Og Din Ætt Skal Ta Fiendens Porter i Eie

Norsk tittel: Og Din Ætt Skal Ta Fiendens Porter i Eie
Original tittel: And Thy Seed Shall Possess The Gate Of His Enemies
Dato: 1961-02-12
Sted: Long Beach, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us remain standing, and just bow our heads for a word of prayer. Our gracious heavenly Father, it is again that we approach Thee asking forgiveness of our sins and trespasses, praying that You'll be merciful to us, Father. We would pray, Lord, that You would pardon all of our transgressions, would lead us into the paths of light and life. And make us, Lord, so salty that others would long to be Christians whom we contact. We know that salt is a saviour if it contacts. Father, we pray that You will make us the strength of the salt, and may we be so desirous to contact the outside world that's dying that it might be a saviour to them.
We are told that we are written epistles read of all men. Father, we pray that our lives will so be, as we profess to have this great experience of Pentecost, that it will be such a … salty to the world that they'll long to be that way also.
Give us of thy Holy Spirit, Lord, that we might show to the world that our faith in our Saviour is confirmed; that He is not dead, but He's a-living with us day by day, guiding us and directing us, feeding us, walking by the still waters and the shady green pastures.
We pray that You'll bless us tonight in the Word. Heal the sick and the afflicted, save the lost. Get glory unto thy great name, for we ask it in thy name, Jesus Christ. Amen.
You may be seated.

Norsk:

La oss bli stående og bøye våre hoder for en bønn. Nådige himmelske Far, vi kommer igjen til Deg og ber om tilgivelse for våre synder og overtredelser. Vi ber om Din barmhjertighet, Far. Vi ber, Herre, at Du tilgir alle våre overtredelser og leder oss på livets og lysets veier. Gjør oss, Herre, så "salte" at de vi møter, lengter etter å bli kristne. Vi vet at salt er en frelser dersom det kommer i kontakt. Far, vi ber at Du gjør oss til saltets styrke, slik at vi kan kontakte en døende verden og være en frelser for dem.
Vi får høre at vi er levende brev som leses av alle mennesker. Far, vi ber at våre liv skal være slik, at når vi bekjenner å ha denne store pinsens erfaring, at det skal være så "salty" for verden at de også lengter etter det samme.
Gi oss Din Hellige Ånd, Herre, slik at vi kan vise verden at vår tro på vår Frelser er bekreftet; at Han ikke er død, men lever med oss dag for dag, veileder oss, gir oss næring, og leder oss ved de stille vannene og de grønne, skyggefulle beitemarkene.
Vi ber at Du velsigner oss i Ordet i kveld. Helbred de syke og plagede, frels de fortapte. Gi ære til Ditt store navn, for vi ber om dette i Ditt navn, Jesus Kristus. Amen.
Vær så god og sitt ned.

We are indeed … deem this a grand privilege to be back again tonight here at the church, to minister again the Word to the people. And this has been a great day. I'm so glad to meet Christians, to meet real born-again people.
I hope you don't think that I, expressing and saying the things that I do, that I think that California has all the sinners. They're all over the world. And I have… Last evening when I was approaching… I'd been down in the city in the afternoon, and I noticed some of the people, how they were doing---just like they are in other parts of the world.
And I come in last night. The nicest little girl from the platform here---from the choir, I believe it was---walked back there. She was a Canadian, real nice little lady, clean looking, and real … just a real lady. I hope my Rebekah's like that when she gets her age. A Canadian girl.
Then tonight coming in, standing out there by the side of the wall stood a little lady, standing out there when my son and my daughter-in-law come up, and I. From Arkansas, waiting out there in the cold just to shake hands with me. Said she'd … remembered when I was in Hot Springs many, many years ago---the Humberd family. And just see people like that, it just makes life worth living.

Vi anser det som et stort privilegium å være tilbake her i menigheten i kveld, for å forkynne Ordet for folket. Dette har vært en flott dag. Jeg er så glad for å møte kristne, ekte gjenfødte mennesker.
Jeg håper dere ikke tror at jeg, ved å uttrykke og si det jeg gjør, mener at California har alle synderne. De finnes over hele verden. I går kveld, da jeg nærmet meg, hadde jeg vært nede i byen på ettermiddagen og lagt merke til hvordan folk oppførte seg - akkurat som de gjør andre steder i verden.
Da jeg kom inn i går kveld, møtte jeg den hyggeligste lille jenta fra plattformen her - fra koret, tror jeg det var. Hun kom bort dit. Hun var kanadisk, en virkelig hyggelig, ren og ordentlig ung dame. Jeg håper min Rebekka blir like bra når hun når hennes alder. En kanadisk jente.
Da jeg kom inn i kveld, sto en liten jente der ute ved veggen. Hun sto der da min sønn og svigerdatter kom opp sammen med meg. Hun var fra Arkansas, og ventet ute i kulden bare for å håndhilse på meg. Hun sa hun husket meg fra da jeg var i Hot Springs for mange, mange år siden - nevnte Humberd-familien. Å møte slike mennesker gjør livet verdt å leve.

You know, we live to serve, and to do what we can for those people, and to try to help others that maybe doesn't know the joy of living that life. Some people think that when you become a Christian that it take … just takes all the joy out of life. It's just vice-versa. I have lived both ways.
This is thirty-one years I've been preaching, and I have… I would not trade this life if there wasn't even any heaven to go to at the end of it, if there wasn't any Jesus to see. I have more joy living this way than I … one day than I would ten years any other way if there wasn't nothing after it. But … that's really from my heart, as your brother, and God's servant.
There's such a peace and a satisfaction, knowing that when you lay down if you never wake again, what difference does it make? see. You're saved. That anchor holds within the veil somewhere out there, something that tells us that the good's just the other side.

Vi lever for å tjene og gjøre det vi kan for andre, for å hjelpe dem som kanskje ikke kjenner gleden ved å leve dette livet. Noen tror at når man blir kristen, forsvinner all glede fra livet. Det er egentlig helt motsatt. Jeg har levd begge livsstilene.
Jeg har vært forkynner i trettie?n år, og jeg ville ikke byttet bort dette livet selv om det ikke fantes noen himmel å gå til, eller noen Jesus å møte. Jeg opplever mer glede i løpet av én dag på denne måten enn jeg ville gjort på ti år med en annen livsstil, selv om det ikke var noe mer etter dette livet. Dette kommer virkelig fra hjertet som deres bror og Guds tjener.
Det er en slik fred og tilfredsstillelse i å vite at når du legger deg, hvis du aldri våkner igjen, hva gjør det vel? Du er frelst. Det ankeret holder innenfor forhenget der ute et sted, noe som forteller oss at det gode er på den andre siden.

Billy said last night to me when I left, he said, "Daddy, do you think you could ever make it sometime to get out at nine o'clock?"
I said, "I hope so, some time."
But I … you're such a nice people to talk to. And you … there's no place to stop.
And he said, "Well, the first thing, you talked about thirty minutes before you ever started on your sermon."
I said, "Now, Billy, I'm not going to do that tonight. I'm going to start right straight into the sermon right quick, so I can let the people out."

Billy sa til meg i går kveld da jeg dro, "Pappa, tror du noen gang du kan klare å bli ferdig til klokken ni?"
Jeg svarte, "Jeg håper det, en gang i blant."
Men dere er så hyggelige folk å snakke med, og det er vanskelig å finne et stoppunkt.
Han sa, "Vel, først snakket du i tretti minutter før du startet på prekenen din."
Jeg sa, "Billy, jeg skal ikke gjøre det i kveld. Jeg skal begynne rett på prekenen med en gang, slik at jeg kan slippe folk ut tidligere."

Got still a full week. And then, we've got to go from here then up into Visalia, and right straight from there to Ohio, back in the snow, and down in Virginia where I think they got seventeen inches of snow in there now. And then, back over in Illinois, Bloomington, up to Chicago. And then all the way up in northern British Columbia, where it's really snowing. And then, I hope that, the Lord willing, sometime this summer, to get overseas again, because there's where my heart lays. That is true. You would, too.
You think, "Well, you don't love us." Yes, I love you. But you're already anchored in Christ, and those people over there … just so hungering and thirsting.
And now, if I was working for you, and I could pick… I was picking berries. At one side of the road over here, I could pick fifty gallon a day. On this side of the road, I could pick two quarts a day. Now which field should I work in? Certainly. You know what I mean.

Vi har fortsatt en hel uke igjen. Deretter reiser vi herfra til Visalia, og rett derfra til Ohio, tilbake til snøen, og videre til Virginia, hvor de visstnok har fått sytten tommer snø nå. Så drar vi tilbake til Bloomington i Illinois, videre til Chicago, og deretter helt opp til nordlige British Columbia, hvor det virkelig snør mye. Jeg håper, om Herren vil, å komme meg utenlands igjen i løpet av sommeren, for det er der hjertet mitt ligger. Det er sant. Dere ville følt det samme.
Kanskje dere tenker: "Vel, du elsker oss ikke." Jo, jeg elsker dere. Men dere er allerede forankret i Kristus, mens folkene der borte … er så sultne og tørste etter Ordet.
Tenk om jeg jobbet for dere og plukket bær. På den ene siden av veien kunne jeg plukke femti liter om dagen, mens på den andre siden kunne jeg bare plukke to liter om dagen. Hvor burde jeg jobbe? Det er selvsagt. Dere forstår hva jeg mener.

But one thing about having meetings here. The American people has the money, and they're the ones that have to sponsor. Those people can't even eat over there but what… And it's just a-terrible. You'd never realize what it is.
Won't strike your heart until you stand in the street sometime, preaching, and seeing a little mother with her little baby, his belly swelled up that high, dying from hunger; and trying to hand you the baby. She knows she's going to die, too, starving. Well, what if you take that one? Here's one over here, and one here, and one here, and one just everywhere, see. And it's a pitiful thing.
Then you come back, and think that we rake in the garbage can enough to feed those people. And there's just something … the economics of the world is not balanced right somewhere. It's just not right. And we can't do nothing about it. You can see it, but … See, I'm just one American. And that … just one Christian. And we could come back and tell the stories.
And it's truth that many missionaries tonight are eating one or two meals a week, and without shoes on their feet---just an old pair of ragged trousers or something wrapped around them---going into the jungles preaching the gospel, this gospel that we're preaching right here. It just isn't right, it just doesn't seem right, although they don't complain. They go right ahead doing it anyhow. Just almost breaks your heart to see. I say, "That fellow there…"
"He's a missionary."
When we was in Durban, South Africa, that's where I had, I guess, the largest altar call the Lord ever gave me. We registered thirty thousand converts at one altar call. Just think of that! Thirty thousand blanket natives received Christ as personal saviour when they seen taking place, just like you seen here last night. They're hungering and thirsting. And when they see something's out of reality to it…
But see, we here in America, we just have all kinds of evangelists. If one don't please us, we just drop him off, get another one. And you know, we just have such a variety. And the first thing you know, why, it all becomes so common to us till we just forget about it. Those people are really craving God.

Men én ting ved å ha møter her: De amerikanske folkene har pengene, og det er de som må sponse. De menneskene der borte kan knapt nok spise, og det er forferdelig. Du vil aldri forstå hvor ille det er før du står på gaten og forkynner, og ser en mor med sitt lille barn, med oppsvulmet mage på grunn av sult, som dør. Hun prøver å gi deg barnet sitt. Hun vet at hun også kommer til å dø av sult. Hva om du tar imot det barnet? Da er det et annet barn her, og et der, og et til, overalt. Det er hjerteskjærende.
Så kommer du tilbake og tenker på at vi kaster nok mat i søppelbøttene til å fø brøkdelen av disse menneskene. Økonomien i verden er rett og slett ikke balansert korrekt. Det er bare noe som er fundamentalt feil, og vi kan ikke gjøre noe med det. Du kan se det, men... Jeg er bare én amerikaner. Og bare én kristen. Vi kan komme tilbake og fortelle historiene.
Det er sant at mange misjonærer i kveld spiser én eller to måltider i uka, uten sko på føttene, med bare et gammelt par fillete bukser eller noe tøy rundt seg, og går inn i jungelen for å forkynne evangeliet – det samme evangeliet vi forkynner her. Det føles ikke riktig, selv om de ikke klager. De fortsetter ufortrødent. Det nesten knuser hjertet ditt å se på. Jeg sier: "Den karen der..."
"Han er en misjonær."
Da vi var i Durban, Sør-Afrika, hadde vi, tror jeg, den største alterkallingen Herren noen gang ga meg. Vi registrerte tretti tusen konvertitter på én alterkalling. Tenk på det! Tretti tusen innfødte tok imot Kristus som sin personlige frelser da de så hva som skjedde, akkurat som dere så her i går kveld. De tørster etter Gud. Når de ser noe som er ekte...
Men her i Amerika har vi alle slags evangelister. Hvis den ene ikke behager oss, dropper vi ham og finner en annen. Vi har et slikt variert tilbud at til slutt blir det så vanlig for oss at vi glemmer det hele. De menneskene virkelig lengter etter Gud.

I've seen little black boys stand like that, little children ---never knowed what a suit of clothes was. Never knowed…
Well, we had some homemade ice cream, and one of them would come up. I put it in his hand. He dropped it, and screamed out. I asked Mr… the man was standing with me, "What did he say?"
He said, "Boss, it burnt me."
It was cold, you see. He never had felt nothing cold, see. He said, "It burnt." See them down there, when they go to get their drink… And the crocodiles chaw them up.
And see them coming for as many as two months ahead of time, when they heard I was coming over there to pray for their sick. They go along packing their loved ones on homemade stretchers, boards, and whatever they could have.
And when they would … a lion would come, they would shinny them up a tree somewhere till the lion's left, then bring them down---such a sacrifice, down through the jungles. And then to see them laying at least four or five city blocks deep, till you can't even see the end of them like that, laying there, just …

Jeg har sett små mørkhudede gutter stå slik, små barn som aldri har visst hva en dress var. Aldri visst...
Vi hadde litt hjemmelaget iskrem, og en av dem kom bort. Jeg la den i hånden hans. Han slapp den og skrek. Jeg spurte mannen som sto med meg: "Hva sa han?"
Han sa: "Sjef, det brant meg."
Den var kald, skjønner du. Han hadde aldri følt noe kaldt før. Han sa: "Det brant."
Se dem der nede, når de går for å få vann, og krokodillene angriper dem.
Se dem komme to måneder i forveien når de hørte at jeg skulle komme for å be for de syke. De bærer sine kjære på hjemmelagde bårer, planker, og hva de enn kunne finne.
Og når de kom, hvis en løve dukket opp, klatret de opp i et tre til løven forsvant, og fortsatte deretter å bære dem gjennom jungelen. Det var et slikt offer. Å se dem ligge der, minst fire eller fem kvartaler dype, så langt øyet kunne se.

And when they seen one man healed at the platform… I turned, and through fifteen different interpreters… You just have to write down what you said last.
But when I asked them had the missionary told them what this great Jesus was? …
"Yes," but he'd also told them that the days of miracles was past.
I said, "Now, what was He then? Whatever He was then, He remains the same if He's a-living," see.
And when they seen that proved that He was, I made just a prayer, a congregational prayer. And Dr. F. F. Bosworth (Did anybody ever hear of him? Most everybody. One of the grandest old saints I ever met in my life.), he estimated between twenty-five and thirty thousand spontaneous miracles taking place at one time.

Da de så én mann bli helbredet på plattformen… Jeg snudde meg, og gjennom femten forskjellige tolker… Du må bare skrive ned det siste du sa.
Men da jeg spurte dem om misjonæren hadde fortalt dem hvem denne store Jesus var, svarte de:
"Ja," men han hadde også fortalt dem at miraklenes tid var forbi.
Jeg sa: "Hva var Han da? Hva enn Han var da, forblir Han den samme hvis Han lever," ser du.
Og da de så bevis på at Han var, ba jeg en felles bønn. Dr. F. F. Bosworth (Er det noen som har hørt om ham? De fleste har. En av de mest fantastiske gamle helgener jeg noen gang har møtt.), anslo at mellom tjuefem og tretti tusen spontane mirakler skjedde på én gang.

The next morning, Mr. Sidney Smith, the mayor of Durban called me. Said, "Watch the window towards the seashore from your hotel room."
I said, "What is it?"
Said, "I'll see if I can get there in time. It's on its road."
Well, I was sitting there. I wondered, what did the mayor mean?
And just that night, there'd been … a woman had died over there that day, a friend of his. Prayed for her. She'd come to life, the papers given big headlines about it. And I went up…
See, where people really humble themselves, and forget everything else and just believe on the Lord, just everything takes place. And then… But you have to believe it. That's all. Just not just strain at it, but just simple believe it, just like that.

Neste morgen ringte Mr. Sidney Smith, ordføreren i Durban, meg. Han sa: "Se ut av vinduet mot kysten fra hotellrommet ditt."
Jeg spurte: "Hva er det?"
Han svarte: "Jeg skal se om jeg rekker det. Den er på vei."
Jeg satt der og undret meg, hva mente ordføreren?
Samme natt hadde en kvinne, en venn av ham, dødd. Jeg ba for henne, og hun kom til live, noe som skapte store overskrifter i avisene. Og jeg dro opp…
Se, når folk virkelig ydmyker seg, glemmer alt annet og bare tror på Herren, skjer alt mulig. Men du må tro det. Ikke anstrenge deg, men enkelt og greit tro, akkurat slik.

And so, they called. And I heard something making a noise, and I went down the street. Now, they have tribal wars among them. But when I walked to the platform… There was fifteen, I know, different tribes there, all in there with their witch-doctors, and the chiefs, and so forth. And they all stand with one accord, about nearly two hundred thousand, and sang each one in their native tongue, all blending together, "All things are possible, only believe."
Brother Bosworth said he had … trained symphonies, and went to Madison Square Garden with a hundred-and-something piece orchestra. And he said never … said some of them would be an octave high and an octave low, trained voices. But said there was … just every one. And them … wouldn't know which was right and left hand. Just perfect music.
I can just see him yet as he took off his glasses, and begin wiping his eyes. He said, "Brother Branham, this is my coronation, to hear that." Said, "That's the Holy Spirit. It's the only thing that could make them sing."

Så de ringte. Jeg hørte en lyd og gikk nedover gaten. De har stammefeider blant seg. Men da jeg kom til plattformen… Det var femten, så vidt jeg vet, forskjellige stammer der, alle med sine heksedoktorer, høvdinger osv. De sto samlet, nærmere to hundre tusen, og sang hver i sitt eget språk, som alle smeltet sammen: "Alt er mulig, bare tro."
Bror Bosworth sa at han hadde trent symfonier og gått til Madison Square Garden med et orkester på over hundre stykker. Han sa at noen av dem ville vært en oktav høyere og andre en oktav lavere, trente stemmer. Men han sa det var… bare alle sammen. Og de visste ikke hva som var høyre eller venstre hånd. Perfekt musikk.
Jeg kan ennå se ham ta av seg brillene og begynne å tørke øynene. Han sa: "Bror Branham, dette er min kroning, å høre det." Han sa: "Det er Den Hellige Ånd. Det er den eneste måten de kunne synge slik på."

The next day, when I went to the window and looked out, I thought my heart would jump from me. I looked. Coming down the street there come seven of those big African vans. They're just about long as from here to the … oh, across this building almost. Got some four to six wheels under them.
And they were piled just as high as they could be piled with old boards, and clubs, and things that those people had walked on the day before. And the ones that had walked on them was walking behind, for city blocks. Six of those … seven of those big vanfuls, like that, coming down that street with their hands up in the air---was crippled the day before--- singing, "All things are possible, only believe."
I tell you. You see what I mean? It's … your heart just bleeds to get to them again, you see. It just jumps to see what you could do for them.
And I got a paper, one of the Durban papers, that said that one tribe, the Shungiis… I forget how much that they brought back weeks later. And they was … and when they'd come back, they were through with sin, bringing back firearms, and watches, and what they'd stole---from living out in the compounds, you know, when they'd come into the city and steal.

Neste dag, da jeg gikk til vinduet og så ut, trodde jeg hjertet mitt skulle hoppe ut av brystet. Fra gata kom syv store afrikanske lastebiler. De var omtrent så lange som fra her til ... ja, nesten på tvers av denne bygningen. De hadde fire til seks hjul hver.
Lastebilene var stablet så høyt som mulig med gamle planker, klubber og andre ting folkene hadde tråkket på dagen før. De som hadde gått på dem, kom gående bak. For kvartal etter kvartal, seks av syv av disse store lastebilene fulle, kom ned langs gaten med hendene i været---de var blitt helbredet dagen før---og sang, "All things are possible, only believe."
La meg fortelle deg. Skjønner du hva jeg mener? Hjertet ditt blør for dem, lengter etter å kunne hjelpe dem igjen. Det hopper av glede ved tanken på hva man kunne gjøre for dem.
Jeg fikk tak i en aviser fra Durban som rapporterte at én stamme, Shungiis, jeg husker ikke hvor mye de bragte tilbake uker senere. Når de kom tilbake, var de ferdige med synd. De returnerte skytevåpen, klokker og ting de hadde stjålet fra bosettingene når de kom til byen for å stjele.

Now you pardon me, my sisters, for this rude expression, and do not think that I'm trying to make something … pushing it hard. But I just want to ask you one thing. We're supposed to live in a land of civilization. And this baptism of the Holy Spirit that we talk about … I've seen people receive the Holy Spirit that didn't know right and left hand.
And you know what they do when they receive it? They act just like you do when you receive it. Do the same thing, and they don't know which is right and left hand. And standing on that ground were women standing there, just no clothes, no more than they was born in. And there they stood there, young and old, and all alike.
And I asked them, I said, "Now I want you… Would you receive this Jesus that's made this man that was all crippled up stand up straight and walk, where it told him… ?" And I said, "… as your witch doctors thought I was reading his mind." I said, "Now it shows the God of heaven has made him well." I said, "How many wants to receive Him as personal saviour?" And they raised up---thousands.

Tilgi meg, mine søstre, for denne direkte uttrykksmåten, og tro ikke at jeg prøver å tvinge noe på dere. Jeg vil bare stille dere ett spørsmål. Vi skal leve i et sivilisert samfunn. Og denne dåpen i Den Hellige Ånd som vi snakker om … Jeg har sett folk motta Den Hellige Ånd som ikke visste forskjell på høyre og venstre hånd.
Og vet dere hva de gjør når de mottar Den? De oppfører seg akkurat som dere gjør når dere mottar Den. Gjør det samme, selv om de ikke vet forskjell på høyre og venstre hånd. Og der sto det kvinner uten klær, kun født slik de var. Der sto de, unge og gamle, alle like.
Jeg spurte dem: "Vil dere motta Jesus, Han som fikk denne mannen som var handikappet, til å reise seg opp og gå?" Deres heksedoktorer trodde jeg leste tankene hans. Jeg sa, "Nå viser det seg at Himmelens Gud har gjort ham frisk." Jeg spurte: "Hvor mange ønsker å motta Ham som sin personlige Frelser?" Og tusenvis rakte opp hånden.

Brother Baxter and them said, "I believe they must have meant physical healing."
I said, "Start it through the interpreters again." I said, "I did not mean physical healing. I meant to receive Christ, someone who loves you. And I realize that you got a raw end of it here, just like our American Indian got over there, where God placed him in the land. But," I said, "you got a bad deal out of it.
"But there's one that will give you justice. That's the Lord Jesus, and you want to receive Him as your personal saviour so you can go home to heaven." And I said, "Raise your hands. Them who's packed idols, break them on the ground." And they broke their idols, and raised up their hands. Thirty thousand blanket heathens.
I said, "While you have your hands up, receive Jesus for the baptism of the Holy Spirit."
And when they did that, them people… Some women standing there naked, just a clout… You know what they done to walk away from there? They folded their arms to walk away.

Bror Baxter og andre sa: "Jeg tror de mente fysisk helbredelse." Jeg svarte: "Start gjennom tolkerne igjen." Jeg sa: "Jeg mente ikke fysisk helbredelse. Jeg mente å motta Kristus, noen som elsker dere. Jeg forstår at dere har fått en dårlig behandling her, akkurat som våre amerikanske indianere fikk der borte, hvor Gud plasserte dem i landet. Men," fortsatte jeg, "dere fikk en dårlig avtale ut av dette.
"Men det finnes én som vil gi dere rettferdighet. Det er Herren Jesus, og dere bør motta Ham som deres personlige frelser slik at dere kan komme til himmelen." Så sa jeg: "Reis hendene deres. De av dere som bærer på avguder, knus dem på bakken." Og de knuste sine avguder og løftet hendene. Tretti tusen hedninger med tepper rundt seg.
Jeg sa: "Mens dere har hendene løftet, motta Jesus for dåpen i Den Hellige Ånd."
Da de gjorde det, begynte folket… Noen kvinner som stod der nakne, hadde bare et lendeklede… Vet dere hva de gjorde da de gikk bort? De krysset armene foran seg mens de gikk.

Now what's the strange thing to me, that a woman that don't know right and left hand … and as soon as Christ comes to her heart she realizes she's naked, and she'll try to hide herself; and we, who are supposed to be a Christian nation, continually take that off. Can you explain it to me? I just want to ask that question. And all…
I don't mean that to joke. This is not no place to joke. This is the desk, the pulpit of God, see. But isn't that true? Can you make sense out of it? A native that knows nothing about God, and as soon as Christ comes to their heart they realize they're naked. And we, who are supposed to be Christians, constantly, just as much as the law will keep from running you off the street, taking it off every year.
Something's wrong, somewhere. Maybe it's … it might be me. It just might be me that's wrong. I don't know. If I'm wrong, then the Word's wrong. I like to stay with the Word.

Det som er merkelig for meg, er at en kvinne som ikke vet forskjellen på høyre og venstre hånd, straks hun får Kristus i sitt hjerte, innser at hun er naken og prøver å skjule seg. Og vi, som skal være en kristen nasjon, kler kontinuerlig av oss. Kan du forklare det for meg? Jeg vil bare stille det spørsmålet.
Jeg mener ikke å spøke med dette. Dette er ikke stedet å spøke. Dette er Guds talerstol, se. Men er ikke det sant? Kan du finne mening i det? En innfødt som ikke vet noe om Gud, innser straks Kristus kommer til deres hjerte at de er nakne. Og vi, som skal være kristne, tar av oss mer klær for hvert år, så mye som loven tillater før vi blir jaget bort fra gatene.
Noe er galt, et sted. Kanskje det er meg. Det kan rett og slett være meg som tar feil. Jeg vet ikke. Hvis jeg tar feil, da er Ordet feil. Jeg liker å holde meg til Ordet.

Now. Forgive me, Billy. I did it again. I believe I had Brother Borders to read some… I got some announcements here, but I'll just get them a little later, 'cause it gets too late. And I'm going to try to get out at nine o'clock, if I possibly can.
Now I want to take from that Scripture reading out of Genesis, the 22nd chapter, and the last ten verses of the 17th verse:
And thy seed shall possess the gate of his enemies.

Tilgi meg, Billy. Jeg gjorde det igjen. Jeg tror jeg ba Bror Borders lese noen… Jeg har noen kunngjøringer her, men jeg tar dem litt senere, fordi det blir for sent. Jeg skal prøve å avslutte klokken ni, hvis det er mulig.
Nå vil jeg ta utgangspunkt i Skriften fra Genesis, det 22. kapittelet, og de siste ti versene av det 17. verset:
Og din ætt skal ta sine fienders porter i eie.

Now, we've been studying on Abraham, and how that God was with Abraham, and what He did for him. And last Saturday night, we left Abraham, you know, where God had turned him and Sarah back to a young man and young woman. Did you like that? Do you believe it? Went back, and she had the baby. And we've proved that by the Scripture that Sarah was a young woman, because there was a young king down there, Abimelech, that fell in love with her.
And I got a little note on it, said, "Brother Branham, they just lived longer in that day." Someone a little disagreed. 'Course, that's just all right. But I would like to make that clear to you, my brother. Do you notice, the Scripture said, "And they were both well stricken in age," see? They were old. And so, He turned them back to a young man and a young woman, showing what He's going to do to all the seed of Abraham. Now we see those great promises that He gave.

Vi har studert Abraham og hvordan Gud sto ved ham og alt Han gjorde for ham. Forrige lørdag kveld forlot vi Abraham der Gud hadde forvandlet ham og Sara tilbake til en ung mann og en ung kvinne. Likte dere det? Tror dere på det? De ble unge igjen, og hun fikk et barn. Vi har bevist dette ved Skriften som viser at Sara var en ung kvinne, fordi en ung konge, Abimelek, forelsket seg i henne.
Jeg fikk en liten note der det sto: "Bror Branham, de levde bare lenger på den tiden." Noen var litt uenige. Selvfølgelig er det greit. Men jeg vil gjerne klargjøre dette for deg, min bror. Legg merke til at Skriften sier: "Og de var begge langt oppi årene," ser du? De var gamle. Gud forvandlet dem tilbake til en ung mann og en ung kvinne, og viste dermed hva Han skal gjøre med alle Abrahams etterkommere. Nå ser vi alle de store løftene Han ga.

Then we find out that Abraham was sterile. Sarah, perhaps, was barren. Perhaps Sarah was the one that was barren. But after… Abraham being … his own body, as the Bible said in Romans 4, as good as dead, and we find out that… Yet, forty years after that, when his wife died and he married again, he had seven other sons besides his daughters after that. So, you see? It just … in between the lines, you see, God just done something for them. That's right. He just turned them back, and made them a young couple again.
I'm so glad that I have the opportunity, and can bring one of the greatest treasures to the people that there is in the world---to tell them that we are heirs with Abraham of this promise. We are Abraham's children. How do we do it? By joining the church? No. By being dead in Christ, receiving the Holy Spirit. Then we are Abraham's seed, and are heirs with him according to the promise. Don't fail to get it, Christian friends. Stay with it.

Vi finner ut at Abraham var steril. Kanskje var Sara ufruktbar. Kanskje var det Sara som var ufruktbar. Men etter Abrahams kropp, som Bibelen sier i Romerne 4, var så god som død, ser vi at… likevel, førti år etter det, da hans kone døde og han giftet seg igjen, fikk han syv andre sønner i tillegg til sine døtre etter det. Så, ser dere? Rett mellom linjene kan man se at Gud gjorde noe spesielt for dem. Det stemmer. Han gjorde dem til et ungt par igjen.
Jeg er så glad for at jeg har muligheten til å bringe en av de største skattene i verden til folket—å fortelle dem at vi er arvinger med Abraham av dette løftet. Vi er Abrahams barn. Hvordan gjør vi det? Ved å slutte oss til menigheten? Nei. Ved å være døde i Kristus og motta Den Hellige Ånd. Da er vi Abrahams ætt og arvinger med ham ifølge løftet. Ikke unnlat å få dette med dere, kjære kristne venner. Hold fast ved det.

If I do a little whistling-like while I'm speaking… All of you know that I used to be a pugilist. I used to box. I had three state championships. Never lost but one fight in my life. And I smiled at a guy one time when he hit at me and missed me, and he smacked me right in the mouth. And it knocked two teeth loose there, and broke the corner off one. And just the other day, I lost the filling out of it. So I do a little bit of whistling.
I was thinking one time how bad that was. And I remember Mrs. Graham for (the noted evangelist Billy)… Said that the … one of the great times of his life that… He's got one tooth out in front, you know, and he wears a partial. And he lost this tooth, and it was just about time for him to go on the broadcast. And she said he just whistles terribly, and he had to stand by the microphone.
She said, "Oh, Billy was really doing some praying," and a porter, and everybody looking through ---the bellhops---trying to find this tooth, where it was at. Come to find out, it fell out of his trouser pocket and was in his shoe. Somebody found it down in one of his shoes. And she told it on him while she was in Louisville.
And said the next thing he did, he would take a towel after taking a bath, and throw it over the top of the door, like that, and make a big dirty streak. And she was too short to get up and wipe it off, you know. So we all have our faults, you see; all of us, even to the best.

Når jeg plystrer litt mens jeg snakker... Alle vet at jeg pleide å være en bokser. Jeg hadde tre delstatsmesterskap og tapte bare én kamp i hele mitt liv. En gang smilte jeg til en fyr som forsøkte å slå meg, men bommet. Han traff meg rett i munnen, noe som løsnet to tenner og brakk en bit av en annen. For noen dager siden mistet jeg en fylling, så derfor plystrer jeg litt.
Jeg tenkte en gang på hvor uheldig dette var, og husket på Mrs. Graham. Hun er kona til den kjente evangelisten Billy Graham. Hun fortalte om en stor begivenhet i hans liv; han mangler en fortann og bruker en delprotese. Rett før han skulle på en direktesending, mistet han denne tannen. Mrs. Graham sa at han plystrer forferdelig når han snakker uten den, og at alle - fra pikkoloer til portører - lette etter tannen. Til slutt fant de ut at den hadde falt ut av lommen og havnet i skoen hans. Dette ble funnet mens hun var i Louisville, og hun fortalte det om ham der.
Hun nevnte også at etter han hadde tatt et bad, pleide han å slenge et håndkle over toppen av døren, noe som etterlot et stort skittent merke. Mrs. Graham, som var for kort til å nå opp og tørke det av, bemerket at selv de beste blant oss har våre feil.

So, we find that Abraham and Sarah now had received this little one. At the age of about twelve years old, he was taken … asked by God to take his own child up on the mountain and sacrifice him, take his life. And Abraham did not disbelieve God, because he knew that if he obeyed God like he had, waited for twenty-five years, that he received him as one from the dead.
Now, what about that? Whether you're old or not. And receiving him as one from the dead, knowed that he was fully persuaded He was able to raise him up again from the dead, see, 'cause he was just as good as dead. His life within him, as the male, was dead. And Sarah, the womb was dead. And she was just … he just received him as one from the dead. So, he knowed that God could raise him up if He kept his promise.
Then we see when full obedience come. Then, when he was about to take the life of his own son, the angel of the Lord called from the skies, and held his hand. And there was a ram behind him. And he took the ram that had been caught in the weeds by his … or the vines by his horns, and offered the ram instead of his own son. And we discussed that.
Where did this ram come from? Now, Abraham was three days' journey, and then lifted up his eyes far off and seen the mountain. He was at least seventy-five to a hundred miles from civilization, and up on top of a mountain where there's no grass or no water. And he'd rolled the rocks around, and fixed the altar, and there was no ram there. And if a ram would be up there, animals would've killed it long ago, straying out like that. And that's the reason they called it Jehovah-jireh, the Lord will provide Himself a sacrifice.
I believe God spoke the ram into existence. And we find out that it wasn't a vision. A vision don't bleed. He killed the ram, and the blood run out of the ram, and he offered that instead of his own son. You know who that ram was? The Lord Jesus Christ. That's exactly. In figurative speaking, that was Him.
HEB12:6

Så, vi ser at Abraham og Sara nå hadde mottatt denne lille gutten. Da han var rundt tolv år gammel, ble han bedt av Gud om å ta sitt eget barn opp på fjellet og ofre ham, ta hans liv. Og Abraham tvilte ikke på Gud, fordi han visste at hvis han adlød Gud slik han hadde gjort, og hadde ventet i tjuefem år, så mottok han ham som en oppstanden fra de døde.
Hva med det? Om du er gammel eller ikke. Og ved å motta ham som en oppstanden fra de døde, var Abraham fullt overbevist om at Gud var i stand til å oppreise ham igjen fra de døde, for han var nærmest så god som død. Hans livskraft som mann var død, og Saras livmor var død. Han mottok ham som en oppstanden fra de døde. Så, han visste at Gud kunne oppreise ham hvis Han holdt sitt løfte.
Da ser vi at full lydighet kom. Da han var i ferd med å ta livet av sin egen sønn, ropte Herrens engel fra himmelen og holdt hans hånd. Og det var en vær bak ham. Abraham tok væren som hadde satt seg fast i buskene med hornene sine, og ofret væren i stedet for sin egen sønn. Dette diskuterte vi.
Hvor kom denne væren fra? Abraham hadde reist i tre dager, og løftet deretter blikket langt unna og så fjellet. Han var minst sytti-fem til hundre mil unna sivilisasjonen, og på toppen av et fjell hvor det ikke var gress eller vann. Han hadde rullet steinene rundt og ordnet alteret, og det var ingen vær der. Og hvis en vær hadde vært der, ville den ha blitt drept av ville dyr for lenge siden, på streif som det var. Og det er derfor de kalte stedet Jehova-jireh, Herren vil selv sørge for et offer.
Jeg tror Gud talte væren til eksistens. Og vi finner ut at det ikke var en visjon. En visjon blør ikke. Han drepte væren, og blodet rant ut av væren, og han ofret den i stedet for sin egen sønn. Vet du hvem den væren var? Herren Jesus Kristus. Det er akkurat riktig. Billedlig talt var det Ham.

Then God was so pleased with complete obedience. God had tried his patriarch. He had tried his servant. And every son that cometh to God must be what? Tried. Chastened. That's where that many fall away, because we can't stand that trial. A person comes to the altar in time of revival. And you'll watch just a little while, when the hot trials begin to come.
Jesus plainly taught it. Said, "The sower went forth sowing seed. Some fell by the wayside, some fell into stony ground, and amongst thorns and thistles, and the others fell over in good ground." And He said that's the way the Word went, goes out. Some hears the Word, go out; birds come along, pick it up. See, they don't do no good at all. Others come up overnight. Oh, they're going to do great things. But when the trials begin to come, it chokes them down. But some goes all the way over into good ground, and that brings forth a hundredfold.

Gud var svært fornøyd med fullstendig lydighet. Han hadde prøvd sin patriark og sin tjener. Hver sønn som kommer til Gud må gjennomgå hva? Prøving. Tukt. Mange faller bort på grunn av dette, fordi vi ikke tåler prøvelsene. En person kommer til alteret under en vekkelse, men når de harde prøvelsene begynner å komme, holder de ikke ut.
Jesus lærte dette klart. Han sa: "Såmannen gikk ut for å så. Noe falt ved veikanten, noe falt på steingrunn, noe blant torner og tistler, og noe på god jord." Han forklarte at slik er det med Ordet. Noen hører Ordet, men det blir raskt tatt bort av fuglene. Det gir ingen nytte. Andre vokser raskt opp, full av ambisjoner, men når prøvelsene kommer, kveles de. Men noen faller i god jord og bærer frukt hundrefold.

Let's be the hundredfolds. Let's go way over. Sell out everything from the world, and look to Christ, and believe Him with all of our hearts. That's how these things happen. That's how visions come. That's how the power of God moves among us, is when we're … no roots of bitterness, and everything's cleaned out, and the Holy Spirit can work through us. Then we become a channel.
What if there was a short in this speaker tonight? You'd never be able to hear me. It'd be all full of static. You wouldn't know what I was saying. Well, that's just like we are. That's a mute, until something makes a noise in it. It cannot speak itself.
And that's the way we are. We know nothing about the heavenlies. But it takes the Holy Spirit to come down and use our eyes for visions, our lips for words and prophecies; and speak the words, and watch the things happen. "Ask what you will in my name, it shall be done unto you," see. "If ye abide in me, and my words in you, ask what you will, and it'll be done unto you."
"Verily I say unto you, if you say to this mountain, Be moved; and don't doubt in your heart, but believe that what you have said will come to pass; you can have what you've said." St. Mark 11:22 and 23. Now, we know that those things are true.

La oss være den gode jord som gir hundrefold. La oss gå langt forbi. Selg alt fra verden, og se til Kristus, og tro Ham av hele vårt hjerte. Det er slik disse tingene skjer. Det er slik visjoner kommer. Det er slik Guds kraft beveger seg blant oss, når vi … ingen røtter av bitterhet, og alt er renset ut, slik at Den Hellige Ånd kan virke gjennom oss. Da blir vi en kanal.
Hva om det var en kortslutning i denne høyttaleren i kveld? Du ville aldri kunne høre meg. Det ville være fullt av støy. Du ville ikke vite hva jeg sa. Vel, det er akkurat som oss. En høyttaler er stum inntil noe lager lyd i den. Den kan ikke tale selv.
Slik er det med oss. Vi vet ingenting om det himmelske. Men det krever at Den Hellige Ånd kommer ned og bruker våre øyne for visjoner, våre lepper for ord og profetier; og taler Ordet, og ser ting skje. "Be om hva dere vil i Mitt navn, og det skal bli gjort for dere." Se, "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere."
"Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere sier til dette fjellet: Bli flyttet; og ikke tviler i deres hjerte, men tror at det dere har sagt, vil skje; skal dere få det dere har sagt." Markus 11:22 og 23. Nå, vi vet at disse tingene er sanne.

Now, we find that Abraham first was tried. And after he had endured the trials…
And what does the Bible say that we are if we cannot stand the chastisement of God? Then we become illegitimate children---so-called children, but not real children of God.
The children of God knows exactly where they stand. They know where they've put their hope, their faith, their trust. Nothing will ever shake them from it. "All the Father hath given me will come." That's right. And now … "He that comes to me I will in no wise cast out." "He that heareth my words and believeth on him that sent me, has eternal life, and shall never come into condemnation; but has passed from death unto life." There's the scripture, see. St. John 5:24.
They believe it. They've accepted it. There's something happened to them. They become a new creature. They're a new nature. They're a new being, a new creature there. The Greek word says "new creation." It's a new creation. You have been re-created again from what you were, to the image of a son of God and a daughter of God. It's just such an awe… it's the greatest miracle that ever happened when a sinner can be made to become a Christian.

Abraham ble først prøvet. Etter at han hadde holdt ut prøvelsene...
Hva sier Bibelen om oss hvis vi ikke kan tåle Guds tukt? Da blir vi uekte barn—såkalte barn, men ikke virkelige barn av Gud.
Guds barn vet nøyaktig hvor de står. De vet hvor de har satt sitt håp, sin tro, sin tillit. Ingenting vil noensinne ryste dem. "Alle de som Faderen har gitt Meg, kommer til Meg." Det stemmer. Og nå... "Den som kommer til Meg, vil Jeg ingenlunde vise bort." "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." Der er skriften, se. Johannes 5:24.
De tror det. De har akseptert det. Noe har skjedd med dem. De har blitt en ny skapning. De har en ny natur. De er en ny skapning der. Det greske ordet betyr "ny skapning." Det er en ny skapning. Du har blitt gjenopprettet fra hva du var, til bildet av en Guds sønn og en Guds datter. Det er virkelig en ærefrykt... det største miraklet som noensinne har skjedd, når en synder kan bli gjort til en kristen.

For instance, here's a thorn tree growing. It's life, this thorn tree. And it's got thorns all over it, and it's got a funny looking leaf on it. Now, you see, it takes something besides any human work to change that thorn tree, and make them thorns go off of it, and just unfold, and be real pretty smooth leaves, and bear oranges. Now, see, what would have to take place? You'd have to transfer the life of an orange tree into that thorn tree, and then it would actually bear oranges, because the life inside of it is orange. Of course, you couldn't do that naturally. It won't cross that way.
But that's what we are. Like, we are now a wheat, a grain of wheat in God's garner, when we was a cocklebur. And God changed us from a cocklebur to a grain of wheat. It makes the fruits different, changing your own mind, your own ideas. It's the greatest miracle that ever happened, when a man or a woman is borned again of the Spirit of God, and becomes a new creation in Christ Jesus.

For eksempel, se på et tornetre som vokser. Det har liv, dette tornetreet. Det har torner overalt og et merkelig utseende blad. Nå, for å endre dette tornetreet, slik at tornene forsvinner og det får vakre, glatte blader og bærer appelsiner, kreves noe mer enn menneskelig innsats. Du må overføre livet fra et appelsintre til tornetreet; da vil det faktisk bære appelsiner, fordi livet inni det er appelsin. Naturlig sett kan du selvfølgelig ikke gjøre det, det vil ikke krysses på den måten.
Men det er slik vi er. Vi er nå hvete, et hvetekorn i Guds lager, mens vi tidligere var en melkebøtte. Gud har endret oss fra en melkebøtte til et hvetekorn. Det endrer fruktene, dine egne tanker og ideer. Den største mirakelen som noensinne har skjedd, er når en mann eller kvinne blir født på ny av Guds Ånd og blir en ny skapning i Kristus Jesus.

Now, we find then that God told Abraham, "Because you have did this… ," and give the patriarch this great trial, He said, "your seed shall possess the gates of the enemy [of his enemies---enemies---it's in the plural.] They shall possess the gates of the enemies." Now, his seed…
Now, who's He talking about, the seed? The seed is the church. How do we come to church? Not by joining it, but by being born into it. You see, I believe that we have our organization, our denominations, and them things are all right; but that don't put us in the church. We could join every one of them, and still not be in the church. You don't … you're not joined in the church, you're borned in the church. You become the family of God.
I've been in the Branham family for fifty-one years, and they never did ask me to join the family, because I was a Branham at birth. I was born in the family. I … be a Branham by birth. That's how you become a Christian, by birth. When you're borned again, you become a new creature, a new creation in Christ Jesus, and all old things has passed away, and all things has become new again. What a wonderful…
I'd like to ask the church one thing. What greater treasure could you find in earth tonight? What could you find that you would swap for this hope? Why, there couldn't be nothing that would no ways touch it any way, for this great hope.

Gud sa til Abraham: "Fordi du har gjort dette…" og gav patriarken denne store prøvelsen. Han sa: "Din ætt skal besitte fiendens porter." De skal besitte fiendens porter. Nå, hvem er ætten? Ætten er Menigheten. Hvordan blir vi en del av Menigheten? Ikke ved å bli medlem, men ved å bli født inn i den. Vi kan ha våre organisasjoner og konfesjoner, og de er greie nok; men det gjør oss ikke til en del av Menigheten. Vi kunne bli med i hver enkelt av dem og fortsatt ikke være i Menigheten. Man blir ikke medlem av Menigheten, man blir født inn i Menigheten. Man blir en del av Guds familie.
Jeg har vært i Branham-familien i femtien år, og de har aldri bedt meg om å bli medlem av familien, fordi jeg var en Branham fra fødselen av. Jeg ble født inn i familien. Jeg ble en Branham ved fødsel. Slik blir man en kristen, ved fødsel. Når man blir født på ny, blir man en ny skapning i Kristus Jesus, og alle gamle ting er forbi, og alt er blitt nytt. For en vidunderlig …
Jeg vil spørre Menigheten én ting. Hvilken større skatt kunne du finne på jorden i kveld? Hva kunne du finne som du ville bytte bort dette håpet for? Det finnes ingenting som på noen måte kunne måle seg med dette store håpet.

Now, but remember, thy seed shall possess the gates of his enemy. The seed shall possess. Now, He's talking now of Abraham's seed.
And how do we become Abraham's seed? By being dead in Christ. Galatians 3. We … when we're dead in Christ, we become Abraham's seed. See, we're dead to the things of the world, and begin a new creature in Christ Jesus. Then the Holy Spirit that was in Christ is in us. And that makes us Abraham's seed, and gives us Abraham's faith, see.
That's the reason… People say, "Oh, I wouldn't believe in divine healing."
I was talking to a certain minister. Nothing against the man, he's got a right for his ideas. He's an American the same as we are. And he said, "Brother Branham, I don't care if you could produce ten thousand miracles. It's still … I do not believe in healing."
I said, "Certainly not. It wasn't for unbelievers, it was just for those who believe," see. That's right. It's not for unbelievers; it was only meant for believers. That's all. This Holy Spirit is to them that believe. Divine healing is for those who believe. Not unbelievers; it's believers.

Husk at ditt avkom skal besitte fiendens porter. Avkommet skal besitte dem. Nå snakker Han om Abrahams avkom.
Hvordan blir vi Abrahams avkom? Ved å være døde i Kristus. I Galaterne 3 står det at når vi er døde i Kristus, blir vi Abrahams avkom. Vi er døde for verdens ting og blir en ny skapning i Kristus Jesus. Da er Den Hellige Ånd som var i Kristus, i oss. Dette gjør oss til Abrahams avkom og gir oss Abrahams tro.
Noen sier, "Å, jeg ville ikke tro på guddommelig helbredelse."
Jeg snakket med en bestemt forkynner. Jeg har ingenting imot mannen; han har rett til sine egne ideer. Han er amerikaner, akkurat som oss. Han sa, "Bror Branham, jeg bryr meg ikke om du kunne produsere ti tusen mirakler. Jeg tror fortsatt ikke på helbredelse."
Jeg svarte, "Selvfølgelig ikke. Det er ikke for vantro, det er kun for dem som tror." Det er riktig. Det er ikke for vantro; det var kun ment for troende. Den Hellige Ånd er for dem som tror. Guddommelig helbredelse er for dem som tror. Ikke for vantro, kun for troende.

Now, you know Jesus came right at the time they were preaching against it, and everything else, but He went right on healing just the same. And no matter how much they talk about there's no such a thing as the Holy Spirit, the people go right on receiving it just the same, see. They might not be able to explain it. They can't explain how many molecules there is to an inch, or how many miles it is to the moon; but they know they received something, and they're enjoying it.
And this is not a joke, but it was told in the Christian Businessmen recently, at one of the meetings. There was an elderly colored sister wanted to testify. She said it kind of in a Southern way. She said, "I's want to give my testimony." She said, "I's not what I want to be. And I's not what I ought to be. But still, I ain't what I used to be."
So, I think that's the way the church might be able to say it tonight. We might not be what we want to be. And we might not be what we want to be, but … and what we ought to be, but we know something has happened. We're not what we used to be. I know that, because you have passed from death unto life. It's something that's happened, and we know it. Something taken place down in our lives. That makes us Abraham's seed, because we are in Christ.

Nå vet dere at Jesus kom på akkurat det tidspunktet da de prekte mot Ham og alt annet, men Han fortsatte å helbrede likevel. Uansett hvor mye de prater om at det ikke finnes noe som Den Hellige Ånd, fortsetter folk å motta Den likevel. De klarer kanskje ikke å forklare det. De kan ikke forklare hvor mange molekyler det er i en tomme eller hvor mange mil det er til månen; men de vet at de har mottatt noe, og de nyter det.
Dette er ikke en spøk, men det ble fortalt nylig på et møte i Kristne Forretningsmenn. En eldre farget søster ønsket å vitne. Hun uttrykte seg på sin egen måte, med en sørlig dialekt. Hun sa: "Jeg vil gi mitt vitnesbyrd." Hun fortsatte: "Jeg er ikke det jeg vil være. Og jeg er ikke det jeg burde være. Men jeg er heller ikke det jeg pleide å være."
Jeg tror menigheten kan si det samme i kveld. Vi er kanskje ikke det vi ønsker å være. Vi er kanskje ikke det vi burde være, men vi vet at noe har skjedd. Vi er ikke det vi pleide å være. Jeg vet det, fordi dere har gått fra døden til livet. Noe har skjedd, og vi vet det. Noe har forvandlet livene våre. Det gjør oss til Abrahams ætt, fordi vi er i Kristus.

Now, his seed… Now, Jesus said about the seed, He said this, that it would be far better that a millstone to be hanged at your neck, and drowned in the depths of the sea than even to offend this seed of Abraham. The least of these that believe in Me, it would be a… And God told Abraham, "Whoever blesses you I'll bless them, and whoever curses you I'll curse them."
A little later on in the week now, I'm going to get the seal of God, and the mark of the beast; and to divide two nights on that. I want you to be sure to get it if you can. You hear so many charts and things. But watch how simple it is when the Bible brings it out, just how easy it is to see it. And now … the pro and con of it.

Nå, om Hans sæd… Jesus sa dette om sæden: Det ville vært mye bedre å få en møllestein knyttet rundt halsen og bli druknet i havets dyp enn å støte denne Abrahams sæd. Den minste av dem som tror på Meg… Og Gud sa til Abraham: "Den som velsigner deg, vil Jeg velsigne, og den som forbanner deg, vil Jeg forbanne."
Senere i uken skal jeg ta for meg Guds segl og dyrets merke, fordelt over to kvelder. Jeg vil at dere skal prøve å få med dere dette, om dere kan. Man hører så mange diagrammer og forklaringer. Men legg merke til hvor enkelt det blir når Bibelen forklarer det, bare hvor lett det er å forstå. Nå… for og imot dette.

Now, if you'll notice, He said that He would bless who Abraham … who blessed Abraham and his seed would be blessed, and He would curse ever who cursed Abraham. Now you just watch that in the Jewish people, see what's happened. Watch that amongst Christians, see what's happened. Always that way. So, you see, he will possess the gate of the enemy.
Let's go back and find some of the men of Abraham's seed under the Jewish covenant, then bring it down into the Gentiles when we were grafted over from the Jewish age to the Gentile age, to take a people for his name. Now, let's take some of the men who was the seed of Abraham, and see if they possessed the gate of the enemy.

Legg merke til at Han sa at Han ville velsigne de som velsignet Abraham og hans ætt, og Han ville forbanne de som forbannet Abraham. Se på det som har skjedd med det jødiske folket, og observer hva som skjer blant kristne. Det har alltid vært slik. Han vil eie fiendens porter.
La oss gå tilbake og se på noen av mennene i Abrahams ætt under den jødiske pakten, og deretter overføre dette til de hedningene som ble podet inn fra den jødiske tidsalderen til hedningens tidsalder, for å danne et folk for Hans navn. La oss se på noen av mennene som var Abrahams ætt og undersøke om de eide fiendens porter.

Let's take for instance… Now, let's speak a moment upon the … when the children of Israel had been carried away captive down into Babylon.
There come a time, first, that there had to come a trial. There's always trials. It's always darkest before day in nature. And you'll always have trials before you have victory. If there's no war, then there's no victory.
And now, the Hebrew children down there had been brought on to a stop where the king had made a declaration, that anybody would not bow down to this image would be thrown into a fire of furnace … furnace of fire, rather. And then when … they purposed in their heart that they was not going to defile themselves. They were going to live close to God. Now the three Hebrew children, Shadrach, Meshach, and Abednego, they were the seed of Abraham. They had the promise of God that his seed would possess the enemies' gates.

La oss ta for eksempel... Nå, la oss snakke et øyeblikk om tiden da Israels barn ble ført i fangenskap til Babylon.
Det kom en tid da det først måtte komme en prøvelse. Det er alltid prøvelser. I naturen er det alltid mørkest før daggry. Og du vil alltid ha prøvelser før du får seier. Uten krig er det ingen seier.
Og nå, de hebraiske barna der nede ble stilt overfor et ultimatum hvor kongen hadde erklært at hvem som helst som ikke bøyde seg for bildet, ville bli kastet i en ildovn. Og da bestemte de seg i hjertet for at de ikke skulle gjøre seg urene. De ville leve nær Gud. Nå, de tre hebraiske barna, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, var Abrahams ætt. De hadde Guds løfte om at Hans ætt skulle innta fiendens porter.

Now, I'd imagine when a trial come up… What's the first thing a child of God has for refuge when a trial comes? The greatest weapon was ever put in the hands of mankind: prayer. It even changes everything. It even changed the mind of God one time. God told his prophet go up and tell the king he was going to die. And the king turned his face to the wall, and said, "Lord, I beseech you to consider me. I have walked before you with a perfect heart. I need fifteen years longer." And God spared his life fifteen years longer. Prayer changes things.
Then we notice then when these Hebrew children come to a prayer meeting that night, "What are we going to do?" There had to be a gathering, and a decision had to be made. No doubt they prayed all night long. And the decision was unanimous, because they were deciding that they could not afford to go back on God in the time of trial.
Wouldn't that be good for the whole church now? When the decision is made, "Shall I turn to the things of the world? Shall I go like the rest of them go?" That decision comes to every Christian. It comes to you daily. "How are we going to do it?" You've got to make your decision.

Når en troens prøvelse oppstår, hva er den første tilflukten et Guds barn søker? Den største våpen noensinne gitt til menneskeheten: bønn. Bønn endrer alt. Den forandret til og med Guds sinn en gang. Gud sa til Sin profet å fortelle kongen at han skulle dø. Kongen vendte ansiktet mot veggen og ba: "Herre, jeg ber Deg å huske meg. Jeg har vandret for Deg med et rettskaffent hjerte. Jeg trenger femten år til." Og Gud sparte hans liv i femten år til. Bønn forandrer ting.
Så når disse hebraiske barna samles til bønn den natten, tenker de: "Hva skal vi gjøre?" De måtte samle seg og ta en avgjørelse. Uten tvil ba de hele natten. Beslutningen var enstemmig; de bestemte at de ikke kunne svikte Gud i prøvelsens tid.
Ville ikke det være bra for hele Menigheten nå? Når avgjørelsen må tas: "Skal jeg vende meg til verdens ting? Skal jeg gjøre som de andre?" Denne avgjørelsen møter hver kristen daglig. "Hvordan skal vi gjøre det?" Du må ta din beslutning.

And they made their decision, that regardless of what taken place, they wasn't going to turn away from God (that's right), because they had the promise of God that they were Abraham's seed; and they knowed their position, and knowed where they were standing. And they told the king.
They said … now … they said, "We're going to throw you into this fiery furnace if you do not bow down to this god."
And he said, "King, live forever. Our God is able to deliver us from that fiery furnace. He's able to do it. But if He doesn't, we're still not going to bow down to that image. We've made up our minds. We've took the way with the Lord's despised few, and we're going to stand true to it." Oh, my! That's what the church needs.

De bestemte seg for, uansett hva som skjedde, at de ikke ville vende seg bort fra Gud. For de hadde Guds løfte om at de var Abrahams ætt; de visste sin posisjon og hvor de stod. Dette sa de til kongen:
"Kong, måtte du leve evig. Vår Gud kan redde oss fra denne flammende ovnen. Han er i stand til å gjøre det. Men om Han ikke gjør det, vil vi fortsatt ikke bøye oss for dette bildet. Vi har bestemt oss. Vi har valgt å følge Herrens foraktede få, og vi vil stå fast i det."
Å, for en tro! Det er det menigheten trenger.

Now, you must take that same initiative when it comes to divine healing. When it comes to anything that God's promised, take the initiative and stand there. God made the promise. He's obligated to his promise. As long as you're Abraham's seed, He's got to answer.
Now don't get any doubts in your mind. Keep them doubts away. Just stay right straight on the cross now. Look right straight to the one who made the promise. I've never seen Him fail yet, and I've never read of Him failing. And you never will, because He can't fail---He's God. He made the promise. He made it way back here in Genesis. That's the seed chapter. "And your seed shall possess the gate of the enemies. Not "a enemy"; "the enemies." Every one of them. All of them.

Du må ta samme initiativ når det gjelder guddommelig helbredelse. Når det gjelder noe som Gud har lovet, ta initiativet og stå fast. Gud ga løftet, og Han er forpliktet til sitt løfte. Så lenge du er Abrahams ætt, må Han svare.
La ingen tvil komme inn i ditt sinn. Hold tvilen på avstand. Hold deg rett ved korset. Se til den som ga løftet. Jeg har aldri sett Ham feile, og jeg har aldri lest om at Han har feilet. Og du vil aldri gjøre det, for Han kan ikke feile - Han er Gud. Han ga løftet. Han ga det helt tilbake i Genesis. Det er frøkapitlet. "Din ætt skal innta fiendens porter." Ikke "en fiende," men "fiendene." Hver eneste én av dem. Alle sammen.

Now, this enemy was the fiery furnace. So, I could imagine that morning… Let's just dramatize this just a little bit. It seems real good to my heart when I see… You know, after they had made their decision… I believe God hears, but God don't always have to answer prayer right then, see. God answers in his own time. If you asked Him, and believe Him, then He'll answer in his own time.
So, I imagine in glory there was … when they was praying, I can see the angels standing around the throne of where God was sitting, saying, "They're in prayer, they're under strain."
"Yeah, but they'll hold out true. I've got confidence in them. They're my servant Abraham's seed. So they'll hold true."

Denne fienden var den brennende ovnen. Jeg kan forestille meg morgenen... La oss dramatisere dette litt. Det varmer mitt hjerte når jeg ser... Etter at de hadde tatt sin beslutning... Jeg tror Gud hører, men Gud trenger ikke alltid svare på bønn umiddelbart. Gud svarer i Sin egen tid. Hvis du ber Ham og tror på Ham, vil Han svare i Sin egen tid.
Så jeg forestiller meg i herligheten, da de ba, at englene sto rundt tronen hvor Gud satt og sa: "De ber, de er under press."
"Ja, men de vil holde ut. Jeg har tillit til dem. De er mitt tjenerskap, Abrahams ætt. Så de vil holde fast."

Well, the next morning, the King might have said, "Have you decided now that you're going to bow down to my God?"
Said, "No, we're not going to bow down."
"Well, we just…" It raged his indignation in him, and he het the furnace seven times hotter than it ever was het. And he took some big strong men. They started walking up to drop off into the furnace. And as they walked up close, looked like that the dark hour was there.
That's the way it looks to Christians sometimes when somebody… ; the young lady, when she's been persuaded by a boy that she really loves to take her first cigarette; when she's forced, maybe to take a drink for her first time, have her first cocktail at the party of the boss that she works for; or the man who's got a wife and family at home, when the immoral woman tries to make love to him…
You've got those barriers at the gate. But if you'll just… Look like God's forsaken you. Just keep walking steady. Watch Him. Just keep moving on.

Neste morgen kan det hende kongen sa: "Har dere bestemt dere nå for å bøye dere for min gud?"
De svarte: "Nei, vi kommer ikke til å bøye oss."
Han ble rasende og oppvarmet ovnen syv ganger hetere enn den noen gang hadde vært. Han ba noen sterke menn bringe dem til ovnen, og idet de nærmet seg, så det ut som om mørkets time var inne.
Slik kan det også føles for kristne noen ganger. For eksempel, en ung jente som blir overtalt av en gutt hun elsker til å ta sin første sigarett; eller når hun blir tvunget til å ta sin første drink, kanskje på en fest organisert av sjefen hennes; eller mannen med kone og barn hjemme, når en umoralsk kvinne forsøker å forføre ham.
Slike fristelser kan føles som barrierer ved porten. Men hvis du bare fortsetter å gå trofast framover, selv om det føles som om Gud har forlatt deg, så følg Ham. Fortsett å bevege deg framover.

And they walked right up.
And, you know, we're the one that gets nervous. What about you … accept your healing night after night? Well, you think, "Oh, tomorrow… I'm still coughing. My hand's still crippled." That don't have one thing to do with it. When you have really, honestly, from the depths of your heart accepted that as a finished work that Christ did for you, it's finished. That's all of it. Yes, sir. Just stay right with it.
Now, they kept walking. I can imagine Shadrach looked over to Meshach and said, "You're sure we're prayed up?"
"Oh, yeah."
Walked right on, furnace getting hotter and hotter, till almost the skin coming off of their face. Even the Bible said that the men that throwed them in there---the intense heat of that furnace killed the men that throwed them in. Looked like it was the darkest hour. They just walked right up to the edge of the furnace.
But, you know, it … sometimes God lets it get that way to try you. You can never … Abraham would have never possessed the gate of the enemy until he was tried first. And you'll never possess the gate of the enemy until you go through the trials. "Some through the waters, some through the flood, some through deep trials, but all through the blood."
God leads his children. See, you must first be tried. Oh, then the illegitimate falls in the trial; but the true child of God stands true. He knows where his possession lays. He knows where he's standing. He knows what's happened to him. He knows that he's passed from death unto life. And he knows that God answers prayer.

De gikk rett frem. Som du vet, er det vi som blir nervøse. Hva med deg ... som aksepterer din helbredelse kveld etter kveld? Du tenker kanskje: "Åh, i morgen ... Jeg hoster fortsatt. Hånden min er fortsatt lam." Det har ingenting med saken å gjøre. Når du virkelig, oppriktig, fra hjertets dyp har akseptert det Kristus gjorde for deg som et fullført verk, så er det fullført. Det er alt. Ja, absolutt. Bare hold fast ved det.
Nå, de fortsatte å gå. Jeg kan forestille meg at Shadrak så på Mesak og sa: "Er du sikker på at vi har bedt nok?"
"Å ja."
De gikk rett på, og ovnen ble varmere og varmere, nesten til hudens kokepunkt. Selv Bibelen sier at mennene som kastet dem inn i ovnen ble drept av den intense varmen. Det så ut som om det var deres mørkeste time. De gikk helt opp til kanten av ovnen.
Men, du vet, av og til lar Gud det bli slik for å prøve deg. Abraham ville aldri ha besittet fiendens porter uten å ha blitt prøvd først. Og du vil aldri besitte fiendens porter før du går gjennom prøvelsene. "Noen gjennom vannene, noen gjennom flommen, noen gjennom dype prøver, men alle gjennom blodet."
Gud leder sine barn. Du må først bli prøvd. De illegitime faller i prøvelsene; men Guds sanne barn står fast. Han vet hvor hans eiendom ligger. Han vet hvor han står. Han vet hva som har skjedd med ham. Han vet at han har gått fra død til liv. Og han vet at Gud svarer på bønner.

Now, we see them going up. Just one step from going into the fiery furnace. Looked like that they were completely defeated.
It may be down… I've seen cancer cases come to almost their last breath. A brother laying with arthritis recently had his hands laying like this. The Holy Spirit told him, said, "Thus saith the Lord, you're healed."
He went home and got worse. He said, "I can't help it. That man didn't know me. He never seen me in his life." Lived in Phoenix. He said, "He never seen me in his life. How could he tell me who I was? I know by the man's talk he's no educator. I know that there was something supernatural. And I … something happened when I accepted it."
And he just got worse and worse. They couldn't even move the pillow. When they moved the pillow for his hands, he'd say, "Oh, wife, wife! Be careful!" Oh, just screaming.
And she said, "Honey, aren't you afraid you're bringing a reproach upon the very religion that we believe?"
He said, "I cannot. I believe it in my heart that it'll happen."
And it got so bad. He laid back, and his little girl was trying to put a wet rag on his face. He felt fainty. And he looked up there, and he said he seen Christ come before him on the cross. And said … when he'd bowed his head to die… He thought his breath was going, he couldn't breathe no more. Arthritis was all through him. And when he bowed his head to die, he seen Christ bow his head there. All of a sudden he give a big leap, and out of the chair, and around and around and around the place he went. And why? He possessed the gate when he went to the cross. But first, you must possess. You must take the trial.

Nå ser vi dem gå opp, bare ett skritt fra å bli kastet i den brennende ovnen. Det så ut som om de var fullstendig beseiret.
Jeg har sett kreftpasienter komme nesten til siste åndedrag. En bror med leddgikt hadde nylig hendene liggende slik. Den Hellige Ånd sa til ham: "Så sier Herren, du er helbredet."
Han dro hjem og ble verre. Han sa: "Det kan jeg ikke gjøre noe med. Den mannen kjente meg ikke. Han hadde aldri sett meg før." Han bodde i Phoenix. "Han hadde aldri sett meg før. Hvordan kunne han vite hvem jeg var? Jeg forstår ut fra mannens tale at han ikke var utdannet. Jeg vet at det var noe overnaturlig. Og noe skjedde da jeg aksepterte det."
Men han ble bare verre og verre. De kunne ikke engang flytte puten. Når de flyttet puten for hendene hans, ropte han: "Åh, kone! Vær forsiktig!" Han skrek.
Hun sa: "Kjære, er du ikke redd for at du bringer skam over selve religionen vi tror på?"
Han svarte: "Det kan jeg ikke. Jeg tror det i mitt hjerte at det vil skje."
Det ble så ille. Han lå tilbake, og hans lille datter forsøkte å legge en våt klut på ansiktet hans. Han følte seg svak. Han så opp og mente at han så Kristus på korset. Når han bøyde hodet for å dø, trodde han at pusten forsvant, at han ikke kunne puste mer. Leddgikten var overalt i kroppen hans. Når han bøyde hodet for å dø, så han Kristus bøye Hodet der. Plutselig gjorde han et stort sprang, ut av stolen, og sprang rundt og rundt i rommet. Hvorfor? Han hadde overvunnet porten da han gikk til korset. Men først må du bestå prøvelsen.

The Hebrew children was at that place. Sometimes we think it's real dark. But remember, it's in the darkest of hour when Jesus comes by. It's Mary and Martha, the little sisters of Lazarus---Christian family had left their synagogue to believe on the Lord Jesus, and it was their darkest hour. They'd come out of their church. They couldn't go back no more.
Ever who professed to be a follower of Jesus was excommunicated from the church because He was a radical, somebody going around tearing up their churches. And they didn't want that, so they said, "Anybody tries to follow him, why, we'll throw you out of the fellowship." So, they were out of the fellowship. And they couldn't return back to church. They would … become heretics.
And then, the very man that they come out for---the Lord Jesus---very man they come out for, they sent for Him to come pray for their brother when he was laying dying with hemorrhages. And they… He refused to come. They sent the second time, and He refused to come. Oh, how dark the hour was then.
Finally, the midnight hour come, struck, and the boy died. They put him in the grave. He was there four days. Corruption had already set in his body. Skin worms was in him. Bugs from the ground was crawling into his flesh. The darkest hour they'd ever seen. It was at that time when Jesus came by, just at that dark hour.

De hebraiske barna var på det stedet. Noen ganger tenker vi at det er virkelig mørkt. Men husk, det er i den mørkeste time at Jesus kommer. Maria og Marta, Lasarus' små søstre, en kristen familie, hadde forlatt synagogen for å tro på Herren Jesus, og det var deres mørkeste time. De hadde forlatt sin menighet og kunne ikke gå tilbake.
Alle som bekjente å være etterfølgere av Jesus ble ekskludert fra menigheten fordi Han ble sett på som en radikal, en som gikk rundt og ødela deres menigheter. De ville ikke ha det, så de sa, "Alle som forsøker å følge Ham, vil vi kaste ut av fellesskapet." Så de var utstøtte og kunne ikke vende tilbake til menigheten. De ville bli betraktet som kjettere.
Og så, mannen de hadde forlatt alt for—Herren Jesus—kom de for å be Ham om å komme og be for deres bror da han lå døende av blødninger. Han nektet å komme. De sendte et annet bud, og Han nektet å komme. Å, hvor mørk den timen var da.
Til slutt kom midnattstimen, og gutten døde. De la ham i graven. Han hadde ligget der i fire dager. Kroppen hans hadde allerede begynt å råtne. Mark krydde i ham. Insekter krøp inn i kjøttet hans. Den mørkeste timen de noensinne hadde sett. Det var da, i denne mørke stund, at Jesus kom.

Oh, a woman that … said not long ago, said, "Brother Branham…" I was talking about raising Lazarus. Said, "You don't mean to… You brag too much about Jesus being divine."
I said, "He was divine. Yes."
She said, "Well, I'll prove to you by your Bible He wasn't."
I said, "Go to it."
And she said, "Well, the 11th chapter of St. John said he went to the grave of Lazarus and he wept."
I said, "That didn't have nothing to do with it. He was both man and God." I said, "He was a man truly, when He was weeping. But when He stood by the side of a man's grave that'd been dead four days, and his nose already fell in, the bugs eating in his body, said 'Lazarus, come forth!', that took more than a man." Yes, sir.

En kvinne sa for ikke lenge siden: "Bror Branham, jeg hørte deg snakke om hvordan du reiste opp Lasarus. Du roser Jesus for mye for å være guddommelig."
Jeg svarte: "Han var guddommelig, ja."
Hun sa: "Vel, jeg skal bevise ved din egen bibel at han ikke var det."
Jeg sa: "Vær så god."
Hun sa: "I det 11. kapittelet i Johannes står det at Jesus gikk til graven til Lasarus og gråt."
Jeg sa: "Det har ingenting å gjøre med det. Han var både menneske og Gud. Han var virkelig menneske da Han gråt. Men da Han sto ved siden av graven til en mann som hadde vært død i fire dager, hvis nese allerede hadde falt sammen, og insektene hadde begynt å ete kroppen, og sa 'Lasarus, kom ut!', da trengtes mer enn et menneske. Det var Gud." Ja, absolutt.

He was a man when He come down off the mountain that night, looking around for something to eat on that olive tree, and they found nothing there. He was a man when He was hungry. But when He took five biscuits and two pieces of fish and fed five thousand, that was more than a man. Yes, sir. That was God in that man. Yes, sir.
He was a man laying out there on the back of that little ship that night. Devils, forty thousand of them at the sea, swore they'd drown Him, that little old ship like a bottle-stopper out there, flopping around. The devil said, "We got him now. He's asleep. We'll drown him." He was a man, tired and weary, laying out on the back of that boat there, with a pillow somewhere, asleep.
But, brother, when He once arose, oh, my! Put his foot upon the brail of the boat, looked up, and said, "Peace, be still." And the winds and the waves obeyed Him. That was more than a man. That was God in that man.
It was a man that cried for mercy on the cross. That's right. "My God, why hast thou forsaken me?" He died crying for mercy. That's right. But on that third morning, when He broke death's seal, and rose again on the third day and ascended on high, He was more than a man.
Everybody that's ever amounted to anything believe that. That's right. Poets, authors, prophets, whatevermore, believe that.

Han var et menneske da Han kom ned fra fjellet den kvelden, og lette etter noe å spise på det oliventreet, men fant ingenting der. Han var et menneske da Han var sulten. Men da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen, var det mer enn et menneske. Det var Gud i dette mennesket.
Han var et menneske som lå der på baksiden av den lille båten den kvelden. Djevler, førti tusen av dem på havet, sverget at de skulle drukne Ham, og den lille gamle båten fløt rundt som en kork. Djevelen sa: "Vi har ham nå. Han sover. Vi skal drukne ham." Han var et menneske, trøtt og utmattet, som lå bak på båten med et pute et eller annet sted, og sov.
Men, Bror, da Han reiste Seg, å, min! Satt Sine føtter på rekkverket av båten, så opp og sa: "Fred, vær stille." Og vindene og bølgene adlød Ham. Det var mer enn et menneske. Det var Gud i dette mennesket.
Det var et menneske som ropte om nåde på korset. Det stemmer. "Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" Han døde ropende om nåde. Men på den tredje morgenen, da Han brøt dødens segl og sto opp igjen på den tredje dagen og steg opp til Himmelen, var Han mer enn et menneske.
Alle som noen gang har betydd noe, har trodd det. Det stemmer. Poeter, forfattere, profeter, og alle andre, har trodd det.

Now, the Hebrew children are going through their trial. They was right up to the last moment, and they was just ready to step into the furnace.
You know what? Sometimes we watch things going on here on earth, but there's something going on in heaven all the same time. We might not be able to see it, but it's going on anyhow. (Pardon me.) Let's turn our camera now towards heaven. I can see Jesus sitting on the throne. It's coming daylight. Smoke's raising way up in the skies from the furnace. I see Him sitting there watching down, see what they're going to do. That's what He does to you and I when we're tried. He promised that the seed of Abraham would possess the gate of the enemy. I believe that.

Nå går de hebraiske barna gjennom sin prøvelse. De var helt til det siste øyeblikket, og de var akkurat klare til å gå inn i ovnen.
Vet du hva? Noen ganger ser vi på det som skjer her på jorden, men samtidig skjer det noe i himmelen. Vi kan kanskje ikke se det, men det skjer likevel. (Unnskyld meg.) La oss nå vende blikket mot himmelen. Jeg kan se Jesus sittende på tronen. Det gryr av dag. Røyk stiger høyt opp i himmelen fra ovnen. Jeg ser Ham sitte der og se ned, observere hva de vil gjøre. Det er det Han gjør med deg og meg når vi blir prøvd. Han lovet at Abrahams ætt skulle besitte fiendens porter. Det tror jeg på.

I see Him watching. All at once, a great angel comes up to his right side, stands at attention, puts his hand on his sword. He's Gabriel. He said, "Father, have You looked down there? They're the seed of Abraham. Surely, they believe in You. They've prayed all night. And they're going right into their death. Let me go down there. I'll change the scene."
I believe he could have done it. That's right.
He said, "That's right, Gabriel. You're a good angel. Just stand there."
Here comes another one up. His name's Wormwood. He's the angel over all the waters. I can see him stand at attention, said, "Father, have You looked down in Babylon?"
"Yeah, I've watched them all night. [Oh, his eye is on the sparrow, and I know He watches me.] I've watched them all night."
"They're fixing to burn three men up down there this morning, seeds of Abraham that's took You by your Word, and standing gallant on it. You know, one time You told me to turn loose all the waters. I have the control. You let me go down. I'll wash Babylon off the map." He could have done it.
I can hear Him say, "That's right, Wormwood. You're a wonderful angel. You did just exactly everything I told you to do since you created … I created you. You did, too, Gabriel. But you know, I'm going down myself. This is my job." Oh, my!

Jeg ser Ham se på. Plutselig kommer en stor engel opp på Hans høyre side, står rett opp og ned, legger hånden på sverdet. Det er Gabriel. Han sier, "Far, Har Du sett ned dit? De er Abrahams sæd. De tror virkelig på Deg. De har bedt hele natten. Og nå går de rett inn i døden. La meg gå ned dit. Jeg vil endre situasjonen."
Jeg tror han kunne ha gjort det. Det er riktig.
Han sier, "Det er riktig, Gabriel. Du er en god engel. Bare stå der."
Så kommer en annen engel fram. Hans navn er Malurt. Han er engelen over vannene. Jeg ser ham stå rett opp og ned og si, "Far, Har Du sett ned i Babylon?"
"Ja, Jeg har sett på dem hele natten. [Åh, Hans øye hviler på spurven, og Jeg vet Han ser på meg.] Jeg har sett på dem hele natten."
"De er i ferd med å brenne opp tre menn der nede i morgentimene, Abrahams sæd som har tatt Deg på Ditt Ord og står modig fast. Du vet, en gang ba Du meg slippe løs alle vannene. Jeg har kontrollen. La meg gå ned. Jeg vil vaske Babylon av kartet." Han kunne ha gjort det.
Jeg kan høre Ham si, "Det er riktig, Malurt. Du er en vidunderlig engel. Du har utført nøyaktig alt Jeg har bedt deg om siden Jeg skapte deg. Det har også du, Gabriel. Men du vet, Jeg går ned selv. Dette er Mitt oppdrag." Åh, min!

Just when they was ready to take their last step, I can see Him stand up. His priestly robes drop around Him where He's sitting tonight (they're bloody), making intercession upon our confession, for He died to bring to pass anything that we ask. Where is our faith at in Him?
There He stands up, motions that way, and here comes a big white cloud by Him. Steps up on it, calls the east wind, north wind, south wind, and west wind, to drive them like horses. Reach up and get a hold of the zigzag lightning, and crack it across the skies.
Before they could ever step in there, He was in the furnace … fiery furnace with them. He stood in there with a big palm fan off there somewhere by the tree of life, fanning the fiery blazes off of them like that. Said, "I just want to talk it over with you children. I know that you're the seed of Abraham. I gave the promise, and I'm here to answer it," keeping the fire blazes off. Oh, yes.
They opened up. Said, "How many did you put in there?"
Said, "Three."
He said, "There's one more in there, and He looks like the Son of God."
He was. Why? They … after they was tried, they possessed the gate of the enemy. Amen.

Akkurat da de var klare til å ta sitt siste skritt, kan jeg se Ham reise seg. Hans prestelige klær faller rundt Ham der Han sitter i kveld (de er blodige), og ber om forbønn for vår bekjennelse, for Han døde for å bringe til oppfyllelse alt vi ber om. Hvor er vår tro på Ham?
Der reiser Han seg, peker mot dem, og en stor hvit sky kommer til Ham. Han stiger opp på den, kaller østvinden, nordvinden, sørvinden og vestvinden for å drive dem som hester. Han rekker ut hånden for å gripe lynet og sprekker det over himmelen.
Før de kunne ta et eneste skritt, var Han i den brennende ovnen med dem. Han stod der med en stor palmevifte fra livets tre og viftet de flammende ildene bort fra dem, som for å si: "Jeg vil bare snakke med dere, barn. Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Jeg gav løftet, og jeg er her for å oppfylle det," mens Han holdt brannen unna dem. Åh, ja.
De åpnet opp. Spurte: "Hvor mange satte dere inn der?"
De svarte: "Tre."
Han sa: "Det er én til der inne, og Han ser ut som Guds Sønn."
Og det var Han. Hvorfor? Etter at de ble prøvd, besatte de fiendens port. Amen.

Daniel was brought to the same thing after he was put through a trial whether he'd pray or not. He raised the curtains back, throwed up the shades, and knelt down and prayed just like he always did. Yes, sir. Prayed just like he always did. And what happened?
They went through the trial. They said, "We'll feed you to the lions," and they'd been starved for weeks.
He said, "My God's able to deliver me from them lions."
But after he went through the trial, what happened? He possessed the gate of the enemy. Why? He was true to God.
Moses, after he had been true to God come through the trials, and brought the children of Israel right in the path of duty. All nature screamed out against it. Here was the mountains on one side and the deserts, Pharaoh's army pursuing, and the Red Sea blocked them off. Why, they was trapped. Looked like God was a poor military man to push them right into that corner there and let them perish.

Daniel stod overfor en lignende prøvelse da han måtte avgjøre om han skulle be eller ikke. Han trakk for gardinene, løftet opp persiennene og knelte ned og ba akkurat som han alltid hadde gjort. Ja, sir. Han ba akkurat som han alltid hadde gjort. Og hva skjedde da?
De gjennomførte prøvelsen. De sa: "Vi skal kaste deg til løvene," og de hadde vært sultet i ukevis.
Han svarte: "Min Gud er i stand til å redde meg fra de løvene."
Men etter at han hadde gått gjennom prøvelsen, hva skjedde? Han tok fiendens port. Hvorfor? Fordi han var trofast mot Gud.
Moses, som hadde vært trofast mot Gud og kommet seg gjennom prøvelsene, ledet Israels barn rett vei. Alle naturens krefter skrek mot det. Her var de, med fjell på den ene siden, ørkenen, Faraos hær forfølgende, og Rødehavet som blokkerte dem. Det så ut som om Gud var en dårlig militær leder som hadde fanget dem i et hjørne og ville la dem omkomme.

God loves to do that. God loves to show his hand mighty. Yes, He does. He likes to show his power. He's waiting tonight to show it in you; to take that sinner and turn him around; take that woman of ill-fame and change her to a godly saintly woman; take that girl that's taken the wrong road, that boy the wrong road, bring them back to the place and make sons and daughters of God out of them.
He's ready to take that man dying with cancer, that with the heart trouble, that that's blind, that one's afflicted, if he'll just place his faith in there---turn him around from death unto life, start him off with a testimony. He's waiting to do it.
He puts you right in the trap to see what you'd do. He put them right down in that trap there. Looked like nature itself was hiding its face. Yes.
One writer said one time, "When they got in that place, wondered what Moses would do. Had one command: Go forward!" If you're in the line of duty, no matter what stays in the way…
The greatest experiences I've ever had is to come up against something I couldn't get over it, or under it, and just stand there and watch God make a way through it. That's the way to do it. Just move. Keep moving. Press your nose against it. Just keep moving on. Just keep going on. God will make a way.

Gud elsker å vise Sin makt. Ja, det gjør Han. Han ønsker å vise Sine mektige hender. Han venter i kveld på å vise det gjennom deg; å ta den synderen og forvandle ham; ta den kvinnen av dårlig rykte og gjøre henne til en gudfryktig, hellig kvinne; ta den jenta som har gått feil vei, den gutten som har valgt feil vei, og bringe dem tilbake for å gjøre dem til sønner og døtre av Gud.
Han er klar til å ta den mannen som ligger for døden med kreft, den med hjerteproblemer, den som er blind, den som er plaget, hvis bare troen plasseres i Ham---forvandle ham fra død til liv, gi ham et vitnesbyrd. Han venter på å gjøre det.
Han setter deg rett i fellen for å se hva du vil gjøre. Han satte dem rett ned i den fellen der. Det virket som om selve naturen skjulte sitt ansikt. Ja.
En forfatter sa en gang: "Da de kom i den situasjonen, lurte de på hva Moses ville gjøre. Moses hadde én befaling: Gå fremover!" Hvis du er i pliktens linje, uansett hva som hindrer deg…
De største opplevelsene jeg har hatt, er å møte noe jeg ikke kunne komme over eller under, og bare stå der og se Gud lage en vei gjennom det. Det er måten å gjøre det på. Bare beveg deg. Fortsett å bevege deg. Press nesen mot det. Fortsett å gå videre. Gud vil lage en vei.

The old colored man down south carrying a Bible … Said, "What're you carrying that Bible for, Mose? You can't read."
Said, "I believe it."
Said, "Well, how do you know it's right?"
He said, "Well, it's… I believe it from kiver, to kiver, the kiver also." Says, "It's got Holy Bible wrote on it."
Said, "I guess you believe all that's in there."
Said, "Yes, sir."
"I guess you believe whatever God would tell you to do, you'd do it."
He said, "I'd do it."
Said, "What if He'd tell you to jump through that wall, that stone wall? How are you going to get through there?"
He said, "If He'd tell me to jump, I'd jump. He'd make a hole when I got there."
So, that's right. So, that's the thing you have to do, is take God, and believe it, and jump anyhow. If you know you could explain it, understand it, then it wouldn't be faith no more. Your faith is what you believe that He has done for you. "And faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen." You don't see it. You can't figure it out. There's no way to figure out God. You just got to believe Him, and keep walking on. He said so.
That's how I stand in the pulpit for the visions. That's what… He tells me go do certain things that seems humanly impossible, and you all know that. It is humanly impossible, but He said do it. Just go on. He's the one to take care of it. And He will do it. Yes. How great Thou art.

Den gamle fargede mannen i sør bar en Bibel. Noen sa, "Hvorfor bærer du den Bibelen, Mose? Du kan jo ikke lese."
Han svarte, "Jeg tror på den."
Personen sa, "Hvordan vet du at den er riktig?"
Han svarte, "Jeg tror på den fra perm til perm, og på permen står det 'Den hellige Bibel'."
Personen sa, "Jeg antar at du tror på alt som står der."
Han svarte, "Ja, sir."
"Jeg antar at du ville gjøre hva enn Gud ba deg om."
Han svarte, "Jeg ville gjøre det."
Personen sa, "Hva om Han ba deg hoppe gjennom den muren der, den steinmuren? Hvordan skulle du klare det?"
Han svarte, "Hvis Han ba meg hoppe, ville jeg hoppe. Han ville lage et hull når jeg kom dit."
Så, det er riktig. Det du må gjøre, er å ta Gud på Hans Ord, tro på det, og hoppe uansett. Hvis du kunne forklare det, forstå det, ville det ikke lenger være tro. Din tro er det du tror Han har gjort for deg. "Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Du ser det ikke. Du kan ikke forklare det. Det er ingen måte å forstå Gud på. Du må bare tro på Ham og fortsette å gå fremover. Han sa det.
Det er slik jeg står på prekestolen for visjonene. Det er det Han ber meg om å gjøre visse ting som virker menneskelig umulige, og dere vet det. Det er menneskelig umulig, men Han sa gjør det. Bare gå videre. Han vil ta seg av det. Og Han vil gjøre det. Ja. Hvor stor Du er.

When Moses was trapped in this place here, now, he's right in the line of duty, right in the line of duty. God led him right down there. What's he going to do? The Red Sea, a trap set exactly. But Moses just marched forward on.
One writer, I believe, said that God looked down through that pillar of fire with angry eyes, looked down at that Red Sea that was trying to cut off his children in the line of duty. And said the sea got scared, and rolled back, and just made a path for them.
Well, if He could look through a pillar of fire and do that, what would it do when He looked through the blood of his own Son? Had a confessor standing there with a promise that God swore He would take care of it; and swore that He would … that his seed of Abraham should possess the gates of the enemy. Sure. He's duty bound to do it by the blood of his own Son laying on the mercy seat tonight.
Oh, if we could get away from this earth-bound ideas, and look up yonder, see who made the promise, the very God of creation. Yes.
Joshua also, after he'd had a trial at Kadesh … come back. Ninety percent of the ministers said, "We can't take it."

Da Moses var fanget her, var han midt i sitt oppdrag, ledet dit av Gud. Hva skulle han gjøre? Rødehavet var en felle, men Moses marsjerte fremover.
En skribent, tror jeg, sa at Gud så ned gjennom ildsøylen med sinte øyne mot Rødehavet som prøvde å hindre Hans barn i deres oppdrag. Havet ble skremt, trakk seg tilbake, og åpnet en sti for dem.
Hvis Gud kunne se gjennom en ildsøyle og gjøre det, hva kan Han gjøre når Han ser gjennom blodet til Sin egen Sønn? Når en bekjenner står der med løftet Gud har sverget å oppfylle; at Abrahams ætt skal innta fiendens porter. Sikkert. Han er forpliktet av blodet til Sin egen Sønn, som ligger på nådestolen i kveld.
Å, hvis vi kunne frigjøre oss fra disse jordbundne ideene, og se opp, se hvem som ga løftet, selve Skaperen. Ja.
Joshua, etter en prøve ved Kadesh, kom tilbake. Nitti prosent av forkynnerne sa: "Vi kan ikke gjøre det."

Joshua said, "We're more than able to take it," him and Caleb. And he was … the only two out of the two and a half million people that went over. What did he do? He come down to Jordan, holding him out of the promised land. But he possessed the gate of the enemy. Why? Because He took God at his word. He'd had a trial, and he believed it. He knowed God kept his word. So, he possessed the gate of the enemy.
I could go on and on, but I'm overtime. All these great warriors, every one of them, they done great things. They … great miracles, and wandered about in sheepskins, and deserts, and was destitute, and some sawed asunder, all different things. As Hebrews 11 says, all these great warriors all come down to die. Every one of them come down to die.

Joshua sa: "Vi er mer enn i stand til å ta det," sammen med Caleb. De var de eneste to av de to og en halv millionene som gikk inn i det lovede land. Hva gjorde han? Han kom ned til Jordan, som hindret ham fra å gå inn i det lovede land. Men han overvant fiendens porter. Hvorfor? Fordi han trodde Gud på Hans Ord. Han hadde vært gjennom prøvelser og trodde på det. Han visste at Gud holdt sitt Ord. Således overvant han fiendens porter.
Jeg kunne fortsette i det uendelige, men jeg har allerede brukt for mye tid. Alle disse store krigerne, hver eneste en av dem, utførte store ting. De utførte store mirakler, vandret omkring i sauefeller og ørkener, var i nød, og noen ble sagd i stykker — alle slags forskjellige prøvelser. Som det står i Hebreerne 11, alle disse store krigerne kom til slutt til døden. Hver eneste av dem møtte døden.

But one day, one glorious day, that royal seed of Abraham come, born of a virgin. Yes. When He walked the earth, He was the true seed of Abraham. He walked the earth, he possessed the gate of sickness for the people. He possessed the gate of affliction. All… In the garden of Gethsemane, in the court that morning, He possessed the gates of temptation. Upon Mt. Transfiguration, there He proved Himself.
When the devil took Him up to another mountain, He possessed the power over the enemy to show that He could do it. "If thou be the Son of God, turn these stones into bread.
He didn't have to do it. He said, "It is written, man shall not live by bread alone." He took the Word of God 'cause He was a true seed of Abraham, and possessed every blessing that God promised. Yes, sir.
Stood there in temptation, said, "I'd speak straightway to my Father, and He'd send me twenty legions of angels." What could one do? Twenty legions of angels. They could change it if they wanted to. That's right. But He had to be tempted in all manners like we are.
Standing there with handfuls of beard jerked out of his face, and blood and mockery, drunken spit from the soldiers hanging in his face. They put a rag over his head like this, and hit Him on top of the head with a reed, said, "Now you said you was a prophet, you can read the mind of the people. Tell us who hit you. Tell us who hit you." He could have done it. But He'd have been listening to the devil. He possessed the gate of the enemy. He stood the temptation. O God, for such a One! That's right.

Men en dag, en herlig dag, kom Abrahams kongefrø, født av en jomfru. Da Han vandret på jorden, var Han det sanne Abrahams frø. Han gikk blant menneskene, og Han hadde makt over sykdommens port. Han behersket lidelsens port. I Getsemane hage, i rettssaken den morgenen, hadde Han makt over fristelsens porter. På Forklarelsens berg beviste Han Seg selv.
Da djevelen tok Ham opp på et annet fjell, viste Han sin makt over fienden for å bevise at Han kunne gjøre det. "Hvis Du er Guds Sønn, forvandl disse steinene til brød."
Han trengte ikke å gjøre det. Han sa: "Det står skrevet, mennesket lever ikke av brød alene." Han brukte Guds Ord fordi Han var et sanne Abrahams frø og eide alle velsignelser som Gud hadde lovet. Ja, sir.
Stiftet i fristelsen, sa Han: "Jeg kunne straks be Min Far, og Han ville sende meg tolv legioner av engler." Hva kunne én gjøre? Tolv legioner av engler kunne endre situasjonen hvis de ville. Det er riktig. Men Han måtte bli fristet på alle måter som vi blir.
Han sto der med hender fulle av skjegg som var revet ut av ansiktet Hans, blod og hån, den fulle soldaters spytt hang i ansiktet Hans. De bandt et klede over hodet Hans, slo Ham på hodet med en stokk og sa: "Nå sa du at du var en profet, du kan lese folks tanker. Fortell oss hvem som slo deg. Fortell oss hvem som slo deg." Han kunne ha gjort det, men det ville vært å lytte til djevelen. Han eide fiendens port. Han sto imot fristelsen. O Gud, for en Slik En! Det er riktig.

Then, when He died down at the cross, hell taken his precious soul. The Bible said his soul descended into hell. That's exactly right. Hell captured his soul and took Him down there. But, brother, on that third day He possessed the gates of death, hell, and the grave and rose up the third day, and overcome it all. He took sickness, death, hell, the grave, and everything. I believe He jerked the gate plumb off the hinges of them, and took them out, rose on high, ascended on high.
And tonight, you are more than conquerors. His seed shall possess the gates of the enemy. Yes, sir.
He possessed every gate. He conquered every sickness. He conquered every sin, He conquered every temptation. He conquered death, He conquered hell, He conquered the grave. He possessed the gate of all of them. And we in Him are more than conquerors (hallelujah!) 'cause He conquered for us. Oh, we would ever know what that true seed of Abraham was, what it really meant to us.

Da Han døde på korset, tok helvete Hans dyrebare sjel. Bibelen sier at Hans sjel steg ned i helvete. Det stemmer nøyaktig. Helvete fanget Hans sjel og tok Ham ned dit. Men, Bror, på den tredje dagen erobret Han dødens, helvetes og gravens porter og sto opp på den tredje dagen; Han overvant alt. Han tok sykdom, død, helvete, graven, og alt annet. Jeg tror Han rykket porten rett av hengslene og fjernet dem, steg opp og for opp til himmelen.
I kveld er dere mer enn overvinnere. Hans sæd skal besitte fiendens porter. Ja, det stemmer.
Han besatte hver port. Han beseiret hver sykdom, hver synd, hver fristelse. Han beseiret døden, helvete, og graven. Han besatte porten til dem alle. Og vi i Ham er mer enn overvinnere (halleluja!) fordi Han erobret for oss. Å, om vi bare fullt ut kunne forstå hva Abrahams sanne sæd virkelig betyr for oss.

The devil doubted Him. The devil … that was one time he had the wool, as we call it, pulled over his eyes. When he took Him up on the mountain, as I was speaking of a few moments ago, he said, "Could that be? That man's just a prophet. Could he be the Son of God?" He said, "If thou be the Son of God [showed he doubted it], if thou be the Son of God, command these stones to be made bread, because you're hungry. You been fasting forty days. Eat."
Jesus said, "It's written, man shall not live by bread alone."
Took Him up on the pinnacle of the temple, said, "Cast thyself down; because it is written, He'd give angels charge concerning thee, lest at any time thou dash thy foot against a stone, they'll bear thee up."
He said, "Yes. And it's also written…" Everything, He met him with the Word of God, because He was the true seed of Abraham.

Djevelen tvilte på Ham. Djevelen … det var en gang han fikk ullen, som vi sier, trukket over øynene. Da han tok Ham med opp på fjellet, som jeg nevnte for et øyeblikk siden, sa han: "Kan det være? Den mannen er bare en profet. Kan Han være Guds Sønn?" Han sa, "Hvis Du er Guds Sønn [viste at han tvilte], hvis Du er Guds Sønn, så befal at disse steinene skal bli til brød, for Du er sulten. Du har fastet i førti dager. Spis."
Jesus svarte, "Det står skrevet, mennesket lever ikke av brød alene."
Djevelen tok Ham opp på tempelpinnen og sa: "Kast Deg ned, for det står skrevet at Han skal gi sine engler befaling om Deg, så Du ikke støter Din fot mot en stein, de skal bære Deg opp."
Jesus sa: "Ja, men det står også skrevet…" Hver gang svarte Han med Guds Ord, for Han var den sanne ætten til Abraham.

He possessed every gate of temptation. Oh, how He did!
He was a man. He was a man like you are, like I am. He had a right to be married. He had a right to have a home. He had a right to the things that we have. He had a right to have clothes. He could have done it. A man that could turn water into wine, who could know where a coin was in a fish's mouth, why, He owned the heavens and earth. But yet He abstained from those things.
The sweetest words in the Bible … when He said, "Father, I sanctify myself that I might sanctify them." What was He trying to do? Set an example. He was sending twelve men out with a gospel that would conquer the world, and He's depending on you and I to do it. If He could sanctify Himself like that, why aren't we to set aside every failure, and every doubt, and everything else, and sanctify ourselves? for we are the seed of Abraham through Him, that are more than conquerors through Him. Yes.
He had a right to be married. He had a right to have a home. He had a right to lay his head on a pillow. But "The foxes has dens, and the birds has nests; and the Son of man don't have a place to lay his head. [Why?] I sanctify myself, Father. For their sake, I do it." For their sake---not because He had to---but for their sake.
He conquered every enemy.

Han overvant enhver fristelse. Å, som Han gjorde det!
Han var et menneske. Han var et menneske som deg og meg. Han hadde rett til å gifte seg, ha et hjem og eie det vi har. Han hadde rett til klær. Han kunne ha gjort det. En mann som kunne gjøre vann til vin og finne en mynt i en fiskemunn eide himmelen og jorden. Likevel avsto Han fra disse tingene.
De søteste ordene i Bibelen... da Han sa: "Far, Jeg helliger Meg selv for at Jeg kan hellige dem." Hva forsøkte Han å gjøre? Å sette et eksempel. Han sendte tolv menn ut med et evangelium som skulle erobre verden, og Han stoler på deg og meg for å fullføre det. Hvis Han kunne hellige Seg selv slik, hvorfor kan ikke vi legge bort enhver feil, enhver tvil og alt annet, og hellige oss selv? Vi er Abrahams ætt gjennom Ham, mer enn overvinnere ved Ham. Ja.
Han hadde rett til å gifte seg, ha et hjem, og hvile hodet på en pute. Men "Revene har huler, og fuglene har reir; men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode. [Hvorfor?] Jeg helliger Meg selv, Far. For deres skyld gjør Jeg det." For deres skyld---ikke fordi Han måtte---men for deres skyld.
Han overvant enhver fiende.

Standing there in the courtroom that day, or the courtyards, when He'd been trialed and falsely accused… The only thing they found against Him was breaking the Sabbath day. He said, "I'm Lord of the Sabbath," and He was; making Himself God, and He was God. And there, all those false accusings and things, and false witnesses they had against Him.
Finally, beaten with a big lash till his ribs was showing through, and the little robe He had on his back, they took it off. Beat Him to a post. What was it? That was the true royal seed of Abraham.
That's where we stand tonight.
My faith is built on nothing less
Than Jesus' blood and righteousness;
When all around my soul gives way,
Then He is all my hope and stay.
For on Christ, that solid rock, I stand;
All other ground is sinking sand,
All other ground is sinking sand.
There's where I take my hope, right there on that solid rock.
Abraham's seed. He possessed every gate, even to death and hell. See Him there. Had a mockery … that woman trying to wash his feet again. Put a rag over his face and said, "If you're a prophet, tell us who hit you, we'll believe you." On the cross they said, "If you are the Son of God, come down and we'll believe you." They wouldn't believe Him anyhow, no matter what He done. He didn't mind them.

Stående der i rettssalen den dagen, eller på gårdsplassene, da Han ble dømt og falskt anklaget… Den eneste anklagen de fant mot Ham var at Han brøt sabbatsdagen. Han sa: "Jeg er Herre over sabbaten," og det var Han; Han gjorde Seg selv til Gud, og Han var Gud. Der sto Han, med alle de falske anklagene og de falske vitnene mot Seg.
Til slutt, slått med en stor pisk til ribbeina Hans syntes gjennom, og den lille kappen Han hadde på ryggen ble revet av. De bandt Ham til en stolpe og slo Ham. Hva var det? Det var den sanne kongelige ætt av Abraham.
Der står vi i kveld.
Min tro er bygget på intet mindre
Enn Jesu blod og rettferdighet;
Når alt rundt min sjel vakler,
Da er Han mitt håp og hold.
For på Kristus, den faste klippe, står jeg;
All annen grunn er synkende sand,
All annen grunn er synkende sand.
Der finner jeg mitt håp, rett der på den faste klippen.
Abrahams ætt. Han besatt hver port, selv til døden og helvete. Se Ham der. Gjennomlidende hån... Den kvinnen som prøvde å vaske føttene Hans. De dekket ansiktet Hans med en klut og sa: "Hvis du er en profet, si oss hvem som slo deg, så skal vi tro deg." På korset sa de: "Hvis du er Guds Sønn, stig ned, så skal vi tro deg." De ville ikke tro Ham uansett, uansett hva Han gjorde. Han brydde Seg ikke om dem.

Let's take a little look at Him this morning, or tonight. It was a terrible morning that morning. We're back in a room. Let's just… I'm going to take this congregation… I want you to look at something. Let's go over to the window. I hear a howling mob. What's the matter? Raise up the curtain and look out. I hear something bumping, and coming down the street. What is it? It's a cross dragging around down the street, bumpety-bump, over them old cobblestones, going up to Golgotha. That's the seed of Abraham. There goes the second Adam.
In the garden of Eden when God had … to his holiness and true to his Word, when Eve and Adam had done evil… When God, Himself, running up and down through the garden, hollering, "Adam, Adam, where art thou? Where art thou, Adam?" If somebody wants to know who this man was, Jesus, who was He coming hunting his first lost son? Did God send an angel? He come Himself. He came Himself. That's how He come.
You want to make

La oss ta en liten titt på Ham i dag, eller i kveld. Det var en forferdelig morgen den morgenen. Vi er tilbake i et rom. La oss… Jeg vil ta denne menigheten… Jeg vil at dere skal se noe. La oss gå bort til vinduet. Jeg hører en hylende mobb. Hva er det som skjer? Trekk opp gardinen og se ut. Jeg hører noe dunke og nærme seg gaten. Hva er det? Det er et kors som slepes nedover gaten, bump-bump, over de gamle brosteinene, på vei til Golgata. Det er Abrahams ætt. Der går den andre Adam.
I Edens hage, da Gud var tro mot Sin hellighet og Sitt Ord, da Eva og Adam hadde gjort ondt… Da Gud Selv løp opp og ned gjennom hagen, ropende: "Adam, Adam, hvor er du? Hvor er du, Adam?" Hvis noen vil vite hvem denne mannen var, Jesus, hvem var Han som kom for å finne Sin første bortkomne sønn? Sendte Gud en engel? Han kom Selv. Han kom Selv. Slik kom Han.

[blank spot on tape] first justice. And if there's not justice, there's no law. If you don't have justice, judgment, to go with it, there's no need of having law. What's the use of having a law that says, "Ten dollar fine to run the stop light," and then say, "Don't run the stop light," and no fine behind it, no penalty to pay, no judgment. Without judgment, there's no justice. So, justice was to die. So, it was the only thing He could do.

[Tomt.område.på.lydbånd] først rettferdighet. Uten rettferdighet finnes det ingen lov. Hvis du ikke har rettferdighet og dom sammen, er det ingen vits i å ha en lov. Hva er poenget med en lov som sier: "Ti dollar bot for å kjøre på rødt lys," og deretter sier: "Ikke kjør på rødt lys," uten at det følger en bot, ingen straff, ingen dom? Uten dom finnes det ingen rettferdighet. Derfor var rettferdigheten å dø. Det var det eneste Han kunne gjøre.

And then when He seen Eve standing there, that beautiful little woman … that real masculine man standing there---those big brawny muscles---and the blood running off his arms from that old bloody sheepskin… Little Eve standing there, the most beautiful woman ever was in the world, because she was created by God's own hand… Her eyes was like the stars of the heaven. She didn't need Max Factor's stuff to make her pretty. And when she had … over like this.
And there she was standing there, and the blood running down her beautiful little body standing there, looking in the face of God, in that big light hanging there in those palm trees. "Depart out of my presence."
Now watch Adam as he starts away, across his legs them old bloody sheepskins, beating like that across his legs. He couldn't stand it---He's a father. Said, "Just a minute. I'll put enmity between your seed and the serpent's seed."

Da Han så Eva stå der, den vakre lille kvinnen ... den virkelige maskuline mannen sto der---de store, sterke musklene---med blodet som rant ned fra de gamle blodige sauefellene ... Lille Eva som sto der, den vakreste kvinnen i verden, skapt av Guds egen hånd ... Øynene hennes var som himmelens stjerner. Hun trengte ikke Max Factors produkter for å være pen. Og når hun sto der slik.
Der sto hun, med blodet som rant ned langs hennes vakre kropp, og så inn i Guds ansikt, med det store lyset som hang blant palmetrærne. "Gå bort fra Min nærhet."
Se nå på Adam når han begynner å gå bort, med de gamle blodige sauefellene som slo mot beina hans. Han kunne ikke stå det---Han er en far. Så sa Han: "Bare ett øyeblikk. Jeg vil sette fiendskap mellom din slekt og slangens ætt."

Where was it? Here it was at Calvary. Here He goes up, this second Adam, God Himself come down and made man, going up the hill. The devil always did hate that Word, but that's right. Yes, sir. He was more than a prophet.
People today with this socialized religion, saying that Jesus was just a good man, a philosopher, it's good to hear his teachings… If He wasn't God, if that wasn't Emmanuel's blood, then He was a man like I am, that's right, and we're lost. He was God.
God, the Holy Ghost, overshadowed Mary and created a blood cell that brought forth not a Jewish blood, not a Gentile blood, but God's own blood. Blood comes from the male sex. This is a created blood, no sex into it at all. And that was God, Himself, going walking up the hill there.
Let's look at Him. He had a little robe throwed across his shoulders. It was wove throughout without seam. I notice as He goes walking… I'm looking at Him by faith, showing Him to you all by faith. There's little red dots all over the back of that coat. What makes that like that?
As He goes farther up the street, and the cross a-rubbing on his shoulder, I notice them little dots begin to get bigger and bigger. What are they? What's the matter? All at once they all become one great big bloody splash. Then I hear something else beating against his leg---second Adam, going up the hill with a bloody garment beating against his leg.

Hvor var det? Det var på Golgata. Her går Han, denne andre Adam, Gud Selv nedkommet og blitt menneske, oppover bakken. Djevelen har alltid hatet Ordet, men det er riktig. Ja, visst. Han var mer enn en profet.
I dag sier folk med denne sosialiserte religionen at Jesus bare var en god mann, en filosof, og at det er bra å høre på Hans lærdommer... Hvis Han ikke var Gud, hvis det ikke var Emmanuels blod, da var Han en mann som meg, det stemmer, og da er vi fortapt. Han var Gud.
Gud, Den Hellige Ånd, overskygget Maria og skapte en blodcelle som ikke brakte frem verken jødisk blod eller hedensk blod, men Guds eget blod. Blod kommer fra den mannlige kjønnscellen. Dette er skapt blod, ingen seksuell involvering. Det var Gud Selv som gikk oppover bakken.
La oss se på Ham. Han hadde en liten kappe kastet over skuldrene. Den var vevd uten søm. Jeg legger merke til når Han går... Jeg ser på Ham i tro, og viser Ham til dere alle i tro. Det er små røde prikker over hele ryggen på den kappen. Hva gjør dem sånn?
Når Han kommer lenger opp gaten, og korset gnis mot skulderen Hans, ser jeg at de små prikkene begynner å bli større og større. Hva er de? Hva er galt? Plutselig blir de en stor blodig flekk. Så hører jeg noe annet slå mot beinet Hans—den andre Adam, som går opp bakken med et blodig klesplagg som slår mot beinet Hans.

You know, Satan said, looked around, said, "You know what? I don't even believe he's a prophet now. I know that can't be God. God would never act like that, let that mocking bunch of drunkards run over him like that, let them call him 'holy roller.' (I'm talking to you.) Let them call him 'old model,' something like that. 'You're an old fanatic.' He'd never do that."
But He was God. His kingdom was from above. His delegates is the same thing. Their kingdom is above. They act like from up there; they talk about up there. Where their treasure is, there their heart is also. They're talking about that.

Satan sa: "Jeg tror ikke engang han er en profet nå. Jeg vet at det ikke kan være Gud. Gud ville aldri handle slik, la den hånende flokken av fulle mennesker overkjøre ham, og la dem kalle ham 'hellig ruller' eller 'gammel modell'. 'Du er en gammel fanatiker.' Det ville Han aldri gjort."
Men Han var Gud. Hans rike var fra oven. Hans utsendinger er det samme. Deres rike er ovenfra. De handler som om de er derfra; de snakker om det som er der oppe. Der deres skatt er, der er også deres hjerte. Det er det de snakker om.

As He walks on up the hill, I can see that death. Satan sent that death sting down there. Said, "Go down and get him now." Said, "Go down and get him. Now's the time to get him."
That bee, like a big old bee of death, begin to buzz around, humming around and around Him. Say, "Yep, look at him bleeding. Look at him, spit all over his face. Look at them all laughing, making fun of him."
I see a little woman run out and say, "What did He do? What evil has He done? What did He do but preach us the gospel? What did He do but heal your sick?"
Somebody smacks her out of the way. Said, "Would you listen to that crazy woman instead of your priest?"
Go on up the hill with Him. They beat Him again. He goes on up the hill. The bee says, "I'll get him after awhile when I hang him on the cross."

Når Han går opp bakken, kan jeg se døden. Satan sendte dødens brodd ned. Han sa: "Gå ned og ta Ham nå. Nå er tiden inne."
Den store dødsbien begynte å summe rundt Ham. Den sa: "Se på Ham blø, se spyttet i ansiktet Hans. Hør på dem le og håne Ham."
Jeg ser en liten kvinne løpe fram og si: "Hva har Han gjort? Hvilken ondskap har Han begått? Han har bare forkynt evangeliet for oss og helbredet de syke."
Noen slår henne til siden og sier: "Vil du høre på den gale kvinnen i stedet for presten din?"
Så går vi opp bakken med Ham. De slår Ham igjen. Han fortsetter opp bakken. Bien sier: "Jeg skal ta Ham når de henger Ham på korset."

You know, all insects, bees and things, has a stinger. And death is a bee. It has a stinger. But, you know what? When one of them bees ever anchor his stinger real deep, he pulls his stinger out. Brother, when he socked his stinger into that flesh, that wasn't a man. He anchored his flesh in Emmanuel. And when he did, he pulled his stinger out.
I tell you, to Abraham's seed now he can buzz and make a noise, but he can't have no sting. One of them coming to his death said, "O death, where is thy sting? Grave, where is thy victory? But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ."
Yes, he can buzz, and make a big noise, and fuss, and pull hospital … into a hospital, and tell the doctors standing there, and a bunch of mourning and crying; but you can look him in the face and say, "Death, where is thy stinger? I can point down to the royal seed of Abraham, whose blood I was born by. He pulled that stinger out of death. So, death, you have no stinger for me. Grave, I'll mold you some day. Where is your victory? But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ, and his seed shall possess the gates of his enemies, "possess the gate of all of his enemies."
And when He come, He possessed every gate: the gate of sickness, the gate of death, the gate of hell, the gate of temptation, the gate of the grave. He possessed every gate and freely gives it to us, and makes us more than conquerors through Him that loved us, and gave Himself for us.

Alle insekter, inkludert bier, har en brodd. Døden er som en bie; den har en brodd. Men visste du? Når en bie virkelig forankrer brodden dypt, mister den brodden sin. Bror, da den brodden ble satt i det kjøttet, var det ikke et menneske. Den forankret seg i Emmanuel. Og når den gjorde det, mistet den brodden sin.
Jeg kan fortelle deg at for Abrahams ætt er det nå slik at døden kan summe og lage et stort oppstyr, men den har ingen brodd. En som nærmet seg sin død sa: "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?" Men takket være Gud, som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus.
Ja, døden kan summe, lage mye lyd og oppstandelse, dra folk til sykehuset, få legene til å stå der sammen med en gruppe sørgende og gråtende; men du kan se døden rett i ansiktet og si: "Død, hvor er brodden din? Jeg kan peke ned til den kongelige ætt av Abraham, hvis blod jeg er født av. Han trakk brodden ut av døden. Så, død, du har ingen brodd for meg. Grav, jeg vil bryte deg en dag. Hvor er din seier? Men takket være Gud, som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus, og Hans ætt skal erobre sine fienders porter, 'eie porten til alle sine fiender.'"
Da Han kom, erobret Han hver port: sykdommens port, dødens port, helvetes port, fristelsens port, gravens port. Han erobret hver port og gir oss fritt, gjør oss til mer enn overvinnere gjennom Ham som elsket oss og gav Seg Selv for oss.

Let's bow our heads just a moment while we think about that. I wonder tonight if by chance, how many is in this building here that doesn't know Him as your saviour, and you know that your life is not right with God, would you raise up your hand, say, "Pray for me, Brother Branham. In this closing prayer, I want you to pray for me." God bless you, back over in the corner. God bless you way back there, lady. But would there be some more? How many more up in the balcony? Can I see some hands up there? All them people, God bless you back there. God bless you here, lady.
Would someone else just raise your hand? It won't hurt you. My, just raise up your hand, say "I…" You know yourself. Say, "Brother Branham, I'm not Abraham's seed. I belong to church." God bless you here, sir. "I'm not Abraham's seed." God bless you, lady, right here. The Lord be rich to you tonight. Over to my right, yes, the Lord bless you.
Somebody else? Say … raise up your hand, and just raise up your hand, say, "Remember me, Brother Branham, in your prayer. I want to … I want to be Abraham's seed." Because remember, if you're not Abraham's seed, you're not in the promise.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk mens vi reflekterer over dette. Jeg lurer på hvor mange i denne bygningen som ikke kjenner Ham som deres frelser og vet at deres liv ikke er rett med Gud. Vil du rekke opp hånden din og si: "Be for meg, Bror Branham. I denne avslutningsbønnen vil jeg at du skal be for meg." Gud velsigne deg, der borte i hjørnet. Gud velsigne deg langt der bak, frue. Er det flere? Hvor mange flere oppe på balkongen? Kan jeg se noen hender der oppe? Alle dere, Gud velsigne dere der bak. Gud velsigne deg her, frue.
Er det noen andre som vil rekke opp hånden? Det gjør ikke vondt. Bare løft hånden og si: "Bror Branham, jeg er ikke Abrahams sæd. Jeg tilhører en menighet." Gud velsigne deg her, herren. "Jeg er ikke Abrahams sæd." Gud velsigne deg, frue, her. Herren være rik mot deg i kveld. Til høyre for meg, ja, Herren velsigne deg.
Noen andre? Løft opp hånden og si: "Husk meg, Bror Branham, i din bønn. Jeg ønsker å være Abrahams sæd." For husk, hvis du ikke er Abrahams sæd, er du ikke i løftet.

Now, you may belong to some church, and that's all right. Yes, sir. I have nothing against you belonging to church. I think that's a good thing. But brother, sister, that will not help you one bit at the hour of your death, or at the coming of the Lord Jesus. You will have to be Abraham's seed.
And the only way you can be Abraham's seed is to deny your own self, and die to your own self, and be born again of the Holy Spirit, because the life that was in Christ makes us Abraham's seed. We take on his seed by the Holy Spirit which was given to us by the promise of God. "And the promise is unto you and to your children, to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call."

Dere kan tilhøre en menighet, og det er helt i orden. Ja, absolutt. Jeg har ingenting imot at dere er medlem av en menighet. Jeg synes det er en god ting. Men bror, søster, det vil ikke hjelpe dere ett eneste sekund ved dødens time eller ved Jesu Kristi gjenkomst. Dere må være Abrahams ætt.
Den eneste måten dere kan være Abrahams ætt på, er ved å fornekte dere selv, dø fra dere selv og bli født på ny av Den Hellige Ånd. For livet som var i Kristus gjør oss til Abrahams ætt. Vi tar del i Hans ætt gjennom Den Hellige Ånd, som ble gitt oss ved Guds løfte. "Og løftet gjelder for dere og deres barn, og for alle dem som er langt borte, for så mange som Herren vår Gud kaller på."

Eight or ten hands has been up. Would there be some more with honest sincerity? Just be honest with yourself. If you're a church member, we're not asking you to come join this church. No. We just want you to be Abraham's seed.
Brother, sister, I may never lay eyes again on you in this life. But there at the judgment bar, I'm going to have to face you, see. Now remember this night, the 13th day of February, 1961. When this day rolls up there on the canvas of the skies of the judgment, this meeting will come to your remembrance.
God bless you over against the wall there. "I want to believe on Jesus. I want to become Abraham's seed tonight." The Bible said that which is outwardly is not Jew, but that which is inwardly. His seed shall possess the gate of the enemies.
We got the enemy on the run now. Ten or twelve hands has been up already. That … we show that we got the enemy on the run. Would there be another one join our ranks tonight, and raise your hands and say… ? God bless you, sir. God bless you. Would there be back there? God bless you back there. Yes, my brother, up in the balcony, the Lord bless you. Yes. Join our ranks. We got the enemy running now.

Åtte eller ti hender har vært oppe. Er det noen flere med ærlig oppriktighet? Vær ærlig med deg selv. Hvis du er medlem av en menighet, ber vi deg ikke om å bli medlem her. Nei, vi vil bare at du skal bli Abrahams ætt.
Bror, søster, kanskje jeg aldri ser dere igjen i dette livet. Men der ved dommens trone må jeg møte dere, forstår dere. Husk denne natten, den 13. februar 1961. Når denne dagen dukker opp på himmelens lerret ved dommen, vil dette møtet komme til minne.
Gud velsigne dere der borte ved veggen. "Jeg vil tro på Jesus. Jeg vil bli Abrahams ætt i kveld." Bibelen sier at den som er jøde utvendig er ikke den sanne jøde, men den som er det innvendig. Hans ætt skal eie portene til sine fiender.
Vi har fått fienden på flukt nå. Ti eller tolv hender har allerede vært oppe. Det viser at vi har fienden på flukt. Er det noen andre som vil slutte seg til våre rekker i kveld og løfte hendene? Gud velsigne deg, herren. Gud velsigne deg. Er det noen bak der? Gud velsigne deg bak der. Ja, min bror, oppe på balkongen, Herren velsigne deg. Ja. Slutt deg til våre rekker. Vi har fått fienden på flukt nå.

Last night we got him started on from the sick people. Just look at the cancer cases, and all, was delivered here last night. The enemy's a-moving now. Last week we just battled, and cut, and everything we could. But we got the enemy moving, see.
Now many's coming up, coming right in the ranks. Taking … filing right in. There is… Won't you come join with us tonight? Join your hands with God tonight, become dead to the things of the world and accept Christ as your saviour. Will you raise your hand before we pray? Say, "Remember me." God bless you back there in the back there. I can see your hand up way back. Just another?
What about somebody up close here, not a Christian? Say, "I want you to remember me, Brother Branham. Just pray for me while you're praying. Just remember me in your prayer." I'll do that. All right. Now, let's keep our heads bowed.

I går kveld begynte vi med de syke. Se bare på krefttilfellene og alle de andre som ble helbredet her i går kveld. Fienden er i bevegelse nå. Forrige uke kjempet vi hardt og gjorde alt vi kunne. Men vi fikk fienden til å trekke seg tilbake, ser dere.
Nå kommer mange opp, rett inn i rekkene. Tar plass. Vil du ikke bli med oss i kveld? Foren dine hender med Gud i kveld, bli død for verdens ting og aksepter Kristus som din Frelser. Vil du rekke opp hånden før vi ber? Si: "Husk meg." Gud velsigne deg der bak. Jeg ser hånden din langt bak. Er det noen til?
Hva med noen her foran som ikke er kristne? Si: "Jeg vil at du skal huske meg, Bror Branham. Be for meg mens du ber. Bare husk meg i din bønn." Jeg skal gjøre det. Nå, la oss holde hodene bøyd.

Now heavenly Father, there's none of us know that we'll be here tomorrow. This may be the last night on earth that we spend. There's some day I'll close this Bible the last time. Some time I'll close my eyes, and bow my head for the last time. And each person in here will do the same. We don't know when that time's coming, Lord. We know there's a great big dark chamber sitting before every one of us, every human being. It's called death.
And as we think of the writer of the "Thanatopsis," every time my heart beats, we get one beat closer to that chamber. Every time my heart beats, and that clock ticks, we're just one beat closer. And someday it's coming to its last beat.
God, we do not desire… I'm pleading for these people. We do not desire to enter into that chamber screaming, and crying, and wishing for more life, and a few minutes to repent. God, we want to come in there with a boldness. We want to come in there as Abraham's seed, the promise in our hearts, knowing this, that we know Him in the power of his resurrection; that some day, when He calls, we'll come out from among the dead and rise, and go to be with Him, to ever be with Him.

Nå, himmelske Far, ingen av oss vet om vi vil være her i morgen. Dette kan være den siste natten vi tilbringer på jorden. En dag vil jeg lukke denne Bibelen for siste gang. En gang vil jeg lukke mine øyne og bøye hodet for siste gang. Og hver person her vil gjøre det samme. Vi vet ikke når den tiden kommer, Herre. Vi vet at det finnes et stort, mørkt kammer foran oss alle, hver menneskelig sjel. Det kalles døden.
Og når vi tenker på forfatteren av "Thanatopsis", forstår vi at hver gang hjertet mitt slår, kommer vi ett slag nærmere det kammeret. Hver gang hjertet mitt slår, og den klokken tikker, kommer vi ett slag nærmere. Og en dag vil det slå sitt siste slag.
Gud, vi ønsker ikke... Jeg bønnfaller for disse menneskene. Vi ønsker ikke å tre inn i det kammeret skrikende, gråtende og bedende om mer liv, og noen minutter til å angre. Gud, vi ønsker å komme dit med en frimodighet. Vi vil komme dit som Abrahams ætt, med løftet i våre hjerter, vel vitende om dette: At vi kjenner Ham i kraften av Hans oppstandelse; at en dag, når Han kaller, vil vi komme ut fra de døde, reise oss og være med Ham, for alltid være med Ham.

I pray for these who raised their hands, Lord. Many raised their hands. They're sincere, God. They didn't do that on their own power. There had to be a given power for them, and that was your power. And they raised up their hands that they were sincere in it.
God, it is written in the Word that the effectual fervent prayer of a righteous man… Now, there's none of us righteous, but we are accepting his righteousness. And we're bringing his blood before You. We're bringing his Word before You, like He said, "Ask the Father anything in my name, I'll do it."
Now, we're bringing these people, by faith, right up before You, Lord. There they are. They've sinned. They've done wrong. They're wanting forgiveness of their sins. They raised their hands to You that … and for me to pray for them that they're sorry that they did that. Lord Jesus, forgive them. May they find that real sweet peace that passeth understanding---understanding that God so loved the world that He gave his Son, that they might have the courage to raise their hands.

Jeg ber for de som rakte opp hendene, Herre. Mange rakte opp hendene. De er oppriktige, Gud. De gjorde det ikke i egen kraft, men ved en gitt kraft, og det var Din kraft. De rakte opp hendene sine i oppriktighet.
Gud, det står skrevet i Ordet at den rettferdiges inderlige bønn har stor kraft. Nå er ingen av oss rettferdige, men vi aksepterer Hans rettferdighet. Vi kommer fram for Deg med Hans blod og Hans Ord, slik Han sa: "Be Faderen om hva som helst i mitt navn, og Jeg skal gjøre det."
Nå bringer vi disse menneskene, i tro, fram for Deg, Herre. Der er de. De har syndet. De har gjort feil. De ønsker tilgivelse for sine synder. De rakte opp hendene for at jeg skulle be for dem og for å vise at de angrer. Herre Jesus, tilgi dem. Må de finne den ekte, søte freden som overgår all forstand—den forståelsen at Gud så elsket verden at Han gav Sin Sønn, og at de kan ha mot til å rekke opp hendene.

And let them have this understanding too, Lord, that they were chosen, or they would have never raised their hand. For Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him first." Let them know that God, the Father, is standing by their side, speaking to their heart, and they've made this choice. He also said, "He that heareth my word, and believeth on him that sent me, has passed from death unto life, and shall never come to the judgment; but is already passed from death to life." Got eternal life. Father God, You wouldn't turn one down.
And I pray that You'll be merciful to these. And I pray that You'll help them, and to give them boldness now, after I've quoted this scripture, that it was You that made them raise their hand, for You said so. "No man can come, except my Father draws him; and all that the Father has given me will come."
And let them know, upon that confession right there proves that You forgive their sins. Now, may they not be ashamed of it. May they stand boldly, and say, "Yes. I now accept it upon the basis of his Word, that I will never go into the judgment of the damned, because God spoke to my heart, and I raised my hand that I would accept Him as my saviour. I wanted to be remembered in prayer." Grant it, Father.

Gi dem også denne forståelsen, Herre, at de ble utvalgt, for de ville aldri ha løftet hånden ellers. For Jesus sa, "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham." La dem vite at Gud, Faderen, står ved deres side, taler til deres hjerte, og at de har tatt dette valget. Han sa også, "Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." De har fått evig liv. Gud, vår Far, Du vil ikke avvise noen.
Jeg ber om at Du skal være nådig mot disse. Jeg ber om at Du skal hjelpe dem, og gi dem frimodighet nå, etter at jeg har sitert denne Skriften, slik at de vet at det var Du som fikk dem til å løfte hånden, for Du har sagt det. "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham; og alle som Faderen har gitt Meg, vil komme."
La dem forstå at deres bekjennelse beviser at Du tilgir deres synder. Må de ikke skamme seg over det. Må de stå frimodig og si: "Ja. Jeg aksepterer nå dette på grunnlag av Hans Ord, at jeg aldri vil komme til dommen, fordi Gud talte til mitt hjerte, og jeg løftet hånden for å ta imot Ham som min frelser. Jeg ønsket å bli husket i bønn." Innvilg det, Far.

Now, with our heads bowed, I ask each one that raised their hands, if you believe what I'm telling you… Christians, pray. God said this. Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him first." Now, what made you raise your hand? It's the Holy Spirit there telling you, convicting you that you're wrong. "And all the Father has given me [or spoke to], will come." And you did---raised up your hand. "I'm a sinner. I want forgiveness. I did wrong."
"I will in no wise cast him out … give him eternal life, raise him up at the last day."
Now, there's one more thing I want you to do. "He that will confess me before men, him will I confess before my Father and the holy angels." Now, I'm asking you to do one thing in the goodness of God. Just think how good He was to let you raise your hand.

Nå, med hodene bøyd, ber jeg hver enkelt av dere som rakte opp hånden, tro på det jeg sier… Kristne, be. Gud sa dette. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg, dersom ikke Min Far drar ham først." Hva fikk deg til å rekke opp hånden? Det er Den Hellige Ånd som forteller deg, overbeviser deg om at du har gjort feil. "Og alle som Min Far har gitt Meg [eller talte til], vil komme." Og du gjorde det—rakte opp hånden. "Jeg er en synder. Jeg vil ha tilgivelse. Jeg har gjort feil."
"Jeg vil ikke støte ham bort … gi ham evig liv, reise ham opp på den siste dag."
Nå er det én ting til jeg vil at du skal gjøre. "Den som vil bekjenne Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Far og de hellige englene." Nå ber jeg deg gjøre en ting i Guds godhet. Bare tenk hvor god Han var som lot deg rekke opp hånden.

I spoke to a young girl when I was yet a Baptist preacher. I was down in Nashville, Tennessee. And I felt led to tell her that I believed God was giving her a final call. She met me outside the church that night.
And she said, "Don't you never embarrass me like that again."
I said, "I never embarrassed you. I hope not." She was a deacon's daughter.
She said, "I'm young. And I've got plenty of time to do that."
I said, "Lady, I would have never pointed my finger to you if I didn't feel that it was right. Never'd made an altar call if I didn't think…"
And she just bawled me out terribly.

Jeg snakket med en ung jente da jeg fortsatt var en baptistforkynner. Jeg var i Nashville, Tennessee. Jeg følte meg ledet til å fortelle henne at jeg mente Gud ga henne en siste kall. Hun møtte meg utenfor menigheten den kvelden.
Hun sa, "Ikke gjør meg forlegen slik igjen."
Jeg svarte, "Jeg håper ikke jeg gjorde deg forlegen." Hun var en diakons datter.
Hun sa, "Jeg er ung. Jeg har god tid til å gjøre det senere."
Jeg svarte, "Dame, jeg ville aldri ha påpekt deg hvis jeg ikke følte at det var riktig. Jeg ville aldri ha gjort en alterkall hvis jeg ikke trodde..."
Hun kjeftet kraftig på meg.

About two years later, I was down there with my old friend, Brother Morrison, the Baptist church, to have another meeting. And when I did, I walked down the street.
And she was a nice young lady. She was walking down the street (it's been twenty-five years ago), and her underneath skirts hanging low. Oh, how foul she looked. I thought, "That can't be that deacon's daughter." Then she spied me. She kind of smiled and turned her head sideways. I walked over close to her.
She said, "Hello, preacher."
I said, "How do you do?"
She stood there on the corner a little bit. Said, "Come go with me to my room?"
I said, "Thank you, I'm kind of a bit … hurry."
She reached in her pocketbook and said, "Have a cigarette?"
I said, "Now, aren't you ashamed to say that?"
She said, "Maybe you'd take a drink with me. I'll pay for it if you'll take it."
I said, "Shame on you, lady. Wouldn't you be ashamed to ask a servant of Christ a thing like that?" I started to walk away. I said, "I'll be praying for you."
She said, "Just a minute. There's no need."
I said, "Why?"
She said, "You remember that night standing there by that rosebush, by the side of that Baptist church?"
And I said, "Yes."
She said, "My father's still deacon there." Said, "You can tell this wherever you go, if you want to." She said, "That was my last call." She said, "You know, since that time," said, "I used to always feel a calling in my heart to come to God." She said, "But since that time," she said, "I've got harder, and harder."
Now, this is the statement the girl made. She said, "My heart is so hard against God, and against the church, and everything," said, "I could see my own mother's soul fry in hell like a pancake, and laugh at it." See?

Omtrent to år senere var jeg der nede med min gamle venn, Bror Morrison, i den baptistiske menigheten for å ha et nytt møte. Da jeg gjorde det, gikk jeg nedover gaten.
Hun var en hyggelig ung dame. Hun gikk nedover gaten (dette var for tjuefem år siden), og underskjørtene hennes hang lavt. Å, så usømmelig hun så ut. Jeg tenkte: "Det kan ikke være diakonens datter." Så fikk hun øye på meg. Hun smilte litt og snudde hodet til siden. Jeg gikk nærmere henne.
Hun sa: "Hallo, forkynner."
Jeg sa: "Hvordan har du det?"
Hun sto der på hjørnet en liten stund og sa: "Vil du bli med meg til rommet mitt?"
Jeg sa: "Takk, men jeg har litt dårlig tid."
Hun tok frem en sigarett fra vesken sin og sa: "Vil du ha en sigarett?"
Jeg sa: "Er du ikke skamfull over å si det?"
Hun sa: "Kanskje du vil ta en drink med meg. Jeg betaler for det dersom du vil ha."
Jeg sa: "Skam deg, unge dame. Er du ikke flau over å spørre en Kristi tjener om noe slikt?" Jeg begynte å gå bort. Jeg sa: "Jeg skal be for deg."
Hun sa: "Vent litt. Det er ikke nødvendig."
Jeg spurte: "Hvorfor?"
Hun sa: "Husker du den natten vi sto ved rosebusken, ved siden av den baptistiske kirken?"
Jeg svarte: "Ja."
Hun sa: "Faren min er fortsatt diakon der." Hun fortsatte: "Du kan fortelle dette hvor enn du går, hvis du vil." Hun sa: "Det var min siste kall." Hun sa: "Siden den gang," sa hun, "følte jeg alltid et kall i hjertet mitt til å komme til Gud." Hun sa: "Men siden den gangen har jeg blitt hardere og hardere."
Nå, dette er uttalelsen jenta kom med. Hun sa: "Hjertet mitt er så hardt mot Gud, og mot menigheten og alt," sa hun, "jeg kunne se min egen mors sjel svi i helvete som en pannekake, og le av det." Ser du?

Now, He's merciful to you. He knocked at your heart, and you raised up your hand. "Yes, Lord, I'm wrong." That was the Father. Now, will you confess Him enough … would you just stand up to your feet? I won't ask you to do nothing else, just stand to your feet so the people can see that that was God knocked at your heart. Now, remember, real true children, "God knocked at my heart. I want to stand to my feet, just let the people know." God bless you, sir. God bless you, young man. Someone else stand up. That's right.
All right now. "I now believe." Just stand up just a moment, just a moment. Please, just stand up just a moment, every one. That's fine. Would there be another want to stand just at this time, say, "He knocked at my heart. Never raised my hand, but I'm going to stand for Him right now. I stand right now. I believe I'll stand for Him right now, because He knocked at my heart. I never want my heart to get in that bad condition like that. While it's tender, I will raise."

Nå er Han barmhjertig mot dere. Han banket på hjertet ditt, og du løftet din hånd. "Ja, Herre, jeg tar feil." Det var Faderen. Vil du nå bekjenne Ham nok til å bare reise deg opp? Jeg ber deg ikke gjøre noe annet, bare stå opp slik at folk kan se at det var Gud som banket på ditt hjerte. Husk, ekte barn sier: "Gud banket på mitt hjerte. Jeg vil reise meg opp for å la folk få vite det." Gud velsigne deg, sir. Gud velsigne deg, unge mann. Er det noen andre som vil reise seg? Det er riktig.
Greit nå. "Jeg tror nå." Bare stå opp et øyeblikk. Vær så snill, bare et øyeblikk. Alle sammen. Det er fint. Er det noen andre som vil reise seg nå og si: "Han banket på hjertet mitt. Jeg løftet aldri hånden min, men jeg vil stå for Ham akkurat nå. Jeg står nå. Jeg tror jeg vil stå for Ham nå, for Han banket på hjertet mitt. Jeg vil aldri at hjertet mitt skal bli så hardt. Mens det er følsomt, vil jeg reise meg."

Now, I say this to you upon the authority of God's Word. If you stand for Him here, He'll stand for you at the judgment. "He that confesses me before men, him will I confess before my Father and the holy angels." I would ask you people, you dear Christians that's just now become Christians in Christ, just got the invitation to be Abraham's seed, find some good church and be baptized. God bless you, sister, for standing up like that. That's very fine.
Now, just remain standing. I want to pray for you again. And find some good church, be baptized in Christian baptism, and seek the baptism of the Holy Spirit. There's young people standing, young men, and would make ministers and missionaries. God bless your royal life.
Now, you that have your head bowed, I want you to open your eyes and turn and look to see who it is. And I want you now, when we stand, to offer them the right hand of fellowship, as Christian believers. Say, "Welcome." Invite them to your church or something. Now, let's all stand on our feet. While you shake hands with them, say, "Welcome into the kingdom of God tonight." Say, "My blessed pilgrim brother." Turn around, each one of you, and shake hands with them people now as we sing.
Just as I am, without one plea,
But that thy blood………
That's it, Christians, be real sweet. I'm looking up on the balcony. Young men crying, people shaking hands.
And that Thou bidd'st me come to Thee;
O Lamb of God, I come, I come.

Nå sier jeg dette til dere med myndighet fra Guds Ord: Hvis dere står for Ham her, vil Han stå for dere på dommens dag. "Den som bekjenner Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Far og de hellige englene." Jeg vil be dere, kjære kristne som nettopp har blitt kristne i Kristus og fått invitasjonen til å være Abrahams ætt, finne en god menighet og bli døpt. Gud velsigne deg, søster, for at du står frem slik. Det er veldig fint.
Nå ber jeg dere bli stående. Jeg vil be for dere igjen. Finn en god menighet, bli døpt i kristen dåp, og søk dåpen i Den Hellige Ånd. Det står unge mennesker her, unge menn som kan bli forkynnere og misjonærer. Gud velsigne deres kongelige liv.
Nå ber jeg dere som har hodet bøyd, om å åpne øynene og se hvem det er. Når vi nå reiser oss, ønsker jeg at dere skal tilby dem en velkomsthånd som kristne troende. Si "Velkommen." Inviter dem til deres menighet eller lignende. La oss nå reise oss. Mens dere håndhilser på dem, si "Velkommen inn i Guds rike i kveld." Si "Min velsignede pilegrim Bror." Snu dere, hver og en av dere, og håndhils på dem mens vi synger.
Just as I am, without one plea,
But that thy blood………
Det er riktig, kristne, vær virkelig vennlige. Jeg ser opp på balkongen. Unge menn som gråter, folk som håndhilser.
And that Thou bidd'st me come to Thee;
O Lamb of God, I come, I come.

Brother Buntain says there's a prayer room downstairs. How do you get to it, brother? Just right through the gates, if you'd want to go down just in a moment. And I'll turn the service to him.
And maybe some of you hasn't… How many hasn't got the baptism of the Holy Spirit, raise up your hand, and are seeking. You want to be … God bless you. "Whosoever will, let him come." Is that right? Now, aren't you happy, you that's raised up and professed Christ tonight? If you feel real good about it in your heart, raise up your hand so the people see, you that raised your hand. You that… Look at there, every one of them, a hundred percent. Yes, sir. That's it. How many of all of you are glad you're Christians tonight, raise up your hands.

Bror Buntain sier at det er et bønnerom i underetasjen. Hvordan finner vi det, Bror? Bare gjennom portene, om du ønsker å gå ned et øyeblikk. Jeg vil overlate møtet til ham.
Hvor mange av dere har ikke mottatt dåpen i Den Hellige Ånd? Løft hånden hvis dere søker den. Vil dere... Gud velsigne dere. "Den som vil, la ham komme." Er det riktig? Er dere ikke glade, dere som har reist dere og bekjent Kristus i kveld? Hvis du føler deg virkelig glad for det i hjertet ditt, løft hånden så folk kan se, dere som løftet hånden. Se på det, hver av dem, hundre prosent. Ja, herr. Så fint. Hvor mange av dere er glade for at dere er kristne i kveld? Løft hendene.

What does the Bible say? His seed shall possess the gate of the enemy. Amen. We conquered tonight in Christ, our great conqueror. We broke down the walls of sin, broke down the walls of indifference, and souls marched into the kingdom of God to rise up in the resurrection at the last day. Aren't we happy?
All right, sister. "I love Him, I love Him, because He first loved me." Everybody now, all together.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Oh, don't you love Him? Now, don't leave now. I want you to do something for me. Now, when we sing it again, I want you to shake hands with somebody in front of you, somebody behind you, to the right and left. And say, "God bless you, pilgrim brother, or sister. Glad to be here in the house of God with you." Let's do it now while we sing it.
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now let's sing it to Him as we raise our hands to Him.
I love Him………
I give you to your pastor.

Hva sier Bibelen? Hans ætt skal innta fiendens port. Amen. Vi har seiret i kveld i Kristus, vår store erobrer. Vi rev ned syndens murer, rev ned likegyldighetens murer, og sjeler marsjerte inn i Guds rike for å stå opp i oppstandelsen på den siste dagen. Er vi ikke glade?
Søster, "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han først elsket meg." Alle sammen nå.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Åh, elsker vi ikke Ham? Ikke gå nå. Jeg vil at dere skal gjøre noe for meg. Når vi synger det igjen, vil jeg at dere skal håndhilse med noen foran, bak, til høyre og venstre. Og si: "Gud velsigne deg, pilgrimbror eller -søster. Glad for å være her i Guds hus med deg." La oss gjøre det nå mens vi synger.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Nå syng det til Ham mens vi løfter våre hender til Ham.
Jeg elsker Ham...
Jeg gir dere til deres pastor.