He can never have a revival based upon such stuff as that.
Now, you say, "Brother Branham, you get angry at us." Let the Lord be my judge, see.

For en beklagelse det er. Vet du ikke at hvis du er Abrahams ætt, må du skille deg fra verdens verdslighet, fordi løftet ble gitt til Abraham og hans etterkommere. Abraham fikk aldri velsignelsen...
Ikke rart at vi ikke har vekkelse som før, verken her eller på Wheaton College, på Asbury eller Moody (der vi skal neste uke i Chicago). Hvorfor har vi ikke slike vekkelser lenger? Dere, Abrahams barn, skiller dere ikke fra verden. Hvordan skal Gud kunne virke der når Han ikke engang får dere til å leve moralsk riktig? Det stemmer. Han kan aldri bringe en vekkelse basert på slikt grunnlag.
Dere sier kanskje, "Bror Branham, du blir sint på oss." La Herren være min dommer, forstår dere.

If somebody don't tell you, if something doesn't take place, you're going to wind up down on the little end of the spool. Now, come out of such a thing! You, you who are…
What about the Methodist church, you Methodist people? When they used to go down the road … and you Methodists here, when you first come, Asbury and those were here, and you had the old fashioned meeting, when people fell on the floor with the Holy Ghost, laying there, kicking, and screaming, and throwing their hands up, and you dashed water in their faces and things like that to bring them to. O God! Methodists, what happened to that experience? Where's it at today? What happened? Something went wrong. You see, you're drifting, over on the … getting out of the way from the seed of Abraham.

Hvis ingen forteller deg, hvis ingenting skjer, kommer du til å ende opp på baksiden av spolen. Kom ut av en slik situasjon! Dere, dere som er...
Hva med Metodistmenigheten, dere metodister? Husker dere når dere pleide å gå ned veien ... og dere metodister her, når dere først kom, med Asbury og de andre. Dere hadde de gammeldagse møtene, hvor folk falt på gulvet fylt med Den Hellige Ånd, lå der, sparket, skrek og løftet hendene. Dere sprutet vann i ansiktet deres og slike ting for å få dem til å komme til seg selv. O Gud! Metodister, hva skjedde med den erfaringen? Hvor er den i dag? Hva skjedde? Noe gikk galt. Dere ser, dere driver bort fra Abrahams sæd.

Now watch God. The next thing … now, that was justification (to hurry up). Now what did God do now in Genesis 12? He saved Abraham by election, and Abraham was justified by faith believing on God's Word. Is that right? Baptists, is that the way you got it? Methodists, is that the way you got it? Pilgrim Holiness, Nazarenes, Pentecostals, is that the way you got it? Sure, exactly right. Now watch the stage of the journey. On they went.
To make it quick now, I want you to go with me, the next place now, to Genesis 15. A lot of things in there we could take a week, and week after week on, but just to bring these stages to you to show you what he did. In the fifteenth chapter, Abraham begin to wonder, "How will I ever know these things?" Then God confirmed the covenant to him. He give him a confirmation of the covenant in Genesis the fifteenth chapter. We find that out. When he completely separated himself---Lot went down into Sodom, and the old man died, and Abraham separated himself and got alone---then God begin to speak to him.

Se nå på Gud. Neste trinn ... det forrige trinnet var rettferdiggjørelse (for å skynde seg). Hva gjorde Gud nå i 1. Mosebok 12? Han reddet Abraham ved utvelgelse, og Abraham ble rettferdiggjort ved tro på Guds Ord. Er det riktig? Baptister, er det slik dere har forstått det? Metodister, er det slik dere har forstått det? Pilgrimernes Hellighet, Nazaréere, Pinsevenner, er det slik dere har forstått det? Ja, nøyaktig riktig. Nå skal vi se på reisen videre.
For å gjøre det raskt nå, vil jeg at dere blir med meg til 1. Mosebok 15. Det er mange ting vi kunne brukt uker på å dekke, men for å vise dere disse trinnene på en tydelig måte. I det femtende kapittelet begynte Abraham å undre, "Hvordan skal jeg vite at dette vil skje?" Da bekreftet Gud pakten til ham. Han ga ham en bekreftelse på pakten i 1. Mosebok 15. Når han hadde fullstendig skilt seg fra Lot, som dro ned til Sodoma, og den gamle mannen døde, og Abraham var alene, begynte Gud å tale til ham.

Baptists, do that. Methodists, do that. Pentecostals, do that. Separate yourself from the things of the world and see if God don't go to talking to you. Separate yourself from the things of this life and find out if God don't talk to you.
But when he completely did it, he said, "Seeing that you made me a promise of a son and I go childless, and my only heir is this Eliezer of Damascus," said, "how is it going to be done?" Now, listen close, all of you. Now, there Abraham in Genesis 1 was justified by faith; now here comes in your John Wesley doctrine. Here comes in your sanctification, or your confirmation of the covenant.

Baptister gjør det. Metodister gjør det. Pinsevenner gjør det. Skill deg fra verdens ting, og se om ikke Gud snakker til deg. Skill deg fra dette livets ting, og finn ut om Gud ikke taler til deg.
Men da han fullstendig gjorde det, sa han: "Siden Du lovet meg en sønn, og jeg er barnløs, og min eneste arving er Elieser fra Damaskus," sa han, "hvordan skal det bli gjort?" Nå, hør nøye etter alle sammen. Der ble Abraham i 1. Mosebok rettferdiggjort ved tro; her kommer din John Wesley-lære. Her kommer din helliggjørelse, eller bekreftelse av pakten.

Remember, Abraham took a she goat, a heifer, and … three animals---a goat, a sheep, a heifer of three years old---them three being the confirmation (three, as I told you again to hold). Three years old. And he killed them and split them apart. Is that right?
Then he took a turtle dove and a pigeon, which represents divine healing. Never separated them. You notice that? The Bible said (when you're reading this back now after I'm gone) he never separated the pigeon and the dove. Because why? There was a change in the covenant from Christ to the … from the lamb until the Lamb of God, but divine healing has always been based upon your faith. He never separated the dove and the bird. He laid them down there; but he did split the three-year sacrifices.

Husk at Abraham tok en geit, en kvige og tre dyr—en geit, en sau, en tre år gammel kvige—disse tre for å stadfeste pakten (tre, som jeg nevnte igjen for at dere skal huske). Tre år gamle. Og han drepte dem og delte dem. Er det riktig?
Så tok han en turteldue og en due, som representerer guddommelig helbredelse. Disse skilte han aldri. La dere merke til det? Bibelen sier (når dere leser dette igjen etter at jeg har gått bort) at han aldri skilte duen og turtelduen. Hvorfor? Det var en endring i pakten fra lammet til Guds Lam, men guddommelig helbredelse har alltid vært basert på din tro. Han skilte aldri turtelduen og duen. Han la dem bare ned der, men han delte ofrene på tre år.

Now, what was it? The shedding of the blood. The first one of Abraham's seed in the church age. Do you believe the church age started after Pentecost? Do you believe that first round there of Jews and so forth… ? Then do you believe the first reformation of the called-out church for the rapture was Luther's group? It sure was. He preached, "The just shall live by faith." He refused the communion of being the literal body of Christ and throwed it on the floor---that young priest, Martin Luther---and preached, "The just shall live by faith." Is that right? John Wesley preached sanctification, the second definite work of grace. Is that right? Separating himself from the things of the world.

Hva var det? Blodet som ble utgytt. Den første av Abrahams ætt i menighetens tidsalder. Tror du menighetens tidsalder startet etter pinse? Tror du den første gruppen av jøder og lignende … ? Tror du den første reformasjonen av den utvalgte menigheten før bortrykkelsen var Luthers gruppe? Det var det virkelig. Han forkynte, "Den rettferdige skal leve ved tro." Han nektet at nattverden var Kristi bokstavelige kropp og kastet den på gulvet—den unge presten, Martin Luther—og forkynte, "Den rettferdige skal leve ved tro." Er det riktig? John Wesley forkynte helliggjørelse, den andre bestemte nådehandlingen. Er det riktig? Han skilte seg fra verdens ting.

Now, He dealt with Abraham under justification. Then Abraham's seed was Martin Luther, under justification. Now He comes to Abraham to the confirming of the covenant and also He's coming over here to Abraham's seed in the confirming of the covenant for a coming back to the blood, the killing of the sacrifice. Oh, do you see it? Say "Amen" if you do. Listen, then he comes back to the sacrifice. Watch. Let me take just a minute how the sacrifice was confirmed. And we'll hurry---now notice, quickly.
How do we do when we confirm a covenant? I'd say to… This brother here, stand up just a minute. You're a pastor, have a church? You'll say… Do you have a church? All right, say… You got a church? All right, stand up just a minute. You have a church. You say, "Brother Branham, let's go out and have a little lunch together."
"All right."
"Will you come to my church and hold a revival?"

Nå, Han behandlet Abraham under rettferdiggjørelsen. Deretter var Abrahams ætt Martin Luther, under rettferdiggjørelsen. Nå kommer Han til Abraham for bekreftelsen av pakten, og Han kommer også til Abrahams ætt for bekreftelsen av pakten for en tilbakevending til blodet, ofringens drap. Åh, ser dere det? Si "Amen" hvis dere gjør det. Hør, da kommer Han tilbake til ofringen. Se. La meg ta et øyeblikk for å forklare hvordan ofringen ble bekreftet. Og vi må skynde oss — legg merke til, raskt.
Hvordan bekrefter vi en pakt? La meg si til... Denne broren her, stå opp et øyeblikk. Du er en pastor, har du en menighet? Du sier... Har du en menighet? Greit, si... Har du en menighet? Greit, stå opp et øyeblikk. Du har en menighet. Du sier, "Bror Branham, la oss gå ut og spise litt sammen."
"Greit."
"Vil du komme til min menighet og holde en vekkelse?"

"Let's see. Oh, I tell you what we'll do, we'll [certain-certain thing]."
"Yeah, I'll do that."
"Shake, boy, that's it. Be right there."
Is that it? That's the way we confirm our covenant. Is that right? By a handshake. Eat a little something, shake a hand, we'll agree. That's our pledge to one another, our right hand. "Put 'er there, we'll do it." That's a covenant in the United States.
Well, you know how they do it in Japan? They go out and have a little bite to eat, and when they come back and they're going to confirm their covenant, they get a little cruse of salt and they stand and throw salt on one another. Salt is a contact, a savor, you see which means that they … that's how they confirm their covenant.

«La oss se. Jeg skal fortelle deg hva vi gjør, vi [bestemt-bestemt ting].»
«Ja, jeg gjør det.»
«Ta i hånden, gutt, slik er det. Vær der straks.»
Er det slik? Slik bekrefter vi vår pakt. Stemmer ikke det? Ved et håndtrykk. Spis litt, ta i hånden, vi blir enige. Det er vårt løfte til hverandre, vår høyre hånd. «Ta i mot, vi gjør det.» Dette er en pakt i USA.
Vet dere hvordan de gjør det i Japan? De går ut og tar en liten matbit, og når de kommer tilbake for å bekrefte deres pakt, tar de en liten krukke med salt og kaster salt på hverandre. Salt er en kontakt, en smak, som et symbol på hvordan de bekrefter deres pakt.

But did you know how they did it in the Orient in the days of Abraham? (I hope that I don't tear up nothing valuable---this little letter here which has got a handkerchief in it---but I want to use something.) They taken those sacrifices and killed the sacrifice. (Now, you understand how it was the three sacrifices, was this time, meaning the three races, three generations, and so forth. Now we … three church ages, and so forth, or the last, or the calling of the church.) And then they kill this sacrifice. They come together, and upon the parchment, which was the lamb's skin, they wrote, "I will agree to do so-and-so-and-so with you."
"Yes, we'll do that." All right.
"Will you meet this obligation?"
"I will. I'll meet it."
"All right. Will you do such-and-such?"
"Yeah, I will. I'll meet it."

Visste du hvordan de gjorde det i Orienten på Abrahams tid? (Håper jeg ikke ødelegger noe verdifullt med dette lille brevet som inneholder et lommetørkle, men jeg vil bruke det som eksempel.) De tok offerdyrene og slaktet dem. (Nå, du forstår hvordan det var tre offer denne gangen, som representerte tre raser, tre generasjoner og så videre. Nå har vi tre menighetsaldre, og så videre, eller det siste, eller kallet til menigheten.)
Etter å ha slaktet offeret, kom de sammen og skrev på pergamentet, som var lammeskinnet: "Jeg vil gå med på å gjøre så og så med deg."
"Ja, vi blir enige om det." Greit.
"Vil du oppfylle denne forpliktelsen?"
"Det vil jeg. Jeg skal oppfylle den."
"Greit. Vil du gjøre dette og hint?"
"Ja, det vil jeg. Jeg skal oppfylle det."

"All right."
They kill the sacrifice. They stand right in between these sacrifices, raise their hands to God and take a vow: if they break this covenant, let their body be like this dead body laying here. Then they take this and tear it apart. One takes one piece and one takes the other piece. Now, there's not a way in the world of ever dovetailing that back together again. It has to be the same thing when we come together. I'm packing my part of it; he's packing his.
Now what did God do? He was going to tell him what He was going to do, how He was going to do it through a sacrifice; how He was going to make him a father of nations (and yet hadn't give him that name yet), but He was going to make him a father of nations. And he killed the sacrifice, speaking to him in this.
Now watch. What did Abraham see? The first thing after he killed the sacrifice he kept the birds off of it until the sun went down. When the sun went down, what happened? A deep sleep fell upon Abraham. Is that right? Genesis 15. A deep sleep upon Abraham. What's that? Death, to every human being. All Abraham's seed.

"Greit."
De ofrer offeret. De står midt mellom disse ofrene, løfter hendene til Gud og avlegger en ed: Hvis de bryter denne pakten, må kroppene deres bli som dette døde legemet her. Deretter river de dette i stykker. Den ene tar en bit, og den andre tar den andre biten. Det er umulig å sette det sammen igjen slik det var. Det må være det samme når vi kommer sammen. Jeg bærer min del av det; han bærer sin.
Hva gjorde Gud? Han skulle fortelle hva Han skulle gjøre, og hvordan Han skulle gjøre det gjennom et offer; hvordan Han skulle gjøre ham til nasjoners far (selv om Han ennå ikke hadde gitt ham det navnet), men Han skulle gjøre ham til nasjoners far. Og han ofret offeret, og talte til ham gjennom dette.
Nå, se. Hva så Abraham? Det første han gjorde etter å ha ofret offeret, var å holde fuglene borte til solen gikk ned. Hva skjedde da solen gikk ned? En dyp søvn falt over Abraham. Stemmer det? 1. Mosebok 15. En dyp søvn falt over Abraham. Hva betyr det? Død, for hvert menneske. For alle Abrahams etterkommere.

What happened next after the deep sleep? Then a black horror come before him. Then from that come a smoking furnace where every sinner goes to hell.
But after that went a little white light, and this little light went between the sacrifice. Said, "You see what I'm going to do, Abraham? A little light---God is the light. And He went between this sacrifice, these dead pieces of body here. What was He doing? Making the covenant. Who did He swear by? Himself. He couldn't swear by anybody greater. You always swear by somebody greater than you. So there was nobody, the Bible said, that He could swear by because He's the greatest, and He swore by Himself. What? He'll keep the covenant with Abraham and his seed! Hallelujah. "I swear by Myself that I'll never vary one word from my covenant with you or your seed after you."
What about that, sister? What about that? "I'll keep my Word." He swore by Himself. The Bible said He did! "I'll keep my covenant. I'll swear to you, Abraham, I'll do it. Legalist brethren, I don't mean to pinch hard, but I just want to tell you one thing here just a minute. Look here, look what He done. How did He do it? What was He speaking of? Surely you're spiritual enough to catch it.
What did He do? Christ was that royal seed of Abraham that was promised. Is that right? What did He do with Him? He took Him to Calvary. He lived on earth. He proved He was the Messiah by signs and wonders, knowing the secrets of the heart, perceiving their thoughts, proving that He was the Messiah that was to come. Have we taught that this week? Has the Bible said so? God's Word said so? He proved He was the Messiah.
What did He do with Him? He took Him to Calvary and He tore Him apart, raised up his body on the third day, for his part, and set it on his right hand; and sent the same Spirit that was upon Christ down on his church (Hallelujah!) to do the same work and same thing that He did.

Hva skjedde etter den dype søvnen? Så kom en svart skrekk foran ham, og deretter en rykende ovn hvor hver synder går til helvete. Men etter det kom et lite hvitt lys, og dette lille lyset gikk mellom offeret. Gud sa, "Ser du hva Jeg skal gjøre, Abraham? Et lite lys---Gud er lyset. Og Han gikk mellom dette offeret, disse døde kroppsdelene her. Hva gjorde Han? Skapte pakten. Hvem sverget Han ved? Seg selv. Han kunne ikke sverge ved noen større, for Bibelen sier at Han er den største, så Han sverget ved Seg selv. Hvorfor? For å holde pakten med Abraham og hans ætt! Halleluja. 'Jeg sverger ved Meg Selv at Jeg aldri skal avvike et eneste Ord fra Min pakt med deg eller din ætt etter deg.'"
Hva med det, søster? Hva med det? "Jeg vil holde Mitt Ord." Han sverget ved Seg selv. Bibelen sier at Han gjorde det! "Jeg vil holde Min pakt. Jeg sverger til deg, Abraham, Jeg vil gjøre det." Loviske brødre, jeg mener ikke å være hard, men jeg vil bare fortelle dere en ting her et øyeblikk. Se her, se hva Han gjorde. Hvordan gjorde Han det? Hva talte Han om? Dere er sikkert åndelige nok til å forstå det.
Hva gjorde Han? Kristus var den kongelige ætten til Abraham som var lovet. Er det riktig? Hva gjorde Han med Ham? Han tok Ham til Golgata. Han levde på jorden. Han beviste at Han var Messias gjennom tegn og under, visste hjertets hemmeligheter, forsto deres tanker og beviste at Han var den Messias som skulle komme. Har vi lært det denne uken? Har Bibelen sagt det? Guds Ord sa det. Han beviste at Han var Messias.
Hva gjorde Han med Ham? Han tok Ham til Golgata og rev Ham i stykker, reiste opp Hans kropp på den tredje dagen, og satte Ham ved Sin høyre hånd; og sendte den samme Ånden som var over Kristus ned på Sin menighet (Halleluja!) for å gjøre de samme gjerningene og det samme som Han gjorde.

Where's your covenant, your piece of goods? When that real genuine church of Jesus Christ comes to meet at the resurrection, that same Spirit that was in Christ will have to dovetail with that same covenant. I don't care what kind of affair with the Methodist, Baptist, Pentecost, or whatever, you've got, if the Spirit of Christ isn't in you then you're not Abraham's seed, and you're not in the covenant, because that's where He wrote the covenant. Amen. If you differ with it, read your Bible.
Then the Spirit, the Spirit upon Christ is on the church. "A little while and the world will see me no more; yet you'll see me, for I [I is a personal pronoun], I'll be with you, even in you, and the works that I do shall you do also. I'll be there until the end of the world. These signs shall follow them that believe."

Hvor er din pakt, din eiendel? Når den ekte, sanne Menighet av Jesus Kristus samles ved oppstandelsen, må den samme Ånden som var i Kristus samsvare med den samme pakten. Jeg bryr meg ikke om hvilken affære du har med metodistene, baptistene, pinsevennene eller hva det måtte være. Dersom Kristi Ånd ikke er i deg, er du ikke Abrahams ætt, og du er ikke i pakten, for det er der Han skrev pakten. Amen. Hvis du er uenig, les Bibelen din.
Da er Ånden, Ånden over Kristus, over Menigheten. "Om en liten stund ser verden Meg ikke lenger; men dere ser Meg, for Jeg [Jeg er et personlig pronomen], Jeg skal være med dere, og i dere, og de gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre. Jeg skal være der inntil verdens ende. Disse tegn skal følge dem som tror."

Shame on you unbelieving Methodists, you unbelieving Baptists, you unbelieving Pentecostals, who claim to be the seed of Abraham and then dispute his Word, say the days of miracles is past. God swore by an oath He'd keep that seed alive through every nation, through every generation. The seed of Abraham. Amen. By the blood He confirmed it in the fifteenth chapter.
Now, let's go a little farther. What did he do? Justification then by faith, by believing. Justification to his seed (Is that right?) through Martin Luther. Sanctification by the blood. Is that right? Sanctification to his church, by John Wesley. Now what?
Abraham's a hundred years old.

Skam på dere vantro metodister, vantro baptister og vantro pinsevenner som påstår å være Abrahams ætt, men som likevel bestrider Hans Ord og sier at miraklenes tid er forbi. Gud sverget ved en ed at Han ville holde den ætten levende gjennom alle nasjoner, gjennom alle generasjoner. Abrahams ætt. Amen. Med blodet bekreftet Han dette i det femtende kapittelet.
La oss gå litt lenger. Hva gjorde Han? Rettferdiggjørelse ved tro, ved å tro. Rettferdiggjørelse til hans ætt (er det riktig?) gjennom Martin Luther. Helliggjørelse ved blodet. Er det riktig? Helliggjørelse til Hans menighet gjennom John Wesley. Og hva nå?
Abraham er hundre år gammel.

(Turn to the next page in your Bible, seventeenth chapter, see if God keeps his Word.) Abraham's an old man. He's a hundred years old, lacking one year. He was ninety and nine. And the Lord appeared to him in the name of El Shaddai, the bosom. Excuse me, young ladies, my sisters. El comes from the word "a strong one." Shad means "breast," Shaddai means "breasted." God. He said, "I am Almighty God." Now if you got a Scofield Bible, or if you got a Thompson Chain, or if you get the Emphatic Diaglott or any commentary, you notice that that word broke down, when he called Him that, he called Him El … appeared to him in the name of El Shaddai. What a wonderful message to an old man that had been believing that promise now for twenty-four years. And the Bible said he got stronger all the time.
"How you feeling, Sarah?"
"No different."
"Glory to God, we'll have it." Fifteen years passed.
"How you going to feel, Sarah?"
"Well, I'm just not a bit different."

Gå til neste side i Bibelen din, syttende kapittel, og se om Gud holder sitt Ord. Abraham er en gammel mann. Han er hundre år, mangler ett år. Han var ni og nitti. Og Herren viste seg for ham i navnet El Shaddai, brystet. Unnskyld, unge damer, mine søstre. El kommer fra ordet "den sterke." Shad betyr "bryst," Shaddai betyr "brystet." Gud. Han sa, "Jeg er Den Allmektige Gud." Hvis du har en Scofield-Bibel, en Thompson Chain, eller Emphatic Diaglott, eller noen kommentar, vil du merke at dette ordet er brutt ned. Da Han kalte Ham det, kalte Han Ham El ... viste seg for ham i navnet El Shaddai. For et fantastisk budskap til en gammel mann som hadde trodd på det løftet i tjuefire år. Og Bibelen sier at han ble sterkere hele tiden.
"Hvordan føler du deg, Sara?"
"Ingen forskjell."
"Ære være Gud, vi vil få det." Femten år gikk.
"Hvordan føler du deg nå, Sara?"
"Vel, jeg føler meg fortsatt ikke annerledes."

Listen, I'm going to really be plain, and you listen. See, she had stopped as being a mother, or being a woman---you know, the twenty-eight days, from the time she was a little girl. It ceases about forty, forty-five years old. And when God called her she was thirty … twenty years past that. Now look where she's at. She's seventy-five years old. Yes, she's more than that, she's eighty-one years old. But look, instead of Abraham getting weaker… Are you ready? Instead of Abraham getting weaker when he seen it didn't happen, the Bible said he got stronger. Amen.
And here it's got to happen in a moment, or we say, "See, I told you there ain't no such thing as divine healing. Ha, I lost my healing." You're a poor excuse for Abraham's seed. Abraham's seed believes just like Abraham did. No matter how long, what anything says, it's so anyhow. God said so. Abraham and his seed after him.

Hør, jeg skal være helt tydelig, og du må lytte. Ser du, hun hadde sluttet å være en mor, eller være en kvinne—du vet, de tjueåtte dagene, fra tiden hun var en liten jente. Det opphører rundt førti, førtifem års alder. Og da Gud kalte henne, var hun tretti... tyve år forbi det. Nå ser nå hvor hun er. Hun er syttifem år gammel. Nei, hun er mer enn det, hun er åttien år gammel. Men se, i stedet for at Abraham ble svakere... Er du klar? I stedet for at Abraham ble svakere når han så at det ikke skjedde, sa Bibelen at han ble sterkere. Amen.
Og her må det skje i et øyeblikk, eller vi sier, "Se, jeg sa til deg at det ikke finnes noe som guddommelig helbredelse. Ha, jeg mistet min helbredelse." Du er en dårlig unnskyldning for Abrahams ætt. Abrahams ætt tror akkurat som Abraham gjorde. Uansett hvor lang tid det tar, hva noe som helst sier, er det slik uansett. Gud sa det. Abraham og hans ætt etter ham.

"Well, I tell you Brother Branham, I'm not worthy of healing." I've just got through telling you it's nothing you done; it's what He done. You keep thinking you're unworthy. Here, what if an old mare back in the Bible times would give birth to a little colt? Or say you had a mule and this mule was born, and both ears was flopped down, his tail stuck straight up, his eyes was crossed, his knees was bowed together. Well, if he could look in a glass and think, he'd say, "Woe is me, they'll never feed me. They'll just knock me in the head when they come out and see me."
But what if his mother was well instructed in the law? She'd say, "Wait a minute, honey, wait a minute. I know you're a horrible-looking creature. You're no good, but you're going to live because there is a law of God that says you are born under a birthright---you're my first."
O God!

"Vel, sier jeg deg, Bror Branham, jeg er ikke verdig til helbredelse." Jeg har nettopp fortalt deg at det ikke handler om hva du har gjort; det handler om hva Han har gjort. Du fortsetter å tenke at du ikke er verdig. Men la oss se på dette: Hva om en gammel hoppe i bibelsk tid fødte en liten føll? Eller si at du hadde et muldyr som ble født med hengende ører, oppstivende hale, kryssede øyne og knær som var bøyde innover. Hvis han kunne se i et speil og tenke, ville han kanskje si: "Stakkars meg, de vil aldri mate meg. De kommer bare til å slå meg i hodet når de ser meg."
Men hva hvis hans mor var godt lært i loven? Hun ville si: "Vent litt, kjære, vent litt. Jeg vet du ser forferdelig ut. Du er ikke god nok, men du skal leve, for det finnes en Guds lov som sier at du er født med en førstefødselsrett---du er min førstefødte."
O Gud!

Why do you want to be a Presbyterian? Why don't you go back and be a Pentecostal, like it was at the first, the birthright? You'd be a Pentecostal Presbyterian. You'd be a Pentecostal Methodist. Go back to the first church, the way it started.
Say you were born under a birthright. I tell you, if you were born under a birthright you know what's going to happen? What's going to take place? In the morning when they come out to the pasture to see you, you know what they're going to do? They are not going to knock you in the head, because you're going to live. But they're going to have to reach over and get a lamb without a blemish on it. Amen. And they'll take that lamb that don't even have a blemish on it and that lamb will have to die in your stead. The priest will never see you. Amen.

Hvorfor ønsker du å være presbyterianer? Hvorfor ikke vende tilbake og være en pinsevenn, slik det var ved begynnelsen, din opprinnelige rett? Du kunne være en pinsevennsk presbyterianer eller en pinsevennsk metodist. Gå tilbake til den første menigheten, slik den startet.
La oss si at du er født med en førstefødselsrett. Vet du hva som vil skje da? Hva som vil skje når de kommer ut til beite om morgenen for å se deg? De vil ikke slå deg i hodet, for du skal leve. Men de må finne et lam uten lyte. Amen. Og de vil ta det lytefrie lammet, som må dø i ditt sted. Presten vil aldri se deg. Amen.

Do you see it? Don't look at yourself; look at your sacrifice. God don't look at you; He looks at your sacrifice, which is Christ. Don't look at yourself. I'm not worthy, you're not worthy, nobody's worthy; but He is the one. I'm not counting on what I done, what I am, or I'd never make it. But I'm looking to what He done. There's where I'm trusting, what He done. He's my sacrifice. I'm not worthy of healing. No, sir. Lord, I ought to have died, or I oughtn't to even been born. But I live, I got eternal life, I'm going to heaven. Why? Because He done it for me.
He took my place. I was knock-kneed, cross-eyed, and every kind of a condition, but He took my place. Spiritually speaking, I was all twisted up and all messed up, but He took my place, so He makes me a perfect son of God, a perfect daughter of God. His sacrifice did it; not mine. I had nothing to do with it. I was born all out of shape anyhow. But I don't trust in what I done; I trust in what He done. What He was, that's what it was.

Ser du det? Ikke se på deg selv; se på ditt offer. Gud ser ikke på deg; Han ser på ditt offer, som er Kristus. Ikke se på deg selv. Jeg er ikke verdig, du er ikke verdig, ingen er verdig; men Han er den verdige. Jeg stoler ikke på hva jeg har gjort eller hvem jeg er, for da ville jeg aldri klare det. Men jeg ser på hva Han gjorde. Der ligger min tillit, i hva Han gjorde. Han er mitt offer. Jeg er ikke verdig til helbredelse. Nei, sir. Herre, jeg burde ha dødd, eller kanskje aldri blitt født. Men jeg lever, jeg har evig liv, og jeg skal til himmelen. Hvorfor? Fordi Han gjorde det for meg.
Han tok min plass. Jeg var innadvendt og hadde skjeve øyne, og var i enhver slags tilstand, men Han tok min plass. Åndelig sett var jeg helt forvridd og forvirret, men Han tok min plass, slik at Han gjør meg til en perfekt sønn av Gud, en perfekt datter av Gud. Hans offer gjorde det; ikke mitt. Jeg hadde ingen del i det. Jeg var født helt skakkjørt uansett. Men jeg stoler ikke på hva jeg har gjort; jeg stoler på hva Han gjorde. Hva Han var, det var det som betydde noe.

Now, what did He say to Abraham? "You're an old man, a hundred years old, Abraham, you're ninety and nine. But I am El Shaddai, I am the breasted one." Now we're on the … we passed the first junction, justification, justification, sanctification, sanctification. Now remember that was things that God promised and did to Abraham, but here He said, "I am the breasted God. Now you're old, Abraham. You're a hundred years old, but to me you're no more than a baby. So, I give you a promise, and I am the breasted God. I am the strong one. Lean upon my bosom now and nurse from me my strength into your weak body." Getting him ready for the miracle.
That's what He done to the Pentecostals after the Wesley age. He let the Pentecostals nurse his own strength, his own Holy Spirit as a baptism, back into their weak bodies to give them faith for the rapture, to give them faith for miracles. "I'm El Shaddai." What He did to Abraham and to his seed after him, watch. Believing, confirmation, blood covenant; now injecting Himself, his strength, into his people.

Hva sa han til Abraham? "Du er en gammel mann, hundre år gammel, Abraham; du er nittini. Men Jeg er El Shaddai, Jeg er den som gir næring." Vi har nå passert det første veiskillet: rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Husk, dette var løfter Gud ga og holdt for Abraham. Han sa: "Jeg er den som gir næring. Du er gammel, Abraham, du er hundre år gammel, men for Meg er du ikke mer enn et barn. Så Jeg gir deg et løfte, og Jeg er El Shaddai. Jeg er den sterke. Lene deg mot Min barm og få Min styrke inn i din svake kropp." Han forberedte ham på mirakelet.
Det samme gjorde Han med pinsevennene etter Wesley-tiden. Han lot pinsevennene få næring fra Sin egen styrke, Sin egen Hellige Ånd som en dåp, inn i deres svake kropper for å gi dem tro på bortrykkelsen og tro på mirakler. "Jeg er El Shaddai." Det Han gjorde for Abraham og hans etterkommere, er det samme. Tro, bekreftelse, blodspakt; nå injiserer Han Sin styrke i Sitt folk.

What does the word sanctify mean? you good Methodists. Sanctification. "Do you believe it, Brother Branham?" I certainly do. It's God's Word. Do you believe John Wesley? Absolutely. He was the angel of the covenant of his age, the Philadelphian age. Luther was the one of Sardis back there. That's exactly right. And we've got one coming which is going to be a prophet. He'll be the Elijah. Exactly.
"Oh," you say, "He spoke of John there." No, no, that's Malachi 3, "I send my messenger before me." But remember, the Elijah was to come, the world was going to be burnt with fervent heat before the coming of that great day of the Lord; and it didn't burn when John came. Read the Bible, brother, see. Watch what He'll do.
Watch Him how He did that last part of Malachi 4. "And he shall turn the hearts of the fathers to the children." Is that right? "And [conjunction] the hearts of the children to the fathers."
See that dual coming of Elijah?

Hva betyr ordet "helliggjøre", dere gode metodister? Helliggjørelse. "Tror du på det, Bror Branham?" Absolutt. Det er Guds Ord. Tror du på John Wesley? Definitivt. Han var paktsengelen for sin tid, den filadelfiske tid. Luther var paktsengelen for Sardis. Det stemmer helt. Og vi har en som kommer, en profet, han vil være Elia. Akkurat.
«Åh,» sier du, «Han talte om Johannes der.» Nei, nei, det er Malaki 3, "Jeg sender Min budbærer foran Meg." Men husk, Elia skulle komme, og verden skulle brennes med glødende varme før den store dag av Herrens komme; og den brant ikke da Johannes kom. Les Bibelen, bror, så ser du. Se hva Han vil gjøre.
Se hvordan Han fullførte den siste delen av Malaki 4. "Og han skal vende fedrenes hjerter til barna." Er det riktig? "Og [konjunksjon] barnas hjerter til fedrene."
Ser du den dobbelte komme av Elia?

Now I know these guys stand up today and say, "I'm Elijah, I'm Elijah." Oh, that's nonsense.
Watch, notice what happens. The hearts of the what? The children, the hearts of the fathers to the children. John's first coming, he turned the hearts of the old orthodox fathers to this young message, the children. But in the second coming, he's to take the hearts of the children, now, and turn them back to the faith of the Pentecostal fathers at the beginning, trying to restore it back.

Nå ser jeg at noen reiser seg i dag og sier: "Jeg er Elias, jeg er Elias." Det er bare tull.
Se hva som skjer. Hjertene til hvem? Barna, hjertene til fedrene vendt til barna. Ved Johannes' første komme vendte han hjertene til de gamle ortodokse fedrene mot dette nye budskapet, barna. Men ved det andre komme skal han vende hjertene til barna tilbake til troen til de pinsekarismatiske fedrene fra begynnelsen, i et forsøk på å gjenopprette den.

He'll be a woman hater, a wilderness lover, he won't belong to any organization. Don't think to say within yourself, "We have Abraham to our father." Neither did John, neither did Elijah. "God's able of these stones to rise children unto Abraham."
Not going to come, say, "I'm Methodist, Baptist, or Presbyterian, or Pentecostal." He'll lay the root of the tree … the axe to the root of the tree. He'll appear on the scene one of these days. Just watch him. They'll hate him. But after his message, then judgment will strike the earth. He'll get away somewhere, so the judgments can strike.
The little woman in there, you remember, and she had a husband, a man, head. It died when the confederation of churches took it in. When Elijah come out he was sent to her, and she was glad to receive the prophet's message then. So he sustained her by the help of God.

Han vil være en kvinneforakter og en som elsker ødemarken; han vil ikke tilhøre noen organisasjon. Ikke si til dere selv: "Vi har Abraham til vår far." Verken Johannes eller Elia sa det. "Gud kan oppreise barn til Abraham av disse steinene."
Han vil ikke komme og si: "Jeg er metodist, baptist, presbyterianer eller pinsevenn." Han vil legge øksen ved roten av treet. Han vil en dag tre fram. Bare hold øye med ham. De vil hate ham, men etter hans budskap vil dommen ramme jorden. Han vil trekke seg unna et sted, slik at dommen kan slå til.
Den lille kvinnen der inne, husker dere, og hun hadde en ektemann, en mann, som døde da konføderasjonen av kirker tok over. Da Elia kom, var han sendt til henne, og hun tok imot profetens budskap med glede. Han opprettholdt henne med hjelp fra Gud.

Now watch Abraham drawing, nourishing in, all the strength of God. What? Bringing in strength to get ready to have this child at a hundred years old. Not only is He the breasted one, He's the satisfier. The little baby, when it's sick, and real sick, the mother takes it up to her breast, and it begins to nurse her strength into the sick baby, and while it's getting well, it's satisfied.
So is the real man that's got a hold of God and nursing in the Holy Spirit, knowing that he's satisfied, that God's going to make every word come to pass. He's Abraham's seed. That's the real true seed of Abraham. I don't care what anybody else says, he says, "If God said so, that settles it. I say 'Amen' to it." And he's satisfied it's going to happen. You ain't bluffing him around.
The doctor might stand and say, "Let me take your pulse, you're dying."
"I'm not."

Se nå på hvordan Abraham trekker til seg all Guds styrke. Hva? Han får styrke til å gjøre seg klar til å få dette barnet i en alder av hundre år. Han er ikke bare Den Brystede, Han er den som gjør tilfreds. Når en liten baby er syk, og virkelig syk, tar moren den opp til brystet, og babyen begynner å suge til seg morens styrke. Mens babyen blir frisk, blir den også tilfreds.
Slik er den virkelige mannen som holder fast ved Gud og suger til seg Den Hellige Ånd. Han vet at han er tilfreds og at Gud vil oppfylle hvert eneste Ord. Han er Abrahams ætt. Dette er den virkelige, sanne ætten til Abraham. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier; han sier: "Hvis Gud har sagt det, så er det avgjort. Jeg sier 'Amen' til det," og han er trygg på at det vil skje. Han lar seg ikke skremme.
Legene kan stå der og si: "La meg ta pulsen din, du dør."
"Det gjør jeg ikke."

"Oh, you're just all upset. You better go on back to your work because you haven't … there ain't no such thing as that Holy Ghost."
"You don't know what you're talking about. I've had a hold of El Shaddai. Amen! I know where I'm standing!" Every devil could stand and throw fire in his face, he still wouldn't doubt it. He'd go right into the fiery furnace like the Hebrew children. Why? He's a seed of Abraham.
No matter how long it takes. He's been prayed for, anointed with oil, or whatever way he went through, he accepted somehow, faith give him, that he believes he's going to be healed. He's going to be healed, that's all there is to it. He believes he's going in the rapture, nothing can stop him. He believes the Holy Ghost is in him, because he sees the literal signs of the Holy Ghost. You just might as well quit talking to him. You can teach him all the theology in the world and he wouldn't do it … he wouldn't believe you because he knows what the Bible says. He knows that he's got a hold of something that's real.
That's … when God gave…

"Å, du er bare opprørt. Du bør gå tilbake til arbeidet ditt. Det finnes ikke noe som Den Hellige Ånd."
"Du vet ikke hva du snakker om. Jeg har erfart El Shaddai. Amen! Jeg vet hvor jeg står!" Selv om hver djevel skulle kaste ild i ansiktet hans, ville han likevel ikke tvile. Han ville gått rett inn i den brennende ovnen som de hebraiske barna. Hvorfor? Han er et Abrahams frø.
Uansett hvor lang tid det tar. Han er blitt bedt for, salvet med olje, eller hva enn han har gått igjennom, han har på en eller annen måte akseptert, med tro, at han skal bli helbredet. Han skal bli helbredet, det er alt som betyr noe. Han tror han skal bli rykket opp, ingenting kan stoppe ham. Han tror Den Hellige Ånd er i ham, fordi han ser de konkrete tegnene på Den Hellige Ånd. Du like godt kan slutte å snakke til ham. Du kan lære ham all verdens teologi og han ville fortsatt ikke tro deg fordi han vet hva Bibelen sier. Han vet at han har grepet noe som er ekte.
Det er ... når Gud gav...

Now you see what He done to Abraham? Justification; justification to his church, his seed. Sanctification; through Wesley, that great messenger, sanctification too. Pentecost through there; Pentecost through here, see. Pentecost, nursing, bringing him… How many understands that when He was El Shaddai that He gave his own strength into Abraham. He never done nothing but made him promises, promises, but here He's emptying Himself out into Abraham literally. How many knows that? That was the Holy Ghost.
Justification is what you believe. Sanctification is what the blood did for you. You're sanctified by believing. But when you're filled with the Holy Ghost, it is the person of the Holy Ghost Himself. Oh! The person! Not imagination, not some kind of psychology, but the person of the Holy Ghost. And you, my Christian Science brother, and you that don't believe that the Holy Ghost is a person, He is a personal pronoun. The Bible said, "When He, the Holy Ghost is come, He'll testify of me." He is a person, not a thought. He nursed, not from the articles and from the promises, but he had now the literal life of God flowing into him. That's what the Pentecostal age done.
Now, what did he become then? A son. Amen. Now, in the Old Testament, we know (now we just got about fifteen more minutes),

Ser du nå hva Han gjorde for Abraham? Rettferdiggjørelse; rettferdiggjørelse for sin menighet, hans ætt. Helliggjørelse gjennom Wesley, den store budbæreren, også helliggjørelse. Pinse her; Pinse der, se. Pinse, som nærer og frembringer ham... Hvor mange forstår at da Han var El Shaddai, ga Han sin egen styrke til Abraham? Han gjorde ikke annet enn å gi ham løfter, men her tømmer Han Seg bokstavelig talt ut i Abraham. Hvor mange vet det? Det var Den Hellige Ånd.
Rettferdiggjøring er hva du tror. Helliggjørelse er hva blodet gjorde for deg. Du er helliggjort ved tro. Men når du er fylt med Den Hellige Ånd, er det Den Hellige Ånd Selv som fyller deg. Å! Personen! Ikke en forestilling, ikke en slags psykologi, men Den Hellige Ånds person. Og du, min kristne vitenskap-bror, og du som ikke tror at Den Hellige Ånd er en person, Han er et personlig pronomen. Bibelen sier: "Når Han, Den Hellige Ånd, kommer, skal Han vitne om Meg." Han er en person, ikke en tanke. Han nørte ikke fra artikler og løfter, men hadde nå Guds bokstavelige liv som fløt inn i ham. Det er hva pinsealderen gjorde.
Hva ble han da? En sønn. Amen. Nå, i Det Gamle Testamente, vet vi (nå har vi bare omtrent femten minutter til),

we know in the Old Testament what happened. In the Old Testament there was such a thing as a son being born in a home… Now be sure you get this. Are you hearing it? Say, "Amen." I know you think I'm crazy this afternoon, or maybe all the time, but I want you to get it. Now watch what He did. When a man was born or a child born into a family, he was born a son. Is that right? But he had no inheritance yet. He had to be tutored. Is that right? Now when you receive the Holy Ghost… There's where the Pentecost made a great mistake. Said, "Glory to God, we got it, that's all there is to it." No, no. No, no, no, no. No.
In the Bible when a baby was born on a man's farm, he went around and hired the best tutor he could find. I'll tell you a beautiful display of it is the seventeenth chapter of St. Matthew, the Mount Transfiguration, if you want to put that down and read it, how God did his own son just exactly like… God don't … He has to keep his own laws. He can't defile his own laws, or break his own laws. He can't be God and just and do it, and He has to keep them to be just and holy and righteous. Notice what He did now.

Vi vet hva som skjedde i Det gamle testamentet. I Det gamle testamentet var det noe som skjedde når en sønn ble født i et hjem… Vær sikker på at du får med deg dette. Hører du? Si "Amen." Jeg vet at du kanskje tror jeg er gal denne ettermiddagen, eller kanskje alltid, men jeg vil at du skal forstå dette. Se nå på hva Han gjorde. Når et barn ble født inn i en familie, ble han født som en sønn. Er det riktig? Men han hadde ingen arv ennå. Han måtte ha en veileder. Er det riktig? Når du mottar Den Hellige Ånd… Det er her pinsebevegelsen gjorde en stor feil. De sa: "Ære være Gud, vi har fått det, det er alt som trengs." Nei, nei. Nei, nei, nei, nei. Nei.
I Bibelen, når en baby ble født på en manns gård, gikk han rundt og hyrte den beste veilederen han kunne finne. Et vakkert eksempel på dette finner du i det syttende kapittelet av evangeliet etter Matteus, på Forklarelsens berg. Hvis du vil notere det og lese det, vil du se hvordan Gud gjorde med Sin egen Sønn akkurat som… Gud svikter ikke. Han må følge Sine egne lover. Han kan ikke bryte Sine egne lover, for da kan Han ikke være Gud og rettferdig. Han må følge dem for å være rettferdig, hellig og rettskaffen. Legg merke til hva Han gjorde nå.

The baby, when it was born, the father was busy about things so he hired the best tutor he could hire to raise the child. And then the tutor brought the word to the father how the child was progressing. Is that right, brethren? We know in Galatians there and different places where the Scripture speaks of it. And it was called placing of a son. Now listen just for a few more minutes. Now, what if the tutor come up…?
Now, remember, the father found … if he loved that boy he give him the best tutor he could find. Do you believe that? That was his son. Now he didn't want to buy … get a tutor there wanted to put a straw in his hat and tell him a lie about the child. He wanted to know exactly what was going on with that child, so he hired a real good tutor.
And the tutor would come up. Now if the boy was progressing and doing fine, how the tutor must have felt. Walk up and say, "Fine." But what if that tutor was just … what if that boy was just a renegade, wouldn't pay no attention, wouldn't do nothing about the father? How the tutor must've felt to come up and say, "Yes, sir. Uh, he's not doing too good. No, sir, I'm sorry, but he's not doing too good."

Da barnet ble født, var faren opptatt med andre ting, så han ansatte den beste læreren han kunne finne for å oppdra barnet. Læreren rapporterte tilbake til faren om barnets fremgang. Er det riktig, brødre? Vi vet fra Galaterne og andre steder i Skriften at dette kalles plasseringen av en sønn. Nå, lytt i noen få minutter til.
Hva om læreren kom ...?
Husk at hvis faren elsket gutten, ga han ham den beste læreren han kunne finne. Tror dere på det? Dette var hans sønn. Han ville ikke ansette en lærer som ville lyve om barnets fremgang. Han ville vite nøyaktig hva som skjedde med barnet, så han ansatte en virkelig god lærer.
Læreren ville komme tilbake med rapport. Hvis gutten gjorde framskritt og oppførte seg godt, hvordan læreren må ha følt det. Han kunne gå til faren og si: "Alt er bra." Men hva om gutten var en uoppdragen rebell, som ikke brydde seg om farens instruksjoner? Hvordan læreren må ha følt det da han måtte si: "Beklager, men han gjør det ikke så bra."

Now, you lukewarm church member, I'm going to pour it on you good. What do you think when God put his child here, the church, what kind of tutor did God get for him? A bishop? Huh? A pope? Who did He send to raise his child? The Holy Ghost! Bishop will pull punches and want a straw in his hat to be archbishop, and all kind of state seers, and all these other kind of things; but the Holy Ghost will bring the true message before the Father. Yes, sir.
So how do you think the Holy Ghost must feel when He comes up before the Father saying, "Your Pentecostal women cut their hair, Father. They're wearing makeup like the rest of them are. They don't go to prayer meeting no more. Your sons won't preach against it."
"What's the matter? What's the matter?"
"Oh, they've went to big building programs."
"And they don't realize that I said I'm going to prepare a place for you?"
"Yeah, they've become earth-bound. Yeah, they want to have the biggest organization. No, they won't tell the women that, they won't tell the men that. They're afraid to because they're good paying on the plate." How He must blush, the Holy Spirit, walk away from God. Shame on us! How He must do it.
How can he ever give that son anything? You know what happens to that son? He's always a son. Sure, yes, sir. But he has no inheritance.

Nå, du lunkne menighetsmedlem, jeg skal legge det fram for deg tydelig. Hva tror du Gud tenkte da Han satte Sitt barn, menigheten, her? Hva slags veileder fikk Han for Ham? En biskop? En pave? Hvem sendte Han for å oppdra Sitt barn? Den Hellige Ånd! En biskop vil trekke seg tilbake og ønske å bli erkebiskop og søke etter anerkjennelse fra staten og andre slike ting; men Den Hellige Ånd vil bringe det sanne budskapet fram for Faderen. Ja, sir.
Så hvordan tror du Den Hellige Ånd føler seg når Han kommer fram for Faderen og sier: "Dine pinsekvinner klipper håret sitt, Far. De bruker sminke som de andre. De går ikke lenger på bønnemøter. Dine sønner vil ikke forkynne mot det."
"Hva er galt? Hva er galt?"
"Å, de har gått over til store bygningsprosjekter."
"Og de innser ikke at Jeg sa Jeg skulle gå for å forberede et sted for dem?"
"Ja, de har blitt jordbundet. Ja, de vil ha den største organisasjonen. Nei, de vil ikke fortelle kvinnene det, de vil ikke fortelle mennene det. De er redde fordi de er gode givere." Hvor Han må rødme, Den Hellige Ånd, når Han går bort fra Gud. Skam over oss! Hvor Han må gjøre det.
Hvordan kan Han noen gang gi den sønnen noe? Vet du hva som skjer med den sønnen? Han er alltid en sønn. Ja, sir. Men han har ingen arv.

Paul said, "Lest I preach the gospel and be a castaway myself." He never comes into inheritance. That boy's always a son, but he's just a renegade son.
But what if the tutor walks up and says, "Hey, you know what? That boy of yours is a [excuse the expression, I hope it ain't sacrilegious to you] … he's a chip off the old block. You know what? He's just exactly like you. He does just exactly the same thing you did. I tell you, when he sees anything wrong, he stands right there and calls it out. You can put confidence in him."
How the father can say, "Yeah, that's my son. That's my son. [I'm still on Abraham's seed now. I ain't left that. I'm staying with that.] That's my son." You know what the father does after that boy becomes proved to be a boy?
"Well," say, "the Bible says this, but of course now the state presbyter will put me out if I preach that. If I tell them to receive the Holy Ghost, say, 'Oh, oh, oh, oh.' They don't believe in that."
But I believe in sanc…"

Paul sa, "For at jeg ikke skal forkynne evangeliet og selv bli forkastet." Han arver aldri. Den gutten er alltid en sønn, men bare en avviker.
Men hva hvis tutorens sier: "Hei, vet du hva? Den gutten din er en tro kopi av deg. Han gjør akkurat det samme som du gjorde. Jeg forteller deg, når han ser noe galt, står han der og kaller det ut. Du kan stole på ham."
Hvordan kan faren da si, "Ja, det er min sønn. Det er min sønn." [Jeg snakker fortsatt om Abrahams ætt, jeg har ikke forlatt det. Jeg holder meg til det.] "Det er min sønn." Vet du hva faren gjør når den gutten er blitt bevist å være en ekte sønn?
"Vel," sier, "Bibelen sier dette, men selvfølgelig vil den statlige presbyteren sette meg ut hvis jeg forkynner det. Hvis jeg sier at de skal motta Den Hellige Ånd, sier de: 'Å, å, å, å.' De tror ikke på det."
Men jeg tror på helliggjø…

"Oh, no, no, no, no."
Divine healing, "We, we, I tell you what we'll do. We'll just draw up a bunch and we'll put all this here healing stuff out and all this commotion." Huh!
But the Bible still teaches it, brother. That's still God's Word. If you're Abraham's seed, you'll stand by it regardless. Nothing will stop you. That's right. Whether it's a Methodist bishop, or a Baptist overseer, or a Presbyterian father, or Catholic priest, or pope, or whatever it might be. Nothing is going to stop you if you're a real seed of Abraham. Right. Stay there, yes, sir. You're not drawing your resource from some man-made system; you're drawing it from above, from El Shaddai. Hallelujah! That's right. Preach it anyhow. Regardless of who it hurts, you preach it anyhow. Father said, "That's just the way I wrote my Word. That's the way I want it to be preached." That's right.

"Oh, nei, nei, nei, nei."
Guddommelig helbredelse, "Vi, vi, jeg skal si dere hva vi gjør. Vi samler oss og legger alt dette helbredelsesgreiene og all denne oppstyret vekk." Huh!
Men Bibelen lærer fortsatt dette, bror. Det er fortsatt Guds Ord. Hvis du er Abrahams ætt, vil du stå ved det uansett hva. Ingenting vil stoppe deg. Det er riktig. Om det er en metodistbiskop, en baptisttilsynsmann, en presbyteriansk far, en katolsk prest, eller pave, eller hvem det måtte være. Ingenting skal stoppe deg hvis du er en ekte Abrahams ætt. Riktig. Forbli der, ja, herr. Du henter ikke din kilde fra et menneskeskapt system; du henter den fra oven, fra El Shaddai. Halleluja! Det er riktig. Forkynn det uansett. Uansett hvem det sårer, forkynn det likevel. Faderen sa, "Det er akkurat sånn Jeg skrev Mitt Ord. Det er slik Jeg vil at det skal forkynnes." Det er riktig.

You know what happens? Then you know what takes place? They have a ceremony for that son. They take that son out and put him on a special garment. You know that's right. Put him in a public place and perform the ceremony of adoption and place that son. From that time that son's name is just as good on the check as his father's is. Is that right?
Now God did the same with his Son. He took Peter, James and John, went up on top of the mountain and when He done something [unclear word] He called three from heaven, Moses, Elijah, and Christ. And He give three witnesses. And when they said, "Let's build three tabernacles here. We'll have a denomination called 'The Prophets.' We'll have one called for the law, and the Adventists." Before Peter got through speaking…
When the supernatural was done, he was all excited, he wanted to make a denomination. That's where you Latter Rain brethren made your mistake, that's where you Assemblies of God made your mistake, that's where you Oneness made your mistake, that's where you Church of God of Prophecy and all you made your mistake. You saw the supernatural done, you wanted to draw a little ring around it and say, "This is us." Why don't you leave it alone? If it's not of God, it'll come to naught. And if it is God, how can you uproot it? It'll stand forever.

Vet du hva som skjer? Vet du hva som finner sted? De har en seremoni for den sønnen. De tar ham ut og gir ham en spesiell drakt. Det er riktig. De plasserer ham offentlig og gjennomfører adopsjonsseremonien, og fra det tidspunktet er sønnens navn like godt på sjekken som farens. Er det riktig?
Gud gjorde det samme med Sin Sønn. Han tok med Peter, Jakob og Johannes opp på fjellet. Der kalte Han tre fra himmelen: Moses, Elia og Kristus. Han ga tre vitner. Da de sa: "La oss bygge tre tabernakler her. Vi kan ha en konfesjon kalt 'Profetene', en for loven og en for adventistene," før Peter var ferdig med å snakke...
Når det overnaturlige skjedde, ble han så opphisset at han ville lage en konfesjon. Det er her dere Latter Rain-brødre gjorde deres feil, det er her Assemblies of God gjorde deres feil, det er her Oneness gjorde deres feil, det er her Menigheten Guds Profeti gjorde deres feil. Dere så det overnaturlige skje, og dere ønsket å trekke en liten ring rundt det og si: "Dette er oss." Hvorfor lar dere det ikke være? Hvis det ikke er av Gud, vil det komme til intet. Og hvis det er av Gud, hvordan kan dere da rykke det opp? Det vil stå for alltid.

Move on, keep your eye on Calvary. Keep drawing from El Shaddai. Right. Stay with it.
Make issues and separate yourself. That's what the devil said, "Well, I can quit fighting now, they turned their guns on one another. As long as they're fighting like that, I'm all right." See, he'll just lay back and take a nap. But let them once get that thing out of their heart and get back here where they belong, watch what takes place then. Let that great army stand by the millions. Yes, sir. Watch what'll take place then.
Let the Methodist drop their banners. Let the Pentecostals drop their banners. Let them both take a hold of the Holy Ghost and say, "Here we stand." You'll see a revival that'll shake this nation from top to bottom. You'll see a revival like you never…
You think they'll do it? No, sir, they won't do it. The Bible says they won't.

Fortsett å rette blikket mot Golgata. Fortsett å trekke fra El Shaddai. Riktig. Hold deg til det.
Lag problemer og skill deg ut. Det er det djevelen sa: "Vel, nå kan jeg slutte å kjempe, de vendte våpnene mot hverandre. Så lenge de slåss sånn, har jeg det bra." Ser du, han vil bare legge seg tilbake og ta en lur. Men så snart de får det ut av hjertet sitt og kommer tilbake der de hører hjemme, se hva som skjer da. La den store hæren stå sammen i milliontall. Ja, sir. Se hva som skjer da.
La metodistene senke sine bannere. La pinsevennene senke sine bannere. La dem begge gripe Den Hellige Ånd og si: "Her står vi." Du vil se en vekkelse som ryster denne nasjonen fra topp til bunn. Du vil se en vekkelse som du aldri har…
Tror du de vil gjøre det? Nei, sir, de vil ikke gjøre det. Bibelen sier de ikke vil.

Billy Grahams across the country… And he said over in Louisville, when I was at his breakfast, he said, "Paul went into a city, and had one convert. Come back in another year and he had thirty or forty out of that one." Said, "I go and have thirty thousand, come back and can't find thirty." The only thing it is, you have them make a dry-eyed confession, Billy, and you don't take them far enough into the kingdom of God, that's what's the matter. Exactly. But he's playing his part. Just a minute we'll get to that, if you'll just bear with me a minute.
Notice, He placed his son, the same thing He done with Abraham. He called Abraham out. Now listen, now I want you to put on your spiritual understanding and keep quiet just a moment. He called Abraham out then at the end of this seventeenth chapter, the eighteenth chapter, rather, He called him out and made a placing to him.

Billy Graham forteller over hele landet… Han sa en gang i Louisville, da jeg var på frokosten hans: "Paulus dro til en by og fikk én omvendt. Kom tilbake et år senere, og den ene hadde blitt til tretti eller førti." Han sa også: "Jeg drar og får tretti tusen, men kommer tilbake og finner knapt tretti." Problemet, Billy, er at du lar dem avgi en tårefri bekjennelse uten å føre dem dypt nok inn i Guds rike. Det er der feilen ligger. Nettopp. Men han spiller sin rolle. Vent litt, vi kommer til det, hvis du holder ut et øyeblikk.
Legg merke til at Gud plasserte sin sønn på samme vis som Han gjorde med Abraham. Han kalte Abraham ut. Lytt nå, jeg vil at dere skal bruke deres åndelige forståelse og være stille et øyeblikk. Gud kalte Abraham ut, og på slutten av det syttende kapitlet, eller rettere sagt, det attende kapitlet, plasserte Han Abraham.

He said, "Abram, your name is no longer Abram but your name is Abraham. You're not S-a-r-r-i, you're S-a-r-a-h from now on, "princess." What did He do? Placing his son.
What is God's name? Elohim. Is that right? Elohim, is that who He is? Lord God Elohim, preserver of heavens and earth? And what did He do to Abraham? He give Abraham part of his name. From Abram to Abraham (Elohim) because He too was a father. Amen. Placed him positionally, give him the name. Abraham, from Abram to Abraham. Elo, ham, Elohim, h-e…i-m; h-a-m. Abraham.

Han sa: "Abram, ditt navn skal ikke lenger være Abram, men Abraham. Du er ikke lenger S-a-r-r-i, men S-a-r-a-h fra nå av, 'prinsesse'." Hva gjorde Han? Han gav dem Hans sønn.
Hva er Guds navn? Elohim. Stemmer det? Elohim, er det hvem Han er? Herren Gud Elohim, Himmelens og jordens bevarer? Og hva gjorde Han med Abraham? Han gav Abraham en del av Sitt navn. Fra Abram til Abraham (Elohim) fordi Han også var en far. Amen. Han satte ham i en posisjon og gav ham navnet. Abraham, fra Abram til Abraham. Elo, ham, Elohim, h-e...i-m; h-a-m. Abraham.

I want you to notice that was just before the destruction, now, and before the promise was fulfilled. Watch just a moment now.
After He made him that, placed his name now, positionally placed him. Called him through justification (Do you believe that?), his seed through justification; sanctification through the blood, through his seed; filling with Himself, pouring Himself into his El Shaddai, the Holy Spirit; now placing him and giving him a part of his name. Elohim, a small Elohim.
And man was born to be a god. Now say that's wrong. Jesus said, "Doesn't it say in your own laws you're gods? And why do you condemn me then if your own laws says you're gods." He was given a domain, the domain was the earth. The whole earth's groaning, waiting now for the manifestation of the sons of God. If I'm a Branham, I'm a Branham, I'm part of a Branham. And if a man is a son of God, he's made in the image of God, and given the domain here on earth to rule this earth like God ruled it. And the second Adam proved it. Amen. He stopped nature: "Peace, be still." Amen. Cursed the fig tree. Certainly He was a man; yet He was God. He was a manifested Son of God.
And that's what we're to be one of these days. We're just coming to it through justification, the seeds of Abraham coming up.

Legg merke til at dette var rett før ødeleggelsen og før løftet ble oppfylt. Se et øyeblikk nå.
Etter at Gud kalte ham, plasserte han ham posisjonelt. Kalt gjennom rettferdiggjørelse (tror du det?), hans ætt gjennom rettferdiggjørelse; helliggjørelse gjennom blodet, gjennom hans ætt; fylt med Seg Selv, utgytt Seg Selv inn i hans El Shaddai, Den Hellige Ånd; nå plassert og gitt ham en del av sitt navn. Elohim, en liten Elohim.
Mennesket var skapt for å være en gud. Noen vil kanskje si det er feil. Jesus sa: "Står det ikke skrevet i deres lover at dere er guder? Hvorfor fordømmer dere Meg da, hvis deres egne lover sier dere er guder?" Han ble gitt et domene, og domenet var jorden. Hele jorden stønner og venter nå på at Guds sønner skal åpenbares. Hvis jeg er en Branham, så er jeg en Branham, en del av en Branham. Og hvis en mann er en Guds sønn, er han skapt i Guds bilde og gitt domene her på jorden for å herske over den, slik Gud hersket over den. Den andre Adam beviste det. Amen. Han stoppet naturen: "Fred, ro dere." Amen. Forbannet fikentreet. Selvfølgelig var Han et menneske; likevel var Han Gud. Han var en åpenbart Guds Sønn.
Og det er hva vi en dag skal bli. Vi kommer til det gjennom rettferdiggjørelse, Abrahams ætt som vokser opp.

Now, notice what He did to Abraham. Give him that name.
Now, immediately, about three or four days later, Abraham had separated himself from Lot. Now listen real close now. Are you ready? Say "Amen." Now, have you followed it close? Say "Amen." Do you see where He's done … everything that He did to Abraham, He's done to his seed? Say "Amen." Christ. Now, we're coming down now to the next thing. Now, watch those, three classes.
Now, what does the word church mean? "Called out." Called out. Israel was the people of God till they was called out of Egypt; then they was called church of God, see. Called out. The very word… Go get your dictionary and find out if it isn't "called out."

Legg merke til hva Han gjorde med Abraham. Ga ham det navnet.
Nå, noen få dager senere, hadde Abraham skilt seg fra Lot. Nå, vær veldig oppmerksom. Er dere klare? Si "Amen." Har dere fulgt nøye med? Si "Amen." Ser dere at alt Han gjorde med Abraham, har Han også gjort med Abrahams ætt? Si "Amen." Kristus. Nå går vi videre til det neste. Se på disse tre klassene.
Hva betyr ordet menighet? "Utvalgt." Utvalgt. Israel var Guds folk inntil de ble kalt ut av Egypt; da ble de Guds menighet. Utvalgt. Ordet… slå opp i ordboken og se om det ikke betyr "utvalgt."

Now what was Abraham? Called out and separated. He was the elected church. Like it represents the church today. Please don't miss this. Please, in Christ's name, don't miss it. Listen close. Abraham was out here in a weary, tired land, poor, no water for the cattle.
But what did Lot do? He was a Christian too. He was a believer. So he went down into Sodom and become the mayor of the city. Is that right? That's your denomination, your lukewarm, so-called Christian. Down there the sins vexed… Oh, to see, drunkards … it vexes their hearts. Sure, it vexed their hearts.
Now there was the Sodomites, the unbeliever. There was Lot right there with them in his lukewarm condition. But here's Abraham. Oh, my. So the time is drawing near to the end now, and watch close.
One day while Abraham was sitting under his oak, he saw three men come walking up, dust on their clothes. And Abraham run out, and he said, "My Lord, will you come in? For this cause you've come." Something within Abraham's heart made him believe that something was there about that man.

Abraham ble kalt ut og skilt fra mengden. Han representerte den utvalgte menighet, slik det gjør i dag. Vær så snill og ikke gå glipp av dette. Vær så snill, i Kristi navn, ikke gå glipp av det. Lytt nøye. Abraham befant seg i et slitsomt, trett land, fattig, uten vann til buskapen.
Men hva gjorde Lot? Han var også en kristen, en troende. Han dro til Sodom og ble byens borgermester. Er det ikke riktig? Det er deres konfesjon, deres lunke, såkalte kristne. Der nede ble de plaget av syndene … Å, å se, drankere … det plaget hjertene deres. Selvsagt plaget det hjertene deres.
Der var sodomittene, de vantro. Der var Lot, midt blant dem, i sin lunkne tilstand. Men her er Abraham. Å, min. Tiden nærmer seg slutten, og følg nøye med.
En dag, mens Abraham satt under eika si, så han tre menn komme gående, med støv på klærne. Abraham sprang ut og sa: "Min Herre, vil Du komme inn? For denne grunn har Du kommet." Noe i Abrahams hjerte fikk ham til å tro at det var noe spesielt med disse mennene.

Well, they come in. Now, not "My lords," three of them. He said, "My Lord." Lot, the old backslider, said, "My lords." But Abraham seen three of them and said, "My Lord." Elohim. See if the Bible doesn't say that. He knowed where he was at. He was Abraham's true seed.
"My lord, come in, sit down. I'll fetch you a little water. You can wash your feet. And I'll give you a morsel of bread. Then you can be on your road." He sat down, and I guess got the old fly bush. (How many of you know what a fly bush was? Man, how many times I've used it!) So he run out in the herd and got a little fat calf and killed it, and come, said, "Sarah [way back over there in the tent], I want you to knead some bread that's sifted."
Did you ever see a sifter? We used to have an old round sifter. And Mom had a wedge in it, where the corn meal would get wet and stick, she'd rub it through, because we had to make every bit count, you know. And you'd rub it through.
Said, "Knead some and put it upon the hearth." They didn't have a bread pan. They just took the hearth there, the big rock laying out before the fireplace, and cooked this bread right quick.

De kom inn. Ikke "Mine herrer," tre av dem. Han sa, "Min Herre." Lot, den gamle frafalne, sa "Mine herrer." Men Abraham så tre av dem og sa "Min Herre." Elohim. Se om ikke Bibelen sier det. Han visste hvor han var. Han var Abrahams sanne ætt.
"Min Herre, kom inn, sitt ned. Jeg skal hente litt vann så dere kan vaske føttene. Jeg skal gi dere et stykke brød. Så kan dere fortsette på veien." Han satte seg ned og fant frem den gamle fluekosten. (Hvor mange av dere vet hva en fluekost er? Mange ganger har jeg brukt en slik!) Så løp han ut til buskapen, fikk tak i en liten feit kalv og slaktet den. Deretter sa han til Sarah [langt borte i teltet], "Jeg vil at du skal kna litt mel."
Har du noen gang sett en sikt? Vi pleide å ha en gammel, rund sikt. Og mor hadde en kile i den, hvor maismel ble vått og klistret seg; hun gned det gjennom, for vi måtte få med hver bit, vet du. Og du gned det gjennom.
Han sa, "Kna litt mel og legg det på åren." De hadde ingen brødform. De brukte bare åren, den store steinen som lå foran peisen, og stekte brødet raskt.

Said, "I have a little feeling that there's somebody strange out there." Looked out there. They were just ordinary men, sitting out there under the shade tree, resting. And they cooked and got the calf ready, and got the lamb chops all fixed up, and got the corn cakes ready, and got some butter, and then got some milk from the cow. And he went out there and sat down, and they ate.
And Abraham called that man Elohim. God---eating the meat of a calf, drinking the milk from the cow, and eating corn bread and butter. Now if you want to argue about it, you just … Abraham talked to Him. He called Him Elohim, the Lord God Almighty. What was it? Showing what the seed's going to get. They watched Him. God… Some minister said to me one time, when I spoke down here a few days ago, He said, "Reverend Branham, you're too intelligent a person to say that that was God."
I said, "Then I'm intelligent enough to know the Bible said it was."
And he said, "Do you mean that God was there with clothes on and it dusty, almighty Jehovah?"
I said, "Abraham called Him Elohim."
Said, "Who do you think the other two was?"
I said, "Two angels."
He said, "But how…?"
I said, "As soon as He ate that, He vanished." I said, "Why, you don't know who our God is."

Han sa, "Jeg har en følelse av at det er noen fremmede der ute." Jeg så ut og ble oppmerksom på noen vanlige menn som satt i skyggen og hvilte. De hadde tilberedt kalvekjøtt, lammekoteletter, maiskaker, smør og melk fra kua. Abraham gikk ut og satte seg ned sammen med dem, og de spiste.
Abraham kalte den mannen Elohim — Gud — som spiste kalvekjøtt, drakk melk og spiste maiskaker og smør. Nå, hvis du vil diskutere det, kan du ... Abraham snakket til Ham. Han kalte Ham Elohim, Herren Gud, Den Allmektige. Hva var det? Det viste hva som venter. De fulgte Ham. Gud ... En predikant sa en gang til meg, da jeg talte her for noen dager siden: "Reverend Branham, du er for intelligent til å si at det var Gud."
Jeg svarte, "Da er jeg også intelligent nok til å vite at Bibelen sa det."
Han spurte, "Mener du at Gud var der med klær på, og støvete, som Den Allmektige Jehova?"
Jeg svarte, "Abraham kalte Ham Elohim."
Han spurte, "Hvem tror du de andre to var?"
Jeg svarte, "To engler."
Han sa, "Men hvordan ...?"
Jeg svarte, "Så snart Han spiste, forsvant Han." Jeg sa, "Du vet ikke hvem vår Gud er."

I was combing my two or three hairs I got left, you know, the other day. My wife said to me, said, "Billy, you're almost bald-headed."
I said, "Haven't lost a one."
She said, "Pray tell me where they are."
I said, "All right, sweetheart, I will. Tell me where they was before I got them. They were a substance. And wherever they was before I got them, they're there waiting for me to come to them." Hallelujah! This body may not be a spoonful of dust. That's what it was to begin with, when the volcanic was erupting back there, and my body laid there. The same God that brought me and fed me can raise me up again. It's somewhere. Right. I said, "We're made out of sixteen elements of the earth---petroleum, cosmic light, and calcium, potash.
God just said, "I've heard about the sins down in Sodom. I'm going to go down. I have to walk around there and look around, and [Brother Branham blows---"whew"] stepped into it and said … Got another handful of calcium, said, "Come here, Gabriel. [Whew] Come here, Michael, let's go down." Here they come, walked down. "I'm going to show them what's going to happen in the last days to the seed of Abraham anyhow." Now listen, don't you miss this.

Nylig sto jeg og kjemmet de få hårene jeg har igjen. Min kone sa, "Billy, du begynner å bli skallet."
Jeg svarte, "Har ikke mistet et eneste hårstrå."
Hun spurte, "Fortell meg hvor de er."
Jeg svarte, "Greit, kjære. Fortell meg hvor de var før jeg fikk dem. De var en substans, og hvor enn de var før jeg fikk dem, der venter de på meg." Halleluja! Denne kroppen kan ende opp som en skje full av støv. Det var utgangspunktet, da vulkanene brøt ut og min kropp lå der. Den samme Gud som skapte meg og opprettholdt meg, kan reise meg opp igjen. Det eksisterer et sted. Jeg sa, "Vi er laget av seksten elementer fra jorden—petroleum, kosmisk lys, kalsium og kalium."
Gud sa, "Jeg har hørt om syndene i Sodoma. Jeg skal gå ned og se selv." [Bror Branham blåser—"pfff"] Gud steg ned og sa, "La oss ta en håndfull kalsium til. Kom hit, Gabriel. [Pfff] Kom hit, Michael, la oss gå ned." Så kom de, og vandret ned. "Jeg skal vise dem hva som vil skje i de siste dager for Abrahams ætt." Nå, følg nøye med på dette og ikke gå glipp av noe.

So then He comes down close, sits down, and they begin to talk. And after eating, you know, two of them went down into Sodom to preach to the lukewarm church. Did you know that? They had a revival down there. And isn't it strange, that in this last day…?
Now, one of them stayed back and talked to the church elected---Abraham and his elected group. How many understands that now? Say "Amen." And others went down and talked to Lot to get him out of Sodom, because he was a righteous man. All that understands that say "Amen." The Bible teaches us that Abraham represented the church elected, like the seed of Abraham, see. Believing Abraham separated himself, believing God, separated himself from the world, come through justification, sanctification, baptism of the Holy Ghost, then a placing of the gifts. Son's in the body, now he's waiting. See how far we've come along?

Så kommer Han nær, setter Seg ned, og de begynner å snakke. Etter å ha spist, vet du, gikk to av dem ned til Sodoma for å forkynne til den lunkne menigheten. Visste du det? De hadde en vekkelse der nede. Og er det ikke merkelig, at i denne siste tid...?
Nå, en av dem ble igjen og snakket med den utvalgte menigheten—Abraham og hans utvalgte gruppe. Hvor mange forstår det nå? Si "Amen." De andre gikk ned og snakket med Lot for å få ham ut av Sodoma, fordi han var en rettferdig mann. Alle som forstår dette, si "Amen." Bibelen lærer oss at Abraham representerte den utvalgte menigheten, som Abrahams sæd. Se. Troende Abraham skilte seg ut, trodde på Gud, skilte seg fra verden, gikk gjennom rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dåp i Den Hellige Ånd, og deretter en plassering av gavene. Sønnens plassering i kroppen, nå venter han. Ser du hvor langt vi har kommet?

Now here the angel comes down in human flesh. God, Elohim. Does it say "Elohim," capital L-o-r-d, there? Read Genesis 18, see if it isn't. Elohim came down in human flesh, eat like a man, drank milk like a man, eat the flesh of a calf like a man, eat butter and cornbread like a man. Now if you want to argue, then argue with Him. Notice what happened. And there was one stayed back to Abraham, and the other went down to preach to the lukewarm church---a modern Billy Graham.
Did you notice how strange in this last days how … A-b-r-a-h-a-m, the one the covenant was made with; and a man in his covenant preaching to the lukewarm church, G-r-a-h-a-m. Did you ever think how strange that was? Not Billy Sunday, see. G-r-a-h-a-m, the messenger to the lukewarm church, the called-out of Sodom. And one stayed back with Abraham.

Her kommer engelen ned i menneskelig skikkelse. Gud, Elohim. Står det ikke "Elohim" med stor L-o-r-d der? Les Første Mosebok 18 og se om det ikke stemmer. Elohim kom ned i menneskelig form, spiste som et menneske, drakk melk som et menneske, spiste kjøttet av en kalv som et menneske, spiste smør og maisbrød som et menneske. Hvis du ønsker å diskutere, så ta det opp med Ham. Legg merke til hva som skjedde. En ble hos Abraham, mens de andre gikk ned for å forkynne til den lunkne menigheten—en moderne Billy Graham.
La merke til hvor merkelig det er i disse siste dager hvordan ... A-b-r-a-h-a-m, den som pakten ble inngått med; og en mann i sin pakt som forkynner til den lunkne menigheten, G-r-a-h-a-m. Har du noen gang tenkt på hvor rart det er? Ikke Billy Sunday, ser du. G-r-a-h-a-m, budbringeren til den lunkne menigheten, den utkalte fra Sodoma. Og én ble hos Abraham.

Watch what the one done that went down and preached. What did he do? He screamed "Come out!" What did he do? Not many miracles. Wasn't very much done, only he blinded their eyes. And preaching the gospel blinds the eyes of the unbeliever. What was it? He blinded their eyes so they couldn't find the door. That's what's the matter now. They don't know the door. The door is Jesus, the living Holy Ghost in the church. Amen. Preached all right, but it blinded them from that door. "Days of miracles is past, but He's still God," and so forth. "Get out of here because He's going to burn it up." That's right.
Watch that one that stayed back with Abraham. He give the sign back there too. O God!

Legg merke til hva den som gikk ned og forkynte gjorde. Hva gjorde han? Han ropte "Kom ut!" Hva resulterte det i? Ikke mange mirakler. Det skjedde ikke mye, bare at han blendet deres øyne. Å forkynne evangeliet blender øynene til dem som ikke tror. Hva var det? Han blendet deres øyne slik at de ikke kunne finne døren. Det er problemet nå. De kjenner ikke døren. Døren er Jesus, Den levende Hellige Ånd i menigheten. Amen. Forkynnelsen var riktig, men den blendet dem fra den døren. "Miraklenes tid er forbi, men Han er fortsatt Gud," og så videre. "Kom dere ut herfra fordi Han skal brenne det opp." Det stemmer.
Se på den som ble igjen hos Abraham. Han ga også tegnet der. O Gud!

Women in them days are not like they are today. Every time somebody comes up, some man, they have to get on their shorts, and out cutting the grass, you know---tend the husband's business, and everything. They stayed back in the tent where they belong. If they'd take all the women out of these offices around here, with husbands and [unclear words] put them where they belong; and take these women police off the street, a disgrace to this … stain on the flag, and put them back, men would have work.
The angel sat down and begin to talk to Abraham. Said, "I guess you know why I came down." Now watch. He didn't say, "Abram"; He said, "Abraham." Well, just a few days before that he was Abram. "Abraham, where is your wife, Sarah," S-a-r-a-h. See if that's right. Just about two days before that he'd been given that name. How did He know his name was Abraham, and how did He know that his wife's name was Sarah? See, she hadn't run out and got in her husband's business, so … see. Abraham.
Now, listen. The Bible---I'm quoting the Bible---said, "She is in the tent behind you." Is that right?
Now, watch.

Kvinner på den tiden var ikke som de er i dag. Når en mann kom opp, måtte de alltid ta på seg shorts og klippe gresset, ta seg av ektemannens forretninger og alt mulig. De ble i teltet der de hørte hjemme. Hadde vi fått fjernet alle kvinnene fra kontorene her og satt dem der de hører hjemme, og fjernet kvinnelige politibetjenter fra gatene, ville det vært mindre skam for nasjonen og menn hadde hatt arbeid.
Engelen satte seg ned og begynte å snakke med Abraham. Han sa, "Jeg antar du vet hvorfor Jeg kom ned." Legg merke til dette. Han sa ikke "Abram"; Han sa "Abraham." For bare noen dager tidligere hadde han vært Abram. "Abraham, hvor er din hustru, Sara?" S-a-r-a-h. Se om det stemmer. Bare to dager før hadde han fått det navnet. Hvordan visste Han at han het Abraham, og hvordan visste Han at hans hustru het Sara? Hun hadde ikke blandet seg inn i ektemannens forretninger. Så, Abraham.
Nå, hør. Bibelen---jeg siterer Bibelen---sier, "Hun er i teltet bak deg." Stemmer ikke det? Nå, følg med.

"Abraham, I am going to visit you according to my promise." Who was it? Who was it? No wonder Abraham called Him Elohim. "I'm going to make my promise fulfilled."
And Sarah (excuse me, young ladies), Sarah, back in the tent, a lovely woman, but she said, "Me, an old woman, near a hundred years old and my lord [her husband] a hundred too, and I have pleasure with him again?" You understand what I mean, don't you? As husband and wife it had ceased to be, see. Said, "Have pleasure as a young woman again with my husband out there," when that may have been twenty years past before, such family relationships, see. "Me, an old woman, have pleasure with my husband, and him an old man too?" she said.

"Abraham, Jeg kommer til å besøke deg i henhold til mitt løfte." Hvem var det? Ingen tvil om at Abraham kalte Ham Elohim. "Jeg skal oppfylle mitt løfte."
Og Sara (unnskyld meg, unge damer), Sara, inne i teltet, en elskverdig kvinne, sa: "Meg, en gammel kvinne, nesten hundre år, og min herre [hennes ektemann] også hundre, skal jeg ha glede med ham igjen?" Forstår dere hva jeg mener? Som ektemann og hustru hadde slike forhold opphørt. Hun sa, "Skal jeg ha glede som en ung kvinne igjen med min ektemann, når det kan ha vært tjue år siden sist, slike familieforhold? Meg, en gammel kvinne, ha glede med min ektemann, og han en gammel mann?"

And this angel, Elohim in flesh, looked at Abraham, said, "Why did Sarah laugh, saying within herself these things could not be?"
See what kind of sign the elected church got? See what kind of a sign Billy Graham's been giving? See what it is here in the elected church? It's God in your flesh manifesting. And didn't Jesus say, "As it was in the days of Sodom so shall it be at the coming of the son of man?" Do you see it now?
Now we're past justification, sanctification, baptism of the Holy Ghost, the placing of the gifts of sons in the church; now it's God manifesting Himself with that sign. And I ask any Bible reader to show me one more sign he done after that.
Now, now let's go just a little piece farther. He said, "She's in the tent behind you." Now, look, God would have condemned that woman right there for disbelieving that angel. Do you believe that? But He couldn't do it. And the way some of you Pentecostals---us Pentecostals---are acting, we'd have been kicked out a long time ago, but God can't do it. Why? If He'd have kicked out Sarah… She was a part of Abraham, so she was heirs with him, so He'd have to kick Abraham out too. So He couldn't do it, on account of his wife, without the husband.
So that's the way. It's because of Christ He can't kick us out. We're his sons and daughters. Our unbelief doesn't mean nothing. The real true seed of Abraham will shine anyhow. There it was. Listen close now.
And the angel said, "I'm going to visit you. According to the time of life this thing will happen." And Abraham went with Him, and He vanished and went away. Out into the dark somewhere he went. Turned back to God again.

Denne engelen, Elohim i kjøtt og blod, så på Abraham og sa: "Hvorfor lo Sara og tenkte for seg selv at dette ikke kunne skje?"
Ser du hvilket tegn den utvalgte menigheten fikk? Ser du hva slags tegn Billy Graham har gitt? Ser du hva det er her i den utvalgte menigheten? Det er Gud som manifesterer seg i ditt kjød. Og sa ikke Jesus, "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer?" Ser du det nå?
Nå har vi gått forbi rettferdiggjørelse, helliggjørelse, dåp i Den Hellige Ånd, tildelingen av gaver til sønnene i menigheten; nå manifesterer Gud seg selv med dette tegnet. Og jeg utfordrer enhver som leser Bibelen til å vise meg ett tegn til som Han gjorde etter dette.
La oss gå litt videre. Han sa, "Hun er i teltet bak deg." Se, Gud ville ha fordømt den kvinnen der og da for å ikke tro på denne engelen. Tror du det? Men Han kunne ikke gjøre det. Og, måten noen av dere pinsevenner --- oss pinsevenner --- oppfører oss på, ville vi ha blitt kastet ut for lengst, men Gud kan ikke gjøre det. Hvorfor? Hvis Han hadde kastet ut Sara… Hun var en del av Abraham, så hun var arving med ham, så Han måtte ha kastet ut Abraham også. Så Han kunne ikke gjøre det, på grunn av hans kone, uten å inkludere mannen.
Sånn er det. Det er på grunn av Kristus at Han ikke kan kaste oss ut. Vi er Hans sønner og døtre. Vår vantro betyr ingenting. Den ekte sanne sæden av Abraham vil skinne uansett. Der er det. Lytt nøye nå.
Og engelen sa: "Jeg vil besøke deg. Ifølge livets tid vil dette skje." Og Abraham gikk med Ham, og Han forsvant og gikk bort. Ut i mørket gikk Han. Vendte tilbake til Gud igjen.

Have we seen justification? We've seen sanctification, baptism of the Holy Ghost, coming into the body of God? Have we seen the placing of gifts in the church? Now have we seen the manifestation of God, the last sign?
Now watch. Immediately God did something to Sarah and Abraham. Now you're not going to believe this, but it's so anyhow. You see what… When you want to read the Bible, you don't read it just like reading the newspaper. "They had an explosion the other day down…" I don't know whether it's true or not. They tell us so many things that's wrong, you just can't pay no attention to it. But when you read the Bible, it's a love letter to the church. The Bible said Jesus thanked God for hiding it from the eyes of the wise and prudent and revealed it to babes such as would learn.

Har vi sett rettferdiggjørelse? Vi har sett helliggjørelse, dåp i Den Hellige Ånd og inntreden i Guds kropp. Har vi sett nådegavene bli plassert i menigheten? Har vi sett Guds manifestasjon, det siste tegnet?
Legg merke til dette: Straks gjorde Gud noe med Sara og Abraham. Nå tror dere kanskje ikke dette, men det er sant likevel. Når dere leser Bibelen, les den ikke som en avis: "De hadde en eksplosjon her om dagen..." Jeg vet ikke om det er sant eller ikke. De forteller oss så mye usant at man nesten ikke kan ta hensyn til det. Men når du leser Bibelen, husk at det er et kjærlighetsbrev til menigheten. Bibelen sier at Jesus takket Gud for å ha skjult dette for de vise og kloke, og åpenbart det for de barnlige som er villige til å lære.

When I go overseas, my sweet little wife will write me a letter. "Dear Billy, I'm sitting here tonight with the children. We have just put them to bed. Little Joseph cried a little tonight for you before he went to bed." I know what she's writing, but I love her so much I can read between the lines. I know what she's talking about. That's the way you have to read God's Word---between the lines. If you love Him, He just reveals it to you. You just start there, and you just, "Well, here it is." Well, say, "Here it is, sure."

Når jeg reiser utenlands, skriver min kjære, lille kone et brev til meg. "Kjære Billy, jeg sitter her i kveld med barna. Vi har nettopp lagt dem. Lille Josef gråt litt for deg før han la seg." Jeg vet hva hun skriver, men jeg elsker henne så høyt at jeg kan lese mellom linjene. Jeg forstår hva hun mener. Slik må du lese Guds Ord—mellom linjene. Hvis du elsker Ham, åpenbarer Han det for deg. Du begynner der, og så tenker du, "Ja, her er det." Si til deg selv, "Her er det, helt sikkert."

Now, look. You know what He done to Sarah and Abraham? Now listen real quiet. He changed them back to a young man and woman. Now I'll just prove He did it. Now listen close. The first thing, you know, immediately Abraham and Sarah left that land and went down to Gerar. Is that right? Measure it on the map. Quite a long ways for an old man, little grandma with a little bonnet on her head, you know.
Now you say, "Oh, they just lived longer." The Bible says they were well stricken in age and past the time of living a human life.
Little grandma, here she goes. They go down there. And when they got down there, there was a young king down there named Abimelech was looking for a sweetheart. And all them beautiful Philistine girls around there, when he seen grandma coming, he said, "That's the one for me." He fell in love with her, said, "You're fair to look upon." Shame on him. Little grandma could not even live with her own husband, hadn't for years, and made fun of the angel even saying she'd do it.
He made her a young woman. She was beautiful and fair.

Nå, se her. Vet du hva Han gjorde med Sara og Abraham? Nå, lytt nøye. Han forvandlet dem tilbake til en ung mann og kvinne. Jeg skal bevise at Han gjorde det. Hør godt etter. Det første som skjedde var at Abraham og Sara straks forlot det landet og dro ned til Gerar. Er det riktig? Mål det på kartet. Det er en ganske lang avstand for en eldre mann og en liten bestemor med en hette på hodet.
Nå sier du kanskje: "Åh, de levde bare lengre." Bibelen sier at de var høyt oppe i årene og forbi tiden for å leve et menneskelig liv.
Den lille bestemoren, her går hun. De drar ned dit. Og når de kommer fram, er det en ung konge der nede som heter Abimelek, som leter etter en kjæreste. Og blant alle de vakre filisterjente der, når han så bestemoren komme, sa han: "Det er henne jeg vil ha." Han forelsket seg i henne og sa: "Du er vakker å se på." Skammelig av ham. Den lille bestemoren kunne ikke engang leve med sin egen ektemann, hadde ikke gjort det på år, og gjorde narr av engelen som sa at hun skulle gjøre det.
Han gjorde henne til en ung kvinne. Hun var vakker og tiltrekkende.

Now look, let me tell you something. He would have had to… He done something to her. Now what if He just made her fertile? What if He just … if He did that… They didn't smoke cigarettes in them days, and have to raise their babies on bottles, see. They didn't have it. They had to raise them on the breast. The milk veins had dried up. A woman a hundred years old go in labor? She'd die in a minute. Certainly she would. He had to give her a new heart. He had to give her milk veins. He had to fertilize her womb. He had to…
Look what He had to do to Abraham, his body as good as dead. He just changed him back, because He's showing what He's going to do to the seed of Abraham, see.

La meg fortelle deg noe. Han måtte gjøre noe med henne. Hva om Han gjorde henne fruktbar? De røkte ikke sigaretter på den tiden og matet ikke babyene med flasker. De måtte amme. Melkeårene hennes var tørket opp. En hundre år gammel kvinne som går i fødsel? Det ville hun ikke overlevd. Han måtte gi henne et nytt hjerte, nye melkeårer og gjøre livmoren fruktbar.
Se hva Han måtte gjøre med Abraham, hvis kropp var så godt som død. Han forandret ham tilbake, fordi Han viste hva Han skal gjøre med Abrahams ætt.

Notice, he went down there, and so Abimelech fell in love with her. How many knows that's right? And took her for his wife. And he was going to come near her, because she was a beautiful girl. And that night that real good, legalistic brother was laying out there, you know, said his prayers, and took his bath, and stuck his toes up. Tomorrow he was going to marry this beautiful Hebrew girl, boy! (Just only a hundred years old, see.), and, oh, just how pretty she was. (And her young husband sitting out there.)
And that night the Lord appeared to him in a dream and said, "You're just as good as a dead man." Right. (I want to ask you something, whether you're all right for your healing this evening or not.)

Legg merke til at Abimelek ble betatt av henne. Hvor mange vet at det er sant? Han tok henne som sin kone og planla å være nær henne, fordi hun var en vakker jente. Den kvelden lå den realt sett gode, loviske broren der ute, ba sine bønner, tok sitt bad og strakte tærne. I morgen skulle han gifte seg med denne vakre hebraiske jenta! Hun var tross alt hundre år gammel, men likevel utrolig vakker. (Og hennes unge ektemann satt der ute.)
Den natten viste Herren seg for ham i en drøm og sa: "Du er like god som død." Riktig. (Jeg vil spørre dere noe: Er dere klare for helbredelse i kveld eller ikke?)

"Why," he said, "Lord, You know the integrity of my heart." Said, "That woman told me that that was her brother."
Said, "That's the man's wife." (Listen! Here's the part.) Said, "Her husband is my prophet, and I don't care how much you pray, I'll never hear you. Go let him pray for you, and I'll heal you." Sitting out there lying, and a man that would say that against his wife to save his own neck!
Are you worthy of that? See? What am I trying to do? Show you that it's God's grace that makes you worthy. You're no good, I'm no good, but He's the one that's good. Look to Him, if He's the one that did it. If it hadn't been for God's grace… Abraham sat there and lied. Was he lying? Did he do it? He said, "That's my sister." A little white lie, or a big black one.
And she said, "That's my brother." And that was wrong. But he was telling her in a round-about-way to save his neck.

"Herre," sa han, "Du kjenner hjertets integritet." Han fortsatte: "Den kvinnen sa til meg at det var hennes bror." Deretter sa han: "Det er mannens kone." (Lytt! Her kommer poenget.) "Hennes mann er Min profet, og uansett hvor mye du ber, vil Jeg aldri høre deg. La ham be for deg, så skal Jeg helbrede deg." Sitter der ute og lyver, og en mann som vil si det mot sin kone for å redde sitt eget skinn!
Er du verdig til det? Ser du? Hva prøver jeg å forklare? At det er Guds nåde som gjør deg verdig. Du er ikke god, jeg er ikke god, men Han er den som er god. Se til Ham, hvis det er Han som gjorde det. Hvis det ikke hadde vært for Guds nåde... Abraham satt der og løy. Løy han? Gjorde han det? Han sa: "Det er min søster." En liten hvit løgn eller en stor svart.
Og hun sa: "Det er min bror." Det var feil. Men han sa det på en omvei for å redde sitt eget skinn.

And then He said, "Go out there and let him pray for you." And Abraham prayed for him and he spared his life. And what next? They had the child.
I want you to notice, in closing… I must say this. I can't get to the rest of it. It's too late and I have the prayer line. I want to say this. What did He do to Abraham? Justification, when he believed. Is that right? Say "Amen." Sanctification by the blood. Is that right? Abraham and his seed. Give him strength from his own body. Same thing when He give him the Holy Ghost. Strength from his own being. Is that right? Placed him as sons in the body with gifts. Is that right? And now, manifesting Himself as Jehovah, witnessed by Jesus Christ, to know the secrets of the heart, just like Jesus said.

Og så sa Han: "Gå ut der og la ham be for deg." Og Abraham ba for ham, og han ble spart. Og hva skjedde så? De fikk barnet.
Til slutt vil jeg at dere legger merke til dette… Jeg må nevne det. Jeg kan ikke gå gjennom alt, det er for sent, og jeg har bønnekøen å ta meg av. Hva gjorde Han for Abraham? Rettferdiggjørelse da han trodde, er det riktig? Si "Amen." Helliggjørelse ved blodet, er det riktig? Abraham og hans ætt. Ga ham styrke fra sin egen kropp. Det samme skjedde da Han ga ham Den Hellige Ånd. Styrke fra sitt eget vesen. Er det riktig? Plasserte ham som sønner i legemet med gaver. Er det riktig? Og nå, åpenbarer Han Seg som Jehova, vitnet av Jesus Kristus, ved å kjenne hjertets hemmeligheter, akkurat som Jesus sa.

Remember, when Jesus was here on earth He proved to the Jews He was Messiah by that sign. Is that right? He proved it to the Samaritans. They were looking for a Messiah. Is that right? But no place to the Gentiles. They wasn't looking for no Messiah. We're looking for a Messiah, aren't we? So now He's proving it to us now.
And look, what did He do? He had to change Abraham and Sarah's body. Was … the next thing after that sign was shown---that He knowed the secret of their hearts---He changed … the next thing was the change of the body in order to receive the promised son. And that's the next thing in line now, is the rapture of the church---the changing. "We which are alive and remain shall not prevent them which are asleep; for the trumpet of God shall sound, the dead in Christ shall rise first, and we which are alive shall be changed in a moment, in the twinkling of an eye."

Husk at da Jesus var på jorden, beviste Han for jødene at Han var Messias gjennom dette tegnet. Er det riktig? Han beviste det for samaritanene. De ventet på en Messias. Er det riktig? Men ikke for hedningene. De ventet ikke på noen Messias. Vi venter på en Messias, gjør vi ikke? Så nå beviser Han det for oss.
Se, hva gjorde Han? Han måtte forandre Abrahams og Saras kropp. Etter at tegnet ble vist—at Han kjente hjertets hemmeligheter—skjedde endringen av kroppene slik at de kunne motta den lovede sønnen. Og det neste som venter nå, er menighetens bortrykkelse—denne forvandlingen. "Vi som lever og blir tilbake skal ikke komme i forveien for de som er sovnet inn; for Guds basun skal lyde, de døde i Kristus skal først oppstå, og vi som lever, skal bli forvandlet i ett nu, i et øyeblikk."

And look. What if He just turned them back to a young man and woman like they was at the first time? They couldn't have had the baby anyhow, because they had lived together when they was young man and woman. He had to change their body in a different way in order to get the son. Is that right? Their body had to be changed in another way to receive the son. And we can not, if we would go back to be young men and women, we still can't meet the Son, because we're going to meet Him in the air. We've got to have a changed body to meet Him in the air in the rapture.
That's the next thing to the children of Abraham. The trumpet shall sound the next thing. The real children of Abraham shall be changed, this body made light, and we'll go right up. If we go back to be young men and women, we'd still be earth bound. If Abraham and Sarah went back to be a young man and woman, they couldn't have had the baby, because they were still sterile. But He changed them in order to receive the promised son.
And as He did with Abraham, watch how He done everything down through Abraham, everything through Abraham's seed. And here they are right here today waiting for the rapture at once. Immediately after that come the change, then the son.

Se. Hva om Han bare gjorde dem til en ung mann og kvinne igjen, slik de var første gangen? De kunne uansett ikke fått barnet, fordi de hadde levd sammen som ung mann og kvinne. Han måtte forandre deres kropp på en annen måte for å få sønnen. Er det riktig? Kroppen deres måtte forandres for å kunne motta sønnen. Og vi kan ikke, selv om vi blir unge igjen, møte Sønnen, fordi vi skal møte Ham i luften. Vi må ha en forvandlet kropp for å møte Ham i luften ved bortrykkelsen.
Det er det neste for Abrahams barn. Trompeten skal lyde, og de sanne barna av Abraham skal bli forvandlet, kroppen skal bli forherliget, og vi skal løftes opp. Hvis vi bare ble unge igjen, ville vi fortsatt være bundet til jorden. Om Abraham og Sarah ble gjort unge igjen, kunne de fortsatt ikke få barnet fordi de var sterile. Men Han forandret dem slik at de kunne motta den lovede sønnen.
Akkurat som Han gjorde med Abraham, se hvordan Han gjorde alt gjennom Abraham og Abrahams ætt. Og her er de, klare for bortrykkelsen når som helst. Straks etter kommer forvandlingen, og deretter Sønnen.

Are we looking for the Son? What kind of a son are we looking for? The Son of God, rising with healing in his wings. Hallelujah! Abraham and his seed after him.
Now do you understand? You see why I'm so enthused? I've got about ten or twelve more scriptures here I should get to, but we haven't got time. I want you to have your church tonight. I should have been on the road home twenty, thirty minutes ago. But do you see what I mean?
What He done to Abraham, He did to his seed. Is that right? What was the seed? The nation. When … it wasn't just the people. God deals with Israel as… Here sits a man sitting right here that come to me the other day, and he said, "I'm trying to get to be a missionary to the Jews."

Leter vi etter Sønnen? Hvilken type sønn leter vi etter? Guds Sønn, reiser Seg med helbredelse i Sine vinger. Halleluja! Abraham og hans etterkommere.
Forstår du nå? Ser du hvorfor jeg er så entusiastisk? Jeg har omtrent ti til tolv skriftsteder til som jeg burde gå gjennom, men vi har ikke tid. Jeg ønsker at dere skal ha deres menighet i kveld. Jeg burde vært på vei hjem for tjue-tretti minutter siden. Men ser du hva jeg mener?
Det Han gjorde for Abraham, gjorde Han også for hans etterkommere. Er det riktig? Hva var etterkommerne? Nasjonen. Det var ikke bare folket. Gud forholder Seg til Israel som en helhet. Her sitter en mann som kom til meg her om dagen og sa: "Jeg prøver å bli misjonær for jødene."

I said, "Forget it." These little straggling Jews are not the Jews that God talks about. God deals with Jews not as individuals but a nation. Israel's ready to receive the Spirit when Elijah and Moses appears to them after the rapture of the church. The next thing is the fig tree putting forth its bud. That's truly, so they're coming to their homeland. But Israel will be received as a nation. We're as individuals Abraham's seed. So now, that was the Holy Spirit. You just mark it, you young folks, in your book, and see how … if that's right or not, see.
But now, the Gentile church is finished. There is Billy G-r-a-h-a-m in Sodom, pulling out them Sodomites just as hard as he can. The angel of the Lord, here amongst the elected church that's been called out, called holy roller, like Abraham, crazy. "Why don't you come on down and associate yourself and have fun with the rest of us? We're living here on the luxury," and things like that." There's a true seed of Abraham that don't touch the world or the things of the world.
What is that? What's the message going?

Jeg sa: "Glem det." Disse små, spredte jødene er ikke de jødene Gud refererer til. Gud behandler jødene som en nasjon, ikke som individer. Israel er klar til å motta Ånden når Elia og Moses viser seg for dem etter menighetens bortrykkelse. Det neste er fikentreet som skyter knopp. Det er sant; de vender tilbake til sitt hjemland. Men Israel vil bli mottatt som en nasjon. Vi er Abrahams ætt som enkeltindivider. Dette var Den Hellige Ånd. Noter dere dette, unge folk, og se om det er riktig.
Men nå er den hedenske menigheten ferdig. Billy Graham er i Sodoma og gjør alt han kan for å få ut sodomittene. Herrens engel er her blant den utvalgte menigheten, som har blitt kalt ut og kalt hellighetsrullere, likt Abraham, som ble ansett som gal. "Hvorfor kommer du ikke ned og blir med oss? Vi lever her i luksus," og lignende utsagn. Det er den sanne ætten av Abraham som ikke rører verden eller verdens tingene.
Hva er dette? Hva er budskapet som går ut?

A man met me the other night and said, "Brother Branham, if you'll just compromise." A great man of a Full Gospel church, said, "We'll take and furnish an airplane if you'll join our organization, and we'll take you with this gift to every major city in the world and blast this thing forth, if you'll just compromise a little bit upon what you're teaching."
I said, "You, with a doctor's degree, ask a servant of God to compromise on the Word of God. I can't think of such a thing as that, man." I said, "No, sir, there's no compromise in me at all." I said, "I believe God's Word teaches the coming of the Son of God, I believe in the baptism of the Holy Ghost, I believe in the signs and wonders following the believer. That's exactly what God said, that's what I stand by, that's what I believe." And I know that it's true.
And we've come through Martin Luther's justification, like Abraham did. We've come through Wesley's sanctification. We've come through the Pentecostal age, and now we have seen the placing of the gifts into the church. And now what are we seeing next? God manifest Himself in flesh, discerning the very thoughts of the heart, exactly what Jesus said would come to pass. And the next thing is the change of the body to receive the promised Son.

En mann møtte meg her om kvelden og sa: "Bror Branham, hvis du bare kunne inngå et kompromiss." En fremtredende person fra en Full Gospel-menighet sa: "Vi vil skaffe et fly hvis du blir med i vår organisasjon. Vi vil ta deg med denne gaven til alle store byer i verden og forkynne dette budskapet, hvis du bare inngår et lite kompromiss på det du underviser."
Jeg sa: "Du, med en doktorgrad, ber en Guds tjener om å kompromisse på Guds Ord. Jeg kan ikke tenke på noe slikt." Jeg sa: "Nei, herrer, det er ingen kompromiss i meg overhodet." Jeg sa: "Jeg tror Guds Ord lærer om Hans Sønn Jesu Kristi komme. Jeg tror på dåpen i Den Hellige Ånd. Jeg tror på tegn og under som følger troende. Det er nøyaktig hva Gud har sagt, og det er det jeg står for og tror på." Og jeg vet at det er sant.
Vi har gått gjennom Martin Luthers rettferdiggjørelse, som Abraham gjorde. Vi har gått gjennom Wesleys helliggjørelse. Vi har gått gjennom pinsebevegelsen, og nå har vi sett gavene plassert i menigheten. Og hva ser vi neste? Gud manifesterer Seg i kjødet, idet Han ser inn i hjertets tanker, nøyaktig hva Jesus sa skulle skje. Og det neste er forvandlingen av kroppen for å motta den lovede Sønn.

Let us bow our heads. Heavenly Father, I don't know nothing else to say at this hour. Surely the people can understand, Lord. We're at the end time. Science says that three or four years ago we were two minutes until midnight---or three minutes. I believe that the great hand of God reached out and stopped time. The pyramid cap is just about to be set on top. The church is being honed down. It's seeing its last sign. Lord, let the people wake up to realize they're looking for something way out yonder in the future, and it's happening right under their nose and they don't realize it. If the devil can make them believe that, Lord, he's got them whipped.
Let them realize, Lord, that this Holy Spirit that we're enjoying, and have been for all these years, is You. It's Christ, the covenant that God made with the human race, that we could be sons and daughters of his Spirit, dwell in us and we'd do the same thing. Who was that Elohim down there? Why, it was You, Jesus, the anointed One that anointed a body of flesh to show that in the last day You'd make Yourself manifested in human flesh. And we see You do it every day and night. This has been going on now for the first time for two thousand years, and here we are.
We've come through Luther's age, like You took Abraham; through Wesley's age, like You did Abraham; through the Pentecostal age. It organized itself and denominated and set back up on the shelf, church moving right on, right on. Little isms trying to come up, but every plant that my Father hasn't planted will be rooted up, dies right out.

La oss bøye våre hoder. Himmelske Far, Jeg vet ikke hva mer jeg skal si i denne timen. Sannelig kan folket forstå, Herre. Vi er i endetiden. Vitenskapen sa for tre eller fire år siden at det var to minutter til midnatt---eller tre minutter. Jeg tror at Guds store hånd rakte ut og stoppet tiden. Pyramidekappen er snart på plass. Menigheten slipes til. Den ser sitt siste tegn. Herre, la folket våkne opp og innse at de leter etter noe langt der ute i fremtiden, mens det skjer rett foran nesen deres uten at de innser det. Hvis djevelen kan få dem til å tro det, Herre, har han slått dem.
La dem forstå, Herre, at denne Hellige Ånd som vi nyter og har hatt i alle disse årene, er Deg. Det er Kristus, den pakten Gud gjorde med menneskeheten, at vi kunne være sønner og døtre av Din Ånd, bo i oss og gjøre det samme. Hvem var den Elohim der nede? Det var Deg, Jesus, den salvede som salvet en kropp av kjød for å vise at i de siste dager ville Du gjøre Deg kjent i menneskelig kjød. Og vi ser Deg gjøre det hver dag og natt. Dette har pågått for første gang på to tusen år, og her er vi.
Vi har gått gjennom Luthers tid, som Du tok Abraham gjennom; gjennom Wesleys tid, som Du gjorde med Abraham; gjennom den pinsevennlige tid. Den organiserte seg selv og dannet konfesjoner og ble satt på hyllen, menigheten beveger seg rett fremover. Små "ismer" prøver å komme opp, men hver plante som Min Far ikke har plantet, vil bli rykket opp og visne bort.

100

But here we are now, to see God dwelling among us, showing Himself. We're waiting for the rapture, the change, till we can see the Son of God coming in glory one of these days. He'll never touch his feet on the earth, but we'll be changed and caught up to meet Him in the air. As You changed Sarah and Abraham and made them in condition so they could see and receive the promised son that they'd waited on, God, I pray that You'll change our mortal bodies one of these days. Like the vision or translation or whatever it was the other night, we'll be caught up one of these days, changed.
Lord, I believe it with all that's in my heart. The old will become young, the power of God will… One of these days we'll be sitting in a meeting---some out in the field, some grinding at the mill---and all of a sudden there'll be a scream from heaven, "Behold, the Bridegroom's coming."
Then standing there with our hands in the air, and know that we're sons of God and joint heirs with Abraham through Jesus Christ, the royal seed; know that the same signs that was done there to Abraham, we see it done today; and promised by Jesus Christ: as it was at Sodom, so shall it be.
Before Sodom was burned… The world will be burned again, and before the burning the second time, the same thing will appear again.

100

Men her er vi nå, for å se Gud bo blant oss og vise Seg. Vi venter på bortrykkelsen og forvandlingen, til vi kan se Guds Sønn komme i herlighet en dag. Han vil aldri sette Sine føtter på jorden, men vi skal bli forvandlet og rykket opp for å møte Ham i luften. Akkurat som Du forvandlet Sara og Abraham og gjorde dem i stand til å se og motta den lovede sønnen de hadde ventet på, ber jeg, Gud, at Du en dag vil forvandle våre dødelige kropper. Som visjonen eller oversettelsen, eller hva det enn var den andre natten, vil vi en dag bli rykket opp og forvandlet.
Herre, jeg tror det med hele mitt hjerte. De gamle vil bli unge igjen, Guds kraft vil... En dag vil vi sitte i et møte—noen ute på marken, noen som maler korn—og plutselig vil det komme et rop fra himmelen: "Se, Brudgommen kommer."
Da vil vi stå der med hendene i været og vite at vi er Guds sønner og medarvinger med Abraham gjennom Jesus Kristus, den kongelige ætt; å vite at de samme tegnene som ble gjort for Abraham, ser vi bli gjort i dag, lovet av Jesus Kristus: slik det var i Sodomas dager, slik skal det være.
Før Sodoma ble brent... Verden vil bli brent igjen, og før den andre brenningen vil det samme skje igjen.

101

And we see a Billy Graham down in Sodom preaching the gospel to that intellectual group, trying to call them out. Mrs. Lot, with all of her parties and her loved ones, didn't want to leave; and we see the modern women, with shorts and paint and hair cuts, like the Sodomites, dressing themselves like prostitutes, sexy, so that men can look upon them---and then be guilty for committing adultery with that man. Though they be pure in their bodies, but whosoever looketh upon a woman to lust after her, hath committed adultery with her already. Committed it with her---she'll answer for it. We see Mrs. Lot doing the same thing.
God, how we could stay with this till in the morning, and tomorrow night, and the next morning, on and on. How that son came and how he was sacrificed, how that ram was on top of the mountain. Not a vision, but a ram that God had Abraham to kill instead of his own son, and blood run out of it. Blood don't run out of a vision. It was a ram. Jehovah-jireh.

101

Vi ser Billy Graham nede i Sodoma forkynne evangeliet for den intellektuelle gruppen og forsøke å kalle dem ut. Fru Lot, med alle sine fester og kjære, ville ikke dra. Vi ser dagens kvinner, med korte bukser, sminke og klippede frisyrer som Sodomittene, kle seg som prostituerte, sexy, slik at menn kan se på dem - og da være skyldige i å begå utroskap med den mannen. Selv om de er rene i sine kropper, men enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått utroskap med henne i sitt hjerte. Hun vil måtte svare for det. Vi ser Fru Lot gjøre det samme.
Gud, hvor vi kunne holde på med dette til morgenen, og til i morgen kveld, og til neste morgen, igjen og igjen. Hvordan den sønnen kom og hvordan han ble ofret, hvordan den væren var på toppen av fjellet. Ikke en visjon, men en vær som Gud ba Abraham ofre i stedet for sin egen sønn, og blod rant ut av den. Blod renner ikke ut av en visjon. Det var en vær. Jehova-jireh.

102

God, You're able this afternoon to provide Yourself a sacrifice. You're able to provide Yourself a church. You're able to provide ministers that'll rise up and preach the truth regardless of what organizations and denominations, and bishops and popes, and so forth, says. You're Jehovah-jireh.
I love You, Lord, I love You. And I commit this audience to You. I commit my precious brothers here who believe this same gospel. God, I pray that You'll make them mighty men of God, O God, that'll lay to the hewing line the gospel, not compromising with anything, regardless of what it costs them. I pray that You'll do to this wonderful people in here this afternoon the same thing.

102

Gud, Du er i stand til å sørge for et offer denne ettermiddagen. Du er i stand til å gi Deg Selv en menighet. Du kan oppreise tjenere som vil forkynne sannheten uansett hva organisasjoner og konfesjoner, biskoper og paver, og så videre, sier. Du er Jehova-jireh.
Jeg elsker Deg, Herre, jeg elsker Deg. Jeg overgir denne forsamlingen til Deg. Jeg overgir mine kjære brødre her som tror på det samme evangeliet. Gud, jeg ber om at Du gjør dem til mektige menn av Gud, som kompromissløst forkynner evangeliet, uavhengig av hva det koster dem. Jeg ber om at Du gjør det samme for disse vidunderlige menneskene her denne ettermiddagen.

103

Now, Lord, I have preached the Word as clear as I know it. I've showed them by types in a child-like form that anyone could understand.
Now, Lord God, creator of heavens and earth, Elohim, you're still Elohim. I pray that You'll bring your Spirit in among us this afternoon and that your great power will come and show us the very visible sign that You showed Abraham and Sarah before that hour comes. Grant it, Lord. This church, when I leave this afternoon, O eternal and blessed One, that they might know that You are Jehovah-jireh. Grant it, Lord. Grant it, I pray in Jesus' name.
[Someone speaks in tongues, a man interprets. "…that God. I say unto thee today, I know thee, yea, for I have preordained thee, yea, I have elected thee, I have called thee. Wilt thou not come? I say unto thee, thine heart is known by me. Yea, look [unclear words] I say, come up with me. Yea, come up with me and I will be unto thee thy God. Yea, as I was to Abraham, will I not be unto thee? I say unto thee this day that I am God."]
The Holy Spirit's saying that message that as He was there with Abraham and his seed, He's here with Abraham's seed today. Be reverent before Almighty God. I'll ask you if you'll raise your head. I ask you to be reverent.

103

Nå, Herre, jeg har forkynt Ordet så klart som jeg kan. Jeg har vist dem eksempler i en barnslig form som alle kan forstå. Nå, Herre Gud, Skaperen av himmelen og jorden, Elohim, Du er fortsatt Elohim. Jeg ber at Du vil bringe Din Ånd blant oss i ettermiddag, og at Din store kraft vil komme og vise oss det synlige tegnet Du viste Abraham og Sara før den timen kommer. Innvilg det, Herre. Denne menigheten, når jeg forlater dem i ettermiddag, O evige og velsignede, at de må vite at Du er Jehova-jireh. Innvilg det, Herre. Innvilg det, ber jeg i Jesu navn.
[En taler i tunger, en mann tolker: "...at Gud. Jeg sier til deg i dag, Jeg kjenner deg, ja, for Jeg har forutbestemt deg, ja, Jeg har utvalgt deg, Jeg har kalt deg. Vil du ikke komme? Jeg sier til deg, ditt hjerte er kjent av Meg. Ja, se [uklare ord] Jeg sier, kom opp med Meg. Ja, kom opp med Meg og Jeg vil være din Gud. Ja, som Jeg var for Abraham, vil Jeg ikke være for deg? Jeg sier til deg i dag at Jeg er Gud."]
Den Hellige Ånd sier at som Han var der med Abraham og hans ætt, er Han her med Abrahams ætt i dag. Vær ærbødig for Allmektige Gud. Jeg ber dere om å løfte hodet. Jeg ber dere være ærbødige.

104

I have called today that we're going to pray for the sick, to bring the sick up here and I do not want to leave this impression upon these people here that because that I'm here, I'm the one to pray for the sick. [Brother Branham prays for the sick. This portion of tape is very difficult to print because it contains many breaks.]

104

Jeg har bedt om å få kalle sammen til bønn for de syke i dag. Vi skal føre de syke opp hit, men jeg vil ikke at folk skal få inntrykk av at det er jeg som alene skal be for de syke. [Bror Branham ber for de syke. Denne delen av opptaket er vanskelig å transkribere på grunn av mange avbrudd.]