Marias Tro

Norsk tittel: Marias Tro
Original tittel: Mary's Belief
Dato: 1961-01-21
Sted: Beaumont, Texas, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, brother. It was certainly … I have to say "amen" to that. The Lord blessed us this morning in a most unusual way. I had something on my mind I was going to speak about, and just changed it right over. And that's the kind of meetings I like---the sweetness of the Holy Spirit just moving in, flowing over the building.
And then the Holy Spirit last night … I guess it must have been a prophecy. I said the ministers behind me, that their time would come. They was sacrificing. And this morning, why, before I could even get started hardly, the goodness of the Holy Spirit went right out among those ministers, pronouncing them healed, right out around, telling them their conditions and diseases and what more. Oh, He's good, isn't He? He certainly is. He's a wonderful Father. We're so grateful for Him.

Norsk:

Takk, Bror. Jeg må helt klart si "amen" til det. Herren velsignet oss virkelig på en uvanlig måte i morges. Jeg hadde noe på hjertet jeg skulle snakke om, men endret det helt. Og det er akkurat slike møter jeg liker—når Den Hellige Ånds sødme bare fyller bygningen.
I går kveld, under møtet, må det ha vært en profeti. Jeg sa til forkynnerne bak meg at deres tid ville komme. De gjorde en stor ofring. Og i morges, før jeg knapt fikk startet, spredte Den Hellige Ånds godhet seg blant de forkynnerne, erklærte dem helbredet, og åpenbarte deres tilstander og sykdommer. Å, Han er god, er Han ikke? Han er virkelig underbar. Han er en vidunderlig Far, og vi er så takknemlige for Ham.

Now, tomorrow afternoon, the Lord willing, we're going to change the service from tomorrow night until tomorrow afternoon. And I think that's nice. It gives everybody a chance to keep their churches going. I always think it's a Christian's duty to stand at his post of duty. And that way, when we're having a rally like this, and the brethren who are willing to close their churches and send their people over… I tell all you visitors here now, that's here out of the city and away from these churches, go to church tomorrow. Just pick your choice. There's a fine bunch of brothers here and some fine churches that believes in this same gospel we're preaching. They're standing here. And they'll be glad to have you at their Sunday schools tomorrow morning and their churches tomorrow night. And now, be sure to attend some church, the church that you choose.
I guess the brethren has told you where … they made some kind of arrangements to say where they're at and what about it. They usually do that. And you're invited to all of them. And so now the church … wherever you go to church at, the one you represent, whatever you want to do, well, that'll just be fine. Now, I see them getting in the movies or something. So there's a great spirit amongst the people, a great revival seems to be moving this way.
I trust that it'll never lose that beautiful spirit that was in the meeting this morning. That's really something when you see God's goodness and his mercy to come and bless us, and do the things that He did this morning.

I morgen ettermiddag, hvis Herren vil, skal vi endre møtet fra i morgen kveld til i morgen ettermiddag. Jeg synes det er bra, da det gir alle mulighet til å opprettholde sine menigheter. Jeg mener alltid at det er en kristens plikt å stå ved sin post. På denne måten, når vi har en samling som dette, og brødrene er villige til å stenge sine menigheter og sende sine folk hit, vil jeg oppfordre dere besøkende her, som kommer fra andre steder og utenfor disse menighetene, til å gå i kirken i morgen. Velg en som passer for dere. Det er mange fine brødre her og noen flotte menigheter som tror på samme evangelium som vi forkynner. De står her og vil med glede ta imot dere på deres søndagsskoler i morgen tidlig og i sine menigheter i morgen kveld. Husk å delta i en menighet, den du velger.
Jeg antar at brødrene har fortalt dere om de har gjort noen ordninger for å informere dere om hvor de holder til og hva som skjer. De pleier vanligvis å gjøre det. Dere er invitert til alle sammen. Uansett hvilken menighet du tilhører, gjør som du selv ønsker, det vil være helt fint.
Jeg ser at de gjør klar til filmvisning eller noe. Det ser ut til å være en stor ånd blant folket, en stor vekkelse som beveger seg i denne retningen. Jeg håper vi aldri mister den vakre ånden som var i møtet i morges. Det er virkelig noe når man ser Guds godhet og Hans nåde, komme og velsigne oss, og gjøre de tingene Han gjorde i morges.

Now, if the Lord being willing, tomorrow afternoon I want to make it like a good Christian rally, and just let everybody come out. We're just going to preach an evangelistic sermon tomorrow afternoon, if the Lord willing. And Brother Leo, our book man, said, "Brother Branham, you ought to preach one time down here to these people like that old-time sassafras preaching."
The Lord being good to us, we want you to turn in your Bibles if you wish, or just put the text down. I just got a verse to read in Luke, the first chapter, thirty-seventh verse:
For with God nothing shall be impossible.
And Mary said, Behold the handmaid of the Lord; be it unto me according to thy word. And the angel departed from her.

Hvis Herren tillater det, ønsker jeg i morgen ettermiddag å holde en sammenkomst i en god kristen ånd hvor alle kan delta. Vi vil bare holde en evangelisk preken i morgen ettermiddag, hvis Herren tillater det. Bror Leo, vår boksalgsansvarlige, sa: "Bror Branham, du burde preke en gang her nede for disse menneskene med den gamle, tradisjonelle sassafras-prekenen."
Herren har vært god mot oss. Vi vil at du skal følge med i Bibelen hvis du ønsker det, eller bare notere deg teksten. Jeg har bare et vers å lese fra Lukas, første kapittel, trettisjuende vers:
For ingenting er umulig for Gud.
Og Maria sa: Se, Herrens tjenestekvinne; la det skje meg etter Ditt Ord. Og engelen forlot henne.

Let us bow our heads just a moment. Our heavenly Father, we come in the name of the Lord Jesus to ask mercy and forgiveness of our short-comings. We would pray tonight, Lord, that You would continue to visit us in these great visitations of thy Holy Spirit, that You might show Yourself alive until You appear again in physical form at the second coming. We pray, heavenly Father, that if there would be any among us who has never yet accepted You as their own dear loving Saviour that tonight will be that time that when they will make that all-sufficient one, "Yes, Lord, I believe." Those who have started that way and has not yet come on to the baptism of the Spirit, we pray that they also will yield tonight to the baptism of the Holy Ghost.
Last evening we were so happy, Lord, to see You go out among the people, those who raised their hands that they did not have prayer cards; see your great Holy Spirit go out and heal the sick and afflicted, and call them, doing just like You did when it dwelt in the body of our Lord Jesus Christ, showing that You're still in your church; people getting up from stretchers and walking away; and those who were dying, at the last hope, seen the light of God and accepted it, walked away healed. The great meeting this morning in the fellowship with the Holy Spirit, as we sat together in heavenly places in Christ Jesus, O God, how we love that.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk. Vår himmelske Far, vi kommer i Herrens Jesu navn for å be om nåde og tilgivelse for våre feil. Vi ber i kveld, Herre, at Du fortsetter å besøke oss med disse store besøkene av Din Hellige Ånd, og at Du viser Deg levende inntil Du igjen kommer i fysisk form ved Den andre kommen. Vi ber, himmelske Far, at dersom det er noen blant oss som ennå ikke har tatt imot Deg som deres kjære Frelser, måtte dette bli øyeblikket når de vil si: "Ja, Herre, jeg tror." For de som har begynt på veien, men ennå ikke er døpt i Ånden, ber vi at de også i kveld vil overgi seg til Åndens dåp.
I går kveld ble vi så glade, Herre, da vi så Deg gå blant folket, og de som rakte opp hendene sine fordi de ikke hadde bønnekort; Din store Hellige Ånd gikk ut og helbredet de syke og lidende, og Du kalte dem slik Du gjorde da Du vandret på jorden som vår Herre Jesus Kristus, og viste at Du fortsatt er i Din menighet; mennesker som reiste seg fra bårene og gikk, og de som var i sitt siste håp, så Guds lys og tok imot det, gikk bort helbredet. Det store møtet i morges i fellesskap med Den Hellige Ånd, da vi satt sammen i himmelske steder i Kristus Jesus, o Gud, hvor vi elsker det.

And we pray that You'll give us thy heavenly blessings tonight. Do not look upon our unworthiness, Lord, because we are unworthy, and there's nothing that we could do to merit anything. So we humbly confess that we are wrong, and we are unrighteous and Thou alone are righteous. And we come in the name of the Lord Jesus as He's bid us to, promising that we would get what we ask for. God, I'm going to ask a great thing of You, and I pray that the Holy Spirit will search every heart here tonight. If they need healing, heal them, Lord. Whatever they have need of, grant it, Lord. And don't forget me back here.
Don't forget these lovely bunch of ministers, Lord. Bless their churches tomorrow. May they be just packed out and the Spirit of God moving through them. May there be an old-fashioned revival break in this country here and just cross the nation. Bless all the peoples everywhere, Father. Now, as I've read these few words, I pray that You'll bless them to our hearts. We ask in the name of the Lord Jesus. Amen.

Og vi ber om at Du vil gi oss Din himmelske velsignelse i kveld. Se ikke til vår uverdighet, Herre, for vi er uverdige, og det finnes ingenting vi kan gjøre for å fortjene noe. Så vi bekjenner ydmykt at vi tar feil, og at vi er urettferdige, mens Du alene er rettferdig. Vi kommer i Herren Jesu navn slik Han har oppfordret oss til, med løftet om at vi skal få det vi ber om. Gud, jeg kommer til å be Deg om noe stort, og jeg ber at Den Hellige Ånd skal granske hvert hjerte her i kveld. Dersom noen trenger helbredelse, helbred dem, Herre. Hva de enn måtte trenge, gi dem det, Herre. Og glem ikke meg her bak.
Glem ikke disse gode predikantene, Herre. Velsign deres menigheter i morgen. Måtte de være fulle til randen, og Guds Ånd bevege Seg i dem. Måtte en gammeldags vekkelse bryte ut i dette landet og spre seg over nasjonen. Velsign alle mennesker overalt, Far. Nå, mens jeg har lest disse få ordene, ber jeg om at Du vil velsigne dem for våre hjerter. Vi ber i Herren Jesu navn. Amen.

The morning sun was just coming up over the hill as she was making her way along the little familiar street, coming down off the hill where she lived. And as she walked along with the water pot under her arm she was perhaps thinking, meditating, as young women usually, at about that age, can walk along thinking. And she was on her road to the city well to get the daily supply of water. We're told that her mother was dead, so she just kind of kept home there by herself and her aged father. And she was thinking of the day before.

Morgensolen steg akkurat opp over åsen da hun vandret langs den lille, kjente gaten, ned fra åsen hvor hun bodde. Mens hun gikk med vannkrukken under armen, var hun kanskje fordypet i tanker, slik unge kvinner ofte gjør i den alderen. Hun var på vei til bybrønnen for å hente dagens forsyning av vann. Vi får vite at moren hennes var død, så hun tok seg av hjemmet alene sammen med sin eldre far. Hun tenkte på dagen i forveien.

It must have been on the first day of the week, after they had had the Sabbath service, and the sun getting pretty well up and climbing into the Palestinian blue skies. And the sweetness of the flowers as the sun comes up, that atmosphere, that aroma of the flowers and honeysuckles, as the heat drives it down just a few hours before it drives it out again---I love that time of morning. I think it's fresh. I like to get out into the gardens.
I think a minister ought to come to the platform not loaded down with a lot of care, but out of the freshness of the presence of the Lord. Get out early of a morning after all the demons have gone to bed, the night rallying is about over. Then it settles down and gets quiet, and smell that aroma, the sweetness. And I believe if a minister would just stay before God until he came into the pulpit, he'd come as a sweet smelling savor, anointed with the Holy Spirit to bring the message of God to the hungry-hearted people who are waiting.

Det må ha vært den første dagen i uken, etter at de hadde hatt sabbatsgudstjeneste, og solen var kommet godt opp mot den palestinske blå himmelen. Og sødmen av blomstene når solen står opp, den atmosfæren, aromaen av blomster og kaprifolium, når varmen presser duften ned bare noen timer før den driver den ut igjen—jeg elsker den tiden på morgenen. Jeg synes den er frisk. Jeg liker å komme meg ut i hagen.
Jeg mener at en forkynner bør gå opp på plattformen uten å være nedtynget av bekymringer, men med friskhet fra Herrens nærvær. Gå ut tidlig om morgenen etter at demonene har lagt seg, nattens oppstyr er nesten over. Da roer det seg og blir stille, og du kan kjenne den aromaen, sødmen. Jeg tror at hvis en forkynner bare oppholder seg for Gud til han går opp på prekestolen, vil han komme som en vellukt, salvet med Den Hellige Ånd for å bringe Guds budskap til de sultne hjerter som venter.

As she made her way down along the path, I believe---or I might say this as a little drama---that she was thinking about what happened the day before. After they had come from church, why, it was customary that her engaged husband, Joseph, was to come home with her that day for dinner. And as dinner was made ready, why… They'd had their dinner and as usual they sat out on the porch, looking across the little valley over on the other side of the hill.
Joseph was a carpenter. And knowing that he was fixing to marry this beautiful young Jewish maiden, being a carpenter, he was building their future home over on the other hill. So, you know, I'd imagine it had to have that little special touch to it, because he was going to bring his pretty young bride into this home. The doors had to fit just right. And he was taking his time about doing it because he didn't want a hurry-up job on this one. It must be … the windows must fit just right, and the doors just right. I'd imagine when he went in the gate it might have been a big heart shape, so when he went in … to make the gate in the shape of a heart. Roses all around the house.

Mens hun vandret nedover stien, tror jeg---eller jeg kan si dette som et lite drama---at hun tenkte på det som skjedde dagen før. Etter at de hadde kommet fra menigheten, var det nemlig vanlig at hennes trolovede, Josef, skulle komme hjem til henne den dagen for middag. Og da middagen var klar, hadde de spist, og som vanlig satte de seg ut på verandaen og så utover den lille dalen på den andre siden av åsen.
Josef var snekker, og ettersom han skulle gifte seg med denne vakre unge jødiske piken, var han i gang med å bygge deres fremtidige hjem på den andre åsen. Jeg kan forestille meg at huset måtte ha en spesiell sjarm, siden han skulle bringe sin vakre unge brud inn i dette hjemmet. Dørene måtte passe perfekt, og han tok seg god tid fordi han ikke ville gjøre en kjapp jobb. Vinduer og dører måtte passe nøyaktig. Jeg ser for meg at han kanskje formet porten som et stort hjerte, omgitt av roser, for å lage en romantisk inngang til deres hjem.

And they'd planned this for some time, since their engagement. And they would go out there on, say, a Sunday afternoon, and sit down on the porch, and look just across where their future home would be. And as a custom they'd speak about the Lord, because they were both great believers in God. And this Sunday was a special one. As they hurried dinner and got the dishes washed and… Joseph was already sitting on the porch when Mary arrived, and it must have been a conversation something like this as…
They usually talked about the way the house was shaped, and how it would look, and the rabbis would come home with them for dinner. But instead they fell on the subject of the morning's message that they'd heard from the rabbi, the notable, honorable one. And perhaps it was Mary that said, "Joseph, wasn't that a striking message this morning that the rabbi preached, our beloved pastor?"

De hadde planlagt dette en stund, siden forlovelsen. På en søndagsettermiddag dro de dit, satte seg på verandaen og så rett over til der deres fremtidige hjem skulle være. Som en vane snakket de om Herren, for de var begge store trosfeller. Denne søndagen var spesiell. Etter en rask middag og oppvask, satt Joseph allerede på verandaen da Mary kom, og samtalen må ha vært noe som dette:
Vanligvis snakket de om hvordan huset skulle formes, og hvordan det ville se ut, og om at rabbiene skulle komme hjem til dem til middag. Men denne gangen handlet samtalen om morgendagens budskap fra rabbineren, den velkjente og ærverdige. Kanskje var det Mary som sa, "Joseph, var ikke det en slående preken i morges som rabbineren holdt, vår kjære pastor?"

"Oh," Joseph must have said, "that was an outstanding message. I loved it so much when he spoke of that great Jehovah God who led our people out of Egypt. Did it not thrill you when he read the scrolls of Exodus when they were brought out, and how that Jehovah led them by a pillar of fire? And they just had no compass to go … but they went by the leading of the Spirit. Oh, Mary, wouldn't it be wonderful that if we could live all of our lives watching that pillar of fire and be led like they were?
"And how that when they needed food He rained the manna out of heaven---they had bread. And then when they needed flesh, He blowed in quails from the coast, filled the ground. And when they needed water, He had a smitten rock. When they were sick, He had a brass serpent for an atonement for their sickness, and, oh, how great it was.
"But," he said, "Sweetheart, I believe he spoiled the whole thing when he said, 'But alas, Jehovah doesn't do that anymore.' Somehow or another I have always believed that that Jehovah always remains the same. He just can't fail. And I believe that the reason that we have … living in the days that we are, is because that our people has lost faith in Jehovah.

"Oh," sa Joseph sikkert, "det var et enestående budskap. Jeg elsket det så mye da han talte om den store Jehova Gud som førte vårt folk ut av Egypt. Ble du ikke begeistret da han leste fra scrollene i Exodus om hvordan Jehova ledet dem med en ildsøyle? Og de hadde ikke noe kompass … men gikk etter Åndens ledelse. Å, Maria, ville det ikke vært fantastisk om vi kunne leve hele våre liv med øynene festet på den samme ildsøylen og bli ledet som dem?
"Og hvordan Han regnet manna fra himmelen når de trengte mat—de hadde brød. Og da de trengte kjøtt, blåste Han inn vaktler fra kysten og fylte bakken. Når de trengte vann, hadde Han en klippe som ble slått. Da de var syke, hadde Han en kobberslange som soning for deres sykdom, og, å, hvor stort det var.
"Men," sa han, "kjære, jeg synes han ødela hele budskapet da han sa, 'Men akk, Jehova gjør ikke det lenger.' På en eller annen måte har jeg alltid trodd at Jehova alltid forblir den samme. Han kan simpelthen ikke svikte. Jeg tror at grunnen til at vi lever i slike tider, er at vårt folk har mistet troen på Jehova."

"I believe that He is immortal, and He doesn't get old and fade away. He's just simply the same Jehovah, and He expects us not… I don't think that I would disregard or disrespect the honorable rabbi, but when he said this morning in his message that Jehovah performed no more miracles, that the only thing that He wanted us to do was to come to church, and pay our tithes, and live a good life as we could and He'd take us up home in glory, I can't hardly believe that, Mary. I believe that Jehovah wants us to walk with Him like they did in that day."
And then it must have been that Mary said, "Oh, dear, do you know, we should read the Scriptures first."
Well, if you've ever been in a Palestinian home and seen some of the old ancient landmarks… The books of the Bible was kept in like a… It's called a scroll, rolled up on like a stick. And they kept them in a container like a waste basket. And just stick them down in this container. And, like the scroll of Isaiah, the scroll of Jeremiah, and all those prophets were in there, so it didn't make any difference which one they read, because they knowed it was all ordained of God because it was their prophet.

"Jeg tror at Han er udødelig, og Han blir ikke gammel og blekner bort. Han er alltid den samme Jehova, og Han forventer ikke at vi… Jeg vil ikke ignorere eller vise mangel på respekt for den ærede rabbineren, men da han sa i sin preken i morges at Jehova ikke gjør flere mirakler, og at det eneste Han ønsker er at vi skal komme til menigheten, betale tiende og leve et så godt liv som mulig, og så vil Han ta oss hjem til herlighet, så kan jeg knapt tro det, Mary. Jeg tror at Jehova ønsker at vi skal vandre med Ham slik de gjorde den gangen."
Det må ha vært da Mary sa: "Å kjære, vi bør lese Skriften først."
Vel, hvis du noen gang har vært i et palestinsk hjem og sett noen av de gamle historiske merkesteinene… Bøkene i Bibelen ble oppbevart i noe som kalles en skriftrull, rullet opp på en pinne. De ble oppbevart i en beholder som lignet en søppelbøtte. De stakk dem bare ned i denne beholderen. Skruller som Jesajas, Jeremias' og andre profeter var der, så det spilte ingen rolle hvilken de leste, fordi de visste at alt var ordinert av Gud, da det var deres profet.

So Joseph said, "Well, my dear, would you go in and get one of the scrolls." She just by chance reached in to get the scroll and brought it out.
She said, "Well, dear, today it seems like we read from the book of Isaiah." So he pulled open the scroll, and Joseph began to read, and his mind … his eyes fell upon this portion: "A virgin shall conceive, and shall bring forth a son … They shall call his name Counsellor, mighty God, Prince of Peace, everlasting Father."
And when he got down to the end, the little virgin lady sitting by the side said, "Just a moment, Joseph, dear. What does the prophet mean by a virgin conceiving?"
Well, Joseph might have said this: "Dear, that's just a little too deep for me. I do not understand it, but I believe it. It's just what the Bible said. I don't know how it will ever happen, but we know this, dear---we know that Isaiah was Jehovah's prophet. Therefore, being anointed with the Holy Spirit of God upon him, he could not prophesy wrong, because he was born a prophet and we know that his words are true. And when he said, 'A virgin shall conceive,' that was not Isaiah. That was our Jehovah, and Jehovah is able to do anything that He says that He'll do."

Så sa Josef, "Min kjære, kan du gå inn og hente en av rullene?" Hun rakte tilfeldig inn og tok ut en rull.
Hun sa, "Kjære, det ser ut til at vi skal lese fra Jesajas bok i dag." Josef åpnet rullen og begynte å lese. Øynene hans falt på dette avsnittet: "En jomfru skal bli med barn og føde en sønn ... De skal kalle Ham Rådgiver, mektig Gud, Fredsfyrste, evig Far."
Da han kom til slutten, sa den lille jomfrujenta ved hans side, "Et øyeblikk, kjære Josef. Hva mener profeten med at en jomfru skal bli med barn?"
Josef kunne ha sagt: "Kjære, det er litt for dypt for meg. Jeg forstår det ikke, men jeg tror på det. Det er bare det Bibelen sier. Jeg vet ikke hvordan det skal skje, men vi vet dette, kjære—vi vet at Jesaja var Jehovas profet. Derfor, som salvet av Guds Hellige Ånd, kunne han ikke profetere feil, fordi han var født som profet og vi vet at hans ord er sanne. Og når han sa, 'En jomfru skal bli med barn,' var det ikke Jesaja som talte. Det var vår Jehova, og Jehova er i stand til å gjøre hva som helst Han sier at Han vil gjøre."

And as they spoke about it---and on down, how his name would be called Counsellor, Prince of Peace, mighty God, everlasting Father, and the government shall be upon his shoulders and there would be no end to his kingdom, and so forth---she said, "It must be the same one that the prophet Moses promised to us: 'The Lord your God shall raise up a prophet liken unto me.' Therefore it must be the Messiah."
Joseph said, "I believe the scribes interpret it that way, that this would be the Messiah that was to come." And as the evening passed on, the night service drew near, why, they went on back to church again.

De diskuterte hvordan Hans navn skulle kalles Rådgiver, Fredsfyrste, Veldig Gud, Evig Far, og at herredømmet skulle hvile på Hans skuldre, og at Hans rike skulle være uten ende. Hun sa, "Det må være samme person som profeten Moses lovet oss: 'Herren din Gud skal oppreise en profet lik meg.' Derfor må det være Messias."
Josef sa, "Jeg tror at de skriftlærde tolker det slik, at dette skulle være Messias som skulle komme." Kvelden gikk, og da nattmøtet nærmet seg, vendte de tilbake til menigheten.

And it was the next morning as she was going along for the water, she could hear the hammer across the way, where the saw … where Joseph was building on their house. And as she got up and had her breakfast, and stuck the little pitcher under her arm and started down to the city public well… (Now, if we had time I'd like to dwell on that well for a while, but we don't have the time.) So as she was going along with her head down, thinking, she couldn't get it off her mind… And she said, "That remark that Joseph made to me when I stopped him on that scripture of Isaiah 9:6, and how that… He said to me, 'Dear, you know I think you … I always thought you was the most beautiful woman I ever seen, but somehow in the last few minutes you've been more beautiful than ever. Your big brown eyes sparkle, and just when we mentioned this scripture. Did it thrill you? Or what taken place?'"
Well, she wondered, "What was that when he said, '…a child is born, a son is given.'? Wonder what made me feel the way I did?" And just then, as the little maiden was walking, she noticed something flicker. And she looked around. And "It must have been the sun," she said, "that shined against a rock up on the desert hill there somewhere." And as she went on about her way, thinking about what was taking place, and what they had been talking about, she turned a corner that goes up to the city well, where the ladies meet out there early of a morning and let their buckets down.
Or their crocks---more like a crock or a jug. They got a long neck, two handles. They had a hook they hooked under it, and a windle. They let the jug down. It being made out of clay, why, it sank. They'd windle the water back up, then set it up on top their heads, and walk right on back home; and maybe holding five or six gallons of water, enough for the day---unless they were washing, and then usually they went to the places to wash.

Neste morgen, mens hun gikk for å hente vann, kunne hun høre lyden av hammeren på den andre siden, hvor Josef jobbet på huset deres. Etter å ha spist frokost, tok hun den lille muggen under armen og startet mot byens offentlige brønn.
På veien, mens hun gikk med hodet ned, klarte hun ikke å få tankene bort fra samtalen dagen før. Hun husket kommentaren Josef kom med da hun stoppet ham ved skriftstedet Jesaja 9:6. Han hadde sagt til henne: "Kjære, jeg har alltid tenkt at du er den vakreste kvinnen jeg noen gang har sett, men på en eller annen måte har du vært enda vakrere de siste minuttene. Dine store brune øyne glitret, og det var akkurat da vi nevnte dette skriftstedet. Fikk det deg til å føle noe spesielt? Hva skjedde?"
Hun undret, "Hva var det med ordene 'et barn er oss født, en sønn er oss gitt' som fikk meg til å føle slik?" Mens hun gikk og tenkte på dette, merket hun noe som blinket. Hun så seg rundt og sa til seg selv, "Det må ha vært solen som reflekterte fra en stein på en av åsene i ørkenen."
Hun fortsatte på sin vei, fortsatt tenkende på samtalen. Da hun svingte rundt hjørnet som fører opp til byens brønn, hvor kvinnene møttes tidlig om morgenen for å hente vann, så hun dem senke bøtter eller krukker i brønnen.
Krukker, ofte med lang hals og to hanker, ble hektet på en krok og sveivet ned i brønnen. Siden de var laget av leire, sank de raskt. Kvinnene sveivet vannet opp igjen, satte det på hodet, og gikk tilbake hjem, ofte bærende fem eller seks liter vann, nok for dagen – med mindre de skulle vaske, da gikk de som regel til steder beregnet for klesvask.

Now as she turned the corner she seen that light flicker again. And as she looked---when she had to pass through a little narrow place where just one person could pass---there stood Gabriel, the archangel. It wasn't the sun, the s-u-n, she seen reflecting. He was following her, and he met her, to where he got her in a place where she'd have to look to him. And she looked, and he was all of a glow of light around him. Frightened the little virgin, and no doubt she grabbed her water pot, and those big eyes stared out and looked at the archangel.
He said, "Hail, Mary [or stop], you're highly favored before God." Oh, I like that. That little woman, in the meanest city there was in the world at that time known---the meanest city, anyhow, in Palestine. And in there she had lived such a life until God chose her for a certain work that He was going to do. There she looked into his face, and it startled her.

Da hun rundet hjørnet, så hun lyset blinke igjen. Når hun hadde kommet til et smalt sted hvor bare én person kunne passere, sto Gabriel, erkeengelen, der. Det var ikke solen hun så reflektere; Han fulgte henne og møtte henne der, hvor hun måtte se på Ham. Hun så på Ham, og Han var omgitt av et skinnende lys. Den lille jomfruen ble skremt; hun grep vannkrukken sin, og de store øynene stirret på erkeengelen.
Han sa, "Hill deg, Maria, du er høyt beæret foran Gud." Å, det liker jeg. Denne lille kvinnen, i den verste byen i verden på den tiden—den verste byen i hele Palestina. Der hadde hun levd et slik liv at Gud valgte henne for et bestemt verk som Han skulle utføre. Hun så Ham i ansiktet, og det forbløffet henne.

You know, it's usually as we are thinking on those things… The Bible said, "If there be any praise, if there be any virtue, think on these things." I think the reason we don't see no more of it than we do, we got our minds on too many other things. I think the angels would still appear to us if we only kept our minds upon them; but we're thinking about something else---where we're going, a certain program we've got to look at, or certain shopping we got to do. But our Scriptures tells us, "Seek ye first the kingdom of God and his righteousness, and all these other things will be added unto you."
And there then when we see that, that he said, "Thou art highly favored before God."

Du vet, det er vanligvis når vi tenker på disse tingene... Bibelen sier: "Er det noe ros, er det noe dyd, tenk på disse tingene." Jeg tror grunnen til at vi ikke ser mer av det enn vi gjør, er at vi har tankene våre på for mange andre ting. Jeg tror englene fortsatt ville vise seg for oss dersom vi bare holdt tankene våre på dem; men vi tenker på noe annet---hvor vi skal, et visst program vi må se på, eller visse innkjøp vi må gjøre. Men Skriften forteller oss: "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg."
Og da, når vi ser det, står det: "Du er høyt begunstiget for Gud."

And we notice again… I don't want to leave this scripture, but it was Cleopas and his friend on the road to Emmaus, as they were going along there, broken-hearted, speaking about Jesus being crucified and dead, and the stories that they had heard about Him being raised from the dead, and they didn't believe it… On the road going over---going back to, maybe, go to work on Monday morning, on the road back---it was while they were thinking of Him that He appeared to them. Stepped out of the bushes and began to talk to them just like an ordinary man.
He said, "Oh, why are you so weary? What's wrong with you?"
They said, "Are you just a stranger here?"
Do you believe…? Now this is kind of sticky, but people who had walked with Him, and talked with Him, and walked all day with Him after his resurrection---the same Jesus---and didn't know Him. He will reveal Himself to whosoever He will reveal. Oh, I pray tonight that He'll take the shades from every one of our eyes and will come into this building and reveal Himself in the power of his resurrection, that every person might see Him---the sinner as their saviour, the sick as their healer.
And we notice that He walked with them all day. And then He made out like He was going somewhere else or going on by, and they constrained Him to come in. Oh, I like that---constraining Him to come in. Oh, Jesus, You're here in the church tonight. You must go home with me. I want to take You to my home. I never want to lose this feeling of your presence. Let me take You home, and come in and abide with me. Never want to lose that feeling. Wouldn't that be wonderful?

Vi legger igjen merke til... Jeg vil ikke forlate denne skriftstykket, men det var Kleopas og hans venn på veien til Emmaus. De gikk der, med knuste hjerter, og snakket om Jesus som ble korsfestet og død, og om historiene de hadde hørt om at Han var oppstått fra de døde, men de trodde det ikke... På veien tilbake, kanskje for å begynne på jobb mandag morgen, på vei tilbake---var det mens de tenkte på Ham at Han viste seg for dem. Han steg ut av buskene og begynte å snakke med dem som en vanlig mann.
Han sa: "Åh, hvorfor er dere så trette? Hva er galt med dere?"
De sa: "Er du bare en fremmed her?"
Tror du...? Nå er dette litt vanskelig, men mennesker som hadde vandret med Ham, og snakket med Ham, og gått hele dagen med Ham etter Hans oppstandelse---den samme Jesus---og kjente Ham ikke igjen. Han vil åpenbare seg for hvem Han vil åpenbare seg for. Åh, jeg ber i kveld at Han vil fjerne skyggene fra alles øyne og vil komme inn i denne bygningen og åpenbare seg i kraften av Sin oppstandelse, slik at alle kan se Ham---synderen som deres frelser, den syke som deres helbreder.
Og vi legger merke til at Han gikk med dem hele dagen. Og så lot Han som om Han skulle et annet sted eller skulle gå videre, og de holdt Ham tilbake og ba Ham om å komme inn. Åh, jeg liker det---holde Ham tilbake og be Ham komme inn. Åh, Jesus, Du er her i menigheten i kveld. Du må bli med meg hjem. Jeg vil ta Deg med hjem. Jeg vil aldri miste denne følelsen av Din nærvær. La meg ta Deg med hjem, og kom inn og bli værende hos meg. Vil aldri miste den følelsen. Ville ikke det være vidunderlig?

You know I want to stop here in my message just a moment and say the most glorious things that I have ever seen happen is when something anointed me. I wish I could stay in that place all the time. You read in the book, that night when the maniac run out on the platform up there to kill me at … where? Portland. You was there, Brother Jack, or was … Brother Brown was there, when that maniac run out to kill me, and threatened to do it. Great big, huge fellow. And instead of hating the man, I loved him. He wouldn't have done that. He was probably a man with a family, the same as I had, and he wouldn't have done that. It was the devil on him that was doing that. And when I loved him, I wasn't afraid of him then. Love casteth out fear. It's when you can love…
You heard the story about the old mother possum coming up to the house. Love---it takes love to conquer. The time that bull was going to kill me out there in the field… Run right up on me. And it wasn't that I hated him. I was a game warden. I reached to get a gun and I'd left it in my car. I was glad I did, afterwards. He run up, and I thought, "Well, if I have to die, I might as well die facing him. I can't run from him. There's nothing … to get out of the way." And just then I thought, "Well, if I have to go I want to go looking at him." And when it did he ran right to me, because he'd catch me anyhow. And he had a chain hanging from his nose. Just killed a colored man a few weeks before that. I'd forgot about him being in that field. I was going to go pray for a sick man. He threw his knee down like this and hit the dirt, roared, and here he come.

Jeg ønsker å stoppe opp et øyeblikk i min tale og si at de mest herlige øyeblikkene jeg noen gang har opplevd, er når noe salvet meg. Jeg skulle ønske jeg kunne være i den tilstanden hele tiden. Du har sikkert lest om den kvelden da galningen løp opp på plattformen for å drepe meg i... hvor? Portland. Du var der, Bror Jack, eller var det... Bror Brown som var der, da galningen løp opp for å drepe meg og truet med det. En stor, kraftig mann. Og i stedet for å hate mannen, elsket jeg ham. Han ville ikke ha gjort det. Han var antagelig en mann med familie, slik som jeg var, og han ville ikke ha gjort det. Det var djevelen i ham som gjorde det. Og da jeg elsket ham, var jeg ikke redd for ham. Kjærligheten driver frykten ut. Det er når du kan elske...
Du hørte sikkert historien om den gamle opossummen som kom opp til huset. Kjærlighet---det krever kjærlighet for å overvinne. Den gangen oksen nesten drepte meg ute på marken... Løp rett mot meg. Og det var ikke at jeg hatet ham. Jeg var naturvokter. Jeg strakte meg etter en pistol, men jeg hadde lagt den igjen i bilen. Jeg var glad for det, i etterkant. Han løp mot meg, og jeg tenkte, «Vel, hvis jeg må dø, kan jeg like gjerne dø mens jeg ser ham i øynene. Jeg kan ikke løpe fra ham. Det er ingenting... å komme seg unna med.» Og akkurat da tenkte jeg, «Vel, hvis jeg må gå, vil jeg gå mens jeg ser på ham.» Og da løp han rett mot meg, for han ville fange meg uansett. Og han hadde en kjetting hengende fra nesen. Han hadde nettopp drept en farget mann noen uker før. Jeg hadde glemt at han var ute på marken. Jeg var på vei for å be for en syk mann. Han satte kneet i bakken, brølte, og her kom han.

And I don't know why, but something happened. Always when a healing takes place, or anything, there's something happens. A love comes in and it just takes everything else out of the way. Oh, I tell you, brethren, you can have all the theology you want to, but give me love every time. "Ever since by faith I saw that stream thy flowing wounds supplied, redeeming love has been my theme and shall be till I die." Love. Oh, if I could only live in that atmosphere all the time.
And as that struck me, I said, "Creature of God, I am the servant of God. I'm on my way over to pray for one of his sick children. Now, I'm in your territory. I'm in your field here. I didn't mean to disturb you. But in the name of Jesus Christ go back and lay down. I'll not bother you." And he looked like he was coming on. Here he come, just as hard as he could. I just stood still, no more afraid than I am right now. And when he got about three foot from me he stopped. He looked at me. He looked so depleted, one way and then the other, turned around, walked over and laid down. I passed by him within two feet, walked right on by him. Love conquers. Something happens, something takes place.

Jeg vet ikke hvorfor, men noe skjedde. Alltid når en helbredelse finner sted, eller noe annet skjer, er det noe som skjer. En kjærlighet kommer inn og fjerner alt annet. Å, jeg sier deg, brødre, dere kan ha all teologi dere vil, men gi meg kjærlighet hver gang. "Hele tiden, ved tro, så jeg den strømmen dine flytende sår forsynte, har gjenløsende kjærlighet vært mitt tema og skal være det til jeg dør." Kjærlighet. Å, hvis jeg bare kunne leve i den atmosfæren hele tiden.
Da det slo meg, sa jeg: "Guds skapning, jeg er Guds tjener. Jeg er på vei for å be for et av Hans syke barn. Nå er jeg i ditt territorium. Jeg er i ditt felt her. Jeg mente ikke å forstyrre deg. Men i Jesu Kristi navn, gå tilbake og legg deg ned. Jeg vil ikke forstyrre deg." Han så ut som om han kom mot meg. Der kom han, så fort han kunne. Jeg sto bare stille, ikke mer redd enn jeg er nå. Da han var omtrent en meter fra meg, stoppet han. Han så på meg, virket utmattet, så seg rundt, snudde, gikk bort og la seg ned. Jeg gikk forbi han med bare noen få centimeter mellom oss. Kjærlighet overvinner. Noe skjer, noe finner sted.

The other night I was telling you about down in Mexico when Brother Jack was there. There was an old Mexican man come up on the platform. He was total blind and the poor old fellow… Their economics are so poorly balanced and they don't have nothing to eat. This old fellow didn't have on any shoes, an old hat in his hand sewed up with cords, an old ragged-looking coat on, and trousers almost to his knees, and dust all over them. He come walking across the platform with a little rosary in his hand, a little bunch of beads. And he got up to me, saying something. Somebody was leading him. And I stood and looked at him. I tell you, brother, until you can feel another man's condition, you can never help him. That's right. That's the reason … God so loved the world---He had a feeling for it. And I looked at him. I thought, "There he is. Probably a bunch of little children somewhere, working for a few pesos a day. And now after all this, maybe never had a good meal in his life. And here in that condition. Now nature's been so bad to him, or his fate has blinded him." And he was…
I put my foot up side of him. I thought, "Here I stand with a good suit on and a pair of shoes, a good pair of shoes." I don't know whether he ever had a pair of shoes on in his life. I thought, "That's not right. And I got a pair at home. I got another suit at home. That man's got just as much right to them as I have." I put my foot up beside of his, thought I'd give him my shoes before I said anything. Why, his foot was much bigger. And his shoulders much wider---I couldn't give him my coat. I thought, "God, what can I do for him?" If my old Dad would have lived he would have been about his age.

Her om natten fortalte jeg om en hendelse i Mexico da Bror Jack var der. En eldre meksikansk mann kom opp på plattformen. Han var helt blind, stakkars gamle mann… Økonomien deres er svært dårlig balansert, og de har knapt noe å spise. Denne mannen hadde ikke på seg sko, og han holdt en gammel hatt sydd med tau. Han hadde på seg en slitt, fillete jakke og bukser som bare nådde til knærne, og de var fulle av støv. Han kom gående over plattformen med en liten rosenkrans i hånden, en liten bunt perler. Han kom bort til meg og sa noe. Noen ledet ham. Jeg stod der og så på ham. Bror, inntil du kan føle en annen manns tilstand, kan du aldri hjelpe ham. Det er riktig. Det er grunnen til at Gud elsket verden – Han hadde medfølelse med den. Jeg så på ham og tenkte: "Der er han. Sannsynligvis en far til en haug med små barn, arbeider for noen få pesos om dagen. Og nå, etter alt dette, har han kanskje aldri hatt et skikkelig måltid i hele sitt liv. Og her står han i denne tilstanden. Kanskje naturens urett mot ham, eller skjebnen, har gjort ham blind." Og jeg tenkte…
Jeg satte foten min ved siden av hans fot og tenkte: "Her står jeg med en god dress og et par sko, et godt par sko." Jeg vet ikke om han noensinne har hatt et par sko på i sitt liv. Jeg tenkte: "Dette er ikke rett. Jeg har et til par hjemme. Jeg har en annen dress hjemme. Den mannen har like mye rett til dem som jeg har." Jeg satte foten ved siden av hans igjen, men hans fot var mye større. Og skuldrene hans var mye bredere – jeg kunne ikke gi ham jakken min. Jeg tenkte: "Gud, hva kan jeg gjøre for ham?" Hvis min gamle far hadde levd, ville han ha vært omtrent på hans alder.

What was it? Entering in … all at once something happened. I began to feel that presence of love, sympathy for the old man. He jerked out the little beads and begin to holler, "Hail, Mary, mother of God, bless…"
I said, "That's not necessary. Just put it away."
And he said to Brother Espinoza, "Where is the healer? I want to get a hold of him."
And I said, "Just tell him to bow his head." I put my arms around the old fellow. I started … I said, "Lord Jesus, this poor old man! I can't give him my shoes, he can't wear them. I can't give him my coat. But, Lord God, You're the only one can help him now. You can give him something that will fit him. That's eyesight. That's what he's craving for."
No more than I said that, I heard someone holler, "Gloria a Dios!" And there he was---he could see as good as I could---running across the platform just as hard as he could go.
And the next night there was a rick of clothes---old scarves, and aprons, and old coats, and rags, and hats piled up on there---two or three times as long as this here, and about that high. How they ever got the right one, I don't know. But what? They'd seen something. Oh, when something happens, something takes place.

Hva skjedde? Plutselig opplevde jeg noe. Jeg begynte å føle en tilstedeværelse av kjærlighet og sympati for den gamle mannen. Han nappet frem de små perlene og begynte å rope: "Hill deg, Maria, Guds mor, velsign..."
Jeg sa: "Det er ikke nødvendig. Bare legg det bort."
Han sa til Bror Espinoza: "Hvor er helbrederen? Jeg vil treffe ham."
Jeg sa: "Bare be ham bøye hodet." Jeg la armene rundt den gamle mannen og begynte: "Herre Jesus, denne stakkars gamle mannen! Jeg kan ikke gi ham skoene mine, de passer ikke. Jeg kan ikke gi ham frakken min. Men, Herre Gud, Du er den eneste som kan hjelpe ham nå. Du kan gi ham noe som passer - syn. Det er det han lengter etter."
Akkurat da jeg sa det, hørte jeg noen rope: "Gloria a Dios!" Der var han - han kunne se like godt som jeg - løp over plattformen så fort han kunne.
Neste kveld var det en haug med klær - gamle skjerf, forklær, frakker, filler og hatter - to eller tre ganger så lang som denne her og omtrent så høy. Hvordan de fikk tak i den rette, vet jeg ikke. Men hvorfor? De hadde sett noe. Å, når noe skjer, noe finner sted.

That's the way it was with Mary that morning. Something must have took place when she was thinking about Him, and there He appeared into her presence. It was the same thing with Moses like it was with Mary. He said, "You're going to conceive in your womb and bear a child."
Now she knowed the angel's message was scriptural. I don't care what kind of an angel it was that appeared, if that angel's message is not scriptural and a promise of God, let it alone. There's been all kinds of angels appearing, everything, and they bring all kinds of messages. If the angel of the Lord whose servant I am would come … if that angel would come, no matter how much it looked like the pillar of fire, how much it looked like the light, if his message didn't bear record with this Word, I'd let it alone and let him be accursed. It has to be in this. Joseph Smith, you know, saw an angel (he said), but it didn't bear record with the Word.
And Mary knew that she'd just read the day before (Isaiah 9:6), that something was about to happen. And she knowed it was on its way then.

Slik var det med Maria den morgenen. Noe må ha skjedd når hun tenkte på Ham, og der åpenbarte Han seg for henne. Det var det samme med Moses som med Maria. Han sa, "Du skal bli gravid og føde et barn."
Maria visste at engelens budskap var skriftmessig. Jeg bryr meg ikke om hva slags engel som viser seg; hvis engelens budskap ikke er skriftmessig og et løfte fra Gud, skal det ignoreres. Mange slags engler har vist seg, og de bringer forskjellige budskap. Hvis Herrens engel, som Jeg er tjener for, skulle komme, og hans budskap ikke stemmer overens med dette Ordet, ville jeg ignorere det og la ham være forbannet. Det må være i samsvar med Skriften. Joseph Smith hevdet å ha sett en engel, men budskapet stemte ikke overens med Ordet.
Maria visste at hun bare hadde lest dagen før (Jesaja 9:6) at noe var i ferd med å skje. Hun forsto at tiden var inne.

Moses, likewise, when he had give up all the hope with his theology, and was on the backside of the desert herding Jethro's sheep, and one day he saw a ball of fire setting in a bush back there. He come up and took off his shoes as he was bid, and he listened to see what it was. But when he saw that angel was scriptural… Said, "I've heard the cries of my people and I remembered my covenant." He knowed that God made the promise, and that was the angel that would go with him. "I remember my promise and my covenant. I've seen the sufferings of my people and I've come down to deliver them." Moses knowed it wasn't his anymore because of that "I have come down to deliver them." Oh, that's the good part. "I have come down. You just be a mouthpiece for me." So he seen it was absolutely scriptural.
And Mary saw it was absolutely scriptural, for the day before she'd been reading it, perhaps, in the scroll, as our little drama goes. I tell you, it pays to read God's Word daily now. Jesus said, "Search ye the Scriptures, for in them you think you have eternal life, and they are they which testify of me." In otherwise, he said, "If I do not the works of my Father [that was supposed to be done when He come], then believe me not. But if I do the works, though you don't believe me, believe the works because they are the ones that's sent of God."

Moses, på samme måte, hadde mistet all håp med sin teologi og var på baksiden av ørkenen og gjetet Jetro's sauer da han en dag så en ildkule i en busk. Han kom nærmere, tok av seg skoene som han ble bedt om, og lyttet for å forstå hva det var. Da han så at engelen var skriftmessig, sa han: "Jeg har hørt ropene fra Mitt folk og Husker Min pakt." Han visste at Gud hadde gitt løftet, og at dette var engelen som skulle gå med ham. "Jeg Husker Mitt løfte og Min pakt. Jeg har sett lidelsen til Mitt folk og har kommet ned for å befri dem." Moses visste at det ikke lenger var hans sak fordi Gud sa: "Jeg har kommet ned for å befri dem." Å, det er den gode delen. "Jeg har kommet ned. Du skal bare være en talsperson for Meg." Så han så at dette var helt skriftmessig.
Og Maria så at det var helt skriftmessig, for dagen før hadde hun kanskje lest det i rullene, slik vår lille fortelling går. Jeg sier deg, det lønner seg å lese Guds Ord daglig. Jesus sa: "Gransk Skriftene, for dere tror at dere har evig liv i dem, og det er de som vitner om Meg." Med andre ord, Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Faderens gjerninger [de som skulle bli gjort når Han kom], så tro Meg ikke. Men hvis Jeg gjør gjerningene, selv om dere ikke tror på Meg, tro på gjerningene fordi de er de som er sendt av Gud."

We are looking for a heavenly visitor in this day. It's a promise of God. Put on your deep spiritual thinking quick, church, and remember, we are now looking for a visitor and there's many claiming it. But the only way that we'll know this heavenly visitor … because he'll bear record of the Word.
She knew that that angel was from God when she seen his action. Looked at him. It must be an angel. He said, "I'm Gabriel, standing at the right hand of God." Now when God gets ready to do something He sends a messenger---always. Always has. He always will. Gabriel announced the first coming of Christ. Gabriel will announce the second coming of Christ. That's right. Something major is fixing to happen. And we notice this angel, when he said "Hail, Mary," and told her what was going to take place, she didn't doubt him, because she knowed he was perfectly scriptural, that it was supposed to be that way.

Vi ser etter en himmelsk besøkende i denne tid. Det er Guds løfte. Menighet, fokuser på deres dype åndelige tenkning straks, og husk at vi nå leter etter en besøkende, og mange påstår å være det. Men den eneste måten vi vil vite om denne himmelske besøkende ... er at han vil bære Vitnesbyrd om Ordet.
Hun visste at engelen var fra Gud da hun så hans handlinger. Hun så på ham. Det måtte være en engel. Han sa: "Jeg er Gabriel, stående ved Guds høyre hånd." Når Gud er klar til å gjøre noe, sender Han alltid en budbringer. Det har Han alltid gjort, og det vil Han alltid gjøre. Gabriel kunngjorde Kristi første komme. Gabriel vil kunngjøre Kristi andre komme. Det stemmer. Noe stort er i ferd med å skje. Og vi merker denne engelen. Da han sa "Hill deg, Maria," og fortalte henne hva som skulle skje, tvilte hun ikke, fordi hun visste at han var fullstendig skriftmessig, at det skulle være slik.

Now we're looking for a messenger in this last days, because Jesus said it would be, because all the prophets said it would be, Malachi said it would be. All the prophets have testified. Jesus in the very shadow of the cross spoke more of his second coming than He did of his going away. And when we see these things begin to come to pass, we'd better go to searching the Scripture, because He said there would be false Christs arise and false prophets and would show signs and wonders insomuch that it would deceive the very elected if it was possible.
Billy Graham said in a message, here a few weeks ago, it's already deceived the very elected. I differ with the evangelist. It cannot deceive the very elected, because they are elected of God.

Nå ser vi etter en budbringer i de siste dager, fordi Jesus sa at det ville være slik, og fordi alle profetene sa det ville skje. Malaki sa også at det ville skje. Alle profetene har vitnet om det. Jesus, i skyggen av korset, talte mer om sin gjenkomst enn om Sin bortgang. Når vi ser disse tegnene begynne å oppfylles, bør vi søke i Skriften, fordi Han sa at det ville komme falske Kristuser og falske profeter som ville vise tegn og under, slik at selv de utvalgte kunne bli forført om mulig.
Billy Graham sa i en tale for noen uker siden at de utvalgte allerede var forført. Jeg er uenig med evangelisten. Det er ikke mulig å forføre de utvalgte, fordi de er utvalgt av Gud.

Jesus spoke that in the days just before the coming of the Son of man it would be as it was in Sodom. And as we took it before, last … in this week, that there was an angel came to Sodom, three of them, for three classes of people. One of them was the Sodomites, the other was the lukewarm church, the other one was the elected and called-out church. Abraham and his group, Lot and his group, and Sodom and their group. All … two of them went down. The evangelist went down to preach to Sodom and to bring out that group of people, of believers, down there. He just got a few of them out.

Jesus sa at i dagene rett før Menneskesønnens komme, ville det være som i Sodom. Som vi tok for oss tidligere denne uken, var det en engel som kom til Sodom, tre av dem, for tre ulike grupper mennesker. En av gruppene var Sodomittene, den andre var den lunkne menigheten, og den tredje var den utvalgte og utkallte menigheten. De var Abraham og hans gruppe, Lot og hans gruppe, og Sodom og deres gruppe. To av dem gikk ned til Sodom. Evangelisten dro dit for å forkynne og for å hente ut de troende der. Han fikk bare noen få av dem ut.

But we notice that the one that stayed behind to the elected church, he showed a sign. And it was God doing that. It was not a myth, it was not a theophany. A theophany don't eat. He eat the flesh of a calf, and eat some hoecake, cornbread, and some butter on it, and drank the milk from the cow. A theophany doesn't eat and drink; it was God made manifest in flesh. It sure was. And what was he speaking? Jesus said, "As in that day, so will it be…" God will come again---come into the flesh of his people that He has bought and sanctified, and will show to his elected church the same sign that He showed to his elected church back there.

Vi merker oss at den som ble igjen hos den utvalgte menigheten, viste et tegn. Og det var Gud som gjorde det. Det var ikke en myte; det var ikke en teofani. En teofani spiser ikke. Han spiste kjøttet av en kalv, spiste hoecake, cornbread med smør, og drakk melk fra kua. En teofani spiser og drikker ikke; det var Gud åpenbart i kjøtt. Det var det virkelig. Og hva var det Han talte om? Jesus sa, "Som i de dager, så skal det være..." Gud vil komme igjen—komme i kjødet til Sin utvalgte menighet som Han har kjøpt og helliget, og vil vise til Sin utvalgte menighet det samme tegnet som Han viste til Sin utvalgte menighet den gang.

There was no "come out of it." There was no "this, that." He was already out of it, Abraham was. But the other angels was calling out, calling out down there. But Abraham was already out. And the church … the very word church means "called out." God's church is already called out. It's called out.
And He gave him a sign that He was the One. And when He did, with his back turned, he told Sarah was in the tent behind him laughing, by a power---the same thing that Jesus manifested in his coming, manifested to both Samaritan and to the Jew. And it's predicted that in this last days that He would send his messenger again. And that messenger tonight is not a man. No, sir. It's the Holy Ghost. That's his messenger---God in his church, moving, showing the signs and wonders just before his appearing.

Det var ingen "kom ut av det." Det var ingen "dette, det." Abraham var allerede ute av det. Men de andre englene ropte, ropte der nede. Men Abraham var allerede ute. Og menigheten ... selve ordet menighet betyr "utkalt." Guds menighet er allerede utkalt. Den er utkalt.
Og Han ga ham et tegn på at Han var Den Ene. Og mens Han gjorde det, med ryggen vendt, fortalte Han at Sara lo i teltet bak Ham, ved en kraft---det samme som Jesus manifesterte i Sitt komme, manifestert til både samaritanere og jøder. Og det er forutsagt at i de siste dager vil Han sende Sin budbringer igjen. Og den budbringeren i kveld er ikke et menneske. Nei, herr. Det er Den Hellige Ånd. Det er Hans budbringer---Gud i Sin menighet, som beveger Seg, viser tegn og under rett før Hans gjenkomst.

Now, remember, this angel has to be a scriptural angel. Besides that, we're warned of God about false prophets. The Bible said, "If there be a man among you who thinks himself to be a prophet [or so forth], and what he says doesn't come to pass, then don't fear him. I'm not with him. But what he says comes to pass, then I'm with that prophet. Hear him." That's true.
So we find out today that that message is a true Bible message. It's back to the baptism of the Holy Ghost, back to the power of God, back to Pentecost again, restoring the hearts of the fathers back to the children … or, the children back to the fathers, rather, in this last day. We're looking for a heavenly messenger, and I believe He's here tonight. Amen. I believe that He's here. What does He do? He bears record.

Husk at denne engelen må være en bibelsk engel. Dessuten er vi advart av Gud om falske profeter. Bibelen sier: "Hvis det finnes en mann blant dere som anser seg selv som en profet [eller lignende], og det han sier ikke går i oppfyllelse, skal dere ikke frykte ham. Jeg er ikke med ham. Men hvis det han sier går i oppfyllelse, er Jeg med den profeten. Hør ham." Det er sant.
Så vi finner ut i dag at dette budskapet er et sant bibelsk budskap. Det handler om tilbakevending til dåpen av Den Hellige Ånd, tilbake til Guds kraft, tilbake til pinse, og gjenoppretting av fedrenes hjerter til barna ... eller, barna tilbake til fedrene, rettere sagt, i denne siste tiden. Vi ser etter en himmelsk budbringer, og jeg tror Han er her i kveld. Amen. Jeg tror at Han er her. Hva gjør Han? Han vitner.

Now, listen, friends. Don't take a substitute. Don't just shake a man's hand and put your name on the book. That's … as far as it goes, that's all right. It might help you to get out of the saloon and get in a decent place and try to live right. That won't do it though.
"Except a man be born again he cannot even see the kingdom of God." Now, see means "to understand." There's a lot of people that say they're born again and can't understand the message of God, can't see the angel of the Lord. Their eyes are blinded, brother. Except a man be born of the Holy Ghost… The same Holy Ghost that wrote the Word will confirm the Word, in the same confirmation of the Holy Ghost in you.
You see what I mean? It will bear record of itself. Then our spirit bears record with his Spirit because his Spirit bears record of his Word. "The Word of God is sharper, more powerful [Hebrews 4] than any two-edged sword, even piercing to the … asunder … and the marrow of the bone, and … a discerner of the thoughts and the intents of the heart." That's "Thus saith the Lord," the Lord's Word, just exactly. Jesus Christ the same yesterday, today, and forever, appearing in his elected church.

Hør, venner. Ikke aksepter en erstatning. Ikke bare håndhils på noen og skriv navnet ditt i en bok. Det kan være greit så langt det går; det kan hjelpe deg å holde deg unna uanstendige steder og prøve å leve rett. Men det er ikke nok.
"Uten at en mann blir født på ny, kan han ikke engang se Guds rike." Å se betyr "å forstå." Mange sier de er født på ny, men de kan ikke forstå Guds budskap, kan ikke se Herrens engel. Deres øyne er blinde, bror. Uten at en mann blir født av Den Hellige Ånd ... Den samme Hellige Ånd som skrev Ordet, vil bekrefte Ordet, i den samme bekreftelsen av Den Hellige Ånd i deg.
Forstår du hva jeg mener? Det vil bære vitnesbyrd om seg selv. Vår ånd vitner sammen med Hans Ånd fordi Hans Ånd vitner om Hans Ord. "Guds Ord er skarpere og mer kraftfullt [Hebreerne 4] enn noe tveegget sverd, som trenger til å skille ... marg fra bein og ... er en dommer over hjertets tanker og hensikter." Det er "Så sier Herren," Herrens Ord, helt nøyaktig. Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for alltid, og viser Seg i sin utvalgte menighet.

Oh, we got great revivals sweeping the lands everywhere, calling out of Sodom, and so forth; but in the elected church we have that person God, the same God that was back yonder. There's only one of them, and that one was in his church manifesting Himself to be the resurrected Lord Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever, scriptural. If he wasn't with the Scripture, didn't bear record of the Scripture, didn't confirm his Word, then I would not believe him. But being that he does, then I know he's from God---just like Mary did (amen), like Moses did, or any of the rest of them.
If it wasn't scriptural…

Åh, vi har store vekkelser som sveiper over landene overalt, og kaller ut av Sodoma, og så videre. Men i den utvalgte menigheten har vi den samme Gud som var der tidligere. Det finnes bare én av dem, og denne var i sin menighet og manifesterte Seg som den oppstandne Herre Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid, i henhold til Skriften. Hvis Han ikke var i samsvar med Skriften, ikke bekreftet Skriften eller sitt Ord, ville jeg ikke ha trodd Ham. Men fordi Han gjør det, vet jeg at Han er fra Gud—akkurat som Maria gjorde (amen), som Moses gjorde, eller noen av de andre.
Hvis det ikke var i samsvar med Skriften...

Now, back in the Old Testament they had more than one way to find out. If a man dreamed a dream or a prophet prophesied, you know what they did with that? They took them down before the Urim Thummim that hung on the post. The Urim Thummim is believed to have been those twelve birthstones in Aaron's birth-… or, his breastplate carrying the birthstone of each one. Then he hung it on the post, and if the prophet stood up and prophesied and… No matter how real it sounded, if the supernatural didn't answer back---a conglomeration of rainbow lights around, and these glittering like that---no matter what the prophet said, he was wrong. No matter what the dreamer dreamed, it was wrong. But God always answers back in a supernatural way. Amen.
Now, and that priesthood ended, and the Urim and Thummim was taken down, but God's got another Urim and Thummim. This is it: God's Word is the Urim and Thummim. That's God's Word. "Let every man's word be a lie and mine be true," said God. "Heavens and earth will pass away," said Jesus, "but my words shall never pass away."
Now, then if one speaks and it's not scriptural, don't believe it. If he speaks and it is scriptural, wait a minute. Try it with the Urim and Thummim. Then if the supernatural answers back that it is the truth, then believe it. That's the way to believe a true message. If the Bible promises anything and the Bible says it's so, that's God's Urim and Thummim. If the preacher is preaching like the Bible said, that's God's messenger, God's witness. Then if it is, then the supernatural of that Word will be made manifest and prove itself to be God. God keeps his promise.

I Det gamle testamentet hadde de mer enn én måte å finne ut sannheten på. Hvis en mann drømte en drøm eller en profet profeterte, vet du hva de gjorde? De tok dem med foran Urim og Tummim, som hang på stolpen. Urim og Tummim antas å være de tolv fødselssteinene i Arons brystplate, der hver stein representerte en stamme. Når profeten sto opp og profeterte, uansett hvor realistisk det hørtes ut, hvis det overnaturlige ikke svarte tilbake — en blanding av regnbuelys rundt som glitret — så spilte det ingen rolle hva profeten sa; han tok feil. Uansett hva drømmeren drømte, var det feil. Men Gud svarer alltid på en overnaturlig måte. Amen.
Da presteskapet tok slutt og Urim og Tummim ble tatt ned, har Gud nå gitt oss en ny Urim og Tummim. Dette er det: Guds Ord er Urim og Tummim. Det er Guds Ord. "La alle mennesker være løgnere, men Mine Ord sanne," sa Gud. "Himmel og jord skal forgå," sa Jesus, "men Mine Ord skal aldri forgå."
Så hvis noen taler og det ikke er skriftlig fundert, ikke tro det. Hvis han taler og det er skriftlig, vent litt. Test det med Urim og Tummim. Hvis det overnaturlige bekrefter at det er sant, tro det. Slik kan man tro på et ekte budskap. Hvis Bibelen lover noe og sier at det er slik, er det Guds Urim og Tummim. Hvis forkynneren preker i samsvar med Bibelen, er han Guds budbringer, Guds vitne. Da vil det overnaturlige i Ordet bli manifestert og bevise at det er Gud. Gud holder Sitt løfte.

We're looking for a messenger. That messenger is the Holy Spirit. The Bible said, "A little while and the world won't see me no more [Jesus did], yet ye shall see me, for I'll be with you to the end of the world. The works that I do shall you do also. More than this shall you do, for I go unto my Father." Now, the word there more, in the right translation… I'm using it there in more because it said in the King James greater. Who could do any greater? He raised the dead, stopped nature, done everything.
But then He was in one person. All of God was bottled up into one man, Jesus Christ. But in this time He's across the universe in his church, doing more of it, the same works. "The same works that I do shall they do also. More than this shall I do, because I return back to the pillar of fire that I was before I was made flesh and dwelt on the earth. I showed myself alive by the same works and the same manifestations I did." That is exactly right. Jesus said, when He was here on earth, "I come from God and I return to God." Is that right? All right. If He was God…

Vi leter etter en budbringer. Den budbringeren er Den Hellige Ånd. Bibelen sier: "En liten stund til, og verden skal ikke lenger se Meg, men dere skal se Meg, for Jeg er med dere til verdens ende. De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre. Enda større gjerninger enn disse skal dere gjøre, for Jeg går til Min Far." Ordet "større" i den riktige oversettelsen… Jeg bruker det her som "mer" fordi det står i King James "greater". Hvem kan gjøre noe større? Han vekket opp de døde, stoppet naturkrefter, gjorde alt mulig.
Men da var Han i én person. Hele Gud var samlet i én mann, Jesus Kristus. Men nå, i vår tid, er Han over hele universet i Sine menigheter og gjør mer av de samme gjerningene. "De samme gjerningene som Jeg gjør, skal de også gjøre. Mer enn dette skal Jeg gjøre, fordi Jeg vender tilbake til ildsøylen Jeg var før Jeg ble gjort til kjød og bodde på jorden. Jeg viste Meg levende ved de samme gjerningene og de samme manifestasjonene som Jeg gjorde." Det er helt riktig. Jesus sa, da Han var her på jorden: "Jeg kommer fra Gud og Jeg vender tilbake til Gud." Er ikke det riktig? Greit. Hvis Han var Gud…

He was spoke to there one day, and they was talking to Him about not being fifty years old yet and saw Abraham. He said, "Before Abraham was, I AM." I AM was that pillar of fire that was in the bush with Moses. That was the scriptural pillar of fire. That same is the I AM. Not "I was" or "will be"; I AM, always just the same yesterday, today, and forever.
We see when I AM was made present among us in a body of his own Son that He created … own body. Crossed his cast from God to become a human, in order to bring us back to salvation and back to the garden of Eden again. Crossed Himself, spread his tents among us---eat like us, and slept like us, and walked like us and looked like us. He become us, that we through Him might become Him, joint heirs with Him into the kingdom.

En dag snakket de med Ham der, og de diskuterte hvordan Han ikke var femti år ennå og likevel hadde sett Abraham. Han sa, "Før Abraham var, JEG ER." JEG ER var den ildsøylen som var i busken med Moses. Det var den skriftlige ildsøylen. Den samme er JEG ER. Ikke "JEG var" eller "vil være"; JEG ER, alltid den samme i går, i dag og for evig.
Vi ser at da JEG ER ble til stede blant oss i sitt Sønns kropp som Han skapte ... sin egen kropp. Han forlot Sin guddommelige stilling og ble et menneske for å bringe oss tilbake til frelse og tilbake til Edens hage. Han krysset over, spredte sine telt blant oss—spiste som oss, sov som oss, og gikk som oss og så ut som oss. Han ble oss, for at vi gjennom Ham kunne bli Ham, medarvinger med Ham i riket.

Then, when we find that pillar of fire, when it was with Him, it performed signs and wonders. And He confessed, "It's not me that doeth the works; it's my Father that dwelleth in me. He doeth the works. For verily, verily I say unto you the Son can do nothing in Himself until He sees the Father do it also. And the Son does what the Father shows him. He worketh and I worketh hitherto." Amen. Right.
He died, rose again on the third day. And a few days after that there was a little critical, hooked-nosed Jew, with a bunch of stuff in his pocket, going down to persecute the church, all them that was in "this way." Went down on his road to Damascus and he was stricken down. And when he looked up he saw a great pillar of fire hanging there, saying, "Saul, Saul, why persecutest thou me?"
He said, "Who are you, Lord? Who is this pillar of fire?"
"I come from God, I go to God." He said, "I am Jesus, and it's hard for you to kick against the pricks."

Da vi fant den ildstøtten, utførte den tegn og under når den var med Ham. Han bekreftet: "Det er ikke Meg som gjør gjerningene; det er Min Fader som bor i Meg. Han gjør gjerningene. For sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, før Han ser Faderen gjøre det samme. Sønnen gjør det Faderen viser Ham. Han arbeider og Jeg arbeider til nå." Amen. Riktig.
Han døde og sto opp igjen på den tredje dagen. Noen dager etter det var det en liten kritisk, krokneset jøde med en haug med ting i lommen, på vei for å forfølge menigheten, alle dem som var "på denne måten." På vei til Damaskus ble han slått ned. Da han så opp, så han en stor ildstøtte hengende og si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Han sa: "Hvem er Du, Herre? Hvem er denne ildstøtten?"
"I Jeg kommer fra Gud, Jeg går til Gud." Han sa: "Jeg er Jesus, og det er hardt for deg å sparke mot brodden."

The prophet said there would be a former rain and the latter rain, and in the latter rain would be both former and latter together---a great church universal that would sweep from one side of the world to the other side of the world. A great message, great signs and wonders, would be accomplished by this church. Daniel said the people that know their God in that day shall do exploits. That's exactly where we're living at in this day.
Now the mechanical eye of the camera shows over us that that pillar of fire is the same pillar of fire that led the children of Israel. Now, it's got to do the same things it did when it was in Him, or it is not the same pillar of fire. But if it does the same things, how can you doubt it? It's scriptural.

Profeten sa det ville komme en tidlig regn og et senregn, og i senregnet vil det være både tidlig og sen regn sammen—en stor, universell menighet som vil feie fra den ene siden av verden til den andre. Et stort budskap, store tegn og under, vil bli utført av denne menigheten. Daniel sa at folket som kjenner sin Gud i de dager vil gjøre storverk. Det er nøyaktig der vi befinner oss i dag.
Nå viser kameraets mekaniske øye oss at ildsøylen over oss er den samme ilden som ledet Israels barn. Den må gjøre de samme tingene som Den gjorde da Den var i Ham, ellers er det ikke den samme ildsøylen. Men hvis Den gjør de samme tingene, hvordan kan du da tvile? Det er skriftmessig.

"Hail, Mary, blessed art thou amongst women. Thou hast found favor with God." Oh, church, hail. Blessed are you among the people because you've found favor with God. You've believed for eternal life and God's give you the baptism of the Holy Ghost. Right. This messenger will be a true messenger of God, the Holy Spirit, which is God's message.
Notice, Mary as soon as she seen it was scriptural, she didn't say, "I'll go over and see whether Dr. Jones says it's right or not." She didn't go by to see if Rabbi Kabinsky thought it was right or not. She never had nothing to do with it. You know what she said? She said, "Behold the handmaid of the Lord; be it unto me according to your word." For she knowed that word was God's word, that messenger was God's messenger, that angel was God's angel, because it stayed with God's Word. Amen. "Behold the handmaid of the Lord"; said, "How will it be?"
Said, "The Holy Ghost shall overshadow you and this holy thing that will be born to you shall be called the Son of God."
She said, "Here I am. I don't know how it's going to happen. It don't make any difference. You said so, it's scriptural, I believe it, I accept it." She started right out praising God before she felt life, before she felt any sign of anything. She didn't want no more signs. She had his Word and that was all was necessary. Amen. I like that.

"Hail, Mary, full of grace. The Lord is with you; blessed are you among women. You have found favor with God." Oh, menighet, vær velsignet. Velsignet er dere blant folket fordi dere har funnet nåde hos Gud. Dere har trodd på evig liv, og Gud har gitt dere Den Hellige Ånds dåp. Rett. Denne budbringeren vil være en sann Guds budbringer, Den Hellige Ånd, som er Guds budskap.
Legg merke til at så snart Maria så at det var i samsvar med Skriften, sa hun ikke, "Jeg skal gå og se om Dr. Jones synes det er riktig eller ikke." Hun gikk ikke forbi for å se om Rabbiner Kabinsky trodde det var riktig eller ikke. Hun brydde seg ikke om det. Vet du hva hun sa? Hun sa, "Se, Herrens tjenestekvinne; la det skje med meg etter ditt ord." For hun visste at det ordet var Guds Ord, at budbringeren var Guds budbringer, at engelen var Guds engel, fordi det stemte med Guds Ord. Amen. "Se, Herrens tjenestekvinne"; hun sa, "Hvordan skal det skje?"
Engelen svarte, "Den Hellige Ånd skal komme over deg, og det hellige som skal fødes av deg, skal kalles Guds Sønn."
Hun sa, "Her er jeg. Jeg vet ikke hvordan det skal skje. Det spiller ingen rolle. Du sa det, det er skriftlig, jeg tror det, jeg aksepterer det." Hun begynte å lovprise Gud før hun følte liv, før hun følte noe tegn på noe. Hun trengte ingen flere tegn. Hun hadde Hans Ord, og det var alt som var nødvendig. Amen. Jeg liker det.

Moses, as soon as he got a hold of God and seen it was scriptural, here he went to Egypt. As soon as Mary got a hold of … the angel got a hold of her, rather, and she seen him and knowed it was God because it was scriptural, she took his word and went around testifying of something that didn't even show one evidence of ever being.
Another thing, she testified of something that never had happened before. Oh, praise be the Lord! She testified of something that had never happened. Never had a virgin conceived. But she had the angel's word and the angel was scriptural, so she knowed it was promised. And the angel had the Word of the Lord and promised it. And because she thought herself humble and lowly yet God had chose her, so she was just happy about it. She went forth with her message, telling everybody she was going to have a baby before she even had the first sign of a baby. She didn't wait and say, "Now wait, let me feel and see if I feel any better or not." No, no. Oh, God, give us more Marys.

Så snart Moses hadde fått tak i Gud og sett at det var i samsvar med Skriften, dro han til Egypt. På samme måte, når engelen kom til Maria og hun forsto at det var Gud fordi det var skriftlig, tok hun Hans Ord og vitnet om noe som ikke engang viste et eneste bevis på å være sant.
Hun vitnet også om noe som aldri før hadde skjedd. Å, priset være Herren! Hun vitnet om noe som aldri før hadde funnet sted. Aldri før hadde en jomfru unnfanget. Men hun hadde engelens ord, og det var skriftlig. Hun visste at det var lovet. Engelen hadde Herrens Ord og lovte det. Selv om hun så på seg selv som ydmyk og lav, hadde Gud valgt henne, og det gjorde henne lykkelig. Hun gikk ut med sitt budskap, og fortalte alle at hun skulle få en baby før hun hadde det første tegnet på graviditet. Hun ventet ikke og sa: "La meg vente og se om jeg føler meg annerledes eller ikke." Nei, nei. Å Gud, gi oss flere Mariaer.

Beaumont and the rest of the world needs Marys like that, that can take God at his Word and start rejoicing before anything happens. What about you women in wheel chairs, and you brothers and sisters here with heart trouble, and sickness, and everything, when the presence of the Lord is so close? My, my! You know it's the Word of the Lord. The Lord promised it. You say, "Brother Branham, if you'll come down and lay hands on me…" That's not it. You're already healed because "He was wounded for your transgressions, He was bruised for your iniquities, the chastisement of your peace was upon Him, and with his stripes you were healed." It's already past tense. Just receive it and start rejoicing.
"Thank You, Lord. I now see it. Bless God, I'm healed. I don't care what anybody else says or how I feel, I'm healed anyhow." That's it.

Beaumont og resten av verden trenger slike Mariaer, som kan ta Gud på Hans Ord og begynne å juble før noe skjer. Hva med dere kvinner i rullestoler, og dere brødre og søstre her med hjerteproblemer, sykdom og alt annet, når Herrens nærvær er så nær? Å, kjære! Dere vet at det er Herrens Ord. Herren lovet det. Dere sier: "Bror Branham, hvis du kommer ned og legger hendene på meg..." Det er ikke nødvendig. Dere er allerede helbredet fordi "Han ble såret for deres overtredelser, Han ble knust for deres misgjerninger, straffen for deres fred var over Ham, og ved Hans sår ble dere helbredet." Det er allerede fortid. Bare ta imot det og begynn å juble.
"Takk, Herre. Jeg ser det nå. Velsignet være Gud, jeg er helbredet. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier eller hvordan jeg føler meg, jeg er helbredet uansett." Det er det.

The angel's message … it's always been that way. That's the way God wants. What did it do? The changed … by taking God at his word changed the whole natural course of life for her. It'll do the same thing for you. It certainly will. It'll take you, sinner, and wash you as white as snow. It will take you, critic, and make you one of us. It sure will. It'll take you that's sick and make you well. It'll take you that's on your road to hell and change you around and start you up to heaven. Just take Him at his Word and believe it and start rejoicing.
The messenger of the Lord is here, the Holy Ghost moving around over the people, anointing them. If you're a stranger, you want to know what's the matter with them people, that's what it is. Joel promised it. On the day of Pentecost Peter said, "This is that." I want to add something to that. If this isn't that, I want to keep this till that comes because I'm having an awful good time with this. And I believe this is that---the same that that was that at that day. Oh, Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.

Engelens budskap … det har alltid vært slik. Det er slik Gud ønsker det. Hva gjorde det? Ved å ta Gud på Hans Ord, forandret det den naturlige livsretningen for henne. Det vil gjøre det samme for deg. Det vil det helt sikkert. Det vil ta deg, synder, og gjøre deg så ren som snø. Det vil ta deg, kritiker, og gjøre deg til en av oss. Det vil det absolutt. Det vil ta deg som er syk, og gjøre deg frisk. Det vil ta deg som er på vei til helvete, og snu livet ditt slik at du begynner reisen mot himmelen. Bare ta Ham på Hans Ord, tro det, og begynn å glede deg.
Herrens budbærer er her, Den Hellige Ånd beveger Seg blant folket og salver dem. Hvis du er ukjent og lurer på hva som er i veien med disse menneskene, er det dette det handler om. Joel lovte det. På pinsedagen sa Peter: "Dette er det." Jeg vil legge til noe til det. Hvis dette ikke er det, vil jeg beholde dette til det kommer, fordi jeg har det utrolig bra med dette. Og jeg tror dette er det – det samme som var det på den dagen. Å, Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for evig.

Mary didn't wait. She didn't care about critics, she didn't care what anybody said, she had met an angel. She'd seen his voice … or, seen his presence and she knowed that he'd told her the truth because it was scriptural---promised a blessing to her, just go on believe it. And she knowed it was going to happen. Oh, there's something another about it, when you hit something like that you can't keep still about it.
The angel told her that her cousin Elisabeth… Was up in the hilly country of Judea. Was old, about seventy years old. And she had conceived and was going to have a son. It was already six months with her as a mother. Of course, the little baby, little John, hadn't had no life yet. They kind of worried about it. So we find out that Elisabeth…
Zechariah was her husband, which was a priest. He was at the temple along about six months before this happened. You know, God gets to getting things together amongst the humble people.

Mary ventet ikke. Hun brydde seg ikke om kritikere eller hva noen sa; hun hadde møtt en engel. Hun hadde sett hans nærvær og visste at han hadde fortalt henne sannheten fordi det stemte med Skriften og lovet velsignelse til henne. Bare tro på det. Hun visste at det kom til å skje. Å, det er noe spesielt med det; når du opplever noe slikt, kan du ikke holde det for deg selv.
Engelen fortalte henne at hennes kusine Elisabeth var i fjellbygdene i Judea. Hun var gammel, rundt sytti år gammel, og hun hadde unnfanget og skulle få en sønn. Hun hadde allerede vært gravid i seks måneder. Selvfølgelig, den lille babyen, lille Johannes, hadde ennå ikke vist tegn til liv. De var litt bekymret for det. Så får vi vite at Elisabeth ...
Sakarja, som var hennes mann, var en prest. Han var i tempelet omtrent seks måneder før dette skjedde. Du vet, Gud starter ofte Sitt verk blant de ydmyke.

Look at Zechariah. Now the angel Gabriel came to him. He was in the temple ministering, and when he did, burning incense was his lot, standing at the altar. And he happened to look at the right-hand side, the right-hand side of the altar. I guess you always wonder why I bring the people this way. It's where He stands. So, at the right-hand side of the altar, and there stood an angel. And told him that after the days of his ministration there he was going home and be with his wife, and she'd conceive and bear a son, a child.
And that preacher doubted that word. Why, he had many times … if he was going to be the father of the child, look at Sarah. He had some examples in the Bible. Look at Hannah at the temple, many examples like that. And still he doubted.
How much difference it was from that calloused teacher of philosophy… How much difference there was from that seminary minister than there was from that little virgin. She never questioned. She said, "Behold the handmaid of the Lord." That's all. She took him at his word and that settled it. But this man couldn't believe it.
He said, "I'm Gabriel that stands in the presence of God. My word shall be fulfilled." He knowed what he was talking about. He said, "Because you doubted me you'll be dumb until the day the baby is born." He went home. His wife conceived and hid herself six months.

Se på Sakarias. Engelen Gabriel kom til ham da han var i tempelet og utførte sine plikter og brant røkelse ved alteret. Han så mot høyre side av alteret, og der sto en engel. Gabriel fortalte ham at etter at tjenesten hans i tempelet var avsluttet, skulle han dra hjem til sin kone, og hun skulle unnfange og føde en sønn.
Men denne forkynneren tvilte på Ordet. Han hadde mange eksempler i Bibelen på slike mirakler, som Sara og Hanna i tempelet. Likevel tvilte han.
Hvor stor forskjell det var mellom den harde filosofiske læreren og den jomfruen! Hun stilte ingen spørsmål. Hun sa kun: "Se, jeg er Herrens tjenerinne." Hun tok Ham på Hans Ord, og det var avgjort for henne. Men mannen kunne ikke tro det.
Gabriel sa: "Jeg er Gabriel som står for Guds åsyn. Mitt ord skal oppfylles." Han visste hva han snakket om. Han fortsatte: "Fordi du tvilte på meg, skal du være stum til dagen barnet er født." Sakarias dro hjem, hans kone ble gravid og skjulte seg i seks måneder.

Mary thought, "Oh, isn't that wonderful? Now I'm going to have a baby, and there Elisabeth, my cousin [Jesus and John were second cousins.] there … I tell you, it's going to be wonderful because that she's going to have a baby, and I'm going to have a baby. I just can't hold it any longer. I'm going right up to tell her." Right up to the mountain she went, as hard as she could go. I can just see her pretty little face shining---she was just about eighteen years old, I imagine---and her black hair blowing back like that. And she was on her road, this little robe wrapped around her.
And you know Elisabeth had hid herself. I kind of like that. I think it looks so disgraceful to see women out like here with these shorts on, and things, when they're to be mother. It looks pitiful. What a difference. That's horrible. (I know I oughtn't … I maybe not oughtn't to say it. If I offend you, you forgive me. But you'd listen to your doctor; I'm your brother, see.) So there the woman in that condition; but she hid herself. I can imagine her sitting back there, you know, kind of snubbing a little, knitting some little … what is it? Little booties, you know, getting them all ready like that, and knitting a little blanket. But she was afraid, because she said, "Now I'm old and…"

Mary tenkte, "Åh, er ikke det fantastisk? Nå skal jeg ha en baby, og der er Elisabeth, min kusine [Jesus og Johannes var tremenninger.]... Jeg sier deg, det blir fantastisk, fordi hun skal ha en baby, og jeg skal ha en baby. Jeg klarer ikke å holde det inni meg lenger. Jeg drar rett opp for å fortelle henne." Rett opp til fjellet dro hun, så raskt hun kunne. Jeg kan bare se hennes vakre, unge ansikt stråle—hun var omtrent atten år gammel, vil jeg tro—og det svarte håret blåse bakover. Hun var på vei, med en liten kappe rundt seg.
Elisabeth hadde holdt seg skjult. Det liker jeg. Jeg synes det ser så uverdig ut når kvinner går rundt i shorts og lignende, når de skal bli mødre. Det ser trist ut. For en forskjell. Det er forferdelig. (Jeg vet jeg kanskje ikke burde si det. Hvis jeg fornærmer noen, tilgi meg. Men dere lytter til legen deres; jeg er Bror, ser dere.) Men Elisabeth i hennes tilstand holdt seg skjult. Jeg kan forestille meg henne sitte der, kanskje smålekke litt, strikke noen små booties og forberede et lite teppe. Men hun var redd, fordi hun sa, "Nå er jeg gammel og…"

Notice the angel of the Lord… They were righteous, the Bible said, her and Zechariah. They were righteous, keeping all the commandments of God. That's where angels appear---always appears in a righteous family, somewhere where God can use something, something to work with. And then, she was making these little booties. And I imagine there was a little window---like it is in Palestine sometimes, no window light in it, but just a little shade hanging down. And she heard something. She raised up, and she looked coming up, and she said, "You know, I believe that looks like my cousin Mary. Look at her little face shine. Why, she's growed up. I hear she's going to get married." So it must've been, "Well, she's a young woman, but that's Mary." So she slips her little robe on, you know, and runs out to meet her.

Legg merke til Herrens engel… Bibelen sier at Elisabet og Sakarja var rettferdige. De fulgte alle Guds bud. Engler viser seg alltid i rettferdige familier, et sted hvor Gud kan bruke noe, noe å arbeide med. Elisabet laget små sokker, og jeg forestiller meg at det kanskje var et lite vindu uten lys, men med en liten gardin hengende ned. Hun hørte noe, reiste seg og kikket ut. Hun sa: "Du vet, jeg tror det ser ut som min kusine Maria. Ansiktet hennes skinner. Hun har vokst opp. Jeg hører at hun skal gifte seg." Så det måtte være: "Vel, hun er en ung kvinne, men det er Maria." Elisabet tok på seg kappen og løp ut for å møte henne.

And women in them days are not like they are now, you know. They run and throwed their arms around one another and hugged one another. You know, I like friendliness, don't you? I just hate to see this little old silly stuff, this 1960 version of friendliness. Oh, my, there's not enough of it. Now you southerners down here don't notice so bad, but up there, oh, my! I went to my uncle here not long ago in New York. He had been living in one house twenty years, and his neighbor as close as that Texas flag there, to him. I said, "Who lives there?"
He said, "I don't know."
I said, "You've fallen from grace." I said, "How long has he lived there?"
Said, "He was there when I come here." You don't know your neighbor's dead till you read it in the paper. That's right---no friendliness.

Kvinner den gangen var ikke som de er nå, vet du. De løp og kastet armene rundt hverandre og omfavnet hverandre. Jeg liker vennlighet, gjør du ikke? Jeg misliker virkelig denne tullete versjonen av vennlighet fra 1960. Å, det er ikke nok av det. Dere sørlendinger legger kanskje ikke merke til det så mye her, men oppe hos oss, å, fy! Jeg besøkte min onkel i New York for ikke lenge siden. Han hadde bodd i samme hus i tjue år, og naboen hans bodde så nærme som den Texas-flagget der borte. Jeg spurte: "Hvem bor der?"
Han svarte: "Jeg vet ikke."
Jeg sa: "Du har falt fra nåden." Jeg spurte: "Hvor lenge har han bodd der?"
Han sa: "Han var der da jeg kom hit." Du vet ikke at naboen din er død før du leser det i avisen. Det stemmer—ingen vennlighet.

Here not long ago Brother Moore and I and Brother Brown went down to see a little boy named David, a few years ago down here in Cal… or, Florida. They had us out there. And Brother Hukstra, I believe it was, told me, said, "The Duchess wants to see you."
And I said, "The who?"
Said, "The Duchess."
I said, "What's that?"
And said, "It's the woman that owns all this property." Said, "She's wealthy."
"Well," I said, "I can't see her. There's too many sick people."
Said, "But she's the Duchess."
I said, "That don't make her any different from anybody else."
So he said… Well, they had her there when I went out. And when I went out… I'm not … God forgive me if you think I'm making fun of the woman. I'm not. But she had enough jewels on her hands to send a missionary around the world ten times with the gospel. That's right. Standing out there … and she had on a pair of "specs." She didn't have them on, but she had them on a stick holding it out like this. Great big, old, fat lady. And she come out. I walked out the tent. And I said, "I ain't got time to see her. If I got any time left, let me see them sick people out there," see.

For en tid siden dro Bror Moore, Bror Brown og jeg til Florida for å besøke en liten gutt ved navn David. Da vi var der, sa Bror Hukstra til meg, "Hertuginnen vil treffe deg."
Jeg spurte, "Hvem?"
Han svarte, "Hertuginnen."
Jeg sa, "Hva er det?"
Han forklarte, "Det er kvinnen som eier alt dette området. Hun er veldig rik."
Jeg sa, "Jeg kan ikke møte henne. Det er altfor mange syke mennesker her."
Han svarte, "Men hun er hertuginnen."
Jeg sa, "Det gjør henne ikke annerledes enn noen andre."
De hadde henne likevel der. Da jeg gikk ut... Gud tilgi meg hvis du tror jeg gjør narr av henne; det gjør jeg ikke. Hun hadde nok juveler på hendene sine til å sende en misjonær verden rundt ti ganger med evangeliet. Det er riktig. Hun stod der ute... og hadde med seg et par briller på en stang, holdt dem ut som dette. Hun var en stor, eldre dame. Da jeg kom ut av teltet, sa jeg: "Jeg har ikke tid til å møte henne. Hvis jeg har noe tid igjen, la meg heller se til de syke menneskene her ute."

And said, "But she lets you have the grounds."
I said, "Well, that's all right if she let David have the grounds, and we appreciate that. But she's all right, nothing wrong with her. Let me see these people down here." Well, they wanted me to see her.
So when I went out, she said, "Are you Dr. Branham?"
I said, "No, ma'am." I said, "I'm Brother Branham."
She said… Now you know nobody can look through a pair of "specs" that far away from you. And she looked over like this, she said, "Well, Dr. Branham," she said, "I'm chawmed."
I reached up and looked at that hand (held out her hand to shake hands). Well, I thought I'd be a gentleman. I got a hold of her big hand and pulled it down. I said, "Get it down here so I'll know you next time I see you," like that. Oh, I like something feeling!

Hun sa, "Men hun lar deg bruke området."
Jeg svarte, "Vel, det går fint hvis hun lar David bruke området, og det setter vi pris på. Men hun har det bra, ingen problemer med henne. La meg få se disse folkene her nede." De ønsket at jeg skulle se henne.
Da jeg kom ut, spurte hun, "Er du Dr. Branham?"
Jeg svarte, "Nei, frue. Jeg er Bror Branham."
Hun så på meg, selv om ingen kan se gjennom et par "briller" fra så langt unna. Hun sa, "Vel, Dr. Branham, jeg er beæret."
Jeg rakte ut hånden min for å håndhilse. Jeg tenkte jeg skulle være en gentleman, så jeg tok tak i hennes store hånd og trakk den ned. Jeg sa, "Få den ned hit, så vet jeg hvem du er neste gang jeg ser deg," slik. Å, jeg liker noe fysisk!

Paul Rader---the man that wrote this song that I sing here, "Only Believe"---said one morning him and his wife was having a little family affair, a little fuss with one another. Said first thing you know… He was reading the paper, and she said something, "Paul, will you give me some money?"
Said, "I ain't got no money." And went on like that a little bit, and said after awhile… He never noticed it hurt her feelings. She kind of sat there. And said, "Well, if that's how easy her feelings are hurt, let her sit there." You know how we do, brethren, sometimes, I guess.
And so then he said she'd always stand at the door and kiss him when he went out. Then he'd go to the gate. Then when … he'd turn around and wave good-bye, and she'd wave good-bye. Said he got up and got his hat, and said, "Just let her pout it out." Said he went to the door, and said stuck out her lips, and kissed her, went out to the end of the gate, turned around and looked back. Said she was standing there at the door. Said he waved and she waved.
Said he started on down the street. Said something begin to deal with him. "You done wrong, Paul." (Poor old Paul's in glory tonight.) But said, "You done wrong, Paul. What if something would happen to her today?" Said he got to thinking about it. Oh, my, what if something would happen? "You'd never see her again on earth." Oh, my!
He said it got worse. Said he said, "Lord, forgive me. I'll go back and make it right." Said he run back real quick and opened the gate, shoved the door open, looked all around. He could hear something going [sound of sniffling]. Said she was standing behind the door, crying. Said he reached around. He never said a word. He went [sound of a kiss] kissed her again, run back out to the end of the gate, and turned around and waved. Said she waved, just like she did the first time, but the second time had a feeling in it. So I think that's the way it is today. We want … I want a feeling in it, something that's real to me.

Paul Rader, mannen som skrev sangen jeg synger her, "Only Believe," fortalte at en morgen hadde han og hans kone en liten uenighet. Han leste avisen da hun spurte: "Paul, kan du gi meg noen penger?"
Han svarte: "Jeg har ingen penger," og samtalen fortsatte slik en stund. Han merket ikke at hun ble såret av svaret hans. Hun satte seg ned, og han tenkte: "Vel, hvis følelsene hennes blir så lett såret, får hun bare sitte der." Vi, brødre, kan nok kjenne oss igjen i dette noen ganger.
Normalt stod hun alltid ved døren og kysset ham når han gikk ut, og deretter ved porten for å vinke farvel. Denne gangen bestemte han seg for å la henne "sutre ferdig." Han tok på seg hatten, kysset henne kort ved døren og gikk ut til porten, hvor han snudde seg og vinket farvel. Hun vinket tilbake.
Mens han gikk nedover gaten, begynte noe å tynge ham. "Du gjorde feil, Paul," hørte han en stemme si. (Stakkars gamle Paul er i herlighet i kveld). Han tenkte: "Hva om noe skulle skje med henne i dag?" Tanken ble verre og verre. "Du ville aldri se henne igjen på jorden."
Han ba Herren om tilgivelse og bestemte seg for å rette opp situasjonen. Han løp tilbake, åpnet porten og døren raskt, og så seg rundt. Han hørte henne snufse bak døren. Uten å si et ord, gikk han bort, kysset henne igjen og løp tilbake til porten. Da han snudde seg og vinket denne gangen, vinket hun tilbake med følelse. Jeg mener at slik bør det også være i dag. Jeg ønsker en følelse i det, noe som er ekte for meg.

Not long ago me and my wife were downtown. There was a lady said, "How do you do, Sister Branham?"
And I looked around at her, and I said, "Hey, hey, that lady spoke to you, Honey."
Said, "I spoke to her."
I said, "Well, I know she didn't hear you. I didn't. I'm sitting right here by you."
"Oh," she said, "I smiled at her."
"Oh," I said.
[break in tape]

For en tid tilbake var kona mi og jeg i sentrum. En dame sa: "God dag, Søster Branham!"
Jeg snudde meg mot henne og sa: "Hei, hei, den damen snakket til deg, Kjære."
Hun svarte: "Jeg svarte henne."
Jeg sa: "Vel, jeg vet at hun ikke hørte deg. Jeg hørte deg ikke, og jeg sitter rett ved siden av deg."
Hun sa: "Åh, jeg smilte til henne."
"Åh," sa jeg.
[tomt.område.på.lydbånd]

She said, "You know, Mary, I'm to be a mother."
"Yes, yes," said Mary, her little eyes sparkling---you know, half full of tears of joy. "Yes, yes, I know all about it."
"You know all about it?"
"Yeah, yeah, I know all about it."
"But, Mary, I'm bothered. It's six months with me as mother now and the baby's never moved. Now you know that's all unnatural. About three months is about right, but this is six months, and little John hadn't never moved yet." So she said, "I'm just a little bit worried about it and everything."
She said, "Yeah, I understand it." And said, "You know, I'm going to have a baby too."
"Oh, I see. You and Joseph is already married."
"No, we're not married."
"What, Mary? You're not married, and going to have a baby?"
"Yes, that's right."
"Oh, Honey, what do you mean?"
"Well, the same way I knowed that you was going to have a baby. The angel Gabriel met me and he told me about your case, and he said the Holy Ghost would come upon me, and it's already done. And the baby that I'll have will be the Son of God." And said, "She even told me … he told me what to name it." Said, "I shall call his name Jesus."
And I can see Elisabeth's face brighten up. Said, "Whence cometh the mother of my Lord? for as soon as your salutation came into my ears my baby leaped in the womb for joy."

Hun sa, "Du vet, Maria, jeg skal bli mor."
"Ja, ja," sa Maria, hennes små øyne glitret, halvfulle av gledestårer. "Ja, ja, jeg vet alt om det."
"Du vet alt om det?"
"Ja, ja, jeg vet alt om det."
"Men Maria, jeg er bekymret. Det har nå gått seks måneder, og babyen har aldri beveget seg. Du vet at det er unaturlig. Rundt tre måneder er normalt, men dette er seks måneder, og lille Johannes har ennå ikke beveget seg." Så sa hun, "Jeg er bare litt bekymret for det hele."
Maria svarte: "Ja, jeg forstår." Og sa: "Du vet, jeg skal også ha en baby."
"Å, jeg skjønner. Du og Josef er allerede gift."
"Nei, vi er ikke gift."
"Hva, Maria? Er dere ikke gift, og du skal ha en baby?"
"Ja, det stemmer."
"Å kjære, hva mener du?"
"Vel, på samme måte som jeg vet at du skulle få en baby. Engelen Gabriel møtte meg og fortalte meg om din situasjon, og han sa at Den Hellige Ånd ville komme over meg, og det har allerede skjedd. Og babyen jeg skal få, vil være Guds Sønn." Og hun sa videre: "Han fortalte meg også hva jeg skulle kalle Ham. Jeg skal kalle Ham Jesus."
Jeg kan se at Elisbeths ansikt lyser opp. Hun sa: "Hvorfor kommer Herrens mor til meg? For så snart din hilsen nådde mine ører, hoppet babyen i mitt liv av fryd."

I want to ask you something, friends. If the first time that the name of Jesus Christ was ever spoke by mortal lips brought a dead baby in the womb of a mother to life, what ought it to do to a born-again congregation that claims to be filled with the Holy Ghost? Hallelujah! Amen! It ought to heal the cancer, open the blind eyes, set the captive free, fill with the Holy Ghost, and all kinds of things in that precious name of the Lord Jesus, make the sinner weep for his sins. Oh, my!
This crowd looks to me like it's swimming around and around. Oh, what God could do right now! The messenger of the Holy Spirit of God is in the building today---the messenger, the Holy Ghost, bringing peace, reflecting Jesus Christ. The great pillar of fire hangs over us. You say, "I don't see it." But you can feel it, so… One sense of the body is just as good as the other one. So your sight could deceive you more than your feeling.
So then if it don't do the same work, then it isn't the same Holy Ghost; but if it does the same work, then it is the Holy Ghost, the same one. Amen. Do you believe that? How many … is there sinners? How many in here would like to say, "I would like to enjoy these blessings, sit in this Shekinah glory with you people and enjoy the blessings of God."? Would you raise your hand, say, "Remember me, Brother Branham, as you pray." God bless you, brother. God bless you, brother. God bless you. God bless you. God bless you, brother. You, over there, you and you. That's right. Another raise up your hand, say, "Brother Branham, pray for me." God bless you, young man. That's very fine.

Jeg vil spørre dere noe, venner. Hvis den første gangen navnet Jesus Kristus noen gang ble uttalt av dødelige lepper brakte et dødt barn i en mors liv til live, hva burde det da gjøre for en gjenfødt menighet som hevder å være fylt med Den Hellige Ånd? Halleluja! Amen! Det burde helbrede kreft, åpne blinde øyne, sette fanger fri, fylle med Den Hellige Ånd og gjøre all slags ting i det dyrebare navnet til Herren Jesus, få synderen til å gråte for sine synder. Å, min!
Denne forsamlingen ser ut som om den svever rundt og rundt. Å, hva Gud kunne gjøre akkurat nå! Den Hellige Ånds budbærer er i bygningen i dag—budbæreren, Den Hellige Ånd, som bringer fred og reflekterer Jesus Kristus. Den store ildsøylen henger over oss. Du sier, "Jeg ser den ikke." Men du kan føle den, så... Én sans i kroppen er like god som en annen. Synet ditt kan bedra deg mer enn følelsen.
Så hvis det ikke gjør samme gjerning, er det ikke Den Hellige Ånd; men hvis det gjør samme gjerning, er det Den Hellige Ånd, den samme. Amen. Tror du det? Er det noen syndere her? Hvor mange her vil si, "Jeg vil gjerne nyte disse velsignelsene, sitte i denne Shekinah-herligheten med dere og nyte Guds velsignelser"? Vil du rekke opp hånden og si, "Husk meg, Bror Branham, når du ber."? Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg, bror. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, bror. Du, der borte, du og du. Det er riktig. Noen andre som vil rekke opp hånden og si, "Bror Branham, be for meg."? Gud velsigne deg, unge mann. Det er veldig fint.

This morning as I was going in to the breakfast a sweet little boy came, put his arms around my neck. His father is one of the pastors here of the Assemblies of God. I believe he's on the platform. He was this morning. And the little boy was called out in the meeting somewhere and had crossed eyes---and his little eyes just as straight as mine is. That's been years ago.
And another little brother come up and shook my hand. Said his little girl had a great big goiter on her throat. And I was down at Jack Moore's church. Said the Holy Spirit moved around and called her out there in the audience and told her. The goiter just vanished and disappeared and went away. There she was. Oh, my!
What is it? What is that pillar of fire? It's the angel of the Lord. What is the angel of the Lord? The same one was in the burning bush, the same one that was in Jesus Christ, the same one that's in you tonight. Amen. The same one here, the same great Lord Jesus.

I morges, da jeg gikk til frokosten, kom en søt liten gutt bort og la armene rundt halsen min. Hans far er en av pastorene her i Assemblies of God. Jeg tror han er på plattformen. Det var han i morges. Den lille gutten ble kalt ut i et møte et sted, og hadde kryssede øyne. Nå er øynene hans like rette som mine. Det er flere år siden.
En annen liten bror kom opp og tok meg i hånden. Han fortalte at hans lille datter hadde en stor struma på halsen. Jeg var nede i Jack Moores menighet da Den Hellige Ånd beveget seg rundt og kalte henne ut fra publikum og fortalte henne. Strumaen forsvant bare og ble borte. Der var hun. Å, min!
Hva er det? Hva er den ildsøylen? Det er Herrens engel. Hva er Herrens engel? Den samme som var i den brennende busken, den samme som var i Jesus Kristus, den samme som er i deg i kveld. Amen. Den samme store Herren Jesus, her.

Would there be another, before we pray, would like to raise up your hands and say, "Remember me, Brother Branham. Remember me."? God bless you, sir. God bless you. And the little boy way back, and way on the outside there, all the way back. Yes. Wherever you are, God knows. Now let's bow our heads just a moment. And now, sister, would you play for me this: "The Great Physician Now Is Near"? Just a chord, if you will, please.

Er det noen andre før vi ber, som ønsker å løfte hånden og si: "Husk meg, Bror Branham. Husk meg"? Gud velsigne deg, sir. Gud velsigne deg. Og den lille gutten helt bak, og helt utenfor der, helt bakerst. Ja. Uansett hvor du er, Gud vet. La oss nå bøye hodene et øyeblikk. Og nå, søster, kan du spille for meg: "Den Store Lege Er Nå Nær"? Bare en akkord, vær så snill.

… remember near Fort Wayne… I was in Fort Wayne, Indiana. I've been in the pulpit now thirty-one years. This has been about twenty-eight years ago. I was praying for a little boy and that music was going on. The little boy was healed. Jumped out of my arms, a paralytic, run down and jumped into the arms of his mother. And when he did a little Dunkard girl was playing the piano. And she raised up, that hair fell down across her lap, like that, she began singing in the Spirit; and the piano she was playing, them ivory keys moving right on, "The great physician now is near, the sympathizing Jesus"---hundreds of people standing looking at it.
Not a bit more than it was Sunday before last in my Tabernacle, where three to four hundred people standing there, and this pillar of fire appeared visible the second time in Jeffersonville. (The first time … when they took it down on the river.) And there He stood for fifteen minutes, letting everybody see Him and look at Him. Brother, we're at the end of the road.

Jeg husker en hendelse nær Fort Wayne. Jeg var i Fort Wayne, Indiana, og har nå vært i prekestolen i trettien år. Dette var omtrent tjueåtte år siden. Jeg ba for en liten gutt mens musikken spilte. Gutten, som var lam, ble helbredet, hoppet ut av armene mine, løp ned og kastet seg i armene til sin mor. Da det skjedde, var det en liten Dunker-jente som spilte piano. Hun reiste seg, håret falt ned over fanget hennes, og hun begynte å synge i Ånden. Pianotangentene beveget seg av seg selv, og hun spilte "Den store legen er nær, den medlidende Jesus." Hundrevis av mennesker sto og så på.
Dette skjedde ikke mer enn to søndager siden i min Menighet, der tre til fire hundre mennesker sto, og denne ildsøylen viste seg synlig for andre gang i Jeffersonville. (Første gang var da de tok det ned ved elven.) Der sto Han i femten minutter, synlig for alle. Bror, vi er ved veis ende.

Our heavenly Father, we are coming now, Lord, to Thee as unto a living stone. We're coming, Lord, because that we believe that You are, and a rewarder of those that diligently seek after Thee. We pray for your blessings. We pray that You'll help this audience tonight. And those that raised their hands, may they be a partaker of this great Holy Spirit, the messenger of the last day.
"I'll pour out my spirit upon all flesh." You promised it. In the last days You said there would be a former and latter rain together: that is, on one side of the earth and on the other side of the earth, both sides, would come a rain. Into the foreign fields and into these fields would come a rain. So we believe that that hour is here. We see the Holy Spirit making manifest the same things like He did when He was here before. Bless these dear people, Father, I pray. Be Thou near them. Give them life eternal. Grant it, Lord. I commit them to Thee now, in the name of the Lord Jesus. With our heads bowed, let's just pray a little bit.

Vår himmelske Far, vi kommer nå til Deg som til en levende stein. Vi kommer, Herre, fordi vi tror at Du er, og at Du belønner dem som søker Deg iherdig. Vi ber om Dine velsignelser. Vi ber om at Du hjelper dette publikumet i kveld. Og de som løftet sine hender, må de få del i denne store Hellige Ånd, budbringeren av de siste dager.
"Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød." Du lovet det. I de siste dager sa Du at det ville komme en tidlig og sein regn samtidig: på den ene siden av jorden og på den andre siden, begge steder, ville det komme en regn. Inn i de fremmede marker og inn i disse marker ville det komme en regn. Så vi tror at denne timen er her. Vi ser den Hellige Ånd gjøre de samme tingene synlige som Han gjorde da Han var her før. Velsign disse kjære menneskene, Far, det ber jeg. Vær nær Dem. Gi Dem evig liv. Skjenk det, Herre. Jeg overgir Dem til Deg nå, i Navnet til Herren Jesus. Med hodene våre bøyd, la oss bare be litt.

"The great physician now is near, the sympathizing Jesus. He speaks the drooping heart to cheer." Oh, breathe on us, Holy Spirit. Come into your church, Lord Jesus, the great morning star, the pillar of fire. Burn your way through every unbelief into the hearts of the people tonight. May they be like Mary, that they can see your presence and know it's You, then your promises are still good, every promise. You promised to do this. Your promise was that You'd already healed them, for You was wounded for their transgressions, "with the stripes you were healed." Grant it, Father, to this waiting audience. We're waiting on You now. Move, in Christ's name, I pray.
Just watching for a few moments to see what'll take place. Oh, how sweet. Let's raise our heads real easy now. I was waiting for you to get quiet. How many people in here that's sick and doesn't have a prayer card? Raise up your hands for God to heal you. A confirmation is three, I believe. Is that right, in the Bible? If I have told the truth, preached the truth, then God's obligated to back that truth up, if that's his truth.

«Den store legen er nå nær, den medfølende Jesus. Han taler til det nedtrykte hjerte for å oppmuntre.» Ånd på oss, Hellige Ånd. Kom inn i Din menighet, Herre Jesus, Du store morgenstjerne, ildsøylen. Brenn gjennom all vantro inn i hjertene til menneskene i kveld. Måtte de være som Maria, slik at de kan se Din nærvær og vite at det er Deg, og at Dine løfter fortsatt holder, hvert eneste løfte. Du lovet å gjøre dette. Ditt løfte var at Du allerede har helbredet dem, for Du ble såret for deres overtredelser, «med Dine sår ble de helbredet». Innvilg det, Far, til dette ventende publikum. Vi venter på Deg nå. Beveg Deg, i Kristi navn, ber jeg.
Bare ser et øyeblikk for å se hva som vil skje. Å, så søtt. La oss løfte hodene våre veldig forsiktig nå. Jeg ventet til dere ble stille. Hvor mange her inne som er syke og ikke har et bønnekort? Løft hendene opp for Gud til å helbrede dere. En bekreftelse er tre, tror jeg. Er det riktig, ifølge Bibelen? Hvis jeg har fortalt sannheten, forkynt sannheten, da er Gud forpliktet til å støtte opp om den sannheten, hvis det er Hans sannhet.

Now we got a bunch of prayer cards in here. We're not calling them. I just want you to know that it doesn't take prayer cards. Ask the ministers if it does. Ask the brothers who go with me everywhere.
We'll be riding down the road, I'll say, "Wait. At another corner there's going to be a certain thing. A man is going to be standing there. He's got a certain thing, and wants me to go to a certain place, a certain thing. We're going over here and this is going to happen." Sure. It never fails. It just can't fail---it's God. Now what is it doing? Vindicating that He is the same. Now it isn't me; it's Him.

Nå har vi mange bønnekort her inne. Vi skal ikke kalle dem opp, jeg vil bare at dere skal vite at det ikke er nødvendig med bønnekort. Spør forkynnerne om det er nødvendig for å be. Spør brødrene som er med meg overalt.
Når vi kjører nedover veien, sier jeg: "Vent. På det neste hjørnet kommer en bestemt hendelse til å skje. En mann vil stå der med en bestemt sak og ønsker at jeg skal dra til et bestemt sted." Og så skjer det. Dette svikter aldri. Det kan rett og slett ikke svikte---det er Gud. Hva gjør dette? Det bekrefter at Han er den samme. Det er ikke meg; det er Ham.

I don't see a person in front of me that I know, unless it's this two little girls. I believe this is Brother Evans' two girls. Isn't that right? Right here, that's the only ones that I know. I was looking just to see if I could see anybody that I really knew. But only ones I see that I know… I seen Brother Evans somewhere awhile ago, but I've lost him. Oh, yes, here's Brother Dauch, sitting right here, from Ohio. Brother Bill Dauch, a friend of mine, sitting right here, and Sister Dauch. There's Sister Evans. Now I've got her, right back behind… All right. Right along in there, Brother Evans or Sister Evans. Where's Brother Welch? Sitting back there. All right.
So that they'll know who you all are, raise up your hand. Anybody in here knows me, and know I know you, raise up your hand---know that I know you. All right, see. Now you that know that I do not know you, and you're sick, raise up your hands. Raise up your hands. Just look and see where it's at. See? About everywhere. All right.

Jeg ser ingen personer foran meg som jeg kjenner, bortsett fra disse to små jentene. Jeg tror dette er Bror Evans' to jenter. Stemmer ikke det? Akkurat her, det er de eneste jeg kjenner. Jeg så etter for å se om jeg kunne kjenne igjen noen. Men de eneste jeg ser som jeg kjenner... Jeg så Bror Evans et sted for litt siden, men har mistet ham av syne. Å ja, her er Bror Dauch, som sitter rett her, fra Ohio. Bror Bill Dauch, en venn av meg, sitter rett her, og Søster Dauch. Der er Søster Evans. Nå ser jeg henne, rett bak... Greit. Rett der borte, Bror Evans eller Søster Evans. Hvor er Bror Welch? Han sitter der borte. Greit.
For at de skal vite hvem dere er, vennligst løft opp hånden. Alle her som kjenner meg og vet at jeg kjenner dere, løft hånden. Greit, se. Nå, dere som vet at jeg ikke kjenner dere, og dere er syke, løft hånden. Løft hånden. Se bare hvor det er. Se? Nesten overalt. Greit.

If Jesus is the same yesterday, today, and forever, the Bible said that in the beginning was the Word and the Word was God. Is that right? And the Word was made flesh. That's when God's word that He spoke was made flesh.
Do you know the very dirt that you're sitting on is the manifestation of the word of God? That's God's word made manifest. If it isn't, where did it come from? He made the world out of things that doth not appear. He brings the earth together. Just spoke the Word. Said, "Let there be," and there was. He's a creator. All right. So the chair that you're sitting on is the word of God. The dirt that the floor rests on is the word of God. All these things are from the dust of the earth, the word of God. And you, yourself, are the word of God. That's right. Then why can't that little heart in there begin to move all the doubt out of this thing here. Let it be.

Hvis Jesus er den samme i går, i dag og for alltid, sa Bibelen at i begynnelsen var Ordet, og Ordet var Gud. Er ikke det riktig? Og Ordet ble kjøtt. Det var da Guds Ord som Han talte, ble kjøtt.
Vet du at selve jorden du sitter på er en manifestasjon av Guds Ord? Det er Guds Ord gjort synlig. Hvis det ikke er sant, hvor kommer det fra? Han skapte verden av ting som ikke vises. Han samlet jorden ved å bare si Ordet: "La det bli," og så ble det. Han er en skaper.
Så stolen du sitter på, er Guds Ord. Jorden som gulvet hviler på, er Guds Ord. Alle disse tingene kommer fra jordens støv, og det er Guds Ord. Og du selv er Guds Ord. Det stemmer. Så hvorfor kan ikke det lille hjertet ditt begynne å fjerne tvilen fra dette sinnet? La det bli slik.

Now, and the Word of God is sharper than any two-edged sword, piercing to the marrow of the bone and the … sunder of the marrow of the bone; and the Word of God---which is Jesus---is a discerner of the thoughts, in to the heart and mind. Is that right?
Now when the Word was here and made flesh and dwelt among us in the form of the Son of God, Jesus Christ, a little woman by faith touched his garment one day. He didn't feel it physically, but He turned around and looked, said, "Who touched me? Who touched me?"
Even Peter rebuked Him, said, "Lord, everybody is touching You."
He said, "Yes, I perceived virtue went out of me. I got weak. My strength left me." And He said… Looked all around over the audience and He found the little woman. Told her her blood issue that she had, her faith had saved her (is that right?) and she was healed. He never said, "I did it." She did it herself. Said, "Your faith hath saved you."

Guds Ord er skarpere enn noe tveegget sverd, det trenger gjennom til marg og bein og skiller. Guds Ord—som er Jesus—avslører tankene og forstandens dyp. Er ikke det riktig?
Da Ordet ble kjød og bodde blant oss i form av Guds Sønn, Jesus Kristus, rørte en liten kvinne ved kappen Hans en dag i tro. Han merket det ikke fysisk, men Han snudde seg og spurte: "Hvem rørte ved Meg? Hvem rørte ved Meg?"
Selv Peter irettesatte Ham og sa: "Herre, alle rører ved Deg."
Han svarte: "Ja, jeg kjente at kraft gikk ut fra Meg. Min styrke forlot Meg." Så Han så utover forsamlingen og fant den lille kvinnen. Han fortalte henne at blodsykdommen hennes var borte, og at hennes tro hadde frelst henne. Er ikke det riktig? Hun ble helbredet. Han sa aldri "Jeg gjorde det." Hun gjorde det selv. Han sa: "Din tro har frelst deg."

Now, the Bible said He's the same yesterday, today, and forever. And the book of Hebrews said that He's the high priest that can be touched by the feeling of our infirmities. And if He's the same yesterday, today, and forever, if you touch that same high priest, the same high priest will act the same way. The way He acted the first time, He has to act the second time. If He didn't, He acted wrong when He did it the first time. If He made Himself known as Messiah to the Jews and the Samaritans by perceiving the thoughts in their mind and telling them who they was, or what they was, and so forth like that, or something they had done… ?
How many knows that's the truth, that's the Bible truth, that's the way He made Himself known? Well, if that's the way He made it known to the Jews and to the Samaritans, He's got to make it known to the Gentiles, or He made it known wrong to them. See what I mean?
Now all that believe that, raise up your hand, say, "I believe that He promised it." Thank you. That did it. See, remember what the angel said: "If you can get the people to believe you." See? Not believe me---it's Him---but believe that He sent me to you. Now you pray and touch the high priest. And if He will turn me from this platform and speak to you, you let … you be the judge whether it's right or not. You be the judge whether it's right or not.

Bibelen sier at Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Hebreerbrevet sier at Han er ypperstepresten som kan berøres av våre svakheters følelse. Hvis Han er den samme i går, i dag og til evig tid, vil Han reagere på samme måte når man berører denne ypperstepresten. Den måten Han handlet på første gang, må Han også handle på den andre gangen. Hvis ikke, handlet Han feil første gang. Hvis Han gjorde Seg kjent som Messias for jødene og samaritanerne ved å oppfatte deres tanker og fortelle dem hvem de var, hva de hadde gjort, og så videre, må Han gjøre det samme for hedningene, ellers handlet Han feil da Han gjorde det første gang. Skjønner dere hva jeg mener?
Hvor mange av dere vet at dette er sant, at det er bibelsk sannhet, at det er slik Han gjorde Seg kjent? Vel, hvis dette er måten Han gjorde Seg kjent for jødene og samaritanerne, må Han gjøre det kjent for hedningene på samme måte, ellers gjorde Han det feil for dem. Forstår dere?
Alle som tror dette, løft hånden og si: "Jeg tror at Han lovte det." Takk. Det var alt som trengtes. Husk hva engelen sa: "Hvis du kan få folket til å tro deg." Det handler ikke om å tro på meg, men på Ham; tro at Han har sendt meg til dere. Nå skal dere be og berøre ypperstepresten. Og hvis Han vender meg fra denne plattformen og taler til dere, skal dere vurdere om det er riktig. Dere skal avgjøre om det er rett eller ikke.

You just say… Now look away from me as a man, and say, "Lord Jesus, I'm in need." And don't try to press your way if you don't get nowhere then. Just relax yourself, say, "I believe it, Lord, there's not a doubt in my mind. The man don't know me, and I'm way away from him. I'm out here in the audience [way back in the back, or standing around the ring, or somewhere like that]. Now I know I believe You. If You'll just let me touch You, let him turn to me, I'll know that that isn't Brother Branham because he don't know me. Neither does he know who I am, or what I've done, or what I have done, or what I will do. But You know it. So if You'll just let him turn, I know it's You. I'll believe his message then, because You got him under control. See, it's You speaking through him, see."
Would you believe that? How many would believe it if they could see it done with their own eyes? Not back in some dark room; right here before the public like our Lord's doing. Don't have … it ain't nothing secretly; it's right out here. It's just to the believers. Now you just pray.

Bare se bort fra meg som en mann, og si: "Herre Jesus, jeg har behov." Og ikke prøv å presse deg frem hvis du ikke kommer noen vei. Slapp av, og si: "Jeg tror det, Herre, det er ingen tvil i mitt sinn. Denne mannen kjenner meg ikke, og jeg er langt unna ham. Jeg er her ute i publikum [langt bak, eller ståtende rundt ringen, eller et sted som det]. Nå vet jeg at jeg tror på Deg. Hvis Du bare lar meg få tak i Deg og lar ham vende seg mot meg, vil jeg vite at det ikke er Bror Branham, for han kjenner meg ikke. Han vet verken hvem jeg er, hva jeg har gjort, eller hva jeg vil gjøre. Men Du vet det. Så hvis Du bare lar ham vende seg, vet jeg at det er Deg. Da vil jeg tro budskapet hans, fordi Du kontrollerer ham. Se, det er Deg som taler gjennom ham."
Ville du trodd det? Hvor mange ville trodd det hvis de kunne se det med egne øyne? Ikke skjult i et mørkt rom, men her foran alle, som vår Herre gjør. Det er ingenting hemmelig; det er rett her ute. Det er bare for de troende. Nå må dere bare be.

I might have been mistaken. I thought it was somewhere right here, but it must not have been. I'll watch it---it's a light. Did this side raise up their hands that they were sick too, and didn't know me? Now He's right here. You that sees them pictures and things, just think---that mechanical eye of the picture saw it before many people ever saw it … take the picture. If I die tonight, if this is my last day on earth, my testimony is true. The mechanical eye of the camera has proved it seven or eight times in different nations. It's true. The church knows it around the world.
I've told the truth because I speak of Him. That's the reason I'm not afraid but what He'll speak back that I've told the truth, because I'm not testifying of myself; I'm testifying of Him. Now be real reverent and believe.
Say, "What are you waiting on, Brother Branham?" I'm waiting on Him. If He don't tell me, I can't do it, that's all. It takes your faith to do something. Or maybe He's not pleased with us doing it. How many's got prayer cards then? Anybody got prayer cards? 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, about eight prayer cards left, 9. We'll call them up if He doesn't do it. I like to see it done without prayer cards so that you see the prayer card has nothing to do with it.

Jeg kan ha tatt feil. Jeg trodde det var omtrent her, men det må ha vært et annet sted. Jeg vil holde øye med det---det er et lys. Rakte denne siden opp hendene sine for å vise at de også var syke og ikke kjente meg? Nå er Han rett her. Dere som har sett de bildene og tingene, bare tenk---det mekaniske øyet til kameraet så det før mange andre ... tok bildet. Hvis jeg dør i natt, hvis dette er min siste dag på jorden, er mitt vitnesbyrd sant. Kameraets mekaniske øye har bevist det syv eller åtte ganger i forskjellige nasjoner. Det er sant. Menigheten vet det rundt om i verden.
Jeg har fortalt sannheten fordi jeg taler om Ham. Derfor er jeg ikke redd for at Han vil bekrefte at jeg har talt sannheten, fordi jeg ikke vitner om meg selv; jeg vitner om Ham. Nå, vær svært ærbødige og tro.
Si, "Hva venter du på, Bror Branham?" Jeg venter på Ham. Hvis Han ikke forteller meg noe, kan jeg ikke gjøre det, det er alt. Det krever deres tro å få noe til å skje. Eller kanskje Han er ikke fornøyd med at vi gjør det. Hvor mange har bønnekort? Noen som har bønnekort? 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, omtrent åtte bønnekort igjen, 9. Vi vil kalle dem opp hvis Han ikke gjør det. Jeg liker å se det skje uten bønnekort, slik at dere ser at bønnekortene ikke har noe å gjøre med det.

God, help us tonight. Now I pray that You'll grant it. I've come here with good faith, come here believing, believing that You would do it. I pray that You'll help me now. Give to me of your Spirit, Lord. Grant it, so it can be for your glory. I pray in Jesus' name. Amen.
Yes, here it is. Thank You, Lord. Do you believe God will heal you of that hernia, lady? Make you well? All right. Accept it. Raise up your hand. All right. Have you got a prayer card? You don't. You don't need it. I never seen that woman in my life. Are we strangers to one another, sister dear? I don't know you. If that's right, raise up your hand so the audience can see. Was that your trouble? You was sitting there praying, wasn't you? Now I got a contact of you. You were praying to Jesus, "Let it be me." Is that right? Wave your hand like that. Raise up your hand, wave your hand, so they see. Now, how did I know what she was praying about and the words that she was saying? Don't you see? It's Christ.
Here, a little lady just moved herself around, sitting there, now. You want to get over that heart trouble, sister? You don't have to come up here. Just look this way. You want to get over your heart trouble? All right. Raise up your hand, say, "I accept it." All right, go home, your heart trouble's over. Jesus Christ makes you well.

Gud, hjelp oss i kveld. Jeg ber om at Du vil gi det. Jeg har kommet hit i god tro, kommet hit med troen på at Du ville gjøre det. Jeg ber om at Du vil hjelpe meg nå. Gi meg av Din Ånd, Herre. La det skje for Din ære. Jeg ber i Jesu navn. Amen.
Ja, her er det. Takk, Herre. Tror du Gud vil helbrede deg for den brokk, frue? Gjøre deg frisk? Greit. Aksepter det. Løft opp hånden din. Greit. Har du et bønnekort? Du har ikke det. Du trenger det ikke. Jeg har aldri sett den kvinnen i mitt liv. Er vi fremmede for hverandre, kjære søster? Jeg kjenner deg ikke. Hvis det er riktig, løft opp hånden din så publikum kan se. Var det ditt problem? Du satt der og ba, ikke sant? Nå har jeg fått kontakt med deg. Du ba til Jesus: "La det være meg." Er det riktig? Vink med hånden slik. Løft opp hånden og vink så de kan se. Hvordan visste jeg hva hun ba om og hva hun sa? Ser du ikke? Det er Kristus.
Her, en liten dame beveget seg nettopp, sittende der nå. Vil du bli kvitt hjerteproblemet ditt, søster? Du trenger ikke komme opp hit. Bare se hit. Vil du bli kvitt hjerteproblemet ditt? Greit. Løft opp hånden din og si, "Jeg aksepterer det." Greit, gå hjem, hjerteproblemet ditt er over. Jesus Kristus gjør deg frisk.

The little lady sitting right behind her, you got female trouble. Stand up if that's right. All right. Have you got a prayer card? You have one. I didn't aim to call you. All right. Go home. You're bothered with your eyes. They're going bad, too. Is that right? Wave your hand. Not because you got on glasses, but they're getting worse. All right. They won't no more now. Go home, Jesus Christ makes you well.
Say, do me a favor, will you? That they might know, being that you had a card… That lady sitting there next to you, over on this side over here, suffering there with a goiter, you believe that Jesus Christ will make you well? It's an inward goiter, but that's all right. Believe and it'll go away from you. All right.

Damen som sitter rett bak henne, du har kvinnelige plager. Reis deg opp hvis det stemmer. Har du et bønnekort? Det har du. Jeg planla ikke å kalle på deg. Greit. Gå hjem. Du har også problemer med øynene, de blir verre. Stemmer det? Vift med hånden. Det er ikke på grunn av brillene dine, men øynene dine blir dårligere. Greit. Det blir ikke verre nå. Gå hjem, Jesus Kristus helbreder deg.
Kan du gjøre meg en tjeneste? For at de skal vite, siden du hadde et kort... Den damen som sitter der ved siden av deg, på denne siden her, lider av struma. Tror du at Jesus Kristus vil helbrede deg? Det er en indre struma, men det går bra. Tro, så vil den forsvinne fra deg. Greit.

Now if you believe I be a prophet of God, put your hand on the woman next to you, crying there. The angel of the Lord's over her. She's got trouble with her head. If that's right, stand on your foot, lady, the one that just called then. All right. Raise up if that's the truth, the one with the handkerchief in her hand. All right. Jesus Christ makes you well. Go home, be healed.
Do you believe Him? Now is that angel scriptural? Here, way back here, there He is---way back here, way back. There's a man and his wife. The wife has diabetes, the man has arthritis. Oh, if I could just make them understand. God, help me. Mr. and Mrs. Wilkerson, stand up on your feet. Jesus Christ makes you well. Go home and be well. Christ makes you well.
Do you have a prayer card? You don't? You don't have one, you don't need one. While you're standing on your feet, listen to this, friends. I do not know you at all, do I? If I don't know you, shake your hands back and forth. See, I don't know you. You was sitting there praying. Is that right? Something's happened to you. Is that right? All right. Is that what your trouble was? Is that what your name was? All that he said is right? Wave your hand back like this if it's right. Wave your hand. All right. There you are. Go home, Jesus Christ makes you well.
What did they touch? Do you believe the angel, as before, is the angel of God? It's not me. I don't know them people. I'm testifying, they're testifying, we don't know one another so it has to be the angel of the Lord. And He's doing the very scriptural things that Jesus said He would do just before it burnt like Sodom. Amen.

Hvis du tror at jeg er en Guds profet, legg hånden din på kvinnen ved siden av deg, som gråter. Herrens engel er over henne. Hun har problemer med hodet. Hvis det stemmer, stå opp, kjære kvinne, den som akkurat nå ble kalt på. Greit. Reis deg hvis det er sant, du med lommetørkleet i hånden. Greit. Jesus Kristus gjør deg frisk. Gå hjem, bli helbredet.
Tror du på Ham? Er denne engelen ifølge Skriften? Her, langt bak her, der Han er—langt bak. Det finnes en mann og hans kone. Kona har diabetes, mannen har artritt. Å, om jeg bare kunne få dem til å forstå. Gud, hjelp meg. Herr og Fru Wilkerson, reis dere. Jesus Kristus gjør dere friske. Gå hjem og bli helbredet. Kristus gjør dere friske.
Har du et bønnekort? Nei? Du har ikke et, du trenger ikke et. Mens dere står på føttene, hør på dette, venner. Jeg kjenner dere ikke i det hele tatt, gjør jeg? Hvis jeg ikke kjenner dere, vift med hendene fram og tilbake. Se, jeg kjenner dere ikke. Dere satt der og ba. Stemmer det? Noe har skjedd med dere. Stemmer det? Greit. Var det deres plage? Var det deres navn? Alt som ble sagt er sant? Vift med hånden slik hvis det er riktig. Vift med hånden. Greit. Der er dere. Gå hjem, Jesus Kristus gjør dere friske.
Hva var det de rørte ved? Tror dere på engelen, som tidligere nevnt, som Guds engel? Det er ikke meg. Jeg kjenner ikke disse menneskene. Jeg vitner, de vitner, vi kjenner ikke hverandre, så det må være Herrens engel. Og Han gjør akkurat de skriftlige tingene som Jesus sa Han ville gjøre rett før det brant som Sodom. Amen.

Let's see if you'll believe. Here, here it is again, right here in the corner. Wait, it's the lady… No. Just a moment. No, it isn't the lady standing there. It's a lady sitting down here. That's right. A little lady sitting here. I seen a child, but it's a lady sitting down, and she's suffering with hemorrhoids. And that's her little girl sitting there. She's suffering with asthma. That's "thus saith the Lord." Stand on your feet and accept your healing. Jesus Christ makes you well. Stand up, both of you. If we're strangers to one another, raise up your hands and wave your hands. All right. Go home, honey. It's all over, little girl, you'll be made well.
Do you believe? Look here, look here, look here, look here. Can't you see that, Brother Jack? Look here, right here, standing right over this man here. The man's suffering with a hernia. That's right. He's not from this city---from a city called Orange. Right. His name is Mr. Sack. Is that right, sir? If I'm a stranger to you, wave your hands back and forth like this. You were sitting there saying, "Let it be me, Lord." Is that right? Wave your hand.
O God, [unclear words] … can you fail to see it? I command every sick person in here to stand on your feet and receive your healing in the name of Jesus Christ. Amen. Rise up, don't be afraid. Believe Him with all your heart.

La oss se om du kan tro. Se her, her er det igjen, rett her i hjørnet. Vent, det er damen... Nei. Et øyeblikk. Nei, det er ikke damen som står der. Det er en dame som sitter her. Det stemmer. En liten dame som sitter her. Jeg så et barn, men det er en dame som sitter, og hun lider av hemorroider. Og det er hennes lille jente som sitter der. Hun lider av astma. Det er "så sier Herren." Stå opp og ta imot din helbredelse. Jesus Kristus gjør deg frisk. Stå opp, begge to. Hvis vi er fremmede for hverandre, løft hendene og vink. Greit. Gå hjem, kjære. Det er over, lille jente, du vil bli frisk.
Tror du? Se her, se her, se her. Kan du ikke se det, Bror Jack? Se her, rett her, står akkurat over denne mannen her. Mannen lider av et brokk. Det stemmer. Han er ikke fra denne byen—han er fra en by som heter Orange. Riktig. Hans navn er Mr. Sack. Stemmer det, sir? Hvis jeg er fremmed for deg, vift hendene fram og tilbake slik som dette. Du satt der og sa: "La det være meg, Herre." Er det riktig? Vift med hånden.
O Gud, [utydelige ord] ... kan du svikte med å se det? Jeg befaler hver syk person her inne å reise seg og ta imot sin helbredelse i Jesu Kristi navn. Amen. Reis deg, ikke vær redd. Tro Ham av hele ditt hjerte.