Jehovas Jireh

Norsk tittel: Jehovas Jireh
Original tittel: Jehovah-Jireh
Dato: 1961-02-09
Sted: Long Beach, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

… God, it is indeed a privilege that we have tonight to come into thy presence in that all-sufficient name of the Lord Jesus, thy Son. And we are now approaching thy throne of grace in his name, knowing that You've promised if we'd ask anything in his name we would receive it. We ask You to take possession of us tonight, Father---of our speaking, our hearing, our understanding. We pray that You'll give blessings to every one that has come inside these doors tonight. Shut us up with Thee, Father.

Norsk:

Gud, det er virkelig et privilegium at vi kan komme inn i Din nærhet i kveld, i det alt-tilstrekkelige navnet til Herren Jesus, Din Sønn. Vi nærmer oss nå Din nådes trone i Hans navn, vel vitende om at Du har lovet at hvis vi ber om noe i Hans navn, vil vi motta det. Vi ber Deg ta kontroll over oss i kveld, Far—over vår tale, vår hørsel og vår forståelse. Vi ber om at Du velsigner hver enkelt som har kommet innenfor disse dørene i kveld. Lukk oss inne med Deg, Far.

And we pray not only for ourselves here, but for mercy for those who are in need all around the world, in the mission fields. We think tonight---in a lovely big building like this, that we're thankful for---nice-dressed, warm, and well-fed people; and to think in the mission fields that men of God, without a pair of shoes on, eating one plate of rice a week, preaching the gospel. O God, I pray for those men. Help, O God, I pray that You'll help them, and gallant men. What will we do? As we read in the Bible where they wandered about in deserts, and was in sheep skins and goat skins, was made destitute and all these who the world was not even worthy of; and what's our testimony going to be up beside of them at that day?

Vi ber ikke bare for oss selv her, men også om barmhjertighet for de som er i nød rundt om i verden, i misjonsfeltene. I kveld tenker vi---i en vakker, stor bygning som denne, som vi er takknemlige for---på pent kledde, varme og velfødde mennesker; og samtidig på misjonsfeltene hvor Guds menn, uten et par sko, spiser en tallerken ris i uken og forkynner evangeliet. O Gud, jeg ber for disse mennene. Hjelp, O Gud, jeg ber om at Du vil hjelpe dem, disse edle mennene. Hva skal vi gjøre? Som vi leser i Bibelen, hvor de vandret rundt i ørkenen, kledd i saue- og geitehuder, gjort hjemløse og utstøtte---de som verden ikke engang var verdige til; hva vil vårt vitnesbyrd være sammenlignet med deres på den dagen?

Father God, we pray that You'll shake us with thy Word tonight and bring us to ourselves, that we might be lively stones fitted in the tabernacle of God. Bless the pastor here, the deacons, the trustees, all the members of the church, and the members of other churches that's gathered tonight, and the pastors. Father, I pray that we'll all go away singing melodies in our heart because of thy presence. We ask in the name of thy Son, our Saviour, Jesus Christ. Amen. You may be seated.

Far Gud, vi ber om at Du ryster oss med Ditt Ord i kveld og bringer oss til oss selv, slik at vi kan være levende steiner tilpasset Guds tabernakel. Velsign pastoren her, diakonene, forvalterne, alle medlemmene av menigheten og medlemmene av andre menigheter som har samlet seg i kveld, samt pastorene. Far, jeg ber om at vi alle skal gå herfra og synge melodier i våre hjerter på grunn av Din nærvær. Vi ber i navnet til Din Sønn, vår Frelser, Jesus Kristus. Amen. Dere kan sette dere.

I am apologizing for holding you a little late last evening, but being a healing service it sometimes takes just a little longer. And the Holy Spirit going to working among the people, then I had to stop right… Looks like when you're having a service and don't continue it on… This is kind of a little different routine to what I've been going through, and so I just spoke a little too long to try to get the subject over to the people so they could see for the healing. Did you enjoy the presence of the Lord last night? He's wonderful. He certainly is. Now tonight… I was thinking last evening on his presence, and of his presence to heal. And of course when the anointing struck, you could feel critics from everywhere, you know, but we expect that, you see. It has to be there. Wherever the sons of God are gathered together, Satan is sitting somewhere, see. Just remember. I know that from long experience.
And sometimes when you get to a place you battle … can break through that sound barrier… As they tell me, when a plane is trying to get through the sound barrier, it just almost shakes the bolts out of it; but after through that sound barrier, it's all right. Then it can just run with ease. If we can just break through that static of superstition and things, then the Holy Spirit just begins to fall around, like anointing, and just blesses the people. But so many people of today are so babied, just petted, little petty.

Jeg beklager at jeg holdt deg litt sent forrige kveld, men siden det var et helbredelsesmøte, tar det av og til litt lengre tid. Når Den Hellige Ånd virker blant folket, må jeg noen ganger stoppe midtveis. Det ser ut som når man har et møte og ikke fortsetter det... Dette er en litt annerledes rutine enn jeg er vant til, så jeg snakket litt for lenge for å få fram budskapet slik at folk kunne forstå helbredelsen. Likte du Herrens nærvær i går kveld? Han er fantastisk. Det er Han virkelig.
I går kveld tenkte jeg på Hans nærvær, spesielt Hans nærvær for å helbrede. Da salvelsen kom, kunne man selvfølgelig føle kritikk fra alle kanter, men det forventer vi, skjønner du. Det må være der. Der hvor Guds sønner er samlet, sitter Satan et eller annet sted. Bare husk det. Jeg vet det fra lang erfaring.
Noen ganger, når man kommer dit hvor man kjemper... kan man bryte gjennom lydmuren. Som de forklarer meg når et fly prøver å bryte gjennom lydmuren, rister det nesten skruene ut av det; men etter å ha brutt gjennom lyden, går alt fint. Da kan det bare kjøre med letthet. Hvis vi bare kan bryte gjennom det statiske av overtro og slike ting, begynner Den Hellige Ånd å falle rundt som en salvelse og velsigner folket. Men mange mennesker i dag er så bortskjemte og tiltaksløse.

I seen a vision one time at Tulsa, Oklahoma, where I was just holding a meeting in a big auditorium. And one man, being a minister somewhere, had been called out in the meeting (I believe a Baptist minister), and begin to tell him about his life. One of the local sponsoring pastors called this man up and asked him, "Was that so? Did you ever know Brother Branham?"---not knowing that I'd know all about it in my hotel room, see.
After the Lord had revealed to me what he had done, well, then I looked and one of the men had went down and said, "Now, Brother Branham, when he's under the anointing is a servant of the Lord, but his theology is no good." Said, "He's a prophet when the anointing is upon him," but said, "When the anointing is off of him," said, "oh, his theology is no good."
A man that would make a statement like that don't even know what the word prophet means. A prophet means "a divine revelator of the Word," see, and these signs are a vindication that that's what is the truth, see. But, there's where you come. Them denominations bind them up in such a place, it's really bad. And then a man down there talking like that, and walked right down to my hotel room, and was telling him what he said. Well, you just get it that way.

Jeg så en visjon en gang i Tulsa, Oklahoma, der jeg holdt et møte i et stort auditorium. En mann, som var forkynner et sted, ble kalt ut under møtet (jeg tror han var en baptistforkynner), og jeg begynte å fortelle ham om hans liv. En av de lokale pastorene som arrangerte møtet, ringte denne mannen og spurte ham, "Stemte det? Har du noen gang kjent Bror Branham?"—uten å vite at jeg visste alt om det mens jeg var på hotellrommet mitt.
Etter at Herren hadde åpenbart for meg hva han hadde gjort, så jeg ham. En av mennene hadde gått ned og sa, "Nå, Bror Branham, når han er under salvelsen, er han en Herrens tjener, men hans teologi er ikke god." Han sa, "Han er en profet når salvelsen er over ham," men sa, "Når salvelsen er av ham, åh, hans teologi er ikke god."
En mann som uttaler seg slik, vet ikke engang hva ordet profet betyr. En profet betyr "en guddommelig åpenbarer av Ordet," og disse tegnene bekrefter denne sannheten. Men, det er her problemet ligger. Disse konfesjonene binder dem så sterkt, det er virkelig ille. En mann der nede snakket slik og gikk rett ned til hotellrommet mitt og fortalte hva han hadde sagt. Vel, du får det bare sånn.

'Course you can see, many people now will never know the battle till we hit the other side. Then it'll be revealed what… It's a price to pay. Where it sits … at the table with people, and in the public with people, and see those things; and somebody pat you on the back and say, "Brother Branham, we sure are for you," and not knowing right then that I know that's a lie, see, because I'm looking right at him, telling just exactly what it is. And that certainly makes it hard. You think these things are very easy and a flowery bed of ease, but it isn't, friends. It's a battle. Oh, my!
I'd rather not know it. I'd rather not know it at all. I want to just feel the place where I don't even see it, or anything, just so I can just go moving on, you know. And if you know that the person's telling you something that's wrong, then you know … him standing there---or she, or whoever it is---trying to make it sound so real; and yet right there you're watching a vision, that's exactly wrong what they're saying. Then you know that, and it sure is a hard thing. But, each one of us has a work to do. Each one of us has a ministry, and the peculiarity of it, and so forth, it all is together to glorify God, all working together for good. Now, the Lord be with us and help us.

Mange mennesker vil aldri fullt ut forstå kampen før vi når den andre siden. Da vil det bli åpenbart hva det innebærer og hvilken pris det har. Når man sitter ved bordet med folk og opplever slike ting i offentligheten, og noen klapper deg på ryggen og sier: "Bror Branham, vi støtter deg virkelig," uten å vite at jeg i det øyeblikket vet at det er en løgn. Jeg ser rett på dem, og forstår akkurat hva det er. Det gjør det selvfølgelig vanskelig. Man kan tro at dette er lett og komfortabelt, men det er det ikke, venner. Det er en kamp. Å, min!
Jeg skulle ønske jeg ikke visste det. Jeg skulle ønske jeg ikke visste noe om det i det hele tatt. Jeg vil bare kunne være et sted hvor jeg ikke ser det eller noe annet, slik at jeg kan fortsette fremover uten hindringer. Hvis du vet at personen lyver til deg, og du ser et syn som avslører at det de sier er feil, er det virkelig vanskelig. Men hver enkelt av oss har en oppgave. Hver og en har en tjeneste, og alle særegenhetene og utfordringene er samlet for å ære Gud. Alt arbeider sammen for det gode. Må Herren være med oss og hjelpe oss.

I was thinking … said a few days ago that I thought I would start on the four horse riders of Revelation, because the Holy Spirit had blessed so great on those meetings at home a few weeks ago on the four … or, the seven last church ages, the ministers or the angels of those church ages, and how He blessed it. But then I got to thinking I had better maybe go back a little piece and kind of settle the church, because of some things the Holy Spirit… I only can speak by inspiration. That's all I know. Just wait for Him to say it, or give it to me, and I say it. That's all I know about.
And I was telling your pastor this morning in the room that many times I say things that just nearly kills me to say it. But someone said, "You're going to hurt your ministry by doing it." How can I say but what He says say? If somebody don't tell them, what's going to happen? What kind of a… ? You see what… There's been too much neglection of it now, see. That's what the church is in such a condition now. There's too much neglecting of it. Somebody has got to cry out against the wrong. It's not that you're crying out against the people; it's the wrong that the people has been smothered in, trying to type after somebody else, or do this, or something like that, and not looking to God, see.

For noen dager siden nevnte jeg at jeg vurderte å starte med de fire ryttere i Åpenbaringen, fordi Den Hellige Ånd hadde velsignet møtene hjemme for noen uker siden så stort når vi snakket om de syv siste menighetsaldre, forkynnerne eller englene i disse menighetsaldrene, og hvordan Han velsignet det. Men så tenkte jeg at det kanskje var bedre å gå litt tilbake og på en måte stabilisere menigheten, på grunn av noen ting Den Hellige Ånd ... Jeg kan kun tale av inspirasjon. Det er alt jeg vet. Jeg venter bare på at Han skal si det til meg, eller gi det til meg, og så sier jeg det. Det er alt jeg forstår av det.
Denne morgenen fortalte jeg pastoren deres på rommet at mange ganger sier jeg ting som nesten dreper meg å si. Men noen sa: "Du kommer til å skade tjenesten din ved å gjøre det." Hvordan kan jeg si noe annet enn det Han sier jeg skal si? Hvis ingen forteller dem, hva skal da skje? Hva slags ...? Det har vært for mye forsømmelse av dette nå, skjønner du. Det er grunnen til at menigheten er i en slik tilstand nå. Det er for mye unnlatelse. Noen må rope ut mot det gale. Det er ikke at du roper ut mot menneskene; det er det gale som folk har blitt kvalt i, ved å forsøke å etterligne noen andre, eller gjøre dette eller noe slikt, og ikke se på Gud, skjønner du.

No matter how… If a person was looking to me as an example, don't you never do that. I got too many wrong things in my life. You look to the real example, Jesus Christ. He was the example. Don't look to one another; look to Him. He's the One to look to.
Now, then I thought I would go back tonight and kind of positionally get the church placed in the Scripture before we come into this real hard, strong doctrine of the book of Revelation. Which, the book of Revelations, the Greek word Apocalypse which means the unveiling… Taking a veil off of a statue is really what the Greek means by it---taking the veil from a statue and letting the people see what's been made. It is the revelation of Jesus Christ in his church. It's great, because it expresses what He is in each age. And you can see it, in the previous ages, was just perfectly, exactly. And so is it in this age, see---just what He is.
Now, let's believe Him. Let's believe Him with all of our hearts. And you see, the thing of it is, it goes a-past us and then it's over, and we wonder where it went. See, and then we look back, at the hour of our death, and look back and think, "Well, if I would have…" See, it's done too far then. Just like that's been in every age that way, and the Bible says it will be that way in this age.

Uansett hvordan… Hvis noen ser på meg som et eksempel, må du ikke gjøre det. Jeg har for mange feil i livet. Se til det virkelige eksempelet, Jesus Kristus. Han er eksemplet. Ikke se på hverandre; se på Ham. Han er Den vi skal se til.
Nå, i kveld tenkte jeg å gå tilbake og plassere menigheten posisjonelt i Skriften før vi går inn på den virkelig tunge, sterke læren i Åpenbaringsboken. Åpenbaringen, det greske ordet Apokalypse, betyr avduking—å ta sløret av en statue. Det er det den greske betydningen egentlig er—å ta sløret fra en statue og la folk se hva som er blitt laget. Det er Jesu Kristi åpenbaring i Hans menighet. Det er stort, fordi det uttrykker hva Han er i hver tidsalder. Og du kan se det, i de forrige tidsaldrer, var det helt perfekt, nøyaktig. Og slik er det også i denne tidsalder—bare hva Han er.
La oss nå tro Ham. La oss tro Ham av hele vårt hjerte. Ser du, saken er at det går forbi oss og så er det over, og vi lurer på hvor det ble av. Og så ser vi tilbake, i vår dødstime, og tenker: "Vel, hvis jeg hadde…" Da er det for sent. Akkurat slik har det vært i hver tidsalder, og Bibelen sier at det også vil være slik i denne tidsalder.

One of the most pathetic things that I ever seen in the Bible, the Bible predicting, was this church age. This is the most horriblest church age of all the church ages. Every church age… Watch Revelation in the Laodicean, the Pentecostal church age, that Christ had been ruled out of his own church, standing on the outside knocking, trying to get back in his own church. Now it looked like a call to sinners, but that's a church age, the Laodicean age. He'd been ruled out by the organizations and things. They'd put Him outside, and they took up the things of the world. And He said, "I stand at the door, and knock." Of his own church. Not another age did it, but this age. So you see where we're standing. Any true, good, spiritual mind can catch that and pick it up and go with it, you see, because you see where it is.
A very, very few of this age will be taken, as we know it. Many people are looking for great growth, outpouring and things. Just remember, mark it in your Bibles, you will not see it. That's "thus saith the Lord," see. You'll not see it. And the church age is ending now. This is the hour. She's just about finished, and God's pulling his church. And He's predicted that Laodicean, lukewarm … enough to spew out of the mouth, and that's just exactly the age we're living in---everything hanging just right for the end time and everything.
We see the church in that condition---slumping, lukewarm. Enough to: "Well, it looks very nice, pretty good. Maybe I'll come back at the end of the week again." See, there it is. That's the attitude of the church. It's at that time that God picks one here and there, and one in the field and one … so forth, to take. So as we see we're approaching that age, let's settle ourself on God's Word. Get on God's Word, God's Spirit in the Word, and let's become lively stones, built up in the house of the living God.

En av de mest hjerteskjærende tingene jeg noen gang har sett i Bibelen, i Bibelens profetier, er denne menighetsalderen. Dette er den mest forferdelige av alle menighetsaldrene. I Åpenbaringsboken, i Laodikea, den pinsekarismatiske menighetsalderen, ser vi at Kristus er blitt utestengt fra sin egen menighet. Han står utenfor og banker på, og forsøker å komme inn igjen i sin egen menighet. Det kan virke som en appell til syndere, men det er faktisk menighetsalderen, Laodikea-alderen, som er beskrevet. Organisasjonene og verdens verdslige ting har satt Ham på utsiden. Og Han sier: "Jeg står for døren og banker." Til Sin egen menighet. Ingen annen alder har opplevd dette, bortsett fra denne. Så vi ser hvor vi står. Enhver sann, åndelig person kan gripe dette, forstå det og gå videre med det, fordi vi ser hvor vi befinner oss.
Bare et fåtall fra denne alderen vil bli valgt, slik vi vet. Mange mennesker forventer stor vekst, utgytelse og lignende. Husk, marker det i Bibelen din, du vil ikke se det. Dette er "så sier Herren." Du vil ikke se det. Og menighetsalderen nærmer seg slutten nå. Dette er timen. Den er snart ferdig, og Gud trekker Sin menighet til Seg. Han har forutsagt at Laodikea-alderen vil være lunken – nok til å bli spyttet ut av munnen – og det er nøyaktig den alderen vi lever i. Alt er lagt til rette for endetiden.
Vi ser menigheten i denne tilstanden – synkende, lunken. Nok til at: "Vel, det ser helt greit ut. Kanskje jeg kommer tilbake senere." Der er vi. Det er menighetens holdning. Det er på dette tidspunktet at Gud velger én her og én der, én i åkeren og én på andre steder, som Han tar med Seg. Så når vi ser at vi nærmer oss denne alderen, la oss forankre oss på Guds Ord. La oss holde fast på Guds Ord og Guds Ånd i Ordet, og bli levende steiner, oppbygd i huset til den levende Gud.

Now, tonight I want to read a portion of scripture found in Genesis, the twenty-second chapter and the fourteenth verse:
And Abraham called the name of the place Jehovah-jireh: as it is said … In the mount of the Lord … and to this day.
Now, Jehovah-jireh means "the Lord will provide for Himself a sacrifice." Now, notice we're going back into Genesis for a little study for about thirty minutes or forty, then tomorrow night we'll pick it up again, then Saturday night build it up. And I want you to mark the scriptures if you wish to. And I have a few of them marked down here on a little page, on my paper and … if I get to use them, where they're at. And we want to study and just take a Bible study-like in the Word.

I kveld ønsker jeg å lese et avsnitt fra skriften, funnet i Første Mosebok, kapittel 22, vers 14:
"Abraham kalte stedet Jehova-jire; som det heter … På Herrens berg … til denne dag."
Jehova-jire betyr "Herren vil sørge for seg selv et offer." Nå, merk at vi går tilbake til Første Mosebok for en liten studie på omtrent tretti til førti minutter. I morgen kveld vil vi fortsette, og på lørdag kveld vil vi bygge videre på dette. Jeg oppfordrer dere til å merke dere skriftstedene om dere ønsker det. Jeg har noen av dem notert ned på en liten side, på arket mitt, og hvis jeg rekker å bruke dem, vet jeg hvor de er. Vi ønsker å ta en bibelstudie-tilnærming i Ordet.

Now, this is, of course, where we call this… God has the seven compound redemptive names: Jehovah-jireh, the Lord will provide a sacrifice; Jehovah-rapha, the Lord that healeth; and the Lord our banner; the Lord our buckler, and so forth. He appears in his compound redemptive names.
And that's … when the angel of the Lord appeared there in Houston that time, when the Baptist minister was debating with Brother Bosworth, he just asked him that one question. He said, "Doctor Best, I'll ask you, was the compound names of Jehovah applied to Jesus? Yes or no? Just answer me, yes or no." And he wouldn't do it. Because see, if he said, "Yes," then… You can't separate his compound names. So if He's Jehovah-jireh, the Lord's provided sacrifice, He's also Jehovah-rapha that heals all of our diseases. So … and if He's not Jehovah-rapha, neither is He Jehovah-jireh, our Saviour. So if He isn't God's provided sacrifice… So you can't separate them. That settled it. That was just … just one scripture it taken to settle.

Dette er selvsagt hvor vi taler om Guds syv sammensatte gjenløsningsnavn: Jehova-jireh, Herren vil sørge for et offer; Jehova-rapha, Herren som helbreder; Herren vårt banner; Herren vår skjold, og så videre. Han viser Seg i sine sammensatte gjenløsningsnavn.
Da Herrens engel viste seg i Houston den gangen, da en baptistprest debatterte med Bror Bosworth, stilte han bare ett spørsmål. Han sa: "Doktor Best, jeg spør deg, ble de sammensatte navnene til Jehova anvendt på Jesus? Ja eller nei? Bare svar meg, ja eller nei." Og han ville ikke svare. For ser du, hvis han sa "ja", så ... Du kan ikke skille de sammensatte navnene. Så hvis Han er Jehova-jireh, Herrens sørgede offerlam, er Han også Jehova-rapha som helbreder alle våre sykdommer. Og hvis Han ikke er Jehova-rapha, er Han heller ikke Jehova-jireh, vår Frelser. Så hvis Han ikke er Guds sørgede offer... Du kan ikke skille dem. Det avgjorde saken. Det trengtes bare én skrift for å avgjøre det.

Now, the reason I have chosen to go back in Genesis because the word Genesis means "the beginning." And there's not a religion on the earth today, there's not a cult on the earth today, there is nothing on the earth today that can't be declared out of the book of Genesis. It's the seed chapter. It goes back into the seed. Now, if you wanted to see what anything is, look where it come from. Trace it back down to the seed. Now I'm going back to trace back the church, the true church, before we start into the Revelation, if the Lord provides, to let you see what the true church is, where it began.

Grunnen til at jeg har valgt å gå tilbake til Genesis er fordi ordet Genesis betyr "begynnelsen." Det finnes ingen religion, ingen sekt, ingenting på jorden i dag som ikke kan spores tilbake til boken Genesis. Det er såkornets kapittel. Det går tilbake til det opprinnelige frøet. Hvis du vil se hva noe er, se hvor det kommer fra. Spor det tilbake til frøet. Nå går jeg tilbake for å spore Menigheten, den sanne Menigheten, før vi går inn i Åpenbaringen, hvis Herren tillater det, slik at du kan se hva den sanne Menigheten er, og hvor den begynte.

Now we could go all the way into Cain and Abel. There was exactly the beginning. There was Cain, a religious man. There was Abel, a religious man. And Abel and Cain, both being brothers, came and each built an altar at the east of the Eden gates. There they both worshipped God, they both made sacrifices, they both built churches … or, altars, and both worshipped. If building a church, making sacrifice, paying your tithes, and everything else, and even worshipping God, it's not counted righteousness unless you come God's provided way for it. For if it was just so you went to church, so you belonged, so you paid in your tithes and offerings, and made sacrifices to build your church… That's loyal. That's all right. That's all religion. But still God refused Cain's … every offer that he made, and Cain was just as religious as Abel was.

Vi kunne begynne helt fra Kain og Abel. Der var starten. Kain var en religiøs mann, og det var Abel også. Begge, som brødre, kom og bygde et alter ved østsiden av Edens porter. Der tilba de Gud, begge ofret, begge bygde menigheter ... eller altere, og begge tilba. Bygging av en menighet, ofring, betaling av tiende og alt annet, selv å tilbe Gud, regnes ikke som rettferdighet med mindre det gjøres på Guds foreskrevne måte. For hvis det bare handlet om å gå til menigheten, være medlem, betale tiende og offer, og bygge menigheten din… Det er lojalitet. Det er bra. Det er religion. Likevel avslo Gud alle Kains tilbud, selv om Kain var like religiøs som Abel.

So if being religious, and going to church, and paying for the church, and making a sacrifice, and bringing in your tithes, and worshipping God, if that's all God requires He done a cruel thing to condemn a man that met his requirement. That's right. But you see, "there is a way that seemeth right unto a man, but the end thereof is the ways of death," see. Now, there's a way that God comes. And that's the only way that you're ever going to get in there, is come the way God provided for you. That's right.
And the whole Bible is built completely upon revelation. The church is on revelation, revelation of the Word. Now, remember, how did Abel offer unto God a more excellent sacrifice than Cain? It was revealed to him. To prove it, in St. Matthew, I believe the sixteenth chapter, Jesus said, "Who does men say I the Son of man am?"
And some of them said, "Thou art Moses," and some, Elias, and some, the prophet," and so forth.
He said, "But who do you say?"
And Peter spoke up quickly and said, "Thou art Christ, the Son of the living God."
He said, "Blessed art thou, Simon, son of Jonas: flesh and blood has not revealed this to you, but my Father which is in heaven has revealed this to you. Thou art Peter, and upon this rock I'll build my church; and the gates of hell can't prevail against it."

Hvis det å være religiøs, gå i menigheten, betale for menigheten, ofre, gi tiende og tilbe Gud, er alt Gud krever, da har Han gjort noe grusomt med å fordømme en mann som oppfyller Hans krav. Det er riktig. Men det finnes en vei som synes rett for en mann, men enden på den er dødens veier. Det finnes en måte Gud kommer på, og det er den eneste måten du noen gang kan komme dit, ved å følge den veien Gud har gitt deg. Det er riktig.
Hele Bibelen er bygget fullstendig på åpenbaring. Menigheten er bygget på åpenbaringen av Ordet. Husk hvordan Abel ofret en mer fremragende offergave til Gud enn Kain. Det ble åpenbart for ham. For å bevise dette, i Matteus, jeg tror det er det sekstende kapittelet, sa Jesus: "Hvem sier menneskene at Menneskesønnen er?"
Noen av dem sa: "Du er Moses," og noen, Elias, og noen, profeten," og så videre.
Han sa: "Men hvem sier dere at Jeg er?"
Peter svarte raskt og sa: "Du er Kristus, den levende Guds Sønn."
Jesus sa: "Salig er du, Simon, Jonas' sønn: kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Fader i himmelen har åpenbart det for deg. Du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet; og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Now, the Catholic says He built it upon Peter because he was a little stone. If that's so, he backslid a few days later, see.
You say, "He built…" Protestants says He built it upon Himself, He is the rock. That is wrong yet.
He built it upon the spiritual revelation. Revealed. "Flesh and blood has not revealed this to you, but my Father which is in heaven has revealed it." That's the reason He gave Peter the keys to the kingdom. He had the revelation of who He was. "And upon this rock I'll build my church; and the gates of hell cannot prevail against it." That's right---the spiritual revelation of the Lord Jesus Christ. When God has made Him known to you as a person, as your Saviour, as your God, as your Redeemer, as your healer, as your King, that's how the spiritual revelation comes.

Den katolske kirke hevder at Herren bygde Menigheten på Peter fordi han var en liten stein. Hvis det var tilfelle, falt han fra noen dager senere. Protestantene sier at Han bygde den på Seg Selv, da Han er klippen. Dette er også feil.
Herren bygde Menigheten på åndelig åpenbaring. "Kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far som er i himmelen har åpenbart det." Det er derfor Han ga Peter nøklene til himmelriket. Peter hadde åpenbaringen om hvem Jesus var. "Og på denne klippe vil Jeg bygge Min Menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." Dette er riktig—den åndelige åpenbaringen av Herren Jesus Kristus. Når Gud har gjort Ham kjent for deg som person, som din Frelser, som din Gud, som din Forløser, som din helbreder, som din Konge, er dette hvordan den åndelige åpenbaringen kommer.

Now we're going back to deal with Abraham tonight because he was the one that was given the promise. Now I read from Genesis the twenty-second chapter and the fourteenth verse, but we're actually going to turn back unto Genesis 12 to start, because Abraham…
The beginning of Abraham, he'd come down from Babylon, from Shinar, and dwelt in the valleys. And we know all about Babylon, how that Nimrod was the first one to try to make an organization. He organized a great religious move and made all the little churches pay tribute to him, to this big city of Babylon, and built a tower there that went up into the heavens, and so forth. He thought … with his own thoughts he thought that he could do something that would save the people.
But there's not a thing that you can do to save yourself. There's not one thing. You've got to solemnly trust on the grace of God to do it. You can't save yourself. I don't care how religious you are, and how good you try to be, and keep all the commandments, and everything, that won't do one thing. There's not one thing you can do to merit anything. You're just simply lost and that's all of it. There's not a way for you. You have to accept his provided method, and that's Jesus Christ. And it's freely… You don't have to do one thing but just accept what's been given unto you. Not a thing you can do.

I kveld skal vi gå tilbake til Abraham fordi han fikk løftet. Jeg leste fra 1. Mosebok kapittel 22, vers 14, men vi skal faktisk begynne i 1. Mosebok kapittel 12, fordi Abraham…
Abraham kom opprinnelig fra Babylon, fra Sinear, og bosatte seg i dalene. Vi kjenner til Babylon og hvordan Nimrod var den første som forsøkte å danne en organisasjon. Han organiserte en stor religiøs bevegelse og krevde at alle de små menighetene skulle betale tributt til den store byen Babylon. Der bygde han et tårn som skulle nå himmelen. Han trodde at han, med egne tanker, kunne gjøre noe for å frelse folket.
Men det finnes ingenting du kan gjøre for å frelse deg selv. Ikke én ting. Du må fullt og helt stole på Guds nåde. Du kan ikke frelse deg selv, uansett hvor religiøs du er, hvor god du prøver å være, eller hvor strengt du følger alle budene. Det vil ikke hjelpe deg. Det finnes ikke en eneste ting du kan gjøre for å fortjene noe. Du er rett og slett fortapt. Det finnes ingen utvei for deg. Du må akseptere Hans tilveiebrakte metode, som er Jesus Kristus. Det er gratis… Du trenger ikke gjøre annet enn å akseptere det som er gitt til deg. Ikke én eneste ting kan du gjøre.

If my tie was crooked and I'd say to Brother Buntain, "Brother Buntain, I'll give you a million dollars."
And he'd say, "Thank you, Brother Branham. I'll straighten your tie up, that much." I didn't give it to him; he done something, see. He straightened my tie up for a million dollars. See, you can't do one thing. There's not…
People say, "I just sought God and sought God." No, you're mistaken, my brother, no man does that. It's not you seeking God; it's God seeking you. You say, "I prayed, I fasted, I sought God."
No, God was seeking you, because Jesus said, "No man can come to me, except my Father draws him first."

Om slipset mitt var skjevt og jeg sa til Bror Buntain, "Bror Buntain, jeg gir deg en million dollar."
Og han svarte, "Takk, Bror Branham. Jeg skal rette opp slipset ditt for det." Jeg ga ham ikke pengene; han gjorde noe. Han rettet opp slipset mitt for en million dollar. Ser du, du kan ikke gjøre noe. Det er ikke...
Folk sier, "Jeg søkte Gud og søkte Gud." Nei, du tar feil, min bror, ingen gjør det. Det er ikke du som søker Gud; det er Gud som søker deg. Du sier, "Jeg ba, jeg fastet, jeg søkte Gud."
Nei, Gud søkte deg, for Jesus sa, "Ingen kan komme til Meg, hvis ikke Min Far drar ham først."

How could you tell a pig he was wrong by eating slop? See, he's a pig to begin with. That's his nature. That's what you was, a sinner. So you're alienated, cut off from God. How could you tell a leopard his spots wasn't right, see? How could he lick them to try to wash them off? He just makes them brighter. That's the way you try to do, to take a religion to polish yourself up to make a better creature out of you. You've got to realize that you're dead, you're no good at all. You're filthy, and God's the only one can help you. That's right. When you do that, then you're getting close to the kingdom of God---when you reckon yourself nothing, and just solemnly depend on Him and let the Holy Spirit lead you.
I think the church has been preached to death. The thing it needs now is to come back to teaching, and get in on the foundation so you'll know how to build yourself up in Christ. And we've built our churches upon sensations and upon different things. But we can't build upon nothing but Christ, the revelation of Jesus Christ. That's the only thing that we can do. In Him you are complete; without Him, you're lost. There's not a way in the world for you to be saved.

Hvordan kan du fortelle en gris at det er galt å spise søppel? Se, den er en gris til å begynne med. Det er dens natur. Du var en synder. Du er fremmed, avskåret fra Gud. Hvordan kan du si til en leopard at flekkene hans er feil? Hvordan kan han slikke dem for å prøve å vaske dem bort? Han gjør dem bare mer synlige. Det er som når du prøver å polere deg selv med religion for å bli et bedre vesen. Du må innse at du er død, at du ikke har noen verdi. Du er uren, og Gud er den eneste som kan hjelpe deg. Det er riktig. Når du innser det, kommer du nær Guds rike—når du betrakter deg selv som ingenting, og avhenger helt av Ham og lar Den Hellige Ånd lede deg.
Jeg mener menigheten har blitt prædiket til døde. Hva den trenger nå er undervisning, for å komme tilbake til grunnlaget, slik at du vet hvordan du skal bygge deg opp i Kristus. Vi har bygget våre menigheter på sensasjoner og forskjellige ting. Men vi kan ikke bygge på noe annet enn Kristus, åpenbaringen av Jesus Kristus. Det er det eneste vi kan gjøre. I Ham er du fullstendig; uten Ham er du fortapt. Det finnes ingen annen måte for deg å bli frelst på.

Now, when God called Abraham he was just an ordinary man. I want you to know that you don't have to be any special person for God to call. God calls you by election, and Abraham was elected. He was seventy-five years old before God called him. And he had married his half-sister Sarah, and they'd been living together for years, and she was barren. Now he come down with his father, and a group that pulled away from Babylon, and come down here to the Chaldeans in the city of Ur. Perhaps lived in a tent, as they did in that day, most of them, the poor people. And his diet was probably eating berries and so forth, and go in the bush and get the animal, and he lived a pretty quiet life.
But one day God spoke to him. Now there's the difference, when God speaks to a man. He might have been religious, he might have been… If anybody ever read Hislop's "Two Babylons" and so forth, and see the ancient history of how… They had a woman up there that was a priest or something, and they had roots out of trees, and gods, and all the other things that the … like Jacob had among him, his tribe, when he went away from his father-in-law. So they had all kinds of curious ideas. But God called Abraham as an individual when he was seventy-five years old, and made a covenant with him.

Da Gud kalte Abraham, var han bare en vanlig mann. Jeg vil at du skal vite at du ikke trenger å være en spesiell person for at Gud skal kalle deg. Gud kaller ved utvelgelse, og Abraham var utvalgt. Han var syttifem år gammel da Gud kalte ham. Han hadde giftet seg med sin halvsøster, Sara, og de hadde levd sammen i mange år, selv om hun var barnløs. Han kom til området med sin far og en gruppe som hadde trukket seg bort fra Babylon og slo seg ned blant kaldeerne i byen Ur. De bodde muligens i telt, slik mange fattige på den tiden gjorde. Kostholdet hans besto sannsynligvis av bær og annet som kunne finnes i naturen, og han levde et ganske stille liv.
Men en dag talte Gud til ham, og det utgjorde hele forskjellen. Gud kan tale til hvem som helst, uansett deres religiøse tilstand. For de som har lest Hislop's "To Babylons" og kjenner til gammel historie, er det kjent at de hadde en kvinnelig prest og forskjellige gjenstander som ble sett på som guder. Det var mye overtro, akkurat som da Jakob hadde med seg diverse gjenstander fra sin svigerfar. Til tross for alle de merkelige ideene, kalte Gud Abraham som en individuell person da han var syttifem år gammel og inngikk en pakt med ham.

Now I want you to notice when God made his first covenant, the Adam covenant, the Adamic covenant, He made it between Him and Adam. And man turned right around and broke his covenant. And every time that a man makes a covenant with God, he breaks it.
But this covenant was not made between God and man. God made this covenant with Himself. It's altogether grace. There's no law to it at all. He never said, "If you'll do a certain thing…" He said, "I have. I have blessed thee. I have made thee a father of nations. I have." The covenant is altogether grace. There's no law to it at all. How beautiful it is.
The only thing that Abraham… Not only did He make it with Abraham (now listen), He not only made it with Abraham, but his seed after him. Abraham and his seed after him. The covenant was made unconditionally to Abraham and his seed. You say, "Well, that would be Jews?"
No, sir. That's the nations. "I've made thee a father of many nations."

Legg merke til at da Gud gjorde Sin første pakt, den Adamittiske pakten, gjorde Han den mellom Seg Selv og Adam. Men mennesket brøt denne pakten med en gang. Hver gang mennesket lager en pakt med Gud, bryter de den.
Men denne pakten ble ikke gjort mellom Gud og mennesket. Gud laget denne pakten med Seg Selv. Den er helt basert på nåde, uten lov. Han sa aldri: "Hvis du gjør en bestemt ting…" Han sa: "Jeg har. Jeg har velsignet deg. Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag. Jeg har." Pakten er helt nåde, uten lov. Hvor vakkert det er.
Det eneste Abraham... Gud gjorde ikke bare pakten med Abraham (legg merke til), Han gjorde den ikke bare med Abraham, men også med hans etterkommere. Abraham og hans etterkommere etter ham. Pakten ble gjort ubetinget med Abraham og hans etterkommere. Du sier kanskje, "Vel, det må være jøder?"
Nei, det gjelder nasjonene. "Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner."

Did you notice his name was A-b-r-h-a-m, Abram, A-b-r-a-m, Abram. Then when He changed his name, He give him a name of A-b-r-a-h-a-m, Abraham, taking in his own name, Elohim, see, making him a father. He's Elohim, and He changed and put part of his name on Abraham, because he, through … the promise was to come through his seed, father of nations. Abraham. Changed his name, put part of his name onto his, now, making him a father of nations.
Now, notice: to Abraham and to his seed after him. Now not to his seeds, but seed after him. Abraham had many sons. But the promised one was through Isaac, and through Isaac came Christ, the royal seed, the real seed of Abraham.

La merke til at hans navn opprinnelig var Abram, A-b-r-a-m. Da Gud endret navnet hans, ga Han ham navnet Abraham, A-b-r-a-h-a-m, som inkluderer en del av Guds eget navn, Elohim. Dette gjorde ham til en "far." Gud, Elohim, la en del av sitt eget navn til Abraham, fordi løftet skulle komme fra Abrahams ætt, som far til mange nasjoner.
Merk: Løftet ble gitt til Abraham og hans ætt etter ham, ikke til hans ætter. Abraham hadde mange sønner, men den lovede ætten kom gjennom Isak, og fra Isak kom Kristus, den kongelige, virkelige ætten til Abraham.

Now, notice. You say, "Well, Brother Branham, then what are we?" If we are in Christ (in Galatians 3), if we are in Christ then we are Abraham's seed or heirs with him for the promise. How do you become in Christ? If you are dead to yourself, born in Christ, you're Abraham's seeds and heir of the promise with Abraham. Then if you are Abraham's seed, you can only be as you have the faith that Abraham had. (Oh, now we're getting ready for a real healing service, see.) When we can think of our promise, God can…
Say, "Was you prayed for last night?"
"Yes, I was at the meeting, someone laid their hands on me."
"Are you well?"
"No, I missed my healing." You're not Abraham's seed. Abraham believed it. The Bible said he staggered not at the promise of God through unbelief but was strong, giving praise to God.

Legg merke til dette. Du sier: "Vel, Bror Branham, hva er vi da?" Hvis vi er i Kristus (i Galaterne 3), er vi Abrahams ætt eller arvinger med ham etter løftet. Hvordan blir du i Kristus? Hvis du er død for deg selv og født i Kristus, er du Abrahams ætt og arvingen til løftet med Abraham. Hvis du er Abrahams ætt, kan du bare være det hvis du har troen som Abraham hadde. (Å, nå gjør vi oss klare for en ekte helbredelsestjeneste, ser du.) Når vi kan tenke på vårt løfte, kan Gud...
Sier du: "Ble du bedt for i går kveld?"
"Ja, jeg var på møtet, noen la hendene på meg."
"Er du frisk?"
"Nei, jeg gikk glipp av min helbredelse." Da er du ikke Abrahams ætt. Abraham trodde det. Bibelen sier han vaklet ikke ved Guds løfte i vantro, men var sterk og ga Gud ære.

When Abraham was told he was going to have this baby by Sarah, I imagine the first few days, or the first thirty days, he said, "How you feeling, dear?"
"No different."
"Going to have it anyhow."
They got ready, made preparations for it. And as the days gone by, went on, on, and on, and on, and on, Abraham, "How you feeling dear?"
"No different."
"We're going to have it anyhow."
The more impossibility it seemed to be, Abraham praised God because it was going to be a greater miracle than it was if it happened back when she was sixty. Amen. And then we say, "Yeah, I'm Abraham's seed, but I missed my healing." Abraham called anything contrary to God's Word a lie. He refused to look at anything but what God said---that was the truth. No matter what the world said about him, what anybody else said, he knowed what God said and he held onto what God said. And then we say we're Abraham's seed. Oh, mercy!

Da Abraham fikk vite at han og Sara skulle få en baby, kan jeg se for meg at de første dagene, eller de første tretti dagene, spurte han: "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Vi skal ha det uansett."
De forberedte seg for det. Og etter hvert som dagene gikk, fortsatte de, og Abraham spurte: "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Vi skal ha det uansett."
Jo mer umulig det virket, jo mer priste Abraham Gud fordi det skulle bli et større mirakel enn om det hadde skjedd da hun var seksti. Amen. Og så sier vi: "Ja, jeg er Abrahams ætt, men jeg gikk glipp av min helbredelse." Abraham kalte alt som var i strid med Guds Ord en løgn. Han nektet å se på noe annet enn det Gud sa—det var sannheten. Uansett hva verden sa om ham, hva noen andre sa, visste han hva Gud hadde sagt og holdt fast ved det. Og så sier vi at vi er Abrahams ætt. Å, miskunn!

"I went through Brother Roberts' prayer line. I'll go through Brother Allen's when he comes. Then when Brother Branham comes, and the rest of them, I'll go through the line, see if I get my healing." Abraham's seed. Mercy! No wonder He said He'd spew it from his mouth. It made Him sick at his stomach. Yes. Oh, my! Abraham's seed takes God's promise, anything contrary to it's a lie, walks right on. Now we see whether we're Abraham's seed or not. I could tear the thing apart with that if I just wanted to right now. Yes, sir. How did Sarah obey, herself, as Abraham's wife? Now, but Abraham's seed believes the promise. When God says anything, that settles it forever.

"Jeg gikk gjennom Bror Roberts' bønnekø. Jeg skal gå gjennom Bror Allens når han kommer. Så når Bror Branham og resten kommer, går jeg gjennom køen igjen for å se om jeg blir helbredet." Abrahams ætt. Nåde! Ikke rart at Han sa at Han ville spy det ut av Sin munn. Det gjorde Ham kvalm. Ja, åh, min! Abrahams ætt tar Guds løfte; alt annet er en løgn, og de går rett på. Nå ser vi om vi er Abrahams ætt eller ikke. Jeg kunne ha revet dette fra hverandre om jeg ville akkurat nå. Ja, sir. Hvordan adlød Sara Abraham som hans hustru? Abrahams ætt tror på løftet. Når Gud sier noe, er det avgjort for alltid.

And remember, now, the next thing we find out that Abraham, when this promise was given to him or his seed, the only thing they had to do to keep their covenant was to stay in the promised land. As long as Abraham stayed in the promised land the covenant would work. Now that's all they had to do. That's all Abraham's seed has to do. That's all you have to do. If you have been filled with the Holy Ghost, then you're Abraham's seed. Then if you have Abraham's seed, which is the Spirit of God in you, making you believe like Abraham, calling everything contrary to God's Word as though it was a lie, God's Word's true, stagger not at any promise just keep holding on to it, there it is. If you're Abraham's seed, then everything contrary to it is wrong. It's the Word and the Word alone---there I stand.
As Eddie Perronet wrote, "All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall. Bring forth the royal diadem and crown Him Lord of all." "On Christ the solid rock I stand, all other ground is sinking sand." That's Abraham's seed. Not stagger---"No matter what the condition looks like, what science says, what anybody else says, it's God's Word and I'm holding to it." That's Abraham's seed.

Husk at Abraham, da løftet ble gitt til ham eller hans ætt, kun trengte å oppholde seg i det lovede land for å holde pakten. Så lenge Abraham ble værende i det lovede land, ville pakten fungere. Det var alt som krevdes av dem. Det er også alt Abrahams ætt må gjøre. Det er alt du må gjøre. Hvis du er fylt med Den Hellige Ånd, da er du Abrahams ætt. Hvis du er Abrahams ætt, som betyr at Guds Ånd er i deg, vil du tro som Abraham. Du vil kalle alt som strider mot Guds Ord for løgn. Guds Ord er sant, og du skal ikke tvile på noen av Hans løfter, men holde fast ved dem.
Som Eddie Perronet skrev: "All hail the power of Jesus' name, let angels prostrate fall. Bring forth the royal diadem and crown Him Lord of all." Og videre: "On Christ the solid rock I stand, all other ground is sinking sand." Det er Abrahams ætt. Ikke tvile --- "Uansett hvordan forholdene ser ut, hva vitenskapen sier, eller hva noen andre sier, det er Guds Ord, og jeg holder fast ved det." Det er Abrahams ætt.

Now you see where the Pentecostal church is today? Is weak as branch water. That's right. Just droop along like flies are falling off of them. Revival start, "Well, I can't stay up so long. That preacher preaches over an hour. How can I do it?" Oh, you poor excuse, you poor, miserable thing. Call yourself Abraham's seed, when Abraham longed to hear the Word of God. He prayed and he held on until he got a promise. There he stayed. That's what his seed does too.
Now, when did Abraham's seed lose this great fellowship? When he went down into Egypt, he never lost his covenant; he lost his blessing. And that's what I'm trying to get to you people tonight. The Pentecostal church has lost its former blessing. There's something wrong. We know that. Anybody that ever read the history of the church knows that there's something wrong with the church. Now you haven't lost your covenant, but you've lost your blessing. Come back in the promised land. Come back on the Word. Come back to the Christ.
Stop looking, saying, "Our denomination is bigger than theirs. They're old buzzard's roosts, and we're something." Stop doing that. Come back to the Lord Jesus. Come back to the real church. Reach out your arms for every fallen brother. There you are. Come back. God hasn't taken his covenant away from you, but your blessings is gone because you've got worldly. Went out in the world and begin to flirt with the world. Then you're out of the promise. But the covenant still holds. Only thing you have to do is come back, and then…

Ser du hvor den pinsemenigheten er i dag? Den er svak som grumsete vann. Akkurat. Slikker langs som fluer faller av dem. Vekkelse starter, "Vel, jeg kan ikke være oppe så lenge. Den forkynneren preker over en time. Hvordan skal jeg klare det?" Å, du stakkars unnskyldning, du stakkars, elendige skikkelse. Kaller du deg Abrahams ætt, når Abraham lengtet etter å høre Guds Ord? Han ba og holdt fast til han fikk et løfte. Der ble han. Det er det hans ætt gjør også.
Når mistet Abrahams ætt dette store fellesskapet? Da han dro ned til Egypt. Han mistet aldri sin pakt; han mistet sin velsignelse. Og det er det jeg prøver å få frem til dere i kveld. Pinsemenigheten har mistet sin tidligere velsignelse. Noe er galt. Vi vet det. Enhver som noen gang har lest kirkens historie vet at det er noe galt med menigheten. Nå har dere ikke mistet Deres pakt, men dere har mistet Deres velsignelse. Kom tilbake til det lovede landet. Kom tilbake til Ordet. Kom tilbake til Kristus.
Slutt å se rundt og si, "Vår konfesjon er større enn deres. De er bare gamle gribbeboliger, og vi er noe." Slutt med det. Kom tilbake til Herren Jesus. Kom tilbake til den ekte menigheten. Strekk ut armene for hver falne Bror. Der har du det. Kom tilbake. Gud har ikke tatt bort sin pakt fra dere, men velsignelsene deres er borte fordi dere har blitt verdslige. Gått ut i verden og begynt å flørte med verden. Da er dere ute av løftet. Men pakten holder fortsatt. Det eneste dere må gjøre er å komme tilbake, og deretter...

And when God made this covenant with Abraham, remember it was unconditionally. And God called you, not because you was a good person, but because unconditionally He called you, and by his grace He give you the Holy Spirit. You were a Lutheran, Presbyterian, Catholic, and by his grace He called you and gave you his Spirit. And the only thing you have to do is maintain in Christ, for that's where you … in the promised land. All that's in Jesus is safe, and as long as you're in this tower of refuge in Christ, then you're safe from the things of the world. But when you go to looking outside and flirt with the world, the first thing you know you begin to walk out of Christ. Now, you still have the covenant, but you've lost your blessing.
They've lost the Spirit in the meeting. The piano can play, the drums can beat, and women with their clothes tight enough … like skinned over a wiener, running up and down on the floor like that, jumping up and down. Let the music stop and they stop too. Earrings, and all kinds of fancy things of the world. Looks like some kind of magician instead of a saint.

Da Gud inngikk denne pakten med Abraham, husk at den var ubetinget. Gud kalte deg ikke fordi du var et godt menneske, men Han kalte deg ubetinget og ga deg Den Hellige Ånd av Sin nåde. Du var en lutheraner, presbyterianer, katolikk, og av Sin nåde kalte Han deg og ga deg Sin Ånd. Det eneste du må gjøre er å forbli i Kristus, for det er der du er … i det lovede land. Alt som er i Jesus er trygt, og så lenge du er i denne tilfluktstårnet i Kristus, er du trygg fra verdens ting. Men når du begynner å se utover og flørte med verden, vil du før eller senere begynne å gå ut av Kristus. Du har fremdeles pakten, men du har mistet velsignelsen.
De har mistet Ånden i møtet. Pianoet kan spille, trommene kan slå, og kvinner kan løpe opp og ned på gulvet i klær stramme som skinn på en pølse, hoppe opp og ned. Når musikken stopper, stopper de også. Øreringer og alle slags fancy ting fra verden. Det ser ut som en tryllekunstner i stedet for en helgen.

Here not long ago I was talking to some man taking me over, a great church, and he said, "My wife is going to play the piano."
I said, "That'd be very nice." Come in, and my, that poor lady the way she was dressed, and she sat down there. I said, "Is she a saint?"
Said, "Yes."
I said, "She looks like a haint, instead of a saint." I said … and that's right. Oh, my! Things like that don't belong to the church of the living God. That don't belong to Abraham's children. That's the things of the world. "If you love the world and the things of the world, then the love of God's not even in you," said the Bible. That's right. Get away from the things of the world. Come back to God. Come back to prayer meetings. Come back to the real thing. Circumcise yourself. Cut off the things of the world. Pray until God sends down his blessing upon you. Those things become as dead as door nails. Then come back into Christ.

For kort tid siden snakket jeg med en mann som tok meg med til en stor menighet. Han sa: "Min kone skal spille piano."
Jeg svarte: "Det vil være veldig fint." Så kom vi inn, og for en måte den stakkars damen var kledd på. Jeg spurte: "Er hun en helgen?"
Han svarte: "Ja."
Jeg sa: "Hun ser mer ut som et gjenferd enn en helgen." Og det er riktig. Slike ting hører ikke hjemme i den levende Guds menighet. Det hører ikke hjemme blant Abrahams barn. Det er ting av verden. "Hvis du elsker verden og verdens ting, da er Guds kjærlighet ikke i deg," sier Bibelen. Det er sant. Fjern deg fra verdens ting. Kom tilbake til Gud. Kom tilbake til bønnemøter. Kom tilbake til det ekte. Omskjær deg selv. Skjær bort verdens ting. Be til Gud sender Sin velsignelse over deg. Da blir disse tingene like døde som dørspikre. Så kom tilbake til Kristus.

Now, that covenant lasted Israel on up till they made their final mistake. Exodus 19, hundreds of years later, when God had… Look what grace had provided: the unconditional covenant, not on any grounds at all but just on grace it was provided. When they were taking their journey to the promised land, as God had promised back here---Abraham, his seed, would sojourn in a strange land for four hundred years under bondage, but would come out---look, they was already out from under the bondage. God, by grace, had provided them a prophet, a pillar of fire, a sacrificial lamb, the greatest revival they'd ever had and they was standing on the banks dancing, beating tambourines, and having a real Pentecostal jubilee, everything. Their enemies all killed behind them, and everything, and yet they wanted something to argue about. They wanted to get a law so they could have something to do into it.
That's just exactly the way Pentecost has done---just perfectly. Because that was the type, it had to be that way. Notice, forty years ago when your fathers was shouting and your mothers out there with the real Pentecostal blessing, God working signs and miracles and great things, how … why, you thought the millennium had set right in. But what did you do? If you'd just let it go, just let the grace of God lead you. But somebody rose up with a new issue. So this group pulled off, "We don't believe that stuff."
This other one, "We don't believe that stuff."
And one said, "He's coming on a white horse."
The other one said, "He's coming on a white cloud."
"Well, you get you an organization, make Him on a white horse; and I'll make Him on a white cloud."

Den pakten varte for Israel helt til de gjorde sin siste feil. I 2. Mosebok 19, hundrevis av år senere, hadde Gud... Se hva nåden hadde gitt: den ubetingede pakten, ikke basert på noen grunnlag i det hele tatt, men bare på nåden. Da de tok sin reise til det lovede land, slik Gud hadde lovet til Abraham, at hans etterkommere skulle oppholde seg i et fremmed land i fire hundre år under trelldom, men ville komme ut - se, de var allerede ute fra trelldommen. Gud hadde i sin nåde gitt dem en profet, en ildsøyle, et offerlam, den største vekkelsen de noen gang hadde opplevd, og de stod på bredden, danset, slo på tamburiner, og hadde en virkelig pinsejubel. Fiendene deres var drept bak dem, og likevel ønsket de noe å krangle om. De ville ha en lov slik at de kunne ha noe å holde seg til.
Det er akkurat slik pinsebevegelsen har gjort - helt perfekt. Fordi det var en type, måtte det være slik. Legg merke til: for førti år siden, da deres fedre jublet og deres mødre hadde den virkelige pinsevelsignelsen, Gud utførte tegn og mirakler og store ting, det virket som om tusenårsriket allerede var her. Men hva gjorde dere da? Hvis dere bare hadde latt det fortsette, bare latt Guds nåde lede dere. Men noen kom med et nytt problem. Så denne gruppen trakk seg unna, "Vi tror ikke på det der."
Den andre sa, "Vi tror ikke på det der."
Og en sa, "Han kommer på en hvit hest."
Den andre sa, "Han kommer på en hvit sky."
"Vel, du lager en organisasjon med Ham på en hvit hest, og jeg lager en med Ham på en hvit sky."

See, what did it do? It divided the church, it cursed the very fellowship of God. It took saints of God and strowed them apart, and pulled them apart. And what you done? Sat right here for forty years in your organizations, fattening them up, and making great big things, and what have you got now? What have you got now? Just keep on and remain right here in the land if you wish to.
But there come a time when God rose up a Joshua and said, "Let's go over to the promised land. Let's go over." I think that's the hour now that God is trying to get a little minority of the people to "let's go to the full promises of God." When God let you speak with tongues, you stopped on that. Don't stop there. That's just one thing. My, the great garners of God is full of bountiful blessings of everything, all the promises. But we had to stop. "Yeah, we're Pentecostal."

Se, hva skjedde? Det delte menigheten og forbannet selve fellesskapet med Gud. Det tok Guds hellige og spredte dem, og dro dem fra hverandre. Og hva har dere gjort? Sittet her i førti år i deres organisasjoner, fett dem opp og gjort dem store og mektige, og hva har dere nå? Hva har dere nå? Bare fortsett og bli her i landet hvis dere ønsker det.
Men det kom en tid da Gud reiste opp en Josva og sa: "La oss gå over til det lovede landet. La oss gå over." Jeg tror dette er timen nå, da Gud prøver å få en liten minoritet av folket til å "la oss gå til Guds fulle løfter." Da Gud lot dere tale med tunger, stoppet dere der. Ikke stopp der. Det er bare en ting. Min Gud, Guds store høylåver er fulle av rikelige velsignelser av alt, alle løftene. Men vi måtte stoppe. "Ja, vi er pinsevenner."

Well, they made an issue. They started baptizing in Jesus' name. The other one said, "There's two gods." One said, "There's three." One said, "There's one." Oh, my!
Why don't you leave it alone? If it wasn't of God, didn't Jesus say, "Every plant that my Father hasn't planted will be rooted up." Just let it alone. Keep your fellowship going anyhow. If it ain't of God it'll come to naught anyhow. Don't break your fellowship and bring yourself over here on a little tree of your own. Let's just throw out our arms and love the brother. If he's in error, let's pray for him. Get him back into the fellowship again. Let him alone.
But no, we had to do just the same thing that the Exodus did in the nineteenth chapter. They wanted a law so they could make doctors of divinity and have their theology, after grace had provided everything they had, see. When undenominational had brought the Pentecostal blessing to the people, but then they had to go and make denominations out of it, see. Just the same thing it did then. And you sat forty years, and there you are.

De gjorde det til en sak. De begynte å døpe i Jesu navn. Den ene sa, "Det er to guder." En annen sa, "Det er tre." En tredje sa, "Det er én." Å kjære tid!
Hvorfor ikke bare la det være? Hvis det ikke er fra Gud, sa ikke Jesus, "Hver plante som Min Far ikke har plantet, skal bli rykket opp"? Bare la det være. Oppretthold fellesskapet uansett. Hvis det ikke er fra Gud, vil det uansett falle fra hverandre. Ikke bryt fellesskapet og trekk deg tilbake til din egen lille gruppe. La oss heller åpne armene og elske broren. Hvis han er i villfarelse, la oss be for ham. Få ham tilbake i fellesskapet igjen. La ham være.
Men nei, vi måtte gjøre akkurat det samme som under uttoget i det nittende kapittelet. De ønsket en lov slik at de kunne lage teologiske doktorgrader og ha sine egne teologier, etter at nåden hadde gitt dem alt de trengte. Da, da den ikke-konfesjonelle brakte den pinsekristne velsignelsen til folket, måtte de gå og lage konfesjoner ut av den. Akkurat som de gjorde da. Nå har dere sittet i førti år, og der er dere.

What did they do? Did you ever think what they done in them years? Oh, God blessed them. They raised families and good crops and prospered them. Sure they did, and everything. But still they were short of the blessing. They wasn't in the promised land yet. Now, but one day they went over to the promised land. A new generation come up, and God sent them over in the promised land.
Now, the grace message of God, the unconditional covenant, existed from when … the time that God gave it to Abraham. We'll get to it directly, and show how He confirmed it to him. And then it lasted on up unto Exodus. And then when they got to be legalists and lawgivers, and so forth, upon themselves, so that they could have something to do into it, so they could have something to do… Just like Nimrod. He had to have something to do, so he built him a tower; but God just showed Jacob a ladder, grace.

Hva gjorde de? Har du noen gang tenkt over hva de gjorde i de årene? Gud velsignet dem. De oppdro familier, dyrket gode avlinger og blomstret. Selvfølgelig gjorde de det, og alt var bra. Men fremdeles manglet de velsignelsen. De var ennå ikke i det lovede landet. En dag krysset de imidlertid inn i det lovede landet. En ny generasjon vokste opp, og Gud sendte dem inn i det lovede landet.
Nå, Guds nådebudskap, den betingelsesløse pakten, har eksistert siden Gud ga den til Abraham. Vi skal snart gå inn på dette og vise hvordan Han bekreftet det for ham. Og så vedvarte det helt til Exodus. Da de begynte å bli legalister og lovgivere, og så videre, slik at de kunne føle at de hadde noe å bidra med, noe de kunne være en del av... Akkurat som Nimrod, som måtte ha noe å gjøre, så han bygde seg et tårn; men Gud viste bare Jakob en stige - nåde.

But that's the way it's been. That's the way it is today. We got to do something. Some of the churches saying, "Now wait. You know Dr. So-and-so is our pastor. Dr. So-and-so. Now we haven't got one of these little two-by-four preachers down there [little Acts 2 and 4, you know]. We got Dr. So-and-so, PhD, LLD. He's a Hartford graduate [or something like that]." Why, I'd rather have a man with my child that didn't know split beans from coffee but know that he's been filled with the Holy Ghost, than a man with all kinds of degrees that knows no more about God than a Hottentot would know about an Egyptian knight. Yes, sir. What we need today is back to the real message---right back to real plain, down, old-time, heart-felt, God-sent, salvation of Pentecost. Back to the message.
Got too much compromising today, letting down. Ministers with great programs say, "Can't say that to the people because they wouldn't sponsor me." Why, God's our sponsor. Why, my, you tell the truth and watch what God will do for you. But you see, we got too much of that in the land today.

Men slik har det alltid vært, og slik er det i dag. Vi må gjøre noe. Noen av menighetene sier: "Vent litt. Du vet, Dr. Slik-og-sånn er vår pastor. Vi har ikke en av disse små predikantene med en begrenset innsikt [som for eksempel Apostlenes gjerninger 2 og 4]. Vi har Dr. Slik-og-sånn, med PhD og LLD. Han er en Hartford-utdannet [eller noe sånt]." Jeg vil heller ha en mann med mitt barn som ikke vet forskjellen på bønner og kaffe, men som er fylt med Den Hellige Ånd, enn en mann med alle slags grader som vet like lite om Gud som en hottentott om en egyptisk ridder. Ja, herr. Det vi trenger i dag er å gå tilbake til det virkelige budskapet – til den ekte, enkle, hjertefylte, Gudsendte frelsen av pinsen. Tilbake til budskapet.
Det er for mye kompromiss i dag, for mange som gir etter. Forkynnere med store programmer sier: "Kan ikke si det til folk fordi de ikke ville støtte meg." Gud er vår sponsor. Si sannheten og se hva Gud vil gjøre for deg. Men dessverre, vi har for mye av dette i landet i dag.

Now we find out after this dispensation, then it lasted on that legalistic dispensation until the real royal seed come. Then He taken all the legalism upon Himself, and paid the price of redemption, and God's church is back in grace again. Not under the law and legalism; it's under grace and the promise of God, the true seed of Abraham. He taken the law upon Himself and the law nailed Him to the cross---of what we must do, and must not do, and must do, and must not do. You know the thing of it today, when a sinner comes to the Lord, we don't treat them like Paul did when the Philippian jailer said, "What must I do to be saved?"
Now what would we say today? "You got to quit smoking, you got to quit drinking, you got to quit doing this."
That wasn't what he asked. He said, "What must I do to be saved?"
And Paul told him, "Believe on the Lord Jesus Christ." Believe on the Lord Jesus Christ. Not come join our congregation, and stand up before the church, and say this, and we'll sprinkle you---immerse you, or whatever you want to do---our way. And if you're not in our church, then… That wasn't it. He said, "Just believe on the Lord Jesus Christ and thou and thy house shall be saved."
If you can believe for yourself, you can believe for your house also. Have enough faith in God to believe for yourself, then believe for your children also. That same faith will save your children that saved you, if you just keep praying. God'll answer prayer, don't worry. Just ask Him, and believe it, and get it anchored in your heart, and just keep moving on. That's the way it's done. Yes, sir.

Etter denne utdelingen ser vi at det varte i den legalistiske utdelingen inntil den sanne kongelige sæd kom. Da tok Han all legalismen på Seg, betalte prisen for forløsning, og Guds menighet er tilbake i nåde igjen. Ikke under loven og legalismen; men under nåden og Guds løfte, Abrahams sanne sæd. Han tok loven på Seg, og loven naglet Ham til korset—det vi må gjøre og ikke gjøre. Du vet hvordan det er i dag: Når en synder kommer til Herren, behandler vi dem ikke som Paulus gjorde da fengselsvokteren i Filippi spurte: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
Hva ville vi sagt i dag? "Du må slutte å røyke, drikke, slutte med dette og hint."
Men det var ikke det han spurte om. Han sa: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
Og Paulus svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus." Tro på Herren Jesus Kristus. Ikke kom og bli med i vår menighet, still deg opp foran kirken og si dette, og vi skal sprøyte deg—døpe deg eller hva du måtte ønske—på vår måte. Og hvis du ikke er i vår menighet, da... Det var ikke slik. Han sa: "Bare tro på Herren Jesus Kristus, så skal du og ditt hus bli frelst."
Hvis du kan tro for deg selv, kan du også tro for ditt hus. Ha nok tro på Gud til å tro for deg selv, og tro også for dine barn. Den samme troen som frelser deg, vil frelse dine barn, hvis du bare fortsetter å be. Gud vil svare på bønnen, ikke bekymre deg. Bare be, tro det, få det forankret i hjertet ditt, og fortsett videre. Slik gjøres det. Ja, sir.

Now we find that Abraham was just an ordinary man. And God called him, and said that through him He was going to make him a father of nations. "No matter what you do, Abraham… You don't have to do one thing; I have done it." Oh, I like that. Oh, I love that so well. It just thrills my heart to think it's nothing I could do. If there was anything I could do, I'd have never got it; but it's what He done for me. Not what I am; what He is. It ain't what my promise is; it's what his promise is.
That's the way … the people today, they have to have … now many of the brethren laying hands on the sick. That's all right but that's a Jewish tradition. That was never meant for the Gentiles. The Jew said, "Come lay your hand on my daughter and she'll be well."
But the Gentile said, "Just speak the word, my servant will live." That's the difference. Just say the word.
Jesus turned around to the Jew, said, "I don't find faith like that in Israel."

Vi ser at Abraham var en helt vanlig mann. Gud kalte ham og sa at gjennom ham skulle Han gjøre ham til far for mange nasjoner. "Uansett hva du gjør, Abraham... Du trenger ikke gjøre noe som helst; Jeg har gjort det." Å, det liker jeg. Det fyller hjertet mitt med glede å tenke på at det ikke er noe jeg kunne gjort selv. Hadde det vært noe jeg kunne gjort, ville jeg aldri ha fått det; men det er hva Han har gjort for meg. Ikke hvem jeg er; hvem Han er. Det handler ikke om mitt løfte; det handler om Hans løfte.
Folk i dag trenger ofte at mange av brødrene legger hendene på de syke. Det er greit, men det er en jødisk tradisjon som aldri var ment for hedningene. Jødene sa, "Kom og legg hånden på min datter, og hun vil bli frisk."
Men hedningen sa, "Bare tal Ordet, så vil min tjener leve." Det er forskjellen. Bare si Ordet.
Jesus snudde seg til jøden og sa, "Jeg har ikke funnet en slik tro i Israel."

See, in the meetings, every one that comes into the meetings are supposed to believe on the Lord Jesus Christ. If Jesus has already healed you… He was wounded for your transgressions, with his stripes you were healed. Already past tense, it's already finished. You just… Faith cometh by hearing, hearing of the Word.
You say, "What about them discernments and things that you was doing, Brother Branham?" That's a confirmation. That proves that He keeps his Word. He promised that He would do those things. Here He is doing it. If He keeps one word, He keeps all of his Word. If He don't keep one word, He don't keep any of it. He keeps all of his Word.
He cannot heal you. If He was walking right here now right in this building, He couldn't heal you. If you could see Him visibly---as you'd see me or the pastor, or someone else---He couldn't heal you. He's already done it. But He might show you some reason … to prove that He was your Lord, because He'd do something, like He did back there, to prove that He was your Lord.

I møtene skal alle som deltar tro på Herren Jesus Kristus. Hvis Jesus allerede har helbredet deg ... Han ble såret for dine overtredelser, og ved Hans sår ble du helbredet. Det er allerede fortid; det er ferdig. Tro kommer av å høre, høre på Ordet.
Du sier, "Hva med de dissenseringene og tingene du gjorde, Bror Branham?" Det er en bekreftelse. Det viser at Han holder sitt Ord. Han lovet at Han ville gjøre disse tingene, og her gjør Han det. Hvis Han holder ett Ord, holder Han hele sitt Ord. Hvis Han ikke holder ett Ord, holder Han ingenting av det. Han holder hele sitt Ord.
Han kan ikke helbrede deg nå. Om Han gikk her i bygningen akkurat nå, kunne Han ikke helbrede deg. Hvis du kunne se Ham synlig, som du ser meg eller pastoren eller noen andre, kunne Han ikke helbrede deg. Han har allerede gjort det. Men Han kunne vise deg en grunn for å bevise at Han er din Herre, ved å gjøre noe, som Han gjorde da, for å bevise at Han er din Herre.

Now, notice, we find that Abraham, God told him, said, "Now, separate yourself from your kindred. Separate yourself from all of your kindred. Come out, be with me and I will bless you. [Oh, isn't that wonderful?] I'll bless you if you'll separate yourself." But there's where the trouble come. That's where the trouble comes. People don't want to separate themselves. They don't want to separate from their card parties, the things of the world. They're trying to bring that right into church with them. You have to separate yourself from unbelievers. Don't yoke yourself up with unbelievers. "Come out, and be separated," saith the Lord.
Now, the world's looking for mixers. You know many times, when I was in another denominational church, they used to tell me, they'd say, "He's a real good mixer. I believe that we'll send him down there." Sure, he takes all the ladies and their husbands and goes swimming, he plays Bunco with them, and they have a dance down in the basement and … a good mixer. God don't want mixers; He wants separators. "Separate me Paul and Barnabas."

Legg merke til at vi finner at Gud sa til Abraham: "Nå, skill deg fra din slekt. Skill deg fra all din slekt. Kom ut, vær med Meg, og Jeg vil velsigne deg. [Å, er ikke det vidunderlig?] Jeg vil velsigne deg hvis du skiller deg." Men der oppstår problemet. Folk ønsker ikke å skille seg. De vil ikke skille seg fra kortspillene, verdens ting. De prøver å ta med seg dette rett inn i menigheten. Du må skille deg fra de vantro. Ikke inngå allianser med vantro. "Kom ut, og vær adskilt," sier Herren.
Verden ser etter folk som passer inn overalt. Mange ganger, da jeg var i en annen konfesjon, sa de til meg: "Han er en virkelig god blandingsmann. Jeg tror vi skal sende ham dit." Klart, han tar med alle damene og ektemennene deres og går og svømmer, han spiller Bunco med dem, og de har en dans i kjelleren … en god blandingsmann. Gud vil ikke ha blandingsmenn; Han vil ha atskilte. "Skill ut for Meg Paulus og Barnabas."

God wants separators; the world wants mixers. Some little Hollywood, kinky hair and so forth like that, can stand up and mix with the crowds.
The people want youth. They want some little fellow that's just got out of college that knows all the cues and everything. They'll take a little fellow like that. But let them have to be operated on one time, see if they get a new doctor that's just come out, that's his first experience. Oh, no! To cut on that anatomy you want an old surgeon that knows what he's done, that's been along. That's right, because you're very particular about this body. But what about your soul, letting some cut on that? Your body will die, it will perish. That's right, but you got a soul that's eternal.
But you don't want to take the man that's been in the ministry a long time, and been through the battles and had the experiences, and stood by the dead---the dying, rather---and watch them when they were dying, and see them little old experiences don't amount to a thing. They'll vanish, like everything when death strikes a person. Doctor shoots a hypo in them, and hear them scream for mercy and cry out and everything. That don't work. But I tell you, a good old case of salvation, look in the face of Jesus Christ with a clear heart, and praise God, die speaking in tongues. Yes, sir, a real saint of God. That's what holds at the day, the hour of the death, see. And that's … some fellow just knows a lot of theology, and knows nothing about God. We got to know what God is, know Him by a personal experience.

Gud vil ha utskillere; verden vil ha blandere. Noen små kjendiser fra Hollywood, med krøllete hår og slikt, kan stå frem og blande seg med mengden.
Folk ønsker ungdom. De vil ha en ung mann rett ut av college, som kjenner alle knepene. Slike vil de ta. Men når de trenger en operasjon, ser de da etter en nyutdannet lege på sitt første oppdrag? Nei! For en operasjon vil de ha en erfaren kirurg som vet hva han gjør og har vært gjennom det før. Man er veldig nøye med kroppen sin. Men hva med sjelen? Vil man la hvem som helst jobbe på sjelen sin? Kroppen vil dø, den vil gå til grunne. Men sjelen er evig.
Likevel vil de ikke ha mannen som har vært lenge i tjenesten, har kjempet kampene, har erfaringer og har stått ved de døende, og sett at små, uvesentlige opplevelser ikke betyr noe. Slike opplevelser forsvinner ved dødstidspunktet. Når leger gir en sprøyte og man hører skrik om nåde og bønn, hjelper ikke det. Men jeg forteller deg, en skikkelig frelseserfaring—å se Jesus Kristus i ansiktet med et rent hjerte og dø i lovprisning, talende i tunger. Ja, en ekte Guds helgen. Det holder ved dødens time. Noen som bare kjenner mye teologi, men ingenting om Gud, det holder ikke. Vi må vite hvem Gud er og kjenne Ham gjennom en personlig erfaring.

Now, He said, "Separate yourself." But did Abraham do it? No, sir. And God never did bless him until he did fully obey what God said do. Now I'm going to say this to the church. The church will never go no further until you fully obey what God said do. You just can't do it. God makes a promise. Abraham wandered about, and so forth, and God never did fully bless him until we get over in the thirteenth chapter of Genesis.
And we find out then that there rose up a little fuss between the herdsmen, and so forth, and God seen that coming on. So Abraham, being a Christian, like, he said to his nephew Lot, he said, "Let there be no quarrels between us, because we are brethren." He said, "Now you take your choice. If you go east, I'll go west; and if you go west, I'll go east." That's a real Christian gentleman, see. "You go one way, and I'll go the other one. Let's not fuss with one another. Let not our herdsmen fuss."

Nå sa Han: "Skill deg ut." Men gjorde Abraham det? Nei, sir. Og Gud velsignet ham aldri før han fullt ut adlød hva Gud sa. Nå skal jeg si dette til menigheten: Menigheten vil aldri komme lenger før dere fullt ut adlyder hva Gud sa. Dere kan bare ikke gjøre det. Gud gir et løfte. Abraham vandret rundt, og så videre, og Gud velsignet ham aldri fullt ut før vi kommer til det trettende kapittelet i 1. Mosebok.
Vi oppdager da at det oppsto en liten krangel mellom gjeterne, og Gud så dette komme. Så Abraham, som oppførte seg kristent, sa til sin nevø Lot: "La det ikke være noen krangler mellom oss, fordi vi er brødre." Han sa: "Nå kan du velge. Hvis du går øst, går jeg vest; og hvis du går vest, går jeg øst." Det er en ekte kristen gentleman. "Du går én vei, så går jeg den andre. La oss ikke krangle med hverandre. La ikke gjeterne våre krangle."

Well, Lot, being greedy, showed what he was. He looked down there and he saw the great things already built up. He didn't want to walk with God alone; he wanted to get mixed up with the world.
That's just what the church did. Instead of walking on with God, it had to pull itself off and mix it up with the world. See where we're at tonight? See where the church is? That's exactly right, friend. Lot was down there, greedy, and went down in Sodom, and kept leaning his tent that way because perhaps Mrs. Lot wanted them kind of dresses that they were wearing down in Sodom, and she wanted to be like that; and Lot wanted to become a great businessman and be an influence in the city, because he thought maybe he could make a few extra dollars or something. Find out he got a good position down there, but he was backslid. He was backslid. Now that's the church carnal.
Went down into Sodom. And he got down there and become mixed up with the world, where perverts and everything else was. And he took his daughters down there, and he took all of his children, his wife and everything, and put them right in the mix of a bunch like that.

Lot, i sin grådighet, viste sitt sanne jeg. Han så ned på de allerede oppbygde glimrende områdene. Han ønsket ikke å vandre alene med Gud; han ville blande seg med verden. Det er nettopp det menigheten gjorde. I stedet for å fortsette å vandre med Gud, dro den seg bort og blandet seg med verden. Ser du hvor vi er i kveld? Ser du hvor menigheten befinner seg? Det er helt riktig, venn. Lot var der nede, grådig, og dro til Sodom, stadig vendende sitt telt den veien fordi kanskje Fru Lot ønsket seg slike kjoler som de brukte i Sodom, og hun ville være som dem. Og Lot ønsket å bli en stor forretningsmann og ha innflytelse i byen, for han trodde kanskje han kunne tjene noen ekstra penger. Han fikk en god posisjon der nede, men han var frafallen. Han var frafallen. Dette er den kjødelige menigheten.
De dro ned til Sodom og ble blandet med verden, hvor blant annet perverse mennesker holdt til. Han tok med seg sine døtre, sin kone og alle barna, og plasserte dem midt blant slike mennesker.

And when he separated himself (because that was in him at the beginning), and when he fully separated himself, then God blessed Abraham. He said, "Abraham, you took the way with the Lord's despised few. You separated yourself to stay out here on the barren lands. And now I'll bless you, because I'll give you every bit of this land---to you and your seed after you. I'll give it all to you. Now," He said, "just rise up and look east, north, west, and south, and walk throughout the land." Amen. I like that. "Walk around. It all belongs to you."
Oh, I like that. It's just like a great big arcade that we're baptized into, for by one Spirit we're all baptized into one body. And in that body is the Christ Jesus, and by one Spirit we're baptized into that body and become members of that body. There you are. See, now, like if it's a great arcade. Now a lot of people just come in, say, "Well, I'll accept Jesus as my Saviour, and I don't want Him to send me to hell, but I'll accept Him as my Saviour. I'll stand right in here." But that's not the way to be. If you own the arcade, go in and see what you got.

Da Abraham skilte seg ut (for det var i ham fra begynnelsen), og da han fullstendig skilte seg ut, velsignet Gud ham. Han sa: "Abraham, du tok veien med Herrens foraktede få. Du skilte deg ut for å være her ute på de golde landområdene. Nå vil Jeg velsigne deg, for Jeg gir deg hver eneste bit av dette land—til deg og dine etterkommere. Jeg gir det alt til deg. Nå," sa Han, "reis deg og se øst, nord, vest og sør, og gå gjennom hele landet." Amen. Jeg liker det. "Gå rundt. Alt tilhører deg."
Åh, jeg liker det. Det er som en stor arkade vi er døpt inn i, for ved én Ånd er vi alle døpt inn i ett legeme. Og i det legemet er Jesus Kristus, og ved én Ånd er vi døpt inn i det legemet og blir medlemmer av det. Der har du det. Se, som om det er en stor arkade. Mange mennesker kommer bare inn og sier: "Vel, jeg skal akseptere Jesus som min Frelser, og jeg vil ikke at Han skal sende meg til helvete, men jeg vil akseptere Ham som min Frelser. Jeg vil stå her inne." Men det er ikke måten å være på. Hvis du eier arkaden, gå inn og se hva du har.

Now to you Baptists, Methodists, and Presbyterians, if you don't believe the Holy Ghost is right, if you don't believe divine healing's right, why don't you look through the arcade? Look around, pull out this drawer. If somebody give me a big house, I'd go around and see what I owned. I'm nosy, I like to get around, see what belongs to me.
Well, when I come into Christ I wanted to find out what I had. Amen. I find out divine healing was mine, joy was mine, rivers flowing of life eternal, power, eternal life, grace, all these things belonged to me. Something look a little high, I got me a ladder and climbed up and pulled it up and look at it. That's right. If I see something that I can't reach, I just keep on praying on Jacob's ladder till I get up there and look at it. Yes, Lord.
I see where He give visions. "The works that I do shall you also. The things that I do, you'll do it. I'll be with you. Ask what you will, I'll give it to you." That's all mine. I'm an heir. Amen. An heir. Through the death of Jesus Christ I become an heir to everything, every promise. I'm an heir, so I got a right to look around, see what I heired.

Til dere baptister, metodister og presbyterianere: Hvis dere ikke tror at Den Hellige Ånd er riktig, eller at guddommelig helbredelse er riktig, hvorfor ser dere ikke nærmere etter? Se rundt dere, ta en titt i denne skuffen. Hvis noen ga meg et stort hus, ville jeg gått rundt for å se hva jeg eide. Jeg er nysgjerrig, liker å utforske og se hva som tilhører meg.
Da jeg kom til Kristus, ville jeg finne ut hva jeg hadde fått. Amen. Jeg oppdaget at guddommelig helbredelse var min, gleden var min, elver av evig liv, kraft, evig liv og nåde, alt dette tilhørte meg. Hvis noe så litt høyt ut, skaffet jeg meg en stige, klatret opp og undersøkte det. Det stemmer. Hvis jeg ser noe jeg ikke når, fortsetter jeg å be på Jakobs stige til jeg kommer opp dit og ser på det. Ja, Herre.
Jeg ser hvor Han gir visjoner. "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre. De tingene Jeg gjør, skal dere gjøre. Jeg vil være med dere. Be om hva dere vil, Jeg skal gi det til dere." Alt dette er mitt. Jeg er en arving. Amen. En arving. Gjennom Jesu Kristi død ble jeg en arving til alt, hvert eneste løfte. Jeg er en arving, så jeg har rett til å se meg rundt og finne ut hva jeg har arvet.

What if somebody said you had a big estate down here in California somewhere that you heired, somebody willed it to you? Would you say, "Oh, I guess it's all right." Oh, no. You'd take off up there, brother, and you'd take attorneys and everything else, and you'd see what you owned. Take … about this life, this natural life. But when it comes to eternal life, when you've accepted Jesus Christ as Saviour, why don't you see what you're heir to? Amen.
Every promise in the Book is mine. Every chapter, every verse, every line. That's right. I'm trusting in his love divine, for every promise in the Book is mine. I'm an heir to all things through Christ. I'm an heir to my healing. I'm an heir to my joy. I'm an heir of salvation, purchased of God, born of his Spirit, washed in his blood. Yes, sir. I'm an heir, a child of the King. I'm a son of God. Amen. Everything that God promised is mine! I'm joint heirs with the Lord Jesus. Amen. I like to look through.

Hva om noen sa at du hadde arvet en stor eiendom her nede i California? At noen hadde testamentert den til deg? Ville du da sagt, "Å, jeg antar at det er greit"? Nei, absolutt ikke. Du ville reist dit med advokater og alt annet nødvendig, og undersøkt hva du eier. Dette gjelder livet vi lever her på jorden. Men når det kommer til evig liv, hvorfor undersøker du ikke hva du er arving til når du har akseptert Jesus Kristus som Frelser? Amen.
Hver eneste løfte i Ordet er mitt. Hvert kapittel, hver vers, hver linje. Det stemmer. Jeg stoler på Hans guddommelige kjærlighet, for hvert løfte i Ordet er mitt. Jeg er arving til alle ting gjennom Kristus. Jeg er arving til min helbredelse. Jeg er arving til min glede. Jeg er arving til frelsen, kjøpt av Gud, født av Hans Ånd, renset i Hans blod. Ja, sir. Jeg er en arving, et barn av Kongen. Jeg er en sønn av Gud. Amen. Alt som Gud har lovet er mitt! Jeg er medarving med Herren Jesus. Amen. Jeg liker å se gjennom alle løftene.

Said, "Abraham, go out and look around through the land, see what belongs to you. See that, that's all yours." Oh, I love that. Look around, see what you got coming to you. Why don't you go tomorrow and look in the Bible and see what you're heir of? Just see what … all these great blessings that He promised you. You're heir of it. It's yours. You never merited anything, but it was heired to you through the righteous seed of Abraham, which was Jesus Christ. We, being dead in Christ, take on Abraham's seed and are heirs with Him of the promise.
Then if you're Abraham's seed you believe everything God said. God said, "He was wounded for our transgressions, with his stripes we're healed." I'm an heir to that. Amen. I heired that. Well, all these blessings that He promised, I'm an heir to it. Then that's my possession.

Gud sa: "Abraham, gå ut og se deg rundt i landet, se hva som tilhører deg. Se, alt dette er ditt." Åh, jeg elsker det. Se deg rundt og se hva som venter på deg. Hvorfor ikke ta Bibelen i morgen og se hva du er arving til? Bare se på alle disse store velsignelsene Han har lovet deg. Du er arving til dem. Det er ditt. Du har ikke fortjent noe, men det er gitt deg gjennom det rettferdige såkornet av Abraham, som var Jesus Kristus. Vi, som er døde i Kristus, tar del i Abrahams såkorn og er arvinger til løftet med Ham.
Så hvis du er av Abrahams såkorn, tror du alt Gud har sagt. Gud sa: "Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår er vi helbredet." Jeg er arving til det. Amen. Jeg har arvet det. Alle disse velsignelsene Han lovet, er jeg arving til. Da er det min eiendom.

When God saves a man, He gives him a whole big check book. Down at the bottom it's got everything … the name of Jesus wrote on it at the bottom of the check book. "Whatever you ask in my name that will I do." Abraham's seed believes that. Just fill out the check and send it in. The deposit is already made. It's in the bank.
How did it come through? Not through your righteousness but through the righteousness of the righteous royal seed, Christ. He was the one put the deposit in there. The deposit's in the bank. I believe it, don't you? Then don't be afraid to write out the check. The bank will pay it off. The bank of heaven will pay off every check. Yes, sir.
First thing it has to go through the clearing house. That's right, to see if you really believe it or not. If you believe it, it'll pass the clearing house, don't worry about that. And the funds will return to you just as soon as she passes through the clearing house. That's right. If down in your heart you truly believe that's the promise of God, and you've accepted in your heart, asked for it in the name of Jesus Christ, it's coming back. God promised so. That's an heir. We're heirs of salvation and joint heirs with Him. And we're heirs with Abraham because we are Abraham's seed.

Når Gud frelser et menneske, gir Han ham en stor sjekkhefte. Nederst er det skrevet «i Jesu navn.» "Hva dere enn ber om i Mitt navn, det skal Jeg gjøre." Abrahams ætt tror på dette. Fyll ut sjekken og send den inn. Innskuddet er allerede gjort. Det er i banken.
Hvordan kom det gjennom? Ikke gjennom din rettferdighet, men gjennom rettferdigheten til den rettferdige kongelige ætten, Kristus. Han var den som satte innskuddet der. Innskuddet er i banken. Jeg tror det, gjør ikke du? Så vær ikke redd for å skrive ut sjekken. Banken vil innløse den. Himmelens bank vil innløse hver eneste sjekk. Ja, herr.
Først må den gå gjennom avregningskontoen. Riktig, for å se om du virkelig tror på det eller ikke. Hvis du tror det, vil den passere avregningskontoen, ikke bekymre deg om det. Midlene vil bli returnert til deg så snart den passerer avregningskontoen. Det stemmer. Hvis du virkelig tror i hjertet ditt at det er Guds løfte, og du har akseptert det i hjertet ditt, og bedt om det i Jesu Kristi navn, vil det komme tilbake. Gud lovte det. Det er en arving. Vi er arvinger til frelsen og medarvinger med Ham. Og vi er arvinger med Abraham fordi vi er Abrahams ætt.

Now if you've done things wrong, if you've got off the old beaten road and got over onto the worldly side, you haven't lost your covenant, sister, brother. You haven't lost the covenant; you've just lost the blessings of the covenant. Come back, get out of Egypt. Come back up here in the promised land. Come in where God said that you should abide. "If ye abide in me [St. John 15], and my words abide in you, you can ask what you will, and it shall be given unto you." But stay in there. "If ye abide in me and my Word abides in you…" How many knows that's true? It's the promise of God. "If ye abide in me." That means stay there. Don't be running over in Egypt and running after the things of the world. "If ye abide in me, my words abide in you, you can ask what you will, and it shall be done unto you." That's his promise. If you're Abraham's seed, then stay in that promise! If you're out of it, come back to it! You'll get in trouble down there in Egypt. Come on back into the promised land.

Hvis du har gjort feil og gått bort fra den gamle velbrukte veien og kommet over på verdens side, har du ikke mistet din pakt, søster, bror. Du har ikke mistet pakten; du har bare mistet velsignelsene av pakten. Kom tilbake, kom ut av Egypt. Kom tilbake til det lovede land. Kom inn der Gud sa at du skal forbli. "Hvis dere blir i Meg [Johannes 15], og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gitt dere." Men bli der. "Hvis dere blir i Meg og Mitt Ord blir i dere..." Hvor mange vet at det er sant? Det er Guds løfte. "Hvis dere blir i Meg." Det betyr å bli der. Ikke løp til Egypt og jag etter verdens ting. "Hvis dere blir i Meg, og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort dere." Det er Hans løfte. Hvis dere er Abrahams ætt, så hold dere i det løftet! Hvis dere har kommet ut av det, kom tilbake! Dere vil få problemer i Egypt. Kom tilbake til det lovede land.

Now we find out then he separated himself. And God never did completely bless Abraham until he fully obeyed Him and separated himself. And God will never bless an individual or a church, or a congregation, or a denomination, until it fully surrenders itself in obedience to God.
The denomination is all right if you'd write it like this: "We believe in this, comma." But when you write up an organization, "We believe this, period. You come to this or you don't come at all."
If you read, "I believe this, comma, plus what God will show me," then it's all right. That's right. "We believe this, plus whatever we can find out of God," is better. See, but you end it, "We believe this."

Nå ser vi at han skiller seg ut. Og Gud velsignet aldri Abraham fullt ut før han adlød Ham helt og skilte seg. Gud vil heller aldri velsigne en enkeltperson, en menighet, en forsamling eller en konfesjon før den fullt og helt underkaster seg i lydighet til Ham.
En konfesjon er greit hvis man skriver det slik: "Vi tror på dette, komma." Men når man etablerer en organisasjon med "Vi tror dette, punktum. Du kommer til dette, eller du kommer ikke i det hele tatt."
Hvis man leser, "Jeg tror dette, komma, pluss hva Gud vil vise meg," da er det greit. Det er riktig. "Vi tror dette, pluss hva mer vi kan forstå av Gud," er bedre. Ser du, men man avslutter med "Vi tror dette."

It's what happened to Luther. As soon as Luther saw the pillar of fire, why, he followed it. But what did he do? After Luther's day they organized a church called Lutheran. Then it died right there on the organization, because it's just like the Catholic church.
Then, the first thing you know, along come Wesley. The pillar of fire moved right out of the organization and went on. Wesley saw it and away he went after it. And as soon as the first round died out, they organized it, called it the Wesleyan Methodist, or the Methodist church. When they organized it, it died right there.
Then the Pentecostal seen it, going out---not from justification under Luther, sanctification under Wesley ---but they saw the baptism of the Holy Ghost. Back to the original blessing. Here they went after it. Oh, my. Went out and begin to speak with tongues and the power of God working through them. But what did they do? Organized it. It died right there. But now the pillar of fire is moving out. It's moving again. It'll never…

Dette er hva som skjedde med Luther. Så snart Luther så ildsøylen, fulgte han den. Men hva gjorde han? Etter Luthers tid organiserte de en menighet kalt den lutherske. Så døde den der, på grunn av organiseringen, akkurat som den katolske kirken.
Så, før du vet ordet av det, kom Wesley. Ildsøylen beveget seg ut av organisasjonen og fortsatte videre. Wesley så den, og fulgte etter. Og så snart den første bølgen døde ut, organiserte de den, og kalte den Wesleyan Methodist, eller Methodist-menigheten. Når de organiserte den, døde den der.
Deretter så pinsevennene det, ikke under rettferdiggjørelse under Luther, eller helliggjørelse under Wesley, men de så dåpen i Den Hellige Ånd. Tilbake til den opprinnelige velsignelsen. De gikk etter den. Å, min. De begynte å tale i tunger og Guds kraft virket gjennom dem. Men hva gjorde de? Organiserte det. Det døde der. Men nå beveger ildsøylen seg igjen. Den beveger seg videre. Den vil aldri…

Never one time did an organization ever rise up that didn't die and never come back again. I challenge any historian. I'm looking in the face there of one of the best there is in the nation. That's right. A historian of the historians is sitting right with us. And I ask that man, or any other man, to ever show me one time that a church ever organized but it didn't die and stay dead. It never did rise again in the history of the churches of the world. Never did. God don't want that. God wants us to be free in Him. He wants us to a place where we can accept all of God. Not stay on this mountain; move out. Abraham's seed.
Now, you say, "You're against organization?" No sir. Organizations is all right, but you draw a boundary line, cut everybody out but the fellow that don't believe just like you do. The thing we got to do is stretch out our arms to Lutheran, Methodist, and all, to a place where we can have fellowship one with another while the blood of Jesus Christ, God's Son, cleanses us from all sins. Till we get to that, we'll just die. Sit right here and shrivel up like an old shriveled-up apple. And there you become as puckery as a persimmon, and sit around, "Well, I belong to So-and-so." Oh, my. No more life coming into it, you see. We just can't do that. No, we got to come and be in Christ Jesus. We're heirs, joint heirs with Him. Now, till we separate ourself from the things of the world…

Aldri har en organisasjon stått opp uten å dø og aldri kommet tilbake igjen. Jeg utfordrer enhver historiker. Jeg ser på en av de beste i landet her. Det stemmer. En historikernes historiker sitter blant oss. Og jeg ber den mannen, eller enhver annen mann, vise meg én gang en menighet noen gang organiserte seg uten å dø og forbli død. I kirkehistorien har dette aldri skjedd. Aldri. Gud ønsker ikke det. Gud vil at vi skal være fri i Ham. Han vil ha oss til et sted hvor vi kan ta imot hele Gud. Ikke bli værende på dette fjellet; gå videre. Abrahams ætt.
Nå, sier du: "Er du mot organisasjoner?" Nei, absolutt ikke. Organisasjoner er greit, men de trekker en grense og utelukker alle som ikke tror akkurat som de. Det vi må gjøre, er å strekke ut armene til lutheranere, metodister og alle andre, til et sted hvor vi kan ha fellesskap med hverandre mens Jesu Kristi blod, Guds Sønn, renser oss fra alle synder. Inntil vi når det, vil vi bare dø. Vi vil sitte her og visne som et gammelt visnet eple. Og så blir man like sammentrukket som en persimon og sitter rundt: "Vel, jeg tilhører Så-og-så." Å, nei. Ingen liv kommer inn i det, ser du. Vi kan bare ikke gjøre det. Nei, vi må komme og være i Kristus Jesus. Vi er arvinger, medarvinger med Ham. Inntil vi skiller oss fra verdens ting...

Now, see, each church begins to get itself… Now, you say, "Are you just speaking about the Methodists?" No. I'm speaking about all. Every one of them. Our Pentecost, just the same as them. And there's not an honest-hearted person in this building but what knows that the Pentecostal church is getting just like the rest of the churches. How many believes that? Raise up your hand. Thank you for honest hearts. That's right. It's just like the rest of them. Well, then, that's wrong! That's not right. No, sir. God cannot be organized. What He's got to be is believed on. Hallelujah! Oh, brother.
God will raise up all kinds of things if the church will just get in condition to receive it, but He'll never build his foundation upon something man has laid. "For there's no other foundation can be laid than that which is laid, Christ Jesus, the Son of God," and the revelation He'd build his church upon of Christ Jesus. Yes, sir. Make Him the same yesterday, today, and forever. He's just as much Abraham's seed today as He was then. And we in Him, we're heirs with Him, with father Abraham, for He's the seed of Abraham. Christ was the seed of Abraham.

Nå ser dere, hver menighet begynner å forme seg selv... Nå, sier du, "Snakker du bare om metodistene?" Nei. Jeg snakker om alle. Hver eneste av dem. Vår pinsemenighet er akkurat som de andre. Og det finnes ikke et ærlig hjerte i denne salen som ikke vet at pinsemenigheten er i ferd med å bli som de andre menighetene. Hvor mange tror det? Rekk opp hånden. Takk for ærlige hjerter. Det stemmer. Den er akkurat som de andre. Vel, det er galt! Det er ikke riktig. Nei, herr. Gud kan ikke organiseres. Det Han må bli er trodd på. Halleluja! Å bror.
Gud vil reise opp alle slags ting hvis menigheten bare kommer i stand til å motta det, men Han vil aldri bygge Sin grunnvoll på noe mennesket har lagt. "For ingen annen grunnvoll kan legges enn den som er lagt, Kristus Jesus, Guds Sønn," og åpenbaringen Han vil bygge Sin menighet på av Kristus Jesus. Ja, herr. Gjør Ham den samme i går, i dag og for alltid. Han er like mye Abrahams ætt i dag som Han var den gang. Og vi i Ham, vi er arvinger med Ham, med far Abraham, for Han er Abrahams ætt. Kristus var Abrahams ætt.

Now, full separation---we've got to come out. You say, "Shall I come out of my organization?" No, stay in your organization, but let the world come out of you. That's it, not your organization. Say, "Well, I belong to the Assemblies." That's as good as any of them.
"I belong to the Presbyterian." That's as good as any of them.
"I belong to the Oneness, the Twoness, or whatever it is." That's as good as any of them.
They're all man-made institutions. Right. But that ain't the thing. Do you belong to Christ, are you his seed? Are you dead in Christ and are Abraham's seed? Then you've got faith in the living God. You'll be an example to the rest of them people that's in there. Stand up, make yourself a real Christian. Shake yourself, the dust off of you, wake up, come to yourself. We're in the battle.
We're in the Laodicean church age. How many would recognize we're in the Laodicean church age? Oh, brother, let's do something about it then. Let's do something about it. Let us not be caught in that kind of a condition with Christ outside trying to knock to get in. Let's let Him in. And we being in Him, then we're heirs of everything. All belongs to us. Oh, I love that. Every promise.

Full separasjon—vi må komme ut. Du spør, "Skal jeg forlate organisasjonen min?" Nei, bli i organisasjonen, men la verden komme ut av deg. Det er poenget, ikke organisasjonen. Du sier, "Vel, jeg tilhører Assemblies." Det er like bra som noen annen.
"Jeg tilhører den presbyterianske kirken." Det er like bra som noen annen.
"Jeg tilhører Enhetsbevegelsen, To-ness, eller hva det enn er." Det er like bra som noen annen.
Disse er alle menneskeskapte institusjoner. Riktig. Men det er ikke poenget. Tilhører du Kristus, er du Hans sæd? Er du død i Kristus og Abrahams sæd? Da har du tro på den levende Gud. Du vil være et eksempel for de andre der. Stå frem, vær en ekte kristen. Rist av deg støvet, våkn opp og kom til deg selv. Vi er i kamp.
Vi er i Laodikeas menighetstid. Hvor mange anerkjenner at vi er i Laodikeas menighetstid? Å, bror, la oss gjøre noe med det da. La oss gjøre noe med det. La oss ikke bli fanget i en slik tilstand med Kristus utenfor, prøvende å banke for å komme inn. La oss slippe Ham inn. Og når vi er i Ham, da er vi arvinger til alt. Alt tilhører oss. Å, jeg elsker det. Hvert løfte.

Oh, in a couple nights later, after I get through with this, I want to bring Him down on Mount Transfiguration and show what God did to Him there, the placing of his Son. Watch how He takes other sons out and does the same thing. Oh, my, what great riches is in this Bible! Quit reading the old funny stories, and looking at old no-good television programs, and get back to church, to praying.
A woman said, "Well, I just can't find time to read my Bible to my children." Why, Susanna Wesley, she had seventeen children and she spent three hours a day, with no modern convenience… She didn't press a button, wash her dishes. She didn't turn on a tap and get a little water out, like that. She packed it from a spring in an old wooden bucket and a gourd dipper, packed it from the spring. And raised seventeen children and could spend three hours a day in prayer. What did she raise up out of it? A John and a Charles. Hallelujah! Yes, sir. Certainly. Men that shook the world in their days.

Noen netter senere, etter at jeg er ferdig med dette, ønsker jeg å vise hvordan Gud opphøyet Sin Sønn på Forklarelsens berg. Se hvordan Han fører ut andre sønner og gjør det samme. Å, hvilke store rikdommer finnes i denne Bibelen! Slutt å lese gamle, morsomme historier og se på uverdige TV-programmer. Kom tilbake til menigheten og til bønn.
En kvinne sa: "Jeg finner bare ikke tid til å lese Bibelen for barna mine." Vel, Susanna Wesley hadde sytten barn og brukte tre timer om dagen i bønn, uten moderne bekvemmeligheter. Hun trykket ikke på en knapp for å vaske opp eller skru på en kran for å få vann. Hun hentet det fra en kilde med en gammel trebøtte og en gressedypper. Og hun oppdro sytten barn og kunne likevel bruke tre timer om dagen i bønn. Hva fikk hun ut av det? En John og en Charles. Halleluja! Ja, sir. Definitivt. Menn som rystet verden i sin tid.

What we need today is mothers and people consecrated, put God first. That's it. We put everything else first. "Well, I belong to the society down here." Oh! I belong to a society too---it's up there. See, that's the society to belong to, society of Jesus Christ---poor, degraded, outcast people. I'm so glad I can say I'm one of them. That's right. So glad to belong to that society. Separate yourself, come out from the world. Don't be partakers with them. Abraham separated himself and God blessed him, and give … every promise that He give him, He confirmed them to him when he separated himself.
And when you separate yourself from the things of the world, the unbelief… There is only one sin. There's only one sin---that's unbelief. Smoking cigarettes is not a sin. Committing adultery is not a sin. Taking the Lord's name in vain is not a sin. That's the attributes of unbelief. That's because you don't believe, the reason you do that, see. Sin is unbelief. "He that believeth not is condemned already." You can't even get to first base unless you believe every word of God and call anything else to it as though it was a lie. Amen.

Det vi trenger i dag, er mødre og mennesker som er viet til Gud, som setter Ham først. Det er det som trengs. Vi setter alt annet først. "Vel, jeg tilhører dette samfunnet her nede." Åh! Jeg tilhører også et samfunn—det der oppe. Se, det er samfunnet vi bør tilhøre, Jesus Kristi samfunn—fattige, foraktede, utstøtte mennesker. Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg er en av dem. Det er riktig. Så glad for å tilhøre det samfunnet. Skill deg ut, kom ut fra verden. Ikke delta med dem. Abraham skilte seg ut, og Gud velsignet ham og bekreftet hvert løfte Han hadde gitt ham når han skilte seg ut.
Når du skiller deg ut fra verdens ting, fra vantro… Det finnes bare én synd. Det finnes bare én synd—det er vantro. Å røyke sigaretter er ikke en synd. Å begå utroskap er ikke en synd. Å bruke Herrens navn forgjeves er ikke en synd. Det er attributter av vantro. Det er fordi du ikke tror, det er derfor du gjør det. Synd er vantro. "Den som ikke tror, er allerede dømt." Du kan ikke engang komme videre med mindre du tror hvert Ord fra Gud og betrakter alt annet som en løgn. Amen.

O God, I wish there was some way I could just take the people, and have it in a jar, and pour it down their throat, and then stop it up so it couldn't get out. Yes, sir, so that they could see it. I don't mean to be rude, but I'm trying… I didn't say that for a joke. This is no place for jokes. This is a pulpit, this is God's house. It's a place that's dedicated to Him, where the gospel and manifestations of the Holy Spirit should be made known. I don't stand here to be seen, or yell to be heard. It's the Holy Spirit through the Word. See, that's what we want to do, is to get people back to God again. See the people off the streets and out of the world into the house of the Lord, sweetly and mellowly in the Holy Spirit worshipping in the Spirit, the Holy Spirit moving through the church with signs and wonders and gifts---

O Gud, jeg skulle ønske det fantes en måte jeg kunne få folket til å forstå med sikkerhet. Jeg mener ikke å være uhøflig, men jeg prøver... Dette er ikke stedet for vitser. Dette er en talerstol, Guds hus. Et sted viet til Ham, hvor evangeliet og Den Hellige Ånds manifestasjoner skal gjøres kjent. Jeg står ikke her for å bli sett, eller roper for å bli hørt. Det er Den Hellige Ånd gjennom Ordet. Det vi ønsker er å føre folk tilbake til Gud igjen. Få folket bort fra gatene og ut av verden inn i Herrens hus, sømløst og oppmuntret av Den Hellige Ånd, tilbedende i Ånden, med Den Hellige Ånd som beveger seg gjennom menigheten med tegn, under og gaver.

oh, every word is belief. If you're a son and daughter of God there's not one word in this Bible but what you'd hang your soul on. [Break in tape]
"… prayed for last night, but you know my crippled hand ain't any better. I must have missed it." That's not a child of Abraham. No. When Sarah … didn't make any difference. When she was sixty-five years old, she was no more like women should be that was going to have children. And the first month, second month, third month, instead of Abraham getting weaker and weaker he got stronger and stronger. Amen. Kept moving up. "Oh, hallelujah, will be greater than it ever was." See, till twenty-five years passed by, twenty-five years, and he was stronger at the end of twenty-five years than he was back there when he first started. He waxed stronger all the time, saying, "Praise God, just keep the booties ready. It's coming. Yes, sir, the baby's going to be born."
"How do you know, old fellow? [A hundred years old] How do you know?"
"God said so." That's it. That's right.

Hvert ord er trosbasert. Hvis du er en sønn eller datter av Gud, finnes det ikke ett ord i denne Bibelen som du ikke ville satset din sjel på. [Tomt.område.på.lydbånd]
"… ba for det i går kveld, men du vet, min krumme hånd er ikke blitt noe bedre. Jeg må ha gått glipp av noe." Det er ikke et Abrahams barn. Nei. For Sarah gjorde det ingen forskjell. Når hun var sekstifem år gammel, var hun like lite som andre kvinner som ville få barn. Og den første måneden, den andre måneden, den tredje måneden, i stedet for at Abraham ble svakere og svakere, ble han sterkere og sterkere. Amen. Fortsatte å bevege seg framover. "Å, halleluja, det vil bli større enn noen gang før." Se, etter tjuefem år, tjuefem år, og han var sterkere etter tjuefem år enn han var da han først begynte. Han ble sterkere hele tiden, og sa: "Pris Gud, bare hold babyklærne klare. Det kommer. Ja, sir, babyen kommer til å bli født."
"Hvordan vet du det, gamle mann? [Hundre år gammel] Hvordan vet du det?"
"Gud sa det." Det er det. Det stemmer.

Now if we're Abraham's seed, and then we say, "Well, I was prayed for yesterday but I'm no better." Abraham's seed! Abraham's seed. Take God at his Word. God made a promise. God keeps his promise or He's not God.
God made a promise He'd show these signs in the last days. What does He do it for? So people will criticize it, like they did last night. When they do that they seal themselves off forever from God. Jesus said so. "One word against it will never be forgiven in this world or the world to come," see. And something like that has to go forward, so that God… A just God could not pour out his wrath upon a just people. It has to come upon an unbelieving, rejecting people. It's exactly. The world has to see that thing before they can reject it; and reject it, then God's just to pour out his wrath. That's exactly right.

Hvis vi er Abrahams ætt, og vi sier: "Vel, jeg ble bedt for i går, men jeg er ikke bedre." Abrahams ætt! Abrahams ætt. Ta Gud på Hans Ord. Gud ga et løfte. Gud holder Sitt løfte, eller så er Han ikke Gud.
Gud lovte å vise disse tegnene i de siste dager. Hvorfor gjør Han det? For at folk skal kritisere det, som de gjorde i går kveld. Når de gjør det, forsegler de seg selv for alltid fra Gud. Jesus sa det. "Ett ord mot det skal aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende," ser du. Og noe slikt må gå frem, slik at Gud… En rettferdig Gud kan ikke utøse Sin vrede over et rettferdig folk. Den må komme over et vantro, avvisende folk. Akkurat. Verden må se det før de kan avvise det; og når de avviser det, da er Gud rettferdig i å utøse Sin vrede. Helt riktig.

That's the reason He did upon Israel. And they all died in there, when Titus come in and taken the wall. The blood flowed out up to the horses bits, almost, they said. Women killed their own children and eat them, eat the bark off the tree, the grass off the ground. Israelites, church members, loyal, holy men, knowed the Word real well. But what did they do? They failed to believe the true sign that God give them---the Messiah---and they paid for it.
God was just in doing it. His holiness requires it. There's no justice without punishment. Well, you say, if there's a red light out there, run the red light, "You ought not to have done that." That's not just. There's a penalty for running that red light---a penalty and you're fined for it. Law without justice is not law. You've got to have justice, and God's holiness requires justice. And his Son paid the price to redeem you, and if you refuse to take it, and take some churchanity, or something another, little formal outside like that, you cannot blame God. The red light's swung before you. It's swinging right now. Yes, sir. Don't step over that. You're in a danger line.

Det var grunnen til at Han handlet slik mot Israel. De døde alle sammen da Titus kom og tok muren. Blodet fløt nesten opp til hestens biter, sies det. Kvinner drepte sine egne barn og spiste dem, spiste barken av trærne og gresset fra bakken. Israelittene, menighetsmedlemmer, lojale, hellige menn, kjente Ordet godt. Men hva gjorde de? De feilet i å tro på det sanne tegnet som Gud ga dem — Messias — og de betalte prisen for det.
Gud var rettferdig i sin handling. Hans hellighet krever det. Det finnes ingen rettferdighet uten straff. Vel, du sier kanskje, hvis det er et rødt lys der ute, og du kjører på rødt lys, "Du burde ikke ha gjort det." Det er ikke rettferdig. Det er en straff for å kjøre på rødt lys — en straff, og du blir bøtelagt for det. Lov uten rettferdighet er ikke lov. Du må ha rettferdighet, og Guds hellighet krever rettferdighet. Hans Sønn betalte prisen for å frelse deg, og hvis du nekter å ta imot det og heller velger kirkelighet eller noe formelt slikt, kan du ikke klandre Gud. Det røde lyset er svingt foran deg. Det svinger akkurat nå. Ja, sir. Ikke gå over det. Du er i fare.

You're children of God, come back to your covenant. Come back into the promised land. What is the promise? Peter said on the day of Pentecost, "The promise is unto you, and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." The promise is to them. Yes, sir.
Now we find out when Abraham separated himself, God come to him, said, "Abraham, all this is yours." Now He never had said that before that. But, you see, he was still tied down with his hanging on---little thread here, too many loose ends. He had Lot still with him, and the fussers, and so forth. So then when he separated himself, and got really where God told him to---Abraham---then God appeared to him, said, "Now, Abraham, get up and walk through the land. Look at it, it's all yours. I give you divine healing, I give you salvation, I give you the baptism of the Holy Ghost, I give you all these promises. Every one of them is yours, Abraham. Look through them, see what all you got, see. Just see what's yours. Now they're all yours, Abraham."
I can see father Abraham just looking, saying, "Praise God, I own that mountain, I own this mountain, I own that, I own this, I own that. It's all mine." Amen. That's the way it is. Everything in the Bible belongs to me. I'm Abraham's son, I'm Abraham's seed. You're Abraham's seed.

Dere er Guds barn, kom tilbake til deres pakt. Kom tilbake til det lovede land. Hva er løftet? Peter sa på pinsefestens dag: "Løftet gjelder dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Løftet gjelder dem. Ja, herr.
Nå ser vi at da Abraham skilte seg ut, kom Gud til ham og sa: "Abraham, alt dette er ditt." Han hadde ikke sagt det tidligere. Men du ser, Abraham var fortsatt bundet opp med for mange løse tråder. Han hadde fortsatt med seg Lot og de som klaget. Da han endelig skilte seg ut og var på den plassen Gud hadde bedt ham om å være, kom Gud til Abraham og sa: "Nå, Abraham, reis deg og vandre gjennom landet. Se på det, det er alt ditt. Jeg gir deg guddommelig helbredelse, frelse, dåpen i Den Hellige Ånd, jeg gir deg alle disse løftene. Hvert eneste av dem er ditt, Abraham. Gå gjennom dem og se hva du har fått. Se hva som er ditt nå. Alt dette er ditt, Abraham."
Jeg kan se far Abraham stå der og si: "Pris Gud, jeg eier dette fjellet, jeg eier det fjellet, jeg eier dette, jeg eier det. Alt dette er mitt." Amen. Slik er det. Alt i Bibelen tilhører meg. Jeg er Abrahams sønn, jeg er Abrahams ætt. Du er Abrahams ætt.

But, you see, you have to come to the clearing house first. Get right. Get back over into the promised land, where the Holy Spirit's just melody in your heart every day, and you're living a life, oh, my, the glory of God pouring upon you the sweetness of the Lord Jesus. Oh, that's real. Then something in your heart holds you. "My anchor holds." You got something out here pulling you, you know you're stirring right.
Watch the Bible, see what they did in that day. Look back and see if them same things are with you. See if the same experience that they had back there is your experience. If it is, then all right. Just ask anything you will. Stay right in the Word and ask what you will; it will be given you.

Men, du må først komme til et utgangspunkt for å rydde opp. Bli rettferdig. Vend tilbake til det lovede land, der Den Hellige Ånd fylle hjertet ditt med melodi hver dag, og du lever et liv fylt av Guds herlighet, hvor Herrens Jesu sødme strømmer over deg. Å, det er ekte. Da er det noe i ditt hjerte som holder deg fast. "Mitt anker holder." Du har noe utenfor som trekker deg, og du vet at du beveger deg i riktig retning.
Se på Bibelen, og se hva de gjorde på den tiden. Se tilbake og undersøk om de samme tingene er med deg. Se om den samme erfaringen de hadde den gang, er din erfaring. Hvis den er det, så er alt i orden. Bare be om hva du vil. Bli i Ordet og be om hva du vil; det vil bli gitt deg.

Now, I want to go to one more verse. I don't think we'll have time to get to the other one. I'll get it maybe tomorrow night. Here's one more place I want to go to. After the separation, in the fourteenth chapter we find a great outstanding thing before the confirmation of the covenant. Maybe I'll get it tomorrow night. But the confirmation of the covenant … Now, Abraham come out of the land, sure, crossed over the river Euphrates. Many of you did, was baptized, come over into the land. Now, don't take right back down to Egypt. Stay right here in the land. Obey, stay right in the promise of this spot, see. Stay right under the Holy Spirit, no matter…
Don't pattern yourself after somebody of the world; you pattern yourself after Him, see. Watch Him. Watch his life. Don't act like So-and-so does, Sister Suzie, or Brother Jackson, or whoever it might be. Don't act like them. You just walk with Him. "Fill my way every day with love, as I walk with the heavenly dove." Just stay right with Him. Watch how it sweetens you and cuts all the world away. Oh, my, you don't care what the people say---you're walking with God.

La oss se på et vers til. Jeg tror ikke vi rekker å gå gjennom det andre verset nå. Kanskje vi kan ta det i morgen kveld. Her er et annet sted jeg vil vise dere. Etter separasjonen, i det fjortende kapittelet, finner vi en stor, enestående hendelse før bekreftelsen av pakten. Kanskje vi får tid til det i morgen kveld. Men bekreftelsen av pakten ... Nå, Abraham forlot landet, ja, krysset Eufratelven. Mange av dere gjorde det, ble døpt, kom over til det nye landet. Men ikke gå tilbake til Egypt. Bli her i landet. Adlyd, bli i løftet om dette stedet. Bli under Den Hellige Ånd, uansett ...
Ikke dann dere etter noen fra verden; dann dere etter Ham. Se på Ham. Se på Hans liv. Ikke oppfør deg som den ene eller den andre, enten det er Søster Suzie eller Bror Jackson eller hvem det måtte være. Ikke oppfør deg som dem. Bare gå med Ham. "Fyll min vei hver dag med kjærlighet, mens jeg vandrer med den himmelske due." Bli rett ved Ham. Se hvordan det søtner deg og kutter bort alt det verdslige. Å, du bryr deg ikke om hva folk sier — du vandrer med Gud.

Here not long ago wife and I went over to the grocery, and we were in my country. Oh, of course, they wouldn't do that in California, but over in my country… I come in from somewhere I'd been, I believe out in the islands, the Caribbean Islands. I come back, and she said, "Well, Honey, I'm glad you're in," said, "we got to go to the store," said, "to get some groceries."
I said, "All right, we'll take off." And I went out and cranked up the old car, and so we got started, went down. Well, I went along, and I'd notice, and I looked. And after while we seen one of the most mysterious sights that we'd seen (It was along July, August, something like that, in our country.), I seen a lady had a dress on. And I thought, "Isn't that strange?" She had a dress on. All of them had … wore little shorts. Whether they were to be mothers or not, they went with them on. And some of them … I said, "Look, doesn't that look like a lady? She's got a skirt on." I said, "Isn't that strange? I haven't seen one since I come back, I don't think."
She said, "Bill, I want to ask you something." She said, "Now, you know that girl standing right there on the corner. You know where she goes to church."
I said, "Uh-huh."
"Well," said, "why is it that we… ? They're people like we are."
I said, "Sure, just like we are exactly."
She said, "Well, why is it that they don't… ? They're religious. They go to church, and things like that." Said, "Why is it something in us won't let us do it?"
I said, "Well…"
She said, "Why, they're just Americans, just the same as we are."
I said, "That's what it is. They're Americans; we're not."
She said, "What?"
I said, "No, we're not Americans, no."

For ikke lenge siden dro kona og jeg til matbutikken i mitt hjemsted. Åh, selvfølgelig ville de ikke gjort det i California, men i mitt hjemsted var det annerledes. Jeg hadde vært et sted, jeg tror det var på de karibiske øyene. Da jeg kom tilbake, sa hun: "Kjære, jeg er glad for at du er hjemme. Vi må dra til butikken for å handle dagligvarer."
Jeg sa: "Helt i orden, vi drar straks." Jeg gikk ut og startet den gamle bilen, og så dro vi av sted. Mens vi kjørte, la jeg merke til noe underlig. På et tidspunkt så vi en av de mest gåtefulle synene vi hadde sett (det var rundt juli eller august, noe slikt). Jeg så en dame som hadde på seg en kjole. Jeg tenkte: "Er ikke det litt rart?" Hun hadde på seg en kjole. Alle andre hadde på seg små shorts. Uansett om de skulle bli mødre eller ikke, hadde de på seg shorts. Og noen av dem sa jeg: "Se, ser ikke det ut som en dame? Hun har på seg et skjørt." Jeg sa: "Er ikke det merkelig? Jeg tror ikke jeg har sett en siden jeg kom tilbake."
Hun sa: "Bill, jeg vil spørre deg om noe. Du ser den jenta som står der på hjørnet. Du vet hvor hun går i menigheten."
Jeg sa: "Ja."
"Vel," sa hun, "hvorfor er det slik at vi...? Det er folk som oss."
Jeg sa: "Selvfølgelig, akkurat som oss."
Hun sa: "Hvorfor er det slik at de ikke...? De er religiøse. De går i menigheten og slike ting." Hun sa, "Hvorfor er det noe i oss som ikke lar oss gjøre det?"
Jeg sa: "Vel..."
Hun sa: "De er bare amerikanere, akkurat som vi er."
Jeg sa: "Det er akkurat det. De er amerikanere; det er ikke vi."
Hun sa: "Hva?"
Jeg sa: "Nei, vi er ikke amerikanere."

If you go to Germany, you get a German spirit, see. Germany has a national spirit. You go to Sweden, you get a Swedish spirit. Now, when I was in Germany we was having (Brother Arganbright's here somewhere) … and we had a great meeting. We was averaging about ten thousand converts a night, and fifty thousand in five nights that registered, of Germans, communists, and so forth, coming to Christ.
And then I go down the street, and here was these saints with a great big schooner of beer in their hands, hollering, "Glory, hallelujah, praise the Lord!" And I went over there, and sat down at the table---a saintly, godly home---they was all pouring that beer around. I thought, "My goodness!" Around like that … so I was eating. All of them started talking in German one to another. They looked at me. And Doctor Guggenbeil said, "They're wondering why you don't drink your beer."
And I thought "Oh, oh." I said, "You say what I say." I said, "I guess it's all right," I said, "But, you see, I was born under a Nazarite birth. I wasn't supposed to smoke, chew or drink anything." Oh, that was all right, "praise God," just went right ahead drinking. That's Germany.

Dersom du reiser til Tyskland, får du en tysk ånd, ser du. Tyskland har en nasjonal ånd. Reiser du til Sverige, får du en svensk ånd. Da jeg var i Tyskland hadde vi (Bror Arganbright er her et sted) et stort møte. Vi hadde i snitt omkring ti tusen omvendelser hver kveld, og femti tusen på fem kvelder som registrerte seg—tyskere, kommunister og så videre—kom til Kristus.
Så går jeg ned gaten, og der ser jeg disse helgene med store ølkrus i hendene som roper: "Ære, halleluja, pris Herren!" Jeg gikk bort til bordet og satte meg—et hellig, gudfryktig hjem—og de helte opp øl til alle. Jeg tenkte: "Herre min Gud!" Mens jeg spiste, begynte de alle å snakke tysk med hverandre. De så på meg, og Doktor Guggenbeil sa: "De lurer på hvorfor du ikke drikker ølen din."
Jeg tenkte: "Oi, oi." Så sa jeg: "Si det jeg sier." Jeg sa: "Jeg antar det er greit," fortsatte jeg, "men ser dere, jeg ble født under et nazireerløfte. Jeg skulle ikke røyke, tygge eller drikke noe." Å, det var helt i orden, "pris Gud," og de fortsatte å drikke. Det er Tyskland.

Went to Italy. They won't set you out water---it's wine. And I went down to the drug store and got me some of this here distilled water. It was in a jug. It had one of these … like vines, wrapped around it. I guess everybody thought I carried my own brand. So I just went around drinking out of this jug all the time, you see, this distilled water. I didn't want their wine. No. But, you see, that's the Italian spirit.
And you go over into Finland. I was in there and they took us over to give… They said, "We're going down to the YMCA and have a sauna." That's a Finnish bath. When I got down there I thought something felt awful funny. I said, " I don't believe I want to take one." Somehow another when all the brethren went in there, here come a little blond-headed woman out with a big bunch of towels, going around where them men was stripped. I said, "Hey, hey, don't do that!" And she looked at me and kind of laughed, and went on in. And there they was out there, with them women scrubbing those men out there. I said to Doctor Munnion, I said, "That's not right."
"Oh," he said, "they're just scrub women, like your American nurses." Something like that. I said, "I don't care what it is, God never intended it to be that way." That's right. But that's Finland, see.

Jeg reiste til Italia. Der serverer de ikke vann – kun vin. Så jeg gikk til apoteket og kjøpte meg destillert vann. Det var i en krukke med vinranker rundt. Jeg tror alle trodde jeg hadde min egen spesialitet. Så jeg gikk rundt og drakk fra denne krukken hele tiden – destillert vann. Jeg ville ikke ha vinen deres, nei. Men det er den italienske ånden.
I Finland tok de oss med for å få en sauna på YMCA. Da vi kom dit, følte jeg at noe var merkelig. Jeg sa: "Jeg tror ikke jeg vil ta en." På en eller annen måte, mens alle brødrene gikk inn, kom en liten blond kvinne ut med et stort knippe håndklær og gikk rundt der mennene var nakne. Jeg sa: "Hei, hei, ikke gjør det!" Hun så på meg, lo litt og fortsatte. Der ute var det kvinner som skrubbet mennene. Jeg sa til doktor Munnion: "Dette er ikke riktig."
"Å," sa han, "de er bare skrubbekvinner, som dine amerikanske sykepleiere." Eller noe sånt. Jeg sa: "Jeg bryr meg ikke om hva det er, Gud mente aldri at det skulle være slik." Det stemmer. Men slik er det i Finland, ser du.

And you come to America. Was ever anybody ever in Europe and Rome, and went down to St. Angelo's? A disgrace to our nation even in Italy. It's got a sign, right there by the side of St. Angelo's catacomb, said, "American women, please put on clothes to honor the dead when you come in here." Oh, my.
Brother Arganbright and I was sitting there eating, doing pretty well with a good steak till Miss United States happened to rise up, with enough jewelry on her hands for this ten cent store, a cigarette out about that far, and a pair of glasses out like this, with a poodle dog, and sat it on the table. Oh, it makes you ashamed---a nation that's supposed to be a Christian nation.
That don't make it Christianity. No, sir. We're not Americans. We live here. As nationally, human beings, we are living under this, and it's the greatest nation in the world, as far as that's concerned. But I'm telling you… Just like Joan of Arc in the time of the French revolution. France needed a revolution, but then it needed a counter-revolution. And that's what America needs. It needs a revival and a counter-revival. That's right, to straighten up some of the things that's in the churches and the lives of the people. Democracy is right, but then we need a revival in democracy to straighten it up. That's exactly true. Oh, if we're Americans, if we're born free Americans, what we're thankful of.

Og så kommer du til Amerika. Har noen noen gang vært i Europa og Roma, og gått ned til St. Angelo's? En skam for vår nasjon, selv i Italia. Det står et skilt der, rett ved siden av St. Angelo's katakombe, som sier: "Amerikanske kvinner, vennligst kle på dere for å hedre de døde når dere kommer hit." Å, min.
Bror Arganbright og jeg satt der og spiste, og det gikk ganske bra med en god biff, inntil Miss United States reiste seg, med nok smykker på hendene for denne ti-kroners butikken, en sigarett ut omtrent så langt, og et par briller ut som dette, med en puddel som hun satte på bordet. Å, det gjør deg skamfull—en nasjon som skal være en kristen nasjon.
Det gjør den ikke kristen. Nei, sir. Vi er ikke amerikanere. Vi bor her. Som mennesker nasjonalt sett lever vi under dette, og det er den største nasjonen i verden, når det gjelder det. Men jeg sier deg... Akkurat som Jeanne d'Arc i tiden for den franske revolusjonen. Frankrike trengte en revolusjon, men så trengte den en kontrarevolusjon. Og det er det Amerika trenger. Det trenger en vekkelse og en mot-vekkelse. Det stemmer, for å rette opp noen av tingene i menighetene og i livet til folk. Demokrati er riktig, men vi trenger en vekkelse i demokratiet for å rette det opp. Det er helt sant. Å, hvis vi er amerikanere, hvis vi er født frie amerikanere, hva vi er takknemlige for.

I said to my wife, "But, you see, we are from another land, Honey."
She said, "What other land?"
I said, "From heaven. We are born from above. Therefore up there…" I said, "Americans? Sure, everybody does that. They get out and smoke cigarettes, wear immoral clothes, men whistle and carry on at them, and gawk at them and have wrecks, and everything else." I said, "That's Americans." That's right. That's Americans. Buzzards, see. That's right. Come out and gawk, and looking dirty, filthy, ungodly, indecent. Go to church, deacons, even preachers (Yes, that's right.), go into the church, and act … and call themselves Christians, and acting like that? What happened? They're Americans. That's the spirit of America.
Why do you stay at home at night and watch jokes on that television that oughtn't to be told in a bunch of drunken sailors---uncensored programs and all this kind of dirty tommy-rot? Some of the old mothers and daddies almost ready to die, and give them a television to stay home from church. What they need is back into prayer meeting, back to God. Right. No wonder we're ready to have an atomic bomb with our name on it. We justly deserve it. That's exactly right. We've wronged and we've sinned against God. God can send his Holy Spirit along through the country…

Jeg sa til min kone: "Men, skjønner du, vi er fra et annet land, Kjære."
Hun sa: "Hvilket annet land?"
Jeg svarte: "Fra himmelen. Vi er født ovenfra. Derfor der oppe..." Jeg sa: "Amerikanere? Klart, alle gjør det. De går ut og røyker sigaretter, bruker umoralske klær, menn plystrer og flørter med dem, stirrer på dem og forårsaker ulykker, og alt mulig annet." Jeg sa: "Det er amerikanere." Det stemmer. Det er amerikanere. Gribber, ser du. Det stemmer. De kommer ut og stirrer, og ser skitne, urene, ugudelige og uanstendige ut. Går i menighet, diakoner, til og med forkynnere (Ja, det stemmer.), går inn i menigheten, og oppfører seg... og kaller seg kristne, og oppfører seg slik? Hva har skjedd? De er amerikanere. Det er ånden i Amerika.
Hvorfor sitter du hjemme om kvelden og ser på vitser på den TV-en som ikke engang burde fortelles blant en gruppe fulle sjømenn—usensurerte programmer og alt dette slags skitne tøvet? Noen av de gamle mødrene og fedrene er nesten klare til å dø, og de gir dem en TV for å bli hjemme fra menigheten. Det de trenger er tilbake til bønnemøter, tilbake til Gud. Riktig. Ikke rart vi er klare til å få en atombombe med vårt navn på. Vi fortjener det med rette. Det er helt riktig. Vi har gjort galt og syndet mot Gud. Gud kan sende Sin Hellige Ånd gjennom landet...

Here not long ago in our city there was a woman going around. She had a little boy. She was going around … she was in a ten-cent store. And she'd shake little things and say, "See it, honey? See it, honey?" The little kid just sit and stared. Said, "See it, honey? Look here, ain't this pretty? See it?" The little boy just stared. Finally she got so hysterical she fell across the counter.
Some of the people in the store went to see what was wrong with her. She said, "Oh, no, it can't be right." Said, "My little boy," she said, "he just taken … something went wrong with him about a year ago, and he just sits and stares. And anything that ought to attract the attention of a little boy his age, it don't attract him anymore." Said, "He just sits and stares." And said, "Now the doctor said he was better but," said, "he isn't. I can show him things that really a little boy ought to be attracted to," said, "he don't notice it." Said, "He just stares."

For ikke lenge siden var det en kvinne i vår by som gikk rundt med en liten gutt i en butikk med billige varer. Hun ristet på små gjenstander og sa: "Ser du, vennen? Ser du, vennen?" Gutten bare stirret. Hun sa: "Ser du, vennen? Se her, er ikke dette fint? Ser du?" Gutten fortsatte bare å stirre. Til slutt ble hun så hysterisk at hun falt over disken.
Noen av de andre kundene gikk for å se hva som var galt. Hun sa: "Å nei, det kan ikke være sant." Hun forklarte: "Min lille gutt, noe gikk galt med ham for omtrent et år siden, og nå bare sitter han og stirrer. Ting som burde tiltrekke oppmerksomheten til en gutt på hans alder, får ingen reaksjon lenger." Hun sa: "Han bare stirrer." Hun fortsatte: "Legene sa at han var bedre, men han er det ikke. Jeg kan vise ham ting som virkelig burde interessere en liten gutt, men han bryr seg ikke." Hun gjentok: "Han bare stirrer."

That's just what the church has done. God has sent every gift into the church that could be thought of. He's had a Oral Roberts, a Billy Graham, and all kinds of signs and wonders; and the church just sits and says, "Well, I belong to this, though, you see." Just sit and stare. There's something wrong---mentally, spiritually, wrong---with the church. Yes, sir.
You're too earth-bound. Like a chicken, not an eagle. A chicken down on the earth, a earth-bound brood, scratching in the barnyard; not eating eagle's food of the skies, a heavenly bird, see. But the church has become down like chickens, become to a place where it's just the world and the things of the world, gulping on such stuff as that, bringing it into the church, and socialized religion, and every… Oh, it's terrible! You might not love me after this but, brother, at the day of the judgment your blood won't drip from my hands. That's one thing. That's right. You'll know the truth. You do with it whatever you want to, it's to you, but that's…

Akkurat det har menigheten gjort. Gud har sendt alle mulige gaver til menigheten. Han har gitt oss en Oral Roberts, en Billy Graham, og mange slags tegn og under; men menigheten bare sitter der og sier: "Vel, jeg tilhører denne konfesjonen, skjønner du." De bare sitter og stirrer. Det er noe galt---mentalt og åndelig---med menigheten. Ja, virkelig.
Dere er for jordbundne, som en kylling, ikke en ørn. En kylling er på jorden, et jordbundet fjærkre, som skraper i tunet; den spiser ikke ørnemat fra himmelen, en himmelsk fugl, skjønner du. Men menigheten har blitt som kyllinger, sunket ned til et sted hvor det bare handler om verden og dens ting, og glupsk svelger de slike ting, og bringer det inn i menigheten, med sosialisert religion og alt mulig ... Å, det er forferdelig! Du liker meg kanskje ikke etter dette, men, bror, på dommens dag skal ditt blod ikke dryppe fra mine hender. Det kan jeg love deg. Du vil kjenne sannheten. Hva du gjør med den, er opp til deg, men det er ...

I said, "Citizens of the kingdom of heaven is born from the Spirit that's up there; not from down here. Whether it's Jewish, French, or American, or what it is, they're not of this world. They are natives of that kingdom. For we who profess to be Christians, we clearly declare that we're seeking a city whose builder and maker is God. We're looking for a kingdom that's to come. And we profess to be pilgrims and strangers in this world, wandering about, watching for that kingdom to come in earth as it is in heaven, watching for the promises of God to be fulfilled---Abraham's seed.
Abraham separated himself from all the things of the world and walked in a strange country, professing that he was a pilgrim, a stranger. He didn't belong to this place. He was looking for that city, and he wandered about through the deserts and things, watching for this city. And every seed of Abraham is doing the same thing, laying aside every weight and professing that we're pilgrims. We're not church members; we're pilgrims. We don't act like the world. We're pilgrims and strangers. We act odd to the things of the world. We're seeking a city whose builder and maker is God.

Jeg sa, "Borgere av himmelriket er født av Ånden ovenfra, ikke fra her nede. Enten de er jødiske, franske, amerikanske eller noe annet, så hører de ikke til denne verden. De er hjemmehørende i det riket. For vi som bekjenner oss som kristne, erklærer tydelig at vi søker en by hvor Gud er byggherre og skaper. Vi ser etter et kongerike som skal komme. Og vi bekjenner oss som pilegrimer og fremmede i denne verden, vandrende rundt, iakttagende etter at det riket skal komme på jorden som det er i himmelen, iakttagende for løftene fra Gud om å bli oppfylt—Abrahams ætt.
Abraham skilte seg fra alle ting i verden og vandret i et fremmed land, bekjennende at han var en pilegrim, en fremmed. Han tilhørte ikke dette stedet. Han lette etter den byen og vandret omkring i ørkener og andre steder, iakttagende etter denne byen. Og hverken Abrahams ætt gjør det samme; legger til side enhver byrde og bekjenner at vi er pilegrimer. Vi er ikke menighetsmedlemmer; vi er pilegrimer. Vi oppfører oss ikke som verden. Vi er pilegrimer og fremmede. Vi oppfører oss annerledes enn verden. Vi søker en by hvor Gud er byggherre og skaper."

Ask you, Christian friend, ask you, sinner friend, what if you was dying tonight, could America save you? Where will you be ten thousand years from tonight? Where will you be maybe in the morning? Your destination might be sealed tonight. You don't know. Let me warn you, get right with God. Get a spirit … get acquainted with the heavenly things of that Spirit comes down from heaven where holiness stands, where angels of God stand, where Jesus Christ stands at the right hand of God in majesty, and glory, holiness, and power of God. Then you walk as a stranger here because you're an alien here. You're not of this world.
"Ye are not of this world, little children. Neither am I of this world. I pray for you." See, Jesus prayed for his church that they would not be of the world. They are not of the world. I don't care, you're not American, you're not Swedish, you're not European---you're a Christian. And if you're a Christian, your spirit is from up there, so it makes you live holy, want to be holy, want to act like Christ, act like God. Your whole desire is on heaven and not of the world.

Spør deg selv, kristne venn, spør deg selv, synder, hva om du lå for døden i natt, kunne Amerika redde deg? Hvor vil du være om ti tusen år fra i natt? Hvor vil du kanskje være i morgen tidlig? Din skjebne kan bli beseglet i natt. Du vet ikke. La meg advare deg, bli rett med Gud. Bli fylt med Ånden … bli kjent med de himmelske tingene som kommer ned fra himmelen, hvor hellighet hersker, hvor Guds engler står, hvor Jesus Kristus står ved Guds høyre hånd i majestet, herlighet, hellighet og kraft. Da vandrer du som en fremmed her, for du er en fremmed her. Du tilhører ikke denne verden.
"Dere er ikke av denne verden, kjære barn. Heller ikke Jeg er av denne verden. Jeg ber for dere." Se, Jesus ba for Sin menighet at de skulle være atskilt fra verden. De tilhører ikke denne verden. Det spiller ingen rolle om du er amerikansk, svensk eller europeisk — du er en kristen. Og hvis du er en kristen, er din ånd fra oven, og det får deg til å leve hellig, ønske å være hellig, ønske å handle som Kristus, handle som Gud. Hele ditt ønske er rettet mot himmelen og ikke mot verden.

(One more comment, if you will, just a moment. We got exactly ten minutes to get out in time.) Then what happened to Lot when he took his choice? What happened? Chaos set in right away. What was it? Some kings come down and took Lot and took him (Sodom), and took their wives, and took everything and left with it.
Watch Abraham in the fourteenth chapter now. The blessed Spirit of Christ upon him, he went after his fallen brother. The Spirit of Christ on Abraham. He went after his fallen brother and brought him back. Abraham, the preacher of righteousness, went after his fallen brother, the denominational brother, and brought him back. Brought him back so he'd have another chance after Satan had took him out, brought him back to have fellowship again.

Se nøye på hva som skjedde med Lot da han tok sitt valg. Hva skjedde? Kaos oppstod umiddelbart. Noen konger kom og tok Lot og hans familie (Sodom), beslaget alt de hadde, og dro.
Se på Abraham i det fjortende kapittelet nå. Kristi velsignede Ånd var over ham, og han gikk etter sin falne bror. Kristi Ånd var over Abraham. Han gikk etter sin falne bror og brakte ham tilbake. Abraham, rettferdighetens forkynner, gikk etter sin falne bror, den konfesjonelle broren, og brakte ham tilbake. Han brakte ham tilbake for at han skulle få en ny sjanse etter at Satan hadde tatt ham ut, og ga ham muligheten til å ha fellesskap igjen.

And what great regards did Lot give to it? Did he go up … on out with Abraham saying, "Father Abraham, I've been wrong. I know now I've missed the blessings. I got carried away out there, went out in the world. Now I know. I know you've brought me back. I appreciate it. I'll go and take the way with the Lord's despised few." No, he went right back down in Sodom again and there polluted. Into Sodom. Is that right?
But watch Abraham (just in closing now). What a beautiful thing it was. When Abraham returned from the slaughter of the kings, watch what happened. Melchisedec come out to meet him. Melchisedec, which was the king of Salem, the king of peace, the king of righteousness.

Og hva gjorde egentlig Lot? Gikk han opp sammen med Abraham og sa: "Far Abraham, jeg har tatt feil. Jeg vet nå at jeg har gått glipp av velsignelsene. Jeg ble revet med og gikk ut i verden. Nå forstår jeg. Jeg vet Du har brakt meg tilbake. Jeg setter pris på det. Jeg vil føye meg med Herrens foraktede få." Nei, han dro rett ned til Sodoma igjen, der han ble fordervet. Tilbake til Sodoma. Er det riktig?
Men se på Abraham (nå til slutt). For en vakker handling det var. Da Abraham returnerte fra kongenes massakre, se hva som skjedde. Melkisedek kom ut for å møte ham. Melkisedek, kongen av Salem, fredens konge, rettferdighetens konge.

Who was he? He had no father, he had no mother. He wasn't Jesus because Jesus had both father and mother. But this man had no father, had no mother. If you want to run that down, take Hebrews, seventh chapter. Had no father, no mother, never did begin life and never did end life. He was the king of Salem, which was the king of Jerusalem, which is king of peace, which is king of righteousness; without mother, without father, without descent, with neither beginning of years or ending of life.
It was God. Sure it was. He came down in the form of Melchisedec, and He met Abraham (watch, this is a beautiful part) after the battle was over. Abraham, the preacher of righteousness, had went into the formals, and out in the ungodly thing, and snatching for his brother, to bring him back. "Come back, brother, come back!" Did it do Abraham's revival any good? No. Lot fell right back over in Sodom again. There he perished in disgrace with his daughters, and so forth. He perished there.

Hvem var han? Han hadde verken far eller mor. Han var ikke Jesus, for Jesus hadde både far og mor. Men denne mannen hadde ingen far og ingen mor. Hvis du vil undersøke dette nærmere, les Hebreerne, kapittel sju. Han hadde ingen far, ingen mor, verken begynnelse eller slutt på livet sitt. Han var kongen av Salem, som var kongen av Jerusalem, kongen av fred, kongen av rettferdighet; uten mor, uten far, uten avstamning, uten begynnelse av år og uten slutt på livet.
Det var Gud. Selvfølgelig var det det. Han kom ned i form av Melkisedek og møtte Abraham (legg merke til dette vakre punktet) etter at slaget var over. Abraham, rettferdighetens forkynner, hadde gått inn i de formelle forholdene, ut i det ugudelige, og forsøkte å redde sin bror og bringe ham tilbake. "Kom tilbake, bror, kom tilbake!" Hjalp det Abrahams vekkelse? Nei. Lot falt rett tilbake i Sodoma. Der gikk han til grunne, i vanære, sammen med døtrene sine, og så videre. Han gikk til grunne der.

But after Abraham (the true, righteous one of God), when he'd had the revival, and after the battle was over, Melchisedec met him, and Abraham gave him a tenth of the spoils. And what did Melchisedec serve him? Wine and bread---the communion---after the battle was over. Jesus said, "I'll not eat it any more with you, until I eat this anew with you in my Father's kingdom." When the battle's over, servant of God, some day Melchisedec, the great king of peace, the great king of heaven, without father, without mother, without beginning of life or ending of life … without beginning of days or ending of life, He'll meet us after the battle's over, and serve us communion.
Oh, seed of Abraham, bless your heart. Aren't you happy that you can be a seed of Abraham, a servant of God battling against the things of the world? Oh, how it makes your heart feel to see the very church that you love falling out into the world; and you reach for it, and pull for it, like that, and try to shake it and show it. It'll drift right straight back out in the same thing, see. But remember,
When the battle's over, we
shall wear the crown,
We shall wear the crown, yes,
we shall wear the crown.
And when the battle's over,
we shall wear the crown,
In the New Jerusalem.
Wear the crown, wear the crown,
Wear a bright and shining crown.
And when the battle's over, we
shall wear the crown,
In the New Jerusalem.

Men etter at Abraham, den sanne og rettferdige av Gud, hadde hatt vekkelsen og slaget var over, møtte Melkisedek ham, og Abraham ga ham en tidel av byttet. Hva serverte Melkisedek ham? Vin og brød—nattverden—etter at slaget var over. Jesus sa: "Jeg skal ikke spise det igjen med dere før jeg spiser det på ny med dere i Min Fars rike." Når slaget er over, Guds tjener, vil en dag Melkisedek, den store fredens konge, himmelens store konge, uten far, uten mor, uten livets begynnelse eller slutt … uten dagers begynnelse eller livets ende, møte oss etter slaget og servere oss nattverd.
Å, Abrahams sæd, vær velsignet i hjerte. Er du ikke lykkelig over at du kan være en Abrahams sæd, en Guds tjener som kjemper mot verdens ting? Å, hvor det fyller hjertet ditt å se den menigheten du elsker falle ut i verden; og du rekker ut etter den, trekker den tilbake, prøver å riste den og vise den veien. Men den kommer rett tilbake til det samme, ser du. Men husk,
Når slaget er over, skal vi
bære kronen,
Vi skal bære kronen, ja,
vi skal bære kronen.
Og når slaget er over,
skal vi bære kronen,
I det nye Jerusalem.
Bære kronen, bære kronen,
Bære en klar og skinnende krone.
Og når slaget er over, skal vi
bære kronen,
I det nye Jerusalem.

Back down in Kentucky, where I come from, in the old Missionary Baptist Church, the only difference I seen between them and Pentecost was the initial evidence of speaking in tongues. I'd see those old mothers with them old bonnets on, like that, and old hair pins up in their hair, and like that. They'd stand there, and stand up and sing that, swing them old bonnets, and the tears running down their cheeks, and scream and cry and see visions of God. "When the battle's over, we shall wear the crown." They're waiting there in that old sod tonight somewhere down there for the resurrection, for:
On that bright and cloudless morning when
the dead in Christ shall rise
And the glory of his resurrection share.
When the saved of earth shall gather over
on the other side,
When the roll is called up yonder… .
I want to show some battle marks. Don't you want to help get somebody saved?

I Kentucky, hvor jeg kommer fra, i den gamle Misjonsbaptistmenigheten, var den eneste forskjellen jeg så mellom dem og Pinsevenner, det innledende beviset på å tale i tunger. Jeg husker de gamle mødrene med sine gamle hetter og hårpinner. De sto der, sang, svingte de gamle hettene, med tårer rennende nedover kinnene, skrek og gråt og så syn av Gud. "Når kampen er over, skal vi bære kronen." De venter der i jorden i kveld et sted der nede på oppstandelsen, for:
På den lyse og skyfrie morgen når
de døde i Kristus skal stå opp
Og dele i Hans herlighets oppstandelse.
Når de frelste på jorden skal samles der
på den andre siden,
Når navnet blir ropt opp der ... .
Jeg vil vise noen kampmerker. Vil ikke du også hjelpe noen til å bli frelst?

One time Caesar was going to make a great feast and a great parade, and he said, "I want to get a man of honor to sit by my side to ride." All the officers polished their shields, and trimmed their plumes, and made their swords real glittery, and they marched by Caesar like this, with their great denominational garments on, walking by like that. "Caesar, see who I am." Caesar sat and looked at them, looked at them.
Directly a little old footman come by all battered and scarred, kind of bowed his head. Caesar said, "Wait a minute. Come here." Said, "What are you doing all scarred up like that." Said, "Where did you get them scars?"
Said, "Out on the battlefield fighting for you."
Said, "Climb up here, you're the one will ride by me." That's right.
Paul said, "I bear in my body the marks of Jesus Christ." When the battle is over. One day we'll preach the last sermon, close the Book for its last time, sing the last hymn, pray the last prayer, and when it is… The battle will end for me some day, the battle will end for you. Don't have no worry, because then we'll meet Melchisedec, the great high priest, the great high priest of God, our Lord Jesus Christ, who'll serve us communion, sit down after the battle is over. While it is time, let's grab them Lots and things that we can, and try to pull them out of Sodom, because we've got to do it.

En gang skulle Cæsar holde en stor fest og parade. Han sa: "Jeg vil ha en mann av ære til å sitte ved min side og ri sammen med meg." Alle offiserene polerte skjoldene sine, trimmet fjærprakten og fikk sverdene til å glitre. De marsjerte forbi Cæsar i sine store konfesjonelle drakter, og viste seg frem: "Cæsar, se hvem jeg er." Cæsar satt og så på dem.
Så kom en liten, gammel fotsoldat forbi, skadet og med arr, og bøyde hodet sitt. Cæsar sa: "Vent litt. Kom hit." Han spurte: "Hvorfor har du alle disse arrene? Hvor fikk du dem?" Soldaten svarte: "På slagmarken, i kamp for deg." Cæsar sa: "Klatre opp hit, du er den som vil ri ved min side." Så rett.
Paulus sa: "Jeg bærer Jesu Kristi merker på kroppen min." Når slaget er over, vil vi en dag forkynne den siste prekenen, stenge Boken for siste gang, synge den siste salmen, be den siste bønnen. Kampen vil ta slutt for meg en dag, og den vil ta slutt for deg. Ikke vær bekymret, for da vil vi møte Melkisedek, den store yppersteprest, vår Herre Jesus Kristus, som vil tjene oss nattverd. Etter at kampen er over, mens vi har tid, la oss trekke ut Lottene og andre vi kan fra Sodoma, fordi vi må gjøre det.

May the Lord bless you when we bow our heads just a moment for prayer. While you have your heads bowed and your eyes closed, I'd like to ask you one sincere question, just ask you one thing. Are you a Christian? If you're not, would you raise up your hands, say, "Brother Branham, I've fallen by the wayside, I would like to come back to God. I would like to renew my fellowship. I've went down in Egypt. I want to be renewed, I want to come back in the promised land. Pray for me, Brother Branham, tonight as you're closing." Would you raise your hands? God bless you, God bless you. God bless you. In the balcony? Is somebody up in the balcony would say, "Brother Branham, I once had the victory. I once was a godly person, but somehow another the weeds and the thorns and things has choked me down. I'm not where I ought to be, I know I'm not. Pray for me, Brother Branham."

Må Herren velsigne dere. La oss bøye våre hoder et øyeblikk for bønn. Mens dere har hodene bøyd og øynene lukket, vil jeg stille dere et oppriktig spørsmål. Er du en kristen? Hvis ikke, vil du løfte hånden og si: "Bror Branham, jeg har falt på veien, og jeg vil gjerne komme tilbake til Gud. Jeg ønsker å fornye mitt fellesskap. Jeg har dratt til Egypt, men jeg vil bli fornyet, jeg vil komme tilbake til det lovede land. Be for meg, Bror Branham, i aften når du avslutter." Vil du løfte hånden? Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. På galleriet? Er det noen på galleriet som vil si: "Bror Branham, jeg hadde en gang seieren. Jeg var en gang gudfryktig, men på en eller annen måte har ugress og torner kvalt meg. Jeg er ikke der jeg burde være, jeg vet det. Be for meg, Bror Branham."

All right. God bless you, sir. God bless you. Would there be another?
Is there one here that's never made a stand for Christ, don't know nothing about being born again, never received the Holy Spirit? You're not a child of God and you know if God would come tonight, send Jesus to the earth, that you certainly would not go with Him in the rapture, and you want to be remembered in prayer as a sinner? Would you raise your hands and say, "Pray for me, brother"? God bless you, young fellow. God bless you. That's good, that's fine. God bless you. Would there be another would raise your hand, say, "Pray for me, Brother Branham, I don't want to leave this world like this"? Now look, no matter what you ever do in life, you've got to leave it right here on earth. It's only what you send ahead of you in glory that counts.

All right. Gud velsigne deg, sir. Gud velsigne deg. Er det noen andre?
Er det noen her som aldri har tatt et standpunkt for Kristus, som ikke vet noe om å bli født på ny, og aldri har mottatt Den Hellige Ånd? Du er ikke et Guds barn, og du vet at hvis Gud skulle komme i kveld og sende Jesus til jorden, ville du definitivt ikke bli med Ham i bortrykkelsen. Ønsker du å bli husket i bønn som en synder? Ville du løfte hendene og si, "Be for meg, Bror"? Gud velsigne deg, unge mann. Gud velsigne deg. Det er bra, det er fint. Gud velsigne deg. Er det noen andre som vil løfte hånden og si, "Be for meg, Bror Branham, jeg vil ikke forlate denne verden som dette"? Hør her, uansett hva du gjør i livet, må du forlate det her på jorden. Det er bare det du sender foran deg i herlighet som teller.

And if you're not a Christian, why not just do as much as raise your hand? I seen a teen-age boy, right in this time where the crossroads of life, raise their hand, "I want to know Jesus as my Saviour." Pray God will make a preacher out of the boy. Seen a young lady back there raise her hand, just a teen-age girl. Right when everything … right here in the mess of this conglomeration of sin and folly of the world, and yet a young man and a young woman raising their hands, "I want to know Jesus as my Saviour." The Holy Spirit knows his own. Now, you couldn't do that, brother, neither could you do it, sister, without God spoke to you. There's something there.
Now, remember, when you raised your hand you broke every scientific rule that science ever had. Science says that your hands has to hang down. Gravitation holds your hands down like it holds you down on the earth. So when you raised your hand, that showed that there was a spirit in you that could defy gravitation. There's a spirit in you that made a decision, "I want to know Christ." And up went your hand towards your Maker. You could not do that without Him standing by you. "No man can come to me, except my Father draws him first. And all that the Father has given me will come to me; and he that comes to me I will in no wise cast out. I'll give him everlasting life and raise him up at the last day." What a promise! What you did when you raised your hand, it was for God.

Hvis du ikke er en kristen, hvorfor ikke bare løfte hånden din? Jeg har sett en tenåringsgutt, midt i livets veiskille, løfte hånden og si: "Jeg vil kjenne Jesus som min Frelser." Be at Gud vil gjøre en forkynner ut av gutten. Jeg har sett en ung dame der bak løfte hånden, bare en tenåringsjente. Akkurat nå, midt i denne sammenblandingen av synd og tåpelighet i verden, løfter både en ung mann og en ung kvinne hendene og sier: "Jeg vil kjenne Jesus som min Frelser." Den Hellige Ånd kjenner Sine egne.
Nå, husk, når du løftet hånden, brøt du hver eneste vitenskapelige regel. Vitenskapen sier at hendene dine må henge ned. Tyngdekraften holder hendene dine nede, slik den holder deg på jorden. Så når du løftet hånden, viste det at det er en ånd i deg som kan trosse tyngdekraften. Det er en ånd i deg som tok en beslutning: "Jeg vil kjenne Kristus." Og hånden din gikk opp mot din Skaper. Du kunne ikke gjøre det uten at Han sto ved din side. "Ingen kan komme til meg uten at min Far drar ham først. Og alle som Faderen har gitt meg, vil komme til meg; og den som kommer til meg, vil jeg aldri vise bort. Jeg vil gi ham evig liv og oppreise ham på den siste dag." For en løfte! Det du gjorde når du løftet hånden, var for Gud.

Now while we bow our heads for prayer, if you feel led to come a little closer to God, if you'd like for us to pray with you, if you watch and you'll see in the healing services while… He knows the hearts of the people, makes the blind to see, the deaf to hear, the lame to walk, gives salvation. He's the same God tonight. Will you walk up here at the altar? Could you walk up here and say, "Brother Branham, I now accept Him, the greatest thing that could be done. I want to accept Christ as my Saviour," while we pray.

Mens vi bøyer hodene våre til bønn, dersom du føler deg ledet til å komme litt nærmere Gud og ønsker at vi skal be med deg, så kan du observere i helbredelsesmøtene hvordan Han kjenner folks hjerter, gjør de blinde seende, de døve hørende, de lamme gående, og gir frelse. Han er den samme Gud i kveld. Vil du komme frem til alteret? Kan du komme opp hit og si: "Bror Branham, jeg aksepterer Ham nå, det største som kan gjøres. Jeg ønsker å akseptere Kristus som min Frelser," mens vi ber?

Our heavenly Father, the Word is sharp, truly, Lord, and it cuts, but the people has sat just as patiently and sweetly. And, Father God, laying this foundation back to let these Christians know that they have not lost their covenant; it was given to them unconditionally. But they'll lose their reward if they don't come back into the promised land. Lost the joy, the world begin to creep into the church, we see how it's getting. And it's according to thy Word. There's no way we can stop it, Father. But we're trying to get those who are willing to come, for we believe this is the eleventh hour call, the midnight cry is fixing to be given. Science says it's less than three minutes till midnight, when the whole world will be blowed to pieces. What if some fanatic would let one of them bombs loose tonight and it'd come into one of the radar screens? Every nation in the world would turn loose bombs. The world can't survive it, Father.
But before this happens, You made a promise that we'd be gone. So if it could happen before morning, the Sputniks … and the world could come to a end just in a moment, and we see it scientifically; then if it's that close, how close is the coming, when it'll come before that? The rapture of the church---we won't have to stand the judgments. You paid for that for us. We're in You, free from judgment. "When I see the blood, I'll pass over you."

Vår himmelske Far, Ordet er skarpt, og det skjærer, men folket har sittet tålmodig og med vennlighet. Far Gud, vi legger denne grunnvollen tilbake for å la disse kristne vite at de ikke har mistet sin pakt; den ble gitt til dem ubetinget. Men de vil miste sin belønning dersom de ikke vender tilbake til det lovede land. De har mistet gleden, verden begynner å snike seg inn i menigheten, og vi ser hvordan det utvikler seg. Dette er i samsvar med Ditt Ord. Vi kan ikke stoppe det, Far. Men vi prøver å nå de som er villige til å komme, for vi tror dette er ellevte times rop, og at midnattsskriket snart vil lyde. Vitenskapen sier at det er mindre enn tre minutter til midnatt, når hele verden kan gå i stykker. Hva om en fanatiker skulle slippe løs en av disse bombene i natt og den traff en radarskjerm? Hver nasjon i verden ville slippe løs sine bomber. Verden kan ikke overleve dette, Far.
Men før dette skjer, har Du lovet at vi skal være borte. Så hvis det kunne skje før morgengry, og med Sputnikene... verden kunne ende på et øyeblikk, og vi ser det vitenskapelig; da, hvis det er så nært, hvor nært er Ditt komme, når det skal skje før dette? Bortrykkelsen av menigheten – vi vil ikke måtte stå for dommen. Du betalte for oss. Vi er i Deg, fri fra dom. "Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi dere."

Father God, bless your church, and let them know that we're trying with all of our heart to see a real Pentecostal church, filled with your Spirit, working miracles and signs. Many of them raised up their hands tonight in witness that they'd fallen away from the old pathway. I pray, Father, that You'll bring them back tonight out of Egypt, out of the garlics and leek of Egypt, to eat angel's food out here in the desert with God. Grant it, Father. We're on our journey to glory.
I pray, Father, for this young man and young woman that held up their hands tonight, this teen-age boy and teen-age girl. O God, them tender hearts, I pray that You'll snatch them from the fires of eternity. Grant it, Lord. May they come sweetly to You and offer their lives to You. Grant it, Lord. They're yours. Somehow another the harsh and hard words that was preached out tonight, believing that I was led to do and say what I do and say by your Spirit, I pray, Father, that You'll bless them now and may they come sweetly to You. Grant it through Jesus Christ.

Far Gud, velsign Din Menighet, og la dem vite at vi med hele vårt hjerte forsøker å se en ekte pinsemenighet, fylt med Din Ånd, virkende med mirakler og tegn. Mange rakte hendene opp i kveld som vitnesbyrd om at de har falt bort fra den gamle stien. Jeg ber, Far, at Du bringer dem tilbake i kveld ut av Egypt, bort fra hvitløk og purreløk, for å spise englemat her i ørkenen med Deg. Gi oss dette, Far. Vi er på vår reise mot herligheten.
Jeg ber, Far, for denne unge mannen og kvinnen som rakte hendene opp i kveld, denne tenåringsgutten og jenta. O Gud, med deres ømme hjerter, ber jeg om at Du redder dem fra evighetens ild. Gi oss dette, Herre. Må de komme til Deg og tilby sine liv til Deg. Gi oss dette, Herre. De er Dine. På en eller annen måte, de harde og vanskelige ordene som ble forkynt i kveld, i tro på at jeg ble ledet til å gjøre og si det jeg gjorde og sa av Din Ånd, ber jeg, Far, at Du velsigner dem nå og må de komme søtt til Deg. Gi oss dette gjennom Jesus Kristus.

While we remain with our heads bowed, I want to sing one chorus, "I Can Hear My Saviour Calling." And now if you want to walk up here and let us pray personally with you, we'll be glad to do it. Just keep your heads down. All Christians who know how to pray, pray.
I can hear my Saviour calling.
I can hear my Saviour calling.
I can hear my Saviour calling,
Take thy cross and follow, follow me.
Where He leads me I … (Will you do it?
Will you come here with this aged man?)
Where He leads me I will follow.
…. He leads me I will follow.
(Sinner friend, will you come?)
…. He leads me I will follow.
I'll go with Him, with Him all the way.
Where He leads………..

Mens vi har hodene bøyd, vil jeg synge én vers av "Jeg Kan Høre Min Frelser Kalle." Hvis du ønsker å komme hit frem for personlig bønn, er du hjertelig velkommen. Hold hodene bøyd. Alle kristne som kan be, be.
Jeg kan høre min Frelser kalle.
Jeg kan høre min Frelser kalle.
Jeg kan høre min Frelser kalle,
Ta ditt kors og følg, følg Meg.
Hvor Han leder meg, vil jeg ... (Vil du gjøre det? Vil du komme hit frem med denne eldre mannen?)
Hvor Han leder meg, vil jeg følge.
...Han leder meg, vil jeg følge.
(Synder, vil du komme?)
...Han leder meg, vil jeg følge.
Jeg vil gå med Ham, med Ham hele veien.
Hvor Han leder..........

Will you come? Just kneel down. You children, seed of Abraham, who's took a little worldly journey and went down into Egypt, we're not asking you to join this church, now; we're asking you to come back to the promise. Will you come back? You young women out here, your old mothers used to have that experience that she talked about. You've heard her when she cried and begged to God. Maybe you followed her to the grave. That mother will be surprised if you're not there. Come now will you, sinner friend? Make your way up to the altar tonight.
…. with Him, with Him, all the way.
I'll go with Him through the garden.
I'll go with Him (If you'll go with Him
through the garden, why not come
to the altar with Him?) garden.
I'll go with Him through the garden.
I'll go with Him, with Him, all the way.

Kommer du? Bare kneel ned. Dere barn, Abrahams ætt, som har gått på en liten verdensferd og dratt ned til Egypt, vi ber dere ikke om å bli med i denne menigheten nå; vi ber dere om å vende tilbake til løftet. Vil dere komme tilbake? Dere unge kvinner her ute, deres gamle mødre hadde den opplevelsen de snakket om. Dere har hørt dem gråte og bønnfalle Gud. Kanskje fulgte dere dem til graven. Den moren vil bli overrasket hvis dere ikke er der. Kom nå, vil dere det, synder venn? Finn veien til alteret i kveld.
...med Ham, med Ham, hele veien.
Jeg vil gå med Ham gjennom hagen.
Jeg vil gå med Ham (hvis du vil gå med Ham
gjennom hagen, hvorfor ikke komme
til alteret med Ham?) hagen.
Jeg vil gå med Ham gjennom hagen.
Jeg vil gå med Ham, med Ham, hele veien.

While you got your heads bowed now… This young man and them has come up to the altar, knelt down. Now I wonder how many in here … if some of you Christians still have a burden for lost souls. Now, if there's any more sinners, or any more seeking God, would you come; and you that are interested in the souls of these people now that the Holy Spirit has brought to the altar, will you come up? Some of you mothers and fathers, put your arms around these children and show them that you love them, and you want them to be citizens of the kingdom of God. Will you come while we sing again? "I'll go with Him all the way." Will you come kneel around the altar? Sinner, come with them now. Backslider, you come with them also. Just come kneel around the altar if you will.
I'll go with Him through the judgment.
I'll go with Him through the judgment.
I'll go with Him through the judgment.
I'll go with Him, with Him, all the way.

Mens vi nå bøyer våre hoder ... Denne unge mannen og de andre har kommet opp til alteret og knelt ned. Jeg undrer på hvor mange her inne ... om noen av dere kristne fortsatt har en byrde for fortapte sjeler. Hvis det er flere syndere, eller flere som søker Gud, vil dere komme frem? Og dere som bryr dere om sjelene til disse menneskene som Den Hellige Ånd har ført til alteret, vil dere komme frem? Noen av dere mødre og fedre, legg armene rundt disse barna og vis dem at dere elsker dem og ønsker at de skal være borgere av Guds rike. Vil dere komme mens vi synger igjen? "Jeg vil gå med Ham hele veien." Vil dere komme og knele rundt alteret? Synder, kom med dem nå. Frafallen, kom også med dem. Bare kom og knele rundt alteret om dere vil.
Jeg vil gå med Ham gjennom dommen.
Jeg vil gå med Ham gjennom dommen.
Jeg vil gå med Ham gjennom dommen.
Jeg vil gå med Ham, med Ham, hele veien.

Now, not to speak back to the church, but I just want to show you Christians what I mean. With sinners on the altar, with at least three hundred people here raising up their hands that they were Christians, and me begging for people to come to the altar and about two or three responded. Don't you see the church is dead? There's no more ambition in the church for lost souls. If that would be in the old Missionary Baptist Church down in Kentucky, when that woman raised back there to come to the altar there'd be fifteen or twenty of them old mothers around her screaming and crying and thanking God for it. See, we've lost our interest. We got cold and faded away, just waiting for the judgment, that's all, that'll be poured out.
………… through the judgment,
I'll go with Him, with Him all the way.
Where He leads me I will follow.
Where He leads me I will follow.
Where He leads me I will follow.
I'll go with Him, with Him, all the way.

Dette er ikke ment som kritikk av Menigheten, men jeg vil bare vise dere kristne hva jeg mener. Med syndere ved alteret, minst tre hundre mennesker her som løfter hendene og bekrefter at de er kristne, og når jeg bønnfaller folk om å komme til alteret, er det bare to eller tre som reagerer. Ser dere ikke at menigheten er død? Det finnes ikke lenger noen ambisjon i menigheten for tapte sjeler. Hvis dette hadde vært i den gamle Misjonsbaptistkirken i Kentucky, ville det, når den kvinnen reiste seg for å komme til alteret, være femten eller tjue gamle mødre rundt henne som skrek, gråt og takket Gud for det. Se, vi har mistet vår interesse. Vi har blitt kalde og falmet bort, bare ventende på dommen som snart vil bli utøst.
Gjennom dommen,
jeg vil følge Ham, følge Ham hele veien.
Hvor Han leder meg, vil jeg følge.
Hvor Han leder meg, vil jeg følge.
Hvor Han leder meg, vil jeg følge.
Jeg vil gå med Ham, med Ham hele veien.

While the music continues to play, let's bow our heads then for prayer. Now around the altar, lay your hands upon those children, upon those people. Let's bow our heads. Lord Jesus, come, merciful God. Come quickly, Lord. I believe that the hour is about finished, the revival in America is over. We're only gleaning in the fields of a burnt-over revival. Lord Jesus, I pray that these children that come around the altar tonight, that the Holy Spirit could find an honest heart, and pull them to the altar. It's written in your Word, "He that comes to me I will in no wise cast out." Send your Holy Spirit upon them, Lord. Bless them, I pray, Father. Give them the baptism of the Holy Ghost, forgive their sins.
Forgive the transgressions of the church and the people, that we might become an on-fire church, Lord. Not just a denominational half-breed, but a real born-again son and daughter of God. Grant it, Lord. Send us a revival, or wipe us from the earth, Lord, that's our prayer. Let the revival come, or take us away, Father. Our hearts can't stand it.

Mens musikken spiller videre, la oss bøye hodene våre for bønn. Nå ved alteret, legg hendene på barna, på folket. La oss bøye hodene. Herre Jesus, kom, miskunnsrike Gud. Kom raskt, Herre. Jeg tror tiden nesten er omme, vekkelsen i Amerika er over. Vi samler bare den siste resten på en vekkelsens brente åker. Herre Jesus, jeg ber at Den Hellige Ånd finner et ærlig hjerte blant barna som kommer til alteret i kveld og trekker dem dit. Det står skrevet i Ditt Ord: "Den som kommer til Meg, skal Jeg slett ikke kaste ut." Send Din Hellige Ånd over dem, Herre. Velsign dem, jeg ber, Far. Gi dem dåpen i Den Hellige Ånd, tilgi deres synder.
Tilgi overtredelsene til menigheten og folket, så vi kan bli en brennende menighet, Herre. Ikke bare en halvhjertet konfesjon, men ekte, gjenfødte sønner og døtre av Gud. Innvilg det, Herre. Send oss en vekkelse, eller utslett oss fra jorden, Herre, det er vår bønn. La vekkelsen komme, eller ta oss bort, Far. Våre hjerter kan ikke tåle mer.

Send us to the mission fields afar where tens of thousands are waiting to hear one word of Jesus, that would blacken the altar, screaming and crying for mercy. And tonight in our own homeland, dead, starched, gone, gleaned over, burnt out, down in Egypt, carried away by divers lusts, never able to learn or come to the knowledge of the truth. Father God, save those who are savable, I pray, as I go down to lay hands on them. May the Holy Ghost come, Lord, waken these young folks in the name of Jesus Christ while we pray. Continue to pray, pastor. I'm going down to pray for them. [Congregation continues to sing "Where He leads me I will follow."]
Where He leads me I will follow.
Where He leads me I will follow.
Where He (That's right, young man, raise up
your hands and believe and accept Him.
That's the Holy Spirit there with you.)
I'll go with Him, with Him, all the way.

Send oss til de fjerne misjonsfeltene hvor titusener venter på å høre ett Ord om Jesus som ville fylle alteret med skrik og gråt etter nåde. Og i kveld, i vårt eget fedreland, døde, stive, avdankede, utbrente, nede i Egypt, ført bort av ulike lyster, aldri i stand til å lære eller komme til sannheten. Far Gud, frels de som kan frelses, ber jeg, idet jeg går ned for å legge hendene på dem. Måtte Den Hellige Ånd komme, Herre, vekke disse unge i Jesu Kristi navn mens vi ber. Fortsett å be, pastor. Jeg går ned for å be for dem.
[Menigheten fortsetter å synge «Hvor Du leder meg, vil jeg følge».]
Hvor Du leder meg, vil jeg følge.
Hvor Du leder meg, vil jeg følge.
Hvor Du leder meg (Det stemmer, unge mann, løft hendene dine og tro og ta imot Ham.
Det er Den Hellige Ånd der hos deg.)
Jeg går med Ham, med Ham, hele veien.

What made you come to the altar? God brought you to the altar. What can you do but confess your sins? He that will confess his sins, God's just to forgive them. Believe on the Lord Jesus Christ now, accept Him as your personal Saviour, know that He forgives your sins. Young man, the Lord Jesus forgives you your sins if you'll accept Him as your Saviour. You could not have come to the altar by yourself [unclear words] you could not come on your own power [unclear words] you come repenting there, the first man to come to the altar … take your habit from you and make you a new creature in Him? Do you accept Him now [unclear words]? Do you accept Him as your Saviour, believing He'll give you the baptism of the Holy Spirit?

Hva fikk deg til å komme til alteret? Gud førte deg til alteret. Hva kan du gjøre annet enn å bekjenne dine synder? Den som bekjenner sine synder, Han er trofast og rettferdig og vil tilgi dem. Tro på Herren Jesus Kristus nå, aksepter Ham som din personlige Frelser, og vit at Han tilgir dine synder. Unge mann, Herren Jesus tilgir dine synder hvis du aksepterer Ham som din Frelser. Du kunne ikke ha kommet til alteret av deg selv, Gud dro deg. Du kom i anger, den første til å komme til alteret... vil ta din byrde fra deg og gjøre deg til en ny skapning i Ham? Aksepterer du Ham nå? Aksepterer du Ham som din Frelser, og tror du at Han vil gi deg dåpen i Den Hellige Ånd?

Do you, young man, do the same thing? Do you accept Him as your personal Saviour? Raise up your hand, say, "He's mine. I now believe on the Lord Jesus Christ." That's it. That's the way. That's it, that's the way to do it. The rest of you here around the altar … can believe on Him, believe that He takes you at his Word, takes you… Whatever you confess to Him, believe that He'll do it. He's just and honest and ready to do it. Do you believe it? If you believe it, stand up on your feet. "He that will confess me before men, him I'll confess before my Father and the holy angels." That's right. God bless you. Amen. There's your confession. Praise be to God. "When the battle's over we shall wear the crown."
And when the battle's over, we
(now come around the altar shake
hands with these people. Come,
around shake hands with…)
… we shall wear a crown,
And when the battle's over, we
shall wear the crown
In the new Jerusalem.
Wear a crown, wear a crown,
Wear a bright and shining crown.
And when the battle's over, we
shall wear a crown,
In the new Jerusalem.

Gjør du det samme, unge mann? Tar du imot Ham som din personlige Frelser? Løft hånden og si: "Han er min. Jeg tror nå på Herren Jesus Kristus." Slik er det. Det er veien å gå. Det er riktig, det er måten å gjøre det på. Resten av dere som står her ved alteret … kan tro på Ham, tro at Han tar deg på Sitt Ord og holder det Han lover. Hva du enn bekjenner for Ham, tro at Han vil gjøre det. Han er rettferdig, ærlig og klar til å handle. Tror du på det? Hvis du gjør det, stå oppreist. "Den som bekjenner Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Fader og de hellige englene." Det er riktig. Gud velsigne deg. Amen. Der er din bekjennelse. Lovet være Gud. "Når striden er over, skal vi bære kronen."
Og når striden er over, skal vi
(nå kom rundt alteret og hils på disse menneskene. Kom,
rundt og hils på…)
…vi skal bære en krone,
Og når striden er over, skal vi
bære en krone
I det nye Jerusalem.
Bære en krone, bære en krone,
Bære en lysende og skinnende krone.
Og når striden er over, skal vi
bære en krone,
I det nye Jerusalem.

I want to ask you something. As long as you see people coming to the altar, getting right with God, there's hopes for us yet. Now look, what could these people do? What can wash away my sins? Nothing but the blood of Jesus. What brought them to the altar? "No man can come to me, except my Father draws him first." God drawed them. What can they do? Come and confess, "I'm a sinner. God forgive me for Christ's sake. I'll be yours, You be mine." Then turn to the public, and say, "I accept Jesus as my personal Saviour. He's mine."
"He that will confess me before men, him will I confess before my Father and the holy angels."

Jeg vil spørre deg om noe. Så lenge vi ser folk komme til alteret og få sitt forhold til Gud i orden, er det fortsatt håp for oss. Hva kan disse menneskene gjøre? Hva kan vaske bort mine synder? Ingenting annet enn Jesu blod. Hva fikk dem til å komme til alteret? "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far drar ham først." Gud dro dem. Hva kan de gjøre? Komme og bekjenne: "Jeg er en synder. Gud, tilgi meg for Kristi skyld. Jeg tilhører Deg, Du tilhører meg." Deretter vende seg til offentligheten og si: "Jeg aksepterer Jesus som min personlige Frelser. Han er min."
"Den som bekjenner Meg for menneskene, Ham vil Jeg bekjenne for Min Far og de hellige engler."

You tonight that come to the altar that wants to accept Him and believe, and have accepted Him, and from this hour on pledge that you'll live for Him, turn around to the audience and raise your hands. Each one of you that come to the altar, this young man and the young lady, down in here, and the elderly man, raise up your hand, say, "I now believe, I accept Him." Now I want the church to come around, shake hands with them and tell them that you're happy that they are Christians. Come around. You can do that much. It won't take you but just a second. Shake hands and tell them you're happy, you'll be praying for them. Take your church of choice.
And when the battle's over, we shall
(You'll get communion too when
the battle's over)
…. the crown, yes, we shall wear….
Now, I turn the service to your pastor. God bless you.

Til dere som kommer til alteret i kveld og ønsker å ta imot Ham, tro og har tatt imot Ham, og fra denne stund lover å leve for Ham, venn dere mot publikum og løft hendene. Hver og en av dere som kommer til alteret—den unge mannen, den unge kvinnen her nede, og den eldre mannen—løft hånden og si: "Jeg tror nå, jeg tar imot Ham." Nå vil jeg at menigheten skal komme fram, håndhilse på dem og fortelle dem at dere er glade for at de er blitt kristne. Kom fram. Det tar bare et øyeblikk. Håndhilse og si at dere er glade, og at dere vil be for dem. Velg den kirken dere ønsker.
Og når slaget er vunnet, skal vi
(Og dere vil få nattverd når
slaget er vunnet)
….kronen, ja, vi skal bære….
Nå overlater jeg møtet til deres pastor. Gud velsigne dere.