Hør Ham

Norsk tittel: Hør Ham
Original tittel: Hear Ye Him
Dato: 1960-08-06
Sted: Yakima, Washington, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us bow our heads just a moment for a word of prayer. Gracious heavenly Father, tonight as we come again, coming into Thy divine presence asking for mercy, we are grateful for all that You have done for us in the days past. We pray that You will be with us again tonight, and just show us Your presence again tonight.
We thank You for all the people that has come to Christ during the time of this campaign, and for the fine corporation of the ministers and all the people, and their kindness.
We thank You for all the healings that You have performed and done, the letters coming in, and the people testifying of when they went home and the growth fell off of them, loved ones was healed by laying handkerchiefs on, and many, at least two or three, that we know, has already testified that they was in wheelchairs and went home, and the next morning, why, they begin to feel better; in a day or two, they were out and gone.

Norsk:

La oss bøye våre hoder et øyeblikk for en bønn. Nådige himmelske Far, når vi kommer inn i Din guddommelige nærhet i kveld og ber om nåde, er vi takknemlige for alt Du har gjort for oss i fortiden. Vi ber om at Du igjen vil være med oss i kveld og vise oss Din nærhet.
Vi takker Deg for alle de menneskene som har kommet til Kristus under denne kampanjen, og for det gode samarbeidet med forkynnerne og alle de vennlige menneskene.
Vi takker Deg for alle helbredelsene Du har utført. Vi mottar brev og vitnesbyrd om folk som dro hjem og opplevde at svulster falt av dem, kjære som ble helbredet ved å legge lommetørklær på seg, og mange, minst to eller tre, har allerede vitnet om at de satt i rullestol og dro hjem. Neste morgen begynte de å føle seg bedre, og i løpet av en dag eller to var de ute og i gang.

God, grant that everyone will be healed, Lord, though we may be a long ways across the nation when it happens, but You receive the glory, Lord. And it'll just be a testimony in the neighborhood and amongst the people for Your goodness and mercy.
Laying here tonight is many cloths and handkerchiefs laying here for the sick and afflicted. Almighty and precious Father, let the Holy Ghost overshadow these now, in this act of faith. May whosoever they're laid upon, may they be healed, Father. Thou art God. Let Thy Divine mercies rest upon the people that wears these, and may there not be a one but what will be healed.
Speak to us tonight through Thy Word. Talk to us through the Spirit. And when we go home tonight, may we say like those coming from Emmaus, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the way." For we ask it in His name, and for His glory. Amen. You may be seated.

Gud, vi ber om at alle må bli helbredet, Herre, selv om vi kanskje er langt unna når det skjer, men Du får æren, Herre. La det bli et vitnesbyrd i nabolaget og blant folk om Din godhet og nåde.
Her i kveld ligger det mange klær og lommetørklær for de syke og lidende. Allmektige og dyrebare Far, la Den Hellige Ånd beskytte disse nå, i denne trosgjerningen. Måtte alle som de legges på, bli helbredet, Far. Du er Gud. La Din guddommelige nåde hvile over dem som bærer disse, og måtte ingen av dem forbli uhelbredet.
Talt til oss i kveld gjennom Ditt Ord. Snakk til oss gjennom Ånden. Og når vi går hjem i kveld, måtte vi si som de på vei fra Emmaus: "Brant ikke våre hjerter i oss, da Han talte til oss på veien." For vi ber om dette i Hans navn, og til Hans ære. Amen. Dere kan sette dere.

Is it all right up in the balconies now? You can hear up there all right on this side? Over on this side? Fine. That's good.
I met some friends at the door there, and they were a little late and they couldn't get down here on this floor. So I told them, I didn't know whether they were hearing too good up there, but I'm glad it's all right now.
Tomorrow afternoon, it's sad to say, but the closing of this campaign. Certainly has been a great time for us. And we're appreciating everything, the kindness, and all that's been done. We thank you with all of our hearts, and trust that you will be with us tomorrow afternoon.

Er lyden god oppe på balkongene nå? Kan dere høre godt på denne siden? Og på denne siden? Flott, det er bra.
Jeg møtte noen venner ved døren som var litt sent ute, og de fikk ikke plass her nede på gulvet. Jeg visste ikke om lyden var god nok der oppe, men jeg er glad det er i orden nå.
I morgen ettermiddag er det dessverre avslutning av denne kampanjen. Det har vært en fantastisk tid for oss, og vi setter stor pris på all vennlighet og alt som har blitt gjort. Vi takker dere av hele våre hjerter og håper at dere vil være med oss i morgen ettermiddag.

Now, there's strangers here from other cities. The motel where I'm staying is packed full, and … from other motels. And when you're here now, in the morning, there'll be Sunday school at these churches here, these full gospel churches here in the valley, and they'll certainly welcome you to any of their services. I suppose they've done been given out where the people are, and come hear these men. Now, you come to hear this type of ministry, these men come up here to represent, and they preach and have the same things that we stand for here. They'll do you good. Bring your little kiddies to the Sunday school, and put them in Sunday school.
You know, it's a sin to send your children to Sunday school, you know that. Go with them. Don't send them. You go with them. It's a sin to send them and you stay home. So, you just go with them. You bring them to Sunday school, and you'll find classes, and teachers, and so forth.

Det er fremmede her fra andre byer. Motellet der jeg bor er fullpakket, og det gjelder også andre moteller. Når dere er her nå, vil det være søndagsskole på disse menighetene her, disse fullgjennomføringsmenighetene i dalen, og de vil definitivt ønske dere velkommen til noen av deres møter. Jeg antar de allerede har delt ut informasjon om hvor folk er, så kom og hør disse mennene. Nå, kom for å høre denne typen tjeneste som disse mennene representerer; de forkynner og står for det samme som vi gjør her. Det vil gjøre dere godt. Ta med barna deres til søndagsskolen og sett dem inn i søndagsskolen.
Dere vet at det er en synd å sende barna deres til søndagsskole alene, ikke sant? Gå med dem. Ikke send dem alene. Det er en synd å sende dem og bli hjemme selv. Så, gå med dem. Ta dem med til søndagsskolen, og dere vil finne klasser og lærere, og så videre.

And then we have our Sunday service in the afternoon, because then the churches goes ahead and can have the Sunday night service. And all that's been converted in these meetings, during the time here, we've made the altar calls. And you find out today, sin is so dense, the sinners are not interested much more in Christ. You know, I believe He's almost stopped calling to them. You know there'll be a time when the last sinner will come to Christ, and there'll be no more. You know that. The body of Christ will not be a freak body. It'll not have one extra finger, because of you or I. When the body's completed, the job's finished. God will return His Spirit to the Jews and the Gentiles will take the rapture.
Now, so we want to be sure that everyone… And sometimes maybe here in America, I was thinking today while I was in prayer, how a ten days' revival and just a few converts. I thought, "Overseas, ten days' revival would probably put up two hundred thousand, or maybe half a million converts in a ten days' meeting in Africa or somewhere like that." But do you know, we've got the seine out every one, see. One soul is worth ten thousand worlds.

Vi har søndagsmøte på ettermiddagen slik at menighetene kan holde søndagsmøte om kvelden. Alle som har blitt konvertert i disse møtene, under denne tiden, vi har hatt altersamlinger. I dag er synden så tett at syndere er ikke like interesserte i Kristus lenger. Jeg tror nesten Han har sluttet å kalle på dem. Det vil komme en tid når den siste synder vil komme til Kristus, og deretter blir det ingen flere. Det vet dere. Kristi kropp vil ikke være en merkelig kropp. Den vil ikke ha en ekstra finger på grunn av deg eller meg. Når kroppen er fullstendig, er jobben ferdig. Gud vil vende Sin Ånd tilbake til jødene, og hedningene vil bli tatt opp i himmelen.
Vi vil være sikre på at alle... Noen ganger her i Amerika, mens jeg var i bønn i dag, tenkte jeg på hvordan en ti dagers vekkelse bare gir noen få konvertitter. Jeg tenkte: "Ute i verden, en ti dagers vekkelse ville sannsynligvis ha gitt oss to hundre tusen eller kanskje en halv million konvertitter i en ti dagers samling i Afrika eller et lignende sted." Men vet dere, vi har satt ut garnet etter hver eneste sjel. Én sjel er verdt ti tusen verdener.

Sometime ago, I was standing by in a coliseum, and I was looking and watching around, looking at art and displays, and I seen the analysis of a human body. And there was two young men, standing looking at this, and it said that a man that weighed a hundred and fifty pounds, he was worth eighty-four cents in chemicals. He had just about enough whitewash in him to sprinkle a hen's nest, and just so much that the chemicals was worth eighty-four cents.
One of them boys looked at that and said, "Well, Jim, we're not worth very much, are we?"
I thought, "That's right. This body's not worth very much, but yet we will put a ten dollar hat on top of it, a fifty dollar mink coat, turn up our nose, if it would rain, it'd drown us," see. We think we're somebody. Dress all up, and pretty all up, and go out, we take care of that eighty-four cents.

For en tid tilbake sto jeg i et coliseum og betraktet kunsten og utstillingene rundt meg. Jeg la spesielt merke til en analyse av menneskekroppen. To unge menn stod og så på dette, og det ble hevdet at en mann som veier 68 kilo, kun er verdt 84 øre i kjemikalier. Han hadde akkurat nok kalk til å drysse over et hønsehus, og totalt sett var verdien av kjemikaliene 84 øre.
En av guttene så på dette og sa: "Vel, Jim, vi er ikke mye verdt, er vi?"
Jeg tenkte: "Det stemmer. Denne kroppen er ikke mye verdt, men likevel bruker vi en ti-dollars hatt og en femti-dollars minkkåpe, og vi stikker nesen i været. Om det hadde regnet, ville vi druknet," ser du. Vi tror vi er noe. Vi pynter oss, gjør oss pene, og går ut, og vi tar godt vare på disse 84 ørene.

You go into the restaurant, and they'd hand you a bowl of soup that had a spider in it, you'd sue the restaurant. You're watching this eighty-four cents. But you got a soul in there that's worth ten thousand worlds, and you'll poke anything down it: world, lust, anything else, and it's eternal, and it's worth ten thousand worlds. But we watch the eighty-four cents, and walk away from the value of ten thousand worlds. Isn't that something?
I caught that boy by the shoulder; I said, "That's so, son; we don't have very much in this body, it's just a few chemicals, but the soul that's on the inside of it cost God His Son." That's right.

Du går inn i en restaurant, og de gir deg en bolle suppe med en edderkopp i. Du ville sikkert saksøke restauranten. Du er oppmerksom på de åttifire ørene. Men du har en sjel som er verdt ti tusen verdener, og du fyller den med hva som helst: verden, lyst, og andre ting. Og den er evig. Men vi passer på de åttifire ørene og overser verdien av ti tusen verdener. Er ikke det noe?
Jeg tok gutten i skulderen og sa: "Det stemmer, sønn. Vi har ikke mye i denne kroppen, bare noen få kjemikalier, men sjelen inne i den kostet Gud Hans Sønn." Det er riktig.

An old bum, not long ago, in Louisville, Kentucky, I believe it was, that he used to pass out tracts on the street, and an automobile hit him, and just broke every bone in him almost. They run him up to City Hospital, and he was so bad off till they thought there was no need fooling with the old fellow. So the doctor's held a little counsel, and say, "He's so bad off, and he's old, he's really not worth it." So they thought the old man couldn't hear them, but he wasn't as dead as they thought he was. So when they … Few minutes, why, they said, "Well, let's just take him back down to his room."
And the old man turned his head, and said, "Yes, I am worth something too." He said, "I'm worth so much to God, He gave His only begotten Son, that I might have eternal life. And I accepted that fifty years ago, and I've stood on the streets passing tracts ever since." And he said, "Today, He's sweeter to me than He ever was before." That's right.

En gammel mann i Louisville, Kentucky, pleide å dele ut traktater på gaten. En dag ble han påkjørt av en bil, og nesten alle knoklene hans ble brukket. De fraktet ham til City Hospital, og han var så alvorlig skadet at legene mente det ikke var verdt å gjøre noe for ham. Legene holdt en kort samtale og bestemte seg for at hans tilstand var for alvorlig, og at han var for gammel til at det var verdt innsatsen. De trodde den gamle mannen ikke kunne høre dem, men han var ikke så døende som de antok.
Da de bestemte seg for å ta ham tilbake til rommet hans, snudde den gamle mannen hodet og sa: "Ja, jeg er også verdifull." Han fortsatte: "Jeg er så mye verdt for Gud at Han ga Sin enbårne Sønn slik at jeg kunne få evig liv. Jeg aksepterte dette for femti år siden, og siden da har jeg delt ut traktater på gatene. I dag er Han søtere for meg enn noen gang før." Det er sant.

We place values in the wrong place, see. Sometimes, we look at things… You know, when John the Baptist came preaching in the wilderness of Judea, all the prophets had testified of that time, said, "The high places would be made low, the mountains would skip like little rams, and all the leaves would clap their hands, and what a great event." And how did it turn out? The people, the religious of that day, thought that Christ would come down in a chariot from heaven with a rod of iron. But when He come, what was bringing the baccalaureate message? was an old preacher, half-dressed, with a piece of sheepskin wrapped around him, whiskers out on his face like a fuzzy worm. And here come Jesus up, just an ordinary man, walking up, and was baptized in the water, on an old muddy bank of the Jordan. But see, what man calls great, God calls foolish. What man calls foolish, God calls great. So it's just the human mind that's perverted (You see?), and just opposite to it.

Vi plasserer verdier på feil sted. Noen ganger ser vi på ting... Når døperen Johannes forkynte i Judeas ørken, hadde alle profetene vitnet om den tiden og sagt: "De høye steder skal bli lave, fjellene skal hoppe som små lam, og alle løvtrær skal klappe i hendene. For en stor hendelse det vil være." Hvordan gikk det egentlig for seg? De religiøse på den tiden trodde at Kristus ville komme ned i en vogn fra himmelen med en jernstav. Men da Han kom, hvem var det som brakte budskapet? En gammel forkynner, halvkledd i et stykke saueskinn, med skjegg som liknet en bustete orm. Og så kom Jesus, bare en vanlig mann, som gikk opp til Johannes og ble døpt i vannet på en gjørmete elvebredd av Jordan. Ser du, det mennesker kaller stort, kaller Gud tåpelig. Og det mennesker kaller tåpelig, kaller Gud stort. Det menneskelige sinn er forvrengt og ser ting motsatt av hvordan Gud ser det.

Now, you that's been taking notes, and then before we read the Scriptures, you can turn to Saint Matthew's gospel, the seventeenth chapter, and we will read. And while we're reading, I would like to say, that tomorrow afternoon, the prayer cards… We're going to try to give out just all the prayer cards that we can possibly give out tomorrow afternoon, and try to bring everybody that wants to come through the prayer line, bring them through. We can't get all discernment, but we can, at least, lay hands on the people and pray for them. So you come tomorrow afternoon for the service. That'll be our last service in this campaign, and, perhaps, the last of these kind of services you'll ever see in your life. The ministry's changing to something that'll be greater. The seventeenth chapter of Saint Matthew:
… after six days Jesus taken Peter, James, and John his brother, and bringeth them up into an high mountain apart,
And was transfigured before them: and his face did shine as the sun, and his raiment was as white as the light.
And, behold, there appeared unto them Moses and Elias talking with him.
Then answered Peter, and said unto Jesus, Lord, it's good for us to be here: if thou wilt, let us make here three tabernacles; one for thee … one for Moses, and one for Elias.
While he yet spake, behold, a bright cloud overshadowed them: and behold a voice out of the cloud, which said, This is my beloved Son, in whom I am well pleased; hear ye him.
And when the disciples heard it, they fell on their faces, and were sore afraid.
And Jesus came and touched them, and said, Arise … be not afraid.

Nå, dere som har tatt notater, før vi leser Skriftene, kan dere slå opp i Evangeliet etter Matteus, kapittel 17. Vi skal lese derfra. Mens vi leser, vil jeg gjerne si at i morgen ettermiddag vil vi prøve å dele ut alle bønnekortene vi kan, og forsøke å få alle gjennom bønnekøen som ønsker det. Vi kan ikke gjennomføre fullstendig åndelig skjelning for alle, men vi kan i det minste legge hendene på folk og be for dem. Så kom i morgen ettermiddag til møtet. Det vil være vårt siste møte i denne kampanjen, og kanskje det siste av denne typen møter du vil oppleve i livet ditt. Tjenesten er i ferd med å endres til noe som vil bli større.
Kapittel 17 i Evangeliet etter Matteus:
Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, hans bror, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.
Og Han ble forklaret for dem: Hans ansikt skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset.
Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med Ham.
Peter tok da til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her; hvis Du vil, så la oss gjøre tre hytter her: en til Deg, en til Moses og en til Elias.
Mens han ennå talte, se, en lysende sky kom og overskygget dem. Og se, en røst fra skyen sa: Dette er Min elskede Sønn, i Ham har Jeg Velbehag; hør Ham.
Da disiplene hørte dette, falt de på ansiktet og ble svært redde.
Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Reis dere og frykt ikke.

If it so pleases our Lord tonight, to draw from this text, a context, I would like to take the subject of those last three words of, "Hear Ye Him." It's a very small text. Someone might say, with a audience of this size, "Preacher, I believe you ought to have more of a text."
Well, maybe that would be so, but if this audience will just take this text, that's all we need. It's not the quantity; it's the quality. It's what it is. It's the Word of God. And if you'll just hear Him, everything will be all right.

Hvis det skulle være Herrens vilje i kveld å trekke en kontekst fra denne teksten, ønsker jeg å ta utgangspunkt i de siste tre ordene: "Hør Ham." Det er en veldig kort tekst. Noen kan kanskje si, med et publikum av denne størrelsen, "Forkynner, jeg tror du burde ha en mer omfattende tekst."
Vel, kanskje det er slik, men hvis dette publikum bare tar til seg denne teksten, er det alt vi trenger. Det er ikke mengden; det er kvaliteten. Det handler om hva det er. Det er Guds Ord. Og hvis dere bare hører Ham, vil alt ordne seg.

Sometime ago, across the river from where I lived, there was a little boy that was hustling around up in an old attic, and he'd got in an old trunk, and he found a little yellow postage stamp, and he remembered that down the street from him was a stamp collector. And this collector bought up old stamps, which is a hobby. I bring them from Europe and Asia, and everywhere for the stamp collectors here. And this little boy found this stamp, and first thing you know, he thought, "This must be of some value, because it's old." So with a cone of ice cream in mind, he thought, "I'll take it down to the collector, and perhaps maybe, I will get enough to get a cone of ice cream." And he rushed down the street to the collector, and he said, "Sir, I have found a stamp, and I wish you would look at it and see if it's of any value."
And the man taken his glass, and his chart, and he said, "Yes, it's a valuable stamp. How much do you want for it?"
He said, "How much will you give me for it?"
He said, "I will give you a dollar bill."
Oh, it was sold right now, that meant about ten cones of ice cream. Thought, "That's fine."

For en tid tilbake, på den andre siden av elven fra der jeg bodde, var det en liten gutt som rotet rundt på et gammelt loft. Han fant en gammel kiste og i den et gulnet frimerke. Han husket at det bodde en frimerkesamler nede i gaten, og denne samleren kjøpte gamle frimerker som hobby. Jeg bringer dem fra Europa og Asia for frimerkesamlerne her.
Gutten tenkte at frimerket kanskje hadde verdi siden det var gammelt. Han håpet å få nok penger til en kremis. Han skyndte seg til samleren og sa: "Sir, jeg har funnet et frimerke. Kan du se på det og vurdere om det har noen verdi?"
Samleren tok fram forstørrelsesglasset og en katalog. "Ja," sa han, "dette er et verdifullt frimerke. Hvor mye vil du ha for det?"
Gutten svarte: "Hvor mye vil du gi meg for det?"
"Jeg vil gi deg en dollar," sa mannen.
Gutten var fornøyd; en dollar kunne gi ham ti kremiser. "Det er fint," svarte han, og solgte frimerket umiddelbart.

Now, I may be wrong on my figures. If I am, and someone has read of it, you forgive me. But I think that that collector sold that stamp about two weeks later for five hundred dollars. And then, it was sold again for some fifteen hundred dollars. And I forget now just how much that stamp has brought. Where it's at now, it's way into the hundreds of dollars.
Now, it was not the value of that little piece of yellow paper. It was what was wrote on the paper; that's the value. It wasn't the size of it, nor the paper it was on. It's what it was on the paper.

Nå, jeg kan ta feil om tallene. Hvis jeg er det, og noen har lest om det, tilgi meg. Men jeg tror at samleren solgte det frimerket omtrent to uker senere for fem hundre dollar. Deretter ble det solgt igjen for rundt femten hundre dollar. Jeg husker ikke lenger nøyaktig hvor mye det frimerket har blitt solgt for. Nå er verdien på mange hundre dollar.
Det var ikke verdien av det lille gule papiret. Verdien lå i det som var skrevet på papiret. Det var ikke størrelsen på papiret, eller selve papiret. Det var det som sto på papiret som betydde noe.

That's the way with my text tonight. It isn't the size of it, nor neither is it the Indian paper that's it's wrote on that makes it valuable. It's what it is. It's the Word of God. "Hear ye Him."
It's sometimes the little things that we leave undone, that means so much to us. I believe it's written somewhere in the Scripture, that it's not the big things we do, something [or other] but the little things we leave undone … or a proverb. And that's true.

Slik er det med teksten min i kveld. Det er verken størrelsen eller papirets kvalitet som gjør den verdifull. Det er hva det er. Det er Guds Ord. "Hør Ham."
Ofte er det de små tingene vi overser, som betyr mest for oss. Jeg tror det står et sted i Skriften at det ikke er de store tingene vi gjør, men de små tingene vi lar være ... eller kanskje et ordspråk. Og det er sant.

No matter… Sometimes men, like pastors, evangelists comes to this city, and maybe he might, like Brother Oral Roberts, or some of those outstanding evangelists, who has all kinds of outlets that draws tens of thousands of people in a meeting. And then, when they leave, the people will look down maybe at the pastor, and say, "Well, that great man and our pastor."
But remember, your pastor, he's just as much thought of in the kingdom of God as any evangelist, or anybody else. He's holding his post of duty.

Av og til kommer menn som pastorer og evangelister til denne byen, og kanskje kan han være som Bror Oral Roberts eller noen av de fremstående evangelistene som trekker titusener av mennesker til møtene sine. Når de drar, vil folk kanskje nedvurdere pastoren sin og si: "Vel, den store mannen og vår pastor."
Men husk, pastoren din er like høyt verdsatt i Guds rike som enhver evangelist eller andre. Han holder sin post og utfører sin plikt.

Not long ago, up in Canada, when the late King George had visited Vancouver. I was with Brother Baxter then, and Brother Baxter was telling me of the king passing down the street; and oh, if you ever got to see him, he was a gallant man. That day he was suffering so bad, it's was before his healing of that multiple sclerosis, and he had stomach trouble also. And in the carriage, they said, he was suffering terrible, but you would never know it. Sat up straight, speaking to his subjects as he passed by.

For ikke lenge siden, oppe i Canada, besøkte den avdøde Kong George Vancouver. Jeg var sammen med Bror Baxter da, og Bror Baxter fortalte meg om kongens passasje nedover gaten. Å, om du noen gang hadde sett ham, han var en flott mann. Den dagen led han så mye; det var før hans helbredelse fra multippel sklerose, og han hadde også mageproblemer. De sa at han i vognen led fryktelig, men man ville aldri ha visst det. Han satt rett opp og hilste på sine undersåtter mens han passerte.

Mr. Baxter stood back there in a place and wept as hard as he could weep. And he said, "Brother Branham, the reason I was weeping," he said, "our king was passing by."
And I thought, "That might be so, and the queen sitting in her beautiful blue dress, how that those people that was their subjects wept, because that they were passing by." I thought, "If it would make a Canadian weep for joy, when the king rode by, what will it be when Jesus comes by, the King of heavens and earth."

Mr. Baxter stod der og gråt så mye han kunne. Han sa: "Bror Branham, grunnen til at jeg gråt var at vår konge passerte forbi."
Jeg tenkte: "Det kan være sant, og dronningen i sin vakre blå kjole, hvordan de som var hennes undersåtter gråt fordi de passerte forbi." Jeg tenkte videre: "Hvis det kan få en kanadier til å gråte av glede når kongen rir forbi, hva vil det da bli når Jesus, Himmelens og jordens Konge, kommer forbi."

They turned out all the schools that day, and they give each one of them, the little children, a British flag to wave at the king to display their loyalty. And when the king had passed by, well, all the little children returned in a certain school, but one little girl. And they wondered what become of the little tot; she was just a little bitty fellow. And the teacher, when she called the roll, the child was missing. Hysterically, she ran into the street, looking everywhere. And by herself, standing behind a telegraph pole, with her little hands up, just weeping her little heart out. And so the teacher run to her, and she said, "Darling, what's the matter? Did you not get to see the king?"
She said, "Yes, I saw him."
She said, "Then, did you wave your flag at him?"
She said, "Yes, I waved my flag at him."
She said, "Then, why are you crying?"
She said, "I saw the king, but I'm so little, the king didn't see me." It was breaking her little heart.

De stengte alle skolene den dagen og ga hvert av de små barna et britisk flagg å vifte med for å vise sin lojalitet til kongen. Etter at kongen hadde passert, vendte alle barna tilbake til en bestemt skole, bortsett fra en liten jente. De ble bekymret for hvor den lille jenta kunne være; hun var bare en liten krabat. Da læreren tok oppropet, oppdaget hun at barnet manglet. Hysterisk løp hun ut i gaten og lette overalt. Hun fant barnet alene, stående bak en telegrafstolpe med hendene løftet og gråtende hjerteskjærende. Læreren løp bort til henne og spurte: "Kjære, hva er galt? Så du ikke kongen?"
Jenta svarte: "Jo, jeg så ham."
Læreren spurte: "Viftet du med flagget ditt til ham?"
Jenta svarte: "Ja, jeg viftet med flagget mitt til ham."
"Læreren spurte videre: "Hvorfor gråter du da?"
Jenta svarte: "Jeg så kongen, men jeg er så liten at kongen ikke så meg." Hjertet hennes var knust.

But that's not the way with Jesus. No matter how little you are or how little you do, He records everything you do. He knows all about you, whether you are big or whether you are little. He knows all about it, and it's all recorded on His book. And sometimes, it's the little things that sets us up to the big things. We got to have all the body of Christ working together.

Men slik er det ikke med Jesus. Uansett hvor liten du er eller hvor lite du gjør, registrerer Han alt du gjør. Han kjenner alt om deg, enten du er stor eller liten. Han vet alt om det, og alt er nedskrevet i Hans bok. Av og til er det de små tingene som forbereder oss til de store tingene. Hele Kristi kropp må jobbe sammen.

"Hear Ye Him," that is a word of salvation to everyone that will believe it; that will pass the sinner from death unto life if he will believe it; that'll take a man seeking the Holy Ghost and give him the Holy Spirit; that'll take a cancer-ridden patient, that our beloved doctors has turned down, says must die, it'll raise him back to a perfect, normal, well man again, or a woman. It'll open blinded eyes, that has never seen daylight. It'll unstop deaf ears. It'll deliver from the insane institution. Oh, it's all powerful, if you will receive it as God's Word.

"Hør Ham," det er et frelsesbudskap til alle som vil tro det; det vil føre synderen fra døden til livet hvis han tror det. Det vil gi Den Hellige Ånd til den som søker. Det vil helbrede en kreftpasient som legene har gitt opp og sagt må dø, og gjøre ham eller henne frisk igjen. Det vil åpne blinde øyne og gjøre døve hørselige. Det vil befri dem fra sinnssykdom. Å, det er allmektig, hvis du mottar det som Guds Ord.

Here, during the time of the revolutionary, it was said that a man in the army committed a crime, a federal offense, and he was tried in a army court, and was found guilty for running away during a time of battle, and the charges was that he must be shot by a firing squad.
And he was in the prison, and his … a determined day what he was to die by a firing squad. Some good friend of his said, "I'll go, and I will go to the highest ranking officer that there is," which in that time was our loving president, Abraham Lincoln, a great Christian, great American.

Under revolusjonstiden ble det sagt at en mann i hæren begikk en føderal forbrytelse. Han ble stilt for en militærdomstol, funnet skyldig i å ha rømt under kamp, og dommen var at han skulle skytes av en eksekusjonspelotong.
Han satt i fengsel med en bestemt dato satt for henrettelsen. En god venn av ham sa: "Jeg vil gå til den høyest rangerte offiseren," som på den tiden var vår elskede president, Abraham Lincoln, en stor kristen og stor amerikaner.

And so the man met Mr. Lincoln getting out of the carriage, and he said, "Sir, I know that you are a righteous man, a God fearing man, and you would not take a man's life, but yet a certain man has been found guilty of running, shirking his duty, or his place in time of battle. And he's found guilty, and has got to die. Sir, just one word from you will pardon the man." Said, "Won't you please pardon him, sir?" And he fell on his knees, said, "The man is nervous, and he got scared, and I've knowed him since he was a little boy." And said, "He really didn't mean to do that, but he's a nervous, and the guns, and cannons firing, he run."
Mr. Lincoln, in his gentleman and Christian way, took a piece of paper and wrote on there, "I pardon this certain man. Abraham Lincoln."---signed his name.

En mann møtte Mr. Lincoln da han steg ut av vognen og sa: "Sir, jeg vet at De er en rettferdig mann, en gudfryktig mann, og at De ikke ville ta et menneskeliv. Men en viss mann er blitt funnet skyldig i å ha rømt, unndratt seg sin plikt, eller forlatt sin post i kampens hete. Han er funnet skyldig og må dø. Sir, bare ett ord fra Dem vil benåde denne mannen." Så sa han: "Kan De ikke være så snill å benåde ham, Sir?" Han falt på kne og sa: "Mannen er nervøs og ble redd. Jeg har kjent ham siden han var en liten gutt. Han mente det egentlig ikke, men han ble nervøs og løp da geværene og kanonene fyrte av."
Mr. Lincoln, på en gentleman- og kristen måte, tok et stykke papir og skrev: "Jeg benåder denne mannen. Abraham Lincoln." Han signerte navnet sitt.

The man graciously thanked Mr. Lincoln, grabbed the piece of paper and struck to the prison as hard as he could. Being a civilian, he wasn't allowed, of course, to enter, only just by request, and he took the piece of paper to the man, and he said, called him a name, he said, "My friend, you are pardoned."
He said, "How do I know that I am pardoned?"
Said, "Here's the piece of paper with Mr. Lincoln's name on it, 'I pardon this man. Abraham Lincoln.'"
The man stuck it back through the cell and said, "Don't tempt me. Why would you make life more miserable for me, seeing that my time is to die in the morning? And then here you come to mock me with a little piece of paper like that. If Abraham Lincoln would have pardoned me, it'd have the seal of the United States, and, oh, there'd been a great ceremony about it."
He said, "Sir, that is the signature of Abraham Lincoln." Just the same as this is the Word of Almighty God. He said, "You give this to the executors, and they'll recognize the name of Mr. Lincoln, and you're pardoned."
He said, "Get away from the cage; I don't want to hear no more." And the man refused to receive it, and the next morning he died at the firing squad, and died under public execution. And then, here's a piece of paper wrote and signed by the President that that man's pardoned, the day before he died, and they shot him anyhow.

Mannen takket høflig Mr. Lincoln, tok papiret og skyndte seg til fengselet. Som sivilist fikk han selvfølgelig ikke adgang uten tillatelse, men han leverte papiret til fangen og sa, "Min venn, du er benådet."
Fangen spurte, "Hvordan vet jeg at jeg er benådet?"
Han svarte, "Her er et papir med Mr. Lincolns navn på: 'Jeg benåder denne mannen. Abraham Lincoln.'"
Fangen stakk papiret tilbake gjennom cellen og sa, "Ikke frist meg. Hvorfor gjør du livet mitt mer miserabelt når jeg skal dø i morgen tidlig? Og nå kommer du for å håne meg med et slikt papir. Hvis Abraham Lincoln hadde benådet meg, ville det hatt USAs segl og hatt en stor seremoni."
Han svarte, "Dette er Abraham Lincolns signatur." Akkurat som dette er Herrens Ord. Han fortsatte, "Vis dette til de ansvarlige, og de vil gjenkjenne Mr. Lincolns navn, og du vil bli benådet."
Fangen sa, "Gå bort fra cellen; jeg vil ikke høre mer." Han nektet å motta benådningen, og neste morgen ble han henrettet ved skyting. Dagen før han døde, var det et papir skrevet og signert av presidenten som benådet mannen, men han ble skutt likevel.

So then, it was tried in the Federal Courts, and here was the decision of the Federal Courts of this beloved United States. It said, "A pardon is not a pardon unless it be received as a pardon."
That's the way this Scripture is tonight: it is a pardon to everyone that will receive it as a pardon. It's healing to everyone that will receive it as healing. It's grace to everyone that will receive it as grace. And anything God promised, it's yours, if you will receive it as God's Word. But if It's just another piece of literature, it means nothing to you. But if you can embrace it and say, "It's God's Word," then it means something to you.

Så ble det prøvd i føderale domstoler, og her er avgjørelsen fra de føderale domstolene i våre kjære USA. Den sa: "En benådning er ikke en benådning med mindre den mottas som en benådning."
Slik er denne Skriften i kveld: Den er en benådning for alle som mottar den som en benådning. Den er helbredelse for alle som mottar den som helbredelse. Den er nåde for alle som mottar den som nåde. Og alt Gud har lovet, tilhører deg, hvis du mottar det som Guds Ord. Men hvis det bare er et annet stykke litteratur, betyr det ingenting for deg. Men hvis du kan omfavne det og si: "Det er Guds Ord," da betyr det noe for deg.

Now, Jesus… I've had the privilege in my life of meeting great men. And it's remarkable to notice just how vice versa things can be. I've met men that was great men, and then I've met men that thought they were great men. And there's certainly a lot of difference in them. A great man will always not be a stuffed shirt, but he will try to make you think that you're the great man and he's nothing. And the man that isn't nothing and trying to be great, it's just the other way.
And that's the reason I know that Jesus was the Son of God. He came to the earth without even having a place to be born. He had to borrow a womb. He had to borrow a manger. He had to come in through a borrowed womb, and went out through a borrowed grave. "The foxes has dens, and the birds of the air has nests, but the Son of man has not where to lay His head." Yet, the King of glory, the God of heaven made flesh and dwelt among us, that's what made Him big. That's what made Him what He was, by His humility.

Jeg har hatt privilegiet i livet å møte mange store menn. Det er bemerkelsesverdig å se hvordan ting kan være omvendt. Jeg har møtt menn som virkelig var store, og jeg har møtt menn som trodde de var store. Det er en stor forskjell på dem. En virkelig stor mann vil alltid være ydmyk og prøve å få deg til å føle deg som den store mannen, mens mannen som prøver å være stor ofte ikke er det.
Dette er grunnen til at jeg vet at Jesus var Guds Sønn. Han kom til jorden uten å ha et sted å bli født. Han måtte låne en livmor og en krybbe. Han kom inn gjennom en lånt livmor og dro ut gjennom en lånt grav. "Revene har huler, og himmelens fugler har reir, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode." Likevel var Han herlighetens Konge, Himmelens Gud gjort kjød og bodde blant oss. Det som gjorde Ham stor, var Hans ydmykhet.

Humility… The way down is always the way up. "He that will humble himself, God will exalt. He that exalteth himself shall be abased." The way down is the way up for the believer, humble himself before God.
Jesus met with men of all walks of life. He met in great circles. One time He was with thousands, five hundred at once, twelve at once, three at once, and even will come to one. That makes Him great, because not even one person can ever call on Him but what He will be right there at their side. That's what makes Him God is because of His humility.

Ydmykhet... Veien ned er alltid veien opp. "Den som ydmyker seg selv, vil Gud opphøye. Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket." For troende er veien ned veien opp, ved å ydmyke seg for Gud.
Jesus møtte mennesker fra alle samfunnslag. Han var til stede i store sammenhenger: én gang var Han med tusener, fem hundre på en gang, tolv på en gang, tre på en gang, og til og med én person om gangen. Det gjør Ham stor, fordi ikke én person kan kalle på Ham uten at Han straks er til stede ved deres side. Det som gjør Ham til Gud, er Hans ydmykhet.

And you know, every time there's a great occasion takes place… This that we read of, was a great occasion. Peter later called it the holy mount in one of his epistles. I do not believe that Saint Peter meant that it was … the mountain was holy. It ain't the holy mountain; it's the holy God on the mountain. It isn't a holy church or the holy people; it's the Holy Spirit in the church and in the people. It isn't the church that's holy, nor the people; it's the Holy Spirit that's in the church, and that's what makes it holy. I'm glad of that. God is the Holy Spirit, and He's the One that's holy. And His presence brings His holy presence among us, and changes our nature, and makes us want to live like Him.

Hver gang det skjer en stor begivenhet… Det vi leste om, var en slik begivenhet. Peter kalte det senere for det hellige fjellet i en av sine epistler. Jeg tror ikke at apostelen Peter mente at fjellet i seg selv var hellig. Det er ikke fjellet som er hellig; det er den hellige Gud på fjellet. Det er heller ikke menigheten eller folket som er hellige; det er Den Hellige Ånd i menigheten og folket som gjør dem hellige. Jeg er glad for det. Gud er Den Hellige Ånd, og Han er Den som er hellig. Hans nærvær bringer Hans hellige nærvær blant oss, forandrer vår natur og gjør at vi ønsker å leve som Ham.

God, before He does anything, always declares it in heaven first, and then on earth. No one ever goes into judgment without thoroughly being warned. Oh, I'd like to stop here for a half hour or three quarters, but I can't, and then have the prayer line, let you get up in time in the morning to get to church. But notice, exactly there's something going to follow this revival. God always sends mercy before judgment. He always has. He always will. And this great revival, that the church has had, a revival of miracles, and divine healing, and gifts of the Spirit, remember, something follows that. God always sends mercy before judgment.
He declares it in the heavens above, like the wise men saw the star, come to worship the Lord Jesus. And then, God always makes a witness of what He does.

Gud erklærer alltid sine handlinger i Himmelen før de manifesterer seg på jorden. Ingen går i dom uten å ha blitt grundig advart. Jeg skulle gjerne brukt en halv time eller tre kvarter på dette emnet, men jeg må avslutte for bønnekøen slik at dere rekker opp i tide til menigheten i morgen.
Legg merke til at noe vil følge denne vekkelsen. Gud sender alltid nåde før dommen. Han har alltid gjort det, og Han vil alltid gjøre det. Den store vekkelsen som menigheten har opplevd, med mirakler, guddommelig helbredelse og åndens gaver, følges alltid av noe. Gud sender alltid nåde før dommen.
Han erklærer Sine handlinger i Himmelen, som da de vise mennene så stjernen og kom for å tilbe Herren Jesus. Gud skaper alltid et vitnesbyrd om det Han gjør.

Now, we find out that Jesus, this great occasion, He selected three men. I always like to think of Peter, James, and John. When He raised Jairus' daughter, He took Peter, James, and John, and that's hope, faith, and charity. Those three are a witness. Three is a witness in the Old Testament. And so this time, this occasion was so great, and the message had to be so great, till God took witness. That's what we are thankful of tonight, what I'm so grateful to God, that this pentecostal message that we're preaching, God sends a witness. The Bible said in Hebrews 11, "God testified of His gift."
If a person says anything… A man can say anything, but if God doesn't back it up with His Word and with His presence, then he don't have a witness. So what he says, if he says it, the Bible says it, and the Spirit vindicates it, that's three witnesses, then it's truth. It's confirmed. God says that it is so.

Jesus valgte ved denne store anledning tre menn: Peter, Jakob og Johannes. Jeg liker alltid å tenke på dem når jeg leser om Jesus som vekker Jairus' datter til live; Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, som representerer håp, tro og kjærlighet. Disse tre er vitner. I Det gamle testamente er tre vitner betydningsfulle.
Denne gangen, ved denne enorme anledningen, måtte budskapet være så betydningsfullt at Gud valgte vitner. Det er noe vi er takknemlige for i kveld, og noe jeg er så takknemlig til Gud for: Dette pinsebudskapet som vi forkynner, Gud sender et vitne. I Hebreerne 11 sier Bibelen: "Gud vitnet om Hans gave."
Om en person sier noe... En mann kan si alt mulig, men hvis Gud ikke støtter det med Sitt Ord og Sin nærvær, da har han ikke noe vitne. Så når han sier noe, og Bibelen sier det, og Ånden bekrefter det, da har han tre vitner, og da er det sannhet. Det er bekreftet. Gud sier at det er slik.

Oh, then we find God… This occasion was so great, Jesus took faith, hope, and charity---Peter, James, John---and went up into the mountain. Now, this was such a special occasion until He had three heavenly witnesses there also: Elijah, Moses, and Jesus. Three in the earth; three in the heaven. He was going to be something that He wanted recorded and remembered.
Now, when we find out that after they looked up and they seen that shadow had overshadowed Him… Really what God was doing was in the Old Testament (as the ministering brethren know) was placing a Son.

Å, så finner vi Gud… Anledningen var så stor at Jesus tok med seg tro, håp og kjærlighet – Peter, Jakob, og Johannes – og gikk opp på fjellet. Dette var en så spesiell anledning at Han også hadde tre himmelske vitner der: Elia, Moses, og Jesus. Tre på jorden; tre i himmelen. Det Han skulle gjøre, var noe som skulle bli nedtegnet og husket.
Når vi ser at de så opp og ble vitne til at skyggen overskygget Ham... Egentlig var det Gud gjorde, i det Gamle Testamentet (som de forkynnende brødrene vet), å plassere en Sønn.

Now, I want… I guess ninety percent of this audience is Pentecostal, so I want to just hope it don't hurt, but I just like to make a thought here, that's on my heart.
Now, where we made the mistake in our Pentecostal realms is when we were … become sons and daughters of God, filled with the Holy Ghost, we sat down. There's where we made the vital mistake. Why, you're just then getting ready to go to work. If every person with the baptism of the Holy Ghost would be on fire like Stephen and like those in them days, the revival would sweep the country.
So, say, "Well, I got saved and sanctified and filled with the Holy Ghost, and it's all over now." If God did that for you, He just chose you and selected you for His service to go to work. Go out into the streets, yes, witness, give witness of Him. That's exactly what we're supposed to do.

Jeg antar at nitti prosent av publikum her er pinsevenner. Jeg håper det jeg skal si ikke sårer noen, men jeg vil dele en tanke som ligger meg på hjertet.
Vi pinsevenner gjorde en avgjørende feil da vi ble Guds sønner og døtre, fylt med Den Hellige Ånd, og så satte oss ned. Der ligger feilen. Når vi først er fylt med Den Hellige Ånd, er vi kun klare til å begynne arbeidet. Hvis alle med Åndens dåp var like brennende som Stefanus og de andre i de dager, ville vekkelsen feie over hele landet.
Så si ikke: "Vel, jeg ble frelst, helliggjort og fylt med Den Hellige Ånd, og nå er det slutt." Hvis Gud gjorde det for deg, har Han valgt og utvalgt deg for Sitt arbeid. Du må ut på gatene og vitne om Ham. Det er akkurat det vi er ment å gjøre.

Out in the Caribbean Islands, not long ago, I said, how God did a great thing. I was kind of shaking down the Christian Businessmen, and I didn't do it publicly; I got them to themselves. I said, "Too many of you are testifying God gave me three Cadillacs, I had a little business out here on the side, and He give me three Cadillacs and a great big this, and all that. It's so much about your business. Testify about God, what Christ did for you. Give an opportunity, not what… We're getting too big. We're outgrowing ourself financially. What we want to do, is to give something that we can give God praise." I said, "How much different from the Pentecostals today, than it was in the day of the Bible. They sold everything they had and distributed it to the … give it to the apostles, and they divided it among one another."
And a certain little fellow, nice brother, wonderful man, he said, "Brother Branham, that's where they made the biggest mistake they ever made."
And I said, "How was that, sir?"
He said… We were sitting out under the moonlight by the side of a swimming pool. We was at Kingston, Jamaica. And he said, "Here's where they made the mistake. Then after the trouble got started, they didn't have any homes to go to. They made a mistake by selling their homes."
I said, "The Holy Spirit never makes a mistake." I said, "They didn't have any home to go to, so they went throughout all the country, publishing what God had done (Yes.), preaching, witnessing, testifying. They had no home to go to. They were truly pilgrims and strangers, Abraham's seed. God never makes a mistake, never." We're trying to…
I was thinking… My daughter-in-law there and I was singing, the other night, going home, "Covet not this world's vain riches, that so rapidly decay; build your hopes on things eternal; they shall never pass away. Hold to God's unchanging hand." Oh, I'm so glad to have a hold of that hand.

For ikke lenge siden, ute på Karibia, fortalte jeg om hvordan Gud gjorde store ting. Jeg ga en mild korreksjon til de kristne forretningsmennene, men ikke offentlig; jeg tok det opp med dem privat. Jeg sa: "For mange av dere vitner om at Gud ga dere tre Cadillacs, og at dere hadde en liten forretning på si, og at Han ga dere tre Cadillacs og et stort hus, og alt det der. Det handler for mye om forretningene deres. Vitne om Gud, om hva Kristus gjorde for dere. Gi Ham æren, ikke oss selv. Vi blir for store. Vi vokser for mye økonomisk. Det vi ønsker, er å gi noe som kan ære Gud." Jeg sa, "Hvor annerledes er ikke pinsevennene i dag, sammenlignet med Bibelens tid. De solgte alt de hadde og ga det til apostlene, som så delte det ut blant folket."
En viss liten kar, en hyggelig bror, en vidunderlig mann, sa: "Bror Branham, det var der de gjorde den største feilen de noensinne gjorde."
Jeg spurte: "Hvordan var det, sir?"
Vi satt under måneskinnet ved siden av et svømmebasseng i Kingston, Jamaica. Og han sa: "Her er hvor de gjorde feilen. Etter at problemene begynte, hadde de ingen hjem å gå til. De gjorde en feil ved å selge hjemmene sine."
Jeg svarte: "Den Hellige Ånd gjør aldri en feil." Jeg sa, "De hadde ingen hjem å gå til, så de dro rundt om i hele landet og forkynte hva Gud hadde gjort. (Ja.), de vitnet og fortalte. De hadde ingen hjem å gå til. De var virkelig pilegrimer og fremmede, Abrahams ætt. Gud gjør aldri en feil, aldri." Vi prøver…
Jeg tenkte... Svigerdatteren min og jeg sang her om natten på vei hjem: "Hig ikke etter denne verdens forgjengelige rikdommer, som så raskt forfaller; bygg ditt håp på evige ting; de skal aldri forgå. Hold fast ved Guds uforanderlige hånd." Å, jeg er så glad for å holde fast ved denne hånden.

Now, in the Old Testament, we read in there, and Paul explained it over in different epistles, and so forth, that a child that was born in a family, as soon as he was born, he was a son. Now, King James in the translation, which seems to be a mis-translation on Saint John 14. It said, "In my Father's house is many mansions." Well really, it says, "In my Father's kingdom is many palaces." Well now, if you'd look at that, how could mansions be in a house. "In my Father's little house is many mansions." You see, the English definitions change. Now, in the days of the translators of the king, a house was a kingdom, and he was the father of that house. All of his subjects was in his house, so that's what King James there was in order of the Scripture.

I Det gamle testamente leser vi, og Paulus forklarer det i ulike epistler, at et barn født i en familie straks var en sønn. King James' oversettelse ser ut til å inneholde en feiltolkning i Johannesevangeliet 14:2. Der står det: "I min Fars hus er det mange rom," mens det egentlig skal være "I min Fars rike er det mange palasser." Hvordan kan rom være i et hus? "I min Fars lille hus er det mange rom?" Dette viser hvordan engelske definisjoner har endret seg over tid.
På oversetternes tid betydde en "house" et rike, og faren var lederen av dette riket. Alle undersåttene var en del av hans hus, noe som er i tråd med Skriften i King James-versjonen.

For when a man owned a great, big place, so nice, big farm, he had many tenants all around over this place. And he was a busy man; he had to go from place to place. And then when a son was born in his house, they didn't have such as we have today, public schools, and so forth, like this beautiful Eisenhower building that we're in tonight. They didn't have it in those days. They had to hire tutors to raise their children.
Now, when a son was borned, he was a son as soon as he was born. He was a born son to that home. But yet, he didn't have any inheritance until he come to a place that he'd proved himself a son. And then, when he was proved to be a son, then he was adopted into the family. And the law of adoption made him equal holder with his father.

Når en mann eide en stor, flott gård med mange leietakere spredt utover eiendommen, var han en opptatt mann som måtte reise fra sted til sted. Da han fikk en sønn, hadde de ikke offentlige skoler som vi har i dag, slik som denne vakre Eisenhower-bygningen vi er i i kveld. På den tiden måtte de ansette veiledere for å oppdra barna sine.
Da en sønn ble født, var han umiddelbart en sønn av huset. Men han hadde ingen arv før han hadde bevist seg som en sønn. Når han hadde bevist dette, ble han så adoptert inn i familien. Adopsjonsloven gjorde ham til en likeverdig arving med sin far.

Now, there's where Pentecostal church failed; when they become sons, they settled down, said, "This is it; we've got our church; we've got our denomination, and we will just keep adding more." No, that isn't it. That isn't what… "We will build better building." That's good. Add more to the church, that's good. But God made you a son to give you a trial, to see how you're going to act with it.
Now, this father tried to look around and find the very best tutor that he could find for his child. Now, that was his son, and he didn't want some renegade trying to raise his child. He wanted a man that would be honest. He wanted a man, not would try to get a feather in his hat to tell the father, "Oh, the son's doing well," when he's not. He wanted a man that would be honest and bring him the right kind of a report, and see how this child was being raised. So he'd search out, and find the very best tutor he could find. And that was a type of what God was doing.

Der er det pinsemenigheten feilet; da de ble sønner, slo de seg ned og sa: "Dette er det; vi har vår menighet; vi har vår konfesjon, og vi vil bare fortsette å legge til flere." Nei, det er ikke det det handler om. "Vi vil bygge bedre bygg." Det er bra. Legge til flere i menigheten, det er bra. Men Gud gjorde deg til en sønn for å gi deg en prøvelse, for å se hvordan du ville handle med den.
Denne faren prøvde nå å finne den aller beste oppdrageren han kunne finne for sitt barn. Det var hans sønn, og han ønsket ikke at en skurk skulle oppdra barnet hans. Han ønsket en ærlig mann. En mann som ikke ville prøve å imponere faren ved å si, "Å, sønnen gjør det bra," når han ikke gjør det. Han ønsket en mann som ville være ærlig og gi en riktig rapport, for å se hvordan barnet ble oppdratt. Så han lette nøye og fant den beste oppdrageren han kunne finne. Det var en type på hva Gud gjorde.

God never asked a man to do anything that He wouldn't do Himself. That's the reason God was made flesh and died for the sinner, because He placed the sin on the sinner.
Now, notice, then when this taken place, the tutor would go about, teach the child, raise it, and bring the report to the parents, how the baby was doing, or how the child was doing. Now, when this child raised up … yet it was a son in the home. What if this child, at a certain age, begin to act bad? Now, that tutor had to be an honest man to bring the right report to the parents.

Gud har aldri bedt et menneske om å gjøre noe Han ikke ville gjort Selv. Derfor ble Gud menneske og døde for synderen, fordi Han plasserte synden på synderen.
Legg merke til at når dette skjedde, ville læreren gå rundt, undervise barnet, oppdra det, og levere rapporter til foreldrene om hvordan barnet utviklet seg. Selv om barnet var en sønn i hjemmet, hva om barnet på et visst tidspunkt begynte å oppføre seg dårlig? Da måtte læreren være en ærlig mann som leverte en nøyaktig rapport til foreldrene.

Now, when God sent His sons out, sons and daughters, He got a tutor or a raiser for that sons and daughters. And it wasn't a bishop, neither was it a cardinal. He couldn't trust them. So he got the best there was in heaven to raise His church: the Holy Spirit. He's the tutor of the church. And we've… He's honest. He will tell the Father just exactly what we're doing. He will not hold back one thing. He will be honest before the Father, how His children's progressing. Now, that's the reason He picked that one. There was no better He could find, than to have the Holy Spirit.
We've adopted everything else but the Holy Spirit. We don't want the Holy Spirit to teach us. We want to let the bishop tell us what to do, or the cardinals, or somebody to tell us what to do. Don't make any difference what they say, if it's contrary to God's Word and the leading of the Holy Spirit, listen to the Holy Spirit, for that's your tutor. Amen.
If they say, "The days of miracles is past," let it be a lie, because God said, "He's the same, yesterday, today, and forever."
If they say, "The Holy Ghost was only for the disciples…" Peter said on the day of Pentecost, "It's for you, and for your children, and for them that's far off, even as many as the Lord, our God, shall call." We have no business tampering with it.

Når Gud sendte ut Sine sønner og døtre, fikk Han en veileder til å oppdra dem. Denne veilederen var verken en biskop eller en kardinal, for dem kunne Han ikke stole på. Han valgte det beste som fantes i himmelen til å oppdra Sin menighet: Den Hellige Ånd. Han er menighetens veileder. Og Den Hellige Ånd er ærlig. Han vil fortelle Faderen nøyaktig hvordan vi utvikler oss. Han vil ikke skjule noe. Han vil være ærlig overfor Faderen om hvordan Hans barn vokser. Det er grunnen til at Gud valgte Ham. Det var ingen bedre å finne enn Den Hellige Ånd.
Vi har tatt i bruk alt annet enn Den Hellige Ånd. Vi ønsker ikke at Den Hellige Ånd skal lære oss. Vi vil la biskoper eller kardinaler fortelle oss hva vi skal gjøre. Det spiller ingen rolle hva de sier; hvis det er i strid med Guds Ord og Den Hellige Ånds ledelse, skal vi lytte til Den Hellige Ånd, for Han er vår veileder. Amen.
Hvis de sier, "Miraklenes tid er forbi," skal det være en løgn, for Gud sa, "Han er den samme i går, i dag og til evig tid."
Hvis de sier, "Den Hellige Ånd var kun for disiplene..." sa Peter på pinsedagen, "Den er for dere, for deres barn, og for alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle." Vi har ingen rett til å endre på det.

Sometime ago, I was preaching on the subject of Isaiah 1:18. Is there no balm in Gilead? Is there no physician there? And it's just like a man dying on the doctor's steps, refuse to take his medicine. It ain't the doctor's fault; it ain't the medicine's fault; it's the man, because he won't take the medicine. That's the way it is with the church today. We've got balm; we've got physicians; we've got medicine, but sinners die in their seats, in their churches and go to torment, because they refuse to take the medicine. Ain't the doctor's fault. It ain't the medicine's fault. It's the man's fault that won't come. That's right. We got balm in Gilead.

For en tid tilbake forkynte jeg om temaet i Jesaja 1:18. Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Det er som en mann som dør på legenes dørstokk fordi han nekter å ta medisinen sin. Det er verken legens eller medisinens feil; det er mannens egen feil fordi han nekter å ta medisinen. Slik er det også med menigheten i dag. Vi har balsam, vi har leger, vi har medisiner, men syndere dør i sine seter i menighetene og går til pine fordi de nekter å ta medisinen. Det er ikke legens eller medisinens feil. Det er mannens feil som ikke vil komme. Det er riktig. Vi har balsam i Gilead.

On the day of Pentecost, when the balm was poured out, we had a doctor there. His name was Dr. Simon Peter. And he wrote a prescription, and he said… They said, "What can we do to get inoculated from this sin question?" There was a time when there was no inoculation, but we got it now. "So how can we get over this?"
"What did you tell them, Dr. Simon Peter?"
He said, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost, for the promise, the prescription… Hallelujah! This prescription… What the prescription writes is the Holy Ghost. "This prescription is good for this generation, and that generation, and every one that the Lord our God shall call." It's a cure for sin, a double cure for sin and sickness.

På pinsedagen, da salven ble utøst, hadde vi en lege der. Hans navn var Dr. Simon Peter. Han skrev en resept og sa... De spurte: "Hva kan vi gjøre for å bli vaksinert mot syndens problem?" Det var en tid da det ikke fantes en vaksine, men nå har vi den. "Så hvordan kan vi bli kvitt dette?"
"Hva fortalte du dem, Dr. Simon Peter?"
Han svarte: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet, resepten... Halleluja! Denne resepten... Hva resepten forskriver er Den Hellige Ånd. Denne resepten gjelder for denne generasjonen, og den neste, og alle som Herren vår Gud vil kalle." Det er en kur mot synd, en dobbel kur mot synd og sykdom.

Now, if you take a prescription… A doctor that writes out a prescription, he's studied that medicine, and he has to put poison in there to kill germs. And he has to put antidote in there to take the place, that it won't kill you. And if some of these little quack druggist, or supposed to be doctors, tries to tamper with that prescription, it'll kill the patient. That's what's the matter today: they're killing, spiritually dying, because they're substituting a handshake, instead of the baptism of the Holy Ghost, and they're killing the patient.
Leave the prescription Peter says it's for every generation after this. Don't fool with that prescription; take it like it's wrote. "The Holy Ghost," he said, "is for each generation after this. Repentance, water baptism, and you will receive the Holy Ghost."
We have no right to say, "Oh, water baptism's all right, sure, come up and we will baptize you the right hand of fellowship and that does it." No, sir.

Når du får en resept... En lege som skriver ut en resept, har studert medisinen og må tilsette gift for å drepe bakteriene. Han må også inkludere en motgift for at det ikke skal skade deg. Hvis noen av disse kvakksalverne prøver å tukle med resepten, kan det drepe pasienten. Det er problemet i dag: folk dør åndelig fordi de erstatter dåpen i Den Hellige Ånd med en håndhilsen, og det dreper åndelig sett pasienten.
La resepten være som den er. Peter sier at den gjelder for hver generasjon etter dette. Ikke tull med den; ta den som den er skrevet. "Den Hellige Ånd," sa han, "er for hver generasjon etter dette. Omvendelse, vanndåp, og dere vil motta Den Hellige Ånd."
Vi har ingen rett til å si: "Å, vanndåp er greit, ja, kom opp og vi vil ønske deg velkommen med en håndhilsen, og da er det gjort." Nei, sir.

Now, I tell you, you know the way they find medicine, they take a guinea pig, and they inoculate this guinea pig and try it on him. If it works, they'll give it to you. Sometimes it'll kill you too, because all human bodies are not like guinea pigs. But when God's going to try this inoculation, He never tried it on a guinea pig; He put it on His Son, and it held. Amen.
When they spit in His face, He said nothing about it. When they asked Him to go one mile, He went two. Then in death it held, and in the resurrection it held. And every one of these people won't go for this inoculation. And there it is. And the same results, that the medicine did on that people…

Jeg forteller dere, dere vet hvordan de finner medisiner. De tar en forsøkskanin, inokulerer den og tester den. Hvis det fungerer, gir de det til deg. Noen ganger kan det også drepe deg, fordi alle menneskekropper ikke er som forsøkskaniner. Men når Gud skal prøve denne inokulasjonen, prøvde Han den aldri på en forsøkskanin; Han satte den på Sin Sønn, og den holdt. Amen.
Da de spyttet Ham i ansiktet, sa Han ingenting om det. Da de ba Ham gå en mil, gikk Han to. Deretter, selv i døden, holdt den. Og i oppstandelsen holdt den. Og hver eneste en av disse menneskene vil ikke godta denne inokulasjonen. Og der er det. Og de samme resultatene som medisinen ga på det folket…

Now, medicine will make one person act one way, and one another; but when the Holy Ghost medicine comes, it makes them everyone act the same.
I've been in Siam, many of those great places, South Africa and around, where the people were … didn't even know which was right and left hand. Let them receive the Holy Ghost, you know they do? Do the same thing you do. So it works on everyone the same. There comes something down from heaven and fills their hearts, like a rushing mighty wind, and they act the same thing and do the same thing you do. Yet, they couldn't speak a word of English and don't know right and left hand, but when the Holy Ghost hits them, and they take this prescription, then he gets the same thing you do, act the same way. God wants to save the people.

Medisin kan få én person til å oppføre seg på én måte og en annen person en annen måte. Men når Den Hellige Ånds medisin kommer, får den alle til å oppføre seg på samme måte.
Jeg har vært i Thailand og mange andre store steder, som Sør-Afrika, hvor folk ikke engang visste forskjell på høyre og venstre hånd. Når de mottar Den Hellige Ånd, vet du hva de gjør? De gjør det samme som du gjør. Det fungerer likt for alle. Noe kommer ned fra himmelen og fyller deres hjerter som en mektig, brusende vind. De oppfører seg og handler på samme måte som du. Selv om de ikke kan et ord engelsk og ikke vet forskjellen på høyre og venstre hånd, når Den Hellige Ånd treffer dem, og de tar denne forskriften, får de det samme som du—og oppfører seg på samme måte. Gud ønsker å frelse alle mennesker.

Now, up here he was placing a son. If this son didn't act right, there was something wrong. Then he had to go to the father, and imagine the embarrassment of the tutor going to the father and say, "Sir, I…"
"Oh, how is my son doing?
Oh, how he must feel ashamed. "He's not doing very well. He just won't listen."
Wonder what the Holy Spirit says when He comes before the Father with the character of some of His people here on earth? When He goes up there and has to say, "Father, Your daughters are wearing men's clothes. They're bobbing off their hair."
"Well, have I got any doctors?"
"Sure."
"Anybody tell them about it?"
"Yes. They're staying home on Wednesday night to watch, 'We love Susie,' or ever what that thing is. They won't go to church; they go fishing on Sunday morning, instead of going to Sunday school." Oh, my! Well, how can He do anything with that son? He's a renegade. There's nothing to him.

Her plasserte han en sønn. Hvis denne sønnen ikke oppførte seg riktig, var det noe galt. Da måtte han gå til faren, og forestill deg forlegenheten til læreren når han måtte si: "Herre, jeg..."
"Å, hvordan går det med min sønn?"
Å, hvor skamfull han må føle seg. "Han gjør det ikke særlig bra. Han vil bare ikke lytte."
Lurer på hva Den Hellige Ånd sier når Han står foran Faderen med karakteren til noen av Hans folk her på jorden? Når Han må si: "Far, Dine døtre bærer mennskeklær. De klipper håret sitt kort."
"Vel, har Jeg noen leger?"
"Selvfølgelig."
"Har noen fortalt dem om det?"
"Ja. De blir hjemme på onsdagskvelden for å se 'Vi elsker Susie,' eller hva enn det er. De vil ikke gå i menigheten; de drar på fiske på søndag morgen i stedet for å gå til søndagsskolen." Å, min! Hvordan kan Han gjøre noe med den sønnen? Han er en flyktning. Det er ingenting i ham.

"Yes, they absolutely, the church is practicing rock-and-roll, that new hellish dance they got down there. Some of them guys with this here ducktail haircut, sitting up there, and carrying on the way they do. Oh, a lot of Your people's going right on to it, and many of those so-called doctors are permitting it."
"What are they doing with My prescription?"
"Oh, they ignore it, say it was for another day." What do you think He must think? What He must think that many of the pastors smoke cigarettes, drink liquor, play cards. Think of that. They're doing it. I traveled across the nation and around the world; I know it's the truth. Certainly. Oh, it's a terrible thing; how the Holy Spirit must blush in the presence of God, to say how the church is doing. Oh, it must be a terrible thing.

"Ja, selvsagt, menigheten praktiserer rock 'n' roll, den nye helvetesdansen de har der nede. Noen av dem har denne andefrisyren, sitter der og oppfører seg som de gjør. Mange av Dine folk følger strømmen, og mange av de såkalte legene tillater det."
"Hva gjør de med Min resept?"
"Åh, de ignorerer den, sier den var for en annen tid." Hva tror du Han må mene? Hva må Han tenke om at mange pastorer røyker sigaretter, drikker alkohol og spiller kort? Tenk på det. De gjør det. Jeg har reist over hele nasjonen og verden; jeg vet det er sannheten. Absolutt. Åh, det er forferdelig; hvordan Den Hellige Ånd må rødme i Guds nærvær når Han forteller hvordan menigheten oppfører seg. Det må være forferdelig.

Now, that child in the Old Testament, he never had any inheritance. Why, the father couldn't trust him with anything. What kind of a fellow would he be? But well, he couldn't trust him; he was always a son, but he never had any inheritance. And if you don't watch, Pentecostal church, that's going to be our lot: no inheritance.
But notice, the Bible said that the world, today, is groaning, waiting for the manifestations of the sons of God, God's sons to be manifested. The world is a waiting for that, for the time to come, that when God's sons, who is the ruler of the earth…

Barnet i Det gamle testamentet hadde ingen arv. Faren kunne ikke stole på ham. Hva slags person ville han bli? Selv om han alltid var en sønn, hadde han ingen arv. Om vi ikke er oppmerksomme, pinsemenighet, kan det samme skje med oss: ingen arv.
Legg merke til at Bibelen sier at verden i dag sukker og venter på at Guds sønner skal bli åpenbart. Verden venter på at tiden skal komme når Guds sønner, som er herskerne over jorden...

God put people on the earth, man to control the earth. The Bible said that a man is a god. Did you know that? He sure is. Jesus said, "Is it not written in your laws, that you are gods? And if they're gods---the prophets, who the Word of God came to---How can you condemn me when I say, 'I'm the Son of God?'" See? They're gods, fallen gods. They get a domain, the world. They're supposed to take care of it. The trees and the animal life, everything's waiting for the manifestation of the sons of God, when they'll be manifested on the earth. Oh come, Lord Jesus, is my prayer. Oh, that great millennium when they'll be manifested. We're getting ready now for this time to come. The church has got to get ready.

Gud plasserte mennesker på jorden, og mannen ble satt til å styre jorden. Bibelen sier at et menneske er en gud. Visste du det? Det er sant. Jesus sa: "Er det ikke skrevet i deres lover, at dere er guder? Og hvis de er guder---profetene, som Guds Ord kom til---hvordan kan dere da fordømme Meg når Jeg sier, 'Jeg er Guds Sønn?'" Ser du? De er guder, falne guder. De har fått et herredømme, verden, som de skal ta vare på. Trærne og dyrelivet—alt venter på manifestasjonen av Guds sønner, når de skal bli åpenbart på jorden. Å, kom, Herre Jesus, er min bønn. Å, det store tusenårsriket når de skal bli åpenbart. Vi forbereder oss nå for denne tiden. Menigheten må bli klar.

Notice, as we go a little farther. Now, if this son was kind of a renegade boy, and he did not obey the father, why, the tutor blushed, and why, the father never could give him anything.
But what if he was a good boy? And when the father said, "How is my son progressing?"
"Oh," the tutor says, "Father, you know what? Your boy is just exactly like you. He's about your business. He does it just the way you would do it. Why, the whole kingdom here can see your reflection right in that boy." Oh, my. That's what we want. That's it, reflections of Jesus Christ.

La oss merke oss dette når vi går litt videre. Hvis sønnen var en slags røver, og han ikke adlød faren, ble læreren flau, og faren kunne aldri gi ham noe.
Men hva hvis han var en god gutt? Når faren spurte, "Hvordan går det med sønnen min?"
Da svarte læreren, "Far, vet du hva? Gutten din er akkurat som deg. Han tar seg av oppgavene dine nøyaktig slik du ville gjort det. Hele riket kan se ditt speilbilde i denne gutten."
Å, min. Det er hva vi ønsker. Det er Jesus Kristus' refleksjon.

In the old world, they used to take the gold, and the beater would beat it, beating the dross out of it. And how did he know when he had it all out? When his own reflection come into the gold, he had all the dirt out of it, and all the dross. And that's the way God does His church. He beats it with the power of the Gospel, telling them, telling them over, giving them on this side, and on that side, and beating out all the world, and all the doubt, until the reflection of Jesus Christ comes back into the church, that the church can see Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever, till we can see the reflection, the church moving in the power of God, just like Jesus was here on earth. He's reflecting Himself in the church.

I den gamle verden pleide de å ta gullet og la en gullsmed hamre det, slik at de slo ut urenhetene. Hvordan visste han at alt var ute? Når hans eget speilbilde kom til syne i gullet, hadde han fjernet alt smusset og alle urenheter. På samme måte behandler Gud Sin menighet. Han fjerner alt verdens preg og all tvil ved hjelp av Evangeliets kraft, inntil Jesu Kristi gjenskinn kommer tilbake i menigheten. Slik kan menigheten se Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid, og se sin egen refleksjon i Guds kraft, akkurat som Jesus var her på jorden. Han gjenspeiler Seg Selv i menigheten.

Now, how the Holy Spirit go up and say, "Oh, that church [Blank space on tape.] why the signs and wonders and reflections of Your life is perfect. They're performing everything that You did, just like You said. And are they up and at it? My, they're someones that's got real character."
That's what the Bible wants us to do. That's what God wants us to do. That's what the Holy Spirit wants us to do.

Hvordan kan Den Hellige Ånd si: "Å, den menigheten [Tomt.område.på.lydbånd.] hvorfor er tegnene, underne og refleksjonene av Ditt liv perfekte. De utfører alt Du gjorde, akkurat som Du sa. Og er de oppstegne og i gang? Makan til noen med virkelig karakter."
Det er det Bibelen vil at vi skal gjøre. Det er det Gud vil at vi skal gjøre. Det er det Den Hellige Ånd vil at vi skal gjøre.

As I was telling at in the breakfast the other morning with the brothers. Down in the South, where they used to have the slavery, they had an old … buyers would come by and buy slaves just like you buy cars on a lot. They'd get a bill of sale for it. He's selling human life like that, as slaves.
God made man; man made slaves. God didn't intend no man to be a slave to another, don't care of his race, color, or creed. They're not a slave. You're a free born servant of God. We don't want nobody to be slaves, nothing to dominate over us but Himself.

Som jeg nevnte under frokosten her om morgenen med brødrene. I Sørstatene, hvor de tidligere hadde slaveri, kom kjøpere for å kjøpe slaver på samme måte som man kjøper biler på en bilforhandler. De fikk en salgskvittering for det. De solgte menneskeliv på den måten, som slaver.
Gud skapte mennesket; mennesket skapte slaver. Gud hadde aldri til hensikt at noe menneske skulle være slave for et annet, uansett rase, farge eller tro. De er ikke slaver. Du er en fri født tjener av Gud. Vi ønsker ikke at noen skal være slaver eller at noe annet enn Ham skal dominere over oss.

So, they'd go by and get some … maybe a man that was a big strong man, had a little bitty spindly wife, take him away from her, breed him to a big heavy woman, make better slaves. Why, it was ungodly, like animals. Them people are people because their color was different. Jesus Christ died to save that people, as much human as anybody else.
And they'd go by there, and one day a broker came by and he said at an old plantation, "I'd like to see how many slaves you got."
Said, "I got around a hundred."
And he went out there, and the slaves away from home, they were sad. They knowed they'd never see papa and mama again. They'd never see their children anymore. They'd take whips and whip them to make them work. And they noticed one young man there, they didn't have to whip him: chest out, chin up, walked with pride. And so that broker said, "I'd like to buy that slave."
"Oh," he said, "he's not for sale."
He said, "Say," he said, "is he a boss over the rest of them?"
He said, "No, he's a slave."
He said, "Maybe you feed him different than you feed the rest of them."
Said, "No, they all eat in the galley together out there."
Said, "What makes him so much different from the rest of them? My, he's just up-and-at-it. You don't have to whip him; he's right at the job all the time." Said, "Why, is it?"
He said, "I've wondered too, till I found out." Said, "Over in the homeland, his father is the king of the tribe, and yet he's an alien away from home, but he still knows he's the son of a king, and he conducts himself like one." Hallelujah.

De ville finne en stor sterk mann med en liten spinkel kone, ta ham fra henne og avle med en stor kraftig kvinne for å få bedre slaver. Det var gudløst, som å behandle mennesker som dyr. Disse menneskene, som ble sett ned på på grunn av hudfargen, var like mye mennesker som alle andre. Jesus Kristus døde for å frelse dem også.
En dag kom en slavehandler til en gammel plantasje og sa: "Jeg vil se hvor mange slaver du har."
"Hva?" svarte plantasjeeieren, "Jeg har rundt hundre."
Slavehandleren gikk ut og så at slavene, langt hjemmefra, var triste. De visste at de aldri ville se foreldrene sine igjen. De ville aldri se barna sine mer. De ble pisket for å få dem til å jobbe. Så la han merke til en ung mann som de ikke trengte å piske: brystet fram, hodet hevet, og han gikk med stolthet.
Slavehandleren sa: "Jeg vil kjøpe den slaven."
"Nei," svarte plantasjeeieren, "han er ikke til salgs."
"Er han sjef over de andre?" spurte slavehandleren.
"Nei, han er slave," svarte plantasjeeieren.
"Mater du ham annerledes enn de andre?"
"Nei, de spiser alle sammen i kjøkkenet der."
"Hva gjør ham så annerledes? Han er alltid på jobben, uten å bli pisket," sa slavehandleren. "Hvorfor er det slik?"
Plantasjeeieren svarte: "Jeg lurte også på det, helt til jeg fant ut. I hjemlandet er hans far konge over stammen. Selv om han er en fremmed her, vet han at han er sønn av en konge, og han oppfører seg deretter." Halleluja.

That's what the Pentecostal church ought to do. Yet, we are made fun of and called every kind of a name that could be. We ought to conduct ourselves like sons and daughters of God, because God is our King. Women ought to dress and act like ladies. Men ought to be men, ought to be sons and daughters of God; our character, our testimony ought to stand high in the city.
The Bible said that you are the salt of the earth. The salt is the savor if it contacts. Put salt here and meat there, it'll never save the meat. You got to put salt and meat together, and salt creates a thirst. I tell you what we need tonight is to be so salty till we make men and women thirst to be like you. Go on, say, "If there ever was a Christian, I don't go to her church, but she's really a Christian. There's the man; I don't go to his church; I go to another church, but if there ever was a Christian, there's one of them." That's what we want. That's the kind of a character that God wants the Holy Spirit to bring record to Him. Oh, if this boy was a good boy, his life of God reflected in him, life of his father reflected in Him.

Slik burde pinsemenigheten oppføre seg. Likevel blir vi latterliggjort og kalt alle slags nedsettende navn. Vi bør oppføre oss som Guds sønner og døtre, fordi Gud er vår Konge. Kvinner bør kle seg og oppføre seg som damer, og menn bør være menn, Guds sønner og døtre; vår karakter og vårt vitnesbyrd bør stå høyt i byen.
Bibelen sier at vi er jordens salt. Saltet gir smak når det kommer i kontakt. Har du salt her og kjøtt der, vil det aldri redde kjøttet. Du må kombinere salt og kjøtt, og saltet skaper tørst. Det vi trenger i kveld er å være så "salte" at vi får menn og kvinner til å tørste etter å være som oss. La dem si: "Hvis det noen gang har vært en kristen, så er det henne. Jeg går ikke til hennes menighet, men hun er virkelig en kristen." Og: "Der er mannen; jeg går ikke til hans menighet, men hvis det noen gang har vært en kristen, så er det ham." Det er slik vi ønsker å være. Det er den type karakter Gud vil at Den Hellige Ånd skal bringe som vitnesbyrd om oss. Å, denne gutten var en god gutt, Guds liv reflekterte i ham, livet til hans far reflekterte i Ham.

Now, we're sons of God, then God ought to reflect His Life in you. Jesus said, "If I do not the works of my Father, then believe me not. But if I do the works of my Father, believe the works." There you are, we ought to be reflecting the life of God in our lives. God ought to reflect; we ought to have all the doubt and everything so beat out of us, in such a place, till when God wants to say, "Now, see one of my children there, He's got so and so. One of mine here, he will not get squirmily and go on jumping from place to place; he believes my Word. He stands right there, right out at the top. Yes, sir. Nothing can make him change, because he's reflecting my life."

Som Guds sønner bør Guds liv reflekteres i oss. Jesus sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke. Men hvis Jeg gjør Min Fars gjerninger, tro da gjerningene." Der har du det; vi bør reflektere Guds liv i våre liv. Gud skal reflekteres; vi bør ha all tvil og alle hindringer ryddet bort fra oss, slik at når Gud ønsker å si: "Se på ett av Mine barn der. Han har dette og hint. En av Mine her borte, han blir ikke urolig og hopper fra sted til sted; han tror på Mitt Ord. Han står fast, uansett hva. Ja, herr. Ingenting kan få ham til å forandre seg, fordi han reflekterer Mitt liv."

Now, listen now, the brethren's sitting here, if that boy was a good boy, there come a certain day (Oh, my), a certain day, till there was a ceremony held for that boy. And that boy was taken out into the public square and was put on a certain royal robe. And they performed (the father did) performed the performance of adoption. And he adopted his own son, that had been born.
Now, when you receive the Holy Ghost, (that's one thing: you're born), but now for the ceremony of adoption. Then he adopted this boy into his family, and they had a ceremony. Now, if they'd write checks, anything that boy did was just as good… His name was just as good on the check as his father's after that adoption. He was heir after the adoption.

Hør nå, brødrene som sitter her: Hvis den gutten var en god gutt, kom det en bestemt dag, (å, min), en spesiell dag, da det ble holdt en seremonie for den gutten. Gutten ble ført ut på det offentlige torget og kledd i en kongelig kappe. De gjennomførte, (faren gjorde det), adopsjonsseremonien og adopterte sin egen sønn, som allerede var født.
Når du mottar Den Hellige Ånd, er det én ting: du er født på ny. Men nå er det tid for adopsjonsseremonien. Faren adopterte denne gutten inn i sin familie, og de holdt en seremonie. Etter adopsjonen, hvis gutten skrev sjekker, var hans navn like godt som farens navn på sjekken. Han ble arving etter adopsjonen.

Well, that's where the church needs to be tonight. It needs to be to a place that God will call you off somewhere, and throw His glory over you, spread His power upon you, adopt you and place you (glory,) into the body where when you speak, something happens. That's what the church is needing tonight. But if our character goes down instead of going up, how's He going to do it? We've got to continue to believe every work of God, and seek after righteousness, and do that which is right in the sight of God, daily calling on Him, daily about His work, getting others to come into church, trying to get somebody to come serve the Lord. All the people you work for---the milkman, the postal man, and the ice man, and whoever it is, all you come in contact with---speak to them about the Lord. Speak it with seasonable words, sweetly, that… Don't jump onto them; just speak it with sweetness, that they'll say, "Say, that lady's a real lady. She spoke to me about the Lord. That man, I've never seen such a man. He's the nicest man I ever met. You know, I'd like to have his religion."
That's what they think about his religion. But a religion is a covering. That's right. And our covering is not, "We are Methodist, Baptist, Presbyterian, Pentecostal." Our covering is the blood of Jesus Christ. That's our covering, our religion.

Der er det menigheten trenger å være i kveld. Den må komme dit hvor Gud kan kalle deg til side, overøse deg med Sin herlighet, spre Sin kraft over deg, adoptere og plassere deg, (ære,) inn i kroppen slik at når du taler, skjer det noe. Det er dette menigheten trenger i kveld. Men hvis vår karakter forfaller i stedet for å forbedres, hvordan skal Han gjøre det da? Vi må fortsette å tro på Guds verk, søke rettferdighet, og gjøre det som er rett i Guds øyne. Daglig kalle på Ham, daglig arbeide for Ham, få andre til å komme til menigheten, forsøke å få noen til å tjene Herren. Alle menneskene du møter—melkemannen, postmannen og ismannen, og hvem det måtte være—snakk med dem om Herren. Snakk med dem med velvalgte og vennlige ord. Ikke vær pågående; bare tal med vennlighet, slik at de sier: "Se, den damen er en ekte dame. Hun snakket til meg om Herren. Den mannen, jeg har aldri møtt en så fin mann. Han er den hyggeligste mannen jeg noen gang har møtt. Du vet, jeg skulle ønske jeg hadde hans tro."
Det er hva de tenker om hans tro. Religion er riktig nok en form for dekke. Men vårt dekke er ikke at vi er metodister, baptister, presbyterianere eller pinsevenner. Vårt dekke er Jesu Kristi blod. Det er vårt dekke, vår religion.

Now, notice this. Then when this adoption come, that boy's name was just as good as his daddy's. He was heir of all things then. All his father had, so did he have.
Now, Jesus said, "He that believeth on me, the works that I do shall he do also. He will be able to do the same things that I do." Now, God was proving here what He was doing to His own Son. He'd pleased Him.

Legg merke til dette: Når denne adopsjonen skjedde, var guttens navn like godt som hans fars. Han ble arving til alt. Alt hans far eide, tilhørte også ham.
Jesus sa: "Den som tror på Meg, skal gjøre de gjerninger som Jeg gjør. Han vil kunne gjøre de samme tingene som Jeg gjør." Gud beviste her hva Han gjorde med Sin egen Sønn. Han hadde behaget Ham.

Now look, they was all standing there, and it was a great thing, and God called three heavenly witnesses and three earthly witnesses to witness it that… Like it is in the Old Testament, they had witnesses out there to see that this adoption was done. Now, what did God do to His Son? They went out there on this mountain and all of a sudden, there come a big white cloud down and overshadowed Jesus, and His clothes shined like the sun, His raiment. What was it? That special robe of adoption. Amen. Special robe of adoption. And he overshadowed Him, and said, "I'm adopting my Son; this is my beloved Son, hear ye Him. He's the One."
Oh, you know when supernatural is done, it gets men excited. That's what's happened in our revival, in the Pentecostal revival. We… Always happens that way.

Se nå, de sto alle der, og det var en stor begivenhet, og Gud kalte tre himmelske vitner og tre jordiske vitner for å bekrefte det. Som i Det gamle testamentet hadde de vitner der ute for å sikre at denne adopsjonen ble gjennomført. Hva gjorde Gud med Sin Sønn? De gikk ut på fjellet, og plutselig kom det en stor hvit sky ned og overskygget Jesus, og Hans klær skinte som solen, Hans drakt. Hva var det? Den spesielle adopsjonskappen. Amen. Spesiell adopsjonskappe. Og Han overskygget Ham og sa: "Jeg adopterer Min Sønn; dette er Min elskede Sønn, hør Ham. Han er Den."
Å, du vet at når det overnaturlige skjer, blir menneskene begeistret. Det er det som har skjedd i vår vekkelse, i den pinsevekkelsen. Det... skjer alltid slik.

When Moses come up out of Egypt, the supernatural had been done, the uncircumcised went with him, polluted the camp after awhile. And we've had a lot of people to try to impersonate having the Holy Ghost. People have just said, "Well, the rest of them shouted, I'll shout too." That's flesh. And you can do any of those impersonations, but that's not the Holy Ghost yet. The Holy Ghost is something happens in here. That's it. That bears fruit. As I said last night, "A sheep bears wool because he's a sheep. And when you're born again, you bear the fruit of the Spirit because God is in you," see.
Now, something happened. Moses had a mixed multitude; it's always a mixed multitude. We've had a mixed multitude; it's went out to impersonate the gifts, and it's caused people to be scared.

Da Moses kom opp fra Egypt, hadde det skjedd overnaturlige ting. De uomskårne som fulgte med ham, forurenset leiren etter hvert. Vi har hatt mange som har forsøkt å etterligne det å ha Den Hellige Ånd. Folk har sagt, "Vel, de andre ropte, så jeg roper også." Det er kjødelig. Du kan gjøre alle slike etterligninger, men det er ikke Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er noe som skjer her inne. Det er det som bærer frukt. Som jeg sa i går kveld: "En sau bærer ull fordi den er en sau. Når du er født på ny, bærer du Åndens frukt fordi Gud er i deg," forstår du.
Noe skjedde. Moses hadde en blandet folkemengde; det er alltid en blandet folkemengde. Vi har hatt en blandet folkemengde som har prøvd å etterligne gavene og det har skremt folk.

Now, talking at the breakfast, the other morning, to the brethren; I can't blame shepherds for being afraid. There's everything in the world loose. That's exactly right. Oh, all kinds of sensations that's unscriptural, and everything else, and a lot of nonsense that isn't even Scriptural. I don't blame pastors; they're shepherds. God will make them answer for it. But what does a bogus dollar mean? A bogus dollar means that there's a real one it's made off of. There's a real one somewhere. Why would you accept a bogus one when the whole skies are full of pentecostal real ones? That's what I want to know, why do you want to accept the substitute, when the skies are full of real pentecostal power? Certainly, that really cleans the heart.

Under frokosten her om dagen, sa jeg til brødrene at jeg ikke kan klandre hyrdene for å være redde. Det er mye kaos i verden. Det er helt riktig. Å, alle slags sensasjoner som er ubibelske, og mange andre tullete ting som ikke engang er Skriftbasert. Jeg klandrer ikke pastorene; de er hyrder. Gud vil holde dem ansvarlige for det. Men hva betyr en falsk dollar? En falsk dollar betyr at det finnes en ekte en den er basert på. Det finnes en ekte en et sted. Hvorfor skulle du akseptere en falsk en når himmelen er full av ekte, pinsevirkelige opplevelser? Det er det jeg vil vite. Hvorfor aksepterer du erstatningen når himmelen er full av ekte, pinsevirkelige kraft? Selvfølgelig, det renser virkelig hjertet.

Now, you know Peter got excited when the supernatural was done. He seen Jesus glorified there, and God adopting Him. Now, when the father adopted the son in the Old Testament, the son was in charge (That's right), taken over. Now, God said, "This is my beloved Son in whom I'm well pleased, from this on, hear Him. Hear ye Him."
Peter got excited. He got like men does when the supernatural's done. He said, "Let's build three tabernacles here. Let's make three denominations out of it. And all those that wants to worship under the law, and all that wants to worship under the prophets, and all that wants to worship for Jesus, we will have three different denominations." That's the way it goes. You have former rains, latter rains, inner rains, outer rains, and all kinds of things follows it. That's true. That's right. Let's build some denominations.
But before he got through speaking, before he got it out of his mouth, God said, "This is my Son."

Peter ble begeistret da det overnaturlige skjedde. Han så Jesus bli herliggjort og hvordan Gud adopterte Ham. I Det gamle testamentet, når en far adopterte sin sønn, fikk sønnen ansvar (det stemmer) og tok over. Gud sa: "Dette er Min elskede Sønn i Ham har Jeg velbehag; hør Ham, hør Ham."
Peter ble ivrig. Han reagerte som mange gjør når det overnaturlige skjer. Han sa: "La oss bygge tre tabernakler her. La oss lage tre konfesjoner ut av det. Alle som vil tilbe under loven, alle som vil tilbe under profetene, og alle som vil tilbe Jesus, kan få sine egne konfesjoner." Sånn skjer det. Man har tidligere regn, senere regn, indre regn, ytre regn, og alle slags varianter følger med. Det er sant. La oss lage noen konfesjoner.
Men før Peter fikk fullført sine ord, før han rakk å si ferdig setningen, sa Gud: "Dette er Min Sønn."

There was Moses, he represented the law. Well, the law… The law is the policeman. The law puts you in jail; it doesn't have any power to get you out. The law only condemns you. The law brought us to condemnation. The law judges you. I'm glad that Moses and his law is gone. It had no grace in it. It had no deliverance in it. It was the law, penalty, that you're guilty, the law said. Put you in jail, that's all of it. You're in jail. I'm glad that passed away.
And then, there stood Moses … or Elijah. Elijah represented the prophets which was God's justice. Elijah went up on a mountain and sat down. And the king sent up a bunch of men to get him. He stood up and said, "God told me to come up here and sit down. Don't you come on these grounds." Said, "If I be a servant of God, let fire fall from heaven and burn you up." Down come the fire. That's justice. They wouldn't listen to the Word, because that's justice. Oh, I'm glad; I don't want His justice; I want His mercy, not His justice.

Moses representerte loven, som kun dømmer og setter deg i fengsel uten makt til å frigi deg. Loven fordømmer deg og fører til straff, uten nåde eller utfrielse. Derfor er jeg glad for at Moses og hans lov er borte.
Elia, på den annen side, representerte profetene og Guds rettferdighet. Da Elia satt på fjellet og kongen sendte menn for å hente ham, sa han: "Gud ba meg komme hit og sette meg her. Ikke kom nær." Han fortsatte med: "Hvis jeg er en Herrens tjener, la ild falle fra himmelen og fortære dere." Og ilden kom ned. Dette var Guds rettferdighet. De aktet ikke på Ordet, som er en manifestasjon av rettferdigheten. Jeg er glad for ikke å måtte møte Hans rettferdighet; jeg ønsker Hans nåde, ikke rettferdighet.

We're all condemned by His law. We'd all die under His justice. I'm so glad that God said, "They're done gone. This is my beloved Son, hear ye Him. He has mercy, love, grace, healing, glory, and power, and the Holy Ghost for us. Hear ye Him; this is my beloved Son. He was wounded for your transgressions, bruised for your iniquity, the chastisement of your peace was upon Him, and with His stripes you were healed. Hear ye Him. Come unto me all ye that labor, and heavy laden, I will give you rest. He that believeth in me, the works that I do, shall he do also. Greater than this shall he do, for I go unto my Father. If ye abide in me, and my Word in you, ask what you will; it'll be given to you." Oh, my. "A little while, and the world will seeth me no more, yet ye'll see me, for I will be with you, even in you to the end of the world, to the end of the consummation. [Hallelujah!] This is My beloved Son, hear ye Him."
If you want healing, hear ye Him. If you want mercy, hear ye Him. If you want the Holy Ghost, hear ye Him. Don't shake hands with the bishop; touch the garment of Him. If you want healing, hear Him. If the doctor says you're going to die, hear Him. Hear Him; hear ye Him. It's enough to excite a man.

Vi er alle dømt av Hans lov. Vi ville alle gått til grunne under Hans rettferdighet. Jeg er så glad for at Gud sa: "De er ferdige. Dette er Min elskede Sønn, hør Ham. Han har barmhjertighet, kjærlighet, nåde, helbredelse, herlighet og kraft, og Den Hellige Ånd for oss. Hør Ham; dette er Min elskede Sønn. Han ble såret for dine overtredelser, knust for dine misgjerninger, straffen som gav oss fred var på Ham, og ved Hans sår ble du helbredet. Hør Ham. Kom til Meg alle som strever og har tungt å bære, så vil Jeg gi dere hvile. Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal også han gjøre. Større enn dette skal han gjøre, for Jeg går til Min Far. Hvis dere blir i Meg, og Mitt Ord i dere, skal dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort." Å, min Gud. "En liten stund, og verden skal ikke se Meg mer, men dere skal se Meg, for Jeg vil være med dere, ja, i dere til verdens ende, til fullendelsen. [Halleluja!] Dette er Min elskede Sønn, hør Ham."
Hvis du vil ha helbredelse, hør Ham. Hvis du ønsker barmhjertighet, hør Ham. Hvis du ønsker Den Hellige Ånd, hør Ham. Ikke ta biskopen i hånden; rør Kappen til Ham. Hvis du trenger helbredelse, hør Ham. Hvis legen sier at du skal dø, hør Ham. Hør Ham; hør Ham. Det er nok til å begeistre en person.

Peter had seen something real, something take place that was genuine. And any man that's got character, any woman that's got character, they're wanting, the world's hungry to hear something real. They want to get a hold of something that's real. When they find it, they're willing to receive it. But they want something that's real, not some sham, put on.
All of you know that I'm a hunter. I used to go up in the north woods hunting, years ago. I had a cabin up there that belonged to another fellow; and he and I, we hunted. His name was Burt Caul. One of the best hunters I ever seen, and the meanest man I ever knowed. That man was the cruel heartedest person I ever seen in my life. And we used to hunt with him, but he was a good shot, half Indian too, and you couldn't loose him in the woods. You didn't have to go hunt him up somewhere; he was always on the spot. But he's just so cruel hearted, and he had eyes that look like a lizard. And he was always just like to tease me about being a preacher. And you know, he used to shoot little fawns just to make me feel bad.

Peter hadde sett noe ekte, noe genuint som skjedde. Enhver person med karakter, enten det er mann eller kvinne, lengter etter noe ekte. Verden er sulten på å høre noe som er virkelig. Når de finner det, er de villige til å ta imot det. Men de ønsker noe som er genuint, ikke en falskhet eller påtatthet.
Dere vet alle at jeg er en jeger. For mange år siden pleide jeg å dra til skogene i nord for å jakte. Jeg hadde en hytte der som tilhørte en annen kar; vi jaktet sammen. Han het Burt Caul, en av de beste jegerne jeg noen gang har møtt, og den ondeste mannen jeg har kjent. Han var den mest hjerteløse personen jeg noensinne har møtt. Vi pleide å jakte sammen, og han var en god skytter, halvt indianer også, og du kunne ikke miste ham i skogen. Du trengte aldri lete etter ham; han var alltid til stede. Men han var så grusom, og øynene hans lignet på en øgle. Han likte alltid å erte meg om at jeg var forkynner. Og dere vet, han pleide å skyte små rådyr bare for å gjøre meg opprørt.

Now, you hunting bro… you brothers that hunt, I have nothing against shooting a fawn. If the law says you can have it, all right. But just don't shoot a big bunch of them to be mean. There's nothing in killing a fawn. That's all right.
Abraham killed a calf, and God eat it. So, it's not the wrong there. But just to be mean… It's your attitude. That's right. And he did this just to be mean. He wanted to make me feel bad.

Nå, dere som jakter ... dere brødre som jakter, jeg har ingenting imot å skyte en rådyrkalv. Hvis loven sier at det er tillatt, så er det greit. Men bare ikke skyt en hel haug for å være ond. Det er ingenting galt i å drepe en kalv. Det er greit.
Abraham drepte en kalv, og Gud spiste den. Så der er det ingen feil. Men bare for å være ond... Det handler om din holdning. Det stemmer. Og han gjorde dette bare for å være ond. Han ønsket å få meg til å føle meg dårlig.

One year, wife and I went up to the camp, and I went up a little late, because I had to work late, and he'd made him a little old whistle that cried just like a little baby fawn crying for its mammy. And he'd blow that whistle. I said, "Burt, you're not going to use that."
He said, "Oh, you chicken-hearted preacher, get next to yourself."
I said, "Burt, surely you wouldn't do that, buddy." I said, "You're one of the best fellows I ever met, a good hunter, and I love to be with you, but you're too cruel." I said, "Don't shoot them little babies like that." I seen him shoot one one day, that had been eating apples, and blowed the apples, threw the fawn against it's mother on the other side and killed it. I said, "Oh, how could you do that? You're a cruel-hearted guy."
"Oh," he said, "you're just chicken-hearted preacher; that's the way with all you preachers, just chicken-hearted." I said… He said, "I thought you was a hunter."
I said, "I'm a hunter, but I'm not a killer." I said, "That's a killer. That's as bad as Hitler," I said, "to do a thing like that."

En gang dro kona mi og jeg opp til leiren, og jeg kom litt sent fordi jeg måtte jobbe overtid. Han hadde laget en gammel fløyte som hørtes ut som en rådyrkalv som ropte på moren sin. Han blåste i den fløyten. Jeg sa, "Burt, du skal ikke bruke den."
Han svarte, "Åh, din feige forkynner, ta deg sammen."
Jeg sa, "Burt, du ville vel ikke gjøre det, kamerat." Jeg fortsatte, "Du er en av de beste karene jeg har møtt, en god jeger, og jeg liker å være sammen med deg, men du er for grusom. Ikke skyt de små kalvene slik." Jeg så ham skyte en en dag, den hadde spist epler, og eplene ble spredt da han slengte kalven mot moren på den andre siden og drepte den. Jeg sa, "Åh, hvordan kunne du gjøre det? Du er en grusom person."
"Åh," sa han, "du er bare en feig forkynner; slik er det med alle dere forkynnere, bare feiginger." Jeg sa… Han sa, "Jeg trodde du var en jeger."
Jeg sa, "Jeg er en jeger, men jeg er ikke en drapsmann. Dette er en drapshandling. Det er like ille som Hitler," sa jeg, "å gjøre noe slikt."

Oh, we went hunting that day, and it was late in the season, and them white-tailed deer up there, you think Houdini was a escape artist, you ought to see one of them after the few guns is fired. And they really are hard to find. There's about, oh, I guess, about a foot and a half of snow on the ground, good tracking weather. And we went all out, gone till noon, and we always put a thermos bottle full of hot chocolate (It's got lot of stimulation to it.), and a couple of sandwiches, and about noon we'd sit down and eat these sandwiches when we went over Cherry Mountain, and over the Presidential Range, and so forth. Then we'd come back down through the gap; he'd take one way, and me another, coming back to the camp, get in that night.
So, we'd hunted all morning; it was getting kind of late in the day. And we'd come through a little opening just about the size of this auditorium. Now, anyone that hunts deer, knows about eleven o'clock in the day, deers are laying down. And especially if they've been hunted much, they're hiding, stay there and starve theirself to death, or eat by the moonlight. And then, it's hard to find them. If they come out at all, it'll be real late in the evening, real early in the morning. They get back in that undergrowth and blow-downs and hide. Them little whitetails are really good at it.

Vi var på jakt den dagen, sent i sesongen. De hvithalehjortene der oppe, hvis du tror Houdini var en rømningsartist, burde du se en av dem etter at noen skudd er avfyrt. De er virkelig vanskelige å finne. Det lå omtrent en halv meter snø på bakken, perfekt for sporing. Vi var ute hele formiddagen og hadde alltid med oss en termos med varm kakao (som gir mye stimulans) og noen smørbrød. Rundt lunsjtider satte vi oss ned for å spise smørbrødene våre når vi hadde kommet over Cherry Mountain og Presidential Range, og så videre. Deretter kom vi tilbake gjennom dalen; han tok en vei, og jeg en annen, før vi returnerte til leiren om kvelden.
Vi hadde jaktet hele morgenen, og det begynte å bli ganske sent på dagen. Vi kom gjennom en liten åpning, omtrent på størrelse med dette auditoriet. Enhver som jakter på hjort, vet at rundt elleve-tiden på dagen ligger hjortene vanligvis nede. Spesielt hvis de har blitt jaget mye, gjemmer de seg, sulter seg nesten til døde, eller beiter i måneskinnet. Da er de vanskelige å finne. Hvis de kommer ut i det hele tatt, skjer det sent på kvelden eller tidlig om morgenen. De gjemmer seg i undervegetasjonen og nedfalne trær. Disse små hvithalehjortene er virkelig flinke til det.

So, we stopped there; we hadn't even seen a track. And Burt kind of stooped down; I was at a snow drift. And he stooped down; he went back in his shirt; I thought, "Well, he's going after his thermos bottle now; we'll have a sandwich." And I sit my gun down. And when he come out, he looked up at me with them lizard eyes, and had this little old whistle.
I said, "Burt, you're not going to blow that."
He said, "Oh, preacher get next to yourself."
And he blowed that little whistle, and it sounded just like a little baby fawn crying for its mother. And when he did that, just across that opening, a great big mother doe stood up. Now, the doe is the mother deer, stood up. She was so close I could even see those big brown eyes, and them great big ears, like that, standing up. She heard that baby. She was a mother, and the baby was in trouble. It cried. She stomped a little bit, and old Burt looked up at me again, I said, "Oh, don't do that, Burt." And he blowed it again. And she walked right out into the open.

Vi stoppet der; vi hadde ikke sett noen spor. Burt bøyde seg ned mens jeg sto ved en snøfonn. Han bøyde seg ned og tok noe ut av skjorten. Jeg tenkte, "Nå tar han fram termosen, så vi kan få oss en sandwich." Jeg satte fra meg geværet. Da han reiste seg igjen, så han på meg med de øynene som lignet øynene til en øgle og holdt en liten fløyte i hånden.
Jeg sa, "Burt, du skal vel ikke blåse i den."
Han svarte, "Å, forkynner, ta deg sammen."
Så blåste han i den lille fløyten, og det hørtes ut som en liten rådyrkalv som ropte på moren sin. Da han gjorde det, reiste en stor rådyrmor seg opp på den andre siden av åpningen. Nå, rådyrmoren er hinden som er mor til kalven, og hun reiste seg. Hun var så nærme at jeg kunne se hennes store brune øyne og de store ørene som sto opp. Hun hørte kalvens rop. Hun var en mor, og kalven var i nød. Hun stampet litt med foten, og gamle Burt så opp på meg igjen. Jeg sa, "Å, ikke gjør det, Burt." Men han blåste igjen, og hun gikk rett ut i det åpne området.

Now, brother, that's unusual for that deer. And I could almost see the veins in her face, that big pretty thing standing there. And I seen old Burt put that shell, that 30.06 up there, raised up that rifle. He's a dead shot. That telescope hair laid right across her loyal heart.
Now, she wasn't just acting up; there was something in her; there was a mother. The baby was in trouble. When the bolt went down, the deer heard the bolt fall. When he pulled the bolt over it, the shell clicked into the barrel from the magazine. And when it clicked down like that, she turned, and she looked, and she saw the hunter.

Nå, Bror, det er uvanlig for den hjorten. Jeg kunne nesten se årene i ansiktet hennes, den store, vakre skapningen som sto der. Jeg så gamle Burt lade geværet sitt, en 30.06, og løfte det. Han er en skarpskytter. Telekikkerten la seg rett over hennes trofaste hjerte.
Hun oppførte seg ikke bare rart; det var noe i henne, en morsinstinkt. Kalven var i fare. Når han senket bolten, hørte hjorten bolten falle. Da han dro bolten over, klikket patronen inn i løpet fra magasinet. Og idet det klikket, snudde hun seg, så seg omkring og oppdaget jegeren.

I just had to bow my head. She looked. Do you think she run? No, sir. She seen the hunter; she looked at him for a moment, and she turned off, trying to find where that baby was. She wasn't a hypocrite. She was a mother. There was something in her, regardless of living or dying. Her baby was in trouble. And whether she died or not, she was going to find that baby.
I said, "Burt, you're not going to do that."
I seen him level up; I knowed within a second or two he'd blow that loyal heart of that mother plumb through the other side of her; that big one hundred and eighty grain mushroom bullet would blow her heart out on the other side.
I thought, "Burt, how can you be so mean to do a thing like that, blow that loyal heart of that mother, standing there with a real loyal heart? Even in the face of death, she didn't care. Her baby was in trouble, hunter shoot or not, she was going to find that baby. How could you be so cruel to do that?"

Jeg måtte bare bøye hodet. Hun så opp. Tror du hun løp? Nei, hun gjorde ikke det. Hun så jegeren, så på ham et øyeblikk, og deretter snudde hun seg bort for å finne babyen sin. Hun var ingen hykler; hun var en mor. Det var noe i henne, uansett om hun levde eller døde. Hennes baby var i fare, og uansett omkostninger, skulle hun finne barnet sitt.
Jeg sa: "Burt, du må ikke gjøre det."
Jeg så ham sikte, og jeg visste at i løpet av et sekund eller to ville han blåse den lojale hjertet til den moren ut gjennom den andre siden. Den store, to hundre og åtti grams kule ville rive hjertet ut på den andre siden.
Jeg tenkte: "Burt, hvordan kan du være så ond? Hvordan kan du blåse bort hjertet til en lojal mor, som står der med et virkelig trofast hjerte? Selv i møte med døden brydde hun seg ikke. Hennes baby var i fare, om jegeren skjøt eller ikke, hun skulle finne barnet sitt. Hvordan kan du være så grusom?"

He wasn't noticing me, he was lay … aiming down, and I knowed he was a shot. I just turned my back; I couldn't watch it being done. I started praying to myself, I thought, "Lord, don't let him to that. Don't let him kill that precious mother there; look what she's doing, walking out there hunting for her baby. It's a hypocritical deed to make her think that her baby's out there, and bring her out there, that loyal heart hunting her baby, and then blow her heart out of her. That's cruel." I said, "Don't let him do it, Lord."

Han la ikke merke til meg. Han lå og siktet, og jeg visste at han var en skarpskytter. Jeg snudde ryggen til; jeg kunne ikke se på. Jeg begynte å be stille for meg selv: "Herre, la ham ikke gjøre det. La ham ikke drepe den dyrebare moren der. Se hva hun gjør, går rundt og leter etter barnet sitt. Det er hyklersk å få henne til å tro at babyen er der ute, og få henne til å lete etter det trofast, for så å skyte henne. Det er grusomt." Jeg ba: "Ikke la ham gjøre det, Herre."

I waited and the gun never fired. I wondered what was the matter, and when I turned around, the gun was going like this, shaking. He looked around, those lizard eyes had changed. Big tears was rolling down his cheeks; he throwed the gun down on the ground, he grabbed me around the pants leg; he said, "Preacher, I've had enough of it." Said, "Tell me about that Jesus that you know so well." What was it? He seen something real. All the preaching I had done to him, all the songs that he'd heard… He's a deacon in the Baptist church up there now. What was the matter? When he seen something real, he seen something that wasn't hypocritical. He seen something was real put on a display.

Jeg ventet, men pistolen gikk aldri av. Jeg lurte på hva som var i veien, og da jeg snudde meg, så jeg at pistolen ristet. Han så rundt seg, og øynene hans hadde forandret seg. Store tårer trillet ned kinnene hans; han kastet pistolen på bakken, grep tak i buksebenet mitt og sa: "Forkynner, nå har jeg fått nok." Han sa: "Fortell meg om den Jesus du kjenner så godt." Hva var det? Han så noe ekte. All forkynnelsen jeg hadde gjort, alle sangene han hadde hørt… Nå er han diakon i Baptistmenigheten der oppe. Hva var det med saken? Da han så noe ekte, så han noe som ikke var hyklersk. Han så noe som var ekte satt på utstilling.

Jesus said, "If they hold their peace, the rocks will immediately cry out."
Brother, sister, people want to see something that's real. They want something that they can see that's genuine. And God's got it for you tonight. That's His beloved Son. Hear ye Him. He's the one who can give you that real genuine; not something, you say, "Well, a Christian ought to act like this," but a real display of real Christianity.
"This is My beloved Son; hear ye Him," said the Lord.

Jesus sa: "Om de tiger, skal steinene rope."
Bror, søster, folk ønsker å se noe ekte. De vil ha noe genuint og synlig. Gud har det for deg i kveld. Det er Hans elskede Sønn. Hør Ham. Han er den som kan gi deg det ekte og genuint; ikke noe du sier, "Vel, en kristen burde oppføre seg slik," men en ekte demonstrasjon av sann kristendom.
"Hør Ham," sa Herren.

Let us bow our heads just a moment for prayer. While you have your heads bowed, just a moment, I'm going to ask you a sincere question, and I want the sincerity of your heart. Now, just let the Holy Spirit and I alone look, if you will. Everyone praying.
How many of you in here would like to say to God, "Make me as much Christian for you, and give me the same love for you, that that old mother deer had for her fawn, regardless of what comes or goes?"
God bless you. God bless you. Oh, just look all over the building, up in the balcony, almost a hundred percent, hands up. Frankly, mine's up too.
God, will in me Thy will to do. Create in me, Lord, create in me a greater hunger. Create in me, and this church Your body, create in us the Spirit of Your sons and daughters. Make us real, Lord. Make us real. We love You, Father. Give us Your Spirit. We hear Him speaking to us night after night; we hear Him through the Bible as the pastor teaches us. We hear Him in His gifts as He speaks out showing Himself the same yesterday, today, and forever. God, give us that real loyal faith, that real loyal love that'll make us love You like that mother deer loved her baby.

La oss bøye hodene våre et øyeblikk for bønn. Mens dere har hodene bøyd, skal jeg stille dere et oppriktig spørsmål, og jeg ønsker at dere svarer med hjertets oppriktighet. La Den Hellige Ånd og jeg alene se, hvis dere vil. Alle ber.
Hvor mange av dere her ønsker å si til Gud: "Gjør meg like mye kristen for Deg, og gi meg den samme kjærligheten for Deg, som den gamle dådyrmor hadde for sin kalv, uansett hva som skjer eller kommer?"
Gud velsigne dere. Gud velsigne dere. Åh, bare se over hele bygningen, opp på balkongen, nesten hundre prosent, hender oppe. Ærlig talt, min hånd er også oppe.
Gud, la Din vilje skje i meg. Skap i meg, Herre, skap i meg en større lengsel. Skap i meg, og i denne menigheten, Din kropp, skap i oss Ånden av Dine sønner og døtre. Gjør oss ekte, Herre. Gjør oss ekte. Vi elsker Deg, Far. Gi oss Din Ånd. Vi hører Ham tale til oss kveld etter kveld; vi hører Ham gjennom Bibelen når pastoren underviser oss. Vi hører Ham i Hans gaver når Han viser Seg å være den samme i går, i dag og for alltid. Gud, gi oss den ekte lojale troen, den ekte lojale kjærligheten som får oss til å elske Deg slik den dådyrmoren elsket sitt barn.

Lord, bless Burt, tonight. He, perhaps, doesn't know I'm telling this story way over here in the West. I remember, Father, seeing him last year, how he held me and cried. Said, "You remember the deer, Billy?"
I said, "Yeah."
He said, "I seen something then that was real. And I knowed something had to create that. It was the God that you had been talking about."

Herre, velsign Burt i kveld. Han vet kanskje ikke at jeg forteller denne historien her borte i vest. Jeg husker, Far, at jeg så ham i fjor, hvordan han holdt meg og gråt. Han sa: "Husker du hjorten, Billy?"
Jeg svarte: "Ja."
Han fortsatte: "Jeg så noe da som var ekte, og jeg visste at noe måtte ha skapt det. Det var den Gud du hadde snakket om."

Heavenly Father, bless these who raised their hands. Create in them, Lord, the Spirit of God, a love that will believe every word that God said, that's willing to step regardless of what anything else, what a symptom says, what the doctor says. We're not downing him, Father; he's doing all he can do. But if he's give the patient up and says it has to die, God, may they step out with loyal love like that mother, say, "Live or die, my soul's thirsting after You, Lord, like the hart panteth for the water brook."
Grant it, Lord. Bless them. May they get the desire of their heart, for I commit them to Thee as the trophies of the message. In the Name of Jesus Christ, Thy Son.

Himmelske Far, velsign dem som rakte opp hendene. Skap i dem, Herre, Guds Ånd, en kjærlighet som vil tro hvert Ord Gud har sagt, som er villig til å stå fast uansett hva symptomer eller leger sier. Vi kritiserer ikke legene, Far; de gjør alt de kan. Men hvis de har gitt opp pasienten og sier at den må dø, Gud, la dem tre frem med lojal kjærlighet som den moren, og si: "Leve eller dø, min sjel tørster etter Deg, Herre, som hjorten skriker etter vannbæk."
Skjenk dette, Herre. Velsign dem. Må de oppnå ønsket i sitt hjerte, for jeg overgir dem til Deg som trofeer av budskapet. I Jesu Kristi, Din Sønns, Navn.

While we have our heads bowed. If there's any sinner in here, in the building, any sinners, that's never accepted Jesus as their personal Saviour, and you want to start right. Maybe you've said, "Well, someday I will start, but when I really become a Christian, I will really be a Christian." Bless your loyal heart. Now, is the time to start. Start it tonight. Won't you walk up here? Some sinner, boy or girl, man or woman, that doesn't know Jesus as their Saviour; they might belong to church. That's all right. I'd rather you belong to church and be a sinner, than to not go to church at all. You're doing well with what you're doing. But now, why not come and be a real Christian? Why not get that real love of God in your heart, that drives you to the post of duty, that the tutor might take message to the Father. Oh, He will take you out sometime, an angel will appear to you. He will put His robe of power upon you, and He will adopt you then by the adoption, give you power to work for Him. Will you come forward now, while we wait just a moment?

Mens vi bøyer våre hoder. Hvis det er noen syndere her i bygningen som aldri har akseptert Jesus som deres personlige Frelser, og dere vil starte riktig. Kanskje dere har sagt: "En dag skal jeg begynne, men når jeg virkelig blir en kristen, da skal jeg virkelig være en kristen." Må Herren velsigne deres lojale hjerter. Nå er tiden inne for å starte. Start i kveld. Vil dere komme frem? Noen syndere, gutter eller jenter, menn eller kvinner, som ikke kjenner Jesus som deres Frelser; dere kan tilhøre en menighet. Det er helt greit. Jeg vil heller at dere tilhører en menighet og er syndere, enn å ikke gå i menigheten i det hele tatt. Dere gjør det bra med det dere gjør. Men hvorfor ikke komme og bli en ekte kristen? Hvorfor ikke få den ekte kjærligheten fra Gud i hjertet deres, som driver dere til plikten, slik at veilederen kan bringe budskapet til Faderen. Åh, Han vil møte dere en gang, en engel vil vise seg for dere. Han vil ikle dere sin krafts kappe, og Han vil adoptere dere ved adopsjonen, gi dere kraft til å arbeide for Ham. Vil dere komme frem nå, mens vi venter et øyeblikk?

When we sing, if the brother will give us a little chord. All of us with our heads bowed, praying for the sinner, while we're waiting. There is a fountain filled with blood, drawn from Immanuel's veins, where sinner's plunged beneath the flood, loose all their guilty stains.
There is a fountain filled with blood
Drawn from Immanuel's….
(Will you walk forward here, stand here
at the altar, just a moment. Let us pray.)
And sinners…………….
Make me, Lord, a Christian like that mother deer was. She was a real… God bless you. Won't you come now with this man here? One man in this audience, coming out, deep conviction.
Lose all their guilty stains,
And sinners, plunged (Might be your last
opportunity, won't you come?) flood,
Lose all their guilty stains,
The dying thief rejoiced to see
That fountain in his day;
And there may I, though vile as he,
Wash all my sins away,
Washed all my sins away,
Wash all my sins away,
And there may I, though vile has he,
Wash all my sins away.

Når vi synger, kan broren gi oss en liten akkord. Alle med bøyd hode, bedende for synderen mens vi venter. "Det finnes en kilde fylt med blod, utvunnet fra Immanuels årer, hvor syndere stuper under flommen, mister alle sine skyldige flekker."
Det finnes en kilde fylt med blod
Utvunnet fra Immanuels….
(Vil du komme frem hit og stå ved alteret et øyeblikk? La oss be.)
Og syndere...
Gjør meg, Herre, til en kristen slik den mor-hjorten var. Hun var en ekte… Gud velsigne deg. Vil du ikke komme nå med denne mannen her? Én mann i dette publikum kommer frem med dyp overbevisning.
Mister alle sine skyldige flekker,
Og syndere, stupt (Kanskje din siste
mulighet, vil du ikke komme?) under flommen,
Mister alle sine skyldige flekker,
Den døende tyv gledet seg over å se
Den kilden i hans dager;
Og der kan jeg, om enn så uren,
Vaske bort alle mine synder,
Vasket bort alle mine synder,
Vaske bort alle mine synder,
Og der kan jeg, om enn så uren,
Vaske bort alle mine synder.