Grunnlag For Fellesskap

Norsk tittel: Grunnlag For Fellesskap
Original tittel: The Basis Of Fellowship
Dato: 1961-02-14
Sted: Langstranda, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Just remain standing a moment and let's pray while we're standing up. Anybody got a special request, just raise up your hand and say, "Lord, remember my request tonight." Watching this boy sitting here in a wheelchair with his hand up, I pray that God will heal him tonight. And let's just be in prayer now as we bow our heads, each one in your own way.

Norsk:

La oss stå oppreist et øyeblikk og be mens vi står. Hvis noen har en spesiell bønnebegjæring, løft hånden og si: "Herre, husk min bønn i kveld." Jeg ser gutten her i rullestolen som løfter hånden, og jeg ber om at Gud helbreder ham i kveld. La oss være i bønn nå mens vi bøyer hodene våre, hver og en på sin egen måte.

Our heavenly Father, we come to Thee in the precious name of the Lord Jesus to thank Thee for all that Thou has done for us. This is another day that we're spared, Lord---one day this side of eternity yet. We thank Thee for it. And if we have did anything that was displeasing to Thee, we ask forgiveness. And we pray now that You'll take the service into thy hands, and continue with us, Father, as we read the Word, and begin to speak on the Word. O God, may the Holy Spirit come. May we have fellowship around the Word, Lord---just great, glorious fellowship. Grant it.
Bless us together, and answer each request. Thou knowest their hearts and what they have need of. My hand's up too, Lord, and I pray that You'll remember my request. Remember those who are sick, and afflicted, and needy, and the people calling, and crying, and begging, and their loved ones dying. Oh, it's a sick world, Lord. Come, Lord Jesus. Take us from it, Lord, to that glorious land where there's no sickness and sorrow.
Speak to us tonight and through us. Circumcise the lips that speak and the ears that hear. Bless thy Word, and may it be a seed in our hearts to build faith, for we ask it in Jesus' name. Amen.

Vår himmelske Far, vi kommer til Deg i den dyrebare Jesu navn for å takke Deg for alt Du har gjort for oss. Dette er enda en dag vi er spart, Herre — en dag til på denne siden av evigheten. Vi takker Deg for det. Og hvis vi har gjort noe som var Deg til misbehag, ber vi om tilgivelse. Vi ber nå at Du tar møtet i Dine hender og fortsetter med oss, Far, mens vi leser Ordet og begynner å tale om Ordet. O Gud, måtte Den Hellige Ånd komme. Må vi ha fellesskap rundt Ordet, Herre — et stort, herlig fellesskap. Gi oss det.
Velsign oss sammen, og svar på hver bønneforespørsel. Du kjenner deres hjerter og hva de trenger. Min hånd er også løftet, Herre, og jeg ber at Du husker min forespørsel. Husk de som er syke, plaget og trengende, og de som roper og ber, og deres kjære som dør. Åh, det er en syk verden, Herre. Kom, Herre Jesus. Ta oss bort fra den, Herre, til det herlige landet hvor det ikke er sykdom og sorg.
Tale til oss i kveld og gjennom oss. Omskjær leppene som taler og ørene som hører. Velsign Ditt Ord, og måtte det være en såkorn i våre hjerter som bygger tro. For vi ber i Jesu navn. Amen.

The Lord bless you, as you're being seated.
We are indeed privileged, we deem this, to be here again tonight. And now tomorrow, the Lord willing, we're to be tomorrow afternoon at two-thirty at the old Pisgah Home with Brother Smith, at two-thirty tomorrow afternoon. Now they'd have to tell you the directions, I guess. Anybody knows where the old Pisgah Home is, I guess---the Pisgah Church or Pisgah Home? Is that…? [Someone says, "Both."] Yes, Home and Church, it's called. I was … Brother Smith is a very precious friend of mine. We've missionaried together in the Islands, and he's a very fine Christian gentleman. And you that live in around near there… I don't know how far it is, but it's somewhere here in California. I wouldn't know. I'm … just simply don't know my way around here.
And I make so many mistakes around here anyhow.

Herren velsigne dere mens dere setter dere.
Vi er virkelig privilegerte og anser det som en ære å være her igjen i kveld. I morgen, om Herren vil, skal vi være på det gamle Pisgah Hjem med Bror Smith klokken halv tre på ettermiddagen. De må nok forklare veien til dere. Alle vet vel hvor det gamle Pisgah Hjem er, tenker jeg — Pisgah Menighet eller Pisgah Hjem? Er det…? [Noen sier: "Begge deler."] Ja, Hjem og Menighet, blir det kalt. Bror Smith er en svært kjær venn av meg. Vi har vært på misjonsturer sammen på øyene, og han er en meget fin kristen gentleman. Dere som bor i nærheten der… Jeg vet ikke hvor langt det er, men det er et sted her i California. Jeg vet rett og slett ikke veien rundt her.
Jeg gjør så mange feil her uansett.

I had something today. I had some fellowship with Brother Arganbright. They said he just was speaking. I'd been out---some little lady outside the door there, crying, to go see her father, dying with cancer. And you don't know how many of those there is. Just everywhere. And so, I was up to have fellowship with Brother Arganbright this morning. I just almost made one of the most horrible mistakes. I was standing at Clifton's Cafeteria, where I'm to speak next Saturday morning for the Christian Businessmen. and I was standing there watching the people come in.
And I seen some young lady come in, and I was going to go over and ask her if she wanted me to pray for her. I thought there was something wrong with her eyes. And I'd seen leprosy, and glaucoma, and ophthalmia, but I'd never seen any eyes like that. And come to find out, it wasn't that, 'cause here come some more in. It was some kind of stuff she had on her eyes. It was … I was just … it was a good thing something stopped me. And she had some kind of a chartreuse-looking stuff down this way, and then some dark blue behind that, and I thought the poor thing was just about to die. I thought… That's the first time I ever seen anything like that. Is that some new fad or something they're doing?

I dag hadde jeg noe spesielt. Jeg hadde fellesskap med Bror Arganbright. De sa at han nettopp hadde snakket. Jeg hadde vært ute—en liten dame utenfor døra, gråtende, for å besøke sin far som døde av kreft. Dere aner ikke hvor mange slike situasjoner det er, overalt. Denne morgenen var jeg oppe for fellesskap med Bror Arganbright. Jeg holdt på å gjøre en fryktelig feil. Jeg stod ved Clifton's Cafeteria, hvor jeg skal tale neste lørdag morgen for de Kristne Forretningsmennene, og jeg stod der og så på folk komme inn.
Jeg la merke til en ung dame som kom inn, og tenkte å spørre henne om hun ønsket forbønn. Jeg trodde det var noe galt med øynene hennes. Jeg har sett spedalskhet, glaukom og øyebetennelse, men aldri sett øyne som hennes. Det viste seg at det ikke var tilfelle, for det kom flere inn etterpå. Hun hadde noe slags stæsj på øynene. Det var noe chartreuse-farget nedover øyelokkene, og mørkeblå bak det, og jeg trodde hun nesten var døende. Det var første gang jeg så noe slikt. Er det en ny motesak de driver med?

And I looked around, and I seen that. And I started to go over and say, "Oh, my, that poor girl. I'd just like to ask her what's wrong with her eyes." And I thought maybe I'd tell her that I pray for the sick, maybe that if… I'd like to find out what it was. I'd been in Africa in the jungles, and I never seen anything like that in all of my life.
And I didn't think about it being make-up. You know where make-up comes from, is from the jungle. That's right. It's a heathen trait; it don't belong to civilization. It's the heathens. Yeah, they paint themselves---take mud and… That's exactly the truth. Sure is. It originated there. That's where it belongs. It don't belong to civilization, and a long ways from Christianity.
So then they… I never had seen anything like that---in Africa, in United States, Switzerland, France, Germany, where I've been. About seven times around, so I never seen anything like that. And I happened to find it in California. It was a good thing I didn't walk up. She'd probably slapped me, wouldn't she? if I'd told her if I could pray for her for her eyes, you know.

Jeg kikket rundt og så det. Jeg begynte å gå bort og tenkte: "Åh, stakkars jente. Jeg skulle gjerne visst hva som var galt med øynene hennes." Jeg vurderte å fortelle henne at jeg ber for syke og kanskje finne ut hva det var. Jeg hadde vært i jungelen i Afrika og hadde aldri sett noe lignende i hele mitt liv.
Jeg tenkte ikke på at det kunne være sminke. Vet du hvor sminken kommer fra? Fra jungelen. Det er riktig. Det er en hedensk skikk; det hører ikke hjemme i sivilisasjonen. Hedningene maler seg selv—bruker leire og... Det er helt sant. Det er der det stammer fra. Det hører ikke hjemme i sivilisasjonen, og langt fra kristendommen.
Jeg hadde aldri sett noe lignende—ikke i Afrika, USA, Sveits, Frankrike, Tyskland, alle stedene jeg har vært. Etter å ha reist rundt syv ganger, hadde jeg aldri sett noe lignende. Til slutt oppdaget jeg det i California. Det var sikkert like greit at jeg ikke gikk bort til henne. Hun ville sikkert ha slått meg hvis jeg hadde spurt om jeg kunne be for øynene hennes.

I had a minister friend one time that come from Holland here, and he made a mistake something like that. And the girl never slapped him, but it's a wonder she didn't. He was a little Hollander and he was at my house. He went downtown. And he was kind of a middle-aged man. There was a girl walked out with them little … just little … hardly any clothes at all on. And he hollered, "Oh, Sister, Sister."
And she looked around. She said, "What's the matter with you?"
Said, "You forgot your skirt." And she just turned her head and walked down the street, kind of… It's a wonder she didn't slap him. But poor fellow. He just thought… Oh, my. I can't believe that we come from monkeys, but it sure looks like we're going back that way.

Jeg hadde en gang en predikantvenn fra Nederland som gjorde en lignende feil. Jenta slo ham aldri, men det er et under at hun ikke gjorde det. Han var en liten nederlender og var hos meg. Han gikk ned til byen, og han var en middelaldrende mann. En jente kom ut med nesten ingen klær på. Han ropte: "Å, Søster, Søster!"
Hun snudde seg og sa: "Hva er i veien med deg?"
Han sa: "Du har glemt skjørtet ditt." Hun bare snudde hodet og gikk videre nedover gaten. Det er et under at hun ikke slo ham. Men stakkars fyr. Han bare tenkte… Å, min. Jeg kan ikke tro at vi stammer fra aper, men det ser ut som vi er på vei tilbake den veien.

Brother Arganbright was speaking to me about having some meetings later on in the week, about praying for the sick. I love to pray for the sick. That's my ministry. I'm not a preacher. I don't have enough education to call myself a preacher. Never come out of any schools or anything, so I just love to tell of the Word, what I know, and that's about all I can say, just by experience and what I read. But he said that the people were wanting to form a prayer line and pray for the sick.
The reason I haven't been doing it, when I come they told me on this meeting here, being that they throwed it all together… I've been having healing services. No one … there's no need of me trying to explain it---I cannot---what visions does for you; but any reader of the Bible knows what it does for you. Anyone … if our Lord was touched by one woman---Him being the virgin-born Son of God---and one vision from that woman touching Him, said, "I perceive that I have gotten weak," what do you think it would do to me, a sinner saved by grace? One vision from the prophet Daniel---he was out of his head, troubled, didn't know where he was at, walking around for several days. No one realizes what that does to you, and it's… You meet … you stay in there a little while, and you meet somebody, you don't … you really… Is it a vision? Or where am I at, see? It's God taking ahold of you.

Bror Arganbright snakket med meg om å holde noen møter senere i uka for å be for de syke. Jeg elsker å be for de syke; det er min tjeneste. Jeg er ikke en forkynner, mangler utdanning til å kalle meg det. Jeg har aldri gått på noen skoler eller lignende, så jeg elsker bare å fortelle om Ordet, det jeg kjenner til. Det er alt jeg kan si, basert på erfaring og det jeg leser. Men han sa at folk ønsket å danne en bønnekø og be for de syke.
Grunnen til at jeg ikke har gjort det, er fordi jeg ble fortalt at møtene her er samlet i en helhet... Jeg har hatt helbredelsestjenester. Det er ingen grunn for meg å prøve å forklare det—jeg kan ikke—hva visjoner gjør med deg. Men enhver som leser Bibelen, vet hva det gjør med deg. Hvis vår Herre ble berørt av én kvinne—Han som er den jomfrufødte Guds Sønn—og én visjon fra den kvinnen fikk Ham til å si: "Jeg merker at jeg er blitt svak," hva tror du det ville gjøre med meg, en synder frelst av nåde? Én visjon fra profeten Daniel gjorde at han var ute av sitt sinn, forstyrret, visste ikke hvor han var, vandret rundt i flere dager. Ingen innser hva det gjør med deg. Du møter noen, og du blir i tvil: Er det en visjon? Eller hvor er jeg? Det er Gud som tar tak i deg.

And now let me just say a word on that. Surely spiritual people would understand that, who read the Bible. Let's just take like this: poets and prophets. Let's just speak … that's inspirational. I'll start on poets first. Poets, a real poet, is by inspiration. Let's just take one poet, that I think of. Let's take Stephen Foster. I think he was one of the greatest poets we had in America---give us our folk songs, and things. Did you ever read his life?
Now the Old Kentucky Home is just across the river from me. I can go over there in fifteen minutes from my house. There's the desk---it was valued at the World Fair for about twenty-five thousand dollars many, many years ago---where he wrote "My Old Kentucky Home"; the places where he wandered around, there on the plantation, and so forth.
Well, every time Stephen Foster would get up in enough inspiration to take his pen and write a song, then after the inspiration left him he'd get on a drunk. Did you know that? He sure did. And finally when he come out from under it one time he didn't know where he was at, and he called a servant, and took a razor and cut his throat. Committed suicide. Did you ever know that? Life of Stephen Foster.

La meg si noe om dette. Åndelige mennesker som leser Bibelen vil sikkert forstå dette. La oss se på poeter og profeter, som begge er inspirerte. Jeg begynner med poetene. En ekte poet er drevet av inspirasjon. La oss ta en poet jeg tenker på: Stephen Foster. Han var en av de største poetene vi hadde i Amerika, og ga oss våre folkesanger. Har du noen gang lest om livet hans?
Nå er "Old Kentucky Home" like over elven fra meg. Jeg kan være der på femten minutter fra huset mitt. Der står skrivebordet som var verdsatt til rundt tjuefem tusen dollar på verdensutstillingen for mange år siden, hvor han skrev "My Old Kentucky Home". Der er også stedene han vandret rundt på plantasjen, og så videre.
Hver gang Stephen Foster fikk nok inspirasjon til å ta pennen og skrive en sang, så drakk han seg full etter at inspirasjonen forlot ham. Visste du det? Det gjorde han helt sikkert. Til slutt, en gang da han kom ut av rusen, visste han ikke hvor han var. Han ropte på en tjener, tok en barberhøvel og skar over strupen sin. Han begikk selvmord. Visste du det? Livet til Stephen Foster.

Let's take… You say, "Well, that man was a worldly man." Well, let's take William Cowper. I stood by his grave in London, England, not long ago. Just had to weep. He was considered a neurotic. Anyone who lives in the Spirit… To the world they're just one little shade from insanity. Science says that. William Cowper, when he wrote that famous song… We used it in communion at my Baptist Tabernacle at home for years and years.
There is a fountain filled with blood,
Drawn from Immanuel's veins,
Where sinners plunged beneath the flood,
Lose all their guilty stains.
You've heard it, haven't you? Did you ever hear the history of it? As soon as the inspiration left him… When he was in there, he wrote the song and when he was up in such a high key where people don't know nothing about… Just to sing and shout and dance, that's not in… That's in the spirit, all right, but the spirit of joy, see.
But when you raise up into them spheres that you know nothing of, see, you can't explain it. You just … have to know it's there, and that's all.
When he come out of that, he tried to find the river to commit suicide. How many ever heard the story? Sure. See, he tried to find the river to commit suicide. It was too foggy. The driver couldn't find the river. He was going to plunge beneath the river. He thought he was still in the song. Now he was going to plunge beneath the river, lose all his guilty stains, see.

"La oss ta... Du sier, 'Vel, den mannen var en verdslig mann.' Vel, la oss ta William Cowper. Jeg stod ved hans grav i London, England, for ikke lenge siden. Jeg måtte bare gråte. Han ble ansett som nevrotisk. Enhver som lever i Ånden... For verden er de bare én nyanse fra galskap. Vitenskapen sier det. William Cowper, da han skrev den kjente sangen... Vi brukte den i nattverd i min Baptistmenighet hjemme i årevis.
Det finnes en kilde fylt av blod,
trukket fra Immanuels årer,
der syndere dykket under flommen,
mister alle sine skyldflekker.
Har du hørt den, ikke sant? Har du noen gang hørt historien bak den? Så snart inspirasjonen forlot ham... Mens han var der, skrev han sangen og var oppe i en slik høy nøkkel hvor folk ikke vet noe om... Bare å synge og rope og danse, det er ikke... Det er i ånden, ja, men åndens glede.
Men når du hever deg opp i de sfærene som du ikke vet noe om, kan du ikke forklare det. Du må bare vite at det er der, og det er alt.
Da han kom ut av det, forsøkte han å finne elven for å begå selvmord. Hvor mange har hørt historien? Selvfølgelig. Han prøvde å finne elven for å begå selvmord. Det var for tåkete. Sjåføren kunne ikke finne elven. Han skulle kaste seg i elven. Han trodde han fortsatt var i sangen. Nå skulle han dykke under elven, miste alle sine skyldflekker."

Now, you say you're talking about song writers. All right, let's turn it right back in the Bible, now. Let's take prophets. Let's take the prophet Jonah---when he was on his road down to Nineveh, and he went by the way of Tarshish, and the Lord taken him over to Nineveh and kept him alive in the belly of a whale for three days and nights. You believe the story is true? He had him anointed. And when he come out of that… So in prayer for three days and nights in the belly of this whale when he come out on the banks of Nineveh, he preached with such force until they even put sackcloth on their cattle, and repented in such a way. Is that right? Turned repentance to the city.
And went up on the hill---when the inspiration left him---and sat down under a tree, and prayed for God to take his life (is that right?), when the inspiration left him, see. It ain't while you're here. You feel like you're a giant. But you don't know what they have to put up with as soon as you leave here, see.

Nå, du snakker om sangforfattere. Greit, la oss vende tilbake til Bibelen. La oss se på profeter. La oss ta profeten Jona — da han var på vei til Ninive, men dro via Tarsis, og Herren førte ham til Ninive og holdt ham i live i magen på en hval i tre dager og netter. Tror du historien er sann? Han var salvet. Og når han kom ut av det… Så i bønn i tre dager og netter i magen på denne hvalen, når han kom ut på breddene ved Ninive, forkynte han med slik kraft at de til og med satte sekkestrie på kveget sitt og omvendte seg. Er det riktig? Det førte til omvendelse i byen.
Og han gikk opp på fjellet — når inspirasjonen forlot ham — og satte seg under et tre og ba Gud om å ta livet hans (er det riktig?), da inspirasjonen forlot ham. Ser du, det er ikke mens du er her. Du føler deg som en kjempe. Men du vet ikke hva de må tåle så snart du forlater dette stedet, ser du.

Look at… Let's take Elijah, the prophet. God give him inspiration, give him a vision. Told him to go up on the mountain, and what to do. He laid that thing in order just the way God told him to do. It hadn't rained for three years and six months. And he called fire out of the heavens, and immediately called rain out of the heavens. And took and killed four hundred priests himself---executed four hundred priests.
And then when the inspiration left him, run at the threat of a woman; and run out in the wilderness and sat down under a juniper tree, and said, "God, take my life." And God fed him with some cakes on the hearth there, and then fed him again. And then he was wandering in the wilderness for forty days. And God found him pulled back in a cave somewhere. Is that right?
And the mighty rushing wind went by, and God wasn't in the wind. The thunder went by, and He wasn't in the thunder. After awhile a still, small, voice spoke to him. Wanted to know why he was back in that cave. See, beside himself, wandering around in that wilderness, and was found pulled back in a cave.
Now you have some conception what's the Son of God?

La oss se på Elia, profeten. Gud ga ham inspirasjon og en visjon. Han instruerte ham om å gå opp på fjellet og hva han skulle gjøre. Elia utførte alt nøyaktig slik Gud hadde sagt. Det hadde ikke regnet på tre år og seks måneder. Elia påkalte ild fra himmelen og deretter regn fra himmelen. Han henrettet også fire hundre prester med egne hender.
Men da inspirasjonen forlot ham, flyktet han fra trusselen til en kvinne. Han flyktet ut i ødemarken og satte seg under et einerbusk, og sa: "Gud, ta mitt liv." Gud sørget derimot for ham ved å sende mat til ham, og igjen litt senere. Deretter vandret han i ødemarken i førti dager før Gud fant ham skjult i en hule. Er det riktig?
En mektig vindstrupe for forbi, men Gud var ikke i vinden. Tordenbrak hørtes, men Han var ikke i tordenen. Til slutt talte en stille, liten røst til Elia og spurte hvorfor han gjemte seg i hulen. Elia, helt ute av seg selv, vandret rundt i ødemarken og hadde søkt tilflukt i en hule.
Nå har du en viss forståelse av hvem Guds Sønn er?

That's the reason, friends, it just nearly… You don't realize. I stood here, the other night, trying to stand as long as I could for you people, because with the gospel I'd cut it just as hard, and slammed at your denominations and everything. Not at your denominations, but the way that they're getting so loose, you see. And then I thought, "God, I love them and I've hurt them. Let me stand as long as I can."
And when I started off this platform I found myself in the arms of a minister. When I got in yonder… I'd run into some woman out in the room out there, where there was some more people standing. I didn't know where I was at. Then Billy got me by the arm and led me out. And the next thing I knew, they was taking me up the steps down at the place where I stay, see. And then all night long I didn't sleep at all. I didn't tell you about it, see.
Next day, looked like everything I'd look at… The maid come in to make up the rooms, and I stood there. And just as soon as she come in, I knew right then what was wrong with her. I went out on the street and walked down the street, and here come a man, coming down the street. Right there I just… First thing you know I slipped myself standing there, seeing about something he'd done; was trying to tell him, right there on the street, see.
You just don't realize what you go through, see. You just know the outside; you don't know what the inside is. It's like being way up high, a million miles high, where you feel like that everything's in your reach like that. And then, all at once you just drop off of somewhere, and you don't… There you are, see. And that's the reason we have to watch it real close.
And one time I was in the meeting so long, and the brethren let me stay so long at the platform, till it was almost a year before I was back in the field again.

Det er grunnen, venner, dere innser det nesten ikke... Jeg stod her for et par netter siden, og prøvde å holde ut så lenge jeg kunne for dere, fordi jeg hadde talt så sterkt om evangeliet og kritisert konfesjonene deres og alt. Ikke konfesjonene i seg selv, men måten de har blitt så slappe på, forstår dere. Og så tenkte jeg: "Gud, Jeg elsker dem og Jeg har såret dem. La meg stå så lenge Jeg kan."
Da jeg gikk av plattformen, ble jeg holdt opp av en predikant. Jeg kom til rommet der det var flere folk som ventet. Jeg visste ikke hvor Jeg var. Så tok Billy meg i armen og ledet meg ut. Det neste jeg husker, var at de tok meg opp trappene til stedet hvor jeg bodde. Hele natten sov jeg ikke i det hele tatt. Jeg sa ikke noe om det til dere.
Neste dag så det ut som om alt jeg så på... En hushjelp kom for å rydde rommene, og med en gang hun kom inn, visste jeg hva som plaget henne. Jeg gikk ut på gaten, og da jeg møtte en mann, visste jeg straks hva han hadde gjort, og prøvde å snakke med ham rett der på gaten.
Dere innser ikke hva jeg går gjennom. Dere ser bare utsiden; dere vet ikke hva innsiden er. Det er som å være høyt oppe, en million mil opp, hvor alt virker innen rekkevidde. Og så, plutselig, faller du ned, og der er du. Derfor må vi være veldig forsiktige.
En gang var jeg i et møte så lenge, og brødrene lot meg være på plattformen så lenge, at det tok nesten et år før jeg var tilbake i felten igjen.

And so, that's what makes it hard. Until I cross the border on the other side, and meet you people again, face-to-face, there's no need of trying to explain it. You just believe me, as your brother.
I try to work everything I can in love to you. Wouldn't I love tonight to take every sick person and say, "I can heal you." Oh, if I could take a quarter and put it on the street, and push it across Hollywood … to Hollywood from here, to get you healed, I'd do it. I'd sure do it. But if I could get the Bible built around faith enough to … just a couple of things that you could see and recognize, see… We're so earthbound, all of us (I am too, see), so earthbound till we don't realize that it's Jesus Christ standing there, see.
Now when that anointing comes, you can catch every person in here just exactly where the fears, where the flusterations … there it is, like a heartbeat coming to you, see, when… It isn't me; it's just become anointed, that's all, see. And it's just a gift that I have, to just yield myself to the Spirit.
I usually don't eat or anything, just keep yielding myself to the Spirit. And when they bring me here at nighttime, no one speaks to me, see. I come right in; go right out the same way. I stay in the room and pray till I can either hear it, or know, and see that light moving in the room where I am. And I just keep saying, "Thank you, Lord. I'm going there for one purpose---to help your people. Now You help me, Lord, whatever it is. Give the people faith." And that's the way I do it. That's right.

Det er det som gjør det vanskelig. Før jeg krysser grensen til den andre siden og møter dere ansikt til ansikt igjen, er det ingen vits i å prøve å forklare det. Bare tro meg som deres bror.
Jeg prøver å gjøre alt jeg kan i kjærlighet til dere. Skulle ikke jeg ønske i kveld å kunne ta hver syke person og si: "Jeg kan helbrede deg." Åh, hvis jeg kunne ta en kvart dollar og rulle den fra her til Hollywood for å helbrede dere, ville jeg gjort det. Helt sikkert. Men hvis jeg klarte å bygge opp Bibelen rundt tro nok … bare et par ting dere kunne se og gjenkjenne. Vi er alle så bunden til jorden (også jeg), at vi ikke innser at det er Jesus Kristus som står der.
Når salvelsen kommer, kan du merke hver persons frykt og frustrasjoner nøyaktig som en hjerteslag som kommer til deg. Det er ikke meg; jeg blir bare salvet. Det er bare en gave jeg har, å overgi meg til Ånden.
Vanligvis spiser jeg ikke eller noe, jeg bare fortsetter å overgi meg til Ånden. Når de bringer meg hit om kvelden, snakker ingen til meg. Jeg kommer rett inn og går rett ut på samme måte. Jeg holder meg på rommet og ber til jeg enten kan høre, eller vite og se det lyset bevege seg i rommet der jeg er. Jeg fortsetter bare å si: "Takk, Herre. Jeg går dit for ett formål --- å hjelpe Ditt folk. Nå må Du hjelpe meg, Herre, uansett hva det er. Gi folket tro." Og det er slik jeg gjør det.

And so, then, when it comes to just praying for the sick, laying hands on them, I do that all the time, of course. That's right. And now, that's one way. That's the old traditional way of the Jews to do that, and it's good. It pays off. Oral Roberts and Tommy Osborn…
Tommy Osborn, I don't think, lays hands on the people. He just explains to them the Word, and just catches the devil. He's such a scholar till he can just put the devil in his place by the Word. And then let them pray for one another, make one committal prayer, and sit back up there, and let them come up and testify all night, he said. It don't bother him a bit. He don't… I met him here not long ago. Tommy is one of the finest fellows. Tommy Osborn is really one Christian gentleman. Brother Tommy Osborn, very sweet fellow. He's just got ahold on the Word from old Brother Bosworth.

Når det gjelder å be for de syke og legge hendene på dem, gjør jeg det hele tiden, naturligvis. Det er en måte, den tradisjonelle jødiske måten, og den er god. Det gir resultater. Oral Roberts og Tommy Osborn...
Tommy Osborn legger etter det jeg vet, ikke hendene på folk. Han forklarer Ordet for dem og driver bort djevelen. Han er en slik lærd at han kan sette djevelen på plass med Ordet. Deretter lar han dem be for hverandre, gjør en samlet bønn og sitter tilbake mens folk kommer opp og vitner hele natten, som han sier. Det plager ham ikke i det hele tatt. Jeg møtte ham for ikke lenge siden. Tommy er en av de fineste karene. Tommy Osborn er virkelig en kristen gentleman. Bror Tommy Osborn er en meget behagelig person. Han har virkelig grepet Ordet fra gamle Bror Bosworth.

He come to my house. He was up here…
What started his ministry, he was up there when that maniac run out to kill me (you've read it many times) on the platform. And then he stood out there, with his shoulders back, and spit in my face, and everything else, and said, "You deceiver," before sixty-some-odd hundred people. He said, "Up here imposing yourself as a servant of God." Said, "I'll break every bone in that little body of yours." Great big two-sixty pounds. Well, you better know what you're speaking about. You better not speak at all. Just let God do the speaking. I knowed He'd led me there.
And two little policemen I'd led to Christ, back in the dressing room in the auditorium, ran out to grab him. I said, "This is not a flesh and blood affair. Just let him alone." So he run up there.
Now I'll tell you, if you ever get one speck angry, you better walk off the platform. There's only one thing that'll conquer any devil or anything else---that's love. That's the only way I can ever help anybody is when I love them, and I can feel the love of them to me.

Han kom til huset mitt. Han var her oppe...
Det som startet tjenesten hans, var da han var her oppe da den galningen stormet opp for å drepe meg (du har lest det mange ganger) på plattformen. Så sto han der, med skuldrene trukket tilbake, spyttet meg i ansiktet og sa alt mulig: "Du bedrager," foran over sekshundre mennesker. Han sa: "Du står her og later som du er en Guds tjener." Han sa: "Jeg skal brekke hvert bein i den lille kroppen din." En stor mann på over 260 pund. Vel, du bør vite hva du snakker om. Du bør ikke snakke i det hele tatt. La Gud gjøre talingen. Jeg visste at Han hadde ledet meg dit.
To små politimenn som jeg hadde ledet til Kristus, løp ut fra garderoben i auditoriet for å gripe ham. Jeg sa: "Dette er ikke en affære av kjøtt og blod. Bare la ham være." Så han stormet opp dit.
La meg fortelle deg, hvis du noen gang blir et snev sint, bør du forlate plattformen. Det er bare én ting som kan beseire enhver djevel eller noe annet—og det er kjærlighet. Det er den eneste måten jeg noen gang kan hjelpe noen på: når jeg elsker dem og kan føle at de elsker meg tilbake.

Now the man there, I thought, "That poor fellow. He wouldn't kill me. That's the devil making him do that. He may be a married man, have children. What's he got against me? He never seen me in his life." Come to find out he was out of an insane institution, and had hit a minister out on the street and broke his jaw and his collar bone. He just had a mania to kill preachers.
And he started walking there, and about a couple of hundred preachers scattered off the platform right quick when they seen him. And so there he stood. He stood up there. He said, "Tonight I'm going to knock you all the way out in the middle of that audience, and break every bone in your body." Now he was plenty physically able to do it. He weighed about two-sixty and I weighed about a hundred and eighteen. So there he stood there.
And I looked around. I thought, "Well, poor fellow. Now look, there's the devil got that great big fine specie of a man all bound like that. Isn't that pitiful?"

Jeg tenkte, "Den stakkars mannen. Han ville ikke drepe meg. Det er djevelen som får ham til å gjøre det. Han kan være gift og ha barn. Hva har han imot meg? Han har aldri sett meg før." Det viste seg at han kom fra en sinnssykeanstalt og hadde slått til en prest på gaten, brutt kjeven og kragebeinet hans. Han hadde en mani for å drepe forkynnere.
Da han begynte å gå mot meg, spredte et par hundre forkynnere seg raskt fra plattformen da de så ham. Der sto han og sa, "I kveld skal jeg slå deg langt inn i mengden og bryte hvert bein i kroppen din." Han var fysisk i stand til det, han veide rundt 260 pund, mens jeg veide cirka 118 pund.
Jeg så meg rundt og tenkte, "Stakkars fyr. Se, djevelen har denne flotte mann fanget på den måten. Er ikke det tragisk?"

And I turned around. I didn't say one thing, just kept still. And I heard myself tell him… See, that was the Spirit. The Spirit told him.
You ought to see it in the jungles in Africa and like that, how it works. You see it here amongst the Americans. But to see it out there, where you come before witch doctors… And it said, "Because you have challenged the Spirit of God tonight, you'll fall over my feet."
He said, "I'll show you whose feet I'll fall over, you imposter, you snake in the grass, you hypocrite." Walked up and spit in my face. I never said one word, just stood and looked at him. He got right up close to me. He drew back his great big arm, like that, his teeth set together and his eyes just glistening. He raised back to hit me, and I said, "Satan, come out of the man."
He went, "Uh, uh, uh." He begin turning around and around, like that, and fell down and pinned my feet to the floor. There both spirits had challenged one another. He had challenged, and the Spirit of God accepted it, see. And there he fell on my feet. And them little police run out, said, "Is he dead?"
I said, "No, sir. He isn't dead."
"Well, is he healed?"
I said, "No, sir. He worships that spirit. He's not healed." I said, "I wish you'd roll him off my feet [because he was pretty heavy]."

Jeg snudde meg rundt uten å si et eneste ord. Jeg hørte meg selv si til ham... Det var Ånden som talte til ham.
Du burde se hvordan det fungerer i jungelen i Afrika, og lignende steder. Du ser det her blant amerikanerne, men å se det der ute, hvor du står overfor heksedoktorer... Og Ånden sa: "Fordi du har utfordret Guds Ånd i kveld, vil du falle over føttene mine."
Han sa: "Jeg skal vise deg hvem sine føtter jeg kommer til å falle over, din bedrager, din slange i gresset, din hykler." Han gikk opp og spyttet meg i ansiktet. Jeg sa ingenting, bare sto og så på ham. Han kom veldig nær meg, trakk tilbake den store armen sin, med tennene sammenbitte og øynene glitrende. Han hevet armen for å slå meg, og jeg sa: "Satan, kom ut av mannen."
Han begynte å stamme: "Uh, uh, uh," og snurret rundt og rundt, før han falt og låste føttene mine til gulvet. Begge åndene hadde utfordret hverandre. Han hadde utfordret, og Guds Ånd hadde akseptert det. Der falt han over føttene mine. De små politifolkene løp ut og spurte: "Er han død?"
Jeg svarte: "Nei, herr. Han er ikke død."
"Er han helbredet da?"
Jeg sa: "Nei, herr. Han tilber den ånden. Han er ikke helbredet." Jeg ba dem om å løfte ham av føttene mine [fordi han var ganske tung].

Tommy Osborn seen that, or, his wife saw it and brought him down the next day. And he nailed hisself in the room for three days. When I went home off that trip, there he was out in the front---little Tommy and his couple … little … his little baby and little boy. He was two or three times around the car, so nervous, you know. He said, "Brother Branham, Brother Branham, you think I got a gift of healing?
I said, "Look, Tommy, after this revival starting like this, there'll be so many divine healers in the land," I said, "it'll be pitiful. It'll be so that people won't even want to have a meeting unless they got a divine healing."
See, divine healing is a minor. You can never major with a minor, see. Salvation is the main thing to the soul. Divine healing is just a minor thing. But I said, "It'll come to pass, because when the phenomena's done, there's always a mixed multitude, like it was in the days of Moses, like always."
Luther---I was taking the history of Luther here not long ago, and it said the phenomena of Martin Luther wasn't that he could protest the Catholic church and get by with it; but hold his head above all the fanaticism that followed his revival. So that's right.

Tommy Osborn ble vitne til dette, eller rettere sagt, hans kone så det og tok ham med dagen etter. Han låste seg inne på rommet i tre dager. Da jeg kom hjem fra den reisen, sto han utenfor huset – lille Tommy med sin lille baby og lille gutt. Han gikk flere ganger rundt bilen, svært nervøs. Han sa: "Bror Branham, Bror Branham, tror du jeg har en helbredelsens gave?"
Jeg svarte: "Tommy, etter at denne vekkelsen har startet, vil det komme så mange helbredere i landet at det blir forferdelig. Det vil bli slik at folk ikke engang vil ha et møte uten at det er en helbreder til stede."
Se, guddommelig helbredelse er sekundært. Du kan aldri gjøre det primært. Frelsen er det viktigste for sjelen. Guddommelig helbredelse er bare en mindre del. Men jeg sa: "Det vil skje, for når fenomenet inntreffer, er det alltid en blandet mengde, slik det var i Moses' tid, som alltid."
Jeg studerte Luthers historie for ikke lenge siden, og det sto at fenomentet med Martin Luther ikke var at han kunne protestere mot den katolske kirke og slippe unna med det, men at han kunne holde hodet over all fanatismen som fulgte hans vekkelse. Det er riktig.

So I said, "It'll follow the same here, see." So I said, "You was called for the ministry. You know that, Tommy."
He said, "Yes, I do." He looked like a promising young man for the Lord.
And I said, "Well, if I was in your place… If you was called for the ministry, you was called to pray for the sick. So forget about gifts of divine healing and things. Just pray for the sick." I said, "I'd go up under that old oak tree there, and learn something about the Word of divine healing."
He said, "What old oak tree?"
I said, "That bald-headed one sitting on my front porch, Dr. F. F. Bosworth." I said, "There's not a man in the land that knows any more about the word of God on divine healing than he does."

Så jeg sa: "Det vil skje på samme måte her, ser du." Så jeg sa: "Du er kalt til tjenesten. Du vet det, Tommy."
Han svarte: "Ja, det gjør jeg." Han virket som en lovende ung mann for Herren.
Og jeg sa: "Vel, hvis jeg var i ditt sted... Hvis du er kalt til tjenesten, er du kalt til å be for de syke. Så glem gaver om guddommelig helbredelse og slikt. Bare be for de syke." Jeg sa, "Jeg ville gått opp under det gamle eiketreet der og lært noe om Ordet om guddommelig helbredelse."
Han spurte: "Hvilket gammelt eiketre?"
Jeg svarte: "Det skallede treet som sitter på verandaen min, Dr. F. F. Bosworth." Jeg sa, "Det finnes ingen mann i landet som vet mer om Guds Ord om guddommelig helbredelse enn han."

I was going to Africa just … here some … here a few years ago, and I was in Madison Square … No, what is that place where you visit there in New York? St. Nicholas Arena. And he had flew all the way back, and he flew all the way up there. And one night I walked out on the platform. He seen me. He started crying, like that, and I run behind the screen and hugged him.
And I said, "Tommy, you just come from the Islands."
He said, "Yes, Brother Branham."
I said, "I guess you're so tired, Honey. Why did you ever fly up here?
He said, "I'm not a bit tired." Said, "I'm on a honeymoon."
I said, "A honeymoon?"
He said, "Yeah, me and my wife. We just have a great time." He said, "You see, Brother Branham, I'm glad the Lord didn't give me any discernment or anything." He said, "You know when you told me to sit under that old oak tree?"
I said, "Yes."
"That bald-headed one?"
I said, "Yes, sir."
He said, "I learned something there." Said, "I just go and take the Word, and take about thirty minutes, and tie Satan in such a knot he can't get out of it. And then just offer prayer, and say, 'You all that's healed come on up.'" Said, "Let the first one rise up and give the other one courage, and the other one…" Said, "Me and my wife just sits back there and claps our hands and have a big time. Shout till about eleven o'clock, then we let the rest of them take it over, and we go home. Walk in the moonlight and have a great time." he said.
I said, "Yes, and that same old oak tree is sitting right out here tonight, waiting to go to Africa with me." Bless his heart. He's in glory tonight, enjoying the pleasures of eternal life on the other side. That's it.
O God, I'll be so glad when we all get over on the other side, won't you? and it's all over with. Now if you're not the seed of Abraham tonight, come, be the seed of Abraham through Jesus Christ.

For noen år siden skulle jeg til Afrika. Jeg var på St. Nicholas Arena i New York, og han hadde reist hele veien tilbake og opp dit. En kveld gikk jeg ut på plattformen. Han så meg, begynte å gråte, og jeg løp bak skjermen og klemte ham.
Jeg sa, "Tommy, du har nettopp kommet fra øyene."
Han svarte, "Ja, Bror Branham."
Jeg sa, "Jeg antar at du er veldig sliten. Hvorfor fløy du hit?"
Han sa, "Jeg er ikke det minste sliten. Jeg er på bryllupsreise."
Jeg sa, "Bryllupsreise?"
Han svarte, "Ja, jeg og min kone har det veldig fint. Du vet, Bror Branham, jeg er glad Herren ikke ga meg noen åndelig gave eller noe slikt." Han fortsatte, "Husker du da du ba meg sitte under det gamle eiketreet?"
Jeg svarte, "Ja."
"Lakre ea e som er blitt skallet på toppen?"
Jeg sa, "Ja, sir."
Han sa, "Jeg lærte noe der. Jeg tar bare Ordet, bruker omtrent tretti minutter og binder Satan i en knute han ikke kan komme ut av. Deretter tilbyr jeg bønn og sier, 'Alle som er helbredet, kom opp.'" Han fortsatte, "Så lar jeg den første stå opp og gi mot til de andre." Han sa, "Jeg og min kone sitter bare der og klapper i hendene og har det veldig fint. Vi roper til klokken elleve, så lar vi resten ta over og går hjem. Går i måneskinnet og har det flott."
Jeg sa, "Ja, og det samme gamle eiketreet står her i kveld, klar til å dra til Afrika med meg." Gud velsigne ham. Han er i herlighet i kveld, og nyter det evige livet på den andre siden.
Å Gud, jeg gleder meg til vi alle kommer over på den andre siden. Gjør ikke du det? Og alt er overstått. Hvis du ikke er Abrahams sæd i kveld, kom og bli Abrahams sæd gjennom Jesus Kristus.

Now I want to read just a verse of Scripture. I believe there's somebody reads this Bible for me tonight. Brother Roy. I want to read some … just one more, because if my words fail, his won't. And I want to read this from St…, or I John and the first chapter and the seventh verse.
…if we walk in the light, as he is in the light, we have fellowship one with another, and the blood of Jesus Christ God's Son cleanseth us from all sin.
I'd like to take a text, if it would be called a text, for just a little bit now on this subject here: "The Basis Of Fellowship."
"If we walk in the light as He is in the light, we have fellowship one with another, and the blood of Jesus Christ, God's Son cleanses us from all sin." Now I'd like to speak on the terms of fellowship.
Now, why are we here together? We are here perhaps with different organizations. Different denominations are represented here. Probably Methodist, Baptist, Pentecostal, Oneness, Twoness, Threeness, Fourness, what all goes together. We're sitting here. Now some day God's going to drive us all together. He'll have to, see, to make…

Nå ønsker jeg å lese et vers fra Skriften. Jeg tror det er noen her i kveld som kan lese fra Bibelen for meg. Bror Roy, kan du lese? Jeg vil lese bare ett vers til, for hvis mine ord svikter, vil Hans ikke gjøre det. Jeg vil lese fra 1. Johannesbrev, kapittel 1, vers 7.
"...men dersom vi vandrer i lyset, slik som Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns, blod renser oss fra all synd."
Jeg vil gjerne ta utgangspunkt i dette verset og tale kort om: "Grunnlaget For Fellesskap."
"Dersom vi vandrer i lyset, slik som Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns, blod renser oss fra all synd." Nå vil jeg snakke om betingelsene for fellesskap.
Hvorfor er vi her sammen? Vi er kanskje fra ulike organisasjoner og forskjellige konfesjoner er representert her. Kanskje metodister, baptister, pinsevenner, og andre. Vi sitter her sammen nå. En dag vil Gud samle oss alle. Han må gjøre det, for å...

Right over here in Houston, Texas, not long ago, when the angel of the Lord had his picture taken, when Dr. Best that night, of the Baptist church, was holding a debate there… And when they put it in the paper that the debate would be held between Brother Bosworth and he at my meeting over there, that the Lord had sent me, why, there come… They didn't pay any attention to what… There was one thing in common. Divine healing was at stake, and so every one of them come and fellowshipped together then.
And so then it'll be that way some time. Communism will finally root itself around here, and we'll be glad to fellowship with one another when we find brethren of like precious faith. Whether they're riding a one-hump camel, or two-hump camel, or whatever there is, we'll be glad to be riding with them anyhow, join their fellowship. I hope I live to see it.

For ikke lenge siden, her i Houston, Texas, ble bildet tatt av Herrens engel, da Dr. Best fra den baptistiske menigheten holdt en debatt den kvelden. De annonserte i avisen at debatten skulle være mellom Bror Bosworth og Dr. Best på mitt møte, som Herren hadde sendt meg til. Det var en felles sak: guddommelig helbredelse sto på spill, og derfor samarbeidet alle og hadde fellesskap med hverandre.
På samme måte vil det bli slik en gang i fremtiden. Kommunismen vil til slutt befeste seg her, og vi vil glede oss over å ha fellesskap med hverandre når vi finner brødre av samme dyrebare tro. Enten de rir på en én-hump kamel, to-hump kamel, eller hva det måtte være, vil vi være glade for å være sammen med dem og delta i deres fellesskap. Jeg håper jeg lever for å se det.

Now, fellowship is when we can come together. Now you can't make… Like crows and doves, they can't have fellowship with one another. Their diet's different, and their habits are different. You have to have fellowship as long as you're in an agreement.
Now what makes men long to have fellowship? What makes us come together and want to fellowship with one another? It's because that there has to be some kind of a strain from that.
Now I was some time ago in a great museum where there was a Greek artist had painted a picture of Adam and Eve. I never seen such a hideous looking sight in my life as that Eve looked like, and Adam. Well, now, if Eve looked like that---hair sticking out like this, and the jaw sitting sideways, and one arm this way and the other one that way, and one limb about that big around and the other one like that---oh, it was an awful looking, brutal looking, thing. Well, if that was the way Eve looked when Adam woke up and seen her, that would be the desire of a man to his wife today to look like that. It was a strain. That's right. Now we know better than that.
Now, God doesn't make nothing unless it's perfect. It's right and good, precious, perfect.

Fellesskap er når vi kan komme sammen. Man kan ikke forvente fellesskap mellom, for eksempel, kråker og duer. Deres kosthold og vaner er forskjellige. For å ha fellesskap må man være enige.
Hva gjør at mennesker lengter etter fellesskap? Hva gjør at vi ønsker å være sammen og ha fellesskap med hverandre? Det kommer av en slags streben etter samhold.
For en tid tilbake var jeg i et stort museum hvor en gresk kunstner hadde malt et bilde av Adam og Eva. Jeg hadde aldri sett noe så forskrekkelig i hele mitt liv. Eva og Adam så skrekkelige ut. Eva med hår som stakk ut i forskjellige retninger, kjeven skeiv, en arm slik og en annen slik, og beina fullstendig usammenhengende. Det var et fryktelig og brutalt bilde. Hadde Eva virkelig sett slik ut da Adam først så henne, ville menn fortsatt ha ønsket at konene deres så slik ut i dag? Det er en misforståelse, det vet vi.
Gud gjør ingenting som ikke er perfekt. Hans skapelse er rett, god, verdifull og fullkommen.

Now I believe, just like men today… Why doesn't man… When he finds out he's a sinner, why doesn't he come out and say, "Father, I'm a sinner. I want You to forgive me."? No, no. He doesn't do it. He does the same thing that Adam done---hide hisself in the bushes somewhere, you see. He wants to keep with… Why? That's what he done in the beginning.
And that's what I think---that Eve was the most beautiful woman that was ever on the face of the earth. I long to see her and Adam come walking down the paradises of God together, just to see what our mother of the earth looked like. She was a beautiful person, no doubt. And Adam, every specie of a man, masculine in every way; Eve, feminish in every way.

Nå tror jeg, akkurat som menn i dag... Hvorfor gjør ikke mennesket det samme, når han finner ut at han er en synder? Hvorfor kommer han ikke frem og sier: "Far, jeg er en synder. Jeg vil at Du skal tilgi meg."? Nei, nei. Han gjør det ikke. Han gjør det samme som Adam gjorde—gjemmer seg i buskene et eller annet sted, ikke sant. Hvorfor? Det var det han gjorde i begynnelsen.
Og det er det jeg tror—at Eva var den vakreste kvinnen som noen gang har vært på jordens overflate. Jeg lengter etter å se henne og Adam komme gående nedover Herrens Paradis sammen, bare for å se hvordan vår jords mor så ut. Hun var utvilsomt en vakker person. Og Adam, en mann i alle aspekter, maskulin på alle måter; Eva, feminin på alle måter.

But now, we find out that what makes man long to fellowship is because that he once had a fellowship, and his fellowship was with God. A man today is trying his best, no matter what he is… If he's an Indian… When we come here, we found an Indian worshipping the sun, worshipping a totem pole. We go into Africa, we find them with their little idols and things. There's somewhere he's trying to find his way back, because his origin was to fellowship with God. That's where it come from. He knows that he come from somewhere behind the curtain, and he's only trying to look back behind there to see where he come from, and where he's on his road back.
That's the reason the supernatural attracts the attention of the people so mightily, is because men are looking from where they come from and which way they're going. There's only one book in the world can tell you that---that's the Bible. Who you are, where you come from, and where you're going. That's exactly. Tells you your destination, right here in the Bible---where you come from, and who you are.

Nå finner vi ut at det som driver mennesket til å lengte etter fellesskap, er at det en gang hadde fellesskap med Gud. En mann i dag gjør sitt beste, uansett hvem han er... Hvis han er en indianer... Når vi kom hit, fant vi en indianer som tilbad solen, tilbad en totempæl. Vi drar til Afrika og finner folk som tilber sine små idoler og andre ting. Han prøver å finne veien tilbake, fordi hans opprinnelige fellesskap var med Gud. Han vet at han kom fra noe bak sløret, og han prøver bare å se tilbake dit for å forstå hvor han kom fra og hvilken vei han skal tilbake.
Det er grunnen til at det overnaturlige tiltrekker seg folks oppmerksomhet så sterkt; fordi mennesker leter etter hvor de kom fra og hvilken vei de skal ta. Det er bare én bok i verden som kan fortelle deg det - Bibelen. Den forteller deg hvem du er, hvor du kommer fra, og hvor du skal. Akkurat det. Bibelen gir deg din destinasjon, hvor du kommer fra, og hvem du er.

Now as soon as man found out that he was a sinner, he's always tried to make his own way back. He's tried to find his own way back, and he's totally lost. Now that's the reason I think that Christ referred to us as sheep, sheep of his pasture.
If anybody ever herded sheep, when a sheep is lost, he's totally lost. I've herded them a many time, and I've found them sheep standing out there. When he's lost from the rest of them, he'll just stand and bleat till a wolf gets him, or something happens. He cannot find his way back. He's totally lost. He's got to have a shepherd.
And that's the way the human race is. We can no more save ourselves than a leopard could lick his spots off of him. He just brightens it up as he licks. So … but it shows his strain. He tried to find his way back. He's still taking that same attitude of trying to find his way back.

Så snart mennesket innså at han var en synder, har han alltid prøvd å finne sin egen vei tilbake. Han har forsøkt å finne sin egen vei, og han er fullstendig fortapt. Det er grunnen til at jeg tror Kristus refererte til oss som sauer, sauer i Sin mark.
For de som noen gang har gjete sauer, når en sau er fortapt, er den helt og holdent fortapt. Jeg har gjete mange ganger og funnet sauer som står der alene. Når de er borte fra resten av flokken, står de bare og breker til en ulv tar dem, eller noe annet skjer. De kan ikke finne veien tilbake. De er fullstendig fortapt og trenger en hyrde.
Slik er også menneskeheten. Vi kan ikke frelse oss selv mer enn en leopard kan slikke bort flekkene sine. Han bare lyser opp flekkene ved å slikker. Dette viser hans art. Mennesket har alltid forsøkt å finne sin vei tilbake, og han fortsetter å ha den samme holdningen om å prøve å finne veien tilbake.

We find the first thing he tried to do was to try to cover hisself up with fig leaves, to make hisself… Now, religion is a covering. We know that's what it is, is a covering. The first thing he tried to do was cover hisself, make hisself some aprons out of fig leaves. He found out that they wouldn't work in the presence of God. God condemned the works of his hands. He just wouldn't work.
He tried to build a tower so he could get out of the way of all the floods and destructions, and find his way back on this tower in Babel back to God. God condemned it, and confused their language and the tower dropped. And every time that man tries to make his own way, he fails.

Det første han prøvde å gjøre, var å dekke seg til med fikenblader. Religion er et dekke, det vet vi. Han prøvde å lage seg forklær av fikenblader, men oppdaget at disse ikke fungerte i Guds nærvær. Gud fordømte hans egne gjerninger, de virket ikke.
Han forsøkte også å bygge et tårn for å unnslippe flommene og ødeleggelsene, og finne veien tilbake til Gud gjennom Babels tårn. Gud fordømte dette og forvirret deres språk, og tårnet falt. Hver gang mennesket prøver å finne sin egen vei, mislykkes han.

After he'd lost his fellowship with God he become a wanderer, had to shift for himself, God taking care of him before then. But now he finds he has to shift for himself, and it's a pretty hard thing. So he doesn't have a loving Father to watch over him and protect him, and guide him and direct him, and feed him and clothe him, and care for him like He did. So instead of coming back, he tries to find his own way. He wants to make his own way back. Man wants to make his own way. He always has. Always will, I suppose, try to find his own way. And every time he makes his own way, he always gets wrong.

Etter at han hadde mistet sitt fellesskap med Gud, ble han en vandrer og måtte klare seg selv. Tidligere tok Gud vare på ham, men nå måtte han gjøre alt selv, og det var ganske tøft. Han manglet en kjærlig Far som kunne våke over ham, beskytte ham, veilede ham, og sørge for hans mat og klær, slik som Gud hadde gjort. I stedet for å vende tilbake, forsøker han å finne sin egen vei. Han vil klare seg på egen hånd. Mennesket har alltid ønsket dette og vil sannsynligvis alltid forsøke å finne sin egen vei. Men hver gang han gjør det, ender det galt.

Now we find out in this age… Let's take some of the ways he tries to get back yet. He tries in this age to bring himself back through his intellectuals. He tries to educate himself back. We had a program here not long ago, if we could educate the world. Here about seventy-five years ago the world taken upon itself to educate itself back into fellowship, make all nations… When we civilized the world, brought the liberty monarch, and brought the heathen and everything, we started out in our churches making programs to teach reading, writing, and arithmetic. What did we do? Made him a two-fold more child of hell than he ever was to begin with.
I just come from Africa recently, and in Africa the worst thing they ever did was educate the heathens. The hardest heathen there is to deal with is the educated heathen. Now a heathen is an unbeliever. And you get an uneducated heathen, sometimes you can talk to him. But you educate him, he knows more about it than you do, or God does, and anybody else. So, and what do we do?
Now, so that my colored friends here will understand, when you take the African Negro … when he's out in his little hut out there, he's all right. There's only one thing he needs is Christ. You bring him into the city and…

Nå i denne tidsalderen skal vi se på noen av de måtene han prøver å komme tilbake på. Han forsøker å vende tilbake gjennom intellektualisme. Han prøver å utdanne seg tilbake. Vi hadde et program her for ikke lenge siden som gikk ut på å utdanne verden. For rundt syttifem år siden tok verden på seg oppgaven å utdanne seg tilbake til fellesskap, for å forene alle nasjoner. Da vi siviliserte verden, innførte frihet og inkluderte hedninger og alt annet, begynte vi i våre menigheter med programmer for å lære bort lesing, skriving og regning. Hva oppnådde vi? Vi gjorde ham til et dobbelt barn av helvete enn han var fra starten av.
Jeg kom nettopp fra Afrika, og det verste de noensinne gjorde der var å utdanne hedningene. Den mest utfordrende hedningen å håndtere er den utdannede hedningen. En hedning er en vantro. Hvis du har med en uutdannet hedning å gjøre, kan det noen ganger være mulig å snakke med ham. Men hvis du utdanner ham, tror han at han vet mer om alt enn både du og Gud. Så, hva gjør vi da?
Nå, for at mine fargede venner her skal forstå, når du tar den afrikanske Negeren … når han er i sin lille hytte der ute, har han det bra. Det eneste han trenger er Kristus. Du bringer ham inn til byen og…

I tell you, in their own living over there they could teach this Christian world over here morals that they wouldn't know nothing about. Why, there's a tribe there, if a girl waits till after a certain age until she's married… And if she doesn't have someone or doesn't marry someone by that time, well, she has to take off tribal paint and go into the city and just be a roustabout, like them that's in the city. Go in the compounds. She's no more fit to stay amongst the society of that tribe. Now, and if she is married, before she can be married, she has to be tested---her virgincy. If she be found guilty, she has to tell the man that done it, and they're both killed together.
What if they'd do that in Hollywood, or Los Angeles, or over the United States tonight? There'd be a lot of killing done. No night life in Africa like that. No. They live higher, cleaner morally, than we do that calls ourselves Christians. Yes, sir.
If that girl is found guilty… If a woman's ever found guilty of running, or dishonorable to her husband, she's killed right there with the man that lives with her. Yes, sir. There's no immoral among them. I never in all the discernment of cases never found one case of venereal disease among them. That's right. Not in any of them. I found TB and other things, even leprosy, but no immorals, any venereal.

Jeg kan fortelle deg at de i sin levemåte der borte kunne lære denne kristne verden her om moral som vi ikke vet noe om. Hvorfor, det er en stamme der, der en jente må gifte seg innen en viss alder. Hvis hun ikke har en partner eller ikke er gift innen den tid, må hun ta av seg stammemalingen og dra til byen og bare være en dagarbeider, som de som er i byen. Hun kan ikke lenger bli værende blant stammens samfunn. Hvis hun gifter seg, må hun testes for jomfruelighet før ekteskapet. Hvis hun viser seg å ikke være jomfru, må hun fortelle hvem som er skyldig, og begge blir henrettet.
Hva om det var slik i Hollywood, eller Los Angeles, eller over hele USA i kveld? Det ville ha ført til mange henrettelser. Det er ikke noe natteliv i Afrika som det er her. Nei. De lever høyere og renere moralsk enn vi som kaller oss kristne. Ja, sir.
Hvis jenta blir funnet skyldig… Hvis en kvinne noen gang blir funnet skyldig i utroskap eller uærlig mot sin mann, blir hun drept der og da sammen med mannen hun var utro med. Ja, sir. Det finnes ingen umoral blant dem. Jeg har aldri, i alle de bedømte tilfellene, funnet ett tilfelle av kjønnssykdom blant dem. Det er riktig. Ikke i noen av dem. Jeg fant tuberkulose og andre sykdommer, til og med spedalskhet, men ingen umoral, ingen kjønnssykdommer.

Now, see, there they're wanderers. And our education, what do we do with them? We bring them down there in a compound. And kick on a piece of tin, where those are trying to take off that tribal paint… And you find that goats, pigs, and everything else run out of there, and four or five children, four or five men, four or five women. That's what civilization does to them.
When … this country here used to be beautiful. The Indian lived here by himself. He had very little sin, little tribal war. But when the white man come, what did he bring? Women, whiskey, killing, murder. Look where it's at now, see.
Civilization brings sin, always. When man began to multiply upon the face of the earth, violence set in and God destroyed the world.

Se, der er de vandrere. Og hva gjør vår utdannelse med dem? Vi samler dem i en leir og slår på et stykke blikk, mens de prøver å fjerne stammemaling. Du finner geiter, griser og alt mulig annet som løper ut derfra, sammen med fire-fem barn, fire-fem menn og fire-fem kvinner. Det er hva sivilisasjonen gjør med dem.
Denne landet var en gang vakkert. Indianeren bodde her alene, med lite synd og små stammekriger. Men når den hvite mann kom, hva brakte han med seg? Kvinner, whiskey og drap. Se hvor det er nå.
Sivilisasjon fører alltid til synd. Da menneskene begynte å formere seg på jorden, kom volden, og Gud ødela verden.

Sin came by civilization. So your intellectuals will never get you back in fellowship with God. That's a hard statement, but let me say this with all tolerance, and not trying to support my ignorance. But I think the worst enemy that Jesus Christ ever had was education. Educate the world, you get a bunch of educated heathens, and you can't do nothing with them.
Not long ago I had a FBI man was converted in my meeting. He'd taken me into the room, and showed me how that where crime began and… I made that kind of a statement one time in the meeting, and he showed me on a map, like you'd take a little thing and pull out of a map at certain places. And it showed where the highest educated people was, there's where the most crime was. Right. They think they can outsmart the law, and things like that.
Education has been an indebtment to the salvation of the human soul. Now, education is fine as far as it goes, but it'll never take the place of salvation. So man trying to educate hisself back to Christ is fighting the air. He'll never do it. He cannot do it.

Synd kom gjennom sivilisasjonen. Derfor vil dine intellektuelle evner aldri kunne bringe deg tilbake i fellesskap med Gud. Dette er en hard påstand, men la meg si det med all toleranse, uten å forsøke å fremstå som ignorant. Jeg tror den verste fienden Jesus Kristus noensinne har hatt, var utdannelse. Utdann verden, og du får en flokk utdannede hedninger som man ikke kan gjøre noe med.
Ikke lenge siden ble en FBI-agent omvendt på et av mine møter. Han tok meg med inn i et rom og viste meg hvordan kriminalitet begynte og... Jeg hadde kommet med en lignende uttalelse under møtet, og han viste meg på et kart hvordan, ved å peke ut visse steder, kriminaliteten var høyest der hvor utdanningsnivået også var høyest. De tror de kan overgå loven og slike ting.
Utdannelse har vært en hindring for menneskesjelens frelse. Nå, utdannelse er bra så langt det rekker, men det vil aldri kunne erstatte frelse. Å forsøke å utdanne seg selv tilbake til Kristus er som å kjempe mot lufta. Det vil aldri fungere. Det kan ikke fungere.

Now, when that has failed… Now they're trying to bring the people into a fellowship. After that, they thought they would denominate the world. The Methodist would have their denomination, the Baptist would have theirs, and the Catholics would have theirs, and the Pentecostals would have theirs. And that was another fatal mistake. You can never do it. You'll never do it. You're just fighting as much air as they was on the educational program. You'll never be able to do it. It's not God's plan in the beginning.
You say, "Well, we have a great program. We have…" That may be so, but the church is programmed to death. That's right. We don't need programs; we need prayer meetings. That's right.
We don't need education; we need … salvation is what we need. Salvation doesn't lay in education, salvation doesn't lay in denomination. Education plays its part. Denomination plays its part. But that ain't the fundamental reason for… That ain't the way we'll ever get back to fellowship again.

Når det har feilet, prøver de nå å føre folk inn i et fellesskap. De trodde at de kunne gjøre verden til en konfesjon: Methodister ville ha sin konfesjon, Baptister sin, Katolikker sin og Pinsevenner sin. Det var nok en skjebnesvanger feil. Det går aldri an. Du vil aldri klare det. Dere kjemper bare mot luft, som de gjorde med utdanningsprogrammet. Det vil aldri lykkes, og det var ikke Guds plan fra begynnelsen.
Du sier kanskje: "Vel, vi har et flott program. Vi har..." Det kan være, men menighetene er programmert til døde. Det er sant. Vi trenger ikke programmer; vi trenger bønnemøter. Det er rett. Vi trenger ikke utdanning; vi trenger frelse. Frelse ligger ikke i utdanning, frelse ligger ikke i konfesjon. Utdanning har sin plass, og konfesjon har sin plass. Men det er ikke den grunnleggende årsaken til at vi skal få tilbake fellesskapet.

Now sitting here … and here's a man who's a Baptist, and here's one over here is a Pentecostal. They're sitting at one another's edge. Then the Pentecostal Oneness, and the Pentecostal Threeness, and the Pentecostal how many, you know, all like this---and the Church of God, Foursquare; every one, see, right at edge with one another. If the Assemblies would bring you into a city, then the rest of them has nothing to do with it. If the others bring in, none of the rest of them has nothing to do with it, see. That's the way it seems to be. You'll never be able to denominate people to fellowship. You cannot do it. It just won't do. It just won't work. It's not God's program.

Nå sitter det her … en mann som er Baptist, og her er en som er Pinsevenn. De sitter rett ved siden av hverandre. Deretter har vi Pinsevenner som tror på Enhet, de som tror på Treenigheten, og andre varianter, slik som dette—og så Guds Menighet, Firekvartalismen; alle, ser du, rett ved siden av hverandre. Hvis Assemblies inviterer deg til en by, så har resten ingenting med det å gjøre. Hvis de andre inviterer, har heller ikke resten noe med det å gjøre, skjønner du. Slik ser det ut til å være. Du vil aldri kunne organisere mennesker til fellesskap. Det kan bare ikke gjøres. Det er ikke Guds program.

Now, do you see the great thing they're doing now? God never destroyed anything; but man destroys himself by his own wisdom. There were two trees in the Garden of Eden. One of them was the tree of life, the other one was the tree of knowledge.
The first time a man taken a bite from the tree of knowledge, he separated his fellowship from God. Every time he takes a bite he destroys himself. He bit off gunpowder; kills his comrades. Next thing he bit off was automobiles; kills more than the gunpowder.
He's got himself an atomic bomb now. What's he going to do with that? See, he destroys himself all the time through his knowledge. He's… Why don't he come back to this simple tree of faith here and believe, see? That's all he has to do.

Ser du den store tingen de gjør nå? Gud har aldri ødelagt noe; men mennesket ødelegger seg selv ved hjelp av sin egen visdom. Det var to trær i Edens hage. Ett av dem var livets tre, det andre var kunnskapens tre.
Første gang et menneske tok en bit fra kunnskapens tre, skilte han sitt fellesskap fra Gud. Hver gang han tar en bit, ødelegger han seg selv. Han bet av krutt; dreper sine medsoldater. Neste ting han bet av var biler; de dreper flere enn kruttet.
Nå har han laget seg en atombombe. Hva skal han gjøre med den? Ser du, han ødelegger seg selv hele tiden gjennom sin kunnskap. Hvorfor kommer han ikke tilbake til dette enkle troens tre og tror? Det er alt han trenger å gjøre.

Now watch now what taken place.
Now we find out that man now has got a program (They got it in Russia. They're adopting it in the United States), till through science they're going to find their way back. Now, science took a bottle to Russia not long ago, till they could put muscles back on a man that had had infantile paralysis. He could make the muscles grow. They took a little bottle and shook it. "We got healing in this bottle. We got healing in this. We got … here's salvation in this bottle." See, science.
They're trying to go to the moon, and that's another tower of Babel. So there's just all these different things. The sputniks … in a race to get up there on the moon. Why, brother, I'm not in a race but I'm telling you one thing, I got a program here---not I have, but God has. I'm his salesman for it. And I tell you, now, it's a program that'll take you a hundred billion, billion, million light years beyond the moon. That's right.
And there, if you go to the moon you couldn't sit down, because, say, you'd jump right back up unless you had some magnet to hold you there. You couldn't stay overnight; you'd freeze to death. In the daytime you'd burn up. What're you going to do when you get there? I don't want to go there. I want to go where I'm at home. That's on the other side. That's right. A flight, in a moment, in a twinkling of an eye, be caught away in the rapture, and go to be with the Lord Jesus where we live forever. Not something trying to stick yourself on something; something that you're already there to stay forever. What a glorious thing that is.

Se nå hva som skjedde. Nå ser vi at mennesker har fått et program. De har det i Russland, og de adopterer det i USA, hvor de gjennom vitenskap prøver å finne veien tilbake. Vitenskapen tok nylig med en flaske til Russland, hvor de kunne få musklene til å vokse tilbake på en mann som hadde hatt polio. De ristet på flasken og sa: "Vi har helbredelse i denne flasken. Vi har frelse i denne flasken." Se, vitenskapen.
De prøver å reise til månen, og det er et annet Babelstårn. Det er så mange forskjellige ting. Sputniker … i en kappestrid om å komme seg til månen. Men, bror, jeg er ikke i en kappestrid, men jeg forteller deg én ting: Jeg har et program her – ikke jeg, men Gud. Jeg er Hans selger for det. Og jeg kan fortelle deg at dette programmet vil ta deg hundre milliarder, milliarder, millioner lysår forbi månen. Det er riktig.
Hvis du reiser til månen, kunne du ikke sette deg ned, for du vil hoppe rett opp igjen med mindre du har en magnet for å holde deg der. Du kunne ikke bli der over natten; du ville fryse i hjel. På dagtid ville du brenne opp. Hva skal du gjøre når du kommer dit? Jeg vil ikke dra dit. Jeg vil dra der hvor jeg er hjemme. Det er på den andre siden. Riktig. En reise, i et øyeblikk, på et blunk, bli rykket opp til å være med Herren Jesus hvor vi lever for alltid. Ikke noe forsøk på å klamre seg fast til noe, men noe hvor du allerede er der for å bli for alltid. For en herlig ting det er.

Now, you see, all these denominations, separations, scientists, and all their … all the education, all the denominations, all the separations and segregations and everything… We have left off the main principle, and the only way that God can bring man into fellowship. We cannot do it through racial … separating the races. We cannot do it that way. We cannot do it through national. They're wanting one flag, one nation, one language. Well, it'll be that way some time. Now, the only reason that man wants it…
Germany wanted it. It wanted all of them to speak German, all nations to speak German. If they don't speak German, they're not in it. I was in Africa, and the Boers think… They've got a illegitimate language anyhow---a few … a little French and a little English and a little German, and all of it mixed together. They say, "Oh, the Millennium has got to use that language when the Millennium comes on." The Christians think that.
Well, the English wants to think … and Britain, you know, "Oh, my, sure. It's going to be English in the Millennium."
Well, we say they'll sure speak American brogue in the Millennium.
But I'll tell you, you're going to be surprised. There's going to be a heavenly language that you never heard before, that we're going to speak that language. And it ain't going to be the Star Spangled Banner neither, the swastika, or circle of … the half circle, sickle and hammer. It's not going to be any of those flags. But it's going to be the old rugged cross stained with blood so divine, an emblem of suffering and shame. That's the flag. One flag, one King (Christ Jesus), one nation, one people, one language---all Christians borned again. That's going to be the time.

Nå, ser du, alle disse konfesjonene, separasjonene, forskerne, og all deres ... all utdanning, alle konfesjonene, alle separasjonene og segregasjonene og alt ... Vi har forsaket hovedprinsippet, den eneste måten Gud kan bringe mennesker inn til fellesskap på. Vi kan ikke gjøre det gjennom rasesegregering. Vi kan ikke gjøre det på den måten. Vi kan ikke gjøre det gjennom nasjonalisme. De ønsker ett flagg, én nasjon, ett språk. Vel, det vil bli slik en gang i fremtiden. Nå, den eneste grunnen til at mennesker ønsker det...
Tyskland ønsket det. De ønsket at alle skulle snakke tysk, at alle nasjoner skulle snakke tysk. Hvis de ikke snakker tysk, er de ikke med. Jeg var i Afrika, og boerne tenker... De har et ulovlig språk uansett - litt fransk og litt engelsk og litt tysk, og alt blandet sammen. De sier: "Å, i Millenium, må vi bruke det språket." De kristne tror det.
Vel, engelskmennene vil gjerne tenke... og britene, vet du, "Å, det er klart. Det vil bli engelsk i Millenium."
Vi sier at de sikkert vil snakke amerikansk dialekt i Millenium.
Men jeg skal fortelle deg, du kommer til å bli overrasket. Det kommer til å være et himmelsk språk som du aldri har hørt før, som vi skal snakke. Og det kommer verken til å være 'Star Spangled Banner', svastikaen, eller sirkelen med hammer og sigd. Det kommer ikke til å være noen av disse flaggene. Men det kommer til å være det gamle grove korset, farget med blod så guddommelig, et symbol på lidelse og skam. Det er flagget. Ett flagg, én Konge (Kristus Jesus), én nasjon, ett folk, ett språk - alle gjenfødte kristne. Det kommer til å bli tiden.

Now, God laid down the program right in the garden of Eden, and condemned man's work of his hands to begin with. As soon as man made his first mistake, trying to find his way back through his fig leaf religion to get back again, God condemned it.
And what did He do? He killed some animals and got some sheepskins (I believe it was), and throwed it in there, so it showed through that it takes the blood. Has always been God's program, and always will be God's program, that through the blood there is remission of sin. And without the shedding of blood there is no remission of sin. Whether … you take it any way you wish to. All other programs will fail, but that won't. Without the shedding of blood there's no remission of sin. God in the beginning back there laid down the program. And the only way there is for fellowship back with God, and with one another, is through the blood of Jesus Christ, his Son.
And He … killing the lamb, or the sheep, brought the sheepskin. Something died to cover them up, and that's exactly… You can't organize it, you can't educate it, you cannot scientific it. You have to accept it on the basis of faith that something died for you. That brings the fellowship.

Gud la ned programmet allerede i Edens hage og fordømte menneskets verk fra starten av. Så snart mennesket begikk sin første feil, ved å forsøke å finne veien tilbake gjennom sin fikenblad-religion, fordømte Gud det.
Hva gjorde Han da? Han drepte noen dyr, antagelig får, og kledde dem i fåreskinn. Dette viste at det kreves blod for syndsforlatelse. Dette har alltid vært Guds program og vil alltid være Guds program: Syndsforlatelse kommer gjennom blodet. Uten blodsutgytelse er det ingen syndsforlatelse, uansett hvordan du ser på det. Alle andre programmer vil mislykkes, men dette vil ikke. Gud la ned programmet fra begynnelsen. Den eneste måten for fellesskap med Gud og med hverandre er gjennom Jesu Kristi blod, Hans Sønn.
Da Han drepte lammet, eller sauen, og brakte fåreskinnene, døde noe for å dekke dem. Det er akkurat slik. Du kan ikke organisere det, du kan ikke utdanne det, du kan ikke gjøre det vitenskapelig. Du må akseptere det i tro: noe døde for deg. Det bringer fellesskapet.

Now, Job believed that---the oldest book in the Bible. Job accepted the blood offering. He accepted the burnt sacrifice, which was the killing of the sheep. And remember, he stood firm on it. When everything come to him, even his church members, and said, "Job, you've sinned. You've trespassed against God."
Let's take Job just for a moment. We see that he had made that offering. He'd put a sin offering out for his children. Said, "Peradventure they might have sinned. They might have sinned against God, so I'll offer a burnt offering for them." Isn't that lovely? If we had people today---if our mothers and fathers was that concerned about our children, instead of turning them out here on the street with some little cigarette smoker; and out to these rock'n'roll parties and things, the way they go… If we'd have them at home and praying for them in prayer meetings, it would be a lot different world. That's right.
Job said, "Peradventure… I couldn't say my sons and daughters have sinned. But if they have, I'll stand on a burnt offering. I'll offer a burnt offering.

Job, trodde på Herrens Ord som var det eldste skriftstedet i Bibelen. Job aksepterte blodofferet og det brente offeret, som innebar ofring av sauen. Husk at han sto fast ved det. Selv når alt gikk imot ham, inkludert hans menighetsmedlemmer, som sa: "Job, du har syndet. Du har forbrutt deg mot Gud."
La oss se nærmere på Job et øyeblikk. Vi ser at han hadde gitt dette offeret. Han hadde lagt ut et syndoffer for sine barn. Han sa: "Kanskje de har syndet. Kanskje de har syndet mot Gud, så jeg vil ofre et brennoffer for dem." Er ikke det vakkert? Hvis vi hadde foreldre i dag—hvis våre mødre og fedre var like bekymret for sine barn, i stedet for å la dem vandre gatelangs med smårøykere, eller delta på rock'n'roll-fester og lignende aktiviteter… Hvis vi hadde dem hjemme og ba for dem i bønnesamlinger, ville verden sett ganske annerledes ut. Det er riktig.
Job sa: "Kanskje… Jeg kan ikke si at mine sønner og døtre har syndet. Men hvis de har, vil jeg stå på et brennoffer. Jeg vil ofre et brennoffer."

And when the trials and temptations come…"
Now, Job took God's provided way---the sacrifice of blood, the burnt offering---and he stood on it. And when the trials and testings come, well, if that'd just been on the denominational, he'd've fell long ago. On science, he'd've fell long ago, because he was… Everything he had was taken from him. His children was killed, his riches was taken, his health was gone, and he sat out on the ash heap with a piece of crock, or something, scraping his boils, till even his wife said, "Job, why don't you curse God and die the death."
He said, "Thou speakest like a foolish woman." He didn't say she was foolish, but she talked like one. Said, "You speak like a foolish woman. The Lord gave and the Lord taken away, blessed be the name of the Lord."
When they come down… His comforters, the church members come down, and accused him. He knowed that he was righteous because he wasn't trusting in his own merits. But he'd met God's requirement because he'd stood on the blood sacrifice. Yes, sir. He knowed that he was righteous because he was meeting God's requirements. And then you notice, if you'll just keep holding out… Stand on the blood. Don't take nothing else. Belong to your denomination, that's all right. Have education, that's fine. Science, that's all right. But first, place yourself on the blood. That's the only place of fellowship, is the blood.

Når prøvelser og fristelser kommer…
Job tok Guds anviste vei—blodofferet og brennofferet—og han stod fast på det. Da prøvelser og tester inntraff, ville han ha falt for lenge siden hvis han kun hadde basert seg på sin konfesjon. På vitenskap også, ville han ha falt for lenge siden, for alt han eide ble tatt fra ham. Barna hans ble drept, rikdommen forsvant, helsen skrantet, og han satt på askehaugen med et stykke leirkrukke for å skrape byllene sine. Til og med kona sa: "Job, hvorfor forbanner du ikke Gud og dør?"
Job svarte: "Du taler som en uforstandig kvinne." Han sa ikke at hun var uforstandig, men at hun snakket som en. "Du taler som en uforstandig kvinne. Herren ga, og Herren tok, velsignet være Herrens navn."
Hans trøstere, menighetsmedlemmene, kom og anklaget ham. Men Job visste at han var rettferdig, fordi han ikke stolte på egne meritter. Han hadde møtt Guds krav ved å stå på blodofferet. Han visste at han var rettferdig fordi han fulgte Guds anvisninger. Hvis du bare holder ut… Stå på blodet. Ikke ta noe annet. Å tilhøre en konfesjon er greit, utdanning er fint, vitenskap også, men sett deg først trygt i blodet. Det er det eneste stedet for virkelig fellesskap.

Now, notice. Job---no matter what went, what's gone, what his church said, what anyone else said---he knowed he met God's requirements. He was standing on the blood, the burnt sacrifice. And notice, when the last hour of his temptation came, and they told him to curse God and die, and so forth, he said, "You speak like a foolish woman."
Then Elihu came down. Eli, El, means "God's strong one." Break down his name and you got God, and Christ---represented Him. Come down, and he did not accuse Job of being a sinner. But Job wanted to know where a God was that he could go knock on his door and talk to Him, and where…
There would be one, a righteous One, Elihu told him, that could stand in the breach; put his hand on a sinful man and a holy God and would bridge the way between a sinful man and a holy God; where the real true blood offering would come some day.

Legg merke til Job. Uansett hva som skjedde, hva Menigheten hans sa, eller hva noen andre sa, visste han at han hadde møtt Guds krav. Han sto på blodet, det brente offeret. Og legg merke til, da hans siste prøselse kom, og de sa til ham at han skulle forbanne Gud og dø, svarte han: "Du taler som en ufornuftig kvinne."
Så kom Elihu ned. "Eli" betyr "Guds sterke." Hvis du bryter ned navnet hans, får du Gud og Kristus—som representerte Ham. Han kom ned og anklaget ikke Job for å være en synder. Men Job ønsket å vite hvor Gud var, slik at han kunne banke på Hans dør og snakke med Ham, og hvor...
Der ville være en rettferdig, Elihu fortalte ham, som kunne stå i gapet; legge hånden på en syndig mann og en hellig Gud og bygge broen mellom dem; der det sanne blodofferet en dag ville komme.

Job, being a prophet, when the Spirit come on him, he got in the Spirit. The thunders began to roar. The lightning began to flash. He stood on his feet and said, "I know my Redeemer liveth, and at the last days He'll stand on this earth. And though the skin worms destroys this body, yet in my flesh shall I see God."
He was taking this blood offering here until that real one came. He looked at this one and seen it was a shadow of one to come, because God back in Eden had required this. And Job was staying on that sacrifice. Yes, sir. It was the only place that God promised to meet man, was under the blood.
Israel, in the Old Testament---the only place that God ever met Israel was under the shed blood. They come from all over, the nations, where the lamb was killed, but God only met under the shed blood. Under the blood of the Lamb is God's meeting place. That's where He meets his people. That's where He meets his church. That's where He meets your needs, is under the blood. And outside of the blood there's no remission or no hearing. Only through the blood.

Job, som var en profet, kom i Ånden da Den kom over ham. Tordenen begynte å drønne, og lynene begynte å blinke. Han sto på føttene og sa: "Jeg vet at min Forløser lever, og på den siste dag skal Han stå på jorden. Og selv om hudormene ødelegger denne kroppen, skal jeg likevel se Gud i mitt kjød."
Han tok dette blodofferet her inntil det sanne offeret kom. Han så på dette og innså at det var en skygge av det som skulle komme, fordi Gud allerede i Eden hadde krevd dette. Og Job holdt fast ved dette offeret. Ja, herr. Det var det eneste stedet Gud lovte å møte mennesket, nemlig under blodet.
I det Gamle Testamente var det eneste stedet Gud møtte Israel, under det utøste blodet. De kom fra nasjonene hvor lammet var slaktet, men Gud møtte dem bare under det utøste blodet. Under Lammets blod er Guds møtested. Det er der Han møter sitt folk. Det er der Han møter sin menighet. Det er der Han møter dine behov, under blodet. Utenfor blodet er det ingen forlatelse eller bønnesvar. Kun gjennom blodet.

Now, and we take over in Numbers, the nineteenth chapter of Numbers, when they were in their journey God told them to go and get a red heifer. Now watch this just a moment, this symbol here. Now, "Go get a red heifer that never a yoke has been on her. She's not yoked up, never been in her yoke. And she's red, has to be red all over."
Now, red is a bad color to some. Red means stop at the stoplight, and so forth. But red also is the sign of an atonement. Now, did you ever scientifically take red and look through red? If you take red and look through red, red's white. Take red through red, looks white.
And so when God looks through our sins… Be as red as crimson yet they shall be white as snow. When He looks through the blood of his own Son and sees us, He cannot see us as red crimson sinners. He sees us white as snow, washed in the blood of his own Son when we're under the blood. Oh, how beautiful the Bible and its illustrations. Red through red looks white. I noted that it's a great sign to us, a sign of an atonement.
The red heifer, now, she was to be killed in the evening time---type of Christ. Now, when Christ come He never yoked with the Pharisees or with the Sadducees. He only yoked with one, and that was the Father. Him and the Father were yoked together. They were one. And that's the way the Christian has to be. Whether you're Methodist, Baptist, Pentecostal, whatever it is, you have to yoke first with Jesus Christ. "Take your yoke upon me and learn of me, for I am meek and lowly." Therefore it brings you back into relationship and fellowship with God, as long as you're yoked together with Christ.

La oss nå ta over i Fjerde Mosebok, kapittel 19, der de var på reisen sin og Gud sa til dem at de skulle hente en rød kvige. Se nøye på dette symbolet her. "Gå og hent en rød kvige som aldri har hatt åk på seg. Hun er ikke blitt bundet til noe åk. Og hun må være helt rød."
Rødt kan være en ubehagelig farge for noen. Rødt betyr stopp ved trafikklys, og så videre. Men rødt er også et tegn på soning. Har du noen gang vitenskapelig sett på rødt gjennom rødt? Hvis du ser på rødt gjennom rødt, ser det hvitt ut.
Så når Gud ser på våre synder, uansett hvor røde de er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Når Han ser gjennom blodet til Sin egen Sønn og ser oss, kan Han ikke se oss som røde, skarlagensfulle syndere. Han ser oss hvite som snø, vasket i blodet til Sin egen Sønn når vi er under blodet. Å, hvor vakker Bibelen og dens illustrasjoner er. Rødt gjennom rødt ser hvitt ut. Dette er et stort tegn for oss, et tegn på soning.
Den røde kvigen skulle slaktes om kvelden—et forbilde på Kristus. Da Kristus kom, ble Han aldri bundet til fariseerne eller saddukeerne. Han var kun bundet til én, nemlig Faderen. Han og Faderen var bundet sammen. De var ett. Og slik må kristne også være. Enten du er metodist, baptist, pinsevenn eller noe annet, må du først være bundet sammen med Jesus Kristus. "Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er saktmodig og ydmyk." Dette bringer deg tilbake til et forhold og fellesskap med Gud, så lenge du er bundet sammen med Kristus.

Now, we notice that when … the heifer was to be killed in the evening time before all the congregation. So was Christ killed in the evening time. Now when she was to be killed, her body was to be burned and … with the hoofs and all. It was to make a water of separation. Now we get that over in the book of Ephesians, where we're washed by the water of the Word. The waters of separation is the Word of God.
And it was to be kept in a clean place, that Word, that when any wayfaring man or any sinner came by to enter into the congregation of the Lord, this here was kept in this clean place. Then they was to take seven stripes of blood and stripe it over the door with the finger of the high priest, Eleazar; that is that enter into the congregation. Now look how beautiful that is. Oh, I hope you don't miss it. Watch.
What's the first thing? Now, my brother Baptists, Methodists, and Pentecostal, I hope you just take your jackets off for a few minutes. I want you to see this, if nothing else.

Nå legger vi merke til at når … kvigen skulle bli drept om kvelden foran hele menigheten, slik ble også Kristus drept om kvelden. Når kvigen skulle drepes, skulle kroppen brennes sammen med hovene og alt annet. Dette skulle brukes til å lage vann til renselse. Vi finner dette også i Efeserbrevet, hvor vi blir vasket med vannet i Ordet. Renselsesvannet er Guds Ord.
Dette Ordet skulle oppbevares på et rent sted, slik at når en veifarende eller synder kom for å bli en del av Herrens menighet, ble det hentet fra dette rene stedet. Deretter skulle de ta sju striper med blod og stryke dem over døren med fingeren til ypperstepresten, Eleazar; dette var for dem som skulle tre inn i menigheten. Se hvor vakkert dette er. Åh, jeg håper dere ikke går glipp av det. Følg med.
Hva er det første som skjer? Nå, mine brødre, Baptister, Metodister og Pinsevenner, jeg håper dere kan ta av dere frakkene i noen minutter. Jeg vil at dere skal se dette, om ingenting annet.

Here not long ago I was speaking on this at a fellowship meeting, and one of the great rabbis of the United States met me back behind back there, and said, "I never heard that like that in my life." Been a rabbi, and come from a generation of rabbis, rabbi after rabbi after rabbi; and now he's a Pentecostal rabbi with the baptism of the Holy Ghost.
I was preaching with him in Shreveport, and the lady told him, said, "Sir," said, "Rabbi, I'm having a television put in your room."
He said, "Not television; hellevision. Take them out of there.
And she said, "Why, aren't you a rabbi?"
He said, "I'm a Pentecostal rabbi, bless God," he said. "Yes."

For ikke lenge siden talte jeg om dette på et fellesskapsmøte. En av de store rabbiene i USA kom bort til meg etterpå og sa: "Jeg har aldri hørt det på den måten før." Han har vært rabbi, og kommer fra en generasjon av rabbi etter rabbi; nå er han en pinsevennlig rabbi med dåpen i Den Hellige Ånd.
Jeg forkynte sammen med ham i Shreveport, og en dame sa til ham: "Sir, Rabbi, jeg installerer en TV på rommet Ditt."
Han svarte: "Ikke TV; 'hellevision'. Ta dem ut derfra."
Hun spurte: "Er ikke Du en rabbi?"
Han svarte: "Jeg er en pinsevennlig rabbi, pris Gud."

Now watch this symbol here. Now, the heifer was to be burnt, and with her was to be burnt hyssop, cedar, and scarlet---was to be burnt together with the heifer. Now notice. Cedar is a red wood, stained wood, white and red together symbolizing the cross. And scarlet is ram's wool, dyed in blood, and hyssop was weeds that was put in with it. Hyssop was what you applied the blood by, and it was the blood on scarlet on cedar wood, all burnt together. To make the what? To make the waters of separation. Made the water and the separation, kept in a clean place.
Now, the sinner came by. He was unclean. Now notice, the water of separation (the ashes mixed with water, which means the spirit of life, and so forth), but he was to be sprinkled from his sins with the water of separation.

Legg merke til dette symbolet her. Kvigen skulle brennes sammen med isop, sedertre og skarlagen. Sedertreet er et rødt tre, som symboliserer korset, og skarlagen er farget med ramsull, gjennomtrukket i blod. Isop, som er ugress, ble også brent sammen med kvigen. Isop ble brukt til å påføre blodet. Alle disse ble brent sammen: blod på skarlagen på sederte. Dette laget hva? Det laget renselsesvannet. Dette vannet og asken ble holdt på et rent sted.
Når synderen kom forbi, var han uren. Vannet fra renselsen (asken blandet med vann, som symboliserer livets ånd) skulle dryppes på ham for å rense ham fra syndene med renselsesvannet.

Now, my Baptist brethren, I want to ask you something. If justification is all God requires, I'd like to ask you this. When the man was separated by the waters of separation, sprinkled, then he could not yet enter into the worship of the glory of the Lord. He could not do it because he was only sprinkled from his sins. It separated him from his sins, but did not put him in fellowship. That's right. It only separated him from his sins.
Now Ephesians said we are washed by the water of the Word. Now hearing the Word, and being just as religious as you want to be, and your pastor a scholar, and your doctor of divinity a scholar, still that don't put us in fellowship. No, sir, it will not do it, because they were only separated from their sins. Now that's… Justification was Martin Luther's doctrine. We know that---being justified by faith. And still it didn't bring a fellowship.

Nå, mine baptistbrødre, ønsker jeg å spørre dere noe. Hvis rettferdiggjørelse er alt Gud krever, vil jeg spørre dere dette: Da mannen ble skilt fra sine synder gjennom renselsesvannet, ble han bare stenket, og han kunne ikke ennå tre inn i tilbedelsen av Herrens herlighet. Han kunne ikke gjøre det fordi han bare var stenket fra sine synder. Det skiltet ham fra syndene, men satte ham ikke i fellesskap. Det stemmer. Det skiltet ham kun fra syndene.
Efeserne sier at vi er vasket ved vannet av Ordet. Å høre Ordet, være så religiøs som du ønsker, og ha en pastor eller doctor divinitatis som er en lærd, setter oss likevel ikke i fellesskap. Nei, det vil det ikke, fordi de bare ble skilt fra sine synder. Rettferdiggjørelse var Martin Luthers doktrine - å være rettferdiggjort ved tro. Og fortsatt brakte det ikke fellesskap.

Now we know the next thing the believer had to do. After being separated from his sins, then what did he do? The next thing he'd do, he was turned towards the court, and as he went… (Notice. Oh, my, I feel religious when I talk about this.) Look, the next thing he had to look at, he had seven stripes of blood before him to show that… The seven stripes meant the seven church ages, or the seven thousand years; and every age had to be represented by the blood. Nothing else, no other way, from Genesis to Revelation, from Eden to the Millennium, is the blood, and nothing but the blood.
Another thing, the believer had to recognize this. The believer coming in towards… Now, he's not in fellowship yet. Yet he's separated from his sins, but he's not in fellowship. He had to recognize that the blood went before him. Something died to go before him, and Hebrews 13, 12 and 13, said Jesus suffered without the gate that He might sanctify the people with his own blood. That brings you Methodists up. All right, brings sanctification. Still not in fellowship. Still didn't do it.
But when they went… He was inside, inside the building. But you could fellowship with one another, greet one another, but not to fellowship with God yet.

Nå vet vi hva den troende måtte gjøre videre. Etter å ha blitt skilt fra sine synder, hva gjorde han da? Neste steg var å vende seg mot forgården, og mens han gikk… (Legg merke til. Å, jeg føler meg religiøs når jeg snakker om dette.) Se, det neste han måtte se på, var syv blodstriper foran seg. De syv stripene representerte de syv menighetsalderne eller de syv tusen årene; og hver tidsalder måtte representeres av blodet. Ingenting annet, ingen annen vei, fra Første Mosebok til Åpenbaringen, fra Eden til Tusensårsriket, er det blodet, og ingenting annet enn blodet.
En annen ting, den troende måtte erkjenne dette. Den troende som kom mot… Nå, han er ikke i fellesskap ennå. Han er skilt fra sine synder, men han er ikke i fellesskap. Han måtte erkjenne at blodet gikk foran ham. Noe døde for å gå foran ham, og Hebreerne 13, 12-13, sier at Jesus led utenfor porten for å hellige folket med Sitt eget blod. Dette bringer dere metodister frem. Greit, bringer helliggjørelse. Fortsatt ikke i fellesskap. Urørt.
Men når de kom… Han var inne, inne i bygningen. Men du kunne ha fellesskap med hverandre, hilse på hverandre, men ikke ha fellesskap med Gud ennå.

Now, then, once a year the high priest (oh, my!) had to be dressed in a certain way. He had to be anointed a certain way. He had to be anointed with the perfume of the rose of Sharon. They put it upon Aaron's beard, and it run all the way down to the hems of his garment. He had to have a certain made clothes. And another thing, he had to walk a certain way. And on the end of his garment he had a bell and a pomegranate, a bell and a pomegranate. And he had to walk a certain way to make that play, "Holy, holy, holy, unto the Lord. Holy, holy, holy, unto the Lord." What's he doing? He's approaching the Shekinah glory, the real fellowship. Hallelujah!
Now, you see, he had to make a noise. The only way the congregation could tell he wasn't dead is because they could hear that noise. I tell you, when a church lets off its noise, there's something happened as sure as the world; 'cause everywhere the Shekinah glory is, there is a noise. Watch. The man that's anointed… And Aaron went in, packing the blood before him, going in. "Holy, holy, holy, unto the Lord. Holy, holy, holy, unto the Lord," them bells chiming out, anointed, going into the Holiest of Holies. How the congregation used to admire that man!
How he went in there one day, and left his old staff that he had in his hand. And when he went back in again, that staff that was dead---nothing but an old stick---it had come to life, bloomed and had blossoms on it (yes, sir), laying in the presence of the Shekinah glory. Whew! I tell you, it'll do it as sure as the world. It'll take an old dead church that come to that Shekinah glory and bloom it out into a church of faith and…
Yes, sir.

En gang i året måtte ypperstepresten (å, kjære!) være kledd på en bestemt måte. Han måtte bli salvet på en spesiell måte, med duften av Sarons rose. De helte det over Arons skjegg, og det rant helt ned til kanten av hans kledning. Han måtte ha spesialsydde klær. En annen ting var at han måtte gå på en bestemt måte. På enden av hans kledning hadde han en bjelle og et granateple, en bjelle og et granateple, og han måtte gå på en bestemt måte for å få det til å spille, "Hellig, hellig, hellig, for Herren. Hellig, hellig, hellig, for Herren." Hva gjorde han? Han nærmet seg Shekinah-herligheten, det ekte fellesskapet. Halleluja!
Han måtte lage en lyd. Den eneste måten menigheten kunne vite at han ikke var død på, var fordi de kunne høre denne lyden. Jeg sier dere, når en menighet mister sin lyd, har noe skjedd, like sikkert som verden. For der hvor Shekinah-herligheten er, der er det en lyd. Se på dette. Mannen som er salvet… Og Aron gikk inn, bærende på blodet foran seg, og sa, "Hellig, hellig, hellig, for Herren. Hellig, hellig, hellig, for Herren," de bjellene klingende, salvet, på vei inn i det aller helligste. Hvor menigheten beundret den mannen!
Hvordan han en gang gikk inn der og la fra seg den gamle staven han hadde i hånden. Og da han gikk inn igjen, hadde den staven, som var død --- ingenting annet enn en gammel pinne --- kommet til live, blomstret og hadde knopper på seg (ja, herr), liggende i nærværet av Shekinah-herligheten. Puh! Jeg sier dere, det vil gjøre det, like sikkert som verden. Det vil ta en gammel død kirke som kommer til Shekinah-herligheten og forvandle den til en menighet med tro og…
Ja, herr.

Notice what taken place. Here he was, anointed, went in behind that place so they could just listen, hear them bells. Aaron, standing in the Shekinah glory by the mercy seat, where the cherubims had their wings tipped over, the guards of the mercy seat; and they could listen in there. Oh, how their hearts longed to go in there! "Holy, holy, holy, unto the Lord," and know that what it did to Aaron… Oh, he lived from year to year to go in. And how the regular congregation couldn't go in, yet they were living under the blood, but yet not into the Shekinah glory.
But when the true blood came, the blood of Jesus Christ, God's Son, He broke down the middle wall of partition. He tore down the curtain from top to the bottom, and now the believer---whosoever will---let him come into the Shekinah glory. And a man, through justification, believing the Word; sanctification, cleaning from his sins; he's a subject to enter into the Pentecostal Shekinah.
God did the same thing on the day of Pentecost. When He had saved the church through justification (Romans 5:1); sanctification (I believe it was St. John 17:17), said, "Sanctify them, Father through the truth, for thy word is the truth"; but on the day of Pentecost the middle wall of partition had been torn down, the curtain was rent from top to bottom at Calvary, and the believer entered into that Shekinah glory, and the power of God fell upon them. "Holy, holy, holy, unto the Lord," went the praises and glories in unknown tongues, and out of there they come shouting and rejoicing.

Legg merke til hva som skjedde. Her var han salvet og gikk inn bak det stedet slik at de kunne lytte, høre klokkene. Aron stod i Shekinah-herligheten ved nådestolen, hvor kjerubene hadde vingene strukket over, vokterne av nådestolen; og de kunne lytte der inne. Å, hvor deres hjerter lengtet etter å gå inn! "Hellig, hellig, hellig, er Herren," og visste hva det gjorde for Aron… Å, han levde fra år til år for å gå inn. Den vanlige menigheten kunne ikke gå inn, selv om de levde under blodet, men likevel ikke i Shekinah-herligheten.
Men da det sanne blodet kom, Jesu Kristi blod, Guds Sønn, rev Han ned skilleveggen. Han rev gardinen fra topp til bunn, og nå kan den som vil, komme inn i Shekinah-herligheten. En mann kan gjennom rettferdiggjørelse, tro på Ordet; helliggjørelse, rensing fra sine synder; være kvalifisert til å tre inn i den pinsekarismatiske Shekinah.
Gud gjorde det samme på pinsedagen. Da Han hadde frelst menigheten gjennom rettferdiggjørelse (Romerne 5:1); helliggjørelse (Johannes 17:17), sa: "Helliggjør dem, Far, gjennom sannheten, ditt Ord er sannheten"; men på pinsedagen var skilleveggen nedrevet. Gardinen ble revet fra topp til bunn på Golgata, og den troende gikk inn i Shekinah-herligheten, og Guds kraft falt over dem. "Hellig, hellig, hellig, er Herren," gikk lovprisningen og herligheten på ukjente tunger, og ut derfra kom de ropende og frydende.

That's the only place of fellowship. Brother, that's the only place that'll make the Jew, the Greek, the white, the black, the yellow, the brown sit together in heavenly places in Christ Jesus, is when they've entered into that Shekinah glory. There's no shame left in them.
That's what I think's got the matter with the Pentecostal church today, brethren. We find out that the people's getting so ashamed. They're ashamed to say "Amen." They're ashamed to even glorify the Lord. Some of the preachers stand up and say "ahhhmen" like a calf with the cramps. And they go … up like that, kind of go… I hate that thing! I like to… Stand up and sing with some great big classical song, without… Great big, trying to put on like the rest of the churches. That's not fellowship. If anything I hate… (Excuse that expression a few minutes ago. I didn't mean to say it like that. Forgive me.) But when I think of the way the church has got so starchy and indifferent, oh, my! What's the matter?
You see them get up there and try to sing.

Det er det eneste stedet for fellesskap. Bror, det er det eneste stedet der jøden, grekeren, hvite, svarte, gule og brune kan sitte sammen i himmelske steder i Kristus Jesus, når de har kommet inn i den Shekina-æren. Der er det ingen skam igjen i dem.
Det er det jeg mener er problemet med den pinsemenigheten i dag, brødre. Vi ser at folk blir så skamfulle. De skammer seg for å si "Amen" og til og med forherlige Herren. Noen forkynnere står opp og sier "aahhhmen" som en kalv med kramper. Og de avslutter slik, på en måte… Jeg hater det! Jeg liker å… Stå opp og synge med en stor klassisk sang, uten… å prøve å være som de andre menighetene. Det er ikke fellesskap. Hvis det er noe jeg virkelig misliker… (Unnskyld uttrykket tidligere. Jeg mente ikke å si det slik. Tilgi meg.) Men når jeg tenker på hvordan menigheten har blitt så stiv og likegyldig, å, min! Hva har skjedd?
Dere ser dem stå opp og prøve å synge.

I stood in a Holiness church not long ago, where a choir stood back there. I wanted to say something so bad. They didn't know I was sitting down in the pastor's study. And here come that choir up there, and David DuPlessis taking up an offering for foreign missions. And if them boys, with great big robes on and things, walked out there with them girls, carrying on and telling jokes… And one started and said, "Now, here, I'm blind. I'm in the foreign missions. Let me tell … you put something in for me," and up and down like that.
And walked out there and tried to … with an overtrained voice, trying to … squeak and holler like they were trying to sing. You could tell they wasn't singing in the Shekinah glory. I do hate an overtrained voice---stand up there and hold their breath like they're … get blue in the face. That's not singing. But if anything I like, is good, old, free, Pentecostal, borned-again [unclear words] singing in the Spirit. It shows they haven't got it. They're leaving that Shekinah glory. That's the only place you can ever do it.
That'll make Methodists, Baptists, Presbyterians, Lutherans, Catholics, Oneness, Twoness, Threeness, and all together come into the Shekinah glory. That's the only place of real fellowship. A man and woman that's ever walked in behind there, there's no difference in any person then. They're all brothers in there, because they don't… They only know one thing---that's the blood---and they know they're brothers. Amen. (Whew! I wish I was twice my size now. Maybe I could enjoy it twice as good.)

Ikke lenge siden sto jeg i en hellighetsmenighet hvor koret sto der bak. Jeg ønsket så sterkt å si noe. De visste ikke at jeg satt i pastorens studierom. Så kom koret inn, og David DuPlessis tok opp et offer til utenlandske misjoner. Guttene, med store kapper på seg, gikk ut med jentene, mens de fortalte vitser… En av dem begynte og sa: "Nå, her, jeg er blind. Jeg er i utenlandske misjoner. La meg fortelle … Legg noe i for meg," og opp og ned, som det der.
De gikk ut der og prøvde, med en overtrent stemme, å skrike og rope som om de prøvde å synge. Du kunne merke at de ikke sang i Shekina-herligheten. Jeg misliker virkelig en overtrent stemme---stå der og holde pusten til de blir blå i ansiktet. Det er ikke sang. Men noe jeg liker, er god, gammel, fri, pinsens ånd, født-på-nytt-sang i Ånden. Det viser at de ikke har det. De forlater Shekina-herligheten. Det er det eneste stedet du noensinne kan gjøre det.
Det vil forene metodister, baptister, presbyterianere, lutheranere, katolikker, enhetstroende, totroende, tretroende---alle kan komme sammen i Shekina-herligheten. Det er det eneste stedet for ekte fellesskap. En mann og kvinne som noensinne har gått inn bak der, det er ingen forskjell på noen person da. De er alle brødre der inne, fordi de kun vet én ting---det er blodet---og de vet at de er brødre. Amen. (Puh! Jeg skulle ønske jeg var dobbelt så stor nå. Kanskje jeg kunne nyte det dobbelt så mye.)

Yes, fellowship. Fellowship under the blood, God's only remedy. Denominations will separate us, education will separate us, science will separate us; but the blood of Jesus Christ will cleanse us from sin. We have fellowship one with another while we walk in the light as He is the light, the light of the Shekinah glory. Amen.
Like a man getting married. When he gets married… You live in a three-room house. You know that? Oh, you say, "I beg your pardon. I got ten." No, you haven't. You only live in a three-room house. That's your… You may have three or four bedrooms, and three or four pantries, and things like that; but you actually live in a three-room house. That is the kitchen, the living room, and the bedroom. That's right. You live in a three-room house. God lives in a three-room house: Father, Son, and Holy Spirit. You live in a three-room house: soul, body and spirit.

Ja, fellesskap. Fellesskap under blodet, Guds eneste løsning. Konfesjoner vil separere oss, utdanning vil separere oss, vitenskap vil separere oss; men Jesu Kristi blod vil rense oss fra synd. Vi har fellesskap med hverandre mens vi vandrer i lyset slik som Han er lyset, lyset av Shekinah-herligheten. Amen.
Det er som en mann som gifter seg. Når han gifter seg ... Du bor i et hus med tre rom. Visste du det? Å, du sier, "Unnskyld meg, jeg har ti." Nei, det har du ikke. Du bor faktisk i et hus med tre rom. Du kan ha tre eller fire soverom, og tre eller fire matboder og slikt; men du bor faktisk i et hus med tre rom. Det er kjøkkenet, stuen og soverommet. Det stemmer. Du bor i et hus med tre rom. Gud bor i et hus med tre rom: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Du bor i et hus med tre rom: sjel, kropp og ånd.

Now, you live in a house of a kitchen, a living room, and a bedroom.
What is it? The first thing, when you talk to your little wife, that's the kitchen part---fellowshipping. Like the man who comes into the church. He sits back. He just has a little fellowship with one another when he comes in to listen to the Word. Faith cometh by hearing. Then the next thing, in the other room is the engagement room. Oh, a lot of people think as long as they get into the kitchen, that's all they have to… No, you're just feeding then, see. You're just getting fed.
Then the next room is the engagement room, where you make love to your wife, in the parlor. But now wait. That's as far as some people go. But remember, into the next room is where not only fellowship but relationship comes.
And that's what's the matter with the church today. They got a shamed face, if you can catch them a parable. They don't want that relationship with God. They'd rather have some stone cold, formal, starchy organization; say, "I'm Presbyterian, I'm Methodist, I'm Baptist, I'm Pentecostal," than to really come down to that relationship with God, to go out and bear forth children, crying, "Abba, Father."
They're ashamed of the gospel of Jesus Christ. Paul said, "I'm not ashamed of the gospel of Jesus Christ, for it's the power of God unto salvation to them that believe." We'll never educate them in. We'll never denominate them in. We'll never scientifically take them in. They've got to be borned in. That's right.

Du bor i et hus med et kjøkken, en stue og et soverom.
Hva er det? Når du snakker med din lille kone, starter dere på kjøkkenet – fellesskap. Dette er som når en mann kommer inn i menigheten. Han sitter bakerst og har litt fellesskap med de andre mens han lytter til Ordet. Troen kommer av å høre. Neste rom er forlovelsesrommet. Mange tror at det å komme inn på kjøkkenet er alt som skal til. Nei, der blir du bare matet, ser du. Du mottar næring.
Neste rom er forlovelsesrommet, hvor du viser kjærlighet til din kone, i stuen. Men vent, det er noen som stopper der. Husk, inn i det neste rommet kommer ikke bare fellesskap, men også forhold.
Dette er problemet med menigheten i dag. De er flaue, hvis du forstår lignelsen. De vil ikke ha et virkelig forhold til Gud. De foretrekker en steinkald, formell, stiv organisasjon; de sier, "Jeg er presbyterianer, jeg er metodist, jeg er baptist, jeg er pinsevenn," fremfor å virkelig etablere et forhold til Gud og bære frem barn som roper, "Abba, Far."
De skammer seg over evangeliet om Jesus Kristus. Paulus sa, "Jeg skammer meg ikke over evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse for dem som tror." Vi kan aldri utdanne dem inn. Vi kan aldri konfesjonalisere dem inn. Vi kan aldri vitenskapelig føre dem inn. De må fødes inn. Det er rett.

When a baby's born, there's three elements comes for the baby's life. What's the first thing? (Excuse me, sisters.) What's the first thing comes? Water. If it isn't, it's a dry birth. The baby's not normal. Second thing, blood. Is that right? What's the next thing? Life. What come from Jesus? Water, blood, and life ---pierced his side. What constituted the natural birth constitutes the spiritual birth.
If a baby's born and he's stillborn, he doesn't cry, there's no emotion to him. What's the matter with him? He's a dead born baby. That's what's the matter with the churches today. What's the matter with our Pentecostals? We're bringing forth too many dead born babies. That's exactly right. Yes, sir, that's exactly right.
What do you do with a baby if he's stillborn like that? You just take him by the heels and raise him up, and give him a little posterior protoplasm stimulation just as hard as you can, and that fixes him up. And if anything the church needs tonight, is a good old-fashioned gospel spanking with the power of the Holy Ghost.

Når en baby blir født, er det tre elementer som markerer begynnelsen av livet. Hva er det første som kommer? (Unnskyld meg, søstre.) Hva er det første som kommer? Vann. Hvis ikke, er det en tørr fødsel, og babyen er ikke normal. Det andre som kommer, er blod. Stemmer ikke det? Hva er det neste? Liv. Hva kom fra Jesus? Vann, blod og liv – gjennomboret Hans side. Det som utgjør den naturlige fødselen, utgjør også den åndelige fødselen.
Hvis en baby er dødfødt og ikke gråter, viser han ingen følelser. Hva er galt med ham? Han er en dødfødt baby. Det er hva som er galt med menighetene i dag. Hva er galt med våre pinsevenner? Vi bringer frem for mange dødfødte babyer. Det er helt riktig. Ja, det er nøyaktig riktig.
Hva gjør du med en baby som er dødfødt? Du tar ham i hælene, løfter ham opp og gir ham en kraftig stimulering på baken. Det gjør underverker. Og det som menigheten trenger i kveld, er en god gammeldags oppstrammer med kraften fra Den Hellige Ånd.

[Blank spot on tape.]
…don't have one thing to do with it. Separate ourselves on account of that! Nonsense. It shows you haven't been in the Shekinah glory yet. That's exactly right.
When I was a little boy, brother and I, we went back out in the field behind us. We met an old terrapin. I don't know whether you know what they are or not, out here on the West Coast. How many knows what a turtle or terrapin is? All right. He was the funniest looking thing to us little kids. He looked so horrible. Here's them big old legs, you know, reaching out like that. And I said, "Isn't he a funny looking thing, Brother?"
He said, "Yes, he is."
I said, "Let's go look at him."
When we did, he went like a lot of these Christians, you know, so-called. He goes [shhhuup] right in the shell. "Oh, you're Brother Branham, that holy-roller. You're that guy that believes in divine healing. You're that divine healer." Ohh, you old turtle, see.

[Tomt.område.på.lydbånd.]
…har ingenting å gjøre med det. Å skille oss på grunn av det? Tull. Det viser at du ennå ikke har vært i Shekinah-herligheten. Det er helt riktig.
Da jeg var en liten gutt, var Bror og jeg ute på marken bak oss. Vi møtte en gammel terrapin. Jeg vet ikke om dere vet hva det er her på vestkysten. Hvor mange vet hva en skilpadde eller terrapin er? Greit. For oss småunger så han merkelig ut. Han så forferdelig ut med de store beina som strakte seg ut sånn. Jeg sa, "Er han ikke en rar skapning, Bror?"
Han svarte, "Jo, det er han."
Jeg sa, "La oss se nærmere på ham."
Da vi gjorde det, gikk han som mange av disse såkalte kristne, dere vet, tilbake i skallet sitt med en gang [shhhuup]. "Åh, du er Bror Branham, han helbrereren. Du er han fyren som tror på guddommelig helbredelse." Åh, du gamle skilpadde, ser du.

So then, the first thing you know, I said, "Well, wait a minute, Brother." I said, "I'll fix him." We wanted to see him walk, and he wouldn't walk for us. He just sat there like he was dead.
That's what the church has done, all got up in your Presbyterian hull, your Methodist, Baptist, and Pentecostal hull. Just, "Oh, I can't … we don't have nothing to do with the rest of them."
You know what I said? I said, "I'll get me a switch. I'll pour it on him. I went over and got me a great big willow switch. I just whipped him for all it was, and he didn't do a thing. (You can't whip it into them.)
I said, "I'll tell you. I'll fix him." I took him down to the creek and got him by the shell. I said, "I'll drown him or he'll walk." And I put him under the water, and just a few bubbles come up and that was all. Didn't do a thing.
Brother, you can baptize them three times forward, three times backward, four, many as you want to, and you just go down a dry sinner and come up a wet one.

Så, det første jeg sa var: "Vent litt, Bror." Jeg sa: "Jeg skal få ham til å gå." Vi ville se ham gå, men han nektet. Han satt bare der som om han var død.
Det er det menigheten har gjort; lukket seg inne i sine presbyterianske, metodistiske, baptistiske og pinsevennske skaller, og sagt: "Å, vi har ingenting med de andre å gjøre."
Vet du hva jeg sa? Jeg sa: "Jeg skal skaffe en stokk og sette ham på plass." Jeg hentet en stor vierstokk og slo ham kraftig, men ingenting skjedde. (Du kan ikke slå det inn i dem.)
Så sa jeg: "Jeg skal få ham til å gå." Jeg tok ham ned til bekken og grep ham i skallet. Jeg sa: "Jeg drukner ham, ellers går han." Jeg holdt ham under vannet, og bare noen få bobler kom opp, det var alt. Ingenting skjedde.
Bror, du kan døpe dem tre ganger forover, tre ganger bakover, så mange ganger du vil, men de går ned som en tørr synder og kommer opp som en våt synder.

But you know how I made him move? I built me a little fire and set the old boy on it. He moved then. And what the church needs tonight is not a whipping, not a theology, but the baptism of the Holy Ghost and fire. That's what'll make the church move. Set the church afire with the gospel. Set the fire of God down on them through the baptism of the Holy Ghost. That'll make them move. Praise God forever. That's what it takes to make the church move---under the blood and the blood brings the fire.
The sacrifice was offered by fire. The blood on the fire made the smoke, the sweet smelling savor, that went up to the Saviour Himself. The sweet smelling savor was the prayers of the people on … the odor of the blood that went up, as he prayed under the shed blood. And today, when the sacrifice has been burnt by the Holy Spirit… When you take your own sacrifice, by the blood of Jesus Christ, and throw yourself on the altar, covered by the blood, and the Holy Ghost gets ahold of that and sends a sweet smelling savor to God, that brings you into the Shekinah glory. That's the only place of fellowship. Amen.

Vet du hvordan jeg fikk ham til å røre på seg? Jeg laget en liten ild og satte den gamle mannen på den. Da flyttet han seg. Og det menigheten trenger i kveld er ikke korreksjon eller teologi, men dåpen i Den Hellige Ånd og ild. Det er det som vil få menigheten til å bevege seg. Tenn menigheten i brann med evangeliet. La Guds ild komme over dem gjennom dåpen i Den Hellige Ånd. Det vil få dem til å bevege seg. Pris Gud for alltid. Det er det som trengs for å få menigheten til å bevege seg – under blodet, og blodet bringer ilden.
Ofret ble tilbudt ved ild. Blodet på ilden skapte røyken, den søte duften, som steg opp til Frelseren Selv. Den søte duften var bønnene fra folket, blodets duft som steg opp, mens han ba under det utgytte blodet. Og i dag, når offeret har blitt fortært av Den Hellige Ånd... Når du bringer ditt eget offer, med Jesu Kristi blod, og legger deg selv på alteret, dekket av blodet, og Den Hellige Ånd tar fatt i det og sender en søt duft til Gud, bringer det deg inn i Shekinahs herlighet. Det er det eneste stedet for fellesskap. Amen.

Fellowship, that's what we need---God's way of fellowship. There's only one way. God provided the way of fellowship. We cannot educate ourself into it. We cannot dress ourself into it. You cannot denominate yourself into it. You've got to be born into it through the blood of Jesus Christ---takes you into the divine fellowship. Then "if we walk in the light as He is in the light, we have fellowship one with the other, and the blood of Jesus Christ, God's Son, cleanses us from all sin." Amen.
How can we hold prejudice or racial prejudice? How can we hold denominational prejudice, and still saying we're walking in the light? How can we hold prejudice against the Word of God, and say the days of miracles is past? God's own Word, because… We just have to meet the thing in the face and…
Say, "Well, I just can't make it come to pass. I just don't believe it?" Why don't you witness you're an unbeliever?
Jesus said, "These signs shall follow them that believe," and that settles it. It's for believers.

Fellesskap, det er hva vi trenger—Guds måte for fellesskap. Det finnes kun én vei. Gud har gitt veien til fellesskap. Vi kan ikke utdanne oss til det. Vi kan ikke kle oss til det. Vi kan ikke konformsjonsfeste oss til det. Vi må bli født inn i det gjennom Jesu Kristi blod, som fører oss inn i det guddommelige fellesskapet. "Om vi vandrer i lyset, slik Han er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og Jesu Kristi, Guds Sønns blod, renser oss fra all synd." Amen.
Hvordan kan vi ha fordommer eller rasefordommer? Hvordan kan vi ha konfesjonelle fordommer og samtidig si at vi vandrer i lyset? Hvordan kan vi ha fordommer mot Guds Ord og si at miraklenes tid er forbi? Guds eget Ord, for... Vi må møte det ansikt til ansikt og...
Si: "Vel, jeg kan bare ikke få det til å skje. Jeg tror det bare ikke?" Hvorfor ikke innse at du er en vantro?
Jesus sa: "Disse tegn skal følge dem som tror," og det er avgjort. Det er for troende.

That's the reason I'm Pentecostal. That's the reason I believe it, because I've found them… I've walked into places … and great places I've went with these Pentecostal people, and where there was… Right in Washington, DC, when Vice-president Nixon and all of them was there. It didn't stop them a bit. When the power of God fell, they shouted and praised God, just the same anywhere. They're not ashamed of the gospel, because they're into fellowship. Hallelujah!
When a man's borned of the Spirit of God there's something happens to him, and he's brought into the Shekinah glory. He's a child of God. Faith dwells within him. He's Abraham's seed then, for he's dead in Christ and take on Abraham's seed. Oh, world, if they only knew what it was!

Derfor er jeg pinsevenn. Det er grunnen til at jeg tror det, fordi jeg har funnet dem... Jeg har gått inn i ulike steder... og store steder jeg har vært med disse pinsevennene, og der var det... Rett i Washington, DC, da visepresident Nixon og alle de andre var til stede. Det stoppet dem ikke et sekund. Når Guds kraft falt, ropte de og priste Gud, akkurat som hvor som helst ellers. De skammer seg ikke over evangeliet, fordi de er i fellesskap. Halleluja!
Når en mann er født av Guds Ånd, skjer det noe med ham, og han bringes inn i Shekinah-æren. Han er et Guds barn. Troen bor i ham. Han er da Abrahams ætt, for han er død i Kristus og har tatt på seg Abrahams ætt. Å, verden, hvis de bare visste hva det var!

I tell you what. Where we made our mistake… Now, if you'll excuse me for saying this (in closing), where we've made the mistake, we've tried to denominate ourself into it. We have it, and the rest of them don't have it. The Methodist, the Baptist, the Presbyterian, they're nothing with their old cold formals. If you don't watch out, we're going to be the old cold formals, and they're going to take it up and go on. That's exactly right. We are going to watch and find ourselves that way, because they're just coming from right and left everywhere.
You see where the Episcopalians now are saying, "We must get back to the gospel. We must come back to Pentecost. We must have speakers with tongues, interpreters of tongues, divine healers, and everything, in our churches."? Oh, brother, what a thing! (You don't sell this tape.)

Jeg skal fortelle deg noe. Feilen vi har gjort… Nå, tilgi meg for å si dette (avslutningsvis), men feilen vi har gjort er at vi har forsøkt å organisere oss inn i det. Vi tror vi har det, og at de andre ikke har det. Metodistene, baptistene, presbyterianerne – vi ser ned på dem med deres gamle, formelle ritualer. Hvis vi ikke passer på, kommer vi til å bli de gamle, kalde formalistene, og de andre vil ta det opp og gå videre. Det er helt riktig. Vi må være på vakt, ellers finner vi oss selv i den situasjonen, for de andre kommer fra alle kanter nå.
Ser dere hvordan episkopalianerne nå sier: "Vi må tilbake til evangeliet. Vi må tilbake til pinsebudskapet. Vi må ha tungetalere, tolkere av tungetale, guddommelige helbredere og alt i våre menigheter."? Å, bror, for en tanke! (Ikke selg dette lydbåndet.)

[A brother gives a message in tongues and another interprets: "…this night, yea, thou has set before a servant of the Lord thy God, yea, that thou has [unclear word] in times past. Let not the spirit of doubt enter in thine heart. Yea, this is truly precious, but truly a vessel of clay, which the Holy Spirit of the Lord thy God gave, shall be manifest in thy midst. Yea, look not on the vessel of clay, yea, but believe on the Word of the Lord thy God, yea, and thou shalt see the Shekinah glory of the Lord thy God. Let not this doubt come into thy heart, yea, but turn thy faith loose, believing in Him, the holy One, the Lord thy God that shall be manifest and brought to pass in thy midst even this night if thou canst [unclear words] in the name of Jesus Christ of Nazareth, saith the Lord."]
Amen. Praise be to God our Father. Amen. Thank You, Jesus. Praise be to God. Oh, the Shekinah. Glory to God. Send it upon us, O Lord. Send us your blessings, Father. With hungry and open hearts we wait before You. Blessed be the name of the Lord. How we thank Thee, Lord.
Oh, isn't that wonderful? Why, brother, you talk about discerning spirit, visions. Isn't that just the same? Isn't interpretation of tongues prophecy? See what the Holy Spirit has said? Perhaps them two men didn't never know one another, or see one another. Very doubtful they ever did. And here they are---one speaking, the other one giving it, and come right in with the Word. Did you notice about how long he spoke? How he brought his adjectives and how … his sentences in? You notice how the interpretation come? Just the same thing, right back just the way he spoke it, right back.
Why, it's the Holy Ghost among us. We're just getting numb to the thing. We just don't realize, brother, what a great thing this is. Oh, how God wants to pour his blessings upon his church. Don't you believe that? Oh, my. Wonder right now, while the Holy Spirit's just spoke… Why did He stop me from them last few remarks?
Why did He bring it down, when I had something I was going to say about the blood. Why did He? Because He spoke this interpretation so that you would know that it is Him speaking. He give witness. Said, "Don't pay no attention to the clay; but the message is true." There it is. Oh, hallelujah, praise God!
Shake off all the shackles and get loose, so you can really enter into the Shekinah glory, where the Shekinah falls. That's the fellowship---the blood of Jesus Christ, making all you Methodists, Baptists, Presbyterians, Lutherans, and all of you, one in Christ Jesus. Amen. Thanks be to God! Oh, brother.

En bror gir et budskap i tunger, og en annen tolker: "...i kveld, ja, du har satt foran en tjener av Herren din Gud, ja, det du har [uklart ord] i fortiden. La ikke tvilens ånd komme inn i ditt hjerte. Ja, dette er virkelig dyrebart, men virkelig et leirkar, som Herrens Hellige Ånd ga, skal bli synlig i din midte. Ja, se ikke på leirkaret, ja, men tro på Herrens Ord, din Gud, ja, og du skal se Herrens Shekina-ære. La ikke denne tvilen komme inn i ditt hjerte, ja, men løsne din tro, tro på Ham, den hellige, Herren din Gud som skal bli åpenbart og manifesteres i din midte denne kvelden dersom du kan [uklare ord] i Jesu Kristi navn fra Nazareth, sier Herren."
Amen. Pris være Gud, vår Fader. Amen. Takk, Jesus. Pris være Gud. Å, Shekina. Ære til Gud. Send det over oss, O Herre. Send oss dine velsignelser, Fader. Med sultne og åpne hjerter venter vi foran Deg. Velsignet være Herrens navn. Hvordan vi takker Deg, Herre.
Å, er ikke det vidunderlig? Bror, du snakker om å skjelne ånder, visjoner. Er ikke det akkurat det samme? Er ikke tolkning av tunger profeti? Ser du hva Den Hellige Ånd har sagt? Kanskje de to mennene aldri kjente hverandre, eller hadde sett hverandre. Veldig tvilsomt om de noen gang gjorde det. Og her er de—en taler, den andre gir det, og kommer rett inn med Ordet. La du merke til hvor lenge han talte? Hvordan han førte inn adjektivene og setningene? La du merke til hvordan tolkningen kom? Akkurat det samme, rett tilbake, akkurat som han sa det, rett tilbake.
Det er Den Hellige Ånd blant oss. Vi blir bare nummen for dette. Vi innser ikke, bror, hvilken stor ting dette er. Å, hvordan Gud ønsker å øse sine velsignelser over sin menighet. Tror du ikke det? Å, min. Lurer på akkurat nå, mens Den Hellige Ånd nettopp har talt… Hvorfor stoppet Han meg fra de siste bemerkningene?
Hvorfor brakte Han det ned, når jeg hadde noe jeg skulle si om blodet? Hvorfor det? Fordi Han ga denne tolkningen slik at du skulle vite at det er Han som taler. Han ga vitnesbyrd. Sa: "Ikke bry deg om leiren; men budskapet er sant." Der er det. Å, halleluja, pris Gud!
Rist av alle lenker og bli fri, så du virkelig kan komme inn i Shekina-æren, der Shekina faller. Det er fellesskapet—Jesu Kristi blod, som gjør alle dere metodister, baptister, presbyterianere, lutheranere, og alle dere, til ett i Kristus Jesus. Amen. Takk være Gud! Å, bror.

I know you think I'm crazy, but I'm not. I know where I am. But this is glorious to feel the Spirit of God down here on the West Coast in these last days, honor the Word. The Word, God honors the Word. That's the way.
Listen, so that you Pentecostal people will know, see. God honors the word of those visions because He promised it. Well, the same God that promised that, promised the Shekinah glory to his people. See, it's the same God just in another form bringing you another blessing. Whew! Amen!
Oh, if I could just … everybody could catch it in one accord, wouldn't this be wonderful? Oh, it would be glorious! Oh, the sick would be healed, the lame would walk and leap like a hart, and the sinners would be weeping their way to Calvary, and the Shekinah falling all around. And we wouldn't even go home tonight. We'd just stay here all night long, and all day tomorrow, and all day the next day. And the streets would be piled everywhere with the power of God, who wants to break forth like a light upon us. Oh, hallelujah! How I love Him for that! His goodness and his mercy endureth forever.
He's truly, truly, the Son of the living God. Amen. Jesus Christ, there's no other. He is the true Son of the living God. He's our Saviour, our healer, our King, our Prince, our life, our joy, our health. He's all in all to us. How wonderful! How we ought to be willing to present Him to people, let Him go out to someone. How wonderful! How glorious! It's…

Jeg vet at du tror jeg er gal, men det er jeg ikke. Jeg vet hvor jeg er. Det er fantastisk å føle Guds Ånd her på vestkysten i disse siste dager, ære Ordet. Ordet, Gud ærer Ordet. Slik er det.
Lytt, slik at dere pinsevenner forstår. Gud ærer de visjonene fordi Han har lovet det. Den samme Gud som lovet det, lovet Shekinah herlighet til sitt folk. Det er den samme Gud, bare i en annen form, som gir dere en ny velsignelse. Amen!
Åh, hvis alle kunne gripe det i én enhet, ville ikke det vært vidunderlig? Det ville vært herlig! De syke ville bli helbredet, de lamme ville gå og hoppe som hjorter, og synderne ville gråte seg vei til Golgata, og Shekinah ville falle overalt. Vi ville ikke en gang gå hjem i kveld. Vi ville bli her hele natten, hele dagen i morgen og neste dag. Guds kraft ville fylle gatene, klar til å bryte fram som lys over oss. Halleluja! Jeg elsker Ham for det! Hans godhet og Hans barmhjertighet varer evig.
Han er virkelig, virkelig, den levende Guds Sønn. Amen. Jesus Kristus, det finnes ingen annen. Han er den sanne Sønn av den levende Gud. Han er vår Frelser, vår helbreder, vår Konge, vår Fyrste, vårt liv, vår glede, vår helse. Han er alt i alt for oss. Hvor vidunderlig! Hvor villige burde vi ikke være til å presentere Ham for andre, la Ham bli kjent. Så vidunderlig! Så herlig!

[A sister gives a prophecy.] Praise be to God. Oh, wonderful. Look at that poor lady that said that there---that lovely-looking, elderly lady, her hair frosted for eternity, knows she hasn't very much longer on earth. When we get up to the age like… What would that woman be saying anything, if it wasn't something she couldn't hold herself? It's just pushing out of her. It's the Holy Spirit bringing forth, "Upon my handmaids and my maidservants will I pour out of my Spirit." Yes, there's God's promise exactly, friends. Oh, my, hallelujah! If you could just see what it is, if you could just enjoy it! Oh, my!
I believe we ought to call sinners first to the altar, don't you think so? Somebody go to the piano right quick. Sinner friend, I'm inviting you in the name of the Lord Jesus---upon the basis first of his Word; upon the basis of speaking in tongues and giving the interpretation; and on prophecy falling on that sweet old mother sitting over there; every one of them speaking the same thing: calling, calling, calling. There's something we ought to do. Let's sing. (What's your song, brother?) "I Surrender All."
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee my blessed Saviour,
I surrender all.

[En søster gir en profeti.] Lovet være Gud. Å, så vidunderlig. Se på den stakkars damen som sa det der---den vakre, eldre damen med sitt evig grånede hår, som vet at hun ikke har mye tid igjen på jorden. Når vi når en slik alder... Hva skulle den kvinnen ha sagt om det ikke var noe hun ikke kunne holde tilbake? Det bare presser seg ut av henne. Det er Den Hellige Ånd som bringer frem: "Over mine tjenestekvinner vil Jeg utøse av Min Ånd." Ja, der har dere Guds løfte nøyaktig, venner. Å, min, halleluja! Hvis dere bare kunne se hva det er, hvis dere bare kunne glede dere over det! Å, min!
Jeg tror vi bør kalle syndere først til alteret, synes dere ikke? Kan noen gå til pianoet raskt? Kjære synder, jeg inviterer deg i Herrens Jesu navn---på grunnlag av Hans Ord; på grunnlag av tungetale og tolkning; og på grunnlag av profeti som faller på den søte, gamle moren der borte; alle taler de samme ordene: kaller, kaller, kaller. Det er noe vi bør gjøre. La oss synge. (Hva er din sang, bror?) "Jeg Overgir Alt."
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.

While they're playing that once, are you really … mean that with all your heart? Are you ready to give up everything? Women, are you ready to give up your fashions for Christ? Gentlemen, men here, are you willing to give up your smoking, your drinking, your gambling, give up your creed and find Christ? Church member, are you ready to surrender your creed for Christ? Your creed will be condemned at that day; your Christ will received, for it's only…
You're going to be judged by an angry God, who's not going to look for anything else but the blood of his own Son. That's the only thing that'll pass. No matter how good you've been, how loyal you've been, if you're not covered by the blood, living in the Shekinah glory, you'll be lost at that day. Live in that. Will you surrender all now? Come up here and let me shake your hand, pray with you right here around the altar. Come on. Church member, whoever you are, come.
I surrender all,
I surrender all,
(God bless you, my sister)
………blessed Saviour,
I surrender all.
I surrender (Come on sinner friend,
come on lukewarm church member,
come on into the Shekinah glory.)
I surrender all,
I surrender (Come on now, that's right.
Come right on down. Come on, church
member, come right on down.)
I surrender all,
All to Thee my blessed Saviour,
I surrender all.
"I surrender every creed, I surrender everything else, Lord. I want You." Will you come? (That's right, come on, girls.)
I surrender … I surrender all,
(Won't you come now? Come on.)
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

Mens de spiller gjennom det én gang til, mener du det virkelig med hele ditt hjerte? Er du klar til å gi opp alt? Kvinner, er dere klare til å gi opp deres moter for Kristus? Herrer, er dere villige til å gi opp røyking, drikking, gambling og deres trosbekjennelse for å finne Kristus? Medlem av menigheten, er du klar til å ofre din trosbekjennelse for Kristus? Din trosbekjennelse vil bli fordømt på den dagen; din Kristus vil bli mottatt, for det er kun...
Du vil bli dømt av en sint Gud, som ikke vil se etter noe annet enn blodet av Sin egen Sønn. Det er det eneste som vil passere. Uansett hvor god du har vært, hvor trofast du har vært, hvis du ikke er dekket av blodet og lever i Shekinah-herligheten, vil du være tapt på den dagen. Lev i det. Vil du overgi alt nå? Kom frem her og la meg håndhilse på deg, be med deg rett her ved alteret. Kom igjen. Medlem av menigheten, hvem du enn er, kom.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
(Gud velsigne deg, min søster)
... velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
Jeg overgir (Kom, synder venn,
kom, lunken menighetsmedlem,
kom inn i Shekinah-herligheten.)
Jeg overgir alt,
Jeg overgir (Kom nå, det er riktig.
Kom rett ned. Kom igjen, menighetsmedlem,
kom rett ned.)
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
"Jeg overgir hver trosbekjennelse, jeg overgir alt annet, Herre. Jeg vil ha Deg." Vil du komme? (Det er riktig, kom igjen, jenter.)
Jeg overgir ... Jeg overgir alt,
(Vil du ikke komme nå? Kom igjen.)
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.

How many wants the Holy Ghost? Come on up now with these. Come on up. Surrender everything. Surrender your will, surrender everything to receive the Holy Ghost. Come on down out of the balcony up there. All of you outside of Christ, come on. This Shekinah glory is true. I witness it by the Word and by God. It's true, friends. Come while you got a chance to come. All right, while we sing it again…
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
I surrender all, I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

Hvor mange ønsker Den Hellige Ånd? Kom frem nå. Overgi alt. Overgi din vilje, overgi alt for å motta Den Hellige Ånd. Kom ned fra galleriet opp der. Alle dere utenfor Kristus, kom. Denne Shekinah-herligheten er sann. Jeg vitner om det gjennom Ordet og ved Gud. Det er sant, venner. Kom mens dere har en sjanse. Alright, mens vi synger igjen…
Jeg gir deg alt,
Jeg gir deg alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg gir Deg alt.
Jeg gir deg alt, jeg gir Deg alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg gir Deg alt.

Oh, can't you feel that Spirit of God just moving over the building? Come on, stand around, while the ministers, everything, coming around for prayer now.
I surrender all,
I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.
Now everybody raise up your hands and just start praising God.
I surrender all, I surrender all,
All to Thee, my blessed Saviour,
I surrender all.

Kan dere ikke kjenne Guds Ånd bevege Seg over bygningen? Kom igjen, stå opp, mens forkynnerne og alle andre kommer for bønn nå.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.
Nå kan alle løfte hendene og begynne å prise Gud.
Jeg overgir alt,
Jeg overgir alt,
Alt til Deg, min velsignede Frelser,
Jeg overgir alt.