Guds Innpakkede Gave

Norsk tittel: Guds Innpakkede Gave
Original tittel: God's Wrapped Gift
Dato: 1960-12-25
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

It's always good to come to the house of the Lord, but much better, it seems like, in these Christmas and New Years' and the holy days. Seems like it has a special little blessing left for us. It's just too bad we can't have this Christmas feeling all the time, people waving at you and saying, "The Lord bless you." That's good. I like that one thing about Christmas.
Now, I was hearing the watch party the other night, I believe for next Saturday night. The Lord willing, I'll try to be here then at the watch party, put in my time, if the Lord willing, to help them speak a little on some subject for next Saturday night.
Then Sunday morning, of course, is the regular Sunday school, and Sunday night is evangelistic service. Now, communion, foot washing next Sunday night, that's right. A good way to start the new year out right: take communion and have the feet washing.

Norsk:

Det er alltid godt å komme til Herrens hus, men det virker enda bedre i julen, nyttårstiden og de hellige dagene. Det er som om det ligger en spesiell velsignelse klar for oss i denne tiden. Det er synd vi ikke kan ha denne julefølelsen hele tiden, med folk som vinker til deg og sier: "Herren velsigne deg." Det liker jeg ved julen.
Jeg hørte om nattevakten den andre kvelden. Jeg tror det er neste lørdag kveld. Hvis Herren vil, vil jeg prøve å være her på nattevakten for å bidra litt, hvis Herren vil, og tale om et eller annet tema for neste lørdag kveld.
Så er det selvfølgelig vanlig søndagsskole søndag morgen, og evangelistisk møte søndag kveld. Neste søndag kveld er det nattverd og fotvask, det stemmer. En god måte å starte det nye året på: ta nattverd og ha fotvask.

Now, I want to make an announcement that I'm asking that… This is a little closed meeting like, just to the pastors and associate pastors of the Tabernacle, trustees and deacons of this Tabernacle. I think it's good for us to get together once in a while, and kind of find out the way the Lord is leading us. And many times there is little things come up, like scriptures that you would find that would be hard. And we want the same … speak the same thing everywhere. And we want to get together.
And I want you pastors and associates… Of course, Brother Neville that would be, and Brother Don Ruddell up here, one of our associates, and Brother Graham Snelling at Utica, Brother Stricker here, our missionary. And the brethren that's pastors, Brother … the different ones here, Brother Parnell.
And you know who the associates are here, Brother Junior Jackson from down in New Albany. And then the deacons and the trustees. I tell you what I wish you to do. This coming week, get you a little slip of paper, and write out in there the thoughts or the … I would say, to the Scriptures, or some duty that you have to attend, that you might not know.

Jeg vil kunngjøre at jeg ønsker å ha et lite lukket møte for pastorene og de assisterende pastorene i Tabernaklet, samt tillitsvalgte og diakoner. Jeg synes det er bra at vi samles av og til for å finne ut hvordan Herren leder oss. Ofte dukker det opp småting, som Skriftsteder som kan være vanskelige å forstå. Vi vil si det samme overalt, og derfor er det viktig at vi møtes.
Jeg ønsker at dere, pastorene og deres assistenter, deltar. Naturligvis inkluderer dette Bror Neville, Bror Don Ruddell her oppe som en av våre assistenter, Bror Graham Snelling fra Utica, Bror Stricker, vår misjonær, samt de andre pastorene, Bror Parnell og de andre. Dere kjenner også de assisterende pastorene her, som Bror Junior Jackson fra New Albany. Diakonene og tillitsvalgte er også invitert.
Det jeg ønsker at dere skal gjøre den kommende uken, er å skrive ned på en liten papirlapp de tankene eller spørsmålene dere måtte ha, enten det gjelder Skriftene eller noen plikter dere er usikre på.

Like a trustee would say, "Just what is my duty if this case arises?" "What is my duty as a deacon, if this case arises?" And the pastor might say, "In this Word here, I see where it was supposed to be so-and-so, and I don't understand it just the way we teach it." And place that down in the Scripture, and so forth. Then hand them all in to Brother Wood, if you will, because he lives next door to me.
And soon as you get yours wrote out, and as quick as you can, I'll appreciate it, so I can be looking it up in the Scriptures, and we'll have just not… It isn't a public meeting now. It's just for the pastors and … of this Tabernacle, and the deacons and trustees of the Tabernacle. And that will come right away, just as soon as we can get them in. Then we'll announce a night where there's no meetings going on here, and then we'll take care of that then.

Som en tillitsvalgt kanskje vil si: "Hva er min plikt dersom denne situasjonen oppstår?" "Hva er min plikt som diakon, dersom denne situasjonen oppstår?" Og pastoren kan si: "I dette Ordet ser jeg at det skulle være slik og slik, men jeg forstår det ikke helt slik vi lærer det." Noter dette ned i Skriften, og så videre. Deretter leverer dere det til Bror Wood, da han bor ved siden av meg.
Så snart dere har skrevet det ned, og så raskt som mulig, vil jeg sette pris på det, slik at jeg kan slå det opp i Skriftene. Dette er ikke et offentlig møte. Det er kun for pastorene av denne Tabernaklet, og diakonene og tillitsvalgte ved Tabernaklet. Vi vil arrangere det så snart vi kan samle sammen spørsmålene. Deretter vil vi annonsere en kveld når det ikke er andre møter her, og da tar vi det opp.

I think it would be a good thing, Brother Neville, and brethren, all you pastors, and so forth, that we might come together. That way we can speak the same thing everywhere, you see. And then that will be taped also. Our questions and our answers will be taped, and each one may have a tape so that you might know to play back in case of anything, any questions coming up that it might be benefit to the church.
Or someone would say, "Well, this…" We'll go back and see what, on the tape, it said. And we have tapes of that nature, already. And now we got new trustees, I think, this year, and some new deacons and so forth, and we'd like to get them instructed on that.

Jeg tror det vil være en god idé, Bror Neville, og brødre, alle dere pastorer og andre, at vi kommer sammen. På den måten kan vi tale det samme overalt. Og dette vil også bli tatt opp på lydbånd. Spørsmålene og svarene våre vil bli tatt opp, og hver enkelt kan få en kopi slik at dere kan spille det av ved behov, hvis det dukker opp spørsmål som kan være til nytte for menigheten.
Hvis noen sier: "Vel, dette…" kan vi gå tilbake og se hva som ble sagt på lydbåndet. Vi har allerede slike opptak. Vi har også nye forvaltere i år, tror jeg, samt noen nye diakoner, og vi ønsker å instruere dem i dette.

And this little brother that's one of our brethren from up here at Sellersburg, Brother Willard Crase, be sure get him a message of it, if you will, because he's just young in the Lord. And if these young fellows, I think, can get established, you see what I mean, just know how to hold on. And little questions come up in their mind, instead of running off on some limb, let's come together and see what it's all about. Then when we are in meetings, our great joint meetings when the churches join together like we've been in this last session, then we would know then just what to take and what to say, just what to do. We all want to speak the same language, so we'll understand.

Denne lille broren, en av våre brødre fra Sellersburg, Bror Willard Crase, bør få en beskjed om dette, hvis du kan. Han er fortsatt ung i Herren. Jeg tror at hvis disse unge mennene kan bli etablert og lære å holde fast, forstår du hva jeg mener. Når små spørsmål dukker opp i deres sinn, i stedet for å fare av gårde på et sidetema, la oss komme sammen og finne ut hva det dreier seg om. Da, når vi er i møtene, våre fellesmøter når menighetene samarbeider som i siste økt, vil vi vite hva vi skal ta opp, hva vi skal si og hva vi skal gjøre. Vi ønsker alle å snakke samme språk, så vi forstår hverandre.

Now another thing I would like to say. As Brother Neville has so well said, that we wish you the best in these yule tidings in this time of fellowship around these holy days, and so forth.
And then I want to take this time to express, to each and every one of you, how grateful I am to you for your Christmas cards and gifts, and things that was received at our house. I certainly thank you with all my heart. It certainly did us good this morning when… I got a little boy small enough yet to kind of want a Christmas tree, and we had it in the room. And this morning go under there, I found several gifts from my church here, and my friends from around different places, that had come in, laying under the tree. And I don't have words to express to you what I … how I appreciate every one of them. And may the God of heaven bless you richly, is my prayer. And now…
And us, you know how it would be, we cannot send back gifts, because I just wouldn't make that much money, you know. I make a hundred dollars a week, and I got a big family, and about ten million friends, and it would sure be kind of hard to go around them. But we are grateful to you and your thoughts. And I'm sure you understand.

Jeg vil gjerne si noe mer. Som Bror Neville så godt uttrykte det, ønsker vi dere alt godt i denne høytiden og fellesskapet rundt disse hellige dagene.
Jeg vil også benytte anledningen til å uttrykke hvor takknemlig jeg er for julekortene og gavene vi har mottatt. Jeg takker dere med hele mitt hjerte. Det gjorde oss virkelig godt i morges da jeg, med min lille gutt som fortsatt ønsker seg et juletre, så flere gaver fra menigheten her og venner fra ulike steder som lå under treet. Jeg finner ikke ord for hvor mye jeg verdsetter hver enkelt av dem. Må himmelens Gud rikelig velsigne dere, er min bønn.
Vi kan dessverre ikke sende gaver tilbake, da jeg rett og slett ikke tjener nok til det. Jeg tjener hundre dollar i uken, har en stor familie og omtrent ti millioner venner, så det ville vært vanskelig å rekke over alle. Men vi er takknemlige for deres omtanke, og jeg er sikker på at dere forstår.

Now don't forget this coming New Year's night. Oh, I remember the first watch party I ever had here in this Tabernacle. I don't guess there's anyone here remembers it, but that was one night the Lord took plenty of starch out of your pastor. So, we're looking forward for a great time then.
And now, just before we pray, I would like to read the Scripture lesson tonight.
And I have been kind of debating with myself today. I announced that I was going to speak on, tonight, if I got here, "We Have Seen His Star in the East, and Have Come to Worship Him." That kind of sounded familiar to me. And our good friend, Brother Sothmann here, one of the trustees of the church, I was asking him. And he said, "I have the tape of it, Brother Branham. You preached it somewhere." And our precious friend, Brother Leo Mercier here, the tape boy, said, "Yes, about five times." So, I changed it just a little bit. And instead of preaching on "We Have Seen His Star in the East," I want to speak on the subject, tonight, of "God's Wrapped Gift."

Ikke glem den kommende nyttårsnatten. Jeg husker den første vaktfesten jeg hadde her i dette Tabernaklet. Jeg tror ikke det er noen her som husker det, men det var en natt Herren tok en skikkelig stivhet ut av din pastor. Så vi ser frem til en flott tid da.
Og nå, rett før vi ber, vil jeg gjerne lese kveldens skriftlesning. Jeg har vært litt i tvil med meg selv i dag. Jeg kunngjorde at jeg skulle tale i kveld, hvis jeg kom hit, om "Vi har sett Hans Stjerne i Østen, og har kommet for å tilbe Ham." Det hørtes litt kjent ut for meg. Og vår gode venn, Bror Sothmann her, en av menighetens tillitsmenn, sa til meg: "Jeg har opptaket av det, Bror Branham. Du har forkynt det et sted." Og vår dyrebare venn, Bror Leo Mercier her, båndgutten, sa: "Ja, omtrent fem ganger." Så jeg endret det litt. I stedet for å tale om "Vi har sett Hans Stjerne i Østen," vil jeg i kveld tale om emnet "Guds Innpakkede Gave."

And now I'm going to read from St. Matthew's gospel, the 2nd chapter, for a Scripture reading, the 2nd chapter of St. Matthew.
Now when Jesus was born in Bethlehem of Judaea in the days of Herod the king, behold, there came wise men from the east to Jerusalem,
Saying, Where is he that is born King of the Jews? for we have seen his star in the east, and are come to worship him.
When Herod the king … heard these things, he was troubled, and all Jerusalem with him.
And when he had gathered all the chief priests and the scribes of the people together, he demanded … them where Christ should be born.
And they said unto him, In Bethlehem of Judaea: for thus it is written by the prophet,
And thou Bethlehem, in the land of Judaea, art thou not the least among the princes of Juda: for out of thee shall come a Governor, that shall rule my people Israel.
Then Herod, when he had privately called the wise men, inquired of them diligently what time the star appeared.
And he sent them to Bethlehem, and said, Go and search diligently for the young child; and when ye have found him, bring me word again, that I may come and worship him also.
When they had heard the king, they departed; and, lo, the star, which they saw in the east, went before them, till it came and stood over where the young child was.
When they saw the star, they rejoiced with exceeding great joy.
And when they were come into the house, they saw the young child with Mary his mother, and fell down, and worshipped him: … when they had opened their treasures, and presented unto him gifts; of gold, … frankincense, and myrrh.
And being warned of God in a dream that they should not return to Herod, they departed in their own country another way.

Nå skal jeg lese fra evangeliet etter Matteus, det andre kapittelet, som skriftlesning.
Da Jesus ble født i Betlehem i Judea, på den tiden da Herodes var konge, kom det vismenn fra Østen til Jerusalem,
og de sa: Hvor er Han som er født jødenes konge? For vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe Ham.
Da Herodes, kongen, hørte dette, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
Og da han hadde samlet alle yppersteprestene og de skriftlærde blant folket, spurte han dem hvor Kristus skulle bli født.
De svarte ham: I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet ved profeten:
Og du Betlehem, i Juda land, er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For av deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for Mitt folk Israel.
Da kalte Herodes hemmelig til seg vismennene og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå og let nøye etter det lille barnet, og når dere har funnet Ham, kom tilbake og gi meg beskjed, slik at også jeg kan komme og tilbe Ham.
Da de hadde hørt kongen, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet hvor barnet var.
Da de så stjernen, ble de fylt med en overveldende glede.
Og da de kom inn i huset, så de barnet med Maria, Hans mor, og de falt ned og tilba Ham. De åpnet sine skatter og ga Ham gaver: gull, røkelse og myrra.
Og da de ble advart av Gud i en drøm om ikke å vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til sitt land.

Now I want to take a text out of there tonight, or not from there, but out of the same story, in St. Luke 2:7.
And she brought forth her firstborn son, and wrapped him in swaddling cloth, and laid him in the manger; because there was no room for them in the inn.

I kveld vil jeg ta for meg en tekst, ikke nødvendigvis fra akkurat dette avsnittet, men fra samme historie, i Lukas 2:7:
"Og hun fødte sin førstefødte Sønn, og svøpte Ham i tøy, og la Ham i en krybbe; for det var ikke plass til dem i herberget."

Let us bow our heads now for a word of prayer.
Holy and gracious God, who gave us the greatest gift that this world has ever known of---the Lord Jesus Christ---we humbly come to Thee tonight in thanksgiving, and expressing from our innermost being the deep adorations of our heart to Thee for this marvelous gift. We have nothing to give in return. And it was very little that You asked, just, "Come unto me, all ye that labor and are heavy laden, and I'll take your burdens and your sins, and set you free." Oh, what an exchange! No one could do that but Thee, our Father. And we thank Thee that Thou has did that for us.
And we are Thy witnesses in this hour that You take our burdens and sins, and give us joy and peace instead. How thankful we are for, Lord, this inner Christian experience, Christmas in our hearts. We are so glad for this!
So happy to know that we're living at the end day when we see the signs coming again, like it was in that day, of His approach. We humble our hearts in Thy presence, O great noble One. Let Thy Spirit reign supremely in our heart, in our lives, and strengthen us from the inside out, that we might be servants of Thine, in this great and dark hour that the world is now facing.
We present this reading of Thy Word, Lord, to Thee for this one purpose, that out of this the Holy Spirit might bring together a context that would be sufficient tonight as a Christmas message to Thy people that are waiting. And we are waiting on Thee. Lord, circumcise the lips that will speak, and the ears that will hear. And empower, and put life in the words that goes forth, that it might bring us to a better knowledge of the Lord Jesus. For we ask it in His name. Amen.

La oss bøye våre hoder for en bønn.
Hellige og nådige Gud, som har gitt oss den største gaven som verden noensinne har kjent—Herren Jesus Kristus—vi kommer ydmykt til Deg i kveld med takksigelse, og uttrykker fra vårt innerste vesen hjertets dype adorasjon for denne vidunderlige gaven. Vi har ingenting å gi tilbake. Og det var svært lite Du ba om, kun: "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så skal Jeg gi dere hvile." For en utveksling! Ingen kunne gjøre det uten Deg, vår Far. Vi takker Deg for at Du har gjort dette for oss.
Vi er Dine vitner i denne timen at Du tar våre byrder og synder, og gir oss glede og fred i stedet. Hvor takknemlige vi er for, Herre, denne indre kristne opplevelsen, julen i våre hjerter. Vi er så glade for dette!
Vi er så glade for å vite at vi lever i de siste dager når vi ser tegnene komme igjen, som det var på den tiden, for Hans komme. Vi ydmyker våre hjerter i Din nærvær, O store ærefulle En. La Din Ånd herske suverent i våre hjerter, i våre liv, og styrk oss innenfra og ut, slik at vi kan være Dine tjenere, i denne store og mørke timen som verden nå står overfor.
Vi presenterer denne lesningen av Ditt Ord, Herre, til Deg for dette ene formålet, at Den Hellige Ånd kan bringe sammen en kontekst som vil være tilstrekkelig i kveld som en julebudskap til Ditt folk som venter. Og vi venter på Deg. Herre, omskjær leppene som skal tale, og ørene som skal høre. Gi kraft, og legg liv i ordene som går ut, slik at det kan gi oss en bedre kunnskap om Herren Jesus. For vi ber om dette i Hans navn. Amen.

…writing down many Scriptures here to refer to, and so forth. I was amazed yesterday as I heard that … picked up the paper, and where there is what the commercial world calls "a bumper Christmas," where that there was more money spent this time than has ever been spent in many, many years, since way back many years ago. And that the crowds had gathered into Jerusalem, and how that there was a little peace time between the Arabs and the Jews, that they kind of let down their feeling, to let the pilgrims come into the city again, on this season of Christmas.
I've often wondered why this city was ever chosen---Bethlehem.

...skrev ned mange referanser til Skriften og lignende. Jeg ble overrasket i går da jeg hørte at... plukket opp avisen og så hva den kommersielle verden kaller "en enestående jul", der det ble brukt mer penger denne gangen enn på mange, mange år, helt tilbake til for mange år siden.
Menneskemengder hadde samlet seg i Jerusalem, og det var en kort fredstid mellom araberne og jødene, hvilket gjorde at de senket sine følelser noe for å tillate pilegrimene å komme inn igjen i byen i denne juletiden.
Jeg har ofte undret meg over hvorfor denne byen ble valgt?Betlehem.

As those folks sang just a few moments ago, the little fellow, and his wife and children… And I was amazed, watching the little girl, how she was keeping the time with this … some sort of a string harp that she was playing; and how that little fellow was yet just a baby, merely, but yet was keeping the time just with the … or pick on this harp. I suppose it was called a harp. Now, and then I…

For bare noen øyeblikk siden sang denne familien, en liten gutt, hans kone og barn... Jeg ble forbløffet over å se den lille jenta som klarte å holde takten med en slags strengharpe hun spilte på. Den lille gutten, som fortsatt bare er en baby, klarte også å holde takten med harpen, om det var det instrumentet ble kalt. Nå, og så...

Thinking of Bethlehem, and why did it happen to be that it was chosen to be the birthplace of the King of kings? And, you know, Bethlehem is a small place, very small town. I've often wondered why God didn't choose a more religious place for it, for this great event, such as Shiloh (Shiloh was the first place the tent … the ark was set after it crossed Jordan.); or Gilgal, another great religious city; or Zion, on the mountain, another great religious city; or even the proud capital of Jerusalem, with all of its sages and saints through the ages. Why didn't God choose Jerusalem?

Jeg har ofte tenkt på Betlehem og hvorfor det ble valgt som fødestedet for Kongenes Konge. Betlehem er en svært liten by, og jeg har undret meg over hvorfor Gud ikke valgte et mer religiøst sted for denne store hendelsen. Shiloh, for eksempel, var det første stedet hvor telthelligdommen og arken ble plassert etter å ha krysset Jordan. Gilgal var en annen stor religiøs by, og Sion, på fjellet, var også en betydningsfull religiøs by. Selv den stolte hovedstaden Jerusalem, med alle sine vismenn og hellige gjennom tidene, kunne ha vært et naturlig valg. Hvorfor valgte ikke Gud Jerusalem?

Why would He choose Bethlehem? Maybe it looked like He might have chose some place, one of the great cities of refuge, that would have protected His Son in case that some trouble come up---the refuge places like Ramoth-gilead. That was a great refuge that was built, for the people could run into these towers. Kadesh was another great city of refuge; Hebron, another great city of refuge.
Why God picked on little Bethlehem, and then did not choose these greater cities? They had greater names, and more of a spiritual background. But, you know, God has a way of doing things, just His own way about things. I'm so glad He does, see. Sometimes He takes things that doesn't have a spiritual background, or doesn't have any background at all.
And that's why He is God; He can take something that's nothing, and make something out of it. And that's what makes Him God. That's what makes us love Him. That's what makes us poor people appreciate Him, because that even though we, poor, with no background, yet God can do great things with us if He ever gets us under His control.

Hvorfor valgte Han Betlehem? Det kan virke som om Han kunne ha valgt et annet sted, en av de store tilfluktsbyene som ville ha beskyttet Hans Sønn i tilfelle det oppsto problemer—tilfluktssteder som Ramot-Gilead. Dette var en stor tilflukt hvor folk kunne løpe inn i tårnene. Kadesj var en annen stor tilfluktsby; Hebron, en annen betydelig tilfluktsby.
Hvorfor valgte Gud lille Betlehem, og ikke disse større byene? De hadde større navn og mer åndelig bakgrunn. Men, du vet, Gud har Sine egne måter å gjøre ting på. Jeg er så glad Han gjør det, ser du. Noen ganger tar Han ting som ikke har åndelig bakgrunn, eller ingen bakgrunn i det hele tatt.
Og det er derfor Han er Gud; Han kan ta noe som er ingenting, og gjøre noe stort ut av det. Og det er det som gjør Ham til Gud. Det er det som får oss til å elske Ham. Det er det som får oss fattige mennesker til å sette pris på Ham, fordi selv om vi er fattige, uten bakgrunn, kan Gud gjøre store ting med oss hvis Han får oss under Sin kontroll.

Joshua, of course, was the one who'd taken the children of Israel over, and divided up the grounds. And this tribe of Judah was given this portion where Bethlehem is, which is in the upper northern corner of the province of Judah, a little strip that kind of runs out like a little peninsula. And in this place, this province, this great province, it's the northern wheat country where the wheat belt was, where they raised lots of wheat and barley.

Joshua var den som førte Israels barn over og delte opp landet. Judas stamme fikk tildelt området hvor Betlehem ligger, i det øvre nordlige hjørnet av Juda-provinsen. Dette området strekker seg som en liten halvøy. I denne provinsen, som er en stor provins, ligger det nordlige hveteområdet, kjent for å dyrke mye hvete og bygg.

And one of Caleb's sons established and founded this city. Salma was his name. He was one of Caleb's sons. If you want to look that up… I'm skipping over a lot of these scriptures, but I see some of the brethren are putting them down. In I Chronicles 2:15… Also you find it in Matthew 1:5, is where he established and founded this great city, which was a small city. But it's great because of the great things that happened at this city.
As I've always said, it isn't the great church; it's the great God in the church. It isn't the great, holy mountain; it's the great Holy Spirit that was on the mountain. It isn't the holy man; it's the Holy Ghost in the man, see.
That's the way this city was. It was small in stature, and more in the valley, and it wasn't too much to look upon. Its population was small, and is yet today, but it was because God chose it to do something. That's what I like, something that God chooses---no matter what it looks like to people, just as long as God chose it.

En av Calebs sønner, Salma, grunnla og etablerte denne byen. Hvis du vil slå det opp... Jeg hopper over mange av disse skriftstedene, men jeg ser at noen av brødrene noterer dem. I 1. Krønikebok 2:15 og også i Matteus 1:5 ser vi at han grunnla denne store byen, som var liten i størrelse, men stor på grunn av de store tingene som skjedde der.
Som jeg alltid har sagt, det er ikke den store menigheten; det er den store Gud i menigheten. Det er ikke det hellige fjellet; det er den store Hellige Ånd som var på fjellet. Det er ikke den hellige mannen; det er den Hellige Ånd i mannen.
På samme måte var denne byen liten i størrelse, lå mer i dalen og var ikke så mye å se på. Befolkningen var liten, og er det fortsatt i dag, men det var fordi Gud valgte den til å gjøre noe. Det er det jeg liker - noe som Gud velger, uansett hvordan det ser ut for folk, så lenge Gud har valgt det.

Rahab, the harlot that we're all familiar with, she being a young girl that was turned on the street by a heathen father and mother that put her on the street because she was beautiful, and was to bring an income to them on prostitution; and yet, down in this immoral girl that was turned on the street, she had heard that there was a God who answered prayer.
And the first opportunity that she got to accept that God, or do something for Him, she did it. And God spared her life, and saved her father and mother and her family. She fell in love with a general in the army of Israel, we find in history, and married this general. And their courtship was wonderful. And finally they settled down and lived at Bethlehem.

Rahab, den prostituerte vi alle kjenner til, var en ung jente som ble kastet på gaten av sin hedenske far og mor. De brukte hennes skjønnhet til å tjene penger på prostitusjon. Likevel, inne i denne moralsk fordervede jenten som ble kastet på gaten, hadde hun hørt om en Gud som besvarte bønn.
Når hun fikk sin første mulighet til å akseptere denne Gud, eller gjøre noe for Ham, tok hun den. Gud skånet livet hennes og reddet hennes far, mor og familie. I historien finner vi at hun forelsket seg i en general i Israels hær og giftet seg med ham. Deres forhold var fantastisk, og til slutt bosatte de seg i Betlehem.

And through this general she brought to the world a son, the son of … I can't think of the general's name just now. I was trying to. I thought I had his name down here, but I don't. I have her son's name, but it was Rahab's son to this general. His name was Salmon. Not the Solomon that built the temple, the son of David, but another Salmon. And this Salmon brought forth a son whose name was Boaz. And Boaz, oh, we are all acquainted with that wonderful story of Boaz and Ruth.

Gjennom denne generalen fødte hun en sønn, men jeg kan ikke huske generalens navn akkurat nå. Jeg prøvde å komme på det og trodde jeg hadde skrevet det ned her, men det har jeg ikke. Jeg har navnet til hennes sønn, men det var Rahabs sønn med denne generalen. Hans navn var Salmon. Ikke den Salomo som bygde tempelet, Davids sønn, men en annen Salmon. Og denne Salmon fikk en sønn som het Boas. Og Boas, ja, vi er alle kjent med den fantastiske historien om Boas og Rut.

Now, you see, this harlot was a Gentile, and she was an ancient grandmother to our Lord Jesus. And also, when Boaz, her grandson, come forth and married Ruth, the Moabite, he also married into a Gentile, which made Jesus also part Gentile, earthly speaking. Then when they brought their child forth, his name was Obed. And Obed had a son, and his name was Jesse. And Jesse had a son whose name was David, all this taking place in little Bethlehem. What is it? The lineage of the Lord Jesus, his background that the great spiritual men were overlooking, or the so-called spiritual men.

Denne hore var en hedning og en forfar til vår Herre Jesus. Da Boas, hennes barnebarn, giftet seg med Rut, moabitten, giftet han seg også med en hedning, noe som jordisk sett gjorde Jesus delvis hedensk. Da deres barn ble født, fikk han navnet Obed. Obed hadde en sønn som het Isai, og Isai hadde en sønn ved navn David. Alt dette fant sted i lille Betlehem. Hva viser dette? Jesu slekt, bakgrunnen som de såkalte åndelige lederne overså.

And it was on this same grounds that Samuel, the prophet, anointed David to be king over Israel---right here at Bethlehem. And through David came forth the great Son, "Thou Son of David," the Son that was born in a little stable manger over by the side of the hill, on the west side of the city. It was there on that hill where the angels of God sang their first Noel.
The word Bethlehem, let's break it down. B-e-t-h means "house." E-l means "God." E-l-h-a-m means "bread…" "The house of God's bread." How fitting it was then for the bread of life to come out of Bethlehem, "House of God's bread." Oh, it's a beautiful story!

Det var på dette samme stedet at profeten Samuel salvet David til å bli konge over Israel—rett her i Betlehem. Gjennom David kom den store Sønn, "Du Davids Sønn," som ble født i en liten stall ved foten av åsen, på vestsiden av byen. Det var der på åsen at Guds engler sang sin første Noel.
La oss bryte ned ordet Betlehem. B-e-t-h betyr "hus." E-l betyr "Gud." E-l-h-a-m betyr "brød…" "Guds brøds hus." Hvor passende var det ikke da at livets brød skulle komme fra Betlehem, "Guds brøds hus." Å, det er en vakker historie!

It must have been just a little after dark, and the sun had gone down. The stars probably had been out, and the light was about two hours gone, as the little donkey was placing his little, tired feet up along the backside of the hill west of Bethlehem; as he watched where he placed his little hoofs because his cargo was precious. And Joseph was leading him gently along, as the little trio started up the hill; or been traveling all day long, coming from down to Nazareth. And she was expecting to be mother at any time---way past due, maybe.

Det må ha vært like etter mørkets frembrudd, og solen hadde gått ned. Stjernene var trolig kommet til syne, og lyset hadde vært borte i omtrent to timer. Den lille eselet plasserte sine trette føtter forsiktig opp langs bakkesiden vest for Betlehem; han så nøye etter hvor han satte sine små hover, fordi hans last var kostbar. Josef ledet ham varsomt, da den lille trioen begynte å gå opp bakken; de hadde reist hele dagen, kommet fra Nasaret. Hun ventet å bli mor når som helst—kanskje for lenge siden forfalt.

But all things are foreordained of God, that works together for good to them that love Him. It was ordained of God that there should be a heartless king in that day, the bloodthirsty Herod. God knew about that. God knew about the taxes, and how this brutal government did not have no thoughts of the mercy on that poor mother that was just about to be ready to deliver her firstborn son, just in a few days. But he commanded that they all should come to their native birthplace, and pay taxes. No matter what condition she was in, she has got to come, anyhow. God knew all about that. He foreknew all things, and he knows all things. And He makes everything work together for good.

Men alt er forutbestemt av Gud, som virker til det gode for dem som elsker Ham. Det var Guds vilje at det skulle være en hjerteløs konge i den tiden, den blodtørstige Herodes. Gud visste om dette. Gud visste om skattene og hvordan denne brutale regjeringen ikke viste noe tegn til nåde for den fattige moren som snart skulle føde sin førstefødte sønn. Likevel befalte han at alle skulle reise til sitt fødested for å betale skatt, uansett hvilken tilstand hun var i. Hun måtte komme, uansett. Gud visste alt om det. Han forutså alt og vet alle ting. Og Han får alt til å virke sammen til det gode.

The little trio was making no fuss about it, as they come up the hill.
Finally, after much groaning, the little donkey… I can see them as they would stop at the top of the hill, where they come up from the west side from Nazareth, coming over; and after they topped the hill, to look down into the valley where little Bethlehem laid. Many torches was burning. Many people had gathered from all over Galilee, to come into their birthplace there at Bethlehem, and through the province to be taxed of the Roman government.
No matter what conditions (they was strowed along the road), the sick and the needy, and the bedridden, the leper, the cancered, the poor, the lame, the halt, the blind, all had to come because it was a government order, and Herod was behind it. And it must be done.

Den lille trioen skapte ingen oppstyr da de kom opp bakken. Endelig, etter mye stønning, den lille eselet... Jeg kan se dem stoppe på toppen av bakken, hvor de kom opp fra vestsiden fra Nasaret, og da de nådde toppen, ser ned i dalen hvor lille Betlehem lå. Mange fakler brant. Mange mennesker hadde samlet seg fra hele Galilea for å komme til sin fødested i Betlehem, og gjennom provinsen for å bli registrert av den romerske regjeringen.
Uansett hvilke forhold (de var strødd langs veien), de syke og de i nød, de sengeliggende, de spedalske, de kreftsyke, de fattige, de lamme, de haltende, de blinde, alle måtte komme fordi det var en regjeringordre, og Herodes sto bak det. Og det måtte gjøres.

And as our little party stops at the top of the hill, there must have been a large rock laying there. And I can see Joseph pick her up tenderly in his arms, and help her off the little mule, and sit her up on the side of the rock. And the little mule sighed for his breath. And as Joseph then walked a few steps forward … looked down into little Bethlehem, and seen the streets crowded; and the roaring, the torches a-burning in the streets, and the yells of the people. And they was laying in the yards and in the courts, and all outside the city gates. Must have been some sight!

Da vårt lille følge stoppet på toppen av bakken, må det ha ligget en stor stein der. Jeg ser for meg at Josef kjærlig løfter henne opp i armene sine, hjelper henne av det lille eselet, og setter henne forsiktig ned på steinen. Eselet sukket lettet. Josef tok noen skritt fremover, så ned mot Betlehem og så de overfylte gatene; lyden av rop, faklene som brant og larmen fra folkemengden. Folk lå i gårdene, på tunene og utenfor byens porter. Det må ha vært litt av et syn!

Joseph must have said something like this: "Mary, dear, just think. Just beyond the city on the north side, that's where Ruth, the Moabite, gleaned yonder in the fields of Boaz. Yonder, just beyond that, up over the mountain yonder, is where David with his slingshot took the lion to the ground, and pulled the sheep from his mouth. Must have been there that where Joshua stood here with his gleaming sword---the fearless warrior of our people---and divided the lands, and give this inheritance to the tribe of Judah, to which, sweetheart, we are lineage to." And, different things, of how that he must have been explaining to her what taken place.

Josef må ha sagt noe slik: "Maria, kjære, bare tenk. Rett utenfor byen på nordsiden, der plukket Rut, moabittinnen, aks i åkrene til Boas. Der, rett bortenfor, over fjellet, er stedet hvor David med slyngen felte løven og reddet sauen fra dens gap. Det må ha vært der Josva stod med sitt blinkende sverd—vår folks fryktløse kriger—og delte landet, og ga denne arven til Judas stamme, som vi tilhører, kjære." Og flere andre ting, mens han sannsynligvis forklarte henne hva som hadde skjedd.

And then to hear no sound from behind him, he must have turned to look, to see if she was still sitting on the rock. And when he turned, and he seen her pretty face turned towards the skies, he didn't have to ask any more, because the reflection of the star was looking back through her eyes. He knew she was looking at something.
And she looked at him, and said, "Joseph, have you noticed the star hanging yonder?"
And when he looked in surprise, say, "I hadn't noticed it before, dear."
"Well, it's been following us ever since the sun went down. I have watched it. It must mean something, because I have the most wonderful feeling."
You know, God does things like that sometimes for His people ---shows us a light, or some way that we can know that He is near, and He is on the scene. And no matter what the world has to say or do, He is still there, and everything will be all right. He just witnesses it back by the Holy Spirit, that we can feel it.

Han hørte ingen lyd bak seg og snudde seg nok for å se om hun fortsatt satt på steinen. Da han snudde seg og så hennes vakre ansikt vendt mot himmelen, trengte han ikke å spørre mer, for refleksjonen av stjernen lyste tilbake gjennom øynene hennes. Han visste at hun så på noe.
Hun så på ham og sa, "Josef, har du lagt merke til stjernen som henger der borte?"
Overrasket svarte han, "Jeg hadde ikke lagt merke til den før, kjære."
"Vel, den har fulgt oss helt siden solen gikk ned. Jeg har fulgt med på den. Det må bety noe, for jeg har en fantastisk følelse."
Gud gjør ofte slike ting for Sitt folk --- viser oss et lys eller en annen vei slik at vi kan vite at Han er nær og på stedet. Uansett hva verden måtte si eller gjøre, er Han fortsatt der, og alt vil bli bra. Han bekrefter det gjennom Den Hellige Ånd, slik at vi kan føle det.

And Joseph might have said something like this. "Mary, you know what? I have never been so happy in all my life. When … I've been drove around by the Roman government, but yet, I have never been so happy as I am right now, and I don't know why. It seems like there's a sacredness over the little city tonight, where we roamed when we were boys and girls, back in our teen age and school age."

Josef kunne ha sagt noe slikt: "Maria, vet du hva? Jeg har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv. Selv om jeg har vært drevet rundt av den romerske regjeringen, har jeg aldri vært så lykkelig som jeg er nå, og jeg vet ikke hvorfor. Det virker som om det er en hellighet over den lille byen i kveld, der vi vandret som gutter og jenter, tilbake i våre ungdoms- og skoleår."

Way into the East, many hundreds of miles away from there, the magi was already on the road. They had seen His star, and was coming to worship God's little gift package that He was sending to the world.
Just a little while from then, and the world was going to receive its greatest gift that it ever received, a little package wrapped up. A little… First little Christmas package that was ever wrapped in all the world, God wrapped it up.
I want to break in on my thought, and say this. The greatest thing was ever wrapped in human flesh was wrapped in it. God Himself wrapped His Ownself in a Christmas package, and sent it to the world.
Why did they refuse it? Why couldn't they see it? Why did they turn it down? Why is it they didn't want it? The same reason they don't want it tonight! It wasn't handed to them in the custom that they were used to gifts being handed. That's the reason it's rejected yet tonight, is because it's not handed to the people in the custom that they have been used to receiving gifts.
But God wraps His own package! He's got a right to do it. He's the one that's giving it. He has a right to wrap it any way He wants to wrap it. Doesn't make any difference how it is, He's got a right to do it because He's the one that's giving the gift.

Langt østover, mange hundre mil unna, var de vise menn allerede på vei. De hadde sett Hans stjerne og kom for å tilbe Guds lille gavepakke som Han sendte til verden.
Bare en kort tid senere skulle verden motta sin største gave noensinne, en liten innpakket gave. Den første julegaven som noen gang ble pakket inn i hele verden, ble pakket inn av Gud.
Jeg vil avbryte min tanke og si dette: Det største som noen gang ble pakket inn i menneskelig kjøtt og blod, var Gud selv. Gud pakket Seg Selv inn i en julegave og sendte den til verden.
Hvorfor avviste de den? Hvorfor kunne de ikke se den? Hvorfor takket de nei? Hvorfor ønsket de den ikke? Av samme grunn som at de ikke ønsker den i kveld! Den ble ikke gitt til dem på den måten de var vant til å motta gaver på. Det er grunnen til at den fortsatt blir avvist i dag, fordi den ikke gis på den måten folk er vant til å motta gaver.
Men Gud pakker Sin egen gave! Han har rett til det. Han er den som gir den. Han har rett til å pakke den på den måten Han ønsker. Det spiller ingen rolle hvordan den er pakket, Han har rett til det fordi Han er den som gir gaven.

Another thing, the reason of it was, as it was then, so it wasn't customary for them to receive it the way it was wrapped. They was expecting something---a gift coming---that would come down on chariots, with an angel escort driving fiery horses. But when it come as a little baby being born in a manger, little did they ever know the Scripture said, "I'll give this world a super sign."
They asked for a sign, one day. He said, "I'll give it to you. It'll be the super sign. It'll be a sign that will last through all ages. A virgin shall conceive and shall bear a child, a son, and they shall call his name 'Emmanuel.' That's the super sign. That's the gift that I'm going to give." But it didn't come the way they was expecting it, and they turned it down.

En annen ting, grunnen til det var, som det var da, at det ikke var vanlig for dem å ta imot det på den måten det var pakket inn. De forventet noe---en gave som skulle komme---i form av vogner med en engelske eskorter som kjørte ildlige hester. Men da det kom som en liten baby født i en krybbe, visste de lite at Skriften hadde sagt: "Jeg skal gi denne verden et super tegn."
De ba om et tegn en dag. Han sa: "Jeg skal gi dere det. Det vil være super tegnet. Det vil være et tegn som vil vare gjennom alle tider. En jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og de skal kalle Hans navn 'Immanuel.' Det er super tegnet. Det er gaven Jeg skal gi." Men det kom ikke på den måten de forventet, og de avslo det.

So is it tonight, my brother. God's gift hasn't come the way people wanted it to come, and so they turned it down. They don't want it. They want it wrapped in the kind of a goods that they want to wrap it in. They want the tinsel on it. They want something flowerly, something that's perfumed, something that's glittering, something that's classic. But God don't send it all the time like that. He sends it in the power, the way He wants to send it.

Slik er det i kveld, min bror. Guds gave har ikke kommet slik folk ønsket, og derfor avviser de den. De vil ikke ha den slik. De ønsker den innpakket på en bestemt måte, med glitter og glamour, noe blomstrende, noe parfymeaktig, noe glitrende, noe klassisk. Men Gud sender den ikke alltid på den måten. Han sender den med den kraften Han ønsker.

Another thing, it was brought by the poor. Mary and Martha, or Martha, rather, or … Mary and Joseph was very poor people. They were peasants. And because it was brought by the poor, they didn't want it.
So is it today! When this great gift of the church, the Holy Spirit, falls upon the poor and humble, the rich don't want it. They don't want to humble themselves. They want it with class. But they don't want it the way God sends it. Many people wants to receive the Holy Ghost, but they want to get it the way they want it. But, oh, I'm so glad that you can't do it that way! You have to do it the way God sends it to you, and humble ourselves to receive it.

En annen sak er at det ble brakt av de fattige. Maria og Marta, eller Martha, snarere, eller ... Maria og Josef var svært fattige mennesker. De var bønder. Og fordi det ble brakt av de fattige, ønsket de ikke det.
Slik er det i dag også! Når denne store gaven til menigheten, Den Hellige Ånd, faller på de fattige og ydmyke, vil de rike ikke ha den. De ønsker ikke å ydmyke seg. De vil ha det med klasse. Men de vil ikke ha det slik Gud sender det. Mange mennesker ønsker å motta Den Hellige Ånd, men de vil få den på sin egen måte. Men, å, jeg er så glad for at du ikke kan gjøre det på den måten! Du må gjøre det slik Gud sender det til deg, og ydmyke oss for å motta det.

It wasn't wrapped in fine linens. It was wrapped in swaddling cloth, which, I am taught that the very thing that Jesus was wrapped in, the Christ, was the stuff off the back of a yoke of an ox, that was hanging in the stable. He was wrapped in … the swaddling cloth was where they'd put a rag around the ox's yoke, to keep it from rubbing a blister on him when he was pulling. They had no clothes for Him. And they…
Oh, when I think of that, it nearly breaks my heart: no clothes for Emmanuel, the creator of heavens and earth. And no clothes for Him to put on, and had to be wrapped in the rag that an ox had worked his neck through. Oh, what a super sign!

Det var ikke pakket inn i fine tekstiler. Det var svøpt i tøystykker, som jeg har lært var fra en okseyoke som hang i stallen. Jesu barnet, Kristus, ble svøpt i det samme tøyet som ble brukt til å forhindre gnagsår på oksens nakke mens den trakk. De hadde ingen klær til Ham.
Å tenke på det knuser nesten hjertet mitt: Ingen klær til Emmanuel, Skaperen av himmel og jord. Han måtte svøpes i en fille som en okse hadde brukt rundt nakken sin. For et overveldende tegn!

It ought to be real attractive to the people---little Jehovah crying like a baby, God made flesh in a package. God, who covers all space and time---was before there was a world, or a star, or a molecule---wrapped Himself in a little package, and was laid in a manger in a stable, where the manures of the cattle and sheep, and things up over that stable. And in this little manger on straw, or hay, Jehovah was laying there crying like a baby. Can you imagine it?

Dette bør være svært tiltrekkende for folk—lille Jehova som gråter som en baby, Gud gjort til kjød i et lite vesen. Gud, som dekker all plass og tid—som eksisterte før det var en verden, en stjerne, eller et molekyl—pakket Seg inn i et lite vesen og ble lagt i en krybbe i en stall, blant dyremøkk fra kyr og sauer. Der, i denne lille krybben på strå eller høy, lå Jehova og gråt som en baby. Kan du forestille deg det?

Why, the rich didn't want nothing like that. That would pollute their own thoughts, anything so humble; and would be brought by a girl, a little peasant girl that was considered in her neighborhood a fanatic; and by a carpenter who probably knowed his ABC's. And how could they ever bring forth anything that could tantalize or appease the eyes of the celebrity? How could they ever produce something that would please or satisfy the rich and high-minded people? or the denominations of their days? They were turned down flat.

De rike ønsket ingenting slikt. Det ville forurense deres egne tanker, noe så ydmykt; og det skulle bringes av en jente, en liten bondejente som i sitt nabolag ble ansett som en fanatiker; og av en snekker som sannsynligvis bare kunne sine ABC-er. Hvordan kunne de noen gang bringe noe som ville friste eller tilfredsstille kjendisens øyne? Hvordan kunne de noen gang produsere noe som ville glede eller tilfredsstille de rike og høytenkende? eller konfesjonene i deres tid? De ble fullstendig avvist.

Not only in that day, but in this day, also, they turn it down flat! It don't come wrapped the way they want it. They want to discard it, say, "There's nothing to it." So the rich and the denominations refused that gift. They had nothing to do with it.
Why? Why would they do a thing like that? It wasn't wrapped in the custom of their creeds. That's the reason why, today, that they don't want the gift of God. This United States don't want God. These churches don't want God. They want Santa Claus. They want something with tinsel and red colors, and bright, shiny things. They refuse the truth of the gospel, of the power and the resurrection of Christ Jesus. It won't wrap with their creeds. You can't wrap Christ in a creed.

Ikke bare den gangen, men også i dag avviser de det uten videre! Det kommer ikke innpakket slik de vil ha det. De ønsker å forkaste det og si: "Det er ingenting i det." Så de rike og konfesjonene nektet å ta imot gaven. De ville ikke ha noe med den å gjøre.
Hvorfor? Hvorfor ville de gjøre noe slikt? Det var ikke innpakket etter deres trossetninger. Det er grunnen til at de i dag ikke vil ha Guds gave. Dette landet vil ikke ha Gud. Disse menighetene vil ikke ha Gud. De vil ha julenissen. De vil ha noe med glitter, røde farger og blanke, skinnende ting. De avviser sannheten i evangeliet, kraften og Jesu Kristi oppstandelse. Det kan ikke pakkes inn i deres trossetninger. Du kan ikke pakke Kristus inn i en trossetning.

I was listening this morning, as I was going down to Mama's early. Turned on the radio, and a church was quoting, or saying, what is called the Apostles' Creed. There is no such a thing. The only creed the apostles ever knowed to had is found in Acts 2:38: "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ, for the remission of your sins … you shall receive the gift of the Holy Ghost." That's the only creed I ever seen in the Bible they ever used.
This other is a man-made creed. And you cannot wrap Christ in a Presbyterian creed, or in a Baptist creed, or a Catholic creed, or a Pentecostal creed. The only one thing that Christ will be wrapped in, and that's your heart, not your creed. He wants your heart. He's got a control tower there that He likes to work with you, bring you to eternal life. He just won't accept, and you cannot wrap Him in creeds. You can't then, you can't now, you never will be able to do it.

I morges, mens jeg var på vei til mamma tidlig, slo jeg på radioen. En menighet siterte det som kalles Apostlenes trosbekjennelse. Slikt finnes ikke. Den eneste trosbekjennelsen apostlene kjente til, finnes i Apostlenes gjerninger 2:38: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." Det er den eneste trosbekjennelsen jeg noen gang har sett i Bibelen at de brukte.
Denne andre er en menneskeskapt trosbekjennelse. Du kan ikke pakke Kristus inn i en presbyteriansk, baptistisk, katolsk eller pinsevenn-trosbekjennelse. Det eneste stedet Kristus vil være, er i ditt hjerte, ikke i noen trosbekjennelse. Han vil ha ditt hjerte. Han har et kontrolltårn der som Han liker å arbeide med for å gi deg evig liv. Han vil ikke akseptere å bli pakket inn i trosbekjennelser. Du kunne ikke gjøre det før, du kan ikke gjøre det nå, og du vil aldri kunne gjøre det.

So, they could not receive it, because they thought more of their creeds than they did of the gift.
That's the way it is today. People can't accept speaking with tongues in their church. It would ruin their creed. They can't accept divine healing, the baptism of the Holy Ghost, and such great evangelical doctrines of the Bible, apostolic truths. Why? Because their creed condemns it. Oh, how foolish to take the paper the package is wrapped in, and throw the gift away! Like the moron---he took the box and accepted it, and throwed the gift away.
That's the way the church is, and people do today. They forget that the gift of God is eternal life through Jesus Christ. He is rejected as much today as he was then. This Christmas night, He is just as much rejected as He was the first Christmas night. They cannot do it, because it disagrees with their creeds. All down through the ages we've had the same thing.

De kunne ikke ta imot det, fordi de satte sine trosbekjennelser høyere enn gaven. Slik er det også i dag. Folk kan ikke akseptere tungetale i sin menighet, da det ville ødelegge deres trosbekjennelser. De kan ikke akseptere guddommelig helbredelse, dåpen i Den Hellige Ånd og andre store evangeliske doktriner i Bibelen, apostoliske sannheter. Hvorfor? Fordi deres trosbekjennelse fordømmer det. Åh, hvor tåpelig det er å ta papiret som pakken er pakket inn i, og kaste gaven! Som den enfoldige som tok esken og aksepterte den, men kastet gaven bort.
Slik er menigheten og folk i dag. De glemmer at Guds gave er evig liv gjennom Jesus Kristus. Han er like mye avvist i dag som Han var den gang. Denne julekvelden er Han akkurat like mye avvist som på den første julenatten. De kan ikke gjøre det, fordi det strider mot deres trosbekjennelser. Gjennom tidene har det vært slik.

No wonder there was no room for Him in the inn! No. Wasn't wrapped right. It wasn't wrapped with classical paper around it. It was wrapped as a gift, as a gift from God, sent from God---a God that they didn't know nothing about. They claimed they did. And they claimed they was looking for Him. But He did not come in the way that they thought He was coming, according to their creeds, and they could not receive God's gift. He was wrapped different. He was wrapped up like a baby. He was born in a manger. He come from poor people. He come from a bunch of fanatics. So how could they receive something like that? No wonder there was no room for Him in the inn!
There is no room for Him yet, in the churches. They oust Him. They don't believe in it. They'll say, "Away with such a thing! It's fanaticism! We want nothing to do with it! It's against our fathers' doctrines, the doctrines of this church, the doctrines of our … creeds of our forefathers." Therefore, Christ is just as rejected today as He was back there.
There's no room tonight in our good churches, our big churches, our fine churches. There's no room in our religious circles, today, for a Holy Ghost meeting. They don't want it. It belittles them in the sight of the classes of the country.
It belittles them to think that they'd humble themselves to come down to an altar, to cry, and to tarry there until they are filled with power from on high; to rise up from there with newness of life; to let women let their hair grow out, and act like women ought to; to make men throw away their cigarettes, and to quit their drinking, and treat their families right. It's too much for them. So they hold onto the creed of their church instead of receiving God's gift, God's Christmas gift.

Ingen overraskelse at det ikke var plass til Ham i herberget! Nei, Han var ikke riktig pakket inn. Han var ikke innpakket i tradisjonelt papir. Han var en gave fra Gud, sendt som en gave fra en Gud de ikke kjente. De hevdet de gjorde det. Og de hevdet at de ventet på Ham. Men Han kom ikke som de hadde trodd, ifølge deres trosbekjennelser, og de kunne ikke ta imot Guds gave. Han var pakket annerledes. Han var innpakket som en baby. Han var født i en krybbe. Han kom fra fattige folk. Han kom fra en gruppe fanatikere. Hvordan kunne de ta imot noe slikt? Ingen overraskelse at det ikke var plass til Ham i herberget!
Det er fremdeles ingen plass for Ham i menighetene. De avviser Ham. De tror ikke på det. De roper: "Bort med slikt! Det er fanatisme! Vi vil ikke ha noe med det å gjøre! Det er imot våre forfedres doktriner, denne menighetens doktriner, våre forfedres trosbekjennelser." Derfor er Kristus like avvist i dag som Han var den gangen.
Det er ingen plass i våre fine kirker, våre store kirker, våre flotte kirker. Det er ingen plass i våre religiøse kretser i dag for et møte med Den Hellige Ånd. De ønsker det ikke. Det fornedrer dem i samfunnets øyne.
Det fornedrer dem å tenke at de ville ydmyke seg ved å komme ned til et alter, gråte, og bli der til de er fylt med kraft fra oven; å reise seg med et nytt liv; å la kvinner la håret gro ut og oppføre seg som kvinner bør; å få menn til å kaste bort sigarettene, slutte å drikke, og behandle familien sin riktig. Det er for mye for dem. Så de holder fast på menighetens trosbekjennelse i stedet for å motta Guds gave, Guds julegave.

They would rather have a creed than they would the gift, rather have the paper than the gift. They want the paper, sure, something that's all tinsel, and a lot of fuss they can do about it. But the real gift that's on the inside of it, they don't want it.
See, He was wrapped then in a dirty cloth, a swaddling cloth. And He's wrapped today in the same thing, which they call, "holy roller, fanaticism, a bunch of heretics." It's wrapped up in swaddling cloth, and the world don't want it. Oh, I'm so glad to raise that cloth off and look what's laying underneath it---eternal life, God made flesh and dwelt among us!

De foretrekker en trosbekjennelse over gaven, papiret over gaven. De vil ha papiret, noe pyntet som de kan gjøre mye oppstyr over. Men den virkelige gaven som ligger inni, den vil de ikke ha.
Han var dengang pakket inn i et skittent tøystykke, et svøp. Og i dag er Han pakket inn på samme måte, i noe de kaller "hellige rullere, fanatisme, en gjeng vranglærere." Han er pakket inn i et svøp, og verden vil ikke ha det. Åh, jeg er så glad for å kunne løfte av det tøystykket og se hva som ligger under---evig liv, Gud gjort kjød og bodde blant oss!

They didn't want Him. It interfered with their religious circles. To receive it today, it interferes with them. Oh, if somebody would raise up in the church and start shouting or praising God, or somebody say "Amen," like this group of ministers here or something, or in the audience, quickly an usher would lead them to the door. And if you had your name on the book, it would be quickly taken off. See, God don't have a chance.

De ønsket Ham ikke. Det forstyrret deres religiøse kretser. Å ta imot Ham i dag, forstyrrer dem. Åh, hvis noen skulle reise seg i menigheten og begynne å rope eller prise Gud, eller hvis noen sa "Amen," som denne gruppen av forkynnere her eller noe, eller i publikum, ville en kirkevakt raskt lede dem til døren. Og hvis navnet ditt sto i medlemsboken, ville det raskt bli fjernet. Se, Gud får ingen sjanse.

If the President-elect, Kennedy, would visit this city here, the flags would fly, and the tinsel would fly, and the carpets would be rolled out, and such a welcome you never seen---which, that's all right if they want to do that. He's the elected President of the United States. But if he would come, they'd do all of that, and they would give him the greatest welcome, and think that he humbled himself to come to such a small city as Jeffersonville, Indiana, when New York and the big cities are calling for him everywhere, just for a moment of time to speak with him.
If he would come to Jeffersonville, to a poor city like ours, how they would put on what we call the dog. And they would do everything, and dress up the streets and do everything to make him welcome. That's all right. If you're a politician, that's all right.

Hvis den nyvalgte presidenten, Kennedy, besøkte denne byen, ville flaggene vaie, glitteret strømmes ut, og teppene rulles ut. Han ville motta en velkomst uten sidestykke—noe som er helt i orden dersom de ønsker å gjøre det. Han er tross alt USAs valgte president. Men hvis han kom, ville de gjøre alt dette og gi ham den største velkomst, og tenke at han ydmyket seg ved å komme til en så liten by som Jeffersonville, Indiana, når store byer som New York kaller på ham overalt, bare for et øyeblikk for å snakke med ham.
Hvis han kom til Jeffersonville, en fattig by som vår, ville de gjøre alt for å ta imot ham. De ville pynte gatene og gjøre alt for å få ham til å føle seg velkommen. Det er helt i orden. Hvis du er en politiker, er det greit.

But Jesus can come in the form of the resurrection of His power, can come in the Holy Ghost, and can show signs and wonders, and every newspaper will criticize it. The people will call it "holy rollers." They'll say, "The people is crazy." No wonder we got an atomic bomb with our name wrote on it! Spurn mercy, there is nothing left but judgment! Oh, they will not receive it. They wouldn't then; they won't now.
Why didn't they do it? Just want to ask, why didn't they accept God's Christmas gift? Why didn't they do it? If it's just a gift that they could have looked at, and it would fit in their society, it would have been all right.

Men Jesus kan komme i kraftens oppstandelse, i Den Hellige Ånd, og vise tegn og under. Hver eneste avis vil kritisere det. Folk vil kalle det "hellige rullere" og si: "Disse menneskene er gale." Det er ikke rart at vi har en atombombe med vårt navn på! Avviser man nåde, er det ingenting annet enn dom igjen! Å, de vil ikke ta imot det. De gjorde det ikke da, og de vil ikke gjøre det nå.
Hvorfor gjorde de det ikke? Jeg vil bare spørre, hvorfor tok de ikke imot Guds julegave? Hvorfor gjorde de det ikke? Hvis det bare var en gave de kunne se på, og som passet inn i deres samfunn, ville det vært greit.

If this Holy Ghost religion would fit in people's society today, they'd take it. But why don't they take it, then? Because they think more of their society than they do of Christ. That is true.
You say, "You're speaking awful hard about Him."
I'm taking up for Him. He's my Lord. I am His servant. I have a right to scream out against that which is wrong. That's right. And Christians believe that and know that, and accept that, and know it's the truth.

Hvis denne hellige Åndens religion passet inn i dagens samfunn, ville folk ta imot den. Men hvorfor gjør de det ikke? Fordi de verdsetter sitt samfunn mer enn de verdsetter Kristus. Det er sant.
Du sier, "Du snakker veldig hardt om Ham."
Jeg forsvarer Ham. Han er min Herre. Jeg er Hans tjener. Jeg har rett til å rope ut mot det som er galt. Det er riktig. Og kristne tror på det, vet det og aksepterer det, og de vet at det er sannheten.

What was the reason they didn't receive this wrapped package? They knowed what was on the inside of it, and they didn't want it.
That's … the reason the churches and people today, and the governments and the lands will not receive God's Christmas present, is because they know what's in it. They don't want it. It'll make women act different. It'll make men act different. You'll have to bear the name of a fanatic. You'll have to take the way with the Lord's despised few. You'll have to clean up your life. You'll have to quit your meanness. You'll have to stop doing wrong, cheating, stealing, lying, committing adultery. You'll have to stop these things!
And the people don't want it, although they may know it's right. But they don't want it. It brings too much truth to them. It uncovers their sins. So therefore, they don't want it, don't want nothing to do with it. "Keep away from it!"

Grunnen til at de ikke mottok denne innpakkede gaven, var fordi de visste hva som var inni, og de ønsket det ikke.
Det er årsaken til at menighetene og folkene i dag, samt myndighetene og landene, ikke vil motta Guds julegave: De vet hva som er i den, og de vil ikke ha det. Det vil få kvinner til å oppføre seg annerledes. Det vil få menn til å oppføre seg annerledes. Du må bære navnet som en fanatiker. Du må gå sammen med Herrens ringeaktede få. Du må rydde opp i livet ditt. Du må slutte med ondskap. Du må slutte å gjøre galt, slutte å jukse, stjele, lyve, begå utroskap. Du må slutte med disse tingene!
Folk vil ikke ha det, selv om de kanskje vet at det er riktig. Men de vil ikke ha det. Det bringer for mye sannhet til dem. Det avslører deres synder. Derfor vil de ikke ha noe med det å gjøre. "Hold deg unna!"

That's the way it was in that day. They knowed what was wrapped in it, so they said, "Away with it!" They don't want it. It's the same thing today, never wanted it. And they don't want the Holy Ghost today, is because they know what's wrapped in it.
They can watch a person receive the Holy Ghost. They stand out there and see that that woman---maybe as low as she could be, till even the dogs will hardly look at her---see that woman come up from that altar a new person, to see that woman clean her life up, get out and act like a lady. See one that runs to bridge parties, smoke four or five packs of cigarettes a day, hang around the saloons, a regular barfly. And they know if they ever accept this gift of God that's wrapped in the package called Jesus Christ, it'll spoil every bit of their worldly fun 'cause He won't stand for that. It does something to them. It changes people. People don't want to be changed. They'd rather … "Let me alone!"

Slik var det den gangen. De visste hva som var inni, så de sa: "Bort med det!" De vil ikke ha det. Det er det samme i dag, de vil aldri ha det. Og grunnen til at de ikke vil ha Den Hellige Ånd i dag, er fordi de vet hva den innebærer.
De kan se en person motta Den Hellige Ånd. De står der og observerer en kvinne, kanskje så lavt nede at til og med hundene knapt ser på henne, komme opp fra alteret som en ny person. De ser henne legge om livet, begynne å oppføre seg som en ordentlig dame. De ser en kvinne som tidligere deltok på bridgefester, røykte fire eller fem pakker sigaretter om dagen og hang på salonger, som en fast "barfly". De vet at hvis de noen gang aksepterer denne Guds gave som er innpakket i Jesus Kristus, vil det ødelegge all deres verdslige moro, fordi Han ikke vil tolerere det. Han gjør noe med dem. Han forandrer mennesker. Folk ønsker ikke å bli forandret. De foretrekker å si: "La meg være!"

It reminds me of that demon-possessed man that… Jesus went over into Gadara and there was a man over there had two thousand devils in him. And they said, "What have we to do with Thee? Why do you come here? Leave our lands. We don't want you here!" They wanted to be left alone. The people felt better at home with the devils than they did with Jesus. So they said, "Go on out of our land. We don't want you over here!"
Poor old Legion, he was the only one that wanted help. He always comes to those who wants Him. He comes to those who need Him. So, he was the only one was helped. I've often thought, when I get to heaven I want to see how much weight his testimony give on hog raisers over in Gadara. If it was going to cost them a herd of hogs, they didn't want no revival.

Det minner meg om den demonbesatte mannen som... Jesus dro over til Gadara, hvor en mann hadde to tusen djevler i seg. De sa, "Hva har vi med Deg å gjøre? Hvorfor kommer Du hit? Forlat vårt land. Vi vil ikke ha Deg her!" De ønsket å være i fred. Folk følte seg mer hjemme med djevlene enn med Jesus. Så de ba Ham dra. "Gå ut av vårt land. Vi vil ikke ha Deg her!"
Stakkars gamle Legion, han var den eneste som ønsket hjelp. Jesus kommer alltid til dem som vil ha Ham, til dem som trenger Ham. Derfor var han den eneste som ble hjulpet. Jeg har ofte tenkt at når jeg kommer til himmelen, vil jeg vite hvor stor innflytelse hans vitnesbyrd hadde på svineoppdretterne i Gadara. Hvis det kostet dem en flokk svin, ville de ikke ha noen vekkelse.

If it's going to cost people anything, they don't want nothing to do with it. That's the way it is today. If it's going to cost you your bunco parties, big times, your cigars, your dirty jokes, all the filth and things of the world… The reason they don't want it, it'll cost them something---your big society name with a lot of glitter on it.
But it'll give you a name written in the Lamb's book of life that fadeth not away. So you take your choice. You're a free moral agent. Oh, receive God's Christmas gift, is my prayer for you.

Hvis noe vil koste folk noe, vil de ikke ha noe med det å gjøre. Slik er det i dag. Hvis det koster deg dine selskaper, festlige stunder, sigarer, skitne vitser og all verdens skitne ting ... Grunnen til at de ikke vil ha det, er at det koster dem noe—deres store sosiale status med mye glitter.
Men det vil gi deg et navn skrevet i Lammets livsbok, som aldri falmer. Så du får velge. Du er et fritt moralsk vesen. Å, ta imot Guds julegave, er min bønn for deg.

Yes, they don't want it, because it does something to them. Or, did the government? The government didn't want Him. Herod didn't want Him. No, sir. Because why? He was going to change his program. And the government don't want Him today. We're supposed to be a Christian nation.
Why, the U.N. don't want Him. They'll take every other idea in the world besides His, but never offer prayer. There's no prayer at them sessions. They just go in there and "dog eat dog," as the old expression is from the street. They don't want Christ. He would have to change their programs. Therefore they don't want Him. They didn't want Him then; they don't want Him now.

De ønsker det ikke, fordi det påvirker dem. Eller var det myndighetene? Myndighetene ønsket ikke Ham. Herodes ønsket ikke Ham. Nei, herr. Hvorfor? Han skulle endre deres programmer. Og myndighetene ønsker ikke Ham i dag heller, selv om vi påstår å være en kristen nasjon.
Hvorfor ønsker ikke FN Ham? De aksepterer alle andre ideer i verden bortsett fra Hans, men tilbyr aldri bønn. Det er ingen bønn under deres sesjoner. De går bare inn der og kjører hardt mot hardt, som det gamle gateuttrykket sier. De ønsker ikke Kristus. Han måtte ha endret deres programmer. Derfor ønsker de ikke Ham. De ønsket ikke Ham den gangen; de ønsker ikke Ham nå.

The churches didn't want Him because He disagreed with their creeds. He told them that they were … said, "You generation of vipers, you whited walls." He called them everything that could be thought of. Told old Herod, said, "Go tell that fox…" And what is dirtier than a fox? What is more stinking and low-down than a dirty old fox? Jesus said, "That's what he is." So, He called black, "black," and white, "white." He called wrong, "wrong," and right, "right." So, they didn't want that.
The churches today don't want a pastor filled with the Holy Ghost, that will really wear you out, and tell you what's right and wrong. They don't want it. They would fire him, right quick. Deacon board get together and turn him away; get another one will talk about their creeds.
Brother, I know no creed but Christ, no law but love, and no book but the Bible. That's what we need. That's what the churches need.

Menighetene ville ikke ha Ham fordi Han var uenig med deres trosbekjennelser. Han sa til dem, "Dere slekt av ormeyngel, dere hvitkalkede vegger." Han kalte dem alle mulige ting. Til den gamle Herodes sa Han, "Gå og si til den reven…" Og hva er skitnere enn en rev? Hva er mer stinkende og fornedrende enn en skitten, gammel rev? Jesus sa: "Det er hva han er." Han kalte svart for "svart" og hvitt for "hvitt." Han kalte feil for "feil" og rett for "rett." Derfor ville de ikke ha Ham.
Dagens menigheter vil ikke ha en pastor fylt med Den Hellige Ånd som virkelig utfordrer dem og forteller dem hva som er rett og galt. De ønsker det ikke. De ville raskt sparke ham. Menighetsrådet ville samles og avvise ham; få inn en annen som snakker om deres trosbekjennelser.
Jeg kjenner ingen trosbekjennelse annet enn Kristus, ingen lov annet enn kjærlighet, og ingen bok annet enn Bibelen. Det er hva vi trenger. Det er hva menighetene trenger.

But the people don't want it. So, they got the church so wrapped up in these denominations till they can take a trustee board or a deacon board and turn a good pastor any way they want to. But they can't turn God. That's one thing sure. God is going to remain God. They won't welcome Him. They welcome their friends and their politicians, and so forth, but they won't welcome Christ.
They would rather have Santa Claus, any time. The world is took over. Santa Claus has took over. Well, you know, little children don't even know no more what Christmas means.

Men folk vil ikke ha det. De har viklet menigheten så inn i disse konfesjonene at de kan bruke et tillitsråd eller et diakonråd til å styre en god pastor i hvilken som helst retning de ønsker. Men de kan ikke styre Gud. Det er én ting som er sikkert. Gud vil forbli Gud. De vil ikke ta imot Ham. De tar imot vennene og politikerne sine, men de vil ikke ta imot Kristus.
De foretrekker heller julenissen når som helst. Verden har blitt overtatt. Julenissen har tatt over. Vel, små barn vet ikke engang lenger hva julen betyr.

They don't know what Easter means. It's an Easter bunny, some kind of a rabbit or a little yellow-colored chicken, or something. What's the resurrection got to do with a chicken, the dirtiest bird there is? What's any more filthier than a chicken? And they put it in there, and take the place of Christ. What's any more of a myth than Santa Claus? Never was such a thing! Telling children lies, you'll be responsible for it at the day of the judgment. Yes.
No wonder people don't know what to do! They just don't want the real thing. They'll take anything artificial, but they don't want the real thing. They don't want the gifts of God. Oh, my! Certainly. They don't want Jesus, that's one thing.

De vet ikke hva påske betyr. For dem er det en påskehare, en slags kanin eller en liten gulkylling, eller noe lignende. Hva har oppstandelsen med en kylling, den skitneste fuglen som finnes, å gjøre? Hva er mer urent enn en kylling? Og de setter den inn der og erstatter Kristus. Hva er en større myte enn julenissen? Det har aldri eksistert noe slikt! Forteller barn løgner, og dere vil være ansvarlige for det på dommens dag. Ja.
Ikke rart folk ikke vet hva de skal gjøre! De vil bare ikke ha det ekte. De tar gjerne imot alt kunstig, men vil ikke ha det virkelige. De vil ikke ha Guds gaver. Å, min! Helt sikkert. De vil ikke ha Jesus, det er én ting.

I got wrote down here, one reason they didn't want Him is because that when He went into their temple, and He found their filth in the temple, He turned over the tables and run the moneychangers out. He cleaned it up.
And if they would ever let the Holy Ghost get into one of these big churches around here, He would clean it up. So, they can't accept it, you see. It would make them quit gambling, make them stop them rock 'n' roll parties, putting their picture in the paper as beatniks, like a Methodist preacher did down here in Howard Park, Clarksville.
Got a brother sitting here now. If he didn't comb his hair down for him! Any man, servant of God, put his picture in the paper, have a beatnik party of a thing in the church! If John Wesley knowed that, he'd turn over in his grave. Why? They turned down the Christ that John Wesley knowed, that's right, and accepted a beatnik. They got a beatnik religion. They got beatnik children, beatnik papa, beatnik mama, beatnik president, just on and on. So just keeps on going. Oh, what a disgrace!
Why? They refuse the real.

En av grunnene til at de ikke ville ha Ham, var fordi når Han gikk inn i deres tempel og fant urenheten deres der, snudde Han bordene og jaget pengevekslerne ut. Han renset det opp. Hvis de noen gang hadde tillatt Den Hellige Ånd å komme inn i en av disse store kirkene her, ville Han ha renset dem også opp. De kan ikke akseptere det, forstår du. Det ville fått dem til å slutte å gamble, stoppe rock 'n' roll-festene og hindre dem i å sette bilde av seg selv i avisen som beatniks, slik en metodistpredikant gjorde her i Howard Park, Clarksville.
Vi har en bror som sitter her nå. Hvis han ikke hadde gredd håret sitt for ham! En hver Guds tjener, som setter sitt bilde i avisen og har en beatnik-fest i menigheten! Hvis John Wesley hadde visst det, ville han snudd seg i graven. Hvorfor? De forkastet den Kristus som John Wesley kjente, det er riktig, og aksepterte en beatnik. De har en beatnik-religion. De har beatnik-barn, beatnik-pappa, beatnik-mamma, beatnik-president, og det bare fortsetter. For en skam!
Hvorfor? Fordi de nekter det ekte.

God said He'd give them over to strong delusions, to believe a lie and be damned by it. God said He would do it. You refuse right, you have to take wrong. There's no other way. You refuse to go right, you have to go left; go some other way besides right. So, you can't go right and wrong at the same time.
When they refused the Holy Ghost, they refused Christ, they refused God's program, they refused the messenger, they refused everything. So therefore they're left in their sins. There's nothing left then but judgment.
Brother Ben, that's right. That's exactly right. They have refused Christ. They've refused His program. They refused His Spirit. He's tried for fifty years, that the Holy Ghost has been falling in America. They've refused it for fifty years. And tonight it's blacker and darker than it ever was.

Gud sa at Han ville overgi dem til sterke villfarelser, slik at de skulle tro en løgn og bli fordømt av den. Gud sa at Han ville gjøre det. Hvis du nekter å gjøre det rette, må du velge det gale. Det finnes ingen annen vei. Hvis du nekter å gå riktig vei, må du gå feil vei; du må velge en annen vei enn den rette. Du kan ikke gå riktig og galt samtidig.
Da de avviste Den Hellige Ånd, avviste de Kristus, Guds program, budbringeren og alt annet. Derfor er de igjen i sine synder. Det er ingenting annet igjen enn dom.
Bror Ben, det stemmer. De har avvist Kristus, Hans program og Hans Ånd. I femti år har Den Hellige Ånd falt over Amerika, og de har avvist Den i femti år. I kveld er det mørkere enn noensinne.

And even upon those it fell on in the beginning, their children has organized and denominated it, and wound it into organizations, till they are refusing the very God that their fathers received. They claim they're Pentecostal. Oh.
No, it doesn't make a sow a horse to live in a barn. No, indeed. No more than it does to make a Christian out of a man belonging to a Pentecostal church, Baptist, Presbyterian, anything else. He is still a sinner until he is converted. And when he's converted, he's born again of the Spirit of God, and changed over; and he has accepted Christ, and the Holy Ghost has come in and made him a new creature, a new creation.

Selv de som mottok Guds Ånd i begynnelsen, har etterkommere som har organisert og konfesjonalisert den, og vridd den inn i organisasjoner, slik at de nå avviser den Gud som deres fedre tok imot. De hevder de er pinsevenner. Nei, det gjør ikke en gris til en hest om den lever i en låve. Nei, slett ikke. Akkurat som det ikke gjør en mann til kristen bare fordi han tilhører en pinsemenighet, baptistkirken, presbyterianerkirken eller en annen konfesjon. Han er fortsatt en synder inntil han blir omvendt. Når han blir omvendt, blir han født på ny av Guds Ånd og forvandlet; han har tatt imot Kristus, og Den Hellige Ånd har kommet inn og gjort ham til en ny skapning.

Then, they refused it then; they refuse it now. He would turn over their money tables. He would turn over their trustee board, their pastor board. They'd get a board all right. Oh, what a difference there would be if He come into the churches today!
But He can't get in. We found Him the other night, in this church age, ousted out by His own church; standing at the door, knocking, trying to get back in again---a merciful Father, after being kicked out by His own people, trying to get back in His church again. He said, "I'm the one that walks in the midst of the seven golden candlesticks."
And on the last church age, here He was on the outside. They'd kicked Him out. Whereabouts? In this Laodicean age---standing again, trying to get back in again at His own door, to His own church. What a pathetic thing. That's one of the most pathetic pictures that the Bible paints, is that 2nd chapter of Revelation (the 3rd, rather), how that it is, that Christ, oust…

Derfor avviste de Ham da, og de avviser Ham nå. Han ville ha veltet pengbordene deres, kastet om på tillitsrådet og pastorstyret. De ville ha fått seg en støkk! Å, hvilken forskjell det ville vært om Han kom inn i menighetene i dag!
Men Han kan ikke komme inn. Vi fant Ham for noen netter siden, i denne menighetsalder, kastet ut av Sin egen menighet; stående ved døren og bankende, prøvende å komme Inn igjen---en nådig Far som, etter å ha blitt kastet ut av Sitt eget folk, prøver å komme inn i Sin menighet igjen. Han sa: "Jeg er den som vandrer blant de syv gullstaker."
Og i den siste menighetsalderen, her var Han igjen på utsiden. De hadde kastet Ham ut. Hvor? I denne Laodikea-alderen---stående igjen ved døren, prøvende å komme inn igjen i Sin egen menighet. For en tragisk ting. Det er et av de mest sørgelige bildene Bibelen maler, den 3. kapittel av Åpenbaringen, hvordan det er at Kristus står utenfor...

There is another pathetic thing. I think one of the most pathetic words that Jesus ever said was when He said, "Father, I sanctify myself that they might be sanctified." In other words, He had a right. He was a man. He had a right to a home, He had a right to a family.
He was man, as much man as you are or I am, as much human in His manhood as we were. He had a right to it. But He was training twelve men that was going to take the gospel to all the world. So He sanctified Himself for their sake. "I sanctify Myself for their sake." A gift of God, keeping Hisself sanctified!
Oh, gifts of God, you people who claim that you've received His Spirit, keep yourself sanctified. Keep away from the things of the world. Be sanctified. Oh!

En annen trist ting. Jeg tror en av de mest smertefulle tingene Jesus noen gang sa, var da Han sa: "Far, Jeg helliger Meg selv for at de skal bli helliget." Med andre ord, Han hadde rett. Han var et menneske og hadde rett til et hjem og en familie.
Han var like mye et menneske som du og jeg, like menneskelig i Sin menneskelighet som oss. Han hadde rett til dette, men Han trente tolv menn som skulle bringe evangeliet til hele verden. Derfor helliget Han Seg selv for deres skyld. "Jeg helliger Meg selv for deres skyld." En gave fra Gud, Han holdt Seg hellig!
Å, Guds gaver, dere mennesker som hevder å ha mottatt Hans Ånd, hold dere hellige. Hold dere unna verdenens ting. Vær helliget. Å!

Who did know what was in this gift package? Was there anybody ever found out what was in it? I'm so glad that there was. Who knowed it? It was a hidden thing, a rejected stone. But there was somebody found out what was in it. I'm so glad.
I like to search out things. Don't you? I like to dig up nuggets and polish them over, see what's in them, put them before the Geiger.

Hvem visste hva som var i denne gavepakken? Var det noen som noen gang fant ut hva som var i den? Jeg er så glad for at noen gjorde det. Hvem visste det? Det var en skjult ting, en forkastet stein. Men noen fant ut hva som var i den. Jeg er så glad.
Jeg liker å oppdage nye ting. Gjør ikke du? Jeg liker å finne gullklumper, pusse dem, se hva de inneholder, og undersøke dem nøye.

He was put before the Geiger, too, on Calvary. He was a hundred percent. Sure, He was. The greatest gold that they had ever found, the most expensive diamond that was ever… The Bible said the kingdom of heaven is like a man that buys diamonds. And when he found this great one, he sold all his other ones just to get it, to buy it. He's the greatest carated diamond that was ever brought out of the dust of the earth; the greatest gold that was ever brought from the dirt. He's a jewel, the jewel of heaven, a big diamond.

Han ble også prøvd på Golgata. Han var hundre prosent ekte, uten tvil. Det beste gullet de noen gang hadde funnet, den mest verdifulle diamanten som noen gang... Bibelen sier at himmelriket er som en mann som kjøper diamanter. Og da han fant denne store, solgte han alle de andre bare for å kjøpe den. Han er den mest karatfylte diamanten som noen gang er hentet ut av jordens støv; det største gullet som noen gang er gravd frem fra jorden. Han er en juvel, himmelens juvel, en stor diamant.

When a big diamond is found in South Africa… I've been through the big diamond mines at Kimberley. And they take those diamonds, and then when they get them out of the dust, raw, then they chip them. And the reason they chip them, cut them, is to reflect light, put lights off of that (the carat of that), showing what carat there is in that diamond. If it doesn't have a lot of fire and sparkle, it's not much diamond. But when it's … it's glass. But when it's a real diamond, a real carated diamond, it'll reflect, and show different colors.

Når en stor diamant blir funnet i Sør-Afrika... Jeg har vært gjennom de store diamantgruvene i Kimberley. Når de tar ut diamantene fra støvet, rå og ubehandlede, begynner de å slipe dem. De sliper diamantene for å reflektere lys, og for å vise hvor mange karat de har. Hvis diamanten ikke har mye glans og sparkle, er det ikke en verdifull diamant. Men når det er en ekte diamant, en virkelig karatert diamant, vil den reflektere lys og vise forskjellige farger.

That's what He was. He was a diamond. "And he was wounded for our transgressions. He was bruised for our iniquity. The chastisement of our peace was upon Him, and with his stripes we were healed." Oh, them rays of God's love and light reflects from Him---healing power, love, resurrection.
God wounded Him, and bruised Him, and chopped Him, and cut Him by a Roman sword and a Roman whip, until His sides was riven, and the blood … running out of His back, and was over His head, and down through His beard, and off of His feet. But what was He doing? He was reflecting love. He embraced the cross. Instead of a soft, feathered pillow, a manger of straw; instead of a little pink gown to wear, a swaddling cloth.

Det var det Han var. Han var en diamant. "Og Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår ble vi helbredet." Guds kjærlighet og lys stråler fra Ham—helbredende kraft, kjærlighet, oppstandelse.
Gud såret Ham, knuste Ham, hogg og kuttet Ham med et romersk sverd og en romersk pisk, til Hans sider var revnet, og blodet rant ut fra ryggen, over hodet, ned gjennom skjegget og fra føttene. Men hva gjorde Han? Han reflekterte kjærlighet. Han omfavnet korset. I stedet for en myk, fjærkledd pute, hadde Han en krybbe med halm; i stedet for en liten rosa kjortel, svøpte Han seg i et lintøy.

Oh, brother, can you see what the depths of love is?
I was speaking to some people in my home the other night. No one could ever tamper with how deep God's love is. That "Oh, love of God, how rich, how pure!" That last verse, or the first verse, I believe it is, was found on the wall of an insane institution.
If we with ink the ocean fill,
And were the skies of parchment made;
Every stalk on earth a quill,
And every man a scribe by trade;
To write the love of God above
Would drain the ocean dry;
Nor could the scroll contain the whole,
Though stretched from sky to sky.

Åh, Bror, kan du forstå dybden av Guds kjærlighet?
Jeg snakket med noen mennesker hjemme hos meg forrige kveld. Ingen kan noensinne rokke ved hvor dyp Guds kjærlighet er. Den "Å, Guds kjærlighet, så rik, så ren!" Den siste versen, eller første versen, tror jeg det er, ble funnet på veggen i en sinnssykeinstitusjon.
Hvis havet var fylt med blekk,
Og himmelen var laget av pergament;
Hver stilk på jorden en penn,
Og hver mann en skriver av fag;
Å skrive om Guds kjærlighet der ovenfor
Ville tømme havet tørt;
Og rullen kunne ikke inneholde det hele,
Selv om den ble strukket fra himmel til himmel.

Think of the stalks that's been on the earth, making quills; and the billions of men scribes by trade, to write five little letters, l-o-v-e (I mean four little letters, love), the love of God would drain the oceans dry, when four-fifths of the earth is in water. When I stood yonder, Mount Palomar, and looked through that glass, could see a hundred and twenty million years of light space---nor could the scroll contain the whole, though stretched from sky to sky.

Tenk på de stilkene som har eksistert på jorden, brukt til å lage fjærpenner; og de milliarder av menn som har skrevet som sitt yrke, for å skrive fire små bokstaver, l-o-v-e, kjærlighet. Guds kjærlighet ville tømt havene, når fire femtedeler av jorden er dekket av vann. Da jeg stod ved Mount Palomar og kikket gjennom teleskopet, kunne jeg se 120 millioner års lysrom. Ingen skriftrull kunne romme alt, selv om den ble strukket fra himmel til himmel.

The love of God!
How God unfolded Himself, and come a Christmas package, was laid on straw. The first thing He had, was to press against His little head, was straw, and a dirty piece of swaddling cloth wrapped around Him. The last thing He had was a thorn crown, with a dirty rag wrapped over His eyes; and hit on the head, saying, "If you're a prophet, tell us who hit you"; and then tacked to a cross. Love reaching out.
When His own children … crying for His blood, He screamed, "Father, forgive them. They don't even know what they're doing." That's love.
The church don't want that. They want creed. We need love. The church is dying by creeds. It can only live by love, because love is eternal life. Love overcomes all things. Love is the most powerful force there is. No, they didn't want Him because they knew what was in the gift.

Guds kjærlighet!
Hvordan Gud åpenbarte Seg selv og kom som en julegave, ble lagt på strå. Det første Han presset mot sitt lille hode, var strå, og et skittent stykke svøp som ble viklet rundt Ham. Det siste Han bar, var en tornekrone, med en skitten fille viklet over øynene; og Han ble slått i hodet, mens de sa: "Hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg"; og deretter naglet til et kors. Kjærlighet som strekker seg ut.
Da Hans egne barn ropte etter Hans blod, skrek Han, "Far, tilgi dem. De vet ikke hva de gjør." Det er kjærlighet.
Menigheten vil ikke ha det. De vil ha dogmer. Vi trenger kjærlighet. Menigheten dør av dogmer. Den kan bare leve ved kjærlighet, for kjærlighet er evig liv. Kjærlighet overvinner alt. Kjærlighet er den mest kraftfulle kraften som finnes. Nei, de ville ikke ha Ham fordi de visste hva som var i gaven.

But some of them had it revealed to them, what this gift was, what was in it. Some of them looked into it. I believe, the first ones to look into that Christmas package, you know who it was? I believe it was angels. The angels knew it. It was revealed to them. They knew it, because they come out on the hillside.
Perhaps, little Mary sitting up there, tired, dusty, a poor old shepherd boy come by, stinking like sheep, seen that little mother sitting there in that night, meaning something. Just like people today can see that there is something fixing to happen; tremendous times, people don't know which way to turn. Maybe an old shepherd boy came by and seen that little mother. Something struck him. He said, "I have some cool water here in this flask. Would you want just a drink?" And the little family thanked him, the little to-be-mother taking the drink of water.

Noen av dem fikk åpenbart hva denne gaven var og hva den inneholdt. Noen av dem undersøkte det. Jeg tror de første som så inn i den julegaven, vet du hvem det var? Jeg tror det var engler. Englene visste det. Det ble åpenbart for dem, og de visste det fordi de kom ut på åsen.
Kanskje satt lille Maria der oppe, sliten og støvete. En fattig, gammel gjetergutt kom forbi, luktet av sauer, og så den lille moren sitte der natten igjennom, noe betydningsfullt. Akkurat som folk i dag kan ane at noe er i gjære; mektige tider, folk vet ikke hvilken vei de skal snu seg. Kanskje denne gamle gjetergutten kom forbi, så den lille moren, og noe rørte ved ham. Han sa, "Jeg har litt kjølig vann her i denne flasken. Vil du ha en slurk?" Og den lille familien takket ham, og den vordende mor tok en slurk av vannet.

Maybe that was one of the little shepherds a-laying there on that hill that night, when down in the stable where a little baby was crying… Oh, and in the world there was no room for Him. Nobody wanted Him. But in that same time, a shepherd out on the hill, the angels came down and began to sing the first noel, "Today in the city of David is born to you Christ the Saviour." It was revealed.
That's the only way anybody in the world will ever know what's in that package. It has to be revealed to you. You'll turn it down, and say it's a fanaticism. But when you get the revelation, you'll seek for it, you'll open it up. And God will come in and sup with you, and you with Him, when you're ready to open the door and let Him in---that little package knocking at your heart, the greatest Christmas gift was ever given. The first one and the greatest one---that little package knocking at the heart of a man. "I'll come in and sup."
You'll never know it until it's revealed to you. When it's revealed to you, then you'll go to hunting for it.

Kanskje var det en av de små gjeterne som lå der på åsen den natten, da det nede i stallen gråt en liten baby... Og i verden var det ingen plass for Ham. Ingen ønsket Ham. Men på samme tid, ute på åsen, kom englene ned og begynte å synge den første noel: "I dag er det født dere en Frelser i Davids by." Det ble åpenbart.
Det er den eneste måten noen i verden noen gang vil vite hva som er i den pakken. Det må åpenbares for deg. Du vil forkaste det og si at det er fanatisme. Men når du får åpenbaringen, vil du søke etter det, og du vil åpne det. Og Gud vil komme inn og ha nattverd med deg, og du med Ham, når du er klar til å åpne døren og slippe Ham inn—den lille pakken som banker på ditt hjerte, den største julegaven som noen gang er gitt. Den første og den største—den lille pakken som banker på hjertet til et menneske. "Jeg vil komme inn og ha nattverd."
Du vil aldri vite det før det blir åpenbart for deg. Når det er åpenbart for deg, vil du begynne å søke etter det.

When you see that it's life, and the only way of life; when you see that your church is dry and dead; when you see that your handshake with the pastor, or you sprinkle out of a saltshake, has nothing to do with it, then you'll go to investigating.
When you're laying on the bed, dying, and the doctor says, "There's nothing left for you, you'll be dead in a few minutes," you'll want to look into that package then. Look into it tonight, 'cause it'll be turned from you then. The Bible said, "If you reject me in your days of health (like you are now), when the calamity comes, I'll only laugh at you." So you better investigate the package tonight.

Når du innser at det er liv og den eneste veien til liv; når du ser at menigheten din er tørr og død; når du innser at håndtrykket med pastoren din eller å bli strødd med litt salt ikke har noe med det å gjøre, da vil du begynne å undersøke.
Når du ligger på sengen, døende, og legen sier: "Det er ingenting mer å gjøre for deg, du vil være død om noen få minutter," da vil du ønske å se nærmere på den pakken. Se på den i kveld, for den vil bli tatt fra deg senere. Bibelen sier: "Hvis du avviser Meg i dine dager med helse (som du har nå), når ulykken kommer, vil Jeg bare le av deg." Så du bør undersøke pakken i kveld.

What's all this about? Lights, sacred lights coming from heaven, having pictures taken, great signs, discernments, powers, speaking with tongues, interpretation, telling things that's forecoming, power of the gospel, healing the sick, taking the cancers and healing them, blind eyes opened, all these kind of things, what's it all about?
"Well, it's a bunch of holy rollers!" Be careful, that's swaddling cloth. It may be.
So did Balaam. How did he think that God wouldn't curse a people like Israel? But he failed to see. He looked at the swaddling cloth instead of seeing the smitten rock and the brass serpent that was going before them, to make an atonement.

Hva er alt dette om? Lys, hellige lys som kommer fra himmelen, bilder som blir tatt, store tegn, åndens gaver, tale i tunger, tolkning, profetier, Evangeliets kraft, helbredelse av syke, kurerer kreft, blinde øyne som åpnes—alle disse tingene, hva handler det om?
"Vel, det er bare en gjeng fanatikere!" Vær forsiktig; det kan være svøpte klær. Kanskje det stemmer.
Det samme gjorde Bileam. Hvordan kunne han tro at Gud ikke ville forbande et folk som Israel? Men han forsto ikke. Han så på de svøpte klærne i stedet for å se på den slåtte klippen og kobberslangen som gikk foran dem for å gjøre soning.

So is it today! Instead of seeing the power of the Holy Ghost doing His signs of the Messiah, and the wonders among the people, as He promised He would do in the last days… As He said, "As it was in the days of Lot, so will it be in the coming of the Son of man." When He begins to do those signs and wonders amongst the people, showing Himself alive (What is it?) amongst poor and humble, the poor people, they go and call it fanaticism, cast it out. Better investigate before it gets too far on you. Yes.

Slik er det i dag også! I stedet for å se Den Hellige Ånds kraft gjøre Hans tegn på Messias og under blant folket, slik Han lovet at Han ville gjøre i de siste dager… Som Han sa, "Som det var i Lots dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Når Han begynner å gjøre disse tegnene og underne blant folket, og viser at Han er levende (hva er det?), blant de fattige og ydmyke, kaller de det fanatisme og avviser det. Dere bør heller undersøke det nærmere før det går for langt. Ja.

These stinking shepherds, the people would hardly have them around. They laid out there and slept with those sheep, and on the same pallets they did, and … on the same ground, rather, and tended to them till you could smell them just like the sheep coming.
Anyone knows that a shepherd herds sheep, lays right down in the door with the sheep, lays right down among them. Jesus said, "I am the door to the sheepfold." I often wondered how that was, till I was in the Holy Land … or the Orients, rather, and found out that how the shepherd puts the sheep on the inside, then lays down in the door. The sheep can't get out without crossing over him. The wolf can't come in without crossing over him. He is the door.

Disse stinkende hyrdene, folket ville knapt ha dem i nærheten. De lå ute og sov blant sauene på samme underlag og på samme bakken, og passet dem til de luktet som sauene selv.
Alle vet at en hyrde gjetter sauer, ligger rett i døren med sauene, og sover blant dem. Jesus sa: "Jeg er døren til sauefellen." Jeg har ofte undret meg over hvordan det var, helt til jeg var i Det Hellige Land, eller snarere i Orienten, og fant ut at hyrden plasserer sauene på innsiden og deretter legger seg ned i døren. Sauene kan ikke komme ut uten å krysse over Ham. Ulven kan ikke komme inn uten å krysse over Ham. Han er døren.

I'm glad that Jesus laid down in the door of our heart. We can't go out or do anything without Him knowing it; or nothing can come in without Him knowing it. So He'll make everything work together for good to them that love Him. It ought to make us cry and shout, and praise God, and say, "Thank God for a Saviour, a shepherd that will lay at the door of our heart, and warn us when anything is coming up, be ready for it." Yes.

Jeg er glad for at Jesus har lagt Seg ned ved døren til vårt hjerte. Vi kan ikke gå ut eller gjøre noe uten at Han vet det, og ingenting kan komme inn uten at Han vet det. Han vil sørge for at alt samvirker til det gode for dem som elsker Ham. Dette burde få oss til å gråte av glede, rope og prise Gud, og si: "Takk Gud for en Frelser, en hyrde som legger Seg ved døren til vårt hjerte og advarer oss når noe kommer, så vi kan være forberedt." Ja, virkelig.

Way across the country was some humble wise men. They was called "Magi," stargazers. When I was in the East, not long ago, they still sit the same way. They're very poor type of people. They go in threes. They sit right in the street. Billy and I… There in India, back in there, is where they come from, India.
Now they said, "We have seen his star in the East." They was in the East when they saw the star. Jerusalem is west, so Palestine was west of India. So they saw His star while they were in the East, and come to worship Him.

Langt borte i landet var det noen ydmyke, vise menn. De ble kalt "Magi," stjernetydere. Da jeg var i Østen for ikke lenge siden, så jeg at de fremdeles sitter på samme måte. De er svært fattige. De går i grupper på tre og sitter rett på gaten. Billy og jeg… Der i India, som er hvor de kommer fra, så vi det med egne øyne.
De sa: "Vi har sett Hans stjerne i Østen." De var i Østen da de så stjernen. Jerusalem ligger vest, så Palestina var vest for India. De så Hans stjerne mens de var i Østen, og kom for å tilbe Ham.

Now, these Magi, they never sit down flat. They just hunker down, and they sit there through the daytime. At nighttime they got a big tower. They go up there and stay at this tower. They burn fires, and talk about the countries, the fall of kingdoms, and the diminishing of empires. They worship one true God. That's right. They are believers. They're Mohammedans. Really, it sprung from the Medo-Persians, way back in the days of Daniel. And they are…
And Peter said, in Acts 10:35, that he perceived that God was no respecter of person or nation, but all in every nation that would fear Him, and any man who will fear God… Look at those Magi over there, seeing the star gift of God, and recognized it before the priests in the temple at Jerusalem, among the religious people. Yes, sir. Amen.

Nå, disse Magi setter seg aldri helt ned. De huker seg ned og sitter der gjennom dagen. Om natten går de opp på et høyt tårn hvor de oppholder seg. Der brenner de bål og diskuterer land, rikers fall og imperiers aldring. De tilber én sann Gud. De er troende. De er muslimer. Faktisk stammer de fra mederne og perserne, helt tilbake til Daniels tid. Og de er...
Og Peter sa i Apostlenes gjerninger 10:35 at han forsto at Gud ikke gjør forskjell på folk eller nasjoner, men at alle som frykter Ham er velkomne, uansett nasjon. Se på disse Magi, de ser Guds stjerne og kjenner den igjen før prestene i tempelet i Jerusalem, blant de religiøse. Ja, det stemmer. Amen.

The Magi, I can see them sitting around that sacred fire one night (Have we got just a little time? Yeah.), sitting around that sacred fire, talking. Then they would go up. Oh, they studied the heavenly bodies. They were well acquainted with all of them. Every move, they knowed about it. So one night while they were sitting there, maybe singing hymns, and they would go up on this great thing, and study. They knowed every star, where it stayed---knowed it by name, because they studied the heavenly bodies.
And no wonder that a stranger amongst that heavenly body stirred them. "Well," they wondered, "what's this new fellow up here? Oh, my! Here's something new that's happened. It's supernatural!" What did it call to? Back to the Scripture!

De vise menn, jeg kan se dem sittende rundt den hellige ilden en natt (Har vi litt tid? Ja.), sittende rundt den hellige ilden og prate. Deretter ville de gå opp og studere himmellegemene. De var godt kjent med alle stjernene og hver bevegelse; de kjente til alle detaljer. Så en natt mens de satt der, kanskje sang salmer, ville de gå opp på denne store ting og studere. De kjente hver stjerne, visste hvor den var---kjente den ved navn, fordi de studerte himmellegemene.
Det er derfor ikke rart at en fremmed blant disse himmellegemene vekket deres oppmerksomhet. "Hva er dette nye elementet her oppe? Oi, oi! Her har noe nytt skjedd. Det er overnaturlig!" Hva førte det dem til? Tilbake til Skriften!

Now, they know the Scriptures, 'cause Daniel was their chief. You know that. Second chapter of Daniel tells us that he was made chief over them, so he taught them. No doubt, one night they were sitting there reading in the Scriptures about… And Daniel said that… He beheld all these kingdoms, till finally they become into what they was---each, the Medo-Persians and on down, till it come into Rome. And then finally he saw a stone cut out of a mountain without hands. And they said, "It must be about that time."
Then they remembered the rehearsal of way back in … before that time, way back in the days of the journey of Israel, when they come up and heard Balaam say… When he seen Israel he said, "There will rise a star out of Jacob." Amen. It must have been about that time, when they was thinking about those things, that the new visitor appeared.

De kjente skriftene, for Daniel var deres leder. Det vet du. Andre kapittel av Daniel forteller oss at han ble gjort til leder over dem, så han underviste dem. Uten tvil satt de en kveld og leste i skriftene om at Daniel hadde sett alle disse rikene, som til slutt ble hva de var --- først Medo-Perserne, og deretter til det romerske riket. Og til slutt så han en stein bli hugget ut av fjellet uten menneskehender. Da sa de: "Det må være omtrentlig på den tiden."
Så husket de tilbake til tiden før dette, langt tilbake i Israels reise, da de kom og hørte hvordan Bileam sa: "Når han så Israel, sa han: 'En stjerne skal stige opp fra Jakob.'" Amen. Det må ha vært omtrent på den tiden, når de tenkte på disse tingene, at den nye besøkende dukket opp.

It's usually when you keep your mind on Christ that He comes to you. It's usually at times when you're thinking about Him when He appears. You know, when you're thinking about getting right, and doing something right, that's when He comes to you, to help you.
And it must have been about that time, and they must have looked up and seen this new visitor. And it begin to lead them towards the west. Quickly they started going westward, leading down across the Tigris River, down through the deserts, over through the mountains, down through the sloshes, oh, my, on and on! They knew that something was happening. There was a supernatural thing had taken place.

Det er vanligvis når du fokuserer på Kristus at Han kommer til deg. Det er ofte i øyeblikk når du tenker på Ham at Han viser Seg. Når du tenker på å gjøre rett og gjøre noe godt, er det da Han kommer for å hjelpe deg.
Det må ha vært omtrent på den tiden at de så opp og oppdaget denne nye besøkende. Og den begynte å lede dem mot vest. Raskt begynte de å dra vestover, krysset Tigris-elven, gjennom ørkenene, over fjellene, ned gjennom gjørmeområdene, og videre. De forsto at noe var i ferd med å skje. Noe overnaturlig hadde inntruffet.

And where did they come to? They said, "Surely, if this is Daniel's prophecy, that great city of Jerusalem, the capital of the religious people of that nation, will all be ready to receive their king. They'll know what it's all about when we get there. We don't understand, ourself, 'cause we're just Magi---poor, humble people. But, we've been looking for something, and we see something rise up among us that's a little supernatural." Oh, my! They were ready! Hallelujah! They went out, humble men, to find God's star messenger. They was going to follow God's star messenger till they come to the perfect light.

Hvor kom de hen? De sa: "Selvfølgelig, hvis dette er Daniels profeti, vil den store byen Jerusalem, hovedstaden for det religiøse folket i nasjonen, være klar til å ta imot sin konge. De vil forstå hva det handler om når vi kommer dit. Vi forstår ikke, for vi er bare magi---fattige, ydmyke mennesker. Men vi har lett etter noe, og vi ser noe reise seg blant oss som er litt overnaturlig." Å, hjelpes! De var klare! Halleluja! De dro ut, ydmyke menn, for å finne Guds stjernebærer. De skulle følge Guds stjernebærer til de kom til det fullkomne lys.

Oh!
Revelation 1:20, said that the stars of these churches… What we ought to do today is find that star light, amen, that's reflecting His glory, that's reflecting His power, that's reflecting His deity, and follow that till we find that perfect light. "Keep westward leading, still proceeding; guide us to that perfect light." Oh, just keep moving, no matter what the price is, over the mountains, down through the jungles, everywhere else.

Åpenbaringen 1:20 sier at stjernene til disse menighetene... Det vi bør gjøre i dag er å finne det stjernelyset, amen, som reflekterer Hans herlighet, som reflekterer Hans kraft, som reflekterer Hans guddom, og følge det til vi finner det perfekte lyset. "Fortsett vestover, stadig fremover; før oss til det perfekte lys." Åh, bare fortsett å bevege deg, uansett hva prisen er, over fjellene, ned gjennom jungelen, overalt ellers.

And finally they arrived at Jerusalem. And as soon as they got to this great big denominational church, the star left them. Strange! They thought, "It must be here." So up-and-down the city they went, singing, screaming in every alley, down through the streets, "Where is He, He that's born King of the Jews? We've seen his star in the East, and we've come to worship Him. Where is He?"
Strange, they didn't have the answer, right in their own circles. Oh, my, I could almost speak with tongues now! They didn't have the answer! They didn't have the answer then; they haven't got it now. They don't know. The wise men didn't find Jesus in the circle of their religion. They found it outside of the circle of their religion.
And the wise men today, the wise in heart, don't find it in these big denominations. They don't know nothing about it. They haven't got the answer.
"What's all this divine healing going on?" they say. "What's all this about tongues and interpretations, and prophecies, and the Messiah signs?"
"Oh, that's nonsense. There's nothing to that. Don't… There's nothing to that." See, they don't have the answer. They didn't have it then; they haven't got it now.

Endelig ankom de Jerusalem. Så snart de kom til denne store konfesjonelle menigheten, forsvant stjernen. Merkelig! De tenkte, "Det må være her." Så de vandret opp og ned gjennom byen, sang og ropte i alle gater, "Hvor er Han, Han som er født som jødenes konge? Vi har sett Hans stjerne i øst, og vi har kommet for å tilbe Ham. Hvor er Han?"
Merkelig nok hadde de ikke svaret, selv i sine egne kretser. Åh, jeg kunne nesten tale i tunger nå! De hadde ikke svaret! De hadde ikke svaret da, og de har det fortsatt ikke. De vet ikke. De vise menn fant ikke Jesus innenfor sine religiøse sirkler. De fant Ham utenfor sine religiøse sirkler.
Og de vise menn i dag, de vise i hjertet, finner Ham ikke i disse store konfesjonene. De vet ingenting om Ham. De har ikke svaret.
"Hva er all denne guddommelige helbredelsen om?" spør de. "Hva er alt dette med tunger og tolkninger, profetier, og Messias-tegnene?"
"Åh, det er tull. Det er ingenting i det. Ikke... Det er ingenting i det." De har ikke svaret. De hadde det ikke da, og de har det fortsatt ikke nå.

But it did do one thing. It started them to searching. I think our Brother DuPlessis is kind of taken up on that right now.
They've gone back, the sleeping virgins, gone back to buy some oil. But that's when He come, while they were gone after it. So how close are we now? when we see these great churches going back, say, "Well, maybe we've left off something. We better find it." They'll never get it. Just remember that. They'll never, never get it. They're dead. And they're dead, and dead, and that's all. They'll never come to life. Just remember, I speak in the name of the Lord, and this is on tape. They'll never, never come to life. They're done.
So that's the reason I'm not interested in them programs. I'm interested in one thing, blasting just as hard as I can to "whosoever will"! Not resurrect a denomination; but bring back a Jesus Christ! Yes, sir. Never in a denomination. It's against God---always has been, always will be. Binds God outside, rejects everything there is that's godly. It never will come to life. So it's no different this Christmas than it was that first Christmas. It's the same thing. Them Magi going up and down the city, "Where is He? Where is He?" Oh, my!

Men det gjorde én ting. Det fikk dem til å søke. Jeg tror vår Bror DuPlessis er opptatt med dette akkurat nå. De har gått tilbake, de sovende jomfruene, for å kjøpe olje. Men da kom Han, mens de var borte for å hente den. Så hvor nære er vi nå? Når vi ser disse store menighetene gå tilbake og si: "Vel, kanskje vi har glemt noe. Vi bør finne det." De vil aldri få det. Bare husk det. De vil aldri, aldri få det. De er døde. Og de er døde, og døde, og det er alt. De vil aldri komme til live. Bare husk, jeg taler i Herrens navn, og dette er på bånd. De vil aldri, aldri komme til live. De er ferdige.
Derfor er jeg ikke interessert i disse programmene. Jeg er interessert i én ting: å forkynne så hardt som mulig til "hvem som helst som vil"! Ikke gjenopplive en konfesjon, men bringe tilbake Jesus Kristus! Ja, sir. Aldri i en konfesjon. Det er imot Gud—har alltid vært, og vil alltid være. Binder Gud utenfor, avviser alt som er gudfryktig. Det vil aldri komme til live. Så det er ingen forskjell denne julen enn det var den første julen. Det er det samme. De vise menn som vandrer opp og ned i byen: "Hvor er Han? Hvor er Han?" Å, min!

Let me just stop here for a minute. I got a film. I haven't got it here now. Some doctor has got it---Dr. Dilley, a woman doctor that was healed in my meeting. And she has got the tape now, called "Three Minutes Till Midnight." And when we got … them Jews coming into their nation over there now, right now in Palestine, which was spoke of by the Lord that they would do it. Before His second coming they would do it!
A brother here the other day, going to Israel, asked the question, "Can I go over there?" They refused him. Israel will come as a nation, not an individual. A nation will be born. It'll come as a nation.

La meg bare stoppe her et øyeblikk. Jeg har en film. Jeg har den ikke her nå, men en lege, Dr. Dilley, en kvinnelig lege som ble helbredet i et av mine møter, har den. Hun har nå lydbåndet som heter "Tre Minutter til Midnatt." Og nå ser vi jødene komme til nasjonen deres igjen, i Palestina, som Herren talte om at de ville gjøre. Før Hans andre komme skal de gjøre det!
En bror her for noen dager siden, som skulle til Israel, spurte, "Kan jeg dra dit?" De nektet ham. Israel vil komme som en nasjon, ikke som enkeltpersoner. En nasjon vil bli født. Det vil skje som en nasjon.

But, look, those poor Jews way down there in Iran, and different places---you've read it in "Life" magazine---they didn't want to get on them airplanes. They'd never seen one. They was plowing with old wooden plows and things. They said… Why, the rabbi stepped out there and said, "Wait a minute. Did not our prophet tell us that when we went back to the homeland, we'd go on the wings of an eagle?" Oh, my!
And they come, and got in the TWA airplanes, and raised up. The prophet didn't know that they were run by motors. They just looked like big eagles. And they went way in the air like an eagle, so the prophet said, "When you come back…"
That was twenty-five hundred years ago, O God, twenty-five hundred years ago when they were took captive by the Romans, and scattered to the winds of the world. He said, "I won't forget them. I'll bring them back again. But I'm going to blind their eyes so the Gentiles… I can take a people out of there for my name's sake, put my name on them. When that day is over, I'll gather them again. And when they return to their homes, they'll come on these kind of things."
And Isaiah seen them rise up and come across, he said, "On the wings of eagles."

Se, de stakkars jødene langt nede i Iran og andre steder - du har lest om det i "Life" magazine - de ville ikke sette seg på flyene. De hadde aldri sett et fly før, de pløyde med gamle treploger. Så sa rabbien, "Vent litt. Sa ikke profeten at når vi vender tilbake til hjemlandet, skal vi fly på ørnevinger?" Å, min!
De kom og satte seg i TWA-flyene, og fløy av gårde. Profeten visste ikke at disse flyene var drevet av motorer, de så bare ut som store ørner. Og de fløy høyt opp som en ørn. Så sa profeten, "Når dere kommer tilbake…"
Det var for 2500 år siden, O Gud, for 2500 år siden da de ble tatt til fange av romerne og spredt for alle vinder. Han sa, "Jeg vil ikke glemme dem. Jeg skal samle dem igjen. Men Jeg vil gjøre deres øyne blinde slik at jeg kan ta et folk fra hedningene for Mitt navns skyld, legge Mitt navn på dem. Når den tiden er over, skal Jeg samle dem igjen. Og når de vender tilbake til sine hjem, skal de komme på denne måten."
Og Jesaja så dem stige opp og komme tilbake, han sa, "På ørnevinger."

That old rabbi stood out there, and said, "Our prophet said that we'd go home in the end-time on the wings of an eagle." They climbed aboard.
And when they got off down there, packing the old ones, blind and crippled over their shoulders, walking them off, they had an interview with them. I got it right on tape. Said, "Did you come home to the homeland to die here in the homeland?"
Said, "No, we come to see the Messiah."
Oh, brother, what's the matter? And their church hasn't got the answer. What's the matter? We're at the end-time, brother, when the evening lights are shining. The power of the Holy Ghost is back in the church again, the same as it was at the beginning.
The prophet said, "It shall be light in the evening time." The church don't know why they're gathering there. They haven't got the answer. The atomic bomb has got the answer for them over there, though. It sure has. But we're in the evening time, later hours than what we think. Sure.

Den gamle rabbineren sto der og sa, "Vår profet sa at vi i endetiden skulle reise hjem på ørnevinger." De steg ombord.
Da de gikk av, bar de de gamle, blinde og krøplinger over skuldrene og hjalp dem ned. De hadde et intervju med dem. Jeg har det på lydbånd. De spurte, "Kom dere tilbake til hjemlandet for å dø her?"
De svarte, "Nei, vi kom for å se Messias."
Å, bror, hva er problemet? Og deres menighet har ikke svaret. Hva er problemet? Vi er i endetiden, bror, når kveldslysene skinner. Den Hellige Ånds kraft er tilbake i menigheten, slik den var i begynnelsen.
Profeten sa, "Det skal være lys om kvelden." Menigheten vet ikke hvorfor de samler seg der. De har ikke svaret. Atombomben har derimot svaret for dem der borte. Det har den virkelig. Men vi er i kveldstid, senere enn vi tror. Helt sikkert.

These Magi, up and down the street, they didn't have the answer. What happened? What happened? Finally, we find out that they started following this. When they got over there, they couldn't find no answer in the city, in their religious realms. No. Neither do they now. Jerusalem? They didn't know nothing about no supernatural sign. "What kind of a supernatural sign you talking about?"
"Oh, we seen a star when we was back in the East. We followed it."
"Where is it at? I don't see it. Oh, we don't know nothing about that!"
It was exactly fulfilling the Scripture,

De vise menn på sin ferd hadde ikke svarene. Hva skjedde? Etter hvert finner vi ut at de begynte å følge denne stjernen. Når de kom dit, fant de ingen svar i byen, i sine religiøse sirkler. Nei, det samme gjelder også nå. Jerusalem? De visste ingenting om noe overnaturlig tegn. «Hva slags overnaturlig tegn snakker dere om?»
«Å, vi så en stjerne da vi var i øst. Vi fulgte den.»
«Hvor er den? Jeg ser den ikke. Å, vi vet ingenting om det!»
Dette var en nøyaktig oppfyllelse av Skriften.

but they didn't have the answer in their religious circles. They haven't got it today. "What's this speaking in tongues? What's this bunch of people that's rising up, healing the sick, and doing all these miracles and things; and shouting, crying, and all these kind of things? Sounds like they did in the Bible back there."
"Aw, nonsense! There's nothing to it!"
They don't know nothing about the supernatural. Why? Here it comes. They won't follow the star of light, the light star, God's compass to that perfect light. Oh! "Westward leading, still proceeding, guide us to that perfect light, O star of Bethlehem." We seen His star here in the west. What kind of a star? His church star, the Holy Spirit moving in human being. We have seen His star, and we've come to worship Him. Amen. That's what it is, wise men, wise women, humble in heart. We have seen His star, and we've come to worship Him.

Men de hadde ikke svaret i sine religiøse kretser. De har det ikke i dag heller. "Hva er denne tungetalen? Hva er denne gruppen mennesker som står opp, helbreder de syke og gjør alle disse miraklene; og roper, gråter og alt dette? Det høres ut som i Bibelen."
"Å, tull! Det er ingenting i det!"
De vet ingenting om det overnaturlige. Hvorfor? Her kommer det: De vil ikke følge lysstjernen, Guds kompass til det fullkomne lys. Å! "Vestover ledende, fortsatt fremad, led oss til det fullkomne lys, O Betlehems stjerne." Vi har sett Hans stjerne her i vest. Hva slags stjerne? Hans menighets stjerne, Den Hellige Ånd som virker i mennesker. Vi har sett Hans stjerne, og vi har kommet for å tilbe Ham. Amen. Det er det, vise menn og vise kvinner, ydmyke i hjertet. Vi har sett Hans stjerne, og vi har kommet for å tilbe Ham.

Oh, they didn't know nothing about them supernatural things. They didn't know nothing about lights and things. They knowed nothing about it. It stirred them, sure. It's the same today. They didn't know nothing about it, though, the religious circles didn't. Neither do they know anything about it today.
Notice (I like this. Oh, this is what's fine.),

Å, de visste ingenting om de overnaturlige tingene. De visste ingenting om lysene og slike ting. De visste ingenting om det. Det rørte dem, helt sikkert. Det er det samme i dag. De visste ingenting om det, de religiøse kretsene visste det ikke. De vet heller ingenting om det i dag.
Legg merke til (dette liker jeg. Å, dette er flott.),

As long as they was in them denominational realms, the star never did appear to them. It went out at the gates of Jerusalem, and stayed out! Brother! Stayed out, as long as they walked through those denominational realms.
"Where is He? Surely you pastors ought to know something about it. What's this all about, you rabbis and you priests? And you, Methodists, Baptist, Presbyterian, Catholic, and you old churches like that, surely you got an answer for it! Where is He?" Oh, my!
See, they know nothing about it. And them that were in there stayed in the darkness till they come out of it. And as soon as they got out of the city, there stood the star again. Glory.

Så lenge de befant seg i de konfesjonelle kretsene, viste stjernen seg aldri for dem. Den forsvant ved Jerusalems porter og ble borte, Bror! Den forsvant så lenge de beveget seg innenfor de konfesjonelle kretsene.
"Hvor er Han? Dere pastorer burde da vite noe om dette. Hva handler dette om, dere rabbinere og prester? Og dere, metodister, baptister, presbyterianere, katolikker og dere gamle menigheter, dere burde da ha et svar! Hvor er Han?"
Å, min Gud! Se, de visste ingenting om det. De som var inne i konfesjonene forble i mørket helt til de kom seg ut. Så snart de forlot byen, sto stjernen der igjen. Ære være Gud.

"Come out of her, my people," said the Lord. "Come out of Babylon, confusion! Come out of your creeds and your self-styled things. I will receive you," saith the Lord. "Touch not their unclean things,"---their beatnik parties in church, and bunco, and all other kind of stuff, and dances.

"Kom ut fra henne, Mitt folk," sa Herren. "Kom ut fra Babylon, forvirringen! Kom ut fra deres trosbekjennelser og selvutnevnte ting. Jeg vil ta imot dere," sier Herren. "Rør ikke deres urene ting,"—deres beatnik-fester i menigheten, bedragerier og all annen slags aktiviteter og danser.

Here not long ago my mother called me, said, "Bill, come down here a little bit." I think she is sitting here in church somewhere tonight.
I went down. I said, "What's the matter?" They called me down there. And here was a big Methodist church up here in Indiana, had a rock 'n' roll party in it.
And they interviewed the pastor. He said, "Too long has the Methodist church forgot the beautiful art of rock 'n' roll." Devil-possessed, don't know nothing about God! They know no more about God than a Hottentot would know about an Egyptian knight. They just … no more than a rabbit would about snowshoes. When you come to a place where the only thing you know is just theology, some man-made creed!

For ikke lenge siden ringte min mor og sa: "Bill, kom ned hit en liten tur." Jeg tror hun sitter her i menigheten i kveld. Jeg dro dit og spurte: "Hva er i veien?" De hadde ropt på meg. Der var det en stor metodistkirke i Indiana som arrangerte en rock 'n' roll-fest.
De intervjuet pastoren, som sa: "Altfor lenge har metodistkirken glemt den vakre kunsten rock 'n' roll." Besatt av djevelen, uten noe kunnskap om Gud! De vet ikke mer om Gud enn en hottentott vet om en egyptisk ridder. De … vet ikke mer enn en kanin gjør om truger. Når du kommer til et sted hvor det eneste du kjenner til er teologi, et menneskeskapt trosbekjennelse!

When the power of the Holy Ghost comes in, you accept God's promise. You accept God's gift of the Holy Ghost, and see how much rock 'n' roll you can have in a church. You go back to the gospel that John Wesley preached, and see how much you can have in it. Got away from the beaten paths. Go back to John Smith of the Baptists. Go back to Martin Luther. But what is it? They know nothing about the supernatural today. And that's right.
The Methodist church knows nothing about divine healing. When John was standing there preaching divine healing, some of the high Church of England come up and made fun of him, turned a fox loose, and a bunch of hounds. He pointed his finger in his face, and said, "The sun will not set on your head three times till you call for me to pray for you." He died that evening, calling for John to come pray for him.

Når kraften fra Den Hellige Ånd kommer, aksepterer du Guds løfte. Du tar imot Guds gave, Den Hellige Ånd, og ser hvor mye rock 'n' roll du kan ha i en menighet. Du går tilbake til evangeliet som John Wesley forkynte, og undersøker hvor mye du kan ha av det. De har kommet bort fra de opptråkkede stiene. Gå tilbake til John Smith fra baptistene. Gå tilbake til Martin Luther. Men hva er det? De vet ingenting om det overnaturlige i dag. Og det stemmer.
Den metodistiske menigheten vet ingenting om guddommelig helbredelse. Da John sto der og forkynte guddommelig helbredelse, kom noen av de høye i Den engelske kirke opp og gjorde narr av ham, slapp løs en rev og en flokk hunder. Han pekte på ham og sa: "Solen vil ikke gå ned tre ganger før du kaller på meg for å be for deg." Han døde den kvelden, mens han ba John komme og be for seg.

Why don't the Methodist church get that back in it again? Why? Because it's dead! Right!
You're scared to look into that package, 'cause it'd reveal your sins. I call you Methodists to look back in the package again. I call you Baptists to look back to the package again. You Presbyterians and all, you Pentecostals, Catholics and all, look back to God's Christmas gift. Look back to the present! Throw away the box, and take the present.
Get away from the tinsel of Santa Claus. Get back to the gift of God. Get back to the Holy Spirit. Oh, I know it'll reveal a lot of things, but that's what you need---a cleaning up, scouring out. I know that's awful hard, folks, but we got to have it. It's God's Word. Yes, sir. It's good for you. That's right.
Oh, yes,

Hvorfor vender ikke Metodistmenigheten tilbake til dette igjen? Hvorfor? Fordi den er dø! Riktig!
Dere er redde for å se inn i pakken, fordi den ville avsløre syndene deres. Jeg oppfordrer dere, metodister, til å se tilbake i pakken igjen. Jeg oppfordrer dere, baptister, til å se tilbake til pakken igjen. Dere presbyterianere og alle andre, dere pinsevenner, katolikker og alle, se tilbake til Guds julegave. Se tilbake til gaven! Kast bort esken og ta imot gaven.
Unngå glitteret fra julenissen. Gå tilbake til Guds gave. Gå tilbake til Den Hellige Ånd. Å, jeg vet det vil avsløre mange ting, men det er det dere trenger—en rengjøring og utskuring. Jeg vet det er fryktelig vanskelig, folkens, men vi må gjøre det. Det er Guds Ord. Ja, sir. Det er godt for dere. Det er riktig.
Å, ja,

they knew that there was something wrong when they hit that city and the light went out. As soon as they joined this denomination, the light went out. "What's the matter?"
They began to scream, "Where is He? Where is He? Surely I'll find Him here. This is an old denomination. It's been here a long time. It's the capitol of denominations, the Vatican city. Well, surely I ought to … I ought to find Him here.
"Where is He? Where is He, that Christ that said He was the same yesterday, today, and forever? Where is He, the one that said there will be light in the evening time? Where is He, that said, 'The works that I do, shall you do also'? Where is He? Where is He?" And the light just stayed out.
When they struck out of that thing, walked outside of the city, there the light appeared again.
It'll be light in the evening time,
The path of glory you will surely find;
In that water way, is the light today,
Buried in the precious name of Jesus.
Young and old, repent of all your sin,
The Holy Ghost will surely enter in;
The evening lights have come,
It is a fact that God and Christ are one.

De skjønte at noe var galt da de kom til byen og lyset slukket. Så snart de ble med i denne konfesjonen, slukket lyset. "Hva er galt?"
De begynte å rope: "Hvor er Han? Hvor er Han? Jeg må da finne Ham her. Dette er en gammel konfesjon. Den har eksistert lenge. Det er konfesjonenes hovedstad, Vatikanstaten. Jeg burde finne Ham her.
"Hvor er Han? Hvor er Han, den Kristus som sa at Han var den samme i går, i dag og for alltid? Hvor er Han, som sa at det ville være lys om kvelden? Hvor er Han, som sa: 'De verk Jeg gjør, skal dere også gjøre'? Hvor er Han? Hvor er Han?" Men lyset forble slukket.
Da de gikk ut av det der, gikk utenfor byen, dukket lyset opp igjen.
Det vil være lys om kvelden,
Gledens sti vil du sikkert finne;
I den vannveien er lyset i dag,
Begravd i Jesu dyrebare navn.
Unge og gamle, omvend dere fra alle deres synder,
Den Hellige Ånd vil sikkert komme inn;
Kveldslysene har kommet,
Det er et faktum at Gud og Kristus er én.

Yes, brother. Yes, sir. Repent of all your sins; the Holy Ghost, God's gift, will surely enter in. He's at the door, saying, "Let me in. If you'll let me in, I'll sup with you. I'll reveal these things to you. I'll show you the supernatural. I'll heal your sickness. I'll take care of all these things for you, if you'll just let me in."--

Ja, Bror. Ja, sir. Angre dine synder; Den Hellige Ånd, Guds gave, vil sikkert komme inn. Han står ved døren og sier: "La Meg komme inn. Hvis du slipper Meg inn, vil Jeg spise med deg. Jeg vil åpenbare disse tingene for deg. Jeg vil vise deg det overnaturlige. Jeg vil helbrede din sykdom. Jeg vil ta hånd om alt dette for deg, hvis du bare lar Meg komme inn."

-God's gift package, wrapped up in the form today of Holy Ghost.
He was wrapped up then, and called the Son of God. God's gift package was just taken up and rewrapped again, and sent back. Amen. It was wrapped up in the Son of God then; it's wrapped up in sons of God today, called the church. That's right, God's gift package wrapped to the people. And they refuse it today just as they refused then. If they called the master of the house Beelzebub, a fortune-teller, because He could discern the thoughts, how much more will they do you? They called the master of the house… Oh, my. Let's find out.
Yeah, the Magi, they received it. They were poor and humble, and they had seen this strange light.

Guds gavepakke, innpakket i dag som Den Hellige Ånd.
Den ble innpakket da og kalt Guds Sønn. Guds gavepakke ble bare tatt opp, pakket om og sendt tilbake. Amen. Den var innpakket i Guds Sønn da; i dag er den innpakket i Guds sønner, kalt menigheten. Det stemmer, Guds gavepakke innpakket til folket. Og de avviser den i dag, akkurat som de gjorde den gang. Hvis de kalte husets herre Beelzebub, en spåmann, fordi Han kunne skjelne tankene, hvor mye mer vil de ikke kalle dere? De kalte husets herre... Å, min. La oss finne det ut.
Ja, vismennene mottok den. De var fattige og ydmyke, og de hadde sett dette underlige lyset.

Another thing I want to hit right here. And when they seen this light, was they ever happy! The Bible said, "They rejoiced with exceeding great joy." Oh, I imagine they shouted a little bit. Don't you imagine so? I just imagine so. When they seen… They had been in that old organization so long back there, trying to find something, wasn't nothing there. When they got outside the gate, they seen that Holy Ghost light again shining yonder, that star of glory pulling down upon them, they got so happy, they had exceeding great joy!
Oh, what does a person do when they get so overjoyed? What do you do at the ballgame when you get overjoyed? Oh, you holler, "Hurrah! Hurrah! Bimity-bam! He hit a home run! Ha-ha! Ho-ho-ho!" See?

En annen ting jeg vil ta opp her: Da de så dette lyset, ble de svært glade! Bibelen sier: "De glede seg med overmåte stor glede." Jeg ser for meg at de kanskje ropte litt. Kan du ikke forestille deg det? Det kan jeg. Etter å ha vært så lenge i den gamle organisasjonen og ikke funnet noe, opplevde de endelig noe utenfor porten. De så at Den Hellige Ånds lys skinte igjen, stjernen av herlighet som strålte ned på dem, og de ble overveldet av veldig stor glede!
Hva gjør en person når de blir så overlykkelige? Hva gjør du på en fotballkamp når du blir overveldet av glede? Du roper: "Hurra! Hurra! Han scoret! Haha! Ho-ho-ho!" Skjønner du?

And when you get the "exceeding great joy," you holler, "Glory! Hallelujah! Praise the Lord!" That's right, exceeding great joy!
"There's the star! Lead us. Oh, take us away from these organizations and lead us to that perfect light. Westward leading, still proceeding, guide us to Thy perfect light." Just keep on. The star was to guide to the light. Finally, it stayed over the child. When they [Blank spot on tape.] … in just a few minutes. All right. All right.

Når du opplever den "overveldende glede," roper du: "Ære! Halleluja! Pris Herren!" Det stemmer, overveldende glede!
"Der er stjernen! Led oss. Å, ta oss bort fra disse organisasjonene og før oss til det fullkomne lys. Vestover ledende, fortsatt fremadskridende, veiled oss til Ditt fullkomne lys." Bare fortsett. Stjernen skulle lede til lyset. Til slutt stanset den over barnet. Når de [Tomt.område.på.lydbånd.] ... om bare noen få minutter. Greit. Greit.

He revealed Himself to poor fishermen. He was revealed---that package, what was on the inside of it---was revealed to the poor fishermen, to the unlearned, uneducated. He revealed Himself to men who couldn't write their own name. They couldn't be a deacon, or something another in the church. They couldn't be that, they were so unlearned. Oh, my, they were terrible. So He revealed Himself to them, to the unwanted, those who were cast-outs. He revealed Himself to them. To the unloved … He was lovable to those who were unloved. To the sick; they needed healing. They was willing to look into the package, to see what about it. He revealed Himself to them; and to the hungry He fed with loaves and fishes.
Oh, we could stay … I've got a lot of stuff wrote down on that, but we have to skip that, see. Revealed Himself to all those people, the unlovable. When no one wanted them, called them fanatics, He revealed Himself to them. "I'm so glad that I can say I'm one of them!" Unlovable, unwanted, sick and needy, hungry ---He revealed Himself. Yes.

Han åpenbarte Seg for fattige fiskere. Han ble åpenbart—denne pakken og hva som var inni den—ble åpenbart for de fattige fiskerne, de uutdannede, de ulærde. Han åpenbarte Seg for menn som ikke kunne skrive sitt eget navn. De kunne ikke bli diakoner eller noe annet i menigheten. De var så ulærde at det var umulig. Åh, de var virkelig elendige. Så Han åpenbarte Seg for dem, for de uønskede, de utstøtte. Han åpenbarte Seg for dem. Til de som var uelsket ... Han var elskelig for de som var uelsket. Til de syke; de trengte helbredelse. De var villige til å se inn i pakken, for å se hva den inneholdt. Han åpenbarte Seg for dem; og til de sultne mettet Han med brød og fisk.
Åh, vi kunne fortsette ... Jeg har mye notert om dette, men vi må hoppe over noe, ser dere. Han åpenbarte Seg for alle disse menneskene, de uelskelige. Når ingen ville ha dem og kalte dem fanatikere, åpenbarte Han Seg for dem. "Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg er en av dem!" Uelskelige, uønskede, syke og trengende, sultne—Han åpenbarte Seg. Ja.

I was thinking of another hungry person. One day there was a hungry-hearted man named Paul (Saul, then). Was on his road down to Damascus, hungering. He didn't know what to do. He wanted to do something for God. A light shined around him. "Saul, Saul, why persecutest thou Me?" He revealed Hisself to a hungry-hearted Paul. To an ill-famed woman, to a condemned Barabbas, He revealed Hisself. That's right. To a hungry-hearted man, to an ill-famed woman, to all these that were cast-outs.
I think of that unfamed woman. Just a moment for her. Please bear with me just a minute.

Jeg tenker på en annen sulten person. En dag var det en mann med et sultent hjerte ved navn Paulus (da kalt Saulus) som var på vei til Damaskus, hungrende. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Han ønsket å gjøre noe for Gud. Et lys strålte rundt ham. "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?" Han åpenbarte Seg for en sulten Paulus. Til en vanæret kvinne, til en dømt Barabbas, åpenbarte Han Seg. Det stemmer. Til en mann med et sultent hjerte, til en vanæret kvinne, til alle de utstøtte.
Jeg tenker på den vanærede kvinnen. Bare et øyeblikk for henne. Vær så snill og bær over med meg litt.

Simon, the Pharisee, in the Bible, oh, he wanted to know this gift, too. But he wanted to know it for his own selfish will, his own selfish motives, the Pharisee. So what did he do? He had a big feast, and he thought he could make some fun. The Bible gospel story gives it to us. Look at it just a minute now before we close.
There he said he would have Jesus to come, because… I don't think that Pharisee really loved Jesus, 'cause he had nothing in common. He was an old stiff Pharisee, and he hated Jesus. So he thought he would get Him over there and play a few pranks on Him, see if He really was a prophet or not.

Simon, fariseeren i Bibelen, ønsket også å forstå denne gaven. Men hans intensjoner var egoistiske. Så hva gjorde han? Han arrangerte en stor fest og trodde han kunne gjøre narr av Jesus. Bibelhistorien gir oss innblikk i dette. La oss se nærmere før vi avslutter.
Simon inviterte Jesus, men jeg tror ikke at fariseeren virkelig elsket Jesus, for de hadde ingenting til felles. Simon var en stivbent fariseer som hatet Jesus. Han ønsket å få Jesus dit for å se om Han virkelig var en profet, ved å prøve å gjøre noen pek mot Ham.

So they sent and asked Him to come.
The courier come, and run, probably dusty and everything, walked up out there and stood by the side of Jesus---probably been healing the people, and going on. He was tired. Maybe it was Peter that said, "You can't see Him today."
He said, "But, mister, my master is Rabbi Simon. He's the pastor of the big church down here in Judaea. Why, he has invited your master to come see him. Oh, what a big name that will be for Him, see! You should see him."
"Well," he said, "I'll take you up and see what He says." And so he pushed through the crowd. The sun was about going down, Jesus tired and weary, and here come this little courier up. And instead of…
In the presence of Christ! Oh, I've often wondered what was the matter with that courier. What was wrong with him? standing that close to Jesus, and still had a message from the Pharisee. "My master wants you to come and see him. He's having a party down here. He wants you to come, be an honored guest."

De sendte bud og ba Ham komme. Budbringeren kom løpende, sannsynligvis støvete og svett, og stilte seg ved siden av Jesus. Jesus helbredet folk og var utmattet. Kanskje var det Peter som sa: "Du kan ikke se Ham i dag."
Budbringeren sa: "Min herre er Rabbi Simon, pastor i den store menigheten her i Judea. Han har invitert Mesteren hit. Tenk, hvilken ære det vil være for Ham å møte ham. Du burde virkelig la Ham få vite det."
Peter svarte: "Jeg skal ta deg med for å høre hva Han sier." De trengte seg gjennom folkemengden. Solen var i ferd med å gå ned, og Jesus var trøtt og sliten. Budbringeren nærmet seg Jesus.
Stående i Kristi nærvær! Jeg har ofte lurt på hva som var galt med den budbringeren. Hva var det som feilet ham? Han stod så nær Jesus, men leverte likevel en beskjed fra fariseeren. "Min herre ønsker at Du skal komme til ham. Han holder en fest her, og vil at Du skal være en æresgjest."

100

Oh, I wish I could have took that message, been that close to Him. Don't you? I'd've never thought about what that Pharisee said. I'd have fell down at His feet, and said, "O Lord Jesus, have mercy on me, a sinner." I believe I'd have said that. Don't you? How he stood that close to Jesus and yet refused the opportunity to ask forgiveness of his sins, and that close to Him! No, he had too much on his mind. He was a servant. He had to ask for the Pharisee.
And Jesus, poor Jesus, yet tired and weary, and knowed that He was despised and hated of him… He nodded His head, "I'll be there." When He says He'll be there, He'll be there. Don't you worry, He'll be there. Nothing will stop Him.

100

Å, jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt det budskapet og vært så nær Ham. Ikke sant du også? Jeg ville aldri tenkt på hva fariseeren sa. Jeg ville falt ned for Hans føtter og sagt: "Å, Herre Jesus, ha miskunn med meg, en synder." Jeg tror jeg ville sagt det. Gjør ikke du det også? Hvordan kunne han stå så nær Jesus og likevel nekte å be om tilgivelse for sine synder, når han var så nær Ham? Nei, han hadde for mye på hjertet. Han var en tjener. Han måtte spørre for fariseeren.
Og Jesus, stakkars Jesus, sliten og trett, med vissheten om at Han var foraktet og hatet av ham... Han nikket og sa: "Jeg kommer." Når Han sier at Han kommer, så kommer Han. Ikke bekymre deg, Han vil være der. Ingenting vil stoppe Ham.

101

So when they got down there, that day they had killed all their fatted calves, and brought out all the new wine and everything. The poor people wasn't allowed to come around where they were at. Oh, when they roast that beef on the outside, and stuff, what an odor---and them poor people standing out there, and just … their mouth watering. They couldn't come in. No, sir. Yeah, that was just for the celebrity only. And so then, standing on the outside…
And he had all these grapes and things, all in the very time of bloom, or the fullness of the grapes; and that beautiful smell of grapes, you know, when they're sweet, and everything. He had his new wines and everything.

101

Da de kom dit, hadde de slaktet alle sine fete kalver og tatt frem all den nye vinen og alt annet. De fattige fikk ikke lov til å nærme seg. Å, når de stekte biffen utendørs, for en duft—og de fattige stod der og siklet. De kunne ikke komme inn. Nei, herr. Det var kun for celebritetene. Så der stod de fattige utenfor...
Han hadde alle druene sine der, akkurat i den tiden de var modne, med den vakre duften av søte druer. Han hadde også sin nye vin og alt annet.

102

I often wondered how Jesus ever got in there without being noticed. You know … well, when anybody in the Orients ever invites you to come to their house… You know, they're great people for hospitality. Now, people in them days when they walked, they had on sandals. And when they did… You hear about washing feet. That's what we do here, in commemoration. That was an order.
When somebody asked you to come to their house, it would be something like this. They would greet you at the door. And then they had what they called the lowest job of all the people… Some of them drove the chariots, some of them cooked, and some of them chefs, you know, and some of them butlers. But the lowest paid man of all of the household was the footwash flunky. He was just a flunky.
And, think, my Lord was a footwash flunky. And then we think something … we think we're somebody. Look at Him, washing the disciples' feet---fishermen, dirty fishermen, sheep-herders and so forth, washed their feet.

102

Jeg har ofte lurt på hvordan Jesus kom inn uten å bli lagt merke til. Du vet... Når noen i Orienten inviterer deg til sitt hjem, er de kjent for sin gjestfrihet. I de dager brukte folk sandaler når de gikk. Derfor hører vi om fotvasking; det er noe vi gjør her i minne om det. Det var en skikk.
Når noen inviterte deg hjem, ville det foregå omtrent slik: De ville ønske deg velkommen ved døren. Deretter hadde de en person i husholdningen som utførte den laveste jobben av alle. Noen kjørte vogner, noen lagde mat, og noen var kokker, mens andre var tjenere. Men den lavest betalte personen i husholdningen var fotvaskeren – bare en enkel tjener.
Tenk deg, min Herre var en fotvasker. Og så tror vi at vi er noe spesielt. Se på Ham, vaske disiplenes føtter – fiskere, skitne fiskere, gjetere og så videre; Han vasket føttene deres.

103

And here that footwash flunky… When you come to the door, they'd wash your feet, because the dust and things got on your legs where you walked, you know, down the dusty roads where the horses and animals had been, you know. And it made a stink all over you. And then that sun, you know, was all over your neck. And that Palestine sun, direct rays of it, is really hot.
And so when they'd come to the door, they'd set their foot out; they'd wash their feet. And then put their sandals up; clean them off, and set them up. And put them on a little pair of slippers like little … women wear today for bedroom slippers, you know---something like that---put them on. And then … to wash their feet.

103

Den som vasket føttene … Når du kom til døren, vasket de føttene dine fordi støv og skitt festet seg på beina dine når du gikk nedover de støvete veiene der hestene og dyrene hadde vært. Dette førte til vond lukt. Solen i Palestina var også veldig sterk og brennende på nakken din.
Når noen kom til døren, satte de foten frem for å få den vasket. Deretter tok de av seg sandalene, renset dem, og la dem til side. De fikk et par små tøfler, lik dem kvinner bruker som innesko i dag, og tok dem på. Så fikk de vasket føttene sine.

104

And then they would have a towel over his shoulder.
And then what he would do? He would wipe the dust from his face, and take some oil, spikenard. Oh, it was expensive stuff the rich people used. The Queen of the South brought some of it up and give it to Solomon. Made out of an apple up in the Orients. It's like a flower, the little flower apple, and it's got from there---very expensive.
And they would take that spikenard, and they would put it all over their face---oil, like that, 'cause their necks was burning and things---take a towel and wipe it all off like that. And then they were refreshed.

104

Deretter ville han ha et håndkle over skulderen. Så, hva ville han gjøre? Han ville tørke støvet fra ansiktet, og ta litt olje, spikenard. Å, det var dyrt og ble brukt av rike folk. Dronningen av Sør kom med noe av det og ga det til Salomo. Det er laget av et eple i Orienten, som en liten blomster-eple, og det er veldig kostbart. De ville ta denne spikenard-oljen og smøre den over ansiktet. Fordi nakken deres var brennende og lignende, ville de bruke et håndkle til å tørke det av. Og da var de forfrisket.

105

Now, that's the first thing. The footwash flunky got them, and fixed them up like that. 'Course, they wouldn't feel like coming into a man's house with them great big Persian-made rugs, and so forth like that, smelling like where they had been in a stable, and the sun and blisters all over their face. They were refreshed.
Then when they come in, they met one another, and when they did… Always to welcome a guest, if you were welcome, they shook their hand like this, Brother Ed. They'd shake your hand like this, and then they would put their… Stand up, just a minute. I'll show you something. They put their arms around him [Brother Branham illustrates, and pats Brother Ed several times on his back.] like that, then shake hands and… And that's the way they did it. That was a welcome.
Then you was a brother. You felt fine. Your feet was washed. You was anointed all over.

105

Først og fremst fikk tjeneren som vasket føttene, dem til å føle seg vel ved å vaske dem og integrere dem slik. Selvsagt ville de ikke føle seg komfortable med å komme inn i noens hus med store persiske tepper og lukten fra stallen, med ansiktene solbrente og blemmer. De ble oppfrisket.
Når de kom inn, møtte de hverandre, og hvis du var velkommen, håndhilste de slik, Bror Ed. De håndhilste slik, og deretter la de armene rundt ham [Bror Branham illustrerer og klapper Bror Ed flere ganger på ryggen.] slik, og så håndhilste de igjen. Slik ønsket de velkommen.
Da følte du deg som en bror. Føttene dine var vasket, og du var salvet overalt.

106

And then the next thing he did, they would kiss one another on the neck, and that made them welcome. That last thing was that welcome kiss. Remember Judas giving Jesus that welcome kiss? Said, "Why did you do that, friend?" See, He knowed his heart.
So they made one another welcome. You didn't feel like coming in with dust all over you, and that old stink all over your face and legs, and things; that old garment hang down, pick up that dust as you walked, when you was walking. They didn't feel like going in. But when you was all refreshed, and then when you come up, and your guest… You was a guest of honor. And then when he come up and welcomed you, and give you a kiss on the neck, why, you was a brother then. "Come on in! Go to the refrigerator, get you a sandwich, anything." You was welcome then. You was welcomed in.

106

Det neste han gjorde, var at de kysset hverandre på halsen, noe som gjorde dem velkomne. Husker du Judas som ga Jesus det velkomstkyss? Han sa, "Hvorfor gjør du det, venn?" Jesus visste hans hjerte.
De gjorde hverandre velkomne. Du ønsket ikke å komme inn med støv over deg, ansiktet og benene fulle av gammel lukt. Det gamle klesplagget som hang ned plukket opp støvet mens du gikk. Man følte ikke for å gå inn. Men når du var forfrisket, da var du en æresgjest. Og når han kom og ønsket deg velkommen med et kyss på halsen, var du som en bror. "Kom inn! Gå til kjøleskapet, ta deg en sandwich, hva som helst." Da var du virkelig velkommen.

107

But how did Jesus ever get in here without all that being done to Him? See, He was sitting over in the corner with dirty feet, unwelcomed. Probably Pharisee was talking about something else, you know. He never noticed Jesus come in. That's what's the matter in the churches today, too many of our Pharisee churches. The power of God come in and they don't notice it, see. He would be willing to do something, but He's never made welcome.
And there he was over there, maybe telling some jokes, and having a big time with Pastor Rabbi So-and-so and Rabbi So-and-so over there. They didn't notice Jesus. And He must have slipped in and sat down somewhere over in a corner. I can see Him there with His dirty feet, blistered neck, no kiss of welcome.
Oh, don't that make you feel funny, Jesus with dirty feet? They call him, over there, "Jesu! Jesu!" Said, "Jesu with dirty feet, sitting in the corner." O God, how could it ever be. Nobody paying any attention to Him

107

Men hvordan kom Jesus inn her uten at alle disse formalitetene ble gjort for Ham? Han satt i et hjørne med skitne føtter, uvelkommen. Fariseeren snakket sannsynligvis om noe annet, for han la ikke merke til Jesus da Han kom inn. Det er det samme problemet i mange menigheter i dag—altfor mange av våre fariseiske menigheter. Guds kraft kommer inn, men de legger ikke merke til det. Han ville være villig til å gjøre noe, men Han blir aldri ønsket velkommen.
Der var Jesus, kanskje mens de andre fortalte vitser og moret seg med Pastor Rabbi Den-og-den. De la ikke merke til Jesus. Han må ha glidd inn og satt seg stille i et hjørne. Jeg kan se Ham der med sine skitne føtter, en solbrent nakke, og uten et eneste velkomstkyss.
Å, gjør ikke det deg ukomfortabel, å tenke på Jesus med skitne føtter? De ropte på Ham, "Jesus! Jesus!" og sa, "Jesus med skitne føtter, sittende i hjørnet." O Gud, hvordan kunne det skje? Ingen ga Ham noen oppmerksomhet.

108

but a little prostitute (oh, my!), an ill-famed woman.
She happened to pass by. Maybe she was… There was nobody in town. Everybody had gone to this feast, all the celebrities, so her business was poor. So she found… "What's all this up here at the Pharisee's house about?" So she went up there, and probably looked through the crack in the fence looking around. Oh, my! She happened to look over in the corner. She seen Him sitting over there with His head down, dirty feet, blistered neck, unwelcome, nobody paying any attention to Him.

108

En liten prostituert - en beryktet kvinne - gikk forbi. Kanskje hun tenkte: Det var ingen i byen. Alle hadde dratt til festen, alle de berømte, så hennes forretninger gikk dårlig. Hun oppdaget: "Hva skjer ved fariseerens hus?" Hun gikk opp dit og tittet sannsynligvis gjennom en sprekk i gjerdet. Hun så Ham sitte der i hjørnet med bøyd hode, skitne føtter, blemmer på nakken, uvelkommen, uten at noen ga Ham oppmerksomhet.

109

But it was revealed to her. Oh, I can see her rub her eyes, and say, "Is that Him? That's that same man that spared a woman just like me one time, when she was drug out by that church, and was going to stone her to death. And He said, 'Woman, where is thy accusers?' That must be Him." See, faith cometh by hearing, and it was revealed to her that that was Him.
She said, "But, look! He's unwelcome. He's got dirty feet. What can I do about it? I'm a woman. And if I'd happen to go in there and say something, why, they would throw me out, through one of them bars. And I'm a woman of ill fame, and He'd know I was ill-famed. He'd know I was a bad woman. So what can I do about it?"

109

Det ble åpenbart for henne. Jeg kan se henne gni øynene og si: "Er det Ham? Det er samme mann som sparte en kvinne, akkurat som meg, en gang. Hun ble dratt ut av den menigheten og skulle steines til døde. Og Han sa: 'Kvinne, hvor er dine anklagere?' Det må være Ham." Troen kommer ved å høre, og det ble åpenbart for henne at det var Ham.
Hun sa: "Men se! Han er ikke velkommen. Han har skitne føtter. Hva kan jeg gjøre med det? Jeg er en kvinne. Hvis jeg skulle gå inn der og si noe, ville de kaste meg ut, gjennom en av de barene. Jeg er en kvinne med dårlig rykte, og Han ville vite det. Han ville vite at jeg var en dårlig kvinne. Så hva kan jeg gjøre med det?"

110

I can see her turn and walk around, and say, "Oh, I got to do something! He's unwelcomed. But something reveals to me that that's the only way that I'll ever have life."
There you are! Oh, brother! "I want to see what's in that package. I know there is something in there that will forgive my sins. And though I am a prostitute, though I am evil, I want to look in that Christmas package. I know there is something in there for me."
There is something for everybody. And that's right, sinner friend. There is something for the gambler. There is something for the liar. There is something for every person. And there is something in this Christmas package for you. Don't cast it aside. How Pharisee, the foolish moron, took the tinsel and throwed away the gift! What a pitiful thing!

110

Jeg kan se henne snu seg og gå rundt, og si: "Å, jeg må gjøre noe! Han er ikke velkommen. Men noe avslører for meg at det er den eneste måten jeg noen gang vil få liv."
Der har du det! Å, bror! "Jeg vil se hva som er i den pakken. Jeg vet at det er noe der som vil tilgi mine synder. Og selv om jeg er en prostituert, selv om jeg er ond, vil jeg se i den julepakken. Jeg vet det er noe der for meg."
Det er noe for alle. Og det er riktig, synder venn. Det er noe for gamblere. Det er noe for løgnere. Det er noe for hver person. Og det er noe i denne julepakken for deg. Ikke kast den vekk. Hvor tåpelig av fariseeren å ta glitteret og kaste bort gaven! For en ynkelig ting!

111

Here He comes.
He's sitting over there, and this poor little woman, maybe she goes down at the house where she lives, goes up the old squeaky steps up there, and reaches in her stocking or something another, and gets some money. She said, "Oh, what can I do? Now wait a minute, I better put this back, because He'll know that I'm a woman of ill fame. But it's my only hope. It's the only thing I can do. I'm not invited to that feast. But yet I've got to get to Him."
Oh, I wish people could see that tonight. Get to Him, or perish! What difference does it make you're called "holy roller," or throwed out, or what other difference? Get to Him! Get to Him---that's your only hope.

111

Der kommer Han.
Han sitter der borte, og denne stakkars lille kvinnen går kanskje ned til huset hvor hun bor, går opp de gamle knirkende trinnene, strekker seg inn i strømpen eller noe annet, og får tak i litt penger. Hun sier: "Å, hva kan jeg gjøre? Nei, vent litt, jeg bør legge dette tilbake, for Han vil vite at jeg er en kvinne av dårlig rykte. Men Han er mitt eneste håp. Det er det eneste jeg kan gjøre. Jeg er ikke invitert til den festen. Men likevel må jeg komme til Ham."
Å, jeg ønsker at folk kunne skjønne det i kveld. Kom til Ham, ellers gå fortapt! Hva spiller det for rolle om du blir kalt "hellig ruller" eller kastet ut? Kom til Ham! Kom til Ham—Han er ditt eneste håp.

112

She went down, and took this… And I can see one of those Jewish fellows down there, saying business had been bad, sitting back there, counting his money, everybody gone to the feast and everything. This woman walked in. "Well, what are you doing in here?" She poured out this Roman denarii on the counter, about thirty pieces of it. "Ah-ha! What do you want, lady?"
See, that made it different. He seen what she was, but when he seen she had some money, that's different, see. That's the world today. If you got money, you're a big shot; if you haven't, you're nothing. "Oh, that's different. What do you want?"
"I want the best … the best spikenard that you got. This is all I got. Let me count it. Thirty pieces of it, for you."
"Oh, yes, that will buy this bottle right here, the finest."
"I want it."
"You mean you want to buy all…?
"I want that whole bottle."
That's all she had. That's what you have to do, brethren. It costs every sin you got. It costs every thing, but be willing to give it.

112

Hun gikk ned og tok dette… Jeg kan se en av de jødiske mennene der nede, som klaget over dårlig forretning, sittende bak og telle pengene sine, mens alle hadde dratt til festen og alt. Denne kvinnen gikk inn. "Vel, hva gjør du her?" Hun helte romerske denarer på disken, rundt tretti stykker. "Ah-ha! Hva ønsker du, frue?"
Se, det gjorde en forskjell. Han så hva hun var, men da han så at hun hadde penger, ble det annerledes. Slik er verden i dag. Hvis du har penger, er du viktig; hvis ikke, er du ingenting. "Å, det gjør en forskjell. Hva ønsker du?"
"Jeg vil ha den beste... den beste nardusoljen du har. Dette er alt jeg har. La meg telle det. Tretti stykker til deg."
"Å ja, det vil kjøpe denne flasken her, den fineste."
"Jeg vil ha den."
"Du mener du vil kjøpe alt...?"
"Jeg vil ha hele flasken."
Det var alt hun hadde. Det er det du må gjøre, brødre. Det koster hver synd du har. Det koster alt, men vær villig til å gi det.

113

So she slips up to the fence, and I can see her looking in there. She sees Him sitting there, still untouched. And Pharisee pastor over there's still telling his dirty jokes and things, over there with the rest of them, carrying on, talking about some big thing somewhere, not knowing, unnoticed to our precious Lord.
She said, "How can I get in?" So now I see her slip in real easy, get up to where He is like that. And she looked up at Him. I can see her with the tears running down her face, and her big brown eyes looking up at Him like that. And she whacked the bottle, broke out the ointment, poured it on His feet. She wasn't going to let Jesus sit with dirty feet.
You say, "I wouldn't either."
Why don't you do something about it then? He's got the worst name there is in the country today, "holy roller, religious fanatic." Why don't you do something about it? Rise and say, "I'll take the way with the Lord's despised few. I'm ready to receive that package."

113

Hun sniker seg opp til gjerdet, og jeg kan se henne titte inn. Hun ser Ham sitte der, fortsatt urørt. Og fariseer-pastoren der borte fortsetter å fortelle sine skitne vitser og snakke om noen store hendelser, uten å merke vår dyrebare Herre.
Hun tenker, "Hvordan kan jeg komme inn?" Så ser jeg henne forsiktig snike seg inn, nærme seg Ham. Hun ser opp på Ham. Jeg kan se tårene renne nedover ansiktet hennes, og hennes store brune øyne ser på Ham. Hun knuser flasken, heller salven på føttene Hans. Hun vil ikke la Jesus sitte med skitne føtter.
Du sier, "Det ville ikke jeg heller gjort."
Hvorfor gjør du da ikke noe med det? Han har det verste ryktet i landet i dag, blir kalt "hellig ruller" og "religiøs fanatiker." Hvorfor gjør du ikke noe med det? Reis deg og si, "Jeg vil følge Herrens foraktede få. Jeg er klar til å motta den paketen."

114

She poured the oil upon His feet. The whole room lit up with it. It was costly. There's nothing too good for Jesus. Give Him your best. Give Him everything you got---your life, your soul, your being, your time. All that you have, give to Him.
And she happened to look. She was standing there. Oh, my! She poured this oil on His head, then reached down to His feet, and begin… Oh! She picked up His feet, and looked. They were dirty. She had nothing… She got thinking about her sins, and she said, "Surely, He'll condemn me." So when she put the oil upon His neck, and rubbed it… Then she got down there, and she got ahold of His feet, and she fell down.
She started crying, "Oh, I'm such a sinner, standing before this man. I'm such a sinner!" And she looked up, and her big, pretty eyes. She thought, "He'll about kick me out of this room." But he never moved. He just sat and looked at her. Oh, I like that. He just sat and looked at her.
"Oh, He knows my heart. I can feel Him right now reading right down in my mind. He knows I'm no good. I know it, Lord, but I can't stand to see You with the dirty feet. I just can't stand it. You're my only hope. I can't stand it!" What beautiful water for His feet, oh, tears of repentance! Oh, oh! Old Pharisee couldn't furnish nothing like that---waters, tears running down her cheeks!

114

Hun helte oljen på Hans føtter. Hele rommet ble fylt av duften. Den var kostbar. Ingenting er for godt for Jesus. Gi Ham det beste du har. Gi Ham alt—ditt liv, din sjel, ditt vesen, din tid. Alt du har, gi til Ham.
Så skjedde det at hun så opp. Hun sto der. Å, min! Hun helte oljen på Hans hode, strakte seg deretter ned til Hans føtter, og begynte… Å! Hun løftet Hans føtter og så. De var skitne. Hun hadde ingenting… Hun begynte å tenke på sine synder og sa til seg selv: "Visst vil Han dømme meg." Da hun påførte oljen på Hans nakke og gned den inn… Da hun kom ned der, grep hun Hans føtter og falt på kne.
Hun begynte å gråte, "Å, jeg er en slik synder, stående foran denne mann. Jeg er en slik synder!" Hun så opp med sine store, vakre øyne. Hun tenkte: "Han kommer vel snart til å kaste meg ut av rommet." Men Han beveget seg ikke. Han satt bare og så på henne. Å, jeg liker det. Han satt bare og så på henne.
"Å, Han kjenner mitt hjerte. Jeg kan føle Ham lese rett inn i mitt sinn akkurat nå. Han vet at jeg ikke er god. Jeg vet det, Herre, men jeg kan ikke stå ut med å se Deg med skitne føtter. Jeg bare klarer det ikke. Du er mitt eneste håp. Jeg klarer det ikke!" For en vakker vannskylling for Hans føtter, å, tårer av anger! Å, å! Den gamle fariseeren kunne ikke tilby noe slikt—vann, tårer som rant nedover kinnene hennes!

115

And she begin to rub them, and kissing His feet. Oh, it was her Lord, kissing His feet. She had no towel to dry it with. So I guess her curls she had done up on top of her head must have fell down, because she took her hair and began to wipe His feet with it, and kissing His feet.
"Lord, You know … Lord, You know I'm a sinner. I hate to be here before You like this, but I can't stand to see You with dirty feet." Oh, my! Jesus with dirty feet, unwelcome, not a kiss on the neck; she was even kissing His feet, "Lord! Lord, O Lord, I'm a sinner. You know I am, Lord."

115

Hun begynte å gni dem og kysse Hans føtter. Å, det var hennes Herre, og hun kysset Hans føtter. Hun hadde ingen håndkle å tørke med, så hennes krøller, som hun hadde satt opp på hodet, må ha falt ned. Hun tok håret sitt og begynte å tørke Hans føtter med det, mens hun kysset dem.
"Herre, Du vet ... Herre, Du vet at jeg er en synder. Jeg hater å stå her foran Deg slik, men jeg kan ikke tåle å se Deg med skitne føtter." Å, min! Jesus med skitne føtter, uønsket, uten et kyss på halsen; hun kysset til og med Hans føtter. "Herre! Herre, Å Herre, jeg er en synder. Du vet at jeg er det, Herre."

116

And about that time old Pharisee turned around. "Hmph!" Said, "Now look over there! Look over there! That's the kind of company that has that … call it the Holy Ghost," see. They haven't changed. "Look what it is. Look what kind of a people He associates with. You talk about that Holy Ghost and divine healing. What is it? The trash of the town!"
Sure. That's who it's revealed to. She knew what was in that package. She knew the only time that … any time she could ever get anywhere… She couldn't go down to Pharisee. He'd kick her out of the church; not in their rank of society.
But there was a society for the sinner. I'm so glad of that. There is a place where a sinner can come. There is a balm in Gilead will make the wounded whole. She had found it. She wanted to know that gift, and she was kissing His feet.

116

Omtrent på den tiden snudde den gamle fariseeren seg. "Hmph!" sa han, "Se der borte! Se der borte! Det er den slags selskap som påstår de har Den Hellige Ånd," ser du. De har ikke endret seg. "Se hva det er. Se hva slags folk Han omgås med. Dere snakker om Den Hellige Ånd og guddommelig helbredelse. Hva er det? Byens søppel!"
Selvfølgelig. Det er til slike det er åpenbart. Hun visste hva som var i den pakken. Hun visste at den eneste måten hun kunne komme noen vei, var på den måten. Hun kunne ikke gå til fariseeren; han ville sparke henne ut av menigheten, ikke i deres samfunnslag.
Men det fantes et samfunn for synderen. Jeg er så glad for det. Det finnes et sted hvor en synder kan komme. Det finnes en balsam i Gilead som kan gjøre den sårede hel. Hun hadde funnet den. Hun ønsket å kjenne den gaven, og hun kysset Hans føtter.

117

And old Pharisee said, "Ah-hah! Come here, boys! Ha! Hmm! There's your prophet, see. If he was any kind of a prophet, he would know what type of woman that is washing His feet. Look at there! Talk about fanaticism! It disgraces my house!"
Jesus never said a word, just stood and watched the woman. So after a while… He knew what the Pharisee was thinking, so He raised up.
That woman, I can see her. "Oh! Oh, here's my time. He'll condemn me. He'll throw me out of this house." I see Him stand up, look like that. He feels pretty good now, His feet bathed with tears. O God, take mine! His feet bathed with tears of repentance, a true heart. Though immoral as she was, only time she was ever at a fountain she could be washed clean.
There she's sitting there, looking in His face. I can see her with the tears streaming down her face like that, and stained all over; her curls all dropped down, and full of tears and dirt from His feet. She was standing there, wondering what's going to happen. "He'll throw me out. He'll have them put me in jail for coming in here."

117

En gammel fariseer sa: "Aha! Kom hit, gutter! Ha! Hmm! Der er profeten deres, se. Hvis han var en ekte profet, ville han vite hva slags kvinne det er som vasker føttene Hans. Se på det! Fanatisme! Det vanærer huset mitt!"
Jesus sa ikke et ord, bare sto og så på kvinnen. Etter en stund... Han visste hva fariseeren tenkte, så Han reiste seg opp.
Den kvinnen, jeg kan se henne. "Åh! Åh, nå er det min tid. Han vil fordømme meg. Han vil kaste meg ut av dette huset." Jeg ser Ham reise seg opp og se slik. Han føler seg ganske bra nå, føttene Hans badet i tårer. Å Gud, ta mine! Føttene Hans badet i angerens tårer, et sant hjerte. Selv om hun var umoralsk, var det eneste gangen hun var ved en kilde der hun kunne bli vasket ren.
Der sitter hun, ser inn i ansiktet Hans. Jeg kan se henne med tårer som strømmer nedover ansiktet, fordervet og flekkete; krøllene hennes falt ned og fulle av tårer og skitt fra føttene Hans. Hun sto der og lurte på hva som skulle skje. "Han vil kaste meg ut. Han vil få dem til å sette meg i fengsel for å ha kommet hit."

118

He stood up like that.
He said, "Simon, I got a word to say to you. You invited me to your house. And when I come in, you never give me any water for my feet. I'd've washed my own, but you never give me no water. [O God!] You never give me no oil to anoint my neck with, when it was burning. You didn't do that, Simon. Neither did you kiss me and make me welcome.
"But this woman, she has washed my feet with her tears, and she has kissed my feet, and she hasn't ceased doing it since she has come in here. I've got a few things against you, Simon. But her? [whether He was a prophet, or not], I say unto her, her many sins are forgiven." O God!

118

Han reiste seg opp og sa: "Simon, jeg har noe å si deg. Du inviterte Meg til ditt hus. Da Jeg kom inn, ga du Meg ikke noe vann til føttene Mine. Jeg ville ha vasket dem selv, men du ga Meg ikke noe vann. Du ga Meg heller ingen olje for å salve nakken Min når den brant. Dette gjorde du ikke, Simon. Du kysset Meg heller ikke og ønsket Meg velkommen.
"Men denne kvinnen har vasket føttene Mine med sine tårer, hun har kysset føttene Mine, og hun har ikke sluttet med det siden hun kom inn her. Jeg har noe imot deg, Simon. Men henne? [om Jeg var profet eller ikke], sier Jeg til henne, hennes mange synder er tilgitt." O Gud!

119

What was it? She found what was in that gift package. She found there was love. She found there was forgiveness. She had seen that. Oh, how she seen that precious gift of God work on her! How it must have made her feel when she seen that God's gift was extended to her! Her sins were forgiven.

119

Hva var det? Hun oppdaget hva som var i den gavepakken. Hun fant kjærlighet der. Hun oppdaget tilgivelse. Hun hadde sett det. Å, hvor hun så den dyrebare Guds gave virke i henne! Hvordan må det ikke ha fått henne til å føle seg når hun skjønte at Guds gave var utstrakt til henne! Hennes synder ble tilgitt.

120

How Barabbas must have felt that day! You know Barabbas, the story. Barabbas was that outlaw that was caught, and was put down in the galleys, was going to die the next morning. He was a thief. He was an outlaw. He was a murderer. He was a criminal. And all night long he walked up-and-down that jail, pulling his hair, for the next morning he went to a cross, capital punishment. He would die. How nightmares passed over him that night! How he couldn't rest!
And the next morning, no breakfast or nothing, know his blood would be strung out like among wolves! And, all at once he hears the chains rattling, tramping of the soldiers. Here comes four or five, or maybe a battalion of Roman soldiers, spears a-glittering. Walked up there. The big jailer turned the keys, and said, "Walk out, Barabbas!"
"Oh, don't kill me! Have mercy!"
"Barabbas, there's nothing wrong. You're free."
"I'm what?"
"You're free."
"How did I come free?"
Somebody pointed up that way. What it must have meant to Barabbas, when he seen the gift took his place in death! I felt the same way. God's gift took my place in death. How that dying thief on the cross, nailed up there…
The dying thief rejoiced to see
That fountain in his day;
There may I, though vile as he,
Wash all my sins away. (Yes!)
Ever since by faith I saw that stream
(was revealed to me),
Thy flowing wounds supplied,
Redeeming love has been my theme,
And shall be till I die.
(That's right. Oh!)

120

Tenk på hvordan Barabbas må ha følt seg den dagen! Du kjenner historien om Barabbas. Barabbas var den fredløse som ble tatt til fange og satt i fengsel, med planlagt henrettelse neste morgen. Han var en tyv, en fredløs, en morder, en kriminell. Hele natten gikk han frem og tilbake i cellen, rev seg i håret, vel vitende om at han skulle korsfestes neste dag. Han ville dø. Mareritt hjemsøkte ham den natten, og han fikk ingen ro.
Og den neste morgenen, ingen frokost eller noe som helst, visste han at blodet hans snart ville flyte som blant ulver. Plutselig hører han kjettingene rasle og soldatenes tramp. Her kommer fire eller fem, kanskje en hel bataljon av romerske soldater, spydene blinkende i sollyset. De marsjerer opp. Den store fengselsvakten vrir om nøkkelen og sier: "Gå ut, Barabbas!"
"Å, ikke drep meg! Ha nåde!"
"Barabbas, det er ingenting galt. Du er fri."
"Jeg er hva?"
"Du er fri."
"Hvordan ble jeg fri?"
Noen peker oppover mot Golgata. Hva det må ha betydd for Barabbas, når han så Gaven som tok hans plass i døden! Jeg følte det på samme måte. Guds Gave tok min plass i døden. Hvordan den døende tyven på korset...
Den døende tyv jublet da han så
Den kilden i sin dag;
Der kan jeg, selv så syndig som han,
Vaske bort alle mine synder.
Siden jeg ved tro så den strøm
(som ble åpenbart for meg),
Dine flytende sår forsynte,
Forløsnings-kjærlighet har vært mitt tema,
Og skal være til jeg dør.
(Det stemmer. Å!)

121

Closing, might say this. Today, Christmas means a carton of Camels, a carton of Viceroy, a bottle of Four Roses or Seagram, wrapped up in a pretty Santa Claus paper. But they still refuse God's Christmas gift. They still refuse His Christmas gift. They don't want it.
I want it. I'm glad I received it. O Emmanuel, God made flesh and dwelt among us, rejected and condemned all down through the ages, and His mercy extends today to every heart that will receive Him.
Let us bow our heads just a moment.

121

Avslutningsvis kan man si dette: I dag betyr julen en kartong Camels, en kartong Viceroy, en flaske Four Roses eller Seagram, pakket inn i fint julenissepapir. Men de nekter fortsatt å ta imot Guds julegave. De nekter fortsatt å ta imot Hans julegave. De vil ikke ha den.
Jeg vil ha den. Jeg er glad for at jeg tok imot den. O Emmanuel, Gud gjort kjød og bodde blant oss, avvist og fordømt gjennom tidene, og Hans barmhjertighet strekker seg i dag til hvert hjerte som vil ta imot Ham.
La oss bøye hodene et øyeblikk.

122

I wonder tonight, in this building, on this Christmas time, in commemoration of nearly two thousand years ago when God gave the first Christmas gift… I wonder tonight if you'd like to look on the inside of that package and see, sinner, that there is somebody in there who loves you, somebody who died for you, somebody gave their life for you? Would you be willing tonight to take the swaddling cloth off of Him, that dirty cloth that they call Him, "fanatic and holy roller," wrap yourself in it, and take the way with the Lord's despised few?
If you're in the building tonight, would like to be remembered in prayer, would you just raise your hand, and say, "On this Christmas night, I want to receive the Christmas gift of God, God's true Christmas gift"? God bless you, lady. God bless you, girlie. God bless you, sister. God bless you. God bless you, young lady there. Would there be some more who would like to be remembered in prayer? Lord God bless you, my brother.

122

Jeg undrer meg i kveld, i dette bygget, i juletiden, i minnet om nesten to tusen år siden da Gud ga den første julegaven… Jeg lurer på om du i kveld vil se på innsiden av den pakken og se, synder, at det er noen der inne som elsker deg, noen som døde for deg, noen som ga sitt liv for deg. Er du villig til i kveld å ta av Ham svøpeklutene, den skitne kluten de kaller Ham, "fanatiker og hellig ruller," legge den rundt deg selv og følge Herrens foraktede få?
Hvis du er her i kveld og ønsker å bli husket i bønn, kan du løfte hånden og si: "På denne juleaften, vil jeg motta Guds julegave, Guds sanne julegave." Gud velsigne deg, frue. Gud velsigne deg, jente. Gud velsigne deg, søster. Gud velsigne deg. Gud velsigne deg, unge dame der. Er det flere som ønsker å bli husket i bønn? Herre Gud, velsigne deg, min bror.

123

Someone else, "Lord, I'll take the way. I'll never see You sit with dirty feet, either. I'll never stand… I'll join up with them. I'll come right into the kingdom of God. I'll be one of them that's despised. Abide with me, Lord. Come, go home with me tonight. I'll wash away all the dirt from your name. You wash away my sins, Lord. Let me live the life. Not the way I'm doing now. I'm dirtying yours. I'm dirtying You every day, putting more upon You. Let me go tonight, Lord, and with my tears of repentance, I now come humbly at the foot of the cross, to receive You as my Saviour." Is there another before we pray? Just raise your hands. All right.

123

Noen andre tenker: "Herre, jeg vil ta veien. Jeg vil aldri se Deg sitte med skitne føtter. Jeg vil aldri stå... Jeg vil bli med dem. Jeg vil komme rett inn i Guds rike. Jeg vil være en av dem som er foraktet. Bli hos meg, Herre. Kom og gå hjem med meg i kveld. Jeg vil vaske bort all smuss fra Ditt navn. Du vasker bort mine synder, Herre. La meg leve livet. Ikke slik jeg gjør nå. Jeg tilsmusser Ditt navn hver dag, og legger mer byrde på Deg. La meg gå i kveld, Herre, og med mine tårer av anger kommer jeg ydmykt til foten av korset for å motta Deg som min Frelser." Er det noen andre før vi ber? Bare løft hendene. Greit.

124

Precious Lord, we bring to Thee tonight… It seemed like it was quite a few women tonight, Lord, that raised their hands. Maybe they, too, can look down… Some of them are young girls, just at teen-age, that raised their hands. They mean that, Lord. They don't want to be condemned with the world. They want to receive You now at this Christmas time, to look into God's package, and receive eternal life. Grant it, Lord, just now, that You'll open to them the forgiveness of their sins, that You'll open to them a fountain in the house of David, that's open for sin and uncleanliness, where sinners plunged beneath the flood, lose all their guilty stain. Grant it, Lord. Go home with them, and abide with them tonight, Lord. Make life for them what it should be, Lord. Grant it.
Heal the sick and the afflicted among us. You are the help of the helpless. You are He, Lord, who can do where others cannot do. You are the abiding grace. You are the gift of God. And we humbly believe You, Lord. We follow the day star, we follow the light until it leads us to that perfect light, the gift of God, eternal life, by the baptism of the Spirit. Grant it, Lord. I commit them to Thee now. In the name of Jesus Christ, take their souls tonight, and wash it in the crimson blood of Calvary. For we ask it in Jesus' name. Amen.

124

Kjære Herre, vi kommer til Deg i kveld… Det virket som om det var en del kvinner her i kveld, Herre, som rakte opp hendene. Kanskje de også kan se ned… Noen av dem er unge piker, bare tenåringer, som rakte opp hendene. De mener det, Herre. De ønsker ikke å bli fordømt med verden. De vil motta Deg nå i denne juletiden, for å se inn i Guds pakke og motta evig liv. Gi dem det, Herre, akkurat nå, at Du åpner for dem tilgivelsen for deres synder, at Du åpner for dem en kilde i Davids hus, som er åpen for synd og urenhet, der syndere som kaster seg under flommen, mister all sin skyldige plett. Gi dem det, Herre. Gå hjem med dem, og bli med dem i kveld, Herre. Gjør livet for dem slik det burde være, Herre. Gi dem det.
Helbred de syke og plagede blant oss. Du er de hjelpeløses hjelp. Du er Den, Herre, som kan gjøre det andre ikke kan. Du er den vedvarende nåde. Du er Guds gave. Og vi tror ydmykt på Deg, Herre. Vi følger morgenstjernen, vi følger lyset til det leder oss til det fullkomne lys, Guds gave, evig liv, ved Åndens dåp. Gi oss det, Herre. Jeg overgir dem til Deg nå. I Jesu Kristi navn, ta deres sjeler i kveld, og vask dem i Golgatas skarlagensrøde blod. For vi ber om det i Jesu navn. Amen.

125

Lord, abide with me!
[Brother Branham hums.]
…helpers fail to comfort me,
In life, in death, O Lord, abide with me.
Do you love Him with all your heart? Once more, for old time's sake, "I love Him, I love Him, because He first loved me."
I love Him (everybody now), I love Him,
Because He (let's raise up our
hands to Him ) … loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now I want you to shake hands with somebody in front and back, and your side now.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
All that's received the Christmas Gift of God, raise your hands now.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

125

Herre, bli hos meg!
[Bror Branham nynner.]
…når hjelpere svikter og trøst mangler,
I livet, i døden, O Herre, bli hos meg.
Elsker du Ham av hele ditt hjerte? La oss synge en gang til for gamle dagers skyld, "Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han først elsket meg."
Jeg elsker Ham (alle sammen nå), jeg elsker Ham,
Fordi Han (la oss løfte våre
hender til Ham) … elsket meg;
Og kjøpte min frelse
på Golgatas tre.
Nå vil jeg at du skal håndhilse på noen foran, bak og ved siden av deg.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
på Golgatas tre.
Alle som har mottatt Guds julegave, løft hendene nå.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham,
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
på Golgatas tre.

126

Don't you love Him? Isn't He wonderful? All right, while we stand now.
Take the name of Jesus with you,
Child of sorrow and of woe;
It will joy and comfort give you,
Take it everywhere you go.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven!
Slowly now,
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every snare,
When temptations…
(What do you do when temptations gather.)
Just breathe that Holy name in prayer.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven!
At the name of Jesus bowing
(Let's bow our heads now and sing it.)
Falling prostrate at His feet,
King of Kings in heaven we will crown Him,
When our journey is complete.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven;
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven!

126

Elsker du Ham ikke? Er Han ikke vidunderlig? Greit, mens vi står nå.
Ta navnet Jesus med deg,
Du, barn av sorg og nød;
Det vil gi deg glede og trøst,
Ta det med overalt hvor du går.
Kjære navn, å hvordan det klinger!
Jordens håp og himmelens glede;
Kjære navn, å hvordan det klinger!
Jordens håp og himmelens glede!
Sakte nå,
Ta navnet Jesus med deg,
Som et skjold mot enhver snare,
Når fristelser ...
(Hva gjør du når fristelser samles?)
Bare pust det Hellige navnet i bønn.
Kjære navn, å hvordan det klinger!
Jordens håp og himmelens glede;
Kjære navn, å hvordan det klinger!
Jordens håp og himmelens glede!
Ved navnet Jesus bøyer vi oss
(La oss bøye hodene nå og synge det.)
Faller ned ved Hans føtter,
Himmelens Konge skal vi krone Ham,
Når vår reise er fullført.
Kjære navn, å hvordan det klinger!
Jordens håp og himmelens glede;
Kjære navn, å hvordan det klinger!
Jordens håp og himmelens glede!