Åpenbaringen, Kapittel Fire #1

Norsk tittel: Åpenbaringen, Kapittel Fire #1
Original tittel: Revelation, Chapter Four #1
Dato: 1960-12-31
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…myself. And I think that's the attitude of a lot of people. Mighty nice, young sister there, that last verse. I sure appreciated that. Coming into New Year's night, I don't think you could sing anything any better, any more appropriate for this night.
Looks like we're starting the year off good---good and snowy, sloppy outside, typical Indiana weather at this time of year. So you people from Georgia I see here, and up in Ohio … now, Brother Dauch, you and Sister Dauch know what that is. Ohio's the same. But we're going to a land where there'll not be any of that. That's the thing.

Norsk:

...meg selv. Og jeg tror det er holdningen til mange mennesker. Den unge søsteren fremførte det siste verset veldig fint. Jeg satte virkelig pris på det. Inn i nyttårsnatten kunne du ikke ha sunget noe mer passende for denne kvelden.
Det ser ut til at vi starter året godt—med mye snø og slaps ute, typisk vær for Indiana på denne tiden av året. Dere fra Georgia som jeg ser her, og fra Ohio... nå, Bror og Søster Dauch, dere vet hva jeg snakker om. Ohio har det samme været. Men vi er på vei til et land hvor det ikke vil være noe av dette. Det er det som er viktig.

This is New Year's night, eve. And 'course everybody's got a vow wrote out, and a pledge you're going to make for the New Year. Then about day after tomorrow they'll all be broke. You know, you turn a new page every year, and then turn back the next morning, get it again.
But there's just one thing that I would like to say, and that is that … like apostle Paul said, "Forgetting those things that are in the past, all my mistakes and all the things that I have done, I press towards the mark of the high calling in Christ." That's the only regrets that I have is my errors for the past year, and the past part of my life; and only humbly ask Him for grace to press on towards the mark of the high calling. I'm sure that's the testimony of all of us. We'd all feel that way.

Det er nyttårsaften. Alle har nok skrevet ned et løfte for det nye året, men innen et par dager er disse løftene ofte brutt. Hvert år snur man en ny side, bare for å snu tilbake neste morgen og gjøre det samme igjen.
Det er én ting jeg ønsker å si, og det er som apostelen Paulus sa: "Glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, jager mot målet til den høye kall i Kristus." Mine eneste anger er mine feil fra det siste året og tidligere i livet. Jeg ber ydmykt om nåde til å fortsette mot målet for det høye kallet. Jeg er sikker på at dette er vitnesbyrdet til oss alle. Vi føler alle det samme.

Sorry that it's such a bad night, and people didn't get to come. I called Brother Neville---I didn't even know whether he could get here or not. And then Brother Skaggs come up, and he'd come from way down in Kentucky, where she's three feet or better down in there. So … or, "about like this," he said. So he had a farmer to pull him out a couple times, and put him over the hill with a tractor. So I thought, "Well, if it's just two or three inches, we won't mind that, as long as it's like that." But the roads are passable and everybody's going on.

Beklager at det er en så dårlig kveld, og at folk ikke kunne komme. Jeg ringte Bror Neville—jeg visste ikke engang om han kunne komme hit. Så kom Bror Skaggs, som hadde reist helt fra Kentuckys dype snø lag, tre fot eller mer, ifølge ham. Han fortalte at en bonde måtte trekke ham ut et par ganger og bruke en traktor for å få ham over bakkene. Jeg tenkte, "Vel, hvis det bare er to eller tre tommer, bryr vi oss ikke så mye om det." Men veiene er farbare, og alle kommer seg fram.

Now, of course, tonight is a night where we hear from a variety of ministers, different ones who come in. And they'll probably be coming on along through the different parts tonight, up till midnight, I think. They sit and watch for the New Year to come in, and the old one to go out. And usually they call around the altar and pray and make their vows to God, renew their vows.
I told Brother Neville… I called him to see if he was coming. I said if he didn't come, I'd try to carry on the best that I could. And then, if he couldn't get here in the morning, why, I'd continue on to do all that I could while he wasn't here. And I told him I was going to try tonight … thinking about just having about a fifteen-minute's message, or something. And I see we got several other ministers sitting here, waiting.
So I thought I'd start and just continue on in this book of Revelation, just go right on down, pick up the 4th chapter now, start off. And if we don't get through with it this time, the next time we'll continue on. Then go to the 5th, and 6th, and just as we can, the Lord help us to get through it.

I kveld hører vi fra ulike forkynnere som deltar. De vil antageligvis komme og gå gjennom hele kvelden, helt fram til midnatt. De sitter og venter på at det nye året skal komme, og det gamle skal gå. Vanligvis samles de rundt alteret for å be og fornye sine løfter til Gud.
Jeg ringte Bror Neville for å høre om han kom. Jeg sa at hvis han ikke kunne komme, ville jeg gjøre mitt beste for å fortsette. Hvis han ikke kunne være her i morgen, skulle jeg gjøre alt jeg kunne i hans fravær. Jeg fortalte ham at jeg i kveld hadde tenkt å holde en kort preken på omtrent femten minutter. Jeg ser at vi har flere forkynnere her som venter.
Derfor tenkte jeg å starte med å fortsette i Åpenbaringsboken, og ta for oss det 4. kapittelet nå. Hvis vi ikke blir ferdige denne gangen, fortsetter vi neste gang. Deretter går vi videre til kapittel 5 og 6, og så langt vi rekker, med Herrens hjelp.

I want to say before we start, that there was … had a visit a while ago from Brother Drummond Thoms and his wife. It's her mother and father sitting here tonight. And they just returned from Africa, where they've been having great soul-saving services, and divine healing services. This little lady took her … I believe her grandmother's place, the other day, in having a jail service, and sinners come to the Lord, and everything. It was just wonderful how God's using that young couple. They're here now in America for a while to do some evangelism.
If any of you pastors… I want to write Brother Drummet, Drummond…? I get that name all mixed up. Why couldn't he have just took a good English name and forgot it? Let's just give him a number, what do you say? 'cause I can't get that. No. I don't think half of us can get it. "Drummet," I think, is the right way you pronounce it, and Sister Charlotte. If any of you'd like to have them, I'd sure like to hear them get in your church.

Før vi starter, vil jeg nevne at vi nylig hadde en visitt fra Bror Drummond Thoms og hans kone. Det er hennes mor og far som sitter her i kveld. De har nettopp kommet tilbake fra Afrika, hvor de har hatt sjelesparende møter og møter med guddommelig helbredelse. Denne unge damen tok nylig sin bestemors plass og ledet en tjeneste i fengselet, hvor mange syndere vendte seg til Herren. Det er fantastisk hvordan Gud bruker dette unge paret. De er nå her i Amerika en stund for å drive evangelisering.
Hvis noen av dere pastorer ønsker å invitere Bror Drummond Thoms og Søster Charlotte til deres menighet, vil jeg sterkt anbefale dem. Jeg tror vi alle vil nyte å høre dem tale.

That lady, Sister Charlotte, she's just a kid. She was giving testimony up there a while ago to Meda, of the experience they'd had in Africa. And I tell you it was… Billy, it brought old times back again; sounded like speaking Afrikaans. And so the battle is on down there as well as it is here.
If anybody would like to have Brother Drummet and Sister Charlotte for a campaign in their church, if you would, you just call Brother Tony Zabel there at MElrose 7-3945, if you'd like to put it down, some of you ministers. I certainly recommend Brother … for he's a good preacher, sincere boy, that really needs a start, get started out. And he's fearless, a good boy. I like him very much. And now remember, MElrose 7-3945.
And I'll leave this little card here. That's their card. And if you happen to not be able to put the number down, well, you can come pick it up anytime after the intermission between the different services tonight, and get their number and call them if you'd like to have them in some of your churches for a meeting; or someone that you know that would like to have them, 'cause they're just crusading across America.
Isn't that something? Africa has to send missionaries over here to America! This is the place they're needed, right here, worse than it is over there.

Søster Charlotte, hun er bare en ung jente. Hun vitnet nylig for Meda om opplevelsene de hadde hatt i Afrika. Og jeg må si, Billy, det vekket minner; det hørtes nesten ut som hun snakket afrikaans. Så kampen pågår der nede, like mye som her.
Hvis noen ønsker å invitere Bror Drummet og Søster Charlotte til en kampanje i menigheten sin, kan dere kontakte Bror Tony Zabel på MElrose 7-3945. Jeg anbefaler virkelig Bror Drummet; han er en god forkynner, en oppriktig, ung mann som virkelig trenger en start. Han er fryktløs og en god person. Jeg liker ham veldig godt. Husk MElrose 7-3945.
Jeg legger igjen dette lille kortet her. Det er deres kort, og hvis dere ikke får skrevet ned nummeret, kan dere komme og hente det når som helst i pausen mellom møtene i kveld. Da kan dere få nummeret og kontakte dem hvis dere ønsker å invitere dem til noen av menighetene deres for et møte, eller hvis dere kjenner noen som vil ha dem. De krysser Amerika på en misjonsreise.
Er ikke det noe? Afrika må sende misjonærer hit til Amerika! Det er her de trengs, mer enn noe annet sted.

So, how many are glad and happy the Lord spared you through another year? And here we are, coming up to the end of the road. Pray that God will forgive us of all of our sins and our shortcomings.
Now, I want to say this before I start. I wish, to each one of you all, the most successful and blessful and healthy new year that I can wish to you. God be with you! May you grow both physically, spiritually, financially, and materially. Everything that God can bring upon you, I pray that He'll do it.

Så, hvor mange er glade og takknemlige for at Herren har skånet dere gjennom nok et år? Her står vi, nærmer oss slutten av veien. Be om at Gud tilgir oss alle våre synder og mangler.
Nå, før jeg begynner, vil jeg si dette: Jeg ønsker hver og en av dere et mest mulig vellykket, velsignet og helsebringende nytt år. Gud være med dere! Må dere vokse både fysisk, åndelig, økonomisk og materielt. Alt det Gud kan bringe over dere, ber jeg om at Han vil gjøre det.

Now I'm facing a new year, myself. God only knows what lays in the future. And our decisions has to be made right away. We got all of our stuff. Brother Jim up there has got it ready now, for the invitations and things from internationally, world-wide, to see where the Lord will lead us. And I certainly solicit the prayers of you people, to pray with all your hearts that God will never let me be misled. Of anything I want to be, is sincere and never be misled.
And now, I've had a good year.

Nå står jeg foran et nytt år. Bare Gud vet hva fremtiden bringer. Vi må ta avgjørelsene våre umiddelbart. Vi har alt klart. Bror Jim der oppe har alt klart nå for invitasjoner og internasjonale henvendelser, for å se hvor Herren vil lede oss. Jeg ber virkelig om deres bønner, at dere ber av hele hjertet om at Gud aldri vil la meg bli villedet. Det jeg ønsker mest av alt, er å være oppriktig og aldri bli villedet.
Og nå har jeg hatt et godt år.

Many times people misunderstands. And when they say, "Brother Branham, you don't go to the places like you used to, and like these other ministers do, and have all the…" I learned one thing that, learning a lesson from our Bible and from our Lord, that Jesus was not a showman. He lacked that. He didn't have showmanship. See, He wasn't a showman, at all. And I don't believe that His disciples are showmen. Never did they ever make themselves showmen.
That's where I think we miss the boat a lot today (maybe it's just my own idea), that when we have to make a big blow about everything, you know, why, I think it looks like it's more of a show than it is the sacredness.

Mange ganger blir folk misforstått. Når de sier: "Bror Branham, du går ikke til stedene som du pleide, og som disse andre forkynnere gjør, og har alle de..." har jeg lært noe viktig fra vår Bibel og fra vår Herre. Jesus var ikke en underholder. Han manglet den egenskapen. Han hadde ingen form for showmanship. Han var overhodet ikke en underholder, og det tror jeg heller ikke Hans disipler var. Aldri gjorde de seg til underholdere.
Det er her jeg tror vi ofte bommer i dag (kanskje er det bare min egen oppfatning), at når vi må lage stort oppstyr om alt. Jeg synes det ser ut som det blir mer et show enn noe hellig.

Did you notice in the coming of the Lord, those who really received Him was: Simeon---nobody never heard nothing about him, but he was looking for the Lord; blind Anna, in the temple; John the Baptist, in the wilderness. And those…
John went in the wilderness at nine years old. Never appeared again till he was thirty, in the wilderness. And men like that who secretly believed and kept humble, they was looking for the coming of the Lord. And they never did blow their meetings up, and have to put it on great signs (the hour, the time), and telecasts and everything. That's all right to those who want to do it that way, but to me that doesn't seem Christlike.

La du merke til at ved Herrens komme, var det de som virkelig mottok Ham: Simeon – ingen hadde noen gang hørt noe om ham, men han ventet på Herren; blinde Anna, i tempelet; Johannes Døperen, i ødemarken. Disse...
Johannes dro til ødemarken da han var ni år gammel, og kom ikke tilbake før han var tretti. Menn som disse, som i hemmelighet trodde og forble ydmyke, ventet på Herrens komme. De blåste aldri opp møtene sine eller brukte store skilt (timen, tidspunktet), og ikke kringkastet de det overalt. Det er greit for de som ønsker å gjøre det på den måten, men for meg virker det ikke kristuslikt.

I know one time His brethren told Him, said, "You do these miracles and things. Why don't you go up here to Jerusalem? And we're going up to the feast of Passover. Call out Caiaphas, the high priest, and all those, and let them know. Do it before them like that, that they might see your works. And see … what are you fooling with? A bunch of fishermen, and so forth, down on the river, and that low class of people. Why don't you get up here and let the world see it?" See?
Jesus said, "Your hour is always. My hour has not come."

En gang sa Hans brødre til Ham: "Du gjør disse miraklene og tingene. Hvorfor går du ikke opp til Jerusalem? Vi skal opp til påskefesten. Tilkall Kaifas, ypperstepresten, og alle de andre, og la dem få vite om deg. Gjør det foran dem, slik at de kan se dine gjerninger. Hva er det du holder på med nede ved elven sammen med en gjeng fiskere og lavklassefolk? Hvorfor viser du ikke verden hva du kan?"
Jesus svarte: "Deres tid er alltid. Min tid er ennå ikke kommet."

John was one time… John the Baptist, the Scriptures spoke of him coming. And said when he come, that… Why, Isaiah said, about 712 years before he was born, there'd be a voice of one crying in the wilderness. And he said all the mountains skipped like little rams, all the leaves clapped their hands, the high places were made low, and the low places were made high, such prophecies as that.
What do you think ministers of that day… When they picked that up, they must have said, "My! When that great prophet comes, everybody will know him. God will just spread back the canopies of the sky, the corridors of heaven will roll down, a chariot of fire will move down, an angelic band escort him to the earth."
When he come, he was an old fuzzy-faced preacher with a piece of sheepskin wrapped around him, with a piece of leather for a belt. Probably never took a bath … every three or four months, out there in the wilderness. Come out standing in mud knee deep, preaching, "Repent, for the kingdom of heaven is at hand!" He never went to no cities. If anybody wanted to hear him, they come out to the Jordan to hear him. They didn't want to. What did he do? He shook the nation. He shook the world.

Johannes, døperen, som Skriftene talte om, skulle komme. Jesaja hadde sagt omkring 712 år før Johannes ble født at det skulle være en røst av en som ropte i ørkenen. Han sa: "Alle fjellene sprang som små bukker, alle bladene klappet i hendene, høye steder ble lave, og lave steder ble høye," slike profetier.
Hva tror du dagens predikanter tenkte da? Når de leste dette, må de ha tenkt: "Åh! Når den store profeten kommer, vil alle kjenne Ham. Gud vil åpne himmelens hvelvinger, himlenes korridorer vil rulle ned, en ildvogn vil komme ned, og et englekor vil følge Ham til jorden."
Når Johannes kom, var han en lodden forkynner med et stykke sauefell rundt seg, og et lærbelte som belte. Han tok sannsynligvis bare et bad hver tredje eller fjerde måned, der ute i ødemarken. Han kom ut, stående i gjørme til knærne, og forkynte: "Omvend dere, for himmelriket er nært!" Han besøkte aldri byer. Hvis noen ønsket å høre ham, måtte de komme ut til Jordan. De ville ikke høre. Hva gjorde han? Han rystet nasjonen. Han rystet verden.

There's a shaking going on that people don't know nothing about. When Jesus come, He never represented Himself among the big highs. He come to His own. He come to those who were looking for Him. There's where the shaking come. That's what He does today. The Holy Spirit comes to those who God has called. There's a great shaking amongst the elect. Great, powerful thing going on, but the world knows nothing of it.
They think all this big flowery stuff, and world-wide broadcasts and televisions, and million-dollar buildings and everything, that that's the things that's great. That's foolish to the sight of God. God don't look at big things. What man calls foolish, God calls great; and what man calls great, God calls foolish. It pleased Him, through the foolishness of preaching, to save those which were lost.

Det foregår en rystelse som folk ikke vet noe om. Når Jesus kom, representerte Han Seg aldri blant de store og mektige. Han kom til Sine egne, til dem som ventet på Ham. Det er der rystelsen skjer. Det samme skjer i dag. Den Hellige Ånd kommer til dem Gud har kalt. Det er en stor rystelse blant de utvalgte. Mektige ting skjer, men verden vet ingenting om det.
De tror at alt dette prangende oppstyret, verdensomspennende kringkastinger og TV-sendinger, og millionbygg er det store. Det er tåpelig i Guds øyne. Gud ser ikke på store ting. Det mennesket kaller tåpelig, kaller Gud stort; og det mennesket kaller stort, kaller Gud tåpelig. Det behaget Ham, gjennom tullpreken, å frelse dem som var fortapt.

Now John … what do you think they say? "There's an old fanatic out there, old fuzzy-faced-looking fellow come out of the wilderness with a sheepskin wrapped around him, and… Why, he stands in mud barefooted, out there on the side of the Jordan, carrying on out there. Who ever heard of such a thing?"
When Jesus come: "A Messiah born over there in a stable, over a pile of straw, and the cattle lowing around? And you mean with a mother … illegitimate, as His father…? The mother was to be mother before they was even wed? Why, He was born out of holy wedlock. That fellow? Oh, my!" See? But it was great. They just didn't know it, see. They didn't know it.
And so is the gospel today---great! The gospel is shaking like it's never shook before, but it's shaking in the remnant. That's right, fixing them ready.

Hva tror du de sier om Johannes? "Det er en gammel fanatiker der ute, en gammel, bustete kar som kommer fra ørkenen med en saueskinnsmantel rundt seg. Han står barbent i sølen ved Jordan og gjør mye ut av seg. Hvem har noen gang hørt om noe sånt?"
Da Jesus kom, sa de: "En Messias født i en stall, over en haug med halm, med kyr som rauter rundt seg? Med en mor som var mor før hun var gift? Han ble født utenfor hellig ekteskap. Den fyren? Å, min!"
Ser du? Men det var stort. De bare visste det ikke. De kjente det ikke.
Dét gjelder også for evangeliet i dag—stort! Evangeliet ryster som aldri før, men det ryster i resten. Helt riktig, forbereder dem.

"He came to His own. His own received Him not." He told His disciples, "Don't go in the ways of the Gentiles, but go rather to the lost sheep of Israel. And, as you go, he that receives you receives me. When you go into a city and they won't receive you, shake the dust from your feet and walk away. And verily I say unto you … be more tolerable for Sodom and Gomorrah in the day of the judgment than it will be for that city."
And every one of those cities that refused those men are laying in ashes today. Every one that did receive them, is still standing as a spire. That's right, see. Takes a long time to answer, but God answers. Don't worry. I won't get started on that 'cause I'll never will get into Revelation. Oh!
Oh, I want to see Him, look upon His face,
There to sing forever of His saving grace;
On the streets of glory let me lift my voice;
When cares all past, and home at last,
ever to rejoice.

"Han kom til Sine egne, men Hans egne tok ikke imot Ham." Han sa til disiplene sine: "Gå ikke til hedningene, men gå heller til de fortapte får av Israel. Og som dere går, den som tar imot dere, tar imot Meg. Når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, rist støvet av føttene deres og gå bort. Og sannelig sier Jeg dere ... det vil være mer tålelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen."
De byene som avviste disse mennene ligger i aske i dag. De som tok imot dem, står fortsatt som spirer. Det er rett, ser dere. Det kan ta lang tid å få svar, men Gud svarer. Ikke bekymre dere. Jeg skal ikke begynne på det nå, for da vil jeg aldri komme til Åpenbaringen. Å!
Åh, jeg vil se Ham, se Hans ansikt,
Der for evig synge om Hans frelsende nåde;
På herlighetens gater la meg løfte min stemme;
Når all bekymring er borte, og hjemme til sist,
for alltid å glede meg.

I like that. Let's bow our heads just a moment. Would you like to stand before you do it? I think… The Bible said, "When you stand praying, forgive." How many has a request you'd just like to…? Just let it be known by a lifted hand. Remember, God sees it, He knows all about it.

Det liker jeg. La oss bøye hodene våre et øyeblikk. Ønsker dere å reise dere først? Jeg tenker... Bibelen sier, "Når dere står og ber, så tilgi." Hvor mange har en bønn du vil bringe fram? Løft hånden så det blir kjent. Husk, Gud ser det, og Han vet alt om det.

Our heavenly Father, we are approaching Thy divine holiness in the name of the Lord Jesus, that all-sufficient name that was given here among men, that even the families in heaven and in earth is all named Jesus.
And we pray, Lord, that You'll receive our thanksgiving. First, to begin, this dying year, as we're issuing it out tonight in service; issuing it out, giving praise, studying Thy Word, and knowing what "Thus saith the Lord" means. How many things could we put down on a paper to be thankful for---the little narrow escapes that we've had this year, where Satan would have smothered our life out. But You're not through with us yet, so we're still continuing on. We believe, Lord, that we're only born and raised in this world to honor and glorify Thee.
And we pray, Father, You'll forgive us for every trespass and every mistake that we've made down along the journey. Let us forget our mistakes tonight as we confess them, burying them in the sea of forgetfulness, in the name of the Lord Jesus, never to dig them up again; but now press towards this mark, to that perfect man, Christ Jesus.
Grant it tonight, Father.

Vår himmelske Far, vi nærmer oss Din guddommelige hellighet i navnet til Herren Jesus, det alt-tilstrekkelige navnet gitt til oss mennesker, at selv familiene i himmelen og på jorden bærer navnet Jesus.
Vi ber, Herre, at Du vil motta vår takk. Først og fremst, i begynnelsen av dette døende året, da vi avslutter det i tjeneste i kveld; gir vi pris, studerer Ditt Ord, og forstår hva "Så sier Herren" betyr. Hvor mange ting kunne vi ikke skrive ned på et papir for å være takknemlige for—de små, smale unnslippelsene vi har hatt i år, der Satan ville ha kvalt livet vårt. Men Du er ikke ferdig med oss ennå, så vi fortsetter videre. Vi tror, Herre, at vi er født og oppdratt i denne verden for å ære og herliggjøre Deg.
Vi ber, Far, at Du tilgir oss for hver overtredelse og hver feil vi har gjort på vår vei. La oss glemme våre feil i kveld når vi bekjenner dem, begrav dem i glemselens hav, i navnet til Herren Jesus, for aldri å dra dem opp igjen; men press nå mot dette merket, til den fullkomne mann, Kristus Jesus.
Gi oss dette i kveld, Far.

As Your servants speak, each of them, may You anoint them with the spirit of life. And may they preach like never before, and bring the messages into the church tonight.
And we've gathered here under this little roof, that we're grateful for it, Lord. We're thankful to have a warm fire to sit by, for a roof over our head. That's all that's necessary, for our treasures are not in this world. It's in the world that is to come. God, we are laying up there where we believe that thieves can't break in and rob, and moth does not corrupt it, for our treasures are eternal life. And we pray, Father, that You'll let us cherish that all the days of our life.
Make us fit servants. Take all evil out of us, Lord, all the past. May all roots of malice and all bitterness be taken from our lives, that we might be humble and sweet before You. Grant it, Lord. Let us have the greatest year we've ever had yet, this coming year. Grant it. Give us now, tonight, of Thy Word as we wait further for Thy messages. In Jesus' name we pray. Amen. May be seated.

Mens dine tjenere taler, må Du salve hver enkelt av dem med livets ånd. La dem forkynne som aldri før, og bringe budskapene til menigheten i kveld.
Vi har samlet oss her under dette lille taket, og vi er takknemlige for det, Herre. Vi er takknemlige for å ha en varm ild å sitte ved og et tak over hodet. Det er alt vi trenger, for våre skatter er ikke i denne verden. De er i verden som skal komme. Gud, vi legger opp skatter der hvor tyver ikke kan bryte inn og stjele, og møll ikke kan ødelegge, for våre skatter er evig liv. Vi ber, Far, at Du lar oss verdsette det alle dagene i våre liv.
Gjør oss til skikkede tjenere. Ta all ondskap ut av oss, Herre, alle tidligere synder. Må alle røtter av ondskap og bitterhet bli fjernet fra våre liv, slik at vi kan være ydmyke og milde for Deg. Innvilg det, Herre. La oss få det beste året vi noen gang har hatt, i det kommende året. Innvilg det. Gi oss nå, i kveld, Ditt Ord mens vi venter på Dine budskap. I Jesu navn ber vi. Amen. Dere kan sette dere.

Now, it's kind of hard for me to see that clock around there, and I don't want to keep my brethren waiting, so I'll try to hurry as fast as possible and get this part out. And, maybe, if we do not finish up, then tomorrow morning we will try to maybe continue on, if the Lord willing. And then if Brother Neville doesn't get down, or whatever, well, then I'll try, the Lord willing, to be here to carry on the Sunday school service.

Det er litt vanskelig for meg å se klokken herfra, og jeg vil ikke la mine brødre vente, så jeg skal prøve å skynde meg og få denne delen unna. Hvis vi ikke blir ferdige, kan vi fortsette i morgen tidlig, om Herren vil. Hvis Bror Neville ikke kommer, skal jeg, om Herren vil, være her og fortsette søndagsskolemøtet.

Now, don't forget now:
Pray, pray, the only way
…reach higher ground;
Pray, pray, the prayer of faith
Will bring God's blessings down.
That's the only way you'll ever do it. Let's sing it together. Let's really hear it now! We got plenty of time.
Pray, pray, the only way
To reach higher ground;
Pray, pray, the prayer of faith
Will bring God's blessings down.
So if the prayer of faith brings God's blessings down, let's continue to pray. So glad, tonight, we got new faces in the kingdom of God that wasn't in last year. And I'm … just continue praying that more and more will be added all the time. And the half has never yet been told what it'll be on the other side.

Glem ikke nå:
Be, be, den eneste vei
...å nå høyere grunn;
Be, be, troens bønn
Vil bringe Guds velsignelser ned.
Det er den eneste måten du kan gjøre det på. La oss synge sammen. La oss virkelig høre det nå! Vi har nok av tid.
Be, be, den eneste vei
Å nå høyere grunn;
Be, be, troens bønn
Vil bringe Guds velsignelser ned.
Så hvis troens bønn bringer Guds velsignelser ned, la oss fortsette å be. Jeg er så glad i kveld for at vi har nye ansikter i Guds rike som ikke var her i fjor. Jeg fortsetter å be om at flere og flere stadig blir lagt til. Og det beste er ennå ikke fortalt om hva som vil være på den andre siden.

Now we'll turn to the 4th chapter of Revelation.
Anybody need a Bible? We got some Bibles up here, if you'd like to follow us. One of the ushers come forth now. We just got a whole string of Bibles here. One of the trustees, ushers, or something, come up here right away. Brother Zable. Let one more come, too. If you want to just take both sides … and we'll go right down the aisle. And anybody that wants a Bible, to follow along with us, why, just take them right down, and give them to anybody that wants them.

Nå skal vi vende oss til 4. kapittel i Åpenbaringen.
Er det noen som trenger en Bibel? Vi har en del Bibler her, hvis noen vil følge med. En av menighetstjenerne kan komme frem nå. Vi har en hel rekke Bibler her. En av forvalterne eller en tjener kan komme opp hit med en gang. Bror Zable. La en til komme, også. Hvis dere vil ta begge sider ... og så går vi ned midtgangen. De som ønsker en Bibel for å følge med, kan bare ta en og gi den til de som ønsker det.

And we want you to turn now to Revelation, the 4th chapter. And, now, if you're sitting back and wanted to move forward here, we just got plenty of room tonight for you to move up, and make yourself comfortable. And just get right into the lesson, and help me read it, and study it as we come together. There's seats up here. I see a couple coming. And here's two seats right here. Here's one for that single one right in here. Right back in here, there's just seats up here. I guess the blowers are just kind of universal.
And now, how many enjoyed our lesson that we just had, the eight-day lesson on the seven church ages? Thank you. Makes me feel good, 'cause I really got a great blessing out of them myself.

La oss nå vende oss til Åpenbaringen, det fjerde kapittel. Hvis du sitter lengre bak og ønsker å komme nærmere, er det rikelig med plass her foran i kveld. Gjør deg komfortabel, bli med i leksjonen, og hjelp til med å lese og studere sammen med oss. Det er flere ledige plasser her fremme. Jeg ser et par personer som kommer. Her er to seter til. Og her er et enkelt sete ledig. Rett her bak er det flere ledige plasser. Jeg tror at luftanleggene fungerer jevnt overalt.
Hvor mange av dere nøt vår nylige åttedagers leksjon om de syv menighetstidene? Takk. Det gjør meg glad, for jeg fikk selv en stor velsignelse av dem.

Now, tonight with the 4th chapter, we're leaving off now. John had spoke to the Laodicean church age. And, in this Laodicean church age, it was the most messed up church age of all the rest of them.
And we found the most pathetic thing in the last part of the Laodicean church age, Jesus standing on the outside of His own church where He had been put out, knocking at the door, trying to get back in. Isn't that sinful? I think that's about one of the most pathetic scriptures that I've ever read. Jesus, outside of His own door, and His church had put Him out, and He was trying to get back in to only save them. "Any man that will open [let me back in my own house], I'll sup with him and he with Me." Isn't that pathetic? The God of heaven, put out of His own church by their creeds and denominations, and the way they were doing. Put Him out of the church, accepted their creed.

I kveld, med det 4. kapittelet, avslutter vi nå. Johannes hadde talt til menigheten i Laodikea. Denne menigheten var den mest forvirrede av alle menighetens tidsepoker.
Vi fant noe av det mest tragiske i den siste delen av Laodikea-menigheten: Jesus, som stod utenfor Sin egen menighet der Han var blitt satt utenfor, og banket på døren, forsøkte å komme inn igjen. Er ikke det syndig? Jeg synes det er en av de mest patetiske skriftene jeg noen gang har lest. Jesus, utenfor Sin egen dør, og menigheten Hans hadde satt Ham utenfor. Han forsøkte å komme inn igjen for kun å frelse dem. "Enhver som åpner [slepp meg inn i mitt eget hus], jeg skal holde nattverd med ham og han med Meg." Er ikke det patetisk? Himmelens Gud, satt utenfor Sin egen menighet av deres trosbekjennelser og konfesjoner, og måten de oppførte seg på. Satt Ham utenfor menigheten, og aksepterte deres trosbekjennelse i stedet.

It's the very same thing as it was the day that Jesus was crucified. And that was, that when they accepted Barabbas, a murderer, and crucified Jesus… Loosed a murderer among them, that was proven a murderer, and turned down Jesus Christ, the only one could give them life.
And that's the same thing every denomination, and the Pentecostal denomination, has got today. They see that those denominations die just as quick as they denominate. There never has been a one in the pages of history that ever denominated that ever done anything but die immediately. All signs, wonders, and gifts left them, and everything else, as soon as they denominated. And instead of accepting the Lord Jesus to give them life, they went right straight back and loosed Barabbas among them again. Isn't that something awful? No wonder God was put right out of His church, and standing, knocking, the last church age, trying to get back in.

Det er nøyaktig det samme som skjedde den dagen Jesus ble korsfestet. Da folket valgte Barabbas, en morder, og korsfestet Jesus, løslot de en morder blant seg—en som var bevist skyldig i mord—og avviste Jesus Kristus, Den eneste som kunne gi dem liv.
Det er den samme situasjonen som hver konfesjon, inkludert den pinsekarismatiske konfesjonen, står overfor i dag. De ser at disse konfesjonene dør så snart de organiseres. I historiens årbøker finnes det ingen konfesjon som har overlevd etter å ha blitt organisert; de dør øyeblikkelig. Alle tegn, under og gaver forsvant fra dem så snart de ble en konfesjon. I stedet for å akseptere Herren Jesus som kunne gi dem liv, vendte de tilbake og løslot Barabbas blant dem igjen. Er ikke det fryktelig? Ikke rart Gud ble kastet ut av Sin menighet og står utenfor, bankende på døren i den siste menighetstiden, og forsøker å komme inn igjen.

Now, we find out that Revelation is blocked off in three parts. The first is the first three chapters, pertains to the church, the message, the angel … to the angels of the church. And from… And then she disappears right there in the 3rd chapter, does not appear again until the 19th chapter. In the 19th chapter she returned. Between this time, God's dealing with the Jews. Then, from then on, it's between the coming of the great city of Jerusalem, and the sealing away of the people of Israel, and so forth, at the end time.

Åpenbaringen er delt opp i tre deler. Den første delen, som dekker de tre første kapitlene, omhandler menigheten, budskapet og englene … til menighetens engler. Men så forsvinner hun i det tredje kapittelet og dukker ikke opp igjen før i det 19. kapittelet. I det 19. kapittelet kommer hun tilbake. I mellomtiden handler Guds virksomhet om jødene. Deretter, frem til slutten av tiden, omhandler det den store byen Jerusalem og forseglingen av Israels folk og lignende hendelser.

Now, so tonight we leave… Immediately after this, John had saw on the Isle of Patmos… How many remembers how far Patmos was off of the … out from the shore? How far out was it? About thirty miles, that's right, out from the coast. And how far was it around Patmos? You remember some of the geographic? About fifteen miles around it. And it was used for an exile, for the Romans, put prisoners out there. And John was out there for what? What'd he do? Did he steal something? No. Well, did they put him out there because he was disturbing the people and doing something evil? No. What was he out there for? For the Word of God and his testimony, for preaching the gospel.

I kveld drar vi videre ... Umiddelbart etter dette hadde Johannes sett på øya Patmos ... Hvor mange husker hvor langt Patmos var fra kysten? Hvor langt var det? Cirka tretti mil, det stemmer, fra kysten. Og hvor langt var det rundt Patmos? Husker dere noe av geografien? Omtrent femten mil rundt. Øya ble brukt som eksilplass for romerne som sendte fanger dit. Hvorfor var Johannes der ute? Hadde han stjålet noe? Nei. Ble han sendt dit fordi han forstyrret folk eller gjorde noe ondt? Nei. Hvorfor var han der? For Guds Ord og hans vitnesbyrd, for å forkynne evangeliet.

And can anything happen to a Christian without it's for the best? No, no. So what did God get him out there alone on the island for? Give us this book of Revelation. See, God just can pull the wool over the devil's eyes any time He wants to, can't He? He just simply can. I just love Him because…
I don't have to be smart, see. If I was smart, I'd try to forget all about it 'cause I know no one could be as smart as Him, and so I just… Whatever I got, I surrender myself to Him, and just do what He says do. Sometimes it's very contrary to the way I think it is. But I know, if He's leading, He's smart, He knows what He's doing; I don't. So I just let Him do it, you see, then I just [unclear words] That's it, Brother Neville, isn't it? Yes, sir, just let Him do it, see. He's the one knows what He's doing. I don't, see. So I just don't try to have any great big … flowers and things. And just humble myself, and say, "Here I am, Father, any time You want me." So just go right on like that, and it always comes out right.

Kan noe skje med en kristen uten at det er til det beste? Nei, nei. Så hvorfor fikk Gud ham ut alene på øya? For å gi oss Åpenbaringsboken. Ser du, Gud kan alltid skjule sin plan for djevelen når Han vil, kan Han ikke? Han kan rett og slett gjøre det. Jeg elsker Ham fordi...
Jeg trenger ikke være smart, for dersom jeg var smart, ville jeg prøve å glemme hele greia, for jeg vet at ingen kan være så smart som Han. Så uansett hva jeg har, overgir jeg meg til Ham og gjør bare det Han sier jeg skal gjøre. Noen ganger er det helt i strid med hva jeg selv tenker. Men jeg vet at hvis Han leder, så er Han vis og vet hva Han gjør; det gjør ikke jeg. Så jeg lar Ham gjøre det. Dette er riktig, Bror Neville, ikke sant? Ja, sir, la Ham gjøre det. Han vet hva Han gjør, det gjør ikke jeg. Derfor prøver jeg ikke å ha store ambisjoner eller prestisje. Jeg ydmyker meg selv og sier: "Her er jeg, Far, når som helst Du trenger meg." Så går jeg videre på den måten, og det ender alltid godt.

So, John … we wouldn't have had a book of Revelation if it hadn't have been for John, and John hadn't went out on the Isle. That was God's way of giving us the book of Revelation. He was out there, I think, about three years, and wrote the book of Revelation.
Now, then we leave him at the last of the invitation, in the 22nd verse of the 3rd chapter, "He that has an ear, let him hear what the Spirit saith unto the churches."

Så, Johannes … vi ville ikke hatt Åpenbaringsboken hvis det ikke hadde vært for Johannes, og hvis Johannes ikke hadde dratt til øya. Det var Guds måte å gi oss Åpenbaringsboken på. Han var der ute, tror jeg, i omtrent tre år og skrev Åpenbaringsboken.
Nå forlater vi ham ved slutten av invitasjonen, i det 22. verset av det 3. kapittelet: "Den som har øre, hør hva Ånden sier til menighetene."

Now begin the 4th chapter:
After this I looked, and, behold, a door was opened in heaven: and the first voice which I heard was as it were … a trumpet talking with me; which said, Come up hither, and I will shew thee things which must be hereafter.
We're going to take it verse by verse. And I've got a lot of scriptures wrote down here, a book of them, and I don't know how far we'll get into it. May the Lord lead us.
Now watch, the Word is: "After these things," after the church age. And all this from hereafter, now, will be pertaining, will take place on earth after the rapture of the church, see, after the rapture. This is going back now to pick up Israel, after the church age, after the ages of the church. And the church never appears again until Revelation, the 19th chapter, when she returns with her bridegroom. Praise God for the wedding!

La oss begynne på det fjerde kapittelet:
Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen: og den første stemmen som jeg hørte, var som en trompet som talte med meg og sa: "Kom opp hit, og Jeg vil vise deg ting som må skje heretter."
Vi skal gå gjennom dette vers for vers. Jeg har skrevet ned mange skriftsteder her, en hel bok av dem, og jeg vet ikke hvor langt vi kommer inn i det. Må Herren lede oss.
Legg merke til, Ordet sier: "Etter disse ting," etter menighetens tid. Alt fra nå av vil omhandle det som skjer på jorden etter bortrykkelsen av menigheten, altså etter bortrykkelsen. Dette går nå tilbake for å plukke opp Israel, etter menighetens tidsalder, etter menighetens aldre. Og menigheten viser seg ikke igjen før i Åpenbaringen, det 19. kapittelet, når hun vender tilbake med sin brudgom. Lovet være Gud for bryllupet!

Let's just read that. Would you like to read these scriptures as we go through? All right. Let's turn to Revelation 19. All right, sir, Revelation 19. Let's begin at the 7th verse, Revelation 19. This is when the church appears again, never appears again till over in the 19th chapter.
Let us be glad and rejoice, and give honour to him: for the marriage of the Lamb is come, and his wife has made herself ready.
Oh, I could preach on that till midnight, not half tell it. Look, "…his wife hath made herself ready."

La oss lese dette. Vil du lese disse skriftstedene mens vi går gjennom dem? Greit. La oss vende oss til Åpenbaringen 19. Greit, Åpenbaringen 19. La oss begynne ved det 7. verset, Åpenbaringen 19. Dette er når menigheten dukker opp igjen; den dukker ikke opp igjen før i det 19. kapittelet.
"Vi vil glede oss og juble og gi Ham ære, for Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg klar."
Å, jeg kunne forkynne om dette til midnatt og likevel ikke fortelle halvparten. Se, "...Hans brud har gjort seg klar."

(Charlie, Nellie, and you all, just what we was talking down there, Rodney, the other day, see.) When Elisha throwed that garment upon Elijah … or Elijah put it upon Elisha, he reached back and took it off again; put it on himself and walked with it on him till he crossed Jordan; and went on the mountain and got up in the chariot, dropped it back. When a Christian's first saved, his face is turned towards Christ. Then He's got something to do himself. He has to, next thing, sanctify himself from all unclean habits, laying aside every weight---making herself ready. The bride has made herself ready!

(Charlie, Nellie, og dere alle, akkurat som vi snakket om forleden dag, Rodney, se.) Da Elia kastet sitt kappe over Elisja ... eller Elia la den på Elisja, så tok han den av igjen, la den på seg selv og vandret med den til han krysset Jordan; gikk opp på fjellet og steg opp i vognen, og lot den falle tilbake. Når en kristen først blir frelst, er ansiktet vendt mot Kristus. Så har han noe å gjøre selv. Han må deretter hellige seg fra alle urene vaner, legge av enhver byrde og gjøre seg klar. Bruden har gjort seg klar!

Reminds me of a little story. I just must say it before we go on. Out West here, sometime ago, many years, there was this great Armour and Swift Packing Company. How they do, they come out there and buy cattle and buy ranches---they're worth a lot of money---and buy up all the small ranchers. And have millions of acres of ranch like that, run these big, fine Hereford cattle in sections. Own their own railroads, and things, that brings them cattle from one pasture to another.
And Armour and Swift had a big ranch. And one day… They had a foreman there (the superintendent, it was), of the ranch. He had about four or five daughters. And they found out that one of the big Armour brothers was---not brothers, but son---was going to visit the ranch, and he was a young, single, man. And all these girls was sure going to vamp this boy as soon as he come. And so they all was getting ready and making everything ready to come.

Dette minner meg om en liten historie jeg bare må fortelle før vi går videre. For mange år siden, her i vest, var det et stort selskap kjent som Armour og Swift Packing Company. De kom ut hit, kjøpte kveg og rancher—som var verdt mye penger—og oppkjøpte alle de små ranchene. Dermed endte de opp med millioner av mål med ranchland, hvor de drev store flokker av flotte Hereford-kveg. De eide egne jernbaner som fraktet kvegene fra ett beite til et annet.
Armour og Swift hadde en stor ranch. En dag, hadde de en formann der (superintendenten, rettere sagt) på ranchen. Han hadde fire eller fem døtre. De fikk høre at en av sønnene til en av Armour-familien skulle besøke ranchen, og han var en ung, ugift mann. Alle disse jentene var bestemte på å gjøre inntrykk på ham straks han kom. Så de begynte alle å gjøre seg klare og forberede alt for besøket.

When he got there, they was going to meet him. They put on an "Old Frontier Day," with their little ol' dresses on with their fringe on it; and 44's on each hip, and them hats on the back of their head, you know. And they was going to be regular westerners, and each one of the girls was going to get… One of them was going to get this boy.
And they had a little cousin there that her mother was dead, and her father was dead. She was a cousin, and she almost was the slave to all that was there. All the dirty work she had to do it, washing the dishes and everything. And she had no clothes. She had to take hand-me-downs.

Da han kom dit, skulle de møte ham. De arrangerte en "Old Frontier Day" med sine små, gamle kjoler med frynser på, og 44-kalibre på hver hofte, samt hatter på bakhodet. De skulle være ekte vestlige, og hver av jentene skulle få... En av dem skulle få denne gutten.
Blant dem var en liten kusine som hadde mistet både moren og faren sin. Hun var som en slave for de andre og måtte utføre alt det skitne arbeidet, som å vaske opp og lignende. Hun hadde ingen klær og måtte nøye seg med brukte plagg.

So when the time come that the boy was to arrive, they all got in their buckboards, and away, down to the station they went to receive him. And they was shooting their guns, and the horses nickering, and everything, and they brought him out to the ranch. And that night they had a big shindig. And they got out there on the haystack, and the corral fence, and they sang and they danced, and all through the night. He was there for two or three days.

Da tiden kom for at gutten skulle ankomme, satte alle seg i hestekjerrene og dro til stasjonen for å møte ham. De skjøt med geværene, hestene vrinsket, og alt var i full gang. De tok ham med ut til gården. Den kvelden hadde de en stor fest. De samlet seg ved høyballene og på innhegningens gjerde, sang og danset gjennom hele natten. Han ble der i to eller tre dager.

This little cousin…
Now, I'm going to liken this to something now---our cousins that's all dressed up, big spires and fine churches. And looks like if there's any dirty name, it has to be give to the Pentecostals, something that's wrong. They do the wrong things, too, but it's never heard about, you see. They're kind of classical, so you don't hear about that. But let some Pentecostal minister make a mistake one time, and, brother, I'm telling you, they'll pack her across the country in every newspaper. Yes, sir. Let some Pentecostal brother pray for a child, and it dies, every newspaper in the country will pack it, "Divine Healing Is Fanaticism."
Well, then, why not put every case in the paper that the doctor loses? Sauce for the goose, is sauce for the gander, see. So, if they would do that, they wouldn't have enough room in the columns in the papers to write all the dead. If I'd go out here in the graveyard and say, "Everybody that ever died under divine healing, stand up;" and then say, "Everybody ever died under medical treatment, stand up," … would outnumber them a million to one. And that's exactly right. So, if they're going to criticize one, criticize the other. That's right. But they kill millions a year with medicines and operations. You never hear a word about it, see.

Denne lille fetteren...
Nå skal jeg sammenligne dette med noe—våre fettere som er rikt kledd, med store spir og vakre menigheter. Det ser ut til at dersom det finnes noe negativt å si, så må det bli sagt om pinsevennene, noe som er galt. De gjør også feil, men det hører man aldri om. De er ganske klassiske, så det blir ikke nevnt. Men la en pinseforkynner gjøre en feil én gang, og, bror, da kan jeg fortelle deg, det vil bli spredd over hele landet i hver eneste avis. Ja, sir. La en pinsevenn be for et barn, og hvis barnet dør, vil hver avis i landet skrive: "Helbredelse ved tro er fanatisme."
Vel, hvorfor ikke publisere hvert tilfelle der en lege mislykkes? Det som er rettferdig for en, bør være rettferdig for en annen. Dersom de skulle gjøre det, ville de ikke ha nok plass i spaltene til å skrive om alle de døde. Om jeg gikk ut på kirkegården og sa, "Alle som noen gang har dødd under helbredelse ved tro, reis dere;" og deretter sa, "Alle som noen gang har dødd under medisinsk behandling, reis dere," ville de siste overgå de første med en million til én. Og det er helt riktig. Så hvis de skal kritisere den ene, må de kritisere den andre. Det er riktig. Men de dreper millioner hvert år med medisiner og operasjoner. Du hører aldri et ord om det.

So, this little girl, she had all the rough work to do. So when … all at once, the boy… One night when supper was over, and they had had dances… And each one of these girls had prettied all up, you know, and this poor little girl had to have a little, old, ragged dress on. One night she was sitting in the mess hall after supper was over, and she had washed the dishes, and she run out through the back yard to throw the dishwater out. When she turned around the corral fence, there he stood, leaning at the corral fence. He said, "Hello."
She was so ashamed, because that was the superintendent's boy, the son of the owner of the ranch. She put the dishpan down so he wouldn't notice her so ragged, started backing off, with her bare feet, looking back, like this.
And he walked up to her, said, "Don't be afraid of me." Said, "I want to tell you something." He said, "I come out here for one purpose. I come out to find a wife." And said, "I've been looking everywhere." Said, "I didn't want to marry any of the girls back there in the city. I want to get what I thought was a real wife." And said, "Of all that I've seen, I've been noticing you around here. And I've found out through some of the hands that you're a cousin."
Said, "That's right, sir."
Said, "I want to ask you something. Will you marry me?"
Why, she didn't know what to do. She was so beset she didn't know how to answer the man.

Denne lille jenta hadde alt det tunge arbeidet. En kveld, etter at middag var over, og de hadde hatt danser... Hver av disse jentene hadde pyntet seg, men denne stakkars jenta måtte jobbe i en slitt kjole. En kveld satt hun i matsalen etter å ha vasket opp, og hun løp gjennom bakgården for å tømme oppvaskvannet. Da hun snudde seg rundt hjørnet av gjerdet, sto han der, lent mot gjerdet.
Han sa, "Hei."
Hun ble så skamfull, for det var oppsynsmannens gutt, sønnen til rancheieren. Hun satte fra seg oppvaskkaret, så han ikke skulle merke hvor lurvete hun var, og begynte å rygge med bare føtter, og så tilbake.
Han gikk bort til henne og sa, "Ikke vær redd for meg. Jeg vil fortelle deg noe. Jeg kom hit av en grunn, for å finne en kone. Jeg har lett overalt, men jeg ville ikke gifte meg med noen av jentene i byen. Jeg ønsket å finne en ekte kone. Av alle jeg har sett, har jeg lagt merke til deg. Jeg har funnet ut via noen arbeidere at du er en kusine."
Hun svarte, "Det stemmer, sir."
Han sa, "Jeg vil spørre deg om noe. Vil du gifte deg med meg?"
Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun var så satt ut at hun ikke visste hvordan hun skulle svare ham.

Oh, I just about imagine how she felt. Don't you? When me a sinner once, no good for nothing, drunkard's child, Jesus Christ said, "I want you for mine." How could He ever come to somebody like me? How could He ever say, "I'll give you a home in heaven"? How could He ever say, "I'll save you"? Such a wretch as me, how could it ever be? But He did it!

Åh, jeg kan nesten forestille meg hvordan hun følte seg. Kan du ikke? Jeg, en gang en synder, ubrukelig, barn av en dranker, og Jesus Kristus sa: "Jeg vil ha deg som Min." Hvordan kunne Han komme til noen som meg? Hvordan kunne Han si: "Jeg vil gi deg et hjem i himmelen"? Hvordan kunne Han si: "Jeg vil frelse deg"? En slik elendig person som meg, hvordan kunne det være mulig? Men Han gjorde det!

She said, "Sir, I'm not worthy. I couldn't make a wife to a man like you," said, "because you are used to great things, and I know nothing about them. I'm poor."
He said, "But you are my choice."
And wasn't it nice when Jesus told you that? You knowed you wasn't worthy to be a Christian, there wasn't nothing you could ever do, but He just chose you. It was His goodness, His mercy that He chose you. You didn't choose Him, you know; He chose you. That's right.
She said, "I don't…"
He said, "Don't look at your clothes. I don't look at your clothes; I look at what you are." He said, "Will you marry me?" And finally the agreement was made. He said, "One year from this day, I will return. You be ready. Have the wedding garment on, for I will return and marry you right here on these grounds. And I'll take you to Chicago to Outer Drive, there where you'll have a castle to live in. And all this dishwashing will be over, and things, then."

Hun sa, "Herre, jeg er ikke verdig. Jeg kunne ikke være en god kone for en mann som deg," og fortsatte, "fordi du er vant til store ting, og jeg vet ingenting om dem. Jeg er fattig."
Han svarte, "Men du er mitt valg."
Og er det ikke fantastisk når Jesus fortalte deg det? Du visste at du ikke var verdig til å være en kristen, det var ingenting du kunne gjøre for å fortjene det, men Han valgte deg. Det var Hans godhet og nåde som gjorde at Han valgte deg. Du valgte ikke Ham; Han valgte deg. Det er riktig.
Hun sa, "Jeg..."
Han svarte, "Ikke se på klærne dine. Jeg ser ikke på klærne dine; jeg ser på hvem du er." Han sa, "Vil du gifte deg med meg?" Og til slutt ble de enige. Han sa, "Om ett år fra i dag, kommer jeg tilbake. Vær klar. Ha bryllupsklærne på, for jeg vil komme tilbake og gifte meg med deg her på disse grunnene. Og jeg vil ta deg med til Chicago, til Outer Drive, hvor du vil ha et slott å bo i. Og all denne oppvaskingen vil være over, og andre ting også."

When the sisters, or the cousins, heard about that, they said, "You poor, little, ignorant fool! Why, you know that man didn't mean that!"
And isn't that just exactly what they say today? "How could a bunch of holy rollers, a bunch of people that hardly can write their own name, how would they ever be the church? How would a group like that ever be…?" But that's just all right. When we got engaged and felt that betrothal kiss of Jesus Christ on our hearts to take away our sins, something tells us that He's coming back again, just as sure as… Some day He'll come back.

Da søstrene eller kusinene hørte om det, sa de: "Din stakkars, lille, uvitende tosk! Du vet da at mannen ikke mente det der!"
Og er det ikke akkurat det de sier i dag? "Hvordan kunne en gjeng hellige rullere, en gruppe mennesker som knapt kan skrive sitt eget navn, være Menigheten? Hvordan kunne en slik gruppe noen gang være…?" Men det er helt i orden. Da vi forlovet oss og kjente forlovedekysset fra Jesus Kristus på hjertene våre som tok bort våre synder, forteller noe oss at Han kommer tilbake igjen, like sikkert som... En dag vil Han komme tilbake.

All year she worked, slaving, saving her little seventy-five cents, whatever they give her for her wages a day. And she was saving up her money to buy her wedding gown, to make everything ready. Oh, that was all of her thoughts, making ready. And she has made herself ready. She got her clothes, her wedding clothes, while her cousins laughed at her and made fun of her.
Finally it come to the final day. She dressed herself in her wedding garment, got all ready and cleaned up. And her little cousins came around, and bowed by her, said, "Well, you silly little thing. Why, you know he didn't mean that. He wouldn't speak to a … or marry a girl like you." But she made herself ready anyhow.

Hele året arbeidet hun hardt, sparte sine små syttifem øre, alt hun fikk i daglønn. Hun la til side penger for å kjøpe bryllupskjolen, for å gjøre alt klart. Det var alt hun tenkte på: å gjøre seg klar. Og det gjorde hun virkelig. Hun fikk tak i klærne sine, bryllupsklærne, mens fetterne lo av henne og gjorde narr.
Endelig kom den store dagen. Hun kledde seg i bryllupsantrekket, gjorde seg klar og ryddet opp. De små fetterne hennes kom rundt henne, bukket og sa: "Vel, du dumme lille thing. Vet du ikke at han ikke mente det? Han ville aldri snakke med eller gifte seg med en jente som deg." Men hun gjorde seg klar uansett.

So it come along late in the evening, and they began to mock and make fun of her. She stood right at the door, waiting, anyhow. And so they said, "What time did he say he'd be here?"
Said, "He didn't say. But," said, "he told me the night that he gave me the engagement ring, he said … he told me it would be about one year from now. Therefore I've got an hour left." Amen. Just kept waiting. "I've got one hour left." … "Thirty minutes left." … "Ten minutes left." And they laughed and made fun of her, and called her everything.
But, finally, right at that crucial hour, they heard the sand turning under the wheels, the horses a-coming. What a thing it was to see that little bride, that made herself ready, jump out of the door; and around through the rose-covered trellis out there, to fly into the arms of the man that she loved, and to be her husband; to pick her up like that, and be married, and ride away.

Det ble sent på kvelden, og de begynte å håne og gjøre narr av henne. Hun sto ved døren, og ventet uansett. De spurte: "Når sa han at han ville komme?"
Hun svarte: "Han sa det ikke. Men," fortsatte hun, "den kvelden han ga meg forlovelsesringen, sa han at det ville være omtrent ett år fra da. Derfor har jeg en time igjen." Amen. Hun fortsatte å vente. "Jeg har en time igjen." ... "Tretti minutter igjen." ... "Ti minutter igjen." De lo og gjorde narr av henne, og kalte henne alle slags ting.
Men til slutt, akkurat i det avgjørende øyeblikket, hørte de sanden skrape under hjulene, hestene kom. For et syn det var å se den lille bruden, som hadde gjort seg klar, hoppe ut av døren; gjennom rose-dekkede trelliser, for å fly inn i armene til mannen hun elsket, som skulle bli hennes ektemann; løfte henne opp, gifte seg med henne og ri bort.

Some of these days, brother, those who are making fun and saying "holy roller" and "Pentecostal," and things like that… We're waiting. We've still got a little time. They say, "Aw, there's no difference what it ever was." Don't worry. We've got a little time left, and at that moment that He promised, He'll be here. And some of these days we'll take a flight and go away. Just be ready! Keep the wedding garment on! Keep all cruel out of your heart. Everything that…

En dag, bror, vil de som gjør narr og kaller oss "hellig ruller" og "pinsevenner" og lignende… Vi venter. Vi har fortsatt litt tid. De sier: "Åh, det er ingen forskjell på hva det noen gang var." Ikke bekymre deg. Vi har litt tid igjen, og i det øyeblikket Han lovet, vil Han være her. Og en dag vil vi ta en himmelferd og dra bort. Bare vær klar! Hold bryllupskledningen på! Hold alt ondt utenfor hjertet ditt. Alt som...

Listen how the Scripture reads here:
Let us be glad and rejoice, and give honour to him: for the marriage of the Lamb is come, and his wife hath made herself ready. [Get it?]
And to her was granted that she should be arrayed in fine linen, clean and white: for the fine linen is the righteousness of saints. [Praise be to God!]
And he said unto me, Write, Blessed are they which are called to the marriage supper of the Lamb. And he said unto me, These are the true sayings of God.
So there's going to be a meeting in the air one of these days, in that sweet, sweet, by and by. Just stay ready. Keep yourself ready. Purge your heart from all evil thinking. Have faith in God, no matter how dark it looks, and how many laughs and makes fun and says, "You've made a mistake." Keep right on living holy and living for God. Just keep moving on. The hour will arrive!

Hør hvordan Skriften lyder her:
"La oss glede oss og fryde oss, og gi Ham ære: for Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg klar. [Forstår dere?]
Og det ble gitt henne at hun skulle være kledd i rent og skinnende lin: fordi det fine lin er de helliges rettferdighet. [Pris Herren!]
Og han sa til meg: Skriv, Salige er de som er kalt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord."
Så det kommer til å være et møte i skyene en dag, i den herlige evigheten. Hold deg klar. Gjør deg rede. Rens hjertet ditt fra alle onde tanker. Ha tro på Gud, uansett hvor mørkt det ser ut og hvor mange som ler og gjør narr og sier, "Du har gjort en feil." Fortsett å leve hellig og leve for Gud. Bare fortsett. Timen vil komme!

So, you see, she appears again now in Revelation 19:
After these things [after he had seen the church age]… After these things I looked, and behold, a door…
Now, remember, John is still on Patmos. And after he had seen all the church ages go through:
…I looked, and, behold, a door was opened in heaven:…
"A door." What is a door? Revelation 3:8. In Revelation, the 3rd chapter and the 8th verse, "I know thy works: behold, I have set before thee an open door that no man can shut it: can shut and no man can open." He is the door! The door. Christ is the door. He said, in St. John 10, "I am the door to the sheepfold."
And in the old country, you find that a shepherd runs in his sheep. After he counts them and sees they're all in, then he lays down right in the door. The wolf can't come in without waking him up, or his sheep can't go out without coming over him. Oh, how safely the sheep feel because the shepherd's laid down in the door!
Noah, in the Old Testament, stood in the door of the ark. Oh, listen! I'm going to say something. He stood in the door and preached repentance and righteousness to the people that laughed at him. And in that same door that he stood in, no man could come into the ark except by that one door. Wasn't but one door in the ark.

Så, ser dere, hun dukker opp igjen nå i Åpenbaringen 19:
Etter disse ting [etter at han hadde sett menighetens tidsalder]… Etter disse ting så jeg, og se, en dør…
Nå, husk, Johannes er fortsatt på Patmos. Og etter at han hadde sett alle menighetenes tidsaldre gjennomgå:
…så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen:…
"En dør." Hva er en dør? Åpenbaringen 3:8. I Åpenbaringen, kapittel 3, vers 8, står det: "Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør som ingen kan stenge: kan stenge og ingen kan åpne." Han er døren! Døren. Kristus er døren. Han sa, i Johannes 10, "Jeg er døren inn til sauene."
Og i det gamle landet, ser man at en hyrde driver sauene sine inn. Etter at han har telt dem og sett at de alle er inne, legger han seg ned rett ved døren. Ulven kan ikke komme inn uten å vekke ham opp, og sauene kan ikke gå ut uten å passere over ham. Å, hvor trygt sauene føler seg fordi hyrden har lagt seg ned i døren!
Noah, i Det Gamle Testamentet, sto i døren til arken. Å, hør! Jeg skal si noe viktig. Han sto i døren og forkynte omvendelse og rettferdighet til folket som lo av ham. Og gjennom den samme døren han sto i, kunne ingen komme inn i arken uten gjennom den ene døren. Det var bare én dør i arken.

And there's only one way! All right, brother. There's only one way that goes into the body of Christ. There's only one door to the church of the living God, and Jesus is that door. "I am the door. I am the way, the road that leads to the door. I am the door to the sheepfold."
He said to this church age, "I've set before you an open door." He said that to the Methodist church age. They turned away from it, went in organization. "But I've set before you an open door." Now, after they had received sanctification, He said, "I'll put the open door…" which is the Holy Spirit. "By one Spirit we are all [How?] baptized into one body," which is Christ. He set that message before the Methodist church and they turned aside from it. They come up with sanctification and refused the Holy Ghost. Remember that? That open door.
How do we get into Christ? By one Spirit, Holy Spirit, which is Christ's Spirit, we've entered in. Not by hand-shaking, not by sprinkling, but by one Holy Ghost baptism we are all baptized into one body, and made partakers of that body: one Holy Ghost baptism into that door,

Og det er kun én vei! Bror, det er kun én vei inn i Kristi legeme. Det er kun én dør til den levende Guds menighet, og Jesus er den døren. "Jeg er døren. Jeg er veien, veien som leder til døren. Jeg er døren til sauenes innhegning."
Til denne menighetens tid sa Han: "Jeg har satt foran dere en åpen dør." Han sa det til metodistenes tidsalder. De vendte seg bort fra det og organiserte seg. "Men Jeg har satt foran dere en åpen dør." Etter at de hadde mottatt helliggjørelse, sa Han: "Jeg vil sette den åpne døren," som er Den Hellige Ånd. "Ved én Ånd er vi alle [Hvordan?] døpt inn i ett legeme," som er Kristus. Han satte dette budskapet foran metodistmenigheten, og de vendte seg bort fra det. De mottok helliggjørelse, men avviste Den Hellige Ånd. Husker dere det? Den åpne døren.
Hvordan kommer vi inn i Kristus? Ved én Ånd, Den Hellige Ånd, som er Kristi Ånd, har vi trådt inn. Ikke ved håndtrykk, ikke ved overøsing, men ved én dåp i Den Hellige Ånd er vi alle døpt inn i ett legeme og gjort deltakere i det legemet: én dåp i Den Hellige Ånd inn i den døren.

this door set in heaven. That door, when he looked up he saw the Lord Jesus. Just watch the following part of it, that door, the Lord Jesus.
…I looked, and, behold, a door was opened in heaven: and the first voice … I heard was … a voice of a trumpet…
Now the scene is changing. John's been watching Patmos, and now he looks up. Watch. He sees something went on on earth here (these church ages), all down the seven church ages. And then after he got through seeing the church ages, after that, after the church ages had ceased, he heard a voice. And he looked up towards heaven and he seen an open door, and the first voice sounded like a trumpet. All right, scene changed from Patmos to heaven.

Denne døren satt i himmelen. Da han så opp, så han Herren Jesus. Følg med på den neste delen: den døren, Herren Jesus.
"...Jeg så, og se: en dør var åpnet i himmelen, og den første stemmen... Jeg hørte, var... en trompetstemme..."
Nå endrer scenen seg. Johannes har sett på Patmos, og nå ser han opp. Se nøye. Han ser hva som har foregått på jorden her (disse menighetsaldrene), hele veien gjennom de syv menighetsaldrene. Etter at han hadde sett menighetsaldrene, da de var avsluttet, hørte han en stemme. Han så opp mot himmelen og så en åpen dør, og den første stemmen hørtes ut som en trompet. Riktig, scenen har skiftet fra Patmos til himmelen.

The voice was the same voice that walked in the seven golden candlesticks, same voice. The voice didn't change. But the voice, where was it when he heard it the first time? How many remembers, in the first church age? Behind him. "I was in the Spirit on the Lord's day," Revelation 1:10, "in the Spirit." If you want to put that down: Revelation 1:10 and 13. "I was in the Spirit on the Lord's day, and I heard behind me as a voice of a trumpet and sounded like many waters. And when I turned to look, I saw one standing in the midst of the seven golden candlesticks."
Now, after He showed him all that mystery of them seven golden candlesticks (holding the seven stars, and a white wig on, and so forth; and feet like brass, and eyes like fire, the symbols), then he heard the same voice, watch, speaking from heaven. And he looked up, and he saw an open door (Oh!), an open door into heaven! How do you get in? By Christ Jesus, that one door---one way, no other way.

Stemmen var den samme som vandret blant de syv gylne lysestakene. Den var uforandret. Men hvor var stemmen da han først hørte den? Hvor mange husker det fra den første menighetsalderen? Bak ham. "Jeg var i Ånden på Herrens dag," Åpenbaringen 1:10, "i Ånden." Hvis du vil notere det: Åpenbaringen 1:10 og 13. "Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en stemme som en basun og som lød som mange vann. Og da jeg snudde meg for å se, så jeg en som sto midt blant de syv gylne lysestakene."
Etter at Han viste ham all den mystikken i de syv gylne lysestakene (holdende de syv stjernene, med hvitt hår og så videre; føtter som bronse og øyne som ild - symbolene), hørte han den samme stemmen igjen. Merk, nå talte stemmen fra himmelen. Han så opp og så en åpen dør (Åh!), en åpen dør inn til himmelen! Hvordan kommer man inn? Gjennom Jesus Kristus, den ene døren—én vei, ingen annen vei.

"Any man that climbs up any other way, same is a thief and a robber." And in the parable of the one who climbed up and was at the wedding supper without a garment on … was found guilty, and bound and cast out into outer darkness. Only one way, coming to the wedding supper. I believe I preached on it here not long ago.
Whenever the bridegroom… When a man gets married in the old country, he has to give the invitations himself. He has to furnish the robes himself. So when he met this man there, in sitting at the supper table… How many remembers the parable? Sure, you that read the Bible. And he found a man at the supper table without a wedding garment on.

"Enhver som forsøker å komme inn på en annen måte er en tyv og en røver." I lignelsen om den som kom seg inn til bryllupsmåltidet uten en bryllupskledning, ble han funnet skyldig, bundet og kastet ut i det ytterste mørke. Det finnes kun én vei inn til bryllupsmåltidet. Jeg tror jeg prekte om dette her for ikke så lenge siden.
Når brudgommen ... Når en mann gifter seg i det gamle landet, må han selv sende ut invitasjonene og skaffe bryllupsklærne. Så når han møtte denne mannen som satt ved bordet ... Hvor mange husker lignelsen? Absolutt, dere som leser Bibelen. Han fant en mann ved bordet uten bryllupsklær.

What is it? The bridegroom stands at the door, and all comes up with an invitation. "No man can come to the Father except by me. All the Father has given me [or invited] will come to me." Here they come, give their invitation. The bridegroom, so that everybody'll look alike… That's one thing about good, old-time, Holy Ghost religion: it makes them all look alike. Whether they're rich or poor, bond or free, black or white, male or female, they're all one in Christ Jesus.
And the bridegroom stood at the door and received the invitation, put the robe around this fellow, so the rich and poor all looked alike. That's the way it is in the kingdom of God. There's no big guys and little guys. They're all one guy, all one in Christ.

Hva er det? Brudgommen står ved døren, og alle kommer med en invitasjon. "Ingen kan komme til Faderen uten gjennom Meg. Alle som Faderen har gitt Meg [eller invitert] vil komme til Meg." Her kommer de, med sine invitasjoner. Brudgommen sørger for at alle ser like ut... Det er en ting som er spesielt med god, gammeldags, Hellige Ånds-religion: den får alle til å se like ut. Enten de er rike eller fattige, bundne eller frie, svarte eller hvite, menn eller kvinner, er de alle ett i Kristus Jesus.
Og brudgommen sto ved døren og mottok invitasjonen, la kappen rundt denne personen, slik at rike og fattige alle så like ut. Slik er det i Guds rike. Det finnes ingen store og små. De er alle én, alle ett i Kristus.

Now, what do you think when the bridegroom come back and found a man sitting there without a wedding garment on? Said, "Friend, how did you get in here?" And he stood speechless. It showed that he come some other way besides the door. He come in a window, he come in a back door. And he called him a friend, showed he was a church member: "Friend, how did you get here without a garment on?"
Now, Jesus said this, Himself. And he called to the porters. He said, "Bind him, foot and hand." And he was cast out into outer darkness where there'll be weeping, wailing and gnashing of teeth. That's Christ's own words. Right. He was cast out, because it proved, without the wedding garment he come some other way besides the door. If he would have come by the door, he would have received a wedding garment.

Hva tror du skjer når brudgommen kommer tilbake og finner en mann uten bryllupsklær? Han sier: "Venn, hvordan kom du inn her?" Og mannen står målløs. Det viser at han kom inn på en annen måte enn gjennom døren. Han kom inn gjennom et vindu eller en bakdør. Brudgommen kaller ham venn, noe som viser at han var et menighetsmedlem: "Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær?"
Jesus sa dette selv. Han ropte på portvaktene og sa: "Bind ham på hender og føtter." Mannen ble kastet ut i det ytterste mørke, hvor det er gråt og tenners gnissel. Dette er Kristi egne ord. Han ble kastet ut fordi, uten bryllupsklær, beviste det at han kom på en annen måte enn gjennom døren. Hadde han kommet gjennom døren, ville han ha fått bryllupsklær.

Oh, listen to this! Then, if the wedding garment is the baptism of the Holy Spirit, how are we going to be represented any other way? If the first church age had to come by the door, Christ Jesus, be baptized into the name of Jesus Christ, receiving the baptism of the Holy Ghost to put on the wedding garment, how are we coming any other way? If you come by the Methodist, by the Baptist, or by the Pentecostals, or any other denomination, you will be bound and cast out into outer darkness. You've got to come by Christ Jesus, the way, the door, the truth, the life. Amen!

Hør på dette! Dersom bryllupskledningen er dåpen i Den Hellige Ånd, hvordan kan vi bli representert på noen annen måte? Hvis den første menighetsalderen måtte komme gjennom døren, Kristus Jesus, bli døpt til Jesus Kristus' navn og motta dåpen i Den Hellige Ånd for å iføre seg bryllupskledningen, hvordan kan vi komme på en annen måte? Hvis du kommer gjennom metodister, baptister, pinsevenner eller noen annen konfesjon, vil du bli bundet og kastet ut i ytterste mørke. Du må komme gjennom Kristus Jesus, veien, døren, sannheten og livet. Amen!

All right. Same voice, Revelation 21 … or, Revelation 1:10 and 13. I want you to notice, the voice that he heard speaking to him had the clearness of a trumpet. You know how a trumpet sounds. It gives a shrill sound. What does a trumpet mean in the Bible? War! Any time you see a trumpet blow in the Bible time, its sounding meant a war, either a revelation, or something to take place.

Legg merke til samme stemme i Åpenbaringen 1:10 og 13. Jeg vil at du skal merke deg at stemmen han hørte tale til ham hadde klarheten til en trompet. Du vet hvordan en trompet låter; den gir fra seg en skarp lyd. Hva betyr en trompet i Bibelen? Krig! Hver gang du ser en trompet blåses i Bibelen, betyr det krig, en åpenbaring eller noe som skal skje.

Now, after the church ages was over, and everything was come … ready, made ready, the setting of the 4th chapter here, the church ages was done. He had done left the earth, you see. Remember the voice that spoke to him, behind him, in the seven golden candlesticks, the work was finished. And now that same voice was speaking up in heaven. What was it? He had done redeemed His people. His earthly work was finished, and He was in glory, calling to John, "Come up hither!" Amen! That makes me feel like shouting on the eve of New Year. Oh, my! There you are. See, ready. "Come up here!" War!
This is the setting of the great battle. The people that rejected God's message, rejected the Holy Spirit, the messenger of the seven churches, the one that had rejected this message of His grace had nothing left, but judgment was ready. Oh, He's making ready to pour out the plagues upon the earth now. "Come up here and I'll show you what's fixing to take place. Christ-rejecting, godless sinners, I'm going to pour out my wrath upon them."

Etter at menighetsalderne var over, og alt var klart og gjort rede, er det i 4. kapittel her, menighetsalderne er avsluttet. Han hadde forlatt jorden, ser du. Husk stemmen som talte til ham, bak ham, blant de syv gylne lysestakene, arbeidet var ferdig. Og nå talte den samme stemmen i himmelen. Hva var det? Han hadde forløst Sitt folk. Hans jordiske arbeid var ferdig, og Han var i herlighet og kalte til Johannes: "Kom opp hit!" Amen! Det får meg til å ville rope på nyttårsaften. Åh, du store! Der har du det. Ser du, klar. "Kom opp hit!" Krig!
Dette er innstillingen for det store slaget. De som avviste Guds budskap, avviste Den Hellige Ånd, budbringeren til de syv menighetene, den som hadde avvist dette budskapet om Hans nåde, hadde ingenting igjen, men dommen var klar. Åh, Han gjør seg klar til å utøse plagene over jorden nå. "Kom opp hit, og Jeg skal vise deg hva som snart skal skje. Kristus-avvisende, gudløse syndere, Jeg skal utøse Min vrede over dem."

Watch the setting. Oh, as we go down through the night you'll get more of it, and more of it all the time. We can't get everything in here. We have to keep referring from place to place---how that it's going to be a terrible thing for those when the last trumpet sounds. And when the last battle is fought, when the last sermon is preached, when the last song is sung, and we stand at the judgment seat of Christ, you're going to be asked, "Why didn't you receive it? What did you do with the life that I gave you?" You'll be asked to give a reason. What then?
You've heard me sing that song, or try it:
What then? What then?
When the great book is opened, what then?
When the ones that reject the message
Will be asked to give a reason, what then?
Going to stand there, just as certain as this book is written. You're going to stand there and be asked for a reason. Oh, it pays us, my brother, sister, it behooves us as sons and daughters of God, to check up on ourselves every hour of the day. Paul said, "I die daily. Yet I live, not I, but Christ lives in me," see. Be checked up, because you don't know what hour you're going to be summoned to answer on high.

Følg med på settingen. Etter hvert som vi går gjennom natten, vil du få mer innsikt hele tiden. Vi kan ikke få med alt her. Vi må stadig referere fra sted til sted—hvordan det kommer til å bli forferdelig for dem når den siste trompeten lyder. Når den siste kampen er utkjempet, den siste prekenen er holdt, den siste sangen er sunget, og vi står foran Kristi domstol, vil du bli spurt: "Hvorfor tok du ikke imot? Hva brukte du livet Jeg ga deg til?" Du må gi en forklaring. Hva da?
Du har hørt meg synge den sangen, eller prøvd på det:
Hva da? Hva da?
Når den store boken åpnes, hva da?
Når de som avviste budskapet
Vil bli bedt om å gi en forklaring, hva da?
Du vil stå der, like sikkert som denne boken er skrevet. Du vil stå der og bli bedt om en forklaring. Å, det lønner seg, min bror, søster, det påligger oss som Guds sønner og døtre å sjekke oss selv hver time på dagen. Paulus sa: "Jeg dør daglig. Likevel lever jeg, ikke jeg, men Kristus lever i meg." Vær ettersett, for du vet ikke hvilken time du kommer til å bli kalt til å svare der oppe.

Now, "heard the voice of the trumpet." All right. Note, note what John said. He said here, in the last part of this first [verse] chapter [4].
…first voice … was like a trumpet that talked with me; and said, Come up hither [Come up here! I showed you the church ages on earth. Now come up here. I'm going to show you something takes place up here.]…
See, Christ had left earth then. He had gone up into glory. The church age was through, showed that His Spirit is finished here. And he had gone into glory, and was calling for John to come up. And He showed him what else was going to take place. "Come up hither…"

Nå, "hørte stemmen fra trompeten." Merk hva Johannes sa i den siste delen av dette første kapittelet (kapittel 4).
"...første stemme...var som en trompet som talte med meg og sa: Kom opp hit [Kom opp her! Jeg viste deg menighetsalderne på jorden. Nå, kom opp her. Jeg skal vise deg noe som skjer her oppe.]..."
Se, Kristus hadde forlatt jorden da. Han hadde gått opp til herligheten. Menighetsalderen var over, og viste at Hans Ånd var ferdig her. Han hadde gått inn i herligheten og kalte Johannes til å komme opp. Og Han viste ham hva som videre skulle skje. "Kom opp hit..."

Now, we notice John, the 2nd [4th] chapter … the 2nd verse. Notice, quickly, John added this:
And immediately… [Amen!]
Oh, if I act funny, I just feel good. John added:
…immediately I was in the spirit:
When you hear the voice of God speak to you, something happens. Amen! Oh, did it happen to you like that? It did to me thirty-one years ago, and I've never been the same since. Oh, He said, "Come up to me, all ye that labor and are heavy laden. I'll give you rest." It changed me.

Merk John, kapittel 2, vers 2. Legg merke til hvordan John raskt tilføyde dette:
Og straks... [Amen!]
Åh, hvis jeg oppfører meg rart, er det bare fordi jeg føler meg bra. John tilføyde:
...straks var jeg i Ånden:
Når du hører Guds røst tale til deg, skjer det noe. Amen! Skjedde det slik for deg? Det gjorde det for meg for trettien år siden, og jeg har aldri vært den samme siden. Åh, Han sa: "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile." Det forandret meg.

John said:
…immediately I was in the spirit: [What spirit? The Holy Spirit. Oh!] I was in the spirit: and, behold, a throne was set in heaven, and one sat on that throne.
See, He'd done left the earth now. Christ had left the earth in the form of the Holy Spirit and had returned back into the body again. Today the body sits there as a memorial, as a sacrifice. We get into that right on down through the chapter here. But the Spirit of Christ come back to live in the church, to live in us.

John sa:
… straks var jeg i Ånden. [Hvilken Ånd? Den Hellige Ånd. Åh!] Jeg var i Ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og Én satt på den tronen.
Se, Han hadde nå forlatt jorden. Kristus hadde forlatt jorden i form av Den Hellige Ånd og hadde vendt tilbake til legemet igjen. I dag sitter legemet der som et minnesmerke, som et offer. Vi skal gå nærmere inn på dette senere i kapitlet. Men Kristi Ånd kom tilbake for å leve i menigheten, for å leve i oss.

Now, immediately after He'd showed the end of the age of His work here, He went on up into heaven. He said, "I'll show you what's going to be after this, after the church ages." He said, "John, I can't talk to you down there no more, 'cause I've left down there. I've come up higher. Come up here with Me [Amen!] and I'll show you what's going to take place hereafter." Oh, my! Oh! Caught up in the vision, caught up into glory.
His experience must have been something like that of Paul's, II Corinthians 12:2 and 4, if you're putting it down. II Corinthians … 2 to 4. Paul was caught up one day in a vision, too. Did you know that? And he saw things that wasn't expedient for him to even talk about; fourteen years never even mentioned it, see. But listen at the difference between them.
What Paul saw, he was forbidden to speak of it, or to put it out to the public. Oh, my! I don't believe he could do it. Why, the little trip I took one day, I've never got over it and never will. See, he saw things that he couldn't talk about. I guess he didn't have words to. He was caught up in the third heaven, though, see, up in the third heaven.

Etter at Han hadde vist slutten av Hans verk her på jorden, steg Han opp til himmelen. Han sa: "Jeg skal vise deg hva som vil skje etter dette, etter menighetsaldrene." Han sa: "Johannes, Jeg kan ikke snakke med deg der nede lenger, for Jeg har forlatt det stedet. Kom opp hit til Meg, [Amen!] og Jeg skal vise deg hva som vil finne sted heretter." Å, min! Å! Fanget opp i visjonen, fanget opp i herligheten.
Hans opplevelse må ha vært noe lik den Paulus hadde, som nevnt i Andre Korinterbrev 12:2-4. Paulus ble også en dag fanget opp i en visjon. Visste du det? Han så ting som det ikke var tillatt for ham å snakke om; i fjorten år nevnte han det ikke engang. Men legg merke til forskjellen mellom dem.
Det Paulus så, var han forbudt å snakke om eller å gjøre offentlig. Å, min! Jeg tror ikke han kunne gjøre det. Den lille reisen jeg en gang tok, har jeg aldri kommet over og vil heller aldri gjøre det. Se, han så ting som han ikke kunne snakke om. Jeg tror ikke han hadde ord for det. Han ble fanget opp til den tredje himmelen.

How different when John was caught up and seen Jesus. He said, "Write it in a book what you have seen and give it back, send it back to the churches." Paul was forbidden to speak, and John was even asked to put it in a book so it could go all down through the ages. Oh, my! It's revealed now, to be revealed in this last days. It wasn't revealed in his day; it's revealed now as we go along.

Hvor annerledes det var da Johannes ble rykket opp og så Jesus. Jesus sa, "Skriv ned i en bok hva du har sett og send det tilbake til menighetene." Paulus fikk ikke lov til å tale om det, men Johannes ble bedt om å sette det i en bok slik at det kunne gå gjennom tidene. Å, herlighet! Det er åpenbart nå, for å bli åpenbart i disse siste dager. Det var ikke åpenbart i hans tid; det er åpenbart nå mens vi går videre.

Oh, notice, John, being taken up immediately after the church age, was a type of the raptured church. Immediately after the church age is over, this Laodicean church age, then comes the rapture. The church goes up like John did, into the presence of God. Oh, my! That just winds my soul around---caught up, at the rapture of the church. And it said… This place … the book of Revelation, was written, see, at the end of the church age.

Merk at Johannes, som ble tatt opp umiddelbart etter menighetsalderen, er en type for den opprykkede menigheten. Rett etter at menighetsalderen er over, denne Laodikea-menighetsalderen, kommer opprykkelsen. Menigheten blir tatt opp som Johannes, inn i Guds nærvær. Å, min sjel jubler ved tanken – fanget opp ved menighetens opprykkelse. Og det står i Åpenbaringsboken, som ble skrevet på slutten av menighetsalderen.

Now I got a little something here I want to clear up, for something that's been an old hanger for a long time amongst many Christians. And I thought today, when I was studying, writing out scriptures, and finding names, and different colors and things---we'll get into them after a while---and the rainbows and the symbols, and so forth…
I was writing these scriptures out here, so that I could look back to them and refer to them if I … going along. 'Cause, usually, if I was going to speak on something like this, it would be different---I would try to know it by heart. But this way, when you just have a little time, I like to refer to it, 'cause it goes all the way through the scriptures, back and forth.

Jeg vil klargjøre noe som har vært en gammel utfordring blant mange kristne. Mens jeg studerte og skrev ut skriftsteder i dag, samt fant navn, ulike farger og andre ting—vi kommer til dem etter hvert—inkludert regnbuene og symbolene.
Jeg skrev ut disse skriftstedene slik at jeg kunne referere til dem underveis. Vanligvis ville jeg lært dette utenat før jeg talte om det, men i dette tilfellet, når tiden er knapp, synes jeg det er nyttig å referere direkte til skriftstedene, ettersom det omfatter hele Skriften, fram og tilbake.

Now in Matthew 16:13, we find this, if you that's putting the scriptures down. Matthew… If you want to turn to it, all right. Matthew 16:13. It's… Oh, we'll just turn back and read it, and then we'll have it sure. Matthew, the 16th chapter, and the 13th verse. 16:13. "When Peter came…" Or…
When Jesus came unto the coasts of Caesarea Philippi, he asked his disciples, saying, Who do men say … I the Son of man am?
And they said, Some say … thou art John the Baptist: some, Elias; and others, Jeremias, or one of the prophets.
He said unto them, But whom say ye that I am?
And Simon Peter answered and said, Thou art the Christ, the son of the living God.
And Jesus answered and said unto him, Blessed art thou, Simon Bar-jona: … flesh and blood hath not revealed it to thee, but my Father which is in heaven.
And I say … unto thee, That thou art Peter, and upon this rock I will build my church; and the gates of hell shall not prevail against it.
And I will give unto thee the keys of the kingdom of heaven: and whatsoever thou shall bind on earth shall be bound in heaven: whatsoever thou shall loose on earth shall be loosed in heaven.
Then charged he his disciples that they should tell no man that he was Jesus the Christ.

Vi finner dette i Matteus 16:13, dersom du vil notere ned skriftstedene. Matteus 16:13. Om du vil slå det opp, så er det greit. Matteus 16:13. Vi kan bare bla tilbake og lese det, så er vi sikre. Matteus, det 16. kapittel, og den 13. vers.
Da Jesus kom til områdene rundt Caesarea Filippi, spurte Han sine disipler: "Hvem sier folk at Menneskesønnen er?"
De svarte: "Noen sier Johannes Døperen, andre Elias, og andre igjen Jeremias, eller en av profetene."
Han sa til dem: "Men dere, hvem sier dere at Jeg er?"
Simon Peter svarte og sa: "Du er Kristus, den levende Guds Sønn."
Jesus svarte og sa til ham: "Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Fader som er i himmelen.
Og Jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min Menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike: hva du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og hva du løser på jorden, skal være løst i himmelen."
Så befalte Han disiplene sine at de ikke skulle fortelle noen at Han var Jesus Kristus.

Listen close now. All right. "For the time… From that time began He…" I want to get another, you can read it on down, get the 28th verse here, 'cause you can read the rest of it when you go home.
Verily, verily I say unto you, There be some standing here, which shall not taste of death, until they see the Son of man coming in his kingdom.
Oh, think of it! "… some standing here, some standing here, shall not taste of death until they see the Son of man coming in his kingdom." What a statement! How the critic likes to take that up and just show how dumb he is, see. How he likes to get ahold of that. And it come to pass, and they didn't know nothing about it, see. All right.

Hør nøye etter nå. Greit. "For den tiden… Fra den tiden begynte Han…" Jeg vil få med en annen, dere kan lese videre selv når dere kommer hjem, nå tar vi det 28. verset her.
Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Det er noen som står her som ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Å tenk på det! "...noen som står her, noen som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike." For en erklæring! Hvordan kritikeren liker å gripe tak i det for så å vise hvor uvitende han er, se. Hvordan han liker å gripe det. Og det skjedde, og de visste ingenting om det, se. Greit.

After Peter's rock confession, which we know that his confession is… He would build His church on this same rock. Not Peter, being a little stone, as the Roman Catholic tries to say it; but Peter's confession of the revelation. That's the church. God will reveal it. Not a confession of this man, because later he backslid; not a confession of Him being the Son of God, because they knew He was the Son of God. Peter just said it. But what it was was the revelation that had been revealed from heaven that He was the Son of God. Said, "Flesh and blood never taught it to you, but my Father which is in heaven revealed it to you. And upon this rock (that rock confession) I will build my church, and the gates of hell shall not prevail against it."

Etter Peters bekjennelse om klippen, som vi vet er hans bekjennelse... Han ville bygge Sin menighet på denne samme klippen. Ikke Peter, som en liten stein, slik Den Romersk-katolske kirke hevder; men Peters bekjennelse av åpenbaringen. Det er menigheten. Gud vil åpenbare den. Ikke en bekjennelse av denne mannen, fordi han senere falt fra; ikke en bekjennelse av Ham som Guds Sønn, fordi de visste at Han var Guds Sønn. Peter bare sa det. Men det som ble åpenbart fra himmelen, var at Han var Guds Sønn. Det ble sagt: "Kjød og blod lærte deg ikke dette, men Min Fader som er i himmelen åpenbarte det for deg. Og på denne klippen (denne klippebekjennelsen) vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Hope we don't run out of time too quick here now, that we can get right into this. And we want to see how that's clothed into the human being. It's a beautiful story right here, if we can just get to it. All right. Yes, the rock confession, what Peter was… He would build His church upon Peter's confession. He said, "Some that stand here shall not taste of death till they see the Son of God coming in His kingdom."
Now, remember, He spoke "some." That was more than one, wasn't it? Some would be … "many" is more than one. But now look, all of His disciples was standing there, and He was asking each one of them, "What do you think about this? And what do you think about that?" But He said, "There's some of you standing here … some standing here will not taste of death until they see the Son of man coming in his kingdom." Oh, my! What a statement! Think, two thousand years ago that was stated.

Vi håper vi ikke går tom for tid raskt nå, slik at vi kan komme rett i gang. Vi ønsker å se hvordan dette manifesterer seg i mennesket. Det er en vakker historie her, hvis vi bare kan nå den. Ja, bekjennelsen av klippen, hva Peter var... Han skulle bygge Sin menighet på Peters bekjennelse. Han sa: "Noen av dere som står her, skal ikke smake døden før dere ser Guds Sønn komme i sitt rike."
Nå, husk at Han sa "noen." Det var mer enn én, ikke sant? "Noen" betyr flere. Men se nå, alle disiplene Hans sto der, og Han spurte hver enkelt av dem: "Hva synes du om dette? Og hva synes du om det?" Men Han sa: "Det er noen av dere som står her … noen som står her vil ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike." Å, for en uttalelse! Tenk, det ble sagt for to tusen år siden.

Is God's Word infallible? Every word that He says will come to pass.
Now, if we want to turn right over to… Then the 17th chapter of Matthew is the next. When He taken… A few days after that, He'd taken Peter, James, and John up into the mountain apart, to be a witness---Peter, James, and John. And they seen the kingdom of God come in power. They seen the coming of the kingdom of God rehearsed. Amen! Oh, they were brought into view of watching the kingdom of God be rehearsed as it come. The ushering-in of the millennium, they seen the rehearsal.

Er Guds Ord ufeilbarlig? Hvert ord Han sier, vil gå i oppfyllelse.
La oss nå se på 17. kapittel av Matteus. Noen dager etter dette tok Han med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell for seg selv, som vitner—Peter, Jakob og Johannes. Og de så Guds rike komme i kraft. De så Guds rikes komme iscenesatt. Amen! De ble vitner til hvordan Guds rike ble fremvist, da det kom. De var tilstede under innføringen av tusenårsriket og så en prøve på dette.

Sometime ago, a bunch of ministers… Oral Roberts was one of them. Cecil B. deMille, when he wrote this "Ten Commandments," he called up Brother Shakarian, Brother Roberts, many preachers across the land. Any preacher could come. And he invited them to come into the studio before the picture was ever released, and let them see the rehearsal of it before it was ever showed out, when they was charging twenty-five dollars a ticket. But they seen the rehearsal of it, that they might pass their opinion on whether there was any critics about it, or what could be said, and so forth. They seen it before the public seen it.

For en tid tilbake samlet en gruppe predikanter seg. Oral Roberts var en av dem. Da Cecil B. deMille skrev "De ti bud," kontaktet han Bror Shakarian, Bror Roberts og mange forkynnere fra hele landet. Enhver forkynner kunne komme. DeMille inviterte dem til å besøke studioet før filmen ble utgitt, slik at de kunne se generalprøven før den ble vist offentlig, mens de solgte billetter for tjuefem dollar stykket. De fikk se generalprøven for å kunne gi deres mening om det var noe kritikkverdig eller hva som kunne sies om filmen. De så den før den ble vist for offentligheten.

And Jesus said, "Some of you standing here [Amen!] will not taste of death until they see the kingdom of God coming in power [or, see the Son of man coming in His kingdom, rather] … see the Son of man coming in his kingdom!" A few days after that, He'd taken Peter, James, and John and went up into a high mountain, and there He was transfigured before them. The sun, shining, wouldn't be like His garments that He had on. How many times have we struck it, and the parables would run it through the Bible!

Og Jesus sa: "Noen av dere som står her [Amen!] skal ikke smake døden før dere ser Guds rike komme i kraft [eller ser Menneskesønnen komme i Sitt rike, heller] ... ser Menneskesønnen komme i Sitt rike!" Noen dager etter dette tok Han Peter, Jakob og Johannes med seg opp på et høyt fjell, og der ble Han forvandlet for deres øyne. Solen, som skinner, kunne ikke måle seg med strålende glansen av Hans klær. Hvor mange ganger har vi ikke støtt på dette, og lignelsene går gjennom hele Bibelen!

You can take one text of scripture and tie the whole Bible together with it (Yes, sir!); not a leak nowhere! It's all daubed up with the power of God. The devil couldn't squeeze around it if he had to. That's right. He can't get in to those sainted people who have put their testimony out there, and believed in the kingdom of God. He's took every scripture and daubed it up with Holy Ghost power; washed it over in the blood. The world can't get into it; the devil can't get into it. They are dead. Their life is hid in Christ through God, sealed by the Holy Ghost. How can the devil bother them? There they are, in this condition now.

Du kan ta én bibeltekst og knytte hele Bibelen sammen med den. Ikke en eneste lekkasje! Alt er gjennomsyret av Guds kraft. Djevelen kunne ikke kommet seg rundt den om han måtte. Det stemmer. Han kan ikke nå de hellige som har avgitt sitt vitnesbyrd og trodd på Guds rike. Han har tatt hver Skrift og mettet den med Hellige Ånds kraft; vasket den i blodet. Verden kan ikke trenge inn, og det kan ikke djevelen heller. De er døde. Deres liv er skjult i Kristus gjennom Gud, forseglet av Den Hellige Ånd. Hvordan kan djevelen plage dem? Der er de, i denne tilstanden nå.

Over in this place, then, he saw the coming, or the rehearsal.
And what was the first thing he saw? The first thing he saw in the coming was Moses, representing the dead saints that would be resurrected. Elijah was standing there. Oh, I want you to notice what will take place. There was Moses, first. That's all these six ages that they slept, six church ages. Not only that, but Elijah was there, the messenger of the last day with his group all transfigured, the raptured (Amen!), now in the future, awaiting the coming.
What did they all…? All had gathered with Him. Oh, my! What was it? His promise to Peter, James, and John was fulfilled ---that's right---'cause He said, "Some standing here will not taste of death until they see the Son of man coming in his kingdom." And they seen the rehearsal of it. Then after this, after the resurrection…

På dette stedet så han så ankomsten, eller øvelsen. Hva var det første han så? Den første han så ved ankomsten var Moses, som representerte de døde hellige som skulle bli oppreist. Elijah sto der. Åh, jeg vil at dere skal legge merke til hva som vil skje. Der var Moses, først. Det representerer de seks tidsaldrene hvor de sov, seks kirkealdre. Ikke bare det, men Elijah, budbringeren for de siste dagene, var der med sin gruppe, alle forvandlet, bortrykket (Amen!), nå i fremtiden, ventende på ankomsten.
Hva gjorde de alle...? De var samlet med Ham. Åh, du store! Hva var det? Hans løfte til Peter, Jakob og Johannes ble oppfylt – det stemmer – for Han sa, "Noen som står her vil ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i Sitt rike." Og de så øvelsen av det. Deretter, etter oppstandelsen...

I'd like to bring to you another thing. After Jesus had died, buried, in St. John 21:20… Some critic started this in the early days. Right while we're in the lesson, let's clean it up. In St. John 20:21, Jesus had met with His disciples, fed them fish and bread upon the fire. And as they went up the bank, John leaned upon His bosom, and Peter asked the question, said, "What will happen to this man?" Jesus loved John. John was a man of love. And he said, "What will happen to this man? What's going to be his estate? What's going to be his future?"
And Jesus said to them, "What is it to you if he tarries until I come, till I return? What is it?"
And the disciples made a mistake. They said that Jesus said that he was going to live till the coming.
But Jesus didn't make no mistake. Right here in Revelation, the 4th chapter, Christ kept His Word! He brought John up into heaven and rehearsed the whole thing to him. Glory! He saw the preview. He saw it just as though he lived on earth, and saw the whole church ages come to pass, with the coming of the Lord, the whole book of Revelation. Oh, my!

La meg ta opp en annen ting med deg. Etter at Jesus var død og begravet, i Johannes 21:20… Noen kritikere begynte å si dette tidlig. Mens vi er midt i leksjonen, la oss rydde opp i det. I Johannes 20:21 hadde Jesus møtt disiplene Sine og gitt dem fisk og brød ved bålet. Da de gikk opp fra bredden, lente Johannes seg mot Jesu bryst, og Peter spurte, "Hva vil skje med denne mannen?" Jesus elsket Johannes. Johannes var en mann full av kjærlighet, og Peter ville vite, "Hva vil skje med denne mannen? Hva vil hans fremtid være?"
Jesus svarte dem, "Hva har det å si for deg om han blir til Jeg kommer tilbake? Hva betyr det for deg?"
Disiplene misforsto og trodde at Jesus sa at Johannes skulle leve til Hans gjenkomst.
Men Jesus gjorde ingen feil. I Åpenbaringen, kapittel 4, holdt Kristus Sitt Ord! Han tok Johannes opp til himmelen og viste ham hele opplevelsen. Ære! Johannes så forhåndsvisningen. Han så det som om han levde på jorden og overvåket hele menighetens tidsaldre, Herrens gjenkomst, hele Åpenbaringsboken. Å, min!

See how infallible His promises is? Now, your … James, John, any of the rest of them… Wouldn't even let Paul see it, tell it, nothing.
He said, "What is it to you if he tarries until I come?"
And being that they said that, He just chose John and took him up and showed him the whole thing before he even died, just like he lived the whole thing through; showed him what it would be! (Brother Pat, isn't that wonderful?) Oh, see, picked him right up. Right here, the 4th chapter and the 2nd verse, proves it. "He showed him things which was, which is, and what shall come." He showed him the church age, the coming of the Jews, the pouring out of the plagues, the rapture, the coming again, the millennium, and the eternal home of the saved. Just as though he lived right down through the whole thing, he saw it all happen, see.
He just took him up and showed him the film that He's turning, let him see the whole thing rehearsed (Oh, my!),

Ser du hvor ufeilbarlige Hans løfter er? James, Johannes og resten av dem... Ville ikke engang la Paulus se det eller fortelle noe om det.
Han sa: "Hva angår det deg om han venter til Jeg kommer?"
Fordi de sa det, valgte Han Johannes og tok ham opp, og viste ham hele visjonen før han døde, akkurat som om han levde gjennom alt; viste ham hvordan det ville være! Bror Pat, er ikke det fantastisk? Å, se, Han løftet ham rett opp. Her, i det 4. kapittelet og 2. verset, beviser det: "Han viste ham ting som var, som er, og som skal komme." Han viste ham menighetens tidsalder, jødenes komme, utøsing av plagene, bortrykkelsen, gjenkomsten, millenniet, og de frelstes evige hjem. Det var som om Johannes levde gjennom hele perioden og så alt skje.
Han tok bare Johannes opp og viste ham filmen som Han viste, slik at han kunne se hele forløpet (Å, min!).

caught up. Fulfilled His promise, in Revelation 4:2. Before his death he was caught up in the Spirit, and seen things just as though he had lived. He seen it all rehearsed. Thus he saw, in a vision, exactly what would have took place, and what did take place on the earth from that time until the coming of the Lord Jesus. Showed it to him in a vision.
So then the disciples … or no one that ever said that He said He'd come in that age. He said, "What is it to you if … [otherwise] if he tarries till I come?" Then He took him up and just rehearsed the thing to him and showed him what was going to happen. Oh, I just love that. Oh, my!

Han ble rykket opp og fikk løftet sitt oppfylt i Åpenbaringen 4:2. Før sin død ble han rykket opp i Ånden og fikk se ting som om han hadde levd. Han så alt som om det var repetert for ham. Dermed fikk han i en visjon se nøyaktig hva som ville skje, og hva som faktisk skjedde på jorden fra den tiden og fram til Herrens Jesu komme. Dette ble vist ham i en visjon.
Så sa verken disiplene eller noen at Han kom i den alderen. Han sa: "Hva er det for deg om han blir til Jeg kommer igjen?" Deretter tok Han ham opp og repetere det hele for ham, og viste ham hva som skulle skje. Å, jeg elsker det. Å, min!

Notice now, let's see what was it:
And immediately I was in the spirit: and, behold, a throne was set in heaven, and one sat upon it, upon the throne.
There was a voice that called him. Oh, that voice! Oh, I can't get away from that, that voice of that One behind him. Then he looked around there, and He showed him all the church ages 'cause He was standing in the church ages, the seven golden candlesticks. Then he heard that voice after the church age had ceased. That voice left the earth, went up. When He got into glory, he heard it say, "Come up here! I'm going to show you what's going to happen from hereafter." Oh, my!

La oss nå merke oss hva som skjedde:
Straks var jeg i Ånden: og se, en trone var satt i himmelen, og noen satt på den, på tronen.
En stemme kalte på ham. Å, den stemmen! Å, jeg kan ikke riste av meg tanken på den stemmen fra Den Bak ham. Da så han seg rundt og ble vist alle menighetsalderene, for Han sto midt blant de syv gulllysestakene. Etter at menighetens tidsalder var over, hørte han igjen den stemmen. Den stemmen som hadde forlatt jorden, steg opp. Da han kom inn i herligheten, hørte han den si: "Kom opp hit! Jeg skal vise deg hva som skal skje heretter." Å, for et syn!

That voice!
Let's speak on that voice a minute. I got some scriptures wrote down here. Let's go to I Thessalonians 4, and just listen over here what this voice is going to say. Oh, we all know what it's going to say before we read it, don't we? We know what's going to happen. "The trumpet of God shall sound and the dead in Christ shall rise." Is that right? You who are putting it down in I Thessalonians 4:16 and 17, "The voice." That voice was the voice of Christ (Is that right?), the voice of Christ!
…for the trumpet of God shall sound, and the dead in Christ shall rise first:
…we which are alive and remain shall be caught up together with them … to meet the Lord in the air: and forever be with the Lord.

Den stemmen!
La oss snakke om den stemmen et øyeblikk. Jeg har noen skriftsteder skrevet ned her. La oss gå til Første Tessalonikerbrev kapittel 4 og høre hva denne stemmen skal si. Å, vi vet vel alle hva den skal si før vi leser det, ikke sant? Vi vet hva som skal skje. "Guds basun skal lyde, og de døde i Kristus skal stå opp." Er det riktig? Dere som noterer det ned, finn det i Første Tessalonikerbrev 4:16-17, "stemmen". Den stemmen var Kristi stemme (Er det riktig?), Kristi stemme!
"...for Guds basun skal lyde, og de døde i Kristus skal stå opp først:
...vi som lever og blir tilbake skal sammen med dem rykkes opp i skyer for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være sammen med Herren."

The same voice that summoned John, "Come up," the same voice that said to John, "Come up," is the same voice that'll summon the church someday (Amen!), summon the church.
Also, the same voice that summoned John to come up, is the same voice that summoned dead Lazarus out of the grave, that same voice of the archangel. Christ is the voice of the archangel, "voice of the archangel," see. Oh, that trumpet voice of Christ summoned John to come up. The same voice summoned Lazarus. Did you notice at the grave of Lazarus, He spoke with a loud voice (not just said, "Lazarus, come forth"): "LAZARUS, COME FORTH!" It summoned him from the dead.
And he answered, "Here am I." And he come from the dead, after he was dead and his body rotten.

Den samme stemmen som kalte på Johannes, "Kom opp," den samme stemmen som sa til Johannes, "Kom opp," er den samme stemmen som en dag vil kalle på menigheten (Amen!), kalle på menigheten.
Også, den samme stemmen som kalte Johannes til å komme opp, er den samme stemmen som kalte døde Lasarus ut av graven, den samme stemmen til erkeengelen. Kristus er stemmen til erkeengelen, "stemmen til erkeengelen," ser du. Å, den trompetaktige stemmen til Kristus kalte Johannes til å komme opp. Den samme stemmen kalte Lasarus. La merke til ved graven til Lasarus, Han snakket med høy røst (Han sa ikke bare, "Lasarus, kom ut"): "LASARUS, KOM UT!" Den kalte ham fra de døde.
Og han svarte, "Her er jeg." Og han kom fra de døde, etter at han var død og kroppen hans råtnet.

That same voice said to John, "Come up here. I'll show you some things that's fixing to happen."
That same voice that … shall sound when that dead in Christ arise, for the trumpet… The trumpet! What is a trumpet? The voice of Christ. The same one shouted and summoned him up. He heard the voice like a trumpet sound, and said, "Come up hither!" See how the resurrection will be? It'll be in a moment, in a twinkling of an eye. That clear sounding voice, and He'll summon the church (Glory!), "Come out of it." That great summoning voice! God, help me to hear it that day.

Den samme stemmen sa til Johannes: "Kom opp hit. Jeg skal vise deg noen ting som snart skal skje." Den samme stemmen som skal lyde når de døde i Kristus står opp, for trompeten... Trompeten! Hva er en trompet? Kristi stemme. Den samme som ropte og kalte ham opp. Han hørte stemmen som en trompet og sa: "Kom opp hit!" Ser du hvordan oppstandelsen vil være? Det vil skje i et øyeblikk, i et blink av et øye. Den klare stemmen vil kalle Menigheten ut (Ære!), "Kom ut av det." Den store kallende stemmen! Gud, hjelp meg å høre den dagen.

As I've often said, I know, as a mortal … Rodney, I know that there's a big dark door sitting before me. It's called death. Every time my heart beats, I'm one beat closer to that door. Some of these days I got to go into it. But I don't want to go in like a coward, screaming and hollering. I want to go in this: wrapping myself in the robes of His righteousness, knowing this, that I know Him in the power of His resurrection; that someday when He calls, I'll come out from among the dead, when He summons me to appear on high, when the trumpet of God shall sound and the dead in Christ shall rise.
If I'm alive, I'll be changed in a moment, in a twinkle of an eye, and shall go with the rest of them up to meet the Lord in the air. The trump of God will sound, clear, loud. Oh, it will be the same, the same at His coming.

Som jeg ofte har sagt, vet jeg som et dødelig menneske, Rodney, at det står en stor, mørk dør foran meg. Den kalles døden. Hver gang hjertet mitt slår, er jeg ett slag nærmere den døren. En dag må jeg gå inn i den. Men jeg ønsker ikke å gå inn som en feiging, skrikende og ropende. Jeg vil gå inn slik: innhyllet i Hans rettferdighets kapper, med visshet om at jeg kjenner Ham i kraften av Hans oppstandelse; at en dag når Han kaller, skal jeg reise meg fra de døde, når Han innkaller meg til å møte Ham i det høye, når Guds trompet skal lyde og de døde i Kristus skal stå opp.
Hvis jeg er i live, skal jeg bli forvandlet i et øyeblikk, i et glimt av et øye, og skal gå sammen med de andre for å møte Herren i luften. Guds trompet vil lyde, klart og høyt. Å, det vil være det samme, det samme ved Hans komme.

There's no uncertain sound about it. There was nothing uncertain to John when he heard that voice say, "Come up!" He come. Amen.
When Lazarus in the dead … in the grave, and his soul four days journey somewhere, I don't know where it was at. I don't think any of us does. Wherever it was, it didn't make a bit of difference. He just made one summons to a man that the skin worms was eating his body up, stinking, in the grave. That clear sounding trumpet said, "Lazarus, come forth!" There a man, dead and rotten, shook himself and come out of the grave, walking. Nothing uncertain about that, is there, brother? No uncertainty there!

Det var ingen uklarhet om det. Det var ingenting usikkert for Johannes da han hørte den stemmen si: "Kom opp!" Han kom. Amen.
Da Lasarus var død og i graven, og hans sjel var på en fire dagers reise et sted, vet jeg ikke hvor det var. Jeg tror ikke noen av oss vet det. Men hvor det enn var, spilte det ingen rolle. Jesus gav en eneste befaling til en mann hvis kropp var spist opp av ormer og stinkende i graven. Den klare basunen sa: "Lasarus, kom ut!" Den døde og råtnende mannen ristet seg og kom ut av graven, gående. Ingen uklarheter der, er det, bror? Ingen usikkerhet der!

It's the same thing tonight, when that clear sounding voice says, "Sinner, repent, I'll give you eternal life. Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost." That's the summons. Nothing uncertain about it.
I'm a witness that it's true. There's other witnesses, millions of them throughout the world today, that's a witness that it's the truth. When the Bible comes, the words of God… Every word of God is a trumpet. Every sound of the Word is a trumpet, the gospel trumpet. And when it sounds, it's the truth.
When it said, "Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever," nothing uncertain about that. He's the same! Yes, sir.

I kveld er det det samme. Når den klare stemmen sier: "Syndere, omvend dere, Jeg vil gi dere evig liv. Omvend dere, hver og en av dere, og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave." Det er kallet. Ingenting uklart med det.
Jeg er et vitne på at det er sant. Det finnes mange andre vitner, millioner av dem over hele verden i dag, som også vitner om at det er sannheten. Når Bibelen kommer, når Guds Ord kommer… Hvert Ord fra Gud er en trompet. Hver lyd av Ordet er en trompet, evangeliets trompet. Og når den lyder, er det sannheten.
Når Bibelen sier: "Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for alltid," er det ingenting uklart med det. Han er den samme! Ja, absolutt.

"Repent, and be baptized in the name of Jesus Christ. You shall receive the gift of the Holy Ghost." Nothing uncertain about that.
"He that heareth my words and believeth on him that sent me has eternal life. He that believeth on me, though he were dead yet shall he live. He that liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?" Nothing uncertain about that. He shall live! "He that eats my flesh and drinks my blood has eternal life … and I'll raise him up again at the last day." Nothing uncertain about it, nothing. It's a certain sound.
Oh, I know it. I heard it sound in my poor Irish heart one day, me, a little ol' sinner. How could it ever do for me? But I believed it was a certain sound. I accepted it. I am a witness that it's true.
Someday He'll summons again. We'll go on out of the world. For there's no uncertainty about that trumpet. Yes, sir. Yes, sir, no uncertain sound anytime. He sounds today when He calls us. It's just the same when he tells us anything.

"Omvend dere og bli døpt i Jesu Kristi navn, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." Det er ingen usikkerhet i det. "Den som hører Mine ord og tror på Ham som sendte Meg, har evig liv. Den som tror på Meg, skal leve, selv om han dør. Den som lever og tror på Meg, skal aldri dø. Tror du dette?" Det er ingen usikkerhet i det. Han skal leve! "Den som spiser Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv, og Jeg skal oppreise ham på den siste dag." Ingen usikkerhet i det, ingenting. Det er en viss lyd.
Åh, jeg vet det. Jeg hørte det lyde i mitt fattige, irske hjerte en dag, meg, en liten synder. Hvordan kunne det noen gang gjelde meg? Men jeg trodde det var en viss lyd. Jeg aksepterte det. Jeg er et vitne om at det er sant.
En dag vil Han kalle oss igjen. Vi skal forlate denne verden. For det er ingen usikkerhet i den trompeten. Ja, absolutt. Ingen usikker lyd noensinne. Han lyder i dag når Han kaller oss. Det er det samme når Han forteller oss noe annet.

Now let's get back to the verse:
…and behold, a throne was set in heaven [the 2nd verse], and one sat on it.
Note, "the throne." He sat on the throne. He wasn't no more back down in the candlesticks now, on earth. The rapture had done come. He was in glory, sitting on His throne. I want you to notice. On down we'll find even in the 5th chapter, it was not the throne of mercy. It wasn't a throne of mercy any more. It was a throne of judgment. It wasn't a throne of grace. It was a throne of judgment because fire and lightning and thunders issued forth from it. No more mercy. It was over. The church age was finished. "He that's filthy is filthy still; he that's righteous is righteous still; he that's holy is holy still."---no more a throne of mercy.

La oss gå tilbake til verset:
"…og se, en trone var satt i himmelen [2. vers], og En satt på den."
Legg merke til: "tronen." Han satt på tronen. Han var ikke lenger nede blant lysestakene på jorden. Bortrykkelsen hadde skjedd. Han var i herligheten, sittende på Sin trone. Jeg vil at dere legger merke til noe. Etter hvert som vi kommer til 5. kapittel, ser vi at det ikke lenger var en nådetrone. Den var ikke en nådetrone lenger. Det var en domstrone. Det var ikke en nådetrone, men en domstrone fordi ild, lyn og torden kom ut fra den. Ingen nåde mer. Det var over. Menighetens tidsalder var ferdig. "Den som er uren, være fortsatt uren; den som er rettferdig, være fortsatt rettferdig; den som er hellig, være fortsatt hellig."—det var ikke lenger en nådetrone.

Tonight, the blood lays on that throne, and it's a mercy seat for every sinner that's seeking mercy. But on that day, it won't be a mercy seat then, it'll be a judgment seat with an angry God sitting there. "Where … if the righteous is scarcely saved, where will the sinner and ungodly appear?" Even when He comes in the clouds of His glory, the mountains will try to find a place to hide. Where are we going to stay, then?
Oh, precious is that flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.

I kveld ligger blodet på den tronen, og det er en nådestol for enhver synder som søker nåde. Men på den dagen vil det ikke være en nådestol, det vil være en domstol med en vred Gud sittende der. "Om den rettferdige med nød og neppe blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?" Selv når Han kommer i skyene i Sin herlighet, vil fjellene forsøke å finne et sted å gjemme seg. Hvor skal vi oppholde oss da?
Åh, dyrebare er den strøm
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg vet om,
Ingenting annet enn Jesu blod.

Oh, my, what a lesson! No uncertain sound! And His throne: "…and he sat on his throne." He's no more here.
Now, that's another thing. It's a proof that the church is caught up before the great tribulation, see. Why? Here He is on the throne in glory. The church is gone, and then comes in the tribulation. I always said that in the days of Noah, Noah was in the ark before one drop of rain fell. Lot was out of Sodom before the fire fell. And the church will be in glory before the atomic falls. That's right, before the atomic falls.
Say, "What about that first one?" It was on heathens, not Christians.

Å, for en leksjon! Ingen uklar lyd! Og Hans trone: "...og Han satt på Sin trone." Han er ikke her mer.
Nå, det er en annen ting. Det er et bevis på at menigheten er tatt opp før den store trengselen. Hvorfor? Her er Han på tronen i herlighet. Menigheten er borte, og så kommer trengselen. Jeg har alltid sagt at i Noahs dager var Noah i arken før én dråpe regn falt. Lot var ute av Sodoma før ilden falt. Og menigheten vil være i herlighet før atomfallet. Det stemmer, før atomfallet.
Du spør kanskje, "Hva med det første fallet?" Det gjaldt hedninger, ikke kristne.

Now notice. Oh! He's finished His work on earth and He's took His church, and now He sends the judgment. The world rejected Him, and He sends His judgment. He and His church has gone to glory.
John, there on the Isle of Patmos, a revelator to the church, has been the type of the church which is lifted up into glory. "Come up hither!", showing…
You say, "He represented the church?"
To every one that hears this Word, John represented him. Amen! John was the representative of the blood of Jesus Christ, testimony of the Word. He was a witness of the baptism of the Holy Ghost, of the personal fellowship with Christ. And he represented the entire church; that, every man or woman, boy or girl that ever believed in Christ and accepts Him on the same grounds, he'll be summoned some day, "Come up hither!", be caught up before the tribulation. Remember, the tribulation time hasn't set in yet.
This has been the time setting of the judgment. John is being showed now what's going to take place after the church age, see. So, it was.

Legg merke til dette. Å! Han har fullført Sitt arbeid på jorden og tatt Sin menighet med Seg, og nå sender Han dommen. Verden avviste Ham, og Han sender Sin dom. Han og Hans menighet har reist til herligheten.
Johannes, på øya Patmos, som åpenbarer budskapet til menigheten, har vært en type på menigheten som er løftet opp til herlighet. "Kom opp hit!", viser...
Du spør, "Representerte han menigheten?"
For alle som hører dette Ordet, representerte Johannes dem. Amen! Johannes var representanten for Jesu Kristi blod, vitnesbyrdet om Ordet. Han var et vitne om dåpen i Den Hellige Ånd og det personlige fellesskapet med Kristus. Og han representerte hele menigheten; hver mann, kvinne, gutt eller jente som noen gang har trodd på Kristus og akseptert Ham på de samme grunnlag, vil en dag bli kalt, "Kom opp hit!", og bli rykket opp før trengselen. Husk, trengselstiden har ennå ikke startet.
Dette er tidfestingen av dommen. Johannes blir nå vist hva som skal skje etter menighetsalderen. Slik var det.

Now notice again in the 3rd verse, or 2nd, "A throne set in heaven, and one sat on the throne." Now, the same Spirit that was in the earth, had left and had gone to glory, and was sitting… The same Jesus that's with us tonight in mercy was gone to glory and sitting on the throne.
And he that sat on the throne was to look upon as jasper and … sardine stone: and there was a rainbow around about the throne, in the sight like unto an emerald.

Legg merke til igjen i det tredje verset, eller andre, "En trone som sto i himmelen, og en som satt på tronen." Den samme Ånd som var på jorden, hadde forlatt og gått til herligheten, og satt der... Den samme Jesus som er med oss i nåde i kveld, hadde gått til herlighet og satt på tronen.
Og Han som satt på tronen så ut som jaspis og karneolstein: og det var en regnbue rundt tronen, i utseende som en smaragd.

I'm going to quit, 'cause there's other brothers to preach. Maybe I'll pick this up in the morning. And so, "to look upon as an emerald." Oh, my! Oh!
There are people almost everywhere,
Whose hearts are all on flame
(Don't you love that?)
……fire that fell on Pentecost,
That cleansed and made them clean;
Oh, it's burning now within my heart,
Glory to His name!
I'm so glad that I can say I'm one of them.

Jeg skal avslutte nå, for det er andre brødre som skal forkynne. Kanskje jeg fortsetter dette i morgen. Så, «å se på som en smaragd». Å, du store! Å!
Det er folk nesten overalt,
Hvis hjerter er i full fyr
(Elsker du ikke det?)
……ilden som falt på pinsefestens dag,
Som renset og gjorde dem rene;
Å, den brenner nå i mitt hjerte,
Ære være Hans navn!
Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg er en av dem.

John, called and summoned by the Lord Jesus, promised by God back there that he would see the coming of the Son of man… Peter, James, and John, and them standing present, when Jesus spoke to them and said, "There's some standing here will not taste of death until they see the Son of man coming." He didn't say "all" standing there, but "some." And they went a few days after that, and saw the order of the resurrection rehearsed, and the coming of the Lord.
Elijah represented the dead saints … I mean Moses, and … be resurrected. Elijah represented the translated by a… Moses was first, and then Elijah. Elijah was to be the messenger of the last day, that with him and his group would come the resurrection … would come the rapture, I mean. Moses brought in the resurrection, and Elijah brought in the raptured group. And, there, both of them was represented right there.

John, kalt og utpekt av Herren Jesus, fikk løftet av Gud at han ville få se Menneskesønnens komme. Peter, Jakob og Johannes stod til stede da Jesus sa: "Noen av dere som står her skal ikke smake døden før dere ser Menneskesønnen komme." Jesus sa ikke "alle", men "noen." Noen dager senere fikk de se en forsmak på oppstandelsens orden og Herrens komme.
Elia representerte de døde hellige – jeg mener Moses, som skulle bli oppreist. Elia representerte de som skulle bli forvandlet. Moses kom først, deretter Elia. Elia skulle være budbringeren i de siste dager, og med ham og hans gruppe skulle opprykkelsen komme. Moses brakte med seg oppstandelsen, mens Elia brakte med seg de som skulle bli rykket opp. Begge var representert der og da.

And after a while they noticed then, and they seen… And Peter said, "Let's build three tabernacles. Let some go under the law, and let some go under Elijah, and let's go (some of them) this way."
While they were yet speaking, a voice spoke and said, "This is my beloved Son. Hear ye him." And when they looked, they seen Jesus only. Everything had wilted into one. Oh, and He was the light, the truth, the way, the door, the rainbow.

Etter en stund la de merke til det og så... Peter sa, "La oss bygge tre tabernakler. La noen gå under loven, og la noen gå under Elias, og la oss gå denne veien."
Mens de ennå talte, hørte de en røst som sa: "Dette er Min elskede Sønn. Hør Ham." Når de så, så de kun Jesus. Alt ble samlet til ett. Åh, og Han var lyset, sannheten, veien, døren, regnbuen.

Oh, tomorrow we got a great lesson, the Lord willing. Tomorrow we take "the judgments." We take the "sardine stone," see what it represents, what part it played. And we take the "jasper," and we take all the different stones. And we take these all down through Ezekiel, back into Genesis, back over into Revelation; come down the middle of the Bible, tie it together, these different stones and colors, and so forth. And then we bring it right straight back to that and see if that ain't right, see. See if it ain't the same color and everything, just the same thing. And the same Holy Spirit, the same God, showing the same signs, same wonders, doing the same thing, just as He promised!

Å, i morgen har vi en spennende leksjon, om Herren vil. I morgen skal vi ta for oss "dommene." Vi skal se på "sardinsteinen," hva den representerer, og hvilken rolle den spilte. Vi skal også se på "jaspis" og alle de andre steinene. Vi skal gå gjennom disse fra Esekiel, tilbake til Genesis og frem til Åpenbaringen; vi skal følge Bibelens midtpunkt og binde dette sammen, se på disse forskjellige steinene og fargene, og så videre. Deretter kommer vi tilbake til det og ser om det ikke stemmer. Ser om det ikke er samme farge og alt annet, akkurat det samme. Og Den Hellige Ånd, den samme Gud, viser de samme tegn, de samme under, og gjør de samme ting, akkurat som Han lovet!

He told Peter, James, and John, and them standing there, all of His disciples, said, "Some of you will not see death until they see the Son of man coming in his kingdom."
Said to John, said… Peter said, "What are you going to do with him? That fellow, what's going to happen to him?"
He said, "What is it to you if he sees me coming?" And He let him live to see it! After the rest of them was dead and gone, John lived to see the coming of the Lord rehearsed in power, the whole scene set from his time until the judgments was over and the millennium was ushered in. John saw every bit of it, and the millennium over, and the kingdom age started. So He keeps His Word, doesn't He?

Han sa til Peter, Jakob og Johannes, og alle disiplene som sto der: "Noen av dere skal ikke se døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike."
Peter spurte, "Hva skal du gjøre med ham? Den fyren, hva skal skje med ham?"
Jesus svarte, "Hva betyr det for deg om han ser Meg komme?" Og Han lot ham leve for å se det! Etter at resten av dem var døde og borte, levde Johannes for å se Herrens komme gjenfortalt i kraft, hele scenen satt fra hans tid til dommene var over og tusenårsriket var innført. Johannes så alt, fra tusenårsriket over til rikets alder startet. Så Han holder sitt Ord, gjør Han ikke?

We'll mark it on the 2nd verse. The Lord willing, begin the 3rd verse in the morning.
Let us bow our heads:
How many tonight in this church that knows, my brother, sister, that you're going to be summoned some day? Whether you're ready or not, whether you are prepared or not, you're going to be summoned to meet God. That trumpet's going to sound. And when it does, it'll sound to condemnation to you, where you'll never live again, and you'll be tormented in the devil's pits of hell for maybe millions of years; or they'll summons you on high to meet the glorious saints.

Vi merker det på det 2. verset. Om Herren vil, begynner vi med det 3. verset i morgen.
La oss bøye våre hoder:
Hvor mange her i menigheten vet, brødre og søstre, at dere en dag vil bli kalt? Uansett om dere er klare eller ikke, om dere er forberedte eller ikke, vil dere bli kalt til å møte Gud. Den trompeten vil lyde. Og når den gjør det, vil lyden bringe dom over dere, der dere aldri vil leve igjen, og dere vil bli pint i djevelens helvetesgroper i kanskje millioner av år; eller den vil kalle dere til å møte de herlige hellige.

Just as sure as God kept His word to Peter, James, and John; just as sure as He kept it to John the beloved, the revelator; just as sure as He kept His promise to the church ages; it's that sure that He promised in this last days He would send down in the latter rain, and would bring back the same Spirit was upon the earth in Him. The light should come in the evening time and show the same power, the same signs. And everything that He did in His day, He would show it again at this open door in the last day.
Here it is! We got it right with us now, the Holy Spirit, Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. It's preaching to you, it's teaching to you, it's trying to get you to see what's right and wrong. It's the Holy Spirit, Himself, speaking through human lips, operating among human beings, trying to show mercy and grace.
And you haven't received Him as yet. And on this New Year's Eve night would you like to raise up your hands to God and say, "God, let me receive the power that was on John, the revelator; that when I'm summoned I'll appear before You in peace like he did"? Raise your hand. God bless you. God bless you. Just all over the church. God bless you. "Let me be ready to answer my summons."

Like sikkert som Gud holdt Sitt Ord til Peter, Jakob og Johannes; like sikkert som Han holdt det til Johannes, den elskede, åpenbareren; like sikkert som Han holdt Sitt løfte gjennom menighetens tidsaldere; så sikkert er det at Han lovet å sende ned senregnet i disse siste dager og bringe tilbake Den samme Ånd som var på jorden i Ham. Lyset skulle komme i kveldstiden og vise den samme kraften, de samme tegnene. Alt Han gjorde i Sin tid, ville Han vise igjen ved denne åpne dør i de siste dager.
Her er det! Vi har nå Den Hellige Ånd med oss, Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid. Den forkynner til deg, den underviser deg, den forsøker å få deg til å se hva som er rett og galt. Det er Den Hellige Ånd selv som taler gjennom menneskelige lepper, virker blant mennesker og prøver å vise nåde og barmhjertighet.
Og du har ennå ikke mottatt Ham. På denne nyttårsaften, vil du løfte opp dine hender til Gud og si: "Gud, la meg motta kraften som var over Johannes, åpenbareren; slik at når jeg blir innkalt, kan jeg stå foran Deg i fred, som han gjorde"? Løft din hånd. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg. Over hele menigheten. Gud velsigne deg. "La meg være klar til å svare på min innkalling."

Our heavenly Father, as this New Year's Eve … just about two hours now and it'll be over. There will be a new year. What we have done this year, we have did. Many things that I've done that I'm ashamed of myself, I repent of those, Lord.
And there's a lot of things that I've done that many of my brethren didn't understand. Many of my brothers out in the fields don't understand why I did them. But, Father, I did them because I was led to do them. I pray, Father, that You will never let me be ashamed of that leading. But lead me on, Lord, to continue to do as I'm led to do. Help me, God, because I seek sincerely to know Your will, that I might do it, to bring (as You showed me many years ago when I left this church) the bread of life to the peoples of the world. When I saw that great mountain of bread, and white-robed saints coming from all over the earth to eat this bread of life… O God, let me … O God, let me never, never fail to feed the people on the bread of life.

Vår Himmelske Far, nå som dette nyttårsaften … det er bare omtrent to timer igjen, og så er det over. Det vil være et nytt år. Hva vi har gjort dette året, er gjort. Mange ting jeg har gjort, skammer jeg meg over, og jeg angrer på dem, Herre.
Det er også mange ting jeg har gjort som mine brødre ikke har forstått. Mange av mine brødre ute i markene forstår ikke hvorfor jeg gjorde dem. Men, Far, jeg gjorde dem fordi jeg ble ledet til det. Jeg ber, Far, at Du aldri vil la meg bli skamfull over denne ledelsen. Men led meg videre, Herre, slik at jeg fortsetter å gjøre som jeg blir ledet til. Hjelp meg, Gud, fordi jeg oppriktig søker å kjenne Din vilje, slik at jeg kan gjøre den, for å bringe (som Du viste meg for mange år siden da jeg forlot denne menigheten) livets brød til folkene i verden. Da jeg så det store fjellet av brød, og hvitkledde helgener komme fra hele jorden for å spise dette livets brød … O Gud, la meg … O Gud, la meg aldri, aldri svikte i å mate folket med livets brød.

Bless these hungry souls in here that raised their hands just now. They're seeking for more of life. I pray that You'll fill them with the Holy Ghost, Lord, each one of them. God, grant it. Give them blessings. Help our brethren, everywhere.
Bless our ministering brothers that's fixing to come up again now in a few moments. Others will be speaking. We pray that they will give out the bread of life to us tonight, Father, as we'll listen closely and reverently to hear the voice. Grant it.
Bless us. And may this new year dawn with new hopes, bringing new thoughts, new revelations, new power. Oh, everything, may it be renewed to us again, Lord, of Thy blessings and promises. We commit ourselves with our prayer into Thy hands, in the name of Jesus Christ. Amen.
Thank you, my brethren and sisters.

Velsign disse sultne sjelene her inne som nettopp rakte opp hendene. De søker etter mer av livet. Jeg ber om at Du fyller dem med Den Hellige Ånd, Herre, hver og en av dem. Gud, gi det. Gi dem velsignelser. Hjelp våre brødre, overalt.
Velsign våre tjenestegjørende Brødre som snart skal komme opp igjen. Andre vil tale. Vi ber om at de skal gi oss livets brød i kveld, Far, mens vi lytter nøye og ærbødig for å høre stemmen. Gi det.
Velsign oss. Måtte det nye året starte med nye håp, nye tanker, nye åpenbaringer og nye krefter. La alt bli fornyet for oss igjen, Herre, av Dine velsignelser og løfter. Vi overgir oss med vår bønn i Dine hender, i Jesu Kristi navn. Amen.
Takk, mine brødre og søstre.