Åpenbaringen, Kapittel Fire #2

Norsk tittel: Åpenbaringen, Kapittel Fire #2
Original tittel: Revelation, Chapter Four #2
Dato: 1961-01-01
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

So glad to be in again this morning. I was just thinking of how that this snow… Now, if we were in Colorado, this snow would be real soft and fluffy, and be about forty below zero. And you could [Brother Branham blows] blow like that, and go plumb down to the dust. And it'd be like that all winter long. But now, here in this all kind of a twixt-between zone now, it gets real wet and sloshy and bad. And it just looks like that I wish I could just fly away, over in Arizona, and wait till spring come, and then come back.
That's how we all have colds. The germs and things now just lay on the ground, and it'll freeze and then thaw, then freeze and then thaw. And that comes up and we breathe that in, and get sore throats, headaches, and aches and pains. And, my, my! What a time, what a place!
But there's a land beyond the river,
That they call that sweet forever,
And we only reach that shore by faith decree;
One by one we gain that portal,
There to dwell with the immortal,
Someday they'll ring those golden bells for you and me.
That's where we go home to stay then, isn't it? That's the day we're looking for.

Norsk:

Så glad for å være her igjen i morges. Jeg tenkte på hvordan denne snøen... Nå, hvis vi var i Colorado, ville denne snøen vært myk og luftig, og temperaturen ville vært rundt førti minusgrader. Og du kunne [Bror Branham blåser] blåse slik, og gå helt ned til støvet. Og slik ville det vært hele vinteren. Men her, i denne mellomsonen, blir snøen veldig våt, slaskete og ubehagelig. Jeg skulle ønske jeg bare kunne flykte til Arizona og vente til våren kom tilbake.
Det er derfor vi alle blir forkjølet. Bakterier og virus legger seg på bakken, fryser og tiner om hverandre. Når det tiner, puster vi inn dette og får vondt i halsen, hodepine og verk i kroppen. Å, hvilken tid og hvilket sted!
Men det finnes et land bortenfor elven,
Som de kaller det søte for evig,
Og vi når kun den strand ved troens dekret;
Én etter én når vi den portal,
For å bo med de udødelige,
En dag vil de ringe de gyldne bjellene for deg og meg.
Det er stedet hvor vi endelig skal bo, ikke sant? Det er dagen vi ser fram til.

Now, last night I certainly enjoyed those wonderful sermons, and things that I heard from my brethren. Where's Pat Tyler? Is he in this morning? Pat, oh, I didn't see you. Sitting right there big as life and twice as natural, and I didn't see you sitting there. First time I ever heard Pat speak. I certainly enjoyed that. I'm sure we all did.
And then the little brother that give that fiery testimony of a sermon here, that really did sound like a machine gun firing. Some brother---I met him---from Ohio. Is he here this morning somewhere? Brother Neville remarked about him being so rapidly firing.
Then Brother J. T. Parnell; and I think they never did get to Brother Beeler. And is he, Brother Parnell, here? Brother Parnell? Brother Beeler? I'm not sure. I thought I seen Brother Beeler.

I går kveld nøt jeg virkelig de vidunderlige prekenene og det som jeg hørte fra mine brødre. Hvor er Pat Tyler? Er han her i dag? Pat, å, der er du. Sitter der, tydelig som dagen, og jeg så deg ikke. Det var første gang jeg hørte Pat tale, og jeg likte det virkelig. Jeg er sikker på at vi alle gjorde det.
Og så var det den lille broren som ga den brennende vitnesbyrd-prekenen; det hørtes virkelig ut som maskingeværild. En bror---jeg møtte ham---fra Ohio. Er han her i dag? Bror Neville bemerket hvor raskt han talte.
Deretter Bror J. T. Parnell; jeg tror de aldri kom til Bror Beeler. Er Bror Parnell her? Bror Parnell? Bror Beeler? Jeg er ikke sikker. Jeg trodde jeg så Bror Beeler.

These lights, this is a… When they build the new tabernacle, I hope that they fix the thing different, a little different. This is our first one, experimental. And so if we ever get a new one, why, we want it a little different from this. You can't see.
I like for a tabernacle to be built kind of slanting down like this, the audience. You're looking right straight into your audience all the time. And then especially in the discernment meetings, you can just go right around. See, pick them right around like this, right back and forth. And, then, even if you have to have a small balcony to come out, it's better.

Disse lysene... Når de bygger det nye tabernaklet, håper jeg at de gjør ting litt annerledes. Dette er vårt første eksperimentelle tabernakel. Hvis vi får et nytt, vil vi ha det litt annerledes enn dette. Man kan ikke se skikkelig.
Jeg foretrekker at et tabernakel bygges med en helling nedover slik at publikum alltid ser rett mot taleplassen. Spesielt under møtene med åndelig bedømmelse kan man enkelt bevege seg rundt blant publikum. Hvis det blir nødvendig, er det bedre med en liten balkong som strekker seg ut.

Brother Littlefield (if Billy's here), called me last night and he's sending the descriptions of that tabernacle I dedicated there, which the architects… Brother Woods, it cost, I believe, five hundred dollars just for the architect to draw it up. And he's sending that with the price and everything of all the material, and every two-by-four and so-by-so that goes in it. And he's sending it to us, and wants to come. And said he'll go to the lumber people, and so forth, and see if he can't get them to make a cut like they did on his. Beautiful tabernacle. Not very big, but it's a beautiful structure.
So I told him, I said, "I will give that to the trustees and deacons as soon as you send it to Billy, and then we'll let them see what the appropriation, how much they have to have to start their building.
He said, "When you do, I'm coming, put on a pair of overalls and just stay right with you during that time." Brother Littlefield is such a graceful man, gracious man, very fine.

Bror Littlefield (hvis Billy er her) ringte meg i går kveld. Han sender over beskrivelsene av det tabernaklet jeg vigslet der, som arkitektene... Bror Woods, det kostet, tror jeg, fem hundre dollar bare for arkitekten å tegne det. Han sender med prisen og alt av materialer, inkludert hver to-tom-fire og ulike treverk som brukes. Han sender det til oss og ønsker å komme. Han sa at han også vil kontakte trelastleverandørene og se om han kan få dem til å gi en rabatt som de gjorde for ham. Et vakkert tabernakel. Ikke veldig stort, men en nydelig bygning.
Jeg sa til ham: "Jeg vil gi det til styremedlemmene og diakonene så snart du sender det til Billy, og så vil vi se hva de har av midler for å starte byggingen."
Han sa, "Når det skjer, kommer jeg iført et par overalls og blir hos dere i den tiden." Bror Littlefield er en så nådig og vennlig mann, meget fin.

Now, are you all feeling right up to it, to start the new year now? Amen. Go right out the new year. We want to start it off right, serving the Lord. How many got up this morning and thanked Him for the old year and what all it meant, and asked Him to forget the back? So, we did at the bedside when we got up, and then come in to the table, where usually a little family altar, they gather around the table and pray.
And so we always try to make it a habit of praying of a night before we go to bed. I have, that, since I was first converted. Get up of a morning, and it's too dark and too misty for me to walk. I don't know where I'm going. But if I just ask Him to take my hand and guide me through the day…

Er dere alle klare til å starte det nye året nå? Amen. La oss gå inn i det nye året på riktig måte, tjenende Herren. Hvor mange sto opp i morges og takket Ham for det gamle året og alt det betydde, og ba Ham glemme fortiden? Det gjorde vi ved sengekanten da vi sto opp. Deretter samlet vi oss rundt bordet, hvor vi vanligvis har et lite familiealter, og bad.
Vi prøver alltid å gjøre det til en vane å be om kvelden før vi legger oss. Det har jeg gjort siden jeg først ble omvendt. Når jeg står opp om morgenen og det er for mørkt og tåkete til å gå, vet jeg ikke hvor jeg skal gå. Men hvis jeg bare ber Ham om å ta min hånd og veilede meg gjennom dagen...

Then I remember, right across the street here, when I was just a young man, and Billy Paul was about three years old, or four, and we lived just across the street. And one night he wanted a drink of water, and it was out in the kitchen, the dipper in the bucket. And I said… Oh, I was so tired. I had worked hard all day and preached half the night. And he said, "Daddy, I want a drink."
And I said, "Billy, just go right into the kitchen there. It's on a little table." I said…
He got up, rubbed his eyes, and looked through there. He said, "Daddy, I'm afraid to go," see.
And I said, "Well, it's all right." I said, "Just run on, honey, and get a drink. Daddy's so tired." Just a little distance, about to that window.
And he said, "But I'm afraid to go, Daddy," see.

Jeg husker tydelig, rett over gaten her, da jeg var ung, og Billy Paul var rundt tre eller fire år. Vi bodde rett over gaten. En natt ville han ha et glass vann, som var i kjøkkenet, i en bøtte med øse. Jeg var så sliten, etter å ha jobbet hardt hele dagen og forkynt halve natten. Han sa, "Pappa, jeg vil ha vann."
Jeg sa, "Billy, gå rett inn på kjøkkenet. Det står på et lite bord."
Han reiste seg, gned øynene og kikket inn dit. Han sa, "Pappa, jeg er redd for å gå."
Jeg svarte, "Det går bra. Bare løp inn, kjære, og hent litt vann. Pappa er så trøtt." Det var bare en kort avstand, omtrent til vinduet der.
Men han sa, "Men jeg er redd for å gå, Pappa."

Well, I got up with the little fellow. And … reached over and got ahold of my hand. And it was a good thing. We hadn't walked four or five steps till he hit a rug where Meda had waxed the floor, and on a piece of linoleum. And you know how that is. And he just made a scoot, but I had his hand. And then he just squeezed me that much tighter.
And then I stood there a little bit, and I thought, "God, that's right," see. "I don't want to make one step without You holding my hand, 'cause I don't know when I'm going to slide," see. "And as long as I can feel Your big, powerful hand grip mine, I know You'll hold me up in the times of my…"

Jeg sto opp med den lille gutten. Han rakte ut og tok tak i hånden min. Og det var en god ting. Vi hadde ikke gått mer enn fire eller fem steg før han tråkket på et teppe hvor Meda hadde vokset gulvet, og på et stykke linoleum. Du vet hvordan det er. Han skled, men jeg holdt hånden hans. Da klemte han meg enda hardere.
Jeg sto der en liten stund og tenkte: "Gud, det stemmer," ser du. "Jeg vil ikke ta ett steg uten at Du holder hånden min, for jeg vet ikke når jeg vil skli," ser du. "Og så lenge jeg kan føle Din store, sterke hånd gripe min, vet jeg at Du vil holde meg oppe i...".

So I try to make a habit of that, to keep my hand in His. And sometimes I've done things that seemed ridiculous in my own sight, such things that seem so unnatural to the human mind. But if we just let it alone, I find out it was the only thing that could be done to be right.
You know, the things that don't look right here… If God leads you into them, they'll be right out here somewhere, you see, 'cause He knows how to lead. So, seeing that He is our all-sufficient grace, and all that we have need of, or care for, is in Him, then let's lay aside everything else besides Him and hold to God's unchanging hand.

Jeg prøver derfor å gjøre det til en vane å holde min hånd i Hans. Noen ganger har jeg gjort ting som virker absurde for meg selv, ting som virker så unaturlige for menneskesinnet. Men hvis vi bare lar det passere, oppdager jeg at det var det eneste riktige å gjøre.
Du vet, de tingene som ikke ser riktige ut her... Hvis Gud leder deg inn i dem, vil de være riktige senere, for Han vet hvordan Han skal lede. Når vi ser at Han er vår all-tilstrekkelige nåde og alt vi har behov for eller bryr oss om, er i Ham, så la oss legge bort alt annet og holde fast ved Guds uforanderlige hånd.

We used to sing a song here. I haven't heard it sung in a long time. Now, I can't sing and there's… I don't think there's any strangers with us. So that's the reason I try these little songs, you know, 'cause I just love it. And, Gene, if you let this go through that tape out in the public! Used to sing a little song here:
Time is filled with swift transitions.
Naught on earth unmoved can stand.
Build your hopes on things eternal.
Hold to God's unchanging hand!
How many ever heard the song? Oh, I love it, don't you? Let's try a verse of it.
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
Build your hopes on things eternal,
Hold to God's unchanging hand!
Let's try a verse.
When our journey is completed,
If to God we have been true,
Fair and bright your home in glory,
Your enraptured soul shall view!
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
Build your hopes on things eternal,
Hold to God's unchanging hand!
Let's stand now just a minute for prayer, if you will, while we raise one of our hands to God and sing that again.
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
Build your hopes on things eternal,
Hold to God's unchanging hand!
Covet not this world's vain riches,
That so rapidly decay,
Build your hopes on things eternal,
They will never pass away!

Her pleide vi å synge en sang. Jeg har ikke hørt den sunget på lenge. Nå, jeg kan ikke synge, og det er... Jeg tror ikke det er noen fremmede blant oss. Derfor prøver jeg meg på disse små sangene, fordi jeg elsker dem. Og, Gene, hvis du lar dette gå gjennom det tomme området på lydbåndet og ut til publikum! Vi pleide å synge en liten sang her:
Time is filled with swift transitions.
Naught on earth unmoved can stand.
Build your hopes on things eternal.
Hold to God's unchanging hand!
Hvor mange har noen gang hørt denne sangen? Å, jeg elsker den, gjør du ikke? La oss prøve et vers av den.
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
Build your hopes on things eternal,
Hold to God's unchanging hand!
La oss prøve et vers.
When our journey is completed,
If to God we have been true,
Fair and bright your home in glory,
Your enraptured soul shall view!
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
Build your hopes on things eternal,
Hold to God's unchanging hand!
La oss stå opp et øyeblikk for bønn, hvis dere vil, mens vi løfter en av våre hender til Gud og synger det igjen.
Hold to God's unchanging hand!
Hold to God's unchanging hand!
Build your hopes on things eternal,
Hold to God's unchanging hand!
Covet not this world's vain riches,
That so rapidly decay,
Build your hopes on things eternal,
They will never pass away!

Heavenly Father, as we stand, Lord, I just love to sing those old songs. They go way down deep into the inner parts of our heart, and bring out the expression of our love to Thee, the living God. And as we raised our hands, Lord, this morning, it was a little memorial that "Hold our hands, Lord."
As I was telling about Billy Paul, how that he gripped onto my hand, he would have fell, if it hadn't been I was holding him. And, O God, how many times would we have fallen if You had not held our hand! Thinking how he, with no mother, as a little baby… And how that down through life, that the roads that he had taken, would have been killed long ago. But there was a great hand that could reach out where mine couldn't reach, and take a hold. Now, we're so grateful for that.
So glad to know, Lord, that when we feel our soul separating from this body, that there's still a hand that we can reach out and take ahold of will guide us over the river. We thank Thee for these things, this assurance, this blessful assurance that we have, an anchor of the soul, that keeps us steady while we're walking over this journey, or sailing life's solemn main.
And we pray, Father, that as the poet said, "The forlorn and a shipwrecked brother seeing our steadiness (on keel), seeing it, shall take heart again, or take courage again and try again"; know that the all-sufficient God, if we stumble or fall, His great hand is there to help us. His grace is sufficient.

Himmelske Far, når vi står her, Herre, elsker jeg å synge de gamle sangene. De når dypt inn i hjertets indre og uttrykker vår kjærlighet til Deg, den levende Gud. Da vi løftet våre hender i morges, Herre, var det et lite minnesmerke om "Hold våre hender, Herre."
Som jeg fortalte om Billy Paul, hvordan han grep tak i hånden min, ville han ha falt om jeg ikke hadde holdt ham. Og, O Gud, hvor mange ganger ville vi ha falt hvis Du ikke hadde holdt vår hånd! Tenker på hvordan han, uten mor som liten baby... Og hvordan han gjennom livet har tatt veier som kunne ha kostet ham livet for lenge siden. Men det var en stor hånd som kunne nå ut der min ikke kunne, og ta fatt. Nå er vi så takknemlige for det.
Så glade for å vite, Herre, at når vi føler vår sjel skille seg fra denne kroppen, finnes det fortsatt en hånd vi kan gripe som vil lede oss over elven. Vi takker Deg for disse tingene, denne tryggheten, denne velsignede vissheten vi har, et anker for sjelen som holder oss stødig mens vi vandrer gjennom denne reisen, eller seiler livets alvorlige hovedstrøm.
Vi ber, Far, som poeten sa: "Den forlatte og skipsbrudne bror ser vår stabilitet (på kjølen), ser den, skal ta mot til seg igjen og prøve på nytt"; vet at den allmektige Gud, hvis vi snubler eller faller, er Hans store hånd der for å hjelpe oss. Hans nåde er tilstrekkelig.

Now we pray, God, that we will this morning start the new year off in hymns, and singing and rejoicing, and knowing that God will guide us down through life's journey, and over the river of death into that promised land. Our eyes look beyond Jordan's swelling streams this morning, to where the fields of clover and the fields of evergreen is growing. And we pray, God, that our souls will catch that vision and never let it loose. Someday when we have to come down to that stream where she crosses, that like Elijah of old, the robe of God will smite death's streams, and we'll walk over without a fear. Grant it, Lord.
Help us as we approach Thy Word. O Lord, I pray that Your Holy Spirit will anoint these words. We are certainly insufficient to teach them, not being a teacher. We know that the only way that we'll be able to know it is for that great master Teacher to come, and take His place of abode in our hearts; and overpower our minds in such a way (and our thoughts) till He'll interpret the Holy Scriptures to us. We're solemnly depending on that.

La oss nå be, Gud, at vi denne morgenen starter det nye året med salmer, sang og glede, og med visshet om at Du vil lede oss gjennom livets reise og over dødens elv til det lovede land. Våre øyne ser i dag utover Jordans voldsomme strømmer, til hvor kløverengene og de eviggrønne markene vokser. Vi ber, Gud, at våre sjeler får den visjonen og aldri slipper den. En dag, når vi må komme ned til den elven som vi må krysse, at likt Elia av gammel tid, vil Guds kappe slå dødens strømming, og vi vil gå over uten frykt. Gi det, Herre.
Hjelp oss når vi nærmer oss Ditt Ord. O Herre, jeg ber om at Din Hellige Ånd vil salve disse ordene. Vi er uten tvil utilstrekkelige til å undervise dem, da vi ikke er lærere. Vi vet at den eneste måten vi kan forstå dem på, er om den store Mesterlæreren kommer og tar Sin bolig i våre hjerter; og overvelder våre sinn og tanker på en slik måte at Han tolker Den Hellige Skrift for oss. Vi er dypt avhengige av det.

Think of it, God. Oh, how wonderful, that a living Father like that, that was from … that's the very birth of eternity, that would come down to mortal beings, and help us; and would bring His Word, and give it in our mouths and hearts and ears that we might hear it and live, to redeem us from a curse that… We had nothing to do with it coming, Father, because it was done by the human race. And we're the offsprings of that first couple, and we're born in sin, shaped in iniquity. But a just and living God knows that we had nothing to do with that, but has made a way of escape and give us the privilege of coming. How glad we are we've come to Father's house!

Tenk på det, Gud. Å, hvor fantastisk, at en levende Far som Deg, fra evighetens fødsel, ville komme ned til dødelige mennesker og hjelpe oss; og brakte Ditt Ord, og ga det i våre munn og hjerter og ører slik at vi kunne høre det og leve, for å fri oss fra en forbannelse som… Vi hadde ingenting å gjøre med at den kom, Far, fordi det ble gjort av menneskeheten. Og vi er etterkommere av det første paret, født i synd, formet i urettferdighet. Men en rettferdig og levende Gud vet at vi ikke hadde noe med det å gjøre, og har laget en utvei og gitt oss privilegiet av å komme. Hvor glade vi er for at vi har kommet til Fars hus!

We pray now that You'll bless our church here, Brother Neville, our gallant pastor, Your humble servant. We pray for our deacons and our trustees, that You'll give them the greatest year that they've had. Grant it, Lord. Give them long lives. Strengthen them, Lord. They're Your servants. May they always stay gallant at the post of duty.
Bless the laity, the members, your dear beloved children that comes to this house. God, we claim the soul of every one of them that crosses the threshold of this house. We claim it for You, Lord. Help us to be such ministers that will bring the Word so simple and so true, by the Holy Spirit, that they'll long to be like You, Lord. Grant it. Heal the sick and afflicted that comes in, and all around the world. Grant it in every house of God.
Finally, when You're finished, Lord, may we enter into Thy portals, sit down at the welcome table of God, and eat and live together through ceaseless ages. Until then, may we have health and strength, happiness, joy, power and might, and the blessings of the Holy Spirit to guide us. We ask in Jesus' name. Amen.

Vi ber nå om at Du velsigner vår menighet her, Bror Neville, vår modige pastor, Din ydmyke tjener. Vi ber for våre diakoner og våre forvaltere, at Du gir dem det beste året de har hatt. Innvilg det, Herre. Gi dem lange liv. Styrk dem, Herre. De er Dine tjenere. Må de alltid forbli modige på sin pliktpost.
Velsign lekfolket, medlemmene, Dine kjære elskede barn som kommer til dette huset. Gud, vi påberoper oss sjelen til hver enkelt som krysser terskelen til dette huset. Vi gjør krav på den for Deg, Herre. Hjelp oss til å være slike tjenere som bringer Ordet så enkelt og så sant, ved Den Hellige Ånd, at de vil lengte etter å bli som Deg, Herre. Innvilg det. Helbred de syke og lidende som kommer inn, og over hele verden. Innvilg det i hvert Guds hus.
Til slutt, når Du er ferdig, Herre, må vi få entre Dine porter, sette oss ved Guds velkomstbord og spise og leve sammen gjennom evighetens tidsaldre. Inntil da, må vi ha helse og styrke, lykke, glede, kraft og makt, og Den Hellige Ånds velsignelser til å veilede oss. Vi ber i Jesu navn. Amen.

I appreciate that fine musical this morning. I just got in in time. Talking to my good friend, Brother Skaggs, and Brother Gene back there, and another brother, at the door. I just got to hear part of it, but it was coming in on the recorder very beautiful.

Jeg setter stor pris på den fine musikken denne morgenen. Jeg kom akkurat tidsnok inn. Jeg snakket med min gode venn, Bror Skaggs, og Bror Gene der bak, samt en annen bror ved døren. Jeg fikk bare høre en del av det, men det kom inn veldig vakkert på opptakeren.

How're you all enjoying Revelation? All right? I believe a whole lot like my little girl, Sarah, back there. It's become "revolutions" to me. It's just revolutions, going over and over. You know, I wish we just had now until about March or April, just to put a great big canvas across the back here, and just come down in daytime and draw out those pictures and the whole chart, and just raise them up and down like window shades, you know, like…
I've always dreamed sometime of having a great big tabernacle somewhere, where I could reach down and pull this chart down; come all the way across the platform in Revelation, and the interpretation that the Lord has given me. And take a pointer and start through there, and bring these ages down. Then when we get through with that, raise that one up, pull the other one down, like this, and start on that, and teach it through. Oh, that would just be like a little heaven, wouldn't it? Just sit the complete winter through; just sit it out with the Lord.
So good to be alone with Him! You know, we used to sing a song, "There are times I like to be all alone with Christ, my Lord. I can tell Him all my troubles all alone," see. That's the way to get. They used to sing… Roy Davis, used to sing a little song, "Steal Away and Pray with Jesus." Everything just points… everything you can look at always falls right back in the line of Jesus Christ, doesn't it?

Hvordan har dere det med Åpenbaringen? Bra? Jeg føler det som min lille jente, Sarah, der bak. Det har blitt til "revolusjoner" for meg. Det går bare rundt og rundt. Vet dere, jeg skulle ønske vi hadde tid nå til mars eller april, så vi kunne satt opp et stort lerret her bak og komme ned om dagen og tegnet ut de bildene og hele kartet. Bare løft dem opp og ned som vindusgardiner.
Jeg har alltid drømt om å ha et stort tabernakel et sted, hvor jeg kunne trekke ned dette kartet; dekke hele plattformen med Åpenbaringen og den tolkningen Herren har gitt meg. Ta en peker og starte derfra, trekke ned disse tidsalderene, og når vi er ferdige med det, løfte det opp og trekke ned et annet, og begynne på nytt og undervise gjennom det. Åh, det ville være som litt av en himmel, ikke sant? Bare sitte hele vinteren igjennom med Herren.
Det er så godt å være alene med Ham! Du vet, vi pleide å synge en sang, "Det finnes tider jeg liker å være alene med Kristus, min Herre. Jeg kan fortelle Ham alle mine problemer alene", ser du. Slik kan vi få det. Roy Davis pleide å synge en liten sang, "Stjel deg unna og be med Jesus." Alt peker… alt du ser, faller alltid tilbake til Jesus Kristus, gjør det ikke?

Now, on the church ages that we talked of, last eight days in the meeting… Then last night I think we got to the second verse of the fourth chapter of the Revelation. And I suppose all of you were here last night to get it. And so maybe if I get down a verse or two of it this morning… Or how far the Lord will lead, I don't know. I've got down to about the sixth or seventh verse here, just little context wrote down where I can go back in different parts of the scriptures and pull out those things, and… where I studied yesterday.

I de siste åtte dagene har vi snakket om menighetsperiodene på møtet… I går kveld tror jeg vi kom til andre vers av fjerde kapittel i Åpenbaringen. Jeg antar at alle dere var her i går kveld for å få med dere det. Kanskje vi kan gå gjennom et vers eller to av det i dag… Hvor langt Herren vil lede, vet jeg ikke. Jeg har notert ned omtrent til det sjette eller syvende verset her, med små notater som henviser til forskjellige deler av Skriften for å utdype de tingene jeg studerte i går.

And now, we find out… We left off last night, I believe, at the second verse, beginning on the third, I think it was. And we just left off with the voice of the trumpet (Wasn't that right?), the sounding of the voice. Let me read it all so we get back now:
After this I looked, and, behold, a door was opened in heaven: and the first voice which I heard was as it was of a trumpet talking with me; which said, Come up hither, and I will shew thee things… must be hereafter.
And immediately I was in the spirit: and, behold, a throne was set in heaven, and one sat on the throne.
And he that sat on the throne… he that sat was to look upon like… jasper and… sardine stone: and there was a rainbow around about the throne, in the likeness of an emerald.

Nå skal vi finne ut av… Vi avsluttet i går kveld, tror jeg, ved det andre verset, og begynner nå på det tredje, om jeg ikke tar feil. Vi stoppet akkurat ved stemmen fra trompeten (var ikke det riktig?), lyden av stemmen. La meg lese alt sammen slik at vi kan komme tilbake til det:
Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen: og den første stemmen som jeg hørte, var som en trompet som talte med meg; den sa: Kom opp hit, og Jeg vil vise deg det som skal skje etter dette.
Straks var jeg i Ånden: og se, en trone var satt i himmelen, og Én satt på tronen.
Og Han som satt på tronen… Han som satt, lignet på… jaspis og… sardersten: og det var en regnbue rundt tronen, som en smaragd.

Now, this beautiful, oh, beautiful lesson! And this morning, just before I was coming down, I got down here into the sixth verse. I thought, "Oh, my, I can't get past that, because here's something in this 6th verse I want all the peoples to hear real well, when we get to these beasts."
The different definitions of these beasts here, looking back into the original: one is one kind of a beast, and the other four beasts is another. One is a animals in the Greek, like "wild animal." This other one is not translated right in the King James, for it isn't "beasts"; it's "living creatures." And how those creatures, what they were… It wasn't human, neither was it angel. So it's "living creatures." And how they had four faces and four… Oh, my, we bring that right down to the gospel, and bring it right back and place it today, just as perfect as in here.
And, remember, four is an earthly number, see. And it's just a beautiful lesson there, and so… I'm pretty sure we won't get down into that. Maybe we will. But it's so wonderful!

Denne vakre, åh, så vakre leksjonen! Og i morges, like før jeg kom ned, kom jeg til det sjette verset. Jeg tenkte: "Å, kjære, jeg kan ikke komme forbi dette, for her er det noe i det 6. verset jeg vil at alle skal høre nøye etter, når vi kommer til disse dyrene."
De forskjellige definisjonene av disse dyrene her, sett tilbake til originalen: Én er en type dyr, og de andre fire dyrene er en annen type. Én er på gresk som "villdyr." Den andre er ikke riktig oversatt i King James, for det er ikke "beasts"; det er "levende skapninger." Og hva disse skapningene var… De var verken menneskelige eller engleaktige. Så det er "levende skapninger." Og hvordan de hadde fire ansikter og fire… Å, kjære, vi bringer det rett ned til evangeliet, og plasserer det i dag, like perfekt som her.
Og husk, fire er et jordisk tall, se. Det er en vakker leksjon der, og så… Jeg er ganske sikker på at vi ikke vil komme så langt ned i den. Kanskje vi vil. Men det er så vidunderlig!

Then, the Lord willing, then if we're around, maybe next Sunday we may try that again. Try, down, see if we can finish up this 4th chapter before we get away. We don't know exactly yet where the first start will be.
Now, we find that "after…" "After these things." "After" meant that after the church ages had ceased.
Then John was summoned to come up higher. "Come up hither," which means "Come up here." He showed him all that was going to happen in the world, of the church age. Then after the church ages was over, we find then that John was a type of every true believer that will be summoned by Christ on high. That right? Summoned, "Come up hither."
And we find out that the voice that spoke to him was the voice of a trumpet, clear, distinctly; and it was the same voice that spoke to him here on earth. See, as long as He was in the midst of the seven golden candlesticks, He was speaking to … or, from. Oh, I like that, "speaking from the candlesticks." See, He was in the candlesticks, speaking from them to His church. Then when the church age had ceased, He left the earth and moved up into the heavens and called His redeemed up with Him. Oh, isn't that beautiful? Oh, it just makes my heart jump.

Hvis Herren vil, så kan vi kanskje forsøke igjen neste søndag dersom vi fortsatt er her. La oss se om vi kan fullføre dette 4. kapittelet før vi går videre. Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor vi skal starte.
Vi ser nå at "etter..." "Etter disse tingene." "Etter" betyr at det skjedde etter at menighetsperiodene hadde tatt slutt. Deretter ble Johannes bedt om å komme opp høyere. "Kom opp hit," som betyr "Kom opp her." Han viste ham alt som skulle skje i verden, i menighetens tidsalder. Når menighetens tidsalder var over, ser vi at Johannes representerer enhver sann troende som vil bli kalt av Kristus til Himmelen. Er det riktig? Kalt: "Kom opp hit."
Vi finner ut at stemmen som talte til ham var som en trompet, klar og tydelig; og det var den samme stemmen som hadde talt til ham her på jorden. Så lenge Han var midt blant de syv gullstakene, talte Han fra dem. Jeg liker virkelig det, "tale fra lysestakene." Han var i lysestakene og talte fra dem til Sin menighet. Når menighetsperioden var slutt, forlot Han jorden og beveget Seg opp til himmelen og kalte Sine forløste opp med Seg. Åh, er ikke det vakkert? Det får mitt hjerte til å hoppe.

And remember, as we bring these things, I want especially young converts--like Sister Anna here, and… Ina, rather, and her husband, and Rodney and his wife, and Charlie and them--to understand that these things… And many of you young people that's just come into the Lord, that hasn't went very far down the line yet, just tasted Him and seen that He's good and gracious…
Now notice this, that these things that we're speaking, what we're trying to do is settle your faith, that when God says anything, it's got to happen. It just simply won't fail! No matter… It may look like it's a million miles and never can happen, but God will move it right around and make it happen. And He does that to test you.

Og husk, når vi tar opp disse tingene, vil jeg spesielt at unge omvendte—som Søster Anna her, og... Ina, faktisk, og hennes ektemann, og Rodney og hans kone, og Charlie og dem—skal forstå disse tingene... Og mange av dere unge som nettopp har kommet til Herren, som ikke har kommet veldig langt ennå, bare har smakt Ham og sett at Han er god og nådig...
Legg nå merke til dette: Det vi prøver å gjøre, er å styrke deres tro, slik at når Gud sier noe, må det skje. Det vil aldri svikte! Det kan virke som om det er en million mil unna og aldri kan skje, men Gud vil vende det rundt og få det til å skje. Og Han gjør det for å teste dere.

Look what He said to Abraham. "Take your son up here on top of the hill and kill him," after he had waited for him for twenty-five years. And He said, "Take him up here and kill him." How…? "I'm going to make you a father of nations." And Abraham, a hundred years old; his wife, ninety; and their only child… Abraham was about 115 then.
So he said, "How's it going to be? How can it be? If me, an old man, as old as I am, and waited for twenty-five years… You gave me the promise at seventy-five, and here I am a hundred. And Sarah was sixty-five, and now she's ninety. How? After we've had this baby… And You told me way back there---twenty-five years ago when I was seventy-five years old---I was going to have the baby, after living with Sarah all these years. I was sterile and she was unfertile. So then how?
"Yet You made me fertile and made her fertile, and then come along and give us this baby. And we've raised him up here to fifteen years old. And through this child You said You'd bless the Gentiles and every nation in the world, and make me a father even of the Gentiles… make me a father; that in the ages that is to come, Lord, that You'd make me a father of every nation under the heavens through this child. And through this child there'd come a redeemer, and through that redeemer would redeem the whole human race. How're You going to do it, Lord?"
That wasn't Abraham's thought, that wasn't Abraham's question. Obedience! Didn't say, "How're You going to do it?"
"It's none of my business. You said it, so I know Your Word's right. If You can keep Your Word for me, and can show me that when I was seventy-five years old when You called me and said, 'Separate yourself and journey into a strange land…'
"I've been in this land for twenty-five years; left an old man, living with a wife that I've lived with since she was a girl (she was half sister). And then all this time, and You give me this baby that You promised. I received him as one from the dead. And if You say 'Kill him,' You're able to raise him up from the dead again." Oh, my! That's the way. That's it. And He did.

Se hva Han sa til Abraham: "Ta din sønn opp på toppen av høyden og ofre ham," etter at han hadde ventet på ham i tjuefem år. Han sa, "Ta ham opp her og ofre ham." Hvordan...? "Jeg skal gjøre deg til en far for mange nasjoner." Abraham var hundre år gammel, hans kone nitti, og deres eneste barn... Abraham var omtrent 115 da.
Så han sa, "Hvordan skal det gå til? Hvordan kan det skje? Jeg, en gammel mann, like gammel som jeg er, har ventet i tjuefem år. Du ga meg løftet da jeg var syttifem, og her er jeg, hundre. Og Sarah var sekstifem, og nå er hun nitti. Hvordan? Etter at vi har fått dette barnet... Og Du fortalte meg for tjuefem år siden, da jeg var syttifem år, at jeg skulle få barnet, etter å ha levd med Sarah i alle disse årene. Jeg var steril og hun var ufruktbar. Så hvordan?
"Likevel gjorde Du meg fruktbar og gjorde henne fruktbar, og så kom Du og ga oss dette barnet. Vi har oppdratt ham til femten år gammel. Og gjennom dette barnet sa Du at Du ville velsigne hedningene og hver nasjon i verden, og gjøre meg til en far selv for hedningene. Gjøre meg til en far, slik at i de kommende tider, Herre, at Du ville gjøre meg til en far for hver nasjon under himmelen gjennom dette barnet. Og gjennom dette barnet skulle det komme en forløser, som gjennom den forløseren ville forløse hele menneskeheten. Hvordan skal du gjøre det, Herre?"
Det var ikke Abrahams tanke, det var ikke Abrahams spørsmål. Lydighet! Han sa ikke, "Hvordan skal Du gjøre det?"
"Det angår ikke meg. Du sa det, så jeg vet at Ditt Ord er riktig. Hvis Du kan holde Ditt Ord for meg, og kan vise meg at da jeg var syttifem år gammel, da Du kalte meg og sa: 'Skill deg ut og dra inn i et fremmed land...'
"Jeg har vært i dette landet i tjuefem år; forlot som en gammel mann, levde med en kone jeg har vært sammen med siden hun var jente (hun var halvsøster). Og i all denne tiden ga Du meg dette barnet som Du lovte. Jeg mottok ham som en oppstanden fra de døde. Og hvis Du sier 'Ofre ham,' er Du i stand til å oppreise ham fra de døde igjen." Å, min! Det er måten. Det er det. Og det gjorde Han.

And as soon as he obeyed God in fullness, raked Isaac's hair from his face, pulled out the lance to kill his own son, his only begotten son… God was showing a pattern, showing us. What did He do that for? He didn't have to. But He did it so that you and I, that we might look upon these things in this dark dreadful day where men's hearts are so filled with evil, that we might know that God keeps his promise. No matter how insufficient it seems to be, how impossible it might be, God still remains God, and He keeps every promise that He made.

Så snart han i fullt monn adlød Gud, strøk Isaks hår bort fra ansiktet, trakk ut lansen for å drepe sin eneste sønn… Gud viste oss et mønster. Hvorfor gjorde Han det? Han trengte ikke å gjøre det, men Han gjorde det for at du og jeg, i denne mørke og grufulle tiden hvor menneskers hjerter er så fylt med ondskap, kan forstå at Gud holder sitt løfte. Uansett hvor utilstrekkelig det kan synes, eller hvor umulig det kan virke, forblir Gud alltid Gud, og Han holder hvert løfte Han har gitt.

That's what I'm trying to say to you when we stand here in a healing service. Stand here, and you say, "I'm sick." That's no doubt. You are sick. But God keeps his promise! Then He'll come down. Now, see, He made an atonement here that He would heal you. That's what He's done. Now the only thing He asks you to do is believe that. Hold to it, just like Abraham did.
"Well, the doctor says that I'll live one more day."
I don't care. That's fine. That's all the man knows. That's the best that he knows. How was Abraham going to receive this child after already laying him up here, and the Word of God told him, "Go kill the boy?" How's he going to do it? That's not the question. God said do it, and that settles it.
"How am I going to get well, and the doctor says that I can't get well?" That's not me to question; it's take God's Word. And as soon as that's revealed to you that you're going to be well, then you just remember you're going to be well. There is nothing can keep you from it. That's right, see.

Det er dette jeg prøver å si når vi står her i et helbredelsesmøte. Du står her og sier: "Jeg er syk." Det er ikke tvil om det. Du er syk. Men Gud holder Sitt løfte! Så kommer Han ned. Han har gjort en soning for at Han skal helbrede deg. Det er det Han har gjort. Nå er det eneste Han ber deg om, å tro på det. Hold fast på det, akkurat som Abraham gjorde.
"Vel, legen sier at jeg har en dag igjen å leve."
Det bryr jeg meg ikke om. Det er greit. Det er alt legen vet. Det er det beste han kan. Hvordan skulle Abraham få dette barnet etter å ha lagt ham her, og Guds Ord sa til ham: "Gå og drep gutten?" Hvordan skulle han gjøre det? Det er ikke spørsmålet. Gud sa gjør det, og det avgjør saken.
"Hvordan skal jeg bli frisk når legen sier at jeg ikke kan bli frisk?" Det er ikke min oppgave å stille spørsmål; det er å ta Guds Ord. Når det er åpenbart for deg at du skal bli frisk, husk da at du skal bli frisk. Ingenting kan hindre deg fra det. Det er riktig, se.

So when Abraham fully in obedience… How's He going to do it? The last moment, last five minutes come, the last three minutes, last two minutes, last one minute, last thirty seconds, last second come. When the hand was already up to take the boy's life, God said, "Stop it right there. Stop it right there. I see that you really trust me. Now, I just done this, Abraham, to show the Branham Tabernacle in days to come, see, of what's going … that they must trust Me. They mustn't doubt Me at all. Trust Me!"
Just about that time, he… Here was a sacrifice. He never made it in vain. No, he never did it in vain, for just then a lamb bleated. A little ram had been hooked in the wilderness there by the horns. And how many times we've went through that. How did that ram get there? How, through all them wild animals? A hundred miles from civilization, amongst lions, jackals, wolves, every kind of a wild animal back in there, way up on top of the mountain where there's no water nor grass? What was it doing there? God created it; just placed it there.

Da Abraham var fullt ut lydig... Hvordan skulle Han gjøre det? I de siste sekundene, det siste minuttet, de siste tretti sekundene, det siste sekundet. Da hånden allerede var løftet for å ta guttens liv, sa Gud: "Stopp der. Stopp der. Jeg ser at du virkelig stoler på Meg. Nå gjorde Jeg dette, Abraham, for å vise Branham Tabernakel i fremtiden at de må stole på Meg. De må ikke tvile på Meg i det hele tatt. Stol på Meg!"
Akkurat da fantes det et offer. Han gjorde det aldri forgjeves. Nei, han gjorde det aldri forgjeves, for akkurat da breket et lam. En liten vær hadde blitt fastklemt i viltmarksområdet der av hornene. Og hvor mange ganger har vi ikke gått gjennom det. Hvordan kom den væren dit? Hvordan, blant alle de ville dyrene? Hundre mil fra sivilisasjonen, blant løver, sjakaler, ulver, alle slags ville dyr der bak, høyt oppe på fjellet hvor det verken er vann eller gress? Hva gjorde den der? Gud skapte den; bare plasserte den der.

And to see Him in our days that we're living in!
Now, this morning I'm going to have to do a whole lot of personal things, to say it, to get what I want to say. That's why I'm backing this the way I am, before I start in on this. I want you to understand that these things that sounds personal, they are not meant personal. They're only brought in to give an example to you, that your faith might rest solemnly in the faith that's in Christ; you might rest upon His promise, 'cause God keeps His promise just as perfect as it can be, now, showing to us…

Å se Ham i våre dager som vi lever i!
I dag skal jeg ta opp mange personlige ting for å få frem det jeg vil si. Derfor legger jeg opp dette på denne måten før jeg begynner. Jeg vil at dere skal forstå at selv om disse tingene kan virke personlige, så er de ikke ment slik. De er kun brukt som eksempler for dere, slik at deres tro kanskje kan hvile fullt og helt på troen i Kristus; dere kan hvile på Hans løfte, for Gud holder Sitt løfte så perfekt som det kan være.

And look at that same Jehovah-jireh, which Abraham called Him, which in the Hebrew means "God will provide for Himself a sacrifice." God can do that. He made His way. If He said… He told Noah…
You said, "Well, that was just Abraham." No. He told all down through the age, and He's still telling.
He said to Noah back there, as we're getting into this morning, "It's going to rain." Why, there never was a cloud in the sky. The biggest stream of water was a branch where God irrigated the land, a little spring somewhere. That was the biggest stream of water there was.
Now, people say, "How in the world is there going to come any water down from up there? Show me where it's at, up there in all that hot sun."
"If there ain't any up there… If God said build an ark, and it's coming, it's my business to build the ark and get ready, 'cause it's coming. He's Jehovah-jireh. He can provide water up there."

Se på den samme Jehova-jireh, som Abraham kalte Ham, hvilket på hebraisk betyr "Gud vil selv sørge for et offer." Gud kan gjøre det. Han skapte Sitt eget løfte. Hvis Han sa det ... Han fortalte Noah ...
Du sier, "Vel, det var bare Abraham." Nei. Han har fortalt det hele veien gjennom tidene, og Han sier det fortsatt.
Han sa til Noah den gangen, som vi går inn på i dag, "Det skal regne." Men det var aldri en sky på himmelen. Den største vannkilden var en bekk hvor Gud irrigert landet, eller en liten kilde et sted. Det var den største vannkilden som fantes.
Nå sier folk, "Hvordan i all verden skal det komme noe vann der oppe fra? Vis meg hvor det er, der oppe i den varme solen."
“Hvis det ikke er noe der oppe ... Hvis Gud sa at jeg skal bygge en ark fordi det vil komme regn, er det min oppgave å bygge arken og gjøre meg klar, for det vil komme. Han er Jehova-jireh. Han kan sørge for vann der oppe.”

And the only thing He done was let man---foolish, silly man---do exactly with his science to bring to pass that what He knowed would come. God never destroyed the world; man destroys the world. God don't destroy nothing. God tries to preserve everything. Man destroys himself by his knowledge, like he did in the garden of Eden at the tree, so forth.
And so some fanatic got ahold of some atomic power, somewhere, that… They had it. They could work with it then, 'cause they could do things then with it that we have never learned yet. We are not that far advanced. Maybe take three or four years yet, or more, before we can do it, to do what they did.
They built the pyramids and the Sphinx and so forth. We could never do that. We couldn't reproduce that. There's no way for us to do it, only … unless we can get an atomic power. Gasoline power, electric power, wouldn't lift one of them boulders; wouldn't move it off the ground. And some of them are a city block high, up in the air, weigh a billion tons. How'd they get them up there? See, they knowed.

Det eneste Han gjorde var å la mennesket - dumt og tullete menneske - bruke sin vitenskap for å oppfylle det Han visste ville skje. Gud ødela aldri verden; mennesket ødelegger verden. Gud ødelegger ingenting. Gud prøver å bevare alt. Mennesket ødelegger seg selv ved sin kunnskap, som i Edens hage ved treet, og så videre.
Så kom en eller annen fanatiker over noe atomkraft et sted som... De hadde det. De kunne jobbe med det da, fordi de kunne gjøre ting med det som vi enda ikke har lært. Vi er ikke så langt utviklet. Kanskje det tar tre eller fire år, eller mer, før vi kan gjøre det de gjorde.
De bygde pyramidene og sfinksen og så videre. Vi kunne aldri gjøre det. Vi kunne ikke gjenskape det. Det er ingen måte for oss å gjøre det uten... med mindre vi får atomkraft. Bensin- eller elektrisk kraft ville ikke løfte en av de steinene; det ville ikke flytte den fra bakken. Noen av dem er så høye som en byblokk og veier milliarder tonn. Hvordan fikk de dem opp der? De visste hvordan.

And they let that loose. Somebody let one of them atomic bombs fly into the screen of some others, back in the days… 'Cause "As it was in the days of Noah…" As it was---that kind of a civilization, that kind of a smart people---as it was in the days of Noah, so will it be, so will it be in the coming of the Son of man." A repeat of what it was! See?
Here not long ago they dug up a modern waterworks. Was down here in Mexico before the antediluvian flood. You seen it in the paper. A modern waterworks just like we have now, that sunk so far beneath the ground. Some atomic something covered it over. She just blew up, and went over like that, see.

De slapp løs noe der. Noen lot en av disse atombombene fly mot skjermen på noen andre, tilbake i tiden... For "Som det var i Noahs dager..." Som det var—den typen sivilisasjon, den typen smarte mennesker—som det var i Noahs dager, slik skal det også være ved Menneskesønnens komme." En gjentakelse av hva det var! Ser dere?
For ikke lenge siden gravde de opp et moderne vannverk. Det var her nede i Mexico før den antediluvianske flommen. Dere så det i avisen. Et moderne vannverk, akkurat som vi har nå, som hadde sunket dypt ned i jorden. Noe atomisk hadde dekket det. Det bare eksploderte og ble begravd slik, ser dere.

Now, "As it was in the days of Noah (smart men, smart men with their atomic powers and everything, could build pyramids and Sphinx, and so forth), as it was in that day, so will it be." But the work is to be cut short in this day, 'cause there's to be a raptured people taken out, like Enoch. There's to be a people carried over. We're in that class this morning, the people that's carried over like Noah was through the flood.
But remember, before… Don't forget this! Before one drop of rain fell, before there was one thing in the sky, before Noah ever had the ark completed, Enoch was taken home. Enoch was raptured without death. Just started walking one day, and gravitation lost its hold on him. And he found one foot a little higher, and the other foot a little higher, and another foot a little higher, and the first thing you know, he said, "Farewell, world." Just walked on up into glory.
And when Noah looked around and couldn't find Enoch anywhere… He looked around. He didn't know where Enoch went. Then he said, "It's time to get to building the ark now," see. And he went to work on the ark to carry over the remnant.

"Slik det var i Noahs dager (kloke menn, kloke menn med sine atomkrefter og alt, kunne bygge pyramider og Sfinksen, og så videre), slik vil det også være nå." Men arbeidet skal forkortes i denne tid, for det skal tas ut et bortrykket folk, som Enok. Det skal være et folk som føres over. Vi er i den klassen i dag, folket som føres over som Noah ble gjennom flommen.
Men husk, før… Ikke glem dette! Før en eneste regndråpe falt, før det var noe som helst i himmelen, før Noah hadde fullført arken, ble Enok tatt hjem. Enok ble bortrykket uten å dø. Han begynte bare å gå en dag, og tyngdekraften mistet sitt grep på ham. Han fant den ene foten litt høyere, og den andre foten litt høyere, og enda en fot litt høyere, og før du vet ordet av det, sa han, "Farvel, verden." Bare gikk opp i herligheten.
Og når Noah så seg rundt og ikke kunne finne Enok noe sted… Han så seg rundt. Han visste ikke hvor Enok var blitt av. Da sa han, "Det er på tide å begynne å bygge arken nå," ser du. Og han begynte å arbeide på arken for å føre over resten.

That's the same thing takes place right here. The church was taken up into heaven, and John now is brought up with it as a type of the resurrected, as we took it last night. And find out that this same voice that summoned him to look back on earth, was the same voice that summoned him to come up.
Oh, every Christian! The very voice, Charlie, that summoned you one day down there in Kentucky to turn around, is the same voice that'll summons you, "Come up!" Aren't you glad of that, Brother Evans? The voice that said, "Turn around!" the same voice say, "Come up!" Oh, my! There, what a summons! What a reality! Clear, distinct like a trumpet, "Turn around. Serve me! Come up where I am."

Det samme skjer her. Menigheten ble tatt opp til himmelen, og Johannes ble nå ført opp sammen med den som en symbolsk handling på oppstandelsen, slik vi diskuterte i går kveld. Vi ser at den samme stemmen som kalte ham til å se tilbake på jorden, også kalte ham til å komme opp.
Å, hver kristen! Den stemmen, Charlie, som kalte deg en dag der nede i Kentucky til å snu deg rundt, er den samme stemmen som vil kalle deg, "Kom opp!" Er du ikke glad for det, Bror Evans? Stemmen som sa, "Snu deg rundt!" vil være den samme stemmen som sier, "Kom opp!" Å, min! For en innkalling! For en virkelighet! Klar og tydelig som en trompet: "Snu deg rundt. Tjen Meg! Kom opp dit hvor Jeg er."

There we seen them represented, those who died. Moses to represent the dead saints rose; Elijah, with his group at the last day, with his raptured group standing there. All before the Lord Jesus! John, revealed that… Jesus told him that he would not die; and what was it to them if he would live until he seen His coming? And the disciples put a saying out.
Oh, I wish I could get real, real deep right now, for a few minutes, to the church. Everyone knows that everyone lives a private life with God. It's an individual affair, things of the Spirit that carries you into places you'd be daresn't to even speak of it.
I've noticed this in my own little, humble ministry, that there's many times that I'll say something and not know why I said it, and it don't look right. But yet somebody will say something, but I'll watch and that thing will come just as perfect around to that as it can come. God will make it happen! When I just want to say something… I'd say, "Well, now, wait a minute. That guy, So-and-so, this to happen over here, now that just has to be that way." Well, really, I don't know why I said it. And the first thing you know, it's just that way. God does it!

Der ser vi dem representert, de som døde: Moses representerer de døde hellige som står opp; Elia, med sin gruppe på den siste dag, står der med sin bortrykkede gruppe. Alle står foran Herren Jesus! Johannes åpenbarte at… Jesus fortalte ham at han ikke skulle dø; og hva betydde det for dem om han skulle leve til han så Hans gjenkomst? Disiplene spredte et ordtak om dette.
Å, jeg skulle ønske jeg kunne gå virkelig dypt akkurat nå, i noen minutter, til menigheten. Alle vet at alle lever et privat liv med Gud. Det er en individuell sak, Åndens ting fører deg til steder du knapt tør å snakke om.
Jeg har lagt merke til dette i min egen lille, ydmyke tjeneste, at det er mange ganger jeg sier noe uten å vite hvorfor, og det virker ikke riktig. Men så vil noen si noe, og jeg vil følge med, og det vil vise seg å være helt korrekt. Gud får det til å skje! Når jeg bare vil si noe, vil jeg si, "Vel, nå, vent litt. Den fyren, Så-og-så, dette skal skje her borte, nå må det bare være slik." Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg sa det. Og før du vet ordet av det, skjer det akkurat slik. Gud gjør det!

Now, when these disciples had said, "Oh, Jesus said, 'This man wouldn't die,'" Jesus never said that.
Jesus said, "What is it to you if he lives till I come?"
But to see the disciples making a saying of it, then Jesus reached down and took John and brought him up and let him rehearse the whole thing, seen the rehearsal of the coming of the Lord. John seen the Church. He seen the end of the church age. He saw the end of the Jews. He saw the second coming. He saw all the order.
And look what God had to do: boil him in grease for about twenty-four hours down there, to let them see that he was divine, that the divine Spirit had anointed the soulish (the outside, soulish, or whatever you call it, the human flesh), had so divinely impressed it till hot burning grease for twenty-four hours didn't even scorch him. Trying to boil the Holy Spirit out of a man---you can't do that. Then put him out on the Isle of Patmos, and he wrote the book and come back and preached several years.

Da disiplene sa, "Åh, Jesus sa at denne mannen ikke skulle dø," sa aldri Jesus det.
Jesus sa: "Hva har det å si for deg om han lever til Jeg kommer?"
Men disiplene laget et utsagn av det. Så tok Jesus Johannes med seg opp og lot ham få se en gjenspeiling av hele hendelsen; Johannes fikk se en gjenspeiling av Herrens komme. Johannes så Menigheten og slutten på menighetsalderen. Han så slutten for jødene. Han så Jesu gjenkomst og hele rekkefølgen.
Se hva Gud måtte gjøre: koke ham i fett i omtrent tjuefire timer, for at de skulle se at han var guddommelig, at den guddommelige Ånden hadde salvet det sjeliske (den ytre, sjeliske, eller hva du enn kaller det, det menneskelige kjøtt), hadde så sterkt imponert det at kokende fett i tjuefire timer ikke engang sved ham. Å forsøke å koke Den Hellige Ånd ut av en mann—det kan man ikke gjøre. Deretter ble han sendt til øya Patmos, hvor han skrev ned boken, og kom tilbake og forkynte i flere år.

'Course, now, he had to pack a bad name: "He was a fortune-teller. He was a witch." How many knows that John was called a witch? Absolutely! Jesus was called one too, see. See, the world don't know nothing about these things. "He was a mind-reader," see. They said that he was such a witch till he bewitched that grease, that the grease couldn't burn him because he had bewitched it, just because he didn't agree with their Catholic ideas. That was all.
He was a servant of God, humble. Had a little mission down there that he kept. He wouldn't tolerate with them big old things, and so God just kept him and preserved him. So did He St. Martin and Irenaeus, and all down through the age. And He's doing the same thing today, coming right on down.

Selvfølgelig måtte han få et dårlig rykte: "Han var en spåmann. Han var en heks." Hvor mange vet at Johannes ble kalt en heks? Absolutt! Jesus ble også kalt det, se. Verden vet ingenting om disse sakene. "Han var en tankeleser," sa de. De sa at han var en slik heks at han trollbandt fettet slik at det ikke kunne brenne ham fordi han hadde forhekset det, bare fordi han ikke var enig med deres katolske ideer. Det var alt.
Han var en tjener for Gud, ydmyk. Han hadde en liten misjon der nede som han holdt ved like. Han ville ikke tolerere disse store, gamle greiene, og derfor bevarte Gud ham. Det samme gjorde Han med St. Martin og Irenaeus, og gjennom hele tidens løp. Og Han gjør det samme i dag, fortsetter rett nedover.

Now, don't never forget this, that God promised great shakings and great, mighty works. Now, write this on your notes that you're writing, see, that what man calls mighty and great, God calls foolish; and what man calls foolish, God calls great. Don't forget that, see, don't forget it. That'll help you along in the years to come, because we're looking for something greater all the time.
And we're receiving greater all the time, but the peoples of the world don't know it. Neither did they know it in the days of Noah. Neither did they know it in the days of John, in the days of Jesus, in the days of the apostles, in the days of Irenaeus. Any of those days, they never knew it.

Glem aldri dette: Gud har lovet store rystelser og mektige verk. Noter dette nøye, at det mennesker kaller mektig og stort, kaller Gud for tåpelig; og det mennesker kaller tåpelig, kaller Gud for stort. Ikke glem det, forstår du? Ikke glem det. Det vil hjelpe deg i årene som kommer, for vi leter alltid etter noe større.
Og vi mottar stadig noe større, men folkene i verden vet det ikke. De visste det heller ikke i Noas dager. De visste det ikke i Johannes’ dager, i Jesu dager, i apostlenes dager, eller i Irenaeus’ dager. Ingen av dem visste det.

Even Joan of Arc, she was a sainted little woman when she was nothing but a girl. God spoke to her in visions, and an angel talked to her. You know what the Catholic church said? "She's a witch." And they put her on a stake and burnt her to death, the Catholic priests did---killed her. Sentenced her to death as a witch, and Joan of Arc died as a witch. About two hundred years later, they found out she wasn't a witch. She was a disciple of Christ.
They did the same thing to all the saints. Jesus said, "Which one of you your fathers didn't persecute? Which one of the prophets ever come that they didn't refuse?" Said, "You whited walls." Said, "You go down and put the garnish on top of the prophets' tombs, and you're the very ones that put them in there." Hmm! My! My! He didn't pull any punches on them. He just told them.

Selv Jeanne d’Arc, hun var en hellig liten kvinne da hun bare var en jente. Gud talte til henne i visjoner, og en engel snakket med henne. Vet du hva den katolske kirken sa? "Hun er en heks." Og de satte henne på en stake og brente henne til døde. De katolske prestene dømte henne til døden som en heks, og Jeanne d’Arc døde som en heks. Omtrent to hundre år senere, innså de at hun ikke var en heks. Hun var en disippel av Kristus.
De gjorde det samme med alle helgenene. Jesus sa: "Hvilken av deres fedre forfulgte dere ikke? Hvilken av profetene kom uten at dere avviste dem?" Han sa: "Dere kalkede graver." Han sa: "Dere går ned og smykker profetenes graver, men dere er de samme som drepte dem." Han holdt ikke tilbake noe. Han fortalte dem sannheten rett ut.

"Generation of snakes," John said, "who has warned you to flee from the wrath to come? Don't begin to say you have Abraham to your father."
"We belong to certain big organizations."
"Are you a Christian?"
"Oh, I'm a Methodist.
"I'm Presbyterian."
"I'm Pentecostal."
That isn't in it at all. That has no more to do than snow does with sunshine, see. It has nothing to do with it. If you're a Christian, you're a born-again servant of God.

"Ormeyngel," sa John, "hvem har advart dere om å flykte fra den kommende vrede? Begynn ikke å si at dere har Abraham til far."
"Vi tilhører visse store organisasjoner."
"Er du en kristen?"
"Å, jeg er metodist."
"Jeg er presbyterianer."
"Jeg er pinsevenn."
Det har ingenting å gjøre med det. Det har like lite med saken å gjøre som snø med solskinn. Det er helt irrelevant. Hvis du er en kristen, er du en gjenfødt tjener av Gud.

Now, when John came… we had it last night. Now remember, when you come to this, for the context of the thing, I told you then. Remember, the world is getting the hardest shake it's ever had, right now, the church world.
Now remember, no doubt in the days of John, the days of Jesus, there was great festivals and great speakers in their days, great intellectual men. And they drawed tens of thousands times thousands of people. What would Caiaphas do if he called a meeting together? He'd bring all Jerusalem. He'd bring all Israel together, from pillar to post. Some of them said, "Oh, now if Caiaphas says certain-certain things, that'll be great."
"Oh, do you believe the Scriptures, Rabbi, Reverend, Doctor, Bishop? Do you believe the Scriptures?"
"Certainly, I believe the Scriptures, I'm a noted scholar."

Når Johannes kom... vi snakket om det i går kveld. Husk nå, når du kommer til dette, for å forstå sammenhengen sa jeg det da. Verden, spesielt menigheten, får den største prøvelsen den noen gang har hatt, akkurat nå.
Husk, det er ingen tvil om at det i Johannes' og Jesu dager var store festivaler og fremragende talere. Intellektuelle menn som samlet titusenvis av mennesker. Hva ville Kaifas gjort hvis han kalte sammen et møte? Han ville samlet hele Jerusalem og hele Israel, fra ende til annen. Noen sa, "Å, hvis Kaifas sier visse ting, vil det være fantastisk."
"Tror du på Skriftene, Rabbi, Pastor, Doktor, Biskop? Tror du på Skriftene?"
"Selvfølgelig tror jeg på Skriftene, jeg er en anerkjent lærd."

"All right. Now, the Bible says here that there will come a time that there'll be a… all the mountains will skip like little rams, all the leaves will clap their hands; and all the high places will be brought down and made low, all the low places will be brought up and made high. And it'll be done by the voice of one crying in the wilderness. Do you believe that, Rabbi, Reverend, Doctor, Pastor?"
"Sure, I believe that."
"How will it happen?"
"Oh, God will send a mighty man on earth someday. Oh, he'll be great. He'll be a voice of one crying in the wilderness, or he'll forerun the coming Messiah. And when he comes, there's no doubt in my mind but what he'll come down out of heaven and come down to the temple. He'll come right down here to the temple, and say, 'Now, we're going to take all the Romans and beat them to death. That's all. We're going to beat all the Romans down.' And then he's going to say, 'Come on down, Messiah.' And Messiah's going to come down, and we're going to mold all of our pruninghooks into … or, swords into plowshares and pruninghooks, and there'll be no more wars." Uh-huh, that's their interpretation.

"Vel, Bibelen sier at det vil komme en tid da alle fjellene vil hoppe som små lam, alle trærnes blader vil klappe i hendene, og alle høye steder vil bli lave, og lave steder vil bli høye. Og dette vil skje ved stemmen til en som roper i ødemarken. Tror du på det, Rabbi, Pastor, Doktor, Pastor?"
"Selvfølgelig, det tror jeg."
"Hvordan vil det skje?"
"Å, Gud vil sende en mektig mann til jorden en dag. Han vil være stor, en stemme som roper i ødemarken og forløper for den kommende Messias. Og når han kommer, vil han helt sikkert stige ned fra himmelen og komme til tempelet. Han vil komme rett til tempelet og si: 'Nå skal vi ta romerne og slå dem i hjel. Vi skal slå alle romerne ned'. Og så vil han si: 'Kom ned, Messias'. Og Messias vil komme ned, og vi skal smi alle våre sverd om til plogjern og beskjæringskniver, og det vil ikke være flere kriger." Ja vel, det er deres tolkning.

But what happened when it come? What taken place? There was no display of heaven. Why, they never seen… There was one, but they didn't see it. They didn't see it. See, when did all the mountains skip like little rams? When did all the high places come low and the low places high? An old fuzzy-faced preacher come walking out of the wilderness and didn't even know his ABC's. According to history, he went in the wilderness at nine years old and never appeared again until he was thirty. He lived off of locusts and wild honey.
Locusts is grasshoppers, them long grasshoppers. They eat them all the time. Well, you can buy them right here in the… Don't think that's bad, 'cause you can buy them right here in the supermarket if you want them---bumblebees, honeybees, locusts, rattlesnake, whatever you want, see.

Men hva skjedde da det kom? Hva fant sted? Det var ingen storslagen himmelvisjon. Hvorfor, de så det aldri... Det var én, men de så den ikke. De så den ikke, skjønner du. Når hoppet alle fjell som små bukker? Når ble alle høye steder lave og lave steder høye? En gammel, lurvete predikant kom gående ut av ødemarken uten engang å kunne sine ABC'er. Ifølge historien dro han ut i ødemarken da han var ni år gammel og dukket ikke opp igjen før han var tretti. Han levde av gresshopper og villhonning.
Gresshopper er slike lange insekter som spises mye. Du kan kjøpe dem her også. Ikke tro at det er merkelig, for du kan kjøpe dem i supermarkedet om du vil—humler, honningbier, gresshopper, klapperslanger, hva enn du måtte ønske.

So he lived off of locusts and wild honey. What a diet! But he was kept by the power of God. He didn't dress with his collar turned around---as somebody said last night, Brother Parnell or some of them. He didn't dress with a frock-tailed coat, and all about it. Come out of the wilderness with a big, old piece of sheepskin wrapped around him. As I've said, maybe… We have to take a bath every day, and perhaps he never took one every three or four months out there in the wilderness. I don't know. He wasn't very much to look at.
He didn't have no pulpit. He didn't go into any big cities and have big campaigns. He stood out there on the banks of the Jordan, mud up to his knees, and said, "You generation of vipers, who's warned you to flee from the wrath to come?" That's when the high places was made low, and the low places made high. Yes, sir.

Han levde altså av gresshopper og vill honning. For en diett! Men han ble bevart av Guds kraft. Han gikk ikke kledd med kragen snudd rundt – som noen nevnte i går kveld, enten Bror Parnell eller en av de andre. Han hadde ikke på seg en kjolefrakk eller noe slikt. Han kom ut av ødemarken med et stort, gammelt stykke sauehud rundt seg. Som jeg har sagt, kanskje... Vi må ta et bad hver dag, men kanskje han bare tok et hver tredje eller fjerde måned ute i ødemarken. Jeg vet ikke. Han var ikke mye å se på.
Han hadde ingen prekestol. Han dro ikke til store byer for å ha store kampanjer. Han sto der ute ved bredden av Jordan, med gjørme opp til knærne, og sa: "Dere ormeyngel, hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?" Det var da de høye stedene ble gjort lave, og de lave stedene ble gjort høye. Ja, Herre.

Then, the first thing you know, they was expecting Messiah to come down with angels and things, and settle down on the canopies out there at the temple, where they had built for Him to come to, like we are building great big places today across the nations, and so forth, see. And when did He come? He bypassed every one of them synagogues, every one of them organizations, and come down to a stable. They forced Him into it.
That's what it is today. He's forced into things, forced to do it, forced to be interdenominational, because his message don't cooperate with the denominations. His message today, preached by His ministers, is interdenominational 'cause the denominations oust Him out. The Bible said so. He was on the outside knocking, trying to come in, see, in His own church. That's where it's at. See, it's just the same today.

De forventet at Messias skulle komme ned med engler og lignende, og slå seg ned på baldakinene ved tempelet, som de hadde bygd for Ham. Slik bygger vi i dag store steder over hele nasjonen. Og når kom Han? Han gikk forbi alle synagogene og organisasjonene, og kom ned til en stall. De tvang Ham til det.
Det samme skjer i dag. Han blir tvunget til ting, tvunget til å være konfesjonsløs, fordi Hans budskap ikke stemmer overens med konfesjonene. Hans budskap i dag, forkynt av Hans tjenere, er konfesjonsløst fordi konfesjonene støter Ham ut. Bibelen sier det. Han var utenfor og banket på, og prøvde å komme inn i Sin egen menighet. Slik er det også i dag.

So, remember, what looks big to man is little before God. Now that's the reason you don't have to have a lot of flowers. When God comes again, when Jesus comes again you'll be surprised that little washwoman back in the alley. You'll be surprised that guy that don't say nothing, keeping his secrets to himself and walking around before God, humble. You'll be surprised.
I preached not long ago that the judgement, "The Surprises At The Judgement." It won't be a surprise to see the bootlegger there. He knows he's going. Sure. Won't be a surprise to see the liar, the adulterer, everything there. That ain't… But the surprise will be, and the disappointment will be, those who think they were going, yeah, and then be turned down; those who said, "Well, wait a minute. My mother belonged to this church, my father belonged to this church, my grandfather and grandmother. I've been a member there all my life."
"Depart from me, you worker of iniquity, I didn't even know you."

Husk at det som ser stort ut for mennesker, er lite for Gud. Derfor trenger du ikke mange blomster. Når Gud kommer igjen, når Jesus kommer igjen, vil du bli overrasket over den lille vaskehjelpen i bakgaten. Du vil bli overrasket over personen som aldri sier noe, som holder sine hemmeligheter for seg selv og vandrer ydmykt foran Gud. Du vil bli overrasket.
Ikke for lenge siden forkynte jeg om "Overraskelsene ved Dommen." Det vil ikke være en overraskelse å se spritsmugleren der. Han vet han skal dit. Helt klart. Det vil ikke være en overraskelse å se løgneren, ekteskapsbryteren og alle de andre der. Det er ikke… Men overraskelsen og skuffelsen vil være for de som trodde de skulle dit, ja, og så bli avvist; de som sa: "Vent litt. Min mor tilhørte denne menigheten, min far tilhørte denne menigheten, min bestefar og bestemor. Jeg har vært medlem der hele mitt liv."
"Vik bort fra Meg, du som gjorde urett, Jeg har aldri kjent deg."

Look at the days when little old Simeon, unknown man, no reputation… We know nothing of him in the Bible. But the Bible said it was revealed to him by the Holy Ghost (There he is, there you are.) that he'd not die till he'd seen the Lord's Christ.
Then look at… Who was John the Baptist? Some kind of a odd-like fellow, a woodsman out in the woods. It was revealed to him. He come forth preaching the message. Look at that!
Who was little Anna?
The little virgin, Mary, down in the city of Nazareth (mean as Jeffersonville), and where sin and everything abounded, but she had kept herself pure because she knowed some day there was a coming Messiah, see.
Joseph, a carpenter, had lost his wife and was courting this little girl. And it was through there the Holy Spirit come to that. And then the world comes around and black-names it, like "holy roller, Pentecostal." See, black-named it. "Why, that child was born out of holy wedlock." See, they believed that, and it looked like it was. But God does that to blind the eyes of the wise and prudent, and reveal it to babes such as will learn.

Se på de dagene da lille gamle Simeon, en ukjent mann uten rykte… Vi vet nesten ingenting om ham fra Bibelen, men Bibelen sier at det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd (der er den, der er du) at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Kristus.
Se deretter på… Hvem var Johannes Døperen? En slags merkelig fyr, en skogsmann ute i skogen. Det var åpenbart for ham. Han kom frem og forkynte budskapet. Se på det!
Hvem var lille Anna?
Den lille jomfruen Maria, nede i byen Nasaret (like ille som Jeffersonville), der synd og alt annet florerte, men hun hadde holdt seg ren fordi hun visste at en dag skulle Messias komme.
Josef, en tømrer, hadde mistet sin kone og var på frierføtter med denne lille jenta. Og det var gjennom dette Den Hellige Ånd kom inn i bildet. Og så kommer verden rundt og sverter det, som "hellig ruller, pinsevenn." Se, svertet det. "Hvorfor, det barnet ble født utenfor hellig ekteskap." Se, de trodde det, og det så ut som om det var slik. Men Gud gjør det for å blinde de vises og forstandiges øyne, og åpenbare det for små barn som vil lære.

I hope there's enough background to when I hit something after while… I'm going to show you. You see this oil? Now, what I've told you, the background, to see that it isn't man, it's God, I'll point to this. All right.
Now, "Come up hither," was the voice. And when he opened he heard the trumpet sound, and then immediately John was in the Spirit. Was in the Spirit, and as quick as he got in the Spirit he began to see things. You begin to see things when you get in the Spirit. First you got to get in the Spirit. Is that right?

Jeg håper det er nok bakgrunnsinformasjon til at når jeg forklarer noe om litt, vil du forstå. Ser du denne oljen? Nå, med det jeg har fortalt deg, er det for å vise at dette ikke er menneskelig, men Guds verk. Jeg vil peke på dette. Greit.
Nå, "Kom opp hit," var røsten. Da han åpnet, hørte han trompetlyden, og straks var Johannes i Ånden. Johannes var i Ånden, og så snart han var i Ånden, begynte han å se ting. Du begynner å se ting når du er i Ånden. Først må du komme i Ånden. Er det riktig?

Now, what if you went to a ball game, and you say, "I sure love baseball." Uh-huh. And you get you a front-row seat, right down in the box seat, and you're watching the Yankees, or Bulldogs, ever who they are, playing. And they're all having a big game out there.
And your side is just about to lose. And all at once the modern Babe Ruth winds up his bat like this, and says, "See way over yonder?" Got three men on base. Whammy! And he drives it plumb out of sight. Takes off his hat and fans himself. Walks down to the first base and looks around. All them guys going to second base shake hands with the second baseman, walk, walk quietly right back home. Why, my! my! the screams, the jumps, the hollers, the shouts of "hurrahs!" Why, they'd…

Hva om du gikk på en baseballkamp og sa: "Jeg elsker virkelig baseball." Og så får du deg en plass på første rad, rett nede i boksen, og ser Yankees eller Bulldogs, hvem det nå er, spille. De er midt i en stor kamp der ute.
Laget ditt er i ferd med å tape. Plutselig stiller den moderne Babe Ruth seg opp med balltreet, peker langt bort og sier: "Ser du dit over?" Han har tre menn på basene. Wham! Han slår ballen ut av syne. Tar av seg hatten og vifter seg. Går rolig til første base og ser seg rundt. Alle de andre på laget går til andre base, tar hverandre i hånden, og går stille tilbake til hjemmebase.
Å gud, for noen skrik, hopp, rop og begeistringer med "hurra!" foran publikum.

I've actually seen them take these… Remember the old straw caddie hat? I went to a baseball game one day and seen the guy hit a home run. And this guy sitting in front of me with a straw hat, he got all excited. He took his hat, just pulled it right down, just put him a collar around like this where the top went out. Why, he was having him a big time! He was so beside himself he didn't know what he was doing---just kicking and hurrahing, and a-hollering and a-jumping. Well, now, you know what I think? He sure … he loved baseball. He was a baseball fiend, just like a cigarette fiend or a whiskey fiend.
I'm a Jesus fiend. I just love that. If you get to be a Jesus fiend, you see, a fiend after something…
Then could you imagine that guy say, "Oh, sure, I'm a baseball fiend." And his side's about to lose. And he seen them come up and win the game like that. He looked around and, "Yeah, suppose that was all right." Say he loves baseball? Oh, there's something…
You'd say, "Why, you don't like it, do you? Something wrong with you."
Every good baseball fiend would say, "What's wrong with that guy? Something wrong with him. Look at him sitting there. That's just, oh,…"
Put two and two together now, see. Oh, when you're a fiend of Jesus, and you feel the Holy Spirit sink in those words, then something screams out! Oh, you get beyond yourself!

Jeg har faktisk sett dem gjøre dette… Husker du de gamle stråhattene? Jeg var på en baseballkamp en dag og så en spiller slå en home run. Fyren foran meg, med stråhatt, ble så begeistret at han dro hatten ned og formet den som en krage rundt hodet, med toppen stikkende ut. Han hadde det kjempegøy! Han var så oppspilt at han ikke visste hva han gjorde—sparker, jubler, roper og hopper. Vet du hva jeg tror? Han elsket virkelig baseball. Han var en skikkelig baseballfanatiker, akkurat som en som er avhengig av sigaretter eller whisky.
Jeg er en Jesus-fanatiker. Jeg elsker det. Hvis du blir en Jesus-fanatiker… Kan du da forestille deg at den samme fyren sier, "Ja, jeg er en baseballfanatiker," men når laget hans holder på å tape og deretter vinner spillet, reagerer han bare med å si, "Ja, det var greit nok"? Elsker han virkelig baseball da? Nei, det er noe som ikke stemmer.
Andre som virkelig elsker baseball ville si, "Hva er galt med han? Er det noe som feiler ham? Se på ham der han sitter. Helt likegyldig…"
Sett dette i sammenheng. Når du er en Jesus-fanatiker og du føler Den Hellige Ånd trenge gjennom Ordene, så skjer det noe. Noe inni deg skriker ut! Du mister deg selv i gleden!

I hope this man forgives me (he's sitting close here), the big, tall black-headed fellow sitting here that was standing out there one night in the hall. And somebody said something kind of… held, you know, kind of blessed him like that. And the poor boy's had an awful time, I know. His wife left him, and sued him for divorce because he loved the Lord Jesus. That's right. And somebody said something about Jesus, you know. He was kind of one of those fiends.
And he had been in the war and all shot up, and everything, the boy was. Felt sorry for him. Come home with a … his children and wife. Then he promised the Lord he'd serve Him. And as soon as the Lord begin to bless him, and he got right with God, his wife just turned around and sued him for divorce and left him, left him sit out in the cold. But he still was a fiend.
And when he stood there one night, and somebody said something about Jesus, something how great He was, like that, he said, "O glory!" Shot his arms out, and here his fist was sticking through the wall like that. He didn't know he'd done it. Had his fist sticking in the wall. Said, "Brother Bill, I'll pay for that." I think Brother Woods come down and put the piece on, put another piece on. We didn't mind that, Brother Ben. We're just glad you was a fiend, see.

Jeg håper denne mannen tilgir meg (han sitter nærme her), den store, høye, mørkhårede fyren som satt der en kveld i gangen. Noen sa noe slags... velsignet ham på en måte. Den stakkars gutten har hatt en fryktelig tid, jeg vet det. Kona hans forlot ham og saksøkte ham for skilsmisse fordi han elsket Herren Jesus. Det stemmer. Noen sa noe om Jesus, vet du. Han var en av dem som var lidenskapelig opptatt av Ham.
Han hadde vært i krigen og blitt alvorlig såret, stakkars gutt. Han kom hjem til sine barn og sin kone. Da lovet han Herren at han skulle tjene Ham. Og så snart Herren begynte å velsigne ham, og han fikk sitt forhold i orden med Gud, snudde kona hans rundt, saksøkte ham for skilsmisse og forlot ham, lot ham sitte ute i kulden. Men han var fortsatt lidenskapelig opptatt.
En kveld da han sto der, og noen sa noe om Jesus, om hvor stor Han er, sa han: "Å herlighet!" og slo ut med armene, og knyttneven hans gikk gjennom veggen. Han visste ikke at han hadde gjort det. Han hadde knyttneven i veggen. Han sa: "Bror Bill, jeg skal betale for det." Jeg tror Bror Woods kom ned og reparerte det med en ny bit. Vi brydde oss ikke om det, Bror Ben. Vi var bare glade for at du var lidenskapelig opptatt, ser du.

When the Holy Spirit does something to you, you just can't sit still. There's something bubbles over. Amen. Something takes ahold, a fiend for Christ. When you love the Lord, just something in you reaching out, grabbing, hungering and thirsting. Jesus said, "Blessed are they, for they shall be filled."
Blessed are they to even thirst, whether you've got it or not. How many wants more of God? All right. Well, the reason that you want more of God, you're blessed just to be that. If you haven't got it, you're still blessed. "Blessed are they that do hunger and thirst." You're blessed just to hunger and thirst. Because you want it, you're blessed, 'cause there's many people don't want it.
Remember my sermon the other night? See, like the moron---he kept the box and throwed the gift away. See? Don't take the box; take the gift.

Når Den Hellige Ånd berører deg, kan du ikke sitte stille. Noe inni deg bobler over. Amen. Noe griper tak i deg, en glød for Kristus. Når du elsker Herren, er det noe inni deg som strekker seg ut, griper, hungrer og tørster. Jesus sa: "Salige er de som hungrer og tørster, for de skal mettes."
Salige er de som tørster, uansett om du har fått det eller ikke. Hvor mange ønsker mer av Gud? Vel, grunnen til at du ønsker mer av Gud, er at du er velsignet bare ved å ønske det. Selv om du ikke har oppnådd det ennå, er du fortsatt velsignet. "Salige er de som hungrer og tørster." Du er velsignet bare ved å hungre og tørste. Fordi du ønsker det, er du velsignet; mange mennesker ønsker det ikke.
Husker du min preken den andre kvelden? Som den enkle person som beholdt esken og kastet gaven. Ikke ta esken; ta gaven.

All right.
^^Now,^^ immediately… in the spirit: and, behold, a throne… set in heaven, and one sat ^^upon ^^the throne.
Now notice, a little later on, or, we got it last night, I believe, that upon this throne that… We find out, that first there was nothing on the throne. And now there's Someone on the throne. So it showed that Jesus had come with His church up into glory, and was set on His own throne, sitting on the throne. That's after the church age. Now. Now, we want to get to that after a while.
Now you say, "Well, where's His throne at today?" Now, Brother Neville, if I pass over that, you ask me after while, where's His throne at today. I think I'll get to it down that far. "Where's His throne at now, if He's not on His throne now?" He isn't on His throne now. No, sir.

Nå, straks… i ånden: og se, en trone satt i himmelen, og én satt på tronen.
Legg merke til, litt senere, eller, vi fikk det i går kveld, tror jeg, at når det gjelder denne tronen… Vi finner ut at først var det ingenting på tronen. Og nå er det Noen på tronen. Dette viser at Jesus hadde kommet med Sin menighet opp i herligheten og satt på Sin egen trone. Dette skjer etter menighetsalderen. La oss komme tilbake til det senere.
Nå, du sier kanskje: "Hvor er Hans trone i dag?" Bror Neville, hvis jeg hopper over det, spør meg senere om hvor Hans trone er i dag. Jeg tror jeg vil komme til det etter hvert. "Hvor er Hans trone nå, hvis Han ikke er på Sin trone nå?" Han er ikke på Sin trone nå. Nei, sir.

All right, now:
And he that sat was to look upon like… jasper and… sardine stone: and there was a rainbow around about the throne,^^ in the likeness…^^ in the sight like unto an emerald.
Now, let's take now the 3rd verse, to start. And so "jasper," this one that sat on the throne was to look upon. In other words, when you looked at Him, He was in such splendor, such beauty! Oh, I want to see Him. Don't you?

All right, nå:
Og Han som satt der var å se på som... jaspis og... karneolstein: og det var en regnbue rundt om tronen,^^ i likhet...^^ i synet lik en smaragd.
La oss nå se på det tredje verset, for å begynne. Så "jaspis," denne som satt på tronen var å se på. Med andre ord, når du så på Ham, var Han i slik prakt, slik skjønnhet! Å, jeg vil se Ham. Vil ikke du?

One day… I remember Sister Cadle, Sister Howard Cadle. I think many of you remember her. I was across the street there. And my wife, sitting there now, remembers. She was cold in the room, and I got up. And had a little old monkey stove out there with a… We baked the bread up in the oven, in a pipe. And it was real cold and wind was blowing---wintertime, snow on the ground, wind down the smokestack. And I couldn't get that thing to burn to save my life, and I was just so tore up about it. And I put some in; it'd blow out again. Billy was cold and she was cold. I was trying to make a fire.
And then I happened to turn on the radio (And a few minutes before I'd just got warmed up.); come on, and Sister Cadle was singing, "When I reach that land of that far away strand, I want to see Jesus. Don't you?" Oh, my! I just sat right down in the middle of the floor, and just sat there and started crying. You know how she could sing, how that real sweet mockingbird voice of hers… I want to hear her when I cross over the border over yonder. Said, "I want to see Jesus. Don't you?"
I thought, "O God, yes, I want to see Him some day. When the clouds are all floated by, I want to see Jesus; to see Him upon His throne, His beauty, His splendor! Oh, I want to stand where John did, so I can just stand and look at Him."

En dag... Jeg husker Søster Cadle, Søster Howard Cadle. Jeg tror mange av dere husker henne. Jeg var på den andre siden av gaten der. Min kone, som sitter der nå, husker det. Det var kaldt i rommet, og jeg sto opp. Vi hadde en gammel vedovn der ute med… Vi bakte brød i ovnen, i et rør. Det var virkelig kaldt, vinden blåste—vintertid, snø på bakken, vinden ned i pipen. Jeg klarte ikke å få fyr på ovnen, og jeg var helt oppgitt. Jeg la i mer ved, men det sloknet igjen. Billy frøs, og hun frøs. Jeg prøvde å lage en varme.
Så bestemte jeg meg for å slå på radioen. Noen minutter senere ble det litt varmere, og Søster Cadle sang: "Når jeg når det landet på den fjerne stranden, vil jeg se Jesus. Vil ikke du?" Åh, jeg satt meg rett ned på gulvet og begynte å gråte. Dere vet hvordan hun kunne synge, med den søte, klarfuglstemmen hennes... Jeg vil høre henne når jeg krysser over til den andre siden. Hun sang: "Jeg vil se Jesus. Vil ikke du?"
Jeg tenkte: "O Gud, ja, jeg vil se Ham en dag. Når skyene har drevet forbi, vil jeg se Jesus; se Ham på Hans trone, i Hans skjønnhet og prakt! Åh, jeg vil stå der Johannes sto, så jeg kan stå og se på Ham."

Here some time ago, down… the slavery time (I say this in behalf of my colored friends that's here this morning.), there was an old colored man. He'd went over to a little place. They used to… they used to do this down in Kentucky---have singing.
Maybe Mama Cox and them can remember when they used to go and have singings, you know; go out to the houses. And they'd play an organ, the young folks, and all sing. Used to do it up here at Utica, and around in the country places. Now they got a quart of whiskey, out somewhere in a rock and roll party. But then, they sang hymns.

For en tid tilbake, under slaveritiden (jeg sier dette på vegne av mine mørkhudede venner som er her i dag), var det en eldre mørkhudet mann som gikk til et lite sted. De pleide å ha sangsamlinger, spesielt i Kentucky.
Kanskje Mama Cox og andre kan huske da de samlet seg for å synge. De besøkte husene, spilte orgel og sang sammen, særlig de unge. Dette ble gjort også her i Utica og i områdene rundt på landsbygda. Nå har de en kvart flaske whiskey og rock'n'roll-fester, men den gang sang de salmer.

One of these old hymn-singings, there was an old colored brother got saved, and the Lord called him to preach. And the next day he went around telling the slaves on the plantation. He said, "The Lord saved me last night, and has called me to preach to my brethren."
And finally it got back to the owner of the ranch, or the owner of the plantation. He called him in, and said, "Sambo, I want you come in here." Said, "Come up in my office."
He said, "Yes, sir."
Walked up to the office. He said, "What's this I hear you're scattering amongst the slaves, amongst them fellows out there, my hands, my slaves, that the Lord made you free?"
Said, "Yes, sir." He said, "Boss, I'm your slave." He said, "I was bought with your money. But…" He said, "But the way that God made me free last night, Jesus made me free from a life of sin and shame, and a life of death. He made me free."
He said, "Sambo, do you really mean that?"
He said, "I mean it."

En kveld på en gammel salmesang ble en gammel farget bror frelst, og Herren kalte ham til å forkynne. Dagen etter gikk han rundt og fortalte slavene på plantasjen. Han sa: "Herren frelste meg i går kveld, og har kalt meg til å forkynne for mine brødre."
Til slutt hørte eieren av plantasjen om det. Han kalte ham inn og sa: "Sambo, jeg vil at du kommer inn her. Kom opp på kontoret mitt."
Han svarte: "Ja, herr."
Da han kom opp på kontoret, sa eieren: "Hva er det jeg hører at du sprer blant slavene, blant mine arbeidere, at Herren har gjort deg fri?"
"Sant, herr," svarte han. "Jeg er din slave. Jeg ble kjøpt for dine penger. Men Gud gjorde meg fri i går kveld. Jesus frigjorde meg fra et liv i synd og skam, og fra dødens liv. Han gjorde meg fri."
Eieren spurte: "Sambo, mener du virkelig det?"
"Jeg mener det," svarte han.

He said, "I heard them say that you was going to start preaching around here to your people on the plantations, and things."
Said, "Yes, sir!" Said, "That's what I aim to do, is preach this gospel to my people."
Said, "You really mean it, Sambo?"
He said, "I really mean it."
Said, "Come, go with me down to the court. I'm going to also give you your freedom. You're free from me, and you're free from any more slave. I bought you, you're mine, and I'm setting you free so that you can preach the gospel to your people." He went down and signed the emancipation, or the proclamation, and he was set free. He could no more be sold as a slave. He was a free man to preach the gospel.

Han sa: "Jeg hørte dem si at du skulle begynne å forkynne her til ditt folk på plantasjene og slike ting."
"Ja, det stemmer," svarte han. "Det er det jeg har som mål, å forkynne evangeliet til mitt folk."
"Er du virkelig seriøs, Sambo?" spurte han.
"Jeg mener det virkelig," svarte han.
"Komm," sa han, "bli med meg til retten. Jeg skal også gi deg din frihet. Du er fri fra meg, og du er fri fra å være slave. Jeg kjøpte deg, du er min, og jeg setter deg fri slik at du kan forkynne evangeliet til ditt folk." De gikk ned til retten hvor han signerte frigjøringsproklamasjonen, og han ble satt fri. Han kunne ikke lenger selges som slave. Han var en fri mann til å forkynne evangeliet.

He preached among his brethren for years. Many white people was converted under his ministry. One day the old fellow come down to die. He had preached for thirty or forty years, or more. And when he come down to die, he was laying in the room. And many of his white brethren had gathered around in the room, and they thought he was gone, for about two or three hours. Then when he finally woke up and looked around the room, he said…
"Where was you, Sambo?"
He said, "Oh, is I back here again? Is I back again?"
He said, "What's the matter, Sambo?"
Said, "Oh, I'd crossed over into the other land."
He said, "Tell us about it."
He said, "Well, I just come into His presence." And said, "When I stood there," he said, "there was an angel walked up, said, 'Is your name Sambo So-and-so?' "
He said, "Yes, it is."
He said, "Come in."
"Walked inside, and I looked at Him sitting there."
He said, "Sambo, come here now. After you've seen Him I want you to come out here. We want to give you your robe. We want to give you your harp. We want to give you your crown."
Sambo said, "Don't talk to me about harps, crowns, and robes."
Said, "But you've won a reward. We want to give you your reward."
Said, "Don't talk to me about rewards." Said, "Just let me stand and look at Him for a thousand years. That'll be my reward."
I think that's about the way we'd all feel. Just let me stand and look at Him. Oh, I'll have to have a different body than I got now, every fiber of your being just to look at Him.

Han forkynte blant sine brødre i mange år. Mange hvite mennesker ble omvendt under hans tjeneste. En dag kom den gamle mannen til slutten av sitt liv. Han hadde preket i tretti eller førti år, eller mer. Da han lå for døden, samlet mange av hans hvite brødre seg rundt ham. De trodde han var gått bort, i omtrent to eller tre timer. Da han endelig våknet og så seg rundt i rommet, sa han:
"Hvor var du, Sambo?"
"Er jeg tilbake her igjen? Er jeg virkelig tilbake?"
"Hva er galt, Sambo?"
"Å, jeg hadde krysset over til det andre landet," sa han.
"Fortell oss om det."
"Vel," sa han, "jeg trådte inn i Hans nærvær." Og han fortsatte, "Da jeg sto der, kom en engel opp og sa: 'Er ditt navn Sambo Så-og-så?'"
"Ja, det er det."
"Kom inn."
"Jeg gikk inn og så Ham sitte der."
Engelen sa: "Sambo, kom hit nå. Etter at du har sett Ham, ønsker vi å gi deg din kappe. Vi ønsker å gi deg din harpe. Vi ønsker å gi deg din krone."
Sambo svarte: "Ikke snakk til meg om harper, kroner og kapper."
"Men du har vunnet en belønning. Vi ønsker å gi deg din belønning."
"Ikke snakk til meg om belønninger," sa Sambo. "La meg bare stå og se på Ham i tusen år. Det vil være min belønning."
Jeg tror det er slik vi alle ville føle. La oss bare stå og se på Ham. Å, jeg må ha en annen kropp enn den jeg har nå; hver fiber i mitt vesen lengter etter å se på Ham.

There John stood and seen Him sitting on the throne, and He looked like jasper and sardine stone. Now, all things and every word has a meaning in the Bible. Now, "jasper and sardine stone."
Now, if you'll notice, it compares with the rest of the Scripture. In the back parts of the Scripture, He was Alpha, Omega. He was the beginning and the ending, He was the first and the last. He was Father, Son, and Holy Ghost. He was … all in all was bundled in Him. Matthew 17 shows that up in the Mt. Transfiguration it was all gathered in Him.

Der stod Johannes og så Ham sitte på tronen. Han så ut som jaspis og sarderstein. Alle ting og hvert ord har en betydning i Bibelen, inkludert "jaspis og sarderstein."
Hvis du legger merke til det, stemmer dette overens med resten av Skriften. I de tidlige delene av Skriften var Han Alfa og Omega. Han var begynnelsen og enden, den første og den siste. Han var Fader, Sønn, og Den Hellige Ånd. Alt var samlet i Ham. Matteus 17 viser på forklarelsens berg at alt var samlet i Ham.

Now, "jasper" was a stone, and "sardine" was a stone. (Now, we'll get to their colors after a bit.) Now, I want you to notice that each one of the patriarchs when they were born---yeah, every person has a birthstone. Mine, I was born in April---diamond. And different months represent different stones. Well, the patriarchs was the same. Every time that a patriarch… When he was born, he had a birthstone.
And just to stop right here just a moment. When them Hebrew mothers… Let me show you a divine word friends, so that your faith will be built certain in the Word. Every time them Hebrew mothers, when they were in labor---giving labor pains to birth these children---the very words that she uttered in her birth give the man (the baby that was born of her) his name, and positionally placed him in Palestine, where he'll be at the coming of the Lord. The labor pains in this mother! Like, "Ephraim" means "by the sea." See? And Ephraim was given his lot by the sea. And, say, "Judah" meant… I don't know what the word means, but I could pick it out.
Now, see, there's where I don't have time, these short things, to pick those things up. But then go back, and Judah (wherever Judah means) means his position placed among the children of Israel.

Nå, "jasper" var en stein, og "sardine" var en stein. (Vi kommer til fargene deres om litt.) Jeg vil at dere skal merke at hver av patriarkene når de ble født—ja, hver person har en fødselsstein. Min fødselsmåned er april—diamant. Ulike måneder representerer forskjellige steiner. Patriarkene var det samme. Hver gang en patriark ble født, hadde han en fødselsstein.
La meg stoppe her et øyeblikk. Når de hebraiske mødrene... La meg vise dere et guddommelig ord, venner, slik at deres tro kan være fast bygd på Ordet. Hver gang disse hebraiske mødrene var i fødselssmerter for å føde disse barna, så gav de ordene de uttalte under fødselen mannen (barnet som ble født av henne) hans navn, og plasserte ham posisjonsmessig i Palestina, der han ville være ved Herrens komme. Fødselssmerter i denne moren! For eksempel, "Efraim" betyr "ved havet." Ser? Og Efraim fikk sitt lodd ved havet. Og, si, "Juda" betydde… Jeg vet ikke hva ordet betyr, men jeg kunne finne det ut.
Som dere ser, har jeg ikke tid til å ta opp disse små tingene. Men hvis vi går tilbake, betyr Juda (uansett hva Juda betyr) hans posisjon blant Israels barn.

And take at Genesis 48 and 49, you'll find out there that Jacob, when he was dying, leaning on his staff, blinded… He positionally told those children where they would be at the end of the world. And they're positionally set right there now since they've went back to the homeland.
Told Joseph, "Thou art a fruitful vine by the wall," see, "by the well," the water. He went over. He said, "You've trusted in the Lord God. You made your bough strong (United States, see) in the Lord." But some day that vine was coming back over the wall. And there she is, right there now. Just exactly what he said pretty near three thousand years ago, turning right back.
Told Ephraim he had dipped his feet in oil, and Ephraim's settled right there where the big oil wells are. Just exactly---the utterance of those people. What was on those mortals? God, taking their fibers and moving in them!

I 1. Mosebok 48 og 49 kan vi se at Jakob, da han var døende og lenet seg på sin stav og blind, på en profetisk måte fortalte barna sine hvor de ville være ved verdens ende. Nå har de vendt tilbake til hjemlandet og er posisjonert akkurat der.
Jakob sa til Josef: "Du er en fruktbar vinstokk ved muren," eller "ved brønnen," vannet. Han sa videre: "Du har stolt på Herren Gud. Du gjorde din grein sterk (USA, se) i Herren." En dag ville den vinstokken vende tilbake over muren, og der er den, akkurat som han sa for nesten tre tusen år siden.
Han sa til Efraim at han hadde dyppet sine føtter i olje, og Efraim er bosatt akkurat der hvor de store oljekildene er. Akkurat som nærmere bestemt—Guds Ånd var over disse menneskene og beveget seg i dem!

Looked like when the Roman Empire scattered them, when others scattered them, when they was hated by Hitler, tens of thousands times thousands… shot bubbles in their veins and they died… You could see their bodies hanging on fences, with their babies and everything else, and bones… And took and made fertilizer out of their bones---just take them out there and give them a shot, put them in the wagon.
They'd get out… time they'd get out at the end of their start, they was singing, "The Messiah will come and we'll drink the blood of the grape again." When they went down, dying, them Jews---walking out there, knowing a few more beats and their heart will be gone---and down they'd go, singing, "We will see the Messiah soon." Oh, my! Making fertilizer out of their bones.
A lot of you soldiers in here know that and seen it. I stood on the grounds where they burned them, and everything else, there---Hitler and them. And look up at Stalin in Russia, and all them done the same thing. That's right. But that Jew, what was the matter? He was forced back to his homeland. There's where they're standing.
I got that great film, "Three Minutes Before Midnight." When them Jews come in, they was asking them, said, "Why you coming back for, to die in the homeland?"
Said, "We've come to see the Messiah." Amen. Mmm! We're at the end time.

Da det romerske riket spredte dem, når andre spredte dem, når de ble hatet av Hitler – tusenvis på tusenvis... skutt med bobler i årene og døde... Du kunne se kroppene deres henge på gjerder, med babyene deres og alt annet, og bein... Og så gjorde de gjødsel av knoklene deres – bare hente dem ut, gi dem en sprøyte, og legge dem i vognen.
Når de kom ut, gang de kom ut ved slutten av reisen, sang de, "Messias vil komme, og vi skal igjen drikke blodet av druen." Når de døde, de jødene – gikk ut der, visste at om få slag ville hjertet deres stoppe – og ned gikk de, syngende, "Vi vil snart se Messias." Å, Gud! Gjorde gjødsel av knoklene deres.
Mange av dere soldater her vet det og har sett det. Jeg sto på grunnene hvor de brente dem, og alt annet, der – Hitler og dem. Og se opp på Stalin i Russland, og alle gjorde det samme. Det er riktig. Men den jøden, hva var saken? Han ble tvunget tilbake til sitt hjemland. Der står de.
Jeg har den store filmen, "Tre Minutter Før Midnatt." Når de jødene kom inn, spurte de dem, "Hvorfor kommer dere tilbake for å dø i hjemlandet?"
"Sier, Vi har kommet for å se Messias." Amen. Mmm! Vi er ved endetiden.

Each one of those children when they were born, they had a birthstone. And when Aaron, the high priest over each one of those children, had a breastplate on him, his dress… That's what I want to hold off just a little longer to get into this 6th verse, because that brings in every symbol of the Old Testament right into there. All the furniture and everything in the Old Testament was a pattern of that was seen in Heaven, patterned back to the human being.
And here's Aaron's breastplate. He was the high priest. Notice, the birthstone of each tribe was represented in there---one of … birthstone, put his stone in there. The tribe of Ephraim, the tribe of Manasseh, the tribe of Gad, the tribe of Benjamin, all was represented in here. And that's how…
Then they take those birthstones, them pretty gems, and hang it on the post like this. And if a prophet prophesied, and if it sounded right or not, they taken him down to this Urim Thummim and let him tell his prophecy. If there was a sacred light come on there and begin to flash these stones together, it was God speaking back. It was for the whole tribe, all of them, every tribe.

Hver av disse barna hadde en fødselsstein når de ble født. Når Aron, ypperstepresten over hver av disse barna, bar brystduken, hadde han på seg sin kledning... Det er dette jeg vil vente litt med å gå inn på i det 6. verset, fordi det inkluderer hvert symbol fra Det gamle testamentet. All innredning og alt i Det gamle testamentet var et mønster som ble sett i Himmelen og gjenspeilet tilbake til mennesket.
Arons brystduk hadde fødselssteinen til hver stamme representert. Legg merke til at hver stamme hadde sin stein i brystduken: Efraims stamme, Manasses stamme, Gads stamme, Benjamins stamme, alle var representert der.
Disse fødselssteinene, disse vakre edelstenene, ble hengt på en stolpe slik. Når en profet profeterte, og om det virket rett eller ikke, tok de ham ned til denne Urim og Tummim og lot ham fremføre sin profeti. Hvis det kom et hellig lys og begynte å blinke på disse steinene, var det Gud som talte tilbake. Dette gjaldt hele stammen, alle sammen, hver stamme.

Now, on these, the first stone… The first, how many knows who the first child was? What was his name? Reuben. All right. Who was the last one? Benjamin. That's right. The birthstone of Reuben was jasper. The birthstone of Benjamin was sardine. He was to look upon as Reuben and Benjamin, the first and the last---He that was, which is, and shall come. He was Alpha, A in the Greek alphabet; Omega, Z in the Greek alphabet. He was the first, the last. He was from Benjamin to Reuben, from Reuben to Benjamin. Oh, my! There He was, "Look upon as sardius stone and as jasper stone."
He was sitting on this throne.

La oss se på dette. Den første steinen... Den første, hvor mange vet hvem det første barnet var? Hva var hans navn? Ruben. Greit. Hvem var den siste? Benjamin. Det er riktig. Fødselssteinen til Ruben var jaspis. Fødselssteinen til Benjamin var sardius. Han skulle se ut som Ruben og Benjamin, den første og den siste---Han som var, som er, og som skal komme. Han var Alfa, A i det greske alfabetet; Omega, Z i det greske alfabetet. Han var den første, den siste. Han var fra Benjamin til Ruben, fra Ruben til Benjamin. Å, min! Der var Han, "se ut som sardiusstein og som jaspisstein."
Han satt på denne tronen.

How would you all like to see Him sitting upon His glory? Let's turn over to Revelation 21:10, right quick, and just take a look at Him here. All right, 21:10 to 11.
And he carried me away in the spirit to a great and high mountain, and shewed me ^^the ^^great city, the holy Jerusalem, descending out of heaven from God,
Having the glory of God: and her lights was like unto a stone most precious, even like… jasper ^^as ^^clear as crystal;
"Her light." The Light! Who is the Light? "And the city had no need of the sun, because the Lamb is the Light thereof."

Hvordan vil dere alle like å se Ham sitte i Sin herlighet? La oss raskt bla opp til Åpenbaringen 21:10 og ta en titt på Ham der. Ok, 21:10-11.
"Og han førte meg i ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud.
Den hadde Guds herlighet: og hennes lys var som en meget kostbar stein, lik… jaspis, så klar som krystall."
"Hennes lys." Lyset! Hvem er Lyset? "Og byen hadde ikke behov for solen, fordi Lammet er dens Lys."

Jasper, sardius stone.
The glory of God is Jesus Christ, the glory of Jesus Christ is His church. And He was the first. What was He? He was the beginning of time. He is the ending of time. He was the first of the patriarchs. He is the last of the patriarchs. He was the church that was in the … He was the Spirit that was in the church of Ephesus. He is the Spirit of the church in Laodicea.
He is the first and the last, A to Z, first, last: He that was and shall come, root and offspring of David, the Morning Star, the Lily of the valley, the Rose of Sharon! Oh, there's four hundred and something titles in the Bible pertains to Him. Just think of it, what He was! And yet He was the lowly Lord Jesus that was born in a manger to the praises of God.
Anything that's humble, watch it 'cause that's right. Anything that's big is a stuffed shirt, so don't pay no attention to it, see. It's a lot of wind, and not nothing to it. All right.

Jasper, sarderstein.
Guds herlighet er Jesus Kristus, og Jesus Kristi herlighet er Hans menighet. Han var den første. Hva var Han? Han var tidens begynnelse og tidens ende. Han var den første av patriarkene og den siste av patriarkene. Han var Ånden i menigheten i Efesus og er Ånden i menigheten i Laodikea.
Han er den første og siste, Alfa og Omega, den som var og skal komme, Davids rot og ætt, Morgenstjernen, Liljen i dalen, Rosens rose! Det finnes over fire hundre titler i Bibelen som refererer til Ham. Bare tenk på hva Han var! Og likevel var Han den ydmyke Herren Jesus, født i en krybbe til Guds pris.
Alt som er ydmykt, vær oppmerksom på det, for det er riktig. Alt som er stort og oppblåst, bry deg ikke om det, det er bare mye luft uten substans. Altså.

Now, He was to look upon as jasper and sardius stone. Let's turn back. We got a little time, haven't we? We got about forty minutes yet. Let's notice. Let's turn back to Ezekiel 1. Go back in the Bible to the Old Testament unto Ezekiel, and let's read here where Ezekiel saw Him, too. And compare these scriptures now, and see where we're at.
Ezekiel, the first chapter. All right, now let's read for a moment. Now I'm going to read the first five verses, and then we're going to read (I've got marked out here), from 26 to 28. But let's read the first verses now of the first chapter of Ezekiel, the prophet. All right:
^^And ^^it came to pass in the thirtieth year, ^^and ^^in the fourth month, in the fifth day of the month,… I was among the captives by the river of Chebar^^ (Is that right, Chebar? C-h-e-b-a-r, Chebar), and^^ the heavens were opened, and I saw ^^a vision^^ of God.
And in^^ (now watch)^^ in the fifth day of the month,^^ which is the month that^^ king Jehoiachin's ^^captive^^,
The word of the LORD came expressly unto Ezekiel the priest, the son of Buzi, in the land of… Chaldeans by the river ^^of ^^Chebar; and the hand of the LORD was… upon him.
And I looked, and, behold, a whirlwind came out of the north,…

Nå, Han skulle sees som jaspis og sarderstein. La oss gå tilbake. Vi har litt tid, har vi ikke? Vi har omtrent førti minutter igjen. La oss merke det. La oss gå tilbake til Esekiel 1. Bla tilbake til Det gamle testamentet til Esekiel, og la oss lese hvor Esekiel også så Ham. Sammenlign disse skriftene nå, og se hvor vi er.
Esekiel, første kapittel. Greit, la oss lese et øyeblikk. Nå skal jeg lese de første fem versene, og deretter skal vi lese (jeg har markert det her), fra vers 26 til 28. Men la oss lese de første versene av det første kapittelet i Esekiel, profeten. Greit:
Og det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar (er det riktig, Kebar? K-e-b-a-r, Kebar), og himmelen ble åpnet, og jeg så en visjon av Gud.
På den femte dagen i måneden, som var under kong Jojakins fangenskap,
kom Herrens Ord uttrykkelig til Esekiel, presten, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var over ham.
Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord...

Watch this prophet here, 595 years before the coming of Christ, see how his vision compares with John's:
… a whirlwind came out of the north, a great cloud,… a fire unfolding itself, and ^^the ^^brightness was about it, and out of the midst thereof ^^was ^^the colour of amber, out of the midst of the fire.
Also out of the midst thereof came the likeness of four living creatures. And this was their appearance; they had a likeness of… man.
Notice the color of the Spirit of God which was above the likeness of these four creatures, was amber. Amber is yellowish-green. Now watch, yellowish-green, amber. Oh, He's the same yesterday… He revealed Himself to Ezekiel. In the midst of Ezekiel's vision this light that he saw coming above the four living creatures was yellowish-green. When He come to John, He appeared in the emerald which is also yellowish-green. He comes now to the revelator in yellowish-green. He comes to us in yellowish-green---the light! Walk in the light. He is the light.

Se på denne profeten her, 595 år før Kristi komme, og sammenlign hans visjon med Johannes':
… en virvelvind kom fra nord, en stor sky,… en ild foldet seg ut, og ^^glansen ^^var omkring den, og ut av midten av den ^^kom ^^fargen av rav, ut av ilden.
Også ut av midten av den kom likheten av fire levende skapninger. Og dette var deres utseende; de hadde en likhet med… mennesket.
Legg merke til fargen på Guds Ånd som var over likheten av disse fire skapningene, den var ravgul. Rav er gulgrønn. Se nå, gulgrønn, rav. Åh, Han er den samme i går… Han åpenbarte Seg for Esekiel. I midten av Esekiels visjon så han dette lyset komme over de fire levende skapningene, og det var gulgrønt. Da Han kom til Johannes, viste Han Seg i smaragd, som også er gulgrønn. Han kommer nå til åpenbareren i gulgrønt. Han kommer til oss i gulgrønt—lyset! Vandre i lyset. Han er lyset.

Let's go to the 26th verse now, so we can read to the 28th. The 26th verse, "And above the…" When you get home, I want you to mark that and read every bit of it. Save time:
And above the firmament that was over their heads was the likeness of ^^stone^^, as the appearance of sardine stone: and upon the likeness of the throne was the likeness ^^of ^^the appearance of a man above … it.
That was the Son of man, see, Christ. Now watch how He was arrayed here:
And I saw as the colour of amber^^ (watch, around this Son of man)^^, as the appearance of ^^a ^^fire ^^around ^^about within it, from the appearance of his loins…

La oss gå til det 26. verset nå, så vi kan lese til det 28. Det 26. verset: "Og over ..." Når du kommer hjem, vil jeg at du merker av dette og leser hver bit av det. For å spare tid:
"Og over himmelvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet stein, som sardinskjær: og på liknelsen av tronen var det noe som lignet utseendet av et menneske ovenfor ... det."
Dette var Menneskesønnen, ser du, Kristus. Nå se hvordan Han var kledd her:
"Og jeg så noe som lignet rav (se, rundt Menneskesønnen), som utseendet av en ild rundt det, fra utseendet av Hans hofter..."

Listen! Be spiritual, be understanding, and in your own hearts here, I adjure you in Jesus' name, keep this to yourself. But just remember how blessful!
Let's start again in the 27th verse. Listen, everyone! Be real understanding now!
And I saw as the colour of amber^^ (that's yellowish-green)^^, as the appearance of fire ^^around ^^about… it^^ (fire around the amberish-green). Now,^^ from the appearance of his loins even upward… ^^(from his loins upward)^^, and from the appearance of his loins… downward, I saw as it were the appearance of fire, and it had ^^the ^^brightness ^^around ^^about ^^(fire all around).^^
As the appearance of ^^a ^^bow ^^and ^^in the ^^color ^^in the ^^days ^^of rain, so was the appearance of the brightness ^^around ^^about. This was the appearance ^^and ^^the likeness ^^and ^^the glory of the LORD. And when I saw it, I fell upon my face, and I heard a voice of one that spake.

Lytt! Vær åndelig, forståelsesfull, og i deres egne hjerter her, formaner jeg dere i Jesu navn, hold dette for dere selv. Men husk hvor velsignet!
La oss begynne på nytt i det 27. verset. Lytt, alle sammen! Vær virkelig forståelsesfulle nå!
"Og jeg så noe som lignet fargen av rav (gulgrønn), noe som så ut som ild rundt omkring det (ild rundt den gulgrønne fargen). Fra utseendet på Hans hofter og oppover (fra Hofter og oppover), og fra utseendet på Hans hofter og nedover, så jeg noe som lignet ild, og det hadde en lysglans rundt omkring (illuminert ild hele veien rundt)."
"Som utseendet av en bue i farger etter regn, slik var utseendet av lysglansen rundt omkring. Dette var utseendet og likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte."

Watch! Are you ready? Listen! Keep this now. Just remember, to let you know… (Gene, you can hold this tape.) Listen! (No, I don't have to hold it there. That's all right. I mean just keep the tape. Permit this to the church.) Notice this. Now, that you might know that the color of the Light that's with the Lord, and the Lord's Light that follows the Lord, and it's of the Lord, is amber, yellowish-green. That's the same color of the Light that's with us today, as the scientists has took its picture---yellowish-green, amber.
When a little boy, and I seen it for my first time… You remember, the old-timers here, I always told you---before the actual picture was taken---it was yellowish-green, which is amber. Now, to let you know that the Spirit of the Lord…
He said, when he seen it, from the loins of the living creature that stood in his presence, from his loins upward was like fire, a light; from his loins downward, was covered with light. And all around was many colors like unto a rainbow. Is that right?

Vær våken! Er dere klare? Lytt! Merk dere dette. Bare husk, for å informere dere... (Gene, du kan holde dette lydbåndet.) Hør på dette! (Nei, jeg trenger ikke å holde det der. Det går fint. Jeg mener, bare oppbevar lydbåndet. Tillat dette for menigheten.) Legg merke til dette. Nå, for at dere skal vite fargen på Lysen som er med Herren, og Herrens Lys som følger Herren, og det er av Herren, er ravgul, gulgrønn. Det er den samme fargen som Lyset som er med oss i dag, som vitenskapsfolk har tatt bilde av — gulgrønn, ravgul.
Da jeg var en liten gutt og så det for første gang... Dere husker, de gamle her, jeg fortalte dere alltid — før det faktiske bildet ble tatt — det var gulgrønt, som er ravgul. Nå, for å la dere vite at Herrens Ånd...
Han sa, da han så det, fra hoftene til det levende vesenet som sto i Hans nærvær, fra hoftene oppover var det som ild, et lys; fra hoftene nedover var det dekket med lys. Og rundt var det mange farger som en regnbue. Er det riktig?

I want you to remember, God still exists in the same colors. From the loins upward, fire, amber color---shot with a movie camera, or with a color camera. Amber, from the loins up, from the loins down, and all around, many colors like is in the rainbow in the sky after a rain. Jesus Christ the same yesterday, today, and forever! The Holy Spirit's still in His power, still in His church in this last days.
There you are. Not me, I was just standing there, but it was a picture that was taken. I want you to look at that. Just exactly what Ezekiel saw---same colors, the same way, and acted the same way, and flush the same way---of the living creatures. What is it? The living creatures represent the living church, the church that's a-living by the power and the resurrection of Christ. Them same amber colors has covered it from the loins upward, from the loins downward.

Husk, Gud eksisterer fortsatt i de samme fargene. Fra hoftene og oppover, ild og ravfarge—tatt med et filmkamera eller fargekamera. Ravfarget fra hoftene opp, fra hoftene ned og rundt omkring, mange farger som regnbuen på himmelen etter regn. Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid! Den Hellige Ånd er fortsatt i Sin kraft, fortsatt i Sin menighet i disse siste dager.
Der har dere det. Ikke meg, jeg sto bare der, men det var et bilde som ble tatt. Jeg vil at dere skal se på det. Akkurat som det Esekiel så—samme farger, på samme måte, og oppførte seg på samme måte, og lyste på samme måte—fra de levende skapninger. Hva er det? De levende skapningene representerer den levende menigheten, den menigheten som lever ved kraften og oppstandelsen til Kristus. De samme ravfargene har dekket den fra hoftene og oppover, fra hoftene nedover.

There's no more guessing. Science has took the pictures.
Look at the colors. Just look at the colors of fire in there, see, the rainbow. Look at this yellowish-emerald color. Now, on this camera, it was just a straight photographer's camera. On this camera was colored pictures, Kodachrome color. Look at the amber color in there. If I could get it over a light somewhere where you could see it in the back…
Can you see now? "Like unto a rainbow." Look at the streaks coming back and forth like the rainbow, every one a different color. We're going to get into that in a few minutes. What are those colors and what do they reflect?
Oh! That just makes my poor heart jump for joy. And to know that in this day that we're living, that Christ … when all other grounds is sinking sands, all other ground. I think, "Why can't I tell that? Why can't I make the world see it?" The world wasn't meant to see it. The world won't see it, they never will see it! But the church is receiving the mightiest shaking it ever had!

Det er ikke lenger noen gjetting. Vitenskapen har tatt bildene.
Se på fargene. Bare se på fargene i flammen der, se, regnbuen. Se på denne gulaktige smaragdfargen. Nå, på dette kameraet, var det bare et vanlig fotografapparat. På dette kameraet var det fargebilder, Kodachrome-farger. Se på den ravgule fargen der. Hvis jeg kunne få det over en lyskilde et sted slik at dere kunne se det bak...
Kan dere se nå? "Som en regnbue." Se på stripene som går frem og tilbake som regnbuen, hver i en annen farge. Vi skal gå inn på det om noen minutter. Hva er disse fargene og hva gjenspeiler de?
Åh! Det får mitt stakkars hjerte til å hoppe av glede. Og å vite at i denne tiden vi lever i, at Kristus... når all annen grunn er synkende sand, all annen grunn. Jeg tenker, "Hvorfor kan jeg ikke si det? Hvorfor kan jeg ikke få verden til å se det?" Verden var ikke ment å se det. Verden vil ikke se det, de kommer aldri til å se det! Men menigheten opplever den kraftigste rystelsen den noensinne har hatt!

In them days they couldn't have took a picture of it. They can now because they got the mechanical devices. The ones who are trying to take the mechanics to deny God, comes right back around and proves there is a God. That's right.
Amber. Now, remember, I never made that up. I'm reading it to you right out of the Bible. Watch, as I read, and look, and behold that it is the same Lord God. There's no difference. Watch the 27th verse:
And I saw… the colour of amber, as ^^in ^^the appearance of fire…
See, like blazes licking. See, amber colors coming from a fire. Do you see it now? Amber. This is the amber colors coming from a fire. Down here it says:
^^And ^^the appearance ^^like a^^ bow…^^ (or a rainbow)^^, in the ^^days ^^after a rain…
Rainbow, in the days after a rain.

På den tiden kunne de ikke ta et bilde av det. Nå kan de det, fordi de har de mekaniske innretningene. De som forsøker å bruke mekaniske metoder for å benekte Gud, ender opp med å bevise at det finnes en Gud. Det stemmer.
Gult. Nå, husk, jeg har ikke funnet opp dette. Jeg leser det rett ut av Bibelen. Følg med mens jeg leser, og se og forstå at det er den samme Herren Gud. Det er ingen forskjell. Se på det 27. verset:
«Og jeg så… fargen på gult, som i utseendet av ild…»
Se, som flammer som slikker. Se, gule farger som kommer fra en ild. Ser du det nå? Gult. Dette er de gule fargene som kommer fra en ild. Nedenfor står det:
«Og utseendet som en bue… (eller en regnbue)… på dagen etter regn…»
Regnbue, på dagen etter regn.

And there was a living creature. What John represented, the entire church, was taken up. I told you. One person here in a vision can represent the entire body of Christ, covered! Now watch:
And I saw… the colour of amber, as the appearance of fire… about ^^with ^^it, from the appearance of his loins even upward, and from the appearance of his loins even downward, I saw as it were the appearance of fire,…
Watch, look at the fire spray. Out of what? The rainbow, the seven colors. Now watch, there's exactly seven colors there, and the rainbow has seven colors.
… ^^and ^^I saw as it were the appearance of fire, and it had the brightness ^^around ^^about.
As the appearance of ^^a ^^bow that is in the cloud in the day of rain, so was the appearance of the brightness ^^around ^^about ^^(around about the throne of God, see).^^ This was the appearance of the likeness of the glory of the LORD [Not the Lord, now, the glory of the Lord].
The glory of the Lord covering over His church, because He is in His church! Amen! Oh, it sounds foolish to the unwise, but how great it is to those who believe.
This was the appearance and … likeness of the glory of the LORD. And when I saw it, I fell ^^on ^^my face, and I heard a voice… ^^speak^^.
Now he goes ahead and tells what the vision meant, which we'll not have time to get into this morning.

Og der var en levende skapning. Det Johannes representerte, hele menigheten, ble tatt opp. Jeg sa det til dere. Én person her i en visjon kan representere hele Kristi kropp, dekket! Se nå:
"Og jeg så… fargen av rav, som ildens utseende… omkring dens midje oppover, og fra utseendet av dens midje nedover, så jeg det som ildens utseende,…"
Se nå, se på ildsprøyten. Ut av hva? Regnbuen, de syv fargene. Følg med, det er nøyaktig syv farger der, og regnbuen har syv farger.
"…og jeg så det som ildens utseende, og det hadde en glans rundt omkring."
"Som en regnbue som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt omkring (rundt omkring Guds trone, se). Dette var utseendet av Herrens herlighet."
Herrens herlighet som dekker over Hans menighet, fordi Han er i Sin menighet! Amen! Å, det høres tåpelig ut for de uforstandige, men hvor stort det er for de som tror.
"Denne var utseendet og likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme tale."
Nå går han videre og forklarer hva visjonen betydde, men det har vi ikke tid til å gå inn på denne morgenen.

Now, notice how the Lord in his great mercy gave us these things.
Now let's take another one. Both Ezekiel and John saw Him in the mystery of His colors and light, and called it an amber color. John later… You that puts your… putting down the scriptures, I John 1:5 to 7. John later (was on the Isle of Patmos about three years when he wrote the book), when he come back an old man in his nineties, in First John 1:5 and 7, he said, "God is light."
John had an experience. He had seen Him, and he knowed that He was Light. Light, eternal Light. Not cosmic light, not lamp light, electric light, sunlight, but eternal Light. Oh, how I love Him. "God is light."

Legg merke til hvordan Herren i Sin store nåde har gitt oss disse åpenbaringene. La oss se på et annet eksempel. Både Esekiel og Johannes så Ham i mysteriet av Sin farger og lys, og beskrev det som en ravfarge.
Til dere som noterer ned skriftene: Første Johannes 1:5-7. Johannes var på øya Patmos i omtrent tre år da han skrev boken. Da han senere kom tilbake som en gammel mann i nittiårene, skrev han i Første Johannes 1:5 og 7: "Gud er lys."
Johannes hadde hatt en opplevelse. Han hadde sett Ham, og visste at Han var Lys. Evig Lys. Ikke kosmisk lys, ikke lampelys, elektrisk lys eller sollys, men evig Lys. Å, hvor jeg elsker Ham. "Gud er lys."

Notice, we're going to start back now and see where we're at. On the 3rd verse yet, aren't we? Are we going to get it? I hope. All right:
He… was to look upon ^^as ^^jasper and ^^sardius ^^stone: and there was a rainbow… about the throne, in ^^the ^^sight like unto an emerald^^ (yellowish-green).^^
Now, "rainbow." You notice it was a rainbow. Let's go back in Genesis 9 and find out, in Genesis 9:13. And we'll find back here the "rainbow," when a rainbow first appeared. Genesis the 9th chapter, and we will begin at the 13th verse, Genesis 9:13. All of you like this? Oh, I love it! I just don't like it, I love it. Look:
I do set my bow in the cloud, and it shall be for a token^^ (watch!),^^ token of a covenant ^^betwixt ^^me and the earth.^^ (What? "Betwixt me and Noah"? No. "Betwixt me and the earth.")^^
And it shall come to pass, when I bring a cloud over the earth, that the bow shall be seen in the cloud:
And I will remember my covenant, which is ^^betwixt ^^me and you…^^ (Now He came back to his covenant betwixt them, but the rainbow covenant…)^^
See, the covenant was life for Noah, that He spared him. But the covenant that God made with himself was a rainbow, that He would not… Now, I'll show you what Noah's covenant was with God in a minute. But this here was God's own covenant with Himself. Amen. A rainbow.

La oss gå tilbake nå og se hvor vi er. Er vi fortsatt på det 3. verset? Får vi det til? Jeg håper det. Alright:
_Han var som jaspis- og sardersten å se til: og det var en regnbue rundt tronen, som et grønnlig skinn som en smaragd._
Nå, "regnbue." Legg merke til at det var en regnbue. La oss gå tilbake til 1. Mosebok 9 og finne ut, i vers 13. Der vil vi finne den første gangen en regnbue dukket opp. 1. Mosebok kapittel 9, og vi begynner på vers 13. Liker alle dette? Å, jeg elsker det! Ikke bare liker jeg det, jeg elsker det. Se her:
_Jeg setter Min bue i skyene, og den skal være et tegn på en pakt mellom Meg og jorden._
(Hva? "Mellom Meg og Noah"? Nei. "Mellom Meg og jorden.")
_Og det skal skje, når Jeg fører en sky over jorden, at buen skal synes i skyen:_
_Og Jeg vil huske Min pakt, som er mellom Meg og dere…_ (Her nevner Han pakten med dem igjen, men regnbuepakten...)
Ser du, pakten var liv for Noah, at Han sparte ham. Men pakten Gud gjorde med Seg Selv var en regnbue, at Han ikke ville... Nå skal jeg vise deg hva Noahs pakt med Gud var om et øyeblikk. Men her var Guds egen pakt med Seg Selv. Amen. En regnbue.

Now, we find out that a covenant then is a token. A token. God said it was a token here, didn't He? See, "I set my… I do set my bow in the cloud." That's after the destruction of the world, destroyed by water. All flesh besides Noah was destroyed. "And it shall be for a token of a covenant between me and the earth." Not "me and the world." The world's a "cosmos," see. But, "This is between me and the earth."
God said, "I made that earth. And I so evilly treated it, that I just turned it upside down and flashed her to pieces. I oughtn't to have done it, maybe." He said, "I was even sorry. It was such a horrible thing."

Nå ser vi at en pakt også er et tegn. Et tegn. Gud sa at det var et tegn her, gjorde Han ikke? Se, "Jeg setter min bue i skyen." Dette er etter ødeleggelsen av verden, ødelagt av vann. Alt kjøtt, bortsett fra Noah, ble ødelagt. "Og det skal være et tegn på en pakt mellom meg og jorden." Ikke "meg og verden." Verden er et "kosmos," ser du. Men, "Dette er mellom meg og jorden."
Gud sa, "Jeg skapte denne jorden. Og Jeg behandlet den så dårlig at Jeg vendte den opp ned og knuste den i biter. Kanskje Jeg ikke burde ha gjort det." Han sa, "Jeg angret til og med, det var så fryktelig."

What do you think it will be when He comes in his anger now? Be right, sinner friend.
Oh, be watching and waiting that sight to behold,
He's coming again. (You believe that?)
He's coming again. (I love that, don't you?)
Oh, would you be numbered as one of his foe?
I wouldn't want to be that, would you? No, sir. Be a foe … or be a foe for Him. Be with Him would be fine, but against Him…
Be spotless within, be watching and waiting
That sight to behold.
He's coming again.

Hva tror du vil skje når Han kommer i Sin vrede nå? Gjør det rette, synderens venn.
Å, vær vaktsom og vent på å bevitne det synet.
Han kommer igjen. (Tror du på det?)
Han kommer igjen. (Jeg elsker det, gjør du ikke?)
Å, vil du bli regnet som en av Hans fiender?
Det vil jeg ikke være, vil du? Nei, herr. Å være en fiende ... eller være en fiende for Ham. Å være med Ham hadde vært fint, men mot Ham ...
Vær plettfri innenfor, vær vaktsom og vent
På å bevitne det synet.
Han kommer igjen.

Now, a covenant, a token of what? A token of what? Of a sacrifice that has been accepted. Now get Genesis 8:20 and 22. Now, Genesis 8:20 and 22, all right, right across the page it is.
And Noah ^^built ^^an altar unto the LORD; and took… every clean beast, and… every clean fowl, and offered burnt offerings on the altar.
And the LORD smelled a sweet savour; and the LORD said in his heart, I will not again curse the ground any more for man's sake; for the imagination of ^^his ^^heart is evil from his youth; neither will I again smite any more every thing living, as I have done.
And now read the last verse:
And while the earth remaineth, seedtime and harvest,… cold and heat,… summer and winter,… day and night shall not cease. (A covenant.)
Same thing that John saw: Jesus, God's accepted covenant, surrounded in the heavens. And around about Him was a rainbow around about the throne, in the sight like an emerald, amberish-green light around the throne. Praise be to God!

En pakt, et tegn på hva? Et tegn på hva? Et tegn på at et offer er blitt akseptert. Nå, les 1. Mosebok 8:20 og 8:22. 1. Mosebok 8:20 og 8:22, helt riktig, det står rett over siden.
"Og Noah bygde et alter for HERREN; og tok av alle rene dyr og alle rene fugler, og ofret brennoffer på alteret.
Og HERREN kjente en behagelig duft og sa til sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld, for menneskets hjertes tanker er onde fra hans ungdom av; og jeg vil aldri mer slå alt levende, slik jeg har gjort.»
Les nå det siste verset:
"Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt, aldri opphøre." (En pakt.)
Det samme som Johannes så: Jesus, Guds aksepterte pakt, omringet i himlene. Og rundt om Ham var det en regnbue rundt om tronen, i synet som en smaragd, ambrisk-grønt lys rundt tronen. Lovet være Gud!

Watch! Noah's, composed of primarily… Noah's rainbow composed primarily of seven colors. Anybody knows the rainbow's got seven colors. Now, what are the colors? Red, orange, violet… No, red, orange, green, blue, indigo, and violet. That's the colors of the rainbow.
Now, we got a deep thing here, and I'm just going to have to hit the high spots of it 'cause it's getting too late. Now, remember, orange … or, red, orange, yellow, green, blue, indigo, and violet.
Now, if you notice, seven. Watch. Seven rainbows … seven colors, I mean, seven-colored rainbow. That meant seven bows. Seven bows, seven churches reflecting seven lights---each light wrapped into the other one. It started off with red---red. After red come orange, which is a reflection of red. After orange was… after orange come yellow, which is red and orange mixed together, makes yellow. Then green. Green and blue makes black. Then come indigo. And then from indigo come violet, which is part of blue. Oh! Hallelujah! Don't you see? God, in His seven-colored rainbow, His covenant that He made---a covenant that through seven church ages of seven colors, He would save the earth.

Se! Noas regnbue består hovedsakelig av sju farger. Alle vet at regnbuen har sju farger. Hvilke farger er det? Rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Det er fargene i regnbuen.
Nå skal vi dykke dypt, men jeg vil bare berøre hovedpunktene fordi det begynner å bli sent. Husk: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett.
Vær oppmerksom på de sju fargene. Se, en syv-farget regnbue, som betyr syv buer. Syv buer, syv menigheter som reflekterer syv lys—hver lys i harmoni med de andre. Det starter med rød—rød. Etter rød kommer oransje, som er en refleksjon av rød. Etter oransje kommer gul, som er en blanding av rød og oransje, og som gjør den til gul. Så grønn. Grønn og blå blir svart. Så kommer indigo. Og deretter fiolett, som er en del av blå. Åh! Halleluja! Ser du ikke? Gud, i Sin regnbue med sju farger, Sitt paktsløfte om at gjennom syv menighetsalder med syv farger, ville Han frelse jorden.

What would He do? Remember, He made it with the earth, His color. But now watch. This rainbow only, horizontally, just covers (in a bow) one-half the earth. That's all Noah's rainbow covered, just half the earth. It was in an arch. That's all you can see. But when John saw Him in His emerald color, He surrounded the whole throne of God. The half has never yet been told. The earth just makes an arch. It's just a half of it. That's the church ages.
But when John saw Him in this amber color, the amber color He surrounded and covered around like a halo. A halo! A halo of amber color surrounded His being! See? One color, one God over all, through all, and in all. But there is seven church ages.

Hva ville Han gjøre? Husk, Han skapte det med jorden, Sin farge. Men se nå. Denne regnbuen, horisontalt, dekker bare en halvdel av jorden. Det var alt Noahs regnbue dekket, bare halvparten av jorden. Den var i en bue. Det er alt du kan se. Men da Johannes så Ham i Sin smaragdgrønne farge, omringet Han hele Guds trone. Halvparten har aldri blitt fortalt ennå. Jorden danner bare en bue. Det er bare en halvdel. Det er menighetsalderne.
Men da Johannes så Ham i denne ravfargen, omringet ravfargen Ham som en glorie. En glorie! En glorie av ravfarge omringet Hans vesen! Ser du? Én farge, én Gud over alle, gjennom alle, og i alle. Men det er syv menighetsaldre.

Watch a great diamond. Used to find them… you can find them in Africa laying on the streets. You're daresn't to keep one, 'cause it isn't cut. If you got one that isn't cut, they'll penitentiary you for it right now, and give you a lifetime sentence for keeping it. You got to turn it in as soon as you find it.
Now, they take this diamond… Oh, it's a hard thing. I've seen a big forty-ton grinder standing up like this. They pour that blue stone in there, grind it around, and it mashes that rock into just like ashes. But it won't mash the diamond. That forty-ton hanging on a swivel, up here, rolling around with them big clogs like that, just crushing that rock to pieces. But a diamond will go right through it. It'll move that forty-ton casting. Oh! When it crushes out and comes down through a sifter, it sifts down to other sifters, washes down and then finally goes down a long runway.

Se på en stor diamant. Du kan finne dem liggende på gatene i Afrika. Men du våger ikke å beholde en, fordi den ikke er slipt. Hvis du finner en som ikke er slipt, vil du bli straffet med fengsel på livstid for å beholde den. Du må levere den fra deg med en gang du finner den.
Nå, de tar denne diamanten… Å, det er en hard ting. Jeg har sett en stor, førti tonns kvern stående oppreist slik. De heller den blå steinen inn der, maler den rundt, og det knuser steinen til aske. Men det vil ikke knuse diamanten. Den førti tonns maskinen, hengende på et svingbart feste, roterer rundt med store tannhjul som knuser steinen til støv. Men en diamant vil gå rett gjennom. Den vil bevege den førti tonns tunge maskinen. Når det knuser, går det gjennom en sil, siles ned til andre silter, vaskes og går så ned en lang renne.

The manager of that great Kimberley Diamond Mines was one of my ushers down there in the line---real humble, sweet brother.
And then for about three feet over that water, where it flows, is Cosmoline put on there. (You know what… What is it you call that stuff? Meda, what is that we got in the jar in the cabinet in there?) Vaseline! And we put that Vaseline, about an inch deep, way up here on the slide.
It comes down. And notice, every time that that rock comes over, it'll roll right off that Vaseline. But when a diamond comes over it, it'll stick. A diamond's dry, and it'll stick to that.
I've seen them pick them up, even them little bitty ones, and separate them with eyeglasses. And I asked them what they was doing it for. They said they sell them to America for Victrola needles and things. They won't wear out, see.

Lederen for de store Kimberley diamantgruvene var en av mine assistenter der nede i rekken—en virkelig ydmyk og hyggelig bror.
Omtrent én meter over det vannet som renner der, er det påført et lag Cosmoline. (Du vet, hva er det... Hva kaller vi det stoffet? Meda, hva er det vi har i glasset i skapet der?) Vaselin! Og vi påfører dette Vaselinet, omtrent en tomme tykt, høyt oppe på sklien.
Når det kommer ned, merk at hver gang en stein kommer over, ruller den rett av Vaselinet. Men når en diamant kommer over, vil den feste seg. En diamant er tørr, så den klistrer seg fast.
Jeg har sett dem plukke opp diamanten, selv de små, og sortere dem med forstørrelsesglass. Jeg spurte hva de gjorde det for, og de sa at de selger dem til Amerika for bruk som Victrola-nåler og lignende. De slites ikke ut, ser du.

But those big diamonds, now, there they are, just one big ball. But when… They take them, and take electrical machines and cut them, and make a cut diamond. Then when they cut it, it's to reflect the fiery colors of its carat. And it'll reflect seven colors also.
Oh, how that Jesus… Oh, you might have a lot of money. You might own a fleet of Cadillacs. You might be a pastor of some great big morgue, or a cathedral or something. You might be a bishop or an archbishop. But, oh, brother! When you find that jewel, that diamond, a man sells all his wealth he's got, gives it away, everything else.

Men de store diamantene, der er de, bare som én stor klump. Når de så tar dem og bruker elektriske maskiner for å skjære dem til, blir det en fasettert diamant. Ved å skjære den fremheves diamantens ildfulle farger i dens karat, og den vil reflektere de syv fargene.
Å, hvor storartet Jesus er! Du kan ha mye penger. Du kan eie en flåte med Cadillac-er. Du kan være pastor i en stor menighet, en katedral eller lignende. Du kan være biskop eller erkebiskop. Men, å, Bror! Når du finner den juvelen, den diamanten, vil en mann selge all sin rikdom, gi bort alt annet han har.

Look at the sleeping virgin. Oh, what did she do? She had to sell something in order to buy her oil. What did she have to sell? Her old creeds and denominations and things. She sold out all she had in order to find Christ---Christ, that great jewel. Jesus, that body [blank spot on tape.]…
…?… I have a ticket to go to heaven when the train comes by, one of these dark mornings. Oh, what blessing!
Oh, precious is that flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
No popularity, no big things, no nothing, no riches, no nothing. Just give me that precious flow. That's all!
Nothing in my arms I bring,
Simply to thy cross I cling.

Se på den sovende jomfruen. Å, hva gjorde hun? Hun måtte selge noe for å kjøpe sin olje. Hva måtte hun selge? Sine gamle trosbekjennelser og konfesjoner og slikt. Hun solgte alt hun hadde for å finne Kristus—Kristus, den store juvelen. Jesus, det legemet [tomt område på lydbånd]...
Jeg har en billett til himmelen når toget kommer, en av disse mørke morgener. Å, for en velsignelse!
Å, så dyrebar er den strøm
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg vet,
Ingenting annet enn Jesu blod.
Ingen popularitet, ingen store ting, ingen rikdom, ingenting. Bare gi meg den dyrebare strømmen. Det er alt!
Ingenting i mine armer bringer jeg,
Bare til ditt kors klamrer jeg meg.

That great jewel! What was it? It was perfect. It was at the age of thirty-three and a half years old when God put it through the big bumping machine, when He took it over there and began to shape it up. He cut it, He mashed it, He bruised it.
He was wounded for our transgressions,… bruised for our iniquity: the chastisement of our peace was upon Him; and with His stripes we were healed.
What did God do to that perfect man? There was only one of them in the world, only one in the world. And that was Him! And God chiseled Him off here. He was wounded for our transgressions. Because I was a sinner, He let the rainbow Light of His seven church ages flash upon me, to know that He was wounded for my transgressions.
There's your seven-colored rainbow. "He was bruised for our iniquity: the chastisement of our peace was upon him;… with his stripes we were healed." God cut Him and bruised Him, and mashed Him and cut Him that He might reflect through His dying wounds forgiveness of sin, joy, peace, long-suffering, goodness, meekness, gentleness.
The seven spirits of God are the seven fruits of the Spirit that would reflect back in His people. He was bruised, shaped and formed, that the Light of God shining through that one man's body might redeem the whole world. "If I be lifted up from the earth, I'll draw all men unto me." Watch those rainbow colors as they reflect.

Den store juvelen! Hva var det? Den var perfekt. Den var trettitre og et halvt år gammel da Gud satte den gjennom den store bearbeidingsprosessen, da Han tok den dit og begynte å forme den. Han skar i den, Han knuste den, Han mishandlet den.
Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår ble vi helbredet.
Hva gjorde Gud med den perfekte mannen? Det var bare én av Ham i verden, bare én i verden. Og det var Ham! Gud meislet Ham her. Han ble såret for våre overtredelser. Fordi jeg var en synder, lot Han regnbuelyset fra Hans syv tidsaldre skinne på meg, slik at jeg kunne forstå at Han ble såret for mine overtredelser.
Der har du din syvfargete regnbue. Han ble knust for våre misgjerninger; straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår ble vi helbredet. Gud kløyvde Ham, knuste Ham, mishandlet Ham og skar i Ham slik at Hans døende sår kunne reflektere tilgivelse for synd, glede, fred, langmodighet, godhet, ydmykhet og mildhet.
Guds syv ånder er Åndens syv frukter som skal reflektere tilbake i Hans folk. Han ble knust, formet og dannet slik at Guds lys som skinner gjennom denne ene mannens kropp, kunne frelse hele verden. "Når Jeg blir løftet opp fra jorden, vil Jeg dra alle til Meg." Se hvordan disse regnbuefargene reflekteres.

But when John saw Him here, what was it? The day of redeeming was over. It was all over, so he seen Him back in His original condition, an amber color. Not only just half the world… It can only… the sun only shines on half the world at a time, see, as it goes around. But when John saw Him, He was sitting to look upon as jasper and sardius stone, amber colors. Mix the two together, you got amber, "An amber color around the throne." Oh, my! Oh, I tell you, that just… We could just go on and on.
Seven spirits, seven colors, seven church ages, seven ministers, seven lights---everything's in a seven. God's perfect in seven. God worked six days; the seventh day He rested. The world exists six thousand years, and seven thousand is the millennium.

Da Johannes så Ham her, hva var det? Forløsningens dag var over. Alt var avsluttet, så han så Ham tilbake i Sin opprinnelige tilstand, en ravfarget glød. Ikke bare på halve verden... Sola skinner bare på halve verden av gangen, slik den går rundt. Men når Johannes så Ham, satt Han og så ut som jaspis- og karneolstein, ravfargede. Blander du de to, får du rav, "En ravfarget glød rundt tronen." Å, min! Å, jeg sier deg, det er bare... Vi kunne fortsette i det uendelige.
Sju ånder, sju farger, sju menighetsaldre, sju tjenere, sju lys—alt er i sju. Gud er fullkommen i sju. Gud arbeidet seks dager; på den sjuende dagen hvilte Han. Verden har eksistert i seks tusen år, og det sjuende tusenåret er millennium.

Notice, in a half circle … half has not yet been known. Now, surely these things represent something.
Now, in Exodus 23:13 and in Hebrews 6:12, God made a covenant with Himself and swore by Himself. Hebrews 13 tells us that, or 9:13, that He swore by Himself. There was no greater to swear by. When He told Abraham and Isaac… Then He told Abraham that He would make a covenant with him, an everlasting covenant.
A covenant is always made by an oath, so there's nobody… You take an oath by somebody greater than you. Take an oath by your mother, take an oath by your nation, take an oath by something, take an oath by God. But you can't take an oath unless it's somebody greater than you.
And there was nobody greater than God. So He took an oath Himself by Himself (Amen!), swearing by Himself that He would confirm this covenant. Amen. Swear by it, He would preserve the seed of Abraham. What is the seed of Abraham to the Gentile? The baptism of the Holy Spirit, the seed of Abraham. Swore by Himself, "I'll raise them, every one, up. I'll give them eternal life and place them back here on the earth." What we got to think about.

Merk at en halvsirkel … halvparten er ennå ikke kjent. Disse tingene representerer sikkert noe.
I 2. Mosebok 23:13 og i Hebreerne 6:12 inngikk Gud en pakt med Seg Selv og sverget ved Seg Selv. Hebreerne 9:13 forteller oss at Han sverget ved Seg Selv fordi det ikke var noen større å sverge ved. Da Han snakket med Abraham og Isak, fortalte Han Abraham at Han ville inngå en evig pakt med ham.
En pakt etableres alltid ved en ed. Man sverger ved noe større enn seg selv: ved din mor, ditt land, eller ved Gud. Men du kan ikke avlegge en ed uten å sverge ved noe større enn deg selv.
Da det ikke var noen større enn Gud, tok Han en ed ved Seg Selv (Amen!), og sverget ved Seg Selv at Han ville bekrefte denne pakten. Amen. Han sverget på å bevare Abrahams ætt. Hva er Abrahams ætt for hedningene? Den Hellige Ånds dåp, Abrahams ætt. Han sverget ved Seg Selv: "Jeg skal oppreise dem, hver og en. Jeg skal gi dem evig liv og plassere dem tilbake her på jorden." Dette må vi tenke på.

So we see Him in the circle bow of green, amber color. This greenish, what does green represent? Life. Green is evergreen, always stays green; is life. What does it mean? That God has promised, as He took an oath back there in Genesis, that He would put the rainbow in the sky; that He would no more destroy this world by water.
He also takes His oath and swears by Himself that all the seed of Abraham He'll raise up. And this world will stand all of its shaking judgements. The judgements we're going through (on the future lessons we got coming), will show you where this world will belch and turn into volcanics, and blow to pieces, and upside down and everything. But He swears by Himself that He'll not destroy it, but He'll smooth it off again and put his children on the earth for that millennium. Oh, my!
I'm watching for the coming
Of that glad millennium day,
When our blessed Lord shall come
And catch His waiting bride away;
Oh! my heart is longing, crying
For that day of sweet release,
When our Saviour shall come back to earth again.
Oh, how we are longing to see that day. He promised the great millennium would come. And another thing, the reason He was surrounded, He is a covenant-keeping God. He will keep His covenant!

Vi ser Ham i en sirkel av grønn og ravfarget bue. Hva representerer grønt? Liv. Grønt er eviggrønt, forblir alltid grønt; det er liv. Hva betyr dette? At Gud har lovet, da Han avla ed tilbake i Genesis, at Han ville sette regnbuen på himmelen; at Han aldri mer ville ødelegge denne verden med vann.
Han avlegger også sin ed og sverger ved Seg Selv at Han vil reise opp Abrahams slekt. Og denne verden vil tåle alle dens rystende dommer. Dommene vi går gjennom (i de framtidige leksjonene vi skal ha), vil vise dere hvordan denne verden vil buldre og bli til vulkaner, sprenge i stykker, snu opp ned og alt mulig. Men Han sverger ved Seg Selv at Han ikke vil ødelegge den, men vil jevne den ut igjen og sette sine barn på jorden for det tusenårige riket. Å, min Gud!
Jeg venter på at den gledelige tusenårsdag skal komme, når vår velsignede Herre skal komme og hente Sin ventende brud til Seg;
Åh, mitt hjerte lengter, gråter etter den dagen med søt frigjøring,
når vår Frelser skal komme tilbake til jorden igjen.
Å, hvor vi lengter etter å se den dagen. Han lovet at det store tusenårsriket ville komme. Og en annen ting, grunnen til at Han var omgitt, er at Han er en paktsbevarende Gud. Han vil holde Sin pakt!

Now let's get the next verse, anyhow. My, we want to get one more, and we got just about ten, fifteen minutes to do it. Are you too tired? You want to go ahead? All right, let's take the 4th verse:
And ^^around ^^about the throne were four and twenty seats: and upon the seats I saw four and twenty elders sitting, clothed ^^with ^^white raiment; and they had on their heads crowns of gold.
We may not get all the way through that verse, but let's start the 4th verse. Look now, when John saw Him, that emerald color around Him… We got all the colors of the rainbows, and so forth, and what it all was about. Now on the 4th verse, first thing he speaks of here, on the 4th verse:
And ^^around ^^about the throne…
Watch! It's such a beautiful picture here. Don't miss it, "the throne."

Nå, la oss gå videre til neste vers. Vi ønsker å få med ett til, og vi har omtrent ti til femten minutter til å gjøre det. Er dere for slitne? Vil dere fortsette? Greit, la oss ta 4. vers:
Og ^^rundt ^^omkring tronen var det fire og tyve seter, og på setene så jeg fire og tyve eldste sitte, iført ^^hvite ^^klær; og de hadde gullkroner på hodene.
Vi rekker kanskje ikke gjennom hele det verset, men la oss begynne på 4. vers. Se nå, da Johannes så Ham, den smaragdgrønne fargen rundt Ham… Vi har alle regnbuens farger, og så videre, og alt hva det symboliserte. Nå til 4. vers, det første han nevner her i 4. vers:
Og ^^rundt ^^omkring tronen…
Se nøye! Det er et vakkert bilde her. Ikke gå glipp av det, "tronen."

You know, let's go back to Moses. Moses (We ain't got time to dig it up, so you just take what I'm saying.), Moses, when he was give a vision up on Mount Sinai…
I want you to notice that this was not a throne of grace no more. The blood had been gone, and the sacrifice was back again and it had been accepted, and the blood was off the mercy seat. And it was now a judgement seat because thunders and lightning issued off of it. Is that right?
Remember, it was like Mt. Sinai. When Moses went on Mt. Sinai, what happened? Thunder, lightning. And even if a cow or a calf or a sheep, or anyone, even touched the mountain, it must die. The Bible said so great was the quake that even Moses feared it. And Moses… Said, "Take off your shoes here. You're on holy ground." Joshua, the great warrior (was to take the children over and divide their inheritance), could only come halfway up the mountain.
There stood Moses up there with the colors of God, flashes and lightnings and emeralds around him, watching them commandments be written; standing in the presence of God, that voice speaking back out there, "Moses, where are you? Take off your shoes. You're on holy ground." The judgement seat it was now. Nothing could stand there but the redeemed. Sinner could not approach it at all. Finished. The judgement seat. All right.

La oss gå tilbake til Moses. Moses mottok en visjon oppe på fjellet Sinai. (Vi har ikke tid til å gå i dybden, så la oss holde oss til det jeg sier.) Jeg vil at dere skal legge merke til at dette ikke lenger var en nådets trone. Blodet var borte, ofringen var utført og akseptert, og blodet var av barmhjertighetens sete. Det hadde nå blitt en domstol, fordi torden og lyn utgikk fra det. Stemmer ikke det?
Husk, det var som på fjellet Sinai. Hva skjedde da Moses gikk opp på fjellet Sinai? Torden, lyn. Selv om en ku, kalv, sau eller noen som helst berørte fjellet, måtte de dø. Bibelen sier at rystelsene var så store at til og med Moses fryktet dem. Moses ble fortalt: "Ta av skoene dine her. Du står på hellig grunn." Joshua, den store krigeren som skulle lede barna over og dele deres arv, kunne bare gå halvveis opp fjellet.
Der sto Moses med Guds farger, lyn og smaragder rundt seg, og så budene bli skrevet; han sto i Guds nærvær mens en stemme ropte tilbake: "Moses, hvor er du? Ta av skoene dine. Du står på hellig grunn." Det var nå en domstol. Ingen andre enn de forløste kunne stå der. S synderen kunne ikke nærme seg i det hele tatt. Ferdig. Domstolen. Greit.

Now, Moses made things on earth, made the tabernacle, like the things that he saw in heaven. We know that, don't we? We find Paul did the same thing. Must have… Hebrews 9:23, that Moses made things just like he did. And Paul, in his vision when he went up into heaven… When he taught that great book of Hebrews, he must have saw in his vision the same thing that Moses saw, because he said… He taught that wonderful book of Hebrews, how that Christianity was the antitype of the Old Testament. He was a great teacher, Paul was.
Now, that was His throne then. Then in the…

Nå, Moses laget ting på jorden, som tabernaklet, etter mønster av det han så i himmelen. Det vet vi, gjør vi ikke? Vi finner at Paulus gjorde det samme. I Hebreerne 9:23 står det at Moses laget tingene på denne måten. Paulus, i sin visjon da han ble tatt opp til himmelen... Da han skrev den store Hebreerbrevet, må han ha sett det samme som Moses så, fordi han lærte ut fra denne visjonen at kristendommen var motstykket til Det gamle testamentet. Paulus var en stor lærer.
Det var Hans trone da. Så i...

Let's just… I was going to pass this up, but I just can't do it. Where's the black…? Did you take it back? Is it back, Doc? Well, maybe I can make you see it from here. Now, get your pencils and paper. I want to say something here.
I was sitting this morning, and something came to me. Now, I'll tell you what I did. If you notice, I got it drawed on the back of here, see, just drawed it out as the Spirit gave it to me, see---drawed it out on here of what it'd be. But I want to say something right here.
Now, God, when He is enthroned, He is then judge. Is that right? When does the judge … a judge? When he comes to his judgement seat, a throne. Now, I want you to watch how the Old Testament was made, how the courts approaching to his throne was made; and how John saw here. We won't get to it this morning, all of it … but how John saw the same courts of the approach to Him, and what the approach to His court is. Now, oh, I love this.

La meg... Jeg hadde tenkt å hoppe over dette, men jeg kan bare ikke. Hvor er den svarte... ? Tok du den tilbake? Er den tilbake, Doc? Vel, kanskje jeg kan få deg til å se det herfra. Finn frem blyanter og papir. Jeg vil si noe her.
Jeg satt i morges, og noe kom til meg. Nå skal jeg fortelle dere hva jeg gjorde. Hvis du legger merke til det, har jeg tegnet det på baksiden her, se, bare tegnet det slik Ånden ga det til meg. Men jeg vil si noe her.
Når Gud er på sin trone, er Han dommer. Er det riktig? Når er en dommer... en dommer? Når han kommer til sitt dommersete, en trone. Nå vil jeg at dere skal se hvordan Det gamle testamentet var laget, hvordan rettssalene som fører til tronen Hans var laget; og hvordan Johannes så det her. Vi rekker ikke å gå gjennom alt dette i dag morges, men hvordan Johannes så de samme rettssalene som leder frem til Ham, og hva tilnærmingen til Hans trone innebærer. Nå, åh, jeg elsker dette.

Now, in the Old Testament, there was what was called the "congregation," where the people gathered. First thing before they come in the congregation, to enter in there they had to come under the shed blood, outer courts. First they come to the waters of separation, where the red heifer was killed and made a waters of separation. That's the sinner who comes and listens at the Word.
That's how this great Jewish rabbi was just brought to the Lord---heard me preach on that down at Tulsa. At Tulsa, it was---at Tulsa, Oklahoma. And he come over there, just a bystander. And he went after the service. He said, "I know…" He's one of the seven outstanding rabbis of the world. And he come over there, said, "I want to see what them Christian Businessmen… They call them Pentecostals. I want to go over and sit down and listen."

I Det gamle testamentet var det noe som ble kalt "menigheten," hvor folket samlet seg. Først måtte de komme under det utgytte blodet i forgården før de kunne tre inn i menigheten. Først gikk de til separasjonsvannet, hvor den røde kvigen ble drept og laget til separasjonsvann. Dette symboliserer synderen som kommer og lytter til Ordet.
Dette er hvordan en av de fremstående jødiske rabbinerne nylig ble ledet til Herren etter å ha hørt meg forkynne i Tulsa, Oklahoma. Han var bare en tilfeldig tilskuer som kom til møtet. Etter møtet sa han: "Jeg vet..." Han er en av de syv mest anerkjente rabbinerne i verden. Han kom bort og sa: "Jeg vil se hva de kristne forretningsmennene... De kaller seg pinsevenner. Jeg vil gå dit og høre."

And when the Lord had me to speak on that red heifer sacrifice, after the service he met some of the brethren back there, said, "I want to meet the man. I know that he hasn't even got an education. But," said, "I'm a Jewish rabbi who knows all those different approaches and things like that." Said, "I never seen that in all my life." Said, "I never seen it."
And now he's a Pentecostal rabbi, filled with the Holy Ghost, going everywhere preaching the gospel. "Pentecostal rabbi," he calls himself. He went over at the Washington Urey Hotel, the other day when we met together down at Brother Jack's. And the lady knew him. She said, "Rabbi," she said, "we've got a nice room for you, but" said, "we haven't got no television."
He said, "Them things are hellevisions. Cast them out! I don't want them in there, anyhow. If you did, I'd make you throw it out."
She said, "Rabbi!"
He said, "I'm a Pentecostal rabbi." Hallelujah!
Said, "Now, when you go to Israel, Brother Branham, I want to go with you." Said, "We can take it to our people."
I said, "Not now, Rabbi, not now, not now. Not the hour yet. Wait a little bit."

Da Herren ledet meg til å tale om den røde kvigens offer, møtte noen av brødrene etter møtet en mann som sa: "Jeg vil møte den mannen. Jeg vet at han ikke har utdannelse, men jeg er en jødisk rabbi som kjenner alle disse ulike tilnærmingene og slike ting." Han sa videre: "Jeg har aldri sett det i hele mitt liv. Jeg har aldri sett det."
Nå er han en pinserabbi, fylt med Den Hellige Ånd, som reiser rundt og forkynner evangeliet. Han kaller seg selv "pinserabbi." Vi møttes på Washington Urey Hotel nylig, sammen med Bror Jack. Damen der kjente ham igjen og sa: "Rabbi, vi har et fint rom til deg, men vi har ingen TV."
Han svarte: "De tingene er 'hellevisions'. Kast dem ut! Jeg ønsker dem uansett ikke der. Hvis dere hadde en, ville jeg fått dere til å kaste den ut."
Hun utbrøt: "Rabbi!"
Han sa: "Jeg er en pinserabbi." Halleluja!
Han sa: "Når du drar til Israel, Bror Branham, vil jeg være med deg. Vi kan ta det til vårt folk."
Jeg svarte: "Ikke nå, Rabbi, ikke nå. Ikke ennå. Vent litt."

Now notice these holy places. Now, when you come into the courts, the first was the courts, the outer courts. The next was the altar, where the sacrifices was offered, the brazen altar. Then outside of the brazen altar, there was a veil hung here that went into the holy of holies. In there was the mercy seat, in there was the cherubims. That's what I want to get to in our next lesson, those cherubims overshadowing the mercy seat. Oh, my! I wish we could just stay a whole month on it, see, on that cherubim.

Merk dere disse hellige stedene. Først har vi forgården, deretter den ytre forgården. Neste er alteret, hvor ofrene ble brakt, det kobberaltaret. Utenfor kobberaltaret hang det et forheng som førte inn i det aller helligste. Der inne var nådestolen og kjerubene. Det er dette jeg vil belyse i vår neste leksjon, kjerubene som overskygger nådestolen. Å, du store tid! Jeg skulle ønske vi kunne bruke en hel måned på det, å studere disse kjerubene.

Now, now notice as they entered in. The congregation could come there; the priests could stand here; but just the high priest could go in there, once a year, taking the blood with him.
And he had to be dressed a certain way, a certain garment; had to have a bell and a pomegranate, one to one another. And when he walked, he had to walk a certain way. As he walked, he played, "Holy, holy, holy, unto the Lord. Holy, holy, holy, unto the Lord," those bells and pomegranates ringing together. "Holy, holy, holy!" Why? He was approaching God, having the blood of the covenant in his hand, going before Him, bearing the blood, anointed (oh, my!) with certain perfumes.
His clothes had to be made by Holy Ghost-filled hands. Registered hands made his clothes. The rose of Sharon, the anointing oil, poured it on his head. It run all down his beard and then down over his place with the royal perfume. A pomegranate and a bell, taking the blood of an innocent lamb; and he dared to approach that veil outside, he'd die right there where he was standing. So he had to go, walking a certain way, "Holy, holy, holy, unto the Lord. Holy, holy, holy (approaching God), unto the Lord. Holy, holy, holy!"

Legg merke til hvordan de gikk inn. Menigheten kunne komme dit; prestene kunne stå her; men bare ypperstepresten kunne gå inn der, én gang i året, og ta blodet med seg.
Han måtte være kledd på en bestemt måte, i et spesielt plagg, og måtte ha en bjelle og et granateple, ett ved siden av det andre. Når han gikk, måtte han gå på en spesiell måte. Mens han gikk, spilte han, "Hellig, hellig, hellig, er Herren. Hellig, hellig, hellig, er Herren," med bjellene og granateplene som ringte sammen. "Hellig, hellig, hellig!" Hvorfor? Han nærmet seg Gud, med blodet fra pakten i hånden, og gikk foran Ham, bærende blodet, salvet (å, min!) med spesielle parfymer.
Hans klær måtte være laget av Den Hellige Ånd-fylte hender. Registrerte hender laget klærne hans. Sarons rose, salvingsoljen, ble helt på hodet hans. Den rant ned over skjegget og deretter over plassen hans med den kongelige parfymen. Et granateple og en bjelle, bærende blodet fra et uskyldig lam; og dersom han våget å nærme seg forhenget utenfor, ville han dø der han sto. Så han måtte gå på en bestemt måte, "Hellig, hellig, hellig, er Herren. Hellig, hellig, hellig (nærmer seg Gud), er Herren. Hellig, hellig, hellig!"

And he went there and offered the blood on the mercy seat once a year. And while he was in there, he was privileged to see the Shekinah glory. When the pillar of fire, the amber light that come down that led the children out of Israel… He even smoked up the temple so no one could see it. The glory of the Lord fell till it was all smoked up. And He came in Himself, went in behind the veil and settled down on the mercy seat in the holiest of holies. "Most holy place," it's called, holy of holies.
And he had to be dressed a certain way, walk a certain way, anointed a certain way. He was a special person to go in there. How the congregation must have envied him! But when Jesus died, the temple veil rent. Not only a high priest, but whosoever will can have that same anointing of the Shekinah glory and walk a holy life, "Holy, holy, holy, unto the Lord," and approach in the very presence of God through the blood of Jesus Christ before him.
Take him in… "Lord Jesus, here lays a sick man. He's my brother. He's on the death bed right now, to die. I'm approaching You, 'Holy, holy, holy, unto the Lord.' "
"What for?"
"As a high priest."
"What for?"
"In behalf of my brother. 'Holy, holy, holy, unto the Lord.' "

Han gikk dit og ofret blodet på nådestolen én gang i året. Der inne var han privilegert nok til å se Shekinah-herligheten. Ildstøtten, det ravfargede lyset som ledet Israels barn ut... Tempelet ble til og med fylt med røyk slik at ingen kunne se. Herrens herlighet falt, og alt ble fylt med røyk. Han kom Selv inn, gikk bak forhenget og satte Seg på nådestolen i det aller helligste. "Det mest hellige sted" blir det kalt, det aller helligste.
Han måtte være kledd på en spesiell måte, gå på en bestemt måte og være salvet på en bestemt måte. Han var en utvalgt person til å gå inn der. Hvordan menigheten må ha misunt ham! Men da Jesus døde, revnet tempelforhenget. Nå kan ikke bare ypperstepresten, men hvem som helst, motta den samme salvelsen av Shekinah-herligheten og leve et hellig liv, "Hellig, hellig, hellig, for Herren," og trå inn i Guds nærvær gjennom Jesu Kristi blod.
Ta ham inn... "Herre Jesus, her ligger en syk mann. Han er min bror. Han ligger på dødsleiet nå, klar til å dø. Jeg nærmer meg Deg, 'Hellig, hellig, hellig, for Herren.'"
"Hva for?"
"Som en yppersteprest."
"Hva for?"
"På vegne av min bror. 'Hellig, hellig, hellig, for Herren.'"

There you are! Your daily walk, your daily talk, your daily behavior, your heart, your soul, and all, "Holy, holy, holy, unto the Lord." No roots of bitterness, no nothing else, "Holy, holy, holy, unto the Lord. Holy, holy, holy, unto the Lord," as we begin to approach in behalf of our brother. Whosoever will may come, anointed, blood in front of him, the blood going before him, playing "Holy, holy, holy, unto the Lord."
Now, that was the outer courts, the holy place, and the holiest of holies. That was God's sanctuary on earth. Watch. It was typed after that one of heaven. Now, we're going to come right back again to this same scripture. Oh, long as we go through Revelation, we can come right straight on back to this again, see.

Der er du! Din daglige vandring, din daglige tale, din daglige oppførsel, ditt hjerte, din sjel, alt, "Hellig, hellig, hellig, er Herren." Ingen bitterhetens røtter, ingenting annet, "Hellig, hellig, hellig, er Herren. Hellig, hellig, hellig, er Herren," når vi begynner å nærme oss på vegne av vår Bror. Den som vil, kan komme, salvet, med blod foran seg, blodet går foran, og spiller "Hellig, hellig, hellig, er Herren."
Dette var forgården, det hellige stedet, og det aller helligste. Det var Guds helligdom på jorden. Se. Det var laget etter himmelens mønster. Nå skal vi komme tilbake til denne samme skriften. Åh, så lenge vi går gjennom Åpenbaringen, kan vi komme rett tilbake til dette igjen.

Now, John… Where's John standing? At the courts. Let's just read just a little farther here so you get the picture:
And out of the throne proceeded lightnings… ^^thunders^^… voices: and there were seven lamps of fire (Wait till we get to that!) burning before the throne, which are the seven Spirits of God.
Reflecting the Light of God into the church, right straight from the throne of God---not through a seminary, not through some bishop; but from the throne of God by a revelation of the power of his resurrection, making Him the same yesterday, today, and forever; them seven stars standing there reflecting that Light, the Shekinah Light, from the Shekinah glory from the holiest of holy; seven lamps on fire, sitting on top of these candlesticks, reflecting His Light, His colors, of His power of His resurrection, right into the church. Amen!
And before the throne… was a sea of glass like unto crystal: and in the midst of the throne, and ^^around ^^about the throne, were four beasts full of eyes before and behind.
And he goes ahead and begins to give these beasts, the same thing Ezekiel saw. Them guards---one like a man, one like a lion, and one like the eagle---what was it? Now, watch, when we bring them in and show that lion of the tribe of Judah, and all those different ones out of their tribes that sat on four walls, and they were guarding this mercy seat. Oh, what a picture! Oh, I just… There's great days ahead.

Nå, John… Hvor står John? Ved domstolene. La oss lese litt videre for å få bildet klart:
Og ut fra tronen kom lyn... ^^tordenskrall^^... stemmer, og det var syv lamper med ild (vent til vi kommer til det!) som brant foran tronen, som er Guds syv Ånder.
De reflekterer Guds Lys inn i menigheten, direkte fra Guds trone—ikke gjennom et seminar, ikke gjennom noen biskop, men fra Guds trone gjennom en åpenbaring av kraften i Hans oppstandelse, som gjør Ham den samme i går, i dag og for alltid. De syv stjernene står der og reflekterer det Lyset, Shekina-lyset, fra Shekina-æren fra det aller helligste. Syv lamper som brenner på toppen av disse lysestakene reflekterer Hans Lys, Hans farger, Hans oppstandelseskraft rett inn i menigheten. Amen!
Og foran tronen... var det et glasshav likt krystall, og midt i tronen og ^^rundt^^ tronen var det fire skapninger full av øyne foran og bak.
Han fortsetter og begynner å beskrive disse skapningene, det samme som Esekiel så. Disse vaktene—en som lignet en mann, en som lignet en løve, og en som lignet en ørn—hva var det? Nå, følg med når vi bringer dem inn og viser den løven av Juda stamme og alle de forskjellige ut fra deres stammer som satt på fire vegger og voktet dette nådesetet. Å, for et bilde! Å, jeg bare… Det er store dager i vente.

As we see them… Now, that was God's throne in heaven. Moses patterned it on earth. Was God's throne because His judgement seat was represented here on earth in the holy of holies. All Israel come to that one place to find mercy, 'cause God only met under the shed blood.
Now listen close. Then the Shekinah glory raised from that mercy seat one day, and it settled on another tabernacle. Amen! This one. "The Father judges no man but he's committed all judgement to the Son," God's judgement seat. "You speak against me, it'll be forgiven you. Speak another … another one coming, another mercy seat. You can speak against the Son of man, I will forgive you. But someday the Holy Spirit will come to dwell in the hearts of the people. One word against it will never be forgiven."

Som vi ser det... Det var Guds trone i himmelen. Moses laget en kopi av den på jorden. Guds dommersete ble representert her på jorden i det aller helligste. Hele Israel kom til dette ene stedet for å finne nåde, fordi Gud bare møtte dem under det utgytte blodet.
Hør nøye. Så en dag hevet Shekinah-herligheten seg fra nådestolen og slo seg ned på et annet tabernakel. Amen! Dette. "Faderen dømmer ingen, men har gitt all dom til Sønnen," Guds dommersete. "Taler dere imot Meg, skal det bli tilgitt dere. Taler dere mot den kommende, en annen nådestol, skal dere tale mot Menneskesønnen, og Jeg vil tilgi dere. Men en dag skal Den Hellige Ånd komme for å bo i menneskers hjerter. Ett ord imot Den skal aldri bli tilgitt."

100

It keeps getting more severe and more severe all the time, the judgement, 'cause God's continually wearing his patience out, trying to get sinners to come to Him to be reconciled. First, He was in the heavens above and shined through the stars. The second, He was on earth shining through the Shekinah glory. Next, He come and was made flesh and dwelt among us, still wearing His patience. Then, He redeemed man by His blood, came into His church in the form of the Holy Ghost. And speak against that, it's a finished thing, done.
Now you can see where the shaking comes, where the time they don't realize. People can't comprehend what it means.

100

Det blir stadig verre og verre over tid med dommen, fordi Gud gradvis bruker opp Sin tålmodighet mens Han prøver å få syndere til å komme til Ham for å bli forsonet. Først var Han i himmelen over og skinte gjennom stjernene. Deretter var Han på jorden og skinte gjennom Shekina-herligheten. Så kom Han og ble kjøtt og blod og bodde blant oss, fortsatt med sin tålmodighet. Deretter gjenløste Han menneskene ved sitt blod og kom inn i Sin menighet i form av Den Hellige Ånd. Å tale imot dette er endelig; det er ferdig og gjort.
Nå kan dere se hvor rystelsen kommer fra, der tiden passerer og folk ikke innser det. Mennesker kan ikke forstå hva det betyr.

101

Now, the first throne was in heaven, judgement seat. The second throne was in Christ. The third throne is in man.
Now let me take this little thing that I've got drawed here. We're going to make… Wish I had a blackboard that I could make it maybe more sensible for you. We're going to take and draw the courts, only make it in a round ring, or, like this, either one. Now we're going to take… I believe like this maybe would be the best. We're going to take and make the courts.
Now, what is a man? He's a triune being---body, soul, and spirit. How many knows that? Watch God's approach. What is his heart? You remember my message, "God Chose a Man's Heart for His Control Tower"? The devil chose his head for his control tower, see. He makes him see things, look through his eyes. But God in his heart makes him believe things that he cannot see. See? See, God is on his heart. In the heart of man is the throne of God. You get it? Man … God made his throne in the heart of man.
Now, watch. What's the first part of the man? The first part of the man is body. The next part is his soul, which is the nature of his spirit that makes him what he is. He approaches now. Now, the third part of a man is his spirit, and his spirit is in the center of his heart. And in the center of the heart is where God comes for the throne.

101

Den første tronen var i himmelen, dommens sete. Den andre tronen var i Kristus. Den tredje tronen er i mennesket.
La meg forklare dette litt tydeligere. Jeg skulle ønske jeg hadde en tavle for å gjøre det mer forståelig for dere. Vi skal tegne domstolene, gjerne som en sirkel. La oss gjøre det slik; jeg tror dette ville være best. Vi skal tegne domstolene.
Hva er et menneske? Han er en treenig vesen – kropp, sjel og ånd. Hvor mange vet dette? Vær oppmerksom på Guds tilnærming. Hva er hans hjerte? Husker dere min preken, "Gud Valgte Menneskets Hjerte som Sin Kontrolltårn"? Djevelen valgte hans hode som sitt kontrolltårn. Han får ham til å se ting gjennom øynene. Men Gud i hjertet får ham til å tro på ting han ikke kan se. Gud er i hans hjerte. I menneskets hjerte er Guds trone. Fatter dere det? Gud etablerte Sin trone i menneskets hjerte.
Legg merke til dette: Hva er det første med et menneske? Den første delen er kroppen. Den neste delen er sjelen, som er åndens natur og gjør ham til den han er. Nå nærmer vi oss kjernen. Den tredje delen av mennesket er ånden, og ånden er i hjertets sentrum. Og i hjertets sentrum er der Gud kommer for Sin trone.

102

You remember, recently, the papers give in Chicago, about four years ago, when the old believer … old unbeliever, rather, used to say that God made a mistake through Solomon when He said, "As a man thinketh in his heart…" Said, "There's no mental faculties in the heart to think with. How could he think with his heart? He must have meant his head."
If God would have meant his head, He would have said his head.
Like Moses. What if Moses… God would have said, "Moses, take off your shoes. You're on holy ground," He said, "Oh, well, I'll take off my hat, that's just as good"? He said "shoes." He didn't say, "hat"; He said "shoes."

102

Husker dere, for omtrent fire år siden, ga avisene i Chicago en rapport om en gammel troende … eller rettere sagt, en gammel vantro, som pleide å si at Gud gjorde en feil gjennom Salomo når Han sa, "Som en mann tenker i sitt hjerte…" Han sa, "Det finnes ingen mentale evner i hjertet til å tenke med. Hvordan kunne han tenke med sitt hjerte? Han må ha ment sitt hode."
Hvis Gud hadde ment hodet, ville Han ha sagt hodet.
Som med Moses. Hva om Gud hadde sagt, "Moses, ta av deg skoene. Du står på hellig grunn," og Moses hadde svart, "Å, vel, jeg tar av meg hatten, det er like bra"? Han sa "sko." Han sa ikke "hatt"; Han sa "sko."

103

And when He said, "Repent, and be baptized in the name of Jesus Christ," He didn't mean "Father, Son, Holy Ghost." He meant just what He said.
When He said, "You must be born again," He didn't say "You ought to be."
He said, "These signs shall follow them that believe." He never said, "Maybe they will."
He says what He means! He's God and He can't take it back. He knows what's perfect, so He makes it that way. And that's the way He intends it to be, and you have to come up to that. Not Him come down to your idea; you got to come up to his idea. That's the difference.

103

Når Han sa: "Omvend dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn," mente Han ikke "Fader, Sønn, Hellig Ånd." Han mente akkurat det Han sa.
Da Han sa: "Du må bli født på ny," sa Han ikke "Du burde bli."
Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror." Han sa aldri, "Kanskje de vil."
Han sier det Han mener! Han er Gud, og Han kan ikke ta det tilbake. Han vet hva som er perfekt, så Han gjør det på den måten. Og det er slik Han ønsker at det skal være, og du må tilpasse deg det. Ikke at Han skal tilpasse Seg din idé; du må tilpasse deg Hans idé. Det er forskjellen.

104

Now, now, on this system of body, soul… Now, if you'll get the word soul and look it up, it'll tell you in the Bible dictionary or Webster, any of them, it is "the nature of the spirit."
Now, here's a man, we say, here's John Doe. All right, John Doe. And here's Sam Doe. All right. Now, John Doe is a man, body. He's a brother to Sam Doe. Now, John is a spirit, soul, body. And Sam Doe is the same thing---body, soul, spirit. You see? It's body, soul, spirit.
Now, this man is evil, mean, cheat, steal, lie, commit adultery, any evil thing that he can do. But this man is full of love, peace, joy. They've both got soul, body, and spirit. Well, what's the difference? This man can go back and say, "I remember my mama. I remember things that we done when we was boys." Both of them can. They both got spirits, they both got souls, they both got bodies.
But the nature of this man's spirit is evil; the nature of this man's spirit is good, see. So the nature of the spirit is the soul of man, see. So, now, God is trying to get into the what? The spirit and heart of man. Where the spirit lays is in the heart.

104

Nå, om vi ser på systemet med kropp og sjel... Hvis du slår opp ordet "sjel" i en bibelordbok eller i Webster, vil du se at det betyr "åndens natur."
Her har vi en mann, vi kan kalle ham John Doe. Greit, John Doe. Og her er Sam Doe. Greit. Nå er John Doe en mann, en kropp. Han er bror til Sam Doe. John er en ånd, sjel og kropp. Og Sam Doe er det samme—kropp, sjel og ånd. Forstår du? Det er kropp, sjel og ånd.
Nå er denne mannen ond, slem, han bedrar, stjeler, lyver og begår utroskap—alle slags onde handlinger. Men denne mannen er full av kjærlighet, fred og glede. Begge har sjel, kropp og ånd. Hva er forskjellen? Denne mannen kan si: "Jeg husker min mor. Jeg husker ting vi gjorde som barn." Det kan begge si. De har begge ånder, sjeler og kropper.
Men naturen til denne mannens ånd er ond; naturen til denne mannens ånd er god. Så, åndens natur er menneskets sjel. Gud prøver nå å komme inn i hva? Ånden og hjertet til mennesket. Ånden ligger i hjertet.

105

You know, and science said (as I never finished that) that man couldn't think with his heart. And science begins to find out that there's a little compartment in the human heart (not in animal heart, but in the human heart). There's not even a blood cell nor nothing. They said, "It must be the place where the soul occupies, or the spirit." Just let them alone, they'll take their own silly things and prove God. That's right. God just makes the foolish testify of Him.
Now, there it is, big headlines in the paper. Brother Boze's little girl said, "Brother Branham, you know what you was saying the other day?" Said, "Look, look, science has already found out."
I said, "Well, bless God! I want that, sister. I want that."
The soul of man is the nature of the spirit, and the spirit dwells in the heart of man.

105

Vitenskapen har hevdet at mennesket ikke kan tenke med hjertet. Men nå viser forskningen at det finnes et lite rom i det menneskelige hjertet (ikke i dyrehjertet, men i menneskets hjerte). Dette rommet inneholder verken blodceller eller noe annet. De sier, "Det må være plassen hvor sjelen holder til, eller ånden." La dem bare fortsette; de vil til slutt bevise Guds eksistens gjennom sine egne teorier. Gud sørger for at det tåpelige vitner om Ham.
Det sto med store overskrifter i avisen. Bror Bozes lille jente sa, "Bror Branham, vet du hva du sa her om dagen?" Hun sa, "Se, se, vitenskapen har allerede funnet det ut."
Jeg svarte, "Velsignet være Gud! Det var akkurat det jeg ønsket å høre, søster. Jeg vil gjerne ha den artikkelen."
Menneskets sjel er åndens natur, og ånden bor i hjertet til mennesket.

106

Now, now, what is the outer courts? That's the flesh, see. That's the first thing you come to, the flesh. You've got to consume that first. You've got to pass beyond the flesh. "I don't feel like getting up and going to church. The roads are too slick. It's too hot. Oh, church, I don't know." That's the flesh. All right. Now, you got to consume and walk through that. God has to get through that.
The next time He comes, He has to come into the soul, that's the nature. "Oh, what will the Joneses say about me? Oh, my! You know, my church will kick me out if I do something like that, see." But you got to walk through that.

106

Hva er de ytre forgårdene? Det er kjødet, forstå. Det er det første du møter—kjødet. Det må du overvinne først. Du må komme forbi kjødet. "Jeg føler ikke for å stå opp og gå til menigheten. Veiene er for glatte. Det er for varmt. Åh, menigheten, jeg vet ikke." Det er kjødet. Greit. Nå må du overvinne det og gå gjennom det. Gud må komme seg gjennom det.
Neste gang Han kommer, må Han inn i sjelen, det er naturen. "Åh, hva vil familien si om meg? Åh, min Gud! Vet du, min menighet vil utestenge meg hvis jeg gjør noe slikt, skjønner du." Men du må også gå gjennom det.

107

And when you walk through that, then He goes into the heart and there's where He's throned. That's the Holy Spirit in you.
Jesus said, "It'd be far better that a millstone was hanged at your neck, and you was drowned in the depths of the sea, than to even offend one of these little ones that believe in me." Not do them any harm; just even to bring offense to them, just upset them about something. It'd be better that you had your own self drowned, or never been born on the earth, than even to bring an offense to one. Did He mean it? Could He lie? Did the apostles say it? No. Jesus said it. Jesus said, "If you even bring an offense to one of them, these little ones that believe in me…"

107

Når du går gjennom dette, kommer Han inn i hjertet ditt og blir tronende der. Det er Den Hellige Ånd i deg.
Jesus sa: "Det ville vært bedre om en kvernstein ble hengt om din hals og du ble druknet i havets dyp, enn om du skulle fornærme en av disse små som tror på Meg." Ikke skade dem; bare det å fornærme dem, å uroe dem med noe. Det ville vært bedre om du selv ble druknet, eller aldri ble født, enn å bringe en fornærmelse til en av dem. Mente Han det? Kunne Han lyve? Var det apostlene som sa det? Nei. Jesus sa det. Jesus sa: "Hvis du til og med bringer en fornærmelse til en av dem, disse små som tror på Meg..."

108

"These signs shall follow them that believe."
Some great, big fellow say, "Oh, I believe in Him! Hallelujah!"
"Have you ever spoke with tongues, interpret tongues, cast out devils, visions, and so forth, as He promised?"
"No, that day's past." He's not a believer, he's a make-believer.
Jesus said, the last words He said, "These signs shall follow them that believe, into all the world and to every creature." That's right. "They shall follow the believer until I return." That's the last words He said. How many knows that? The Bible, Mark 16. Now, see, he's a make-believer.
But when you find a believer that really believes, with signs following, and you see the humility of their life (not an impersonator), know that they are a Christian and a real genuine article, just keep still. Thing of it is, join right up with them, start moving along, 'cause you're moving right up the king's highway.

108

"Disse tegn skal følge dem som tror."
En stor og kraftig mann sier: "Å, jeg tror på Ham! Halleluja!"
"Har du noen gang talt i tunger, tolket tunger, drevet ut onde ånder, hatt visjoner, og så videre, som Han lovet?"
"Nei, den tidsalderen er forbi." Han er ikke en troende, han er en som later som.
Jesus sa, de siste ordene Han sa, "Disse tegn skal følge dem som tror, ut i hele verden og til hvert skapning." Det er riktig. "De skal følge de troende inntil Jeg vender tilbake." Det er de siste ordene Han sa. Hvor mange vet det? Det står i Bibelen, Markus 16. Se, han er en som later som.
Men når du finner en troende som virkelig tror, med tegn som følger, og du ser ydmykheten i deres liv (ikke en som etterligner), så vet du at de er en kristen og et ekte, genuint eksempel. Bare hold deg rolig. Det viktige er å bli med dem, begynne å bevege deg i samme retning, for da beveger du deg rett opp kongens hovedvei.

109

Now, what happens? Watch this. Outer courts was Luther's age, as we started the body of the Gentile church. Remember, they were Jewish on up till about the time of A.D. 606, when it come into Thyatira. It was nearly all Jewish converts. But after the Jewish, it dropped over in here as both Jew and Gentile (but mostly Jewish). But when it really come into the Gentile age, come this side, see, come Martin Luther, John Wesley, and so forth, see. Now, watch these last three, after that Dark Age, come up through the Middle Age and passed over.
When it comes, watch these outer courts, See---flesh, soul, spirit. The outer courts: the flesh. That holy place: Nazarenes, Pilgrim Holiness, Free Methodist, see. And then the holiest of holy: back into Pentecostal, where it began at the beginning, see, back to the beginning.

109

Hva skjer nå? Se på dette. Ytre forgården var Luthers tid, da vi startet den hedenske menigheten. Husk at det var jøder fram til ca. år 606 e.Kr., da vi kom inn i Tyatira-perioden. Da var det nesten bare jødiske konvertitter. Etter jødene, ble det innlemmet både jøder og hedninger (men mest jøder). Men da den virkelig kom inn i den hedenske tid, ser du, kom Martin Luther, John Wesley og så videre. Nå, se på de siste tre, etter den mørke tidsalderen, kom opp gjennom mellomalderen og gikk over.
Når det kommer til det, se på de ytre forgårdene. Se—kjøttet, sjelen, ånden. De ytre forgårdene: kjøttet. Det hellige stedet: Nazarenerne, Pilgrimhellighet, Frie Metodister, se. Og så det aller helligste: tilbake til pinsebevegelsen, der det hele begynte, se, tilbake til begynnelsen.

110

Now, if you're drawing it out, I want to mark. Now there's five gates that goes into the flesh, that controls the flesh. You know that, isn't there? That's the five senses. How many senses control the body? Five. See, taste, feel, smell, hear. Is that right? That's the flesh, the outer courts. That's the things you can't depend on because it's flesh.
The inner courts then, we have the inner courts, which is the next altar. And the next altar comes in, and it comes in with conscience, imaginations, memories, passions, and affections. That's the five senses that control the inner courts. That's the soul. Senses of affections, that's the soul---love, and so forth. And then the next in this sensor in here, there would also be memory, and conscience, and mercy, and so forth, and imagination. You sit down and imagine things, what are you doing? You don't do it with your flesh. Your senses don't imagine. It's an inner court inside of you.

110

Nå, dersom du tegner dette opp, vil jeg markere noe. Nå er det fem porter som fører inn til kjødet og kontrollerer det. Du vet det, ikke sant? Det er de fem sansene. Hvor mange sanser kontrollerer kroppen? Fem. Se, smake, føle, lukte, høre. Stemmer det? Det er kjødet, de ytre forgårdene. Det er tingene du ikke kan stole på fordi de er kjødelige.
De indre forgårdene, derimot, er neste alter. Og det neste alteret kommer inn med samvittighet, forestillinger, minner, lidenskaper og følelser. Det er de fem sansene som kontrollerer de indre forgårdene. Det er sjelen. Sansene for følelser, det er sjelen---kjærlighet og så videre. Og deretter, i denne sansen her inne, ville det også være minner, samvittighet, barmhjertighet og så videre, og forestillingsevne. Når du setter deg ned og forestiller deg ting, hva gjør du da? Du gjør det ikke med ditt kjød. Dine sanser forestiller seg ikke. Det er en indre forgård inne i deg.

111

It's got three gates. What are we doing? We're breaking now, don't miss it. Coming from the flesh, the five senses, to the next---the soul, the inner courts. But now you come into the heart, see. Now, there's where you good Pilgrim Holiness and Methodist stayed on that altar out there. See, you're in the courts---you Lutherans and so forth---back in the flesh, back there with the five senses, what the eye can see and make out, see.
Here come the Pilgrim Holiness which was merely the Free Methodist, come to the next courts and believed in holiness, 'cause it was called the holy place where the sacrifice was laid.
But once a year went the high priest into the holiest of holies, which was condemned. There was the Lutheran age, then the Methodist age, then this age---the church lights coming, which is like in the system of the human being.

111

Den har tre porter. Hva gjør vi? Vi bryter nå, ikke gå glipp av det. Fra kjødet og de fem sansene, til neste nivå—sjel, de indre gårdsrommene. Men nå kommer du inn i hjertet, ser du. Her ute er hvor dere gode Pilgrim Hellighet-folk og Metodister forble ved alteret. Dere er i gårdsrommene—dere Lutheranere og så videre—tilbake i kjødet, med de fem sansene, hva øyet kan se og forstå.
Her kommer Pilgrim Hellighet, som egentlig var de Frie Metodistene, til de neste gårdsrommene og trodde på hellighet, fordi det ble kalt det hellige stedet hvor offeret ble lagt.
Men en gang i året gikk ypperstepresten inn i det aller helligste, som var stengt. Der var Luthersk tid, så Metodist-tiden, og nå denne tiden—menighetens lysning, som er som i menneskesystemet.

112

Then how do we get into this? Now, remember, there was a veil, a veil that hangs between the holy and the holiest of holies. In the holiest of holies is where Christ comes to sit down on your heart's throne. Christ is enthroned. He comes through justification (Is that right?); sanctification. And then by one (water? by one church? by one creed?) … by one Spirit. From here are we all baptized into one body, which is the body of Christ. By the what? Holy Spirit.
Who comes in? Methodist, Baptist, Presbyterian, Pentecostals, whosoever will. That veil… You know what that veil is that veils your heart from it? Are you ready? The veil is called "self-will."
Do you get the picture now? The senses out there, the senses on the body and the senses to the soul, and the veil between that and the holy place, the holiest of holies. And the only way that you can get in there is to have self-will! "For whosoever…" What? Whosoever shakes hands? Whosoever is immersed? Whosoever joins a church? Whosoever passes his letter? Whosoever does…? No. "Whosoever will, come beyond the veil."

112

Hvordan kommer vi inn i dette? Husk at det var et forheng, et forheng som hang mellom det hellige og det aller helligste. I det aller helligste er det Kristus som kommer for å sitte på hjertets trone. Kristus er tronende. Han kommer gjennom rettferdiggjørelse (Er det riktig?); helliggjørelse. Og deretter ved én (vann? én menighet? én trosbekjennelse?) … ved én Ånd. Fra nå er vi alle døpt inn i én kropp, som er Kristi kropp. Ved hva? Den Hellige Ånd.
Hvem kommer inn? Metodister, Baptister, Presbyterianere, Pinsevenner, hvem som helst. Vet du hva det forhenget er som skjuler hjertet ditt for dette? Er du klar? Forhenget kalles "selvvilje."
Ser du bildet nå? Sansene der ute, sansene på kroppen og sansene til sjelen, og forhenget mellom det og det hellige sted, det aller helligste. Og den eneste måten du kan komme inn der på, er å ha selvvilje! "For den som…." Hva? Den som håndhilser? Den som blir nedsenket? Den som slutter seg til en menighet? Den som sender brevet sitt? Den som gjør…? Nei. "Den som vil, kom forbi forhenget."

113

Let Christ come to the senses; say, "Well, I ought… I don't want to go to hell, that's one thing. I join church." All right, Lutheran.
"Well, I'll tell you what, I believe I ought to live a different life, what I can," sanctification at the altar. All right, Methodist.
All right, then whosoever will, let him pass the riven veil. Oh, glory be to God! I'm on the other side. Hallelujah to His Name! Oh, my! Whosoever will, let him tear down the curtains of his own will and let God come into his heart. There's Christ on His judgement seat in the human heart. What is to happen?

113

La Kristus komme til sansene dine; si: "Vel, jeg bør... Jeg vil ikke til helvete, det er én ting. Jeg blir medlem av menigheten." Greit, Lutheran.
"Vel, jeg skal fortelle deg hva, jeg mener jeg bør leve et annerledes liv så godt jeg kan," helliggjørelse ved alteret. Greit, Methodist.
Så, den som vil, la ham passere gjennom det rivede sløret. Å, ære være Gud! Jeg er på den andre siden. Halleluja til Hans Navn! Å, min! Den som vil, la ham rive ned viljens gardiner og la Gud komme inn i hjertet sitt. Der er Kristus på Sin dommersete i det menneskelige hjertet. Hva vil skje?

114

You say, "I got to … all right. I can tell dirty jokes, it don't condemn me." Why? You ain't got nothing it can condemn. No one's there to take it out. No one's there to condemn you.
"Well, I'll tell you," the women say, "I can have short hair. It don't condemn me." It's no wonder! See? "No, I can wear shorts, I can do this."
A man said, "It don't hurt me to smoke cigars. And it don't hurt me to play some cards and shoot some dice (and whatever they do). It don't hurt me." They still belong to the church, see, "Don't hurt me to do this." Why? Why? There's nothing there to judge you.
But when Christ comes in, you've created an altar on your heart, and your sins are taken daily! The great St. Paul said, "I die daily. Nevertheless I live; not me but Christ liveth in me." There's the inner veil. Oh, brother, sister!

114

Du sier: "Jeg kan fortelle grove vitser, det fordømmer meg ikke." Hvorfor? Du har ingenting som kan fordømme deg. Ingen er der for å ta det ut. Ingen er der for å fordømme deg.
"Vel, jeg kan ha kort hår," sier kvinnene. "Det fordømmer meg ikke." Ikke rart! Ser du? "Nei, jeg kan bruke shorts, jeg kan gjøre dette."
En mann sa: "Det skader ikke meg å røyke sigarer. Og det skader ikke meg å spille kort og kaste terning (og hva enn de gjør). Det skader ikke meg." De tilhører fortsatt menigheten, ser du, "Det skader ikke meg å gjøre dette." Hvorfor? Hvorfor? Det er ingenting der som kan dømme deg.
Men når Kristus kommer inn, har du skapt et alter i ditt hjerte, og dine synder forlates daglig! Den store St. Paul sa: "Jeg dør daglig. Likevel lever jeg; ikke jeg, men Kristus lever i meg." Der er det indre forhenget. Å, bror, søster!

115

Hurry, I know… Oh, no, I just can't finish it, I'm past time. Let's see. Let me… No, I better not. See, I want to take the twenty-four elders, and I know I'm holding you all off from your dinner. We'll just… Let's see, that… How many says take the twenty-four elders? All right, just a minute. "Twenty-four elders (then let's get them right quick now), around about the throne," and were twenty… around the throne.
Now you see… Where's the throne at now? In the heart. In the heart of who? The members of the seven church ages. Christ! Speak a word against their action, you're condemned. You'll answer for it in the day of judgement. And who will judge the earth? Saints shall judge the earth.
Who did Daniel see coming with tens of thousand times ten thousands? The Saints. The books were opened… sinners. Another book was opened which was the book of life, the sleeping virgin. Oh, my, can't they see that? The sleeping church, them that went out to meet the Bridegroom, they let the oil go out of the lamp; never entered into this, never let Christ take control so He could work miracles, and speak with tongues, and do wonders and things to prove that He lived in His church.

115

Jeg må skynde meg, jeg vet... Å nei, jeg kan bare ikke fullføre det, jeg er forbi tidsfristen. La meg se. La meg... Nei, det er best jeg ikke gjør det. Se, jeg vil ta de tjuefire eldste, og jeg vet at jeg holder dere fra middagen. La oss bare... La oss se, det... Hvor mange sier ta de tjuefire eldste? Greit, bare et øyeblikk. "Tjuefire eldste (la oss ta dem raskt nå), rundt omkring tronen," og var tjue... rundt tronen.
Nå ser dere... Hvor er tronen nå? I hjertet. I hjertet til hvem? Medlemmene av de syv menighetsalderne. Kristus! Snakk et ord mot deres handlinger, du er fordømt. Du skal svare for det på dommens dag. Og hvem skal dømme jorden? De hellige skal dømme jorden.
Hvem så Daniel komme med ti tusen ganger ti tusen? De hellige. Bøkene ble åpnet... synderne. En annen bok ble åpnet, som var livets bok, den sovende jomfruen. Å, min, kan de ikke se det? Den sovende menigheten, de som gikk ut for å møte Brudgommen, de lot oljen gå ut av lampen; de kom aldri inn i dette, de lot aldri Kristus ta kontroll slik at Han kunne gjøre mirakler, og tale i tunger, og gjøre under og ting for å bevise at Han levde i Sin menighet.

116

What if Jesus would've come to earth and said, "I'm Jesus. I'm the Son of God," never done nothing? Just say, "I'm going up here and join the church"? Would that have been the Son of God? What did He say? "If I do not the works of my Father, then don't believe me."
Oh, my! Do you see? God declares Himself. He loves to. He's Jehovah. He likes to make Himself known. Oh, I'm so glad of it. Yes, sir. He's made Himself known to me; I know He has to you. Some of you young people just converted, yet you don't… might not know Him in the power, and great things that the older Christians do, but you're coming right on into it. You're coming right up the king's highway. Don't… Just keep looking and pressing just hard as you can. Run, run, run, just as hard as you can. Don't stop for nothing. Just keep on going.
Like poor old Sister Snelling used to say:
I'm running, running, running, I just got over;
Running, running, running, I just got over;
Running, running, running, and can't sit down.
Poor old soul. She's over there today.

116

Hva om Jesus hadde kommet til jorden og sagt: "Jeg er Jesus. Jeg er Guds Sønn," uten å gjøre noe? Bare sagt: "Jeg skal gå opp her og bli med i menigheten"? Ville det vært Guds Sønn? Hva sa Han? "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så ikke tro Meg."
Å, min! Ser dere? Gud erklærer Seg Selv. Han elsker å gjøre det. Han er Jehova. Han liker å gjøre Seg kjent. Å, jeg er så glad for det. Ja, sir. Han har gjort Seg kjent for meg; jeg vet at Han har gjort det for dere også. Noen av dere unge, nettopp omvendte, kjenner Ham kanskje ikke enda i den kraft og de store tingene de eldre kristne gjør, men dere er på vei inn i det. Dere går rett opp kongens vei. Bare fortsett å se og press så hardt dere kan. Løp, løp, løp, så raskt dere kan. Stopp ikke for noe. Bare fortsett fremover.
Som stakkars gamle Søster Snelling pleide å si:
Jeg løper, løper, løper, jeg har nettopp kommet over;
Løper, løper, løper, jeg har nettopp kommet over;
Løper, løper, løper, og kan ikke sette meg ned.
Stakkars sjel. Hun er der borte i dag.

117

All right, now, and there were thrones, and there were four and twenty seats. Now, how many would that be four and twenty? Twenty-four. All right:
…four and twenty seats: and upon the seats I saw four and twenty elders^^ (one on a seat),^^… clothed ^^with ^^white raiment; and they had on their heads crowns of gold.
Now, "the twenty and four elders." I want you to notice they were not angelic beings. Angels are not associated… heavenly beings are not associated with crowns and thrones, see. They're never associated. They're angels. They never did overcome. If you notice a little later on, the songs that they sang, and things, proved that they wasn't, see. They sang the song of redemption, so… Angels don't need to be redeemed, see. All right. But they were redeemed men.

117

La oss nå se: Det var troner, og det var tjuefire seter. Hvor mange er fire og tjue? Tjuefire. Greit:
"... tjuefire seter, og på setene så jeg tjuefire eldste, en på hvert sete, kledd i hvite klær, og med kranser av gull på hodene."
Merk at de tjuefire eldste ikke var englevesener. Engler assosieres ikke med kroner og troner. De har aldri overvunnet noe. Hvis du ser litt senere, sangene de sang beviser dette. De sang for eksempel en sang om forløsning. Engler trenger ikke bli forløst. Det var forløste menn.

118

You people, I ain't going to have time to catch this, you that's writing down. If you want to know they were redeemed men, take Matthew 19:28. All right, 19:28, Matthew. Revelation 3:21, then ditto. Revelation 20:4, Revelation 2:10, I Peter 5:2 and 4, II Timothy 4:8. That'll let you know that they are redeemed. I wanted to go through that this morning, you see.
You could just comb it for weeks, you see. They were not angelic beings. They were not heavenly beings. They were redeemed men, see. You can consider their dress, the way they were dressed; you can consider their position, what they had; you consider their songs, what they sang; and know that they were not angelic beings.

118

Dere der ute, jeg har ikke tid til å forklare alt i detalj nå, men for dere som skriver ned: Hvis dere vil vite at de var forløste mennesker, se Matteus 19:28, Åpenbaringen 3:21, Åpenbaringen 20:4, Åpenbaringen 2:10, 1. Peter 5:2-4, og 2. Timoteus 4:8. Dette vil vise dere at de var forløste. Jeg ønsket å gå gjennom dette i dag morges.
Man kunne studere dette i flere uker, for de var ikke englevesener eller himmelske vesener. De var forløste mennesker. Se på deres antrekk, deres posisjon og hva de sang. Det vil vise at de ikke var englevesener.

119

I hate to come to this, but let's read one more scripture. Will you? All right. Let's go back to Daniel 7, just a moment, back here, Daniel 7, and just read a scripture here. I want… so this is going to help you a whole lot in the rest of the message this morning. I'm sure that it'll make you feel a lot better after you read this and see this, see what… Daniel, the seventh chapter of Daniel, and let's begin now from the… Daniel 7, let's take the ninth verse. Now, listen close now to these things:
And I beheld ^^until ^^the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose ^^garments ^^was white as snow, and ^^whose ^^hair of his head ^^were ^^like… pure wool: ^^and ^^his throne was like the fiery flames^^ (you see it, again it come back to that amber fire)^^, and his wheels as burning fire.
^^And^^ a fiery stream issued and came forth from before him:^^ thousands times^^ thousands ministered unto him, and^^ tens of ^^thousands times ten thousands^^ (there comes your redeemed)^^ stood before him: ^^and ^^judgment was set, and the books ^^(books, plural) was^^ opened.
Now, notice, this judgement was set. See, now watch. Daniel, when he saw the thrones at the judgement, they were empty. He seen thrones cast down, come down from heaven. The Ancient of time came down from heaven. But when John saw it, the throne was already occupied by Jesus, and the thrones for the disciples and the patriarchs, redeemed, was already fulfilled, see.
Daniel saw it five hundred years before the time of Christ. And then after Christ … makes 2500 years, and John was living over into the age that is to come. And he had done seen all this happen, where Daniel didn't see it. He just seen the Ancient of time come. He saw Him come. But when John saw Him, the throne was filled, see. The thrones was cast down with the Ancient of time, and judgment was set. But when John saw Him, the elders had not yet been chosen in the time of John … or, the time of Daniel, but they was already redeemed at the end time. Oh! Isn't He wonderful?

119

Jeg hater at vi må gjøre dette, men la oss lese en skrift til. Vil du? Greit. La oss gå tilbake til Daniel 7, bare et øyeblikk. Daniel 7, og la oss lese en skrift her. Jeg ønsker ... Dette kommer til å hjelpe deg mye i resten av budskapet i dag. Jeg er sikker på at det vil få deg til å føle deg bedre etter å ha lest dette, og se dette, se hva ... Daniel, det syvende kapittelet i Daniel, og la oss begynne nå med ... Daniel 7, ta det niende verset. Nå, lytt nøye til disse tingene:
"Jeg så til troner ble satt, og Den Gamle av dager satte seg, hvis klær var hvite som snø, og håret på Hans hode var som ren ull: og Hans trone var som flammende ild, og hjulene Hans som brennende ild.
En strøm av ild gitte og gikk ut foran Ham: tusen ganger tusen tjente Ham, og titusen ganger titusen stod foran Ham: dommen var satt, og bøkene (flertall) ble åpnet."
Legg merke til, dommen var satt. Se, følg med. Daniel, da han så troner ved dommen, var de tomme. Han så troner komme ned fra himmelen. Den Gamle av dager kom ned fra himmelen. Men når Johannes så det, var tronen allerede besatt av Jesus, og tronene for disiplene og patriarkene, de forløste, var allerede oppfylt.
Daniel så det fem hundre år før Kristi tid. Og deretter, etter Kristus ... utgjør 2500 år, og Johannes levde inn i den kommende tid. Han hadde allerede sett alt dette skje, hvor Daniel ikke så det. Han så bare Den Gamle av dager komme. Han så Ham komme. Men når Johannes så Ham, var tronen fylt. Tronene ble satt med Den Gamle av dager, og dommen var satt. Men når Johannes så Ham, var eldste ikke blitt valgt i Daniel sin tid, men de var allerede forløst ved endetiden. Åh! Er Ikke Han underbar?

120

Daniel 7. What did Daniel do? He foresaw the judgement, seen the seated thrones was empty. See, they was supposed to be empty. As John in his time, after the raptured church, they were occupied by the redeemed elders.
What does an elder mean? If you take the word "elder," I got about… all these definitions wrote out here. I'm just skipping down. Elder means "the head of a city," or "the head of a tribe." An elder, the head of something. Like I'd be… Brother Neville right now is an elder to this church. What is he? He's the head of this local body, see. And the mayor of the city would be the elder of this city, see---the elder of the cities. You remember back in the Bible times, the elders of the city? Elder means "the head of a city" or "the head of a tribe."

120

Daniel 7: Hva gjorde Daniel? Han forutså dommen og så at de tomme troner var ledige. Se, de skulle være tomme. Som Johannes på hans tid, etter at den opprykkede menigheten var plassert, var de okkupert av de gjenløste eldste.
Hva betyr en eldste? Hvis du tar ordet "eldste," har jeg omtrent... alle disse definisjonene er skrevet ned her. Jeg hopper bare nedover. Eldste betyr "hodet av en by" eller "hodet av en stamme." En eldste er hodet for noe. For eksempel, akkurat nå er Bror Neville en eldste i denne menigheten. Hva er han? Han er hodet for denne lokale menighetsforsamlingen, se. Og borgermesteren i byen ville være eldste for denne byen, se—eldste for byene. Husker du tilbake i bibelske tider, eldstene i byen? Eldste betyr "hodet av en by" eller "hodet av en stamme."

121

Now, how many was they? Twenty and four, twenty-four elders. Is that right? Now… Oh, my! Who was it? The twelve apostles and the twelve tribes of Israel, the twelve patriarchs. Now we're going to take it right on down as we come in the other lessons, and prove that to be right. So I'm glad you're writing it down now, see. The twelve patriarchs and the twelve tribes of Israel! Now watch. Jesus said that…
Peter asked one day, said, "What will we receive? We have left father, mother, husband, wife, children, everything else. We've left everything." Peter said, "We've left our wives, we've left our children, we've left our father and mother, our homes and lands, to follow You."
He said, "Verily, verily I say unto you, that you'll sit on twelve thrones judging the twelve tribes." There you are. That's the redeemed, the redeemed elders.

121

Hvor mange var de? Tjuefire eldste. Stemmer det? Nå… Å, min! Hvem var det? De tolv apostlene og de tolv stammene i Israel, de tolv patriarkene. Vi skal forklare dette grundigere i kommende leksjoner og bevise at det er riktig. Jeg er glad dere noterer dette, se. De tolv patriarkene og de tolv stammene i Israel! Nå følg med. Jesus sa…
En dag spurte Peter: "Hva skal vi motta? Vi har forlatt far, mor, mann, kone, barn, alt annet. Vi har forlatt alt." Peter sa: "Vi har forlatt våre koner, våre barn, våre foreldre, våre hjem og eiendommer for å følge Deg."
Han sa: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere, at dere skal sitte på tolv troner og dømme de tolv stammene." Der har du det. Det er de forløste, de forløste eldste.

122

Look at David portraying Christ, see. When David was coming into power, the first thing, he had an awful time before he got into power. Yet he had the anointing on him. The anointing was on him. And a lot of people thought he was just a little renegade, a little guy that was different, trying to tear up something. But there's some men knowed that he was coming king. They stayed right with him. Brother, I mean you couldn't get them away from him, as they walked on.
One day he stood up there on the mountain, looked down and seen his own little beloved city besieged by the enemy. And he stood there and remembered when he was a little boy, he used to take the sheep out through there and drink that water. It was real water. (We've spoken of it here not long ago, "The Waters of Life.") And there he used to think, "I drank out of that."
And his least desire was a command to any man he had. Brother, two of those men grabbed their swords and fought through fifteen miles of Philistines, chopping them from right to left, to get him a drink of water out of that well. They knowed he was coming in power. Yes, sir. One time, one of them, to save him, jumped into a pit and killed a lion, single-handed. They were warriors. And when he come in power, you know what he done? He made each one of them a ruler over a certain city.

122

Se på David som en fremstilling av Kristus. Før David kom til makten, hadde han en vanskelig tid, selv om han var salvet. Mange mente han var en liten opprører, en mann som bare ville skape problemer. Men noen visste at han ville bli konge, og de holdt seg trofast til ham. Bror, de kunne ikke skilles fra ham.
En dag sto David på fjellet og så ned på sin kjære by, beleiret av fienden. Han husket hvordan han som gutt tok sauene gjennom området og drakk vann derfra. Det var ekte vann. (Vi har nylig snakket om "Livets Vann."). Han tenkte: "Jeg drakk av dette vannet."
Selv Davids svakeste ønske var en ordre for hans menn. To av mennene grep sverdene sine og kjempet seg gjennom femten kilometer med filistere, for å skaffe ham en drikk av vann fra brønnen. De visste at han ville komme til makten. En gang hoppet en av dem ned i en grop og drepte en løve alene for å beskytte ham. De var krigere. Og da David kom til makten, gjorde han hver av dem til herskere over en by.

123

See Christ there? "He that overcomes shall rule over a city." The overcomers! Today when we see that He's coming in power… Christ will rule in this world. Germany and the United States and all must fall. Every nation must fall. The kingdoms of this world has become the kingdoms of our God and of his Christ, and He'll rule and reign over them. That's right.
We know He is coming in power, so the least of His desire is a command to us. He wants me to represent Him in a little bitty Timbuktu where there ain't fifty cents of money, where there ain't nothing but a poor bunch of people? That's a desire. Amen! You don't have to get so many; you don't have to do this; just let me know He wants to go. Amen. That's all.
If He wants me to do different, act different---like these sisters and things---if He wants me to do a certain thing, bless God, it's a privilege for me to do it. There you are! We know He's coming in power, no matter what the world says. If I can lay aside every weight, and the sin does so easily beset me, let me run with patience the race that's set before me. Let me look to the Author and Finisher of our faith, Jesus Christ, coming in power!

123

Ser du Kristus der? "Den som overvinner, skal herske over en by." Overvinnerne! I dag, når vi ser at Han kommer i makt… Kristus vil herske i denne verden. Tyskland og USA og alle må falle. Hver nasjon må falle. Rikene i denne verden har blitt rikene til vår Gud og Hans Kristus, og Han skal herske over dem. Det er riktig.
Vi vet at Han kommer i makt, så den minste av Hans ønsker er en kommando til oss. Vil Han at jeg skal representere Ham i en bitteliten by som Timbuktu, hvor det knapt finnes penger, og hvor det bare er en fattig gruppe mennesker? Det er et ønske. Amen! Du trenger ikke å samle mange; du trenger ikke å gjøre dette eller hint; bare la meg vite at Han vil dra. Amen. Det er alt.
Hvis Han vil at jeg skal gjøre annerledes, oppføre meg annerledes—som disse søstrene og andre—hvis Han vil at jeg skal gjøre en bestemt ting, pris Gud, det er et privilegium for meg å gjøre det. Der har du det! Vi vet at Han kommer i makt, uansett hva verden sier. Hvis jeg kan legge til side enhver byrde og synden som så lett fanger meg, la meg løpe med tålmodighet løpet som er satt foran meg. La meg se på Troens Opphavsmann og Fullender, Jesus Kristus, som kommer i makt!

124

That "elders," the twenty and four elders. All right. Over in Revelation, we find this. In the book of Revelation, about the twenty-first chapter, we find that the city of Jerusalem had twelve foundations. Is that right? And he had twelve gates. That was three on each side, three four's is twelve. Just exactly the way the tabernacle sat in the wilderness. For John said exactly and saw exactly the same thing that Moses saw when he was up there, same thing that Paul saw.
And now we notice that the twelve foundations were names of the apostles. And the twelve gates had a name of each tribe on the gate. How we look at that and see those twelve elders, the twelve tribes, the twelve apostles, the twelve foundations, the twelve gates! Oh, my! Take them numerals of God and you can't miss it nowhere. She'll run right smack straight everywhere every time.

124

De "eldste," de tjuefire eldste. Greit. I Åpenbaringen finner vi dette. I Åpenbaringens bok, rundt det tjueførste kapittelet, finner vi at byen Jerusalem hadde tolv grunnvoller. Er det riktig? Og den hadde tolv porter, tre på hver side, tre ganger fire er tolv. Akkurat slik tabernaklet var plassert i ørkenen. For Johannes så nøyaktig det samme som Moses så da han var der oppe, og det samme som Paulus så.
Vi legger merke til at de tolv grunnvollene hadde navnene til apostlene. Og de tolv portene hadde navnene til hver stamme skrevet over portene. Når vi ser på dette, ser vi de tolv eldste, de tolv stammene, de tolv apostlene, de tolv grunnvollene og de tolv portene! Tenk det! Ta Guds tall, og du kan ikke bomme. Det passer alltid perfekt sammen.

125

That's the reason, you see, we got these six days that the world has labored in, and we're way up close to this seventh day now. The first two thousand years, God destroyed the world with water. Second two thousand years, Christ come. This is 1961, right at the door, just a little time.
And look, Jesus said, "Now, it won't run all the way out," He said, " 'cause I'll have to cut the work short. If I don't, the atomic bomb will destroy all flesh. You see? For the Elect's sake, I will cut the work short in righteousness. Cut it off, part of the time." See, then the thousand years' millennium, the great day.
While… the church has labored against sin for six thousand years, and the seventh thousand is the millennium. Like God made six thousand years to build the world, and the seventh thousand He rested from all of His works. And the church labors against sin for six thousand years, and the seventh thousand the church rests.

125

Derfor, ser du, vi har hatt disse seks dagene som verden har arbeidet i, og vi er nå svært nær den syvende dagen. I de første to tusen årene ødela Gud verden med vann. I de andre to tusen årene kom Kristus. Dette er 1961, og vi står ved døren, med bare litt tid igjen.
Se, Jesus sa: "Nå, det vil ikke gå helt ut," Han sa: "for Jeg vil avkorte arbeidet. Hvis Jeg ikke gjør det, vil atombomben ødelegge alt kjød. For de utvalgtes skyld vil Jeg avkorte arbeidet i rettferdighet." Kutt en del av tiden. Og da kommer tusenårsriket, den store dagen.
Mens menigheten har kjempet mot synd i seks tusen år, er det syvende tusenåret millennium. Akkurat som Gud brukte seks tusen år på å bygge verden, og det syvende tusenåret hvilte Han fra alle Sine gjerninger. Så vil menigheten arbeide mot synd i seks tusen år, og det syvende tusenåret skal menigheten hvile.

126

The white robes that was on the elders is the righteousness of the saints. The white means "righteousness." And because they were robed, showed they were priests, or judges. White-robed priests, judges, prophets, so forth, see, what they were. They were white-robed, the twenty and four elders. There will be twenty and four elders. There'll be twelve of them for the twelve tribes of Israel; the twelve apostles for the church.
And they sit in the courts of the great King. Remember, they're sitting out there, these are. And here is the Bride and Christ sitting on His throne, and His Wife sitting by Him, the Church. The twenty and four elders… The 144,000 eunuchs of the temple ministering to Him. When He gets up, His Wife goes with Him. My! Through that great age that's coming, when all the sin and the resemblance of sin…
All the big, fine buildings that people are so cherishing today, all the money and lust and all the sin, and beautiful women and men, whatever they try to make their body something or other, to be a trap for the devil to send their souls into hell, will perish and rot, and skin worms will eat it up. And first thing, the skin worms… all that they ever was will just go into a volcanic fire till it return back to nothing but fallout and volcanic ash.

126

De hvite kjortlene som de eldste bar, representerer de helliges rettferdighet. Hvit symboliserer "rettferdighet." At de var ikledd dette, viser at de var prester eller dommere. Hvite kjortler, prester, dommere, profeter og lignende, viser hva de var. De tjuefire eldste var kledd i hvitt. Det vil være tjuefire eldste: tolv for Israels tolv stammer og de tolv apostlene for Menigheten.
De sitter i den store Kongens hoff. Husk at de sitter der ute. Her er Bruden, og Kristus sitter på Sin trone med Sin Hustru ved Sin side, som er Menigheten. De tjuefire eldste... De 144 000 evnukkene i tempelet tjener Ham. Når Han reiser Seg, følger Hans Hustru Ham. For en stor tid som kommer, når all synd og spor av synd...
Alle de store, fine bygningene som folk setter så stor pris på i dag, alt penger, lyst, synd, vakre kvinner og menn som forsøker å gjøre kroppene sine til noe som blir en felle for djevelen til å sende sjelene deres til helvete, vil forgå og råtne, og hudormer vil fortære dem. Til slutt vil hudormer og alt de noen gang var, gå inn i en vulkansk ild til det bare er bortfall og vulkansk aske igjen.

127

But one of these mornings, friend, one of these mornings, when that's all over, she'll bloom forth again. The fields with its whitening clover and the fragrance off of the rose will blend in with the blossom off of the Tree of Life, and Christ will return some morning; when the big birds, the doves, will sit in the trees and coo, and there'll be no more death and no more sorrow. Christ and His redeemed will return to the earth; not old people, but young forever. Immortal, we'll stand in His likeness, the sun and the stars to outshine.
I'm bound for that beautiful city
My Lord has prepared for His own;
Where all the redeemed of all ages
Will sing "Glory!" around the white throne.
Sometimes I get homesick for heaven
And the glory yet to behold;
What a joy that will be when my Saviour I see,
In that beautiful city of gold!
How I long to see Him! Oh, I want to see Him! I'm bound for that beautiful city! John saw it, on the Isle of Patmos, coming down as a bride adorned for her husband. The glory of it I want to behold some day.
I want to see Him, and look upon his face,
There to sing forever of His saving grace;
On the streets of glory let me lift my voice;
Cares all past, home at last, ever to rejoice.

127

En dag, venn, en av disse morgenene, når alt dette er over, vil hun blomstre igjen. Markene med hvitkledde kløver og duften av roser vil blande seg med blomstrene fra Livets Tre, og Kristus vil vende tilbake en morgen; når de store fuglene, duene, sitter i trærne og kurrer, og det ikke lenger vil være noen død eller sorg. Kristus og Hans forløste vil vende tilbake til jorden; ikke som gamle mennesker, men unge for alltid. Udødelige vil vi stå i Hans likhet, overskyggende solen og stjernene.
Jeg er på vei til den skjønne byen
Herren har forberedt for sine;
Hvor alle de forløste av alle tidsaldre
Vil synge "Ære!" rundt den hvite tronen.
Noen ganger blir jeg hjemlengsel for himmelen
Og den herligheten som ennå skal vises;
Hvilken glede det vil bli når min Frelser jeg ser,
I den skjønne byen av gull!
Hvor jeg lengter etter å se Ham! Å, jeg ønsker å se Ham! Jeg er på vei til den skjønne byen! Johannes så den, på øya Patmos, komme ned som en brud pyntet for sin ektemann. Herligheten av det ønsker jeg å se en dag.
Jeg vil se Ham, og se på Hans ansikt,
Der å synge for alltid om Hans frelsende nåde;
På herlighetens gater la meg løfte min røst;
Bekymringer forbi, hjem til sist, alltid å glede seg.

128

The little slipping and sliding in the snow, the little heat and toils of the day… I wish my wife and Mabel would come forth and sing that song for me. If I could… "The toils of the road will seem nothing, when I come to the end of the way." That's right.
I remember the night when I left the church to start in the evangelistic work, when you all cried. None of them's left, hardly. Probably a few of you here---sister and Brother Spencer, and maybe a few of the old-timers left---when they cried here. But when the Holy Spirit said, "You must go… !"

128

Den lille sklien og glidingen i snøen, varmen og anstrengelsene gjennom dagen… Jeg skulle ønske min kone og Mabel kunne komme frem og synge den sangen for meg. Hvis jeg kunne… "Livets byrder vil virke lettere, når jeg kommer til veis ende." Det stemmer.
Jeg husker natten da jeg forlot menigheten for å begynne med evangelisk arbeid, og dere alle gråt. Nesten ingen av dem er igjen, knapt noen. Kanskje noen få av dere her — søster og Bror Spencer, og kanskje noen få av de gamle igjen — da de gråt her. Men da Den Hellige Ånd sa, "Du må dra…!"

129

And I remember my first meeting after being gone for months. Meda come down to Jonesboro (Becky was a little bitty baby), come down on the old Cottonbelt train. Taken them days to get there. I was standing out there when she come in that night. We tried to get to the auditorium, three blocks away. The policemen was holding the streets like that. The streets was even packed. Had to take me through the streets and wind around to get into the place.
Meda said, "Did they come to hear you preach, Bill?"
I said, "No." Then we sang:
They come from the East and West,
They come from the land afar,
To feast with our King, to dine as His guest;
How blessed these pilgrims are!
Beholding His hallowed face
Aglow with love divine;
Blest partakers of His grace,
As gems in His crown to shine.
Oh, Jesus is coming soon,
Our trials will then be o'er.
Oh, what if our Lord this moment should come
For those who are free from sin?
Oh, then would it bring you joy,
Or sorrow and deep despair?
When our Lord in glory comes,
We'll meet Him up in the air.
Amen! Oh, I love Him! Would it bring you sorrow and deep distress, or would it bring you joy? When our Lord in glory comes, we'll meet Him up in the air. With those thoughts on our mind, let's bow our heads. Lord willing, I'll finish this service some other time.

129

Jeg husker mitt første møte etter å ha vært borte i flere måneder. Meda kom ned til Jonesboro (Becky var en liten baby), på det gamle Cottonbelt-toget. Det tok dem flere dager å komme dit. Jeg sto der ute da hun kom inn den kvelden. Vi prøvde å komme oss til auditoriet, som lå tre kvartaler unna. Politiet holdt gatene sperret. Gatene var også fullpakket. Vi måtte snirkle oss gjennom folkemengden for å komme oss inn.
Meda sa: "Kom de for å høre deg preke, Bill?"
Jeg svarte: "Nei." Så sang vi:
De kommer fra øst og vest,
De kommer fra fjerne land,
For å feste med vår Konge, for å spise som Hans gjester;
Hvor velsignet disse pilegrimene er!
Betraktende Hans hellige ansikt
Strålende med guddommelig kjærlighet;
Velsignet deltakere av Hans nåde,
Som edelstener i Hans krone å skinne.
Å, Jesus kommer snart,
Våre prøvelser vil da være over.
Å, hva om vår Herre skulle komme akkurat nå
For de som er fri fra synd?
Ville det da bringe deg glede,
Eller sorg og dyp fortvilelse?
Når vår Herre kommer i herlighet,
Vil vi møte Ham i luften.
Amen! Å, jeg elsker Ham! Ville det bringe deg sorg og dyp fortvilelse, eller ville det bringe deg glede? Når vår Herre kommer i herlighet, vil vi møte Ham i luften. Med de tankene i sinnet, la oss bøye hodet. Om Herren vil, avslutter jeg denne tjenesten en annen gang.

130

Our heavenly Father, oh, they'll come from the East and West, they'll come from the lands afar. I'm thinking of that great rapture. The people I've preached to in Africa, India, and around the world, how I'll see their face again. Many of them crying, going out to the airplane, and leaning across the fences and screaming and crying. I'm thinking of when they went out with Paul one time, knelt down and they prayed. He said, "I'm sure none of you… many of you here will see my face no more."
But they'll come from the East and West,
They'll come from the lands afar,
To feast with our King, to dine as His guest;
How blessed these pilgrims are!
Beholding his hallowed face (in the emerald glory)
Aglow with light divine
Not just a lamp light or a candlelight, but divine light, aglow with light divine.
Blest partakers of His grace,
As gems in His crown to shine.
O God.
When the coal of fire had touched the prophet,
Making him as pure as pure could be,
When the voice of God said, "Who'll go for us?"
Then he answered, "Here am I, send me."

130

Vår himmelske Far, de vil komme fra øst og vest, de vil komme fra fjerne land. Jeg tenker på den store bortrykkelsen. De menneskene jeg har forkynt for i Afrika, India og rundt om i verden, hvordan jeg vil se deres ansikter igjen. Mange av dem gråt, ropte når jeg dro, og lente seg over gjerdene på flyplassene og skrek og gråt. Jeg tenker på da de fulgte Paulus en gang, knelte ned og ba. Han sa, "Jeg er sikker på at mange av dere her ikke vil se mitt ansikt mer."
Men de skal komme fra øst og vest,
De skal komme fra fjerne land,
For å festes med vår Konge, som Hans gjest;
Hvor velsignet disse pilegrimer er!
Se Hans hellige ansikt (i smaragdens herlighet)
Opplyst av guddommelig lys,
Ikke bare en lampe eller et stearinlys, men guddommelig lys,
Velsignede deltakere i Hans nåde,
Som edelstener i Hans krone å skinne.
O Gud.
Da den rødglødende kulen berørte profeten,
Gjorde ham så ren som ren kan være,
Da Guds røst sa, "Hvem vil gå for Oss?"
Da svarte han, "Her er jeg, send meg."

131

Oh, send the angel this morning, the cherubims with six wings as Isaiah saw them, flying through the building crying, "Holy, holy, holy, unto the Lord." And Isaiah the young prophet said, "I'm unclean lips, and amongst unclean people, and my eyes have seen the glory of the Lord." The pillars moved from the temple. And an angel took the tongs off the altar, and got a coal of fire and laid it on his lips, said, "I clean your lips. Now prophesy, son of man."
Send the angel this morning, Lord, clean our lips from any vileness. Clean our hearts, and come in, Lord. Break down the self-will. Let my will (in Thee) be Thy will, Lord. Oh, will Thy will in me, O God. And let me and my church and my people be Thine, O Lord. We commit ourselves to Thee.

131

Send engelen i dag morges, kjerubene med seks vinger slik Jesaja så dem, flyvende gjennom bygningen og ropende, "Hellig, hellig, hellig er Herren." Og Jesaja, den unge profeten, sa: "Jeg er med urene lepper, og blant et urent folk, og mine øyne har sett Herrens herlighet." Søylene rørte seg i tempelet. Og en engel tok tangene fra alteret, fikk en glo og la den på hans lepper og sa: "Jeg renser dine lepper. Nå profeter, du menneskesønn."
Send engelen i dag morges, Herre, rens våre lepper fra all urenhet. Rens våre hjerter, og kom inn, Herre. Bryt ned vår egenvilje. La min vilje i Deg være Din vilje, Herre. Å Gud, la Din vilje skje i meg. La oss, vår menighet og vårt folk, være Dine, O Herre. Vi overgir oss til Deg.

132

And as the poet went on to say, Father:
Millions now in sin and shame are dying;
Over in Africa, down in India, around the world, thousands an hour, meeting You without knowing You.
Millions now in sin and shame are dying;
Yet, God, it tears my soul to pieces to think of it.
Listen to their sad and bitter cry;
Hasten, brother, hasten to their refuge;
Quickly answer, "Master, here am I."
Grant it, Lord, grant it again. I've made all kinds of mistakes, Father, through this past year. I pray You'll forgive me for them. And in this new year, Lord, anoint me afresh. Let me go to those millions sitting yonder in sin and shame… are dying. Bring them this great revelation of Thy truth, bring unto them the anointing of the Holy Spirit, that on that day they might come from the East and West, shining as gems in Your crown.
Help me, Lord, to go down and prospect and dig them out of the ground, the dirt of the earth, the dirt and filth that they're living in. And let them see a holy God that makes them clean up and live like Christians, sanctified and pure before You; turning away from evil, from all kinds of worldly amusements, and turning to a living God, making them delegates of thy kingdom for that great day.

132

Som poeten sa, Far:
Millioner nå dør i synd og skam;
I Afrika, India, rundt omkring i verden, møter tusenvis Deg hver time uten å kjenne Deg.
Millioner nå dør i synd og skam;
Det river sjelen min i stykker å tenke på det, Gud.
Lytt til deres triste og bitre rop;
Skynd deg, Bror, skynd deg til deres tilflukt;
Svar raskt, "Mester, her er jeg."
Gi det, Herre, gi det igjen. Jeg har gjort alle slags feil det siste året, Far. Jeg ber om at Du tilgir meg for dem. Og gi meg i det nye året en ny salving, Herre. La meg gå til de millionene som sitter der borte i synd og skam... de som dør. Gi dem denne store åpenbaringen av Din sannhet, gi dem Den Hellige Ånds salving, slik at de på den dagen kan komme fra øst og vest, skinnende som juveler i Din krone.
Hjelp meg, Herre, å gå ned og lete etter dem, grave dem opp fra jorden, skitten og urenheten de lever i. La dem se en hellig Gud som gjør dem rene og gjør dem til å leve som kristne, helliget og rene for Deg; vendende bort fra det onde, fra alle slags verdslige fornøyelser, og vendende seg til en levende Gud, som gjør dem til representanter for Ditt rike for den store dagen.

133

Sanctify this little church this morning, Lord. Sanctify every person in here with thy Spirit, and let the Holy Ghost come into their hearts, each one of us. Freshen up the Spirit in them who's already opened their hearts through their self-will, has denied their own will and has come to know Your will.
Those young ones, Lord, many of them just little babies, how You nursed them in Your arms! How a mother takes care of her little ones, wiping the tears from their eyes and giving them special things because she loves them. That's how You love Your little newborn babes, Lord. They can't walk yet, they can't even talk. Only thing they can do is cry and look to Mama. O God, hold them in Your arms, tenderly, like little lambs, and lead them until they become mature that they can walk. Then lead them, Lord, down through the paths of service. Grant it.
Forgive us of our sins, as we forgive those who have sinned against us. Lead us not into temptation, but deliver us from evil; for thine is the kingdom and the power and the glory, forever, through Jesus Christ's Name. Amen.

133

Hellige denne lille menigheten i dag, Herre. Hellige hver person her med Din Ånd, og la Den Hellige Ånd komme inn i hjertene deres, hver eneste en av oss. Forny Ånden i dem som allerede har åpnet hjertene sine gjennom selvoppofrelse, har fornektet sin egen vilje og kommet til å kjenne Din vilje.
Disse unge, Herre, mange av dem er bare små babyer, hvordan Du har pleiet dem i Dine armer! På samme måte som en mor tar seg av sine små, tørker tårene fra øynene deres og gir dem spesielle ting fordi hun elsker dem. Slik elsker Du Dine små nyfødte barn, Herre. De kan ikke gå ennå, de kan ikke engang snakke. Det eneste de kan gjøre er å gråte og se til Mama. O Gud, hold dem i Dine armer, ømt, som små lam, og led dem til de blir modne nok til å gå selv. Så led dem, Herre, ned gjennom tjenestens stier. Bevilg det.
Forlat oss våre synder, som vi forlater dem som har syndet mot oss. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde; for riket er Ditt og makten og æren, i evighet, gjennom Jesu Kristi Navn. Amen.

134

God bless you! I trust that the Lord has done something for you this morning to make you start the new year upon this one thing: that you love Jesus Christ, and someday you'll want to see Him and love Him and live with Him forever. It's my desire that not one of you will be lost; that every one of you will be saved and filled with the Holy Spirit, and be preserved unto that day of His coming, because I believe it's soon at hand.
Now I turn the service back to Brother Neville.

134

Gud velsigne deg! Jeg håper at Herren har gjort noe for deg i dag som gjør at du kan begynne det nye året med denne ene tingen: at du elsker Jesus Kristus, og at du en dag ønsker å se Ham, elske Ham og leve med Ham for alltid. Mitt ønske er at ingen av dere skal gå tapt; at dere alle skal bli frelst og fylt med Den Hellige Ånd, og bli bevart til Hans komme, for jeg tror det er nær.
Nå gir jeg møtet tilbake til Bror Neville.