Jehova-Jireh

Norsk tittel: Jehova-Jireh
Original tittel: Jehovah-Jireh
Dato: 1961-02-26
Sted: Tulare, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, brother. Thank you, Brother Slater. The Lord bless you. You may be seated. How could you turn down such a welcome as that? I certainly thank you very kindly for that fine welcome, Brother Slater. And I know you was speaking the hearts of the rest of the brethren, when you said that---the association, and all that's concerned. And to the audience, thank you very much.

Norsk:

Takk, bror. Takk, Bror Slater. Herren velsigne deg. Dere kan sette dere ned. Hvordan kan man avslå en slik velkomst? Jeg takker deg hjertelig for den fine velkomsten, Bror Slater. Jeg vet også at du uttrykte hjertene til resten av brødrene da du sa det—assosiasjonen og alle involverte. Og til publikum, tusen takk.

You know, you can always feel more welcome if somebody tells you something. Someone said one time… I had preached, and I was going out. Someone said, "Brother Branham, that was really good."
There was another minister walking by me, said, "I'm glad people don't brag on me." He said, "I don't want them bragging on me."
I said, "Well," I said, "I do." I said, "I like that."
And he said, "Well, I sure don't want them saying…"
I said, "Just only one difference between you and I. I'm telling the truth, and you're not." That's all. Sure.

Du vet, man kan alltid føle seg mer velkommen hvis noen sier noe hyggelig. En gang var det noen som sa… Jeg hadde akkurat forkynt, og var på vei ut. En person sa, "Bror Branham, det var virkelig bra."
En annen predikant gikk forbi og sa, "Jeg er glad folk ikke skryter av meg." Han sa, "Jeg vil ikke at de skal skryte av meg."
Jeg svarte, "Vel, jeg liker det."
Han sa, "Vel, jeg vil i hvert fall ikke at de skal si det…"
Jeg sa, "Det er bare én forskjell mellom oss: Jeg forteller sannheten, og det gjør ikke du." Det var alt. Helt klart.

Dad used to make me work twice as hard as I would've done, because he told me I was doing a good job. So, we all like that. We like to be told.
And then, I do appreciate good friendly criticism. When someone says, "Now, you made a mistake there. You did something," then, I know. I'll try to straighten that up, see. I always admire criticism. Don't you, when it's in the right, see? If you're doing something wrong, you don't wish to do it that way. I … someone said, "Well, I would have told, you but I…" Well, sure. If you're my brother, you should tell me. I want to know it.

Pappa pleide å få meg til å jobbe dobbelt så hardt som jeg vanligvis ville gjort, fordi han sa at jeg gjorde en god jobb. Vi liker alle å høre det. Vi liker å bli fortalt at vi gjør det bra.
Jeg setter også pris på vennlig og konstruktiv kritikk. Når noen sier: "Du gjorde en feil der," eller "Du kunne gjort dette bedre," så vet jeg hva jeg må rette opp. Jeg beundrer alltid kritikk når den er berettiget. Er ikke dere enige? Hvis du gjør noe feil, vil du ikke fortsette å gjøre det på den måten. Hvis noen sa: "Jeg ville ha sagt noe, men jeg…" Da svarer jeg: "Selvfølgelig, hvis du er min bror, bør du fortelle meg det. Jeg vil vite det."

Anybody want to go to Indiana with me? I just called my wife, a few minutes ago, and there's ten inches of snow. It's froze all over. All the roads are closed. The bridges are closed. But you're sure welcome to go with me. It'll melt off in a few days. It's too late in the season for it to stay very long.
So, we're leaving right after the service this afternoon. Try to get home just in time to walk through one door, and out the other one, almost. Have a couple of days to stay.
And then, we go over in Virginia, about nine hundred miles from home again, and down there on the sea coast with the big Marine base, or Navy base, and so forth. We're going down there to bring the gospel to them---get that ministerial group, and put our seine in with them, see if we can catch some souls somewhere.

Er det noen som vil være med til Indiana? Jeg ringte nettopp til min kone, og det er ti tommer snø. Alt er frosset, veiene er stengt, og broene er stengt. Men dere er hjertelig velkomne til å bli med. Snøen vil smelte om noen dager. Det er for sent på sesongen til at den blir liggende lenge.
Vi drar rett etter møtet i ettermiddag. Vi prøver å komme hjem akkurat i tide for å gå gjennom én dør og nesten ut den andre. Vi får et par dager hjemme.
Deretter reiser vi til Virginia, omtrent ni hundre mil hjemmefra, og ned til kysten med den store marinebasen og så videre. Vi skal dit for å forkynne evangeliet---arbeide sammen med den lokale menighetsgruppen og prøve å vinne noen sjeler.

And from there, we come back then up into Ohio; and then from there, over into Bloomington, Illinois; then Chicago, and the Lane Tech High School where we usually meet there. Nice big auditorium, seats about four or five thousand. And we can… That will be with the Christian Businessmen's sponsorship, of the chapter of Chicago. That will be the last week in April.
Then in May, I'm in British Columbia, and up in Dawson Creek, Grand Prairie, Fort St. John, on and on. You know how it goes.
And so, I want to ask you one thing. I want you to do me a favor. Will you do it? Just when you're praying, remember me. Will you do it? And when I'm overseas, and the witch doctors are standing there, and demon powers from every side, I can remember I got some real friends in here praying for me. That'll make me brave to walk out, knowing that you're holding me up in prayer. I appreciate that.

Fra der drar vi tilbake til Ohio, deretter videre til Bloomington, Illinois, og derfra til Chicago og Lane Tech High School, hvor vi vanligvis samles. Det er et fint, stort auditorium med plass til omtrent fire-fem tusen. Dette møtet vil være sponset av Christian Businessmen's Committee i Chicago og finner sted siste uken i april.
I mai skal jeg til British Columbia, og opp til Dawson Creek, Grand Prairie, og Fort St. John, og videre. Dere vet hvordan det går.
Jeg vil be dere om en ting: Gjør meg en tjeneste. Når dere ber, husk på meg. Vil dere gjøre det? Når jeg er i utlandet og står overfor heksedoktorer og demoniske krefter fra alle kanter, kan jeg huske at jeg har virkelige venner som ber for meg. Det vil gjøre meg modig, fordi jeg vet at dere løfter meg opp i bønn. Jeg setter stor pris på det.

I want to express my gratefulness to this association, all these sponsoring ministers. I had breakfast with them the other morning, I told you. And I believe they've added some more since then. So, I certainly appreciate your fine cooperation, the different denominations that's coming in, breaking down… Just we are brothers, and that's the way to be. I trust that that will never, never leave that place. Just always stay like that. We are brothers.
And by doing so, I think that I have had given to me by God, one of the finest little revivals that I've been in in years, right here. I've never seen people hungering any more for God, than I have right here. I haven't seen it anywhere in the United States, than what it is right in this valley.

Jeg vil uttrykke min takknemlighet til denne foreningen og alle de støttende forkynnerne. Jeg hadde frokost med dem her om dagen, som jeg nevnte. Jeg tror det har kommet til flere siden da. Jeg setter stor pris på deres fine samarbeid, på de forskjellige konfesjonenes deltakelse og nedbrytningen av barrierer... Vi er søsken, og slik skal det være. Jeg håper at denne enheten aldri vil forsvinne. La det alltid forbli slik. Vi er søsken.
Ved å gjøre det, tror jeg at Gud har gitt meg en av de fineste små vekkelsene jeg har deltatt i på mange år, akkurat her. Jeg har aldri sett folk være mer sultne etter Gud enn her. Jeg har ikke sett noe lignende noe annet sted i USA enn her i denne dalen.

I go into the business places. A little Catholic girl was making the bed in the motel where I've been staying. And she said she lived next door to some Pentecostals.
She said, "Are you Pentecostal?"
I said, "Yes."
She said, "I'm Catholic."
I said, "I am, too."
And she said, "How can you be Catholic and Pentecostal at the same time?"
I said, "Well, look. Don't the Catholic Bible… Don't you say, you Catholic people, say that the Bible is the history of the early Catholic church?"
She said, "Yep."
"Jesus Christ established the Catholic church?"
"Yes, sir."
"And the disciples were all Catholics?"
"Uh-huh."
"And they wrote the Bible?"
"Uh-huh."

Jeg går innom ulike forretningssteder. En liten katolsk jente reddet sengen på motellet der jeg bodde. Hun sa at hun bodde ved siden av noen pinsevenner.
Hun spurte: "Er du pinsevenn?"
Jeg svarte: "Ja."
Hun sa: "Jeg er katolikk."
Jeg svarte: "Det er jeg også."
Hun spurte: "Hvordan kan du være både katolikk og pinsevenn?"
Jeg svarte: "Se her. Sier ikke den katolske Bibelen... Sier ikke dere katolikker at Bibelen er historien til Den tidlige katolske kirke?"
Hun sa: "Jo."
"Jesus Kristus grunnla den katolske kirke?"
"Ja, sir."
"Og disiplene var alle katolikker?"
"Ja."
"Og de skrev Bibelen?"
"Ja."

I said, "Then I'm an old-fashioned Catholic. I believe what the Bible says," see.
If that was a early Catholic church teaching, then I'm a Catholic, see. Not this new kind of Catholic; the old-fashioned Catholic, see---one that Jesus established. And, by the way, the word "catholic" means "universal" anyhow. So it's just… So, I believe in the universal religion that Jesus Christ established on the day of Pentecost. So, I'm a Pentecostal Catholic. You ever see one before? And so, that's very fine.
We want to thank each one of you people for paying the debts. I guess all was paid up? Did they take a love offering? All paid. They took a love offering. Now, if they haven't, you can put the love offering right in on that, you see. It's all paid up,

Jeg sa: "Da er jeg en gammeldags katolikk. Jeg tror hva Bibelen sier." Hvis det var den tidlige katolske kirkes lære, da er jeg en katolikk, skjønner du. Ikke denne nye typen katolikk; den gammeldagse katolikken—den som Jesus etablerte. Og forresten, ordet "katolsk" betyr uansett "universell". Så, jeg tror på den universelle religionen Jesus Kristus etablerte på pinsefestens dag. Så, jeg er en pinsekatolikk. Har du noen gang sett en før? Så, det er veldig fint.
Vi vil takke hver enkelt av dere for å betale gjeldene. Jeg antar at alt er betalt opp? Tok de en frivillig gave? Alt er betalt. De tok en frivillig gave. Nå, hvis de ikke har gjort det, kan du sette den frivillige gaven inn der, ser du. Alt er betalt.

the brethren just said.
I never know anything about the business of it. The others take care of that. I just give myself over to prayer, and studying God's Word, and seeing where He'll lead me, and what I can do while I'm in the community. And so, they said all the debts was paid, and they took a love offering for me. Now, you didn't have to do that, see. Just as long as you paid the debts, that's all that's necessary.
But, I will assure you, my brother, sister, that that portion of your living---the best that I know how, with all the knowledge that God'll give me---it'll go for the kingdom of God. That's right. And may God reward you for this gallant stand that you've taken, and help to bring this ministry to the valley here. May He bless you a hundred fold.
It's said in the Scripture, "Insomuch as you have done unto the least of these my little ones [that would be me], you have done it unto me," said the Lord Jesus. And so, I pray that God will bless you greatly for it.

Brødrene sa det nettopp. Jeg kjenner aldri til noe med hensyn til forretningene. De andre tar seg av det. Jeg vier meg til bønn, studerer Guds Ord og ser hvor Han vil lede meg, og hva jeg kan gjøre mens jeg er i menigheten. De sa at alle gjeldene var betalt, og at de tok opp en kjærlighetsgave til meg. Det trengte dere ikke å gjøre. Så lenge gjeldene var betalt, var det alt som var nødvendig.
Men jeg vil forsikre dere, mine brødre og søstre, at den delen av deres bidrag, etter beste evne og den kunnskap Gud gir meg, vil gå til Guds rike. Det er rett. Må Gud belønne dere for den modige holdningen dere har tatt, og for å bidra til å bringe denne tjenesten til dalen her. Må Han velsigne dere hundre ganger.
I Skriften står det: "Sannelig, sier Jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse Mine minste brødre, det gjorde dere mot Meg," sa Herren Jesus. Så jeg ber om at Gud vil velsigne dere rikelig for dette.

And now, what… It'll be used for overseas missions, to go into the foreign fields, and preach to the people that hasn't got one penny over there. Missionaries preaching the gospel with no shoes on, no shirt, preaching the gospel. And how could you expect people like that to sponsor a meeting? They couldn't do it. How could they send for me to come over there, and go back? But remember, your money that you put in will go for that purpose, to help save those that Jesus died to save.
And I know, that when it's put into my hands, I'm the steward of that then, from then on. God'll make me answer for it at the day of the judgment, make me answer. So, I want to be a good steward, to do everything that I can.

Det skal brukes til utenlandsmisjoner, for å dra ut i fremmede områder og forkynne for mennesker som ikke har en eneste krone der borte. Misjonærer forkynder evangeliet uten sko, uten skjorte, men likevel forkynder de. Hvordan kan man forvente at slike mennesker skal finansiere et møte? De har ikke mulighet. Hvordan kunne de sende etter meg for å komme over og dra tilbake? Men husk, pengene du gir går til nettopp dette formålet, for å hjelpe å frelse dem Jesus døde for å frelse.
Jeg vet at når pengene blir lagt i mine hender, er jeg forvalteren av dem fra og med det øyeblikket. Gud vil holde meg ansvarlig for det på dommens dag. Jeg vil derfor være en god forvalter og gjøre alt jeg kan.

And now … and for your fine prayer and cooperation. Every night, the place packed out, and people turned away. And we appreciate that. And if it be the will of the Lord… I only try to go just where He leads me to go, see. Just where I feel led, then I go.
And then, when I do, then when I run up against an obstacle, I can stand in the name of the Lord, and say, "Here, Satan. You might as well get out of the way, because this is the will of the Lord, see. I come in the name of the Lord Jesus. And you have to step out of the way."
And if we just watch our ministry like that, and just do what God tells you to do… No matter if it seems wrong or right, if God's leading you, you just keep going on. See, it'll… The first thing to think of, is it the will of God? And then, your motive and objective. If your objective is right, and your motive's right, then say to this mountain be moved, and it'll move. That's right. If it's the will of God, and your objective is right, and your motive's right, it'll have to do it.

Takk for dine fine bønner og samarbeidet. Hver kveld har stedet vært fylt opp, og folk har blitt avvist i døren. Vi setter pris på det. Om det er Herrens vilje ... Jeg forsøker kun å gå dit hvor Han leder meg. Dit jeg føler meg ledet, går jeg.
Når jeg møter et hinder, kan jeg stå i Herrens navn og si: "Her, Satan. Du må flytte deg, for dette er Herrens vilje. Jeg kommer i Herrens Jesu navn. Du må vike."
Hvis vi overvåker tjenesten vår slik, og bare gjør det Gud sier til oss ... Uansett om det virker riktig eller galt, hvis Gud leder deg, må du fortsette. Først og fremst, er det Guds vilje? Deretter motivet og hensikten din. Hvis hensikten din er riktig, og motivet er riktig, kan du si til fjellet at det skal flyttes, og det vil flytte seg. Det er sant. Hvis det er Guds vilje, og hensikten og motivet er riktig, må det skje.

You've been patiently … and we thank you very kindly. And now, we also want to thank the trustees of this foundation, or however it's controlled here, for letting us come to this fairgrounds here to have our meeting here. I appreciate it.
I appreciate this fine custodian, or gatekeeper, out here---a very friendly chap. He's always waving, and real nice. And everything … the music… I heard Sister Pfeifer singing, come over from Los Angeles up here. That's very fine, sister. I sure appreciate that.
And all my friends from around different parts of the country---Fresno, and Bakersfield, and around---that's been in business, we sure thank you with all of our hearts. And if I've left off anything, why, you forgive me. I want you to know that we really appreciate everything that's been done, every effort; and just ask you to pray for us now, as we go on.

Tusen takk for tålmodigheten. Vi ønsker også å takke stiftelsens tillitsvalgte, eller de som styrer her, for at vi får holde møtet vårt på dette flotte området. Jeg setter stor pris på det.
Jeg vil også takke denne vennlige vaktmesteren. Han er alltid imøtekommende og hyggelig. Musikkinnslagene har vært nydelige, og jeg hørte at Søster Pfeifer kom helt fra Los Angeles for å synge her. Det var virkelig flott, søster. Jeg setter stor pris på det.
Til alle mine venner fra ulike deler av landet—Fresno, Bakersfield og andre steder—og resten som har deltatt, vi takker dere av hele vårt hjerte. Om jeg har glemt noe, vær snill å tilgi meg. Jeg vil dere skal vite at vi virkelig verdsetter alt som er gjort, alle anstrengelser, og jeg ber dere om å be for oss mens vi fortsetter videre.

And now, I see some handkerchiefs laying here to be prayed over. Well, we'll sure do that. And if you didn't get your handkerchief up here, just write me at Jeffersonville, Indiana, Post Office Box 325. And now, you'll get a … you'll get a handkerchief back. (Thank you.) You'll get … not a handkerchief, because I can't afford to send them. They cost about fifteen, twenty cents apiece, and thousands of those a month, you know where you'd go. I can't afford it.
But I got ribbon, and little things that sister works up for me, and gets … cuts them, and fixes. Now, you'll get a … just a regular form letter from the secretary. And he'll fix it up, because it's a universal prayer going on all the time---tells you what to do, how to use this prayer cloth.
If you want one, and you have no use for it now, send, get one, and put it in your Bible on Acts, the 19th chapter. It'll tell you what to do with it. And then, keep it there. The little baby gets up some night sick, someone gets hurt, take that cloth and lay it on them, and watch what happens. Just believe, see. And that'll be your token.

Jeg ser at det ligger noen lommetørklær her som skal bes i. Vi skal ordne det. Hvis du ikke fikk lommetørkleet ditt levert her, kan du skrive til meg på Postboks 325, Jeffersonville, Indiana. Da vil du få et ... ikke et lommetørkle, for det har vi ikke råd til å sende. De koster rundt femten til tjue cent stykket, og vi sender ut tusenvis hver måned. Det har vi ikke råd til.
Men vi har bånd og små ting som en søster lager for oss. Hun klipper og ordner dem. Du vil få et standardskriv fra sekretæren som forklarer hvordan den universelle bønnen foregår, og hvordan du bruker bønneduken.
Hvis du ønsker en og ikke har bruk for den nå, kan du likevel sende og få en. Legg den i Bibelen din på Apostlenes gjerninger, kapittel 19. Der vil det stå hva du skal gjøre med den. Når en liten baby blir syk om natten, eller noen blir skadet, ta frem bønneduken og legg den på dem, og se hva som skjer. Bare tro. Det vil være ditt tegn.

No charges. No charges for nothing. Just send, get it. That's all. Just write us. If you can't think of the number 325, just think of $3.25. And if you can't think of that, just put Jeffersonville, Indiana. Everybody knows me, even to the police. And so, they'll be sure that I get it. So, you just send it, and we'll be glad to minister to you. Yes. They come to my church, many of them. Judge comes to my church, and we have fellowship with all around.
And if any … about the visions or anything: if any of those things are in question, you wonder just where it … why don't you come up to Jeffersonville, and ask some of the officials around the city there. See if these visions has always been… See if they ever fail. Or somebody goes in the meetings and watches them, see if they ever fail. Certainly not.

Ingen avgifter. Ingen kostnader for noe som helst. Bare send, så får du det. Det er alt. Bare skriv til oss. Hvis du ikke husker nummeret 325, tenk på $3.25. Og hvis du ikke husker det heller, bare skriv Jeffersonville, Indiana. Alle kjenner meg, til og med politiet. Så de vil sørge for at jeg mottar det. Send det bare, og vi vil med glede betjene deg. Ja, mange kommer til min menighet. Dommeren kommer til min menighet, og vi har fellesskap med alle her.
Og dersom du har spørsmål om visjonene eller noe annet: hvis du lurer på noe, hvorfor ikke komme til Jeffersonville og spørre noen av byens tjenestemenn der? Se om disse visjonene noen gang har feilet. Eller gå på møtene og observer dem, se om de noen gang feiler. Absolutt ikke.

Sitting in restaurants, riding on the road, wherever it is…
You just see the miniature side of it here, see, in the lines, because that's you doing it, after all. See, it's your faith that's bringing that on. When God uses it, it's usually a great thing that He tells the end from the beginning.
I was sitting in the room, awhile ago, talking to my precious Brother Arganbright there, and we was talking about how that happened; and how it taken place; how that it can be told before it even comes to pass.
"How do you… ?" He said, "I just don't get it, see, how that you can sit here, and tell things that's going to happen tomorrow, see; how it'll happen next week, where you'll find a person, what he'll be doing, and what'll happen when, and the very questions he'll ask you, and the very conditions you'll find this in."
And, well, it's the Holy Spirit. He promised. He don't tell us all things; He just tells us whatever He wants us to know.

Sittende på restauranter, kjørende på veien, uansett hvor det er...
Du ser bare en miniatyrversjon av det her, i linjene, for det er tross alt du som gjør det. Det er din tro som frembringer det. Når Gud bruker det, er det vanligvis en stor ting hvor Han forteller slutten fra begynnelsen.
Jeg satt på rommet for en stund siden og snakket med min kjære Bror Arganbright. Vi snakket om hvordan det skjer; hvordan det kommer til å skje; hvordan det kan bli fortalt før det faktisk skjer.
"Hvordan gjør du...?" spurte han. "Jeg forstår bare ikke hvordan du kan sitte her og fortelle hva som kommer til å skje i morgen; hvordan det vil skje neste uke, hvor du vil finne en person, hva han vil gjøre, og hva som vil skje når, og de eksakte spørsmålene han vil stille deg, og de spesifikke forholdene du vil finne ham i."
Vel, det er Den Hellige Ånd. Han har lovet det. Han forteller oss ikke alt; Han forteller oss bare det Han vil at vi skal vite.

Now, if you'd say, "Brother Branham, what is He going to say about me?"
I don't know.
"What's He going to say? Does He tell you everything, and let you bypass troubles?"
No, sir. Many times I walk right into them head over heels. That's right.
What about … what if my mother was laying here dying, and saying, "Son, I went away from the table many times hungry so you could have something to eat. I nursed you on my breast when you was a little baby. Am I going to get well, or not?" I wouldn't know. I couldn't say. I'd just have to ask our heavenly Father. If He told me, I could tell my mother. If He did not, I could not tell her, because I don't know, see. I just…

Nå, hvis du sier, "Bror Branham, hva kommer Han til å si om meg?”
Det vet jeg ikke.
"Hva kommer Han til å si? Forteller Han deg alt, og lar deg unngå problemer?"
Nei, sir. Mange ganger går jeg rett inn i dem, hodestups. Det er riktig.
Hva om ... hva om min mor lå her og døde, og sa, "Sønn, mange ganger gikk jeg sulten fra bordet slik at du kunne ha noe å spise. Jeg ammet deg når du var en liten baby. Kommer jeg til å bli frisk, eller ikke?" Jeg ville ikke vite. Jeg kunne ikke si. Jeg måtte bare spørre vår himmelske Fader. Hvis Han fortalte meg, kunne jeg fortelle min mor. Hvis Han ikke gjorde det, kunne jeg ikke fortelle henne, fordi jeg ikke vet, ser du. Jeg bare...

It's all sovereign. It's in Him. Man has nothing to do with it. So, therefore, I'm so glad that God made it like that, so all of us … that puts us … every one. He could speak to you and say the same thing. See, it doesn't matter. So, there is no one of us that is big or great. We're all just God's little children, see. We're every one God's children. And He deals with us differently, but the same heavenly Father that does the dealing.
Now, today, we said we'd pray for all those prayer cards we got out. And I said to Billy, "How many is out?"
And he said, "Oh, about four or five hundred. That's all." So then he said, awhile ago, said, "You know, I had so many to give out, I had to get the boys come and help me give everybody a prayer card.
So, I better get started, hadn't I, or we won't get finished. But we … the Lord will help us.
I've waited through the five days for this very hour now, to where something will happen, if we'll just let it happen.

Alt er suverent i Ham. Mennesket har ingenting med det å gjøre. Derfor er jeg så glad for at Gud har gjort det slik, så det inkluderer oss alle. Han kan tale til deg og si det samme. Det spiller ingen rolle. Ingen av oss er store eller fremtredende. Vi er alle bare Guds små barn. Og Han håndterer oss forskjellig, men det er den samme himmelske Faderen som gjør arbeidet.
I dag sa vi at vi skulle be for alle bønnekortene vi delte ut. Jeg spurte Billy: "Hvor mange er det?"
Han svarte: "Å, omtrent fire eller fem hundre. Det er alt." Deretter sa han for litt siden: "Du vet, jeg hadde så mange å dele ut at jeg måtte få guttene til å komme og hjelpe meg med å gi alle et bønnekort."
Så jeg bør vel begynne, ellers blir vi ikke ferdig. Men Herren vil hjelpe oss.
Jeg har ventet i fem dager på dette øyeblikket hvor noe vil skje, hvis vi bare lar det skje.

Now, we know that gifts and callings are without repentance, and we can only do as we'll let God do.
And now, all of us know that divine healing is not something that a preacher packs in a briefcase. Or, it's not something that he's got in his hands. Divine healing is your own faith in a finished work that Christ did for you at Calvary, see. It's something God did for you.
I think Brother Borders read the Scripture awhile ago, Hebrews … or Romans the 4th chapter, about Abraham. And I want to take a text this afternoon, found in Genesis 22: the 22nd chapter of Genesis, and the 14th verse, and we'll read.
But just before we read, we ought to approach Christ first by prayer. Let us bow our heads. How many wants to be remembered? Raise up your hands, and say, "God, be merciful to me."

Vi vet at gaver og kall er uten anger, og vi kan bare gjøre det vi tillater Gud å gjøre. Vi vet også at guddommelig helbredelse ikke er noe som en forkynner bærer i en dokumentmappe, eller noe han har i hendene. Guddommelig helbredelse er din egen tro på det fullbrakte verket som Kristus gjorde for deg på Golgata. Det er noe Gud har gjort for deg.
Jeg tror Bror Borders leste Skriften tidligere, Hebreerne … eller Romerne i det 4. kapittelet, om Abraham. Jeg ønsker å ta en tekst denne ettermiddagen fra 1. Mosebok 22:14, og vi skal lese derfra.
Men før vi leser, bør vi først nærme oss Kristus med bønn. La oss bøye hodene våre. Hvor mange ønsker å bli husket? Løft hendene og si: "Gud, vær meg nådig."

Our heavenly Father, as we come so humbly in the name of the Lord Jesus, look into this wonderful crowd, and just wondering if we'll ever meet again. I look out upon them, I think, "I wonder if I'll ever see them all again like this." I may never do it. If I should come back again in a year from now, there's no doubt but many here will not be here then.
And I do realize then, that the things that I say will … I'll answer for them at the day of the judgment. I may not be here myself a year from today. None of us may be. Jesus may come at any time. And when He does, we're going home with Him, because He promised us we could go.
But there's some in here, perhaps, Lord, that doesn't know You, and is not ready to go. That's the one we want to deal with right now. I pray that something will happen this afternoon will turn their hearts to Thee.
I pray for all that raised up their hands. Many of those were Spirit-filled Christians. No doubt the bigger number were, and they're sick, and needy. Oh, great Jehovah God, supply their every need, and that will be faith to believe the finished work has been accomplished.

Himmelske Far, når vi ydmykt kommer i Herren Jesu Navn, ser Jeg på denne fantastiske forsamlingen og undrer på om vi noen gang vil møtes igjen. Når Jeg ser ut over dem, tenker Jeg: "Jeg lurer på om Jeg noen gang vil se dem alle sammen slik igjen." Det er mulig Jeg aldri vil gjøre det. Om Jeg skulle komme tilbake om et år, er det ingen tvil om at mange her ikke vil være til stede da.
Jeg innser da at de tingene Jeg sier må Jeg svare for på dommens dag. Jeg selv kan kanskje ikke være her om ett år. Ingen av oss kan være her. Jesus kan komme når som helst. Og når Han gjør det, går vi hjem med Ham, fordi Han har lovet oss at vi kan.
Men det er noen her, Herre, som kanskje ikke kjenner Deg og ikke er klare til å dra. Det er de vi ønsker å nå akkurat nå. Jeg ber om at noe vil skje denne ettermiddagen som vender deres hjerter til Deg.
Jeg ber for alle som har løftet hendene. Mange av dem var Åndsfylte kristne. Uten tvil var flertallet det, og de er syke og trengende. Å, store Jehova Gud, møt deres behov, så de kan ha tro til å tro at det fullbrakte verk er oppnådd.

Now, for these last four services, we have tried hard, Lord, to place these people's faith around a finished work that was did at Calvary; and a promise that God made and that Christ made, and the apostles made, and the prophets made about this day. And we're so thankful to You, Lord, that You've confirmed every word of it to be the truth.
Now, we know that You're here. The people are waiting to be prayed for. Now, as we take this text, we pray that You'll make it fruitful. May it accomplish that which it was purposed for. Bless us together, Father, as we wait upon Thee now for the ministering of the Word. We ask it in Jesus' name. Amen.
And now, in Genesis 22:14:
And Abraham called the name of the place Jehovah-jireh: as it is said … In the mount of the Lord it shall be seen.

I løpet av de siste fire møtene, har vi gjort vårt beste, Herre, for å styrke disse menneskenes tro på det fullbrakte verket på Golgata; og på et løfte som Gud, Kristus, apostlene og profetene ga angående denne dagen. Vi er så takknemlige til Deg, Herre, for at Du har bekreftet hvert eneste ord som sannhet.
Nå vet vi at Du er her. Folk venter på å bli bedt for. Mens vi nå tar for oss denne teksten, ber vi om at Du gjør den fruktbar. Må den oppnå det den var ment for. Velsign oss sammen, Far, mens vi venter på Deg for forkynnelsen av Ordet. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.
Og nå, i 1. Mosebok 22:14:
Og Abraham kalte dette stedet Jehova-jire: Som det sies … På Herrens fjell skal det ses.

Now, I want to take that one name of Jehovah, "Jehovah-jireh." God has seven compound redemptive names. Jehovah-jireh, the Lord will provide for Himself a sacrifice; Jehovah-rapha, the Lord that healeth thee; and Jehovah-nissi, and so forth, our shield, our banner. And those names are inseparable. If He's Jehovah-jireh, then He's Jehovah-rapha also, see. And so, you cannot separate those redemptive names.
And if Jehovah-rapha wasn't applied to Jesus, neither was Jehovah-jireh applied to Him. So, if He is not the Healer, He is not the Saviour. So, and if He is the Saviour, He's also the Healer. And it's a finished work.
Now, we are speaking on Abraham. And Jehovah-jireh … and the word "jireh" means "the Lord will provide for Himself a sacrifice." Now, we find in speaking in Abraham, I've got a few different scriptures from Genesis 12, 15, 17, 18, and 20, and 22. I want just to hit the high places of those scriptures, the highlights, and combine it together for a little exodus this afternoon on our teaching, that we might bring it out in real open view so that you could really have faith.

La oss ta for oss ett av Jehovas navn, "Jehova-jireh." Gud har syv sammensatte, forløsende navn. Jehova-jireh betyr "Herren vil selv sørge for et offer"; Jehova-rapha betyr "Herren som helbreder deg"; og Jehova-nissi betyr "vårt skjold, vår banner," og så videre. Disse navnene er uatskillelige. Hvis Han er Jehova-jireh, så er Han også Jehova-rapha. Man kan ikke skille disse forløsende navnene.
Hvis Jehova-rapha ikke gjelder for Jesus, gjelder heller ikke Jehova-jireh for Ham. Så hvis Han ikke er Helbrederen, er Han heller ikke Frelseren. Men hvis Han er Frelseren, er Han også Helbrederen. Det er et fullført verk.
Nå snakker vi om Abraham og Jehova-jireh. Ordet "jireh" betyr "Herren vil selv sørge for et offer." Vi finner i skriftene om Abraham, fra 1. Mosebok 12, 15, 17, 18, 20 og 22. Jeg vil fokusere på hovedpunktene i disse skriftene og kombinere dem for å skape et lite sammendrag av vår undervisning i ettermiddag, slik at vi tydelig kan fremheve det for å styrke deres tro.

And I want every person, especially you that's going to be prayed for, or you that's praying for someone else, to listen closely now to the life of Abraham.
Now, the covenant was made with Abraham. And not only to Abraham, but Abraham and his seed after him. And then, we must remember that we are Abraham's seed. A Jew is not a Jew which is by nationality a Jew; a Jew is a Jew inwardly. He is the seed of Abraham when he takes on Christ. He becomes Abraham's seed, and are in the covenant with Abraham, for the promise was made to Abraham.
Now, how do we become Abraham's seed? When we have the faith that Abraham had. If you notice, as Brother Borders read the scriptures, did this come to Abraham when he was in circumcision? or out of circumcision when he was … before he was circumcised? So, you see works don't get us anywhere. It's our faith that saves us.

Jeg vil at hver enkelt, spesielt dere som skal bli bedt for, eller dere som ber for noen andre, skal lytte nøye til Abrahams liv.
Pakten ble inngått med Abraham, og ikke bare med ham, men også med hans ætt etter ham. Vi må huske at vi er Abrahams ætt. En jøde er ikke jøde etter nasjonalitet; en jøde er en jøde innvending. Han er Abrahams ætt når han tar imot Kristus. Han blir da en del av Abrahams ætt og inngår i pakten med Abraham, for løftet ble gitt til Abraham.
Hvordan blir vi Abrahams ætt? Når vi har den troen som Abraham hadde. Legg merke til, som Bror Borders leste fra skriften, kom dette til Abraham da han var omskåret eller da han var uomskåret? Det skjedde før han ble omskåret. Altså, gjerninger bringer oss ingensteds. Det er vår tro som frelser oss.

And I want you to notice that Abraham believed God, and it was imputed unto him, or imparted unto him, for righteousness, because he believed God. Now what did he do? Taking the Scripture reading, he staggered not at the promise of God through unbelief, but was strong, giving praise to God.
Now, if we are Abraham's seed… Now, listen close now. It's going to be pinching. If we are Abraham's seed, there's nothing will stagger us away from the promise of God. No matter what comes up, or who says different, Abraham's seed will never leave that promise if you are Abraham's seed.
But if you waver, and get away, and say, "Well, I didn't get it. It must have been for another generation. It just don't work on me," that's not Abraham's seed. Then there's something wrong with your experience.

Legg merke til at Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet fordi han trodde. Hva gjorde han? I følge skriftlesningen vaklet han ikke i troen på Guds løfte, men var sterk og ga Gud ære.
Hvis vi er Abrahams ætt... Hør nå nøye etter. Dette kan virke utfordrende. Hvis vi er Abrahams ætt, er det ingenting som kan få oss til å vakle i troen på Guds løfte. Uansett hva som skjer, eller hvem som sier noe annet, vil Abrahams ætt aldri forlate løftet hvis du virkelig er Abrahams ætt.
Men hvis du vakler, trekker deg tilbake og sier: "Vel, jeg fikk det ikke. Det må ha vært for en annen generasjon. Det virker ikke for meg," er du ikke Abrahams ætt. Da er det noe galt med din erfaring.

God makes a promise. God has to keep that promise. If He doesn't keep that promise, then He's not God. But if He keeps that promise, the only way it can live is by your faith making it live. The Word of God is a seed. And as God gave Abraham the promise… And we've had thousands of years of experience since Abraham.
But Abraham made the promise to … or God made it to Abraham and to his seed after him. You understand? Say "Amen." To Abraham and [Conjunction. Ties the sentence together.] Abraham and his seed after him. Not, his seeds, but his seed---the seed of the one that Abraham believed that was coming by faith. Through that come Isaac; through Isaac come Christ; through Christ come you and I, Abraham's seed. Not seeds, like many, but seed: the seed of the promise.
Abraham had several sons: Ishmael, then had seven sons by another woman after Sarah died, besides daughters. So, we find out that it was made to Abraham's seed---the seed that he believed that would come by the free woman, which was barren at the time.

Gud gir et løfte, og Han må holde det. Hvis Han ikke holder løftet, er Han ikke Gud. Men om Han holder løftet, kan det kun bli oppfylt gjennom din tro. Guds Ord er en sæd. Gud gav Abraham løftet, og vi har hatt tusenvis av år med erfaring siden Abrahams tid.
Gud gav løftet til Abraham og hans ætt etter ham. Forstår dere? Si "Amen." Til Abraham og hans ætt etter ham. Ikke hans ætter, men hans ætt – den ætt som Abraham trodde skulle komme ved tro. Gjennom denne kom Isak; gjennom Isak kom Kristus; og gjennom Kristus kommer du og jeg, Abrahams ætt. Ikke ættene, som mange, men ætten: løftesætten.
Abraham hadde flere sønner: Ismael, og syv sønner med en annen kvinne etter at Sara døde, i tillegg til døtre. Vi ser altså at løftet ble gitt til Abrahams ætt – den ætt han trodde skulle komme gjennom den frie kvinnen, som på det tidspunktet var ufruktbar.

Now, let's background it just a little bit. Now we're going to start at Genesis 12, and build up to this Genesis 22:14. Now, notice that…
How many now can understand that we being dead in Christ are Abraham's seed, and are heirs with him according to the promise? Raise your hands. All right. We being dead in Christ---that's dead to the things of the world.
Now, what kind of a character should we have? I wonder what kind of a person should we be if we are Abraham's seed, and are heirs with Christ, with him in the promise? Our character, and the way we act, expresses what we got inside of us. If we say we believe God, and then stagger at the promise, and saying, "Well, I didn't get it," then we are not Abraham's seed.
If we are Abraham's seed, and go out and do the things of the world, we're just professing to be Abraham's seed, and are not Abraham's seed, see. Abraham staggered not at the promise of God.

La oss nå gi litt bakgrunn. Vi begynner med 1. Mosebok 12 og bygger opp til 1. Mosebok 22:14. Nå, merk at…
Hvor mange forstår at vi, som er døde i Kristus, er Abrahams ætt og arvinger etter løftet? Rekk opp hånden. Greit. Vi som er døde i Kristus—det er døde for verdens ting.
Hva slags karakter burde vi ha? Jeg lurer på hva slags personer vi burde være hvis vi er Abrahams ætt og arvinger sammen med Kristus etter løftet. Vår karakter og måten vi oppfører oss på uttrykker hva vi har inni oss. Hvis vi sier at vi tror på Gud, men tviler på løftet og sier: "Vel, jeg fikk det ikke," da er vi ikke Abrahams ætt.
Hvis vi er Abrahams ætt og går ut og gjør verdens ting, bare påstår vi å være Abrahams ætt, men er det ikke. Abraham tvilte ikke på Guds løfte.

Long years ago, talking about character… They're usually getting after me about how I beat down the character of the church, to be revolutionized and brought up again; because I know when the church begins to lose its characteristics, its character is gone with its characteristics. It goes down. When its character goes, the characteristics goes with it; because when they begin to act like the world, and look like the world, and associate with the world, Christ goes out and the world comes in.
I'm a Southerner. And now, down in the southern states, years ago, they used to bring slaves over from Africa, the Boers did, and sold them in the South for … like work horses. I certainly believe that Abraham Lincoln was one of the greatest presidents we ever had, by freeing the slaves. God never intended any man to be a slave. His color or his creed, no matter what, he should never be a slave. God made man in his own image, in his likeness. Man made slaves, not God.

For mange år siden diskuterte vi karakter... De pleier ofte å kritisere meg for hvordan jeg utfordrer menighetens karakter, for å fornye og styrke den. Jeg vet at når menigheten begynner å miste sine karaktertrekk, forsvinner karakteren med dem. Når karakteren går tapt, forsvinner også karaktertrekkene. Når de begynner å oppføre seg som verden, se ut som verden og omgås verden, forlater Kristus menigheten, og verden kommer inn.
Jeg er fra Sørstatene, og for mange år siden pleide de å bringe slaver fra Afrika. Boerne brakte dem, og de ble solgt i sør som arbeidskraft, omtrent som arbeidshester. Jeg mener bestemt at Abraham Lincoln var en av de største presidentene vi noen gang har hatt, ved å frigjøre slavene. Gud hadde aldri til hensikt at noen mann skulle være slave. Uansett hans farge eller tro, skulle ingen være slave. Gud skapte mennesket i Sitt eget bilde, i Sin likhet. Det var mennesket som skapte slaver, ikke Gud.

And they used to bring them slaves over and sell them. And you could buy them like you do a used car on the car lot. Brokers would go by, and buy them up. And they go into the plantations, and swap them. Have a great big heavy-set man, and maybe his wife is a little spindly woman. Why, they just buy a bigger woman, and breed this big man to this big woman to make bigger slaves---like cattle. You mean that would please God? No, sir. No man can be a Christian and believe in slavery.
Some time ago, in a certain museum, I was walking one day. I seen an old colored man with just a little rim of hair around his head, white like the wool on a sheep. And he was looking on, had his hat in his hand. And after awhile he looked over in a little glass thing, and he jumped back real quick. The tears went rolling down his cheeks, and he went… Looked like he was praying.
I watched the old fellow for a few minutes, and I walked up to him. I said, "Uncle," I said, "what's the … what's the praying about? What excited you?"
He looked at me real strange. He said, "I was thanking God."

Tidligere brakte de slavene over og solgte dem. Du kunne kjøpe dem som du gjør med en bruktbil på bilplassen. Meklere gikk rundt og kjøpte dem opp. De dro til plantasjene og byttet dem. Hvis de hadde en stor, kraftig mann, men hans kone var en liten og spinkel kvinne, kjøpte de bare en større kvinne og avlet denne store mannen med den store kvinnen for å lage større slaver, som kveg. Mener du at dette ville glede Gud? Nei, sir. Ingen kan være en kristen og tro på slaveri.
For en tid tilbake gikk jeg en dag rundt på et museum. Jeg så en gammel farget mann med en liten rand av hår rundt hodet, hvit som ullen på en sau. Han stod der med hatten i hånden og så på noe. Etter en stund så han inn i en glassmonter og rykket raskt tilbake. Tårene trillet nedover kinnene hans, og det så ut som han ba.
Jeg observerte den gamle mannen i noen minutter, og så gikk jeg bort til ham. Jeg sa, "Onkel," jeg sa, "hva er det du ber om? Hva gjorde deg så opphisset?"
Han så rart på meg og sa, "Jeg takket Gud."

I said, "Thanking God for what, may I ask?" I said, "I'm a minister. I'd like to know just … I just watched you."
He said, "Come here." Said, "Look at there."
I said, "I don't see nothing but a dress, a woman's dress."
He said, "But see that stain on there?"
"Yes."
He said, "That's the blood of Abraham Lincoln." He said, "If you could put your hands around my side, you'd feel the marks of a slave belt." He said, "That blood took the slave belt off of me."
I thought, "If a Negro could feel that way about the blood of Abraham Lincoln that took the slave belt off of him, what ought a Christian to do when he sees the blood of Jesus Christ, who took his soul from hell, his soul from slavery, the things of the world? Why would we go back and be the devil's slave again?"

Jeg sa, "Hva takker du Gud for, om jeg kan spørre?" Jeg la til, "Jeg er en forkynner. Jeg vil gjerne vite ... Jeg observert deg akkurat nå."
Han svarte, "Kom hit. Se her."
Jeg sa, "Jeg ser bare en kjole, en kvinnes kjole."
Han sa, "Ser du den flekken der?"
"Ja."
Han sa, "Det er blodet til Abraham Lincoln. Hvis du tar hendene rundt siden min, vil du kjenne merkene etter et slavebelte." Han fortsatte, "Det blodet fjernet slavebeltet fra meg."
Jeg tenkte, "Hvis en afroamerikaner kan føle slik for blodet til Abraham Lincoln, som fjernet slavebeltet fra ham, hva bør da en kristen føle når han ser Jesu Kristi blod? Det blodet som reddet ham fra helvete og slaveriet til verdens ting. Hvorfor skulle vi vende tilbake og bli djevelens slave igjen?"

They used to buy these colored people with a … get a deed for them, just like you would … or a bill of sale. One day, a broker came by a certain plantation. He said … and this plantation, and said, "Got any slaves to sell?"
Said, "Well, I got about a hundred out here. So, you might look them over, and maybe we can do some trading."
And the people, when they come from their homeland, over here from Africa, they were sorry, and they were sad. They'd whip them to make them work. Take a big whip, and beat them to make them work. They didn't want to work, because they had no courage to work. They were just out of courage.

De pleide å kjøpe disse fargede menneskene med en … få et skjøte for dem, akkurat som du ville fått … eller en salgskontrakt. En dag kom en megler til en bestemt plantasje og sa: "Har du noen slaver å selge?"
Plantasjeeieren svarte: "Vel, jeg har omtrent hundre her. Du kan ta en titt, så kanskje vi kan gjøre en handel."
Når folkene ble hentet fra sitt hjemland i Afrika, var de sørgmodige og triste. De ble pisket for å bli tvunget til å arbeide. Plantasjeeierne brukte en stor pisk for å slå dem, slik at de skulle arbeide. De ville ikke jobbe fordi de manglet mot. De var helt uten håp.

And they noticed, while this broker was walking around, there was one fine-looking, big strong fellow, young fellow. They didn't have to whip him. He had his chest out, his chin up. He was right up and going.
So the broker said, "Say, I'd like to buy that slave.
But the owner said, "He's not for sale."
He said, "Is he the boss over all the rest of them?"
He said, "No, he's a slave."
Said, "Is he a… ?" Said, "Maybe you feed him a little different from the rest of them."
Said, "No, they all eat out there in the galley together."
Said, "What makes him so much different than the other slaves?"

De la merke til, mens denne megleren gikk rundt, at det var én flott, sterk og ung mann der. De trengte ikke å piske ham. Han hadde brystet frem, haken opp og var svært selvsikker.
Megleren sa: "Si meg, jeg vil gjerne kjøpe den slaven."
Eieren svarte: "Han er ikke til salgs."
"Er han sjefen over de andre slavene?" spurte megleren.
"Nei, han er en slave," svarte eieren.
"Får han spesiell behandling? Kanskje du gir ham bedre mat enn de andre?" fortsatte megleren.
"Nei, de spiser alle sammen i byssa," svarte eieren.
"Hva gjør ham så forskjellig fra de andre slavene?" undret megleren.

He said, "I often wondered too, till I found out about it." He said, "You see, over in the homeland, his father is the king of the tribe. And though he's an alien, yet he knows he's the son of a king, and he conducts himself like one."
If a Negro in slavery could know that his father was the king of a tribe, what kind of a conduct ought a man or a woman that knows that God's our king…? Though we are aliens walking here in this land, pilgrims and strangers professing we're Abraham's seed, we're looking for a city, whose builder and maker is God which will come some day.

Han sa: "Jeg undret meg ofte over det, inntil jeg fant ut mer." Han fortsatte: "I hjemlandet er faren hans kongen av stammen. Selv om han er en fremmed, vet han at han er sønn av en konge, og han oppfører seg deretter."
Hvis en slave visste at faren hans var kongen av en stamme, hvordan burde da en mann eller kvinne oppføre seg når de vet at Gud er vår konge? Selv om vi er fremmede som vandrer her på jorden, pilegrimer og fremmede som bekjenner oss som Abrahams ætt, ser vi mot en by som er bygget og skapt av Gud og som en dag vil komme.

What ought our conduct to be? Not like the world, but we should act like sons and daughters of God, conduct ourselves like king's children---not like slaves of fashion, and slaves of passion, and slaves of pride, and… We should be sons and daughters of God, and act like it, and conduct ourselves that way. Let our conversations, and everything, be seasoned with God's Spirit.
The covenant was given to Abraham and to his seed. Now notice. The covenant was absolutely grace, completely. There was no "If you will," or, "If you won't," or, "If you do this, I'll do this." He said, "I have already done it." Not, "If you'll do something…"

Hva bør vår oppførsel være? Vi bør ikke oppføre oss som verden, men som Guds sønner og døtre, og opptre som kongelige barn—ikke som slaver av moten, lidenskapen eller stoltheten. Vi skal være Guds sønner og døtre, og handle deretter. La våre samtaler og alt vi gjør være preget av Guds Ånd.
Pakten ble gitt til Abraham og hans ætt. Legg merke til at pakten var absolutt nåde, fullstendig. Det var ingen "Hvis du vil," eller, "Hvis du ikke vil," eller, "Hvis du gjør dette, vil Jeg gjøre dette." Han sa: "Jeg har allerede gjort det." Ikke, "Hvis du gjør noe…"

He made a covenant with Adam, and he broke it. Every time man makes a covenant with God, man breaks his covenant. But God was determined to save man, so He made this covenant unconditional with Abraham (oh, here it is), Abraham and his seed.
The covenant is unconditionally given to you. Not, "If you will"; "I have." Therefore, you don't have to say, "Lord, if I'll do this, or do that, will You heal me?" He's already done it. It's unconditional. He's already done it. You just have to accept it. The Spirit of God in you calls out. You say, "God, will you… ?"
Just like this old mother on the cot here, this young handsome-looking boy sitting here in a wheelchair, mother shaking with palsy. "God, what could I do to make You heal me?" He's already done it. The only thing you have to do is just become Abraham's seed. How do you do it? By believing on the Lord Jesus Christ, and being filled with the Spirit. That's it. It's unconditional.

Han inngikk en pakt med Adam, men Adam brøt den. Hver gang mennesket inngår en pakt med Gud, bryter mennesket sin pakt. Men Gud var bestemt på å frelse mennesket, så Han gjorde denne pakten betingelsesløs med Abraham og hans ætt.
Pakten er gitt til deg uten betingelser. Ikke, "Hvis du vil"; "Jeg har." Derfor trenger du ikke å si, "Herre, hvis jeg gjør dette eller hint, vil Du helbrede meg?" Han har allerede gjort det. Det er betingelsesløst. Han har allerede gjort det. Du må bare akseptere det. Guds Ånd i deg roper ut. Du sier, "Gud, vil Du...?"
Akkurat som denne gamle moren på sengen her, denne unge, kjekke gutten sittende her i rullestol, mor rystende med lammelse. "Gud, hva kan jeg gjøre for å få Deg til å helbrede meg?" Han har allerede gjort det. Det eneste du må gjøre er å bli Abrahams ætt. Hvordan gjør du det? Ved å tro på Herren Jesus Kristus og bli fylt med Ånden. Det er det. Det er betingelsesløst.

"What will I have to do to do that?" Nothing but believe. That's all. Just accept it.
It's laying right before you. The only thing you have to do is reach out, and get it. Say, "It's mine. God gave it to me." And then don't stagger with it, no matter what happens.
After you're prayed for, don't go out and say, "Well, I never felt a thing." Now, when you… If you get that in you, if anything even says that to you, you know it's the devil, because you are healed. Unconditionally you're healed.

«Hva må jeg gjøre for å få til det?» Ingenting annet enn å tro. Det er alt. Bare aksepter det.
Det ligger rett foran deg. Det eneste du må gjøre er å rekke ut hånden og ta det. Si: «Det er mitt. Gud ga det til meg.» Og så vakle ikke, uansett hva som skjer.
Etter at du er bedt for, ikke gå ut og si: «Vel, jeg følte ingenting.» Hvis du tenker sånn, eller hvis noe i deg sier det, vet du at det er djevelen, for du er helbredet. Uforbeholdent er du helbredet.

You say, "Well, I'm not worthy to be healed." No, I'm not either. Nobody else is. But it ain't what you are; it's what He is. Oh, my! Don't look at yourself; look at the sacrifice.
What if back in the Old Testament … under the laws of the sacrifice, what if a little mule would be born? And that little mule would have his ears dropped down, his eyes crossed, his knees buckled together, his tail sticking straight up? Well, what a horrible looking creature.
If that little fellow could look around, and say, "Well, huh! They'll never feed me. I'm not worthy to be fed (no, sir) because, look at these ears." Now, any mule's got his ears dropped down is a bad mule---cross-eyed, knock-kneed, no good at all.

Du sier, "Vel, jeg er ikke verdig til å bli helbredet." Nei, det er jeg heller ikke. Ingen andre er det heller. Men det handler ikke om hva du er; det handler om hvem Han er. Å, min! Ikke se på deg selv; se på offeret.
Hva om, tilbake i Det gamle testamentet, under lovene om ofring, en liten muldyr skulle bli født? Og den lille muldyret hadde hengende ører, kryssede øyne, krumknær og en hale stående rett opp? For en forferdelig skapning.
Hvis den lille skapningen kunne se seg rundt og si, "Vel, de vil aldri gi meg mat. Jeg er ikke verdig til å bli matet (nei, sir) fordi, se på disse ørene." Nå, et hvilket som helst muldyr med hengende ører er et dårlig muldyr—skjeløyd, krumknær, ikke noe gode i det hele tatt.

He'd say, "Well, I guess, just as soon as the master that owns me comes out, why, he'll just get a ax and knock me in the head, because I'm not fit to be fed." No, he's not.
But what if that old mother of his could talk, say, "Wait a minute, honey. I want to tell you something. See, you're going to live."
"Why, mama?"
"Because you are my first-born. You have a birthright. The owner will… The priest will never look at you to see whether you're any good or not. But, so that you can live, there'll have to be a lamb, that'll have to be without a blemish, take your place."

Han ville sagt: "Vel, jeg antar at så snart som mesteren som eier meg kommer ut, vil han bare ta en øks og slå meg i hodet, fordi jeg ikke er verdt å mate." Nei, han er ikke det.
Men hva om hans gamle mor kunne snakke og si: "Vent litt, kjære. Jeg vil fortelle deg noe. Se, du skal leve."
"Hvorfor, mamma?"
"Fordi du er min førstefødte. Du har en fødselsrett. Eieren vil... Presten vil aldri se på deg for å vurdere om du er god nok eller ikke. Men, for at du skal leve, må det være et lam, uten lyte, som tar din plass."

Don't look at yourself; look at your lamb. God don't accept you; He accepted the Lamb. And the Lamb took your place. O God, can't you see it? Not you. You're not worthy. I'm not worthy. There's none of us worthy.
But is He worthy? God said so. He accepted Him. He said, "This is my beloved Son in whom I am well pleased. This is my Son. Hear ye him." On the day of the adoption, "This is him."
Don't say, "Well, the doctor says I'll never be well." That's what the doctor says. Now, the man is a scientific man. He looks the way nature is running, and he sees you can never be well. That scientifically shows in there. Well, that's what he's looking at. If you look at the same thing, you'll never be well.
But don't look at what he said. Don't look at how you're diminishing, but look at your sacrifice. That's it. And remember, you're Abraham's seed, and heirs with him. Then if you are, stay with the promise. Accept Him as your healer, and just stay right there.
Abraham believed it, and it taken him twenty-five years before the baby was born. But instead of getting weak, every day he got stronger, stronger. Yes, sir.

Ikke se på deg selv; se på ditt lam. Gud aksepterer ikke deg; Han aksepterte Lammet. Og Lammet tok din plass. Å Gud, kan du ikke se det? Ikke deg. Du er ikke verdig. Jeg er ikke verdig. Ingen av oss er verdige.
Men er Han verdig? Gud sa det. Han aksepterte Ham. Han sa: "Dette er Min elskede Sønn i hvem Jeg har velbehag. Dette er Min Sønn. Hør Ham." På adopsjonsdagen: "Dette er Ham."
Ikke si: "Vel, legen sier at jeg aldri vil bli frisk." Det er hva legen sier. Nå, mannen er en vitenskapelig mann. Han ser på hvordan naturen forløper, og han ser at du aldri kan bli frisk. Det viser seg vitenskapelig. Vel, det er hva han ser på. Hvis du ser på det samme, vil du aldri bli frisk.
Men ikke se på hva han sa. Ikke se på hvordan du svekkes, men se på ditt offer. Det er det. Og husk, du er Abrahams ætt og arving sammen med ham. Så hvis du er det, hold fast ved løftet. Aksepter Ham som din helbreder, og bli der.
Abraham trodde på det, og det tok ham tjuefem år før barnet ble født. Men istedenfor å bli svakere, ble han sterkere hver dag. Ja, herr.

I can just think… Now this … hope it don't sound sacrilegious, but, could you imagine, an old man now… He was seventy-five years old when God come to him, met him. His wife, Sarah, was sixty-five. They had no children. She was barren. He was sterile. So, they had no children.
And God said, "Abraham, I'm going to give you a child by your wife, Sarah, and through that seed, I'm going to save all the nations. That'll be … you'll be the father of many nations." Now, could you imagine an old man that old, going down to the doctor with his wife, sixty-five, to make room at the hospital to have the baby?

Tenk deg dette... Nå håper jeg det ikke høres blasfemisk ut, men kan du forestille deg en gammel mann... Han var syttifem år gammel da Gud kom til ham og møtte ham. Hans kone, Sara, var sekstifem. De hadde ingen barn. Hun var ufruktbar, og han var steril. Så de hadde ingen barn.
Og Gud sa: "Abraham, Jeg skal gi deg et barn med din kone, Sara, og gjennom det barnet skal Jeg frelse alle nasjoner. Du vil bli far til mange nasjoner." Nå, kan du forestille deg en så gammel mann gå til legen med sin sekstifem år gamle kone for å gjøre klart på sykehuset til å få en baby?

You know, when you take God… If you're really Abraham's seed, the things of the world is foolish to you; and the world, they think you're foolish---because it's two different worlds.
Here the other day… Oh, last summer, wife and I went over to the store to get some food. I come in off one of my campaigns, and I seen a strange thing in my country. We was going over to the grocery, and I seen a lady had on a skirt. And I said, "Boy, she's old-fashioned, isn't she?" All the rest of them was nine-tenths naked. I said…
She said, "I want to ask you something, Billy." My wife said, "Look. That woman… These people sing in choirs, and they go to church." She said, "What makes them do that?"

Når du tar imot Gud... Hvis du virkelig er Abrahams avkom, vil verdens ting fremstå som tåpelig for deg, mens verden vil anse deg som tåpelig—fordi det er to forskjellige verdener.
Her forleden dag... Å, i sommer, gikk kona mi og jeg til butikken for å handle mat. Jeg kom nylig hjem fra en av mine kampanjer, og jeg så noe merkverdig i mitt land. Vi gikk til matbutikken, og jeg så en dame som hadde på seg en skjørt. Jeg sa, "Hun er sannelig gammeldags, ikke sant?" Alle de andre var nesten nakne. Jeg sa...
Hun sa, "Jeg vil spørre deg om noe, Billy." Kona mi sa, "Se. Den kvinnen... Disse menneskene synger i kor, og de går i menigheten." Hun sa, "Hva får dem til å gjøre det?"

I said, "They're not of … they're not of this land."
Now, you go into Africa, and you get a African spirit; you go into Switzerland, you get a Swiss spirit; go into Germany, and you get a German spirit. You come to America, you get American spirit. That's a long ways from being God's spirit. But then, what makes…? You say, "All these Americans act like that?" Yeah. That's American spirit.
But when you are Abraham's seed, then you're not no more… You are living here. This is your nation. You should be thankful for it. But you're really not an American. You are a Christian, and your spirit comes from above. So, it makes you act like they do up there, not like they do down here--- holy, clean, righteous, love, respects for one another, godly love for one another. You're born from above. That's the reason you act different, because your spirit come from up there.

Jeg sa, "De er ikke av... de er ikke fra dette landet."
Når du reiser til Afrika, får du en afrikansk ånd; drar du til Sveits, får du en sveitsisk ånd; drar du til Tyskland, får du en tysk ånd. Og når du kommer til Amerika, får du en amerikansk ånd. Men dette er langt fra å være Guds Ånd. Du spør kanskje, "Er det slik at alle amerikanere oppfører seg slik?" Ja, det er den amerikanske ånden.
Men når du er Abrahams barn, er du ikke lenger... Du bor her. Dette er ditt land, og du bør være takknemlig for det. Men du er egentlig ikke en amerikaner. Du er en kristen, og din ånd kommer fra oven. Derfor oppfører du deg som de gjør der oppe, ikke som de gjør her nede - hellig, ren, rettferdig, med kjærlighet og respekt for hverandre, guddommelig kjærlighet for hverandre. Du er født fra oven. Det er derfor du oppfører deg annerledes, fordi din ånd kommer fra der oppe.

Now, Abraham was given this promise. And maybe after the first month, he said to Sarah, "How you feeling, darling?"
"No different."
"Praise God. We're going to have the baby anyhow. Get ready. Go get the Birdseye, and the pins, and the booties and everything. We're going to have it."
No sign of it at all. Waited another twenty-eight days. "What about it, Sarah?"
"No difference, darling."
"Glory to God! It'll be a bigger miracle now than if it did happen last month." See, getting ready for it. "Just keep the pins and everything laying close. It's going to come."
Ten years passed. "How you feeling, darling?"
"No different."
"Glory to God. It's ten years more greater miracle than ever. Going to have it anyhow." Got stronger instead of weaker.
After twenty-five years passed, now he's a hundred years old, and she's ninety.
"What about it, Sarah?"
"No different."
"Hallelujah! We'll have it anyhow."
"Why do you know?"
"God said so."
Now, can you think that about your healing? Can you believe that about your healing, young man? Can you, sister? Can you out there? No matter what takes place, God said so---that settles it. Believe it. That's real faith. That's children of Abraham. Remember, not what you are, what He is. Look at your sacrifice always.

Nå hadde Abraham fått løftet. Kanskje etter den første måneden sa han til Sarah: "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forandring."
"Pris Gud. Vi skal få babyen uansett. Gjør deg klar. Gå og skaff Birdseye, nåler, babysokker og alt annet. Vi skal få det."
Ingen tegn til noen endring. Etter ytterligere tjueåtte dager: "Hvordan er det nå, Sarah?"
"Ingen forskjell, kjære."
"Ære være Gud! Det vil bli et større mirakel nå enn om det hadde skjedd forrige måned." Se, han gjorde seg klar for det. "Bare ha nålene og alt annet klart. Det kommer."
Ti år gikk. "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forandring."
"Ære være Gud. Det blir et ti år større mirakel enn noen gang før. Vi skal få det uansett." Han ble sterkere i troen i stedet for svakere.
Etter tjuefem år hadde gått, nå var han hundre år gammel, og hun var nitti.
"Hvordan er det nå, Sarah?"
"Ingen forskjell."
"Halleluja! Vi skal få det uansett."
"Hvordan vet du det?"
"Gud har sagt det."
Kan du tenke slik om din helbredelse? Kan du tro det om din helbredelse, unge mann? Kan du, søster? Kan dere der ute? Uansett hva som skjer, Gud har sagt det—det avgjør saken. Tro det. Det er ekte tro. Det er Abrahams barn. Husk, ikke hva du er, men hva Han er. Se alltid på ditt offer.

Now, in Genesis 15. (I wish we had longer to stay on that, but we haven't.) Genesis 15. The covenant was confirmed to him in the 15th chapter. Now, before this could be done, before the covenant could be confirmed, you have to completely go into obedience. Now, Abraham… God told him to separate himself from his people.
And today, instead of separating from the world, we try to take the world in with us. God wants a separation. The church today, when you vote for your pastor, you really want a … you want a mixer. Oh, you say, "Our pastor is a good mixer." Well, he isn't of God then. God wants separators. That's right. Separators.
Say, "Oh, he's a good mixer. He'll play a little game of cards with us; and he'll tell a few jokes with us; and he'll go down to the lake and swim with us; and take all the young ladies, and old ones too, and lay down there and get a sun tan. And, you know, he's a good mixer." Yeah. You need a sun-tanning.

I Første Mosebok 15 blir pakten bekreftet for Abraham. Før denne pakt kunne bekreftes, måtte Abraham vise fullstendig lydighet. Gud ba ham skille seg fra sitt folk.
I dag, i stedet for å skille oss fra verden, forsøker vi å ta verden med oss. Gud ønsker en adskillelse. Når menigheten i dag velger sin pastor, ønsker de ofte en person som kan blande seg inn med alle. De sier, "Vår pastor er en god blanding." Da er han ikke av Gud. Gud ønsker personer som skiller seg ut.
Noen sier, "Han er en god blanding; han spiller kort med oss, forteller vitser, drar til sjøen for å svømme med oss, og legger seg under solen sammen med unge og gamle damer." Men det Gud ønsker, er menn og kvinner som er adskilt for Ham.

I got two girls. They may do that, too. I don't know. If they do, they'll sure get a tanning. I don't know whether it'll be from that sun up there, or be from Charles Branham my father's son, me---with a barrel slat, just as hard as I can. They'll get a good tanning, all right. It'll take them a long time. They'll eat off the mantle.
Now, notice. I tell you, we don't want … we don't want mixers; we want separators. Separate. Separate yourself from unbelief. That one you're running around with that says, "Ah, don't listen to that holy roller bunch. There's nothing to it," separate yourself from it. That's right.
You belong to the ladies' stitch-and-sew party? You know, where they stitch and sew, and sew and stitch, and stitch and sew, and talk about Miss So-and-so, and sit there and say, "Well, now, I tell you. I once believed in that holy roller stuff, too. But…" Separate yourself from those things.

Jeg har to jenter. De kan også finne på det. Jeg vet ikke. Men hvis de gjør det, vil de definitivt få en omgang. Jeg er ikke sikker på om det blir fra solen oppe der, eller fra Charles Branham, min fars sønn, meg---med en tønnestav, så hardt jeg kan. De vil få en skikkelig omgang, det er sikkert. Det vil ta dem lang tid. De vil spise av mantelen.
Nå, merk deg dette. Jeg sier deg, vi vil ikke ha blandere; vi vil ha separerere. Skill deg ut fra vantro. Hvis du omgås noen som sier: "Åh, ikke hør på den hellige rullings-gjengen. Det er ingenting i det," skill deg fra dem. Det er riktig.
Er du medlem av sy- og strikkegruppen for damer? Der de syr og strikker, og strikker og syr, og prater om fru Så-og-så, og sitter der og sier: "Vel, jeg skal si deg. Jeg trodde også på den hellige rullings-saken en gang. Men…" Skill deg fra slike ting.

Anything that is contrary to God's Word, separate yourself from it. Don't care what it is, come out from among them. Touch not their unclean things. That's good sound sense, spiritual speaking, understanding. The Bible said so. "Come out from among them, and touch not their unclean things and I'll receive you."
Can't bring the world. He just won't do it. No, sir. When you're circumcised, the world is cut off of you. That's right. Then you're Abraham's seed. God has recognized his promise, like He did with Abraham, circumcised him. And that's the same thing it is when God recognizes your faith. Then He cuts the world off of you, and give you the Holy Ghost. And you really believe God, then, for whatever He said. That's right. Until then, you're just a professor, not a possessor.

Alt som er i strid med Guds Ord, skill deg fra det. Det spiller ingen rolle hva det er; kom ut fra dem. Rør ikke deres urene ting. Dette er god, fornuftig lærdom i åndelig forstand. Bibelen sier det: "Kom ut fra dem, og rør ikke deres urene ting, så vil Jeg ta imot dere."
Du kan ikke ta verden med deg. Han vil rett og slett ikke gjøre det. Nei, herr. Når du er omskåret, er verden skåret bort fra deg. Det er riktig. Da er du Abrahams ætt. Gud har anerkjent sitt løfte, slik Han gjorde med Abraham, da Han omskar ham. Det samme skjer når Gud anerkjenner din tro. Da skiller Han deg fra verden og gir deg Den Hellige Ånd. Da tror du virkelig på Gud, på alt Han har sagt. Inntil da er du bare en som bekjenner seg til troen, ikke en som virkelig besitter den.

Now notice what taken place at… He said, "How'll I know these things?" Abraham did. I want you to listen real close, brethren, for a minute.
He said, "I'm going to tell you how I'm going to do it." Now, the covenant was made unconditionally, but He said, "I'm going to show you how I'm going to confirm it to you, to tell you how I'm going to do it."
And he went and got a heifer three years old, and a sheep of three years old, and so forth, and cut them apart. And he got a turtle dove, and a pigeon. And then he waited until it come about dark. He kept all the birds run off of them. God promised to meet him.
So when he did, kept all the birds off, went to getting dark.

Legg merke til hva som skjedde her... Abraham spurte: "Hvordan skal jeg vite disse tingene?" Jeg vil at dere skal lytte nøye, brødre, et øyeblikk.
Han sa: "Jeg skal fortelle deg hvordan jeg skal gjøre det." Pakten ble gjort betingelsesløst, men Han sa: "Jeg vil vise deg hvordan Jeg skal bekrefte det."
Abraham hentet en ku som var tre år gammel, et får på tre år, og så videre, og delte dem i to. Han tok også en turteldue og en due. Så ventet han til det ble nesten mørkt. Han holdt alle fuglene unna. Gud hadde lovt å møte ham.
Da det begynte å bli mørkt, holdt han fortsatt fuglene unna.

Now, notice what happened. A great darkness come over Abraham, and he fell into a sleep like. Now, that's what's due now to every human being that's born.
Now, watch what He … watch his covenant, now---how He confirmed it with Abraham. This ought to make the Presbyterian shout. Now, he … got dark. And then there is dark all around him, and he fell into the sleep of death, it would say. Now that's where every man will do---will die. Man, woman, boy, or child, death lays ahead of you.
But then he noticed beyond that, was a smoking furnace where every sinner, and every man, and every woman, boy, or girl deserves to go, to hell. that was our fall. That was what Adam pinned on us---that we deserve to go to hell because we were born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies.
So, we're none of us righteous. So, we can't depend on ourself; we have to depend on Him.

Legg merke til hva som skjedde. Et stort mørke kom over Abraham, og han falt i en slags søvn. Nå, dette er hva som venter hvert menneske som blir født.
Se hvordan Han bekreftet sin pakt med Abraham. Dette burde få en presbyterianer til å rope. Det ble mørkt rundt ham, og han falt i dødens søvn. Dette er hva som venter hver mann, kvinne, gutt eller jente—døden.
Men han la merke til at bortenfor det var en rykende ovn hvor enhver synder, mann, kvinne, gutt eller jente fortjener å gå til helvete. Dette var vår fall. Dette var hva Adam påførte oss—at vi fortjener å gå til helvete fordi vi ble født i synd, formet i misgjerninger, og kom til verden talende løgn.
Så, ingen av oss er rettferdige. Vi kan ikke stole på oss selv; vi må stole på Ham.

Guilty in the least is guilty of the whole; and He calls for perfection. So, how can you be perfected? You can't look at yourself and be perfected. But I looked at One that is perfect, the One that took my place. He's the perfect One.
And now, we notice then, beyond that went a little white light, and they went right in between those sacrifices. Now, if we had time to break it all down … but we haven't. But I want you to notice what He was doing there.
Now, here's a little piece of paper. I want to use that for a moment. Now, what do we Americans do when we make a covenant with one another? We usually go out and talk it over. And something like this, we'd say … and I'd say, like to Brother Slater, "Brother Slater, I'll do a certain, certain thing if you'll do a certain thing. Yes?"
"Yes."
"All right, I'll be back next week."
"Yeah, all right."
"Is that agreement?"
"Yeah."
Then we shake hands with one another. "Put 'er here, boy." That's a covenant. We made an agreement.

Den minste skyld er skyldig i alt, og Han krever perfeksjon. Så, hvordan kan du bli gjort fullkommen? Du kan ikke se på deg selv og bli fullkommen. Men jeg så på En som er fullkommen, Han som tok min plass. Han er den fullkomne.
Nå legger vi merke til at en liten hvit lysstråle gikk rett inn mellom ofrene. Hvis vi hadde tid, kunne vi brutt det hele ned ... men det har vi ikke. Men jeg vil at dere skal legge merke til hva Han gjorde der.
Her er et lite stykke papir. La meg bruke det et øyeblikk. Hva gjør vi amerikanere når vi inngår en pakt med hverandre? Vi pleier å prate om det først. Vi ville sagt noe som dette: Jeg ville sagt til Bror Slater: "Bror Slater, jeg skal gjøre en bestemt ting hvis du gjør en bestemt ting. Ja?"
"Ja."
"Greit, jeg kommer tilbake neste uke."
"Ja, greit."
"Er vi enige?"
"Ja."
Så tar vi hverandre i hånden og sier: "Avtale.” Det er en pakt. Vi har inngått en avtale.

Now, in Japan, when they make a covenant, they stand and talk to one another, and if they make the … write the covenant, and they make their agreement, you know what they do? They throw salt on one another. See, throw salt. Salt's a savor, see, that contacts. So, they throw salt on one another. That's a covenant.
But, in Abraham's time, the way they made a covenant, they took the parchment, or the piece of skin, and they wrote out this covenant. Wrote it out, what they would do. That's their agreement. And then they kill a beast, which was a sacrifice. They kill the beast, and they stand in between these two pieces. And on this covenant, take an oath, and then they tear this apart. One takes one piece, and one the other. You cannot duplicate it. And when that covenant, when it is confirmed or brought together again, each piece of that paper has to dovetail perfectly, one holding one piece, and one holding the other.

I Japan, når de inngår en pakt, står de og snakker med hverandre. Hvis de skriver ned pakten og inngår sin avtale, hva gjør de da? De kaster salt på hverandre. Salt er en smakstilsetning som skaper kontakt, så de kaster salt for å inngå en pakt.
Men på Abrahams tid inngikk man en pakt ved å ta et pergament eller et stykke hud og skrive ned pakten. De skrev hva de skulle gjøre, altså avtalen deres. Deretter ofret de et dyr. De drepte dyret og stilte seg mellom de to stykkene. Over denne pakten avla de en ed, og så rev de dokumentet i to. Hver part tok en del av pergamentet eller huden. Delene kunne ikke dupliseres. Når pakten skulle bekreftes eller fornyes, måtte de to delene passe perfekt sammen. En person holdt den ene delen, og en annen holdt den andre.

Now, what was God saying? That through Abraham's seed, which come Isaac; through Isaac come Jesus… And now at Calvary… When He was here on earth, He was Emmanuel, God with us. But at Calvary, God tore Him apart. He tore Him apart, and He raised up the body, and set it on his own right hand; and sent the Spirit that was in the body, back down upon the church to continue the works that it did in there. There's the covenant confirmed!
So the church that goes to be the bride of Jesus Christ will be baptized into that same Spirit, with the same signs, same wonders. Same Holy Spirit was upon Him will be in the church. It's got to be exactly the same.
So, when that Spirit come down, it come down on Pentecost on 120 believers, and it baptized them into the body of Christ. And the same Holy Spirit was upon Christ was upon the church. It continued on.

Hva sa Gud? At gjennom Abrahams ætt, som kom gjennom Isak; gjennom Isak kom Jesus... Og nå på Golgata... Da Han var her på jorden, var Han Emmanuel, Gud med oss. Men på Golgata rev Gud Ham i stykker. Han rev Ham i stykker, og Han oppreiste kroppen og satte den ved Sin egen høyre hånd; og sendte Ånden som var i kroppen, ned igjen over menigheten for å fortsette de gjerninger som ble gjort der. Der er pakten bekreftet!
Så menigheten som skal være Jesu Kristi brud, vil bli døpt i den samme Ånden, med de samme tegn, de samme undere. Den samme Hellige Ånd som var over Ham, vil være i menigheten. Det må være nøyaktig det samme.
Så, da den Ånden kom ned, kom den ned på pinsedag over 120 troende, og den døpte dem inn i Kristi legeme. Og den samme Hellige Ånd som var over Kristus, var over menigheten. Det fortsatte videre.

"Little while, the world seeth me no more; yet ye shall, for I'll be with you, even in you. The works that I do shall you do also; more than this shall you do; I go unto my Father." See, the same Spirit calling Abraham's seed, that through the seed of Abraham come Christ; that He would tear Him apart, and put the Spirit of God upon his church, and take the sacrifice home with Him. Amen.
Brother, that'll make the devil get going. That'll put him in his place. They say, "Oh, you're a bunch of holy… You're not this, or you did this." I don't care what you done. By grace, by God's promise, by the Holy Ghost: not what you are; it's what your sacrifice is.

"Om en liten stund ser ikke verden Meg lenger; men dere skal se Meg, for Jeg skal være med dere, ja, i dere. De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre; ja, enda større gjerninger skal dere gjøre, for Jeg går til Min Far." Ser dere, den samme Ånd som kaller Abrahams ætt, at gjennom Abrahams ætt kom Kristus; at Han skulle bli korsfestet og Ånden av Gud skulle hvile over Hans menighet, og at Han skulle ta offeret med Seg hjem. Amen.
Bror, det vil få djevelen til å flykte. Det vil sette ham på plass. De sier, "Å, dere er en gjeng hellige... Dere er ikke dette, eller dere gjorde det og det." Jeg bryr meg ikke om hva dere har gjort. Ved nåden, ved Guds løfte, ved Den Hellige Ånd: det handler ikke om hva dere er; det handler om hva offeret deres er.

"No man can come to me except my Father draws him. All the Father has given me will come to me." What you scared about? What you afraid?
You say, "Well, maybe I'm just not the right kind of Christian." How can you come to God without God calling you first? And all that He foreknew He has called. Is that right? All that He called He has justified. Is that right? All that He has justified, he hath already (past tense), hath glorified. Amen. It's a finished work from the foundation of the world.
Christians, don't you see? You're living under your privilege. You don't know who you are.

"Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham. Alle som Faderen har gitt Meg, vil komme til Meg." Hva er du redd for? Hva frykter du?
Du sier, "Vel, kanskje jeg ikke er den rette typen kristen." Hvordan kan du komme til Gud uten at Gud først kaller deg? Og alle som Han i forveien har kjent, har Han kalt. Er det riktig? Alle som Han har kalt, har Han rettferdiggjort. Er det riktig? Alle som Han har rettferdiggjort, har Han allerede (fortid), herliggjort. Amen. Det er en ferdig gjerning fra verdens grunnvoll ble lagt.
Kristne, ser dere ikke? Dere lever under deres privilegium. Dere vet ikke hvem dere er.

I've often said I find two classes of people: one of them is Pentecostal, and one is fundamental. The fundamental positionally knows where he stands, but he ain't got no faith. The Pentecostal's got the faith, and don't know who he is.
It's just like a man got money in the bank, can't write a check. The other one can write a check, and ain't got no money in the bank. If you could ever get them together…
If I could ever get the Pentecostals to recognize that they're sons and daughters of God, and heirs with Abraham, then no devil or thing can hold his people. God promised. If he ain't God, get away from it. If He is God, stay with it. Amen. He confirmed the covenant.

Jeg har ofte sagt at jeg finner to typer mennesker: den ene er pinsevenn, den andre er fundamentalistisk. Fundamentalisten vet posisjonelt hvor han står, men har ingen tro. Pinsevennen har tro, men vet ikke hvem han er.
Det er som en mann som har penger i banken, men ikke kan skrive en sjekk. Den andre kan skrive en sjekk, men har ingen penger i banken. Hvis man kunne få dem til å forstå hverandre ...
Hvis jeg kunne få pinsevennene til å innse at de er Guds sønner og døtre, og arvinger sammen med Abraham, da kan ingen djevel eller noe annet holde Guds folk tilbake. Gud lovet det. Hvis Han ikke er Gud, hold deg unna. Hvis Han er Gud, bli ved Ham. Amen. Han bekreftet pakten.

Over in Genesis 17 He strengthened Abraham for the miracle. That's what He's doing now, strengthening the church for the miracle. He appeared to him in Genesis 17 in the name of El Shaddai. (Means … there it says Almighty God. The Hebrew word is "El Shaddai," the strong one; or "shad" means breast, like the woman's breast. But not just "shad"---"shaddai" means breasted.)
Abraham was a hundred years old, ninety and nine. And God appeared to him and said, "Now, Abraham, I made the covenant unconditionally. When you separated yourself, I blessed you. I showed you what I was going to do. Now you're a hundred years old, your wife is ninety years old. Now, I'm going to tell you, here's my name to you. I am the breasted God." Oh, my. Two breasts. He was wounded for our transgressions, with his stripes we were healed.

I Første Mosebok 17 styrket Han Abraham for mirakelet. Det er det Han gjør nå, styrker menigheten for mirakelet. Han åpenbarte seg for Abraham i Første Mosebok 17 som El Shaddai (som betyr Allmektig Gud. Det hebraiske ordet "El Shaddai" refererer til Den sterke; eller "shad" som betyr bryst, lik en kvinnes bryst. Men ikke bare "shad" - "shaddai" betyr brystet).
Abraham var nesten hundre år gammel. Gud åpenbarte seg og sa: "Nå, Abraham, Jeg har inngått en ubetinget pakt med deg. Da du skilte deg ut, velsignet Jeg deg. Jeg viste deg hva Jeg skulle gjøre. Nå er du hundre år gammel, og din kone er nitti. Nå skal Jeg fortelle deg Mitt navn til deg. Jeg er den brystfedde Gud." Å, min. To bryster. Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet.

Like a little baby that's sick---its health is gone, and it's fretting and crying. And the mother takes the little baby, and brings it up to her bosom, holds it up there, and the little baby nurses the mother's strength into it.
That's what you are, here sitting in a chair, mother. That's what you are, young man sitting in the wheelchair. That's what you are, out there with cancer, when the doctors give you up. That's what you are with heart trouble, whatever it is. See, you are Abraham's seed, and He's El Shaddai.
Oh, if you have need for your sins, lean over on this promise. Nurse your strength to salvation. If you're backslid, come back. Take a hold of the promise and nurse it until you feel yourself growing stronger. If you need healing for your body, He was … by his stripes we were healed. Nurse that breast of El Shaddai, that promise, until your strength begins to grow. You begin to feel you're…

Som en liten baby som er syk—helsen er borte, og den gråter og er urolig. Moren tar den lille babyen, holder den til brystet, og den lille babyen suger til seg morens styrke.
Det er det du er, du som sitter her i stolen, mor. Det er det du er, unge mann som sitter i rullestolen. Det er det du er, der ute med kreft, når legene gir deg opp. Det er det du er med hjerteproblemer, uansett hva det er. Se, du er Abrahams ætt, og Han er El Shaddai.
Åh, om du trenger tilgivelse for dine synder, len deg på dette løftet. Sug styrke til frelse. Hvis du har falt fra, kom tilbake. Grip løftet og sug til deg til styrken føles voksende. Hvis du trenger helbredelse for kroppen, ved Hans sår har vi blitt helbredet. Sug til deg styrken fra El Shaddai, dette løftet, til du kjenner at din styrke vokser.

And not only that, but it's a satisfier. The woman's breast is a satisfier to her baby. And God's promised breast is a satisfier to the believer. As long as God said so, what difference does it make? It's the satisfier, the strength-giver. Oh, my. Not only that, it satisfies the baby. It don't fret and carry on anymore. It ain't altogether strong, but it's satisfied as long as it's got its mother's breast (oh, brother), nursing her strength. Not its strength; her strength. "Not my will; thy will." Not what I think; what You said. Amen. That does it. Satisfy. Satisfier. Leaning on the bosom, nursing.

Ikke bare det, men det gir tilfredsstillelse. Kvinnebrystet gir tilfredsstillelse til hennes baby. Og Guds lovede bryst gir tilfredsstillelse til troende. Så lenge Gud har sagt det, hvilken forskjell gjør det da? Det er tilfredsstiller og styrkegiver. Å, kjære vene. Ikke bare gir det tilfredsstillelse til babyen, det får den til å slutte å være urolig. Babyen er kanskje ikke sterk i seg selv, men den er tilfreds så lenge den får sin mors bryst (å, Bror), og får næring fra hennes styrke. Ikke dets egen styrke; hennes styrke. "Ikke min vilje; Din vilje." Ikke hva jeg tenker; hva Du sa. Amen. Det gjør susen. Tilfredsstille. Tilfredsstiller. Lene seg mot barmen, få næring.

Abraham leaned right on that bosom for twenty-five years, never turned it loose. Amen.
How can a mother keep her baby…? How can a mother keep her baby satisfied if it lets go of her breast all the time, nursing its strength? How can this baby ever get well and get strong, as long as he just acts like it's going to nurse, and then goes away. Won't … refused it, any more. That's it. Oh, brother. Don't you see?
What a message that was to a man a hundred years old believing on God. Now, the Bible said his … he was as good as dead, as a man. And Sarah's womb was dead. So, what a promise to say, "Abraham, your strength as a man, it's dead; and Sarah's womb is dead. And you're old. But I am the strong one. I am the breast. You're no more than a baby, but I am the breasted one. I give the promise. I can strengthen you up again." Amen.
Oh, what are you going to do? Get him ready for the miracle that is fixing to take place.

Abraham lente seg mot den barmen i tjuefem år uten å slippe taket. Amen. Hvordan kan en mor holde barnet sitt fornøyd hvis barnet hele tiden slipper brystet mens det ammer? Hvordan kan dette barnet noen gang bli sterkt og frisk hvis det bare later som om det ammer og så går bort? Vil ikke ... avvise det mer. Der har du det. Å, bror. Ser du ikke?
For et budskap det var til en mann på hundre år, som trodde på Gud. Nå står det i Bibelen at han ... han var så å si død som mann. Og Saras livmor var død. Så, for en lovnad å si: "Abraham, din styrke som mann, den er død; og Saras livmor er død. Og dere er gamle. Men Jeg er den sterke. Jeg er brystet. Du er ikke mer enn en baby, men Jeg er den som gir næring. Jeg har gitt løftet. Jeg kan styrke deg igjen." Amen.
Hva skal du gjøre? Gjør ham klar for mirakelet som er i ferd med å skje.

Now, I want to go over to Genesis, the 18th chapter, and show what He done. "I am the breasted one." The 18th chapter, the next chapter, remember, he was sitting out before his tent door. He was a hundred years old then. Sarah was ninety.
Now, while he was sitting out in the heat of the day, about eleven o'clock or twelve, things was going bad. He'd taken the way with the Lord's despised few. They probably didn't even have a mission, let alone a air-cooled church. But they were sitting out under the tree, not because he had to, but because he wanted to. He was Abraham. He was God's child. He was … separated himself from the things of the world, and he was living for God. (Don't forget that, David.) Notice. You might not've understood that, but who I spoke to understood it.
… sitting out under the tree,

La oss nå gå til 1. Mosebok, kapittel 18, og se hva Han gjorde. "Jeg er den Brøstne." I det 18. kapittelet, husk at han satt utenfor teltåpningen sin. Han var hundre år gammel da. Sara var nitti.
Mens han satt ute i varmen rundt klokken elleve eller tolv, gikk ting dårlig. Abraham hadde valgt å følge den lille gruppen som var foraktet for Herrens skyld. De hadde sannsynligvis ikke en gang en misjonsstasjon, langt mindre en luftkjølt menighetsbygning. Men de satt under treet, ikke fordi de måtte, men fordi de ville. Han var Abraham, Guds barn. Han hadde skilt seg fra verdens ting og levde for Gud. (Ikke glem det, David.) Legg merke til dette: Kanskje du ikke forsto det, men den jeg talte til forsto det.
...satt under treet.

and they seen three men coming up with dust on their clothes. And notice what they did. We spoke on it the other night. They were three angels---two angels, and God Himself. And they were on the road to Sodom, to the church, the denominational church down there down in chaos, lukewarm, backslidden, supposed to be … went off in the things of the world. They went down there with the world, so they was going to perish with the world.
That's the way the church will do today. The world that's in the church will perish with the world. They that live in sin will perish with sin. They that live to God shall rise with God.
Now, these angels sitting there… Now, He said, "Abraham, I'm going to get you ready for something." Now, He sent the other two men away, and they went down in Sodom to preach the Word, just like a modern preacher would do. And … but this one that stayed behind, I want you to watch his actions. He said to Abraham, He said, "Abraham, where is your wife, Sarah?"
Said, "She's in the tent behind you."

De så tre menn som nærmet seg, med støv på klærne. Merk hva de gjorde. Vi snakket om det her om kvelden. Det var tre engler—to engler, og Gud Selv. De var på vei til Sodoma, til menigheten, den konfesjonelle menigheten der nede, i kaos, lunken, frafallen, antatt å være… gått bort i verdens ting. De gikk ned der med verden, så de skulle gå til grunne med verden.
Slik vil også menigheten gjøre i dag. Verden i menigheten vil gå til grunne med verden. De som lever i synd, vil gå til grunne med synd. De som lever for Gud, skal oppstå med Gud.
Nå sitter disse englene der… Han sa: "Abraham, Jeg vil forberede deg på noe." Så sendte Han de to andre mennene av sted, og de gikk ned til Sodoma for å forkynne Ordet, akkurat som en moderne forkynner ville gjort. Men denne ene som ble igjen, Jeg vil at du skal følge med på handlingene Hans. Han sa til Abraham: "Abraham, hvor er din kone, Sara?"
Abraham svarte: "Hun er i teltet bak Deg."

And said, "I'm going to visit you according to the time of life. I'm going to visit you, and give you that child now."
Now, why did He call Himself … "I was the one made you the promise. I'm the one. [How could you doubt it being God?] I made you the promise. I'm going to do the visiting. I'm going to be the one that gives the child. [I, personal pronoun.] I was the one that said it. I'm going to visit you according to the time of life."
And that's what made Sarah laugh. She said, "Me, a hundred years old, and my lord old? How could it be?"
Now, notice. I want to tell you what He done to them. Oh, how He got them ready for it! He made a real preparation.
So, notice. Sarah laughed. And the angel, with his back turned to the tent, said, "Why did Sarah laugh?" And Sarah come out, and said she did not laugh. And the angel told her what she said … what she never said, but what she thought in her mind. What was He doing? He was making Abraham ready to believe … to believe on Him, for … to receive his promised son.

Han sa: "Jeg skal besøke deg i livets tid. Jeg skal besøke deg og gi deg barnet nå."
Hvorfor kalte Han Seg Selv ... "Jeg var den som ga deg løftet. Det var Jeg. [Hvordan kunne du tvile på at det var Gud?] Jeg ga deg løftet. Jeg skal gjøre besøket. Jeg skal være den som gir barnet. [Jeg, personlig pronomen.] Jeg var den som sa det. Jeg skal besøke deg i livets tid."
Dette fikk Sara til å le. Hun sa: "Meg, hundre år gammel, og min herre gammel? Hvordan kan det være mulig?"
Legg merke til hva Han gjorde for dem. Han forberedte dem grundig. Han gjorde en virkelig forberedelse.
Merk at Sara lo, og engelen, med ryggen vendt mot teltet, sa: "Hvorfor lo Sara?" Sara kom ut og nektet for at hun hadde ledd. Engelen fortalte henne hva hun hadde tenkt i sitt sinn, ikke hva hun faktisk sa. Hva gjorde Han? Han gjorde Abraham klar til å tro ... å tro på Ham, slik at han kunne motta sin lovede sønn.

What has God did? He called you into Pentecost by his grace. He confirmed the covenant to you by giving you the circumcision unconditionally. And now what's He doing? He's showing Himself, the same God, in you. Do you see it? The same One, by knowing the thoughts of your heart getting you ready for his promised Son coming, Christ, our Saviour. He's getting you ready for the promised Son.
He was getting Abraham ready for the promised son. Now, He's getting Abraham's seed ready for the promised Son that we're waiting on. Oh, won't it be glorious to see Him?

Hva har Gud gjort? Han kalte deg inn i pinsemenigheten ved Sitt nåde. Han bekreftet pakten til deg ved ubetinget å gi deg omskjærelsen. Og hva gjør Han nå? Han viser seg som den samme Gud i deg. Ser du det? Den samme, som kjenner hjertets tanker og forbereder deg på Hans lovede Sønn som kommer, Kristus, vår Frelser. Han forbereder deg på den lovede Sønn.
Han forberedte Abraham på den lovede sønn. Nå forbereder Han Abrahams ætt på den lovede Sønn som vi venter på. Å, hvor vidunderlig det vil være å se Ham!

What did He do? You remember, it was immediately after that, right immediately after that visitation that the son arrived. Sodom was burned. Is that right, Bible readers? That's right. The son arrived that Abraham had waited on, the promise.
The church now, Abraham's seed, is waiting for the coming of the Son of God. And now what's He done? He's brought you through every one of those elements, just like He did Abraham with the confirmation of the covenant: giving you the Holy Ghost, speaking in tongues as the Spirit give utterance, all these different things like He promised; and now, brought you right up, and sent his Spirit among you, giving you divine discernment just before … to prepare you for the coming Son. Amen. It's the last sign the church will receive.

Hva gjorde Han? Dere husker, det var rett etter denne visitasjonen at sønnen kom. Sodoma ble brent. Er det riktig, Bibellesere? Det stemmer. Sønnen, som Abraham hadde ventet på, og løftet kom.
Menigheten nå, Abrahams ætt, venter på Guds Sønns komme. Og hva har Han gjort? Han har ledet dere gjennom alle disse elementene, akkurat som Han gjorde med Abraham ved bekreftelsen av pakten: gitt dere Den Hellige Ånd, tale i tunger som Ånden gir uttrykk for, og alle disse forskjellige tingene som Han lovte; og nå, ført dere helt hit og sendt Sin Ånd blant dere, gitt dere guddommelig skjelneevne akkurat før ... for å forberede dere på den kommende Sønnen. Amen. Dette er det siste tegnet menigheten vil motta.

I was talking to Brother Shakarian this morning. Called me up, just been to Washington, how that everybody's alert there. They don't know what to do. Just at any minute, a man standing could press a thing that'll send the world into eternity. Every oxygen, hydrogen will split apart. The seas will dry up, everything else. There won't be nothing but charcoal left on the earth.
But, before that happens, the church is going home. Before one speck of rain fell, Noah was in the ark. Lot was out of Sodom before He could burn the city. The church will be in glory when that bomb's turned loose. And if it might be turned loose before sun goes down tonight, how close is the coming of the Son? I hope you understand.
It's not a man. It's God among us. Like they did in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man. He's never done it to the Gentiles before in all of our lives. The Gentile history's never seen it. Search through the books, the historians, and find out. Never. This is the evening light, the same light that shined in the morning. It's evening time. And He's preparing the church for the oncoming Son of God.

Jeg snakket med Bror Shakarian i morges. Han ringte meg etter å ha vært i Washington, hvor alle der er på vakt. De vet ikke hva de skal gjøre. Når som helst kan en mann trykke på en knapp som sender verden inn i evigheten. Hvert oksygen- og hydrogenmolekyl vil splittes. Havene vil tørke opp, og alt annet vil forsvinne. Det vil ikke være annet enn kull igjen på jorden.
Men før det skjer, skal menigheten hjem. Før én regndråpe falt, var Noah i arken. Lot var ute av Sodoma før Han kunne brenne byen. Menigheten vil være i herlighet når den bomben utløses. Hvis den kan bli utløst før solen går ned i kveld, hvor nært er da Sønnens komme? Jeg håper dere forstår.
Det er ikke et menneske. Det er Gud blant oss. Som det var i Sodomas dager, skal det også være ved Menneskesønnens komme. Han har aldri gjort dette blant hedningene før i hele vår historie. Den hedenske historien har aldri sett noe slikt. Søk gjennom bøkene og historikerne, og finn ut. Aldri. Dette er aftenlyset, det samme lyset som skinte om morgenen. Det er kveldstid. Og Han forbereder menigheten for Sønnens komme.

Now, notice again. To do that, He had to give him a great strength before he could receive this son. Now, you're going to have to believe me on this, or … if you want to. I'm going to set aside just a moment.
The Bible is a love letter. You know, the sweetest woman in all the world to me, is Mrs. Branham. She's my sweetheart. I love her, just really love her. Now, there is no legalism among us. We absolutely believe in … we believe in the grace. We believe in love.

Legg merke til følgende: For å gjøre dette, måtte Herren gi ham stor styrke før han kunne få denne sønnen. Dere må tro meg på dette, hvis dere ønsker. Jeg vil sette dette til side et øyeblikk.
Bibelen er et kjærlighetsbrev. Den mest fantastiske kvinnen i hele verden for meg er fru Branham. Hun er min kjære. Jeg elsker henne, virkelig elsker henne. Det er ingen legalisme blant oss. Vi tror absolutt på nåden. Vi tror på kjærlighet.

Now, when I get ready to go overseas, I don't reach over and get her, and say, "My dear Mrs. Branham, thou shalt not have any more husbands. Thou shalt not make eyes at any other man."
She don't grab me by the collar, and say, "And my beloved Brother Branham, thou shalt have no other wives."
Wouldn't that be home? That's the way you try to make church.
No. We do not do it. I love her. As long as I love her, I'll stay true to her. As long as she loves me, it'll be the same way. We have no bother about that. No. Then we kneel down, we pray. She asks God to help me. She stays home, takes care of the babies. I go out to work for the Lord.
I haven't been home but just a very little bit in fifteen years. She's turned snow white, just staying a young woman, staying home, meeting the public, trying to do her part. A real lovely woman is my wife.

Når jeg skal reise utenlands, sier jeg ikke til henne: "Min kjære Fru Branham, du skal ikke ha noen andre menn. Du skal ikke se på andre menn."
Hun tar ikke tak i kragen min og sier: "Min elskede Bror Branham, du skal ikke ha noen andre koner."
Ville det vært et hjem? Det er slik dere prøver å gjøre med menigheten.
Nei, vi gjør ikke det. Jeg elsker henne. Så lenge jeg elsker henne, vil jeg være trofast mot henne. Så lenge hun elsker meg, vil det være det samme for henne. Vi har ingen problemer med det. Nei. Deretter kneler vi ned og ber. Hun ber Gud om å hjelpe meg. Hun blir hjemme og tar seg av barna. Jeg drar ut for å arbeide for Herren.
Jeg har nesten ikke vært hjemme de siste femten årene. Hun har blitt snøhvit i håret, mens hun har vært en ung kvinne som holder seg hjemme, møter offentligheten og prøver å gjøre sin del. Min kone er en virkelig herlig kvinne.

Well now, say for instance, what if I was overseas, and I got real lonesome, and some young woman said, "Brother Branham, you want to take me out riding tonight after church?"
I'd say, "I'm awful lonesome. I believe I will."
Well, then, when I went home, I'd have to tell her. Now, I believe she'd forgive me for that. I do. I believe she'd forgive me for it. But, brother, I'd die in my tracks before I done it. Why? I love her too much. I love her. Oh, it'd kill me. I couldn't face her in it.
And if I love my wife that much, what about my Lord? Paul said, "All things are lawful, not all expedient," see.

La oss si, for eksempel, at jeg var i utlandet og følte meg veldig ensom. Hvis en ung kvinne sa: "Bror Branham, vil du ta meg med ut på en kjøretur i kveld etter møtet?"
Da ville jeg kanskje tenke: "Jeg er veldig ensom. Jeg tror jeg vil gjøre det."
Men når jeg kom hjem, måtte jeg fortelle henne om det. Jeg tror hun ville tilgi meg. Det gjør jeg. Jeg tror hun ville tilgi meg for det. Men bror, jeg ville dø på stedet før jeg gjorde det. Hvorfor? Jeg elsker henne for mye. Jeg elsker henne. Å, det ville drepe meg. Jeg kunne ikke møte henne etter det.
Og hvis jeg elsker min kone så mye, hva da med min Herre? Paulus sa: "Alle ting er tillatt, men ikke alt gagner," ser du.

She writes me a letter, "Dear Billy. I'm sitting here tonight. I've just got the children to bed. I've washed today. I've done so-and-so. The phone has rung over three hundred times. People are asking where you're at. I'm thinking much of you." That's what she's writing. But, you know, I can read right between the lines, and know what she means, because I love her.
That's the way you know this love book of God's. The reason it's so complicated to people, you're not in love with Christ. You say, "It contradicts itself," and all this. You're just not in love with the Author. That's all. It's a love letter.

Hun skrev meg et brev: "Kjære Billy, jeg sitter her i kveld. Jeg har akkurat lagt barna. Jeg har vasket i dag og gjort så mye annet. Telefonen har ringt over tre hundre ganger. Folk spør hvor du er. Jeg tenker mye på deg." Det er hva hun skriver. Men, du vet, jeg kan lese mellom linjene og forstå hva hun egentlig mener, fordi jeg elsker henne.
Det er slik du forstår denne kjærlighetsboken fra Gud. Årsaken til at den virker komplisert for folk, er at de ikke elsker Kristus. Du sier: "Det motsier seg selv," og alt det der. Du er bare ikke forelsket i Forfatteren, det er alt. Det er et kjærlighetsbrev.

Watch what He done to Abraham, and promised it to his seed just before the coming of the Son, the next thing to take place. You know what He done to Abraham and Sarah? He turned them back to a young man and woman.
Oh, you say, "Now, Brother Branham, that's ridiculous." All right. We'll find out.
Now, you notice, immediately after the angel met her … met them there, they took a long trip, about three hundred miles down to Gerar. That's quite an age … people to travel three hundred miles, wouldn't you think?
And notice now. Sarah was ninety years old, little grandma, a little bitty cap on, a little shawl over her shoulders, stick in her hand. Here's Abraham, great big long whiskers hanging down, stooped in his shoulders, going along like this.
Oh, you say, "Now, wait a minute, Brother Branham. They lived…"
Oh, no. No, no no. The Bible says they were well stricken in age, both of them,

Se hva Han gjorde med Abraham og lovte hans ætt rett før Sønnens komme, det neste som vil skje. Du vet hva Han gjorde med Abraham og Sara? Han gjorde dem om til en ung mann og kvinne igjen.
Åh, du sier, "Nå, Bror Branham, det er latterlig." Vel, vi skal finne ut av det.
Merk at umiddelbart etter at engelen møtte dem, tok de en lang reise, omtrent tre hundre miles ned til Gerar. Det er ganske langt for eldre mennesker å reise tre hundre miles, eller hva?
Og legg nå merke til: Sara var nitti år gammel, en liten bestemor, med en liten lue på og et skjerf over skuldrene, en stokk i hånden. Her er Abraham, med lange skjegg som henger ned, lutende skuldre, gående slik.
Åh, du sier, "Vent litt, Bror Branham. De levde…"
Å nei, nei. Bibelen sier at de var vel aldrende, begge to.

and they went down to Gerar.
Now, I want to show you how silly it would be to believe it the way people believe it. And when they got down there, Abimelech was the king down there in the Philistine country, and he was looking for a sweetheart, with all them pretty Philistine girls.
But when he seen grandma coming, he said, "That's the one I've waited for. That's her. I've fell in love with her. Now, tonight…" He did fall in love with Sarah and… Is that right? And wanted to take her for his wife---a grandma, a hundred years old.
No, no, brother, no. It wasn't that. She was a beautiful young woman. He turned her back to a young woman, Abraham to a young man.

De dro ned til Gerar.
Nå vil jeg vise dere hvor urimelig det er å tolke det slik mange gjør. Da de kom dit, var Abimelek kongen i filisternes land, og han lette etter en kjæreste blant alle de vakre filisterjentene. Men da han så Sarah, sa han: "Der er hun. Jeg har forelsket meg i henne. I kveld...". Han ble virkelig forelsket i Sarah og ønsket å ta henne til kone. Er det riktig? Og han ønsket å gjøre henne til sin kone – en bestemor på hundre år.
Nei, bror, nei. Det var ikke slik. Hun var en vakker, ung kvinne. Gud gjorde henne ung igjen, og Abraham ble også gjort til en ung mann.

After they had seen this great sign, what taken place next then? I can see Abraham say, "Sarah, honey, them wrinkles are going out from under your pretty eyes."
Abraham say … She'd say back, "Abraham, your whiskers are turning back dark again, and your shoulders are straightening up." See what it was? They were turning back young.
Now, I want to ask you something. If she was unfertile, her womb… Now, remember, women didn't smoke cigarettes in them days like they do today. So, today, when a woman smokes cigarettes, statistics shows that her baby dies, eighty percent of them, within eighteen months from nicotine poison. They have to raise them on a bottle with cow's milk. They take the nicotine. And if they do, they become a neurotic, like Ricky and Elvises out here, you know, running up and down. Just neurotics. That's exactly the way the… Your kid's named that, change his name, see. Now, spiritually speaking, it means Judas.

Etter at de hadde sett dette store tegnet, hva skjedde så? Jeg kan se for meg at Abraham sier, "Sarah, kjære, rynkene under dine vakre øyne forsvinner."
Abraham sa... Hun svarte, "Abraham, skjegget ditt blir mørkt igjen, og skuldrene dine retter seg ut." Ser du hva som skjedde? De ble unge igjen.
Nå vil jeg spørre deg om noe. Hvis hun var ufruktbar, hennes livmor... Nå, husk, kvinner røkte ikke sigaretter på den tiden som de gjør i dag. I dag viser statistikk at når en kvinne røker sigaretter, dør åtti prosent av babyene hennes innen atten måneder fra nikotinforgiftning. De må oppfostre dem på flaske med kumelk. De får i seg nikotin, og hvis de gjør det, blir de nevrotiske, som Ricky og Elvis, som løper rundt her ute. Bare nevrotikere. Det er nøyaktig slik... Hvis barnet ditt heter det, endre navnet hans, forstå? Åndelig sett betyr det Judas.

So, now notice. When he was out here… And there they was, stoop-shouldered. God had made … Now, look. If, before he … she could have this baby… Let me ask you something. Before she could have this baby, God had to make her womb fertile. Is that right? And He had to do the same thing to Abraham.
Before she could have this baby… They didn't have health- and hygiene-bottles. So she… Them veins, milk veins was collapsed. He'd have to make new milk veins. You know what I'm speaking. And before He did that, how could a woman…? (Oh, forgive me, sisters. I've got to make a statement here.) How could a woman a hundred years old go in labor with that heart? She'd die of heart. Hundred-years-old woman. Forty-years-old, nearly, go in labor, yet she dies. And a hundred-year-old woman, God'd have to give her a new heart. He didn't patch her up. He just made her new. Amen. Oh, hallelujah! See?

Legg merke til dette. Når han var her ute... Og der var de, lutryggede. Gud hadde skapt… Nå, se her. Før hun kunne få denne babyen... La meg spørre deg noe. Før hun kunne få denne babyen, måtte Gud gjøre hennes livmor fruktbar. Er det riktig? Og Han måtte gjøre det samme med Abraham.
Før hun kunne få denne babyen… De hadde ikke helse- og hygieneflasker. Så hun… Melkekjertlene hennes var kollapset. Han måtte lage nye melkekjertler. Dere vet hva jeg snakker om. Og før Han gjorde det, hvordan kunne en kvinn…? (Å, tilgi meg, søstre. Jeg må gjøre en uttalelse her.) Hvordan kunne en kvinne på hundre år gå i fødsel med det hjertet? Hun ville ha dødd av hjertesvikt. En kvinne på hundre år. En kvinne på nesten førti år kan gå i fødsel og allikevel dø. Og en kvinne på hundre år, Gud måtte gi henne et nytt hjerte. Han lappet henne ikke sammen. Han gjorde henne bare ny. Amen. Å, halleluja! Ser du?

Abimelech fell in love with her, and would have married her. Oh, I can see him take his bath, and stick his feet out after he said his prayers and went to bed. Said, "That beautiful Hebrew girl. I'll marry her tomorrow, because that's her brother out there, because he said so."
And God said, "You're just as good as a dead man," see. "You're just as good as a dead man." Said, "That's the man's wife, and I won't hear your prayers at all."
He said, "You know the integrity of my heart. I'm a holiness man." Said, "You know the integrity of my heart."
Said, "I know it. But her husband is my prophet. Now, you go take his wife back, and let him pray for you. I'll hear him, but I won't hear you."
Oh, brother! How the sovereignty of God; how He knows his own,

Abimelek forelsket seg i henne og ønsket å gifte seg med henne. Jeg kan se ham ta sitt bad, legge seg ned etter å ha bedt sine bønner og tenke: "Den vakre hebraiske jenta. Jeg vil gifte meg med henne i morgen, for hun sa at det er hennes bror der ute."
Men Gud sa, "Du er like god som en død mann." Han fortsatte, "Det er mannens kone, og Jeg vil ikke høre dine bønner i det hele tatt."
Abimelek svarte, "Du kjenner hjertets integritet. Jeg er en hellighetsmann." Gud sa, "Jeg vet det. Men hennes mann er Min profet. Nå skal du returnere hans kone og la ham be for deg. Jeg vil høre ham, men ikke deg."
Å, Bror! Hvor suveren Gud er; hvordan Han kjenner sine egne.

Abraham's seed. Do you know what I'm talking about? The church. God…
Where does gifts come to? To the church of Abraham's seed. Look at it today. Where is it at? Where is these gifts of speaking in tongues, and all these other gifts? Where're they at? Amongst Abraham's seed, see. That's right. He recognized it.
"Oh," you say, "they've done many a bad thing." So has Abraham, calling his wife his sister. For a man to do that … see. Yeah. A thing… Don't matter what they done, they're not looking at their self; they're looking at their sacrifice, see. Certainly.
Now, notice. Immediately after that, the little boy was born. God was showing what? His sign that the son was coming. Then, what was the next thing He did? He got them in condition to receive the son.

Abrahams ætt. Forstår du hva jeg snakker om? Menigheten. Gud…
Hvor kommer gavene til? Til menigheten av Abrahams ætt. Se på det i dag. Hvor er det? Hvor er gavene som tungetale og alle de andre gavene? Hvor er de? Blant Abrahams ætt. Det stemmer. Han anerkjente det.
"Åh," sier du kanskje, "de har gjort mange dårlige ting." Det samme gjorde Abraham, som kalte sin kone for sin søster. For en mann å gjøre det ... se. Ja. En slik ting… Det spiller ingen rolle hva de har gjort, de ser ikke på seg selv; de ser på offeret sitt. Absolutt.
Legg merke til hva som skjedde umiddelbart etter det. Den lille gutten ble født. Gud viste hva? Et tegn på at sønnen skulle komme. Hva var det neste Han gjorde? Han forberedte dem til å motta sønnen.

"We which are alive and remain to the coming of the Lord shall not prevent them which are asleep. For the trumpet shall sound, and the dead in Christ shall rise. We will be changed in a moment, in a twinkling of an eye. And be caught up together to meet the Lord in the air, and forever be with the Lord," that great Son that's coming.
See Him getting his church ready? What's He doing? He's showing them his last sign. The next thing is what? The rapture. The rapture, the Son appears, and we're changed. We can't go to get Him in the air. He's too high for us. But we'll be changed, like Abraham, father, was---in a moment, in a twinkling of an eye, and be caught up together to meet Him in the air.

"Vi som er levende og blir igjen til Herrens komme, skal ikke komme i forveien for de som har sovnet inn. For basunen skal lyde, og de døde i Kristus skal stå opp. Vi vil bli forvandlet i et øyeblikk, på et øyeblikk, i en brøkdel av et sekund. Og vi vil bli rykket opp sammen for å møte Herren i luften, og for alltid være med Herren," den store Sønn som kommer.
Ser du hvordan Han forbereder Sin menighet? Hva gjør Han? Han viser dem Sitt siste tegn. Hva er det neste? Opprykkelsen. Ved opprykkelsen viser Sønnen Seg, og vi blir forvandlet. Vi kan ikke gå for å møte Ham i luften. Han er for høyt oppe for oss. Men vi vil bli forvandlet, som Abraham ble—på et øyeblikk, i en brøkdel av et sekund, og vi vil bli rykket opp sammen for å møte Ham i luften.

This mortal shall put on immortality. This corruption shall put on incorruption. O God! What a hour before us. How the seed of Abraham ought to be happy.
Oh, where does that time get to. Now, I ain't got started yet. I got eight or ten more scriptures here to refer to. But we'll have to let it go.
Remember… Do you follow it now? See how God made those covenants, those promises, and those signs to Abraham's seed?
Now, where did that gift of discernment go to? Did it go down in Sodom? No, sir. Amongst the denominational churches? No, sir. It come to the elected church. They had the gospel preached. Two angels went down there and preached. But this one that stayed behind to the elected called-out church, taken the Lord's despised few.

Denne dødelige skal ikle seg udødelighet. Denne fordervelsen skal ikle seg uforgjengelighet. O Gud! For en time som ligger foran oss. Hvor lykkelige Abrahams ætt burde være.
Hvor blir det av den tiden? Nå, jeg har ikke engang begynt. Jeg har åtte eller ti flere skriftsteder her å referere til. Men vi må la det være.
Husk… Følger du med nå? Ser du hvordan Gud laget de paktene, løftene og tegnene til Abrahams ætt?
Nå, hvor ble den gavens åndelige dømmekraft av? Gikk den ned til Sodoma? Nei, sir. Blant de konfesjonelle menighetene? Nei, sir. Den kom til den utvalgte menigheten. De fikk evangeliet forkynt. To engler gikk ned dit og forkynte. Men denne som ble igjen hos den utvalgte utkårede menigheten, tok Herrens foraktede få.

And Jesus Himself, the Son of God, said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man." Can you hear me? Say "Amen." Do you believe it? Say "Amen."
What's the next thing we're looking for? The rapture! Going to meet the coming Son. We'll have to be changed and caught up. You can't be caught up the way you are now. You're too heavy. Oh, but brother, one day, this mortal will take on immortality, and we'll have a body like his own glorious body, for we shall see Him as He is.
Oh, you seed of Abraham, hold to your promise, honey. Stay with it. Don't let no man rob you from that. If you've wandered away out into the world, and you women's got to acting worldly, and you men's got to letting them do it, shame on you. You're supposed to be the boss of the house. You're the ruler. The Bible said the man shall rule. Not a dictator now, a floormat. He made him a help mate, see, a sweetheart.

Og Jesus selv, Guds Sønn, sa: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Kan du høre meg? Si "Amen." Tror du på det? Si "Amen."
Hva er det neste vi ser etter? Opprykkelsen! Vi skal møte den kommende Sønn. Vi må bli forvandlet og rykket opp. Du kan ikke bli rykket opp slik du er nå. Du er for tung. Men, bror, en dag vil dette dødelige ta på seg udødelighet, og vi vil få en kropp lik Hans egen herlige kropp, for vi skal se Ham som Han er.
Å, dere Abrahams ætt, hold fast ved løftet, kjære. Fortsett å stå fast. La ingen ta det fra deg. Hvis du har vandret bort ut i verden, og dere kvinner har begynt å oppføre dere verdslig, og dere menn har tillatt det, skam dere. Dere skal være husets overhode. Bibelen sier at mannen skal råde. Ikke som en diktator eller dørmatte, men som en hjelper, en kjæreste.

And how these things … how can you do it? Come on back, won't you? Won't you promise me, today, you'll come back to God?
I've got to meet you sometime. I've got to stay there. I hope He will let me in that day. I'm trying to serve Him with all my heart. I don't want to hurt you. Why, your offering that you give today will help feed my children. It'll do things for me. How could I hurt you? I'd be a low-down hypocrite to do that.
But hear my preaching I'm telling you about, see. Hear the Word of the Lord. Get back to God real quick, honey. Run back real quick. Say, "Lord, I've wandered far away from You. I'm coming home now, Lord. I'm going to let it all go. I want to be a daughter of the King. I want to be the son of a King. I want to stand righteous. I don't care what the rest of them says, I…"

Hvordan kan du gjøre dette? Kom tilbake, vil du ikke? Kan du love meg i dag at du vil komme tilbake til Gud?
Jeg må møte deg en gang. Jeg må være der. Jeg håper Han vil slippe meg inn den dagen. Jeg prøver å tjene Ham med hele mitt hjerte. Jeg ønsker ikke å såre deg. Din gave i dag vil bidra til å mætte mine barn. Den vil gjøre mye for meg. Hvordan kunne jeg skade deg? Da ville jeg vært en uærlig hykler.
Men lytt til min forkynnelse. Hør Herrens Ord. Kom raskt tilbake til Gud, min kjære. Løp tilbake med en gang. Si: "Herre, jeg har vandret langt bort fra Deg. Jeg kommer hjem nå, Herre. Jeg skal slippe alt annet. Jeg vil være en datter av Kongen. Jeg vil være en sønn av Kongen. Jeg vil stå rettferdig. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier, jeg..."

It's an individual affair. He ain't going to take … He just ain't going to take the Foursquare only, or, He's not going to just take the Assemblies only, or the Oneness only, or the Twoness, or the Threeness, or the so forth. He is going to take the true in heart out of every one of them, see. So, being it isn't your church, or organization, it's an individual affair. So, seek God. Come back to Him. Yes.
You'll scatter right on some of the rest of them. Maybe they'll take a notion to do it. Spread your light. That's what we're supposed to do. You don't want them lost. If you do, there's something wrong with your heart. Jesus died that we, his enemy, might be saved. Certainly.

Dette er en individuell sak. Han kommer ikke til å ta bare Foursquare-menigheten, eller bare Trosmenigheten, eller bare Oneness, eller Twoness, eller Threeness, eller lignende. Han vil ta dem som er ekte i hjertet fra hver av dem. Derfor, siden det ikke er din menighet eller organisasjon, er det en individuell sak. Så søk Gud. Kom tilbake til Ham. Ja.
Du vil spre deg blant noen av de andre også. Kanskje de får lyst til å gjøre det samme. Spre ditt lys. Det er det vi skal gjøre. Du vil jo ikke at de skal gå tapt. Hvis du gjør det, er det noe galt med ditt hjerte. Jesus døde for at vi, Hans fiender, kunne bli frelst. Absolutt.

Now, close up now, before we… Watch. Immediately after that little boy got twelve years old… (Now, we're going to close and start the prayer line.) Just listen to this now, real close. When that little boy become about twelve years old, God said, "I'm going to show them down at Visalia, that I really keep my promise, because I swore I'd keep it by myself."
He swore to it. Not only to Abraham, but to Abraham's seed after Him. He swore it by you, just the same as He did by Abraham, showing the covenant was with Abraham and his seed.

Nå, følg nøye med før vi… Se. Rett etter at den lille gutten ble tolv år gammel… (Nå skal vi avslutte og starte bønnekøen.) Bare lytt nøye til dette. Da den lille gutten ble omtrent tolv år, sa Gud: "Jeg skal vise dem i Visalia at Jeg virkelig holder mitt løfte, fordi Jeg sverget at Jeg ville holde det selv."
Han sverget på det. Ikke bare til Abraham, men til Abrahams ætt etter Ham. Han sverget det for deg, akkurat som Han gjorde for Abraham, og viste at pakten var med Abraham og hans ætt.

He said, "I'm going to show them that I want them to hold my Word.
One day, I'll have a servant named William Branham. He'll be preaching down there, and he'll have a bunch of sick folks before him. And he'll be right at the end time. So, I'm going to be doing them kind of signs. So, I want to show them to hold on to the Word; because, if it wasn't the Word, I wouldn't be confirming it. But I've already healed them, and they've got to do something. I just can't take and pour it into them. They've got to come get it themselves." Now, do you hear that all of you?
Now, He said, "Abraham [to make it double sure], I want you to take that boy up here on top of a mountain I'm going to show you. I want you to kill him up there. I'm going to make you a father of nations out of him. Out of his seed, I'm going to raise up that eternal seed. And I'm going to make you a father of nations. But take him upon the mountain, and kill him."

Han sa, "Jeg vil vise dem at Jeg ønsker at de skal holde fast ved Mitt Ord. En dag skal Jeg ha en tjener ved navn William Branham. Han vil forkynne der nede, og han vil ha en mengde syke mennesker foran seg. Og han vil være der rett ved endetiden. Jeg vil utføre slike tegn for å vise dem at de må holde fast ved Ordet; for hvis det ikke var for Ordet, ville Jeg ikke bekrefte det. Men Jeg har allerede helbredet dem, og de må gjøre noe selv. Jeg kan ikke bare helle det over dem. De må komme og hente det selv." Hører dere alle dette?
Videre sa Han, "Abraham, for å gjøre dette dobbelt klart, vil Jeg at du tar med deg gutten opp på fjellet Jeg skal vise deg. Jeg vil at du dreper ham der oppe. Jeg vil gjøre deg til en far for mange nasjoner gjennom ham. Fra hans ætt vil Jeg reise opp den evige ætt. Jeg vil gjøre deg til en far for mange nasjoner. Men ta ham med deg opp på fjellet og drep ham."

How is he going to… ? He's already over … about a hundred and fifteen years old now. How is he going to take his son up on the hill, and kill him, destroying the only hope he had?
But now, notice. He took a servant. He couldn't tell Mama. That would be too bad to tell that pretty little mother of his he was going to take that boy out and kill him. So, he just cut some wood, and put it in a sack, and put it on a mule's back. And he took two servants, and went three-days' journey.
Now, people didn't have gasoline feet in that day. They could walk. I … when I patrolled, I walked thirty miles a day for seven years. And that ain't very good walking. Any good man can walk, at least a young man like he was then, could, say, twenty-five miles a day. So, that was seventy-five miles back from civilization.

Hvordan skal han klare dette...? Han er allerede over hundre og femten år gammel. Hvordan skal han ta med seg sønnen opp på fjellet og ofre ham, og dermed ødelegge det eneste håpet han hadde?
Men legg merke til hva han gjør. Han tok med en tjener. Han kunne ikke fortelle det til moren; det ville vært for grusomt å fortelle denne vakre lille moren at han skulle ta med gutten og ofre ham. Så han kappet litt ved, la det i en sekk og plasserte det på et muldyrs rygg. Deretter tok han med seg to tjenere og dro på en tre-dagers reise.
Den gangen hadde folk ikke «bensinføtter». De kunne gå lange distanser. Jeg husker da jeg patruljerte, gikk jeg tretti kilometer om dagen i syv år. Og det er ikke engang spesielt langt. En god mann, eller i hvert fall en ung mann som han var da, kunne gå omtrent førti kilometer om dagen. Så det var en reise på rundt hundre og tjue kilometer fra sivilisasjonen.

Then, he lifted up his head and saw the … his eyes rather, and saw the mountain far off. He went to this mountain. When he got there, he said… (Watch this. I'm in Genesis 22 now, closing.) He said to the servants that had the mule, said, "You stay here while the lad and I go yonder to worship. The lad and I will return."
How? How is he coming back? You're taking him up there to kill him. Abraham (later, when the divine commentary was wrote of him), he didn't stagger at God's promises. No, no. He knowed he'd received him as one from the dead---he was about ready to die, hundred years old. And he knowed God was able to raise him up from the dead.

Deretter løftet han hodet og så ... han så med øynene på fjellet langt borte. Han gikk til dette fjellet. Da han kom dit, sa han (legg merke til dette, jeg er i 1. Mosebok 22 nå, avslutter snart) til tjenerne som hadde muldyret: "Dere blir her mens gutten og jeg går bort for å tilbe. Gutten og jeg vil komme tilbake."
Hvordan? Hvordan kan han komme tilbake? Du tar ham med opp dit for å drepe ham. Abraham, da den guddommelige kommentaren senere ble skrevet om ham, vaklet ikke ved Guds løfter. Nei, nei. Han visste at han hadde mottatt ham som en fra de døde - han var nesten død, hundre år gammel. Og han visste at Gud var i stand til å reise ham opp fra de døde.

He said, "The lad and I will return." And he put the wood on Isaac's back. What a perfect type of Christ, with his own wood on his back, the altar. Up the mountain he went.
They got up there. And they fixed up the altar. And went out in the weeds and sticks, and got the rocks, and laid them out, put the fire up there. And Abraham had the fire in his hand, and he lit the altar with fire.
And little Isaac got suspicious. He said, "Father," he said, "here's the altar, and here's the wood, here's the fire. But where is the lamb for a sacrifice?"
Listen to this, brethren. Let it go way down deep in your heart.

Han sa: "Gutten og jeg vil vende tilbake." Og han la veden på Isaks rygg. For en perfekt parallell til Kristus, med sitt eget trelast på ryggen, alteret. Opp fjellet gikk han.
De kom til toppen og satte opp alteret. De gikk ut i krattet og blant kvistene, fant steinene og la dem til rette, og plasserte veden der. Abraham hadde ilden i hånden og tente alteret.
Lille Isak begynte å ane uråd. Han sa: "Far, her er alteret, og her er veden, her er ilden. Men hvor er lammet til offeret?"
Lytt nøye til dette, brødre. La det synke dypt ned i hjertet deres.

Abraham looked at him, and said, "God will provide for himself a lamb."
Oh, my. How? How? That's up to God. They're way up on top of this mountain. Said, "Isaac, turn your back, honey." Tied his hands. Watch Isaac, not kicking and hollering, but submitted himself to death, as God, the true seed of Abraham did, willing to take our place. Had his hands tied by his own father, tied his feet. Laid him upon the altar.
Could you imagine Abraham's heart? His sweet little boy, took them little curls, little Jewish black hair, and shoved it back out of his eyes, like that. And thought, "Wonder what mommy'll think now." Throwed it back. No, he couldn't think that. He was thinking about what Father thinks.

Abraham så på ham og sa: "Gud vil selv sørge for et lam." Å, min Gud. Hvordan? Hvordan? Det er opp til Gud. De var høyt oppe på fjellet. Han sa: "Isaak, vend deg bort, kjære." Han bandt hendene hans. Se på Isaak, som ikke sparket og skrek, men underkastet seg døden, slik Guds sanne sæd av Abraham gjorde, villig til å ta vår plass. Han fikk hendene bundet av sin egen far, og føttene ble bundet. Han ble lagt på alteret.
Kan du forestille deg Abrahams hjerte? Hans søte lille gutt, de små krøllene, det lille svarte jødiske håret, som han skjøv vekk fra øynene hans. Og han tenkte: "Lurer på hva mamma vil si nå." Nei, han kunne ikke tenke det. Han tenkte på hva Faderen tenker.

Pulled the knife out, put his little head back like this, of his own son, his hands trembling, his heart in his mouth, nearly. Raised up his hand in obedience to God, to take his own son's life. And when he got ready to bring down his lick, the Holy Ghost caught his hand. Said, "Stay your hand, Abraham. I know now that you believe me."
And about that time, Abraham heard something. And right back behind him, was a ram---not a ewe, a ram---a male sheep, caught by his horns in the weeds. He wasn't there a few minutes ago. What was he doing up there? He was a hundred miles from civilization. There was lions, jackals, and everything else, wolves would eat him. And another thing, he was up on top of the mountain where there was no water. How did he get there? Jehovah-jireh, the Lord provided Himself a sacrifice. That was Christ.
Now, it wasn't a vision. It wasn't a vision. A vision don't bleed.

Han trakk kniven ut, løftet sin sønns hode tilbake slik, med skjelvende hender og hjerte i halsen. I lydighet til Gud løftet han hånden for å ofre sin egen sønn. Da han var klar til å slå, grep Den Hellige Ånd hånden hans og sa: "Stans din hånd, Abraham. Nå vet Jeg at du tror på Meg."
I det øyeblikket hørte Abraham noe. Rett bak ham sto en vær—ikke en hun-sau, men en vær—en hannsau, fanget med hornene i buskene. Han var ikke der for noen minutter siden. Hva gjorde han der oppe? De var hundre mil fra sivilisasjonen, blant løver, sjakaler og ulver som ville ha spist ham. Dessuten var han på toppen av fjellet, uten vannkilder. Hvordan kom han dit? Jehova-jireh, Herren ga Seg selv et offer. Det var Kristus.
Dette var ingen visjon. En visjon blør ikke.

Abraham got the ram, laid it upon the altar, cut its throat, and blood run out of it instead of his son. Not a vision; it was a ram. Why? He's able to create. He can provide Himself a sacrifice.
How're you going to get well, son? You're past doctor's aid. How're you going to get well, sitting there, little mother shaking like that? How're you going to get well, over there, son, laying there in that … paralyzed? How're you going to get well, sitting here? How you going to do it? That's not for you to think about. He's Jehovah-jireh.
But besides that, He's already provided a Lamb for you. It's already… Jesus is provided, and He's already done the healing. The only thing you have to do is accept it. Believe it. Do you do that?
Oh, my.

Abraham fikk væren, la den på alteret, skar over strupen på den, og blodet fløt ut i stedet for sønnen hans. Dette var ingen visjon; det var en vær. Hvorfor? Fordi Gud kan skape og selv sørge for et offer.
Hvordan skal du bli frisk, sønn? Du er utenfor legens rekkevidde. Hvordan skal du bli frisk, sittende der, lille mor, og skjelve slik? Hvordan skal du bli frisk, der borte, sønn, liggende lam? Hvordan skal du bli frisk, sittende her? Hvordan skal du klare det? Det er ikke ditt ansvar å tenke på. Han er Jehovah-jireh.
Men i tillegg til det, har Han allerede sørget for et Lam for deg. Jesus er allerede gitt, og Han har allerede gjort helbredelsen. Det eneste du trenger å gjøre, er å akseptere det. Tro det. Gjør du det?
Åh, min.

Let's bow our heads just a moment. While we're getting quiet before God, I want you to pray. How many in here wants to accept that provided sacrifice of God? Raise up your hands? God bless you. God bless you. Oh, my. All over the building.
Our heavenly Father, they believe the Word. What did they raise their hands for? Because they know that You keep your Word. They couldn't have did that, unless You'd have told them to do it. And they were obedient, just as Isaac was, ready to die out to self thoughts, ready to die to what a doctor might said, or anything else.
They're Abraham's children. They believe they've been borned again. They've been baptized with the Holy Ghost also. They believe You. Sinners raised their hands that they want to be your child also. Receive them, Lord. They're yours.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk. Mens vi stiller oss innfor Gud, vil jeg at du skal be. Hvor mange her inne ønsker å ta imot Guds tilveiebrakte offer? Løft opp hendene deres. Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Å, min. Over hele bygningen.
Vår himmelske Far, de tror Ordet. Hvorfor løftet de hendene? Fordi de vet at Du holder Ditt Ord. De kunne ikke ha gjort det uten at Du hadde fortalt dem å gjøre det. De var lydige, like villige som Isak var, klare til å dø bort fra egne tanker, klare til å dø bort fra hva en lege måtte ha sagt, eller noe annet.
De er Abrahams barn. De tror de har blitt født på ny. De har også blitt døpt med Den Hellige Ånd. De tror Deg. Syndere løftet hendene fordi de ønsker å bli Ditt barn også. Ta imot dem, Herre. De er Dine.

All this week, Lord… This is five straight sermons cutting in on this hour now. It's soon here. We've arrived. Something must do, Lord. Your Word's went forth. Your signs has went forth. You've confirmed your Word. Now, it's up to the people.
Lord, when they pass through this line and be prayed for, may they have faith. May they go off this platform just praising God. If it happens, thank God. If it doesn't happen, it's going to happen anyhow. You said so. You're the God that made the promises, in the building today. Grant it, Father. I ask it in Jesus' name. Grant it to each one of these, for your glory. May it be so, Lord. Amen.
All right. We've got about three or four hundred people to be prayed for. How many believes that the last words that come from Jesus' mouth when He left the earth, the last words that He did, He said this: "…these signs shall follow them that believe … if they lay their hands on the sick, they shall recover." Did He say it? Now, He promised that.

Hele denne uken, Herre… Dette er fem prekener på rad på dette tidspunktet nå. Det nærmer seg snart. Vi er ankommet. Noe må gjøres, Herre. Ditt Ord har gått ut. Dine tegn har gått ut. Du har bekreftet Ditt Ord. Nå er det opp til folket.
Herre, når de passerer gjennom denne linjen og blir bedt for, må de ha tro. Må de forlate denne plattformen og bare prise Gud. Hvis det skjer, takk Gud. Hvis det ikke skjer, vil det uansett skje. Du sa det. Du er Gud som gav løftene, Du er her i bygningen i dag. Gi det, Far. Jeg ber om det i Jesu navn. Gi det til hver enkelt av disse, til Din ære. Må det være så, Herre. Amen.
Greit. Vi har omtrent tre eller fire hundre mennesker som skal bes for. Hvor mange tror at de siste ordene fra Jesu munn da Han forlot jorden, var: "…disse tegn skal følge dem som tror … hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Sa Han det? Nå, Han lovet det.

Is there any strangers here that's never been in one of the meetings? Raise your hands. Never been in one of them before, raise up your hands. There's quite a few. You might say to me then, "Brother Branham, you spoke to us of an angel that would be here in the last days, that would be dwelling in human flesh. It would be God dwelling in human flesh. I don't know nothing about these things, but you said there would be. I've never seen Him do that like He did down there, to show that we were at Sodom."
How many is sick out there that don't know me? Raise up your hands. Have a need, raise up your hand. I don't care where you are. Get real reverent.

Er det noen fremmede her som aldri har vært på et av møtene? Rekk opp hånden. Aldri vært på et før, rekk opp hånden. Det er ganske mange. Du sier kanskje til meg, "Bror Branham, du har fortalt oss om en engel som ville være her i de siste dager, som ville bo i menneskelig skikkelse. Det ville være Gud som bor i menneskelig skikkelse. Jeg vet ingenting om disse tingene, men du sa det ville være slik. Jeg har aldri sett Ham gjøre det som Han gjorde der nede, for å vise at vi var ved Sodoma."
Hvor mange av dere som er syke og ikke kjenner meg? Rekk opp hånden. Har et behov, rekk opp hånden. Jeg bryr meg ikke om hvor du er. Vær veldig ærbødig.

Just before we call the prayer line… In the prayer line, we won't have discernment because we can't. We've got three or four hundred to pass through here. I'm going to pray for them, but not have discernment. We'll have the discernment line now, to you that is out there in the audience.
I don't know a soul out there. I've got a brother here, named Fred Sothmann. I've got one named Brother Tom. I've got one, Brother Evans. They're out there somewhere. Where are you? Are you in the service today, brethren? Where are you? Way back in the back. Way back there. That's all that I know.

Like før vi begynner med bønnekøen… I bønnekøen vil vi ikke ha anledning til å utøve vurderingsevne, da vi har tre eller fire hundre som skal gå gjennom her. Jeg vil be for dem, men ikke ha vurderingsevne. Vi vil nå ha vurderingslinjen for dere som er i publikum.
Jeg kjenner ingen sjel der ute personlig. Jeg har en bror her, ved navn Fred Sothmann. Jeg har én som heter Bror Tom, og én til, Bror Evans. De er ute et sted blant dere. Hvor er dere? Er dere til stede i møtet i dag, brødre? Hvor er dere? Helt bakerst. Der borte, ja. Det er alt jeg vet.

How many of you men back here, you ministers, has never had a chance at this. I don't know you. I met you over there, but that… I don't know nothing about you. No diseases or nothing. That's right.
Now, there it is. Say, "Brother Branham, isn't that kind of a bold thing?" Yeah, but He promised it. Yes, sir. He promised it. Now, let's see if the Holy Spirit… If He'll do it once more before you pass through this prayer line, so you'll see the anointing is here, will it be all right with you? May God grant it.
I'm just going to try to see if the Holy Spirit will do it. I want to turn my back to each section all the way around me, and that'll get out of each section.
I want to ask you a question. Do you believe that angel of the Lord told the truth? I'm able to do this by the Spirit of God? All right. This section through this way, and then we'll go through this way, then through this way, and around this way, see. Just pray now. And see,

Hvor mange av dere menn her bak, dere forkynnere, har aldri hatt en sjanse til dette? Jeg kjenner dere ikke. Jeg møtte dere der borte, men... jeg vet ingenting om dere, ingen sykdommer eller noe. Det stemmer.
Der har vi det. Si, "Bror Branham, er ikke det litt dristig?" Ja, men Han lovte det. Ja, Han lovte det. La oss se om Den Hellige Ånd... Hvis Han gjør det én gang til før dere går gjennom denne bønnekøen, så dere ser at salvelsen er her, er det greit for dere? Må Gud gi det.
Jeg skal prøve å se om Den Hellige Ånd vil gjøre det. Jeg vil vende ryggen mot hver seksjon rundt meg, og da dekker jeg hver seksjon.
Jeg vil stille dere et spørsmål. Tror dere at Herrens engel talte sannheten? At jeg evner dette ved Guds Ånd? Greit. Denne seksjonen denne veien, deretter denne veien, så denne veien, og til slutt rundt denne veien, forstått? Be nå, og se.

now, what was that angel that…? It was God. Abraham said He was Elohim.
Now just pray over in this section. Say, "Lord, the man don't know me, don't know nothing about me." How many in this section through here that knows that I don't know you, but yet you're sick and needy? Raise up your hand. All right.
I'm going to turn my back. You pray. Now, heavenly Father, this is not a show. This is not to make a show, but this is to fulfill your promise. You know my heart, You know my objective, and You know my motive in doing it. I know your grace by letting me do it. And I pray, Father, that You will let it be done again, that the people might know that I've told them the truth. Abraham's seed are heirs with him of every promise. Grant it, through Jesus' name, and all praise shall be yours, Lord.
I've plainly told the people, and they know I'm just one of the humblest of your servants---no education, no ability of no kind. But You come down when I was a little baby boy there in the crib. And somehow or other, you just give me a little gift that I could relax myself, and You could do the talking. O God, let that be.
Help me, Lord.

Hva var den engelen som...? Det var Gud. Abraham sa at Han var Elohim.
Nå, be over i denne seksjonen. Si: «Herre, mannen kjenner meg ikke, vet ingenting om meg.» Hvor mange her inne vet at jeg ikke kjenner dere, men likevel er dere syke og har behov? Løft opp hånden. Greit.
Jeg vil snu ryggen min nå. Dere ber. Nå, Himmelske Far, dette er ikke en forestilling. Dette er ikke for å vise fram noe, men for å oppfylle Ditt løfte. Du kjenner mitt hjerte, Du vet mine intensjoner og mine motiv for å gjøre dette. Jeg kjenner Din nåde ved at Du lar meg gjøre det. Og jeg ber, Far, at Du vil la det bli gjort igjen, slik at folk kan vite at jeg har fortalt dem sannheten. Abrahams ætt er arvinger sammen med ham av hvert løfte. Bevilg det, gjennom Jesu navn, og all ære skal være Din, Herre.
Jeg har tydelig fortalt folk, og de vet at jeg bare er en av de mest ydmyke av Dine tjenere—ingen utdanning, ingen evner av noe slag. Men Du kom ned da jeg var en liten baby der i krybben. Og på en eller annen måte gav Du meg en liten gave som gjør at jeg kan slappe av, og Du kan gjøre samtalen. O Gud, la det skje.
Hjelp meg, Herre.

Forgive me of my errors and mistakes in life, as being a man. But look upon the objective of my heart, and the motive. And I pray that it's your will this afternoon to manifest it again before us through Jesus' name. I'll praise Thee, and all of us will praise Thee.
When the people pass through the line, they'll know the very God that knows their heart knows their condition. And then, Lord, may there not be a wheelchair but what'll be empty. May there not be a cot but what'll be empty.
May there not be a sick person in our midst but what… Maybe they may not be completely well again, but like Abraham, they've got the promise. They'll hold to it, and You'll confirm it, Lord. You always do, for You're God. In Jesus' name, I ask it. Amen.

Tilgi meg for mine feil og mangler i livet som menneske. Men se på hjertets hensikt og motiv. Jeg ber om at det er Din vilje i ettermiddag å manifestere Deg igjen blant oss i Jesu navn. Jeg vil prise Deg, og vi alle vil prise Deg.
Når folkene passerer gjennom bønnekøen, vil de vite at Den samme Gud som kjenner deres hjerte også kjenner deres tilstand. Og da, Herre, måtte det ikke være en rullestol uten å være tom, ikke en båre uten å være tom.
Måtte det ikke være en syk person blant oss, men selv om de kanskje ikke blir helt friske igjen, vil de, som Abraham, ha løftet. De vil holde fast ved det, og Du vil bekrefte det, Herre. Det gjør Du alltid, for Du er Gud. I Jesu navn ber jeg. Amen.

Now in the name of Jesus Christ I take every spirit in here under my control, for God's glory, for the working of his Spirit.
There's an evil power behind me. It's black, horrible. It's epilepsy. It's on a woman. She has epilepsy. Her name is Mrs. Campbell. Stand up, accept your healing. Believe on the Lord Jesus Christ, and be made well. You believe now?
There's a woman sitting right here close to me, and she is … she's suffering with some kind of a kidney trouble, and it's kidney stones. And she's praying for somebody now. It's her husband, and he's got mental condition. Her name is Mrs. Lenz. Raise up, and receive your healing.

I Jesu Kristi navn tar jeg kontroll over enhver ånd her inne, til Guds ære og for Hans Ånds virke.
Det er en ond kraft bak meg. Den er svart og forferdelig. Det er epilepsi. Den er på en kvinne. Hun har epilepsi. Hennes navn er fru Campbell. Reis deg, ta imot din helbredelse. Tro på Herren Jesus Kristus, og bli frisk. Tror du nå?
Det sitter en kvinne rett ved meg, og hun lider av nyreproblemer, og det er nyrestein. Hun ber nå for noen. Det er hennes ektemann, og han har en mental tilstand. Hennes navn er fru Lenz. Reis deg, og motta din helbredelse.

Do you believe now? Have faith. You believe it's the same angel of the Lord?
Now, what about down through here? Is anybody sick down through here? Raise up your hands. There's a woman right behind me. It's a woman, and she's got a tumor. They're in her lungs. Her name is Mrs. Spangler. Rise up, Mrs. Spangler, and accept your healing. Now you believe? I don't know these people. Never seen them.
By the way, now look this way, now. Mrs. Spangler, do me a favor. Lay your hand on the lady next to you there. She's got kidney trouble and wants to be healed. That's right. Now you lay your hand on the one next to you. She's got kidney trouble and wants to be healed. Now you lay your hand on the woman in front of you, that woman with the red sweater on there, praying for her husband. She's got to go to the hospital for deterioration of her body. She's praying for her husband.
You believe? Then you'll be healed. Amen. You believe with all your hearts. Have faith in God. Don't doubt. If thou canst believe… Do you believe with all your heart?

Tror du nå? Ha tro. Tror du at det er den samme Herrens engel?
Hva med her nede? Er noen her syke? Løft opp hendene. Det er en kvinne rett bak meg. Hun har en svulst i lungene. Navnet hennes er Fru Spangler. Reis deg, Fru Spangler, og ta imot helbredelsen din. Tror du nå? Jeg kjenner ikke disse menneskene. Har aldri sett dem før.
Forresten, se denne veien nå. Fru Spangler, gjør meg en tjeneste. Legg hånden din på kvinnen ved siden av deg. Hun har nyreproblemer og ønsker å bli helbredet. Det stemmer. Nå legger du hånden på den neste ved siden av deg. Hun har også nyreproblemer og ønsker å bli helbredet. Legg så hånden på kvinnen foran deg, hun med den røde genseren. Hun ber for sin ektemann. Hun må til sykehuset for kroppslig forfall. Hun ber for sin ektemann.
Tror dere? Da vil dere bli helbredet. Amen. Tro med hele deres hjerte. Ha tro på Gud. Ikke tvil. Hvis du kan tro… Tror du med hele ditt hjerte?

Back in this section I see a young lady. She's praying for the salvation of her father. Believe it, young lady, you will receive it. Don't weep; just believe.
There's another lady comes before me. She's back behind me. She's got liver trouble. (There's two or three there. I feel it, but I see one.) Her name is Mrs. Walker. Believe with all your heart, and receive your healing.
There's a lady behind me, playing the organ. She's got something wrong with her back. There's a minister behind with back trouble, too. Don't doubt. Do you believe with all your heart? There you are. Do you believe Him?
I love Him, I love Him,
Because (you believe it with all your
heart now) first loved me;
………………

Jeg ser en ung dame i denne seksjonen. Hun ber for sin fars frelse. Tro på det, unge dame, og du vil motta det. Ikke gråt; bare tro.
En annen dame kommer til syne foran meg. Hun er bak meg. Hun har leverproblemer. (Det er to eller tre der. Jeg føler det, men ser én.) Hennes navn er fru Walker. Tro med hele ditt hjerte, og mottar din helbredelse.
Det er en dame bak meg som spiller orgel. Hun har problemer med ryggen. Det er også en forkynner bak med ryggproblemer. Ikke tvil. Tror du med hele ditt hjerte? Der er du. Tror du Ham?
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi (du tror det nå med hele ditt hjerte) Han først elsket meg;
………………

You're going to believe it down here? Each one of you down here on these cots, you're going to believe it? You're going to believe it, out there? How many knows that the same angel of God is here today? Raise up your hand. Say, "I believe it." See how true He is, how real He is? Now, how many believes if you'd pass through this prayer line, hands would be laid on you, you'd be made well?
How many's got faith in your pastor, believe that he's a man of God? Raise up your hands. I'm going to put up my hands, too. I believe he is also. Now I'm going to ask him to come out here and help me. Each one of you come right out here on the platform. Let's form a prayer line here. Get on this side half of you; some of you on the other side.
All with prayer card number A, stand up, and come over here on this side. A…
On Calvary's tree.

Tror dere på dette her nede? Hver og en av dere her nede på disse feltsengene, tror dere? Tror dere der ute? Hvor mange vet at den samme Guds engel er her i dag? Rekk opp hånden og si: "Jeg tror det." Ser dere hvor sann og virkelig Han er? Nå, hvor mange tror at hvis dere passerer gjennom denne bønnekøen, får håndspåleggelse, og blir gjort friske?
Hvor mange har tro på pastoren deres og tror at han er en Guds mann? Rekk opp hendene. Jeg rekker opp hånden også, for jeg tror det. Nå skal jeg be ham komme ut her og hjelpe meg. Hver enkelt av dere kom rett ut her på plattformen. La oss danne en bønnekø her. Stå på den ene siden, halvparten av dere; resten på den andre siden.
Alle med bønnekort nummer A, reis dere, og kom over hit på denne siden. A...
På Golgatas tre.

Now I want everyone to bow your heads, everybody in prayer while you're singing, "I love Him." I want to come down and pray especially for these that's on cots and stretchers down here, that's convalescent. I want you to be praying with me, all you brethren. I'll be back on the platform just in a minute. All the congregation be praying while I go down.
Abraham's seed, are you ready to receive your healing? Aren't all of them out there? Well, I thought maybe there'd be, well…
… here to anoint us so much that we'll probably not know where we are. I want you to remember, I love you. Bye-bye to you. God bless you. I hope to see you again right away. Until I do, always follow the path that … Him that keeps the moon shining at night, the stars bright to make going good. Remember me when you're talking to Him. Tell Him I love Him. I want to see you over there. All right.
Is your prayer line ready? Everyone bow your head now, and sing, "I love Him," while the line passes through.

Nå vil jeg at alle bøyer hodene sine og ber mens dere synger «Jeg elsker Ham». Jeg vil komme ned og be spesielt for dem som ligger på bårer og strekker seg her nede, de som er rekonvalesenter. Jeg ønsker at dere skal be sammen med meg, alle brødre. Jeg kommer tilbake på plattformen om et øyeblikk. La hele menigheten be mens jeg går ned.
Er Abrahams ætt klar til å ta imot deres helbredelse? Er de ikke alle der ute? Vel, jeg trodde kanskje det ville være, vel...
... her for å salve oss så mye at vi sannsynligvis ikke vil vite hvor vi er. Jeg vil at dere skal huske, jeg elsker dere. Farvel til dere. Gud velsigne dere. Jeg håper å se dere igjen snart. Inntil jeg gjør det, følg alltid stien som... Ham som får månen til å skinne om natten, stjernene til å lyse for å gjøre veien god. Husk meg når dere snakker med Ham. Fortell Ham at jeg elsker Ham. Jeg vil se dere der borte. OK.
Er bønnekøen klar? Alle bøy hodet nå, og syng «Jeg elsker Ham» mens køen passerer gjennom.

Father God, they're coming. All you ministers get up there, and lay hands on them. Now get up there. I want you to stand up there, and lay hands on these people as they come through. Come right on.
[Brother Branham leaves the platform to pray for the sick.] I never seen a meeting like this. I never, I never felt so much faith in one prayer line in my life. That's right. Oh, that's what we've been waiting for. You coming through now, come through praising Him, come through believing Him. That's the way to do. Come believing it when you pass by here … not by a man. Pass, and you'll know your pastor up here.

Far Gud, de kommer. Alle dere forkynnere, gå opp der og legg hendene på dem. Nå, reis dere og legg hendene på disse menneskene når de kommer gjennom. Kom rett på.
[Bror Branham forlater plattformen for å be for de syke.] Jeg har aldri sett et møte som dette. Jeg har aldri følt så mye tro i en bønnekø i mitt liv. Det er riktig. Å, det er det vi har ventet på. Når dere kommer gjennom nå, kom gjennom med lovprisning til Ham, kom gjennom med tro på Ham. Slik skal det gjøres. Kom troende når dere passerer her ... ikke på grunn av en mann. Passér, og du vil kjenne din pastor her oppe.

… what you call a fast line, and all that I've ever been through, I don't believe that one meeting I've ever felt so much faith as what was right here in this line. I'm just as sure as I'm standing on this platform, you're going to see your brethren … among these people, something happening. It's been great. You know why? It's because that the pastors believe they're servants of God.
The reason I had these men to come here and pray, that you people might realize and understand, your pastor has the same authority to pray for you that I, or any other man has. And they had their hands laid on you, the same as I had. If you get sick in the future, don't wait for somebody to come by with some special ministry. You see what happens when your pastor prays for you? You get healed, too, see.
So, they're servants of God. They're God's servants ordained to lay hands on the sick, and pray for the sick, just like anything else. If you …

… det dere kaller en rask kø, og med alt jeg har vært gjennom, tror jeg ikke at jeg noen gang har følt så mye tro som jeg gjorde akkurat her i denne køen. Jeg er like sikker som jeg står her på denne plattformen, at dere kommer til å se deres brødre … blant disse menneskene, noe skjer. Det har vært stort. Vet dere hvorfor? Det er fordi pastorene tror, de er Guds tjenere.
Grunnen til at jeg ba disse mennene komme hit og be, var for at dere skulle innse og forstå at deres pastor har samme autoritet til å be for dere som jeg, eller en hvilken som helst annen mann har. De la hendene på dere på samme måte som jeg gjorde. Hvis dere blir syke i fremtiden, ikke vent på at noen med en spesiell tjeneste skal komme forbi. Ser dere hva som skjer når deres pastor ber for dere? Dere blir også helbredet.
Så, de er Guds tjenere. De er Guds tjenere ordinert til å legge hendene på de syke og be for de syke, på lik linje med alt annet. Hvis dere …

100

if I've found grace in your sight as a servant of God, believe me. Have faith in your pastor, 'cause he's a man sent from God. Have faith in him. Now he's coming down with some of these pastors with me, to help pray for these people in the wheelchairs. If some of you brethren will come on down off the platform with me to pray for them…

100

Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne som en tjener av Gud, tro meg. Ha tillit til pastoren deres, for han er en mann sendt fra Gud. Ha tro på ham. Nå kommer han ned sammen med noen av disse pastorene for å hjelpe til med å be for dem i rullestolene. Hvis noen av dere Brødre vil komme ned fra plattformen med meg for å be for dem…