Forventning

Norsk tittel: Forventning
Original tittel: Expectation
Dato: 1961-02-07
Sted: Long Beach, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Good evening, friends. It's certainly a privilege to be back again tonight at Long Beach to have this time of fellowship in the coming weeks. And it was kind of surprising to me to know that I was going to stay in Long Beach this long extended time. And I think Brother Arganbright, when he called me about coming on to the West Coast from Phoenix, he asked for one night in Los Angeles and one night here. And then when… I find out that I've got … or one night---I mean one week at each place, pardon me. And then, I find I got two weeks here---Sunday through Sunday, I think; or, Tuesday through Sunday through Sunday. And so we're expecting, now, to have a great time.
Now we can only have a good time in the Lord as we all worship Him together. We must do that. Now, I was talking to the pastor today, and asked him just what type of service: was it a revival we were anticipating, or was we to have a healing service? And he said, "Just as the Lord will lead." So that's just about as good, I guess, as I could ask for. That's what we want, you know---where the Lord leads. And then, if the Lord has the right of way, then everything will be all right.

Norsk:

God kveld, venner. Det er absolutt et privilegium å være tilbake i Long Beach i kveld for å ha denne tiden med fellesskap de kommende ukene. Det var litt overraskende for meg å få vite at jeg skulle oppholde meg så lenge i Long Beach. Jeg tror Bror Arganbright, da han ringte meg om å komme til Vestkysten fra Phoenix, ba om én kveld i Los Angeles og én kveld her. Så fant jeg ut at jeg skulle være her en uke på hver plass. Unnskyld, én uke på hver plass. Så fant jeg ut at jeg skulle være her i to uker, fra søndag til søndag, eller fra tirsdag til søndag til søndag. Vi forventer nå å ha en fantastisk tid.
Vi kan kun ha en god tid i Herren når vi tilber Ham sammen. Vi må gjøre det. Jeg snakket med pastoren i dag og spurte ham hvilken type møte vi skulle ha: Var det en vekkelse vi ventet oss, eller skulle vi ha helbredelsesmøter? Han sa: "Etter som Herren vil lede." Det er omtrent det beste svaret jeg kunne få. Det er det vi vil---at Herren leder. Hvis Herren har styringen, vil alt bli bra.

And it's … I think this is my second time to this Tabernacle. I think this is the place we come, wasn't it, Brother Gene, one night down here about two or three years ago, or something? Couple of years ago, yes. And then I was once over at the Municipal Auditorium here, when we … I first come to the West Coast. And so, I kind of feel like I'm part of you to begin with, not only because I've been here; because I've been at the same place you did to find salvation, at Calvary. And that's where we … the only fountain that I know, is that fountain of Calvary, where God poured out his blessings upon the human race. And there's where I received mine, beneath the blood of the Lord Jesus.

Dette er min andre gang i dette Tabernaklet. Var det ikke her vi kom for to–tre år siden, Bror Gene? Ja, for et par år siden. Jeg var også en gang i det Kommunale Auditoriet her da jeg først kom til Vestkysten. Jeg føler meg delvis som en del av dere, ikke bare fordi jeg har vært her, men også fordi jeg har funnet frelse på samme sted som dere, ved Golgata. Det er den eneste kilde jeg kjenner til, der Gud utøste sine velsignelser over menneskeheten. Det var der, under Jesu blod, jeg fikk mine velsignelser.

And now, if the Lord willing, I'd just like to just see how many was wanting to be prayed for, have a healing service one night. Let's see, if we raise up our hands around. Well, that's a nice little group for a healing service. So … for a church, anyhow. And then … well, tomorrow night, how would you like to have a healing service tomorrow night? Would that be fine? All right.
I'll have the boys over here to give out prayer cards about six-thirty, something like that, so it won't interfere with the other parts of the meeting. And then we'll pray for the sick tomorrow night, God willing.
And then, we'll see then as He leads, goes on, see how many… You know, in a little church meeting like this, we can pray for all the sick in one night. So, to be here thirteen nights, that's going to be quite a healing service. So if the people come in---the sick keeps crowding in---well, we'll keep praying for them as they come in.

Hvis Herren vil, ønsker jeg å se hvor mange som vil bli bedt for og ha en helbredelsestjeneste en kveld. La oss se, kan vi rekke opp hendene våre? Det er en fin liten gruppe for en helbredelsestjeneste, i hvert fall for en menighet. Hva med i morgen kveld? Vil dere ha en helbredelsestjeneste da? Er det greit? Flott.
Jeg skal få guttene til å dele ut bønnekort rundt halv sju, slik at det ikke forstyrrer de andre delene av møtet. Da ber vi for de syke i morgen kveld, om Gud vil.
Videre, ser vi hvordan Han leder oss og hvor mange som kommer. I en liten menighetssammenkomst som denne kan vi be for alle de syke på én kveld. Så, å være her i tretten netter, det kommer til å bli en del helbredelsestjenester. Hvis de syke fortsetter å komme, vil vi fortsette å be for dem etter hvert som de kommer.

Now maybe this coming week, this next coming week rather, if it be the will of the Lord… I just finished, before I started this year's tour, at my Tabernacle I finished the series of the seven last church ages in Revelation. And maybe, the Lord willing, I'd like to take next week on the four horse riders of Revelation, and give a night on each horse and each rider, and what it represents, and the time that we're living in.
I think it should be… We should all be warned of the things that's coming. That's what the church today lacks, is the warning of making ready. I believe, really, the church was in better condition forty years ago for Christ to come than it is today. Forty years… I was speaking on that the other day at the Westward Ho, at the Full Gospel Businessmen's Convention, of how that the church in forty years lost ground just like it did in the wilderness. But it's the time, now, when the old fighters is dead, and we ought to get ourselves together, and get started on for the kingdom of God, and go over and possess the full blessing. And just as the Lord will lead this week, we'll be speaking on those subjects, in making ready.

Kanskje denne kommende uken, hvis det er Herrens vilje... Før jeg startet årets turné, avsluttet jeg en serie om de syv siste menighetsaldrene i Åpenbaringen ved Tabernakelet mitt. Dersom Herren vil, ønsker jeg å bruke neste uke på de fire rytterne i Åpenbaringen, med en kveld for hver rytter og hva de representerer, samt tiden vi lever i.
Jeg mener vi alle bør være varslet om tingene som kommer. Det som mangler i dagens menighet er advarsler om å gjøre seg klar. Jeg tror faktisk menigheten var i bedre stand til å møte Kristus for førti år siden enn den er i dag. For førti år siden... Jeg snakket om dette nylig på Westward Ho, under et Full Gospel Businessmen's Stevne, om hvordan menigheten har tapt terreng på samme måte som i ørkenen. Nå er tiden inne for å samle oss og gå videre for Guds rike, og besitte den fulle velsignelsen.
Som Herren vil lede denne uken, vil vi tale om disse emnene for å forberede oss.

Now, a minister cannot bring a revival. There's no preacher can bring a revival. He doesn't pack it with him, and the only thing he can do is just be loyal to God and his Word. And the revival has to come by the people---in your home, in your life. Now, a revival isn't adding new members to the church; it's reviving that what we've already got. To revive means to bring back. So, a revival…

En predikant kan ikke frembringe en vekkelse. Ingen forkynner kan skape en vekkelse. Han har den ikke med seg, og det eneste han kan gjøre er å være trofast mot Gud og Hans Ord. Vekkelsen må komme fra folket—i deres hjem, i deres liv. En vekkelse handler ikke om å legge til nye medlemmer i menigheten; det handler om å gjenopplive det vi allerede har. Å vekke betyr å bringe tilbake. Så, en vekkelse…

I stood here some years ago for my first time by a large body of water, which was Lake Michigan. I was about … just had been ordained in the Missionary Baptist Church. I was about twenty, or twenty-one years old. And I'd went up there when they had the… They had some great Easter sunrise service out on the lakeside. And I was acquainted with Paul Rader, and he was supposed to speak at that meeting. And I wanted to visit the Tabernacle while I was in Chicago. It was my first time to see that large a body of water.
And I went out on Lakeshore Drive, and I stood out there a little while, and I noticed all them waves jumping up and down, just splashing around. I thought, "What's it so excited about? What's all the excitement?" And the little waves would start, and then run out, and be great big waves and bounce into each other, and break apart, you know. And the foam would fly up, and then it'd come back in.
Then I'd see the big waves coming again, breaking on the bank, like you're used to here. But that was something new for me, a land-locked servant. So I noticed how …

For noen år siden sto jeg her for første gang ved en større vannmasse, nemlig Lake Michigan. Jeg hadde nettopp blitt ordinert i Misjonsbaptistkirken. Jeg var rundt tjue eller tjueen år gammel. Jeg dro dit fordi de hadde en stor påskemorgengudstjeneste ved innsjøen. Jeg kjente Paul Rader, og han skulle tale ved det møtet. Jeg ønsket å besøke Tabernaklet mens jeg var i Chicago. Det var første gang jeg så så stor en vannmasse.
Jeg gikk ut på Lakeshore Drive og sto der en stund, og jeg la merke til bølgene som hoppet opp og ned og sprutet rundt. Jeg tenkte, "Hvorfor er det så mye oppstyr? Hvorfor all denne opphisselsen?" De små bølgene begynte å rulle, vokste seg store, kolliderte med hverandre og sprakk, mens skummet fløy opp før det trakk seg tilbake igjen.
Deretter så jeg de store bølgene komme igjen, bryte mot bredden, slik du sikkert er vant til her. Men dette var nytt for meg, en landfast tjener. Jeg observerte hvordan …

and I said, "What … it must be that the lake's having a revival. That must be what it is. It's having a big time, just jumping up and down." I thought, "That's good, that's fine."
But you know, I thought, "Well, what if it gets a lot of extra water when it's having a revival." I thought, "No, there isn't one drop more in it right now than if it's perfectly calm---not one bit. It's the same water, but just having a revival, jumping up and down." I thought, "Well, what good does that do?"
Come to find out, when it's having revival, and jumping up and down like that, it washes all the trash out of it up on the shore. So that's what the church needs, is a revival. Get all the world and things of the world washed out so it can look clear, be pretty again. When it all calms down, it's got the same amount of water.
But what causes the sea to do that is because there's a wind comes; begins to blow against the waves, blow against the body of water and pick it up. Well, that's what the church needs tonight, is a mighty rushing wind coming down upon it again and reviving it, and getting all the world out, and the things of the world out. And that way then it starts a revival. And then, when it settles down, the church is all in condition then to start off then to receive spiritual gifts and blessings from God. And that's what we want.

Jeg sa: "Hva ... det må være at innsjøen har en vekkelse. Det må være det. Den har en stor tid, hopper opp og ned." Jeg tenkte: "Det er bra, det er fint."
Men så tenkte jeg: "Hva hvis den får mye ekstra vann når den har vekkelse?" Jeg trodde: "Nei, det er ikke en dråpe mer i den nå enn når den er helt rolig—ikke en bit. Det er det samme vannet, men bare i vekkelse, hopper opp og ned." Jeg tenkte: "Hva godt gjør det?"
Så oppdaget jeg at når den har vekkelse og hopper opp og ned slik, vasker den all søpla opp på land. Så det er det menigheten trenger—en vekkelse. Få all verdens ting og verdslighet vasket bort så den kan se klar ut og være vakker igjen. Når det hele roer seg, har den samme mengde vann.
Det som får havet til å gjøre det, er at det kommer en vind; begynner å blåse mot bølgene, blåse mot vannet og løfte det opp. Vel, det er det menigheten trenger i kveld—en mektig, susende vind som kommer ned over den igjen og vekker den, og får all verdslighet ut. På den måten starter en vekkelse. Når den da roer seg, er menigheten i stand til å motta åndelige gaver og velsignelser fra Gud. Og det er det vi ønsker.

I do not believe that the revival that we're looking to come is coming in the fashion that we are looking for it. It always comes contrary to what we're looking for. Christ come different, John the Baptist. Well, if anyone would have thought… I suppose if some of the interpreters of the scripture in John's day would have said, " 'The voice of one crying in the wilderness, prepare the way of the Lord, make his paths straight'…"
I imagine some of them thought that God would slip the corridors out of heaven, and have an angelic escort coming down to the ground, and some great dignified prophet'd come walking out of the glory. And it was to be so great till all the low places to be made high, and all the high places bring down low. And the mountains was to skip like little rams, and all the leaves was going to clap their hands. What an event that was to be! What the people must have looked to see in those times.
But what did it come to pass to be? An old fuzzy-looking preacher with a sheepskin wrapped around him (probably never took a bath every three or four months), walked out of the wilderness, standing in mud up to his knees, and hollering, "Repent, for the kingdom of heaven is at hand." That's when the high places was made low, and the low places was made high.

Jeg tror ikke at vekkelsen vi venter på kommer slik vi forventer. Den kommer alltid annerledes enn vi ser for oss. Kristus kom annerledes, det samme med Johannes Døperen. Om noen i Johannes' tid hadde fortolket skriften og sagt: «'Røsten av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei klar, gjør Hans stier rette'…»
Jeg kan forestille meg at noen tenkte Gud ville åpne himmelens korridorer, ledsaget av engler, og at en stor, verdig profet ville vandre ut fra herligheten. Det skulle være så stort at alle lave steder ville heves, og alle høye steder senkes. Fjellene skulle hoppe som små værlam, og alle bladene skulle klappe i hendene. For en begivenhet det skulle være! Hva folk måtte ha sett for seg på den tiden.
Men hva skjedde egentlig? En gammel, bustete forkynner med en fåreskinnskrakk rundt seg (sannsynligvis tok han et bad hver tredje eller fjerde måned) kom ut av ørkenen, stående i gjørmen til knærne, ropende: «Omvend dere, for himmelriket er nær!» Det var da de høye stedene ble lave og de lave stedene ble høye.

What man calls great, God calls foolish. And what man calls foolish, God calls great. So, what we've got to do is get back into the program of God, and find out, after all, what God wants us to do.
And the only way I know to do it is prayer. Prayer is the key. That's the answer. Prayer changes things. Prayer is the most powerful weapon that was ever put in the control of human beings. There's no atomic bomb, or no hydrogen bomb as powerful as prayer. Prayer will change the mind of God. Did you know that? It did do it one time.
A prophet was sent up to the king in the chamber. And said, "Go up and tell him, 'Thus saith the Lord, he's not coming off the bed. He's going to die right where he's at.' " And Isaiah went up and told Hezekiah that.
And I can imagine all the celebrity at the gate, the peasants out at the outer courts, when they went in, said, "O prophet of God, what will become of our king?"
"Thus saith the Lord, he's going to die."
Went out to the soldiers, "Oh, great prophet, what does the Lord say about our king?"
"Thus saith the Lord, he's going to die."
And that was right, the Lord told him that. Goes on down, gets in his little hut, somewhere back in the wilderness.

Det menneskene kaller stort, kaller Gud tåpelig. Og det menneskene kaller tåpelig, kaller Gud stort. Derfor må vi vende tilbake til Guds program og finne ut hva Han egentlig vil at vi skal gjøre.
Den eneste måten jeg kjenner til å gjøre dette på, er bønn. Bønn er nøkkelen. Det er svaret. Bønn forandrer ting. Bønn er det kraftigste våpenet som noensinne har blitt gitt i menneskers hender. Ingen atombombe eller hydrogenbombe er så kraftig som bønn. Bønn kan endre Guds sinn. Visste du det? Det har skjedd før.
En profet ble sendt til kongen i hans kammer og sa: "Gå opp og si til ham, 'Så sier Herren, han kommer ikke til å forlate sengen. Han kommer til å dø der han ligger.'" Og Jesaja gikk opp og fortalte dette til Hiskia.
Jeg kan forestille meg all kjendisene ved porten og bøndene ute i de ytre områdene som henvendte seg til ham og spurte: "Å profet av Gud, hva vil skje med vår konge?"
"Så sier Herren, han vil dø."
De gikk til soldatene: "Å store profet, hva sier Herren om vår konge?"
"Så sier Herren, han vil dø."
Og det var riktig, Herren hadde sagt det til ham. Profeten fortsetter sin vei og trekker seg tilbake til sin enkle hytte et sted i ødemarken.

Hezekiah turned his face to the wall and wept bitterly, and said, "Lord God, I beseech you to consider me. I walked before you with a perfect heart. I need fifteen years longer to get my kingdom in condition."
You know, looks like if God would have wanted to say anything, He'd have told him while he was talking to Him. But God has ways of doing things. You have to come God's ways, and God's means of doing things. As long as we try to get in it ourself, then it won't work. And we just can't pattern after one another. We've got to live individually before God.
Now the greatest man in the land, of course, was the king. The greatest person in heaven was God. There was the greatest man on earth talking to the greatest man in heaven … the greatest in heaven, and yet the great powers of heaven couldn't talk back to the king, because he wasn't meant to be that. He was just a king. And then He talked to Isaiah (that was his prophet), and said, "Go tell him that I've heard his prayers, and I'm going to spare him them fifteen years." Now how do you think that prophet must have been embarrassed coming right back.
"What are you coming back for, prophet?"
"Thus saith the Lord, he's going to live," and just left the gate saying, "Thus saith the Lord, he's going to die." Come back, "Thus saith the Lord, he's going to live. Thus saith the Lord, he's going to live."
Why? What changed it? Prayer, that's the secret. Prayer opens the door. Prayer. "Whatsoever you ask in prayer, with faith believing, you shall receive it." "Ask abundantly that your joys may be full."

Hiskia vendte ansiktet mot veggen og gråt bittert. Han sa: "Herre Gud, jeg ber Deg vurdere meg. Jeg har vandret foran Deg med et oppriktig hjerte. Jeg trenger femten år til for å få mitt rike i orden."
Det virker som om Gud ville ha sagt noe til ham mens han snakket til Ham, dersom Han ønsket det. Men Gud har Sine måter å gjøre ting på. Du må komme på Guds måter og Guds midler. Så lenge vi prøver å gjøre det på vår egen måte, vil det ikke fungere. Vi kan ikke bare følge etter hverandre; vi må leve individuelt for Gud.
Den største mannen i landet var selvfølgelig kongen. Den største personen i himmelen var Gud. Der var den største mannen på jorden som snakket til den største i himmelen … den største i himmelen, og likevel kunne ikke de store maktene i himmelen snakke tilbake til kongen, fordi det ikke var meningen. Han var bare en konge. Så talte Gud til Jesaja (som var Hans profet) og sa: "Gå og fortell ham at Jeg har hørt hans bønner, og Jeg skal spare ham disse femten årene."
Hvordan tror du den profeten må ha følt seg da han kom tilbake?
"Hvorfor kommer du tilbake, profet?"
"Slik sier Herren: Han skal leve," og nettopp forlatt porten med ordene, "Slik sier Herren: Han skal dø." Kom tilbake, "Slik sier Herren: Han skal leve. Slik sier Herren: Han skal leve."
Hva forandret det? Bønn, det er hemmeligheten. Bønn åpner døren. Bønn. "Hva dere enn ber om i bønn, med tro og tillit, skal dere få." "Be rikelig, slik at deres glede kan være fullkommen."

Let's ask God tonight to just not spare nothing, but pour out the powers of heaven. If He has to shake us and tear us to pieces, and go down at the potter's house and be remolded again, if that's what it takes, that's what I want. And I think that's what every honest-hearted believer wants, no matter what it takes.
Now let's bear that in mind as the meeting goes on. "I don't care, Lord, what it takes, but I want You to revive me. If it's something I'm doing, something I ought not to do, something that I should have done, just tear me to pieces and make me over again, so I'll obey You." With that purpose in heart, God's just as sure to move on the scene as I'm standing behind this pulpit. That's right.

La oss be Gud i kveld om å ikke holde noe tilbake, men heller utøse Himmelens krefter. Hvis Han må riste oss, rive oss i stykker og forme oss på nytt hos pottemakeren, så er det det jeg ønsker. Og jeg tror det er det enhver ærlig troende ønsker, uansett hva det krever.
Må vi bære dette i tankene mens møtet pågår. "Det betyr ingenting, Herre, hva det krever, men jeg vil at Du skal vekke meg til live. Om det er noe jeg gjør, noe jeg ikke burde gjøre, eller noe jeg burde ha gjort, så riv meg i stykker og form meg på nytt, slik at jeg kan adlyde Deg." Med den innstillingen i hjertet, vil Gud like sikkert gripe inn som at jeg står bak dette prekestolen. Det er riktig.

Now this is the first time that I can remember in all the history of my meetings, that I've ever come to a place to hold a revival, not a healing service. And I'm just glad that this is planned out this way. I thought that maybe it would be, we'd go up to Los Angeles, and here a few nights, and up there, like that. But it's panned out somehow, or planned in God's great economy, that I was to be here, I suppose, for these two weeks in a church, holding a revival. So maybe that's the way God wants it. So we'll just leave it to Him. He's the boss, isn't He? How many love Him? Oh, you're all … that's fine. Then it looks like all believers. That's good.
Well, let's speak tonight, and prepare our hearts for the healing service tomorrow night. Then on Thursday night, we'll start right off with the evangelistic text, and so forth, if the Lord willing. And pray that God will have us in such a revival by Sunday, the glory of God will be raining around all over us, and God will be moving among us with great wonders and signs, and hundreds receiving the Holy Ghost, and just go everywhere.

Dette er første gangen jeg kan huske i hele historien til mine møter at jeg har kommet til et sted for å holde en vekkelse, ikke en helbredelsestjeneste. Jeg er glad for at dette er planlagt på denne måten. Jeg trodde kanskje vi ville dra opp til Los Angeles og være der noen netter, men det ser ut til at det er planlagt i Guds store økonomi at jeg skal være her i to uker i en menighet for å holde en vekkelse. Så kanskje det er slik Gud vil ha det. Vi overlater det til Ham. Han er sjefen, ikke sant? Hvor mange elsker Ham? Å, dere er alle ... det er fint. Det ser ut som om alle er troende. Det er bra.
La oss tale i kveld og forberede våre hjerter for helbredelsestjenesten i morgen kveld. På torsdag kveld starter vi rett på med den evangeliske teksten, hvis Herren vil. La oss be om at Gud gir oss en slik vekkelse innen søndag, at Guds herlighet regner rundt oss, med store undre og tegn, og hundrevis som mottar Den Hellige Ånd, og at det spres overalt.

Now we don't mean to say now… A true, great revival … it don't get headlines and things like that. No, no. There's one thing that Jesus Christ lacked in his life. I hate to say that, but He did. Jesus lacked one thing: a modern showmanship. He wasn't a show-off. No. Everybody today has got to have a great big headlines, and bragging what they're doing. That's a stuffed shirt. That's right. That's not a servant of God. A servant of God will be humble, keeping himself back.
And when the revival comes, look what it's always come. When it come in the days of Jesus, just in the minority, just a few people. Look what John had out there on the banks, just a few people gathered around from the regions around about to hear him. About ninety-nine percent of them rejected his message and walked away. Yet it was a great revival, and a shaking time.
God shakes things and people don't realize it's being done, see. God shakes his church. The revival is to his church. I believe the church is called out now. But the thing to revive is to revive, and shake that church to its place again.

Vi mener ikke å si at en ekte, stor vekkelse får overskrifter og oppmerksomhet. Nei, nei. Det er én ting Jesus Kristus manglet i Sitt liv. Jeg hater å si det, men det er sant. Jesus manglet én ting: moderne showmanship. Han var ikke en som viste seg frem. Nei. I dag må alle ha store overskrifter og skryte av hva de gjør. Det er tom pretensjon. Det er ikke en Guds tjener. En Guds tjener vil være ydmyk og holde seg tilbake.
Når vekkelsen kommer, se hvordan den alltid har kommet. Da den kom i Jesu dager, var det bare en minoritet, bare noen få mennesker. Se på Johannes, der ute ved elvebredden, bare noen få mennesker samlet seg fra områdene rundt for å høre ham. Omtrent nittini prosent av dem avviste budskapet hans og gikk sin vei. Likevel var det en stor vekkelse og en tid for rystelse.
Gud ryster ting, og folk innser ikke at det skjer, ser du. Gud ryster Sin menighet. Vekkelsen er for Hans menighet. Jeg tror menigheten er kalt ut nå. Men formålet med å vekke er å riste menigheten tilbake til sin rette plass igjen.

Someone said, "Why do you fool with a bunch of Pentecostals, holy rollers, and so forth?"
That's where I was sent. I'm one of them."
They say, "Why don't you do these signs… ? Why don't you go up to the big places, and high places, and so forth?"
If you notice, that's the very same thing that was said to our Lord. His brethren even said to Him, "Why don't You come up before Caiaphas, or some of the big places, and show yourself? If you be this fellow, this Christ, let them know who You are."
He said, "Your day is always." He didn't go up with them. But his hour was yet to come. He was not a showman.
And I think that's what's the matter with the church today. It gets too much show instead of enough Christ, see. We want Christ. No show; Christ. Want to condition our hearts. And when we get to that place, you'll find out that God's just the same yesterday, today and forever. He does not fail. Now let us bow our heads just a moment, and approach the author before we approach his Word.

En person sa: "Hvorfor driver du med en gjeng pinsevenner, hellige rullere og så videre?"
Der ble jeg sendt. Jeg er en av dem.
De sier: "Hvorfor gjør du ikke disse tegnene? Hvorfor går du ikke til de store og betydningsfulle stedene, og så videre?"
Legg merke til at dette er det samme som ble sagt til vår Herre. Hans brødre sa til Ham: "Hvorfor går du ikke opp til Kaifas, eller noen av de store stedene, og viser deg? Hvis du er denne personen, denne Kristus, la dem få vite hvem du er."
Han svarte: "Deres tid er alltid." Han gikk ikke opp med dem, for Hans time var ennå ikke kommet. Han var ingen showmann.
Jeg tror det er dette som er problemet med menigheten i dag. Det er for mye show og for lite Kristus. Vi vil ha Kristus. Ingen show; bare Kristus. Vi må forberede våre hjerter. Når vi kommer til det punktet, vil vi oppdage at Gud er den samme i går, i dag og for alltid. Han svikter ikke. La oss nå bøye våre hoder et øyeblikk og henvende oss til Forfatteren før vi går til Hans Ord.

Our heavenly Father, we are, indeed, a privileged people tonight to be assembled together here in a free nation where we can worship God by our own dictates of our conscience. We are so glad for this, and for an open door yet in our land, knowing that it won't be too long now, until this opportunity will be taken away from us. And, Lord, it'll be a great thing when it is, because then the love of God will constrain us till our hearts will come together.
I pray, Father, for this oncoming meeting for Long Beach, and for this church called by … God's Assembly, where God's children assemble together. And the church is the people that makes up the body. And we pray, God, for this pastor. I pray that You'll bless him, Lord, and by his … throwing his arms open, and his heart for a revival to begin, may their prayers not be in vain. But may You answer us this week with a sweeping revival that'll catch fire, all up and down this West Coast, Lord.

Himmelske Far, vi er virkelig et privilegert folk i kveld som kan samles her i et fritt land hvor vi kan tilbe Gud etter vår samvittighets påbud. Vi er så takknemlige for dette og for en åpen dør fortsatt i vårt land, vel vitende om at denne muligheten snart vil bli tatt fra oss. Og, Herre, det vil være en stor ting når det skjer, for da vil Guds kjærlighet tvinge oss slik at våre hjerter vil komme sammen.
Jeg ber, Far, for det kommende møtet i Long Beach, og for denne menigheten kalt Guds Forsamling, hvor Guds barn samles. Menigheten er folket som utgjør legemet. Vi ber for denne pastoren. Jeg ber om at Du vil velsigne ham, Herre, og gjennom hans åpne armer og hjerte for en vekkelse, må deres bønner ikke være forgjeves. Må Du svare oss denne uken med en svepende vekkelse som sprer seg opp og ned denne vestkysten, Herre.

And the people of God realize that, as it was in the time of Ezekiel, the bones went to the bones, and the skin upon it, and they stood up. But, yet they needed to be prophesied to, to cause life to come into them. And heavenly Father, we might organize and get the churches together, and join our hands and go bone to bone. But yet it takes the prophecy of a shaking wind to bring life back to us again. Father, we pray that there will be not only a protracted meeting, but a revival that will truly shake every heart, every home, every church, every member, until the Holy Spirit becomes predominant in every life.
From that, Lord, will go forth workers, into the street corners and byways, with not a shamed look upon their face, but as gallant soldiers, burning faces like Stephen's was, like a house on fire in a high wind. They could not stop him. Neither could the Sanhedrin court stop him. But he screamed out upon them, "Stiff-necked, uncircumcised in heart and ears…"
Even death itself didn't stop his message. It got onto Saul of Tarsus. Never left him until, God, You struck him on fire and started him out. Become the apostle to the Gentile age.
That one man, when he was dying, kneeling on his knees and saying, "I see Jesus standing at the right hand of God…" That look upon him…

Og Guds folk innser at, som i Esekiels tid, kom ben til ben, med hud på, og de reiste seg opp. Men de trengte å bli profetert over for å få liv i seg. Himmelske Far, vi kan organisere og samle menighetene, og gå hånd i hånd, ben til ben. Men det krever profetien om en skakende vind for å bringe liv tilbake til oss igjen. Far, vi ber om at det ikke bare blir et langvarig møte, men en vekkelse som virkelig ryster hvert hjerte, hvert hjem, hver menighet, hver medlem, inntil Den Hellige Ånd blir dominerende i hvert liv.
Fra det, Herre, skal arbeidere gå ut til gatehjørner og veikanter, uten et skamfullt blikk, men som modige soldater, med ansikter brennende som Stefans, som et hus i brann i sterk vind. De kunne ikke stoppe ham. Heller ikke kunne Sanhedrinet stoppe ham. Men han ropte til dem, "Stivnakkede, uomskårne på hjerte og ører..."
Selv døden stanset ikke hans budskap. Det grep tak i Saulus fra Tarsus. Forlot ham aldri før, Gud, Du satte ham i brann og startet ham ut. Bli apostelen til hedningenes tidsalder.
Denne ene mannen, da han døde, knelte på knærne og sa: "Jeg ser Jesus stå ved Guds høyre hånd…" Dette blikket på ham...

God, we pray that You'll send the Holy Spirit in such a convicting power that will place that look of determination upon every heart, and upon every face that gathers in this church. Grant it, Lord, that there might be a soul-searching time. For we realize that we're living in a late hour---later than we think. You said You'd come "in the hour that you think not," so it may be at any time. I pray, Father, that You'll help me.
Speaking a few moment ago, upon seeing the four horse riders, divine healing---whatever it might fall, Lord, we just open our hearts to You. You come deal with us, Lord, just as we have need. Cut all the world away from us, Lord. Take thy sharp two-edged sword, the Word, and discern the thoughts of our hearts and minds. Bring to our memory where we're short. May we not cease praying until we see our prayers answered. Grant it, Father. Circumcise my lips, circumcise the hearts of the people, that I might speak and they might hear the Word of the Lord. We ask this for God's glory in the name of his Son, Jesus Christ. Amen.

Gud, vi ber at Du sender Den Hellige Ånd med en overbevisende kraft som gir besluttsomhet til hvert hjerte og ansikt som samles i denne menigheten. Herre, la det bli en tid for sjelegransking, for vi innser at vi lever i en sen time—senere enn vi tror. Du sa at Du ville komme "i en time dere ikke tenker," så det kan være når som helst. Jeg ber, Far, at Du hjelper meg.
Da jeg talte for en stund siden om de fire rytterne og guddommelig helbredelse—uansett hva det måtte være, Herre, vi åpner våre hjerter for Deg. Kom og arbeid med oss, Herre, akkurat slik vi trenger. Skjær bort alt verdslig fra oss, Herre. Ta Ditt skarpe tveeggede sverd, Ordet, og gransk tankene i våre hjerter og sinn. Minn oss på hvor vi mangler. Må vi ikke slutte å be før vi ser våre bønner besvart. Gi det, Far. Omskjær mine lepper, omskjær hjertene til folket, så jeg kan tale og de kan høre Herrens Ord. Dette ber vi om til Guds ære i Hans Sønn, Jesus Kristus, sitt navn. Amen.

I pray the Lord Jesus that the revival will be on from this time on, that … everybody hungering and thirsting. Now just make ready, each person. Don't wait on the neighbor. It's nothing about the neighbor; ourselves. Let's fast, let's pray, call on God. Get on the phone, call somebody, get them over. Lead our children to prayer. Get our family groups together. Just open up our hearts and say, "Lord, here we are."
Now, on getting ready for the service tomorrow night for healing service then, the boys will be over with the prayer cards about six-thirty. You that want prayer cards come, and let the sick people get up around me, up here. Many of you has been in the meetings. You know how it works. It's better for somebody sitting here with faith believing, sitting in front, than back there; because sometimes when I see them back in there, there's so many between that, while it's … where the channel, as I call it, or rays of faith that comes from the people, it's confusing. However, it does go all over the crowd, and thousands times thousands of people. But I'd rather get the sick people up here in front, around where I'm at.

Jeg ber Herren Jesus om at vekkelsen starter nå og at alle som hungrer og tørster blir fylt. Gjør dere klare, hver og en. Ikke vent på naboen. Det handler ikke om naboen, men om oss selv. La oss faste, be og påkalle Gud. Ring noen, få dem over. Led våre barn i bønn. Samle familiemedlemmene. Åpen våre hjerter og si: "Her er vi, Herre."
Når det gjelder forberedelsene til møtet i morgen kveld for helbredelsesservice, vil guttene være her med bønnekortene omtrent klokken halv syv. Dere som ønsker bønnekort, kom og la de syke samle seg rundt meg, her oppe. Mange av dere har vært på møtene og vet hvordan det fungerer. Det er bedre å ha noen sittende her foran med tro, enn langt bak. Når de sitter langt bak, kommer det mange i mellom, og det kan forvirre kanalen, eller troens stråler, som kommer fra folket. Det påvirker hele mengden, og tusener på tusener. Men jeg foretrekker å ha de syke foran, rundt der jeg er.

Now tonight I want to speak on a subject… First I want to read to you a verse out of the Scripture, found in St. Luke the 2nd chapter, the 26th verse:
And, behold, there was a man in Jerusalem, whose name was Simeon; … the same man was just and devout, waiting for the consolation of Israel: and the Holy Ghost was upon him.
And it was revealed unto him by the Holy Ghost, that he would not see death, until he had seen the Lord's Christ.
Now, I want to take the subject of "Expectation." Now before you can have expectation, there must be faith to accompany that expectation. And there's only two elements in the world that controls the world tonight: that's fear and faith. Russia's trying to get everybody to fear them, and we're trying to get everybody to have faith in God. That's the difference. That two elements controls all nations, controls all people, controls all churches, controls individuals---is fear or faith.

I kveld ønsker jeg å ta for meg et tema... Først vil jeg lese et vers fra Skriften, funnet i Lukas 2, vers 26:
"Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon; denne mannen var rettferdig og gudfryktig, ventende på Israels trøst: og Den Hellige Ånd var over ham. Og det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus."
Nå vil jeg ta for meg temaet "Forventning." For å kunne ha forventning, må det først være tro som ledsager denne forventningen. Det finnes kun to elementer i verden som kontrollerer alt: frykt og tro. Russland forsøker å få alle til å frykte dem, mens vi forsøker å få alle til å ha tro på Gud. Det er forskjellen. Disse to elementene kontrollerer alle nasjoner, alle mennesker, alle menigheter og enkeltindivider—frykt eller tro.

Now fear has no valuation in it, none whatever. It's perfectly endless, it doesn't… It hasn't got one good thing about it. If I was to be shot in the morning, was going to be shot, what good would it do to have fear? What good would it do me?
You say, "Well, what good would faith do you?"
Faith could deliver me, but fear won't help me a bit. You just get yourself all worked up, and more nervous than ever, when it comes time for the gun to fire. So let's have faith. Faith could deliver me, but if it doesn't, what good would fear do, anyhow? Just stay right with faith and hold on to it. Take God's promise and remain with God.

Frykt har ingen verdi i seg, ingen overhodet. Den er uendelig uten noe godt ved seg. Hvis jeg skulle bli skutt om morgenen, hva godt ville frykten gjøre? Hva godt ville det gjøre meg?
Du sier kanskje, "Vel, hva godt ville tro gjøre for deg?"
Tro kunne redde meg, men frykt vil ikke hjelpe meg det minste. Du blir bare mer oppjaget og nervøs når skuddet skal fyres av. Så la oss ha tro. Tro kan redde meg, men hvis det ikke skjer, hvilken nytte har frykt da? Hold fast ved troen og Guds løfter. Bli værende med Gud.

And now, as we begin to read the Word, and to teach the Word… I'll never go outside of the Word for anything. And remember that you must believe this in God: that God keeps his Word. He'll do that. If He doesn't, He isn't God. God is infinite. And when anything is infinite, it's… Well, there's no way to explain what infinite is. But we are finite. Therefore, we can say anything, and the next day or hour from then, or five minutes, we'll have to alter it and say, "Oh, I was mistaken."
But God can't do that if He's infinite, because He makes his … He makes his promise, and He can never go back on it. His promise is always the best; his decision is always perfect. And if it's perfect, it can never be any more perfect. So it's always got to be right. Now, therefore, if you have faith…

Når vi nå begynner å lese Ordet og å lære fra Ordet... Jeg vil aldri avvike fra Ordet for noe som helst. Husk at du må tro på dette: at Gud holder sitt Ord. Han vil gjøre det. Hvis Han ikke gjør det, er Han ikke Gud. Gud er uendelig. Og når noe er uendelig, er det... Vel, det finnes ingen måte å forklare hva uendelig er. Men vi er begrensede. Derfor kan vi si noe, og en time, dagen etter, eller fem minutter senere, må vi endre det og si: "Å, jeg tok feil."
Men Gud kan ikke gjøre det hvis Han er uendelig, fordi Han gir sitt løfte, og Han kan aldri trekke det tilbake. Hans løfte er alltid det beste; Hans beslutning er alltid perfekt. Og hvis det er perfekt, kan det aldri bli mer perfekt. Så det må alltid være riktig. Så, hvis du har tro...

I was speaking to a doctor, some time ago, about one of his patients that had been healed. He said, "Why, Billy," (he's a friend of mine) he said, "there's no doubt at all." Said, "My, the cancer was there." Said, "I operated on the man and couldn't get it. It was in his throat." And he said (and he was a brother-in-law to the doctor), and he said, "It's absolutely gone."
Some of the people was out to the man that run the motel, while we was having the meeting. He was telling everybody about it, and how that faith did it. He said, "Yes, Billy, I believe that." Said, "Now, to have faith…" Said, "Now, I believe if he'd have went out and touched a tree, and said he had faith in…"
I said, "No, that won't work."
He said, "If he had faith?"
I said, "He hasn't got no grounds for faith."
Now, touching a tree, having faith, that's superstition. You've got to have a ground for faith, and faith cometh by hearing, hearing the Word of God. Now, before… If you just take it like any newspaper reporter or something, why, you can't have faith in that. They'll make errors because they're human. But this Bible cannot make an error! It's got to be perfect because it's the Word of God. And God is no better than his word, or… You're no better than your word. I'm no better than my word. So therefore, when the Bible says anything, remember, it's settled forever.

Jeg snakket med en lege for en tid siden om en av hans pasienter som hadde blitt helbredet. Han sa: "Billy," (han er en venn av meg), "det er ingen tvil i det hele tatt. Kreften var der. Jeg opererte mannen, men kunne ikke få den bort. Den var i halsen hans." Videre sa han (og mannen var svoger til legen), "Den er absolutt borte."
Noen av menneskene var hos mannen som drev motellet mens vi hadde møtene. Han fortalte alle om det, og hvordan troen gjorde det. Han sa: "Ja, Billy, jeg tror på det. Men for å ha tro... Nå, jeg tror hvis han hadde gått ut og rørt ved et tre, og sagt at han hadde tro på..."
Jeg sa: "Nei, det fungerer ikke."
Han sa: "Hvis han hadde tro?"
Jeg sa: "Han har ingen grunnlag for tro."
Å røre ved et tre og ha tro, det er overtro. Du må ha et grunnlag for tro, og tro kommer av å høre, og høre Guds Ord. Nå, før... Hvis du bare tar det som en hvilken som helst avisreporter eller noe, kan du ikke ha tro på det. De vil gjøre feil fordi de er menneskelige. Men denne Bibelen kan ikke gjøre feil! Den må være perfekt, fordi det er Guds Ord. Og Gud er ikke bedre enn Hans Ord, eller... Du er ikke bedre enn ditt ord. Jeg er ikke bedre enn mitt ord. Så derfor, når Bibelen sier noe, husk, det er avgjort for alltid.

And if God is ever called on the scene to make a decision on a certain thing, and the decision that He made, when He's called on the scene for the same thing again, his decision has to remain the same way. He cannot change it for one, saying, "Well, I did it for this one, but I won't do it for this one." Now if He does that, then He made the wrong decision when He made it the first time. So He made his Word so that, "If ye can believe…"
When a man asked Him forgiveness for his sins, and God forgave that man of his sins, if you come, or whosoever will, comes upon them same basis, of humbly asking forgiveness based upon faith, God's obligated to do the same thing He did for that man the first time.
And If a man's ever sick, and calls on God, and if God ever heals one person, ever did heal one person, and the same grounds that He brought that man to for his healing, if He's ever called on again, He's got to remain with the same decision. If He didn't, He made a mistake; and then, if He made a mistake, He's not infinite. And if He's not infinite, then He's not God.

Når Gud blir kalt inn for å ta en beslutning om en viss sak, må Hans avgjørelse forbli uforandret hvis Han kalles inn for samme sak igjen. Han kan ikke endre seg og si: "Vel, Jeg gjorde det for denne personen, men Jeg vil ikke gjøre det for denne." Om Han gjorde det, ville den opprinnelige avgjørelsen være feil. Hans Ord sier: "Hvis dere kan tro…"
Når en mann ber Ham om tilgivelse for sine synder, og Gud tilgir denne mannen, er Han forpliktet til å gjøre det samme for enhver annen som ydmykt ber om tilgivelse basert på tro.
Hvis en mann er syk og ber Gud om helbredelse, og Gud noen gang har helbredet en person, må Han gjøre det samme under de samme forholdene. Hvis ikke, har Han gjort en feil, og da er Han ikke uendelig. Og hvis Han ikke er uendelig, er Han ikke Gud.

See, you've got to come right back to know this Word's the truth.
Now that's exactly what gives me my bold stand in Christ, because I believe that Word is truth! It just cannot fail. It can no more fail than God, because it is God. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh and dwelt among us."
Hebrews 4 tells us that the Word of God is powerful, more sharper than any two-edged sword, cutting both ways and to the asunder and the marrow of the bone, and … even a discerner of the thoughts and intents of the heart. When Jesus looked upon the audience and perceived their thought, what was it? He was the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God." Why, they ought to have knowed it that He was the Word of God made manifest.
Now that same spoken Word of God, the Holy Spirit, can make any promise of God manifest, if you'll just believe it.

Du må tilbake til å forstå at Ordet er sannheten. Dette gir meg en fast tro i Kristus, fordi jeg tror at Ordet er sannhet! Det kan rett og slett ikke feile. Det kan ikke feile mer enn Gud, fordi det er Gud. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss."
Hebreerne 4 forteller oss at Guds Ord er kraftig, skarpere enn noe tveegget sverd, skjærer både veier til skillet mellom sjel og ånd, ledd og marg, og er en dommer over hjertets tanker og hensikter. Da Jesus så på folkemengden og forsto deres tanker, hva var det? Han var Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." Hvorfor, de burde ha visst at Han var Guds Ord gjort synlig.
Den samme talt Guds Ord, Den Hellige Ånd, kan gjøre ethvert løfte fra Gud synlig, hvis du bare tror det.

Now, expectations---it has to be built upon something that's got a faith behind it, because if you're expecting something it's because something's been promised, or some way like that. So, if you want to have real expectations, it must be built upon "Thus saith the Lord."
Look at Noah. It was … sometimes God asks you to do things that's ridiculous to your own human thinking. Now remember, if you're going to enter this revival trying to figure out something, you might as well enter out to begin with, 'cause you can't do it. Remember, God does not know man by … or, man does not know God, rather, by his head. He knows Him by his heart.
In the garden of Eden, when man was divided between God and Satan, Satan took his head; God took his heart. With his intellectuals he tries to reason out things; but by faith in his heart to God will make him believe things that reason won't even vindicate, "for it's the substance of things hoped for, the evidence of things not seen." See, he's got to believe God's Word. Oh, brother, if you could just get that down good, sunk in your heart, it'd make every devil jump and leave right now, see. Oh, it does it.
Now I know what I'm speaking of. I've had… This is thirty-one years in the ministry for me, and I know what I speak of. And I've never sincerely, in all my life, ever asked God anything, with this Bible open, unless He gave it to me, or told me why He couldn't do it. That's right. 'Course there's sometimes He can't give it to me because I think I want it, and He knows better. But He's always come and told me why. And so I know that's true. So God keeps his Word! You can just depend on that.

Forventninger må bygges på noe som har en tro bak seg, for hvis du forventer noe, er det fordi noe er blitt lovet eller antydet. Derfor, hvis du vil ha reelle forventninger, må de bygges på "Så sier Herren."
Se på Noah. Noen ganger ber Gud deg om å gjøre ting som virker latterlige for din egen menneskelige fornuft. Husk, hvis du skal delta på denne vekkelsen med intensjon om å forstå alt fra begynnelsen, kan du like godt la være, for det går ikke. Husk, mennesket kjenner ikke Gud gjennom intellektet, men gjennom hjertet.
I Edens hage, da mennesket ble delt mellom Gud og Satan, tok Satan intellektet; Gud tok hjertet. Med intellektet forsøker mennesket å resonnere seg frem til ting, men ved troen i hjertet vil mennesket tro på ting som fornuften ikke kan bekrefte, "for tro er en overbevisning om det en håper, et bevis på det en ikke ser." Man må tro på Guds Ord. Å, bror, hvis du bare kunne få det godt plantet i hjertet, ville det få hver djevel til å hoppe og forlate akkurat nå. Å, det gjør det.
Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har hatt... Dette er min trettiførste år i tjenesten, og jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har aldri, i all min oppriktighet, noen gang bedt Gud om noe, med denne Bibelen åpen, uten at Han har gitt det til meg eller sagt meg hvorfor Han ikke kunne gjøre det. Det stemmer. Av og til kan Han ikke gi meg det jeg ber om fordi jeg tror jeg trenger det, men Han vet bedre. Men Han har alltid forklart hvorfor. Så jeg vet at det er sant. Gud holder sitt Ord! Du kan stole på det.

Now, when Noah was asked to build an ark by God, why, he moved with fear, knowing… Could you imagine what the critics was saying? Noah was expecting it to rain, because God said it was going to rain. Now, it never had rained on the earth. Could you imagine the critics saying, "Oh, look, poor old fellow's kind of a little off of his head." But he said, "Where's that rain at, Noah? Tell me where it's at. I don't see any of it up there. There's no rain from up there. Never has been, never will be."
But Noah said, "God said so. That settles it. If God said so, He can create rain up there if He wanted to."
So he was expecting it to rain, so he made preparations for the rain. Oh, I like that. Oh, make preparations. As long as you hear God's Word, then make preparations for it to happen, and wait under expectation. Oh, that makes me start feeling religious to begin with, see. To think that … God said so, then be expecting it.

Da Gud ba Noah bygge en ark, handlet Noah med frykt og visste... Kan du forestille deg hva kritikerne sa? Noah ventet på regn fordi Gud hadde sagt at det skulle regne. Det hadde aldri regnet på jorden. Kan du forestille deg kritikerne som sa: "Se på den stakkars gamle mannen, han har mistet forstanden." Men de sa også, "Hvor er det regnet, Noah? Fortell meg hvor det er. Jeg ser det ikke der oppe. Det har aldri regnet før, og det vil aldri regne."
Men Noah svarte: "Gud sa det. Det avgjør saken. Hvis Gud sa det, kan Han skape regn der oppe om Han vil."
Noah forventet regn og forberedte seg på det. Å, jeg liker det. Forbered deg! Så lenge du hører Guds Ord, gjør forberedelser for at det skal skje, og vent i forventning. Å, det får meg til å føle meg religiøs med en gang. Tenk på det... Gud sa det, så vær forventningsfull.

Now if God has promised a revival here, we're going to have it. Let's make ready for it. If God promised to heal, let's make ready for it. Jesus said, "The works that I do shall you also." Let's make ready for it. Move out everything, get ready. We're right in time.
So now it'll seem foolish. Now you say, "How's it going to happen in a day like this, and when all this… ?" I don't care what anything contrary is to that, it's wrong. We can't see it, I see no hope of it, looks like. But if God said so, let's do it anyhow, because God said so. It'll happen anyhow. I'm expecting it.
I believe Jesus is coming. Science is proving they can take a little pollen from something, and some mucus, and put something in it, and so forth like this; and they can almost make human life, they claim. Oh, they're so smart they can … got a sputnik up in the sky, and a human heart beating in it. That don't bother me a bit.
They say, "Oh, one of these days you'll find out all the religion you're talking about is crazy."
No, I won't! Jesus will be here! We'll have a millennium! We'll go home to glory! I'm expecting it, so I'm preparing for it. I'm waiting for it every day! Be ready! When will He come? I don't know. But if He isn't here today, I'll be looking tomorrow. I'm expecting it because He said so, and I live daily under those expectations. That's right. We must have expectation, certainly.
Noah did.

Hvis Gud har lovet en vekkelse her, så skal vi ha det. La oss gjøre oss klare for det. Hvis Gud har lovet helbredelse, la oss forberede oss. Jesus sa: "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre." La oss gjøre oss klare. Rydd unna alt, gjør klar. Vi er i riktig tid.
Det kan virke dumt. Du sier kanskje: "Hvordan skal dette skje i dag, med alt som skjer...?" Jeg bryr meg ikke om hva som strider imot det, det er feil. Vi kan ikke se det, jeg ser ingen håp for det akkurat nå. Men hvis Gud har sagt det, la oss gjøre det uansett, fordi Gud har sagt det. Det vil skje uansett. Jeg forventer det.
Jeg tror Jesus kommer. Vitenskapen hevder at de kan ta litt pollen og slim, og tilsette noe, og nesten skape menneskeliv. Åh, de er så smarte at de har fått en sputnik i luften med et menneskehjerte som slår inni. Det plager meg ikke det minste.
De sier, "En dag vil du finne ut at all denne religionen du snakker om er galskap."
Nei, det vil jeg ikke! Jesus vil være her! Vi vil ha et tusenårsrike! Vi vil dra hjem til herligheten! Jeg forventer det, så jeg forbereder meg. Jeg venter på det hver dag! Vær klar! Når kommer Han? Jeg vet ikke. Men hvis Han ikke kommer i dag, vil jeg se etter Ham i morgen. Jeg forventer det fordi Han sa det, og jeg lever daglig under disse forventningene. Det er riktig. Vi må ha forventning, absolutt.
Noah hadde det.

Abraham, why, when he heard the Word of God and he come down from the land of Chaldea, in the city of Ur; coming down from Shinar perhaps, out of a … maybe a heathen family up there, for all I know. But one day… Say he was a farmer out on the farm, and God spoke to him. He was seventy-five years old; his wife was sixty-five. And He said, "Abraham, you're going to have a baby by your wife, Sarah."
Well, he went down and got all the arrangements made. Why? He was expecting it. He was expecting the baby to come, any time. "Will it be in the next twenty-eight days you'll know about it?"
"I don't know. If it isn't, maybe the next twenty-eight."
The first time I imagine he said to Sarah, "How you feeling, dear?", after the first month had passed.
"No different."
"Thank God, we'll have it, anyhow."
"Go ahead and make the little booties and get the little jacket ready, get all the Birdseye and the pins, 'cause we're going to have it. That's right. I'm expecting it! That's right. Put them in your hope chest, get ready, 'cause it's coming."
A year passed. "Any difference, dear?"
"Not a bit."
"We're going to have it, anyhow. I'm expecting it."
God said, "Separate yourself from your kindred." That's what you have to do a lot of times. Separate yourself from a lot of unbelief. And remember, until Abraham fully obeyed God… The blessing never come until he fully obeyed God. He took his daddy along, and he caused trouble. And then Lot finally caused trouble, and … a herdsman. And then as soon as he got separated from everything like that, he fully obeyed. When he come to full obedience, then God brought the blessing.

Da Abraham hørte Guds Ord, og kom ned fra Kaldeas land, byen Ur; kanskje kom han fra Shinar, muligens fra en hedensk familie der oppe, for alt jeg vet. Men en dag... La oss si han var en bonde, ute på gården, og Gud talte til ham. Han var syttifem år gammel; hans kone var sekstifem. Og Gud sa, "Abraham, du skal få en baby med din kone, Sara."
Abraham gjorde straks alle forberedelsene. Hvorfor? Fordi han forventet det. Han ventet på at babyen skulle komme når som helst. "Blir det innen de neste tjueåtte dagene?"
"Det vet jeg ikke. Hvis ikke, kanskje de neste tjueåtte."
Den første gangen, kan jeg forestille meg, spurte han Sara, "Hvordan føler du deg, kjære?", etter at den første måneden var gått.
"Ingen forskjell."
"Takk Gud, vi skal få det uansett."
"Gå videre og lag de små tøflene og få jakken klar, skaff alt av babyutstyr og klær, for vi skal få det. Det stemmer. Jeg forventer det! Legg dem i håpets kiste, gjør dere klar, for det kommer."
Et år gikk. "Noen forskjell, kjære?"
"Ingen ting."
"Vi skal få det, uansett. Jeg forventer det."
Gud sa, "Skill deg fra ditt folk." Det er hva man ofte må gjøre – skille seg fra mye vantro. Og husk, velsignelsen kom ikke før Abraham fullt ut adlød Gud. Han tok med seg sin far, noe som skapte problemer. Og senere skapte Lot problemer – og hans gjeter. Men så snart Abraham skilte seg fra alt slikt og adlød fullt ut, brakte Gud velsignelsen.

Now the Pentecostal church has been expecting a visit into the promised land, for all the restoration of the gifts and things. But as soon as it began to speak with tongues and interpret, then they began to organize, make different organizations, separating themselves, and things like that. You battled around for forty years. You'll just keep on battling as long as you do that.
But when you get yourselves together, like they did on the day of Pentecost… Come together, then expect God to do something. "If the people that's called by my name will assemble themselves together and pray, then I'll hear from heaven." Now if we'll do that, we can expect something. Until we do that, we might as well not expect it, because it's not coming. We've got to fully obey God.
You've got to come to a place where the Assemblies of God, and the Church of God, and the Foursquare Church of God, and the Oneness, and Twoness, and Threeness, and Fiveness, and all them other little old isms that you got off on, will forget your differences and come together and pray. Then I'll expect to hear something from heaven.
Oh, they say, well, they'll do this.

Den pinsemenigheten har lenge ventet på en inntreden i det lovede land, for å se en gjenopprettelse av gavene og alle andre ting. Men så snart de begynte å tale i tunger og tolke, startet de med å organisere seg, opprette forskjellige organisasjoner, skille seg fra hverandre, og lignende. Dere har kjempet i førti år. Så lenge dere fortsetter slik, vil dere fortsette å kjempe.
Men når dere samler dere, slik de gjorde på pinsedag... Kom sammen og forvent at Gud skal gjøre noe. "Hvis folket som kalles ved Mitt navn samler seg og ber, da vil Jeg høre fra himmelen." Hvis vi gjør det, kan vi forvente noe. Inntil vi gjør det, bør vi ikke forvente noe, for det kommer ikke. Vi må fullt ut lyde Gud.
Vi må komme til et punkt hvor Assemblies of God, Church of God, Foursquare Church of God, Oneness, Twoness, Threeness, Fiveness, og alle de andre små ekstremene dere har opprettet, glemmer forskjellene deres og kommer sammen for å be. Da kan vi forvente å høre noe fra himmelen.
Åh, de sier kanskje, vel, de vil gjøre dette.

Well, the other day a certain organization, when I was in Beaumont, Texas… Because I had sitting on the platform, from… One church sponsored me---about forty-two churches---and they were all fine people. And the district presbyter called me up and said, "I draw a line. From this on, Mr. Branham, I draw you out. You had a man sitting on the platform was baptized wrong."
"Well," I said, "I'm going to do something different from that. I'm going to draw another line and take you in. You put me out on one; I'm going to draw another, take you back in." That's right. So that's what it is. Spread out our tents way out yonder, get every brother. Yes, sir, that's what we got to do. And then when we do that, we can expect God to answer.
But until we do that, He won't answer because we've got to separate ourselves from the things of the world. As long as the Pentecostal church keeps lusting after the things of the world, this, that, and the other, you just might as well quit. Until you get back to the real gospel again, get back to God's Word, get back to "thus saith the Lord," we'll never prosper till we do that! God'll not hear, until we fully obey God. Yes, sir.
When Abraham fully obeyed God, then he knowed … when he fully done it, then right away three angels come up and announced the birth of the baby, and he come along. But, Abraham never give up; just kept expecting it, kept expecting it. And finally he got himself all in the will of the Lord, and then it happened. But until he does that, it just won't happen.

For en tid siden kontaktet en viss organisasjon meg mens jeg var i Beaumont, Texas. En menighet med omkring førtito kirker hadde invitert meg, og de var alle fine folk. Distriktspresbyteren ringte meg og sa: "Jeg trekker en linje her. Fra nå av, Mr. Branham, ekskluderer jeg deg. Du hadde en mann på plattformen som var feil døpt."
Jeg svarte: "Jeg skal gjøre noe annet. Jeg tegner en ny linje og inkluderer deg igjen. Du ekskluderte meg, men jeg inkluderer deg." Slik er det. Vi må utvide vårt telt og favne hver bror. Ja, det er nødvendig. Først da kan vi forvente Guds svar.
Men før vi gjør det, vil Han ikke svare fordi vi må skille oss fra verdens ting. Så lenge den pinsemenigheten fortsetter å lengte etter verdens fristelser, kan vi like gjerne gi opp. Inntil vi vender tilbake til det sanne evangeliet, til Guds Ord, og til "så sier Herren", vil vi aldri lykkes. Gud vil ikke høre oss før vi adlyder Ham fullt ut. Ja, sir.
Da Abraham fullt ut adlød Gud, og når han virkelig gjorde det, kom tre engler umiddelbart for å kunngjøre barnets fødsel, og så skjedde det. Abraham ga aldri opp; han fortsatte å forvente det. Til slutt kom han fullt inn i Herrens vilje, og da hendte det. Men inntil vi gjør det, vil det ikke skje.

Moses … it makes people act funny, when they hear from God sometimes. Moses was a great theologian. He was taught in all the wisdom of the Egyptians. Why, certainly, there was nothing Moses didn't know. Now, what if back there forty years on the desert, herding the sheep, what if he'd thought, "I believe I'll go back down to Egypt, and dress up my … oh, maybe my mathematics a little bit." Why, he knowed so much he could teach the teachers. He didn't need any education. He didn't have to have anything taught to him, for he knowed it all. But he was a failure, with all he knowed.

Moses ... folk kan oppføre seg litt merkelig når de hører fra Gud. Moses var en stor teolog. Han var opplært i all visdom fra Egypt. Det var ingenting Moses ikke visste. Men, ??hva om han, under de førti årene i ørkenen, mens han gjette sauene, hadde tenkt: "Jeg tror jeg vil dra tilbake til Egypt og friske opp mine ... å, kanskje litt på matematikken?" Han visste så mye at han kunne undervise lærerne. Han trengte ingen ekstra utdannelse. Han trengte ikke å få noe lært, for han visste alt. Men han var likevel en fiasko, til tross for all sin kunnskap.

Now, I believe in Bible schools. I believe we should do that. We should have Bible schools. My boy just come out of Waxahachie. I got a girl fixing to go in there---Waxahachie Assembly of God School in Waxahachie, Texas. I believe in that. But brother, when we get to teaching in our schools and seminaries just the right way to speak, and so forth and all, education and so forth… What we need today in seminaries and all, is a back to God, back to God. Not our educational programs, but our salvation program.
"Go ye into all the world and make seminaries." No, sir. "Go ye in all the world, build churches." No, sir. They're all right. "Go and build hospitals." No, sir. That's wasn't what the church was commissioned to do. Church is building hospitals, church is building schools, church is building buildings. But here was the commission: "Go ye into all the world and preach the gospel."
What is the gospel? Not just the Word only, Paul said, but the manifestation of the Word. "The gospel came to us not in Word only but through power and demonstration of the Holy Ghost." In other words, "Go ye into all the world and demonstrate the power of the resurrection. These signs shall follow them that believe." Just teaching the Word won't do it. You've got to have the power of the Holy Ghost behind that Word to make it come to life again. Amen. It'll come to life.

Jeg tror på bibelskoler og mener vi bør ha dem. Min sønn kom nettopp ut fra Waxahachie. Jeg har en datter som forbereder seg på å begynne der - Waxahachie Assembly of God School i Waxahachie, Texas. Jeg tror på dette. Men, bror, når vi begynner å undervise i våre skoler og seminarer kun om den riktige måten å tale på, og lignende ting, altså utdanning og så videre… Det vi trenger i dag i seminarer og skoler, er en tilbakevending til Gud. Ikke våre utdanningsprogrammer, men våre frelsesprogram.
"Gå ut i all verden og lag seminarer." Nei, herr. "Gå ut i all verden, bygg kirker." Nei, herr. De er i orden. "Bygg sykehus." Nei, herr. Det var ikke det Menigheten ble gitt i oppdrag å gjøre. Menigheten bygger sykehus, bygger skoler, bygger bygninger. Men her var oppdraget: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet."
Hva er evangeliet? Ikke bare Ordet, sa Paulus, men manifestasjonen av Ordet. "Evangeliet kom til oss ikke bare i Ord, men gjennom kraft og demonstrasjon av Den Hellige Ånd." Med andre ord, "Gå ut i all verden og demonstrer kraften av oppstandelsen. Disse tegn skal følge dem som tror." Bare å undervise i Ordet vil ikke være nok. Du må ha kraften av Den Hellige Ånd bak Ordet for å få det til å bli levende igjen. Amen. Det vil bli levende.

You say, "Oh, Brother Branham, that was two thousand years ago." All right, critic. I want to shut you up right now, see.
Here not long ago, as you look in the Life magazine, they went into the great garners of Egypt, and got out some of the wheat that Joseph put in there; planted it in the ground, and it growed. They got a … what was it? A sunflower seed, or something, four thousand years ago out of the … out of old King Tut's tomb---a sunflower seed---and planted it. And God had preserved that life! Absolutely. "Though the skin worms destroys this body, yet in my flesh shall I see God."
God's Word will never be destroyed. God's Word … if you'll plant it in the right kind of conditions on God's Word, it'll do the same thing it did at the beginning. That's right. Correct.

Du sier, "Å, Bror Branham, det var for to tusen år siden." Greit, kritiker. Jeg skal sette en stopper for det nå, se her.
For ikke så lenge siden, hvis du ser i Life magazine, gikk de inn i de store lagerhusene i Egypt, hentet ut litt av hveten som Josef la der, plantet den i jorden, og den vokste. De fant en ... hva var det? Et solsikkefrø eller noe, fire tusen år gammelt, i den gamle farao Tutankhamons grav --- et solsikkefrø --- og plantet det. Og Gud hadde bevart livet i det! Absolutt. "Selv om markens ormer ødelegger denne kroppen, skal jeg likevel i mitt kjød se Gud."
Guds Ord vil aldri bli ødelagt. Guds Ord ... hvis du planter det under de rette forholdene, på Guds Ord, vil det gjøre det samme som det gjorde i begynnelsen. Det er riktig. Korrekt.

Some time ago I was sitting down in Kentucky, squirrel hunting. Oh, I … that's what I do to relax. I hunt, shoot targets, and things, fool with guns. That's just a hobby. And I had a little model seventy-five Winchester rifle. At fifty yards I stood on the range, and drove nine straight carpet tacks with it, right straight through the paper. And then, first thing you know, when I'd shoot… If there was a squirrel, I'd have to see four corners of his eye. If he was looking at me, I wouldn't shoot at him. If he had his back turned, I wouldn't shoot at him. He had to sit right. Thirty yards, I'd leave him alone, twenty yards; he had to be fifty yards. That's just 'cause I got enough that way.
One day that little rifle went out, and I just couldn't make it come in at all. I rebedded it, and I done everything I could do, and tighten; loose. Just five-thousandths of a vibration here will put it a half-inch at a hundred yards. So you see, it's got some part tight, another loose. You've got to have it right.
So I sent it back to the Winchester Company, and I got the letter at home now. It said, "Reverend Branham, there's not a thing wrong with that rifle." Said, "That rifle will group a inch at twenty-five yards, and a model seventy-five will not group any better." Said, "It's not a target gun to begin with." Said, "It's only got one leg screw holding it together. Therefore you've got to get a vibration out of it."
Now, that was the man who manufactured and made the gun---the Winchester Company, the proofs. The man who spent his lifetime, and engineers to make up the gun, they said, "It will not group any better than one inch at twenty-five yards." And I'd been driving tacks at fifty yards with it.

For en tid tilbake satt jeg i Kentucky og jaktet på ekorn. Det er det jeg gjør for å slappe av. Jeg jakter, skyter på mål og leker med våpen. Det er bare en hobby. Jeg hadde en liten modell syttifem Winchester-rifle. På femti meters avstand sto jeg på skytebanen og traff ni spiker på rad, rett gjennom papiret. Når jeg skulle skyte et ekorn, måtte jeg se alle fire hjørner av øyet. Hvis ekornet så på meg, skjøt jeg ikke. Hvis det hadde ryggen til, skjøt jeg heller ikke. Det måtte sitte riktig. På tretti meters avstand lot jeg det være, på tjue meter også; det måtte være femti meter. Slik hadde jeg blitt vant til det.
En dag fungerte ikke riflen som den skulle. Jeg prøvde å justere den, gjøre alt jeg kunne: løsne, stramme. Bare en vibrasjon på fem tusendeler ville påvirke presisjonen på hundre meter. Noen deler måtte være stramme, andre løse. Alt måtte være riktig.
Jeg sendte riflen tilbake til Winchester-selskapet, og har fortsatt brevet hjemme. De skrev: "Reverend Branham, det er ingenting galt med riflen." De sa: "Riflen vil treffe innenfor en tomme på tjuefem meter, og en modell syttifem kan ikke prestere bedre." De sa også: "Det er ikke en rifle ment for presisjonsskyting." Den har bare én låseskrue, og derfor får du en viss vibrasjon.
Dette var fra mannen som hadde produsert riflen – Winchester-selskapet, ekspertene. Mannen som hadde brukt hele livet sitt, og ingeniører som hadde laget riflen, sa at den ikke ville treffe bedre enn én tomme på tjuefem meter. Og jeg hadde truffet spiker på femti meter med den.

Now, I sat down under a tree one day and just crying. There was Brother Woods, and a couple friends of mine up there, shooting squirrels. I didn't care where they hit him---just bang away. Anywhere it hit him is all right. To me, I thought I might drop down on his cheek, hit him a little behind the ears or something. That wouldn't be right. You had to hit the eye. It wasn't right.
And I thought, "Well, now, it don't make any difference what the Winchester Company says. I know that it will do it, because I've seen it do it!"
And I was sitting there one morning, under a little old, crooked-over tree, crying. Just got so nervous I got to crying. I said, "Lord, here I am away from the services, out here in the woods, trying to relax---a little old nervous thing like me. Why did you ever try to send me out in the meeting, anyhow? I'm a failure to begin with. And why did you ever send a person like me? Look like You'd have got a man that was a man, somebody that was steady and quiet." And I just kept sitting there crying, and talking to the Lord, both hands up, the tears pouring down my cheeks.

En dag satt jeg under et tre og gråt. Bror Woods og et par venner av meg var der oppe og skjøt ekorn. Jeg brydde meg ikke hvor de traff dem—bare skjøt i vei. Det spilte ingen rolle hvor de traff ekornene for meg, men jeg tenkte at det kanskje var feil å treffe dem i kinnet eller bak ørene. Det riktige var å treffe øyet.
Jeg tenkte: "Vel, det spiller ingen rolle hva Winchester-selskapet sier. Jeg vet at det fungerer, fordi jeg har sett det gjøre det!"
En morgen satt jeg under et lite, skjevt tre og gråt. Jeg ble så nervøs at jeg begynte å gråte. Jeg sa, "Herre, her er jeg, borte fra møtene, ute i skogen, prøver å slappe av—en liten nervøs person som meg. Hvorfor prøvde Du i det hele tatt å sende meg ut i møtevirksomhet? Jeg er en fiasko fra starten av. Hvorfor sendte Du en person som meg? Du burde ha valgt en mann som var en mann, noen som var stødig og rolig." Og jeg satt der og gråt, snakket til Herren med hendene løftet, mens tårene rant nedover kinnene mine.

I heard a voice, that light in the bush. He said, "I made you that way for a purpose. Now, you know that that… You can't be satisfied until that rifle… No matter what anyone says, you know it drives the tack, see, at fifty yards."
And then He said, "That's the reason I made you thus, because it don't make any difference what anybody says, see: 'The days of miracle is past. There's no such a thing as the baptism of the Holy Ghost.' "
Listen. There is, because I know it's so. Those apostles'd taken that same Holy Spirit. They saw visions, they raised the dead, they healed the sick, they done great miracles and signs and wonders. And if we'll just get it zeroed in…
You can't say, "Oh, that day… That church says this way. My church is the oldest. And, this was that." That don't make sense to me. If they made it drive the tack, it'll drive it again. If they brought forth a world-shaking revival with the power and the promises of God, we'll do the same thing if we'll accept the promise and expect it to happen. But you've got to believe it. You just can't halfway believe it.
And you know what? When I got up from under that tree after He'd talked to me; and walked out there and never touched that rifle one time (and here sits the boy that … we reload together), that rifle has constantly drove them tacks at fifty yards ever since. That's right. Never touched it. See, He was trying to do something to me, to show me how to behave myself. In tight times, and things that they say, "Oh, Brother Branham…"

Jeg hørte en stemme fra lyset i busken. Han sa: "Jeg skapte deg slik for en hensikt. Du vet at du ikke kan være tilfreds før den riflen... Uansett hva noen sier, vet du at den treffer blink på femti meter."
Og så sa Han: "Det er nettopp derfor Jeg skapte deg slik, fordi det ikke spiller noen rolle hva noen sier: 'Miraklenes tid er forbi. Det finnes ingenting som dåpen i Den Hellige Ånd.'"
Hør her. Det finnes, for jeg vet at det er sant. Apostlene mottok den samme Hellige Ånd. De så visjoner, de oppvakte døde, de helbredet syke og utførte store mirakler, tegn og under. Og hvis vi bare stiller inn riktig...
Du kan ikke si: "Å, den dagen... Den menigheten sier det slik. Min menighet er den eldste. Og, dette var det." Det gir ingen mening for meg. Hvis de fikk det til å treffe blink, vil det treffe igjen. Hvis de brakte en verdensendrende vekkelse med Guds kraft og løfter, vil vi gjøre det samme hvis vi tar imot løftet og forventer at det skjer. Men du må tro det. Du kan ikke halvveis tro det.
Og vet du hva? Da jeg reiste meg fra under det treet etter at Han hadde snakket til meg, og gikk ut der og aldri rørte den riflen en eneste gang (og her sitter gutten som... vi ladet sammen), har den riflen konstant truffet blink på femti meter siden den gang. Det er riktig. Aldri rørt den. Se, Han prøvde å vise meg hvordan jeg skulle oppføre meg. I vanskelige tider, og i ting som de sier: "Å, Bror Branham..."

A fellow said to me not long ago, said, "If you'd come over and join our organization, we'll do so-and-so. If you'll just compromise on a few…"
I said, "Compromise? Compromise?" I said, "I'm surprised that a man of God like you are, with a doctor's degree, would ask a servant of God to compromise on the Word of God." I said, "That don't dwell in my blood. No, sir."
I'll stay right zeroed on it. I believe in the Holy Ghost and the power of the Holy Ghost! I believe that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. And I'm under expectations that He'll rise up a church to go meet Him, with the same power it had in the beginning. Certainly, if we'll expect it. Have faith in God and believe He's going to do it. Expectations.

En mann sa til meg for ikke lenge siden: "Hvis du blir med i organisasjonen vår, vil vi gjøre sånn og slik. Om du bare vil kompromisse med noen få..."
Jeg svarte: "Kompromise? Kompromise?" Jeg sa, "Jeg er overrasket over at en Guds mann som deg, med doktorgrad, ville be en Guds tjener om å kompromisse med Guds Ord." Jeg sa, "Det ligger ikke i mitt blod. Nei, herr."
Jeg vil holde meg fast ved det. Jeg tror på Den Hellige Ånd og kraften fra Den Hellige Ånd! Jeg tror at Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for alltid. Og jeg forventer at Han vil reise opp en menighet som møter Ham, med den samme kraften som den hadde i begynnelsen. Absolutt, om vi forventer det. Ha tro på Gud og tro at Han kommer til å gjøre det. Forventninger.

Moses, with all of his theology he never got anywhere. He was out there, a coward running behind the mountains in the desert, herding his father-in-law's sheep. But one day he met God, and then he got an experience with God. And he was going down to Egypt to take over Egypt.
Now, it might look pretty foolish for an old man with … eighty years old, and the whiskers hanging way down like this, and probably his bald head shining red in the sun, and the beard's all over him. And had a crooked stick in his hand, his wife sitting on a mule, and a little tag kid sitting on her hip, going down.
Said, "Where you going, Moses?"
"I'm going down to Egypt to take over. Going to take the nation."
You know, when you take God at his promise, it makes you act silly to the things of the world. Now, a one man invasion, going down to take a nation as great as Russia is today. Sure, going down… And the thing … he took it over. He did it! He killed one man down there, and got in trouble; went back down, and killed a whole nation, and was glorified by it, see. That's it. He was a murderer for killing one, and then a saint for taking the whole bunch. But one time he went down with expectations, to know that God stood by his Word. Amen. He was expecting it.
"How you going to do it, Moses?"
"I don't know, but I know He's going to do it. God said so." That's got it, that's all.
"You going to bring two-and-a-half million people out here in this desert, and feed them? How're you going to feed them?"
"I don't know. I expect God'll do something about it." He did. That's all. He was expecting something.

Moses oppnådde ingenting med all sin teologi. Han levde som en feiging, gjemt bak fjellene i ørkenen og gjette sauene til sin svigerfar. Men en dag møtte han Gud, fikk en opplevelse med Ham, og bestemte seg for å dra til Egypt og overta landet.
Det kan virke ganske tåpelig for en gammel mann på åtti år, med skjegget hengende langt ned og kanskje et skinnende skallet hode i solen. Han hadde en krokete stav i hånden, hans kone satt på et esel med et lite barn på hoften, og de var på vei ned til Egypt.
"Hvor skal du, Moses?" spurte noen.
"Jeg skal til Egypt for å overta nasjonen," svarte han.
Når man tar Gud på Hans løfter, kan det få en til å virke tåpelig i verdens øyne. Moses dro alene for å overta en nasjon like stor som Russland er i dag. Han klarte det! Han drepte en mann, fikk problemer, dro tilbake, tok over en hel nasjon og ble æret for det. Først var han en morder for å ha drept én mann, deretter en helgen for å ha tatt over hele nasjonen. Men denne gangen dro han ned med vissheten om at Gud stod ved Sitt Ord. Han forventet det.
"Hvordan skal du gjøre det, Moses?"
"Jeg vet ikke, men jeg vet at Gud skal gjøre det. Han sa det." Og det var nok.
"Du skal bringe to og en halv million mennesker ut i ørkenen og mate dem? Hvordan skal du klare det?"
"Jeg vet ikke. Jeg forventer at Gud skal gjøre noe med det." Og det gjorde Han. Moses forventet noe, og fikk det.

The trouble of it, we go to church and sing the hymn, and the pastor talks about the roses and the flowers. We go back home. Oh, my! That's the reason we don't get nowhere. That's what's the matter with our Pentecostal churches. That's… I never come here to pat you on the back; I come here to tell you the truth, see.
Oh, the Pentecostal church has went on a building rampage; it's went on a denominational rampage; it's gone everywhere, and cut and divided, and pulled out, and separated and segregated. Oh, it's going to have… This is going to be biggest, and that's going to be the biggest. As long as you do that, you're never going nowhere. Remember, I tell you in the name of the Lord.
But when you'll come together, oh, my! That's it. When you fully obey God… "…this will all men know you're my disciples, when you have love one for the other." When you get part of the theology out, and get a little love in there, it'll do works and wonders and miracles. But we got to have that. For who? For everybody.
"Oh, for that old bunch of Assemblies of God? or that old bunch of Church of God? or old Oneness, or Threeness, or Fiveness, or whatever they are? Me love them? I couldn't love them. They're antichrist."
You're lost yourself, brother, when you think that. That's right. You're not right with God. If you can't raise out a hand to the bitterest enemy you've got, and try to win him to Christ, then the Spirit of Christ isn't in you. For he come to his own, and his own received him not, yet He gave his life for his enemy. He did.
How true it is.

Problemet er at vi går til menigheten, synger salmen, og pastoren snakker om roser og blomster. Så går vi hjem igjen. Åh, hjelpes! Det er grunnen til at vi ikke kommer noen vei. Det er hva som er feil med våre pinsemenigheter. Jeg kom ikke hit for å stryke deg med hårene; jeg kom hit for å fortelle deg sannheten, skjønner du.
Pinsemenigheten har gått på en byggefeber; den har gått på en konfesjonsfeber; den har spredt seg overalt og kuttet, delt, splittet og segregert. Åh, dette skal bli størst, og det andre skal bli enda større. Så lenge dere gjør det, kommer dere ingen vei. Husk, jeg sier det i Herrens navn.
Men når dere kommer sammen, åh, hjelpes! Det er det. Når dere virkelig lyder Gud... "…da skal alle mennesker vite at dere er Mine disipler, når dere har kjærlighet til hverandre." Når dere fjerner noe av teologien og får litt kjærlighet inn der, vil det gjøre underverker og mirakler. Men det må vi ha. For hvem? For alle.
"For den gamle forsamlingen av Guds menighet? Eller den gamle forsamlingen av Guds kirke? Eller gamle Enhetsmenigheten, Trefoldighetsmenigheten, Femfoldighetsmenigheten, eller hva de enn kaller seg? Jeg elske dem? Jeg kunne ikke elske dem. De er antikrister."
Du er fortapt selv, bror, når du tenker slik. Det stemmer. Du er ikke rett med Gud. Hvis du ikke kan rekke ut en hånd til din bitreste fiende og prøve å vinne ham for Kristus, så er Kristi Ånd ikke i deg. For Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham, men Han ga Sitt liv for sine fiender. Det gjorde Han.
Hvor sant det er.

And that Spirit of God in you makes you feel the same way about everybody. When you get to a place… Now, you just can't act it. The devil knows whether you're acting or not. I can see that epileptic child out there one day… And Jesus ten days before that give them power to cast out devils, and raise the dead, and heal the sick, and do all kinds of miracles. They was getting along pretty good. Come back, and said, "Even the devils is subject unto us." Having a big time.
A few days after that, here they was all stumped. They met a man down there, you know, that wasn't doing … wouldn't come join their society, so they forbid him to even cast out devils. See the bitterness coming in, see? "Oh, we forbid him. Not… He wouldn't join our assembly, so we told him not to do it."
Jesus said, "Don't you do that. No man who can do a miracle in my name can speak lightly of me. Them's not against me. Them that's for me is not against me."

Og Guds Ånd i deg får deg til å føle det samme for alle. Du kan ikke bare late som. Djevelen vet om du later som eller ikke. Jeg kan huske det epileptiske barnet en dag... Og Jesus ga dem, ti dager før det, makt til å drive ut onde ånder, oppreise døde, helbrede syke og utføre alle slags mirakler. De klarte seg ganske bra. De kom tilbake og sa: "Selv de onde åndene adlyder oss." De hadde en stor tid.
Noen dager senere sto de helt fast. De møtte en mann der nede som ikke ville bli med i deres samfunn, så de forbød ham å drive ut onde ånder. Se hvordan bitterheten kommer inn. De sa: "Vi forbød ham. Han ville ikke bli med i vår forsamling, så vi sa at han ikke fikk gjøre det."
Jesus svarte: "Gjør ikke det. Ingen som gjør et mirakel i Mitt navn kan tale lett om Meg. De som ikke er mot Meg, er for Meg."

So, we find out then, on that kind of an attitude… They had an epileptic boy down there, just crying over him, and praying and stomping. And I can imagine one of them coming up, and saying, "Here's the way I done it. You brothers step back. You all don't know how to do it. Here's the way you do it."---shirt stuffed out, you know. "Hallelujah, glory to God!" Shake him, pour a little oil on him, shake him again. "That's the way I done it." Uh-huh. But it didn't work that time. That's what's the matter today. That's why it isn't working so good, see.
But after awhile, someone come walking down, quietly. Oh, the father run to Him, and said, "Lord, have mercy on my child. He's grievously vexed with a devil." And when Jesus cast the evil spirit out of him, then the disciples come and said, "Why couldn't we do it? What was the matter with us?"
He never said, "I took my power back." He said, "Because of your unbelief, to work the power that I gave you to work with."
That's what's the matter with the church today. It's let down. It's got … it isn't expecting nothing. It's just sitting there, droopy and dead. What we need is to have expectations.

Vi ser da at med en slik holdning... De hadde en epileptisk gutt der nede, og de bare gråt over ham, ba og trampet. Jeg kan forestille meg at en av dem sa: "Slik gjorde jeg det. Dere brødre, trå tilbake. Dere vet ikke hvordan. Slik gjør man det."—med brystet fram, vet du. "Halleluja, ære til Gud!" Rist ham, hell litt olje på, rist ham igjen. "Slik gjorde jeg det." Men det virket ikke denne gangen. Det er problemet i dag. Det er derfor det ikke fungerer så godt.
Men etter en stund, kom noen gående stille. Da løp faren til Ham og sa: "Herre, ha barmhjertighet med mitt barn. Han er hardt plaget av en ond ånd." Og da Jesus drev den onde ånden ut av ham, kom disiplene og spurte: "Hvorfor kunne ikke vi gjøre det? Hva var galt med oss?"
Han sa aldri: "Jeg tok tilbake Min kraft." Han sa: "På grunn av deres vantro, i å bruke den kraften Jeg ga dere til å bruke."
Det er problemet med menigheten i dag. Den har mistet troen. Den forventer ingenting. Den bare sitter der, slapp og død. Det vi trenger, er å ha forventninger.

Simeon, this great old saint of God, he was a man of great reputation. Oh, today … they happen to say, "But wait a minute, sir. I'm a businessman, I'm a doctor, I'm a professor." You're no better than anybody else. And whenever you think you're better than somebody else, then you're nothing that you ought to be, the Scripture says, see. When you get to a place … you got to…
How can you have faith, when you're expecting honor one from another? See. You must prefer one another always. That's the life of Christ, to prefer your brother and sister. And if they are wrong, that's all right. You'll never make them any better by kicking them around. Put an arm around, and pick him up. I like this old time religion. I'll tell you what it'll do. It'll make a tuxedo suit sit by a pair of overalls, and put their arm around one another, and call each other "brother." That's right. It'll make a calico dress and a silk one call one another "sister." It sure will---gun-barrel straight, and sky-blue. And it'll certainly do it.

Simeon, denne store, gamle helgenen, var en mann med høy anseelse. I dag hører vi ofte folk si: "Men vent litt, jeg er forretningsmann, lege eller professor." Du er ikke bedre enn noen andre. Når du tror du er bedre enn andre, er du ikke det du burde være, sier Skriften. Når du kommer til et slikt punkt …
Hvordan kan du ha tro når du søker ære fra hverandre? Du må alltid foretrekke andre. Det er Kristi liv å foretrekke din bror og søster. Og hvis de tar feil, er det greit. Du vil aldri gjøre dem bedre ved å kritisere dem. Legg en arm rundt dem, og løft dem opp. Jeg liker denne gamle tiders religion. Jeg skal fortelle deg hva den gjør: Den får en smoking til å sitte ved siden av et par arbeidsklær, og de legger armene rundt hverandre og kaller hverandre "Bror." Det er riktig. Den får en kjole av enklere stoff og en silkekjole til å kalle hverandre "søster." Det gjør den, uten tvil.

Now, but Simeon was a man of great reputation. He was an old sage, about eighty years old. Now, he was going around telling everybody, "I'm not going to die till I see the Lord's Christ." Now the Bible said… What made Simeon do that? Because the Holy Ghost was upon him. That's the difference. The Holy Ghost was upon him.
Now, I imagine the great denomination that he belonged to said, "Oh, the poor old fellow. He's got one foot in the grave, and the other one sliding fast. Just let him alone. It won't be long till it'll be over. He's going to die pretty soon. So, just let him enjoy himself going ahead. He's got a little … some kind of little illusion, so … a little something wrong, you know."
But Simeon still believed it. He didn't care about his reputation. He let everybody know. He was expecting to see Him. He said he was not going to see death "until I see the Lord's Christ."
I hear some of the great rabbis, you know, stand up to the young fellows, you know, that knowed all … had the PhD and LLD's and all the other D's, and so forth, and all bottlized in them, you know. And they say, "Well, the poor old fellow, he's been a good old priest in his days, but… Oh, just let him alone. He's a little off at his head."
But he was going around telling it. He wasn't caring about his reputation as a sage. What he was talking about, he had the Holy Ghost on him. He said, "The Holy Ghost revealed to me." See, he was expecting to see it. Said, "Yeah, I got everything ready. When I see Him I know just what I'm going to do. Yes, sir, I've got everything ready because I'm expecting to see Him." Why? The Holy Ghost said so.

Simeon var en mann med stort omdømme. Han var en gammel vismann, omtrent åtti år gammel. Han gikk rundt og fortalte alle: "Jeg skal ikke dø før jeg ser Herrens Kristus." Bibelen sier... Hva fikk Simeon til å gjøre det? Fordi Den Hellige Ånd var over ham. Det er forskjellen. Den Hellige Ånd var over ham.
Jeg kan tenke meg at den store konfesjonen han tilhørte sa: "Åh, den stakkars gamle mannen. Han har en fot i graven, og den andre glir raskt. Bare la ham være. Det vil ikke vare lenge før det er over. Han kommer til å dø snart. Så, la ham bare fortsette å glede seg. Han har en liten... en eller annen liten illusjon, så... noe er galt, du vet."
Men Simeon trodde fortsatt på det. Han brydde seg ikke om sitt omdømme. Han lot alle få vite det. Han forventet å se Ham. Han sa at han ikke skulle se døden "før jeg ser Herrens Kristus."
Jeg hører noen av de store rabbiene, du vet, stå opp foran de unge mennene, som hadde fått alle... hadde doktorgradene og LLD-er og alle de andre gradene, og alt mulig flaskevis i seg, du vet. Og de sier: "Vel, den stakkars gamle fyren, han har vært en god gammel prest i sine dager, men... Åh, bare la ham være. Han er litt skrullete."
Men han gikk rundt og fortalte det. Han brydde seg ikke om sitt omdømme som vismann. Det han snakket om, var at han hadde Den Hellige Ånd på seg. Han sa: "Den Hellige Ånd åpenbarte det for meg." Han forventet å se det. Han sa: "Ja, jeg har alt klart. Når jeg ser Ham, vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre. Ja, herr, jeg har alt klart, fordi jeg forventer å se Ham." Hvorfor? Den Hellige Ånd sa det.

Now, there's no two Holy Ghosts. There's only one Holy Ghost. That's right---only one Holy Ghost. And that same Holy Ghost that led Simeon to believe that he would not die until he seen the Lord's Christ, that same Holy Spirit's telling me, "Something's going to happen." Amen. I just believe it! And it's telling you the same thing.
Let's be expecting it. Let's get ready for it. Make ready. Like taking a trip, get everything packed up; though this kind of a trip, you unpack everything. Got too much packed up now. The trouble of it is, we have to unload. So, this trip you unload. You have to get right in the middle of the road.

Det finnes ikke to Hellige Ånder. Det er kun én Hellige Ånd. Det stemmer—kun én Hellige Ånd. Og den samme Hellige Ånd som ledet Simeon til å tro at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Messias, den samme Hellige Ånd forteller meg: "Noe kommer til å skje." Amen. Jeg bare tror det! Og Den sier det samme til deg.
La oss vente det i forventning. La oss gjøre oss klare. Gjør deg klar. Som når du skal ta en tur, pakk alt sammen; men for denne typen tur må du pakke ut alt. Vi har pakket for mye nå. Problemet er at vi må losse. Så, på denne turen må du losse. Du må komme deg midt i veien.

One of the dear brothers, Brother… I was going to say DeWeis I believe … no, not… That's Oral Roberts. Oh, he's the state superintendent of the Assemblies of God at Indiana. I forget what his name is now. Anyhow … Brother Weed, Roy Weed. I guess you all know him. Brother Weed. One day… My cousin, Brother Vivert, has one of the biggest Pentecostal Assembly of God churches in the East in Evansville, Indiana. Whole city block is just took in the church meeting.
So they had a… I believe it was called the Five Hundred Room. Across the street there was a garage, so Brother Vivert just bought it out. And his brother, running competition in Indianapolis, who can have how many thousand in Sunday School… So he had a men's school over there that he just taught in on Sunday morning, five hundred in the class. So I was supposed to speak that morning at the men's class. I sat behind Brother Roy. Brother Roy said, "You know, I heard a man say [and that was me] that the middle of road is the place." Said, "The middle of the road."
I believe that. God said in Isaiah 35, "There shall be a highway." Many of you dear Nazarenes used to sing, "A highway of holiness." No. "There shall be a highway and ["And" is a conjunction. It ties your sentence together.] and a way, and it shall be called The way of holiness." Not The highway of holiness; The way. Correct road's built so the water washes trash to one side or the other. So you'd either be real cold and starchy, or a fanatic. But the way's right in the middle of the road, right towards Calvary---right up the road.

En av de kjære brødrene, Bror... Jeg skulle til å si DeWeis, tror jeg... nei, ikke... Det er Oral Roberts. Åh, han er statlig superintendent for Assemblies of God i Indiana. Jeg husker ikke navnet hans nå. Uansett... Bror Weed, Roy Weed. Jeg antar at dere alle kjenner ham. Bror Weed. En dag... Min fetter, Bror Vivert, har en av de største pinsemenighetene til Assemblies of God i Øst, i Evansville, Indiana. En hel byblokk er bare tatt opp av menighetsmøtene.
Så de hadde et... Jeg tror det ble kalt Rom Fem Hundre. Tvers over gaten var det en garasje, så Bror Vivert kjøpte den. Og hans bror, som konkurrerer i Indianapolis, om hvem som kan ha hvor mange tusen i søndagsskolen... Så han hadde en manns skole der han underviste på søndagsmorgener, fem hundre i klassen. Jeg skulle tale samme morgen i mannsklassen. Jeg satt bak Bror Roy. Bror Roy sa, "Du vet, jeg hørte en mann si [og det var meg] at midt i veien er stedet."
Han sa, "Midt i veien."
Jeg tror på det. Gud sa i Jesaja 35, "Der skal være en høyvei." Mange av dere kjære Nazareere pleide å synge, "En høyvei av hellighet." Nei. "Der skal være en høyvei og ["Og" er en konjunksjon. Den binder setningen sammen.] og en vei, og den skal kalles Veien av Hellighet." Ikke Høyveien av Hellighet; Veien. Riktig vei er bygget slik at vannet vasker søppel til den ene eller andre siden. Så man enten blir helt kald og stiv, eller en fanatiker. Men veien er rett i midten, rett mot Golgata—rett opp veien.

So Brother Weed stood up and said, "A man… That isn't good driving ethics." He said, "If a man drove in the middle of the road, he'd get killed." Said, "That's not good driving ethics."
He didn't know I was sitting behind him. I touched him on the shoulder. I said, "That's it, brother. You're just so earthbound, you're…" I said, "This road you don't come back. It's just one way traffic going that way."
He's a sweet brother, just as fine as could ever be thought. Oh, my! They don't make them better than Roy Weed. It was just so cute. He said, "Now, you drive in the middle of the road, you get hit."
I said, "Brother Weed, we won't get hit. We're going one straight way, just that way. We're not coming back at all." A one-way ticket. I'm glad I've got it, aren't you? A one-way ticket. What the Holy Ghost reveals through his Word, I believe that is truth. We stay right with it.

Bror Weed reiste seg og sa: "En mann… Det er ikke god kjøre-etikk." Han sa, "Hvis en mann kjørte midt i veien, ville han bli drept." Han fortsatte, "Det er ikke god kjøre-etikk."
Han visste ikke at jeg satt bak ham. Jeg klappet ham på skulderen og sa, "Det er riktig, bror. Du er bare så jordbundet, du er…" Jeg sa, "Denne veien kommer du ikke tilbake fra. Det er enveiskjøring i den retningen."
Han er en kjær bror, så fin som noen kan være. Å, min! De lager dem ikke bedre enn Roy Weed. Det var bare så søtt. Han sa, "Nå, hvis du kjører midt i veien, blir du truffet."
Jeg sa, "Bror Weed, vi blir ikke truffet. Vi kjører en rett vei, bare i den retningen. Vi kommer ikke tilbake i det hele tatt." En enveistur. Jeg er glad jeg har den, er du ikke? En enveistur. Det Den Hellige Ånd åpenbarer gjennom sitt Ord, tror jeg er sannheten. Vi holder oss rett til det.

So Simeon was a man of great reputation amongst the people. But he wasn't ashamed. Some of us claim to have the Holy Spirit. We get a revelation from God that we should stop doing the things we're doing. "But yet, if I do… I run around with the Joneses over here. What will they think about me?"
Some of you women bobbed off your hair, you know, because Suzy did it. "Well, if I have to let my hair grow, they'd call me old-fashioned." Uh-huh. But the Holy Ghost tells you you should do it. The Bible said so. Now, if anything says different from that, don't you believe it. It's a lie, because God said it was so, see.
And all this other stuff that we've cropped into the Pentecostal church, because the Baptists did it, because the Presbyterian do it. "And they'll think I'm an old-fashioned fanatic." Seeing our Pentecostal women dress in dresses that looks like they're skin tight…
A woman said to me the other day, said, "But Brother Branham…" Said, "Well, they don't make anything different from that." But they've got sewing machines and goods, so there's no excuse.
Jesus said, "If you…" Jesus said, "If you do that, you'll be guilty at the day of the judgment for committing adultery." The Bible said, "Whosoever looketh upon a woman to lust after her, has committed adultery with her already in his heart."
And you dress like that, and a sinner looks at you, he's going to answer at the day of judgment. And you're going to answer for presenting yourself that way to him. So you're going to be guilty of committing adultery, whether you went through the act, or not, because … said, "Whosoever looketh," and you present yourself. A sinner will actually do that. Oh, Pentecostal church, come back to God! Come back!

Simeon var en mann med stor anseelse blant folket. Men han skammet seg ikke. Noen av oss hevder å ha Den Hellige Ånd og mottar en åpenbaring fra Gud om å slutte med det vi gjør. "Men hva vil de andre tenke om meg?"
Noen av dere kvinner har klippet håret deres fordi Suzy gjorde det. "Hvis jeg lar håret vokse, vil de kalle meg gammeldags." Men Den Hellige Ånd sier at du bør gjøre det. Bibelen sier det. Hvis noe annet blir sagt, ikke tro det. Det er en løgn, fordi Gud sa det slik.
Vi har også innført mye annet i den pinsekarismatiske menigheten bare fordi baptistene eller presbyterianerne gjorde det. "De vil tenke at jeg er en gammeldags fanatiker." Våre pinsekarismatiske kvinner kler seg i tettsittende klær som ser ut som om de er hudstramme...
En kvinne sa til meg nylig: "Men Bror Branham, de lager ikke annet enn slike klær." De har symaskiner og stoff, så det finnes ingen unnskyldning.
Jesus sa: "Hvis du..." Jesus sa: "Hvis du gjør det, vil du bli funnet skyldig på dommens dag for å ha begått hor." Bibelen sier: "Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått hor med henne i sitt hjerte."
Kler du deg på denne måten, og en synder ser på deg, vil han svare på dommens dag. Og du vil svare for å ha presentert deg slik for ham. Du vil være skyldig i å ha begått hor, enten du faktisk har gjort det eller ikke, fordi det står "Den som ser," og du presenterer deg. En synder vil faktisk gjøre det. Å, pinsekarismatisk menighet, vend tilbake til Gud! Vend tilbake!

Oh, what happened from Azusa Street to this time? Azusa Street was ashamed to have a songbook in the church when Pentecost first started. They sang in the Spirit. Everything was in the Spirit. Now, like David DuPlessis said, "We got too many Pentecostal grandchildren." God don't have any grandsons at all. He just has sons and daughters.
You've brought your children into the church. Just because you were Pentecost, the kids come in and took the cradle roll, and come on up and claimed Pentecost; and don't know nothing about the experience that made women clean up, and men clean up, and churches clean up. I better shut up, too. But it's the truth! We've got to get back to that experience again. All right. I'm expecting Him to do something before He comes. And I believe I'll see it. All right.

Hva har skjedd siden Azusa Street-tiden? Da pinsebevegelsen startet på Azusa Street, skammet de seg over å ha sangbøker i menigheten. De sang i Ånden, alt var i Ånden. Nå, som David DuPlessis sa: "Vi har for mange pinsekarismatiske barnebarn." Gud har ikke noen barnebarn, bare sønner og døtre.
Dere har ført barna deres inn i menigheten. Bare fordi dere var pinsevenner, fulgte de i deres fotspor og hevdet å være pinsevenner uten å vite noe om den opplevelsen som gjorde kvinner og menn rene, og som også renset menighetene. Jeg burde holde munn, men det er sannheten! Vi må tilbake til den opplevelsen igjen. Jeg venter på at Han skal gjøre noe før Han kommer. Og jeg tror jeg vil se det.

But it was revealed to him. That's the reason he could stand on the Word. He said, "The Holy Spirit revealed to me that I'm not going to die. I know I'm an old man, but I'm not going to die before I see the Lord's Christ." What … David looked for it, and Moses looked for it, and ever since the garden of Eden, four thousand years, they looked for it. But he said, "I'm going to see it! Amen. I'm going to see it."
"How do you know you're going to see it?"
"I got a good reason---the Holy Spirit revealed it to me." Oh, my.
Does He reveal to you, out there on the cot tonight, brother, He … or out there on them chairs, He's going to make you well? If He does, you're going to get it. That's all. Does He reveal to you, sinner, that you're going to receive the Holy Ghost? You're going to get it, if He reveals it. You that's got heart trouble, cancer, tumor, whatever it is, reveal to you that you're going to be healed? You're going to get it! Just follow the leading.

Men det ble åpenbart for ham. Det er grunnen til at han kunne stå fast på Ordet. Han sa: "Den Hellige Ånd har åpenbart for meg at jeg ikke skal dø. Jeg vet at jeg er en gammel mann, men jeg skal ikke dø før jeg ser Herrens Kristus." Hva... David ventet på det, og Moses ventet på det, og siden Edens hage, i fire tusen år, ventet de på det. Men han sa: "Jeg skal få se det! Amen. Jeg skal få se det."
"Hvordan vet du at du skal få se det?"
"Jeg har en god grunn—Den Hellige Ånd har åpenbart det for meg." Å, min.
Åpenbarer Han for deg, der ute på sengen i kveld, bror, Han... eller der ute på stolene, at Han skal gjøre deg frisk? Hvis Han gjør det, vil du bli helbredet. Det er alt. Åpenbarer Han for deg, synder, at du skal motta Den Hellige Ånd? Du vil få Ham, hvis Han har åpenbart det. Du som har hjerteproblemer, kreft, svulst, hva det enn er, åpenbarer Han for deg at du skal bli helbredet? Du vil bli helbredet! Bare følg ledelsen.

Sons of God are led by the Spirit of God, not led by some other fanatics, or some organizations, or something, or another. They're led by the Spirit of God! The Holy Spirit was given to the church to be the overseer, the tutor, that was to raise the children of God---not our bishops and cardinals and so forth, but the Holy Ghost.
I'm expecting the Holy Ghost, not denomination, not a bishop, not a Catholic priest, not a Baptist preacher, or a Pentecostal preacher. I'm expecting the Holy Ghost to come down and set in order a church that'll go to meet Him, filled with the power and the resurrection of Christ. I'm expecting that. I believe it. God promised it, that there would be a church there without spot or wrinkle on it. I'm expecting it because God said it was so.
Someone said to me, "Brother Branham, aren't you afraid you'd make a mistake some night up there on that discernment?"
No, sir. He told me He'd stand by me. I'm expecting Him to do it. That's exactly right.
"Aren't you afraid some of them prophecies will be wrong?"
If I was afraid, I'd quit saying it. If I wasn't … had confidence in the One was speaking to me… But I'm expecting it to be that way. He said He'd do it, and I'm… It's never failed yet, and it never will because I'm expecting Him to keep his word revealed by the Holy Spirit. Sons of God led by the Spirit of God…"

Guds sønner ledes av Guds Ånd, ikke av fanatikere, organisasjoner eller andre påvirkninger. De ledes av Guds Ånd! Den Hellige Ånd ble gitt til menigheten for å være tilsynsmann og veileder som skulle oppdra Guds barn – ikke våre biskoper og kardinaler, men Den Hellige Ånd.
Jeg forventer at Den Hellige Ånd setter i stand en menighet som vil møte Ham, fylt med Kristi kraft og oppstandelse – ikke en konfesjon, biskop, katolsk prest, baptistpredikant eller pinsepredikant. Jeg forventer dette fordi Gud har lovet at det vil være en menighet uten flekk eller rynke. Jeg tror på dette, fordi Gud har sagt at det vil skje.
En gang spurte noen meg, "Bror Branham, er du ikke redd for å gjøre en feil under en forkynnelse?"
Nei, jeg er ikke redd. Han lovet å stå ved min side, og jeg forventer at Han vil gjøre det. Det er helt riktig.
"Er du ikke redd for at noen av profetiene kan være feil?"
Hvis jeg var redd, ville jeg ha sluttet å uttale dem. Men jeg har tillit til Den som taler til meg. Jeg forventer at det skal være slik Han har sagt. Han har lovet det, og det har aldri sviktet før, og det vil aldri svikte. Jeg forventer at Han holder sitt Ord, åpenbart ved Den Hellige Ånd. Guds sønner ledes av Guds Ånd.

Now let's take a little drama before we close. Are you going to be expecting a great healing service tomorrow night? Going to be expecting the Lord to pour out his blessings tomorrow night? Sure. Let's be expecting it. Be under expectation. Oh, I expect the church to be on fire, the glory of the Lord falling everywhere, and sinners around the altar, people getting saved, and filled with the Holy Ghost---just a great thing.
My anticipations and expectations is built way up high. I felt led to come out to California, and He's going to do something for somebody. That's one thing sure. I'm expecting it to happen, because I feel led to do it. I feel led to say what I say. I feel led to do the things I'm doing, or I wouldn't do it. I want to be led of it, and then I'm expecting something to happen.

La oss ta med et lite drama før vi avslutter. Forventer dere et stort helbredelsesmøte i morgen kveld? Forventer dere at Herren skal utøse Sin velsignelse? Selvsagt. La oss ha forventning. Vær i forventning. Å, jeg forventer at menigheten skal være på brann, at Herrens herlighet faller overalt, og at syndere samles rundt alteret, folk blir frelst og fylt med Den Hellige Ånd—bare en fantastisk begivenhet.
Mine forventninger og forhåpninger er høye. Jeg følte meg ledet til å komme til California, og Han kommer til å gjøre noe for noen. Det er sikkert. Jeg forventer at det skal skje, for jeg føler meg ledet til å gjøre det. Jeg føler meg ledet til å si det jeg sier. Jeg føler meg ledet til å gjøre de tingene jeg gjør, ellers ville jeg ikke gjort det. Jeg ønsker å være ledet av Ham, og da forventer jeg at noe skal skje.

Now, let's say it's on Monday morning, see. About two-and-a-half million people in Israel at this time, they're under the Roman government. Old Simeon comes in. His duty was maybe to do something at the church, and after awhile here he is standing back there. He gets the scroll. He's sitting over in his study room. The old fellow hasn't went out yet. He's old, real old. He's sitting there, picked up a scroll. And that morning, let's say he got Isaiah. He read down about Isaiah 9 and 6:
… unto us a child is born, [oh] unto to us a son is given: … his name shall be called Counsellor, … mighty God, Prince of Peace, … everlasting Father.
"Oh, who was the prophet speaking of? That's that Messiah that's going to come. That's the one that the Holy Spirit revealed to me I'd see."

La oss si at det er mandag morgen. Rundt to og en halv million mennesker i Israel er på denne tiden under romersk styre. Gamle Simeon kommer inn. Hans oppgave var kanskje å gjøre noe i menigheten, og etter en stund står han der bak. Han henter rullen og setter seg i sitt studiesrom. Den gamle mannen har ikke vært ute ennå. Han er veldig gammel. Der sitter han og begynner å lese fra en rull. Denne morgenen, la oss si at han tar frem Jesaja. Han leser fra Jesaja 9:6:
"Oss er et barn født, en sønn er oss gitt. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, mektige Gud, Evige Far, Fredsfyrste."
"Hvem talte profeten om? Det er Messias som skal komme. Det er Han Den Hellige Ånd åpenbarte for meg at jeg skulle få se."

Now they didn't have television, thank God, in that day. So, all kinds of propaganda, and news, and newspapers and reports, they didn't have it. Jesus was already born. So eight days later, I guess in two-and-a-half million people, there'd be hundreds of mothers there on the morning, for their male children to be circumcised.
Well, how … mommies alone, you know, how they love their little ones. They beat them on their chin, no teeth. I just like to see a little baby with no teeth, you know, just little old gums a-shining.
And I can imagine the mothers standing along with their little babies, with nice little needlework blankets, and gooing them on the cheeks like that. And a little virgin come walking up with a baby wrapped in swaddling cloth.
And I'm told, according to history, that the swaddling cloth for our Lord was took off the back of a yoke of an ox, that was hanging in the stall. Been plowing with this yoke and they unwrapped this, and wrapped the baby up in it.
I can imagine seeing them society girls, some of Hollywood's best, walking along there, you know, standing in the church, names on the book. Oh, my! They're popular members, with their little babies all perfumed, and, you know, the needlework, and the little booties and everything ready, you know, just walking up. How the priest was going to know they were great payers on the plate, and you know, "Yes, Madam So-and-so, your husband is Dr. So-and-so," like that, you know. How they'd receive that honor! Oh, my, all swelled out about it.

På den tiden fantes det heldigvis ikke TV. De hadde derfor ikke tilgang til all slags propaganda, nyheter, aviser og rapporter. Jesus var allerede født. Så åtte dager senere, med cirka to og en halv million mennesker i byen, kan vi anta at det var hundrevis av mødre som tidlig om morgenen kom for å få sine guttebarn omskåret.
Tenk deg mødrene som elsket sine små. De klappet dem på haken, uten tenner. Jeg liker å se en liten baby uten tenner, med små tannløse munner som skinner. Jeg kan forestille meg mødrene som sto med sine små, pakket inn i pene, broderte tepper, og koset dem på kinnene.
En liten jomfru kom gående med en baby svøpt i enkle tøyfiller. Ifølge historien ble tøyet vår Herre var svøpt i, tatt fra ryggen på et okseåk som hang i en stall. De hadde pløyd med dette åket, og tok det av for å svøpe babyen i det.
Jeg kan se for meg de velstående kvinner, kanskje noen av de fremste fra Hollywood, gående der. De sto i Menigheten, navnet deres i registeret. Å, min! De var populære medlemmer, med sine velduftende babyer, utstyrt med pene, broderte tepper og små støvler, klare til å bli presentert. Prestene, som kjente dem som store bidragsytere, ville gi dem ære. "Ja, Fru Så-og-så, Deres ektemann er Dr. Så-og-så," og så videre. De ville motta den æren! Å, min, de var stolte og oppblåste over det.

And this little girl walks in with a baby wrapped in the wrapping off of the back of a yoke of an ox. I hear some of them say, "Shhh, you heard the gossip have you, the gossip? That girl had that baby by Joseph, not being married to him. Oh, it's terrible. Oh, it's horrible, see. Oh, it's a disgrace. And she says it's a virgin-born."
She didn't pay any attention. She held her little treasure in her arms. She knew in her heart who that baby belonged to. She knowed that was God's Son. No matter how many laughed and said, "Don't get with her. The people see you associating with her, then they'll class you one of them."
That's the way it is today. I'm afraid that's what's getting the matter with our Pentecostal churches. You don't want to be one of them any more. You don't want that old-fashioned experience of the baptism of the Holy Ghost [blank spot on tape] old-fashioned, too. That's exactly right.

Og denne lille jenta kommer inn med en baby, innpakket i et gammelt tøystykke fra et okseskreppe. Jeg hører noen av dem si: "Shhh, har du hørt sladderen? Den jenta fikk babyen med Josef, uten å være gift. Å, det er forferdelig. Å, det er skammelig. Hun påstår at barnet er jomfrufødt."
Hun brydde seg ikke om dem. Hun holdt sin lille skatt i armene. Hun visste i sitt hjerte hvem som var barnets far. Hun visste at det var Guds Sønn. Uansett hvor mange som lo og sa: "Ikke bli sett med henne. Hvis folk ser deg sammen med henne, vil de oppfatte deg som en av dem."
Slik er det i dag også. Jeg er redd det er det som skjer med våre pinsemenigheter. Dere vil ikke være en av dem lenger. Dere ønsker ikke den gammeldagse erfaringen med dåpen i Den Hellige Ånd [tomt område på lydbånd]. Gammeldags, ja. Det er helt riktig.

Now, she walked along. In her heart she knowed who that baby belonged to. Let them say what they want to. She knowed who the baby belonged to. And so do you know where that experience comes from. That baby Christ that's born in your heart, you're not ashamed of the gospel of Jesus Christ. Paul said, "I'm not ashamed of the gospel of Jesus Christ for it's the power of God unto salvation." I like that. Yes, sir. When he was standing, talking to Festus that day---or, Felix, I believe it was---he said, "Thou almost persuadest me to be a Christian."
And Paul had told him, said, "In the way that's called heresy [that's crazy, lunatic], that's the way I worship the God of our fathers."
I'm glad to join hands with him tonight, aren't you Pentecostal people? Aren't you glad tonight to say, "I'm one of them!"? Used to be a little Pentecostal song we'd sing:
They were gathered in the upper room,
All praying in his name,
Baptized with the Holy Ghost,
And power for service came;
What He did for them that day
He'll do for you the same.
I'm so glad that I can say I'm one of them.
Aren't you glad of that? Oh, so glad that I'm one of them.

Nå gikk hun videre. I sitt hjerte visste hun hvem den babyen tilhørte. La dem si hva de vil. Hun visste hvem babyen tilhørte. Og du vet også hvor den opplevelsen kommer fra. Den babyen, Kristus, som er født i ditt hjerte, du er ikke skamfull over evangeliet om Jesus Kristus. Paulus sa: "Jeg skammer meg ikke over evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse." Jeg liker det. Ja, sir. Da han stod og snakket med Festus den dagen---eller Felix, tror jeg det var---sa han: "Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen."
Og Paulus hadde sagt til ham: "På den måten som kalles kjetteri [som betyr gal, sinnssyk], det er slik jeg tilbeder våre fedres Gud."
Jeg er glad for å kunne stå sammen med ham i dag, er ikke dere det, pinsevenner? Er dere ikke glade i dag for å kunne si: "Jeg er en av dem!"? Det pleide å være en liten pinsevennsang vi sang:
De var samlet i øvre rom,
Alle bad i Hans navn,
Døpt med Den Hellige Ånd,
Og kraft til tjeneste kom;
Hva Han gjorde for dem den dagen,
Vil Han gjøre for deg på samme måte.
Jeg er så glad for å kunne si at jeg er en av dem.
Er du ikke glad for det? Å, så glad jeg er for å være en av dem.

She walked along with that baby. And all of them saying, "Don't get near her now. She's a holy roller," … or, you know, something like that. Just look at… Maybe I said the wrong thing then, but I hope I didn't.
So, she knowed that baby. She knowed who it belonged to. She knowed that was God's Son, no matter how much disgrace it is. And you know that if you've ever received the Holy Ghost, you know that that's God's experience for you. You know where you come from. You know the pit you were taken from. You know what saved you. You know what made you different.
And she went along, "That's all right what they say. I'll not pay any attention. I'll just look at you, darling."
Oh, if the Pentecostal church could just fall in love with Christ like that! "Lord, I'll look at You, darling. You're God's darling, cast out to the dogs. I'll make myself … I'll give my conduct like a real Christian. I'll walk in the light of the cross, with an arm out, of love and sweetness. Yes, I know who You belong to, darling. You are a present give to me by God."

Hun gikk sammen med babyen. Alle sa: "Ikke gå nær henne nå. Hun er en hellighetsruller," eller noe lignende. Kanskje jeg sa noe galt nå, men jeg håper ikke det.
Hun visste hvem babyen var. Hun visste at det var Guds Sønn, uansett hvor mye vanære det medførte. Hvis du noen gang har mottatt Den Hellige Ånd, vet du at det opplevelsen er fra Gud. Du vet hvor du kom fra. Du vet gropen du ble hentet fra. Du vet hva som frelste deg. Du vet hva som gjorde deg annerledes.
Hun fortsatte: "Det er greit hva de sier. Jeg bryr meg ikke. Jeg ser bare på deg, kjære."
Å, hvis pinsemenigheten bare kunne bli like forelsket i Kristus! "Herre, jeg ser på Deg, kjære. Du er Guds elskede, kastet ut til hundene. Jeg vil oppføre meg som en ekte kristen. Jeg vil vandre i korsets lys, med kjærlighet og vennlighet. Ja, jeg vet hvem Du tilhører, kjære. Du er en gave fra Gud til meg."

And the first thing you know, Simeon sitting over in the room, Isaiah 9 and 6 and the Holy Spirit… Now look, if the Holy Spirit has promised you something, and you've been expecting it, it's up to the Holy Spirit then to see that you're led to it. How many's been expecting a revival? All right. Now maybe this is the time He's led you to it. If there's a revival in making, He'll bring you right in. How many's been expecting healing? Sure. All right. Then here you are right at the fountain.
Look, David said, "When the deep calleth to the deep…" If there's a deep calling on the inside, there's got to be a deep somewhere to respond to that deep. See what I mean? Before there… Here, you're a people live by the seaside. Before there was a fin on a fish's back, there had to be a water, first, for him to swim in, or he'd never had no fin. Before there was a tree to grow in the earth, there had to be a earth first, or there'd be no tree to grow in it.

Først, Simeon sitter i rommet med Jesaja 9:6 og Den Hellige Ånd... Nå, se her: Hvis Den Hellige Ånd har lovet deg noe, og du har ventet på det, er det opp til Den Hellige Ånd å sørge for at du blir ledet til det. Hvor mange har ventet på en vekkelse? Greit. Kanskje dette er tiden Han har ledet deg til den. Hvis det er en vekkelse på gang, vil Han føre deg rett inn i den. Hvor mange har ventet på helbredelse? Selvfølgelig. Greit. Da er du rett ved kilden.
Se, David sa: "Når det dype kaller på det dype..." Hvis det er et dypt kall inni deg, må det finnes et dypt sted et sted som kan svare på det kallet. Skjønner du hva jeg mener? Dere som bor ved sjøen, før det fantes en finne på en fisk, måtte det først finnes vann for den å svømme i, ellers ville den aldri hatt noe finne. Før det vokste et tre på jorden, måtte det først være jord for det å vokse i, ellers ville det ikke vært noe tre.

As I've often made this statement… I read an article in the paper some time ago, that a little boy at school kept eating erasers off his pencil. And they sent home, and asked his mother what was the matter with this little fellow? And one day she found him outside eating a pedal off of a bicycle. So, she took him down at the laboratory to … or, clinic rather, to have his blood tested, and so forth.
So, when they checked the little fellow, they found out that he needed sulfur. His little body was craving sulfur. So, sulfur's in rubber. So, now look, before there could be a crave for sulfur, there had to be a sulfur first to respond to that crave.
In other words, before there is a creation, there has to be a creator to create the creation. See what I mean? Now if you're thirsting for more of God… How many would like to have more of God? Sure. It shows you there's more of God for you to have. That's right.
You want to be healed? Why, just as sure as you believe that God is a healer, there's a fountain open somewhere or you'd never had that desire. If you crave to have the Holy Ghost, that shows there's a fountain open somewhere filled with the Holy Ghost. See, there has to be a creator to create the creation. And then there has to be something out there to respond to that creation.

Som jeg ofte har sagt... Jeg leste en artikkel i avisen for en tid tilbake, om en liten gutt på skolen som stadig spiste viskelærene fra blyantene sine. De sendte en forespørsel hjem og spurte moren hans hva som var galt med ham. En dag fant hun ham ute og spise en pedal fra en sykkel. Så tok hun ham til en klinikk for å få testet blodet hans og andre undersøkelser.
Da de sjekket gutten, fant de ut at han trengte svovel. Kroppen hans lengtet etter svovel, som finnes i gummi. Tenk på dette: Før det kan være en lengsel etter svovel, må svovel eksistere for å tilfredsstille den lengselen.
Med andre ord, før det finnes en skapning, må det være en Skaper som skaper skapningen. Forstår dere hva jeg mener? Hvis du tørster etter mer av Gud... Hvor mange ønsker mer av Gud? Selvfølgelig. Det viser at det er mer av Gud for deg. Det stemmer.
Ønsker du å bli helbredet? Akkurat som du tror at Gud er en helbreder, finnes det en åpen kilde et sted, ellers ville du aldri hatt det ønsket. Hvis du lengter etter Den Hellige Ånd, viser det at det finnes en kilde fylt med Den Hellige Ånd. Ser du, det må være en Skaper for å skape skapningen. Og det må være noe der ute for å svare på den skapningen.

Now, the Holy Spirit was obligated, then, to lead him to that fountain. Amen. Oh, if you're expecting it, the same Holy Spirit leads you to that fountain! It's got to open up somewhere! If you've got that burning desire in your heart, the Holy Spirit's obligated to lead you to it---right to that fountain filled with blood, drawn from Emmanuel's veins, where sinners (that's unbelievers) plunge beneath the flood, lose all their unbelief. That's right.
Oh, you want to be to a place to where you can surpass any doubt in your mind. Don't you want to be that way? Well, there's a fountain somewhere to do that. You're searching for it, searching for it.
Now, then at that time, if you've been searching for it, testifying about it, expecting it because it was a promise… And every promise in the Book belongs to you. So, you've been searching for it. Then if it was close to him, it was the Holy Spirit's obligation to lead him to that place, to where Christ was. That's the Holy Spirit's obligation.
Now if you believe in healing, it's the Holy Spirit's obligation to lead you right up to the fountain. Now, you don't have to get in, but He'll lead it up, show you. If you're seeking the Holy Spirit, then the Holy Spirit will lead you right up to the place where you can receive the Holy Ghost, if you just let Him lead you.

Den Hellige Ånd var da forpliktet til å lede ham til den kilden. Amen. Å, hvis du forventer det, vil den samme Hellige Ånd lede deg til den kilden! Den må åpne seg et sted! Hvis du har et brennende ønske i hjertet ditt, er den Hellige Ånd forpliktet til å lede deg til den—rett til den kilden som er fylt med blod, hentet fra Emmanuels årer, der syndere (det vil si vantro) dykker under flommen og mister all sin vantro. Det stemmer.
Å, du ønsker å komme til et sted hvor du kan overgå enhver tvil i ditt sinn. Vil du ikke være slik? Vel, det finnes en kilde et sted for å gjøre det. Du leter etter den, søker etter den.
Så, på det tidspunktet, hvis du har lett etter den, vitner om den og forventer den fordi det var et løfte… Og hvert løfte i Boken tilhører deg. Så, du har lett etter den. Da, hvis den var nær ham, var det den Hellige Ånds forpliktelse å lede ham til det stedet, der Kristus var. Det er den Hellige Ånds forpliktelse.
Nå, hvis du tror på helbredelse, er det den Hellige Ånds forpliktelse å lede deg rett til kilden. Du trenger ikke å gå inn, men Han vil lede deg dit og vise deg. Hvis du søker den Hellige Ånd, vil den Hellige Ånd lede deg rett til det stedet hvor du kan motta den Hellige Ånd, hvis du bare lar Ham lede deg.

I can hear the Holy Ghost in the room that morning with Simeon, said, "Stand up!"
"Where do you want me to go, Lord?"
"Not for you to know. Just keep walking."
Here he comes. Don't know where he's going, he's just walking. Walks out into the room, he looks all around. "Just keep walking, Simeon."
"Whereabouts, Lord?"
"Just keep walking. Just keep walking."
"What must I do?"
"Just keep walking. I'll lead you."
Are you willing to let Him do that? Not take your own mind; just take his mind. "Let the mind that was in Christ be in you." Don't criticize. If you can't understand it look it up in the Scripture, and see if it's right or not, see. "Just keep walking."

Jeg kan høre Den Hellige Ånd i rommet den morgenen med Simeon, som sa: "Reis deg!"
"Hvor vil Du at jeg skal gå, Herre?"
"Det trenger ikke du å vite. Bare fortsett å gå."
Her kommer han. Han vet ikke hvor han skal, han bare går. Han går ut i rommet og ser seg rundt. "Bare fortsett å gå, Simeon."
"Hvorhen, Herre?"
"Bare fortsett å gå. Bare fortsett å gå."
"Hva skal jeg gjøre?"
"Bare fortsett å gå. Jeg vil lede deg."
Er du villig til å la Ham gjøre det? Ikke følg din egen forstand; ta Hans forstand. "La det sinn som var i Kristus være i dere." Ikke kritiser. Hvis du ikke forstår det, slå det opp i Skriften og se om det stemmer. "Bare fortsett å gå."

Now he walks over to this line of women. Maybe there's three or four hundred of them standing there. I see him walking down the line. "Lord, it's odd. You told me one day, the Holy Ghost upon me, made me known many things. You've never failed me. I don't know what You want with me this morning, but You told me just keep walking, so here I am, walking."
After awhile, as soon as his eyes fell upon that little woman---all of them standing back, like borderline believers, you know, standing back on the side, "Days of miracles is past," and so forth. But, you know, to a hungry heart's being led by God, they know where it's at when they find it. They know they've arrived somewhere. So Simeon, when he got up there close to where this baby was…
I can just see the old sage, and the big glistening tears drop off of his bearded cheeks, and reach over and grab that baby in his arms. He looked up towards heaven. Oh, what a feeling! "Lord, now let thy servant depart in peace according to thy word: for mine eyes have seen thy salvation. The very thing that everybody was criticizing and making fun of, that's thy salvation. Let thy servant now depart in peace, according to your word. I'm ready to go now, for mine eyes have seen thy salvation."

Nå går han bort til denne rekken av kvinner. Kanskje står det tre eller fire hundre der. Jeg ser ham gå nedover linjen. "Herre, det er merkelig. Du har en gang fortalt meg, da Den Hellige Ånd kom over meg, at jeg skulle vite mange ting. Du har aldri sviktet meg. Jeg vet ikke hva Du vil med meg denne morgenen, men Du ba meg bare fortsette å gå, så her er jeg, gående."
Etter en stund, når blikket hans faller på den lille kvinnen — alle de andre står bak, som grensetroende, vet du, står på siden og sier: "Underets dager er forbi," og så videre. Men du vet, et sultent hjerte ledet av Gud vet hvor det finner næringen. De vet at de har kommet et sted. Da Simeon kom nær til hvor barnet var…
Jeg kan se den gamle vismannen, med store skinnende tårer som renner ned over hans skjeggete kinn, strekke armene ut og gripe barnet. Han ser opp mot himmelen. Å, for en følelse! "Herre, la nå Din tjener fare i fred etter Ditt Ord, for mine øyne har sett Din frelse. Det som alle kritiserer og gjør narr av, det er Din frelse. La Din tjener nå fare i fred, etter Ditt Ord. Jeg er klar til å gå nå, for mine øyne har sett Din frelse."

Way back in the corner was an old blind prophetess. But she could see right through those walls because she was a prophetess. She also was waiting for the consolation of Israel, and the Spirit was upon her---blind, laying over in the corner. She raised up. The Holy Spirit must have said, "Raise up, Anna." Here she come through the temple, blind physically; but she could see a lot farther than many of them … was standing there with good eyes. Oh, that's the kind of sight I desire.
Here she come, winding her way around through the building, blind. And she come right straight to where that baby was. Oh, my! She raised up her hands and blessed God, blessed Mary; prophesied right there before them, that the child would be for a fall and rise again in many in Israel, and a sword would also pierce the heart---and how the prophets had said that would take place.

Bortest i hjørnet satt en gammel blind profetinne. Men hun kunne se rett gjennom veggene fordi hun var en profetinne. Hun ventet også på Israels trøst, og Ånden var over henne---blind, liggende i hjørnet. Hun reiste seg. Den Hellige Ånd må ha sagt, "Reis deg, Anna." Her kom hun gjennom tempelet, fysisk blind; men hun kunne se mye lenger enn mange av dem som sto der med gode øyne. Å, det er den slags syn jeg ønsker.
Her kom hun, snirklet seg gjennom bygningen, blind. Og hun kom rett til der barnet var. Å, min! Hun løftet hendene og velsignet Gud, velsignet Maria; hun profeterte rett der foran dem, at barnet skulle bli til fall og oppreisning for mange i Israel, og at et sverd også skulle stikke i hjertet---og hvordan profetene hadde sagt at det skulle skje.

Now if that old blind woman could be led to that spot without natural eyes, to see that fountain filled with blood, how much more ought He be able to lead you tonight that's got good sight, to the cross to see with your spiritual eye.
Don't look for the applause of the world. You won't have it. But be willing to sacrifice your prestige. Everything that you are, sacrifice it to the kingdom of God. Sacrifice your time, for prayer. Sacrifice your life, sacrifice your card games, sacrifice all the things of the world. Give it over to the devil. Let him have it; it belongs to him. You walk with Christ.

Hvis den gamle blinde kvinnen kunne ledes til det stedet uten naturlige øyne, for å se den fontenen fylt med blod, hvor mye mer burde ikke Han kunne lede deg som har godt syn, til korset for å se med ditt åndelige øye.
Ikke se etter verdens applaus. Du vil ikke få det. Men vær villig til å ofre din prestisje. Alt du er, ofre det for Guds rike. Ofre din tid til bønn. Ofre ditt liv, ofre kortspill, og alle ting av verden. Gi det over til djevelen. La ham ha det; det tilhører ham. Du skal vandre med Kristus.

One time, a few years ago, there was a great American musician who took a visit to Russia, and he played an overture in Moscow. And they said that he played it with such brilliance, and such great genius, as he was, till the audience stood by the thousands and screamed and stomped their foot, and screamed for him to play again. And the boy just stood there. He just kept looking, like that. Well, they… All of them begin to wonder what was the matter with him. Wouldn't he receive their applause? They was all applauding.
That's what's the trouble today. We're looking for somebody to try to pat us on the back, saying, "Oh, you're … this, that." Don't look for that, the world will never do it. If the pat comes, it'll be on the heart by the Lord Jesus, you see. Don't look for the world to say, "Oh, Mrs. Jones, she's a fine…" No, no, don't look for that; you'll be criticized. "All that live godly in Christ Jesus shall suffer persecution." Just remember. If it doesn't come, there's something wrong somewhere. Check up, come back, see where we left.
We're looking for something to say, "We got … we belong to the biggest organization in Pentecost. We belong to this, or we belong to that," see. Don't look for that. If you do you're walking out of the straight narrow road.

For noen år siden var det en stor amerikansk musiker som besøkte Russland og fremførte en ouverture i Moskva. De sa at han spilte med så stor brillians og genialitet at publikum på tusenvis reiste seg, ropte og trampet i golvet, og krevde en ny fremføring. Guttens respons var bemerkelsesverdig; han stod bare der og stirret. Alle begynte å lure på hva som var galt med ham. Ville han ikke motta deres applaus? Alle applauderte.
Dette er problemet i dag. Vi leter etter noen som skal klappe oss på ryggen og si: "Å, du er så dyktig" eller lignende. Ikke vent på det, verden vil aldri gjøre det. Hvis en anerkjennelse kommer, vil det være i hjertet, fra Herren Jesus. Se ikke etter verdens anerkjennelse som: "Å, fru Jones, hun er så flott..." Nei, nei, ikke vent på det; du vil bli kritisert. "Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." Bare husk det. Hvis forfølgelse ikke kommer, er det noe som er galt. Sjekk opp, kom tilbake, se hvor vi gikk feil.
Vi leter ofte etter noe som sier: "Vi tilhører den største organisasjonen i pinsebevegelsen. Vi tilhører dette, eller vi tilhører det." Se ikke etter det. Hvis du gjør det, vandrer du bort fra den smale, rette veien.

This man, they was… They were applauding and screaming, and saying, "He ought to make a bow. That's right. 'Oh, thank you all so much. Thank you all so much. I'll play a little better one this time.' " But he wasn't doing it, and they stopped. Everybody looked at one another, and they all clapped again, and stomped their feet.
But the boy never paid any attention to them stomping their feet, or clapping their hands. They happened to notice he had his eyes fixed up, like that, way up into the balcony. And he looked up there to see. His old teacher was sitting up there, the old master of music. He wanted to know what he was going to say about it. He didn't care what they said; he wanted to know what he said about it.
And I think that's what we ought to think, in this oncoming revival. Let's not think of what the world's going to think. Let's keep looking up and see what the Master's going to say---the Master who gave us the Holy Spirit, the Master who taught us to live right, the Master who gave us his Word, the Master who gave us his life. Let us live for Him who died for us, and not pay any attention to the world, but see what He's saying about it. On that, let's come tomorrow night with great expectations to see the manifestation of God healing the sick and afflicted.

Mannen, de... De applauderte og skrek, og sa: "Han burde bukke. Det stemmer. 'Åh, tusen takk, alle sammen. Tusen takk. Jeg skal spille en enda bedre en neste gang.'" Men han gjorde det ikke, og de stoppet. Alle så på hverandre, og de klappet igjen og stampet med føttene.
Men gutten brydde seg ikke om at de stampet eller klappet. De la merke til at han hadde blikket festet oppover, langt opp mot balkongen. Der satt hans gamle lærer, den gamle mester i musikk. Gutten ville vite hva han hadde å si om det. Han brydde seg ikke om hva de andre sa; han ville vite hva han sa.
Og jeg tror det er slik vi bør tenke i denne kommende vekkelsen. La oss ikke bry oss om hva verden kommer til å mene. La oss fortsette å se opp og høre hva Mesteren sier—Mesteren som ga oss Den Hellige Ånd, Mesteren som lærte oss å leve rett, Mesteren som ga oss sitt Ord, Mesteren som ga sitt liv for oss. La oss leve for Ham som døde for oss, og ikke bry oss om verden, men se hva Han sier om det. Med det for øye, la oss komme i morgen kveld med store forventninger om å se Guds manifestasjon i helbredelse av syke og lidende.

Let us bow our heads just a moment.
Are you under expectation, church? Are you expecting God to pour out his Spirit? Is there a sinner here would like to start tonight, and come up to the altar and say, "I want to kneel down and pray, Brother Branham. I'm expecting God to save me tonight. I come in that door with that expectation"? If you're here, come.
What led you in the door, son? What led you in the door, young lady? What did it? What jerked you from that teenage crowd of reckless people in the world?
When I come into the city the other night, just like almost a bunch of hoods, standing out here at a place---motorcycle jackets on, britches pulled halfway down on their hips, and some with enough hair looked like it … more than the women wear, on top their heads like that, sitting out there. What's happening to this world? What's the matter?
Oh, young man, young woman, jerk yourself from that insane stage! The Holy Spirit led you here tonight. Raise up your hands and accept Him as your personal saviour tonight. He'll take away all your sins, and give you joy that you know nothing about yet, until you've accepted Him. You don't have to be young; the old can do the same.

La oss bøye hodene et øyeblikk.
Er dere under forventning, menighet? Forventer dere at Gud skal utøse Sin Ånd? Er det en synder her som ønsker å begynne i kveld, og komme opp til alteret og si: "Jeg vil knele ned og be, Bror Branham. Jeg forventer at Gud skal frelse meg i kveld. Jeg kom inn den døren med den forventningen"? Hvis du er her, kom.
Hva ledet deg inn døren, sønn? Hva ledet deg inn døren, unge dame? Hva gjorde det? Hva trakk deg bort fra den ungdomsgruppen med hensynsløse mennesker i verden?
Da jeg kom til byen her om natten, så jeg nesten en gjeng med hooligans stå her—med motorsykkeljakker på, bukser halvt nede på hoftene, og noen med mer hår enn kvinner, på toppen av hodene sine, sittende der ute. Hva skjer med denne verdenen? Hva er galt?
Å, unge mann, unge kvinne, trekk deg selv ut av denne vanvittige tilstanden! Den Hellige Ånd ledet deg hit i kveld. Løft hendene og aksepter Ham som din personlige Frelser i kveld. Han vil ta bort alle dine synder og gi deg en glede du ikke vet noe om ennå, før du har akseptert Ham. Du trenger ikke være ung; de gamle kan gjøre det samme.

In closing prayer, how many would like to be remembered in prayer by raising up your hand? Then say, "Remember me, brother." God bless you, God bless you everywhere. That's good, everywhere. That's good.
You got a request on your heart, say, "God, I'm expecting You to answer me in this revival. I've got lost children, I've got a lost daddy, mother, brother, sister, or loved one, neighbor. Remember them, Lord." Just raise up your hand. He'll hear it. He'll know it. Just in your heart, just say that. "Save this loved one."
Now, if you've raised your hand to Him, then go get that loved one and bring them in. Bring them in. That's the way. Bring them here, so you can bring them to the fountain, like Philip went and brought Nathanael to the Lord Jesus. He told him where he was at---under the tree, when he found him.

Under avslutningsbønnen, hvor mange vil bli husket i bønn ved å løfte hånden? Si deretter: "Husk meg, Bror." Gud velsigne dere. Gud velsigne dere, overalt. Det er bra, overalt. Det er bra.
Har du en bønn på hjertet, si: "Gud, jeg forventer at Du svarer meg i denne vekkelsen. Jeg har mistede barn, en mistet far, mor, bror, søster eller kjære, nabo. Husk dem, Herre." Bare løft hånden. Han vil høre det. Han vil vite det. Si det bare i ditt hjerte: "Frels denne kjære."
Hvis du har løftet hånden til Ham, gå deretter og hent den kjære og bring dem hit. Ta dem med. Det er veien. Ta dem hit, slik at du kan føre dem til kilden, som Filip førte Natanael til Herren Jesus. Han fortalte Natanael hvor han var - under treet, da han fant ham.

Our heavenly Father, we're happy tonight for the privilege of standing in this church and praying for the people. We're thankful for your Word. Thy Word is life, Lord. And I pray that You'll send the revival that we're asking for.
And now, Lord, I ask You something personally myself. Please, dear heavenly Father, put in the people's heart an expectation. Let them never forget that. All down along the nights, if we shall continue in the meeting, may they remember tonight. They're expecting it. We come every night, say, "Well, it never happened last night, but I'll be expecting it tomorrow night. It'll be tomorrow night. I'll be the one. I'll be the one that receives the Holy Ghost. I'll be the one … the first one at the altar to repent of my sins. I'll be the first one that God sanctifies, and takes all the world out of me. Lord, I'm ashamed of my life, I'm ashamed of the way I've been doing. I want You to take it away from me. Give me something so great, Lord, that I won't want to go back in that hog wallow again, as the Bible plainly says, 'as the sow returns to her wallow, a dog to its vomit.' "
And we can see, Lord, that many of our Pentecostal people are acting the same way: come up out of the world, and going right back in it again. God, please, let them not think, Lord, I'm trying to scold them; but merely trying to put the Scripture in front of them. They'll have to walk over it, Lord, and push it aside to go any farther. I pray that every person, and myself and all of us, will take an inventory of our lives, and compare it with God's requirement. Grant it, Father.

Kjære himmelske Far, vi er glade i kveld for privilegiet av å stå i denne menigheten og be for folket. Vi er takknemlige for Ditt Ord. Ditt Ord er liv, Herre. Og jeg ber om at Du sender den vekkelsen vi ber om.
Og nå, Herre, ber jeg Deg om noe personlig. Vær så snill, kjære himmelske Far, legg en forventning i folks hjerter. La dem aldri glemme det. Gjennom alle nettene vi fortsetter i møtene, la dem huske i kveld. De forventer det. Vi kommer hver kveld og sier: "Vel, det skjedde ikke i går kveld, men jeg forventer det i morgen kveld. Det blir i morgen kveld. Jeg blir den. Jeg blir den som mottar Den Hellige Ånd. Jeg blir den første ved alteret som angrer mine synder. Jeg blir den første som Gud helliggjør, og fjerner verden fra meg. Herre, jeg skammer meg over mitt liv, jeg skammer meg over hvordan jeg har levd. Jeg vil at Du skal ta det bort fra meg. Gi meg noe så stort, Herre, at jeg ikke vil ønske å gå tilbake til det svineriet igjen, slik Bibelen klart sier, 'som en gris vender tilbake til sitt lag, eller en hund til sin oppkast.'"
Og vi ser, Herre, at mange av våre pinsevenner oppfører seg på samme måte: kommer opp av verden, og går rett tilbake i den igjen. Gud, vær så snill, la dem ikke tro, Herre, at jeg prøver å skjelle dem ut; men kun forsøker å sette Skriften foran dem. De må gå over den, Herre, og skyve den til side for å gå videre. Jeg ber om at hver person, inkludert meg selv og alle oss, tar en gjennomgang av våre liv og sammenligner det med Guds krav. Gi det, Far.

Forgive us of our sins. Forgive us of our mistakes and our errors. Let the blood of the Lord Jesus sanctify this little church tonight. O God, may every person in here get a touch of the Holy Spirit right away, Father. Grant it. Let it come. Please do, Lord, and start a revival right here in this city. Grant it, Lord. Make this church an example … an example church. And let the people come from different parts, and look in here, and see the way their conduct is, and how they shuck back from the things of the world, back into the real, true, genuine Pentecostal path of real, genuine Pentecostal experiences, walking with You, blameless. Grant it, Lord.
Then other churches will see. They'll say, "Well, if the brother can have his church like that, and all them people can be together, and their hearts can be one, and they got an arm out for everyone… And look how much difference there is in them." Lord, then they'll hunger and thirst. You said, "You are the salt of the earth: but if the salt loses its savor, it's henceforth good for nothing but to be cast out, and trod under the feet of men."

Tilgi oss våre synder. Tilgi oss våre feil og våre tabber. La blodet fra Herren Jesus hellige denne lille menigheten i kveld. Å Gud, måtte hver person her få en berøring av Den Hellige Ånd straks, Far. Innvilg det. La det komme. Vær så snill, Herre, og start en vekkelse her i byen. Innvilg det, Herre. Gjør denne menigheten til et eksempel... en eksempelfull menighet. La folk komme fra ulike steder, se hvordan deres oppførsel er, og hvordan de har vendt seg bort fra verdens ting, tilbake til den sanne, ekte pinseveien med genuin, ekte pinseopplevelse, vandrende med Deg, uklanderlige. Innvilg det, Herre.
Da vil andre menigheter se. De vil si: "Vel, hvis Bror kan ha sin menighet slik, og alle disse menneskene kan være sammen, og deres hjerter kan være ett, og de har en utstrakt hånd til alle... Se hvor stor forskjell det er på dem." Herre, da vil de hungre og tørste. Du sa, "Dere er jordens salt; men hvis saltet mister sin kraft, er det ikke lenger godt for noe, annet enn å kastes ut og tråkkes ned av mennesker."

God, not that the people would hear me… If possible, close their ears. I want to say this, Father. I look at the way the Pentecostal church is getting. O God, professing holiness, and what have we become? Salt that's lost its savor. God bring the savor back to the salt quickly, that it might contact this rottening world, that it might… It's a savor if it contacts; and it's got life in it, it'll save. God, make us savors of the world. Grant it, Lord.
Put the savor in us, the strength in the church, that people might walk in this door, and see the power of the resurrection of the Lord Jesus moving among the people, showing Himself alive forevermore. May we not look to the applause of the people, or the opinion of the people.
Forty thousand in a meeting to make a revival---O God, that isn't a revival. I pray that the Holy Spirit will get a hold of a few hearts, and shake the church, and cause a real Pentecostal revival. Grant it, Lord. You promised to hear prayer, and I believe You will, as I commit the service to You and the people to You, that You might answer our prayers, and fulfill our desires. In the name of Jesus Christ, amen.

Gud, ikke at folket skal høre meg… Hvis mulig, lukk deres ører. Jeg vil si dette, Far. Jeg ser hvordan pinsemenigheten utvikler seg. O Gud, vi bekjenner hellighet, og hva har vi blitt? Salt som har mistet sin kraft. Gud, bring smaken tilbake til saltet raskt, så det kan påvirke denne råtnende verden. Hvis det kommer i kontakt, har det liv i seg og kan redde. Gud, gjør oss til verdens smakstilsetning. Innvilg dette, Herre.
Gi oss smaken, styrken i menigheten, slik at mennesker som kommer inn gjennom denne døren ser kraften i oppstandelsen til Herren Jesus bevege seg blant folket, og viser at Han lever for alltid. Må vi ikke søke folkets applaus eller deres mening.
Førti tusen på et møte for å skape en vekkelse – O Gud, det er ikke en vekkelse. Jeg ber om at Den Hellige Ånd vil gripe noen hjerter og riste menigheten, og forårsake en ekte pinsevekkelse. Innvilg dette, Herre. Du har lovet å høre bønn, og jeg tror Du vil, da jeg overgir møtene og folket til Deg, slik at Du kan svare på våre bønner og oppfylle våre ønsker. I Jesu Kristi navn, amen.

Let's sing this good old song of the church. I just love it. It's one of my favorite songs. Give us the chord:
I love Him, I love Him,
Because He first loved me;
Purchased my salvation
On Calvary's tree.
Do you know it? Pardon me.
I love Him, (Now let's worship.
We've had a cutting message,
let's worship.) … love Him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

La oss synge denne gode, gamle salmen fra menigheten. Jeg bare elsker den. Det er en av mine favorittsanger. Gi oss akkorden:
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Han kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Kjenner du den? Unnskyld meg.
Jeg elsker Ham, (Nå la oss tilbe.
Vi har hatt en sterk budskap,
la oss tilbe.) ... elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now, let's, while we sing it again, shake hands with somebody in front of you, in back of you. We're not dismissed yet, now just shake hands while we sing. Shake hands with the Methodist, with the Baptist, with the Oneness, with the Twoness, with the Church of God, and Assemblies of God and the Foursquare. We're all foursquare. Let's draw our lines beyond any denominational barrier, and be brothers. I see sitting in here tonight, I recognize some---a Catholic friend. I see another, a Dunkard brother, Amish brother, and … like that. Sitting here tonight we're all one. By one Spirit, we're all made to drink from one fountain.
I love Him, I love him,
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

La oss, mens vi synger det igjen, hilse på noen foran og bak deg. Vi er ikke avlsuttet enda, så bare hils mens vi synger. Hils på metodisten, baptisten, de som bekjenner Enhet, de som bekjenner Tohet, Menigheten Guds, Guds forsamlinger og de Firkantede. Vi er alle samlet i fellesskap. La oss bryte ned enhver konfesjonell barriere og være brødre. Jeg ser noen kjente ansikter her i kveld—en katolsk venn. Jeg ser en annen, en Dunkarder-bror, Amish-bror, og andre. Her i kveld er vi alle ett. Ved én Ånd, er vi alle kalt til å drikke fra én kilde.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now, sometimes the words cut real deep and hard. But remember, see, we're circumcised. That's cutting the knots off, see. We're circumcised by the Word of God, and it cuts. But it's good for you, shapes you out. Cut a tree back, it'll bear better. Don't let too many loose ends get run out on it.
That's what's the matter today. We got too many loose ends, running out this way and this way---too many societies, and too many of this, and too much of that. Let's come back to one thing---Calvary---where we can sing with our heart, and humbly you make yourself…

Noen ganger kan ordene ramme hardt og dypt. Men husk, vi er omskåret. Det betyr å fjerne knutene, se. Vi er omskåret av Guds Ord, og det svir, men det er til vårt eget beste; det former oss. Beskjærer du et tre, vil det bære bedre frukt. La ikke for mange løse tråder vokse ukontrollert.
Dette er problemet i dag. Vi har for mange løse tråder som strekker seg i ulike retninger—altfor mange samfunn og for mye av alt mulig annet. La oss vende tilbake til én ting—Golgata—der vi kan synge med hjertet og ydmykt forme oss selv…

I just keep … I'm trying to dodge a issue here. I'm going to say it. My last meeting at Tucson, Arizona, three or four nights ago, I seen the white people come in there, starchy, Pentecostal, starchy as they could be. I seen some poor old Mexicans come in there. They was there that morning when I spoke at the morning service.
They sat right in that church all day long, from nine o'clock that morning---well, it was eight o'clock, about seven o'clock, I guess, or eight---when they come in. And they sat, and stayed right around in that church until that evening. And when it come time, when the Holy Spirit dropped in among the building, who got healed? The Spanish, the Mexicans. The Holy Spirit going right out through the audience, and raising up the sick and the afflicted and everything like that, bringing right … Spanish, humble. Come expecting it---nothing of the world, just looking to Christ.

Jeg prøver å unngå et tema her, men nå sier jeg det. På mitt siste møte i Tucson, Arizona, for tre eller fire netter siden, så jeg de hvite komme inn, stive og formalistiske pinsevenner. Jeg så noen fattige, gamle meksikanere komme inn. De var der den morgenen da jeg talte på morgentjenesten.
De satt der i menigheten hele dagen, fra klokken ni om morgenen—vel, det var klokken åtte, omtrent syv eller åtte, tror jeg, da de kom inn. De satt og ventet i menigheten til det ble kveld. Når tiden kom og Den Hellige Ånd falt over bygningen, hvem ble helbredet? Spanjolene, meksikanerne. Den Hellige Ånd beveget seg gjennom hele forsamlingen, reiste opp de syke og lidende, og alt slikt. Spanoler, ydmyke, kom forventningsfulle—ikke av verden, bare fokusert på Kristus.

I was in Germany just recently. Brother Arganbright, one of your California brethren here, the Christian Businessmen, I believe he's the secretary, or something, or treasurer, something another in the Christian Businessmen, one of their executives… A real fine brother. He's not here tonight, or he'd be on the platform---Minor Arganbright, gun barrel straight. He's a fine man. You can put your trust in Minor Arganbright as a Christian. I've been with him in all kinds of meetings.
He was sitting there that night when fifteen witch doctors on each side, trying to blow the thing away; and seen there the storm lifting---around thirty or forty thousand people---that tent shaking. Them witch doctors, cutting that feather and pointing it towards me, with them scissors, and going through their enchantment, said they'd call the storm. They did it! Don't you never underestimate them. So they called the storm, said, "We'll blow it away," and that great, big place moving up and down like that.
I said, "Brother Arganbright, pray." I said, "Brother Lawster, don't interpret this." I said, "Lord God, I stepped off that plane the other day in the name of the Lord Jesus. You told me You'd stand by me in the hour of trouble. You've never failed me yet. Therefore Lord … this crowd's all excited, there's hundreds and thousands of Communists sitting here." And that little blind girl had just been healed. I said, "It's You, God. You can move that cloud, so I rebuke that cloud."
God being my judge, right in the middle of the tent she begin to break, and roll away like this, and in less than a minute the sun was shining. The thunder rolled out like that … standing there. Yes.

Jeg var nylig i Tyskland. Bror Arganbright, en av deres brødre fra California, er involvert i de kristne forretningsmennene. Jeg tror han er enten sekretær eller kasserer, eller noe slikt, i organisasjonen. Han er en fin bror. Han er ikke til stede i kveld, ellers hadde han vært på plattformen---Minor Arganbright, rett som et geværløp. Han er en pålitelig mann. Du kan stole på Minor Arganbright som en kristen. Jeg har vært sammen med ham i alle slags møter.
Han satt der den kvelden femten heksedoktorer på hver side prøvde å blåse vekk møtet. Rundt tretti til førti tusen mennesker var til stede, og teltet ristet. Disse heksedoktorene kuttet fjæren og pekte den mot meg med saksene sine og fulgte sine trolldomskunster. De sa de ville mane frem en storm, og det gjorde de! Ikke undervurder dem. De sa: "Vi skal blåse det bort," og det store stedet raste opp og ned.
Jeg sa: "Bror Arganbright, be." Jeg sa: "Bror Lawster, ikke tolk dette." Jeg bad: "Herre Gud, jeg steg ned fra flyet her forleden dag i navnet til Herren Jesus. Du sa at Du ville stå ved min side i trengselens stund. Du har aldri sviktet meg. Derfor, Herre... denne folkemengden er svært opprørt, og det er hundrevis og tusenvis av kommunister her." Den lille blinde jenta hadde nettopp blitt helbredet. Jeg sa: "Det er Deg, Gud. Du kan flytte skyen, så jeg irettesetter den skyen."
Gud er mitt vitne, midt i teltet begynte skyen å bryte opp og rulle bort som dette, og i løpet av mindre enn et minutt skinte solen. Tordenen rullet ut... der vi sto. Ja.

And I noticed the Swiss. The Swiss never had no trouble. They're like Americans: fine fed, and, my! just as cocky, if you'll excuse the expression. "We're so-and-so. We're the Zwinglianites. We're Lutheran. We don't have to listen to that stuff." And them poor old Germans all beat down. We counted a hundred and eighty bus loads. Them big glass-top bus loads come in to where there was about fifty thousand gathered together, there in the big arena. And when…
What happened? When the Holy Spirit begin to fall, everyone out there… It was the Germans that He called. Left them sitting right where they was sitting, still in their sickness, still in their sin. Sat right there; and healed the Germans, that come with expectation and their arms out. They'd been beat down to a place… Them Christians up there, under Hitler and them, had been beat to a place till they had to look to God for mercy. Oh, God knows how to do things.
Friends, watch. Don't let it be you. You come with expectations. Be ready. Lay aside every little weight that so easily besets you, and come humble in heart, expecting God to keep his Word. He'll do it.
I love Him (Let's just close
our eyes now and raise up
our hands.), I love Him
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
I love (Thank you, Lord.)
… love Him
Because … (Just close your
eyes, and imagine what He done
for you. By faith lay your
hands upon His bloody locks,
feel His pains, His agony.)
… purchased my salvation
On Calvary's tree.
Let us stand now to our feet.
I … (Worship Him now just
raise up your hands. Let's
worship Him.)
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Jeg la merke til sveitserne. De hadde aldri problemer. De er som amerikanere: godt ernærte, og, du verden, like selvsikre, hvis jeg får uttrykke det slik. "Vi er så og så. Vi er zwinglianere. Vi er lutheranere. Vi trenger ikke å høre på det der." Og de stakkars gamle tyskerne var helt nedslåtte. Vi telte hundre og åtti busser. De store bussene med glasstak kom til et sted hvor rundt femti tusen mennesker var samlet i den store arenaen. Og når...
Hva skjedde? Da Den Hellige Ånd begynte å falle, var det tyskerne Han kalte på. De andre ble sittende akkurat der de satt, fortsatt i sin sykdom, fortsatt i sin synd. De satt rett der; og Han helbredet tyskerne, som kom med forventning og åpne armer. De hadde blitt slått ned til et punkt... De kristne der oppe, under Hitler og de andre, hadde blitt tvunget til å vende seg til Gud for barmhjertighet. Å, Gud vet hvordan Han skal gjøre ting.
Venner, se her. La det ikke bli deg. Kom med forventning. Vær klar. Legg bort hver liten byrde som så lett besetter deg, og kom med ydmykt hjerte, forventende at Gud holder sitt Ord. Han vil gjøre det.
Jeg elsker Ham (La oss bare lukke
øynene nå og løfte opp
hendene.), Jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Jeg elsker (Takk, Herre.)
... elsker Ham
Fordi ... (Lukk øynene,
og forestill deg hva Han gjorde
for deg. Legg hendene dine
på Hans blodige lokker med tro,
kjenn Hans smerter, Hans lidelse.)
... kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
La oss nå reise oss.
Jeg ... (Tilbe Ham nå, løft bare
hendene. La oss tilbe Ham.)
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Let's hum it to Him. Look yonder at Calvary. The winds are blowing. His back's sticking to the cross, blood and spit over his face. I go by faith, Lord. I look at that nail in your feet, and in your hands. I put my hands upon that thrust in your side. I feel the tear of the nails. You died that I might live, Lord. Let me lose myself, Lord. Let me lose all of my pride, and all the foolishness in my life. Let me feel it in my heart tonight, Lord. Let this church feel it in their heart.
… purchased my salvation
On Calvary……….
You are the Lamb of God that takes away the sin of the world, and I'm the one that's sinful. Take away my sins. O Lamb of God, I come. I come confessing my wrongs. I come confessing my errors. And I confess that I'm not worthy to live. But Lord, let me live for Him that died for me. Let me forsake all the things of the world that I might be found in Him, a true servant.
Bless this church, Father, as we hum this song to You in grateful hearts, singing it from our hearts. You said, "making melody in our hearts of the gladness," because the oil of God's gladness is poured out in our souls.
I love Him (Now just worship in
your heart.), I love Him,
Because He……….

La oss nynne for Ham. Se utover mot Golgata. Vindene blåser. Hans rygg klamrer seg til korset, blod og spytt dekker Hans ansikt. Jeg går i tro, Herre. Jeg ser på spikeren i Dine føtter og i Dine hender. Jeg legger mine hender på såret i Ditt side. Jeg føler smerten fra spikerne. Du døde for at jeg skulle leve, Herre. La meg miste meg selv, Herre. La meg miste all min stolthet og all tåpelighet i livet mitt. La meg føle det i mitt hjerte i kveld, Herre. La denne menigheten føle det i sitt hjerte.
... kjøpte min frelse
på Golgata...
Du er Guds Lam som tar bort verdens synd, og jeg er den som er syndig. Ta bort mine synder. O Guds Lam, jeg kommer. Jeg kommer og bekjenner mine feil. Jeg kommer og bekjenner mine feiltrinn. Og jeg bekjenner at jeg ikke er verdig til å leve. Men Herre, la meg leve for Ham som døde for meg. La meg forsake alle ting i verden, slik at jeg kan bli funnet i Ham, en sann tjener.
Velsign denne menigheten, Far, mens vi nynner denne sangen til Deg med takknemlige hjerter, syngende det fra våre hjerter. Du sa, "lag melodier i våre hjerter av glede," fordi Guds gledens olje er utgytt i våre sjeler.
Jeg elsker Ham (nå bare tilbe i
ditt hjerte), jeg elsker Ham,
Fordi Han...