Døren Inne I Døren

Norsk tittel: Døren Inne I Døren
Original tittel: The Door Inside The Door
Dato: 1960-07-11
Sted: Klamath Falls, Oregon, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you very much, you may be seated. I certainly deem this a great privilege to be here on this Monday night and seeing this nice turn out of people hungering, thirsting for God.
I believe the Scripture said, "Blessed are they that do hunger and thirst after righteousness, for they shall be filled." And if God has given us that blessed promise, then the only thing that would keep us from being filled with everything that we thirst for, would be because we do not believe it. If we can just believe now that God will give us the very thing that we're here for, we will all go home tonight so happy and satisfied.
I'm so glad that He supplies our every need. He promised He would do that. Now, He never promised that He would supply our wants, but it was our needs that He would supply. I'm so glad of that, because there's many times that we want things that's not good for us.

Norsk:

Takk, dere kan sette dere. Jeg anser det som et stort privilegium å være her denne mandagskvelden og se så mange mennesker som hungrer og tørster etter Gud.
Skriften sier: "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli fylt." Hvis Gud har gitt oss dette løftet, er det eneste som kan holde oss fra å bli fylt med alt vi tørster etter, mangel på tro. Hvis vi bare kan tro at Gud vil gi oss det vi er her for, vil vi alle gå hjem i kveld glade og tilfredse.
Jeg er så glad for at Han dekker alle våre behov. Han lovet å gjøre det. Han lovet aldri at Han ville dekke våre ønsker, men våre behov. Jeg er så glad for det, fordi det er mange ganger vi ønsker ting som ikke er bra for oss.

I was just thinking of that the other day, when I was trying to shave with a straight razor. And my… I was very awkward with it; I had never undertaken it before. And my little boy, Joseph, was saying, "Daddy, let me do it, too." Five years old… And I thought now… And he cried because I wouldn't let him have the razor. But you see, I knew better than to do that.
And that's the way God is. Sometimes we think that we must have certain things, and we'd only hurt ourselves with it. So if we will just be submissive and humble, like little children before Him, God will supply what we have need of.
And if I being a father of flesh and of the earth, love my little boy enough not to let him have a straight razor, regardless of how much he cries for it, how much more does our heavenly Father know, though we cry for something that we think we have need of? But He promised us that all things would work together for good to them that love God. And, again it is written, "He will not withhold any good thing from them that walk upright before Him." Isn't that a promise?

Jeg tenkte på dette her om dagen mens jeg forsøkte å barbere meg med en barberkniv. Jeg var veldig klønete med det, siden jeg aldri hadde prøvd det før. Min lille gutt, Josef, sa: "Pappa, la meg gjøre det også." Han er fem år gammel. Han gråt fordi jeg ikke ville la ham få barberkniven. Men du skjønner, jeg visste bedre enn å gjøre det.
Slik er Gud også. Noen ganger tror vi at vi trenger visse ting, men vi ville bare ha skadet oss selv med dem. Hvis vi bare er underdanige og ydmyke som små barn foran Ham, vil Gud sørge for det vi trenger.
Hvis jeg, som en jordisk far, elsker min lille gutt nok til ikke å la ham få en barberkniv, uansett hvor mye han gråter for det, hvor mye mer vet ikke vår himmelske Far? Selv om vi gråter for noe vi tror vi trenger, har Han lovet at alt vil virke sammen til det gode for dem som elsker Gud. Og det står skrevet: "Han vil ikke holde tilbake noe godt fra dem som vandrer rettferdig foran Ham." Er ikke det et løfte?

So, I've always had a little slogan that I always give to people as: Do three things in life. First thing is do right; that's your duty to God. Think right; that's your duty to yourself; and you're bound to come out right. That's exactly right. You do right, and then think right. And as long as you are going right, you can't be going wrong.
When my boy, Billy, about fourteen years old… Before I sent him down to the Bible school, he was in a common school and did not have a very good background. And all the children, girls, boys smoking and carrying on… And one day I come into the house and sat down. And Billy was staying with his grandmother. And while the presence of the Lord was near, there was a vision: I seen my boy with a cigarette in his hand. That liked to killed me.

Jeg har alltid fulgt et lite slagord som jeg deler med andre: Gjør tre ting i livet. Først av alt, gjør det rette; det er din plikt overfor Gud. Tenk riktig; det er din plikt overfor deg selv, og da vil du lykkes. Det er helt riktig. Hvis du gjør det rette og tenker riktig, kan du ikke gjøre feil.
Da min sønn Billy, som var rundt fjorten år gammel… Før jeg sendte ham til bibelskolen, gikk han på en vanlig skole og hadde ikke den beste bakgrunnen. Mange av barna, både jenter og gutter, røykte og oppførte seg dårlig. En dag kom jeg inn i huset og satte meg ned. Billy bodde hos bestemoren sin. Da Herrens nærvær var sterkt, fikk jeg en visjon: Jeg så min sønn med en sigarett i hånden. Det nesten tok livet av meg.

So, after while, his bicycle stopped out front, and he came in and said, "Hello, dad," and run, threw his arms around me.
I took him in my hands, and I said, "Billy, when did you start this?"
He said "What, daddy?"
I said, "Smoking."
He said, "I don't…"
I said, "Don't tell me. You do smoke, Billy."
He started crying. I couldn't keep from it. I went out to the bathroom; I sat down out there, and I cried like a baby. I thought, "His mother in glory and last thing she said to me, 'Take care of Billy.' And here I've tried to put the example before him and to see him do a thing like that," it almost killed me.

Etter en stund stoppet sykkelen hans utenfor, og han kom inn og sa: "Hei, pappa," og løp mot meg, kastet armene rundt meg.
Jeg tok ham i hendene og sa: "Billy, når begynte du med dette?"
Han svarte: "Hva, pappa?"
Jeg sa: "Røyking."
Han sa: "Jeg gjør ikke..."
Jeg sa: "Ikke prøv å lure meg. Du røyker, Billy."
Han begynte å gråte. Jeg kunne ikke holde tårene tilbake. Jeg gikk ut på badet, satte meg ned der og gråt som et barn. Jeg tenkte: "Hans mor i herligheten, og det siste hun sa til meg var 'Ta vare på Billy.' Og her har jeg prøvd å sette et eksempel for ham, og nå ser jeg ham gjøre noe slikt," det knuste meg nesten.

So I took him out on the walk. I said, "Son, you're coming away from there right now. I'm going to send you to Bible school, no matter how lonesome you get." And so I said, "I want you to stretch out your arms like this."
And he did. He said, "What's the matter?"
I said, "This is left and this is right. Now, you cannot be going both ways the same time. You're in a shape of a cross." And I said, "As long as you're going right, you may think you're going wrong; but you've got to come out right. You can't go east and west at the same time. You can't be doing right and wrong at the same time."
Sometimes people are going wrong, thinking they're doing right; but it'll wind up wrong. So always think right, do right, and you'll come out right; you just got too. That's exactly. Do right; that's your duty to God. Think right; know that you've got to come out right; and you will come out right.

Så jeg tok ham med på en spasertur. Jeg sa, "Sønn, nå må du bort derfra. Jeg skal sende deg til bibelskole, uansett hvor ensom du blir." Og så sa jeg, "Jeg vil at du skal strekke ut armene dine slik."
Han gjorde det og spurte, "Hva er galt?"
Jeg svarte, "Dette er venstre og dette er høyre. Du kan ikke gå begge veier samtidig. Du er i formen av et kors." Og jeg la til, "Så lenge du går riktig vei, kan det føles som om du går feil vei; men du må ende opp riktig. Du kan ikke gå øst og vest samtidig. Du kan ikke gjøre både rett og galt samtidig."
Noen ganger går folk feil vei, mens de tror de gjør rett; men det vil ende feil. Så tenk alltid riktig, gjør det riktige, og du vil ende opp riktig; du må bare det. Det er akkurat slik det er. Gjør rett; det er din plikt overfor Gud. Tenk rett; vit at du må ende opp riktig; og du vil ende opp riktig."

Then I always had a little slogan I said to the people that I married. You see the young couple, and they come up before me, I always think of Christ and His bride, that great wedding supper that we're all anxious to attend. And to see them there, their young youth; and their bright eyes, as they're standing there to take this vow to bind them through life's journey.
Always say to them something like this: "Now, you want to be happy, and you cannot be happy without Christ. There's no home happy without Christ." I just want you to show me one. You have some make-belief, but you can't be happy without Christ. No, you're just … you're painting a fire.
Like a person pretending to be a Christian… How can you get warm by a fire that's been painted? Painted fire won't warm. It takes real fire to warm.

Jeg har alltid hatt et lite slagord jeg sier til de parene jeg vier. Når jeg ser det unge paret komme opp foran meg, tenker jeg alltid på Kristus og Hans brud, og den store bryllupsmiddagen som vi alle lengter etter å delta i. Å se dem der, deres ungdommelighet og strålende øyne, mens de står der for å avlegge løftet som skal binde dem gjennom livets reise.
Jeg sier alltid noe som dette til dem: "Nå, dere ønsker å være lykkelige, og dere kan ikke være lykkelige uten Kristus. Det finnes ingen hjem som er lykkelige uten Kristus." Vis meg ett hjem som er lykkelig uten Kristus. Du kan ha noe som ligner på lykke, men du kan ikke være virkelig lykkelig uten Kristus. Nei, da bare maler du en flamme.
Som en person som later som om han er en kristen … Hvordan kan du bli varm av en flamme som er malt? Malt flamme gir ingen varme. Det krever ekte flamme for å varme.

We can read back and see what the Holy Ghost done on the day of Pentecost. That was on Pentecost two thousand years ago. If that same fire doesn't bring the same results today, what good does a historical God do us, if He isn't the same God today?
It's like feeding your canary bird vitamins to make good strong wings and feathers, and put him in a cage. What good does his wings do him, see. If you're not going to preach the full Gospel, and believe everything, and receive the Holy Ghost like it was then, what good does it do to have a Bible, if He isn't the same God? See, He's got to be the same, or it doesn't do no good to go to school and learn theology and things, if you want to place Him back as a historical God. He's the same tonight.

Vi kan lese tilbake og se hva Den Hellige Ånd gjorde på pinsedagen for to tusen år siden. Hvis denne samme ilden ikke gir de samme resultatene i dag, hva gagner en historisk Gud oss, hvis Han ikke er den samme Gud i dag?
Det er som å gi kanarifuglen din vitaminer for å få sterke vinger og fjær, og så sette den i et bur. Hva hjelper vingene den da? Hvis vi ikke skal forkynne hele Evangeliet, tro på alt og motta Den Hellige Ånd slik det var da, hva er poenget med å ha en Bibel, hvis Han ikke er den samme Gud? Han må være den samme, ellers hjelper det ikke å gå på skole og lære teologi, hvis du vil plassere Ham som en historisk Gud. Han er den samme i kveld.

And I always tell my young couples like this: that happiness does not consist of how much of the world's goods you own, but how contented you make yourself with the portion that's allotted to you. That's right too.
I've seen couples that didn't have nothing. I married a couple here some years ago. I don't know how they ever asked me to marry them, but the boy was a friend of mine. His father worked the public service company with me, very sharp, intelligent-looking young man, and he married a millionaire's daughter. The door knobs was fourteen carat in their home. And I had to practice the ceremonies so long, going back in there, and throwing rice and stuff, and kneeling on a silk pillow. And oh, such a ceremony…

Jeg forteller alltid unge par dette: lykke består ikke av hvor mye av verdens goder du eier, men hvor fornøyd du gjør deg selv med den delen som er tildelt deg. Det er riktig.
Jeg har sett par som ikke hadde noe. For noen år siden viet jeg et par. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de ba meg vie dem, men gutten var en venn av meg. Hans far jobbet i det offentlige tjenesteverket sammen med meg. Han var en intelligent, skarp ung mann, og han giftet seg med en millionærs datter. Dørhåndtakene i deres hjem var av fjorten karat gull. Jeg måtte øve på seremonien lenge, kaste ris og andre ting, og knele på en silkepute. Å, for en seremoni…

But when I married them, about three months later, my brother said to me, he had a couple that was going to get married, only the boy didn't have enough money to get married on. He had a girl, but he didn't have the money to pay the preacher. And he said, "Well, my brother never charged nobody for nothing."
You know, I'm fifty-one years old, been in ministry thirty-one years, and never took a offering in my life. Never took a off… Don't never intend to. So, I just don't do it. It's got to be done. But I just… Whatever anybody gives me anything, all right; if they don't, it's all right anyhow. He can rain food out of heaven, so I just let it go like that. I just believe Him. I've never missed any meals; I've postponed some, but I haven't missed any as yet. But it's always been nice to know Him.

Da jeg viet dem, sa broren min til meg omtrent tre måneder senere at han hadde et par som skulle gifte seg, men gutten hadde ikke nok penger til å betale forkynneren. Han hadde en jente, men ikke råd. Han sa: "Min bror tar aldri betaling for noe som helst."
Jeg er femtién år gammel og har vært i tjenesten i trettién år, og har aldri tatt opp en kollekt i mitt liv. Aldri tatt en kollekt... og har ingen intensjoner om å gjøre det. Jeg gjør det bare ikke. Det må gjøres, men jeg... Uansett hva noen gir meg, er det greit; hvis de ikke gir noe, er det også greit. Han kan la mat regne fra himmelen, så jeg lar det være slik. Jeg tror på Ham. Jeg har aldri gått glipp av et måltid; jeg har utsatt noen måltider, men aldri gått glipp av noen. Det er alltid godt å kjenne Ham.

So when this young couple come down, I looked at that boy standing there. During the time of that depression, he… Old washed-out pair of trousers, and an old shirt, one collar, piece of collar buttoned higher than the other… Hair cut, needed it bad. That little girl had hitched-hiked from Indianapolis down; her little feet was on the ground. I felt like buying that child a pair of shoes. Very pretty little girl…
I said, "Where you going to take her, son?"
He had an old boxcar down on the river, where there used to be an old Dial Ironworks, where they used to… They do the puddling there. Why, he was going to go down there and live in this boxcar.
And I said, "What are you going to do if this job runs out? You haven't got nothing; you don't even have nothing to eat?"
She said, "I will love him just the same." That's right; that's it.

Da dette unge paret kom ned, så jeg på gutten som sto der. I løpet av depresjonen hadde han på seg et gammelt, utslitt par bukser og en gammel skjorte med en krageknapp festet høyere enn den andre. Håret hans trengte sårt en klipp. Den lille jenta hadde haiket fra Indianapolis, og føttene hennes var slitne. Jeg ønsket å kjøpe henne et par sko. En veldig vakker liten jente...
Jeg spurte, "Hvor skal du ta henne, sønn?"
Han hadde en gammel godsvogn nede ved elven, der det tidligere lå et gammelt støperi. Han planla å bo i denne godsvognen.
Jeg sa, "Hva skal du gjøre hvis dette arbeidet opphører? Du har ingenting, ikke engang noe å spise?"
Hun svarte, "Jeg vil elske ham like mye uansett." Det er riktig; det er det som teller.

Well, one day I went down, going to visit my friends that lived on Silver Hills. Herman, I knew him real well, Herman Holtz, a very good friend mine, he married E. B. Knight's daughter. And they had a nice home; he didn't have to work no more, just had it made, because they had plenty of money, run the big sand companies and things on the river and so forth.
And I went up there to see him just at the right time, I suppose. One was sitting in one corner and the other in the other, fussing. And they had been out to a dance the night before, some party, and there'd been some man had danced with her, and made her angry … or, him angry. And so there it was; they was fussing.

En dag dro jeg nedover for å besøke vennene mine som bodde på Silver Hills. Herman Holtz, en veldig god venn av meg, kjente jeg godt. Han giftet seg med datteren til E. B. Knight. De hadde et fint hjem, og han trengte ikke å jobbe mer. De hadde god økonomi og drev store sandfirmaer og lignende langs elven.
Jeg kom dit på rett tidspunkt, antar jeg. Den ene satt i ett hjørne og den andre i et annet, og de kranglet. De hadde vært på en dans kvelden før, på en fest, og en mann hadde danset med henne, noe som hadde gjort ham sint. Så der var de, kranglet.

And when I come up on the porch, you know what they done? Run grab one another's hands, and come up to the door, and said, "Hello, Brother Branham." Now, that's painted fire. That don't last. That's no good.
I said, "I'm glad to see you all." I said, "Are you happy?"
"Oh, yes dear, aren't we?"
I knew right then; I'd done heard them when I come around the house, see. I knew they were fussing. Well, they went on and you could see it wasn't right, the spirit didn't feel right.
One day, I thought I'd find out what become of this couple I'd married and lived in a boxcar. So I was working for the public service company; I was a lineman there for seventeen years. I went out on the river and kind of played the part of a hypocrite, put my spurs on and safety, and went walking down along the river like I was watching poles.

Da jeg kom opp på verandaen, vet du hva de gjorde? De løp og tok hverandre i hendene, kom opp til døren og sa: "Hallo, Bror Branham." Dette er falsk varme. Det varer ikke. Det er ikke noe bra.
Jeg sa: "Det er hyggelig å se dere alle." Jeg spurte: "Er dere lykkelige?"
"Å ja, kjære, er vi ikke?" svarte de.
Jeg visste med en gang; jeg hadde hørt dem da jeg kom rundt huset, skjønner du. Jeg visste at de hadde kranglet. Det var tydelig at noe ikke stemte, ånden føltes ikke riktig.
En dag tenkte jeg at jeg skulle finne ut hva som hadde blitt av dette paret jeg hadde viet, og som bodde i en jernbanevogn. Jeg jobbet for det offentlige serviceselskapet; jeg var linjemontør der i sytten år. Jeg gikk ut til elven og spilte litt skinnhellig, tok på meg sporer og sikkerhetsbeltet, og gikk langs elven som om jeg inspiserte stolpene.

I slipped up, and I seen his old Chevrolet out there with the headlights wired on with bailing wire. And I went up towards the door. I heard them talking. And he'd got him a job off the PWA, or ever what it was, they worked on there. And he was working at some lumber company up there making about eight or ten dollars a week. That was pretty good money.
And so they had taken that old box car and had put newspapers up and tacky buttons. Who knows what a tacky button is? What part of Kentucky you from, son? Take cardboard, and put a tack in it, and just push it in the wall, see. And paper and newspapers…
He had brought down some old boxes, and they'd had a table made out of it. But, brother, if I ever found a heaven on earth, it was. She was sitting on his lap. He had his old hat out, mashed the top of it in, had poured his pay check out. And they had so much laying here for food, and so much for the insurance, and so much for here.
He said, "Honey, I want to get you that dress so bad. I believe it was about a dollar and a quarter, something like that."
She said, "But, honey, I appreciate that." One arm around him like that…
And he looked up at her. And I was standing there like a hypocrite watching, you know. And, so, they begin to count this money out, and they didn't have enough to go all the way around.
And he said, "Well, I worked till… I've been trying so hard. The little dress hangs in the window up there, it's a dollar and a quarter. Couldn't we just let the insurance go or something?"
She said, "No, honey, I appreciate it." Oh, he put his arms around her.
And I stood there and turned around this way and looked up on top of the hill, and I could see the home of the other, the steeples on top of the house. I thought, "Which is the rich man? Which one would you want to take, Billy, if you were going to take your choice?" Let me have a real true wife, one that loves me. Let me live down here in a boxcar. For I tell you, happiness and contentment money cannot buy. Money cannot buy love. That's the real things.

Jeg gjorde en feil og så den gamle Chevrolet-en hans ute med frontlysene festet med hesjevaier. Jeg gikk mot døren og hørte dem prate. Han hadde fått seg en jobb gjennom PWA, eller hva det enn het, og jobbet på et sagbruk hvor han tjente rundt åtte til ti dollar i uken. Det var ganske bra med penger.
De hadde tatt en gammel godsvogn, dekket den med aviser og festet dem med knapper. Vet noen hva en knapp er? Hvor i Kentucky er du fra, gutt? De tok papp og festet det med en stift på veggen. Han hadde brakt med seg noen gamle kasser og laget et bord av dem. Men, bror, hvis jeg noen gang fant et himmelrike på jorden, var det der. Hun satt på fanget hans, og han hadde hatt på hodet, med toppen trykket inn, og hadde tømt ut lønningsposen. De hadde så mye avsatt til mat, så mye til forsikring, og så mye til annet.
Han sa: "Kjære, jeg vil så gjerne kjøpe den kjolen til deg. Jeg tror den kostet omtrent en dollar og en kvart."
Hun svarte: "Men, kjære, jeg setter pris på det," med en arm rundt ham.
Han så opp på henne, og jeg sto der som en hykler og kikket. De begynte å telle penger, men hadde ikke nok til alt.
Han sa: "Jeg har jobbet så hardt. Den lille kjolen henger i butikkvinduet, den koster en dollar og en kvart. Kan vi ikke bare droppe forsikringen eller noe?"
Hun svarte: "Nei, kjære, jeg setter pris på det." Han tok armene rundt henne.
Jeg snudde meg og så opp på toppen av bakken hvor jeg kunne se hjemmet til de andre, med spirene på toppen av huset. Jeg tenkte: "Hvem er den rike mannen? Hvem ville du valgt, Billy, hvis du skulle velge?" La meg få en ekte, trofast kone som elsker meg. La meg bo i en godsvogn. For jeg sier deg, lykke og tilfredshet kan ikke kjøpes for penger. Penger kan ikke kjøpe kjærlighet. Det er de virkelige tingene.

Well, here I go talking. The first thing the time will be gone. And let us bow our heads just a moment and speak to the Lord now.
Our precious, heavenly Father, we approach the shadows of Thy mercy in the name of the Lord Jesus, knowing this, that He has promised us that we could have an interview with You at any time and be sure that we would receive it, if we would come in His name. Therefore, Lord, we have no righteousness, no name. There's not anything that we possess in this life, or know of, here on earth that we could approach Thy throne, only through Jesus' name. And we come humbly, Lord, offering to Thee the adoration of our hearts for sending Him to the earth, that we might have this great avenue to enter into Thy presence by the shed blood at Calvary, and would have the assurance that You'll hear our prayer.

Nå begynner jeg å snakke. Tiden vil snart gå. La oss bøye hodene våre et øyeblikk og henvende oss til Herren nå.
Vår dyrebare, himmelske Far, vi nærmer oss skyggen av Din nåde i Herrens Jesu navn, vel vitende om at Du har lovet oss at vi kan ha en samtale med Deg når som helst og være sikre på at Du vil høre oss, hvis vi kommer i Hans navn. Derfor, Herre, har vi ingen egen rettferdighet, ingen egne fortjenester. Det er ingenting vi eier i dette livet, eller kjenner til her på jorden, som gir oss tilgang til Din trone, annet enn Jesu navn. Og vi kommer ydmykt, Herre, og tilbyr Deg vår hjertes tilbedelse for at Du sendte Ham til jorden, slik at vi kan ha denne store muligheten til å tre inn i Din nærhet gjennom blodet som ble utgytt på Golgata, og ha forsikringen om at Du vil høre vår bønn.

We thank Thee, most holy Father, for all that Thou hast been to us in this meeting so far. We have seen Your great mighty hand go down into the audience and convince sinners that they were wrong, see them come to the altar in penance and accept Thee as their only Saviour and Lord. We have seen those, Lord, who were sick and afflicted, leave the building well, rise up out of the wheelchairs and walk away. We are grateful to Thee, heavenly Father, for these things.
Then we have seen Thy Holy Spirit anoint this audience, till there would not be one secret in a heart but what You would make known, bringing to pass the very words that He promised that would take place. Oh, our Father, be merciful to us unworthy creatures. We cannot express to Thee, Lord, the way that we wish to. How we love Thee and appreciate Thee for these things.

Vi takker Deg, hellige Far, for alt Du har vært for oss i dette møtet så langt. Vi har sett Din mektige hånd strekke seg ned i salen og overbevise syndere om deres feil, sett dem komme til alteret i anger og akseptere Deg som deres eneste Frelser og Herre. Vi har sett de syke og lidende forlate bygningen friske, reise seg fra rullestolene og gå bort. Vi er takknemlige til Deg, himmelske Far, for disse tingene.
Vi har også sett Din Hellige Ånd salve denne forsamlingen, slik at ingen hemmelighet i et hjerte forble ukjent, og oppfylle de ordene som Han lovet skulle skje. Å, vår Far, vær barmhjertig mot oss uverdige skapninger. Vi klarer ikke å uttrykke for Deg, Herre, på den måten vi ønsker. Hvor vi elsker Deg og setter pris på Deg for disse tingene.

Knowing that in this dark hour of the closing scenes of the world's history, when men are confused, and people are running from church to church and from place to place, changing letters and packing them from place to place, and yet we've found that abiding, resting place in God.
How we thank Thee for the Holy Spirit that gives us comfort in this hour. And we pray, Father, that He will abide with us forever, as the shadows are lengthening out and we know the sun is setting on civilization.
God, we would pray now for this great nation of ours, that's in the time of the changing of presidents. It might seem like a light thing, but, God, it might change the destination of this nation. O Lord, Thou Who could choose the prophets and anoint the kings, we pray that Your Holy Spirit will anoint the right man for us in this hour. Grant it, Lord. Where the great rallies are going on on both parties… Father, we realize that You're not interested in parties; it's men that You can trust. So I pray, Father, that somewhere along that they'll choose the right man for the hour.
We know that the hour has to come when the wrong man will be chosen, too. So we pray, Father, that You'll give us a little more time to bring in the lost. May, if there be any of those here tonight, seeing the shadows lengthening out, may they come sweetly to the Lord Jesus and be saved. Heal the sick and afflicted. Strengthen the church. For we ask it in His name. Amen.

I denne mørke timen av historiens avsluttende scener, når menneskene er forvirret, og folk løper fra menighet til menighet og fra sted til sted, bytter brev og flytter dem rundt, har vi funnet vår varige og hvilende plass i Gud. Vi takker Deg for Den Hellige Ånd som gir oss trøst i denne timen. Vi ber, Far, at Han vil bli hos oss for alltid, ettersom skyggene blir lengre og vi vet at solen er i ferd med å gå ned over sivilisasjonen.
Gud, vi ber nå for vårt store land, som er i en tid med presidentskifte. Det kan virke som en liten ting, men, Gud, det kan endre nasjonens skjebne. Å, Herre, Du som kunne velge profetene og salve kongene, vi ber om at Din Hellige Ånd vil salve den rette mannen for oss i denne timen. Gi oss dette, Herre. Midt i de store rallyene på begge sider… Far, vi innser at Du ikke er interessert i partier, men i menn Du kan stole på. Så jeg ber, Far, at de vil velge den rette mannen for tiden.
Vi vet at timen må komme når feil mann også vil bli valgt. Derfor ber vi, Far, om at Du gir oss litt mer tid til å bringe inn de fortapte. Hvis noen her i kveld ser skyggene bli lengre, må de komme søtt til Herren Jesus og bli frelst. Helbred de syke og lidende. Styrk menigheten. For vi ber om dette i Hans navn. Amen.

Brother Borders, that read the Scripture just a few moments ago… Sometimes I read it myself, and I thought tonight that I'd have Brother Borders to read it for me, Revelations the 3rd chapter, the 14th verse and the continuing of that chapter.
For after they read the Scriptures then the song begin to sing when I gripped the hands of Brother Mercier standing behind there.
He said, "Why did you do that?"
I said, "Listen at the song."
He said, "I see what you mean. Only believe; just believe what's being wrote."
This message is a message to this church age, the Laodicean church age, which was a lukewarm church age. Now, I'm trusting God tonight to draw from the text that I shall choose being the 20th verse. From this text, I want to say this, that is says, "Behold I stand at the door and knock: if any man will hear My voice and open unto Me, I will come into Him and sup with Him and he with Me." I want to take the subject there of "The Door
Inside The Door."

Bror Borders leste fra Skriften for noen få øyeblikk siden. Noen ganger leser jeg selv, men i kveld valgte jeg at Bror Borders skulle lese for meg, fra Åpenbaringen, kapittel 3, vers 14 og fortsettelsen av kapitlet.
Etter at han hadde lest Skriften, begynte sangen å spille mens jeg tok Bror Merciers hånd der bak. Han spurte: "Hvorfor gjorde du det?"
Jeg svarte: "Hør på sangen."
Han svarte: "Jeg forstår hva du mener. Bare tro; bare tro det som er skrevet."
Dette budskapet er til denne menighetens tidsalder, Laodikea-tidsalderen, som var en lunken menighet. Nå stoler jeg på Gud i kveld for å trekke fra teksten som jeg har valgt, nemlig vers 20. Fra denne teksten ønsker jeg å si dette: den sier, "Se, Jeg står for døren og banker: om noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg." Jeg vil ta utgangspunkt i emnet "Døren innenfor døren."

Now, this is rather an unusual scene. And it's an unusual text. But you know, God is unusual. God does things in an unusual way, at an unusual time, in an unusual place, sometimes to unusual people. God is unusual; He does the unexpected many times.
And then we might say again to an audience here of several hundred people, "Isn't that kind of a small text to make: 'The Door in the Door,' choose about seven words out of one of the verses?"
Well, it isn't the quantity of anything that counts; it's the quality that counts.

Dette er en litt uvanlig situasjon og en uvanlig tekst. Men dere vet, Gud er uvanlig. Han handler på uvanlige måter, på uvanlige tidspunkter, på uvanlige steder og noen ganger med uvanlige mennesker. Gud er uvanlig; Han gjør ofte det uventede.
Og så kan vi kanskje si til en forsamling her på flere hundre mennesker: "Er ikke det en litt liten tekst å bruke: 'Døren i Døren', velge omtrent syv ord fra ett av versene?"
Vel, det er ikke mengden som teller; det er kvaliteten som teller.

Sometime ago, there was a little story I heard of a little boy that was searching up in the attic. And in an old trunk, he found a postage stamp, a little, bitty, fellow, yellow with age. And the little fellow had ice cream on his mind. So he had a stamp collector down the street that he rushed down to sell the postage stamp to, thought he'd get five cents, the purchase of an ice cream cone.
When the collector put it under the glass and looked at it, he said, "I will give you a dollar bill." Well, the transaction of business was closed right quickly, because he was glad to get this dollar. Way down the street he went with several cones of ice cream dreaming in his mind.
Later on, I understand that this collector sold this stamp for five hundred dollars. And then it went from that to hundreds and hundreds of dollars. And I forget now what that stamp is worth. The paper that it was wrote on was not even worth picking up. It wasn't the paper; it was what was on the paper that counted.

For en tid tilbake hørte jeg en liten historie om en gutt som lette på loftet. I en gammel kiste fant han et frimerke, et lite, gulnet av alder. Gutten hadde is på hjernen og løp ned gaten til en frimerkesamler for å prøve å selge frimerket, i håp om å få fem øre, nok til å kjøpe en iskrem.
Samleren undersøkte frimerket nøye og sa, "Jeg vil gi deg en dollar." Den handelen ble raskt ferdigstilt, og gutten var strålende fornøyd med å få en dollar. Han gikk nedover gaten med flere iskrem i tankene.
Senere solgte samleren dette frimerket for fem hundre dollar. Prisen steg videre til flere hundre dollar. Jeg husker ikke nøyaktig hva frimerket er verdt nå. Papiret som frimerket var på, var ikke engang verdt å plukke opp. Det var ikke papiret som var verdifullt; det var hva som var på papiret som hadde betydning.

And it isn't the size of my text tonight; it's not the value of the paper that it's written on; it's what it is that's wrote on the paper. It's the Word of the living God, an offer of pardon. A pardon. It's a pardoning. The Word is pardoning to every man, or woman, or boy, or girl that will receive it.

Det er ikke lengden på min tekst i kveld, og det er ikke verdien av papiret det er skrevet på; det er innholdet som er skrevet på papiret. Det er Ordet fra den levende Gud, et tilbud om tilgivelse. En tilgivelse. Det er en tilgivelse. Ordet gir tilgivelse til enhver mann, kvinne, gutt eller jente som vil motta det.

Some years ago in the civil war, or the revolutionary, one, it was… I believe it was the time of Abraham Lincoln; it was, that there was a soldier that had done a violence. And he had run away in time of battle, shirked his line of duty. And they caught the man. And they tried him before the courts and found him guilty. And the sentence was to be shot by a firing squad.
And there was a man who had thought so much of this young fellow; he was a nervous, upset boy. And when the old muskets and cannons begin to fire, he just run, because he was scared to death. But he had shirked his duty, and he was going to be killed. In a certain day his execution was set.
And a friend of his went to the president of the United States, the gracious Abraham Lincoln. And good, old Abe, as he was entering into a hotel room, this friend run to him and he said, "Mr. Lincoln." And he said, "I know you to be a Christian man. You're the commander in chief of the army. And this certain man is guilty of what they've tried him for. But his conditions, he was scared. He's a good man. And I know you don't believe in taking a man's life. With your word on a piece of paper, his life will be spared. Even if he has to stay in federal prison, don't let him be killed. He was a good boy. I knowed him; raised up in the neighborhood with him."

Under den amerikanske borgerkrigen, rundt tiden til Abraham Lincoln, var det en soldat som hadde begått en alvorlig forseelse. Han hadde rømt fra slagmarken og unnlatt å utføre sin plikt. De fanget mannen, dømte ham i retten og fant ham skyldig. Straffen var henrettelse ved skyting.
En mann som brydde seg mye om denne unge soldaten, mente at han var en nervøs og oppskaket gutt. Da muskettene og kanonene begynte å skyte, stakk han av i ren frykt. Selv om han hadde forsømt sin plikt, var hans henrettelse bestemt til en bestemt dag.
En venn av soldaten oppsøkte USAs president, den nådige Abraham Lincoln. Da Lincoln var på vei inn på et hotellrom, løp denne vennen mot ham og sa: "Mr. Lincoln, jeg vet at De er en kristen mann og øverstkommanderende for hæren. Denne mannen er skyldig i det han er dømt for, men han var skremt. Han er en god mann, og jeg vet at De ikke tror på å ta en manns liv. Med Deres underskrift på et papir kan livet hans bli spart. Selv om han må sitte i føderalt fengsel, la ham ikke bli drept. Han var en god gutt; jeg kjente ham, han vokste opp i nabolaget mitt."

Good, old Abe got him a piece of paper and wrote just a couple of words across there, "Pardon this man, Abraham Lincoln."
Oh, the boy rushed back to the prison cells and he showed his friend. He said, "You are freely pardoned."
He said, "Don't make fun of me, knowing I'm to die in the morning."
He said, "Here is the president of the United States, the commander in chief. He signed your pardon."
And the boy looked at it, said, "That's just a piece of paper. There's nothing to it. You're trying to make my death more miserable than it ever was intended for it to be. I will not receive it."
And he walked back behind the cell and refused to look at the paper anymore, because he said, "If Mr. Lincoln would've signed my pardon, it would've had all the letterhead and so forth and his seal upon it and so forth. So, therefore, I will not receive it, because it's only a mockery."
The next morning the man died before a firing squad. Now, what's going to happen? There's a commander in chief of the army says that this man is pardoned, and now he's shot by a firing squad. Now, what are we going to do? It was tried in the federal courts of our nation, and here was the verdict of the Supreme Court or the federal court. It said, "A pardon is not a pardon, unless it be received as a pardon."

Den gode, gamle Abe fikk seg et stykke papir og skrev noen få ord: "Benåd denne mannen, Abraham Lincoln." Gutten skyndte seg tilbake til fengselscellene og viste det til sin venn. Han sa: "Du er benådet."
Vennen svarte: "Ikke gjør narr av meg, jeg skal dø i morgen tidlig."
Han sa: "Her er presidenten i USA, øverstkommanderende. Han har undertegnet din benådning."
Gutten så på papiret og sa: "Det er bare et stykke papir. Det betyr ingenting. Du prøver bare å gjøre min død verre enn den allerede er. Jeg aksepterer det ikke."
Han gikk tilbake til cellen og nektet å se på papiret igjen. Han sa: "Hvis Mr. Lincoln hadde signert min benådning, ville det hatt hans brevpapir og segl. Derfor vil jeg ikke akseptere det, fordi det bare er en spøk."
Neste morgen ble mannen henrettet ved skyting. Hva skjer nå? Øverstkommanderende hadde benådet denne mannen, men han ble skutt av en eksekusjonspelotong. Hva gjør vi? Saken ble prøvd i de føderale domstolene, og her var høyesteretts kjennelse: "En benådning er ikke en benådning, med mindre den blir akseptert som en benådning."

Therefore, this Word tonight is a pardon to everyone that will receive it. But if you do not want to receive it, it is not a pardon. "Behold I stand at the door and knock: if any man will hear My voice and open unto Me, I will come into him." What an invitation!
There is a famous painting. I forget the Greek artist that painted it. Many of you might know the artist's name. But he'd spent a lifetime painting the picture of Christ at the door knocking.
All great pictures before they could be famous pictures, they had to pass the critics. And when the critics was criticizing or trying to find something to criticize the picture, one critic said to him, "Sir, your painting is a great painting. It shows that Christ has the light in His hand, as He comes in darkness to the sinner. He's coming at nighttime; there's nothing I could say about that. For that's when He comes to a man, is when he's in darkness. And the expression on His face as He knocks at the door with a expectation of hearing someone on the inside respond to His voice or His knock…" And said, "It's all beautifully drawn and illustrated here." But said, "There's one thing that I must say that you forgot." He said, "How would He be able to enter? You have no latch on the door."
And the painter said, "Is that your criticism?"
He said, "It is."
He said, "Sir, I painted the picture this way." He said, "You see, this is a different kind of a door. The latch is on the inside."

Derfor er dette Ordet i kveld et nådebrev til alle som vil motta det. Men hvis du ikke vil ta imot det, er det ikke et nådebrev. «Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg komme inn til ham.» For en invitasjon!
Det finnes et kjent maleri. Jeg husker ikke den greske kunstneren som malte det. Mange av dere kjenner kanskje kunstnerens navn. Han brukte hele sitt liv på å male bildet av Kristus som banker på døren.
Før store kunstverk kan bli berømte, må de godkjennes av kritikerne. Da kritikerne vurderte eller prøvde å finne noe å kritisere ved maleriet, sa en av dem til kunstneren: «Hr., maleriet ditt er flott. Det viser at Kristus har lyset i Sin hånd, idet Han kommer i mørket til synderen. Han kommer om natten; det kan jeg ikke si noe på, for det er da Han kommer til et menneske, når det er i mørke. Uttrykket i ansiktet Hans når Han banker på døren, med en forventning om at noen på innsiden skal svare på Hans stemme eller bank… Det er fantastisk avbildet.»
Men sa, «Det er én ting du har glemt. Hvordan skal Han kunne komme inn? Du har ikke noe lås på døren.»
Og maleren svarte: «Er det alt du har å kritisere?» Kritikeren sa ja. Da svarte maleren: «Hr., jeg malte bildet slik med vilje. Du forstår, dette er en spesiell dør. Låsen er på innsiden.»

That's the way it is. Christ cannot by His own will open the door and come in. He can only knock, and then you open the door. The latch is up to you. He can knock, but you have to open. So that's the way it is.
And then when we think of a man knocking at a door… It's no unusual thing. The thing, the main part that counts, is not the man knocking at the door; it's the importance of the man at the door. Many people knock at doors every day. But the importance of the man… And a person knocking is… What's he doing anyhow? He's trying to… Maybe he has a message for you; or maybe he wants you to do something for him; or maybe you have something that he wants. There's some reason he's trying to gain entrance, trying to get your attention, trying for you to open up to get an audition with you, trying to talk with you just a little while. And there's been many knocks on many doors by many great men.

Slik er det. Kristus kan ikke åpne døren og komme inn på egen hånd. Han kan bare banke, og så må du åpne døren. Det er opp til deg å løfte slåen. Han kan banke, men du må åpne. Slik er det.
Når vi tenker på en mann som banker på en dør, er det ikke noe uvanlig. Det som teller mest, er ikke mannen som banker, men viktigheten av mannen ved døren. Mange mennesker banker på dører hver dag. Men det viktige er personen som banker. Hva er hensikten hans? Kanskje har han et budskap til deg, kanskje ønsker han noe fra deg, eller kanskje har du noe han trenger. Det er en grunn til at han prøver å få adgang, forsøker å få din oppmerksomhet, prøver å få en samtale med deg. Mange store menn har banket på mange dører.

For instance, in the days of Rome, when Rome controlled the known world, what if the great emperor of Rome, Caesar, would've come down to a peasant's house, where a poor person lived, and would knock at the door? And the poor man would look around the corner and see that it was the great emperor of Rome knocking at his door. What do you think that poor peasant would think? What an honor it would be for this Roman emperor to come to a poor man's door and knock at his door.
That peasant would go to the door, throw open the door, and say, "Great Emperor of Rome, you honor my house. You give me a great honor, kind sir. Welcome into my little home. And if there is anything here that I have that you want, you are more than welcome to anything that I have. If there is anything that my lord desires of me, I will gladly give, even to my life, to him." Oh, it would be an honor to that home for the emperor of Rome to visit the home.

For eksempel, i Romerrikets dager, da Roma kontrollerte den kjente verden, hva om den store keiseren av Roma, Cæsar, hadde kommet ned til en bondes hus, hvor en fattig person bodde, og banket på døren? Hvis den fattige mannen kikket rundt hjørnet og så at det var den store keiseren av Roma som banket på, hva tror du han ville tenkt? For en ære det ville vært for denne romerske keiseren å komme til en fattig manns dør og banke på.
Bonden ville gått til døren, kastet den opp og sagt: "Store keiser av Roma, du ærer mitt hus. Du gir meg en stor ære, gode herre. Velkommen til mitt lille hjem. Og om det er noe her du ønsker, er du mer enn velkommen til alt jeg har. Om det er noe min herre ønsker fra meg, vil jeg gladelig gi det, selv mitt liv, til ham." Å, det ville vært en ære for det hjemmet å få besøk av keiseren av Roma.

Or in the last wars, this late Adolf Hitler, the Fuhrer of Germany… In the days his great success and his dictatorship over Germany, what if this great Adolf Hitler went down to a soldier's home, a footman of his army and knocked at the door? And this little soldier raised up the curtain and saw that it was the great Fuhrer of Germany standing at the door. What an honor! How he could stick out his chest and tell the other soldiers, "Hitler came to my door. I was the honored guest. I was honored to have Hitler to come to my house."
He would be glad to say that. He'd throw open the door, stand at attention, and give the German salute, and say, "Sir, is there anything that the Fuhrer of Germany desires of his servant? I stand ready even to die for you. Is there anything in my house that you desire? You can have anything that I've got. What an honor it is to me. Today is my coronation day to know that the great ruler of Germany stands at my door, and me just a footman, just a soldier in the army. And you honor me, sir, to even stand on my ground." Why certainly it would've been a honor.

Eller under de siste krigene, den avdøde Adolf Hitler, Tysklands fører… I løpet av hans storhetstid og diktatur over Tyskland, hva om denne store Adolf Hitler gikk til en soldats hjem, en enkel fotsoldat i hæren, og banket på døren? Denne lille soldaten løfter gardinen og ser at det er den store føreren av Tyskland som står ved døren. For en ære! Hvordan han kunne skyte brystet frem og fortelle de andre soldatene: "Hitler kom til min dør. Jeg var den hedrende gjesten. Jeg var beæret over at Hitler kom til mitt hus."
Han ville vært glad for å si det. Han ville kaste opp døren, stå i oppmerksomhet og gi den tyske hilsenen, og si: "Herr, er det noe Førerens Tyskland ønsker av sin tjener? Jeg står klar til og med for å dø for Deg. Er det noe i mitt hus Du ønsker? Du kan få hva som helst jeg eier. For en ære det er for meg. I dag er min kroningsdag fordi Tysklands store hersker står ved min dør, og jeg er bare en fotsoldat i hæren. Og Du hedrer meg, herr, ved å stå på min grunn." Selvfølgelig ville det vært en stor ære.

Or what, even tonight, if our most honorable and beloved president, Dwight Eisenhower… If he would come to your house, if he would come to the house of the best Democrat in this valley, though you would differ with him in politics, it would be an honor to you, for he's an important man. He's still the president of the United States of American. And he's a highly honored man. You might disagree with him in politics, but yet he's one of the greatest Americans today, is our president, Dwight Eisenhower.
Well, if he would come to your house in the morning and knock at the door, you would be an honored man. Every newspaper in Oregon would pack that article, that President Dwight Eisenhower come to your house. How everybody would think how humble he was to come to our house, we poor people, him the president of the United States… It would be a great honor for you to receive him.
You would say, "Mr. Eisenhower, enter into my home. You bless… Your presence blesses us. You give us an honor."
And tomorrow, the papers would say, and the radio, and the televisions would pack the article, "President Eisenhower comes to Klamath Falls and visits the … a poor man." Why it would be a very humble thing for him to do. And it would be a great thing for you to receive him, and you would gladly give him his desires which would be a great thing.

Hva om vår mest ærefulle og elskede president, Dwight Eisenhower, kom til huset ditt i kveld? Hvis han kom til huset til den mest trofaste Demokraten i denne dalen, selv om dere var uenige politisk, ville det være en ære for deg, fordi han er en viktig mann. Han er fortsatt president i USA, og han er høyt respektert. Du kan være politisk uenig med ham, men han er likevel en av de største amerikanerne i dag.
Hva om han skulle komme til huset ditt i morgen og banke på døren? Det ville være en stor ære for deg. Alle aviser i Oregon ville rapportere at president Dwight Eisenhower kom på besøk til ditt hus. Hvordan alle ville tenke hvor ydmyk han var som kom til vårt hus, vi fattige mennesker, han som er president i USA! Det ville være en stor ære for deg å motta ham.
Du ville si: "Mr. Eisenhower, vennligst kom inn i mitt hjem. Din tilstedeværelse velsigner oss og gir oss en stor ære."
Og dagen etter ville avisene, radioen og TV'ene melde: "President Eisenhower besøker Klamath Falls og en fattig mann." Det ville være en svært ydmyk handling av ham, og det ville være stort for deg å motta ham. Du ville gjerne gi ham det han ønsket, noe som ville være en stor ære.

Or just recently, when the queen of England, when she came over here to visit. If she would come to some of you women here, come to your home and say, knock on the door, and you'd go to the door.
And she'd say, "I am the queen of England."
Though you do not have anything to do with her---her domain isn't in America---but yet, she is the greatest earthly queen we have. She's an important woman. It would be an honor for you to entertain the queen of England. You'd say, "Come in, Queen." And, "You honor my house."
If she'd ask for any certain thing, little trinket or gadget you had on the wall, you would think it was an honor to give that to the queen of England. She is a great woman.

For ikke lenge siden, da dronningen av England besøkte her. Hvis hun kom til noen av dere kvinner her, kom til hjemmet ditt og banket på døren, og du åpnet.
Hun ville si: "Jeg er dronningen av England."
Selv om hennes rike ikke er i Amerika, er hun likevel den mest fremstående jordiske dronningen vi har. Hun er en viktig person. Det ville være en ære for deg å ha dronningen av England som gjest. Du ville si: "Kom inn, Dronning." Og, "Du ærer mitt hus."
Hvis hun ba om en bestemt ting, kanskje en liten pyntegjenstand eller et objekt du har på veggen, ville du tenke at det var en ære å gi det til dronningen av England. Hun er en stor kvinne.

Sometime ago in Canada, my beloved brother and friend, Doctor Ern Baxter… When the late King George and the queen came down the street, we was told that he was suffering terrible with ulcers and cirrhosis in his back. That was before we had prayer for him at London. And he was suffering tremendously that day. But he sat up there in that seat of the carriage just as gallant with his lovely queen sitting by his side, with her blue evening dress on. As they passed by, and Mr. Baxter said when he looked up on them, said he just shook and cried.
And I said, "Why, Ernie?"
He said, "Our king and our queen was passing by." Said, "Sure, it made me weep for joy."
I thought, "If the king of England passing by would make a Canadian weep for joy, what will it be when the King of glory comes by?" What an effect it'll be upon the church of the living God when we see Jesus.

For en tid tilbake i Canada, min kjære bror og venn, doktor Ern Baxter... Da den avdøde kong George og dronningen kom nedover gaten, ble vi fortalt at han led forferdelig av magesår og skrumplever i ryggen. Dette var før vi hadde bønn for ham i London. Han led enormt den dagen, men han satt likevel oppreist i setet i vognen, like gallant, med sin vakre dronning ved sin side i sin blå aftenkjole. Da de passerte, sa Mr. Baxter at når han så opp på dem, ble han rystet og gråt.
Jeg spurte, "Hvorfor, Ernie?"
Han svarte, "Vår konge og vår dronning passerte forbi. Selvfølgelig gjorde det meg rørt av glede."
Jeg tenkte: "Hvis kongen av England som passerer forbi kan få en kanadier til å gråte av glede, hva vil skje når Kongen av herlighet kommer forbi?" Hva vil effekten være på Den levende Guds menighet når vi ser Jesus?

Sure, if she knocked at your door, you would think it was an honor to entertain the queen. And it would be a great thing for you to do that. But, oh, how many honors would you give for that? How honorable it would be…
But listen, there's Someone comes to the doors. Jesus Christ, the Son of God, knocks on more doors than all the kings and potentates that was in the world. Who's greater and more important than Him? And who's more turned down than He is?
Do you think if Caesar would've been turned down, what would he have done? Why he'd have had that man assassinated and his house burnt, and his wife and his children burned up. Hitler would've poured gasoline upon that soldier and have cremated him.
But Jesus continually comes back and knocks at the door. Turn Him away one night, come back another night. You turn Him again; He will come back again.

Hvis dronningen banket på døren din, ville du betraktet det som en ære å ta imot henne. Og det ville være en stor ting for deg å gjøre. Men, åh, hvor mange æresbevisninger ville du gitt for det? Hvor ærerikt det ville vært...
Men lytt, det kommer en Annen til dørene. Jesus Kristus, Guds Sønn, banker på flere dører enn alle verdens konger og ledere. Hvem er større og viktigere enn Ham? Og hvem blir avvist mer enn Han?
Tenk deg, hvis Caesar hadde blitt avvist, hva ville han ha gjort? Han ville fått den mannen drept, huset hans brent, og hans kone og barn også. Hitler ville kastet bensin på den soldaten og kremert ham.
Men Jesus kommer stadig tilbake og banker på døren. Avvis Ham en natt, og Han kommer tilbake en annen natt. Du avviser Ham igjen; Han kommer tilbake igjen.

And if the queen would come to visit you, or our president, or some great person, no doubt they'd be wanting a favor of you. But Jesus don't want a favor of you. He's trying to bring to you eternal life. He's trying to save your souls from a devil's hell and an eternal destruction and separation from the presence of God. And yet we turn Him down.
And if it would a humility to the president of the United States to come to your home, yet the King of Glory, the Lord Jesus, comes down to the poorest man in the country, to the bootlegger, to the drunk in the street, to the immoral woman, to the disobedient child; to whosoever that He can come to and knock at his door, Jesus comes and knocks.
No matter how low you are, how little you are, how immoral you are, how indecent you are, how far out of society you've been ousted, yet the Son of the living God loves you and knocks at your door day after day and night. And you turn Him down. That's terrible. It doesn't even sound sane to do such a thing, to turn down the Son of God Who's coming, not to take something from you, but to save you from destruction, and then is turned down. What a pitiful sight. It doesn't seem mentally right to turn Him down. It isn't mentally right to turn Him down. It's a loss of mind to turn down the Son of God when He knocks at your heart's door. And yet, He's turned down and will return back.

Hvis dronningen, presidenten eller en annen viktig person skulle komme på besøk til deg, ville de sannsynligvis ønske en tjeneste. Men Jesus ønsker ingen tjenester fra deg. Han prøver å gi deg evig liv og redde din sjel fra et helvete og en evig ødeleggelse, adskilt fra Guds nærvær. Og likevel avviser vi Ham.
Om det ville vært en ydmykelse for presidenten i USA å komme til ditt hjem, så kommer Kongen av herlighet, Herren Jesus, ned til den fattigste personen i landet, til smugleren, til den som er full på gaten, til den umoralske kvinnen, til det ulydige barnet; til hvem som helst Han kan komme til og banke på deres dør. Jesus kommer og banker.
Uansett hvor lavt du står, hvor liten du er, hvor umoralsk du er, hvor uanstendig du er, hvor langt ut av samfunnet du er forvist, elsker Guds Sønn deg og banker på din dør dag etter dag og natt. Og du avviser Ham. Det er forferdelig. Det virker ikke engang fornuftig å gjøre noe slikt, å avvise Guds Sønn som kommer, ikke for å ta noe fra deg, men for å redde deg fra ødeleggelse. Å avvise Ham er en ynkelig handling. Det virker ikke mentalt riktig å avvise Ham. Det er ikke mentalt riktig å avvise Ham. Det er et tap av forstand å avvise Guds Sønn når Han banker på hjertedøren din. Og likevel blir Han avvist og vil dra tilbake.

Now, it may be that you would say to me, "Just a minute, preacher. I opened my heart a long time ago and let the Lord Jesus in."
Well, I'm sure happy you did that. And maybe that's just what you done, opened your heart and let him in. But is that all you done? God wants to do something else. Look here in the Scriptures. "I stand at the door and knock: if any man will open, I will come in and sup with him."
Oh, you say, "I accepted Him as my Saviour."
Well, maybe you did. But that's not enough. He wants to be your Lord. You were glad to let Him be your Saviour. No one wants to go to eternal destruction. No one wants to go to hell. But you want to escape hell, but you won't let Him be your Lord. He wants to come in to be Lord, and Lord is ruler, ownership. He wants to own you. For you're not your own; you're bought with a price. He wants to take control of you.

Du sier kanskje til meg: "Bare et øyeblikk, forkynner. Jeg åpnet hjertet mitt for lenge siden og lot Herren Jesus komme inn."
Vel, jeg er glad du gjorde det. Og kanskje er det nettopp det du gjorde, åpnet hjertet ditt og lot Ham komme inn. Men er det alt du gjorde? Gud ønsker å gjøre noe mer. Se her i Skriftene: "Jeg står for døren og banker: om noen åpner, vil Jeg komme inn til ham og holde måltid med ham."
Å, du sier: "Jeg tok imot Ham som min Frelser."
Kanskje du gjorde det. Men det er ikke nok. Han vil være Herren din. Du var glad for å la Ham være Frelseren din. Ingen vil gå til evig fortapelse. Ingen vil til helvete. Du vil unnslippe helvete, men du lar Ham ikke være Herren din. Han vil komme inn som Herre, og Herre betyr hersker, eierskap. Han vil eie deg. For du er ikke din egen; du er kjøpt for en pris. Han vil ta kontroll over deg.

Oh, you gladly say, "Come in, Lord. Don't let me go to hell." But what if I'd come to your house. And I knocked at the door and I believe you don't, many of you don't know me. But just as being a minister, you'd probably welcome me in; I believe you would. You'd say, "Come in, Brother Branham."
Well, if you welcome me in, I'd feel like that that was just like home to me. If I come to your house, and you'd just welcome me and say, "Now, wait a minute. Come in. But stand here at this door. Don't you go any farther." You might as well not even welcome me in, because I wouldn't feel right.
If you come to my house, and you say, "Brother Branham, I was at your Oregon meeting at Klamath Falls. And I heard you just come back, so I thought I'd come."
I'd say, "Come in."
Say, "Thank you."
And I'd say, "Don't you go no farther than there though. You stay right there." If I ever welcome you into my house, you're welcome anywhere in my house.

Å, du sier gjerne, "Kom inn, Herre. Ikke la meg gå til helvete." Men hva hvis Jeg kom til ditt hus, banket på døren, og jeg tror mange av dere ikke kjenner Meg. Men bare fordi Jeg er en forkynner, ville du sannsynligvis ønske Meg velkommen; Jeg tror du ville det. Du ville si, "Kom inn, Bror Branham."
Vel, hvis du ønsker Meg velkommen, ville Jeg føle at det var som hjemme for Meg. Hvis Jeg kommer til ditt hus og du bare ønsker Meg velkommen og sier, "Vent et øyeblikk. Kom inn. Men stå her ved døren. Ikke gå lenger." Da kunne du like gjerne ikke ønske Meg velkommen i det hele tatt, for Jeg ville ikke følt Meg vel.
Hvis du kommer til mitt hus, og du sier, "Bror Branham, jeg var på ditt møte i Oregon i Klamath Falls. Og jeg hørte at du nettopp kom tilbake, så jeg tenkte jeg skulle komme."
Jeg ville si, "Kom inn."
Du ville svare, "Takk."
Og Jeg ville si, "Men ikke gå lenger enn der. Du bli stående rett der." Hvis jeg noensinne ønsker deg velkommen inn i mitt hus, er du velkommen overalt i huset mitt.

You know, after you get inside of the door of the heart, you know, there's some more little doors in there, lots of little doors in the house. You have a little closet here, and a little room over here, and a little room over here. There's several doors. Many people are ready to welcome the Lord into their heart, because they don't want to go to hell. But they don't want Him to be Lord when He comes in.
Well, if I come into your house, you say, "Welcome in, Brother Branham," well you know what I'd do? I'd come in, go down to the refrigerator, and get me a piece of cheese, and some bologna, and slice me off a piece of onion, and cut me some bread and mustard on it, and some lettuce, and everything, go in and take off my shoes, and lay across the divan or across the bed, and eat this sandwich, and drink a soft drink if you had one. And, oh my, I'd just make myself at home, hang up my hat. If you said, "Welcome," I'd take you at your word.

Når du først har åpnet hjertets dør, finnes det flere små dører der inne, mange små dører i huset. Det er et lite skap her, et lite rom der, og enda et lite rom et annet sted. Det er flere dører. Mange er klare til å ønske Herren velkommen inn i hjertet sitt, fordi de ikke vil til helvete. Men de vil ikke at Han skal være Herre når Han kommer inn.
Vel, hvis jeg kom inn i huset ditt og du sa, "Velkommen, Bror Branham," vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville gått inn, åpnet kjøleskapet, tatt en bit ost, litt bologna, skåret en løk, smurt meg en skive med brød og sennep, lagt på litt salat, og plassert meg på divanen eller sengen mens jeg spiste sandwichen. Jeg ville drukket en brus hvis du hadde en. Jeg ville virkelig gjort meg hjemme, hengt opp hatten min. Hvis du sa "Velkommen," ville jeg tatt deg på ordet.

But do we really welcome the Lord Jesus, take Him at His word? Can He take us at our word? Now, let's look around some of these little doors in the heart for the next few minutes.
The first little door that you turn to the right (we'd say), when you go in the heart; there's a door there called "pride." Oh, my. You know, you don't want to know Jesus standing in that door, 'cause He takes all of it out of you. He swings that door right open. Oh, if you could…
You say, "Now, wait a minute, Jesus. You can save me, but don't you go to messing around with my pride. Now, if I'm going to have to stand up there and act like some of those people do, I couldn't do that." Then He's not welcome. Let me say this: He won't stay very long either; just depend on that. I wouldn't stay if you told me that. You wouldn't stay if I told you that. So He won't stay if we tell Him that. Pride.
"Well now, I tell you, Brother Branham, if I'm going to have to get down there on that altar, cry out, make my girlfriend hate me, my boyfriend turn me down, my wife tell me I'm a holy-roller, my husband say I've lost my mind… Now, if You're going to do something like that, stay out Jesus." That's just exactly what they say, so much. "I will not do it."

Men ønsker vi virkelig Herren Jesus velkommen, og tar vi Ham på Hans Ord? Kan Han stole på vårt ord? La oss ta en titt på noen av de små dørene i hjertet de neste minuttene.
Den første lille døren til høyre (om vi kan si det slik), når du går inn i hjertet; der er det en dør kalt "stolthet." Å, min. Du vet, du vil ikke at Jesus skal stå i den døren, for Han fjerner alt av stoltheten din. Han svinger den døren vidåpen. Å, hvis du kunne…
Du sier: "Vent litt nå, Jesus. Du kan frelse meg, men ikke røre ved min stolthet. Hvis jeg må stå der og oppføre meg som noen av de andre, kan jeg ikke gjøre det." Da er Han ikke velkommen. La meg si dette: Han blir ikke lenge heller; det kan du stole på. Jeg ville ikke bli hvis du sa det til meg. Du ville ikke bli hvis jeg sa det til deg. Så Han vil ikke bli hvis vi sier det til Ham. Stolthet.
"Nå, jeg sier deg, Bror Branham, om jeg må gå ned til den alteret, rope, få kjæresten min til å hate meg, få kjæresten min til å slå opp med meg, få kona mi til å si at jeg er en 'hellig-ruller,' få mannen min til å si at jeg har mistet forstanden… Hvis Du kommer til å gjøre noe slikt, hold deg unna, Jesus." Dette er akkurat det mange sier. "Jeg vil ikke gjøre det."

Here not long ago, I was talking, here in Oregon, to a little lady that come to interview me. And she had a little book in her hand, and she was going to interview for the paper.
And I said, "Have you been to the meetings?"
She said, "I was there last evening."
I said, "What was your conception of the meeting?"
She said, "I never heard so many idiots in all my life."
I said, "I know now that you're not a Christian." And she told me what kind of a church she belonged to. And I said, "I'd like to show you, my sister, that in the Bible that your goddess, Mary, that you pray to, that woman had to come up to Pentecost and receive the baptism of the Holy Ghost and stagger under the impact of it, like a drunken person before God would ever let her come to heaven. And if God made the blessed virgin Mary do that, how are you going to get there anything short of it?" She gave birth, a virgin birth to the Lord Jesus. But yet, she could not go in, until she had been filled with the Holy Spirit.
I put my finger on the Scripture, and the woman not even the audacity to look at it. Talk about uncouth.

For en tid tilbake snakket jeg her i Oregon med en liten dame som kom for å intervjue meg. Hun hadde en liten bok i hånden og skulle intervjue meg for avisen.
Jeg spurte, "Har du vært på møtene?"
Hun svarte, "Jeg var der i går kveld."
Jeg spurte, "Hva var ditt inntrykk av møtet?"
Hun svarte, "Jeg har aldri hørt så mange idioter i hele mitt liv."
Jeg svarte, "Nå forstår jeg at du ikke er en kristen." Hun fortalte meg hvilken menighet hun tilhørte, og jeg sa, "Jeg vil gjerne vise deg, søster, at i Bibelen måtte din gudinne, Maria, som du ber til, komme til pinsefesten og motta Den Hellige Ånds dåp og vakle under innflytelsen av Den, som en drukken person, før Gud ville la henne komme til himmelen. Og hvis Gud krevde det av den velsignede jomfru Maria, hvordan skal du komme dit uten det samme?" Maria fødte Herren Jesus ved jomfrufødsel. Men likevel kunne hun ikke gå inn før hun var fylt med Den Hellige Ånd.
Jeg pekte på Skriften, men kvinnen hadde ikke engang mot til å se på den. Snakk om ukultivert.

There, when she turned and looked at me, and she said, "I don't believe that.", I said, "Do you believe the Bible? The Bible said that Mary, Saint John, Saint … all the other saints, Peter and all of them, had to go up there and remain until the Holy Spirit fell. And they were all filled with the Holy Ghost and begin stammering with their lips, and then begin to speak with other tongues, and acted in such a way until the audience on the outside said, 'These people are full of new wine. They are drunk.'"
See, we want to take Jesus to be our Saviour, but not our Lord. That was not the apostles acting that way; it was Christ in them acting. The Acts of the Holy Spirit in the apostles. The apostles were men like you are and I am. But the Holy Spirit made them act different, because He had become full ruler in their life. They had no more prestige and pride.
Look at Nicodemus came by night and said, "Lord, we know that Thou art a Teacher comes from God for no man could do the things that You do except God be with him."
Jesus said, "Except the man be born again, he cannot even see the kingdom of God."
Pride! What was holding the Pharisees out from making Him Lord? They believed He was the Christ, but it was their pride.
You say, "Well, I belong to a church that does…" I don't care; that's fine. Remain in that church, but let Jesus be Lord in your heart. Let Him have control. It's not you no more; it's Him. And then, let's leave that door. We could stay there a long time.

Da hun snudde seg og så på meg, sa hun: "Jeg tror ikke det." Jeg svarte: "Tror du på Bibelen? Bibelen sier at Maria, Johannes, og alle de andre hellige, inkludert Peter, måtte dra opp dit og bli til Den Hellige Ånd falt over dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, begynte å tale med stammende lepper og deretter tale med andre tunger. De oppførte seg slik at de utenfor sa: 'Disse menneskene er fulle av ny vin. De er beruset.'"
Vi ønsker å akseptere Jesus som vår Frelser, men ikke som vår Herre. Det var ikke apostlene som oppførte seg slik; det var Kristus i dem som handlet. Apostlenes gjerninger var Den Hellige Ånds verk i dem. Apostlene var mennesker som deg og meg, men Den Hellige Ånd fikk dem til å handle annerledes fordi Han hadde blitt den fulle hersker i deres liv. De hadde ikke lenger prestisje og stolthet.
Se på Nikodemus, som kom om natten og sa: "Herre, vi vet at Du er en Lærer som kommer fra Gud, for ingen kan gjøre de tingene Du gjør uten at Gud er med ham."
Jesus sa: "Uten at noen blir født på nytt, kan han ikke engang se Guds rike."
Stolthet! Hva holdt fariseerne fra å gjøre Ham til sin Herre? De trodde Han var Kristus, men det var deres stolthet.
Du sier kanskje: "Vel, jeg tilhører en menighet som gjør…" Det bryr meg ikke; det er fint. Bli i den menigheten, men la Jesus være Herre i ditt hjerte. La Ham ha kontrollen. Det er ikke deg lenger; det er Ham. Nå, la oss gå videre. Vi kunne bli værende der lenge.

But let's go over to the next little door. "Oh, stay away from that." What is it? "My own private life." Oh, you don't want nobody messing with your private life, telling you that you can't drink any more, you can't smoke anymore, you can't go to your ladies' club and play cards anymore. No, you don't want to fool with that. But I tell you: If you ever let Jesus become Lord of your heart, you'll quit it. He will satisfy every longing.
You're ashamed of Him. You're ashamed that you bring reproach upon your people, upon your friends. I'd rather every person in the world forsake me, but never let me bring reproach upon Him. Let me live by the Word, the Word of God. My private life!
"Now, every afternoon we go so-and-so." And some people even Christians, oh, people that call themselves Christians, that profess to be sainted people, they're falling so far away. They don't want any more of the rulership of Christ.

La oss gå til neste lille dør. "Å nei, hold deg unna den." Hva er det? "Min private sfære." Du vil ikke at noen skal blande seg inn i ditt private liv, fortelle deg at du ikke kan drikke eller røyke lenger, eller at du ikke kan gå til damenes klubb for å spille kort. Nei, du vil ikke ha noe med det å gjøre. Men jeg sier deg: Dersom du lar Jesus bli Herre i ditt hjerte, vil du slutte med det. Han vil tilfredsstille alle dine lengsler.
Du er skamfull over Ham. Du er redd for å bringe skam over folket ditt, over vennene dine. Jeg ville heller la alle i verden forlate meg enn å bringe skam over Ham. La meg leve etter Ordet, Guds Ord. Min private sfære!
"Hver ettermiddag går vi dit og dit." Og noen mennesker, til og med de som kaller seg kristne, som påstår å være hellige, faller så langt bort. De ønsker ikke lenger å ha Kristus som regent i sitt liv.

I stay at a motel. And last night across from it was a little church. And, oh, I was sitting in my room, and I heard something crying. I couldn't get the window open, because the windows don't open. I run down the steps and looked around the house.
I said, "That sounds good to me." And a bunch of people standing out in the yard laughing at the people across the street in a little meeting, crying over a soul, praying through to God. I said, "It sounds like heaven to me."
Let Christ come in; be Lord, free. "He who the Son makes free is free indeed."

Jeg overnattet på et motell, og i går kveld var det en liten menighet tvers over gaten. Da jeg satt på rommet mitt, hørte jeg noe gråte. Jeg klarte ikke å åpne vinduet, fordi de ikke kan åpnes. Jeg løp ned trappene og gikk rundt bygningen.
Jeg sa: "Dette høres bra ut for meg." Utenfor på plenen stod en gruppe mennesker og lo av dem som deltok i det lille møtet over gaten, hvor de gråt for en sjel og ba til Gud. Jeg sa: "Dette høres ut som himmelen for meg."
La Kristus komme inn og være Herre, fri. "Den Sønnen frigjør, blir virkelig fri."

If you're bound up by your social standing, your social prestige… American people is contaminated by social prestige. Your churches is contaminated with gatherings of soup suppers, and bunco games, and lottery, and nonsense in the churches. Some of the preachers letting out early on Sunday morning so the members can go fishing or hunting. Fishing and hunting's all right, but it don't have to be done on Sunday. That's the Lord's day.
A lot of people let out their churches early in our country, because the saloons open at twelve o'clock. They can spend a little afternoon at peace. Any man that does that is wrong with God.

Hvis du er bundet av din sosiale status og prestisje... Amerikanske mennesker er forurenset av sosial prestisje. Din menighet er forurenset av sammenkomster med suppeaftener, lotterier og tull. Noen forkynnere avslutter tidlig på søndag morgen slik at medlemmene kan dra på fiske- eller jaktutflukter. Fiske og jakt er greit, men det trenger ikke skje på søndagen. Det er Herrens dag.
Mange lar menigheten samles tidlig i vårt land fordi barene åpner klokken tolv. De kan tilbringe en rolig ettermiddag. Enhver som gjør dette, er ikke i harmoni med Gud.

Excuse me, audience, if I make a rude interruption here. Would it be an evil thing for you … or, an unusual thing, to see a pig in a barnyard, on the manure pile eating? Certainly not, that's his nature. But when you see a lamb on that same contaminated place, now that would really be something horrible, because it shows that that lamb has been perverted. He took the nature of a hog. And when I see a Christian that claims to be God's servant…
Sitting yesterday at the restaurant, nice little lady come up; she said, "Are you connected with the bunch over there that's having this meeting?"
I said, "I'm Brother Branham."
She said, "I want to say that them people that's been in here are the nicest people I ever seen."

Unnskyld meg, kjære publikum, hvis jeg gjør en uhøflig avbrytelse her. Ville det vært en ond handling for deg ... eller, en uvanlig ting, å se en gris i fjøset, på møkaphaugen og spise? Absolutt ikke, det er i hans natur. Men når du ser et lam på samme forurensede sted, da ville det virkelig være noe forferdelig, fordi det viser at lammet har blitt fordervet. Det har tatt på seg grisens natur. Og når jeg ser en kristen som hevder å være Guds tjener…
I går, mens jeg satt på restauranten, kom en hyggelig liten dame opp; hun sa, "Er du koblet til gruppen der borte som har dette møtet?"
Jeg svarte, "Jeg er Bror Branham."
Hun sa, "Jeg vil bare si at de menneskene som har vært her er de hyggeligste jeg noen gang har sett."

At the same time, two clergymen sitting there with the collar pulled around the other way, and was drinking martinis and wine. And when they finished their dinner with a big pipe and my little four or five year-old boy said, "Daddy, is that God's servant?" A five-year old kid knowed different.
Nothing against those men; they may be sitting here now. What I mean to say, brother… You say you're saved; the Bible said, "By their fruits you shall know them." It's not wrong for me to see a sinner out here on the street, drunk. It's not wrong for me to see a sinner with a pipe in his mouth or a cigarette in his hand. It's not wrong; I don't think nothing about it. He's a pig; he don't know no different. When I hear a person profess to be a Christian…
I said to one, "Why do you do this?"
He said, "This is relaxing; this is my pleasure." How the devil has perverted that. God made a man to thirst. God made a man to want pleasure. But He made a man with a place in his heart to want, and to crave, and to relax and get pleasure. But that pleasure is in the Lord. How dare you, you've got no right.
You say, "I'm an American citizen."
Yeah, but if you're a lamb, a lamb forfeits his rights. A lamb don't have but one thing; that's wool. He lays right down, don't kick up a bit of stew about it, all them shear what they got on, off.

Samtidig satt to geistlige der med kragen snudd bakover, drakk martini og vin. Etter middagen røykte de store piper. Min lille gutt på fire eller fem år spurte: "Pappa, er det Guds tjener?" En femåring visste bedre.
Jeg har ikke noe imot disse mennene; de kan være til stede her nå. Poenget mitt, bror, er dette: Du sier du er frelst, men Bibelen sier: "Ved deres frukter skal dere kjenne dem." Jeg ser ikke noe galt i å se en synder på gaten, full. Jeg ser ikke noe galt i en synder med en pipe i munnen eller en sigarett i hånden. Det er ikke noe jeg tenker på. Han er som en gris; han vet ikke bedre. Men når jeg hører en person bekjenne at han er kristen...
Jeg spurte en, "Hvorfor gjør du dette?"
Han svarte, "Dette er avslappende; dette er min glede." Hvor djevelen har forvrengt det. Gud skapte mennesket med en tørst. Gud skapte mennesket til å søke glede. Men Han plasserte også en hunger i mennesket, en lengsel etter virkelig, ekte glede og avslapning i Herren. Hvordan våger du, du har ingen rett.
Du sier, "Jeg er en amerikansk borger."
Ja, men hvis du er et lam, gir et lam fra seg sine rettigheter. Et lam har bare én ting: ull. Det legger seg rett ned, lager ikke noe oppstyr, og til og med overlater alt de har til sheareren.

If you're a real Christian, a real lamb of God, you're willing to forfeit your American rights to be a Christian, because your nature's changed. God in a heart, fully Lord in control…
You say, "Why…" People are ashamed to say "amen." People are ashamed to praise the Lord.
I believe it was Finney, Charles G. Finney (I'm not sure it was Finney; I believe it was), that was going out behind his study … or, his office to pray. And one day while kneeling out there under an old tree that had blown down, he was praying. And while he prayed, he thought somebody was coming up, and he stopped quickly, and cleared up his throat and said, "Hmmm, hmmm." And raised up and looked around. And there God convinced Him.
He said, "You're ashamed of Me. But you'd think it was a great thing if somebody seen you talking to your boss. You'd stand right by your boss and talk, think it was a privilege. Let all the office people see that you had the privilege of talking to your boss. And I'm your Lord and you're ashamed of Me."
He fell on his face and said, "Lord God, forgive me as a sinner."
He said he preached the same messages that he'd preached before, but the next time he preached them, they was inspired. It done something. The Holy Spirit took a hold of him. He become one of the greatest ministers since Saint Paul. Why? He let God come in and take control, took his own private life, his pride as a scholar, whatever he was.

Hvis du er en ekte kristen, et ekte Guds lam, er du villig til å gi avkall på dine amerikanske rettigheter for å være en kristen, fordi ditt indre har forandret seg. Gud har full kontroll over hjertet…
Folk er redde for å si "amen." Folk er redde for å prise Herren.
Jeg tror det var Finney, Charles G. Finney (jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var ham), som gikk ut bak sitt kontor for å be. En dag mens han knelte under et gammelt, nedblåst tre for å be, trodde han noen kom, og han stoppet raskt, kremtet og sa: "Hmmm, hmmm." Han reiste seg og så seg rundt. Og der overbeviste Gud Ham.
Gud sa: "Du skammer deg over Meg. Men du ville trodd det var stort hvis noen så deg snakke med sjefen din. Du ville stått stolt ved sjefens side og snakket, ansett det som et privilegium at hele kontoret så deg snakke med sjefen. Og Jeg er din Herre, og du skammer deg over Meg."
Han falt på ansiktet og sa: "Herre Gud, tilgi meg som en synder."
Han sa at han fortsatte å preke de samme budskapene som før, men neste gang han prekte dem, var de inspirerte. Det gjorde en forskjell. Den Hellige Ånd grep ham. Han ble en av de største forkynnerne siden Paulus. Hvorfor? Fordi han lot Gud ta kontrollen, overga sitt private liv og sin stolthet som lærd, uansett hva han var.

If you're willing to do that, if you're willing to let God have the right-a-way in your heart. Let's go to another door before we leave the subject.
There's another door in the heart called "faith." This is a great door. Oh, you let Jesus come in to save you, but when it comes to giving you God-given faith, you turn Him away from that door.
"Don't tamper with this. My church preaches the days of miracles is past."
But if Christ ever comes into that door, here's the words He will say, "I'm the same yesterday, today, and forever."
He proves it to those who will open the door of faith. You'll not be contaminated with the locks on the door. Let Christ stand in the door. He will tell you that the Scriptures are true.

Hvis du er villig til å la Gud få førsteplass i ditt hjerte, la oss gå videre til en annen dør før vi forlater dette emnet. Det finnes en annen dør i hjertet kalt "tro." Dette er en viktig dør. Å ja, du lar Jesus komme inn for å frelse deg, men når det gjelder å gi deg Gud-gitt tro, vender du Ham bort fra den døren.
"Ikke rør dette. Menigheten min forkynner at miraklenes tid er forbi."
Men hvis Kristus noen gang kommer inn gjennom den døren, vil Han si følgende ord: "Jeg er den samme i går, i dag og for alltid."
Han beviser dette for dem som åpner trons dør. Du vil ikke bli forurenset med låsene på døren. La Kristus stå i døråpningen. Han vil fortelle deg at Skriftene er sanne.

When Peter preached on the day of Pentecost, when the people were staggering under the impact of the Holy Spirit, and the religious world, sanctified men, great scholars, and authors, doctors of the law stood outside and laughed at a hundred and twenty people staggering and acting like they were drunk.
When they was asked about it, the apostle Peter, who was given the keys to the kingdom, they said, "What could we do to receive this?"
He said, "Repent every one of you…" Told those so-called believers to repent of their unbelief. "Repent, and be baptized in the name of Jesus Christ, for the remission of your sins; and you shall receive the Holy Ghost. For the promise is unto you and to your children (and to them in Klamath Falls, Oregon), even as many as the Lord, our God, shall call," the promise is to us. And when someone tries to shut that door and say, "That was for another age; the Holy Spirit isn't for this age," they deny the Word of the living God.

Da Peter forkynte på pinsedagen, mens folket sjanglet under Den Hellige Ånds kraft, sto den religiøse verden, helliggjorte menn, store lærde og lovens doktorer utenfor og lo av de hundre og tjue som sjanglet og oppførte seg som om de var beruset.
Da de ble spurt om dette, sa apostelen Peter, som hadde fått nøklene til riket, "Hva kan vi gjøre for å motta dette?"
Han svarte: "Omvend dere, hver og én av dere…" og ba de såkalte troende om å omvende seg fra sin vantro. "Omvend dere og bli døpt i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånd. For løftet gjelder dere og deres barn (og til dem i Klamath Falls, Oregon), så mange som Herren vår Gud kaller," løftet gjelder oss. Og når noen forsøker å stenge den døren og si, "Det var for en annen tid; Den Hellige Ånd er ikke for denne tiden," fornekter de Guds levende Ord.

But when the Holy Spirit, Christ, comes in to be Lord, He will say, Hebrews 13:8, "Jesus Christ the same yesterday, today, and forever." He will say, Saint John 14:7 … or, 8: "He that believeth on Me, the works that I do shall he do also." He will say, Mark 16 was the last commission He give to the church, "Go ye therefore in all the world, preach the Gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved. He that believeth not shall be damned. And these signs shall follow them that believe: In My name they shall cast out devils, speak with new tongues. If they take up serpents or drink deadly things it wouldn't harm them. They'll lay their hands on the sick and they shall recover."
If Christ can come into the heart, come into the door of faith, He will make you believe that all things are possible to them that believe.

Når Den Hellige Ånd, Kristus, kommer inn for å være Herre, vil Han si, Hebreerne 13:8, "Jesus Kristus er den samme i går og i dag, ja til evig tid." Han vil si, Johannes 14:12: "Den som tror på Meg, de gjerninger Jeg gjør, skal han også gjøre." Han vil si, Markus 16:15-18, var den siste befalingen Han ga til menigheten: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder, tale med nye tunger. Om de tar opp slanger eller drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske."
Hvis Kristus kan komme inn i hjertet, gjennom troens dør, vil Han få deg til å tro at alt er mulig for den som tror.

Did you notice the Bible speaking of this church in this day? "Because thou sayest that I am rich…" The richest times the church has ever had. Most prosperous age the church has ever lived in is now: great buildings, fine places, educated, scholared ministers. We got better ministers than we ever had, got better churches than we ever had, and the world's sinking every day into sin. Got weaker pulpits that we ever had; that's why: People that don't want to surrender themselves to God, they don't want…
Oh, they'll say, "I'm saved. I let Jesus save me." But you won't let Him be Lord, so He won't stay with you long. And that's the reason you go back into the world again. That's exactly right.
Now, what takes place? In this hour that we're living in, when Jesus comes in… Notice what He said, "Because you say, 'I am rich and increased in goods, and I have need for nothing…'" We got the best pastors, the best-dressed audience, the finest churches, the church has ever knowed of. "Because you say that I am rich and increased in goods, and have need for nothing. Knowest thou not…" Now see, they're professors; they let Christ come to the heart to save them. "But knowest thou not that thou art wretched, miserable, naked, blind, and don't know it." [Blank spot on tape.]

Merket du at Bibelen snakker om denne menigheten i vår tid? "Fordi du sier at jeg er rik..." Den rikeste tiden menigheten noen gang har opplevd er nå. Den mest velstående tiden menigheten noen gang har levd i er nå: flotte bygninger, fine steder, utdannede og lærde forkynnere. Vi har bedre forkynnere enn vi noen gang har hatt, bedre menigheter enn vi noen gang har hatt, men verden synker inn i synd for hver dag. Vi har svakere prekestoler enn vi noen gang har hatt; og det er grunnen: Folk ønsker ikke å overgi seg til Gud, de vil ikke...
Åh, de vil si: "Jeg er frelst. Jeg lot Jesus frelse meg." Men du vil ikke la Ham være Herre, så Han vil ikke bli hos deg lenge. Og det er grunnen til at du vender tilbake til verden igjen. Det er helt riktig.
Hva skjer så? I denne timen vi lever i, når Jesus kommer inn... Legg merke til hva Han sa: "Fordi du sier: 'Jeg er rik og har overflod, og jeg har ingen behov for noe...'" Vi har de beste pastorene, de best kledde menighetene, de fineste kirkene menigheten noensinne har kjent. "Fordi du sier at jeg er rik og har økt i gods og har ikke behov for noe. Vet du ikke..." Nå ser du, de er bekjennere; de lar Kristus komme til hjertet for å frelse dem. "Men vet du ikke at du er ynkelig, elendig, fattig, blind og naken? Og du vet det ikke." [Tomt område på lydbånd.]

And she was blind. And you go try to tell her, "Lady, come into the house quickly. You are exposing yourself. You are naked."
She'd say, "Get away from me, you holy-roller. I know where I am." There's something mentally wrong with the woman. She is that way and don't know it. She actually doesn't know it. She's not putting on; she don't know it. She doesn't know it. The Bible said she doesn't. She's naked and don't know it. She's trying to cover up with fig leaves like Eve did in the garden. But to stand before God, she could not: Miserable, wretched, naked, blind, and don't know it.
If a man was poor, miserable, wretched, blind, and naked, and if he knew it, he'd try to help himself. But when a man is in that kind of a condition and doesn't know it, and won't listen to it, you can't tell him. He won't listen.

Og hun var blind. Hvis du prøvde å si til henne: "Dame, kom raskt inn i huset. Du utsetter deg selv. Du er naken," ville hun svare: "Gå bort fra meg, du hellig-roller. Jeg vet hvor jeg er." Det er noe mentalt galt med kvinnen. Hun er slik uten å vite det. Hun vet faktisk ikke. Hun later ikke som; hun vet det virkelig ikke. Bibelen sier at hun ikke vet det. Hun er naken og vet det ikke. Hun forsøker å dekke seg med fikentreblader, som Eva gjorde i hagen. Men å stå foran Gud kunne hun ikke: elendig, ynkelig, naken, blind og uvitende.
Hvis en mann var fattig, elendig, ynkelig, blind og naken, og han visste det, ville han forsøke å hjelpe seg selv. Men når en mann er i en slik tilstand og ikke vet det, og ikke vil lytte, kan du ikke fortelle ham noe. Han vil ikke høre.

"Oh, I stand at the door and knock." [Brother Branham knocks on pulpit.] That's the age He would stand and knock. "If you'll just open and let Me come in and take control, I will clothe you with pure linen." Oh, the righteousness of the Holy Spirit, "I will clothe you. I will take all the shame away from you. I will put your name in the Lamb's book of life. I will give you eternal life."
Oh, you'll be hated by the world, certainly. "All that live godly in Christ Jesus," says the Bible, "shall suffer persecution. I will make you what you ought to be."

"Oh, Jeg står ved døren og banker." [Bror Branham banker på talerstolen.] Dette er tidsalderen hvor Han står og banker. "Hvis du bare åpner og lar Meg komme inn og ta kontroll, vil Jeg kle deg i rent lin." Åh, Den Hellige Ånds rettferdighet, "Jeg vil kle deg. Jeg vil ta bort all skam fra deg. Jeg vil skrive ditt navn i Lammets Livets Bok. Jeg vil gi deg evig liv."
Ja, du vil bli hatet av verden, helt sikkert. "Alle som lever gudfryktig i Kristus Jesus," sier Bibelen, "skal lide forfølgelse. Jeg vil gjøre deg til det du burde være."

And remember, the Bible said they were blind---blind. Oh, there's so many blind people today. He said, "I counsel of thee to come and buy from Me salve, that I might put on your eyes so that you can see---some eyesalve." That eye salve is the Holy Spirit.
I was raised in Kentucky and we lived in a little, old log cabin, that had … made out of logs and chinked up with mud. And a lot of that had dropped out, because it was old. And we had clapboard shingles on top of the house. And they were put on at the time in the light of the moon, and the shingles had drawed up like this. And the rain would blow in, the snow would blow in. And just had two rooms, no floor in it, just the earth…
And I remember Papa had made a bench for us little boys to sit behind the block table, that had been sawed out of a piece of a log with sticks under it to support. And the little, old step stove in there… Mama had an old trunk sitting up on two pieces of a log, had little dents in it, an old cabinet the same way. And a couple of beds, that's all we had.

Og husk, Bibelen sa at de var blinde—blinde. Åh, det er så mange blinde folk i dag. Han sa: "Jeg råder deg til å komme og kjøpe salve av Meg, så jeg kan legge det på øynene dine, så du kan se—noe øyesalve." Den øyesalven er Den Hellige Ånd.
Jeg vokste opp i Kentucky, og vi bodde i en liten, gammel tømmerhytte som var bygd av stokker og fylt med leire. Mye av leiren hadde falt ut fordi hytta var gammel. Taket var dekket med overlappende bord som var lagt på under måneskinn, og bordene hadde trukket seg sammen slik som dette. Regnet og snøen blåste inn. Vi hadde bare to rom, ingen gulv, bare bar jord.
Jeg husker at pappa hadde laget en benk for oss smågutter å sitte på bak det enkle bordet, som var en utsaget bit av en stokk med stokker under for støtte. Vi hadde en liten, gammel vedovn der inne. Mamma hadde en gammel kiste stående på to stokker, med små bulker i, og et gammelt skap på samme måte. Et par senger, det var alt vi hadde.

And us little boys had to sleep up in the loft. And there was a… They had two poles cut down with some saplings nailed across it. And up there, there was an old straw tick. And on this straw tick was a feather tick.
Then Mom would come up there at night and put all the blankets she had on us and the coats. And then over the top of that she'd put a piece of canvas, because if it rained, we could get under this canvas. If it snowed, keep it out of our faces.
And these three little Branhams laying up there, the wind blowing through those shingles at night, maybe, we would get cold. We'd get cold in our eyes. And the next morning, Mama would call us; she'd say, "Billy, come down."
And I'd try to open my eyes; I couldn't do it. And I'd punch my brother, Edward; I called him Humpy. I said, "Can you go down?"
He said, "My eyes stick together too."
Then we'd punch Melvin, see if he'd go down. "No, my eyes is sticking together too."
We'd caught cold, Mama told us, through the night. And I said, "Mama, I can't come down."
She said, "What's the matter, Billy?"
I said, "You know, my eyes is full of matter."
She called it matter; I don't know what it was; it's cold. And she said, "Your eyes is full of matter?"
She said, "Well, just wait a minute, honey."

Vi småguttene måtte sove på loftet. Der hadde de satt opp to stolper med noen unge trær spikret på tvers. Oppå dette var det en gammel halmmadrass, og på halmmadrassen lå en fjærmadrass.
Om kvelden kom mor opp og la alle teppene og jakkene hun hadde, over oss. På toppen av det la hun et stykke seilduk, så vi kunne krype under hvis det regnet eller snødde for å holde det ute av ansiktene våre.
Vi, de tre små Branhams, lå der oppe mens vinden blåste gjennom takshinglene om natten. Noen ganger ble vi kalde, og det hendte at vi fikk kulde i øynene. Neste morgen ropte mamma på oss: "Billy, kom ned."
Jeg prøvde å åpne øynene, men klarte det ikke. Jeg vekket broren min, Edward, som jeg kalte Humpy, og spurte: "Kan du gå ned?"
Han svarte: "Øynene mine er også klistret sammen."
Da vekket vi Melvin for å se om han kunne gå ned. "Nei, øynene mine er klistret sammen også."
Vi hadde blitt forkjølet, som mamma sa, i løpet av natten. Jeg sa: "Mamma, jeg klarer ikke å komme ned."
Hun spurte: "Hva er i veien, Billy?"
Jeg svarte: "Øynene mine er fulle av puss."
Hun kalte det puss; jeg vet ikke hva det var, men det kom av kulden. Hun sa: "Øynene dine er fulle av puss?"
Hun fortsatte: "Vent litt, kjære."

Now, my mother's a half-Indian. Her father was one of the greatest hunters that I ever knowed of. And he used to hunt, and he would trap these raccoons and sell them. And, you know, when he'd get those coons, they'd be fat. And so he'd render out the grease. And coon grease was the cure-all at our house. That's all we had for medicine way back there.
I wonder how many in here, ever sat by a grease candle, a little piece of yarn in a… Sure. How many ever burn a pine knot for… Well, that's the way we had to do it.
And if the neighbor's fire went out, we'd fire from our own fireplace and go over and help make… No matches or nothing. You had to start it with a piece of flint or something, pack fire one from the other. And I remember that they used to do that many, many times on a shovel and go way down the road to the neighbors. We had it hard in them days.

Min mor er halvt indianer. Hennes far var en av de beste jegerne jeg noen gang har kjent. Han pleide å jakte og fange vaskebjørner for så å selge dem. Når han fikk tak i disse vaskebjørnene, var de ofte fete, så han laget fett av dem. Dette vaskebjørnfettet var en universalkur i vårt hjem. Det var alt vi hadde som medisin på den tiden.
Jeg lurer på hvor mange her inne som noen gang har sittet med et lys laget av fett, med en liten bit garn som veke. Hvor mange har brent en furuknute for lys? Det var slik vi måtte gjøre det.
Hvis naboens ild gikk ut, hentet vi glør fra vår egen peis og hjalp dem med å få tent opp igjen. Det fantes ingen fyrstikker eller lignende. Man måtte starte ilden med en flintstein eller noe annet, og bære glør fra hjem til hjem. Jeg husker at de gjorde det mange ganger, bar glør på en spade langt nedover veien til naboene. Vi hadde det tøft i de dager.

And then, I remember Mom would say, "Just a minute, Honey." And we'd get the croup. You know what she'd do? She'd take a spoon full of this 'coon grease and put some turpentine on it, and sprinkle a little sugar on it, and we'd to gulp that down. I don't know what that did for sore throat. But, anyhow, we got well. God's a merciful God.
Then when our eyes would all be stuck up, she'd say, "Just a minute, honey." And she'd set the old can of 'coon grease on the stove. And she'd get it good and warm. And up the steps she'd come, this little, old ladder. Come up there and massage our eyes with that 'coon grease until they come open.
Well, that'll be all right for the natural eye. But I'm telling you: There's a lot of cold weather passing through the church. That's right. And they've got spiritual closes of their eyes. And it'll take more than 'coon grease to ever open it. It'll take the power of the Holy Spirit to come into the eyes.

Jeg husker at mor pleide å si, "Bare et øyeblikk, kjære." Og når vi fikk krupp, vet du hva hun gjorde? Hun tok en skje med vaskebjørnfett, tilsatte litt terpentin og strødde på litt sukker, og vi måtte svelge det ned. Jeg vet ikke hva det gjorde for sår hals, men vi ble i hvert fall friske. Gud er en nådig Gud.
Når øynene våre var klistret igjen, sa hun, "Bare et øyeblikk, kjære." Hun satte den gamle boksen med vaskebjørnfett på ovnen og varmet det godt opp. Så kom hun opp trappen, en liten, gammel stige, og masserte øynene våre med vaskebjørnfett til de åpnet seg.
Vel, det fungerer for det naturlige øyet. Men jeg sier deg: Menigheten gjennomgår mye kaldt vær. Og de har fått en åndelig forstoppelse i øynene. Det vil ta mer enn vaskebjørnfett for å åpne dem. Det krever Den Hellige Ånds kraft å åpne de åndelige øynene.

"Counsel of Me, come and buy eyesalve from Me as I knock at the door. Let Me come in and open up your eyes, put eyesalve on your eyes. It will open your eyes."
You don't know. Like Elijah, down at Dothan with his servant. When the army, the aliens, come up and surrounded the whole city of Dothan, and he said… The servant woke up, and he said, "My father, the whole Syrian army's upon us."
And the old prophet… You know, he could see. So he got up and looked around; he said, "Yeah, that's right. But there's more with us than there is with them."
And he said, "I don't see nobody but you."
And he put some eyesalve on him. He reached over and took a hold of his head and said, "Lord, open this boy's eyes that he can see." And when his spiritual sight come to him, all around that old prophet was angels of fire, and chariots of fire, and mountains on fire. See, he was blind and didn't know it.
There's many people today that's blind and don't know the goodness of the Lord, honest, sincere people that don't know the goodness. You don't understand how good God is, what a pleasure it is to serve Him, what a rest it is.

"Rådfør deg med Meg, kom og kjøp øyensalve fra Meg, for Jeg banker på døren. La Meg komme inn og åpne dine øyne, påfør øyensalve på dine øyne. Det vil åpne synet ditt."
Du er uvitende. Som Elia i Dotan med sin tjener. Da hæren og de fremmede kom og omringet hele byen Dotan, sa han… Tjeneren våknet og sa: "Min far, hele den syriske hæren er over oss."
Den gamle profeten kunne se. Han reiste seg og så seg rundt; han sa: "Ja, det stemmer. Men det er flere med oss enn med dem."
Tjeneren svarte: "Jeg ser ingen andre enn deg."
Profeten påførte øyensalve på ham. Han tok tak i guttens hode og ba: "Herre, åpne denne guttens øyne så han kan se." Da den åndelige synsevnen kom til ham, så han at hele området rundt profeten var fylt med ildens engler, ildvogner og brennende fjell. Han var blind uten å vite det.
Mange mennesker i dag er blinde for Herrens godhet, ærlige og oppriktige personer som ikke forstår hvor god Gud er. De vet ikke hvilken glede det er å tjene Ham, hvilken hvile det gir.

Someday I got to stop. Someday I will close my Bible for the last time. I've got to meet God and give an account for every one of you. And every person to… I guess I've preached direct or indirect to twenty or thirty million people around the world, seven times around. And I know I've got to answer for that. And I've got to be in the deepest of sincerity and know that I'm telling them the truth.
You don't realize the goodness of God. If a person, a sinner, could only open their eyes and see how good God is. If He could just rub a little salve on their eyes and they could look around and see how good He is.

En dag må jeg stoppe. En dag vil jeg åpne Bibelen for siste gang. Jeg må møte Gud og stå til ansvar for hver enkelt av dere. Og hver person som… Jeg antar at jeg har forkynt direkte eller indirekte til tjue eller tretti millioner mennesker rundt om i verden, sju ganger rundt. Og jeg vet at jeg må svare for det. Jeg må være dypt oppriktig og vite at jeg forteller dem sannheten.
Du innser ikke hvor god Gud er. Hvis en person, en synder, bare kunne åpne øynene sine og se hvor god Gud er. Hvis Han bare kunne smøre litt salve på øynene deres, så de kunne se seg rundt og forstå hvor god Han er.

Down in Shreveport, Louisiana, not long ago, I was down there preaching in a tent meeting. I'd followed Billy Graham out to the baseball stadium. And there was an old, colored brother down there and he was a great old preacher, good old soul. And he had an old man in his church by the name… His name was Gabriel, but we kind of called him Gabe, because of short.
But he'd never would line up with the church. He would go to church, and he had a good, godly, sainted woman. And they prayed for Gabe, and they done everything that they could to get Gabe to go to church and to do right. But he just wouldn't do it. But he liked to go hunting.

For en tid tilbake var jeg i Shreveport, Louisiana, hvor jeg forkynte på et teltmøte. Jeg hadde fulgt etter Billy Graham til baseballstadion. Der møtte jeg en eldre, afroamerikansk bror som var en fantastisk forkynner, virkelig en god sjel.
Han hadde en eldre mann i sin menighet som het Gabriel, men vi kalte ham Gabe for kort. Gabe ville aldri helt tilpasse seg menigheten. Han gikk til kirken, og han hadde en god, gudfryktig kone som ba for ham. De gjorde alt de kunne for å få Gabe til å gå til kirken og leve rett, men han ville bare ikke. Selv om han likte å gå på jakt.

And one day him and the pastor was out hunting, one Saturday afternoon. And old Gabe was a poor shot; he couldn't hit nothing. But when he was coming in that afternoon, him and the pastor were just simply loaded with all the game they could pack, birds and rabbits and squirrels.
And they was coming along an old familiar pathway that they had traveled many times. And the Saturday afternoon sun was setting in the west. And the pastor, leading the way with his gun across his shoulders, and the game hanging over both of them, walking along there… And he noticed as he looked back, Gabe kept looking back over his shoulder towards the setting of the sun. The pastor wasn't very much alarmed about it. So he just walked on.

En dag var han og pastoren ute på jakt en lørdag ettermiddag. Gamle Gabe var en dårlig skytter og klarte knapt å treffe noe. Men da de kom tilbake den ettermiddagen, var de begge lastet med så mye vilt som mulig – fugler, harer og ekorn.
De fulgte en gammel, kjent sti som de hadde gått mange ganger før, med sola som gikk ned i vest denne lørdag ettermiddagen. Pastoren, som gikk først med geværet på skuldrene og viltet hengende over begge, la merke til at Gabe stadig så seg over skulderen mot solnedgangen. Pastoren ble ikke særlig bekymret av dette og fortsatte bare å gå.

And after a while, a great big, dark hand laid upon his shoulder. And he turned around to look at Gabe. And the tears was just rolling off his big, dark cheeks. And he said, "Pastor, tomorrow morning I's gwine to take my seat with my loving wife at the front of the church. And I want you to baptize me into Christian baptism. And there I will remain until Jesus calls me home." He turned and looked towards the sun again.
He said, "Gabe, you know I appreciate that." Said, "I want to ask you something." He said, "What sermon did I preach that caused you to turn, or what hymn did the choir sing that caused you to turn and make this decision for Christ?"
He said, "Pastor, I appreciates every sermon you ever preached to me. I appreciates every prayer that the saints ever prayed for me, and the hymns that the choir sing. But," said, "you know, that wasn't what done it." Said, "I looked back at that sun, and I realized my sun's setting too." He said, "Then I looked hanging all over me at the game." He said, "You know, I can't hit nothing." And said, "Yet today, He's give me all this game enough to last me all next week." He said, "Surely, He loves me, or He wouldn't have been so good to me." He said, "I felt Him knock at my heart. And I turned while you were walking on, and I opened my heart and said, 'Come in, Lord Jesus, and take Your place in my heart.'" And said, "He did that. He's my Lord now from this time on."

Etter en stund la en stor, mørk hånd seg på skulderen hans. Han snudde seg for å se på Gabe, og tårene rant nedover de store, mørke kinnene hans. Gabe sa, "Pastor, i morgen tidlig skal jeg ta plass ved siden av min kjære kone foran i menigheten, og jeg vil at du skal døpe meg til kristen dåp. Der vil jeg forbli til Jesus kaller meg hjem." Han snudde seg mot solen igjen.
Pastoren sa, "Gabe, du vet at jeg setter pris på det." Han fortsatte, "Jeg vil spørre deg om noe. Hvilken preken holdt jeg som fikk deg til å vende om, eller hvilken salme sang koret som fikk deg til å ta denne beslutningen for Kristus?"
Gabe svarte, "Pastor, jeg setter pris på hver preken du noen gang har holdt for meg. Jeg setter pris på hver bønn som de hellige noen gang har bedt for meg og salmene som koret synger. Men," la han til, "det var ikke det som gjorde det." Han sa, "Jeg så tilbake på solen, og jeg innså at min sol går også ned." Han fortsatte, "Så så jeg på all viltet rundt meg og tenkte, 'Jeg klarer ikke å treffe noe.' Og likevel har Han gitt meg nok vilt til å vare hele neste uke." Han sa, "Han må elske meg, ellers ville Han ikke vært så god mot meg." Han sa, "Jeg følte Ham banke på hjertet mitt. Og mens du gikk videre, åpnet jeg hjertet mitt og sa, 'Kom inn, Herre Jesus, og ta Din plass i mitt hjerte.'" Og han sa, "Han gjorde det. Han er min Herre nå og for alltid."

Oh, if we would just look behind our shoulder and see how good God's been to us, just see His goodness to the sinner, to see that He's brought you safe thus far. Sitting in your right mind, look back, who's fed you? Who's clothed you? When those brakes were squeaking and the car almost rammed you, who protected you then? Who was that that hour of sickness when the doctor shook his head and said, "I don't know no more to do." But you're here tonight. Look back a little piece and see what happened.
To you Christian, just take a look around and see the sinful world, how it is, and to know that God before the foundation of the world chose you by election, and put your name on the Lamb's book of life, and knocked at your heart. [Brother Branham knocks.] And you opened up and let Him come in. How good He is.

Å, hvis vi bare kunne se oss over skulderen og innse hvor god Gud har vært mot oss. Se Hans godhet mot synderen, og hvordan Han har ført deg trygt frem til nå. Sittende med klar tanke, se tilbake: Hvem har mettet deg? Hvem har kledd deg? Når bremsene pep og bilen nesten traff deg, hvem beskyttet deg da? Hvem var der i sykdommens stund, når legen ristet på hodet og sa: "Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre." Men du er her i kveld. Se litt tilbake og erkjenn hva som har skjedd.
Til deg, kristne: Ta en titt rundt og se den syndige verden, og vit at Gud før verdens grunnvoll ble lagt, utvalgte deg ved valg, og skrev ditt navn i Livets Bok til Lammet, og banket på ditt hjerte. [Bror Branham banker.] Og du åpnet opp og lot Ham komme inn. Hvor god Han er.

"Lo, I stand at the door and knock. And if you'll open the door, I will come in to you and will sup with you." Sup with Him and Him with me. Sup means "to entertain, to have fellowship," sup one with the other. It's to have communion, fellowship one with another.
Can you open your heart, every door, and say, "Lord, come in. Just don't only be my Saviour, but be my Lord, my Ruler, my Controller. Take me what I am. Just as I am without one plea, but that Thy blood was shed for me. Just as I am, Lord, I will believe you."

"Se, Jeg står for døren og banker. Hvis du åpner døren, vil Jeg komme inn til deg og holde måltid med deg." Holde måltid med Ham og Ham med meg. Å holde måltid betyr "å ha fellesskap, å ha nattverd," fellesskap med hverandre.
Kan du åpne ditt hjerte, hver eneste dør, og si: "Herre, kom inn. Vær ikke bare min Frelser, men også min Herre, min Hersker og min Vejleder. Ta meg som jeg er, akkurat som jeg er uten en bønn, annet enn at Ditt blod ble utgytt for meg. Akkurat som jeg er, Herre, vil jeg tro Deg."

Let us bow our heads just a moment for prayer. Just before praying. I wonder if there would be someone here that doesn't know the Lord Jesus as your Saviour, and you would just like to raise up your hand and say, "Truly, preacher, it's true that I don't know Him; I haven't never let Him be my Lord."
Maybe you've accepted Him as your Lord, but never able and willing to surrender your whole life to Him, surrender everything that you've got to Him. Open every door and just make Him welcome and say, "Lord Jesus, I'll let you in all my heart. You take my control tower, and You control me from henceforth."
Would you like to just raise up your hands and say, "Lord, remember me"? God bless you, little one. Would there be… God bless you, sir.
Would there be some more? Would just raise your hand, say, "God, take complete control." God bless you, young lady. God bless you, brother. That's very good.

La oss bøye våre hoder et øyeblikk for bønn. Rett før vi ber, lurer jeg på om det er noen her som ikke kjenner Herren Jesus som Sitt Frelser, og som vil løfte hånden og si: "Forkynner, det er sant at jeg ikke kjenner Ham; jeg har aldri latt Ham være min Herre."
Kanskje har du akseptert Ham som din Herre, men aldri virkelig overgitt hele ditt liv til Ham, aldri overgitt alt du har til Ham. Åpne hver dør og gjør Ham velkommen, og si: "Herre Jesus, jeg lar Deg inn i hele mitt hjerte. Du tar kontrolltårnet mitt, og Du kontrollerer meg heretter."
Vil du løfte hånden og si: "Herre, husk meg"? Gud velsigne deg, lille én. Er det noen flere? Gud velsigne deg, sir.
Er det flere som vil løfte hånden og si: "Gud, ta full kontroll"? Gud velsigne deg, unge dame. Gud velsigne deg, bror. Det er svært bra.

Just everyone pray, now, "Lord, anoint my eyes tonight. Maybe I've been a foolish child. If death would come to my room tonight, and I'd send quickly for the doctor, and he'd come up there and say, 'It's a heart attack. Young man, young woman, elderly person, there's nothing I can do for you. There's a blood clot laying on the heart.'"
You feel the veins cooling off in your hands, coming up your sleeve and you're pressing a dying pillow, as you're moving away. Oh, how you want Him to take complete control then. But why not now? It'll be too late then.
Maybe, if you'd just raise your hands, it'd mean a whole lot tonight. God bless you, young woman. Would there another? God bless you back there. We're not asking you to join a church. You go to any church you want to. We're just asking you to let Jesus have complete control.
God is not going to question me that day what church I led people to. I'm not leading them to a church; I'm leading them to Jesus. Come, let Him come in. Will you do it?

La oss alle be nå: "Herre, salv mine øyne i kveld. Kanskje jeg har vært et tåpelig barn. Hvis døden skulle komme til mitt rom i natt, og jeg raskt sendte etter legen, og han kom og sa: 'Det er et hjerteinfarkt. Unge mann, unge kvinne, eldre person, det er ingenting jeg kan gjøre for deg. Det er en blodpropp på hjertet.'"
Du kjenner årene kjølne i hendene dine, og følelsen brer seg opp gjennom ermet mens du klemmer en døende pute på vei bort. Å, hvor du ønsker Han skal ta fullstendig kontroll da. Men hvorfor ikke nå? Da vil det være for sent.
Kanskje, hvis du bare løfter hendene, vil det bety veldig mye i kveld. Gud velsigne deg, unge kvinne. Er det noen andre? Gud velsigne deg der bak. Vi ber deg ikke om å bli medlem av en menighet. Du kan gå i hvilken som helst menighet du vil. Vi ber deg bare om å la Jesus få fullstendig kontroll.
Gud kommer ikke til å spørre meg den dagen hvilken menighet jeg førte folk til. Jeg leder dem ikke til en menighet; jeg leder dem til Jesus. Kom, la Ham komme inn. Vil du gjøre det?

It won't be long. Maybe laying on the side of road in an accident tomorrow, next day, a month from now, ten years from now, the blood pouring out of your veins, and you know just a few more struggles and you're finished, wallowing in your own blood.
Young man in your prime, just in the beauty of life, "Remember thy Creator in the days of thy youth." Why not raise your hand to accept Him now? Someday, you're going to get old, if you live. It isn't going to be but just a few hours. You only mature from fifteen to twenty years, so science says, then you start dying after that.
Young lady, beautiful, lovely, who made you that way? Why were you made that way? Not for the fodder of hell, sister, dear, but for the kingdom and praises of God. Won't you recognize it now? That lovely, little face you have, that beautiful, little person you are, it isn't going to be long till those hairs will be turning gray. Those shoulders will be coming together. The toils of life in the next few years will wear it down. You might grieve Him away from your heart the last time. Remember, when He knocks, let Him in. Would you raise your hand, say, "Remember me, pastor. Pray for me." Before we pray… God bless you, lady. That's very fine. God bless you, sister. God bless you. That's good. God bless you.
Someone else would say, "Remember me, brother. I want God to come to my heart."

Det vil ikke vare lenge. Kanskje du ligger på veikanten etter en ulykke i morgen, neste dag, om en måned, eller ti år fra nå, med blodet som strømmer ut av årene dine, og du vet at du bare har noen få anstrengelser igjen før du er ferdig, liggende i ditt eget blod.
Unge mann i din beste alder, i livets skjønnhet, "Husk din Skaper i din ungdoms dager." Hvorfor ikke rekke opp hånden og ta imot Ham nå? En dag vil du bli gammel, hvis du lever. Det er bare et tidsspørsmål. Fra du er 15 til 20 år, sier vitenskapen, modnes du, og deretter begynner du å dø.
Unge dame, vakker, yndig, hvem gjorde deg slik? Hvorfor ble du skapt slik? Ikke for helvetes fordervelse, kjære søster, men for Guds rike og sanger. Vil du ikke erkjenne det nå? Det vakre, lille ansiktet ditt, den yndige personen du er, det vil ikke vare lenge før håret ditt blir grått. Skuldrene vil synke sammen. Livets strev de neste årene vil tære på det. Du kan skyve Ham vekk fra hjertet ditt for siste gang. Husk, når Han banker, la Ham slippe inn. Vil du rekke opp hånden og si: "Husk meg, pastor. Be for meg." Før vi ber... Gud velsigne deg, dame. Det er veldig fint. Gud velsigne deg, søster. Gud velsigne deg. Det er godt. Gud velsigne deg.
Er det noen andre som vil si: "Husk meg, bror. Jeg vil at Gud skal komme inn i hjertet mitt"?

It's the most essential thing can happen. Remember, life is just threescore and ten at the longest. But eternity is forever. For eternity, it has no beginning or no end. Forever is just a space of time. Eternity is on and on; eons and eons of time will still move on.
Will you… How many is Christians in here that's never opened up your complete heart to Christ to let Him be Ruler, Lord, and God? If you'd like for Him to do that, and want Him to do it in your life, what life you have left… You may be young. There may a many person sitting here that's seventy years old will outlive a many fifteen, sixteen year-old boy or girl. If you live till morning, you'll outlive hundreds of them.
Raise your hand and say, "God, be merciful to me. Lord, take complete control of my heart. Take all that I am. I give it to you just as I am." Would you raise your hand? God bless you, you Christian, you Christian, you, you. Yes, my, all around, everywhere… You'll feel different when you put up your hand. It shows that something… You stand for Christ here; He will stand for you there. If you're ashamed of Him here, He will be ashamed for you there. Won't you receive Him now? I wonder while we're singing this real softly,
Just as I am, without one plea,
But that Thy blood was shed for me…

Det er det viktigste som kan skje. Husk, livet er bare seksti–sytti år på det lengste. Men evigheten er for alltid. For evigheten har ingen begynnelse eller ende. For alltid er bare et tidsrom. Evigheten er uendelig; eoner og eoner av tid vil fortsatt rulle videre.
Hvor mange her er kristne som aldri har åpnet sitt fulle hjerte for Kristus for å la Ham være Hersker, Herre og Gud? Hvis du ønsker at Han skal gjøre det, og vil at Han skal gjøre det i ditt liv, det livet du har igjen… Du kan være ung. Det kan være mange her som er sytti år gamle og som vil overleve mange femten–seksten år gamle gutter eller jenter. Hvis du lever til morgendagen, vil du overleve hundrevis av dem.
Løft hånden din og si: "Gud, vær meg nådig. Herre, ta full kontroll over mitt hjerte. Ta alt jeg er. Jeg gir det til Deg slik som jeg er." Vil du løfte hånden din? Gud velsigne deg, du kristne, du kristne, du, du. Ja, rundt omkring, overalt… Du vil føle deg annerledes når du løfter hånden din. Det viser at noe… Du står frem for Kristus her; Han vil stå frem for deg der. Hvis du skammer deg over Ham her, vil Han skamme seg over deg der. Vil du motta Ham nå? Jeg undres mens vi synger dette mykt:
Just as I am, without one plea,
But that Thy blood was shed for me…

Won't you… Wonder if you'd raised your hands, and you that did not, you would like make a… The Christian would like to come with the sinner tonight. The sinner is coming because that he realizes that God has spared his life and kept him out of hell this long. The Christian comes that knows and appreciates, that God has been so good to him to save his life---he or she.
I wonder, tonight, if it wouldn't be a good time for us to come up around the altar and have a prayer of consecration right here now in the church. To you church members, each one of you, let's come to the altar while we sing, will you?
Just as I am, without one plea,
But that Thy … (Come, sinner friend,
backsliders, church member, Christian.) me,
And that Thou bidd'st me come to Thee,
O Lamb of God, I come! I come!
Just as I am, Thou wilt receive,
Wilt welcome, pardon, cleanse, relieve;
Because Thy promise I believe,
O Lamb of God, I come! I come!
Sinner, come; Christian, come. Show your appreciations. Make a stand for God. Just come right up. If you want Jesus to come into your heart, open up every door. Give Him right a away. Come.

Løft hånden hvis du ønsker det, også dere som ikke gjorde det. En kristen ønsker å komme sammen med synderen i kveld. Synderen kommer fordi han innser at Gud har spart ham fra helvetes ild så lenge. Den kristne kommer fordi han eller hun vet og verdsetter at Gud har vært så god og frelst deres liv.
Jeg undrer meg på om det ikke ville være et godt tidspunkt for oss å komme opp rundt alteret og ha en bønn om innvielse her og nå i menigheten. Til dere menighetsmedlemmer, la oss alle komme til alteret mens vi synger, vil dere?
Just as I am, without one plea,
But that Thy ... (Kom, synder,
frafalne, menighetsmedlemmer, kristne.) ... me,
And that Thou bidd'st me come to Thee,
O Lamb of God, I come! I come!
Just as I am, Thou wilt receive,
Wilt welcome, pardon, cleanse, relieve;
Because Thy promise I believe,
O Lamb of God, I come! I come!
Synder, kom; kristen, kom. Vis din takknemlighet. Ta et standpunkt for Gud. Kom helt frem. Hvis du ønsker at Jesus skal komme inn i ditt hjerte, åpne alle dører. Gi Ham rett vei. Kom.

Here some time ago… (Many of you has heard the story. While the people are gathering up) Danny Greenfield, he was a great evangelist, he crossed … he come through Oregon here, around fifty years ago, crossed the United States. One night he had a dream that he died. I want you to listen to me. He thought he died in his dream, as he tells it in his book. And he said he went up to the gates of heaven.
And he said up there at the gate of heaven, the gatekeeper said, "Who approaches this holy place?"
And he said, "I am Danny Greenfield, the American evangelist. I approach the throne of God's grace. I desire to come in and take my heavenly home."
He said, "Just a moment, Mr. Greenfield. Let me see if your name is on the book."
And he come back out; he said, "I'm sorry, sir. Your name is not on the book."
He said, "Oh, surely, you're mistaken."
He said, "I have every name. And there's no name on this book."
He said, "What must I do? I was an evangelist."
He said, "There's only one thing that I know for you to do is stand at the judgment seat."

For en tid tilbake... (Mange av dere har hørt historien. Mens folk samler seg) Danny Greenfield, en kjent evangelist, reiste rundt i Oregon for omtrent femti år siden og krysset USA. En natt drømte han at han døde. Jeg vil at dere skal lytte til meg. Han trodde han døde i drømmen, slik han beskriver det i boken sin. Han fortalte at han gikk opp til himmelens porter.
Ved himmelens port spurte portvokteren: "Hvem nærmer seg dette hellige sted?"
Danny svarte: "Jeg er Danny Greenfield, den amerikanske evangelisten. Jeg nærmer meg Guds nådetrone. Jeg ønsker å komme inn og ta mitt himmelske hjem."
Portvokteren sa: "Et øyeblikk, Mr. Greenfield. La meg se om navnet ditt står i boken."
Når han kom tilbake, sa han: "Jeg beklager, sir. Navnet ditt står ikke i boken."
Danny svarte: "Å, du må ta feil."
Portvokteren sa: "Jeg har alle navnene her, og ditt navn finnes ikke i denne boken."
Danny spurte: "Hva må jeg gjøre? Jeg var en evangelist."
Portvokteren svarte: "Det eneste jeg vet du kan gjøre, er å stå ved dommens sete."

Well, that's all he had to do; there was no more decision to be made. He said he begin to move---he thought in his dream---out through space. And he begin to come into a light, he begin to slow up, slower and slower as the light got greater. Finally, it got so light that he could hardly see anything. And he stopped and said he heard a great voice. And when I read that, my heart quivered. That great evangelist…
And he said that he heard a voice said, "Who approaches My throne of justice?"
He said, "I, Father, Danny Greenfield, the American evangelist." He said, "I come to the gates of the city, and I was turned away. And I had to appeal my case before Your justice." He said, "I stand in the shadow of your justice, sir. Is there any mercy for me?"
He said, "Then I will try you by My law."

Det var ikke mer å beslutte; det hadde han allerede gjort. Han sa at han begynte å bevege seg—han trodde i drømmen—ut i rommet. Så kom han inn i et lys som ble sterkere og sterkere, og han begynte å sakne farten, saktere og saktere etter hvert som lyset ble sterkere. Til slutt ble det så lyst at han knapt kunne se noe som helst. Han stoppet opp og hørte en mektig stemme. Da jeg leste det, dirret hjertet mitt. Den store evangelisten...
Han sa at han hørte en stemme som sa, "Hvem nærmer seg Min trone av rettferdighet?"
Han svarte, "Jeg, Far, Danny Greenfield, den amerikanske evangelisten. Jeg kom til byens porter, men ble avvist. Nå må jeg appellere min sak for Din rettferdighet." Han sa, "Jeg står i skyggen av Din rettferdighet, Herre. Finnes det noen nåde for meg?"
Stemmen svarte, "Da vil Jeg prøve deg etter Min lov."

Friend, don't you never wait to get to the white throne judgment. You better get mercy now. And He said, "I will try you by My laws." He said, "Danny Greenfield, did you ever tell a lie in all your life?"
He said, "I thought I'd been honest and I told the truth. But," said, "in the presence of that great light, I seen I told things that wasn't just right." He said, "No, I lied."
He said, "Then, Danny Greenfield, did you ever steal?"
And he said, "If anything I'd thought I'd been was honest. But," said, "in the presence in that light, I seen a many a little deal that I pulled that wasn't just right."
Brother, you might not think so much about it tonight, sister. But in the presence of that light, you'll think of a lot of things then. It won't be like it is now.

Venn, vent aldri til du står overfor den hvite trone-dom. Det er bedre å få nåde nå. Han sa, "Jeg vil prøve deg etter Mine lover." Han sa, "Danny Greenfield, har du noen gang løyet i ditt liv?"
Han svarte, "Jeg trodde jeg hadde vært ærlig og fortalt sannheten. Men," sa han, "i nærværet av det store lyset så jeg at jeg hadde sagt ting som ikke var helt riktige." Han sa, "Nei, jeg løy."
Han spurte videre, "Danny Greenfield, har du noen gang stjålet?"
Og Danny svarte, "Hvis det var noe, så trodde jeg at jeg hadde vært ærlig. Men," sa han, "i lyset av det nærværet så jeg mange små avtaler jeg hadde inngått som ikke var helt riktige."
Bror, du tenker kanskje ikke så mye på det i kveld, søster. Men i nærværet av det lyset vil du tenke på mange ting da. Det vil ikke være som det er nå.

And He said, "Danny Greenfield (after He'd quoted over the Commandments)…" He said, "Have you been perfect? My justice requires perfection."
He said, "No, Lord. I was not perfect." And said, "I was listening to hear that great blast, 'Depart from Me, you worker of iniquity, into everlasting destruction, which is prepared for the devil and his angels.'" And said, "Just then, when my bones seemed like they went out of their places," said, "I heard the sweetest voice I ever heard." Said, "I turned to look, and I saw the sweetest face I ever seen." Said, "There's no mother's voice or no mother's face could ever be so sweet as that face." And said, "He walked close to me, put His arms around me."
He said, "Father, it is true that Danny Greenfield wasn't perfect in earth. But when he was there, he did one thing: He stood for Me while he was there, and now, I will stand for him here. Let all of his guilt be placed upon Me."

Og Han sa: "Danny Greenfield (etter at Han hadde sitert over budene) ... Har du vært feilfri? Min rettferdighet krever perfeksjon." Danny svarte: "Nei, Herre. Jeg var ikke feilfri." Han fortsatte: "Jeg ventet på det store ropet, 'Gå bort fra Meg, du som gjør urett, til den evige ødeleggelsen som er forberedt for djevelen og hans engler.'" Da det føltes som om mine bein gikk ut av ledd, hørte jeg den søteste stemmen jeg noen gang hadde hørt. Jeg snudde meg og så det søteste ansiktet jeg noen gang hadde sett. Ingen mors stemme eller ansikt kunne være så søtt som dette ansiktet. Han gikk nærmere meg og la armene rundt meg."
Han sa: "Far, det er sant at Danny Greenfield ikke var feilfri på jorden. Men da han var der, gjorde han én ting: Han stod for Meg mens han var der, og nå vil Jeg stå for ham her. La all hans skyld bli lagt på Meg."

I wonder tonight, brother, sister, if you could have anybody else, a pastor, or a friend, or a church, or anything could stand besides the blood of the Lord Jesus… Won't you make a stand for Him tonight so that He will stand for you at that day? If you want to, you're welcome to come and consecrate yourself to the Lord while we sing once more.
Just as……………..
Stand for Him. Jesus said, "If you're ashamed of Me here, I will be ashamed of you there." Come on now, won't you make a stand? Consecrate yourselves, Christians. Re-dedicate your life. Stand right out in the aisle if you want to. If there's no room in the aisle, stand right up to your feet. Right where you are, stand to your feet.
………promise I believe,
O Lamb of God, I come! I come!
[Brother Branham begins humming.]
and waiting not (Listen to this.)
To rid my soul of one (Just one, that's
what it takes to condemn you.)
To Thee, whose blood can cleanse each spot,
O Lamb of God, I come! I come!

Jeg lurer i kveld, Bror, Søster, om du virkelig kunne ha noen andre enn blodet til Herren Jesus til å stå ved din side—en pastor, en venn, en menighet, eller noe annet... Vil du ikke ta en stand for Ham i kveld, slik at Han vil stå for deg på den dagen? Hvis du vil, er du velkommen til å komme og vie deg til Herren mens vi synger en gang til.
Bare som...
Stå for Ham. Jesus sa: "Hvis du skammer deg over Meg her, vil Jeg skamme Meg over deg der." Kom nå, vil du ikke stå for Ham? Viev dere, kristne. Dediker livet deres på nytt. Stå rett ut i midtgangen om du vil. Hvis det ikke er plass i midtgangen, reis deg rett opp der du er. Akkurat der du er, reis deg opp.
...løftet jeg tror,
Å, Guds Lam, jeg kommer! Jeg kommer!
[Bror Branham begynner å nynne.]
og venter ikke (Hør på dette.)
For å rense min sjel fra én synd (Bare én er nok til å dømme deg.)
Til Ham, hvis blod kan rense hver flekk,
Å, Guds Lam, jeg kommer! Jeg kommer!

Let us bow our heads now. Each one, in your own way, the way you pray at your church… The sinners that's standing, just as a sinner in the Bible could only smote himself on the chest and say, "Lord, be merciful to me, a sinner." He went home justified. Don't fear, sinner. You'll do the same tonight if you'll just make the sinner's prayer, "Be merciful to me, O God."
To you Christians, offer to Him the adoration of your heart, the praises. This city, since I've been here, I perceive that you need a revival. A revival is not bringing in new members, but revive what you have. Now, there's many ministers standing. There's sainted people that's standing to be thankful to God. There's sinners standing, backsliders, church members standing.
Now, as we bow our heads, remember, He's knocked at your heart. "No man can come to Me except My Father draws him." Do you know that? What if you was that person that God never spoke to? What if you were predestinated to eternal destructions like Pharaoh was, like Pilate was. God could never touch your heart.

La oss bøye hodene våre nå. Hver enkelt, på din egen måte, som du ber i din menighet… Synderne som står der, akkurat som en synder i Bibelen som bare kunne slå seg på brystet og si: "Herre, vær meg nådig, en synder." Han gikk hjem rettferdiggjort. Frykt ikke, synder. Du vil gjøre det samme i kveld hvis du bare ber synderens bønn: "Vær meg nådig, Gud."
Til dere kristne, tilby Ham hjertets beundring og lovprisning. Jeg har merket, siden jeg kom hit, at denne byen trenger en vekkelse. En vekkelse er ikke å få nye medlemmer, men å gjenopplive det dere allerede har. Nå er det mange forkynnere som står her. Det er hellige mennesker som står og takker Gud. Det er syndere som står her, frafalne, menighetsmedlemmer som står her.
Nå, mens vi bøyer hodene våre, husk at Han har banket på hjertet ditt. "Ingen kan komme til Meg uten at Faderen drar ham." Vet du det? Hva om du var personen Gud aldri snakket til? Hva om du var forutbestemt til evig fortapelse som Farao var, som Pilatus var? Gud kunne aldri berøre hjertet ditt.

Not long ago down in Tennessee, in a Baptist church, I was led to go a young lady to back of the church. She was a deacon's daughter.
And I asked her, I said, "The Lord is dealing with you. Isn't He, sister?"
She said, "If I wanted somebody to talk to me like that, I'd get somebody that had some sense."
I walked outside the building. A rosebush was standing there. When I come around, oh how rude that woman talked to me. Very attractive, young lady.
About two years later, I come through the place. And there she was going down the street. A lady had been a fine character; her underneath garments hanging down; she looked dirty, smoking a cigarette. And I thought that was the girl. And I crossed over the street and went down the other way, kind of behind her.
She knew that somebody was following her; she slowed up. When she got up close, she said, "Hello, preacher." Oh, my… And she says, "You remember me?"
I said, "Yes ma'am, I do."
She reached down in her pocketbook; she said, "Have a cigarette."
I said, "Shame on you."
She said, "Maybe you'd take a drink."
And I said, "This hasn't happened, has it?"
She said, "Will you step into my apartment here? I want to talk to you."
I said, "Could you not talk here at the door?"
And she said, "You remember that night that you made that altar call?"
And I said, "Yes, ma'am, I sure do."
Said, "I want to tell you something. That was my last chance." She said, "I grieved Him once too many." She said, "Mr. Branham." She said, "My heart has been so hard since that time." (Now listen at this statement. I asked her if I could quote it, and she said I could.) She said, "My heart has been so hard till I could see my mother's soul fry in hell like a pancake and laugh at it." That's for turning Him away.
Don't turn Him away, don't turn Him away.
Jesus is waiting, your cause to plead,
Although you've gone astray.
Oh, how you'll need Him to say, "Well done,"
On that eternal day!
Don't turn the dear Saviour away from your heart,
Don't turn Him away.

For en tid tilbake, i en baptistmenighet i Tennessee, ble jeg ledet til å kontakte en ung dame bakerst i menigheten. Hun var en diakons datter.
Jeg spurte henne: "Herren kaller på deg, gjør Han ikke, søster?"
Hun svarte: "Hvis jeg ønsket at noen skulle snakke til meg slik, ville jeg funnet noen med litt vett."
Jeg gikk utenfor bygningen og merket en rosebusk. Da jeg kom rundt hjørnet, ble jeg påminnet om hvor uhøflig denne kvinnen hadde vært mot meg. Hun var en svært attraktiv, ung dame.
Omtrent to år senere kom jeg tilbake til området. Der så jeg henne gå nedover gaten. Denne kvinnen, som en gang hadde vært av god karakter, så nå skitten ut, med underklærne hengende ned og røyken fra sigaretten virvlende rundt henne. Jeg antok at det måtte være henne og krysset gaten for å følge etter i det skjulte.
Hun merket at noen fulgte etter henne og saktnet farten. Da jeg kom nærmere, sa hun: "Hallo, forkynner." Å, min... Hun fortsatte: "Husker du meg?"
Jeg svarte: "Ja, frue, det gjør jeg."
Hun stakk hånden i vesken sin og tilbød meg en sigarett.
Jeg sa: "Skam deg."
Hun foreslo: "Kanskje du vil ha en drink?"
Jeg svarte: "Dette har vel ikke skjedd, har det?"
Hun ba meg komme inn i leiligheten hennes for en prat, men jeg foreslo å snakke ved døren.
Hun sa: "Husker du den kvelden du gjorde altaroppropet?"
Jeg svarte: "Ja, frue, det gjør jeg."
Hun fortsatte: "Jeg vil fortelle deg noe. Det var min siste sjanse. Jeg har én gang gått imot Ham for mange." Hun la til: "Mitt hjerte har vært så hardt siden den gang." (Vennligst merk denne uttalelsen. Jeg spurte om jeg kunne sitere henne, og hun sa ja.) Hun sa: "Mitt hjerte har vært så hardt at jeg kunne se min mors sjel brenne i helvete som en pannekake og le av det." Dette er konsekvensen av å avvise Ham.
Ikke avvis Ham, ikke avvis Ham.
Jesus venter på å føre din sak, selv om du har kommet på avveie. Å, hvor du vil trenge Ham til å si: "Godt gjort," på den evige dag!
Ikke avvis den kjære Frelseren fra ditt hjerte, ikke avvis Ham.

Let us bow our heads. Our heavenly Father, the precious, old Gospel, although it's been persecuted and drug through all kinds of dark places, but yet it outshines anything the world has ever offered: a cleansing for the soul, a balm in Gilead for the unclean. We are so glad that the blood of Jesus Christ in this day, that when we know that our nation is soon to be going into bits, according to Bible prophecy. It will not be long, Lord, when we see the guns and the atomic weapons that's hanging in every nation just waiting for one to cross the radar screen and then the whole world will go in… Scientists have already said it's less than three minutes before midnight. When men of the scientific world sees it many times before so-called Christians can recognize it…
That great man, the other day, said if he would place it onto the radio or television, our most noted science in this nation said that people would be frantic in the streets screaming for mercy. God…
And to think before that happens, You promised You would come for Your church. How close is Your coming, Father? We stand here tonight in the shadows of Thy mercy. I bring to You this audience, Lord. I have given to them the Gospel as true as I know it out of the Bible, that You stand in this Laodicean age, where people are justifying themselves by belonging to church or reciting some creed. And yet they will not welcome You as Lord into their heart. I did the best that I know how, Father, by the leading of the Holy Spirit.

La oss bøye våre hoder. Vår himmelske Far, det dyrebare, gamle Evangeliet, selv om det har blitt forfulgt og dratt gjennom alle slags mørke steder, skinner det fortsatt klarere enn noe verden noensinne har tilbudt: en renselse for sjelen, en balsam i Gilead for de urene. Vi er så glade for at Jesu Kristi blod i denne tiden, når vi vet at nasjonen vår snart vil falle fra hverandre i henhold til Bibelens profetier. Det vil ikke vare lenge, Herre, før vi ser våpnene og de atomvåpnene som henger i hver nasjon, bare venter på én feil på radarskjermen, og så vil hele verden... Vitenskapsmenn har allerede sagt at det er mindre enn tre minutter til midnatt. Når menn i den vitenskapelige verden ser det mange ganger før såkalte kristne kan gjenkjenne det...
Den store mannen, forleden dag, sa at hvis han plasserte det på radio eller fjernsyn, vår mest anerkjente vitenskapsmann i denne nasjonen sa at folk ville være desperate i gatene og skrike etter barmhjertighet. Gud...
Og å tenke at før det skjer, så lovet Du at Du ville komme for Din menighet. Hvor nær er Din komme, Far? Vi står her i kveld i skyggene av Din barmhjertighet. Jeg bringer dette publikummet til Deg, Herre. Jeg har gitt dem Evangeliet så sant jeg kjenner det ut fra Bibelen, at Du står i denne Laodikea-tiden, hvor folk rettferdiggjør seg selv ved å tilhøre en menighet eller resitere en trosbekjennelse. Og likevel vil de ikke ønske Deg velkommen som Herre i sine hjerter. Jeg har gjort mitt beste som jeg vet hvordan, Far, ved ledelse av Den Hellige Ånd.

Literally hundreds are standing to their feet. I pray, Lord God, that each Christian here will consecrate their life anew to You right now. Lord God, may the sinner make a complete surrender, open up every door, every avenue that they have to live through, and may Christ stand at the Head of the house, the Head of the door, the Head of their soul, their mind, and operate through them His will to do. Grant it, Lord. Bless each and every one here. Bless the sick and the afflicted. May those who are standing now that's even sick, grant that the great healing Spirit of God will move upon this building. Heal every sick person that's standing here. Grant it, Lord. Save every sinner, and fill every believer, and encourage every Christian to go forward. Grant it, Lord.
We offer to You the adoration of our heart. We praise Thee with all that's in us. We lift our hearts. We lift our hands. We lift our voice. We lift all that we are, Lord, into Thy presence. Receive us, O Lord. We consecrate ourselves now to Thee. Take this great, ransomed church of the living God. Sanctify it, Father. Fill it with the Holy Spirit.

Hundrevis reiser seg. Jeg ber, Herre Gud, at hver eneste kristen her vil innvie sitt liv på nytt til Deg akkurat nå. Herre Gud, la synderen overgi seg helt, åpne hver dør, hver vei de må leve gjennom, og la Kristus stå som Hode for huset, hodet for døren, hodet for deres sjel og sinn, og virke Sin vilje gjennom dem. Gi det, Herre. Velsign hver og en her. Velsign de syke og de lidende. Måtte de som nå står, selv de syke, få oppleve at Guds store helbredende Ånd beveger Seg over denne bygningen. Helbred hver syke person som står her. Gi det, Herre. Frels hver synder, fyll hver troende, og oppmuntre hver kristen til å gå fremover. Gi det, Herre.
Vi tilbyr Deg hjertets tilbedelse. Vi priser Deg med alt som er i oss. Vi løfter våre hjerter. Vi løfter våre hender. Vi løfter våre stemmer. Vi løfter alt vi er, Herre, inn i Din nærhet. Ta imot oss, O Herre. Vi innvier oss nå til Deg. Ta denne store, løskjøpte menighet av den levende Gud. Hellige den, Far. Fyll den med Den Hellige Ånd.

May the Spirit of God sweep over this building now, drunken the people. O God, give them the joy of the Lord, that they'll be filled with the Holy Ghost like they were on the day of Pentecost: that from this hour on, there'll go forth the power of God to every church and to every person, that they may be filled with the goodness of God, that the power of God might operate through everybody, and every soul would be blessed.
May the people be on the streets tomorrow, testifying, glorifying God. Men and women at their work, giving the praises to God. The hour has come, Lord, that when we're looking for Your coming at any moment. Let us not stand with shamed faces. Let us be filled with Thy goodness and Thy Spirit. Grant it, Lord, as we offer You our ardent prayer.

Må Guds Ånd sveve over denne bygningen nå og fylle folket. O Gud, gi dem Herrens glede, slik at de blir fylt med Den Hellige Ånd som på pinsedagen. Må Guds kraft gå ut fra dette øyeblikket til hver menighet og hver person, så de blir fylt med Guds godhet og Guds kraft kan virke gjennom alle, og hver sjel blir velsignet.
Må folket være på gatene i morgen, vitne og prise Gud. Menn og kvinner på arbeidet, gir Gud ære. Timen er kommet, Herre, hvor vi venter på Din komme når som helst. La oss ikke stå med skamfulle ansikter. La oss bli fylt med Din godhet og Din Ånd. Gi oss dette, Herre, når vi tilbyr Deg vår ivrige bønn.

In the name of Jesus Christ we give this audience to You. I give myself to You; I gave my life to You thirty one years ago, Lord. O God, help me to live for the kingdom of God. Help me, Lord, to lead souls to You, to enter into that blessed presence of that eternal hope that rests the other side. O God, we thank You for this. Our souls are scoured out; our spirits feel clean. We have made this consecration to Thee.
Holy Father, keep us in the center of Thy will, doing Thy commandments, walking after the orders of God, taking the commandments of God and living by them. Grant it, Lord. And may the grace of our Lord Jesus Christ ever remain upon us. Through the mercies of God, we beg in Jesus Christ's name. Amen.

I Jesu Kristi navn gir vi denne forsamlingen til Deg. Jeg gir meg selv til Deg; jeg ga mitt liv til Deg for trettien år siden, Herre. O Gud, hjelp meg å leve for Guds rike. Hjelp meg, Herre, å lede sjeler til Deg, slik at de kan komme inn i den velsignede tilstedeværelsen av det evige håpet som venter på den andre siden. O Gud, vi takker Deg for dette. Våre sjeler er renset; våre ånder føler seg rene. Vi har innviet oss til Deg.
Hellige Far, hold oss i sentrum av Din vilje, slik at vi gjør Dine bud, følger Guds påbud og lever etter Dem. Innvilg det, Herre. Og måtte vår Herre Jesu Kristi nåde alltid forbli over oss. Gjennom Guds miskunn ber vi i Jesu Kristi navn. Amen.

How many of you Christians tonight likes the… The preaching of the Word is just like a… Well, it is like an anesthetic that puts you to sleep for the operation, that God can take the things of the world out of you. The anesthetic of the Holy Spirit as it breathes upon you, and you go to sleep, and the great Physician begins to operate with His knife and cuts away the things of the world. How many feel that since you stood to your feet and have consecrated your lives to God, that you feel like a different person? Raise up your hands like this. Thanks be to God. Let us sing Him the good, old hymn of the church, all of us together then.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary.
All right, everybody together now, all together.
I love… (Let us raise our hands
as we sing it.) I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
I … (Just sing it with your heart now.
Message is over. Just worship in the Spirit.)
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Hvor mange av dere kristne her i kveld liker... Forkynnelsen av Ordet er som en... vel, det er som en bedøvelse som får deg til å sovne før operasjonen, slik at Gud kan fjerne verdens ting fra deg. Den Hellige Ånds bedøvelse, som puster over deg, får deg til å sovne, og den store Legen begynner å operere med Sin kniv og skjærer bort verdens ting. Hvor mange føler at siden dere reiste dere og har helliget deres liv til Gud, at dere føler dere som nye personer? Løft opp hendene deres slik. Takk være Gud. La oss synge den gode, gamle sangen fra menigheten, alle sammen:
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgata.
Alle sammen nå, alle sammen.
Jeg elsker... (La oss løfte hendene våre
mens vi synger det.) Jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Jeg... (Bare syng med hjertet nå.
Budskapet er over. Bare tilbe i Ånden.)
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

Now, while we hum it, I want you to shake hands with somebody by you and say, "Greetings, Christian pilgrim, friend." Shake hands with one another; say, "God bless you." Methodists, Baptists, Presbyterian, Pentecostal, Nazarene, Pilgrim Holiness, whatever you are, shake hands.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now, let's raise your hands and sing it to God with our eyes closed, loud as we can now, to His praise. Sing it to Him now.
I love Him, I love Him
Because He first (Wave your hand to Him.)
loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Mens vi nynner, vil jeg at dere skal håndhilse på noen ved siden av dere og si: "Hilsen, kristen pilegrim, venn". Håndhils på hverandre og si: "Gud velsigne deg." Metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner, nazarener, Pilgrim Hellige, uansett hvem dere er, håndhils.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgata tre.
La oss nå løfte hendene og synge til Gud med øynene lukket, så høyt vi kan til Hans pris. Syng til Ham nå:
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først (Vink til Ham.)
elsket meg
Og kjøpte min frelse
På Golgata tre.