Detaljer

Guds Tilveiebrakte Tilnærming Til Guddommelig Fellesskap

 
Norsk tittel: Guds Tilveiebrakte Tilnærming Til Guddommelig Fellesskap
Original tittel: God's Provided Approach To Divine Fellowship
Dato: 1960-06-30
Sted: Tulsa, Oklahoma, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
Our heavenly Father, we come into Thy Divine Presence tonight, in the Name of the Lord Jesus, Thy loving Son, offering ourselves, Lord, to Thee, as living sacrifices, dedicating ourselves wholly to Thy cause and to Thy great Gospel in this last days, as Pentecostal believers, as a worshiper of the One true and living God.
How we thank Thee today, that Thou hast made for us a refuge in a time of trouble, a tower that we can run into and be safe when the storms are raging, and the winds are high, the lightning flashing, yet, we can rest just as surely on the promise of God as a baby would feel secured in his mother's arms. We're so glad to have that.

Norsk:

1
Vår himmelske Far, vi kommer inn i Din guddommelige nærhet i kveld, i Herrens Jesu Navn, Din kjærlige Sønn. Vi tilbyr oss selv, Herre, som levende ofre, og vier oss fullt og helt til Din sak og til Ditt store Evangelium i disse siste dager, som pinsemenighetstroende og tilbedere av den ene sanne og levende Gud.
Hvor vi takker Deg i dag, for at Du har gjort en tilflukt tilgjengelig for oss i en tid med trengsel, et tårn vi kan løpe til og være trygge når stormene raser, vindene blåser, og lynene blinker. Likevel kan vi hvile like sikkert på Guds løfte som en baby føler seg trygg i sin mors armer. Vi er så glade for å ha det.
2
We thank Thee for this full Gospel fellowship of these businessmen, for their stand in the last day of uniting the body of the Lord Jesus together. We pray, Lord, that this convention will rise constantly until we see the coming of the Lord.
We pray for Brother Oral Roberts, Your noble servant. And as we walk into this building tonight, and see what the faith of one man can do, we thank Thee for him, Father. And we pray that You'll bless his ministry. Wherever he goes and what he does, may it prosper in Your hands.
Bless every minister that's here, all the children of God. Pour out Your Spirit upon us tonight, and correct us and bring us into a--a greater fellowship than we've ever known before with Jesus Christ. Grant it, Lord, for we ask it in Jesus' Name and for His sake. Amen.
2
Vi takker Deg for dette fullkomne evangeliske fellesskapet blant disse forretningsfolkene, for deres standhaftighet i å forene Herrens kropp i de siste dager. Vi ber, Herre, at dette stevnet stadig vil vokse inntil vi ser Herrens komme.
Vi ber for Bror Oral Roberts, Din edle tjener. Når vi trer inn i denne bygningen i kveld og ser hva troen til én mann kan utrette, takker vi Deg for ham, Far. Vi ber at Du vil velsigne hans tjeneste. Overalt hvor han går og alt han gjør, må det lykkes i Dine hender.
Velsign hver forkynner som er her, alle Guds barn. Utøs Din Ånd over oss i kveld, rettled oss og før oss inn i et større fellesskap med Jesus Kristus enn vi noensinne har kjent. Innvilg dette, Herre, for vi ber i Jesu Navn og for Hans skyld. Amen.
3
I want to take the subject tonight, "God's Provided Approach To Divine Fellowship," take that for a subject, if I should call it that: "God's Provided Approach To Divine Fellowship."
All day long, I--everything seemed to be different, this certain day. I don't know… Looks like, there's times like that comes in life, when people just begin to see things a little different than what they once seen them. This had been an unusual day: the weather, even, seemed strange. I was noticing, as for my first Bible I ever knew was grand old mother nature. If you'll just follow that, you won't be too far off the road, watching nature, how it works. It was that, that led me to God, knowing that there was a God… watching nature.
3
I kveld vil jeg ta opp temaet "Guds Tilbudte Tilnærming til Guddommelig Fellesskap." La oss bruke det som tema, hvis jeg kan kalle det det: "Guds Tilbudte Tilnærming til Guddommelig Fellesskap."
Hele dagen har alt føltes annerledes. Det finnes dager som denne når mennesker ser verden på en litt annen måte enn før. Denne dagen har vært uvanlig; til og med været virket merkelig. Jeg la merke til naturen, da min første Bibel var den gamle, ærverdige mor natur. Hvis du følger naturen, vil du ikke komme altfor langt på avveie. Å observere naturen ledet meg til Gud; jeg forstod at det finnes en Gud ved å se på naturen.
4
I was coming down the mountain, looking out upon the beautiful Lake Umbagog, which leads out into the Androscoggin River. I noticed the robins all seemed to be getting together and giving their little chirping songs.
Once in a while, you would hear the snort from the male deer. And looked like that they were getting ready for something. It was coming winter, and they were getting ready to yard.
As I plowed on down through the underbrush to meet my friend where we'd parked a canoe, there was a--he was setting on a log, waiting. And I noticed out into the Lake Umbagog such a great swarm of ducks. I never seen so many, hardly, in my life. And Burt, my friend, said, "What do you make of that, Billy?"
I said, "Well, they are getting ready to fly south." I said, "That's the reason that sun set this afternoon… Did you notice how, before it peeped over the mountain, how that it looked so red. It's getting ready to snow, Burt." And some kind of a special instinct, that God has put in animal life, to make ready, to get ready to move, flying time come. I said, "Did you notice the birds today, and the--the robins and so forth? They're getting ready for their winter flight, also. The deers are getting ready to yard, because that there's coming a storm."
4
Jeg kom ned fra fjellet og så ut over den vakre innsjøen Umbagog, som fører ut i Androscoggin-elven. Jeg la merke til at rødstrupene samlet seg og kvitret sine små sanger. Av og til kunne man høre snøftet fra en hannhjort. Det så ut som om de forberedte seg på noe. Vinteren var på vei, og de forberedte seg på å samle seg.
Da jeg banet meg vei gjennom buskaset for å møte vennen min der vi hadde parkert en kano, satt han på en tømmerstokk og ventet. Jeg la merke til et stort sverm av ender ute på innsjøen Umbagog. Jeg hadde nesten aldri sett så mange ender i mitt liv. Burt, vennen min, spurte: "Hva synes du om det, Billy?"
Jeg svarte: "De forbereder seg på å fly sør." Jeg sa, "Det er derfor solen gikk ned slik i ettermiddag... La du merke til hvordan den så så rød ut før den tittet over fjellet? Det kommer til å snø, Burt." Det er en slags spesiell instinkt, som Gud har gitt dyrelivet, for å gjøre seg klare til å flytte når tiden kommer. Jeg sa: "La du merke til fuglene i dag, og rødstrupene og så videre? De forbereder seg også på sin vinterflukt. Hjortene gjør seg klare til å samles fordi det kommer en storm."
5
And as we dipped our paddles into the lake and started down, I believe every duck all up-and-down the Androscoggin River had come into Lake Umbagog getting ready for the flight. And all of the quacking, only as ducks can do, just carrying on… And Burt said, "What do you think they're talking about, Billy?"
I said, "They're having a little time of fellowship before the flight."
And then, as this Indian friend and--of mine and I, moved on down the river to our certain camp, and the moon begin to get pale, as we knew the storm was coming in, our paddles begin to make a little ruffle in the water then, as the waves begin to rise. I thought on this: 'Surely, sometime before we take the flight, we'll have a time of fellowship, when all churches can come together on one ground and all have a time of fellowship before we take the flight."
5
Mens vi padlet ut på innsjøen og begynte nedover, trodde jeg at hver eneste and langs Androscoggin-elven hadde samlet seg i Umbagog-innsjøen for å gjøre seg klare til trekk. Alle andene kvekket i vei slik bare ender kan… Burt sa: "Hva tror du de snakker om, Billy?"
Jeg svarte: "De har en liten tid med fellesskap før trekket."
Mens denne indianske vennen min og jeg fortsatte nedover elven til leiren vår, begynte månen å bli blek, et tegn på at stormen nærmet seg. Våre padler skapte små krusninger i vannet ettersom bølgene begynte å reise seg. Jeg tenkte: "Sikkert, før vi tar den store reisen, vil vi få en tid med fellesskap, hvor alle menigheter kan samles på samme sted og nyte fellesskap før vi tar den store reisen."
6
And years passed. I was the local Baptist pastor at that time at Jeffersonville. And--and as years passed on, I come into this great Full Gospel Businessmen's Fellowship.
Then I begin to notice that how that they would spend their money and go from place to place and meet across the nation, yes, and the world. And when they come together, they were no differences among them. They were not one, saying, "I belong to this certain assembly," and another, "a certain assembly." They all had things in common. So I thought that must've been what I was thinking of that night, of a fellowship, a getting together before the flight starts.
6
Årene gikk. Jeg var lokal baptistpastor i Jeffersonville på den tiden. Etter hvert ble jeg med i den store Full Gospel Businessmen's Fellowship. Da la jeg merke til hvordan de brukte pengene sine og reiste fra sted til sted, og møttes over hele nasjonen og verden. Når de kom sammen, var det ingen forskjeller mellom dem. Ingen sa: "Jeg tilhører denne spesifikke menigheten," og en annen: "denne spesifikke menigheten." De hadde alt til felles. Jeg tenkte da at dette måtte være det samme som jeg hadde tenkt på den kvelden—et fellesskap, en samling før reisen starter.
7
Now, I noticed them there, in this great Pentecostal move, there did not seem to be any condemnation among them. You meet them in the hotel room, they'll throw their arms around one another right in the face of the--of the celebrity or whatever it is, and hug each other, and praise the Lord, and cry a little while, and shout a little while, and just act like they do anywhere else. And I thought, "You know, that's real. That's--they's something about that." The women, likewise.
It just seemed to be a great fellowship. And I wondered, "Wonder what causes that, and why is it we all can't do that? Why is it all people, all human beings, can't feel that way? No condemnation, just as free as you can be…" I thought, "Well, why can't everyone be that way."
Now, I believe we can, but there is--and the reason that we do that first, is because that there's something in the human life that desires that, something that calls for it.
7
Jeg la merke til at under denne store pinsebevegelsen, syntes det ikke å være noen fordømmelse blant dem. Når du møter dem på hotellrommet, legger de armene rundt hverandre, rett foran kjente personer eller hvem det måtte være, og klemmer hverandre, priser Herren, gråter litt, roper litt, og oppfører seg som de gjør hvor som helst ellers. Jeg tenkte: "Du vet, dette er ekte. Det er noe spesielt med det." Kvinnene likedan.
Det virket som en stor fellesskap. Og jeg tenkte: "Hva er det som forårsaker dette, og hvorfor kan ikke vi alle gjøre det? Hvorfor kan ikke alle mennesker føle slik? Ingen fordømmelse, bare så fri som man kan være..." Jeg tenkte: "Hvorfor kan ikke alle være slik."
Jeg tror vi kan, men det er noe i det menneskelige livet som søker det, noe som kaller på det.
8
Today on the plane, coming from Louisville down here, I--taken me two and a half hours of flying and take me all day to make it: delayed planes. And a maybe God had a hand in it. When I got on at Louisville, there was a young lady got on the plane, and set down by me, and she said, "Do you mind if I set here?"
I said, "Not at all."
And as we went on, they was serving lunch on the plane. And I prayed when… And she said, "Are you a minister?"
I said, "Yes, ma'am, I am."
And she said, "I am a believer too." And she told me of her certain denomination.
I said, "That's nice."
And I noticed we had a little package of cigarettes on the plane, and I watched to see what she would do about it. So as soon as the dinner was over, she begin undoing that package of cigarettes. And she fumbled one a little bit, and she stuck it towards her mouth. And she took it down again. And after while she lit it up. She said, "You don't mind if I smoke?"
I said, "You don't mind if I tell you I do?" I said--I said, "I--I--I do, because…"
She said, "Why?"
I said, "I can't understand why a nice little lady with a personality that you've got, would have to do a thing like that."
She said, "Oh, I get satisfaction out of it."
I said, "That's only a substitutionary satisfaction. If you would just take what I tell you, and would turn your life completely to God, there's something that you're missing, and you're trying to make cigarettes fill up that longing that's in your heart… give you a false satisfaction which will soon give you cancer or degrade your body and you'll be gone." And I said, "God made a person to thirst, to thirst after Him. And then if they do not accept that, then the devil gives them a false conception of pleasure and they try to satisfy it with the things of the world."
She'd made about two little draws off the cigarette, and she said, "I'm twenty-two years old." She said, "My engaged boyfriend is thirty-two." Said, "He told me (I've been overseas for three months.)--he begged me to smoke no more." And she said, "This is the first time that I have smoked--missing the plane." And she said, "Sir, I take this promise now." She put the cigarette out, got… [Blank.spot.on.tape] Man…
8
I dag på flyet fra Louisville ned hit tok det meg to og en halv time å fly, men det tok hele dagen på grunn av flyforsinkelser. Kanskje Gud hadde en hånd med i spillet. Da jeg gikk om bord i Louisville, satte en ung dame seg ved siden av meg og spurte: "Har du noe imot at jeg sitter her?"
Jeg svarte: "Ikke i det hele tatt."
Da vi fortsatte, serverte de lunsj på flyet. Jeg ba før maten, og hun spurte: "Er du en forkynner?"
Jeg svarte: "Ja, det er jeg."
Hun sa: "Jeg er også en troende," og fortalte meg om sin konfesjon.
Jeg svarte: "Det er fint."
Jeg la merke til en liten pakke sigaretter på flyet og fulgte nøye med på hva hun ville gjøre. Etter middagen begynte hun å pakke ut sigarettpakken, fomlet litt med en sigarett før hun stakk den i munnen. Etter en stund tente hun den. Hun spurte: "Har du noe imot at jeg røyker?"
Jeg svarte: "Har du noe imot om jeg sier at jeg gjør det?" Jeg fortsatte: "Jeg forstår ikke hvorfor en så hyggelig ung dame med slik personlighet som du har, må gjøre noe slikt."
Hun sa: "Å, jeg får tilfredsstillelse av det."
Jeg svarte: "Det er bare en erstatning for ekte tilfredsstillelse. Hvis du bare tar det jeg sier, og gir livet ditt fullt og helt til Gud, er det noe du mangler. Du prøver å fylle det med sigaretter, noe som gir en falsk tilfredsstillelse, som snart vil gi deg kreft eller skade kroppen din. Gud skapte mennesket for å tørste etter Ham. Hvis de ikke gjør det, gir djevelen dem en falsk oppfatning av glede, og de prøver å tilfredsstille dette med verdens ting."
Hun hadde tatt et par trekk av sigaretten og sa: "Jeg er 22 år gammel. Min forlovede er 32. Han har bedt meg om å slutte å røyke. Dette er første gang jeg har røkt siden jeg mistet flyet." Hun fortsatte: "Sir, jeg tar denne beslutningen nå," slukket sigaretten, og [Tomt.område.på.lydbånd]
9
God loves to fellowship with His creature. In the garden of Eden we are told, that when man walked in the uprightness of God, God came down in the cool of the evening and fellowshipped with His children. Then, one day there was a voice came up in the Presence of God and said, "Those Your loved ones, Your children, has fallen, and they have sinned and have did that which was wrong." You know what…?… God didn't just select some Angel to go down and look it over, to see if it was so or not, or a certain Cherubim of the heavens, but God came Hisself, crying, "Adam, where art Thou?" God, Himself, come crying for His lost child.
When He found Him hiding in the bushes, behind sewed fig leaves, He said, "Who told you you were naked?" And he could not come out and have fellowship no more with God.
9
Gud elsker å ha fellesskap med Sitt skaperverk. I Edens hage fortelles det at når mennesket vandret i Guds rettferdighet, kom Gud ned i kveldens kjølighet og hadde fellesskap med Sine barn. Så, en dag hørte Gud en stemme som sa, "De elskede, Dine barn, har falt, og de har syndet og gjort det som var galt." Vet du hva…? Gud sendte ikke bare en Engel for å undersøke saken, eller en viss kerub fra himmelen, men Gud kom Selv og ropte, "Adam, hvor er Du?" Gud Selv kom ropende etter Sitt tapte barn.
Da Han fant ham gjemt i buskene, bak sammenflettede fikenblader, sa Han: "Hvem har fortalt deg at du er naken?" Og Adam kunne ikke lenger komme ut og ha fellesskap med Gud.
10
Now, if there is a true fellowship… And God is love, and love demands a fellowship, like the young couple. When the boy meets the girl, and he says to her… He thinks she's so pretty, and--and she's fond of him, they want to have fellowship, a real fellowship. But before they can have this fellowship, there has to be an agreement. Before they can enter into wedding, wedlock, there has to an agreement for this certain fellowship. And it's based upon the truces or their pledges to each other, and then holy wedlock. And then we enter into a life-long fellowship. But before we can enter into that fellowship, there has to be a--an agreement first.
And when fellowship was broken between God and man, there had to be some sort of an agreement, some sort of an arrangements to restore again that lost fellowship. And God found the plan; and it was through the blood of an innocent victim, that God restored man back to fellowship with Him again.
10
Hvis det finnes et sant fellesskap, og Gud er kjærlighet, så krever kjærligheten fellesskap, slik som det unge paret. Når gutten møter jenta, og han sier til henne at han syns hun er så pen, og hun synes om ham, ønsker de å ha et ekte fellesskap. Men før de kan ha dette fellesskapet, må de bli enige om noe. Før de kan gå inn i ekteskap, må det være en avtale om dette spesielle fellesskapet, basert på deres løfter til hverandre. Deretter følger det hellige ekteskapet, og de går inn i et livslangt fellesskap. Men før de kan gå inn i dette fellesskapet, må de først bli enige.
Da fellesskapet mellom Gud og mennesket ble brutt, måtte det inngås en avtale for å gjenopprette det tapte fellesskapet. Gud fant en plan; gjennom blodet fra et uskyldig offer gjenopprettet Gud menneskets fellesskap med Seg igjen.
11
There's been many substitutes tried. Adam tried it. We've tried to educate people to it. We've tried all different forms, but there's nothing that brings man back into fellowship with His Maker but the Blood of His Son, Jesus Christ. It's the only appropriation God has, is the Blood.
An innocent victim died for a guilty person. That brought the fellowship back to God and man again. Then Adam, covered by this Blood, could stand in the Presence of God and worship again. Oh, I love that. There's something about it, when you speak of Blood. Blood has life. Without the shedding of Blood there's no remission of sins.
You can have everything in the world. You can have any kind of a thing that you wish to, any object to worship, any creed to live by, but you can never come into fellowship, Divine fellowship with God, until first you come under the Blood. That's God's holy, and ordained, and provided way for human beings to fellowship with Him, through the Blood of His Son, the Lord Jesus Christ. That was God's plan. It's still God's plan. It will forever be God's plan. No other plan but through the shedding of the Blood…
11
Det har blitt forsøkt mange erstatninger. Adam prøvde det. Vi har forsøkt å utdanne folk til det. Vi har prøvd alle mulige former, men ingenting bringer mennesket tilbake i fellesskap med Hans Skaper unntatt Blodet til Hans Sønn, Jesus Kristus. Den eneste måten Gud har til å forsone seg med oss, er gjennom Blodet.
Et uskyldig offer døde for en skyldig person. Dette gjenopprettet fellesskapet mellom Gud og menneske. Da Adam ble dekket av dette Blodet, kunne han igjen stå i Guds Nærvær og tilbe. Å, jeg elsker det. Det er noe spesielt med det, når man snakker om Blod. Blod har liv. Uten blodutgytelse er det ingen syndenes forlatelse.
Du kan eie alt i verden. Du kan ha enhver gjenstand å tilbe, enhver trosbekjennelse å leve etter, men du kan aldri komme i fellesskap, guddommelig fellesskap med Gud, før du først kommer under Blodet. Det er Guds hellige, ordinerte og tilveiebrakte måte for mennesker å komme i fellesskap med Ham, gjennom Blodet til Hans Sønn, Herren Jesus Kristus. Det var Guds plan. Det er fortsatt Guds plan. Det vil alltid være Guds plan. Ingen annen plan enn gjennom blodutgytelsen…
12
The Old Testament… In the journey, Israel from their homelands, going over--or out of Egypt, rather, going to their homelands, on their way over, God made a preparation through the Blood.
12
Det gamle testamentet… På reisen fra Egypt til hjemlandet, gjorde Israel forberedelser gjennom Blodet.
13
We want to think now on the 19th chapter of Numbers. God told Moses and Aaron, "Go, take a red heifer…" Now, the symbol of red, many times is a bad color or danger, but red also means an atonement. "Go get a red heifer, all red, not a spot on her." She represented, of course, Christ. And this heifer must never have a yoke upon it's neck. If it ever was yoked, then it is--it's condemned. It must not be yoked up with the world.
That's the way the church is today. Christ, when He came, He never yoked Himself with the world. He stayed with God, and He was not yoked up with the world. The church that worships God today, is yoked with Christ, under the Blood.
Then we find that this heifer was to be killed in the evening time in the presence of all of the church. Eleazar was to catch her blood upon his fingers, and walk towards the door of the tabernacle, and sprinkle the blood seven times, or otherwise, put seven stripes over the door of the congregation. Then the heifer was to be burned: hoofs, horns, hide, flesh, and all. And in this burning of the heifer, it was to be mixed with hyssop (hyssop, I believe the better word for it… pronounced that way), hyssop, scarlet, and cedar wood.
13
La oss reflektere over det 19. kapitlet i Fjerde Mosebok. Gud sa til Moses og Aron: "Gå, ta en rød kvige…" Rødt symboliserer ofte fare eller noe negativt, men det betyr også forsoning. "Gå og hent en rød kvige, helt rød, uten en flekk på henne." Hun representerte, selvfølgelig, Kristus. Denne kvigen måtte aldri ha båret åk på sin nakke. Hvis den noen gang hadde vært under et åk, ville den være fordømt. Den må ikke være lenket til verden.
Slik er det også med menigheten i dag. Da Kristus kom, forbandt Han Seg ikke med verden. Han holdt Seg til Gud og var ikke knyttet til verden. Menigheten som tilber Gud i dag, er knyttet til Kristus, under Blodet.
Deretter finner vi at denne kvigen skulle slaktes om kvelden i nærvær av hele menigheten. Eleazar skulle fange opp blodet med fingrene sine, gå mot inngangen til tabernaklet og sprenge blodet syv ganger, eller sette syv striper over menighetens dør. Så skulle kvigen brennes: hover, horn, skinn, kjøtt og alt. I denne brenningen av kvigen skulle det blandes med isop, skarlagen og sedertre.
14
Now, scarlet in the Scripture, was wool off of a ram's back that was dyed red, representing the Lamb that was slain before the foundation of the world… Was to be mixed into this, because this would be the waters of separation to cleanse the unclean worshiper, that he might be presented in the Presence of God. What are we basing? Trying to find the real true way to genuine fellowship with God. We've tried to do all kinds of things to make it educate, organize, but there's only one Divine plan, that's the Blood. Outside of the Blood, there's no fellowship. There's not even a cleansing of sin, until we get to the Blood.
Now, notice then, this wool, dyed red, represented Abel's ram that he offered on the block of stone in the garden--outside the garden of Eden for his sins. When he took its little head, and held it back, and hacked it with the piece of rock (I don't suppose they had any knives or lances in that day), and hacked its little throat until the blood gushed out all over it's little wool, and it died, bleating, crying…
It symbolized the Son of God, some four thousand years later, hanging on the cross, bleeding, his locks, bleeding, and He was dying, crying, "My God, my God, why hast Thou forsaken me?" That was the scarlet that was put into the waters of separation.
14
Nå, skarlagen i Skriften, var ull fra en vær som ble farget rød, og representerte Lammet som ble slaktet før verdens grunnleggelse… Det skulle blandes inn i dette, fordi det skulle være vann til renselse for å rense den urene tilbederen, slik at han kunne bli presentert i Guds Nærvær. Hva er vårt grunnlag? Vi prøver å finne den sanne og ekte veien til fellesskap med Gud. Vi har forsøkt alle slags måter å organisere og utdanne oss på, men det finnes bare én Guddommelig plan, og det er Blodet. Uten Blodet er det ikke noe fellesskap. Det er heller ingen renselse fra synd før vi kommer til Blodet.
Legg merke til at denne ullen, farget rød, symboliserte Abels vær som han ofret på steinalteret utenfor Edens hage for sine synder. Han tok dets lille hode, holdt det tilbake, og hakket det med en stein (jeg antar at de ikke hadde noen kniver eller lanser på den tiden), og hakket halsen til blodet strømmet ut over den lille ullen, mens det døde brekende og gråtende...
Dette symboliserte Guds Sønn, rundt fire tusen år senere, hengende på korset, blødende, med sine lokker dekket av blod, og Han døde, ropende: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" Dette var skarlagenet som ble lagt i vannet til renselse.
15
And then cedar wood… Cedar wood is red over white. Red through red makes white. You look through something red at something red, it makes it white. A symbol, that when God looks through the red Blood of His Son, the Lord Jesus, at our red scarlet sins, they become white as snow. "Wash me in the Blood, and I'll be as white as snow." No other thing could you ever have.
I appreciate the old Salvation Army song:
Oh, precious is the flow,
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the Blood of Jesus.
That's the fountain that's filled with Blood drawn from Immanuel's veins; when sinners plunged beneath the flood, lose all their guilty stains." The red through red… And then the hos--hyssop…
I found--searching to see what hyssop was… Hyssop is just a common weed found in Egypt, and also it's found in--in Palestine. And sometimes it grows out of the walls where the dirt… It's just a common ordinary weed with a little blade on it, with a little white flower.
And hyssop was always used to sprinkle the Blood. In the days of the passover, Moses commanded to take hyssop, and dip it in the blood, and s--splash it upon the door post and on the lintels, the applying of the blood.
And hyssop, being just a common weed, in this great waters of separation, represents common faith. The believer coming, must not be some supernatural--oh, I don't know what--some kind of a fellow that's so highly educated till he--he got--knows all--more than Webster does. And he doesn't have to be any great theologian. He just has to use common faith, the hyssop. Pick it up anywhere. And it was all mixed together and burned. And then it was kept outside the courts that the unclean, before he could come into the fellowship… And remember, God always did and never will any other place, but meet man under the Blood. That's the only place you have fellowship with God is under the Blood.
15
Deretter kommer vi til sedertre… Sedertre er rødt over hvitt. Rødt gjennom rødt blir hvitt. Ser du gjennom noe rødt på noe rødt, blir det hvitt. Dette er et symbol på at når Gud ser gjennom Sønnen, Herrens Jesu røde blod, på våre røde, skarlagensrøde synder, blir de hvite som snø. "Vask meg i Blodet, og jeg blir hvit som snø." Ingenting annet kan oppnå det.
Jeg setter pris på den gamle Frelsesarme-sangen:
Å, dyrebare er strømmen,
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg kjenner,
Ingenting annet enn Jesu Blod.
Det er kilden fylt med Blod tatt fra Immanuels årer; når syndere dukker ned i flommen, mister de alle sine skyldige flekker." Rødt gjennom rødt…
Og så til isop… Jeg søkte etter hva isop var… Isop er bare et vanlig ugress som finnes i Egypt, og også i Palestina. Noen ganger vokser det ut av vegger der det er litt jord… Det er bare et vanlig, alminnelig ugress med et lite blad og en liten hvit blomst.
Isop ble alltid brukt til å sprenge blodet. I påskens tid befalte Moses å ta isop, dyppe den i blodet, og sprenge det på dørstolpene og på overliggerne som en påføring av blodet.
Isop, som bare er et vanlig ugress, representerer i denne store renselsesritualen vanlig tro. Den troende som kommer, behøver ikke å være en overnaturlig person – å, jeg vet ikke hva – en slags person som er så høyt utdannet at han vet mer enn Webster. Han trenger ikke å være en stor teolog. Han trenger bare bruke vanlig tro, isopen. Den kan plukkes opp hvor som helst. Alt ble blandet sammen og brent. Deretter ble det oppbevart utenfor hoftegårdene slik at den urene, før han kunne komme inn i fellesskapet… Og husk, Gud har alltid gjort, og vil aldri gjøre noe annet sted, noe annet enn å møte mennesket under Blodet. Det er det eneste stedet du kan ha fellesskap med Gud, under Blodet.
16
You're only approaching until you get to that place. All Israel gathered where the sacrificial lamb was killed. And under that blood they had fellowship. Outside the blood, there was no fellowship. Always has been God's provided program to meet man under the Blood. It's 'cause He looks at man through the Blood and sees him white. Outside of that, he's a sinner. Nothing--you couldn't clean yourself; there's nothing you could ever do to make yourself any better. You cannot re--reforms and so forth, do what… Just like a leopard trying to lick his spots off of him, it just makes it brighter.
And all of our self-made ideas that we're just as good as the next man, we are not until we've come beneath the Blood of the Lord Jesus Christ. [Blank.spot.on.tape] That's right. That's God's only place of meeting man, under the Blood.
16
Du nærmer deg bare til du kommer dit. Hele Israel samlet seg der det ofrede lammet ble slaktet. Og under det blodet hadde de fellesskap. Utenfor blodet fantes det ikke noe fellesskap. Det har alltid vært Guds tilveiebrakte program å møte mennesket under Blodet. For Gud ser på mennesket gjennom Blodet og ser ham ren. Utenfor det er han en synder. Ingenting–du kunne ikke rense deg selv; det er ingenting du kunne gjøre for å gjøre deg selv bedre. Du kan ikke reformere og så videre, det er som en leopard som prøver å slikke flekkene av seg, det gjør dem bare tydeligere.
Alle våre selvlagde ideer om at vi er like gode som den neste personen, gjelder ikke før vi har kommet under Blodet til Herren Jesus Kristus. [Tomt.område.på.lydbånd] Det stemmer. Det er Guds eneste møteplass for mennesket, under Blodet.
17
Then when Israel come to the place of worship, all going… And a unclean person come first. He had to come to the outer courts. And this blood--or this water of separation, which is called by the New Testament, we are washed by the water of the Word. The Waters of Separation is the Word of God. Faith cometh by hearing.
And this man coming in, was sprinkled with this waters of separation.
Then like the sinner comes in and listens to the Gospel, he begins to realize condemnation. He's a sinner. He realizes that in this water of separation is the scarlet. Someone died for him, an innocent substitute, to bring him into fellowship and relationship with God again. He realized that he's out of the way by the preaching of the Word. I say this: That the Gospel yet, in it's simplicity, preached in the power of the Blood, is the greatest drawing card the world's ever knowed.
17
Da Israel kom til stedet for tilbedelse, kom alle sammen... Og en uren person kom først. Han måtte komme til den ytre forgården. Dette blodet—eller denne vannet til renselse—som i Nytestamentet kalles at vi blir vasket med Vannets Ord. Vannet til renselse er Guds Ord. Troen kommer av å høre.
Når denne mannen kom inn, ble han stenket med dette vannet til renselse. Slik som når en synder kommer inn og hører på Evangeliet, begynner han å innse fordømmelsen. Han er en synder. Han innser at i dette vannet til renselse er det røde skarlaget. Noen døde for ham, en uskyldig stedfortreder, for å bringe ham tilbake til fellesskap med Gud. Ved forkynnelsen av Ordet skjønner han at han er på feil vei. Jeg sier dette: At Evangeliet, i sin enkelhet, forkynt i Kraften av Blodet, er det største trekkplaster verden noen gang har kjent.
18
The nations are hungry today for power. I seen some time ago, where a certain gasoline, under a certain condition of a certain stipulate, would lift the Sphinx off the ground two foot. And they were bragging about their gasoline.
I was reading the magazine on the plane, and I threw it back and said, "Yes, but praise God, I know something more powerful than that: that two drops of the Blood of Jesus Christ will lift the sinner that's lost and gone, take a prostitute off the street and make a saint out of her, take a drunkard out of the gutters out yonder and make a saint of God, a preacher of the Gospel. That's what's the power of one drop of the Blood of the Lord Jesus. Amen. That's what the world needs to know--power today.
18
Nasjonene søker i dag etter makt. For en tid tilbake så jeg at en bestemt type bensin, under spesifikke forhold, kunne løfte Sfinksen to fot opp fra bakken. De skrøt av bensinen sin.
Jeg leste et magasin på flyet, men kastet det fra meg og sa: "Ja, men pris Gud, jeg vet om noe som er mer kraftfullt enn det: to dråper av Jesu Kristi Blod kan løfte en tapt synder og forvandle henne fra en prostituert til en helgen, ta en drukkenbolt fra rennesteinen og gjøre ham til en forkynner av Evangeliet. Slik er kraften av én dråpe av Herrens Jesu Blod. Amen. Det er denne kraften verden trenger å kjenne til i dag."
19
God's got a provided way. And when the Gentile or the unclean person desired fellowship with God, the first thing he had to do, was come first to the waters of separation, then be sprinkled.
Now, what did that represent or type? The believer today, the man that wants to believe, comes to the church and listens to the Gospel. Christ died for sinners.
In there, the red, the scarlet, the hyssop then… he applies that with common faith that a--that a two year old child could use. Just believe on the Lord Jesus Christ.
There's so much of it today; there's so many of us. If someone says, "What can I do to be saved?"
"Quit your lying, quit your stealing, quit your smoking, quit your drinking…" I believe they should do that too, but that doesn't answer his question. You're telling him what not to do; he wants to know what to do.
Paul said to the Philippian jailer… He never told him to "put up your sword and do all this and the other." He said, "Believe on the Lord Jesus Christ and thou shalt be saved, thou and thy house. Believe. Have faith."
19
Gud har en tilveiebrakt måte. Når en hedning eller uren person ønsket fellesskap med Gud, måtte han først komme til separasjonsvannet og deretter bli stenket.
Hva representerte eller symboliserte det? I dag kommer den troende, mannen som vil tro, til menigheten og lytter til Evangeliet. Kristus døde for syndere.
Der anvendes den røde, skarlagen, isop med enkel tro som et to år gammelt barn kunne bruke. Bare tro på Herren Jesus Kristus.
Det finnes så mye av dette i dag; det er så mange av oss. Hvis noen spør: "Hva kan jeg gjøre for å bli frelst?"
"Slutt å lyve, slutt å stjele, slutt å røyke, slutt å drikke…" Jeg mener også at de burde gjøre det, men det svarer ikke på spørsmålet hans. Du forteller ham hva han ikke skal gjøre; han vil vite hva han skal gjøre.
Paulus sa til fangevokteren i Filippi… Han sa aldri til ham, "legg ned sverdet og gjør alt dette andre." Han sa, "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus. Tro. Ha tro."
20
"How can I have that faith, Brother Branham?" It's just as simple as reaching, getting the hyssop to 'ply the blood. Believe it for yourself. Believe that Christ died for you. Believe that He was the innocent One that died in your place as a sinner, and guilty. Same applies by Divine healing: just simple faith to take Him at His Word. Oh, if they try to complicate it… They try to make it so great.
That's why the great revival broke out in England. The Anglican church had it so complicated, only the educated could understand it. And God, when the church gets in that condition, God always sends a revival of simplicity and breaks the thing to pieces. That's right. That's what we need today is the simpleness. That's what the nation needs today, is the simplicity of faith in Christ to surrender themselves unselfishly with their whole heart, soul, and mind, and all they are to the Lord Jesus. Just simple, you don't have to learn nothing at all; just believe that Jesus died to give you the blessing. Then it's yours by faith as soon as you pick up the hyssop faith and apply the blood, something happens in every man's heart or woman that does that.
Amen. I feel religious right now. Yes, sir, because I know that that is the truth. If it saved me, it'll save anybody. The Blood of Jesus Christ…
20
"Hvordan kan jeg ha den troen, Bror Branham?" Det er like enkelt som å strekke seg ut og ta isop for å anvende blodet. Tro på det for deg selv. Tro at Kristus døde for deg. Tro at Han var Den uskyldige som døde i ditt sted som en synder og skyldig. Det samme gjelder for guddommelig helbredelse: bare enkel tro på Hans Ord. Åh, hvis de prøver å komplisere det… De prøver å gjøre det så stort.
Det er derfor den store vekkelsen brøt ut i England. Den anglikanske menigheten hadde gjort det så komplisert at bare de utdannede kunne forstå det. Og Gud, når menigheten kommer i den tilstanden, sender Gud alltid en vekkelse av enkelhet og knuser systemet. Det er riktig. Det er det vi trenger i dag, enkelheten. Det er det nasjonen trenger i dag, enkelheten av tro på Kristus, å overgi seg uselvisk med hele sitt hjerte, sjel og sinn, og alt man er, til Herren Jesus. Det er så enkelt, du trenger ikke å lære noe som helst; bare tro at Jesus døde for å gi deg velsignelsen. Så er den din ved tro så snart du tar isop-troen og anvender blodet; noe skjer i hjertet til enhver mann eller kvinne som gjør det.
Amen. Jeg føler meg religiøs akkurat nå. Ja, visst, fordi jeg vet at dette er sannheten. Hvis det frelste meg, vil det frelse hvem som helst. Jesu Kristi Blod…
21
Here some years ago they had the religions of the world met… I was reading it in a book. They had this Lady Maccabee from Oklahoma, here, that's rested out here on--might have been in Tulsa or one of these places… She was running through the street, driving a stage coach, smoking a cigar, breaking the speed limits with a stage coach.
And when they… All the religions, different religions raised up and told their part of their religion, how great it was. The Mohammedan priest told how great his religion was. The Buddha told how great his religion was.
A certain little minister (I can't call his name now.) was representing the religion of America, Christian religion. And when he got his time to the platform, he told the story of this great, foul woman, how low down she was till even they didn't want to get around her to even get close enough to her to tar and feather her. She was so immoral; she was so degraded; there was nothing could help her. Then he said, "Gentlemen of the religions of this world, can your religions produce anything that would cleanse the hands of this certain vile person?"
Everybody set still, right on the end of their seats. No one said nothing.
Then he jumped in the air and screamed and kicked his heels together. He said, "The Blood of Jesus Christ won't only clean her hands, but it'll clean her heart and make her as pure as a lily." The Blood of the Lord Jesus Christ takes away sin, and cleanses us from all of our iniquity, and makes us new creatures in Christ Jesus. Nothing else will do it; creeds, forms, or nothing else will take it's place. It's been tried, but it takes the Blood.
21
For noen år siden møttes verdens religioner... Jeg leste det i en bok. De hadde med Lady Maccabee fra Oklahoma, som kan ha vært i Tulsa eller et annet sted. Hun kjørte gjennom gatene med en dilligence, røykte sigar og brøt fartsgrensene.
Alle religionene presenterte sin tro og hvor stor den var. Den muslimske presten talte om hvor stor hans religion var. Buddhistene fortalte om sin store religion.
En bestemt liten forkynner (jeg husker ikke navnet hans nå) representerte kristendommen fra Amerika. Og når det var hans tur på scenen, fortalte han historien om denne skammelige kvinnen - hvor lav og umoralsk hun var, så mye at ingen ville være i nærheten av henne, ikke engang for å tjære og fjære henne. Hun var så umoralsk, så degradert, at ingenting kunne hjelpe henne. Så sa han: "Mine herrer, kan noen av deres religioner produsere noe som kan rense hendene på denne syndige personen?"
Alle satt stille, helt på kanten av stolene. Ingen sa noe.
Da hoppet han i været, skrek og slo hælene sammen. Han sa: "Jesu Kristi Blod vil ikke bare rense hennes hender, men det vil rense hennes hjerte og gjøre henne like ren som en lilje." Jesu Kristi Blod tar bort synden, renser oss fra all vår urettferdighet og gjør oss til nye skapninger i Kristus Jesus. Ingenting annet vil gjøre det; verken trosbekjennelser eller religiøse former kan erstatte det. Det har blitt prøvd, men bare Blodet virker.
22
That's the only place for Divine fellowship, is under the Blood. That's the only remedy God knows. He based it… He's infinite. What He says first, he has to always remain with that through His program.
Now, when they'll come to the courts, realizing that they're defiled, setting in the congregation, knowing they're wrong, by faith they apply the Blood, believe it, accept it, the water--the washing of the water by the Word, cleanses them then and makes them ready.
22
Den eneste plassen for guddommelig fellesskap er under Blodet. Det er den eneste løsningen Gud kjenner. Han baserte det... Han er uendelig. Det Han sier først, må Han alltid holde fast ved gjennom sitt program.
Når de kommer til domstolene, innser at de er urene, setter seg i menigheten og vet at de tar feil, anvender de Blodet i tro, tror på det og aksepterer det. Vannet – rensingen med vann ved Ordet – renser dem da og gjør dem klare.
23
Now, here's where the thing comes, here's where the point comes. Most people says, "When I believe, that's all I have to do." Now there's where the rub comes. The man that's hit the water's of separation could not yet enter into the holiest of holies. He could not yet come into the congregation. He accepted it, believed it, and believed it was for him, and he was sprinkled with the waters of separation, but as he went journeying on towards the place of fellowship, the first thing he had to meet, there at the door, was seven stripes for the seven church ages: God in all ages. Nothing but the Blood… And he had to know, that going on before him went a sacrifice, bleeding. He had to recognize the Blood before he could come in the congregation.
23
Her kommer selve poenget. De fleste sier: "Når jeg tror, er det alt jeg trenger å gjøre." Men her oppstår problemet. Personen som har nådd vannet til adskillelse, kan ennå ikke tre inn i det aller helligste. Han kan ennå ikke komme inn i menigheten. Han aksepterte det, trodde på det, og trodde det var for ham, og han ble sprengt med vannet til adskillelse. Men på vei mot fellesskapet, var det første han måtte møte ved døren, sju striper for de sju menighetsalderne: Gud i alle tider. Ingenting annet enn Blodet... Og han måtte vite at foran ham gikk et blødende offer. Han måtte erkjenne Blodet før han kunne komme inn i menigheten.
24
Now, when he come under this blood, then he walked into the congregation, into the Presence of the Shekinah Glory of God and then was in full fellowship, worshipping under the Blood.
What a beautiful picture of Christ at Pentecost, bringing His church into full fellowship.
It's like the young couple that I was speaking of. When they get married, that's not the whole thing. They haven't done nothing but taken a ceremony. The minister has only said, "I pronounce you husband and wife." It's not ready yet. What does he do? He takes her to his house that he's prepared for her.
Now, many people here might disagree with me by this, but you don't live but in a three room house. Oh, you may have many other rooms, but you've really only got three rooms. That is the kitchen, the living room, and the bedroom. You may have three or four bedrooms and you may have a kitchen and a dining room and so forth, but really a person only lives in a three room house.
You live in a three room house in your body: soul, body, and spirit. God lived in a three room house: Father, Son, and Holy Ghost. Everything is in a three. And a three is a triangle.
Take a triangle and shine a light on it, well, where three meets in one place, will produce seven different colors. Seven different colors is a rainbow. The rainbow is a covenant. Oh, it just keeps going on and on and on and on. On, because in that, God made a covenant through these three things: the hyssop, scarlet, and so forth. And the Light of God shining upon this, makes a covenant, a covenant that God made.
24
Når han kom under dette blodet, gikk han inn i menigheten, inn i Guds Shekinah-herlighet og var da i full fellesskap, tilbedende under Blodet. For en vakker beskrivelse av Kristus på pinsedag, som bringer Sine troende inn i full fellesskap.
Det er som det unge paret jeg snakket om. Når de gifter seg, er ikke det hele greia. De har bare gjennomført en seremoni. Predikanten har bare sagt, "Jeg erklærer dere som mann og kone." De er ikke klare ennå. Hva gjør han så? Han tar henne med til huset han har forberedt for henne.
Nå vil kanskje mange her være uenige med meg, men du bor egentlig bare i et tre-roms hus. Åh, du kan ha mange andre rom, men du har egentlig bare tre: kjøkken, stue og soverom. Du kan ha tre eller fire soverom, et kjøkken og en spisestue, men i virkeligheten bor man bare i et tre-roms hus.
Kroppen din er også et tre-roms hus: sjel, kropp og ånd. Gud bor i et tre-roms hus: Far, Sønn og Den Hellige Ånd. Alt er i tre. Og tre er en trekant.
Ser man på en trekant og skinner et lys på den, vil de tre møtepunktene produsere syv forskjellige farger. Syv forskjellige farger er en regnbue. Regnbuen er en pakt. Åh, det bare fortsetter og fortsetter. For i det, skapte Gud en pakt gjennom disse tre tingene: isop, skarlagen og så videre. Og Guds Lys som skinner på dette, skaper en pakt, en pakt som Gud har gjort.
25
Now, when the woman is brought, the young bride (oh, how he loves her), but yet, they're not truly in full fellowship yet. Now the first thing… What is the kitchen to do? Is where you eat. That's like it is in the first courts of the church. You eat here. Come, set on the back seat, listen to the Word, and the first thing you know you begin to, "O God, that meant me." You accept Him as your personal Saviour; by faith you grasp it. Then you begin to eat the Word. You begin to--to feel that you have accepted Christ as your personal Saviour. You begin to feast upon the Word; you enjoy It. Where used to you'd get up and walk out of the building if preacher didn't say something just suited you--not right. You'd get up and walk out. But after you once accepted Christ, you've been separated then. The waters by the Word of separation separated you from your evil thinking.
Then the next thing comes is into the--the living room where you take your little bride. She takes her veil off. You're coming a little closer. Then when you do you put your arms around her, talk to her, embrace her… That's how it comes into the fellowship of the Lord Jesus. Before you do, you are separated from your sins. Then you embrace the Lord's Gospel. You embrace the--the written Word. You believe It with all your heart. "God, it doesn't matter what You want me to do, whatever you have planned in my life, I'm ready now to receive it." That's in the--the living room. Then, still you say, "Isn't this far enough?" No, sir.
25
Når kvinnen bringes inn, er den unge bruden (å, hvor han elsker henne), men de er ennå ikke fullt ut i fellesskap. Hva er det første kjøkkenet gjør? Det er der du spiser. Det ligner på forhallene i menigheten. Du kommer, setter deg på bakerste rad og lytter til Ordet. Før eller senere begynner du å si: "O Gud, dette angår meg." Du aksepterer Ham som din personlige Frelser; i tro griper du det. Deretter begynner du å spise Ordet. Du begynner å føle at du har akseptert Kristus som din personlige Frelser. Du begynner å nyte Ordet.
Tidligere kunne du reise deg og gå ut av bygningen hvis forkynneren ikke sa noe som passet deg. Men etter å ha akseptert Kristus, er du blitt skilt ut. Vannet fra Ordet har separert deg fra dine onde tanker. Deretter går du inn i stuen med din brud. Hun tar av seg sløret. Dere kommer nærmere hverandre. Du omfavner henne, snakker med henne, omfavner henne. Slik blir det i fellesskapet med Herren Jesus. Før du gjør dette, er du skilt fra dine synder. Deretter omfavner du Herrens Evangelium. Du omfavner det skrevne Ord og tror på Det av hele ditt hjerte. "Gud, det spiller ingen rolle hva Du ønsker at jeg skal gjøre, hva enn Du har planlagt i livet mitt, jeg er nå klar til å motta det." Dette skjer i stuen.
Men er dette langt nok? Nei, absolutt ikke.
26
The next room is the bedroom. Then when you go to this bedroom, then it's--you come into fellowship and relationship. You become into a relationship, then you have complete fellowship, because you cannot have complete fellowship until you become relationship. Anyone knows that.
And listen. So is it with the church today. We got too many people; we got too many of them that's ashamed to go into complete relationship with God to new life and new birth. If we're the Bride of Christ, then why can't we go into relationship, then all the shameness and backwardness and all's gone from us? If we come into complete relationship, been borned again, I don't care… The President of the United States could be standing on the street; you'd shout, "Hallelujah, Praise the Lord. Hallelujah." You don't care, because you're come into a relationship. You're borned again. You're a new child. You're in the Shekinah Glory with God, fellowshipping with Him. That's what the ch… What we need today, brother, is a worship under the Blood, a worship in complete relationship, to die out.
26
Neste rom er soverommet. Når du går inn i dette soverommet, kommer du inn i fellesskap og relasjon. Du etablerer en relasjon, og deretter har du fullstendig fellesskap, for du kan ikke ha fullstendig fellesskap før du har en relasjon. Alle vet det.
Hør her. Slik er det også med menigheten i dag. Vi har for mange som er for skamfulle til å gå inn i en fullstendig relasjon med Gud til nytt liv og ny fødsel. Hvis vi er Kristi Brud, hvorfor kan vi da ikke gå inn i relasjon, slik at all skam og tilbaketrukkenhet forsvinner fra oss? Når vi kommer inn i en fullstendig relasjon, født på ny, bryr vi oss ikke... Presidenten av USA kunne stå på gaten, og du ville rope "Halleluja, Pris Herren. Halleluja." Du bryr deg ikke, for du er kommet inn i en relasjon. Du er født på ny. Du er et nytt barn. Du er i Guds shekinah-herlighet, i fellesskap med Ham. Det vi trenger i menigheten i dag, bror, er en tilbedelse under Blodet, en tilbedelse i fullstendig relasjon, å dø bort fra det gamle.
27
What if the little bride said, "Now, wait a minute. I--I--I just… I don't know… I don't know if married life consists of such things." She would never come into fellowship with her husband. She could never come into relationship or fellowship until she first comes into relationship.
That's what's the matter with the church today, that say, "Oh, I don't believe in that there kind of religion that makes you shout and call it 'heartfelt religion,' and, I don't believe in such things as that." No wonder you've never come into it yet. You come into it and really get under the Shekinah Glory of God, when the power of the Holy Ghost is falling down upon you, you'll know something happened to you, that you've passed from death unto Life and become a new creature. God is first.
27
Tenk om den lille bruden sa: "Vent litt. Jeg… jeg vet ikke… jeg vet ikke om ekteskap består av slike ting." Hun ville aldri komme i fellesskap med sin mann. Hun kunne aldri få et forhold eller fellesskap før hun først hadde et forhold.
Det er problemet med menigheten i dag, som sier: "Å, jeg tror ikke på den typen religion som får deg til å rope og kalle det 'indre religion,' og jeg tror ikke på slike ting." Ikke rart at du aldri har opplevd det ennå. Når du kommer inn i det og virkelig føler Guds Shekinah-herlighet, når Den Hellige Ånds kraft faller over deg, vil du vite at noe har skjedd med deg, at du har gått fra død til liv og blitt en ny skapning. Gud er først.
28
How was it… Charles Finney, that time that made the statement about how he used to… He was… I believe it was Charles Finney, that… He'd been preaching, or someone… (It might not have been him, I've just read it somewhere.) That he was a preaching. He had sermons and two little women was praying for him that he would get the Holy Ghost. And he told them he had the Holy Ghost. And one day he went out behind the--his office to pray and knelt down where an old tree had blowed down. And while he was praying, why, a stick broke and he thought someone was coming up. And he jumped up and said, "Hmm, hmm, hmm…", looked around. He thought somebody's there and see him praying… Then he set down and he said, "If I was talking to my boss in the office, I would like for anybody to see me speak to my boss, but here I'm ashamed of somebody to see me speak to my Lord."
There he come under conviction, threw off his cloak of malice and hatred and strife, and fell on his face, and cried out before God, until God filled him with the Holy Ghost. Then something happened. Then he was different. He got the starch out of him. Something taken place, because he come into that Shekinah Glory, into the relationship with God and fellowship Divine.
28
Charles Finney, om det var ham som uttalte dette, det mener jeg, men det kan hende det var noen andre jeg leste om. Historien går slik: Han forkynte, og det var to kvinner som ba for ham, at han skulle få Den Hellige Ånd. Han hevdet at han allerede hadde Den Hellige Ånd. En dag gikk han ut bak kontoret sitt for å be, og knelte der et gammelt tre hadde falt. Mens han ba, brakk en kvist, og han trodde noen kom. Han hoppet opp og sa, "Hmm, hmm, hmm" og så rundt seg. Han trodde noen så ham be.
Da innså han: "Hvis jeg snakket med sjefen min på kontoret, ville det være greit at noen så det. Men her skammer jeg meg over at noen ser meg snakke med Herren." Da ble han overbevist, kastet av seg sin kappe av ondskap, hat og strid, falt på sitt ansikt og gråt ut for Gud til Han fylte ham med Den Hellige Ånd. Da skjedde noe. Han ble forandret. Noe hadde skjedd fordi han kom inn i den Shekinah Herligheten, inn i forholdet med Gud og guddommelig fellesskap.
29
That's the reason I like these full Gospel conventions: You hear the people cry and shout and praise the Lord, because they've come into a fellowship, a Divine fellowship of the Holy Spirit. God… Whenever you get rid of that, you're gone back to Babylon and you might as well bury yourself. That's exactly right. When we get to a place to where we get away from that Shekinah Glory, that praises of God, that an--fresh anointing that breaks down all the religious barriers and things and makes us one in Christ Jesus, free from all condemnation… That's what we need tonight. That's what the church… That's Divine fellowship.
That's what I've found in these conventions is places where men and women, they don't--they're not ashamed. They're not ashamed of the Gospel. They're ready to testify, sing about it, shout about it. I've even heard them speak in tongues, once in a while. Don't hear too much of it no more, but once in a while they do.
29
Derfor liker jeg disse full Evangelium-stevnene: Du hører folk rope, juble og prise Herren fordi de har kommet inn i et fellesskap, et Guddommelig fellesskap med Den Hellige Ånd. Gud... Når du kvitter deg med det, har du gått tilbake til Babylon og kan like gjerne begrave deg selv. Det er helt riktig. Når vi kommer til et punkt der vi fjerner oss fra den Shekina-Æren, den Guds lovprisning, den friske salvelsen som bryter ned alle religiøse barrierer og gjør oss ett i Kristus Jesus, fri fra all fordømmelse... Det er det vi trenger i kveld. Det er det menigheten trenger... Et Guddommelig fellesskap.
Det jeg har funnet i disse stevnene, er steder hvor menn og kvinner ikke skammer seg. De er ikke skamfull over Evangeliet. De er klare til å vitne, synge om det, rope om det. Jeg har til og med hørt dem tale i tunger, av og til. Det hører vi ikke så mye av lenger, men av og til gjør de det.
30
Oh, don't you never lose that. If you ever lose that, to a place to where you get ashamed to go into relationship with Christ, let Him dwell in you, God in man, making Himself known to the people by His Spirit, a royal priesthood, a holy nation, a peculiar people, odd, different from the world, sanctified by the Blood and set aside from the things of the world… Amen. That's old time sassafras preaching, but it would save a man from sin. It'll clean a person up and make them a new creature in Christ Jesus. It won't whitewash, but a mill--It'll wash you white. It'll take all the shameness away from you, take the backwardness away from you.
I've seen a little woman so bashful the--the insurance man come to the door, she'd backed her head away. Let her go down to the altar and come into that Shekinah Glory of God, she'll stand there and testify that'll shake the shingles on top the house. Sure, why? She's in Presence of God; she's met somebody that's real. Life has become a new thing, and she's no more cowed down by the world, because she's in Divine fellowship with Christ. "For me to live is Christ," said Paul. That's what I call real spiritual…
30
Å, mist aldri det. Hvis du noensinne mister det, til et punkt hvor du skammer deg over å gå inn i et forhold med Kristus, la Ham bo i deg, Gud i mennesket, som gjør Seg selv kjent for folket ved Sin Ånd, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendommelig folk, underlig, anderledes fra verden, helliget av Blodet og satt til side fra verdens ting... Amen. Det er gammeldags sassafras-preking, men det kan frelse en mann fra synd. Det vil rense en person og gjøre ham til en ny skapning i Kristus Jesus. Det er ikke en overfladisk hvitvasking, men en dyp renselse. Det vil vaske deg hvit. Det vil fjerne all skam fra deg og ta bort all sjenanse.
Jeg har sett en liten kvinne så beskjeden at når forsikringsmannen kom til døren, så trakk hun hodet tilbake. La henne gå ned til alteret og komme inn i Guds Shekinah-herlighet, og hun vil stå der og vitne på en måte som vil få taket til å riste. Hvorfor? Fordi hun er i Guds Nærvær; hun har møtt noen som er virkelig. Livet har blitt noe nytt, og hun er ikke lenger kuet av verden, fordi hun er i Guddommelig fellesskap med Kristus. "For meg er livet Kristus," sa Paulus. Det er det jeg kaller virkelig åndelig...
31
Now, you cannot do that by your creeds. You cannot… Creeds will never satisfy a hungry soul. They're all right. I've nothing against them, but what we need today is Divine fellowship. There's only one way to get it: through the Blood, into the Shekinah Glory.
In the Old Testament, the high priest went in once a year, once a year, and that, bearing the blood before him. He was anointed. Oh, I like to study that, how he was anointed with the--with the anointing oil. I believe David cried, "How sweet it is for brethren to dwell together in unity. It's like the precious anointing oil that was on the--the beard of Aaron, it run all the way to the hems of his garment."
Oil makes things run easy, soft. You know, when a man gets really anointed and ready for God, he's just flexible. You know when he's not, he sets back real stiff, you know, just--oh, I don't know, just like a…
31
Tro kan ikke oppnås gjennom trosbekjennelser alene. Trosbekjennelser vil aldri mette en sulten sjel. Misforstå meg rett, de har sin plass, men det vi trenger i dag er guddommelig fellesskap. Det finnes bare én måte å oppnå det på: gjennom Blodet, inn i Shekinah Herlighet.
I Det gamle testamentet gikk ypperstepresten inn én gang i året, alltid med blodet foran seg. Han var salvet. Jeg elsker å studere dette: hvordan han ble salvet med salvelsesoljen. David utbrøt: "Se, hvor godt og herlig det er når brødre bor sammen i enighet. Det er som den dyrebare oljen på hodet som ran ned i skjegget, ned i Arons skjegg, og nedover kanten på hans kjortel."
Olje får ting til å gli lett og mykt. Når en mann virkelig er salvet og klar for Gud, blir han fleksibel. Du kan se når han ikke er det – han blir stiv og tilbakeholden, som om...
32
I always felt sorry for a mule. A--a--a mule was the dumbest thing I ever looked at. You can whistle to him, call to him, and he will just set and stick them big ears out and look at you. He don't know the gentleness like a horse does. See? He--he--does… He hasn't got that much gumption. And another thing, a mule, he doesn't--he doesn't know where he come from. Don't you never say God ever made a mule. That was man did that. No. Don't you put God guilty of something like that. That was cross-breeding, the--the mare to the--the jack. But don't you never--don't you never lay that onto God. God wouldn't do a thing like that.
No, sir. You know, I like a pretty pedigreed horse. You know a pretty pedigreed horse, he's really nice, and he knows who his papa was. He knows where his mama was. He knows exactly where he's standing. But an old mule don't know who his papa was and his mama was… And here's another thing about it. He cannot cross hisself back again. He's ruined for life.
Puts me in the mind of a lot of… It puts me in the mind of a lot of people that call themselves Christians. Talk about the Blood of Jesus, and they set with their ears out, set there like bug eyed. They don't even know what the call means. That's right. You don't know who your papa was or your mama was. But I'm telling you, if you've ever come under the real Divine fellowship, been baptized with the Holy Ghost, you know Who your Father was. You know where you're standing. You know the Blood that cleansed you. You know the Holy Spirit that borned you and give you new life. You know where you come from. You know Who your Father is.
We got too much mule religion today, I believe. I--I really believe it, with no dishonor.
32
Jeg har alltid syntes synd på et esel. Et esel er det dummeste jeg noensinne har sett på. Du kan plystre til det, rope på det, og det bare står der med de store ørene og ser på deg. Det er ikke like vennlig som en hest. Ser du? Det har ikke den samme forstanden. Og en annen ting, et esel vet ikke hvor det kommer fra. Aldri si at Gud skapte eselet. Det var mennesker som gjorde det. Nei. Ikke legg skylden på Gud for noe sånt. Det var resultat av kryss-avl, hoppe med eselhingst. Men legg aldri skylden på Gud. Gud ville aldri gjøre noe sånt.
Nei, sir. Jeg liker en flott stamhest. En vakker stamhest er virkelig hyggelig, og den vet hvem faren var. Den vet hvor moren var. Den vet nøyaktig hvor den står. Men et gammelt esel vet ikke hvem faren eller moren var... Og her er en annen ting: den kan ikke avle seg selv tilbake. Den er ødelagt for livet.
Det minner meg om mange mennesker som kaller seg kristne. De snakker om Jesu Blod, og de sitter der med ørene ute, som med store øyne. De forstår ikke hva kallet betyr. Det stemmer. De vet ikke hvem deres far eller mor var. Men jeg forteller deg, hvis du noen gang har vært under ekte guddommelig fellesskap, blitt døpt med Den Hellige Ånd, vet du hvem din Far er. Du vet hvor du står. Du vet hvilket Blod som renset deg. Du vet den Hellige Ånd som fødte deg og ga deg nytt liv. Du vet hvor du kommer fra. Du vet hvem din Far er.
Jeg tror vi har for mye eselreligion i dag. Jeg tror virkelig det, uten å fornærme noen.
33
The high priest, once a year, went in one time a year with the Blood before him and worshipped in the Shekinah Glory, all anointed. (Oh, I love that.) Anointed, walking… And he had garments on that had a pomegranate and a bell. And he had to walk with that in such a step, that played, "Holy, holy, holy unto the Lord. Holy, holy, holy unto the Lord," packing the Blood before him as he went.
What a beautiful picture of the church today. Walking into the… And you know the reason he made them bells? The people on the outside didn't know whether he was alive or not unless he was making some noise. I'm telling you, brother… mmmmm. Our dead church, that don't make any noise. Ah, something's happened. Yes, sir. They haven't entered into that holy of holy. God is--everywhere you find God, you find a lot of noise. It's exactly right. When Jesus went into Jerusalem, they broke down palms; them Galilean peasants begin to sing, "Hosannah, to Him that cometh in the Name of the Lord."
Some of those Pharisees said, "Oh, that makes chills go up my back. That's sacrilegious. Oh don't you do… Make them hold their peace."
Jesus said, "If they hold their peace, the rocks will immediately cry out." Something has to take place when Christ comes in. Some [ Blank.spot.on.tape]
33
En gang i året gikk ypperstepresten inn med Blodet foran seg og tilbad i Shekina-hellighet, helt salvet. (Åh, jeg elsker det.) Salvet, vandrende... Han bar klær med en granateple og en bjelle som spilte: "Hellig, hellig, hellig er Herren. Hellig, hellig, hellig er Herren," mens han bar Blodet foran seg.
For en vakker beskrivelse av menigheten i dag. Vandrer inn i... Og vet du hvorfor han lagde de bjellene? Folket utenfor kunne ikke vite om han var i live med mindre han lagde lyd. Jeg sier deg, bror... mmmmm. Våre døde menigheter som ikke lager noen lyd. Ah, noe har skjedd. Ja, herr. De har ikke trådt inn i det helligste av hellige. Overalt hvor du finner Gud, finner du mye lyd. Det er helt riktig. Da Jesus kom inn i Jerusalem, brøt de ned palmegrener; disse galileiske bøndene begynte å synge: "Hosianna, velsignet være Han som kommer i Herrens Navn."
Noen av fariseerne sa: "Åh, det gir meg frysninger. Det er blasfemisk. Åh, ikke gjør det… Få dem til å tie."
Jesus sa: "Hvis de tier, vil steinene umiddelbart rope ut." Noe må skje når Kristus kommer inn. Noe [tomt.område.på.lydbånd]
34
But He took the Blood to the mercy seat. And only He, alone, could go in once a year. But when Jesus died, on the day of the atonement, He rent the veil in two. Not only the high priest, but whosoever will may come any time into the Shekinah Glory of God by the baptism of the Holy Ghost, into a real Pentecostal fellowship (Amen), into a place in the Presence of God, where the power of God cleanses us from all unrighteousness. We become new creatures in Christ Jesus. The Holy Ghost falls upon us and all of our backwardness and shameness, we become into a relationship with God. Isn't the Church the Bride? Well, shouldn't the Bride be bringing forth children crying, "Abba, Father" ? What's the--the matter? No wonder we can't produce ourselves any more, if we ever get away from that Shekinah Glory, get away from there and don't know Who your papa is, don't know who your mama is, out from under the Blood, "Pentecostal grandchildren" as David duPlessis called it… God don't have any grandchildren. No, sir, God only has sons.
Some of it's like I said here some time ago (We was talking about David.), said, "People come in. The Methodists come in. They were born sons of God. Then their children, they take them to church, and well, 'Because I was a Methodist, then my children's a Methodist.'" Now, that's not really children; that's grandchildren. See?
But now, God don't have any grandchildren. Every man, every woman, every boy, girl's, got to have an experience of entering into the holiest of holies and being borned again. It's too bad the Pentecostal church is getting that way too. We got some Pentecostal grandchildren. Let me tell you: God don't have any. The church has it, but God don't have it. Every man that comes to God's got to come through the Blood. Every boy, every girl has got to recognize that something went before them to die for them before they could come into that Shekinah Glory, be clean from a life of sin, and become new creatures in Christ Jesus. Amen.
34
Men Han tok Blodet til nådestolen. Bare Han alene kunne gå inn én gang i året. Men da Jesus døde, på forsoningsdagen, rev Han forhenget i to. Nå kan ikke bare ypperstepresten, men enhver som vil, komme når som helst inn i Guds Shekinah-Glorie ved dåpen i Den Hellige Ånd, inn i ekte pinsemenighetsfellesskap (Amen), inn i Guds nærvær hvor Guds kraft renser oss fra all urettferdighet. Vi blir nye skapninger i Kristus Jesus. Den Hellige Ånd kommer over oss, og all vår tilbakeholdenhet og skam forsvinner, og vi går inn i et forhold med Gud. Er ikke Menigheten Bruden? Burde ikke Bruden føde barn som roper "Abba, Far"? Hva er problemet? Ikke rart at vi ikke kan reprodusere oss selv lenger hvis vi noensinne kommer bort fra Shekinah-Glorien, bort derfra og ikke vet hvem vår far er, ikke vet hvem vår mor er, utenfor Blodets beskyttelse. Som David duPlessis kalte det, "pinsebarnebarn"... Gud har ingen barnebarn. Nei, sir, Gud har bare sønner.
Som jeg sa her for en stund siden (da vi snakket om David), "Folk kommer inn. Metodistene kom inn. De ble født som Guds sønner. Så tar de barna sine til menigheten, og vel, 'Fordi jeg var metodist, så er barnet mitt også metodist.'" Det er egentlig ikke barn; det er barnebarn. Skjønner du?
Men Gud har ingen barnebarn. Hver mann, hver kvinne, hver gutt og jente, må ha en opplevelse av å gå inn i det aller helligste og bli født på ny. Det er trist at pinsemenigheten blir slik også. Vi har noen pinsebarnebarn. La meg fortelle deg: Gud har ingen barnebarn. Menigheten har det, men Gud har det ikke. Hver mann som kommer til Gud, må komme gjennom Blodet. Hver gutt, hver jente, må erkjenne at noe gikk foran dem for å dø for dem før de kunne komme inn i Shekinah-Glorien, bli renset fra et liv i synd og bli nye skapninger i Kristus Jesus. Amen.
35
How He entered into this holy place, the Holiest of the Holies to offer this Blood… Job, the oldest book in the Bible… Even before Genesis was ever wrote, Job lived on the earth. And you remember Job--all of his troubles, all of his trials, and his friends even accusing him, his friends against him, yet, Job maintained the--the--the promise of God. He maintained a fellowship in the hours of trial, insomuch that he cried; he said, "I know my Redeemer liveth."
When he was suffering and even his wife said, "Job, why don't you curse God and die?" Job was under the Blood. He'd offer the burnt Sacrifice (which he knowed he was righteous, because that's what God required); he'd come under the Blood and had Divine fellowship with God. Even in the last hours of his great temptation, he cried, "Though he slay me, yet I'll trust Him." Amen.
35
Hvordan Han trådte inn i det hellige stedet, Det Aller Helligste, for å ofre dette Blodet… Job, det eldste boken i Bibelen… Selv før 1. Mosebok ble skrevet, levde Job på jorden. Og dere husker Job - alle hans problemer, alle hans prøvelser, og til og med hans venner som anklaget ham, de var imot ham, men likevel holdt Job fast ved Guds løfte. Han opprettholdt et fellesskap i prøvelsens timer, slik at han utbrøt: "Jeg vet at min gjenløser lever."
Selv når han led og hans kone sa: "Job, hvorfor forbanner du ikke Gud og dør?" var Job under Blodet. Han hadde ofret det brente Offeret (som han visste gjorde ham rettferdig, for det var det Gud krevde); han kom under Blodet og hadde guddommelig fellesskap med Gud. Selv i de siste timene av hans store fristelse, ropte han: "Om Han slår meg, vil jeg likevel stole på Ham." Amen.
36
That's what the church needs today, is a know-so fellowship under the Blood of the Lord Jesus Christ; even death can't even darken it out.
I've stood by their bedside and watch them die with a cold handshake. I've seen them stand there and die, shouting the praises of God, because it had fellowship. They knowed where they were standing. Oh, how I could go through experiences of knowing, of experiences I've seen with people, how they…
Don't never, don't never try to get to God, anything other than under the fellowship--under the--to fellowship with God but under the Blood. That's the only way. God knows that's the only way God will recognize. You must first be washed by the water of the Word, then cleansed through the Blood, and enter into the Shekinah Glory, go into there, into the fellowship. Then you know where you're standing at.
36
Det menigheten trenger i dag, er et visshetsfullt fellesskap under Blodet til Herren Jesus Kristus, som ikke engang døden kan mørklegge. Jeg har stått ved deres seng og sett dem dø med et kaldt håndtrykk. Jeg har sett dem stå der og dø, mens de roper Guds lovprisninger, fordi de hadde fellesskap. De visste hvor de sto. Å, hvordan jeg kunne dele erfaringer med å vite, om opplevelser jeg har sett med mennesker, hvordan de…
Prøv aldri å komme til Gud på noen annen måte enn gjennom fellesskapet under Blodet. Det er den eneste måten. Gud vet at det er den eneste måten Han vil anerkjenne. Du må først vaskes av vannet i Ordet, deretter renses gjennom Blodet, og gå inn i Shekinahs herlighet, inn i fellesskapet. Da vet du hvor du står.
37
Daniel, another one who had purposed in his heart, he wouldn't defile hisself with the king's meat, when he was taken down into Babylon. He maintained his fellowship in the presence of lions that was ready to kill him, yet David--Daniel held his fellowship; and God sent an Angel and stood by him that night, and blinded the eyes, and shut the mouth of the lion; because Daniel had fellowship with the supernatural. Daniel had fellowship with the God of heaven, because he was under the Blood. That's how he maintained his stand.
The Hebrew children, right in the middle of the fiery furnace, no matter what you'd do to them, you can't scorch that fellowship away from them. You can't throw them under enough trials to make them deny it.
A man that's ever been under the Blood of Jesus Christ and become filled with the Holy Ghost, all the devils in hell couldn't root it out of him. He knows where he stands…?… I know you think I'm crazy, swinging my hands, but if you felt like I did, you'd jump up in your seat and do the same thing.
37
Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat da han ble tatt med til Babylon. Han opprettholdt sitt fellesskap selv i løvens hule, klar til å bli drept, men Gud sendte en Engel som sto ved ham den natten og forbannet løvene, fordi Daniel hadde fellesskap med det overnaturlige. Daniel hadde fellesskap med himmelens Gud, fordi han var under Blodet. Slik holdt han sin stand.
De hebraiske barna, midt i den brennende ovnen, uansett hva du gjorde mot dem, kunne du ikke brenne bort deres fellesskap. Du kunne ikke gi dem nok prøvelser til å få dem til å fornekte det.
En mann som noen gang har vært under Jesu Kristi Blod og blitt fylt med Den Hellige Ånd, kunne ikke engang alle djevlene i helvete få til å fornekte det. Han vet hvor han står. Jeg vet at du synes jeg er gal, viftende med hendene, men hvis du følte som jeg gjør, ville du hoppe opp fra setet og gjøre det samme.
38
But listen, brother. A baby that's born and it don't cry, don't whimper, there's something wrong with that baby. It's born dead. That's right. That's what's the matter with their--too much of the churches today, too much of the people call themselves Christians; they are born dead, stillbirth. It's no good. What they need… You know what the doctor does when one don't make a whimper, he picks him up, and turns him over, and gives him a couple of good raps; and he lets out a squall. That's what the church needs today, is another good old-time Holy Ghost baptism, shaking of the church, till it'll spank all the world out of it, get it back to real Pentecostal blessing. A real preacher that'll stand up and take the Gospel and beat the whole--the gold, and like the old beaters used to…
They'd beat the gold, and turn it over, and beat till all the dross was out of it. How did he know it was ready? When he could see his own reflection in it, then he knowed the gold was ready, the dross was out of it. That's what the Holy Spirit does by the Word. It beats all the world out of the church, until the reflection of Jesus Christ appears into the church in the people. When God can see His reflection of His power, like He did on the day of Pentecost, when He sent the Holy Ghost down, and the power of God made the people drunk like new wine, when they said, "What, are these men full of new wine?"
He said, "This is that which is spoken of by the prophet Joel: "It'll come to pass in the last days, saith God, I'll pour out My Spirit upon all flesh. And your sons and daughters shall prophesy. I'll show wonders in the heavens above and in the earth below, signs, and Pillars of Fire, and smoke, and vapor. It shall come to pass before the noble day of the Lord shall come--notable day--whosoever call upon the Name of the Lord shall be saved."
38
Men hør, bror. En baby som blir født og ikke gråter eller jamrer seg, har noe galt med seg. Den er født død. Det er riktig. Det er problemet med for mange menigheter i dag, og for mange som kaller seg kristne; de er født døde, dødfødte. Det er ikke bra. Hva de trenger… Vet du hva legen gjør når en baby ikke gir en lyd? Han løfter den opp, snur den, og gir den et par skikkelige dunk; og da slipper den ut et skrik. Det er hva menigheten trenger i dag, en ny, gammeldags dåp i Den Hellige Ånd, risting av menigheten, til den banker alt verdslig ut av den, og bringer den tilbake til ekte pinsevelsignelse. En ekte forkynner som vil stå opp og ta Evangeliet og rense som de gamle gullsmedene pleide å gjøre...
De banket på gullet, snudde det, og banket til all slagg var ute av det. Hvordan visste de at det var klart? Når de kunne se sitt eget speilbilde i det, da visste de at gullet var klart, slaggfritt. Det er hva Den Hellige Ånd gjør gjennom Ordet. Det banker all verden ut av menigheten, inntil Jesu Kristi speilbilde vises i menigheten og i folket. Når Gud kan se Sin refleksjon av Sin kraft, slik Han gjorde på pinsedagen, da Han sendte Den Hellige Ånd ned, og Guds kraft gjorde folk fulle som av ny vin, da de sa: "Hva, er disse mennene fulle av ny vin?"
Han sa: "Dette er det som er talt av profeten Joel: 'Det skal skje i de siste dager, sier Gud, Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Og deres sønner og døtre skal profetere. Jeg vil vise under i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor, tegn, og Ildstøtter, og røyk og damp. Det skal skje før Herrens store dag kommer - den merkverdige dag - at hver den som påkaller Herrens Navn skal bli frelst.'"
39
What we need today is a beating, the Gospel, back in the church to straighten the church up to pull it out of the kinks that it's in and come back under the fellowship of the Blood again in this Shekinah Glory, into a Pentecostal experience like it had back many, many years ago, like we used to have years ago. What we need… Like we did in the days of John Wesley, way back in the days of Calvin, Knox, way back, all the way to Pentecost… What we need is a relationship again, with God, till men are willing to die out to themselves in the secret chamber with God, until new life is produced, until they become a new creature. Let a man do that, if he's a little old coward, he will go out and win souls. Because why? He's become in Divine relationship with God in the secret room to himself, with him and God he's anointed, and went in there with tears rolling over his cheeks and saying, "God, give me the Holy Spirit. I don't care if it costs my wife, my children, my girlfriend, my--ever what I am, just fill me, Lord, till I can stand in Your Presence and feel the Shekinah Glory moving, surging over me and through me."
39
Det vi trenger i dag, er en gjennomgripende innføring av Evangeliet i menigheten for å rette den opp, dra den ut av de feilene den er i, og komme tilbake under fellesskapet i Blodet igjen, i denne Shekinah Herlighet, inn i en pinseerfaring slik den var for mange, mange år siden, slik vi pleide å ha. Vi trenger det samme som vi hadde i Johannes Wesleys dager, langt tilbake i Calvins og Knox' dager, helt tilbake til pinse... Det vi trenger, er en ny livsrelasjon med Gud, der menn er villige til å dø fra seg selv i det skjulte kammeret med Gud, til nytt liv blir produsert, til de blir en ny skapning. La en mann gjøre det, hvis han er en gammel feiging, vil han gå ut og vinne sjeler. Hvorfor? Fordi han har kommet i et guddommelig forhold med Gud i det hemmelige rommet, til seg selv, med Ham og Gud, han er salvet, og har gått der inne med tårer rennende nedover kinnene og sagt: "Gud, gi meg Den Hellige Ånd. Jeg bryr meg ikke om det koster meg min kone, mine barn, min kjæreste, hva jeg enn er, bare fyll meg, Herre, til jeg kan stå i Ditt Nærvær og føle Shekinahs Herlighet bevege seg, strømme over meg og gjennom meg."
40
Think, when this Mr. Iverson, Ned's father, wrote that famous song, "Spirit of God, Move in Me," that's what we need. Move fresh; fall upon me, Lord. Stand there until God takes you in to a holiest of holies, shuts the curtains behind you, and shuts the world out, and shuts you up with Christ till you don't care who's around, what else about it; you're walking in the Spirit, led by the Spirit, doing the things the Spirit would have you to do, saying the things the Spirit have you to say; then's when you come into Divine fellowship.
May God grant that to everyone. Yes. The Hebrew children, right in the middle of the fiery furnace, they still maintained their fellowship. The fiery furnace didn't stop it, certainly not. They still had just as much fellowship as they ever had.
40
Tenk, når denne Mr. Iverson, Neds far, skrev den kjente sangen "Ånd fra Gud, rør ved meg," det er det vi trenger. Beveg Deg friskt; fall over meg, Herre. Stå der til Gud fører deg inn i det aller helligste, lukker gardinene bak deg, stenger verden ute, og lukker deg inne med Kristus til du ikke bryr deg om hvem som er rundt deg eller hva annet som skjer. Du vandrer i Ånden, ledet av Ånden, gjør de tingene Ånden vil at du skal gjøre, sier de tingene Ånden vil at du skal si; da kommer du inn i guddommelig fellesskap.
Må Gud gi det til alle. Ja. De hebraiske barna, midt i ildovnen, opprettholdt fortsatt sitt fellesskap. Ildovnen stoppet det ikke, absolutt ikke. De hadde fortsatt like mye fellesskap som de noensinne hadde hatt.
41
Little Stephen, after he'd come under the Blood, stood there and preached until his face shined like an angel. I don't believe it shined like one of those lights. Certainly not. An angel isn't--that don't always have to mean a shining light. An angel is a messenger, somebody that knows what they're talking about. I believe when Stephen stood up there that morning at the Sanhedrin courts, when they had him, trying to condemn him and so forth, he said, "Which one of your fathers hasn't condemned the Holy Ghost or turned It away? Which one of them didn't…" said, "You stiff-necks, uncircumcised in heart and ears," knowing it would cost his life… What did he care? He knowed what he was talking about. Why? He'd come under the Blood, and been up there at Pentecost, and was under Shekinah Glory; and he didn't care what anyone said. Death didn't mean nothing to him. He was so sure and so filled with the Spirit, till they begin to run up on him and gnash their teeth and bash--break his head in with the rocks and things like that. Even death didn't even hide his fellowship. He raised his hands and said, "I see Jesus." Amen.
Whew. Now, you don't believe Baptists shout? I'll show you in a minute. Let me tell you brother. Even death could not--could not hide it. Death could not do nothing. You couldn't hide him from the fellowship, because he still maintained that perfect fellowship with Christ, even when the rocks was beating his head in. He…
And Paul standing there (Saul, it was then,) holding his garments, looking at it… It never did get away from him. He seen that that man had something, although he was so full of creeds and theology and learned stuff, till… He looked at that man, and he seen that man had something that his creeds didn't produce. He seen the glory of God upon his face when Je--or when Stephen looked up and said, "I see Jesus, standing at the right hand of God," still having fellowship in the hour of his death, because he come by God's appropriated way, by the Blood of Jesus Christ, and had entered into the Shekinah Glory, where real fellowship was, real fellowship. The praises and powers of God…
41
Lille Stefan, etter at han kom under Blodet, stod der og forkynte til ansiktet hans lyste som en engel. Jeg tror ikke det lyste som en av de lampene. Absolutt ikke. En engel behøver ikke alltid bety et lys som skinner. En engel er en budbringer, noen som vet hva de snakker om. Jeg tror da Stefan stod der den morgenen ved Sanhedrins domstoler, da de prøvde å dømme ham og så videre, sa han: "Hvilken av deres fedre har ikke fordømt Den Hellige Ånd eller vendt Seg bort? Hvilken av dem gjorde det ikke..." sa han, "Dere stivnakker, uomskårne i hjerte og ører," vel vitende om at det ville koste ham livet… Hva brydde han seg? Han visste hva han snakket om. Hvorfor? Han var kommet under Blodet, og hadde vært der på pinsefesten, og var under Shekinah Herlighet; og han brydde seg ikke om hva noen sa. Døden betydde ingenting for ham. Han var så sikker og så fylt av Ånden, at de begynte å løpe mot ham og gnisset tennene, og slo hodet hans med steiner og slikt. Selv døden kunne ikke skjule hans fellesskap. Han løftet hendene og sa, "Jeg ser Jesus." Amen.
Puh. Nå, du tror ikke baptister roper? Jeg skal vise deg om et øyeblikk. La meg fortelle deg, bror. Selv døden kunne ikke skjule det. Døden kunne ikke gjøre noe. Du kunne ikke skjule ham fra fellesskapet, for han opprettholdt fortsatt det perfekte fellesskapet med Kristus, selv når steinene slo hodet hans. Han...
Og Paulus sto der (Saulus, som han het da,) og holdt klærne hans, og så på det... Det forlot ham aldri. Han så at mannen hadde noe, selv om han var så full av trosbekjennelser og teologi og lærdom. Han så på den mannen, og han så at mannen hadde noe som trosbekjennelsene hans ikke produserte. Han så Guds herlighet på hans ansikt da Stefan så opp og sa, "Jeg ser Jesus, stående ved Guds høyre hånd," som fortsatt hadde fellesskap i dødstimen, fordi han hadde kommet på Guds foreskrevne måte, ved Jesu Kristi Blod, og hadde trådt inn i Shekinah Herlighet, der ekte fellesskap var, ekte fellesskap. Guds priser og krefter...
42
Romans 5:1 saying, "Therefore, being justified by faith we have peace with God," fellowship restored. Oh, I love that. Fellowship with God, peace restored back, why? Through the Blood of the Lord Jesus.
In my own city, in Louisville, Kentucky, some few months ago, there was an old fellow over there. They thought he was just an old bum. He a--he'd give out tracts and things down on the street. And he was crossing one day. He lived in a little old shanty down close to the slummy part of the city there, in a--what we call the Haymarket. And he was a--lived down there, but he done a great work, going around giving out little tracts. It's true, his clothes wasn't always as neat as I guess they could have been; he was an old bachelor.
And he was crossing the street one day, and a automobile just struck him, and just--I--look like broke every bone in him, rolled right over him. And they got him in a ambulance, in a police ambulance, and taken him up there to a certain hospital. And they begin to examine him in the city hospital. They looked at his bones, and so many bones, they… And they put the x-ray over him and found out he was all broke up. And the doctors went to hold a little council, a little fellowship among themselves, over in one corner. They thought the old fellow was out. They said, well, the doctors come to this decision; "It's not worth our time. After all, he's nothing but just a bum, and there's no money in it. So he's nothing but just a bum, so why would we waste our time here, all day long, trying to patch up that old bum?" And they thought there wasn't… They decided they just cover him back over and let him go.
But when they walked over there, he wasn't as dead as they thought they was. He said, "Just a minute, gentlemen," he said, "I am worth something, too." He said, "I was worth so much, till God sent His Son that He might die in my place and give me a grace and a fellowship with Him." He said, "Fifty years ago I embraced that to my heart (real fellowship with God)" he said, "and right now it's sweeter than it ever was in all my life." Said, "Sure, I'm worth something, God so loved me that He gave His Son for me. And He shed His Blood that I might come into a fellowship with Him in His sufferings and in His Presence." And he said, "I have maintained that all these years. And now it's sweeter than it ever was." You can imagine the embarrassments on those doctors faces at that time.
42
Romerne 5:1 sier: «Da vi altså er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud.» Felleskap gjenopprettet. Å, jeg elsker det. Felleskap med Gud, fred gjenopprettet, hvorfor? Gjennom Blodet til Herren Jesus.
I min egen by, Louisville, Kentucky, for noen få måneder siden, var det en eldre mann som de trodde bare var en gammel uteligger. Han delte ut traktater og lignende på gaten. En dag krysset han veien. Han bodde i et lite, gammelt skur nær byens slumområde, i det vi kaller Haymarket. Selv om klærne hans ikke alltid var så pene som de kunne ha vært, gjorde han et betydelig arbeid med å gi ut traktater. Han var en gammel ungkar.
En dag da han krysset gaten, ble han påkjørt av en bil. Det så ut som om nesten hvert bein i kroppen hans ble brukket, bilen rullet rett over ham. De fikk ham i en ambulanse og tok ham til et bestemt sykehus i byen. Da de undersøkte ham på sykehuset, så de at mange bein var brukket. Røntgenbildene viste at han var helt ødelagt. Legene holdt da et lite rådsmøte seg imellom i et hjørne. De trodde at den gamle mannen var bevisstløs. Legene kom til en beslutning: «Det er ikke verdt tiden vår. Tross alt, han er bare en uteligger, og det er ingen penger i det. Så hvorfor skulle vi bruke hele dagen på å lappe sammen denne gamle uteliggeren?» De bestemte seg for å dekke ham til og la ham gå.
Men da de gikk bort til ham, var han ikke så borte som de trodde. Han sa: «Bare et øyeblikk, herrer. Jeg er også verdt noe.» Han fortsatte: «Jeg var verdt så mye at Gud sendte Sin Sønn for å dø i mitt sted og gi meg nåde og felleskap med Ham.» Han sa: «For femti år siden tok jeg imot dette i mitt hjerte (ekte fellesskap med Gud), og nå er det søtere enn noen gang før i mitt liv.» Han sa: «Selvfølgelig er jeg verdt noe. Gud elsket meg så høyt at Han ga Sin Sønn for meg. Og Han utøste Sitt Blod, slik at jeg kunne komme i fellesskap med Ham i Hans lidelser og i Hans Nærvær.» Han fortsatte: «Jeg har opprettholdt dette gjennom alle årene. Og nå er det søtere enn noen gang før.» Du kan forestille deg legenes pinlighet i det øyeblikket.
43
Sure you're worth something. Each one of you is worth something. God gave His life for you. Why can't you give yours for His? Why can't you dedicate yourself and time. Altogether, come… If you stay away… If--if you don't come the right approach… Now, if you just go and start--turn over a new leaf, that won't work. You've got to come God's way: Come under the Blood, then get into the Shekinah Glory in the Presence of God then you can worship the Lord God. Sure.
43
Selvfølgelig er du verdifull. Hver og en av dere har verdi. Gud ga Sitt liv for deg. Hvorfor kan du ikke gi ditt liv for Hans? Hvorfor kan du ikke dedikere deg selv og tiden din? Sammen, kom… Hvis du holder deg unna… Hvis du ikke kommer på riktig måte… Nå, hvis du bare går og begynner--vender et nytt blad, vil det ikke fungere. Du må komme på Guds måte: Kom under Blodet, deretter inn i Shekinah Herligheten i Guds Nærvær, da kan du tilbe Herren Gud. Selvfølgelig.
44
Some nineteen hundred years ago, over Calvary… Let's take a little view for a few minutes as we're passing on. It was one horrible morning. Oh, there never was a morning, and never will be like that. They'd been a trial that morning--a mock trial--in the courts. And a innocent Man had been condemned. And I see now--hear an old something bumping over the street, going out towards Calvary. And as I look, there was a little Fellow… The Bible said, "There's not no beauty that we should desire Him." He had a cross on His shoulders, and the Blood streaked across His back, and a--a mocking crown of thorns on His face, and the spittle of the cruel drunken soldiers hanging off his face, dragging down the street, the old cross dragging out the bloody footprints of the Bearer. As He starts up the mountain, I see His garment just soaked in Blood, splashing against the sides of His leg, a sight that no man that ever knowed what that meant could look at it and it remain the same. There He was.
Oh, the devil always doubted Him. The devil thought He was just a prophet. The devil was sure then, that that was just a prophet, because "How could God ever let somebody spit in His face? How could God ever be beat into--into a pulp?" Why, it was the same reason it couldn't be a prophet. It couldn't be an Angel. It had to be God. Who come to hunt His lost child in the garden of Eden? Did He send an Angel? Did He send a prophet? He came Hisself. That's how God came manifested in the flesh in the Person of His Son, Jesus Christ.
44
For omkring nitten hundre år siden, over Golgata... La oss betrakte dette et øyeblikk mens vi går videre. Det var en grusom morgen, en slik morgen har aldri vært før og vil aldri bli igjen. Samme morgen hadde det vært en rettssak—en narresak—i domstolene. En uskyldig Mann hadde blitt dømt. Jeg ser nå—hører noe gammelt bumpende over gaten, på vei mot Golgata. Og når jeg ser, er der en liten Mann... Bibelen sier, "Han hadde ingen skjønnhet vi kunne ha lyst til å se på Ham." Han bar et kors på sine skuldre, med Blod som rant nedover ryggen, og en spottende tornekrone på ansiktet. De ondskapsfulle, fulle soldatenes spytt hang på Hans ansikt mens Han slepte korset gjennom gatene, med blodige fotavtrykk etter Bæreren. På vei opp fjellet ser jeg at plagget Hans er gjennomtrukket av Blod, som skvulper mot sider av benet Hans, et syn ingen som forsto hva det betydde kunne forbli den samme etter å se.
Der var Han. Åh, djevelen har alltid tvilt på Ham. Djevelen trodde Han bare var en profet. Djevelen var sikker på det da, at det bare var en profet, for "Hvordan kunne Gud tillate noen å spytte Ham i ansiktet? Hvordan kunne Gud noen gang bli slått til blods?" Vel, det var samme årsak som at det ikke kunne være en profet. Det kunne ikke være en Engel. Det måtte være Gud. Hvem kom for å lete etter sitt bortkomne barn i Edens hage? Sendte Han en Engel? Sendte Han en profet? Han kom Selv. Slik kom Gud, manifestert i kjødet i Person av Sin Sønn, Jesus Kristus.
45
Here He goes up the hill, pulling the cross. And that bee of death begin to buzz around Him. Then I--I--you know, "I seen Him up there, he…?… quoted some Scripture to me, but I'm sure now, He's nothing but a man, because, look: Could God let somebody spit in His face and get by with it?" He did it for your sake. He did it. He didn't have to do it, but He did it for my sake and your sake. He did it, that He might sanctify and cleanse us from sin, He might give us an example of how to be humble and how to live right, how to offer the other cheek, or go the second mile, or--or give the coat to the brother that needed it. He practiced what religion was, Jehovah's religion… He--He--He had it in Him. And there He was, going up the hill.
And I can see that old bumble bee of death, whirling around Him, looking Him over good. Said, "Look at there. Could God ever be that? Could that be Emmanuel? Certainly not, it could not be. He'd never let somebody spit in His face, and put a mocking crown of thorns over His head, and give Him a false scepter in His hand, and beat His back into a pulp. You know that's nothing but a prophet. He's done me a lot of trouble, so I'll certainly get him in a few minutes at Calvary."
45
Her går Han opp bakken, bærende på korset, mens dødens bie begynner å surrer rundt Ham. Jeg husker at jeg tenkte: "Jeg så Ham der oppe, Han siterte noen Skriftsteder til meg, men nå er jeg sikker på at Han bare er et menneske. Kunne Gud la noen spytte Ham i ansiktet og slippe unna med det?" Han gjorde det for vår skyld. Han gjorde det. Han måtte ikke gjøre det, men Han gjorde det for min og din skyld. Han gjorde det for å hellige og rense oss fra synd, for å gi oss et eksempel på ydmykhet og rett liv, hvordan vi skal vende det andre kinnet til, gå den andre milen, eller gi kappen til Broren som trenger det. Han levde ut hva sann religion var, Jehovas religion… Han hadde det i Seg. Og der var Han, på vei opp bakken.
Jeg kan se den gamle humlebien av død som surrer rundt Ham, gransker Ham nøye. Den sier: "Se der. Kan Gud virkelig være det? Kan det være Immanuel? Absolutt ikke, det kan det ikke være. Han ville aldri la noen spytte Ham i ansiktet, sette en hånende tornekrone på Hodet Hans, gi Ham en falsk septer i Hånden og piske Ham til en blodpøl. Du vet at dette bare er en profet. Han har gitt meg mye trøbbel, så jeg skal definitivt få tak i Ham om noen minutter på Golgata."
46
Let me tell you, brother, when he made his buzz and stung Him at Calvary, something happened. When he anchored that stinger into Emmanuel's flesh… You know when a bee stings deep, he pulls his stinger out when he come. And when he stung that time, he stung more than a prophet, he stung Emmanuel. What was it? He left his stinger in there.
Today, to the Christian believer that comes under that blood that he shed there at Calvary, under the Divine fellowship, the real full Gospel Pentecostal fellowship, with the Pentecostal blessings, and Pentecostal signs, and Pentecostal live, Pentecostal attributes… When you come under that, death doesn't have any stinger any more. It can buzz and buzz.
46
La meg fortelle deg, Bror, når han laget sitt brodd og stakk Ham på Golgata, skjedde det noe. Da han forankret den brodden i Emmanuels kjøtt … Du vet at når en bie stikker dypt, drar den ut brodden når den går. Og når han stakk den gangen, stakk han mer enn en profet, han stakk Emmanuel. Hva var det? Han etterlot brodden der.
I dag, for den kristne troende som kommer under det blodet Han utgytte der på Golgata, under det guddommelige fellesskapet, det ekte, fulle evangelistske pinse-fellesskapet, med pinsevelsignelser, pinsetegn, pinselevende, pinseattributter … Når du kommer under det, har døden ikke lenger noen brodd. Den kan summe og summe.
47
I know a cruel hook-nosed Jew, at one time bitter and indifferent, stoned Stephen… Was on his road down to Damascus one day, and fell under the power of God. What happened? He came into the place till he come into that Divine fellowship with the Son of God.
And one day down in Rome they was building a sacrifice block to cut his head off, for public execution, under the Roman government. And when he was ready to die, that bee come down and started humming around him. But you know what he said, he said, "Oh, bee, where is your stinger? Oh, grave where is your victory. But thanks be to God Who gives us the victory through our Lord Jesus Christ." What was it? Even in the hour of his death, he still maintained that fellowship that he'd found up there in that Pentecostal blessing.
47
Jeg kjenner en grusom, krokneset jøde, som en gang var bitter og likegyldig, og som steinet Stefanus. På vei ned til Damaskus en dag, falt han under Guds kraft. Hva skjedde? Han kom inn i det guddommelige fellesskapet med Guds Sønn.
Og en dag i Roma, hvor de bygde en offerblokk for å halshugge ham, for offentlig henrettelse under det romerske styret, og da han var klar til å dø, kom den bie ned og begynte å surre rundt ham. Men vet du hva han sa? Han sa: "Å, bie, hvor er din brodd? Å, grav, hvor er din seier? Men takk være Gud som gir oss seier gjennom vår Herre Jesus Kristus." Hva var det? Selv i dødsøyeblikket opprettholdt han det fellesskapet han hadde funnet i den pinsevelsignelsen.
48
Every one of the Pentecostal disciples that was up there, maintained that fellowship right on down through trials, tribulations; nothing could separate them from the love of God that was in Christ. And today, there's only one basis for real genuine fellowship. That fellowship is full Gospel fellowship. When a man has come through the waters of separation, recognized the Blood for the cleansing, and come into the Shekinah Glory, then you're in real genuine Pentecostal, full Gospel fellowship. Then you're not ashamed of the Gospel of Jesus Christ, for it is the power of God unto salvation to everyone that believeth.
48
Hver eneste av de pinsemenighetene disiplene som var der, beholdt det fellesskapet gjennom prøvelser og trengsler; ingenting kunne skille dem fra Guds kjærlighet i Kristus. I dag finnes det kun én basis for ekte, genuint fellesskap. Det fellesskapet er full Evangelium fellesskap. Når en person har gått gjennom adskillelsens vann, anerkjent Blodet for renselse og kommet inn i Shekinah-herligheten, er vedkommende i ekte, genuint pinsevennlig, full Evangelium-fellesskap. Da skammer man seg ikke over Jesu Kristi Evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror.