Å Ha Konferanser

Norsk tittel: Å Ha Konferanser
Original tittel: Having Conferences
Dato: 1960-06-08
Sted: Chatauqua, Ohio, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you very much. You may be seated. We are certainly happy to be here tonight on this third night of this great conference. And I was speaking with Brother Weston and Brother David DuPlessis, as we were coming out, on the progress of the church in this day, how that God is moving among all the denominations and bringing people out hungering and thirsting for the Holy Spirit. We are indeed grateful for these things. And now, I met someone coming in out there, shook my hand. He said, "Brother Branham, I never had the opportunity to meet you," he said, "or talk to you, but," said, "I was healed in your meeting, in Palm Beach [I believe it was, somewhere]." Oh, I guess when I cross over the river I hope to see thousands of those that's been…

Norsk:

Takk, sett dere ned. Vi er virkelig glade for å være her i kveld på den tredje kvelden av denne store konferansen. Jeg snakket med Bror Weston og Bror David DuPlessis da vi kom ut, om fremskrittene til menigheten i disse dager, og hvordan Gud beveger Seg blant alle konfesjoner og bringer folk ut med lengsel og tørst etter Den Hellige Ånd. Vi er virkelig takknemlige for dette.
Jeg møtte noen på vei inn som håndhilste på meg. Han sa: "Bror Branham, jeg har aldri hatt muligheten til å møte deg eller snakke med deg, men jeg ble helbredet på ditt møte i Palm Beach [jeg tror det var der, et eller annet sted]." Jeg håper når jeg krysser elven, å se tusener av slike som har blitt...

Sometimes here life gets so … oh, I don't know you get in a hurry, and you rustle and hustle and bustle---as Mother used to call it ---and you meet yourself coming back almost. And I don't see what we're in such a hurry about though, you see. We don't get any more done than they did in the days of Moody, and Finney, Knox, and Calvin. They rode in a horse and buggy, and had an old camp meeting like this, and set the tents up out in the woods, and had squirrel for breakfast and shucked beans for dinner. It was all right.
You remember that, Brother Sullivan? Way back in them old days down in Kentucky? [Brother Sullivan says, "I like them yet."] I do too, Brother Sullivan. It's sure good. We're both Kentuckians and have a lot of things in common, this fellow over here in the corner. And he thought he had one on me when I was up here the last time. Said, "I bet you don't know what asafetida is."
I said, "Don't you tell me I don't. I've packed a wad of it around my neck in school till no one would sit next to me even. Sure do."
How many knows what it is? Well, look at the Kentuckians here, would you? Brother Banks Wood, did you put up your hand, wherever you are? I see you over there. That's fine. It's a good thing you did. Brother Wood was one of the men was along---he and his brother there---when the little fish come to life that day. He was present.

Av og til blir livet her så … åh, jeg vet ikke, man blir stresset, og må skynde seg, som Mor pleide å si. Man føler nesten at man går i loop. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi har det så travelt. Vi får ikke gjort noe mer enn de gjorde på Moody, Finney, Knox og Calvins tid. De reiste med hest og vogn, hadde gamle leirmøter som dette, satte opp telt i skogen, spiste ekorn til frokost og skrelte bønner til middag. Det fungerte fint.
Husker du det, Bror Sullivan? Tilbake i de gamle dagene i Kentucky? [Bror Sullivan sier: "Jeg liker dem fortsatt."] Jeg også, Bror Sullivan. Det er virkelig godt. Vi er begge fra Kentucky og har mye til felles, denne karen borti hjørnet. Han trodde han hadde noe på meg da jeg var her sist. Han sa: "Jeg vedder på at du ikke vet hva asafetida er."
Jeg sa: "Ikke si at jeg ikke vet det. Jeg har gått rundt med en klump av det rundt halsen på skolen, så ingen ville sitte ved siden av meg. Klart jeg vet det."
Hvor mange vet hva det er? Se på kentuckianerne her! Bror Banks Wood, rakte du opp hånden din, hvor nå enn du er? Jeg ser deg der borte. Det er bra. Det skulle du gjøre. Bror Wood var en av de mennene som var med—han og broren hans—da den lille fisken kom til live den dagen. Han var til stede.

Well, we're all … if you all are having as good a time out here on the campground as I am, around visiting the people and things. We're just having a wonderful time. And now, I think we should just make every ounce of this meeting count for the glory of God---just every bit of it. Now, I'm hearing pro and con: Some saying we ought to have a night of prayer for the sick; and some says, "Brother, don't never stop it, the way my soul is feasting." Otherwise … so, don't know but I think we ought to have a night of prayer for the sick and pray for them. You know people are taught that we should lay hands on the sick. To me, the way I see it, just know as long as the Holy Spirit is there, the work is done. That's all. It's finished.

Vel, vi har det alle … hvis dere har det like bra her på leirplassen som jeg har det med å besøke folk og steder, har vi det virkelig fantastisk. Jeg mener vi bør utnytte hvert eneste øyeblikk av dette møtet til Guds ære—hvert eneste øyeblikk. Jeg hører både positive og negative tilbakemeldinger: Noen sier vi burde ha en kveld med bønn for de syke; andre sier: "Bror, ikke stopp, for min sjel fryder seg." Jeg tror vi burde ha en kveld med bønn for de syke og be for dem. Vi er jo lært opp til å legge hendene på de syke. For meg, slik jeg ser det, så lenge Den Hellige Ånd er til stede, er arbeidet gjort. Det er fullført.

And that's the way we find it overseas, Brother Mattsson. As long as they can see something happen, if they know that the supernatural power of God is close, they'll just accept it and get right up and walk away. They may stagger for awhile if they're coming out of a wheelchair or something, but they'll keep on moving till they get going. And so they … but here it looks like you almost have to lay hands on the people. They've been taught that. Now, if you'll… Now, that's all right. That's perfectly all right. But if you'll bear with me, in the Scriptures that was a Jewish tradition of laying on of hands. Now, look. When Jairus's daughter was at the point of death, Diaries said, "Come lay hands on her and she'll live." See, Jewish tradition.
But when He went to the Gentile's house, where his servant was laying at the point of death, he said, "I'm not worthy that You'd come under my roof. Neither do I count myself worthy to come to You." That's the reason he sent somebody to tell him. Said, "You just speak the word and my servant will live." He said, "For I'm a man under authority, and if I say to this man go, he goes; and this one come, he comes." In other words, "everything that's under my authority has to obey me." And what was he saying, a Gentile, to Jesus? "I recognize that You're the Son of God and all sickness is under your authority. You can say to it 'go,' and it has to go." See, everything that's under His power. And he recognized that sickness, and sin, and everything was under His control, that He could control it.
Now, I think that's the way we should see it today. I've tried for years, but, see, what does it, there's many other brothers on the field, and they lay hands on the sick and have great success. And that way I just broke it down and quit about a year ago, and said, "Well, as long as I'm in America, we'll just pray for the sick and lay hands on them." That's exactly right, because I feel it brings a better result.

Slik opplever vi det i utlandet, Bror Mattsson. Så lenge folk kan se noe skje og de vet at Guds overnaturlige kraft er nær, vil de bare akseptere det, reise seg og gå. De kan vakle litt hvis de kommer ut av en rullestol eller lignende, men de fortsetter til de klarer å gå selv. Her ser det derimot ut til at man nesten må legge hendene på folk. De er blitt lært opp til det. Nå, hvis du... Nå, det er helt i orden. Det er helt greit. Men hvis du ser i Skriften, var det en jødisk tradisjon med håndspåleggelse. Se her. Da Jairus' datter var døden nær, sa Jairus: "Kom og legg hendene på henne, så vil hun leve." Se, jødisk tradisjon.
Men når Jesus gikk til huset til en hedning, hvor tjeneren lå dødssyk, sa han: "Jeg er ikke verdig at Du kommer inn under mitt tak. Jeg anser ikke meg selv verdig til å komme til Deg." Derfor sendte han noen til å fortelle det. Han sa: "Si bare Ordet, så blir min tjener frisk." Han sa: "For jeg er en mann under myndighet, og hvis jeg sier til en mann 'gå', så går han; og til en annen 'kom', så kommer han." Med andre ord, "alt som er under min myndighet må adlyde meg." Hva sa denne hedningen til Jesus? "Jeg erkjenner at Du er Guds Sønn og at all sykdom er under Din myndighet. Du kan si 'gå', og det må gå." Se, alt som er under Hans makt. Og han erkjenner at sykdom, synd og alt annet er under Hans kontroll, at Han kan kontrollere det.
Jeg mener at det er slik vi bør se det i dag. Jeg har prøvd i årevis, men ser du, det som avgjør det, er at det er mange andre brødre i felten, og de legger hendene på de syke og har stor suksess. På den måten ga jeg opp for omtrent et år siden og sa: "Vel, så lenge jeg er i Amerika, vil vi bare be for de syke og legge hendene på dem." Det er helt riktig, fordi jeg føler at det gir bedre resultater.

But really, the truth, if the Holy Spirit can stand here and go out through that audience out yonder and do the same works that He did when He dwelt in a body called Jesus Christ, can give you faith to believe it and me a gift to prove it, that it's absolutely the presence of the Holy Spirit, to me the work's finished. From Calvary, it's finished. And now, just believe it and keep acting on it. Just don't have anything more to think about it---just, it's finished and that's all. God said so, and that clears it up.
I keep on talking, why you'll freeze tonight sitting out there, won't you? This is nice weather up here. I'd rather have it like this than would be so hot you're just sitting there fanning just as hard as you can fan.

Men egentlig, sannheten er at hvis Den Hellige Ånd kan stå her og gå ut blant forsamlingen der ute og gjøre de samme gjerningene som Han gjorde da Han bodde i en kropp kalt Jesus Kristus, kan gi deg troen til å tro det og meg en gave til å bevise det, da er det absolutt Den Hellige Ånds nærvær. For meg er arbeidet fullført. Fra Golgata er det fullført. Bare tro det og fortsett å handle på det. Ikke tenk mer på det – det er fullført, og det er alt. Gud sa det, og det avklarer det.
Hvis jeg fortsetter å snakke, vil dere fryse i kveld mens dere sitter der ute, vil dere ikke? Dette er fint vær her oppe. Jeg vil heller ha det sånn enn å ha det så varmt at dere bare sitter der og vifter så hardt dere kan.

So, now, I want to read tonight from the Scripture for a text, and I'll try to let you out just as quick as possible.
But before I do, how many would think it would be nice to have a night of healing right away? I'd just like to see if it's in the making of the people. Now raise up your hand, you that thinks we ought to have it right away. Looks like we ought to have it right away, doesn't it? Sure does. About ninety-five percent. Well, we'll have healing service tomorrow night then, how's that? That all right? We'll have healing service tomorrow night … or, pray for the sick. We don't know what God'll do. We won't say people will be healed. They always have been, but we'll just trust God for the sick tomorrow night. How's that? And I'll pray for you tomorrow night.
And now, tomorrow afternoon, I believe, being that there's so many, I'll… Look, I'm a poor hand to judge. I'd say there's at least two thousand people or more here; and so, in that, there'd be about fifteen hundred here or more to be prayed for, if there's two thousand people. And then they would… That's going to be a whole lot. There'd be a push and a squeeze. So we may have to take tomorrow night and the next night. I thought in a conference I would just speak to the people, if they could put up with it. And then after the conference is over I have two nights just to stay here and pray for the sick. That's Saturday and Sunday, and that's what I was going to do, and just use this for calling the altar.

I kveld ønsker jeg å lese fra Skriften for en tekst, og jeg skal prøve å avslutte så raskt som mulig. Men før jeg gjør det, hvor mange av dere synes det ville være fint å ha en helbredelseskveld med en gang? Jeg vil bare se om dette er noe folk ønsker. Nå kan dere rekke opp hånden, de som mener vi burde ha det straks. Det ser ut som vi burde ha det med en gang, ikke sant? Absolutt. Omtrent nittifem prosent. Vel, da har vi en helbredelsestjeneste i morgen kveld. Er det greit? Vi ber for de syke i morgen kveld. Vi vet ikke hva Gud vil gjøre. Vi kan ikke love at folk vil bli helbredet. De har alltid blitt det før, men vi vil overlate det til Gud i morgen kveld. Høres det bra ut? Jeg skal be for dere i morgen kveld.
I morgen ettermiddag, tror jeg, med tanke på at det er så mange her, vil... Se, jeg er dårlig på å bedømme mengden. Jeg vil anta at det er minst to tusen mennesker eller mer her, og dermed vil rundt femten hundre av dem ønske forbønn. Det vil bli mye press og trang. Derfor kan vi måtte ta både i morgen kveld og neste kveld. Jeg tenkte under denne konferansen å bare tale til folket, hvis de kan tolerere det. Etter konferansen har jeg to kvelder til å være her og be for de syke, lørdag og søndag, og det var min plan. Jeg vil bruke denne tiden til å kalle folk frem til alteret.

Now, I want to say this, that I think that divine healing is a great thing. It's one of God's attributes---I believe that---to heal the sick. But I believe that the salvation of a soul is far beyond any divine healing, see. It's far beyond. And I noticed the other night, when I asked for how many sinners was on the grounds, there was only four or five of them, and they came here and stood for salvation.
And then if you're …

Nå vil jeg si dette: Jeg mener at guddommelig helbredelse er en stor ting. Det er en av Guds egenskaper—det tror jeg—å helbrede syke. Men jeg tror at frelsen av en sjel er langt viktigere enn noen guddommelig helbredelse. Det er langt viktigere. Og jeg la merke til forleden kveld, da jeg spurte hvor mange syndere som var til stede, var det bare fire eller fem av dem, og de kom frem og sto for frelse.
Og så, hvis du er ...

if you haven't yet received the Holy Spirit, listen, my precious brother---as many times as people talk against it, not being today---it is for today, see, the Holy Spirit. And don't you leave this conference grounds until you have received it. You stay right with God. Just keep … don't make up your way, the way you want to receive it, see. You've got in your mind that you have to see something, or have some sensation. When you go in there to pray, you just go in and say, "Lord, I come in to get the Holy Ghost," see, and He'll take care of the rest of it. You just be real sincere and break down all thoughts of you're not going to receive it. Remember, tonight is the night you're going to receive it, see. That's just it.
Like there was an old man in days gone by, he couldn't keep saved. He would get saved, and then after awhile, he'd do something wrong. The devil would say, "See, you never got saved." Well, that went on for a long time. And one day he got out in the field and he prayed through again. He said, "Now, Lord, I know you saved me. So," he said, "Satan, I'm going to do something to you." And he went over and got him an axe and chopped him a great big long stob, drove it down in the ground, and said, "Satan, if any time that you ever come to me and tell me I'm not saved, I'm going to bring you right back and point to this stob. Right here's where it happened, see. I'm saved from this on."

Hvis du ennå ikke har mottatt Den Hellige Ånd, lytt, min kjære bror — så mange ganger som folk snakker imot Den, og sier at det ikke gjelder i dag — Den Hellige Ånd er for i dag. Og ikke forlat denne stevneplassen før du har mottatt Den. Bli værende hos Gud. Ikke bestem på forhånd hvordan du ønsker å motta Den, se. Du har kanskje i tankene at du må se noe eller oppleve en viss følelse. Når du går inn for å be, si bare: "Herre, jeg kommer for å motta Den Hellige Ånd," og Han vil ta hånd om resten. Vær oppriktig og fjern alle tanker om at du ikke vil motta Den. Husk, i kveld er kvelden du skal motta Den. Så enkelt er det.
Det var en gammel mann i eldre dager som ikke klarte å holde seg frelst. Han ble frelst, men etter en stund gjorde han noe galt. Djevelen sa: "Se, du ble aldri frelst." Det holdt på slik lenge. En dag gikk han ut på marken og ba gjennom igjen. Han sa: "Nå, Herre, jeg vet at Du frelste meg. Så," sa han, "Satan, jeg skal gjøre noe mot deg." Han tok en øks og hugget en stor stolpe, slo den ned i bakken, og sa: "Satan, hver gang du kommer til meg og sier at jeg ikke er frelst, skal jeg dra deg hit og peke på denne stolpen. Her skjedde det. Jeg er frelst fra nå av."

Now you just drive down the stob tonight. Say, "Satan, from right here is where I'm going to stay at this stob until God gives me the Holy Ghost. You ain't going to take it away from me anymore, or take my thoughts away from me, and make me think I'm too tired, or I ought to do something else." As long as you got those thoughts, you'll never receive it. You've got to go in there saying, "This is the time I'm going to receive it. This is my hour." And then you'll get it. You be real business with God, and God will be real business with you. That's right. "Draw nigh unto me and I'll draw nigh unto you," saith the Lord.

Nå i kveld kan du bestemme deg: "Satan, her er punktet jeg kommer til å bli stående ved til Gud gir meg Den Hellige Ånd. Du skal ikke lenger ta det fra meg, eller forstyrre tankene mine og få meg til å tro at jeg er for sliten, eller at jeg burde gjøre noe annet." Så lenge du har slike tanker, vil du aldri motta den. Du må gå inn der og si: "Dette er øyeblikket jeg skal motta Den. Dette er min time." Da vil du få Den. Hvis du er alvorlig med Gud, vil Gud være alvorlig med deg. Det er riktig. "Kom nær til Meg, så skal Jeg komme nær til dere," sier Herren.

Well, tomorrow night, the Lord willing, I'll have Billy Paul, my son, out here to give out prayer cards for you people that wants to be prayed for. And how many is here from out of state that wants to be prayed for, or out of town, that's on the grounds? Let's see your hands. Oh, there's enough for plenty of prayer cards. So, he'll give them out early so it won't interfere with the rest of the meeting. What time do they usually start gathering in, Brother Sullivan? [Brother Sullivan answers, "Well, from five o'clock on, Brother Branham."] All right, from five o'clock on till about six-thirty then, you get here, and we'll give out the prayer cards tomorrow night, and call up the line and pray for them as they pass the platform.

I morgen kveld, hvis Herren vil, vil jeg ha min sønn, Billy Paul, her for å dele ut bønnekort til dere som ønsker forbønn. Hvor mange her er fra en annen stat eller by og som ønsker forbønn? La meg se hendene deres. Å, det er nok til mange bønnekort. Han vil dele dem ut tidlig slik at det ikke forstyrrer resten av møtet. Når begynner folk vanligvis å samles, Bror Sullivan? [Bror Sullivan svarer: "Vel, fra klokken fem og utover, Bror Branham."] Greit, fra klokken fem til cirka seks-tredve, kom hit, og vi vil dele ut bønnekort i morgen kveld. Vi vil da kalle opp køen og be for dem når de passerer plattformen.

Now, this text tonight is a very odd text, and yet it's a very good text for … and a very familiar text; but it's found in Isaiah, the first chapter and the eighteenth verse, and I believe let's read a few verses before that and just make a … see if we can't get a context from it. Let's begin at the fifteenth verse, or the sixteenth maybe be better.
Wash you, make you clean; put away the evil of your doings from before mine eyes; cease to do evil;
Learn to do well; seek judgment, relieve the oppressed, judge the fatherless, plead for the widow.
Come now … let us reason together, saith the Lord: though your sins be as scarlet, yet they shall be … white as snow; though they be red like crimson, they shall be as wool.
And now if I would call it a text for this, to draw a context from it, I would call … what I want to speak on tonight is having conferences. Let us bow our heads now for a conference with God before we go farther.

Teksten i kveld er noe uvanlig, men den er også svært god og kjent. Den finnes i Jesaja, første kapittel, attende vers. La oss lese noen vers før det verset for å få en kontekst. Vi begynner ved det femtende verset, eller kanskje det sekstende er bedre:
Vask dere, gjør dere rene; ta bort deres onde gjerninger fra Mitt åsyn; slutt å gjøre ondt.
Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, hjelp den undertrykte, døm den farløse, tal saken for enken.
Kom nå, la oss resonnere sammen, sier Herren: Selv om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; er de røde som purpur, skal de bli som ull.
Om jeg skulle kalle det en tekst å trekke en kontekst fra, ville jeg si at temaet jeg vil snakke om i kveld, er å holde konferanser. La oss bøye hodene våre for en konferanse med Gud før vi går videre.

Our most gracious and loving Father, the God of all life, that sent to us Thy loving Son, the Lord Jesus, that He might be the propitiation for our sins, took upon Himself the form of sinful flesh and was made sin for us, that we unworthy people might be drawn nigh unto God through the shedding of His blood once for all. And we have gathered here in this conference, Lord, in these nights, not just to be seen of others, or to so much as to associate with each other. Lord, we pray that if that has been the attitude of the people up to this time, and myself, that You will forgive us for our sin.
We have come, Lord, in the age of the dying. We've come in the time that when we feel we don't have much time left. And we have gathered here for one purpose and that's to get close to You. We want our sins under the blood. We want close fellowship. We want to talk it over with You, Lord, before You come, for on that day it'll be too late then.

Himmelske og kjærlige Far, Livets Gud, Du som sendte Din kjære Sønn, Herren Jesus, for å være soning for våre synder, tok på Deg formen av syndig kjød og ble gjort til synd for oss, slik at vi uverdige mennesker kan nærme oss Gud gjennom utgytelsen av Hans blod én gang for alle. Vi har samlet oss her til denne konferansen, Herre, disse kveldene, ikke for å bli sett av andre eller bare for å omgås hverandre. Herre, vi ber at dersom dette har vært holdningen blant folket, inkludert meg selv, at Du vil tilgi oss våre synder.
Vi har kommet, Herre, i en tid av død. Vi føler vi ikke har mye tid igjen. Og vi har samlet oss her for ett formål, nemlig å komme nærmere Deg. Vi ønsker våre synder under blodet. Vi ønsker nært fellesskap. Vi vil drøfte alt med Deg, Herre, før Du kommer, for den dagen vil det være for sent.

And we pray tonight, Father God, that You'll put such a hunger in the hearts of the people until all up and down these riverbanks will be prayer meetings going on, men seeking God in a desperate condition, knowing that they must find rest to their souls and receive the Holy Spirit or ere they'll plunge someday into eternity without knowing You. O God, be merciful to us!
And as we see our churches and our own Full Gospel groups begin to cool down, and seems like there's no great crying for lost souls, there's no more of that sincere all-night prayer and meditation in the Word, it seems like that we have just drifted, Lord. Forgive us, O God, and let us renew ourselves tonight afresh in the Holy Spirit. We can think of the days gone by in the age of the Methodists when they prayed all night long, and wept with bitter tears for the lost, and they had no peace. And tonight seems like that we can dress nice, and sit down and listen, and go home unconcerned. O Lord, stir our hearts tonight. Put a zeal in us for lost souls. May ministers and the laity, every person becoming a part of the kingdom, and with a burning desire that we'd canvass cities and everywhere, and pull the lost out of the gutters and get them as firebrands for the Lord. Grant it, Father.

Vi ber i kveld, Far Gud, at Du vil skape en slik hunger i hjertene til folk at det langs disse elvebreddene vil være bønnesamlinger overalt, menn som søker Gud i desperasjon, vitende at de må finne hvile for deres sjeler og motta Den Hellige Ånd før de en dag stuper inn i evigheten uten å kjenne Deg. O Gud, vær barmhjertig mot oss!
Og mens vi ser våre menigheter og våre egne Full Gospel-grupper begynne å kjølne, og det virker som om det ikke lenger er et stort rop for tapte sjeler, ikke mer oppriktig bønn hele natten og meditasjon i Ordet, synes det som vi bare har driftet, Herre. Tilgi oss, O Gud, og la oss fornye oss i kveld med Den Hellige Ånd. Vi kan tenke på de forgangne dager i metodistenes tid da de ba hele natten og gråt bitre tårer for de fortapte, uten fred. Og i kveld synes det som om vi kan kle oss pent, sitte ned og lytte, og gå hjem uten å bry oss. O Herre, rør ved våre hjerter i kveld. Sett en iver i oss for tapte sjeler. Måtte predikanter og lekmenn, hver person bli en del av riket, og med et brennende ønske om å gjennomgå byer og overalt, og trekke de tapte ut av rennesteinene og få dem som ildsjel for Herren. Gi oss det, Far.

We read over in the Book that it is said that the angel went forth and put a mark upon those who sighed and cried for the abominations that was did in the city, realizing by the Scriptures that was the first coming of the Holy Spirit through the city of Jerusalem. And then on His second return in this age to call a people out of the Gentiles for His name, how much more should we be concerned, and sighing and crying for the abominations that's did. We see churches practicing rock'n'roll, and playing bingo, and having all kinds of swimming contests, and so forth, in the church, when prayer meetings and all-night tarrying meetings is forgotten.

Vi leser i Boken at det står at engelen gikk ut og satte et merke på de som sukket og gråt over vederstyggelighetene som ble begått i byen, og med Skriftene forstår vi at dette var den første ankomsten av Den Hellige Ånd gjennom byen Jerusalem. Og nå, ved Hans andre komme i denne tidsalder for å kalle et folk ut fra hedningene for Hans navn, burde vi være enda mer bekymret og sukke og gråte for de vederstyggeligheter som begås. Vi ser menigheter praktisere rock'n'roll, spille bingo, og arrangere alle slags svømmekonkurranser, og så videre, i menighetens lokaler, mens bønnemøter og nattlige bønnemøter er glemt.

God, send us back to the real thing. Let the Holy Ghost come among this people tonight, Lord, and start a Pentecost right here. Grant it, Lord, in every heart. Truly they want to. It's in their hearts to do it, but the cares of the world and the swiftness of passing of time has just wooed them out. Lord, start from this pulpit, from me, and go to the audience and move like never before, and give us a zeal for lost souls. Grant it, Lord. These comments that shall be drawn from the Word, if it be Thy will, we pray that it will be seed in the heart of the people to answer this prayer for Your servant. Grant it, Lord.
We believe, and I believe with all my heart, if such a meeting would break out on this ground that it would be a constant healing service all the time. Satan and his power could not stay in such a holy group as that. Grant it, Lord. I commit it all to You and waiting for You to speak the words now, and let Your Holy Spirit interpret it to the people's heart, for we ask it in the name of Thy Son, the Lord Jesus. Amen.

Gud, send oss tilbake til det ekte. La Den Hellige Ånd komme blant disse menneskene i kveld, Herre, og start en pinsefeiring her. Gi oss det, Herre, i hvert hjerte. De ønsker det virkelig. Det er i deres hjerter å gjøre det, men verdens bekymringer og tidens hastighet har bare dratt dem bort. Herre, begynn fra denne prekestolen, fra meg, og gå ut til forsamlingen. Beveg Deg som aldri før, og gi oss en iver for tapte sjeler. Gi oss det, Herre.
Disse kommentarene som skal trekkes fra Ordet, hvis det er Din vilje, ber vi om at de må bli såkorn i hjertene til folkene som svar på denne bønnen for Din tjener. Gi oss det, Herre. Vi tror, og jeg tror av hele mitt hjerte, at hvis et slikt møte skulle bryte ut på denne grunn, ville det være en konstant helbredelse hele tiden. Satan og hans makt kunne ikke bli i en slik hellig gruppe. Gi oss det, Herre. Jeg overgir alt til Deg og venter på at Du skal tale ordene nå, og la Din Hellige Ånd tolke det til folks hjerter, for vi ber om det i Din Sønns, Herren Jesu, navn. Amen.

In this text tonight of conferences, we lately have heard so much about conferences. Wherever you pick up a paper you almost see where some diplomat or some official had a conference at certain places, and certain things taken place. And we wonder, what is conferences for? Why do we hold conferences? What are they to do? They are to get together and reason out different things. Where we come into a conference, we are to reason things together. And I think this is one of the most beautiful scriptures, when God said, "Come, and let's you and I have a conference. Let's us get together and kind of reason things out. Though your sins be as scarlet they shall be as white as snow, though they be red like crimson they shall be white like wool, if you'll only come and let's reason it out together."
And we find, tonight, as everyone knows, that we are really losing ground. We are losing ground as a people. The world is creeping in among us some way. You can see it, feel it, and can tell it. The world is moving in among us. So I think this would be a wonderful time for us to have a conference, and come talk it over with God and find out what's the matter.

I denne teksten i kveld, om konferanser, har vi nylig hørt mye om slike sammenkomster. Uansett hvor du leser en avis, ser du nesten alltid at en diplomat eller en offisiell person har deltatt på en konferanse på et bestemt sted, og at visse ting har skjedd. Og vi lurer på, hva er egentlig konferanser til for? Hvorfor holder vi dem? Hva skal de oppnå? De er ment for å komme sammen og diskutere ulike saker. Når vi deltar på en konferanse, skal vi resonnere sammen. Jeg synes dette er en av de vakreste skriftstedene når Gud sier: «Kom, la oss ha en konferanse. La oss samle oss og resonnere sammen. Selv om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som snø. Selv om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull, bare du kommer og resonnerer sammen med Meg.»
Og vi ser, i kveld, som alle vet, at vi virkelig mister fotfeste. Vi mister mark som et folk. Verden sniker seg på en eller annen måte inn blant oss. Du kan se det, føle det og merke det. Verden beveger seg inn blant oss. Så jeg tror dette vil være en god tid for oss å ha en konferanse, komme sammen med Gud og finne ut hva som er galt.

I was reading the autobiography of Charles G. Finney, of how him being an attorney, and there's many of our laws that's based upon the Bible, which caused him to study the Bible. And in there he was reading of where that God made these promises, and he seen the church, so many of them, praying for revival and defeated in their prayer. It's because they lacked faith. When you ask God anything, call Him down and talk to Him, and don't leave until you get the answer; then you know how to work from then on. And how that he---simple childlike way he went about it---and made that conference with God and talked it over. And was one of the greatest warriors of the age that's been since St. Paul, because that he talked it over with God, and got his grounds and got where he was standing and how he stood with God; and then went on. That's what we need to do. That's what could be done right here on this grounds. And it would accomplish more than five hundred gatherings outside of it.

Jeg leste selvbiografien til Charles G. Finney. Som advokat la han merke til at mange av våre lover er basert på Bibelen, noe som førte til at han begynte å studere den. Han leste om Guds løfter og så hvordan menighetene ba for vekkelse, men ofte ble skuffet. Dette skyldtes mangel på tro. Når man spør Gud om noe, bør man rope til Ham og ikke gi opp før man får svar. Da vet man hvordan man skal gå videre.
Finney nærmet seg Gud på en enkel, barnslig måte, og hadde en konferanse med Ham. Dette gjorde ham til en av de største krigerne siden St. Paulus, fordi han diskuterte med Gud, forsto sin posisjon, og gikk videre med sikkerhet. Dette er hva vi også må gjøre. Dette kunne oppnås her og ville være mer effektivt enn fem hundre andre sammenkomster uten dette fokuset.

So you say, "Let's let the preacher do it." This is an individual affair. It's with every one of us. The preacher might do it himself. He might pray and get his soul blessed, and stay all afternoon under the anointing of the Holy Spirit, to walk into the presence of his congregation, anointed, feeling the power of God. But unless that congregation has stayed in the same way, see, it makes a difference. He's got to get the congregation under condition. But then if the congregation is ready to meet the Holy Spirit, then I'll tell you, sinners will weep their way to Calvary---if we can just take it as an individual. You're just as responsible as any of these ministers. God's going to hold you, as an individual, responsible.

Når du sier: "La forkynneren gjøre det," er det en individuell sak. Det gjelder hver enkelt av oss. Forkynneren kan gjøre det selv. Han kan be og få velsignet sin sjel, og bli værende hele ettermiddagen under Den Hellige Ånds salvelse, for så å tre inn i menighetens nærvær, salvet og fylt med Guds kraft. Men dersom menigheten ikke har holdt seg i samme sinnstilstand, ser du, da utgjør det en forskjell. Han må bringe menigheten inn i riktig tilstand. Hvis menigheten derimot er klar til å møte Den Hellige Ånd, kan jeg forsikre deg om at syndere vil gråte seg vei til Golgata—hvis vi kan ta det som en individuell sak. Du er like ansvarlig som noen av disse forkynnerne. Gud kommer til å holde deg, som individ, ansvarlig.

And He said, "If there is any sin, if there is any doubt, if there is anything wrong, come, let us talk it over. Let's reason it out together, find out what's the matter. And though your sins be as scarlet…" Now, sin is unbelief. We know that. Though you have doubted, though you've wondered when you would receive the Holy Spirit, or would be healed, or so forth, though your doubts be as red as crimson, they shall be white as snow, see. God made the promise, God will keep His promise. And He's give each one of us an invitation to come. Let us come. The closing of the Bible said, "Whosoever will, let him come. Let him that heareth say, 'Come.' Let him that's athirst come. Whosoever will, let him come." It's an invitation.
And what if you could have such an intelligence that the president of our United States would ask you to go hold a conference with Khrushchev? What a compliment it would be that the president would invite you to come speak with him, thinking that you could be able to hold a conference with Khrushchev. But remember, not the president but the God of heaven has give you an invitation to come for a conference with Him, for your good.

Han sa, "Hvis det finnes noen synd, hvis det finnes noen tvil, hvis det finnes noe galt, kom, la oss snakke om det. La oss resonnere sammen og finne ut hva som er problemet. Og selv om dine synder er som skarlagen…" Nå, synd er vantro. Vi vet det. Selv om du har tvilt, selv om du har undret når du ville motta Den Hellige Ånd, eller bli helbredet, selv om dine tvil er så røde som karmosin, skal de bli hvite som snø, ser du. Gud ga løftet, Gud vil holde Sitt løfte. Og Han har gitt hver eneste en av oss en invitasjon til å komme. La oss komme. I slutten av Bibelen står det, "Den som vil, han komme. La ham som hører si, 'Kom.' La ham som er tørst, komme. Den som vil, la ham komme." Det er en invitasjon.
Og hva hvis du kunne ha slik intelligens at presidenten i USA ville be deg holde en konferanse med Khrusjtsjov? For en ære det ville være at presidenten inviterte deg til å komme og snakke med ham, i troen på at du kunne holde en konferanse med Khrusjtsjov. Men husk, ikke presidenten, men himmelens Gud har gitt deg en invitasjon til å komme til en konferanse med Ham, for ditt eget beste.

Now, conferences is a get-together, and usually conferences is held in a time, in a state, of emergency. Now, we had here some time ago what we know as the Big Four Conference, that was held in the Second World War when there come a crucial moment when the free world was just about at their wits' end. They gathered the best intelligence they thought they had, and they gathered them together because they had to put all they had together to bring out the answer of what to do.
I think today that it's time for the Pentecostal people to come together, to get away from our differences and come together on one common ground, for our churches is getting too loose. I think we need an all-night and all-day conference with God. "What shall we do?" for there is a crucial moment.
And when our president of the United States, and Mr. Churchill, and different diplomats from all the free world gathered together, they had a conference. And they talked it over, and they decided on certain things, and made decisions of how to go about to win that war so that the world could stay free.

Konferanser er sammenkomster, og de holdes som regel i tider med krise. For en tid tilbake hadde vi det som er kjent som The Big Four Conference, som fant sted under andre verdenskrig. Da sto den frie verden ved et kritisk punkt. Man samlet den beste intelligensen man hadde for å finne løsninger på hva som skulle gjøres.
Jeg mener at det nå er på tide at pinsefolket samles, legger bort forskjellene, og står sammen på felles grunn. Våre menigheter har blitt for slappe. Vi trenger en heldags- og helnattkonferanse med Gud. "Hva skal vi gjøre?" for vi står overfor et avgjørende øyeblikk.
Da presidenten av USA, Mr. Churchill, og ulike diplomater fra hele den frie verden samlet seg, holdt de en konferanse. De drøftet situasjonen, tok beslutninger om visse tiltak, og la strategier for hvordan de skulle vinne krigen for å sikre at verden forble fri.

I remember a minister in Louisville, Kentucky, a friend of mine, during the time of that conference… People wait to find out what the returns are going to be, what kind of a decision was going to be made. And this minister had his radio on and he was hearing the returns from the conference. And that's when Mussolini, or Hitler and them, was making such great progress.
And while he was listening with all that was in him to hear, to see, what would be the outcome, what they had decided to do, some fellow knocked on the door. And he went to the door, and there stood a man with a bunch of papers under his arm, some kid---long hair down his neck, and some kind of overalls pulled down on his hips like a modern beatnik. And he said, "Say, Preacher, you're the pastor of this church here. You have a great influence in this city." Said, "I'm a writer of poetry." Said, "I want you to come down and give me a recommendation so I can get my poetry out."
And this minister said, "Son, step in just a moment. I'm trying to hear the returns of this conference to see about our nation, see what they've decided to do." And he said, "Won't you come in and sit down till this is over?"
"Oh," he said, "this is more important than listening to that." Oh, to a person … if we are real Americans, there is nothing more important than hearing a conference like that to see where we stand.
That's the way people act tonight about church. They get out here and run around and carry on with the world, and they haven't got time to go to church to hear … or sit in a conference to hear the gospel preached. Oh, we ought to be interested, and every meeting and every conference where God's people meets together, we should be interested in it,

Jeg husker en pastor i Louisville, Kentucky, en venn av meg, under en konferanse… Folk ventet på å finne ut hva resultatene ville bli, hvilken beslutning som skulle tas. Pastoren lyttet intenst til radioen for å høre resultatene fra konferansen. Dette var da Mussolini eller Hitler gjorde store fremskritt.
Mens han lyttet spent for å høre utfallet, banket noen på døren. Han gikk til døren, og der sto en mann med en bunke papirer under armen, en ung gutt med langt hår og en slags slitte snekkerbukser som hang lavt på hoftene. Han sa: "Si, Forkynner, du er pastor i denne menigheten her. Du har stor innflytelse i denne byen." Han fortsatte: "Jeg er poet og ønsker at du skal komme ned og gi meg en anbefaling slik at jeg kan få utgitt poesien min."
Pastoren svarte: "Sønn, trå inn et øyeblikk. Jeg prøver å høre resultatene fra denne konferansen for å se hva de har besluttet om nasjonen vår." Han fortsatte: "Vil du ikke komme inn og sette deg til dette er over?"
Men gutten svarte: "Åh, dette er viktigere enn å lytte til det." For en ekte amerikaner er det ikke noe viktigere enn å høre en slik konferanse for å forstå hvor vi står.
Slik er det mange oppfører seg når det gjelder menighetsliv. De løper rundt og er opptatt med verden og har ikke tid til å gå i menigheten for å høre evangeliet forkynnes. Vi burde være interesserte i hvert møte og hver konferanse hvor Guds folk samles.

find out. It's a crucial moment.
Then they had the Big Four Conference, then God gave them the leading. Then we had the Geneva Conference. And there was another one called the Paris Conference. And our own beloved president, Dwight Eisenhower, has recently been around all the free world having conferences, and so forth.
But you know God has conferences too. And when there is a crucial time happens, some great urgency, and the church is in a state of emergency, God calls a conference. And let's us go back now for a few minutes, and put all of our heart right into the Word now and listen for a few minutes. Let's look in on some of God's conferences. We see the world conferences, and we hear the results from that; now let's go back to some of God's conferences.

La oss finne ut av det. Det er et avgjørende øyeblikk.
Så hadde de den store firemaktskonferansen, der Gud ledet dem. Deretter fulgte Genève-konferansen og Paris-konferansen. Vår egen kjære president, Dwight Eisenhower, har nylig reist rundt i den frie verden og holdt konferanser.
Men du vet, Gud holder også konferanser. Når viktige øyeblikk oppstår, når det er stor nød og menigheten er i en krisetilstand, kaller Gud til konferanse. La oss nå ta noen minutter og fokusere fullt ut på Ordet, og lytte oppmerksomt. La oss se nærmere på noen av Guds konferanser. Vi ser på verdenskonferanser og deres resultater; la oss nå gå tilbake til noen av Guds konferanser.

I want to start tonight from the Eden Conference. There was when God made man in His image, and took from his side a rib and made a woman, made a helpmate to him, and placed them in the garden of Eden to be His beloved children. When His children got lost, that shocking news struck heaven, "Your children is lost," God brushed aside everything there was in heaven. He wouldn't send an angel to hunt them up, he wouldn't send a legion of angels; God come Himself to hunt His own lost child because there was a state of emergency. What a beautiful picture for somebody that don't believe in the deity of Jesus Christ, how that God was manifested in the flesh in Jesus Christ to come to the earth. Not trust it in the hands of an angel, or some church authority, but He came Himself, made flesh, and dwelt among us, hunt out His lost child.

I vil starte i kveld fra Edens konferanse. Det var da Gud skapte mennesket i sitt bilde, og tok en ribbein fra hans side og skapte en kvinne, en hjelp til ham, og plasserte dem i Edens hage som sine elskede barn. Da Hans barn gikk seg vill, slo den sjokkerende nyheten himmelen: "Dine barn er tapt." Gud la alt annet til side i himmelen. Han ville ikke sende en engel for å lete etter dem; Han ville ikke sende en legion av engler. Gud kom Selv for å lete etter Sitt eget tapte barn fordi det var en nødsituasjon. For en vakker illustrasjon for dem som ikke tror på Jesu Kristi guddommelighet, hvordan Gud ble åpenbart i kjødet i Jesus Kristus for å komme til jorden. Han stolte ikke på en engel eller noen menighetsautoritet med dette; Han kom Selv, ble menneske, og bodde blant oss for å finne Sitt tapte barn.

And there, when no doubt that Michael might have stepped up, and Gabriel… And when the message came into heaven, "Your children is lost. They have sinned and gone away," God didn't take Gabriel and say, "Go down and hunt My children." He came Himself! It was a man-sized job, a God-sized job.
That's the reason I believe that in this day, when we're living … when they try to make Jesus just a prophet… He was more than a prophet; He was God manifested in the flesh, the divine Son of the living God. He was more than just a seer or a good man; He was God manifested in the flesh. God came down to redeem man Himself just like He did in the garden of Eden. Oh, blessed be the name of the Lord! That's love---God so loved the world. Made Himself a body to dwell in and tabernacled here with us to save us.

Da det ikke var noen tvil om at Michael kunne ha trådt frem, og Gabriel… Og når meldingen kom til himmelen, "Dine barn er fortapt. De har syndet og gått bort," tok ikke Gud Gabriel og sa, "Gå ned og hent Mine barn." Han kom Selv! Det var en oppgave for Gud Selv.
Det er grunnen til at jeg tror at i denne tiden, når vi lever … når de prøver å gjøre Jesus til bare en profet … Han var mer enn en profet; Han var Gud åpenbart i kjøtt, den guddommelige Sønnen av den levende Gud. Han var mer enn bare en seer eller en god mann; Han var Gud åpenbart i kjøtt. Gud kom ned for å forløse mennesket Selv, akkurat som i Edens hage. Å, velsignet være Herrens navn! Det er kjærlighet—Gud elsket verden så høyt. Han skapte Seg et legeme for å bo i og tabernaklet her med oss for å frelse oss.

No wonder people has gone insane trying to explain the love of God. That last verse, I believe it is, of that famous precious song of:
Oh, love of God, how rich and pure! and…
If we with ink the ocean fill,
And were the skies of parchment made;
Every stalk on earth a quill,
And every man a scribe by trade;
To write the love of God above
Would drain the ocean dry;
Nor could the scroll contain the whole,
Though stretched from sky to sky.
That last verse was found penned on the wall of an insane institution. No mind could ever fathom the love that God has for His people. When His son was lost, He wanted to hunt him Himself. A mother will dive through a fire to get her baby when it's in danger. A dad would jump from a fifty-story building to try to grab his baby, anything, give his life. That's what God thinks about His people, His church, His children, when they're lost.
"Let us reason together," saith the Lord.

Det er ikke rart at folk har blitt gale av å forsøke å forklare Guds kjærlighet. Det siste verset, tror jeg, i den kjente, vakre sangen:
Oh, love of God, how rich and pure! og …
If we with ink the ocean fill,
And were the skies of parchment made;
Every stalk on earth a quill,
And every man a scribe by trade;
To write the love of God above
Would drain the ocean dry;
Nor could the scroll contain the whole,
Though stretched from sky to sky.
Det siste verset ble funnet skrevet på veggen i en institusjon for sinnslidende. Ingen tanke kan noen gang fatte Guds kjærlighet for Hans folk. Da Hans sønn var fortapt, ønsket Han å lete etter ham Selv. En mor vil dykke gjennom ild for å redde sitt barn når det er i fare. En far ville hoppe fra en femti-etasjers bygning for å nå sitt barn, hva som helst, gi sitt liv. Slik tenker Gud om Sitt folk, Sin menighet, Sine barn, når de er fortapt.
"Kom, la oss resonnere sammen," sier Herren.

When God knew that that shocking state of emergency… I suppose the first ever came to heaven was when He heard that His children was lost. And He came, frantically, up and down through the garden He went, looking under every bush, "Adam, O my son Adam, where art thou?" There stood Adam and Eve, with their fig leaves sewed together, behind a bush; Father going back and forth, screaming, "Where are you? Where are you?"
That same God goes up and down the aisles night after night, screaming the same thing, "Where art thou? Where art thou?" And He finds Adam and Eve the same way, with some sort of a creed that they have, or denomination they are depending on to save them, hiding yet behind some man-made theology. When God made a preparation for you, when He gave His Son to die in your stead, you must … got to be borned again. Creeds won't work.
That conference is held at some society, but God's conference is held in Eden to take care of your sins. And there was one held at Calvary (that we'll get to later) to take care of your sins. And the sin problem, your sickness, and all that will ever happen to you, it's already been studied out. Preparations have been made. Just the only thing we have to do is come to God and reason it out, and say, "Lord, I didn't mean to do it." Provision's already made for it.

Da Gud for første gang ble konfrontert med en sjokkerende krisesituasjon… Jeg antar at den første nødstilstanden i himmelen oppsto da Han hørte at Hans barn var gått tapt. Han gikk febrilsk opp og ned gjennom hagen, ved hver busk, ropte Han "Adam, Å min sønn Adam, hvor er du?" Der sto Adam og Eva, med sine fikenblader sydd sammen, bak en busk; Faderen gikk frem og tilbake, skrek, "Hvor er du? Hvor er du?"
Den samme Gud går opp og ned midtgangen natt etter natt, roper det samme, "Hvor er du? Hvor er du?" Og Han finner Adam og Eva på samme måte, med en slags troserklæring eller konfesjon de stoler på for å frelse dem, som fortsatt gjemmer seg bak menneskeskapte teologier. Når Gud har gjort en forberedelse for deg, da Han ga Sin Sønn til å dø i ditt sted, må du bli født på ny. Trosbekjennelser vil ikke fungere.
Den konferansen holdes i noen samfunn, men Guds konferanse ble holdt i Eden for å ta seg av dine synder. Og det var en som ble holdt på Golgata (som vi kommer til senere) for å ta seg av dine synder. Og syndeproblemet, din sykdom, og alt annet som måtte skje med deg, det er allerede blitt gjennomtenkt. Forberedelser er gjort. Det eneste vi trenger å gjøre er å komme til Gud og resonere, og si, "Herre, jeg mente det ikke slik." Forsørgelsen er allerede gitt.

Then we find then, when God found them standing behind a bush somewhere, shivering, and with their fig leaf aprons on, God, like… Always the world conferences, they always try to get to Geneva and Switzerland, some beautiful spot, so it's inspiring. Make certain places, then call the conference together. I guess God … when He found Adam and Eve hid behind a bush over there, they couldn't come out. They said, "We can't come out, Father. We are naked."
"Who told you you were naked?" And then they started, just as it always is (what they call in the army), passing the buck from one to the other. God looked around and He found a tree, a certain place, a place He thought would be beautiful. And He got some skins and threw them back in the bushes, and said, "Cover yourself with this and come out before Me." And they had a conference, they talked it over. Then God made a preparation for them. Oh, I'm so glad there was an Eden conference! Not let us go under fig leaves and something we can sew up together; but God killed something to cover their sins, and gave a promise that through the woman's seed would crush the serpent's head, foretelling what He would do.

Da fant Gud dem stående bak en busk et sted, skjelvende og med forklær av fikentre. Som alltid forsøker verdenskonferansene å finne vakre steder som Genève i Sveits for å skape inspirasjon. Slik var det kanskje da Gud fant Adam og Eva gjemt bak en busk. De kunne ikke komme frem og sa: "Vi kan ikke komme ut, Far. Vi er nakne."
"Hvem fortalte dere at dere var nakne?" Så begynte de, som det ofte skjer, å skylde på hverandre. Gud så seg omkring og fant et tre, et sted Han mente var vakkert. Han skaffet noen skinn og kastet dem bak buskene mens Han sa: "Dekk dere til med dette og kom frem for Meg." De holdt en konferanse, de snakket om det. Da gjorde Gud en forberedelse for dem. Åh, jeg er så glad det ble holdt en Eden-konferanse! Ikke la oss dekke oss til med fikentreblader og noe vi selv kan sy sammen; men Gud ofret noe for å dekke deres synder og ga et løfte om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode, som forutsigelse av hva Han ville gjøre.

I'm so glad of the Eden conference. He made a way, a preparation, a way to take away sin. He made a way that you could come back again, be brought back into fellowship, where you'd lost and standing out somewhere undone, without God.
God made a preparation at this conference. And He made just a preparation temporarily, until the real preparation would be given through the sacrificial life of Christ. He spoke that it would do that. But between that time the lamb had to die. Until that time … until the Lamb of God came that was to bruise the serpent's head, and his head to bruise the heel, until Calvary. That conference was successful. Oh, it'll beat Satan anywhere. God's Word will defeat Satan any place, any time, on any condition. "Though your sins be as scarlet…"
"You said, 'any conditions,' Brother Branham."
That's exactly what it said. "Though your sins be as scarlet, they shall be white like snow. Only thing I'm asking you to do is come to My prepared place, the altar." God made an altar. There's an altar. There's a place where you meet God. "Come talk it over with Me. I've got a place prepared and a remedy for you."

Jeg er så glad for Eden-konferansen. Han skapte en vei, en forberedelse, en måte å fjerne synd på. Han laget en vei slik at du kunne komme tilbake igjen, bli gjenopprettet i fellesskapet, hvor du hadde gått tapt og sto uten Gud.
Gud la til rette for en forberedelse ved denne konferansen. Han gjorde en midlertidig forberedelse, inntil den virkelige forberedelsen skulle komme gjennom Jesu offer. Han uttalte at det skulle skje slik. Men i mellomtiden måtte lammet dø. Inntil Guds Lam kom for å knuse slangens hode, og hans hode for å knuse hælen, inntil Golgata. Denne konferansen var vellykket. Åh, den vil beseire Satan hvor som helst. Guds Ord vil beseire Satan hvor og når som helst, under alle forhold. "Selv om deres synder er som purpur..."
"Du sa, 'under alle forhold,' Bror Branham."
Det er akkurat det som ble sagt. "Selv om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø. Det eneste Jeg ber deg gjøre er å komme til Mitt forberedte sted, alteret." Gud har skapt et alter. Det finnes et alter. Det er et sted hvor du møter Gud. "Kom og snakk med Meg. Jeg har et sted forberedt og en løsning for deg."

It started in Eden, the first conference. He made a preparation. The first emergency was called, and God gave the answer and give the preparation. But people don't want to take that preparation somehow.
But there was the first conference God held with man in the state of emergency. God made the decision. It isn't to us to make a decision, what we should do; God makes the decision what to do. It was God that said, "You must be born again." It wasn't the association of some denomination; it was God that said that! And it was God that said, "Except you be born of water and spirit, you cannot see the kingdom of heaven." You've got to be born. That's God's remedy! That's what He decided when He brought the human race in His presence.
There you are. If that ain't straight, I don't know it. That was His decision. The blood was the way! Not fig leaves, not any other kind of a covering, but God's decision at God's conference for God's children that was lost, the preparation was blood. Has been, always has been, and always will be!

Det begynte i Eden, ved den første konferansen. Han gjorde en forberedelse. Den første nødsituasjonen ble innkalt, og Gud ga svaret og forberedelsen. Men på en eller annen måte ønsker ikke folk å ta imot den forberedelsen.
Dette var den første konferansen Gud holdt med mennesket i en nødsituasjon. Gud tok avgjørelsen. Det er ikke opp til oss å avgjøre hva vi skal gjøre; Gud bestemmer hva som skal gjøres. Det var Gud som sa: "Dere må bli født på ny." Det var ikke en beslutning tatt av noen konfesjon; det var Gud som sa det! Og det var Gud som sa: "Om ikke noen blir født av vann og ånd, kan han ikke se Guds rike." Du må bli født på ny. Det er Guds løsning! Det bestemte Han da Han førte menneskeheten inn i Sin nærhet.
Der har du det. Om ikke det er klart, vet jeg ikke hva som er. Det var Hans beslutning. Blodet var veien! Ikke fikenblad, ikke noen annen form for dekke, men Guds beslutning ved Guds konferanse for Guds bortkomne barn, forberedelsen var blod. Har vært, vil alltid være!

You can stand pat on it, like Job of old on the burnt offering. They might accuse you of being this, that, or the other---holy roller, or whatever they want to say---but as long as you're standing on that blood offering, upon laying your hands upon the head of Jesus Christ and confessing your sins, and welcoming the Holy Spirit to you, and it bearing record that He has received you…
That's what God's decision was. That was the preparation that was made at that first conference. I'm so glad they had that conference. It settled sin forever when He had that conference. In the fullness of time, He sent His Son made in the image of sinful flesh, that taken the sins and delivered them that was under the blood of the goats and sheep, waiting for that time, and taken them into the presence of God. Oh, what a glorious thing to know that that conference was held! I'm glad. I know every Christian in here is glad that conference taken place. That was one conference.

Du kan stå fast som Job fra gamle tider på det brennofferet. De kan beskylde deg for å være ditt, datt eller noe annet—hva de enn vil si—men så lenge du står på det blodofferet, legger hendene på hodet til Jesus Kristus, bekjenner dine synder og ønsker Den Hellige Ånd velkommen, og Han vitner om at Han har mottatt deg...
Det var Guds beslutning. Det var forberedelsen som ble gjort ved den første konferansen. Jeg er så glad for at de hadde den konferansen. Den løste syndens problem for alltid. I tidens fylde sendte Han Sin Sønn, skapt i syndig kjøds bilde, som tok på Seg syndene og fridde dem som var under blodet av geiter og sauer, ventende på den tiden, og førte dem inn i Guds nærvær. Å, for en herlig ting å vite at den konferansen ble holdt! Jeg er glad. Jeg vet at hver kristen her inne er glad for at den konferansen fant sted. Det var én konferanse.

Then let's speak of another conference in the state of emergency. I'm going to call this conference the burning bush conference. God had made a promise to His people, and the time of the fulfillment was at hand. And He had chose a man, a prophet, to bring His people out of Egypt. But this prophet had run away, had tried to do it within himself. See, just exactly like it was in Eden, trying to make a fig leaf apron again. Moses was a smart man. He could teach the wisdom of his … teach the Egyptians wisdom. He was smart. He was schooled in all their learning. He was a military man, and a great man. And he tried that on his intellectuals, on how to deliver the people out from under the Egyptian bondage by his intellectuals. It did not work, and it won't work today!
God's got a provided way. God's got a way for deliverance of sin, and it doesn't come through intellectual powers. It comes through the blood and the covering of the Lord Jesus.

La oss snakke om en annen konferanse i en tid av nød. Jeg vil kalle denne konferansen for den brennende buskens konferanse. Gud hadde gitt sitt folk et løfte, og tiden for oppfyllelsen var nær. Han hadde utvalgt en mann, en profet, for å føre sitt folk ut av Egypt. Men denne profeten hadde flyktet og forsøkt å gjøre det på egen hånd. Se, akkurat som i Eden, forsøkte han å lage et fikenbladforkle igjen. Moses var en klok mann. Han kunne lære egypterne visdom. Han var smart og utdannet i all deres lærdom. Han var en militær leder og en stor mann. Men han prøvde å frigi folket fra egyptisk slaveri ved hjelp av sin intellekt. Det fungerte ikke da, og det vil ikke fungere i dag!
Gud har en bestemt vei. Gud har en måte for utfrielse fra synd, og det kommer ikke gjennom intellektuelle krefter. Det kommer gjennom blodet og dekningen av Herren Jesus.

Moses tried his fig leaves, and it failed. It failed then, it failed in Eden, it'll fail today, it'll fail any time! You've got to be born again. You've got to come God's way, that His conference where they decided what to do for sinners … and you've got to come to that preparation.
Moses tried like Adam did---covered hisself over and said, "I'm a great man." And he seen one of his brothers mistreated, and said, "Now, I'm a great man. I know how to do this." He slew the Egyptian, which was wrong. So you see, he tried the fig leaf way just as Adam did, and just as thousands right in this country is trying to do now. The fig leaf way won't work. God condemned it at the conference. Hallelujah! Excuse me. No, don't excuse me. Don't you do that. No, sir. I mean that. That's right. I'm not beside myself. I just feel good, because I know that there's only one way to get to heaven. That's through Jesus Christ. That's God's provided way that's been laid down. The Holy Ghost is the way. There's nothing will take its place. No theology, no church, no big buildings, no organizations, or nothing, will ever take the place of the blood of Jesus Christ, God's way---the Holy Spirit, being filled with the Holy Ghost.
The promise is to you, if you'll just receive it. God made a preparation for whosoever will. The conference was held, decisions was made.

Moses prøvde sine fikenblader, og det mislyktes. Det mislyktes da, det mislyktes i Eden, det vil mislykkes i dag, og det vil mislykkes når som helst! Du må bli født på ny. Du må komme på Guds måte, til Hans konferanse hvor de bestemte hva som skulle gjøres for syndere … og du må komme til den forberedelsen.
Moses forsøkte som Adam gjorde—dekket seg over og sa, "Jeg er en stor mann." Da han så en av sine brødre bli mishandlet, sa han, "Nå er jeg en stor mann. Jeg vet hvordan dette skal gjøres." Han drepte egypteren, noe som var galt. Så du ser, han prøvde fikenblad-metoden akkurat som Adam gjorde, og slik tusenvis i dette landet prøver å gjøre nå. Fikenblad-metoden vil ikke fungere. Gud fordømte den på konferansen. Halleluja! Unnskyld meg. Nei, ikke unnskyld meg. Ikke gjør det. Nei, herr. Jeg mener det. Det er riktig. Jeg er ikke fra meg selv. Jeg bare føler meg bra, fordi jeg vet at det er bare én vei til himmelen. Det er gjennom Jesus Kristus. Det er Guds tilveiebrakte vei som er fastlagt. Den Hellige Ånd er veien. Ingenting vil ta dens plass. Ingen teologi, ingen menighet, ingen store bygninger, ingen organisasjoner, ingenting vil noen gang ta plass for Jesu Kristi blod, Guds vei—Den Hellige Ånd, bli fylt med Den Hellige Ånd.
Løftet er til deg, hvis du bare vil motta det. Gud gjorde en forberedelse for hvem som helst som vil. Konferansen ble holdt, beslutninger ble tatt.

Men all down through the age has stumbled at that. So simple---just accept the blood. You can't cover yourself; take God's covering. You can't learn how to do it. There's no learning about it. God does it Himself. It's supernatural. It's through life. God does the covering. You can't do it, and as much as you try to do it… You can no more clean yourself from sin by joining churches and taking creeds than a leopard could lick his own spots off of him. No, sir. The more he licks them, the brighter they get. You've got to die to yourself, your own thoughts. Give up, and let the Holy Spirit cover you with His presence and His power! That's God's decision.
That's where the conference was set. That's what the decision was made. That's what … that's the rules of God. Let's not try to figure out something else. Let's just take what He said about it, take God's provided way. That's it. Take it, accept it, believe it!
God made the decision. He wouldn't let an angel make the decision. He wouldn't let Gabriel make it, He wouldn't let Michael make it. He come to make it Himself. Hallelujah! And when He was made flesh and dwelt among us and died for us, He made the way Himself. That's the reason He is the way, the truth, and the life. No man… He spoke it through the ages, it's always been God's way. God does it Himself. It's His own children, He won't trust it to an angel. Now, if He won't trust it to an angel, He won't trust it to a conference, or a group of men. Let them be bishops, popes, whatever they may be, how fine they are---that may be all right. But Jesus Christ is God's provided way! That's the way He said. He decided that at His conference. That's the way. That's what…

Gjennom tidene har mange snublet ved denne sannheten. Så enkelt---bare aksepter blodet. Du kan ikke dekke deg selv; ta Guds dekke. Du kan ikke lære hvordan; det finnes ingen lærdom om det. Gud gjør det Selv. Det er overnaturlig. Det skjer gjennom livet. Gud står for dekningen. Du kan ikke gjøre det, uansett hvor mye du prøver. Du kan ikke rense deg fra synd ved å bli med i menigheter eller holde fast ved trosbekjennelser, like lite som en leopard kan slikke bort sine egne flekker. Nei, sir. Jo mer han slikker, desto tydeligere blir de. Du må dø fra deg selv og dine egne tanker. Gi opp og la Den Hellige Ånd dekke deg med Sin nærvær og kraft! Det er Guds beslutning.
Det var der konferansen ble satt. Det var der beslutningen ble tatt. Det er Guds regler. La oss ikke prøve å finne på noe annet. La oss bare ta Ham på Ordet, ta Guds tilveiebragte løsning. Det er det. Ta det, aksepter det, tro det!
Gud tok beslutningen. Han ville ikke la en engel ta beslutningen. Han ville ikke la Gabriel ta den, og Han ville ikke la Mikael ta den. Han kom for å ta den Selv. Halleluja! Og da Han ble kjød og bodde blant oss og døde for oss, gjorde Han veien Selv. Derfor er Han veien, sannheten og livet. Ingen mann… Han har uttalt det gjennom tidene, det har alltid vært Guds vei. Gud gjør det Selv. Han stoler ikke på noen andre med Sine egne barn. Hvis Han ikke stoler på en engel, vil Han ikke stole på en konferanse eller en gruppe menn. La dem være biskoper, paver, hva de enn er, uansett hvor fine de måtte være---det er i orden. Men Jesus Kristus er Guds tilveiebragte vei! Det er slik Han sa det. Han bestemte det ved Sin konferanse. Det er veien. Det er essensen...

We must toe up to His line. What if in the U.N. when they were meeting, the Big Four, and one had went away and say, "I'll take it this way," and the other nation that way? They'd've been apart, they'd've lost the war. That's what we are---Pentecostal people. We've got to unite ourselves together, and come to God on His grounds, through the Holy Spirit.
God had decided this prophet was going to deliver His people, and the prophet done just exactly like His first son did, Adam. He took the fig leaf route, so it wasn't no good. God condemned it. And then God had to come hunt him up. He'd run back out there and married hisself a wife, had a child, Gershom. And married Zipporah, and lived out there (a priest of Midian, his daughter), and was a graceful old sheepherder, getting along fine, nothing wrong. And here come God, just like He did in Eden.
There was something come up before Him. It shocked heaven again, like it did in Eden … or, before the Eden conference. It shocked heaven. What was it? "I've heard the groans of my people. [Hallelujah!] I've heard their groanings, and I've seen their sweat and blood and toil for the taskmasters. I've come down. They wonder why they're not out of there." So what did He…? Look around, He found His prophet running somewhere, fig leaf route.

Vi må følge Hans retningslinjer. Hva om én av de store fire i FN-møtene hadde gått hver sin vei? De ville blitt splittet og tapt krigen. Slik er vi – pinsefolk. Vi må forene oss og komme til Gud på Hans betingelser, gjennom Den Hellige Ånd.
Gud hadde bestemt at denne profeten skulle frigjøre sitt folk, men profeten gjorde akkurat som Hans første sønn, Adam. Han valgte å gå figenblad-ruten, som ikke holdt mål. Gud fordømte det. Gud måtte lete ham opp. Profeten hadde giftet seg og fått en sønn, Gershom. Han hadde giftet seg med Sipporah og levde som en fredelig gjeter, en prest av Midian, og alt gikk fint. Men Gud kom, akkurat som i Eden.
Det var noe som kom opp for Ham. Det rystet himmelen igjen, som det gjorde før Eden-konferansen. Hva var det? "Jeg har hørt mine folks klagerop. [Halleluja!] Jeg har sett deres svette og blod og slit for slaveherrene. Jeg har kommet ned. De undrer seg over hvorfor de ikke er ute derfra." Så hva gjorde Han? Han så seg om og fant Sin profet på flukt, på figenblad-ruten.

That's exactly what He finds today. Finds His preacher going away to some big school to learn some theology, to be tested by a psychiatrist to see if he's got enough intelligence to be a missionary, or get somebody saved. That's where He finds him, out in that fix. Oh, what the church needs tonight is another conference, God-called conference! Yes.
So He found him. He looked all out through the desert, searching around. I can see that light going down in every little crevice, and every little fig pond, everywhere, going around to find out where this fellow was. And after awhile He found him leisurely walking around under Mount Horeb. Oh, having a good time maybe, playing with his children, and having a fine time, having a lovely little wife, and he was living at ease. And He found him in that condition.
So He said, "I've got to call a conference. I've got to get this runaway prophet back to the calling again." I hope He does a lot of that on this ground. Oh, first thing you know, He selected… He said, "I'll see where I can find me a bush at. I got to attract his attention some way." So He climbed up in top of a bush and sat there. Oh, when Moses seen that bush, the top of it with a big pillar of fire laying up there burning, and the bush didn't burn down… He called a conference.
I'm telling you, when you ever walk on them sacred sands on one of God's conferences, you come away a different person. Whenever you want…

Det er akkurat det Han finner i dag. Han finner sin forkynner som går til en stor skole for å lære teologi, testes av en psykiater for å se om han har nok intelligens til å være misjonær eller få noen frelst. Der finner Han ham, i den situasjonen. Å, hva menigheten trenger i kveld er en annen konferanse, en av Gud-kalt konferanse! Ja.
Så Han fant ham. Han lette gjennom hele ørkenen, søkte rundt. Jeg kan se det lyset gå ned i hver lille sprekk og hvert lille fikentre, overalt, letende etter hvor denne mannen var. Og etter en stund fant Han ham vandrende rolig rundt ved foten av Horeb-fjellet. Å, kanskje han hadde en god tid, lekte med sine barn, hadde en fin tid med sin hyggelige kone, og han levde et lettvint liv. Og Han fant ham i den tilstanden.
Så Han sa, "Jeg må kalle sammen en konferanse. Jeg må få denne bortløpne profeten tilbake til sitt kall." Jeg håper Han gjør mye av det her. Å, først valgte Han… Han sa, "Jeg må finne meg en busk. Jeg må tiltrekke hans oppmerksomhet på en eller annen måte." Så steg Han opp i toppen av en busk og satte seg der. Å, når Moses så denne busken, med en stor ildsøyle som brant i toppen uten at busken brant opp… Da kalte Han sammen en konferanse.
Jeg forteller deg, når du noen gang vandrer på de hellige sandene ved en av Guds konferanser, kommer du bort som en annerledes person. Når du enn vil…

Adam went away a different man. Moses went away a different man. Certainly. He was equipped then to go. Oh, sometimes it makes you do things real silly to the outside world. It'll make you do things that you think you would not do. But remember, you've been in the presence of God.
Let me say this right here, there is no preacher by God has never been ordained to stand behind the sacred desk until first he's had a conference with God, and come upon those sacred sands where him and God alone stands. You have no right to do it. You have no right. I don't care how much doctor's degree you have. That don't mean that much to God! Not a thing. You've got to have a conference. They had to have it then. Moses did, to meet God. He had to receive his orders from God. There's where it was.

Adam dro bort som en annen mann. Moses dro bort som en annen mann. Helt klart. Han var da utstyrt til å gå. Noen ganger får dette deg til å gjøre ting som virker merkelige for omverdenen. Det gjør at du gjør ting du aldri trodde du ville gjøre. Men husk, du har vært i Guds nærvær.
La meg si dette: Ingen forkynner har noensinne blitt ordinert av Gud til å stå bak det hellige skrivebordet uten først å ha hatt en konferanse med Gud og stått på de hellige sandene hvor kun han og Gud er. Du har ingen rett til å gjøre det. Jeg bryr meg ikke om hvor mange doktorgrader du har; det betyr ikke så mye for Gud. Ikke i det hele tatt. Du må ha en konferanse. De måtte ha det den gang. Moses måtte møte Gud. Han måtte motta sine ordre fra Gud. Det var der det begynte.

And now there's so many different doctrines and things today---slick-tongued serpents---until they can explain all the things out of the Bible, put it off in some other day. Serpents. I don't apologize for it a bit---that's exactly what it was. Greasy-backed, go along, shiny, polished up, with waved hair and a tuxedo suit on. That's the way the devil looks. He ain't an old John Barleycorn, whiskey a-pouring out of his mouth; he's a polished up devil in these days, I'm tellin' you. The Bible said that he was so slick he would deceive the very elected if it was possible. That's right. Oh, he's a Bible student, a scholar. When he met Jesus he quoted scripture to Him, just one right after the other. Jesus said, "But it's also written…" Amen. He's some fellow.

I dag er det så mange forskjellige doktriner og ting—glatt-tungede slanger—at de kan forklare alt ut av Bibelen, og skyve det til en annen tid. Slanger. Jeg beklager ikke det minste—det er akkurat hva det er. Glatte, blankpolerte, med bølget hår og smoking. Slik ser djevelen ut. Han er ikke en gammel fyllik med whisky rennende ut av munnen; nei, han er en velpolert djevel i disse dager, jeg sier det til dere. Bibelen sier at han var så lur at han kunne forføre selv de utvalgte, om det var mulig. Det er riktig. Å ja, han er en Bibelstudent, en lærd. Da han møtte Jesus, siterte han skriftstedsrett etter skriftsted. Jesus sa: "Men det er også skrevet…" Amen. Han er en skarpt tenkende person.

So Moses, there he was, just as you have to be. No matter how slick the tongue is of a man, no matter how much they try to explain it away, if you've ever been at the backside of the desert, if you've ever been called in the presence of God and stood there and talked to Him, and felt His power surging through you like that light was coming out of that bush over Moses, and know that you've talked to God face to face, all the devils in the world could never explain it away from you. No, sir. That's a place where you met God.
Satan can't do nothing else, because it's an anchored place in your soul that nothing else can ever take its place. You've passed from death unto life and you're born again. You're on them sacred grounds. Nobody … the devil can't put his dirty foot around there. He can explain the Scripture, and say it was for another day, and this one for another day, and that one for another day, that won't… But when it comes to knowing God, you've met Him face to face, and you know what you're talking about.

Moses opplevde dette, og det samme gjelder for deg. Uansett hvor overbevisende en mann taler eller hvor mye de forsøker å bortforklare det, hvis du noen gang har vært på baksiden av ørkenen, hvis du noen gang har blitt kalt inn i Guds nærvær, stått der og snakket med Ham, og følt Hans kraft strømme gjennom deg som lyset kom ut av busken over Moses, og vet at du har snakket med Gud ansikt til ansikt, vil ingen djeveler i verden noen gang kunne fjerne det fra deg. Nei, herrer. Det er et sted hvor du møtte Gud.
Satan kan ikke gjøre noe med det, fordi det er et forankret sted i din sjel som aldri kan fjernes. Du har gått fra død til liv og er født på ny. Du står på hellig grunn. Ingen… djevelen kan ikke sette sin skitne fot der. Han kan forklare Skriften og si at det var for en annen dag, en annen tid, men når det kommer til å kjenne Gud, har du møtt Ham ansikt til ansikt og vet hva du snakker om.

Now that's what Moses hadn't done yet, you see. He had all the theology, but he took the fig leaf route, see. But now … just like Adam did. But he wanted to be wise. He wanted to know something. You remember, that was Satan's technique. "You'll be wise, and know. You don't know now, but I'll give you some wisdom if you go to my school." He'll give you plenty of it, all you want. But you only have to know one thing: Jesus Christ died to save sinners that come to Him, accept Him, repent. That's exactly, just as simple.
Said, "Though a fool, shouldn't err in the way," Isaiah said. God made it so simple. I'm glad He did, or I'd never've understood it. So He just made it simple so we all could understand. That's the way God made it.

Det var nettopp det Moses ikke hadde gjort ennå, skjønner du. Han hadde all teologien, men han valgte fikentrebladruten, skjønner du. Akkurat som Adam gjorde. Han ville være vis, han ville vite noe. Du husker kanskje at det var Satans teknikk: "Du vil bli vis, og vite. Du vet det ikke nå, men jeg skal gi deg visdom hvis du går på skolen min." Han vil gi deg rikelig av det, alt du ønsker. Men du trenger bare å vite én ting: Jesus Kristus døde for å frelse syndere som kommer til Ham, aksepterer Ham og omvender seg. Det er så enkelt som det.
Profeten Jesaja sa: "Selv en dåre skal ikke fare vill på denne veien." Gud gjorde det så enkelt. Jeg er glad Han gjorde det, ellers hadde jeg aldri forstått det. Han gjorde det enkelt slik at vi alle kunne forstå. Slik har Gud gjort det.

Now, and when He talked to Moses at the burning bush, and Moses got a close glimpse of God, he come on to a place where he'd never been before. Something anchored in him. A faith rose up in him. Where he couldn't do it with an army, here he's going to do it himself---him and God---with an old crooked stick. See? He'd had a conference. He went right down into Egypt and done exactly what God told him to do. He performed signs and wonders, and everything else.
And God let the hard times come---buffet him, and knock him down, turn him around. But he got right up again, and said, "I know it's right! I met God and I'm going to take them out yonder!"

Da Moses snakket med Gud ved den brennende busken, fikk han et nært glimt av Gud. Han kom til et sted han aldri hadde vært før. Noe forankret seg i ham, og en tro reiste seg i ham. Der han ikke kunne gjøre det med en hær, skulle han nå gjøre det selv—han og Gud—med en gammel krokete stav. Han hadde hatt en konferanse med Gud. Han dro rett ned til Egypt og gjorde nøyaktig som Gud hadde sagt. Han utførte tegn og mirakler, og alt annet Gud hadde instruert ham til.
Gud tillot vanskelige tider å komme—stormer, slag, og utfordringer. Men Moses reiste seg igjen og igjen og sa: "Jeg vet at dette er riktig! Jeg møtte Gud, og jeg skal føre dem ut derfra!"

When Jannes and Jambres could stand and throw their sticks down and turn into a serpent, and could do all the same things (like a spiritualist can almost do today, deceive the very elected if possible, call out great crowds, and have great so-and-so and everything), that don't stop it a bit. If you've ever been in the presence of God, you know where you're standing. You know who your Father is, you know where you was born from. If a man has no more than a handshake and a name on a book and a letter in some church, he don't know who his papa was.
If there's anything I feel sorry for is a mule. Don't you … God created all things, but He didn't create a mule, no, sir, as Booth-Clibborn used to say. He didn't create him. No. You know, that was what man done. He crossed from the horse to the jenny. That's what caused a mule. He cannot cross hisself back. He cannot produce hisself no more. That's right. He has to stay right where he's at. And if there ever was a ignoramus, it's a mule. That's right. Why, you can sit and just holler at him, and just scream at him just as much as you want to, he'll stick them big ears out and just look at you.

Når Jannes og Jambres kunne kaste sine staver ned og de ble til slanger, og kunne gjøre alle de samme tingene (slik en spiritist nesten kan i dag, og forføre de utvalgte om mulig, samle store folkemengder, og ha store sånne og slik), stopper det ikke i det hele tatt. Hvis du noen gang har vært i Guds nærvær, vet du hvor du står. Du vet hvem din Far er, du vet hvor du ble født. Hvis en mann ikke har mer enn et håndtrykk, et navn i en bok og et medlemskap i en menighet, vet han ikke hvem hans far var.
Hvis det er noe jeg føler medlidenhet med, er det en muldyr. Gjør du ikke det? Gud skapte alle ting, men Han skapte ikke muldyret, nei, sir, som Booth-Clibborn pleide å si. Han skapte det ikke. Nei. Vet du, det var menneskets verk. Han krysset en hest med en eselhoppe. Det var det som skapte muldyret. Det kan ikke krysse tilbake. Det kan ikke formere seg. Det er riktig. Det må bli der det er. Og hvis det noen gang har vært en ignorant, så er det et muldyr. Det er riktig. Hvorfor, du kan sitte og rope til det så mye du vil, og det vil bare stikke de store ørene ut og se på deg.

I've seen so many of them at meetings. You talk about the baptism of the Holy Ghost, they get up and go home, like a mule. That's exactly right. They don't know who their father was. Just stand there and look, and "Haw, haw, the days of miracles is past. Haw, there's no such a thing as that. Haw, haw." Now, a horse ain't like that. He's gentle and sweet, come up and put his neck over your shoulder, and nicker. He's gentle. But not an ignorant old mule. He don't know who his papa was, who his mama was. He can't cross himself back. He can't reproduce himself. He's just a … he's a crossbreed.
That's what's the matter with a lot of so-called Christians today, crossbreeds with the world. No wonder you can't never be settled. Double-minded, never able to come to the knowledge of the truth! Man's got to know God by the new birth, and be born and filled with the Holy Ghost, stand in those seats, those tracks there where Moses stood, stand in the presence of God and hold a conference. That's when God called man. Certainly.

Jeg har sett mange av dem på møtene. Når det tales om dåpen i Den Hellige Ånd, reiser de seg og går hjem, som et muldyr. Akkurat slik er det. De vet ikke hvem deres far er. De bare står der og sier: "Haw, haw, miraklenes tid er forbi. Haw, slikt finnes ikke. Haw, haw." Men en hest er ikke slik. Han er mild og vennlig, legger nakken over skulderen din og småprater. Han er mild. Men ikke et uvitende gammelt muldyr. Han vet ikke hvem faren eller moren hans var. Han kan ikke krysse seg tilbake. Han kan ikke reprodusere seg. Han er bare en ... en blandingsrase.
Det er det som er problemet med mange såkalte kristne i dag, blandingsraser med verden. Ikke rart at dere aldri kan finne ro. Tvelytte, aldri i stand til å komme til sannhets erkjennelse! Mennesket må kjenne Gud gjennom den nye fødselen, bli født og fylt med Den Hellige Ånd, stå der Moses stod, stå i Guds nærvær og holde en konferanse. Det er da Gud kaller mennesker. Absolutt.

Moses goes right down in Egypt, no matter what hard thing come along. All the Egyptians and everything else could perform, and do and impersonate---that didn't stop Moses. He kept going on, because he had had a conference with God. There might be snake handlers and, oh, I don't … fire walkers, and everything else, come up in the world. But a man that's ever received the Holy Ghost knows exactly where he's standing. If he's ever had a conference or talk with God, been born, those things don't shake him. Certainly not. He knows who he believes. He knows who his Papa is.
Isn't it mighty fine to look at a thoroughbred horse? You go back to his pedigree, you know who his father was, who his grandfather was, who his great-grandfather was. Just go on back---he's got a pedigree. I'll tell you, we got too many straggling Christians without pedigrees. Say, "I was a Methodist last week, a Baptist week before last, and Presbyterian before that, and a Pentecostal before that." Oh, my, they got no pedigree at all.

Moses dro rett ned til Egypt, uansett hvilke vanskeligheter som oppsto. Alle egypterne og deres handlinger kunne utføre og etterligne mirakler, men det stoppet ikke Moses. Han fortsatte, fordi han hadde hatt en konferanse med Gud. Det kan finnes slangehåndterere og ildvandrere og mye annet i verden, men en mann som har mottatt Den Hellige Ånd vet nøyaktig hvor han står. Hvis han noen gang har hatt en samtale med Gud og blitt født på ny, vil slike ting ikke ryste ham. Absolutt ikke. Han vet hvem han tror på. Han vet hvem hans Far er.
Er det ikke flott å se på en fullblodshest? Når du undersøker dens stamtavle, vet du hvem faren, bestefaren og oldefaren var. Bare fortsett bakover, så ser du at den har en stamtavle. Jeg vil si at vi har altfor mange vandrende kristne uten stamtavle. De sier: "Jeg var metodist forrige uke, baptist uken før det, presbyterianer før det, og pinsevenn før det." Å, herlighet, de har ingen stamtavle i det hele tatt.

But a man that's come to God and stood in the presence of God, and accept God's grace and His salvation, been born again and filled with the Holy Ghost, he is a son of God! Hallelujah! All the devils in hell can't shake him away from it. He knows where he is at, he knows who his Daddy is, he knows where his strength comes from! He knows who he has believed, he knows his God! Certainly.
He knows His Word, he stays with it, he believes God. He eats children's food, he eats sheep food. Too many feeding weeds today instead of sheep food, starving them to death. What we need today is the Holy Spirit back to feed the children, down by the shady green pastures and the still waters. Certainly. God's peace like a river flowing through our soul, knowing that we've passed from death unto life, that we are new creatures in Christ Jesus.

Men en mann som har kommet til Gud, stått i Hans nærvær, akseptert Guds nåde og Hans frelse, blitt født på ny og fylt av Den Hellige Ånd, er en Guds sønn! Halleluja! Alle djevler i helvete kan ikke ryste ham bort fra det. Han vet hvor han står, han vet hvem hans Far er, og han vet hvor hans styrke kommer fra! Han vet hvem han har trodd på, han kjenner sin Gud! Absolutt.
Han kjenner Hans Ord, holder seg til det og tror på Gud. Han spiser barnas mat, han spiser fårenes mat. For mange fôrer med ugress i dag i stedet for fåremat, og sulter dem til døde. Det vi trenger i dag er Den Hellige Ånd tilbake for å fôre barna, nede ved de skyggefulle grønne enger og de stille vann. Selvfølgelig. Guds fred som en elv flyter gjennom vår sjel, og vi vet at vi har gått fra døden til livet, at vi er nye skapninger i Kristus Jesus.

All right. He done just exactly what God told him to do. On his road out, he hit opposition---and you'll hit opposition. That's right. You're going to hit it right in the line of duty, testifying for God, doing the right thing. You're going to hit a snag. The Red Sea was there. Now we're going to talk about another conference. We're going to call this one the Red Sea conference. Right in the line of duty, where Moses run up against a snag, there was the Red Sea before him, Pharaoh's army coming, mountains and deserts on every side, no way of escape, looked like. Now, when we get in the line of duty and hit something like that, it's time to call a conference. I think that's where the Pentecostal church has come to tonight. In the line of trying to hold up the right thing, there's a place where we've hit a snag somewhere. It's time to hold a Red Sea conference. We've got to cross over. Sure, God gave the promise; we've got to go over.

Han gjorde akkurat som Gud hadde sagt til ham. På vei ut støtte han på motstand – og du vil også møte motstand. Det er riktig, midt i plikten med å vitne om Gud og gjøre det rette, vil du møte hindringer. Rødehavet lå foran ham. Nå skal vi snakke om en ny konferanse. Vi kaller den Rødehavet-konferansen. Midt i plikten, da Moses stanset foran en hindring, var Rødehavet foran ham, faraos hær kom, fjell og ørkener omringet ham, og ingen utvei var synlig.
Når vi står i en slik situasjon midt i plikten, er det tid for en konferanse. Jeg tror den pinsemenigheten har nådd dette punktet i kveld. I forsøket på å holde fast ved det rette, har vi støtt på en hindring. Det er tid for å holde en Rødehavet-konferanse. Vi må krysse over. Selvfølgelig, Gud ga løftet; vi må komme oss videre.

And they hit that Red Sea conference. What did Moses do? He never got all flusterated and excited, said, "Well, I'll go join this other one, or come over to this other group." Or, "I'll take up with Pharaoh. Maybe I was wrong. I ought to have a peace conference with him." No, sir. He was in the line of duty, and he stayed in the line of duty.
But the thing he done was go over and select hisself a big rock somewhere (I'd imagine), and he got behind this big rock and stayed there for awhile, and said, "Lord God, I'm in the line of duty. I've done everything You told me to do. Now I'm up against something." You know what the decision was made? I imagine I see angels sitting on every rock, around like this. There was Moses, right down… There was God, standing there listening at him. Said, "I'm right in the line of duty and there's Pharaoh's army coming. And I know that You're here somewhere, because You was shining up there in that pillar of fire. So You're here somewhere."
And all the angels gathered around. And the angels looked over to God, see what He'd say. Told one of the angels, "Go speak to him, and tell him to stand up! Go forward!" Amen. You never heard God say, "Go back." Never go back! Go forward, as long as you're in the line of duty!
We've received justification, don't know what sanctification means? It's a line of duty---go forward. If you're sanctified and never received the Holy Ghost, it's a line of duty---go forward. If you're sick and you can't get well, you've done all the doctor told you to do and still you can't get well, your line of duty is go forward. "Go forward! Speak to the people, and then go forward, just keep moving on."
Moses spoke to the people and said, "Quieten yourselves," picked up his stick, and started walking towards the Red Sea. She just moved away.
That's what a conference means---moving the opposition! Amen. Then you can have a healing service, when you get all of the Thomases out, and all of the doubters out, and all of this, that, and the other, and all the formals out, all the fig leaves. Ought to strip them down to the skin, cover them with the blood---then they're sons and daughters of God.

De hadde kommet til Rødehavets konferanse. Hva gjorde Moses? Han ble verken forvirret eller opphisset. Han sa ikke: "Vel, jeg får slutte meg til denne andre gruppen," eller "Jeg får samarbeide med farao, kanskje jeg tok feil. Kanskje jeg burde ha en fredskonferanse med ham." Nei, Herr. Han var i sin pliktlinje, og han ble der.
Men det han gjorde var å finne seg en stor stein et eller annet sted (jeg kan forestille meg), og han gjemte seg bak denne store steinen en stund. Han sa: "Herre Gud, jeg er i pliktlinjen. Jeg har gjort alt Du har bedt meg om. Nå står jeg overfor et problem." Vet du hva løsningen ble? Jeg kan forestille meg at englene satt på hver stein rundt omkring. Der var Moses, der nede... Og Gud sto der og lyttet til ham. Moses sa: "Jeg er midt i pliktlinjen og faraos hær kommer. Jeg vet at Du er her et sted, fordi Du lyste der oppe i ildsøylen. Så Du er her et sted."
Alle englene samlet seg rundt. Englene så mot Gud for å se hva Han ville si. Gud sa til en av englene: "Gå og si til ham, stå opp! Gå framover!" Amen. Du har aldri hørt Gud si, "Gå tilbake." Aldri gå tilbake! Gå framover, så lenge du er i pliktlinjen!
Vi har fått rettferdiggjørelse, men vet ikke hva helliggjørelse betyr? Det er en pliktlinje---gå framover. Er du helliggjort og har aldri mottatt Den Hellige Ånd, er det en pliktlinje---gå framover. Hvis du er syk og ikke kan bli frisk, du har gjort alt legen har sagt, og fortsatt ikke kan bli frisk, er din pliktlinje å gå framover. "Gå framover! Tal til folket og gå framover, bare fortsett å bevege deg."
Moses talte til folket og sa: "Rolig," løftet sin stav, og begynte å gå mot Rødehavet. Og vannet skilte seg.
Det er hva en konferanse betyr---å fjerne motstanden! Amen. Da kan du ha et helbredelsesmøte, når du får ut alle Thomasene, alle tvilerne, og alt dette og hint, og alle formelle ting ut. Alt det menneskelige må bort. Vi må kle dem ned til huden, dekke dem med blodet---da er de sønner og døtre av Gud.

Just as I have often said… It's just like springtime now. The old mother bird will go out, and she'll make her a big nest and feather it all up, get ready for little birds. And she could lay a whole nest full of eggs, but if she hasn't been with a mate, them eggs will lay right there and rot. They'll never hatch, they're not fertile. That's the way a lot of church members are. Come into the church and you pat them on the back. They dress well, pay well in the church and everything, and almost take care of the preacher, all the time out to some kind of a social gathering, or something like that, all these kind of things. But if they haven't been with the mate, Jesus Christ, it's just like a nest full of rotten eggs. You might as well dump the thing out and start over again.
We need the baptism of the Holy Ghost with a conference with God, to come in contact with the mate, Jesus Christ. He's the mate of the church. He's the bridegroom to the bride. Come in contact with Him to be filled with His Spirit, the bridegroom.

Som jeg ofte har sagt... Det er akkurat som vår nå. Den gamle fuglemoren går ut, bygger et stort rede og fyller det med fjær, gjør alt klart for fugleungene. Hun kan legge hele reiret fullt av egg, men hvis hun ikke har vært sammen med en make, vil eggene bare ligge der og råtne. De vil aldri klekke, de er ikke fruktbare. Slik er det med mange menighetsmedlemmer. De kommer til menigheten, får ros, kler seg fint, betaler godt og gjør alt riktig, nesten tar vare på forkynneren, deltar på sosiale sammenkomster og lignende. Men hvis de ikke har vært sammen med Maken, Jesus Kristus, er det som et rede fullt av råtne egg. Man kan like godt tømme det ut og starte på nytt.
Vi trenger dåpen i Den Hellige Ånd, et møte med Gud, for å komme i kontakt med Maken, Jesus Kristus. Han er menighetens Make. Han er brudgommen til bruden. Kom i kontakt med Ham for å bli fylt med Hans Ånd, brudgommen.

So Moses had this Red Sea conference, received orders, and marched on. There was another conference I like. I got a dozen of them wrote down here, but I want to hurry to one now. There was a Gethsemane conference one time, where Jesus as a man… Jesus was the Son of God, created Son of God. God overshadowed Mary and created a blood cell in her that brought forth the Son, Christ Jesus, and God came down and dwelt in Him. "In Him was the fullness of the Godhead bodily." I Timothy 3:16 said, "Without controversy great is the mystery of godliness, for God was manifested in the flesh, seen of angels [and so forth], received up into heaven." Oh, God---not a prophet---God made flesh and dwelt among us. There He was, Emmanuel. The Holy Spirit called Him Emmanuel, God with us.
And now it's God in us, the same Spirit. We receive it by portion, measure. He received it without portion or measure. In Him was the fullness of God. All that God was He poured into Christ, and all Christ was poured over the church. Amen. "That day you'll know that I'm in the Father and the Father in me, and I in you and you in me." Oh, my, when it comes that day! Now we're working on, got orders, just keep moving.

Moses hadde et møte ved Rødehavet, mottok ordrer og marsjerte videre. Det var et annet møte jeg liker, og selv om jeg har et dusin notert her, vil jeg raskt omtale ett nå. En gang var det et Getsemane-møte, der Jesus som menneske... Jesus var Guds Sønn, skapt av Gud. Gud overskygget Maria og skapte en blodcelle i henne som frembrakte Sønnen, Kristus Jesus, og Gud kom ned og bodde i Ham. "I Ham var hele guddommens fylde legemlig til stede." I Første Timoteus 3:16 står det: "Uten motsigelse, stor er gudsfryktens mysterium: Gud ble åpenbart i kjødet, sett av engler [og så videre], tatt opp i himmelen." Å, Gud---ikke en profet---Gud ble kjøtt og bodde blant oss. Der var Han, Emmanuel. Den Hellige Ånd kalte Ham Emmanuel, Gud med oss.
Og nå er Gud i oss, samme Ånd. Vi mottar Ham i porsjoner, i målinger. Han mottok Ham uten porsjon eller måling. I Ham var Guds fylde. Alt Gud var, helte Han inn i Kristus, og alt Kristus var, helte Han over menigheten. Amen. "Den dagen skal dere vite at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg, og Jeg i dere og dere i Meg." Å, for en dag når den kommer! Nå arbeider vi fremover, har mottatt ordrer, og bare fortsetter å bevege oss.

Gethsemane. Come to a place He could have been King, He'd've never had to die. But will He make it? He said in that conference, when angels standing on every side to see what His decision would be, when they was spitting in His face, and going to do everything to Him, He said, "Not my will, but thine be done." Oh, if we could do that! You say, "Well, now look, Brother Branham, if I receive the Holy Ghost, my mother, my father, my boss, my…" But what about your Lord? That's it. What's He going to say about it if you turn it down? "Well, my church…" I know, that might be all right, but what about your Lord? See, your church can't save you---it takes the Lord. See, you've got to make that decision. You've got to come to that time. Everyone has to. Every son that cometh to God must be tried of God, chastened, chastised, to see if he's a true son of God. There, He was standing there, He said, "Not my will but thine be done."

Getsemane. Han kunne ha blitt konge og unngått døden, men ville Han klare det? I den konferansen hvor engler sto på hver side for å se hva Hans beslutning ville være, mens de spyttet Ham i ansiktet og forberedte seg på å gjøre alt mulig mot Ham, sa Han: "Ikke Min vilje, men Din bli gjort."
Å, dersom vi kunne gjøre det samme! Du sier kanskje, "Men, Bror Branham, hvis jeg mottar Den Hellige Ånd, hva vil min mor, min far, min sjef, min…" Men hva med Herren Din? Det er det viktige. Hva vil Han si om du avviser det? "Men min menighet…" Jeg forstår, det kan være i orden, men hva med Herren Din? Menigheten kan ikke frelse deg—det er Herren som gjør det. Du må ta den avgjørelsen. Du må komme til det punktet. Alle må det. Hver sønn som kommer til Gud må prøves av Ham, tuktes og oppdras for å se om han er en ekte Guds sønn. Der stod Han, og Han sa: "Ikke Min vilje, men Din bli gjort."

Then there was another conference I want to speak right away, and that was the Pentecostal conference. Oh, brother, how we need another one of those! Those people were a hundred and twenty by number, of all of the fruits of His ministry, of all the great meetings He'd had, the tens of thousands He'd healed, He had a hundred and twenty was ready to stand by Him out of the nation. When they'd seen everything that could be done, all kinds of mighty works, and everything else, He had a hundred and twenty stuck by him.
And they had heard God say this: "But you shall receive power after this, the Holy Ghost, has come upon you. Then you shall be witnesses of me in Jerusalem, Judea, and Samaria, and all the world. You're to go into all the world and establish the church, establish the faith amongst the people. Lo, I am with you always, even to the end of the world. The works that I do shall you do also. These signs shall follow them that believe: in my name they shall cast out devils, speak with new tongues, take up serpents, drink deadly things, lay hands on the sick they shall recover." Oh, my! "But wait a minute, don't you go … a time yet. There's going to be a conference held. I'll send you word down. You just go on up to Jerusalem and wait up there. Turn on your radio and wait for the returns."

Så var det en annen konferanse jeg vil snakke om med en gang, og det var pinsekonferansen. Å, bror, som vi trenger en slik igjen! Disse menneskene var hundre og tjue i antall, av alle fruktene av Hans tjeneste, av alle de store møtene Han hadde hatt, de titusener Han hadde helbredet, hadde Han hundre og tjue som var klare til å stå ved Hans side fra nasjonen. Etter at de hadde sett alt som kunne gjøres, alle slags mektige verk og alt annet, hadde Han hundre og tjue som holdt fast ved Ham.
De hadde hørt Gud si: "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Så skal dere være Mine vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og til verdens ende. Dere skal gå ut i hele verden og etablere menigheten, etablere troen blant folket. Se, Jeg er med dere alltid, inntil verdens ende. De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre. Disse tegnene skal følge de som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder, tale med nye tunger, ta opp slanger, drikke dødelige ting uten skade, legge hender på de syke, og de skal bli friske." Å, min! "Men vent litt, gå ikke enda. Det skal holdes en konferanse. Jeg vil sende bud til dere. Gå bare opp til Jerusalem og vent der. Slå på radioen og vent på resultatene."

"How are you going to operate this church?"
(I say this decently, reverently, lovingly, and respectively, to every man, every woman, and every denomination.) "We're going up there to find out whether we're to have denominations or not. Are we going to run it on a bunch of creeds? Are we going to run it this way or that way? How're we going to do it? Well, let's go up and wait till the conference is over. Jesus is gone up to the Father. We'll find out what comes back in a few minutes." So they waited.
"How long are you going to wait?"
"Until the conference is over."
"How many days? Two?"
"No, just till it's … until."
"Until what?"
"Until the conference is over."
All right. After the conference was over, they was all up there waiting, these hundred and twenty, waiting to see what would happen, how they must run the church, what they must do. Should they have a great big log and carry all the names, or what must they do? Now, they're going to have the first fruits of it.

"Hvordan skal dere drive denne menigheten?"
(Jeg sier dette med respekt, kjærlighet og ydmykhet til enhver mann, kvinne og konfesjon.) "Vi går opp dit for å finne ut om vi skal ha konfesjoner eller ikke. Skal vi følge en rekke trosbekjennelser? Skal vi gjøre det på denne eller den andre måten? Hvordan skal vi gjøre det? Vel, la oss gå opp og vente til konferansen er over. Jesus har gått opp til Faderen. Vi finner ut hva som kommer tilbake om noen få minutter." Så de ventet.
"Hvor lenge skal dere vente?"
"Til konferansen er over."
"Hvor mange dager? To?"
"Nei, bare til den er … over."
"Til hva?"
"Til konferansen er over."
Greit. Etter at konferansen var over, var de hundre og tjue som hadde ventet for å se hva som skulle skje, klare for å finne ut hvordan de skulle drive menigheten, hva de skulle gjøre. Skulle de ha en stor loggbok med alle navnene, eller hva skulle de gjøre? Nå skulle de få de første fruktene.

"While they were sitting together, there came a priest up with the holy eucharist in a box, said, 'Lick out your tongue.'" Doesn't that sound silly?
Here come one with a little salt shaker of water, and said, "We must … you know---nothing like…"
Here come a Protestant preacher down the road, Dr. So-and-so. Said, "Give me the right hand of fellowship and we'll put your name on the book." Wouldn't that sound like Pentecost? That's the way we try to make it. What is it? (Don't you get angry with me.) It's still fig leaves. Absolutely. It's fig leaves.
They were waiting in that conference to see what would happen to the church. And said there came all of a sudden a sound from heaven like a rushing mighty wind. The returns is coming back. And it filled all the house where they were sitting, cloven tongues sat upon them like fire. They were all filled with the Holy Ghost and begin to speak with other tongues as the Spirit gave them utterance.

"Mens de satt sammen, kom en prest med den hellige eukaristien i en boks og sa: 'Rekk ut tungen.' Virker ikke det dumt?
Så kommer en annen med en liten saltbøsse med vann og sier: 'Vi må... du vet... ingenting som...'
Så kommer en protestantisk forkynner ned veien, Dr. Så-og-så, og sier: 'Gi meg din høyre hånd for fellesskap, så skal vi registrere navnet ditt i boken.' Ville det hørtes ut som pinse? Det er slik vi prøver å gjøre det. Hva er det egentlig? (Ikke bli sint på meg.) Det er fortsatt fikentreblader. Absolutt, det er fikentreblader.
De ventet under denne konferansen for å se hva som ville skje med menigheten. Plutselig kom det en lyd fra himmelen som en mektig stormvind. Velsignelsen kom tilbake, og fylte hele huset der de satt. Tunge som delte seg som ild satte seg på hver enkelt av dem. De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, slik Ånden ga dem å tale."

There was dwelling in Jerusalem Jews, devout men out of every nation under heaven. This was noised abroad, and they came together, and were confounded because they heard every man speaking in his own language where he was born. Others was mocking, making fun, and said, "These are full of new wine."
Watch the chief spokesman now, after he had the returns from the conference. Said, "You men of Judea and you that dwell in Jerusalem, let this be known unto you, and hearken unto my words, these are not drunk as you suppose, seeing it's just the third hour of the day. [The saloons are not open yet. Yes, sir. This was the third hour of the day.] But this is that which was spoke of by the prophet Joel, 'and it shall come to pass in the last days,' saith God, 'I'll pour out my Spirit upon all flesh.'" That's the way the church is to be run.

I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle nasjoner under himmelen. Dette ble kjent, og de samlet seg, forvirret over at de hørte alle tale på sitt eget morsmål. Noen gjorde narr og sa: "Disse er fulle av ny vin."
Se på hovedtaleren nå, etter at han hadde mottatt tilbakemeldinger fra konferansen. Han sa: "Dere menn fra Judea og dere som bor i Jerusalem, la dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord. Disse er ikke beruset, slik dere tror, siden det bare er den tredje timen på dagen. [Saloongene er ikke åpne ennå. Ja, herrer, dette var den tredje timen på dagen.] Men dette er det som ble talt om av profeten Joel: 'Og det skal skje i de siste dager,' sier Gud, 'Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød.'" Slik skal menigheten ledes.

Oh, they were pricked in their heart, and said to Peter and the rest of the men, "Brethren, what shall we do?"
He said, "Repent, every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and you shall receive the gift of the Holy Ghost, for the promise of the church is to you, and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." That was the return from God's conference with His Son in heaven! That's the way the church was set in order! Hallelujah!
The Holy Spirit was to run the church. Not bishops and archbishops, and popes, and fathers and grandfathers, but it was to be run by the Holy Ghost. That's the way it's to be. That's what God's conference … that's what the returns was. That's the way it was supposed to be. Anything else outside of that is a bunch of fig leaves and no-good. Come out from behind them, and then tear them off of you. Strip yourself before God, come and be reconciled. "Come and have a conference with Me. Let's talk it over. Though your unbelief has been like scarlet, I'll make it as white as snow." He'll prove it to you. Conference, Pentecostal conference.

De ble stukket i hjertet og sa til Peter og de andre mennene: "Brødre, hva skal vi gjøre?" Peter svarte: "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Dette var svaret fra Guds konferanse med Hans Sønn i himmelen! Slik ble menigheten satt i orden! Halleluja!
Den Hellige Ånd skulle lede menigheten. Ikke biskoper, erkebiskoper, paver, fedre eller bestefedre, men Den Hellige Ånd skulle styre. Slik skulle det være. Det var resultatet fra Guds konferanse... det var slik det skulle være. Alt annet utenom dette er bare ubrukelige fikentreblader. Kom frem fra bak dem, riv dem av deg. Avkled deg for Gud, kom og bli forsonet. "Kom og ha en konferanse med Meg. La oss diskutere det. Selv om din vantro har vært som skarlagen, vil Jeg gjøre den hvit som snø." Han vil bevise det for deg. Konferanse, pinsekonferanse.

I got another conference and then we are going to stop. We got so many here, but I got one more I just got to get to. Then after about four or five days after Pentecost, Peter and John was just going up to the temple one day to pray. There laid an old crippled man, kind of lame from his mother's womb, about forty years old. And he rattled his little cup and wanted something. And I can prove that Peter and John was Pentecostal preachers. They said, "Silver and gold have I none." That's right. Yes, sir. He said, "Silver and gold have I none. I haven't got any money, but what I've got, I'll give it to you." God, let me have that! I don't want money; I want that! "Such as I have… I got faith in Him. I've been filled with His Spirit. He dwells within my heart. He lives in me just the same as He lived in Christ. Not as much, but I'm His son. Such as I have I'll give to you. In the name of Jesus Christ of Nazareth, rise up and walk." Whew!
Oh, my! A conference had to be held.

Jeg har en konferanse til, og så skal vi stoppe. Vi har så mange her, men jeg må bare få med én til. Omtrent fire eller fem dager etter Pinse gikk Peter og Johannes opp til templet for å be. Der lå en gammel lam mann, krøpling fra fødselen av, omtrent førti år gammel. Han raslet med koppen sin og ønsket noe. Jeg kan bevise at Peter og Johannes var pinseforkynnere. De sa, "Sølv og gull har jeg ikke." Det stemmer. Ja, herr. Han sa, "Sølv og gull har jeg ikke. Jeg har ingen penger, men det jeg har, gir jeg deg." Gud, la meg ha det! Jeg ønsker ikke penger; jeg ønsker det! "Det jeg har… Jeg har tro på Ham. Jeg har blitt fylt med Hans Ånd. Han bor i mitt hjerte. Han lever i meg akkurat som Han levde i Kristus. Ikke like mye, men jeg er Hans sønn. Det jeg har, gir jeg deg. I Jesu Kristi navn fra Nasaret, reis deg og gå." Whew!
Å, min! En konferanse måtte holdes.

What did they do? The great Sanhedrin church, great organization, said, "We'll stop this nonsense. None of this divine healing around here. The days of miracles is past." Sure, they believed it. "It might have been, way back in the days of Moses. But Moses said … those days way back, somewhere else." They're always putting it in the past, or way somewhere in the future.
I heard someone say one time that divine healing would be in the Millennium. Why, you got a glorified body then, so what do you need with any divine healing? If … the devil trying to put you off in something over yonder, some Millennium you're going to be something. You are right now sons and daughters of God. Amen!
If your man-made theology just give you a little cold 'tater and told you to wait, you go ahead; but I got a full-course dinner of the Holy Ghost. Bless God, that's right!

Hva gjorde de? Den store Sanhedrin-menigheten, en stor organisasjon, sa: "Vi stopper denne tullet. Ingen guddommelig helbredelse her. Miraklenes tid er forbi." Selvfølgelig, de trodde på det. "Det kan ha skjedd langt tilbake i Moses' dager. Men Moses sa ... de dagene var langt tilbake, et annet sted." De setter det alltid i fortiden eller langt fram i fremtiden.
Jeg hørte noen en gang si at guddommelig helbredelse bare vil skje i tusenårsriket. Hvorfor, du har en herliggjort kropp da, så hvorfor skulle du trenge guddommelig helbredelse? Det er djevelen som prøver å skyve deg bort til noe langt borte, til en fremtidig tid hvor du kanskje skal bli noe. Du er nå Guds sønner og døtre. Amen!
Hvis din menneskeskapte teologi bare ga deg en liten kald potet og ba deg vente, så gå rett på. Men jeg har et fullstendig måltid fra Den Hellige Ånd. Gud være lovet, det stemmer!

They want to tell you stand off back here and eat some peelings, or gnaw some bones, and tell you the chicken's all gone from years ago. Don't you believe that. God has a full square meal for a full man that's got full faith in the Son of God, and believe it, and will follow the instructions. The menu reads to "whosoever will, let him come; and the promise is unto you and your children and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." Hallelujah! (I believe I could play that thing right now. I really do.) That's right, brethren. Same Holy Spirit with the same signs, same wonders, the same power. Yes, sir ---God's Holy Spirit.
Oh, I know it makes you sound silly to the world, but what do you care about the world?

De vil at du skal trekke deg tilbake og nøye deg med skall eller gnage på bein, og fortelle deg at kyllingen ble spist for lenge siden. Ikke tro på det. Gud har et fullverdig måltid for en fullverdig mann med full tro på Guds Sønn, som tror og følger instruksjonene. Menyen sier "Hver den som vil, la ham komme; og løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller." Halleluja! (Jeg tror virkelig jeg kunne spille det nå.) Det er riktig, brødre. Den samme Hellige Ånd med de samme tegnene, de samme undrene og den samme kraften. Ja, herr! Guds Hellige Ånd.
Å, jeg vet det kan få deg til å fremstå som tåpelig for verden, men hva bryr du deg om verden?

I think about like David did. He was so filled with God's glory, when he seen that ark coming he run out there and kicked his legs way up in the air and begin to dance all around. And his little self-styled wife (denominational light) looked out of the window, and she said, "Oh, how he embarrasses me." So that night when David come home, she said, "David, what was you doing out there acting like an idiot (in other words), dancing around and carrying on, sticking your legs way up in the air?"
He said, "I was dancing and rejoicing before the Lord."
God looked down out of heaven, said, "David, you're a man after my own heart." Sure. And his wife got all puffed up about it. And what happened? She was barren the rest of her life. God put a curse on her. Cursed is any man that'll touch God's anointed. "Don't touch my anointed [That's right!], for it'd be better for you that a millstone was hanged at your neck and drowned in the depths of the sea than even to offend one [That's right.] of these little ones that believe in me." And these signs shall follow them little ones that believe in me. That makes a distinction; that tells you whether you've been to the conference or not. That's right. "These signs shall follow them."
Oh, He's so good. There's no stopping place, is there? Let's finish this conference out.

Jeg tenker som David gjorde. Han var så fylt med Guds herlighet at da han så arken komme, løp han ut og danset rundt. Hans selvfornøyde kone (med konfesjonelt lys) så ut av vinduet og sa: "Åh, hvor pinlig han gjør det for meg." Den kvelden da David kom hjem, sa hun: "David, hva drev du med der ute, oppførte deg som en idiot (med andre ord), danset rundt og kastet beina i været?"
Han svarte: "Jeg danset og gledet meg for Herren."
Gud så ned fra himmelen og sa: "David, du er en mann etter Mitt hjerte." Selvfølgelig. Men hans kone ble fornærmet over det. Og hva skjedde? Hun ble barnløs resten av livet. Gud la en forbannelse på henne. Forbannet er enhver som rører ved Guds salvede. "Rør ikke Mine salvede [Det stemmer!], for det ville være bedre for deg om en kvernstein ble hengt rundt halsen din og du ble druknet i havets dyp enn å forarge en [Det stemmer.] av disse små som tror på Meg." Og disse tegn skal følge dem, disse små som tror på Meg. Det skiller ut; det forteller deg om du har vært på stevnet eller ikke. Det stemmer. "Disse tegn skal følge dem."
Åh, Han er så god. Det finnes ingen stoppested, gjør det vel? La oss avslutte dette stevnet.

They took them up there and said, "Well, turn their backs around. We'll whip them down a little bit." They said, "Let me tell you something right now! Don't you preach no more divine healing in the name of Jesus."
Peter said, "Well, there's only one thing." They let them out. Said, "John, let's go hold a conference." They go up to get the rest of the party and come together. One speaking, "Well, the Lord did so-and-so down here." When that Pentecostal group got together, testimonies was coming from everywhere, what God had done.
Said, "Let's hold a conference." So they all got together, and they knelt down, like we ought to do tonight. That's right, all kneel down. And said, "Lord, why did the heathens rage, and the people imagine a vain thing?" Said, "truly, against thy holy child Jesus." And said, "O Lord, give us power and boldness to stretch out His holy hands to heal the sick." They was holding a conference, and they was waiting for the returns. And just about that time, the returns come from heaven. And when it did, power filled the place and shook the building where they were assembled together! And they spoke the Word of God with boldness and preached divine healing, until the last one of them was dead.

De tok dem opp dit og sa: "Vel, snu ryggen til. Vi gir dem en liten pisking." De sa: "La meg fortelle dere noe med en gang! Ikke forkynn noe mer om guddommelig helbredelse i Jesu navn."
Peter sa: "Det er bare én ting." De slapp dem ut og sa: "Johannes, la oss holde en konferanse." De gikk for å samle resten av gruppen. En snakket: "Vel, Herren gjorde sånn og sånn her nede." Når gruppen av pinsevenner samlet seg, kom vitnesbyrdene fra alle kanter om hva Gud hadde gjort.
Så sa de: "La oss holde en konferanse." De samlet seg alle og knelte ned, slik vi burde gjøre i kveld. Ja, det stemmer, alle knelte ned. De sa: "Herre, hvorfor raser hedningene, og hvorfor planlegger folket tomme ting?" De sa: "sannelig, mot din hellige tjener Jesus." Og de sa: "Å Herre, gi oss kraft og frimodighet til å strekke ut Hans hellige hender for å helbrede de syke." De holdt en konferanse og ventet på svar. Og akkurat da kom svarene fra himmelen. Da det skjedde, ble stedet fylt av kraft, og bygningen ristet der de var samlet! De talte Guds Ord med frimodighet og forkynte guddommelig helbredelse helt til den siste av dem var borte.

Conferences. Oh there's many of them, emergencies. What was he going to do? They were forbidden by the law to do it. "Who are we going to listen to, the law or God?" Peter said right there in the midst of them all.
They said, "Don't you preach no more in Jesus' name."
He said, "Who should I listen to, you or God?" That's right. They said he was ignorant and unlearned. He didn't have enough education to sign his own name, and yet was left with the keys of the kingdom. How God does things! If that isn't wonderful. Yes, sir.
God give him the keys and told him, "What you bind on earth, I'll bind it in heaven." And he couldn't even sign his own name. No, sir. What a man to leave the keys with. But they taken consideration of him. They understood that he had been with Jesus. That's what they want to know today. He had been in a conference one time with Jesus and he'd received something.

Konferanser. Ja, det er mange av dem, krisesituasjoner. Hva skulle han gjøre? De var forbudt ved lov å gjøre det. "Hvem skal vi adlyde, loven eller Gud?" sa Peter midt blant dem.
De sa, "Du skal ikke forkynne i Jesu navn mer."
Han svarte, "Hvem skal jeg lytte til, dere eller Gud?" Riktig. De mente at han var uvitende og ulærd. Han hadde ikke nok utdanning til å signere sitt eget navn, men ble likevel gitt nøklene til himmelriket. Slik handler Gud! Om ikke det er underfullt. Ja, sir.
Gud ga ham nøklene og sa, "Det du binder på jorden, skal Jeg binde i himmelen." Og han kunne ikke en gang signere sitt eget navn. Nei, sir. For en mann å overlate nøklene til. Men de la merke til ham. De forstod at han hadde vært med Jesus. Det er det de vil vite i dag. Han hadde vært i konferanse med Jesus én gang, og han hadde mottatt noe.

Now brethren, let me have just one more little conference before we close. Look, there's another conference coming. You might not have attended the Geneva; I didn't either. You might not have attended the Big Four, or the Paris, or any of those other conferences. And you may have never even attended any conference with God here. But let me tell you something this, my friend: there's one that you're going to attend, and that's this one---the judgment. All will be there. You're going to attend that conference.
And there's only one thing that God will recognize---that's the blood of his own Son. Have you been covered with it, friends? Oh, you're going to it. I don't care who you are, you're going to stand in the presence of God, and that's going to determine your eternal destination of His judgment. "And when I see the blood [and nothing else but the blood], when I see the blood, I'll pass over you."

Nå, brødre, la meg ha en siste liten samtale før vi avslutter. Se, det kommer en annen konferanse. Du har kanskje ikke deltatt på Genève-konferansen; det gjorde ikke jeg heller. Du har kanskje ikke deltatt på De fire store, eller i Paris, eller noen av de andre konferansene. Og du har kanskje aldri deltatt på en konferanse med Gud her. Men la meg fortelle deg noe, min venn: det er en konferanse du skal delta på, og det er dommen. Alle vil være der. Du skal delta på den konferansen.
Og det er bare én ting Gud vil anerkjenne, og det er blodet fra Hans egen Sønn. Har du blitt dekket av det, venner? Å, du skal på den. Jeg bryr meg ikke om hvem du er, du skal stå i Guds nærvær, og det kommer til å avgjøre din evige skjebne under Hans dom. "Og når jeg ser blodet [og ingenting annet enn blodet], når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi deg."

How many people here that has never attended God's Holy Spirit conference and been filled with Him? Let's see your hands, that has never yet been filled with the Holy Ghost, raise your hands. How many over the building has never received the Holy Ghost? Is there a sinner here that's never had a conference with God at all? Raise your hands, and say, "I have never had a conference with God. I'm a sinner." Now, be honest. Be honest. "I've never had a conference."
Let me just say this before closing. I'm impressed to do it right now. As a minister, I confess that it always scared me when I thought of death, what would happen to me between now, when I die, and the coming of the Lord Jesus. When I meet my friends in heaven, they'd be little spirits. I thought the spirit would go out of me. And I'd see Brother Sullivan, I'd say, "That must be Brother Sullivan, that little spirit. I can't shake his hand---it's rotten, in the grave. I can't look at him with eyes because his eyes is gone. Mine is too, see. I can't feel him, because he's just a spirit." It worried me. I wanted to talk to him.

Hvor mange her har aldri deltatt på Guds Hellige Ånds konferanse og blitt fylt med Ham? La oss se hendene deres, de som enda ikke er blitt fylt med den Hellige Ånd, løft hendene deres. Hvor mange i salen har aldri mottatt den Hellige Ånd? Er det en synder her som aldri har hatt noen form for konferanse med Gud? Løft hendene deres og si: "Jeg har aldri hatt en konferanse med Gud. Jeg er en synder." Nå, vær ærlig. Vær ærlig. "Jeg har aldri hatt en konferanse."
La meg si dette før vi avslutter. Jeg føler meg oppfordret til å gjøre det nå. Som en forkynner må jeg innrømme at det alltid skremte meg når jeg tenkte på døden, hva som ville skje med meg mellom øyeblikket jeg dør og Herrens Jesu Kristi gjenkomst. Når jeg møter vennene mine i himmelen, ville de være små ånder. Jeg tenkte at ånden ville forlate meg. Og jeg ville se Bror Sullivan og si, "Det må være Bror Sullivan, den lille ånden der. Jeg kan ikke håndhilse på ham—hans hånd er råtnet i graven. Jeg kan ikke se på ham med øynene mine fordi hans øyne er borte. Mine også, skjønner du. Jeg kan ikke føle ham, fordi han bare er en ånd." Det bekymret meg. Jeg ønsket å snakke med ham.

The other morning (about three Sunday mornings ago), I was lying in bed, and I woke up about seven o'clock. We go to church at nine-thirty. And I raised up, and I looked over at the wife and she was sleeping well. I just got to studying about that. I kept hearing something say "Press on. Just keep pressing on."
I said, "Well, I'm fifty years old. I've got to do something for the Lord. I haven't done nothing yet." And He put me in my life here and, my, anyone knows that something happened to me. I was a cocklebur and He made a wheat out of me. I don't know how it ever come. I said, "How could it ever be?" And I said, "What can I do, Lord? I'm fifty years old and my days are numbered. I haven't got very much longer to stay." I said, "What can I do to do something for you?"
I kept hearing a voice saying, "Press on."

For tre søndagsmorgener siden lå jeg i sengen og våknet omtrent klokken syv. Vi går til menigheten klokken halv ti. Jeg reiste meg opp og så på kona, som sov godt. Mens jeg lå der, begynte jeg å reflektere over ting. Jeg hørte stadig en stemme si: "Fortsett. Bare fortsett."
Jeg tenkte: "Vel, jeg er femti år gammel. Jeg må gjøre noe for Herren. Jeg har ikke gjort noe ennå." Han har satt meg her i livet, og alle vet at noe har skjedd med meg. Jeg var en ugressplante, men Han gjorde meg til hvete. Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Jeg spurte: "Hvordan kunne det være mulig?" Jeg sa: "Hva kan jeg gjøre, Herre? Jeg er femti år gammel, og dagene mine er talte. Jeg har ikke mye tid igjen." Jeg fortsatte: "Hva kan jeg gjøre for Deg?"
Jeg hørte stadig en stemme si: "Fortsett presset."

Now remember, friends, here lays my Bible. If I'm a fanatic, I don't know it. If I am, I don't know nothing about it. I believe my heart's with God. And I believe He's proved that before you. I may be wrong in some things, but if it is, it's unconsciously wrong, see. And then, when we were… I was thinking about that, and I kept hearing something say, "Press on."
I'd say, "Who is that?" I said, "It must be my wife." I said, "What did you say, Honey?" She never moved. I shook her. I said, "Mede."
She said, "Huh?"
She was sleeping well, and I said, "Well, it wasn't her."
I listened again. It said, "Keep pressing on."

Husk, venner, her ligger min Bibel. Hvis jeg er en fanatiker, vet jeg det ikke. Hvis jeg er det, vet jeg ingenting om det. Jeg tror mitt hjerte er med Gud, og Jeg tror Han har bevist det for dere. Jeg kan ta feil i noen ting, men hvis så er tilfelle, er det ubevisst feil, skjønner dere. Og så, da vi var... Jeg tenkte på det, og jeg fortsatte å høre noe si, "Press videre."
Jeg spurte, "Hvem er det?" Jeg sa, "Det må være min kone." Jeg sa, "Hva sa du, Kjære?" Hun rørte seg ikke. Jeg ristet henne og sa, "Mede."
Hun svarte, "Hæ?"
Hun sov godt, og jeg sa, "Vel, det var ikke henne."
Jeg lyttet igjen. Det sa, "Fortsett å presse videre."

Now, I know visions. This could have been a vision. If it was, I never had one like it. And I said, "Maybe it's me saying it," because one time I was all burdened and distressed, going to a meeting, and I knelt there on the floor to … praying to get the burden off of me; and I heard someone standing at the door just rattling off something, talking in German or something. I thought, "Well, wonder who that is?" I slipped up and I couldn't see no one. And I thought, "Well, where's it at?" It was me---speaking myself, see---and I just held real still until it finished up. And that's when that woman, you know (you all know about it, I guess I've told you), that was healed, she… Laying on the side of the road bleeding to death, and a half-hour farther she was there perfectly normal and well, the Holy Spirit making intercessions. And then … and I thought maybe it might be me saying, "Keep pressing on." So I put my finger over my mouth like this, and I heard it say, "Keep pressing on, pressing on."
I said, "Who are you that's talking to me? Who is in this room?" And that's the way it comes. Just like visions here, it's just as real. Just a voice, just the same as you hear mine, said, "Keep pressing on."
And I said, "Keep pressing on?"
Said, "The great reward is just ahead."
And I said, "You mean apast the curtain?"
Said, "Yes. Would you like to see it?"
I said, "I would. It would help me if I could just see."

Nå, jeg kjenner til visjoner. Dette kunne ha vært en visjon. Hvis det var det, har jeg aldri hatt en som denne. Og jeg sa, "Kanskje det er jeg som sier det," fordi en gang var jeg veldig belastet og bekymret på vei til et møte, og jeg knelte der på gulvet for å be om å bli kvitt byrden; og jeg hørte noen stå ved døren og snakke kontinuerlig, på tysk eller noe lignende. Jeg tenkte, "Hvem kan det være?" Jeg kikket opp, men kunne ikke se noen. Jeg tenkte, "Hvor kommer det fra?" Det var meg selv som snakket, se, og jeg holdt meg helt stille til det var over. Og det var da den kvinnen, dere vet (dere kjenner nok til det, jeg har vel fortalt det), ble helbredet. Hun lå på siden av veien og blødde i hjel, og en halvtime senere var hun helt normal og frisk, Den Hellige Ånd som gikk i forbønn. Så jeg tenkte kanskje det kunne være meg som sa, "Fortsett å presse på." Jeg holdt fingeren over munnen slik, og jeg hørte en stemme si, "Fortsett å presse på, presse på."
Jeg sa, "Hvem er du som snakker til meg? Hvem er i dette rommet?" Og det kom på samme måte som visjoner her, helt virkelig. Bare en stemme, akkurat som du hører min nå, som sa, "Fortsett å presse på."
Jeg sa, "Fortsett å presse på?"
Stemme sa, "Den store belønning er rett foran deg."
Jeg sa, "Mener du på den andre siden av teppet?"
Stemme sa, "Ja. Vil du se det?"
Jeg sa, "Jeg vil. Det ville hjelpe meg om jeg bare kunne se."

And something happened. I felt myself leaving this body. Now, I never had a vision like that---I, looking back, seeing myself laying there, leaning up against the headboard of the bed with my hands up like this, see. And I looked at myself, and I thought, "I'm dying." And I started moving out, and the first thing you know, I come into a little place that kind of set something like that. And as soon as I got there, here come thousands of people, and everybody looked young. Now, I'm in a mixed multitude. I'm your brother. You watch, I say this in the name of the Lord, you'll each meet me there if you'll be right.
But these young girls coming to me, throwing their arm around me and hollering, "My precious brother."

Så skjedde det noe. Jeg følte at jeg forlot kroppen min. Jeg hadde aldri hatt en slik visjon før—jeg så tilbake på meg selv, liggende der, lent mot sengegavlen med hendene opp slik som dette. Jeg så meg selv og tenkte: "Jeg dør." Jeg begynte å bevege meg bort, og før jeg visste ordet av det, kom jeg til et sted som lignet noe slikt. Straks jeg kom dit, strømmet tusenvis av mennesker til, og alle så unge ut. Nå er jeg midt i en blandet mengde. Jeg er deres bror. Jeg sier dette i Herrens Navn: Hver og en av dere vil møte meg der hvis dere lever rett.
Disse unge jentene kom til meg, kastet armene rundt meg og ropte: "Min kjære Bror."

Now, look. I've … when I was a sinner I never run around. I wasn't ornery to run around with women. Now, I don't care how saintly a man tries to live and how godly he lives, if a woman puts her arms around a man, it's a human sensation. Now, you just might as well… I don't care, you can call yourself sanctified---and I believe in sanctification, too---but you're still a human. That's exactly right, and there's a sensation. I don't say you'd do wrong. Certainly not. The power of God keeps you, and you go on. But even … in that place that human sensation wasn't there.
And here come people, just throwing their arms around, saying, "My precious brother." All them women had long hair, white garments, barefooted. They were young, about … looked maybe about eighteen years old, twenty. They'd grab me, and throw their arms around me, and say, "Oh, our precious brother," and just hug me, like that, and walk away, and somebody else…
I seen my first wife come up. Now, she died when she was about twenty-two. She hadn't changed. She come running. I said, "Surely she'll call me 'husband.'"
And she walked up, and she begin smiling, and threw her arms around me. She said, "My darling brother." And then she hugged some woman that had just hugged me, some girl.

La meg forklare. Da jeg var en synder, drev jeg aldri med utskeielser. Jeg var ikke ubehøvlet med kvinner. Uansett hvor hellig en mann prøver å leve og hvor gudfryktig han er, hvis en kvinne legger armene rundt en mann, vil det oppstå en menneskelig følelse. Nå, du kan like gjerne... Det spiller ingen rolle hva du kaller deg selv, selv om du sier du er helliggjort - og jeg tror også på helliggjørelse - men du er fortsatt et menneske. Det er helt riktig, og det finnes en følelse. Jeg sier ikke at du ville gjøre noe galt. Absolutt ikke. Guds kraft holder deg, og du fortsetter. Men selv i den situasjonen var den menneskelige følelsen fraværende.
Så kom folk og kastet armene rundt meg og sa: "Min dyrebare bror." Alle kvinnene hadde langt hår, hvite klær og var barbeint. De var unge, kanskje rundt 18 til 20 år gamle. De omfavnet meg, sa: "Å, vår dyrebare bror," og trakk seg unna, mens noen andre kom til.
Jeg så min første kone komme. Hun døde da hun var rundt 22. Hun hadde ikke forandret seg. Hun kom løpende. Jeg tenkte: "Sikkert vil hun kalle meg 'ektemann.'"
Hun kom smilende, kastet armene rundt meg og sa: "Min kjære bror." Så omfavnet hun en kvinne som nettopp hadde klemt meg, en jente.

And here come men, looked like they were … had kind of shaggy hair down on their shoulder. And they were the nicest looking people I ever seen---eyes as starry, pearly white teeth. They were throwing their arms around me, and saying, "Oh, our precious brother."
And one of them hollered at the other one and said, "Think! He's arrived! He's arrived at last."
And I thought, "Have I died and this is … I've come into glory? Is this it?" And I thought, "It couldn't be."
And I looked, and that voice that had spoke to me down in my room, I heard it again. I looked back and I seen myself laying there on the bed. I never had anything like that to happen. It's done something to me. I can never be the same no more.
So then I looked and I thought, "What is this?" I thought, "Well, all them people look young." And I looked down and I was young. I'd turned back to a young man again. I said, "Well, this is strange." And I looked. And I can't explain it, there's no words that I can think of. If I'd say superb, or supreme, or perfect, that wouldn't touch it. There was no tomorrow, there was no yesterday. They were in eternity. And they never got tired, they never had to eat, yet they had senses. I could feel them. They could speak, they was looking at me, they had senses. And I said, "I don't understand this."
And that voice said, "This is perfect love." Said, "Isn't that what you spoke the Holy Spirit was?"
I said, "Yes."
"And this is perfect love."

Og der kom menn som så ut som de hadde ... litt lurvete hår som rakk ned på skuldrene. De var de mest hyggelige menneskene jeg noen gang har sett—øyne som stjerner, perlehvite tenner. De la armene rundt meg og sa: "Å, vår kjære bror."
En av dem ropte til en annen og sa: "Tenk! Han har kommet! Han har endelig kommet."
Jeg tenkte: "Har jeg dødd og kommet til herligheten? Er dette det?" Jeg tenkte, "Det kan ikke være."
Jeg kikket, og den stemmen som hadde snakket til meg nede på rommet mitt, hørte jeg igjen. Jeg så meg tilbake og så meg selv ligge der på sengen. Jeg hadde aldri opplevd noe slikt før. Det gjorde noe med meg. Jeg kan aldri bli den samme igjen.
Så så jeg meg omkring og tenkte: "Hva er dette?" Jeg tenkte: "Alle disse menneskene ser unge ut." Jeg så ned og oppdaget at jeg også var ung igjen. Jeg hadde forandret meg til en ung mann igjen. Jeg sa: "Dette er merkelig."
Jeg kan ikke forklare det, det finnes ingen ord. Hvis jeg skulle bruke ord som fantastisk, eller ypperlig, eller perfekt, ville det ikke komme i nærheten. Det var ingen morgen eller gårsdag, de var i evigheten. De ble aldri trette, de trengte aldri å spise, likevel hadde de sanser. Jeg kunne føle dem. De kunne snakke, de så på meg, de hadde sanser. Jeg sa: "Jeg forstår ikke dette."
Og stemmen sa: "Dette er perfekt kjærlighet." Den sa: "Er det ikke det du kalte Den Hellige Ånd?"
Jeg sa: "Ja."
"Og dette er perfekt kjærlighet."

And about that time a big bunch of men lifted me up and took me to a place and set me up---kind of high, like a stand, or something. And here was people (I could see them) by the tens of thousands, coming from everywhere---every one young, beautiful---running, hugging me. I said, "Well, I don't get this."
And just then a beautiful young woman run up, and she said, "Oh, my darling brother." She said, "We're so happy to see you. Welcome." And she walked away.
And I said, "Praise the Lord, sister." I looked around. And then I thought, "What is this? What's going on? What's happened?"
Just then a voice said, "In the Bible, where it said that Jacob was gathered with his people, and the other one, this is liken unto that, where you will gather with your people.
I said, "All them Branhams?" I said, "I never believed there was that many."
He said, "They're not Branhams," said, "they're your converts. They're your converts." Said, "That woman that you're admiring," said, "do you know how old she was when you led her to Christ?"
I said, "I have no idea."
He said, "Past ninety." Said, "See, she's young forever."
And she looked up at me. She said, "Brother Branham, Jesus will come someday, and then we'll go back to earth." And said, "Then we'll receive our glorified body. Then we'll live together forever."
I said, "Well, what are you setting me up here for?"
They said, "You was a leader. You led us."
I said, "Oh, let me see Jesus, if I've passed over. I want to see Him."
That voice said, "You can't see Him now." Said, "He will come, but first He'll come to you and," said, "judge you by the gospel you preached."
And I said, "The gospel I preached?"
"Yes."
And I said, "Will St. Paul have to stand before his converts?"
Said, "Absolutely. He will too."
I said, "I never varied one word. I stayed just exactly the way the Bible said it. I don't care what anyone said or did not say, I stayed right with it like that. So if Paul's group is saved, mine is too."
And a great scream from (looked like) thousands and thousands said, "We know that."
I said, "Praise God!" I never was so happy that I stayed true to the Word. I never was so happy.

Omtrent på den tiden løftet en stor gruppe menn meg opp og førte meg til et sted hvor jeg ble satt opp, litt høyt, som en plattform eller noe lignende. Jeg så folk, titusenvis, komme fra alle kanter—unngåelige og vakre—som løp og klemte meg. Jeg sa: "Vel, jeg forstår ikke dette."
Da sprang en vakker ung kvinne opp til meg og sa: "Å, min kjære Bror." Hun sa, "Vi er så glade for å se deg. Velkommen." Så gikk hun videre.
Jeg sa: "Pris Herren, søster." Jeg så meg rundt og tenkte: "Hva er dette? Hva skjer? Hva har hendt?"
Akkurat da sa en stemme: "I Bibelen, der det står at Jakob ble samlet med sitt folk, dette er likt det, hvor du skal samle deg med ditt folk."
Jeg sa: "Alle disse Branhams?" Jeg sa, "Jeg trodde aldri det fantes så mange."
Han sa, "De er ikke Branhams," og la til, "de er dine konvertitter. De er dine konvertitter. Den kvinnen du beundrer, vet du hvor gammel hun var da du ledet henne til Kristus?"
Jeg sa: "Jeg har ingen anelse."
Han sa: "Over nitti." Så, "Se, hun er ung for alltid."
Hun så opp på meg og sa: "Bror Branham, Jesus vil komme en dag, og så vil vi dra tilbake til jorden." Og sa, "Da vil vi motta våre herliggjorte kropper. Da vil vi leve sammen for alltid."
Jeg sa: "Vel, hvorfor har dere satt meg her oppe?"
De sa, "Du var en leder. Du ledet oss."
Jeg sa: "Å, la meg se Jesus, hvis jeg har gått over. Jeg vil se Ham."
Stemmen sa: "Du kan ikke se Ham nå. Han vil komme, men først vil Han komme til deg og," sa, "dømme deg ut fra evangeliet du forkynte."
Jeg sa: "Evangeliet jeg forkynte?"
"Ja."
Jeg spurte: "Må St. Paulus stå foran sine konvertitter?"
Stemmen sa: "Absolutt. Han også."
Jeg sa: "Jeg var trofast til Ordet. Jeg holdt meg nøyaktig slik Bibelen sa det. Jeg brydde meg ikke hva andre sa eller gjorde, jeg var trofast." Så hvis Paulus' gruppe er frelst, er min også."
En stor jubel fra det som så ut som tusenvis og tusenvis sa: "Vi vet det."
Jeg sa: "Pris Gud!" Jeg var aldri så glad for at jeg holdt meg trofast til Ordet. Jeg hadde aldri vært så glad.

And just then, I looked… Years ago I used to have an old hunting dog. His name was Fritz. And he was half Airedale and half Newfoundland. He was a great big dog. And he used to go with me everywhere---when I'd go hunting, and… Best old thing I ever had. He'd lay with me. And he put me in school clothes from hunting, treeing possums, and skunks, and whatmore I trapped. And so, he just kept me in school clothes. And I'd leave him anywhere, he'd find his way home.
And one day, when we moved into the city, a policeman come by and throwed a dog button in the yard and killed him. When I come home and buried him---I was just about sixteen, seventeen years old---I patted the last bit of dirt on there, I said, "Fritz, I'll kill that man for that." Went in the house and got my rifle and started down to the police station to get him.
And when I got on the road, a little old Ford run up behind me, and it was my father. He grabbed that rifle out of my hand (he's a little bitty man), slapped me up side of the head, and said, "Get in that car."
And I went back, and I said, "Fritz…" Went to his grave, I said, "Fritz, here's what I will. If Pop won't let me do it that way, I'll find him on the street walking someday and I'll lose control of my car. I promise you, I'll get even with him, see, for killing you." And I meant it. And about a year after that I was saved; and I lead this man to God and buried him after he was saved. Mr. Short, a police.

År tilbake hadde jeg en gammel jakthund som het Fritz. Han var en blanding av Airedale og Newfoundland, en stor hund. Fritz fulgte meg overalt når jeg jaktet. Han var den beste hunden jeg noen gang hadde. Han lå ved siden av meg og sørget for skoleklær ved å hjelpe til med å fange possummer, stinkdyr og annet. Han hjalp meg ofte med å finne veien hjem.
En dag, etter at vi hadde flyttet til byen, kom en politimann forbi og kastet en hundeknapp i hagen, som drepte Fritz. Da jeg kom hjem, gravla jeg ham. Jeg var akkurat rundt seksten, sytten år gammel. Da jeg klappet det siste jordlaget på graven, sa jeg: "Fritz, jeg skal drepe den mannen for dette." Jeg gikk inn i huset, tok riflen min og begynte på vei til politistasjonen for å finne ham.
På veien ble jeg tatt igjen av en gammel Ford; det var min far. Han tok riflen ut av hendene mine (han var en liten mann), slo meg på hodet og sa: "Kom deg inn i bilen."
Tilbake ved graven sa jeg: "Fritz, hvis Pop ikke lar meg gjøre det på den måten, skal jeg finne mannen på gaten en dag og miste kontrollen over bilen. Jeg lover deg at jeg skal hevne deg." Jeg mente det virkelig.
Omtrent et år senere ble jeg frelst. Jeg ledet denne politimannen til Gud, og etter at han ble frelst, gravla jeg ham. Hans navn var Mr. Short.

Old dog was gone.
I always thought---after I was saved---I thought, "Wonder when I get over there if I'll see old Fritz." And while I was sitting there, I looked coming down across the hill, and here come old Fritz coming up to me. He was just licking his tongue, you know, and panting, like that, looking at me. I looked coming behind him, and here come old Prince, my horse, my saddle horse. And he run up to me, and he put his neck around me. And I said, "O God, what is this?"
Just then a voice spoke and said, "All that you ever loved and all that ever loved you, God has given to you. We're all here together." Oh, my. My heart just melted within me. "All that you ever loved and all that ever loved you, is gathered here with you to meet God.
I said, "Oh, praise be to God." And about that time I felt myself moving. I said, "I don't have to go back, do I?" And I kept … in just a minute I was back there at the bed again.

Den gamle hunden var borte.
Jeg tenkte alltid?etter at jeg ble frelst?"Jeg lurer på om jeg vil se gamle Fritz når jeg kommer dit over." Mens jeg satt der, så jeg noe komme nedover bakken. Der kom gamle Fritz mot meg. Han slikket tungen sin og pustet tungt, og så på meg. Bak ham kom gamle Prince, min salhest, løpende opp til meg. Han la halsen rundt meg. Jeg sa, "O Gud, hva er dette?"
Akkurat da talte en stemme og sa, "Alt du noen gang har elsket og alt som noen gang har elsket deg, har Gud gitt deg. Vi er alle her sammen." Å, min. Hjertet mitt smeltet i brystet. "Alt du noen gang har elsket og alt som noen gang har elsket deg, er samlet her med deg for å møte Gud."
Jeg sa, "Å, priset være Gud." Da følte jeg at jeg beveget meg. Jeg sa, "Jeg trenger ikke å dra tilbake, gjør jeg?" Og i løpet av et øyeblikk var jeg tilbake ved sengen igjen.

Friend, death does not change a man; it just changes your dwelling place. I've got a wife, a very sweet wife, sitting right there. I've got three little children, two little girls and a little boy, and Billy Paul. I want to live for them, but my first purpose is to live for Christ, for my ministry. The second, I'd like to live long enough that I could see my little Joseph, sitting there, become a minister, take the spirit that I shall leave him. May my spirit come upon him.
When I dedicated him to God, standing there, in his mother's arms… I don't know, there was ten or fifteen babies. When I picked him up, the Spirit caught me and said, "Joseph, my son, you are a prophet." God, let my spirit come in a double portion on my son.

Min venn, døden endrer ikke en mann; den endrer bare oppholdsplassen din. Jeg har en veldig kjærlig kone som sitter rett der. Jeg har tre små barn: to små jenter, en liten gutt og Billy Paul. Jeg vil leve for dem, men mitt første mål er å leve for Kristus og for min tjeneste. Det andre er at jeg vil leve lenge nok til å se min lille Joseph, som sitter der, bli en forkynner og ta imot ånden som jeg etterlater ham. Må min ånd komme over ham.
Da jeg innviet ham til Gud, idet han sto der i morens armer ... Jeg husker ikke helt, det var kanskje ti eller femten babyer. Da jeg løftet ham opp, grep Ånden meg og sa: "Joseph, min sønn, du er en profet." Gud, la min ånd komme i dobbelt porsjon over min sønn.

When I come to the end of the road and I can't go no farther, I want to hand this Bible to Joseph and say, "Honey, don't you … don't you compromise on one word. Stay true to God. If it takes everything there is, you stay true to God." When I can do that, and see Joseph take my Bible and walk to the pulpit as anointed servant of God---all done then, all I can do for God---it'll be a happy day. When I know that this old wrinkled-up, worn-out hull can be swapped, a leak in this old building, the life leaking out of it, there's a better home just across the river yonder.

Når jeg kommer til veis ende og ikke kan gå lenger, vil jeg overrekke denne Bibelen til Joseph og si: "Kjære, ikke kompromitter et eneste Ord. Forbli trofast mot Gud. Uansett hva det koster, forbli trofast mot Gud." Når jeg kan gjøre det, og ser Joseph ta min Bibel og gå til prekestolen som Guds salvede tjener—alt jeg kan gjøre for Gud vil da være fullført—vil det være en lykkelig dag. Når jeg vet at denne gamle rynkete, utslitte kroppen kan byttes ut, og livsløpet i dette gamle byggverket tar slutt, finnes det et bedre hjem rett over elven der borte.

Listen, friends, wherever that is, it isn't one breath between us and there tonight.
With all my heart (it's the first time I've ever told this outside of in my own church), with all of my heart, by the grace of God, with all I could do, I promised God, "I'll pull every soul, if I have to make it, and compel it, and everything else, to come to Jesus Christ." For what a time that was, when those people---them bright-eyed women and men---standing there with their arms around me, screaming, "My darling brother," and know that my ministry had been the cause of them being there. "God, help me forever to win souls to Christ," is my prayer.
Let us pray.

Hør her, venner, hvor enn det er, er det bare et åndedrag mellom oss og der i kveld.
Med hele mitt hjerte (det er første gang jeg forteller dette utenfor min egen menighet), med all min kraft og ved Guds nåde, lovet jeg Gud: «Jeg skal vinne hver eneste sjel, om jeg må presse og tvinge dem til å komme til Jesus Kristus.» For hvilken tid det var, da alle disse lyseøyne kvinner og menn stod der med armene rundt meg og ropte, «Min kjære bror», og visste at min tjeneste hadde vært årsaken til at de var der. «Gud, hjelp meg for evig til å vinne sjeler for Kristus,» er min bønn.
La oss be.

Heavenly Father, as we are now at the very peak of this meeting, we are here in a conference with our brethren, with precious brothers, Lord, who believes this gospel, these full gospel preachers who stood on the street, many of them here, when I was a sinner boy, preaching this same Word and the baptism of the Spirit. Many old gray-headed mother here has broke up corn and tried to make bread for her children, and allowanced them at the table to try to push the gospel on. And here they sit tonight, old and gray-headed, many of them broke down, stoop-shouldered. I've shook their hands here, on this ground, and I know they're here. O God, just let them know that just one breath after this left here they'll turn back to young men and women to live forever in a land where there'll never be a gray hair or a wrinkle, where there'll never be a sickness or a heartache.
Oh, for that glorious place, wherever it was, Lord, that I was in that night, or that morning! I pray, God, that every person here hear me. O God, if I've ever found grace in your sight, let my prayer be answered. May every person that's here on these grounds, may I meet them, every one, over there in that glorious place, wherever it was or whatever it was, Lord. Let me meet them in that place. I love them and they love me, and You told me, Lord, "All that you ever loved, and all that loved you, has gathered here to be with you."

Himmelske Far, nå som vi er på toppen av dette møtet, er vi her i en konferanse med våre brødre, med dyrebare brødre, Herre, som tror dette evangeliet, disse fullevangeliets forkynnere som stod på gaten, mange av dem her, da jeg var en syndig gutt, og forkynte det samme Ord og dåp i Ånden. Mange gamle, gråhårede mødre her har brutt opp mais og prøvd å lage brød til sine barn, og de har rasjonert ved bordet for å fremme evangeliet. Og her sitter de i kveld, gamle og gråhårede, mange av dem nedbrutt, med bøyde skuldre. Jeg har håndhilst på dem her, på dette området, og jeg vet at de er her. O Gud, la dem bare vite at med én pust etter at de har forlatt dette livet, vil de bli unge menn og kvinner igjen for å leve evig i et land hvor det aldri vil være grått hår eller rynker, hvor det aldri vil være sykdom eller hjertesorg.
Å, for det herlige stedet, hvor enn det var, Herre, hvor jeg var den natten, eller den morgenen! Jeg ber Deg, Gud, at hver person her hører meg. O Gud, hvis jeg noensinne har funnet nåde i Dine øyne, la min bønn bli besvart. Må hver person som er her på disse grunnene, la meg møte dem, hver og en, der i det herlige stedet, hvor enn det var eller hva det enn var, Herre. La meg møte dem på det stedet. Jeg elsker dem, og de elsker meg, og Du fortalte meg, Herre, "Alle som du noen gang har elsket, og alle som har elsket deg, har samlet seg her for å være med deg."

O God, grant that that crowd will increase by the millions. Grant it, Father. Have mercy upon us. Let me never in all my life, Lord, never let me compromise with one word of this Bible, because I know first I'll be judged, and their eternal destination is resting upon that. Help, Lord. Let me be honest and sincere and tell the people that they must be filled with the Holy Ghost. Grant it, Lord. They must be born again. Grant it. Help us, forgive us of our sins.
God, tonight there's men and women here who raised their hands they didn't have the Holy Ghost. Grant, Lord, that this will be the night, this'll be the time that there'll be such a spirit take ahold of them, such a spirit of longing and thirsting. "Blessed are ye when you do hunger and thirst for righteousness for they shall be filled." You said so, Lord. You promised it. I'm quoting your Word to You, Lord. If they're hungry and thirsty, You promised You'd fill them. And I believe every word that You said is the truth. Lord, let them be filled tonight. Grant it, Lord.

Gud, la denne mengden øke til millioner. Vi ber om det, Far. Ha barmhjertighet med oss. La meg aldri i hele mitt liv gå på akkord med ett ord fra denne Bibelen, for jeg vet at jeg først vil bli dømt, og deres evige bestemmelse hviler på det. Hjelp, Herre. La meg være ærlig og oppriktig og fortelle folket at de må være fylt med Den Hellige Ånd. Gi det, Herre. De må bli født på ny. Skjenk det. Hjelp oss og tilgi oss våre synder.
Gud, i kveld er det menn og kvinner her som rakte hendene opp, de hadde ikke Den Hellige Ånd. La, Herre, dette være natten, dette være tidspunktet når en slik ånd tar tak i dem, en slik ånd av lengsel og tørst. "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes." Du sa det, Herre. Du lovet det. Jeg siterer Ditt Ord til Deg, Herre. Hvis de er hungrige og tørste, Du lovet å fylle dem. Og jeg tror hvert ord Du sa er sannheten. Herre, la dem bli fylt i kveld. Skjenk det, Herre.

If some sinner was here and kind of cheated on his own conscience awhile ago, his or her conscience, know that they're sinners and they never raised their hands, God shame them, call them out from behind the bush. Cover them with the skin of the Lord Jesus, His covering, the Spirit. He was clothed and housed by the Holy Spirit. Let that come upon them tonight, Lord. Convince them. May they come out and hold a conference with You and be reconciled to God through the blood of Jesus Christ. Grant it, Lord, I pray, in Jesus' name.

Om det nå er en synder som har ignorert sin egen samvittighet en stund og vet at han eller hun er en synder uten å ha løftet hånden, Gud, vis dem synden og kall dem frem. Dekke dem med Jesu Kristi hud, Hans dekke, Ånden. Han var ikledd og bebodd av Den Hellige Ånd. La det komme over dem i kveld, Herre. Overbevis dem. Måtte de komme frem og møte Deg og bli forsonet med Gud gjennom Jesu Kristi blod. Gi det, Herre, ber Jeg, i Jesu navn.

And while we have our heads bowed, is there a sinner, any sinners here would like to walk up here just a minute? Maybe this might not help you, but I want to be sure of this. I've told you the honest truth, so help me. God knows that. I want to be sure that there's not a sinner on the ground. Let me say this, thus saith the Holy Spirit, "Except a man be born again, he cannot enter into the kingdom." And if you're here tonight and thus saith the Spirit of God that's within me, I tell the truth, I lie not.
The very thing that vindicates it is the returning of that prophetic spirit that discerns the thoughts, tells you what you've done, what you will do, what'll happen to you, every predicament, every time, perfectly, for year after year. That's a vindication that I have told you the truth.

Mens vi har hodene bøyd, er det noen syndere her som vil komme frem et øyeblikk? Kanskje dette ikke vil hjelpe deg, men jeg vil være sikker på dette. Jeg har fortalt dere den ærlige sannheten, så hjelp meg Gud. Gud vet det. Jeg vil være sikker på at det ikke er noen syndere blant oss. La meg si dette: Så sier Den Hellige Ånd: "Uten at en person blir født på ny, kan han ikke komme inn i Guds rike." Hvis du er her i kveld, så sier Guds Ånd, som er i meg, at jeg taler sannhet, jeg lyver ikke.
Det som bekrefter dette, er nettopp tilbakekomsten av den profetiske ånd som skjelner tanker, forteller deg hva du har gjort, hva du vil gjøre, og hva som vil skje med deg. Hver situasjon, hver gang, perfekt, år etter år. Dette er en bekreftelse på at jeg har fortalt dere sannheten.

What did the word of the Lord come to? The prophet. He had the word of the Lord. Don't listen to some fig leaf idea. Come and believe. Come and receive. And Jesus Christ, who is my judge, knows that I have told you that I went into some place that was glorious, where the old become young, where they live forever and never died, and with a promise of returning to the earth to receive a glorified body. God knows that's the truth.
I invite you, my sinner friend. Please let me beg you, let me persuade you. If getting on my knees will do any good, if weeping, if persuading will help, let me persuade you. Don't go any other way, but come to Jesus now, old and young, and be reconciled to God. I stand here as a minister of the gospel ready to take you by the hand and pray for you. Will you come here now to me and let us pray together? Sinner friend, whoever you are, young or old, I wait to receive you. Will you come now while there is time for grace, and time that God is calling you?

Hvem mottok Herrens Ord? Profeten. Han hadde Herrens Ord. Ikke lytt til noen vilkårlig idé. Kom og tro. Kom og motta. Og Jesus Kristus, som er min dommer, vet at Jeg har fortalt dere at Jeg gikk til et herlig sted, hvor de gamle blir unge, hvor de lever evig og aldri dør, med et løfte om å vende tilbake til jorden for å motta et herliggjort legeme. Gud vet at det er sant.
Jeg inviterer deg, min syndige venn. La meg trygle deg, la meg overtale deg. Om det å gå på knærne vil hjelpe, om gråt og overtalelse vil hjelpe, så la meg forsøke å overtale deg. Gå ingen annen vei, men kom til Jesus nå, både unge og gamle, og bli forsonet med Gud. Jeg står her som en forkynner av evangeliet, klar til å ta deg i hånden og be for deg. Vil du komme hit til meg nå og la oss be sammen? Syndige venn, hvem du enn er, ung eller gammel, jeg venter på å ta imot deg. Vil du komme nå mens det fortsatt er tid for nåde, og tid da Gud kaller deg?

God bless you. I see two, a man and a woman coming forward, coming right down. Brother Joseph, if you'll move just a moment there and let the brother come right through here, and the sister. Would some other sinners let me persuade you? Will you come be reconciled to God? Here comes a little boy and a little girl.
I tell the truth in Christ. I lie not. There's no man can take the doctrine that I preach and disprove it. There's no one can do it. I've never seen anyone could do it. It's the gospel truth. The discernments of the Spirit is perfect. No man can ever say that it's ever not been perfect. And I tell you now there is a perfect place, a perfect heaven, a perfect God, a perfect Saviour, a perfect blood, a perfect atonement, a perfect being for you.

Gud velsigne deg. Jeg ser to personer, en mann og en kvinne, komme frem. Bror Joseph, kan du flytte deg litt slik at broren og søsteren kan komme frem her? Vil noen andre syndere la meg overtale dere? Vil dere komme og bli forsonet med Gud? Her kommer en liten gutt og en liten jente.
Jeg sier sannheten i Kristus. Jeg lyver ikke. Det er ingen som kan ta læren jeg forkynner og motbevise den. Ingen kan gjøre det. Jeg har aldri sett noen kunne gjøre det. Det er evangeliets sannhet. Åndens skjelneevne er perfekt. Ingen kan si at den noen gang har vært feil. Og jeg sier dere nå at det finnes et perfekt sted, en perfekt himmel, en perfekt Gud, en perfekt Frelser, et perfekt blod, en perfekt forsoning og et perfekt vesen for dere.

Now, if you are a church member and have just made a confession, rake them fig leaves from you tonight. Walk up here before this audience, stand here so I can pray with you. Will you come? Just look at the people gathering up here now. Here's what Jesus said, "He that will confess me before men, him will I confess before my Father and the holy angels." They come here to stand. Here's a man even on crutches trying to get up the steps. That ought to shame some of you that's able to walk up without the crutches. May he go down without the crutches is my prayer. Come. Some of you could come this way, come over here, come up this way, come here. Will you come? I'm waiting on you. God bless you, my brother. Come right there. Would some more sinners just rise up and come? Let me persuade you in Christ's name.

Hvis du er et medlem av menigheten og nettopp har bekjent dine synder, fjern dekkende løv fra deg i kveld. Kom hit foran denne forsamlingen og stå her så jeg kan be med deg. Vil du komme? Se bare på menneskene som samler seg her nå. Jesus sa: "Den som vil bekjenne Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Fader og de hellige engler." De kommer hit for å stå. Her er en mann, selv med krykker, som prøver å komme seg opp trappene. Det burde skamme noen av dere som er i stand til å gå uten krykker. Måtte han gå ned uten krykkene, er min bønn. Kom. Noen av dere kan komme den veien, kom over her, kom opp denne veien, kom hit. Vil du komme? Jeg venter på deg. Gud velsigne deg, Bror. Kom rett hit. Er det flere syndere som vil reise seg og komme? La meg overtale deg i Kristi navn.

Here come an aged couple, holding one another's arms. How sweet that is to know even at this age they're coming now to be reconciled to God. Listen, look at me. If this couple here is coming in deep sincerity, I say this in the name of the Lord Jesus, if they're coming in great sincerity, I'll meet them in another land when they are a young couple again, and shake their hand.
Oh, you pass over it, it's so simple. God didn't make it complicated, a whole lot of rules you have to learn. You know what we're trying to do? Somebody say, "What must I do to be saved?"
You say, "You have to quit smoking. You have to quit drinking."
We're telling what they have to quit doing; Paul told him what he must do: Believe on the Lord Jesus Christ. That's all. Not what you have to quit doing; what you must do to be saved. Believe first ---these other things take care of themselves. You believe first.

Her kommer et eldre par, holdende rundt hverandre. Hvor søtt er det ikke å vite at de, selv i denne alderen, kommer for å bli forsonet med Gud. Lytt, se på meg. Hvis dette paret kommer i dyp oppriktighet, sier jeg dette i Herrens Jesu navn: Dersom de kommer med stor oppriktighet, vil jeg møte dem i et annet land når de igjen er unge, og håndhilse på dem.
Å, dere går forbi det, det er så enkelt. Gud gjorde det ikke komplisert med en hel mengde regler vi må lære. Vet du hva vi forsøker å gjøre? Noen spør: "Hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
Du sier: "Du må slutte å røyke. Du må slutte å drikke."
Vi forteller hva de må slutte med; Paulus fortalte hva de måtte gjøre: Tro på Herren Jesus Kristus. Det er alt. Ikke hva du må slutte med; hva du må gjøre for å bli frelst. Tro først - de andre tingene vil ordne seg selv. Du må tro først.

Will you come, sinner? I'm just going to wait a moment longer because…
Before I rose from that bed I shook my wife (sitting right there now). She was still asleep and I shook her. I said, "Honey."
She said, "What?"
I said, "Something's happened." And I told her. I got out on the bed. Is a picture of Jesus just above my bed, over on this side there's praying hands that was carved for me in Germany, souvenirs. On the other is little old shack I used to live in, some German artist painted on canvas. Right back on this other side is a picture of the angel of the Lord standing over. You've got the picture of it, many of you. I looked up. I said, "Before God, before Christ, before the heavenly host, I promise You, God, to persuade and beg and even compel the people to come. For even if I have to get them a little angry with me now,

Vil du komme, synder? Jeg skal vente litt lenger fordi…
Før jeg reiste meg fra sengen, ristet jeg kona mi, som sitter rett der nå. Hun sov fortsatt, og jeg ristet henne. Jeg sa: "Kjære."
Hun svarte: "Hva er det?"
Jeg sa: "Noe har skjedd." Og jeg fortalte henne. Jeg sto opp fra sengen. Over sengen er det et bilde av Jesus, og på den ene siden henger et par bønnehender som ble skåret ut for meg i Tyskland som suvenirer. På den andre siden er det et lite gammelt skur jeg pleide å bo i, malt på lerret av en tysk kunstner. Rett bak på den andre siden er et bilde av Herrens engel som står over meg. Mange av dere har sett dette bildet. Jeg så opp og sa: "Foran Gud, foran Kristus, foran den himmelske hærskare, lover jeg Deg, Gud, å overbevise og be og til og med tvinge folk til å komme. Selv om jeg må gjøre dem litt sinte på meg nå."

how that ninety-year-old woman in the beauty of a young woman standing there looking at me said, "Oh, my precious brother."
And that one that was talking to me said, "The reason she's saying that, she was past ninety when you led her to Jesus. Now she can never be old or die no more. No wonder she was appreciative."
Won't you come? Is there another? Is there just another one would raise up? I just feel constrained somehow that I'm not doing my best. Come, let me persuade you. Let me ask you to come. Is there another? Is there another? Someone will just rise up and say, "Yes, brother preacher, I want to come now. I believe every word that you've said is the truth. I'm coming to be reconciled to God"?

Den nittini år gamle kvinnen, som i en ung kvinnes skjønnhet sto der og så på meg, sa: "Å, min dyrebare Bror."
Den som snakket til meg sa: "Grunnen til at hun sier det, er fordi hun var over nitti da du førte henne til Jesus. Nå kan hun aldri bli gammel eller dø igjen. Ikke rart hun er takknemlig."
Vil du komme? Er det noen andre? Er det enda en som vil reise seg? Jeg føler på en eller annen måte at jeg ikke gjør mitt beste. Kom, la meg overtale deg. La meg be deg om å komme. Er det noen andre? Er det noen andre? Noen som vil reise seg og si: "Ja, Bror forkynner, jeg vil komme nå. Jeg tror hvert Ord du har sagt er sannheten. Jeg kommer for å bli forsonet med Gud"?

All of you, my precious friends, from this little young boy all the way around to this middle-aged man, I promise you in the sincerity, I've told you the truth. God strike me if I haven't told you the truth, see. That's right. I've been honest with you. I'll meet you again if you're really sincere. I'll meet you again in a land where you'll all be young, where death is gone away. I speak in the name of the Lord Jesus, I lie not. That's true. Now you've come. Something drawed you, something said come.
I hope God makes a preacher out of you, son---I do---that will take the gospel, after you've maybe come to Brother Branham's grave someday, and say, "Yeah, he spoke to me one night at the Chatauqua in Ohio." May He grant it, you little boys and little girls.

Kjære venner, fra denne lille gutten til den middelaldrende mannen, jeg lover dere oppriktig at jeg har fortalt dere sannheten. Gud straffe meg om jeg ikke har vært ærlig, så se. Det er riktig. Jeg har vært ærlig med dere. Hvis dere er virkelig oppriktige, vil jeg møte dere igjen i et land hvor dere alle vil være unge, hvor døden er borte. Jeg taler i Herrens Jesu navn, jeg lyver ikke. Det er sant. Nå har dere kommet. Noe har trukket dere, noe har sagt kom.
Jeg håper Gud gjør deg til en forkynner, sønn---jeg mener det---som vil ta evangeliet videre, etter at du kanskje en dag står ved Bror Branhams grav og sier: "Ja, han talte til meg en natt på Chatauqua i Ohio." Måtte Han innvilge det, til dere små gutter og jenter.

How many here hasn't received the Holy Ghost? Would you like to come and stand right here while we pray? Just come for a word of prayer. Remember, "Except a man be born again, he cannot enter into the kingdom. The promise is unto you and to your children." (I don't think we have room for them up here, Brother Sullivan. I want them to just fill up the aisle there just a moment.) I want to pray. I want this done right. I want it rightly done. You've got correct… I know, Brother Sullivan, you wouldn't let anyone in there but what would be real instructors in this room. That's good. This has all been taken care of by godly men.

Hvor mange her har ikke mottatt Den Hellige Ånd? Vil dere komme frem og stå her mens vi ber? Kom bare frem for en bønn. Husk, "Uten at noen blir født på ny, kan han ikke komme inn i riket. Løftet er til dere og deres barn." (Jeg tror ikke vi har plass til alle her oppe, Bror Sullivan. Jeg vil at dere skal fylle midtgangen et øyeblikk.) Jeg vil be. Jeg vil at dette skal gjøres riktig. Jeg vil at det skal bli korrekt utført. Du har... Jeg vet, Bror Sullivan, at du bare vil la ekte instruktører være i dette rommet. Det er bra. Dette er blitt ivaretatt av gudfryktige menn.

Now, we're not condemning you. We're not condemning your religion, saying Presbyterian, or Methodist, or Baptist. That's fine. God bless the Presbyterian, Methodist, and Baptist. But you want to be a Presbyterian, Methodist, and Baptist and have the Holy Ghost. That's what you want. Whatever you are, you want to be Christ's. You stay with your church, that's all right. You'll be a light in that church to lead others. Let me tell you friends, you don't know what happiness is, remember, until you've crossed over the land yonder and really see what it is.
Look, would I do this as a servant of Christ? I put this Bible over my heart and say I have… It could not enter, if that was one … the first heaven I was privileged to see. And Paul was caught up into the third heaven. What did he see?

Vi fordømmer dere ikke. Vi fordømmer ikke deres religion, enten dere er presbyterianere, metodister eller baptister. Det er helt i orden. Gud velsigne presbyterianere, metodister og baptister. Men dere bør være presbyterianere, metodister og baptister som har Den Hellige Ånd. Det er det som er viktig. Uansett hva dere identifiserer dere som, bør dere tilhøre Kristus. Dere kan fortsette i deres menigheter, det er greit. Dere vil være et lys i den menigheten og lede andre.
La meg fortelle dere, venner, dere vet ikke hva ekte lykke er før dere har krysset over til den andre siden og virkelig ser hva det er.
Se, ville jeg gjort dette som en Kristi tjener? Jeg legger denne Bibelen over mitt hjerte og sier at jeg har... Det kunne ikke gå inn i, hvis det var én... den første himmelen jeg fikk se. Og Paulus ble rykket opp til den tredje himmelen. Hva så han?

No wonder he said, "Eye has not seen, ear has not heard, neither has it entered into the heart of man what God has for them in store that love Him."
You say then, "Brother Branham, Paul said we must believe on the Lord Jesus Christ."
That's correct, but Paul also said, "Have you received the Holy Ghost since you believed? Have you received the Holy Ghost since you believed?" That's the next question. Now you want to receive the Holy Ghost, don't you? These people want to be saved. You want to receive the Holy Ghost. Now is that all that's coming? Is that all in the building or around the building that hasn't got the Holy Ghost? All right.

Ikke rart han sa: "Øye har ikke sett, øre har ikke hørt, og det har heller ikke kommet opp i menneskets hjerte hva Gud har forberedt for dem som elsker Ham."
Du sier kanskje: "Bror Branham, Paulus sa vi må tro på Herren Jesus Kristus."
Det er korrekt, men Paulus sa også: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere kom til tro? Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere kom til tro?" Det er det neste spørsmålet. Nå ønsker dere å motta Den Hellige Ånd, ikke sant? Disse menneskene ønsker å bli frelst. Dere ønsker å motta Den Hellige Ånd. Er det alle som kommer? Er det alle i bygningen eller rundt bygningen som ikke har mottatt Den Hellige Ånd? Greit.

Now, if God keeps His promise, I can prove this at this minute. The Holy Spirit can stand here, and call a group of people in this audience, and speak to them. It's just a gift. You just have to just commit yourself to God and wait for it, it begins to speak. How many has seen that done? Of course you have, night after night. I tell the truth, now if you are sincere and believe this with all your heart, you're going to receive the Holy Ghost. You're going to receive it. Now, don't pay no attention if somebody's around you, maybe he's doing one thing, somebody else… Don't look at them. You look at the sacrifice.
You're going in to hold a conference. You're going to talk it over with God right now, hold a conference. "Lord, something told me I needed the Holy Ghost. Here I am to receive it. Open up the windows, Lord. I'm ready for it."

Hvis Gud holder sitt løfte, kan jeg bevise dette i øyeblikket. Den Hellige Ånd kan stå her og kalle frem en gruppe mennesker fra denne forsamlingen og tale til dem. Det er bare en gave. Du må bare overgi deg til Gud og vente; da begynner Den å tale. Hvor mange har sett dette skje? Selvsagt har dere det, kveld etter kveld. Jeg forteller sannheten, og dersom du er oppriktig og tror dette av hele ditt hjerte, vil du motta Den Hellige Ånd. Du vil motta Den. Nå, ikke bry deg om hva noen rundt deg gjør, kanskje en person gjør én ting, en annen noe annet... Se ikke på dem. Se på offeret.
Du skal holde en konferanse. Du skal samtale med Gud nå, holde en konferanse. "Herre, noe fortalte meg at jeg trengte Den Hellige Ånd. Her er jeg for å motta Den. Åpne vinduene, Herre. Jeg er klar."

And to you here, "Lord, I want to be your child. I now receive Jesus as my personal Saviour." Will you do that? Each one of you? Will you receive Him, son, as your Saviour? You around there, you will receive Him as your Saviour? All along here? All right. Do you want to receive the Holy Ghost? You're going in to hold a conference now to receive the Holy Ghost. If that's right, raise up your hand to God. "I'm going in to receive the Holy Ghost." All that want to love Jesus, raise up your hand. "I want to serve Him. I will receive Him right now. Nothing I can do. I accept Him as my Saviour, Someone who died for me."

Til dere her, "Herre, jeg vil være ditt barn. Jeg tar imot Jesus som min personlige Frelser nå." Vil dere gjøre det? Hver og en av dere? Vil du ta imot Ham som din Frelser, sønn? Dere der rundt omkring, vil dere ta imot Ham som deres Frelser? Hele veien bortover her? Greit. Vil dere motta Den Hellige Ånd? Dere skal nå ha en konferanse for å motta Den Hellige Ånd. Hvis det er riktig, løft hendene til Gud. "Jeg går inn for å motta Den Hellige Ånd." Alle som ønsker å elske Jesus, løft hendene. "Jeg vil tjene Ham. Jeg tar imot Ham nå. Det er ingenting jeg kan gjøre. Jeg godtar Ham som min Frelser, Den som døde for meg."

Now, would I dare let you get off of here without I was sure, as humanly sure as I could, that God… I want to meet you over yonder. I want to meet you children. I want to meet you people. I want to meet you. Now, with all my heart I'm going to pray, and I want each one in this building to bow your heads. I want you not to try to leave now. We're going to pray for the sick in a few minutes. Now I want you to bow your heads and I want you to pray with me that God will save these people here.
I believe my heart with all that's in me they're already saved. I'm just going to offer God thanks. They've done accepted Jesus. They raised up their hands that they accepted Him as Saviour, and "he that will confess Me before men, him will I confess before my Father and the holy angels. He that heareth my words and believeth on Him that sent me has eternal life, shall never come to the judgment but has passed from death unto life." That's the Bible.

Ville jeg våget å slippe dere av gårde herfra uten å være så sikker som mulig, menneskelig sett, på at Gud... Jeg ønsker å møte dere der borte. Jeg ønsker å møte dere, barn. Jeg ønsker å møte dere alle. Jeg ønsker å møte dere. Nå, med hele mitt hjerte skal jeg be, og jeg vil at hver enkelt i denne bygningen skal bøye hodet sitt. Jeg vil at dere ikke skal prøve å gå nå. Vi skal be for de syke om noen minutter. Nå vil jeg at dere bøyer hodet og ber med meg om at Gud vil frelse disse menneskene her.
Jeg tror av hele mitt hjerte, med alt som er i meg, at de allerede er frelst. Jeg vil bare takke Gud. De har allerede tatt imot Jesus. De løftet hendene sine for å vise at de har akseptert Ham som Frelser, og "den som bekjenner Meg for menneskene, ham vil Jeg bekjenne for Min Fader og de hellige engler. Den som hører Mine Ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og skal aldri komme til dommen, men har gått over fra døden til livet." Det står i Bibelen.

But I want you to pray, I want you to thank God. Then we're all going to go over here in this other room over here and stay there until something happens to us. Let's bow our heads everywhere. Pray with me, all you sainted people. In your own way, down in your heart, pray for these people.
Dear Jesus, how do I know this may be the last sermon I'll ever deliver? This may be my last opportunity to ever call a sinner to repentance. I do not know, Lord. I trust that I'll be able for years to do it until You come, if that be possible and permissible with You. But here is young, middle-aged, and old, standing on the platform humbly, sweetly, even to these little children with tear-dimmed eyes coming to receive You as their Saviour. You said this in Your own words, "He that will come to me I will in no wise cast him out." Then they're Yours, Lord, they're the trophies of the message tonight. They're Yours because Jesus died. You said, "All the Father has given me will come to me. None of them will be lost. I'll give him eternal life, raise him up at the last day." That's Your Word, Lord. You said that "He that heareth my word and believeth on him that sent me has eternal life, shall never come into the condemnation or judgment, but has passed from death unto life."

Jeg ønsker at dere alle skal be. Takk Gud. Deretter skal vi gå inn i et annet rom og bli der til noe skjer med oss. La oss bøye hodene våre overalt. Be sammen med meg, alle dere hellige. På deres egen måte, dypt i hjertet, be for disse menneskene.
Kjære Jesus, hvordan kan jeg vite om dette er den siste prekenen jeg noen gang vil holde? Dette kan være min siste mulighet til å kalle en synder til omvendelse. Jeg vet ikke, Herre. Jeg håper å få fortsette i mange år til Du kommer, om det er mulig og tillatt av Deg. Men her står unge, middelaldrende og eldre, ydmykt og kjærlig, til og med små barn med tårer i øynene, for å ta imot Deg som deres Frelser. Du sa selv: "Den som kommer til meg vil jeg slett ikke støte bort." Da er de Dine, Herre; de er trofeer av budskapet i kveld. De er Dine fordi Jesus døde. Du sa: "Alle som Faderen gir Meg kommer til Meg. Ingen av dem vil gå tapt. Jeg vil gi dem evig liv og reise dem opp på den siste dag." Det er Ditt Ord, Herre. Du sa: "Den som hører Mitt ord og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet."

Lord, I have called them, the Holy Spirit spoke to them, they responded and come. Now they're Yours, Lord, I commit them to You as God gives them to Jesus as love gifts of His grace. Bless them, Lord. May I be able, in that land where You had me the other day, see these people again, shake their hands. How they'll hug my neck and I'll hug theirs, calling brother and sister! How the old carnal sinful life will be faded away and all the old sinful nature will be no more, and we'll truly be unadulterated brothers and sisters. What a time that'll be, God! Let it come quickly, Lord Jesus. Come quickly. Transform these people tonight, Father, we pray. All that You've called, You said You justified, and all You justified, You glorified. I pray that they'll be yours from henceforth. I commit them into Your hands in the name of Jesus Your Son.

Herre, Jeg har kalt dem, Den Hellige Ånd har talt til dem, de svarte og kom. Nå er de Dine, Herre. Jeg overgir dem til Deg som kjærlighetsgaver av Din nåde gitt til Jesus. Velsign dem, Herre. Måtte jeg kunne, i det land hvor Du hadde meg her om dagen, se disse menneskene igjen og få ta dem i hånden. Hvordan de vil omfavne meg, og jeg vil omfavne dem, kalle dem bror og søster! Hvordan det gamle kjødelige syndige livet vil blekne bort, og all den gamle syndige naturen vil ikke være mer, og vi blir virkelig uforfalskede brødre og søstre. For en tid det vil være, Gud! La det komme raskt, Herre Jesus. Kom raskt. Forvandle disse menneskene i kveld, Far, vi ber. Alle som Du har kalt, sa Du at Du rettferdiggjorde, og alle Du rettferdiggjorde, herliggjorde Du. Jeg ber om at de vil være Dine fra nå av. Jeg overgir dem i Dine hender i Jesu Kristi navn. Amen.

Here stands many around this altar at the bottom of this rail, men and women, boys and girls, that has accepted You as personal Saviour. They want to be filled with the Holy Ghost. Peter said on the day of Pentecost, the promise was to them. And we find it true in every age, and ever since then, that any man that will come thirsting and hungering, You never turn him away. You always fill him. You keep your Word. I pray, God, tonight with all my heart, with all that's in me, let not one of these … I claim them every one for You.
Satan, you doubting spirit, you unbelieving devil, I charge thee in the name of Jesus Christ, the righteous Son of God, depart from them. May the Holy Ghost of God fall upon them this night and may they be filled with God's Holy Spirit, every one of them come out on these grounds tomorrow, preaching the gospel, testifying, going everywhere, scattering the news everywhere, that the Holy Spirit is still real. Grant it, Lord. I commit them to You with my sincere prayer, and it said, "The effectual fervent prayer of a righteous man availeth much." When hundreds of righteous men in here, and women, are praying, God, receive them. We give them to You in Jesus' name. Amen.

Her står mange rundt dette alteret ved foten av denne rekken, menn og kvinner, gutter og jenter, som har akseptert Deg som personlig Frelser. De ønsker å bli fylt med Den Hellige Ånd. Peter sa på pinsedagen at løftet var til dem. Og vi finner det sant i alle tidsaldre, og helt siden da, at enhver mann som kommer tørstende og sulten, Du vender Ham aldri bort. Du fyller Ham alltid. Du holder Ditt Ord. Jeg ber, Gud, i kveld med hele mitt hjerte, med alt som er i meg, la ikke én av disse... Jeg krever dem alle for Deg.
Satan, du tvilende ånd, du vantro djevel, jeg befaler deg i Jesu Kristi, den rettferdige Guds Sønns navn, fjern deg fra dem. Må Guds Hellige Ånd falle over dem denne natt, og må de bli fylt med Guds Hellige Ånd, hver og en av dem komme ut på disse områdene i morgen, forkynne evangeliet, vitne, gå overalt, spre nyheten overalt, at Den Hellige Ånd fortsatt er virkelig. Gi dem Det, Herre. Jeg overlater dem til Deg med min oppriktige bønn, og det ble sagt, "En rettferdig manns inderlige bønn har stor kraft." Når hundrevis av rettferdige menn og kvinner her inne ber, Gud, motta dem. Vi gir dem til Deg i Jesu navn. Amen.

All right. The leader right here is the man here to lead them. Turn right this away now to the prayer room. You go right down this way, my brother and sister. The brother that's got the sore foot there, you come out, I think, this way, to go down. Can't you make that curtain right there? Can get in there all right? Brother Sullivan will take care of that. Go right this way now for the seeking service, the waiting service. Don't you come out of there… You go in there with a determination. You say, "I'm tired," that's the devil. You say, "I'm going in, I hope I get it tonight," that's still the devil.
"I'm going in to get it because God gave it to me! He promised it to me, and I'm going after it. I'm going to hold a conference, and I'm going to stay in this conference till God comes and answers me." That's the way. "God, if You don't give me the Holy Ghost, You'll find me laying dead back here." Get sincere. God'll be sincere with you.
I love Him, I love Him
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
[Brother Branham speaks to someone] Right here. Go right back and receive Him. He's right there waiting for you where you…

Lederen her er mannen som skal lede dem. Gå rett denne veien til bønnerommet. Gå rett ned denne veien, bror og søster. Broren med såre foten, kom ut denne veien for å gå ned. Kan du ikke komme forbi gardinen der? Klarer du å komme inn der? Bror Sullivan vil ta hånd om det. Gå rett denne veien nå for søketjenesten, ventetjenesten. Ikke kom ut derfra... Gå inn der med en besluttsomhet. Hvis du sier: "Jeg er sliten," så er det djevelen. Hvis du sier: "Jeg går inn, jeg håper jeg får det i kveld," så er det fortsatt djevelen.
Si: "Jeg går inn for å få det fordi Gud ga det til meg! Han lovte det til meg, og jeg skal etter det. Jeg skal holde en konferanse, og jeg skal bli i denne konferansen til Gud kommer og svarer meg." Det er riktig. "Gud, hvis Du ikke gir meg Den Hellige Ånd, vil Du finne meg liggende her død." Bli oppriktig. Gud vil være oppriktig med deg.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
[Bror Branham snakker til noen] Gå rett tilbake og motta Ham. Han venter der på deg der du...

I just got something sweet. This darling little, pretty little, blond-headed darling---about like my little Sarah sitting there---she said, "Brother Branham, I just wanted to tell you something. When you were here last year…" Was it, honey? When I was here the other time, she had warts all over her. Said I prayed for her and the warts all went off. And tonight she felt she ought to come give her life to Jesus. Bless her little heart. God bless you, sweetheart. Go right back. Some of you brothers show her. Bless her little heart.
I love Him, I love Him
Because He first (Let's
raise our hands.) loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Let's hum it. Oh, praise His name. How that thrills my heart.
…my salvation on Calvary's tree.

Jeg må dele noe spesielt med dere. En liten, søt, blond jente---omtrent som min lille Sarah som sitter der---sa, "Bror Branham, jeg ville bare fortelle deg noe. Da du var her i fjor…" Var det i fjor, kjære? Sist jeg var her, hadde hun vorter overalt. Hun sa at jeg ba for henne, og alle vortene forsvant. I kveld følte hun at hun burde gi sitt liv til Jesus. Velsignet være hennes lille hjerte. Gud velsigne deg, kjære. Gå tilbake, noen av dere brødre, vis henne veien. Velsignet være hennes lille hjerte.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først (La oss
løfte hendene) elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgata kors.
La oss nynne det. Å, pris Hans navn. Det gleder mitt hjerte.
...min frelse på Golgata kors.

Aren't you glad you had a conference with Him not long ago? Aren't you glad that He was there to answer you, seal you until the day of your redemption with the seal of His grace and His Spirit? Some man said to me not long ago, a very precious friend, an old preacher friend back when I was in the Baptist church, He said, "Brother Branham, Abraham believed God, and it was imputed unto him for righteousness."
I said, "That's right, doctor."
He said, "What more could Abraham do but believe?"
I said, "No more. But God gave him the seal of circumcision as a confirmation of his faith being reconciled." I said, "Has He ever sealed you, doctor, with the Holy Spirit?" See, if you say you got faith and He's never give you the Holy Ghost yet, He's never recognized your faith, see. After Abraham believed God, God give him the seal of circumcision as a sign that He had reconciled him or recognized his faith.
If you say, "I got faith in God," He's never give you the Holy Ghost, He's never recognized you yet. There's still something hanging on. But when He gives you the Holy Ghost, He seals you until the day of your redemption. Oh, my. Nothing to fear; just walk and scream "I love Him." Oh, my! Just once more.
That sounds so good. Listen, don't that sound good? Dying. "You say it sounds good for people to die?" Yes. I like to hear them die like that. Amen. The Lord said precious in His sight is the death of His saints. That's right. That's why I like to hear them die like that. They're dying to themselves. Yes, sir. You say, "They're doing a lot of struggling." Well, they're dying hard, that's all. But they'll get dead all right; then they'll be born again anew. Amen.
I love Him, I love Him
Because He first loved me,
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Er du ikke glad for at du nylig hadde en samtale med Ham? Er du ikke glad for at Han var der for å svare deg, forsegle deg til din forløsning med Hans nåde og Åndens segl? En mann sa til meg for ikke lenge siden, en veldig god venn, en eldre forkynner jeg kjente fra da jeg var i den baptistiske menigheten. Han sa, "Bror Branham, Abraham trodde på Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet."
Jeg sa, "Det stemmer, doktor."
Han sa, "Hva mer kunne Abraham gjøre enn å tro?"
Jeg sa, "Ingenting mer. Men Gud ga ham omskjærelsens segl som en bekreftelse på at han var rettferdiggjort ved tro." Jeg spurte, "Har Han noen gang forseglet deg, doktor, med Den Hellige Ånd?" Se, hvis du sier at du har tro, men Han ennå ikke har gitt deg Den Hellige Ånd, har Han ikke anerkjent din tro, se. Etter at Abraham trodde på Gud, ga Gud ham omskjærelsens segl som et tegn på at Han hadde anerkjent hans tro.
Hvis du sier, "Jeg har tro på Gud," men Han ennå ikke har gitt deg Den Hellige Ånd, har Han ikke anerkjent deg ennå. Det er fortsatt noe som henger igjen. Men når Han gir deg Den Hellige Ånd, forsegler Han deg til din forløsning. Å, kjære. Ingenting å frykte; bare gå og rop "Jeg elsker Ham." Å, kjære! Bare en gang til.
Det høres så bra ut. Hør, lyder ikke det bra? Dø. "Du sier det høres bra ut at folk dør?" Ja. Jeg liker å høre dem dø på den måten. Amen. Herren sa at dyrebar i Hans øyne er Hans helliges død. Det stemmer. Derfor liker jeg å høre dem dø slik. De dør fra seg selv. Ja, sir. Du sier, "De kjemper mye." Vel, de dør hardt, det er alt. Men de skal nok dø; så blir de født på ny. Amen.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg,
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

I was looking down to see I'd kept you late. I thought, "I'll apologize." I thought, "No, Paul preached this same gospel all night one night. A boy fell out of the loft and killed hisself. Paul went and laid his body over him, because he was filled with the Holy Ghost. Laid his body over him and said, "His life is coming back to him. Everything's all right." How many here has got the Holy Ghost? All right. How many's sick, raise up your hands. All right. You that's got the Holy Ghost, lay your hands on one another. Same Holy Ghost was in Paul is in you. Same gospel's being preached by the same power. He didn't say this sign will follow the preachers. He said "These signs shall follow them that believe, every one of them."

Jeg så på klokken og innså at jeg hadde holdt dere lenger enn planlagt. Jeg vurderte å be om unnskyldning, men tenkte: "Nei, Paulus forkynte det samme evangeliet hele natten en gang. En gutt falt ned fra loftet og døde. Paulus, fylt med Den Hellige Ånd, la seg over ham og sa: 'Hans liv kommer tilbake til ham. Alt er i orden.'" Hvor mange her har Den Hellige Ånd? Bra. Hvor mange er syke? Rekk opp hånden. Dere som har Den Hellige Ånd, legg hendene på hverandre. Den samme Hellige Ånd som var i Paulus, er i dere. Det samme evangeliet forkynnes med den samme kraften. Han sa ikke at tegnene skulle følge forkynnerne. Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror, alle som en."

Lay your hands on one another and pray now one for another. Watch what happens.
Sister, brother, in them wheelchairs and things, what about it? Let this be the hour. Brother Boze, lay your hands on one of them people there; some of the rest of you pray for one another. That's it. You're all preachers, prayers filled with the Holy Ghost. God, in Jesus' name, pour out Your Spirit upon these people. Send down the Holy Ghost in great power, give unction, heal these people with these handkerchiefs and things represent. Grant it, Lord. Let Thy Spirit and Thy power come into these people. Let them pray the prayer of faith for one another. These signs shall follow them that believe. This is a conference. Let the Holy Ghost come and shake the building where we're assembled together and all sickness and things depart and go out of these people. I condemn the devil and all of his works, in the name of Jesus Christ. Amen.

Legg hendene på hverandre og be for hverandre nå. Se hva som skjer.
Søster, bror, i de rullestolene og andre tingene, hva med det? La dette være timen. Bror Boze, legg hendene på en av disse menneskene der; noen av dere andre, be for hverandre. Det er det. Dere er alle forkynnere, fylt med Den Hellige Ånd. Gud, i Jesu navn, utøs Din Ånd over disse menneskene. Send ned Den Hellige Ånd i stor kraft, gi salvelse, helbred disse menneskene som disse lommetørklene representerer. Innfri det, Herre. La Din Ånd og Din kraft komme inn i disse menneskene. La dem be troens bønn for hverandre. Disse tegn skal følge dem som tror. Dette er et stevne. La Den Hellige Ånd komme og ryste bygningen hvor vi er samlet og la all sykdom og andre ting forlate disse menneskene. Jeg fordømmer djevelen og alle hans gjerninger, i Jesu Kristi navn. Amen.