Elia Og Matofferet

Norsk tittel: Elia Og Matofferet
Original tittel: Elijah And The Meal-Offering
Dato: 1960-03-10
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Oh, isn't that true! "Lord, I receive." Receive what? Every promise that He made, it's mine.
Now, before we are seated, let us bow our heads just a moment so that I won't forget to pray over these handkerchiefs here.

Norsk:

Å, er ikke det sant! "Herre, jeg tar imot." Tar imot hva? Hver eneste løfte Han ga, det er mitt.
Nå, før vi setter oss, la oss bøye hodene et øyeblikk så jeg ikke glemmer å be over disse lommetørklene her.

Our Lord, we are grateful to Thee tonight for the songs of Zion, for the old-fashioned gospel that cleanses our hearts from evil, and for the most gracious promises in the Bible is ours. By faith we receive them. And we know that God is no respect of person. And in the generation that Paul lived in, the people, so many were sick. They brought to him handkerchiefs, aprons, that he might put them on his body, and then taken from his body to the sick and the afflicted. And the Scriptures tell us that unclean spirits went out of the people, and afflictions left them, because of their faith in the Lord Jesus. God, Paul has been gone for almost two thousand years, into Your presence. That generation passed with him, but You are God of every generation. Now the people tonight has believed on Thee, and we are committing to Thee tonight these handkerchiefs and little parcels of goods; and believing with all of our heart that You will answer our prayer and they shall be healed. Grant it, Lord. We send it to them for the glory of God, in the name of Jesus, His Son. Amen.

Kjære Herre, vi takker Deg i kveld for Sions sanger, for det gammeldagse evangeliet som renser våre hjerter fra ondskap, og for de nådefulle løftene i Bibelen som er våre. Ved tro tar vi imot dem. Vi vet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker. På Paulus' tid var det mange syke. De brakte til ham lommetørklær og forklær som han kunne legge på sin kropp, og deretter tatt fra hans kropp til de syke og plagede. Skriftene forteller oss at urene ånder gikk ut av folk, og plager forlot dem, på grunn av deres tro på Herren Jesus. Gud, Paulus har vært i Din nærhet i nesten to tusen år. Den generasjonen gikk bort med ham, men Du er Gud for enhver generasjon. Nå har menneskene i kveld trodd på Deg, og vi overgir disse lommetørklærne og små pakkene med varer til Deg i kveld, og tror av hele vårt hjerte at Du vil besvare vår bønn og helbrede dem. Innvilg det, Herre. Vi sender dem for Guds ære, i Jesu, Hans Sønns navn. Amen.

You may be seated. And those who put these up may come get them just immediately after this closing of the service.
I am so happy tonight. I've been out across the mountain there ---today, as soon as I got through with the interviews that I had to have---and went over to pray. And every time I get in this desert sun it kind of makes me want to come back more. But one thing that I'm happy about tonight, my wife… As much as we have been together, and she's seen the great visions of God manifested and come to pass… She was down at the river that day at Jeffersonville when the angel of the Lord made his first appearance. It was packed on the Associated Press across the nation. It was 1933. She was standing there, but … she heard the voice but didn't see the light, where even the newspaper photographers saw the light. But she was quite young then, about twelve years old, and she never seen the light. She was watching the people---many were fainting. And it just stayed there just about one minute, and then went right straight back up into the skies again. And the newspapers put a great article, "Mystic light appears over a local Baptist minister while baptizing." Went all the way into Canada, got on the Canada press.

Dere kan sette dere. De som satte opp dette kan hente det straks etter avslutningen av møtet.
Jeg er så glad i kveld. I dag, etter at jeg var ferdig med intervjuene jeg måtte gjennomføre, gikk jeg over fjellet for å be. Hver gang jeg er i denne ørkensolen, får jeg en sterkere trang til å komme tilbake. Men i kveld er det én ting jeg er spesielt glad for, og det er min kone. Til tross for at vi har vært sammen lenge, har hun sett de store visjonene fra Gud bli manifestert og gå i oppfyllelse. Hun var ved elven den dagen i Jeffersonville da Herrens engel først viste seg. Det ble sendt ut over Associated Press over hele landet. Året var 1933. Hun stod der, hørte stemmen, men så ikke lyset, til tross for at selv avisfotografene så lyset. Men hun var ganske ung da, omkring tolv år gammel, og hun så aldri lyset. Hun så på menneskene – mange besvimte. Lyset ble der omtrent ett minutt før det forsvant tilbake opp i himmelen. Avisene skrev en stor artikkel med tittelen "Mystisk lys viser seg over lokal baptistpredikant under dåp". Det nådde helt til Canada, og kom på den kanadiske pressen.

And then, about three or four years ago when I was in Phoenix last, I believe it was Brother Jack Moore was with me, that he kind of… My wife is very timid. And so he called her to the platform, unexpected, and she liked to fainted. And she come after I had already gotten on the platform, and the anointing was there for a healing service; and she said first time she was ever in that presence like that. And night before last she saw Him on the platform, for the first time she's ever saw Him, when it was here standing at the platform. And when I met her outside, tears was in her eyes, and she said, "Billy, for the first time in my life, I saw it." She said, "You was praying for a woman," and said, "I seen it just come right before her, and stood there just a few moments, moved around where you was at. And then, as soon as you stopped talking, it went away." So I'm happy for that, that it come before her eyes. That little lady has a lot to go through with, and so I'm glad and happy for it.

For tre eller fire år siden, da jeg sist var i Phoenix, tror jeg det var Bror Jack Moore som var sammen med meg. Min kone er svært beskjeden, og han kalte henne uventet opp på plattformen, noe som nesten fikk henne til å besvime. Hun kom opp etter at jeg allerede var på plattformen, og salvingen for en helbredelsestjeneste var der. Hun sa at det var første gang hun noen gang hadde vært i en slik tilstedeværelse. Natt før sist, så hun Ham på plattformen for første gang, da Han sto der. Da jeg møtte henne utenfor, hadde hun tårer i øynene og sa, "Billy, for første gang i mitt liv, så jeg Ham." Hun sa, "Du ba for en kvinne, og jeg så Ham komme rett foran henne, stå der noen øyeblikk, og bevege seg rundt deg. Da du sluttet å snakke, forsvant Han." Jeg er glad for at hun fikk se Ham. Den lille damen har mye å gå gjennom, så jeg er takknemlig for denne hendelsen.

Now, tomorrow night is healing service. You know, we've been saying this week that healing services would come Friday night. Now, come tomorrow afternoon or early in the evening, about six o'clock, so you won't interrupt the rest of the service. And Billy, Leo, Gene, and them, will be here with the prayer cards, to give you a prayer card. That's when we bring the people on the platform and pray for them. Now we are… I have to carry the American meetings in the way the people has been taught: laying on of hands. Now, that's Scripture, but that's a Jewish tradition. That isn't for the Gentiles, but the Gentiles carry it over. The Gentile was, "I'm not worthy that you come under my roof. Just speak the word and my servant will live." That's right. But the Jew, "Come lay your hands upon my daughter and she'll live." See, that was their tradition; it was not for the Gentiles.

I morgen kveld er det helbredelsesmøte. Vi har sagt gjennom uken at helbredelsesmøtet vil være fredag kveld. Kom i morgen ettermiddag eller tidlig på kvelden, rundt klokken seks, så du ikke forstyrrer resten av møtene. Billy, Leo, Gene og de andre vil være her med bønnekortene for å gi deg et bønnekort. Det er da vi tar folk opp på plattformen og ber for dem.
Nå må jeg håndtere møtene i USA slik folk her er vant til: håndspåleggelse. Det er skriftlig, men opprinnelig en jødisk tradisjon. Det gjelder egentlig ikke for hedningene, men hedningene har adoptert det. For hedningene var det: "Jeg er ikke verdig at Du kommer inn under mitt tak. Si bare et Ord og min tjener vil bli helbredet." Det er riktig. Men for jødene: "Kom, legg hendene på min datter, så vil hun bli helbredet." Det var deres tradisjon; den var ikke ment for hedningene.

Night after night, and hour after hour, through day and night, the Holy Spirit comes, revealing, going through the building, speaking the secrets of the hearts. You see it all the time. That's to let you know the presence of the Lord is here. Now, if you would just accept it, you'd get healed right then, because all the healing could ever be done for you is already finished. It has been for nineteen hundred years. All the salvation that you'll ever receive has already been paid for. It's yours, just to receive it. It's been nineteen hundred years or more since it was become salvation for you. But, now, you notice me, on the meetings I say, "Will it make you believe?" See, signs and wonders are not for healing or salvation, but it's to let the people realize and understand that the presence of God is here. Then if He … how … it would be…

Natt etter natt, time etter time, både dag og natt, kommer Den Hellige Ånd, åpenbarer, beveger seg gjennom bygningen og taler hjertets hemmeligheter. Du ser det hele tiden. Dette viser at Herrens nærvær er her. Hvis du bare aksepterer det, vil du bli helbredet med en gang, fordi all helbredelse som noen gang kunne bli gjort for deg, allerede er fullført. Det har vært slik i nitten hundre år. All frelsen du noensinne vil motta, er allerede betalt for. Den er din, bare for å ta imot den. Det har vært tilgjengelig som frelse for deg i mer enn nitten hundre år. Men legg merke til at jeg på møtene sier, "Vil det få deg til å tro?" Tegn og under er ikke for helbredelse eller frelse, men for at folk skal innse og forstå at Guds nærvær er her. Så hvis Han ... hvordan ... det ville være ...

It's more of a miracle. We are simply just now beginning to see miracles. Now when it comes to a person, there's been several of them get up off of stretchers and wheelchairs and things, and go out. That's not exactly a miracle. No. See, even Christian Science has that. It could be a mental condition, that you could change your way of thinking. Now, we don't believe it was, because I believe it was faith. But yet…

Det er mer som et mirakel. Vi begynner nettopp nå å se mirakler. Når det gjelder en person, har flere reist seg fra sykebårer og rullestoler og gått ut. Det er ikke nødvendigvis et mirakel. Nei, se, selv kristen vitenskap har slike tilfeller. Det kan være en mental tilstand som kan endres ved å forandre tankemåten. Nå, vi tror ikke det var tilfelle, fordi jeg tror det var tro. Men likevel…

I was at Alsace-Lorraine, France. I was at Paris. And I went down to a place where they had a dead woman laying in there. She was buried. And they rubbed a rock there, and people went in there with … crippled, crutches, and laid them down and walked away, from rubbing that rock over that dead woman. She's dead, and she could no more intercede than… There's only one mediator between God and man, and that's Christ Jesus. Coming out of a Catholic family, I know that they believe in the people that die, that that's … their spirits are interceding for them. Different ones, some for politics and some for other things. To me, it's spiritualism. I ain't hurting your feelings, I hope, but I must be honest. See, anything that intercedes with the dead is spiritualism.

Jeg var i Alsace-Lorraine, Frankrike, og i Paris. Jeg dro til et sted hvor det lå en død kvinne begravd. De gned en stein der, og folk med krykker kom inn, la ned krykkene og gikk bort etter å ha gnidd steinen over den døde kvinnen. Hun er død og kan ikke megle for noen. Det finnes kun én mellommann mellom Gud og mennesker, og det er Kristus Jesus. Som en som kommer fra en katolsk familie, vet jeg at de tror på at deres avdødes ånder kan megle for dem, for ulike formål som politikk og annet. For meg er dette spiritisme. Jeg håper ikke å såre dine følelser, men jeg må være ærlig. Alt som påkaller de døde er spiritisme.

They asked me that in Mexico, said, "What about Jesus?"
I said, "He's not dead. He raised again. He's alive forevermore." See? He isn't dead; He's living. The rest of them has passed beyond, which, the Scripture says that they that are there cannot come here, and these that are here cannot go there. No man has ever crossed or ever will. So that settles it, if Jesus said so.
But we find these things operating. So, now, and each night the Holy Spirit is trying to get to you the presence of His being here. Not the presence of a man. A man can only humble hisself. By a gift, he can submit himself into a certain realm of the Spirit that can open God to you. But it will never work until you yourself believe it and accept it; and then it works. See, if you'd sit there and every one of you would be disbelieving, don't believe a word of it, it would never work.
Jesus, when He went to His own company, His own country, many mighty works He could not do because of their unbelief. And if He could not do it then, He cannot do it now, because of unbelief. See, it's your faith.
So it takes you and I together with the Holy Spirit to bring these things to pass; to let me rejoice, to let you rejoice, that God is here that keeps His Word.

I Mexico spurte de meg, "Hva med Jesus?"
Jeg svarte, "Han er ikke død. Han sto opp igjen og lever for evig." Se, Han er ikke død; Han lever. De andre har gått bort til et sted, der Skriften sier at de som er der ikke kan komme hit, og de som er her ikke kan gå dit. Ingen har noen gang krysset over, og ingen vil noen gang gjøre det. Så dette er avgjort, hvis Jesus har sagt det.
Men vi ser at disse tingene virker. Hver kveld prøver Den Hellige Ånd å vise deg Sin tilstedeværelse. Ikke tilstedeværelsen av et menneske. Et menneske kan bare ydmyke seg selv. Ved en gave kan han underkaste seg en viss dimensjon av Ånden som kan åpne Gud for deg. Men det vil aldri fungere før du selv tror og aksepterer det; og da fungerer det. Hvis du sitter der og alle av dere er vantro, ikke tro på et ord av det, vil det aldri fungere.
Jesus, da Han dro til Sin egen by, kunne ikke utføre mange mektige gjerninger på grunn av deres vantro. Og hvis Han ikke kunne gjøre det da, kan Han ikke gjøre det nå på grunn av vantro. Se, det er din tro.
Så det krever at du og jeg sammen med Den Hellige Ånd bringer disse tingene til virkelighet; la meg glede meg, la deg glede deg, at Gud er her og holder Sitt Ord.

But when the Holy Spirit can come into the meeting, fulfilling exactly to the Scripture what He said would take place in the last days, and go out over the audience like He did when He was here, and discern the very secrets of the heart, and the thoughts, the intents of the heart and the mind, how could anyone doubt? See, there's a perfect miracle. More of a miracle than a cripple walking, because it's impossible for that to happen without spiritual power. It has to be a spiritual power to do that. So, then you see it, it's just exactly what the Bible promised and what we believe. It's more of a miracle than shouting. It's more of a miracle than speaking with tongues. Paul said so. Even genuine Holy Spirit gifts of speaking in tongues, it's more of a miracle than that. We're on the last miracle. It's predicted that way by the Bible.

Men når Den Hellige Ånd kan komme inn i møtet og oppfylle akkurat det Skriften sier skal skje i de siste dager, gå ut over menigheten slik Han gjorde da Han var her, og avsløre hjertets hemmeligheter og tankenes og sinnets intensjoner, hvordan kan noen tvile? Se, det er et fullkomment mirakel. Mer av et mirakel enn en lam som går, fordi det er umulig at det skjer uten åndelig kraft. Det må være en åndelig kraft som gjør det. Så, når du ser det, er det nettopp det Bibelen har lovet og hva vi tror på. Det er mer av et mirakel enn å rope. Det er mer av et mirakel enn å tale i tunger. Paulus sa det. Selv ekte gaver fra Den Hellige Ånd som å tale i tunger, er mindre av et mirakel enn dette. Vi er i det siste miraklet. Det er spådd slik av Bibelen.

So, tonight… You don't have to wait till tomorrow night to come through the line, to be laid hands on. Now, laying hands on you will not do no more than the discerning of the thoughts of the heart---not as much, to me. Then you can just receive it, hold onto it, it's yours. You believe it with all your heart.
But tomorrow night, if you… The Scripture does say, "Go into all the world, preach the gospel to every creature; these signs shall follow them that believe," all the signs. And then, at last, He said, "If they lay their hands on the sick, they shall recover." That's true. That will follow the believers. All right. Now, we are believers, so that way we have night after night of laying hands on the sick, and God has worked great miracles with them. We've had great miracles with praying over the handkerchiefs. We've had great miracles with the discerning of the thoughts of the heart. See, all of it together works to God's glory. It isn't for man, it isn't for church, it's for God's glory. God's glory!

Så i kveld... Du trenger ikke vente til i morgen kveld med å komme gjennom bønnekøen for å bli bedt for. Å legge hendene på deg vil ikke gjøre mer enn å skjelne hjertets tanker—ikke like mye, etter min mening. Du kan bare motta det nå, holde fast ved det, det er ditt. Tro det av hele ditt hjerte.
Men i morgen kveld, hvis du... Skriften sier, "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alle skapninger; disse tegn skal følge dem som tror," alle tegnene. Og til slutt sa Han, "Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Det er sant. Det skal følge de troende. Vi er troende, så på den måten har vi kveld etter kveld med å legge hendene på de syke, og Gud har gjort store mirakler gjennom dem.
Vi har opplevd store mirakler ved å be over lommetørklær og store mirakler ved å skjelne hjertets tanker. Alt dette sammen virker til Guds ære. Det er ikke for menneskets ære, det er ikke for menigheten, det er for Guds ære. Guds ære!

Now, before we open the Word now for the night… Oh, we can turn back the pages like this, but God has to open it; because the Scripture is no private interpretation, but the Holy Spirit that wrote the Scripture is the interpreter thereof. So let us bow our heads now while we pray. And how many would like to be remembered in the prayer? Would you just let it be known by your hands lifted, whatever it is. O God, look. We all need, don't we? I'm needy, too, friends. I got my hands up.

Før vi åpner Ordet for kvelden... Vi kan bla tilbake i sidene slik som dette, men Gud må åpne Ordet; for Skriften er ikke til egen tolkning, men Den Hellige Ånd som skrev Skriften, er dens tolk. Så la oss bøye hodene våre mens vi ber. Hvor mange vil bli husket i bønnen? Kan dere bare la det bli kjent ved å løfte hendene, hva enn det er. O Gud, se. Vi trenger alle, ikke sant? Jeg er også trengende, venner. Jeg har løftet hendene mine.

Heavenly Father, humbly and quietly and reverently we come into Thy great august presence, knowing, before that one thing happens, You are here because You promised to be. You said before Your going away, "Wherever that two or three are gathered in my name, there I'll be in their midst. And if they shall agree upon any single thing, as touching one thing, ask, they shall receive." Lord, to bring Your promise to this---the purchase of Thy blood---I ask that every man, woman, or child that raised their hands tonight, You know their heart, may they receive what they're asking for. Grant it, Lord.
We are a needy people. We're walking in a dark world, with a great enemy of Yours, that we could not combat with him at all if it wasn't for Your Holy Spirit. Therefore we are trusting, believing, and acting in faith that He'll go before us and make the way clear. So many pitfalls along the road set for our weary feet, but we are trying to follow the bloody footprints of Him who overcome death, hell, and the grave.
Guide us tonight by Thy Holy Spirit, Lord, to the words that should be said, then guide the words to the heart that is needy of them. Then, Lord, may, at the end of the meeting and we start to our different homes, may we be able to say again, like those who came from Emmaus, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the way?" For we ask it in Jesus' name, and for His sake. Amen.

Himmelske Far, ydmykt, stille og ærbødig kommer vi inn i Din store, majestetiske nærvær. Vi vet at før én eneste ting skjer, er Du her fordi Du lovte å være det. Du sa før Din avskjed: "Hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der vil Jeg være midt iblant dem. Og hvis de er enige om noe som helst, og ber om det, skal de få det." Herre, for å stadfeste Ditt løfte til dette---kjøpt med Ditt blod---ber jeg om at hver mann, kvinne eller barn som rakte opp hånden i kveld, Du kjenner deres hjerte, må de motta det de ber om. Gi det, Herre.
Vi er et folk i nød. Vi vandrer i en mørk verden med en stor fiende av Deg, som vi ikke kunne kjempe mot uten Din Hellige Ånd. Derfor stoler vi, tror, og handler i tro på at Han vil gå foran oss og bane veien. Det er så mange fallgruver langs veien for våre trette føtter, men vi prøver å følge de blodige fotsporene til Ham som overvant døden, helvete og graven.
Led oss i kveld ved Din Hellige Ånd, Herre, til de ord som bør sies, og led så ordene til hjertet som trenger dem. Må vi, Herre, ved slutten av møtet, når vi starter på vei hjem, kunne si som de som kom fra Emmaus: "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss på veien?" For vi ber om dette i Jesu navn, og for Hans skyld. Amen.

To you who are keeping down the scriptures, turn with me now to the book of I Kings. I wish to read a portion of the seventeenth verse … seventeenth chapter, rather, and I'm going to begin at the fourteenth verse. Read the fourteenth, fifteenth, and sixteenth verses of the seventeenth chapter of I Kings:
For thus saith the LORD God of Israel, The barrel of meal shall not waste, neither shall the cruse of oil fail, until the day … the LORD sendeth rain upon the earth.
And she went and did according to the saying of Elijah: and she, and he, and her house, did eat many days.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.

Til dere som følger med i skriften, slå opp i Første Kongebok. Jeg ønsker å lese et utdrag fra kapittel sytten fra vers fjorten. Vi skal lese vers fjorten, femten og seksten i syttende kapittel av Første Kongebok:
«For så sier HERREN, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle olje, inntil den dag HERREN sender regn over jorden.
Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og hun, Elia og hennes husstand hadde mat i mange dager.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, i samsvar med Ord fra HERREN som Han hadde talt ved Elia.»

It must have been almost daylight when she was awakened. She turned her weary head on the pillow when she heard a mournful little cry across the room. And she had not been able to sleep all night. She was tossed about because of this great tragedy. The little boy had wakened again, not being asleep over twenty or thirty minutes, and I can hear his little voice say, "Mama, won't you go out and look in the pantry again and see if there isn't just one little piece of bread? I'm so hungry! I just can't sleep."
And as she looked in his little face, with his little sinking cheeks, and his little eyes turning yellow, his long hair hanging down from failing to be cut, his little ragged nightshirt, the big tears from her eyes spat upon his little face as she patted him on the cheek and said, "Darling, try to go to sleep and understand."

Det må ha vært nesten dagslys da hun ble vekket. Hun snudde det slitne hodet på puten da hun hørte et sørgmodig lite gråt fra andre siden av rommet. Hun hadde ikke fått sove hele natten, stadig kastet frem og tilbake av denne store tragedien. Den lille gutten hadde våknet igjen, etter å ha sovet kun tyve eller tretti minutter, og hun hørte hans svake stemme si: "Mama, kan du ikke gå ut og se i spiskammeret igjen og se om det ikke finnes et lite stykke brød? Jeg er så sulten! Jeg klarer bare ikke sove."
Hun så i hans lille ansikt, med innsynkende kinn og forgulede øyne, håret som hang ned etter å ha blitt forsømmet, hans fillete nattkjorte. Store tårer fra hennes øyne falt på hans lille ansikt mens hun klappet ham på kinnet og sa: "Kjære, prøv å sove og forstå."

There had been three years there had been no rain on the earth. She knelt down on the floor. I can see her as she cried out to God. She said, "O Lord God, Jehovah, Thou art the God of our fathers, who has fed Thy children and cared for them through the years, and I've tried to live true and upright to Thee. And now I am here seeing my little boy crying for something to eat, and nothing to give him. For many weeks now we've been allowancing ourselves up to a place of one meal every three or four days, and now it's all gone but one little handful of meal and just a spoonful of oil. And I'm trying to hold it off until daylight, that we'll not have to die while it is in the night. What have I done, O God? I, your handmaid, has lived true. My husband was lost in battle, the battle for the Lord, and I've been a widow for several years now. And I've tried to live right and keep Your commandments. And if it's my time to go, I don't mind; but my little boy, it just tears my heart to pieces to hear him beg for something to eat, with nothing to give him."

Det hadde gått tre år uten regn på jorden. Hun knelte ned på gulvet. Jeg ser henne når hun roper til Gud. Hun sa: "O Herre Gud, Jehova, Du er våre forfedres Gud, som har fødd Dine barn og tatt vare på dem gjennom årene, og jeg har forsøkt å leve sant og rettskaffent for Deg. Nå ser jeg min lille gutt gråte etter noe å spise, og jeg har ingenting å gi ham. I mange uker har vi rasjonert oss til ett måltid hver tredje eller fjerde dag, og nå er alt borte bortsett fra en liten håndfull mel og bare en skje olie. Jeg prøver å holde det tilbake til dagslys, slik at vi ikke trenger å dø i natten. Hva har jeg gjort, O Gud? Jeg, Din tjenestekvinne, har levd trofast. Min ektemann gikk tapt i kamp, kampen for Herren, og jeg har vært enke i flere år nå. Jeg har prøvd å leve rett og holde Dine bud. Hvis det er min tid å gå, bryr jeg meg ikke; men min lille gutt, det river hjertet mitt i stykker å høre ham be om noe å spise, uten at jeg kan gi ham noe."

When she had got finished praying, she raised up. He had gone back to sleep again for a few moments. And she had her arms up, and the ragged nightgown that she was wearing was just about gone. She goes to the window and looks out, and it's just about to break day. Oh, it was so hot!
The hot winds of judgment was blowing upon a nation that had forgotten God. That was during the reign of Ahab, Israel's most cruel and wicked king. And he married a sinner, Jezebel, which was an idolater, and a mixed wedding like that never is successful. It just can't be. Either the woman will come the man's way, or the man will go the woman's way. And she was a very attractive little woman, and Ahab, just kind of a lukewarm believer, had give in to her ideas and said, "Oh, well, religion is nothing for me. I'm a king." And long had they tore down the altars of God and put up the altars of Balaam … or Baal, rather. And the cry had been so much against the true religion till the ministers, under the great strain, had given away.

Da hun var ferdig med å be, reiste hun seg. Han hadde sovnet igjen i noen øyeblikk. Hun løftet armene, og den fillete nattkjolen hun hadde på seg, var nesten helt ødelagt. Hun går til vinduet og ser ut; dagen er i ferd med å gry. Åh, det var så varmt!
De hete domsvindene blåste over et land som hadde glemt Gud. Dette var under styret til Ahab, Israels mest grusomme og onde konge. Han hadde giftet seg med en synder, Jesabel, som var en avgudsdyrker. Et blandet ekteskap som det, blir aldri vellykket. Det kan bare ikke være det. Enten vil kvinnen følge mannens vei, eller mannen vil gå kvinnens vei. Jesabel var en svært tiltrekkende kvinne, og Ahab, som var en lunken troende, hadde gitt etter for hennes ideer og sagt: "Å, vel, religion er ikke noe for meg. Jeg er en konge." Og lenge hadde de revet ned Herrens altere og satt opp altere for Ba'al. Klageropene mot den sanne religion hadde vært så sterke at prestene, under stort press, hadde gitt etter.

Some time ago I made a remark about ministers, or something another, in this day, and a group met me and said, "Brother Branham, our congregations just pulls onto us!" That's what causes it. The congregation will walk out if the minister don't please them.
And so long had the ministers fell under the impact of the king. Because sin was permitted, there was no limits. It's a very good picture of today. Because the nation had endorsed these things, the people wanted to be popular. They thought as long as the nation said so, it was all right. That's the way they say today, "As long as the nation says it's all right to sell beer, then it's all right to drink it. If the nation permits our women to half-dress on the street, and the law won't run them in, why, it's all right to do it." That might be all right to the nation, but in God's great books you're responsible, and will have to answer before God. But they had fallen, had to give away under the load.

For en tid tilbake gjorde jeg en bemerkning om forkynnere og situasjonen i dag. En gruppe møtte meg og sa: "Bror Branham, våre menigheter krever så mye av oss!" Det er årsaken. Menigheten vil gå sin vei dersom forkynneren ikke tilfredsstiller dem.
Forkynnerne hadde i lang tid falt under kongens påvirkning. Fordi synd ble tillatt, fantes det ingen grenser. Det er et meget godt bilde på dagens situasjon. Fordi nasjonen hadde godkjent disse tingene, ønsket folket å være populære. De trodde at så lenge nasjonen sa det var greit, var det akseptabelt. I dag tenker de på samme måte: "Så lenge nasjonen sier det er greit å selge øl, så er det greit å drikke det. Hvis nasjonen tillater at kvinner er halvkledde på gaten, og loven ikke griper inn, så er det greit å gjøre det." Det kan være greit for nasjonen, men i Guds store bøker er du ansvarlig og må svare for Gud. De hadde falt og måtte gi etter for presset.

And the nation was prospering, and they thought that prosperity was a sign that God was with them. That's not altogether the truth. God comes to you…
There's an old proverb, God-dishonoring proverb, that says that God helps those who help themselves. That's dishonorable to God! God helps those who cannot help themselves. He is the God of those who needs mercy, and He is a merciful God. And that proverb that says that He helps those who help themselves, if you can help yourself, you don't need His help. But He helps those who cannot help themselves.

Nasjonen blomstret, og de trodde at velstanden var et tegn på at Gud var med dem. Det er ikke helt riktig. Gud kommer til deg...
Det finnes et gammelt, Gud-vanærende ordtak som sier at Gud hjelper dem som hjelper seg selv. Det er vanærende mot Gud! Gud hjelper dem som ikke kan hjelpe seg selv. Han er Gud for dem som trenger nåde, og Han er en nådig Gud. Ordtaket som sier at Han hjelper dem som hjelper seg selv, er feil; hvis du kan hjelpe deg selv, trenger du ikke Hans hjelp. Men Han hjelper dem som ikke kan hjelpe seg selv.

But the nation had thought as long as they were eating good and were well-clothed that everything would be all right.
But there was one who still was old-fashioned, that believed that there was a God that was old-fashioned, believed that there was a God that kept His Word, believed that the God of Abraham, Isaac, and Jacob was holy and required complete surrender to His holiness. But Jezebel and her modernistic crew hated him. He was their pastor, but they didn't believe it. So he had to hide for his life.

Men nasjonen trodde at så lenge de hadde god mat og var velkledd, ville alt være i orden.
Likevel fantes det én som fortsatt var gammeldags og trodde på en Gud som var gammeldags; en Gud som holdt sitt Ord. Han trodde at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud var hellig og krevde full overgivelse til Sin hellighet. Jezebel og hennes modernistiske følgesvenner hatet ham. Han var deres pastor, men de trodde det ikke. Derfor måtte han skjule seg for å redde livet.

And God had sent him up on the mountain, and said, gave him a message and said, "Go down and tell that old wicked king, 'Thus saith the Lord, "It's not going to rain, or even the dew will fall, until you call for it."'" Give it into Elijah's mouth to call for the rain when it was time for it. But … he had the keys of heaven. He could close it or open it. And He said, "I want you to go up out of the wilderness … into the wilderness, rather, out of this chaos. Get out from among them. You've preached to them and they won't listen to you, and they're continually getting worse. Go on up into the wilderness, and there sit down by the Brook Cherith, and I've already commanded the ravens to take care of you." Oh, if the people won't, God's got crows that can do it!

Og Gud sendte ham opp på fjellet og gav ham en beskjed: "Gå ned og fortell den gamle onde kongen: 'Så sier Herren, "Det skal verken regne eller falle dugg før du kaller på det."'" Gud ga Elias myndigheten til å påkalle regnet når tiden var inne. Elias hadde nøklene til himmelen; han kunne lukke eller åpne den. Og Han sa: "Jeg vil at du skal gå ut i ødemarken, bort fra dette kaoset. Kom deg bort fra dem. Du har forkynnet for dem, men de vil ikke lytte, og de blir stadig verre. Gå opp til ørkenen og sett deg ved bekken Kerit. Jeg har allerede befalt ravnene å sørge for deg." Om menneskene ikke vil, har Gud kråker som kan gjøre det!

John said, "God's able of these stones to rise children unto Abraham."
Jesus said, "If they hold their peace, the rocks will immediately cry out."
God can do what He wants to. He said, "I've commanded the ravens, and they're going to feed you." And they brought him flesh and bread.
Someone said one time, "Where did they get it, Brother Branham?"
I said, "I don't know. The only thing I know, they brought it. They got it from the same place that Jesus did when He took five fish and … or, five biscuits and two fish, and fed five thousand. It come from the same creative hand of God Almighty." They brought him fish and bread, the crows. Set down and handed it over to Elijah, and he ate it, and stooped down and drank from the fountain. God was resting His prophet.

John sa: "Gud kan av disse steinene reise barn for Abraham."
Jesus sa: "Hvis de holder fred, skal steinene straks rope."
Gud kan gjøre det Han ønsker. Han sa: "Jeg har befalt ravnene, og de skal mate deg." Og de brakte kjøtt og brød til ham.
Noen spurte en gang, "Hvor fikk de det fra, Bror Branham?"
Jeg svarte, "Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet, er at de brakte det. De fikk det fra samme sted som Jesus gjorde da Han tok fem brød og to fisker og mettet fem tusen. Det kom fra den samme skaperhånden til Gud Den Allmektige." Ravnene brakte fisk og brød, satte det ned og ga det til Elia, og han spiste det og bøyde seg ned for å drikke av kilden. Gud hvilte Sin profet.

Oh, I'm so glad that God has a way of escape! And when… They thought he was crazy, that old prophet. An old kill-joy, always trying to take the joy out of their little happy parties they were having, telling them that it was sin. And him following God's commission, went up into the mountains and sat down on the high place---the driest place in the country, but God kept the brook running. And they were down there gnawing their tongues for water.

Jeg er så glad for at Gud har en utvei! De trodde den gamle profeten var gal. En gammel gledesdreper, som alltid prøvde å ta gleden fra deres små, lykkelige fester ved å fortelle dem at det var synd. Men han fulgte Guds befaling, gikk opp i fjellene og satte seg på et høyt sted—det tørreste stedet i landet, men Gud holdt bekken rennende. De var der nede og tørstet etter vann.

You know, God has a way of answering prayer. This little woman had lived true. She had not remarried again. She was staying single to meet her husband in glory. She was an honorable woman. And for weeks the barrel had been going down, down, and her continually praying, and still looked like there was no hope in sight nowhere.
You know, there we could get a lesson from that. That if you have prayed, and met all the requirements that God requires you to meet, and still He's silent, He doesn't say anything, and yet you've met the requirements, now, what happens then? If you know that you have met His requirements, and you've done all that you know to do, then faith doesn't waver. It just sits still and thinks positive. Faith takes its everlasting grip around the Rock of Ages, and doesn't move.
That great fellow called "faith"! I've often said, "Faith's got hair on the chest." When he speaks, everything else shuts up. When faith says, "Shut up!" then everything stops, because he's the boss.

Gud har en måte å besvare bønner på. Denne kvinnen hadde levd trofast. Hun hadde ikke giftet seg igjen og forble enslig for å møte sin ektemann i herligheten. Hun var en ærefull kvinne. I flere uker hadde fatet tømt seg mer og mer, og hun fortsatte å be, selv om det ikke så ut til å være noe håp i sikte.
Her kan vi lære en lekse. Dersom du har bedt og oppfylt alle de kravene Gud stiller, og Han likevel er taus, hva skjer da? Hvis du vet at du har møtt Hans krav og gjort alt du vet å gjøre, vil troen ikke vakle. Den sitter stille og tenker positivt. Troen tar sitt evige grep rundt Klippen og rikker seg ikke.
Den store kraften kalt "tro"! Jeg har ofte sagt, "Tro har styrke." Når troen taler, stilner alt annet. Når troen befaler, "Vær stille!" stopper alt, fordi troen er sjefen.

And she had met every requirement. She had lived clean, she had lived decent, she had lived honorable, and she had met all of God's requirements; but looked like He was silent. God does that sometimes to test you, to see what kind of a reaction you'll have. Don't forget it!
If you pass over the platform, you're prayed for and hands laid on you, and it seems like nothing happens, that doesn't stop faith one bit---you have met God's requirements. Now, if you have met them… Now, if you're holding back on God, you know your heart condemns you. And we know "If our heart condemns us not, then we have…" Now, but if our heart condemns us, there's no need of coming across the platform. There's no need of asking God for anything, because you don't have faith to receive it. But when you have met every requirement that God requires, then faith steps out there and says, "God is God! I've met the requirements."

Hun hadde oppfylt alle krav. Hun hadde levd rent, anstendig og ærefullt, og tilfredsstilt alle Guds krav. Men det virket som om Han var stille. Gud gjør det av og til for å teste deg, for å se hvordan du reagerer. Ikke glem det!
Når du går over plattformen, blir bedt for og får hendene lagt på deg, og det virker som om ingenting skjer, stopper ikke troen for det—du har oppfylt Guds krav. Hvis du holder noe tilbake for Gud, vet du at ditt hjerte fordømmer deg. Og vi vet: "Hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi…" Men hvis hjertet fordømmer oss, er det ingen vits i å gå over plattformen. Det er ingen vits i å be Gud om noe, fordi du ikke har tro til å motta det. Men når du har oppfylt alle Guds krav, trer troen frem og sier: "Gud er Gud! Jeg har oppfylt kravene."

The Scripture says, "They that wait upon the Lord shall renew their strength, they shall mount up with wings as an eagle, they shall run and not be weary, walk and not faint." As the song says, "Teach me, Lord. Oh, teach me, Lord, how to wait." Get my soul washed in the blood of Calvary, meet every requirement, burn all the bridges around, and say, "Now, Lord, nothing in my arms I bring; simply to Thy cross I cling. You promised it, Lord." That's the kind of condition … the reason people think that I am an isolationist. But in the room, or over on the side of the desert, that's the condition you've got to get into before you walk into this pulpit here. Because Satan's always dropping in little imps to try to upset something, and you must be right holding onto the cross. Not trusting your own ability, your own thoughts; just leaning on the everlasting arms. Claiming no intelligence, claiming no mind of your own, you're just opening yourself and let the Holy Spirit speak. That's the condition God wants His church in, getting that condition.

Skriften sier: "De som venter på Herren skal fornye sin styrke, de skal løfte seg med vinger som ørner, de skal løpe og ikke bli trette, gå og ikke bli utmattet." Som sangen sier: "Lær meg, Herre. Å, lær meg, Herre, å vente." Få min sjel renset i blodet fra Golgata, møt hvert krav, brenn alle broer rundt, og si: "Nå, Herre, ingenting i mine hender bærer jeg; helt til Din kors klamrer jeg meg. Du lovet det, Herre." Det er den tilstanden ... grunnen til at folk tror jeg er en isolasjonist. Men på rommet eller ute i ørkenen, det er den tilstanden du må oppnå før du går inn i denne prekestolen her. For Satan sender alltid inn små demoner for å forsøke å forstyrre noe, og du må holde fast ved korset. Ikke stole på din egen evne, dine egne tanker; bare lene deg på de evige armene. Ikke hevde noen intelligens, ikke hevde noen sinnskraft; bare åpne deg og la Den Hellige Ånd tale. Det er den tilstanden Gud vil ha Sin menighet i, å komme i den tilstanden.

God tries you. Every son that cometh to God must first be tried, chastened, to see if he can stand chastisement. If we walk up and say, "I believe that Jesus Christ is the Son of God, that He died for my sins and rose again the third day. He was wounded for my transgressions, bruised for my iniquities. The chastisement of my peace was upon Him, and with His stripes I am healed," when you say that, with a confessed … all your sins and your iniquities, and your abilities and all that you have, lay on the altar, then, there with nothing in your arm, Satan's going to shoot every dart at you he can. But then if you turn aside from that, and say, "Well, maybe I didn't get saved. Maybe I didn't get healed," then turn away from that, the Bible said you are illegitimate children, and not the children of God.

Gud prøver deg. Hver sønn som kommer til Gud må først prøves og tuktes for å se om han kan tåle tukt. Hvis vi sier: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, at Han døde for mine synder og sto opp igjen den tredje dagen. Han ble såret for mine overtredelser, knust for mine misgjerninger. Straffen for at jeg skulle få fred, rammet Ham, og ved Hans sår er jeg helbredet," når du sier det, med alle dine bekjente synder, misgjerninger, evner og alt du har lagt på alteret, da vil Satan skyte hver eneste pil mot deg han kan. Men hvis du da vender deg bort og sier: "Vel, kanskje ble jeg ikke frelst. Kanskje ble jeg ikke helbredet," og vender deg bort fra det, så sier Bibelen at du er illegitime barn og ikke Guds barn.

God tests every son of Abraham like He did Abraham, for we are Abraham's seed. By being dead in Christ we are Abraham's seed, and are heirs according to the promise. Abraham's seed. That's the spirit that Abraham had. He had the promise given. And if our father trusted God and took a promise, an impossibility, and held on to it for twenty-five years before it was ever manifested, getting stronger all the time, his seed is just like the father. No matter what happens, when we're prayed for, it's settled---when we get everything out of the way, met all requirements, get everything out of the way, then ask God, and stand there, knowing you're going to receive it.

Gud tester enhver sønn av Abraham slik Han testet Abraham, for vi er Abrahams ætt. Ved å være død i Kristus, er vi Abrahams ætt og arvinger i henhold til løftet. Abrahams ætt betyr å ha den samme ånd som Abraham hadde; han mottok løftet og trodde på Gud. Abraham tok imot et løfte som virket umulig og holdt fast ved det i tjuefem år før det ble manifestert, og han ble bare sterkere i troen. Hans etterkommere er lik ham. Uansett hva som skjer, når vi blir bedt for, er det avgjort – når vi har fjernet alle hindringer, oppfylt alle betingelser, og deretter ber til Gud med visshet om at vi vil motta det vi ber om.

God tested Job like that. When Job asked for mercy, offered a sacrifice for his children… The only thing that that prophet had was a burnt-offering, but that was all God required.
God doesn't require an education and a lot of nonsense, He requires a surrendered heart to His will. He doesn't ask you to dress in a certain way, or go to certain things or out of certain colleges, or degrees. He asks for a humble, contrite, broken spirit, and a willing heart to receive Him.
He tried Job, and see what kind of a reaction He would find in him. But when He took his sheep, and took his ox, and took his camels, and took his children, "I'll see what Job says now."
And he said, "The Lord gave and the Lord taken away, blessed be the name of the Lord."
He found what He had told Satan He had in Job, "None like him on the earth."
Then the thunders begin to roar, the lightnings begin to flash. The Spirit come upon the prophet, and he screamed, "I know my redeemer liveth, and at the last days he'll stand on the earth. Though the skin worms destroys this body, yet in my flesh I shall see God: whom I shall see for myself, mine eyes shall behold, and not another."

Gud testet Job på denne måten. Når Job ba om nåde og ofret et brennoffer for sine barn… Det eneste profeten hadde, var et brennoffer, men det var alt Gud krevde.
Gud krever ikke utdannelse og en masse tull; Han krever et overgitt hjerte til Sin vilje. Han ber deg ikke kle deg på en viss måte, delta på visse arrangementer, eller ta en bestemt utdanning. Han ber om en ydmyk, angrende, brutt ånd og et villig hjerte til å motta Ham.
Han prøvde Job for å se hvilken reaksjon Han ville finne i ham. Da Han tok hans sauer, okser, kameler og barn, sa Han, "Nå skal vi se hva Job sier."
Og Job sa: "Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn."
Gud fant det Han hadde sagt til Satan at Han hadde i Job: "Ingen er som ham på jorden."
Da begynte tordenen å brøle, lynet å blinke. Ånden kom over profeten, og han ropte: "Jeg vet at min gjenløser lever, og til slutt skal Han stå på jorden. Selv om hudormene ødelegger denne kroppen, skal jeg i mitt kjød se Gud; Ham skal jeg se, og mine egne øyne skal skue, og ikke en annens."

He tested the Hebrew children to see what kind of a reaction they'd have. They had confessed among the heathens that there was a living God, there was a Jehovah God, and that He was God of heaven and God of earth, and He held every soul in His hand. So God let them be tested. And they had met all the requirements. They had prayed up and got everything out of the way. And they would not bow down to the king's image. And he het the furnace seven times hotter than it ever was. And no doubt that Satan was trying to tell them, "This is the end of the road." I like the way they talked. "Our God is able to deliver us from that fiery furnace, but, nevertheless, if He does not, we'll not break God's commandments! We'll stay true! Let our faith ring out through the years to come, that we stayed true to the promise of God."

Han testet de hebraiske barna for å se hvordan de ville reagere. De hadde bekjent blant hedningene at det fantes en levende Gud, Jehovas Gud, som var Himmelens og jordens Gud, og at Han holdt hver sjel i Sin hånd. Så Gud lot dem bli prøvd. De hadde oppfylt alle kravene, bedt og fjernet alt som hindret dem. De nektet å bøye seg for kongens bilde. Da varmet han opp ovnen syv ganger varmere enn vanlig. Det er ingen tvil om at Satan forsøkte å fortelle dem: "Dette er slutten på veien." Jeg liker måten de svarte på: "Vår Gud er i stand til å befri oss fra den brennende ovnen, men hvis Han ikke gjør det, vil vi likevel ikke bryte Guds bud! Vi forblir trofaste! La vår tro gjalle gjennom årene som kommer, at vi forble sanne mot Guds løfte."

"My God is able to heal me from this." Or, "My God's able to take me from this wheelchair. My God's able to do this. But I've accepted Him as my healer. I've confessed my sins, my unbelief, and confessed that I believe that He is my healer. Let come, let go, what may. If I'm not well today, I will be tomorrow; if I'm not tomorrow, I'll be next year. The Lord gave and the Lord taken away, blessed be the name of the Lord!"

"Min Gud kan helbrede meg fra dette." Eller, "Min Gud kan ta meg ut av denne rullestolen. Min Gud kan gjøre dette. Men jeg har akseptert Ham som min helbreder. Jeg har bekjent mine synder, min vantro, og bekjent at jeg tror at Han er min helbreder. La det komme og gå som det vil. Hvis jeg ikke er frisk i dag, vil jeg være det i morgen; hvis ikke i morgen, vil jeg være det neste år. Herren ga og Herren tok, velsignet være Herrens navn!"

Oh, there it was! And when they walked into the fiery furnace, under trial, under a test, they held true to the end. But God was there just in a spare of a moment, and He delivered them. They knowed that they were prayed up, their sins were confessed. They knowed they had met every requirement, and yet He seemed to be silent. He's only silent to test you, to see really what you are, what's on the inside of you, see if you really mean from your heart what you're saying with your lips. Let that go deep. We can say with our lips, but is our heart saying it?

Åh, der var det! Da de gikk inn i den brennende ovnen, under prøvelsen, holdt de fast til slutt. Men Gud var der i siste øyeblikk og reddet dem. De visste at de hadde bedt, at deres synder var bekjent. De visste at de hadde oppfylt alle krav, selv om Han virket taus. Han er bare taus for å teste deg, for å se hva som virkelig er inni deg, om du virkelig mener det du sier med leppene. La det gå dypt. Vi kan si noe med leppene, men sier hjertet vårt det samme?

Now, when … this little woman knowed that she had met all these requirements, and still God was silent, seemed like He didn't even care for her, He didn't care whether she lived or died. But all the time God was working. She didn't know about it, but God told Elijah. He dried up the brook, reached out His hand and stopped the brook from running. And Elijah said, "Lord, why did it stop?"
He said, "I've commanded a widow woman to feed you." He had already commanded her---she didn't know it.

Da denne lille kvinnen visste at hun hadde oppfylt alle kravene, virket det som om Gud forble taus og ikke brydde seg om hun levde eller døde. Men hele tiden arbeidet Gud. Hun visste ikke om det, men Gud hadde fortalt det til Elia. Han hadde tørket ut bekken og stoppet vannet fra å renne. Elia spurte, "Herre, hvorfor stoppet den?"
Han svarte, "Jeg har befalt en enke å gi deg mat." Han hadde allerede befalt henne---hun visste det bare ikke ennå.

He might have commanded of you a testimony of your healing. You might not know it, but just hang on. When you are sure that you've met all the requirements, when you know that you've done everything that you know to do, and laid yourself before God, there's only one thing to do, is, hang on to His promise then. Stay there! God promised to answer, He'll do it. You don't know what He's commanded, what angel or what to do. It may be this night, before the healing service starts tomorrow night. God might have seen your condition today, He might have heard your prayer.

Han kan ha bedt deg om et vitnesbyrd om din helbredelse. Du vet kanskje ikke det ennå, men hold fast. Når du er sikker på at du har oppfylt alle kravene, når du vet at du har gjort alt du kan gjøre, og lagt deg selv for Gud, er det bare én ting å gjøre: holde fast ved Hans løfte. Bli der! Gud har lovet å svare, og Han vil gjøre det. Du vet ikke hva Han har befalt, hvilken engel eller hva som skal gjøres. Det kan være i natt, før helbredelsesmøtet starter i morgen kveld. Gud kan ha sett din situasjon i dag, Han kan ha hørt din bønn.

I felt so sorry for these deaf and dumb people. I want to lay hands on them and pray for them. Started to stop last night, but I said that wouldn't be right for the rest of them. But how do I know that somewhere in the silence, God who knows the heart, these people has met their requirement of God, and they're ready, and there's an angel here tonight to deliver them from all their affliction? How do I know? God might have commanded their deliverance tonight. Whether I pray for the sick or not, they'll get it because God has required it. Be sure of God, and then hold on. Meet His requirements. God knows how to do things that's right, knows how to do it in the right way.

Jeg følte stor medlidenhet for de døve og stumme. Jeg ønsket å legge hendene på dem og be for dem. Jeg vurderte å stoppe i går kveld, men tenkte at det ikke ville være rettferdig for resten av dem. Men hvordan kan jeg vite at Gud, som kjenner hjertene, ser at disse menneskene har oppfylt Hans krav, og at de er klare? Hvordan kan jeg vite at det er en engel her i kveld for å fri dem fra all deres lidelse? Gud kan ha bestemt deres helbredelse i kveld. Enten jeg ber for de syke eller ikke, vil de bli helbredet fordi Gud har bestemt det. Vær sikker på Gud, og hold fast. Oppfyll Hans krav. Gud vet hvordan ting skal gjøres riktig og på rett måte.

Now, it's a very strange thing that God would send His prophet to a widow woman's house. What a place! But she must've been a real virtuous woman or He'd've never sent His prophet there. Oh, if a person was worthy … would have to be a worthy person to entertain a man like Elijah.
You remember, it was Zechariah, in his house, that he had been loyal and true, waiting for God to give them a child, and the angel Gabriel come to the house. It was virgin Mary who had lived clean and pure, and waiting for a promise of God, that He sent an angel to.

Det er merkelig at Gud ville sende Sin profet til en enkes hus. For et sted! Men hun må ha vært en dypt moralsk kvinne, ellers ville Han aldri ha sendt Sin profet dit. Ja, en person måtte være verdig for å ta imot en mann som Elia.
Husk, det var i Sakarjas hus, hvor han hadde vært lojal og trofast, ventende på at Gud skulle gi dem et barn, at engelen Gabriel kom til huset. Det var jomfru Maria, som hadde levd ren og hellig og ventet på Guds løfte, som Han sendte en engel til.

Talk about running around with the world and flirt with the world, and then expect to see angels and have miracles done? It's out of God's program. You must live right. Clean up the house, clean up your habits, clean up the things of the world, get rid of your cards and your worldly association, get ready, and then the angel of God can speak and say, "Fear not, it is I." Then things take place.

Å løpe rundt i verden og flørte med den, og så forvente å se engler og oppleve mirakler? Det er utenfor Guds program. Du må leve rett. Rydd opp i huset, rydd opp i vanene dine, kvitt deg med verdens ting, bli kvitt kortene og verdenslige forbindelser, gjør deg klar, og da kan Guds engel tale og si: "Frykt ikke, det er Jeg." Da skjer ting.

The little woman was down praying, not knowing that walking down the mountain come the prophet. He had had a vision where to go to. God don't lead His people blindly; He tells them where they're going. He was looking into the city. Oh, it was terrible. People were starving to death, and screaming for water, and hungry people. It's a reflection of immorality. It's a reflection of sin.
And this nation's in for it. You can't… The balances, even the law of nature would not let it be, when we're wasting money with riotous living and half of the world's starving to death. They're all human beings to which Christ died for.

Kvinnen var nede og ba, uten å vite at profeten kom vandrende ned fjellet. Han hadde hatt en visjon om hvor han skulle gå. Gud leder ikke Sitt folk blindt; Han forteller dem hvor de skal. Han så inn i byen. Å, det var forferdelig. Folk sultet i hjel, skrek etter vann og var sultne. Det er en refleksjon av umoral. Det er en refleksjon av synd.
Og denne nasjonen vil oppleve det samme. Man kan ikke... Selv naturens lover vil ikke tillate det når vi sløser penger på opprørsk livsstil mens halve verden sulter ihjel. De er alle mennesker som Kristus døde for.

That's the reason the mission fields is on my heart. You have wonderful ministers here in Phoenix, and all around over the United States and places, churches on every corner, great men of God, healing services, great men like Oral Roberts and other great men, preaching. And there's people over yonder, dying by the thousands every day, that never heard of the name of Jesus. Poor little dirty, hungry Negroes, way down yonder in Africa; and over in India, little fellows laying on the street, dying, don't even know what God means. And then we argue about our little differences of religious belief. Oh, it's not just exactly right, I don't think, friends---if it's on your heart to see that.

Det er derfor misjonsmarkene ligger mitt hjerte nært. Dere har fantastiske forkynnere her i Phoenix, og over hele USA, med menigheter på hvert hjørne, store menn av Gud, helbredelsesmøter, store menn som Oral Roberts og andre store menn som forkynner. Og så er det folk der ute som dør i tusentall hver dag, uten noen gang å ha hørt Jesu navn. Stakkars små, skitne, sultne mennesker langt der nede i Afrika; og i India, små barn som ligger på gaten og dør, uten å vite hva Gud betyr. Og så krangler vi om våre små uenigheter i religiøs tro. Å, det er ikke helt riktig, synes jeg, venner---ikke hvis dere virkelig ser hjertesaken.

Now, notice this poor little woman, after she had looked out the window and saw that it was about to break day, little did she know what was waiting for her. She was thinking it was death for her and her little boy. So while she's asleep, let's just look at her for a few minutes. She goes, after she prays, and she strokes his little hair back out of his eyes, and said, "Darling little fellow, you look so much like your precious sainted daddy. How he trusted God! How he gave his life for the cause of Israel out on the battlefield! And you look so much like him. And, Honey, I don't know why the innocent suffer with the guilty, but they do."
This nation, Christians, will suffer because of unrighteousness in politics, make the whole nation suffer.

Merk denne stakkars kvinnen: Etter at hun hadde sett ut av vinduet og oppdaget at daggryet nærmet seg, visste hun lite om hva som ventet henne. Hun tenkte det var døden for henne og hennes lille gutt. Mens hun sover, la oss betrakte henne i noen minutter. Etter at hun har bedt, stryker hun håret hans forsiktig bort fra øynene og sier: "Kjære lille venn, du ligner så mye på din kjære, helliggjorte far. Hvordan han stolte på Gud! Hvordan han ga sitt liv for Israels sak ute på slagmarken! Og du ligner så mye på ham. Kjære, jeg vet ikke hvorfor de uskyldige må lide sammen med de skyldige, men slik er det."
Dette nasjonen, kristne, vil lide på grunn av urettferdighet i politikken, noe som vil få hele nasjonen til å lide.

Now I can see her go in and say, "I'll fix a little cake now. I've got just enough for one little cake of bread left. And when we eat it, then we'll die." So she goes into the room, and takes the meal out of the meal barrel. I can see her just dusting it, with that little bony hand, as she strikes across the little keg that it was in---beating it out, every bit of dust. And she finally got just enough for one cake. Goes over to the little cruse, and holds it up and drains every bit of the oil out of it, about a spoonful.

Nå kan jeg se henne gå inn og si: "Jeg skal ordne en liten kake nå. Jeg har akkurat nok til én liten brødkake igjen. Og når vi har spist den, så dør vi." Så hun går inn i rommet og tar ut melet fra mel-tønnen. Jeg ser for meg at hun forsiktig støver mel ut med den lille, beinmagre hånden, og slår over tønnen den var i—banker ut hver støvkorn. Til slutt fikk hun akkurat nok til én kake. Hun går over til den lille krukken, holder den opp og drenerer ut all oljen fra den, cirka en skje full.

Now, the meal, all those things, has a meaning. Meal represented Christ. Christ was the meal-offering. When they ground the meal for the wave-offering---for Christ, which was Christ in the wave-offering in the Old Testament---they ground it with a certain type of burr, that every little piece of meal must be cut just the same, because Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever.

Nå, måltidet, alle de tingene, har en betydning. Melet representerte Kristus. Kristus var melofferet. Da de malte melet til svingeofferet - for Kristus, som var svingeofferet i Det gamle testamentet - brukte de en bestemt type kvernstein slik at hver lille melbit skulle kuttes likt, fordi Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for alltid.

Do you remember when some of the schools up there didn't know the difference between gourds and peas, and throwed some wild gourds in a pottage of peas, to cook, and they cried out, "There's death in the pot"?
Elijah got a handful of meal, cast it into the pot, and said, "Eat!" What did the meal do? The meal in the pot changed it from death to life, from a death-giving resource to a life-giving resource.
That's the same thing it is tonight, when there's death in your vessel. Christ, throwed into your vessel, saved you from death unto life. Christ makes the difference. Coming into the human heart, oh, He gives a peace that passes understanding. And also it gives life eternal: "He that believeth on the Son has eternal life, and shall never perish."

Husker du da noen av skolene der oppe ikke visste forskjellen mellom gresskar og erter, og kastet ville gresskar i en gryte med erter for å lage mat? De ropte: "Det er død i gryten!" Elia tok en håndfull mel, kastet det i gryten og sa: "Spis!" Hva gjorde melet? Melet i gryten forvandlet det fra død til liv, fra en dødelig kilde til en livgivende kilde.
Det samme gjelder i kveld: Når det er død i karret ditt, og Kristus kastes inn, reddes du fra død til liv. Kristus utgjør forskjellen. Når Han kommer inn i menneskehjertet, gir Han en fred som overgår all forstand. Og Han gir også evig liv: "Den som tror på Sønnen har evig liv og skal aldri fortapes."

Now, she got the meal, which represented Christ. And Christ is the Word. "In the beginning was the Word, the Word was with God, and the Word was God … and the Word was made flesh and dwelt among us." Christ, the meal-offering. Then she went and got the oil and the oil represents the Spirit. So she put the Word and the Spirit together, and began to mix it up.
Oh, something has to happen when that takes place! Let it be tonight that the Word that I am preaching falls into your heart. Then let the Holy Spirit get in there and go to mixing that up. Watch what takes place when you put the Word and the Spirit together. Jesus said to the woman at the well, "Woman, I tell you, the time is coming, and now is, when God requires worship in the Spirit and in the truth." And He is the truth!

Nå hadde hun fått melet, som representerte Kristus. Og Kristus er Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud ... og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." Kristus, brennofferet. Deretter hentet hun oljen som representerer Ånden. Hun blandet Ordet og Ånden sammen.
Noe må skje når det skjer! La det være i kveld at Ordet jeg forkynner faller i ditt hjerte. La så Den Hellige Ånd komme inn og begynne å blande det til. Se hva som skjer når du kombinerer Ordet og Ånden. Jesus sa til kvinnen ved brønnen: "Kvinne, jeg sier deg, den tid kommer, og er nå, da Gud krever tilbedelse i ånd og sannhet." Og Han er sannheten!

The meal … look what she did. She mixed the Word and the Spirit together. Many people have the Spirit without the Word; some has the Word without the Spirit. But you take … put them both correctly in their place, there's a cake on the road! There's something in the making.

Måltidet ... se hva hun gjorde. Hun blandet Ordet og Ånden sammen. Mange har Ånden uten Ordet, og noen har Ordet uten Ånden. Men hvis du plasserer dem begge korrekt, er det en kake på veien! Det er noe som blir til.

Poor little widow didn't know what she was doing, but God said to Elijah, "I have commanded her."
And Elijah is on his road over the cobblestones, coming down to see his vision fulfilled somewhere. And here she is standing there, tears she's wiping with her old ragged sleeve, and saying, "O Jehovah God, my faith has never failed, and it won't fail. Somehow or another, I don't know how all this is, but we are taught that all things work together for the good." She was mixing this little meal up. She got the little cake all fixed out and patted up. She said, "Now it's time for me to go out and get some wood." She goes back and opens the door, and said, "O Lord, that poor little hungry belly laying there, and I haven't eaten for two or three weeks. I've give him my piece of cake."
That's a mother, a mother's love for her baby. There's nothing like it, only God's love. "A mother may forget her suckling babe, but never can I forget you. Your names are engraved on the palms of my hands." How can He forget you? "I'll never forsake thee, or never leave thee. I'll be with thee always, even to the end of the world."

Den stakkars lille enken visste ikke hva hun gjorde, men Gud sa til Elia: "Jeg har befalt henne."
Elia gikk langs brosteinsveien, på vei for å se sin visjon bli oppfylt et sted. Der sto hun, tørket tårer med sin gamle fillete erme, og sa: "O Jehova Gud, min tro har aldri sviktet, og den skal ikke svikte. På en eller annen måte, jeg vet ikke hvordan alt dette skal gå, men vi er lært at alle ting samvirker til det gode." Hun blandet denne lille mengden mel. Hun fikk fikset og formet en liten kake. Hun sa: "Nå er det på tide at jeg går ut og henter litt ved." Hun åpnet døren og sa: "O Herre, den stakkars lille magen som ligger der sulten, og jeg har ikke spist på to eller tre uker. Jeg har gitt ham min bit kake."
Det er en mor, en mors kjærlighet til sitt barn. Det finnes ingenting som det, bortsett fra Guds kjærlighet. "En mor kan glemme sitt dietende barn, men aldri kan Jeg glemme deg. Dine navn er inngravert på Mine henders håndflater." Hvordan kan Han glemme deg? "Jeg vil aldri forlate deg eller forsake deg. Jeg vil være med deg alltid, helt til verdens ende."

There she looks at her baby. Maybe she slipped back and kissed his little forehead. What if she fainted and died on the outside? She goes out. It's just begin to kind of … sun begin to rise over the Judean hills. And she looks as the sun begin to peep up. Way down the street she hears cursing and going on. And she goes out in the yard and notice, she picked up two sticks. Not an arm load---two sticks. What is it? The cross.

Der ser hun på babyen sin. Kanskje hun lente seg tilbake og kysset hans lille panne. Hva hvis hun besvimte og døde utenfor? Hun går ut. Solen begynner å stige over de judeiske åsene. Hun ser på mens solen så vidt begynner å titte opp. Langt nede i gaten hører hun banning og støy. Hun går ut i hagen og legger merke til at hun plukker opp to pinner. Ikke en favn—bare to pinner. Hva er det? Korset.

Now, anyone knows, any of my Indian friends here know, or any hunter, the correct way of making a fire to last, is cross two sticks, two logs, light it right in the middle, and just keep pushing the ends in. It'll last all night. Many a time have I laid in the wilderness, with two sticks no bigger than that, and keep warm all night. Just enough to keep warm, keep it going right in the center of it.

Enhver av mine indianske venner, eller hvilken som helst jeger, vet at den riktige måten å lage et bål som varer på, er å krysse to stokker og tenne opp midt i krysset. Deretter skyver man bare endene inn i midten jevnlig. Det vil vare hele natten. Mange ganger har jeg ligget i villmarken med to stokker, ikke større enn det, og holdt meg varm hele natten. Dette gir nok varme og holder bålet i gang midt i.

Now what's she going to do? Light these two sticks. And the Word and the Spirit has brought the self-sacrifice on the cross ready for duty, ready for life. Putting the Word and the Spirit, that's her faith in the Word of God by the Holy Ghost, leading herself to sacrifice anything else to the cross. And when she got the stick under her arm, two of them, and started back … she started back and there was a voice came from the gate, "Lady…"
Just before that, an old … maybe baldheaded, and gray hanging over his whiskers, and his hair hanging down, a little stick in his hand, an old sheepskin or something wrapped around him, walking down the street, saying, "Lord, it's a certain little white fence. There'll be a lovely-looking young woman [she must have been young, the boy was young] out in the yard. You told me that was the widow that was to feed me. Now, where is she at? I'll keep walking." The Spirit leads him this a-way, then turns him. Oh, it's so wonderful! Sons of God are led by the Spirit of God. No matter how silly it sounds, they are led! He goes down one street and up another, down one street and up another.
After a while, the Spirit said, "Look to your right."
And he looks to the … around like that. Just like He does here at the platform, night after night---oh, God's still the same! "Look to your right, to your left, there's someone praying who needs it."

Hva skal hun gjøre nå? Tenne disse to stikkene. Ordet og Ånden har ført selvoppofrelsen på korset klar for tjeneste, klar for liv. Ved å sette Ordet og Ånden sammen, viser hun sin tro på Guds Ord ved Den Hellige Ånd, og ofrer alt annet til korset. Hun tok de to stikkene under armen og begynte å gå tilbake. Idet hun startet tilbake, hørte hun en stemme fra porten: "Dame…"
Litt tidligere, en gammel mann, kanskje skallet, med grått hår som hang over kinnskjegget, og hår som hang ned. Han hadde en liten kjepp i hånden og en gammel saueskinn eller noe lignende rundt seg. Han gikk nedover gaten og sa: "Herre, det er et bestemt lite hvitt gjerde. Der vil være en vakker ung kvinne [hun må ha vært ung, gutten var ung] ute i hagen. Du sa til meg at det var enken som skulle mate meg. Hvor er hun? Jeg fortsetter å gå." Ånden leder ham denne veien, så snur ham. Åh, det er så vidunderlig! Guds sønner ledes av Guds Ånd. Uansett hvor rart det høres ut, de er ledet! Han går ned en gate og opp en annen, ned en gate og opp en annen.
Etter en stund sier Ånden: "Se mot høyre."
Og han ser seg rundt. Akkurat som Han gjør her på plattformen, kveld etter kveld - åh, Gud er fortsatt den samme! "Se mot høyre, til venstre; det er noen som ber og trenger det."

And he looked to his right. "Say, there's a little white fence. That's just right. I just won't move from here, because there's the old tree standing there. And there's everything just the way I saw in the vision." The door opens, a little thin woman comes out.
Now, remember, she's just going to pick up two sticks. She couldn't have picked up three---takes two to make the cross. She picked up two sticks and put it on her arm and she started back, thinking, "I'll have the little cake done when Sonny wakes up. And then I'll feed it to him. I won't eat any myself. And I'll put my little boy in my arms, and there we'll sit and die." And she started into the house.

Han så til høyre. "Se, der er et lite hvitt gjerde. Det stemmer helt. Jeg går ingen steder, for der står det gamle treet. Alt er slik jeg så det i visjonen." Døren åpnes, og en liten tynn kvinne kommer ut.
Husk, hun skulle bare plukke opp to pinner. Hun kunne ikke plukke tre—det kreves to for å lage korset. Hun plukket opp to pinner, la dem på armen og begynte å gå tilbake, tenkende: "Jeg skal ha den lille kaken klar når Sonny våkner. Så gir jeg den til ham. Jeg vil ikke spise noe selv. Så vil jeg holde den lille gutten min i armene mine, og der skal vi sitte og dø." Deretter gikk hun inn i huset.

She heard a strange voice across the gate, said, "Woman, would you fetch me a little drink of water in a vessel?"
And she turned, and she thought, "There stands a kind old man at the gate." She looked at him real close, and maybe wiped the tears from her eyes. It was quite early yet. You know, God does things so strange. She was willing to sacrifice. Water was a scarce thing. It hadn't rained for three years and six months.
"Would you fetch me…?" Maybe God told him to say that, see what she would do, trying her reaction. "Would you fetch me just a little drink of water in a vessel?"
And she looked at him. "He sounds different. There's something about the old man that I feel sorry for."

Hun hørte en fremmed stemme ved porten som sa: "Kvinne, kan du hente litt vann til meg i et kar?"
Hun snudde seg og tenkte: "Der står en vennlig gammel mann ved porten." Hun studerte ham nøye og kanskje tørket tårene fra øynene. Det var fortsatt tidlig på dagen. Du vet, Gud gjør ting på merkelige måter. Hun var villig til å ofre. Vann var en knapp ressurs. Det hadde ikke regnet på tre år og seks måneder.
"Kan du hente meg...?" Kanskje Gud hadde sagt til ham å si det, for å se hvordan hun ville reagere. "Kan du hente meg litt vann i et kar?"
Hun så på ham. "Han høres annerledes ut. Det er noe ved den gamle mannen som jeg føler medlidenhet for."

Any believer in God will share to the very limit with another one. Yes. That's one thing about Pentecostal people---they'll give the shirt off of their back for the cause. That's right. It's the truth. That's one of the great things with them. They're the greatest givers in the world, because they know that this earthly goods amounts to nothing. They lay their treasures up in heaven, because they're going up there some of these days.

Enhver som tror på Gud, vil dele med andre troende til det ytterste. Ja. Det er en egenskap ved pinsevenner—de gir bort selv skjorten på ryggen for saken. Det er sant. Det er en av de store tingene ved dem. De er de mest generøse i verden, fordi de vet at jordiske eiendeler er uten betydning. De legger sine skatter opp i himmelen, for de skal dra dit en dag.

And so this woman, she said, "I'll just share my water. We're going to die, so I'll sacrifice my drink of water, and give it to the kind old gentleman standing there, because he looks thirsty and tired." She said, "I will bring it." And she started walking on.
And again she heard a voice say, "And in your other hand, would you fetch me a little morsel of bread?" Oh, my! Now, now what?
Her last hope of the life of her child, the last hope that they had ---and the bread would be gone, the oil gone, everything would be gone now. But she looked back, and she wondered. She said, "I just have a little bit of meal left in a barrel. I've got just enough oil that I've dampened it, and I've already dressed it … or, I've mixed it. [I've got the Word and the Spirit mixed together in there. I've got the cross here to lay it upon, to make it into a cake to give life.]" And that's when the Spirit and the Word get together on the cross, it makes a life loaf for you. That's right. "And I've got it together, and I'm going in now to bake it, and give my little dying boy in there that's cried all night for something to eat, I've got to give it to him. I'm going to sacrifice mine and I'm going to give it to him. And then I'll take him up in my arms, and we'll both wait for death."

Denne kvinnen sa, "Jeg deler mitt vann. Vi kommer til å dø, så jeg ofrer min drikk og gir den til den vennlige gamle herren som står der, fordi han ser tørst og sliten ut." Hun sa, "Jeg skal hente det." Og hun begynte å gå.
Igjen hørte hun en stemme si, "Og i din andre hånd, kan du hente meg en liten bit brød?" Å, min! Hva nå?
Hennes siste håp om liv for sitt barn, det siste håpet de hadde—og brødet ville være borte, oljen borte, alt ville være borte nå. Men hun så tilbake og undret. Hun sa, "Jeg har bare litt mel igjen i tønnen. Jeg har nok olje til å fukte det, og jeg har allerede blandet det ... eller, jeg har mikset det. [Jeg har Ordet og Ånden mikset sammen der. Jeg har korset her for å legge det på, for å lage en kake som gir liv.]" Når Ånden og Ordet møtes på korset, skaper det et livsbrød for deg. Det stemmer. "Og jeg har det klart, og jeg går nå for å bake det, og gi det til min lille døende gutt der inne som har grått hele natten etter noe å spise. Jeg må gi det til ham. Jeg skal ofre mitt, og så skal jeg gi det til ham. Deretter tar jeg ham i mine armer, og så vil vi begge vente på døden."

He said, "But you make me a little one first." Isn't that strange that a man would ask a widow woman, dying, for the last bit of meal she had in the house, with a dying child? God does things so strange! Said, "Make me a little one first!"
She studied, "You know, the Bible says that we have entertained strangers. We've entertained strangers---they were angels---not knowing what we were doing. Well," she said, "I'll do it."
And as she turned, he said, "For…" Oh, my. There it was, the greatest consolation that any believer ever listened to, "For thus saith the Lord!" That's the word she was waiting for. "Thus saith the Lord, the barrel will not go empty, neither will the cruse go dry, until the day that God sends rain on the earth."

Han sa: "Men først må du lage en liten til meg." Er det ikke merkelig at en mann ville be en enke, som holdt på å dø, om den siste biten mat hun hadde i huset, med et døende barn? Gud gjør ting på underlige måter! Han sa: "Lag en liten til meg først!"
Hun tenkte: "Bibelen sier at vi har underholdt fremmede; engler uten å vite det. Vel," sa hun, "jeg skal gjøre det."
Mens hun snudde seg, sa han: "For ..." Å, tenk på det - den største trøsten enhver troende noensinne har hørt: "For så sier Herren!" Det var Ordet hun ventet på. "Så sier Herren, tønnens mel skal ikke ta slutt, og kruset skal ikke tørke inn, inntil den dagen Gud sender regn på jorden."

What do we get there? Seek ye first the kingdom of God and His righteousness; all other things will be added. "How do I know, Brother Branham? How do I know?" The only thing I know, put God first and move on. Sacrifice! Mix the oil, mix the Word and the Spirit together, lay yourself upon the cross, and say, "Here I am, Lord." Put God first in everything.
"For thus saith the Lord, The cruse will not run dry, neither will the barrel go empty, until the day that the Lord God sends rain upon the earth." She knowed then that was the prophet of God speaking to her. Oh, how her heart must have jumped! She ran in and made that little cake and brought it to him, with the water, trembling hand over that old sunk-in cheeks. She knew that God had come to the rescue, over a little piece of bread.

Hva får vi der? Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt annet bli gitt. "Hvordan vet jeg det, Bror Branham? Hvordan vet jeg det?" Det eneste jeg vet, er å sette Gud først og gå videre. Offer! Bland oljen, bland Ordet og Ånden sammen, legg deg selv på korset, og si: "Her er jeg, Herre." Sett Gud først i alt.
"For så sier Herren: Krukken skal ikke bli tom, heller ikke krømlet i tønnen, før den dagen Herren Gud sender regn på jorden." Hun visste da at det var Guds profet som talte til henne. Å, hvordan hjertet hennes må ha hoppet! Hun løp inn og laget den lille kaken og brakte den til ham, med vannet, skjelvende hånd over de innsunke kinnene. Hun visste at Gud hadde kommet til unnsetning, over et lite stykke brød.

Oh, you just take that one little promise of God, and get everything right and out of the way, watch what takes place! Get that heart, the unbelief away from it. Just take that little belief that you've got, and lay it onto the cross, and say, "This is all I got, Lord. Take it." Watch the turn, "Thus saith the Lord." Oh, He's just the same today as He ever was. That's what she was waiting for.
Maybe it looks awful dark now, but, you know, sometimes we're taught (and I preached on it the other night) it's always darkest before day. It's at the darkest hour of the night when the morning star shines. It's reflecting the coming of the sun.

Ta bare ett lite løfte fra Gud, fjern all tvil og hindringer, og se hva som skjer! Fjern vantroen fra hjertet ditt. Legg den lille troen du har på korset og si: "Dette er alt jeg har, Herre. Ta det." Følg med på forvandlingen, "Så sier Herren." Han er den samme i dag som Han alltid har vært. Det var dette hun ventet på.
Kanskje det ser veldig mørkt ut nå, men noen ganger lærer vi (som jeg forkynte om forleden kveld) at det alltid er mørkest før daggry. Det er i nattens mørkeste time at morgengryet skinner og reflekterer solens komme.

In Germany they've got a picture, they call it "The Cloud Picture." It's a competit' to this great picture of the crucifixion at Forest Lawn in Los Angeles. The great picture is as wide as this building is across. They had to build a building around the picture. Many of you have seen it. But this in Germany is called "The Angel," or "The Cloud Day," I believe it's called. And when you get off from a piece from it and look at it, oh, it looks hideous. Looks like angry clouds a-mixing around one another, like that, as the lights reflect on it. And looks like the clouds are moving, as the way the picture's made to reflect the lights, makes it look like the clouds, a angry storm, coming to tear up everything. And then you are told by the guide, "Walk closer, and just keep watching it." And when you get real close to it, it isn't clouds; it's angels' wings a-beating together, rejoicing. It's a blessing in disguisement.

I Tyskland finnes det et bilde som kalles "Skybildet." Det konkurrerer med det storslagne bildet av korsfestelsen i Forest Lawn, Los Angeles. Dette bildet er like bredt som denne bygningen er på tvers. De måtte bygge en bygning rundt bildet. Mange av dere har sett det. Men dette i Tyskland kalles "Engelen" eller "Skyens Dag," tror jeg det heter. Når du står et stykke unna og ser på det, ser det forferdelig ut. Det ser ut som sinte skyer som blander seg med hverandre, mens lysene reflekteres på det. Det ser ut som om skyene beveger seg, grunnet måten lyset skaper refleksjoner, noe som gir inntrykk av en sint storm som skal ødelegge alt.
Guiden forteller så, "Gå nærmere og fortsett å se på det." Når du kommer helt nærme, ser du at det ikke er skyer, men englevingene som slår sammen, jublende. Det er en velsignelse i forkledning.

Maybe your sickness tonight, maybe your sacrifice to come out here, was just a blessing in disguisement. The angels of God are here present to join their wings together and rejoice, because it's written in the Scripture that the angels of heaven rejoice when one sinner repents. Think on that. For thus saith the Lord, "Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever." His grace cannot be exhausted. And He's willing to give to you anything your hearts desire.

Kanskje din sykdom i kveld, eller ditt offer for å komme hit, var en velsignelse i forkledning. Guds engler er til stede her for å forene sine vinger og glede seg, for det står skrevet i Skriften at himmelens engler jubler når én synder omvender seg. Tenk på det. For så sier Herren: "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid." Hans nåde kan ikke uttømmes. Og Han er villig til å gi deg alt ditt hjerte begjærer.

Now let us pray for a moment. While we have our heads bowed in prayer---and I do hope that you stay in a prayerful attitude---is there someone here now (with your eyes closed and your heads bowed towards the dust that you were taken from; and, if Jesus tarries, you're turning back to the dust) and you're not saved, would you just raise up your hand that much and say, "Brother Branham, my life has been a misery too, and I'm not saved. Remember me in your prayers tonight, brother. I'll raise up my hand"? Is that person in here---boy, girl, man, or woman---that's not saved? I won't ask you any farther, just to raise up your hand now so that I can pray for you.

La oss nå be et øyeblikk. Mens vi har hodene bøyd i bønn — og jeg håper at dere forblir i en bønnfull holdning — er det noen her nå (med øynene lukket og hodene bøyd mot støvet dere ble tatt fra; og hvis Jesus drøyer, vender dere tilbake til støvet) som ikke er frelst? Vennligst løft hånden litt og si: "Bror Branham, livet mitt har også vært en lidelse, og jeg er ikke frelst. Husk meg i dine bønner i kveld, bror. Jeg løfter opp min hånd." Er den personen her—gutt, jente, mann eller kvinne—som ikke er frelst? Jeg vil ikke be deg om mer enn å løfte hånden nå, slik at jeg kan be for deg.

To my right, God bless you, God bless you, God bless you, and you, and you. Somewhere else, way back in the back, somewhere here in the middle aisle, just raise up your hand. No one looking, just let me and the Holy Spirit do this looking. Now, God bless you, God bless you. That's good.
Someone else in the middle aisles, raise up your hand, say, "Brother Branham, I'm not a Christian. I've wearied the Holy Spirit so far away from me till He doesn't even bother me no more. But, really, I know that I'm wrong. I know I've never been born again of the Holy Spirit. I know that I'm not fit. I haven't got all my things confessed. I haven't met all of God's requirements."

Til høyre for meg, Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, og deg, og deg. Et annet sted, langt bak der bak, et sted her i midtgangen, bare løft hånden din. Ingen andre ser, la kun Den Hellige Ånd og meg gjøre denne observasjonen. Nå, Gud velsigne deg, Gud velsigne deg. Det er bra.
Er det noen andre i midtgangene som vil løfte hånden sin og si: "Bror Branham, jeg er ikke en kristen. Jeg har drevet Den Hellige Ånd så langt bort fra meg at Han ikke bryr Seg om meg lenger. Men, virkelig, jeg vet at jeg tar feil. Jeg vet at jeg aldri har blitt født på ny av Den Hellige Ånd. Jeg vet at jeg ikke er verdig. Jeg har ikke tilstått alle mine synder. Jeg har ikke møtt alle Guds krav."

Maybe you're sick. It won't do no good till you meet God's requirements. "Brother Branham, I've confessed Christianity for a long time, but really I've always doubted divine healing. I've just kind of wondered if this Holy Spirit was right." Oh, sister dear or brother dear, you can never get nothing from God like that. No. You've got to meet every requirement, and then be sure that you're right with God. Then take His promise and hold onto it.

Kanskje du er syk. Det vil ikke hjelpe før du oppfyller Guds krav. "Bror Branham, jeg har bekjent kristendommen i lang tid, men jeg har alltid tvilt på guddommelig helbredelse. Jeg har bare undret meg på om denne Hellige Ånd var riktig." Åh, kjære søster eller bror, du kan aldri få noe fra Gud på den måten. Nei. Du må oppfylle alle krav, og deretter være sikker på at du er rett med Gud. Da kan du ta Hans løfte og holde fast ved det.

To my left, would there be any over in there? Some of you young people back there, just as much, if you're not a Christian, raise your hand and say, "Remember me, Brother Branham." God bless you, I see your hands, way back there. And back in the back, I see you, lady. Back here, yes. Over, way over here, yes, the little girl. Yes, the Lord bless you all along there. That's good.
Now, I promised you, I said that's all I would ask you, just to raise your hands. Now we're going to pray. Before we do this now (after we got the sinners with their hands raised, some twenty or thirty), how many's sick, would raise your hand and say, "Remember me, Brother Branham, in your prayers, that God will have mercy on me and heal me"? I guess there's two hundred or more of them. All right, let us pray.

Til venstre for meg, er det noen der? Noen av dere unge mennesker der bak, vær så snill, hvis du ikke er en kristen, løft hånden din og si, "Husk meg, Bror Branham." Gud velsigne deg, jeg ser hendene deres, langt der bak. Og helt bakerst, jeg ser deg, dame. Her bak, ja. Over, helt der borte, ja, den lille jenta. Ja, Herren velsigne dere alle langs der. Det er bra.
Nå har jeg lovet dere, jeg sa at det var alt jeg ville be dere om, bare å løfte hendene. Nå skal vi be. Før vi gjør dette nå (etter at vi har fått synderne til å løfte hendene, rundt tjue eller tretti), hvor mange syke vil løfte hånden og si, "Husk meg, Bror Branham, i dine bønner, at Gud vil ha nåde med meg og helbrede meg"? Jeg antar det er to hundre eller flere av dem. Greit, la oss be.

Our heavenly Father, it's so gracious to come to You with these requests. [Blank spot on tape.] "…and to Me, I'm your Creator." And they put up their hand, then that shows that spirit is greater than science. Father, You said, "No man can come to me except my Father draws him first. And all that comes to me, I'll give them everlasting life." Now they're Yours, Lord. Give them life, right now, where they're sitting in their seats. May they have eternal life. May You raise them up at the last day, present them to the Father God of heaven as jewels in the crown of the church. Grant it, Father.
I pray for these that are sick and afflicted. Many of their hands went up tonight because that they seen that a woman that really needed God, she seen those crucial hours a-coming. No doubt there's many sitting here in that same way---that must die, but God's already commanded His prophets and everything's all right. It'll work just fine. If they're sure that everything is all right, then they're sure of God, they're sure that He keeps His promise, then, Father, we pray that You'll deal with them tonight as your loving, sick children, and will heal their afflictions, and give them power and grace and faith. Do, Father.

Vår himmelske Far, det er så nådig å komme til Deg med disse bønnene. [Tomt område på lydbånd.] "...og til Meg, Jeg er deres Skaper." Og de rekker opp hånden, noe som viser at ånd er større enn vitenskap. Far, Du sa: "Ingen kan komme til Meg unntatt hvis Min Far drar ham først. Og alle som kommer til Meg, vil Jeg gi evig liv." Nå er de Dine, Herre. Gi dem liv, akkurat nå, der de sitter i sine seter. Måtte de få evig liv. Måtte Du reise dem opp på den siste dag og presentere dem for Faderen, Gud i Himmelen, som juveler i kronen til Menigheten. Innvilg det, Far.
Jeg ber for dem som er syke og plaget. Mange av deres hender gikk opp i kveld fordi de så en kvinne som virkelig trengte Gud. Hun så de avgjørende timene nærme seg. Ingen tvil om at mange her sitter på samme måte—de må dø, men Gud har allerede befalt sine profeter, og alt er i orden. Det vil gå bra. Hvis de er sikre på at alt er i orden, da er de sikre på Gud, sikre på at Han holder sitt løfte. Far, vi ber om at Du i kveld vil behandle dem som Dine elskede, syke barn, og helbrede deres plager. Gi dem kraft, nåde og tro. Gjør det, Far.

Bless all the ministers that's here tonight, your precious prophets. We pray that You'll anoint them, Lord, and may they be the one who will bless the homes of these people, that there'll be bread of life in their homes as long as they live. May their cruse never go dry, or the barrels be empty. May there be spiritual bread in every church throughout this land, Lord, that'll feed the hungry that's needy. Grant it, Lord.
We love You. And we know that You loved us first, for when we were yet sinners Christ died for us, the innocent for the guilty, to be the propitiation of our sins, to reconcile us back to God when we were lost and undone, without God or His Son---from the garden of Eden, from the transgressions of our fathers, brought us into the chaos of sin. And Jesus so loved us that He came by the will of God and redeemed us back to God, through the offering of His own life at Calvary. Thank You, Father, for all Your goodness.

Velsign alle forkynnere som er her i kveld, Dine dyrebare profeter. Vi ber om at Du vil salve dem, Herre, og at de skal være de som velsigner hjemmene til disse menneskene, slik at det alltid vil være livets brød i deres hjem. Måtte deres krukke aldri bli tørr, eller tønnen bli tom. Måtte det være åndelig brød i hver menighet i dette landet, Herre, som vil mette de hungrige og trengende. Gi oss dette, Herre.
Vi elsker Deg. Og vi vet at Du elsket oss først, for da vi enda var syndere, døde Kristus for oss, den uskyldige for de skyldige, for å være soningen for våre synder, for å forsone oss med Gud da vi var fortapte og hjelpeløse, uten Gud eller Hans Sønn—fra Edens hage, fra fedrenes overtredelser, brakte oss inn i syndens kaos. Og Jesus elsket oss så høyt at Han kom etter Guds vilje og gjenløste oss tilbake til Gud gjennom å ofre Sitt eget liv på Golgata. Takk, Far, for all Din godhet.

We're living in the shadows of the end-time. There may not be a tomorrow night. I don't know, Lord, that's to You. But while it is yet possible that some could enter in tonight, Father, I pray that You'll send the Holy Spirit.
You said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man." In the days of Sodom they had three classes of people: the sinner, the lukewarm church member, and the elected called-out; Sodomites, and Lotites, and Abraham (called out of the world). The Sodomites received two ministers with a great message. And Abraham's group received a sign. And the sign was a man, with dust on his clothes, who knew Abraham, being a stranger. Knew his wife, Sarah, what her name was; and told Abraham, with his back turned to the tent where Sarah was, "Why did she laugh?" O God, may the church wake up and see, as Jesus said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man." That same God would appear in the flesh of His church, and would show the same sign. Grant it, Lord, again tonight. We ask in Jesus' name. Amen.

Vi lever i skyggene av endetiden. Det kan hende det ikke finnes en morgendag. Jeg vet ikke, Herre, det er opp til Deg. Men mens det fortsatt er mulig at noen kan komme til Deg i kveld, Far, ber jeg om at Du sender Den Hellige Ånd.
Du sa, "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." I Sodomas dager var det tre klasser av mennesker: synderen, den lunke menighetsmedlemmen og de utkårede; Sodomittene, Lotittene og Abraham (kalt ut av verden). Sodomittene mottok to forkynnere med et stort budskap. Abrahams gruppe mottok et tegn. Og tegnet var en mann, med støv på klærne, som kjente Abraham, til tross for at han var en fremmed. Han visste navnet på Abrahams kone, Sara, og sa til Abraham, med ryggen vendt mot teltet der Sara var, "Hvorfor lo hun?"
Å Gud, må menigheten våkne opp og innse, som Jesus sa, "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Den samme Gud ville åpenbare seg i kjødet av Sin menighet og vise det samme tegnet. Skjenk det, Herre, også i kveld. Vi ber i Jesu navn. Amen.

I love Him, I love Him (now just
worship Him sweetly in the Spirit)
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Oh, after a message, don't you feel all scoured out, the Holy Spirit just cleaning your heart from all unbelief, putting you right back in track with God again? Oh, now is the time to worship Him. The message is over, so let's just worship Him once again in this song as we sing "I love Him." Everyone, just quietly and sweetly now. Close your eyes and just look with your spiritual eyes towards Him, see what He done for that widow. You are as dear to Him as that widow. He's preserved your life, too. Don't you love Him?
I love Him, I love Him
Because He first loved me;
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
The Great Physician now is near
The sympathizing Jesus
He speaks the drooping heart to cheer
Oh, hear the voice of Jesus.
Sweetest note in seraph song,
Sweetest name on mortal tongue,
Sweetest carol ever sung,
Oh, Jesus, precious Jesus.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham (nå bare tilbe Ham søtt i Ånden)
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Etter en slik budskap, føler du deg ikke renset, som om Den Hellige Ånd har rengjort hjertet ditt fra all vantro og satt deg på ny i harmoni med Gud igjen? Nå er tiden inne for å tilbe Ham. Budskapet er over, så la oss tilbe Ham igjen med denne sangen mens vi synger "Jeg elsker Ham." Alle, bare stille og søtt nå. Lukk øynene og se med dine åndelige øyne mot Ham, se hva Han gjorde for den enken. Du er like kjær for Ham som den enken. Han har bevart ditt liv også. Elsker du Ham ikke?
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg;
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Den Store Lege er nå nær,
Den medfølende Jesus
Han taler hjertet til trøst
Å, hør stemmen til Jesus.
Det kjæreste tone i serafernes sang,
Det kjæreste navn på dødeligs tunge,
Det kjæreste salme noensinne sunget,
Å, Jesus, dyrebare Jesus.

While he chords it on the organ, softly… [Brother Branham begins humming "The Great Physician."] When I hear that song it brings one thing to me. Some time ago at Fort Wayne, Indiana, there was a little Dunkard girl sitting playing the piano. She was not Pentecostal, but she had long beautiful hair done up in the back. And I was going to pray for the sick, and the first one in the line was a little boy. He was crippled, a polio case. And I picked the little boy out of the sister's arms, and held the little boy, and I said, "Truly, the great Physician is here, knows the secrets of all hearts." I said, "Do you believe that?" to an audience of several thousand people.
"Yes," they all believed it, but they were kind of holding back. The first night of the meeting, and they were … the message was hard for them to understand.

Mens han spiller akkordene på orgelet, mykt… [Bror Branham begynner å nynne "The Great Physician."] Når jeg hører den sangen, bringer det ett minne til meg. For en tid siden i Fort Wayne, Indiana, var det en liten Dunkard-jente som satt og spilte piano. Hun var ikke pinsevenn, men hun hadde langt, vakkert hår satt opp i nakken. Jeg skulle be for de syke, og den første i køen var en liten gutt. Han var krøpling, et poliotilfelle. Jeg løftet gutten ut av søsterens armer, holdt ham og sa: "Sannelig, den store Lege er her og kjenner hjertenes hemmeligheter." Jeg spurte publikum på flere tusen mennesker: "Tror dere det?"
"Ja," svarte de, men de holdt litt tilbake. Det var den første kvelden av møtene, og budskapet var vanskelig for dem å forstå.

And I said, "Do you believe that the Lord Jesus can tell me who this little boy is, and what his name is? Would you believe? Would that be the same angel that met Abraham, that knowed what Sarah…? Would it be the same Jesus who knowed Nathanael when he came, who knowed Peter and called him by name, told the woman at the well, and all these things? Would that be the same Jesus?" They all raised up their hands, they thought it would be.
And the Holy Spirit begin to reveal this. And when He did, the little boy jumped out of my arms, run down and jumped off the platform. The mother fainted in the chair sitting right in front of the little boy. And the little boy running up and down. The Amish girl, or Dunkard it was, playing the piano, she turned real white, jumped up in the middle of the meeting, and her hair fell over her back. She was dressed in a white dress. She looked like an angel. And she began singing that in an unknown tongue. And when she did, the piano never missed a note, playing:
The great Physician now is near,
The sympathizing Jesus,
He speaks the drooping hearts to cheer,
No other name but Jesus.

Jeg sa: "Tror dere at Herren Jesus kan fortelle meg hvem denne lille gutten er, og hva han heter? Vil dere tro? Ville det vært den samme engelen som møtte Abraham og visste hva Sara...? Ville det vært den samme Jesus som kjente Nathanael da han kom, som kjente Peter og kalte ham ved navn, som fortalte kvinnen ved brønnen alle disse tingene? Ville det vært den samme Jesus?" Alle rakte opp hendene sine, de trodde det.
Den Hellige Ånd begynte å åpenbare dette. Da Han gjorde det, hoppet den lille gutten ut av armene mine, løp ned og hoppet av plattformen. Moren besvimte i stolen rett foran den lille gutten. Gutten løp frem og tilbake. Den amish-jenta, eller Dunkard som hun var, som spilte piano, ble helt hvit, hoppet opp midt i møtet, og håret falt nedover ryggen hennes. Hun var kledd i en hvit kjole og så ut som en engel. Hun begynte å synge på et ukjent språk. Da hun gjorde det, fortsatte pianoet å spille uten å misse en tone:
The great Physician now is near,
The sympathizing Jesus,
He speaks the drooping hearts to cheer,
No other name but Jesus.

The people flocked down around the altar, and weeping, and falling in the aisles, and screaming, "God, have mercy on me!" Oh, what a meeting there was!
That great Physician is still here. He hasn't failed. He never can fail. Now, how many in here believe that solemnly with all your heart, and you're here tonight with expectations of being healed by the power of God?
If there's anybody in the building I know, outside of these right here, these boys sitting here, three of them that I talked to the other day on an interview, from Arkansas; Brother Pat Tyler, which is a converted gangster; Brother Williams sitting right there; and as far as I can … and Brother Gene Goad, my chum, sitting right here. And I guess that's all that I see in the building that I know at this time, but this way I know these people sitting here.

Folk strømmet ned mot alteret, gråt og falt i midtgangen, mens de skrek: "Gud, ha nåde med meg!" For et møte det var!
Den store Lege er fortsatt tilstede. Han har aldri sviktet og kan aldri svikte. Hvor mange her inne tror på dette med hele deres hjerte, og er her i kveld med forventning om å bli helbredet av Guds kraft?
Hvis det er noen i bygningen jeg kjenner, foruten dem her, er det disse guttene som sitter rett her, tre av dem som jeg snakket med forleden dag under et intervju fra Arkansas; Bror Pat Tyler, som er en omvendt gangster; Bror Williams som sitter der; og Bror Gene Goad, min venn, som sitter her. Det er alt jeg ser i bygningen av folk jeg kjenner akkurat nå.

Now, I have stood with the Koran in one hand and the Bible in the other one before a hundred thousand, and say "One's got to be right, and the other one wrong." And the Christian religion is the only one among all the religions; and the Full Gospel is the only group among them that can prove that Jesus Christ still lives. The rest of them has theology, and they'll tell you about it. "We got just as much psychology," the Mohammedans say. "We got just as much psychology. We can shout just as loud over our prophet as you can over your Jesus. But our prophet never promised us nothing. Your Jesus promised you that He would raise from the dead, and the things that He did you'd do also because He'd live in you. Now you say our prophet's dead, out there in the grave, and you've got a resurrected Jesus. Let's see Him act." They'll put … don't…

Nå har jeg stått med Koranen i den ene hånden og Bibelen i den andre foran hundre tusen mennesker, og sagt: «Én må være rett, og den andre må være feil.» Den kristne religionen er den eneste blant alle religioner, og Full Evangelium er den eneste gruppen blant dem som kan bevise at Jesus Kristus fortsatt lever. Resten har teologi, og de forteller deg om det. «Vi har like mye psykologi,» sier muslimene. «Vi kan rope like høyt over vår profet som du kan over din Jesus. Men vår profet lovet oss ingenting. Din Jesus lovet dere at Han ville stå opp fra de døde, og at de ting Han gjorde, skulle dere også gjøre fordi Han lever i dere. Nå sier dere at vår profet er død, ute i graven, og dere har en oppstanden Jesus. La oss se Ham handle.» De vil prøve å sette ... ikke ...

You can play around here with some of these theologians, on some Greek words or something that you're all confused about yourself, but don't you never try to bring it to a showdown with some of them people. You better have what you're talking about. You'd better know. That's the reason it's hard to get missionaries over there. They know what they're talking about. And you'd better know, because they're going to call your hand on it.
But I'm so thankful tonight to know, friends, that our Jesus, and every promise that He made, is the truth. If I could heal anyone here, I would do it. If I wouldn't do it, I'd be a hypocrite. But I can't.

Du kan diskutere med noen av disse teologene om greske ord eller annet som du selv er forvirret over, men aldri prøv å utfordre folk uten å være godt forberedt. Du må vite hva du snakker om. Det er en grunn til at det er vanskelig å få misjonærer til å dra dit. De vet hva de snakker om, og du må også være sikker, for de vil teste deg på det.
Men i kveld er jeg så takknemlig for å vite, venner, at vår Jesus og alle løftene Han har gitt, er sanne. Hvis jeg kunne helbrede noen her, ville jeg gjort det. Hvis jeg ikke ville gjøre det, ville jeg vært en hykler. Men jeg kan ikke.

But God has given a gift to the church, that He promised that… During the days of Luther we lived by justification. During the days of Wesley we lived by sanctification, the church become in the minority. In the days of Pentecost we've lived down through the baptism of the Holy Ghost and the restoration of the gifts. Now we're really in the minority, the coming of the Son of God. Here they believed by faith; here they shouted under sanctification; here they spoke in tongues as a gift; but now the negative is positive, and the cap's coming on the pyramid, and it's the end-time, when Christ and His church is so much alike till it's going to call the dead from the Methodist, Lutheran, and all those back there, and there'll be a resurrection. Them that fell asleep in the first, second, third, fourth, fifth, sixth, and seventh watch will rise one of these days to meet Jesus in the skies. The hour has arrived, friends. The coming of the Lord is at hand.

Gud har gitt en gave til menigheten, som Han lovet. I Luthers tid levde vi ved rettferdiggjørelse. I Wesleys tid levde vi ved helliggjørelse, og menigheten ble i mindretall. I pinsetiden har vi levd gjennom dåpen i Den Hellige Ånd og gjenopprettelsen av gavene. Nå er vi virkelig i mindretall; Sønnens tilbakekomst er nær. Først trodde de ved tro; deretter jublet de under helliggjørelsen; så talte de i tunger som en gave. Men nå er det negative blitt positivt, og toppen av pyramiden settes på plass. Det er endetiden, når Kristus og Hans menighet blir så like at det vil kalle de døde fra metodistene, lutheranerne og alle de andre tilbake, og det vil bli en oppstandelse. De som sovnet inn i den første, andre, tredje, fjerde, femte, sjette og syvende vakt vil en dag reise seg for å møte Jesus i skyene. Tiden er kommet, venner. Herrens komme er nær.

We look at Jerusalem and see that the Jews was blinded for our sake, the fig tree's putting forth its buds. He said, "and the other trees…" Billy Graham has caused a revival among the nominal people. Oral Roberts has caused a revival amongst the Pentecostals. And now Jesus, the Son of God, has come into this remnant, to pull the people for the capstone, to bring back the Son of God, to complete the thing for the coming of the Lord Jesus. He said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man."
I shall turn my back to you, not … just so that you'd see. Now remember, it was not the man. The man sitting there was just some calcium, potash, and petroleum, sixteen elements of the world that God had went "whew," blowed together, and stepped into it, and was living.

Vi ser på Jerusalem og ser at jødene ble blindet for vår skyld, når fikentreet setter frem sine knopper. Han sa, "og de andre trærne..." Billy Graham har ført til en vekkelse blant de nominelle folkene. Oral Roberts har ført til en vekkelse blant pinsevennene. Og nå har Jesus, Guds Sønn, kommet til denne resten, for å trekke folket mot toppsteinen, for å bringe tilbake Guds Sønn, for å fullføre verket for Herrens Jesu komme. Han sa, "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."
Jeg skal snu ryggen til dere, ikke... bare så dere kan se. Husk nå, det var ikke mannen. Mannen som satt der var bare noe kalsium, kalium og petroleum, seksten elementer av verden som Gud hadde "whew," blåst sammen, og trådt inn i det, og levde.

Jesus Christ was the same thing. He was the Son of God. He was God manifest in the flesh, but His flesh was man, His Spirit was God. Then He promised in the last days that He would come into His church. "A little while and the world seeth me no more; yet you'll see me, for I'll be with you, even in you. The works that I do shall you do also." See? Now that great Physician is here.
He said, "Now, the sign of Sodom and Gomorrah…" Now, what is it? Look at our papers. Homosexuals, perversion, is on the increase of 40% over ten years ago. Earthquakes in divers places, all kinds of signs of the coming, the church falling away, the end-time here.
Now God's showing His signs, too, as we've been preaching about. Now, if this Bible is true, which it is, I'm ready to die for that purpose. The Bible is true. Jesus Christ lives. We are His church, filled with His Spirit, then His life in us will produce the same life that He lived in the Son of God, if the Holy Spirit---the Holy Spirit of God---lives in us.

Jesus Kristus var det samme. Han var Guds Sønn. Han var Gud manifestert i kjødet, men Hans kjøtt var menneskelig, Hans Ånd var Gud. Han lovet i de siste dager at Han skulle komme inn i Sin Menighet. "Om en liten stund ser verden Meg ikke lenger; men dere ser Meg, for Jeg er med dere, ja, i dere. De gjerninger jeg gjør, skal dere også gjøre." Ser dere? Nå er den store Lege her.
Han sa, "Nå, tegnet på Sodoma og Gomorra…" Hva innebærer det? Se på våre aviser. Homoseksualitet, perversjon, har økt med 40 % i løpet av de siste ti årene. Jordskjelv på forskjellige steder, alle slags tegn på Hans komme, menigheten faller fra, endetiden er her.
Nå viser Gud også Sine tegn, slik vi har forkynt. Dersom denne Bibelen er sann, og det er den, er jeg villig til å dø for det formålet. Bibelen er sann. Jesus Kristus lever. Vi er Hans Menighet, fylt med Hans Ånd, og da vil Hans liv i oss produsere det samme livet som Han levde som Guds Sønn, hvis Den Hellige Ånd—Guds Hellige Ånd—bor i oss.

For God's glory, and for the sake of the church, and for your sickness, you that's sick and afflicted, touch the hem of His garment and see if you can cause Him to say through me, as His servant, call you like He did the woman that touched His garment. May the Lord grant it. Would it make you believe grace, and accept your healing? How many believes they could accept their healing if God would call you like that, or see Him call? Raise your hand. The Lord grant it. (Keep that "Great Physician" playing, will you? I feel led to do that.)

For Guds ære, for menigheten og for din sykdom, du som er syk og lidende, rør ved kanten av Hans kappe og se om du kan få Ham til å tale gjennom meg, som Hans tjener, og kalle deg slik Han gjorde med kvinnen som rørte ved Hans kappe. Måtte Herren bevilge det. Ville det få deg til å tro på nåden og ta imot din helbredelse? Hvor mange tror de kunne ta imot sin helbredelse hvis Gud kaller deg slik, eller ser Ham kalle? Rekk opp hånden. Måtte Herren bevilge det. (Kan du holde "Den Store Lege" spillende? Jeg føler meg ledet til å gjøre det.)

I'm going to turn to my friends here tonight again, just to look at you. Brethren, I'm not trying … God's my witness, Brother David. Just as… I've surely made it plain enough to the people that it's not me. I have nothing to do with it. I'm just … God had to use someone. No hands are worthy; but God makes them worthy. See, He chooses before the foundation of the world His purpose to be done; and it must be done, it must be carried out.

Jeg skal vende meg til mine venner her i kveld igjen, bare for å se på dere. Brødre, jeg prøver ikke … Gud er mitt vitne, Bror David. Likevel har jeg sikkert gjort det klart nok for folk at det ikke er meg. Jeg har ingenting med dette å gjøre. Jeg er bare … Gud måtte bruke noen. Ingen hender er verdige, men Gud gjør dem verdige. Se, Han velger før verdens grunnvoll ble lagt at Hans hensikt skal bli utført; og det må utføres, det må gjennomføres.

The church is going to be there without spot or wrinkle. The grace of God will do that. It'll have to---it'll take grace. Like He talked to Abraham when Sarah doubted. Well, right then He would have slew Sarah right then for doubting, because that's the worst sin there is, is unbelief---and the only sin. And she doubted and laughed within herself when the angel discerned her through the tent. Is that right? But why couldn't He take Sarah? Because she was a part of Abraham. He'd have to take Abraham too. And we are part of Jesus when we're in the body of Christ. Our unbeliefs are excused if we do it ignorantly like she did, for she was scared.

Menigheten vil være uten flekk eller rynke. Guds nåde vil sørge for det. Det vil kreve nåde. Som da Han talte til Abraham da Sarah tvilte. Gud kunne ha drept Sarah på stedet for å tvile, for det største og eneste synd er vantro. Hun tvilte og lo i sitt indre da engelen gjennomboret henne gjennom teltet. Er det riktig? Men hvorfor kunne Han ikke ta Sarah? Fordi hun var en del av Abraham. Han ville måtte ta Abraham også. Vi er en del av Jesus når vi er i Kristi kropp. Vår vantro blir unnskyldt hvis vi gjør det i uvitenhet, slik hun gjorde, for hun var redd.

Do you believe that something is appearing on the platform? Oh, I wish I could explain this. I must turn. I see a woman that has a skin irritation. You touched Him. It'll leave you, because it's all light around you. "If thou canst believe, all things are possible." Now believe.
So that you'll see it's not psychology, reading your mind, I'll turn my back to you. How about up in this section? This was done once in the Angelus Temple, sister. Brother David, you remember. Now I'm just … so that you'll see---I'm talking to you, that shows that I have no contact with people there. Surely you under… I know you understand, see. But I'm asking the grace of God to do something that the people might know.

Tror du at noe viser seg på plattformen? Å, jeg skulle ønske jeg kunne forklare dette. Jeg må snu meg. Jeg ser en kvinne med hudirritasjon. Du rørte ved Ham. Det vil forsvinne, for det er lys rundt deg. "Om du kan tro, alt er mulig." Nå, tro.
For at du skal se at dette ikke er psykologi eller tankelesing, vil jeg snu ryggen til deg. Hva med denne seksjonen? Dette ble gjort en gang i Angelus Temple, søster. Bror David, du husker. Nå gjør jeg dette slik at du kan se—jeg snakker til deg, som viser at jeg ikke har noen kontakt med folk der. Jeg vet at du forstår, ser du. Men jeg ber om Guds nåde til å gjøre noe slik at folk kan vite.

Yes, I see a young person, young girl. She's from away from here. She isn't from this country. She's from a country that's rainy and got a lot of trees and moss. She's from Oregon. She's got epileptic fits. She sits out there. Do you believe that Jesus Christ will make you well? Do you accept it for her? Stand up, sister. Go home, and I rebuke the devil. Do you believe with all your heart? All right.

Ja, jeg ser en ung person, en ung jente. Hun kommer fra et annet sted, ikke fra dette landet. Hun kommer fra et land med mye regn, trær og mose. Hun kommer fra Oregon. Hun lider av epileptiske anfall. Hun sitter der ute. Tror du at Jesus Kristus vil gjøre henne frisk? Aksepterer du dette for henne? Stå opp, søster. Gå hjem, og jeg irettesetter djevelen. Tror du av hele ditt hjerte? Greit.

In the center aisle here, someone have faith. Don't doubt. I'll talk to you, Brother Shore, so that you can see that I'm talking to you. I'm letting someone there… There's no prayer cards, so it's just simply … not to bring anyone up but that they might see.
Yes, there's a thin-like woman. She's got cancer. She was due at the hospital today. She's sitting in the front here, kind of a thin woman. Her name is Miss Peterson. All right, lady, have faith in God. May the God of heaven kill that devil till it won't even be seen by no one else. Do you believe on the Son of God? Do you believe Him with all your heart? Just have faith in Him, that's all you have to do.

Noen i midtgangen har tro. Ikke tvil. Jeg snakker til deg, Bror Shore, slik at du kan se at jeg henvender meg til deg. Jeg lar noen der… Det finnes ingen bønnekort, så dette er bare for at de skal kunne se.
Ja, det er en tynn kvinne. Hun har kreft og skulle vært på sykehuset i dag. Hun sitter her foran, en slags tynn kvinne. Hun heter frøken Peterson. Altså, kvinne, ha tro på Gud. Måtte Himmelens Gud eliminere den djevelen slik at ingen andre ser den igjen. Tror du på Guds Sønn? Tror du på Ham med hele ditt hjerte? Bare ha tro på Ham, det er alt du trenger å gjøre.

All right. You all ready to believe over this a-way? Let me talk to this minister here. Do you believe with all your heart? I hope somebody over there does too. That you might know that I'm talking to you. But see the power of God overshadows all mental things, goes into the realm of spirit.
Yes, behind me is a woman, and she doesn't know what's the matter with her. She is… Oh, that poor woman! She's had one, two, three, four, five operations. They don't know what it is. The doctors don't know what it is. She's been sent here to Arizona for a rest. She's from Louisiana. Her name is Mrs. Pierson. All right, Mrs. Pierson, somewhere behind me, raise up, look at me. Do you believe me to be God's prophet? I don't know you. If that's right, wave your hand. We're strangers to one another. What was said is true. Is that right? The doctors don't know what's the matter with you. It's your nerves. Get real quiet, have faith, and you'll go home well. Have faith in God! Do you believe the Son of God raised again?

Er dere klare til å tro her borte? La meg snakke med denne forkynneren her. Tror du av hele ditt hjerte? Jeg håper også at noen der borte gjør det. Bare så du vet at jeg snakker til deg: Guds kraft overskygger alle mentale ting og går inn i åndens rike.
Ja, bak meg står en kvinne som ikke vet hva som feiler henne. Å, stakkars kvinne! Hun har hatt én, to, tre, fire, fem operasjoner. Legene vet fortsatt ikke hva det er. Hun har blitt sendt hit til Arizona for å hvile. Hun er fra Louisiana. Hun heter fru Pierson. All right, fru Pierson, reis deg opp, se på meg. Tror du at jeg er Guds profet? Jeg kjenner deg ikke. Hvis det stemmer, vift med hånden. Vi er fremmede for hverandre. Det som ble sagt er sant, er det ikke? Legene vet ikke hva som feiler deg. Det er nervene dine. Vær helt rolig og ha tro, så vil du reise hjem frisk. Ha tro på Gud! Tror du at Guds Sønn sto opp igjen?

Now, what about somebody in this section? You all ready to believe back here? Pat, are you glad you're a Christian? Isn't it wonderful to get out of the life that you was living and be a Christian?
Here's a lady. It's a woman, a man, and a child. The lady is contacting God. She's behind me. And she's got some sort of a stomach trouble, and she has a weakness afterwards. She's not from here, either. She's from a desert-like country but … she's from Kansas. Her husband is a minister. That's her sitting right there. I don't know you. If that's right, lady, wave your hands like this. All right, sir. All right, go home, believe on the Lord Jesus Christ and get well. Do you believe on the Lord?

Hva med noen i denne seksjonen? Er dere klare til å tro her bak? Pat, er du glad for at du er en kristen? Er det ikke fantastisk å ha forlatt det livet du levde og bli en kristen?
Her er en dame. Det er en kvinne, en mann og et barn. Damen kontakter Gud. Hun er bak meg og har en form for mageproblemer, og hun føler seg svak etterpå. Hun er heller ikke herfra. Hun er fra et ørkenliknende område, men... hun er fra Kansas. Hennes mann er en predikant. Det er henne som sitter akkurat der. Jeg kjenner deg ikke. Hvis det stemmer, dame, vift med hendene slik. Greit, gå hjem, tro på Herren Jesus Kristus og bli frisk. Tror du på Herren?

All around the building now, do you believe on the Lord? Sure, He's here! Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. The same God who could show Elijah where that widow woman was, the same God can show me where you're at, sitting praying, because it's the Spirit of Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. Do you believe it? Let every person in here put your hands on one another while I pray for you generally, right here, and believe, so that you'll know that you got something in it, each one of you. You are believers, aren't you? If you are, say "amen." In the presence of God, in the infallible proof of the resurrection of Jesus Christ, put your hands on one another and pray for one another.

Tror dere på Herren overalt i bygget nå? Selvfølgelig, Han er her! Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid. Den samme Gud som kunne vise Elia hvor enken var, kan også vise meg hvor dere sitter og ber, for det er Jesu Kristi Ånd, den samme i går, i dag og til evig tid. Tror dere det? Legg hendene på hverandre mens jeg ber, og tro, slik at dere vet at dere får noe ut av det, hver og en av dere. Dere er troende, ikke sant? Hvis dere er det, si "amen." I Guds nærvær, med det ufeilbare beviset for Jesu Kristi oppstandelse, legg hendene på hverandre og be for hverandre.

Our heavenly Father, I give to You this waiting audience. May all these people who's repented of their sins find a good church home. May those, Lord, who are sick be healed. May the power of Satan be broken over their lives right now, as I rebuke the devil and ask that the power of Jesus Christ will come upon this audience and take every sickness, every disease, every affliction, every doubt. Drown it from them, Lord, and heal them. In the name of Jesus Christ, the Son of God, I ask it.

Vår himmelske Far, jeg overgir denne ventende forsamlingen til Deg. Må alle som har omvendt seg fra sine synder finne et godt menighetsfellesskap. Må de, Herre, som er syke bli helbredet. Må Satans makt bli brutt over deres liv akkurat nå, mens jeg refser djevelen og ber om at Jesu Kristi kraft skal komme over denne forsamlingen og ta bort hver sykdom, hver lidelse, hver plage, hver tvil. Fjern det fra dem, Herre, og helbred dem. I Jesu Kristi, Guds Sønns navn, ber jeg.