Fra Den Tiden Av

Norsk tittel: Fra Den Tiden Av
Original tittel: From That Time
Dato: 1961-04-15
Sted: Bloomington, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Herman. I have just been sitting here, drinking in, and you know, I appreciate it very much. And before we go any further (I'm sure we just overlooked it), I think this was a wonderful little breakfast that these people served us here this morning. I've eaten breakfasts around the world, you know, in different nations, and that was a real nice little breakfast. And I believe it would be … as we are Christian gentlemen and ladies, to leave a little something lay on the table for those nice little ladies, how nice they served us, you know. If you have a little … you know, it's an American custom, I think, that we leave them a little something on the table.

Norsk:

Takk, Bror Herman. Jeg har bare sittet her og lyttet, og jeg setter virkelig pris på det. Før vi går videre (jeg er sikker på at vi bare overså det), vil jeg si at dette var en nydelig liten frokost som disse menneskene serverte oss i morges. Jeg har spist frokoster rundt om i verden, i forskjellige nasjoner, og dette var en virkelig hyggelig liten frokost. Som kristne gentleman og damer synes jeg vi burde legge igjen noe på bordet for de hyggelige damene som serverte oss så pent. Hvis du har litt å avse, vet du, er det en amerikansk skikk å legge igjen en liten sum penger på bordet.

And by the way, I oughtn't to be saying that when I haven't even paid for my own ticket yet. Somebody I owe the ticket to, so I imagine… Why don't you just lay it at your plate, and let the ladies… ? Will that be all right? Oh, just lay it some … before we leave, before we go away just leave a little something on the table. I hope they're not listening. But, see, we hold an example. Let's be an example, see. And so, let's be real Christians in all that we do or say. In every act let's be real Christians. I know it's in our hearts… Sometimes we can easy forget little things like that, but just thought I'd mention it.

Forresten, jeg burde kanskje ikke si dette når jeg ikke engang har betalt for min egen billett ennå. Jeg skylder noen penger for billetten, så jeg tenker… Hvorfor legger dere det ikke bare på tallerkenen, og lar damene…? Vil det være greit? Å, bare legg igjen noe… Før vi drar, legg igjen litt på bordet. Jeg håper de ikke lytter. Men se, vi skal være et eksempel. La oss være et eksempel, se. La oss være ekte kristne i alt vi gjør og sier. I hver handling, la oss være ekte kristne. Jeg vet at det er i våre hjerter… Av og til kan vi lett glemme småting som dette, men jeg tenkte bare jeg skulle nevne det.

I believe there's a scripture that says how great or precious for brethren to dwell together in unity. It's like the oil that was on Aaron's beard that run down to the hems of his garment. We can certainly say that this morning with real trueness of heart, that it was really a fine fellowship. I have had many meetings, seen many things by the grace of God. I never met any finer bunch of men, just real Christian brothers with all of us just together. I know this is a little breakfast, but I hope this…
It's not a joke---it's something actually happened. It's just a little something that might change the position of our thoughts for a moment. I love to fish, and I go way high in the mountains sometimes to fish. Now, I got a lot of brothers here, I know, the same thing. I just looked at them watch one another then. So, sister, don't argue with him, let him fish---that's good for him. Go with him. I said the other day…
My little girl Rebekah, she said, "When I get married, I'll never marry a hunter." Said, "I see what my mother's went through."
Said, "All right, then, marry a golf player, and let him get out there with them half-dressed women and everything all day long."
She thought about it, come back, said, "You know, Daddy, I just happened to change my mind." Said, "I want to marry a preacher and let him be a hunter, then I want to go with him." She had it all figured out. That's all right.

Jeg tror det finnes en skrift som sier hvor stort eller verdifullt det er for brødre å bo sammen i enhet. Det er som oljen på Arons skjegg som rant ned til kanten av hans klær. Dette kan vi med sikkerhet si denne morgenen, med ekte oppriktighet i hjertet, at det virkelig var et fint fellesskap. Jeg har hatt mange møter og sett mange ting ved Guds nåde. Jeg har aldri møtt en finere gruppe menn, bare ekte kristne brødre samlet sammen. Jeg vet dette er en liten frokost, men jeg håper dette...
Det er ikke en spøk—det er noe som faktisk hendte. Det er bare en liten ting som kan endre våre tanker for et øyeblikk. Jeg elsker å fiske, og jeg drar ofte høyt opp i fjellene for å fiske. Nå, jeg har mange brødre her som jeg vet gjør det samme. Jeg bare så på dem se på hverandre da. Så, søster, ikke krangle med ham, la ham fiske—det er bra for ham. Bli med ham. Jeg sa forleden dag...
Min lille datter Rebekah sa: "Når jeg gifter meg, vil jeg aldri gifte meg med en jeger." Hun sa: "Jeg ser hva min mor har gått gjennom."
Jeg svarte: "Så greit, da kan du gifte deg med en golfspiller og la ham være ute med halvnakne kvinner hele dagen."
Hun tenkte på det, kom tilbake og sa: "Vet du, pappa, jeg har forandret mening." Hun sa: "Jeg vil gifte meg med en predikant og la ham være jeger. Så vil jeg bli med ham." Hun hadde det helt klart for seg. Det er i orden.

I was fishing one time, way in top of northern New Hampshire. That's the home of the little brown brook. You get the native trout that's really high, they're good fighters. But the others are stock. Hatchery fish are soft, and there's not much fight in them. So, I used to put a little pup tent on my back and walk maybe a mile … three or four day's walk, way high on top of the mountains where you pass the beaver dams and everything, where you get into where the real native trout's at. Oh, how I love to catch those little fellows, catch them and turn them loose---just to catch them, that's all, just to relax yourself. You've got to have something to relax, especially in this type of ministry. And, so, Mr. Goad here is teaching me how to hand load shells now, and I'm getting along pretty good at that.

En gang var jeg på fisketur langt nord i New Hampshire, hvor den lille brunørreten holder til. Du finner ekte villfisk som er sterke og gode til å kjempe, i motsetning til de som er oppdrettet. Oppdrettsfisk er mykere og gir ikke særlig motstand. Jeg pleide å bære et lite telt på ryggen og gå kanskje en kilometer, eller tre-fire dagers vandring, til toppen av fjellene, forbi beverdammer og alt mulig, til områdene med ekte villørret. Åh, hvor jeg elsker å fange de små, bare for å slippe dem løs igjen—bare for å slappe av. Man må ha noe som gir avslapning, spesielt i denne typen tjeneste. Derfor lærer Mr. Goad meg nå å lade kuler for hånd, og jeg gjør det ganske bra.

So, up there one day I had a little pup tent sitting up. And I'm not a good cook. I couldn't boil water without scorching it. I'm telling you, I'm just a bad cook. But I can cook flapjacks (or, excuse me, I mean pancakes, you know.) We call them … well, we call them everything. Out West we call them sweat pads. You know what a sweat pad is? It goes under the horse's saddle, you know.

En dag der oppe hadde jeg satt opp et lite telt. Jeg er ingen god kokk. Jeg klarer ikke engang å koke vann uten å brenne det. Ærlig talt, jeg er en elendig kokk. Men jeg kan lage pannekaker. Vi kaller dem mange forskjellige ting. Der ute i vest kaller vi dem svettepads. Vet du hva en svettepad er? Det er noe som ligger under salen på en hest.

And, so, we always called them, down in Kentucky, flapjacks. And of course, really, they're pancakes. And you don't have to mix up anything. Put a little of this powdered milk with them, mix them up, pour them out. And of course, you all know that I was a Baptist, and I believe in immersing. I don't like to sprinkle them; I really like to pour it on them, you know---just cover them up real good with honey. And I like honey because that's good for Baptist morale, you know---like John, you know, that eat the honey. And so, then, I had me a little half-a-gallon bucket full of honey there.
And one morning, way down along the creek, I had a place, a hole there where it was just full of little brown brook about twelve, fourteen inches long. And, oh, they were just like a team of mules almost on the end of one of them fly lines. But there was some bushes in my way. I couldn't whip that coachman fly enough, you know---get up there to where they could see my shadow in the water. So, then, I took my little hatchet and went down there that morning early. I thought, "I'll go down and chop them bushes down so I can whip the fly and get back there and get some of them big ones out from under that place where the water poured in. They get back, hide in the deep water."

Vi pleide alltid å kalle dem, der nede i Kentucky, for lapper. Men selvfølgelig, egentlig er de pannekaker. Du trenger ikke blande noe spesielt. Tilsett litt av dette pulvermelket, bland det sammen, hell det ut. Som dere vet, var jeg baptist og trodde på full neddykking. Jeg liker ikke å drysse dem; jeg foretrekker å dekke dem skikkelig med honning. Og jeg liker honning, det er bra for baptistmoralen, som Johannes, dere vet, han spiste honning. Så jeg hadde en liten halv-gallons bøtte full av honning der.
En morgen, langt nede ved bekken, hadde jeg et sted med et hull som var fullt av små brunørreter, rundt tolv til fjorten tommer lange. De var som et team av muldyr på slutten av en av de fiskelinjene. Men det var noen busker i veien. Jeg klarte ikke å kaste fluefiskesnøret godt nok for å unngå at de kunne se skyggen min i vannet. Så jeg tok med meg den lille øksen min og gikk ned dit tidlig om morgenen. Jeg tenkte: "Jeg skal ned og hogge ned de buskene slik at jeg kan kaste fluefiskesnøret og få tak i noen av de store fiskene som gjemmer seg der hvor vannet renner inn. De gjemmer seg i det dype vannet."

So, I went down and chopped it down, caught a few and was on my road back. I brought two back for my breakfast.
Before I got up to my little tent, I heard a noise. And that country's full of these little old black bear. Oh, don't get … some of them get pretty good size, five or six hundred pounds. But they … was along in the last of May, and there was an old sow, or what you … mother bear and her two cubs had got into my tent. Well, it isn't what they eat; it's what they destroy. They just love to destroy anything. So, I had a little stove up there cooking. They just got down and got that stove pipe and jumped up and down on it like that, just to hear it crack, you know. And they'd tore up everything there was in there.
And one of them had found my bucket of honey. So, they love anything sweet, you know.

Jeg dro ned og hugget ned noen trær, fanget et par fisker, og var på vei tilbake. Jeg tok med meg to fisker til frokost.
Før jeg nærmet meg teltet mitt, hørte jeg en lyd. Dette området er fullt av små svarte bjørner. Noen kan bli ganske store, fem-seks hundre pounds. Det var sent i mai, og en bjørnemor og hennes to unger hadde kommet seg inn i teltet mitt. Det er ikke det de spiser, men hva de ødelegger. De elsker å ødelegge alt. Jeg hadde en liten komfyr der for matlaging. De hadde revet ned og hoppet på ovnsrøret, bare for å høre det sprekke. Alt var revet i stykker.
En av dem hadde funnet bøtten min med honning. De elsker alt som er søtt.

And so when I come up, the old mother bear, she heard me coming (so very sensitive), and she run off, and she cooed to her cubs. Well, the little cute little fellows… Usually when something like that, you haven't got your camera, you know, to get it. And the little cub … one of the little cubs run off; the other one just sat there. Well, I thought, "What's the matter with the little fellow?"

Da jeg nærmet meg, hørte den gamle binna meg (hun er veldig sensitiv), og hun løp av gårde mens hun lokket på ungene sine. De små, søte krabatene... Vanligvis når noe slikt skjer, har man ikke kameraet tilgjengelig, vet du, for å fange det øyeblikket. En av de små ungene løp av gårde, mens den andre bare satt der. Jeg tenkte: "Hva er galt med den lille karen?"

And she cooed again, but he didn't come. He just sat there, had his head down. I thought, "What's the matter with that little guy?" Well, I had an old axe in my hand and an old rusty rifle hanging in the tent, but I guess it was tore all to pieces by that time. And I wouldn't want to have killed her, anyhow, because it'd have left two orphans in the woods. So, I thought, "Well, now…" And I kept a tree in mind, because with them cubs, she'll scratch you, you know.
So, I thought, "Well, now, if I could just see what that little fellow's so curious…" He was just… I said, "Why didn't he come when his mammy called him?" So, I kept stepping this way and watching a tree. So, walked around, I thought, "What's the matter?" I said, "Hey, get out of there." And he just stayed there.

Hun kurret igjen, men han kom ikke. Han ble bare sittende der med hodet ned. Jeg tenkte, "Hva er det som er galt med den lille karen?" Jeg hadde en gammel øks i hånden og en rusten rifle hengende i teltet, men den var nok ødelagt for lengst. Jeg ville uansett ikke ha drept henne, for det ville etterlatt to foreldreløse unger i skogen. Så, jeg tenkte, "Vel, nå…" Og jeg holdt et tre i tankene, for med de unger kunne hun klore deg opp.
Jeg funderte på hva den lille fyren var så nysgjerrig på. Jeg spurte meg selv, "Hvorfor kom han ikke når moren hans ropte?" Jeg fortsatte å gå forsiktig, mens jeg holdt øye med et tre. Jeg gikk rundt og tenkte, "Hva er det for noe?" Jeg sa, "Hei, kom deg ut derfra." Men han ble bare sittende.

And now the old mother … cub and the other one over … and the cub and the mother walking around cooing, you know, and her calling this cub and he wouldn't move. And I thought, "Now, there's something he's found that he's interested in."
When I got sideways, that little fellow had my bucket of honey. And he had it like this in his little paw, you know, and he got the lid off of it. Now, he didn't know really how to eat it, so he'd take his little paw and stick it down like this, you know, and lick and lick. And I got around… I laughed at him a little bit, and I said, "Get out of there." And he turned and looked. And his eyes was so full of honey he couldn't see me, you know, and he was batting around, looking at me like that. It was just all over his little belly, you know, just as full of honey as he could be. And I thought, "If he isn't having a Pentecostal jubilee, I never saw it." No condemnation, no fear. He just had his hand in the honey bucket, just a-licking.

Og nå gikk den gamle moren og ungen rundt mens de lagde lavmælte lyder. Hun kalte på ungen, men han rørte seg ikke. Jeg tenkte: "Det er noe han har funnet som han er interessert i."
Da jeg kom sidelengs til dem, så jeg at den lille fyren hadde fått tak i min honningbøtte. Han holdt den i sin lille pote og hadde fått lokket av. Han visste ikke helt hvordan han skulle spise det, så han stakk poten ned i bøtten og slikket og slikket. Jeg kom rundt og lo litt av ham, og sa: "Kom deg ut derfra." Han snudde seg og så på meg. Øynene hans var fulle av honning, så han kunne knapt se meg. Han viftet rundt og speidet etter meg, med honning over hele den lille magen.
Jeg tenkte: "Hvis ikke dette er en pinsefest, har jeg aldri sett det." Ingen fordømmelse, ingen frykt. Han hadde bare hånden i honningbøtten og slikket fornøyd.

I think that's something what we've had this week. Don't care who says anything. That's the reason we're Pentecostal. Don't care what the rest of them says---we're worshiping God. So, we just got our hands in the honey bucket plumb up to our elbows and just been licking. Maybe don't see so far, you know, but we're full of honey.
You know, the strange thing about … to finish our little story, you know what happened then? When finally he got the bucket licked out… I just stayed and let him have a good time. So after he got through, he staggered off, went over there, and the others licked him. So, if they didn't get in the meetings, they'll lick if you testify. Yes, the mother and the other one just licking him just as hard as they could---they was getting some of the leavings, you see, so. But he had his hand in the honey bucket.

Jeg tror vi har opplevd noe lignende denne uken. Bryr oss ikke om hva andre sier. Det er grunnen til at vi er pinsevenner. Uansett hva de andre mener, tilber vi Gud. Vi har hendene fulle av honning, helt opp til albuene, og vi slikker oss salige. Kanskje ser vi ikke så langt, men vi er fylt med honning.
Du vet, den rare tingen med å fullføre vår lille historie... vet du hva som skjedde da? Til slutt, når han hadde slikket bøtten tom... Jeg ble bare værende og lot ham ha det moro. Etter at han var ferdig, sjanglet han bort, og de andre slikket ham. Så hvis de ikke kom seg inn på møtene, vil de få en smak når du vitner. Ja, moren og den andre slikket ham så godt de kunne – de fikk restene, skjønner du. Men han hadde hånden i honningkrukken.

Fellowship, nothing like it. Old Doctor Bosworth said to me one day, he said, "Brother Branham, you know what fellowship is?"
I said, "I think so."
He said, "It's two fellows in one ship." So, that's about right.
Was glad to see my neighbor here this morning---it was Brother Fred Sothmann, one of the trustees of my church; Brother Banks Wood, another trustee of our church---the Tabernacle at Jeffersonville. I just wish you two brethren would stand up just a moment, if you will. Brother Fred, if it wouldn't make … so the people will know. There's two of our trustees at the church.

Fellesskap, ingenting som det. Gammel Doktor Bosworth sa til meg en dag: "Bror Branham, vet du hva fellesskap er?"
Jeg svarte: "Det tror jeg."
Han sa: "Det er to karer i en båt." Så, det er nok riktig.
Jeg var glad for å se naboen min her i dag morges—det var Bror Fred Sothmann, en av tillitsmennene i Menigheten min; Bror Banks Wood, en annen tillitsmann i vår Menighet—Tabernaklet i Jeffersonville. Jeg vil bare be dere to brødrene om å reise dere et øyeblikk, hvis dere vil. Bror Fred, vær så snill å gjøre det så folk kan se hvem dere er. Her er to av våre tillitsmenn i Menigheten.

And we have other friends here, their wives and loved ones are here.
And I'd like to make a remark about Brother Wood, his wife, sitting there---is neighbors to me. Mr. Wood is a contractor. Mr. Sothmann is a farmer from Canada. Brother Welch Evans, sitting over here in the corner, another loyal brother; these two brethren sitting there, one a Canadian, the other one from Georgia, their wives here. They drive about a thousand miles each way every Sunday when I preach at the Tabernacle. That's loyal coming. Very fine friends.
And Mr. Wood, being a contractor… He was raised in a loyal family of Jehovah Witness, and he had a crippled boy. Infantile paralysis had drawed his leg up. And his wife, I think she belonged to the Church of God, Anderson Church of God, or Methodist. Which was it, Sister Wood? Was it Anderson… ? Church of God. And so, said

Vi har også andre venner her; deres koner og kjære er til stede. Jeg vil gjerne nevne Bror Wood og hans kone som sitter der; de er naboene mine. Mr. Wood er en entreprenør, mens Mr. Sothmann er en bonde fra Canada. Bror Welch Evans, som sitter i hjørnet her, er en annen trofast bror. Disse to, den ene en canadier og den andre fra Georgia, og deres koner, kjører omtrent tusen mil hver vei hver søndag når jeg forkynner i Tabernaklet. Det er lojalitet. Veldig fine venner.
Mr. Wood, som er entreprenør, vokste opp i en lojal familie av Jehovas vitner og hadde en krøpling av en gutt. Barnepolio hadde trukket benet hans opp. Hans kone tilhørte, tror jeg, Guds Menighet, Anderson Guds Menighet, eller metodistene. Hva var det, Søster Wood? Var det Anderson…? Guds Menighet.

somebody had told them about I was having a meeting in Louisville. And they went down there, and they seen one night there a little boy taken from a wheel chair that was a spastic paralysis, walked to the platform---the little fellow so anointed with the Holy Ghost---and preached over the platform. A young lady that the doctors had give up, that had that disease that you turn to chalk… And way up in her waistline---she hadn't moved for four or five years; and here rose from the stretcher on "thus saith the Lord," run up and down the platform, up everywhere, perfectly normal and well. Their hearts began to hunger for God. Mr. Wood, at that time being a contractor, had a job he had to finish real quick, and he and his wife went to Houston, Texas, where the Baptist minister challenged for a debate. And just let them challenge; God always works it just right. There's where the picture of the angel of the Lord was taken that you see. Mr. Wood was sitting present when it come down.

Noen hadde fortalt dem at jeg skulle ha et møte i Louisville. De dro dit og så en kveld en liten gutt tatt ut av en rullestol som hadde spastisk lammelse, gå til plattformen. Den lille gutten var så salvet med Den Hellige Ånd at han prekte fra plattformen. En ung dame, som legene hadde gitt opp fordi hun hadde en sykdom som forsteiner kroppen, lå urørlig opp til midjen i fire eller fem år. På "så sier Herren" reiste hun seg fra båren, løp rundt på plattformen og overalt, helt normal og frisk. Hjertene deres begynte å hungre etter Gud.
Mr. Wood, som på den tiden var entreprenør, hadde en jobb han måtte fullføre raskt. Han og hans kone dro til Houston, Texas, hvor en Baptist-predikant utfordret til en debatt. Uansett utfordringen, Gud sørger alltid for riktig timing. Der ble bildet av Herrens engel tatt, som du ser. Mr. Wood var til stede da det skjedde.

I went from there to Finland and Sweden---the Scandinavian countries. On the road back, I went to the city next to where this young man came to the Lord when I was preaching. (This is one of my children from the ministry, Brother Hill. I think that was right---Brother Hill.) And hearing these other brothers, how the different things that come off… And I'm getting old now, and so it makes me think of these young boys coming on will take my place after a while. I'm so glad to see them.
The one thing I've longed to be, when I seen the Assemblies, Church of God, Pilgrims, and different kinds… I would be ready to say this morning like Simeon, "Lord, let thy servant depart in peace," when I could see them one heart and one accord, just melt together. Satan keeps you firing at one another. He don't have to fire at all; you just whip yourselves. When I see that great ransomed church of God come together as one great unit, I'll close up the Book then, and pass it back to my son Joseph, and say, "Billy, carry on, son." My other children, my sons, move on out and stay that way. The Millennium will be on when that takes place.

Jeg reiste deretter til Finland og Sverige—de skandinaviske landene. På vei tilbake besøkte jeg byen nær stedet der en ung mann kom til Herren mens jeg forkynte. (Dette er en av mine barn fra tjenesten, Bror Hill. Jeg tror det stemmer—Bror Hill.) Å høre disse andre brødrene snakke om ulike ting som oppstår... Og nå som jeg blir eldre, får det meg til å tenke på at disse unge guttene en dag vil ta min plass. Jeg er så glad for å se dem.
En ting jeg alltid har lengtet etter, er å se Assemblies, Menighetens Gud, Pilgrimer og andre forskellige konfesjoner... Jeg kunne være klar til å si som Simeon, "Herre, la Din tjener fare i fred," hvis jeg kunne se dem i én hjerte og én ånd, forent. Satan får dere til å angripe hverandre. Han trenger ikke å gjøre noe; dere slår dere selv. Når jeg ser den store, løskjøpte Menigheten komme sammen som én stor enhet, vil jeg lukke Boken, gi den tilbake til min sønn Josef og si, "Billy, fortsett, sønn." Mine andre barn, mine sønner, gå videre og forbli slik. Tusenårsriket vil være på vei når det skjer.

Now, Mr. Wood came to … Brother Wood, what was the name of that city in Ohio? Cleveland. We had a big tent meeting there, and you could hardly get around it. And him, being a Jehovah Witness, now, and his father and mother strict Jehovah Witness, his father was a reader… And sitting way back in the meeting with his little crippled boy, the Holy Spirit moved out. And I don't know just the words it said. I'd say something like this, "The man back there that's got the boy and his wife (maybe from Kentucky, or you know how it usually does)," that "the boy that had the crippled leg is now healed, thus saith the Lord." The boy don't even know which leg it was till he has to sit down and study, it was so perfectly made straight.
And his brother, being a Jehovah Witness, came down… They excommunicated him right quick when he did that. Mr. Wood stopped his contracting and bought a little house next door to me, and is really a Pentecostal Christian. I don't say that, him sitting here, but they've been real neighbors, real people. My house, I never have to worry anything about it---he's there. If the yard needs cutting, he cuts it, and just anything like that, just to be near.

Mr. Wood kom til … Bror Wood, hva var navnet på den byen i Ohio? Cleveland. Vi hadde en stor teltmøte der, og det var nesten umulig å bevege seg rundt. Han var en Jehovas vitne, og hans far og mor var strenge Jehovas vitner. Hans far var en leser ... Mens han satt langt tilbake i møtet med sin lille lamme gutt, beveget Den Hellige Ånd seg ut. Jeg husker ikke nøyaktig hva som ble sagt. Jeg vil si noe slik som dette: "Mannen der bak som har gutten og sin kone (kanskje fra Kentucky, eller dere vet hvordan det vanligvis er)," at "gutten som hadde det lamme benet nå er helbredet, slik sier Herren." Gutten vet ikke engang hvilket ben det var før han må sitte ned og tenke etter, det var så perfekt rettet ut.
Og hans bror, som var en Jehovas vitne, kom ned … De ekskommuniserte ham raskt da han gjorde det. Mr. Wood stoppet sitt kontraktsarbeid og kjøpte et lite hus ved siden av meg, og han er virkelig en pinsevenn. Jeg sier ikke dette fordi han sitter her, men de har vært ekte naboer, ekte mennesker. Jeg trenger aldri bekymre meg for huset mitt – han er der. Hvis plenen trenger å klippes, klipper han den, og gjør alt slikt, bare for å være nær.

Brother Fred Sothmann, many of these, Brother Tom Simpson sitting there, those men came from Canada just to… They're camping out there. Been in there for two years, now, in a trailer, just to be near when we have services. Oh, friends like that, what it means to you. Now, it's glorious to have precious friends.
So, Brother Wood's brother Lyle came down one day, and I guess he wanted to ask him what kind of a shenanigan he got hooked up with. And so, he said, "That's the brother out there cutting grass in the harvest."
With my overalls on, straw hat, I come in, was talking to him. And it happened to be, the Holy Spirit come near and began to tell him about him being a married man and having two children and so forth.
So, he thought, "Well, Banks told him that." And I caught that, what he thought. People saying that don't realize I realize what they're thinking, see. God reveals just what's in their heart, but, see, they really don't believe it.
So, I said, "But here's one thing Banks didn't tell me. Last night you come near getting your head shot off. Your wife that you're married to… But you was with a red-headed woman last night, and she had you hid in the room. And as … one knocking at the door and you sent her to the door. If it hadn't, that man would have blowed your brains out." That got him. He knowed that was true.

Bror Fred Sothmann og mange andre, som Bror Tom Simpson som sitter der, kommer fra Canada kun for å delta... De har campet der i to år nå, i en vogn, for å være nær når vi har møtene. Å ha slike venner betyr mye for en. Å ha dyrebare venner er virkelig herlig.
En dag kom Lyle, Bror Woods bror, for å finne ut hva slags opplegg Bror Woods hadde rotet seg borti. Han sa, "Der er broren min ute og klipper gress i innhøstingen."
Med kjeledress og stråhatt gikk jeg inn og begynte å snakke med ham. Den Hellige Ånd kom nær og begynte å fortelle ham at han var gift og hadde to barn.
Han trodde Banks hadde fortalt meg dette. Jeg fanget opp hva han trodde. Mange innser ikke at jeg forstår hva de tenker. Gud åpenbarer hva som er i hjertene deres, men de tror det ikke egentlig.
Jeg sa: "Men her er noe Banks ikke fortalte meg. I går kveld var du nær ved å bli skutt. Din kone, som du er gift med... Men du var sammen med en rødhåret kvinne i går kveld, og hun gjemte deg i et rom. Det banket på døren, og du sendte henne til døren. Hvis ikke, ville mannen ha blåst hodet av deg." Dette rystet ham. Han visste at det var sant.

We went fishing together down at the dock, and we'd run out of bait. And so, we were sitting there one mor… I was catching these little blue gills on a fly line to bait up with that night, and his brother said… I said, "The Holy Spirit is near. There's something fixing to happen." I said, "It's perhaps a resurrection going to take place." I said, "Maybe, perhaps…" I've got about five hundred on a list there, little children, and everything. I said, "Maybe something…"

Vi var ute og fisket sammen nede ved brygga, og vi hadde gått tom for agn. Så, en morgen satt vi der og jeg fanget noen små blågill med en fluesnøre for å bruke som agn den kvelden. Broren hans sa... Jeg sa, "Den Hellige Ånd er nær. Noe er i ferd med å skje." Jeg sa, "Kanskje en oppstandelse kommer til å finne sted." Jeg sa, "Kanskje, muligens..." Jeg har rundt fem hundre på en liste der, små barn og alt mulig. Jeg sa, "Kanskje noe..."

Then I happened to think, maybe… Before I left… (Excuse this, sisters.) I don't like a cat. I just can't stand them. And so, they… I'm not afraid of them, but, ooh, that creepy feeling they give me… So, my little girl went down the lane. Her and another little neighbor girl come up, and she said, "Oh, Daddy." (You know, she got that real sad look.) She said, "somebody throwed out a poor cat and it eat something." And said, "It's in the awfullest condition." Said, "It's poisoned, it's going to die." And said, "Daddy, you wouldn't mind me keeping that cat, would you?"
I said, "Well, if it's going to die," I said, "I guess not."
Said, "Would you pray for it?" We'd just prayed for a little dog---you know, was just dying---and he got all right, big fine dog now, so… And you've read the story of the possum and all those things. Well, God … that's his creation, same as…
So, I said, "Let me see the cat." So, her and the other little girl packed it around the house. I said, "Well, yes, we'll keep it. Go get a box." The next morning we had about ten kittens, you know. So then … so, my little boy Joseph got out, and he looked at one of them. He's just a little bitty fellow, and he squeezed it too tight and throwed it down. I thought he'd kill the little thing. It wiggled around there a few times. I thought, "Perhaps it's that kitten, you know. When I go back that cat will be dead and the Lord just raise it up."

Så kom jeg til å tenke, kanskje… Før jeg dro… (Unnskyld dette, søstre.) Jeg liker ikke katter. Jeg klarer dem bare ikke. Jeg er ikke redd for dem, men de gir meg en sånn ekkel følelse. Så datteren min gikk nedover veien. Hun og ei nabojente kom tilbake, og hun sa: "Å, pappa." (Du vet, hun fikk det triste blikket.) Hun sa: "Noen kastet ut en stakkars katt, og den har spist noe." Hun sa: "Den er i en forferdelig tilstand." Hun sa: "Den er forgiftet, og den kommer til å dø." Og hun sa: "Pappa, du ville ikke ha noe imot at jeg beholdt katten, ville du?"
Jeg sa: "Vel, hvis den skal dø," sa jeg, "så antar jeg at det er greit."
Hun sa: "Vil du be for den?" Vi hadde nettopp bedt for en liten hund---du vet, som holdt på å dø---og den ble helt frisk, en stor og fin hund nå, så… Og du har lest historien om opossumet og alt det der. Vel, Gud … det er Hans skapelse, det samme som…
Så jeg sa: "La meg se katten." Så hun og den andre jenta bar katten rundt huset. Jeg sa: "Vel, ja, vi kan beholde den. Gå og hent en eske." Neste morgen hadde vi rundt ti kattunger, du vet. Så da… så gikk min lille gutt Joseph ut, og han så på en av dem. Han er bare en liten gutt, og han klemte den for hardt og kastet den ned. Jeg trodde han hadde drept det lille dyret. Det vred seg rundt noen ganger. Jeg tenkte: "Kanskje det er den kattungen, du vet. Når jeg kommer tilbake, vil den katten være død, og Herren vil bare reise den opp."

So, the next morning we were fishing---Mr. Wood, there and his brother, and I. We pulled into a little cove, and we were catching nice-sized brim you call them here, I think. Blue gill, we call them down there in Kentucky. On the mountains, the breeze blowing in, it was a beautiful morning. And Lyle was sitting there with … not a fly line, but the hook looked to me like he was going to catch whales on it. And he had a worm all wormed on it. He dropped it over there, and instead of catching the fish, he just let him swallow the hook plumb down his little belly. And when he got it out, he said, "Now looky here what I got."---a little fellow about that long. So, he just caught it with his hands, pulled stomach, gills and all… Only thing he could do, because the hook was plumb down his little belly---instead of catching him, you know. And I said… And he pulled his little stomach out and throwed him out on the water like that. He said… He quivered four or five times and his little fins stretched out. He said, "You shot your last wad, little fellow." And he's kind of a tall country boy like, anyhow.
I said, "Now, Brother Lyle, you see, you never let a fish swallow the hook." I said, "Take just a tip of bait, and just as soon as he hits it, hook him like that, see."
And we was sitting there talking. And the little fellow laid around on the water for about a half hour, and a little breeze got up and blowed him back against the bank. We were sitting there talking, and catching these fish and unhooking them. Not to kill the fish, because I had at least two hundred or more, I guess, Brother Banks, on the line, on the trout line. So, we'd caught the day before and cut them up, put them on the line.
Just to show you what God does, how He's concerned about everything…

Neste morgen var vi ute og fisket—Mr. Wood, hans bror og jeg. Vi rodde inn i en liten vik og fanget fine fisker, som dere her kaller "brim" tror jeg. I Kentucky kaller vi dem "blue gill." Det var en vakker morgen med fjellene rundt oss og en bris som blåste inn. Lyle satt der med en krok som så ut som den var ment for hvaler. Han hadde en mark på kroken som han lot fisken svelge helt ned i magen. Da han trakk fisken opp, sa han: "Se her hva jeg har fått"—en liten fisk omtrent så lang. Han trakk ut magen og gjellene på fisken med hendene, det var alt han kunne gjøre siden kroken var så dypt nede i magen. Han kastet fisken ut på vannet. Fisken dirret noen ganger og strakte ut finnene. Lyle sa: "Du har gjort ditt siste forsøk, lille fisk." Han var en høy, bondeaktig kar.
Jeg sa, "Nå, Bror Lyle, du må ikke la fisken svelge kroken slik. Bruk bare en liten bit av agn, og når fisken napper, kroker du den raskt."
Vi satt der og snakket. Den lille fisken lå på vannet i omtrent en halvtime før en liten bris blåste den mot land. Vi snakket og fisket, uten å skade fisken. Jeg hadde minst to hundre eller flere fisk på snøret, Bror Banks, fra dagen før som vi hadde kuttet opp og hengt på snøret.
Bare for å vise hva Gud gjør og hvor opptatt Han er av alt…

All of a sudden something come sweeping down those hills like a wind. Raised up in the boat. He said, "Stand on your feet." I raised up. He said, "Speak, and it'll be so."
I said, "What?"
Said, "There lays that dead fish."
I said, "Little fishy, I give you your life in the name of Jesus Christ." The little fishy turned over like that and went swimming out through the water. Laying there and his stomach pulled out of its mouth, and its gills.

Plutselig kom noe sveipende ned fra åsene som en vind. Jeg reiste meg opp i båten. Han sa: "Stå på dine føtter." Jeg reiste meg. Han sa: "Tal, og det skal skje."
Jeg spurte: "Hva?"
Han sa: "Der ligger den døde fisken."
Jeg sa: "Lille fisk, jeg gir deg ditt liv tilbake i Jesu Kristi navn." Den lille fisken snudde seg og begynte å svømme ut i vannet. Den hadde ligget der med magen vrengt ut av munnen og gjellene.

Now, this Bible is open before me. Is that true, Brother Wood?
Mr. Lyle Wood just pitched over at the boat. He said, "That meant me, because I said to that little fish (it'd been dead about a half hour), I said, 'You shot your last wad.' "
I said, "No."
He said, "Brother Branham, why would God use his power to bring that little fish to life, and I seen on that book dozens of spastic children? I don't get that."
I said, "One time He came out of the city of Jerusalem where there were people that were laying there with leprosy, and dying, and all conditions. Moved out, and He seen a tree didn't have no food on it, and He said, 'Curse that tree.' And the tree wilted. He used his power on cursing a tree, and people laying up there dying by the hundreds with leprosy and all kinds of diseases. It just goes to show that God is interested, no matter how insignificant, how little, how big, He's interested in all, his nature." So, if our churches are little, whether they're large, whether you're a lay member, whether you're a housewife, whether you're … whatever you are, God knows and He's interested in you, in what you're doing for Him. That is true. So, we are happy this morning to know that we serve a God like that.

Denne Bibelen ligger åpen foran meg. Er det sant, Bror Wood? Mr. Lyle Wood stod akkurat over båten og sa: "Det betydde meg, fordi jeg sa til den lille fisken (den hadde vært død i omtrent en halvtime), 'Du har brukt ditt siste skudd.' "
Jeg sa, "Nei."
Han spurte, "Bror Branham, hvorfor skulle Gud bruke sin makt til å bringe den lille fisken tilbake til livet når jeg har sett på den boken dusinvis av spastiske barn? Jeg forstår det ikke."
Jeg svarte, "En gang kom Han ut av Jerusalem, der mennesker lå med spedalskhet og døde av ulike sykdommer. Han gikk bort og så et tre som ikke bar frukt, og sa, 'Forbann det treet.' Og treet visnet. Han brukte Sin makt til å forbanne et tre, mens folk lå der og døde i hundretall av spedalskhet og alle slags sykdommer. Det viser bare at Gud er interessert, uansett hvor ubetydelig, liten eller stor noe er, Han er interessert i alt, i Sin natur."
Så, uansett om våre menigheter er små eller store, om du er en legmann, husmor, eller hva enn du er, Gud vet og Han er interessert i deg og hva du gjør for Ham. Det er sant. Så vi er glade i dag for å vite at vi tjener en Gud som det.

(Now, I got my income tax papers laying down here at the post office, and closes, I think, at eleven o'clock this morning, so I can't preach over three hours, I'm sure. You forgive me for my foolishness, I suppose. But even God has a sense of humor, you know. So, we… I have to say something to unwind myself.)
No one, my precious brother, sister, will ever know what those visions do. Last night, after it got into the audience, the best of my memory… It all seems a dream to me after it happens. You ought to follow Billy Paul sometime, or those who have to take me along, and shake me, and kick me on the shin, or talk about going fishing, or something, to get me out of that. It's not while you're up there. It's not while you're down here. It's while you're in between, see. Then, like the prophet when he'd give his message and call fire out of heaven and rain out of heaven, and then for forty days wandered in the wilderness, and God found him back in a cave, see. It's in between. Not while I'm standing like I am now; not when you're up there---you feel like you could turn the world upside down---but it's when you're in between those times.
And I think they're going to have a dance in here after awhile. I hope we do this morning, too. Glory. A Pentecostal dance.

Jeg har lagt inntektsskattepapirene mine på postkontoret, som stenger klokken elleve i formiddag, så jeg kan ikke preke i mer enn tre timer. Dere tilgir meg for min dumhet, antar jeg. Selv Gud har jo sans for humor, vet dere. Så, vi… Jeg må si noe for å løsne opp litt.
Ingen, mine kjære brødre og søstre, vil noen gang forstå hva disse visjonene gjør. I går kveld, etter at jeg kom inn i menigheten, husker jeg det så godt jeg kan… Det føles som en drøm når det skjer. Dere burde følge Billy Paul noen ganger, eller de som må ta seg av meg, riste meg opp, sparke meg på skinnleggen, eller snakke om fiske, eller noe, for å få meg ut av det. Det er verken mens du er der oppe eller her nede, men mens du er midt imellom, skjønner dere. Det er som da profeten ga sitt budskap, kalte ild fra himmelen og regn fra himmelen, og deretter vandret i ødemarken i førti dager før Gud fant ham i en hule. Det er midt imellom. Ikke mens jeg står her som nå; ikke når du er der oppe—da føler du at du kan snu verden opp ned—men det er mellom disse tidene.
Og jeg tror de skal ha en dans her etterpå. Jeg håper vi gjør det i dag også. Herlighet. En pinsevenndans.

And notice another thing I'd just like to say amongst the Pentecostal people: there's one thing that we're forgetting friends, is our Pentecostal courtesy, see. Parking in lots, sometimes I've noticed our Pentecostal brethren---when you could really pull in and give somebody else a chance to park by the side of you---just drive in any way. Because somebody really makes a … what we call a "boo boo" on the road, you fly loose and tear down. Listen, that's not the way to be a Pentecostal Christian. Let's consider the next man. If he's wrong, let him be wrong. If you pattern after him, then you're wrong, see. Let's think of the other fellow.
And just try to do right and think right.

En annen ting jeg gjerne vil påpeke blant pinsevennene: vi glemmer ofte vår pinsevennlige høflighet, venner. Når vi parkerer, ser jeg av og til at våre pinsevennbrødre bare kjører inn uten å gi andre en sjanse til å parkere ved siden av seg. Hvis noen gjør en feil på veien, reagerer vi med sinne og irriterte bemerkninger. Slik bør man ikke oppføre seg som en pinsevennlig kristen. La oss tenke på våre medmennesker. Hvis de handler feil, så la dem gjøre det. Dersom vi etterligner deres dårlige oppførsel, er vi også i feil. La oss forsøke å gjøre det rette og tenke rett.

I've got a slogan: "Do right (your duty to God); think right (that's your duty to yourself); and you've got to come out right." And if you'll try to practice the right things, see, it'll grow around you just like a vine; it'll hug you into it. And if you can't love your enemy just as much as you love those who love you, there's something wrong somewhere, see. Now, not just think, "It's my duty to love my enemy"; you've got to really love him.
I was sponsored by a group of people just recently, fine people, nothing against them. Their ideas was their ideas---I draw no lines. But this group of people---seventy-two churches sponsored---and they have a way that they baptize, by immersing in a way that the others do not believe in baptizing that way. So, this one district presbyter called me and said, "Brother Branham, you had a man on the platform last night that was baptized wrong."
Said, "Well, maybe he was."
He said, "Well, we're just going to draw a little line. You're too compromising."
I said, "Just a minute." I said, "That brother had the Holy Ghost, didn't he?"
He said, "Well, he could not have his sins remitted because he wasn't baptized for the remission of his sins."
I said, "But God give him the Holy Ghost. So, if God accepts him like that, I do, too." And, listen, I would rather be Scripturally wrong and have the right kind of a spirit than be Scripturally right and have the wrong kind of spirit. That's right. It's what's in you displays itself. That's what … your life proves what you are.

Jeg har et slagord: "Gjør rett (din plikt overfor Gud); tenk rett (det er din plikt overfor deg selv); og du vil ende opp rett." Hvis du prøver å praktisere det som er riktig, vil det vokse rundt deg som en vinranke; det vil omslynge deg. Hvis du ikke kan elske din fiende like mye som du elsker de som elsker deg, er det noe som er galt, ser du. Det handler ikke bare om å tenke, "Det er min plikt å elske min fiende"; du må virkelig elske ham.
Nylig ble jeg sponset av en gruppe fine mennesker. Jeg har ingenting imot dem. Deres ideer er deres egne – jeg trekker ingen grenser. Men denne gruppen bestående av syttito menigheter sponsorerte, og de har en måte å døpe på, ved neddykking, som de andre ikke tror på. Så, en distriktspresbyter ringte meg og sa, "Bror Branham, i går kveld hadde du en mann på plattformen som var døpt feil."
Jeg svarte, "Vel, kanskje han var det."
Han sa, "Vi vil bare trekke en liten grense. Du er for kompromissvillig."
Jeg sa, "Ett øyeblikk. Den broren hadde Den Hellige Ånd, ikke sant?"
Han svarte, "Vel, han kunne ikke ha fått sine synder tilgitt fordi han ikke var døpt for syndenes forlatelse."
Jeg sa, "Men Gud gav ham Den Hellige Ånd. Så, hvis Gud aksepterer ham som han er, gjør jeg det også." Og, lytt, jeg ville heller være Skriftlig feil og ha den rette typen ånd enn være Skriftlig korrekt og ha den gale typen ånd. Det er riktig. Det som er i deg, viser seg. Det er livet ditt som beviser hvem du er.

This man said, "We're drawing a little ring, and we're drawing you out of our circles."
I said, "Then, I'm going to draw a little ring and draw you back in again," see. That's it, bring you right back. You can't put me out, because God put me in, see. So, you can't put me out. So, that's the way we want to do, see. Believe that.
You're a wonderful group of brothers. "Blest be the tie that binds our hearts in Christian love. The fellowship of kindred minds is like to that above." Let me say this to you as your brother… And I just passed twenty-six years old the other day, you know. You know that, didn't you? I meant the second time, see. So, I don't know how long I'll be with you. I don't know about that, but let me tell you a little secret.
The most powerful force in the world isn't speaking with tongues, or interpreting tongues, or being honored by God to be a minister, or to be an evangelist, or to be a prophet. The most powerful weapon that I've ever found in my life is love. It'll … the phileo love, which the Greek word comes from friendship, like you have for your wife… There's a difference. It'll make a mother for that baby run through a blazing fire---her life means nothing. That's phileo. What will agapao do, see, the godly love?

Denne mannen sa: "Vi lager en liten ring og ekskluderer deg fra våre sirkler." Jeg sa: "Da lager jeg en liten ring og inkluderer deg igjen," ser du. Slik er det, bring deg rett tilbake. Du kan ikke ekskludere meg, fordi Gud inkluderte meg. Så, du kan ikke ekskludere meg. Det er slik vi ønsker å gjøre det, ser du. Tro det.
Dere er en fantastisk gruppe brødre. "Lykkelig være det bånd som binder våre hjerter i kristen kjærlighet. Fellesskapet av beslektede sinn er likt det ovenfor." La meg si dette til dere som deres Bror… Og jeg passerte nettopp tjueseks år her om dagen, vet dere. Vet dere det? Jeg mente for andre gang, ser du. Så, jeg vet ikke hvor lenge jeg vil være med dere. Jeg vet ikke om det, men la meg fortelle dere en liten hemmelighet.
Den mektigste kraften i verden er ikke å tale i tunger, tolke tunger, eller å bli æret av Gud som forkynner, evangelist eller profet. Den mektigste våpen jeg har funnet i mitt liv er kjærlighet. Den filiale kjærligheten, som det greske ordet stammer fra vennskap, slik du har for din kone… Det er en forskjell. Det vil få en mor til å løpe gjennom brennende flammer for sitt barn—hennes liv betyr ingenting. Det er filiale kjærlighet. Hva vil agape-kjærligheten gjøre? Ser du, den guddommelige kjærligheten?

We must love, divinely love one another.
Then you don't see your brother's mistake. If he does make a mistake, you never … you look over the top of it, and you love him anyhow, see. That's it. Love those that love you. Then does not the sinner the same thing? But love those who doesn't love you. That's what shows the Spirit of God is in you, because He loved you when you were his enemy, and He loved you. And if that Spirit's in you, it'll make you love your enemy as you do your friends. Can we bow our heads just a moment, after all this little talk … we could catch the Word?
Great Jehovah, we're an eternity-bound people. We're bowing our faces towards the dust from where we were taken. And if You tarry, some day, one by one, we'll go back into that dust. But at that resurrection morning, we'll meet. As I looked across this table this morning, as I have in many meetings, I looked up and down this line and out there; and I seen men, gospel preachers here, sitting here, that perhaps preached the gospel when I was a sinner boy. There's those gray-headed mothers here who's allowanced their children at the table, to help build these churches that these boys represent.
I may never see them again after this meeting's over. We may never meet again in a breakfast in this earth, but there's one thing sure---we'll meet at a supper some time in a better land.

Vi må elske, guddommelig elske hverandre. Da ser du ikke din brors feil. Selv om han gjør en feil, ser du forbi den og elsker ham uansett. Det er slik det skal være. Elsk dem som elsker deg. Gjør ikke synderen det samme? Men elsk dem som ikke elsker deg. Dette viser at Guds Ånd er i deg, fordi Han elsket deg da du var Hans fiende, og Han elsket deg. Hvis den Ånden er i deg, vil det få deg til å elske din fiende på samme måte som du gjør dine venner. Kan vi bøye våre hoder et øyeblikk etter denne lille praten ... slik at vi kan fange Ordet?
Store Jehova, vi er mennesker på vei mot evigheten. Vi bøyer våre ansikter mot støvet fra hvor vi ble tatt. Og hvis Du venter, vil vi en dag, en etter en, gå tilbake til det støvet. Men på oppstandelsens morgen skal vi møtes. Som jeg så over dette bordet i morges, som jeg har i mange møter, så jeg opp og ned denne rekken og der ute; og jeg så menn, evangelieforkynnere her, som kanskje forkynte evangeliet da jeg var en ugudelig gutt. Det er de gråhårede mødrene her som har forsørget sine barn ved bordet, for å bidra til å bygge disse menighetene som disse guttene representerer.
Jeg ser dem kanskje aldri igjen etter at dette møtet er over. Vi møtes kanskje aldri igjen til en frokost på denne jorden, men én ting er sikker---vi skal møtes til en middag engang i et bedre land.

When we think about that great meeting in the sky, when that great table is stretched across the canopies, from eternity to eternity, and all the redeemed of all ages sit around that table; and we look across the table to one another, no doubt a little tear will trickle down our cheeks, remembering these meetings and times, shake one another's hands and grip it with brotherly and sisterly love. Then the great King will come out, wipe all tears from our eyes, and say, "Don't cry, children. It's all over. Enter into the joys of the Lord that's been prepared for you since the foundation of the world." Father, while it's daytime, while the earth … and while we're in time, space, let us work with all that's in us to get every person there that we can to sit in that great fellowship.
Bless these men, these brothers, these … some of these young men and old men and these women and these little children, we pray that You'll mightily bless them with your power and presence. May this meeting grow into one constant revival from church to church. May---arm in arm and heart to heart---may we put our efforts together for the kingdom of God until we see Jesus. We ask it in his name and for his glory. Amen.

Når vi tenker på det store møtet i skyene, når det store bordet strekker seg over himmelhvelvingen, fra evighet til evighet, og alle de frelste gjennom tidene sitter rundt det bordet; og vi ser på hverandre over bordet, vil det uten tvil trille en liten tåre nedover kinnene våre når vi minnes disse møtene og tidene, og vi vil ta hverandres hender i broderlig og søsterlig kjærlighet. Deretter vil den store Kongen komme ut, tørke alle tårer fra øynene våre, og si: "Ikke gråt, barn. Alt er over. Gå inn i Herrens glede som har vært forberedt for dere siden verdens grunnleggelse." Far, mens det er dag, mens jorden ... og mens vi er i tiden og rommet, la oss arbeide med alt vi har for å få hver eneste person dit vi kan, for å sitte i det store fellesskapet.
Velsign disse mennene, disse brødrene, noen av disse unge mennene og gamle menn, og disse kvinnene og små barna. Vi ber om at Du mektig velsigner dem med Din kraft og nærvær. Måtte dette møtet vokse til en konstant vekkelse fra menighet til menighet. Måtte vi---arm i arm og hjerte til hjerte---sette våre anstrengelser sammen for Guds rike inntil vi ser Jesus. Vi ber om dette i Hans navn og for Hans ære. Amen.

In the book of Matthew, the fourth chapter, the seventeenth verse, we read these words:
And from that time Jesus began to preach, and to say, Repent: for the kingdom of heaven is at hand.
I'm going to take the little subject (watch that clock), the subject of "From That Time." Now, there is times that we can say, "From that time…" There's times when as a young child these ministers here could say, "I was at a church, or I was out in the field, or I was reading the Bible, and from that time…"

I Matteusevangeliet, kapittel fire, vers sytten, leser vi følgende ord:
Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himmelriket er kommet nær.
Jeg vil bruke emnet "Fra denne tid". Det er tider hvor vi kan si: "Fra den tid…" Disse går, som unge barn, til en menighet, ut i felten eller leser Bibelen, og fra den tid…

A little boy or an old man, we have a certain time that something happens, and then we say, "From that time."
The little boy can say, "You know, I never lied in my life. And one day I made a corn silk cigarette, and I got out behind the old fire chimney, and I smoked this cigarette, and got some coffee and put in my mouth so Mama wouldn't smell it. And she said, 'Junior, have you been smoking?' "
A red light: "Don't lie, little boy, don't lie." Conscience: "Don't lie."
"No, Mommy." You broke every barrier then, and "from that time I began to lie."
That's the way we start. We have to mark it from some time, something happened; and from that time it changed things. We all have those kind of times.

Enten det gjelder en liten gutt eller en gammel mann, opplever vi alle tider i livet som markerer en endring, og vi sier, "Fra den tiden."
Den lille gutten kan si: "Du vet, jeg løy aldri i mitt liv. Men en dag laget jeg en sigarett av maisblader. Jeg gikk bak den gamle peisen og røykte denne sigaretten. Jeg tygget så kaffe for at mamma ikke skulle merke lukten. Hun spurte: 'Junior, har du røyket?'"
En rød varsellampe blinket: "Ikke lyv, lille gutt, ikke lyv." Samvittigheten sa: "Ikke lyv."
"Nei, mamma." Da brøt du alle barrierer, og "fra den tiden begynte jeg å lyve."
Slik starter det for oss. Vi må markere det fra en tid hvor noe skjedde; fra den tiden endret ting seg. Vi opplever alle slike tider.

The immoral woman walks on the street, she might've said, "One time I was as pure as a lily, and as radiant as after the rain when the heavenly dew had fell upon me, and I was as pure as that lily. I was out with a boy that I thought to be a gentleman. One night he gave me a spiked coke. He kissed me in a way that he should not have kissed me. Instead of pulling away from him and slapping him in the face and going home, I throwed myself into his arms. And from that time [there's always something], then I throwed my life away."

Den umoralske kvinnen går på gaten. Hun kunne ha sagt: "En gang var jeg like ren som en lilje, og like strålende som etter regnet når himmelduggen hadde falt på meg. Jeg var ute med en gutt som jeg trodde var en gentleman. En natt ga han meg en drink med alkohol uten at jeg visste det. Han kysset meg på en måte han ikke burde ha gjort. I stedet for å trekke meg unna og gi ham en ørefik og gå hjem, kastet jeg meg i armene hans. Og fra det øyeblikket ødela jeg livet mitt."

I talked to such a woman the other day. They had her in a psychic ward. I went in to pray for her. They said, "Go back in strait jackets."
That's really what last night would have been. The visions were going right along, calling those people from cots and things; but when the glory of God fell in that building, I couldn't even hear no more. You know why I sent them ministers down there? I want this audience to know, and this people to know, when I leave here that they don't have to send for me to pray for them. I wanted the people to know that these servants of God can lay their hands on the sick. It ain't nothing to one person; it's … we are a group of people; we are a family of God.

Forleden dag snakket jeg med en kvinne. Hun var plassert på en psykiatrisk avdeling. Jeg gikk inn for å be for henne, men de sa: "Gå tilbake i tvangstrøyer."
Det er egentlig det som skjedde i går kveld. Visjonene fortsatte, og jeg ropte på folk fra bårene; men da Guds herlighet fylte bygningen, kunne jeg ikke høre noe mer. Vet dere hvorfor jeg sendte ned ministerne? Jeg vil at dette publikum og disse menneskene skal vite at de ikke trenger å sende bud på meg for å bli bedt for. Jeg ønsket at folket skulle vite at disse Guds tjenere kan legge hendene på de syke. Det handler ikke om én person; vi er en gruppe mennesker, vi er en Guds familie.

Going into this emergency room, there was a beautiful young woman sitting there, great brown eyes and dark hair. She looked like she'd have been a queen for any man's palace.
"How do you do?"
She said, "How do you do, Brother Branham?"
I looked around; and there they was in strait jackets, and screaming and cursing, and a woman using the bed pan and wiping her face in it (excuse that for after eating your breakfast), but just insanity. And there's what your faith has to … when you preach divine healing.
I said, "Well, I just don't know where to start first."
And the young lady said, "I wish you would start with me first, if you…"
I said, "You're not a patient?"
She said, "Yes, sir."
I said, "Well, what's the matter?"
She said, "Mr. Branham, I was raised in a Christian home. I was raised to honor God." She said, "One time I got out with a boy. My mother and father warned me not to go with such a boy. But," said, "he was cute, and he had, you know, hair pretty,

Da jeg gikk inn i legevakten, satt det en vakker ung kvinne der med store brune øyne og mørkt hår. Hun virket som en som kunne vært dronning i ethvert palass.
"God dag."
Hun sa, "God dag, Bror Branham."
Jeg så meg rundt; der var folk i tvangstrøyer, noen skrek og bannet, og en kvinne brukte bekkenet og tørket ansiktet sitt med det (unnskyld meg etter frokosten), men det var bare galskap. Og det er der troen din må være ... når du forkynner guddommelig helbredelse.
Jeg sa, "Vel, jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne først."
Den unge kvinnen sa, "Jeg håper du vil begynne med meg først, om du kan ..."
Jeg sa, "Er du ikke en pasient?"
Hun sa, "Jo, sir."
Jeg sa, "Vel, hva er problemet?"
Hun sa, "Mr. Branham, jeg vokste opp i et kristent hjem og ble oppdratt til å ære Gud." Hun sa, "En gang dro jeg ut med en gutt. Foreldrene mine advarte meg mot å gå ut med en slik gutt. Men," sa hun, "han var sjarmerende, og han hadde vakkert hår, vet du."

and…"
Oh, of course that's all right, sure. And I don't blame any woman---look your best, and whatever be clean, and lady… That's all right, but I just hate to see somebody disfigure themselves. These women don't even look like a human, see. But look clean, be like a lady. And men, don't be sloppy. That's not humble; that's dirty, see. Be clean, but don't try to … you know, just don't try to do things like that. Just be just an ordinary brother, see. Just be yourself. I hate to see anybody try to put on something that they're really not.

"Åh, selvfølgelig er det helt greit. Jeg klandrer ingen kvinne for å se best mulig ut og være ren og ordentlig. Det er helt i orden, men jeg misliker å se noen vansire seg selv. Noen kvinner ser ikke engang menneskelige ut. Men vær ren og oppfør deg som en dame. Og menn, ikke vær sjuskete. Det er ikke ydmykt; det er urent. Vær ren, men ikke prøv å overdrive. Bare vær en vanlig Bror. Vær deg selv. Jeg liker ikke å se noen forsøke å være noe de egentlig ikke er."

Excuse me for leaving this subject a minute. I was down in Florida, and somebody said… I was down there to help this little preacher David, Little David, years ago. And he'd got in a tight place down there, and I went down to help him. So, the Lord gave us a great crowd out there, and so many people I couldn't visit them all. So, one of them said, "The duchess wants to see you."
I said, "The who?" I never heard of such a name.
Said, "The duchess."
I said, "Well, what's that?"
Said, "It's a woman owns all this estate through here. She let us put this tent here."
I said, "Well, just look at the hundreds of sick people out there is trying to see me, too, to pray for them." I said, "Is she sick?"
Said, "No, she just wants to talk with you a while."
"Oh," I said, "if I got any time, let me spend it with those people there that really need it."

Unnskyld at jeg avbryter emnet et øyeblikk. Jeg var i Florida for en del år siden for å hjelpe en liten forkynner, David, også kjent som Lille David. Han hadde havnet i en vanskelig situasjon der, og jeg dro ned for å hjelpe ham. Herren ga oss et stort oppmøte, så mange at jeg ikke kunne besøke alle. En av dem sa: "Hertuginnen vil se deg."
Jeg svarte: "Hvem?" Jeg hadde aldri hørt det navnet før.
De sa: "Hertuginnen."
Jeg spurte: "Hva er det?"
De forklarte: "Det er en kvinne som eier hele denne eiendommen. Hun lot oss sette opp teltet her."
Jeg svarte: "Men se på de hundrevis av syke menneskene som prøver å møte meg for å bli bedt for." Jeg spurte så: "Er hun syk?"
"Nei," svarte de, "hun vil bare snakke med deg en stund."
Da sa jeg: "Hvis jeg har tid, vil jeg heller bruke den på de menneskene der som virkelig trenger det."

Well, they had her around behind the steps of the tent where I come down. Now, I hope I'm not saying anything evil. Great big woman standing there with enough jewelry on her hands to sponsor a missionary ten times around the world, standing there; and she had a pair of specs, glasses, on a stick and holding it out like that. Now, you know, and I know, that you're not going to look through any glasses out like that to see anything. But what was it? Putting on the dog, see. And she looked through there.
She said, "Are you Doctor Branham?"
I said, "No, Ma'am." I said, "I'm Brother Branham."
She reached her arm way out like this and she said, "I am chawmed to meet you."

Bak trinnene på teltet, der jeg kom ned, sto hun. Nå vil jeg ikke si noe ondt, men det var en stor kvinne med nok smykker på hendene til å kunne finansiere en misjonær ti ganger rundt jorden. Hun hadde også et par briller festet på en stokk, og holdt dem ut foran seg. Både du og jeg vet at man ikke ser godt gjennom briller holdt slik. Men hva var det? Det var bare for å vise seg.
Hun så gjennom brillene og sa: "Er De doktor Branham?"
Jeg svarte: "Nei, frue. Jeg er Bror Branham."
Hun strakte ut armen og sa: "Jeg er beæret over å møte Dem."

I reached and got a hold of that big fat hand. I said, "Get it down here so I'll know you when I see you again," see, like that. See, now, what was it? She was just trying to be something that she wasn't. What are you anyhow? Six foot of dirt. That's all. Just a little name of "duchess" or "doctor" or "Ph.D." or "LL.D.," that has nothing to do with you, that you're a creature of time on the earth, see.

Jeg rakte ut og tok tak i den store hånden. Jeg sa: "Få den hit ned, så jeg kjenner deg igjen når jeg ser deg neste gang," skjønner du, som det. Hva var det? Hun forsøkte bare å være noe hun ikke var. Hva er du egentlig? Seks fot jord. Det er alt. Bare en liten tittel som "hertuginne" eller "doktor" eller med en "Ph.D." eller "LL.D." har ingenting med hvem du er; du er bare en skapning av tiden på jorden, forstår du.

Now, this young lady, I said to her, "What happened?"
She said, "Well, this boy smoked." And said, "He tried to get me to smoke and I wouldn't do it." And said, "One night he gave me a piece of candy that had been documated … Spanish fly." You veterinary or doctors know what that means. So, she said, "It got me on the wrong road." She said, "Then I ate this candy, thinking it was all right." She said, "I don't know what happened till the next day, and my morals as a young lady was ruined." And she said, "Then I thought, 'What's the difference?' I started drinking."

Den unge damen sa jeg til henne, "Hva skjedde?"
Hun svarte: "Vel, denne gutten røkte." Hun fortsatte, "Han prøvde å få meg til å røyke, men jeg nektet." Og hun sa, "En natt ga han meg et stykke godteri som inneholdt spansk flue ..." Dere veterinærer eller leger vet hva det betyr. Så hun sa, "Det fikk meg på feil vei." Hun forklarte: "Jeg spiste dette godteriet og trodde det var helt greit." Hun sa, "Jeg vet ikke hva som skjedde før neste dag, og min moral som ung dame ble ødelagt." Hun fortsatte: "Deretter tenkte jeg, 'Hva er forskjellen?' og begynte å drikke."

She said, "I joined church, I did everything I knowed how to do." And she said, "Then finally I served a time at the Good Shepherd's home in the Catholic institution, and I joined the Catholic church, thought that would help me. Didn't do it. When I come out, done the same thing." Said, "I was a street walker, prostitute," said, "a drunk, alcoholic." And said, "Then when I quit that," said, "they picked me up again. I served two years in the women's penitentiary." And said, "When I come out of there, I joined another church." And said, "It didn't do a bit of good." And she said, "I heard about your meetings. I thought I'd come down and see if you could help me."
I looked at her---a beautiful woman. I thought, "Wouldn't that be a queen for some little tired evangelist coming in from the field, wore out?---a sweet little wife put her arms around him, say, "Darling, I know you're tired."

Hun sa, "Jeg sluttet meg til menigheten, jeg gjorde alt jeg visste hvordan jeg skulle gjøre." Og hun sa, "Til slutt tjenestegjorde jeg en periode ved Den Gode Hyrdes hjem i den katolske institusjonen, og jeg sluttet meg til den katolske kirken, trodde det ville hjelpe meg. Det gjorde det ikke. Da jeg kom ut, gjorde jeg det samme igjen." Hun sa, "Jeg var en gatepike, prostituert," sa hun, "en drukkenbolt, alkoholiker." Og hun sa, "Da jeg sluttet med det," sa hun, "tok de meg igjen. Jeg sonet to år i kvinnefengselet." Og hun sa, "Da jeg kom ut derfra, sluttet jeg meg til en annen menighet." Og hun sa, "Det hjalp ikke i det hele tatt." Hun sa, "Jeg hørte om møtene dine. Jeg tenkte jeg skulle komme ned og se om du kunne hjelpe meg."
Jeg så på henne—en vakker kvinne. Jeg tenkte, "Hadde ikke hun vært en dronning for en sliten evangelist som kommer inn fra felten, utslitt?—en søt liten kone som legger armene rundt ham og sier, 'Kjære, jeg vet du er sliten.'"

You don't know what that does to you. They do. When times are going, there's no one can take the touch of a real sweet wife. Right. Well, if God could've give a man something better, He'd have done it.
I thought, "What a sweet little thing she could be." I said, "I want to ask you something. Didn't you never in your life ever feel like that you'd like to have a hubby and have little babies and be like…?"
She said, "Sure, Mr. Branham." She said, "That'd be the desire of my heart." Well, a woman can't think that and be too far off the line. And she said, "But who would have me?" She said, "I'm … I wouldn't even speak before a minister the dirty low-down things that I've done."---and yet a young woman, maybe twenty.
And I said, "Well, can we pray?"
And she said, "Yes."
I got down. I said, "I want you to pray and you ask God to forgive you of these things."
She said, "I've done that so many times. It don't work."
I said, "Well, try it again."

Du aner ikke hva det gjør med deg. Det vet de. Når tidene er vanskelige, er det ingen som kan erstatte berøringen av en ekte, kjærlig hustru. Riktig. Om Gud kunne ha gitt en mann noe bedre, ville Han ha gjort det.
Jeg tenkte, «For en søt liten skapning hun kunne vært.» Jeg sa, «Jeg vil spørre deg noe. Har du aldri i ditt liv følt at du ønsket å ha en ektemann og små barn, og være som...?»
Hun svarte, «Selvfølgelig, Mr. Branham. Det er mitt hjertes ønske.» Vel, en kvinne som tenker slik kan ikke være helt på villspor. Hun sa, «Men hvem ville ha meg? Jeg ville ikke en gang våge å snakke foran en forkynner om de skitne og nedrige tingene jeg har gjort.» – og likevel er hun en ung kvinne, kanskje tjue.
Jeg spurte, «Kan vi be?»
Hun svarte, «Ja.»
Jeg bøyde meg ned og sa, «Jeg vil at du skal be og be Gud om å tilgi deg for disse tingene.»
Hun sa, «Jeg har gjort det så mange ganger. Det fungerer ikke.»
Jeg svarte, «Prøv igjen.»

She got down and she prayed. She got back up. She said, "Now, Brother Branham," she said, "I'm turning a new page tonight."
I said, "Yep, and turn it back again tomorrow." I said, "That won't work." I said, "I want to ask you something. You don't want to do those things, do you, honey?"
And she said, "No, I don't."
And I said, "This may seem old fashioned as it could be, but," I said, "you might join every church ---every Methodist, Baptist, Catholic, and all---you'll be the same thing." I said, "It's a devil."

Hun knelte og ba. Så reiste hun seg. Hun sa: "Bror Branham, i kveld vender jeg et nytt blad."
Jeg svarte: "Ja, og du vender det tilbake igjen i morgen." Jeg fortsatte: "Det vil ikke fungere. Kan jeg spørre deg noe? Du ønsker ikke å gjøre disse tingene, gjør du, kjære?"
Hun svarte: "Nei, det gjør jeg ikke."
Jeg sa: "Dette kan virke gammeldags, men du kan bli medlem av enhver menighet—Metodister, Baptister, Katolikker, og alle—men det vil være det samme." Jeg fortsatte: "Det er en djevel."

Those big bright eyes looked up to me, and she said, "Mr. Branham, I've always believed that." Said, "Something drove me to do things that I don't want to do."
I said, "That's a demon, a devil power."
And she said, "I've always believed it."
So, I said, "You pray again."
She got down and prayed. She looked over at me again. I prayed for her and laid hands on her. And so, she stayed there a little while and she looked back. She said, "You think it's over?"
I said, "Just keep on praying."
Well, she prayed on longer. I was taking plenty of time with her, just got the case over. After awhile, she struck fire. When she did, she raised up and them eyes had changed. She said, "Something's happened."
I said, "Now, it's over. You don't have to join nothing now, sister." She's married and got children, no more drinking.

De store, klare øynene så opp på meg, og hun sa: "Herr Branham, jeg har alltid trodd det." Hun sa, "Noe drev meg til å gjøre ting jeg ikke ønsker å gjøre."
Jeg svarte, "Det er en demon, en djevelsk makt."
Hun sa igjen, "Jeg har alltid trodd det."
Jeg sa, "Be igjen."
Hun knelte ned og ba. Etter å ha sett på meg igjen, ba jeg for henne og la hendene på henne. Hun ble værende en stund og spurte: "Tror du det er over?"
Jeg sa, "Bare fortsett å be."
Hun fortsatte å be lenger. Jeg tok meg god tid med henne for å fullføre dette. Etter en stund opplevde hun noe sterkt. Da hun gjorde det, reiste hun seg, og øynene hennes hadde forandret seg. Hun sa, "Noe har skjedd."
Jeg svarte, "Nå er det over. Du trenger ikke å bli med i noe nå, søster." Hun er gift og har barn, og hun drikker ikke lenger.

Rosella, are you here? Rosella Griffin, the alcoholic? She was something on that order. How many knows Rosella? Many of you, sure, knows Rosella. There you are.
From that time, a certain thing … then from that time, it changed. That's what the immoral woman … The drunk could say, "I was raised as a prohibitionist. My people didn't believe in drinking. But one time I was with some boys, and they called me a sissy if I didn't take a drink. And I took my first drink, and from that time… That's the time it started---one night in a road-house, one night parked on the side of the road when my girlfriend give me a drink, from that time it started.

Rosella, er du her? Rosella Griffin, alkoholikeren? Noe i den retningen. Hvor mange kjenner Rosella? Mange av dere, selvfølgelig, kjenner Rosella. Der har dere det.
Fra det tidspunktet skjedde en bestemt ting ... og fra da endret det seg. Når det gjelder den umoralske kvinnen ... Den berusede kunne si: «Jeg ble oppdratt som avholdsmann. Mine foreldre trodde ikke på drikking. Men en gang var jeg sammen med noen gutter, og de kalte meg pusling hvis jeg ikke tok en drink. Så tok jeg min første drink, og fra da... Der startet det—en natt i et veikro, en natt parkert ved veien da kjæresten min ga meg en drink, fra da startet det.

New Year's, they turn a new page, good intentions; it don't do no good. That don't help anything. I used to see my father throw away his chewing tobacco on New Year's and say, "I'll never chew it no more"; and watch where he throwed it, so he could pick it up the next day, you see. And I seen him throw his bottle away, and then watch what he done with it, you see. Because turning pages don't do no good; it takes something to happen inside. Any doctor will tell you if you put something on the outside and heal the sore over on the outside, it'll only make it worse if it isn't… It has to heal from the inside out. And that's the way Christianity is. It isn't joining church or something. It's healing from the inside, coming out. Your conversion comes from the inside, the core, the spirit, the life.

På nyttårsaften bestemmer mange seg for å begynne på nytt med gode intensjoner, men det hjelper ikke. Det gir ingen varig effekt. Jeg husker min far som pleide å kaste bort tyggetobakken på nyttårsaften og si: "Jeg skal aldri tygge det mer," men han husket alltid hvor han kastet det, slik at han kunne plukke det opp neste dag. Jeg har også sett ham kaste bort flasken sin, men fortsatt følge med på hva som skjedde med den. Poenget er at det ikke hjelper å bare snu en ny side; det må skje noe på innsiden. Enhver lege vil fortelle deg at om du bare behandler en sår overfladisk uten å adressere det indre problemet, vil det bare bli verre. Det må helbredes fra innsiden og ut.
Slik er det også med kristendommen. Det handler ikke om å bli medlem av en menighet eller noe lignende; det handler om helbredelse fra innsiden som manifesterer seg utad. Din omvendelse kommer fra innsiden, fra kjernen, fra ånden, fra livet.

After the first World War… Many of you young fellows don't remember this; us older men remember. I was just a boy nine years old, but I remember they said "We'll have no more wars [after the first World War]. It's all settled. They've found the thing called gas, and we just can't… We'll never be able to survive another war, because that it's a … we're going to fix a idea that we'll never have no more war. That's all. We're settling it for good." But they had other war.
They finally organized the thing called the … I believe it was called the League of Nations. "We're going to take so many soldiers out of every nation, and we're going to have a police guard. And if anybody gets out of the rule … so many out of this nation, so many… We're going to go say, "Sit down, John," [because the nations are just a bunch of boys, just a family, that's all there is to it---like a house to God.] And we're going to police them, and we're going to have the League of Nations." But they had war just the same. Now they've got the U.N.; but we've got war just the same, you see. So, when we formed the U.N. and we get all the nations into it … now, Russia's out, and this and that, see. There's none of those things. You can't put your hands on that, not a thing.
The young couple… One time there was a young couple would get married, and the young couple might have said… John and Mary, and how fine they lived together, and they might have said that… (I am … perhaps, maybe, I'm taking too long and holding this meeting too long. What time we have to leave, brother? What time? Oh, I didn't know. We're sorry, brother. Just a few minutes, then we… Yes, sir. Thank you, sir. We didn't know that. We're supposed to have left at ten. Let's go just a little farther.) It was fine and dandy till one time a little curly-headed salesman come in and talked her into something wrong, and it broke up her home---from that time.

Etter den første verdenskrig… Mange av dere unge husker ikke dette, men vi eldre menn husker. Jeg var bare en gutt på ni år, men jeg husker de sa "Vi vil aldri ha flere kriger [etter den første verdenskrig]. Alt er avgjort. De har funnet opp en gass, og vi vil aldri overleve en ny krig på grunn av den… Vi skal sikre oss at vi aldri har krig igjen. Det er alt. Vi avslutter det for godt." Men de hadde en annen krig.
De organiserte til slutt noe som het… Jeg tror det het Folkeforbundet. "Vi skal ta så mange soldater fra hver nasjon, og vi skal ha en politistyrke. Og hvis noen bryter reglene… så mange fra denne nasjonen, så mange… Vi skal si, 'Sett deg ned, John'," [fordi nasjonene bare er som en flokk gutter, en familie, det er alt – som et hus for Gud.] Og vi skal politiovervåke dem med Folkeforbundet." Men de hadde krig likevel. Nå har de FN; men vi har fortsatt krig, som dere ser. Så, når vi dannet FN og fikk alle nasjonene med… nå er Russland ute, og dette og hint. Det finnes ingenting fastlagt i dette, ingenting man kan stole på.
Det unge paret… En gang var det et ungt par som skulle gifte seg; John og Mary, og hvor flott de levde sammen. De kunne ha sagt… (Jeg beklager kanskje at jeg tar for lang tid og holder dette møtet for lenge. Når må vi dra, Bror? Når? Å, jeg visste ikke. Vi beklager, Bror. Bare noen få minutter til, så… Ja, Sir. Takk, Sir. Vi visste ikke at vi skulle dra klokken ti. La oss gå litt videre.) Alt var fint og flott til en dag en liten krølletekrøllete selger kom og snakket henne til noe galt, og det ødela hjemmet deres – fra den tiden.

You say, "Brother Branham, you're telling us this morning of how many things that's happened, and what's taken place, and all this, that, and the other. Is there anything that can happen that stands eternally?" Yes. When a man meets God. There was a man named Abraham, just an ordinary man; but one day he met God, and from that time he was changed forever. He believed something that he could not see. When he met God, he was changed.

Du sier, "Bror Branham, du forteller oss i dag om alle ting som har skjedd, og hva som har funnet sted, og alt dette, det ene og det andre. Er det noe som kan skje som består evig?" Ja. Når et menneske møter Gud. Det var en mann ved navn Abraham, en helt vanlig mann; men en dag møtte han Gud, og fra det øyeblikket var han forandret for alltid. Han trodde på noe han ikke kunne se. Da han møtte Gud, ble han forvandlet.

Moses, a runaway servant---he was supposed to deliver the children of Israel, but he run away. And he didn't know how to do it. His military training wouldn't let him do it. But one day he met God; he was a changed man. And when a man meets God, it makes him act different than he ever did act. Could you imagine a Moses…? How ridiculous, when you meet God, what it'll make you act. (Billy, did you say we had ten minutes about? Ten minutes, all right.) How it'll make… Look at Moses. Here one day he's a sheep herder, a prince of Egypt, run away on the back side of the desert, back on the back side of the desert herding sheep, afraid to go to Israel … go down to Egypt, rather; and here he is on the back side of the desert.

Moses, en rømt tjener – han skulle frigjøre Israels barn, men han rømte. Han visste ikke hvordan han skulle gjøre det. Hans militære opplæring tillot ham ikke å gjennomføre det. Men en dag møtte han Gud, og han ble en forvandlet mann. Når en mann møter Gud, gjør det at han handler annerledes enn han noensinne har gjort. Kan du forestille deg en Moses? Hvor merkverdig det er hva et møte med Gud kan gjøre med noen.
Se på Moses. Én dag er han en sauegjeter og prins av Egypt som har rømt til den bortgjemte delen av ørkenen, der han gjemmer seg og gjetter sauer, redd for å dra til Egypt. Her er han, på den avsidesliggende delen av ørkenen, hes i frykten for å returnere til Egypt.

The next morning, here he is---with his wife sitting straddle a mule with a young'un on her hip---whiskers hanging this low, eighty years old, his bald head shining, a stick in his hand. Here he goes, "Glory to God! Hallelujah!" ---walking.
"Where you going, Moses?"
"Going down to Egypt to take over,"---one man invasion. Why? He had met God. Where he was running, now he was going back to take over. And he done it, because he had met God. And from that time---the burning bush---Moses was a different character, after he met God. That's right.

Neste morgen ser vi ham der---med kona sittende skrevs over et muldyr, et barn på hoften---skjegg hengende lavt, åtti år gammel, blank isse, og en kjepp i hånden. Der går han: "Ære være Gud! Halleluja!"---gående.
"Hvor skal du, Moses?"
"Skal ned til Egypt for å ta over,"---én manns invasjon. Hvorfor? Han hadde møtt Gud. Tidligere ryddet han unna, men nå vendte han tilbake for å ta over. Og det gjorde han, fordi han hadde møtt Gud. Fra det øyeblikket---den brennende busken---var Moses en annen person etter å ha møtt Gud. Det er riktig.

Mary, the little virgin… Never had a woman bore a child without being intercourse with man. Never had she … never been able to … ever be able to have a child without natural pollen; but she believed God. And before she felt any life or anything else, the angel's word was good enough for her. She met the Lord. Said, "Hail, Mary, blessed art thou amongst women. You're going to have a child, knowing no man."
She said, "Behold the handmaid of the Lord," and from that time… Mary never waited till she was positive. Why would we wait till we were positive? We've got to see our hand come straight, our foot come straight, the bellyache stop. Not her. The angel of the Lord, his message was good enough for her. She started around testifying, "Hallelujah, I'm going to have a baby, knowing no man." Why? She met God. That was the difference.

Maria, den lille jomfruen... Aldri før hadde en kvinne født et barn uten å ha hatt forhold med en mann. Aldri hadde hun... aldri før hadde noen klart å få barn uten naturlig befruktning, men hun trodde på Gud. Og før hun kjente noe liv eller opplevde noe annet, var engelens ord godt nok for henne. Hun møtte Herren. Engelen sa: "Hill deg, Maria, velsignet er du blant kvinner. Du skal få et barn uten å kjenne en mann."
Hun svarte: "Se, Herrens tjenerinne," og fra det øyeblikket... Maria ventet ikke til hun var sikker. Hvorfor skulle vi vente til vi er sikre? Vi må se hånden vår bli rett, foten vår bli rett, mageknipet stoppe. Ikke henne. Herrens engel, Hans budskap var godt nok for henne. Hun begynte å vitne: "Halleluja, jeg skal få en baby uten å ha kjent en mann." Hvorfor? Hun møtte Gud. Det var forskjellen.

Peter, when he met God and Jesus revealed to him who he was, from that time he was an apostle. Paul, the little hooked-nosed Jew, sarcastic, going down there with a letter in his pocket to arrest all them people shouting and speaking in tongues, he was going to put them in jail. He had an order from the high church to do it; but he met God. And from that time… Oh, my, he was a different man when he met God. One time a dirty, stinking leper laid at the gate; and Jesus came through, and he said, "If thou wilt, thou can make me clean." From that time, he had no leprosy. Why? He met God. That's it.

Da Peter møtte Gud og Jesus åpenbarte hvem han var for ham, ble han en apostel. Paulus, den lille, kroknasede jøden, gikk sarkastisk nedover med et brev i lommen for å arrestere alle som ropte og talte i tunger; han skulle sette dem i fengsel. Han hadde en ordre fra den høye Menigheten om å gjøre det, men han møtte Gud. Og fra det øyeblikket ... å, han ble en helt annen mann da han møtte Gud. En gang lå en skitten, stinkende spedalsk ved porten; og Jesus kom forbi. Spedalske sa: "Om Du vil, kan Du gjøre meg ren." Fra det øyeblikket hadde han ingen spedalskhet. Hvorfor? Han møtte Gud. Det er poenget.

An immoral woman met God one time at the well. She had five husbands and living with the sixth. He told her the very secret of her heart; and from that time, she was a messenger of God to the city. "Come see a man who told me what I have done. Isn't this the very Messiah?" When you meet God, it changes things. From that time, it changes things. It certainly does. It does it for all people. There was a blind man one time met God, and from that time he could see. Certainly, as soon as he met God.
Now, we got a lot more we could say, but to hurry I want to make one statement here. Death met God one time; and it never was the same afterwards. The devil always doubted that being the Son of God. He thought, "If that was Him up there on the mountain, why didn't He perform a miracle before me?" When he took Him down there, and put that rag around his eyes, and hit Him on the head, and said, "If you're a prophet, if you can discern the thoughts of the heart, now, you tell us who hit you; we'll believe you,"

En umoralsk kvinne møtte Gud en gang ved brønnen. Hun hadde hatt fem ektemenn og bodde nå med en sjette. Han avslørte hjertets dypeste hemmeligheter for henne, og fra det øyeblikket ble hun en Guds budbringer til byen. "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?" Når du møter Gud, forandrer det alt. Fra det øyeblikket blir ting endret. Det gjelder for alle mennesker. En blind mann møtte en gang Gud, og fra det øyeblikk kunne han se. Så snart han møtte Gud, ble han helbredet.
Vi har mye mer vi kunne si, men for å skynde oss vil jeg gjøre én uttalelse her. Døden møtte Gud en gang; og etter det ble ingenting det samme. Djevelen tvilte alltid på at Han var Guds Sønn. Han tenkte, "Hvis det var Han der oppe på fjellet, hvorfor utførte Han ikke et mirakel foran meg?" Da tok de Ham ned, bandt et tøystykke rundt øynene Hans, slo Ham på hodet, og sa: "Hvis du er en profet, hvis du kan skjelne hjertets tanker, fortell oss nå hvem som slo Deg; da vil vi tro Deg."

they thought, "Surely, that can't be God, to let somebody pull the beard out of his face, and hawk … with drunken spit of a soldier, and spit in his face---and that be God, and Him stand there not say a word about it?" He said, "That couldn't be God. God would smite him dead." See, he just don't know the nature of God.
A lot of people try to be, "I'm So-and-so," step out like that. That's not God. The way down is up, see. His humility proved to me He was God---what He was: humble, sweet.
Now, the devil thought that wasn't God. Let's take a look at Him just as we're watching. Watch how death met Him, and what happened to death. "How could that be God, being a man? Why, He was born down there out of holy wedlock. His mother probably had that baby by Joseph, this old man forty-five years old and her sixteen. Why, he was the father of four or five children, and then go ahead and marry this young girl. Why, that baby was born out of holy wedlock. That's how they had to turn…" That's exactly the way the people believed it---born out of holy wedlock. They believed that: an illegitimate child. "How could that be God? It couldn't be God."

De tenkte: "Det kan umulig være Gud som lar noen rive skjegget ut av ansiktet Hans, få en soldat fylt av alkohol til å spytte på Ham, og stå der uten å si et ord tilbake? Det kunne ikke være Gud. Gud ville ha slått ham død." De forstod ikke Guds natur.
Mange prøver å fremstå som viktige og sier, "Jeg er den og den." Men det er ikke Gud. Veien til opphøyelse er ydmykhet. Hans ydmykhet beviste for meg at Han var Gud—ydmyk og vennlig.
Djevelen trodde ikke det var Gud. La oss se på Ham. Se hvordan døden møtte Ham, og hva som skjedde med døden. "Hvordan kunne Han være Gud og samtidig være menneske? Han ble født utenfor ekteskap. De trodde at Hans mor, Maria, fikk Ham med Josef, en gammel mann på førtifem år mens hun var seksten. Han hadde allerede fire eller fem barn. Så gifter han seg med denne unge jenta, og de får et barn utenfor ekteskap. Det er slik folk trodde—at Han var et uekte barn. Hvordan kunne det være Gud? Det kunne ikke være Gud," tenkte de.

So, I see Him going up the hill. Let's go to Jerusalem for the next three minutes or five. We're talking, I hear a noise. Let's go look out the window, raise it up. I hear something going, "bump, bump, bump." It's an old cross coming up the street. He had one garment on his back, wove throughout without a seam. A howling mob… I see a little woman run out in front, say, "What has He done but heal your sick, make gentlemen out of your criminals? What has He done but brought us hopes of life?"
A big rough hand smacked her across the street, said, "Would you listen to that woman instead of your bishop, your priest?"
"What's He done?"
I look at Him. He's little, a cross dragging. I see some little red spots on the back of his coat He's got across his shoulders. What are they? On up the hill He goes. Them spots begin to come bigger and bigger, larger, and after a while they all run into one big spot. Splash, now. It's blood, dragging the footprints out as He comes up.

Jeg ser Ham gå opp bakken. La oss forestille oss at vi er i Jerusalem de neste tre til fem minuttene. Mens vi snakker, hører jeg en lyd. La oss se ut av vinduet; løft det opp. Jeg hører noe som går "dump, dump, dump." Det er et gammelt kors som kommer opp gaten. Han har ett plagg på ryggen, vevet uten en søm. En hylende mobb... Jeg ser en liten kvinne løpe ut foran og si: "Hva har Han gjort annet enn å helbrede de syke, gjøre gentlemen av deres kriminelle? Hva har Han gjort annet enn å gi oss håp om liv?"
En stor, grov hånd slår henne over gaten og sier: "Vil du heller høre på den kvinnen enn på biskopen eller presten din?"
"Hva har Han gjort?"
Jeg ser på Ham. Han er liten, med et kors som sleper etter seg. Jeg ser noen små røde flekker på baksiden av kappen Han har over skuldrene. Hva er de? Opp bakken fortsetter Han. Flekkene begynner å bli større og større, og etter hvert går de sammen til én stor flekk. Sprut nå. Det er blod som drar etter Ham mens Han går oppover.

I can see the bee of death say, "You want me to go now, Satan?"
"Yeah, that's not God. He's not even a prophet. He wouldn't stand that. He'd curse that bunch of people if he was a prophet. That's not him. Go on, bee, sting him, anchor him. We've got him now."
I can see that bee of death begin to hum around him, buzz around him. Brother, anybody knows that insects that has a stinger like a bee, if it ever stings deep, it don't have no stinger no more. He stuck his stinger in the wrong flesh then; he stuck it in Emmanuel's flesh. The bee of death stung Him. Death met God. Since then he don't have any stinger. He pulled his flesh. He depowered him. He couldn't sting no more.

Jeg kan se dødens bie si: "Vil du at jeg skal gå nå, Satan?"
"Ja, det er ikke Gud. Han er ikke engang en profet. Han ville ikke tåle det. Han ville ha forbannet den gjengen hvis han var en profet. Det er ikke ham. Gå på, bie, stikk ham, forankre ham. Vi har ham nå."
Jeg kan se dødens bie begynne å summe rundt ham, surre rundt ham. Bror, alle vet at insekter med stikk som en bie, mister brodden sin hvis de stikker dypt. Den satte brodden i feil kjøtt da; den satte den i Emmanuels kjøtt. Dødens bie stakk Ham. Døden møtte Gud. Siden da har den ingen brodd. Den trakk bort brodden. Den mistet sin kraft. Den kunne ikke stikke lenger.

One named Paul, when they were building a place, a scaffold there in Rome to chop his head off, that bee began to hum around him, make a noise. He said, "O death, where is your sting; grave where is your victory? But thanks be to God who gives us the victory through our Lord Jesus Christ." And when death met God, God pulled the stinger out of death. Something happened to death when it met God. And today when we go to face him, death can buzz, but it can't sting; it hasn't got any stinger. Let us pray.
Father, I'm so glad that death has no stinger. It can fuss, buzz around, try to make us a-scared, but we can stand like Paul of old. We've had that same experience that we have passed from death, because we've been hid in a body called Jesus Christ that pulled the very stinger of death out of it. So, we have… The muddy grave can no longer hold the believer, for He rose again. And as He rose, we rise with Him, for those that are dead in Christ will God bring with Him at his coming.
God, if there's someone here this morning who has never met Christ as I would like to have spoke of it, may they meet Him this morning and their lives will be changed from now on. Grant it, Lord.
Now, we would ask that You would bless these lovely women that helped us and this institution of this Methodist college here, of their courtesy of letting us have this room. God, I pray that young men coming from here will be real missionaries and men of God. Grant it, Lord. May something be done or said that'll turn their hearts so to God that they'll be real second John Wesleys come out of here. God grant it. Bless the deans and all. Bless us together. Bless the services tonight and the oncoming services. Bless our ministering brethren here and all that's gathered together, and we'll praise Thee through this our time and eternity. We ask in Jesus' name. Amen.
Now, don't forget the sister's tips on the table, if you will; and God be with you until we meet tonight. All right. God bless you.

En som het Paulus, da de bygde et stillas i Roma for å halshugge ham, begynte en bie å summe rundt ham og lage støy. Han sa, "Død, hvor er din brodd; grav, hvor er din seier? Men takk være Gud som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus." Da døden møtte Gud, trakk Gud brodden ut av døden. Noe skjedde med døden da den møtte Gud. Og i dag, når vi møter den, kan døden summe, men den kan ikke stikke; den har ingen brodd. La oss be.
Far, jeg er så glad for at døden ikke har noen brodd. Den kan bråke, summe rundt og prøve å skremme oss, men vi kan stå som Paulus i gamle dager. Vi har hatt den samme opplevelsen at vi har gått fra døden, fordi vi har vært skjult i en kropp kalt Jesus Kristus, som trakk selve brodden ut av døden. Dermed kan ikke den gjørmete graven lenger holde den troende, for Han stod opp igjen. Og som Han stod opp, står vi opp med Ham, for de som er døde i Kristus, skal Gud bringe med Ham ved Hans komme.
Gud, hvis det er noen her i dag som aldri har møtt Kristus som jeg gjerne skulle ha snakket om, må de møte Ham i dag, slik at deres liv blir forandret for alltid. Gi det, Herre.
Nå vil vi be om at Du velsigner disse vakre kvinnene som hjalp oss og denne institusjonen ved dette metodistkollegiet her, for deres imøtekommenhet ved å la oss bruke dette rommet. Gud, jeg ber om at unge menn som kommer herfra, blir ekte misjonærer og Guds menn. Gi det, Herre. Måtte noe gjøres eller sies som vil vende deres hjerter til Gud slik at de blir virkelige andre John Wesleys som kommer herfra. Gud gi det. Velsign dekanene og alle. Velsign oss sammen. Velsign møtene i kveld og de kommende møtene. Velsign våre forkynnende brødre her og alle som er samlet, og vi vil prise Deg gjennom denne tiden og gjennom evigheten. Vi ber i Jesu navn. Amen.
Nå, ikke glem søstrenes tips på bordet, hvis dere vil; og Gud være med dere til vi møtes i kveld. Alright. Gud velsigne dere.