Den Dagen På Golgata

Norsk tittel: Den Dagen På Golgata
Original tittel: That Day On Calvary
Dato: 1960-09-25
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

God bless you, Brother Neville. Thank you, very much. Good morning, friends. It's a privilege to be here at the Tabernacle again this morning to serve the Lord in the way of preaching the Word and praying for the sick. And I am very grateful for this day.
I was amazed just as I came in. A brother walked up and said, "I don't want to be like the unworthy leper that was healed." It was Brother Wright. I prayed for him, and the Lord has healed him completely. He came up weeping to shake my hand and say that he wanted to thank the Lord for being healed. He wanted to return and give thanks. It's all gone. He's perfectly well now. We are grateful for those testimonies.

Norsk:

Gud velsigne deg, Bror Neville. Tusen takk. God morgen, venner. Det er et privilegium å være her i Tabernaklet igjen i dag for å tjene Herren gjennom å forkynne Ordet og be for de syke. Jeg er svært takknemlig for denne dagen.
Jeg ble overrasket da jeg kom inn. En bror kom bort og sa: "Jeg vil ikke være som den uverdige spedalske som ble helbredet." Det var Bror Wright. Jeg ba for ham, og Herren har helbredet ham fullstendig. Han kom gråtende for å håndhilse og takke Herren for helbredelsen. Han ønsket å gå tilbake og gi takk. Alt er borte, og han er nå helt frisk. Vi er takknemlige for slike vitnesbyrd.

Charlie, you and Brother Jeffries, if you wish to, come up here and take these seats up here. You're more than welcome so you won't have to stand. The other brother there, Brother Woods, just come up here, here's a couple of places here on the bench so you won't have to stand up. And I believe a couple places here. You would be more than welcome to come and take these places.
We are glad… I believe it was said one time, "I was happy when they said unto me, 'Let us go unto the house of the Lord.'" That's the Christian's privilege and joy---to go to the house of the Lord.

Charlie, du og Bror Jeffries kan gjerne komme opp og ta plassene her. Dere er mer enn velkomne, slik at dere slipper å stå. Bror Woods, kom også opp her; det er noen plasser på benken slik at du slipper å stå. Jeg tror det er et par plasser her. Vær så god, kom og sett dere.
Vi er glade… Som det ble sagt en gang: "Jeg ble glad da de sa til meg: 'La oss gå til Herrens hus.' " Det er en kristens privilegium og glede å gå til Herrens hus.

Looking around seeing so many of my friends in this morning, I am highly elated over this. I'm glad to see Brother and Sister Dauch here from Ohio. I see Brother and Sister Armstrong back there all the way from Ohio. God bless you all too. And, oh, just looking around you see so many it'd be kind of hard to get all their names. Sister Hoover, we're glad to see you in this morning from down in Kentucky. And Charlie and Nellie, Brother Jeffries and his family, and just so many in from out of the city. So we are expecting a great time in the Lord this morning. Expecting God to meet us in a way to bless our souls and minister to us the things that we have need of. As I view around over the place, if I go to calling all of my friends around here, I'd take most of the morning saying different ones. It makes me feel good to get back to church to see all the people in. Get to meet…

Når jeg ser meg rundt denne morgenen, blir jeg svært begeistret over å se så mange av mine venner. Jeg er glad for å se Bror og Søster Dauch her fra Ohio. Jeg ser også Bror og Søster Armstrong, også de fra Ohio. Gud velsigne dere alle. Og når jeg ser rundt, er det så mange kjente ansikter at det blir vanskelig å nevne alle ved navn. Søster Hoover, vi er glade for å se deg her fra Kentucky. Charlie og Nellie, Bror Jeffries og hans familie, og så mange flere som har kommet utenbys fra. Vi forventer en stor tid i Herren denne morgenen, og håper at Gud møter oss på en måte som velsigner vår sjel og gir oss det vi trenger. Om jeg skulle nevne alle mine venner her, ville det tatt mesteparten av morgenen. Det gjør meg godt å være tilbake i menigheten og se alle dere. Og å kunne møte…

What will it be when we get to heaven, and we meet there for that great time of everlasting, eternal fellowship together around the throne of God---and the very blessings that we have all cherished? There we'll be made unto His likeness, in His image, and with His Spirit upon us to worship and serve Him for all eternity, never to grow tired.
Just think, there is not anything that you can think of, that you like to do, but what once in a while you tire in doing it. Charlie, I guess you and I have squirrel hunted more than anything that we like to do in the way of that, but you know you get tired doing it. And I like to hike, get into the mountains and just hike, but I get tired sometimes, you want to do something else. And I like to drive.
Sometimes I get feeling kind of tired, wore out and nerves on edge. I'll just jump in my car and take out. Hold to the steering wheel going down the road singing, "I'm so glad that I can say I'm one of them" or something. Just gripping that wheel and singing and stomping my foot and shouting. Well, after a while I get tired, and then I return back home and start something else. But when we get to worshipping God in that new kingdom, there'll never be a tired moment. Will always be a blessing, just on and on. But of course we'll be changed then; we'll not be like we are now. We'll be different, different creatures than we are at this time. So we are happy.

Hvordan vil det være når vi kommer til himmelen, og vi samles der til en evig, gledelig fellesskap rundt Guds trone—de velsignelsene vi alle har verdsatt? Der vil vi bli gjort i Hans likhet, i Hans bilde, og med Hans Ånd over oss for å tilbe og tjene Ham i all evighet, uten noensinne å bli trette.
Tenk på det—det finnes ingenting du kan tenke deg å gjøre, som du ikke av og til blir lei av å gjøre. Charlie, jeg antar at du og jeg har jaktet på ekorn mer enn noe annet vi liker å gjøre på den måten, men du vet at man blir sliten av det også. Jeg liker å gå turer i fjellene og bare vandre, men noen ganger blir jeg trøtt og vil gjøre noe annet. Og jeg liker å kjøre bil.
Noen ganger føler jeg meg sliten, utmattet og med nervene på høykant. Da hopper jeg inn i bilen og kjører avsted. Jeg holder i rattet mens jeg synger "Jeg er så glad at jeg kan si jeg er en av dem" eller noe lignende. Jeg griper rattet, synger, tramper takten og roper. Vel, etter en stund blir jeg sliten, og så drar jeg hjem igjen og begynner på noe annet. Men når vi tilber Gud i det nye riket, vil vi aldri oppleve et trøtt øyeblikk. Det vil alltid være en velsignelse, igjen og igjen. Selvfølgelig vil vi være forandret da; vi vil ikke være som vi er nå. Vi vil være forskjellige skapninger enn vi er på dette tidspunktet. Så vi er lykkelige.

I was just thinking. I don't know whether I ever quoted this or not, Brother Charlie. Sometime ago I was down in Kentucky with him, and he said, "Brother Branham, do you think in the Millennium you and I will squirrel hunt?"
I said, "I don't think so, Charlie."
He said, "Well, we like it so well, do you think we will when we get in the Millennium?"
I said, "No, there won't be nothing killed in the Millennium."
And he said, "Well, we just like it."
I said, "Charlie, what if I could convince you that one time you were a hog, and you had raised to a higher being, to being a human being. Would you ever want to go back and enjoy the pleasures of a hog?"
He said, "No."
I said, "See, you'd be so much higher than the hog now you are human, you would never want to be a hog anymore." I said, "Now multiply that by ten thousand, and that is what you'll be when you are changed from here to what you will be. You'll never want to be human again." That's right. It'll be something different. I'm so glad just for the thoughts of it, knowing that some day we will climb higher.

Jeg har tenkt litt. Jeg vet ikke om jeg noen gang har sitert dette, Bror Charlie. For en tid tilbake var jeg i Kentucky med ham, og han sa: "Bror Branham, tror du at vi vil jakte ekorn i Milleniet?"
Jeg svarte: "Det tror jeg ikke, Charlie."
Han sa: "Vel, vi liker det så godt, tror du vi vil gjøre det når vi kommer til Milleniet?"
Jeg sa: "Nei, det vil ikke bli noe drept i Milleniet."
Han sa: "Men vi liker det bare så godt."
Jeg sa: "Charlie, hva om jeg kunne overbevise deg om at du en gang var en gris, og at du hadde steget til et høyere vesen, til å være et menneske. Ville du noen gang ønske å gå tilbake og nyte gledene av å være en gris?"
Han svarte: "Nei."
Jeg sa: "Ser du, du er så mye høyere enn en gris nå som du er et menneske, du ville aldri ønske å være en gris igjen." Jeg sa: "Nå, multipliser det med ti tusen, og det er hva du vil være når du forvandles fra her til hva du skal være. Du vil aldri ønske å være menneske igjen." Det er riktig. Det vil bli noe annerledes. Jeg er så glad bare for tanken på det, å vite at en dag vil vi stige høyere.

Well, now if the Lord is willing, next Sunday, which will be about… Then I'm going to leave to go out into Wyoming with a good friend … or, out into Idaho with a good friend of mine, Brother Minor Arganbright, and Brother Clayton Sonmore, of the Christian Businessmen.
Next week … week after next is … now the seventh I'm to be in Dallas, Texas, at the Voice of Healing Convention; and my speaking night is the seventh. And then I return back to go over into Idaho with Brother Arganbright and the Christian Businessmen, and maybe have one night at Minneapolis before we leave. Then one Christian Businessmen's breakfast.
If the Lord is willing, next Sunday morning I want to be back here at the Tabernacle again. And if that is permissible, and be the will of the Lord, I want to speak on the subject of "The Whirlwind in the Wind"---if the Lord is willing.

Vel, om Herren vil, skal jeg neste søndag, som blir omtrent... Deretter skal jeg reise til Wyoming med en god venn... eller til Idaho med en god venn, Bror Minor Arganbright, og Bror Clayton Sonmore, fra de Kristne Forretningsmennene.
Uken etter neste uke er jeg den 7. i Dallas, Texas, på Voice of Healing-stevnet, der jeg skal tale. Etter det reiser jeg tilbake til Idaho med Bror Arganbright og de Kristne Forretningsmennene, og kanskje ha en kveld i Minneapolis før vi drar videre. Der holder vi en frokost for de Kristne Forretningsmennene.
Hvis Herren vil, ønsker jeg å være tilbake her i Tabernaklet neste søndag morgen. Og hvis det er tillatt og i Herren vilje, vil jeg tale om emnet "Virvelvinden i Vinden"---om Herren vil.

It seemed to be on my heart all week.
And the other morning, real early about four o'clock in the morning, I waked up and I got this thought: "That Day On Calvary." And I want to speak on that this morning. That day on Calvary.
Now for this reading let's turn now in our Bibles, in the Scripture, to the gospel of St. Matthew at the twenty-seventh chapter; and we'll begin with the twenty-seventh verse and read a portion of this scripture to get our background. Then we'll start right away; and after the preaching service then we're going to have prayer for the sick.

Dette har ligget meg på hjertet hele uken. Tidlig en morgen, omtrent klokken fire, våknet jeg med en tanke: "Den Dagen på Golgata." Det er dette jeg vil tale om i dag, den dagen på Golgata.
La oss åpne våre bibler og lese fra Evangeliet etter Matteus, kapittel 27. Vi begynner på vers 27 og leser et avsnitt for å legge grunnlaget for dagens budskap. Etter prekener vil vi ha bønn for de syke.

Since the last time here, just bringing back in patterning of my new type of ministry, I had more return testimonies from that meeting than I have in any for a long time. There's something about that you must contact the person, regardless of how much supernatural is shown. But see, healing has to lay upon the individual's faith.
Now, if the individual has faith, and they see like the Holy Spirit go over the audience and say certain, certain things happen ("You're such-and-such a name, and you come from such a place, and a certain thing that you've done, and it will be this a-way"), and see all of it happen just that way, yet the individual sitting there should look up and say, "That has to be God! I accept my healing." But instead of that the individual says, "Lay hands on me and pray for me so I'll be healed."

Siden sist jeg var her, og introduserte min nye type tjeneste, har jeg mottatt flere tilbakemeldinger fra det møtet enn på lenge. Det er noe spesielt med å ha direkte kontakt med personen, uansett hvor mye overnaturlig som vises. Helbredelse avhenger av individets tro.
Hvis individet har tro, og ser Den Hellige Ånd bevege Seg over forsamlingen og si spesifikke ting ("Du heter slik og sånn, du kommer fra dette stedet, og du har gjort denne handlingen, og det vil bli slik og sånn"), og alt skjer akkurat som sagt, burde individet kunne si "Dette må være Gud! Jeg aksepterer helbredelsen min." Men i stedet sier individet, "Legg hendene på meg og be for meg så jeg kan bli helbredet."

But that's the way we're taught here in America, to believe that, and that is certainly Scriptural. But now we find in Africa and different places, just let something like that happen, the whole audience reaches right up at one time and accepts their healing---because they haven't been taught nothing. See, they haven't been taught healing. And then when they see that, they know that there is a God that lives; and if He lives, He's supreme, and He heals, and that's it. Because the basis is already laid---the foundation---that He is a healer and heals the people. Then when they see His presence working through His church, then they say, "That settles it. That is all we need." But we have been taught laying hands on the sick and things like that. That is the reason it doesn't work so good in America.
Now, remember, next Sunday morning, the Lord willing (Brother Neville will announce it, of course), "A Whirlwind in the Wind."

Men det er slik vi blir lært her i Amerika, å tro på det, og det er absolutt skriftmessig. Men nå finner vi i Afrika og forskjellige steder at når noe slikt skjer, rekker hele forsamlingen opp hendene samtidig og aksepterer sin helbredelse—fordi de ikke har blitt lært noe annet. De har ikke blitt lært om helbredelse. Og når de ser det, vet de at det finnes en Gud som lever; og hvis Han lever, er Han suveren, og Han helbreder. Fordi grunnlaget allerede er lagt—fundamentet—at Han er en helbreder og helbreder folk. Når de ser Hans nærvær virke gjennom Hans menighet, sier de: "Det avgjør det. Det er alt vi trenger." Men vi har blitt lært å legge hendene på de syke og lignende. Det er derfor det ikke fungerer så godt i Amerika.
Husk nå, neste søndag morgen, om Herren vil (Bror Neville vil kunngjøre det, selvfølgelig), "En Virvelvind i Vinden."

Now, I was giving you a little time to turn in your Scriptures to Matthew 27. Let's begin reading at the twenty-seventh verse of St. Matthew's gospel. Now let's listen close to the reading:
Then the soldiers of the governor took Jesus into the common hall, and gathered unto him the whole band of soldiers.
And they stripped him, and put on him a scarlet robe.
And when they had platted a crown of thorns, they put it on his head, and a reed in his … hand: and they bowed the knee before him, and mocked him, saying, Hail, King of the Jews!
And they spit upon him, and took the reed, and smote him on the head.
And after that they had mocked him, they took the rob off from him, and put on his own raiment on him, and led him away to crucify him.
And as they came out, they found a man of Cyrene, Simon by name: him they compelled to bear his cross.
And when they were gone unto a place called Golgotha, that is to say, a place of a skull,
They gave him vinegar to drink mingled with gall: … when he had tasted thereof, he would not drink.
And they crucified him, and parted his garments, and cast lots: that it might be fulfilled which was spoken by the prophet, They parted my garments among them, and upon my vesture did they cast lots.
…sitting down they watched him there;
And set … over his head an accusation written, THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
Then there were two thieves crucified with him, one on the right hand, and the other on the left.
And they that passed by reviled him, wagging their heads,
And saying, Thou that destroyed the temple, and buildest it in three days, save thyself. If thou be the Son of God, come down from the cross.
Likewise also the chief priests mocking him, with the scribes and elders, said,
He saved others; himself he cannot save. If he be the King of Israel, let him now come down from the cross, and we will believe him.
He trusted in God; let him deliver him now, if he will save him: for he said, I am the Son of God.
The thieves also, which were crucified with him, cast the same in his teeth.
Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
Some of them that stood there, when they heard that, said, This man calleth for Elias.
And straightway one … ran, and took a sponge, and filled it with vinegar, and put it on a reed, and gave him to drink.
The rest said, Let be, let us see whether Elias will come and save him.
Jesus, when he had cried again with a loud voice, yielded up the ghost.
And, behold, the veil of the temple was rent in twain from the top to the bottom; and the earth did quake, and the rocks rent;
…the graves were opened; and many bodies of the saints that slept arose,
And came out of the grave after his resurrection, and went into the holy city, and appeared unto many.
Now when the centurion, and they that were with him, watching Jesus, saw the earthquake, and those things that were done, they feared greatly, saying, Truly this was the Son of God.

Nå, jeg ga deg litt tid til å slå opp dine Skrifter i Matteus 27. La oss begynne å lese fra det syvogtyvende verset av Matteus' evangelium. La oss lytte nøye til lesningen:
Så tok landshøvdingens soldater Jesus inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring Ham.
De kledde av Ham og hengte en skarlagens kappe om Ham,
og flettet en krone av torner som de satte på Hans hode, og ga Ham et rør i hånden. Så de knelte ned for Ham, hånte Ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!"
De spyttet på Ham, tok røret og slo Ham i hodet.
Da de hadde hånet Ham, tok de kappen av Ham, kledde Ham i Hans egne klær og førte Ham bort for å korsfeste Ham.
På veien møtte de en mann fra Kyrene som het Simon, og ham tvang de til å bære Hans kors.
Da de kom til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet,
ga de Ham vin blandet med galle, men da Han smakte på det, ville Han ikke drikke.
De korsfestet Ham og delte klærne Hans ved loddkasting, for at det skulle bli oppfylt som ble sagt av profeten: "De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kjortel."
Så satte de seg ned og holdt vakt over Ham der,
og over Hans hode satte de en anklage som lød: "Dette er Jesus, jødenes konge."
Da ble to røvere korsfestet sammen med Ham, en på høyre side og en på venstre.
De som gikk forbi, hånte Ham og ristet på hodet,
og sa: "Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels Deg selv. Er Du Guds Sønn, så stig ned fra korset."
Også yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste, hånte Ham og sa:
"Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse. Er Han Israels konge, så la Ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på Ham.
Han har satt sin lit til Gud; la nå Gud redde Ham, om Han har Ham kjær. Han sa jo: 'Jeg er Guds Sønn.'"
Også de røverne som var korsfestet med Ham, hånte Ham slik.
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet frem til den niende time.
Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabaktani?" det betyr: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?"
Noen av dem som sto der, da de hørte dette, sa: "Denne mannen kaller på Elias."
Straks løp en av dem, tok en svamp, fylte den med eddik, satte den på et rør og ga Ham å drikke.
De andre sa: "Vent, la oss se om Elias kommer og redder Ham."
Jesus ropte igjen med høy røst og oppga sin ånd.
Og se, forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst, og jorden skalv og klippene revnet.
Gravene åpnet seg, og mange legemer av de hellige som var sovnet inn, sto opp.
De kom ut av gravene etter Hans oppstandelse og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.
Da høvedsmannen og de som var med ham og holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de meget redde og sa: "Sannelig, dette var Guds Sønn!"
Dette var Skriftenes lesning fra Matteus 27.

Let us bow our heads just a moment for prayer. Lord, we know that Thou art God, and after reading this sacred and holy Word, we can still see that Your nature has not changed. You are always God. And it seemed like that Jesus was not going to have any help, that He was taken by wicked hands and was hacked to pieces and spit upon and mocked and hanging on the cross, bleeding, dying; and seemed like there was no help nowhere, till even He cried Himself, "My God, my God, why has thou forsaken me?" But You act in the moment that when nothing else can act.
We are given to know, Lord, that if we have any rivers that we cannot cross, if we have any mountains we cannot go through, God specializes in doing things that others cannot do. You are a specialist on the job. For You knowed the reason of that day on Calvary. You, being God, the infinite One, knew this hour must come. But when it was fulfilled, then you showed You were God. You showed who was boss.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk for bønn. Herre, vi vet at Du er Gud, og etter å ha lest dette hellige Ordet, kan vi fortsatt se at Din natur ikke har endret seg. Du er alltid Gud. Det virket som om Jesus ikke skulle få noen hjelp, at Han ble tatt av onde hender, hakket i biter, spyttet på, hånet, hengende på korset, blødende og døende; og det virket som om det ikke fantes noen hjelp noe sted, til og med Han ropte: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" Men Du handler i øyeblikket når ingen andre kan handle.
Herre, vi har fått vite at hvis vi har noen elver vi ikke kan krysse, om vi har noen fjell vi ikke kan komme gjennom, spesialiserer Gud seg på å gjøre det andre ikke kan. Du er en spesialist på oppgaven. For Du visste hvorfor den dagen på Golgata måtte komme. Du, som er Gud, Den uendelige, visste at denne timen måtte komme. Men da det ble oppfylt, viste Du at Du var Gud. Du viste hvem som er Herre.

You shook the earth, and the saints that slept in the ground came out. You blackened the sun in the night … as the darkness of night, showing that You were God; but You seemed to be silent so long. Let us from this draw this conclusion, that as long as we are walking in the Spirit, led by the hand of God, no matter what seems to be wrong, yet we are facing Calvary. God will speak in the right hour, at the right time.
Now Father God, we would ask forgiveness of our sins and our trespasses. We would ask for Your Spirit to lead us. Lead us as the dove led the lamb. Let us be obedient to whatever may befall us, knowing this, that God works all things well, and know that it will be all right.
Be with us today in this service. We pray that You'll save those who are in condition to be saved and are seeking for salvation. Fill those with eternal life who are seeking such. We pray that You'll heal those that are sick and afflicted that have come seeking healing. And we'll praise Thee for it. We ask it in the name of Your Son, our Saviour, Jesus Christ. Amen.

Du rystet jorden, og de hellige som sov i graven, sto opp. Du formørket solen som under natten og viste at Du var Gud, men Du virket lenge taus. La oss trekke den konklusjonen at så lenge vi vandrer i Ånden, ledet av Guds hånd, uansett hva som synes å være galt, er vi på vei mot Golgata. Gud vil tale i den rette timen.
Nå, Far Gud, vi ber om tilgivelse for våre synder og overtredelser. Vi ber om at Din Ånd leder oss. Led oss som duen ledet lammet. La oss være lydige uansett hva som måtte skje, i vissheten om at Gud gjør alt godt, og at det vil gå bra.
Vær med oss i dette møtet i dag. Vi ber om at Du frelser de som søker frelse. Gi evig liv til de som søker det. Vi ber om at Du helbreder de syke og lidende som har kommet for å søke helbredelse. Og vi vil prise Deg for det. Dette ber vi om i navnet til Din Sønn, vår Frelser, Jesus Kristus. Amen.

Now in speaking this morning, we wish to call your attention to the text that I've chosen to speak from, "That Day on Calvary." It seems like it would be a little out of season; this should be on Good Friday. Calvary should be remembered every day. And we've heard so much about it, read so much about it. Preachers has preached on it since the beginning of time. Singers have sang of it through the ages. Prophets foretold it four thousand years before it ever happened, and the prophets of this day point back to when it did happen. It's such an important day.
It's one of the most important days of all the days that God ever let dawn on the earth. And if it's so important to the human race---Calvary---I think it's good for us to go back and examine and see just what it means to us. For I'm sure in this late hour that we're living, we are seeking every importance of God that we can know; and all that we can find out, we are here to learn of it. To see what is for us, and what God has done for us, and see what He's promised to do for us. And that's what we come to church for.

Når vi taler i dag morges, ønsker vi å rette oppmerksomheten mot teksten jeg har valgt å tale fra: "Den dagen på Golgata." Det kan virke litt uvanlig; dette burde vært på langfredag. Golgata bør huskes hver dag. Vi har hørt så mye om det, lest så mye om det. Forkynnere har forkynt om det siden tidens begynnelse. Sangere har sunget om det gjennom tidene. Profeter forutså det fire tusen år før det skjedde, og dagens profeter peker tilbake til da det skjedde. Det er en så viktig dag.
Det er en av de viktigste dagene av alle de dager Gud noen gang lot gry på jorden. Og hvis det er så viktig for menneskeheten—Golgata—mener jeg det er lurt å vende tilbake og undersøke og se hva det betyr for oss. For jeg er sikker på at i denne sene timen vi lever i, søker vi all betydning fra Gud vi kan få vite; og alt vi kan finne ut, er vi her for å lære. For å se hva som er for oss, og hva Gud har gjort for oss, og se hva Han har lovet å gjøre for oss. Og det er derfor vi kommer til menigheten.

That's why the preacher preaches. That's why he studies and meditates in the Scripture and seeks for inspiration, is because he is a public servant to God's people, and he is trying to find something that will … that God would have to say to His people, something that would help them. Maybe it might be condemn them in their sins; but would be a help to raise them up, that they might forsake their sins, and then raise up to serve the Lord. And ministers should seek these things.

Det er grunnen til at forkynneren forkynner. Det er derfor han studerer og mediterer over Skriften og søker inspirasjon, fordi han er en offentlig tjener for Guds folk. Han prøver å finne noe som Gud vil ha sagt til Sitt folk, noe som vil hjelpe dem. Kanskje kan det være noe som fordømmer dem i deres synder, men det vil være til hjelp for å løfte dem opp, slik at de kan forlate sine synder og deretter tjene Herren. Forkynnere bør søke disse tingene.

If this day being so important, one of the greatest days, let us look at three different things that day meant to us. We could take hundreds. But this morning I have just chosen three different vital things that we want to look at for the next few moments, that Calvary meant to us. And I pray that it will condemn every sinner that is present, that'll make every saint go on to his knees, that'll make every sick person raise his faith to God and walk away healed, every sinner saved, every backslider come back and be ashamed of himself, and every saint rejoice and take new hope---new hope.

Denne dagen er svært viktig, en av de største dagene. La oss derfor se på tre ulike ting som denne dagen betydde for oss. Vi kunne ha valgt hundrevis, men i dag vil vi fokusere på tre sentrale aspekter ved hva Golgata betyr for oss. Jeg ber om at dette vil overbevise hver synder som er til stede, få hver helgen til å falle på knærne i bønn, løfte troen til hver syk person som er her så de kan gå herfra helbredet, føre til frelse for hver synder, lede hver frafallen tilbake i skam, og la hver helgen glede seg og få ny håp—nytt håp.

The one great important thing that Calvary means to us and the world is, it settled the sin question once for all. Man was found guilty of sin, and sin was a penalty that no man could pay. The penalty was so great until there wasn't anyone that could pay the penalty. I truly believe that God ordained it that way---that the penalty would be so great that no man could pay it---so He could do it Himself!
Now, the penalty of sin was death. We were all born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies. Therefore, there wasn't none of us that was worthy, or they could find one on earth that was worthy.

Den viktigste betydningen av Golgata for oss og verden er at den løste syndespørsmålet en gang for alle. Mennesket ble funnet skyldig i synd, og syndens straff var noe ingen kunne betale. Straffen var så stor at ingen kunne betale den. Jeg tror virkelig at Gud holdt det slik—at straffen skulle være så stor at ingen mennesker kunne betale den—så Han kunne gjøre det Selv!
Straffen for synd var død. Vi ble alle født i synd, formet i misgjerning, og kom til verden talende løgn. Derfor var ingen av oss verdige, og det fantes ingen på jorden som var verdig.

And sin did not start on the earth. Sin started in heaven. Lucifer, the devil, was a condemned creature for his disobedience before he ever struck the earth. Sin began in heaven, where God put the angels and so forth upon the same basis that He put human beings on. Knowledge. The tree of knowledge … the tree of life and the tree of knowledge, where man could take his choice. And when Lucifer was given the preeminence to make his choice, he wanted something better than God had. That started the trouble.

Synden begynte ikke på jorden, den startet i himmelen. Lucifer, djevelen, var en fordømt skapning på grunn av sin ulydighet før han noen gang kom til jorden. Synden begynte i himmelen, hvor Gud satte englene og så videre på samme grunnlag som Han satte mennesker på: Kunnskap. Kunnskapens tre... livets tre og kunnskapens tre, hvor mennesket kunne velge. Da Lucifer fikk forrang til å ta sitt valg, ønsket han noe bedre enn det Gud hadde. Det var der problemene startet.

And there was a requirement for sin. The requirement was death. Death was the penalty. And that is … we could go into great details of this, because I do not believe that there is but one death. There is one life. I believe a man that has eternal life can never die, and I believe there is a complete annihilation of that soul that sins. For the Bible said, "The soul that sinneth, it shall surely die"---not the man, the soul that sinneth. So Satan must surely die, to be completely destroyed. How I disagree with the Universalists that say that Satan will be saved! He sinned, and he is the originator of sin. His soul sinned, and he was a spirit. That spirit shall be totally annihilated to be nothing left of it.

Det var behov for soning av synd. Kravet var død; døden var straffen. Vi kunne gå inn i stor detalj om dette, for jeg tror ikke det finnes mer enn én død. Det finnes ett liv. Jeg tror at en person med evig liv aldri kan dø, og jeg tror at sjelen som synder, vil bli fullstendig utslettet. For Bibelen sier: "Den sjel som synder, skal dø" – ikke mennesket, men sjelen som synder. Derfor må Satan dø og bli fullstendig tilintetgjort. Jeg er sterkt uenig med universialistene som hevder at Satan vil bli frelst. Han syndet, og han er opphavet til synd. Hans sjel syndet, og han var en ånd. Den ånd vil bli totalt tilintetgjort slik at ingenting blir igjen av den.

And when sin struck the earth back in the beginning like a sheet of blackness falling from the heavens, it literally paralyzed the earth. It throwed every creature on the earth, and all of God's creation, in bondage. Man was under bondage of death, sickness, troubles, sorrows. All nature fell with it. Sin was an anesthetic that actually paralyzed the earth! And then we was set here, hopeless, because every creature on earth was subject to it, and everyone born on earth was subject to it. So it had to come from some place where there was no sin. It could not come from the earth.
One of us could not redeem the other. It had to come from another. Therefore, when man realized that he was separated from his God, he become a wanderer. They wept, they cried, they toiled, they wandered about through the mountains, and through the deserts, seeking a city whose builder and maker was God. For he knew that if he ever got back in the presence of God, he could talk it over with Him. But there was no way back. He became lost, he didn't know which way to turn. So he just took out wandering, trying to find somewhere that he could find a way back to that place! Something on the inside of him told him that he came from a place that was perfect.

Da synden traff jorden i begynnelsen, som et teppe av mørke som falt fra himmelen, paralyserte det bokstavelig talt hele jorden. Det kastet hver skapning og alt Guds skaperverk i trelldom. Mennesket kom under trelldom av død, sykdom, problemer og sorger. Hele naturen falt med det. Synd var en anestesi som faktisk paralyserte jorden! Vi ble etterlatt her, håpløse, fordi hver skapning på jorden var underlagt det, og hver person født på jorden var underlagt det. Derfor måtte redningen komme fra et sted uten synd. Det kunne ikke komme fra jorden.
Ingen av oss kunne tilbakekjøpe den andre. Det måtte komme fra en annen. Derfor, da mennesket forstod at han var adskilt fra Gud, ble han en vandrer. De gråt, de ropte, de strevde, de vandret gjennom fjellene og ørkenene, og søkte en by hvis bygger og skaper var Gud. For han visste at dersom han noen gang kom tilbake i Guds nærhet, kunne han snakke det over med Ham. Men det fantes ingen vei tilbake. Han ble fortapt og visste ikke hvilken vei han skulle ta. Så han begynte å vandre, i håp om å finne en vei tilbake til det stedet! Noe inni ham fortalte ham at han kom fra et sted som var perfekt.

There is not a person here in this visible audience this morning, or in the audience of the magnetic tape where it'll go around the world, there's no one here or anywhere, but what seeks for that perfection. You get your bills paid, you think that'll settle it. When you get your bills paid, then there's somebody sick in your family. When the sickness gets all right, then you got more bills to pay. The first thing you know, your hair is turning gray, and then you want to be back young. And there's something all the time, constantly, because of that wave of sin. But in your heart, because that you seek for that, it shows that there is a perfection somewhere. Somewhere there's something.

Ingen person her i denne synlige forsamlingen i morges, eller i forsamlingen som vil lytte til lydbåndet rundt om i verden, er uten et ønske om perfeksjon. Når du får betalt regningene dine, tror du at det vil løse alt. Men så blir noen i familien syk. Når sykdommen er overvunnet, dukker det opp nye regninger. Før du vet ordet av det, blir håret grått, og du ønsker å være ung igjen. Det er alltid noe som kommer i veien på grunn av syndens påvirkning. Men i ditt hjerte, fordi du søker denne perfeksjonen, viser det at det finnes en perfeksjon et sted. Et sted finnes det noe.

That's the reason many times today that a sinner is still wandering about. A beautiful young girl will cut off the locks of her hair to be popular, paint up her face to make her look pretty, put on clothes to show the form of her being, because it's the only thing that she can find, finding somewhere, to try to find something to come back to her---when she can cause men to whistle to her, wave at her, flirt with her. Young men will do the same thing to the woman. Try to make himself attractive to her. Neighbors will build a house and fix it a certain way because it'll look a little better than his neighbors' place. It's all the time! We are seeking for something, and something keeps going just a little above it.

Det er grunnen til at mange syndere fortsatt vandrer omkring i dag. En vakker ung jente vil klippe av seg håret for å bli populær, sminke ansiktet for å se pen ut, og kle seg for å fremheve figuren sin. Dette er fordi hun prøver å finne noe som kan gi henne bekreftelse—når hun kan få menn til å plystre etter henne, vinke til henne eller flørte med henne. Unge menn vil gjøre det samme overfor kvinner for å gjøre seg selv attraktive for dem. Naboer vil bygge hus og ordne det på en spesiell måte for at det skal se litt bedre ut enn naboeiendommen. Vi søker stadig etter noe, men det virker alltid å være litt utenfor rekkevidde.

The young lady will find another young lady that's more popular than she. The neighbor will find a house that looks better than his. The woman will find another woman dressed a certain way that looks better than she does. It's something in us that's seeking out for something, and it shows that we are lost. We want to find that something that will bring us to that satisfaction, that will fill that spot of hunger in there; but it seems like we can't find it.
Human beings tried it through the ages. They wept for it. They cried. They done everything that they knew how to do, but still they didn't find it, wandering about through the world.

Den unge damen vil finne en annen ung dame som er mer populær enn henne. Naboen vil finne et hus som ser bedre ut enn hans eget. Kvinnen vil finne en annen kvinne kledd på en bestemt måte som ser bedre ut enn henne. Det er noe i oss som søker etter noe, og det viser at vi er fortapt. Vi ønsker å finne det som vil gi oss tilfredsstillelse, som vil fylle tomrommet, men det virker som om vi ikke kan finne det.
Gjennom tidene har mennesker prøvd. De har grått. De har gjort alt de visste å gjøre, men de fant det fortsatt ikke, vandrende rundt i verden.

Finally one day---that's that day at Calvary---there was One came down from glory, One by the name of Jesus Christ the Son of God, who came from glory, and Calvary was formed. That was the day that the price was paid, and the sin question was settled forever, and opened up the way unto this thing that we're hungering and thirsting for. It brought a place of satisfaction.
There's no man that's ever visited Calvary and seen it the way it was, that can ever be the same. Everything that he ever desired or longed for is met when he reaches that place. It was such an important day, and such an important thing, it shook the world! It shook the world like it was never shook before.
When Jesus died at Calvary and paid the sin question,

En dag—den dagen på Golgata—kom En ned fra ære, En ved navn Jesus Kristus, Guds Sønn, som kom fra ære, og Golgata ble en realitet. Det var dagen da prisen ble betalt, og syndespørsmålet ble løst for alltid, og veien ble åpnet til det vi tørster og hungrer etter. Det brakte en plass for tilfredsstillelse.
Det finnes ingen som har besøkt Golgata og sett det slik det var, som kan forbli den samme. Alt han noen gang har ønsket eller lengtet etter, blir oppfylt når han når det stedet. Det var en så viktig dag og en så viktig hendelse at den rystet verden! Den rystet verden som den aldri før hadde blitt rystet.
Da Jesus døde på Golgata og løste syndespørsmålet,

this sinful world had a blackout! The sun went down in the middle of the day. It had a nervous prostration, the rocks shook, the mountains rent, and the dead bodies bursted from the grave. What did it do? God zeroed in on Calvary. He wounded that animal called Satan forever.
Now he has been more vicious since then, because it brought light to the human race; and anyone knows that a wounded animal is its most vicious … crawling around with his back broke.
Now, Satan was knocked out at Calvary. The earth proved that it was. The greatest price that was ever paid, and the only One that could pay it, came and done it at Calvary. That's where the great price was paid. That's one of the things.

Denne syndige verden opplevde et totalt mørke! Solen gikk ned midt på dagen. Den hadde en nervøs kollaps, bergene skalv, fjellene revnet, og døde kropper spratt opp fra gravene. Hva forårsaket dette? Gud konsentrerte Seg om Golgata. Han sårte den skapningen vi kaller Satan for alltid.
Siden den gang har Satan vært mer ondskapsfull, fordi lyset kom til menneskeheten; og alle vet at et såret dyr er på sitt mest ondskapsfulle … krypende rundt med brukket rygg.
Satan ble beseiret på Golgata. Jorden beviste det. Den største prisen som noen gang er betalt, og den eneste som kunne betale den, kom og gjorde det på Golgata. Der ble den store prisen betalt. Det er en av tingene.

God had required it. No man was worthy, no man was able, no man could do it. And God came Himself and was made human, and lived a human life under human desires, and was crucified at Calvary. And there, when Satan thought He wouldn't do it, He wouldn't go through it---He went through Gethsemane and every temptation that any man ever stood. He went through it just like all men; but He paid the price! And that's what blacked the earth out.
Like an anesthetic for an operation. When a doctor gives a man an anesthetic … he first knocks him out before he can do it. And when God gave the operation for the church, the world got an anesthetic. Nature had a convulsion.
No wonder. God, in human flesh, was dying. It was the hour that the world had looked for, yet many of them did not know it. Like it is today, many look for these things, and yet they don't recognize them. They don't realize the way out. They're still trying to seek pleasures and things of the world, trying to find their way out.

Gud krevde det. Ingen mann var verdig, ingen mann var i stand, ingen mann kunne gjøre det. Så Gud kom Selv, ble menneske, levde et menneskelig liv med menneskelige fristelser, og ble korsfestet på Golgata. Da Satan trodde at Han ikke ville klare det, gikk Han gjennom Getsemane og hver eneste fristelse som noen mann noensinne har stått overfor. Han gjennomgikk alt som andre menn; men Han betalte prisen! Og det var det som mørkla jorden.
Som en bedøvelse før en operasjon. Når en lege gir en mann en bedøvelse, slår han ham ut først før han kan operere. Og når Gud utførte operasjonen for menigheten, fikk verden en bedøvelse. Naturen fikk en rystelse.
Det er ikke rart. Gud, i menneskelig kjøtt, var i ferd med å dø. Det var timen verden hadde ventet på, men mange av dem visste det ikke. Slik det er i dag, mange venter på disse tingene, men de gjenkjenner dem ikke. De innser ikke veien ut. De søker fortsatt gleder og ting i verden, i forsøk på å finne veien ut.

There has been many sign posts that pointed to that day---many great foreshadows. It had been foreshadowed by the lamb, by the bullock, by the turtle dove, and all these things; but yet it could not break it. It could not break that death hold! For Satan had the earth. The very rocks that he once walked up and down on the earth, burning brimstone---Lucifer was the son of the morning and he walked on the earth when it was a burning volcanic---those same rocks that had cooled off, when Jesus died at Calvary, belched forth out of the earth. The price that was paid, and the bondage of Satan was broke.

Det har vært mange tegn som pekte mot den dagen—mange store forvarsler. Den var forutsagt av lammet, av oksen, av turtelduen og alle disse tingene; men likevel kunne den ikke bryte det. Den kunne ikke bryte dødsgrepet! For Satan hadde jorda i sin makt. De samme steinene som han en gang hadde gått opp og ned på, brennende svovel—Lucifer var morgenstjernen og han vandret på jorda da den var en brennende vulkan—de samme steinene som hadde kjølnet, brøt ut av jorda da Jesus døde på Golgata. Prisen som ble betalt, og Satans bånd ble brutt.

God put back into the hands of man a way back to what he was looking for. He had to weep no more. When He broke the backbone of Satan there at Calvary---the back bone of sin, of sickness---and it brings every mortal being on the earth back into the presence of God with sins forgiven.
Hallelujah! Our sins are forgiven! No more can Satan black us off from God! There's a highway made, there's a telephone sitting there, there's a line to glory. It brings every person in reach of that line.
If a man is full of sin, it connected him in on central. He can be forgiven of that sin! Not only that, but that sin is paid for! You don't have to say, "I'm not worthy." Sure you're not. You never could be. But a worthy One took your place! You are free! You don't have to wander anymore. You don't have to be a pleasure-seeking man out here on the earth. For:
There is a fountain filled with blood,
Drawn from Emmanuel's veins;
Where sinners plunge beneath the flood,
Lose all their guilty stains.
You don't have to be lost. "There is a highway, and a way, and it's called the way of holiness; the unclean don't pass over it." For he comes to the fountain first; then he enters the highway.

Gud ga mennesket en vei tilbake til det han lette etter. Han behøvde ikke gråte lenger. Da Herren brøt ryggraden til Satan på Golgata---syndens og sykdommens ryggrad---brakte Han hvert eneste menneske tilbake til Guds nærvær med tilgivelse for sine synder.
Halleluja! Våre synder er tilgitt! Satan kan ikke lenger skille oss fra Gud! Det er en vei laget, der står en telefon, en linje til herligheten. Den bringer alle mennesker innenfor rekkevidde av den linjen.
Selv om en mann er full av synd, kobler den ham til sentralen. Han kan få sine synder tilgitt! Ikke bare det, men de er også betalt for! Du trenger ikke si, "Jeg er ikke verdig." Selvfølgelig er du ikke det. Du kunne aldri bli det. Men en verdig En tok din plass! Du er fri! Du trenger ikke lenger vandre rundt. Du trenger ikke være en fornøyelsessøkende mann her på jorden. For:
Det er en kilde fylt med blod,
Trukket fra Emmanuels årer;
Hvor syndere dykker under floden,
Mister alle sine skyldflekker.
Du trenger ikke være fortapt. "Det er en høyvei og en vei, og den kalles hellighetens vei; de urene skal ikke gå over den." For han kommer først til kilden; deretter går han inn på høyveien.

He broke the powers of Satan. He opened the prison doors of hell, that every man that was shut up in this earth---in the prisons---fearing that when he died, what death would be to him … on Calvary He opened those cell doors and let every captive go free. You don't have to no longer be torn down by sin. You don't have to no longer yield your members to sin, drinking, smoking, gambling, telling lies.
You can be honest, just, and upright; and Satan can do nothing about it, because you got ahold of a line! a lifeline that's anchored in the rock of ages. Nothing can shake you from it. No winds can shake you from it. No nothing, not even death itself, can separate us from the love of God that's in Christ Jesus.

Han brøt Satans makt. Han åpnet helvetes fengselsdører, slik at hver mann som var innesperret på denne jorden—i fengslene—og fryktet døden, kunne få frihet. På Golgata åpnet Han disse celledørene og lot hver fange gå fri. Du trenger ikke lenger å bli knust av synd. Du trenger ikke lenger gi etter for synd, drikking, røyking, gambling eller løgner.
Du kan være ærlig, rettferdig og oppriktig; og Satan kan ikke gjøre noe med det, fordi du har fått tak i en livline som er ankret i evighetens klippe. Ingenting kan rikke deg fra den. Verken vind eller død selv kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

That's what Calvary meant. Men that were in bondage were set free. Men that were once under fear of death can no longer fear death. A man who longs for a city whose builder and maker is God, he can step on the highway, and set his face towards heaven, because he is free. Hallelujah, he's redeemed! He don't need to wander anymore, for there's a way of knowing whether you are right or not. God gives us life. Our sins are gone. That day at Calvary paid the price.
When we see all of that, no wonder the poet wrote:
Mid rendering rocks and darkening skies,
My Saviour bowed His head and died.
The opening veil revealed the way
To heavens joys and endless day.

Det var det Golgata betydde. Menn som var i fangenskap, ble satt fri. Menn som tidligere fryktet døden, trenger ikke lenger frykte den. En mann som lengter etter en by som Gud er byggherre og skaper av, kan nå gå på vei mot himmelen, fordi han er fri. Halleluja, han er forløst! Han trenger ikke vandre lenger, for det finnes en måte å vite om du er på rett vei. Gud gir oss liv. Våre synder er borte. Den dagen på Golgata betalte prisen.
Når vi ser alt dette, er det ikke rart at poeten skrev:
Midt i spaltede klipper og formørkede himler,
Bøyde min Frelser Hodet og døde.
Det åpne forheng avslørte veien
Til himmelens gleder og evig dag.

Abraham didn't have to wander no more across the country seeking a city. The sinner don't have to wonder anymore whether he can be saved or not. The sick man doesn't have to wonder whether he can be healed or not. The opening veil on that day at Calvary revealed the way to the total victory! God give us the powers of His Spirit to live triumphantly over all these things; asks us only to believe it. That happened on that day at Calvary.
There never was a day like it. There never will be one like it. It's not necessary no more. The price is paid! and we are redeemed. Thanks be to God! we are redeemed.
No more you have to wander about; there's no more guessing about it. It's all took away. The veil pulled back the curtain, and we are set on a highway. Not to wonder anymore, but to believe, and just walk right on. We walk right into God's very presence.

Abraham trengte ikke lenger å vandre over landet og lete etter en by. Synderen trenger ikke lenger lure på om han kan bli frelst. Den syke trenger ikke lenger tvile på om han kan bli helbredet. Den åpne forhenget på Golgata den dagen avslørte veien til den totale seier! Gud gir oss kraften fra Sin Ånd til å leve seirende over alle disse tingene og ber oss kun om å tro på det. Dette skjedde den dagen på Golgata.
Det har aldri vært en dag som den, og det vil aldri komme en lignende dag. Det er ikke lenger nødvendig. Prisen er betalt, og vi er forløst. Takk være Gud, vi er forløst.
Du trenger ikke lenger vandre rundt; det er ingen grunn til å gjette mer. Alt er fjernet. Forhenget trakk tilbake gardinen, og vi er satt på en vei. Ikke for å undre oss mer, men for å tro og bare gå rett frem. Vi går rett inn i Guds aller nærvær.

Abraham knew, and others knew, that while they were seeking the city, they knowed they were from somewhere. Something had happened. They were living in a paralyzed earth. Earthquakes come, storms came, wars and killings. The wolf and the lamb fed on one another … or, the wolf fed on the lamb, and the lion eats the ox. It don't look right. There's something wrong. They knew there was something wrong. Men---brother killed brother, father killed son, son killed father. There's something wrong. He's getting old, he's dying, he's withering away, sickness is on him, he's in bondage. The trees grow, but not immortal. They die. The mountains change. The seas dry up. Waters fail. There's something wrong! and he sought a place, a city where that didn't happen no more. He knew if he could ever get back into the presence of the One that made it right, he could talk it over with Him.

Abraham og andre visste at mens de søkte byen, var de klar over at de kom fra et annet sted. Noe hadde skjedd. De levde på en lammet jord. Jordskjelv kom, stormer kom, kriger og drap. Ulven og lammet åt av hverandre, eller rettere sagt, ulven åt lammet, og løven spiste oksen. Det så ikke riktig ut. Det var noe galt. De visste at noe var galt. Menn—bror drepte bror, far drepte sønn, sønn drepte far. Det var noe galt. Folk ble gamle, de døde, visnet bort, sykdom rammet dem, de var i slaveri. Trærne vokste, men ikke udødelige. De døde. Fjellene endret seg. Sjøene tørket opp. Vannet ble borte. Det var noe galt! Og de søkte et sted, en by hvor dette ikke skjedde lenger. Abraham visste at dersom han kunne komme tilbake til nærværet av Den som gjorde alt riktig, kunne han snakke med Ham om det.

Oh what a privilege, sinner, it is this morning to know that you got the way now. That day at Calvary opened up the way; for all those patriarchs hunted for Him, sought for it. Calvary gave it to you free!
How would you turn it down? How would you turn it down to join a denomination? How would you turn it down to substitute something for it? the pleasures of the world? Why not accept it?
The opening veil brings a man right back into the presence of God without sin on him of any kind, and sets a road before him to the thing that he is seeking for---heaven, glory, peace, eternal life, everything right before him.

Å, for en privilegium, synder, det er i dag å vite at du nå har funnet veien. Den dagen på Golgata åpnet veien; alle patriarkene jaktet på Ham og søkte etter den. Golgata ga deg den gratis!
Hvordan kan du avvise det? Hvordan kan du avvise det for å bli med i en konfesjon? Hvordan kan du avvise det for å erstatte det med noe annet? Verdens gleder? Hvorfor ikke akseptere det?
Det åpnede forhenget bringer en mann rett tilbake i Guds nærvær uten noen form for synd, og setter en vei foran ham mot det han søker---himmelen, herlighet, fred, evig liv, alt rett foran ham.

That day was the death blow to Satan's power. It ended everything. And I can see Him there. He was Eden's Lamb, from the very first shadow that came of it, when Abel by faith offered unto God a more excellent sacrifice that Cain.
He must have tied a grapevine around a lamb's neck, drug him up to the rock, took a rock in his hand for a lance and pulled his little head back, and chopped and hacked him until he died. And his wool bathed with his own blood, he wallowed in his blood! It was a shadow.
But on that day at Calvary, there wasn't a lamb of this earth, but it was a Lamb of God that was dying---wallowing in His own blood. He was hacked and chopped and beat and spit on, and slammed, and smacked, and everything by the world! and the blood dropping off of His locks.

Den dagen var dødsstøtet for Satans makt. Det avsluttet alt. Og jeg kan se Ham der. Han var Eden’s Lam, fra den aller første skyggen av det, da Abel i tro ofret til Gud et mer utmerket offer enn Kain.
Han måtte ha bundet en druevine rundt halsen på et lam, dratt det opp til steinen, tatt en stein i hånden som en lanse, trukket lille hodet tilbake og hakket og hogget til lammet døde. Og hans ull badet i hans eget blod, han rullet seg i sitt blod! Det var en skygge.
Men på den dagen på Golgata, var det ikke et lam fra denne jorden, men Guds Lam som døde---rullet i Sitt eget blod. Han ble hakket, hogget, slått, spyttet på, kastet og smekket rundt av verden! Og blodet dryppet fra Hans lokker.

When Abel's lamb died, it died speaking in a language that Abel could not understand. It was bleating. And when God's Lamb died that day at Calvary, He spoke in a language that no one understood Him. "My God, my God, why has thou forsaken me?" It was God's Lamb, hacked to pieces, chopped up.
He was the very Lamb that Abel had in mind, when he seen the promised seed of the woman. He was the Lamb that Daniel saw that was "hewn out of the mountain without hands." He was the "wheel in the middle of the wheel" for the prophet. All they had foresaw was met on that day---that day at Calvary. That brought the great thing in. That broke the back of Satan.

Da Abels lam døde, døde det mens det brækte på et språk Abel ikke kunne forstå. Og da Guds Lam døde den dagen på Golgata, talte Han på et språk som ingen forsto. "Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" Det var Guds Lam, revet i stykker.
Han var det samme Lammet som Abel tenkte på da han så den lovede ætt fra kvinnen. Han var Lammet som Daniel så, "hogd ut av fjellet uten hender." Han var "hjulet i midten av hjulet" for profeten. Alt de hadde forutsagt, ble oppfylt den dagen—den dagen på Golgata. Det brakte det store gjennombruddet. Det knuste Satans makt.

First, we should seek what that day meant. Second, we should see what that day has done for us, what it did for us. Now third, let's look at what we ought to do for that day, what ought we to do.
First, we should look into it, for it's a great day---greatest of all the days. The sin price was settled. Satan's power was broken. And now we want to see what we should do in return.
Now, in return, when Jesus died at Calvary, on Calvary that day, He not only paid the price for our sins, but He also paid the price and made a way that we could follow Him. For we, as the fallen Adams that's been redeemed… As the Spirit led Adam---the first Adam---by the Spirit, that had control of all nature, then we---the second Adam, or, the man of the earth---has been redeemed by Christ from the day of Calvary, can follow Him.

Først bør vi forstå hva den dagen innebar. Deretter bør vi undersøke hva den dagen har gjort for oss. Til sist bør vi vurdere hva vi bør gjøre for å hedre den dagen.
For det første bør vi granske betydningen av denne dagen, for det er en stor dag—den største av alle. Syndens pris ble betalt, og Satans makt ble brutt. Nå vil vi se på hvordan vi kan respondere.
Da Jesus døde på Golgata, betalte Han ikke bare prisen for våre synder. Han åpnet også en vei for oss til å følge Ham. Som falne etterkommere av Adam, som er blitt gjenløst... Ledet av Ånden, som den første Adam—som hadde kontroll over all natur—så kan vi, som den andre Adam, eller mennesket på jorden, følge Ham etter å ha blitt gjenløst av Kristus på Golgata.

Now, when He died at Calvary, He made a way. He gave up the Spirit, the Holy Spirit, that sent it back to the earth for you and I to live by. That's what Calvary means to us, to follow Him.
First, look into it. See what it did for us, and now what must we do in regards to it. What must you and I do? Now, we say, "Well I appreciate that. That's very fine." But we've got to accept it. And to accept it is to accept His person, Christ, in our heart. Then we are free from sin. Therefore, there is no sin shackles hanging on us at all. God … just like we had never sinned.
The perfect sacrifice made us perfect. For Jesus said, "Be ye therefore perfect, even as your Father in heaven is perfect." Then there is no more to be done, but we are made perfect in the presence of God.

Da Han døde på Golgata, åpnet Han en vei for oss. Han ga opp Ånden, Den Hellige Ånd, og sendte Den tilbake til jorden slik at du og jeg kan leve ved Den. Det er hva Golgata betyr for oss: å følge Ham.
La oss først se nærmere på dette. Se hva det har gjort for oss, og hva vi må gjøre i forhold til det. Hva må du og jeg gjøre? Vi kan si, "Vel, jeg setter pris på det. Det er veldig fint." Men vi må akseptere det. Å akseptere det innebærer å akseptere Hans person, Kristus, inn i hjertet vårt. Da er vi fri fra synd. Syndens lenker holder oss ikke lenger. Gud ... det er som om vi aldri hadde syndet.
Det perfekte offeret gjorde oss perfekte. For Jesus sa, "Vær da fullkomne, likesom deres Far i himmelen er fullkommen." Det er ikke mer som må gjøres; vi er gjort perfekte i Guds nærvær.

Now there is where we lose our position. If we don't watch, we try to look back to what we was; and as long as we look back to what we was, the sacrifice means nothing to us. Oh, can't you see it, church? I would not try the job, I can't, and neither can you. There is no need of trying. You're lost to begin with as long as you look to what you've done. But don't look to what you've done, look what that day on Calvary did to you!
It paid your price. It settled the question. "Your sins be as scarlet, they are as white as snow. Red like crimson, white like wool." Then you have no sin. You are perfectly sinless. No matter what you done or what you do, you are still sinless! As long as you have accepted Jesus Christ as your Saviour, your sins are forgiven. Anything that is forgiven is remitted and forgot about.
Then what does it do? It gives you, after that condition, His Spirit to follow Him, and to do as He did, for others who are following on.

Der er det vi mister vår posisjon. Hvis vi ikke passer oss, prøver vi å se tilbake på hva vi var; så lenge vi ser tilbake på hva vi var, betyr offeret ingenting for oss. Å, ser dere det ikke, menighet? Jeg ville ikke prøve, for jeg kan ikke, og det kan heller ikke dere. Det er ingen vits i å prøve. Vi er tapt fra starten av så lenge vi ser på hva vi har gjort. Men se ikke på hva vi har gjort, se på hva den dagen på Golgata gjorde for oss!
Det betalte vår pris. Det avgjorde spørsmålet. "Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som blod, skal de bli hvite som ull." Da har vi ingen synd. Vi er fullstendig syndfrie. Uansett hva vi har gjort eller gjør, er vi fremdeles syndfrie! Så lenge vi har akseptert Jesus Kristus som vår Frelser, er våre synder tilgitt. Alt som er tilgitt er forsvunnet og glemt.
Hva gjør det så? Det gir oss, etter den tilstanden, Hans Ånd for å følge Ham og gjøre som Han gjorde, for andre som også følger etter.

He was just one man, the perfect man. He gave His life, and He made an example for you.
Now, what must we do? Now, the first thing I want to say is: Jesus never lived for Himself. His life was spent for others. That is perfectly eternal life. When you say you go to church and you do good things, that's fine. But when you live your life to yourself, you haven't eternal life. Eternal life is living for others.
It proved it when it came in the Lamb of God. He lived and had eternal life because He did not live for Himself, He lived for others. And you receive eternal life by receiving that day, and you don't live for yourself no more, you live for others.

Han var bare én mann, den perfekte mann. Han ga Sitt liv og satte et eksempel for deg.
Hva må vi da gjøre? Den første tingen jeg vil si er: Jesus levde aldri for Seg Selv. Hans liv var viet til andre. Dette er det perfekte bildet av evig liv. Når du sier at du går til menighet og gjør gode ting, er det fint. Men hvis du lever ditt liv for deg selv, har du ikke evig liv. Evig liv er å leve for andre.
Dette ble bevist gjennom Guds Lam. Han hadde evig liv fordi Han ikke levde for Seg Selv, men for andre. Når du mottar evig liv, lever du ikke lenger for deg selv, men for andre.

Someone said, "How can you stand and let anybody call you such bad names?" You don't live for yourself. You live for others that you might redeem that man. You become sons; and the trouble of it is the church has forgot they were sons. You are sons. You are taking Christ's place. You are sons; so don't live for yourself, live for others.
"Well, Brother Branham, I can live for this brother because he sure is a nice man." That's not it. Live for that man who hates you! Live for that person who would kill you if they could. That's what they done to Him. They killed Him, and He died that He might save them. That's eternal life. When you get that in your bosom, you are facing heaven then. But you sacrifice your own things. Give them up like the sheep gives its wool. You look on towards Calvary.

Noen sa, "Hvordan kan du stå der og la noen kalle deg slike stygge navn?" Du lever ikke for deg selv. Du lever for andre slik at du kan frelse den mannen. Du blir sønner; men problemet er at menigheten har glemt at de er sønner. Du er sønner. Du tar Kristi plass. Så ikke lev for deg selv—lev for andre.
"Vel, Bror Branham, jeg kan leve for denne broren fordi han er en snill mann." Det er ikke poenget. Lev for den mannen som hater deg! Lev for den personen som ville drepe deg om de kunne. Det var hva de gjorde mot Ham. De drepte Ham, og Han døde for at Han kunne frelse dem. Det er evig liv. Når du får det i ditt hjerte, er du vendt mot himmelen. Men du ofrer dine egne interesser. Gi dem opp slik som sauen gir fra seg sin ull. Se mot Golgata.

I hope this helps you to get in a place… That's what the Tabernacle, that's what all people have got to do---is find out what you are, and what's the purpose.
Church isn't going to church just to play music, and sing songs. Church is a place for correction. Judgment begins at the house of God. We must reckon ourselves dead and alive to Christ. Then He made the way that we could sacrifice ourselves to His service to follow Him. If we follow Him, we lead the life that He led. That's wonderful. Jesus said and spoke of it… Let me just give you a few quotations on it. Listen close. Don't miss it!

Jeg håper dette hjelper deg med å komme til et punkt... Det er hva Tabernaklet og hele menigheten må gjøre: finne ut hvem vi er og hva vårt formål er. Å gå i menigheten handler ikke bare om å spille musikk og synge sanger. Menigheten er et sted for korreksjon. Dommen begynner i Guds hus. Vi må betrakte oss selv som døde og levende i Kristus. Han har laget en vei slik at vi kan ofre oss selv i Hans tjeneste og følge Ham. Hvis vi følger Ham, lever vi det livet Han levde. Det er fantastisk. Jesus sa og talte om dette... La meg gi dere noen sitater om det. Lytt nøye. Ikke gå glipp av dette!

Jesus said at that day He would separate the people like the sheep and the goats; and He would say to the goats, "Stand on the left side," and to the sheep, "stand on the right side." And He said to the goats, "Depart from me, because I was hungry, and you didn't feed me. I was in prison, and you did not visit me. I was naked, and you clothed me not. I was thirsty, and you gave me no drink. I was sick, and you didn't visit me. So depart from me." And on the sheep, He said, "I was hungry, and you fed me. I was naked, and you give me clothing. I was sick, and you ministered to me." And notice, don't fail to get this, church! Keep this in your heart forever! It was so unconsciously done. The people don't do it for a line of duty. A man that gives you something or other because he ought to do it, a man that feeds you because he ought to do it, he's got a selfish idea. It should be your very life, your very actions.

Jesus sa at på den dagen skal Han skille folket som sauene og geitene. Til geitene vil Han si: "Stå på venstre side," og til sauene: "Stå på høyre side." Og Han vil si til geitene: "Gå bort fra Meg, for Jeg var sulten, og dere ga Meg ikke mat. Jeg var i fengsel, og dere besøkte Meg ikke. Jeg var naken, og dere kledde Meg ikke. Jeg var tørst, og dere ga Meg ikke drikke. Jeg var syk, og dere besøkte Meg ikke. Så gå bort fra Meg." Og til sauene vil Han si: "Jeg var sulten, og dere ga Meg mat. Jeg var naken, og dere kledde Meg. Jeg var syk, og dere sørget for Meg."
Merk dere dette, menighet! Hold dette i hjertet for alltid! Det var så ubevisst gjort. Folk gjør det ikke som en plikt. En mann som gir deg noe fordi han føler seg forpliktet, en mann som gir deg mat fordi han må, har en egoistisk hensikt. Det burde være en del av ditt liv, dine handlinger.

It was so surprising to these sheep that they said, "Lord, when were you hungry and we wouldn't feed you … when were you hungry, and we fed you? When were you naked, and we give you clothes? When were you thirsty, and we give you drink? When were you sick, and we ministered to you?" It was so automatically ---out of love. Just their life lived in them.
God, let the people see what Calvary did for us. So automatically, "When were You…, Lord. We never knew that."
Look what Jesus turned and said. "Insomuch as you have done unto these, you did it unto me." Unselfish life. Not the second thought, not to think about it; but you are so dead to the things of this world, so alive in Christ, and so walking on the highway, that these things are just an automatic thing. You just do it.

Det var så overraskende for disse fårene at de sa: "Herre, når var Du sulten og vi ga Deg ikke mat … når var Du sulten, og vi ga Deg mat? Når var Du naken, og vi ga Deg klær? Når var Du tørst, og vi ga Deg drikke? Når var Du syk, og vi pleiet Deg?" Det kom så automatisk—ut av kjærlighet. Bare deres liv levde i dem.
Gud, la folket se hva Golgata gjorde for oss. Så automatisk, "Når var Du…, Herre. Vi visste det aldri."
Se hva Jesus svarte: "For så sant som dere har gjort dette mot én av disse Mine minste brødre, har dere gjort det mot Meg." Uselvisk liv. Ingen andre tanker, ikke tenke på det; men du er så død til verden og så levende i Kristus, og vandrer på veien, at disse handlingene bare skjer automatisk. Du bare gjør det.

Not saying, "Now the Lord would want me to do that." It's not that. You are just part of Him. His Spirit is in you, and you act the way He acted. Do you get it? "There is a way that seemeth right unto a man, but the end thereof is the way of death." "Not all that saith, Lord, Lord, shall enter in; but they that do the will of my Father"---just from their hearts, just freely.
Now, that day at Calvary paid that price so we could be that way. Not say, "You know, widow Jones one time was out of coal, and I went and bought her some coal."; or, "I tell you, I saw a brother that needed a suit of clothes, and I went and got him a suit of clothes. Bless God I'm a Christian." Oh, my. You selfish, poor, miserable person! You are hypocrites. Don't let the right hand know what the left is doing, nor the left know what the right is doing.
Just so automatically dead in Christ till you do it anyhow. It's your nature, it's your makeup. You do it anyhow. It's just the life that lives in you. You're completely yielded to that Spirit, and it just lives itself in you.

Det handler ikke om å si, "Nå vil Herren at jeg skal gjøre dette." Det er ikke slik. Du er en del av Ham. Hans Ånd er i deg, og du handler slik Han handlet. Skjønner du? "Det finnes en vei som synes rett for en mann, men enden på den veien er dødens vei." "Ikke alle som sier, 'Herre, Herre,' skal komme inn, men de som gjør min Fars vilje"—fra hjertet, helt fritt.
Dagen på Golgata betalte den prisen så vi kunne være slik. Ikke si, "Du vet, enken Jones var en gang tom for kull, og jeg gikk og kjøpte litt for henne."; eller, "Jeg så en bror som trengte en dress, og jeg gikk og kjøpte en til ham. Guds velsignelse, jeg er en kristen." Åh, min. Du egoistiske, stakkars, elendige person! Dere er hyklere. Ikke la din høyre hånd vite hva den venstre gjør, eller den venstre vite hva den høyre gjør.
Bare vær så automatisk død i Kristus at du gjør det uansett. Det er din natur, det er din sammensetning. Du gjør det uansett. Det er bare livet som lever i deg. Du er fullstendig overgitt til den Ånden, og den lever bare sitt liv i deg.

Oh, do you feel that blessed Spirit? That life, "Not me that liveth," said Paul, "but Christ liveth in me." Just so automatically.
"Well, I tell you, Brother Branham. We are Christians here. We help these people. We help them people." Oh, my, shame on you! That's not Christianity. Christianity is just automatically got to … it's to be done. You just forget about it, all about… Go do it!
Christ just completely surrendered His life to God. He gave Himself as a public servant to the people. He gave His life freely. He didn't have to do it. He didn't begrudgingly do it. He didn't say, "Now, brethren, you all ought to think a whole lot of me because I come to die for you." He never said a word about it. He died anyhow! Because is was God in Him. It's God in you! It's God in me! that makes us look at others.

Føler du den velsignede Ånden? Det livet, "Ikke jeg som lever," sa Paulus, "men Kristus lever i meg." Det skjer bare automatisk.
"Vel, jeg skal fortelle deg, Bror Branham. Vi er kristne her. Vi hjelper disse menneskene. Vi hjelper dem." Å, skam dere! Det er ikke kristendom. Kristendom må bare ... det må gjøres automatisk. Du bare glemmer det, alt sammen... Bare gjør det!
Kristus overga fullstendig sitt liv til Gud. Han ga Seg selv som en allmenn tjener for folket. Han ga Sitt liv fritt. Han trengte ikke å gjøre det. Han gjorde det ikke motvillig. Han sa ikke, "Nå, brødre, dere bør tenke mye på meg fordi jeg kommer for å dø for dere." Han sa aldri et ord om det. Han døde uansett! For det var Gud i Ham. Det er Gud i deg! Det er Gud i meg! Som gjør at vi ser på andre.

Sheep on one side.
One of them will say, "Well, Lord, I did this, and, Lord, I did that."
He said, "Depart from me, you workers of iniquity. I never even knew you."
If the church can ever come to those fundamental facts, that's not something you try to do, you work yourself up to do; it's something that's born in you.

Sauer på den ene siden.
En av dem vil si: "Vel, Herre, jeg gjorde dette, og Herre, jeg gjorde det."
Han sa: "Gå bort fra Meg, dere som gjør urett. Jeg har aldri kjent dere."
Hvis menigheten noen gang kan komme til disse grunnleggende fakta, er det ikke noe du prøver å gjøre eller arbeider deg opp til å gjøre; det er noe som er født i deg.

Forgive me, my Pentecostal friends. I am Pentecostal, but my Pentecostal friends has got to a spot to where there has to be a lot of fast music, beating of some bands, or clapping hands, or tambourines, to bring up a shout. That's only emotion. They play the bands before they go to battle to get people in the emotion of battle. I believe in music. I believe in clapping hands, but … I believe in these things. That's exactly true. We ought to have that, but you have left the great things undone. That self-sacrifice life, that God lives in you, automatically doing that which is right because it is right---just going on, don't even think nothing about it, just living it. Then watch. You see what's going on, you just … you don't … you're on the highway. That's what Calvary meant to you---on the highway---opened up that day for you.

Tilgi meg, mine pinsevenn-venner. Jeg er selv pinsevenn, men noen av mine pinsevenn-venner har kommet til et punkt hvor det må være mye rask musikk, slag fra band, håndklapping eller tamburiner for å fremkalle et rop. Det er bare følelser. De spiller musikk før de går i kamp for å få folk i kampens følelsesmessige sinnstilstand. Jeg tror på musikk. Jeg tror på håndklapping. Jeg tror på disse tingene. Det er helt sant. Vi bør ha dette, men dere har latt de store tingene være ugjort. Det selvoppofrende livet hvor Gud bor i deg, automatisk gjør det som er riktig fordi det er riktig—bare fortsetter uten å tenke over det, bare lever det. Så se. Du ser hva som skjer, du bare … du tenker ikke … du er på hovedveien. Det var det Golgata betydde for deg — på hovedveien—åpnet opp den dagen for deg.

Now remember, you cannot be half goat and half sheep. They won't mix. Now, there is a lot of people who say, "Yes, you know what? We got an organization in our group. We help the poor. We do this." That's all right, but you're tooting your own horn about it. You don't do that. You do your alms in secret, Jesus said. Just automatically something to you.
It's no more than going and getting a drink of water. You're thirsty. If the next man's thirsty, you think about him, too. The next man's need, you think about him the same as you would your own need, and don't pay no attention to it, just live on.

Husk, du kan ikke være halv geit og halv sau. De kan ikke blandes. Det er mange som sier: "Ja, vet du hva? Vi har en organisasjon i vår gruppe. Vi hjelper de fattige. Vi gjør dette." Det er greit, men du skryter av det. Det skal du ikke gjøre. Jesus sa at du skal gi almisser i hemmelighet.
Det bør være like naturlig som å gå og hente et glass vann når du er tørst. Hvis neste mann er tørst, tenker du på ham også. Du skal tenke på andres behov like mye som dine egne, og ikke fokusere på det – bare lev videre.

Now you can't be half sheep and half goat. So if you say, "Well, our church has got an organization. We give to the poor. We do this, do that, and do the other." If you had that without that other---the life of Christ in you---you're just absolutely doing it in vain.
Paul said in I Corinthians 13, "Though I give all my goods to feed the poor, and have my body burnt as a sacrifice, it profit me nothing." Now this is hard, but it's truth. You have got to come to that fact. Recognize what Calvary did for you.

Du kan ikke være halvveis sau og halvveis geit. Hvis du sier, "Vel, menigheten vår har en organisasjon. Vi gir til de fattige. Vi gjør dette, gjør det, og gjør andre ting." Hvis du har dette uten Kristi liv i deg, gjør du det helt forgjeves.
Paulus sier i 1. Korinterbrev 13: "Om jeg gir alt jeg eier til de fattige, og lar min kropp brennes som et offer, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting." Dette er vanskelig, men det er sannheten. Du må erkjenne hva Golgata gjorde for deg.

We look at it and say, "Oh, yes, that is fine." That ain't it. If that Son of God had to go to Calvary for crucifixion, every son that comes must go to a Calvary! He must also have a Calvary. You must have that day of Calvary. I've got to have that day of Calvary. That settles the sin question. Not shake hands with the preacher, not be shook into the church, not come in by letter, not come in by profession; but come in by a birth.
He never gave a letter, He never gave a profession, He gave a birth. That's how we come in. Then, from that, automatically we are living Christian lives.

Vi ser på det og sier: "Å ja, det er greit." Men det er ikke det. Hvis Guds Sønn måtte til Golgata for korsfestelsen, må enhver sønn også til sitt Golgata. Vi må oppleve vår egen Golgata. Det er dagen på Golgata som avgjør syndespørsmålet. Vi blir ikke frelst ved å håndhilse på forkynneren, bli tatt opp i menigheten, komme inn med brev, eller ved trosbekjennelse, men gjennom en fødsel.
Han ga aldri et brev eller en bekjennelse, Han ga en fødsel. Slik kommer vi inn. Derfra lever vi automatisk kristne liv.

Now another remark. Half goat, half sheep: they don't have such a thing. You're not half goat and half sheep, you're either goat or sheep. Now if you are just doing good things, and think you can get in by that, then there wouldn't've had to be a day of Calvary. The law provided that. But taken the day at Calvary was to bring that in---that we could not be just church members, but be sons and daughter of God.
That's what the day at Calvary was. That's what it meant to you, that you might do, and follow, and act like Jesus.
Now the river doesn't run up and down at the same time. The river only runs one way, and the Spirit of God just runs one way. It doesn't mix things with it. It runs the same way.

En annen merknad: Det finnes ikke noe som er halvt geit og halvt sau. Du er enten en geit eller en sau. Hvis du bare gjør gode ting og tror at du kan komme inn på den måten, hadde det ikke trengt å være en dag på Golgata. Loven sørget for det. Men dagen på Golgata var for å innføre at vi ikke bare kunne være menighetsmedlemmer, men Guds sønner og døtre.
Det var det dagen på Golgata handlet om. Det betydde det for deg, at du kunne gjøre, følge og handle som Jesus.
Elven renner ikke oppover og nedover samtidig. Elven renner bare én vei, og Guds Ånd beveger seg bare i én retning. Den blander ikke ting. Den går den samme veien hele tiden.

Watch Jesus, in closing. Jesus said, "The works that I do shall you do also; and greater than this shall you do; for I go to my Father." I'm not saying this so much to the church here, you understand, but these messages are taped. Tens of thousands hear them around the world. I'm going to answer that question for the critic right now. I've often been told, they said, "Well, you believe the Bible." Jesus said, "These works that I do shall you do also; and greater than this shall you do; for I go to my Father."

Se på Jesus i avslutningen. Jesus sa: "De gjerninger som Jeg gjør, skal dere også gjøre; og større enn dette skal dere gjøre; for Jeg går til Min Far." Jeg sier ikke dette mest til menigheten her, dere forstår, men disse budskapene blir tatt opp. Titusener hører dem over hele verden. Jeg skal svare på det spørsmålet for kritikeren nå. Jeg har ofte blitt fortalt, de sa: "Vel, du tror på Bibelen." Jesus sa: "Disse verkene som Jeg gjør, skal dere også gjøre; og større enn dette skal dere gjøre; for Jeg går til Min Far."

How bad can you get, mister? How far away from discernment can you wander with your intellectual theology, with your mental conception of anything? My gracious and lost friends, can you not understand that this Bible is spiritually interpreted? Jesus thanked the Father that He had hid it from the educated, and shrewd, and wise, and prudent, and will reveal it to babes such as would come to Calvary.

Hvor feil kan du ta, mister? Hvor langt borte fra åndelig innsikt kan du vandre med din intellektuelle teologi og mentale oppfatning av noe som helst? Mine kjære og fortapte venner, kan dere ikke forstå at denne Bibelen er åndelig tolket? Jesus takket Faderen for at Han hadde skjult det for de lærde, kloke og forstandige, og ville åpenbare det for små barn som kom til Golgata.

Now watch. Jesus said (watch how He stated it), "The works that I do…" He's doing them right now. "The works that I'm doing now [healing the sick, raising the dead, opening the eyes of the blind], these works shall you do also. You'll do these, if you believe in me. You will do these works; and then a greater than this shall you do; for I go to my Father. A little while, and the world won't see me no more; yet you will see me. I'll be with you, even in you, to the end of the world. I'll not leave you comfortless. I'll pray the Father, he will send you another Comforter, which is the Holy Ghost; whom the world cannot receive: yet you can receive Him."

Legg merke til hvordan Jesus uttrykte det: "De gjerninger som Jeg gjør..." Han gjør dem akkurat nå. "De gjerninger Jeg gjør nå [helbrede syke, oppreise døde, åpne de blindes øyne], disse gjerninger skal dere også gjøre. Dere vil gjøre disse hvis dere tror på Meg. Dere skal gjøre disse gjerninger, og enda større enn disse skal dere gjøre; for Jeg går til Min Far. Om en liten stund, og verden vil ikke se Meg mer; men dere vil se Meg. Jeg skal være med dere, ja, i dere, til verdens ende. Jeg skal ikke etterlate dere som foreldreløse. Jeg skal be Faderen, og Han skal sende dere en annen Talsmann, som er Den Hellige Ånd; som verden ikke kan motta: men dere kan motta Ham."

Now notice, the greater works was to have the power in the church not only to heal the sick by prayer, cast out devils by prayer, but to impart eternal life to believers. The Holy Ghost was coming, and given into the hands of the church, to impart life. That's what Calvary meant.
It took stooped, degraded men and women and lifted them into a place to be sons and daughters of God to heal the sick, and to impart eternal life, by giving the Holy Ghost to obedient believers. Men who were once unbelievers be made believers, and impart spiritual eternal life.

Legg merke til at de større gjerningene innebærer at menigheten ikke bare har kraft til å helbrede de syke og drive ut demoner ved bønn, men også å gi evig liv til troende. Den Hellige Ånd kom og ble gitt til menigheten for å gi liv. Det var dette Golgata betydde.
Golgata tok nedbøyde, degenererte menn og kvinner og løftet dem opp til å bli Guds sønner og døtre, helbrede de syke og gi evig liv ved å gi Den Hellige Ånd til lydige troende. Menn som en gang var vantro, ble gjort til troende og gitt åndelig evig liv.

How much greater is it… To say to this sick woman laying here, "I can pray the prayer of faith," and she'll be healed, that's a great thing. That's what He was going then, but He said, "Greater than this shall you do. I'm going to give you power, not only to raise him up for a while, but to give him eternal life---which will be eternal forever."
Poor, blind, wretched people, how do you miss that? Don't you see what the greater thing is? That's the greatest thing could ever happen, was to impart eternal life to people!

Hvor mye større er det… å si til denne syke kvinnen som ligger her, "Jeg kan be troens bønn," og hun blir helbredet. Det er stort. Det var det Han skulle gjøre, men Han sa, "Større enn dette skal dere gjøre. Jeg skal gi dere makt, ikke bare til å reise ham opp for en stund, men til å gi ham evig liv---som vil vare evig."
Stakkars, blinde, elendige mennesker, hvordan kan dere gå glipp av det? Ser dere ikke hva det større er? Det største som noen gang kunne skje, var å gi evig liv til mennesker!

What is eternal life? The life that He lived. The life that was in Him; impart that to others. Can a man do that? A Son of God can. Jesus said, "Whosoever sins you remit, to them they are remitted; whosoever sins you retain, to them they are retained." Now, here is where the Catholic church and many others made their big mistake. They go out and say, "I forgive your sins." That wasn't it.
How did they get sins forgiven in the Bible? Peter answered that question on the day of Pentecost. They said, "What can we do to be saved? How can we get this that you all got?"
He laid down the prescription. He told them what to do. He said, "Repent every one of you towards God, and be baptized in the name of Jesus Christ." What for? "The remission of your sins." There's the greater works.

Hva er evig liv? Det livet Han levde. Livet som var i Ham; overfør det til andre. Kan et menneske gjøre det? En Guds Sønn kan. Jesus sa: «Hvem sine synder dere forlater, dem er de forlatt; hvem sine synder dere beholder, dem er de beholdt.» Her gjorde den katolske kirken og mange andre en stor feil. De sier: «Jeg tilgir dine synder.» Det var ikke slik det var ment.
Hvordan ble synder tilgitt i Bibelen? Peter svarte på dette spørsmålet på pinsedagen. De spurte: «Hva kan vi gjøre for å bli frelst? Hvordan kan vi få dette som dere har fått?»
Han ga dem forskriften. Han sa hva de skulle gjøre: «Angre, hver og en av dere, og la dere døpes i Jesu Kristi navn.» For hva? «For tilgivelsen av deres synder.» Der er de større gjerningene.

How many of you preachers this morning, how many of you listening to my word on magnetic tape, are willing to go to Calvary this morning? to look what God did there for you, and forsake your denominational creeds, and preach the gospel? Hallelujah! It's in your lap now! What are you going to do with it? Why? "Repentance and remission of sins must be preached in his name to all the world, beginning at Jerusalem." Hallelujah!
What does Calvary mean to you? What did that day do to you? Did it stuff you out with some theology? Did it make you a stuffed shirt? or did it make you a Christian, sold out? Hallelujah! Sins remitted. Greater works than this shall you do. You see where the ye's are, don't you? "Greater works than this"---remitting sins in the name of Jesus Christ. But through creeds, denominations, and so forth has bound you down to a place you're still serving the world.

Hvor mange av dere forkynnere i dag, hvor mange av dere som lytter til mine ord på magnetbånd, er villige til å gå til Golgata i dag? For å se hva Gud gjorde for dere der, og forkaste deres konfesjonelle trosbekjennelser og forkynne evangeliet? Halleluja! Nå ligger det i deres hender! Hva vil dere gjøre med det? Hvorfor? "Omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i Hans navn for alle folkeslag, med begynnelse i Jerusalem." Halleluja!
Hva betyr Golgata for deg? Hva gjorde den dagen med deg? Fylte den deg med en eller annen teologi? Gjorde den deg til en oppblåst person? Eller gjorde den deg til en kristen, fullstendig overgitt? Halleluja! Synder er forlatte. Større verker enn dette skal dere gjøre. Ser dere hvor viktigheten ligger? "Større verker enn dette"—syndsforlatelse i Jesu Kristi navn. Men gjennom trosbekjennelser, konfesjoner og lignende er dere blitt bundet til et punkt hvor dere fortsatt tjener verden.

Tell me any man, tell me any woman, can come to Calvary, and try to be a big somebody because somebody said something. Tell me where you can look in the face of Calvary, in its right light, that day at Calvary…
How can you have your day on Calvary and come out a stuffed shirt? How can you come out a puppet for some organization to preach some man-made doctrine? Why don't it humble you to the Word of God? If you ever go there, you'll come out humble. How can you want to be some big something in your organization with a feather in your hat, when Jesus Christ the Son of God humbled Himself to a hacked-up body, to a spitted face, until shamed and disgraced, as they stripped His clothes off and crucified Him before the world, despising the shame? How can you go to Calvary and come away anything different than what He was? A disgrace, a shame.
"Oh," you say, "they'll kick me out!" Let them kick. Have your day at Calvary. God will have His way with you. Let me quote that again. Have your day at Calvary, God will have His way with you. Let us pray.

Fortell meg om noen mann eller kvinne som kan komme til Golgata og forsøke å være en stor person fordi noen sa noe. Fortell meg hvor du kan se Golgata rett i øynene, i det rette lyset, den dagen på Golgata...
Hvordan kan du ha din dag på Golgata og komme ut som en oppblåst person? Hvordan kan du bli en marionett for en organisasjon som forkynner menneskeskapt doktrine? Hvorfor gjør det deg ikke ydmyk overfor Guds Ord? Hvis du noen gang går dit, vil du komme ut ydmyk. Hvordan kan du ønske å være en stor skikkelse i din organisasjon med en fjær i hatten når Jesus Kristus, Guds Sønn, ydmyket Seg til en opprensket kropp, et tilspyttet ansikt, full av skam og vanære, da de rev av Ham klærne og korsfestet Ham foran verden, foraktet av skammen? Hvordan kan du gå til Golgata og komme tilbake som noe annet enn det Han var? En skam, en vanære.
«Å,» sier du, «de vil kaste meg ut!» La dem kaste deg ut. Ha din dag på Golgata. Gud vil ha Sin vei med deg. La meg sitere det igjen: Ha din dag på Golgata, Gud vil ha Sin vei med deg. La oss be.

Lord, O God, take us all up to Calvary just now. Let us get away from self, Lord---the fear of man, the fear of what somebody else is going to say. Why, the whole world laughed at Him, made fun of Him, but He was obedient to death. He was obedient to disgrace. He was obedient even under the federal government, and we realize that when Satan smote this earth, he became the ruler and authority in this earth. He witnessed the same before our Lord and said, "These kingdoms are mine. I'll do with them what I will." And we realize that from that day to this this world, under the curse, has been ruled by the one that cursed it. But, God, O God, we serve a kingdom that's uncurse!
Father God, how marvelous it is that You've done some great things in the picture world today, letting these great pictures like Ten Commandments, and so forth, come out: to let men and women see, that wouldn't even darken a church door, but let them see what it is. God's way is the rejected way by the world, because we're like we go into Russia under communism. We are in this world, but we are not of this world. We have went to Calvary. We have crucified ourselves, for the kingdom of God, to be one of His. No matter what the world says, we take the way with the Lord's despised few. We go on to the resurrection.
And we believe that that's soon at hand, Lord, to when we will be resurrected into a kingdom that will take over this world, as Daniel foresaw it. And it broke all the world up into little chaff, and the wind blew it off of the summer threshing floor. But the mountain, the stone, growed into a great mountain that covered the earth. That stone shall come. O God, we want to be a part of it! Let us deny ourselves, take up our cross daily, live for Christ, live for others. Grant it, Lord.

Herre, O Gud, ta oss alle opp til Golgata akkurat nå. La oss slippe unna oss selv, Herre—frykten for mennesker, frykten for hva andre vil si. Hele verden lo av Ham, gjorde narr av Ham, men Han var lydig til døden. Han var lydig til vanære. Han var til og med lydig under den føderale regjeringen, og vi innser at da Satan smittet denne jorden, ble han hersker og myndighet over den. Han vitnet det samme foran vår Herre og sa: "Disse rikene er mine. Jeg gjør med dem som jeg vil." Og vi innser at siden den dagen har denne verden, under forbannelsen, blitt styrt av den som forbannet den. Men, Gud, O Gud, vi tjener et rike som er uten forbannelse!
Far Gud, hvor vidunderlig det er at Du har gjort store ting i filmverdenen i dag, ved å la store filmer som "De ti bud," og lignende, komme ut: slik at menn og kvinner kan se, selv de som ikke ville sette sin fot i en menighet, men la dem se hva det handler om. Guds vei er den veien som verden avviser, fordi vi, som om vi var i Russland under kommunisme, er i denne verden, men ikke av denne verden. Vi har vært på Golgata. Vi har korsfestet oss selv for Guds rike, for å være en av Hans. Uansett hva verden sier, tar vi veien med Herrens foraktede få. Vi fortsetter til oppstandelsen.
Og vi tror at dette er nært forestående, Herre, når vi vil oppstå inn i et rike som vil overta denne verden, slik Daniel forutså det. Det vil bryte hele verden opp i lite agn, og vinden vil blåse det bort fra treskegulvet om sommeren. Men fjellet, stenen, vokste til et stort fjell som dekket jorden. Den steinen skal komme. O Gud, vi vil være en del av den! La oss fornekte oss selv, ta opp vårt kors daglig, leve for Kristus, leve for andre. Gi oss det, Herre.

If there be some here this morning that doesn't know Him as Saviour, and would like to be remembered in the closing prayer, and would like for this to be your day at Calvary, would you raise your hand and say, "Pray for me, Brother Branham. I want to know Him as my Saviour." God bless you, young fellow. Someone else? God bless you, my brother back there. Would there be someone else say, "I want to know Him. I want this to be a day at Calvary for me. I'm sick and tired. What's the use of me trifling around here with the very thing that I was born to do? I was born, born to be a son of God, and here I am holding on to the things of the world. God, let me be crucified today. Let me crucify, today, myself and my ideas, that I might live with Christ and live for others. No matter what they do to me, if they make fun of me, persecute me, and say all evil against me and things, let me just humbly walk along, meek like a lamb, like He did. Someday He has promised to raise me up again at the last day. I'm looking for that day."
Would there be some more hands go up? God bless you back there, and you. All right, some more. God bless you, God bless you. Some more right before we pray.

Hvis det er noen her i dag som ikke kjenner Ham som Frelser, men som ønsker å bli husket i avslutningsbønnen, og som vil at dette skal være deres dag på Golgata, vennligst løft hånden og si, "Be for meg, Bror Branham. Jeg vil kjenne Ham som min Frelser." Gud velsigne deg, unge mann. Er det noen andre? Gud velsigne deg, min bror der bak. Er det noen andre som vil si, "Jeg vil kjenne Ham. Jeg vil at dette skal være en dag på Golgata for meg. Jeg er lei og trett. Hva er vitsen med å sløse bort tiden her når jeg ble født for å gjøre nettopp dette? Jeg ble født for å være en sønn av Gud, og her klamrer jeg meg til verdslige ting. Gud, la meg bli korsfestet i dag. La meg korsfeste meg selv og mine egne ideer i dag, slik at jeg kan leve med Kristus og for andre. Uansett hva de gjør mot meg, om de gjør narr av meg, forfølger meg og sier alle slags onde ting om meg, la meg bare ydmykt vandre videre, saktmodig som et lam, slik Han gjorde. En dag har Han lovet å reise meg opp igjen på den siste dag. Jeg ser frem til den dagen."
Er det flere som vil løfte hånden? Gud velsigne deg der bak, og deg. Greit, noen flere. Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Noen flere rett før vi ber.

Our heavenly Father, it was said when Peter preached on the day of Pentecost, "As many as believed was added unto the church." They truly believed with all their hearts. These people that have just raised their hand, I believe that they have believed with all their heart. If they have, there's a pool of water waiting here. If they want their sins forgiven, there's somebody here that can baptize them in that name, and the only name that there is under heaven given among men, that we must be saved. For as I quoted the scripture a few moments ago, that "repentance and remission of sin must be preached in his name to all the world, beginning at Jerusalem." And at Jerusalem, when repentance and remission of sin was preached, the apostle told them of the Scriptures and said they must repent first, and then be baptized in the name of Jesus Christ. That was the preacher's business to do. For them to repent, and him to baptize them for the remission of their sins. "Whosoever sins you remit, to them they are remitted. Whosoever sins you retain, to them they are retained."

Vår himmelske Far, det ble sagt at da Peter forkynte på pinsedagen, "ble så mange som trodde lagt til menigheten." De trodde virkelig med hele sitt hjerte. Disse personene som nettopp har løftet hånden, tror jeg har trodd med hele sitt hjerte. Hvis de har det, er det et vannbasseng som venter her. Hvis de ønsker sine synder tilgitt, er det noen her som kan døpe dem i det navnet, og det eneste navnet som er gitt blant mennesker under himmelen, gjennom hvilket vi må bli frelst. Som jeg siterte fra skriften for noen øyeblikk siden, "omvendelse og syndenes forlatelse må forkynnes i Hans navn til hele verden, med begynnelse i Jerusalem." Og i Jerusalem, da omvendelse og syndenes forlatelse ble forkynnet, fortalte apostelen dem om Skriftene og sa at de først måtte omvende seg, og deretter bli døpt i Jesu Kristi navn. Det var forkynnerens oppgave å få dem til å omvende seg og deretter døpe dem for syndenes forlatelse. "Hvem sine synder dere forlater, dem er de forlatte. Hvem sine synder dere beholder, dem er de beholdt."

Father, how did the world ever get off on a tantrum like they have? Why not believe the simple gospel? And they even bring in for that the substitute false names, false baptisms, false Holy Spirit baptisms, shaking hands with ministers, using the titles of Father, Son, and Holy Ghost which is never in the scripture---a document made by Roman men; not a Christian teaching nowhere in the Bible. Remission of sins cannot be remitted through titles, but through the name of Jesus Christ.
Now, Father, we know it's very unpopular. Your ways has always been that way. But let men and women this morning come to that day, that day at Calvary, where Jesus, despising that day, that shame to be stripped off, to be hacked to pieces, to be spit on and made fun of by the whole world, by the church, by the people who should have loved Him … and yet in all of that He opened not His mouth, and went and died for those people that were making fun of Him.

Far, hvordan kunne verden noen gang havne på et slikt spor? Hvorfor ikke tro på det enkle evangeliet? De introduserer til og med falske navn, falske dåpsformer, falske dåp i Den Hellige Ånd, håndtrykk med prester, og bruker titlene Fader, Sønn og Den Hellige Ånd, som aldri står i Skriften—dokumenter laget av romerske menn, ikke kristen lære finnes noe sted i Bibelen. Syndenes forlatelse kan ikke gis gjennom titler, men gjennom navnet Jesus Kristus.
Far, vi vet det er svært upopulært. Dine veier har alltid vært slik. Men la menn og kvinner denne morgenen komme til den dagen ved Golgata, der Jesus, som foraktet den dagen, ble avkledt, hakket opp, spyttet på og gjort narr av av hele verden, av menigheten, av folket som skulle ha elsket Ham … og likevel åpnet Han ikke Sin munn, men gikk og døde for de menneskene som gjorde narr av Ham.

God, take us to Calvary this morning. And if they say we're crazy, if they say we got the Scriptures wrong, whatever they want to say; God, they cannot stand in the presence of God and say it's wrong.
They cannot cover their sins by the Bible. The Bible uncovers their sins, their unbelief---to be popular, to do like the rest of the crowd. Let them come to Calvary this morning and begin at Jerusalem, "that repentance and remission of sins must be preached in His name to all nations, beginning at Jerusalem." Let them take that same crucified step to be hacked and spit upon, and made fun of, and called everything that can be called in the line of religious renegades---tearer-up of churches, all they want to call.
May we, Lord, this morning take our way with the Lord's despised few. May we walk like the apostles did, neither turning right or left, and from the goodness of the hearts serve God. Grant it, Father.
Now heal the sick and the afflicted that's coming into the prayer line. May these who raised their hands in their hearts repent right now. May they who have stood back so long quickly move to the water and have their sins remitted upon the name of the sacrifice, Jesus Christ the Son of God. Amen.

Gud, led oss til Golgata denne morgenen. Og hvis de sier at vi er gale, at vi har misforstått Skriften, eller hva annet de måtte si, Gud, de kan ikke stå i Guds nærvær og si at det er galt. De kan ikke skjule sine synder med Bibelen. Bibelen avdekker deres synder og deres vantro—ønsket om å være populære og gjøre som resten av folkemengden. La dem komme til Golgata denne morgenen og begynne i Jerusalem, for "omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i Hans navn for alle folkeslag, med begynnelse i Jerusalem." La dem ta det samme korsfestede steg, bli hånet, spyttet på, latterliggjort og beskyldt for alt mulig, for å være religiøse opprørere og kirketapere—alt de vil.
Må vi, Herre, denne morgenen ta vår plass med Herrens vanærte få. Må vi vandre som apostlene gjorde, uten å vende oss til høyre eller venstre, og tjene Gud av godhetens hjerte. La det skje, Far.
Helbred nå de syke og lidende som kommer inn i bønnekøen. Må de som løftet sine hender, omvende seg akkurat nå. Må de som har ventet så lenge, raskt tre frem til vannet og få sine synder tilgitt i Jesus Kristus, Guds Sønns navn. Amen.