Hvorfor?

Norsk tittel: Hvorfor?
Original tittel: Why?
Dato: 1961-04-13
Sted: Bloomington, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you very much, brother. I deem this another great privilege to be here in this auditorium tonight in the service of the Lord. And now, tomorrow night is a special night for prayer for the sick, for the… I believe they give it over mostly to the people that are … they're going to come from the hospitals and things.
Usually in the meetings when we have it set up, we have an emergency room that where that---when they have a big meeting---where the people can get in and be prayed for. Each time when they come that can't get into the prayer line, we have a room that…
Maybe they've come for flew in by plane, or something for hundreds of miles, and just have to be there that one night and go back. So we always try to catch them all.
But when we're having this type of service I feel that every person that's in the building is prayed for each night, see, because as I try to make it plain, you see, that…
If there was …

Norsk:

Takk skal du ha, Bror. Jeg ser på dette som et stort privilegium å være her i auditoriet i kveld i Herrens tjeneste. I morgen kveld er en spesiell kveld for bønn for de syke. Jeg tror de hovedsakelig overlater det til folk som kommer fra sykehus og lignende.
Vanligvis, når vi arrangerer møtene, har vi et rom for nødstilfeller under store møter, der folk kan komme inn og bli bedt for. Hver gang vi har besøkende som ikke kan komme inn i bønnekøen, har vi et eget rom for dem.
Kanskje har de fløyet inn med fly fra flere hundre mil unna og må være der bare den ene natten før de drar tilbake. Derfor prøver vi alltid å oppfylle alles behov.
Men når vi har denne typen møter, føler jeg at hver person i bygningen blir bedt for hver kveld, fordi jeg forsøker å gjøre det tydelig at...
Hvis det var…

I see a … like a man sitting here in a wheelchair. If I knowed that there… If I could take a quarter and push it with my nose around this city, have that man to get up out of that chair and be made well, I'd do it. Sure, I'd certainly do it. And, now, maybe he'll live an ordinary lifetime sitting in that chair. But maybe there's a man sitting out there somewhere that's got heart trouble. In just a few hours from now he's going to be dead, unless something helps him. He's in a more critical condition than this man sitting in the chair.
Then, I would push the quarter, certainly, around the city with my nose, which would take me days to do it, and I'd probably have no nose left when I got through pushing it around. But I would do it, to see that poor mortal healed.
So, I cannot heal anyone. I never have healed anyone, but I have seen tens of thousands healed. And so, only thing I try to do is to get them to have faith in what's already appropriated for them. So, when you see… Just think, if Jesus came here tonight, and was wearing this suit of clothes that He gave me, and you'd walk up to Him, and say, "Lord, will you heal me?" He would perhaps look astonished at you, and say, "You're a believer in me? Do not you read the Scriptures?"
"Yes, Lord."
"Well, did not you read that where I purchased your healing at Calvary? I have already done it."
If you…

Jeg ser en mann som sitter i en rullestol. Hvis jeg visste at jeg kunne få ham til å reise seg og bli frisk ved å bruke en kvarting til å rulle rundt i byen med nesen, ville jeg gjort det. Absolutt, det ville jeg. Nå, kanskje han vil leve et normalt liv mens han sitter i den stolen. Men kanskje sitter det en mann der ute et sted med hjerteproblemer. Om bare noen timer vil han være død hvis han ikke får hjelp. Han er i en mer kritisk tilstand enn mannen i stolen.
Da ville jeg selvfølgelig rullet kvartingen rundt i byen med nesen, selv om det ville tatt meg dager, og nesen min sannsynligvis ville vært helt ødelagt til slutt. Men jeg ville gjort det for å se den stakkars personen bli helbredet.
Så, jeg kan ikke helbrede noen. Jeg har aldri helbredet noen, men jeg har sett titusenvis bli helbredet. Det eneste jeg prøver å gjøre, er å få dem til å få tro på det som allerede er tilgjengelig for dem. Så, når du ser… Bare tenk, hvis Jesus kom hit i kveld, og hadde på seg denne dressen som Han har gitt meg, og du gikk opp til Ham og sa: "Herre, vil Du helbrede meg?" Ville Han kanskje se forbauset på deg og si: "Er du en troende i Meg? Leser du ikke Skriften?"
"Ja, Herre."
"Vel, leste du ikke at Jeg kjøpte din helbredelse på Kalvariet? Jeg har allerede gjort det."
Hvis du...

Here's what it is. If you ever seen anything in a pawn shop and then you go and redeem that from the pawn shop, you cannot redeem it the second time. It's already redeemed. If someone gives you a ticket where the price has been paid, and that article is redeemed, it's redeemed. You don't have to pay for it the second time.
There's where Moses made his sin, by striking the rock the second time instead of speaking to it, see. He smote it the first time. What did it speak of? The weakness of the blood of Jesus, that it had to be smitten for each individual. Christ was smitten for our healing. We just speak to the rock now, and it brings forth its healing.

Dette er saken. Hvis du noen gang har sett noe i en pantelåneforretning og deretter går for å innløse det fra pantelåneren, kan du ikke innløse det en gang til. Det er allerede innløst. Hvis noen gir deg en billett hvor prisen er betalt, og den varen er innløst, er den innløst. Du trenger ikke å betale for det en gang til.
Her gjorde Moses sin synd ved å slå på klippen en gang til i stedet for å tale til den. Han slo den første gangen. Hva betød dette? Det uttrykte svakheten i Jesu blod, at det måtte slås for hver enkelt. Kristus ble slått for vår helbredelse. Nå taler vi bare til klippen, og den gir sin helbredelse.

But you see, we have been taught wrong, all about this here laying on of hands, and sensations. Don't never build your hopes of salvation upon a sensation, 'cause you can have all kinds of sensations. But build it upon the Word of God. There's where you can beat Satan any time---upon the Word. It's "thus saith the Lord."
I remember one night… I don't want to keep you here. I ain't going to say nothing now. I'll just … so many things, that if I could stay here for a month I could half … not half tell it. If I could write in books to what I have seen the Lord do, it would almost make a library in itself.
Hundreds of books wouldn't write of the things that I've seen, just know He did, in these about thirty-five years (or thirty-one years it is) of service for Him, that I've seen Him do in the meetings that I've held, and around the world.
And the great things that was startling, well, I can remember them, and think of them, but we don't write of them---just let them go, because sometimes… Jesus said, "See that you tell nobody."
After all, Jesus died for a people that God foreknew would be saved, see. Now that is true. He came to save that which was lost, but by his foreknowledge He knew which would be saved.
Now, healing certainly is for everybody that has faith enough to receive it. Salvation is for everybody who has faith enough to receive it.

Vi har blitt lært feil når det gjelder håndspåleggelse og følelser. Aldri bygg dine håp om frelse på en følelse, fordi du kan oppleve mange ulike følelser. Bygg det heller på Guds Ord. Det er der du kan beseire Satan når som helst – ved Ordet. Det er "så sier Herren."
Jeg husker en natt … Jeg ønsker ikke å holde dere her lenge. Jeg vil ikke si noe mer nå. Det er så mange ting, at om jeg kunne bli her i en måned, kunne jeg ikke fortelle halvparten av det. Hvis jeg kunne skrive i bøker om hva jeg har sett Herren gjøre, ville det nesten blitt et bibliotek i seg selv.
Hundrevis av bøker kunne skrives om de tingene jeg har sett og vet Han har gjort i omtrent trettifem år (eller det er trettien år) i tjeneste for Ham. Jeg har sett Ham handle i møtene jeg har holdt, og rundt om i verden.
De store tingene som var oppsiktsvekkende, husker jeg og tenker på, men vi skriver ikke om dem – lar dem bare være – fordi noen ganger … Jesus sa, "Se at dere ikke forteller det til noen."
Jesus døde for et folk som Gud på forhånd visste ville bli frelst. Det er sant. Han kom for å frelse de som var fortapt, men ved Sin forutviten visste Han hvem som ville bli frelst.
Helbredelse er for alle som har nok tro til å motta den. Frelse er for alle som har nok tro til å motta den.

In a meeting… If I'm not mistaken, it was right here in Illinois. Is there a little place up here called Vandalia, or something? I believe that's where it was, at Vandalia, or just across the river in Missouri. It was somewhere here, I believe in Illinois.
Coming through the line one night there was a lady… And you have to watch what He says. Now in these visions that you see here, taking place in the platform, I don't do that. You know who does that? You do it. You don't know it, but you're the one that's a-doing it.
You say, "Brother Branham!" That's exactly right, class. You do that yourself.
That's just… I wish I could explain it, but there's no way of doing it. It's just like shifting your car, and getting it into a gear, see. And just like the Holy Spirit---just a gift to know how to shift yourself out and let Him do the talking. See, shift yourself out! Then it isn't you talking; it's Him. And you do that yourself.

Under et møte, hvis jeg ikke tar feil, var det her i Illinois. Er det et lite sted her som heter Vandalia, eller noe lignende? Jeg tror det var der, i Vandalia, eller like over elven i Missouri. Det var et sted her, jeg tror i Illinois.
En natt, mens vi gikk gjennom køen, var det en dame... Og du må følge med på hva Han sier. Disse visjonene du ser her på plattformen, de er ikke skapt av meg. Vet du hvem som gjør det? Du gjør det. Du er kanskje ikke klar over det, men det er du som gjør det.
Du sier, "Bror Branham!" Det er helt riktig, venner. Dere gjør det selv.
Jeg skulle ønske jeg kunne forklare det bedre, men det er ikke mulig å gjøre det fullt ut. Det er som å gire bilen, å få den i riktig gir, ser du. Og akkurat som Den Hellige Ånd—det er bare en gave å vite hvordan man girer seg ut og lar Ham snakke. Ser du, girer deg ut! Da er det ikke du som snakker; det er Ham. Og det er du som gjør det selv.

To try to make a little explanation of it (I'd say explanation) I'd say this. Maybe we're all going to a carnival. There's this carnival coming to the city, a circus. We're all up here, we ministers. We're young fellows, and we want to get in to see that. So it happened to be that I was a great big, tall, skinny fellow, and a brother here was short and sturdy. Now he'd maybe have a better chance to… He's stronger than I am.
Well, now, he could pack water. He's big and strong. He could do things that I couldn't do at all. Now, I can't help because I'd be tall and skinny, and he can't help because he's short and strong, see. "Who taking thought can add one cubit to his stature?" said Jesus.
We are what we are. And that's one thing that's hurt our Pentecostal move, and other moves, is somebody trying to be something that they're not. They're trying to impersonate someone else. You can't do that. You're just what you are. That's all. And when you do that, God will use you, just what you are. And you're just as important as anybody else.
As I said the other night, the little bitty hairspring in this watch is just as important as the main spring, because it takes it all together to make time. And when we realize our position in Christ, and then abide in that… If it's just a little housewife, stay right there, if that's what God wants you to do, see. Just be what you are.

For å gi en kort forklaring vil jeg si dette: Tenk på det som om vi alle drar til et karneval. Det kommer et karneval til byen, et sirkus. Vi forkynnere er unge menn og vil gjerne komme inn for å se det. La oss si at jeg er høy og tynn, mens en bror her er kort og kraftig. Han har kanskje en bedre sjanse til å klare visse oppgaver, fordi han er sterkere enn meg.
Han kunne for eksempel bære vann, siden han er stor og sterk, noe jeg ikke kunne gjort. Jeg kan ikke endre det faktum at jeg er høy og tynn, og han kan ikke endre at han er kort og sterk. Jesus sa: "Hvem av dere kan legge en alen til sin vekst ved å bekymre seg?" Vi er den vi er.
En utfordring for vår pinsebevegelse, og andre bevegelser, er at noen prøver å være noe de ikke er. De prøver å etterligne andre. Du kan ikke gjøre det. Du må være deg selv. Når du er det, kan Gud bruke deg som den du er. Du er like viktig som noen andre.
Som jeg nevnte her om kvelden, den lille fjæren i et armbåndsur er like viktig som hovedfjæren, fordi alt må virke sammen for å vise tid. Når vi forstår vår posisjon i Kristus og holder oss til den… Hvis det betyr at du er en enkel husmor, så bli ved det, hvis det er Guds vilje for deg. Bare vær den du er.

And many of you remember the healing of Congressman Upshaw. Had been in a wheelchair for sixty-six years, served seventeen years in the United States government as a congressman, and so forth. Never seen him in my life.
And Dr. Roy E. Davis of the Missionary Baptist church, that baptized me into the Baptist faith, was a … or Baptist fellowship, we call it. We believe, in the Baptist church, that the Spirit baptizes you into the body. But we're baptized… If you've been a Campbellite, and been immersed any way you want to, and you come into the Baptist church, you got to be baptized over into that fellowship. So we call it "baptized into the fellowship of the Baptist church." He was the one sent Congressman Upshaw there. That was … and he was…
Never seen him. He just walked into the building there in Los Angeles, where thousands times thousands … in wheelchairs everywhere. And I seen him in a vision, and began to speak, and he was healed that night. For the first time out of that chair without those crutches and things, for sixty-six years! Congressman William D. Upshaw, fine friend of Churchill and all those.
And as you all know, that … when I went there and prayed for King George, when he had multiple sclerosis, he was healed instantly. The next day played eighteen holes of golf; and he couldn't even sit up for just a few minutes at a time.

Mange av dere husker helbredelsen av kongressmann Upshaw. Han hadde sittet i rullestol i sekstiseks år og tjent i sytten år i den amerikanske regjeringen som kongressmann, og så videre. Jeg hadde aldri sett ham før i mitt liv.
Dr. Roy E. Davis fra Misjonsbaptistmenigheten, som døpte meg inn i den baptistiske troen, var en… eller baptistisk fellesskap, som vi kaller det. Vi i baptistmenigheten tror at Ånden døper deg inn i legemet. Men vi blir døpt… Hvis du har vært en Campbellitt og blitt nedsenket i vann på en hvilken som helst måte, og du kommer inn i baptistmenigheten, må du døpes på nytt inn i dette fellesskapet. Derfor kaller vi det «døpt inn i fellesskapet av baptistmenigheten». Det var han som sendte kongressmann Upshaw dit.
Jeg hadde aldri sett ham. Han kom bare inn i bygningen der i Los Angeles, hvor det var tusenvis av mennesker… rullestoler overalt. Jeg så ham i et syn og begynte å tale, og han ble helbredet den natten. For første gang kom han ut av rullestolen uten krykker og lignende, etter sekstiseks år! Kongressmann William D. Upshaw, en god venn av Churchill og flere andre.
Og som dere alle vet, da jeg dro og ba for kong George da han hadde multippel sklerose, ble han helbredet umiddelbart. Dagen etter spilte han atten hull golf; og han kunne ikke engang sitte oppreist i mer enn noen få minutter av gangen.

And I was up at Gustav's, and Gustav's brother was a Pentecostal. And why do some of you people … downing the Pentecostal? It's because you live here in a little city, and don't know the rest of the world. Forty percent of our government is Pentecostal (that's right), or either Pentecostal influenced.
Billy Graham said, "No longer can you hide the Pentecostal church. It's the fastest growing church in the world." What did our "Sunday Visitor," the Catholic church, make a statement? That last year alone the Pentecostals had 1,500,000 registered converts---more than all the rest of them put together. We're not a bunch of trash. We've come out of the alley, and we're up on Glory Road, the Pentecostal church. The government officials and all. I had breakfast with Mr. Nixon right there in Washington, D.C., and speaking a few days with some of the state senators.
In my home (ask my secretary), these private interviews, like we had this morning, and what we have of a morning, where the people come to find out what the Lord has to say… They stay there. We wait there until the Lord speaks. (Not like these little visions you see here. I mean … you do them.) But doctors, statesmen, congressmen, potentates from the world over…

Jeg var hos Gustav, og Gustavs bror var pinsevenn. Hvorfor kritiserer noen av dere pinsevennene? Det er fordi dere bor i en liten by og ikke kjenner resten av verden. Førti prosent av vår regjering er pinsevenner eller påvirket av pinsebevegelsen.
Billy Graham sa: "Du kan ikke lenger skjule pinsemenigheten. Det er den raskest voksende menigheten i verden." Hva sa vår "Sunday Visitor," den katolske kirken? At alene i fjor hadde pinsevennene 1,500,000 registrerte konvertitter – mer enn alle de andre til sammen. Vi er ikke en gjeng med søppel. Vi har kommet ut av bakgatene og er nå på Veien til Herlighet, pinsemenigheten. Regjeringsrepresentanter og alle andre. Jeg spiste frokost med Mr. Nixon i Washington, D.C., og snakket med noen av delstatssenatorene for noen dager siden.
Hjemme hos meg (spør sekretæren min) foregår private intervjuer, som vi hadde i morges, hvor folk kommer for å finne ut hva Herren har å si. De blir der. Vi venter til Herren taler. (Ikke som disse små visjonene du ser her. Jeg mener seriøst…) Men leger, statsmenn, kongressmedlemmer og potentater fra hele verden…

I was talking to my secretary. (That's his mother, and his father-in-law, and mother-in-law sitting right there now.) The other day, I… They are waiting, on the list from internationally … over six hundred waiting now, from around the world.
Come in, and sit before the Lord, and we pray until He comes down and tells them what to do. Doctors, statesmen, lawyers, congressmen, and everything else from the nation over. Even, I've had doctors from Mayo Brothers' clinic. Not something just hearsay, friends---God.
So, here's what the visions are. Now in these meetings, these evangelistic meetings, you don't see one tenth of it. Ask the brethren who go with me. See, these are just little… These are something that you do yourself.

Jeg snakket med sekretæren min. (Det er hans mor, og hans svigerfar og svigermor som sitter der nå.) Forleden dag... De venter på listen internasjonalt... over seks hundre venter nå, fra hele verden.
De kommer inn, og setter seg for Herrens åsyn, og vi ber til Han kommer ned og forteller dem hva de skal gjøre. Leger, statsmenn, advokater, kongressmedlemmer og mange andre fra nasjonen. Jeg har til og med hatt leger fra Mayo Clinic. Dette er ikke bare rykter, venner—det er Gud.
Så, her er hva visjonene er. Nå på disse møtene, disse evangeliske møtene, ser dere ikke en tidel av det. Spør brødrene som reiser med meg. Dette er bare små... Dette er noe du gjør selv.

Now here… And I'll go back to my point; excuse me for leaving it.
But we're going to a carnival, and there's a great big (or a circus) … there's a big board fence around it. We don't know how to get over it. So, we want to see what's on the inside. And there's no man in the world but what wants to know where he come from, what he is, and where he's going. There's only one book that can tell you, and that's this---who you are, where you come from, and where you are going. But every human being likes to look a-past the curtain, to see what's on the other side. Well, we're going to do that now, for a parable.
And now we go along, and I look at this brother. How much stronger … great strong-looking man; me, a little skinny fellow. Well, I think, "Maybe he can do his part towards getting in to see the show, what's on the inside." Well, how am I going to do it?

La meg komme tilbake til poenget mitt; beklager at jeg forlot det.
Vi skal til en karneval, og der er det et stort (eller et sirkus) ... et stort plankegjerde rundt det. Vi vet ikke hvordan vi skal komme over det. Vi vil gjerne se hva som er på innsiden. Det finnes ingen mennesker i verden som ikke ønsker å vite hvor de kommer fra, hva de er, og hvor de skal. Det er kun én bok som kan fortelle deg det, og det er denne—hvem du er, hvor du kommer fra, og hvor du skal. Men hver eneste person liker å se forbi sløret for å se hva som er på den andre siden. Vel, vi skal gjøre det nå, ved hjelp av en liknelse.
Så vi går bortover, og jeg ser på denne broren. Han er en sterk og kraftig mann, mens jeg er en liten, tynn fyr. Jeg tenker, "Kanskje han kan gjøre sin del for å komme inn og se hva som er på innsiden." Men hvordan skal jeg gjøre det?

The first thing you know, I happen to spy a knothole way up high. Now, he can't reach up there, but I can. So … but to do it, I have to reach down and jump real high. And I get a hold just with my fingers, and pull myself up, and look through that knothole. Like to … nearly takes the life out of me, and I hop down.
"What did you see, Brother Branham?"
"A giraffe."
"Oh, you did? What else did you see?"
"That's all I had time to see. Like to killed me."
"Look and see if you can see something else."
Now, you don't realize it, but that's you on the platform, and that's you sitting out there. You're the one that knocks the strength out of me. Last night, someone was telling me, I almost fell four or five times getting out. People don't realize that. If you'd read the Bible…

Først merker jeg en knute høyt oppe. Han når ikke dit, men det gjør jeg. For å klare det, må jeg strekke meg og hoppe høyt. Jeg får tak med fingrene, drar meg opp og ser gjennom knuten. Det tar nesten livet av meg, og jeg hopper ned.
"Hva så du, Bror Branham?"
"En sjiraff."
"Å, gjorde du? Hva annet så du?"
"Det var alt jeg rakk å se. Det tok nesten livet av meg."
"Se om du kan se noe mer."
Dere innser det kanskje ikke, men det er dere på plattformen og dere som sitter der ute. Dere tar kreftene fra meg. I går kveld sa noen til meg at jeg nesten falt fire eller fem ganger på vei ut. Folk skjønner ikke det. Hadde dere lest Bibelen…

Do you know, if poets or prophets or so forth, they go into inspiration, sometimes they don't even know where they're at?
Did you ever read of Stephen Foster, wrote "Old Kentucky Home," "Way Down Upon the Suwannee River"? Gave America its best folk songs. He was considered a neurotic. Every time he'd write a song (inspiration), then he'd go out and get on a drunk. One time when he wrote, he come out … he just come out of it. He got a razor, called his servant, and committed suicide---cut his throat.
Did you ever hear of William Cowper? Certainly you have. I stood by his grave recently and cried. He was considered in England a goofy guy, crazy. Anybody that's real spiritual… Science says it's just one stage away from insanity, from the world. So, it's the human mind trying to cope with that mind there. You don't realize. No one will ever know, this side of eternity, what it means.

Visste du at poeter eller profeter ofte går inn i en tilstand av inspirasjon hvor de ikke engang vet hvor de er?
Har du noen gang hørt om Stephen Foster, som skrev "Old Kentucky Home" og "Way Down Upon the Suwannee River"? Han ga Amerika noen av sine beste folkesanger. Foster ble ansett som nevrotisk. Hver gang han skrev en sang under inspirasjon, gikk han ut og drakk seg full. En gang da han kom ut av denne tilstanden, tok han en barberkniv, kalte på sin tjener og begikk selvmord ved å kutte over halsen.
Har du hørt om William Cowper? Det har du sikkert. Jeg sto nylig ved hans grav og gråt. I England ble han ansett som sprø, nesten gal. Alle som er virkelig åndelige ... Vitenskapen sier at det bare er ett skritt unna galskap, sett fra verdens perspektiv. Det er det menneskelige sinn som prøver å håndtere det guddommelige sinnet. Dere forstår det ikke. Ingen vil noen gang forstå, på denne siden av evigheten, hva det virkelig innebærer.

So then, William Cowper finally … the day… Remember when he tried to even get in a cab and go commit suicide? Come back and got a rope and tried to hang himself; and went down and tried to drown in the river; then wrote that famous song: "There is a fountain filled with blood, drawn from Emmanuel's veins; where sinners plunged beneath the flood, lose all their guilty stains."

Så til slutt, William Cowper … den dagen … Husker du da han til og med prøvde å ta en drosje for å begå selvmord? Han kom tilbake, fant et tau og prøvde å henge seg; gikk deretter ut for å drukne seg i elven; og skrev så den kjente salmen: "There is a fountain filled with blood, drawn from Emmanuel's veins; where sinners plunged beneath the flood, lose all their guilty stains."

Look at the prophet Jonah. As soon as he come out of the belly of the whale and went and gave his prophecy… As long as the inspiration was on him, giving his prophecy, he was fine. But when the inspiration left him, he sat on top of a mountain and prayed for God to take his life.
The prophet Elijah, under a vision of the Lord, fixed and called fire out of heaven. Called rain out of heaven the same day, and killed four hundred priests himself. And then when the inspiration left him, run at the threat of a woman, and was forty days and nights out in the wilderness---not even knowing where he was at, wandering around. And God found him pulled back in the cave. Now that's scripture?

Se på profeten Jonas. Så snart han kom ut av fiskens buk og gikk for å gi sin profeti, var han grei så lenge inspirasjonen var over ham. Men da inspirasjonen forlot ham, satt han på en fjelltopp og ba Gud om å ta livet hans.
Profeten Elia, under en visjon fra Herren, manet frem ild fra himmelen og kalte regn samme dag. Han drepte selv fire hundre prester. Men da inspirasjonen forlot ham, flyktet han på grunn av en kvinnes trussel og var førti dager og netter ute i ødemarken—uten å vite hvor han var, vandrende rundt. Gud fant ham til slutt trukket tilbake i en hule. Er ikke det skrift?

See, people don't realize it. You don't realize what it means. You say, "If I had a ministry like that…" You'd want to get rid of it, right quick. You don't realize what it does to you. It kills you. But God has given it to you.
Critics laugh, make fun, and everything; and me standing right here, I know what they're thinking. Certainly I do. I used to call them out and say everything. But when I did, I found out it hurts. Jesus said let them both grow together. Don't pull up the tares. That's God's time, at the end, to pull the tares out---at the end of the harvest. Just let them alone, see. Go ahead. I've got a ministry to serve, God to serve, and I just do it the best I can, and then go on.

Folk innser det ikke. Du innser ikke hva det betyr. Du sier: "Hvis jeg hadde en slik tjeneste…" Du ville raskt ønsket å bli kvitt den. Du forstår ikke hva det gjør med deg. Det dreper deg. Men Gud har gitt deg den.
Kritikere ler, gjør narr, og alt mulig; og jeg som står her, vet hva de tenker. Selvsagt gjør jeg det. Jeg pleide å påpeke det og si alt sammen, men da fant jeg ut at det gjør vondt. Jesus sa at både ugresset og hveten skal vokse sammen. Ikke rykk opp ugresset. Det er Guds tid, ved slutten, å fjerne ugresset—ved slutten av høsten. Bare la dem være. Fortsett. Jeg har en tjeneste å utføre, Gud å tjene, og jeg gjør det beste jeg kan, og så går jeg videre.

Well, now, when you come to the platform, that's you that's doing that, like the woman touched his garment. It's your own faith that does that. I have nothing to do with it. To me, I can do nothing. I've asked God for something over and over, for myself, for the past five years, and He won't even say a word to me about it.
My own mother was laying here dying, and saying, "Son, what shall be my end?" And my sweet old mother, I couldn't tell her until God tells me, see. He has to speak. I don't do the speaking; it's Him.
And it's not me that causes the visions here on the platform. Ask my brethren that's with me. This week I've eat nothing but crackers and milk. It's true. Fasting, waiting, seeing which way the Spirit will lead me. The boys at the door said, "There's a big smorgasbord down here, Brother Branham. How you love to go to smorg…"

Når du kommer til plattformen, er det din egen tro som gjør at du handler, akkurat som kvinnen som rørte ved Hans kappe. Troen din er det som skaper handlingen. Jeg har ingenting med det å gjøre. For meg, kan jeg ikke gjøre noe. Jeg har over mange år gjentatte ganger bedt Gud om noe for meg selv, uten at Han har sagt noe.
Min egen mor lå her døende og spurte, "Sønn, hvordan skal det ende for meg?" Min kjære, gamle mor. Jeg kunne ikke gi henne et svar før Gud talte til meg. Han må tale. Jeg gjør ikke talene; det er Ham.
Det er heller ikke jeg som forårsaker visjonene her på plattformen. Spør mine brødre som er med meg. Denne uken har jeg bare spist kjeks og melk. Det er sant. Fastet, ventet og sett hvilken vei Ånden vil lede meg. Guttene ved døren sa, "Det er en stor smørgåsbord her nede, Bror Branham. Hvor mye du elsker smørgåsbordet..."

I said, "I do, but not in healing services." Wait on the Lord. "This comes out only by fasting and praying."
Here comes tomorrow night, when cripples, and hospital cases, and dying people will be sitting here. Be ready for it, if you love people. And if you don't love people, you might as well get out of the ministry, that's all, because if your heart don't burn for them…
I'd rather you'd say something good about my son than you'd say it about me, because that's my son. And if we can't love one another, how're we going to love God, whom we haven't seen? We must find the thing… We've got to love one another. Though we differ, you've got to love anyhow. You can't bluff it; you've got to really do it. You've got to.
And the greatest power I've ever found in healing is love, when you have sympathy and love for the people, trying to help them.

Jeg sa: "Ja, men ikke i helbredelsesmøter." Vent på Herren. "Dette kan kun drives ut ved faste og bønn."
I morgen kveld vil det være mennesker i rullestoler, sykehuspasienter og døende her. Vær forberedt på det, hvis du har kjærlighet til mennesker. Og hvis du ikke elsker mennesker, kan du like gjerne forlate tjenesten, for det er essensielt at hjertet ditt brenner for dem.
Jeg ville heller at du sa noe godt om min sønn enn om meg, fordi han er min sønn. Hvordan skal vi kunne elske Gud, som vi ikke har sett, hvis vi ikke kan elske hverandre? Vi må finne veien... Vi må elske hverandre. Selv om vi er uenige, må vi elske likevel. Du kan ikke late som; du må virkelig gjøre det. Det er nødvendig.
Den største kraften jeg har funnet i helbredelse er kjærlighet. Når du har sympati og kjærlighet for mennesker og prøver å hjelpe dem, er det mest virkningsfullt.

Sometimes I scold them, and go back home, and just think, "Lord, what did I do it for?" But it's because I love them. If I have to scold my little boy for running out on the street … He'll get killed if I don't get him off that street. Sometimes I have to whip him, correct him, say "Son, stay off of that street." It's not because I don't love that child; it's because I do love him. That's the way God has to do to us---scold us, and shake us, make us…
A real true… A person that lets his child just do anything is not a good parent. That's right. There's too much of that in America today. We need the old-fashioned mothers.

Noen ganger kjefter jeg på dem og går hjem igjen og tenker: "Herre, hvorfor gjorde jeg det?" Men det er fordi jeg elsker dem. Hvis jeg må kjefte på min lille gutt for å løpe ut i gaten ... Han vil bli drept hvis jeg ikke får ham vekk fra gaten. Noen ganger må jeg piske ham, korrigere ham og si: "Sønn, hold deg unna gaten." Det er ikke fordi jeg ikke elsker barnet; det er fordi jeg gjør det. Slik må Gud gjøre med oss—kjefte på oss, riste oss, gjøre oss...
En virkelig sann ... En person som lar sitt barn gjøre hva som helst, er ikke en god forelder. Det er riktig. Det er for mye av dette i Amerika i dag. Vi trenger de gammeldagse mødrene.

Now, someone comes to the platform, a lady. Here I am. I've got myself relaxed. As she comes up, who is she? I've never seen her, and don't know her. What is she? I don't know. "O God, I'm depending on You." Now, all day long I've prayed.
"What is it, Lord?" Step across to this Bible here. "God, there's your Word. You made the promise. Between me and that woman stands your Word. Your Spirit's here somewhere. God, may be one thing that might set this whole building afire. Maybe the Holy Spirit has come in and ward off all the unbelief tonight. There's nothing in here but what's going to believe me. Everything is going to believe, because I've preached it just as simple as I can; and they've read the Bible, and know it's the truth, and a promise for this day. Surely they will, Lord."

Nå kommer en kvinne opp på plattformen. Her er jeg, avslappet. Jeg har aldri sett henne før og kjenner henne ikke. Hvem er hun? Hva slags person er hun? Det vet jeg ikke. "O Gud, jeg stoler på Deg." Jeg har bedt hele dagen.
"Hva er dette, Herre?" Jeg går bort til denne Bibelen her. "Gud, her er Ditt Ord. Du har gitt løftet. Mellom meg og denne kvinnen står Ditt Ord. Din Ånd er her et sted. Gud, kanskje er det én ting som kan sette hele denne bygningen i brann. Kanskje har Den Hellige Ånd kommet inn for å drive bort all vantro i kveld. Det er ingenting her inne som ikke vil tro meg. Alt vil tro, fordi jeg har forkynt det så enkelt jeg kan; de har lest Bibelen og vet at det er sannheten, og et løfte for denne dagen. Sannelig vil de, Herre."

Then trying to relax myself, talking. The first thing you know… What am I doing? Reaching up, reaching up, find out what kind of faith that woman's got. Finally find she's got faith. What does it do? It touches. Then between her and I, I see it. Then where do I go? Here, up, up, up, grab it---"You have tumor!"
"Yes, sir."
You turn towards the audience. "He guessed that." See.
"Why, that's mental telepathy."
"Dr. Jones said it was so-and-so."
"Oh, that's mind reading." See, there you are again.
Well, what can you say? You look out there. Here sits this one, that one. Up here, down there, it is back there, it is… "God, what can I do? Well, Lord, You had to go through the same thing."

Jeg prøver å slappe av ved å prate. Før jeg vet ordet av det... Hva gjør jeg? Jeg strekker meg, strekker meg for å finne ut hva slags tro denne kvinnen har. Til slutt finner jeg ut at hun har tro. Hva skjer da? Det berører. Mellom henne og meg, jeg ser det. Hvor går jeg da? Her, opp, opp, opp, griper det---"Du har en svulst!"
"Ja, sir."
Du snur deg mot publikum. "Han gjettet det." Se.
"Å, det er mental telepati."
"Dr. Jones sa det var slik og slik."
"Å, det er tankelesning." Se, der er vi igjen.
Vel, hva kan du si? Du ser ut der. Her sitter denne, den. Her oppe, der nede, det er der bak, det er… "Gud, hva kan jeg gjøre? Vel, Herre, Du måtte gå gjennom det samme."

Now, what else did… ? What else is wrong with her? Here you go again. You're already fingers aching, as it was, hanging on there. Now your heart's aching, see. Then up you go again. "And besides that, you got TB. You were at a doctor the other day, and he told you you were… He was a tall man."
"You read their mind." Isn't that strange?
Even Christians saying, "Well, I suppose it's all right."
Well, after awhile that one passes by. Here's another one. Then you're just about sagged out, see. Here's another one. Well, there stands a whole line of them. If you don't get every one of them, boy, "They never got prayed for! Something wrong!"
See, I'm trying to use a prophetic gift in an evangelistic service. That's the reason it don't work so well. It does in Africa. It does anywhere else but the United States. Anywhere else but here it'll work. Doesn't here. People just don't get it. I don't know why, but they don't.

Hva annet er galt med henne? Der går vi igjen. Fingrene dine verker allerede, som om de hang på. Nå verker også hjertet ditt. Deretter går det opp igjen: "I tillegg til dette har du tuberkulose. Du var hos en lege nylig, og han sa at du var... Han var en høy mann."
"Noen mener at du leser tankene deres." Er ikke det rart? Selv kristne sier: "Vel, jeg antar at det er greit."
Etter en stund er den saken forbi. Her kommer en ny person. Da begynner du å bli utmattet. Og så er det en til. Der står hele køen. Hvis du ikke når hver eneste av dem, tenker folk: "De ble aldri bedt for! Noe er galt!"
Jeg prøver å bruke en profetisk gave i en evangelistisk tjeneste. Det er grunnen til at det ikke fungerer så godt. Det fungerer i Afrika. Det fungerer hvor som helst bortsett fra USA. Hvor som helst bortsett fra her, fungerer det. Her gjør det det ikke. Folk skjønner det bare ikke. Jeg vet ikke hvorfor, men de gjør det ikke.

That one thing can happen in Africa; thousands will rush to the altar screaming, crying, jumping out of their wheelchairs, if they have to crawl, or anything else. They believe God, that's all. They get it.
But we've been … see, we've been indoctrinated with so many different isms and so many different things. Somebody says it's this; somebody says it's that. "He belongs to another church. He's not one of us. He's a holy roller. He might be a medium. He might be a devil." See, in all of that, that just grieves the… Then somebody will say, "Hmph! I'll get out of here right now," see.
Now how can you have a meeting under that? You let me ask you something. Throw this audience with one accord, with one faith, one time. Let me guarantee you, in the name of the Lord, there won't be a wheelchair left in here but what people will be walking. You just try it one time and find out. I've seen it. Twenty-five thousand got from wheelchairs, stretchers, and everything else and walked.

En slik hendelse kan finne sted i Afrika: Tusener strømmer til alteret, skrikende, gråtende, og hopper ut av rullestolene. Hvis de må krype eller gjøre hva som helst annet, så gjør de det. De tror på Gud, og det er alt som trengs. De får det.
Men vi har blitt… se, vi har blitt indoktrinert med så mange ulike ismer og så mange forskjellige ting. Noen sier det er dette; noen sier det er det. "Han tilhører en annen menighet. Han er ikke en av oss. Han er en hellig ruller. Han kan være et medium. Han kan være en djevel." Se, alt dette bare bedrøver ånden...
Så sier noen: "Hmph! Jeg går ut herfra nå," og ser du, hvordan kan vi da ha et møte under slike forhold? La meg spørre dere noe. Sett dette publikum i enhet, med én tro, én gang. Da kan jeg garantere dere, i Herrens navn, at det ikke vil være en rullestol igjen her uten at folk vil gå. Bare prøv det en gang og se. Jeg har sett det. Tjuefem tusen reiste seg fra rullestoler, bårer og alt annet, og gikk.

But you've got to minister anyhow. This is a nation that's got the money to send me yonder. They haven't got money to bring me. I ain't got no big backing-up. Only thing I have to do is just depend on: "God, You have mercy. Do something. Wherever You lead me, I will go." And that's what I do, see.
Now, perhaps maybe the ring master comes by now. "What are you boys looking at?"
"We were looking in, sir."
"Oh! Well, come here." He's a great big fellow. Reaches down, picks me up into his hands. Said, "I'll tell you how this goes, Brother Branham. You see that show over there?"
"Yeah."

Men du må forkynne uansett. Dette er en nasjon som har penger til å sende meg ut, men de har ikke penger til å få meg tilbake. Jeg har ingen stor støtte. Det eneste jeg kan gjøre er å stole på: "Gud, Du ha nåde. Gjør noe. Hvor enn Du leder meg, vil jeg gå." Og det er det jeg gjør, skjønner du.
Nå, kanskje kommer ringmesteren forbi. "Hva ser dere på, gutter?"
"Vi tittet inn, sir."
"Å! Kom hit." Han er en stor kar. Rekker ned, løfter meg opp i hendene sine og sier: "Jeg skal fortelle deg hvordan dette fungerer, Bror Branham. Ser du den forestillingen der borte?"
"Ja."

"Now, that's where the garland ride starts there. They come out here, and they ride around this way. They come through here, and they do this, and this does this, and this that."
"Oh, yes, sir." (Sitting in the palm of his hand.)
"And this is this, and this is this." Sets me down there at the grandstand, you know. Show me everything that's going to happen.
"Oh," I say, "thank you, sir. Thank you very much."
"Now you be a good boy."
"Thank you, sir."
"What happened? What'd you see?"
"Oh, bless God," see. I'm not tired, see. He just lifted me up and showed me.
Now, that's you using God's gift; or God using his own gift. See? Now you say, "Is that scriptural?"
Yes, brother.

"Nå, det er her kransen begynner. De kommer ut her, og de rider rundt denne veien. De passerer her, gjør dette, og så skjer dette."
"Å, ja, herr." (Sitter i hånden Hans.)
"Og dette er dette, og dette er dette." Setter meg ned ved tribunen, viser meg alt som skal skje.
"Å," sier jeg, "takk, herr. Tusen takk."
"Vær en god gutt nå."
"Takk, herr."
"Hva skjedde? Hva så du?"
"Å, pris Gud," se. Jeg er ikke sliten, se. Han løftet meg bare opp og viste meg.
Nå, det er deg som bruker Guds gave; eller Gud som bruker Sin egen gave. Skjønner du? Nå spør du, "Er det skriftlig?"
Ja, Bror.

A woman touched his garment one time and He said, "I got weak." Is that right?
But one day when He was in the home of Martha and Mary and them, God showed Him (He said He done nothing till the Father showed Him.) … and God showed Him that Lazarus was going to die.
So He said, "You go away. And they're going to send for You." (I'll prove that.) He said, "Go away. And after four days he's going to die. And then You go back and You'll wake him. Go to the grave and wake him," and so forth, because… He had to've done it. If He didn't, He told something wrong.

En kvinne rørte ved klærne Hans en gang, og Han sa: "Jeg ble svak." Er ikke det riktig? Men en dag, da Han var i hjemmet til Marta og Maria og dem, viste Gud Ham noe. (Han sa at Han ikke gjorde noe før Faderen viste Ham det.) Gud viste Ham at Lasarus kom til å dø.
Så Han sa: "Gå bort. Og de kommer til å sende bud etter Deg." (Jeg skal bevise det.) Han sa: "Gå bort. Og etter fire dager kommer han til å dø. Og da skal Du gå tilbake og vekke ham. Gå til graven og vekke ham," og så videre, fordi... Han måtte ha gjort det. Hvis Han ikke gjorde det, sa Han noe galt.

So He went, and they sent for Him. Did He go back? "Your friend, Lazarus, is sick, ready to die." He knowed what the Father told Him, so He just went on.
They sent again, "Lazarus is sick. Come see him right quick. He's going to die." He just went on.
If you'd have sent for your pastor and he didn't come, you'd have went and joined the next church, you see. That's the reason you don't get nowhere. You've got to believe the servant God sent you, see. If he's led of the Spirit, let him alone.
Then after four days, Jesus turned around because that's what the Father, no doubt, had told Him; because He said He did nothing till the Father showed Him. He turned around and said to his disciples (He knowed the time was fulfilled), He said, "Our friend, Lazarus, is asleep."
"Oh," they said, "he's doing well."
He said … then He told them in their own language, said, "He's dead. And for your sake I'm glad I wasn't there." So He said, "But I'll go wake him."
And when He got to the grave, listen what He said: "I thank Thee, Father. Thou has already [see] heard Me. But I just say this for those who stand by. I said it for their sake," you see. Then He said, "Lazarus! Come forth." Lazarus came forth.

Han gikk, og de sendte bud etter Ham. Gikk Han tilbake? "Din venn, Lasarus, er syk og nær døden." Han visste hva Faderen hadde sagt, så Han fortsatte videre.
De sendte igjen: "Lasarus er syk. Kom raskt og se ham. Han kommer til å dø." Han fortsatte bare videre.
Dersom du hadde sendt bud etter pastoren din og han ikke kom, hadde du skiftet menighet med en gang, ikke sant? Det er grunnen til at du ikke kommer noen vei. Du må tro på tjeneren Gud har sendt deg. Hvis han er ledet av Ånden, la ham være.
Etter fire dager snudde Jesus seg rundt, fordi det uten tvil var det Faderen hadde sagt Ham; for Han sa at Han ikke gjorde noe før Faderen viste Ham det. Han snudde seg og sa til disiplene (Han visste at tiden var inne), "Vår venn, Lasarus, sover."
"Å," sa de, "han har det bra."
Han sa … deretter fortalte Han dem i deres eget språk, "Han er død. Og for deres skyld er jeg glad jeg ikke var der." Så sa Han, "Men jeg skal gå og vekke ham."
Da Han kom til graven, hør hva Han sa: "Jeg takker Deg, Far. Du har allerede hørt Meg. Men Jeg sier dette for dem som står rundt. Jeg sa det for deres skyld." Deretter sa Han, "Lasarus! Kom ut." Lasarus kom ut.

He never said a thing about getting weak, did He? That was God using his gift. The other one was a woman using his gift. See the difference? You understand now? That's what it is. It's you that's doing it.
Now in the interviews and so forth, we have times where the Holy Spirit (like sitting this morning before a young couple), how it went down through their life, picks it up and brings it back.
And, my, here a famous doctor sat in the room recently, and asked me about a certain thing. I said, "Will you pray with me?"
He said, "I will, sir." We knelt down and prayed.
I said, "Now, you're studying of building a clinic, and there's a certain thing fixing to happen. And you looked at a certain place to build this clinic. You said they couldn't touch it for twenty-five years. But," I said, "thus saith the Lord, Doctor…"
He said, "You think the city needs a clinic?"
I said, "Yes, sir. It needs a clinic. I think you're a fine doctor, so you go…"
He said, "It can't be that, though. It can't be there." Said, "I've done fought that in court." Said, "You can't build it there."
I said, "It'll be built out of red brick. It'll have a light roof on it. It'll almost be a city block long. It'll be there, and your name will be on the front of it. I saw it. Thus saith the Lord."
He said, "I'd like to believe that, sir."
I said, "You remember when you sent me that man not long ago, that didn't even have any liver---half of it eat out---that minister? And that morning I saw those five apples come down, and a big healthy apple eat up the unhealthy apples? And I told you, 'Thus saith the Lord,' he'd live. And you said, 'How can he live without a liver in him?' I said, 'He's preaching. He's taken my place at the Milltown Baptist church.' I said, 'He's still there.' "
He said, "Oh, I remember. Rev. William Hall, the Milltown Baptist Church."
I said, "He's still there. That's been about five years ago." I said, "Your clinic will be there."
He said, "I hope you're right."
I said, "Hope?" I said, "He's always right."

Han sa aldri noe om å bli svak, gjorde Han? Det var Gud som brukte Hans gave. Den andre gangen var det en kvinne som brukte Hans gave. Ser du forskjellen? Forstår du nå? Det er du som gjør det.
Under intervjuene og lignende har vi øyeblikk hvor Den Hellige Ånd (som da jeg satt i morges med et ungt par) går gjennom deres liv, plukker det opp og bringer det tilbake.
Og nylig satt en kjent lege i rommet og spurte meg om en bestemt ting. Jeg sa, "Vil du be med meg?"
Han sa, "Ja, det vil jeg, sir." Vi knelte ned og ba.
Jeg sa, "Nå, du vurderer å bygge en klinikk, og det er noe som snart vil skje. Du har sett på et bestemt sted å bygge denne klinikken. Du sa at de ikke kunne røre det på tjuefem år. Men," sa jeg, "så sier Herren, Doktor..."
Han sa, "Tror du byen trenger en klinikk?"
Jeg sa, "Ja, sir. Byen trenger en klinikk. Jeg synes du er en flink lege, så du bør..."
Han sa, "Det kan ikke være der, skjønner du. Jeg har allerede kjempet for det i retten." Han sa, "Du kan ikke bygge det der."
Jeg sa, "Det vil bli bygget av rød murstein. Det vil ha et lyst tak. Det vil nesten bli en byblokk langt. Det vil være der, og ditt navn vil være på fronten av det. Jeg så det. Så sier Herren."
Han sa, "Jeg vil gjerne tro det, sir."
Jeg sa, "Husker du da du sendte meg den mannen for ikke lenge siden, han som ikke en gang hadde noe lever---halvparten av den var borte---den predikanten? Og den morgenen så jeg de fem eplene komme ned, og et stort sunt eple spiste opp de usunne eplene? Og jeg fortalte deg, 'Så sier Herren,' at han ville leve. Og du sa, 'Hvordan kan han leve uten lever?' Jeg sa, 'Han forkynner. Han har tatt over for meg på Milltown Baptistakyrkje.' Jeg sa, 'Han er fortsatt der.'"
Han sa, "Åh, jeg husker. Pastor William Hall, Milltown Baptistakyrkje."
Jeg sa, "Han er fortsatt der. Det har gått omtrent fem år nå." Jeg sa, "Din klinikk vil være der."
Han sa, "Jeg håper du har rett."
Jeg sa, "Håp?" Jeg sa, "Han har alltid rett."

And so, the next morning he called me up. He said, "Brother Branham," he said, "I'm freezing to death." And it was in July!
I said, "Freezing to death?"
He said, "Shivers running over me." Said, "They had a meeting in Boston last night. With all the bids in for that place, they picked me! It ain't going to have to wait twenty-five years; it's already set up. I bought the place already this morning." There's the clinic. Right there it sits.
In St. Louis just recently, a great medical meeting, he made a speech, and he told that. Got a sign of it sticking on his door, engraved in brass. He said, "If anybody ever doubts---any physician---have him to call me, collect."
You see, friends, it's not nothing… The thing of it is, you can't wake yourself up. That's all. You can't wake yourself up to the reality of what it is. You children, and you people here in these wheelchairs, you know if I could help you I'd come do it. You know that. God bless your heart, I'd certainly do it. But you're no more…
To heal a person in a wheelchair is no more than heal one with heart trouble. And the greatest thing He ever done was save a man's soul, to change his whole disposition and everything. So, you just think you're bound for all time. You're not! No, sir! I've seen tens of thousands of wheelchairs … of people healed out of them, see. And I know…
And it is true, someone said that my grammar's bad.

Neste morgen ringte han meg. Han sa: "Bror Branham, jeg fryser i hjel." Det var i juli!
Jeg sa: "Fryser i hjel?"
Han sa: "Jeg skjelver hele tiden." Han sa: "De hadde et møte i Boston i går kveld. Med alle tilbudene på det stedet, valgte de meg! Det trenger ikke å vente i tjuefem år; det er allerede i orden. Jeg kjøpte stedet i morges." Der er klinikken. Den står rett der.
Nylig, på et stort medisinsk møte i St. Louis, holdt han en tale og fortalte om dette. Han har et skilt på døra si, inngravert i messing. Han sa: "Hvis noen noensinne tviler—en hvilken som helst lege—la ham ringe meg, betaler for samtalen."
Ser dere, venner, det er ikke noe... Poenget er at du ikke kan vekke deg selv. Det er alt. Du kan ikke vekke deg selv til realiteten av hva det egentlig er. Dere barn og dere folk i disse rullestolene, dere vet at hvis jeg kunne hjelpe dere, ville jeg gjøre det. Dere vet det. Gud velsigne dere, det ville jeg absolutt gjort. Men å helbrede en person i en rullestol er ikke annerledes enn å helbrede en med hjerteproblemer. Og det største Han noen gang har gjort, var å frelse en manns sjel, forandre hele hans sinnelag og alt. Så, dere tror bare at dere er bundet for alltid. Det er dere ikke! Nei, sir! Jeg har sett titusener av mennesker bli helbredet ut av rullestoler, skjønner dere. Og jeg vet...
Og det er sant, noen sa at grammatikken min er dårlig.

I remember in Ft. Wayne, not long ago, I was preaching at B. E. Redigar … where his daughter had been healed of insanity a few days ago. (Oh, there I go again. There's so many things to say.) An insane girl that was going to the "morgue," and the Catholic school wouldn't even let me in I went in as a visitor. Spoke to the girl a few minutes. I said … told the father (I used to go with the girl's mother), I said, "Thus saith the Lord, she has her right mind." Her mother grabbed me around the waist and she said---looked to her husband---she said, "He's never wrong." I said… Now, she didn't mean me. She meant the Spirit of the Lord.

Jeg husker i Ft. Wayne for ikke lenge siden, da jeg prekte hos B. E. Redigar, der hans datter nylig hadde blitt helbredet for galskap. (Åh, der går jeg igjen. Det er så mange ting å si.) En gal jente som var på vei til likhuset, og den katolske skolen ville ikke engang slippe meg inn. Jeg kom inn som besøkende og snakket med jenta noen minutter. Jeg sa … Jeg fortalte faren (jeg pleide å omgås jentas mor), jeg sa, "Så sier Herren, hun har sitt rette sinn." Moren kastet seg rundt livet mitt og så på mannen sin og sa: "Han tar aldri feil." Jeg sa… Nå, hun mente ikke meg. Hun mente Herrens Ånd.

About two hours after that the father called me up, weeping. He said, "Brother Branham, I don't know what to say." His daughter was just only eighteen years, a teacher of music, and played the overtures and so forth---same studies that my daughter was studying. He said, "I don't know what to say." Said, "That girl instantly come to herself, and these doctors are holding a council right now." Said, "She's going home with us this afternoon." That's right. He said, "Oh, I'll blast it through the country."
I said, "Shh … tell no one. Go ahead. Just thank God and move on," you see. Just keep going on. He's wonderful, if you'll just believe Him.
One more little thing to you people. Just because that you're here in the meeting and you accept your healing, it don't happen right away, don't pay any attention to that. It will happen, if you've got enough faith to believe it'll happen.

Omtrent to timer senere ringte faren meg opp, gråtende. Han sa, "Bror Branham, jeg vet ikke hva jeg skal si." Datteren hans var bare atten år, musikklærer, og spilte overturer og lignende---samme studier som min datter holdt på med. Han sa, "Jeg vet ikke hva jeg skal si." Han sa, "Den jenta kom til seg selv øyeblikkelig, og legene holder et møte akkurat nå." Han sa, "Hun skal hjem med oss i ettermiddag." Det stemmer. Han sa, "Å, jeg skal fortelle det til hele landet."
Jeg sa, "Shh … fortell det til ingen. Bare takk Gud og gå videre," ser du. Bare fortsett. Han er vidunderlig, hvis du bare tror på Ham.
En liten ting til dere folk. Selv om dere er her på møtet og tar imot deres helbredelse, og det ikke skjer med en gang, ikke bry dere om det. Det vil skje, hvis dere har nok tro til å tro at det vil skje.

There was a woman come in the meeting one night. She passed through. She had stomach trouble. The Holy Spirit said to her, "You are Mrs. So-and-so. You came from a certain place." Said, "You have a stomach trouble." Said, "What it is, is a duodenal ulcer." Said, "It's very dangerous, and the doctor says that you might hemorrhage with it sometime, because… They've been wanting to operate." I said, "But you're afraid of the operation, and therefore… You're not able to eat anything hardly at all, but just broths and stiffer, like bouillon, and so forth."
She said, "That's right." And she said, "Is he right, Mr. Branham?"
I said, "Certainly your doctor's right." And I said, "The reason it is, is because it was caused by tension. You're under such a tension all the time."
She said, "I have been a nervous child."

En kvinne kom til møtet en kveld. Hun gikk gjennom bønnekøen. Hun hadde mageproblemer. Den Hellige Ånd sa til henne: "Du er fru Så-og-så. Du kom fra et bestemt sted. Du har mageproblemer." Den Hellige Ånd sa, "Du har et duodenalt sår. Det er veldig farlig, og legen sier at du kan få en blødning fordi de har ønsket å operere." Jeg sa, "Men du er redd for operasjonen, og derfor kan du nesten ikke spise noe, bare buljong og lignende."
Hun sa, "Det stemmer." Og hun spurte, "Har han rett, Mr. Branham?"
Jeg sa, "Selvfølgelig har legen din rett." Jeg fortsatte, "Årsaken er at det skyldes spenning. Du er konstant under et stort press."
Hun sa, "Jeg har vært nervøs siden barndommen."

I looked at her, and I seen her sitting down by a nice big steak, eating, you know, and eating a piece of apple pie. That's what I saw in the vision. I said, "But thus saith the Lord…"
Watch what it says, see. You're the one that's making it say this. But look what it says behind it. That's the thing, see. You say you got a cancer. You know that. But see what He says about that cancer, see. That's when you watch it.
So then, it told her. So she said, "I'm going out and eat." So she went out and eat.
And a little bit behind that come a lady that had a big growth on her throat. And the Holy Spirit told her, "That growth shall leave you, thus saith the Lord."

Jeg så på henne, og jeg så henne sitte ved en fin stor biff, spise, og spise et stykke eplepai. Det var det jeg så i visjonen. Jeg sa, "Men så sier Herren..."
Se hva det står, forstår du. Du er den som får det til å si dette. Men se hva det sier bak det. Det er saken, ser du. Du sier at du har kreft. Det vet du. Men se hva Han sier om den kreften. Det er da du må følge med.
Så det fortalte henne det. Hun sa, "Jeg går ut for å spise." Så hun gikk ut for å spise.
Litt etter kom en dame med en stor svulst på halsen. Den Hellige Ånd sa til henne: "Den svulsten skal forsvinne, så sier Herren."

So, they happened to be neighbor women. So the next day she tried to eat, and oh, my! She liked to died. And so, she tried for two or three days, and she'd just vomit, and gag, and blood fly out of her mouth, and everything. And after about a week, her husband, being a Christian, but… He said, "Honey," said, "you're bringing a reproach upon the cause." Said, "You mustn't say things like that."

De var tilfeldigvis nabokvinner. Neste dag prøvde hun å spise, men åh, min! Hun følte at hun nesten døde. Hun forsøkte i to eller tre dager, men hun kastet opp, brakk seg, og blod kom ut av munnen hennes. Etter omtrent en uke sa mannen hennes, som var kristen: "Kjære, du bringer skam over saken." Han sa: "Du må ikke si slike ting."

She started crying. She said, "Hubby, listen." She said, "That man didn't never see me in his life. And by some sort of a power that I believe was the Holy Spirit, according to what I read in this Bible, he told me what my trouble was, who I was, exactly to the letter. And told me it's 'thus saith the Lord' that I'd be well." She said, "Until that time comes, I'm going to be acting like it."
So he said, "Go ahead, burst your ulcer. Then you'll bleed to death." She just went on. 'Course he didn't have… See, it never happened to him; it happened to her. It wasn't his faith; it was hers.

Hun begynte å gråte. Hun sa: "Kjære, lytt." Hun fortsatte: "Den mannen hadde aldri sett meg før. Og ved en slags kraft som jeg tror var Den Hellige Ånd, ifølge det jeg har lest i denne Bibelen, fortalte han meg hva problemet mitt var, hvem jeg var, nøyaktig til punkt og prikke. Og han sa 'så sier Herren' at jeg skulle bli frisk." Hun sa: "Inntil da, kommer jeg til å oppføre meg som om jeg er frisk."
Han svarte: "Gå videre, spreng magesåret ditt. Da vil du blø ihjel." Hun bare fortsatte. Selvfølgelig, det hadde ikke skjedd med ham; det hadde skjedd med henne. Det var ikke hans tro; det var hennes.

Well, about two months passed. Nothing happened. One morning the children had left to go to school, and she was washing the dishes and she was singing. And, after awhile she had the funniest feeling come over her, she said. She come to testify of it. So, said the funniest feeling went over her. She got real hungry.
She said, "Well, the children left some oats in their plates." (You know, I guess, mothers do that.) And so she got a little bit of the oats, and eat it, and she thought … she'd usually vomit with it. So she got a little oats and she eat it. That toast looked so good, she was taking a bite of the toast some of the kiddies had left. So, she went on a few minutes and she was still hungry---didn't vomit. So she just poured her out some, stirred them up, eat her a piece of toast. Went on washing---she just felt fine.
Fixing her house around, she got real hungry again; so she just went and fried her two eggs, some bacon, got her cup of coffee, and had a gastronomical jubilee. She just really got ready for it. So she just eat all she could. Waited till about ten o'clock. Nothing happened. She was getting hungry again.

To måneder gikk uten at noe spesielt skjedde. En morgen, etter at barna hadde gått til skolen, sto hun og vasket opp mens hun sang. Etter en stund fikk hun en merkelig følelse, som hun senere vitnet om. Hun følte seg plutselig veldig sulten.
Hun tenkte: "Barna har etterlatt seg litt havregrøt på tallerkenene." (Som mødre ofte gjør, spiste hun det barna etterlot seg.) Hun tok litt av havregrøten og spiste den, og forventet å kaste opp som hun vanligvis gjorde. Men hun spiste havregrøten og følte seg ikke kvalm. En brødbit fra barnas tallerken så fristende ut, så hun tok en bit av det også. Etter noen minutter var hun fortsatt sulten og kastet ikke opp. Så hun helte mer havregrøt i en bolle, rørte rundt og spiste den sammen med en brødskive. Mens hun fortsatte med oppvasken, følte hun seg fortsatt fin.
Hun ryddet huset og ble sulten igjen. Da bestemte hun seg for å steke to egg og litt bacon, sammen med en kopp kaffe, og hadde en ekte gastronomisk fest. Hun spiste alt hun kunne, og ventet til klokken ti. Ingenting skjedde, og hun ble sulten igjen.

So she thought, "Oh, praise God!" She said, "I'm going down and tell my neighbor."
And when she got down there, she heard someone screaming and crying. So she run to the door and shook the door and nobody answered. She thought maybe somebody had died. And so she run into the house real quick, and here this woman with a sheet in her hand, shaking it like that, and screaming at the top of her voice… And she said, "What's the matter?"
She said, "You know what?" Said, "Last night I was standing before the mirror, looking at that knot on my neck. Now look. It's gone." Said, "I've shook every sheet, and everything else, trying my best to find it. And I woke up this morning and…" [Now I've got their names and addresses, see, documented statements.]
And see, what it was, when that angel of God … Now, anybody that's a Bible student knows that sometimes … that God does not come right on the scene when He should come---when we think He should.

Hun tenkte, "Å, pris Gud!" og sa: "Jeg drar ned til naboen for å fortelle det."
Da hun kom ned dit, hørte hun noen skrike og gråte. Hun løp til døren, banket på, men ingen svarte. Hun fryktet at noen kunne ha dødd. Hun løp raskt inn i huset og så en kvinne med et laken i hånden, som hun ristet og skrek av full hals. "Hva er i veien?" spurte hun.
Kvinnen svarte: "Vet du hva? I går kveld sto jeg foran speilet og så på knuten på halsen min. Nå, se! Den er borte. Jeg har ristet hvert eneste laken og alt annet, i et forsøk på å finne den. I morges våknet jeg opp, og..."
[Jeg har navn og adresser, dokumenterte uttalelser.]
Og ser du, hva det var... Når Guds engel... Nå, enhver som er bibelstudent vet at noen ganger... at Gud ikke kommer på scenen akkurat når vi synes Han burde komme.

Remember, Daniel prayed and it was twenty-one days before the angel could get to him. Is that right? All right. How many knows that?
What happened, the very angel of God that made the promise (Not me, now. I have nothing to do with it. I didn't know them.), but said, "Thus saith the Lord…" It taken Him almost two months, but He was passing through the neighborhood, confirming that word that He had spoken. Glory to God! If that ain't the same God of the Bible, I don't know my Bible. That's happened tens of hundreds of times, friends.
So what am I saying that for? Building your faith for tomorrow night's healing service. I want you to… Now, don't bluff it. It won't bluff. You can't bluff the devil. Remember when Jesus gave his church … like, He gave his church power in St. Matthew, the tenth chapter, to cast out devils, heal the sick and the lepers, and raise the dead. Is that right?
Now, I want somebody that doesn't believe in divine healing show me by the Scripture where He ever took that power away from the church. I want the chapter, the book, and the verse. Where He give that power to his church, I can show you chapter, book, and verse where He told them it would be at all races, all places, to all the world. Now you tell me where He said, "I made a mistake. I've got to take it back." Show it to me, some critic. It's not in God's Word.

Husk at Daniel ba, og det tok tjueén dager før engelen kunne nå ham. Stemmer det? Greit. Hvor mange vet det?
Hva skjedde? Den samme Guds engel som ga løftet (Ikke jeg, altså. Jeg har ingenting med det å gjøre. Jeg kjente ikke til dem.), men sa: "Så sier Herren..." Det tok Ham nesten to måneder, men Han var i nabolaget og bekreftet Ordet som Han hadde talt. Ære være Gud! Hvis det ikke er den samme Gud som i Bibelen, kjenner jeg ikke min Bibel. Det har skjedd hundrevis av ganger, venner.
Hvorfor sier jeg dette? For å bygge opp troen deres til morgendagens helbredelsesmøte. Jeg vil at dere skal... Nå, ikke bløff. Det vil ikke virke. Du kan ikke bløffe djevelen. Husk når Jesus ga Sin menighet... som Han ga Sin menighet makt i Matteus, det tiende kapittel, til å drive ut onde ånder, helbrede de syke og spedalske, og oppreise de døde. Stemmer det?
Nå vil jeg at noen som ikke tror på guddommelig helbredelse, skal vise meg i Skriften hvor Han noen gang tok den makten fra menigheten. Jeg vil ha kapittel, bok og vers. Der Han ga den makten til Sin menighet, kan jeg vise deg kapittel, bok og vers hvor Han sa det skulle være til alle folkeslag, alle steder, over hele verden. Nå kan du fortelle meg hvor Han sa: "Jeg gjorde en feil. Jeg må ta den tilbake." Vis det til meg, noen kritiker. Det står ikke i Guds Ord.

Now you see, it isn't … where you're looking at, my critical friend, is this: You're looking at the weakness. You're looking at what the people is doing about it. But don't look at that; look at what God said about it. That's it. You're looking at the wrong way. You're cross-eyed, see. And a man that's cross-eyed don't know which way he's going, see. So you just … you look single-eyed at God, what God said. Not what people's doing about it, what the seminary said, but what God said. If this isn't the Word of God, then go get something that is the Word of God.

Ser du, problemet, min kritiske venn, er at du fokuserer på svakhetene. Du ser på hva folk gjør feil. Ikke se på det; se på hva Gud sier om det. Det er poenget. Du ser på feil måte. Du er skjeggete, forstår du. Og en mann som er skjeggete, vet ikke hvilken vei han går. Så, se ensidig på Gud, hva Gud sier. Ikke hva folk gjør med det, ikke hva seminarene sier, men hva Gud sier. Hvis dette ikke er Guds Ord, så finn noe som er Guds Ord.

No wonder the priest has to … the Catholic priest has to be so smart. He's got six hundred books that he has to learn that's just as sacred to him as that Bible. Six hundred other bibles, like, of other men who wrote books, that he's got to learn. Smart. There's no way to keep up with him. Talk about … when it comes to intellectual. But God won't use that at all. That's foolish to Him. The humility of believing Jesus Christ, God expressed, makes … that even a fool should not err therein.
Now. Now look here. Jesus in Matthew 10 had gave them power to heal the sick. They went out and cast out devils; come back rejoicing and so forth. And ten days after that time they were totally defeated on a epileptic case. That's right. I can imagine hearing Andrew say, "Step back, boys. Surely you can't do it. Let me show you how I done it over at Capernaum. Come here! Thus saith the Lord, 'Come out of him, devil!' Come out of him, devil! Hallelujah! Come out of him, devil!" The boy just kept on in the spasm.

Det er ikke rart at katolske prester må være så smarte. De må lære seg seks hundre bøker som er like hellige for dem som Bibelen. Seks hundre andre "bibler", skrevet av forskjellige menn, som han må kunne. Klokt. Det er umulig å holde tritt med ham intellektuelt. Men Gud bruker ikke det i det hele tatt. For Ham er det dårskap. Ydmykheten i å tro på Jesus Kristus som uttrykk for Gud, gjør at selv en dåre ikke skal feile i det.
Ser du her. Jesus ga dem kraft til å helbrede syke i Matteus 10. De dro ut og kastet ut demoner og kom tilbake jublende. Men ti dager senere var de helt maktesløse mot et tilfelle av epilepsi. Det stemmer. Jeg kan forestille meg at Andreas sa: "Tre tilbake, gutter. Dere klarer det ikke. La meg vise dere hvordan jeg gjorde det i Kapernaum. Kom hit! Så sier Herren, 'Kom ut av ham, djevel!' Kom ut av ham, djevel! Halleluja! Kom ut av ham, djevel!" Gutten fortsatte bare i krampene.

And I can hear Peter say, "Ohh, remember. You all don't know. Let me show you how I done it down at Joppa. Come here. Let me have him." Pour some water on him, say, "This is the way you do it." They was all defeated. Not because they didn't have power…
Now watch. After awhile, look, coming down off the mountain there, I see Him come walking, quietly. Bible said there was no beauty we should desire Him. Maybe a little stoop-shouldered fellow. But when He come walking up to where he was, that father run and said, "Lord, I brought my son to your disciples, but they couldn't do anything for him." He said, "Will You help him?"
And He said, "I can if you believe, for all things are possible to them that believe."
He said, "Lord, I believe. Help thou my unbelief."
Brother, when that devil walked in the face of Him, he knowed He'd met him on a different level than what them disciples had. He said, "Come out of him," and the boy fell and had the worst fit he ever had. Then he straightened out and stiffened. They said, "He's dead."
"He's not dead. Pick him up."

Jeg kan høre Peter si: "Å, husk. Dere vet ikke hvordan det gjøres. La meg vise dere hvordan jeg gjorde det nede i Joppa. Kom hit. La meg ta ham." Han heller litt vann på ham og sier: "Dette er måten det gjøres på." De var alle beseiret. Ikke fordi de manglet kraft…
Se nå. Etter en stund, se, der kommer Han gående rolig ned fra fjellet. Bibelen sier at det ikke var noen skjønnhet som gjorde Ham attraktiv. Kanskje en liten, krumrygget mann. Men da Han kom gående opp dit de var, løp faren frem og sa: "Herre, jeg tok min sønn til disiplene Dine, men de kunne ikke gjøre noe for ham." Han sa: "Vil Du hjelpe ham?"
Jesus sa: "Jeg kan, hvis du tror, for alle ting er mulig for den som tror."
Faren svarte: "Herre, jeg tror. Hjelp min vantro."
Bror, da denne demonen sto ansikt til ansikt med Ham, visste den at den møtte noen på et annet nivå enn disiplene. Jesus sa: "Kom ut av ham," og gutten fikk det verste anfallet han noen gang hadde hatt. Deretter roet han seg og stivnet til. De sa: "Han er død."
"Han er ikke død. Løft ham opp."

The disciples come along and they said (Now listen. Here's your modern day.), "Well, Lord, I guess you took all of our power away from us. The church don't have power anymore."
"No."
"So why couldn't we cast him out?"
Said, "Because of your unbelief." Is that right?
The church still has the power. You Methodists here, you've got that power, you Baptists, Presbyterians, Nazarenes, Pilgrim Holiness. But you're afraid to use it. That's all.
What good would it do for me to have a fine hunting gun laying on the wall, and afraid to shoot it? I'd never get any game, I'm sure. Well, I might make a whole lot of fizzles, and have some backfires, and not handle it very good, Brother Gene, but I'm shooting anyhow. I'm trying awful hard. Yes, sir. So you will do that. Let's have faith and know that if we believe it… Amen. Let's bow our heads now.

Disiplene kom bort og sa (Hør her. Dette er din moderne tid.), "Vel, Herre, jeg antar Du har tatt all vår kraft fra oss. Menigheten har ikke kraft lenger."
"Nei."
"Så hvorfor kunne vi ikke drive ham ut?"
Han svarte, "På grunn av deres vantro." Er det ikke riktig?
Menigheten har fortsatt kraften. Dere metodister her, dere har den kraften, dere baptister, presbyterianere, nazarenere, pilgrim hellighet. Men dere er redde for å bruke den. Det er alt.
Hva godt ville det gjøre for meg å ha en fin jaktgevær som ligger på veggen, og være redd for å skyte med den? Jeg ville aldri få noe vilt, det er sikkert. Vel, jeg kan få en del mislykte skudd og tilbakeslag, og ikke håndtere det veldig bra, Bror Gene, men jeg skyter uansett. Jeg prøver veldig hardt. Ja, sir. Så du vil gjøre det. La oss ha tro og vite at hvis vi tror det… Amen. La oss bøye hodene nå.

Lord Jesus, sometimes we talk like children, and we're glad to be that. For if we know so much, You can't lead us no more. But as long as we're children, You forgive us of our ignorance and we just trust your hand. Sometimes we scream and shout and carry on because, Father, we're children. We don't depend on our own ability. We're just happy that we're … we have a Father that watches over us. We're so happy for this.
Lord, there are people here that's sick, afflicted. Some of them are saved, some are not saved; some believe they're saved and not, some are… They're just all kinds, Father. It's all mixed-up.
Will You help us tonight, that we could have one great, mammoth, mass healing tomorrow? Grant it, Lord. May there be such a outpouring of your Spirit. Lord, I pray that You'll just grant it in such a way, till there will not be a feeble person left in the building. Grant it, Lord.

Herre Jesus, noen ganger snakker vi som barn, og vi er glade for det. For hvis vi vet for mye, kan Du ikke lede oss lenger. Men så lenge vi er barn, tilgir Du vår uvitenhet, og vi stoler fullt og helt på Din hånd. Noen ganger roper og skriker vi fordi vi, Far, er barn. Vi er ikke avhengige av vår egen evne. Vi er bare glade for at vi har en Far som passer på oss. Vi er så takknemlige for dette.
Herre, det er mennesker her som er syke og lidende. Noen av dem er frelst, noen er ikke frelst; noen tror de er frelst, men er det ikke. Det er alle slags, Far. Alt er så forvirrende.
Vil Du hjelpe oss i kveld, slik at vi kan ha en storslått massehelbredelse i morgen? Gi det, Herre. Må det komme en slik utgytelse av Din Ånd at det ikke er noen skrøpelig person igjen i bygningen. Gi det, Herre.

Now we're going to open back the pages of the Word. Now, I cannot open this Book, nor no one can, only physically with my hands. Let the Holy Spirit open it, and interpret it to us---a few words that would build our faith in such a way that all of the unbelief would fade away from us; and we'd be perfectly satisfied with the pure unadulterated faith in God---that He heals the sick, He saves the lost. And if there's any sin in our midst, Lord, take it away, please, Lord. And let us sanctify ourselves tonight through the faith in the blood of thy Son, Jesus Christ, our Lord. We ask it in his name. Amen.

Nå skal vi åpne sidene i Ordet igjen. Jeg kan bare fysisk åpne denne Boken med mine hender; ingen kan åpne og tolke den utenom Den Hellige Ånd. Må Han åpne og tolke Ordet for oss, slik at de få ordene bygger vår tro så sterkt at all tvil forsvinner fra oss. Må vi være fullstendig tilfredse med den rene, uforfalskede tro på Gud ? at Han helbreder de syke og frelser de fortapte. Hvis det finnes synd blant oss, Herre, fjern den, vær så snill, Herre. La oss hellige oss selv i kveld gjennom troen på blodet til Din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Vi ber om dette i Hans navn. Amen.

Now here, just talking to you, and it's time to close. I've got quite a few scriptures that I've written down here, I'd like to refer to. I might not get to any of them, but for a way of context… Now, I won't be too long. Honest, I hope I'm not. But I'm just … want to read from the book of Jeremiah, the eighth chapter, the twenty-second verse. This is a question of three letters I'm going to ask the audience tonight.
Is there no balm in Gilead; is there no physician there? then why is not the health of the daughter of my people recovered?

Nå skal jeg avslutte. Jeg har skrevet ned en del skriftsteder som jeg gjerne vil referere til. Jeg rekker kanskje ikke å komme gjennom alle, men for å gi dere litt bakgrunn … Jeg skal ikke bruke for lang tid, ærlig talt, jeg håper ikke det. Men jeg vil lese fra Jeremia, kapittel åtte, vers 22. Dette er et spørsmål på tre ord jeg vil stille publikum i kveld:
Er det ingen balsam i Gilead; er det ingen lege der? Hvorfor er da ikke helsen til Mitt folks datter gjenopprettet?

Now I'm going to ask the question, like God did: "Why [w-h-y], why is not the health of the daughter of my people recovered?" Now, that is quite a statement. But I believe that if God makes a way for anything, makes a way of escape, makes a way for it, and the people doesn't receive it, doesn't walk in it, then He has a right to ask why.

Nå vil jeg stille spørsmålet, som Gud gjorde: "Hvorfor [h-v-o-r-f-o-r], hvorfor er ikke helsen til datteren av Mitt folk bedret?" Dette er en sterk uttalelse. Men jeg tror at dersom Gud skaper en vei for noe, en utvei, og folket ikke tar imot den, ikke følger den, da har Han rett til å spørre hvorfor.

If you went and bought your boy a car… You say, now, "Junior, I do not want you to go to any poolrooms. Your father and mother, we are a Christian home. I don't want you smoking cigarettes. I don't want you going to dances with these modern … dances where they drink and things. We are Christians here, Junior, and you'll bring a reproach upon our home, and upon the cause that we stand for. And I'll be real good to you, Junior. Daddy works hard. So I'm going to slave away till I save enough money to buy you a little car, because you can go to school in it, you and Sis, and … just be nice. I'll get you nice clothes…"
And then you find out that Junior is smoking, and drinking, and going to places. Then you've got a right to ask that boy, "Why?" because you made every way for him to have pleasure, and to take his little car and go fishing and so forth, and go out riding. And then, you'd have a right as a father to ask him, "Why? Why did you do it?" Isn't that right, brethren?

Hvis du kjøpte en bil til sønnen din, sier du kanskje: "Junior, jeg vil ikke at du skal gå til noen biljardsalonger. Din far og jeg, vi er en kristen familie. Jeg vil ikke at du skal røyke sigaretter. Jeg vil ikke at du skal gå på danser hvor de drikker og oppfører seg upassende. Vi er kristne her, Junior, og du vil bringe skam over vårt hjem og den saken vi står for. Og jeg skal være veldig god mot deg, Junior. Pappa arbeider hardt. Så jeg vil spare til jeg har nok penger til å kjøpe deg en liten bil, slik at du kan kjøre til skolen, både du og søsteren din, og … bare oppføre deg fint. Jeg skal kjøpe deg fine klær også."
Men så finner du ut at Junior røyker, drikker og går på slike steder. Da har du rett til å spørre ham: "Hvorfor?" Fordi du har gjort alt for at han skal ha det bra, og gitt ham bilen så han kan dra på fisketurer og lignende. Som far har du da rett til å spørre ham: "Hvorfor? Hvorfor gjorde du det?" Er ikke det riktig, brødre?

Then, if God makes a way for his people to escape, and get away from the wrath that's fixing to come, and they don't receive it, then He's got a right to ask why didn't they do it.
I landed in Bombay, India, here some time ago. And I was reading a piece in the paper. I still have it. Or, I beg your pardon, Tommy Nichols has it now. It's coming out in the "Christian Businessmen's Voice." And it said, "The earthquake must be over."
Now, India isn't rich people, like they are in America. Now, the foreign people really think that as long as you're an American you are rich. Well, that is right, according to them, but … according to the status they have to live in. But they have their fences, where they pick up rocks, like we did in early America, and make their fences. A lot of their homes are built out of rock and mud.

Hvis Gud gir Sitt folk en måte å unnslippe og unngå den kommende vrede på, og de ikke tar imot det, har Han rett til å spørre hvorfor de ikke gjorde det.
Jeg landet i Bombay, India, for en tid tilbake. Jeg leste en artikkel i en avis. Jeg har den fortsatt, eller, jeg beklager, Tommy Nichols har den nå. Den vil bli publisert i "Christian Businessmen's Voice." Artikkelen sa, "Jordskjelvet må være over."
India er ikke et rikt land, slik som Amerika. Utlendinger tror virkelig at så lenge du er amerikaner, er du rik. Dette er riktig etter deres standarder, med tanke på levevilkårene de må utholde. De bygger sine gjerder ved å samle steiner, slik vi gjorde i det tidlige Amerika. Mange av deres hjem er bygget av stein og leire.

But one day there come a strange thing happen. And all the little birds that live in these rocks along the fences and in the big towers, all flew away from their nests, and left it---just evacuated their nests. And the cattle and sheep that when the day got hot… They'd feed early of a morning and late in the evening. But instead of… in the heat of the day they'd come and stand in the shadows of this fence to keep cool. But instead of that, they run right out in the middle of the field, and all leaned against one another---cattle, sheep, animals. And the people wondered what strange action this is. Two days it happened.
All of a sudden, an earthquake blowed the country. Them walls fell in. The earthquake shook four or five different times, for maybe two days. They had earthquake after earthquake. Finally the little birds begin to fly back into their nests, the places that was left. The cattle come back around what walls was left.
What was it? The same God that warned the birds and the animals to go into the ark for safety shows He is the same God today, see. He warned his animals to flee, and to get away from those great walls that was fixing to fall.

En dag skjedde det noe merkverdig. Alle de små fuglene som bodde i fjellet langs gjerdene og i de høye tårnene, fløy bort fra redene sine og forlot dem – de evakuerte rett og slett. Kveget og sauene, som pleide å beite tidlig om morgenen og sent på kvelden når det ble varmt, søkte vanligvis skygge ved gjerdet for å holde seg kjølig. Men i stedet for dette, løp de ut midt på jordet og lente seg mot hverandre – kveg, sauer og andre dyr. Folk undret seg over hva som forårsaket denne merkverdige oppførselen. Dette pågikk i to dager.
Plutselig kom det et jordskjelv som rystet landet. Murene falt sammen, og jordskjelvet rystet stedet flere ganger i løpet av to dager. Det var det ene jordskjelvet etter det andre. Til slutt begynte de små fuglene å fly tilbake til redene sine, der det fortsatt var tryggt. Kveget kom også tilbake til de gjenværende murene.
Hva var det? Den samme Gud som advarte fuglene og dyrene om å gå inn i arken for å finne trygghet, viser at Han er den samme Gud i dag. Han advarte sine skapninger om å flykte fra de store murene som stod for fall.

Now, if God can do that by instinct to an animal, how much more should we, who claim to be his children filled with the Holy Ghost, be warned of the Spirit to flee these things of the world and get away from them? They're fixing to crumble in.
Go to the ark of safety---which is Christ---just as quick as you can get into Him. Go quickly! Don't wait a minute, for the hour is coming when the door will be closed, and mercy will be no more. So, if God has made a way, and then… At the judgment He's going to ask why.
I used to know a song we sang, "When the last book is opened, what then?"---when the preacher has preached his last prayer, or prayed his last prayer, or something like that, the Bible's closed on the pulpit, the arms are all stacked, the taps sound out for its last time over the hills. The retreats are made, the sun's setting for its last time. The mimic has made his last act, and Hollywood is finished. What then? You're going to be asked to give a reason why you didn't come. Then, what then? What're you going to answer for? How're you going to escape it?

Hvis Gud kan gjøre det ved instinkt for et dyr, hvor mye mer skal ikke vi, som hevder å være Hans barn fylt med Den Hellige Ånd, bli advart av Ånden om å flykte fra disse tingene i verden og holde oss borte fra dem? De står i fare for å kollapse.
Gå til sikkerhetens ark—som er Kristus—så fort du kan. Skynd deg! Ikke vent et minutt, for timen kommer når døren vil bli lukket, og nåden vil ikke være mer. Så, hvis Gud har laget en vei, og deretter… Ved dommen kommer Han til å spørre hvorfor.
Jeg husker en sang vi pleide å synge: "Når den siste boken åpnes, hva da?"—når forkynneren har bedt sin siste bønn, eller noe sånt, Bibelen er lukket på prekestolen, våpnene er stablet, og "taps" spilles for siste gang over åsene. Retrettene er over, solen går ned for siste gang. Skuespilleren har fremført sin siste akt, og Hollywood er ferdig. Hva da? Du vil bli bedt om å forklare hvorfor du ikke kom. Hva skal du svare? Hvordan skal du unnslippe det?

Now we want to think these things seriously for about thirty minutes, as I try to refer to some scriptures here. Now you're going to be asked---every one of you---why. When it comes to a spot that when God has made every preparation, sent the Holy Spirit and revealed and showed everything that He promised in the Bible right before you, then what are you going to do?
You know, it's something like the other day in Louisville, Kentucky. There was a woman had a little baby, and she was packing it around from place to place, and was in a ten cent store. And she'd say, "Look, darling. Look, darling. Look, darling." And she got hysterically.
And after a while she said, "Oh!" Just screamed out, and the people, the patrons in the building, began to notice the strange action of the woman. And she just fell across the table and began crying. And when they wondered what was the matter with her, they went over.
She said, "My little boy here, two years old," she said, "about six months ago he just sat and stared." And said, "I took him to the doctor. There's nothing that should attract a little boy like him will attract him." Said, "He just sits and looks blank." And said, "I shake these little trinkets and things, that ought to attract his attention, but he just sits blank. There's something wrong with him."

La oss tenke seriøst på disse tingene i omtrent tretti minutter, mens jeg viser til noen skriftsteder her. Nå vil hver og en av dere bli spurt: hvorfor? Når Gud har gjort alle forberedelser, sendt Den Hellige Ånd og åpenbart og vist alt Han har lovet i Bibelen rett foran dere, hva vil dere gjøre da?
Det er noe som minner om en hendelse forleden dag i Louisville, Kentucky. En kvinne hadde en liten baby, og hun bar den rundt fra sted til sted, og var i en ti-kroners butikk. Hun sa stadig: "Se, kjære. Se, kjære. Se, kjære." Hun ble til slutt helt hysterisk.
Etter en stund ropte hun ut: "Åh!" Hun skrek, og folkene, kundene i bygningen, begynte å legge merke til kvinnens merkelige oppførsel. Hun falt over et bord og begynte å gråte. Da de lurte på hva som var i veien med henne, gikk de bort til henne.
Hun sa: "Min lille gutt her, to år gammel," sa hun, "for omtrent seks måneder siden begynte han bare å sitte og stirre." Hun sa: "Jeg tok ham til legen. Det er ingenting som burde tiltrekke seg oppmerksomheten til en liten gutt som ham som tiltrekker ham." Hun sa: "Han bare sitter og ser tomt ut." Hun sa: "Jeg rister disse små tingene som burde tiltrekke hans oppmerksomhet, men han bare sitter der tomt. Det er noe galt med ham."

Now, please forgive me if I… I don't mean to hurt feelings, but remember, this is where correction is. This is judgment. That's a whole lot like the church is today. God has shook all kinds of spiritual gifts before us, and they still sit like they was just staring. They don't want it. You can speak against women wearing short hair. They never do anything about it. About wearing … immorally dressed. They never do anything about it. About fussing in their denominations---one's better than this one, this one's this, and this one's this and this. And they never do nothing about it. They just go right on fussing just the same.
I wonder what they're going to do at the judgment when God says, "Why?"

Tilgi meg hvis jeg... Jeg mener ikke å såre følelser, men husk, dette er stedet for korreksjon. Dette er dom. Slik er det med menigheten i dag. Gud har demonstrert alle slags åndelige gaver for oss, men folk sitter fortsatt som om de bare stirrer. De vil ikke ha det. Vi kan snakke mot kvinner som har kort hår; de gjør aldri noe med det. Når det gjelder usømmelig klesstil, gjør de aldri noe med det. Når det gjelder krangling i konfesjonene - den ene er bedre enn den andre, denne er slik, og den er sånn - gjør de aldri noe med det. De fortsetter bare å krangle på samme måte.
Jeg lurer på hva de vil gjøre på dommens dag når Gud spør: "Hvorfor?"

He sent an Oral Roberts, a Tommy Hicks. Spoke in tongues, and interpretations of tongues, and give messages; and prophets, and everything else that He promised in the Bible. Every blessing, He shook it before the church, and constantly they wade on in unbelief. Then God will say, "Why?" Then what's your answer?
Now don't think I'm trying to hurt, but what's them men in these wheelchairs? Look out there at the sickness. As many times as Oral Roberts, and many great ministers of healing gifts, and Jack Coes, and things, with them… Bulldog faith grabs a hold of it, and you seen things done. Then He comes along with prophetic gifts, and shows the discernments, with infallible proofs world-around. And you sit and say, "Well, I wonder if something could happen?"
God's going to ask you, "Why?", and you're going to have to answer. Now that's truth.

Han sendte en Oral Roberts, en Tommy Hicks. Talte i tunger, og hadde tolkning av tunger og formidlet budskap; og profeter, og alt annet Han lovte i Bibelen. Hver velsignelse har Han vist til menigheten, og stadig vandrer de i vantro. Da vil Gud spørre: "Hvorfor?" Hva er ditt svar?
Nå, ikke tro at jeg prøver å såre, men se på disse mennene i rullestoler. Se ut på sykdommen. Så mange ganger som Oral Roberts og andre store predikanter med helbredelsesgaver, som Jack Coe, har hatt… Bulldog-tro tar tak i det, og du har sett ting bli gjort. Så kommer Han med profetiske gaver, og viser åndelig skjelneevne, med ufeilbarlige bevis verden over. Og du sitter og sier: "Vel, jeg lurer på om noe kan skje?"
Gud kommer til å spørre deg: "Hvorfor?", og du må svare. Det er sannheten.

Now, one time there was a king. His name was Ahaziah. He was a son of Jezebel and Ahab. And he took his father's place in Samaria when Ahab was killed according to the prophets. And the dogs licked his blood---just exactly what the prophet had said would take place.
And Ahaziah took his place, and he was a renegade just like his father and his mother. And one day he was walking through the lattice of his house---perhaps the same lattice as the queen of Sheba, or some other in her days, when they built the temple of Solomon. And he fell through that lattice, and hurt himself, and got sick.
And he sent up to Ekron, to Baalzebub, a devil. Sent two men up there, a group of men. Said, "Go up and consult, and ask Baalzebub, the god of Ekron, if I am going to get well, yes or no."

En gang var det en konge ved navn Akasja. Han var sønn av Jesabel og Ahab. Han etterfulgte sin far i Samaria etter at Ahab ble drept, i samsvar med profetens ord. Hundene slikket hans blod, akkurat som profeten hadde forutsagt.
Akasja tok sin fars plass og var en avviker, akkurat som sine foreldre. En dag gikk han gjennom flettverksporten i huset sitt—kanskje den samme porten som dronningen av Saba brukte, eller en annen fra hennes tid, da Salomos tempel ble bygget. Han falt gjennom flettverket, skadet seg og ble syk.
Han sendte bud opp til Ekron til Ba’al-Sebub, en demon. Han sendte en gruppe menn med beskjed: "Dra opp og spør Ba’al-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil bli frisk eller ikke."

And God sent an angel down to the old Elijah, sitting down there in a little cave-door. He said, "Go up and meet them." God knows when to send, and when not to. Said, "Go up and meet them, and tell them, 'Thus saith the Lord.' "
And old Elijah walked sturdily up there, and stood in the road.
When he seen them come up, he said, "You're on your road over to Ekron over there, to meet Baalzebub, to meet their prophets, to consult whether Ahab is going to get well or not." Said, "Go back and tell him, why did you do that? Is it because there's no God in Israel? Is it because there's no prophet there? Why would you go do a thing like that, then? Go tell him, thus saith the Lord, he's not coming off that bed." Oh, my! That's God.

Gud sendte en engel til den gamle Elia, som satt ved en liten hulledør. Han sa: "Gå opp og møt dem." Gud vet når Han skal sende og når ikke. Han sa: "Gå opp og møt dem, og si til dem: 'Så sier Herren.'"
Den gamle Elia gikk modig opp og stilte seg på veien. Da han så dem komme, sa han: "Dere er på vei til Ekron for å møte Ba'al-Zebub og deres profeter for å finne ut om Ahab kommer til å bli frisk eller ikke. Gå tilbake og fortell ham hvorfor dere gjør dette. Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel? Er det fordi det ikke finnes noen profet der? Hvorfor ville dere gjøre en slik ting? Gå og si til ham: 'Så sier Herren, han kommer ikke til å komme seg fra den sengen.'" Å, min! Det er Gud.

What's the matter, that we change our papers from Methodist to Baptist, to Presbyterian, and all other different denominations and things, running around? Why do we do these things? Why do we go … why do we stay home on Wednesday nights, watching "We love Suzy," or some of them plays and television programs, and things like that?
Is it because there is no God in Pentecost? Is it because there's no joy in the house of the Lord? Is it because there is no prophet there? Is it because these things are not so? Is there is no physician there? Is there no balm in Gilead? Balm is healing. Then, "Why is the daughter of my people still sick?" Asks, "Why?" Why do we do these things? Why do we act like the world? Why does our women still dress like the world? Why do our pastors let deacons come in with two or three different wives, and serve on the deacon boards? Why do we go just like the world, and begin to act like the world, and talk like the world? And why are we doing it? Is it because…?

Hvorfor bytter vi medlemskap fra metodist til baptist, til presbyterianer, og alle andre forskjellige konfesjoner? Hvorfor gjør vi disse tingene? Hvorfor blir vi hjemme på onsdagskvelder og ser på "Vi elsker Suzy" eller andre skuespill og fjernsynsprogrammer?
Er det fordi det ikke er noen Gud i pinsemenigheten? Er det fordi det ikke er glede i Herrens hus? Er det fordi det ikke er noen profet der? Er det fordi disse tingene ikke er sanne? Er det ingen lege der? Er det ingen balsam i Gilead? Balsam er helbredelse. Da spørres det: "Hvorfor er datteren til Mitt folk fortsatt syk?" Hvorfor? Hvorfor gjør vi disse tingene? Hvorfor oppfører vi oss som verden? Hvorfor kler våre kvinner seg fortsatt som verden? Hvorfor lar våre pastorer diakoner med to eller tre forskjellige koner sitte i diakonstyret? Hvorfor blir vi som verden, begynner å handle som verden, og snakke som verden? Hvorfor gjør vi dette? Er det fordi...?

Why do we have to build great shrines that's worth millions and millions of dollars? And preaching Jesus is coming the next few days. Missionaries on the field, with no shoes on their feet, living with one meal a day. Why would we throw our money away for stuff like that? and missionaries that I know haven't got shoes on their feet. Men of God will answer for it some day. God's going to say, "Why?" That's right.
Mother in China hands you a little baby, and his little belly swelled that big, dying with hunger; and we try to … want to keep up with the Jones's. God's going to ask us, "Why?"
Now our great organizations building tens of millions of dollars worth of buildings, and things like that; and preaching Jesus is coming soon. Our own testimony meets us in the face by the Word. No, we don't believe what we're talking about. Just become a routine, around and around and around. The fathers say it, so we said it too.
If you really believe it, act like it.

Hvorfor må vi bygge store helligdommer verdt millioner av kroner, mens vi forkynner at Jesus kommer snart? Misjonærer ute i felten har ikke sko på føttene og lever på ett måltid om dagen. Hvorfor kaster vi bort penger på slike ting? Jeg kjenner misjonærer som ikke har sko på føttene. Guds menn vil måtte svare for dette en dag. Gud kommer til å spørre, "Hvorfor?" Det stemmer.
En mor i Kina gir deg en liten baby med en oppblåst mage, døende av sult, mens vi prøver å holde tritt med naboene. Gud kommer til å spørre oss, "Hvorfor?"
Våre store organisasjoner bygger eiendommer verdt titalls millioner mens de forkynner at Jesus kommer snart. Vårt eget vitnesbyrd står i motsetning til hva vi sier, i møte med Ordet. Nei, vi tror ikke på det vi snakker om. Det har bare blitt en vane, rundt og rundt, der de eldre sier det, og vi gjentar det.
Hvis du virkelig tror det, lev som om det er sant.

If you believe in divine healing, accept Him. If you believe the Holy Ghost tonight, stay there---not for ten minutes, but until He comes. Don't take no substitute. Stay there until the real thing's there, when you've passed from death to life. And, brother, the birds will sing different, everybody … all the ones you hated, you'll love, and everything will be different when you do.
Why do we substitute something instead of it? God's going to say, "Why?" Then we're going to have to answer. Now, that is right, brethren. You believe that. All of you do, you men. Now that's where we're standing.
We should be a church on fire with faith, brother, burning. My, oh, my! Instead of that, we look like we're a bunch of little coyotes, backed up in a corner. "Well, yeah, I believe it." Uh-huh, you're backing up. Stand up there toe-to-toe to it. If we're Pentecostal, be Pentecostal!

Hvis du tror på guddommelig helbredelse, aksepter Ham. Dersom du tror på Den Hellige Ånd i kveld, bli værende—ikke bare i ti minutter, men til Han kommer. Godta ingen erstatning. Bli der til det ekte kommer, når du har gått fra død til liv. Og, bror, da vil fuglene synge annerledes, alle du hatet vil du elske, og alt vil være annerledes.
Hvorfor godtar vi noe som en erstatning? Gud vil spørre, "Hvorfor?" Da må vi svare. Dette er riktig, brødre. Dere tror det. Alle dere gjør det, menn. Det er der vi står.
Vi burde være en menighet i brann med tro, bror, brennende. Å, kjære! I stedet ser vi ut som en flokk små sjakaler, trengt opp i et hjørne. "Vel, ja, jeg tror det." Mhm, du trekker deg tilbake. Stå opp, ansikt til ansikt. Hvis vi er pinsevenner, la oss være pinsevenner!

If we're not, why not just break the thing down, consolidate with some other of our denominations, our Methodist brethren here, our Baptist brethren, our Pente… our Presbyterian. Or why don't you all go back and be Catholic? That's the oldest one of the bunch of them, see. Go back and be that. But if we're Pentecostal, let's be Pentecostal by experience. Rise, shake yourself. Yes.
Said, "Go tell him, what's the matter?" Why would the Pentecostal people…?
A girl asked me the other day, said, "Brother Branham, they're beginning to wear scandal skirts."
I said, "What's that?"
"Oh," she said, "the girls are wearing skirts that's cut down this way, that shows their underskirts. Do you think it's wrong for a girl to do that?"
I said, "Sister, what in the world does a Pentecostal, Holy Ghost-filled girl want to show her underskirt for? I'd just like to ask you that." If she'd been right with God, she wouldn't have had to ask that.

Hvis vi ikke er det, hvorfor ikke bare avvikle hele greia, og slå oss sammen med noen av våre andre konfesjoner - våre metodistbrødre her, våre baptistbrødre, våre presbyterianere? Eller hvorfor ikke bare vende tilbake og bli katolikker? Det er jo den eldste av dem alle. Gå tilbake og bli det. Men hvis vi er pinsevenner, så la oss være pinsevenner med erfaring. Reis deg, rist av deg støvet. Ja.
Det ble sagt: "Gå og fortell ham hva som er i veien." Hvorfor skulle pinsevennene...?
En jente spurte meg her om dagen: "Bror Branham, de begynner å bruke kortere skjørt."
Jeg spurte: "Hva er det?"
Hun svarte: "Å, jentene bruker skjørt som er skåret på en måte som viser underskjørtene. Synes du det er feil at en jente gjør det?"
Jeg sa: "Søster, hva i all verden ville en pinsevenn, fylt med Den Hellige Ånd, ha behov for å vise underskjørtet sitt for? Jeg vil gjerne spørre deg om det." Hadde hun vært i rett stand med Gud, ville hun ikke måtte spørre om det.

I've got a little Bible. When I first started out, I wrote a little book. Used to be if somebody'd say, "Is it wrong to smoke? Is it wrong to drink? Is it wrong to so-and-so, like that," I said, "Don't ask me foolish questions. Make this up in your mind. If you love the Lord with all your heart, you don't smoke, chew, or drink any 'shine.' " And I still stand by that.
When the love of God's in your heart, you've got no time for nothing else. You're sold out. The Bible says, "If you love the world, or the things of the world, it's because the love of God is not even in you," and your own life tells about it. I hope that's plain enough I won't have to get any plainer, see. But that's true.
"By their fruits you know them." So, shake ourselves. Let's be Pentecostal; or be something else. If we're not Pentecost, let's quit saying we are, until we get back to the real Pentecostal experience. Get back to faith, daring faith. Them disciples sealed their death with their faith. Oh, "faith of our fathers living still, in spite of dungeon, flame or sword," that's what we want---real, genuine faith.

Jeg har en liten Bibel. Da jeg først begynte, skrev jeg en liten bok. Det pleide å være slik at hvis noen sa, "Er det galt å røyke? Er det galt å drikke? Er det galt å gjøre slik og sånn," så sa jeg, "Ikke still meg dumme spørsmål. Avgjør dette selv. Hvis du elsker Herren av hele ditt hjerte, røyker du ikke, tygger ikke tobakk eller drikker noen sprit." Og jeg står fremdeles for det.
Når Guds kjærlighet er i ditt hjerte, har du ikke tid til noe annet. Du er helt overgitt. Bibelen sier, "Hvis du elsker verden, eller tingene i verden, er det fordi Guds kjærlighet ikke er i deg," og ditt eget liv beviser det. Jeg håper dette er tydelig nok slik at jeg ikke må gjøre det enda tydeligere. Men det er sant.
"På fruktene skal dere kjenne dem." Så, la oss riste oss opp. La oss være pinsevenner; eller noe annet. Hvis vi ikke er pinsevenner, la oss slutte å si at vi er det, inntil vi kommer tilbake til den ekte pinsevenneropplevelsen. Kom tilbake til tro, modig tro. Disiplene beseglet sin død med sin tro. Åh, "troen til våre fedre lever fortsatt, til tross for fengsel, flamme eller sverd," det er det vi vil ha—ekte, genuin tro.

You Methodists need it, you Baptists need it, you Pentecostals need it. All of us need it.
God's going to say, "Why?" Is there no balm in Gilead? Is there no physician there? Then why? is there no … is there no prophet in Israel? Is there no God there? Has Pentecostal lost their God? Don't they have any more gifts in amongst Pentecostals? Have they no more prophets, gifts of prophecy, prophets, teachers, pastors, evangelists, no one else to speak in tongues and give messages?
One thing, you don't reverence them gifts enough. Another thing, you don't prove them first. Then you get every kind of spirit in there speaking. When you get that spirit that don't say something that's right, get it out of there. You don't want a substitute; God's got a real one for you.

Dere metodister trenger det, dere baptister trenger det, dere pinsevenner trenger det. Vi alle trenger det.
Gud vil spørre: "Hvorfor?" Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor? Er det ingen profet i Israel? Er det ingen Gud der? Har pinsevennene mistet sin Gud? Har de ikke lenger noen gaver iblant seg? Har de ikke lenger profeter, gaver av profeti, lærere, pastorer, evangelister eller noen andre som taler i tunger og gir budskap?
For det første, dere ærer ikke gavene nok. For det andre, dere prøver dem ikke først. Da ender det med at enhver slags ånd taler. Når en ånd taler uten å si noe riktig, få den ut derfra. Dere vil ikke ha en erstatning; Gud har en ekte gave for dere.

Some man speaks in tongues, and let him… It's a message to the church. Everybody keep still---that's God speaking. And listen and see. If it's not for the church, then it's in the flesh. If it's something to the church, and it doesn't come to pass, then that's a foul, evil spirit, 'cause God don't lie. And you'll have your church setting in order, see.
But the way it is: just let it fly loose anywhere, and somebody chewing chewing gum, and another one eating popcorn; one talking, and another one whispering, somebody trying to speak in tongues, three or four at a time; and this one trying… Oh, my! It becomes a Corinthian affair again. You ought to get it back in order, back with the Holy Spirit. Test that gift.
You say, "Oh, Brother Branham, we test that?"
Well, brother, it has to be tested right here, don't it? That's right. Don't be afraid. If it's God, it's right, one hundred percent right. But … [blank spot].
… plumb over the top of that.

En mann taler i tunger, og det er en melding til menigheten. Alle må være stille—det er Gud som taler. Lytt og se. Hvis det ikke er for menigheten, da er det av kjødet. Hvis det er en melding til menigheten og den ikke går i oppfyllelse, da er det en ond ånd, for Gud lyver ikke. Menigheten må settes i orden, forstår dere.
Men slik som det er nå: folk lar det gå løs overalt, noen tygger tyggegummi, andre spiser popcorn; noen snakker, andre hvisker, en prøver å tale i tunger, tre eller fire om gangen; og en annen prøver... Å, min! Det blir en Korint-tilstand igjen. Dere må få det tilbake i orden, tilbake med Den Hellige Ånd. Test den gaven.
Du sier, "Å, Bror Branham, skal vi teste det?"
Ja, bror, det må testes her og nå, ikke sant? Det er riktig. Ikke vær redd. Hvis det er Gud, er det helt riktig, hundre prosent. Men … [tomt område på lydbånd].
… fullstendig over toppen av det.

I was talking to the man, the editor, Bob (what's his name?) that writes "The Christian Life." He was down at… (Schuller … not Bob Schuller. He's the Methodist brother.) I know him real well, but I can't think of his name. That writes "The Christian Life," the … Walker. He come to Indianapolis, and he said, "Brother Branham, what about the Pentecostals?" He said, "They do this, and do that."

Jeg snakket med mannen, redaktøren Bob (hva er det han heter igjen?) som skriver "Det Kristne Liv." Han var nede hos… (Schuller … ikke Bob Schuller. Han er metodistbroren.) Jeg kjenner ham godt, men jeg kommer ikke på navnet hans. Han som skriver "Det Kristne Liv," … Walker. Han kom til Indianapolis og sa: "Bror Branham, hva med pinsevennene?" Han sa, "De gjør dette, og de gjør det."

I said, "And what about the rest of them? They do the same thing, but many times their members are in the paper, the editors of the paper, and things. You don't hear about it. But," I said, "they do just as bad."
But I said, "Sometimes somebody does get off the wrong end. And then, what do you all do? You jump plumb across the real thing, and pull over to that; and this over on this side that's real wild fire, pour it plumb back over to old cold formal." I said, "It's right in the middle of the road. Goes with genuine Holy Ghost, the church. Glory! Them old cold formals on one side, and radics on the other side, it's all false from the real thing.
Isaiah said in the 35th chapter, "There shall be a highway…" You Nazarenes call it the highway of holiness. You're wrong. Not disputing your word, but it says "There shall be a highway and…" And's a conjunction. "There shall be a highway and a way, and it shall be called [not the highway, but] the way of holiness." Middle of the road.

Jeg sa, "Og hva med resten av dem? De gjør det samme, men ofte er deres medlemmer med i avisen, redaktører og slikt. Du hører ikke om det. Men," sa jeg, "de gjør akkurat like ille."
Jeg fortsatte, "Noen ganger gjør noen feil. Og hva gjør dere da? Dere hopper helt over realiteten og fokuserer på det, og de på den andre siden, som er ekte falsk ild, trekker det tilbake til den gamle kalde formaliseringen." Jeg sa, "Det er midt på veien. Det går sammen med den ekte Den Hellige Ånd, menigheten. Ære! De gamle kalde formalistene på den ene siden, og fanatikerne på den andre, det er alt falskt sammenlignet med det ekte."
Jesaja sa i kapittel 35, "Der skal være en høyvei…" Dere nazarenerne kaller det hellighetsveien. Dere tar feil. Ikke for å motsi dere, men det står "Der skal være en høyvei og…" Og er en konjunksjon. "Der skal være en høyvei og en vei, og den skal kalles [ikke høyveien, men] hellighetsveien." Midt på veien.

Dr. Weed … I know you Assembly brethren know… He's a darling brother, a precious friend of mine. I was preaching on that one time. Brother Weed got up. He said, "You know what… ?"
Brother Zifford, I guess all of you know Brother Zifford. He's my cousin, big Assemblies… He's at Evansville, Indiana. We had a men's meeting on that subject. He said, "Brother Branham talking about the middle of the road," said, "that's not good driving ethics." So I happened to be standing behind him. He didn't know it.
I said, "You see, Brother Weed, just how earthly you can get, you Assembly brethren?" He's a precious brother, and the Assembly is one of my great sponsors.
So, I said, "You see, you just think about the earthly things so much, and get in such a twist, till all you can think about is just the things of the earth." I said, "Sure, riding on the earth, that's bad ethics. But this road I'm talking about, you don't come back. It's just a one-way ticket."
And Brother Weed just laughed. How many knows Roy Weed? He's one of the finest men that you can get. He's been a real brother to me. And so, there you are.

Dr. Weed ... Jeg vet at dere brødre i forsamlingsmenigheten kjenner ham ... Han er en kjær bror og en dyrebar venn av meg. En gang prekte jeg, og Bror Weed reiste seg. Han sa: "Vet du hva...?"
Bror Zifford, jeg antar at alle dere kjenner Bror Zifford. Han er min fetter og stor innenfor Assemblies. Han er i Evansville, Indiana. Vi hadde et mannsstevne om det emnet. Han sa: "Bror Branham snakker om midt i veien," sa han, "det er ikke god kjøreetikk." Jeg tilfeldigvis sto bak ham. Han visste det ikke.
Jeg sa: "Ser du, Bror Weed, hvor jordnære dere brødre i forsamlingsmenigheten kan bli?" Han er en dyrebar bror, og Assembly er en av mine store sponsorer.
Så jeg sa: "Dere tenker så mye på jordiske ting og blir så innviklet at alt dere kan tenke på, er nettopp tingene på jorden." Jeg sa, "Kjøre på jorden, det er dårlig etikk. Men denne veien jeg snakker om, vender du ikke tilbake fra. Det er en enveisbillett."
Og Bror Weed bare lo. Hvor mange kjenner Roy Weed? Han er en av de fineste menn du kan møte. Han har vært en ekte bror for meg. Så, der har du det.

But God's going to ask us "Why?" He asked the king, "Why?" Now it wasn't because they didn't have a prophet that he could consult. No, no. No, sir. He could've went and consulted the prophet of God. It wasn't because there was no God in Israel. Sure, the God of Israel would've told the prophet about the king. But it was the king's own stubborn way.
And that's what's the matter with the nations today in the world. It's not because we haven't got a God, but science is trying to root Him out of the picture. And the people are too stubborn to stand up on the principles of God's Word. Exactly right.

Men Gud kommer til å spørre oss "Hvorfor?" Han spurte kongen, "Hvorfor?" Det var ikke fordi kongen manglet en profet å konsultere. Nei, nei. Absolutt ikke. Han kunne ha konsultert Guds profet. Det var ikke fordi det ikke fantes en Gud i Israel. Selvfølgelig ville Israels Gud ha fortalt profeten om kongen. Men det var kongens egen stahet.
Og det er problemet med nasjonene i dag. Det er ikke fordi vi mangler en Gud, men vitenskapen prøver å fjerne Ham fra bildet. Og folk er for sta til å følge prinsippene i Guds Ord. Helt riktig.

They say, "Oh, that's a bunch of holy rollers."
Let it be whatever it may be. I've been … I've traveled the world over several times. I've never seen a holy roller yet. There's 969 different organizations of churches recorded in Washington, and there's not a one of them called "holy rollers." That's a dirty name that the devil put on the church. There is no such a thing as holy roller. No such an organization is called "holy rollers." They call anybody that believes in holiness, holy rollers. And without holiness no man shall see God, so you see where the essence of it comes from. All right.

De sier: "Å, det er bare en gjeng hellige rullere."
La det være hva det vil. Jeg har reist verden rundt flere ganger og har aldri sett en hellig ruller ennå. Det finnes 969 forskjellige kirkeorganisasjoner registrert i Washington, og ingen av dem kalles "hellige rullere." Det er et nedsettende navn djevelen har gitt Menigheten. Det finnes ingen organisasjon som kalles "hellige rullere." De kaller hvem som helst som tror på hellighet for hellige rullere. Uten hellighet skal ingen se Gud, så dere ser hvor essensen av det kommer fra. Greit.

The king, he was just stubborn. He didn't want to listen to the prophet. They had a prophet. They had God. But the king was too stubborn.
That's the way it is today. People are too selfish. They talk about divine healing, yet rather lay out there and die than even to admit they believed in divine healing. People would rather… It's just like a man dying on a doctor's doorstep because he won't take his medicine. The doctor's got the toxin for the disease he's got, and the man will sit on the doorstep. And the doctor's got plenty of toxin, but he won't take it---just too stubborn to go in and take it. He'll die. He ought to. So then … if he feels that way about it.
It's not because the doctor… Don't lay it on to the doctor. If the doctor's got the toxin, and willing to give it, and the patient's sitting on the doorstep, just too stubborn to come in to take it, don't lay it onto the doctor. It's not the doctor's fault, neither is it the toxin. It's the patient's fault that won't take it.

Kongen var bare sta. Han ville ikke lytte til profeten. De hadde en profet. De hadde Gud. Men kongen var for sta.
Slik er det ofte i dag. Folk er for egoistiske. De snakker om guddommelig helbredelse, men vil heller dø enn å innrømme at de tror på det. Folk ville heller... Det er som en mann som dør på dørstokken til legen fordi han nekter å ta medisinen sin. Legen har medisinen for sykdommen hans, men mannen nekter å gå inn og ta den. Han vil heller dø fordi han er for sta. Hvis han føler det slik, får han ta konsekvensene.
Legg ikke skylden på legen. Hvis legen har medisinen og er villig til å gi den, men pasienten er for sta til å ta den, er det ikke legens feil. Det er heller ikke medisinen sin feil. Skylden ligger hos pasienten som nekter å ta den.

The same thing it is in the church. We've got plenty of balm in Gilead, and we've got physicians here. But people die in the pews in sin without the Holy Ghost, because they're too stubborn to come take it. And they're afraid it'll hurt their social prestige, it'll break them down. Might cost a little of their card parties, and things. Afraid they might cut up a little and act unruly. No, don't blame the doctor. Don't blame the remedy. Just blame the patient for not taking the remedy. That's where it's at.
We got toxin. We got plenty. The world is full of the Holy Ghost. It's just everywhere. We've got physicians, brother, that knows how to give the medicine. But the people won't take it. Oh, they say, "I'm Presbyterian." That don't mean no more than a hog being able to wear a side saddle in a stable of a race horse. That don't have nothing to do with it. Has nothing to do with it. Presbyterian, Methodist, Baptist, or Pentecostal organization, or anything else, don't mean that to God. You must be borned again!
Dying in the church pews. Not because there's no toxin. Plenty of toxin, but it's because they refuse to take it.
Now, you know what? If you refuse to take the doctor's medicine, it's dangerous. You might die if you don't take the doctor's toxin. You might die. And that's dangerous to not take it. Like the Salk vaccine, like the smallpox…

Det samme gjelder i menigheten. Vi har rikelig med salve i Gilead, og vi har leger her. Men folk dør i kirkebenkene i synd uten Den Hellige Ånd, fordi de er for stae til å ta imot Den. De er redde for at det skal skade deres sosiale prestisje eller bryte dem ned. Kanskje må de gi opp kortspillende og andre ting. De er redde for at de kanskje oppfører seg litt spesiell. Nei, ikke skyld på legen. Ikke skyld på middelet. Skyld på pasienten for ikke å ta middelet. Det er der problemet ligger.
Vi har giften. Vi har rikelig. Verden er full av Den Hellige Ånd. Den er overalt. Vi har brødre som vet hvordan de skal gi medisinen. Men folk vil ikke ta imot den. De sier, "Jeg er presbyterianer." Det betyr ikke mer enn en gris med salrygger i en stallen på en veddeløpsbane. Det har ingenting med saken å gjøre. Ingenting har med saken å gjøre. Presbyterianer, metodist, baptist eller pinsevenn, eller hvilken som helst annen konfesjon, betyr ingenting for Gud. Dere må bli født på ny!
De dør i kirkebenkene. Ikke fordi det ikke finnes gift. Det er rikelig med gift, men de nekter å ta imot den.
Vet du hva? Hvis du nekter å ta legens medisin, er det farlig. Du kan dø hvis du ikke tar legens gift. Du kan dø. Og det er farlig å ikke ta den. Som Salk-vaksinen, som koppevaksinen...

When I go overseas, I believe they give me so many shots I look like a guinea egg, to get into the places where they just … the shots of yellow fever, and all kinds of toxins. They say that keeps me from taking it. I didn't want to take it, but you have to take it anyhow. So that's the way.
You say, "Brother Branham, do you believe in medicines?" Why, sure. Certainly. They're God-given things. We believe that. But that ain't what heals you. What if we didn't have health and hygiene? What would we have? The way people is accumulated on earth today, and how many things… If a hospital is not of God, then burn the thing down. It's antichrist, see. Sure. But it's of God. But they don't do no healing. They're just a place to keep you away, and to help you, and try to keep you clean while… If you're ever healed, God heals you.
A famous doctor, I wouldn't call his name, he said to me, he said, "Billy, you come in here," and the first thing…" Said, "A horse doctor has to have more sense than we do." Said, "He has to know where the horse is sick at." Said, "You come in, say what's the matter with you." Said, "You tell me what's wrong." Said, "I'm in a hurry, I write you out a little prescription.
Said, "You notice whose name's on there?" Said, "The druggist. He paid for this." Said, "I charge you ten dollars. You go over and get it filled. And he'll go back and fill it, and charge three dollars for something he paid two cents for.
Said, "You take it for three or four days." Said, "If the Lord hasn't healed you by that time, you come back to my office, and I'll charge you five dollars more, say, 'Go get it repeated again.'"
See, there you are. It's God that heals. Now, I'm not condemning a good doctor. God knows that. And I say this one thing (let me stop a minute): I have found more doctors believing in divine healing than I have preachers. That's right.
I've went from hospital to hospital.

Når jeg reiser utenlands, får jeg så mange sprøyter at jeg ser ut som et marsvin, bare for å komme inn på steder. Sprøyter mot gulfeber og alle slags vaksiner. De sier det beskytter meg mot sykdom. Jeg ville ikke ta dem, men det må man jo. Sånn er det bare.
Du spør, "Bror Branham, tror du på medisiner?" Selvsagt. Absolutt. De er Gud-gitte. Vi tror på det. Men det er ikke medisiner som helbreder deg. Hva om vi ikke hadde helse og hygiene? Hva ville vi hatt da? Med dagens befolkning og alle sykdommene … Hvis et sykehus ikke er fra Gud, burde vi brenne det ned. Det ville vært antikrist. Absolutt. Men sykehus er fra Gud. De helbreder deg ikke, bare holder deg unna sykdom og hjelper deg, prøver å holde deg ren. Men hvis du blir helbredet, er det Gud som helbreder deg.
En kjent lege, som jeg ikke vil nevne navnet på, sa til meg, "Billy, du kommer hit, og det første … En veterinær må ha mer vett enn oss. Han må vite hvor hesten er syk. Men du kommer inn og forteller meg hva som er galt. Jeg har det travelt, skriver ut en resept.
Ser du navnet på resepten? Det er apotekeren. Han betalte for stoffet. Jeg tar ti dollar for konsultasjonen. Du går og får resepten innløst. Apotekeren tar tre dollar for noe han betalte to cent for.
Du tar medisinen i tre eller fire dager. Hvis Herren ikke har helbredet deg innen da, kommer du tilbake, og jeg tar fem dollar til og sier, 'Gå og få resepten fornyet.'"
Der ser du. Det er Gud som helbreder. Nå, jeg kritiserer ikke gode leger. Gud vet det. Og jeg vil si én ting til (la meg stanse et øyeblikk): Jeg har møtt flere leger som tror på guddommelig helbredelse enn det jeg har møtt predikanter. Det er sant.
Jeg har besøkt sykehus etter sykehus.

Famous doctor had me to go to an old man the other day, an old doctor that (I ain't got time to tell you) that was eighty years old; been unconscious for two weeks. Brother Goad here knows of the case. Happened to belong to the same club, shooting club, that I just went into a few days ago.
And the old doctor was laying there. Famous … one of the best doctors there is in the South, said, "Brother Branham, when you come over, just have a word with the old man."
He'd been unconscious. And while I was holding his hand he come to, and said, "Hello, doctor."

En kjent lege ba meg besøke en gammel mann for noen dager siden, en eldre lege som er åtti år gammel; han hadde vært bevisstløs i to uker. Bror Goad her vet om saken. Det viste seg at vi tilhørte samme skyteklubb, som jeg nettopp har blitt medlem av.
Den gamle legen lå der. En av de beste legene i Sør, en kjent lege, sa: "Bror Branham, når du kommer, bare si noen ord til den gamle legen."
Han hadde vært bevisstløs. Mens jeg holdt hånden hans, våknet han og sa: "Hallo, doktor."

I said, "I'm not a doctor." I said, "I'm Brother Branham."
He said, "Well, I must've been asleep." (Yeah, about three weeks.)
I said, "I guess … doctor, how long have you been practicing medicine?"
He said, "How old are you?"
I said, "Fifty-two years old."
He said, "Before you were nursing."
And I said, "I guess many nights you've had a flashlight down along the creek bank, an old country doctor down along the creek banks, trying to find some baby with a bellyache, or a mother in labor."
And he said, "Not a flashlight; a lantern."
And I said, "I guess then you didn't get nothing for it---maybe a setting of eggs, or something."
He said, "No, I didn't expect nothing."
And I said, "Well, you know what I think, Doc? You believe in God."
He said, "I wouldn't be here if I didn't."

Jeg sa, "Jeg er ikke lege. Jeg er Bror Branham."
Han sa, "Vel, jeg må ha sovet." (Ja, i omtrent tre uker.)
Jeg sa, "Jeg antar … doktor, hvor lenge har du praktisert medisin?"
Han sa, "Hvor gammel er du?"
Jeg svarte, "Femti-to år gammel."
Han sa, "Før du ble sykepleier."
Jeg sa, "Jeg antar at mange netter har du hatt en lommelykt langs bekkebredden, som en gammel landlege, på jakt etter en baby med mageknip eller en mor i fødselsveer."
Han sa, "Ikke med lommelykt, men med en lykt."
Jeg sa, "Jeg antar at du ikke fikk noe for det – kanskje en setting egg eller noe lignende."
Han sa, "Nei, jeg forventet ingenting."
Jeg sa, "Vet du hva jeg tenker, doktor? Du tror på Gud."
Han svarte, "Jeg ville ikke vært her hvis jeg ikke gjorde det."

And I said, "Do you know what I think?" I said, "Over in the glory land, they must have a little place, over in the corner where all them good old doctors that's helped so many times…" He started crying. I said, "Now I'm getting you excited."
He said, "Oh, no, no. Stay right here."
Doctor … my doctor, standing there, a friend of mine, started wringing his hands, crying, standing back in the corner. Afterwards he said, "I've never seen anything like it in my life." Said, "What did you do to him?"
I said, "I never done one thing but put my hand on him."
God-fearing old man. He said, "No…" I held his hand. I said, "Guess you performed many a operation, Doc."
He said, "I never picked up a knife before I asked my Creator to help me and guide it."
I said, "You may be eighty-six years old, but if I had to have a operation I'd want them same hands to perform it." That's right. I said, "There must be a little place over there in heaven where you…"
He said, "Brother Branham, you think He'll let me in?"
I said, "I think so." He started crying. I hugged him up.
Here he was down there on the range the other day with a big old musket, standing there. He said, "Watch me hit that target, boys." He was back practicing, eighty-six years old. That's right.

Jeg sa: "Vet du hva jeg tror?" Jeg sa: "I herlighetens land må det være et lite sted, et hjørne for alle de gode, gamle legene som har hjulpet så mange ganger..." Han begynte å gråte. Jeg sa: "Nå gjør jeg deg oppspilt."
Han svarte: "Å nei, nei. Bli her."
Doktoren, min venn, sto der og vred hendene, gråt, og trakk seg tilbake i hjørnet. Etterpå sa han: "Jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv. Hva gjorde du med ham?"
Jeg svarte: "Jeg gjorde ingenting annet enn å legge hånden min på ham."
Gudfryktige, gamle mann. Han sa: "Nei..." Jeg holdt hånden hans og spurte: "Gjettet jeg at du utførte mange operasjoner, Doc."
Han svarte: "Jeg tok aldri i en kniv før jeg ba Skaperen min om å hjelpe meg og lede den."
Jeg sa: "Du er kanskje åttiseks år gammel, men hvis jeg måtte ha en operasjon, ville jeg ønsket at de samme hendene utførte den." Det er riktig. Jeg sa: "Det må være et lite sted der oppe i himmelen hvor du..."
Han sa: "Bror Branham, tror du Han vil slippe meg inn?"
Jeg svarte: "Det tror jeg." Han begynte å gråte. Jeg omfavnet ham.
Her var han nede på skytebanen forleden dag med en stor, gammel muskett, som sto der. Han sa: "Se på meg treffe målet, gutter." Han var tilbake og øvde, åttiseks år gammel. Det er riktig.

Oh, yes. They got real men in there; and they got some renegades, too. Don't holler at them, 'cause we got some other renegades that calls themselves Reverend. That's exactly right. So, sauce for the goose is for the gander. Yes, sir.
A man's got toxin and Salk vaccine for these little children to knock polio out. I pray daily that God will send us something for cancer. If we can't have faith, let's get something else. Faith is the first. Let's take the next best if we can't get that. Look at the world in the condition it's in---poor, suffering humanity.
Help everybody you can. Everything that helps is of God. Let's help. Let's do everything we can, and pray for men. The thing to do, brother, is get our arms together---both medicines, doctors, hospitals, nurses, church, and all together---and put our faith in God and move forward. That's what we need. God's going to ask us why we didn't do it some of these days.

Ja, de har ekte menn der inne, men de har også noen avvikere. Ikke rop til dem, for vi har også andre avvikere som kaller seg Reverend. Det stemmer helt. Så, det som er godt for gjessene er godt for gander også. Ja, sir.
En mann har utviklet vaksine mot polio for å beskytte små barn. Jeg ber daglig om at Gud vil sende oss noe mot kreft. Hvis vi ikke kan ha tro, la oss finne noe annet. Tro er det viktigste. Hvis vi ikke kan få det, la oss ta det nest beste. Se på verden og den tilstanden den er i—stakkars, lidende mennesker.
Hjelp alle du kan. Alt som hjelper, er fra Gud. La oss hjelpe. La oss gjøre alt vi kan og be for mennesker. Det vi må gjøre, Bror, er å samle våre krefter—medisiner, leger, sykehus, sykepleiere, menighet og alle sammen—og sette vår tro til Gud og gå fremover. Det er det vi trenger. Gud kommer til å spørre oss en dag hvorfor vi ikke gjorde det.

You remember, Luke was a doctor, too. Now God never condemned him for being a doctor, but you remember he wrote the great stories of healing. It was surprising to him to see what God could do. He was the one who wrote, "The former treatise, O Theophilus, I've wrote to you [and so forth like that], Jesus of Nazareth, what He all began to do, and say." He knowed what Jesus was.

Husk at Lukas også var lege. Gud fordømte ham aldri for å være lege. Og han skrev de store historiene om helbredelse. Det var overraskende for ham å se hva Gud kunne gjøre. Det var han som skrev: "Den første bok skrev jeg, Theofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og lære." Han visste hvem Jesus var.

Now, people dying in the pew because they refuse the remedy. Now, it is a serious thing to refuse that. But how much more serious is it to refuse God's balm! What is God's balm? The Holy Ghost. That's the cure for sin. You might refuse the toxin of the doctor, and you might go ahead and live an ordinary … a hour, week or two, and die, and go on. You might do that. You might shorten your days. But if you refuse God's toxin, you'll die eternally. You'll be completely separated from God and mercy, for eternity. So don't you never…
Is there no balm in Gilead? Is there no physician there? Then what's the matter with the daughter of my people, that they can't believe in divine healing no more? Is it because it's not taught? No. What's the matter then? What's the matter with the baptism of the Holy Ghost? They quit teaching it? No. Do people get it? Yeah. Well, is there plenty of balm? Whosoever will, let him come. Drink from the fountain, gushing fountain of the Holy Spirit, calling whosoever will … physicians standing there, to pass you to it. Then why don't you come? Then God say, "Why? Why didn't you?"

Folk dør i kirkebenkene fordi de nekter å ta imot botemiddelet. Det er alvorlig å avvise det, men hvor mye mer alvorlig er det ikke å avvise Guds balsam! Hva er Guds balsam? Den Hellige Ånd. Den er kuren for synd. Du kan avvise en leges kur og kanskje fortsette å leve et par timer, uker eller måneder og deretter dø. Det kan du gjøre, og du kan forkorte dine dager. Men hvis du avviser Guds kur, vil du dø for evig. Du vil bli fullstendig adskilt fra Gud og Hans nåde, for alltid. Så ikke gjør det.
Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hva er det da med folket mitt som gjør at de ikke lenger kan tro på guddommelig helbredelse? Er det fordi det ikke undervises i det? Nei. Hva er da problemet? Hva er problemet med dåpen i Den Hellige Ånd? Har de sluttet å undervise i det? Nei. Får folk det? Ja. Er det rikelig med balsam? Ja, "Den som vil, la ham komme." Drikk fra Den Hellige Ånds kilde, som strømmer over og kaller på den som vil. Legene står der for å lede deg til den. Hvorfor kommer du ikke? Da sier Gud: "Hvorfor? Hvorfor gjorde du det ikke?"

"What are you trying to do, Brother Branham?"
Shake a faith into a people, that they'll realize. "Is there no balm in Gilead?"
Now I want to ask you something. The reason they dodge the issue is because they're afraid of the new birth. That's what it is. Oh, we Americans are so stylish, you know [Oh, my!], so much, we just got to put on what we call "the dog," you know. Everybody's got to just be like the Joneses. They got… (I hope there's no Joneses here. If there is, I don't mean it to them, but that's just a American expression, like Doe.) John Doe, I'll say. They got to be like that. We got to be so classy!
They're afraid of the new birth. Let me tell you, brother. They say, "Oh…"

"Hva prøver du å gjøre, Bror Branham?"
Riste troen inn i et folk, slik at de forstår. "Er det ingen balsam i Gilead?"
Nå vil jeg spørre dere om noe. Grunnen til at de unngår temaet, er fordi de er redde for ny fødsel. Det er hva det handler om. Åh, vi amerikanere er så stilige, vet du. [Åh, min!] Så mye, vi må bare vise oss frem slik vi kaller "å sette på en bløff," vet du. Alle må være som naboen. De har … (Jeg håper det ikke er noen Jones her. Hvis det er, mener jeg ikke dem, men det er bare et amerikansk uttrykk, som John Doe.) John Doe, vil jeg si. De må være slik. Vi må være så luksuriøse!
De er redde for ny fødsel. La meg fortelle deg, bror. De sier, "Åh…"

One time I was out there preaching, and there was a boy, from a certain church that I used to belong to, come up and said, "Billy, you know what? I was enjoying your message so much until that woman got up back there, and begin to screaming and crying. Then she got all them people started crying."
"Oh?" I said. "That excite you?"
He said, "Why, I couldn't hear what you was saying." And said, "It was all right up to that time."
I said, "Oh, she was just rejoicing."
Said, "Oh, that just made chills run up my back."
I said, "Brother, if you ever get to heaven, you'll freeze to death, let me tell you." I said, "Because even the angels in heaven is screaming, with wings over their face, and over their feet, day and night, 'Holy, holy, holy unto the Lord; Holy, holy, holy unto the Lord." I said, "You're living in the quietest world you'll ever live in. If you go to hell, there'll be weeping and wailing, and gnashing of teeth. If you go to heaven, it'll be Glory! Holy, holy, holy unto the Lord, day and night. This is the quietest place you'll ever live."
He happened to play on a Colgate's baseball team. And he said, "Well, they don't do that in my church."
I said, "Well, now, that's … I hope you don't think yours is the pattern."
And so, he said, "Well…" I said… He said, "Well, that don't look very much like a Christian to me, when a minister is speaking, to say…"
I said, "You know what? That encourages me---to hear them say 'Amen.' Means 'so be it.' "
I said, "I used to have an old dog." And I said, "He'd take anything but a skunk." And I said, "I'd get him tree under a brush pile, and the only thing I had to do was get him to get that skunk. I didn't want it myself, so… [That's how I got my school clothes, was trapping and hunting.] And I'd get this skunk under the brush pile.
And old Fritz was standing there. The only thing I had to do to get him to go under there… Raise up the pile, and he'd get back, and look at me, like that. Said, 'Master, you're not going to run me under there, are you?'
"I'd say, 'Go get him, boy. Sic him, sic him, sic him, boy. Go get him.' He'd go get him."

En gang var jeg ute og forkynte, og det var en gutt fra en bestemt menighet jeg pleide å tilhøre, som kom opp til meg og sa: "Billy, vet du hva? Jeg nøt budskapet ditt så mye til den kvinnen reiste seg og begynte å skrike og gråte. Så fikk hun alle de andre til å begynne å gråte."
"Å?" sa jeg. "Ble du oppskaket av det?"
Han svarte: "Hvorfor, jeg kunne ikke høre hva du sa." Og sa, "Det var fint frem til da."
Jeg sa: "Å, hun bare gledet seg."
Han sa: "Å, det ga meg frysninger nedover ryggen."
Jeg sa: "Bror, hvis du noen gang kommer til himmelen, vil du fryse ihjel, la meg fortelle deg det." Jeg sa: "For selv englene i himmelen skriker, med vinger over ansiktet og føttene, dag og natt, 'Hellig, hellig, hellig er Herren; Hellig, hellig, hellig er Herren.' Jeg sa, "Du lever i den roligste verden du noen gang vil leve i. Hvis du går til helvete, vil det være gråt og tenners gnissel. Hvis du går til himmelen, vil det være Herlighet! Hellig, hellig, hellig er Herren, dag og natt. Dette er det roligste stedet du noen gang vil leve."
Han spilte tilfeldigvis på Colgate's baseballag. Og han sa: "Vel, de gjør ikke det i min menighet."
Jeg sa: "Vel, nå håper jeg ikke du tror at din er normen."
Og så sa han, "Vel…" Jeg sa… Han sa, "Vel, det ser ikke veldig mye ut som en kristen for meg, når en predikant taler, å si…"
Jeg sa: "Vet du hva? Det oppmuntrer meg å høre dem si 'Amen.' Det betyr 'så være det.' "
Jeg sa: "Jeg pleide å ha en gammel hund." Og jeg sa: "Han tok alt bortsett fra en skunk." Og jeg sa: "Jeg ville få ham til å jage under en buskestabel, og det eneste jeg måtte gjøre var å få ham til å ta den skunken. Jeg ville ikke ha den selv, så… [Det var slik jeg fikk mine skoleklær, ved å fange og jakte.] Og jeg ville få denne skunken under buskestabelen.
Og gamle Fritz sto der. Det eneste jeg måtte gjøre for å få ham dit under… Løfte opp stabelen, og han ville rygge, og se på meg, som om han sa, 'Mester, du skal vel ikke sende meg under der, gjør du?'
Jeg ville si, 'Gå og hent ham, gutt. Sic ham, sic ham, sic ham, gutt. Gå og hent ham.' Han ville gå og hente ham."

I said, "The devil's the biggest skunk I know of. When I hear people saying, 'That's right. Amen!', we've got him treed, then, brother. We'll get him pretty soon. Just let him go. Yes, yes. That's right. We got 'Amen!' " I said, "Look, I heard you the other night when Charles Nolan knocked that home run. I don't live very far from the park." I said, "Not over … about five blocks." I said, "I never heard such a noise in all my life."
He said, "Oh, Billy! You ought to've been there!" Said, "There was three men on base. And you know Charles---went to school with him."
I said, "Sure."
Said, "He knocked a home run." Said, "Man, I'm telling you, you ought to've seen him slide in."

Jeg sa: "Djevelen er den største skurken jeg vet om. Når jeg hører folk si: 'Det stemmer. Amen!', da har vi ham fanget, bror. Vi får ham snart. Bare la ham være. Ja, ja, det stemmer. Vi har 'Amen!'"
Jeg fortsatte: "Hør her, jeg hørte deg den andre kvelden da Charles Nolan slo den hjemmerunnen. Jeg bor ikke veldig langt fra parken, bare rundt fem kvartaler unna. Jeg har aldri hørt slik støy i hele mitt liv."
Han sa: "Å, Billy! Du skulle vært der! Det var tre menn på base. Og du vet Charles—vi gikk på skole sammen."
Jeg svarte: "Ja, selvfølgelig."
Han fortsatte: "Han slo en hjemmerunner. Jeg sier deg, du skulle sett ham skli inn."

I said, "You unholy rollers down there, I couldn't even sleep for you---unholy rollers." I said, "If we're holy rollers, then you are unholy rollers," see. I said, "You'd be a poor fast-ball team if you'd said, 'Oh, yeah. I see. It's a home run.' " I said, "You'd say he wasn't very much enthused. You knock them straw hats down over one another's head, and slapping one another, and shaking and everything like that."
I said, "When the preacher gets in the pulpit, and hits one of them home runs like that, and see them saints open up the way, and see heaven come down, they holler, 'Glory, glory! I see it! I see it! Hallelujah! Hallelujah!' " I said, "They just start on the King's Highway, that's all." There it is, see. Yes. Oh, yes. They…
It's strange how they miss it. But I guess it's just to be that way. It's all cut out by God, and I guess that's the way it's supposed to be.

Jeg sa, "Dere ukristelige nede der, jeg kunne ikke engang sove på grunn av dere---ukristelige." Jeg sa, "Hvis vi er hellige rullere, så er dere ukristelige rullere," ser du. Jeg sa, "Dere ville være et dårlig baseball-lag hvis dere sa, 'Å ja. Jeg ser det. Det er en homerun.'" Jeg sa, "Dere ville si at han ikke var særlig entusiastisk. Dere slår sammen stråhattene og klapper hverandre på ryggen, og rister og alt mulig sånt."
Jeg sa, "Når forkynneren kommer på talerstolen og slår en av de homerunene, og ser de hellige åpne vei, og ser himmelen komme ned, roper de: 'Ære, ære! Jeg ser det! Jeg ser det! Halleluja! Halleluja!' " Jeg sa, "De bare begynner på Kongens vei, det er alt." Sånn er det, ser du. Ja, helt riktig.
Det er merkelig hvordan de ikke forstår det. Men jeg antar at det bare må være slik. Alt er forutbestemt av Gud, og det er nok slik det skal være.

Now how does a doctor ever find what kind of medicine he has to work on a person with? Yes, they're afraid of the new birth. You know what? The reason they're afraid of the new birth because… Listen, excuse me, my sisters, will you? It's a mixed audience, but you listen to your doctor. I'm your brother.
Any birth is a mess, I don't care where it's at. If it's in the pigpen in a barnyard, or if it's in a pink-decorated hospital room, it's a mess. And the new birth is, too. It will make you squall, and bawl, and wash all that paint off of your face. It'll do things for you that you didn't think you'd do. You'll carry on like you never did think you'd do. It's a mess.
But you know, before you can be born, you have to die. And some people die awful hard. They kick and bawl, and scream, and carry on. But unless a corn of wheat falls into the ground and dies, it abides alone. If you want to bring forth fruit, die to yourself, and your own man-made theology, and be born again of the Spirit, and the resurrection. Get rid of that old spirit of selfishness, and dryness that's in you. Take on new life.
It's messy.

Hvordan finner en lege ut hvilken medisin han må bruke på en person? Jo, de er redde for den nye fødselen. Vet du hvorfor? Årsaken til at de er redde for den nye fødselen er fordi... Hør, unnskyld meg, mine søstre. Det er en blandet forsamling, men dere lytter til legen deres. Jeg er deres Bror.
Enhver fødsel er rotete, uansett hvor den skjer. Om det er i en grisebinge på en gårdsplass eller i et rosa-dekorert sykehusrom, er det en rot. Og den nye fødselen er også rotete. Den vil få deg til å skrike og gråte, og vaske all sminken av ansiktet ditt. Den vil få deg til å gjøre ting du ikke trodde du ville gjøre. Du vil oppføre deg på måter du aldri hadde forestilt deg. Det er rotete.
Men før du kan bli født på ny, må du dø. Og noen mennesker har vanskelig for å dø. De sparker og skriker og bærer seg. Men hvis ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, forblir det alene. Hvis du vil bære frukt, dø for deg selv og din egen menneskeskapte teologi, og bli født på ny av Ånden og oppstandelsen. Bli kvitt den gamle ånden av egoisme og tørrhet som er i deg. Ta imot nytt liv.
Det er rotete.

Unless a grain of corn falls in the ground and rots… Unless a man rots to his own theology, unless you rotten to Methodist theology, unless you rotten to Baptist theology, unless you rotten to Pentecostal theology, until you rot to those things, and give yourself into the hands of God… Then the old man will die, and the new man will be born in Christ Jesus, and you will rise (Amen! Glory!) in the power and the resurrection of Christ. And the life that was in Christ will be in you, and these signs shall follow them that believe. That's what's the matter. Yes, there's where it's at.

Med mindre et korn faller i jorden og råtner... Med mindre en mann råtner for sin egen teologi, med mindre du råtner for metodistteologi, med mindre du råtner for baptistteologi, med mindre du råtner for pinseteologi – til du råtner for disse tingene og gir deg selv over i Guds hender… Da vil det gamle mennesket dø, og det nye mennesket vil bli født i Kristus Jesus, og du vil reise deg (Amen! Ære!) i kraften og oppstandelsen av Kristus. Og livet som var i Kristus, vil være i deg, og disse tegnene skal følge dem som tror. Det er det som betyr noe. Ja, der er saken.

How do they get medicine? You know how they get medicine? They take a guinea pig, and they work up some kind of stuff---medicine---and think this ought to do a certain thing. And they shoot it into a guinea pig; and if he survives it, they'll give it to you.
You know, everybody ain't made like a guinea pig. You know, sometimes the medicine will kill you. There's been about as many killed with penicillin as there has been healed, or helped. So, you know, everybody ain't made alike, so it'll help some and kill the others, 'cause all men ain't made up like guinea pigs. But you know, it'll help some and kill the others.
But there's one thing sure. God's toxin will hurt no one, but cure all. That's right. For He said, "Whosoever will…" It won't kill you; it'll heal you. Oh, heal the broken hearted, lift up those feeble hands for joy.
Take a little washwoman, so backward she can't talk to the insurance man that comes to the door, and let her get filled with the Holy Ghost. She can give a testimony that'll shake the shingles off the top of the house. She's got something. Something's happened to her. She's born of the Spirit of God.
Take the orneriest prostitute that ever walked the street out there. The dogs wouldn't even look at her. That's right. Let her come in and get cleaned up from God. She'll be a credit to any neighborhood. That's right. That's what the grace of God does. It don't whitewash, but it washes white. That's right. Make her gun barrel straight.

Hvordan får de medisin? Vet du hvordan de får medisin? De tar en forsøkskanin, utvikler en form for medisin og antar at denne vil ha en bestemt effekt. De injiserer medisinen i forsøkskaninen, og dersom den overlever, gir de den til deg.
Du vet, alle er ikke laget som en forsøkskanin. Noen ganger vil medisinen drepe deg. Det har vært omtrent like mange som har dødd av penicillin som har blitt helbredet eller hjulpet. Så, siden alle ikke er bygget likt, vil medisinen hjelpe noen og drepe andre, fordi alle mennesker ikke er laget som forsøkskaniner. Men det er én ting som er sikkert: Guds medisin vil ikke skade noen, men helbrede alle. For Han sa: "Hver den som vil…" Den vil ikke drepe deg; den vil helbrede deg. Den vil helbrede de knuste hjerter og glede de feberrammede hender.
Ta en enkel vaskekone, så beskjeden at hun ikke kan snakke med forsikringsmannen som kommer på døren, og la henne bli fylt med Den Hellige Ånd. Hun kan gi en vitnesbyrd som vil riste taksteinen av huset. Hun har fått noe. Noe har skjedd med henne. Hun er født av Guds Ånd.
Ta den mest forvorpne prostituerte som noen gang har gått på gaten. Hundene ville ikke engang se på henne. La henne komme inn og bli renset av Gud. Hun vil bli en ressurs for ethvert nabolag. Det er det Guds nåde gjør. Den hvitkalker ikke, men vasker hvit. Rette som et børseslot.

I believe in an old-time, backwoods, sky-blue, sin-killing religion. Yes, sir, that kills out sin and self, and you're born again of the Spirit of God, and live for Him. That's the kind that saves you, brother.
Sometimes when I go back down in the state of Kentucky… You know what? Them Baptists down there in the state of Kentucky would make some of us Pentecostals feel ashamed.
You say, "Brother Branham, you said you was a Baptist?"
Yeah, I was a real Baptist, though. We didn't walk up, and take the right hand of fellowship. Brother, we got down at the altar, and beat one another on the back till we come through. When we got up from there we had something.

Jeg tror på en gammeldags, hederlig, himmelblå, synddrepende tro. Ja, det er den typen tro som dreper synd og egen vilje, og lar deg bli født på ny av Guds Ånd, slik at du lever for Ham. Det er den typen tro som frelser deg, bror.
Av og til når jeg reiser tilbake til Kentucky... Vet du hva? De baptistene der nede i Kentucky ville fått noen av oss pinsevenner til å skamme oss.
Du sier, "Bror Branham, sa du at du var en baptist?"
Ja, jeg var en ekte baptist. Vi gikk ikke bare frem og tok det høyre håndslaget i felleskap. Bror, vi knelte ved alteret og slo hverandre på ryggen til vi kom gjennom. Da vi reiste oss derfra, hadde vi noe ekte.

The other day in California I was in a great church, one of our great Pentecostal churches, and made an altar call. And three or four people come to the altar, and I begged for five minutes to get somebody to come to pray with them sinners. I was so tore out and wore, I couldn't hardly stand up from preaching, and I said, "Will somebody come pray?" They just sat there, just as starchy. It was a Pentecostal church. Why, them Baptists there'd make them ashamed.
I was preaching down there on Decoration Day, way back up there in the hollow---and all the horses eating corn all around, dinner on the ground, foot washing, you know---standing out there preaching, preaching on "We shall rise, hallelujah! We shall rise on that resurrection morning."
I said, "There lays my old grandmother. I held her in my arms, 110 years old, when she throwed her arms around my neck, and said, 'God bless your little soul, honey [dying], forevermore. I'll meet you in heaven.' "
About that time my old aunt, standing back there with one of them old long bonnets on, she said, "Hallelujah!" Here she come, like that.

For noen dager siden var jeg i en stor menighet i California, en av våre store pinsemenigheter, og holdt en forbønnsinnbydelse. Tre eller fire personer kom til alteret, og jeg ba i fem minutter om at noen skulle komme og be sammen med disse syndere. Jeg var så utmattet og sliten at jeg nesten ikke klarte å stå oppreist etter forkynnelsen. Jeg sa: "Vil noen komme og be?" De bare satt der, stive som stivelse. Det var en pinsemenighet. Disse baptistene ville gjort dem flaue.
Jeg prediket der nede på Decoration Day, langt oppe i dalen---hestene spiste korn rundt omkring, middag på bakken, fotvasking, vet du---og sto der og prediket om "Vi skal oppstå, halleluja! Vi skal oppstå på den oppstandelsesmorgen."
Jeg sa: "Der ligger min gamle bestemor. Jeg holdt henne i armene mine, 110 år gammel, da hun kastet armene rundt halsen min og sa, 'Gud velsigne din lille sjel, kjære [døende], for alltid. Jeg skal møte deg i himmelen.' "
Akkurat da ropte min gamle tante, som sto bakerst med en av de gamle, lange hodeplaggene, "Halleluja!" og kom fremover, slik.

An old sinner boy standing there, with a big old Landmark hat in his hand, like that, he said, "God, be merciful to my soul," and here he come down to the altar. Before he got there, there was about twenty of those old mammies around him. He got saved before he even got to the altar, brother. You know what time we eat dinner? About four-thirty that afternoon. Brother, they stayed there till they come through.
Oh, it used to be old cold formal Baptists; now it's old cold formal Pentecostals. That's right. That's where we are. That's exactly right.
Yes, they give the little guinea pig a toxin. Give it to him. If he makes it, then they give it to you, and it won't work.
But you know when God got ready to try his toxin out, He didn't give it to a guinea pig. He gave it to Himself. Amen. That's right. God became flesh, and dwelt among us in order to try the toxin on Himself. Any real good doctor will try it on himself before he gives it to his patient. That's right. And God … that's the reason He had to become flesh.
Jehovah was a Spirit. God, the Father, is a spirit. God the Son is a man, who the Spirit of God dwelt in. We all know that. So then when… God came down and made flesh, so He could take the toxin. So on the banks of the Jordan, He taken the injection Himself.
The greatest thing that ever happened, when earth and heaven kissed, when the lamb and dove come together. The dove, the meekest bird of the heavens, God, Jehovah, represented Himself in the meekest bird of the air, the dove. God the Son, which was Jesus Christ, represented Himself in the meekest animal.

En gammel synder stod der, med en stor, gammel Landmark-hatt i hånden, og sa: "Gud, vær meg nådig," og der kom han ned til alteret. Før han nådde alteret, var det allerede omtrent tjue bestemødre rundt ham. Han ble frelst før han i det hele tatt nådde frem. Vet du når vi spiste middag? Rundt halv fem på ettermiddagen. De ble der til de fikk gjennombrudd.
Før var det kalde og formelle baptister; nå er det kalde og formelle pinsevenner. Det er der vi er. Dette er helt riktig.
Ja, de ga det lille marsvinet en vaksine. Om den overlevde, ga de vaksinen til deg, men det fungerte ikke.
Men vet du, da Gud var klar til å prøve sin vaksine, ga Han den ikke til et marsvin. Han ga den til Seg Selv. Amen. Det stemmer. Gud ble kjøtt og bodde blant oss for å prøve vaksinen på Seg Selv. En virkelig god lege vil prøve det på seg selv før han gir det til sin pasient. Det er riktig. Og Gud ... det er grunnen til at Han måtte bli kjøtt.
Jehova var en Ånd. Gud, Faderen, er en ånd. Gud Sønnen er en mann, som Guds Ånd bodde i. Det vet vi alle. Så da Gud kom ned og ble kjøtt, kunne Han ta vaksinen. Ved breddene av Jordan tok Han injeksjonen Selv.
Det største som noen gang har skjedd var da jorden og himmelen møttes, da lammet og duen kom sammen. Duen, den mest ydmyke fuglen i himmelen, representerer Gud, Jehova, i den mest ydmyke fuglen i luften. Gud Sønnen, som var Jesus Kristus, representerte Seg Selv i det mest ydmyke dyret.

A lamb and the dove, they're both the same nature.
What if that dove would've fell down on a wolf, and … said, "Days of miracles is past."? The dove would've swooped right off of him, sure. First time the wolf snorted---one of them big tempers, you know, they got like that---"I'll tell you right now! If you don't belong to mine…" Oh-oh, the dove won't stay there. The dove is meek. The lamb is led. The lamb don't have but one thing to offer. That's wool.
I heard someone tell me, say … a woman said, "It's my American privilege if I want to smoke cigarettes."
I said, "That's exactly right."
Said, "They sell them."

Et lam og en due, de har begge samme natur. Hva om den duen hadde falt ned på en ulv og sagt: "Miraklenes tid er forbi"? Duen ville straks ha fløyet bort. Første gang ulven snøftet — en av de store raseriene, du vet, de har det slik — "Jeg sier deg med en gang! Hvis du ikke tilhører min..." Å nei, duen vil ikke bli der. Duen er ydmyk. Lammet ledes. Lammet har bare én ting å tilby: ull.
Jeg hørte noen si, en kvinne sa: "Det er min amerikanske rettighet hvis jeg vil røyke sigaretter."
Jeg svarte: "Det er helt riktig."
Hun sa: "De selger dem."

I said, "That's exactly right. But if you're a lamb, you forfeit your rights. But if you're a goat, you won't do it. You just do whatever you want to, see." It's your right, but you forfeit it for the kingdom of God's sake. That's right. You forfeit all your rights, kingdom of God's sake. Forfeit it, certainly.
Now, we find out that God took the inoxin Himself, the toxin. He was inoculated. They watched Him through life. When they spit in his face, He said nothing about it. When they put an old dirty rag around his head, and hit Him on top of the head, said, "Now, if you're a prophet, tell us who hit you, and we'll… ," He never opened his mouth. They jerked handfuls of beard out of his face, till it was bleeding. They put a crown of thorns on his face. He said, "I could speak to my Father, and He'd send me twenty legions of angels. But my kingdom is not of this world," see.
The toxin held in the time of temptation. They took Him on the cross, and let Him thirst up there, and die; bleed till his human body run dry. The toxin held. He riled not back when He was riled on. That's the kind of toxin.

Jeg sa: "Det er helt riktig. Men hvis du er et lam, gir du avkall på dine rettigheter. Dersom du er en geit, vil du ikke gjøre det; du gjør bare det du selv vil." Det er din rett, men du gir avkall på den for Guds rikes skyld. Det er riktig. Du gir avkall på alle rettigheter for Guds rikes skyld. Absolutt.
Vi ser at Gud selv tok giften, antitoksin. Han ble inokulert. De observerte Ham gjennom livet. Da de spyttet Ham i ansiktet, sa Han ingenting. Da de la en gammel, skitten fille rundt hodet Hans, slo Ham på hodet og sa: "Nå, hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg," åpnet Han ikke munnen. De rev bunter med skjegg ut av ansiktet Hans til det blødde. De satte en tornekrone på hodet Hans. Han sa: "Jeg kunne be min Far, og Han ville sende meg tjue legioner engler. Men mitt rike er ikke av denne verden."
Antitoksin holdt i fristelsens stund. De korsfestet Ham, lot Ham tørste der oppe og dø; blø til den menneskelige kroppen Hans gikk tom. Antitoksin holdt. Han gjengjeldte ikke når Han ble hånet. Det er den typen antitoksin.

Everybody, as the world, was watching it. The disciples was watching Him. Then they seen Him… Till finally, when He come to the last hour, what did He say? "Oh, I was wrong. I was wrong. Take me off. I'll join your churches. I'll believe your theology."? Said, "Into thy hands I commend my spirit. Father, it's finished." Amen. Oh, God. The toxin held, brethren. The toxin held.
Then they buried Him. Somebody said, "This imposter said that he would raise on the third day. Let's make sure." So they took a hundred men, rolled a big rock up against the door, and put Caesar's seal upon it. Better not break it. What's going to happen? Where's the toxin at now? Glory to God, on Easter morning it proved what it was. Amen! It broke the seal of Caesar. It broke the seal of death. Broke the seal of the grave. Broke the seal of hell. It rose out again---hallelujah!---triumphed over death, hell, and the grave. God's toxin held.

Alle, hele verden, fulgte med. Disiplene fulgte også med på Ham. Så, til slutt, da Han kom til den siste timen, hva sa Han? "Å, jeg tok feil. Jeg tok feil. Ta meg ned. Jeg vil bli med i menighetene deres. Jeg vil tro på deres teologi." Nei, Han sa: "I Dine hender overgir Jeg min ånd. Far, det er fullbrakt." Amen. Å Gud, det kraftfulle serumet holdt, brødre. Serumet holdt.
Så gravla de Ham. Noen sa: "Denne bedrageren sa at Han skulle stå opp på den tredje dagen. La oss være sikre." Så de tok hundre mann, trillet en stor stein foran døren og satte Caesars segl på den. Ingen må bryte det. Hva kommer til å skje nå? Hvor er serumet nå? Ære til Gud, påskemorgen beviste hva det var. Amen! Det brøt Caesars segl. Det brøt dødens segl. Brøt gravens segl. Brøt helvetes segl. Han stod opp igjen—halleluja!—seiret over døden, helvete og graven. Guds serum holdt.

There was 120 people said, "I want to get inoculated, too. I want that kind of inoculation." Don't you want that?
Jesus said, "The same inoculation I got, you'll have it also. It'll work on you just like it does on me. The works that I do shall you also, if you'll just get inoculated with this toxin that I know."
"Well, if you say that's wrong…"
Oh, it isn't either. Two came to him, and said, "Lord, let my … one of my sons sit on your right hand."
He said, "Can you drink the cup that I drink? Can you be baptized with the baptism that I'm baptized with?"
Said, "Yes." (Other words, inoculated with the inoculation that I'm inoculated with?) Said, "Yes."
Said, "You will. But the right and left hand's not mine. That belongs to the Father to give that. But," said, "you shall be inoculated [in other words, receive the same that I have got]."

Det var 120 personer som sa: "Jeg vil også bli vaksinert. Jeg vil ha den typen vaksine." Vil ikke du det også?
Jesus sa: "Den samme vaksinen Jeg har fått, kan dere også få. Den vil virke på dere akkurat som den virker på Meg. De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre, hvis dere bare blir vaksinert med denne giften som Jeg kjenner."
"Vel, hvis du sier at det er feil…"
Å nei, det er det ikke. To kom til Ham og sa: "Herre, la en av mine sønner sitte ved din høyre hånd."
Han sa: "Kan dere drikke det begeret Jeg drikker? Kan dere bli døpt med den dåpen Jeg blir døpt med?"
De svarte: "Ja." (Med andre ord, vaksinert med den vaksinen Jeg er vaksinert med?) De svarte: "Ja."
Han sa: "Det kan dere. Men høyre og venstre hånd er ikke opp til Meg. Det tilhører Faderen å gi det. Men," sa Han, "dere skal bli vaksinert [med andre ord, motta det samme som Jeg har fått]."

Now, wouldn't you like to have that inoculation? Wouldn't that be fine, to know that in life you could live that life? In life, these signs would follow you; in death, you could say, "Father, it's finished. Into thy hands I commend my spirit." Oh, my!
Then on the resurrection morning, glory to God… They might pat you in the face with the shovel, but on that resurrection morning you'll come forth again, for the inoculation holds. They saw it held in the hour of death. It held in temptation. It held in the sick bed. It held in the grave. It held in hell. It held on Easter.

Vil du ikke gjerne ha den vaksinen? Hadde ikke det vært fint, å vite at du kunne leve et slikt liv? At i livet ville disse tegn følge deg; i døden kunne du si, "Far, det er fullbrakt. I Dine hender overgir jeg min ånd." Å, min!
Så på oppstandelsens morgen, ære være Gud... De kan legge jord på ansiktet ditt med spaden, men på oppstandelsens morgen vil du stå opp igjen, for vaksinen holder. De så at den holdt i dødens time. Den holdt i fristelsen. Den holdt på sykdomsleiet. Den holdt i graven. Den holdt i helvete. Den holdt på påskemorgen.

And there was 120 desired that inoculation, so they went up to the upper room to wait for their inoculation. Amen.
Jesus said, "I'll send the serum down just as soon as you get up there and wait." Oh! Now, I begin to feel real religious. Honest I do. Glory! You'll call me a holy roller anyhow---you might as well get started.
You think Baptists don't shout? Here's one that does. I believe in it. Amen! Yes, brother. Hallelujah! Climbed … them upper rooms, and waited for the inoculation to come.
All of a sudden there came the serum from heaven.

Det var 120 som ønsket denne vaksinen, så de gikk opp til øvre rommet for å vente på den. Amen.
Jesus sa, "Jeg skal sende serumen ned så snart dere kommer dit og venter." Åh! Nå begynner jeg å føle meg virkelig religiøs. Ærlig talt, det gjør jeg. Ære! Dere vil uansett kalle meg en helgendanser—dere kan like gjerne begynne nå.
Tror dere baptister ikke roper? Her er en som gjør det. Jeg tror på det. Amen! Ja, bror. Halleluja! De klatret opp til øvre rommene og ventet på at vaksinen skulle komme.
Plutselig kom serumen fra himmelen.

Is there no balm in Gilead? Is there no physician there? Here come the inoculation down, the medical kit for healing, for "He was wounded for our transgressions, He was bruised for our iniquity: the chastisement of our peace was upon Him, with his stripes we were healed." Hallelujah!
The symptoms in that death on Calvary sent back the inoculation to the church, with the commission to go into all the world, preach the gospel. These signs shall follow them that's inoculated. There came a sound from heaven like a rushing mighty wind, and inoculated 120. How did they act? Just like a branded calf. Brother, here … staggered under the impact of that inoculation. Brother, they were so drunk on the Spirit till the people thought they were crazy. They said, "These men are full of new wine."
Peter said, "Full of new wine?" He got up and begin to preach to them.

Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Her kommer vaksinen ned, det medisinske kitet for helbredelse, for "Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom." Halleluja!
De symptomene som døden på Golgata førte med seg, sendte tilbake vaksinen til menigheten sammen med oppdraget om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet. Disse tegnene skal følge dem som er vaksinert. Det kom en lyd fra himmelen som en mektig stormvind og vaksinerte 120 personer. Hvordan oppførte de seg? Akkurat som en merkeklar kalv. Bror, de vaklet under innflytelsen av den vaksinen. Bror, de var så fulle av Ånden at folk trodde de var gale. De sa: "Disse mennene er fulle av ny vin."
Peter svarte: "Fulle av ny vin?" Han reiste seg og begynte å forkynne for dem.

Now, the first thing you know, they said, "We would like to have some of this inoculation." They seen something real. The hungry-hearted church members saw something real, something that actually those people had was making them act like that. They seen that they had something, 'cause they looked like they were drunk, and yet they were religious, and yet they had signs following.
Said, "Well, now, have you got a doctor here? Is there any doctor here?"
Said, "Yeah, we got one here---Dr. Simon Peter. Come forth, Dr. Simon Peter. Tell them the prescription."
Said, "What can we do to be saved? What can we do to get the inoculation?"
"Why," Peter said, "why, you must take the kosher. You must give the right hand of fellowship. And be tried for six months first, to see whether it really works or not." Oh, mercy! That's man-made theory.
Peter said, "Repent, every one of you. Be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the Holy Ghost. [Amen!] For the…" He [unclear word] said, "I'm giving you an eternal prescription."
Dr. Peter gave them …

Først, la meg fortelle deg at de sa: "Vi vil gjerne få noe av denne vaksinen." De så noe ekte. De kirkemedlemmene med lengsel i hjertet så noe ekte, noe som faktisk fikk disse menneskene til å oppføre seg slik. De så at de hadde noe, for de virket som de var beruset, og samtidig var de religiøse og hadde tegn som fulgte dem.
De spurte: "Vel, har dere en lege her? Er det noen lege her?"
Deres svar var: "Ja, vi har en her—Dr. Simon Peter. Kom frem, Dr. Simon Peter. Fortell dem forskriften."
De spurte: "Hva kan vi gjøre for å bli frelst? Hva kan vi gjøre for å få vaksinen?"
Peter svarte: "Dere må ta det foreskrevne middelet. Dere må rekke frem høyre hånd til fellesskap og bli prøvet i seks måneder først, for å se om det virkelig fungerer." Å, nåde! Det er menneskeskapte teorier.
Peter sa: "Omvend dere, hver og en av dere. Bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal motta Den Hellige Ånd. For…" Han sa: "Jeg gir dere en evig forskrift."
Dr. Peter ga dem ...

Dr. Simon Peter, on the day of Pentecost, gave us an eternal prescription. Not join hands, shake hands, sprinkle; he said, "Repent!" Not come into the church; but he said, "Repent, every one of you. Be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto you and to your children." This prescription, "Whosoever will, let him come." That's it.
"Is there no balm in Gilead? Sure. "Is there no physician there?" Certainly. That's right. "Then why is my people so sickish?" Hallelujah!
You know what's the matter? You get a real doctor that will write out a prescription, and you take it down to some quack druggist, and he goes to mixing that prescription with something else, he'll kill the patient. That's exactly right.

På pinsedagen ga Dr. Simon Peter oss en evig resept. Ikke møte, håndhilse eller sprøyte; han sa, "Omvend dere!" Ikke bare komme inn i menigheten; men han sa, "Omvend dere, hver og en av dere. Bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn." Denne resepten sier: "Den som vil, la ham komme." Det er det.
"Er det ingen balsam i Gilead? Jo. Er det ingen lege der?" Absolutt. "Hvorfor er da mitt folk så sykt?" Halleluja!
Vet dere hva som er galt? Hvis du går til en ekte lege som skriver ut en resept, og du tar den til en kvakksalver, og han begynner å blande den med noe annet, vil han drepe pasienten. Det er akkurat riktig.

That's what's the matter. We got too many quack seminaries that's tried to make something else. "Join the church. Your mother belongs here. Put your name on the book."
Brother, don't you tamper with that prescription! You give it just like the doctor wrote it. Hallelujah! And the same results will come, if you'll follow the prescription. Don't divvy from it. Now, remember a prescription has so much poison in it. Then it has enough antidote to upset that poison. Enough poison … he diagnoses your case, and then he gives you enough poison to kill the germ; enough antidote to upset it so it won't kill you. And if you put all antidote, it won't help you; put all poison, it'll kill you. So it has to be a balanced prescription.
And God, the Doctor, knowed how to give it to Simon Peter. And he wrote it. And he said this prescription is "for you, your children, and to them that's far off, as many as the Lord our God shall ever call."

Det er problemet. Vi har for mange uprøvde seminarer som prøver å finne på noe annet. "Bli med i menigheten. Din mor hører til her. Skriv navnet ditt i boka."
Bror, ikke rør denne forskrivelsen! Gi den akkurat slik legen skrev den. Halleluja! Samme resultater vil komme hvis du følger forskrivelsen. Ikke avvik fra den. Husk at en forskrivelse inneholder en viss mengde gift. Deretter har den nok motgift til å nøytralisere giften. Legen diagnostiserer din tilstand og gir deg deretter nok gift til å drepe bakterien; nok motgift til at det ikke skal ta livet av deg. Hvis du bare gir motgift, hjelper det ikke; gir du bare gift, dreper det deg. Det må være en balansert forskrivelse.
Og Gud, Legen, visste hvordan Han skulle gi den til Simon Peter. Han skrev den ned, og sa at denne forskrivelsen er "for dere, deres barn og for dem som er langt borte, for så mange som Herren vår Gud kaller."

Now you say Pentecost is not right.
What's the matter? What kind of a drugstore are you going to? That's what's the matter. We got card parties in the church, bunco games to pay the preacher, sell an old rooftop rooster, boil him up, about … sell him for a dollar and a half a plate to pay the preacher; him standing up there talking about flowers and things, and never preach the baptism of the Holy Ghost. What's the matter, Lord?
That's the reason we got sickness. That's the reason we got people that don't believe in divine healing. It's because they haven't took the right prescription. Amen!

Nå sier du at pinsebevegelsen ikke er riktig.
Hva er problemet? Hva slags apotek går du til? Det er det som er problemet. Vi har kortspill i menigheten, bunko-spill for å betale forkynneren, selger en gammel takhane, koker ham opp og selger det for halvannen dollar per tallerken for å betale forkynneren; står der og snakker om blomster og lignende, og forkynner aldri dåpen i Den Hellige Ånd. Hva er problemet, Herre?
Det er derfor vi har sykdom. Det er derfor vi har folk som ikke tror på guddommelig helbredelse. Det er fordi de ikke har tatt riktig resept. Amen!

You get the baptism of the Holy Ghost and you'll believe in God's power. You'll believe every word God says. You'll punctuate it with an "amen" to everything that God says.
And them people didn't sit there, and say, "Well, I suppose … I guess it's all right." Brother, when they got that, they were filled with the Holy Ghost, began to stagger like drunk men. And remember, you Catholic persons, the blessed virgin Mary was right there. And if God wouldn't let her come to heaven without she took that same prescription, how are you going to get there anything less?
Some of you cold starched Pentecostals, you cold starchy Baptists, you cold starchy Methodists, how are you going to get there anything less than that? when even the mother of Jesus Christ had to go up there and get the same thing, and stagger and act like she was drunk. If that ain't the Bible, I'll ask any professor to come disprove it. And every time in the Bible they ever got the Holy Ghost, they acted exactly the way they did there. The prescription will take the same effect every time. Amen!
What time is it? Oh, I thought it was seven o'clock. Oh, brother! Listen, brother. Listen, sister. What the world needs today is to see something real. That's what they're looking for, to see something real. I mean the real born again.

Når du mottar dåpen i Den Hellige Ånd, vil du tro på Guds kraft. Du vil tro på hvert ord Gud sier og stadfeste det med et "amen" til alt Gud sier.
Folkene der satt ikke og sa: "Vel, jeg antar... Jeg gjetter at det er greit." Bror, da de mottok Den Hellige Ånd, ble de fylt og begynte å sjangle som berusede menn. Og husk, dere katolikker, jomfru Maria var også der. Hvis Gud ikke ville la henne komme til himmelen uten å ta den samme "resepten", hvordan skal dere da klare det med noe mindre?
Noen av dere kalde, stive pinsevenner, dere kalde og stive baptister, dere kalde og stive metodister – hvordan skal dere komme dit med noe mindre enn det? Selv Jesu mor måtte dra dit og motta det samme, sjangle og oppføre seg som hun var beruset. Hvis det ikke står i Bibelen, utfordrer jeg noen professor til å motbevise det. Hver gang i Bibelen noen mottok Den Hellige Ånd, oppførte de seg nøyaktig som der. "Resepten" vil alltid gi samme effekt. Amen!
Hva er klokken? Åh, jeg trodde det var syv. Åh, bror! Hør, bror. Hør, søster. Hva verden trenger i dag, er å se noe ekte. Det er det de leter etter – å se noe ekte. Jeg mener virkelig gjenfødt.

Now them kind that was ordained to eternal life will see it. "My sheep hear my voice." Exactly. That's right.
You say, "Well, yes. We are Presbyterian,"
"We're Methodist."
I don't care what you are. If you hear the real voice of God, and the real voice of God made them people act like that, and do like that, and have a ministry like that, the same power of God will do the same thing today if you've got it. That's right. If you received it, it will act on you like it did them. Certainly it is.
Peter said this prescription is for all generations. So you people who are making up a bunch of man-made dogma and call it doctrine, calling creeds church creeds---Presbyterian, Methodist, Baptist, and even Pentecostal creeds---what's the matter with you? Take God's prescription.

De som var utvalgt til evig liv, vil se det. "Mine sauer hører Min røst." Akkurat. Det stemmer.
Du sier: "Vel, ja. Vi er presbyterianere," eller "Vi er metodister."
Jeg bryr meg ikke om hvilken konfesjon du tilhører. Hvis du hører Guds sanne røst, og Guds sanne røst fikk de menneskene til å handle slik, gjøre slik, og ha en slik tjeneste, vil den samme Guds kraft gjøre det samme i dag hvis du har mottatt den. Det er riktig. Hvis du har mottatt Den, vil Den virke på deg slik Den virket på dem. Absolutt.
Peter sa at denne forskriften gjelder for alle generasjoner. Så dere som legger opp en mengde menneskeskapte dogmer og kaller det doktrine, kaller trosbekjennelser kirkens trosbekjennelser---presbyterianske, metodistiske, baptistiske og til og med pinsebevegelsens trosbekjennelser---hva er galt med dere? Ta Guds forskrift.

That's the reason the children are sick. They haven't got the prescription fulfilled yet.
God's got plenty of balm now. Don't worry about that. You just obey the prescription, and see what happens. Repent, and see if the Holy Ghost will come. Do as God said do, and see if the Holy Ghost will come. See if it'll take the same effect it did. What's the matter today, friends? We've got to really have it---that's what God said---something real. While I'm talking about real, let me close. Will you give me five more minutes?

Det er grunnen til at barna er syke. De har ennå ikke fulgt resepten.
Gud har rikelig med legedom nå. Ikke bekymre deg for det. Bare følg resepten og se hva som skjer. Omvend deg, og se om Den Hellige Ånd kommer. Gjør som Gud sa, og se om Den Hellige Ånd kommer. Se om det gir samme virkning som før. Hva er det som er galt i dag, venner? Vi må virkelig ha det---det som Gud sa---noe ekte. Når jeg snakker om ekte, la meg avslutte. Kan jeg få fem minutter til?

100

I like to hunt. I just love to hunt, just to get to see the sunsets, and get in the woods. As all of you know, my mother's a half-breed. My mother's mother come from the reservation and draws a pension, see. So, my conversion never took it out of me, the love of the woods.
The Christian Businessmen Full Gospel, they've taken me on the River of No Return, around the world, to hunt in Africa, Asia, the mountains. Bud Branham, the Rainy Pass Lodge at Anchorage, that's my cousin, see. And sixteen planes going in for grizzly, sheep, and so forth. You hunter brothers, and so forth, if you ever go up there, let me write him, and get you in there cheap, see. So … and I get to go up there and hold meetings, and they take me in for nothing. Because I don't have any money, so … and that's the way…
The reason I don't have to have any money, if the Lord wants to send me to Africa, He'll say… "Brother Branham," somebody come up, say, "the Lord said to give you this."
I say, "Thank you, Lord. I knowed that." There I go,

100

Jeg liker å jakte. Jeg elsker å jakte, å få se solnedgangene og være i skogen. Som dere sikkert vet, er moren min halvt urinnvåner. Morens mor kom fra reservatet og mottar en pensjon. Så, min omvendelse tok aldri bort min kjærlighet for skogen.
Den Kristne Forretningsmenn Full Evangelium har tatt meg til River of No Return, rundt om i verden til jakt i Afrika, Asia, fjellene. Bud Branham fra Rainy Pass Lodge i Anchorage er fetteren min. Og seksten fly går inn for grizzlybjørn, sauer, og andre, Dere jaktbrødre, hvis dere noen gang drar dit, la meg skrive til ham slik at du får det billig. Jeg får dra dit og holde møter, og de tar meg med gratis. Fordi jeg ikke har penger.
Grunnen til at jeg ikke trenger penger er at hvis Herren vil sende meg til Afrika, vil Han si ... "Bror Branham," kommer noen til å si, "Herren sa at du skulle få dette."
Jeg svarer, "Takk, Herre. Jeg visste det." Og der drar jeg.

101

see.
I don't have to beg for nothing. If the Lord don't want me to go then He'll keep me here, see. That's the way to live. I love to live that way. Just the way He says, it's all right. I ain't got nothing; don't want nothing. So, I just want his grace, is all.
I used to hunt up in the North woods. I had a hunting partner up there. And all you brethren that hunt know what a good hunting partner is. You know one another. He was one of the finest hunters, and the best shots I ever seen. You never had to worry about him. Sometimes you take a chechaco in the woods, and you get… Chechaco, that means "greenhorn." It's an Indian word. But you take him into the woods, and you just have to keep an eye on him, or get him lost.
But you never had to worry about old Burt. He knowed where he was at. He was about a half---Indian himself. So, he was a fine fellow, but the meanest man I ever seen in my life. He was the cruel heartedest guy. He used to shoot little fawns just to make me feel bad. Now, I don't think it's wrong to shoot a fawn. If the conservation says for me to shoot a fawn, that's all right. Abraham killed a calf, and fed it to God. So, the fawn part's all right; but not just to be mean. It's not what you do; it's the way you do it. So, sometimes it's not what you say; it's the way you say it.

101

Se.
Jeg trenger ikke å tigge for noe som helst. Hvis Herren ikke ønsker at jeg skal dra, vil Han holde meg her, ser du. Det er slik man skal leve. Jeg elsker å leve slik. Akkurat som Han sier, det er greit. Jeg har ingenting, ønsker ingenting. Jeg vil bare ha Hans nåde.
Jeg pleide å jakte i de nordlige skogene. Jeg hadde en jaktpartner der oppe. Og alle dere brødre som jakter, vet hva en god jaktpartner betyr. Dere kjenner hverandre. Han var en av de beste jegerne og de beste skytterne jeg noen gang har sett. Du trengte aldri bekymre deg for ham. Noen ganger tar du med en nybegynner i skogen, og du må… Nybegynner, det betyr "grønnskolling". Det er et indiansk ord. Men hvis du tar ham med i skogen, må du alltid holde et øye med ham, ellers går han seg bort.
Men du trengte aldri bekymre deg for gamle Burt. Han visste alltid hvor han var. Han var omtrent en halv-indianer selv. Han var en fin fyr, men den slemmeste mannen jeg noen gang har møtt. Han var den mest hjerteløse personen. Han pleide å skyte små rådyrkalver bare for å gjøre meg trist. Nå, jeg synes ikke det er galt å skyte en kalv. Hvis viltforvaltningen sier at jeg kan skyte en kalv, er det greit. Abraham drepte en kalv og serverte den til Gud. Så, det å skyte en kalv er greit; men ikke bare for å være slem. Det er ikke hva du gjør; det er måten du gjør det på. Så noen ganger er det ikke hva du sier; det er måten du sier det på.

102

And so, then this little fawn… He'd see them little fawns, and he knew---me being a minister, you know… He'd just shoot them little fellows---eight or ten of them a year---just to make me feel bad. And I said, "Burt, you are one of the finest buddies, and I like to hunt with you because you're a good fellow. But you are so mean."
He said, "You call me mean?"
I said, "You're more than that. You're wicked."
And he said, "Aw, preacher, get next to yourself." Said, "You're chicken-hearted, like the rest of the preachers."
I said, "I'm not chicken-hearted, but," I said, "man, I'm a hunter." And I said, "I'm not a killer; I'm a hunter."
And he said, "Aw, get next to yourself, Billy."
One year up there, he said… I went up, and I was a little late getting up there. The season had opened a couple of weeks. And, oh, if anybody ever hunted in the north woods, them whitetails, oh, brother! Talk about Houdini, the escape artist---he's an amateur to them when they're shot at a couple of times. They just … like that.
And sometimes you can't see over twenty feet away from you in them woods there in Maine, where… You'd better know where you're at, or you'll never come back. For hundreds of miles, it's just level. You fall in the marsh, and go over your head ten times. And it's just dangerous hunting. If you're not a real woodsman, stay out of it, 'less you got somebody with you.

102

Denne lille rådyrkalven… Han så dem, og han visste at jeg var predikant, vet du… Han skjøt disse små krabatene - åtte eller ti av dem i året - bare for å gjøre meg trist. Jeg sa, "Burt, du er en av de beste vennene, og jeg liker å jakte med deg fordi du er en god fyr. Men du er så slem."
Han sa, "Kaller du meg slem?"
Jeg svarte, "Du er mer enn det. Du er ond."
Han sa, "Åh, predikant, kom til deg selv." Han sa, "Du er like dum som de andre predikantene."
Jeg sa, "Jeg er ikke dum, men jeg er en jeger." Og jeg sa, "Jeg er ikke en drapsmann; jeg er en jeger."
Han sa, "Åh, kom til deg selv, Billy."
Et år der oppe sa han… Jeg kom opp litt sent. Jaktssesongen hadde vært åpen i et par uker. Og om noen noensinne har jaktet i de nordlige skogene, åh bror! Snakk om Houdini, fluktkunstneren - han er en amatør sammenlignet med dem når de har blitt skutt på et par ganger. De bare forsvinner.
Noen ganger kan du ikke se mer enn seks meter foran deg i skogene i Maine. Du må vite hvor du er, ellers kommer du aldri tilbake. I hundrevis av mil er det bare flatt. Du kan falle i myra og synke over hodet ti ganger. Det er farlig jakt. Hvis du ikke er en erfaren skogsmann, hold deg unna, med mindre du har noen med deg.

103

So we were out there hunting, and before we went out… My wife was with me, and she stayed up at the lodge at the camp. There was about twenty women up there. So Burt and I always taken across the other side of the mountain. And we knew where we were at, and was hunting.
And he said, "I got something, Billy."
I said, "What is it, Burt?"
He reached down in his pocket, and he had a little whistle. He could blow it and it sounded like a little fawn crying---that's a baby deer, you know---crying for its mammy. And "Oh," I said, "Burt, you're not that cruel. You wouldn't … would you call a doe up with that fawn call?"
He said, "Aw, get next to yourself."
I didn't really think he'd do it, honest.

103

Vi var ute på jakt, og før vi dro ut... Min kone var med meg, og hun ble værende i hytta på leiren. Det var omtrent tjue kvinner der oppe. Så Burt og jeg pleide alltid å dra over på den andre siden av fjellet. Vi visste hvor vi var, og jaktet.
Han sa, "Jeg har noe, Billy."
Jeg sa, "Hva er det, Burt?"
Han rakte ned i lommen og tok frem en liten fløyte. Når han blåste i den, hørtes det ut som en lite rådyrkalv—du vet, en babyhjort—som gråter etter moren sin. "Åh," sa jeg, "Burt, du er ikke så grusom. Du ville vel ikke... ville du lokke en rådyrmor med den kalven?"
Han sa, "Åh, kom igjen da."
Jeg trodde egentlig ikke han ville gjøre det, ærlig talt.

104

We hunted… There was about six inches of snow on the ground, about. Good hunting weather, tracking. We hunted all the way till noon. Didn't find a thing, not even a track. Them deer feed at night. Then daytime, they get back under the bushes, and things. You can't move them, and so… They won't move till it gets night again, unless you happen to step on one, get him out.
So then, we hunted … about eleven o'clock, eleven-thirty. And we always pack a thermos bottle full of hot chocolate, and maybe a sandwich. And we'd climb up as far as we could. Then at noontime, we'd eat and then separate, and he'd go another way, and me another way. And we'd come back to the spike camp for that night---come in maybe ten or eleven o'clock at night.
So then,

104

Vi jaktet... Det var omtrent femten centimeter snø på bakken, ideelt for sporing. Vi jaktet hele formiddagen uten å finne noe, ikke en gang et spor. Hjorten beiter om natten og trekker seg tilbake til buskene i løpet av dagen. De rører seg ikke før det blir natt igjen, med mindre man tilfeldigvis skremmer en av dem opp.
Rundt elleve-halv tolv, hadde vi med oss en termos med varm sjokolade og kanskje en sandwich. Vi klatret så langt vi kunne, og ved lunsjtider spiste vi, for så å dele oss opp. Han gikk en vei, og jeg en annen. Vi kom tilbake til hovedleiren om kvelden, vanligvis rundt ti eller elleve på kvelden.

105

we come to a little opening about the size of this auditorium in here, and he just kind of … he was in front of me, so he just kind of hunkered down like this. (Hunker, I guess that's all right here, isn't it? There's enough Kentuckians here know what I mean when I say hunker.) So he just kind of stooped down, rather, and he reached back in his pocket like this. And he was going to get his… I thought he was getting his sandwich out. And when he did, he brought out that little whistle. And I looked at him. I said, "Oh, shame on you, Burt."

105

Vi kom til en liten åpning på størrelse med dette auditoriet her inne. Han var foran meg, og satte seg på huk slik. (Huke seg, antar jeg det er greit å si her? Det er nok folk fra Kentucky her som forstår hva jeg mener.) Han satte seg altså på huk og strakte hånden tilbake i lommen sin. Jeg trodde han skulle ta ut matpakken sin, men han tok isteden frem en liten fløyte. Jeg så på ham og sa: "Å, skam deg, Burt."

106

He blowed it, and it sounded just exactly like a little baby crying for its mother. And when he did, I looked just across the place, and a great big doe stood up. And he had eyes just like a lizard, and he looked at me with them lizard eyes like that, and I said, "You wouldn't do that, Burt." I said, "She … that's a mother, brother." I said, "That's a mother. She thinks that's her baby."
He said, "Oh, get next to yourself, preacher." He slipped around like this with his gun.
I thought, "Oh, my!" And he blew it again. I could just see them great big eyes, and big ears sticking out like that---doe, the mother deer. She'd probably had fawns, you see. So her baby was in trouble. She was listening, them big ears up. And so, he blew it again.

106

Han blåste i den, og det hørtes akkurat ut som en liten baby som gråt etter sin mor. Da han gjorde det, så jeg rett over plassen, og en stor dåhjort sto opp. Han hadde øyne som en øgle, og han så på meg med de øgleøynene. Jeg sa, "Det ville du ikke gjort, Burt." Jeg sa, "Det der er en mor, bror." Jeg fortsatte, "Det er en mor. Hun tror det er hennes baby."
Han svarte, "Kom til sans og samling, forkynner." Han listet seg rundt med geværet sitt.
Jeg tenkte, "Å, nei!" Han blåste igjen. Jeg kunne se de store øynene og de store ørene som stakk ut – dåen, morhjorten. Hun hadde sannsynligvis kalver. Babyen hennes var i trøbbel. Hun lyttet, med de store ørene opp. Så blåste han igjen.

107

Now that's altogether unusual, that time of day---eleven o'clock in the day. So she stepped right out into this opening. Now, that's altogether unusual, if anybody hunts deer---walked right out into that opening. What was the matter? She was looking for her baby. She was looking around like that.
Now she wasn't playing the part of a hypocrite. She had something in her. She was born a mother, and her baby was in trouble. She was looking for that baby.

107

Det er helt uvanlig på denne tiden av dagen, klokken elleve om formiddagen. Så hun trådte rett ut i denne åpningen. Det er helt uvanlig hvis noen jakter på hjort—å gå rett ut i en slik åpning. Hva var grunnen? Hun lette etter sin baby. Hun så seg rundt.
Hun spilte ikke rollen som en hykler. Hun hadde noe i seg. Hun var født som mor, og babyen hennes var i trøbbel. Hun lette etter babyen sin.

108

Just then I seen old Burt… We never carry a shell in a barrel. That's bad policy. So, I see him taking this 30.06 and put 180 grain mushroom bullet… Oh, a dead shot… Pull that head down, raise it up like that, and them crosshairs in that scope right across her heart.
"Oh, God! How can that man do that? That mother looking for her baby. And then, he'd be cruel enough to blow that precious, loyal heart plumb through her." Why, across this building with that … using that heavy load of shell he was, why, it would blow her heart plumb out of her. I thought, "How can he be that mean, just … to that precious mother, that loyal heart, looking for her baby---out looking for her baby? And then he'd shoot her heart out of her." I thought, "Burt, you're wicked."

108

Akkurat da så jeg gamle Burt... Vi bærer aldri en patron i løpet. Det er dårlig praksis. Så jeg så ham ta denne 30.06 og legge i en 180 grains kule... Det ville vært et dødelig skudd... Han trekk ned hodet, løft det opp sånn at trådkorset i kikkertsiktet er rett over hjertet hennes.
«Å Gud! Hvordan kan den mannen gjøre noe sånt? Den moren som leter etter ungen sin. Og så skulle han være så grusom å sprenge det verdifulle, lojale hjertet hennes rett gjennom.» Med den tunge ladningen han brukte, ville det blåst hjertet hennes rett ut av henne. Jeg tenkte, «Hvordan kan han være så ond mot den dyrebare moren, med det lojale hjertet, som leter etter ungen sin? Og så skulle han skyte hjertet ut av henne.» Jeg tenkte, «Burt, du er ond.»

109

And he looked down. I seen him moving down like this. He was setting himself. I thought, "Oh, brother!" I knowed what was going to happen. I couldn't look at it.
And when I turned around to see what he was doing, the deer spotted the hunter. And she spooked. (That's a hunter's word. That means she got scared.) And she looked up. She threw them big ears up like that. Did she run? No, sir! Death or no death, her baby was in trouble. She was looking for it. Oh, my! She couldn't help it. She was a mother. She was born a mother. She wasn't playing the part of a hypocrite. She was a mother. Death or no death, that baby was in trouble and she was looking for it.
And I thought, "Surely that ought to strike that cruel-hearted man." I seen him level himself, getting ready to shoot. I turned my back. I couldn't look at it. I just couldn't stand it, to see that precious mother going to get that precious, loyal heart… But she loved her baby so much until she was going to have it blowed plumb out of her. Looking at it, and looking when that hunter was sitting there, too, and knowed that meant death to her; but she was hunting her baby.
And I turned around, and I thought, "Oh, God! Oh, how can he do it? How can he do it? That's so cruel." I was standing behind a little spruce tree. I thought, "Oh, God, how can he do it?" There was a snow bank there. "Now that precious mother's going to get her heart blowed plumb out of her. God, I can't look at it. How can he do it?"

109

Han så ned. Jeg så ham bevege seg nedover slik. Han stilte seg til rette. Jeg tenkte, "Å nei!" Jeg visste hva som kom til å skje. Jeg klarte ikke å se på.
Da jeg snudde meg for å se hva han gjorde, oppdaget hjorten jegeren. Hun ble redd. (Det er et jegeruttrykk; det betyr at hun ble skremt.) Hun hevet hodet, og spisset ørene. Löpte hun? Nei, herr! Liv eller død, hennes baby var i fare. Hun lette etter den. Å, min! Hun kunne ikke hjelpe det. Hun var en mor. Hun var født som en mor. Hun skuespilte ikke som en hykler. Hun var en mor. Liv eller død, den babyen var i fare, og hun lette etter den.
Jeg tenkte, "Sikkert må det vekke denne hjerteløse mannen." Jeg så ham sikte, klar til å skyte. Jeg snudde ryggen til. Jeg klarte ikke å se på. Jeg greide ikke å se den dyrebare moren som ville ofre sitt hjerte for sin baby. Men hun elsket babyen sin så mye at hun var villig til å ofre livet sitt. Hun visste at jegeren betydde død for henne, men hun lette etter babyen sin.
Jeg snudde meg, og tenkte, "Å, Gud! Hvordan kan han gjøre det? Hvordan kan han være så grusom?" Jeg stod bak et lite grantre. Jeg tenkte, "Å, Gud, hvordan kan han gjøre det?" Det var en snøhaug der. "Den dyrebare moren kommer til å miste livet. Gud, jeg kan ikke se på det. Hvordan kan han gjøre det?"

110

I noticed the gun didn't fire. I turned around to see what he was doing. He was going like this. He was going … shaking. He looked around at me, and those lizard eyes had changed. Great big tears was running off his cheeks. He grabbed that gun and throwed it on the ground. He grabbed me by the pants leg. He said, "Billy, I've had enough of it. Lead me to that Jesus that you talk about that's so real."
What was it? He saw something real. He saw something that wasn't put on. He saw something that was genuine. He saw a mother's love that would stand in the face of death, regardless of what it was. He saw something real; not a sermon I preached, or a song that the church sung. He's a deacon in a Baptist church now. He caught me by the leg on that snow drift. He said, "Billy, I've seen something that's real." Said, "I've had enough." Said, "Tell me about it."
I knelt down in the snow, and I said, "Burt, God said if they hold their peace these rocks will cry out. Do you love Him?"
He said, "I want the kind of love for my God that deer had for her baby." There on that snow drift there, I led that hunter to God.

110

Jeg merket at pistolen ikke avfyrte. Jeg snudde meg for å se hva han gjorde. Han var skjelvende og ristet. Han så på meg, og de øynene hadde forandret seg. Store tårer rant nedover kinnene hans. Han kastet pistolen på bakken og grep meg i buksebenet. Han sa, "Billy, jeg har fått nok. Led meg til den Jesus du snakker om som er så virkelig."
Hva var det han opplevde? Han så noe ekte. Han så noe som ikke var påtatt, men genuint. Han så en mors kjærlighet som ville stå imot døden, uansett hva. Han så noe virkelig; ikke en preken jeg holdt, eller en sang menigheten sang. Nå er han diakon i en baptistkirke. På den snødekte bakken sa han til meg, "Billy, jeg har sett noe som er ekte," og fortsatte, "Jeg har fått nok. Fortell meg om det."
Jeg knelte ned i snøen og sa, "Burt, Gud sa at dersom de tier, vil steinene rope. Elsker du Ham?"
Han svarte, "Jeg vil ha den typen kjærlighet til min Gud som den hjorten hadde for ungen sin." Der, på den snødekte bakken, ledet jeg den jegeren til Gud.

111

I wonder tonight how many in here would like to have that kind of love for your Lord, like that real love that deer had? What did she do? She displayed something that was real. Now, friends, there's so much make-believe today. Let's not take that. Let's have something real.
It's so late. Let's just stand to our feet, and consecrate our lives to God. All that wants God to come into your heart, and give you an experience to be a lover of Christ, and have the love for Christ that you could face death, or anything---the kind of love that that mother deer had for her baby---raise up your hands like this. Let us bow our heads.
Yes, Lord, we got balm. There is balm in Gilead. There's physicians here. God, I pray that You'll help the people now to come, and be inoculated. Come and be inoculated from temper, from unbelief. Get ready for that great service tomorrow. Grant it, Lord.

111

Hvor mange her i kveld ønsker å ha den samme kjærligheten for Herren som hjorten hadde? Hva gjorde hun? Hun viste ekte kjærlighet. Venner, det er så mye kunstig i dag. La oss unngå det og heller søke noe ekte.
Det er sent. La oss reise oss og innvie våre liv til Gud. Alle som ønsker at Gud skal komme inn i hjertet og gi deg en opplevelse av å være en Kristi elsker, og ha en kjærlighet til Kristus som kan møte døden eller andre utfordringer—den typen kjærlighet som morhjorten hadde for sin unge—løft hendene slik. La oss bøye våre hoder.
Ja, Herre, vi har legemiddel. Det finnes legemiddel i Gilead. Det er leger her. Gud, jeg ber om at Du hjelper folket til å komme og bli helbredet. Kom og bli helbredet fra sinne, fra vantro. Forbered oss til det store møtet i morgen. Gi det, Herre.

112

With our heads bowed, how many of you wants that real Pentecostal, Holy Ghost, love of God? That's Pentecost---is real love. Would you come and stand around the altar while I pray for you? Come, move out of your position now, while you're standing. Come up here now, and say, "I want that kind of love, Brother Branham. I want to love my Lord.
God bless you. God bless you. That's right. Come from the balconies. We'll wait. Come right up. This might be the hour that all through life… What's any more greater to you, friends? No matter if you're a church member, that doesn't matter. You say, "Well, I belong to a Pentecostal church." But if you haven't got that dying love for Christ, to display before the world so the people can see, won't you come?

112

Med bøyde hoder, hvor mange av dere ønsker den ekte pinsekarismatiske, Hellige Ånds, kjærlighet fra Gud? Det er virkelig det pinsen handler om—ekte kjærlighet. Vil dere komme og stå rundt alteret mens jeg ber for dere? Kom, flytt dere fra plassene nå mens dere står. Kom opp hit nå, og si: "Jeg vil ha den slags kjærlighet, Bror Branham. Jeg vil elske min Herre."
Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Det er riktig. Kom fra balkongene. Vi venter. Kom helt opp. Dette kan være øyeblikket som forandrer hele livet... Hva kan være viktigere for dere, venner? Uansett om du er medlem av en menighet, det spiller ingen rolle. Du sier kanskje: "Vel, jeg tilhører en pinsemenighet." Men hvis du ikke har den brennende kjærligheten for Kristus som viser seg for verden slik at folk kan se, vil du ikke komme frem?

113

You Pentecostal people that knows that you're living a life… You got temper, and you got flusterations, and you sometimes fear, and doubt. Why don't you come on up? Come around, and show God just by coming up.
"I'm sorry, God. I want love. I want real love. I want to love You, Lord, like that mother deer loved her baby."
You say, "But my neighbors, I go to church with them." But your Lord, what about Him?
Come from the balconies, won't you? There's plenty of you up there. We'll stand right here and wait.

113

Dere pinsevenner som vet at dere lever et liv… Dere blir sinte, frustrerte, og av og til frykter og tviler dere. Hvorfor kommer dere ikke opp? Kom fram og vis Gud ved å komme fram.
"Jeg er lei meg, Gud. Jeg vil ha kjærlighet. Jeg vil ha ekte kjærlighet. Jeg vil elske Deg, Herre, som det morrådyret elsket ungene sine."
Dere sier: "Men mine naboer, jeg går til menigheten med dem." Men hva med Herren?
Kom ned fra galleriet, vær så snill. Det er mange av dere der oppe. Vi står her og venter.

114

You young students here, from this college. You're going out to be the men of tomorrow, the women of tomorrow. Why don't you come and dedicate your life? We're not asking you to join any Pentecostal church. You stay a Methodist, just what you are. But you come and get this experience of the love of God in your heart, so sweet that when you go to your parish, wherever God will lead you, young man, young woman… Why don't you come and get a real inoculation from sin?
Some of you students out there smoking cigarettes, aren't you ashamed? Come here. Why, John Wesley would have turned in his grave if he'd known---you'd been his students then. Come on up here, won't you come? Get God in your heart really. Come, won't you? Come out of the balconies. All, all. Whosoever will.
The prescription's open tonight. We've got balm here in Gilead, and here's the physicians right here, to take you to the baptizing. Whatevermore you need, we have them here. Won't you come up? Won't you come, rededicate yourself to God, and have an experience? God's going to …

114

Dere unge studenter her fra denne høyskolen, dere er morgendagens menn og kvinner. Hvorfor ikke komme og vie deres liv til Gud? Vi ber dere ikke om å bli med i noen pinsemenighet. Forbli metodister, akkurat som dere er. Men kom og få denne opplevelsen av Guds kjærlighet i hjertet, så søt, at når dere går til deres menighet, uansett hvor Gud vil lede dere, unge mann, unge kvinne... Hvorfor ikke komme og få en virkelig beskyttelse mot synd?
Noen av dere studenter som røyker sigaretter, skammer dere dere ikke? Kom hit. John Wesley ville ha snudd seg i graven hvis han visste at dere hadde vært hans studenter. Kom opp her, vil dere ikke? Få Gud virkelig i hjertet. Kom, vil dere ikke? Kom ut fra galleriene. Alle, alle. Hvem som helst som vil.
Forskriften er åpen i kveld. Vi har balsam her i Gilead, og her er legene som kan føre dere til dåpen. Uansett hva dere trenger, har vi det her. Vil dere ikke komme opp? Vil dere ikke komme og vie dere til Gud på nytt og få en opplevelse? Gud vil...

115

now remember, God's going to ask you, "Why didn't you come?"
Before morning, if you get sick, you feel pains in your arms, they're coming up around your shoulders, you know what that is, don't you? You're dying. You feel your pulse coming up, your hands getting cold. The doctor runs up, says it's a heart attack. The ambulance is screaming and you feel your life… You're pressing the pillow, and you know you're going to die. God's going to say, "Why didn't you come?"
"Well, Lord, I belong to the church." That ain't what He's talking about.

115

Nå, husk at Gud kommer til å spørre deg: "Hvorfor kom du ikke?"
Før morgenen, dersom du blir syk og føler smerter i armene som sprer seg til skuldrene, vet du hva det er, ikke sant? Du er i ferd med å dø. Du kjenner pulsen øke, hendene blir kalde. Legen kommer løpende og sier det er et hjerteinfarkt. Ambulansen hyler, og du føler livet forlate deg… Du trykker hodet mot puten og vet at du kommer til å dø. Gud kommer til å spørre: "Hvorfor kom du ikke?"
"Vel, Herre, jeg tilhørte menigheten." Det er ikke det Han spør om.

116

Why? Why, why is there still sin sickness in the church? Is there no balm to cure it? Yeah, there's balm to cure it. There's physicians here. Everything's ready. Won't you come? Come now while we're waiting just a moment.
…….. Saviour
Hear my humble cry;
"Make me a Christian. Make me borned a Christian, like that deer." What was that deer? She was born a mother. She was born to be a mother. Come, be born today a Christian. Come on. You'll have the same word of God. More so than that deer had. Can a mother forget her suckling babe? Yes, she might. "But I can't forget you," said Jehovah. "Your name's engraved in the palms of my hands."

116

Hvorfor? Hvorfor er det fortsatt synd og sykdom i menigheten? Er det ingen balsam som kan helbrede det? Jo, det finnes balsam som kan helbrede. Det finnes leger her. Alt er klart. Vil du komme? Kom nå mens vi venter et øyeblikk.
Frelser,
Hør mitt ydmyke rop;
"Gjør meg til en kristen. La meg bli født som en kristen, slik som den hjorten." Hva var det med den hjorten? Hun var født til å være en mor. Kom og bli født som en kristen i dag. Kom. Du vil ha det samme Guds Ord. Mye mer enn hjorten hadde. Kan en mor glemme sitt diende barn? Ja, hun kan kanskje. "Men Jeg kan ikke glemme deg," sa Jehova. "Ditt navn er inngravert i Mine hender."

117

Won't you come? I'm inviting you. And remember, at the day of the judgment when you're asked "Why?" the tape recording of this night will be played over.
………….
Do not pass me by.
Saviour………
Come, every soul. Every soul in here having temper, flusterations, doubts. Sick people, come. If you have enough faith to obey, won't you come now, and get the real thing in you that gives you faith. It may help you to be healed tomorrow night. Won't you come down to the altar, stand here? saying, "Lord, take all my doubts away from me. Take all my doubts, and let me have something here that makes me really know. Give me something that tomorrow night when that healing line's called, I'll say, 'Lord God, there's not a shadow of a doubt in my heart. I believe You, Lord.'"
…………
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.
Saviour, Saviour,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

117

Vil du komme? Jeg inviterer deg. Og husk, på dommens dag, når du blir spurt «Hvorfor?», vil opptaket fra denne kvelden bli spilt av.
………….
Ikke gå forbi meg.
Frelser………
Kom, hver eneste sjel. Hver sjel her som sliter med temperament, frustrasjoner, tvil. Syke mennesker, kom. Hvis du har nok tro til å adlyde, vil du ikke komme nå og få den virkelige troen i deg som gir deg overbevisning? Det kan hjelpe deg til å bli helbredet i morgen kveld. Vil du ikke komme ned til alteret og stå her, og si: «Herre, ta all min tvil bort fra meg. Ta all min tvil, og gi meg noe her som virkelig får meg til å vite. Gi meg noe som gjør at når helbredelseskøen blir kalt i morgen kveld, vil jeg kunne si: 'Herre Gud, det er ikke en skygge av tvil i mitt hjerte. Jeg tror Deg, Herre.'»
…………
Mens Du kaller på andre,
Ikke gå forbi meg.
Frelser, Frelser,
Hør mitt ydmyke rop;
Mens Du kaller på andre,
Ikke gå forbi meg.

118

Look to the other corner, a little mother nursing her little baby on her lap. If somebody would come tonight and say to that little mother, "I'm going to kill you or the baby," which would die? The mother. Sure. Why? That's hers. It laid under her heart for nine months. It's hers. Why don't you lay under his heart now? Just give your life over to Him. He died for you, that you could be saved. Now that mother could… If something happened to her, she could forget her baby. The Bible said so. But, "Never can I forget you," He said. "Your names are engraved in the palms of my hands."
Won't you come now? This is like a consecration service. Come now. One more time, so I'll be sure that I called everybody.

118

Se til det andre hjørnet, en liten mor som ammer babyen sin i fanget. Hvis noen kom i kveld og sa til denne moren: "Jeg kommer til å drepe deg eller babyen," hvem ville dø? Moren. Selvfølgelig. Hvorfor? Det er hennes barn. Det har ligget under hennes hjerte i ni måneder. Det er hennes. Hvorfor legger du deg ikke under Hans hjerte nå? Bare overgiv livet ditt til Ham. Han døde for deg, slik at du kan bli frelst. Nå, den moren kunne… Hvis noe skjedde med henne, kunne hun glemme babyen sin. Bibelen sier det. Men, "Aldri kan Jeg glemme deg," sa Han. "Ditt navn er gravert i Mine håndflater."
Vil du ikke komme nå? Dette er som en dedikasjonstjeneste. Kom nå. Én gang til, så jeg er sikker på at jeg har kalt på alle.

119

Now remember, you Catholic people… You say, "Brother Branham, I'm Catholic."
I don't care. A Catholic can be saved just the same as anybody.
"I'm Baptist." Right.
"But I'm Pentecostal." A Pentecostal can be saved just like anybody else. But if you haven't got… "Though…"
Listen. "Though I speak with tongues of men and angels, and have not love, I am nothing." That's the Pentecostals---speak with tongues of men and angels, both the unknown, and the known tongues. That's right. You Methodists, you Baptist, or Catholic---"Though I understand all the mysteries of God, can explain the whole Bible, know it all, my theology's supreme, and have not the kind of love, I am nothing. Though I give all my goods to the poor, and give my body to be burned as a sacrifice, faith to move mountains, though I could do it, and have not love, I am nothing. Where there's tongues, it shall cease. Where there's prophecy, it shall fail. Where there's knowledge, it shall vanish. But when love comes, it endures forever."
Dear, dying Lamb, Thy precious blood
Shall never lose its power,
Till all the ransomed church of God
Be saved to sin no more. (Listen.)
Ever since by faith I saw that stream
Thy flowing wounds supplied,
Redeeming love has been my theme,
And shall be till I die.
Then in a nobler, sweeter song,
I'll sing thy power to save,
When this poor lisping, stammering
tongue
Lies silent in the grave.

119

Husk nå, dere katolske folk… Dere sier kanskje: "Bror Branham, jeg er katolikk."
Det bryr meg ikke. En katolikk kan bli frelst akkurat som alle andre.
"Jeg er baptist." Rett.
"Men jeg er pinsevenn." En pinsevenn kan bli frelst akkurat som alle andre. Men hvis du ikke har… "Selv om…"
Lytt. "Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting." Det er pinsevennene—taler med menneskers og englers tunger, både ukjente og kjente. Det er rett. Dere metodister, dere baptister, eller katolikker—"Selv om jeg forstår alle Guds mysterier, kan forklare hele Bibelen, kjenner alt, min teologi er ypperlig, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. Selv om jeg gir alle mine eiendeler til de fattige, og gir min kropp til å bli brent som et offer, tro til å flytte fjell, selv om jeg kunne gjøre det, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. Hvor det er tunger, skal de opphøre. Hvor det er profeti, skal det mislykkes. Hvor det er kunnskap, skal den forsvinne. Men når kjærligheten kommer, varer den evig."
Kjære, døende Lam, Ditt dyrebare blod
Skal aldri miste Sin kraft,
Til hele den forløste Menighet av Gud
Er frelst for ikke å synde mer. (Hør.)
Siden i tro jeg så den strøm
Tilført fra Dine flytende sår,
Har gjenløsningskjærligheten vært mitt tema,
Og skal være til jeg dør.
Så i en edlere, søtere sang,
Vil jeg synge Din kraft til å frelse,
Når denne stakkars lispefylte, stamrende tunge
Ligger stille i graven.

120

Let me live and use every ounce of my strength, my body, and all that I am, to express the love of Jesus Christ that's shed abroad in our hearts by the Holy Ghost.
Now every person in here, you around the altar, whatever your trouble is, confess it to God: "I got temper. I got habits. I'm ashamed of my life. I've done this, that, or the other." I'm going to pray for you. I want everybody to be reverent.

120

La meg leve og bruke hver eneste unse av min styrke, min kropp og alt jeg er, til å uttrykke Jesu Kristi kjærlighet som er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd.
Nå, dere som er her inne, og dere rundt alteret, uansett hva deres problemer er, bekjenn det for Gud: «Jeg har temperament. Jeg har vaner. Jeg skammer meg over mitt liv. Jeg har gjort det ene eller det andre.» Jeg skal be for dere. Jeg ber om at alle viser respekt.

121

Our heavenly Father, these people have come upon the simple Word of the living God, and upon the story that happened some twenty years ago when a cruel-hearted hunter, to be mean and indifferent that day up there on that snowdrift… When he saw a mother deer display a real genuine love, he saw something real. That's what he wanted. Surely, if God could give that kind of love to an animal, He could give it to a man. There You give him that great experience of the new birth.
Now, Father, these are standing around the altar. They're women, mothers, fathers, children. God, we're standing here ready to receive that love. May they not walk up here in vain. But may they be so determined that they're going to be inoculated from their evil, their thoughts, their flusterations, their tempers, until the Holy Ghost can fall upon them, Lord, like a rushing mighty wind. Grant it, Lord. Through Jesus Christ's name I commit them to You.
I want you Christians to walk right here around here. Here's ministers walking up here to kneel and pray.

121

Himmelske Far, disse menneskene har vendt seg mot det enkle Ordet fra den levende Gud, og til historien som fant sted for omtrent tjue år siden da en ondskapsfull jeger oppførte seg grusomt og likegyldig der oppe på snøskredet... Da han så en hjortemor vise ekte kjærlighet, så han noe virkelig. Det var det han ønsket. Sannelig, hvis Gud kan gi en slik kjærlighet til et dyr, kan Han gi den til et menneske. Der ga Du ham den store opplevelsen av en ny fødsel.
Far, disse står nå rundt alteret. De er kvinner, mødre, fedre, barn. Gud, vi står her klare til å motta den kjærligheten. Måtte de ikke ha kommet hit forgjeves, men være så bestemte at de blir beskyttet fra det onde, deres tanker, frustrasjoner og temperamenter, til Den Hellige Ånd kan falle over dem som en mektig, brusende vind. Innvilg det, Herre. I Jesu Kristi navn overgir jeg dem til Deg.
Jeg vil at dere kristne skal komme hit rundt alteret. Her er det forkynnere som kommer opp for å knele og be.

122

Now everybody in the audience, bow your heads while I'm going to ask Brother [unclear words] if he'll lead us in prayer. I commit you to Jesus Christ, the Son of God, for the desire of your heart that you come for, while we pray.

122

Nå ber jeg alle i publikum om å bøye hodene sine mens jeg ber Bror [uklare ord] lede oss i bønn. Jeg overgir dere til Jesus Kristus, Guds Sønn, for det hjertets ønske dere har kommet hit for, mens vi ber.