Det Er Jeg

Norsk tittel: Det Er Jeg
Original tittel: It Is I
Dato: 1960-11-24
Sted: Shreveport, Louisiana, USA.

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I would… If you wish to, turn with me to Matthew the fourteenth chapter. We want to read just a portion here, for a little setting, of just a few minutes talk before we call the prayer line. And my son gave out some prayer cards awhile ago to the people, that we might line them up and pray for them in a little bit. Turn now to Matthew the fourteenth chapter, and let's begin at the twenty-second verse:
And straightway Jesus constrained his disciples to get into a ship, and to go before him unto the other side, while he sent the multitudes away.
And when He had sent the multitudes away, he went … into a mountain apart to pray: and when the evening was come, he was there alone.
But the ship was now in the midst of the sea, tossed with the waves: for the wind was contrary.
And in the fourth watch of the night Jesus went unto them, walking on the sea.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
But straightway Jesus spake unto them saying, Be of a good cheer; it is I; be not afraid.
If I should call it a text, I would like to take the text, "It is I."

Norsk:

Om du vil, slå gjerne opp i Matteus, kapittel fjorten. Vi skal lese en liten del her, for å sette rammen, før vi kaller inn bønnekøen. Min sønn delte ut noen bønnekort tidligere til folk, slik at vi kan samle dem og be for dem om litt.
Slå opp i Matteus, kapittel fjorten, og la oss begynne på vers 22:
«Straks etter nødde Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens Han sendte folket av sted.
Og da Han hadde sendt folket av sted, gikk Han opp i fjellet for å be, og da kvelden kom, var Han der alene.
Men båten var allerede midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
Da disiplene så Ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse,' og de skrek av frykt.
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er Jeg. Vær ikke redde.'»
Om jeg skulle gi det en tekst, ville jeg gjerne ta teksten «Det er Jeg.»

It must have been about the time the sun was going down when the big, brawny, muscled back of the big fisherman began to push the little boat's bow into the water. And as I can see him, as he pointed it across the sea, climbed aboard himself, and about the middle of the boat taken his seat by the side of Andrew his brother, sat down. And it was man propelled, and they begin to dip their oars into the water, as it made it's little waves crossing over the sea.
And, of course, the multitudes standing on the bank was just simply … their breath was took from them that afternoon, when they had seen great signs and wonders by these people. Most Israel was rejoicing in those days. And as they stood on the bank, thousands of people waving their hands, and bidding them farewell, and "hurry back," as most people would after a group of ministers had been and done and acted in the midst of the people like they had seen done that day.

Det må ha vært rundt tiden da solen gikk ned, da den store, muskuløse fiskerens kraftige rygg begynte å skyve den lille båtens baug ut i vannet. Jeg kan se ham for meg, da han pekte båten over havet, klatret ombord selv, og satte seg midt i båten ved siden av sin bror Andreas. De begynte å dyppe årene i vannet, og små bølger dannet seg mens båten krysset over havet.
Folkemengden som stod på bredden var rett og slett målløs den ettermiddagen, etter å ha sett store tegn og under utført av disse personene. Det meste av Israel jublet i de tidene. Da de stod på bredden, vinket tusenvis av mennesker farvel og ropte, "kom snart tilbake," akkurat som folk ville gjort etter at en gruppe forkynnere hadde vært i midten av folket og handlet slik de hadde sett den dagen.

I can imagine every once in awhile to see one man leave go of his oar, wave back, and someone on the bank waving, and their handkerchiefs and so forth, as the little ship begin to get on its way across the sea.
After a while, perhaps they were plumb out of sight from the shore, as the multitudes began to wander back towards their homes. Let's think it was quite awhile of silence, no one said anything. Twilight set in. It must have been the young John, being the younger of the group, that stopped oaring, and wiped the perspiration from his face, and said, "Children of Abraham and brethren, we can rest assure now that we are not following some kind of a fanatic, that this man is just what He says He is. He is not no fanatic, as many of our people believe today; neither is He a false prophet.
"I can remember," he'd say, "when I was just a little boy, when my pretty Hebrew mother used to take me on her lap and tell me the stories of the Old Testament, how our ancient people was brought to this land, and of the great prophets of old." How he liked to hear the story of Elijah and the Shunammite woman---bringing the little baby back to life. "How my mother would tell me, 'Darling, one time God was with His people, and they lacked for nothing.' Then one of the great stories that she use to tell me, that was breathtaking, was how that God fed His ancient people when they come to the place they had no bread, yet standing in the line of duty, on their way from Egypt to Palestine. And when they had no bread for their children, they had nothing to travel by, no more food, that God, Jehovah, rained bread out of the heavens---already cooked---and politely, by His angels, laid it upon the ground every night. And how our people would go out and get this, and it had been dipped in honey, and how it tasted; and for forty years without ceasing, great Jehovah God fed our people, because they were in the line of duty.

Jeg kan forestille meg at nå og da ville en mann slippe åra, vinke tilbake, og noen på bredden vinke tilbake med lommetørklær og lignende, mens den lille båten begynte sin reise over sjøen. Etter en stund var de kanskje helt ute av syne fra land, mens folkemengden begynte å vandre hjemover. La oss tenke oss at det var en stund med stillhet, ingen sa noe. Skumringen satte inn. Det må ha vært den unge Johannes, som var den yngste i gruppen, som stoppet å ro, tørket svetten fra ansiktet sitt, og sa: "Barn av Abraham og brødre, vi kan være sikre på at vi ikke følger en fanatiker, at denne mannen er akkurat hva Han sier Han er. Han er ingen fanatiker, som mange av vårt folk tror i dag; heller ikke er Han en falsk profet.
"Jeg kan huske," sa han, "da jeg var en liten gutt, da min vakre hebraiske mor pleide å ta meg på fanget og fortelle meg historiene fra Det Gamle Testamentet, om hvordan vårt gamle folk ble brakt til dette landet, og om profetene av gammel tid." Han likte å høre historien om Elia og den sunamittiske kvinnen—hvordan han brakte den lille babyen tilbake til livet. "Hvordan moren min ville fortelle meg: 'Kjære, en gang var Gud med Sitt folk, og de manglet ingenting.' En av de store historiene hun pleide å fortelle meg, som var gripende, var hvordan Gud matet Sitt gamle folk da de kom til et sted hvor de ikke hadde brød, likevel stod de i pliktens linje, på vei fra Egypt til Palestina. Og da de ikke hadde brød til sine barn, og ingen mat til reisen, sendte Gud, Jehova, brød fra himmelen—allerede ferdig tilberedt—og høflig lagt det ned på bakken hver natt, ved Sine engler. Og hvordan vårt folk gikk ut og hentet dette, det var dyppet i honning, og hvordan det smakte; og i førti år uten opphør, matet store Jehova Gud vårt folk, fordi de var i pliktens linje."

"And now, brethren," he must have said this, that "didn't it bring that story anew to me today? This man is associated somewhere with Jehovah, for when He stood there I climbed up on that rock behind Him and seen Him take those five biscuits---still feed His hungry people. There's something about Him that's associated with God the Creator, because only God… I'd wonder and say to mother, 'How could God get all that flour up in heaven to feed the people for forty years? Where could He find enough bees to make honey to dip all that manna in honey?' And my mother would say, 'Sonny, God is a Creator.' And brethren, didn't that make your hearts burn today, when we seen that same God with human hands take biscuits…? I climbed up and looked at Him as He broke one, handed it out. I never seen it happen only one time; I seen it happen more than five thousand times this afternoon, when two mortal hands created bread and cooked fish, and fed more than five thousand people. I was assured today that this man is from God."

"Og nå, brødre," må han ha sagt, "bragte ikke denne historien noe nytt til meg i dag? Denne mannen er knyttet til Jehova, for da Han sto der, klatret jeg opp på den steinen bak Ham og så Ham ta de fem brødene og fortsatt mette de sultne. Det er noe ved Ham som er knyttet til Gud Skaperen, for bare Gud… Jeg undret meg og sa til mor: 'Hvordan kunne Gud få alt det melet opp til himmelen for å fø de menneskene i førti år? Hvor kunne Han finne nok bier til å lage honning for å dyppe all den mannaen i?' Og min mor sa: 'Gutt, Gud er en Skaper.' Og brødre, fikk det ikke hjertene deres til å brenne i dag, da vi så den samme Gud med menneskelige hender ta brød? Jeg klatret opp og så på Ham da Han brøt et stykke og delte ut. Jeg så det ikke bare én gang; jeg så det skje mer enn fem tusen ganger i ettermiddag, da to menneskehender skapte brød og tilberedte fisk og mettet mer enn fem tusen mennesker. I dag fikk jeg vissheten om at denne mannen er fra Gud."

Then it must have been Simon Peter, he said, "Years ago, when my father and I… And many of you brethren knowed my father, knowed that he was a religious man. He was the stricter of our denomination. He was a Pharisee. We believed, as Pharisees, that God means every word. We must keep that Word. My father was a great, strict man. He believed that God kept His Word.
"Many times have I thought since then that when he would take me in the late of the evening when our fishing was over, and grab my little muscle and pull it up, and say, 'Simon, you're as strong as iron,' then stroke my hair back and hug me to his bosom; when I would pat him, and look at his eyes dimming in age, he'd say, 'Simon, sit down. I want to talk to you just a little bit. I'm getting old, Simon, and someday I'm going to have to leave. I'm going to have to leave my boat and my nets with you. You, too, will seine this sea as I have done. And you, too, will probably attend the same synagogue that I have. And I've tried to instill in your little Jewish heart that all the days of my life I've looked for One to come. But He looks to be farther away now than ever, but perhaps He will come in your day, Simon. And if He doesn't come in your day, you teach your son.
"'There will be much tinsel in those days, but, Simon, always remember what the prophet says, for we as Israelites believe our prophets. And the prophet Moses said that when this Messiah would come, that He would be a prophet like him. Now, He will not be an educator, He will not be some great theologian, but He will be a prophet. Because Moses said, "The Lord your God shall raise up a Prophet liken unto me." And you remember, when you see this Messiah come, that'll be the sign that it's Him, because He will be the God-prophet. He will be God in a form of a prophet, and by that you'll know.'

Da må det ha vært Simon Peter som sa: "For mange år siden, da min far og jeg… Og mange av dere brødre kjente min far, visste at han var en religiøs mann. Han var en av de strengeste i vår konfesjon. Han var en fariseer. Vi trodde, som fariseere, at Gud mener hvert ord. Vi må holde det Ordet. Min far var en streng mann. Han trodde at Gud holdt Sitt Ord.
"Mange ganger har jeg tenkt siden den gang, når han på sene kvelder tok meg med etter fisket, og kjente på musklene mine og sa, 'Simon, du er sterk som jern,' for så å stryke håret mitt tilbake og klemme meg inntil seg. Når jeg klappet ham og så inn i hans aldrende øyne, sa han, 'Simon, sett deg ned. Jeg vil snakke litt med deg. Jeg blir gammel, Simon, og en dag må jeg dra. Jeg må overlate båten og garnene til deg. Du vil også fiske i dette havet, som jeg har gjort. Du vil sannsynligvis gå til samme synagoge som meg. Jeg har prøvd å innprente i ditt lille jødiske hjerte at jeg hele mitt liv har ventet på Én som skal komme. Men Det ser ut til å være lenger unna nå enn noen gang, men kanskje Han vil komme i din tid, Simon. Og hvis Han ikke kommer i din tid, lær det videre til din sønn.
"'Det vil være mye glitter i de dager, men husk alltid hva profeten sier, for vi som israelitter tror på våre profeter. Og profeten Moses sa at når denne Messias kommer, vil Han være en profet lik ham. Han vil ikke være en lærer, Han vil ikke være en stor teolog, men Han vil være en profet. Fordi Moses sa: "Herren, din Gud, skal reise opp en Profet lik meg." Og husk, når du ser denne Messias komme, da vil det være tegnet på at det er Ham, for Han vil være Gud-profeten. Han vil være Gud i profetens skikkelse, og på den måten vil du vite det.'"

"And when my brother Andrew went down to these meetings, and told me that there was a healer from Galilee healing the sick people by prayer, oh, I never thought much about it; and he persuaded me to go down and listen to this One called Jesus of Nazareth. Andrew had already believed on Him as the Messiah, but to me, I stuck with my fish nets. And then one day I attended the meeting. And when I left my boat and went down the bank to where He was, and walked into His presence, without Him knowing me, His eyes turned like lights seeming to search every corner of my soul, and said to me, 'Your name is Simon, and you're the son of Jonas.'
"Then all my daddy's teaching flashed before me. This truly was that Messiah, because He was a God-prophet. Not only did He know me by name, but He knowed that godly old father of mine, for He said, 'You are the son of Jonas.' From that day, I've followed Him without one doubt in my mind. No matter what the world says about Him, what our people says, to me He, since that hour, He's been the Messiah."

"Da min bror Andreas dro ned til disse møtene og fortalte meg at det var en helbreder fra Galilea som helbredet de syke ved bønn, tenkte jeg ikke mye over det. Men han overtalte meg til å gå ned og lytte til denne mannen kalt Jesus fra Nasaret. Andreas hadde allerede trodd på Ham som Messias, men jeg holdt meg til fiskegarnene mine. Så, en dag deltok jeg på møtet. Da jeg forlot båten og gikk ned til bredden hvor Han var, og trådte inn i Hans nærvær, vekslet Han blikk med meg, som lys som syntes å søke hver krok av min sjel, og sa til meg: 'Ditt navn er Simon, og du er sønn av Johannes.'
All min fars undervisning kom plutselig til meg. Dette var virkelig den Messias, for Han var en Gud-profet. Ikke bare kjente Han meg ved navn, men Han visste også om min gudfryktige gamle far, for Han sa: 'Du er sønnen til Johannes.' Fra den dagen har jeg fulgt Ham uten tvil i mitt sinn. Uansett hva verden sier om Ham, hva vårt folk sier, har Han for meg siden det øyeblikket vært Messias."

John said, "When I seen Him out of a Bible story associate Himself today with creating bread and fish, I know He had to be that Messiah. He must be."
Then right back, I would believe, towards the stern of the boat… The boat was floating at this time, because twilight was setting in, and they were, what we would call today, "catching their wind" from their hard pulling on the oars. It must have been Philip that said, "Brethren, you should have been with me. After I seen Him that day stand there and tell you, Simon, that your name was Simon, and He changed it to Peter (which we call you now), speak of your father (who I knew), I was so convinced then that I wanted to tell everybody."

John sa: "Da jeg så Ham knytte seg til å skape brød og fisk utifra en Bibelhistorie i dag, visste jeg at Han måtte være den Messias. Han må være det."
Så, tilbake mot akterenden av båten... Båten fløt nå, for skumringen satte inn, og de var i ferd med å hente seg inn etter å ha rodd hardt. Det måtte ha vært Filip som sa: "Brødre, dere skulle ha vært med meg. Etter at jeg så Ham stå der og fortelle deg, Simon, at ditt navn var Simon, og Han forandret det til Peter (som vi nå kaller deg), og snakke om din far (som jeg kjente), var jeg så overbevist at jeg ville fortelle det til alle."

And, you know, friends (to stop in our little drama), there's something about it, when you once get convinced that it's truth, you can't hold your peace; you've got to tell somebody about it. There's something that you just can't keep still about. It's life, and you want everybody to know it.

Og dere vet, venner (for å ta en pause i vårt lille drama), det er noe ved det, når du først blir overbevist om at det er sannhet, kan du ikke holde det for deg selv; du må fortelle det til noen. Det er noe du rett og slett ikke kan tie om. Det er liv, og du vil at alle skal vite det.

And he said, "You know, I had a friend---our brother now, beloved in the Lord, Nathanael---and he was some fifteen miles away from where the services was going on, and I took afoot around the mountain. Finally, I come to his house and knocked at the door, and his lovely wife came to the door, and I asked where Nathanael was.
"And she said, 'Philip, he's taking a stroll out in the garden.'
"And I went out into the gardens, and I heard someone over there under a tree, and he was praying like this: 'O great Jehovah, we have longed and longed for the time that You'd send us deliverance. Won't You please send the deliverer now? As You sent Moses when Your people were in trouble, send us help now!'
"And I was so carried away to tell him that help had come, that I even forgot to say very much when he got up off his knees. I said, 'Come, see who we have found: the Messiah, Jesus of Nazareth, the son of Joseph.' I just couldn't take time to tell him anything else. It was so on my heart; I just had to burst it out."
That's the way when God gets ahold of a heart, really convinced. You just can't keep still; you've got to tell somebody. You can't keep this hid. Lighting a candle and putting it under a basket does no good. You've got to let your light shine.

Han sa: "Du vet, jeg hadde en venn—nå vår elskede bror i Herren, Natanael—og han var omtrent femten mil unna der møtene pågikk. Jeg tok til fots rundt fjellet. Til slutt kom jeg til huset hans og banket på døren. Hans skjønne kone åpnet, og jeg spurte hvor Natanael var.
Hun sa: 'Filip, han tar en spasertur i hagen.'
Jeg gikk ut i hagen og hørte noen under et tre. Han ba slik: 'Å store Jehova, vi har lengtet lenge etter at Du skal sende oss befrielse. Vil Du ikke sende befrieren nå? Som Du sendte Moses da Ditt folk var i vanskeligheter, send oss hjelp nå!'
Jeg var så ivrig etter å fortelle ham at hjelpen hadde kommet, at jeg nesten glemte å si mye da han reiste seg fra knærne. Jeg sa: 'Kom, se hvem vi har funnet: Messias, Jesus fra Nasaret, sønn av Josef.' Jeg kunne bare ikke ta meg tid til å si noe mer. Det lå så på hjertet mitt; jeg måtte bare få det ut."
Slik er det når Gud virkelig griper et hjerte. Du kan bare ikke holde deg stille; du må fortelle noen. Du kan ikke holde dette skjult. Å tenne et lys og sette det under en kurv gjør ingen nytte. Du må la lyset ditt skinne.

And he come quickly to the point, and said, "Come, see who we have found: Jesus of Nazareth."
"And, of course, you brethren know that Nathanael always was quite a theologian. And he said, 'Now, wait just a minute, Philip. I've knowed you for many years, and I have thought you to be a good sane, sound man. But now, you don't mean that you've gone off on some tantrum or some deep end, and have got lost out here with some fanatical prophet, so called. If there was to be any Messiah, don't you think that the high priest would know about it? Don't you think that He would come to our denomination and tell us about it?'"
But you know, as it was then, so is it today: "Something that God sends, it must come to our denomination or it just isn't right." But God usually sends it out of every denomination---and confuses the whole group---to those who are looking and waiting for something.

Han kom raskt til poenget og sa: "Kom, se hvem vi har funnet: Jesus fra Nasaret."
"Og, selvfølgelig, dere brødre vet at Natanael alltid var ganske teologisk anlagt. Han sa: 'Vent litt, Filip. Jeg har kjent deg i mange år og alltid ansett deg som en fornuftig mann. Men nå mener du vel ikke å si at du har blitt revet med av en eller annen vill idé og havnet her ute med en eller annen fanatisk profet? Hvis det skulle være en Messias, tror du ikke at ypperstepresten ville vite om det? Tror du ikke at Han ville komme til vår konfesjon for å fortelle oss om det?'"
Men som det var da, er det også i dag: "Noe som Gud sender, må komme til vår konfesjon, ellers er det ikke riktig." Men Gud sender det vanligvis utenfor enhver konfesjon—og forvirrer hele gruppen—til dem som søker og venter på noe.

So, he said, "I quoted him the story, and he said, 'Now, Philip, you know there's nothing good could come out of Nazareth.'"
And Philip, I think, gave him the best answer I ever heard. "Don't stay at home and criticize; come, see for yourself."
That's a good thing. When people say that the Holy Spirit isn't moving among the people today, that that's emotion, I think the best answer is, "Come, see for yourself; see what takes place."
When men of all walks of life---wicked, drunkard, streetwalkers, and everything---are straightened up and cleansed by the blood of Jesus Christ and made saints, that takes more than psychology or human theology or… It takes the power, the regenerating power of the Holy Ghost, to change a man's soul, his mind, his way of living.

Han sa: "Jeg siterte historien for ham, og han sa, 'Nå, Philip, du vet det ikke kommer noe godt fra Nasaret.'"
Jeg tror Philip ga den beste responsen jeg noensinne har hørt: "Ikke bli hjemme og kritiser; kom og se selv."
Det er en god tilnærming. Når folk sier at Den Hellige Ånd ikke beveger seg blant mennesker i dag, og at det bare er følelser, tenker jeg at det beste svaret er: "Kom og se selv; se hva som skjer."
Når menn fra alle samfunnslag—onde, drankere, gateselgere og alt mulig—får orden på livet og blir renset av Jesu Kristi blod og gjort til helgener, krever det mer enn psykologi eller menneskelig teologi. Det krever kraften, den regenererende kraften fra Den Hellige Ånd, å forandre en manns sjel, hans sinn og hans livsførsel.

And he said, "Nathanael made ready, brethren." And the little boat, of course, drifting along, getting dark. And he said, "Nathanael made his way across the country, and I told him about you, Simon, and told him that---he remembered you, that how we had bought fish from you time after time, and even from your father---that you was not an educated man, that you couldn't even sign a slip for a receipt for the fishes, but that you did know enough to know that that was the Messiah; because you knowed God had promised that would be the sign of the Messiah, and you believed it. And when I brought him into the presence of our blessed Lord, and I walked up in the line to where He was praying for the sick, as soon as He looked into the face of Nathanael, it repeated again; He said, 'Behold, an Israelite in whom there is no guile.'
"And it astonished Nathanael in such a way, he said, 'Rabbi, when did You ever know me?' In other words, 'You never seen me in Your life. How did You know that I was an Israelite?'"
Now, He would not've knowed it by the way he was dressed, because the Palestinian people dressed a great deal alike, kind of a dark complected. And they wore beards and their turbans and their robes and so forth. So, He knowed he was an Israelite; "Behold, an Israelite in whom there is no guile."
"He said, 'When did You know me, Rabbi?'
"He said, 'Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you.'
"That settled it. From that day on, brethren, you all know that Nathanael has been a staunch believer, because he fell on his face and said, 'Rabbi, thou art the Son of God; thou art the King of Israel.'

Han sa: "Nathanael gjorde seg klar, brødre." Og den lille båten drev med strømmen, det begynte å bli mørkt. Han fortsatte: "Nathanael reiste over landet, og jeg fortalte ham om deg, Simon, og minnet ham på hvordan vi hadde kjøpt fisk fra deg gang på gang, og til og med fra din far. Jeg nevnte at du ikke var en utdannet mann, at du ikke engang kunne signere en kvittering for fisken, men at du visste nok til å forstå at dette var Messias. For du visste at Gud hadde lovet at det skulle være tegnet på Messias, og du trodde det.
Da jeg brakte ham inn i nærværet av vår velsignede Herre, og vi sto i bønnekøen der Han ba for de syke, så snart Han så Nathanael i ansiktet, sa Han: 'Se, en israelitt i hvem det ikke er svik.'
Dette overrasket Nathanael så mye at han sa: 'Rabbi, når kjente Du meg?' Med andre ord, 'Du har aldri sett meg før. Hvordan visste Du at jeg var en israelitt?' Nå kunne Han ikke ha visst det på grunn av klesdrakten, for de palestinske folkene kledde seg ganske likt, med mørk hudtone, skjegg, turbaner og kapper. Men Han visste det; 'Se, en israelitt i hvem det ikke er svik.'
Nathanael spurte: 'Når kjente Du meg, Rabbi?'
Jesus svarte: 'Før Filip kalte deg, da du var under treet, så Jeg deg.'
Det avgjorde saken. Fra den dagen, brødre, vet dere alle at Nathanael har vært en trofast troende, for han falt på sitt ansikt og sa, 'Rabbi, Du er Guds Sønn; Du er Israels Konge.'"

"His signs and wonders has astonished us. And we know by His action and what He says, because it comes to pass what He says. He's not a man that just talks about something; He's a man that produces what He talks about." How glad we are today that He still does what He talks about in His Word.
I've held the Koran in one hand and the Bible in the other one before thousands times thousands of Mohammedans, and say, "They both can't be right, because they're contrary one to the other. And let the one that will speak and perform and do what He said He would do, let that be the one that's God. Let the one that keeps His Word… For if He ever was God, He's still God. He cannot change, because He's immortal. And He's infinite, omniscient, omnipresent, and He cannot change. He's the infallible God, and just as much tonight as He was then, and always will be the same. He can never change from what He is, because He's perfect; therefore, you can rest assure that when He says anything in His Word, lay your life that that's truth.
Because if God is ever called on the scene to make a decision, His decision is perfect. He can never go back in another age and say, "I was mistaken." Because… We can do that, because we are finite, and we make mistakes; but He's infinite and cannot make a mistake. So, therefore, if God was called on the scene for a man that was lost in the garden of Eden, He made a preparation for that man to be saved, and saved him. And on that same basis, that same preparation, in the shed blood of an innocent victim, God will save every sinner that comes to Him.
If a man come to Him sick and wanted healing, he was past the aid of doctors and so forth, and God called on the scene, and He healed that man on the basis of his faith in Him, when the next man's called, God will act the same way. If He didn't, then He acted wrong when He acted the first time, see. So He cannot be a healer once, and not a healer again. He cannot be the God of miracles one day, and not a God of miracles in the next day. For the Bible said, "He's the same yesterday, today, and forever." He's still God. And if you'll take the right mental attitude towards any promise… When you read it in the Bible, it's the truth, no matter how many tries to put it on another age, it's in the past or an age that's in the future. He never did declare He was the "I was"; He's the I AM, always.

Hans tegn og undere har forundret oss. Vi vet dette gjennom Hans handlinger og hva Han sier, for det Han sier, skjer. Han er ikke en mann som bare snakker; Han er en mann som fullfører det Han snakker om. Hvor glade vi er i dag for at Han fortsatt gjør det Han snakker om i sitt Ord.
Jeg har holdt Koranen i den ene hånden og Bibelen i den andre foran tusener av muslimske. Jeg sier: "Begge kan ikke være riktige, for de motsier hverandre. La den som taler og utfører det Han har sagt, være den som er Gud. La den som holder sitt Ord... For hvis Han noen gang var Gud, er Han fortsatt Gud. Han kan ikke forandre seg, for Han er udødelig. Han er uendelig, allvitende, allestedsnærværende, og Han kan ikke endre seg. Han er den ufeilbare Gud, like mye i kveld som Han var før, og Han vil alltid være den samme. Han kan aldri endres fra det Han er, for Han er perfekt. Derfor kan du trygt stole på at når Han sier noe i sitt Ord, så er det sannheten.
Hvis Gud noen gang blir tilkalt for å ta en avgjørelse, er Hans avgjørelse perfekt. Han kan aldri gå tilbake i tid og si: "Jeg tok feil." Vi kan gjøre det, for vi er begrensede og gjør feil, men Han er uendelig og kan ikke gjøre feil. Dersom Gud ble tilkalt for å redde en mann som var fortapt i Edens hage, sørget Han for at mannen kunne bli reddet, og Han frelset ham. På samme grunnlag, med den samme forberedelsen, gjennom det uskyldige offers utgytte blod, vil Gud frelse enhver synder som kommer til Ham.
Hvis en mann kommer til Ham syk og ønsker helbredelse, når legene har gitt opp, og Gud blir tilkalt, helbredet Han mannen på grunnlag av hans tro på Ham. Når den neste personen kalles, vil Gud handle på samme måte. Hvis Han ikke gjorde det, handlet Han feil første gang. Derfor kan Han ikke være en helbreder én gang, og så ikke en helbreder igjen. Han kan ikke være miraklenes Gud én dag, og ikke miraklenes Gud den neste dag. For Bibelen sier: "Han er den samme i går, i dag og for alltid." Han er fortsatt Gud. Og hvis du får den rette mentale holdningen til ethvert løfte... Når du leser det i Bibelen, er det sannheten, uansett hvor mange som prøver å plassere det i en annen tidsepoke – enten i fortiden eller i fremtiden. Han har aldri erklært at Han var "Jeg var"; Han er "Jeg Er", alltid.

Now, it must have been about that time that Andrew, sitting by the side of Simon… As we altogether… If tonight I'd say, "I'd like to have a testimony of somebody who was saved by His grace," why, we'd have to stop the service at two o'clock in the morning. Everybody wants to say what they know about Him, if you've ever knowed Him. Oh, there's something about it that you want to tell everybody, because you know what you're talking about. It's not some mixed up, half-way belief in something; it's something … when you have received Christ as your Saviour and the Holy Spirit's come into your life, you know something happened, for you was there, and it was you that it happened to. If you've ever been healed by the power of God, there's not nothing in the world could ever take that out of your mind. They could not explain it away, because that you know.

Det må ha vært omtrent på den tiden at Andreas, som satt ved siden av Simon… Når vi alle sammen… Hvis jeg i kveld skulle si, "Jeg vil gjerne ha et vitnesbyrd fra noen som ble frelst ved Hans nåde," måtte vi stoppet møtet klokken to om natten. Alle ønsker å fortelle hva de vet om Ham, hvis du noen gang har kjent Ham. Åh, det er noe med det som gjør at du vil fortelle alle, fordi du vet hva du snakker om. Det er ikke en blandet, halvveis tro på noe; når du har mottatt Kristus som din Frelser og Den Hellige Ånd er kommet inn i ditt liv, vet du at noe har skjedd, for du var der, og det var deg det skjedde med. Hvis du noen gang har blitt helbredet ved Guds kraft, finnes det ingenting i verden som kunne ta det ut av ditt sinn. Det kunne ikke forklares bort, fordi du vet.

I think every person that goes out to preach the gospel should never go until they have a personal experience of the baptism of the Holy Spirit. I believe that was the qualification that Jesus gave them: "Tarry at the city of Jerusalem until you are endued with power, then you shall be witnesses of me in Jerusalem, Judea, Samaria, and Shreveport, Louisiana," if it would read like that. I hope that don't sound sacrilegious, but you know what I mean by it.
No person, no matter how well you're educated, how smart you are in the Bible---the devil's twice as smart as you are. Yes, sir. He could twist it and make you look like Ned in the first reader, if he wants to. He certainly can. But if you've ever got an experience and met God face to face, there isn't enough devils in hell to take it away from you, because you know what you're talking about.

Jeg mener at enhver som skal forkynne evangeliet først må ha en personlig opplevelse av dåpen i Den Hellige Ånd. Jeg tror dette var kravet Jesus ga: "Bli i byen Jerusalem til dere er iført kraft, da skal dere være Mine vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og Shreveport, Louisiana," hvis det skulle stå slik. Jeg håper det ikke høres blasfemisk ut, men dere forstår hva jeg mener.
Ingen, uansett hvor godt utdannet eller hvor bibelkunnig de er, kan måle seg med djevelen som er dobbelt så smart. Ja, helt klart. Han kan vri og vende på det og få deg til å se ut som amatøren i første lesebok, hvis han vil. Absolutt. Men hvis du har hatt en opplevelse og møtt Gud ansikt til ansikt, finnes det ikke nok djevler i helvete til å ta det bort fra deg, fordi du vet hva du snakker om.

Moses in all of his training, he could even teach the Egyptians theology. He didn't go back down to Egypt, and God didn't send him back, to brush up on his mathematics or his war strategy. He never sent him back down to take another degree in college. But He met him by a burning bush on the sacred sands behind the desert, and give him an experience that you couldn't explain it away from him. With all of his theology, he'd made a mistake, and he was a-running from God; but when he met God face to face, something happened to him that he was ready to go back to Egypt. No matter what the circumstances was, he was on his road, because he had an experience. He knowed what he was talking about. That's the way with every believer that's received the Holy Ghost.
Therefore, I'd say tonight, them disciples in that little ship was like we'd be here tonight: All of us wants to tell somebody, give an experience. We'd like to tell it in detail. That's the way they were.

Moses, med all sin utdanning, kunne til og med lære egypterne teologi. Han dro ikke tilbake til Egypt, og Gud sendte ham ikke tilbake for å pusse opp hans matematikk- eller krigsstrategikunnskaper. Han ble aldri sendt tilbake for å ta en ny akademisk grad. I stedet møtte Gud ham ved en brennende busk på de hellige sandene bak ørkenen og ga ham en opplevelse som ikke kunne forklares bort. Til tross for all sin teologi hadde han gjort en feil og flyktet fra Gud. Men da han møtte Gud ansikt til ansikt, skjedde det noe som gjorde ham klar til å dra tilbake til Egypt. Uansett omstendighetene var han bestemt, fordi han hadde hatt en opplevelse. Han visste hva han snakket om. Slik er det med enhver troende som har mottatt Den Hellige Ånd.
Derfor vil jeg si i kveld at disiplene i den lille båten var som oss her i kveld: Alle ønsker å fortelle noen om sin opplevelse. Vi vil gjerne fortelle det i detalj. Slik var det også med dem.

So, it must have been Andrew next. He just couldn't keep still any longer. They'd done pulled the oars in the boat, and probably it was at float then. The dark was setting in, and he said, "Brethren, what could we all say to this? Do you remember the time that we were going to Jericho, and He said He had need to go by Samaria? And we wonder why would He go up around those Samaritans. But when He came to the city and He sat down at the well and sent us away into the city to get some food, and when we come back, do you remember? All of us are witness of this. We came up close and heard Him speaking. And we were all marveling at this, our Lord would talk to a woman like was talking to Him. But we heard the conversation when we broke in to listen behind the bush … or, behind the wall, when He told her, said, 'Woman, bring me a drink.'
"And she said, 'It's not customary for you Jews to ask a Samaritan, a woman of Samaria, a favor. We have segregation. We have no dealings with each other.'
"But He said to her, 'But if you knew who were talking to you.'

Så må det ha vært Andreas etterpå. Han klarte bare ikke å sitte stille lenger. De hadde dratt inn årene i båten, og den fløt sannsynligvis da. Mørket falt på, og han sa: "Brødre, hva kan vi si til dette? Husker dere tiden da vi skulle til Jeriko, og Han sa at Han hadde behov for å gå via Samaria? Og vi undret oss over hvorfor Han ville gå til samaritanerne. Men da Han kom til byen og satte seg ved brønnen og sendte oss av gårde inn i byen for å skaffe mat, og da vi kom tilbake, husker dere det? Vi er alle vitner til dette. Vi kom nærmere og hørte Ham tale. Og vi undret oss alle sammen over at vår Herre ville snakke med en kvinne som snakket til Ham. Men vi hørte samtalen da vi listet oss inn for å lytte bak busken … eller, bak muren, da Han sa til henne, 'Kvinne, gi meg noe å drikke.'
"Og hun sa, 'Det er ikke vanlig for dere jøder å be en samaritaner, en kvinne fra Samaria, om en tjeneste. Vi har segregering. Vi har ingen kontakt med hverandre.'
"Men Han sa til henne, 'Men hvis du visste hvem som snakket til deg.'"

Oh, there it is. "If you knew who was talking to you." I'm sure if every sinner in here, feeling the presence and the atmosphere of sitting together tonight in heavenly places in Christ Jesus, and that little feeling that's telling you … if you knew who that was talking to you. "You ought to have this experience; maybe those people are right," you're thinking in your heart. That's God talking, if you only knew who it was.
"'If you knew who it was talking, you'd ask me for a drink. And I'd give you waters that you don't come here to draw.'
"And she said, 'The well is deep, and you have nothing to draw with,' and so forth.
"But He said, 'The waters that I give is life, springing up, everlasting life.'
"And then the question come about through a religious debate, where you should go to church at. Said, 'You say, we ought to all go to Jerusalem. And our father Jacob dug this well, and let his cattle drink from it, and his family. And we worship in this mountain, and you say, "At Jerusalem."'"
"And quickly He said, 'Neither in this mountain, nor at Jerusalem. But God is a Spirit; they that worship Him must worship Him in Spirit and the truth---Spirit and truth.'
"And He said then, when He contacted her spirit and found what her trouble was, He said, 'Go get your husband, and come here.' [Break in tape.]
"'Who art thou?'
"And He said, 'I'm he, that speaks with you.'
"No more needed to be said, she was convinced that that was the Messiah that was promised of the Old Testament. [Break in tape.] She forgot all the things of the world, even left her water pot sitting there, run into the city, and said, 'Come, see a man that told me the things that I've done. Isn't this the very Messiah?' And the men of the city believed on Him, because of the woman's testimony."

Der er det. "Om du visste hvem som snakket til deg." Jeg er sikker på at hver synder i denne forsamlingen, som føler nærværet og atmosfæren av å sitte sammen i himmelske steder i Kristus Jesus, og den lille følelsen som sier til deg ... om du visste hvem som snakket til deg. "Du bør ha denne opplevelsen; kanskje disse menneskene har rett," tenker du i ditt hjerte. Det er Gud som snakker, hvis du bare visste hvem det var.
"Om du visste hvem som snakket til deg, ville du ha bedt Meg om en drikk. Og Jeg ville gitt deg vann som du ikke kommer hit for å hente."
Hun sa: "Brønnen er dyp, og du har ingenting å hente med," og så videre.
Men Han sa: "Vannet Jeg gir, er liv, springende opp til evig liv."
Så kom spørsmålet opp gjennom en religiøs debatt om hvor man skal gå i menigheten. Hun sa: "Dere sier vi alle burde gå til Jerusalem. Vår far Jakob gravde denne brønnen, og lot sitt kveg drikke fra den, og sin familie. Og vi tilbeder på dette fjellet, og dere sier, 'I Jerusalem.'"
Raskt sa Han: "Verken på dette fjellet eller i Jerusalem. Men Gud er Ånd; de som tilber Ham, må tilbe i Ånd og sannhet—Ånd og sannhet."
Da Han kom i kontakt med hennes ånd og fant ut hva hennes problem var, sa Han: "Gå og hent din mann, og kom hit." [Tomt.område.på.lydbånd.]
"Hvem er du?"
Han sa: "Jeg er Han som snakker med deg."
Mer trengte ikke å bli sagt; hun var overbevist om at dette var Messias som var lovet i Det Gamle Testamentet. [Tomt.område.på.lydbånd.] Hun glemte alle jordiske bekymringer, til og med etterlot vannkrukken sin, løp inn i byen og sa: "Kom og se en mann som fortalte meg alt jeg har gjort. Er ikke dette selve Messias?" Og mennene i byen trodde på Ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd."

Wonder if the men of Shreveport would believe on Him tonight, if He, being the same yesterday, today, and forever, would come to the Life Tabernacle and would do the things that He did then? I wonder if we would be so convinced that we could tell our neighbor, and tell the people, "Come, see a man who's told me the things that I've done. Isn't this the Messiah?" Wonder then, if it could be told then, that, "Truly this is the Messiah. It's this Holy Spirit that they're talking about, that the world calls a fanaticism. It's proved to be the same Messiah! with the same signs, and the same wonders, and the same power, and the same deliverance." Wonder if it could be said like that. It would be more protection than all the bomb shelters you could get. That's right. It'd be a rapturing experience.

Lurer på om mennene i Shreveport ville trodd på Ham i kveld, dersom Han, som er den samme i går, i dag og til evig tid, ville kommet til Life Tabernacle og gjort de tingene Han gjorde den gang? Jeg lurer på om vi ville vært så overbevist at vi kunne fortalt vår nabo og sagt til folk: "Kom og se en mann som har fortalt meg om alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias?" Kunne det da blitt sagt: "Sannelig, dette er Messias. Det er denne Hellige Ånden de snakker om, som verden kaller fanatisme. Det er bevist å være den samme Messias! Med de samme tegnene, de samme underene, den samme kraften og den samme utfrielsen." Lurer på om det kunne bli sagt slik. Det ville gi mer beskyttelse enn alle bombeskjul du kunne fått. Det er riktig. Det ville være en bortrykkelseserfaring.

Oh, they were all convinced. It must have been, about that time it got dark; and Satan saw them alone without Him. Now,
that's just what the devil wants, is to see the church without Christ. I don't care what your name is, how much your name's in gold letters, "We are the holy church; we are this." It's not holy church; there's no such a thing as holy church. There's no such a thing as holy mountain, holy relics, or even holy people. It's Holy Ghost in the people what makes the holy part! Holy Spirit.
Say, "Oh, he's a holy man." He's not a holy man; it's the Holy Ghost in the man. I always kind of differ with the saying, "The Acts of the apostles." That isn't the acts of the apostles; they were men. It was acts of the Holy Spirit in the apostles that brought forth the great victory.

De var alle overbevist. Rundt den tiden ble det mørkt, og Satan så dem alene uten Ham. Akkurat det er hva djevelen ønsker: å se menigheten uten Kristus. Jeg bryr meg ikke hva navnet ditt er, eller hvor mye navnet ditt står skrevet i gullbokstaver, "Vi er den hellige menighet; vi er dette." Det finnes ingen hellig menighet; det er ingen ting som hellige fjell, hellige relikvier eller til og med hellige mennesker. Det er Den Hellige Ånd i menneskene som gjør delen hellig! Den Hellige Ånd.
Mange sier, "Å, han er en hellig mann." Han er ikke en hellig mann; det er Den Hellige Ånd i mannen. Jeg har alltid vært litt uenig med uttrykket "Apostlenes gjerninger." Det er ikke apostlenes gjerninger; de var bare mennesker. Det var Den Hellige Ånds gjerninger i apostlene som førte til den store seieren.

And when Satan seen the little church without Christ, then he said, "This is my opportunity. This is the time when I'll teach them how to blaspheme me." And he begin to blow, with his breath, a storm down on the sea.
And the little boat was just about to sink, perhaps, in Galilee there; the waves was so heavy they went almost to the bottom. And perhaps, on every gleaming wave and every lightning time that flashed, the devil would laugh out there, and say, "I got them now, because they've gone away without Him."

Da Satan så den lille menigheten uten Kristus, sa han: "Dette er min mulighet. Nå skal jeg lære dem å spotte Meg." Han begynte å blåse, med sin pust, en storm ned over sjøen.
Den lille båten var på randen av å synke, kanskje der ved Galilea; bølgene var så tunge at båten nesten gikk til bunns. Kanskje, på hver skinnende bølge og ved hvert lyn som blinket, lo djevelen der ute og sa: "Nå har jeg dem, for de har gått uten Ham."

I said something about that one time, and someone corrected me afterwards. Said, "But, Brother Branham, He constrained them to go away without Him."
I said, "Yes, but they done wrong by doing so." I said, "When Elijah and Elisha … which was a type, Christ and the church, Elisha taken a double portion of the Spirit. "These things that I do shall you do, and greater than this shall you do," when the cloak that was on Him, the Holy Spirit was on Him, falls upon the church. Because He was just one man, church is universal. "More than this shall you do for I go to the Father." And Elisha knowed more about that, being a prophet, than the church does today.
Elijah said, when they was together, said, "You stay here. The Lord's called me yonder. I'm going up to the school of the prophets."
But Elisha, like the church ought to be today, "As the Lord God lives, I'm not going to leave you!" For he had an objective in his mind, and his motives was certainly right.
When he got to the school of prophets, he said, 'You stay here; the Lord's called me to Jordan.'
He said, "As the Lord lives and your soul never dies, I'm not going to leave you!" He couldn't leave him; he stayed right by him, both eyes on him, holding to him.
That's what the church has got to do today. No matter what comes or goes, hold onto Him! If the church cools off, no matter what takes place, hold to God's unchanging hand! Get ahold of Calvary and stay there! That's the way to get something from God. Hold to it. Don't let the devil shake you away.
Them disciples would say, "Where You go, I go."

Jeg sa noe om dette en gang, og noen korrigerte meg etterpå. De sa: "Men, Bror Branham, Han tvang dem til å dra uten Ham."
Jeg sa: "Ja, men de gjorde feil ved å gjøre det." Jeg sa: "Da Elia og Elisja, som var en type, Kristus og menigheten, Elisja tok en dobbelt del av Ånden. 'Disse tingene som Jeg gjør, skal dere gjøre, og større enn dette skal dere gjøre,' da kappen som var på Ham, Den Hellige Ånd som var på Ham, falt på menigheten. Fordi Han var bare én mann, mens menigheten er universell. 'Mer enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Faderen.' Og Elisja visste mer om det, som en profet, enn menigheten gjør i dag.
Elia sa, da de var sammen, "Du blir her. Herren har kalt meg der borte. Jeg skal opp til profetskolen."
Men Elisja, slik som menigheten bør være i dag, sa: "Så sant Herren Gud lever, jeg vil ikke forlate deg!" For han hadde et mål i tankene, og hans motiver var absolutt riktig.
Da de kom til profetskolen, sa Elia: "Du blir her; Herren har kalt meg til Jordan."
Elisja svarte: "Så sant Herren lever og din sjel aldri dør, jeg vil ikke forlate deg!" Han kunne ikke forlate ham; han holdt seg rett ved ham, begge øynene på ham, og holdt fast ved ham.
Det er det menigheten må gjøre i dag. Uansett hva som skjer, hold fast ved Ham! Hvis menigheten kjølner, uansett hva som skjer, hold fast ved Guds uforanderlige hånd! Få et tak i Golgata og bli der! Det er måten å få noe fra Gud. Hold fast ved det. La ikke djevelen riste deg bort.
Disiplene ville si: "Hvor Du går, går jeg."

Like Ruth to Naomi, the Moabite. "Let your people be mine; where you die, I'll die. Where you're buried, I will bury. Where your God is, that'll be my God. I'm going to stay with you." That's the way she won Boaz. That's the way the church wins Christ. Regardless of what the world's got to say---saying you've went off on the deep end, you've done this, that, or the other---stay with Christ! Hold onto Him! Stay with it.

Akkurat som Rut til Noomi, moabitten. "Ditt folk skal være mitt; der du dør, vil jeg dø. Der du blir begravet, skal jeg begraves. Din Gud skal være min Gud. Jeg skal bli hos deg." Slik vant hun Boas. Slik vinner menigheten Kristus. Uansett hva verden måtte si—at du har gått til ytterligheter, gjort ditt eller datt—hold fast ved Kristus! Hold fast på Ham! Bli hos Ham.

Satan saw that. I believe he sees today. He blessed us. And, oh my, when Pentecost first begin to fall forty years ago or more, what great meetings we had. But you know, we got in such a building program---we had to get schools, and seminaries, and things for our pastors, so they'd have more eloquent speech, teach them to be doctors, and make them general overseers and doctors of divinity, and all these great big names. Satan saw all that. And now the sea's troubled!
He sees the church has gone on to a big building program, or some kind of a great big out like that, and went off without Him, getting classic, starchy. What we need today is an old-fashioned revival! a power of the Holy Spirit again back in the church. God knows we need that in all the churches. But we go off on classics, want to act like the rest of the churches, the rest… "You are a peculiar people, a royal priesthood, a holy nation, a separated and called out." God knows that we need the church back with the Holy Spirit again. Even if we had to… No matter what we had to do, just don't leave Him. Stay with Him.

Satan så det. Jeg tror han ser det i dag. Han har velsignet oss. Og, åh, når Pinsebevegelsen først begynte å spre seg for over førti år siden, hadde vi noen fantastiske møter. Men dere vet, vi ble så opptatt med byggeprosjekter—vi måtte ha skoler, seminarer og lignende for våre pastorer, slik at de kunne få mer veltalen tale, lære dem å bli doktorer, og gjøre dem til generaltilsynsmenn og doktorer i teologi, med alle disse store titlene. Satan så alt dette. Og nå er havet urolig!
Han ser at menigheten har gått videre med store byggeprosjekter og lignende, og gått videre uten Ham, blitt klassiske og stive. Det vi trenger i dag, er en gammeldags vekkelse! Den Hellige Ånds kraft må tilbake i menigheten. Gud vet at vi trenger det i alle menigheter. Men vi blir opptatt med klassiske idealer, vil være som resten av kirkene, resten... "Dere er et utvalgt folk, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er skilt ut og kalt ut." Gud vet at vi trenger å bringe Den Hellige Ånd tilbake i menigheten. Uansett hva vi må gjøre, bare ikke forlat Ham. Bli hos Ham.

Sometimes it means a lot. Sometimes it costs you something. Anything that doesn't cost you something isn't worth having. All great things has to be paid for. The reason we're worshipping today, freedom of religion in this Thanksgiving Day, this cost the blood of a many American, millions of them. It's worth something! And if it's worth something, it's worth dying for. And this religion that we have, this Pentecostal Holy Spirit that set on us, bring back to us a resurrected Jesus Christ alive after nineteen hundred years, is worth all of our time, and our efforts, and everything that we do; it's worth all to us.
"Thou the stream of all my comfort," said Fanny Crosby, "More than life to me, Whom have I on earth beside Thee? Or whom in heaven but Thee? Pass me not, O gentle Saviour." Certainly. We need back and hold to Him.

Noen ganger betyr det mye. Noen ganger koster det noe. Alt som ikke koster noe, er ikke verdt å ha. Alle store ting må betales for. Grunnen til at vi i dag tilber, og feirer vår religionsfrihet på denne Thanksgiving, kostet blodet til mange amerikanere – millioner av dem. Det er verdt noe! Og hvis det er verdt noe, er det verdt å dø for. Denne troen vi har, Den Hellige Ånd som ble utøst over oss, bringer tilbake til oss en oppstanden Jesus Kristus levende etter nitten hundre år. Den er verdt all vår tid, vår innsats og alt vi gjør; den er alt for oss.
"Du, strømmen av all min trøst," sa Fanny Crosby, "Mer enn livet for meg, Hvem har jeg på jorden ved siden av Deg? Eller hvem i himmelen utenom Deg? Forbigå meg ikke, o milde Frelser." Absolutt. Vi må vende tilbake og holde fast ved Ham.

The disciples seen that all hopes was gone. We're just about at that place today. All of our great, fine, million-dollar UNs, and UNs of churches, and million-dollar church buildings, and so forth like that, one little atomic bomb will sweep the whole thing away. That's right. "But oh, come buy from me," said Jesus, "oil, wine, gold tried in the fire." When the world's all on fire, I want something that'll stand then. I want something: Rock of ages, cleft for me, let me hide myself in Thee. Let me hide in Thee.
Charles Wesley, I believe, when he was walking along, and a storm coming up, and a little bird flew into his bosom. He was trying to get inspiration for a song. And he took it in his little cabin, and held it until the storms was passed. When he went out, held it on his finger, and it flew away, then he wrote that song: "Hide Me In The Rock Of Ages."

Disiplene så at alt håp var ute. Vi er nesten på samme sted i dag. Alle våre store og flotte FN-bygninger, kirkesamfunn og milliondyre kirkebygg, og så videre, kan feies bort av en eneste atombombe. Det er sant. "Men kom og kjøp av Meg," sa Jesus, "olje, vin, gull prøvd i ild." Når verden er i brann, ønsker jeg noe som vil stå fast. Jeg ønsker noe som: Klippe, du som brast for meg, la meg skjule meg i Deg. La meg skjule meg i Deg.
Charles Wesley, tror jeg, gikk en gang en tur da en storm nærmet seg, og en liten fugl fløy inn mot brystet hans. Han søkte inspirasjon til en sang og tok fuglen med inn i sin lille hytte og holdt den til stormen var over. Da han gikk ut og lot fuglen fly avgårde, skrev han sangen: "Gjem Meg i Klippen som brast for meg."

Now, then when he saw … they saw that, Satan begin to blow his poison breath. And he begin to upset them. The little ship was just about gone.
And I wonder tonight in our little bark as we're sailing over life's solemn main, if maybe Satan has upset your voyage, put a cancer on you, give you a love of the world---you've gone away from God---upset you somewhere. Trouble's come in; all hopes of ever living is gone. But you know, as it was then, so is it now. Jesus hadn't gone too far. I believe He climbed the highest hill there was in the country so He… Higher you go, the farther you can see. He climbed up to the top of the hill so He could watch them. All the time the trouble was coming on, He was sitting up there watching them.

Da de så at Satan begynte å blåse sin giftige ånde og forstyrre dem, var den lille båten nesten tapt.
Og jeg lurer på om Satan kanskje har forstyrret din reise i kveld, gitt deg kreft, plantet en kjærlighet til verden i deg—du har gått bort fra Gud og møter problemer. Alle håp om å leve ser ut til å være borte. Men husk, som det var den gang, slik er det nå. Jesus hadde ikke gått for langt. Jeg tror Han klatret opp på den høyeste høyden i landet, for jo høyere du går, desto lenger kan du se. Han klatret til toppen for å holde øye med dem. Hele tiden da problemene kom, satt Han der og overvåket dem.

And I tell you, when they killed Him in the city of Jerusalem and buried Him in a borrowed tomb … but on Easter morning, when He come forth, He started climbing. He climbed on beyond the moon, the stars, until He sat down at the right hand of the Majesty on high! "And His eye is on the sparrow, and I know He watches me," said the poet.
And I see this day approaching when the prophet said there'd come a day in these last days, that it wouldn't be night nor day, just dismal. But he said, "It shall be light in the evening time."
Now, the lights… The sun rises in the east. It sets in the west, the s-u-n. And the S-o-n also came in the east on the Eastern people, shined out a pentecostal revival. Signs and wonders of His resurrection appeared among them. The works that He did, they did also. He told them in Saint John 14:7, I believe it is, He said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. A little while, and the world won't see me no more, yet ye shall see me ['Ye,' the church, the believer]. Ye shall see me."
He promised that He'd be with them always, even to the end of the world. "I will never leave you or forsake you. Go ye in all the world, and preach the gospel." How far? "All the world." Who to? "Every creature. These signs shall follow them that believe." He's still the same Christ.

Da de drepte Ham i Jerusalem og la Ham i en lånt grav … men på påskemorgen, da Han stod opp, begynte Han å stige. Han steg forbi månen, stjernene, til Han satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye! "Hans øye er på spurven, og jeg vet Han ser meg," sa poeten.
Og jeg ser denne dagen nærme seg, når profeten sa at det skulle komme en dag i de siste dager, som verken ville være natt eller dag, bare dyster. Men han sa, "Det skal være lys om kvelden."
Nå, lyset… Solen stiger i øst og går ned i vest, s-o-l-e-n. Og S-ø-n-n-en kom også i øst til de østlige folkene, og lyste ut en pinsevekkelse. Tegn og under av Hans oppstandelse viste seg blant dem. De gjorde de samme gjerningene som Han gjorde. Han fortalte dem i Johannes 14:7, tror jeg det er, "Den som tror på Meg, de gjerninger jeg gjør, skal også han gjøre. En liten stund, og verden skal ikke se Meg mer, men dere skal se Meg [‘Dere,’ Menigheten, de troende]. Dere skal se Meg."
Han lovet at Han alltid skulle være med dem, til verdens ende. "Jeg vil aldri forlate dere eller svikte dere. Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet." Hvor langt? "Hele verden." Til hvem? "Hver skapning. Disse tegn skal følge dem som tror." Han er fortsatt den samme Kristus.

Then there come a day then; there's been a day passing by, a period of time, a dismal day, like it gets down here in Louisiana and Arkansas, all over the country, foggy. Can't see the sun, yet we know the sun's giving light. We've had enough light to make denominations; we've had enough light to join church; we've had enough light to accept Him as Saviour; but the prophet said the sun would shine in the last days, in the last hours. "It shall be light in the evening."
Now, the sun's setting. It rose on the Eastern people, and it's setting on the Western people. And the same sun that shined on the east, sets on the west. As it rises on the east, it sets on the west, the same sun. And we're living in the last days, that when the day has come to where the same Son, the same S-o-n, the same power of the Holy Spirit is falling on the Western people like it fell on the Eastern people, showing the same gospel light. Not theologies, not church organizations, not joining; but a power! evidence of the resurrection and His power of healing, and signs and wonders of Him being among them in the last days. It'll be light in the evening time. We're here; we've arrived.

Det kommer en dag, en periode med en trist stemning, som når det er tåke i Louisiana og Arkansas, og over hele landet. Vi kan ikke se solen, men vi vet at den gir lys. Vi har hatt nok lys til å danne konfesjoner, til å slutte oss til en menighet og til å akseptere Ham som Frelser. Men profeten sa at solen ville skinne i de siste dager, i de siste timene. "Det skal bli lys om kvelden."
Nå er solen i ferd med å gå ned. Den steg opp for de østlige folkene, og nå går den ned for de vestlige. Den samme solen som skinte i øst, går ned i vest. På samme måte som den stiger i øst, går den ned i vest, den samme solen. Vi lever i de siste dager, der den dagen har kommet når den samme Sønnen, den samme S-o-n, den samme kraften av Den Hellige Ånd faller over de vestlige folkene som den falt over de østlige, og viser det samme evangeliets lys. Ikke teologier, ikke menighetsorganisasjoner, ikke medlemskap, men en kraft! Bevis på oppstandelsen og Hans helbredende kraft, med tegn og under som viser at Han er blant dem i de siste dager. Det skal bli lys om kvelden. Vi er her; vi har kommet.

The East has gone so far; civilization has come from the east going west. We're on the west coast now. If we go any farther, we'd be back east again. We're at the end time. The boats are crumbling. Civilizations are crumbling. Churches are breaking.
That song that was wrote years ago, "Nations are breaking, Israel is awakening, [she is a nation now of her own; Israel's in her homeland] The signs that the prophets foretold; The Gentile days numbered, with horrors encumbered; Return, O dispersed, to your own." This is no time to cool off; this a time to warm up! This is a time for prayer meetings! We're entering the Laodicean age. It's time to come to God, time for a revival.
When I met Brother Lyle back there awhile ago, and he said, "Brother Branham, there's sign of a revival in every meeting here now." Thanks be to God. That's what we want. Oh, Lord, send the power just now. We want a revival. Not a joining of churches, but a revival. Revive what's in us.

Østen har kommet så langt; sivilisasjonen har beveget seg fra øst mot vest. Nå er vi på vestkysten. Går vi lenger, ville vi være tilbake i øst. Vi er ved endetiden. Båtene smuldrer opp. Sivilisasjonene smuldrer. Menighetene brytes opp.
Den sangen som ble skrevet for mange år siden, "Nasjonene brytes, Israel våkner, [hun er nå en nasjon for seg selv; Israel er i sitt eget land] Tegnene som profetene forutså; Hedningenes dager er talt, med redsler belastet; Vend tilbake, Å spredte, til ditt eget." Dette er ingen tid for å kjølne; dette er en tid for å bli varm! Dette er en tid for bønnemøter! Vi går inn i Laodikea-alderen. Det er tid for å komme til Gud, tid for en vekkelse.
Da jeg møtte Bror Lyle der bak for en stund siden, sa han: "Bror Branham, det er tegn på en vekkelse i hvert møte her nå." Takk være Gud. Det er det vi vil ha. Å, Herre, send kraften nå. Vi vil ha en vekkelse. Ikke en sammenslutning av menigheter, men en vekkelse. Vekk opp det som er i oss.

Those disciples… Let's not make the same mistake that they made. While all hopes was gone, they thought they could never have a revival anymore, they'd never see Jesus in life anymore, while they were here. But right at the darkest hour, when all hopes was gone, He come walking to them on the water. He's walking to us today, walking on water. Revelations 17:15 says, "The water which thou sawest is thickness and multitudes of the people."
When we see Jesus Christ, the resurrected Son of God, walking, working among His people, doing the same things that He did back there---those disciples and so forth recognized Him to be the Messiah, it stirred their hearts---it should stir our hearts. But let us not make the mistake that they did on the Galilean sea that night.
The only thing that could help them, the only thing that could save them, the only thing that could deliver them, they was afraid of it and thought it was a spook. That's exactly right. Don't let us make the same mistake. If He will, He who's omnipresent by being omnipotent, He that knows and hears now! if He will only walk among His people tonight. If He will only do the things that He did then that you might see that this gospel that we're preaching is not a man-made theology, it's not a man-made theory, but it's a power of the resurrection of Jesus Christ walking among His people. Don't be afraid of it. It's the only thing that can help you.

La oss ikke gjøre samme feil som disiplene. Da alle håp var ute, trodde de at de aldri kunne oppleve en vekkelse igjen, at de aldri ville se Jesus i live igjen mens de var her. Men akkurat i den mørkeste timen, da alt håp var borte, kom Han gående til dem på vannet. Han går mot oss i dag, på vannet. Åpenbaringen 17:15 sier: "Vannet som du så, er folk, mengder, nasjoner og tungemål."
Når vi ser Jesus Kristus, Guds oppstandne Sønn, gå blant Sitt folk og gjøre de samme tingene som Han gjorde da, de disipler og slike, som gjenkjente Ham som Messias, rørte det deres hjerter – det burde også røre våre hjerter. Men la oss ikke gjøre den samme feilen de gjorde på Galileasjøen den natten.
Det eneste som kunne hjelpe dem, det eneste som kunne redde dem, det eneste som kunne utfri dem – de var redde for det og trodde det var et spøkelse. Det er helt riktig. La oss ikke gjøre den samme feilen. Hvis Han, den allestedsnærværende og allmektige, vil gå blant Sitt folk i kveld og gjøre de samme tingene som Han gjorde da, slik at dere kan se at dette evangeliet vi forkynner ikke er en menneskeskapt teologi eller teori, men kraften fra Jesu Kristi oppstandelse som går blant Sitt folk. Ikke vær redd for det. Det er det eneste som kan hjelpe deg.

When you hear people say, "The days of miracles is past; the Holy Spirit isn't like it used to be," don't you believe that. Christ raised from the dead; He lives tonight. My prayer is that He will walk among us tonight, and perform and heal the sick and do the same things He did then, showing us that He's with us, that He is the same. "Be not afraid, it's I."
Oh, say, "That man has a powerful mind. That woman has…" It's not that; it's not no psychology. All these people are ordinary people. And no matter how much Christ would anoint me, He's got to anoint you too to believe it. "Many miracles He could not do because of their unbelief, in His own city." He's got to anoint you the same as He anoints me. If He will come tonight and anoint us all… Oh, that's what I want to see, is the anointing of the Holy Spirit in the church, upon the people: Christ. Then the people will say…

Når folk sier, "Miraklenes tid er forbi; Den Hellige Ånd er ikke som før," skal du ikke tro det. Kristus sto opp fra de døde; Han lever i kveld. Min bønn er at Han vil vandre blant oss i kveld, helbrede de syke og gjøre de samme tingene Han gjorde da, for å vise oss at Han er med oss og er den samme. "Vær ikke redd, det er Jeg."
Noen sier, "Den mannen har en kraftig sinn. Den kvinnen har..." Det handler ikke om det; det er ikke psykologi. Alle disse menneskene er vanlige mennesker. Uansett hvor mye Kristus vil salve meg, må Han også salve deg for at du skal tro det. "Mange mirakler kunne Han ikke gjøre på grunn av deres vantro i Sin egen by." Han må salve deg like mye som Han salver meg. Hvis Han kommer i kveld og salver oss alle... Åh, det er det jeg ønsker å se, salvelsen av Den Hellige Ånd i menigheten, over folket: Kristus. Da vil folk si...

Paul said, the great Saint Paul said, "If there be all among you speak with tongues and none interpret, if the unlearned come in, then the unlearned will go out and say, 'You're all mad,'" In other words, crazy, all speaking with tongues and no one to interpret. But said, "If there be a prophet, and the prophesier makes known the secret of the heart, then they'll fall down and say, 'Truly God is with you.'"
For it's always been to God's people that the prophet… They knowed it. The Bible said back there, God said, "If there be a man among you who is spiritual or a prophet, I the Lord will make myself known to him. And what he says, if it comes to pass, then hear him." That's the reason those Jews of that day will be without an excuse, because they seen what Moses said come to pass in Jesus Christ. What Isaiah said, what the Old Testament said, was vindicated in Jesus Christ. And He was the prophet, and He told the truth, and God showed His sign. But 'course, we know that they had to be blinded, because we wouldn't have had a chance. But they were blinded that we might have a chance.

Paulus, den store Sankt Paulus, sa: "Hvis alle blant dere taler i tunger uten at noen tolker, og en uvitende kommer inn, vil den uvitende gå ut og si, 'Dere er gale.'" Med andre ord, det vil virke som galskap når alle taler i tunger uten tolkning. Han fortsatte: "Men hvis det er en profet, og profeten åpenbarer hjertets hemmeligheter, vil de falle ned og si, 'Sannelig, Gud er med dere.'"
Det har alltid vært slik at Guds folk kjente igjen profeten. Bibelen sier: "Hvis det er en mann blant dere som er åndelig eller en profet, vil Jeg, Herren, gjøre Meg kjent for ham. Og det han sier, hvis det skjer, skal dere høre ham." Derfor vil de jødene på den tiden være uten unnskyldning, fordi de så at det Moses sa, ble oppfylt i Jesus Kristus. Det Jesaja og det Gamle Testamentet sa, ble bekreftet i Jesus Kristus. Han var profeten, og Han talte sannheten, og Gud viste Sine tegn. Men selvfølgelig vet vi at de måtte være forblindet, for at vi skulle få en sjanse. De ble forblindet, slik at vi kunne få en mulighet.

So, if the stump was holy, and we be grafted vine, we'd better watch how we walk. Let us be not children of the night; let's walk in day. And if the Holy Spirit will come tonight, raised up Jesus from the dead… He promised, "A little while, and the unbeliever will see me no more; yet ye shall see me. For I [and 'I' is a personal pronoun], I will be with you, even in you, to the end of the world [the consummation]. I will be with you, even in you, to the end of the world. And the things that I do shall you do also." Isn't that a promise? It's a promise, but will it work? That's it. If that works, then it all works; if He can prove He's alive. And He can prove He's alive. If you'll let Him prove it in you and I let Him prove it in me, that to you and you to me, that He's alive, then He's walking among His people tonight in the midst the water like He did then. Let's not be afraid of Him, but let's believe Him. Let's bow our heads now for a word of prayer.

Så, hvis roten var hellig, og vi er podet inn som grener, bør vi passe på hvordan vi lever. La oss ikke være nattens barn; la oss vandre i lyset. Og hvis Den Hellige Ånd kommer i kveld og oppreiste Jesus fra de døde… Han lovte: "En liten stund, og den vantro vil ikke se Meg mer; men dere skal se Meg. For Jeg [og 'Jeg' er et personlig pronomen], Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende [fullendelsen]. Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende. Og de gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre." Er ikke det et løfte? Det er et løfte, men vil det fungere? Det er spørsmålet. Hvis det fungerer, fungerer alt; hvis Han kan bevise at Han lever. Og Han kan bevise at Han lever. Hvis du lar Ham bevise det i deg og jeg lar Ham bevise det i meg, at Han lever i oss, da vandrer Han blant Sitt folk i kveld slik Han gjorde den gang. La oss ikke være redde for Ham, men la oss tro på Ham. La oss bøye våre hoder nå for en bønn.

O Lord, who brought again Jesus from the dead, and has presented Him to the church to declare Himself the same yesterday, today, and forever, we are so happy that around the world, that we have seen the heathens come into the meetings with a idol in their hand, the witch doctor with all of his spells trying to throw them, and see him stand paralyzed, numbed by the Holy Spirit; see the native heathen worshipper break his idol on the ground and saying, "Let that God be my God, the God of power." You're Jehovah, the God of power, the God of miracles.
In our own homeland, we're so glad, Lord, to see even scholars and teachers hungering and thirsting. Oh, You said, "Blessed are they that do hunger and thirst: for they shall be filled." And to know today that great men are seeing light breaking forth.
O God, we're glad today to see Israel coming into her homeland, a nation, the old six-point star of David flying yonder; them Jews returning, saying they never come back to die in the homeland, but they came to see the Messiah.
God, we know, then, that our days are numbered. We're watching just as Noah watched Enoch, and knowed immediately after Enoch come, the judgment was going to strike the earth. When we see the ark of the Jew being prepared again, we know that the translation is at hand. We're waiting, Father.

O Herre, Du som brakte Jesus tilbake fra de døde og har presentert Ham for menigheten for å erklære Seg den samme i går, i dag og for alltid. Vi er så glade for å ha sett hedninger komme inn i møtene rundt om i verden med en avgud i hånden, heksedoktoren med alle sine besvergelser prøver å kaste dem, og se ham stå lammet og nummen av Den Hellige Ånd; se den innfødte hedenske tilbederen knuse sin avgud på bakken og si: "La den Gud være min Gud, Guden av kraft." Du er Jehova, kraftens Gud, miraklernes Gud.
I vårt eget hjemland er vi så takknemlige, Herre, for å se selv forskere og lærere hungre og tørste. Åh, Du sa, "Salige er de som hungrer og tørster, for de skal mettes." Og å få vite i dag at store menn ser lyset bryte frem.
O Gud, vi er glade i dag for å se Israel komme inn i sitt hjemland, en nasjon, den gamle sekskantete Davidsstjernen vaier der; jødene vender tilbake og sier de aldri kommer tilbake for å dø i hjemlandet, men de kom for å se Messias.
Gud, vi vet da at våre dager er talte. Vi ser, akkurat som Noah så på Enok, og visste umiddelbart etter Enok kom, at dommen skulle ramme jorden. Når vi ser arken til jødene bli forberedt igjen, vet vi at bortrykkelsen er nær. Vi venter, Far.

And we pray tonight in this little group that You have given us, that stood there till many of their limbs are aching, I pray that You'll reward them, Lord, tonight. Bless them. Those women and men who are sick and got their little children here, may they just settle down right now and know that the whole armour of God is supernatural. There's nothing natural; it's all supernatural. Therefore, to be a Christian we must believe the supernatural, because "Faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen." And the armour of God is love, joy, faith, peace, long-suffering, goodness, meekness, gentleness, patience, the Holy Spirit. All those are unseen, but they are real; they do not die. They live forever.
We know that we love our loved ones, till we could put them in our arms, our little children, and hug them, and squeeze them, and yet we can't feel satisfied. We want to draw our souls into their souls. We look upon the earth as coming down today, and seeing the grass dying, the trees dying, and I thought, "Yes, Lord, and I'm dying; and the whole world's a-dying." Surely there's one world somewhere that lives. Let us set our compass and our anchor tonight, and sail away as we loose from the harbor of this earth, to fly away in faith to Him Who gave the promise.

Vi ber i kveld, i denne lille gruppen Du har gitt oss, de som står her til tross for at mange av deres ledd verker. Jeg ber om at Du vil lønne dem, Herre, i kveld. Velsign dem. Disse kvinner og menn som er syke og har brakt sine små barn hit, må de finne ro nå og vite at Guds fulle rustning er overnaturlig. Det finnes ingenting naturlig; alt er overnaturlig. Derfor, for å være kristen, må vi tro på det overnaturlige, for "Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Og Guds rustning består av kjærlighet, glede, tro, fred, langmodighet, godhet, ydmykhet, mildhet, tålmodighet og Den Hellige Ånd. Alt dette er usynlig, men likevel virkelig; de dør ikke. De lever evig.
Vi vet at vi elsker våre kjære, til det punktet at vi kan ta dem i våre armer, våre små barn, klemme dem og holde dem tett, og likevel føler vi oss ikke tilfredse. Vi ønsker å forene våre sjeler med deres sjeler. Vi ser på jorden når vi ser gresset visne, trærne dø, og jeg tenkte: "Ja, Herre, og jeg dør; og hele verden dør." Sannelig må det finnes en verden et sted som lever. La oss sette vår kompass og anker i kveld, og seile av sted mens vi løsner fra denne jordens havn, for å fly i tro til Ham som ga løftet.

Now, Father, it's been asked that I would have a prayer line tonight, that the people might see You come forth and perform the works that we just talked about. You said, "If a man believes on me, the works that I do he will do also. These signs shall follow them that believe." And this the disciples knowed, that there was a Messiah, and that was His sign. And you said, "As it was in the days of Noah … and in the days of Lot…" And we realize that when the days of Abraham, that there was a modern Billy Graham went down into Sodom and preached the gospel and brought out Lot, the church natural.
But that church spiritual, Abraham, Sarah, there was one who stayed with them who showed the sign of the supernatural. When He had His back turned to the tent, He said, "Where is Sarah thy wife?" How did He know that he had a wife? He said He was a stranger. Said, "In the tent behind you." And He told him He would visit him according to the time of life. And Sarah, inside the tent, laughed within her heart. And the angel said, "Why did she laugh?" That was a sign, just a little bit before the world was burned.
You said, "As it was in that day, so will it be in this day." God, You still have angels. And we realize that angel was manifested in human flesh, for soon He disappeared in the presence of Abraham, and Abraham called Him, "Elohim": God.

Nå, Far, har det blitt bedt om at jeg skal ha en bønnekø i kveld, slik at folket kan se Deg komme frem og utføre de gjerningene vi nettopp har snakket om. Du sa: "Hvis en mann tror på Meg, de gjerningene Jeg gjør, skal han også gjøre. Disse tegn skal følge dem som tror." Og dette visste disiplene, at det var en Messias, og dette var Hans tegn. Du sa også: "Som det var i Noahs dager … og i Lots dager…" Og vi forstår at da det var i Abrahams dager, var det en moderne Billy Graham som dro ned til Sodoma, forkynte evangeliet og reddet Lot, den naturlige menigheten.
Men den åndelige menigheten, Abraham, Sara, hadde en som ble igjen hos dem og viste tegn på det overnaturlige. Da Han hadde ryggen vendt mot teltet, spurte Han: "Hvor er Sara, din kone?" Hvordan kunne Han vite at han hadde en kone? Han ble sagt å være en fremmed. "I teltet bak Deg," svarte de. Og Han fortalte at Han skulle besøke ham etter livets tid. Og Sara, inne i teltet, lo i sitt hjerte. Og engelen sa: "Hvorfor lo hun?" Dette var et tegn, like før verden ble brent.
Du sa: "Som det var i den dag, slik vil det være i denne dag." Gud, Du har fremdeles engler. Og vi forstår at den engelen ble manifestert i menneskelig kjøtt, for kort tid etter forsvant Han i Abrahams nærvær, og Abraham kalte Ham "Elohim": Gud.

Now, Lord, come to our flesh and sanctify us tonight, and show the same signs that You showed at Sodom, that if there be unbeliever standing or sitting somewhere, that they might see that we're at the time for the fire---for it was fire in the days of Lot when this angel made itself known. Send Him tonight, Father. We yield ourself to Your Holy Spirit. May He do the things that Jesus did, like He did before His crucifixion. And then, when He did that before Cleopas and another disciple, when He had them shut in the room, as they went on the road home they said, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the road?" Because He did something like He did before His crucifixion, they knowed that He was the resurrected Lord.
Now, Father, do the same things tonight among us that those disciples were talking about in the little ship that we talked of tonight. Many will go down the street saying, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the road?" We ask it in Jesus' name. Amen.

Nå, Herre, kom til vårt kjød og hellige oss i kveld, og vis de samme tegnene som Du viste i Sodoma, slik at hvis det er noen vantro blant oss, enten stående eller sittende, kan de se at vi er i tiden for ildens dom—for det var ild i Lots dager da denne engelen åpenbarte Seg. Send Ham i kveld, Far. Vi overgir oss til Din Hellige Ånd. Måtte Han gjøre de tingene som Jesus gjorde, slik Han gjorde før Sin korsfestelse. Og da Han gjorde dette for Kleopas og en annen disippel, mens de var innelukket i rommet, sa de på veien hjem: "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss langs veien?" Fordi Han gjorde noe som Han gjorde før Sin korsfestelse, visste de at Han var den oppstandne Herre.
Nå, Far, gjør de samme tingene blant oss i kveld som disse disiplene snakket om i den lille båten vi talte om i kveld. Mange vil gå nedover gaten og si: "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss langs veien?" Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.