Konferanse

Norsk tittel: Konferanse
Original tittel: Conference
Dato: 1960-11-25
Sted: Shreveport, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Happy to be in this … gathered in heavenly places in Christ Jesus, hear the messages from the Lord, knowing that we are living again in the days of the apostolic church move. Oh, I'm so glad for this.
Today's been a wonderful day. We have had some interviews with the people and so forth, and the Spirit of the Lord has been near, and we've seen great things take place, and I believe that we are near the end, real near, more near than we really think we are.

Norsk:

Glad for å være her … samlet i himmelske steder i Kristus Jesus, høre budskapene fra Herren og vite at vi lever igjen i dagene med den apostoliske menighetsbevegelsen. Å, jeg er så glad for dette.
Dagen i dag har vært vidunderlig. Vi har hatt noen intervjuer med folk, og så videre, og Herrens Ånd har vært nær. Vi har sett store ting skje, og jeg tror vi er nær enden, virkelig nær, nærmere enn vi egentlig tror.

So tonight is another night that we have the privilege of, this side of eternity, to gather together to speak on His Word. I believe if we should just close the meeting and go home, it wouldn't … many times pay us just for being out tonight, the singing, and hearing the exhortations, and the Spirit speaking to the people.
Look in the Scriptures and search them. This is the way it began. This is the way it'll end. Did you ever notice that the Gentile kingdom was issued in by unknown tongues and interpretations? King Nebuchadnezzar, the handwriting on the wall, unknown tongues and interpretations. It goes out the same way---the Gentile age.

I kveld har vi nok en gang privilegiet, på denne siden av evigheten, å samle oss for å tale om Hans Ord. Jeg tror at selv om vi skulle avslutte møtet og dra hjem nå, ville det likevel vært verdt å være her i kveld, takket være sangen, formaningene og Ånden som taler til folket.
Se i Skriftene og undersøk dem. Slik begynte det, og slik vil det ende. Har du noen gang lagt merke til at hedningenes rike ble innledet med ukjente tunger og tolkninger? Kong Nebukadnesar, håndskriften på veggen, ukjente tunger og tolkninger. Det avsluttes på samme måte - hedningenes tidsalder.

Oh, it would be so nice if we had a few weeks we could take speaking on prophecy and so forth. I asked Brother Jack Moore, my precious friend, today, if it would be all right if I announced something in the assembly tonight. He said, "Certainly."
Beginning next Sunday a week, the fourth through the eleventh, at Jeffersonville, I am speaking eight nights there on the seven last church ages. I'm going to write a little commentary on it, and the Lord seemed to place upon my heart that I would speak it before the church. And it'll go on magnetic tape, and from that to the records, and from the records to the typewriter, shorthand typewriting, and then be out in print which makes at least three new books coming off now of visions, and then this book will come out, the seven last church ages. I believe that we are in that age.

Det hadde vært så fint om vi kunne ha noen uker til å tale om profeti og lignende. I dag spurte jeg Bror Jack Moore, min dyrebare venn, om det var greit at jeg annonserte noe i forsamlingen i kveld. Han sa: "Selvfølgelig."
Fra og med neste søndag, fra fjerde til ellevte, skal jeg tale åtte netter i Jeffersonville om de syv siste menighetsalderne. Jeg kommer til å skrive en liten kommentar om det, og Herren la det på mitt hjerte at jeg skulle tale om dette før menigheten. Det vil bli tatt opp på magnetbånd, og fra der til platene, fra platene til skrivemaskinen og stenografi, og så bli trykket. Dette vil resultere i minst tre nye bøker om visjoner, og så vil denne boken om de syv siste menighetsalderne også komme ut. Jeg tror vi lever i den tiden.

How come me to write it, I was looking back… Every time the Lord speaks to me I place it down, and then watch it, and bring it to the people, and show them how it comes to pass. I picked up a prophecy, I didn't… And I was a pastor of the Baptist church there. I didn't even know what a vision meant, and now them things that happened, I'd call it falling into a trance. I didn't know to call it a vision at that time, I was just a boy: 1933, on June.

Hvordan skrev jeg det? Jeg ser tilbake... Hver gang Herren taler til meg, skriver jeg det ned, og deretter følger med på det og deler det med folk, og viser dem hvordan det går i oppfyllelse. Da jeg fant en profeti, var jeg pastoren i baptistmenigheten der. Jeg visste ikke engang hva en visjon betydde, og nå de tingene som skjedde, ville jeg kalle det å falle i transe. Jeg visste ikke å kalle det en visjon på den tiden; jeg var bare en gutt: juni 1933.

I was on my way to Sunday school, and when I was getting my Bible, a vision came before me; and I was stopped in the floor. And here was what it said. It's on yellow paper. Will be printed in the "Herald of Faith" right away, because most all of it is fulfilled. 1933---think of this now. Many, many years ago, about twenty-eight years ago it taken place. Watch how accurate His Word is.
Said, "We now have a president (Mr. Roosevelt), and this Mr. Roosevelt will cause the world to go into a world war through his … in his time of his administration as president," and then said, "And during this time they have permitted women to vote, which will be a curse to the nation. They'll elect the wrong man sometime." And they did the other day. Think of that. Said, "We will go to war with Germany, and Germany will be fortified behind concrete. And we will take an awful beating at this place," the Maginot Line eleven years before it was built, see. Exactly.

Jeg var på vei til søndagsskolen, og da jeg skulle hente Bibelen min, kom en visjon til meg; jeg ble stående i gulvet. Her er hva det sa. Det står på gult papir. Det vil bli trykket i "Herald of Faith" snart, fordi nesten alt har gått i oppfyllelse. I 1933—tenk på det nå. Mange, mange år siden, omtrent tjueåtte år siden dette skjedde. Se hvor nøyaktig Hans Ord er.
Den sa: "Vi har nå en president (Mr. Roosevelt), og denne Mr. Roosevelt vil føre verden inn i en verdenskrig i løpet av sin tid som president," og så sa den, "Og i denne perioden har de gitt kvinner stemmerett, noe som vil bli en forbannelse for nasjonen. De vil en gang velge feil mann." Og det gjorde de nylig. Tenk på det. Den sa: "Vi vil gå til krig med Tyskland, og Tyskland vil være befestet bak betong. Og vi vil få en forferdelig nedtur på dette stedet," Maginotlinjen, elleve år før den ble bygget. Nøyaktig.

Said, "This new dictator, Mussolini, will take his first step toward Ethiopia, and Ethiopia will fall at his feet." It did. It said, "That'll be his last. He will end in disgrace." And I said, "It will come to pass before the end time comes that there will be a great woman stand up in the United States, because the United States is marked woman. Her number is thirteen, and she will rise up, either be president, or (I put it in parentheses) perhaps the woman being beautiful and attractive will be the Catholic church but cruel at heart, and she will lead the nation to pollution. And then it will come to pass that they'll have an automobile perfected into a place, that I seen a family driving in an automobile that was glass topped and didn't have any steering wheel in it."
And I seen the other day that it in the "Popular Mechanics" that the machine is already invented. They can take it anywhere you want to by some sort of a---this radar control. Just set your post to it and it goes right on. You don't even need it, and it's glass topped.

Det ble sagt, "Denne nye diktatoren, Mussolini, vil ta sitt første skritt mot Etiopia, og Etiopia vil falle for hans føtter." Det skjedde. Det ble sagt, "Det vil være hans siste. Han vil ende i vanære." Og jeg sa, "Før endetiden kommer, vil det stå fram en stor kvinne i USA, fordi USA er markert som kvinne. Hennes nummer er tretten, og hun vil enten bli president, eller (jeg setter det i parentes) kanskje den vakre og tiltrekkende kvinnen vil være den katolske kirken, men grusom i hjertet, og hun vil lede nasjonen til forurensning. Og så vil det komme til å skje at de vil ha utviklet en bil der jeg så en familie kjøre i en bil med glasstak uten ratt."
Jeg så nylig i "Popular Mechanics" at maskinen allerede er oppfunnet. De kan ta deg hvor som helst ved hjelp av en slags radarstyring. Bare sett målet, og den reiser dit automatisk. Den har til og med glasstak.

Then I turned to look and I seen the United States was a smoldering, something had burned it up, and down beneath there I said (not in the trance) but I predict… Remember this. I guess this is taped too. I predict that these things will take place between now, 1933 and 1977 which will give us sixteen more years if my prediction strikes right.
Now, there was seven things spoke of that would happen. Five of them has already happened. There's two left to take place. It'll be that way. That's in the name of the Lord it shall be that way, see.
Oh, He's great. [Someone speaks in tongues.] Father, for Your Spirit for the… [Break in tape.]
Upon the people, the gifts that's in the church. We thank Thee, Lord, for they speak in unity. They speak in unity of Thy coming. The prophets, the speakers with tongues, the interpreters, all are warning us. The hour is at hand, and truly we believe that it's later than we think. May we prepare our hearts and souls for the coming of the Lord.
And tonight as we read in Thy Word, may You speak to us now through the written Word. We ask in Jesus' name and for His glory. Amen.

Deretter snudde jeg meg og så at USA var i ruiner, noe hadde brent det opp. Der nede sa jeg (ikke i transe, men jeg forutsier)... Husk dette. Jeg antar dette også er tatt opp. Jeg forutsier at disse tingene vil finne sted mellom nå, 1933 og 1977, noe som gir oss seksten år til om min forutsigelse er riktig.
Det var syv ting som ble nevnt skulle skje. Fem av dem har allerede skjedd. Det er to igjen. Det skal bli slik. I Herrens navn skal det bli slik.
Åh, Han er stor. [Noen taler i tunger.] Far, for Din Ånd for... [Tomt område på lydbånd.]
Blant folket, gavene som er i menigheten. Vi takker Deg, Herre, for de taler i enhet. De taler i enhet om Din komme. Profetene, de som taler med tunger, tolkerne, alle advarer oss. Timen er nær, og virkelig tror vi at det er senere enn vi tenker. Må vi forberede våre hjerter og sjeler for Herrens komme.
Og i kveld når vi leser i Ditt Ord, må Du tale til oss nå gjennom det skrevne Ordet. Vi ber i Jesu navn og for Hans ære. Amen.

In the book of Isaiah … just for a short message to not keep you too long. I want to say to the congregation that was not here this morning. I know many of you had to work. It's bad to have a meeting on a day when people has to work, but our noble and beloved brother, the rabbi, gave us an outstanding message on the time and on the Bible. And I certainly have appreciated the fellowship that our brother has had with us here, and I've had with him. And he has to leave tonight at eleven something, and he said he'd have to leave about ten-thirty. I said, "Perhaps we will be finished by that time." And I certainly appreciate him very much. May God speed him on, is my prayer.

I Jesajas bok finner vi ... bare en kort melding slik at jeg ikke holder dere for lenge. Jeg vil si til menigheten som ikke var her i morges at jeg forstår at mange av dere måtte jobbe. Det er uheldig å ha et møte på en dag når folk må jobbe, men vår edle og elskede Bror, rabbineren, holdt en fremragende tale om tid og Bibelen. Jeg har virkelig satt pris på fellesskapet med vår Bror, og det han har hatt med oss her. Han må reise i kveld rundt elleve-tiden, og han sa at han måtte dra omtrent halv elleve. Jeg svarte, "Kanskje vi vil være ferdige innen den tid." Jeg setter stor pris på ham. Måtte Gud gi Ham fart på reisen, er min bønn.

Many of you heard a little prophecy given not long ago in this church by a little Baptist woman. It came to pass last night. So I'm sure the church knows what we're speaking of. This church tonight stands on Mount Transfiguration experience. It is so.
Let us turn to Isaiah the first chapter and read from the seventeenth and the eighteenth verse, maybe the sixteenth also, as we read:
Wash you, make you clean; put away the evil of your doings from before mine eyes; cease to do evil;
Learn to do well; seek judgment, relieve the oppressed, judge the fatherless, plead for the widow.
Come now, and let us reason together, saith the Lord: though your sins be as scarlet, they shall be as white as snow; though they be red like crimson, they shall be white as wool.
Father, bless Thy holy Word. We wait, Lord, upon the Holy Spirit to reveal these things to us. Speak to every heart as we have need, Lord. You are pleading through many gifts and through Thy Word, pleading in the highways and byways, trying to compel these eleventh hour people to make ready Your coming. Grant it, Lord, and help me now and speak. We ask in Jesus' name. Amen.

Mange av dere hørte nylig en profeti gitt av en liten baptistkvinne i denne menigheten. Den gikk i oppfyllelse i går kveld. Så jeg er sikker på at menigheten forstår hva vi snakker om. Denne menigheten står i kveld på en erfaring som ligner på Forklarelsesberget. Slik er det.
La oss vende oss til Jesaja kapittel 1 og lese vers 16 til 18:
"Tvett eder, gjør eder rene, få deres onde gjerninger bort fra mine øine, hold op med å gjøre ondt!
Lær å gjøre godt, legg vinn på det som er rett, vis den undertrykte hans rett, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!
Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som ull."
Far, velsign Ditt hellige Ord. Vi venter, Herre, på Den Hellige Ånd til å åpenbare disse tingene for oss. Tal til hvert hjerte etter vårt behov, Herre. Du anroper gjennom mange gaver og gjennom Ditt Ord, anroper på veier og stier, og prøver å oppmuntre folk i den ellevte time til å gjøre seg klare for Din komme. Innvilg det, Herre, og hjelp meg nå å tale. Dette ber vi om i Jesu navn. Amen.

If I should call it a text, I would like to take the subject of "Conference," because when I come up, I noticed up over the door there is called a fellowship meeting; and a fellowship meeting is merely like a time where we fellowship together. And many of you remember the aged and beloved man and servant of God called F. F. Bosworth, was my associate and a beloved brother, who just recently went home at nearing a hundred years old to meet the Lord.
And he always had a great sense of humor, and when I would meet with him and talk with him, he'd always have some little sense of humor. And he used to say, "Brother Branham, do you know what fellowship is?"
And I said, "I think so, Brother Bosworth."
He said, "It's two fellows in one ship." So I think that's a very good expression.

En passende betegnelse for denne teksten kan være "Konferanse." Da jeg ankom, la jeg merke til en plakat over døren som annonserer et fellesskapsmøte. Et fellesskapsmøte er simpelthen en tid hvor vi samles for å ha fellesskap. Mange av dere husker kanskje den gamle og elskede tjeneren av Gud, F. F. Bosworth, som var min medarbeider og kjære bror. Han gikk nylig hjem til Herren i en alder nær hundre år.
F. F. Bosworth hadde alltid en stor sans for humor. Når vi møttes og snakket sammen, hadde han alltid en liten humoristisk bemerkning. Han pleide å spørre: "Bror Branham, vet du hva 'fellesskap' er?"
Jeg svarte: "Jeg tror det, Bror Bosworth."
Han sa: "Det er to karer i samme båt." Jeg synes det er et veldig godt uttrykk.

Now, when he was dying, you heard of his death, of course; and I rushed down quickly to Miami to see him. And I rushed in the door, and there he raised up, seeing him rise and the white hair and his little bald head, and his little thin arms reached out for me. I run and grabbed him around the neck, and I screamed, "My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof." For if there was a man that I know myself that added dignity to the Pentecostal church, was F. F. Bosworth, a great man of faith.
Then he told me. He said, "Brother Branham, I have a word for you, and I'm so glad you got here before I left."
I said, "What is it?"
He said, "Hasten to the mission fields right away." Said, "There's where the success in the Lord's work lies for you." Said, "Go, before some of these young fellows go and ruin the way of going."
And I said, "Brother Bosworth, I want to ask you a question, my precious sainted brother. In all the times of your ministry, what was the most gracious time? When you received the Holy Spirit, or when a certain person was healed or…?"
He said, "Right now is the greatest experience I've ever had in all my life."
I said, "Do you realize you're dying?"
He said, "All that I've lived for for more than fifty years, Brother Branham, is Jesus Christ." And he said, "Any minute He may walk in the door to take me home."

Da han lå for døden—du har selvfølgelig hørt om hans død—skyndte jeg meg raskt til Miami for å besøke ham. Jeg hastet inn døren, og der så jeg ham reise seg opp med hvitt hår, den skallede lille hodet og de tynne armene hans strukket ut mot meg. Jeg løp og omfavnet ham rundt halsen og ropte, "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!" For hvis det fantes en mann jeg visste hadde gitt verdighet til pinsemenigheten, var det F. F. Bosworth, en stor troens mann.
Så fortalte han meg. Han sa, "Bror Branham, jeg har et ord til deg, og jeg er så glad for at du rakk å komme før jeg drar."
Jeg spurte, "Hva er det?"
Han sa, "Skynd deg til misjonsmarkene med en gang. Der ligger din suksess i Herrens arbeid. Dra før noen av disse unge guttene ødelegger veien."
Jeg spurte, "Bror Bosworth, jeg vil stille deg et spørsmål, min kjære hellige bror. I hele din tjenestes tid, hva var den mest nådefulle opplevelsen? Da du mottok Den Hellige Ånd, eller når en viss person ble helbredet, eller...?"
Han svarte, "Akkurat nå er den største opplevelsen jeg noen gang har hatt i hele mitt liv."
Jeg spurte, "Er du klar over at du er døende?"
Han svarte, "Alt jeg har levd for i mer enn femti år, Bror Branham, er Jesus Kristus." Og han sa, "Hver øyeblikk kan Han komme inn døren for å ta meg hjem."

When death struck him, he raised in the room and shook hands with people for over two hours, his converts, and some of them had been gone for fifty years.
I like that "Psalm of Life," the part of it says,
Lives of great men all remind us
And we can make our lives sublime,
With partings leave behind us,
Footprints on the sands of time.
Footprints that perhaps another,
While sailing over life's solemn main,
For a forlorn and shipwrecked brother,
In seeing shall take heart again.

Da døden inntraff, reiste han seg i rommet og håndhilste på folk i over to timer, sine omvendte, og noen av dem hadde vært borte i femti år. Jeg liker den delen av "Psalm of Life" som sier:
Livene til store menn minner oss om
At vi kan gjøre våre liv opphøyde,
Med avskjeder etterlater vi oss
Fotavtrykk i tidens sand.
Fotavtrykk som kanskje en annen,
Mens han seiler over livets alvorlige hav,
For en forlatt og skipsbrudden bror,
Ved å se dem skal ta mot til seg igjen.

I love that. We meet together to discuss things. We hear so much about conferences lately. Everything you hear of recently has been a conference. They're holding con… [Break in tape.] U.N… Conferences all over the world.
What is a conference anyhow? What's it for? It's for when business or the heads of movements gets together and tries to solve out the best thing that they know to do.
When… Usually conference is called in the time of a crisis. In the time of a crisis, they call out their very best intellects, the men who seems to know the best; and they bring these men together, heads of nations, heads of organization, heads of business firms. When a crisis is on, they call these men together, and they sit down and use the best that they have to get the thing reasoned out.

Jeg elsker det. Vi møtes for å diskutere saker. Vi hører så mye om konferanser for tiden. Alt man hører om nå til dags er konferanser. De holder konferanser over hele verden, inkludert U.N. konferanser.
Hva er egentlig en konferanse? Hva er formålet? En konferanse er når ledere av bevegelser eller forretninger samles for å finne de beste løsningene de kjenner til. Vanligvis blir en konferanse sammenkalt i en krisesituasjon. Da innkaller de sine beste intellekter, mennene som tilsynelatende vet mest, og samler dem—ledere av nasjoner, organisasjoner og forretningsforetak. Når en krise oppstår, samler de disse mennene for å sette seg ned og bruke alt de har for å finne en løsning.

And then we find that we had one during the time of the Second World War. I believe they called it the Big Four Conference. Been a few years ago, some less than twenty, that they had the Big Four Conference. Many of you men and women here can remember that conference, when all the world was in a time of a crisis. The eastern and the western world was at ends with each other. Germany, and the Nazi nations, and so forth, they called all their best brains together, the celebrity of the nations, the best and set down.
I remember a friend, a preacher friend of mine, a Baptist brother, very fine man, Dr. Pettigrew, in Louisville, Kentucky. And he was listening for the returns of that conference, and he said that he was … had his radio on listening from the place where the returns was coming in, what they were trying to decide. And I think that's what we all ought to do. I think when things are at the end, we should not only be listening, we should be praying, praying for the leaders of our nation, praying for men that's in power, that God will rule.

Under Andre verdenskrig hadde vi en konferanse som jeg tror de kalte "Big Four Conference." For noen år siden, mindre enn tjue, ble denne konferansen avholdt. Mange av dere her kan huske den tiden da hele verden var i krise. Øst- og vestverdenen var på konfliktkurs. Tyskland og de nazistiske nasjonene samlet sine beste hoder, nasjonens prominente, de beste og mest anerkjente, og satte seg ned.
Jeg husker en venn, en forkynner og veldig bra mann, Dr. Pettigrew, som var en baptistpredikant fra Louisville, Kentucky. Han lyttet på radioen etter oppdateringer fra denne konferansen. Han fulgte med på hva de forsøkte å beslutte. Jeg mener det er noe vi alle burde gjøre. Når situasjonen er kritisk, bør vi ikke bare lytte, men også be – be for våre nasjonale ledere, be for de som har makt, at Gud skal råde.

I was in one of them the other day when I noticed they was eleven of us sitting at a table in a great federal court, and at the end of the table there was one empty seat. I was involved in this, and I know who was sitting there the way it come out---my Lord. Oh, I'm so glad that prayer changes things.
Then when we were… Dr. Pettigrew said he was walking in the floor listening for the returns, and said someone knocked at the door, and it was one of these modern beatnik sort of a people with the overalls, and the long hair, and down and up and you know, and I don't know; all them kind of foolish things. And he said, "I want you to go with me downtown. I write literature," and he said, "poetry. And they won't buy my poetry," and said, "and you're a man of influence," and said, "you come help me and give me a recommendation."
And he said, "My good man, I'm listening to the return of the Conference of the Big Four. I want to know how it comes out."
And this beatnik said, "Oh, my poetry, my songs," in the modern, rock-and-roller, booglie-wooglie, ever what it was in them days, the young people were doing, is more important than that. Not knowing if that didn't go right there would be no nation to have booglie-wooglie any more, or ever what they call the stuff.

Jeg var inne i en av de rommene nylig, og la merke til at vi var elleve personer som satt rundt et stort retsbord, med en tom stol ved enden av bordet. Jeg var involvert i dette, og jeg vet hvem som satt der—min Herre. Å, jeg er så glad for at bønn forandrer ting.
Dr. Pettigrew fortalte at han gikk rundt og ventet på resultatene, da noen banket på døren. Det var en av disse moderne "beatnik"-typene med snekkerbukser, langt hår, og et rufsete utseende. Han sa: "Jeg vil at du skal bli med meg til byen. Jeg skriver litteratur," fortsatte han og sa, "poesi. Men de vil ikke kjøpe poesien min, og du er en mann med innflytelse. Kan du hjelpe meg ved å gi meg en anbefaling?"
Dr. Pettigrew svarte: "Min gode mann, jeg lytter til resultatene fra Konferansen av De Fire Store. Jeg vil vite hvordan det går."
Beatniken sa: "Å, min poesi, mine sanger," i en moderne rock-and-roll-stil, uten å innse at hvis resultatet fra konferansen ikke ble som det skulle, ville det ikke være noen nasjon igjen for å nyte rock-and-roll eller hva de nå enn kalte det.

Now. Oh, we ought to be concerned about these things. There was another conference called the Geneva Conference, when we had to get together again with the nations and try to solve out what's the best thing to do. And there's one just recently called the Paris Conference, and they usually select a place, a nice place where it's suitable.
Just recently I was in Geneva where they held that conference, and it seems to be a place where they can look out and see things that inspires them. It's strange, when the strain is on a person, he has to have something to inspire him. Poets climb up in the mountains to watch the sunrise. Many have them a shack out somewhere. Prophets live in the wilderness away from the people, somewhere to find something that inspires them.

Vi bør være bekymret for disse tingene. Det var en annen konferanse kalt Genève-konferansen, der nasjonene måtte samle seg igjen for å finne ut hva som var den beste løsningen. Nylig var det også en som kalles Paris-konferansen, og de velger vanligvis et passende sted for slike møter.
Nylig var jeg i Genève, hvor de holdt den konferansen, og det ser ut til å være et sted hvor de kan finne inspirasjon. Det er merkelig, når presset er stort på en person, trenger han noe som kan inspirere ham. Poeter klatrer opp i fjellene for å se soloppgangen. Mange av dem har en hytte et sted. Profeter lever i villmarken, borte fra folk, for å finne noe som gir dem inspirasjon.

And the Geneva Conference was held in a beautiful place, the Paris Conference, and so forth. And seeing these conferences of the nations are so appropriate, and we're having so many. And we all know about them; we read about them in the newspaper, and hear of them on the radio, and the televisions, and what more outlets we have.
And we know about them, but let's think about some conferences God had. God has conferences also. He said here, "Come, let us reason together," saith the Lord. "Though your sins be like scarlet, they shall be white like wool, red like crimson, white like snow. Come, let us reason together." God wants a conference. God has conferences.

Geneva-konferansen ble holdt på et vakkert sted, Paris-konferansen og så videre. Disse nasjonale konferansene er svært relevante, og vi har mange av dem. Vi leser om dem i avisene, hører om dem på radioen og ser dem på TV.
Men la oss tenke på noen av de konferansene Gud har. Gud har også konferanser. Han sier: "Kom, la oss resonnere sammen," sier Herren. "Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som ull; om de er røde som purpur, skal de bli hvite som snø. Kom, la oss resonnere sammen." Gud ønsker en konferanse. Gud har konferanser.

In the world conferences, men meet together and they eat, drink, lie to one another. It's a lot different when God has a conference. Men meet together and fast and pray, get orders from heaven and go forward. Let's speak of one of God's conferences, or a few of them.
One of the first conferences I can think of God having, was the Eden Conference. God had a conference in Eden. When the news came into glory that His son had been lost, that he had sinned and turned his back upon his God, the news struck heaven. No doubt but what, many of the Angels wanted to go down and see if they could do something about it, but God wanted to hold that conference Himself. It was His child that was in trouble. He couldn't trust it to an angel.

På verdenskonferanser møtes mennesker for å spise, drikke og lyve for hverandre. Det er helt annerledes når Gud har en konferanse. Da møtes menn for å faste og be, motta ordrer fra himmelen og gå fremover. La oss snakke om noen av Guds konferanser.
En av de første konferansene jeg kan tenke på at Gud hadde, var Eden-konferansen. Gud holdt en konferanse i Eden. Da nyheten nådde himmelen om at Hans sønn hadde gått seg vill, syndet og vendt ryggen til Ham, slo det ned som lyn fra klar himmel. Det var ingen tvil om at mange av englene ønsket å dra ned og hjelpe, men Gud ønsket å holde den konferansen Selv. Det var Hans barn som var i trøbbel. Han kunne ikke overlate det til en engel.

It was an important conference, and in this day when theologians are preaching, and people are saying that Jesus was just a man, that Jesus was just an ordinary prophet, that He wasn't divine… Why it would break the whole picture. He was more than a prophet. He was God came down in flesh to give conference and reconciliation. It wasn't just an ordinary man or a prophet. He was the God of the prophets.
And He came down in flesh. And when… It sure, certainly shows that in the beginning the first conference that God had with man He came Himself. He didn't trust it to someone else. When God came down to redeem man, He never trusted to a prophet. He came Himself, for He was the only one that could do it.

Det var en viktig konferanse. I en tid hvor teologer forkynner og folk sier at Jesus bare var et menneske, en vanlig profet, og ikke guddommelig, splitter de hele bildet. Jesus var mer enn en profet; Han var Gud som kom ned i kjød for å gi konferanse og forsoning. Han var ikke bare et vanlig menneske eller en profet. Han var profetenes Gud.
Han kom ned i kjød. I begynnelsen, ved den første konferansen Gud hadde med mennesket, kom Han selv. Han overlot det ikke til noen andre. Da Gud kom ned for å gjenløse mennesket, stolte Han ikke på en profet. Han kom selv, for Han var den eneste som kunne gjøre det.

And when this great conference in Eden, God came down and… Look at the nature of man. It shows it today in man. Instead of man trying to come out and saying, "Lord, I have sinned," he hides himself somewhere, and many times like Adam did, makes hisself a fig leaf religion, something he made up himself, some kind of a creed that he would say and hide himself.
But just like it was with Adam, so will it be with every man who's trusted in creeds. There'll be a time when you stand by God, that your creed and fig-leaf religion won't hide your sins. God's made a way, a prepared way.
Before He could talk to Adam, He could not talk to him naked, and He killed something. Something has to die, and something did die to make a covering that we could hold this conference with God. God must've selected a certain tree in the garden of Eden, and He called Adam and Eve, and throwed those old bloody sheepskins in there, and said, "Wear these out here." What a conference.

Da den store konferansen i Eden fant sted, kom Gud ned og… Se på menneskets natur. Den viser seg også i dag. I stedet for å komme frem og si: "Herre, jeg har syndet," gjemmer mennesket seg ofte, som Adam gjorde, og lager seg en fikentrebladsreligion – en slags trosbekjennelse han har laget selv for å skjule seg.
Men akkurat som med Adam, vil det være for enhver som stoler på trosbekjennelser. Det vil komme en tid da du står foran Gud, og din trosbekjennelse og fikentrebladsreligion ikke vil skjule dine synder. Gud har forberedt en vei.
Før Gud kunne snakke med Adam, kunne Han ikke gjøre det mens Adam var naken, så Han drepte noe. Noe måtte dø, og noe døde for å lage et dekke som gjorde det mulig å ha denne konferansen med Gud. Gud må ha valgt ut et bestemt tre i Edens hage, kaldt på Adam og Eva, kastet over dem de gamle blodige sauefellene, og sagt: "Bær disse her ute." For en konferanse.

And when conference is made, there's decisions made. Then we that receive our decision have to act accordingly. God had the conference with Adam and Eve and made a decision, that it was God, that was God's remedy, and it never can change. There's no church, no creed, no man, no angel, no devil. Nothing else can change that. God made His provided way for a sinner to stand in His presence; that was through the shed blood of the innocent One. And we're all born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies.
We could no more save ourselves by our creeds and so forth, than we could hold our bootstraps and jump over the moon. We are lost, and there's none of us can save one another, no man, no prophet, no priest. Takes Jesus Christ, who was God in flesh, to save us. And He has made the sacrifice.

Når en konferanse holdes, tas det beslutninger. Vi som mottar disse beslutningene må følge dem deretter. Gud hadde konferansen med Adam og Eva og tok en beslutning; det var Guds løsning, og den kan aldri endres. Ingen menighet, ingen trosbekjennelse, ingen mann, ingen engel, ingen djevel - ingenting kan endre dette. Gud la frem Sin tilveiebrakte vei for en synder til å stå i Hans nærvær; det var gjennom det utgytte blodet fra den Uskyldige. Vi er alle født i synd, formet i ondskap, kom til verden med løgn på våre lepper.
Vi kunne ikke redde oss selv ved våre trosbekjennelser og lignende, mer enn vi kunne ta oss i støvlettstroppene og hoppe over månen. Vi er fortapt, og ingen av oss kan redde hverandre; ingen mann, ingen profet, ingen prest. Det krever Jesus Kristus, som var Gud i kjød, for å frelse oss. Og Han har gitt offeret.

I see him standing there, Adam with his big manly body that was a very picture of health. When I was in Greece here not long ago I seen a picture of some unconverted mind, a great artist who had painted a picture of Adam and Eve. It was a discredit to humanity. Eve looked like an animal instead of a lady: great hair hanging one side, and her mouth sitting sideways, and one leg bigger than the other one, and oh, she looked horrible. That's what the conception of the unconverted mind.
Eve was the most beautiful woman that ever walked on the face of the earth. He made her. Her eyes was like the stars in the heavens.
And I see her standing there with an old bloody sheepskin around her. God was showing there at this conference what His plan was for the future salvation of the whole world. Watch Adam as he walks away, those old bloody sheepskins slapping against his big manly legs and against hers as they were departing from His presence.

Jeg ser ham stå der, Adam med sin store, kraftige kropp, som et bilde på helse. Da jeg nylig var i Hellas, så jeg et maleri av en ukonvertert kunstner, en stor artist som hadde malt et bilde av Adam og Eva. Det var skammelig for menneskeheten. Eva så ut som et dyr i stedet for en dame: håret hang ned på den ene siden, og munnen var skjev, og det ene benet var større enn det andre. Hun så forferdelig ut. Dette er oppfatningen til et ukonvertert sinn.
Eva var den vakreste kvinnen som noen gang har vandret på jorden. Gud skapte henne. Øynene hennes var som stjerner på himmelen.
Jeg ser henne stå der med en blodig saueskinnskappe rundt seg. Gud viste på denne konferansen hva Hans plan var for hele verdens fremtidige frelse. Se på Adam når han går bort, de blodige saueskinnene slår mot hans kraftige ben og hennes, mens de forlater Hans nærvær.

It was only a prefigure of a picture, that we could turn our camera now to one morning down in Jerusalem. I can listen out the window and hear a noise. What is it? It's a priest saying, "Away with such a man."
I can hear a little woman run out in front of the crowd and say, "What has He done, but heal the sick, and raise the dead, and brought deliverance to those that were in captive?"
A big cruel hand would smack her in the mouth, say, "Would you listen to that woman instead of your priest?" A cruel Roman whip a beating Him…

Det er bare en forsmak på et bilde, og nå kan vi rette kameraet mot en morgen i Jerusalem. Jeg kan høre ut av vinduet og oppfatte en lyd. Hva er det? Det er en prest som roper: "Bort med en slik mann."
Jeg hører en liten kvinne løpe ut foran folkemengden og rope: "Hva har Han gjort annet enn å helbrede de syke, oppreise de døde og bringe utfrielse til de fangne?"
En stor, brutal hånd smeller henne i ansiktet og sier: "Vil du heller lytte til den kvinnen enn til din prest?" En grusom romersk pisk slår Ham...

It's kind of an awful picture, but let's raise up the shades and look. I hear something bumping down through the street, over the cobblestones. I look out the window, and I saw a little man with a white robe wove throughout without seams laying across His shoulders, packing an old cross as it bumps going down the street. His shoulders are rubbing raw; and I noticed on His little garment, there's little spots all over it, and those spots as He goes up the hill gets bigger and bigger. After a while they all run into one. Now, a great bloody splash against His legs. What was it? That second Adam, that seed of the woman.

Det er et ganske ubehagelig bilde, men la oss trekke opp gardinene og se. Jeg hører noe som dunker ned gjennom gaten, over brosteinene. Jeg ser ut av vinduet og ser en liten mann med en sømløs hvit kappe over skuldrene, som bærer et gammelt kors mens det dunker nedover gaten. Skuldrene Hans er gnisset rå; og jeg la merke til på den lille kappen Hans at det er små flekker overalt. Disse flekkene blir større og større mens Han går opp bakken. Til slutt flyter de sammen til én stor, blodig flekk mot benene Hans. Hva var det? Den andre Adam, den kvinnens ætt.

The bee of death humming around His head as He goes up the hill, knowing that soon the devil will certainly … had the wool pulled over his eyes there. The devil said, "How could a man that claims to be God, how could he? I challenged him to do a stunt or one of his tricks in front of me to turn bread into … or rocks into bread. He failed to do it. How could he stand, if he's a prophet, and let a Roman soldier put a rag around his face and hit him on the head with a stick and said, 'Now, if you're a prophet, tell us who hit you,' and sit still. He's a faker. I'll come and sting him with my sting of death. I'll get him now."
Oh, how he failed. When they hung Him on the cross, and that bee was a humming around Him. If a bee or an insect that has a stinger ever stings and anchors that stinger deep, when he goes away he can never sting again. He leaves his stinger in the flesh. Death could sting a sinner and get by. But that time he left his stinger in Emmanuel's flesh, and he pulled the stinger out.

Dødens bie surret rundt Hans hode mens Han gikk opp bakken, vitende at djevelen snart ville bli grundig bedratt. Djevelen sa: "Hvordan kan en mann som hevder å være Gud, gjøre det? Jeg utfordret ham til å gjøre et stunt eller en av sine triks foran meg og forvandle steiner til brød. Han klarte det ikke. Hvordan kan han stå imot, hvis han er en profet, når en romersk soldat satte en klut over ansiktet hans, slo ham på hodet med en pinne og sa, 'Nå, hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo deg,' og bli sittende stille. Han er en bløffmaker. Jeg skal stikke ham med min dødens brodd. Nå skal jeg få ham."
Å, hvor han mislyktes. Da de hengte Ham på korset, surret den bien rundt Ham. Hvis en bie eller et insekt med en brodd noen gang stikker og graver brodden dypt inn, kan den aldri stikke igjen når den flyr bort. Den etterlater brodden i kjøttet. Døden kunne stikke en synder og gå videre. Men den gangen etterlot han brodden i Emmanuels kropp, og trakk ut brodden.

No wonder Saint Paul could say years after that when the bee of death was humming around him, "O death, where is your stinger? Grave where is your victory? But thanks be to God who giveth us the victory through our Lord Jesus Christ."
Death was conquered. The bee can hum around. The bee of death can buzz and saying, "I got you."
But we can point over yonder to an empty grave and say, "Thanks be to God that gives us the victory through our Lord Jesus Christ." He can make a noise, but he can't sting you. He ain't got no more stinger. When he anchored his stinger in the flesh of Emmanuel, God's flesh among us, it pulled the stinger out of death. That was God's idea at His first conference.

Ikke rart at Paulus kunne si, flere år senere, da dødens bie summet rundt ham: "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Men takk til Gud som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus."
Døden ble overvunnet. Bia kan summe rundt. Dødens bie kan surre og si: "Jeg har deg."
Men vi kan peke mot den tomme graven og si: "Takk til Gud som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus." Den kan lage lyd, men den kan ikke stikke deg. Den har ikke lenger noen brodd. Da den festet sin brodd i kjødet til Emmanuel, Guds kjød blant oss, trakk den brodden ut av døden. Dette var Guds plan ved Hans første konferanse.

Man must live, not by himself. He must not come with his own man-made theory. He condemned it. He did not come with a man-made creed. He had to come through God's provided way. The conference was settled. That was all of it. It was finished. Man must come by the sacrifice.
Let's talk of another conference just for a moment. There was another conference. Many of them we could think of, but I'll just hit two or three here for a few moments. Let's think of the Burning Bush Conference. There was one time a Burning Bush Conference. God's people had been taken down into Egypt, and there we know how Joseph was sold, a perfect type of Christ, and how that we seen him dismiss every Gentile from around him to make hisself known to his brethren. Very beautiful picture of the day we're living in when the Gospel's going back to Israel again. Jesus will make Himself known to the Jew away from the Gentile.

Mennesket må ikke leve for seg selv, ei heller komme med sine egne selvlagde teorier. Han fordømte dette. Han kom ikke med et menneskeskapt trosbekjennelse, men måtte følge Guds tilveiebrakte vei. Konferansen ble avgjort, og det var alt. Den var over. Mennesket må komme gjennom offeret.
La oss for et øyeblikk snakke om en annen konferanse. Det var en annen konferanse vi kan tenke på; faktisk mange, men jeg vil bare berøre to eller tre her kort. La oss tenke på Den brennende buskens konferanse. Det var en gang en konferanse ved den brennende busken. Guds folk hadde blitt ført ned til Egypt, og vi vet hvordan Josef ble solgt, en perfekt type på Kristus, og hvordan vi ser ham sende bort alle hedninger rundt seg for å gjøre seg kjent for sine brødre. Et vakkert bilde på den tiden vi lever i nå, når Evangeliet går tilbake til Israel. Jesus vil gjøre Seg kjent for jødene, atskilt fra hedningene.

Then when we find out that after four hundred years of bondage, and the Egyptians rose up there, and there was a pharaoh who did not know Joseph; and finally it come to a place they were made to serve with rigor. How the Egyptians made slaves out of them and beat them and drove them like cattle!
God ordained a prophet to rise up. That prophet run away and married a beautiful Ethiopian girl and had a son, Gershom, and was well satisfied to inherit a lot of money from his father, Jethro, or his father-in-law Jethro. And was keeping his flocks on the backside of the desert when all at once the cries of God's people come up before him. There had to be something done. God remembered.
I'm so glad He remembers. He remembered His covenant. He remembered Eden. He remembered Abraham. He remembers every word that He ever promised, everything that He ever said. He's the infinite God. He remembered it all, and He remembered He made His promise.
There's only one thing for God to do: that's keep His Word. And to keep His Word, He had ordained a prophet; but this prophet was a runaway, out into the wilderness. He was a fugitive. He had went out into the wilderness and he was settled down, but when God ordains a man to do something, no matter how much he runs…

Etter fire hundre år i slaveri oppstod det en farao i Egypt som ikke kjente Josef. Da ble israelittene tvunget til å tjene med stor strabaser. Egypterne gjorde dem til slaver, slo dem og behandlet dem som buskap.
Gud utpekte en profet til å stå frem. Denne profeten rømte og giftet seg med en vakker etiopisk kvinne, og de fikk en sønn ved navn Gershom. Han var tilfreds med å arve rikdom fra sin svigerfar, Jetro, og han gjette sin flokk i ørkenen. Men så nådde klagene fra Guds folk opp til Ham, og noe måtte gjøres. Gud husket.
Jeg er så glad for at Han husker. Han husket Sin pakt. Han husket Eden. Han husket Abraham. Han husker hvert ord Han noensinne har lovet, alt Han har sagt. Han er den uendelige Gud. Han husket alt, og Han husket at Han hadde gitt et løfte.
Det var bare én ting for Gud å gjøre: å holde sitt Ord. For å holde sitt Ord hadde Han utpekt en profet; men denne profeten var en flyktning ute i ørkenen. Han hadde slått seg til ro, men når Gud kaller en mann til å gjøre noe, spiller det ingen rolle hvor mye han flykter...

God ordained there'd be a church in the last days; there can rise devils, and demons, and hypocrites, but God will have that church, because He said it would be there. He will do it. There's nothing will… God's able of these stones to rise children unto Abraham.
And then when he found this fugitive of His, this prophet Moses, out there very well satisfied with a beautiful wife and a family and going to be rich. That Jewish heart, that was good enough for him. The burden had left him, because he had failed in his theology and in his intellectuals to deliver the children of Israel, but God had ordained that he should do it.
Everything that God ordains will come to pass. God's going to have a church and going to have a people. He's going to have someone to believe His gifts. He's going to have those who'll speak with tongues, those who'll interpret. He's going to have prophets that He… He's going to do it, because He said He would. God will have healing and salvation. And the Holy Ghost will fall, and He's able of these stones to rise children to Abraham.
We Baptists, Methodists, Presbyterians and so forth can turn it down as much as we want to, but God will have that Church just as certain as His Word said so. He will do it. He remembers every word that He said. In the season it'll bring forth.

Gud har forordnet at det skal være en menighet i de siste dager. Det kan oppstå djevler, demoner og hyklere, men Gud vil ha den menigheten, fordi Han har sagt at den skal være der. Han vil sørge for det. Ingenting kan hindre Ham… Gud er i stand til å reise barn til Abraham av disse steinene.
Da Han fant denne flyktningen, profeten Moses, var Moses meget tilfreds med en vakker kone, en familie og med utsikter til rikdom. Den jødiske hjertet, det var nok for ham. Byrden hadde forlatt ham fordi han hadde feilet i sin teologi og sin intellektuelle innsats for å frigjøre Israels barn, men Gud hadde bestemt at han skulle gjøre det.
Alt Gud har forordnet vil skje. Gud vil ha en menighet og et folk. Han skal ha noen som tror på sine gaver, som taler med tunger og som tyder. Han vil ha profeter. Han vil gjøre det fordi Han har sagt det. Gud vil ha helbredelse og frelse, og Den Hellige Ånd vil falle. Han er i stand til å reise barn til Abraham av disse steinene.
Vi Baptister, Metodister, Presbyterianere og andre kan avvise det så mye vi vil, men Gud vil ha den Menigheten, like sikkert som Hans Ord sier det. Han vil sørge for det. Han husker hvert ord Han har sagt. I sin tid vil det bære frukt.

There was Moses, satisfied, ready to stay down there, but God thought, "I've got to have a conference with that prophet." So He selected a certain place. Let's think it was under another bush up on top of a mountain. God ascended … descended from the heavens and set that bush afire, and He called Moses to a conference. Moses in his weakness begin to plead; but when he saw God's glory, he was ready to go.
Sometimes God's people is called into a conference with God, where they meet God. You know you have it in your house when the baby gets … till the doctor walks out and says, "There's no chance for it to live."
Your pastor says, "There's so such a thing as divine healing." Oh, that don't stop it. You're ready for a conference, and you're a different person when you talk to God.
When you got a wayward boy or wayward girl and you can pray to a place till you bring God on the scene, where He will meet you there in the bedroom, out there in the shed, down in the barnyard, wherever it is; when you have that conference with God, you're changed, something happens. And people who have those conferences with God and meets God, they act silly to the world after that.

Moses var tilfreds og klar til å bli værende der nede, men Gud tenkte: "Jeg må ha en samtale med denne profeten." Så Han valgte et bestemt sted. La oss anta at det var under en annen busk på toppen av et fjell. Gud steg ned fra himmelen og satte busken i brann, og kalte på Moses til en samtale. Moses, i sin svakhet, begynte å be innstendig; men da han så Guds herlighet, var han klar til å gå.
Noen ganger blir Guds folk kalt til en samtale med Gud, hvor de møter Ham. Du vet at du har det i huset ditt når babyen blir så syk at legen går ut og sier: "Det er ingen sjanse for at den skal overleve."
Din pastor sier: "Det finnes ingen ting som guddommelig helbredelse." Å nei, det stopper deg ikke. Du er klar for en samtale, og du er en annen person når du snakker med Gud.
Når du har en bortkommen sønn eller datter, og du kan be til et punkt hvor du bringer Gud på banen, hvor Han vil møte deg der i soverommet, ute i skuret, nede i fjøset, uansett hvor det er; når du har den samtalen med Gud, er du forandret, noe skjer. Og folk som har disse samtalene med Gud og møter Gud, virker rare for verden etterpå.

Look what a silly picture looked to Moses. Here was a great army down in Egypt (like Russia now), had the whole world conquered, Egypt did. And here is an old man eighty years old, whiskers plumb down to his belt line, gray hair hanging down his back, eighty years old. The next morning had his wife sitting straddle of a mule with a young'un under her arm like that, an old crooked stick in his hand, going down, a praising God as hard as he can go.
Say, "Moses, where you going?"
"I'm going down to Egypt to take over." How silly. How it looked to the unconverted heart. What? He'd had her … [Break in tape.]
God commissioned you to do it. No matter how silly it looked, God is going to do it anyhow. It's the way it is with a Pentecostal man or woman. They might speak with tongues. They might run with their hands up. They might cut all kinds of shines, and even sometime they think they're drunk or crazy; but they've had a conference. No matter what it looks like to the world, God did it anyhow, so it doesn't matter.

Se hva et merkelig bilde det så ut for Moses. Her var en mektig hær i Egypt (akkurat som Russland nå) som hadde erobret hele verden. Og her stod en åtti år gammel mann, skjegget rakk ned til beltet, grått hår hang nedover ryggen. Neste morgen satt hans kone på en muldyr med et barn under armen, mens Moses holdt en gammel, krokete stav i hånden og priste Gud så høyt han kunne.
Noen spør: "Moses, hvor skal du?"
"Jeg skal ned til Egypt for å ta over." Hvor merkelig det så ut for det uomvendte hjertet. Hva skjedde? [Tomt.område.på.lydbånd.]
Gud hadde gitt deg oppdraget. Uansett hvor meningsløst det virket, skulle Gud gjennomføre det. Slik er det med en pinsevenn, mann eller kvinne. De kan snakke i tunger, løpe med hendene i været, gjøre alle slags underlige ting, og noen ganger kan folk tro at de er fulle eller gale; men de har hatt en konferanse. Det spiller ingen rolle hvordan det ser ut for verden, Gud gjorde det uansett, så det betyr ingenting.

Did not they say on the day of Pentecost, "These men are full of new wine."?
Peter said, "They're not that way. The saloons ain't open yet, but this is that."
Well, brother, I've often made this mistake… If this isn't that, I want to keep this till that comes. This is that.
And then if you notice, Moses on his road down to Egypt, a one man invasion. But he did it because he'd had a conference with God; and God had commissioned him and showed him His glory; and not even a nation could stand in his way. When God meets a man in a conference, and fills him with the Holy Ghost and sets his soul on fire, there's nothing going to stand in his way. He's going down to take over.

Sa de ikke på pinsedagen, "Disse mennene er fulle av ny vin"? Peter sa, "De er ikke det. Saloongene er ikke åpne enda, men dette er det."
Vel, Bror, jeg har ofte gjort denne feilen... Hvis dette ikke er det, vil jeg beholde dette til det kommer. Dette er det.
Legg merke til at på vei ned til Egypt, var Moses en énmannshær. Men han gjorde det fordi han hadde hatt en konferanse med Gud; og Gud hadde gitt ham et oppdrag og vist Ham Sin herlighet. Ikke engang en nasjon kunne stå i hans vei. Når Gud møter en mann i en konferanse, fyller ham med Den Hellige Ånd og setter hans sjel i brann, kan ingenting stå i hans vei. Han går ned for å ta over.

The children of Israel on the road back, they had another conference with God, Moses did at the Red Sea. We'll call that the Red Sea Conference. When right in the line of duty lay trouble. And listen Christians: There's where you'll make your fatal mistake. There's where Israel made her fatal mistake. When she asked for a law to serve God by. In Exodus 19, after grace had done provided a savior---Moses, a prophet---done provided a lamb, done provided a covenant, done provided all these things; and yet they wanted something to do themselves. They wanted some theology.
That's what's the matter today. If we'd have left Pentecost the way it was at the beginning… But we had to have something to argue about. We had to be oneness, twoness, threeness, Church of God. Oh, my. All these riding hump-backed camels of one hump, two humps, three humps and so forth. What difference does it make how many humps a camel's got as long we're riding in? What difference does it make, whether you're in a Ford or a Chevrolet? Just keep moving.

Israels barn hadde en ny konferanse med Gud mens de var på vei tilbake. Moses arrangerte denne ved Rødehavet. La oss kalle det Rødehavskonferansen. Selv i midt i rett plikt, oppstod problemer. Kristne, vær oppmerksomme: Det er her du kan gjøre din fatale feil. Israel begikk sin fatale feil da de ba om en lov å tjene Gud med. I 2. Mosebok 19, etter at nåden allerede hadde gitt en frelser—Moses, en profet—og et lam, samt en pakt, ønsket de fortsatt noe å gjøre selv. De ønsket teologi.
Dette er problemet i dag. Om vi hadde beholdt Pinsedag slik den var fra begynnelsen... Men vi måtte finne noe å krangle om. Vi måtte ha enighet, deling i to, tredeling, Guds Menighet. Å, min. Alle disse humpete kamelene med én, to, tre humper og så videre. Hva betyr det hvor mange humper kamelen har, så lenge vi fortsetter fremover? Hva gjør det om du er i en Ford eller en Chevrolet? Bare fortsett fremover.

But we had to have a denomination. We had to have an exodus, you know. We had to have a twentieth chapter of Exodus, I believe, where they'd give a law. We had to have something that we could do to show that we were Dr. Ph.D., L.L.D., double L.D. So-and-so (You see?), make them look like the rest of the world. Like Israel made her fatal mistake again when she refused Samuel, the prophet, and wanted Saul, the king. Samuel pulled them up. He said, "Have I ever taken any of your money? Have I ever spoke anything to you in the name of the Lord but what God backed it up?" They could not say a word.
Said, "Yes. You haven't taken our food and our money, and everything you said is right, but we still want the king. We want to be like the rest of the world, like the Gentile nations." They got it.
That's the way we do. We can't leave the blessing alone just the way it is… [Break in tape.] it's for everybody. We have to say, "Now, we belong to this church. We belong to this church," to act like the rest of them. Pentecost is not an organization. Neither can it be organized. Pentecost is an experience for whosoever will let him come that he might drink of the waters of the Lord. It's an experience. It's the Holy Spirit living in Methodists, Baptists, Jews, and what all---proselytes, and Catholics, and whatever more. It's an experience that we experience when we have a conference with God. Talk it over with Him.

Men vi måtte ha en konfesjon. Vi måtte ha en eksodus, vet du. Vi måtte ha det tyvende kapittelet av 2. Mosebok, tror jeg, hvor de fikk en lov. Vi måtte ha noe som kunne vise at vi var Dr. Ph.D., L.L.D., dobbelt L.D. Så-og-Så (Skjønner du?), få dem til å se ut som resten av verden. Som Israel gjorde sin fatale feil igjen da de avviste Samuel, profeten, og ønsket Saul, kongen. Samuel tok dem til rette. Han sa: "Har jeg noensinne tatt noen av deres penger? Har jeg noensinne sagt noe til dere i Herrens navn som Gud ikke har stadfestet?" De kunne ikke si et ord.
Han sa: "Ja. Du har ikke tatt vår mat og våre penger, og alt du har sagt er riktig, men vi vil likevel ha kongen. Vi vil være som resten av verden, som de hedenske nasjonene." De fikk det.
Slik gjør vi også. Vi kan ikke la velsignelsen være som den er... [Tomt.område.på.lydbånd.] det er for alle. Vi må si, "Nå tilhører vi denne menigheten. Vi tilhører denne menigheten," for å oppføre oss som resten av dem. Pinse er ikke en organisasjon. Den kan heller ikke organiseres. Pinse er en opplevelse for hvem som helst; enhver som vil komme og drikke av Herrens vann. Det er en opplevelse. Det er Den Hellige Ånd som lever i metodister, baptister, jøder, proselytter, katolikker og så videre. Det er en opplevelse vi får når vi har en samtale med Gud og diskuterer det med Ham.

So they come in the line of duty right up against the Red Sea blocking off their path. Usually when you have a conference with God and start to do something, the devil blocks it. He will make you so sick you can't get up. He will make every neighbor talk about you and call you a holy-roller. He will do something about it and tell you you're going down there to be old-fashion. Let your hair grow out, you're going to be an old number, a back number. The girls that you used to play bridge with won't think you're as pretty as you used to be. What difference does that make? You hold a conference with God, and you'll quit playing bridge anyhow. That's right. That's right.
But see, we want to be like the rest of the people. We want to act like the Joneses. We're matching. Paint your steps red, and watch the neighbors paint theirs red. You buy a Chevrolet and brag on it, watch your neighbor get rid of his Ford right quick. He's just got to act like you do, see. You got to act like him. You want to match experiences.

De kommer i embets medfør rett opp mot Rødehavet som blokkerer deres vei. Vanligvis, når du har en samtale med Gud og begynner å gjøre noe, vil djevelen blokkere det. Han kan gjøre deg så syk at du ikke kan reise deg. Han vil få hver nabo til å snakke om deg og kalle deg en hellighetsruller. Han vil gjøre noe med det og fortelle deg at du blir gammeldags. La håret vokse ut, og du vil være en gammel figur, en avdanket person. Jentene du pleide å spille bridge med vil ikke synes du er like pen som før. Hva forskjell gjør det? Du har en samtale med Gud, og du vil slutte å spille bridge uansett. Det stemmer. Det stemmer.
Men se, vi vil være som resten av folket. Vi vil opptre som naboene. Vi etterligner hverandre. Mal trappetrinnene dine røde, og se naboene male sine røde. Kjøp en Chevrolet og snakk varmt om den, og se naboen kvitte seg med sin Ford raskt. Han må bare oppføre seg som du gjør. Du må oppføre deg som ham. Vi vil matche hverandres erfaringer.

I've often said I don't care whether my pants match my coat, my tie matches my shirt. I want my experience to match God's Bible. That's what the church ought to do. What they did then, that's what I want now. Why take a substitute when the Pentecostal skies are full of the real? Why would you take something that wasn't right? Take the real, because God is ready to pour out His… "The promise is unto you and to your children." Preaching on that tomorrow night, if the Lord willing.
To whosoever will let him come, and right in the line of duty you hit the blockade. Oh, I guess all nature just quivered. Why, look what a thing. Here was Moses and Israel right in the line of duty with a pillar of fire leading them, and led them right down into a trap. God likes to get His people in a trap, see what they'll do. "Every son that cometh to God must first be tried and chastened." He gets them there. He brings you here. He puts you in between opinions. Now, could that be mental telepathy? Could it be? See? He puts you in a trap to see what kind of a decision you're going to make. That's right. Search the Scriptures. Jesus said, "They are they that testify of me." That's right.

Jeg har ofte sagt at jeg ikke bryr meg om buksene mine matcher jakken, eller slipset matcher skjorten. Jeg vil at min erfaring skal samsvare med Guds Bibel. Det er hva menigheten burde gjøre. Hva de gjorde da, er hva jeg ønsker nå. Hvorfor ta et substitutt når Pinsehimmelen er full av det ekte? Hvorfor velge noe upassende? Ta det ekte, for Gud er klar til å utøse Sin... "Løftet gjelder dere og deres barn." Jeg skal forkynne om det i morgen kveld, om Herren vil.
Den som vil, la ham komme, og midt i plikten møter du hindringen. Åh, jeg antar hele naturen bare skalv. Se for en situasjon. Her var Moses og Israel midt i pliktslinjen, ledet av en ildsøyle, og de ble ledet rett inn i en felle. Gud liker å sette Sitt folk i en felle for å se hva de gjør. "Hver sønn som kommer til Gud må først bli prøvet og tuktet." Han bringer dem dit. Han fører deg hit. Han setter deg mellom meninger. Nå, kan det være mental telepati? Kan det være? Se? Han setter deg i en felle for å se hvilken avgjørelse du vil ta. Det er riktig. Undersøk Skriftene. Jesus sa: "Det er de som vitner om Meg." Det stemmer.

Now, God lets it get that way. Now, He brought Israel right into the trap---mountains and deserts on both sides, Pharaoh's army pursuing, thousands of chariots and spears. And a bunch of humble little poor slaves not armed with nothing, come down to the Dead Sea … or the Red Sea rather, right down to its banks, and here was the dust of the chariots coming. And here was the mountains on either side, no way. Looked like God was a bad military man, left His people with no retreat.
Sometimes He does that: Let the doctor walk away and say, "You ain't going to live. You're going to die. That cancer's going to kill you. You'll never get up out of that chair." He seems like He leaves you with no retreat, but He is your retreat. Climb back into His arms.
God, He's my refuge. He's my mighty tower. The name of the Lord is a mighty tower. The righteous run into it and are safe. The towers of refuge. He is our refuge. No other refuge I have but Him. I don't want to know any other refuge. He's my refuge. He is a rock in a weary land, a shelter in the time of storm.

Gud tillater at det blir slik. Han førte Israel rett inn i en felle—med fjell og ørkener på begge sider, Faraos hær som forfulgte dem med tusenvis av vogner og spyd. Og denne flokken med fattige, ydmyke slaver uten våpen, kom ned til Rødehavets bredd. Her kom støvskyen fra vognene, og det var fjell på begge sider—ingen utvei. Det så ut som om Gud var en dårlig strateg og hadde etterlatt Sitt folk uten retrett.
Av og til gjør Han det samme med oss: Lar legen gå sin vei og si, "Du kommer ikke til å leve. Du kommer til å dø. Kreften kommer til å ta livet av deg. Du vil aldri reise deg fra den stolen." Det kan virke som om Han forlater deg uten noen retrett, men Han er din retrett. Søk tilflukt i Hans armer.
Gud er min tilflukt. Han er mitt mektige tårn. Herrens navn er et mektig tårn; de rettferdige løper til det og er trygge. Han er våre tilfluktstårn. Jeg har ingen annen tilflukt enn Ham. Jeg ønsker ikke å kjenne til noen annen tilflukt. Han er min tilflukt. Han er en klippe i et tørt land, et skjul i en stormfull tid.

I remember the first time I ever spoke in tongues. I was preaching at the Milltown Baptist Church, and I was out there preaching, and I'd got all wound up. And all those Baptist sitting there looking at me; and the Holy Ghost came upon me, and I jumped out in the middle of the aisle and begin to speak with tongues. I thought, "Well, what's happening now?" I never knew anything about it, and when I started back I heard my lips say this, "I'm the rock in a weary land, the tower … the refuge in a time of storm." Oh, how I wondered, and every one looking at one another like geese in a yard. Looking like that, and I felt the same way, because I didn't know. But I know something had happened to me. Oh, I'd found the tower, a hiding place. I've never wanted nothing else since then, but that spot, that blessed hiding place.

Jeg husker første gang jeg talte i tunger. Jeg forkynte ved Milltown Baptist Menighet og var opprømt mens jeg forkynte, med alle de baptistene sittende og se på meg. Den Hellige Ånd kom over meg, og jeg hoppet ut midt i midtgangen og begynte å tale i tunger. Jeg tenkte: "Hva skjer nå?" Jeg visste ingenting om det, og da jeg begynte å gå tilbake, hørte jeg leppene mine si: "Jeg er klippen i et trett land, tårnet ... tilflukten i en storm." Å, hvordan jeg undret meg, og alle så på hverandre som gjess i en gård. Vi følte oss alle like forvirrede, for jeg visste ikke hva som hadde skjedd. Men jeg visste at noe hadde forvandlet meg. Jeg hadde funnet tårnet, et skjulested. Siden da har jeg ikke ønsket noe annet enn det stedet, det velsignede skjulestedet.

Right in the line of duty, right under the fire of the enemy, there they was. Looked like all nature was trembling for them. What's the time? What's the Christian procedure? What is the thing to do in that kind of a time? Hold a conference. That's right. When the church gets to a place that this one's doing that, and this one's doing this one, and everything up-side-down, don't quit the church; hold a conference. Have a prayer meeting somewhere.
Moses selected a place. I'd say, let's think it was right back behind that rock, and he got over there and said, "Lord God," something like this: "Lord God, Great Jehovah, who met me in the burning bush. That experience has never left me, and I've done everything that You told me to do. I'm standing in the line of duty. I've brought Your people out here as You said. Yonder hangs that pillar of fire. There stands Pharaoh's army. Here's the mountains and the Dead Sea. What must I do, Lord? Must I give myself up to Pharaoh? What must I do? I want You."
I can see angels begin to sit on each rock all around. Oh, what a conference. After a while the Spirit of the Lord… I can see that pillar of fire move over. What was it? There was a decision made. What are you going to do? Give up and go back and try again? Go back into the denominations and the world? No, sir. He said, "Rise and go forward."

Midt i oppgaven, rett under fiendens ild, sto de der. Det virket som om hele naturen skalv for dem. Hva er tiden? Hva er den kristne prosedyren? Hva skal man gjøre i en slik tid? Hold en konferanse. Det stemmer. Når menigheten kommer til et punkt der denne gjør det, og den andre gjør dette, og alt er snudd på hodet, ikke forlat menigheten; hold en konferanse. Hold et bønnemøte et sted.
Moses valgte et sted. Jeg vil si, la oss tenke at det var rett bak den steinen. Han gikk dit og sa: "Herre Gud," noe slikt: "Herre Gud, store Jehova, som møtte meg i den brennende busken. Den opplevelsen har aldri forlatt meg, og jeg har gjort alt Du har bedt meg om å gjøre. Jeg står midt i oppdraget. Jeg har ført Ditt folk hit som Du sa. Der henger ildsøylen. Der står faraos hær. Her er fjellene og Det Døde Hav. Hva skal jeg gjøre, Herre? Skal jeg overgi meg til farao? Hva skal jeg gjøre? Jeg trenger Deg."
Jeg kan se engler begynne å sette seg på hver stein rundt omkring. Å, for en konferanse. Etter en stund begynner Herrens Ånd... Jeg kan se ildsøylen bevege seg over. Hva var det? En beslutning ble tatt. Hva skal du gjøre? Gi opp og prøve igjen? Gå tilbake til konfesjonene og verden? Nei, sir. Han sa: "Reis deg og gå fremover."

God never goes backward, never sends His people to go back to what Moody said, what Sankey said, what Finney said. Go forward. Amen.
Trouble of it is today, science is going to find God before we do. They're searching in the realms and got the lie detectors and things, and they can prove that there is a power. You seen it the other day in the "Look Maga…" No, it was in "Reader's Digest" I believe. Where they took the healer and down in… It was over in England.
They opened up the churches to what they called the healers, and about eighty percent more people was healed than medicine ever healed in England. Was that "Newsweek," Gene, or what was it? You remem… "Reader's Digest." All right. They took the healer to see if there was anything come from him; put his hand under x-ray and let him pray; put a piece of lead foil or find out if it was just his hand or if there was a power … [Break in tape.]

Gud beveger Seg aldri bakover, og Han sender heller ikke Sine folk tilbake til det Moody, Sankey eller Finney sa. Gå fremover. Amen.
Problemet i dag er at vitenskapen er i ferd med å finne Gud før vi gjør det. De søker innenfor ulike områder, bruker løgndetektorer og andre metoder, og de kan bevise at det finnes en kraft. For eksempel så vi nylig i "Reader’s Digest" at i England åpnet de menighetene for det de kalte helbredere. Resultatene viste at omkring åtti prosent flere mennesker ble helbredet via disse helbrederne enn ved bruk av medisin i England.
De tok en helbreder for å se om det kom noe kraft fra ham; de la hånden hans under røntgen mens han ba og brukte blyfolie for å finne ut om det bare var hånden hans, eller om det virkelig var en kraft. [Tomt.område.på.lydbånd.]

Let's see what Sankey said about it, what Moody said, what Knox, Calvin, or somebody else said about it. That's all right. They were God's people in that day, but we're moving on. Science can only go so far … [Break in tape.]
If you say to this mountain be moved and don't doubt in your heart but believe that what you said will come to pass, you can have what you've said. Whatsoever it is, let it be. Untapped resources.

La oss se hva Sankey, Moody, Knox, eller Calvin sa om dette. Det er greit. De var Guds folk i sin tid, men vi går videre. Vitenskapen kan bare gå så langt … [Tomt.område.på.lydbånd].
Hvis du sier til dette fjellet at det skal flytte seg og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du har sagt vil skje, kan du få det du har sagt. Hva det enn er, la det skje. Ubrukte ressurser.

A man said not long ago, said, "I don't want to bother God, you know. I know He's awful busy." Nonsense. "I don't want to…" Well, you can't exhaust His bountiful blessings. Could you imagine a little fish about a half inch long, out in the middle of the Pacific Ocean say, "I better drink of this water sparingly, because I might run out."
Could you imagine a little mouse about so big under the great garners of Egypt saying, "I'd better eat … ration myself this winter to just two grains a day. I might run out before the new harvest." That's ridiculous. Well, it's twice that ridiculous … a thousand times more to think you can exhaust the mercies of a merciful God. Why, He's trying to force His way into you. "Ask abundantly that your joys might be full." No way to exhaust Him.
Like a pump. The more you pump, the fresher the water gets. Oh, I like that. Just keep pumping. Living at the spout where the glory's coming out. I love that.

En mann sa for ikke lenge siden: "Jeg vil ikke bry Gud, skjønner du. Jeg vet at Han er fryktelig opptatt." Tull. "Jeg vil ikke…" Vel, du kan ikke tømme Hans rikelige velsignelser. Kan du forestille deg en liten fisk, omtrent en centimeter lang, midt i Stillehavet, si: "Jeg bør drikke vannet sparsomt, for jeg kan gå tom."
Kan du forestille deg en liten mus under de store lagrene i Egypt si: "Jeg bør rasjonere meg denne vinteren til bare to korn om dagen. Jeg kan gå tom før neste høst." Det er latterlig. Vel, det er tusen ganger mer absurd å tro at du kan tømme nåden til en nådig Gud. Han prøver å trenge Seg inn i deg. "Be om mye, så din glede kan bli fullkommen." Det er umulig å tømme Ham.
Som en pumpe. Jo mer du pumper, desto friskere blir vannet. Å, jeg liker det. Bare fortsett å pumpe. Bo ved tuten der herligheten kommer ut. Jeg elsker det.

Now, Moses cried to the Lord, and the Lord said, "Rise up and go forward." And when Moses went right straight and stepped his foot into the water, when that taken place, the Red Sea opened back, and Israel crossed over to a great victory. They had a conference. That's the way we always have to do, is have conferences.
Now, I want to speak of another one right quick. There was a conference. There's many of them we could speak of, but let's just not pass this one by. There was a Gethsemane Conference one time. When it had to be brought after a victorious life had defeated sickness, defeated everything in the world, He came to Gethsemane, and Father had to check up to see if He really wanted to go through it or not.
When He led His disciples, and they all got sleepy and laid down and went to sleep; but Jesus went just a little farther. He always does that. You just go part of the way and watch him go him a little further, all the way. He's ahead of you all the time, making the way. He went just a little further; and when He got out there, he knelt down by the side of a rock.

Moses ropte til Herren, og Herren sa: "Reis deg og gå fremover." Da Moses gikk rett fram og satte foten i vannet, åpnet Rødehavet seg, og Israel krysset over til en stor seier. De hadde en konferanse. Slik må vi alltid gjøre - holde konferanser.
Nå vil jeg raskt snakke om en annen konferanse. Det er mange vi kunne nevne, men la oss ikke hoppe over denne. Det var en Getsemane-konferanse en gang. Etter et seiersrikt liv der sykdom ble beseiret og alt i verden ble overvunnet, kom Han til Getsemane. Faderen måtte sjekke om Han virkelig ønsket å gå gjennom det eller ikke.
Da Han ledet disiplene sine, ble de alle søvnige og la seg til å sove. Men Jesus gikk litt lenger. Han gjør alltid det. Du går et stykke på veien, og så ser du Ham gå litt lenger, hele veien. Han er alltid foran deg og baner vei. Han gikk litt lenger, og da Han kom frem, knelte Han ved siden av en stein.

Let's just think… I can see Gabriel come down, His great sword standing by His side. I can see Wormwood. I can see the other great angels lighting on the rocks around. What was it? A conference table being set.
Then that Holy Spirit of God, as we see on the picture of Gethsemane, that light, which God is light---El Elohim, the self existing one. When He came down into His presence. "Do you want to go through with this, Son?" What? The angels are listening. "What's going to be the result? The whole world lays upon Your shoulder. Do You want to pay the price, or what do You want to do? You can come right on now without death. There lays Calvary before you. There they'll spit in Your face, and they'll take You to Calvary, all these things. You'll die in agony with the crown of thorns on Your head, and Your blood will drain out. Are You willing?"
Let's see what the conference, what the echo's going to be? All angels are standing around, wondering what takes place now. The decision's made. What is it? "Not my will, but thine, be done." Oh the angels unfolded the blessings and begin to minister to Him then, preparing Him for that great hour. A conference was set. A decision was made. I'm so glad of that decision.

La oss tenke… Jeg kan se Gabriel komme ned, Hans store sverd ved sin side. Jeg kan se Malurt. Jeg kan se de andre store englene lyse opp klippene rundt. Hva var det? Et konferansebord ble satt.
Så kom Guds Hellige Ånd, slik vi ser på bildet av Getsemane, dette lyset, Gud er lys---El Elohim, den selveksisterende. Da Han kom ned i Hans nærvær. "Ønsker Du å gjennomføre dette, Sønn?" Hva var det? Englene lytter. "Hva vil resultatet være? Hele verden hviler på Dine skuldre. Vil Du betale prisen, eller hva vil Du gjøre? Du kan komme rett nå uten død. Der ligger Golgata foran Deg. Der vil de spytte Deg i ansiktet, og de vil føre Deg til Golgata, alt disse ting. Du vil dø i pine med tornekronen på Ditt hode, og Ditt blod vil renne ut. Er Du villig?"
La oss se hva konferansen, hva ekkoet vil være? Alle englene står omkring, undrer seg over hva som skjer nå. Beslutningen blir tatt. Hva er det? "Ikke min vilje, men Din, skje." Å, englene avdekket velsignelsene og begynte å tjene Ham deretter, forberedte Ham for den store timen. En konferanse ble satt. En beslutning ble tatt. Jeg er så glad for den beslutningen.

How can my little petty decisions---whether I'll serve Him or not… Sinner friend, how would your decision be tonight, God, knocking at your heart when such a decision was made for you? What's your answer to His ply? "Come unto me all ye that labor and heavy laden, I will give you rest." What would be your reply in that decision? What would be your reply? God's holding a conference with you right now. What about you, sick man or woman? God's holding a conference with you. "Will you receive me? Will you believe my Word? You see me in power and action. You hear me speaking through these mortal lips of men and women, that's surrendered their lives to me; and I promised when I ascended on high I'd give gifts to men."
He promised it. "You see my Word fulfilled. If I keep that, I keep all my Word." A conference is being held right now. He's holding it with you.
You've got to make a decision. God's waiting for your reply. "I will serve You, Lord. I want the Holy Ghost," or "I don't want it. I won't have it."
"I will take it away."
"I believe You healed me, Lord." God's waiting to hear what your decision is. You're the one has to make it. He's done made His. He proved that He made His. Now, you got to make yours. I got to make mine. This church has got to make his. We've all got to make our decisions. What will you do about it---Gethsemane?

Hvordan kan mine små avgjørelser—om jeg vil tjene Ham eller ikke… Kjære synder, hva vil din avgjørelse være i kveld når Gud banker på hjertedøren din? Hva er ditt svar til Hans kall? "Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile." Hva vil være ditt svar på denne avgjørelsen? Hva vil være ditt svar? Gud holder en konferanse med deg akkurat nå. Hva med deg, syke mann eller kvinne? Gud holder en konferanse med deg. "Vil du ta imot Meg? Vil du tro på Mitt Ord? Du ser Meg i kraft og handling. Du hører Meg tale gjennom disse dødelige lepper av menn og kvinner som har overgitt sine liv til Meg; og Jeg lovet, da Jeg fór opp til himmelen, at Jeg skulle gi gaver til menneskene."
Han lovet det. "Du ser Mitt Ord oppfylt. Hvis Jeg holder det, holder Jeg alt Mitt Ord." En konferanse holdes akkurat nå. Han holder den med deg. Du må ta en avgjørelse. Gud venter på ditt svar. "Jeg vil tjene Deg, Herre. Jeg ønsker Den Hellige Ånd," eller "Jeg vil ikke ha Deg. Jeg vil ikke ha Den."
"Jeg vil ta den bort."
"Jeg tror Du helbredet meg, Herre." Gud venter på å høre hva din avgjørelse er. Du må ta den. Han har allerede tatt Sin. Han har bevist at Han har tatt Sin. Nå må du ta din. Jeg må ta min. Denne menigheten må ta sin. Vi må alle ta våre avgjørelser. Hva vil du gjøre med det—Getsemane?

Then His death, burial, resurrection.
There was another conference held. Let's get to it just quickly to these conferences. We will close in a moment. There was a Pentecostal Conference held once. The people who had walked with Jesus and heard Him speak of the blessings and, oh, promised that the coming of the power…
God told them before He left the earth, He said, "Stop preaching. Don't sing any more songs. Let's not do anything else now. I want you to go up yonder to the city of Jerusalem, and I want you to wait there, because we're going to have a conference in glory. Father and I and all the Angels are going to have a conference, and we're going to make the decision. You wait up there. We'll tell you how the church is to be run."

Etter Hans død, begravelse og oppstandelse ble det holdt en annen konferanse. La oss raskt gå gjennom disse konferansene før vi avslutter. Det ble en gang holdt en Pinsekonferanse. De som hadde vandret med Jesus og hørt Ham tale om velsignelsene, og som fikk løftet om den kommende kraften...
Gud sa til dem før Han forlot jorden: "Stopp å forkynne. Syng ikke flere sanger. Gjør ikke noe annet nå. Jeg vil at dere skal dra opp til byen Jerusalem og vente der, fordi vi skal ha en konferanse i herligheten. Faderen, Jeg og alle englene skal ha en konferanse, og vi skal ta en beslutning. Vent der oppe. Vi skal fortelle dere hvordan menigheten skal drives."

I can hear the apostles saying, "Well, we'll probably have some bishops and high priests, and we will have all these things you know. So, we'll just go up and wait and see what the decision is. We'll see whether we're supposed to have organizations, whether the bishop is going to run it, or the pope's going to run it, or whether some great man's going to run it. We'll see who He elects. Wonder if I'll be the big one. Wonder if I'll be the big one." The other one said, "I'll be over all of it. Well, he blessed me. He leaned on my shoulder. He did this." Oh, my. Taken them ten days to get ready for it.
While they were waiting for this, then they all got in one accord. That's the way we do tonight. That's what we should do at this conference. All you Methodists, Baptists, Presbyterian, Lutheran, Catholics, and whatever you are, we should all be in one accord, waiting to hear the return. And after this… The most glorious place it could be settled at was in glory. God came down, and a conference was held: How the church must be run. Must it be run by bishops, by organizations, by some mechanical devices? How must it be run? And they were 120 all in the upper room waiting. All right, the returns came.

Jeg kan høre apostlene si: "Vel, kanskje vi vil ha noen biskoper og yppersteprester, og vi vil ha alle disse tingene, vet du. Så vi går opp og venter og ser hva avgjørelsen blir. Vi får se om vi skal ha organisasjoner, om biskopen skal lede det, eller om paven skal lede det, eller om en stor mann skal lede det. Vi får se hvem Han velger. Lurer på om jeg blir den største. Lurer på om jeg blir den største." En annen sa: "Jeg skal være over alt sammen. Vel, han velsignet meg. Han lente seg på skulderen min. Han gjorde dette." Å, min. Det tok dem ti dager å gjøre seg klare for det.
Mens de ventet på dette, ble de alle enstemmige. Det er slik vi skal gjøre det i kveld. Det er det vi bør gjøre på dette stevnet. Uansett om du er metodist, baptist, presbyterianer, lutheraner, katolikk eller hva du enn er, bør vi alle være enstemmige og vente på Åndens tilbakekomst. Og etter dette… Det mest herlige stedet det kunne bli avgjort på, var i herligheten. Gud kom ned, og en konferanse ble holdt: Hvordan menigheten skal ledes. Skal den ledes av biskoper, av organisasjoner, av noen mekaniske innretninger? Hvordan skal den ledes? Og de var 120 samlet i øvre rom og ventet. Så kom svaret.

And suddenly there came a priest up the road, his collar turned around in the back, "Lick out your tongue and receive the holy eucharist." That sounds silly. Oh, no. That's wrong. The bishop come down and said, "Now, wait a minute. We can't stand for these things." No, no.
But suddenly there came a sound from heaven, like a rushing mighty wind. Not the pastor say, "Give me the right hand of fellowship. We'll try you for six months." No, sir. There came a sound (not from a seminary) but from heaven, like a rushing, mighty wind, and it filled all the house where they were sitting. And that big pillar of fire that led the children of Israel, the ancient Israel, through Israel, separated itself; and tongues of fire set upon each of them, God dividing Himself in the church: one to be prophet, one to be apostle, one to speak with tongues, the other to do something else---God dividing Himself.

Plutselig kom det en prest opp veien, kragen vendt bakover, "Rekk ut tungen og motta den hellige eukaristien." Det høres rart ut. Nei, det er galt. Biskopen kom ned og sa, "Vent litt. Dette kan vi ikke godta." Nei, nei.
Men plutselig hørtes en lyd fra himmelen, som en mektig vind. Ikke pastoren som sa, "Gi meg høyre hånd til fellesskap. Vi skal prøve deg i seks måneder." Nei, ikke i det hele tatt. Lyden kom (ikke fra et seminar) men fra himmelen, som en mektig vind, og fylte hele huset hvor de satt. Og den store ildsøylen som ledet Israels barn gjennom ørkenen, skilte seg; og tunger av ild satte seg på hver og en av dem, Gud som delte Seg Selv i menigheten: én til å være profet, én til å være apostel, én til å tale i tunger, en annen til å gjøre noe annet—Gud som delte Seg Selv.

One God worked in three offices: one God called the Fatherhood. The same God lived in a man called Jesus, called the Son. Now, He is in His church called the Holy Ghost. Divided Himself in His universal body. Hallelujah! The mystical body of Jesus Christ that's borned of the Spirit of God.
Therefore, as it was said by our rabbi brother this morning, our beloved one, about unity together: we are not divided. The devil tries to divide us by his mechanical divisiveness by saying, "I belong to the Assemblies. I belong to the Oneness. I belong to this. I belong to that." But we are not divided. God gives them the Holy Ghost who obeys Him; and both sides has received the Holy Ghost, who obey Him. We are not divided; all one body are we. That's our conference purpose. We are not divided. We are one body.

Én Gud har arbeidet i tre ulike roller: først som Faderen, deretter som Sønnen i mennesket Jesus, og nå som Den Hellige Ånd i menigheten. Han har delt Seg Selv i Sin universelle kropp. Halleluja! Jesu Kristi mystiske kropp er født av Guds Ånd.
Som vår kjære Bror sa i morges, angående enhet: vi er ikke delt. Djevelen prøver å splitte oss med sin mekaniske splittelsesmetode ved å si: "Jeg tilhører Assemblies. Jeg tilhører Oneness. Jeg tilhører dette. Jeg tilhører det." Men vi er ikke delt. Gud gir Den Hellige Ånd til dem som adlyder Ham, og begge sider har mottatt Den Hellige Ånd. Vi er ikke delt; vi er ett legeme. Det er formålet med vårt stevne. Vi er ikke delt. Vi er ett legeme.

The Holy Ghost, God dividing Himself, making sons and daughters, setting upon… That pillar of fire divided itself, and a tongue of fire sat upon each one of them, and they were all filled with the Holy Ghost, and begin to speak with other tongues as the Spirit of God give them utterance.
There were dwelling in Jerusalem bishops, archbishops, popes, and so forth, great men, all nations under heaven, and when the counsel come together, and they said, "Why, these men are all full of new wine."
Peter stood up in the midst of them and said, "These are not drunk, as you suppose they are, seeing this is the third hour of the day. But this is that which was spoken of by the prophet, Joel. [Joel 2:28] 'And it shall come to pass in the last days [last days plural, two days, last two thousand years], saith God, I will pour out my Spirit upon all flesh [Jew, Gentile, Greek, bond, or free, male or female] I will pour out my Spirit upon all flesh: and they shall prophesy, my sons and daughters. I will show signs in the heavens above and in the earth below, pillars of fire and vapors of smoke.'"
"Let me freely speak to you of the patriarch David, for David said, 'The Lord said unto my lord, "Sit thou on my right hand. I will make thy enemies thy footstool. Moreover my flesh shall rest in hope because I will not leave my soul in hell. Neither will he suffer His Holy One to see corruption."'
"Let me speak to you of the patriarch David, for he is both dead and buried, and his sepulchre is with us this day. David is both dead and buried (and told them of what they'd done), but said, 'This same Jesus who you have crucified by wicked hands, God has made Him both Lord and Christ.'" Amen.

Den Hellige Ånd, Gud som deler Seg Selv, skaper sønner og døtre, satte Seg over… Den ildsøylen delte Seg, og en ildtunge satte seg over hver av dem. Alle ble fylt med den Hellige Ånd og begynte å tale med andre tungemål, slik Guds Ånd gav dem å tale.
I Jerusalem bodde det biskoper, erkebiskoper, paver og så videre, store menn fra alle folkeslag under himmelen. Da rådet samlet seg, sa de: "Disse mennene er fulle av ny vin."
Peter reiste seg blant dem og sa: "Disse er ikke drukne, slik dere tror, for dette er den tredje timen på dagen. Men dette er det som var talt av profeten Joel: [Joel 2:28] 'Og det skal skje i de siste dager [siste dager i flertall, to dager, de siste to tusen år], sier Gud, Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød [jøde, hedning, greker, trell eller fri, mann eller kvinne], Min Ånd over alt kjød: og de skal profetere, Mine sønner og døtre. Jeg vil vise tegn i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor, ildsøyler og røyksøyler.'"
"Jeg vil fritt tale til dere om patriarken David, for David sa: 'Herren sa til min herre, "Sett Deg ved Min høyre hånd. Jeg vil gjøre Dine fiender til en skammel for Dine føtter. Dessuten skal mitt kjød hvile i håp, fordi Du ikke vil la Min sjel bli i dødsriket. Heller ikke vil Du la Din Hellige se forråtnelse."'
"Jeg vil tale til dere om patriarken David, for han er både død og begravet, og hans grav er med oss denne dag. David er både død og begravet (og de ble fortalt hva de hadde gjort), men sa: 'Denne Jesus, som dere har korsfestet med ugudelige hender, har Gud gjort både til Herre og Kristus.'" Amen.

Excuse me. I didn't mean to walk around. Maybe Someone's making me walk. Anyhow, I got on my walking shoes. Oh, my. I want to take a trip some day like Enoch and walk right on up.
Standing in Brother Outlaw's church not long ago in Phoenix, Arizona, they were singing a song, "We're Going Up, Up---Up, Up, Up." After a while I thought I was gone. Said the first round, climbing a ladder, said the first round was justification; the second round, sanctification; the third round glorification; then the Holy Ghost came down. I started up, up, up, up, up---up, up, up, up, up, up till I struck that milky white way. I thought if we go any higher, we're going right from this church. That's what we need today is strike that milky white way to Calvary. Rise in the power of the Holy Ghost. Lay aside our creeds and differences; start up, up---up, up, up. That's what we need to do. Going up…

Beklager, det var ikke meningen å vandre rundt. Kanskje det er Noen som får meg til å gå. Uansett, jeg har på meg skoene for å gå. Å, min. En dag vil jeg ta en tur som Enok og gå rett opp.
For en stund siden stod jeg i Bror Outlaws menighet i Phoenix, Arizona, hvor de sang en sang, "Vi Går Opp, Opp---Opp, Opp, Opp." Etter en stund følte jeg nesten at jeg var borte. De sa første trinn på stigen var rettferdiggjørelse; andre trinn, helliggjørelse; tredje trinn, herliggjørelse; så kom Den Hellige Ånd ned. Jeg begynte å gå opp, opp, opp, opp, opp---opp, opp, opp, opp, opp til jeg nådde den melkefargede veien. Jeg tenkte at hvis vi går høyere, går vi rett ut fra denne menigheten. Det er det vi trenger i dag, å treffe den melkefargede veien til Golgata. Stige i Den Hellige Ånds kraft. Legge til side våre trossystemer og forskjeller; starte opp, opp---opp, opp, opp. Det er det vi må gjøre. Gå opp...

That was the Pentecostal Conference. They started preaching divine healing, the power of the Holy Ghost. Peter told them what to do on the day of Pentecost. Said, "Repent, every one of you."
They said, "What can we do to receive this? How can we get saved?"
Peter said, "Repent and be baptized, every one of you, in the name of Jesus Christ, for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is unto this generation, and that's all; the days of miracles shall cease." That might be in the old ladies birthday almanac, but that's not in God's Bible according to Acts 2. That's right.
He said, "The promise is unto you, and to your children, and to them that's afar off, even as many as the Lord our God shall call." That's God's decision. That's His conference.
When they were saying, "What are we going to do?", oh, the brains of the church and the power of God met together. The power of God said, "This promise is unto you, and to your children, to them that's afar off, even as many as the Lord our God shall call." As long as He's still calling, His conference decision still meets every requirement. He will pour out His Spirit, as long as God's still calling sinners to repentance, He's got the Holy Ghost to pour into them.

Dette var pinsekonferansen. De begynte å forkynne guddommelig helbredelse og Den Hellige Ånds kraft. Peter fortalte dem hva de skulle gjøre på pinsefestens dag. Han sa: "Omvend dere, hver eneste en av dere."
De spurte: "Hva skal vi gjøre for å motta dette? Hvordan kan vi bli frelst?"
Peter svarte: "Omvend dere og la dere døpe, hver og en av dere, i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Dette er Guds beslutning ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 2.
Han sa videre: "Løftet er til dere og deres barn, og til dem som er langt borte, like mange som Herren vår Gud kaller." Dette er Guds beslutning og Hans konferanse.
Når de spurte: "Hva skal vi gjøre?", møttes menighetens visdom og Guds kraft. Guds kraft sa: "Dette løftet tilhører dere, deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Så lenge Han fortsatt kaller, oppfyller Hans konferansebeslutning fortsatt alle krav. Han vil utgyte Sin Ånd, og så lenge Gud kaller syndere til omvendelse, vil Han ha Den Hellige Ånd til å fylle dem.

"The promise is unto you, and to your children. Lo, I am with you always, even to the end of the world. These signs shall follow them that believe." Oh, my. "The works that I do, shall you do also. A little while and the world will see me no more, yet ye shall see me." Look at them conferences. "I will be with you, even in you, to the end of the world." What a conference.
Then they went out, Peter and John, ignorant and unlearned. I can prove they were Pentecostal. They'd had the Pentecostal blessing. Another way, they didn't have any money. They went to the gate called Beautiful, and there laid a man crippled from his mother's womb, and they said… Held out his little cup for an alm. Looked yonder to see if these fellows looked like gentleman. They might give him something.
Now, here's what proves they were Pentecostal. Said, "Silver and gold have I none, but such as I have…" Oh, brother, take your silver and gold and give me that. Take all your seminary theology and give me that. Take all your education and all your high brow stuff and give me that. For it's only that that'll take you up, up---up, up, up.

"Løftet gjelder dere og deres barn. Se, Jeg er med dere alltid, til verdens ende. Disse tegnene skal følge dem som tror." Å, min. "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre. Om en liten stund skal verden ikke se Meg lenger, men dere skal se Meg." Se på disse stevnene. "Jeg vil være med dere, og i dere, til verdens ende." For et møte.
Så gikk Peter og Johannes ut, uvitende og ulærte. Jeg kan bevise at de var pinsevenner. De hadde fått den pinsevelsignelsen. Dessuten hadde de ikke penger. De gikk til porten som kalles Fager, der en mann som var lam fra sin mors liv, lå og ba om almisser. Han holdt frem sin lille kopp. Han så på om disse mennene så ut som gentlemen som kunne gi noe.
Her er beviset for at de var pinsevenner. De sa: "Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har..." Å, bror, ta ditt sølv og gull og gi meg det. Ta all din teologi fra seminar og gi meg det. Ta all din utdannelse og alle dine fine ting og gi meg det. For det er bare det som kan løfte deg opp, opp—opp, opp, opp.

Have a conference. God said you could have it. "Whosoever will, let him come." Going up. "Such as I have, give I thee. Faith in the name of Jesus Christ, rise up and walk." He didn't wonder about it. Reached down and picked him up and held there until his ankles begin to get a little stronger and a little stronger. Here he started walking, and then started running, then started leaping. He was Pentecost too then. Yes. He was a holy jumper, and he went down through there just a jumping, and a leaping, and praising God. If that ain't Pentecost, I never seen one.
I can prove to you that Israel was Pentecost. When they overcome and seen the taskmasters… Like you overcome and seen the whiskey, the cigarettes, and all the other things laying behind you dead in the Red Sea of the blood of Jesus. You know what happened? Moses sang in the Spirit. Miriam beat a tambourine, and all the daughters of Israel beating tambourines, ran up-and-down the banks dancing in the Spirit. If that ain't a Pentecostal meeting, I don't know what one is.

Gud sa at dere kunne ha en konferanse. "Den som vil, la ham komme." Gå videre. "Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg. I troen på Jesu Kristi navn, stå opp og gå." Han tvilte ikke på det. Han rakte ut hånden, løftet mannen opp, og holdt ham der til anklene begynte å bli sterkere. Snart gikk han, deretter løp han og til slutt hoppet han av glede. Han ble en del av pinsebevegelsen, ja, han ble en hellig hopper. Han gikk bortover, hoppet og priste Gud. Hvis det ikke er pinsen, har jeg aldri sett den.
Jeg kan bevise at Israel var pinsen. Da de overvant og så slaveherrene… Akkurat som du har overvunnet og sett whiskyen, sigarettene og alle andre ting ligge døde bak deg i Det Røde Havet av Jesu blod. Vet du hva som skjedde? Moses sang i Ånden. Miriam slo på en tamburin, og alle Israels døtre slo tamburiner og løp opp og ned langs bredden mens de danset i Ånden. Hvis det ikke er et pinsemøte, vet jeg ikke hva det er.

Somebody said to me not long ago, said, "Brother Branham, you're preaching this new kind of salvation, aren't you?"
I said, "No, sir."
Said, "Ain't you got some of this new salvation?"
I said, "No. I got a new case of the old salvation." That's right. I said, "This is the oldest there is."
Said, "When was it organized?"
I said, "Before the world was ever founded."
Said, "How do you get that?"
I said, "Job 7:27 said, 'Where was you when I laid the foundation of the world, when the morning stars sang together and the sons of God shouted for joy?'" Well, this old time, heart-felt, sky-blue, sin-killing religion shouting, why, my, it's older than the Bible. It's older than the hills. It's older than the earth. It's not new, it's something old. Just being a new case of it. Don't get inoculated from it. Come to it.

En person sa til meg for ikke så lenge siden: "Bror Branham, du forkynner denne nye typen frelse, gjør du ikke?"
Jeg svarte: "Nei, sir."
Han sa: "Har du ikke fått noe av denne nye frelsen?"
Jeg svarte: "Nei, jeg har en ny opplevelse av den gamle frelsen." Det stemmer. Jeg sa: "Dette er den eldste som finnes."
Han spurte: "Når ble den organisert?"
Jeg svarte: "Før verden noen gang ble grunnlagt."
Han spurte: "Hvordan kan du si det?"
Jeg svarte: "Job 38:4-7 sier: 'Hvor var du da Jeg la jordens grunnvoll? Da morgenstjernene jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?'"
Vel, denne oldtidens, hjertefølte, himmelblå, syndsdrepende religionen med jubel er eldre enn Bibelen. Den er eldre enn fjellene. Den er eldre enn jorden. Det er ikke noe nytt; det er noe gammelt. Det er bare en ny opplevelse av det gamle. Ikke bli inokulert mot det. Kom til det.

So then, they were just as usually you have the papers all begin to criticize or whatever it was, and they pulled them in before the Sanhedrin Council, and they had a conference. The world had a conference, like the Geneva and so forth, and said, "What are we going to do with these men?" Said, "They can go out and preach, but don't name that name Jesus. Don't you preach no more in that name." They beat them and threatened them. Said, "If we ever hear you mention Jesus again, we're going to do something horrible to you."
Peter and John walked out of jail that morning, out from the conference, and they went over and said, "You know what? I believe we'd better call a conference." So they was going to call another conference. Now, let's call it the Acts 4 Conference. In Acts 4 they all come together, and they were telling different experiences, and they called a conference, and they got down on their knees, and called a conference. They wanted to call on God to ask what they could do. Should they retreat or should they… Or what must they do? Should they preach divine healing? Should they compromise? What must they do?

Som vanlig begynte pressen å kritisere dem, og de ble trukket inn for Det Sanhedrinske Råd. Verden holdt en konferanse, som Genève-konferansen, og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene?" De sa: "De kan gå ut og forkynne, men de får ikke nevne navnet Jesus. Ikke forkynn mer i det navnet." De slo og truet dem, og sa: "Hvis vi noen gang hører dere nevne Jesus igjen, vil vi gjøre noe fryktelig med dere."
Peter og Johannes gikk ut av fengselet den morgenen, etter konferansen, og sa: "Vet dere hva? Jeg tror vi burde kalle inn til en konferanse selv." Så de bestemte seg for å holde en ny konferanse. La oss kalle det Apostlenes gjerninger 4-konferansen. I Apostlenes gjerninger 4 kom de alle sammen, delte ulike erfaringer, og kalte inn til konferanse. De knelte ned og ba til Gud, spurte hva de skulle gjøre. Skulle de trekke seg tilbake eller fortsette? Skulle de forkynne om guddommelig helbredelse? Skulle de inngå kompromiss? Hva måtte de gjøre?

And they begin to pray like this, all with one accord---another Pentecostal meeting---all with one accord. I imagine that was a noise. Don't you imagine so? Everybody saying, "Why did the heathens rage, why do the people imagine the vain things?" Surely they're stretching forth thy holy child, Jesus, His hand to heal the sick. And when that conference begin to be held, and they begin to call out to God, the returns came.
"Oh, maybe you'd better be careful. You might get in jail. You'd better kind of take it easy." You know what the Spirit said to that missionary awhile ago. "There's no taking it easy." Must I be carried home to heaven on a flowery bed of ease, while others fought to win the prize and sailed through bloody seas. Why do we expect to be carried home on a basket of flowers? Let me fight. Let me show some scars.

De begynte å be sammen, med ett sinn – et annet pinsemøte – alle med enstemmig. Jeg kan tenke meg at det var en lyd. Forestiller du deg det? Alle som sa: "Hvorfor raser hedningene, og hvorfor tenker folket tomme tanker?" De strakte sikkert ut Hans hellige barn, Jesu, hånd for å helbrede de syke. Når den konferansen begynte, og de begynte å rope til Gud, kom svarene.
«Åh, kanskje dere burde være forsiktige. Dere kan havne i fengsel. Det er best å ta det rolig.» Vet du hva Ånden sa til den misjonæren for litt siden? «Det er ingen lettvint vei.» Skal jeg bæres hjem til himmelen på en blomsterseng av enkelhet, mens andre kjempet for å vinne prisen og seilte gjennom blodige hav? Hvorfor forventer vi å bli båret hjem på en kurv med blomster? La meg kjempe. La meg vise noen arr.

As I was reading an article or a little poet book. Said that Caesar was going to ask … and he was going to ride in a great chariot, and he wanted some of his soldiers, a honorable soldier to ride with him down through the streets of this great jubilee. And all the warriors trimmed their plumes, and polished their shields and their helmets, getting ready to pass by Caesar to review, to see who he would choose to ride with him in this great parade. And said, all of his warriors walking perfectly, straightly, walked by, and stood with their salute. And said all along Caesar looked at each one as he come by. Said after a while a little bitty old soldier crippled up in his arm, scarred all over his face, and everything walked by, and he felt ashamed of hisself, and kind of bowed his head, and started away; and Caesar said, "Wait a minute. Wait a minute there. Come back here."
The little soldier walked up and fell down on his knees. He said, "Yes, great emperor."
Said, "Where did you get them scars? What you all scarred up about?"
He said, "I got them in the battlefield fighting for my emperor."
He said, "You sit up here by me. You're the one to ride." I don't care whether I'm a D.D., Ph.D. or double L.D. I want some scars to show that I've been in the battle. That's what Christians ought to do. Don't you chose the flowerly, easy things. I will take the way with the Lord's despised few. I've started in with Jesus, O Lord, take me through.
Nearly thirty years in the field now, too far gone to turn back. Just want to go on. Whatever the end is, that lays in God's hands.

Jeg leste en artikkel eller en liten diktsamling. Der sto det at Cæsar ville be noen av sine soldater, en ærefull soldat, om å ri med ham i en stor vogn gjennom gatene under en stor høytid. Alle krigerne stelte sine fjærpryder, pusset skjoldene og hjelmene sine, og gjorde seg klare til å marsjere forbi Cæsar for å se hvem han ville velge til å delta i paraden. Krigerne marsjerte perfekt, strøkent, passerte foran Cæsar og ga sin honnør. Cæsar vurderte hver enkelt nøye etter hvert som de kom forbi. Til slutt kom en liten, gammel soldat, krum i armen, arret i ansiktet og generelt merket av kamper. Han følte seg skamfull, bøyde hodet, og begynte å gå bort.
Cæsar ropte, "Vent litt. Vent litt der. Kom tilbake hit."
Den lille soldaten gikk fram og knelte. "Ja, store keiser," sa han.
Cæsar spurte, "Hvor fikk du disse arrene? Hva har du blitt arret av?"
Soldaten svarte, "Jeg fikk dem på slagmarken mens jeg kjempet for min keiser."
Cæsar sa, "Du skal sitte ved siden av meg. Du er den som skal ri."
Jeg bryr meg ikke om jeg er D.D., Ph.D. eller dobbel L.D. Jeg vil ha noen arr for å vise at jeg har vært i striden. Det er hva kristne bør gjøre. Ikke velg det blomstrete, enkle. Jeg vil gå veien med Herrens foraktede få. Jeg har begynt med Jesus, og ber, O Herre, ta meg gjennom.
Nesten tretti år i tjenesten nå, for langt til å snu. Jeg vil bare gå videre. Hva enn slutten blir, ligger i Guds hender.

They had a conference; and when they got through praying, the Bible said the building actually shook where they were assembled together, and they preached the Word of God with boldness.
Now, one more conference, we'll close. That's the conference… You might not've attended the Geneva Conference. You might not attended any of these conference we spoke of, but here's one you're going to attend. That's the judgment. You're going to attend the Judgment Conference. You're going to have to attend that one. Whether you are ready or whether you're not, that's a conference that we're all coming to; because the Bible said, "It was once appointed unto man to die, after that the judgment." And we're every one coming there. So you better find mercy before you start, that it might be … because that day is going to be too late. You can't find mercy then. It's going to be a conference of judgment, and every soul is going to be there to answer for the deeds that you've done in this life. And you're going to be there just as sure as God wrote the Bible, as God made the heavens and earth.
Friends, as sure as we're in this building tonight and more sure, you're going to attend that conference. And you're going to ask for mercy, but you won't receive mercy. This is the day that you receive mercy, but the time will come then at the conference you'll be judged, not with mercy but by an angered God, in His anger. And if a righteous man be scarcely saved, where will the sinner and ungodly appear.

De hadde en konferanse, og etter at de hadde bedt, sa Bibelen at bygningen faktisk rystet der de var samlet, og de forkynte Guds Ord med frimodighet.
Nå, en konferanse til, så avslutter vi. Det er konferansen... Du har kanskje ikke deltatt på Genève-konferansen. Kanskje har du ikke deltatt på noen av konferansene vi har nevnt, men her er en du kommer til å delta på. Det er dommens konferanse. Du kommer til å måtte delta på den. Enten du er klar eller ikke, er dette en konferanse vi alle skal til, fordi Bibelen sier: "Det er bestemt for mennesker én gang å dø, deretter dom." Og vi skal alle dit. Derfor bør du finne nåde før du starter, for den dagen vil være for sent. Du kan ikke finne nåde da. Det vil være en domskonferanse, og hver sjel vil være der for å svare for det du har gjort i dette livet. Og du kommer til å være der like sikkert som Gud skrev Bibelen, som Gud skapte himmelen og jorden.
Venner, like sikkert som vi er i denne bygningen i kveld, og enda mer sikkert, kommer du til å delta på den konferansen. Da kommer du til å be om nåde, men du vil ikke motta nåde. Dette er dagen du får nåde, men ved konferansen vil du bli dømt, ikke med nåde, men av en vred Gud, i Hans vrede. Og om en rettferdig mann knapt blir frelst, hvor vil da synderen og den ugudelige vise seg?

Let me show you how close we are to that Judgment Conference. Did you notice in the other conference I want to speak of just a second, just briefly touch it. They had a conference here the other day. I don't know whether you know it or not. What some people… We who are in touch with God, I think we ought to enlighten our people to what's going on.
You remember that conference they had the other day where Khrushchev jerked off his shoe and slammed it against the… Did you catch that what that was? See? Remember, they were five eastern communistic nations represented there, and five western free nations represented there.

La meg vise deg hvor nære vi er det Domskonferansen. La oss kort nevne en annen konferanse jeg ønsker å ta opp. De hadde en konferanse her om dagen. Jeg vet ikke om du fikk det med deg. Vi som er i kontakt med Gud, bør opplyse våre folk om hva som skjer.
Husker du konferansen hvor Khrusjtsjov tok av seg skoen og slo den mot pulten? La merke til hva det betydde? Fem østlige kommunistiske nasjoner var representert, og fem vestlige frie nasjoner var også representert der.

Notice. Daniel had a vision. The head of gold was Babylon. Watch how that come down. Watch, take the history in the Bible, and the next was the breast here of silver: Medo-Persians; the next was brass. Each time it got harder and harder, and it showed that the Gentile image could not stand because gold is the heaviest of all of them, and it was top heavy. It couldn't stand. And each time from the… The gold was the softest. Then silver is next, and then brass next, and then iron was next. Each one of those kingdoms has succeeded one another, just exactly the way the Bible said they would do.
And notice, he said then at the end time before the stone was hewed out of the mountain, the image had ten toes.
Now, that would be five on each foot, two big toes. Four and five standing together, and as much as thou did see that they were mixed with iron and clay… Now, remember that was the Gentile kingdom; anyone knows that. That they were iron and clay, they would not mix. In so must as iron and clay won't mix, neither will these mix or cleave together. They can't get along.

Merk: Daniel hadde en visjon. Hodet av gull representerte Babylon. Se hvordan det ble degradert over tid. Se på historien i Bibelen: etter gullfulgte sølv, som symboliserer mederne og perserne. Deretter kom kobber. Hver gang ble metallet hardere, og dette viste at den hedenske avbildningen ikke kunne stå fordi gull er det tyngste av dem alle og var topp-tungt. Det kunne ikke stå. For hver påfølgende tidsepoke ble metallet hardere - gull var mykest, deretter sølv, så kobber og til slutt jern. Hvert av disse rikene fulgte hverandre nøyaktig som Bibelen sa de ville.
Merk også, Daniel sa at ved endetiden, før steinen ble hogd ut av fjellet, hadde avbildningen ti tær. Det betyr fem på hver fot, to store tær inkludert. Fire og fem står sammen, og siden de var blandet med jern og leire... Husk at dette var det hedenske rike; det er alment kjent. Jern og leire ville ikke blande seg. Akkurat som jern og leire ikke kan blandes, kan heller ikke disse rikene forenes eller holde sammen. De vil ikke kunne komme overens.

Now, did you notice? Did you know what the name Khrushchev means in Russia? Dirt or clay. He was heading up of them kingdoms. You know what Eisenhower means, the head of this? Iron. Iron and clay, and they couldn't mix together. He took his shoe and beat it on the… There's no mixing together. They can't mix. They won't cleave one to the other.
Do you see, friends? The next thing left is the stone to be cut out, the coming of the Lord, to roll into this image and mash it into pieces; and all these kingdoms will be ground and blowed away like the chaff on a summer's thrashing floor. We're at the end time, brother, sister. Can't you see where we are?
Listen: "Thus saith the Lord": Repent. I predict three curtains. In the name of the Lord, there's one called the Iron Curtain, which will be Russia. Watch Red China. That'll be the Bamboo Curtain. They're horrible, but watch that Purple Curtain that's rising in the United States and over the world, the Roman Empire, the cruelest of all of them.
Remember in the name of the Lord. Get away from it. Come away from anything that's attached to it. Flee to the Rock. The coming of the Lord is at hand. We need a conference. I need a conference to talk these things over with God. The church is at the end of her road. Let us pray.

La merke til det? Visste du hva navnet Khrusjtsjov betyr i Russland? Smuss eller leire. Han ledet disse rikene. Vet du hva Eisenhower betyr, lederen av dette? Jern. Jern og leire, og de kunne ikke blandes. Han tok av seg skoen og slo den mot... Det er ingen blanding. De kan ikke blandes. De vil ikke forene seg.
Ser dere, venner? Det neste som gjenstår er steinen som skal skjæres ut, Herrens komme, for å rulle inn i dette bildet og knuse det til biter; og alle disse rikene vil bli malt og blåst bort som agner på en sommerens treskegulv. Vi er i endetiden, bror og søster. Kan dere ikke se hvor vi er?
Lytt: "Så sier Herren": Omvend dere. Jeg forutsier tre gardiner. I Herrens navn, det er én kalt Jernteppet, som vil være Russland. Hold øye med Røde Kina. Det vil være Bambusteppet. De er fryktelige, men vær oppmerksom på det Lilla Teppet som reiser seg i USA og over hele verden, Det romerske imperium, det grusomste av dem alle.
Husk i Herrens navn. Hold dere unna det. Trekk dere bort fra alt som er tilknyttet det. Fly til Klippen. Herrens komme er nær. Vi trenger en konferanse. Jeg trenger en konferanse for å diskutere disse tingene med Gud. Menigheten er ved enden av sin vei. La oss be.

Lord, O God, we know the coming is nigh. This has been a warm spot in my heart, Shreveport, Lord. I just thank You for this little open door still. For a nation, still there is the privilege that we have of open these doors, and no soldiers are coming in to arrest us, and take us out here, and mash us in the street; but it won't be long, Father. We see all these things happening. Oh, let us prepare now, Father. Let us get oil while there's some to sell, not sell but just to receive. I pray that You'll bless Your people tonight. Bless this little broke up message and give glory to Your people. I ask this in Jesus' name. Amen.
Let's see. I don't know about the prayer cards. I don't… Where's Billy Paul? No prayer cards. Well, do you believe anyhow? Do you believe with all your heart? I wanted to preach this tonight. Maybe he will give prayer cards tomorrow night. They've named it, but I tell you what did it. I was so broken down.

Herre, å Gud, vi vet at din gjenkomst er nær. Dette stedet, Shreveport, har alltid vært en varm plass i mitt hjerte, Herre. Jeg takker Deg for at vi fortsatt har en liten åpen dør her. Fordi vi bor i et land der vi fortsatt har muligheten til å åpne disse dørene uten at soldater kommer inn for å arrestere oss, dra oss ut og mishandle oss i gatene. Men, Far, det varer nok ikke lenge. Vi ser alt som skjer rundt oss. La oss derfor forberede oss nå, Far. La oss få olje mens det fortsatt er mulig, ikke for å kjøpe, men bare for å motta. Jeg ber om at Du vil velsigne Ditt folk i kveld. Velsigne dette lille, oppdelte budskapet og gi ære til Ditt folk. Dette ber jeg om i Jesu navn. Amen.
La oss se. Jeg er ikke sikker på bønnekortene. Jeg vet ikke… Hvor er Billy Paul? Ingen bønnekort. Vel, tror dere fortsatt? Tror dere med hele deres hjerte? Jeg ønsket å forkynne dette i kveld. Kanskje han vil dele ut bønnekort i morgen kveld. De har gitt det et navn, men jeg skal fortelle dere hvorfor. Jeg var så nedslått.

How many knows the visions almost kill you. Jesus---one woman touched His garment and virtue went from Him. You know that? Here's little Miss Schrader here. I was talking to her today in there. You wonder why she lays like that. She has a gift of prophecy. That's what does it.
Daniel saw a vision, was troubled at his head for many days. People don't realize what that is, see. But God is still here. God knows all about it. You don't have to come up here with a prayer card. I feel the Holy Spirit right now. I feel His blessings and His glory.
How many out there is suffering and needy? Raise up your hands. Knows that I don't know you. I don't whether I can find just all of you or not. You pray. Listen. To let you know as we talked today…

Hvor mange vet at visjoner nesten dreper deg? Jesus—én kvinne rørte ved kappen Hans, og kraft gikk ut fra Ham. Visste dere det? Her er lille frøken Schrader. Jeg snakket med henne der inne i dag. Dere undrer dere kanskje over hvorfor hun ligger slik. Hun har en gave til profeti. Det er det som forårsaker det.
Daniel så en visjon og var urolig i hodet i mange dager. Folk innser ikke hva det innebærer, men Gud er fortsatt her. Gud vet alt om det. Du trenger ikke å komme hit med et bønnekort. Jeg føler Den Hellige Ånd akkurat nå. Jeg føler Hans velsignelser og Hans herlighet.
Hvor mange der ute lider og er trengende? Rekk opp hendene. Vet at jeg ikke kjenner dere. Jeg vet ikke om jeg kan finne dere alle. Dere må be. Lytt. Som vi snakket om i dag, for å la dere vite...

Do you remember there's actually three races of people in the world. We know that, isn't it? Ham, Shem, and Japheth's people. That's exactly right. Jew, Gentile, and Samaritan. You remember Peter on the day of Pentecost. He had the keys. Do you believe that? Jesus said so, and he opened the Kingdom to the Jews at Pentecost, and Philip went down to Samaria and baptized them all, but yet the Holy Ghost didn't fallen on them. Why? They was another nation.
So then they sent up for Peter and John, who came down and laid hands on them, and they received the Holy Ghost. At the house of Cornelius, he was constrained by an Angel to send for Peter. After that, the Holy Ghost was open to every race of people then: Jew, Gentile, and Samaritan.
Remember when Jesus was here on earth, He showed His Messiahic sign to the Jews. They recognized it. We had that last night. Do you remember that? He showed it to the Samaritan. They recognized it, but not one time did He do it before the Gentiles. Why? You had two thousand years of gospel. Now, your time is come. Like the Jews had thousands of years. They had to see it. The Samaritans and so forth, they had to see it. They wasn't looking for… They were looking for a Messiah.

Husker du at det faktisk er tre raser av mennesker i verden? Vi vet det, ikke sant? Ham, Sem og Jafet's folk. Det er helt riktig. Jøde, hedning og samaritan. Husker du Peter på pinsedagen? Han hadde nøklene. Tror du det? Jesus sa det, og han åpnet Riket for jødene på pinsedagen, og Filip dro ned til Samaria og døpte dem alle, men Den Hellige Ånd hadde ennå ikke falt på dem. Hvorfor? De var en annen nasjon.
Så sendte de bud etter Peter og Johannes, som kom ned og la hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd. I huset til Kornelius ble han pålagt av en engel å sende bud etter Peter. Etter det ble Den Hellige Ånd tilgjengelig for alle folkeslag: jøder, hedninger og samaritaner.
Husk da Jesus var her på jorden, Han viste sitt messiastegn til jødene. De anerkjente det. Vi så det i går kveld. Husker du det? Han viste det til samaritanerne. De anerkjente det, men ikke én gang gjorde Han det for hedningene. Hvorfor? Dere hadde to tusen år med evangeliet. Nå er deres tid kommet. Som jødene hadde tusenvis av år. De måtte se det. Samaritanerne og så videre, de måtte se det. De ventet på en Messias.

Us Gentiles wasn't. We were Romans and heathens with a club on our back, worshipping the idol. We wasn't looking for no Messiah. The Messiah comes to those who are looking for Him. He showed Hisself Messiah. And today the Gentiles claim they're looking for Him, but they fail to see Him. [Break in tape.]
Declared Himself Messiah by the things that He done, and every believer in the Bible, that seen it that was ordained to eternal life believed it. And if He's the same yesterday, today, and forever, the infinite God, and will let the Gentile church go into the kingdom on their basis of theology, He'd be unjust. He certainly would, because He let those nations see Him. But He promised in this last days He would appear too. "Where abouts, Brother Branham?"
"As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man."

Vi hedninger var ikke det. Vi var romere og avgudsdyrkere med en klubbe på ryggen, tilbedende en avgud. Vi så ikke etter noen Messias. Messias kommer til de som søker Ham. Han viste Seg som Messias. I dag hevder hedningene at de søker Ham, men de klarer ikke å se Ham. [Tomt.område.på.lydbånd.]
Han erklærte Seg som Messias gjennom det Han gjorde, og enhver troende i Bibelen som var utvalgt til evig liv, trodde det. Og hvis Han er den samme i går, i dag og til evig tid, den uendelige Gud, og slipper den hedenske menigheten inn i riket basert på deres teologi, ville Han være urettferdig. Det ville Han absolutt, fordi Han lot de nasjonene se Ham. Men Han lovte at Han også skulle vise Seg i de siste dager. "Hvor, Bror Branham?"
"Slik det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."

Remember the brother speaking this morning of three angels coming down? Two of them went down into Sodom. There's always three. It's in a trinity, and the trinity is one, see.
Now, notice. There was the Sodomites, the unbelieving Sodomites, the world. There was Lot, the lukewarm Christian, believer. There was Abraham, the called out from them, elected Abraham. You believe that? Watch. Two angels, modern preachers, went down and preached, didn't do no miracles, only just smite them blind; and the preaching of the Gospel does smite the unbeliever blind.
But Lot was saved, but Abraham represented for this last days the elected church, the church that the supernatural's been going in.

Husker dere broren som talte i morges om de tre englene som kom ned? To av dem dro til Sodom. Det er alltid tre; det er en treenighet, og treenigheten er én, ser dere.
Legg merke til: Der var Sodomittene, de vantro Sodomittene, verden. Der var Lot, den lunke kristne, troende. Der var Abraham, den utvalgte som ble kalt ut fra dem. Forstår dere det? Følg med. To engler, moderne forkynnere, dro ned og forkynte, uten å gjøre noen mirakler, de gjorde bare de vantro blinde. Og forkynnelsen av Evangeliet gjør faktisk de vantro blinde.
Men Lot ble frelst, mens Abraham representerte i disse siste dager den utvalgte menigheten, menigheten der det overnaturlige har vært virksomt.

Watch that Angel. Now, watch what He did. Now, we all know beyond any mistake that that was not an angel. It was God Himself. It was the theophany---God. Abraham called Him Elohim: God. And He stayed back and talked to Abraham. Now, watch the sign He gave Abraham that the… Not when the world was destroyed by water; you remember when it was destroyed by water; He said as it was in the days of Noah. They were eating, drinking, marrying and giving in marriage, and it was in the days of Lot, see. Then you can interpret that.
Watch this Angel when He came. First thing He said to Abraham, professed that He was a stranger, just two men coming in. Abraham with the Spirit of God in him recognized that those were men of God. When he had told Sarah to get some bread ready, while he went and killed a calf, and let the servant dress it, and brought it out. Now, wait. That was God.

Se på den Engelen. Følg med på hva Han gjorde. Vi vet alle uten tvil at dette ikke var en vanlig engel. Det var Gud Selv. Det var teofani—Gud. Abraham kalte Ham Elohim: Gud. Han ble igjen og samtalte med Abraham. Se nå på tegnet Han ga Abraham. Ikke da verden ble ødelagt av vann; husk at når verden ble ødelagt av vann, sa Han at det skulle være som i Noahs dager. De spiste, drakk, giftet seg og ble giftet bort, slik det også var i Lots dager. Dette kan du tolke.
Følg med på denne Engelen når Han kom. Det første Han sa til Abraham, var at Han fremsto som en fremmed, bare to menn som kom inn. Abraham, med Guds Ånd i seg, kjente igjen at dette var Guds menn. Han ba Sarah om å gjøre klar noe brød, mens han selv slaktet en kalv og lot tjeneren tilberede den. Så kom han med den ferdige maten. Vent litt. Det var Gud.

A man said to me not long ago, "Brother Branham, you wouldn't think that was God." It was God. The Bible said it was. He eat the flesh of a calf, drank the milk from the cow, and eat corn cakes, I suppose it was, and eat butter: God Himself. Well, he said, "Well, how could He be in flesh?"
You fail to know who God is. God's a Creator. What are you made out of? Sixteen elements: cosmic light, and petroleum, and calcium, and potash. Well, God just reached over and got a handful of clay and went [Brother Branham blows: Whew!] "Step in there, Gabriel. [Whew!] Step in there Wormwood, Michael" Whoever it was. [Whew!] Blowed one for Hisself, walked down there and eat and vanished. Hallelujah! What does this body mean? My God can speak if I have a spoon full of ashes, I will come forth anyhow.

En mann sa til meg for ikke lenge siden: "Bror Branham, du ville ikke tro det var Gud." Det var Gud. Bibelen sier det. Han spiste kalvekjøtt, drakk kumelk, og spiste maiskaker, antar jeg, og smør: Gud Selv. Han spurte: "Hvordan kunne Han være i kjøtt?"
Du forstår ikke hvem Gud er. Gud er en Skaper. Hva er du laget av? Seksten elementer: kosmisk lys, petroleum, kalsium og pottaske. Gud strakte seg bare etter en håndfull leire og [Bror Branham blåser: Foo] "Stig inn der, Gabriel. [Foo] Stig inn der, Malak [eller Wormwood]}, Mikael" Hvem det nå enn var. [Foo] Blåste én for Seg Selv, gikk ned der, spiste og forsvant. Halleluja! Hva betyr denne kroppen? Min Gud kan tale, og selv om jeg bare har en skje full aske, så vil jeg likevel komme frem.

As I've often told you I was combing these three or four hair I got left. My wife said to me, said, "Billy, you're getting completely baldheaded.
I said, "I haven't lost a one of them."
She said, "Pray, tell me where they are."
I said, "You tell me where they was before I got them. Ever where they was, they're there waiting for me to come to them." Amen. Hallelujah. What is it? You rot… Every hair in your head's numbered. I will raise him up in the last days. Hallelujah! My body was laid out on this earth before there was even a life on the earth. The calcium and petroleum and stuff. God's a contractor. He laid out all the bodies like He was going to build a subdivision. He knowed we'd be here. He knowed I'd be here before the world. He knowed I'd be standing here before there was a world here. He knowed you'd be sitting in the seats you are. He's infinite. Certainly, He knows you. What are you scared about?
He put your name on the Lamb's book of life before the foundation of the world. The Bible said He did. What you worried about? You got the Holy Ghost, sealed into the kingdom of God. How long? Until the day of your redemption. Amen. The church is scared. Don't be scared. Fear not. Only believe. That's what God wants. Sure.

Som jeg ofte har sagt, var jeg i ferd med å kjemme disse tre eller fire hårene jeg har igjen. Min kone sa til meg: "Billy, du blir helt skallet."
Jeg svarte: "Jeg har ikke mistet et eneste hår."
Hun spurte: "Kan du fortelle meg hvor de er?"
Jeg svarte: "Kan du fortelle meg hvor de var før jeg fikk dem? Hvor de enn var, er de der og venter på meg." Amen. Halleluja. Hva er det? Du visner bort... Hvert hår på hodet ditt er talt. Jeg skal oppreise ham på den siste dag. Halleluja! Kroppen min ble lagt ut på denne jorden før det i det hele tatt var liv her. Kalsium, petroleum og slikt. Gud er en entreprenør. Han la ut alle kroppene som om Han skulle bygge en forstad. Han visste at vi ville være her. Han visste at jeg ville være her før verden ble til. Han visste at jeg ville stå her før det fantes en verden. Han visste at du ville sitte i setet ditt. Han er uendelig. Selvfølgelig kjenner Han deg. Hva er du redd for?
Han skrev navnet ditt i Lammets bok før verdens grunnleggelse. Bibelen sier at Han gjorde det. Hva bekymrer du deg for? Du har Den Hellige Ånd, forseglet inn i Guds rike. Hvor lenge? Inntil dagen for din forløsning. Amen. Menigheten er redd. Ikke vær redd. Frykt ikke. Bare tro. Det er det Gud ønsker. Selvfølgelig.

Great powers of God. That great Jehovah standing there in this theophany, eating flesh, drinking milk, corn bread, and butter. And then He said, "Abraham, where is your wife, Sarah?" Watch that same one saying, "Thou art Simon, the son of Jonas." See? Representing what He is, the same God. He was dwelling in a flesh borned of a virgin then. Now, He dwells in the flesh borned of earth, but been sanctified through His blood; God above you, God over us, the pillar of fire; God with us in His Son; God in us, the Holy Ghost. Sure. The offices of God, same God all the time, different offices. Sure. It's God. God, the Holy Ghost. He's God. He's with us tonight.
Notice. He said He would be, at the last days before the world was burned, when this Pentecostal Church would come in power. Jesus said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be…" Watch God manifested in flesh with Sodom. "Abraham, where is your wife, Sarah?" He knowed he was married, knowed he had a wife, and knowed her name was Sarah?

Store krefter av Gud. Den store Jehova står der i denne teofanien, og spiser kjøtt, drikker melk, maisbrød og smør. Så sa Han, "Abraham, hvor er din kone, Sara?" Se hvordan den samme sier, "Du er Simon, sønn av Jonas." Ser du? Han representerer hvem Han er, den samme Gud. Han bodde i kjøtt født av en jomfru da. Nå bor Han i kjøtt født av jord, men renset gjennom Hans blod; Gud over dere, Gud med oss, ildsøylen; Gud med oss i Sin Sønn; Gud i oss, Den Hellige Ånd. Selvfølgelig. Guds embeter, samme Gud hele tiden, ulike embeter. Selvfølgelig. Det er Gud. Gud, Den Hellige Ånd. Han er Gud. Han er med oss i kveld.
Legg merke til dette. Han sa at Han ville være her på de siste dager før verden brennes, da denne pinsemenigheten ville komme med kraft. Jesus sa, "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være…" Se hvordan Gud ble manifestert i kjøtt med Sodom. "Abraham, hvor er din kone, Sara?" Han visste at han var gift, visste at han hadde en kone, og visste at hennes navn var Sara.

And he said, "She's in the test behind You." Remember the Bible said, "Behind him." The curtain's back. She was in the tent.
He said, "Abraham, I (another personal pronoun, see.) I'm going to visit you." Who was this guy? "I'm going to visit you according to my promise and the time of life." Sarah's going… That twenty-eight day time is going to start with her again. She's going to turn back to a young woman, and "I'm going to visit you." And Sarah inside the tent within herself no noise, said [Brother Branham illustrates.], and with His back to the tent, said, "Why did she laugh?" What kind of telepathy is that? What kind of a mind reading is that? What was it? It was God in flesh; and Jesus was God in flesh; and the Holy Ghost tonight is God in flesh, showing to the church, bringing to pass His promise. Glory.
Oh, church of God, rise on the wings of an eagle, and fly away from this thing. How are going to dig deep enough to get over it … get under it? How are going to hide from it when it'll blast a hundred feet in the ground for a hundred miles square. Well, the concussion would break plumb through to the lava. But there's an escape, oh, going up, up---up, up, up. That's all. "I will raise him up at the last day."
You sick, you believe that He's here? May He represent Himself. I don't know. Pray. Every one of you pray.

Han sa, "Hun er i teltet bak Deg." Husk at Bibelen sier, "Bak ham." Gardinen er trukket til side. Hun var i teltet.
Han sa, "Abraham, Jeg (et annet personlig pronomen, se.) skal besøke deg." Hvem var denne mannen? "Jeg skal besøke deg i henhold til Mitt løfte og livets tid." Sarah skulle… Den tjueåttedagers syklusen skulle begynne på nytt for henne. Hun skulle bli ung igjen, og "Jeg skal besøke deg." Sarah, inne i teltet, uten en lyd, tenkte [Bror Branham illustrerer.], og med Ryggen til teltet, sa Han, "Hvorfor lo hun?" Hva slags telepati er det? Hva slags tankelesing er det? Hva var det? Det var Gud i kjødet; og Jesus var Gud i kjødet; og Den Hellige Ånd i kveld er Gud i kjødet, som viser seg for menigheten og oppfyller Sitt løfte. Ære.
Å, Guds menighet, reis deg på ørnenes vinger og fly bort fra dette. Hvordan skal vi grave dypt nok til å komme over det… komme under det? Hvordan skal vi gjemme oss fra det når det kan sprenge seg hundre fot ned i bakken på et område på hundre kvadratmil. Vel, trykkbølgen ville gå helt gjennom til lavaen. Men det finnes en fluktmulighet, å, oppover, oppover—opp, opp, opp. Det er alt. "Jeg vil reise ham opp på den siste dag."
Dere syke, tror dere at Han er her? Måtte Han vise Seg selv. Jeg vet ikke. Be. Hver og en av dere, be.

Now, Lord, I don't know. These people … I don't know them, but that they might know that the same God, the same God that dwelt in human flesh down there before Abraham, and when He come in a body virgin-born with blood to take away your sin of the world, the sacrifice of Jehovah, who dwelt in Him… When He said, "It's not me that doeth the works. It's my Father. He dwelleth in me. Me and my Father are one. I and my Father are one. My Father dwelleth in me." And He did the same works that He did when He dwelt in that body standing there before Abraham, promised that the … "He that believeth in me, the works that I do shall he also."
I preached a hard message of conferences. We're in a conference. We're calling on You, Lord. You make the decision. Are you the same yesterday, today, and forever? I've tried to preach Your Word just the way it's wrote. I've tried to stand on that. If You are here, Father, give us Your decision. Are You the same? Are You here to work in our flesh the will of God and do the things that You promised He would do? Vindicate it, Lord, at least by two or three in the audience. We ask in Jesus' name. Amen.

Nå, Herre, jeg vet ikke. Disse menneskene... Jeg kjenner dem ikke, men la dem få vite at den samme Gud, den samme Gud som bodde i menneskekjøtt før Abraham, og da Han kom i en jomfrufødt kropp med blod for å ta bort verdens synd, Jehovas offer, som bodde i Ham... Da Han sa: "Det er ikke Jeg som gjør gjerningene. Det er Min Far. Han bor i Meg. Jeg og Min Far er ett. Min Far bor i Meg." Og Han gjorde de samme gjerningene som Han gjorde da Han bodde i kroppen som sto der foran Abraham, lovte at "Den som tror på Meg, de gjerningene Jeg gjør, skal han også gjøre."
Jeg har forkynt et hardt budskap på konferanser. Vi er i en konferanse. Vi kaller på Deg, Herre. Du tar avgjørelsen. Er Du den samme i går, i dag og for alltid? Jeg har prøvd å forkynne Ditt Ord slik det er skrevet. Jeg har prøvd å stå fast på det. Hvis Du er her, Far, gi oss Din avgjørelse. Er Du den samme? Er Du her for å virke i vårt kjød etter Guds vilje og gjøre de tingene Du lovte? Stadfest det, Herre, i det minste gjennom to eller tre i forsamlingen. Vi ber i Jesu navn. Amen.

No one moving, real quiet, real reverent now. If anyone wants to come here and take my place, if you don't believe this is truth, come here and try it. You're welcome to the pulpit.
How many in this building here that's sick, and you know that I do not know you, know nothing of you, raise up your hand? There isn't a person that I know of. How many has a desire on their heart for some loved one or something? You know I don't know you. Or in need of anything, just believe it.
Before God, before the Holy Spirit, I'm going to look and see if I know anybody in this building that I actually would know. There's a man sitting here that I'm looking at. I don't know his name. He come here with those missionaries. I forget your name. I was introduced to him the other day.

Ingen beveger seg, vær stille og respektfull nå. Hvis noen mener at dette ikke er sant og vil komme hit og ta min plass, er dere velkomne til prekestolen.
Hvor mange her inne er syke og vet at jeg ikke kjenner dere eller vet noe om dere? Rekk opp hånden. Jeg kjenner ingen her. Hvor mange har et ønske i hjertet for en kjær eller noe spesielt? Og vet at jeg ikke kjenner dere. Eller er i behov av noe, bare tro.
Foran Gud og Den Hellige Ånd skal jeg se om jeg kjenner noen i dette rommet. Det er en mann her jeg ser på, men jeg kjenner ikke navnet hans. Han kom hit sammen med noen misjonærer. Jeg glemte navnet hans. Jeg ble introdusert for ham forleden dag.

This man here waves at me once in awhile, but I don't know him. I don't know who he is. I'm just looking to be sure that I… I know Sister Schrader sitting here, of course Jackie, Brother Moore's daughter, and there's my daughter-in-law, Loyce. And isn't this the lady here from up at Hot Springs that I talked to this morning, Sister Humbard. What say? Hombard? I know her. Outside of that, I don't know anyone out there. I'll catch the platform maybe tomorrow night if the Lord…
All right. Let's see. The Bible said, "Prove me, saith the Lord." Is that right? Now, you be sincere and you pray. Let me turn my back and see if God keeps His Word. If the God that dwelt in that flesh down there of that man, that theophany, or whatever it was; the God that dwelt in Jesus Christ through Jesus… Everybody thought He talked double, but sometimes it was Him talking; sometimes it was the Spirit talking.

Denne mannen her vinker til meg av og til, men jeg kjenner ham ikke. Jeg vet ikke hvem han er. Jeg ser bare for å være sikker på at jeg… Jeg kjenner Søster Schrader som sitter her, og selvfølgelig Jackie, Bror Moores datter, og der er min svigerdatter, Loyce. Er ikke dette damen fra Hot Springs som jeg snakket med i morges, Søster Humbard? Hva sier du? Hombard? Jeg kjenner henne. Utenom det, kjenner jeg ingen der ute. Kanskje jeg kommer på podiet i morgen kveld hvis Herren vil…
La oss se. Bibelen sier: "Prøv Meg, sier Herren." Er det riktig? Nå, vær oppriktig og be. La meg vende ryggen til og se om Gud holder Ordet Sitt. Hvis den samme Gud som bodde i det kjøttet der nede, enten det var teofani eller hva det var; den Gud som bodde i Jesus Kristus gjennom Jesus… Alle trodde Han snakket i gåter, men noen ganger var det Han som snakket; andre ganger var det Ånden som talte.

Now, remember, Jesus was God. We're not God. He had the Spirit without measure. The fullness of the Godhead bodily dwelt in Him, but we have the Spirit by measure. Well, now if I took a spoonful of water out of the ocean, that would be comparison. You'd never miss it. Well, that's the Holy Spirit that's on me and on you, but remember if I… And Jesus had the whole ocean, was in Him, all of it. But if I took a spoonful of water out of the ocean, the same chemicals that's in the entire ocean is in that spoonful. Every chemical in the ocean's in there. It's in the water. It's the same Spirit, but not as much of it; but it'll act the same way, because He promised it.
I'm just asking you to say this: "Lord, [Be sure you put a Scripture] "it is written in the Scripture that You are now our High Priest that can be touched by the feeling of our infirmity. I have a need. Lord, to confirm Your Word to me, let me be able to touch your garment. I wish…" Now, I don't say that He will do it. Remember I don't say He will do it. I'm just taking Him at His Word.

Husk at Jesus var Gud. Vi er ikke Gud. Han hadde Ånden uten mål. Fylden av Guddommen kroppslig bodde i Ham, men vi har Ånden med mål. Om jeg tok en skje vann ut av havet, ville det vært en sammenligning. Du ville aldri merke det. Vel, det er Den Hellige Ånd som er på meg og deg, men husk at Jesus hadde hele havet i Seg. Men hvis jeg tok en skje vann fra havet, inneholdt den samme kjemikalier som hele havet. Hvert kjemikal i havet er i den skjeen. Det er den samme Ånd, men ikke like mye; men den vil handle på samme måte, fordi Han lovet det.
Jeg ber deg bare si dette: "Herre, det er skrevet i Skriften at Du nå er vår Yppersteprest som kan røres av følelsen av vår svakhet. Jeg har et behov. Herre, for å bekrefte Ditt Ord for meg, la meg få røre ved Ditt plagg. Jeg ønsker…" Nå, jeg sier ikke at Han vil gjøre det. Husk, jeg sier ikke at Han vil gjøre det. Jeg tar Ham bare på Hans Ord.

Now, if you'd say, Brother Branham heal me." I wished I could. If Jesus was standing here, He couldn't do it. He's already did it. He's just trying to get you to believe it. If He will do this to you people out there, that's just sitting out there, will it shove away every doubt and you'll believe with all your heart? All over the building, will you raise your hands to God, and say, "It would just make me believe it."? All right. Pray.
Now, Lord, this is not for a show. This is to confirm Your Word. You keep Your Word. I believe every one. Now, there's men and women out there just in need, like the people was the day that You were on earth---like the woman that touched Your garment. You are in glory tonight sitting at the right hand of the Majesty, and You are a High Priest, You said, that can be touched by the feeling of our infirmities. We cannot heal. We know we're not healers, but You make Yourself known that You're still God. Let someone, Lord, have faith enough to touch You at this time. I pray that---that You'll let me, Your unworthy and unprofitable servant, be able to relax myself and get my own self out of the way, that You might speak Your mysteries to Your church to confirm it.

Hvis du sier: "Bror Branham, helbred meg." skulle jeg ønske jeg kunne. Om Jesus sto her, kunne Han ikke gjøre det. Han har allerede gjort det. Han prøver bare å få deg til å tro det. Hvis Han gjør dette for dere der ute, vil det fjerne enhver tvil, og vil dere tro med hele deres hjerte? Over hele bygningen, vil dere løfte hendene til Gud og si: "Det ville bare få meg til å tro."? Greit. Be.
Nå, Herre, dette er ikke for show. Dette er for å bekrefte Ditt Ord. Du holder Ditt Ord. Jeg tror hvert eneste ett. Nå er det menn og kvinner der ute som er i nød, akkurat som folket var den dagen Du var på jorden---som kvinnen som rørte ved Din kappe. Du er i herlighet i kveld, sittende ved Majestetens høyre hånd, og Du er en Yppersteprest som kan røres ved følelsen av vår svakhet. Vi kan ikke helbrede. Vi vet at vi ikke er helbredere, men Du gjør Deg kjent som Gud. La noen, Herre, ha tro nok til å røre ved Deg i dette øyeblikket. Jeg ber om at Du lar meg, Din uverdige og uproduktive tjener, være i stand til å slappe av og komme ut av veien, slik at Du kan tale Dine mysterier til Din menighet for å bekrefte det.

Father, Moses wasn't worthy of going down to Egypt, but You chose him. Peter, the fisherman, wasn't worthy to be apostle, but You chose him. We are not our own. We are bought. I'm not worthy to be Your servant, but You have chosen. None of us are worthy, but You have chosen.
Let it be tonight, Lord, that the hard part of Your Word will be performed, that the people might know that You are God, and I'm telling them the truth. Now, the people are looking and they're wondering, and the Bible has plainly said, "If there be one among you who is a prophet, I will speak to him; what the man says is the truth, comes to pass, then hear him." Father, I'm saying this that they might believe the message that I'm preaching to them. I pray that You'll confirm, I spoke of You. Now, speak, Lord, that I've told the truth. Grant it, Father, as I wait on You for a pull of faith from somewhere. In the name of the Lord Jesus.

Far, Moses var ikke verdig å reise ned til Egypt, men Du valgte ham. Peter, fiskeren, var ikke verdig til å være apostel, men Du valgte ham. Vi tilhører ikke oss selv. Vi er kjøpt. Jeg er ikke verdig til å være Din tjener, men Du har valgt meg. Ingen av oss er verdige, men Du har valgt oss.
La det skje i kveld, Herre, at den krevende delen av Ditt Ord skal bli oppfylt, slik at folket kan vite at Du er Gud, og at jeg taler sannheten. Nå ser folket og undrer seg, og Bibelen har klart sagt, "Hvis det finnes en profet blant dere, vil Jeg tale til ham; det han sier som er sant, vil gå i oppfyllelse, da skal dere høre på ham." Far, jeg sier dette for at de skal tro budskapet jeg forkynner dem. Jeg ber om at Du vil bekrefte det, jeg har talt om Deg. Nå, tal, Herre, for at det jeg har sagt er sant. Innvilg det, Far, mens jeg venter på en troens trekk fra et sted. I Herrens Jesu navn.

There's a lady, and I see her before me. She's suffering with arthritis. Here she sits right here, hand up like this. That's true. You were praying that God would turn me around. Now, He has. Your arthritis is gone. I don't know the lady. I've never seen her. Are we strangers to one another, lady? I don't know you. You don't know me. That you might … Do you believe me to be His prophet … I mean, His servant? That word stumbles a lot of… Look on me and believe.
What about that boy? Do you believe God can tell me what's wrong with the boy? If I could heal him, I would do it. I can't, but it… Jesus can't, but God is in our flesh now. That boy's got rheumatic fever. If that's right, raise up your hand. Or he did have it---he doesn't now. If thou canst believe…
What did she touch with my back turned? She touched the High Priest. Will you believe now? Pray, somebody. Believe. Have faith. There's so many of you, so many.

Det er en kvinne, og jeg ser henne foran meg. Hun lider av leddgikt. Her sitter hun, med hånden opp slik. Det er sant. Du ba om at Gud skulle vende meg rundt. Nå har Han gjort det. Din leddgikt er borte. Jeg kjenner ikke kvinnen. Jeg har aldri sett henne før. Er vi fremmede for hverandre, kvinne? Jeg kjenner deg ikke, og du kjenner ikke meg. Tror du at jeg er Hans profet… jeg mener, Hans tjener? Det ordet får mange til å snuble… Se på meg og tro.
Hva med gutten? Tror du at Gud kan fortelle meg hva som er galt med gutten? Hvis jeg kunne helbrede ham, ville jeg gjøre det. Jeg kan ikke, men det… Jesus kan ikke, men Gud er i vårt kjød nå. Gutten har revmatisk feber. Hvis det stemmer, løft opp hånden din. Eller han hadde det---nå har han det ikke. Hvis du kan tro…
Hva rørte hun ved da jeg vendte ryggen til? Hun rørte ved Ypperstepresten. Vil du tro nå? Be, noen. Tro. Ha tro. Det er så mange av dere, så mange.

Do you think she will be healed of that cancer, your aunt? Do you believe that she will be made well? She's not here, but you were praying for her, an aunt that's got cancer. Believe and she will be well. Just have faith. Don't doubt. Believe with all your heart. God answers prayer. Do you believe that? Have faith in God.
Somebody through this section, somewhere. No matter where you are, pray. O Jehovah-jireh, Jehovah-rapha, the God of visions, the God of power, the God who we know in Jesus Christ, let it be so, Father. Yes.

Tror du at tanten din vil bli helbredet for kreft? Tror du at hun vil bli frisk? Hun er ikke her, men du ba for henne, en tante som har kreft. Tro, og hun vil bli frisk. Ha tro. Ikke tvil. Tro av hele ditt hjerte. Gud svarer på bønn. Tror du det? Ha tro på Gud.
Noen i denne seksjonen, et sted. Uansett hvor du er, be. O Jehova-jireh, Jehova-rapha, Visjonens Gud, Kraftens Gud, Gud som vi kjenner i Jesus Kristus, la det skje, Fader. Ja.

Now, see if I can find the person. I'm looking at someone back there that seems to be near. Ted Dudley. Is that Ted sitting there? Thought it was. Right in here is a Ted. It's right behind you. A lady back there… Yes. See, it's not her that's sick. She's praying for her son. That's right. It's an elderly lady. He lives in Mississippi, a sinner that you're praying for to be saved. I never seen her in my life. Is those things true, lady? Raise up your hand. Is God still working in human flesh? What about you all back in that part? Do you believe back in there? Pray with all your heart. He who knows all things…
I pray Thee, Lord, knowing the heart of men, and not that men might be known, as You spoke in tongues this morning, but the message said there's prophets in the midst. We know that is You, Lord. Who would You speak to back there?

La oss se om jeg kan finne personen. Jeg ser på noen bakerst som ser ut til å være nær. Er det Ted Dudley? Er det Ted som sitter der? Trodde det var det. Rett her er en Ted. Det er rett bak deg. En dame der bak… Ja. Se, det er ikke hun som er syk. Hun ber for sønnen sin. Det stemmer. Det er en eldre dame. Han bor i Mississippi, en synder som du ber for at blir frelst. Jeg har aldri sett henne i mitt liv. Er disse tingene sanne, dame? Løft opp hånden din. Er Gud fortsatt virksom i menneskelig skikkelse? Hva med dere alle der bak? Tror dere der? Be med hele deres hjerte. Han som vet alle ting...
Jeg ber Deg, Herre, som kjenner hjertene til mennesker, og ikke for at mennesker skal bli kjent, som Du talte i tunger i morges, men budskapet sa at det er profeter i blant oss. Vi vet at det er Deg, Herre. Hvem ville Du tale til der bak?

Yes, a young man, wearing a shirt that's buttoned up and no tie on. It's a sport shirt. Here. I don't know you, young fellow. I've never seen you in my life. Do you believe me to be His prophet? You're from away from here, from a school. Have faith. You're praying for your little brother. He's a spastic. You're in Texas at this time, but your little brother's from a country that's got mountains in it. It's Idaho. Your name is Mr. Hunt. Believe on the Lord Jesus Christ and receive what you've asked for.
O the Rose of Sharon, the lily of the valley, the morning star, the Alpha, Omega, the first and the last, the root and offspring of David.

Ja, en ung mann kledd i en skjorte uten slips. Det er en sportsskjorte. Jeg kjenner deg ikke, unge mann. Jeg har aldri sett deg før. Tror du at jeg er Hans profet? Du er ikke herfra, du kommer fra en skole. Ha tro. Du ber for din lille bror. Han er spastisk. Du er i Texas nå, men din lille bror er fra et fjellrikt land. Det er Idaho. Du heter Mr. Hunt. Tro på Herren Jesus Kristus og ta imot det du har bedt om.
Å, Sarons rose, dalens lilje, morgenstjernen, Alfa og Omega, den første og den siste, Davids rot og ætt.

Man sitting there with a double hernia, rupture. Been operated on twice for it. Mr. Finlin from Mississippi. I don't know you, but that's the truth. Do you believe? Have faith.
Miss Farmer, never seen you in my life. Do you believe God heals your throat trouble? You can go to Mississippi too and get well. Miss Boyd, next to her, you're from Shreveport. I don't know you, but you have bursitis, neuritis. Get well. I challenge you to believe on the Lord. I'm not He, but He's here.
Wiping the tears from your eyes, laying on a bed, dying. There was three lepers sat at a gate one time; they said, "Why do we sit here? If we sit here, we will starve to death." In the city they were eating one another's children. Say, "Why sit we here? Let's go do something about it. If we go to the camp of the enemies, if they kill us, we will die anyhow. We're going to die anyhow, but maybe they'll save us." And on the basis of going to an enemy's camp, God rewarded them.

Mannen som sitter der med dobbeltsidig lyskebrokk, gjennombrudd. Han har vært operert to ganger for det. Mr. Finlin fra Mississippi. Jeg kjenner deg ikke, men det er sannheten. Tror du? Ha tro.
Miss Farmer, jeg har aldri sett deg i mitt liv. Tror du at Gud helbreder din halslidelse? Du kan dra til Mississippi og bli frisk. Miss Boyd, ved siden av henne, du er fra Shreveport. Jeg kjenner deg ikke, men du har bursitt og nevritt. Bli frisk. Jeg utfordrer deg til å tro på Herren. Jeg er ikke Ham, men Han er her.
Du tørker tårene dine, ligger på en seng, døende. For lenge siden satt tre spedalske ved en port; de sa: "Hvorfor sitter vi her? Hvis vi blir sittende her, vil vi sulte i hjel." I byen spiste de hverandres barn. De sa: "Hvorfor skal vi sitte her? La oss gjøre noe med det. Hvis vi går til fiendens leir og de dreper oss, vil vi uansett dø. Vi kommer til å dø uansett, men kanskje de vil spare oss." Og på grunnlag av å gå til fiendens leir, belønnet Gud dem.

If God will tell me what your trouble is, lady… You're shadowed; there's a dark shadow over you, dying. If He'll tell me what your trouble is, will you rise, and not go to an enemy's camp to take a chance, but come to the house of the living God where you're expected? Will you believe me as His prophet? You have cancer on the spine. You've been in bed for weeks. Rise up. Receive your healing. Go home in the name of the Lord Jesus. Do you believe? How many…? There she is! Her spine was filled with cancer. Let's give God praise.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood has washed away each stain.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory all ye people,
For His blood has washed away each stain.
Let's bow our heads.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory … (What we said…)

Hvis Gud vil fortelle meg hva ditt problem er, kvinne... Du er omgitt av en skygge; det er en mørk skygge over deg, dødelig. Hvis Han vil fortelle meg hva ditt problem er, vil du da reise deg opp og ikke gå til fiendens leir for å ta en sjanse, men komme til den levende Guds hus der du er forventet? Vil du tro meg som Hans profet? Du har kreft i ryggraden. Du har ligget til sengs i flere uker. Reis deg. Motta din helbredelse. Gå hjem i Herrens Jesu navn. Tror du? Hvor mange...? Der er hun! Hennes ryggrad var fylt med kreft. La oss gi Gud ære.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver eneste flekk.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver eneste flekk.
La oss bøye våre hoder.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære... (Hva vi sa...)