Tror Du Dette?

Norsk tittel: Tror Du Dette?
Original tittel: Believest Thou This?
Dato: 1960-04-02
Sted: Tulsa, Oklahoma, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Before we pray I would like to say this, that---last evening I believe it was---I said to a lady, "If you'll just do as we're instructed to do," that the baby with the water head, it would shrink. And the baby's head shrunk last night one half an inch, by measure of a string. The lady brought it here now. Now the reason I did that, sister, is for a purpose. See, if you can see something tangible happen, that'll make your faith increase to keep believing it. Sometimes I do that, just … maybe like ask a person to get up, make a step or two, move your hand, wiggle your finger, just something that they can do that's different, just to let them see that it's all all right. They just get nervous and think it isn't going to happen, but it's happening all the time, see. It has to.

Norsk:

Før vi ber, vil jeg gjerne si dette: I går kveld, om jeg ikke husker feil, sa jeg til en dame: "Hvis du gjør som vi blir instruert," ville vannhodet til babyen krympe. Og babyens hode krympet i går kveld med en halv tomme, målt med en tråd. Damen tok med babyen hit nå. Grunnen til at jeg gjorde det, søster, var med hensikt. Når dere kan se noe håndgripelig skje, vil det øke troen deres til å fortsette å tro. Av og til gjør jeg slike ting, kanskje ber en person reise seg, ta et skritt eller to, bevege hånden, vifte med fingeren, bare for å la dem se at alt er i orden. De blir nervøse og tror det ikke kommer til å skje, men det skjer hele tiden. Det må skje.

How many wants to be remembered in prayer now? Would you just raise your hands, and say, "Lord, grant it." Let us bow our heads. Lord, as we hear this grand old hymn of the church, wrote by my precious friend Paul Rader, "Only Believe," we are thinking now of a boy was brought by his father to the disciples. No more than ten days after Jesus had given them power to cast out devils and heal the sick, and here they was completely defeated on an epileptic case. And they seen our Lord coming, and the father ran and said, "Lord, have mercy on us. My son is seriously vexed with a devil, and I brought him to your disciples and they could not cure him."
Jesus said, "I can, if ye believe. Only believe."
O God, You haven't changed a bit since then. You're just the same loving, sweet, and compassionate God. As You were then, so are You today. Lord, like that father we all cry, "Lord, help Thou our unbelief." It's so simple, we just stumble over it, Father.

Hvor mange ønsker å bli husket i bønn nå? Kan dere rekke opp hånden og si: "Herre, gi meg det." La oss bøye hodene våre. Herre, mens vi hører denne gamle, storslagne salmen i menigheten, skrevet av min kjære venn Paul Rader, "Bare Tro," tenker vi nå på en gutt som ble brakt av sin far til disiplene. Ikke mer enn ti dager etter at Jesus hadde gitt dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede de syke, og her var de fullstendig beseiret i en tilfelle av epilepsi. Og de så vår Herre komme, og faren løp og sa: "Herre, ha barmhjertighet med oss. Min sønn er alvorlig plaget av en ond ånd, og jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham."
Jesus sa: "Jeg kan, hvis du tror. Bare tro."
O Gud, Du har ikke forandret Deg et fnugg siden den gang. Du er den samme kjærlige, milde og medfølende Gud. Som Du var da, slik er Du i dag. Herre, som den faren roper vi alle: "Herre, hjelp vår vantro." Det er så enkelt at vi bare snubler over det, Far.

We want to offer You thanks and praise for touching that little baby last night. To see that that skull that's been swollen---that is, that the bone has pushed out---it went down half an inch last night, we are grateful for that, Father. When … we know that our doctors has nothing in the research for it, there is nothing that they can do for it, but Thou art still God, the master of all situations. We thank Thee, Father. We thank Thee for this mother's loyalty and sweetness and obedience, to bring back the string and paste it on this piece of paper here, to show to the public her testimony for the glory of God. May her little one live and be a normal child, for Your glory.
Look at all those hands that went up, Father. Each of them had a need. Mine up too, Father, I have needs. And here's many here in the form of letter, or in this box, that's needy, people who are really needy. Let it come to pass, Lord, that each will receive their request this night. May they take this mother's testimony and … just as an example to show that when You say anything, it's finished. All we have to do is to receive it and act upon it. It's a finished work. Grant, Lord, that each one of these letters and these handkerchiefs, the people that they are laid upon, may they be healed. Everyone that raised their hands, Father, they may receive their heart's desire. We ask it in Jesus' name. Amen. You may be seated.

Vi vil takke og prise Deg for at Du rørte ved den lille babyen i går kveld. Å se at den hovne hodeskallen – altså at beinet hadde presset ut – gikk ned en halv tomme i går kveld, gjør oss takknemlige, Far. Når vi vet at legene våre ikke har noen løsning for dette og ingenting de kan gjøre, er Du fortsatt Gud, Herre over alle situasjoner. Vi takker Deg, Far. Vi takker Deg for denne morens lojalitet, mildhet og lydighet, for at hun kom tilbake med tråden og festet den på dette papiret for å vise sitt vitnesbyrd til Guds ære. Måtte hennes lille en leve og være et normalt barn til Din ære.
Se på alle de hendene som gikk opp, Far. Hver og en av dem hadde et behov. Min hånd også, Far, jeg har behov. Her er det mange, enten i form av brev eller i denne boksen, som er trengende, mennesker som virkelig trenger hjelp. La det skje, Herre, at hver enkelt får sin bønn besvart i natt. Må de ta denne morens vitnesbyrd som et eksempel, og skjønne at når Du sier noe, er det fullført. Alt vi trenger å gjøre, er å motta det og handle på det. Det er et fullført verk. Innvilg, Herre, at hver av disse brevene og lommetørklærne, som legges på folk, må bringe helbredelse. Alle som rakte opp hendene, Far, må de få sitt hjertes ønske oppfylt. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Dere kan sette dere.

I just wanted to show you the string here that the lady … (there you are) that the little baby's head did shrink, as the Lord promised us through the Holy Spirit last night. Isn't He wonderful? Gives us so much courage to have faith and believe.
Now, when Jesus said to that tree in Mark 11:23, "No man eateth from thee from henceforth," He might not have yelled out. Why, frankly, He was so easy about it till his disciples … just, I think, one of them heard Him. When that epileptic, when it come up before the Lord Jesus, the boy had the hardest fit he ever had---perhaps fell on the ground like he was dead. But he realized that he met someone who had faith far above those apostles.

Jeg ville bare vise dere denne situasjonen: (der er du) at den lille babyens hode faktisk minket, akkurat som Herren lovet oss gjennom Den Hellige Ånd i går kveld. Er ikke Han vidunderlig? Gir oss så mye mot til å ha tro og å tro.
Når Jesus sa til det treet i Markus 11:23, "Ingen skal spise frukt av deg mer," behøvde Han kanskje ikke å rope. Han var faktisk så rolig om det at bare en av disiplene, tror jeg, hørte Ham. Da den epileptiske kom til Herren Jesus, hadde gutten det sterkeste anfall han noen gang hadde hatt – kanskje falt han om som død. Men gutten innså at han møtte noen med en tro langt over apostlenes.

Now, I'd like for someone that didn't believe in divine healing to watch this. Jesus had given them power to cast the spirits out, and they had failed. Not the power had failed, but they had failed. Jesus told them.
"Why could we not cast him out?"
He said, "Because of your unbelief."
The church still has the power. God has never taken His power from the church, but the church don't have faith enough to act upon it. That's all. It's just that simple. We try to make it so complicated sometimes, but the more simple you make the gospel, the more reality you'll have---when you just get real simple with it. "God said so. That settles it, that's all." And just believe it, go ahead.

La noen som ikke tror på guddommelig helbredelse, se dette. Jesus hadde gitt dem makt til å drive ut åndene, men de hadde mislyktes. Ikke fordi makten hadde sviktet, men fordi de selv hadde sviktet. Jesus sa til dem:
"Hvorfor kunne vi ikke drive ham ut?"
Han svarte, "På grunn av deres vantro."
Menigheten har fortsatt makten. Gud har aldri tatt Sin makt fra menigheten, men menigheten har ikke nok tro til å handle på den. Det er alt. Det er så enkelt. Vi prøver ofte å gjøre det komplisert, men jo enklere vi gjør evangeliet, desto mer virkelig blir det. Når du bare tar det helt enkelt: "Gud sa det. Det avgjør saken." Og bare tro det, og gå videre.

When Jesus said, "No man eateth from thee," why, the leaves were just as pretty and bright as they ever was, the bark looked the same. But way down beneath the ground in those roots the life began to dwindle away. So is it upon a cancer, upon any kind of disease that you might want to think. When you can accept God's Word, way down deep in the roots… The cancer may be there, your hand may be just as stiff---that don't have anything to do with divine healing. It's "If thou canst believe…" Way down somewhere it has already gone to work.

Da Jesus sa, "Ingen skal ete frukt av deg mer," var bladene like fine og grønne som alltid, og barken så lik ut. Men dypt nede i røttene begynte livet å forsvinne. Slik er det også med en kreftsvulst eller enhver annen sykdom. Når du kan akseptere Guds Ord, begynner en forandring dypt nede i røttene. Kreftsvulsten kan fortsatt være der, og hånden din kan fortsatt være stiv, men det har ingenting å gjøre med guddommelig helbredelse. Det er "Om du kan tro..." Noe har allerede begynt å virke dypt der inne.

Jesus said, "If you say to this mountain be moved, and don't doubt in your heart, but believe," that what you said will come to pass. You can have what you've said. Isn't that lovely? Who did that come from? The Son of God whose words… Heavens and earth will pass away but, now, but His words won't.
Now, the only way that you can do that, you've got to have the right objective and the right motive. Now, if I went out here and said, "I'll show you I can move this mountain. Be moved, mountain," it would never move. Certainly not, no matter what I had. It's got to be … first you've got to find the will of God.
That's the reason usually in the prayer lines I get the very hardest, is because it's something that's went through lines and so forth, and that's where you get it back. But, see, if you've got unconfessed sin… Did you ever notice? On a case, before I ask the evil spirit to leave, I watch that case real sure, to be certain that there's nothing in that life that would hinder anything. Because, remember, on these gifts you can get in trouble with them.

Jesus sa: "Hvis du sier til dette fjellet, 'Flytt deg,' og ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du har sagt vil skje, kan du få det du har sagt." Er ikke det vakkert? Hvor kom det fra? Guds Sønn, hvis Ord … Himlene og jorden skal forgå, men Hans Ord vil aldri forgå.
Men måten du kan gjøre dette på, er å ha de rette hensikter og motiv. Hvis jeg gikk ut og sa: "Jeg skal vise deg at jeg kan flytte dette fjellet. Flytt deg, fjell," ville det aldri bevege seg. Absolutt ikke, uansett hva jeg hadde. Først må du finne Guds vilje.
Derfor, i bønnekøene, får jeg ofte de vanskeligste tilfellene, fordi det er noe som har gått gjennom flere køer, så kommer det tilbake til deg. Men, hvis du har ubekjent synd… Har du noen gang lagt merke til det? Før jeg ber en ond ånd forlate en person, observerer jeg nøye for å være sikker på at det ikke er noe i det livet som vil hindre noe. Husk, med disse gavene kan man komme i trøbbel.

God (do you remember one time?) gave a prophet … made a prophet out of a man, Moses, and told him to go down and speak to the rock. And the prophet was all excited, and went down and smote the rock---speaking of the weakness of Christ, that he would have to die the second time … or, be smitten the second time. He had power to bring it, but it wasn't the will of God.
I never could believe that it was God's will for Elijah to go around … because them children was teasing him about being bald-headed. I don't think he should've did that. But he was a prophet and was angered, and he put a curse on those children, and two she-bears killed forty-two little innocent children. But I don't believe he should've done that. And it's just … God, I believe, today before He puts His church in power, He tries His church to see what it will do. Next time, maybe, if the Lord willing, when I come back we'll have time to dwell on something like that, on something that's fixing to happen. Then we'll know more about it then.

Gud, husker du den gangen Han gjorde en mann til profet, Moses, og ba ham gå ned og tale til klippen? Profeten ble svært begeistret og dro ned og slo klippen, noe som symboliserte Kristi svakhet og at Han måtte dø en annen gang. Moses hadde makt til å gjøre dette, men det var ikke Guds vilje.
Jeg har aldri trodd at det var Guds vilje at Elia skulle gå rundt og forbanne barna som ertet ham for å være skallet. Jeg mener han burde ha unngått det. Men han var en profet, og i sin vrede la han en forbannelse over barna, noe som førte til at to binner drepte førtito uskyldige barn. Likevel tror jeg ikke han burde ha gjort det. Og jeg tror Gud, før Han gir Sin menighet makt, prøver den for å se hva den vil gjøre. Kanskje neste gang, om Herren vil, når jeg kommer tilbake, vil vi ha tid til å fokusere på noe slikt som er i ferd med å skje. Da vil vi vite mer om det.

But if you'll just speak the word, say, "Lord, I believe it," don't doubt, mean it in your heart… Now, say, for instance I was in a valley, and I don't … I'm preaching to millions of people, but just across the mountain there is a group of people of one hundred, and they are dying without knowing Christ. Well, I've got a million here to preach to, but yet something in my heart is telling me, "Get across to those people. Get to them, they're perishing." I don't want to go myself, but yet there is something in me. See, that's God then, moving.
See what the objective is, see what the motive is of going---not for self. Now if I say … well, if my objective is right, to get over there, but then I get up there, and here's a big mountain, I'd say, "You know, if I get over that mountain and save all those hundred people, someday they'll have a statue there: Brother Branham, the great missionary," now my motive is not right. The mountain won't fall. No, sir.

Men hvis du bare uttaler ordene, sier: "Herre, jeg tror," og mener det fra hjertet uten å tvile ... Nå, tenk deg at jeg befinner meg i en dal. Jeg forkynner for millioner, men rett over fjellet er det en gruppe på hundre mennesker som dør uten å kjenne Kristus. Jeg har en million her å forkynne for, men noe i hjertet mitt sier: "Kom deg over til de menneskene. Redd dem, de går fortapt." Jeg vil egentlig ikke gå selv, men likevel er det noe i meg. Se, det er Gud som beveger Seg.
Se hva målet er, hva motivet for å gå er — ikke for egen vinning. Hvis jeg sier ... vel, hvis målet mitt er riktig, å komme meg over dit, men når jeg når frem og ser et stort fjell, og tenker: "Vet du, hvis jeg krysser det fjellet og redder alle de hundre menneskene, vil de en dag reise en statue her: Bror Branham, den store misjonæren." Da er motivet mitt ikke riktig. Fjellet vil ikke falle. Nei, sir.

But when my motive and objective is right, and God in my heart is leading me, and I can't get over the mountain, around the mountain, under the mountain, I'd say, "Mountain, move." Maybe when I say that, no more than I say it ---with that kind of a right spirit, led of the Holy Spirit in the will of God---there might not be but one little spoonful of that mountain drop down; but it's on it's road. The next day there may be two pounds fall, the next day a quarter of a ton, and maybe in a month five ton drops in. What of it? May not even see it yet, but she's moving, on its road. I'll stay right there and watch the thing be done, because God said so and that just settles it.
Can you think that about your mother there tonight? All right, if you'll think it, she'll get well. All right. That's if you just believe it. Just speak the Word and stay with it, see. Just believe it, hang on to it. It's eternal life.

Men når mitt motiv og mål er riktig, og Gud i mitt hjerte leder meg, og jeg ikke kan komme over fjellet, rundt fjellet, under fjellet, ville jeg si: "Fjell, flytt deg." Kanskje når jeg sier det, selv om det bare er med den rette ånden, ledet av Den Hellige Ånd i Guds vilje, vil kanskje bare en liten mengde av fjellet falle ned. Men det er på vei. Neste dag kan to kilo falle, dagen etter en kvart tonn, og kanskje om en måned fem tonn. Hva så? Det kan hende jeg ikke ser det ennå, men det beveger seg, det er på vei. Jeg vil bli der og se det skje, fordi Gud sa det, og det avgjør saken.
Kan du tenke slik om din mor der i kveld? Greit, hvis du tenker det, vil hun bli frisk. Greit. Hvis du bare tror det. Bare tal Ordet og hold fast ved det. Bare tro det, og hold fast ved det. Det er evig liv.

Now, tomorrow afternoon… I told Billy tonight just omit the prayer cards. I wanted to speak. I'm confessing, in truth, I've been going since January---overseas, and back in Phoenix, right home and back---and all completely that discernment, till I am so weak I hardly know where I'm standing at times. It's just about got me whipped out. Now I have to leave, and you brethren invited me to stay over for some more days. How I appreciate that! I certainly think that this is a wonderful bunch of ministers here. Wish we could've had a little more time for fellowship. If the Lord willing, I'll be back some time---if nothing else just go from one church to the other, and wind around through the city and visit you all. I'll be glad to do that---anything that I could do to help the kingdom of God, that is, if you'd want me to do it---and come back sometime, and join up with us and have a nice, good meeting somewhere. And, remember, brethren, I'll be praying for you, that's one thing sure, and I want you all to pray for me, all of you.

I morgen ettermiddag... Jeg har sagt til Billy å utelate bønnekortene i kveld, for jeg ønsket å tale. Jeg må tilstå at jeg har vært på farten siden januar—utenlands, tilbake i Phoenix, rett hjem igjen, og tilbake igjen—og alt dette over lang tid med åndelige opplevelser har gjort meg så svak at jeg knapt vet hvor jeg står til tider. Det har nesten slått meg ut. Nå må jeg dra, og dere brødre har invitert meg til å bli noen flere dager. Jeg setter stor pris på det! Jeg mener virkelig at dette er en fantastisk gruppe med forkynnere her. Skulle ønske vi kunne hatt litt mer tid til fellesskap. Hvis Herren vil, kommer jeg tilbake en gang—om ikke annet, for å besøke én menighet etter den andre rundt i byen. Jeg vil gjerne gjøre det—alt jeg kan for å hjelpe Guds rike, hvis dere ønsker det—og komme tilbake en gang, og holde et godt møte sammen et sted. Husk, brødre, jeg vil be for dere, det er sikkert, og jeg ønsker at dere alle vil be for meg.

And, now, tomorrow morning is the church services in all these different fine churches around the city. Now, some of the groups from Jeffersonville is here, some of my friends. One of my trustees of the church is here, Brother Fred Sothmann. I've never been able to see him in the meeting, and Brother … oh, many other of my friends from up there at Jeffersonville. My secretary there, and all, is here somewhere in the meeting. I haven't seen them yet.
And, brethren, there's some fine churches here in this city, and all the rest of you visitors find one of them and go to these churches tomorrow. They'll do you good, I'm sure. They are brethren who believe in this kind of a ministry. That's the reason they're here sitting on the platform and down in the places here, because they believe in it. And I appreciate those men.

I morgen tidlig er det møter i alle de fine menighetene rundt om i byen. Noen fra gruppene i Jeffersonville er her, inkludert noen av mine venner. En av de tillitsvalgte i menigheten min, Bror Fred Sothmann, er her. Jeg har ikke sett ham i møtet, og det er også mange andre av mine venner fra Jeffersonville. Min sekretær er her et sted i møtet, men jeg har ikke sett dem ennå.
Kjære brødre, det er noen utmerkede menigheter her i byen. Til alle dere besøkende, finn en av dem og gå til møtene i morgen. Det vil gjøre deg godt, det er jeg sikker på. Disse brødrene tror på denne typen tjeneste. Det er derfor de sitter her på plattformen og blant forsamlingen, fordi de tror på det. Jeg setter pris på disse mennene.

Lord bless this Full Gospel Businessmen's chapter here who sponsored this meeting. I believe that was right, they sponsored the meeting. I go a lot of their sponsors because in there… We oughtn't to be this way, but many times brethren lets little bitty differences… Like a man believe a little something, another little something, it kind of makes a little friction. And old sores from way back, it ought to be healed up by this time. But in a few … like at the Full Gospel Businessmen, then that kind of helps bind it up. And we get together and we have real fellowship together, just real good times, and we appreciate that. God bless that chapter. I believe the Lord raised it up for a purpose.

Må Herren velsigne denne Full Gospel Businessmen-avdelingen som støttet denne samlingen. Jeg mener det var riktig at de støttet samlingen. Jeg deltar ofte i deres tilstelninger, fordi det blant dem ikke bør være slik, men mange ganger lar brødre små forskjeller skape friksjon. Som når noen tror litt på én ting, og andre på noe annet, det skaper et lite ubehag. Gamle sår fra tidligere burde vært leget nå. Men i noen få tilfeller, som hos Full Gospel Businessmen, bidrar det til å lege slike sår. Vi kommer sammen og har ekte fellesskap, virkelig gode stunder, og vi setter pris på det. Gud velsigne denne avdelingen. Jeg tror Herren har reist den opp for en hensikt.

Now, and then I had the grand privilege of seeing Brother Oral Robert's place the other day. And, my, such a mammoth place, such a beautiful thing! It's a memorial to Pentecost. Then I went over to Brother Tommy Osborn's, another wonderful place. Wonderful man of God, who… Brother Tommy and I are just close, and Brother Oral, too---just real close brothers, and we love one another, and trying our best to work everything that we can for the good of the people and the kingdom of God. So, I certainly appreciate those men being here in this city among the rest of these fine men you've got. You sheep have got wonderful shepherds. I'll say it like that. May the Lord continue to be with you all, is my prayer.
Now, tomorrow afternoon, what time does the service start, brethren? Two-thirty. Let's say one or one-thirty you ought to be here, so they won't interrupt with the rest of the services.

Nylig hadde jeg den store privilegiet å besøke Bror Oral Roberts' sted. For et imponerende og vakkert sted! Det er et minnesmerke over pinsebevegelsen. Deretter dro jeg til Bror Tommy Osmonds sted, også et vidunderlig sted. Bror Tommy er en fantastisk Guds mann, og vi står hverandre nær, det samme med Bror Oral, som vi alle er nære brødre og elsker hverandre. Vi gjør vårt beste for folkets og Guds rikes beste. Jeg setter stor pris på disse mennene som er her i byen sammen med de andre flotte mennene dere har. Dere sauer har vidunderlige hyrder. Jeg sier det slik. Må Herren fortsette å være med dere alle, er min bønn.
Planen i morgen ettermiddag: Når starter møtet, brødre? Halv tre. La oss si at dere bør være her mellom ett og halv to, slik at vi ikke forstyrrer de andre møtene.

Now, if the boys hasn't already told you, tonight they have some books, pictures, and so forth, and tapes and records of the meetings. And they sell them, but we will not let them sell them on the sabbath, tomorrow. No books nor nothing to be sold tomorrow, so we won't… We never permitted that, although many said, "You're awful wrong," and old Daddy Bosworth used to tell me, "Oh, Brother Branham, you're wrong there." But that's the way I feel, see, and I … feel. If you want one, to give you one; but we can't sell on the sabbath, no. And so, I believe that. I got to live it. I've got to live with myself, you see. I've got to live with my convictions. Or you could send home, up to the house, up to the place, and get it.

Hvis guttene ikke allerede har fortalt det, har de i kveld med seg noen bøker, bilder, lydbånd og plater fra møtene. De selger disse, men vi tillater ikke salg på sabbaten i morgen. Ingen bøker eller noe annet vil bli solgt i morgen, så vi vil... Vi har aldri tillatt dette, selv om mange har sagt, "Du tar feil," og gamle Far Bosworth pleide å si til meg, "Å, Bror Branham, du tar feil der." Men dette er slik jeg føler det, og jeg... føler. Hvis du vil ha en, kan vi gi deg en; men vi kan ikke selge på sabbaten, nei. Og så, jeg tror på det. Jeg må leve etter det. Jeg må leve med meg selv, skjønner du. Jeg må leve med mine overbevisninger. Eller du kan sende hjem, til huset, og få det der.

Now, tonight, oh, let's just all just forget that there's any work to be done, or anything else, or the toils of the day. Let's just lay aside everything, and look into the Word for a few minutes and see what God would speak to us through His Word. And may I pray that God will just give us an extremely great blessing tonight.
Gene, could you kidnap her for me? Could you kidnap that little girl for me? Isn't she a pretty little thing? Would you like to go home with me and play with my little Sarah, about this high? Oh, you would? I'd like for you to. She's just about your size and she's Daddy's little girl. And I bet you love your daddy, too, don't you? Mommy? Oh, sure you do. The prettiest little girl I'm sitting here looking at---little eyes look like two burnt holes in a blanket, and little brown hair.

I kveld, la oss alle glemme at vi har noe arbeid som må gjøres, eller noe annet, eller dagens slit. La oss legge alt til side og se inn i Ordet i noen minutter for å høre hva Gud vil tale til oss gjennom Ordet. Og la meg be om at Gud vil gi oss en stor velsignelse i kveld.
Gene, kan du ta med deg henne for meg? Kan du ta med deg den lille jenta for meg? Er hun ikke en nydelig liten ting? Vil du komme hjem til meg og leke med min lille Sarah, som er omtrent så høy? Å, vil du? Jeg skulle gjerne ønske det. Hun er på din størrelse og er pappas lille jente. Jeg vedder på at du elsker pappaen din, ikke sant? Mamma? Å, selvfølgelig gjør du det. Den vakreste lille jenta jeg sitter her og ser på—små øyne som ser ut som to brente hull i et teppe, og lite brunt hår.

I just love little children. I got two little girls at home. One of them is Rebekah, and the other one is Sarah.
Here some time ago I was away. They're both Daddy's little girls, you know, and I love them. And as soon as I get in I've got to give them a piggyback, only Becky is getting too big for it. She's big as I am. She'd break my back now. But she's still Daddy's little girl anyhow. And now, about another year we want to get her in Bible school somewhere and away from the public school. And then they was waiting up for Daddy, you know, to come home. I had been out in the meeting. And tomorrow night they'll be waiting until midnight for me, to try to get in. And so I got in real early in the morning, around three or four o'clock. Mother come to the door and let me in. I was so tired and weary.
Here on the platform when I'm anointed it feels fine, but when that once leaves you, that's where you get in trouble. How many ever knew that? Why, sure it is.

Jeg elsker små barn. Jeg har to små jenter hjemme. Den ene heter Rebekah, og den andre heter Sarah.
For en tid tilbake var jeg bortreist. De er begge pappas små jenter, og jeg elsker dem. Så snart jeg kommer hjem, må jeg gi dem en ride på ryggen. Becky begynner å bli for stor til det, hun er like stor som meg og ville knekke ryggen min nå. Men hun er fortsatt pappas lille jente. Vi planlegger å sende henne på bibelskole om ett år, bort fra den offentlige skolen.
De ventet på at pappa skulle komme hjem, jeg hadde vært på møte. I morgen kveld vil de vente til midnatt på meg. Jeg kom hjem veldig tidlig om morgenen, rundt tre eller fire. Mor møtte meg i døren og slapp meg inn. Jeg var så sliten og utmattet.
Her på plattformen, når jeg er salvet, føles alt fint. Men når det slipper taket, er det da trøttheten kommer. Hvor mange har opplevd det? Selvfølgelig er det slik.

Look. Elijah went up on the mountain and called fire out of heaven, called rain out of heaven; and then when the Spirit left him, he wandered in the wilderness forty days, and God found him pulled back in a cave somewhere. Jonah, he went down and stayed live in the belly of a whale for three days and nights, was spit out upon the bank, and went around preaching. The whole city repented and come to God. And when the anointing left him, he went up on top of the hill and asked God to take his life. See?
I stood by the side of William Cowper's grave not long ago, that wrote that famous hymn that we use at our communion service:
There is a fountain filled with blood
Drawn from Emmanuel's veins,
Where sinners plunge beneath the flood
Did you ever hear what happened to him after the inspiration left him from that? He tried to find a river to commit suicide.

Se. Elia gikk opp på fjellet og kalte ild fra himmelen, kalte regn fra himmelen; og da Ånden forlot ham, vandret han i ødemarken i førti dager. Gud fant ham gjemt i en hule et sted. Jona gikk ned og oppholdt seg levende i buken på en hval i tre dager og netter, ble spyttet ut på land og gikk rundt og forkynte. Hele byen omvendte seg og kom til Gud. Da salvelsen forlot ham, gikk han opp på toppen av en høyde og ba Gud ta livet hans. Ser du?
Jeg stod ved William Cowpers grav for ikke lenge siden, han som skrev den kjente salmen vi bruker ved nattverdsgudstjenesten:
"Der er en kilde fylt med blod,
gjennom Emmanueles årer,
hvor syndere dykker under flommen."
Har du noen gang hørt hva som skjedde med ham etter at inspirasjonen forlot ham? Han prøvde å finne en elv for å begå selvmord.

I live right across from the Old Kentucky Home, and Stephen Foster gave America its most famous folk songs. And when he'd write … get inspiration up, that inspiration, write a song, then when he'd come out of it, he'd go get on a drunk. Finally he called a servant, and took a razor and committed suicide. People don't know what those people that live in that spiritual realm go through.
Now, here you feel like you could move a mountain; but just let the anointing drop from you and start through that door, and somebody ain't there to catch you, see. And then maybe for a few hours you hardly … wonder where you are at. Then night after night that takes the best of you.

Jeg bor rett overfor Old Kentucky Home, og Stephen Foster har gitt Amerika sine mest kjente folkesanger. Når han fikk inspirasjon til å skrive en sang, og etter å ha fullført den, ble han ofte så nedstemt at han drakk. Til slutt kalte han på en tjener og begikk selvmord med en barberhøvel. Folk forstår ikke hva de som lever i det åndelige riket må gjennomgå.
Her kan du føle at du kan flytte et fjell, men når salvelsen forlater deg, og du går ut av døren uten noen til å støtte deg, kjenner du kanskje at du er helt fortapt i flere timer. Natt etter natt tapper dette deg fullstendig.

And little … want to tell you about little Sarah and Rebekah. So, the next morning I couldn't sleep, and I got up, was sitting in a chair. And after awhile Becky---being the oldest, she had longer legs than Sarah---and so Becky come running… Woke up, jumped out of bed, not waking her little sister up, and here she come through the house, running as hard as she could. She was saying "Daddy, Daddy!" I stuck out one of my legs and she jumped across there, pretty well balanced. (Kind of like the modern church, you know, that's been in the game for a long time, you know---for several hundred years.) She could balance herself right well. And she put her arms around me, and said, "Oh, my daddy, my daddy!"
Little Sarah, in the commotion, had woke up. Well, I don't know whether your children does or not, mine does---the younger ones get the hand-me-downs. And so Sarah had on Becky's pajamas---feet about that much too long, you know. And here she come, little bitty short fellow, falling, stumbling, and she got there a little late. So, Becky turned around and said, "Sarah, my sister, I want to tell you something." She said, "I was here first and I have the monopoly, so I've got all of Daddy and there is none left for you." (That's the way some people try to think about religion, isn't it? That's right.)

Og jeg vil fortelle dere om lille Sarah og Rebekah. Neste morgen kunne jeg ikke sove, så jeg stod opp og satte meg i en stol. Etter en stund kom Becky løpende. Hun er eldste og har lengre ben enn Sarah. Becky våknet, hoppet ut av sengen uten å vekke sin lille søster, og løp gjennom huset så fort hun kunne. Hun ropte "Pappa, pappa!" Jeg strakte ut et ben, og hun hoppet over det, godt balansert. (Litt som den moderne menigheten, som har vært i gamet i flere hundre år.) Hun kunne balansere seg godt. Hun la armene rundt meg og sa: "Å, min pappa, min pappa!"
Lille Sarah våknet av oppstyret. Vel, jeg vet ikke om dine barn gjør det samme, men mine yngre får arveklærne. Så Sarah hadde på seg Beckys pysjamas, som var litt for lang i beina. Her kom hun, en liten kort jente, snublende og fallende, og hun kom frem litt sent. Becky snudde seg rundt og sa: "Sarah, min søster, jeg vil fortelle deg noe." Hun sa: "Jeg var her først og har monopol, så jeg har hele Pappa og det er ingen igjen til deg." (Det er slik noen mennesker prøver å tenke om religion, ikke sant? Det stemmer.)

And poor little Sarah, she dropped her little lip, and her little black eyes looked up at me, and she started to cry. And Becky had her cheek against mine, hugging me (I love her).
And Sarah started to walk away, because Becky had all of Daddy. I scooted the other knee out like this, and motioned to her, like that. Oh, she perked up right quick, and run jumped up on my knee. So, she hadn't been around very long and her legs wouldn't even reach the floor. She was kind of a little tottery perhaps, like I am. Just a little tottery, you know, and she couldn't reach the floor (she wasn't a big denomination, you know). And so, she couldn't get down on the solid floor---she hadn't been around long enough. And so she was kind of tottering, and I throwed both arms around her, like this, and hugged her up close to me. And she sparkled those little black eyes, and looked back to Rebekah. She said, "Rebekah, my sister," she said, "it may be true that you've got all of Daddy, but I want you to know one thing: Daddy's got all of me."
That's … just so He's got all of me. I might not have the education to put the big things over, but just as long as I know He's got all of me. In my tottering, just let Him have both arms around---it'll just make me feel fine.

Lille Sarah droppet litte sin underleppe, og hennes små, svarte øyne så opp på meg før hun begynte å gråte. Becky hadde kinnet sitt mot mitt og klemte meg (jeg elsker henne). Sarah begynte å gå bort, fordi Becky hadde alt av Pappa. Jeg skled det andre kneet ut og vinket til henne. Øynene hennes kviknet raskt til, og hun løp og hoppet opp på kneet mitt. Hun hadde ikke vært så lenge rundt, så bena hennes nådde ikke engang gulvet. Hun var nok litt ustø, som jeg. Bare litt ustø, og hun nådde ikke gulvet (hun var ikke en stor konfesjon, vet du). Siden hun ikke hadde vært her lenge nok, klarte hun ikke å sette føttene fast på gulvet, og hun var litt ustø. Jeg la begge armene rundt henne og klemte henne tett. Hun blinket med de små, svarte øynene sine og så tilbake på Rebekah. Hun sa, "Rebekah, søsteren min, det kan være sant at du har alt av Pappa, men jeg vil at du skal vite én ting: Pappa har alt av meg."
Bare så lenge Han har alt av meg, er jeg fornøyd. Jeg har kanskje ikke utdannelsen til å formidle de store tingene, men så lenge jeg vet at Han har alt av meg. I min ustøhet, lar jeg Ham ha begge armene rundt meg—det får meg til å føle meg bra.

Well, let's offer another little word of prayer to Him before we open up the Word.
Now, heavenly Father, we realize that we are just like children also, and You love to be with us, and worship with us as we worship You. And You love us, and hold us in Your arms, and send down Your Holy Spirit and make us to know that You are living and You're our Father. We thank You so much. Now let the Holy Spirit come to us tonight. Love each heart, Lord. Give us a fresh blessing. Pour out the dewdrops of mercy upon us, Father. Do not look at our sins---they're too many. Lord, just forgive them. Omit them, Father, and just take us into Thy arms. And heal our sickness, and cleanse our souls, and set our spirits free, Lord, that we can worship and praise Thee, be like little children running around the house, just know that Daddy is watching over us. Grant it, Lord.
Now, no man is able to interpret the Word. We realize that. John saw the book in the right hand of him that sat upon the throne, and there was no man in heaven, or in earth, or beneath the earth, that was worthy to take the book to open it or to loose the seals. And there come a Lamb up that had been slain since the foundation of the world. And He was worthy, and He took the book and loosed the seals and opened the book. O Lamb, come tonight. Open the book to us, Father, as we wait upon Thee, for we ask it in Jesus' name, the Lamb of God. Amen.

La oss først tilby en liten bønn til Ham før vi åpner Ordet.
Himmelske Far, vi erkjenner at vi også er som barn, og Du elsker å være med oss og tilbe oss når vi tilber Deg. Du elsker oss, holder oss i Dine armer, og sender ned Din Hellige Ånd for å la oss vite at Du lever og er vår Far. Vi takker Deg så mye. La Den Hellige Ånd komme til oss i kveld. Elsk hvert hjerte, Herre. Gi oss en ny velsignelse. Hell ut barmhjertighetens duggdråper over oss, Far. Se bort fra våre synder—de er for mange. Herre, tilgi dem. Utelat dem, Far, og ta oss i Dine armer. Helbred vår sykdom, rens våre sjeler, og løs våre ånder, Herre, slik at vi kan tilbe og prise Deg, være som små barn som løper rundt i huset og vet at Far ser etter oss. Innvilg det, Herre.
Ingen mann er i stand til å tolke Ordet. Vi skjønner det. Johannes så boken i høyre hånd av ham som satt på tronen, og det fantes ingen i himmelen, på jorden eller under jorden som var verdig til å ta boken, åpne den eller løse seilene. Så kom et Lam som var slaktet siden verdens grunnleggelse. Og Han var verdig, og Han tok boken, løste seilene og åpnet boken. Å, Lam, kom i kveld. Åpne boken for oss, Far, mens vi venter på Deg, for vi ber om dette i Jesu navn, Guds Lam. Amen.

I have chosen tonight a little scripture verse here of three words, but first I want to read a verse or two out of St. John, the eleventh chapter, beginning with the twenty-third verse:
Jesus said unto her, Thy brother shall rise again.
Martha said unto him, I know … he shall rise again in the resurrection at the last day.
Jesus said unto her, I am the resurrection, and … life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live:
And whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?
She said unto him, Yea, Lord: I believe that thou art the Christ, the Son of God, that should come into the world.
And for a text I wish to use these three words: "Believest Thou This?"

I kveld har jeg valgt et lite skriftvers her med tre ord, men først vil jeg lese et vers eller to fra St. Johannes, kapittel elleve, med start i det tjuetredje verset:
Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
Martha sa til Ham: Jeg vet ... han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag.
Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Hun sa til Ham: Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, som skal komme til verden.
Som tekst ønsker jeg å bruke disse tre ordene: "Tror Du Dette?"

I read a story some time ago. I think it was a fiction story. And most all ministers, I guess, have read Dr. Ingraham's book of the "Prince of the House of David." It's a great book. I think it's absolutely out of print. I'd like to have it in print so I could put it among the people. And in there I was reading a little article on this Lazarus, and upon Jesus, and Mary and Martha, the sisters of Lazarus. And I was reading in there that … where Jesus lived, I believe, with Martha and Mary. They were both lovely Hebrew girls. And Lazarus was learning, or training, to be a scribe at the temple, making letters of the law for the priests. And Jesus had great fellowship, especially with Lazarus. And we read in the book that … where He did come to their home. And Martha was a little dilatory about listening to His words, but she had to get the dinner ready and set the table. But Mary sat at His feet, and Jesus said that "Mary has chosen the better things."

Jeg leste en historie for en tid tilbake. Jeg tror det var en skjønnlitterær fortelling. De fleste prester har nok lest Dr. Ingrahams bok "Prinsen av Davids hus." Det er en fantastisk bok, men jeg tror den er ute av trykk. Jeg skulle ønske den var tilgjengelig, slik at flere kunne lese den.
Der leste jeg en liten artikkel om Lazarus, samt om Jesus og søstrene Maria og Marta. Jeg fikk inntrykk av at Jesus bodde hos Marta og Maria. De var begge flotte, hebraiske jenter, mens Lazarus holdt på å lære seg til å bli en skriver i tempelet, hvor han laget lovtekster for prestene. Jesus hadde et nært fellesskap, særlig med Lazarus. Vi leser i boken at Han ofte kom til deres hjem.
Marta var noe opptatt av husarbeidet og hørte ikke alltid på Jesu Ord, siden hun måtte forberede middag og dekke bordet. Maria, derimot, satt ved Hans føtter, og Jesus sa at "Maria har valgt den gode del."

And then we were told that Lazarus was the one that brought Jesus to John in the story of Dr. Ingraham's book on "The Prince of the House of David." However, that might not have been true. I do not know. But just for the background of it … but He was supposed to have been living with them. Now, we've been learning this coming … this last week, rather, that Jesus said in St. John 5:19, "The Son can do nothing in himself, but what he sees the Father doing, that doeth the Son likewise. The Father worketh, and the son worketh hitherto what He sees the Father doing."
So to make this really the right story, the Father, God, must have spoke to his Son, Jesus, and said, "Your friend Lazarus is going to die, but it's going to be for the good. So You leave the home. Go away, because they'll be asking You to pray for him, or make him well, and I don't want You to do that." If you'll watch the story as we go along, you'll see it heaps up to that very truth of that. So Jesus, just without any warning or anything, walked away from the house and went somewhere else, didn't return that night. And He went to some other city. And as soon as Jesus left the home, then trouble set in.

Vi fikk høre at det var Lasarus som brakte Jesus til Johannes i historien fra Dr. Ingrahams bok "Prinsen av Davids hus". Det kan likevel hende at dette ikke er sant. Jeg vet ikke. Men bare for bakgrunnens skyld... Han skulle ha bodd hos dem. Denne uka lærte vi at Jesus sa i Johannes 5:19: "Sønnen kan ikke gjøre noe av Seg Selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For hva Faderen gjør, det gjør også Sønnen."
For å gjøre denne historien korrekt, må Faderen, Gud, ha talt til Sin Sønn, Jesus, og sagt: "Din venn Lasarus kommer til å dø, men det vil være til det gode. Derfor skal Du forlate hjemmet. Gå bort, fordi de kommer til å be Deg om å be for ham eller gjøre ham frisk, og Jeg vil ikke at Du skal gjøre det." Hvis du følger historien nøye etter hvert som vi går videre, vil du se at dette stemmer.
Så uten noen advarsel forlot Jesus huset og dro et annet sted og kom ikke tilbake den natten. Han dro til en annen by. Og så snart Jesus forlot hjemmet, begynte problemene.

And when Jesus leaves your home, trouble is on its road. Just remember, when He leaves your home, trouble is on the way. When you get social societies and everything operating in your church so perfectly, like some great big sixteen cylinder Rickenbacker, and you leave Jesus out of it… When Jesus goes from your church, trouble's on the road. Yes, sir. When Jesus leaves a denomination, that they lay Him aside and say, "Well, now, we just don't believe that these things could be just exactly right," and you adopt something else, trouble's on its road. Just remember that.
Reminds me of a story of the Lord Jesus that's found in the book of Luke. You know, when He was just a boy of about twelve years old, His people taken Him, as the custom was each year, up to the feast of Pentecost. And while they were in the city of Jerusalem at the feast, and having a good time, we find in the Bible that they went three days without Him. And they thought, maybe just took it for granted, that Jesus must have been among some of their kinfolks. Now, we cannot do that. When they come to go through their kinfolks to find out, He wasn't there.

Når Jesus forlater ditt hjem, er trøbbel på vei. Husk, når Han forlater ditt hjem, er trøbbel på vei. Når du etablerer sosiale samfunn og alt fungerer perfekt i menigheten din, som en stor seksten-sylindret Rickenbacker, men du utelater Jesus... når Jesus forlater menigheten din, er trøbbel på vei. Ja, absolutt. Når Jesus forlater en konfesjon, og de legger Ham til side og sier: "Vel, nå, vi tror ikke at disse tingene kan være helt riktige," og du adopterer noe annet, er trøbbel på vei. Husk det.
Dette minner meg om en historie om Herren Jesus som finnes i Lukas-boken. Da Han var en gutt på omkring tolv år, tok familien Ham, som sedvanen var hvert år, opp til pinsefesten. Mens de var i Jerusalem på festen og hadde det bra, ser vi i Bibelen at de var tre dager uten Ham. De trodde, eller tok det for gitt, at Jesus måtte være blant noen av deres slektninger. Vi kan ikke gjøre det samme. Da de gikk gjennom slektningene for å finne Ham, var Han ikke der.

And we can't take it for granted. Just because we are Methodist, Baptist, Presbyterian, Pentecost, and our background and our forefathers were great believers, we just take it, well, for granted Jesus is with us. We can't do that. We've got to be in contact with Him every day and every minute. Oh, I love that.
I want what God is now. What my parents had, what my forefathers had, is wonderful. But---what they had is good---I think we are farther up the road. Let's see what He is today. I don't want to look back and see what Mr. Moody did, because we are farther up the road than Mr. Moody. The trouble of our churches, we look back and say, "Well, let's see what Mr. John Wesley said, what some of the others said."
That's the reason science is so farther in their field than religion is in its.

Vi kan ikke ta det for gitt. Bare fordi vi er metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner, eller har en bakgrunn hvor våre forfedre var store troende, kan vi ikke bare anta at Jesus er med oss. Vi kan ikke gjøre det. Vi må være i kontakt med Ham hver dag og hvert minutt. Å, jeg elsker det.
Jeg vil ha det Gud er nå. Det mine foreldre og forfedre hadde, er vidunderlig. Men selv om det de hadde er godt, tror jeg vi har kommet lengre på veien. La oss se hva Han er i dag. Jeg vil ikke se tilbake på hva Mr. Moody gjorde, fordi vi er kommet lengre på veien enn Mr. Moody. Problemet i våre menigheter er at vi ser tilbake og sier: "Vel, la oss se hva Mr. John Wesley sa, hva noen av de andre sa."
Det er grunnen til at vitenskapen har kommet så mye lengre i sitt felt enn religionen har i sitt.

Here, three hundred years ago, a French scientist proved that if you'd go the terrific speed of thirty-five miles an hour, gravitation would take you off the earth. Do you think science would refer back to that today? They are going nineteen hundred miles a hour, and still going on. They're pressing forward, looking forward; but we want to look back and see what Moody said, Sankey said, Finney said, Knox, Calvin some of those. What they said was all right. That was for their age, but we're going on. My grandfather rode an ox cart, I'm driving a Ford V-8, my son will fly a jet plane. That's where we're moving on. That's what religion ought to be.
The coming of the Lord is at hand. The church ought to be moving on into their powers. Science can only climb so far and then it has to drop off; but we got untapped sources that's never been touched of the power unlimited of God that we ought to be moving into. We are living a million miles under our privilege tonight, a privilege as Christians to be enjoying. I feel ashamed of myself when I look out here and see the institutions, and the sickness, and the troubles that's going on right now. Our church ought to be walking the street healing the sick, raising the dead, casting out devils, doing signs and wonders, making the whole world realize that Jesus Christ lives. That's what we need to be doing.

For tre hundre år siden beviste en fransk vitenskapsmann at hvis du hadde en hastighet på trettifem mil i timen, ville gravitasjonen føre til at du ble kastet av jorden. Tror du vitenskapen ville referere til det i dag? De reiser nå i nitten hundre mil i timen og fortsetter å øke hastigheten. De ser fremover, men vi ønsker å se tilbake på hva Moody, Sankey, Finney, Knox og Calvin sa. Det de sa var riktig for deres tid, men vi må gå videre. Min bestefar kjørte en oksekjerre, jeg kjører en Ford V-8, og min sønn vil fly et jagerfly. Vi beveger oss fremover. Slik burde også religion være.
Herrens komme er nær. Menigheten bør bevege seg inn i sine krefter. Vitenskapen kan bare nå et visst punkt før den må stoppe, men vi har uutnyttede kilder til Guds ubegrensede kraft som vi bør ta i bruk. Vi lever langt under våre privilegier som kristne i kveld. Jeg føler meg skamfull når jeg ser på institusjonene, sykdommene og problemene som pågår nå. Vår menighet burde gå ut på gatene og helbrede de syke, oppreise de døde, drive ut onde ånder, gjøre tegn og under, og få hele verden til å innse at Jesus Kristus lever. Det er det vi burde gjøre.

Well, you say, "Mr. Moody never." Mr. Moody wasn't living in this day. That's right. We're living on the coming of the Lord.
And we've just took it for granted that He was with our kinfolks. But the other day when a challenger challenged Mr. Graham, we found out that He wasn't among our kinfolks. Where did they find Him? Where did they find Jesus? Right where they left Him. Where did they leave Him? At the feast of Pentecost. Where do we leave Jesus? Where did the church? At the feast of Pentecost. When we get away from that old time Pentecostal power and the feast of Pentecost, we walk away from Jesus. That's exactly right, friends.
We are living under our privileges. Yes, sir. They left Him at the feast of Pentecost, and there is the only place that Methodist, Baptist, Presbyterian, and Pentecostals will ever find Him---is go back where you left Him at. Where is the joy of the Lord? Where is the power of the Lord? The church asks today, "What happened to the God of history?" He's waiting for His people to call Him on the scene.

Vel, du sier, "Mr. Moody aldri." Mr. Moody levde ikke i denne tiden. Det stemmer. Vi lever i Herrens kommende tid.
Og vi har bare tatt det for gitt at Han var med våre slektninger. Men nylig, da en utfordrer utfordret Mr. Graham, fant vi ut at Han ikke var blant våre slektninger. Hvor fant de Ham? Hvor fant de Jesus? Akkurat der de forlot Ham. Hvor forlot de Ham? På pinsefesten. Hvor forlater vi Jesus? Hvor forlot menigheten Ham? På pinsefesten. Når vi beveger oss bort fra den gamle pinsekraften og pinsefesten, går vi bort fra Jesus. Det er helt riktig, venner.
Vi lever under våre privilegier. Ja, sir. De forlot Ham på pinsefesten, og det er det eneste stedet metodistene, baptistene, presbyterianerne og pinsevennene noen gang vil finne Ham—gå tilbake dit dere forlot Ham. Hvor er Herrens glede? Hvor er Herrens kraft? Menigheten spør i dag, "Hva skjedde med historiens Gud?" Han venter på at Hans folk skal kalle Ham på scenen.

But we can't do it through denominations. We can't do it under psychology. We can't do it under arithmetic, or we can't do it with education. We separate ourselves, divide ourselves. We are not divided! We are one person indeed in Christ Jesus. We are all one in Christ, and our denominations will never do it. As good as they are, they won't do it. Our education is the greatest hindrance the gospel ever had---is education. What we need is not education. We need the power and demonstration of the Holy Ghost back in the church to demonstrate the power.
Jesus never said, "Go into all the world and teach." He never said, "Go into all the world and…" He said, "Go into all the world and preach the gospel." And the gospel is to demonstrate the power of the Holy Ghost, the resurrection. We are still a million miles short where we should be. Let us move forward. Let's go back where we left Him---at the feast of Pentecost.

Vi kan ikke oppnå det gjennom konfesjoner. Vi kan ikke oppnå det med psykologi. Vi kan ikke oppnå det med aritmetikk eller utdanning. Vi skiller oss og deler oss. Vi er ikke delt! Vi er én person i Kristus Jesus. Vi er alle ett i Kristus, og konfesjonene våre vil aldri klare det. Så gode som de kan være, vil de ikke klare det. Utdanning er den største hindringen evangeliet noen gang har hatt. Det vi trenger er ikke utdanning, men kraften og demonstrasjonen av Den Hellige Ånd tilbake i menigheten for å vise kraften.
Jesus sa aldri: "Gå ut i hele verden og lær." Han sa aldri: "Gå ut i hele verden og..." Han sa: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet." Og evangeliet skal demonstrere kraften til Den Hellige Ånd, oppstandelsen. Vi er fortsatt langt fra der vi burde være. La oss gå fremover. La oss returnere til der vi forlot Ham---under pinsefesten.

Jesus said in John, I believe the fifteenth chapter, He said, "I am the vine, ye are the branches." Well, now, if that vine put forth the first branch and out of that branch wrote a book of Acts, the second branch will make another book of Acts. The third branch will make another book of Acts. And every branch that comes out of that vine will be the same as the first branch was.
Now, you can graft. We know that. I've seen a citrus tree with about eight different kinds of fruit on it. I've seen an orange tree putting grapefruits, and lemons, and everything else on it, but they were grafted in. That's what's the matter today. We've grafted in our ideas, grafted in our denominations. But if that tree ever puts forth another fruit vine itself, it'll be like the original was that went into it. Hallelujah! Oh, church will blend together, but we need the power of the original! We need the Holy Ghost, the power of the resurrection of Jesus Christ. That's what He told us to do.

Jesus sa i Johannes, jeg tror det er femtende kapittel, "Jeg er vintreet, dere er grenene." Hva betyr dette? Hvis det første vintreet produserte en gren som skrev Apostlenes gjerninger, vil den andre grenen også produsere en bok av Apostlenes gjerninger. Den tredje grenen vil gjøre det samme. Hver gren som vokser ut fra det vintreet, vil være lik den første grenen.
Det er mulig å pode. Det vet vi. Jeg har sett et sitrustre med omtrent åtte forskjellige frukter på. Jeg har sett et appelsintre bære grapefrukter, sitroner og andre frukter, men de var podet inn. Dette er problemet i dag. Vi har podet inn våre egne ideer, våre konfesjoner. Men hvis det treet noen gang gir frukt igjen av seg selv, vil det være som den opprinnelige grenen som vokste ut fra det. Halleluja! Menigheten vil samles, men vi trenger kraften fra den opprinnelige! Vi trenger Den Hellige Ånd, kraften fra Jesu Kristi oppstandelse. Det er det Han befalte oss å gjøre.

"I am the vine, ye are the branches." If a grape vine puts forth a shoot that comes out with pretty blue grapes, the next vine it brings out will have pretty blue grapes on it. If the first vine come out and they fell under the impact of the Holy Spirit, and they did great miracles and signs, and sealed their testimony to a world… Even many of them with their own testimony, with their blood they sealed their testimony. They went through all kinds of perils and everything to bring the gospel. They suffered, they were beaten, they were punished. "Must we be carried home to heaven on a flowery bed of ease, while others fought to win the prize and sailed through bloody seas?" What do we expect to do? "I must fight if I must reign. Increase my courage, Lord." Certainly.
We don't need a new denomination. We don't need a new church building. What we need today is an old time, backwoods, sky-blue, sin-killing, Pentecostal revival (that was born at Pentecost) back into the church again, with the power of the Holy Ghost again to bring Jesus on the scene.

"I am the vine, ye are the branches." If a grapevine produces a shoot with pretty blue grapes, the subsequent shoots will also bear pretty blue grapes. If the first vine blossomed and thrived under the impact of the Hellige Ånd, performing great miracles and signs, sealing their testimony to the world—even many of them with their own blood, enduring various perils to bring the Evangeliet. They suffered, were beaten, and punished. "Must we be carried home to heaven on a flowery bed of ease, while others fought to win the prize and sailed through bloody seas?" What do we expect to do? "I must fight if I must reign. Increase my courage, Lord." Indeed.
We don't need a new konfesjon or a new church building. What we need today is an old-fashioned, fervent, Holy Spirit-filled, Pentecostal revival—born at Pinse—back into the menighet again, with the power of the Hellige Ånd to bring Jesus on the scene.

The God of history always rises on the scene in a crucial moment. We need it.
That's what's the matter with the church today. We are getting too far back. We're falling into the fashions of the world. Gradually, year by year, it begins to die a little and wither away. It's pruning time pretty soon. God will cut it back, as sure as I'm standing in this pulpit. God will cut her back to make her bear fruit! He'll cut the works of the world out of it one of these days. Such a disgrace, the way the church is carried on, under the name of religion. And we find out when Jesus left, death set in. When Jesus leaves our church, the power of the Holy Spirit leaves our church, it begins to dwindle and die, and after awhile there is nothing no more to it.
Now, when Jesus left, death set in. Oh, what a sad time it was!

Historisk sett griper Gud alltid inn i avgjørende øyeblikk. Det er dette vi trenger.
Problemet med menigheten i dag er at vi trekker oss for mye tilbake. Vi faller for verdens moter. År for år begynner menigheten å dø litt etter litt og visne bort. Det er snart tid for beskjæring. Gud vil kutte den tilbake, like sikkert som jeg står her på denne talerstolen. Gud vil beskjære menigheten for at den skal bære frukt! Han vil fjerne verdens gjerninger fra den en dag. Det er en slik skam hvordan menigheten bedrives i religionens navn.
Vi ser at når Jesus forlot, kom døden inn. Når Jesus forlater vår menighet, forlater Den Hellige Ånds kraft vår menighet. Da begynner den å svinne og dø, og til slutt er det ingenting igjen.
Når Jesus forlot, kom døden inn. Å, for en trist tid det var!

And notice, they wandered around, and they sent for Jesus but He didn't come. They sent for Him again, and He didn't come. But He knowed what He was going to do. He knows tonight what He is going to do. It's not lost with Him. He knows exactly what He's fixing to do. He's going to raise a people up, just as certain as I'm standing in this pulpit. He'll raise a people for His name's sake out of the Gentile generation. He'll do it. The Jew's time is right at hand now.
And the Gentiles are ending out because they just went on out. They're rejecting Christ, they're rejecting their signs, they're rejecting everything that's called godly, and branded it some kind of telepathy or devil power; and they're blaspheming the Holy Ghost and sealing themselves away from God. And God will take that minority after awhile and raise it up into a powerful church, and then turn the Spirit to the Jews and take the Gentile church home. Exactly right. It's in the making now. We're at the end time nearly.

Merk at de vandret rundt og sendte bud på Jesus, men Han kom ikke. De sendte igjen, men Han kom fortsatt ikke. Men Han visste hva Han skulle gjøre. Han vet i kveld hva Han skal gjøre. Ingen ting er skjult for Ham. Han vet nøyaktig hva Han vil gjøre. Han vil reise opp et folk, like sikkert som at jeg står her i denne prekestolen. For Hans navns skyld vil Han reise opp et folk fra den hedenske generasjonen. Han vil gjøre det. Jødenes tid er nær.
Hedningene går sin gang, de avviser Kristus, de avviser tegnene, de avviser alt som er guddommelig, og kaller det for telepati eller djevelens kraft. De spotter Den Hellige Ånd og forsegler seg selv bort fra Gud. Men Gud vil etter hvert ta den minoriteten og reise den opp til en kraftig menighet, og deretter vende Ånden til jødene og ta den hedenske menigheten hjem. Det er nøyaktig riktig. Dette er i ferd med å skje nå. Vi er nesten ved endetiden.

Jesus, He knew, and after awhile He said, "Our friend Lazarus sleepeth."
Why, the disciples thought He was taking a little rest. He said, "Well, if he is sleeping, he's doing very well."
Well, He said (in their words so that they would understand), said, "He's dead, and for your sake I'm glad I wasn't there." See, "… for your sake I'm glad I wasn't there," because they'd been asking Him to heal him, but He knowed He couldn't do it because the vision was yet… After those four days He knowed that was the time the Father told Him. How beautifully He said at the grave, "Father, I thank Thee Thou hast already heard, but I just say it for these that stand by." He already knowed what He was going to do. He said, "I'll go wake him."

Jesus visste, og etter en stund sa Han: "Vår venn Lazarus sover."
Disiplene trodde Han mente at Lazarus tok seg en liten hvil. De sa: "Vel, hvis han sover, gjør han det veldig bra."
Da sa Jesus, for å gjøre det klart for dem: "Han er død, og for deres skyld er jeg glad jeg ikke var der." For å se deres tro, hadde de bedt Ham om å helbrede Lazarus, men Han visste at Han ikke kunne gjøre det fordi visjonen enda ikke var oppfylt. Etter de fire dagene visste Han at tiden Faderen hadde fortalt Ham var kommet. Ved graven sa Han vakkert: "Far, Jeg takker Deg for at Du allerede har hørt Meg, men Jeg sier det for dem som står her." Han visste allerede hva Han skulle gjøre. Han sa: "Jeg skal vekke ham."

Now, I can imagine that little home was really broken up---the breadwinner gone, sadness. Oh, it's wonderful when you got a sad home or a sad heart, and then Jesus appears all at once, isn't it? I can imagine seeing Martha, a beautiful little woman with a black veil over her face, and little Mary, and them holding one another and saying, "What will we do? Papa and Mama is gone, and our precious brother. Now we have left the church, we're excommunicated from them; and come out to follow Jesus of Nazareth, and He's pulled away and left us somewhere."
I can hear a critic come by and say, "Hey, where is that divine healer, that prophet of Galilee? Where is he at now? See, when it really comes a time for him to do something, he's gone."
There it is. God just loves to do that, just to let people show what they are, just trying them to see what they really are. He gives them a blessing, He appears, shows Himself, introduces Himself to the people, just to see what kind of a reaction they will take, just to see what they'll do about it.

Jeg kan forestille meg at det lille hjemmet var virkelig nedbrutt—forsørgeren borte, tristhet rådde. Å, det er vidunderlig når man har et trist hjem eller et trist hjerte, og så plutselig viser Jesus Seg, er det ikke? Jeg kan se for meg Martha, en vakker liten kvinne med et svart slør over ansiktet, og lille Maria som holder rundt hverandre og sier: "Hva skal vi gjøre? Pappa og Mamma er borte, og vår kjære bror. Nå har vi forlatt menigheten, vi er ekskommunisert fra dem; og vi fulgte Jesus fra Nasaret, men nå har Han dratt vekk fra oss."
Jeg kan høre en kritiker gå forbi og si: "Hei, hvor er den guddommelige helbrederen, den profeten fra Galilea? Hvor er Han nå? Se, når det virkelig gjelder, er Han borte."
Der er det. Gud elsker å gjøre akkurat det, bare for å la folk vise hvem de virkelig er. Han prøver dem for å se deres sanne natur. Han gir dem en velsignelse, viser Seg, introduserer Seg for folket, bare for å se hvilken reaksjon de vil ha og hva de vil gjøre med det.

Now, we find then after a few days, four days, poor Lazarus was dead. They'd buried him. Second day, third day, fourth day. Now, anyone knows corruption sets in after three days. The nose falls in on the face first, and then corruption sets in. The skin worms begin to eat the body. They'd laid him in the ground, put a big rock over the top of the cave where they had him. And every once in awhile the young girls would go out, and kneel down at the grave and cry. And after awhile the news got around, "Jesus has come. We've seen him moving into the city."
Oh, that little Martha that had been so … seemingly so dilatory about it, she proved then what she was made out of. Here she comes. She's coming on the road, then run out to seek Him. I can hear some of them along the road say, "Well, I guess you're satisfied now that your religion was false." She just ignored them and went on, passed right on by all the critics. She went down till she seen Him, maybe sitting down at the street corner.

Etter fire dager var stakkars Lazarus død og begravet. Den andre, tredje og fjerde dagen gikk, og alle visste at forråtnelse begynner etter tre dager: nesen synker inn, og mark begynner å spise kroppen. De hadde lagt ham i graven og rullet en stor stein over inngangen til hulen. Av og til dro de unge jentene ut til graven, knelte og gråt. Etter hvert spredte nyheten seg: "Jesus er kommet. Vi har sett Ham gå inn i byen."
Lille Marta, som hadde virket så tilsynelatende treg, viste hva hun var laget av. Hun løp ut for å møte Ham. Langs veien kunne hun høre noen si: "Vel, nå er du vel fornøyd med at din tro var falsk." Hun ignorerte dem og fortsatte, forbi alle kritikerne. Hun gikk til hun så Ham, kanskje sittende ved et gatehjørne.

Now, it's … seemingly she might have had a right to upbraid Him, and speak evil to Him. Why, she didn't run up and say, "Looky here! Looky here, you, you are supposed to be a prophet, a man of God. Why didn't you come when we called you? Why, we are the laughing stock of the town now. We come out of our church to follow you."
Seemed like she had a right, but (you know, just like I preached on the lamb and dove) if we are lambs, a lamb forfeits every right he's got. That's exactly right. He ain't got nothing but wool, so he has to forfeit that. And you forfeit every right that you've got, to serve God. That's exactly right. I was getting after the women about the way they was wearing these little old clothes, you know, and they said, "Well, we are Americans. We can do what we want to."
I said, "That's exactly right, but if you are a lamb, you'll forfeit your rights." Smoking cigarettes and carrying on like that, that's the worst thing a woman ever done. That's exactly right.

Til tross for at det kanskje virket som om hun hadde rett til å irettesette Ham og snakke stygt om Ham, gjorde hun ikke det. Hun sprang ikke opp til Ham og sa: "Se her! Du skal være en profet, en Guds mann. Hvorfor kom du ikke da vi kalte på Deg? Nå er vi til latter for hele byen. Vi forlot vår menighet for å følge Deg."
Det kunne virke som hun hadde rett til det, men hvis vi virkelig er som lam, gir vi opp alle rettigheter vi har. Det stemmer. Et lam har ikke noe annet enn ull, så det må gi opp det. På samme måte forlater vi alle våre rettigheter for å tjene Gud. Det er helt riktig. Jeg kjeftet på kvinnene for hvordan de kledde seg, og de sa: "Vi er amerikanere. Vi kan gjøre som vi vil."
Jeg svarte: "Det er sant, men hvis du er et lam, gir du opp dine rettigheter." Røyking og annen slik oppførsel, det er noe av det verste en kvinne kan gjøre. Det er helt riktig.

A lady said to me not long ago, talking to me, said, "Brother Branham, they don't make no other kind of clothes."
I said, "But they still make sewing machines and sell goods. There is no excuse for it at all." That's exactly right. Remember, some day … you may be pure here to your husband, but you'll answer for adultery for it just as certain. "Whosoever looketh upon a woman to lust after her has committed adultery with her already in his heart."

En dame snakket med meg for ikke lenge siden og sa: "Bror Branham, de lager ikke andre typer klær."
Jeg svarte: "Men de lager fortsatt symaskiner og selger stoff. Det finnes ingen unnskyldning for det." Det er helt riktig. Husk, en dag... du er kanskje tro mot din ektemann her, men du vil svare for utroskap på samme måte. "Den som ser på en kvinne med begjær, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte."

What is the matter with the Pentecostal women today, is what I'm wondering. How you have got away from the old hewing line, how your mothers used to wear long hair; and today the Pentecostal women paint up like a bunch of Mardi Gras, and cut their hair, and wear little old short clothes like that, just like the rest of the world, get out and mow the yard in the afternoon, when men is coming by. Do you realize, woman, that you're going to have to answer for committing adultery with them men? You present yourself to them for that purpose. It's an evil spirit on the church and the people, and they don't know it. Blind and don't know it! It's the truth.
Maybe you might say I haven't got a right to say that as an evangelist. Well, I have to follow the leading of the Holy Spirit, that's all I can say. If I meet you at judgment then I won't have to have your blood on my hands. Get away from every bit of the ground that looks like Satan! Get away from it! I don't care how many television stars… You're not here a television star; you're a daughter of God.

Hva er det med de pinsekarismatiske kvinnene i dag, lurer jeg på. Hvordan har dere kommet bort fra den gamle linjen? Deres mødre pleide å ha langt hår, men i dag maler pinsekarismatiske kvinner seg opp som en gjeng karnevalsdeltakere, klipper håret sitt og går i små, korte klær akkurat som resten av verden. De går ut og klipper plenen på ettermiddagen når menn går forbi. Forstår du, kvinne, at du vil måtte stå til ansvar for å begå ekteskapsbrudd med disse mennene? Du presenterer deg for dem med det formålet. Det er en ond ånd over menigheten og folket, og de vet det ikke. Blinde og vet det ikke! Det er sannheten.
Kanskje du sier at jeg ikke har rett til å si dette som en forkynner. Vel, jeg må følge Den Hellige Ånds ledelse, det er alt jeg kan si. Hvis jeg møter deg ved dommen, vil jeg ikke ha ditt blod på mine hender. Hold deg unna alt som ligner på Satan! Hold deg unna det! Jeg bryr meg ikke om hvor mange TV-stjerner... Du er ikke en TV-stjerne; du er en datter av Gud.

Preached in a pastor's church the other morning about an old slave, time they was selling slaves, long ago. And they used to come by and buy them on the auction. And the people were weeping, crying, because---their homeland---they'd never go back no more, and they had to whip them. And they'd buy them just like you'd buy an automobile, just for anything the prices … selling them human beings. And one day a buyer come by, a broker, to a big foundation … a big plantation, rather; and he said, "How many slaves you got for sale?"
Said, "Well, I got some to swap." They'd try to get them big, take them mothers, fathers… If the woman he had married was a little weakly woman, take these big healthy men and breed them like horses and animals. Never was right! God made man; man made slaves. It's not right to begin with. Never! God don't intend any man to be a slave. No, sir. And watch what taken place.
Then in the midst of all that, this fellow said, "Well, I'd like to buy some of them." He noticed one young fellow there, they didn't have to whip him. His chin was up, head up, just like a real gentleman walking around. And that broker said, "I'd like to buy him."
He said, "But he's not for sale."
He said, "Well, why?" Said, "Is he the boss?"
He said, "No, he's a slave."
"Well," said, "why? Do you feed him better than you do the rest of them?"
Said, "No, he eats out there in the galley with the rest of them. He is a slave."
Said, "What makes him so much different than the rest of them?"
And the boss said, "I wondered that myself for a long time, but one day I found out. Over in the homeland his father is the king of the tribe; and though he is an alien, away from home, he still knows he's a king's son, and he conducts himself like one."
If an African native could realize that his father is a king, and over here, an alien in a strange land, can still know that across the sea he's a king's son, how ought women and men conduct themselves when you are sons and daughters of God! Act like it! Certainly. Conduct yourselves, clean up yourselves and act like sons and daughters of God. No wonder what a condition

Jeg prekte i en pastors menighet en morgen om en gammel slave, fra den tiden de solgte slaver for lenge siden. De pleide å komme forbi og kjøpe slaver på auksjon. Menneskene gråt og hulket fordi de aldri ville kunne dra tilbake til hjemlandet, og de måtte piskes. De kjøpte dem som man kjøper en bil, bare til forskjellige priser … de solgte mennesker.
En dag kom en kjøper, en handelsmann, til en stor plantasje. Han spurte: "Hvor mange slaver har du til salgs?"
Eieren svarte: "Vel, jeg har noen å bytte bort." De prøvde å få de store, ta mødrene og fedrene. Hvis kvinnen de hadde giftet seg med var svakelig, tok de disse store, sunne mennene og avlet dem som hester og dyr. Det var aldri riktig! Gud skapte mennesket; menneskene skapte slaver. Det er ikke riktig, og har aldri vært det. Gud ønsker ikke at noe menneske skal være slave. Nei, sir.
Så passerte dette. Kjøperen sa: "Jeg vil gjerne kjøpe noen av dem." Han la merke til en ung mann der som ikke måtte piskes. Haken var opp, hodet var høyt, han gikk rundt som en ekte gentleman. Kjøperen sa: "Jeg vil kjøpe ham."
Eieren svarte: "Han er ikke til salgs."
"Men hvorfor?" spurte kjøperen. "Er han sjefen?"
"Nei, han er en slave."
"Vel," sa kjøperen, "hva da? Fôrer du ham bedre enn de andre?"
"Nei," sa eieren, "han spiser med de andre i galleyen. Han er en slave."
"Hva gjør ham så annerledes enn de andre?"
Eieren svarte: "Jeg lurte også på det lenge, men en dag fant jeg ut. Over i hjemlandet er hans far stammehøvdingen. Selv om han er en fremmed her, vet han fortsatt at han er en konges sønn, og han oppfører seg som en."
Hvis en afrikansk innfødt kan innse at hans far er en konge, og at han, selv som en fremmed i et fremmed land, fortsatt vet at han på den andre siden av havet er en konges sønn, hvor mye mer bør ikke menn og kvinner oppføre seg når dere er Guds sønner og døtre! Oppfør dere som det! Rydd opp i dere selv og oppfør dere som Guds sønner og døtre. Ingen under at tilstanden er som den er.

here we are.
Oh, little Martha come running out. She looked like she had a way to have said something against Him. "Why didn't you come to my brother? Look what we've done for you, and you let us down." Why, if she'd've said that, the story never would have finished the way it did. No, sir. It's the way you approach a divine gift of God. If God sends a gift, you've got to approach it right if you ever expect to get anything from it. You've got to approach it right, and Martha knew that. She'd probably read about the Shunammite woman and her baby. If that Shunammite woman knew that God was in Elijah, how much more was He in Jesus? Sure. So she went up with the right approach.
She run up and fell down at His feet. I like that! Fell down at His feet and said, "Lord." That's His right title. That's what He was. He was her Lord. "Lord, if Thou would have been here, my brother would not have died." Oh, my! Oh, I can just imagine seeing His great heart as He looked at that beautiful woman, the tears running down her cheeks. Said, "Lord, if You'd have been here my brother would not have died." Watch what she said: "But even now, Lord [Though he's dead, though the skin worms is crawling though his body.], even now, Lord, whatever you ask God, God will give it to you."

Her er vi.
Å, lille Marta kom løpende ut. Hun så ut som om hun hadde noe å si imot Ham. "Hvorfor kom Du ikke til min bror? Se hva vi har gjort for Deg, og Du sviktet oss." Hvis hun hadde sagt det, ville historien aldri ha endt slik den gjorde. Nei, herr! Det handler om hvordan man nærmer seg en guddommelig gave fra Gud. Hvis Gud sender en gave, må du nærme deg den riktig for å kunne forvente å få noe ut av den. Du må nærme deg den riktig, og Marta visste det. Hun hadde sannsynligvis lest om sunamitten og hennes barn. Hvis denne kvinnen visste at Gud var i Elia, hvor mye mer var Han da i Jesus? Absolutt. Så hun nærmet seg med riktig holdning.
Hun løp og falt ned ved Hans føtter. Det liker jeg! Hun falt ned ved Hans føtter og sa, "Herre." Det er Hans rette tittel. Det var det Han var. Han var hennes Herre. "Herre, hvis Du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd." Å, min! Å, jeg kan bare forestille meg Hans store hjerte da Han så på denne vakre kvinnen, med tårer rennende nedover kinnene hennes. Hun sa, "Herre, hvis Du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd." Se hva hun sa videre: "Men selv nå, Herre [Selv om han er død, selv om markene kryper gjennom kroppen hans.], selv nå, Herre, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gi Deg."

Oh, that's the secret! You might say, "I've seined through every hospital. The doctor says I'm going to die. But even now, Lord…"
"I'm all crippled up with arthritis. I can't move. But even now, Lord…"
That little baby had a waterhead that big around last night. There's nothing you can do. It'd spread on out and burst its little head, and die. "But even now, Lord…" He is still the same God. He's still the same Lord. "Even now, Lord…" And He's sitting at the right hand of God Almighty, making intercessions upon the things that we claim, that He's done for us. Now I really feel religious. Sure do. You're going to call me a holy roller anyhow, so you might as well get started and get it over with.

Å, det er hemmeligheten! Du kan kanskje si: "Jeg har vært gjennom hvert sykehus. Legen sier at jeg kommer til å dø. Men selv nå, Herre…"
"Jeg er helt krøplet av leddgikt. Jeg kan ikke røre meg. Men selv nå, Herre…"
Den lille babyen hadde et vannhode så stort som dette i går kveld. Det er ingenting man kan gjøre. Det vil vokse og sprekke det lille hodet, og barnet vil dø. "Men selv nå, Herre…" Han er fortsatt den samme Gud. Han er fortsatt den samme Herre. "Selv nå, Herre…" Og Han sitter ved Guds den Allmektiges høyre hånd og går i forbønn for det vi hevder at Han har gjort for oss. Nå føler jeg meg virkelig religiøs. Absolutt. Du kommer til å kalle meg en hellig ruller uansett, så du kan like gjerne starte og få det overstått.

So, yes, sir, "Even now, Lord, whatever you ask God, God will do it." "Ask the Father anything in my name, I'll do it!" Jesus said.
"Even now, Lord, whatever you ask, God will give it to you." Oh, that must have turned in His great heart. He said, "Thy brother shall live again."
She said, "Yea, Lord, he'll live. He was a good boy. He'll come forth in the general resurrection at the last day." Them Jews believed in the general resurrection. "He'll come forth in the resurrection in the last days." Looked at Him.
He pulled His little self together. He said, "I am the resurrection and life." Oh, my! There never was a man could say that before! There never will be one afterwards can say it. He is the only one that can say it. "I am the resurrection and life," saith the Lord. "He that believeth in me, though he were dead yet shall he live, and whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
She said, "Yea, Lord." Oh, she knowed something was fixing to happen. Has to be.

Ja, "Selv nå, Herre, hva enn Du ber Gud om, vil Gud gjøre det." "Be Faderen om hva som helst i Mitt navn, og Jeg vil gjøre det!" sa Jesus.
"Selv nå, Herre, hva enn Du ber om, vil Gud gi Deg." Dette må ha rørt Hans store hjerte. Han sa: "Din bror skal leve igjen."
Hun svarte: "Ja, Herre, han vil leve. Han var en god gutt og vil stå opp på den siste dag i den generelle oppstandelsen." Jødene trodde på den generelle oppstandelsen. "Han vil stå opp på den siste dag." Hun så på Ham.
Han rettet seg opp og sa: "Jeg er oppstandelsen og livet." Ingen menneske kunne si det før, og ingen vil kunne si det etterpå. Han er den eneste som kan si det. "Jeg er oppstandelsen og livet," sier Herren. "Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør, og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?"
Hun svarte: "Ja, Herre." Hun visste at noe stort var i ferd med å skje. Det måtte være slik.

When faith from an honest heart meets God, them cogs just comes together like that, something has to take place! I challenge this audience tonight in the name of Jesus Christ. Let your faith connect with God like that, in a few minutes we'll have another Pentecost. There'll be such a revival break in this town there wouldn't be enough cops in the country to keep them down. That's right. There'll be a real revival. "Even now, Lord…"
"Well, Lord, we've done gone off from this, we've did this, and did that." I don't care what you've done, "Even now, Lord…" He's waiting for you to call on Him. "Believest thou this?" Sure. Yes, sir. Even now, whatever you ask Him.
"Where have you laid him?" Now He goes down to the grave. He was man enough to cry; He was God enough to raise the dead.

Når tro fra et oppriktig hjerte møter Gud, faller alle tannhjul på plass, og noe må skje! Jeg utfordrer dette publikumet i Jesu Kristi navn i kveld. La din tro forbinde seg med Gud på den måten, og om noen få minutter vil vi oppleve en ny pinse. Det vil bryte ut en slik vekkelse i denne byen at det ikke vil finnes nok politifolk i landet til å håndtere det. Det er riktig. Det vil bli en ekte vekkelse. "Selv nå, Herre…"
"Herre, vi har avveket fra dette, vi har gjort dette og det." Jeg bryr meg ikke om hva dere har gjort, "Selv nå, Herre…" Han venter på at dere skal påkalle Ham. "Tror du dette?" Selvsagt. Ja, absolutt. Selv nå, hva enn du ber Ham om.
"Hvor har dere lagt ham?" Nå går Han ned til graven. Han var menneskelig nok til å gråte; Han var Guddommelig nok til å oppreise de døde.

Here some time ago a woman that belongs to a certain group of people… I never make it a habit to make it … about denominations, but this woman… They do not believe that Jesus was divine. They said He was just a prophet. Now if He was just a prophet, we are all in sin. He was either God, nothing less than God, or the biggest deceiver the world ever had. That's right. He was more than a man.
She said, "He wasn't divine." There is so much of that in this social gospel today, trying to make Jesus Christ a prophet. Why, He was the God of the prophets. Sure He was. She said, "I'll prove it to you by your Bible he was just a man."
I said, "You do it."
And she said, "When he went to the grave of Lazarus, the Bible said he wept. He had to be mortal or he couldn't weep."
I said, "Lady, is that your scripture?" I don't mean to be sacrilegious here to say this, but I'll tell you what I told her.
She said, "That's it."
I said, "That statement is weaker than the broth made out of the shadow of a chicken that starved to death." I said, "You haven't got one thing to stand on."
She said, "Why, he wept. That showed he was mortal."
I said, "He was both mortal and immortal. He was God in flesh."
She said, "Oh, nonsense."
I said, "He went to the grave weeping, that's true enough, but when He straightened His little self up [the Bible said there wasn't much to look upon Him, no beauty we should desire Him], but when He throwed them little shoulders back and said, 'Lazarus, come forth!' [and a man had been dead four days and rotten in the grave], he came forth. That was more than a man! Show me the man can do it. What was it? Corruption knew its master, life knew its creator. Something had to happen! He spoke, and a man that was dead and in the grave for four days raised again, and stood on his feet and lived! Hallelujah! That was God in His Son. Yes, sir. That was God making Himself known through His Son. That was God speaking, not a man.

For en tid tilbake møtte jeg en kvinne som tilhører en bestemt gruppe mennesker… Jeg gjør det aldri til en vane å diskutere konfesjoner, men denne kvinnen… De tror ikke at Jesus var guddommelig. De sa at Han bare var en profet. Nå, hvis Han bare var en profet, er vi alle i synd. Han var enten Gud, ingenting mindre enn Gud, eller den største bedrager verden har hatt. Det stemmer. Han var mer enn en mann.
Hun sa, "Han var ikke guddommelig." Dette sosiale evangeliet i dag prøver å gjøre Jesus Kristus til bare en profet. Hvorfor, Han var profetenes Gud. Klart Han var det. Hun sa, "Jeg skal bevise det med Bibelen at Han bare var en mann."
Jeg sa, "Gjør det."
Og hun sa, "Når Han gikk til graven til Lasarus, sa Bibelen at Han gråt. Han måtte være dødelig ellers kunne Han ikke gråte."
Jeg sa, "Er det ditt skriftsted?" Jeg mener ikke å være blasfemisk når jeg sier dette, men jeg skal fortelle hva jeg sa til henne.
Hun sa, "Det stemmer."
Jeg sa, "Den uttalelsen er svakere enn suppen laget av skyggen av en høne som døde av sult." Jeg sa, "Du har ingenting å stå på."
Hun sa, "Men han gråt. Det viser at Han var dødelig."
Jeg sa, "Han var både dødelig og udødelig. Han var Gud i kjøtt."
Hun sa, "Å, sludder."
Jeg sa, "Han gikk til graven gråtende, det er sant nok. Men når Han rettet seg opp [Bibelen sier at det ikke var mye å se på Ham, ingen skjønnhet vi skulle begjære i Ham], men når Han kastet de små skuldrene tilbake og sa, 'Lasarus, kom ut!' [og en mann som hadde vært død i fire dager og råtnet i graven], kom han ut. Det var mer enn en mann! Vis meg den mannen som kan gjøre det. Hva var det? Forråtnelse kjente sin herre, liv kjente sin skaper. Noe måtte skje! Han talte, og en mann som hadde vært død og i graven i fire dager reiste seg opp på føttene og levde! Halleluja! Det var Gud i Sin Sønn. Ja, Herr. Det var Gud som åpenbarte Seg gjennom Sin Sønn. Det var Gud som talte, ikke en mann."

He was a man when He looked around on that tree that day for something to eat. That was a man; but when He took five biscuits and two fish and fed five thousand, that was more than a man! That was God feeding them there. He was more than a prophet, more than a man---He was a God-man. Sure.
He laid on the back of that little boat that night, and the seas roared and it bouncing like a bottle stopper out there in that mighty sea, when ten thousand devils of the sea swore they would drown Him that night. He was a man, weak and tired from praying for the sick, laying back there and the wind didn't even disturb Him. He was a man when He was asleep; but when He woke up, put His foot upon the brail of the boat, looked up and said, "Peace, be still," and the winds and the waves obeyed Him, that was more than a man. That was God in man, making Himself known. That's right.
He was a man at the cross when He cried for mercy. When He cried and said, "I thirst," that was a man. When He died, He was a man; but on Easter morning when He broke the seals of death, hell, and the grave, and rose again, He was more than a man! It was God made manifest! No wonder the poet said:
Living, He loved me; dying, He saved me;
Buried, He carried my sins far away;
Rising, He justified freely forever;
Some day He's coming---oh, glorious day!

Han var menneske da Han lette etter noe å spise på treet den dagen. Det var menneskelig; men da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen, var det mer enn et menneske. Det var Gud som matet dem. Han var mer enn en profet, mer enn et menneske—Han var Gud-menneske. Helt sikkert.
Han lå på ryggen av den lille båten den natten, og havet brølte og båten hoppet som en kork på det mektige havet, da titusen demoner av havet sverget på at de skulle drukne Ham den natten. Han var et menneske, svak og sliten etter å ha bedt for de syke, liggende der mens vinden ikke en gang forstyrret Ham. Han var et menneske da Han sov; men da Han våknet, satt foten på båtens rekker og sa: "Vær stille!", og vind og bølger adlød Ham, da var Han mer enn et menneske. Det var Gud i menneske som gjorde Seg kjent. Det er riktig.
Han var menneske på korset da Han ropte om nåde. Da Han ropte: "Jeg tørster," var Han menneskelig. Da Han døde, var Han et menneske; men på påskemorgen da Han brøt dødens, helvetes og gravens segl og sto opp igjen, var Han mer enn et menneske! Det var Gud gjort synlig! Ikke rart poeten sa:
Levende, Han elsket meg; døende, Han frelste meg;
Begravet, Han bar mine synder langt bort;
Gjenoppstanden, Han rettferdiggjorde fritt for alltid;
En dag kommer Han igjen—å, strålende dag!

He said, "Because I live, you live also. Believest thou this?" He's the same yesterday, today, and forever. Believest thou this? I believe the Holy Ghost is right here now. Believest thou this? I believe He'll fill us with His presence. Believest thou this? I believe the Holy Ghost wants to pour His presence out, heal all the sick, make all the people who hasn't got the Holy Ghost be filled. Believest thou this? Do you believe with all your heart? Let's stand to our feet and give Him praise. I believe He'll fall right now upon us.
O Lord God, creator of the heavens and earth, author of eternal life, giver of every good gift, we believest thou this, Lord. We believe that that's You here in the meeting. We believe that that's You blessing our souls. We believe that's You pouring out Your Spirit upon us. We believe that You're the same yesterday, today, and forever. We believe You are ours forevermore, that our names are written in the Lamb's book of life. All heavens and earth will pass away, but we'll live forever because You live forever. Lord, you promised this to us. We believe it with all of our hearts. Everything that's in us, we believe it, Lord.
I love Him, I love Him.

Han sa: "Fordi Jeg lever, skal også dere leve. Tror du dette?" Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Tror du dette? Jeg tror Den Hellige Ånd er her nå. Tror du dette? Jeg tror Han vil fylle oss med Sin nærvær. Tror du dette? Jeg tror Den Hellige Ånd vil utøse Sin nærvær, helbrede alle syke, og fylle alle som ennå ikke har mottatt Den Hellige Ånd. Tror du dette? Tror du av hele ditt hjerte? La oss reise oss og gi Ham lovprisning. Jeg tror Han vil falle over oss akkurat nå.
Å, Herre Gud, Skaper av himmel og jord, opphavet til evig liv, giver av alle gode gaver, vi tror dette, Herre. Vi tror at det er Deg som er her i møtet. Vi tror at det er Deg som velsigner våre sjeler. Vi tror at det er Deg som utøser Din Ånd over oss. Vi tror at Du er den samme i går, i dag og til evig tid. Vi tror at Du er vår for alltid, at våre navn er skrevet i Lammets bok av liv. Himmel og jord skal forgå, men vi skal leve for alltid fordi Du lever for alltid. Herre, Du lovet oss dette. Vi tror det av hele vårt hjerte. Med alt som er i oss, tror vi det, Herre.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham.

Do you believe Him? I believe that's the Holy Ghost. There's something falling on us. Believest thou this? I believe He wants to heal every person right now. Believest thou this? Raise your hands to Him. Stand up to your feet. Believest thou this? The Holy spirit is here. This is that. Peter said, "This is that." This is it, the Holy Ghost.
O Lord, creator of heavens and earth, send Thy power and Thy blessings and Thy goodness upon this people and bless their hearts, and let them see that the Son of man is alive forevermore. Grant it, O Lord. We present them to Thee in the name of Jesus Christ, the Son of God.

Tror dere på Ham? Jeg tror det er Den Hellige Ånd. Det er noe som faller over oss. Tror du dette? Jeg tror Han ønsker å helbrede hver person akkurat nå. Tror du dette? Løft hendene til Ham. Reis dere opp. Tror du dette? Den Hellige Ånd er her. Dette er det. Peter sa: "Dette er det." Dette er Den Hellige Ånd.
O Herre, skaper av himmel og jord, send Din kraft, Dine velsignelser og Din godhet over dette folket. Velsign deres hjerter og la dem se at Menneskesønnen lever i evighet. Gi oss dette, O Herre. Vi overgir dem til Deg i Jesu Kristi, Guds Sønns, navn.

Anybody that doesn't have the Holy Ghost, raise up your hands and praise God. I believe He'll fall on you. Somebody put your hands on them. This is the hour. Why do we wait any longer? This is the time. This is the time for a Pentecost, coming back to God. Get right with God, Pentecost! Get your hearts stirred for the power of the living God. Let His Spirit move into you, saturating your souls. He's here night after night. He's here to heal the sick, give sight to the blind. He's a great and mighty tower. He proves Hisself to be evermore the same. Hallelujah! Praise Him! Raise your hands. Forget where you're at---just know that you're around Him, in his goodness, and His glory, and His power, and His mercy. Blessed be the name of the Lord! Hallelujah! Oh, praise His holy name.

Alle som ikke har Den Hellige Ånd, løft hendene og pris Gud. Jeg tror Han vil falle over dere. Noen, legg hendene på dem. Dette er timen. Hvorfor vente lenger? Dette er tiden. Dette er tiden for en pinse, å vende tilbake til Gud. Bli rett med Gud, pinse! La hjertene deres vekkes for kraften fra den levende Gud. La Hans Ånd bevege Seg inn i dere og gjennomsyre deres sjeler. Han er her natt etter natt. Han er her for å helbrede de syke og gi de blinde synet. Han er et stort og mektig tårn. Han beviser Seg selv som den samme for evig og alltid. Halleluja! Pris Ham! Løft hendene. Glem hvor dere er—bare vit at dere er rundt Ham, i Hans godhet, Hans herlighet, Hans kraft og Hans nåde. Velsignet være Herrens navn! Halleluja! Å, pris Hans hellige navn.

Oh, how wonderful, how mighty is He!
How many would like to consecrate your lives to God right now afresh? Raise up your hands. How many would like to consecrate your lives to God? That's it. Raise up your hands. Let's see Pentecost, let's see the people of God. I'll raise my hands. Lord, here am I, send me. Take an angel with a coal from the altar and send your fire upon us, Lord. God, grant it unto us with Thy Spirit, Father. Hear our prayer, Lord, hear our prayer, as believing children we stand. Praise be to His name.
Oh, it's like waves of glory falling---oh, the dewdrops of mercy. Oh, praise be to God! May our souls wait. Believest thou this? Believest thou this? This is the Holy Spirit that comes. This is that Unseen Force that rises us into the kingdom of God, that blesses us. Pentecost, come back home! You are expected back home. You're precious people. God wants you to consecrate yourselves. Women, clean up yourselves! Men, clean up yourselves! Let's get started back to God, and serve God with a real true heart.

Å, hvor vidunderlig og mektig er Han!
Hvor mange vil vie livene sine til Gud på nytt akkurat nå? Løft opp hendene. Hvor mange vil vie livene sine til Gud? Nettopp. Løft opp hendene. La oss se pinsen, la oss se Guds folk. Jeg løfter mine hender. Herre, her er jeg, send meg. Ta en engel med en glo fra alteret og send Din ild over oss, Herre. Gud, gi oss dette med Din Ånd, Far. Hør vår bønn, Herre, hør vår bønn, som troende barn står vi foran Deg. Lovet være Hans navn.
Å, det er som bølger av herlighet som faller---å, barmhjertighetens duggdråper. Å, lovet være Gud! Må våre sjeler vente. Tror du dette? Tror du dette? Dette er Den Hellige Ånd som kommer. Dette er Den Usynlige Kraften som løfter oss opp i Guds rike, som velsigner oss. Pinsen, kom tilbake hjem! Dere er ventet tilbake hjem. Dere er dyrebare folk. Gud ønsker at dere skal vie dere. Kvinner, gjør dere rene! Menn, gjør dere rene! La oss komme tilbake til Gud og tjene Ham med et ekte og sant hjerte.

Praise God! The Holy Spirit's out in the meeting. Just do what you feel led to do. Just let the Holy Ghost move on you. There's nothing I can say. I just don't know what to say now. The Holy Spirit is just all over the building. Blessed be the name of the Lord. Praise be to the Lord. Oh, hallelujah, hallelujah! Praise be to the Lord, praise the Lord. How wonderful! How glorious! How beautiful, how wonderful, the praise of the saints of God, upon your faces, upon the presence of the Holy Spirit here moving, showing us His glory, how this great multitude in one accord praising His name!
Turn right around and shake hands with somebody, and say, "Praise the Lord, brother. Praise the Lord, sister." Let's get right in there as God cleans us up. Praise the Lord. That's right. All you Methodists, and Baptists, and Presbyterians, Pentecostals, and Seventh Day Adventists, and whatever you are, shake hands with one another in the presence of the Lord God. That's it. O hallelujah, hallelujah, hallelujah! Oh, "I'm so glad I'm one of them." I'm so glad! Oh, tearing down the walls, clearing out the dross, oh, freedom of the Lord, praising His name! Blessed be the name of the Lord. Oh, hallelujah! Praise God.

Pris Gud! Den Hellige Ånd er til stede i møtet. Gjør bare det du føler deg ledet til å gjøre. La Den Hellige Ånd bevege deg. Jeg har ingenting å si; jeg vet ikke hva jeg skal si nå. Den Hellige Ånd er over hele bygningen. Velsignet være Herrens navn. All ære til Herren. Halleluja, halleluja! All ære til Herren, pris Herren. Hvor fantastisk! Hvor herlig! Hvor vakkert, hvor vidunderlig, de helliges lovsang til Gud; på ansiktene deres, i nærværet av Den Hellige Ånd som beveger Seg her, viser oss Sin herlighet, hvordan denne store forsamlingen i enhet lover Hans navn!
Vend deg mot noen og håndhils, og si: "Pris Herren, bror. Pris Herren, søster." La oss gå rett inn og la Gud rense oss. Pris Herren. Det er riktig. Alle dere metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner, sjudagsadventister, og hva dere enn er, håndhils på hverandre i Herrens nærvær. Det er riktig. O halleluja, halleluja, halleluja! Å, "Jeg er så glad jeg er en av dem." Jeg er så glad! Å, riving ned veggene, fjerning av slagg, å, friheten i Herren, lovprising av Hans navn! Velsignet være Herrens navn. Å, halleluja! Pris Gud.

Oh, I just love to see that---people shaking one another's hands, and lightening up their faces, the power of God saying, "That's it, that's it." We're children of God. We are all one great big church, one great big person in Christ Jesus, in His bride, the glorious One. The coming of the Lord is drawing nigh, the people getting together and welding themselves with love and with power of His presence. Oh, this is like heaven. Oh, this is good. Amen. Oh, how glorious, how wonderful, just worshipping the Lord in Spirit and in power. Such a time!
There's just no … brethren, there's no place to stop, there's no place for it. We never begin it, so we don't stop. Just wonderful. How many feels real good? Just the presence of the Lord. Oh, my, wonderful presence of the Lord here.

Åh, jeg elsker virkelig å se det—mennesker som håndhilser på hverandre og lyser opp i ansiktet, Guds kraft som sier: "Det er det, det er det." Vi er Guds barn. Vi er alle én stor menighet, én stor person i Kristus Jesus, i Hans brud, den herlige én. Herrens komme nærmer seg, folkene samles og forenes med kjærlighet og kraften av Hans nærvær. Åh, dette er som himmelen. Åh, dette er godt. Amen. Åh, hvor herlig, hvor vidunderlig, bare tilbe Herren i Ånd og kraft. For en tid!
Det finnes ikke noe... brødre, det finnes ikke noe sted å stoppe, det finnes ikke noe sted for det. Vi begynner aldri, så vi stopper aldri. Bare fantastisk. Hvor mange føler seg virkelig bra? Bare Herrens nærvær. Åh, min, Herrens vidunderlige nærvær her.

Now, the presence of the Lord is here to heal the sick, make the people well. Just believe Him. Do you believe Him? If we can believe Him, all things are possible. Do you believe that? Do you believe that that's the presence of the Lord? Now right here, give me just a moment, just a moment. Now listen just for a moment. Let me prove to you it's the Holy Spirit here. Let me show you it's the Holy Spirit, the very one that does the talking, the one that does the things, knows that… How many is here now that come in here sick? Let's see your hands, ones that have a sickness.
There's a man standing there. Do you believe, mister? There's no prayer cards out, but do you believe that God can heal you? Do you believe He can tell me your trouble? It's in your side. You're up for an operation. That's right. Your name is Mr. Cartwright. That's right. Is that right? Wave your hand. All right. Go home and be well, you won't need it. Do you believe it?

Nå er Herrens nærvær her for å helbrede de syke og gjøre folk friske. Bare tro på Ham. Tror du på Ham? Hvis vi kan tro på Ham, er alle ting mulig. Tror du det? Tror du at dette er Herrens nærvær? Nå med en gang, gi meg et øyeblikk. Hør etter, bare et øyeblikk. La meg bevise for deg at det er Den Hellige Ånd her. La meg vise deg at det er Den Hellige Ånd, den samme som taler, som gjør tingene, som vet... Hvor mange her nå kom inn syke? La meg se hendene deres, de som er syke.
Det står en mann der. Tror du, mister? Det er ingen bønnekort delt ut, men tror du at Gud kan helbrede deg? Tror du Han kan fortelle meg hva som plager deg? Det er i siden din. Du er oppsatt for en operasjon. Det er riktig. Ditt navn er Mr. Cartwright. Det stemmer. Er det riktig? Vift med hånden. Greit. Gå hjem og bli frisk, du vil ikke trenge det. Tror du på det?

That man holding that baby in his arms. Do you believe me to be God's servant? Do you believe this to be the Holy Ghost? I do not know you, is that right? Never seen you in my life. We are strangers. Do you believe the Holy Ghost can tell me what's the matter with that baby? Got a rash. That's right. Isn't that right? Certainly. You're not from here. No. You got a stomach trouble you are suffering with yourself. That's right, isn't it? You're from Kansas City. All right, return back, Jesus Christ makes you well.
Hallelujah! Do you believe? Do you believe it with all your heart? Here … a little bitty woman, kind of elderly, sitting right in here, suffering with a hernia. Do you believe God will heal you of that hernia, sister? You, with the little red flower on your hat, raise up your hand. All right. Go home and be well. Amen! Oh, it's God, it's Christ, the Son of God! He's raised from the dead, He's here. Now, put your hands over on one another and just offer a good season of prayer, every one of you, while I ask somebody to come here. Come here, brother. While you got your hands on one another to show that God heals too, I have the brother here to offer prayer too. Go ahead.

Mannen som holder babyen i armene sine, tror du at jeg er Guds tjener? Tror du dette er Den Hellige Ånd? Jeg kjenner ikke deg, er det riktig? Jeg har aldri sett deg før; vi er fremmede for hverandre. Tror du Den Hellige Ånd kan fortelle meg hva som feiler babyen? Babyen har utslett, ikke sant? Det stemmer, gjør det ikke? Du er ikke herfra. Du har selv mageproblemer, er det riktig? Du er fra Kansas City. Greit, dra tilbake, Jesus Kristus gjør deg frisk.
Halleluja! Tror du? Tror du med hele ditt hjerte? Der ... en eldre kvinne, litt petite, som sitter her og lider av brokk. Tror du Gud vil helbrede deg fra brokket, søster? Du med den lille røde blomsten på hatten, løft opp hånden din. Bra. Gå hjem og bli frisk. Amen! Åh, det er Gud, det er Kristus, Guds Sønn! Han er oppstanden fra de døde, Han er her nå. Legg hendene på hverandre og be intenst, alle sammen, mens jeg ber noen komme hit. Kom hit, Bror. Mens dere har hendene på hverandre for å vise at Gud også helbreder, vil jeg be Broren her om å lede bønnen. Fortsett.