Fellesskap

Norsk tittel: Fellesskap
Original tittel: Fellowship
Dato: 1960-06-11
Sted: Middletown, Ohio, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

We just bow our heads again for just a moment of prayer. Gracious Lord, we are indeed thankful for this gathering this morning, and what our eyes have seen and our ears have heard. Bless everything that we do to Thy glory. We ask it in Jesus' name. Amen. You may be seated.

Norsk:

La oss bøye våre hoder igjen for et øyeblikk i bønn. Nådige Herre, vi er virkelig takknemlige for denne samlingen i morges, og for hva våre øyne har sett og våre ører har hørt. Velsign alt vi gjør til Din ære. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Dere kan sette dere.

That nice compliment from Brother Carlson, these other brethren, Brother David DuPlessis and Brother Arganbright, different ones, Brother Kash. I could just kind of talk on that and make an all-day's talk on it. Look back to Brother Arganbright, raising of that little dead baby, been dead since nine o'clock that morning and that was ten-thirty that night---doctor's statement---and the things that the Lord has done. Brother Arganbright and I was talking about when the witch doctors came, sat on either side, and tried to throw a spell on me and bring that storm up (tent just about to blow away, the big thing), and was stopped. Spoke to God, see the clouds parted back on both sides, and communists running to the altar, giving their hearts to Christ. The great things happened in the meeting. Brother Kash, how he spoke there of how God had blessed him.

Det fine komplimentet fra Bror Carlson og de andre brødrene, Bror David DuPlessis, Bror Arganbright og Bror Kash, er verdsatt. Jeg kunne ha snakket om dette hele dagen. La oss se tilbake på Bror Arganbright, som var vitne til at den lille døde babyen ble vekket til live igjen. Babyen hadde vært død siden ni om morgenen, og dette var halv elleve på kvelden—ifølge legeerklæringen. Dette er bare ett av de mange underverkene Herren har gjort.
Bror Arganbright og jeg snakket om hvordan heksedoktorene prøvde å legge en forbannelse over meg og bringe en storm (teltet var nær ved å blåse bort), men ble stoppet. Jeg ba til Gud, så at skyene delte seg, og kommunistene løp til alteret for å gi deres hjerter til Kristus. Møtene var preget av store hendelser. Bror Kash beskrev hvordan Gud hadde velsignet ham.

Now that's what … when I first heard Pentecost, that's the way it was. That's just the kind … them fellows would preach till they'd get out of breath, and you could hear them catch their breath a half mile away almost. I used to pack a Bible under my arm, you know. When I was ordained in the Missionary Baptist church, I said, "I'm a preacher." And I heard one of them preach.
They said, "Are you a preacher?"
I said, "I don't think so." Oh, they could preach.

Da jeg først hørte om pinsebevegelsen, var det slik det var. De forkynnerne prekte til de nesten mistet pusten, og man kunne høre dem trekke pusten på lang avstand. Jeg pleide å bære en Bibel under armen. Da jeg ble ordinert i den misjonerende baptistmenigheten, sa jeg: "Jeg er en forkynner." Så hørte jeg en av dem preke.
De spurte, "Er du en forkynner?"
Jeg svarte, "Jeg tror ikke det." Å, de kunne virkelig preke.

I remember when I was just a little boy, my father was a rider, and he used to do quite a bit of riding, and got hurt. And I thought they needed me to be out West to break the horses, you know, because I used to ride our old plow horse (you know, Brother Tom), after he was kind of wore out in the afternoon. And I'd get on him and take off my hat, and put some cockleburs under the saddle and pull it down, and I thought I was a rider. When I got out West and found them horses can really buck…
Somebody come by and said, "Are you a rider?"
I said, "Don't think I am." Sure makes you feel different when you hear something like that. I want you to notice Brother Kash, what made his success---what I gathered caused it---he put God first in everything that he did.

Jeg husker da jeg var en liten gutt. Min far var en rytter og drev mye med ridning, men han ble skadet. Jeg trodde de trengte meg ute i vesten for å temme hestene, for jeg pleide å ri vår gamle ploghest (du vet, Bror Tom), etter at han var litt utslitt om ettermiddagen. Jeg tok av meg hatten, la noen stikkelsbær under salen og strammet den, og trodde jeg var en rytter. Da jeg kom ut vest og oppdaget at hestene virkelig kunne bukke…
En person kom bort og spurte, "Er du en rytter?"
Jeg svarte, "Tror ikke det." Det får deg virkelig til å føle deg annerledes når du hører noe sånt. Jeg vil at dere skal legge merke til Bror Kash; det som ga ham suksess—det jeg forsto var årsaken—var at han satte Gud først i alt han gjorde.

Brother David and his speaking there of how that the whole body fitly joined together, that's wonderful. That's exactly right, Brother David. When we can … each one of us has a different ministry. Each one works different. Each one of you has a ministry, a separate ministry. All that comes into Christ has a ministry. That's right. Not only the preacher, but you have a ministry to something, there's something you can do.
And I hope this don't sound sacrilegious, but usually God has to drive you into your correct ministry. Some Methodist brethren the other day had just received the Holy Ghost, are farmers up in Indiana. Oh, they was just all on fire. And he said, "I've been reading some books." Said, "Brother Branham, should we all come together now and seek for our ministry?"
I said, "No, you ruin yourself doing that." I said, "You don't do that." I said, "A man that's always seeking for God to do something ---certain such-and-such a thing---usually don't amount to very much. It's a man that doesn't want to do it, that's the one God can use."
Look at Moses and Paul and different ones running from it, trying to get away from it. You take a fellow that always, "Lord, I'll do this if You'll do this," and things like that, God knows he'd be a stuffed shirt anyhow. So He just takes somebody who don't want to do it and say, "Maybe I can use him a little while till he gets to be one." So that's about it. They try to get away from it all the time. Great ministries has always been somebody trying to get away from it, see, not one who's always… Because let God do something for them, and then they're all puffed out big---how great and everything. But a man that doesn't want to do it, he's just forced to do it, and then he wants to get away from it as quick as he can, get out of sight; and that's usually the way that God works.

Bror David nevnte hvordan hele legemet er nært sammenføyd, og det er fantastisk. Det stemmer helt, Bror David. Hver enkelt av oss har en forskjellig tjeneste. Hver og en arbeider på ulike måter. Alle som kommer til Kristus, har en tjeneste. Ikke bare forkynneren, men også du har en tjeneste; det er noe du kan gjøre.
Jeg håper dette ikke høres ut som blasfemi, men vanligvis må Gud drive deg til din rette tjeneste. Noen metodistbrødre, som nylig hadde mottatt Den Hellige Ånd, er bønder i Indiana. Åh, de var bare helt tent. En av dem sa: "Jeg har lest noen bøker. Bror Branham, burde vi alle komme sammen nå og søke vår tjeneste?"
Jeg sa: "Nei, dere vil ødelegge dere selv ved å gjøre det." Jeg sa: "Dere gjør ikke det." En mann som alltid søker Gud for å gjøre noe spesifikt, oppnår ofte svært lite. Det er mannen som ikke ønsker å gjøre det, som Gud kan bruke.
Se på Moses og Paulus og flere andre som prøvde å flykte fra det. Du har en fyr som alltid sier: "Herre, jeg skal gjøre dette hvis Du gjør dette," og lignende. Gud vet at han uansett ville blitt selvopptatt. Så Han tar noen som ikke vil gjøre det og sier: "Kanskje Jeg kan bruke ham en stund." Slik er det. De prøver å komme vekk fra det hele tiden. Store tjenester har alltid vært noen som prøver å unngå det, ikke de som alltid søker det. La Gud gjøre noe for dem, og så blir de oppblåste og selvgode. Men en mann som ikke ønsker å gjøre det, blir tvunget til det og vil raskt vekk og ut av syne. Og det er vanligvis slik Gud arbeider.

Now this … I wouldn't want to say that out in the campaigns somewhere, but here at a breakfast…
And how I appreciate Brother Carlson and all the Christian businessmen, Brother Boze, and this Brother Sullivan. I guess he's gone again, but he sure is one fine man, that Brother Sullivan. He's a prince of a man. I really like him. And I think we need more men like Brother Sullivan, such a fine character he is, wonderful. And we all love him. He's just real country-like and … because I'm country too, you know, birds of a feather, so he… I believe Brother Sullivan is a man just plain … and as we call it down in Kentucky, just "sassafras," you know. How many knows what sassafras is? Look at the Kentuckians. Well, I was almost raised on it---sassafras tea, poke greens. Now, Brother Evans, look over here and laughing when I said poke greens. They have them down in Georgia, too. They come in a little earlier there than they do up here.

Jeg ville nok ikke sagt dette på en kampanje, men her på en frokost...
Og jeg setter virkelig pris på Bror Carlson og alle de kristne forretningsmennene, Bror Boze og denne Bror Sullivan. Jeg antar at han har gått igjen, men han er virkelig en god mann, den Bror Sullivan. Han er som en prins blant menn. Jeg liker ham veldig godt. Jeg tror vi trenger flere menn som Bror Sullivan, han har en så fin karakter, helt fantastisk. Og vi elsker ham alle. Han er bare veldig jordnær, og ... siden jeg også er fra landet, vet du, likesinnede finner sammen. Jeg tror Bror Sullivan er en mann som rett og slett er helt enkel ... og som vi sier nede i Kentucky, bare "sassafras," vet du. Hvor mange vet hva sassafras er? Se på Kentuckianerne. Vel, jeg ble nesten oppvokst på det---sassafras-te og pokegrønt. Nå, Bror Evans, se hit og ler når jeg sier pokegrønt. De har det nede i Georgia også. Det kommer litt tidligere der enn her oppe.

But the meetings, going back to the meetings, our meeting has been wonderful this week. The Lord has blessed us tremendously, and we believe we're inviting you… Brother DuPlessis, and I, and Brother Sullivan, and many of the ministers around are going to carry on tonight and tomorrow afternoon, praying for the sick, God helping us.
Now I want to read just a little text of Scripture found here in Hebrews, the ninth chapter beginning with the sixth verse. And let us read now just for… Let's begin, yes, at the sixth verse.
Now when these things which were thus ordained, the priests went always into the first tabernacle, to accomplish the service of God.
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
The Holy Ghost this signifying, that the way into the holiest of all was not … made manifest, while as the first tabernacle was yet standing:
Which was a figure of the time then present, in which were offered both gifts and sacrifice, that could not make him that did the service perfect, as pertaining to the conscience;
Which stood only in meat … drink, … divers washings, … carnal ordinances, imposed upon them until the time of reformation.
But Christ being come an high priest of good things to come, by the greater and more perfect tabernacle, not made with hands, that is to say, not of this building;
Neither by the blood of goats and calves, but by his own blood he entered in once into the holy place, having obtained eternal redemption for us.
May the Lord add His blessings to the reading of His Word.

Tilbake til møtene, denne uken har våre møter vært fantastiske. Herren har velsignet oss enormt, og vi inviterer dere… Bror DuPlessis, jeg, Bror Sullivan og mange av tjenestegjørende vil fortsette i kveld og i morgen ettermiddag, hvor vi, med Guds hjelp, skal be for de syke.
Nå vil jeg lese et lite skriftsted fra Hebreerne, det niende kapittelet, begynnende med det sjette verset. La oss nå lese fra vers 6.
"Nå når disse tingene var således ordinert, gikk prestene alltid inn i den første tabernaklet for å utføre Guds tjeneste.
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets feiltrinn.
Den Hellige Ånd viste dette ved at veien inn til det helligste av alt ikke var åpenbart så lenge den første tabernaklet ennå sto.
Dette var en skygge av den daværende tiden, der både gaver og offer ble tilbudt, som ikke kunne gjøre den som utførte tjenesten fullkommen, når det gjaldt samvittigheten.
Disse besto i mat- og drikkeoffer, ulike vaskinger og kjødelige forskrifter, pålagt dem inntil tiden for reformasjonen.
Men Kristus, som kom som yppersteprest for de gode ting som skulle komme, gjennom en større og mer fullkommen tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne bygningen,
Ikke ved blod av bukker og kalver, men ved sitt eget blod gikk Han en gang inn i det hellige sted og fikk evig forløsning for oss."
Må Herren velsigne lesningen av Hans Ord.

Now there's been so much said that I kind of feel like I'd be imposing a lot of extra time upon you to handle that the way that I believe that could be if it was out in the meeting. But just for a little few statements, or comments, as a context for this, I would like to take a subject this morning of "Fellowship." I notice each one speaking of a fellowship.
Now, why does men, and why do we come together, as we have many times, to fellowship together? What makes these breakfasts so impressive, as Brother DuPlessis said a few moments ago? I'll agree with him, it's one of the most impressive times of my life is to get with this bunch of mixed-up people of different denominations, and come together and eat and fellowship. Fellowship first; and we notice, eating is implied in fellowship. Why do we have a breakfast? Why don't we just meet and talk? But there's something about eating that brings the fellowship. And now, did you notice, Jesus, in the closing of His life's journey? He wanted a little time of fellowship with the disciples, so He called them apart and set a table and broke bread and blessed it and had eating. And the last supper was a fellowship with His disciples just before He crossed over into the other land to be our High Priest.

Det har blitt sagt så mye at jeg føler det ville pålegge dere mye ekstra tid å håndtere dette slik jeg tror det kunne ha vært gjort på et møte. Men bare noen få uttalelser eller kommentarer som en kontekst for dette, vil jeg denne morgenen ta opp emnet "Fellesskap." Jeg merker at hver og en taler om fellesskap.
Hvorfor samles vi, slik vi ofte gjør, for å ha fellesskap sammen? Hva gjør disse frokostene så imponerende, som Bror DuPlessis nevnte for noen øyeblikk siden? Jeg er enig med ham; en av de mest imponerende tidene i mitt liv er å være sammen med denne gruppen mennesker fra ulike konfesjoner, å komme sammen og spise i fellesskap. Fellesskap først; og vi ser at spising er en del av fellesskapet. Hvorfor har vi en frokost? Hvorfor møtes vi ikke bare og prater? Det er noe med å spise som fremmer fellesskapet.
Legg merke til at Jesus, på slutten av Sitt livs reise, ønsket litt tid i fellesskap med disiplene. Han kalte dem til side, dekket bordet, brøt brødet, velsignet det, og de spiste sammen. Den siste nattverden var et fellesskap med disiplene, rett før Han krysset over til det andre landet for å bli vår Øversteprest.

And I think today as I look around and see rich men, poor men, all fellowshipping together, there's something about it … we have on one common grounds, that is Christian fellowship. And each man, maybe the man is … someone spoke like the brother that was talking the Lord had blessed him with so much money. And the other people, maybe, you think you don't have that much money, and you don't want to give your testimony. But God's given you something, just like what Brother DuPlessis said, that He hasn't give this man. It's altogether different.

Når jeg ser meg rundt i dag og ser rike og fattige menn som alle har fellesskap med hverandre, er det noe spesielt ved det ... Vi har et felles grunnlag, nemlig kristent fellesskap. Hver mann, kanskje mannen er ... som noen sa, som broren som talte om at Herren hadde velsignet ham med så mye penger. Og andre mennesker, kanskje, tenker at de ikke har så mye penger, og derfor ikke vil gi sitt vitnesbyrd. Men Gud har gitt deg noe, akkurat som det Bror DuPlessis sa, som Han ikke har gitt denne mannen. Det er helt annerledes.

You don't know how I felt the other day, when I was over in Tulsa. I went through Brother Osborn's meeting … or, his place of business. And such a fine Christian brother is Tommy Osborn. And he showed me his map of all around where he had missionaries, hundreds of them all over the world. Put his arms around me, commenced to weeping and said, "Brother Branham, you was the one, by your ministry, that sent me out to do this." He gave me a little monument of a figurine, of a man with a native with a block in his mouth. Said, "Just think of our ministry, how many of them we've delivered from that."
I looked at Tommy's great work there, and, oh, how it was so beautiful, and such a great place. And all the people, how they were a sanctified group, and how they loved the Lord and come together in the chapel to worship. And I spoke to them, and they started weeping.

Du vet ikke hvordan jeg følte meg den dagen jeg var i Tulsa. Jeg besøkte Bror Osborns møte ... eller, hans virksomhet. Tommy Osborn er en så fin kristen bror. Han viste meg kartet sitt som viste hvor han hadde misjonærer, hundrevis av dem over hele verden. Han la armene rundt meg, begynte å gråte og sa, "Bror Branham, det var din tjeneste som sendte meg ut for å gjøre dette." Han ga meg et lite monument i form av en figur av en mann med en innfødt med en blokk i munnen. Han sa, "Tenk på vårt arbeid, hvor mange av dem vi har reddet fra det."
Jeg så på det store arbeidet til Tommy der, og det var så vakkert, et så flott sted. Og alle menneskene, en helliggjort gruppe, hvordan de elsket Herren og kom sammen i kapellet for å tilbe. Jeg talte til dem, og de begynte å gråte.

And then I went down to Brother Oral Roberts, another great soul and a servant of God, humble. He hurt himself while I was there and just going to the platform. He sent me come quickly to pray for him, his knee. Didn't know whether he'd broke it or what had happened. And while I was praying, the blood veins run together and made a big "V" on top of his knee. And I laid my hand on top of it and the glory of God fell in his room there, and got up and come on to the door with me, and a wonderful character.
Then I looked through his great building. If you've ever had the privilege of seeing it, it certainly is a memorial to the faith of one man, what he can do when he sets out to do it. Oh, I've never seen… I've been in Hollywood, I've been in all different places, I never seen anything like that building in Tulsa of Brother Roberts. How it's made in the shape of the trinity, and everything in there has imported marble, and … what a beautiful place. And be sure to see the mirror. When I went out to see that, those hands reaching for the cup of blessing, and I was just weeping for joy to know that… Even the ceiling made out of little aluminum wires wove together, I've never seen anything like it in my life. And to think that one little old boy born in a dugout in Oklahoma accomplished that by faith.

Deretter dro jeg til Bror Oral Roberts, en annen stor sjel og Guds tjener, ydmyk. Han skadet seg mens jeg var der og skulle akkurat gå på plattformen. Han sendte bud på meg raskt for å be for sitt kne. Han visste ikke om han hadde brukket det eller hva som hadde skjedd. Mens jeg ba, samlet blodårene seg og dannet en stor "V" på toppen av kneet hans. Jeg la hånden min på det, og Guds herlighet fylte rommet der. Han reiste seg og fulgte meg til døren, en vidunderlig karakter.
Så kikket jeg gjennom hans store bygning. Hvis du noen gang har hatt privilegiet av å se den, er det virkelig et minnesmerke over én manns tro, hva han kan oppnå når han bestemmer seg for det. Å, jeg har aldri sett noe lignende. Jeg har vært i Hollywood, jeg har vært på mange forskjellige steder, men jeg har aldri sett noe som den bygningen i Tulsa til Bror Roberts. Den er formet som treenigheten, og alt der inne har importert marmor. For et vakkert sted. Sørg for å se speilet. Da jeg så det, med hendene som strekker seg etter velsignelseskoppen, gråt jeg av glede over å vite at... Selv taket er laget av små sammenvevede aluminiumsledninger. Jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv, og å tenke på at en liten gutt født i en jordhytte i Oklahoma oppnådde dette ved tro.

I stood outside and I begin to think of it. No one was with me (Brother Fisher had taken me through). I was looking around, and I thought, "O God." Think, "Brother Oral's ministry started off of mine. Brother Osborn's ministry started off of mine. And I'd be ashamed of them to see my office---one little typewriter sitting in the end of a trailer. That's right, one little typewriter." And I thought, "Well, Jesus never even had an office, never had an office at all. He never…" No place in the Bible ever said Jesus had an office.
Then I stood there, and I wept for joy to see how God had blessed my brethren, and I got thinking, something said to me, "But what about you, see?"
I said, "Well, I must just be a hypocrite. It must be that God couldn't even trust me. Maybe that's the reason it is." And while I was standing there, tears running down off my cheeks, I looked at that great big building, something spoke to me and said, "But I am your portion."
"All right, Lord."
"I'll be your portion," see, because I haven't education, ability to handle great things like that that the Lord has given my brothers who are able. But as long as I'll just keep this way, see… I know how some business men would feel, to hear the men that how God is blessing; but remember, God is your portion too, brother. God is your portion. When we come together, our fellowships are the same, see. We fellowship one with another.

Jeg sto utenfor og begynte å tenke på det. Ingen var med meg (Bror Fisher hadde ført meg gjennom). Jeg så meg rundt og tenkte, "Å Gud." Tenkte, "Bror Orals tjeneste startet fra min. Bror Osborns tjeneste startet fra min. Og jeg ville skamme meg hvis de så kontoret mitt—en liten skrivemaskin i enden av en trailer. Ja, en liten skrivemaskin." Og jeg tenkte, "Vel, Jesus hadde ikke engang et kontor, aldri et kontor i det hele tatt. Det står ingen steder i Bibelen at Jesus hadde et kontor."
Så stod jeg der og gråt av glede over å se hvordan Gud hadde velsignet mine brødre. Noe sa til meg: "Men hva med deg, se?"
Jeg sa: "Vel, jeg må bare være en hykler. Det må være at Gud ikke en gang kunne stole på meg. Kanskje er det grunnen." Mens jeg sto der med tårer rennende nedover kinnene, så jeg på den store bygningen. Noe talte til meg og sa: "Men Jeg er din del."
"Greit, Herre."
"Jeg vil være din del," for jeg har ikke utdannelse eller evne til å håndtere store ting som Herren har gitt mine brødre som er i stand. Men så lenge jeg holder meg slik, se... Jeg vet hvordan noen forretningsmenn ville føle det, å høre hvordan Gud velsigner dem; men husk, Gud er din del også, bror. Gud er din del. Når vi kommer sammen, er vårt fellesskap det samme, se. Vi har fellesskap med hverandre.

And now, it says here that Christ entered once for all into the tabernacle. Now we find out that fellowship is based upon an agreement. It has to be that way, because fellowship is something that we like to do, come together. It's just like a young man and a young woman meeting each other, and they love one another, and they just can't keep out of one another's sight. We know, brethren, how we felt, and, sisters, how you felt when you met your husband, and there's a fellowship. Every night, you just can't wait for the time for your date. You want to take her somewhere to get something to eat, and you can sit and talk, and you watch her. It's fellowship, see. And now before that can be a fellowship, it has to be based upon an agreement, see, upon an agreement. And that's just as true as it can be.
And God, before we could have fellowship with Him, first… Oh, what makes us want fellowship is because it's something in us that requires it.

Her står det at Kristus én gang for alle trådte inn i tabernaklet. Vi ser at fellesskap er basert på en avtale. Det må være slik, fordi fellesskap innebærer at vi kommer sammen. Det er som når en ung mann og en ung kvinne møter hverandre, forelsker seg, og ikke kan holde seg unna hverandre. Vi vet, brødre, hvordan vi følte det, og søstre, hvordan dere følte det da dere møtte mannen deres. Det er fellesskap. Hver kveld kan dere knapt vente til tid for stevnemøte. Dere vil ta henne med et sted for å spise noe, sitte og prate, og du observerer henne. Det er fellesskap, forstår du.
Før det kan være et fellesskap, må det være basert på en avtale, se, en avtale. Og det er helt sant. Og Gud, før vi kunne ha fellesskap med Ham, først... Å, hva som gjør at vi ønsker fellesskap er fordi det er noe i oss som krever det.

Now, fellowship in love affairs, like a young man and a young woman, that's fellowship in what we would call the Greek word of phileo. That's just an earthly love.
But fellowship in the gospel, like this, is agapao, the Greek, high, divine love, as I spoke the other night of my vision. When you're in there it's neither male nor female, we're just all one in Christ. And we should get acquainted with that kind of a fellowship here on earth, while we must have respects for each other, and love for one another, and highest of thoughts for our sisters and our brothers, and never any foul thing. We must not even let it come into our minds, just brush it away, because we are citizens of the kingdom of God. We are a called-out and separated people. That's the reason we can come in with Christian dignity, with real men and real women, with the highest of thoughts, and the best for each other. That's the way we should have it.

Fellesskap i kjærlighetsforhold, som mellom en ung mann og en ung kvinne, kalles på gresk phileo, som er en jordisk kjærlighet. Men fellesskap i evangeliet, som dette, er agapao, gresk for høy, guddommelig kjærlighet. Som jeg nevnte i min visjon forleden kveld, når vi er i denne typen fellesskap, er det verken mann eller kvinne; vi er alle ett i Kristus. Vi bør bli kjent med denne typen fellesskap her på jorden, hvor vi respekterer hverandre, elsker hverandre og har de høyeste tanker om våre søstre og brødre. Vi må aldri la noe ondt komme inn i tankene våre, men børste det vekk, for vi er borgere av Guds rike. Vi er et kalt og adskilt folk. Derfor kan vi komme inn med kristen verdighet, som ekte menn og kvinner, med de beste tanker og ønsker for hverandre. Slik bør det være.

Now, God wanted fellowship. And if we… No matter if man today is the fallen son of God, there's some parts of God still with that man in his fallen state. You take a man today that can split an atom, a molecule, or whatever you want to call it, and could drive a jet plane around the world in a few hours, and you can see that he is something in his fallen creation. Now he cannot create anything, but he can pervert what has been created into something to better himself. And that shows that man never come from animal life, because animal continually builds his same habitation to live in. But man makes him a better house, a better way of living, better clothes, and better transportation. Now all that shows that something behind, even in his fallen estate, he's still a son of God, fallen. And then when He wants fellowship, and when we want courtship and things like that, it has to come upon a basis of an agreement.

Gud ønsket fellesskap. Selv om mennesket i dag er en fallen sønn av Gud, er det fortsatt deler av Gud i mennesket, selv i denne falne tilstanden. Du ser i dag på en mann som kan splitte et atom eller et molekyl, uansett hva du vil kalle det, og som kan fly et jetfly rundt jorden på noen timer; du ser at han er betydningsfull selv i sin falne skapelse. Nå har han ingen evne til å skape noe nytt, men han kan forvrenge det som allerede er skapt for å bedre sine forhold. Dette viser at mennesket ikke stammer fra dyrelivet, for dyrene bygger stadig de samme tilholdsstedene. Men mennesket lager seg en bedre bolig, en bedre levemåte, bedre klær og bedre transportmidler. Alt dette viser at det er noe bak ham, selv i hans falne tilstand, som fortsatt er en sønn av Gud, dog falne. Når Gud ønsker fellesskap, og vi ønsker samhørighet, må dette komme på grunnlag av en avtale.

Now when God made man in the beginning to fellowship with Him, then this man was in perfect fellowship in the garden of Eden. He was in perfect fellowship with God. And how it must have been on that day when God would come down in the cool of the evening and call Adam, and he and Eve would come up and they would worship God, and they would fellowship and commune one with the other. That's the very thing that calls us together like this---sitting together in heavenly places in Christ Jesus, fellowshipping in the Holy Spirit. No difference in us, we are all one in Christ Jesus, in that perfect harmony of fellowship. There's nothing like it I've ever found on earth, is to come together in heavenly places and have communion, fellowship with God and with each other. Now, that's what God intended in the garden of Eden.
Then that fellowship from God and man was broken by sin. Now, God made a basis and a ground upon which man could remain … or, retain his fellowship. And it wasn't through a get together or organization or an education; it was on the basis of the shed blood. And that's the only place of fellowship that we have with God today, and the only meeting place is through the blood of Jesus Christ. That's exactly right.

Da Gud skapte mennesket i begynnelsen for å ha fellesskap med Ham, var dette mennesket i perfekt harmoni i Edens hage. Mannen var i fullkommen fellesskap med Gud. Tenk hvordan det må ha vært den dagen da Gud kom ned i aftenens kjølighet og ropte på Adam, og han og Eva kom frem for å tilbe Gud og ha fellesskap med Ham. Det er nettopp dette som samler oss slik—å sitte sammen i himmelske steder i Kristus Jesus, fellesskap i Den Hellige Ånd. Ingen forskjell mellom oss, vi er alle ett i Kristus Jesus, i den perfekte harmonien av fellesskap. Jeg har aldri funnet noe lignende på jorden; det er en unik opplevelse å komme sammen i himmelske steder og ha fellesskap med Gud og med hverandre. Dette var Guds hensikt i Edens hage.
Så ble dette fellesskapet mellom Gud og mennesket brutt av synd. Gud fastsatte deretter en basis og et grunnlag hvor mennesket kunne opprettholde sitt fellesskap. Dette grunnlaget var ikke et møte, en organisasjon eller utdanning; det var basert på det utgytte blodet. Og det er den eneste måten vi kan ha fellesskap med Gud i dag, og det eneste møtestedet er gjennom Jesu Kristi blod. Det er helt riktig.

Now we have tried organizing to fellowship. You break off with another group when you do that. All right, we try to educate them to fellowship, and what do we get? Well we get a bunch of educated idiots. That's horrible for a preacher to make a statement like that, but that's the truth. Something happened to me a few weeks ago, and I'm determined by the help of God never to be negative on anything any more, to [unclear word] my heart out [unclear word] no matter what it costs. Be sincere and down to the bottom of it, and that's the truth. And men has educated themselves till they educate themselves away from one another, they get complexes.
You don't get no complex by the blood of Jesus Christ; you get love. That's right. You get love, not a complex that I'm a little bigger than someone else, a little better than somebody else, know a little more than somebody else. You've just got your arms around everybody. And it's a basis of love through the blood. The blood cleanses.

Nå har vi prøvd å organisere for å få til fellesskap. Men når du gjør det, bryter du med en annen gruppe. Vi prøver å utdanne dem til fellesskap, men hva får vi? Jo, vi får en gjeng utdannede idioter. Det er forferdelig for en forkynner å si noe sånt, men det er sannheten. Noe skjedde med meg for noen uker siden, og med Guds hjelp er jeg bestemt på aldri å være negativ til noe mer, uansett hva det koster. Vær oppriktig og gå til bunns i det, for det er sannheten.
Mennesker har utdannet seg bort fra hverandre, og de får komplekser. Du får ingen komplekser ved Jesu Kristi blod; du får kjærlighet. Det er riktig. Du får kjærlighet, ikke et kompleks om at du er litt større enn noen andre, litt bedre enn noen andre, eller vet litt mer enn noen andre. Du har omfavnet alle. Det er en grunnvoll av kjærlighet gjennom blodet. Blodet renser.

Now, fellowship comes by love, and love requires fellowship. If you love your wife, you've just got to get with her and talk with her. If you love your friend, you got to get with him and talk to him. And if you love God, there's got to be a basis for fellowship. You cannot have complete fellowship and livelihood without these agreements. You cannot be married without an agreement. You cannot have a wife without some kind of an agreement, and that agreement is based upon your vows. You cannot have fellowship with God without coming to God's agreement. And there's a basic thing for fellowship, and that's the blood, the blood only. It's been God's way from the beginning, and it will be till the end. The only place of fellowship is through the blood.

Fellesskap kommer av kjærlighet, og kjærlighet krever fellesskap. Hvis du elsker din kone, må du være sammen med henne og snakke med henne. Hvis du elsker din venn, må du være sammen med ham og snakke med ham. Og hvis du elsker Gud, må det finnes et grunnlag for fellesskap. Du kan ikke ha fullstendig fellesskap og liv uten disse avtalene. Du kan ikke være gift uten en avtale. Du kan ikke ha en kone uten en slags avtale, og den avtalen er basert på løftene dine. Du kan ikke ha fellesskap med Gud uten å komme til Guds avtale. Det grunnleggende for fellesskap er blodet, kun blodet. Dette har vært Guds måte fra begynnelsen av, og det vil være slik til slutten. Den eneste plassen for fellesskap er gjennom blodet.

Now we find out in the Old Testament that God had one meeting place, one meeting place. The only place He would meet with His people was in one place---the tabernacle---and that was under the shed blood. The only place God met with His people was under the shed blood. That's the only place He can meet with us today. He cannot meet with us as an organization. He cannot meet with us as an intellectual group. He can only meet with us as we have fellowship, as we come under the shed blood of His Son Jesus Christ. That's the only basic place that we can meet.
Some time ago I was dedicating a tabernacle. They asked me to bring the words back, a brother down in Tennessee---I forget what his name was now, the church of God down there. And I said, "God is a being." Now God's just not like your … like the air. If He would, you would never have to seek the Holy Ghost. It be in you, because it fills all space and things. God's omnipresent, sure, by being omniscient, knowing all things. But God has a dwelling place because He is a being. That's exactly right. And God dwells with fellowship under the shed blood of His Son, and that alone. Amen. Not upon our denomination, our affiliation, but upon the shed blood we meet God face to face.

I Det gamle testamentet finner vi at Gud hadde ett møtested—tabernakelet—og det var under det utgydde blodet. Det eneste stedet Gud møtte sitt folk var under det utgydde blodet. Det er det eneste stedet Han kan møte oss i dag. Han kan ikke møte oss som en organisasjon eller som en intellektuell gruppe. Han kan bare møte oss når vi har fellesskap under det utgydde blodet av Hans Sønn, Jesus Kristus. Det er det grunnleggende stedet hvor vi kan møtes.
For en tid tilbake var jeg med på å innvie et tabernakel. De ba meg tale, en Bror i Tennessee—jeg husker ikke navnet hans nå—fra et Menighet der. Jeg sa, "Gud er et vesen." Hvis Gud bare var som luften, ville vi aldri trenge å søke Den Hellige Ånd. Den ville være i oss alle, fordi Den fyller alt rom og alle ting. Gud er allestedsnærværende, ja, ved å være allvitende og kjenne alle ting. Men Gud har en bolig fordi Han er et vesen. Det er helt riktig. Og Gud bor i fellesskap under det utgydde blodet av Hans Sønn, og kun der. Amen. Ikke gjennom vår konfesjon eller tilknytning, men under det utgydde blodet møter vi Gud ansikt til ansikt.

Now, Job believed that, the oldest book in the Testament. God met Job on the basis of fellowship through the burnt offering and the shed blood. Remember Job, he said, "Now, peradventure that my children have sinned, and if they've sinned, I'll just offer a burnt offering." Because that's all God required. God only required the shed blood, the burnt offering, and Job made an offering for his children. And we realize what happened during that time. A storm came and killed his children, took all of his cattle away. We know how he was distressed, and how he was perplexed. But there came a time when God restored all back to Job.
And when he was out on the ash heap there scraping his boils, his wife said, "Why don't you curse God and die the death?"
He said, "Thou speakest like a foolish woman."
And when the people come to bless him, instead of that, they turned their back upon him and called him a secret sinner. Job knowed he had not sinned, because he had met God's requirements.

Job trodde på Gud, som åpenbarte Seg i den eldste boken i Testamente. Gud møtte Job på grunnlag av fellesskap gjennom brennofferet og det utgydde blodet. Husk at Job sa: "Kanskje mine barn har syndet, og hvis de har det, vil jeg bare ofre et brennoffer." Fordi det var alt Gud krevde. Gud krevde kun det utgydde blodet og brennofferet, og Job ofret for sine barn.
Vi vet hva som skjedde på den tiden. En storm kom, drepte hans barn og tok bort all hans buskap. Vi kjenner til hvordan han var i stor nød og fortvilelse. Men det kom en tid da Gud gjenopprettet alt for Job.
Da han satt på askehaugen og skrapte sine byller, sa hans kone: "Hvorfor forbanner du ikke Gud og dør?"
Han svarte: "Du taler som en dåre."
Når folk kom for å velsigne ham, vendte de i stedet ryggen til ham og kalte ham en hemmelig synder. Job visste at han ikke hadde syndet, fordi han hadde oppfylt Guds krav.

Now, accidents and troubles don't happen to people because they are sinners, because I've seen sinners prosper and go on. But it's on the basis of fellowship. Because a man prospers in business doesn't make him altogether a Christian, because there's many sinners prosper. That's right. Our fellowship is not upon the basis of how much God prospers us, but on the basis of coming under the shed blood in fellowship with one another. There's where the real part of Christianity lays. That's what makes these meetings so real, that when people come under those basis of the shed blood, we have things in common, we sit in heavenly places.

Ulykker og problemer skjer ikke med mennesker fordi de er syndere; jeg har sett syndere som blomstrer og klarer seg godt. Det handler om fellesskap. At en mann lykkes i forretninger, gjør ham ikke automatisk til en kristen, for mange syndere lykkes også. Vårt fellesskap er ikke basert på hvor mye Gud lar oss blomstre, men på grunnlag av å komme under det utgytte blodet i fellesskap med hverandre. Det er der det virkelige kristenlivet ligger. Det er dette som gjør møtene så inderlige; når mennesker samles under det utgytte blodet, har vi felles grunnlag og sitter i himmelske steder.

Now, Job was told by his wife, "Why don't you curse God and just die the death?"
He said … now he didn't call her a foolish women, he said, "You speak as a foolish woman." Didn't say she was foolish, but she spoke that way. Said, "The Lord gave and the Lord taken away; blessed be the name of the Lord," for he knowed that he had met God's requirement. He had worshipped God under the basis of the shed blood and the burnt sacrifice, and he stood flat on it. No matter what happened, he still knowed that he was justified because he had met God's requirements. No matter how much they try to call you a fanatic, or a holy roller, or whatever they want to say, as long as you know you've met God's requirement and you're under the basis of the shed blood of Jesus Christ, you're standing justified in the presence of God. You don't have to belong to any certain group, you just have to be under those places there for fellowship.

Job ble fortalt av sin kone: "Hvorfor forbanner du ikke Gud og bare dør?"
Han svarte, uten å kalle henne en uforsiktig kvinne, "Du taler som en uforsiktig kvinne." Han sa ikke at hun var uforsiktig, men at hun talte slik. Han fortsatte: "Herren ga, og Herren tok; velsignet være Herrens navn," for han visste at han hadde møtt Guds krav. Han hadde tilbedt Gud på grunnlag av utgytt blod og brennoffer, og han sto fast på det. Uavhengig av hva som skjedde, visste han fortsatt at han var rettferdiggjort fordi han hadde møtt Guds krav. Uansett hvor mye de prøver å kalle deg fanatiker eller hellig ruller, eller hva de enn vil si, så lenge du vet at du har møtt Guds krav og står på grunnlag av Jesu Kristi utgytte blod, står du rettferdiggjort i Guds nærvær. Du trenger ikke å tilhøre noen bestemt gruppe; du må bare være der for fellesskap.

Now, God begin to restore back to Job. He restored his stock, his animals, livestock, and everything, double. But did you notice about his children? God restored back Job's children. Didn't say He doubled them, but he restored them to him. Wonder where they were at. Did you ever take a thought of that when you read the book of Job? They were in Glory waiting for him, because he had offered a sacrifice under the shed blood and he knowed where they were waiting for him at, under the shed blood. Now, He never said He give him back another bunch of children, but He restored Job's children to him because they were waiting for him under the shed blood of the sacrifice.

Gud begynte å gjenopprette alt for Job. Han ga tilbake hans eiendeler, hans dyr, buskap og mer – dobbelt så mye. Men la du merke til hva som skjedde med hans barn? Gud ga tilbake Jobs barn. Det står ikke at Han doblet dem, men at Han gjenopprettet dem. Har du noen gang tenkt på hvor de var? Når du leser Jobs bok, innser du at de var i herligheten og ventet på ham. Job hadde ofret under det utgytte blodet og visste hvor de ventet. Det står ikke at Gud ga Job en ny flokk barn, men at Han gjenopprettet Jobs barn til ham, fordi de ventet på ham under det utgytte blodets offer.

In the wilderness, the tabernacle, there was a way made of fellowship for the believer. Now, the first thing was taken, they took a red heifer. And she must not have a spot on her. And this red heifer was a symbol of the blood of Jesus---red. Red speaks of bad words sometimes, red lights, and so forth of that, warnings; but the blood also speaks red is an atonement color, also. Did you ever notice? Even in scientific life, you take red and look through red at red, it's white. You ever try that? Look at red through red, it's white. And then when God looks at the worshipper through the blood of His Son, no matter how red crimson his sins might be, he's as white as snow and ready for fellowship. Red through red turns white.

I ødemarken, i tabernaklet, ble det tilrettelagt for fellesskap for den troende. Først skulle de ta en rød kvige uten en eneste flekk. Denne røde kvigen symboliserte Jesu blod. Rødt knyttes ofte til negative ting som advarsler og røde lys, men i dette tilfelle er rødt også en forsoningsfarge. Merket du noen gang hvor vitenskapelig dette er? Hvis du ser på rødt gjennom rødt, ser det hvitt ut. Prøv å se på rødt gjennom rødt, så virker det hvitt. Når Gud ser på tilbederen gjennom blodet til Sin Sønn, uansett hvor dyprøde hans synder er, er han hvit som snø og klar for fellesskap. Rødt gjennom rødt blir hvitt.

Now, notice this red heifer must be killed outside the camp, perfect type of Christ. She must be burnt in ashes. Hoofs, horns, and all together must be burnt to make a water of separation. Now, her blood was caught in a charger and taken by the priest to the tabernacle door. And there was seven stripes put over the tabernacle door with the blood of this heifer, which represented Christ. Now, notice. Oh, it's beautiful here! And that blood put on the door was put on with cedar and hyssop and scarlet. Scarlet was a dyed wool, and hyssop was common weeds or flowers on it, and cedar is a wood that is red with white in it. Oh, my! I get into those symbols and we wouldn't go home at noon. That's right, into those, and how beautiful!

Legg merke til at denne røde kvigen må drepes utenfor leiren, et perfekt bilde på Kristus. Hun må brennes til aske. Hovene, hornene og alt annet må brennes for å lage skilsmissevann. Blodet hennes ble samlet i et fat og tatt av presten til tabernaklets dør. Der ble det satt sju striper over døråpningen med blodet fra denne kvigen, som representerte Kristus. Nå, legg merke til. Å, det er vakkert her! Og blodet som ble satt på døren, ble påført med sedertre, isop og skarlagen. Skarlagen var farget ull, og isop var vanlige ugress eller blomster, mens seder er en type tre som er rødt med hvitt i seg. Å, min! Jeg går inn i disse symbolene, og vi ville ikke gått hjem ved middagstid. Det stemmer, inn i dem, og hvor vakkert det er!

I want to call your attention to one thing here especially, that is on the hyssop. Hyssop was the applying … the blood was applied with hyssop, and hyssop is as common as weeds. And the blood is applied by faith, something common, reach out and get it anywhere. See? That's how the blood is applied. We don't have to go some place to get it. You just take the weed, the common things, by simple faith in Christ, and believe. And the blood is applied to the door of your heart by faith, simple faith, just believing. Not nothing you have to get any different, just the faith that you got now.
If there's sick people here, I challenge you to take that simple faith you got, and apply by faith the blood of Jesus Christ to your sickness, and watch what happens. Any person here that feels that you have a gift within you, something that you don't care to do but just something that God is moving you to do, apply the blood by simple faith to that and watch what takes place. Just try it once and see. Just barge out into it, and you'll see what takes place.

La meg spesielt rette oppmerksomheten mot noe her, nemlig isop. Isop ble brukt til å påføre blodet, og isop er like vanlig som ugress. Blodet påføres i dag ved tro, noe like vanlig, som kan nås hvor som helst. Ser du? Det er slik blodet påføres. Vi trenger ikke å dra noe sted for å få det. Du bare tar noe vanlig, som ugress, ved enkel tro på Kristus, og tror. Blodet påføres hjertets dør ved tro, enkel tro, bare ved å tro. Du trenger ikke noe annet, bare den troen du har nå.
Hvis det er syke her, utfordrer jeg deg til å ta den enkle troen du har, og ved tro påføre Jesu Kristi blod på sykdommen din, og se hva som skjer. Enhver person her som føler at du har en gave inni deg, noe du ikke vanligvis gjør, men som Gud beveger deg til å gjøre, påfør blodet ved enkel tro til det, og se hva som skjer. Bare prøv det en gang og se. Bare gå i gang med det, og du vil se hva som skjer.

Now, then the ashes of this heifer, how we could stay on that. What a beautiful lesson for some time in a camp meeting or something, to take each one of those symbols and bring that hyssop down, bring that scarlet, cedar wood, which was the cross, and the blood and so forth, in the cedar that was mixed with it. Now, we could just take a night on each one of those symbols and bring them up. But quickly, watch now.
They've taken the ashes of the heifer and put it in the courts for use for a water of separation, to wash the unbeliever in the waters of separation for purification. For we are now washed by the water of the Word of God, washes us. And then watch the believer coming in now. The first thing he did was to come into the courts, and to hear, and to receive. The first thing taken place, that he taken the Word first. The Word was preached to him like it is to a sinner, and it's applied. That's the waters of separation, for we are washed by the water of the Word, see. Now what were we trying to do?

Nå, asken av denne kuen, hvor vi kunne dvelt ved det. For en vakker leksjon for en leirbegivenhet eller noe lignende, å gjennomgå hver av disse symbolene: hyssopen, det skarlagenrøde, sedertreet som representerer korset, og blodet som blandet seg med sedertreet. Vi kunne bruke en natt på hver av disse symbolene og utdype dem. Men nå må vi raskt gå videre.
De tok asken av kuen og la den i forgården for å bruke den til renselsesvann, for å vaske den vantro i renselsevannet for rituell renselse. For vi er nå vasket av vannet i Guds Ord, det vasker oss. Legg merke til hvordan troende kommer inn. Det første han gjorde var å komme inn i forgården, høre og motta. Det første som skjedde var at han tok imot Ordet først. Ordet ble forkynnet til ham som det blir til en synder, og det blir anvendt. Det er renselsevannet, for vi er vasket av vannet i Ordet. Så, hva prøver vi å gjøre?

Now listen close, we are drawing up to a real place of fellowship, what real Christian, Holy Spirit, born-again fellowship means. Oh, if you can get the idea, brother, you are sold out to everything of the world right then, if you can only catch it. Now, the believer comes first and he hears the Word. Faith cometh by hearing. Get your hyssop. Faith cometh by hearing, hearing of the Word of the water of separation. See? The unbeliever, coming into the courts, the first thing (if a man was fallen away), the first thing he did, he come to the courts and was sprinkled with the ashes of this heifer called the waters of separation, showing that something died, that the ashes of this heifer died for his sins. That's what preaching the gospel brings, a waters of separation. You begin to find out you was a sinner, someone died for you; God gave you His Word, promised the blood, the Son. Then you receive it by faith, by applying the hyssop, see. By faith you reach and get the waters of separation, the Word.

Lytt nøye, vi nærmer oss en ekte plass for fellesskap, hva det virkelig betyr å ha et kristent, Hellige Ånds-født, gjenfødt fellesskap. Å, hvis du kan fatte dette, bror, gir du opp alt av verden med det samme, hvis du bare kan forstå det. Nå, troende kommer først og hører Ordet. Tro kommer av å høre. Ta ditt isop. Tro kommer av å høre, høre Guds Ord gjennom vannet til renselse. Ser du? Den vantro, som kommer inn i forgården, det første (hvis en mann hadde falt bort), det første han gjorde, han kom til forgården og ble stenket med asken av denne kvigen kalt renselsesvann, som viser at noe døde, at asken fra denne kvigen døde for hans synder. Det er hva forkynnelsen av evangeliet bringer, renselsesvann. Du begynner å innse at du er en synder, noen døde for deg; Gud gav Deg Sitt Ord, lovet blodet, Sønnen. Deretter mottar du det ved tro, ved å anvende isop, ser du. Ved tro når du og tar renselsesvannet, Ordet.

Now the next thing you do, you're starting… You're not in fellowship yet. There's where, my Baptist brethren, I certainly disagree with you. Yes, sir. Many of them say, "Well, you receive the Holy Ghost when you believe."
And someone asked me a question here not long ago, put it on the platform, "Brother Branham, did you ever read the original? The Greek says that you receive the Holy Ghost when you believe."
I wish you'd bring me that Diaglott. I wish you'd bring me that Greek Lexicon that says that. It does not say that. It says, "Have you received the Holy Ghost since you believed"; not when you believe, but since… I've got the Emphatic Diaglott of the original translation from Vatican City, of the original Greek. Then I've got the Aramaic and many of the others that proves that he says, "Have you received the Holy Ghost since you believed." They were believers, and Paul said, "Have you received the Holy Ghost since you have believed?" Now they had not come into the full fellowship yet. Then Paul laid his hands upon them, they received the Holy Ghost, and then the power of God fell on them, and they spoke in tongues and prophesied, then they were filled and in perfect fellowship with the rest of the church. That's the only basis.

Det neste du må gjøre, er å innse at du ennå ikke er i full fellesskap. På dette punktet er jeg uenig med mine baptistbrødre. Mange av dem sier: "Du mottar Den Hellige Ånd når du tror."
Noen stilte meg et spørsmål her for ikke så lenge siden: "Bror Branham, har du noen gang lest originalen? Grekeren sier at du mottar Den Hellige Ånd når du tror." Jeg skulle ønske du kunne gi meg den Diaglott. Jeg skulle ønske du kunne gi meg den greske leksikon som sier det. Det står ikke det. Det står: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere trodde," ikke når dere tror, men siden… Jeg har den Emphatic Diaglott av den originale oversettelsen fra Vatikanstaten, fra det opprinnelige greske. Jeg har også arameiske og mange andre kilder som beviser at det står: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere trodde." De var troende, og Paulus spurte: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere trodde?" De hadde ennå ikke kommet inn i det fulle fellesskapet. Da la Paulus hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd. Guds kraft falt på dem, og de talte i tunger og profeterte. Da var de fylt og i perfekt fellesskap med resten av menigheten. Det er den eneste basen.

Notice, we come through the water of separation applied by the hyssop, the weed, the common faith. Then what does he do? They turn him then towards the door of the tabernacle. Now before… In there is where the Lord is on the holy place, on the inside. Now we can even pick it up from the inside of there and go on to the Holiest of Holies and so forth. But now let's just take it this way. When he's coming to the door, over the door is seven stripes of blood. Before he has entered into this fellowship, he must recognize that this blood has cleansed him from his sins, which is sanctification of separation. After the Word's been applied, we have received it, now we go under the blood.
"There are three that bear record in heaven, the Father, the Word, and Holy Ghost: these three are one. There are three that bear record on earth [I John 5:7], the water, the blood, and the spirit." They are not one but "agree in one." Father, Son, and Holy Ghost are one. But water, blood, and spirit agree in one, because you can be justified without being sanctified. You can't have the Father without having the Son, you can't have the Son without having the Holy Ghost, so they are one. But when you're justified by faith, you are not sanctified yet. And you cannot be sanctified… When you are sanctified, then you haven't got the Holy Ghost yet.

Legg merke til at vi kommer gjennom vannet til atskillelse, anvendt av isop, ugresset, den vanlige troen. Hva skjer så? De vender ham mot døren til tabernaklet. Der inne, på det hellige sted, er Herren. Vi kan til og med følge begivenheten fra innsiden og gå videre til Det Aller Helligste, og så videre. Men la oss ta det steg for steg. Når han kommer til døren, er det syv blodstriper over døren. Før han går inn i dette fellesskapet, må han erkjenne at dette blodet har renset ham fra syndene hans, hvilket er helliggjørelse gjennom atskillelse. Etter at Ordet er blitt anvendt, har vi mottatt det, og nå går vi under blodet.
"Det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd; og disse tre er ett. Og det er tre som vitner på jorden: vannet, blodet og Ånden [1. Johannes 5:7-8]. Disse er ikke ett, men de er enige." Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er ett. Men vannet, blodet og ånden er enige, fordi du kan bli rettferdiggjort uten å bli helliggjort. Du kan ikke ha Faderen uten å ha Sønnen, og du kan ikke ha Sønnen uten å ha Den Hellige Ånd; derfor er de ett. Men når du er rettferdiggjort ved tro, er du ikke helliggjort ennå. Og du kan ikke være helliggjort uten å ha mottatt Den Hellige Ånd.

Now, the elements that came from the body of Jesus was water, blood, spirit. What come from His natural body is what constitutes the new birth.
When a baby's born, what's the first thing happens? Excuse me, my sisters. What's the first thing happens? Water breaks. What's the next thing? Blood. What's the next thing? Life. Exactly right. What constitutes a natural birth is the type of the spiritual birth. What is the first thing? Water, the waters of separation, justification by faith. As brother read the Scripture this morning, Romans 5, justification by faith. What's the next thing? The cleansing, sanctification, taking the mug and… Justifying it is picking it up, sanctifying is cleansing it, then it is ready for filling of the Holy Spirit, see.
The word sanctify is the word means "cleaned and set aside for service," but not in service. There's where you brother Nazarenes and Pilgrim Holiness that thinks that sanctification is the entire work of the Holy Spirit, it is not. Sanctification cleanses you, but the Holy Spirit fills you. The [unclear word] is set aside for service but not in service until it's put in service by the Holy Ghost and filled with the Holy Ghost. See? That's it.

De elementene som kom fra Jesu kropp var vann, blod og ånd. Det som kom fra Hans naturlige kropp, er det som utgjør ny fødsel. Når en baby blir født, hva er det første som skjer? Unnskyld, mine søstre. Hva er det første som skjer? Vannet går. Hva er det neste? Blod. Hva er det neste? Liv. Helt riktig. Det som utgjør en naturlig fødsel er et bilde på den åndelige fødsel. Hva er det første? Vann, adskillelsens vann, rettferdiggjørelse ved tro. Som bror leste fra Skriften i formiddag, Romerne 5, rettferdiggjørelse ved tro. Hva er det neste? Renselse, helliggjørelse, å ta koppen og… Rettferdiggjørelse er å plukke den opp, helliggjørelse er å rense den, deretter er den klar for fylling av Den Hellige Ånd, ser du.
Ordet helliggjøre betyr "renset og satt til side for tjeneste," men ikke i tjeneste. Deres brødre, Nazarer og Pilgrim Hellighet, som tror at helliggjørelse er hele Den Hellige Ånds verk, det er det ikke. Helliggjørelse renser deg, men Den Hellige Ånd fyller deg. Gjenstanden er satt til side for tjeneste, men er ikke i tjeneste før den blir satt i tjeneste av Den Hellige Ånd og fylt med Den Hellige Ånd. Ser du? Det er poenget.

Now, notice this man. First, he received it by the waters of separation. Faith cometh by hearing. Second, cedar wood… He's applied now, you see, he has to recognize the blood that cleanses him. He's yet not into the church, he's not into the fellowship yet; but he's on his road in there. He's heard the Word. Faith cometh by hearing. Then he looks and recognizes those seven stripes.
We have time to take that. The seven stripes meant the seven church ages, or the seven dispensations, or whatever you wish to call it, that through every age God only recognizes the blood. From Genesis to the end of Revelation, it's the blood that cleanses. That red streak has run all the way through the Bible, from one lid to the other one. It's through the blood is the basis of fellowship. That's exactly right. The only grounds of foundation for fellowship is not through organization or cooperation. It's through the blood of Jesus Christ, where the blood cleanses us from our sins and brings us into a common place.

Legg merke til denne mannen. Først mottok han Det ved renselsesvannet. Troen kommer av å høre. Deretter kommer sedertre... Nå er Det anvendt; han må anerkjenne blodet som renser ham. Han er ennå ikke i menigheten, ikke i fellesskapet, men han er på vei inn. Han har hørt Ordet. Troen kommer av å høre. Deretter ser han og anerkjenner de syv stripene.
Vi har tid til å ta det. De syv stripene betyr de syv menighetsaldre, eller de syv husholdningene, eller hva enn du vil kalle det. Gjennom hver tidsalder anerkjenner Gud kun blodet. Fra 1. Mosebok til slutt av Johannes' åpenbaring er Det blodet som renser. Den røde streken har løpt gjennom hele Bibelen, fra én perm til den andre. Blodet er grunnlaget for fellesskap. Det er helt riktig. Det eneste grunnlaget for fellesskap er ikke gjennom organisasjon eller samarbeid. Det er gjennom Jesu Kristi blod, som renser oss fra våre synder og fører oss inn i et felles sted.

Now, if Pharisee, Sadducee, or whatever he might be, he had a right to that fellowship. But he couldn't be because he was a Pharisee, because he was a Sadducee; he come into that fellowship by coming under the blood. Here he goes towards the wall now. He's recognizing these seven ages. Six thousand years God built the world. Seven thousand is a type of the Millennium, His rest. Now, as I said the other night, two thousand years something's happened. First two thousand, Noah built the ark. Second two thousand, Christ come. Nineteen hundred and sixty, almost to the end, see. And now the seven…
As God labored and built the world in six days, six thousand years---which we know the Scripture speaks of a day as a thousand years in heaven---and the seven thousand… The church has labored against sin for six thousand years, and the seven thousandth is the Millennium, and a memorial to all creation that God has redeemed His church. Told Adam, "The day you eat thereof, that day you die." When He lets a man live through the thousand years it's a type and a memorial that He'll never no more destroy man, and he'll never no more be sin, that he's back in fellowship with God eternally. Amen. That's right. We're right at it now.

Hvis en fariseer, saddukeer eller hvilken som helst annen person ønsket del i det fellesskapet, hadde han rett til det. Men han kunne ikke oppnå det fordi han var fariseer eller saddukeer; han kom inn i det fellesskapet ved å komme under blodet. Nå går han mot veggen. Han anerkjenner disse syv tidsalderne. Gud bygde verden på seks tusen år. Den syvende tusen er en type på Tusenårsriket, Hans hvile. Som jeg sa forleden kveld, har noe skjedd hver to tusen år. De første to tusen årene bygget Noah arken. De neste to tusen årene kom Kristus. Nitten hundre og seksti, nesten til slutten, se. Og nå ser vi de syv…
Akkurat som Gud arbeidet og bygde verden på seks dager, seks tusen år---vi vet at Skriften taler om en dag som tusen år i himmelen---og den syvende tusen… Menigheten har kjempet mot synd i seks tusen år, og den syvende tusen er Tusenårsriket, et minne for hele skapelsen om at Gud har forløst Sin menighet. Han sa til Adam, "Den dagen du spiser av det, skal du dø." Når Han lar en mann leve gjennom tusen år, er det et forbilde og et minne om at Han aldri mer vil tilintetgjøre mennesket, og det vil aldri mer være synd, for da er mennesket tilbake i evig fellesskap med Gud. Amen. Det stemmer. Vi er rett ved det nå.

Now, we're coming to the door, recognizing the blood. Then when you come under the blood, you go into the sanctuary covered by the presence of the Holiest of Holies, the Shechinah glory, all in the sanctuary. When it was dedicated, the whole room become smoky, when Solomon dedicated the temple. First, waters of separation. Still not right. Recognizing the blood, you're on your road, you're at the door. Next, into the Holiest of Holies. What would I speak of that? Luther under justification, believing the Word. Wesley under sanctification, at the door. Pentecost, in the Holy Ghost and the fellowship in the Shekinah glory. You can't stand outside the door and look in say, "What's the matter with them people?" You've got to come in beneath that blood and get into the Shekinah glory. Then the power of God begins to fall. Then you begin to see what's taking place. As I said the other night about coming into the water, you've got to get into it before you know what it's all about.

Nå kommer vi til døren, og anerkjenner blodet. Når du kommer under blodet, går du inn i helligdommen, dekket av nærværet av Det Aller Helligste, Shekina-herligheten, alt i helligdommen. Da templet ble innviet av Salomo, ble hele rommet fylt med røyk. Først, vannet til renselse; fortsatt ikke helt riktig. Når du anerkjenner blodet, er du på vei, du er ved døren. Deretter, inn i Det Aller Helligste. Hva kan jeg si om det? Luther under rettferdiggjørelse, tro på Ordet. Wesley under helliggjørelse, ved døren. Pinse, i Den Hellige Ånd og fellesskapet i Shekina-herligheten. Du kan ikke stå utenfor døren og se inn og si, "Hva er galt med de menneskene?" Du må komme inn under blodet og gå inn i Shekina-herligheten. Da begynner Guds kraft å falle. Da begynner du å se hva som skjer. Som jeg sa den andre kvelden om å komme inn i vannet, du må gå inn i det før du forstår hva det handler om.

Now, just like you living your life, you live the same thing.
You only live in a three room house (God lived in a three room house): soul, body, and spirit. God lived in a three room house: Father, Son, and Holy Ghost. And you live in a three room house. The Spirit comes to a three room house: justification, sanctification, baptism of the Holy Ghost.
And you live in a three room house natural. First you have the kitchen. Next you have is the parlor. Next you have is the bedroom. Notice the young couple before they can complete in that phileo love. What's the first thing is … they make a promise one to another. They get married, and they live in this three room house. Now, you might have two bedrooms, you might have an extra dining room, but you only still live in three rooms. And you're living in this body is a three room house---soul, body, spirit. Everything. Anywhere you want to go through, nature or whatevermore, it all comes to those three. God is perfected in that number three.

Akkurat som du lever ditt liv, lever du på samme måte i en tre-roms hus: sjel, kropp og ånd. Gud bodde i en tre-roms hus: Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Du lever også i et tre-roms hus. Ånden kommer til et tre-roms hus: rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåp i Den Hellige Ånd.
Naturlig sett lever du i et tre-roms hus. Først har du kjøkkenet, deretter stuen, og til slutt soverommet. Merk at et ungt par, før de kan fullføre sin phileo-kjærlighet, først inngår et løfte til hverandre. De gifter seg og bor i dette tre-roms huset. Selv om du kanskje har to soverom eller en ekstra spisestue, lever du fortsatt kun i tre rom. Kroppen din er et tre-roms hus: sjel, kropp og ånd. Alt, enten det gjelder natur eller annet, kommer tilbake til disse tre. Gud er fullkommen i tallet tre.

Now, notice this now as it come. They come into the kitchen, what? To eat. You eat in the kitchen. That's your first. Next, you go into the room to talk things over, recognition, making all your confession. But then when you go into the bedroom, it is when your married life is completed. It's ready then, life is, for the little ones, and so forth.
That's what the church is. When it comes through justification, sanctification, into the baptism of the Holy Ghost, she's in travail. The church is then to bring forth little ones, crying, "My God, my God [See?]; Abba, Father." That's how we come through those elements into the presence of God for fellowship. Fellowship is only recognized under the blood.

Legg merke til dette når det kommer. De kommer inn på kjøkkenet for å spise. Du spiser på kjøkkenet. Det er det første. Deretter går du inn i stua for å snakke gjennom ting, gjøre bekjennelser og anerkjennelser. Men når du går inn på soverommet, fullføres ditt ekteskapelige liv. Det er da klart, livet er klart, for de små, og så videre.
Det er slik menigheten er. Når den går gjennom rettferdiggjørelse, helliggjørelse og deretter dåpen i Den Hellige Ånd, er hun i fødselsveer. Menigheten skal da føde små, ropende: "Min Gud, min Gud; Abba, Far." Slik kommer vi gjennom disse elementene inn i Guds nærvær for fellesskap. Fellesskap anerkjennes kun under blodet.

The man on the outside standing in justification, he can hear the Word. He might be an orator of any kind that could explain that Word in ways that the other fellow know nothing about. But still, if he hasn't walked through those elements in under the blood to the fellowship in the Shekinah glory, he doesn't know what we're talking about. But here, where we've all received the Holy Ghost, we're all together one, for we've been all made drink of the same Spirit. Whether we are oneness, twoness, threeness, fiveness, Assemblies, Pentecostal Holiness, whatever it is, we're all one in Christ Jesus. For by one Spirit we are all baptized, after we've been sanctified into one Spirit. Justification, waters of separation; sanctification, cleansing up our souls; and when we go into the Holiest of Holies where the Shekinah glory is, by that one Spirit we're baptized into that one body and have fellowship with God. Amen!

Mannen som står utenfor i rettferdiggjørelsen, kan høre Ordet. Han kan være en orator som kan forklare Ordet på måter de andre ikke forstår. Men hvis han ikke har gått gjennom elementene under blodet til fellesskapet i Shekina-helligheten, vet han ikke hva vi snakker om. Men her, hvor vi alle har mottatt Den Hellige Ånd, er vi alle ett, for vi har alle drukket av den samme Ånd. Enten vi er enhets- eller trefoldighetsforkynnere, fra Assemblies, pinsebevegelsen eller andre konfesjoner, er vi alle ett i Kristus Jesus. For ved én Ånd er vi alle døpt etter at vi er blitt helliggjort. Rettferdiggjørelse, vann til adskillelse; helliggjørelse, renselse av våre sjeler; og når vi går inn i Det Aller Helligste hvor Shekina-helligheten er, blir vi ved den ene Ånd døpt inn i den ene kroppen og har fellesskap med Gud. Amen!

God's back like He was in the garden of Eden, communing with our souls, speaking to us.
No wonder people stand on the outside with the intellectual education, trying to find out what these people are doing on the inside there. You'll never be able to do it by the waters of separation alone. You've got to recognize that that animal, or that thing that died for you, did have a body that it give. It had a blood that it shed, and has a life that comes back to you. Jesus is that water of separation. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and Word was God." This is God, God's message to you that Jesus died for you---waters of separation. Sanctification is what cleanses us up. And the Holy Spirit that come out of Him…
The reason the animal life couldn't give them the Holy Ghost is because the animal, the life that was in the animal when that life was taken, it was an animal's life. It would not coincide with a human life, because an animal has not a soul. But when Jesus died, then He was not only man, but He was God and man, God enveiled in man. And when that cell was broke, God was turned loose again to come back through the shed blood to sanctify and to live in every vessel that would dare to receive the baptism of the Holy Ghost. That's exactly right.
There's why we have that fellowship. That's what makes the real thing. It's something like that.

Gud er tilbake som Han var i Edens hage, i samfunn med våre sjeler og taler til oss. Det er ikke rart at folk som står utenfor med intellektuell utdanning prøver å forstå hva disse menneskene gjør der inne. Dere vil aldri kunne finne det ut kun gjennom separasjonsvannet. Dere må erkjenne at det dyret, eller den tingen som døde for dere, faktisk hadde en kropp som det gav. Det hadde blod som det utøste, og et liv som kommer tilbake til dere. Jesus er det separasjonsvannet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." Dette er Gud, Guds budskap til dere at Jesus døde for dere – separasjonsvannet. Helliggjørelse er det som renser oss. Og Den Hellige Ånd som kom fra Ham...
Grunnen til at dyreliv ikke kunne gi dem Den Hellige Ånd, er fordi livet i dyret, når det livet ble tatt, forble et dyreliv. Det ville ikke kunne forenes med et menneskeliv, fordi et dyr ikke har en sjel. Men da Jesus døde, var Han ikke bare menneske, men også Gud og menneske, Gud forkledd som menneske. Og da den cellen ble knust, ble Gud frigjort igjen for å komme tilbake gjennom det utøste blodet for å helliggjøre og bo i hvert kar som våger å ta imot dåpen i Den Hellige Ånd. Det er helt riktig.
Derfor har vi det fellesskapet. Det er det som utgjør den virkelige saken. Det er noe i den retning.

God has a preparation. That's the reason these people are happy. That's what makes the people the way they are, because they've come unto this Holiest of Holies. They're under the power of God. They're walking in the beauty of His resurrection. Why, certainly that God that resurrected, living in this Holiest of Holies… I tell you what taken place. You watch them straighten up, old dead lives that they couldn't do nothing. Watch what happens to them.
Well, one day they left Aaron's rod in there. My, my. When they come back the next year to pick it up, it had blossoms on it and already got life in it. It had leaves on it and blossoms on it. You take any old dead life and lay it in that Holiest of Holies for a while, and let it come through that process of blood water and sanctification, and then go into the Holiest of Holies, it'll blossom out. If she's the orneriest women there is in this city, or the worst gambler there is, you'll hear him stand up on a breakfast some morning and give a testimony that will shake the shingles off the top of the houses. Why? It's because that he has come into a fellowship. That dead life has been renewed again.

Gud har en plan. Derfor er disse menneskene glade. Det er det som gjør dem slik de er, fordi de har kommet inn i det Aller Helligste. De er under Guds kraft. De går i skjønnheten av Hans oppstandelse. Selvsagt er den Gud som oppsto, levende i det Aller Helligste. Jeg skal fortelle deg hva som skjer. Se hvordan de retter seg opp, gamle døde liv som de ikke kunne gjøre noe med. Følg med på hva som skjer med dem.
En dag la de Arons stav der inne. Å, du. Da de kom tilbake neste år for å hente den, hadde den fått knopper og var full av liv. Den hadde blader og blomster. Ta ethvert gammelt dødt liv og legg det i det Aller Helligste en stund. La det gå gjennom blod, vann og helliggjørelse, og deretter inn i det Aller Helligste – det vil blomstre. Uansett om hun er den mest vrange kvinnen i byen, eller han er den verste gamblere, vil du høre ham reise seg en morgen og gi et vitnesbyrd som vil riste taksteinene av husene. Hvorfor? Fordi han har kommet inn i et fellesskap. Det døde livet er blitt fornyet.

Now, you take Aaron's rod and lay it on the waters of separation, it wouldn't do that. Lay it upon the blood, it wouldn't do that. But after it gets through the blood into the Holiest of Holies, there is where fellowship comes. There's where life comes. Life comes by the Spirit. Amen. Then God made a remedy for that.
In closing, I might say this. In the garden of Eden, when God saw that His children had sinned and had gone from Him, God Himself, who is the supreme judge, made a reconciliation so He could restore that fellowship to His creatures by the shed blood of an animal. And that shed blood lasted for many years, under speaking of the coming of Christ. But one day nineteen hundred years ago, God made a complete fellowship to restore. Not into a tabernacle, as He said, made with hands, where the priest went every year with the blood for the people and for himself, but on this day Jesus, once for all, purchased an eternal fellowship for us. Not every year to make a commemoration to go back and say, "Well I've sinned, I've done this, and I went and done this"; and offer another lamb and another thing.
Jesus, once for all, one time, He has perfected forever those that have come into that fellowship with an eternal blessing, eternal fellowship, with an eternal presence of God, with the power of the Holy Ghost---not in a symbol out yonder or in some word or in some theology, but the Holy Ghost in you. The power of God that raised Christ from the grave is made alive in you, and you are a new creature. Then you are a son and daughter of God. Oh, brother, that's it.
Oh, it takes the blood of Jesus Christ to stir. It takes the power, the life that was in that blood,

Nå, legger du Arons stav på skillevannene, ville den ikke gjøre det. Legger du den på blodet, ville den ikke gjøre det. Men når den går gjennom blodet inn i Det Aller Helligste, der kommer fellesskapet. Der kommer livet. Livet kommer ved Ånden. Amen. Så gjorde Gud en løsning for det.
Avslutningsvis kan jeg si dette: I Edens hage, da Gud så at Hans barn hadde syndet og gått bort fra Ham, gjorde Gud Selv, som den høyeste dommer, en forsoning slik at Han kunne gjenopprette fellesskapet med Sine skapninger ved det utgytte blodet av et dyr. Dette utgytte blodet varte i mange år som en forutsigelse om Kristi komme. Men for nitten hundre år siden laget Gud en fullstendig gjenopprettelse av fellesskapet. Ikke i et tabernakel, som Han sa, laget med hender, hvor presten gikk hvert år med blodet for folket og for seg selv, men på denne dagen kjøpte Jesus, én gang for alle, en evig fellesskap for oss. Ikke hvert år å komme tilbake og si, "Vel, jeg har syndet, jeg har gjort dette", og tilby enda et lam og noe annet.
Jesus, én gang for alle, har for alltid gjort dem fullkomne som har kommet inn i det fellesskapet med en evig velsignelse, evig fellesskap, med en evig nærvær av Gud, med kraften av Den Hellige Ånd—ikke i et symbol der ute eller i noe ord eller i en teologi, men Den Hellige Ånd i deg. Kraften av Gud som reiste Kristus fra graven er gjort levende i deg, og du er en ny skapning. Da er du en sønn og datter av Gud. Å, bror, det er det.
Å, det tar Jesu Kristi blod for å røre. Det tar kraften, livet som var i det blodet.

see. There's an element of life in the blood. Life is in the blood cell. Life comes from the male sex, not from the woman. The woman can't produce life, because she's the egg, but she produces the egg, but the male produces the germ. The germ of life comes from the male because it's in the blood cell, and in that blood cell lays life. And in the blood cell, in the place of Jesus, was not the sexual affair of a man, but the creative power of God. It created a blood cell in the womb of Mary with that egg that brought forth the Son of God, which was the tabernacle that God lived in Himself.
Oh, brother, one of these days I want to preach on the super sign for you. Everybody is wanting a sign, and God gave him a super sign. The super sign was, "Unto us a child is born, unto us a son is given." The super sign, one that was to be forever a commemoration that God Himself made Himself a body and came down. He crossed Himself from God to become our stock. Hallelujah! God became man, stretched His tabernacle to live with us.

Det er et livselement i blodet. Livet er i blodcellen. Livet kommer fra det mannlige kjønn, ikke fra kvinnen. Kvinnen kan ikke produsere liv, fordi hun bare gir egget. Mannen produserer livsgnisten. Livsgnisten kommer fra mannen fordi det er i blodcellen, og i blodcellen ligger livet. Og i blodcellen, når det gjelder Jesus, var det ikke et resultat av en seksuell forbindelse med en mann, men Guds skapende kraft. Han skapte en blodcelle i Marias livmor ved hjelp av egget hennes, og dette brakte fram Guds Sønn, som var tabernaklet Gud Selv bodde i.
Å, Bror, en dag vil jeg forkynne om supertegnet for dere. Alle ønsker et tegn, og Gud ga dem et supertegn. Supertegnet var: "For oss er et barn født, en sønn er oss gitt." Supertegnet var en evig påminnelse om at Gud Selv skapte Seg en kropp og kom ned. Han krysset Se Selv fra Gud til å bli som oss. Halleluja! Gud ble menneske, strakte ut tabernaklet for å bo sammen med oss.

Talk about a super sign. He could have come an angel if He wanted to. He could have come a full-matured man, but a baby over a pile of manure, crying? Talk about a super sign, that's a real super sign. A baby, Jehovah, crying as a baby, a super sign. Oh, my! Then people saying He's just a prophet. Oh, my.
The super sign: Jehovah, as a boy playing; Jehovah, a man toiling in a carpenter's shop; Jehovah Himself, made flesh and dwelt amongst us, stretched His tent down here, made Himself a body to live in, and to have a blood cell that that blood cell could be broken. Hallelujah! That was the Lamb of God that was slain from the foundation of the world, that brings us eternal redemption. The Bible said so. Here He brought us eternal redemption. We are purchased by the precious blood of Jesus Christ, which has given us eternal life. How did He do it? I don't know.

Tenk på et virkelig stort tegn. Han kunne ha kommet som en engel om Han ville. Han kunne ha kommet som en fullvoksen mann, men i stedet kom Han som et spedbarn, liggende over en haug med gjødsel, gråtende? Det er et virkelig stort tegn. Et spedbarn, Jehova, gråtende som et spedbarn, et utrolig tegn. Å, min Gud! Og så sier folk at Han bare er en profet. Å, min Gud.
Det store tegnet: Jehova, som en gutt som leker; Jehova, som en mann som arbeider i en snekkerbod; Jehova Selv, gjort til menneske og bodde blant oss, slo opp sitt telt her, gjorde Seg Selv en kropp for å bo i, og for å ha en blodcelle slik at den blodcellen kunne brytes. Halleluja! Det var Guds Lam som ble slaktet fra verdens grunnleggelse, som bringer oss evig gjenløsning. Bibelen sier det. Her brakte Han oss evig gjenløsning. Vi er kjøpt med det dyrebare blodet fra Jesus Kristus, som har gitt oss evig liv. Hvordan gjorde Han det? Jeg vet ikke.

You know the devil always looked in to find out what He was. One day they said, "If He's the Messiah, He'll certainly do some strange signs." He said, "If thou be the Son of God, turn these stones into bread."
Messiah's a miracle worker. He is yet, has always been. Certainly. The Messiah was the anointed one. The anointed one today is the Messiahic church. This church, this church of the new born, this church that's come through the water. Faith cometh by hearing, through the blood-cleansed life, through the baptism of the Holy Ghost. Holy Ghost is the anointed one, the Messiahic church. Glory! Why, Messiahic church will have the signs of the Messiah in it! Hallelujah! Sure, because it is the Messiahic church, it is the church of the Messiah. Amen. That makes me feel as good as that fellow did a while ago. Yes, sir. A Messiahic church, with a Messiahic power, with Messiahic signs! Amen. There you are. There's where you have fellowship. Oh, there's nothing like it. It's perfect.

Du vet, djevelen har alltid forsøkt å finne ut hva Han var. En dag sa de: "Hvis Han er Messias, vil Han helt sikkert gjøre noen merkelige tegn." Han sa: "Hvis du er Guds Sønn, gjør disse steinene om til brød."
Messias er en mirakelgjører. Han er det fortsatt og har alltid vært det. Selvsagt. Messias var den Salvede. Den Salvede i dag er den messianske menigheten. Denne menigheten, denne nyfødte menigheten, denne menigheten som er kommet gjennom vannet. Troen kommer ved å høre, gjennom det blodrensede livet, gjennom dåpen i Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er den Salvede, den messianske menigheten. Herlighet! Den messianske menigheten vil ha Messias’ tegn i seg! Halleluja! Helt sikkert, for det er den messianske menigheten, det er Messias' menighet. Amen. Det gjør meg like god som den mannen følte for litt siden. Ja, herr. En messiansk menighet, med messiansk kraft, med messianske tegn! Amen. Der har du det. Der har du fellesskapet. Å, det finnes ingenting som det. Det er perfekt.

Now, think of Jehovah doing a thing like that.
Here He was. The devil looked at Him, said, "I wonder if that really is the Son of God. I wonder, is that just an ordinary prophet, or is that the Son of God?" He said, "If thou be the Son of God, command these stones to be turned to bread." See, he was really an intellectual boy, he really knowed what he was talking about.
But Jesus said, "It is written."
Now he taken Him up and kept trying to find out. One day he got Him in the Gentile courts, and he kept wondering, "Could that be?" See, God really pulled the wool over Satan's eyes when that super sign came. He didn't know what He was. How could Jehovah be born in a manger? How could Jehovah cry like a baby and wear swaddling cloth? Why, sure. He bypassed… Jesus, the self-sacrifice of God.

Tenk på at Jehova gjorde noe slikt. Her var Han. Djevelen så på Ham og sa: "Jeg lurer på om dette virkelig er Guds Sønn. Er dette bare en vanlig profet, eller er det Guds Sønn?" Han sa: "Hvis du er Guds Sønn, så befal at disse steinene blir til brød." Se, han var virkelig en intellektuell fyr; han visste virkelig hva han snakket om.
Men Jesus sa: "Det er skrevet."
Djevelen fortsatte å teste Ham. En dag tok han Ham inn i de hedenske domstolene og fortsatte å undre seg: "Kan dette være?" Se, Gud lurte virkelig Satan da dette store tegnet kom. Han visste ikke hvem Jesus var. Hvordan kunne Jehova bli født i en krybbe? Hvordan kunne Jehova gråte som en baby og ha på seg svøpeklær? Selvfølgelig. Gud selvoppofrelsen gjennom Jesus.

I think the sweetest scripture there is in all the Bible is this scripture, "Father, I sanctify myself because of them." He was a man, He could have had a wife. He was a man, He could have had a home and a place to lay His head. He had rights to that. He was a man, He could have had good clothes. He was a man, but what did He say? "Father, I sanctify myself for their sake." What was He doing? He was training up twelve disciples that were going to preach the gospel in all the world. He put an example.
And brethren, as ministers, I tell you, it pays us not to get too much of the world's goods and things hanging around us. You preachers, I'm talking to. Sanctify yourself for them that you're going to lead. That's what we need today is a complete consecrated, sanctified life of ministers that walk upright before God, that's not entangled with the things of the world. Keep away from it. "Father, I sanctify myself for their sake." Not that He had to do it, but He did it for their sake.

Jeg tror den vakreste skriftstedet i hele Bibelen er dette: "Far, Jeg helliger Meg selv for deres skyld." Han var en mann; Han kunne hatt en kone. Han var en mann; Han kunne hatt et hjem og et sted å hvile sitt hode. Han hadde rett til det. Han var en mann; Han kunne hatt gode klær. Han var en mann, men hva sa Han? "Far, Jeg helliger Meg selv for deres skyld." Hva gjorde Han? Han trente opp tolv disipler som skulle forkynne evangeliet til hele verden. Han satte et eksempel.
Og brødre, som tjenere, sier jeg dere, det lønner seg å ikke la seg overtale av verdens goder og ting som henger rundt oss. Dere forkynnere, jeg snakker til dere. Hellige dere for dem dere skal lede. Det vi trenger i dag er et fullstendig innviet og helliggjort liv hos tjenere som lever rettskaffent for Gud, uten å la seg blande med verdens ting. Hold dere borte fra det. "Far, Jeg helliger Meg selv for deres skyld." Ikke fordi Han måtte, men fordi Han gjorde det for deres skyld.

Now, when the Romans put a rag around His face, and they knowed He could see visions, so they hit Him on top of the head with a stick and said, "Tell us who hit you. If you're a prophet, tell us who hit you. Now we're going to believe you."
But He opened not His mouth. See the wisdom of God? If that had been an ordinary prophet, He would have boiled loose there or something. But He was God, He knowed what to do. He knowed who that was in them people. When He got up at the … started up the cross, they said, "He saved others, Himself He cannot save." That was the greatest compliment was ever paid Him. Why if He would have saved Himself, He couldn't have saved others. But He gave Himself so He could save others and make a preparation. The God of glory glorifying … God in glory, glorifying the God of glory. Amen. Talk about the super sign, and a way provided, a place that we might have fellowship.

Da romerne bandt et tøystykke rundt ansiktet Hans, visste de at Han kunne se visjoner. De slo Ham i hodet med en stav og sa: "Fortell oss hvem som slo Deg. Hvis Du er en profet, fortell oss hvem som slo Deg. Da vil vi tro Deg."
Men Han svarte ikke. Ser du Guds visdom? Hadde det vært en vanlig profet, ville han kanskje ha blitt opprørt. Men Han var Gud; Han visste hva Han skulle gjøre. Han visste hvem som var i disse menneskene. Da Han begynte å gå opp til korset, sa de: "Han frelste andre, seg selv kan Han ikke frelse." Det var den største komplimenten Han noen gang fikk. Hvis Han hadde frelst seg selv, kunne Han ikke ha frelst andre. Men Han ga seg selv for å frelse andre og gjøre en forberedelse. Guds herlighet, som forherliger Gud i herlighet. Amen. Snakk om det største tegnet, og en vei til fellesskap.

Let's look at Him a few minutes. The world's in darkness. The church in it's intellectual standpoint has fell to the ground, just toppled. The nation itself is in captivity. It's a dark morning. First, the sun rises pretty, and then smoke begin to gather in the earth. We're standing in an upper room in Jerusalem, nineteen hundred years ago. Let's just take a little trip now and look where our fellowship, what happened, the reason that we could have fellowship. Let's just watch it a few minutes and see if it isn't on the basis of the shed blood. I see Him. I hear a noise outside the window. What is it? Some of them saying, "What has He done?" I see a little woman run out in front say, "What has He done? He's only healed the sick and comforted the poor and brought life, hopes of life, to us."
Some man snatch her off the streets, said, "Would you hear her instead of your own pastor, your priest? Away with her."
Someone else raise up and say, "I had a crippled leg and He healed me!"
"Take Him to the gallows." Oh, what a time!

La oss betrakte Ham et øyeblikk. Verden er i mørke. Menigheten, med sin intellektuelle tilnærming, har falt til jorden, bare veltet omkull. Nasjonen selv er i fangenskap. Det er en mørk morgen. Først står solen vakkert opp, men så begynner røyken å samle seg på jorden. Vi står i et øvre rom i Jerusalem for nitten hundre år siden. La oss nå ta en liten reise og se hvor vårt fellesskap stammer fra, hva som skjedde, og grunnen til at vi kan ha fellesskap. La oss betrakte det litt og se om det ikke er på grunnlag av det utøste blodet.
Jeg ser Ham. Jeg hører en lyd utenfor vinduet. Hva er det? Noen sier: "Hva har Han gjort?" Jeg ser en liten kvinne løpe frem og si: "Hva har Han gjort? Han har bare helbredet de syke og trøstet de fattige og gitt oss håp om liv."
En mann trekker henne bort fra gaten og sier: "Vil du høre på henne i stedet for din egen pastor, din prest? Bort med henne."
En annen reiser seg og sier: "Jeg hadde et krumt bein, og Han helbredet meg!"
"Ta Ham til galgen." Å, for en tid!

I'm listening to something bumping. Let's pull up the shade and look out. I see coming down the street a sight that would break the heart of an iron man. A one that was innocent of any sin, but yet taking the sin of all the world upon Him, never knowed no sin. He never one time displeased God His Father. There never was one time that He did anything that was wrong. He was the perfect and the only perfect man in the world, and the imperfect church condemned Him to death. Talk about a place. They wanted their own organizations, their own fellowships and so forth. But God was making a way for the true believer, for the real, sincere, the honest believer. As I said last night, "Every time the devil produces a Goliath, God's got a David somewhere." Said, "Just always remember that."
Now God was making a way for the true believer. As Jesus has said, "The time is coming when … God is a Spirit and He'll … He seeks those that'll worship Him in spirit and in truth."
I hear it bumping. I look down and see a little bitty frail fellow. He's got a little white robe laying over His shoulders, wove throughout without a seam. As He goes down, dragging the cross, it's bumping on the street, hitting against His head. Thorns, blood running over His face as He starts up the hill.

Jeg hører noe som dunker. La oss trekke opp gardinen og kikke ut. Jeg ser noe som kommer nedover gaten, en scene som ville myknet selv et hjerte av jern. En person som var uskyldig i enhver synd, men som tok på Seg alle verdens synder, uten selv noensinne å ha kjent til synd. Han hadde aldri en eneste gang misbehaget Gud, Sin Far. Aldri en eneste gang gjorde Han noe galt. Han var den fullkomne, den eneste fullkomne mannen i verden, og den ufullkomne menigheten dømte Ham til døden. Snakk om ironi. De ville ha sine egne organisasjoner, sine egne fellesskap og så videre. Men Gud laget en vei for den sanne troende, for den virkelige, oppriktige, ærlige troende. Som jeg sa i går kveld: "Hver gang djevelen produserer en Goliat, har Gud en David et sted." Sa: "Bare husk alltid det."
Nå laget Gud en vei for den sanne troende. Som Jesus sa: "Tiden kommer da … Gud er Ånd, og Han søker dem som vil tilbe Ham i ånd og sannhet."
Jeg hører det dunke. Jeg ser ned og ser en liten, skjør skikkelse. Han har en liten hvit kappe som henger over Skuldrene Hans, vevd uten søm. Idet Han går, drar korset og det dunker mot gaten, slår mot Hodet Hans. Tornekronen, blod som renner over Ansiktet Hans idet Han begynner å gå oppover bakken.

I notice some little red dots on His coat. Let's question. What are those? What are those little red dots on the back of His coat, as He goes up the hill? As farther He goes, the brighter those little dots get, and the wider they spread, spreading farther, farther. And the first thing you know, all of them go into one great big red splotch, and the blood's beating across the legs like that. What was it? God making a provision for fellowship. God making a way---from the foundation of the world---of fellowship, that we could come here under the power of the Holy Spirit and enjoy the spiritual blessings, leaving the world on the outside knows nothing about us, knows nothing about our worship, knows nothing about our God. They're just out there in some kind of a … they go to church. Oh, sure. What I was speaking last night, don't try to be like them. Come under the blood of the fellowship. Let's come together and set in heavenly places.

Jeg legger merke til noen små røde flekker på Kappen Hans. La oss spørre hva det er. Hva er disse små røde flekkene på baksiden av Kappen Hans, når Han går opp bakken? Jo lenger Han går, jo klarere blir disse små røde flekkene, og jo bredere sprer de seg, spredende seg lenger og lenger. Plutselig ser vi at alle flekkene smelter sammen til en stor rød flekk, og blodet renner ned over beina. Hva var dette? Gud som laget en ordning for fellesskap. Gud laget en vei—fra verdens grunnleggelse—til fellesskap, slik at vi kunne komme hit under Den Hellige Ånds kraft og nyte de åndelige velsignelsene. Verden utenfor vet ingenting om oss, vet ingenting om vår tilbedelse, vet ingenting om vår Gud. De er bare der ute og går i menigheten. Ja, selvfølgelig. Som jeg sa i går kveld, prøv ikke å være som dem. Kom under Blodets fellesskap. La oss komme sammen og sitte i himmelske steder.

I noticed as He staggers and falls and gets up on His feet, and they're whipping Him and beating Him, slapping Him, spitting on Him, the face hanging full of spit. What a shame! If you could only see that and know that's your sins is what did that. That was Him taking your punishment, that was a bumper that was standing between you and God right now. God would slay you this minute because He can't look upon unrighteousness, but there was a propitiation made for our sins. The blood was bathing the ground from the innocent Abel plumb on to that time, through the lamb after lamb after lamb, and heifer after heifer after heifer. But now the Word was being made manifest. The Word was going to become Spirit. The Word was going to be dwelling among us. The Word is going to be in us. "I'll write my laws upon the fleshy tables of their heart." Something was happening.
Now notice going up the road. There come a bee. The devil said, "You know what? A man with that much disgrace upon Him could not be God. That's all, He couldn't be." That's the ways they think today. How could a people that would scream and try to jabber in some other kind of language, and would go out there and carry on…? And women, beautiful women, would sacrifice themselves from showing their bodies to the people, which they were made for, and all these other things. And like, how would they cover themselves up like that and young pretty girls without any make-up on, just set in such things as that? See, they don't get it. They say, "How is it?"

Jeg legger merke til at Han vakler, faller og reiser seg igjen på føttene. De pisker Ham, slår Ham og spytter på Ham, ansiktet er fullt av spytt. For en skam! Hvis du bare kunne se det og forstå at det er dine synder som forårsaket dette. Han tok din straff. Han sto som en buffer mellom deg og Gud akkurat nå. Gud ville drepe deg på flekken fordi Han ikke kan se på urettferdighet, men det ble gjort en soning for våre synder. Blodet fløt på bakken fra den uskyldige Abel frem til den tid, gjennom lam etter lam, og kvige etter kvige. Men nå ble Ordet gjort synlig. Ordet skulle bli Ånd. Ordet skulle bo blant oss. Ordet skulle være i oss. "Jeg vil skrive Mine lover på deres hjertes kjødtavler." Noe var i ferd med å skje.
Legg merke til veien oppover. Det kommer en bie. Djevelen sier: "Vet du hva? En mann med så mye vanære over seg kan ikke være Gud. Det er alt, Han kan ikke være Gud." Det er slik folk tenker i dag. Hvordan kunne et folk som roper og prøver å snakke på et annet språk ...? Og kvinner, vakre kvinner, som ofrer seg ved å dekke til kroppene sine, som de ble skapt for å vise, og alle disse andre tingene. Hvordan kunne de dekke seg til slik, og unge, pene jenter uten sminke, bare sitte i slike ting som det? Ser du, de forstår det ikke. De spør: "Hvordan er det mulig?"

That's what the devil said about this man, "How could He become disgraced?"
Take a girl out of rock and roll, let her come into this fellowship, she'll clean herself up right quick. She'll let that hair grow out and put on a nice decent dress, take them old shorts and slacks off, and she's different. Say, "What happened to that woman?" That's the same thing the devil thought, "Oh, that can't be right. [See?] That can't be right. He's not the Son of God." So he said, "Come on, death. Go down there and get Him. He ain't no Son of God, or He wouldn't be in that much disgrace." What he thought was disgrace, but He was bearing the reproach. I hope you see what I'm talking about. I might not be able to make it plain enough, see. He's bearing the reproach.

Dette var hva djevelen sa om denne mannen: "Hvordan kunne Han bli vanæret?"
Ta en jente ut av rock and roll, la henne komme inn i dette fellesskapet, og hun vil raskt forandre seg. Hun vil la håret gro ut og ta på en anstendig kjole, kaste de gamle shortsene og slacksene, og hun vil være annerledes. Folk vil si: "Hva skjedde med den kvinnen?" Djevelen tenkte det samme: "Det kan ikke være riktig. Han kan ikke være Guds Sønn." Han sa: "Kom igjen, død. Gå ned og hent Ham. Han er ingen Guds Sønn, ellers ville Han ikke være i slik vanære." Det djevelen oppfattet som vanære, var at Han bar fornedrelsen. Jeg håper du forstår hva jeg mener. Jeg klarer kanskje ikke å gjøre det tydelig nok. Han bar fornedrelsen.

And as He goes up the hill, the devil said, "Come on, death, you go down and sting Him and kill Him now." All right. The devil come out, the stinger of death come down, begin to buzz around Him. You know everybody dreads that sting of death, because it's horrible. The sting of death. You hear them screaming and crying and hollering for mercy.
I've got a book on the last words of great people, and half of it's put on the last words of great people of the world, kings and queens that died without God. One queen said---I believe the queen of somewhere, England or somewhere---said, "I'd give my kingdom and all that was in it if I had five more minutes of life to repent." See? She couldn't do it, see.
And then I've had lives of great men like Dwight Moody and them, when they raised up, said, "Is this death?" Said, "This is my coronation day." Sure.

Og mens Han går oppover bakken, sier djevelen: "Kom igjen, død, gå ned og stikk Ham og drep Ham nå." Djevelen kommer, dødens brodd kommer ned og begynner å surrer rundt Ham. Alle frykter denne dødens brodd, fordi den er fryktelig. Dødens brodd. Du hører dem skrike, gråte og rope om nåde.
Jeg har en bok med de siste ordene til store personligheter. Halvparten av boken inneholder de siste ordene til betydningsfulle personer i verden, konger og dronninger som døde uten Gud. En dronning, jeg tror det var en dronning av England eller et annet sted, sa: "Jeg ville gitt mitt rike og alt som er i det for fem minutter til å angre." Hun kunne ikke gjøre det, ser du.
Og så har jeg livshistoriene til store menn som Dwight Moody og lignende. Da de våknet opp, spurte de: "Er dette døden?" Og sa: "Dette er min kroningsdag." Absolutt.

I got life of Paul Raider which was spoke of … was converted in his tabernacle. Paul, when he was dying, he called in his brother Luke which was in the next room. He said, "Where's Luke?" And Luke was over in the next room. He said---him and Paul kind of run together, like Billy and I together---and he said, "Luke, we've come a long ways together, haven't we, brother?" He said, "We've come through many a hard battle together."
Luke said, "That's right, Paul."
Paul said, "Think of it, in five minutes from now I'll be standing in the presence of Jesus Christ, clothed in His righteousness…" [Blank spot on tape] I hugged him, kissed him, we walked away. And I went away weeping. A few hours from then, he raised up in the room, and he said, "Well, if there ain't Brother So-and-so, was converted in my meeting." The guy had been dead fifty years. Shook his hand, stood on the floor shaking hands with the saints of God done gone on to heaven, his converts from fifty years ago. I wonder if he didn't enter that place where I was at the other morning, and seen them there, shaking hands like that.
Lives of great men all remind us
We can make our lives sublime,
With partings, leave behind us
Footprints on the sands of time;
Footprints, that perhaps another,
While sailing over life's solemn main,
A forlorn and shipwrecked brother,
Seeing, shall take heart again.

Jeg fikk høre om livet til Paul Raider som ble omvendt i sin tabernakel. Da Paul var døende, kalte han inn broren sin Luke, som var i rommet ved siden av. Han sa: "Hvor er Luke?" Luke var i naborommet. Han og Paul hadde fulgt hverandre tett, som Billy og jeg. Paul sa: "Luke, vi har gått langt sammen, har vi ikke, bror?" Luke svarte: "Det stemmer, Paul."
Paul sa: "Tenk på det, om fem minutter står jeg i Jesu Kristi nærvær, kledd i Hans rettferdighet ..."
Jeg omfavnet ham, kysset ham, og vi gikk bort. Jeg gikk gråtende fra ham. Noen timer senere reiste han seg opp i rommet og sa: "Vel, er ikke det Bror Så-og-så, som ble omvendt på møtet mitt?" Mannen hadde vært død i femti år. Paul håndhilste på ham og sto på gulvet, håndhilst på de hellige som hadde gått videre til himmelen, hans konvertitter fra femti år tilbake. Jeg lurer på om han ikke kom inn på det stedet hvor jeg var forleden morgen, og så dem der, håndhilste slik.
Livene til store menn minner oss om
At vi kan gjøre livene våre opphøyede,
Med avskjeder, etterlate oss
Fotspor på tidens sandstrender;
Fotspor, som kanskje en annen,
Mens han seiler over livets alvorlige hav,
En forlatt og forlist bror,
Ser, og tar mot til seg igjen.

That's right. Now, this bee said, "You know what?" This death said, "He's just a man, that's all there is to Him. He's just an ordinary prophet, or He'd have done something about it down there. God wouldn't die like that, so I'll sting Him." And he anchored that stinger in Him on the cross. But brother, did you ever know, when a bee anchors it's stinger, you know what happens? If it's really anchored deep, he don't have no stinger no more. And when the sting of death was anchored in the flesh of God, it pulled the stinger out. That's right. So today we don't have any sting in death.
It can buzz and make a noise, but we can stand like Paul that's under this fellowship, "O death, where is your sting? O grave, where is thy victory? But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ." There's where death was swallowed up in victory, when the bee lost his stinger. The bee of death lost its stinger when it stung God Almighty manifested in flesh at Calvary. Today he has no more stinger.

Bien sa: "Vet du hva?" Døden sa: "Han er bare en mann, det er alt. Han er bare en vanlig profet, ellers ville Han gjort noe med det der nede. Gud ville ikke dø slik, så jeg skal stikke Ham." Og han forankret brodden sin i Ham på korset. Men Bror, visste du hva som skjer når en bie forankrer brodden sin? Hvis den virkelig er forankret dypt, har den ingen brodd lenger. Og når dødens brodd var forankret i Guds kjøtt, ble brodden trukket ut. Det stemmer. Så i dag har vi ingen brodd i døden.
Den kan surre og lage støy, men vi kan stå som Paulus under dette fellesskapet: "Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier? Men takk være Gud, som gir oss seieren gjennom vår Herre Jesus Kristus." Der ble døden oppslukt i seier, da bien mistet brodden sin. Dødens bie mistet brodden da den stakk Gud den Allmektige, manifestert i kjøtt, på Golgata. I dag har den ikke lenger noen brodd.

Aren't you glad to be under this fellowship?
Aren't you glad you heard the Word? Faith cometh by hearing. Taking simple faith and applying it, taking the cedar wood of the cross and being sanctified from all the things of the world. Then entering in by the scarlet, the dipped wool, into the dye that dyed the wool red with an animal's blood. In this way the wool---our own selves---being dyed. Oh, my.
I was a leper one time, just as spotted with sin as I could be. But He take me to the vat of His own blood, and He dyed me in there. Then I'm on the inside of the tabernacle of God now, with the grace under fellowship. Once I'd standing on the street, my father a bootlegger and everything, nobody … no clothes to wear, and hair hanging down my neck, and no shoes on my feet out on the ground, and people wouldn't even talk to me---even a young man---because the family had such on awful black name, shooting, fighting, killing and everything. Somebody be talking to me, they'd walk away, see somebody else come up, because they didn't want to be standing talking to me, to be met on the street. I kept holding on, "There's something greater than this, there's something somewhere." I went to the vat and was dyed in the blood of the Lord Jesus. And the other day my wife said…
When I go home, I have to slip off somewhere, go out in the woods to keep people away, to get a few minutes of rest. What did it? Personality? I have none. Education? I have none. What did it? The precious blood of Jesus Christ that cleansed me from sin, and sanctified me, dyed my soul in His goodness and His mercy. And now I am under the fellowship with tens of millions of the saints of God around the world. That's the real true fellowship. I'm so glad I'm one of them. Aren't you?

Er du ikke glad for å være under dette fellesskapet? Er du ikke glad for at du har hørt Ordet? Troen kommer av å høre. Ved å ta enkel tro og anvende den, ved å ta sedertreet fra korset og bli helliggjort fra alt i verden. Så går vi inn gjennom det skarlagensrøde, den dyppede ullen, inn i fargen som farget ullen rød med dyrets blod. På denne måten blir vår egen selv---dyppet i blodet. Å, min.
Jeg var en gang en spedalsk, like flekket av synd som jeg kunne være. Men Han tok meg til karet med Sitt eget blod, og Han farget meg der. Nå er jeg på innsiden av Guds tabernakel, med nåden under fellesskapet. Tidligere sto jeg på gaten, min far var en spritsmugler og alt mulig, ingen ... ingen klær å ha på seg, håret hang nedover nakken, og ingen sko på føttene, ute på bakken, og folk ville ikke engang snakke med meg---selv ikke som ung mann--fordi familien hadde et så forferdelig svart rykte, skyting, slåssing, drap og alt det der. Noen snakket med meg, de ville gå bort når de så noen andre komme, fordi de ikke ønsket å bli sett stående og snakke med meg, å bli møtt på gaten. Jeg holdt fast, "Det er noe større enn dette, det er noe et sted." Jeg gikk til karet og ble farget i Herrens Jesu blod. Og her om dagen sa min kone...
Når jeg kommer hjem, må jeg snike meg bort, gå ut i skogen for å få noen minutter med hvile. Hva gjorde dette? Personlighet? Jeg har ingen. Utdanning? Jeg har ingen. Hva gjorde dette? Det dyrebare blodet til Jesus Kristus som renset meg fra synd, og helliggjorde meg, farget min sjel i Hans godhet og Hans barmhjertighet. Og nå er jeg under fellesskap med titalls millioner av Guds hellige rundt om i verden. Det er det ekte, sanne fellesskapet. Jeg er så glad for å være en av dem. Er ikke du?

Going to sing you a song. I know it'll shock you, but I'm going to sing you one. I don't know whether I can or not, but I'm going to try it.
They were gathered in the upper room, all
praying in His name,
They were baptized with the Holy Ghost, and
power for service came;
Now what He did for them that day He'll do
for you the same,
I'm so glad that I can say I'm one of them.
I'm one of them, I'm one of them,
I'm so glad that I can say I'm one of them;
(Hallelujah!)
One of them, I'm one of them,
I'm so glad that I can say I'm one of them.
Come, my brother, seek this blessing that will
cleanse your heart from sin,
That will start the joy-bells ringing and will
keep your soul on flame;
Oh, it's burning now within my heart, oh, glory
to His name,
I'm so glad that I can say I'm one of them.

Nå skal jeg synge en sang for deg. Jeg vet det vil overraske deg, men jeg skal synge en for deg. Jeg vet ikke om jeg kan, men jeg skal prøve.
De var samlet i det øvre rom og ba i Hans navn.
De ble døpt med Den Hellige Ånd, og kraft for tjeneste kom;
Nå, det Han gjorde for dem den dagen, vil Han gjøre for deg på samme vis.
Jeg er så glad for å kunne si at jeg er en av dem.
Jeg er en av dem, jeg er en av dem,
Jeg er så glad for å kunne si at jeg er en av dem;
(Halleluja!)
En av dem, jeg er en av dem,
Jeg er så glad for å kunne si at jeg er en av dem.
Kom, min bror, søk denne velsignelsen som vil rense ditt hjerte fra synd,
Som vil sette jubelklokkene i gang og holde din sjel i brann;
Åh, det brenner nå i mitt hjerte, ære være Hans navn,
Jeg er så glad for å kunne si at jeg er en av dem.

Aren't you glad this morning you're one of them? I remember walking down the street. You know my little story about the colored woman in Memphis that time, how I was going down the street humming that song and she was standing there waiting for me. The Lord healed her boy. Yes, sir.
Oh, these people may not learned to be (not
educated), or boast of worldly fame.
They have all received their Pentecost, through
faith in Jesus' name;
And they're telling now, both far and wide, His
power is yet the same,
I'm so glad that I can say I'm one of them.
Oh, my. How did I get it? Through the fellowship of the blood. I've come in from an alley rat to be your brother, to fellowship with you in the good things of God, under the shed blood where the fellowship of the saints worship with God. Let us bow our heads.

Er du ikke glad denne morgenen for at du er en av dem? Jeg husker at jeg gikk nedover gaten. Du kjenner min lille historie om den fargede kvinnen i Memphis den gangen, hvordan jeg gikk nedover gaten og nynnet på den sangen, og hun sto der og ventet på meg. Herren helbredet sønnen hennes. Ja, sir.
Å, disse menneskene kan kanskje ikke være lærde eller skryte av verdslig berømmelse.
De har alle mottatt sin pinse gjennom tro på Jesu navn;
Og de forteller nå, både langt og bredt, at Hans kraft er den samme,
Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg er en av dem.
Å, min. Hvordan fikk jeg det? Gjennom fellesskapet i blodet. Jeg har kommet inn fra å være en løsgjenger til å bli din bror, for å ha fellesskap med deg i Guds gode ting, under det utgytte blodet hvor de helliges fellesskap tilber med Gud. La oss bøye våre hoder.

Would there be, by chance, someone here who hasn't entered into that fellowship? You don't know what the Shekinah glory is. You say, "Brother Branham, I'm a Christian. I made a confession." That's fine. You've come through the waters of separation. "Oh, Brother Branham, I've been sanctified; I don't smoke or drink." That's very fine, my brother, but have you come into the fellowship yet, where God meets you under the shed blood? After you have come under the shed blood, the life in that blood comes back in the form of the Holy Ghost, which is Christ in the Spirit, to fellowship with His children. If you haven't and want to be remembered in prayer, would you raise your hand say, "Remember me." God bless you, lady. Oh, my. Eight or ten, fifteen hands. Let us pray.

Er det, ved en tilfeldighet, noen her som ikke har trådt inn i dette fellesskapet? Du vet ikke hva Shekina-æren er. Du sier, "Bror Branham, jeg er en kristen. Jeg har bekjent min tro." Det er fint. Du har kommet gjennom vannene av adskillelse. "Å, Bror Branham, jeg er blitt helliggjort; jeg røyker eller drikker ikke." Det er veldig bra, min bror, men har du kommet inn i fellesskapet ennå, der Gud møter deg under det utøste blodet? Etter at du har kommet under det utøste blodet, kommer livet i det blodet tilbake i form av Den Hellige Ånd, som er Kristus i Ånden, for å ha fellesskap med Sine barn. Hvis du ikke har opplevd dette og ønsker å bli husket i bønn, vil du da rekke opp hånden og si, "Husk meg." Gud velsigne deg, kjære kvinne. Å, min. Åtte eller ti, femten hender. La oss be.

Lord, oh, the hour is late, but God, this precious truth, this place of fellowship that's underneath the blood of the Lord Jesus. How glad that I am. "Amazing grace!" said the poet, "how sweet the sound, that saved a wretch like me! I once was lost, but now I'm found, I was blind, but now I see." Father God, help me to keep myself sanctified, little, never to be big. Just let me be as You'd want me to be that it might get the poor brother that hasn't the opportunity, that maybe he can see that Your grace is sufficient for all men. Let it be a footstep, Lord, upon the sands of time when my life is finished. As Brother Carlson said, Brother Roberts and I and all of us must go someday. But, God, while I'm here, let me remember the pit from where I was hewed from. Let me remember the precious blood all the days of my life. Keep myself little that the poor brother that might think that God can only deal with the up and up, the rich, let him see that God… Let me make a footprint somewhere, Lord, that would lead this brother to the place of fellowship. Grant it, Lord.

Herre, timen er sent, men Gud, denne dyrebare sannheten, dette fellesskapet under blodet til Herren Jesus. Hvor glad jeg er. "Å hvilken nåde!" sa poeten, "hvor søt lyden er, som frelste en ussel som meg! Jeg var en gang tapt, men nå er jeg funnet; jeg var blind, men nå ser jeg." Far Gud, hjelp meg å holde meg hellig, liten, aldri stor. La meg være slik Du vil at jeg skal være, slik at den fattige broren som ikke har muligheten, kanskje kan se at Din nåde er tilstrekkelig for alle mennesker. La det være et fotspor, Herre, på tidens sand når mitt liv er over. Som Bror Carlson sa, må Bror Roberts, jeg og vi alle gå en dag. Men Gud, mens jeg er her, la meg huske gropen jeg ble hugget fra. La meg huske det dyrebare blodet alle mine dager. Hold meg liten, slik at den fattige broren, som kanskje tror at Gud bare kan forholde Seg til de fremgangsrike og rike, kan se at Gud... La meg lage et fotspor et sted, Herre, som kan lede denne broren til fellesskapsstedet. Innvilg det, Herre.

Bless these hands that was up. They're in here seeking and longing to come under that fellowship. Maybe they have received the Word and been separated. Maybe they've been forgiven of there sins. And truly, after their sins are forgiven, they may be sanctified from the things of the world but have never come into this Shekinah glory. They'll have to come in by the baptism of the Spirit that baptizes us into this one body of Shechinah glory. I pray that You'll do it, Lord.
So thankful for these men this morning who spoke before me, great men that's fellowshipped in this great thing maybe before I was born. What honorable people! How I'm so happy to be numbered with them this morning, Father. I pray that Your eternal blessings will rest upon each and every one of us, and may the meetings continue on great. Bless Brother David DuPlessis. Bless Brother Carlson, and our precious Brother Sullivan, and all these singers, and precious brethren around everywhere, Lord, and our sisters.
Lord, sometimes I speak so rough to them women. I pray that, Lord, they'll never get the wrong impression of me.

Velsign disse hendene som ble løftet. De søker og lengter etter å komme inn i dette fellesskapet. Kanskje har de mottatt Ordet og blitt separert. Kanskje har de fått sine synder tilgitt og virkelig, etter å ha fått sine synder tilgitt, blitt helliget fra verdens ting, men har aldri kommet inn i denne Shekina-herligheten. De må komme inn gjennom dåpen i Ånden som døper oss inn i denne ene kropp av Shekina-herlighet. Jeg ber om at Du vil gjøre det, Herre.
Jeg er så takknemlig for disse mennene som talte før meg i dag morges, store menn som kanskje har hatt fellesskap i dette store arbeidet før jeg ble født. For en ærefulle mennesker! Jeg er så glad for å bli regnet blant dem denne morgenen, Far. Jeg ber om at Dine evige velsignelser vil hvile over hver og en av oss, og måtte møtene fortsette å være store. Velsign Bror David DuPlessis. Velsign Bror Carlson, og vår kostbare Bror Sullivan, og alle disse sangerne, og kjære brødre og søstre overalt, Herre.
Herre, noen ganger snakker jeg så røft til kvinnene. Jeg ber om at de aldri vil få feil inntrykk av meg.

When I seen that woman the other morning; said, "You led her to Christ after ninety." Lord, I just want them to be sisters, and may they understand that. May ministers; maybe like that one on the platform the other night You called out and told him he was smoking cigarettes, right on the platform. How You called his sins out and yet a preacher. God, I love that brother. I love all of them brothers, but---if I didn't, there'd be something wrong with me---but, Lord, when I have to speak it out, let them know it's not me doing that. That's Your Spirit that's calling out the sin of the world. And how can I hold my peace and maintain my ministry, Lord? I cannot do it. And let them not feel evil but just go to the Word and seek God. Grant it.
May every sick person in the divine presence this morning, may they reach over just now, jerk a handful of hyssop out of their own life---what little faith that they have---then apply the blood of Jesus Christ to that sick place, watch it welt away. O God, grant it.
Forgive us of our short comings. Bless the evangelists, pastors, teachers everywhere, and may millions of people yet enter into this fellowship under the blood of Thy Son. We ask it in His name. Amen.
God bless you. I'm sorry to keep you all this time, but I just didn't look down to see that it was that late. I thought I was only been up here about fifteen minutes…

Da jeg så den kvinnen her om dagen og Du sa, «Du ledet henne til Kristus etter fylte nitti.» Herre, jeg ønsker bare at de skal være søstre og forstå det. Måtte predikanter, kanskje som han på plattformen den andre kvelden, skjønne det. Du kalte ham ut og fortalte at han røykte sigaretter, rett på plattformen. Hvordan Du avslørte syndene hans, selv om han var en predikant. Gud, jeg elsker den broren. Jeg elsker alle de brødrene, men hvis jeg ikke gjorde det, ville det være noe galt med meg. Men, Herre, når jeg må tale ut, la dem vite at det ikke er meg som gjør det. Det er Din Ånd som kaller ut verdens synd. Hvordan kan jeg holde fred og samtidig opprettholde min tjeneste, Herre? Jeg kan ikke gjøre det. La dem ikke føle seg fornærmet, men heller gå til Ordet og søke Gud. Innvilg det.
Måtte enhver syk person i den guddommelige tilstedeværelsen denne morgenen, nå over og ta en håndfull isop fra sitt eget liv—den lille troen de har—og så anvende Jesu Kristi blod på det syke stedet, og se det forsvinne. O Gud, innvilg det.
Tilgi oss våre feiltrinn. Velsign evangelistene, pastorene og lærerne overalt, og måtte millioner av mennesker ennå tre inn i denne fellesskapet under blodet av Din Sønn. Vi ber om det i Hans navn. Amen.
Gud velsigne dere. Jeg beklager å ha holdt dere så lenge, men jeg så ikke ned på klokken og innså ikke hvor sent det var. Jeg trodde jeg bare hadde vært her i omtrent femten minutter...