Du Davids Sønn, Miskunn Deg Over Meg

Norsk tittel: Du Davids Sønn, Miskunn Deg Over Meg
Original tittel: Thou Son Of David, Have Mercy On Me
Dato: 1961-02-15
Sted: Long Beach, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let's just remain standing just a moment for prayer. How many would like to be remembered tonight before God?
Our heavenly Father, we are so glad that You answer prayer. So glad to find after many years, meeting the people from way back in '46 and '47, still healed---when they were dying with cancer, crippled, in wheelchairs, blind, couldn't see. And here they are here shaking my hand, saying, "Brother Branham, I was crippled. I was blind. I was given up with cancer and I've never had a sick day since." O Lord, we know that could only be your grace to them. We're so happy for this, and we pray, God, that others that are suffering today will remember that You are the same yesterday, today, and forever.
We pray that You'll bless us tonight as we fellowship around the written Word, that the glory of God might come into our midst. We're so glad to hear the results of last night's meeting---receiving the Holy Ghost and being saved. O Lord, how we thank You for these things. We pray now that You'll bless us in the further part of the service as we wait on Thee. In Jesus' name we ask it. Amen.

Norsk:

La oss bli stående et øyeblikk for bønn. Hvor mange ønsker å bli husket i kveld foran Gud?
Vår himmelske Far, vi er så takknemlige for at Du svarer på bønn. Så glad for å møte folk igjen etter mange år, de som vi møtte i '46 og '47, fortsatt helbredet—da de lå for døden med kreft, var lammet, satt i rullestol, blinde, ikke kunne se. Og her er de nå og trykker min hånd og sier: "Bror Branham, jeg var lam. Jeg var blind. Jeg fikk dødsdommen på grunn av kreft, men jeg har ikke hatt en syk dag siden." O Herre, vi vet at dette kun kan være Din nåde mot dem. Vi er så glade for dette, og vi ber, Gud, at andre som lider i dag vil huske at Du er den samme i går, i dag og for alltid.
Vi ber om at Du vil velsigne oss i kveld mens vi har fellesskap rundt det skrevne Ord, slik at Guds herlighet kan komme inn i vår midte. Vi er så glade for å høre resultatene fra møtet i går kveld—at folk mottok Den Hellige Ånd og ble frelst. O Herre, vi takker Deg for disse tingene. Vi ber nå om at Du vil velsigne oss i den videre delen av møtet mens vi venter på Deg. I Jesu navn ber vi. Amen.

It's such a privilege to have a nice audience like this to speak to, and it makes it so easy for you to believe God when these … takes place like this. Now, I've been for a few nights preaching, and … just the gospel, 'cause I think if a person is healed… If they live very long, they'll probably get sick again. But if you're saved, that's eternal. You have eternal life. And it's getting so late in the evening lights that I feel that one great thing is needed most of all. That's salvation.
And divine healing is merely… Just like Brother Bosworth used to say, divine healing is the bait that you put on a hook. The fish doesn't see the hook. He just takes the bait and gets the hook. So that's the way it is. People see the supernatural, the phenomena of supernatural, God healing the sick. And then they reach for that and the first thing you know they're right in the arms of the Lord Jesus with great faith to believe. And then they become a Christian, have eternal life.
Now a great percent of our Lord's ministry---about 80% of it or better, I think it was---it's estimated about 80% of his ministry was divine healing. So He did that to catch the eyes of the multitude, and also to show that He was their Messiah. He showed them Messiahic signs to say that they … were Messiah.
Now last night I believe Brother Arganbright asked the audience about how many would like to continue on in preaching services, or how many'd like to go and have just healing services. And I think about, oh, just a very small percentage of them for the healing services. But however, if we'll open our hearts to God, God will do it any time, see. We just see it like that.

Det er et privilegium å ha et så flott publikum å tale til, og det gjør det så lett for dere å tro på Gud når slike ting skjer. Nå har jeg i noen kvelder forkynt evangeliet, fordi jeg mener at om en person blir helbredet ... Hvis de lever veldig lenge, vil de sannsynligvis bli syke igjen. Men hvis du er frelst, er det evig. Du har evig liv. Og det begynner å bli sent på kveldene, så jeg føler at én viktig ting er nødvendig fremfor alt annet. Det er frelse.
Og guddommelig helbredelse er bare ... som Bror Bosworth pleide å si, guddommelig helbredelse er agnet du setter på kroken. Fisken ser ikke kroken. Den tar bare agnet og får kroken. Slik er det også her. Folk ser det overnaturlige, fenomenet med det overnaturlige, Gud som helbreder de syke. Og så strekker de seg etter det, og før de vet ordet av det, er de i Herrens Jesu armer med stor tro. Og så blir de kristne og har evig liv.
Omtrent 80% av vår Herres tjeneste, i hvert fall så vidt jeg vet, bestod av guddommelig helbredelse. Han gjorde dette for å fange øynene til folk, og også for å vise at Han var deres Messias. Han viste dem messianske tegn for å si at Han var Messias.
I går kveld spurte jeg om Bror Arganbright hadde bedt publikum om hvor mange som ville fortsette med forkynnelse, eller hvor mange som bare ville ha helbredelsesmøter. Og jeg tror at, åh, bare en veldig liten prosentandel var for helbredelsesmøtene. Men hvis vi åpner våre hjerter for Gud, vil Gud gjøre det når som helst. Vi ser det bare slik.

A little tired tonight. I have anywhere from one to three services a day, you know. So time I get here I'm pretty near wore out to begin to start. So I was up at the old Pisgah Church this afternoon, or the Pisgah Home---whichever it's called---and I tell you we had a glorious time. I found out that some of the old timers off of Azusa street is up there yet in that church, worshipping … the old Azusa street.
I seen them old women and men sitting there. I just wanted to get my arms around there and hug them, you know. They look so sweet. I think a real young child, or an old person, you know… They seem to be helpless the second time, and I really… I like to get with a young person and try to stir them on the right road; and then get to the old person and find out how many ditches he's crossed and how he crossed them; then I'll know how to cross them, when I get there. So, I like the young and old and in between too.
I like everybody. I can say that from my heart. If I knew tonight that I had an enemy… I may have. I perhaps have. But if I do, I don't know just who it is. If it was, I sure wouldn't go to preaching till I went first and made that right, see if I could get it straightened up, 'cause we're not supposed to have anything against anyone; or if anything we can do, let no one have anything against us. And now if… It don't say, "If you have ought against a brother"; but "If the brother has ought against thee." You go to him, see. "If he has the "ought." And that way, well, we live peaceful.

Jeg er litt trøtt i kveld. Jeg har opptil tre møter om dagen, så når jeg kommer hit, er jeg nesten utkjørt fra starten av. I ettermiddag var jeg i den gamle Pisgah Menigheten, eller Pisgah Hjemmet — hva enn det kalles — og vi hadde en herlig tid. Jeg oppdaget at noen av de gamle fra Azusa street fortsatt er i den menigheten og tilber slik de gjorde den gang.
Jeg så de gamle mennene og kvinnene sitte der. Jeg fikk lyst til å klemme dem, for de ser så søte ut. Jeg tenker at både et ungt barn og en gammel person virker hjelpeløse på sin måte. Jeg liker å veilede unge mennesker på riktig vei og lære av eldre personer om deres livserfaringer; slik vet jeg hvordan jeg skal håndtere utfordringer når jeg kommer dit selv. Jeg liker både unge, gamle og alle imellom.
Jeg liker alle, og det kan jeg si fra hjertet. Hvis jeg visste at jeg hadde en fiende i kveld… Kanskje jeg har noen, sannsynligvis har jeg det. Men hvis jeg hadde en, ville jeg ikke ha startet å forkynne før jeg hadde gjort opp med vedkommende, for vi skal ikke ha noe imot noen; og vi må gjøre vårt ytterste for at ingen skal ha noe imot oss heller. Det står ikke "Hvis du har noe imot en bror," men "Hvis en bror har noe imot deg." Da må du gå til ham. På den måten lever vi i fred.

Brother Goad here, a precious boy… Sometimes someone says, "What's the success of your service, Brother Branham?" Of course, it's Christ. "How do you hold up so, and just keep going night after night?" My boys, the people that's with me.
This boy here goes sometimes days without even eating, laying on his face, crying to God for help for me. Now God just can't turn that down, see.
My wife at home, my children, my loved ones; people, my friends, fast and pray. There's the success. See, every one of us… All of us can't preach, and some of us can't do one thing, another. But we can all do something, and that helps out, you see.
Just like this watch here. It's got a hand on it that tells time. Now I wouldn't know how many times that little thing switches back and forth in there to tell what time it was. The hand tells. But if that little wheel hadn't been jumping back and forth like that, it wouldn't be any hand here to make any time, see. I wouldn't know where it was at. If there wasn't a winding spring to wind that little thing up there, why, it wouldn't be jumping back and forth, see. So everything has to work together. All the church has to pray, and all the laity has to pray, the deacons and the trustees and the pastor; then all together we come into the presence of God like that, as one great unit.

Bror Goad er her, en dyrebar gutt... Noen ganger sier folk: "Hva er hemmeligheten bak suksessen med dine møter, Bror Branham?" Selvfølgelig er det Kristus. "Hvordan holder du ut og fortsetter natt etter natt?" Mine gutter, menneskene som er med meg.
Denne gutten her går noen ganger dager uten å spise, liggende på ansiktet sitt og gråter til Gud om hjelp for meg. Gud kan bare ikke overse det, skjønner du.
Min kone hjemme, mine barn, mine kjære; venner og bekjente, faster og ber. Der ligger suksessen. Se, vi alle kan ikke forkynne, og noen av oss kan ikke gjøre det ene eller det andre. Men vi kan alle gjøre noe, og det hjelper, skjønner du.
Akkurat som denne klokken her. Den har en visere som viser tiden. Jeg ville ikke vite hvor mange ganger den lille mekanismen beveger seg frem og tilbake for å vise tiden. Viserne viser tiden, men uten den lille mekanismen som beveger seg, ville det ikke være noen visere som viser tiden. Hvis det ikke var en fjær som drev mekanismen, ville den ikke bevege seg i det hele tatt. Så alt må fungere sammen. Hele menigheten må be, alle medlemmene må be, diakonene, forstanderne og pastoren; da kan vi alle sammen tre inn i Guds nærvær som en stor enhet.

See, now, say for instance, that piano will make a sound. How do I know? How do I know it will make a sound? Well, I believe it will. That's my faith. Now what would you do to make a sound on that piano? My finger would have to touch it. All right. Now, first thing, my head, my mind, has to think of it; my heart has to tell me whether it will or not. That's by faith. Now, say, my finger, it's a great thing. My eye, that's the prophetic side, the seeing. Well, now, if I just sat and looked at that piano, say, "Well, it'll play," that doesn't make it. Now, see, I've got to make…
My feet's got to work. Now what if my feet say, "Well, I'm not the eye, so I'm just not going to do anything about it."? Well, my feet says, "I'll take you over there." All right, here we go, see. My feet are taking me over. Now. Now, I am over here. Well, my eye's still looking, but it can't touch the keys. See, just [unclear words] touch the keys, but it takes the finger, see. And, see, if the nose'd say, "I will," that won't help. The eye say, "I'll try to hit it," won't help, see. It's got to have my finger. So with everything working together [Brother Branham plays a note on the piano], I have it, see. That's it.

La oss si, for eksempel, at pianoet skal lage en lyd. Hvordan vet jeg det? Hvordan vet jeg at det vil lage en lyd? Vel, jeg tror det vil. Det er min tro. Hva må gjøres for at pianoet skal lage en lyd? Fingeren min må berøre det. Greit.
Først må hodet, tankene mine, tenke på det; hjertet må fortelle meg om det vil fungere eller ikke. Det er ved tro. Nå, si at fingeren min er en viktig del. Øyet er den profetiske siden, det ser. Men hvis jeg bare satt og så på pianoet og sa: "Vel, det vil spille," så skjer det ingenting.
Vi ser, jeg må handle... Føttene mine må jobbe. Hva om føttene sier, "Jeg er ikke øyet, så jeg vil ikke gjøre noe med det"? Vel, føttene sier, "Jeg vil ta deg dit bort." Greit, der går vi. Føttene tar meg dit. Nå. Nå er jeg her borte. Øyet mitt ser fortsatt, men det kan ikke berøre tangentene. Det tar fingeren for å berøre tangentene, ikke sant.
Hva om nesen sier, "Jeg vil," det vil ikke hjelpe. Hva om øyet sier, "Jeg vil prøve å treffe tangentene," det vil heller ikke hjelpe. Det må være fingeren. Når alt arbeider sammen [Bror Branham spiller en note på pianoet], får jeg det til. Det er det.

Now, what is faith? How many senses are there to the human body? Five. See, taste, feel, smell, hear. Is that right? Well, now, faith is the substance of things hoped for, the evidence of things you do not see, taste, feel, smell, hear. Is that right? It's the sixth sense. If I had another week I'd preach on some of those things---the sixth sense---or in a healing service rather. Now, it's just … I could…
Come here, Brother Borders. Now let me show you. Have you ever heard people say, "Seeing is believing"? How many ever heard it? Oh, you've heard it, "I'm from Missouri. You know, you got to show me." And now there's a man standing before me. He's got brown hair, wearing kind of a brown-looking suit, brown tie with a white shirt on. How many believe that? See. Well, now I've got one sense that declares him there. That's my sight.
Now, step back just a little bit. All right. Now, it's impossible for my sense of sight to say he's there, but I know he's there now just as well I know I'm looking at him. Why? I can't see him. You want to argue with me he's not there?

Hva er tro? Hvor mange sanser har menneskekroppen? Fem. Se, smake, føle, lukte, høre. Er det riktig? Vel, nå, tro er substansen av håpte ting, beviset på ting du ikke ser, smaker, føler, lukter, hører. Er det riktig? Det er den sjette sansen. Hvis jeg hadde en uke til, ville jeg forkynne om noen av disse tingene—den sjette sansen—eller i stedet på ett helbredelsesmøte. Nå, det er bare... Jeg kunne…
Kom hit, Bror Borders. Nå skal jeg vise deg. Har du noen gang hørt folk si, "Å se er å tro"? Hvor mange har hørt det? Å, du har hørt det, "Jeg er fra Missouri. Du vet, du må vise meg." Og nå står det en mann foran meg. Han har brunt hår, har på seg en brun dress, brun slips og en hvit skjorte. Hvor mange tror på det? Se. Vel, nå har jeg én sans som bekrefter at han er der. Det er synet mitt.
Nå, ta et lite skritt tilbake. Greit. Nå er det umulig for min sans for syn å bekrefte at han er der, men jeg vet at han er der like godt som jeg vet at jeg ser på ham. Hvorfor? Jeg kan ikke se ham. Vil du argumentere med meg om at han ikke er der?

Now you say, "You might've got Brother Buntain up." Oh, no, no, no, no. It ain't Brother Buntain; it's Brother Roy Borders.
"How do you know it is? You just got a hold of a man's hand."
You haven't switched men on me. He's got a real wide wedding band on, see, and I know that's him. So I know that's… Now, I cannot see him, but yet I know he's there just as well as if I was looking at him. So seeing isn't believing, is it? No, no, uh-uh, not this time. Certainly not, because feeling is believing. Is that right?
Well, now. See now, what is (thank you) what is faith? Faith is the substance of things hoped for, the direct evidence of things you do not see, taste, feel, smell or hear, see. That's it.
You say, "That church's white."
Well, what if I'd tell you, "That church's red"?
You'd say, "Wait a minute, Brother Branham, that church's white."
Well, I say, "No, it's red." Well, now, the only way it could be… Could it be possible it could be red? Yes. If you was color blind it might be red, see. So seeing wouldn't be believing yet, see.

Nå sier du kanskje: "Kanskje det var Bror Buntain." Å nei, nei, nei, nei. Det er ikke Bror Buntain; det er Bror Roy Borders.
"Hvordan vet du det? Du tok bare tak i en manns hånd."
Dere har ikke byttet mann på meg. Han har en veldig bred giftering på, ser du, og jeg vet at det er ham. Så jeg vet det… Nå, jeg kan ikke se ham, men jeg vet at han er der like sikkert som om jeg så ham. Så å se er ikke å tro, er det? Nei, nei, ikke denne gangen. Absolutt ikke, for å føle er å tro. Er det riktig?
Vel, nå. Se nå, hva er (takk) hva er tro? Tro er substansen av ting man håper på, det direkte beviset på ting man ikke ser, smaker, føler, lukter eller hører. Det er det.
Du sier: "Den menigheten er hvit."
Vel, hva om jeg skulle si: "Den menigheten er rød"?
Du ville si: "Vent litt, Bror Branham, den menigheten er hvit."
Vel, jeg sier: "Nei, den er rød." Vel, den eneste måten det kunne være mulig… Kunne det være mulig at den er rød? Ja. Hvis du var fargeblind, kunne den vært rød, ser du. Så å se ville fortsatt ikke være å tro, ser du.

But your faith… When faith is positive, you cannot be too positive. Like if you're sitting in a … given a trial, in a trial. Then you look through a window and seen an accident, it's hard for them to take your evidence 'cause you might have had an optical illusion. You never seen it that way, see. And sometimes you think you're positive right.
Did you ever go down the road and see a mirage on the road? Looks just exactly like it's water. I read in the paper here some time ago where a bunch of ducks thought it was water---must have seen it through their eyes---and lit right on the road. It killed them all, see, because it was a mirage.
Many times human beings sees a mirage, and they think, "Oh, this is just it." Wind up killing themselves, see. See them out in the desert when they … out in there prospecting. They get out of water, and their canteen's gone, and they have no water. And they begin to see mirages and they think it's water, and they run and fall down and begin to throw---think---water up on them. And what is it? Heaping hot sand.
And that's the way the devil does sometimes. He shows you a false mirage. And you think it's something great, but when you get there you find yourself just heaping hot sands and sin upon you more and more. Don't go after the devil's mirage; let your faith anchor right in the Word of God. Stay right with it, see, like that. It's got to pull out, see.

Men din tro... Når troen er positiv, kan du ikke være for positiv. Som når du sitter i en rettssak og gir vitnemål. Da kan de ha vanskeligheter med å ta din forklaring alvorlig fordi du kanskje har hatt en optisk illusjon. Du så det aldri slik, forstår du. Noen ganger tror du at du er helt sikker.
Har du noen gang kjørt nedover veien og sett en luftspeiling? Det ser akkurat ut som det er vann. Jeg leste i avisen for en tid tilbake at en flokk ender trodde det var vann—de må ha sett det gjennom sine øyne—og landet rett på veien. Det drepte dem alle, for det var en luftspeiling.
Mange ganger ser mennesker en luftspeiling, og de tror, "Åh, dette er det." De ender opp med å skade seg selv. Se dem ute i ørkenen når de leter etter gull. De går tom for vann, og kannen er tom. Da begynner de å se luftspeilinger og tror det er vann. De løper og faller ned, begynner å kaste—tror de—vann på seg selv. Og hva er det egentlig? Brennhet sand.
Og slik gjør djevelen ofte. Han viser deg en falsk luftspeiling. Du tror det er noe stort, men når du kommer dit, finner du bare mer og mer brennhet sand og synd. Gå ikke etter djevelens luftspeiling; la din tro forankres i Guds Ord. Hold deg til Ordet. Det må trekke deg ut.

That sixth sense will defy any of the other five. We do with the five's all right as long as they agree with the sixth. But men wasn't given to live by the five senses, to let the five senses guide him. He was given, prone to, born here to be led by the sixth sense. That's what God give him the sixth sense for. That's God's place in the heart to lead us. So we are led by the sixth sense, if we'll just let it.
Now, if the sixth sense says that the Word is wrong, then you're not in the sixth sense, see. That's the five senses. But the sixth sense will believe things that the five senses doesn't declare. It's kind of complicated but it's true, see, that the sixth sense is what we're guided by.

Den sjette sansen trosser enhver av de andre fem. Vi klarer oss med de fem sansene så lenge de ikke motsier den sjette. Men mennesker ble ikke gitt til å leve etter de fem sansene og la dem veilede seg. Vi ble skapt for å bli ledet av den sjette sansen. Det er derfor Gud gav oss den sjette sansen. Det er Guds plass i hjertet for å lede oss. Så vi blir ledet av den sjette sansen, hvis vi lar det skje.
Hvis den sjette sansen sier at Ordet er feil, så er du ikke i den sjette sansen. Det er de fem sansene. Men den sjette sansen vil tro på ting de fem sansene ikke kan bekrefte. Det kan virke komplisert, men det er sant: Det er den sjette sansen som veileder oss.

I was just out there just a few moments ago. Prayed for a dear old woman that's been laying there for four days waiting to be prayed for. Such a thing. I tell you, I just feel like I ought to change it to a healing service somehow, to see the Spirit of God move on like that. And that poor old thing… I caught her by the hand, and I seen what was wrong. Well…

Jeg var der ute for bare noen få øyeblikk siden og ba for en kjær gammel kvinne som har ligget der i fire dager og ventet på forbønn. For en situasjon. Jeg må si at jeg føler at vi burde ha et helbredelsesmøte, for å se Guds Ånd bevege Seg slik. Og stakkars gamle sjel… Jeg tok henne i hånden og forsto hva som var galt. Vel...

What did you read now? Luke, yeah. All right. Now, I want to take a text out of that, the Lord willing. Now, if God is willing, tomorrow night I promised… I want to preach on the seal of God. Do you all like teaching lessons like that? The seal of God, and then the mark of the beast the following night. And tonight I want to take a text out of this for a subject, out of where he's read here, St. Luke the eighteenth chapter. And he read from the thirty-fifth to the forty-third verse, inclusive. Now I want to take the thirty-eighth verse for a text: "… thou son of David, have mercy on me."
Let's take it more like a little drama tonight. I'm tired a little bit in my throat, and let's just have a little drama of it for a few moments.

Hva leste du nå? Lukas, ja. Greit. Nå ønsker jeg å ta ut en tekst fra det, om Herren vil. Hvis Gud vil, har jeg lovet å preke om Guds segl i morgen kveld. Liker dere slike undervisningsøkter? Guds segl, og deretter dyrets merke den følgende natten. I kveld vil jeg ta en tekst fra dette for et emne, fra der han leste, Lukas det attende kapittel. Han leste fra trettifemte til førtitrede vers, inkludert. Nå vil jeg ta det trettiåttende verset som en tekst: "... David, Sønn, miskunn Deg over meg."
La oss ta det som et lite drama i kveld. Jeg er litt sliten i halsen, så la oss bare ha et lite drama av det i noen øyeblikk.

Our scene opens on a cold, spring morning, and it's at the walls, the old torn-down walls of Jericho. And there is a man sitting there which we know to be a beggar called blind Bartimaeus, or Bartimaeus. It would be either one, be pronounced all right. And so in that day there were many beggars.
And all night long he had tossed and rolled. He couldn't sleep. Many of us know what them kind of nights are---just no rest at all. And he'd roll from one side of the bed to the other and there was no rest for the poor old fellow. And he'd got up late, so he'd come to his post late. Therefore, if they're not there early, the merchants and so forth coming in…
There's so many beggars and people---incurables, like blindness, and leprosy, and cripples (and so forth), and people that were poverty stricken. And about the first beggar they met they give him a coin, and that just about settled it. That's all they could afford for the day.
So he'd come to his place late. Let's say it's up about eight o'clock in the morning, and he should've been there about six. But the reason he's late was because he missed so much sleep. All night long he'd rolled and tossed and couldn't sleep. And he was dreaming all night that he could see again. He dreamed that he had his eyesight. And he'd wake up, he'd go back to sleep.
You know I believe God warns us many times in dreams. Don't you think so? He always has, and He promised in the last days that He would show visions and let them dream dreams. And let's think of Bartimaeus, and he dreamed that he had received his sight and he could see again.

Sceneen åpner en kald vårmorgen ved de gamle, nedrevne murene i Jeriko. En mann, kjent som den blinde Bartimeus, sitter der. Navnet kan uttales begge veier. På den tiden var det mange tiggere.
Bartimeus hadde kastet seg i sengen hele natten uten å få sove. Mange av oss vet hva søvnløse netter er---ingen hvile i det hele tatt. Han snudde seg fra den ene siden til den andre uten å finne ro. Han sto opp sent og kom derfor sent til sitt sted. Tidlig på morgenen ankom handelsmenn og andre...
Det var mange tiggere og syke---blinde, spedalske, krøplinger og andre fattige. Møtte de en tigger tidlig, ga de ham en mynt, og det var alt de hadde råd til for dagen.
Bartimeus kom derfor sent til sitt sted, rundt åtte om morgenen i stedet for seks. Søvnløsheten hadde gjort ham forsinket. Hele natten hadde han drømt at han kunne se igjen, at han hadde fått tilbake synet. Han våknet og sovnet igjen, stadig med drømmen om synet i hodet.
Jeg tror at Gud ofte advarer oss gjennom drømmer. Hva tenker du? Han har alltid gjort det, og i de siste dager lovet Han å vise visjoner og la folk drømme drømmer. La oss tenke på Bartimeus som drømte at han hadde fått synet tilbake og kunne se igjen.

So when he got there that morning he was late, and all the merchants had done gone into the city---the great city of commerce as it was. All of them had went in, got early at the market places to sell their goods and so forth. So perhaps he'd have to do without that day. He wouldn't have his coin for the day to eat by.
And I can just imagine, as many times we've pictured him: his old, ragged cloak on, like that, and his little old shriveled-up arms, and the beard all over his face, and that gray; and blind along the road, kind of trying to get to the place to where he'd sit down and beg. Each one had their own private place where they begged.
That's a pitiful thing. I've been in India and watched them there where… There's 470 million people in India and, honest, I'd almost say 400 million of them are beggars. Just everywhere is beggar, beggar, beggar. They each have their post and their place, and some kind of a little enchantment that they do to attract the attention of the tourists. And, such a pathetic sight.

Da han kom dit den morgenen, var han sen. Alle handelsmennene hadde allerede dratt inn til byen—den store kommersielle byen som den var. De hadde gått tidlig til markedsplassene for å selge varene sine og så videre. Så kanskje måtte han klare seg uten den dagen. Han ville ikke få sin dagslønn til å kjøpe mat.
Jeg kan bare forestille meg, slik vi har beskrevet ham mange ganger: hans gamle, fillete kappe, de små, innsunkne armene, det grå skjegget som dekket ansiktet hans, og blind langs veien, prøvde han å finne stedet der han skulle sette seg ned og tigge. Hver hadde sitt eget faste sted hvor de tigget.
Det er en sørgelig ting. Jeg har vært i India og sett dem der… Det er 470 millioner mennesker i India, og ærlig talt, jeg vil nesten si at 400 millioner av dem er tiggere. Overalt er det tiggere, tiggere, tiggere. De har hver sin post og sitt sted, og noen form for liten fortryllelse de utfører for å tiltrekke seg turistenes oppmerksomhet. Et så patetisk syn.

And then we find him sitting there. And after a bad night, well, he seen there was no one there, so he thought maybe he would sit down on a rock. You know the walls had been torn down in his day from where Joshua had went in, and big rocks was laying out to one side. So he must have found his way out by the side of the northern gate that leads up towards Jerusalem.
And he sat down there in the sunlight, and he was thinking, "Well, it's coming on springtime now, and I believe I'll just sit here in the warm sun. I'm chilly this morning and my clothes are thin. I'll just sit here in the warm sun for just a little while, and maybe there might be one left out that I could get my coin. If I don't, my family will be hungry today."
And as he sat there he begin to think about his dream. "Last night I dreamed that I could see. Oh, how the skies must look pretty. The hills are beginning to bloom again."
Then his mind goes back to the time he was a little boy when he used to live around the bank there on the Jordan, and along in that early spring, why, there used to be the big buttercups would come up, and the little flowers. How, a little boy, how he used to roam over the hill and sit down and pick those flowers, and lay out there of a morning and think of how pretty the skies was, the big white clouds coming by in the springtime; and how the green was coming up, how blue the sky; and the Jordan in her swelling time, the snow coming down out of Judea, and how the flowers was blooming.

Deretter finner vi ham sittende der. Etter en dårlig natt så han at det ikke var noen der, så han bestemte seg for å sette seg på en stein. Du vet, murene var blitt revet ned i hans tid, der Josva hadde gått inn, og store steiner lå spredt til én side. Så han må ha funnet veien ut ved den nordlige porten som fører opp mot Jerusalem.
Han satte seg der i sollyset og tenkte: "Vel, det går mot vår nå, og jeg tror jeg skal bare sitte her i den varme solen. Jeg fryser denne morgenen, og klærne mine er tynne. Jeg skal bare sitte her i den varme solen en liten stund, og kanskje jeg finner en som jeg kan få en mynt fra. Hvis ikke, vil familien min være sulten i dag."
Mens han satt der, begynte han å tenke på drømmen sin. "I natt drømte jeg at jeg kunne se. Å, hvor vakker himmelen må være. Bakkene begynner å blomstre igjen."
Tankene hans går tilbake til tiden da han var en liten gutt og pleide å bo ved bredden av Jordan. Tidlig om våren pleide de store smørblomstene og småblomstene å komme opp. Som liten gutt pleide han å streife rundt på bakken, sette seg ned og plukke blomster. Han lå der om morgenen og tenkte på hvor vakker himmelen var, de store hvite skyene som passerte om våren, hvordan det grønne grodde opp, hvor blå himmelen var, og Jordan i sin flomtidsperiode, snøen som smeltet fra Judea, og hvordan blomstene blomstret.

Then he would hear a familiar voice that we all like to hear, a sweet voice of a mother, calling, "Bartimaeus, my little one, your lunch is ready." And then when his father was in the field somewhere working, how he'd come in, how that little Jewish mother would wait on the steps for him, and pick him up in her arms and hug him and set him down to his dinner. Then after he'd got through, go out on the porch. And he used to sit out on the porch and how his mother would rock him, and he'd have to take his afternoon nap.
So, how she'd rake the hair back out of his eyes, and he'd look up and see those pretty, big, soft eyes of a mother; and how she would kiss his little cheeks and say, "Oh, how I thank great Jehovah God for a nice little boy like you, Bartimaeus. You know, Bartimaeus, when you were born I dedicated you to Jehovah. I've always believed that Jehovah would use you some day, Bartimaeus---He would use you for His glory."
And then he'd think, "Here I am sitting here blind, not over maybe a mile from where I played and seen. And how could Jehovah ever use me? I'm blind. There's no hopes for me."

Så hørte han den velkjente stemmen vi alle liker å høre, en søt morsstemme som roper: "Bartimeus, lille venn, lunsjen er klar." Når faren var ute i åkeren og arbeidet, ville han komme hjem, og den lille jødiske moren ville vente på trappen, løfte ham opp i armene, klemme ham og sette ham ned til middag. Etterpå ville han gå ut på verandaen, hvor moren ville vugge ham og han måtte ta ettermiddagsluren.
Hun strøk håret bort fra øynene hans, og han så opp på de vakre, store, myke øynene til en mor. Hun kysset hans små kinn og sa: "Å, hvor jeg takker store Jehova Gud for en fin liten gutt som deg, Bartimeus. Vet du, Bartimeus, da du ble født, dedikerte jeg deg til Jehova. Jeg har alltid trodd at Jehova ville bruke deg en dag, Bartimeus—Han ville bruke deg til Sin ære."
Da tenkte han: "Her sitter jeg, blind, kanskje ikke mer enn en kilometer fra hvor jeg lekte og så verden. Hvordan skulle Jehova noen gang kunne bruke meg? Jeg er blind. Det er ingen håp for meg."

But we don't always know, you know. God works in mysterious ways his wonders to perform. If we commit anything to God, and believe it---like our children or whatever more---let's believe that God will answer that prayer. Today before I left to go away, the phone constantly ringing, and the mothers with their children and saying, "Now pray for them."
I said, "Now, just commit them to God. That's all you have to do. And don't put your hands on it anymore. Let God have it." If you're going to do something about it, then God'll stand back and let you go ahead till you get finished. But when you commit it to God and let Him have it, then He'll do it. You just believe Him. Just stand back, and don't work, but believe. That's where grace is imputed for righteousness, if you believe that God will.

Vi vet ikke alltid, du vet. Gud virker på mysteriøse måter for å utrette sine mirakler. Hvis vi overgir noe til Gud og tror på det --- som våre barn eller hva det måtte være --- la oss tro at Gud vil besvare den bønnen. I dag før jeg dro, ringte telefonen hele tiden med mødre som ba for sine barn og sa: "Be for dem nå."
Jeg sa: "Nå, bare overgi dem til Gud. Det er alt du trenger å gjøre. Og ikke grip inn mer. La Gud ta hånd om det." Hvis du skal gjøre noe med det selv, vil Gud trekke seg tilbake og la deg holde på til du er ferdig. Men når du overgir det til Gud og lar Ham ta hånd om det, da vil Han gjøre det. Bare tro på Ham. Bare ta et skritt tilbake, ikke strev, men tro. Det er der nåde tilregnes som rettferdighet, hvis du tror at Gud vil gjøre det.

Then he said, no doubt, in his heart that he remembered how mother used to read him Bible stories. You know it used to be mothers had time to read their children Bible stories. They don't have it no more now. They got to get the new car, or get out and go to the ladies' card party, and everything.
Mothers … used to be they had to pack their water from the spring and boil it on the outside. I remember my mother had a great big old iron kettle, and do her washing outside, and… She had more time, now, than a modern mother does just to push a button, like that: do her washing, dishes, everything else. Just push a button. But, I don't think our modern conveniences has got us anywhere. And what it is, it's made us awful lazy, killing us with heart trouble and everything else.
Susanne Wesley had seventeen children. And with them seventeen children back hundreds of years ago, she could still take from two to three hours a day, in all of her busy schedule, to read the gospel and pray for her children. What happened? She had a John and a Charles out of there that turned the world upside down.
Susanne Wesley: I stood by her grave not long ago and put my hand on the stone. I said, "God, give America some mothers like that." That's right. She produced a Charles and a John Wesley. Charles gave the world some of its best gospel songs. And John, oh, my! He was surely a firebrand snatched from the fire. That is right. What a great man of God that he was.

Så sa han, uten tvil i sitt hjerte, at han husket hvordan mor pleide å lese Bibelhistorier for ham. Tidligere hadde mødre tid til å lese Bibelhistorier for barna sine. Nå til dags har de ikke det lenger. De må skaffe seg den nye bilen eller dra til damekortenes partier og alt mulig annet.
Mødre pleide å måtte hente vann fra kilden og koke det utenfor. Jeg husker at min mor hadde en stor gammel jerngryte og gjorde vasken utendørs. Hun hadde mer tid da, enn en moderne mor som bare trykker på en knapp for å gjøre vask og oppvask, og alt annet. Men jeg tror ikke våre moderne bekvemmeligheter har forbedret oss. Det har gjort oss forferdelig late, og har ført til hjertesykdom og andre problemer.
Susanne Wesley hadde sytten barn, og for flere hundre år siden, med dem sytten barna, kunne hun fortsatt ta to til tre timer hver dag i sin travle hverdag for å lese Evangeliet og be for sine barn. Hva skjedde? Hun oppdro en John og en Charles som snudde verden på hodet.
Susanne Wesley: Jeg stod ved graven hennes nylig og la hånden på steinen. Jeg ba: "Gud, gi Amerika noen mødre som henne." Det er riktig. Hun oppdro en Charles og en John Wesley. Charles ga verden noen av dens beste evangeliesanger, og John, åh, min! Han var virkelig en ildsjel revet opp fra ilden. Det er riktig. For en stor mann av Gud han var.

Now, but today with all of our modern convenience, and instead of reading the Bible to her children, will turn the television on and let them look at something that's not even fit for them to look at. Now, that's right. That's right. And another thing, we'll give them these little old comic books, and little old story books off of some drugstore mantle that oughtn't to even be sold to make kindling wood out of, or fire out of. And yet we poke all that kind of stuff down our children's necks.
Why, the American… I'll bet you there's … nearly every boy in America can tell you who Davy Crockett was. But I imagine there isn't one third of them can tell you who Jesus Christ is. That's right. Oh, the Lone Ranger, or somebody like that, or some movie star, they know all about it because it's laid before them.
And the Bible is the book that's put away. And when the minister comes they dig it out, and dust it off and lay it up like that. It's never read. What we need today is some good old-fashioned mothers to take their children back to prayer. That's the best remedy I know of to cure juvenile delinquency---that's right---is good old honest mothers.

I dag, med alle våre moderne bekvemmeligheter, i stedet for å lese Bibelen for barna sine, slår mange på TV-en og lar dem se noe som de ikke engang burde se på. Det er riktig. Og en annen ting, vi gir dem disse eldgamle tegneseriebøkene og små fortellinger fra et apotek, som ikke engang burde selges som opptenningsved. Likevel fyller vi barna våre med slikt materiale.
Jeg vedder på at nesten alle gutter i Amerika kan fortelle deg hvem Davy Crockett var, men jeg tror ikke en tredjedel av dem kan fortelle deg hvem Jesus Kristus er. De kjenner til Lone Ranger eller noen filmstjerner, fordi det blir servert dem hele tiden.
Bibelen er boken som blir lagt bort. Når forkynneren kommer, graver de den frem, tørker støvet av og legger den frem. Den blir aldri lest. Det vi trenger i dag er noen gode gammeldagse mødre som tar sine barn tilbake til bønn. Det er den beste kuren jeg kjenner til for å motvirke ungdomskriminalitet—gode, ærlige mødre.

I hear them talk about the illiteracy of the Kentucky mothers up around the part of the country where we come from, up there. Now they may be… They might not know right and left hand. But you let one of their girls come in one night with their hair all turned inside out, and her clothes all off of her, and lipstick smeared all over her face and like that; and some little half-drunk, sallow, cigarette sucker bring her daughter in around daylight. I tell you, she won't be able to get out of bed for three months. I'll just guarantee you that now. Yes, sir. And you talk about illiteracy! We need more of them kind of mamas. Yes, sir. Yes, sir. That'll bring back discipline.
In our home we had the ten commandments. They hung over the door. Hickory was all ten of them, out on the end like that. And I tell you, we got our education off of that. That's right. I can see my father yet reach over and say, "William…"
I'd say, "Oh, my!" I knew what was coming. But I'm glad he did it. That's right.

De snakker om analfabetismen blant mødrene i Kentucky, spesielt i området vi kommer fra. Nå kan det hende at de kanskje ikke vet forskjellen på høyre og venstre hånd. Men hvis en av deres jenter kommer hjem en natt med håret i uorden, klærne av, leppestift smurt utover ansiktet, og en halvt beruset, blek fyr med sigarett følger henne hjem ved daggry, kan jeg forsikre deg om at hun ikke vil kunne forlate sengen på tre måneder. Det garanterer jeg. Ja, sir. Og du snakker om analfabetisme! Vi trenger flere av den typen mødre. Ja, sir. Det vil gjenopprette disiplinen.
Hjemme hos oss hadde vi de ti bud. De hang over døren. Hvert eneste bud ble fulgt opp, uten unntak. Vi lærte av det. Jeg kan ennå se for meg min far rekke over og si: "William…"
Jeg visste hva som kom, men jeg er glad han gjorde det.

Bartimaeus would think of his precious little mother, how she used to tell him Bible stories about what the Lord did. She'd say, "Bartimaeus, you know, we Jewish people, by God's choice… He chose us to be his people because we loved Him and served Him. Bartimaeus, you may live to be a great man some day. I'm expecting you to be the king of Israel. I want you to…"
Every mother's anticipations is for her child to be something great, and that's what she should be. And she said, "I have prayed. And when I knew you was coming to the earth, when God placed you under my heart, well, I gave your little life to God. And you know I want you to serve this great God. I'm going to tell you how great He is, Bartimaeus.
"And you know, we were coming up out of Egypt. We were slaves once, and He brought us up out of Egypt"---how He opened the Red Sea, fed the children of Israel out of heaven by manna, blowed in meat (quails) for them, give them water out of a rock in the desert, and all the great things He done. And, oh, his little bright eyes would just…
He'd say, "Oh, Mama, does that still great Jehovah live?"
"Oh, yes, darling. He's just the same as He ever was. He's still Jehovah."

Bartimeus husket sin kjære mor, hvordan hun pleide å fortelle ham Bibelhistorier om hva Herren hadde gjort. Hun sa: "Bartimeus, du vet, vi jøder, utvalgt av Gud... Han valgte oss som sitt folk fordi vi elsket Ham og tjente Ham. Bartimeus, du kan en dag bli en stor mann. Jeg håper at du en dag blir kongen av Israel. Jeg vil at du..."
Hver mor håper at barnet hennes skal bli noe stort, og det bør hun gjøre. Hun sa: "Jeg har bedt. Da jeg visste at du skulle komme til verden, da Gud la deg under mitt hjerte, ga jeg ditt lille liv til Gud. Jeg vil at du skal tjene denne store Gud. Jeg skal fortelle deg hvor stor Han er, Bartimeus.
"Vi kom ut av Egypt. Vi var slaver en gang, og Han førte oss ut av Egypt"—hvordan Han åpnet Rødehavet, matet Israels barn med manna fra himmelen, sendte kjøtt (vaktler) til dem, ga dem vann fra en klippe i ørkenen, og alle de store tingene Han gjorde. Og, åh, hans små lyse øyne ville bare...
Han sa, "Åh, mamma, lever den store Jehova fortsatt?"
"Ja, kjære, Han er akkurat den samme som Han alltid har vært. Han er fortsatt Jehova."

He used to love that story, and tell about how that the children of Israel used to… Said, "Right down there at the old fiord… One day the great, mighty Joshua crossed right down there with the children of Israel. Just around the city where we go get our groceries down there at Jericho, Joshua crossed right there---the great, mighty warrior, the servant of God."
How Moses stood yonder on top of the mountain, looked over into the swelling tides of the river, and how that the unbeliever thought, "This is a good time. We're safe. God is a poor engineer, pick this time of year to cross."
But God sometimes just takes the worst hour to prove that He's God. Yes, sir. Look like He'd taken them when the river … brought them up there when the river was low. Naw, that ain't it. He just wants to prove to you He is God. He likes to manifest his glory. Oh I just love that. I just love that, to see and know that He's God.

Han elsket den historien og pleide å fortelle hvordan Israels barn en gang... Sa: "Rett der ved den gamle fjorden... En dag krysset den store, mektige Josva akkurat der med Israels barn. Like rundt byen hvor vi handler dagligvarer ned i Jeriko, krysset Josva akkurat der—den store, mektige krigeren, Guds tjener."
Hvordan Moses sto der oppe på fjellet og så utover de svulmende vannmassene i elven, og hvordan den vantro trodde: "Dette er et godt tidspunkt. Vi er trygge. Gud er en dårlig ingeniør som velger denne tiden av året til å krysse."
Men Gud velger noen ganger det verste tidspunktet for å bevise at Han er Gud. Ja, sir. Det ser ut som om Han ville ha tatt dem over når elven var lav. Nei, det er ikke tilfelle. Han vil bare vise deg at Han er Gud. Han liker å manifestere Sin herlighet. Åh, jeg bare elsker det. Jeg elsker å se og vite at Han er Gud.

Then one of the stories that little Bartimaeus liked so well was the story of the Shunammite woman, because it had a little boy in it, you know. There's a little boy in there that… And she'd tell about that great, mighty prophet Elijah, how that God made him such a great mighty prophet. He lived out in the wilderness and didn't have many clothes, and he wrapped a piece of leather around him, and how he was a great, mighty man of God. He lived under the anointing of God.
And he'd pass through a certain city, and there was a Shunammite woman there. And she was a kind woman, and she loved God too. Although being a Gentile, she loved God. And I might say that she might have said to Bartimaeus, "You know, Bartimaeus, we are chosen of God. But someday there'll be a great Messiah come. And when He comes He'll be the one that'll call all nations, because… This Shunammite woman… God is lovely to all those who will be lovable. He wants to come and help those who wants to be helped.

En av historiene som den lille Bartimeus likte så godt, var historien om kvinnen fra Sjunem, fordi det var en liten gutt med i den. Hun fortalte om den store, mektige profeten Elia, hvordan Gud gjorde ham til en så stor og mektig profet. Elia bodde ute i ødemarken og hadde ikke mange klær; han surret et stykke lær rundt seg og var en stor og mektig Guds mann. Han levde under Guds salvelse.
Han pleide å passere gjennom en bestemt by, hvor det bodde en kvinne fra Sjunem. Hun var en vennlig kvinne som også elsket Gud. Selv om hun var hedning, elsket hun Gud. Hun kunne kanskje ha sagt til Bartimeus: "Vet du, Bartimeus, vi er utvalgt av Gud. Men en dag vil det komme en stor Messias. Når Han kommer, vil Han kalle alle nasjoner. Denne kvinnen fra Sjunem viser at Gud er kjærlig mot alle som er kjærlige. Han ønsker å hjelpe de som ønsker å bli hjulpet."

"And, Bartimaeus, this great woman, she'd see this holy man pass through the city. So she wanted to show some favor to him because she loved God, and she knowed this was his servant, and she wanted to help him and do something for him. So she'd see him coming, and she would go out and bid him to come in and stay with them.
"So her husband was rather a rich man. So one day she said to her husband, 'You know dear, this great, holy man of God comes by here, and he goes up there to a cave where he's living, up in Mt. Carmel. So as he passes through here, I believe it would be good if we built him just a little room on the side of our house. I believe that would be real nice if we'd do that, because both of us believe in God, and He is God, and that's God's representative. That's the highest order in the earth now of God is his representative.'
"So her husband said, 'I think that'd be fine.' So they built the little house on there.

Bartiméus observerte denne bemerkelsesverdige kvinnen som så den hellige mannen passere gjennom byen. Hun ønsket å vise ham gunst fordi hun elsket Gud, visste at dette var Hans tjener, og ønsket å hjelpe ham. Når hun så ham komme, gikk hun ut og inviterte ham til å bli hos dem.
Hennes mann var ganske rik, og en dag sa hun til ham: "Kjære, denne store, hellige Guds mann kommer forbi her og går opp til en hule på Mt. Carmel hvor han bor. Jeg tror det ville være godt om vi bygde et lite rom på siden av huset vårt for ham. Det ville være fint, fordi vi begge tror på Gud, og Han er Gud, og dette er Hans representant. Det er den høyeste orden på jorden nå av Gud—Hans representant."
Hennes mann svarte, "Jeg synes det er en god idé." Så de bygde det lille rommet.

And one day when Elijah and Gehazi, his servant, came by and they seen this little room built on there and went in. They had them a nice little bed there, and a little stool and some water and everything.
"So said, 'Go ask this Shunammite what could I do for her. She's been so kind to us, maybe we could return the kindness. Maybe she'd want me to speak to the king, or maybe she'd want me to speak to the chief captain or someone.'
"But you know, Bartimaeus, what that woman … she didn't ask for nothing. But when Gehazi came back, he said, 'I'll tell you, Elijah, the great prophet of God, the woman is barren. She has no children. She's never had any children.' " Say, "Bartimaeus, you know any mother wants a sweet little boy like you are. That's the reason Jehovah's so good to me to give me a little boy like you. And that poor mother wanted a little boy like you.
"So Elijah said, 'Go tell her to come stand before me.' And so, no doubt but Elijah had a vision of what to do. So then when the woman came in, he said, 'According to the time of life, you're going to bear a son.' And she went out.
"And you know what, Bartimaeus? That mother received a sweet little boy---just a little Gentile boy, just like you're a little Jewish boy. How that mother loved that little boy. How she must have thought he was the sweetest little thing.

En dag kom Elia og hans tjener Gehazi forbi. De så det lille rommet som var bygget der og gikk inn. Der fant de en fin liten seng, en krakk, litt vann og alt de trengte.
Elia sa: "Gå og spør denne sjunamitten hva vi kan gjøre for henne. Hun har vært så snill mot oss; kanskje vi kan vise henne samme godhet. Kanskje hun vil ha meg til å snakke med kongen, eller kanskje hun vil at jeg skal snakke med høvdingen eller noen andre."
Men vet du, Bartimeus, hva den kvinnen ... hun ba ikke om noe. Da Gehazi kom tilbake, sa han: "Jeg kan fortelle deg, Elia, Guds store profet, at kvinnen er barnløs. Hun har aldri hatt noen barn." Og vet du, Bartimeus, enhver mor ønsker seg en kjærlig liten gutt, akkurat som du er. Derfor har Jehova vært så god mot meg og gitt meg en liten gutt som deg. Og den stakkars moren ønsket seg en liten gutt som deg.
Elia sa da: "Gå og be henne komme og stå foran meg." Det var ingen tvil om at Elia hadde en visjon om hva han skulle gjøre. Da kvinnen kom inn, sa han: "I løpet av livetiden vil du få en sønn." Så gikk kvinnen ut.
Og vet du hva, Bartimeus? Den moren fikk en kjærlig liten gutt—en liten hedensk gutt, akkurat som du er en liten jødisk gutt. Hvor mye den moren må ha elsket den lille gutten. Hun må ha syntes han var det søteste lille vesenet.

"And when he was about eleven years old, one day he went with his papa out in the field to do the harvest. And I believe he must have got a sun stroke because he began to say, 'My head, my head.' He got sicker and sicker. So the father being real busy with the hired hands, he had a servant to take the little fellow in, and laid him on his mother's lap. She kept him on the lap till about noon, and the breath all went out of him, and the poor little boy died.
"Now, but Bartimaeus, I want you to notice what this Gentile woman, now, what she did. She took him in and laid him on the bed of the prophet. Now, there's a wonderful revelation, see. She didn't take him to his own bed, neither did she take him to her bed, or the father's bed. She took him and laid him on the prophet's bed, in the chamber where the prophet had slept.

Da han var rundt elleve år gammel, dro han en dag med faren ut på åkeren for å høste. Jeg tror han må ha fått et solstikk, for han begynte å si: «Hodet mitt, hodet mitt.» Han ble stadig sykere. Siden faren var veldig opptatt med de ansatte, ba han en tjener om å ta gutten inn og legge ham på morens fang. Hun holdt ham på fanget til det nærmet seg middag, og da sluttet han å puste, og den stakkars lille gutten døde.
Nå, men Bartimeus, jeg vil at dere skal legge merke til hva denne hedenske kvinnen gjorde. Hun tok ham og la ham på profetens seng. Her er en fantastisk åpenbaring, ser dere. Hun tok ham verken til sin egen seng, til sin mors seng eller til farens seng. Hun tok ham og la ham på profetens seng, i kammeret der profeten hadde sovet.

"And then she said to her husband, 'You saddle a mule.' And 'You go forward for me now,' told the servant, 'and don't stop. If anybody salutes you, don't salute them back, but you go straight to the man of God up at Mt. Carmel.'
"Now," said, 'Now,' her husband said, 'it's neither new moon, or neither is it Sabbath, so the man of God won't be there.'
"She said, 'All will be well.'"
I like that, when you got that real hold on faith, stay on that. That's a good lesson for all you little Bartimaeuses now. Look, and then said, "Go forward. Don't stop for the social calls and things. Just go forward. Just keep on going. Don't stop till I bid you stop." And of course, when he got close to Mt. Carmel, when the prophet…
You know, God don't reveal everything to his prophets. We all know that. He just reveals to his prophets what He wants them to know.

Så sa hun til mannen sin: "Sadel et muldyr." Og til tjeneren, "Gå av sted for meg nå, og ikke stopp. Hvis noen hilser på deg, ikke svar, men gå rett til Guds mann på Karmelfjellet."
Mannen hennes sa: "Det er verken nymåne eller sabbat, så Guds mann vil ikke være der."
Hun svarte: "Alt vil være vel."
Jeg liker det, når du virkelig holder fast ved troen, fortsett med det. Det er en god leksjon for dere små Bartimeus-er nå. Se, hun sa: "Gå av sted. Ikke stopp for sosiale samtaler og ting. Bare gå fremover. Fortsett til jeg gir deg beskjed om å stoppe." Og selvfølgelig, da han kom nær Karmelfjellet, når profeten…
Du vet, Gud åpenbarer ikke alt for sine profeter. Vi vet alle det. Han åpenbarer til sine profeter kun det Han vil at de skal vite.

And now when he got close, Elisha walked out---probably old and maybe a little dim in sight. He raised up his hands and he said, "Here comes that Shunammite, and she looks like that she's worried. But God has kept it from me."
So he said to Gehazi, "Go out and call to her."
But she was pretty well speeding on. When she got there he hollered, "Is all well with thee? Is all well with thy husband? Is all well with thy child?"
And watch what that woman said. "All is well." See, she knew that God was in that prophet. That's right. She knowed that was the highest order God had in that day.
I think that's where Martha got the idea. She must have read that story. When her brother Lazarus died, she knowed if God was in that prophet, God was certainly in his Son. That's right. So she went to Him and said, "Lord, if thou would have been here, my brother would not have died. But even now whatever you ask God, God will give it to you." I like that. I like that. See, that startled Him. See, "Even now whatever you ask God, God will give it to you."

Da han kom nærmere, gikk Elisja ut - trolig alderdomssvekket og kanskje noe svaksynt. Han løftet hendene og sa: "Her kommer den sunamittiske kvinnen, og hun ser ut til å være urolig. Men Gud har holdt det skjult for meg."
Så sa han til Gehasi: "Gå ut og kall på henne."
Men hun kom ganske raskt. Da hun nådde frem, ropte han: "Står det godt til med deg? Står det godt til med din mann? Står det godt til med ditt barn?"
Se hva kvinnen svarte: "Alt står vel til." Hun visste at Gud var i den profeten. Det stemmer. Hun visste at dette var den høyeste orden Gud hadde på den tiden.
Jeg tror det var der Marta fikk ideen fra. Hun må ha lest den historien. Da hennes bror Lasarus døde, visste hun at hvis Gud var i den profeten, måtte Gud definitivt være i Hans Sønn. Så hun gikk til Ham og sa: "Herre, dersom Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd. Men selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det." Jeg liker det. Det gjorde inntrykk på Ham. "Selv nå, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg det."

This little boy sitting here with this mashed-up foot, another young fellow sitting over here, seen them both shouting last night. Must be Pentecostal boys. Must have God in their heart. You say, "Brother Branham, I'll probably never walk again. The doctor says I won't."
This one over here with heart trouble, this one with whatever it is, whatever your trouble is, you say, "Well, the doctor says I won't. I won't never be able to get over this. I got cancer… I got tumor… I got so-and-so."
"But even now, Lord, whatever you ask the Father, He'll give it to you." That's it. Even now, whatever you ask God, God'll give it to you. That must have been where Martha got that story.

Den lille gutten som sitter her med det ødelagte foten, og en annen ung gutt som sitter over der, så dem begge rope i går kveld. Må være pinsegutter. Må ha Gud i hjertet sitt. Du sier, "Bror Branham, jeg vil kanskje aldri gå igjen. Legen sier at jeg ikke vil."
Denne her borte med hjerteproblemer, denne med hva enn det er, uansett hva ditt problem er, du sier, "Vel, legen sier at jeg ikke vil. Jeg vil aldri bli frisk fra dette. Jeg har kreft… Jeg har en svulst… Jeg har så- og så."
"Men selv nå, Herre, alt Du ber Faderen om, vil Han gi Deg." Der er det. Selv nå, alt du ber Gud om, vil Gud gi deg. Det må ha vært der Martha fikk denne historien fra.

The Shunammite woman said, "All is well." Now, she wasn't asking for the boy, but she knowed that God was able through this prophet to tell her why He took the boy, and that would satisfy her. If He could tell why He took the boy, everything was all right. So she was before God's representative, and all things was well.
I imagine little Bartimaeus's eyes would just brighten. "Mama, mama, come on. Tell me what happened." You see, little boys get hasty. They want to find out what the end is.
Well, the great prophet, after she revealed to him and told her her story, what… The little boy had died and was laying in the chamber, now the prophet said to his servant, "Take my staff and go lay it on the child." Now, I think, again in the New Testament, that's where Paul got the idea of taking handkerchiefs and aprons from his body.

Den sunamittiske kvinnen sa: "Alt er vel." Hun ba ikke om gutten tilbake, men hun visste at Gud, gjennom denne profeten, kunne fortelle henne hvorfor Han hadde tatt gutten, og det ville tilfredsstille henne. Hvis Han kunne forklare hvorfor gutten var tatt, ville alt være i orden. Hun stod foran Guds representant, og alt var vel.
Jeg forestiller meg at lille Bartimeus ville få tindrende øyne. "Mamma, mamma, kom igjen. Fortell meg hva som skjedde." Små gutter blir utålmodige; de vil raskt vite slutten.
Den store profeten, etter at kvinnen hadde fortalt sin historie om hvordan gutten hadde dødd og nå lå i kammeret, sa til sin tjener: "Ta staven min og legg den på barnet." Her tror jeg Paulus i Det nye testamentet fikk ideen om å ta lommetørklær og forklær fra sin kropp og bruke dem til helbredelse.

Now Elisha knew that everything that he touched was blessed. But if he could get the woman to believe it, that was all… If he could get the woman to believe the same thing, a miracle would have happened just the same as ever, if the woman would have had faith in what Elisha told her to do. But the woman's faith wasn't in the staff.
Now I kind of like the way she said it anyhow. She said, "As the Lord liveth and your soul never dies, I'm not going to leave you."
I like that. Determined to hold on. That's it. If you start out for God, hold on until the Holy Ghost comes, until everything that you've asked for takes place. Just don't give it up. "I'll not leave you. I'm on your hands, Lord, till you answer me." That's the way to do it.
You know Jesus taught it like that. He said the unjust judge, you know, how he wouldn't avenge the widow of her enemy. But he said, "To get her off of my hands I'll go ahead and avenge her of her enemies." Well, how much more will your kind heavenly Father be willing to give you. But now watch. He said, "Seek and you shall find, knock and it will be opened, and ask."
Now if you notice it isn't just "Lord, I want it." "He that asketh … seeketh." Keep on seeking. Keep on knocking. Just keep on, on. You've arrived there, so just keep on knocking till it happens. "I believe it, Lord. I'm on your hands. I'm on your hands."

Nå visste Elisja at alt han rørte ved, var velsignet. Men om han kunne få kvinnen til å tro det, var det alt som trengtes. Hvis han kunne få henne til å tro det samme, ville et mirakel skjedd som alltid, forutsatt at kvinnen hadde tro på det Elisja sa til henne. Men kvinnens tro lå ikke i staven.
Jeg liker hvordan hun sa det uansett. Hun sa: "Så sant Herren lever og din sjel aldri dør, jeg forlater deg ikke."
Jeg liker det. Bestemt på å holde fast. Slik skal det være. Om du begynner med Gud, hold fast til Den Hellige Ånd kommer, til alt du har bedt om skjer. Ikke gi opp. "Jeg forlater Deg ikke. Jeg er i Dine hender, Herre, til Du svarer meg." Slik skal det gjøres.
Du vet at Jesus lærte det på samme måte. Han snakket om den urettferdige dommeren, vet du, hvordan han ikke ville hjelpe enken mot hennes fiender. Men han sa: "For å bli kvitt henne vil jeg hjelpe henne mot hennes fiender." Hvor mye mer vil ikke Din gode himmelske Far være villig til å hjelpe deg. Men merk deg hva Han sa: "Søk, så skal du finne, bank på, så skal det lukkes opp, og bed."
Om du legger merke til det, er det ikke bare "Herre, jeg vil ha det." "Den som ber … søker." Fortsett å søke. Fortsett å banke på. Fortsett, fortsett. Du er der, så fortsett å banke til det skjer. "Jeg tror det, Herre. Jeg er i Dine hender. Jeg er i Dine hender."

Remember the Lord healed me of stomach trouble. The devil said, "You haven't been healed."
I said, "Just stick around and listen at me testify, then. If you want to hear God be praised, just stick around and listen at me awhile." He got tired and went on away. So he'll do it.
The other day he tried to give me a bad cold. He handed it to me, and I give it back to him. He handed it to me again. I give it back to him again. And we just fought on it for three or four days, and finally it went away. So there you are, see. Just keep handing it back to him. Just don't receive it. Give it back to him. Give it back to him. That's the way to do it. Just be determined. Hold on.

Husk at Herren helbredet meg for mageproblemer. Djevelen sa: "Du har ikke blitt helbredet."
Jeg svarte: "Bare bli her og hør meg vitne. Hvis du vil høre Gud bli lovpriset, bare bli her litt." Han ble lei og forsvant. Så det er slik det fungerer.
Forleden dag prøvde han å gi meg en kraftig forkjølelse. Han ga den til meg, og jeg ga den tilbake til ham. Han prøvde igjen, og jeg returnerte den nok en gang. Vi kjempet i tre-fire dager, og til slutt forsvant den. Så der har du det. Bare fortsett å gi det tilbake til ham. Ikke ta imot det. Gi det tilbake. Det er slik du må gjøre det. Vær bestemt. Hold fast.

That's the way she did. She said, "As the Lord liveth and your soul never dies…" Now, see, she believed he had a soul that wouldn't die, see. "As the Lord liveth and thy soul liveth [see], I'm not going to leave you. I'm going to stay with you till I find out what happened." So he couldn't get her off his hands. So he just had to gird up his loins, and here he went.
I notice when he walked into the room… Look what that prophet had to come against. He didn't know what the Lord was going to do. There was the father, screaming at the top of his voice, all the people around the neighborhood screaming. That fine little boy, this lovely family, was dead, laying in the chamber, all hopes gone.
Now what did Elisha do? Just like Jesus did---put them all out of the house. Got away from where it was at---like Jesus did when Jairus's daughter was dead. And watch what the prophet did. He didn't have to go out and seek and pray, pray up and get ready. No, I believe we should stay prayed up all the time, don't you think so?

Slik gjorde hun det. Hun sa: "Så sant Herren lever, og din sjel aldri dør…" Hun trodde altså at han hadde en sjel som aldri ville dø. "Så sant Herren lever, og din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Jeg blir hos deg til jeg finner ut hva som skjedde." Hun ville ikke gi seg, så han måtte bare ta imot henne og forberede seg på det som skulle skje.
Når han gikk inn i rommet… Se hva profeten måtte stå imot. Han visste ikke hva Herren ville gjøre. Der var faren, skrikende av full hals, og naboene rundt ropte. Denne fine, lille gutten, fra en så kjærlig familie, var død og lå i kammerset, alle håp var ute.
Hva gjorde Elisja? Akkurat som Jesus gjorde—fikk alle ut av huset. Fjernet seg fra stedet—slik Jesus gjorde da Jairus' datter var død. Og se hva profeten gjorde. Han trengte ikke å gå ut og søke og be, be og gjøre seg klar. Nei, jeg tror vi alltid bør være bønneberedte, ikke sant?

Here not long ago there was a little Irish woman coming over on a ship, they said. And about thirty, forty miles out, somewhere out of New York harbor, there come a terrible storm. And the little ship didn't think they could make it. They sent out SOS. And so they told them the storm was getting worse and worse. If they could storm it for thirty minutes, they'd reach the harbor. But if they couldn't, they'd be in the bottom of the sea. So all the jazz music stopped and they began to pray and play, "Nearer my God to Thee," and so forth.
But this little Irish woman, she walked up and down the floor screaming and shouting. "Hallelujah, hallelujah, hallelujah!" she said.
The captain said, "Did you understand me?"
Said, "Yes, sir. I understood you."
Said, "Well, why don't you pray?"
She said, "I'm already prayed up." So that's it. Be prayed up, ready. That's the way we have to do it. And she said, "I'm so glad." And she started shouting again.
The captain said, "What you shouting about?"
She said, "You said if we held out thirty minutes we'd be in New York. If we didn't we'd be in the bottom of the sea."
Said, "That's right."
Said, "I'm on my road from Ireland to see my daughter in New York. I've got one in glory, and thirty minutes from now I'll see one of them."
If the ship went down, she went up. So that's it. You can't lose, see. So she was just shouting anyhow. She knowed in thirty minutes she'd see one of her loved ones. Oh, that's it. Be prayed up.

For ikke lenge siden var det en liten irsk kvinne ombord på et skip, fortelles det. Rundt tretti-førti mil utenfor New York havn oppsto det en fryktelig storm. Skipet trodde ikke de kunne klare seg. De sendte ut SOS, og ble informert om at stormen ble verre og verre. Hvis de kunne holde ut i tretti minutter, ville de nå havnen. Hvis ikke, ville de ende på havets bunn. All jazzmusikk stanset, og folk begynte å be og synge "Nærmere deg, min Gud" og lignende.
Men denne lille irske kvinnen gikk frem og tilbake, ropte og skrek: "Halleluja, halleluja, halleluja!" Kapteinen spurte: "Forsto du hva jeg sa?" Hun svarte: "Ja, sir. Jeg forsto." Kapteinen spurte videre: "Hvorfor ber du ikke?" Hun svarte: "Jeg har allerede bedt." Nettopp. Vær forberedt og klar. Hun fortsatte: "Jeg er så glad," og begynte å rope igjen.
Kapteinen spurte: "Hvorfor roper du?" Hun svarte: "Du sa at hvis vi holdt ut i tretti minutter, ville vi være i New York. Hvis ikke, ville vi være i havets bunn." Kapteinen bekreftet: "Det stemmer." Hun utropte: "Jeg er på vei fra Irland for å besøke min datter i New York. Jeg har en annen i herligheten, og om tretti minutter vil jeg se en av dem."
Hvis skipet gikk ned, ville hun løftes opp. Så enkelt er det. Hun visste at om tretti minutter ville hun se en av sine kjære. Å, det er det. Vær i bønn.

Old Elisha, when he got on the ship … or, got on the platform of the little place where she had built him, he walked back and forth across the floor. And he walked to and fro, the Bible said, in the room. And then after he felt the Spirit come on him, he went and laid himself upon the baby, and just laid there with his flesh upon the baby.
And then he felt the baby was getting warm, so he got up, walked back and forth again through the room to and fro. Come back and laid himself on the baby again. And it sneezed seven times and come to life. He picked up the baby and said, "Call the Shunammite." And, oh, how little Bartimaeus liked that.

Da den gamle Elisa gikk opp på plattformen i det lille rommet hun hadde bygget for ham, vandret han frem og tilbake over gulvet. Han gikk frem og tilbake i rommet, slik Bibelen sier. Etter at Han følte Ånden komme over seg, la han seg oppå barnet, med kroppen tett inntil.
Da han merket at barnet begynte å bli varmt, reiste han seg og vandret igjen frem og tilbake i rommet. Deretter la han seg på barnet en gang til, og barnet nøs syv ganger og kom til live. Elisa løftet opp barnet og sa: "Kall på sunamittkvinnen." Å, hvor mye Bartimeus likte det.

He begin to think, "Oh, when I used to hear my mother tell those stories!" About that time he heard something clicking, of a little mule coming. Must be kind of a rich man, because most of the travel was on foot or by… Rich people rode a donkey, and the army used chariots.
And so he said, "This must be a wealthy man that's coming in late." So he raised up, threw aside his garment, run out and said, "Alms for the blind. Alms for the blind, please."
And the little mule stopped and he heard a real grouchy voice said, "Out of my way, beggar. I am the head of the Ministerial Association of Jerusalem. They tell me that there's going to be a… I'm the servant of the Lord. They tell me they got one of these here so-called prophets coming in down here today---sees visions and so forth. They're going to have a healing service. I'm going to gather the whole council down here today. I've got to get these ministers together to see that we'll have none of that nonsense around here. Out of my way [unclear words], of the Lord." Down the street went the little donkey.
And so Bartimaeus thought, "Well! And that's the servant of the Lord."

Han begynte å tenke, "Å, når jeg pleide å høre min mor fortelle de historiene!" Rundt den tiden hørte han noe klikke, lyden av en liten muldyr som kom. Det må være en rik mann, for de fleste reiste til fots eller... Rike mennesker red på esler, og hæren brukte vogner.
Han sa til seg selv, "Dette må være en velstående mann som kommer sent." Så reiste han seg, kastet til side kappen sin, løp ut og ropte, "Almisser til den blinde. Almisser til den blinde, vær så snill."
Muldyr stoppet, og han hørte en gretten stemme si, "Ut av veien, tigger. Jeg er leder for Ministerforeningen i Jerusalem. De forteller meg at det kommer en... Jeg er Herrens tjener. De sier at en av disse såkalte profetene, som ser visjoner og så videre, kommer hit i dag. De skal ha et helbredelsesmøte. Jeg skal samle hele rådet i dag. Jeg må få disse forkynnerne sammen for å sikre at vi ikke har noe av det tullet her. Ut av veien [uklare ord], for Herren." Den lille eselen fortsatte videre nedover gaten.
Bartimeus tenkte, "Vel! Og det der er Herrens tjener."

Well, he made his way back trying to find out where the rock was. Finally when he found the rock, the sun had moved over a little bit and it become kind of chilly. The shadows of the wall was on the rock, so he moved out a little farther and he said, "Well, I guess I have no coin for the day. So maybe I'll just wait a little while, and maybe I'll sit down again. Maybe I'll continue my daydreaming of when I was a little boy."
Then he remembered, too, that his mother told him that years ago that that great prophet Elijah and Elisha, the one that took his place, two mighty men of God come right down that same cobbled street, arm-in-arm with one another, going down to the Jordan to open the Jordan up. Oh, my! Passed right by within thirty feet from where he was sitting.

Han fant til slutt steinen, etter å ha lett en stund. Solen hadde beveget seg, og det hadde blitt litt kjølig. Skyggene fra muren falt på steinen, så han flyttet seg litt lenger ut og sa: "Vel, jeg antar at jeg ikke får noen mynt i dag. Kanskje jeg bare skal vente litt og sette meg ned igjen. Kanskje jeg kan fortsette å dagdrømme om da jeg var liten gutt."
Deretter husket han at moren hans hadde fortalt ham at for mange år siden hadde den store profeten Elia og Elisha, hans etterfølger, to mektige menn av Gud, gått ned samme brosteinsgate, arm i arm på vei til Jordan for å dele elven. Å, min! De hadde kommet forbi bare tretti fot fra hvor han satt.

But, alas, the priest told him, "All the days of miracles are past. Jehovah doesn't heal the people anymore, you know." That spirit never did die out. "Oh, Jehovah don't do those things no more. We're just supposed to live good, and pay our tithes, and go to the church at every meeting, and then… That's all we're supposed to do. But Jehovah doesn't… He was Jehovah back there, but today He's not concerned about it."
Oh, what a mistake! He's always concerned. If He ever was concerned, He's still concerned. Yes, sir. He cannot change his motives. He cannot change his attitude. He's still Jehovah. I don't care how many says that He's changed. It's people's changed, but He hasn't changed. The reason that we don't see Him doing those things is because we won't let Him do it. He's willing.

Men, akk, presten fortalte ham: "Alle miraklenes dager er forbi. Jehova helbreder ikke menneskene lenger, vet du." Den ånden har aldri dødd ut. "Å, Jehova gjør ikke de tingene mer. Vi skal bare leve godt, betale tiende og gå i kirken ved hver anledning. Det er alt vi skal gjøre. Men Jehova… Han var Jehova den gangen, men i dag bryr Han Seg ikke om det."
Å, for en feil! Han bryr Seg alltid. Hvis Han noen gang brydde Seg, gjør Han det fremdeles. Ja, sir. Han kan ikke forandre Sine hensikter. Han kan ikke forandre Sin holdning. Han er fortsatt Jehova. Jeg bryr meg ikke om hvor mange som sier at Han har forandret seg. Det er menneskene som har forandret seg, ikke Han. Grunnen til at vi ikke ser Ham gjøre disse tingene, er fordi vi ikke lar Ham gjøre det. Han er villig.

We think we'll exhaust his bountiful blessings. We think, "Well, I asked God to give me my daily bread. I shouldn't ask Him too many things." Oh, my!
Could you imagine a little fish about that long, way out in the middle of this ocean, saying, "Wait, I'd better drink of this water sparingly. I might run out some day."
Could you imagine a little mouse about that big under the great garners of Egypt, saying, "I better allowance myself to one-half a grain of wheat a day. I might run out before next harvest." My! Well, just multiply that by a hundred billion, and you try to exhaust God's goodness and mercy.
He's trying to force his way into you---everything He can. Ask abundantly that your joys might be full. He wants his people to be happy, asking great things, believing for great things. You are a city sits on a hill---high ambitions, expectations. Well, mercy, if we see the blind receive their sight tonight, I want to see the dead raised tomorrow night. Yes, sir. And I'll just keep on believing for greater things.
When the church begin to receive the Holy Ghost and speak in tongues, why did you settle down on that? My, just keep moving on. Go on to the promised land. We're on our way to the promised land. Sure, just don't take just one thing. Say, "Well, we'll just… Have you spoke in tongues? Well, you haven't got a great blessing till you got…" Well, you ought to be a million miles up the road from that right now. Sure---greater things, high expectations. Certainly.

Vi tror vi vil tømme Hans overflod av velsignelser. Vi tenker, "Vel, jeg ba Gud om mitt daglige brød. Jeg bør ikke be Ham om for mange ting." Å, du store min! Kan du forestille deg en liten fisk, så liten, langt ute i dette havet, som sier, "Vent, jeg bør drikke sparsomt av dette vannet. En dag kan det gå tomt."
Kan du forestille deg en liten mus, så liten, under de store kornlagerne i Egypt, som sier, "Jeg bør porsjonere meg til en halv korn hvete om dagen. Jeg kan gå tom før neste innhøsting." Mine tanker! Vel, bare multipliser det med hundre milliarder, og prøv å tømme Guds godhet og nåde.
Han prøver å trenge seg inn i deg---alt Han kan. Be rikelig, så din glede kan være full. Han ønsker at Hans folk skal være lykkelige, be om store ting, tro på store ting. Du er en by som ligger på en høyde---med høye ambisjoner og forventninger. Vel, nåde, hvis vi ser de blinde få synet tilbake i kveld, vil jeg se de døde bli reist i morgen kveld. Ja, sir. Og jeg vil bare fortsette å tro på større ting.
Når menigheten begynte å motta Den Hellige Ånd og tale i tunger, hvorfor slo dere dere til ro med det? Å, min, fortsett å bevege dere fremover. Gå videre til det lovede land. Vi er på vei til det lovede land. Selvsagt, ikke nøye deg med bare én ting. Si, "Vel, vi vil bare... Har du talt i tunger? Vel, du har ikke fått en stor velsignelse før du har gjort..." Vel, du burde være en million mil videre enn det nå. Sikkert---større ting, høye forventninger. Bestemt.

Now, we find out now that Bartimaeus had been told that the days of miracles was past. So he said, "Now, what if I was sitting here, instead of hearing that man who called himself this day the servant of God…? And what was that he said? He was going down to see about something, and what…? Wonder what's going on down in the city. Well, anyhow, the days of miracles is past."
And that's the kind of servants Jehovah has today? It's a lot different from the one that Elijah was, and Elisha. Now if I'd have been sitting on this rock, when Elijah and Elisha passed down by there, going down to the Jordan…
"And not but just a little piece below where I'm sitting that great prophet took his coat off, his cloak, folded it together and struck the Jordan, and she give way." Amen. Hundreds of years after Joshua had did the same thing. Amen. That showed Jehovah was still the same as long as He can get somebody to believe He's the same. Yes.

Bartimeus hadde fått høre at miraklenes tid var forbi. Han sa: "Hva om jeg satt her og hørte på den mannen som kalte seg selv for Guds tjener i dag... Hva var det han sa? Han skulle ned for å undersøke noe, og hva...? Jeg lurer på hva som skjer nede i byen. Uansett, miraklenes tid er forbi."
Er dette slags tjenere Jehova har i dag? Det er en stor forskjell fra hvordan det var med Elia og Elisja. Hvis jeg hadde sittet på denne steinen når Elia og Elisja gikk forbi her, på vei ned til Jordan...
"Og ikke langt fra der jeg sitter, tok den store profeten sin kappe, rullet den sammen, og slo på Jordan, og elven delte seg." Amen. Flere hundre år etter at Josva gjorde det samme. Amen. Dette viser at Jehova er den samme så lenge Han kan finne noen som tror Han er den samme. Ja.

Then after he'd got on the other side…
Now he was weary. He had fussed with Jezebel and them till he was … about her painting up and carrying on, till he was tired. He was going home. And so the young prophet had to take his place. So he knowed just across the river there was a chariot hooked to some bush over there somewhere, and he was going to take a little ride up home, see.
But the young prophet was watching for his new ministry, seen what this old one was doing, so he knowed he had to take his place.
So the young prophet caught his vision, and seen him go up; caught his garment passed back down. Picked up the same garment and struck the Jordan, said, "Where is the God of Elijah?" Oh, my! And she opened up again. That's right.
Where is the God of Pentecost? Where is the God that was in Jesus Christ? What's the matter with the ministry today in the churches?

På den andre siden ...
Han var nå sliten. Han hadde strevd med Jezabel og hennes baller. Hun malte seg opp og fortsatte med sitt, og han var utmattet. Han skulle hjem. Så måtte den unge profeten ta hans plass. Han visste at på andre siden av elva var det en vogn festet til en busk et sted, og han skulle ta en liten tur hjemover.
Den unge profeten fulgte nøye med på hans nye tjeneste og la merke til hva den gamle profeten gjorde. Han visste at han måtte ta hans plass.
Den unge profeten fikk sin visjon og så den gamle profeten bli tatt opp. Da kappen falt, plukket han den opp og slo Jordan med den og sa: "Hvor er Elias' Gud?" Å, min! Elva åpnet seg igjen.
Hvor er Gud fra pinseunderet? Hvor er Gud som var i Jesus Kristus? Hva er problemet med tjenesten i menighetene i dag?

I guess you read that piece in the paper they just sent me. Somebody from the church here sent it to me, where this Episcopalian minister up here said the virgin birth was only a myth; and there was no such a thing as garden of Eden, and all that stuff like that. That man don't belong in the pulpit. No, sir.
Now, that's what's the matter with it today. That's what … take… Great educated people like that stand up, and they get so much education they ain't got gumption enough to know how to hold it. That's all. What we need today…
Paul said, "I never come to you with excellency of word or education. I come to you in the simplicity with the power and demonstrations of the Holy Ghost, that your faith would rest upon the resurrection and the power of God," and not in some smooth words, or something of some so-called bishop, or something.

Jeg antar at du har lest artikkelen i avisen de nettopp sendte meg. Noen fra menigheten her sendte den til meg, hvor en episkopal geistlig sa at jomfrufødselen bare var en myte, og at Edens hage ikke eksisterte, og slike ting. Den mannen hører ikke hjemme i prekestolen. Nei, herr.
Dette er problemet i dag. Det er det som skjer... Store utdannede personer som reiser seg og får så mye utdannelse at de ikke har vett nok til å vite hvordan de skal håndtere det. Det er alt. Hva vi trenger i dag...
Paulus sa: "Jeg kom aldri til dere med overtalende ord eller utdanning. Jeg kom til dere i enkelhet med kraft og demonstrasjon av Den Hellige Ånd, slik at deres tro skulle hvile på oppstandelsen og Guds kraft," og ikke i noen velvalgte ord, eller fra noen såkalt biskop, eller lignende.

Now, we find out that just a little later, as Bartimaeus sat there a little longer, wondering what would take place… Then he remembered that, too, just below there, not five hundred yards from where he was sitting, that great Joshua (oh, my!) that great servant of God who took Moses' place, that come across the Red Sea; and come across also with only two of the old group in the wilderness back there that believed that they could take the land. They looked at the Word of God. They believed the Word of God. Nine of them said, "Oh, we can't take it. We look like grasshoppers up beside of them. The cities are all walled. It's an impossibility to do it."
But not that fellow! No, sir, brother. He said, "We're more than able to take it."
Why? It depends on what you're looking at. If you're looking at your crippled hand, it'll stay that way. If you're looking at your tumor, it'll remain that way. Look away from that. Look at the promise of God. It depends on what you're looking at. Christians look at the unseen. Abraham called things which were not as though they were, because God said they were. That's the way real Christians do. No matter what the world says, what it looks like, that has nothing to do with it. It's what God said about it is what does it. Yes. What was…

Nå, vi ser at litt senere, mens Bartimeus satt der litt lenger og lurte på hva som ville skje... Så husket han også at bare noen hundre meter fra der han satt, var den store Josva (å, min kjære!) den store tjeneren til Gud som tok over etter Moses. Han hadde krysset Rødehavet og gått over sammen med kun to av den gamle gruppen i ørkenen som trodde at de kunne innta landet. De så på Guds Ord. De trodde på Guds Ord. Ni av dem sa: "Å, vi kan ikke ta det. Vi ser ut som gresshopper ved siden av dem. Byene er omringet av murer. Det er en umulighet."
Men ikke den mannen! Nei, Bror. Han sa, "Vi er mer enn i stand til å ta det."
Hvorfor? Det avhenger av hva du ser på. Hvis du ser på din lamme hånd, vil den forbli slik. Hvis du ser på svulsten din, vil den forbli slik. Se bort fra det. Se på Guds løfte. Det avhenger av hva du ser på. Kristne ser på det usette. Abraham kalte ting som ikke var som om de var, fordi Gud sa de var. Slik gjør ekte kristne. Uansett hva verden sier, eller hvordan det ser ut, har det ingen betydning. Det er hva Gud sier om det som gjelder. Ja. Hva var...

God told them way down in Egypt, "I give you that land." But He didn't say, "I'll go out there and sweep it all out, and garnish the houses, and hang up the curtains, and everything. You all just move in." No, no. They had to fight for every inch of ground they took (that's right, fighting), and take it by every fight, every inch. But He said, "Everywhere the soles of your foot lands, that's possession." Footsteps is possession.
That's the same thing it is today. Divine healing belongs to us. The Holy Spirit belongs to us. It's our property, but you'll fight every inch of it. Yes, sir. But, brother, footsteps is possession. Just keep fighting. Take it. The devil say, "The days of miracles is past."
Say, "You're a liar. God said He's the same yesterday, today, and forever." Take it over. Everywhere your foot steps, that's possession. That's right.

Gud sa til dem langt nede i Egypt: "Jeg gir dere det landet." Men Han sa ikke: "Jeg skal rydde alt for dere, pynte husene, henge opp gardinene og gjøre alt klart. Bare flytt inn." Nei, nei. De måtte kjempe for hver tomme av landet de tok. Det stemmer, kamp for hver inch. Men Han sa: "Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres område." Fotspor er eiendom.
Det samme gjelder i dag. Guddommelig helbredelse tilhører oss. Den Hellige Ånd tilhører oss. Det er vår eiendom, men vi må kjempe for hver tomme av den. Ja, sir. Men, bror, fotspor er eiendom. Bare fortsett å kjempe. Ta det. Djevelen sier: "Miraklenes tid er forbi."
Si: "Du lyver. Gud sa at Han er den samme i går, i dag og for alltid." Ta det over. Overalt hvor din fot trår, er det din eiendom. Det er rett.

Joshua come right on across the river with them, camped out there. Oh, blind Bartimaeus said, "What if I would've lived in that day? Why, as soon as I seen them priests walking, and Joshua with that sword up in the air, walking across, why, I'd have went down there and said, 'Great Joshua, pray for me.' And I believe I'd have got my sight if that great man would've prayed for me. Sure. But, alas, Joshua's gone; and God, I guess, is gone. And all the days of miracles is past, so our priest says. So I guess it's just hopeless. There's nothing I can do. So… Hopeless."
Then he said, "You know what? After they compassed the walls around Jerusalem many days… One day Joshua, that great warrior, was taking a little walk out one afternoon, studying the strategy of how to take that walls of Jericho---how he was going to do it. He seen that scarlet streak hanging down of Rahab. He was going to spare that house---watching it.
And all at once he looked, standing out there before him, and there stood another man with his sword drawn. Joshua pulled out his sword, and he run to meet him, challenge him in a duel. He said, "Are you for us, or are you for our enemies?"
He said, "I'm the captain of the host of the Lord. I'm the Lord's captain of his host." Joshua threw down his sword, took off his helmet, and fell at his feet.
Blind Bartimaeus would've said, "Oh, if I would have lived in that day, I'd have run up to that captain of the Lord's host, and I'd have spoke to him." Little did he know that that same captain wasn't a hundred yards from him, coming right through the city then---the captain of the Lord's host on his road through the city.

Joshua hadde ført dem trygt over elven og slått leir der. Den blinde Bartiméus sa: "Hva om jeg hadde levd på den tiden? Så fort jeg hadde sett prestene marsjere, med Joshua som løftet sverdet i luften, ville jeg ha gått ned dit og sagt: 'Store Joshua, be for meg.' Og jeg tror jeg ville ha fått synet mitt tilbake hvis denne store mannen hadde bedt for meg. Selvfølgelig. Men dessverre, Joshua er borte, og Gud, antar jeg, er også borte. Og alle miraklenes dager er forbi, slik vår prest sier. Så jeg antar det er håpløst. Det er ingenting jeg kan gjøre. Så... håpløst."
Deretter sa han: "Vet du hva? Etter at de hadde omrundet Jerusalems murer mange dager... En dag tok Joshua, den store krigeren, en liten spasertur om ettermiddagen, studerte strategien for hvordan han skulle ta Jerikos murer—hvordan han skulle gjøre det. Han så det skarlagensrøde båndet som hang ned fra Rahabs hus. Han ville spare det huset—holdt øye med det.
Plutselig så han en annen mann stå foran seg med trukket sverd. Joshua trakk sitt sverd og løp frem for å utfordre ham til en tvekamp. Han sa: 'Er du for oss, eller er du for våre fiender?'
Han svarte: 'Jeg er hærføreren for Herrens hær. Jeg er Herrens kaptein for Hans hær.' Da kastet Joshua fra seg sverdet, tok av hjelmen og falt ned for føttene hans.
Blind Bartiméus ville ha sagt: 'Å, hvis jeg hadde levd på den tiden, ville jeg ha løpt opp til hærføreren for Herrens hær og snakket med Ham.' Lite visste han at den samme hærføreren var mindre enn hundre meter fra ham, på vei gjennom byen—hærføreren for Herrens hær på veien gjennom byen."

You know, it's when we begin to think about Him, that's when He appears. It's when Cleopas and them was thinking about Him when He appeared. It's always when… "Let the meditation of my heart and let all my thoughts, and let all my songs, let all that I am just meditate on Thee, Lord, day and night." That's the way to get God close to you. Quit thinking about what the Joneses is doing, and what you're going to do next week, and all these things. Just keep, just let…
"Fill my way every day with love as I walk with the heavenly dove. Let me go all the while with a song and a smile. Fill my way every day with love." That's right. Go right on down the road no matter what … school keeps or not. If we don't, we'll turn the teacher out. Just go right on believing on the Lord, see. Keep the meditations upon God. Think on these things. The Bible said, "If there be any praise, if there be any virtue, think on these things."

Når vi begynner å tenke på Ham, er det da Han kommer nær. Det var da Kleopas og de andre tenkte på Ham at Han viste Seg. Det er alltid slik… "La mitt hjertes meditasjon og alle mine tanker, sanger og alt jeg er meditere på Deg, Herre, dag og natt." Dette er måten å få Gud nær til seg. Slutt å bekymre deg om hva andre gjør, og hva du skal gjøre neste uke, og alle disse tingene. Bare fortsett…
"Fyll min vei hver dag med kjærlighet mens jeg vandrer med den himmelske due. La meg gå hele tiden med en sang og et smil. Fyll min vei hver dag med kjærlighet." Det stemmer. Bare fortsett ned veien, uansett hva skolegangen bringer. Hvis vi ikke gjør det, kan vi like godt gi læreren fri. Fortsett å tro på Herren. Hold meditasjonene rettet mot Gud. Tenk på disse tingene. Bibelen sier, "Hvis det er noen ros, hvis det er noen dyd, så tenk på disse tingene."

Well, our thoughts are always negative. We come in the prayer line… I notice we come in the prayer line… "Oh, if He'll tell me, if this… ?" Oh, my, you never get nothing like that. No. You're so negative to begin with. Come like that… "Come to the fountain filled with blood drawn from Emmanuel's veins, where sinners plunged beneath the flood lose all their guilty stains." That's it. Come with faith believing. "He that cometh to God must believe that He is, and a rewarder of those that diligently seek Him."
I'm not going to go through Oral Robert's prayer line, then go through Tommy Hicks's prayer line, then go through Osborn's prayer line and Allen's prayer line, Branham's prayer line, So-and-So's prayer line, go to this church and that church. Why, you're just wasting time, that's all. That's all.
The thing to do is just say and make up your mind that it's God, and God said so, and I'm going to meet his requirements and that settles it forever. Amen. God said so. Go after my pastor, say, "Pastor, the Bible tells us to call the elders, anoint with oil, pray, and the prayer of faith shall save the sick. That's all I have to know." Amen.

Våre tanker er ofte negative. Vi kommer inn i bønnekøen... Jeg legger merke til at vi kommer inn i bønnekøen med tanker som "Åh, hvis Han forteller meg, hvis dette...?" Å, nei, med en slik innstilling får du ingenting. Nei. Du er så negativ fra starten av. Kom heller med tro... "Kom til fontenen fylt med blod trukket fra Emmanuels årer, der syndere som dykker ned i flommen mister alle sine skyldige merker." Det er nøkkelen. Kom med tro og overbevisning. "Den som kommer til Gud må tro at Han er, og at Han belønner dem som ivrig søker Ham."
Jeg skal ikke gå gjennom Oral Roberts' bønnekø, så Tommy Hicks' bønnekø, så Osborns bønnekø, Allens bønnekø, Branhams bønnekø, eller den og den menighetens bønnekø. Hvorfor det? Du bare sløser med tiden, det er alt.
Det du bør gjøre, er å bestemme deg for at det er Gud som har sagt det, og at du skal møte Hans krav, og da er saken avgjort for alltid. Amen. Gud har sagt det. Gå til din pastor, si: "Pastor, Bibelen sier at vi skal kalle forsamlingens eldste, salve med olje, be, og troens bønn skal redde den syke. Det er alt jeg trenger å vite." Amen.

I got a letter back from a little woman in Germany not long ago. She'd been crippled about fifteen years of arthritis. Couldn't move. I sent her a handkerchief. We send thousands of them a month out. And so, she got this little letter. (We got a prayer chain around the world.)
So she read this, and she said, "Now it says on here, 'If your pastor isn't there, or if he's an unbeliever don't call him, see. But if there's a neighbor somewhere that is a believer, call the believer. Confess all your faults. Ask God to forgive you of everything you done. Get everything right. Then pray. Put the handkerchief on your underneath garment over your heart. Then believe.' "
So she met all the requirements that was sent to her. And when she did, she put her hand over her heart. She said, "Now, old man devil, you've been in me long enough. Get out." Here she come walking. It's just that's simple. It's just that simple to believe.

Jeg fikk et brev fra en liten kvinne i Tyskland for ikke lenge siden. Hun hadde vært lammet av leddgikt i omtrent femten år og kunne ikke bevege seg. Jeg sendte henne et lommetørkle. Vi sender ut tusenvis av dem hver måned. Hun mottok dette lille brevet. (Vi har en bønnekjede rundt om i verden.)
Hun leste instruksjonene, og der stod det: "Hvis ikke pastoren din er til stede, eller hvis han er en ikke-troende, ikke kall på ham. Men hvis det er en nabo som er troende, kall på troende. Bekjenn alle dine feil. Be Gud tilgi deg alt du har gjort. Få alt på det rene. Så ber du. Legg lommetørkleet på underplagget ditt over hjertet. Tro så."
Hun fulgte alle instruksjonene hun hadde fått. Da hun gjorde det, la hun hånden over hjertet og sa: "Nå, gamle djevel, du har vært i meg lenge nok. Gå ut." Og så kom hun gående. Det er like enkelt som det. Det er bare tro som kreves.

Here in Arizona, we was out to the Indians, Apaches. I always felt sorry for the Apaches. And there they was out there that night. It looked like an army sitting out there, and I begin to speak to them about the Lord. And you know an Indian. He's kind of a odd fellow. He's like a mule: he won't eat out of the wrong stall. So he listened to it, and he thought it was fake first. And then he brought…
I called for the prayer line. Well, I heard somebody out there holler "Gloria a Dios." That was my Spanish friends. I knowed they'd have a prayer line if they was around, because they always got faith to believe. But this was for Indians only.
And I looked around there, and the first thing… The Assembly of God woman back there, she had a little mission. I was standing up on a … steps like this, and all of them was sitting out around. It was a beautiful sight. And so she had some back in there.
They brought the first woman out. Soon as she come out---great big wide wrists. She had a little baby on her back, this little papoose back there. And I looked at her. I thought I'd try to find favor. I said, "How about giving me the baby?" She wasn't going to do that. So I was just catching her mind.
I said, "Now [to the interpreter]," I said, "she has a venereal disease, but it's…" So the interpreter said that. She looked at me real strong. I said, "Now, it wasn't caused from immoral living, but the way she had to live, in dirt and filth like that." Well, she nodded her head that was right. I prayed for her.

Her i Arizona besøkte vi apachene, indianerne. Jeg har alltid følt medlidenhet for apachene. Den kvelden var de der ute. Det så ut som en hær satt der, og jeg begynte å tale til dem om Herren. En indianer er en spesiell person; han er som en muldyr: vil ikke spise fra feil bås. Så han lyttet, og først trodde han det var falskt. Så brakte han...
Jeg kalte til bønnekøen. Da hørte jeg noen rope "Gloria a Dios." Det var mine spanske venner. Jeg visste at de ville ha en bønnekø hvis de var tilstede, fordi de alltid har tro til å tro. Men denne gangen var det bare for indianerne.
Jeg så meg rundt og det første som fanget min oppmerksomhet... En kvinne fra Assembly of God-menigheten hadde en liten misjon der. Jeg sto på noen trinn, og alle satt rundt. Det var et vakkert syn. Hun hadde brakt noen dit.
De førte den første kvinnen frem. Så snart hun kom ut---store, brede håndledd. Hun hadde en liten baby på ryggen, en liten papoose. Jeg så på henne og prøvde å skape en forbindelse. Jeg sa, "Hva med å gi meg babyen?" Hun var ikke villig til det. Jeg forsøkte å lese tankene hennes.
Jeg sa, "Nå," til tolken, "hun har en kjønnssykdom, men det er...". Tolken oversatte. Hun så sterkt på meg. Jeg fortsatte, "Det var ikke forårsaket av umoralsk livsførsel, men av måten hun måtte leve, i skitt og skralhet." Hun nikket bekreftende. Jeg ba for henne.

Next was glaucoma of the eyes. The Indians has much of it. And prayed for that one. Next come out was a little girl, and she kept her head down, like that. And I said, "Now…" She was a little bitty fellow, about like that. It happened to be one of the chief's daughters. I said, "Now, the little girl," I said, "she's had a fever, and the fever made her go deaf and dumb. She can't speak or hear."
And the interpreter said that, and the mother, "That was right. Every bit of it was right." Them Indians then began to look around at one another, you know. They began to see something they'd never seen. So I said, "Now, I cannot make the girl to speak and hear. That takes God." But I said, "This is just the sign that He's here, that his presence is here. He has us anointed."
And so I took the little girl by the hand. I said, "Heavenly Father [they don't interpret the prayer]," I said, "let this deaf and dumb spirit leave this child." And I got down to her and I done like that [Brother Branham claps].
She turned around and looked at me with them big black eyes, and I said, "You say, 'Praise the Lord.' "
She said [unclear words] something another like that.
I said, "She'll talk better."
Her mother said, "Her talk heap good right now." And away she went. So then … "Her talk heap good right now."

Deretter var det glaukom i øynene. Indianerne led ofte av dette. Jeg ba for den personen. Neste som kom frem var en liten jente som holdt hodet ned. Jeg sa: "Vel..." Hun var en liten skapning, omtrent slik. Det viste seg å være en av høvdingens døtre. Jeg sa: "Den lille jenta," sa jeg, "har hatt feber, og feberen gjorde henne døv og stum. Hun kan verken snakke eller høre."
Tolken gjentok det jeg sa, og moren bekreftet: "Det stemmer. Alt stemmer." Indianerne begynte nå å se på hverandre. De oppdaget noe de aldri hadde sett før. Jeg sa: "Jeg kan ikke få jenta til å snakke og høre. Det krever Gud." Men jeg sa: "Dette er bare et tegn på at Han er her, at Hans nærvær er her. Han har salvet oss."
Jeg tok den lille jenta i hånden og sa: "Himmelske Far [de tolker ikke bønnen], la denne døve og stumme ånden forlate dette barnet." Så bøyde jeg meg ned og gjorde slik [Bror Branham klapper].
Hun snudde seg med de store svarte øynene og jeg sa: "Si 'Pris Herren.' "
Hun sa [uklare ord], noe i den duren.
Jeg sa: "Hun kommer til å snakke bedre."
Moren sa: "Hun snakker veldig godt akkurat nå." Og bort gikk de. "Hun snakker veldig godt akkurat nå."

Then the next was a mother. Then the next was a little old boy come out there. And I said, "Well, do you believe that God…? Do you speak English?" No, she didn't speak English. I said, "Do you believe that God will heal the little fellow?" And she reached down and got him by the top of the head---they're real rough, you know---and his little old hair just as coarse as a mane on a horse, so … hold him like that. I said, "He's got crossed eyes. Do you believe that God…?
She heard the interpreter say, "crossed eyes," so she just got him by the nap of the head, pulled his little head back, little eyes setting right in like that.
I said, "Now, if you'll believe that God'll straighten his little eyes," I said, "then God will do it."
So to the interpreter I said, "Now get it slow." They haven't got no sentence or punctuation. They start real low, and go high, high, low. They just… You know how the Apaches are. They're kind of a rough set of Indians. So then they said, "Yes," that she'd believe.

Deretter kom en mor frem. Så kom en liten gutt ut der. Jeg sa: "Tror du at Gud...? Snakker du engelsk?" Nei, hun snakket ikke engelsk. Jeg sa: "Tror du at Gud vil helbrede den lille gutten?" Hun rakte ned og tok tak i ham på toppen av hodet—de er ganske røffe, vet du—og håret hans var like grovt som en hestemanke, så hun holdt ham slik. Jeg sa: "Han har skjeling. Tror du at Gud...?"
Hun hørte tolken si "skjeling," så hun grep ham i nakken og trakk hodet hans bakover, og de små øynene hans rettet seg inn.
Jeg sa: "Nå, hvis du tror at Gud vil rette opp øynene hans," sa jeg, "så vil Gud gjøre det."
Til tolken sa jeg: "Forklar det sakte." De har ingen setningsstruktur eller tegnsetting. De starter veldig lavt, og går deretter høyt, høyt, lavt. Du vet hvordan apachene er, de er en ganske røff gruppe indianere. Så sa de, "Ja," at hun trodde.

I took the little fellow up by… He was just like trying to tame a bronco. And I had a piece of chewing gum. I put it under his nose and let him smell it, you know. Then I got him like this, got him in my arms, got the little fellow up in my arms like this. I said, "Don't interpret this." I said, "Heavenly Father, these poor people… This is really true Americans."
And that's right. We're not Americans. Huh, uh. We're not Americans. We're aliens that come and took the land away from them. They're real Americans. God gave them this land; we took it away from them. I think it's a stain on the flag the way we treat them. That's right. Sending money over there to Japan and all them places, to blow it back at us like this; and our Indians laying out here starving to death… It's not right. Sure, it isn't right.

Jeg løftet den lille gutten opp. Han var som å prøve å temme en villhest. Jeg hadde et stykke tyggegummi som jeg lot ham lukte på. Deretter fikk jeg ham opp i armene mine. Jeg sa: "Ikke tolke dette galt." Jeg ba: "Himmelske Far, disse stakkars menneskene… Dette er de virkelig sanne amerikanerne."
Det er riktig. Vi er ikke de ekte amerikanerne. Vi er inntrengere som har tatt landet fra dem. De er de sanne amerikanerne. Gud ga dem dette landet; vi tok det fra dem. Jeg synes det er en skam hvordan vi behandler dem. Vi sender penger til Japan og andre steder, bare for at de skal slå tilbake mot oss, mens våre indianere sulter. Det er ikke riktig. Det er helt klart urettferdig.

And then I looked, and the poor little fellow. I had him on my shoulder. I said, "Lord, let me find favor with these people. Straighten the little fellow's eyes."
I was watching like this. I seen a vision come before me, his little eyes was just as straight. I said, "Now…" He had his head over my shoulder. I was patting him. I said, "Now to all of you [hundreds and hundreds sitting everywhere]," I said, "now, if this baby's eyes are not straight, then I'm a false prophet, see. If they are straight, then I've represented Jesus Christ to you. I can't help what the government does to you." But, I said, "I know Jesus will treat you right. Now you see if this is right or not." I took his little head around. You talk about a prayer line! I had one now! My, there was a stampede.

Så så jeg på den stakkars lille gutten. Jeg hadde ham på skulderen min og sa: "Herre, la meg finne nåde hos disse menneskene. Rette de små øynene til gutten."
Jeg fulgte nøye med, og jeg så et syn foran meg der de små øynene hans var helt rette. Jeg sa: "Nå..." Han hvilte hodet på skulderen min mens jeg klappet ham. Jeg sa: "Nå til alle dere [hundrevis overalt]," sa jeg, "hvis denne guttens øyne ikke er rette, så er jeg en falsk profet. Men hvis de er rette, så har jeg representert Jesus Kristus for dere. Jeg kan ikke gjøre noe med hva myndighetene gjør mot dere," fortsatte jeg, "men jeg vet at Jesus vil behandle dere rett. Nå får dere se om dette er riktig eller ikke."
Jeg snudde forsiktig hodet hans. Du snakker om en bønnekø! Det ble en nå! Å, for en trengsel det ble.

And then the next one coming was an old Indian woman, and she had a… She was to be next and, oh, you just had… You couldn't beat them down. And there was an old Indian woman come out. She had two broomsticks with a piece of goods wrapped around a thing she had under her arm here, and she was trying to get out. And there was a little Indian boy jumped up on there, and he was trying to cut in ahead of her.
And we couldn't make him understand because he couldn't speak English. And Brother Moore---many of you know Brother Jack Moore---he just got him by the side, and packed him over it. And I noticed the old woman. She come up close like that. They were believing then. Oh, you talk about a prayer line!
So there it is, coming up … like that. I watched her moving these two crutches like this. And she'd take that foot, you know, and set it out; then the other one like that, just barely could move. I guess she was eighty years old. And she looked up at me when she got right close to me. And them great big deep cuts in her cheeks. My mother's a half-breed (I don't know whether you know that or not) but she's got them big deep cuts too.
And I looked when she come up like that, and the tears cutting away down through them little pale-looking eyes. I thought, "Somebody's mother." And she just looked up at me like that. And I thought … before I prayed for her, I thought, "O God, look at that little chin shaking like that, little old thing." She looked at me. She started smiling. She just got one crutch and put it there, and handed it over to me, and went walking off the platform. See, simple faith, just to believe.

Den neste som kom var en gammel indiansk kvinne. Hun var den neste i køen, og du kan ikke forestille deg hvor ivrige de var. Den gamle kvinnen hadde to kosteskaft med et tøystykke rundt noe hun bar under armen, og hun prøvde å komme seg fram. En liten indiansk gutt hoppet opp og prøvde å snike seg foran henne. Vi kunne ikke få ham til å forstå fordi han ikke snakket engelsk. Bror Moore—mange av dere kjenner Bror Jack Moore—tok tak i gutten og flyttet ham til side.
Jeg la merke til at den gamle kvinnen kom nærmere. De trodde virkelig da. Å snakke om en bønnekø! Der kom hun, og jeg så henne bevege seg med de to krykkene. Hun satte den ene foten fram og deretter den andre, knapt i stand til å bevege seg. Jeg antar at hun var åtti år gammel. Da hun kom nærmeg, så hun opp på meg med store dype rynker i kinnene. Min mor er halvt indianer, og hun har også slike dype rynker.
Jeg så på henne mens hun nærmet seg, og tårer rant ned gjennom de bleke øynene hennes. Jeg tenkte: "Dette er noens mor." Før jeg ba for henne, tenkte jeg: "O Gud, se på den lille haken som skjelver, den lille gamle kvinnen." Hun så på meg og begynte å smile. Hun tok én krykke, rakte den til meg, og gikk bort fra plattformen uten. Enkelt tro, bare å tro.

I was going to try to pray for all, but, oh, my, it was along about… I had to stop the discernment then. So along about three or four o'clock in the morning, they was coming through wet, plumb up around like this---just as wet as they could be. And I said, "What's the matter with them?"
Said, "Well, they thought first you were false." She said, "Now, they're going out in the desert and getting their loved ones. They're not going down to the fjord. They're just wading right across the river with them, like that."
So here come an old man, gray-headed. He was on a board and had two sticks across it. And he had his legs laying across two sticks and his arms across the two sticks, and he was shaking like this with the palsy.
And so there was a great big fellow standing there, handsome-looking great big Indian, his lips just as blue as they could be, and wet. And I said, "Aren't you afraid you'll take pneumonia?"
He said, "Nope."
I said, "You talk English?"
Said, "A little."
I said, "Aren't you afraid you'll take pneumonia?"
"No." Said, "Jesus Christ has take care of me. I brought my dad."
I said, "That your brother?"
"Yep."
I said, "If I pray for him, do you think he'll get well?"
"Yep."
"He speak any English?"
"No."
I said, "Pass him by."

Jeg skulle prøve å be for alle, men måtte stoppe med åndsutleggelsen da det dro ut. Rundt klokken tre eller fire på morgenen kom folk gjennom, gjennomvåte fra topp til tå. Jeg spurte: "Hva er det som skjer med dem?"
"Først trodde de at du var falsk," sa hun. "Nå drar de ut i ørkenen for å hente sine kjære. De går ikke ned til fjorden, de vasser rett over elven med dem."
En gammel mann med grått hår kom. Han lå på en planke med to pinner tvers over og hadde både ben og armer lagt over pinnene. Han ristet kraftig på grunn av sykdom.
En stor, flott, indianer sto ved siden av ham, med blå lepper og gjennomvåt. Jeg spurte: "Er du ikke redd for å få lungebetennelse?"
"Nei," svarte han.
"Snakker du engelsk?" spurte jeg.
"Kun litt."
"Er du ikke redd for å få lungebetennelse?"
"Nei," sa han. "Jesus Kristus tar vare på meg. Jeg har brakt min far."
"Er det din bror?"
"Ja."
"Tror du han vil bli frisk hvis jeg ber for ham?"
"Ja."
"Snakker han noen engelsk?" spurte jeg.
"Nei."
"Da får vi gå forbi," sa jeg.

They put him by. I laid my hands upon him, his old head shaking like that. I said, "Father, he worked many hard days for these boys. They've honored him now, bringing him across the river this time of the morning to be prayed for. I pray that You'll heal him." I said, "Take him home. Bring the next one."
First thing you know, I heard everybody hollering, screaming. Looked. The old man had the board on his own shoulders, going around waving at everybody, like that. That's what it is. It's just simple faith to believe God. It's not some hocus-pocus. It's just child-like faith. See, we've sprang plumb away from it trying to explain it. Just believe it.

De plasserte ham foran meg. Jeg la hendene mine på ham, og hans gamle hode ristet. Jeg sa: "Far, han har arbeidet mange harde dager for disse guttene. Nå hedrer de ham ved å bringe ham hit denne morgenen til bønn. Jeg ber at Du vil helbrede ham." Jeg sa: "Ta ham med hjem. Bring den neste."
Før jeg visste ordet av, hørte jeg alle rope og skrike. Jeg så meg rundt. Den gamle mannen gikk rundt med brettet på sine egne skuldre, vinkende til alle. Det er det det handler om. Det er bare enkel tro på Gud. Det er ikke noe hokus-pokus. Det er barnlig tro. Vi har fjernet oss helt fra dette ved å forsøke å forklare det. Bare tro.

That's right. That's the way with this great mighty captain of the host of the Lord. He was there that night, the same as He was there. And you know there's something another about it. Where Jesus is, you always hear a lot of noise. I don't know why, but it's that way. Wherever you find Jesus you find a lot of noise.
[Blank spot] shoving and screaming, some of them hollering one thing, "Hosanna! Hosanna, to the prophet of Galilee!"
Others saying, "Away with the imposter. Get him out of this city. We don't want him here." Some throwing overripe fruit at Him, and probably eggs the same way, you know, then going on.
And he said, "Who passes by?" said Bartimaeus. "Who is it passing by?" And they crowded over him, and they shoved him back. And maybe after awhile they shoved him down. He sat down, felt back for his rock again. People… He'd hear somebody saying one was for Him; one was against Him. Same way it is today: some for Him; some against Him.
Directly he heard that priest that he'd heard go in. Said, "Hey, you, the prophet. You, the one that said you raised a dead man named Lazarus. We've got a whole graveyard full of them up here. Let's see you go up and raise one. We'll believe you. Until you do that, you're a false prophet."
He said, "That's that same man told me he was going down to stop it. What's this all about?" see.

Det stemmer. Slik er det med hærføreren for Herrens hær. Han var der den natten, på samme måte som Han var der tidligere. Og du vet, det er noe spesielt med det. Der Jesus er, hører du alltid mye støy. Jeg vet ikke hvorfor, men slik er det. Hvor enn du finner Jesus, finner du mye støy.
[Tomt.område.på.lydbånd] dytting og skriking, noen som roper én ting, "Hosanna! Hosanna, til profeten fra Galilea!" og andre som sier, "Bort med bedrageren. Få ham ut av denne byen. Vi vil ikke ha ham her." Noen kastet overmoden frukt og sannsynligvis egg på Ham.
Bartimeus spurte, "Hvem er det som går forbi?" Men folk trengte rundt ham og dyttet ham tilbake. Kanskje de til slutt dyttet ham ned. Han satte seg ned igjen, famlet etter steinen sin. Han hørte noen si at de var for Ham, mens andre var imot Ham. Slik er det også i dag: Noen er for Ham; noen er imot Ham.
Etter hvert hørte han presten han tidligere hadde hørt gå inn. Presten ropte, "He du, profeten. Deg som sa du oppreiste en død mann ved navn Lasarus. Vi har en hel gravplass full av dem her oppe. La oss se deg gå opp og oppreise én, så skal vi tro deg. Inntil da er du en falsk profet."
Bartimeus tenkte, "Det er samme mann som sa at han skulle gå ned og stoppe det. Hva handler alt dette om?"

And he'd say, "Somebody tell me! Somebody help me! Somebody help me, because… Who's passing by? What's all this noise about?"
Nobody would listen to him, and after awhile… It must have been a young woman. She seen the poor old fellow laying there, and she picked him up. She said, "Sir, are you hurt?"
"No, ma'am." Said, "I wish you would tell me. What's all the noise about?"
"Oh," she said, "Jesus of Nazareth passes by."
"Why, who's Jesus of Nazareth?"
"Are you not an Israelite?"
"Yes."
"Well, you see, I am a servant of Jesus of Nazareth." You know there's something about Jesus of Nazareth's servants: they're always willing to help somebody that's in need. They're always willing to stop and help somebody that's in need. God's servants does that. She said, "I'm a believer of Jesus of Nazareth. Now you know, this Jesus of Nazareth is the son of David."
"The son of David? Why, I remember… I was just sitting here thinking of… My mother told me that the son of David would come some day."
"Yes, that's He, the prophet of Galilee."
"A prophet?"

Han ropte: "Noen, fortell meg! Hjelp meg! Hva er det som skjer? Hva er all denne støyen?"
Ingen lyttet til ham, men etter en stund... Det måtte ha vært en ung kvinne. Hun så den stakkars gamle mannen ligge der og hjalp ham opp. Hun sa: "Er De skadet?"
"Nei, frue. Jeg ønsker bare å vite. Hva er all denne støyen?"
"Å," sa hun, "Jesus fra Nasaret går forbi."
"Hvem er Jesus fra Nasaret?"
"Er De ikke en israelitt?"
"Jo."
"Vel, jeg er en etterfølger av Jesus fra Nasaret." Du vet, det er noe spesielt med Jesu etterfølgere: de er alltid villige til å hjelpe noen i nød. De stopper alltid for å hjelpe dem som trenger det. Guds tjenere gjør det. Hun sa: "Jeg tror på Jesus fra Nasaret. Vet du, denne Jesus fra Nasaret er Davids sønn."
"Davids sønn? Jeg husker... Jeg satt nettopp her og tenkte... Min mor fortalte meg at Davids sønn skulle komme en dag."
"Ja, det er Ham, profeten fra Galilea."
"En profet?"

"Yes." Said, "You remember that man down here in town they call Zacchaeus, the businessman?"
"Yes, I remember him very well. Uh-huh, he's given me coins before."
"Well, this morning… You know Rebekah, his wife?"
"Yes, I remember Rebekah."
"Well, Rebekah has been praying. Knowing that Jesus was coming to the city, why, she was praying that her husband would receive Him as the Saviour."
"Yes, go ahead, speak on."
"Well, this morning, Zacchaeus was going out to see Him, and he didn't want Jesus to see him. So he run down to the corner of Hallelujah Avenue where it turns on Glory road down here, and he got the garbage can and set it down, climbed up a sycamore tree, and sat down where two limbs crosses."
"Uh-huh."
"And Rebekah told him, 'Now you are a Jew, and you know that when the Messiah cometh, He's going to be a prophet. He's going to be a god-prophet, 'cause Moses said, "The Lord your God shall raise up a prophet liken unto me.'" But, you know, you know Zacchaeus, how…
"Well, he's one of the businessmen here of the city. He leans pretty heavy with… Him and the rabbi plays cards together, and they have their… You know, things are pretty well. So the rabbi, and all of them said not to believe on that fellow because he wasn't a prophet."

"Ja," sa han, "husker du den mannen her i byen de kaller Sakkeus, forretningsmannen?"
"Ja, jeg husker ham godt. Han har gitt meg mynter før."
"Vel, i morges... Du kjenner Rebekka, hans kone?"
"Ja, jeg husker Rebekka."
"Vel, Rebekka har bedt. Hun visste at Jesus skulle komme til byen, så hun ba om at mannen hennes skulle ta imot Ham som Frelser."
"Ja, fortsett."
"I dag morges skulle Sakkeus ut for å se Ham, og han ønsket ikke at Jesus skulle se ham. Så han løp bort til hjørnet av Halleluja-avenyen der den svinger inn på Æreveien, og han tok en søppelkasse og satte den ned. Deretter klatret han opp i et morbærtre og satte seg der to greiner krysset hverandre."
"Uh-huh."
"Og Rebekka fortalte ham: 'Nå er du en jøde, og du vet at når Messias kommer, skal Han være en profet. Han skal være en gudsprofet, for Moses sa: "Herren din Gud skal oppreise en profet som meg." ' Men du vet hvordan Sakkeus er...
"Han er en av byens forretningsmenn. Han er tett knyttet til... Ham og rabbineren spiller kort sammen, og de har sitt... Ting går ganske bra for dem. Så rabbineren og alle de andre sa at de ikke skulle tro på denne fyren fordi han ikke var en profet."

So Zacchaeus wanted to see if He was. So he climbs up in this tree, and he got all the limbs, and he drug them all around him like this---camouflaged himself. And he had one great big palm leaf that he raised up so he could see Him when He turned down there at Glory Avenue, you know---to see Him come around.
"So there he sat up here in the tree, all perched up, and nobody knowed he was up there. And he said, 'Now, I'll see if He's a prophet. And I'll look in his face---I'll know whether He's a prophet or not. I know what a prophet ought to look like.'"
And around the corner come all the disciples. And here come the great big fisherman, saying, "Would you stand back, please? Our master is very tired. We're sorry we have to do this, but would you stand back just a moment and let Him through? He's going up to Levinski's for dinner, so you'll have to … at the restaurant up here, see, so you'll have to stand back. I'm sorry we have to do this. [I hope there's not a Levinski here. So then … anyhow, I told you it was just a drama.] So, going by and telling, you know, 'Step back just a little bit.' And here come the others.

Sakkeus ønsket å se om Han virkelig var den Han sa Han var. Så han klatret opp i et tre, trakk greiner rundt seg og kamuflerte seg. Han hadde et stort palmeblad som han løftet for å kunne se Ham når Han kom nedover Glory Avenue.
Der satt han i treet, godt gjemt, og ingen visste at han var der. Han sa til seg selv: "Nå skal jeg se om Han er en profet. Jeg vil se Ham i ansiktet—jeg vil vite om Han er en profet eller ikke. Jeg vet hvordan en profet skal se ut."
Så kom disiplene rundt hjørnet, og den store fiskeren sa: "Kan dere trekke dere tilbake, vær så snill? Vår Herre er veldig sliten. Vi beklager, men kan dere slippe Ham forbi? Han skal opp til Levinski's for middag, så dere må trekke dere tilbake. Jeg beklager at vi må gjøre dette." (Jeg håper det ikke er en Levinski her. Dette er bare en oppdiktet fortelling.) De ba folk om å trekke seg litt tilbake. Og der kom resten av disiplene.

"He raised up his leaf and he looked out. Said, 'Uh-huh. What's them? Oh, that's supposed to be his disciples Rebekah told me about. Uh-huh, I'll wait just a minute.' Then after a while he raised up the leaf again, said, 'Now let's see if I'm covered up good. Yeah, I'm sitting on two limbs.'"
That's where two ways meet and that's where a lot of people sit: where yours and God's ways meet. That's right. Got to make a decision from right there.
"So he was sitting on this limb, you know. And he looked, and after awhile he seen kind of a vacant space, and after awhile he looked, coming around the corner. He raised up his leaf real easy and looked out, peeked out from under the corner of it. And you know what? He looked Him in the face.
"And as soon as he seen Him in the face, he said, 'There's something a little different about that man. I can hear him the way he talks, and how compassionate he was. He was different. But you know, I'd have to know that He was a prophet, because if he ain't a prophet then he's not the Messiah, because Moses told us that Messiah would be a prophet.
" 'So I've got him fooled now. I got a good look at him. I'm going back and tell Rebekah. You know what I got a good notion doing? Jumping out of this tree and really giving him a piece of my mind. [You know how…] I believe I'll tell him that all the days of miracles is past, 'cause Levinski said so, and all the rest of them. Rabbi Jones and all of them said so, you see, so I know. I believe I'll do it. But I just better sit still, because I'm covered up right good.'

Han løftet forsiktig opp bladet og kikket ut. Han sa: "Åh, de der? Det må være disiplene Rebekka fortalte meg om. Jeg venter litt til." Etter en stund løftet han bladet igjen og sa: "La oss se om jeg er godt skjult. Ja, jeg sitter på to grener."
Det er der de to veiene møtes, hvor Guds vei og ens egen vei krysser. Mange mennesker sitter akkurat der, hvor de må ta en avgjørelse.
"Så han satt på denne grenen, vet du. Etter en stund så han et tomt område og deretter så han noen komme rundt hjørnet. Han løftet forsiktig opp bladet og tittet ut. Og vet du hva? Han så Ham ansikt til ansikt.
Og straks han møtte blikket Hans, tenkte han: 'Det er noe spesielt med denne mannen. Jeg kan høre det på måten han snakker, hvor medfølende han er. Han er annerledes. Men jeg må vite at Han er en profet, for hvis Han ikke er en profet, så er Han ikke Messias, for Moses sa at Messias ville være en profet.'
'Nå har jeg narret Ham. Jeg har fått et godt blikk på Ham. Jeg skal dra tilbake og fortelle Rebekka. Vet du hva jeg vurderer å gjøre? Hoppe ned fra dette treet og gi Ham en ordentlig leksjon. Jeg tror jeg vil fortelle Ham at miraklenes tid er forbi, fordi Levinski og alle de andre sier det. Rabbi Jones og de andre har sagt det, så jeg vet det. Men det er nok best å sitte stille, for jeg er godt dekket.'"

"So He walked…" Said, "And what is your name, sir?"
"I'm Bartimaeus."
"Well, Bartimaeus, He walked till He got right under the tree. And when He got under the tree He stopped, looked up, said, 'Zacchaeus, come down right away. I'm going home with you for dinner.'
"Bartimaeus, could you believe that was the son of David?"
"Oh, yes. That will be what He'll do. Where's He at?"
"He's done gone way down the street there now."
He jumped up and threw down his coat. "O Jesus, Thou son of David, have mercy on me. Have mercy on me. O Jesus, Thou son of David, have mercy on me. Yes, have mercy on me." His last chance---there He was passing by, done gone by, and how would He ever hear that poor old blind man? Insignificant.
And the people said, "Sit down, sit down. Don't be hollering like that. Sit down. He's gone down the road."
Then it must have been that Bartimaeus said, "He's the Messiah. I know He is. The only way that I'll ever be able to catch Him now, if He's down there… I know that Messiah, when He comes, He'll tell us all things. We know that He'll be a prophet." So he must have fell on his knees and said, "Jehovah God, if that is the Messiah, that's your Son. I pray that You'll stop Him. Oh, let Him have mercy on me."
And Jesus stopped. What was it? Not his voice stopped Him, but his faith stopped Him. Watch, "Thy faith has saved thee," see.

"Så gikk Han…" sa Han, "Og hva er ditt navn, herr?"
"Jeg er Bartimeus."
"Vel, Bartimeus, Han gikk til Han kom rett under treet. Da Han kom under treet, stoppet Han, så opp og sa: 'Sakkeus, kom ned med en gang. Jeg skal hjem til deg for å spise middag.'"
"Bartimeus, kan du tro at det var Davids sønn?"
"Å ja. Det er akkurat det Han vil gjøre. Hvor er Han nå?"
"Han er allerede langt nede i gaten der."
Bartimeus hoppet opp og kastet av seg kappen. "Å Jesus, Du Davids sønn, ha miskunn med meg. Ha miskunn med meg. Å Jesus, Du Davids sønn, ha miskunn med meg. Ja, ha miskunn med meg." Det var hans siste sjanse—der var Han, passerte forbi, allerede gått forbi, og hvordan skulle Han noen gang høre den stakkars gamle blinde mannen? Ubetydelig.
Og folket sa: "Sett deg ned, sett deg ned. Ikke rop sånn. Sett deg ned. Han har gått ned veien."
Da må Bartimeus ha sagt: "Han er Messias. Jeg vet Han er. Den eneste måten jeg kan få tak i Ham nå, hvis Han er der nede… Jeg vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss alle ting. Vi vet at Han vil være en profet." Så han må ha falt på kne og sagt: "Jehova Gud, hvis det er Messias, det er Din Sønn. Jeg ber om at Du stopper Ham. Å, la Ham ha miskunn med meg."
Og Jesus stoppet. Hva var det? Ikke stemmen hans som stoppet Ham, men troen hans som stoppet Ham. Se, "Din tro har frelst deg."

Watch. With all the burdens of the world, He was going right up to Jerusalem to be crucified. He knew it. All the burdens and sins of the world. Every sin that was ever committed, or ever would be committed, rested upon Him.
Think on his heart. Even the eggs and fruits and things that was thrown at Him, all the screams of "Come up here and raise some dead. Show us a miracle. Let us see you do so-and-so if you're the Messiah. Let's see [that bunch of the ministerial association of Jerusalem, you see … or, of Jericho]. Let us see you do something. See, I told you, there's nothing to it."
He don't mind devils. He don't yet, you see, so… He just does as the Father shows Him, He said.

Se for deg dette. Med verdens byrder hvilede Han likevel kursen mot Jerusalem for å bli korsfestet. Han visste det. Alle verdens byrder og synder. Hver eneste synd som noen gang var begått, eller noen gang vil bli begått, hvilede på Ham.
Tenk på Hans hjerte. Selv eggene og fruktene som ble kastet på Ham, alle ropene: "Kom opp hit og oppvek noen fra de døde. Vis oss et mirakel. La oss se deg gjøre slik og slik hvis du er Messias. La oss se [den gjengen fra den prestelige foreningen i Jerusalem, eller i Jeriko]. La oss se deg gjøre noe. Se, jeg sa det, det er ingenting i det."
Han bryr Seg ikke om djevelene. Han gjør det fortsatt ikke, forstår du. Han gjør bare det Faderen viser Ham, sa Han.

But that old blind beggar was saying, "Oh, thou son of David," and He stopped. Brother, I'd like to preach to you sometime, "And He Stopped." Yes, sir. He stopped, and when He did, He turned around. Now, his voice… He didn't hear it, of course not. But his faith stopped Him. His faith stopped Him. And they brought him. He said, "What would … that I would do for you?"
He said, "Lord, that I might receive my sight."
He said, "Thy faith has saved thee." See, if he had faith enough to stop Him, faith to touch Him… Don't you see how that compares with the rest of the Scripture? If he had faith enough to stop Him, well, then he had faith enough to accept his healing. "Thy faith has saved thee. Thy faith did it." And He went walking on with his head towards Jerusalem (Oh, my!), going on towards Jerusalem.
I can see blind Bartimaeus standing there, saying, "He told me … He told me my faith. What faith? The faith that I believe that He was Messiah. How could He have heard me, and me sitting way back there two or three hundred yards against that wall? And all them screaming and carrying on, and people acting the way they were, how… ? Why, I had enough faith to believe, and I stopped Him, and He told me… Say, I can see my hands!" And the Bible said he followed Him then, rejoicing and praising God.
The faith of one blind beggar stopped Him on such a mission as that. The faith of one person here tonight can bring Him from glory right to this building. Sure it will. He can heal you. He can give you deliverance.

Den gamle, blinde tiggeren ropte: "Å, du Davids sønn," og Han stanset. Bror, jeg skulle gjerne forkynne for dere en gang om emnet "Og Han stanset." Ja, sir. Han stanset, og da Han gjorde det, snudde Han seg. Selvfølgelig hørte Han ikke hans stemme. Men hans tro stoppet Ham. Hans tro stoppet Ham. Og de førte ham fram. Han spurte, "Hva vil du at Jeg skal gjøre for deg?"
Han svarte, "Herre, at jeg må få synet mitt."
Han sa, "Din tro har frelst deg." Ser du, hvis han hadde nok tro til å stoppe Ham, hadde han også tro nok til å ta imot sin helbredelse. "Din tro har frelst deg. Din tro gjorde det." Og Han fortsatte å gå med hodet mot Jerusalem (Å, min!), på vei mot Jerusalem.
Jeg kan se blinde Bartimeus stå der og si, "Han sa til meg … Han sa min tro. Hvilken tro? Troen på at Han var Messias. Hvordan kunne Han ha hørt meg, der jeg satt langt tilbake, to eller tre hundre meter unna mot den veggen? Og alle de som skrek og bar seg, og folk som oppførte seg som de gjorde, hvordan…? Jo, jeg hadde nok tro til å tro, og jeg stoppet Ham, og Han sa til meg… Si, jeg kan se hendene mine!" Og Bibelen sier at han fulgte Ham deretter, jublet og priste Gud.
Troen til én blind tigger stoppet Ham på et slikt oppdrag. Troen til én person her i kveld kan bringe Ham fra herlighet rett til denne bygningen. Selvsagt kan den det. Han kan helbrede deg. Han kan gi deg utfrielse.

I read a little story on blind Bartimaeus … before I close. My time is gone, but I'd just like to say this before I close, and we'll make the altar call. Now, notice just a moment. I read a story. It perhaps was fiction. Maybe it was, I don't know. But I was reading on blind Bartimaeus, said he'd been blind since he was a young boy, that he went blind. But he was married and he had a wife and a little curly-headed girl that he'd never seen in his life.
And said one night he got sick. And they told, the story did, that he had some turtle doves that would get out there. They'd do little tumbles over one another, and that would attract the attention of the passerby. They'd watch them little doves go do little tumbles over one another, and the people would stop and laugh a little bit, then give him a coin. That's the way they still do it.

Jeg leste en kort historie om den blinde Bartimeus før jeg avslutter. Min tid er ute, men jeg vil gjerne si dette før jeg avslutter, og vi skal ha alterkall. Nå, legg merke til et øyeblikk. Jeg leste en historie, kanske var den fiktiv; kanskje ikke, jeg vet ikke. Men jeg leste om den blinde Bartimeus, som sies å ha vært blind fra han var en ung gutt. Han ble gift, hadde en kone og en liten krøllete jente som han aldri hadde sett.
En natt ble han syk. Historien fortalte at han hadde noen skilpadder som ville komme ut og gjøre små ruller over hverandre. Dette ville tiltrekke seg oppmerksomheten til forbipasserende. De ville stoppe og se på skilpaddene, le litt og deretter gi ham en mynt. Det er slik de fortsatt gjør det.

And so his little girl got sick. They had the physician out, and the doctor said, "Well," said, "there's too high a fever on the child. I don't think the child's going to live, Bartimaeus. We have nothing to break that fever, so I don't believe the child is going to live."
And Bartimaeus just said… Maybe he stepped out along the side of his little adobe hut and stood out there, and he said, "Jehovah, if You will just heal my little girl and don't let her die, I promise You tomorrow I'll make You a sacrifice of my two little turtle doves." See, something you have to give up. People think today just because they do a little something… No, it's something that really hurts, something you have to dig a way down to get. That's the kind that God sees. "I'll give You my two little turtle doves and just go ahead without them."
And said next morning the fever was gone. He went and offered the two turtle doves.

Hans lille datter ble syk, og de tilkalte legen. Legen sa: "Vel, barnets feber er for høy. Jeg tror ikke barnet kommer til å overleve, Bartimeus. Vi har ingenting som kan senke feberen, så jeg tror ikke hun vil overleve."
Bartimeus gikk kanskje ut ved siden av sin lille adobe-hytte, stod der og sa: "Jehova, hvis Du vil helbrede min lille datter og ikke la henne dø, lover jeg å ofre mine to små turtelduer til Deg i morgen." Noen ganger må man gi opp noe kostbart. Folk tror ofte at en liten gest er nok, men det må være noe som virkelig betyr noe for deg. Det er den slags offer Gud ser. "Jeg gir Deg mine to små turtelduer og klarer meg uten dem."
Neste morgen var feberen borte. Bartimeus gikk og ofret de to turtelduene.

Said some time later his wife got real ill. And so the physician came and said, "Why, I believe she's going to die. I don't believe she'll ever be well, Bartimaeus," after waiting on her for a while. And said, "No, my medicine won't help her. She's going to die." So he went outside the house again.
And you know these dogs that lead people today? I forget what they call them. Seeing-eye dogs. They lead. But in them days they had lambs that led them. And so Bartimaeus had a seeing-eye lamb. So he said, "Lord, if you will heal my wife, and don't let my precious companion die, well, I promise You, tomorrow I'll give You my lamb." And the next day his wife was better.
So he was going up to offer up the lamb. And said the priest said, "Where goest thou, blind Bartimaeus?"
He said, "I'm going up to the sacrifice to offer my lamb to Jehovah. I promised Him that I would give Him my lamb because He healed my wife."
He said, "Oh, Bartimaeus, thou cannot offer that lamb." Said, "I'll give you some money, and you go buy you a lamb, and then offer that lamb. Buy that at the exchangers out in the courts."

En tid senere ble hans kone alvorlig syk. Legen kom og sa: "Jeg tror hun kommer til å dø. Jeg tror ikke hun noen gang vil bli frisk, Bartimeus," etter å ha behandlet henne en stund. Han la til: "Min medisin vil ikke hjelpe henne. Hun kommer til å dø." Så gikk han ut av huset igjen.
Dere kjenner til disse hundene som leder blinde mennesker i dag? Jeg glemmer hva de kalles. Førstehjelpshunder, mener jeg. De leder blinde. Men på den tiden hadde de lammer som ledet dem, og Bartimeus hadde et slikt lam. Han sa: "Herre, hvis Du helbreder min kone og ikke lar min kjære følgesvenn dø, lover jeg Deg, i morgen vil jeg gi Deg mitt lam." Dagen etter var hans kone bedre.
Så skulle han opp for å ofre lammet. Presten spurte: "Hvor går du, blinde Bartimeus?"
Han svarte: "Jeg skal opp for å gjøre et offer til Jehova. Jeg lovte Ham å gi Ham mitt lam fordi Han helbredet min kone."
Presten svarte: "Å, Bartimeus, du kan ikke ofre det lammet. Jeg skal gi deg penger, og du kan kjøpe deg et lam og så ofre det. Kjøp det hos vekslerne ute i forgårdene."

He said, "Oh, priest, that is good of you. But I never promised God a lamb; I promised Him this lamb. ["I'll bring somebody else, I'll do a good deed," but what about yourself, see?] I promised God this lamb. ["I promised God if He'd only show me his presence I would believe Him with all my heart. Not Miss Jones would believe Him, but I'd believe Him with all my heart." That's it, you see.] I promised Him not a lamb, but this lamb.
He said, "Bartimaeus, thou cannot give that lamb. That lamb is your eyes."
He said, "If I keep my promise to Jehovah, God will provide a lamb for blind Bartimaeus's eyes."
On this cool spring morning, God had provided a lamb for blind Bartimaeus's eyes. "Thou son of David, have mercy on me."

Han sa, "Å, prest, det var snilt av deg. Men jeg lovet aldri Gud et lam; jeg lovet Ham dette lammet. [«Jeg skal hente noen andre, jeg skal gjøre en god gjerning,» men hva med deg selv?] Jeg lovet Gud dette lammet. [«Jeg lovet Gud at hvis Han bare viste Meg Sin nærvær, ville jeg tro på Ham av hele mitt hjerte. Ikke frøken Jones skulle tro på Ham, men jeg ville tro på Ham av hele mitt hjerte.» Det er det, skjønner du.] Jeg lovet Ham ikke et lam, men dette lammet."
Han sa, "Bartimeus, du kan ikke ofre dette lammet. Dette lammet er dine øyne."
Han svarte, "Hvis jeg holder mitt løfte til Jehova, vil Gud sørge for et lam til den blinde Bartimeus' øyne."
En kjølig vårmorgen sørget Gud for et lam til den blinde Bartimeus' øyne. "Du Davids sønn, ha miskunn med meg."

That same Lamb is provided for every sinner, for every sick. God has provided a Lamb for our spiritual eyes, and for our physical eyes; for our physical condition, for our spiritual condition. He's Jehovah-jireh that has already provided a Lamb for our blindness; that we might … seeing the world, we might see it no more and look to Him; being sick, that we might know that He is the same yesterday, today, and forever. Let's bow our heads just a moment for prayer.
Is there a sinner here would like to say, "Brother Branham, remember me. I cry out, 'O Jesus, Thou son of David, have mercy on me. Have mercy on me. I want to receive my spiritual sight. I want to see You as You are, the true Son of God. Have mercy on me, Son of David.' "? Would you raise your hands to Him? God bless you. God bless you. God bless you. Up in the balcony, raise your hand, say, "I want to see Him, O Lamb of God, O Thou Son of David." God bless you, my brother, way back up there in the balcony.

Det samme Lammet er gitt for hver synder og for hver syke. Gud har gitt et Lam for våre åndelige og fysiske øyne. For vår fysiske tilstand og vår åndelige tilstand er Han Jehova-jireh, som allerede har forsynt et Lam for vår blindhet. Slik at vi, når vi ser verden, ikke ser den mer, men ser til Ham. Syk, så vi kan vite at Han er den samme i går, i dag og for alltid. La oss bøye hodene våre et øyeblikk for bønn.
Er det en synder her som vil si: "Bror Branham, husk meg. Jeg roper, 'O Jesus, Du Davids sønn, ha miskunn med meg. Ha miskunn med meg. Jeg vil motta min åndelige synsevne. Jeg vil se Deg som Du er, den sanne Guds Sønn. Ha miskunn med meg, Du Davids sønn.'"? Vil du løfte din hånd til Ham? Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Oppe på galleriet, løft din hånd og si: "Jeg vil se Ham, O Guds Lam, O Du Davids sønn." Gud velsigne deg, min bror, helt der oppe på galleriet.

Someone else, some of the young folks? Hear my little story about little Bartimaeus when he was young. You know, your mother, perhaps, dedicated you to God, too, when you were born. See, Bartimaeus finally fulfilled the commission that God had laid out for him when his mama dedicated him. May be tonight that your little eyes will come open, young folks, and you'll see the Lamb of God. "Thou Son of David, have mercy on me."
Would you raise your hand, someone else? "Have mercy on me, thou son of David." God bless this young girl. God bless this young woman. God bless this lady sitting here. God bless this little boy over here. "Thou Son of David, have mercy on me." The man over here, yes, God bless you. Someone else over to my right. "Thou son of David, have mercy."
Your faith can touch Him, bring Him right down here to you just the same as Bartimaeus did. He's not in any… He'll stop and leave heaven to come to this Assembly of God church tonight to show you mercy, if you'll just have the same faith that Bartimaeus did. "Thou son of David, have mercy on me."
Would there be another somewhere in the building that hasn't raised their hand? There's been about ten or twelve raise up their hands that they wanted to have mercy upon them, "Thou son of David."

Er det noen andre, noen av de unge? Hør min lille historie om Bartimeus da han var ung. Kanskje din mor også dedikerte deg til Gud da du ble født. Se, Bartimeus oppfylte omsider den oppgaven Gud hadde lagt ut for ham etter at hans mor dedikerte ham. Kanskje dine små øyne vil åpne seg i kveld, unge mennesker, og du vil se Guds Lam. "Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg."
Vil du rekke opp hånden, noen andre? "Miskunn Deg over meg, Du Davids Sønn." Gud velsigne denne unge jenta. Gud velsigne denne unge kvinnen. Gud velsigne denne damen som sitter her. Gud velsigne denne lille gutten der borte. "Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg." Mannen her borte, ja, Gud velsigne deg. Noen andre over til min høyre side. "Du Davids Sønn, miskunn."
Din tro kan berøre Ham, få Ham til å komme hit akkurat som Bartimeus gjorde. Han vil forlate himmelen for å komme til denne menigheten i kveld for å vise deg miskunn, hvis du bare har den samme troen som Bartimeus. "Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg."
Er det noen andre her i bygningen som ikke har rukket opp hånden? Rundt ti eller tolv har rukket opp hendene og ønsker miskunn, "Du Davids Sønn."

I noticed last night there was a little girl sitting here. Looks to be about ten years old. She raised her hand a few moments ago. She wanted Jesus. About the age of my little Becky, I guess, at home---my little Rebekah. And I noticed the little girl come up last night, when she stood at the altar. No more than she'd stood there, she started speaking with tongues. Someone told me, some of the brethren, that she was running all over the church, speaking in tongues and singing in tongues and everything. How the Lord blessed that little child.
Get her when her heart's young and tender, before she's pulled it through old True Story magazines and the filth of the world, got her little heart all callused. I like to see little ones come. God… You dedicate your life to Him. He'll do something for you too, Honey. He sure will.
Someone else now before we pray? "Lord, Thou son of David, have mercy on me."

I går kveld la jeg merke til en liten jente som satt her. Hun så ut til å være rundt ti år gammel. Hun rakte opp hånden for noen øyeblikk siden. Hun ønsket Jesus, omtrent samme alder som min lille Becky hjemme—min lille Rebekka. Jeg la også merke til at hun kom frem til alteret. Så snart hun hadde stilt seg der, begynte hun å tale i tunger. Noen av brødrene fortalte meg at hun løp rundt i menigheten, talte i tunger og sang i tunger. Hvordan Herren velsignet det lille barnet.
Få tak i henne mens hjertet hennes er ungt og mykt, før det blir påvirket av gamle blad som "True Story" og verdens skitt, som gjør hjertet hardt. Jeg liker å se de små komme. Gud... Dediker livet ditt til Ham. Han vil gjøre noe for deg også, lille venn. Det vil Han helt sikkert.
Er det noen andre før vi ber? "Herre, Du Davids sønn, miskunn Deg over meg."

Our heavenly Father, I give them to Thee. They raised their hands. They're your children by faith in Jesus Christ. They know that You're here, Father. They know that You are the Son of God. They believe now that because that You spoke to their hearts that they're ready to receive You as their Saviour, because You had to speak first.
"No man can come to me," said the Lord Jesus, "unless my Father draws him first. And all the Father has given me, will come." And now, Lord, they come tonight upon the basis of the shed blood of the Lord Jesus. And as their priest, or their pastor, or servant, I pray, Father. My prayer of faith goes to You.
And to let them know that they are saved, I'm quoting to You your Word. You said, "He that heareth my word…" I've constantly quoted it for the last hour or more. "He that heareth my word, and believeth on him that sent me, hath [present tense] everlasting life and shall never [never] come into the judgment, but has already passed from death to life."
Father, that's what You said. They raised their hands that they believed it. And they believed it, they've received it. So now I know that You have given them eternal life, and You'll raise them up again at the last day.
You said You would do it. You promised You would do it, and You're God and You keep all your promises. Your promises are "Yea," and "Amen," so You cannot go back on your promise. You said You would do it and You promised to do it.

Vår himmelske Far, jeg overgir dem til Deg. De løftet sine hender. De er Dine barn gjennom troen på Jesus Kristus. De vet at Du er her, Far. De vet at Du er Guds Sønn. De tror nå at fordi Du talte til deres hjerter, er de klare til å motta Deg som sin Frelser, for Du måtte tale først.
"Ingen kan komme til Meg," sa Herren Jesus, "med mindre Min Far drar ham først. Og alle som Faderen har gitt Meg, skal komme." Og nå, Herre, kommer de i kveld på grunnlag av det utgytte blodet til Herren Jesus. Som deres prest, pastor eller tjener, ber jeg, Far. Min bønn i tro går til Deg.
For å la dem vite at de er frelst, siterer jeg Ditt Ord. Du sa, "Den som hører Mitt Ord…" Jeg har konstant sitert det den siste timen eller mer. "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har [nåtid] evig liv og skal aldri [aldri] komme til dom, men har allerede gått over fra døden til livet."
Far, det var dette Du sa. De løftet sine hender fordi de trodde det. Og ved å tro det, har de tatt imot det. Så nå vet jeg at Du har gitt dem evig liv, og Du vil reise dem opp igjen på den siste dag.
Du sa Du ville gjøre det. Du lovet å gjøre det, og Du er Gud og holder alle Dine løfter. Dine løfter er "Ja" og "Amen," så Du kan ikke trekke tilbake Ditt løfte. Du sa Du ville gjøre det og Du lovet å gjøre det.

Now, Father, I pray that You'll give them courage to let them know that that Spirit that was near them, saying, "Child, you're wrong. You should receive me tonight. I'll stop in my great busy schedule and turn around and say, 'Thy sins are forgiven thee. Go and sin no more.' " As you have said so many times, You have said it to them tonight, because they've made their decision.
Now, Father God, I pray that You won't let one of them… I don't believe that they raised their hands just for the saying of raising their hands. I believe they were sincere; they really meant it. And now I commit them to You, and ask that You forgive all their sins. I'm interceding for them with all my heart, that You will forgive them their sin---every sinner in here, that You forgive all their sins.

Nå, Far, ber jeg om at Du gir dem mot til å forstå at den Ånd som var nær dem og sa, "Barn, du tar feil. Du bør ta imot Meg i kveld. Jeg vil stoppe i Min travle tidsplan og snu Meg rundt og si, 'Dine synder er deg tilgitt. Gå og synd ikke mer.'" Som Du har sagt så mange ganger, har Du sagt det til dem i kveld fordi de har tatt sin beslutning.
Far Gud, jeg ber om at Du ikke lar én av dem… Jeg tror ikke de løftet hendene bare for å gjøre det. Jeg tror de var oppriktige; de mente det virkelig. Nå overgir jeg dem til Deg, og ber om at Du tilgir alle deres synder. Jeg går i forbønn for dem med hele mitt hjerte, at Du vil tilgi dem deres synder—hver synder her inne, at Du tilgir alle deres synder.

Father, this little group, I want to meet them there on that great day of the rapture when we get together; see them come running from nation to nation, getting together. "We which are alive and remain shall not hinder them which are asleep." The trumpet shall sound and the dead shall rise first, and then we'll meet them and then be caught up together with them to meet the Lord in the air, and forever be with Him. Lord, I know that You said that in the book of Thessalonians, the 5th chapter, and I know it's true. And I'll meet them before we meet You. So we're so happy for this.

Far, dette lille fellesskapet, jeg ønsker å møte dem på den store opprykkelsens dag når vi samles; se dem komme løpende fra nasjon til nasjon, samlet. "Vi som lever og blir tilbake, skal ikke hindre dem som sover." Trompeten skal lyde og de døde skal først stå opp, og deretter skal vi møte dem og bli rykket opp sammen med dem for å møte Herren i luften, og for alltid være med Ham. Herre, jeg vet at Du sa dette i Første Tessalonikerbrev, kapittel 5, og jeg vet at det er sant. Jeg vil møte dem før vi møter Deg. Så vi er så glade for dette.

And we believe now---I believe with all my heart---that because they raised their hands, and because that I've prayed and asked and followed the leading of the Spirit the best that I know how, that they are forgiven of their sins. Now they're happy for it, Lord. Now, there's one more thing You asked them to do. "He that will confess me before men, him will I confess before my Father and the holy angels."
This will be a night that they'll never forget. These young folks, of remembering that little Bartimaeus listened to his mother's story, and know that someday God used him. And this is the hour that You're using them, using them and taking them into your kingdom.
The older ones that raised their hands, they was the ones, perhaps like Bartimaeus later on, that was blind, but received his sight, his spiritual sight. Now, Father, I pray that You'll let them become your children tonight, and will join some good church and be baptized by Christian baptism, and receive the Holy Ghost. Grant it, Lord.

Vi tror nå—jeg tror av hele mitt hjerte—at fordi de rakte opp hendene, og fordi jeg har bedt og fulgt Åndens ledelse så godt jeg kan, er deres synder tilgitt. Nå er de glade for det, Herre. Det er én ting til DU har bedt dem om å gjøre: "Den som bekjenner Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Far og de hellige englene."
Dette vil bli en kveld de aldri glemmer. Disse unge vil huske at lille Bartiméus hørte på sin mors historie og vet at Gud en dag brukte ham. Nå bruker DU dem, tar dem inn i Ditt rike.
De eldre som rakte opp hendene, var kanskje som Bartiméus senere i livet—blinde, men som fikk synet tilbake, deres åndelige syn. Fader, jeg ber at DU gjør dem til Dine barn i kveld, og at de vil slutte seg til en god menighet og bli døpt med kristen dåp, og motta Den Hellige Ånd. La det skje, Herre.

Now with your heads bowed, I'm going to see and ask: you that were deeply sincere, if you believe me to be God's prophet (or his servant, rather), if you believe me to be his servant with all your heart, and you believe that I've quoted you the truth… You heard the Word: "He that heareth my words [St. John 5:24] and believeth on him that sent me…" I preached the Word; you believed on God. And you raised up your hand that you was a sinner, and you did not want to be a sinner any more.
Then God said, "No man can come to me except my Father draws him." Then what drawed your hand up? God. You made your decision. All right. Now what did He say? "He that comes to me I will in no wise cast out." Then you are a Christian, if you really meant that. You young boys and girls, and you older, in your middle age, and your teenage---all of you---you are Christians when you believe it.

Med hodene bøyd vil jeg be dere som var dypt oppriktige om å svare: Dere som tror at jeg er Guds tjener, og at jeg har sitert sannheten for dere... Dere har hørt Ordet: "Han som hører Mine ord [Johannes 5:24] og tror på Ham som har sendt Meg..." Jeg forkynte Ordet, og dere trodde på Gud. Dere rakte opp hånden og anerkjente at dere var syndere og ikke ønsket å være syndere lenger.
Gud sa: "Ingen kan komme til Meg med mindre Faderen som har sendt Meg, drar ham." Så, hva dro hånden deres opp? Gud. Dere tok deres beslutning. Hva sa Han så? "Den som kommer til Meg, vil Jeg slett ikke støte ut." Da er dere kristne, hvis dere virkelig mente det. Både unge gutter og jenter, dere eldre, dere i middelalderen og tenåringene—alle dere—dere er kristne når dere tror det.

Now, there's one thing yet you have to do. If you really believe that with all your heart, I'm going to ask you just to stand on your feet, and say this … by standing up… You don't have to say one word, but just stand up that you might witness to the people that "I now confess all my sins, and accept Jesus Christ as my Saviour." Now you that accept Him that way, stand up to your feet.
What about it, little girl that was sitting here? Do you believe He's your Saviour? That's right. Stand right there, honey. The little boy over here. All right. You in the back, you up in the balcony, the little boy and girl in the balcony, fine. Anywhere in the building now that accepted Jesus as your Saviour, stand up. "He that will testify of me before men, him that witnesses me before men, him will I witness before my Father."
Now there's some of you older people raised your hand. Here's one, two, three, four, I'm looking at four children standing up on my little story tonight of Bartimaeus. Now, what about some of you older that raised your hand? See how their little hearts are tender? They believe and so they stand up, stand up to accept Him. Do you believe they're forgiven? Sure they are. Certainly they are.

Nå er det én ting til du må gjøre. Hvis du virkelig tror på dette med hele ditt hjerte, skal jeg be deg om å reise deg opp og vitne for folk om at "jeg bekjenner nå alle mine synder og tar imot Jesus Kristus som min Frelser." Nå, reis deg opp hvis du tar imot Ham på denne måten.
Hva med deg, lille jente som satt her? Tror du Han er din Frelser? Det er riktig. Stå opp der, vesle. Og lille gutten over her. Flott. Dere i bakgrunnen, dere oppe på balkongen, den lille gutten og jenta på balkongen, fint. Hvor som helst i bygningen nå, reis deg hvis du tar imot Jesus som din Frelser. "Den som vitner om Meg for mennesker, ham vil Jeg vitne om for Min Far."
Noen av dere voksne rakk opp hånden. Her er én, to, tre, fire—jeg ser fire barn reise seg på grunn av min lille fortelling i kveld om Bartimeus. Hva med noen av dere eldre som rakte opp hånden? Ser dere hvor følsomme deres små hjerter er? De tror og reiser seg for å ta imot Ham. Tror du at de er tilgitt? Selvsagt er de det. Absolutt.

Now, some of the rest of you that wants to accept Him and say, "I'll publicly make a witness."
The Bible says as many as believed was added to the church. Do you believe that Jesus forgives your sins tonight? Stand up to your feet with these children. How many will do it right now? All right. God bless you. The boy in the wheel chair, this boy here, this girl here, this lady. That's good. Fine. Someone else say, "I accept Him right now."?
Now, no feeling. "I'm not looking for feeling. I'm looking because He promised me, 'He that heareth my words and believeth on him that sent me hath eternal life and shall not come to the judgment, but has passed from death to life.' Upon those … basis in your confessed sin, and recognizing that you are a sinner, and will rise and accept Him as your Saviour, rise up. One, two, three, four, five, six.
Isn't there one more? One more that I could pray for you before you sit down? Is there one more? Any of you out there in the hall? God bless you, lady. That's wonderful. All right, is there another? God bless you, sister. All right, is there another? There's seven. That's a perfect number. Now let us bow our heads. Just remain standing.

Nå, for dere som vil akseptere Ham og si, "Jeg vil vitne offentlig."
Bibelen sier at så mange som trodde ble lagt til menigheten. Tror du at Jesus tilgir dine synder i kveld? Still deg opp sammen med disse barna. Hvor mange vil gjøre det nå? Greit. Gud velsigne deg. Gutten i rullestolen, denne gutten her, denne jenta her, denne damen. Det er bra. Utmerket. Noen andre som vil si, "Jeg aksepterer Ham nå."?
Ingen følelser. "Jeg ser ikke etter følelser, jeg ser på det Han lovet meg: 'Den som hører Min tale og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal ikke komme til dommen, men er gått over fra døden til livet.' På dette grunnlaget, i din bekjente synd, og med erkjennelsen av at du er en synder, reiser du deg og aksepterer Ham som din Frelser. Reiser deg. En, to, tre, fire, fem, seks.
Er det ikke en til? En til som jeg kan be for før du setter deg? Er det en til? Noen av dere der ute i gangen? Gud velsigne deg, dame. Det er fantastisk. Greit, er det en til? Gud velsigne deg, søster. Greit, er det en til? Det er syv. Det er et perfekt tall. La oss bøye hodene våre. Bare bli stående.

Our heavenly Father, your Word cannot fail. It's eternal. You said, "He that heareth my words and believeth on him that sent me has everlasting life." You said so, Lord. And … will not come into the judgment or condemnation at the judgment, but has passed from death unto life, because they have believed on the Lord Jesus Christ; that He died in their stead, taking their sins; and to their unrighteousness they are made the righteousness of God through Jesus Christ.
There they are, Father. They're the trophies of the message. They are here. They are your children. Now I may never be able to shake their hands in this earth. But, Father God, upon the basis of your Word I believe and accept your Word that You are God, and You cannot lie and your Word is eternal. I claim them for the gospel. I claim them, for God's sake through Jesus Christ, remitting all their sins.
And, Father, pray that You'll guide these children unto eternal life. Guide them to the baptism of the Holy Ghost. Baptize them, Father, into the Spirit and power of the body of Jesus Christ, that they might see with their own eyes that You are the son of God. They have believed it by faith now and accepted it, and upon those basis You said they were saved. I pray for them, and commit them into thy hands in the name of Jesus Christ.

Vår himmelske Far, Ditt Ord kan ikke feile. Det er evig. Du sa: "Den som hører Mine ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv." Du sa det, Herre. Og de skal ikke komme til dommen eller fordømmelsen ved dommen, men har gått over fra døden til livet, fordi de har trodd på Herren Jesus Kristus; at Han døde i deres sted, tok deres synder, og ved deres urettferdighet er de gjort til Guds rettferdighet gjennom Jesus Kristus.
Der er de, Far. De er budskapets trofeer. De er her. De er Dine barn. Nå kan det hende at jeg aldri får håndhilse på dem her på jorden. Men, Far Gud, på grunnlag av Ditt Ord tror jeg og aksepterer Ditt Ord at Du er Gud, og Du kan ikke lyve, og Ditt Ord er evig. Jeg påberoper dem for evangeliet. Jeg påberoper dem, for Guds skyld gjennom Jesus Kristus, og tilgir alle deres synder.
Og, Far, jeg ber at Du vil lede disse barna til evig liv. Lede dem til dåpen i Den Hellige Ånd. Døp dem, Far, i Ånden og kraften av Jesu Kristi legeme, slik at de kan se med egne øyne at Du er Guds Sønn. De har nå trodd det ved tro og akseptert det, og på dette grunnlaget sa Du at de var frelst. Jeg ber for dem, og overgir dem i Dine hender i Jesu Kristi navn.

Now, as you see the people standing (raise your heads), the ones that's standing I want you to shake their hands as they sit down. Up there in the balcony, them right here, you Christians near them now as you're seated, just shake their hand, say, "God bless you."
Shake this little boy's hand here. God bless his little heart there. Some of you mothers sitting there, right here, that's right. God bless you. God bless you, brother, with the broken foot there. Don't worry, you'll be all right. I knowed that a couple nights ago, so just don't worry about that. You're all right. Up there in the balcony, all right. It's all all right. Oh, isn't He wonderful? "Jesus, thou son of David, have mercy on me."
Say, "Brother Branham, do you believe that to be the truth?" Well, certainly I believe that to be the truth. I wouldn't stand here and preach something I did not believe. I get in trouble all the time by preaching things I do believe. That's what it is. But I believe it because God said so, and that settles it to me. I believe that those people, that little girl and little boys and these people here called Him from glory just the same as blind Bartimaeus stopped Him on the road. Do you believe that?

Nå, når dere ser folk stå (løft hodene), de som står ønsker jeg at dere håndhilser på når de setter seg. Der oppe på balkongen, og her nede, dere kristne nær dem, håndhils på dem og si: "Gud velsigne deg."
Håndhils på denne lille gutten her. Gud velsigne hans lille hjerte der. Noen av dere mødre som sitter der, rett her, det er riktig. Gud velsigne dere. Gud velsigne deg, bror, med den brukne foten. Ikke bekymre deg, du vil bli bra. Jeg visste det for et par netter siden, så ikke bekymre deg om det. Du er bra. Oppe på balkongen, alt er i orden. Å, er ikke Han vidunderlig? "Jesus, Du Davids sønn, ha miskunn med meg."
Si: "Bror Branham, tror du dette er sannheten?" Vel, selvfølgelig tror jeg dette er sannheten. Jeg ville ikke stå her og forkynne noe jeg ikke trodde på. Jeg havner i trøbbel hele tiden ved å forkynne ting jeg tror på. Men jeg tror det fordi Gud har sagt det, og det avgjør saken for meg. Jeg tror at disse menneskene, den lille jenta og de små guttene og disse menneskene her kalte på Ham fra herligheten, akkurat som den blinde Bartimaeus stoppet Ham på veien. Tror du det?

How many of you is sick? Raise your hands. Sick and needy. Amen. How many believes that that same God… ? All right. Something struck me then. He's here. The angel of the Lord that you see in that picture, God being my judge---at the day of the judgment you'll find out---He's right here now. That's right. The angel of the Lord is here. Somebody, somewhere, somewhere is suffering. They've got faith. Something's moved. Somebody has done something somewhere, or done something. He wouldn't have come like that, and me trying to hold this to a gospel service.
Do you have any prayer cards? You don't. Well, you don't need them. You don't need them. You have faith and believe. If I've told… You young converts here, being He's here… Oh, friends, you'll never know what a feeling that is when He strikes you. You know what you're talking about then. That's right. Yes, you know what you're speaking of. Oh, I'm just as positive as I can be. You have faith now. Just believe.

Hvor mange av dere er syke? Rekk opp hånden. Syke og trengende. Amen. Hvor mange tror at den samme Gud... ? Greit. Noe traff meg akkurat nå. Han er her. Herrens engel som du ser på det bildet, Gud være min dommer – på dommens dag vil det bli avslørt – Han er her nå. Det stemmer. Herrens engel er her. Noen, et sted, lider. De har tro. Noe har skjedd. Noen har gjort noe eller opplevd noe. Han ville ikke ha kommet slik hvis det ikke var tilfelle, og jeg prøver å holde dette til en evangelisk tjeneste.
Har dere noen bønnekort? Nei? Vel, dere trenger dem ikke. Dere trenger dem ikke. Ha tro og tro. Hvis jeg har sagt det... Dere unge konvertitter, siden Han er her... Å, venner, dere vil aldri vite hvilken følelse det er når Han berører deg. Da vet du hva du snakker om. Det stemmer. Ja, du vet hva du snakker om. Å, jeg er så sikker jeg bare kan være. Ha tro nå. Bare tro.

Sarah sat in the tent, and she said… Within herself she laughed, and the angel turned and said, "Why did Sarah laugh, saying within herself that this couldn't be so?" Is that right? How about the woman that touched his garment and He looked? Don't you believe He's that same high priest tonight? You young converts, I want to prove to you that that one that you touched… Sister honey here, you and the sister sitting here, and the brother, the little boy, and that little boy and girl sitting over there---I want to show you that it was the same Lord Jesus that made the promise. Oh, my. Oh, I wish I could feel this way all the time. Have faith in God. Pray, all of you. Just be in prayer.

Sarah satt i teltet og lo inni seg. Engelen snudde seg og sa: "Hvorfor lo Sarah og sa inni seg at dette ikke kunne være mulig?" Stemmer ikke det? Hva med kvinnen som rørte ved Hans kappe, og Han snudde seg? Tror du ikke at Han er den samme ypperstepresten i kveld? Dere unge konvertitter, jeg vil bevise for dere at Den dere rørte ved... Søster, kjære, du og søsteren som sitter her, og broren, den lille gutten, og den lille jenta som sitter der borte—jeg vil vise dere at det var den samme Herrens Jesus som ga løftet. Å, min. Å, jeg skulle ønske jeg kunne føle det slik hele tiden. Ha tro til Gud. Be alle sammen. Bare vær i bønn.

I'm going to turn my back to you. What that angel of the Lord did, to show you we're in the days of Sodom, and show you we're at the last days; that this country here is a modern Sodom; to show you that the angel of the Lord is still the angel of the Lord. Now you have no prayer cards, so we won't have no prayer line. But you don't have to have prayer cards. The only thing I ask you to do is believe that I've told you the truth, the gospel truth, and it's God.
Now look at these ministers back here. Do you believe this, brethren? With all your heart? Do you believe the gospel I've been preaching is the truth? God bless your hearts. There's an awful good feeling behind me, faith of you brethren. A lot of times this week I've chopped and cut and everything else. I don't want to think I've hurt you. I love you. You're my brethren. But you yourselves know that the church is moving away. We got to bring it back, bring it back. We've got to bring it.

Jeg kommer til å snu ryggen til dere. Det samme gjorde Herrens engel, for å vise at vi er i Sodomas dager og at vi lever i de siste dager; at dette landet er som det moderne Sodom; og for å vise at Herrens engel fortsatt er Herrens engel. Nå har dere ingen bønnekort, så vi vil ikke ha noen bønnekø. Men dere trenger ikke bønnekort. Det eneste jeg ber dere om, er å tro på at jeg har fortalt dere sannheten, evangeliets sannhet, og at det er Gud.
Se på disse forkynnerne her bak. Tror dere dette, brødre? Av hele deres hjerte? Tror dere at evangeliet jeg har forkynnet er sannheten? Gud velsigne dere. Jeg føler en sterk tro fra dere, brødre, bak meg. Mange ganger denne uken har jeg sagt ting rett ut, kanskje til og med hardt. Jeg håper ikke jeg har såret dere. Jeg elsker dere. Dere er mine brødre. Men dere vet selv at menigheten sklir bort. Vi må bringe den tilbake. Vi må bringe den tilbake.

Now, here it is. There's a woman before me. I'm looking right at her. Somebody out there is touching the high priest. I see what she looks like here. Just a minute. Somebody touched Him, just the same as the woman touched our Lord Jesus. That's what this woman done, and I'm just acting in his place, you see. Are you understanding? Now it'll be… I'll catch it just in a moment. It comes from… Now, somebody touched Him. Each one of you is praying. Believe now with all your heart. Sit real quiet, believe.
Yes, sir. It's a lady sitting right over there in the corner. Yes, that's right. You have a prayer car… ? No, I know you don't have a prayer card. I don't know you; God does know you. See, all of you look this way. Can't you see that light hanging over the woman there? See that little … just right above her. See that mystic looking light hanging right above her there? Now watch, it's opening up. The woman has been examined by a doctor of some sort, and they told her she had a growth. Some sort of a… She's pending an operation but she won't receive the operation. She's trying to trust the Lord for her healing. If that's right, raise up your hand, lady.

Her er teksten forbedret:
Det er en kvinne foran meg. Jeg ser rett på henne. Noen der ute berører Ypperstepresten. Jeg ser hvordan hun ser ut. Et øyeblikk. Noen berørte Ham, akkurat som kvinnen berørte vår Herre Jesus. Det er hva denne kvinnen har gjort, og jeg opptrer bare i Hans sted. Forstår du? Nå vil jeg snart fange det. Det kommer fra... Nå, noen berørte Ham. Hver og en av dere ber. Tro nå av hele hjertet. Sitt stille og tro.
Ja, det er en kvinne som sitter der i hjørnet. Ja, det stemmer. Har du en bønnekø-kort? Nei, jeg vet at du ikke har en bønnekø-kort. Jeg kjenner deg ikke; Gud kjenner deg. Se, alle sammen, se hit. Ser dere ikke lyset som henger over kvinnen der? Ser dere det lille lyset, rett over henne? Ser dere det mystiske lyset som henger rett over henne? Se nå, det åpner seg. Kvinnen har blitt undersøkt av en lege, og de fortalte henne at hun hadde en svulst. Hun venter på en operasjon, men hun vil ikke gjennomgå operasjonen. Hun prøver å stole på Herren for helbredelse. Hvis det stemmer, løft din hånd, kvinne.

Now, you young converts… That lady sitting right next to her there, she seemed to be a… That light moved right over to that lady sitting right by her. There it is again. I thought it went back to the lady, but it went to that lady. She's a believer, a Christian believer. She's got some kind of a … like an allergy, a breaking out on her hands. That's right.
I don't know you, do I, lady? You don't have any prayer card, of course. Do you believe that you're going to get well? Do you believe that was God? Do you believe that I can tell you what you was praying about? Do you believe that? … by God. (Keep quiet, keep quiet, sit down, please.) You believe? Mrs. Bossler, do you believe now that you're going to be made well? God bless you. That's who you are, isn't it?

Nå, dere unge konvertitter... Damen som sitter rett ved siden av henne der, hun virker å være en... Lyset beveget seg rett over til den damen som sitter ved siden av henne. Der er det igjen. Jeg trodde det gikk tilbake til den andre damen, men det gikk til denne damen. Hun er en troende, en kristen troende. Hun har en slags allergi, et utslett på hendene. Det stemmer.
Jeg kjenner deg ikke, gjør jeg vel, dame? Du har selvfølgelig ikke noe bønnekort. Tror du at du kommer til å bli frisk? Tror du at det var Gud? Tror du at jeg kan fortelle deg hva du ba om? Tror du det? … av Gud. (Vær stille, vær stille, sett deg ned, vær så snill.) Tror du? Fru Bossler, tror du nå at du kommer til å bli frisk? Gud velsigne deg. Det er hvem du er, ikke sant?

What about you, little fellow, sitting right here? Here it is right here to you. Do you believe? I see you're kind of stooped in your shoulders. That's right. But there's something else besides that's wrong with you. If God will tell me what's wrong with you, will you believe me to be his prophet, his servant? It's a stomach trouble you're suffering with. That's, "Thus saith the Lord." That's right. Not a ulcer. You're just nervous, and upset in your stomach, is what's doing it. That's exactly. If you believe with all your heart…

Hva med deg, lille venn, som sitter her? Her er det, rett til deg. Tror du? Jeg ser at du har en slags bøy i skuldrene. Det stemmer. Men det er noe mer som er galt med deg. Hvis Gud lar meg fortelle hva som er galt med deg, vil du tro at jeg er Hans profet, Hans tjener? Du lider av mageproblemer. "Så sier Herren." Det stemmer. Ingen magesår. Du er bare nervøs og urolig i magen, det er det som forårsaker det. Det er helt riktig. Hvis du tror av hele ditt hjerte…

Do you believe? Now be real reverent. Don't move. You see, each time you move that does something. Be reverent. What about somebody in this direction here? It's come over here, now it's going over here. Do you believe? (When we get three or four, say something.) Have faith. Don't doubt. I just have to watch wherever I … I wish I could just say this or that. I can't. I just have to watch. Faith is so unconscious to people.
Little lady sitting right there, looking at me. No, right behind you, sister, yes. Got trouble with your eyes. That's right. Do you believe He'll heal you of that? If you don't, you'll lose your sight. It's getting dimmer all the time. You just believe with all your heart. Do you believe God can tell me who you are? You know I don't know you. Mrs. Johnson, you can go home and be well.

Tror du? Vær helt ærbødig nå. Ikke beveg deg. Hver bevegelse har en innvirkning. Vær ærbødig. Hva med noen i denne retningen her? Det har kommet hit, og nå går det over her. Tror dere? (Når vi får tre eller fire, si noe.) Ha tro. Ikke tvil. Jeg må bare observere hva enn jeg ser ... Jeg skulle ønske jeg kunne si dette eller hint, men jeg kan ikke. Jeg må bare følge med. Tro er så ubevisst for folk.
Du, lille dame som sitter der og ser på meg. Nei, rett bak deg, søster, ja. Har problemer med øynene. Det stemmer. Tror du at Han vil helbrede deg for det? Hvis ikke, vil du miste synet ditt. Det blir stadig svakere. Bare tro med hele ditt hjerte. Tror du at Gud kan fortelle meg hvem du er? Du vet jeg ikke kjenner deg. Fru Johnson, du kan gå hjem og bli frisk.

The lady sitting right next to her. You had to get up and go away a few minutes ago. Satan tried his best to rob you from this. Do you believe God can tell me about your trouble? Would you accept me as his prophet, or his servant? Do you believe that with all your heart? I don't know you. I never seen you in my life, but you really got a contact with God right now. Right. You're very seriously ill. That's right. It's a gall bladder condition. That is right. Another thing, you have enlarged heart. That's exactly right. Mrs. Miller, raise up your hand if that's right. Go receive your healing. Jesus Christ makes you well.

Damen som sitter rett ved siden av deg. Du måtte stå opp og gå bort for noen minutter siden. Satan forsøkte sitt beste for å frarøve deg dette. Tror du Gud kan fortelle meg om din plage? Vil du akseptere meg som Hans profet eller tjener? Tror du det av hele ditt hjerte? Jeg kjenner ikke deg. Jeg har aldri sett deg i mitt liv, men du har virkelig fått kontakt med Gud akkurat nå. Du er svært alvorlig syk, det stemmer. Du har en galleblæretilstand. Det er korrekt. Dessuten har du en forstørret hjerte. Det er helt riktig. Fru Miller, løft opp hånden hvis dette stemmer. Gå og mottar din helbredelse. Jesus Kristus gjør deg frisk.

I challenge you to believe that. I just ask you to believe it. All right. Have faith in God. Do you believe Him? "Jesus, thou son of David, have mercy on me." Do you believe Him with all your heart? Then hear me, listen.
How many believers is here? Raise your hand. All right, if you're a believer, now put your hand down. Every one of you is believers. How many are sick? Raise your hand. All right, believers, lay your hands on one another. I'll quote the same words. "These signs shall follow them that believe." This is it. Do you believe it?
Now you pray for somebody. You lay your hands on somebody that's by you, around you. Up there in the balcony. Yes, believe. That lady sitting out there in the middle there, suffering that nervous condition. All right. That's it, sister. I don't know you, never seen you in my life. Is that right? You get nervous, have for years. Christ heals you, makes you well. Way up there in the balcony. Amen. He heals every one of you if you'll believe it. Now pray for one another. Lay your hands on each other.

Jeg utfordrer deg til å tro det. Jeg ber deg bare om å tro det. Greit. Ha tro på Gud. Tror du på Ham? "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg." Tror du på Ham av hele ditt hjerte? Så hør meg, lytt.
Hvor mange troende er her? Rekker opp hånden. Greit, hvis du er en troende, senk hånden igjen. Dere er alle troende. Hvor mange er syke? Rekker opp hånden. Ok, troende, legg hendene på hverandre. Jeg vil sitere de samme ordene: "Disse tegn skal følge dem som tror." Dette er det. Tror du på det?
Nå ber du for noen. Legg hendene på noen som er ved siden av deg, rundt deg. Der oppe på balkongen. Ja, tro. Den damen som sitter der midt i, lider av en nervøs tilstand. Greit. Det er riktig, søster. Jeg kjenner deg ikke, har aldri sett deg i mitt liv. Stemmer det? Du blir nervøs, har vært slik i mange år. Kristus helbreder deg, gjør deg frisk. Der oppe på balkongen. Amen. Han helbreder hver eneste av dere hvis dere vil tro det. Be nå for hverandre. Legg hendene på hverandre.

Heavenly Father, the faith of this people brought the Lord Jesus Christ in the form of the Holy Ghost back into their midst tonight, saving the lost and healing the sick. O Lord, they are believers. They got their hands on one another. They believe that You are the same yesterday, today, and forever, and the same God.
"O Jesus, thou son of David," they're screaming out. May the power that raised up Jesus from the grave raise them to their feet from the testimony, shouting and praising the glory of God. May they stand like Bartimaeus, looking at their hands till they see that the power of God has healed them. Grant it, Lord.

Himmelske Far, troen til dette folket har brakt Herren Jesus Kristus i form av Den Hellige Ånd tilbake i deres midte i kveld, frelst de fortapte og helbredet de syke. O Herre, de er troende. De la hendene på hverandre. De tror at Du er den samme i går, i dag og for evig, og den samme Gud.
«O Jesus, du Davids sønn,» roper de ut. Må kraften som reiste Jesus opp fra graven løfte dem til føttene, med vitnesbyrd, ropende og prisende Guds herlighet. Må de stå som Bartimeus, se på hendene sine til de ser at Guds kraft har helbredet dem. Gi det, Herre.

Keep praying, keep praying, just keep praying. O Lord, there's only one thing could keep a spontaneous healing service … and that would be unbelief. I've noticed around over the crowd as I look out through here, Lord, see that little streak of dark trying to hold back that glorious light yonder that's circling around, trying to find its way down through that darkness to touch somebody. O Father God, give me strength, give me faith. May the people understand that You have proved, Lord, that I'm telling them the truth.
You said when You was here on earth, "If I do not the works of my Father, then believe me not." If I do not the works of my Saviour, then may they believe me not. But, Lord, You are doing the same works that You did when You were here on earth. O Father, I pray now that they do believe in a portion. Give me faith to break that blackness from over them, Lord, that that power and light of God might fall upon every soul in here, that it might heal every one of them.
Satan, you're exposed. Why, you're a devil, and you're trying to hold this group of people. I challenge you in the name of Jesus Christ, come out of them people and leave them alone.

Fortsett å be, fortsett å be, bare fortsett å be. O Herre, det er kun én ting som kan hindre en spontan helbredelsestjeneste... og det er vantro. Jeg har lagt merke til det over folkemengden mens jeg ser ut her, Herre, ser den lille stripen av mørke som prøver å holde tilbake det vidunderlige lyset der borte som sirkler rundt, forsøker å finne veien ned gjennom mørket for å berøre noen. O Far Gud, gi meg styrke, gi meg tro. Måtte folket forstå at Du har bevist, Herre, at jeg taler sannhet til dem.
Du sa da Du var her på jorden: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, da tro Meg ikke." Hvis Jeg ikke gjør Min Frelserens gjerninger, så må de ikke tro Meg. Men, Herre, Du gjør de samme gjerningene som Du gjorde da Du var her på jorden. O Far, jeg ber nå at de tror i en viss grad. Gi meg tro til å bryte det mørket som henger over dem, Herre, slik at Guds kraft og lys kan falle over hver eneste sjel her inne og helbrede hver eneste en av dem.
Satan, du er avslørt. Hva, du er en djevel, og du forsøker å holde denne gruppen mennesker. Jeg utfordrer deg i Jesu Kristi navn, kom ut av disse menneskene og la dem være i fred.