Forventninger

Norsk tittel: Forventninger
Original tittel: Expectations
Dato: 1961-03-08
Sted: Richmond, Virginia, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… major with a minor, as Dr. F. F. Bosworth, one of my associates, just recently went home to glory---close to a hundred years old. How many ever knowed Brother Bosworth? I'm sure many of you people knew him. He used to tell me, said, "Well, Brother Branham, what we use divine healing … is just like the bait you put on the hook. You never show the fish the hook; you show him the bait. And when he takes the bait, he gets the hook." So that's the way you try to use divine healing. It's a gift of God.
And then we attract the people, and they see something happen that … they know that could not happen unless God had done it. Therefore, it turns their attention around from the things of the world to God. And that's what brings me to say, it's a bait that leads sinners…
What our main purpose is here for is to capture the unbeliever to a faith in God. That's what we want to do, is to see the sinner converted to a living faith in our Lord Jesus Christ. And that's our main thing.
Next thing is to try to help the sick and needy to find help. And many of them, of course, as it is all over the world, are perfectly helpless, unless God does something for them, because our medical science, some of them are beyond that.

Norsk:

… major with a minor, as Dr. F. F. Bosworth, one of my associates who recently went home to glory—close to a hundred years old. How many knew Bror Bosworth? I'm sure many of you did. He used to tell me, "Well, Bror Branham, what we use divine healing for is just like the bait you put on the hook. You never show the fish the hook; you show him the bait. And when he takes the bait, he gets the hook." That's the way to use divine healing. It's a gift from Gud.
We attract people, and they witness something that could only happen if Gud did it. This shifts their focus from the world to Gud. It's a method to lead sinners to Gud.
Our primary purpose is to lead unbelievers to faith in Gud. We aim to see sinners converted to a living faith in Vår Herre Jesus Kristus. That's our main goal.
Next, we try to help the sick and needy find support. Many of them are completely helpless unless Gud intervenes, as medical science often cannot provide the necessary help.

And I just left home yesterday, where … or day before---yes, yesterday---where I seen the Lord take a total insane person---two years don't even know where they was at, what their name was or anything about it---and restore them in their right mind, till the entire staff at the hospital said they'd never seen anything like it. A total insane person … an insane young lady two years. And just when you see something like that, we know it takes God to do that. That's just all there is to it. We know that man cannot do things like that, and it wasn't given to man.
After all, divine healing… There's only one kind of healing, and that's divine healing. No other healing but divine healing. All healing has to come through God. Psalms 103:3 said, "I'm the Lord who heals all thy diseases."

Jeg dro hjemmefra i går, hvor jeg så Herren helbrede en fullstendig sinnssyk person. Etter to år uten å vite hvor de var, hva de het eller noe om seg selv, ble de gjenopprettet til sin rette sinnstilstand. Hele personalet på sykehuset sa de aldri hadde sett noe lignende. En ung dame, fullstendig sinnssyk i to år. Når man ser noe slikt, vet man at det bare er Gud som kan gjøre det. Det er alt som skal til. Vi vet at mennesker ikke kan gjøre slike ting; det er ikke gitt til mennesket.
Når det gjelder guddommelig helbredelse... Det finnes bare én form for helbredelse, og det er guddommelig helbredelse. Bibelen sier at all helbredelse må komme fra Gud. I Salmenes bok 103:3 står det: "Jeg er Herren som leger alle dine sykdommer."

Now, medical cures… Medical does not claim to cure. They only claim to assist nature. God is the one does the healing. I was interviewed at Mayo Brothers, and that's what they told me there. Said, "We do not claim to heal people. We only claim to assist nature, while God heals."
In other words, if you got a cut in your hand, well, they'll sew it up. They don't heal it. If you got a bad appendix, they can take the appendix out, but that's all they can do. If you got a broken arm, they can set the arm. Who's going to furnish the calcium, and what it takes, to knit that bone? It takes… To rebuild cells it takes life, and life is what makes healing. We can cut, operate, and so forth. But we cannot heal. God has to do that Himself. That's a multiplying of cells that only comes through God. That's the only one who can do it. We could make a mechanical man where he could reach his hands and almost think, but we cannot build cells. That's God alone does that.
So He's the Lord heals all of our diseases. We could pull a tooth out, but who's going to stop the blood? And who's going to heal the place it come out of? If God doesn't do it, you'll never be healed. That's right.

Nå, medisinske kurer... Medisinen hevder ikke å kurere. De hevder bare å hjelpe naturen. Gud er Den som helbreder. Jeg ble intervjuet hos Mayo Brothers, og det var det de fortalte meg der. De sa, "Vi hevder ikke å helbrede mennesker. Vi hevder bare å assistere naturen, mens Gud helbreder."
Med andre ord, hvis du har et kutt i hånden, kan de sy det sammen. De helbreder det ikke. Hvis du har en betent blindtarm, kan de fjerne blindtarmen, men det er alt de kan gjøre. Hvis du har et brukket arm, kan de sette armen. Hvem skal levere kalsiumet og det som trengs for å knytte beinet sammen? For å gjenoppbygge celler trengs liv, og det er livet som gjør helbredelsen. Vi kan kutte, operere og så videre, men vi kan ikke helbrede. Gud må gjøre det Selv. Det er en multiplikasjon av celler som bare kommer gjennom Gud. Han er den eneste som kan gjøre det. Vi kunne lage en mekanisk mann som kunne bevege hendene sine og nesten tenke, men vi kan ikke bygge celler. Det kan bare Gud.
Så Han er Herren som helbreder alle våre sykdommer. Vi kan trekke ut en tann, men hvem skal stoppe blodet? Og hvem skal helbrede stedet hvor tannen ble trukket ut? Hvis Gud ikke gjør det, vil du aldri bli helbredet. Det er riktig.

What about if I was out here cranking my car…? 'Course that's a long time ago, I guess, in the old … I'm back in Model T days now, when we used to crank the old car. What if I break my arm? I'd run, and say to a physician, "Heal my arm right quick. I got to finish cranking my car."
Well, he'd say, "He needs mental healing." Well, that'd be right. See, He'd say, "Well, I can set your arm, but something higher than me has to heal it." He can set it, and that's his duty. That's what we ought to do---go ahead and set it. But God does the healing.
So I do not believe that there's such a thing as a divine healer outside of God. I believe that God is the only healer that there is.

Hva om jeg var her ute og startet bilen min...? Det er selvfølgelig lenge siden, tror jeg, i den gamle ... Nå er jeg tilbake i Model T-dagene, da vi pleide å sveive den gamle bilen. Hva hvis jeg brekker armen? Jeg ville løpt til en lege og sagt: "Helbred armen min raskt. Jeg må bli ferdig med å sveive bilen."
Han ville sagt: "Han trenger mental helbredelse." Og han ville ha rett. Han ville sagt: "Jeg kan sette armen din, men noe høyere enn meg må helbrede den." Han kan sette den, og det er hans plikt. Det er det vi burde gjøre—sette den. Men Gud gjør helbredelsen.
Så jeg tror ikke det finnes en guddommelig helbreder utenom Gud. Jeg tror at Gud er den eneste helbrederen som finnes.

Therefore, many times people has said, "Brother Branham is a divine healer." No, I'm no more a divine healer than the pastor is the divine saviour. So we just preach the gospel, the gospel of the Lord Jesus Christ, with the good news that Christ was wounded for our transgressions, bruised for our iniquity, the chastisement of our peace was upon Him. And with his stripes we were healed. It's something that's past, see. Christ did all for us that was required to be done; and all that can be done is already done. I believe that the only thing we have to do is to accept what He has done, what's already done.

Mange ganger har folk sagt: "Bror Branham er en guddommelig helbreder." Nei, jeg er ikke mer en guddommelig helbreder enn pastoren er en guddommelig frelser. Vi forkynner evangeliet, evangeliet om Herren Jesus Kristus. Den gode nyheten er at Kristus ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen for vår fred var på Ham, og ved Hans sår ble vi helbredet. Dette er noe som allerede har skjedd. Kristus har gjort alt som var nødvendig; alt som kan gjøres, er allerede gjort. Jeg tror den eneste oppgaven vi har er å akseptere det Han allerede har gjort.

And now, minister, any minister has just as much right to pray for the sick---or the laity---just as much as anyone else, because He said, "Confess your faults one to another and pray one for another that you may be healed, for the effectual fervent prayer of a righteous man availeth much."
I do believe that there's power in prayer. I've seen some very direct answers to prayer, but never healed anybody in my life. But I've seen God do a lot of it, so I believe that it's the individual's faith in a work that's already been completed.
Now, you say, I'd say here tonight, "How many Christians?" So many hands would go up. "How many was saved last year?" So many hands would go up. "How many was saved maybe a week ago?" Maybe there'd be two or three hands would go up. Now I differ. You was not saved a year ago, nor you wasn't saved two or three days ago. You were saved nineteen hundred years ago at Calvary, but you accepted it last year, or you accepted it last week, see, or two days ago. And the same thing, by his stripes you were healed. See, you were, past tense, healed. Now, you could accept it tonight, or you could accept it tomorrow night. Or whenever you accept it, why, it's yours. So it's up to you when you want to accept it, upon those basis.

Enhver forkynner har like mye rett til å be for de syke som noen andre, inkludert lekfolk, fordi det står skrevet: "Bekjenn deres synder for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. For en rettferdig manns bønn har stor kraft og virkning."
Jeg tror på bønnens kraft. Jeg har sett svært konkrete svar på bønner, men jeg har aldri helbredet noen selv. Men jeg har sett Gud gjøre det mange ganger, så jeg tror det handler om individets tro på et verk som allerede er fullført.
La oss si at jeg spurte her i kveld: "Hvor mange kristne er her?" Mange hender ville gå opp. "Hvor mange ble frelst i fjor?" Flere hender ville gå opp. "Hvor mange ble frelst kanskje for en uke siden?" Kanskje to eller tre hender ville gå opp. Jeg mener dere ikke ble frelst for et år siden, eller for to eller tre dager siden. Dere ble frelst for nitten hundre år siden på Golgata, men dere aksepterte det i fjor, eller dere aksepterte det forrige uke, eller for to dager siden.
På samme måte, ved Hans sår ble dere helbredet. Dere ble, i fortid, helbredet. Nå kan dere akseptere det i kveld, eller dere kan akseptere det i morgen kveld. Når dere aksepterer det, er det Deres. Så det er opp til dere når Dere ønsker å akseptere det, på disse grunnlagene.

And He now is a high priest, Hebrews 3, sitting at the right hand of God Almighty in heaven, making intercession upon our confession. Now, the word used there in the book of Hebrews---is used in the King James version---is used profess. But profess and confess is the same thing. You profess something, or confess it. You profess that you believe that He was wounded for your transgressions, with his stripes you were healed. So He's a high priest to make intercession upon our confession, and He cannot do nothing for us until first we accept it and confess it.
Now, we could get down to the altar and pray till we were … till we laid on our face, and died. Until we believe, then accept his pardoning grace, we're still lost. No matter how loud we could scream, or how long we could stay, or how much we could do without food, until in our hearts the revelation God's given us that Jesus Christ died to save us, and we accept it as our own personal property… It's something Christ did for me, did for you, and to whosoever will believe it. Then you're saved, because you have believed it, and you're healed the same way.
Many times people say, "I like to feel if I'm healed."
Jesus never did say, "Did you feel it?" He said, "Did you believe it?" That's it. "Do you believe it?" Feeling has nothing to do with it. It's your faith. If I did the way I felt I'd be in bad shape a lot of times. Is that right, brethren? I guess we all would. But it's not how I feel; it's what I believe that He has done. Not my feelings; it's my faith. In what? A finished work at Calvary.

Han er nå en yppersteprest, som det står i Hebreerne 3, og sitter ved Guds høyre hånd i himmelen, hvor Han går i forbønn for vår bekjennelse. Ordet som brukes i Hebreerne i King James-versjonen er "profess," men "profess" og "confess" betyr det samme. Du bekjenner noe eller tilstår det. Du bekjenner at du tror at Han ble såret for dine overtredelser, og ved Hans sår er du helbredet. Han er en yppersteprest som går i forbønn basert på vår bekjennelse, og Han kan ikke gjøre noe for oss før vi først aksepterer og bekjenner det.
Vi kunne be ved alteret til vi lå på ansiktet og døde. Men inntil vi tror og aksepterer Hans nåde, forblir vi fortapt. Uansett hvor høyt vi roper, hvor lenge vi holder ut, eller hvor mye vi faster, er vi fremdeles fortapt inntil vi i våre hjerter mottar den åpenbaringen Gud gir oss om at Jesus Kristus døde for å frelse oss, og vi aksepterer dette som vår personlige eiendom. Det er noe Kristus gjorde for meg, for deg, og for enhver som vil tro det. Da er du frelst fordi du har trodd, og du blir helbredet på samme måte.
Mange ganger sier folk: "Jeg vil gjerne føle om jeg er helbredet." Jesus sa aldri: "Følte du det?" Han sa: "Tro du dette?" Det er troen som teller, ikke følelsen. Hvis jeg levde etter hvordan jeg følte meg, ville jeg ofte vært i dårlig form. Er det ikke sant, brødre? Det gjelder oss alle. Men det handler ikke om hvordan jeg føler meg; det handler om hva jeg tror Han har gjort. Ikke mine følelser, men min tro. Hva tror jeg på? Et fullført verk på Golgata.

Now, in this there's many perhaps… This is my first time of being in your city, I believe, and it's my first time in Virginia, of ever having a service in Virginia. Around the world seven times, and yet I've never been in Virginia. Isn't that awful? Well, they always say you save the best for the last. Is that what it is, brethren? The best comes last. We hope that that's just exactly right.
If all the people's like those who we've met since we've been here … we've certainly … I've met some very fine people. And maybe I've been meeting the people of … just the citizens. Maybe not even Christians. Then what will the Christians be, if the citizens is like that that's not Christians? Be wonderful.
So, now, a meeting can only be whatever the people will make it.

Dette er kanskje første gang jeg er i deres by, og det er første gang jeg holder et møte i Virginia. Jeg har reist jorden rundt sju ganger, men aldri vært i Virginia før nå. Er ikke det utrolig? De sier alltid at man sparer det beste til slutt. Er det ikke slik, brødre? Det beste kommer til slutt. Vi håper at det er helt riktig.
Hvis alle er som de menneskene vi har møtt siden vi kom hit, har jeg virkelig møtt noen svært fine personer. Og kanskje jeg har truffet bare innbyggere som ikke er kristne. Hvordan vil da de kristne være, hvis innbyggerne er så gode selv uten å være kristne? Det vil være fantastisk.
Et møte kan bare bli så bra som folket gjør det.

Now, God is willing, if we are willing. But we have our part to play. Each individual has our part to play. I could no more make a revival out of it, or meeting, than nothing, and no one individual, or no just two or three of you. It'll take all of us together, working together, through the Lord Jesus Christ, to see something accomplished here in this city, while we're gathered together for the kingdom of God's sake.
And brother, sister, we're living near the end. We all know that. If you have traveled with me in the last year or so, you'd know that's true, see. We're in a shaking condition, and the end time is near. And these things, as we go on along through the week we'll be presenting them---what's happening, what's just about to happen, and as you see on your newspapers, telecasts and whatmore. Then you'll listen from the Scripture, and what the Holy Spirit has to say.

Gud er villig, om vi er villige. Men vi har vår del å bidra med. Hvert enkelt individ har en rolle å spille. Jeg kan like lite skape en vekkelse eller et møte som ingenting, og det kan heller ikke én eller to-tre av oss alene. Det vil kreve at vi alle arbeider sammen, gjennom Herren Jesus Kristus, for å oppnå noe i denne byen mens vi er samlet for Guds rikes skyld.
Og Bror, Søster, vi lever nær enden. Det vet vi alle. Hvis dere har reist med meg det siste året eller så, ville dere visst at dette er sant. Vi er inne i en rystelsestilstand, og endetiden er nær. Gjennom uken vil vi presentere disse tingene––hva som skjer, og hva som er i ferd med å skje, slik dere ser i aviser, på fjernsyn og andre medier. Deretter vil dere lytte fra Skriften og hva Den Hellige Ånd har å si.

Now, I suppose… I believe we usually close around one o'clock, is it? Or something like that? One or two o'clock in the morning? Usually it's about time we close [unclear words] service. Now, don't leave. I'll just keep peace. I was just teasing about that. Usually we let out about nine or nine-thirty, and then quit for prayer line. So I think they ought to … the custodians, I guess, will tell us how long they keep the auditorium open, or whatmore.
Now, you must get on the phone. You must get to calling the people. And let us … tell you now, I'm going to tell you how that I believe that we run the meeting … or, with the brethren. And remember, any time that you feel that you want to have someone to be prayed for, any of these brethren here, they believe the same gospel that I'm here preaching to you. And your pastor's just got as much right to pray for you as anyone else.
Here we just come together. I believe it's written in the Scripture, "The Lord said, 'If the people that are called by my name shall assemble themselves together, pray, then I'll hear from heaven, heal their lands.'

Nå, antar jeg… Jeg tror vi vanligvis avslutter rundt klokken ett, er det ikke? Eller noe sånt? Ett eller to om natten? Vanligvis avslutter vi møtet rundt da. Nå, ikke gå. Hold roen. Jeg bare ertet om det. Vanligvis avslutter vi rundt ni eller halv ti, og deretter bønnekø. Jeg tror vaktmesterne vil informere oss om hvor lenge auditoriet kan holde åpent, eller lignende.
Nå må dere ta telefonen. Dere må ringe til folk. La meg fortelle dere hvordan jeg tror vi skal gjennomføre møtet, sammen med brødrene. Husk, når som helst dere føler behov for forbønn, kan noen av disse brødrene her be for dere. De tror på det samme evangeliet som jeg forkynner her. Og deres pastor har like mye rett til å be for dere som noen andre.
Vi samles her sammen. Jeg tror det står skrevet i Skriften: "Herren sa, 'Hvis det folk som er kalt ved Mitt navn, samler seg og ber, da vil Jeg høre fra himmelen og helbrede deres land.'"

So we believe that prayer is the most powerful weapon that was ever put in the care of a human being.
You know, prayer will at times change the mind of God? Did you know that? It sure did. Hezekiah was told by Isaiah, the prophet, that he was going to die on that bed. And Hezekiah turned his face to the wall and wept bitterly, and asked the Lord for fifteen more years of life. And God sent the prophet right back, said, "I've heard," and he was spared for the time, see, when God had already announced his death. But he spared him because that he prayed. So, if prayer was that powerful, what can it do? My! We don't realize how great it is.

Vi tror at bønn er det mektigste våpenet som noen gang er gitt til mennesket. Visste du at bønn noen ganger kan endre Guds tanke? Det kan den faktisk. Profeten Jesaja fortalte kong Hiskia at han skulle dø på den sykesengen. Men Hiskia vendte ansiktet mot veggen, gråt bittert og ba Herren om femten år til å leve. Og Gud sendte profeten tilbake og sa: "Jeg har hørt," og Hiskia ble spart, selv om Gud allerede hadde kunngjort hans død. Fordi han ba, ble han spart. Så, hvis bønn er så kraftfull, hva kan den da oppnå? Vi skjønner ikke hvor stor den virkelig er.

Now, all along through the meeting as each night we try to lay down the foundation… Then, when someone comes in, maybe a little later on, maybe tomorrow night, then maybe the next night some newcomers come in. They might see something taking place that they'd say, "Well, I just don't understand it." Then if they don't, then you take the Scriptures and show them right.
Now, if you ever see any action here at the platform, or anything that I speak on the platform here, that's not absolutely the Scripture, then you're duty bound to me as a Christian to call my attention to it, because I do believe that God does things that's not written in the Word. I believe He could do anything He wishes to. He's God. But just as long as He does what He's promised to do, that'd be enough for me---just keep his promise. I like that.
And I do believe that the Word of God is the foundation. I believe it is the Word of God, and it's my stand. My life and all my faith is based on the Word.

Gjennom hele møtet, for hver kveld, prøver vi å legge ned grunnlaget... Når noen kommer inn litt senere, kanskje i morgen kveld eller kvelden etter at noen nykommere kommer inn, kan de se noe som skjer og si: "Vel, jeg forstår det bare ikke." Da kan dere ta Skriften og vise dem hva som er rett.
Hvis dere noen gang ser noen handling her på plattformen, eller hører noe jeg sier her, som ikke er fullstendig i samsvar med Skriften, er dere pliktige som kristne til å gjøre meg oppmerksom på det. Jeg tror at Gud kan gjøre ting som ikke er skrevet i Ordet. Han kan gjøre hva Han ønsker. Han er Gud. Men så lenge Han gjør det Han har lovet, er det nok for meg—bare holde sitt løfte. Det liker jeg.
Jeg tror at Guds Ord er grunnlaget. Jeg tror det er Guds Ord, og det er mitt standpunkt. Mitt liv og hele min tro er basert på Ordet.

And here's the way I want you to believe it now: that God is infinite, He's omnipresent, omniscient and He's Almighty God. He's the same yesterday, today, and forever. He cannot change and be God. Whatever God does one time, makes his decision, that decision has to remain forever. It can never be changed. If God makes a decision this year, and next year He changes that, that shows that He wasn't God, 'cause He's infinite, and we are finite.
Now, we could make a decision… I could make one tonight and in ten minutes have to change it, because I'm wrong so many times. You are, also. But not God. So if He ever makes a decision, then that's got to be forever his decision.
It's like this: if a man ever come to God, and knowed he was lost and wanted to be saved, and God asked him to place the basis upon if he'd believe it, and He saved that man; the next man comes and wants salvation, He's got to do the same for this man that He did then. He's got to act the same here as He did there, or He acted wrong in the first place, see. He's got to remain God. And if this is his Word, then He is God, see. Because this is what He said, and if He doesn't keep his Word, then He cannot have his Word…

Her er hvordan jeg ønsker at du skal tro det nå: Gud er uendelig, allestedsnærværende, allvitende og allmektig. Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han kan ikke endre Seg og fortsatt være Gud. Hver avgjørelse Gud tar, må forbli for alltid. Den kan aldri endres. Hvis Gud tar en beslutning dette året og endrer den neste år, viser det at Han ikke var Gud, fordi Han er uendelig og vi er begrensede.
Vi derimot, kan ta en avgjørelse i dag og måtte endre den om ti minutter, fordi vi tar feil så mange ganger. Du også. Men ikke Gud. Hvis Han noen gang tar en avgjørelse, må den forbli hans avgjørelse for alltid.
Det er som dette: Hvis en mann noen gang kommer til Gud, innser at han er fortapt og ønsker å bli frelst, og Gud ber ham tro og frelser ham, må Gud gjøre det samme for neste mann som kommer og søker frelse. Gud må handle på samme måte hele tiden, ellers handlet Han feil i utgangspunktet. Han må forbli Gud. Og hvis dette er Hans Ord, da er Han Gud, for det er dette Han har sagt, og hvis Han ikke holder Sitt Ord, kan Han ikke ha Sitt Ord...

No man is worth any more than his word.
If my handshaking, my promise to my brethren, isn't enough---that I have to sign a lot of papers, a lot of this, that---that's mistrusting. I just … you have to take me for what I tell you, and I have to take you for what you tell me. And if we cannot trust one another… Then if my word's no good, then I'm no good. And if God's Word's no good, then He's no good. He's no better than his Word.
And I'll say this: that God keeps every word that He said, and every promise that He made. And if you'll take the right mental attitude towards any divine promise God ever made, He'll bring it to pass if you can just take the right attitude, and believe it with all your heart, see.
The individual … it isn't … what you have to have somebody that's laid hands on you with a certain sensation… Oh, my! There's so many sensations today, it couldn't be right. But God's Word's still right, see. It's right. The sensations I have, don't know nothing about them. But I do know that the Word of God is right.
So therefore, when God says anything, it must ever remain that way. And that's the way I believe it. I've studied it, and history, and what He said would take place through the ages, the church ages and so forth; and see it just dovetail together till I'm satisfied that He's God, and every word is true. And He keeps his Word with his people.

Ingen mann er verd mer enn sitt ord. Hvis et håndtrykk og et løfte til mine brødre ikke er nok, og jeg må signere en mengde papirer, viser det mistillit. Du må ta meg på ordet, og jeg må gjøre det samme med deg. Hvis vi ikke kan stole på hverandre... Hvis mitt ord ikke er godt, så er ikke jeg god. Og hvis Guds Ord ikke er godt, er Han ikke god. Han er ikke bedre enn sitt Ord.
Jeg vil si dette: Gud holder hvert ord Han sier, og hvert løfte Han gir. Hvis du inntar riktig mental holdning til ethvert guddommelig løfte, vil Gud oppfylle det. Du må bare ha riktig holdning og tro med hele ditt hjerte.
Det er ikke nødvendigvis slik at noen må legge hendene på deg med en viss følelse. Åh, i dag er det så mange følelser som er feil. Men Guds Ord er fortsatt sant. Følelsene mine, jeg vet ingenting om dem. Men jeg vet at Guds Ord er rett.
Når Gud sier noe, må det alltid forbli slik. Og det er slik jeg tror. Jeg har studert det, og historien viser at det Han sa ville skje gjennom tidene, i menighetens tidsaldre, stemmer. Det passer perfekt sammen, og det overbeviser meg om at Han er Gud, og at hvert Ord er sant. Han holder sitt Ord til sitt folk.

Now, the way we do, of a evening, along about an hour before the services start so it won't interfere with the preliminaries, we send the boys down and give the individual prayer cards. And each evening we do that, because… First, here's the way we did it. When we first started out… Well now, 'course it was just like this here. Well, we wouldn't even have to give a prayer card with a little group like this, see. But when we have great groups which we expect to fill, and pack the place out nights…
Now, we just left Vandalia … Visalia, it was, Illi… , or California. And the first night, the big armory there, they turned away hundreds and hundreds; and the second night doubled it more and more. We went to a fair grounds, and there was enough people there at three o'clock they had to close the gates, before you could even get into the place, you see. Just when the meeting gets started, and people begin to… The hungry-hearted begin to see that…
Well, it's the Holy Spirit moving amongst the people, see. It isn't some preacher with some high "super-duper" faith. I don't believe in those things. I believe that faith comes by hearing the Word of God, and the individual ought to straighten his life up, and get right with God if he expects to get healed.
I believe the healing's lasting. The individual's got to get straight with God. All this laying hands on the sinners and telling them, "That's all right. Just forget about it. God'll heal you anyhow." No, I don't believe in that. I believe a man ought to clean up, and get right with God, and straighten up and come on and live for God. Do what's right. And that's lasting healing.
These thirty-one years I have noticed that's true: that the man or woman that's ready to come straight with God, God'll come straight with them. You have to straighten up with God.

På kvelden, omtrent en time før møtene starter, slik at det ikke forstyrrer forberedelsene, sender vi guttene ned for å dele ut individuelle bønnekort. Dette gjør vi hver kveld, fordi… Først, her er hvordan vi gjorde det. Da vi først begynte… Vel, selvfølgelig var det akkurat som dette her. Vi trengte ikke engang å gi ut bønnekort til en liten gruppe som denne. Men når vi har større grupper som vi forventer å fylle, og som pakker stedet til randen om kveldene…
Nå, vi forlot nettopp Vandalia… Visalia var det, i Illi… eller California. Første kvelden, i den store kasernen der, avviste de hundrevis og hundrevis; og andre kvelden ble det dobbelt så mange. Vi dro til et messeområde, og det var nok folk der klokken tre til at de måtte stenge portene før noen kunne komme inn. Bare når møtet begynner og folk begynner å… De sultne hjertene begynner å se at…
Vel, det er Den Hellige Ånd som beveger seg blant folket. Det er ikke noen forkynner med en formidabel tro. Jeg tror ikke på slike ting. Jeg tror at tro kommer ved å høre Guds Ord, og den enkelte bør rette opp livet sitt og bli rett med Gud om han forventer å bli helbredet.
Jeg tror helbredelsen er varig. Den enkelte må komme på rett kjøl med Gud. Alt dette med å legge hendene på syndere og si: "Det er i orden. Bare glem det. Gud vil helbrede deg uansett." Nei, jeg tror ikke på det. Jeg mener at en mann må rydde opp, bli rett med Gud, rette seg opp og leve for Gud. Gjøre det som er rett. Og det er varig helbredelse.
Gjennom disse trettien årene har jeg sett at det er sant: Den mannen eller kvinnen som er villig til å bli rett med Gud, vil Gud bli rett med. Du må rette opp forholdet til Gud.

So then…
The reason we do this, when we first started we used to send the pastors, each pastor that was cooperating, a hundred cards, well, for his congregation, and for those who he'd be inviting of the sick people, and so forth. Well, then about the first pastor… Many of you has been in the meetings before, of course, I guess. About the first pastor got his group up, that settled it. So we couldn't do it that way.
So then, we thought, well, we'd just give out prayer cards the first day we was there, and give everybody out prayer cards. And then, 'course that settled it. Anybody comes otherwise than the first day, why, then they didn't get a chance to get in the prayer line, because we had enough there to last.
So then, we went to giving out prayer cards each day. And then, when we'd get up maybe fifteen or twenty, whatever we got in that night, well, then--- just on the platform or what we could get on there ---then we found out the people… If they wouldn't get some number, or card, up to fifteen or twenty, they'd just throw it on the floor. They didn't want it. They wouldn't be called.

Grunnen til at vi gjør dette, er at da vi først begynte, pleide vi å sende pastorer, hver pastor som samarbeidet, hundre kort til sin menighet og til dem han ville invitere, inkludert syke mennesker og andre. Vel, så var det den første pastoren... Mange av dere har vært på møtene før, antar jeg. Når den første pastoren hadde samlet gruppen sin, var saken avgjort. Så vi kunne ikke gjøre det på den måten.
Deretter tenkte vi at vi bare skulle dele ut bønnekort den første dagen vi var der, og gi alle et bønnekort. Men det løste seg også på en måte. De som kom etter den første dagen, hadde ikke sjanse til å komme inn i bønnekøen, fordi vi hadde nok folk allerede.
Så begynte vi å dele ut bønnekort hver dag. Når vi samlet kanskje femten eller tjue på plattformen eller så mange vi kunne få plass til den kvelden, fant vi ut at folk... Hvis de ikke fikk et nummer eller kort som gikk opp til femten eller tjue, kastet de det bare på gulvet. De ville ikke ha det, siden de visste at de ikke ville bli kalt opp.

So then, I thought, "Well, I'll get some little child along the front here, to let him come up here and count." Some little boy, like this little lad I'm looking at here, with a red tie on and a sports coat, and about the size of my little Joseph over there. And I'd get one of those little fellows to come up, and I'd say, "Can you count, sonny? or sister?"
"Yes."
"Count." And he'd start counting, or she. Wherever they stopped, I'd start right there.
Believe it or not, Mama knows just exactly where to tell Junior to stop at for her card. So we still got human beings, you know. We're dealing with them. And so… Then I got the one minister I got to give out cards. Then in his organization, if he didn't show just a little bit of favors … started some feelings with the brethren.
Then I got my brother to give out prayer cards.
But before that, I got another man---just picked up an outsider. And I caught him selling prayer cards.

Så jeg tenkte: "Vel, jeg henter et lite barn her foran for å la ham komme opp og telle." En liten gutt, som gutten jeg ser her med rød slips og sportsjakke, omtrent på størrelse med min lille Joseph der borte. Jeg ville få en av de små guttene til å komme opp og si, "Kan du telle, lille venn?"
"Ja."
"Tell." Og han eller hun ville begynne å telle. Der de stoppet, ville jeg starte.
Tro det eller ei, men mamma vet nøyaktig hvor hun skal få Junior til å stoppe for hennes kort. Så vi har fortsatt med mennesker å gjøre. Vi må håndtere dem. Så... Deretter fikk jeg en minister til å dele ut kortene. Men i hans organisasjon, hvis han ikke viste litt favør, startet det følelser blant brødrene.
Så fikk jeg min bror til å dele ut bønnekort.
Men før det hentet jeg en annen mann—bare en tilfeldig person. Og jeg oppdaget ham selge bønnekort.

So then I had to get rid of that. So I got my brother with me, and so now I got my son with me. And then two boys---one of them's one of my associates, Brother Gene Goad (I guess he's been introduced), and Brother Leo Mercier (he's here somewhere), and my son, Billy Paul. They're here somewhere. Either of those will be giving out prayer cards.
Usually Billy does it himself because Leo and Gene---Gene stands at the recorders, and Brother Leo, I think, is on the books. Now, then we give out those, and now here's the way we do it. So that each one will know, we come down here, and get the cards, and come down before the people and mix them all up, right up here on the platform so you can see the cards are mixed up. Therefore, ever which gives them out, he doesn't know who's getting what number.
What if you get around, say, "I got number one, that means it, yes, sir." Next say, "I'm number two over here."
Of course this might get one, and next to him might get forty-five, sixty-two, and so forth. You don't know where it'll be.

Så jeg måtte kvitte meg med det. Jeg tok med meg broren min, og nå har jeg med meg sønnen min. Og så er det to gutter—en av dem er en av mine medarbeidere, Bror Gene Goad (jeg antar han er blitt introdusert), og Bror Leo Mercier (han er her et sted), og min sønn, Billy Paul. De er her et sted. En av dem vil dele ut bønnekort.
Vanligvis gjør Billy det selv, fordi Leo og Gene—Gene står ved opptakerne, og Bror Leo tror jeg håndterer bøkene. Slik deler vi ut kortene: For at alle skal være klar over det, kommer vi ned hit, tar kortene, og blander dem foran alle her på plattformen, slik at alle kan se at de er blandet. Dermed vet ingen hvem som får hvilket nummer.
Hvis du for eksempel får nummer én, sier du kanskje "Ja, det betyr noe." Neste person kan si "Jeg har nummer to her borte."
Naturligvis kan en få nummer én, og den ved siden av kan få førtifem, sekstito, og så videre. Du vet aldri hvilket nummer du vil få.

Well then, see, you say, "Well, if I didn't get number one to fifteen, I might as well go home."
Nope. That's not it. See, no one knows, then, when I come down, wherever the Holy Spirit leads me to start---maybe from one to twenty, or from twenty to sixty, or from ninety back to thirty, or somewhere like that. So, therefore, we just deal with that way. It's the way the Holy Spirit has a way of working it, you see, to bring them in.
I think that's just exactly … don't you, brethren? I've been doing that now for the last, oh, four or five years, or six---something like that. And so, by and by when you can get your prayer card, hold onto it, because if you're not called on the first night, we will finally get to it at the end.
Now, and then them prayer cards… We call up so many each night if the Lord leads me to do the way… We just had the greatest success I ever had in America by doing it this way just recently.

Så, ser du, du sier kanskje, "Vel, hvis jeg ikke fikk nummer én til femten, kan jeg like gjerne dra hjem."
Nei, det er ikke slik det fungerer. Ingen vet, når jeg kommer ned, hvor Den Hellige Ånd leder meg til å starte—kanskje fra én til tjue, eller fra tjue til seksti, eller fra nitti tilbake til tretti, eller noe lignende. Derfor håndterer vi det på denne måten. Det er måten Den Hellige Ånd arbeider på, for å bringe dem inn.
Jeg tror det er akkurat riktig… Er dere ikke enige, brødre? Jeg har gjort det slik i de siste, åh, fire eller fem år, eller seks—noe i den stilen. Så når du får ditt bønnekort, hold godt fast på det, fordi hvis du ikke blir kalt første kvelden, vil vi til slutt komme til deg på slutten.
Når det gjelder bønnekortene… Vi kaller opp et visst antall hver kveld hvis Herren leder meg til det slik… Vi har nettopp hatt den største suksessen jeg noen gang har hatt i Amerika ved å gjøre det på denne måten nylig.

And now, what time does your main service start? About 7:30? 7:30? Better be here between 6:30 and 7:00 o'clock then, I guess, or something like or 6:30 to 7:30. Don't make it any later than… Better come as early as you can, because as soon as so many cards is give out, well, that's it. Then you get your loved ones, your sick friends, and bring them down. Get them on the phone tomorrow. Come on down and get the prayer card tomorrow evening, between 6:30 and 7:30 at the main auditorium.
You don't have afternoon services nowhere, I suppose, brother? All right. Sometimes they give them like that in the afternoon service; then don't have to fool with it at night in some church or somewhere. But if they do it this way, it'll be all right. Just come on down tomorrow afternoon between 6:30 and 7:30.
And then, we expect to have services each night.

Når starter hovedmøtet deres? Rundt 19:30? Ja, 19:30. Det er best å være her mellom 18:30 og 19:00, eller noe slikt. Ikke komme senere enn det. Kom så tidlig du kan, for når alle kortene er delt ut, er det slutt. Ta med deg dine kjære og syke venner. Ring dem i morgen og kom ned for å hente bønnekort i morgen kveld, mellom 18:30 og 19:30 i hovedauditoriet.
Det er ingen ettermiddagsmøter noe sted, antar jeg? Greit. Noen ganger deler de ut kort på ettermiddagsmøtene, så slipper de å gjøre det på kvelden i en menighet eller et annet sted. Men dersom det gjøres på denne måten, går det fint. Kom ned i morgen ettermiddag mellom 18:30 og 19:30.
Vi forventer å ha møter hver kveld.

I'll speak each night, the Lord willing. The manager … nobody's … just the boys and I are up here, and so we are… And we'll try each night to pray for the sick, call sinners to the altar, work with our brethren, do everything that we possibly can to make this a starting of a revival---an old-fashioned revival---that'll shake through Virginia like it's never done before, for the kingdom of God's sake: every church to be filled and packed, and God's servants preaching the gospel like never before; and sinners coming to Calvary, and sick people being healed in every church, and the glory of God going everywhere. That's our heart's desire.
Now, I'm glad I got this little clock over here. I hope it's just about … it is right, so … according to my watch.

Jeg vil tale hver kveld, om Herren vil. Manageren ... det er ingen her bortsett fra guttene og meg, så vi er ... Og vi vil forsøke hver kveld å be for de syke, kalle syndere til alteret, arbeide med våre brødre, og gjøre alt vi kan for å starte en vekkelse — en gammeldags vekkelse — som vil ryste Virginia som aldri før, for Guds rikes skyld: hver menighet skal være fylt og fullpakket, og Guds tjenere skal forkynne evangeliet som aldri før; syndere skal finne veien til Golgata, og syke skal bli helbredet i hver menighet, og Guds herlighet skal spre seg overalt. Det er vårt hjertes ønske.
Nå er jeg glad for at jeg har denne lille klokken her. Jeg håper den er riktig ... ifølge klokken min, så ...

So now I want to just read a scripture and make a little talk for you tonight. And now remember, we're up here for nothing else. We're not here to represent any denomination, because I do not belong to any denominational church.
I was ordained a Missionary Baptist minister, and I pastored the Tabernacle at Jeffersonville for seventeen years. And then I went on the mission field about fifteen years ago, and I've been on the field ever since. And when I come out praying for the sick … I just left the church, left the organization, because out here I get everything, all together.
And then I feel that that's the way the Lord's got his children---everywhere. Every man that's born again of the Spirit of God is my brother, and every woman is my sister, that's born of the Spirit of God. So I don't represent any certain organization. If I was here in the city (the converts), I'd join one of these fine churches here that believes the same thing that I believe. So, that's the way I'd do it myself. You have your own choice to do whatever you wish to.

Nå vil jeg lese et skriftsted og deretter ha en liten samtale med dere i kveld. Husk at vi er her for ingenting annet. Vi representerer ingen konfesjon, for jeg tilhører ingen slik kirke.
Jeg ble ordinert som misjonsbaptistpredikant og var pastor ved Tabernaklet i Jeffersonville i sytten år. For omtrent femten år siden dro jeg på misjonsmarken, og har vært der siden. Da jeg begynte å be for de syke, forlot jeg kirken og organisasjonen, fordi jeg der ute møtte folk fra alle bakgrunner.
Jeg føler at dette er slik Herren har sine barn---overalt. Hver mann som er født på ny av Guds Ånd er min bror, og hver kvinne som er født av Guds Ånd er min søster. Så jeg representerer ingen spesifikk organisasjon. Hvis jeg var her i byen som konvertitt, ville jeg ha sluttet meg til en av disse fine menighetene som deler min tro. Så, det er slik jeg ville ha gjort det. Men dere har deres eget valg til å gjøre som dere ønsker.

Then, we're not here for money. I want you to know that. We're not here for money. No, sir. I am fifty-one years old. I've been a minister for thirty-one years, and I have preached seventeen years at the Baptist Tabernacle at Jeffersonville, Indiana. Never took an offering in all my life. I preached seventeen years without one penny of anything. Any of the trustees could tell you that. Never took a penny.
I worked for my living. I wouldn't even do it now, if I could afford to pay these meetings off. The only thing I do is come out here, and hold the meeting. And the only thing you have to do is pay the expense of the building, or whatever expenses goes with the meeting is all I'm concerned about. Just pay the thing off, and that settles it. Don't owe me nothing.
We got books. For them books … I buy those books at 40% less, not because it's a money-making thing, because I'll lose in it; but get the message out to the people. The tapes are from the Audio Mission, another group that's not with us. It's … well, they're making the tapes for the Tabernacle, which they … in some kind of collaboration there, that they make the tapes by. But for myself, no.

Vi er ikke her for penger. Jeg vil at dere skal vite det. Vi er ikke her for penger. Nei, sir. Jeg er femtioen år gammel og har vært predikant i trettien år. I sytten år har jeg forkynt ved Baptistmenigheten i Jeffersonville, Indiana. Jeg har aldri tatt opp et offer i hele mitt liv. Jeg har forkynt i sytten år uten å motta en eneste krone. Enhver av forvalterne kan bekrefte det. Jeg har aldri tatt imot en krone.
Jeg arbeidet for å tjene til livets opphold. Jeg ville ikke gjort det nå heller, hvis jeg hadde råd til å betale for møtene. Det eneste jeg gjør er å komme hit og holde møtene. Alt dere trenger å gjøre er å dekke utgiftene til bygningen eller andre kostnader knyttet til møtene. Bare betal det, så er vi ferdige. Dere skylder meg ingenting.
Vi har bøker. Disse bøkene kjøper jeg med 40% rabatt, ikke for å tjene penger, men for å spre budskapet til folket. Lydopptakene kommer fra Audio Mission, en annen gruppe som ikke er knyttet til oss. De lager opptakene for menigheten i en form for samarbeid. Men for min del, nei.

Sometimes at the end of the meeting, if all the debts is paid off, they give me a love offering. If they don't have the debts paid off, they don't give me nothing. And if they do give me a love offering, I turn it back in to pay the debts. We want to leave the city without one penny being owed. If we have to send home, get the money somewhere, we'll do it, see. But we don't leave any debts. Never have yet.
We want to keep our name clean and clear, and in above board, because we're meeting the sick people. We're meeting Satan on his grounds, and we want to have our hands clean, that when we come to pray for the sick that we'd be honest, and just, and nothing shady. We're standing right before God as his servant, and we want to keep just fair, and clean and clear with everybody. And, I want you to know then, that there's no pulls for money, and there's nothing about that. We're not here for that. And we just love you, and come to fellowship with you.
And as Brother Bosworth said to me one day, he said, "Brother Branham, do you know what fellowship is?"
I said, "I think so, Doctor." I said, "I think…"
"Well," said, "here's what it is. It's two fellows in one ship."
I said, "That's just about [unclear word] for it, two fellows in one ship."
So, we're desiring if we can come into your little boat, and you can come into our boat. We can have fellowship one with another while we're seining across this city here to pull every lost soul that we can to the kingdom of God.

Noen ganger på slutten av møtene, hvis alle gjeldene er betalt, gir de meg en kjærlighetsgave. Hvis de ikke har betalt gjeldene, gir de meg ingenting. Og hvis de gir meg en kjærlighetsgave, gir jeg det tilbake for å betale gjeldene. Vi ønsker å forlate byen uten å skylde en krone. Om vi må sende hjem for å få pengene fra et annet sted, gjør vi det. Men vi etterlater ingen gjeld. Det har vi aldri gjort.
Vi vil holde navnet vårt rent og klart, og alltid være ærlige, fordi vi møter syke mennesker. Vi møter Satan på hans egen grunn, og vi vil ha rene hender når vi ber for de syke, slik at vi kan være ærlige og rettferdige, uten noe tvilsomt. Vi står foran Gud som Hans tjenere og vil holde oss rettferdige, rene og klare i forhold til alle. Jeg vil at dere skal vite at det ikke er noen økonomiske krav her, og at vi ikke er her for pengene. Vi elsker dere, og kommer for å ha fellesskap med dere.
Som Bror Bosworth en gang sa til meg: "Bror Branham, vet du hva fellesskap er?"
Jeg sa: "Jeg tror det, Doktor."
"Vel," sa han, "det er to personer i en båt."
Jeg sa: "Det er omtrent riktig, to personer i en båt."
Så vi ønsker å komme inn i båten din, og at du kommer inn i vår båt, så vi kan ha fellesskap med hverandre mens vi trekker over denne byen for å redde alle tapte sjeler vi kan for Guds rike.

Let's bow our heads now before we speak to the author, before we read his Word.
Our heavenly Father, we are grateful to Thee tonight for this privilege of standing our first time in this great state of Virginia. How many years ago our forefathers landed here. This great state has meant much to our union.
Lord, I pray that somehow that in this great state now, that You'll break forth a revival that'll … it'll be known around the world. May there come forth an issue from God, a fiery Spirit of the Holy Ghost that'll save the lost, heal the sick, let the blind to see, the lame to walk, the deaf to hear, the dumb to talk; sinners be saved in the kingdom of God; every church just illuminated with thy presence until around the world they'll hear from this great meeting.

La oss bøye våre hoder nå før vi taler til Forfatteren, før vi leser Hans Ord.
Vår himmelske Far, vi er takknemlige til Deg i kveld for dette privilegiet å stå her for første gang i den store delstaten Virginia. Det er mange år siden våre forfedre slo seg ned her. Denne store staten har betydd mye for vår union.
Herre, jeg ber om at Du på en eller annen måte vil bryte frem med en vekkelse i denne store staten. Måtte den bli kjent over hele verden. Måtte det komme en utstrømning fra Gud, en brennende Ånd av Den Hellige Ånd som vil frelse de fortapte, helbrede de syke, la de blinde få synet tilbake, gjøre de lamme i stand til å gå, de døve til å høre, og de stumme til å tale; syndere bli frelst i Guds rike. Må hver menighet bli opplyst med Din nærvær slik at verden over vil høre om dette store møtet.

Now we can ask for it, Lord, and believe it. Now help us to work for that end. For it would be so unnecessary to ask You anything and not work for it, believe that You'll do it. We'll wait with expectations that You will grant it to us.
And when the services is closed on next Sunday afternoon, may there be a pile of wheel chairs laying in the corner here, cots, stretchers. May there be sinners washed in the blood of the Lamb, with their hands up in the air praising God.
May the clergy, your precious shepherds who feed your sheep, may their hearts be so on fire like a new ministry be given to them. Grant it, Lord. Bless every church and every minister throughout the country, every saint, and save the sinner.
As we approach thy Word, now, for just a little foundation to start the meeting on tonight, we pray that You'll bless it. We know that our words will fail, but your words cannot fail. So as we read your Word, we pray that You'll interpret it to us by the Holy Spirit, for we ask it in Jesus' name and for his sake. Amen.

Nå kan vi be om det, Herre, og tro på det. Nå hjælp oss å arbeide mot dette målet. For det ville være fullstendig unødvendig å be Deg om noe uten å arbeide for det, tro at Du vil gjøre det. Vi vil vente med forventning om at Du vil gi det til oss.
Og når møtene avsluttes neste søndag ettermiddag, måtte det ligge en haug med rullestoler i hjørnet her, senger og båre. Måtte syndere bli vasket i Lammets blod, med hendene løftet i været for å prise Gud.
Må prestene, Dine dyrebare hyrder som forer Dine sauer, få hjerter så fylt av ild at en ny tjeneste blir gitt dem. Innvilg det, Herre. Velsign hver menighet og hver predikant over hele landet, hver helgen, og frels synderen.
Når vi nå nærmer oss Ditt Ord for et lite grunnlag for å starte møtet i kveld, ber vi om at Du vil velsigne det. Vi vet at våre ord vil svikte, men Dine Ord kan ikke svikte. Så når vi leser Ditt Ord, ber vi om at Du vil tolke det for oss ved Den Hellige Ånd, for vi ber om det i Jesu navn og for Hans skyld. Amen.

Now don't forget now, get on the phone somewhere. Get the sick people out, those who are really needy, and the prayer cards will be given. Now you must obtain a prayer card. It'll have a number on it, a letter and a number.
Each evening those prayer cards will be given out and … from six-thirty until seven-thirty, and then they'll be called by those numbers. That's to keep the people from rushing up. It isn't an arena, you know; it's a church. And it must be done in order---as Paul said, "decently and in order."
And so, we want them just to come as their numbers are called, and ministered to at the platform. Now these prayer cards are not inter … inexchangeables. You have to maintain your own card. You can't take it, give it to the neighbor, and bring the neighbor in. The neighbor must come and hear the instructions in order to get the card, because many times… That way, if you bring people in the prayer line that knows nothing about God… And there you are again, you see. And so, let them come and hear the instructions, and have their own faith built up to a place to receive their healing as we pray for the sick. That'll be tomorrow afternoon, now, between six-thirty and seven-thirty.

Gjør deg klar og ring noen hvis du kan. Få de syke hit, de som virkelig har behov, og bønnekort vil bli delt ut. Du må skaffe deg et bønnekort. Det vil ha en bokstav og et nummer på seg.
Hver kveld vil bønnekortene bli utdelt fra klokken seks-tretti til syv-tretti, og deretter vil folk bli kalt opp etter disse numrene. Dette er for å unngå at folk stormer opp. Dette er ikke en arena, det er en menighet, og det må gjøres ryddig og ordentlig, som Paulus sa: «sømmelig og i orden.»
Vi ønsker at folk kommer når deres nummer blir ropt opp, og at de blir betjent ved plattformen. Nå er disse bønnekortene ikke utskiftbare. Du må beholde ditt eget kort. Du kan ikke ta det og gi det til naboen og ta med naboen inn. Naboen må komme og høre instruksjonene for å få kortet, fordi mange ganger... Hvis du bringer folk inn i bønnekøen som ikke vet noe om Gud... Der har du problemet igjen, ser du. La dem komme og høre instruksjonene og få sin egen tro bygget opp for å motta helbredelse når vi ber for de syke. Det vil skje i morgen ettermiddag, fra seks-tretti til syv-tretti.

I wish to read from St. Luke the 2nd chapter, 25th and 26th verses:
And, behold, there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon; … the same … was just and devout, waiting for the consolation of Israel: and the Holy Ghost was upon him.
And it was revealed unto him by the Holy Ghost, that he should not see death, before he had seen the Lord's Christ.
I'd like to use for a context, or for a text to build a context on, "Expectations." Now, such meetings draw expectations. And when you see something unusual going on… We usually have three classes of people that attend those services. Like it was in the days of our Lord, and are all times, there is the unbeliever, the make-believer and the believer. It just attracts those attentions. It's always been.

Jeg vil lese fra Evangeliet etter Lukas, kapittel 2, vers 25 og 26:
"Og se, det var en mann i Jerusalem, ved navn Simeon; … han var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
Og det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd, at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias."
Jeg vil bruke "Forventninger" som tema for denne sammenhengen. Slike møter skaper forventninger. Når du ser noe uvanlig skje, tiltrekker det seg ofte oppmerksomhet fra tre typer mennesker som deltar på møtene: de som ikke tror, de som later som de tror, og de som virkelig tror. Slik var det også i vår Herres dager, og slik er det alltid.

But expectancy---that's a great thing, to expect something. You usually get what you expect. Some people come to the meeting, and say, "Well, I didn't expect to get anything out of it." Well, they won't. But those who expect to get something, God will give them their expectations, if they're doing it reverently and in the fear of God.
Now always to find out something, first is to find whether it's the will of God or not. And then if it's the will of God, then your objective to it, and then your motive in doing it. If it's the will of God, and your objective is right and your motive is right, it's got to happen. There's just no way to keep it from happening. So, first find the will, if it's God's will.
And then what's your objective in doing it? What's … if it's selfish, you'll never get it done. That's all. It's got to be real clean and clear before God, or it just won't happen. That's all. You got to always keep that on your mind, that it's got to be clean and clear. Your cups must be clean and clear before God, or God cannot work with you.

Forventning er en stor ting—å forvente noe. Man får som regel det man forventer. Noen mennesker kommer til møtene og sier: "Vel, jeg forventet ikke å få noe ut av det." Vel, de får heller ingenting. Men de som forventer noe, vil få sine forventninger oppfylt av Gud, dersom de gjør det med ærefrykt og gudsfrykt.
Det første steget for å finne ut av noe er å undersøke om det er Guds vilje eller ikke. Hvis det er Guds vilje, må du deretter vurdere ditt formål og motivet bak handlingen. Hvis det er Guds vilje, og ditt formål og motiv er riktige, vil det skje uten tvil. Det er ingen måte å hindre det på. Så, finn først ut om det er Guds vilje.
Hva er så ditt formål med å gjøre det? Hvis det er egoistisk, vil du aldri få det til. Det er alt. Det må være rent og klart for Gud, ellers vil det ikke skje. Sørg alltid for å ha dette i tankene: dine hensikter må være rene og klare for Gud, ellers kan Gud ikke samarbeide med deg.

Now men of all times have always … that's heard of God… And wherever God is, supernatural is---because He is a supernatural God, working supernatural things.
Do you believe that? Now in the Old Testament they had a way of finding out whether a message was right or not. Now under the Levitical priesthood, they had what they call the Urim and Thummim, and that was the breastplate that Aaron had here. He had the twelve tribal stones in the breastplate, and they hung that on the corner or the post in the temple. And then when the prophet prophesied, or the dreamer told his dream… And when he was telling it, if that light become a conglomeration of lights---like a rainbow reflecting off of that Urim and Thummim, was showing that the supernatural was there---then that prophet was telling the truth, or that dreamer's dream was right.
However, no matter how real it sounded---now keep this in mind---no matter how real it sounded, if that Urim and Thummim didn't make the supernatural light, they could not receive it, because it wasn't God. So when you see anyone preaching the gospel that God doesn't come down and confirm that to be right, you leave it alone, because it's not right.

Mennesker gjennom alle tider har alltid hørt om Gud, og der Gud er, finnes det noe overnaturlig—fordi Han er en overnaturlig Gud som utfører overnaturlige ting. Tror dere det? I Det gamle testamentet hadde de en måte å finne ut om et budskap var riktig eller ikke. Under det levittiske presteskapet hadde de noe de kalte Urim og Tummim. Dette var brystduken som Aron bar og hadde tolv stammer i. Denne brystduken hang de på et hjørne eller en pilar i templet. Når en profet profeterte, eller en drømmer fortalte sin drøm, og om lyset ble et sammensurium av lys—som en regnbue som reflekterte fra Urim og Tummim—viste det at det overnaturlige var til stede, og da talte profeten sannhet, eller drømmerens drøm var riktig.
Men, uansett hvor ekte det hørtes ut—legg dette på minnet—uansett hvor ekte det hørtes ut, dersom Urim og Tummim ikke utstrålte det overnaturlige lyset, kunne de ikke godta det, fordi det ikke var fra Gud. Så når du ser noen forkynne evangeliet uten at Gud kommer ned og bekrefter at det er riktig, skal du la det være, for det er ikke rett.

God still remains God. He lives today. He's just as much alive as He ever was. He's God.
Now when that priesthood was done away with, then we got the new priesthood. And now there has a new Urim and Thummim that … also with this priesthood, and that is God's Word. God's Word is God's Urim and Thummim. Then if God promises anything in the Bible, and you can accept it with all your heart and believe it to be so, you'll see the supernatural of God's Word take place and manifest the thing that you have believed for. No matter what it is, if you believe it, the Word of God is a seed. It's sowed into the human heart. And if there's nothing there to hinder it…
Just like when God makes a decision, it's his ultimatum.
And if you have an ultimatum, and God's just the same, when them two come together something's got to happen. It just can't keep from happening, see. When your ultimatum is the same as God's, then something must take place.

Gud forblir Gud. Han lever i dag. Han er like levende som Han alltid har vært. Han er Gud.
Da det gamle presteskapet ble avskaffet, fikk vi et nytt presteskap. Med dette presteskapet kom også et nytt Urim og Tummim, som er Guds Ord. Guds Ord er Guds Urim og Tummim. Når Gud lover noe i Bibelen, og du kan akseptere det med hele ditt hjerte og tro at det er sant, vil du oppleve det overnaturlige ved Guds Ord bli virkelighet og manifestere det du har trodd på. Uansett hva det er, hvis du tror på det, er Guds Ord som en såkorn. Det blir sådd i det menneskelige hjertet, og hvis det ikke er noe der som hindrer det...
Akkurat som når Gud tar en beslutning, er det Hans ultimatum. Når du har et ultimatum, og Gud har det samme, må noe skje. Det kan bare ikke unngås å skje. Når ditt ultimatum samsvarer med Guds, må noe skje.

God makes a statement, it's got to be that. Then when you take your stand that that is true, something has to take place. It's got to.
And men in all ages, when they have heard the voice of God speaking to them, they have seen the supernatural and they have expected, and lived their life, expecting this to happen. And never did it ever fail.
Abraham expected that baby to come. Even down till twenty-five years after it was promised to him, he was still expecting it---just the same when he was a hundred years old as he did when the promise was made at seventy-five. And the Bible said that he never got weak, but he got stronger all the time, believing that God would do it.
Could you imagine an old man, now seventy-five years old, and a woman of sixty-five… She was barren, and he was sterile. And here they went out; now was going to go down to the doctor at the hospital, to make arrangements for a bed. They're going to have a baby. Yep---a sixty-five-year-old woman, and a seventy-five-year-old man.
What would the doctor say? "Poor old couple, little off at their heads." Well, now anybody that really takes God's word at that face value is considered a little off at the head, because it's so supernatural the natural world doesn't know nothing about it. It's foolish to the carnal mind, so you'll never understand it.

Når Gud sier noe, må det bli slik. Når du står fast på at det er sant, må noe skje. Det er nødt til det.
Gjennom alle tider har mennesker som har hørt Guds stemme, sett det overnaturlige og levd sine liv i forventning om at dette skulle skje. Det har aldri sviktet.
Abraham forventet at barnet skulle komme, selv etter tjuefem år med venting etter løftet. Han var like forventningsfull da han var hundre år gammel som da han fikk løftet ved syttifem. Bibelen sier at han aldri ble svak, men ble sterkere med tiden, i tro på at Gud ville gjøre det.
Kan du forestille deg en syttifem år gammel mann og en kvinne på sekstifem? Hun var ufruktbar, og han var steril. Likevel gikk de ut, klare til å gjøre avtaler med en lege på sykehuset for en fødsel. En sekstifem år gammel kvinne og en syttifem år gammel mann som skulle ha baby. Hva ville legen si? "Stakkars gamle par, litt skrullete i hodet."
Enhver som tar Guds Ord bokstavelig blir ansett som litt skrullete, fordi det overnaturlige er fremmed for den naturlige verden. Den kjødelige sinnet forstår det ikke; det er tåpelig i dets øyne.

But Abraham believed it.
He said, "It's true," and he believed it was. I can hear him as he would say to Sarah, "Now, we're going to have this baby, honey. It's settled, because God said so."
She bought up the Birdseye, and the pins and got everything ready, and made the booties, and was all ready. And after the first so many days, twenty-eight days, "How you feeling, dear?"
"No different, honey."
"Praise God. We're going to have it anyhow."
First month passed, no different; second month, first year, second year.
"How you feeling, darling?"
"No different."
"Glory to God. It's going to be a bigger miracle than it was two years ago." Two years older now.
And when twenty-five years had passed, he still had the same attitude, just the same, because God said so.
"How do you know?"
"God said so. That settles it. If God said so, there's no more to be said about it," see. He said so. And at a hundred years old, he still believed God---that God would do it.

Men Abraham trodde på det.
Han sa: "Det er sant," og han trodde det virkelig var det. Jeg kan høre ham si til Sara: "Nå, vi skal få denne babyen, kjære. Det er avgjort, fordi Gud sa det."
Hun kjøpte Birdseye, og nåler og gjorde alt klart, og lagde småskoene, og var klar. Og etter de første mange dagene, tjueåtte dager, "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell, elskling."
"Lovet være Gud. Vi skal få barnet uansett."
Den første måneden gikk, ingen forskjell; andre måned, første år, andre år.
"Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Ære være Gud. Det skal bli et større mirakel enn det var for to år siden." To år eldre nå.
Og da tjuefem år hadde gått, hadde han fortsatt samme holdning, akkurat den samme, fordi Gud sa det.
"Hvordan vet du det?"
"Gud sa det. Det avgjør saken. Hvis Gud har sagt det, er det ingenting mer å si om det," ser du. Han sa det. Og ved hundre år gammel, trodde han fortsatt på Gud – at Gud ville gjøre det.

The Bible said in Hebrews 4 that Abraham staggered not at the promise of God through unbelief, but was strong, giving praise to God. And we are supposed to be Abraham's seed. For we who are dead in Christ are Abraham's seed. Is that right? The Holy Spirit makes us Abraham's seed.
Abraham was not a Jew. Abraham was a Gentile. But it wasn't Jew nor Gentile. It was his faith in God's Word is what made him to be an heir of the promise. And we being dead in Christ are Abraham's seed, and are heirs with him according to the promise. I tell you, that's true we are. But sometimes we don't act like it.
Sometimes we go and say, "Well, I'll go to be prayed for. I'll see what happens." … "Well, I don't feel a bit different." Abraham's seed! Oh, my! That's a poor excuse even for a church member, let alone being Abraham's seed. Abraham's seed don't look at no circumstances. It looks at the Word of God. That's all.

Bibelen sier i Hebreerne 4 at Abraham tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro, men var sterk og ga Gud ære. Vi er ment å være Abrahams ætt. For vi som er døde i Kristus, er Abrahams ætt. Er det riktig? Den Hellige Ånd gjør oss til Abrahams ætt.
Abraham var ikke en jøde; han var en hedning. Men det handlet verken om å være jøde eller hedning. Det var hans tro på Guds Ord som gjorde ham til en arving av løftet. Og vi, som er døde i Kristus, er Abrahams ætt og arvinger sammen med ham etter lovnaden. Jeg sier dere, det er sant. Men noen ganger oppfører vi oss ikke som det.
Noen ganger sier vi: "Vel, jeg får bli bedt for. Jeg får se hva som skjer." … "Vel, jeg føler meg ikke det minste annerledes." Abrahams ætt! Åh, min! Det er en dårlig unnskyldning, selv for et menighetsmedlem, for ikke å snakke om å være Abrahams ætt. Abrahams ætt ser ikke på omstendigheter. Den ser på Guds Ord. Det er alt.

Here some time ago I was called to a bedside---about ten years ago to … well, it's been about twelve years ago, now---to a dying boy, dying with black diphtheria. And the doctor wouldn't let me go in.
He said, "I can't let you go in. You're a married man." And the doctor was Catholic himself.
And I said, "Now, if the priest came and this boy was dying in here, and you said he was going to die tonight, would you let that priest go in?"
Said, "Certainly."
"Give him the last rites?"
"Yes, sir."
And I knew he would. My background is Catholic, too. So I said … I knew he would do that, and I said, "Well, now…"
He said, "Yes, but he's not a married man. You've got children. You'd pack this to children. You got two little children."
I said, "Yes, sir. That's true. But," I said, "my faith's in God."
He said, "Get out."
And I said, "Well, now, look. I'm just as much to that boy in there, according to his father and mother standing here, as a priest would be to you if you were dying." See, I said, "Just as much. Our faith looks to God just the same way."

For om lag tolv år siden ble jeg kalt til sengekanten til en døende gutt som hadde svart difteri. Legen ville ikke la meg gå inn.
Han sa: "Jeg kan ikke la deg gå inn. Du er en gift mann." Legen var selv katolikk.
Jeg svarte: "Hvis en prest kom og denne gutten lå for døden, og du sa han skulle dø i natt, ville du la presten gå inn?"
Han sa: "Selvfølgelig."
"Gi ham de siste ritene?"
"Ja, sir."
Jeg visste at han ville gjøre det. Jeg har også en katolsk bakgrunn. Så jeg sa: "Nå vel..."
Han svarte: "Ja, men presten er ikke gift. Du har barn som kan bli smittet. Du har to små barn."
Jeg sa: "Ja, sir. Det er sant. Men," la jeg til, "min tro er på Gud."
Han sa: "Kom deg ut."
Jeg fortsatte: "Nå vel, for foreldrene til gutten der inne, er jeg like viktig som en prest ville vært for deg hvis du lå for døden. Vår tro ser på Gud på samme måte."

Finally, he dressed me up like a Ku Klux, and let me go in. So I went in to pray for the boy, and the boy was there. And a little nurse went over with us. The old father and mother knelt across the other side of the bed.
They had him, pulling his … the air back and forth in him, and artificial respiration. And they said… I knelt down, and prayed just a common little prayer, and laid hands on the boy.
Said, "Now, Lord, You promised that You would do this. This father and mother believe this, so I'm laying my hands upon the boy. And You said these signs shall follow them that believe---if they lay their hands on the sick they shall recover. Therefore, Lord, in my heart I believe that You keep your Word, and so does this father and mother. It is finished, Father. Thank You." Raised up.
And the old dad grabbed the mother, and the mother grabbed the dad, and begin to hug one another, and just cried. Said, "Isn't it wonderful, honey? Isn't it wonderful?" And the boy never made a move. He'd been unconscious two or three days. And said, "Oh, isn't it wonderful!"
And I said, "The Lord bless you all," and started to walk out. And the little… And I went on out. And they taken it all off of me out there, so I could go on.

Til slutt kledde han meg som en Ku Klux-medlem og lot meg gå inn. Så jeg gikk inn for å be for gutten, og gutten lå der. En liten sykepleier gikk sammen med oss. Den gamle faren og moren knelte på den andre siden av sengen.
De holdt på med å utføre kunstig åndedrett på ham. Jeg knelte ned og ba en enkel liten bønn, og la hendene mine på gutten.
Jeg sa: "Nå, Herre, Du har lovet at Du vil gjøre dette. Denne faren og moren tror på dette, så jeg legger hendene mine på gutten. Du sa at disse tegn skal følge dem som tror—hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske. Derfor, Herre, i mitt hjerte tror jeg at Du holder Ditt Ord, og det gjør også denne faren og moren. Det er ferdig, Far. Takk." Jeg reiste meg opp.
Den gamle faren tok tak i moren, og moren tok tak i faren, og begynte å omfavne hverandre mens de gråt. De sa: "Er det ikke vidunderlig, kjære? Er det ikke vidunderlig?" Og gutten gjorde ingen bevegelse. Han hadde vært bevisstløs i to eller tre dager. De fortsatte: "Å, er det ikke vidunderlig!"
Jeg sa: "Herren velsigne dere alle," og begynte å gå ut. Sykepleieren fulgte meg ut. Utenfor tok de av meg utstyret, slik at jeg kunne gå videre.

So then, the little nurse come up.
She said, "Mister." She said, "I just can't understand [she was just a girl]." Said, "I can't understand." See, some kind of cardiogram something that… Said, "If that ever drops down [at a certain place]," said, "all the history… It's never been known to ever rise again."
And said, "The only thing's keeping that boy here… He's weakening all the time." Said, "He's just dying. He's just dying right now."
And said, "When that man made that prayer for that baby [or that boy---he was about twelve years old, fourteen]," said, "it didn't change him a bit." Said, "He's not changed one bit." And said, "That needle's still hanging right down here." And said, "He's just like he was." And said, "It never can come up no more, because it's down, and that's all."
And the old gentleman, you know, fatherly-like, put his arms around the little nurse. And he said, "Oh, my precious child." He said, "The Lord bless you, honey." He said, "I don't want to make fun of you because … and I wouldn't disagree with what you're saying." He said, "But, you see," said, "you've been trained to believe that when that needle, or hand there---what it is---goes down there, that it can never come back again."

Så kom den lille sykepleieren bort.
Hun sa: "Mister, jeg forstår det bare ikke." Hun var bare en jente. "Jeg forstår det ikke." Noe slags kardiogram-greie... Hun sa: "Hvis det noen gang faller ned på et visst sted, har det aldri vært kjent at det kan stige igjen."
Hun sa: "Det eneste som holder den gutten her... Han blir svakere hele tiden. Han dør bare. Han dør akkurat nå."
Hun sa: "Da den mannen ba for den gutten - han var omtrent tolv, fjorten år gammel - forandret det ham ikke i det hele tatt. Det har ikke skjedd noen forandring." Hun sa: "Nålen henger fortsatt rett der nede. Han er akkurat som han var. Den kan aldri stige igjen, for den er nede, og det er alt."
Og den eldre herren, du vet, farslig, la armene rundt den lille sykepleieren. Han sa: "Å, mitt kjære barn. Herren velsigne deg, kjære. Jeg vil ikke gjøre narr av deg eller motsi det du sier. Men du ser," sa han, "du har lært at når den nålen eller hånden, hva det nå er, går ned der, kan den aldri komme opp igjen."

She said, "Sir, that is the truth." She said, "It cannot come back again." Said, "The boy's gone." Said, "He's just barely here." And said, "You take this off of him, he'd die right now."
He said, "Honey," he said, "you're looking to that needle." That's right.
See, she had just asked him, said, "How can you laugh, and go on like that, and your boy dying?"
Said, "He's not dying." Said, "He's healed."
Said, "Well, how can you expect that and that needle…"
Said, "Honey, that's all you know to look at is that needle. But I'm looking at a promise that God made."
And that boy's got two children, and he's in Africa today---a missionary. Oh, it depends on what you're looking at. He was expecting it to happen, because he had met God's requirements, see. Laid the boy on the altar. He'd met the … science had done all they could do. Everything was past any physical aid that could be give the boy, so he come to God, and believed that God would do him… And the Bible said, "He's a rewarder of those that diligently seek Him." That's right.

Hun sa: "Herre, det er sannheten." Hun sa: "Han kan ikke komme tilbake." Hun sa: "Gutten er borte." Hun sa: "Han er knapt her." Og hun sa: "Du tar dette av ham, så dør han nå."
Han sa: "Kjære," sa han, "du ser på den nålen." Det stemmer.
Hun hadde nettopp spurt ham: "Hvordan kan du le og fortsette slik når gutten din dør?"
Han sa: "Han dør ikke. Han er helbredet."
Hun sa: "Hvordan kan du forventer det med den nålen…"
Han sa: "Kjære, det er alt du vet å se på, nålen. Men jeg ser på et løfte som Gud har gitt."
Og den gutten har to barn, og han er i Afrika i dag - en misjonær. Det avhenger av hva du ser på. Han forventet at det skulle skje, fordi han hadde oppfylt Guds krav, skjønner du. La gutten på alteret. Vitenskapen hadde gjort alt de kunne. Alt var forbi noen fysisk hjelp gutten kunne få, så han kom til Gud og trodde at Gud ville hjelpe ham. Og Bibelen sier: "Han lønner dem som søker Ham iherdig." Det stemmer.

You seek Him with all your heart, and get down to business, God'll be there to meet you. That's right. But you have not to kind of slough your way through. You've got to come right straight to God, and confess everything, and lay it out. And come on those grounds and God'll meet you there. He'll do something for you. He'll answer your prayers.
Every man that ever believed in God, or heard God's voice, expected Him to do something. When God spoke to Noah in the Old Testament… Now, there'd never been any rain on the earth. Why, God watered the earth, before the antediluvian destruction, why, He watered it through irrigation up through the earth. It'd never rained.
And God spoke to Noah, and told him to prepare an ark for the saving of his house, that it was going to rain. Rain was going to come out of the skies, and the whole earth was going to be covered with water.
And Noah was expecting that to happen. If he would not have expected, the first critic come by, he would have said, "Well, I guess maybe I was wrong. It wasn't God," see. So he'd have went away.

Søk Ham med hele ditt hjerte, og når du mener alvor, vil Gud møte deg der. Det stemmer. Men du kan ikke slentre deg gjennom. Du må gå rett til Gud, bekjenne alt og legge det frem. Og på de premissene vil Gud møte deg. Han vil gjøre noe for deg. Han vil svare på dine bønner.
Hver mann som noen gang har trodd på Gud eller hørt Guds stemme, forventet at Han skulle gjøre noe. Da Gud talte til Noah i Det gamle testamentet… Det hadde aldri regnet på jorden. Gud vannet jorden før den førflommens ødeleggelse ved irrigasjon opp gjennom jorden. Det hadde aldri regnet.
Gud talte til Noah og ba ham forberede en ark for å redde sitt hus, fordi det skulle regne. Regn skulle komme fra himmelen, og hele jorden skulle bli dekket med vann.
Noah forventet at det skulle skje. Hadde han ikke forventet det, ville den første kritikeren som kom forbi ha fått ham til å tvile. "Vel, kanskje jeg tok feil. Det var ikke Gud," kunne han ha sagt. Så ville han ha gått sin vei.

Now, that's about the way that the 1961 version of the church we have. But that's not really… The real born again Christian, when God says so, we expect it to be that way. God said it, and that's the way it's going to be. It's just got to be that way. He said…
You know why we are the way we are today? How the church is lukewarm, this Laodicean church age? Why, God said it would be that way. You can't expect nothing else. It's got to be that way. That's right. But He's got … all that He loves, He chastens and rebukes. And, "I stand at the door and knock. And if any man will hear my voice…" That's the address to this church age, by God in the Bible, Revelation, the 3rd chapter, to the Laodicean church age.

Dette er stort sett slik menigheten så ut i 1961. Men, egentlig... En virkelig gjenfødt kristen, når Gud sier det, forventer vi at det skal være slik. Gud sa det, og da blir det slik. Det må bare være slik. Han sa...
Vet du hvorfor vi er som vi er i dag? Hvordan menigheten er lunken, i denne Laodikea-menighetens tid? Hvorfor, Gud sa det ville være slik. Du kan ikke forvente noe annet. Det må være slik. Det er riktig. Men Han har... Alle Han elsker, tukter og irettesetter Han. Og: "Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst..." Dette er Guds budskap til denne menighetsalderen, ifølge Bibelen, i Åpenbaringen, kapittel 3, til Laodikea-menigheten.

Now we notice that Noah prepared himself an ark, moved by fear and made an ark, stood in that door preaching to the unbelievers. But he was expecting God to keep his promise, because he had heard the voice of God telling that it was going to rain.
Now, if you can sit right where you are now, and so consecrate yourself to God, and expect God to do something, hear the voice of God whisper down in your heart, you don't have to wait for a prayer card tomorrow night. "This is the time I'm going to heal you." That's all. It's settled. There'd be nothing be able to shake you from that.
If you've never received the Holy Spirit, and you say, "Lord, I've sought the Holy Spirit for years, but I just heard a voice tell me I'm going to get it right tonight," that settles it. That's it. You'll be so expectant, it'll have to happen.

Noah gjorde seg klar og bygde en ark, drevet av frykt. Han stod i døren og forkynte for de vantro, men han forventet at Gud skulle holde sitt løfte, fordi han hadde hørt Guds stemme som sa at det kom til å regne.
Hvis du nå kan sitte akkurat der du er, og vie deg fullt ut til Gud, og forvente at Gud skal gjøre noe, hør Guds stemme hviske i ditt hjerte. Du trenger ikke vente på et bønnekort til i morgen kveld. "Dette er tiden Jeg vil helbrede deg." Det er alt som trengs. Det er avgjort. Ingenting vil være i stand til å ryste deg i din tro.
Hvis du aldri har mottatt Den Hellige Ånd, og du sier, "Herre, jeg har søkt Den Hellige Ånd i årevis, men nå hørte jeg en stemme som fortalte meg at Jeg skal få den i kveld," da er det avgjort. Det er det. Du vil være så forventningsfull at det må skje.

Now, Noah stood there pounding away on that ark, because he was expecting it to rain. Now, let's take a moment to find the critics coming by, and say, "Well, now, just a moment, sir. Mr. Noah, you tell me it's going to rain."
"Yes, sir."
"Now, I'm a scientist…" Which, they had scientists. Scientists come through Cain's group. So, he said, "Now, we're scientists, and we'd like for you to show us where that rain is up there."
Now faith is not what you can see, but it's the substance of things hoped for, the evidence of things not seen. God said so. We don't have to prove nothing. Proving is nothing. You can't prove God.
You can't even prove you got a mind. That's true. You can't do it. If you do, let me see it, taste it, feel it, smell it, or hear it. Did you ever feel your mind? See your mind? Taste your mind? See, the senses won't declare it; but yet you've got one. You know you have. And that's just the way it is by God.
You say, "How do I know I've got a mind?" I see the way I act. I know the way that something changed me from a sinner to a Christian. I've got a God that I know is real---just as real as your mind is, or any other sense that would operate.

Nå sto Noah der og arbeidet på arken, fordi han forventet at det skulle regne. La oss ta et øyeblikk og se for oss kritikerne som kom forbi og sa: "Vel, vent litt, sir. Mr. Noah, du forteller meg at det skal regne?"
"Ja, sir."
"Nå, jeg er vitenskapsmann ..." Og de hadde vitenskapsmenn. Vitenskapsmenn kom fra Kains gruppe. Så han sa: "Nå, vi er vitenskapsmenn, og vi vil gjerne at du viser oss hvor det regnet er der oppe."
Tro er ikke hva du kan se, men substansen av ting man håper på og beviset på ting man ikke ser. Gud sa det. Vi trenger ikke bevise noe. Bevis er ingenting. Du kan ikke bevise Gud.
Du kan ikke engang bevise at du har en hjerne. Det er sant. Du kan ikke gjøre det. Hvis du kan, la meg se den, smake den, føle den, lukte den eller høre den. Har du noen gang følt din hjerne? Sett din hjerne? Smakt din hjerne? Som du ser, vil sansene ikke erklære den; men likevel har du en. Du vet at du har det. Og slik er det også med Gud.
Du sier: "Hvordan vet jeg at jeg har en hjerne?" Jeg ser måten jeg oppfører meg på. Jeg vet at noe forandret meg fra en synder til en kristen. Jeg har en Gud som jeg vet er virkelig - like virkelig som din hjerne er, eller enhver annen sans som opererer.

Now, notice. There's five senses that we enter the human body. Five senses. The soul has five outlets, too, which is of conscience, and so forth, and imagination. But there's only one entrance to the spirit (that's soul, body and spirit) … to the spirit, and that's down the avenue of self-will; which puts every man and every woman on the same basis it was in the garden of Eden. You want to do… You're a free moral agent to act any way you wish to, and none of these other senses has anything to do with it, neither soul nor body, but it's through the spirit on self-will. God told Adam, "The day you eat thereof, that day you die." He could eat and live … or, he could eat and die; or stay away from it and live.
That's the same way we are tonight. We can take his Word, and be healed; or we can leave it and walk away from it, and not be healed. We can have eternal life by believing on Him; or we can walk away, and not have eternal life. It's up to you. Self-will.

Legg merke til dette. Menneskekroppen har fem sanser. Sjelen har også fem utganger, som samvittighet og fantasi. Men ånden har kun én inngang (det er kropp, sjel og ånd) – og det er gjennom selvvilje. Dette setter hver mann og kvinne på samme grunnlag som i Edens hage. Du ønsker å handle ... Du er en fri moralsk agent med frihet til å handle som du vil. Ingen av de andre sansene, hverken sjel eller kropp, har noe med dette å gjøre; det er ånden gjennom selvviljen. Gud sa til Adam: "Den dagen du spiser av den, skal du dø." Han kunne spise og dø; eller holde seg unna og leve.
Det samme gjelder oss i kveld. Vi kan ta Hans Ord og bli helbredet, eller vi kan forlate det og ikke bli helbredet. Vi kan få evig liv ved å tro på Ham, eller vi kan gå bort og ikke få evig liv. Valget er ditt. Selvvilje.

And when Noah heard the voice of God telling him that it was going to rain, and the clouds was coming, and it was going to rain; and never had did it in all the ages, but it was going to rain. Noah knew this: that God was creator-God, and He could do anything He wanted to do.
And therefore, He was God, and there was nothing else to it. He just knowed that He was able to make rain up there, if there wasn't any up there. He's Jehovah-jireh, the Lord provided Himself a sacrifice. So God can make rain. If there's no clouds up there, no rain up there, if He said, "It's going to rain," Noah said, "I'll just build right away on this ark anyhow," for he was expecting it to rain.
And when he got the ark built, and everything was in order, it rained, because he was believing.

Da Noah hørte Guds stemme som fortalte ham at det skulle regne, og skyene kom, og det skulle regne; aldri før hadde det gjort det gjennom alle tider, men det skulle regne. Noah visste dette: at Gud var Skaperen, og Han kunne gjøre hva Han ville.
Derfor var Han Gud, og det var ingen tvil om det. Noah visste at Gud kunne skape regn der oppe, selv om det ikke eksisterte der fra før. Han er Jehova-jireh, Herren som sørger for. Så Gud kunne skape regn. Hvis det ikke var skyer der oppe, eller regn der oppe, hvis Han sa: "Det skal regne," sa Noah: "Jeg vil bygge arken uansett," for han forventet at det skulle regne.
Og da han fikk bygget arken, og alt var i orden, regnet det, fordi han trodde.

Now, it makes you act funny when you really take God at his Word. And when you're acting like we expected…
I've seen people come to the platform, say, "Well, look, I'm sick, man. Don't you know it?"
Well, sure I know you're sick, all right."
"Well, can you do something?"
Well, now, you'll never get it that way. No, sir. And you'll pray for them, lay hands on them, they walk off the platform. "Don't feel a bit different." You won't. That's one thing sure. You won't. Now, you wasn't expecting anything.
You come to the platform, and follow out God's instructions just the way God said, then go away, "Got expectations. Yes, sir, I'm going to receive it. It's already done. I did what God told me to do, so that settles it." That's the way. That's Abraham's seed.

Når du virkelig tar Gud på Hans Ord, kan det få deg til å oppføre deg merkelig. Når du gjør som vi forventer...
Jeg har sett folk komme opp på plattformen og si: "Hør her, jeg er syk. Vet du ikke det?"
"Jovisst, jeg vet at du er syk."
"Kan du gjøre noe?"
Nei, du kommer aldri til å bli helbredet på den måten. Nei, sir. Og når du ber for dem, legger hendene på dem, så går de ned fra plattformen: "Jeg føler meg ikke det minste annerledes." Du vil ikke føle noe annerledes. Det er en ting som er sikkert. Du vil ikke det. For du forventet ingenting.
Når du kommer til plattformen og følger Guds instruksjoner akkurat slik Han sa, går du derfra med forventninger: "Ja sir, jeg skal motta det. Det er allerede gjort. Jeg gjorde hva Gud ba meg om å gjøre, så det er avgjort." Det er slik Abrahams ætt handler.

Now, we'll take another one, Moses. Moses---oh, he was a trained theologian. He really knew, 'cause he could teach the Egyptians wisdom, he was so smart. And he knew that he was born, raised up, to be a deliverer of Israel. So he thought he could take his theological training, and really go out there and do it. But he found out he was a failure.
And when we try to educate the church to fellowship, when we try to educate the people to Christ, we are just batting the air. We'll never get nowhere. There's only one way that a man or woman can come to Christ. That's through the blood of Jesus Christ, by being born again. That's the only avenue that we can walk. When you come into that, then you receive genuine Holy Spirit faith that makes you call anything contrary to God's promise as though it wasn't there.
No matter what the circumstances is, how sick you are, what the doctor said. He give you up---"You're going to die with cancer." "You got heart trouble; might go at any minute." You don't even look at that; you look at what God said. You stay right there on what God said. He said that. That settles it for all time.
Now, you can't bluff it. You've got to really believe it.

La oss ta et annet eksempel, Moses. Moses var en utdannet teolog. Han virkelig visste hva han holdt på med, for han kunne lære egypterne visdom; han var så smart. Og han visste at han var født og oppdratt for å være en befrier av Israel. Så han trodde han kunne bruke sin teologiske utdanning til å virkelig gjøre det. Men han fant ut at han var en fiasko.
Når vi prøver å utdanne menigheten til fellesskap, når vi prøver å utdanne folk til Kristus, kaster vi bare bort tiden. Vi kommer ingen vei. Det finnes bare en måte en mann eller kvinne kan komme til Kristus på. Det er gjennom Jesu Kristi blod, ved å bli født på ny. Det er den eneste veien vi kan gå. Når du kommer inn i det, mottar du genuin tro fra Den Hellige Ånd som gjør at du ser bort fra alt som strider mot Guds løfter.
Uansett hva omstendighetene er, hvor syk du er, hva legen har sagt. Han gir deg opp---"Du kommer til å dø av kreft." "Du har hjerteproblemer; kan gå når som helst." Du ser ikke engang på det; du ser på hva Gud har sagt. Du holder deg rett til det Gud har sagt. Han sa det. Det avgjør saken for all tid.
Nå, du kan ikke bløffe det. Du må virkelig tro det.

If you say, "Oh, yes. I believe it," oh, I've seen people say that, and if faith was ink, they couldn't dot one "i." They was just simply just worked up. It's hope instead of faith.
Genuine faith don't take "no" for an answer. It's got hairs on the chest. It's big and burly. It speaks and everything else sits down. That's all.
If the old, you know, feelings raise up, say, "You don't feel any different, you just… ," you say, "Shut up. [Faith will.] Sit down. Don't rock the boat." That's it.
"Now, well, your stomach's still hurting."
"Shut up! Don't even feel it." That's it. Don't… Sure, it's looking to what God said. God said so, so faith believes it.
If you can just hold faith on it, just let faith take over, it makes the rest of them look like little dwarfs. It just makes them sit down, because he's the boss---got great, big, brawny muscles. Now, I tell you, everything else---all healings, and superstitions, and little isms and things---just sits down when faith takes over. He's the boss. That's right.

Hvis du sier: "Å ja, jeg tror det," har jeg sett folk si det, men hvis tro var blekk, kunne de ikke prikket en "i." De blir bare oppigget, men har håp i stedet for tro.
Ekte tro tar ikke et "nei" for et svar. Den har styrke og autoritet. Når den taler, legger alt annet seg ned. Hvis gamle følelser dukker opp og sier: "Du føler deg ikke annerledes, du bare ...," sier du: "Ti stille. Tro, sitt ned. Ikke lag uro." Det er det.
"Nå, vel, magen din gjør fortsatt vondt."
"Ti stille! Jeg kjenner det ikke engang." Det er poenget. Ekte tro ser på hva Gud har sagt. Gud sa det, så troen tror det.
Hvis du bare kan holde fast på troen og la den ta over, får den alt annet til å se lite ut. Troen får alt annet til å sitte ned, for den er sjefen med store, kraftige muskler. Når troen tar over, sitter alt annet, alle sykdommer og overtro, ned. Troen er sjefen. Det er riktig.

Now, and, of course, Moses thought that he had that. But when he went in his own way, and he found out he made an error… And he went back and married a beautiful little Ethiopian woman, had a son back there, Gershom. And he was settled down to a good life, to raising sheep, and knew that he'd be heir. As soon as Jethro had died, he'd have all the herds himself. So he was pretty well satisfied.
But one day he was walking back on the backside of the desert, and there was something happened that never did happen in the seminary. There was something that happened that he'd never heard of before. He seen a bush burning. He went aside to see what it was.
And a voice spoke out of there. Said, "Take off your shoes, Moses. The ground you're standing on is holy." Oh, my! "I've heard the cries of my people. I've seen their afflictions. I remember my word. I remember what I told Abraham, that his seed would sojourn for four hundred years in a strange land. That time's up. I remember my word. All right, Moses, I'm sending you down."

Selvfølgelig trodde Moses at han hadde det som trengtes. Men da han handlet på egen hånd, oppdaget han at han gjorde en feil. Han dro tilbake, giftet seg med en vakker etiopisk kvinne og fikk en sønn, Gershom. Moses slo seg til ro og levde et godt liv som sauegjeter, vel vitende om at han ville arve alt etter Jetro. Han var ganske fornøyd.
En dag mens han gikk på den andre siden av ørkenen, skjedde noe uventet, noe han aldri hadde opplevd på seminar. Han så en brennende busk som ikke ble fortært av ilden. Moses gikk nærmere for å undersøke.
En stemme kom fra busken og sa: "Ta av deg skoene, Moses. Marken du står på er hellig." Å, du store! "Jeg har hørt mitt folks rop. Jeg har sett deres lidelser. Jeg husker Mitt Ord. Jeg husker hva Jeg sa til Abraham, at hans ætt skulle være fremmede i et land i fire hundre år. Den tiden er nå oppfylt. Jeg husker Mitt Ord. OK, Moses, Jeg sender deg ned."

Could you imagine a man so cowardly that he run from the nation, got in trouble for killing one man, and run from the nation; and went back down in the power of God and killed the whole nation and never got in trouble, see. Goes to show whether you're doing it in God's will, or not, or in your own will, see. What you can do, get in trouble with, your own self, why don't you just let loose, and let God do it? That's the way to do it.
So here he was the next day. You talk about something radical, you could see Moses the next day now, after being an old sheep herder… He was eighty years old, perhaps a long white beard, and his head bald, and a little old crooked stick in his hand, with a mule---with his wife sitting straddling it with a young'un on her hip, here she's going down like this. Just a-whooping and a-hollering, going down there, "Glory to God. Going down to Egypt."
"Where you going, Moses?"
"Going down to Egypt to take over. Yes, sir!"
"What? A one man invasion?"
"Yes, sir. That's right."
"Why? How do you know you're going to do it?"
"God said so. That settles it. I heard his voice. I'm expecting Him to do it." That's right. Looks silly.
Somebody said, "Poor old fellow---a one man invasion." Going like one man going to whip Russia, see. But he did it, because God said so, and he was expecting God to keep his word. Amen. I'm expecting God to keep his Word with us.
God will keep his Word with any man that will take his Word and say, "It's mine. God's made the promise. I'm expecting Him to do it. I'm not taking 'no' for an answer. I'm standing right here."

Kan du forestille deg en mann så feig at han flyktet fra nasjonen fordi han hadde drept én mann, fikk trøbbel for det, og flyktet igjen; og så vendte han tilbake i Guds kraft og utslettet hele nasjonen uten å få problemer. Det viser om du handler i Guds vilje eller din egen vilje. Hva du selv kan få trøbbel med, hvorfor ikke bare slippe taket og la Gud gjøre det? Det er måten å gjøre det på.
Så her var han neste dag. Tenk deg noe radikalt: Moses, dagen etter å ha vært en gammel sauegjeter… Han var åtti år gammel, kanskje med langt hvitt skjegg, skallet hode og en liten, gammel krokete stokk i hånden. Med et esel—hans kone satt bakoverlent med et barn på hoften—var de på vei nedover. Han ropte "Ære være Gud. Vi drar til Egypt."
"Hvor skal du, Moses?"
"Vi drar til Egypt for å ta over. Ja, sir!"
"Hva? En enmannsinvasjon?"
"Ja, sir. Helt riktig."
"Hvorfor? Hvordan vet du at du kommer til å klare det?"
"Gud sa det. Det avgjør saken. Jeg hørte hans stemme. Jeg forventer at Han skal gjøre det." Nettopp. Det ser tullete ut.
Noen sa: "Stakkars gamle mann—en enmannsinvasjon." Det er som en mann som går for å slå Russland, men han gjorde det, fordi Gud sa det, og han forventet at Gud skulle holde sitt Ord. Amen. Jeg forventer at Gud skal holde sitt Ord med oss.
Gud vil holde sitt Ord med enhver mann som tar Hans Ord og sier: "Det er mitt. Gud har gitt løftet. Jeg forventer at Han skal gjøre det. Jeg tar ikke 'nei' for et svar. Jeg står fast her."

Like Buddy Robinson, when he was plowing with his old mule out there one day, and the mule run away, and he bit him on the ear. And he was trying to preach sanctification. And he said, "Am I not a pretty looking thing here with mule hair all in my teeth, and preaching sanctification?"
And so he got down in the field. He said, "Lord, if you don't give me the Holy Ghost, when you come back you'll find a pile of bones laying right here when you come back." Now, he got the Holy Ghost, so that is the second blessing. He called it sanctification.

Som Buddy Robinson, da han pløyde med sin gamle muldyr en dag, og muldyret løp av gårde og bet ham i øret. Han forsøkte å forkynne helliggjørelse, og sa: "Ser jeg ikke bra ut her med muldyrhår i tennene mine, samtidig som jeg forkynner helliggjørelse?"
Så han gikk ned på knærne ute på jordet og sa: "Herre, hvis Du ikke gir meg Den Hellige Ånd, vil Du finne en haug med bein liggende her når Du kommer tilbake." Han fikk Den Hellige Ånd, noe han kalte den andre velsignelsen. Han omtalte det som helliggjørelse.

So now, that's the way.
When you get that … say, "God, this is it. This settles it. God, you said so, and that's all. Doctors have done everything for me they can, and I'm a hopeless case in the hands of medicine. I'm a hopeless case in the hands of the hospital. There's only One. I'm giving You myself. I'm in your hands now. God, I'm on your hands." Amen. Stay right there. Something's going to happen then.
Something's fixing to happen When you hear that voice of God tell you, "You're mine. I own you. I bought you with my blood. By my stripes you were healed." Oh, brother, I'm telling you, something's fixing to happen when you hear that. Yeah.
Oh, the people say, "Why, Lucy [Nettie, or Martha, Mary], why, you know, they've lost their mind. I tell you, they went up to a meeting up there, and was anointed. And now, you know we know she was dying with cancer. The doctor says she can't get well. And here she is doing all of her wash, just a-singing, 'Hallelujah, Hallelujah,' walking around there, carrying on like that. Why, the poor woman's gone crazy."
Nope. She's just took God at his Word. She acts crazy to the people, but she's obeying what God said. Right. Exactly.

Slik er det altså. Når du kommer til det punktet, si: "Gud, dette er det. Dette avgjør det. Gud, Du sa det, og det er alt. Legene har gjort alt de kan for meg, og jeg er et håpløst tilfelle i medisinens hender. Jeg er et håpløst tilfelle i sykehusets hender. Det er bare Én igjen. Jeg gir Meg selv til Deg. Jeg er i Dine hender nå. Gud, jeg er på Dine hender." Amen. Bli der. Noe vil skje da.
Noe er i ferd med å skje når du hører Guds stemme si til deg: "Du er Min. Jeg eier deg. Jeg kjøpte deg med Mitt blod. Ved Mine sår ble du helbredet." Å, Bror, jeg sier deg, noe vil skje når du hører det. Ja.
Å, folk sier: "Hvorfor, Lucy [Nettie, eller Martha, Maria], hvorfor, du vet, de har mistet forstanden. Jeg sier deg, de dro på et møte der oppe og ble salvet. Og nå, du vet at hun var døende av kreft. Legen sier at hun ikke kan bli frisk. Og her er hun og gjør all vasken sin, bare syngende, 'Halleluja, Halleluja,' går rundt der og oppfører seg slik. Hvorfor, den stakkars kvinnen har blitt gal."
Nei. Hun har bare tatt Gud på Hans Ord. Hun virker kanskje gal for folk, men hun adlyder det Gud har sagt. Helt riktig.

Moses did that. Here he goes. Could you imagine this old fellow limping on one foot? Here he goes, you know, mule behind him. "Glory, hallelujah!"
"Where you going, Moses?"
"Going down to Egypt; going to take over. Going right down to take over."
Eighty years old, going down to the best mechanized army there was in the world---had the whole world conquered. Going down, eighty ears old, with a wife and a kid, his boy, Gershom, probably sitting on her hip and here she goes down there leading this old mule, going down to take over. And he did it. Yep. Why? He was expecting to. Why? God said so. That settled it. God said so.

Moses gjorde det. Der går han. Kan du forestille deg denne gamle mannen halte på én fot? Der går han, med eselet bak seg. "Ære være Gud, halleluja!"
"Hvor skal du, Moses?"
"Til Egypt for å overta."
Åtti år gammel, på vei til verdens beste mekaniserte hær—de hadde erobret hele verden. Åtti år gammel, med en kone og en sønn, Gershom, sannsynligvis sittende på hennes hofte, og der går hun foran eselet, på vei for å overta. Og han gjorde det. Ja. Hvorfor? Han forventet å gjøre det. Hvorfor? Gud sa det. Det avgjorde saken. Gud sa det.

John, when he walked out there, and he was standing on the banks of the Jordan, standing preaching… And the priest across the bank said, "You mean to tell me there'll come a day when the daily sacrifice will be taken away from the temple? And there won't be any more sacrifices, and obligations over?"
He said, "There'll come a day that there'll be One come that will be the sacrifice."
"Oh, keep that to yourself, preacher. What's the matter with you? There'll be no such a time as that."
And he started to look. He said, "Behold [Amen], behold, the Lamb of God that taketh away the sin of the world." Why? He was expecting Him, because he said, "He that told me in the wilderness to go baptize with water, said, 'Upon whom thou shalt see the Spirit descending and remaining on, He's the one that'll baptize with the Holy Ghost and fire. That's the one.' "
He was expecting to see Him. He said, "I knew Him because there was the sign of the Messiah above Him, a light above Him. And I knew that was the Messiah." And he was expecting to see Him.

Da John stod der ved bredden av Jordan og forkynte, ropte presten på den andre siden av elven: "Vil du virkelig si at det kommer en dag hvor de daglige ofrene vil bli tatt bort fra tempelet? At det ikke vil være flere ofringer og plikter?"
John svarte: "Ja, det kommer en dag hvor En vil komme som vil være det endelige offeret."
"Å, hold det for deg selv, forkynner. Hva er det du prater om? En slik tid vil aldri komme."
Men John så opp og sa: "Se, Guds Lam som tar bort verdens synd." Hvorfor? Fordi han ventet på Ham. Han hadde blitt fortalt: "Han som sa til meg i ørkenen å døpe med vann, sa: 'Den du ser Ånden komme ned over og bli hos, Han er den som døper med Den Hellige Ånd og ild. Det er Han.'"
John ventet på å se Ham. Han visste hvem Han var på grunn av Messias-tegnet over Ham, et lys over Ham. Og da visste han: Dette er Messias. Han ventet på å møte Ham.

Oh, church, we ought to be expecting to see God do something. Oh, expect to see a city-wide revival, a shaking amongst the people. Certainly. It's promised to us. We believe it. You believe with me. If we'll put our hearts together and believe, something's going to happen. It's got to happen. Expecting it, certainly.
Oh, how we could go on. How we could just go on with different ones. But let's get to Simeon, now, in closing next few minutes.

Menighet, vi burde forvente å se Gud gjøre noe. Forvent å se en byomfattende vekkelser, en oppvåkning blant folk. Absolutt. Det er lovet oss. Vi tror på det. Tro sammen med meg. Hvis vi setter våre hjerter sammen og tror, kommer noe til å skje. Det må skje. Forvent det, absolutt.
Åh, hvor vi kunne ha fortsatt. Hvor vi kunne ha fortsatt med forskjellige temaer. Men la oss nå gå til Simeon, og avslutte i løpet av de neste minuttene.

Simeon, he was a great man. Now, I read on him not long ago. He was around … somewhere in his eighty years old, an old saint, well-liked amongst the people, but always had been a spiritual man. And so, one day he come out saying, "I'm not going to die till I see the Lord's Christ."
Now could you imagine? Just say, "How do you say that, Simeon? What makes you say that? You're going off on the deep end. What kind of a ism have you got into?"
"None."
"What makes you say that?"
"The Holy Ghost told me. The Holy Ghost revealed it to me that I wasn't going to see death until I've seen the Lord's Christ, and I believe it, that's all." Going around telling everybody. No matter how great his name was, he didn't have to be a blue blood, but he just… I don't care what he was, he still believed that the Holy Ghost was right. Now there's no two Holy Ghosts. There's only one Holy Ghost. That's right. And he was led by the Holy Ghost, revealed to him by the Holy Ghost. And the same Holy Spirit that revealed it to Simeon can reveal it to you, the promise that He made. There He is.

Simeon var en stor mann. Jeg leste om ham ikke så lenge siden. Han var rundt åtti år gammel, en gammel helgen, godt likt blant folket og alltid vært en åndelig person. En dag sa han: "Jeg skal ikke dø før jeg ser Herrens Kristus."
Kan du forestille deg det? Folk kunne si: "Hvordan kan du påstå det, Simeon? Hva får deg til å si det? Du går for langt. Hvilken slags isme er du blitt fanget av?"
"Ingen," ville han svart.
"Hva får deg til å si det?"
"Den Hellige Ånd fortalte meg det. Den Hellige Ånd åpenbarte for meg at jeg ikke skulle dø før jeg har sett Herrens Kristus, og jeg tror det, det er alt." Han gikk rundt og fortalte det til alle. Uansett hvor stor hans navn var, det spilte ingen rolle om han var av høy byrd eller ikke. Han trodde fortsatt at Den Hellige Ånd hadde rett. Det finnes ikke to Hellige Ånder; det er bare én Hellige Ånd, og det er riktig. Den Hellige Ånd ledet Simeon, åpenbarte dette for ham. Og den samme Hellige Ånden som åpenbarte det for Simeon, kan åpenbare løftet til deg. Der er Han.

Now we find him … here he is going around telling everybody, "Yep, I'm not going to die. I'm not going to die till I see the Lord's Christ."
I can hear the congregation saying, "Poor old Simeon. It's such a pity, poor old fellow. You know, he's kind of a little bit … he's got one foot in the grave right now---eighty-something years old, ready to die. And look, even plumb back from the day of Adam they looked for the Christ. Look, David looked for Him, sang of Him, prophets prophesied of Him, and all this. And here, this old man… Now we're farther away from it than we ever was in all of our life, and here this old man with one foot in the grave, just about to go, and here he goes right amongst the people, saying, 'Nope, I'm not going to die till I see the Lord's Christ. It's right at hand.'"
"How do you know?"
"The Holy Ghost told me so."
He was expecting it (that's right), expecting it to be done. Well, if you expect it to be done, then it's going to be done.

Nå finner vi ham gå rundt og fortelle alle: "Ja, jeg skal ikke dø. Jeg skal ikke dø før jeg ser Herrens Kristus."
Jeg kan høre menigheten si: "Stakkars gamle Simeon. Det er så synd på ham, den stakkars gamle karen. Du vet, han har en fot i graven nå---over åtti år gammel, klar til å dø. Og se, helt tilbake fra Adams dager har de ventet på Kristus. Se, David søkte Ham, sang om Ham, profeter profeterte om Ham, og alt dette. Og her er denne gamle mannen... Nå er vi lenger unna det enn noen gang før, og her går denne gamle mannen rundt med en fot i graven, nesten klar til å gå, og han sier: 'Nei, jeg skal ikke dø før jeg ser Herrens Kristus. Det er rett rundt hjørnet.'"
"Hvordan vet du det?"
"Den Hellige Ånd fortalte meg det."
Han forventet det (det er riktig), forventet at det skulle skje. Vel, hvis du forventer at det skal skje, da kommer det til å skje.

Just like I've often said, when the deep calls to the deep… David said, "…at the noise of thy waterspouts, the deep calling to the deep…" There's something about … something that you long … something's in your heart.
I love scenes, and I love hunting. I'd go up in the mountains since I was a little boy---climb up there and watch that sun go down in the evening, watch it rise in the morning; see that great eye of God look like move across through there; and watch springtime coming now, and the little seeds that was buried under that snow here a few weeks ago bursted, run out, the pulp run out of them. There's nothing left. No seed, no pulp, no stalk, no petal, no nothing left of that flower. Even the seed---it fell off of it.
You know God has a funeral procession for his flowers? Did you know that? Sure.

Som jeg ofte har sagt, når det dype roper til det dype… David sa, "…ved lyden av dine fossefall, det dype roper til det dype…" Det er noe i hjertet ditt, en lengsel etter noe.
Jeg elsker naturscener og jakt. Siden jeg var en liten gutt har jeg gått opp i fjellene, klatret opp for å se solen gå ned om kvelden og stige opp om morgenen. Se den store øyen til Gud som ser ut til å bevege seg der oppe. Nå ser jeg våren komme, og de små frøene som var begravd under snøen for noen uker siden, har sprengt seg frem. Saften har rent ut, og ingenting er igjen. Ingen frø, ingen saft, ingen stilk, ingen blad, ingenting er igjen av blomsten. Selv frøet – det falt av.
Visste du at Gud har en begravelsesprosesjon for sine blomster? Visste du det? Klart Han har.

The frost hits the little flower, young or old. It bows its little head, and dies. That's death. And out of that little flower drops a little black seed on the ground. Then here comes September. October comes along then. The teardrops begin to fall out of them October rains, you know, and buries it in the ground. Funeral procession, see. And it lays there all through the winter, and rots.
And then, the freeze comes, and bursts the little seed open. The pulp runs out of it. And you might get a handful of that dirt. And take it down to the laboratories. You couldn't take any chemicals in the world, and ever find that germ of life in there, but it's there somewhere. That's right. It's hid. You can't find it.
But just let the sun… The sun brings forth all botany life. Now, when that sun begins to shine, that life will come forth again.

Frosten treffer den lille blomsten, ung eller gammel. Den bøyer sitt hode og dør. Det er døden. Og ut av den lille blomsten faller et svart frø på bakken. Så kommer september. Deretter kommer oktober. Tårene begynner å falle fra oktobers regn, begraver det i jorden. Begravelssprosesjon, ser du. Og det ligger der hele vinteren og råtner.
Så kommer kulden og sprenger det lille frøet. Fruktkjøttet renner ut. Du kan ta en håndfull av den jorden og ta den til et laboratorium. Du ville ikke finne noen kjemikalier i verden som kunne avdekke livsgnisten, men den er der et sted. Det stemmer. Den er skjult. Du kan ikke finne den.
Men bare la solen… Solen bringer frem alt botanisk liv. Når solen begynner å skinne, vil livet komme frem igjen.

I tell you what. You go out here and lay your concrete walk this year. Just lay it down through the yard. And where's your grass the thickest at the next year? Where is it? Where's it any time? Right around the edge of the walk. Why is it? It's that life that's laying under that concrete. And when that sun goes to shade it from it… When that sun begins to shine, that life will work its way right around till it gets out to the end of that sidewalk, and stick its head up, and praise God.
Why? The sun's a-shining. It's the master. It's the life giver to all botany life. No matter where it's at, it'll shine forth again. That life will just keep working its way, working its way, working its way till it finally gets out of there. to raise its head, and glorify God.
Then how can anybody not believe in the resurrection? Oh, when that, not s-u-n of God, but S-o-n of God, eternal life… You might bury me in the sea. You could bury me on anything you want to. But when that S-o-n begins to shine forth at his coming, every one that's dead in Him that has eternal life will rise, and go with Him, just as certain as I'm standing in this pulpit tonight.

La meg forklare. Dette året kan du legge en betongsti gjennom hagen. Hvor vil gresset være tettest neste år? Hvor er det alltid tettest? Rett rundt kanten av stien. Hvorfor? Det er på grunn av det livet som ligger under betongen. Når solen begynner å skinne og gir skygge fra betongen, vil livet finne sin vei rundt kanten av stien, stikke hodet opp og prise Gud.
Hvorfor? Fordi solen skinner. Den er mesteren og livsgiveren til alt botanisk liv. Uansett hvor det er, vil det skinne igjen. Livet vil bare fortsette å jobbe seg frem til det kommer ut derfra, løfter hodet og glorifiserer Gud.
Hvordan kan noen da ikke tro på oppstandelsen? Ikke s-u-n of God, men S-o-n of God, evig liv... De kan begrave meg i havet, begrave meg hvor som helst. Men når S-o-n begynner å skinne ved Hans komme, vil alle som er døde i Ham og har evig liv stå opp og være med Ham, like sikkert som at jeg står her i prekestolen i kveld.

[Blank spot] take this many times.
Here not long ago there was a little boy in our city that the teachers told his mother, said, "You have to look at this kid. He just eats erasers off of pencils just as fast as you can get them for him." Eating erasers off. And then his mammy found him out there eating a pedal off of a bicycle, on the back porch. Just had him a gastronomical jubilee, just eating a pedal off of a bicycle.
Well, they picked the little fellow up, and took him down to the clinic to have him examined. The doctors looked him over, and took analysis of his body, and come to find out the little fellow's body was calling for sulfur---sulfur in there. His body was calling for sulfur, and sulfur is in rubber. So that's why he was getting on that rubber.
Now before there could have been something in here to call for sulfur, there had to first be a sulfur to respond to that call, or there never would have been a call for sulfur. In other words, before there was a tree to grow in the earth, there had to be an earth first for the tree to grow in, or there'd been no tree. Before there was a fin on a fish's back, there had to be water first for him to swim in, or he'd never had no fin. See, that's right.

Gjennom årene har jeg ofte opplevd dette fenomenet.
For ikke lenge siden var det en liten gutt i byen vår som lærerne oppfordret moren til å se nærmere på. De sa: "Du må følge med på denne gutten. Han spiser viskelær fra blyanter like raskt som du kan skaffe dem til ham." Han spiste viskelær. Deretter fant moren ham på bakverandaen, hvor han spiste en pedal fra en sykkel, som om han hadde en gastronomisk fest.
De tok med den lille gutten til klinikken for å bli undersøkt. Legene undersøkte ham nøye og analyserte kroppen hans. De fant ut at kroppen hans trengte svovel. Svovel finnes i gummi, og det var derfor han tygget på gummien.
Men før det kunne være et behov for svovel, måtte svovel eksistere for å kunne reagere på det behovet; ellers ville behovet aldri oppstått. Med andre ord, før et tre kan vokse i jorden, må jorden eksistere først for at treet kan vokse i den. Før en fisk kan ha en finne, må vann eksistere først for at fisken kan svømme; ellers ville det ikke vært nødvendig med en finne. Dette er riktig.

In other words, there has to be a creator to create the creation. And when in your heart… How many believes in divine healing? Raise your hand. Well, now, [thank you] as sure as you believe in divine healing, there's something in your … inside you here, telling you there's a God that heals. And before that, even that creation, could be in you, there has to be a creator to create the creation. Amen. That's it. The very reason that you're here tonight---the very reason that this meeting's going on---proves that there's a fountain open somewhere of divine healing, hungry hearts.

Med andre ord, det må finnes en skaper for å skape skaperverket. Og når det i ditt hjerte... Hvor mange tror på guddommelig helbredelse? Rekk opp hånden. Vel, nå, [takk], like sikkert som du tror på guddommelig helbredelse, er det noe inni deg her som forteller deg at det finnes en Gud som helbreder. Før denne skapelsen kunne finnes i deg, måtte det ha vært en skaper som skapte skaperverket. Amen. Det er det. Den enkle grunnen til at du er her i kveld—den enkle grunnen til at dette møtet pågår—beviser at det finnes en kilde et sted for guddommelig helbredelse og sultne hjerter.

I stood in Africa recently where they had thirty thousand converts one afternoon. See twenty-five thousand healed at one time, seven van loads, long as across this building almost, go away…
Next morning, there stood twenty-five thousand people walking down the streets with their crutches and everything laying in there---and old cots and things they'd brought them in. Walking down, the different tribes associating together, singing, "Only believe, all things are possible."
The mayor of the city and I stood in the hotel there, and just cried like babies to see them. Blanket natives, the day before didn't know which was right and left hand, here they was---lovely Christians healed by the power of God in one moment of time. Why? They seen something happen. And as soon as they seen it happen, something sprung to them. They said, "It's me, too!" And when they had the opportunity, they accepted it, and away they went. That's all there is to it, see.

Jeg var nylig i Afrika, der det en ettermiddag var tretti tusen nye konvertitter. Jeg så tjuefem tusen bli helbredet samtidig. Syv bilasser nesten like lange som denne bygningen kjørte bort...
Neste morgen så tjuefem tusen mennesker gå nedover gatene med krykkene og alt de hadde med seg, deres gamle senger og andre ting de hadde kommet inn med. De gikk nedover, forskjellige stammer samlet seg, og sang "Bare tro, alt er mulig".
Borgermesteren i byen og jeg sto på hotellet og gråt som små barn da vi så det. Innfødte som dagen før ikke visste forskjellen på høyre og venstre hånd, var nå kjærkomne kristne helbredet ved Guds kraft i løpet av et øyeblikk. Hvorfor? De så noe skje. Så snart de så det, skjedde det noe i dem. De sa: "Det gjelder meg også!" Og når de fikk muligheten, aksepterte de det og gikk videre. Det er alt som skal til.

There first has to be a creation … or, creator to create a creation, to make you long, and believe in God. And when it does, as sure as you believe in that, that shows there's a fountain of divine healing somewhere. That's right. It's got to be.
And the Bible speaks and says that it's his, it's his Holy Spirit that leads you. The same Holy Spirit that led Simeon to believe that, is the same Holy Spirit that leads you to believe in divine healing---no two Holy Spirits, just one.
That same Holy Spirit that revealed to him that he wasn't going to die until he seen the Lord's Christ, that same Holy Spirit speaks to you. There is a power of God that heals the sick, see? Oh, isn't it plain? Why, you couldn't make it any plainer, see. There is a power of God that heals the sick, see.

Det må først være en skapelse ... eller en skaper for å skape en skapelse, som får deg til å lengte etter og tro på Gud. Og når det skjer, like sikkert som du tror på det, viser det at det finnes en kilde til guddommelig helbredelse et sted. Det er riktig. Det må være slik.
Bibelen sier at det er Hans Hellige Ånd som leder deg. Den samme Hellige Ånden som ledet Simeon til å tro det, er den samme Hellige Ånden som leder deg til å tro på guddommelig helbredelse—det finnes ikke to Hellige Ånder, bare én.
Den samme Hellige Ånden som åpenbarte for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Messias, er den samme Hellige Ånden som taler til deg. Det finnes en Guds kraft som helbreder de syke. Er det ikke tydelig? Du kunne ikke gjøre det tydeligere. Det finnes en Guds kraft som helbreder de syke.

"Well, the doctor said…" I know the gentleman. That's very fine. I pray for them all the time, and I do not condemn the doctor. No, sir. He's God's servant, works on the people. But there's some things that he don't know, and some things that he can't do. Then, if he can't do, let's go get the specialist, you see---the great One, the great specialist, the great physician---and go to Him.
We're invited to come. He asks us to come. He's looking for us to be there. That's right. He's expecting us. And that's the reason He's revealed Himself to you. "I'm the Lord heals all thy diseases. I'm Jehovah-rapha, Jehovah the healer; the Lord that heals all thy diseases."
Something tells you in your heart that's right. "I believe that."
Well, that's the same Holy Ghost that said, "Simeon, you're not going to see death until you see the Lord's Christ."

"Doktoren sa…" Jeg kjenner mannen godt. Det er veldig fint. Jeg ber for dem hele tiden, og jeg fordømmer ikke doktoren. Nei, sir. Han er Guds tjener og hjelper mennesker. Men det er noen ting han ikke vet, og noen ting han ikke kan gjøre. Når han ikke kan hjelpe, la oss gå til spesialisten, ser du—den store, den ultimate spesialisten, den store legen—og gå til Ham.
Vi er invitert til å komme. Han ber oss om å komme. Han venter på at vi skal være der. Det er riktig. Han forventer oss. Og det er grunnen til at Han har åpenbart Seg selv for deg. "Jeg er Herren som helbreder alle dine sykdommer. Jeg er Jehova-Rafa, Jehova helbrederen; Herren som helbreder alle dine sykdommer."
Noe i hjertet ditt sier at det er sant. "Jeg tror det."
Det er den samme Hellige Ånd som sa, "Simeon, du skal ikke se døden før du har sett Herrens Kristus."

How many sick people here believe you're going to get healed during this meeting? Raise up you hands. Say, "I believe I'm going to get healed---my loved ones, and so forth, going to be healed." All right. That's fine, see. Something's revealed it to you. What? Same Holy Ghost. Are you expecting it? Expect it to happen? How many believes we're going to have a great meeting? Raise up your hands, say, "I believe we're going…" Right. So do I, see. What is it? Holy Spirit revealed it to us. Amen. I believe we're going to see the power of God. Don't you believe that? Sure. Holy Spirit reveals it to us. We believe that, and we just stay right with that.

Hvor mange syke her tror at dere kommer til å bli helbredet under dette møtet? Rekk opp hendene. Si: «Jeg tror at jeg kommer til å bli helbredet—mine kjære og så videre, kommer til å bli helbredet.» Greit. Det er fint å se. Noe har åpenbart dette for dere. Hva? Den samme Hellige Ånd. Forventer dere det? Forventer dere at det skal skje? Hvor mange tror vi kommer til å ha et stort møte? Rekk opp hendene og si: «Jeg tror vi kommer til...». Riktig. Det tror jeg også. Hva er det? Den Hellige Ånd har åpenbart det for oss. Amen. Jeg tror vi kommer til å se Guds kraft. Tror dere ikke det? Selvfølgelig. Den Hellige Ånd åpenbarer det for oss. Vi tror det, og vi holder oss til det.

Now, you know they didn't have television in them days. Thank God for that. They come… I believe in pure holiness. I certainly do. I believe in … really, I… You heard me say I was a Baptist a while ago. I'm a Pentecostal Baptist. I'm a Baptist that received the Holy Ghost. That's right. I believe in old-fashioned, Pentecostal, sky-blue, sin-killing religion. Yes, sir! I believe in being gun-barrel straight, and preach it the same way. Live just the way you preach; just jump as high as you live. That's just right. If you can't live very high, then don't jump very high. Just make your jumps equal with your life.
And I believe that that should be that way. That's when God will honor his Word. It's either right or wrong. And I believe that God said prove all things, and it's proved to me that it's right, so I believe it. Amen.

De hadde ikke TV den gang. Takk Gud for det. Jeg tror på ren hellighet. Det gjør jeg virkelig. Du hørte meg si at jeg var Baptist i sted. Jeg er en pinsebevegelses-Baptist. Jeg er en Baptist som har mottatt Den Hellige Ånd. Det stemmer. Jeg tror på gammeldags, pinsebevegelses, himmelblå, synd-drepende religion. Ja, sir! Jeg tror på å være rett fram og forkynne det på samme måte. Lev akkurat slik du forkynner; hopp akkurat så høyt som du lever. Det er riktig. Hvis du ikke kan leve veldig høyt, så hopp ikke veldig høyt. Sørg for at hoppene dine er like dine handlinger.
Jeg tror det bør være slik. Det er da Gud vil ære sitt Ord. Det er enten riktig eller galt. Og jeg tror at Gud sa at vi skal prøve alt, og det har blitt bevist for meg at det er riktig, så jeg tror det. Amen.

Now. Notice this. I want to ask something. Now I'm not to begin… The ministers are the ones to do the preaching. I come here for healing services. But I want to ask something in the face of civilization in all fairness and facts.
Do you notice our women in Pentecost, and everywhere else, each year take off a little bit more clothes, a little bit more clothes, a little bit more clothes, until they become … till almost it's a disgrace? Now we can expect that out of people out of the world. They don't know no different. But to our Pentecostal people?
And I want to say something. I stood there where I seen thirty-thousand blanket natives receive Jesus Christ at one time. Them women stand there just as naked as they come in the world, young and old, Nothing but a little clout---a piece hanging from them about that big---never knowed they were naked; knowed nothing about it.
And right on the grounds where they seen this … healings taking place, and this sign (as I'll go into it more tomorrow night), and seen that taking place … they wanted something, wanted to receive Christ.
And I said … I asked, "All that believes that He will save you, let them stand up," and thirty… Well, they tagged thirty thousand. I don't know how many stood, but thirty thousand stood up.

La oss se på dette. Jeg vil spørre om noe. Nå skal ikke jeg begynne... Forkynnerne er de som skal holde prekenen. Jeg kommer hit for helbredelsesmøter. Men jeg vil spørre om noe i møte med sivilisasjonen, med all rettferdighet og faktabasert.
Legg merke til kvinnene våre i Pinsebevegelsen, og overalt ellers, hvordan de hvert år kler av seg litt mer og litt mer, inntil det nesten blir en skam? Nå forventer vi slikt fra mennesker utenfor menigheten. De vet ikke bedre. Men våre pinsevenner?
Jeg vil si noe. Jeg stod der og så tretti tusen innfødte i pledd ta imot Jesus Kristus på en gang. Disse kvinnene stod der helt nakne, både unge og gamle. Ingenting annet enn en liten klut som hang fra dem, omtrent så stor som dette, visste ikke at de var nakne; de visste ingenting om det.
Og rett på området hvor de så disse helbredelsene finne sted, og dette tegnet (som jeg skal gå mer inn på i morgen kveld), og så det skje... de ønsket noe, de ønsket å ta imot Kristus.
Jeg sa... Jeg spurte: "Alle som tror at Han vil frelse dere, stå opp," og tretti... Vel, de merket tretti tusen. Jeg vet ikke hvor mange som stod, men tretti tusen reiste seg.

And Brother Bosworth and them said, "I believe, Brother Branham, that they meant physical healing."
I said, "I did not mean…" Had fifteen interpreters, you know. So I said, "I did not mean physical healing. I meant salvation that you accept Christ, God's Son, as your personal Saviour, and you want to serve Him," many of them with idols in their hands.
I said, "You that's sincere about it, break your idols on the ground." Like a dust storm, see it go up like that.
And soon as they received Christ, them naked women, brother, sister, they folded their arms, like this, to walk out of the presence of men. And if a raw heathen that knows not right and left hand, as soon as Christ touches them realizes that they're naked… And then we claim to be of the church of the living God? Just stripping ourselves every year? It don't make sense to me. There's something wrong somewhere. Right. O God!
Yeah, we're in Laodicea. That's where we're at. We're way down the line, near the coming of the Lord Jesus. Oh, let's be ready to meet Him. Yes, yes.

Bror Bosworth og de andre sa: "Jeg tror, Bror Branham, at de mente fysisk helbredelse."
Jeg svarte, "Det mente jeg ikke." Vi hadde femten tolker, vet du. Så jeg sa: "Jeg mente ikke fysisk helbredelse. Jeg mente frelse, at dere aksepterer Kristus, Guds Sønn, som deres personlige Frelser, og at dere vil tjene Ham," mange av dem hadde avguder i hendene.
Jeg sa: "Dere som er oppriktige, knus avgudene deres på bakken." Som en støvstorm så vi dem gå opp slik.
Så snart de mottok Kristus, de nakne kvinnene, brødre, søstre, krysset armene, slik, for å gå ut av menns nærvær. Hvis en rå hedning, som ikke kjenner forskjell på høyre og venstre hånd, straks etter at Kristus berører dem innser at de er nakne… Og så hevder vi å tilhøre den levende Guds menighet? Avkler oss mer hvert år? Det gir ikke mening for meg. Det er noe som er galt et sted. Riktig. Å Gud!
Ja, vi er i Laodikea. Der er vi. Vi er langt nedover linjen, nær Herrens Jesu gjenkomst. Å, la oss være klare til å møte Ham. Ja, ja.

Simeon, as I said… They didn't have the televisions. While I was on that, I made a remark something on that one time, and there was a lady said to me, talking about the way women dress themselves in little old form-fitting clothes, and things… And so, she said…
"Why," I said, "if you do that, you'll answer at the day of judgment for committing adultery," and somebody called my hand on it. I said, "Jesus said, 'Whosoever looketh upon a woman to lust after her has committed adultery with her already in his heart!' And you might be as pure as a lily to your husband, or your sweetheart. You might be just as virtuous a woman as there is in the United States, just as virtuous as you was when you come from your mother's womb. But, lady, if you dress yourself like that to let sinners look at you like that, he's going to lust after you. And when he does, at the day of the judgment when he answers for his adultery, you're the one who presented yourself to him." There you are. So you're going to answer for committing adultery.

Som jeg sa om Simeon... De hadde ikke TV den gangen. Mens jeg snakket om det, kom jeg med en bemerkning om hvordan kvinner kler seg i stramme klær og lignende. En dame sa til meg...
"Men," sa jeg, "hvis du gjør det, vil du stå til ansvar på dommens dag for å ha begått ekteskapsbrudd." Noen utfordret meg på dette. Jeg sa: "Jesus sa: 'Den som ser på en kvinne med lyst har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte!' Du kan være like ren som en lilje for din ektemann eller kjæreste. Du kan være akkurat like dydig som da du kom fra din mors liv. Men, dame, hvis du kler deg slik at syndere ser på deg med lyst, vil han begå ekteskapsbrudd i sitt hjerte på grunn av deg. Og når han må svare for dette på dommens dag, er det du som presenterte deg slik for ham." Der har du det. Så du vil stå til ansvar for å ha begått ekteskapsbrudd.

Some woman said to me, said, "Well, Brother Branham, that's the only kind of clothes they make."
I said, "They still got sewing machines and sell goods. There's no excuse about it. It's just the same… That's right. What we need today is a good old-fashioned, sky-blue, sin-killing religion, an old St. Paul's revival by the Holy Ghost, and back to real Pentecostal messages again, back to the truth.

En kvinne sa til meg: "Vel, Bror Branham, det er den eneste typen klær de lager."
Jeg svarte: "De har fortsatt symaskiner og selger stoff. Det er ingen unnskyldning. Det er bare sånn det er... Det stemmer. Det vi trenger i dag er gammeldags, himmelblå, synddreper-religion, en gammel St. Pauls vekkelse ved Den Hellige Ånd, og tilbake til ekte pinsebudskap igjen, tilbake til sannheten.

What it is today, so many of the evangelists in the field, evangelism becomes a meal ticket to them. They have such big programs to sponsor, they can't say that before the church. Some minister told me, said, "You're going to ruin your ministry by that."
I said, "Any minister that the Word of God will ruin ought to be ruined, kicked out, anyhow." Yes, sir! I said… That's right. What we need is back to the Bible, back to real holiness, back to God, back to where people can have faith. How can God build his church upon a foundation like that?
We took our churches, and made organizations, and we belong to them, and settled right down like the rest. And now…
We used to say, "The old cold formal Baptist." And now the Baptist's saying, "You cold formal Pentecostals." That's right. That's exactly right. Pentecostal's more formal than the Baptist. Yes, sir. So there we are.

I dag ser vi at mange evangelister bruker evangelismen som en måte å sikre sin økonomi på. De har så store programmer å finansiere at de ikke tør å si visse ting til menigheten. En predikant sa til meg: "Du kommer til å ødelegge din tjeneste med dette."
Jeg svarte: "Enhver forkynner som Guds Ord vil ødelegge, bør bli ødelagt og kastet ut uansett." Ja, det mener jeg. Det vi trenger er å vende tilbake til Bibelen, tilbake til ekte hellighet, tilbake til Gud, slik at folk kan ha tro. Hvordan kan Gud bygge sin menighet på et slikt grunnlag?
Vi har tatt våre menigheter, gjort dem til organisasjoner, og vi identifiserer oss med dem, og har falt til ro som resten. Og nå...
Vi pleide å si, "Den gamle kalde formelle Baptistmenigheten." Og nå sier Baptisten, "Dere kalde formelle pinsevenner." Det er riktig. Pinsevenner har blitt mer formelle enn baptistene. Ja, dessverre. Slik er situasjonen i dag.

What we want is a good old-fashioned, shaking revival cross the country, bring men and women back to God. Why, the church was in better condition for Jesus to come forty years ago than it is today---back when they had real Pentecost amongst the people.
But today we've weakened away, and our pulpits is got weak. Four or five rounds of little seminary ministers has come in with kinky hair, you know, whatmore---not saying nothing about that, because I haven't got any. But that don't make…
But what I mean to say, they get back to a place… Just like God had grandchildren. God don't have no grandchildren.

Det vi ønsker, er en god, gammeldags, rystende vekkelse over hele landet som bringer menn og kvinner tilbake til Gud. Menigheten var i bedre stand til Jesu gjenkomst for førti år siden enn den er i dag—tilbake da ekte pinsevekkelse blant folk eksisterte.
Men i dag har vi svekket oss, og våre prekestoler har blitt svake. Flere omganger med unge seminarmenn har kommet inn med krøllete hår og, du vet, så videre—ikke at det er noe galt med det, for jeg har jo ikke noe hår selv. Men det er ikke poenget...
Det jeg vil si, er at de trenger å komme tilbake til en tilstand der de forstår at Gud ikke har barnebarn. Gud har ingen barnebarn.

You know, Methodists. If you're a Methodist and born again, you're a son of God. But what do you find? Wesley come along, and the first round of Methodists was fine. Second round began to bring in their children.
That's the same thing the Pentecostals did. A few years ago they had real Pentecost, men and women who got down at the altar, and paid the price, and come through, brother, and lived the life. Yes, sir!
Well, what did they do? They brought their children in, set them in the rows, and dedicated them in the church. And they were Pentecostal. That's grandchildren.
There's no place in the Bible where God's got grandchildren. He ain't grandpa. He's God. He's Father. Hallelujah! And every man and woman, I don't care [unclear words], or how good your father and mother was, you've got to have that same experience of being born again, filled with the Holy Ghost if you ever expect to be a son and daughter of God. Right.

Hvis du er metodist og født på ny, er du en sønn av Gud. Men hva finner vi? Wesley kom, og den første generasjonen metodister var fine. Den andre generasjonen begynte å ta med sine barn.
Det er det samme pinsevennene gjorde. For noen år siden opplevde de ekte pinse, menn og kvinner som knelte ved alteret, betalte prisen, og levde livet, Bror. Ja, sir!
Hva gjorde de så? De tok med sine barn, plasserte dem i rekkene og dedikerte dem i menigheten. Og de var pinsevenner. Det er barnebarn.
Det finnes ingen plass i Bibelen hvor Gud har barnebarn. Han er ikke bestefar. Han er Gud. Han er Far. Halleluja! Og hver mann og kvinne, jeg bryr meg ikke om [uklare ord], eller hvor gode dine foreldre var; du må ha den samme opplevelsen av å bli født på ny og fylt med Den Hellige Ånd hvis du noen gang forventer å bli en sønn eller datter av Gud. Riktig.

Just the word "Pentecost" won't save you. Pentecost is not an organization. Pentecost is an experience to whosoever will, let him come and drink from the fountain of the water of life. Amen. Now, that's true, friends. That's sassafras.
Do you have sassafras up here? All right. You know what I mean. I said that one time. Somebody wrote me some letters, said, "What's sassafras?" All right. But you know what it is, up here. Yes, sir. Oh, but, brother, I tell you, it'll straighten you out. It'll make you live right. That's true. Just get down there, and stay till it's over, and get straightened out with God. Yeah!

Det som skjedde på pinsedagen kan ikke alene frelse deg. Pinsedagen er ikke en organisasjon; den representerer en opplevelse som er åpen for alle. Den som vil, kan komme og drikke fra livets vannkilde. Amen. Dette er sant, venner.
Det er viktig å forstå dette. Ja, dere vet hva jeg mener. En gang sa jeg dette, og noen skrev til meg og spurte: "Hva betyr dette?" Men dere her oppe vet hva det handler om. Ja, absolutt. Bror, jeg sier dere, dette vil rette deg opp. Det vil få deg til å leve rett. Det er sant. Sett deg ned, bli til det er over, og få ditt forhold til Gud i orden. Ja!

Simeon, them days, had that promise and he was believing it with all of his heart. Jesus was born in Bethlehem of Judea. The wise men came. They didn't have the newspapers. Eight days later the mother come to the temple for … offer the turtle dove, the pigeons, to the purification, the circumcision of the child.
And now here comes Jesus (now in closing), here come Jesus his first time in the temple---in the arms of his little mother. They tell me his swaddling cloth was made out of the wrapping that went on the back of a yoke of an ox that was hanging in the stable. And then we can put on a five-hundred-dollar mink coat, and stick our nose up in the air---could drown if it'd rain, and think we're somebody. And our Saviour, the God of heaven, came and wrapped in swaddling cloth. "The foxes has dens, and the birds has nests. But the Son of man hath not a place to lay his head."
Then we think we're somebody---can drive a car better than the Joneses, and just starve our kids to death, nearly, to get that car, too; get a better television, or something. Stay home on Wednesday night from prayer meeting---and let the church sit vacant---to watch "We Love Suzy," or something like that nonsense on the television. That shows how much you love God.

Simeon hadde på den tiden fått et løfte, og han trodde fullt og fast på det. Jesus ble født i Betlehem i Judea, og de vise menn kom. De hadde ikke aviser. Åtte dager senere kom moren til tempelet for å ofre turtelduen og duen til renselsen og omskjæringen av barnet.
Her kommer Jesus (nå mot slutten), for første gang til tempelet i sin mors armer. Det sies at hans lindeklede var laget av tøystykket som hang på ryggen til en okse i stallen. Mens vi kan iføre oss en minkkåpe til fem hundre dollar og holde nesen høyt i været—som om vi kan drukne om det regner—og tror vi er noe, så kom vår Frelser, himmelens Gud, innsvøpt i et lindeklede. "Revene har huler, og himmelens fugler har reder. Men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode."
Likevel tror vi at vi er noe—vi kjøper en bil finere enn naboens, og sulter nesten våre barn for å kunne kjøpe den, eller skaffer oss et bedre TV-apparat. Vi blir hjemme på onsdagskvelder fra bønnemøtet, og lar menigheten stå tom, for å se "Vi elsker Suzy" eller annet tull på TV. Det viser hvor mye vi elsker Gud.

I tell you, brother, what we need's a revival. That's just exactly… That's what we need to get back to God. Yes, sir.
When you show up… Your actions shows what it is. People's actions shows just exactly. If you love the world, or the things of the world, the Bible says the love of God's not even in you. Oh, you join the church. That's right. But this is the one we're talking about. You don't join this; you're born into it. I've been in the Branham family fifty-one years. They never did ask me to join the family. Why? I was born in it. I was a Branham by birth.
That's the way you are a Christian. You're born into the church of the living God. You're born into it by birth. You're a Christian by birth.

Jeg sier deg, Bror, det vi trenger er en vekkelse. Akkurat det… Det er det vi trenger for å komme tilbake til Gud. Ja, sir.
Når du dukker opp... Handlingene dine viser hva det er. Menneskers handlinger viser det helt nøyaktig. Hvis du elsker verden, eller tingene i verden, sier Bibelen at kjærligheten til Gud ikke engang er i deg. Å, du blir medlem i menigheten. Det stemmer. Men det er ikke denne vi snakker om. Denne blir du ikke med i; du blir født inn i den. Jeg har vært i Branham-familien i femtien år. De har aldri bedt meg om å bli medlem av familien. Hvorfor? Jeg ble født inn i den. Jeg var en Branham ved fødsel.
Det er slik du blir en kristen. Du blir født inn i menigheten til Den levende Gud. Du blir født inn i den ved fødsel. Du er en kristen ved fødsel.

Now, Jesus came into the temple. I can imagine those mothers in them days, you know, all of them up there with the little babies---with their little booties and their little needlework, you know, and all done … their little fancy blankets; and the society women, you know, talking about… And first thing you know, in come little Mary, packing this little baby with this swaddling cloth wrapped around him from the yoke of an ox.
Oh, I can hear some of them say, "Look there. See that holy roller?" Or maybe that's wrong, but … say, "Look at that woman. You know what? She married… That baby was born out of holy wedlock? Mmm. Don't tell me. Where there's a little smoke there's got to be some fire somewhere. Yes, sir. I'll tell you, boy. That's all there is to it. Yeah. I'll tell you, she's one of them. You'd better watch her, see. Keep your distance from her."
That's the way the lukewarm believer tries to do to the real believer. "Oh, he's lost his mind. He went off on the deep end. There's something wrong. Aw, he trusts God for this, he said. The days of miracles is past. No such thing as divine healing. Hmm." All right.

Jesus gikk inn i tempelet. Jeg kan forestille meg mødrene på den tiden, alle der oppe med sine små babyer—med deres små babysko og håndarbeid, de lille fine teppene. Samtidig prater sosietetskvinnene. Og plutselig kommer lille Maria inn, bærende på dette lille barnet, svøpt i et tøystykke fra en okse.
Oi, jeg kan høre noen av dem si: "Se der! Ser du den kvinnens barn?" Eller kanskje de ville si: "Se på den kvinnen. Vet du hva? Barnet hennes ble født utenfor ekteskapet? Mmm. Ikke fortell meg. Hvor det er litt røyk, må det være ild et sted. Ja, her er det noe muffens. Hun tilhører de der. Du bør holde avstand fra henne."
Slik prøver den lunke troende å behandle den sanne troende. "Å, han har mistet vettet. Han har gått for langt. Det er noe galt. Å, han sa at han stoler på Gud for dette. Miraklenes tid er forbi. Det finnes ikke noe som heter guddommelig helbredelse." Greit.

But in her little heart, she knowed who that baby belonged to. She knowed. And so does every man that's born of the Spirit of God. He knows where he stands. He knows what revelation … who give him that revelation. If Paul said, "I never come to you preaching to you enticing words of man, that your faith would be built in the wisdom of man, but I come preaching to you the power of the Holy Spirit." Amen.
That's it, brother. Simple and plain. Just plain to believe it, that's all. God said so, and that settles it. That's the whole thing.
She knowed who that baby belonged to. No matter what any of the rest of them… I can see them say, "Keep your distance. Don't go around her. Don't have nothing to do with her. She's just… Keep away from her." She didn't care whether they did or not; didn't make her no difference. She knew who this baby belonged to. She knowed who it was. That's right.

Men i hennes lille hjerte visste hun hvem den babyen tilhørte. Hun visste. Og det gjør også enhver som er født av Guds Ånd. Han vet hvor han står. Han vet hvilken åpenbaring … hvem som gav ham den åpenbaringen. Som Paulus sa: "Jeg kom ikke til dere med lokkende visdomsord, men for at deres tro skulle være bygget på Den Hellige Ånds kraft."
Amen. Slik er det, bror. Enkelt og tydelig. Bare tro det, det er alt. Gud sa det, og det avgjør saken. Det er hele poenget.
Hun visste hvem babyen tilhørte. Uansett hva de andre sa… Jeg kan se dem si: "Hold avstand. Ikke gå rundt henne. Ikke ha noe med henne å gjøre. Hun er bare… Hold deg unna henne." Hun brydde seg ikke om de gjorde det eller ikke; det gjorde ingen forskjell for henne. Hun visste hvem babyen tilhørte. Hun visste hvem det var. Det er riktig.

You know what? When you've got the Holy Ghost you know what happened, see. You don't care. You know where it come from. Didn't come from some seminary, or cemetery, or… It come from God. Both about the same dead places, so…
She showed where this baby come from. She watched, and said, "Yes, sir." She went walking on like that, not paying no attention, talking to her baby. She didn't have time to associate with all them society. That's what's the matter with our church today. They got the lady's society, the men's society, this society, ball games, soup suppers, and everything else. Prayer meetings is left off---no more.
And the Holy Ghost promised He'd only seal those who sighed and cried for the abominations done in the city.

Når du har Den Hellige Ånd, vet du hva som har skjedd, ser du. Du bryr deg ikke. Du vet hvor den kom fra. Den kom ikke fra noe seminar eller gravlund. Den kom fra Gud. Begge stedene er like døde, så…
Hun viste hvor denne babyen kom fra. Hun så, og sa, "Ja, sir." Hun fortsatte å gå slik, uten å ta hensyn, mens hun snakket med babyen sin. Hun hadde ikke tid til å omgås alle de i samfunnet. Det er problemet med vår menighet i dag. De har kvinnesamfunn, herreklubber, dette samfunnet, ballspill, suppermiddager, og alt mulig annet. Bønnemøter blir utelatt - ikke lenger.
Og Den Hellige Ånd lovet at Han bare ville besegle dem som sukket og gråt for vederstyggelighetene gjort i byen.

Clergymen, could you mark out on your hands ten people tonight, in this city, that's sighing and crying day and night, for the wickedness, and things, that's done in the city? Has anybody in this audience know where you can put your fingers on five people that sigh and cry day and night for the sins and things of the city? Well, the Bible said, "Set a mark upon those who sigh and cry for the abominations in the city." That's right. That's it, see.
No more burden for lost souls. It's all gone. We just join church, and settle down. That's all that's necessary. See, that's how we get… Sin is so sneaky. It sneaks right up on you before you know it. That's the way it does. It just grabs you, like the old toboggan slide used to be, and it's got you. The devil does that.
Now, brother, let's get plumb back off of his territory. Let's come back to God. Come back to the altar. Rebuild the altar again that's been torn down. And build up your home. Take them cards off the table, and all them old Love Story Magazines, and open up the Bible and read the Bible, and pray. Just don't get down and say, "Bless my family, and Mary, and Joe, and John, and all of them." and get in the bed. No, sir. Stay there with God. Oh, my!

Prester, kan dere peke ut ti personer i kveld, i denne byen, som dag og natt sukker og gråter over ondskapen og handlingene som gjøres i byen? Er det noen i denne forsamlingen som kan finne fem personer som dag og natt sukker og gråter over syndene og tingene i byen? Vel, Bibelen sier, "Sett et merke på dem som sukker og gråter over byens avskyelige handlinger." Det er riktig. Det er poenget.
Ingen byrde for tapte sjeler lenger. Alt er borte. Vi bare blir med i en menighet og slår oss til ro. Det er alt som trengs, ser det ut til. Synder er så lurer. De sniker seg innpå deg uten at du merker det. Det tar tak i deg, akkurat som den gamle akebakken. Djevelen gjør det slik.
La oss vende fullstendig tilbake til Gud, bror. La oss gå tilbake til alteret. Bygg opp alteret igjen som har blitt revet ned. Bygg opp hjemmet ditt. Fjern de kortene fra bordet, kast bort de gamle kjærlighetsromanene og åpne Bibelen. Les i Bibelen og be. Ikke bare knele ned og si, "Velsign min familie, og Mary, og Joe, og John, og alle sammen," og legge deg til å sove. Nei, bli der hos Gud. Å, min!

You know the song you used to sing: "There are times I'd like to be all alone with Christ, my Lord. I can tell Him all my troubles, all of them."
That's what we need again, that's what---them kind of meetings, that kind of a church. That's the kind of church that prays down the blessings of God. I'm sure your pastor would appreciate every member becoming like that. And how it would be if the church could just be like that again?
Now, she's coming along with this baby now. There's Christ in the temple. All right, if Christ is in the temple, and God had revealed it to Simeon that He was going to show him the Christ before he died, well, I think if Christ was in the temple, it's time for the Holy Spirit to go to work on Simeon. Don't you think so?

Du kjenner sangen du pleide å synge: "Det er tider jeg gjerne vil være alene med Kristus, min Herre. Jeg kan fortelle Ham alle mine problemer, alle sammen."
Det er det vi trenger igjen, slike møter, en slik menighet. Det er den typen menighet som ber ned Guds velsignelser. Jeg er sikker på at pastoren din ville sette pris på om hver medlem ble slik. Og hvordan ville det vært om menigheten kunne bli slik igjen?
Nå kommer Hun med denne babyen. Der er Kristus i tempelet. Vel, hvis Kristus er i tempelet, og Gud hadde åpenbart for Simeon at Han skulle vise ham Kristus før han døde, tror jeg det er på tide at Den Hellige Ånd begynner å virke på Simeon. Synes du ikke det?

Let's think it's Monday morning. Now, how many little babies would be born? About two-and-a-half million people in Israel then, and I suppose there would be at least hundreds of babies born every night; and every eight days they had to be circumcised, and offering the purification. All right. Here they are now. It's Monday morning.
Simeon's back in the office a-reading the scrolls. Let's see. He picks up Isaiah, and he begins to read down to Isaiah 9:6, "Unto us a child is born, a son is given: his name shall be called Counsellor, Prince of Peace, mighty God, everlasting Father; the government shall be upon his shoulders." Oh, who could that be?
About that time the Holy Spirit said, "Rise up, Simeon! Rise up."
"What do you want me to do?"
"Just rise up."
"Well, where shall I go?"
"No, you just stand up. That's all I want you to do."
That's the way God wants you to do. Just as He speaks, act. That's what you want to do this week. When God speaks, act. Do it. Say, "Go see So-and-so about coming to church." Act. Do it. Stand up. "Yes, Lord, here I am. What next?"
"Start walking."
"Whereabouts?"
"Walk. I'm going to do the leading; you do the walking."
Here he comes. I see him coming out, wondering, "Well, I know this is the Holy Ghost 'cause He's talked to me before." You know what I mean, don't you? Do you believe sons of God are led by the Spirit of God? They are.

La oss forestille oss at det er mandag morgen. Hvor mange små babyer ville blitt født? Det var omtrent to og en halv million mennesker i Israel den gangen, og jeg antar at det minst ville blitt født hundrevis av babyer hver natt. Og etter åtte dager måtte de omskjæres, og offeret for renselse skulle frembringes. Nå er vi kommet til mandag morgen.
Simeon er tilbake på kontoret og leser skriftrullene. Han plukker opp Jesaja og begynner å lese frem til Jesaja 9:6: "For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; hans navn skal være Rådgiver, Fredsfyrste, mektig Gud, evig Far; herredømmet skal være på hans skulder." Hvem kunne dette være?
Akkurat da sa Den Hellige Ånd: "Reis deg opp, Simeon! Reis deg opp."
"Hva vil Du at jeg skal gjøre?"
"Reis deg opp."
"Hvor skal jeg gå?"
"Bare reis deg opp. Det er alt Jeg vil at du skal gjøre."
Slik vil Gud at du skal gjøre. Når Han taler, handle. Det er hva du bør gjøre denne uken. Når Gud taler, handle. Gjør det. Hvis Han sier, "Gå og snakk med noen om å komme til menigheten," handle. Gjør det. Stå opp. "Ja, Herre, her er jeg. Hva nå?"
"Begynn å gå."
"Hvor hen?"
"Gå. Jeg vil lede deg; du skal gå."
Her kommer han. Jeg ser ham komme ut, undrende, "Jeg vet at dette er Den Hellige Ånd for Han har talt til meg før." Du vet hva jeg mener, ikke sant? Tror du at Guds sønner blir ledet av Guds Ånd? Det gjør de.

Here he comes walking, walking through the temple, not knowing where he's going, just led by the Holy Ghost. Now, comes over, goes down through thousands of people everywhere. Here he hits this line of circumcision of the children, coming walking right down along this line. He sees this little woman everybody's keeping their distance from. He walks up. The Holy Spirit begins to make his heart beat real fast, you know.
Oh, He leads you to the promise. Yes, if He give you the promise, and you believe in divine healing, He leads you right into it. You believe in the baptism of the Holy Ghost? He leads you right into it, see, where it's at. He'll lead you right to it.
Now He's got him out here to the side. Simeon reaches over, takes that baby out of its mother's arms, raises up his hands and says, "God, let your servant depart in peace, according to your word, for my eyes have seen thy salvation."

Her kommer Han gående gjennom tempelet, uten å vite hvor Han skal, bare ledet av Den Hellige Ånd. Nå kommer Han ned gjennom tusenvis av mennesker. Her treffer Han rekken av omskjæring for barn, går rett langs denne linjen. Han ser en liten kvinne som alle holder avstand fra. Han går opp til henne. Den Hellige Ånd begynner å få hjertet Hans til å banke raskere.
Å, Han leder deg til løftet. Ja, hvis Han gir deg løftet, og du tror på guddommelig helbredelse, leder Han deg rett inn i det. Tror du på dåpen i Den Hellige Ånd? Han leder deg rett til det, ser du, hvor det er. Han vil lede deg rett til det.
Nå har Han fått ham ut til siden. Simeon strekker seg over, tar babyen ut av morens armer, løfter hendene og sier: "Gud, la Din tjener fare i fred, etter Ditt ord, for mine øyne har sett Din frelse."

Way back over in a corner, an old blind woman, named Anna. She was a prophetess. Anna was a prophetess. She'd been blind for years. She sat there. And she also waited and believed on the consolation of Israel. She believed that that prophet was coming. And she was believing.
She was sitting there, and the Holy Ghost said, "Anna, stand up." Those that are spiritual are always led in the right time. "Stand up, Anna."
Here comes this old blind woman. "Pardon me, sir. Pardon me, madam. I'm sorry." Led by the Holy…
"Where you going, Anna?"
"I don't know. I'm just led."
First thing you know, she comes right straight to where Simeon's standing, saying, "Lord, let thy servant depart in peace." She, likewise, the Holy Ghost come upon her, and she began to prophesy about the child.

Langt borte i et hjørne satt en gammel blind kvinne ved navn Anna. Hun var en profet. Anna hadde vært blind i årevis. Hun satt der og ventet tålmodig, troende på Israels trøst. Hun trodde at profeten ville komme, og hun hadde troen.
Der satt hun, og Den Hellige Ånd sa til henne: "Anna, reis deg." De som er åndelige blir alltid ledet på riktig tid. "Reis deg, Anna."
Den gamle, blinde kvinnen reiste seg. "Unnskyld, herr. Unnskyld, frue. Beklager." Ledet av Den Hellige Ånd...
"Hvor skal du, Anna?"
"Jeg vet ikke. Jeg blir bare ledet."
Snart kom hun direkte til stedet der Simeon sto og sa: "Herre, la Din tjener fare herfra i fred." På samme måten kom Den Hellige Ånd over henne, og hun begynte å profetere om barnet.

Oh, brother, sister, if the Holy Ghost could lead a blind woman, how much ought we to … lead us. Although we are becoming blind, let Him lead us back to the fountain, for
There is a fountain filled with blood,
Drawn from Immanuel's veins,
Where sinners plunged beneath the flood,
Lose all their guilty stains.
Do you believe that? God bless you. Are you expecting something to happen? My time is gone. You're such a lovely audience, I could speak an hour yet to you, but my time is up. And let's be expecting God to give us a great revival. Will you join with me in prayer for that purpose? Will you do it? Let's bow our heads.
Now, minister brethren, I know you all are expecting it. We're here to work together as a unit of God. Let nothing stand in our way now.
Church, we're here to work with you, all of you---ones that belongs to the Assemblies of God, and the Church of God, and the United Pentecostals, and whatever you might be. We don't care what brand you wear. We're just believing that God'll do it. Let's join together, now, with one accord.

Bror og søster, hvis Den Hellige Ånd kunne lede en blind kvinne, hvor mye mer bør Han lede oss. Selv om vi blir blinde, la Ham lede oss tilbake til kilden, for:
«There is a fountain filled with blood,
Drawn from Immanuel's veins,
Where sinners plunged beneath the flood,
Lose all their guilty stains.»
Tror du det? Gud velsigne deg. Forventer du at noe vil skje? Min tid er ute. Dere er et så herlig publikum, jeg kunne snakket en time til, men tiden min er nå ferdig. La oss forvente at Gud vil gi oss en stor vekkelser. Vil du bli med meg i bønn for dette formålet? Vil du gjøre det? La oss bøye hodene våre.
Nå, kjære medpastorer, jeg vet at dere alle forventer det. Vi er her for å arbeide sammen som en enhet for Gud. La ingenting stå i veien for oss nå.
Menighet, vi er her for å samarbeide med dere, alle sammen—de som tilhører Assemblies of God, Church of God, United Pentecostals, og hva dere enn måtte være. Vi bryr oss ikke om hvilken konfesjon dere tilhører. Vi tror rett og slett at Gud vil gjøre det. La oss nå forenes i enhet.

Our heavenly Father, these broken up words and little talk here just to kind of get all the fear and the starchiness away from your church, just to kind of break up the fallow ground, to lay a foundation here … or not lay a foundation, but to build upon the foundation that's already laid, Christ Jesus. What these people have been taught to believe down through the years---Jesus Christ, the Son of God. He's the same yesterday, today, and forever.
Heavenly Father, I pray as we join our hearts and our prayers together. The Bible said, in the 4th chapter of, I believe, of the Acts of the apostles, when the people would come together and made a report, then they prayed with one accord, and the building was shook where they were assembled together. And they spoke the word of God with boldness. O God, we go along here today with this wonderful name pinned upon us as Pentecostal believers, witnessing that we've been born again of the Holy Ghost, and the Holy Spirit leads us.
Then, Lord, we see the church getting weakened, and falling away, and crumbling down. O God! what a condition. Revive us, Lord. Send your Holy Spirit upon us and bring forth the refreshing, the dewdrops of mercy from above. O God, revive our community here, revive the whole city. Revive the churches around. Revive the Methodists, revive the Baptists, revive all of them, Lord. And, O God, may it begin right here in this congregation. May there be such a reviving, an awakening among us, Lord, the Holy Ghost taking our hearts, and tearing us apart, and squeezing from us the precious ointment that He would desire for our church to be anointed with. Grant it, Lord.

Vår himmelske Far, disse oppstykkede ordene og den lille talen her er kun for å fjerne frykt og stivhet fra Din menighet, for å bryte opp den harde jorden og bygge videre på den grunnvollen som allerede er lagt, Kristus Jesus. Hva disse menneskene har blitt opplært til å tro gjennom årene, er at Jesus Kristus, Guds Sønn, er den samme i går, i dag og for evig.
Himmelske Far, jeg ber mens vi forener våre hjerter og bønner. Bibelen sier i Apostlenes gjerninger kapittel 4 at når folket kom sammen og avla rapport, ba de med ett sinn, og bygningen skalv der de var samlet. De talte Guds Ord med frimodighet. Å Gud, vi går her i dag med dette vidunderlige navnet festet til oss som pinsevenner, vitnende om at vi er blitt født på nytt av Den Hellige Ånd, og at Den Hellige Ånd leder oss.
Så, Herre, ser vi menigheten svekkes, falle fra og smuldre opp. Å Gud, for en tilstand! Forny oss, Herre. Send Din Hellige Ånd over oss og bring en forfriskning, nådens dugg fra oven. Å Gud, forny vårt samfunn her, forny hele byen. Forny menighetene rundt oss. Forny metodistene, forny baptistene, forny alle, Herre. Og, Gud, må det begynne her i denne forsamlingen. Må det være en slik fornyelse, en oppvåkning blant oss, Herre, med Den Hellige Ånd som tar våre hjerter, river dem fra hverandre og presser ut den dyrebare salven som Han ønsker at vår menighet skal bli salvet med. Gi det, Herre.

Bless us now. Forgive us of our sins, our shortcomings. God, may there not be a sick person attend this meeting but what would be healed. Grant it, Lord. May there not be one person that's sinful or unbeliever, ever come to this meeting but what would be saved. Grant it, Lord.
May the angels of God go to every church throughout this community, every place down to the barrooms, and bring conviction upon sinners. And may the Christians go forth testifying, saying "Come and see. Come and see. We've never seen anything like it." Grant it, Lord.
May it be a great roar through this country, and God getting glory out of it. Grant it, Father. Bless your precious shepherds, I ask again, back here, standing up here on the platform, some I've never seen in my life. But, Lord God, they're standing here to make a witness that they, too, are believers. They're here to put in their part, to put their shoulder to the wheel. Our hearts are burning and yearning, Lord, to see the Spirit of God move among us. Grant it.
Do this for us, Father. We commit ourselves to You. In Christ's name, for his glory, we ask it.

Velsign oss nå. Tilgi våre synder og våre svakheter. Gud, la det ikke være en eneste syk person som deltar på dette møtet uten å bli helbredet. Innvilg det, Herre. La det heller ikke være en eneste synder eller vantro person som kommer til dette møtet uten å bli frelst. Innvilg det, Herre.
Må Guds engler dra til hver menighet i dette distriktet, hvert sted, helt ned til barene, og bringe overbevisning over synderne. Og må de kristne gå ut og vitne, siende "Kom og se. Kom og se. Vi har aldri sett noe lignende." Innvilg det, Herre.
Må det spre seg som et kraftig brøl gjennom hele landet, og la Gud få æren av det. Innvilg det, Far. Velsign dine dyrebare hyrder, jeg ber igjen, her bak, stående her på plattformen, noen jeg aldri har sett før i mitt liv. Men, Herre Gud, de står her som vitner på at de også er troende. De er her for å bidra, for å legge skulder til hjulet. Våre hjerter brenner og lengter, Herre, etter å se Guds Ånd bevege seg blant oss. Innvilg det.
Gjør dette for oss, Far. Vi overgir oss til Deg. I Kristi navn, for Hans ære, ber vi om dette.

Now all that's in here that's sick, and needy, raise up your hands, right now. Just raise up your hands. All right. I want you to lay your hands over on one another. Just lay your hands over on each other. Now, don't pray for yourself; you pray for the person that you got your hand on. They're praying for you. I like that. All things are possible.
Now, in our hearts let's just think now. I can see a bunch of disciples around a boy with epilepsy. I can hear Andrew say, "Step back, boys. I'll show you how I done it down at Capernaum, when I cast out epilepsy down there. Here's the way I done it." But it didn't work.
Simon Peter steps up, says, "Well, now here's the way I done it down at Joppa. I'll show you how I done it down there." It didn't work.

Alle som er syke og trengende her, løft hendene nå. Bare løft opp hendene. Greit. Legg hendene på hverandre. Bare legg hendene på hverandre. Be ikke for dere selv; be for personen dere har hånden på. De ber for dere. Jeg liker det. Alt er mulig.
Nå, i våre hjerter, la oss tenke litt. Jeg kan se en flokk disipler rundt en gutt med epilepsi. Jeg kan høre Andreas si: "Tre til side, gutter. Jeg skal vise dere hvordan jeg gjorde det i Kapernaum da jeg drev ut epilepsi der. Slik gjorde jeg det." Men det fungerte ikke.
Simon Peter trer frem og sier: "Vel, slik gjorde jeg det i Jaffa. Jeg skal vise dere hvordan jeg gjorde det der." Men det fungerte ikke.

But they happened to look. Coming down the hill there come One walking quietly, maybe not to be … giant-looking man. It said, "There was no beauty that we should desire Him." But there was something about Him. He knowed what He was speaking of. And he ran to Him, this father of the child, and said, "Lord, have mercy on my son. He's verily vexed with a devil. I brought him to your disciples, and they could not cure him."
Jesus said, "I can if you believe, for all things are possible to them that believe."
He said, "Lord, I believe. Help thou my unbelief."

Men de så tilfeldigvis opp. Nedover bakken kom Det En som gikk stille, kanskje ikke en storvokst mann. Det står skrevet, "Det var ingen skjønnhet som gjorde at vi skulle ønske Ham." Men det var noe spesielt med Ham. Han visste hva Han talte om. Og han, barnets far, løp til Ham og sa: "Herre, miskunn deg over min sønn. Han er sterkt plaget av en djevel. Jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham."
Jesus sa: "Jeg kan om du tror, for alt er mulig for den som tror."
Han sa: "Herre, jeg tror. Hjelp min vantro."

That same man, when he left the world, our Saviour, the last words He said, "Go ye into all the world and preach the gospel. These signs shall follow them that believe…" The last sign He said, "They shall lay hands on the sick. They shall recover."
Now, there's a believer got their hands laying on you, a believer that believes in healing. Jesus made the statement, "These signs shall follow them believers. If they lay their hands on the sick they shall recover."
Now, if you believe with all your heart, don't doubt, if you pray the prayer of faith… Then the one that you have your hands on is praying for you. Now believe.

Da vår Frelser forlot verden, sa Han sine siste ord: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet. Disse tegn skal følge dem som tror…" Det siste tegnet Han nevnte var: "De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske."
Nå er det en troende som har lagt hendene sine på deg, en troende som tror på helbredelse. Jesus uttalte: "Disse tegn skal følge dem som tror. Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske."
Hvis du tror av hele ditt hjerte og ikke tviler, og hvis du ber troens bønn… Da ber også den som har lagt hendene sine på deg, for deg. Nå, tro.

Our heavenly Father, we lay our hands by faith upon the sick and the afflicted, and ask that your grace and mercy will supply everything that they have need of. They're praying, Lord, just the way they do in their church. They love You, and they believe You.
I pray, heavenly Father, with all my heart that You'll break every fetter of unbelief, cast away every evil spirit. May they not be able to stand it in the building, Lord. Drive it away. May nothing but the pure unadulterated faith in God be in every heart just now.
May the devil be defeated in our lives. And we know he is defeated, because he is a defeated being. And Satan, I turn to you now to say this, that you are defeated. You're not afraid of us, but you're afraid of the One who we're speaking about. You have lost every bit of power you ever had. You were defeated at Calvary. Jesus Christ, God's Son, triumphed over every enemy. He conquered all sickness, all death, hell and the grave, and conquered every victory that you ever had. And you're nothing but a bluff, and we're calling your bluff tonight.
In the name of Jesus Christ, turn these people loose. They're fully following Him, and expecting to be healed---the power of God present---believers, with their hands laid on one another.

Vår himmelske Far, vi legger våre hender i tro på de syke og lidende, og ber om at Din nåde og barmhjertighet vil dekke alle deres behov. De ber, Herre, slik de gjør i sin menighet. De elsker Deg, og de tror på Deg.
Jeg ber, himmelske Far, av hele mitt hjerte, at Du vil bryte enhver lenke av vantro, og drive bort enhver ond ånd. Må de ikke kunne holde ut i bygningen, Herre. Driv dem bort. Må ingenting annet enn ren, uforfalsket tro på Gud fylle hvert hjerte akkurat nå.
Må djevelen være beseiret i våre liv. Vi vet at han er beseiret, for han er en beseiret fiende. Og Satan, jeg vender meg nå til deg for å si dette: Du er beseiret. Du er ikke redd for oss, men du er redd for Den vi snakker om. Du har mistet all makt du noensinne hadde. Du ble beseiret på Golgata. Jesus Kristus, Guds Sønn, overvant enhver fiende. Han seiret over all sykdom, all død, helvete og graven, og vant over hver eneste seier du noensinne har hatt. Du er bare en bløff, og vi avslører din bløff i kveld.
I Jesu Kristi navn, løs disse menneskene. De følger Ham fullt ut og forventer å bli helbredet—Guds kraft er til stede—troende, med hendene lagt på hverandre.

Satan, leave them people. Come out of them in the name of Jesus Christ. You lose the battle, and they shall be well because God said so. God promised it. We're expecting it. And we know it shall be so, for Satan is defeated, and God has preeminence. We know that it's so, for we ask it in Jesus Christ's name for it to be so, for God's glory.
Now just stay shut in with God. Just keep believing now with all your heart. "Lord, I believe that You heal me right now. I believe, because I laid my hands on this man here, he laid his hand on me… On this woman … she laid her hand on me. I was led to do that. I was led to lay my hand over on this person. They were led to lay their hands on me. The same Holy Ghost that told Simeon, give him the promise, led me to do this, while we're right here in this place of divine healing. Now I'm believing, Lord.
"Satan, you might as well get away from me right now, because I'm taking… I'm a seed of Abraham by Jesus Christ, and I take the preeminence."
Just keep believing it with all your heart, while I ask one of our pastors here, one of the brethren here, if you will … if you'll come offer prayer. Some one of the pastors here take the service over, one of you. All right, sir.

Satan, forlat disse menneskene. Kom ut av dem i Jesu Kristi navn. Du taper kampen, og de skal bli helbredet fordi Gud har sagt det. Gud har lovet det. Vi forventer det, og vi vet at det skal skje, for Satan er beseiret og Gud har overhodet. Vi vet at det er så, for vi ber i Jesu Kristi navn for Guds ære.
Hold deg nå nær til Gud. Fortsett å tro nå med hele ditt hjerte. "Herre, jeg tror at Du helbreder meg akkurat nå. Jeg tror, fordi jeg la mine hender på denne mannen her, han la sine hender på meg... På denne kvinnen... hun la sine hender på meg. Jeg ble ledet til å gjøre det. Jeg ble ledet til å legge mine hender på denne personen. De ble ledet til å legge sine hender på meg. Den samme Hellige Ånd som ga Simeon løftet, ledet meg til å gjøre dette, mens vi er her på dette stedet for guddommelig helbredelse. Nå tror jeg, Herre.
"Satan, du kan like gjerne forlate meg nå, fordi jeg er et Abrahams frø ved Jesus Kristus, og jeg tar overhodet."
Fortsett å tro med hele ditt hjerte, mens jeg ber en av våre pastorer her, en av brødrene, om å komme og lede bønnen. En av pastorene her kan ta over møtet, en av dere. Greit, sir.

Just keep yourself shut in just a few moments with God. I want to ask you now, as you move your hands back from one another, and say, "I believe. And I take Him right now as my healer. And no matter what Satan ever tries to tell me, I'm going to believe that God makes me well."
Raise up your hand. Say, "I now accept it." Raise up your hand. God bless you. That's the way to do it. Keep that kind of faith going, and you'll see the exceedingly, abundantly above all that we can even do or think. Until I see you tomorrow night, here's the pastor. God bless you.

Lukk deg selv inne med Gud i noen få øyeblikk. Når du trekker hendene tilbake fra hverandre, vil jeg at du sier: "Jeg tror. Og jeg tar imot Ham akkurat nå som min helbreder. Og uansett hva Satan noen gang prøver å fortelle meg, vil jeg tro at Gud gjør meg frisk."
Løft opp hånden og si: "Jeg aksepterer det nå." Løft hånden. Gud velsigne deg. Slik skal det gjøres. Bevar denne troen, og du vil se at Gud kan gjøre overmåte mye mer enn vi kan be om eller forstå. Inntil jeg ser dere i morgen kveld, her er pastoren. Gud velsigne dere.