Åndelig Dømmekraft

Norsk tittel: Åndelig Dømmekraft
Original tittel: Discernment Of Spirit
Dato: 1960-03-08
Sted: Phoenix, Arizona, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Our heavenly Father, I want to express, if I can this morning, how in my heart I feel towards One, the holiest of holy, coming down to the earth and to redeem a sinner like myself. And I'm sure that these ministers that's present now can feel the same way, that it was by your grace that we have been made the ministers of this covenant that Thou hast given with Adam's fallen race. And we are here this morning, Father, gathered for no other purpose but to know and … to study to know, rather, the will of God and what we must do to make Christ real to the people of this generation, knowing surely that in the day of the judgment we will be brought face to face with this generation. And, being ministers, we will be judges, and the people to which we have spoken to, and their attitude towards the Word that we bring them, will determine their eternal destination. Therefore, Lord, in that day we would be a judge for or against the generation that we preached to.

Norsk:

Himmelske Far,
I dag ønsker jeg å uttrykke, så godt jeg kan, hvordan jeg i hjertet føler overfor Den Helligste av alle, som kom ned til jorden for å løse en synder som meg. Jeg er sikker på at disse forkynnerne som nå er til stede, føler det samme; at det er ved Din nåde vi er gjort til tjenere for denne pakten Du har gitt Adams falne slekt.
Vi er her i dag, Far, samlet for ingen annen grunn enn å kjenne og studere Din vilje og hvordan vi kan gjøre Kristus virkelig for denne generasjonen. Vi vet med sikkerhet at på dommens dag vil vi stå ansikt til ansikt med denne generasjonen. Som tjenere vil vi være dommere, og folks holdning til Ordet vi bringer dem vil avgjøre deres evige skjebne. Derfor, Herre, vil vi på den dagen være dommere for eller mot den generasjonen vi forkynte for.

Father, God, please, through Jesus' name, let us not say one word that would be wrong; but may we have sincere hearts and open minds that we might receive the things that's Yours, that we might be able to go out into our different fields of work, after today, and be better equipped because of our meeting with You this morning. Grant it, Lord. Won't You come and be our speaker and our ears, and our tongue and our thoughts? Let the meditation of my heart, thoughts of my mind, all that is within me, and within these, my brethren and sisters, may it be acceptable in Thy sight, Lord, that we might be so filled and charged with Thy Spirit, of Your presence here, that the room would become … the room, not so much the building that we are sitting in, but the building that we are living in, become altogether a cloud of the glory of God. We might leave here this morning so filled with the Holy Spirit that we would be more determined than ever before in life to carry the message to the dying generation that we're living in. Hear us, Lord, and speak to us through Thy Word, for we ask it in the name of Thy Son and our Saviour, Jesus Christ. Amen.

Fader Gud, i Jesu navn ber vi at vi ikke sier noe galt; men at vi har oppriktige hjerter og åpne sinn, slik at vi kan motta Dine ting. Må vi etter dagens møte med Deg gå ut i våre forskjellige arbeidsfelt bedre utrustet. Måtte Du, Herre, være vår taler, våre ører, vår tunge og våre tanker. La mitt hjertes meditasjon og mine tankers innhold, samt alt som er i oss, mine brødre og søstre, være akseptabelt i Ditt syn, Herre. Måtte vi bli så fylt og ladet med Din Ånd og Din nærvær her at rommet blir en sky av Guds herlighet. Ikke nødvendigvis bygningen vi sitter i, men bygningen vi lever i. At vi denne morgenen forlater dette stedet så fylt med Den Hellige Ånd at vi blir mer bestemte enn noen gang før til å bringe budskapet til denne døende generasjonen. Hør oss, Herre, og tal til oss gjennom Ditt Ord, for vi ber i Din Sønns og vår Frelsers, Jesu Kristi navn. Amen.

I wish to read, this morning, a portion of Scripture found in the Psalms, the 105th Psalm. I wish to read just a portion. You that keeps down these Scripture readings… I see many of them were ministers, and so forth. It's good to read the Word. (And, now, what time do they usually leave, about twelve o'clock? What say? Thank you.) Psalms 105:
O give thanks unto the LORD; call upon his name: make known his deeds among the people.
Sing unto him, sing psalms unto him: talk ye of all his wondrous works.
Glory ye in his holy name: let the hearts of them rejoice that seek the LORD.
Seek the LORD, and his strength: seek his face evermore.
Remember his marvelous works that he has done; his wonders, and the judgments of his mouth;
O ye seed of Abraham his servants, ye children of Jacob his chosen.
He is the LORD our God: his judgments are in all the earth.
He has remembered his covenant for ever, the words which he commanded to a thousand generations.
Which covenant he made with Abraham, and his oath unto Isaac;
And confirmed the same unto Jacob for a law, and to Israel for an everlasting covenant:
Saying, Unto thee will I give the land of Canaan, the lot of your inheritance:
When they were but a few men in number; yea, very few, and strangers in it.
When they went from one nation to another, and from one kingdom to another people;
He suffered no man to do them wrong: yea, he reproved kings for their sake;
Saying, Touch not my anointed, and do my prophets no harm.
May the Lord bless the reading of His words. I have a few scriptures written out here somewhere that I was going to refer to perhaps along the road.

Jeg ønsker å lese en del av Skriften denne morgenen, funnet i Salmenes bok, kapittel 105. Jeg vil lese bare en del. For dere som følger med på disse Skriftlesningene... Jeg ser at mange av dere er forkynnere, og så videre. Det er godt å lese Ordet. (Og, nå, når pleier de vanligvis å dra, rundt tolv? Hva sier du? Takk.) Salme 105:
Gi takk til Herren; påkall Hans navn: kunngjør Hans gjerninger blant folkene.
Syng for Ham, syng salmer til Ham: tal om alle Hans underfulle verk.
Pris Hans hellige navn: la hjertene til dem som søker Herren, glede seg.
Søk Herren og Hans styrke: søk Hans ansikt alltid.
Husk Hans veldige gjerninger som Han har gjort, Hans under og dommene fra Hans munn;
Dere, Abrahams ætt, Hans tjenere, Jakobs barn, Hans utvalgte.
Han er Herren vår Gud: Hans dommer er på hele jorden.
Han har minnet Sin pakt for evig, Ordet Han befalte til tusen generasjoner.
Den pakt Han gjorde med Abraham, og Sitt løfte til Isak;
Og bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt:
Sier, Til deg vil Jeg gi Kanaans land, den del av din arv:
Da de var få i tall; ja, meget få, og fremmede i det.
Da de gikk fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet folk;
Han tillot ingen å gjøre dem urett: ja, Han irettesatte konger for deres skyld;
Sier, Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt.
Måtte Herren velsigne lesningen av Hans Ord. Jeg har noen få skriftsteder skrevet ned her et sted som jeg kanskje vil referere til videre.

I wonder, today, who is going to be the next president? The election's coming up, you know. Who is going to be president this next term? What if I knew? There's only one that does know, and that's God. And what if God would reveal to me who is going to be the next president, and I stood here in Phoenix and made a prediction that such-and-such a man would be the next president of the United States? And they would place that in papers and so forth, and I would hit it right on the dot. It would be perfect, and it would be all that I had said would come to pass. But what good would it do? What good is it, anyhow, if I should do such a thing? The papers would advertise it, and it would go out, maybe, if such a person could make such a prediction and it would be true, all the newspapers and magazines would pass on it.

Jeg lurer på hvem som blir den neste presidenten? Valget nærmer seg. Hvem skal lede landet den neste perioden? Hva hvis jeg visste det? Det er bare én som vet, og det er Gud. Og hva om Gud åpenbarte for meg hvem den neste presidenten skulle bli, og jeg sto her i Phoenix og forutsa at en bestemt person skulle bli president i USA? Om dette ble omtalt i aviser og lignende, og jeg traff spikeren på hodet. Det ville være perfekt, og alt jeg sa ville gå i oppfyllelse. Men hva godt ville det gjøre? Hva godt gjør det, uansett, om jeg skulle gjøre en slik spådom? Avisene ville reklamere for det, og det ville spres. Kanskje, hvis en person kunne forutsi noe slikt og det var korrekt, ville alle aviser og magasiner omtale det.

But you know that God doesn't do things like that. God doesn't use His power and His gifts for foolishness. It's going to be, whatever's president, it'll be president. And to know now which would be president, wouldn't help us one penny. It wouldn't do us one bit of good to know who's going to be president. So, therefore, God doesn't do those things like that.
And then, if I made such a prediction as that, and it come to pass, and the newspapers packed it, and the magazines, then it would be to my glory. People would say, "Look what a great prophet Brother Branham is. He told us long before it happened just who would be president." And that would be to my glory. But God doesn't want… He's not interested in working things to my glory, or to any other man's glory. He's interested to work things to His glory, something that will profit.

Men dere vet at Gud ikke gjør slike ting. Gud bruker ikke Sin kraft og Sine gaver til tåpeligheter. Den som skal være president, blir president uansett. Å vite nå hvem som blir president, ville ikke hjelpe oss det minste. Så derfor gjør ikke Gud slikt.
Videre, hvis jeg kom med en slik forutsigelse og den gikk i oppfyllelse, og avisene og magasinene dekket det, ville det være til min ære. Folk ville si: «Se hvor stor profet Bror Branham er. Han fortalte oss lenge før det skjedde hvem som ville bli president.» Det ville være til min ære. Men Gud ønsker ikke å arbeide til min ære eller til noen annen manns ære. Han ønsker å arbeide til Sin ære, noe som vil ha nytteverdi.

Like Paul said, "If we speak with tongues and do not have an interpreter, what good does it do? We only glorify ourselves," and, that's … or, "edify ourselves." That's kind of out of the line for God. God wants to be edified Himself. And we're to not seek self-edification, but to edify God with all we do.
So therefore, I believe, this morning, if I knew who he would be and exactly when he would be elected, and all how many votes he'd be over or under, or whatever it might be, it wouldn't do one bit of good to tell it. It'd be best for me just to keep it still if I did know it. Not try to publish it, because there would be no reason for me to do it. Because, it's going to be anyhow, and it doesn't make us that much difference who's going to be president.

Som Paulus sa: "Om vi taler med tunger uten å ha en tydeliggjører, hva godt gjør det? Vi forherliger bare oss selv," eller "oppbygger oss selv." Det er ikke Guds hensikt. Gud ønsker å bli opphøyet. Vi skal ikke søke egen oppbyggelse, men heller oppbygge Gud i alt vi gjør.
Derfor tror jeg at dersom jeg i dag visste hvem som ville bli valgt, nøyaktig når, og med hvor mange stemmer over eller under, ville det ikke hjelpe noe å dele det. Det ville vært best om jeg holdt det for meg selv, selv om jeg visste det. Det er ingen grunn til å publisere det, for det vil skje uansett, og det gjør ikke stor forskjell for oss hvem som blir president.

But, God, when He uses His gifts, He uses them for His own glory, and for the glory of His people, for the glory of His church, for the edifying of the body of Christ, and for the glory of the kingdom of God. That's why He gives these things in His church, why He has teachers, prophets, evangelists, pastors. They are for the edification of the church and for the glory of God. The prophet is not to get out and mingle with the world, and try to take a gift, like Balaam did, and make havoc or money out of it or something. If he's a prophet, he's supposed to reveal God to the church and stay out of the things of the world. It's all for the glory of God!

Gud bruker sine gaver for Sin egen ære, for æren til Hans folk, menigheten, til oppbyggelse av Kristi kropp og til ære for Guds rike. Derfor gir Han disse gavene til menigheten, og det er grunnen til at Han har lærere, profeter, evangelister og pastorer. De er til for å oppbygge menigheten og for Guds ære. Profeten skal ikke blande seg med verden eller misbruke gaven, slik Bileam gjorde, for å tjene penger eller skade. Hvis han er en profet, skal han åpenbare Gud for menigheten og holde seg borte fra verdens ting. Alt er for Guds ære!

Now, we do have … and I think it's a good thing for us, as ministers, to follow our order, when we see such things in the world as we see today. And we have an order from God, is for the discerning of spirits, trying the spirit. I believe that that is a very great lesson for the church today, is to try the spirit of anything, have discernment of the spirit. I do not think that we should ever, by any means, ever try to judge a person by the denomination they belong to, or by the group that they are assembled with, whether they be Methodist, Baptist, Presbyterian, Pentecostal, or whatever they are. We should never judge the man by the denomination that he belongs to. We should always judge him by the spirit he has, see, the spirit. Whether he's latter rain or former rain, or inner, outer rain, or no rain, or whatever it might be, we should never judge him by that, but by his spirit. We are to discern spirits. Watch what the man has in mind, what he's trying to achieve. If the man, by a gift, no matter how great the gift is…

Som forkynnere er det viktig at vi følger våre retningslinjer, spesielt når vi ser på tilstanden i verden i dag. Vi har fått en retningslinje fra Gud for å skjelne ånder og prøve ånder. Jeg tror at dette er en svært viktig leksjon for menigheten i dag: å prøve ånder og ha åndelig dømmekraft. Vi bør aldri, under noen omstendigheter, dømme en person basert på hvilken konfesjon de tilhører, eller hvilken gruppe de samler seg med, enten de er metodister, baptister, presbyterianere, pinsevenner eller noe annet. Vi skal aldri dømme personen ut fra konfesjonen de tilhører. Vi bør alltid dømme dem etter deres ånd, se på ånden deres. Enten de tilhører den sene regnen, den tidligere regnen, den indre regnen, den ytre regnen eller ingen regn, spiller det ingen rolle; vi skal aldri dømme dem etter dette, men etter deres ånd. Vi er kalt til å skjelne ånder. Se på hva personen har i tankene, hva han prøver å oppnå. Uansett hvor stor gaven er som personen har ...

Now, I want to get this to the church this morning, which, in the different denominations you are still the church of the living God, together. And this is the thing I want to get to you, see, that we are really not divided. We are the stones that's cut in different forms, all to the glory of God.
Now, there is so much in the day that we live in, pertaining to "gifts." So many people judge people by gifts that they have. Well, I believe that these things are gifts. I believe that what we see take place is gifts, and they are God-given gifts. But we, if we do not use them in the right way that God intended them to be used, then we can do more harm with the gifts than we could if we did not have the gifts. The other night I made a statement at the pulpit, saying this, that I would rather see brotherly love existing among the church, if we didn't have one case of healing or anything else. See, we must know what these things are for.

Jeg ønsker å formidle dette til menigheten denne morgen: Selv om vi tilhører ulike konfesjoner, er vi fortsatt sammen den levende Guds menighet. Og det er dette jeg vil dere skal forstå, er at vi egentlig ikke er delt. Vi er stener som er skåret i ulike former, alle til Guds ære.
Nå, det er så mye nå for tiden som har med "gaver" å gjøre. Så mange mennesker dømmer folk ved de gaver de har. Vel, jeg tror på at disse tingene er gaver. Jeg tror at det vi ser som finner sted er gaver og de er Gudgitte gaver. Men, om vi ikke bruker dem på den rette måten som Gud hadde til hensikt at de skulle bli brukt, da kan vi gjøre mer skade med gavene enn vi kunne om vi ikke hadde dem. Her om kvelden uttalte jeg meg fra talerstolen idet jeg sa dette, at jeg heller ville se broderkjærlighet i menigheten, selv om vi ikke hadde ett tilfelle av helbredelse eller noe annet. Forstår? Vi må vite hva disse tingene er for.

Now, if a man comes and he has a great gift, no matter if he belongs to our denomination or another denomination, don't judge him by what denomination he come from, how he dresses; but what you want to see is what he's trying to do with that gift, what purpose he has. If he's trying to take his influence and build himself a great name out of it, I'd have discernment of spirit enough to know that's wrong. No matter how great a teacher he is, how powerful he is, how intellectual he is, or how his gift operates, if he isn't trying to achieve something for the benefit of the body of Christ, your own spiritual discernment would tell you that that's wrong. No matter how accurate, how perfect, how it is, it's wrong if it isn't used for the body of Jesus Christ,

Hvis en mann kommer og har en stor gave, uansett om han tilhører vår konfesjon eller en annen, døm ham ikke etter hvilken konfesjon han tilhører eller hvordan han kler seg. Det du bør se på, er hva han prøver å oppnå med den gaven, hva hans hensikt er. Hvis han prøver å bruke sin innflytelse til å bygge seg et stort navn, bør du ha nok åndelig skjelneevne til å vite at det er feil. Uansett hvor stor lærer han er, hvor mektig, hvor intellektuell, eller hvordan hans gave fungerer, er det feil hvis han ikke prøver å oppnå noe for Kristi legemes beste. Din egen åndelige skjelneevne vil fortelle deg at det er galt, uansett hvor nøyaktig eller perfekt det er, dersom det ikke brukes for Jesus Kristi legeme.

to achieve something.
Maybe he's got a great gift that he could draw people together with a great intellectual or a spiritual power, that he could draw people together, and maybe he's trying to take that gift and make hisself famous so that he'll have a big name, so that other brethren will look up to him as some big person. Then that's wrong. Maybe he's trying to edify a certain thing here, that he wants everybody else to get out of the picture, and let him and his group be the picture. That's still wrong, see.

Å oppnå noe.
Kanskje har han en stor gave som kan samle mennesker, enten gjennom stor intellektuell eller åndelig kraft, og kanskje forsøker han å bruke denne gaven til å gjøre seg selv berømt slik at han får et stort navn, slik at andre brødre vil se opp til ham som en betydningsfull person. Det er galt. Kanskje prøver han å fremheve noe spesielt, og ønsker at alle andre skal trekke seg tilbake, slik at bare han og hans gruppe er i fokus. Det er også galt, ser du.

But if he has a gift of God and he's trying to edify the body of Christ, then I don't care what he belongs to. You're not discerning the man, you're discerning the spirit, the life that's in the man. And that's what God told us to do. Not one time was we ever commissioned to discern the man's group. But we was constrained and commanded by God to discern the spirit in the man, what he's trying to do, what the spirit in his life is trying to lead him to. And then if we can find out that he's trying to lead the people (not to break them up, but to bring them together) and to bring the church of the living God, not all to one denomination, but to an understanding, a fellowship, a unity of spirit, then if he is former rain or latter rain, or whatever it is, his spirit and his purpose is right. And the spirit that's in him, no matter what move he belongs to, the spirit that's in him is trying to point the people to Calvary, away from himself or away from anything else, but his only achievement he has is to point them to Calvary. He doesn't care whether he's even known or not. He doesn't care whether even his own movement … which is fine, see, it's good, if he is a Methodist, or a Presbyterian, or a Roman Catholic, or whatever he wants to be by denomination.

Men hvis han har en gave fra Gud og prøver å bygge opp Kristi kropp, så spiller det ingen rolle hvilken gruppe han tilhører. Du skal ikke bedømme mannen, men ånden og livet i mannen. Det er hva Gud har sagt at vi skal gjøre. Vi har aldri fått oppdraget å bedømme mannens gruppe. Derimot er vi pålagt og beordret av Gud til å bedømme ånden i mannen, hva han prøver å gjøre, hva ånden i hans liv prøver å lede ham til. Hvis vi finner ut at han prøver å føre mennesker sammen (ikke splitte dem) og samle Guds levende menighet, ikke til en enkelt konfesjon, men til forståelse, fellesskap og åndelig enhet, da er hans ånd og hensikt riktig, enten han tilhører former rain eller latter rain. Uansett hvilken bevegelse han tilhører, hvis hans ånd peker folk til Golgata, bort fra seg selv eller noe annet, og hans eneste mål er å lede dem til Golgata, da handler han riktig. Han bryr seg ikke om han selv er kjent eller ikke. Han bryr seg ikke om hans egen bevegelse, enten han er metodist, presbyterianer, romersk-katolsk eller hva det måtte være av konfesjon.

But what is he trying to do, the purpose of his heart that he's trying to get? Then you can see what's in the man's life---whether his motives is for his denomination, whether it's for hisself, whether it's for worldly fame, whether it's for big names, to say, "I predicted that, come just exactly to pass." Now, you see that's wrong right there, to begin with. But if he's trying to use what God's give him, as a teacher, as a prophet, as a seer…

Men hva prøver han å oppnå? Hva er hjertets hensikt han søker etter? Da kan du se hva som preger livet hans—om hans motiver er for hans konfesjon, for seg selv, for verdslig berømmelse, eller for store navn, for å kunne si, "Jeg forutså det, og det skjedde nøyaktig som jeg sa." Da ser du allerede der at det er feil fra starten av. Men hvis han prøver å bruke det Gud har gitt ham, som en lærer, som en profet, som en seer…

A New Testament prophet is a preacher. We all know that. Just any minister that's a preacher is a prophet, a New Testament prophet, if he's prophesying, preaching, not to try to edify himself to make a big name, or to edify his organization. Which, he should be in an organization. Here I am without one, but yet preaching you should be. That's right. Every man ought to have a church home. You ought to have a place. Not just to float about from pillar to post, but have somewhere that you go to church and you call it your church, somewhere you pay your tithes, and somewhere that you help support the cause. Take your choice, but then don't never disfellowship the other man because he don't belong with your group. See? Discern his spirit and see if he's got the same purpose in heart, then you got fellowship one with another. You're working for one great cause. That's the cause of Christ. I think that that is absolutely true.

En nytestamentlig profet er en forkynner. Det vet vi alle. Enhver forkynner er en nytestamentlig profet, så lenge han profeterer og forkynner uten å prøve å heve seg selv eller bygge opp sitt eget navn eller sin organisasjon. Forkynneren bør være i en organisasjon. Her står jeg uten en, men jeg mener likevel at man bør være tilknyttet en. Det er riktig. Enhver mann bør ha et menighetshjem. Man bør ha et sted å gå til, ikke bare vandre fra sted til sted, men ha en menighet hvor man går fast, betaler tiende, og støtter saken. Ta ditt valg, men aldri bryt fellesskapet med en annen person fordi han ikke tilhører samme gruppe som deg. Skjønn hans ånd og se om han har samme hensikt i hjertet; da har dere fellesskap med hverandre. Dere arbeider for én stor sak, som er Kristi sak. Det mener jeg er helt sant.

Now, if we will notice the motives and objectives of the Old Testament prophets, them men had one objective: that was Jesus Christ. They had one thing that their whole theme of the Old Testament was built around, the coming Messiah. They did not go out and do things just for money or for fame. They had one thing. They were anointed with the Spirit of God, and they predicted the coming Messiah. And those men were so anointed with the Spirit until they sometimes acted like the Spirit that was within them. They spoke seemingly of themselves. Watch how the Spirit of God made them men act.

Legg merke til motivene og målene til profetene i Det gamle testamentet. Disse mennene hadde ett mål: Jesus Kristus. Hele temaet i Det gamle testamentet dreide seg om den kommende Messias. De handlet ikke for penger eller berømmelse. De hadde én oppgave. De var salvet med Guds Ånd, og de profeterte om den kommende Messias. Disse mennene var så fylt av Ånden at de noen ganger oppførte seg som Ånden selv. De talte til tider som om de snakket om seg selv. Se hvordan Guds Ånd fikk disse mennene til å handle.

We'll take, for instance, Moses, the great prophet, how that that man had no selfish objectives at all. He could have been the king of Egypt. He could have had the world under his feet. But because that he was a prophet at heart, he refused to be called the son of Pharaoh's daughter, choosing rather to suffer the persecution and the trials of Christ, esteeming the treasures of heaven greater treasures than them of Egypt. He forsook and denied himself of the worldly fame, of the luxury and the things that life offers. He had to look beyond that. See, he could have been that.

La oss ta Moses som eksempel, den store profeten, som hadde ingen egoistiske mål. Han kunne ha blitt kongen av Egypt og hatt verden ved sine føtter. Men fordi han var en profet av hjerte, nektet han å bli kalt Faraos datters sønn. I stedet valgte han å lide for Kristus, anseende himmelens skatter som større skatter enn de i Egypt. Han fornektet verdens berømmelse, luksus og de materielle tingene livet tilbyr. Han måtte se forbi alt dette. Ser du, han kunne ha oppnådd alt dette.

Just take the minister today. If he has the baptism of the Holy Spirit, and he knows that if he preaches that Word, it's going to cut his fame down. It's going to put him in a little bitty church somewhere, or maybe out on the street. But he knows that something in his heart is burning. He sees the coming of the Lord. He doesn't care whether that he has a big church or a little church. He doesn't care whether he has today's food or not no food. He doesn't care whether he has good clothes or doesn't have good clothes. He's only mindful of one thing, and that's the very life within him crying out. He's trying to achieve something for the glory of God, and that man, in doing so, will act the very life of the Spirit that's in him. Do you follow me? He'll act it out.

Ta en forkynner i dag. Hvis han har dåpen i Den Hellige Ånd, og vet at forkynnelse av Ordet kan redusere hans berømmelse, vil han kanskje ende i en liten menighet eller på gata. Men han føler en brann i hjertet. Han ser Herrens komme. Han bryr seg ikke om størrelsen på menigheten sin. Han bryr seg ikke om han har mat i dag eller ingen mat. Han bryr seg ikke om han har gode klær eller dårlige klær. Han har bare én tanke: Livet i ham roper ut. Han prøver å gjøre noe til Guds ære, og i sin gjerning vil han handle i Åndens liv som er i ham. Følger du meg? Han vil handle det ut.

Look at Moses when it come to a time that he displayed… All his life was the Spirit of Christ, for Christ was in him. Christ was in Moses, by measure. Now, if we notice, he was born in the time of persecution. The children was killed to try to get him, just exactly like they did Jesus. And we find out that when it come to a place that the children of Israel had disobeyed in such a way until God was angry with them… And He said to Moses, "Step aside and I'll destroy the whole group of them, and I'll take of you and raise up another generation."
Moses threw hisself in the path of God's judgment, and said, "Take me before You take them." In other words, "Before You can get them, You'll have to come over me."
That's exactly what Jesus Christ did. When God would have wiped the whole face of the earth off with these sinners, you and I, but Christ threw Hisself in the path. God could not do it. He couldn't come over His own Son.
And when God seen that Spirit in Moses, hanging in the judgment like a cross there, "You can't come to them. You'll have to take me first." See the Spirit of God in Moses? When he could have been king of Egypt, when he could have had every luxury in the world, to be popular, when he could have been the great king of the world at that time. But he chose to suffer the persecutions and the affliction, for he esteemed the reproach of Christ greater treasures than that of Egypt. You see, he threw hisself in the way. Why? It was God in Moses did that. The normal thinking, intellectual man would never do that. He would take the easy road. So no matter how much a fanatic Moses seemed to be, he was trying… You see, he was a true prophet of God, because he was trying to achieve something for the kingdom of God.

Se på Moses når han viste… Hele hans liv var Kristi Ånd, for Kristus var i ham. Kristus var i Moses, i liten grad. Nå, hvis vi legger merke til det, ble han født i en tid med forfølgelse. Barna ble drept for å prøve å få tak i ham, akkurat som de gjorde med Jesus. Vi finner ut at når det kom til et punkt hvor Israels barn hadde vært så ulydige at Gud var sint på dem, sa Han til Moses: "Tre til side, og Jeg vil ødelegge hele gruppen av dem, og Jeg vil ta av deg og reise opp en ny generasjon."
Moses kastet seg i veien for Guds dom og sa: "Ta meg før Du tar dem." Med andre ord, "Før Du kan ta dem, må Du komme over meg." Det er nøyaktig det Jesus Kristus gjorde. Når Gud ville ha utslettet hele jordens synder, deg og meg, kastet Kristus Seg i veien. Gud kunne ikke gjøre det. Han kunne ikke gå over Sin egen Sønn.
Og når Gud så den Ånden i Moses, hengende i dommen som et kors der, sa Han: "Du kan ikke komme til dem. Du må ta meg først." Ser du Guds Ånd i Moses? Når han kunne ha vært konge av Egypt, når han kunne ha hatt alle verdens luksuser, for å være populær, når han kunne ha vært den store kongen av verden på den tiden. Men han valgte å lide forfølgelse og lidelse, for han vurderte Kristi vanære som større skatter enn de i Egypt. Ser du, han kastet seg i veien. Hvorfor? Det var Gud i Moses som gjorde det. En normalt tenkende, intellektuell mann ville aldri ha gjort det. Han ville valgt den enkle veien. Så uansett hvor mye en fanatiker Moses virket å være, han prøvde… Ser du, han var en sann profet av Gud, fordi han prøvde å oppnå noe for Guds rike.

Now, with his great gift of prophecy he might have been a wise man, could have stood up in Egypt and said, "Now wait, I'll prophesy so-and-so. I'll say so-and-so," with his prophecy. And, oh, he would have been world-famous. But that wasn't in his heart. It couldn't be in his heart.
So if you see a person with a great gift, trying to do something to glorify themselves, your own discernment of the spirit tells you that's wrong. But Moses was trying to achieve something for the glory of God. No matter how bad it was, how evil it looked, how much it was talked about, the Spirit in Moses directed him straight to the line of duty. The Spirit in him.

Med sin store gave til profeti kunne han ha vært en vis mann, stått frem i Egypt og sagt: "Nå, vent, jeg profeterer slik og slik. Jeg skal si slik og slik," med sin profeti. Og, åh, han kunne ha blitt verdenskjent. Men det lå ikke i hans hjerte. Det kunne ikke ligge i hans hjerte.
Så hvis du ser noen med en stor gave som prøver å gjøre noe for å opphøye seg selv, vil din egen åndelige skjelneevne fortelle deg at det er feil. Moses prøvde derimot å oppnå noe for Guds ære. Uansett hvor ille det var, hvor ondt det så ut, eller hvor mye det ble snakket om, førte Ånden i Moses ham rett til plikten. Ånden i ham.

Look at Joseph. Joseph, when he was born, he was loved of the father and hated by his brethren---perfect type of Christ. And the only … he was a blood brother to them, the same father. But the reason his brethren hated him, without a cause, because God had made him a prophet, spiritual, a seer. And they hated him for that very purpose. But Joseph could not help it, because God had made him that way.

Se på Josef. Da Josef ble født, var han elsket av sin far og hatet av sine brødre – et fullkomment forbilde på Kristus. Han var en blodbror til dem, med samme far. Grunnen til at brødrene hans hatet ham uten grunn, var at Gud hadde gjort ham til en profet, en åndelig seer. De hatet ham for nettopp dette. Men Josef kunne ikke gjøre noe med det, for Gud hadde skapt ham slik.

And watch the Spirit of God in Joseph. Watch what he did. He even acted the part of Christ. He was hated of his brethren, loved of his father, because of the Spirit made the difference. He was a spiritual man. He saw visions, he interpreted dreams. He did not do it for his own glory. He did it because there was something in him, the Spirit of God. He wouldn't have went out there by his own self, and have been thrown into a ditch, and have his poor old father to grieve all those years, sold for nearly thirty pieces of silver; taken up from the ditch, and became the right-hand man of Pharaoh, the king of earth at that time. And in his prison house there was a butler and a baker, and one was lost and the other one was saved, by his prediction, in the prison house.

Se på Guds Ånd i Josef. Se hva han gjorde. Han spilte til og med rollen som Kristus. Han ble hatet av sine brødre, elsket av sin far, fordi Ånden gjorde forskjellen. Han var en åndelig mann. Han så visjoner, tolket drømmer. Han gjorde det ikke for sin egen ære, men fordi Guds Ånd var i ham. Han ville ikke ha gått ut på egen hånd, blitt kastet i en grop, og latt sin gamle far sørge i alle disse årene. Han ble solgt for nesten tretti sølvpenger; hentet opp fra gropen og ble faraoens høyre hånd, jordens konge på den tiden. I fengselet var det en munnskjenk og en baker; en ble tapt og den andre reddet, basert på hans forutsigelse i fengselet.

And did you notice Jesus when He came, He was loved of the Father. And the father gave Joseph a coat of many colors---the rainbow, a covenant. And the Father, God, gave His Son, Jesus, the covenant, and then the Jewish brother hated Him without a cause. He had no reason to hate Him. He was spiritual, and He was God's Word made manifest. He come to do the will of the Father, He come to fulfill the Scriptures. He came to bring them peace, but they misunderstood Him, and hated Him without a cause. They didn't stop to try to see what He was trying to achieve. They just judged Him because that He didn't agree with them. They … "He makes himself so-and-so. He makes hisself God." He was God! God was in Him. The Bible said God was in Christ, manifesting Himself to the world. He was the God of glory manifesting the glory of God.

La merke til Jesus da Han kom; Han var elsket av Faderen. Faderen ga Josef en mangefarget kappe—regnbuen, en pakt. På samme måte ga Gud Faderen Sin Sønn, Jesus, pakten, og den jødiske bror hatet Ham uten grunn. Det var ingen grunn til å hate Ham. Han var åndelig og var Guds Ord gjort synlig. Han kom for å gjøre Faderens vilje og oppfylle Skriftene. Han kom for å bringe dem fred, men de misforstod Ham og hatet Ham uten grunn. De tok seg ikke tid til å forstå hva Han forsøkte å oppnå, men dømte Ham fordi Han ikke var enig med dem. De sa: "Han gjør seg til sånn og sånn. Han gjør seg selv til Gud." Men Han var Gud! Gud var i Ham. Bibelen sier at Gud var i Kristus og viste Seg selv for verden. Han var herlighetens Gud, og Han manifesterte Guds herlighet.

Look at Moses. He couldn't help throwing himself there. He didn't do that hypocritically. He did it because God was in him. Neither could Joseph help being what he was, because it was God in him working, or displaying Himself through the man. Never did he do it for self-glory.
Any man that… If those priests would have only had the discernment of spirit, as I'm speaking to you this morning. Regardless of how much the world talked about Him, they still would have known, if they'd have looked to the Word, if they would have seen His purpose. He was always doing that to glorify the Father. They said, "Oh, this man's a great healer, He does these things like that."
He said, "I can do nothing till the Father shows me. It is not me that doeth the works. It's the Father that dwelleth in me, he doeth the works." He never took the glory.

Se på Moses. Han kunne ikke unngå å kaste seg der. Han gjorde det ikke på en hyklersk måte. Han gjorde det fordi Gud var i ham. Joseph kunne heller ikke annet enn å være den han var, fordi Gud arbeidet i ham og åpenbarte Seg gjennom mannen. Aldri gjorde han det for egen ære.
Enhver mann som… Hvis prestene bare hadde hatt åndelig dømmekraft, slik jeg taler til dere i dag. Uansett hvor mye verden snakket om Ham, ville de likevel ha visst, hvis de hadde sett til Ordet og forstått Hans hensikt. Han gjorde alltid dette for å ære Faderen. De sa: "Å, denne mannen er en stor helbreder, Han gjør slike ting."
Han sa: "Jeg kan ikke gjøre noe før Faderen viser meg. Det er ikke Jeg som gjør gjerningene. Det er Faderen som bor i Meg, Han som gjør gjerningene." Han tok aldri æren.

Neither would any servant of God take glory. Neither would any servant of God take a gift of God and try to glorify himself, or anything else, but his right achievement is to do something to the glory of God. That's why you see the same thing today. We must have discernment of spirit, to see a person what they're trying to do. Are they trying to glorify God? Are they trying to glorify themselves?

Ingen Guds tjener ville ta imot ære. Ingen Guds tjener ville heller ta imot en gave fra Gud og prøve å ære seg selv eller noe annet; hans rette mål er å gjøre noe til Guds ære. Derfor ser vi det samme i dag. Vi må ha åndelig dømmekraft for å vurdere hva en person forsøker å oppnå. Prøver de å ære Gud? Eller prøver de å ære seg selv?

Now the Spirit of God working in man makes man act like God. No wonder Jesus said, "Is not it written, 'Ye are gods'? And if they called them gods to whom the Spirit of God came to, how can you condemn me, when I am the Son of God?" If you could see the Spirit of God in Moses … which, he was God. Moses was a god. Joseph was a god. The prophets were gods. The Bible said they were. They were gods because they had completely surrendered themselves to the Spirit of God, that they were working for the glory of God.
And when a man is so anointed with the Spirit… Now let this go real deep, under the fifth rib on the left side. When a man is anointed of the Spirit of God, his habits, his actions, and everything, is God moving in him.
Sometimes he's misjudged.

Når Guds Ånd virker i et menneske, får det mennesket til å handle som Gud. Det er ikke rart at Jesus sa: "Er det ikke skrevet, 'Dere er guder'? Og hvis de som Guds Ånd kom til ble kalt guder, hvordan kan dere fordømme Meg når Jeg er Guds Sønn?" Hvis du kunne se Guds Ånd i Moses ... han var Gud. Moses var en gud. Josef var en gud. Profetene var guder. Bibelen sier at de var det. De var guder fordi de hadde overgitt seg helt til Guds Ånd og arbeidet for Guds ære.
Når en mann er så salvet med Ånden ... la dette gå dypt inn, under det femte ribbeinet på venstre side. Når en mann er salvet av Guds Ånd, er hans vaner, handlinger og alt annet Gud som virker i ham.
Noen ganger blir han misforstått.

Look at David. In the twenty-third Psalm, he cried, "My God, my God, why hast thou forsaken me [as if he was … if David was the man]? All they that pass me by, shoot their lip out at me."
He was so anointed with God, he was so perfectly surrendered to God, and the anointing was on him in such a way and when he cried by the Spirit of God, if somebody had been standing there, say, "Why, look, he thinks somebody is shooting their lip out at him. Why has God forsaken him?"
It wasn't David; it was the Spirit crying out through David. "My God, my God, why hast thou forsaken me? My bones all stare at me. They have pierced my hands and my feet."

Se på David. I den tjuetredje salmen ropte han: "Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg [som om David var mannen]? Alle som går forbi meg, håner meg."
Han var så salvet av Gud, så fullstendig overgitt til Ham, og salvelsen var over ham på en slik måte at når han ropte ved Guds Ånd, kunne noen som sto der, sagt: "Se, han tror noen håner ham. Hvorfor har Gud forlatt ham?"
Det var ikke David; det var Ånden som ropte gjennom David. "Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Alle mine ben kan jeg telle. De har gjennomboret mine hender og mine føtter."

Well, somebody say, "Listen to that hypocrite up there. Whose hands is pierced? Whose feet is pierced?" That's the intellectual.
But one who had discernment of spirit knew that that was the Spirit of God in him crying out. When a man is anointed of the Spirit of God, he's got the action of God, and the action of God is never to break us up. The action of God is to draw us together, for we are one in Christ Jesus, and God's purpose is to bring us together. "Love one another."

Noen vil kanskje si: "Hør på den hykleren der oppe. Hvem har gjennomstungne hender? Hvem har gjennomstungne føtter?" Dette er den intellektuelle tilnærmingen.
Men den som har åndens bedømmelse, vet at det var Guds Ånd i ham som ropte ut. Når en mann er salvet av Guds Ånd, handler han i tråd med Guds vilje, og Guds vilje er aldri å splitte oss. Guds hensikt er å samle oss, for vi er ett i Kristus Jesus. Hans formål er å føre oss sammen. "Elsk hverandre."

Now, that great prophets, we see the Spirit moving in them. Jesus called them "gods." He said they were gods. Now when the Spirit come to them by measure, but when it come on the one, Jesus, which was the Son of God, it come to Him without measure. The fullness of the Godhead bodily dwelt in Him, for He was the perfect example. He was God of glory manifesting the glory of God to the people, God in Him going about. Watch His life. All the Old Testament, He was the theme of the Old Testament. All the old prophets back in the Old Testament cried out. Not to themselves; they cried out under the Spirit of God, making them act like God insomuch that they were called gods; and then the fullness of that Spirit was manifested in Jesus Christ.

Nå ser vi at store profeter ble ledet av Ånden. Jesus kalte dem "guder." Han sa de var guder. Ånden kom til dem i målt omfang, men når Ånden kom over den ene, Jesus, som var Guds Sønn, kom Ånden til Ham uten mål. Guds fylde bodde kroppslig i Ham, for Han var det perfekte eksempel. Jesus var herlighetens Gud som manifesterte Guds herlighet for folket, Gud i Ham som gikk omkring. Se på Hans liv. Hele Det gamle testamentet hadde Jesus som sitt tema. Alle de gamle profetene i Det gamle testamentet ropte ut, ikke av seg selv, men under Guds Ånd, som fikk dem til å handle som Gud i den grad at de ble kalt guder. Den fulle manifestasjonen av Ånden ble deretter synlig i Jesus Kristus.

Look at David when he was dethroned as the king of Israel, rejected by his own people, going up Mount Olives, north of Jerusalem, and he looked back over the city and wept because he was rejected. What was it? It was the Spirit of Christ.
Five hundred years later, the Son of David, Jesus, sat on the same mountain, looking over the city as a rejected king, and cried, "Jerusalem, Jerusalem, how oft would I have gathered you (your different denominations and everything) as a hen does her brood, but you would not. How oft would I have did it!"
Now the same spirit that was in David, that was manifested in fullness in Christ, is in the church today crying to the people, "How oft would I have gathered you!" And when you see separations and differences and brotherhood broken up, and Christian life, one against the other, then it makes the Spirit of God in your heart cry out. You're trying to achieve something, a true prophet of God. A true teacher is trying to bring the church to a unity of spirit, a unity of spirit, that they might recognize God, trying to achieve it no matter what denomination they belong to or what about it. We have discernment of spirit to discern the spirit that's in the man, to see if it be the Spirit of God or not.

Se på David da han ble avsatt som konge av Israel, avvist av sitt eget folk, på vei opp Oljeberget, nord for Jerusalem. Han så tilbake over byen og gråt fordi han ble forkastet. Hva var det? Det var Kristi Ånd.
Fem hundre år senere satt Davids Sønn, Jesus, på det samme fjellet, som en avvist konge og gråt: "Jerusalem, Jerusalem, hvor ofte ville Jeg ha samlet dere (deres forskjellige konfesjoner og alt) som en høne samler sine kyllinger, men dere ville ikke. Hvor ofte ville Jeg ha gjort det!"
Nå er den samme ånd som var i David, som i sin fylde ble manifestert i Kristus, i Menigheten i dag og roper til folket: "Hvor ofte ville Jeg ha samlet dere!" Når du ser splittelser og uenigheter og brorskap som brytes opp, og kristent liv hvor den ene er imot den andre, da får det Guds Ånd i ditt hjerte til å rope ut. Du prøver å oppnå noe, som en sann profet av Gud. En sann lærer prøver å bringe Menigheten til en åndens enhet, en enhet i ånden, slik at de kan gjenkjenne Gud – og prøver å oppnå dette uansett hvilken konfesjon de tilhører eller hva det måtte gjelde. Vi har åndens gave til å skjelne åndene i mennesket, for å se om det er Guds Ånd eller ikke.

Now, we notice when He was here on earth, how He went about doing good. I noticed another thing that come to my mind. Did you notice when David was rejected as king? He went out of the city, and a little Benjamite, which was supposed to have been a brother to him, should have been sorry because he was rejected, but what… He was a crippled man. And he drug along there with his crippled condition, throwing dirt on David, and calling him all kinds of bad names, and cursing him in the name of the Lord, cursing King David in the name of the Lord, this little old crippled-up Benjamite.
Watch the Spirit of God and the spirit of the devil working.

Når Han var her på jorden, la vi merke til hvordan Han gikk rundt og gjorde godt. En annen ting som slo meg: La du merke til da David ble avvist som konge? Han forlot byen, og en liten benjaminit, som skulle ha vært en bror til ham, burde ha vært lei seg fordi David ble avvist. Men denne mannen var krøpling. Han haltet av sted i sin tilstand, kastet støv på David, kalte ham alle slags stygge navn og forbannet ham i Herrens navn – forbannet kong David i Herrens navn, denne lille, krøplende benjaminiten.
Legg merke til hvordan Guds Ånd og djevelens ånd virker.

Now, if you notice, he was crippled. It represents the spiritual crippledness of the people today that would make fun of the true Spirit of God in Christ manifesting itself. That was the Spirit of Christ in David, being rejected as a king. And, today, when the people make fun of the people who has received the Holy Spirit and trying to achieve something, to draw Methodist and Pentecostals, and Baptists and Pentecostals, and Presbyterians and all, together as a unity, as a body of Christ, and they see the Spirit working, they say, "Well, look, that's a Pentecostal. Away with him! I know one went off with another man's wife. I know this one got drunk. I know this one did this. I know this one did that." All that, but they're big enough to hide their own things. They can hide it. But David was exposed. Why? He had the Spirit of Christ in him.
That guard said, "Shall I take the head of that dog that would curse my king?"

Merk at han var lam. Dette representerer den åndelige lammelsen hos folk i dag som gjør narr av Guds sanne Ånd i Kristus som manifesterer Seg. Det var Kristi Ånd i David som ble avvist som konge. I dag, når folk håner dem som har mottatt Den Hellige Ånd og forsøker å samle metodister, pinsevenner, baptister, presbyterianere og andre til en enhet, som en Kristi kropp, og de ser Ånden virke, sier de: "Vel, se, det er en pinsevenn. Bort med ham! Jeg vet om en som stakk av med en annen manns kone. Jeg vet at en annen ble full. Jeg vet at denne gjorde det ene, og den andre gjorde det andre." Alt dette, mens de selv er store nok til å skjule sine egne feil. De kan skjule det. Men David ble avslørt. Hvorfor? Fordi han hadde Kristi Ånd i seg.
Vakten sa: "Skal jeg ta hodet av den hunden som forbannet min konge?"

Watch the Spirit of Christ in David, "Let him alone, for the Lord has told him to curse me." Do you catch that? "Let him alone, the Lord has told him to curse me."
Instead, today, we want to get up our fists and fight him, see, chop his head off, "Here, get him out, he don't belong to us."
"Let him alone, the Lord has told him to curse me." That little cripple run along there, throwing dirt on David.
That's what they do today on the Spirit of Christ. "They're a bunch of holy rollers. They're a bunch of this. There's nothing to them. There's nothing to divine healing. There is no such a thing as angels. There's no such a thing as prophets." All those things, "The days of miracles is past," throwing dirt. But let them alone! But when David returned in power, hallelujah, when he come back as full king of Israel… Don't worry, this Jesus, whose Spirit we have today, acting His part out, will return again in a physical body the second time, in glory, in power and majesty.

Se Ånden i Kristus hos David: "La ham være, for Herren har sagt til ham at han skal forbanne meg." Får du tak i det? "La ham være, Herren har sagt til ham at han skal forbanne meg."
I dag vil vi heller knytte nevene og kjempe mot ham, se, hugge hodet av ham, "Her, få ham ut, han hører ikke til hos oss."
"La ham være, Herren har sagt til ham at han skal forbanne meg." Den lille krøplingen løp langsmed, kastet skitt på David.
Det er det samme de gjør i dag mot Kristi Ånd. "De er en gjeng hellige rullere. De er en gjeng av dette og hint. Det er ingenting i dem. Det finnes ikke noe som heter guddommelig helbredelse. Det finnes ingen engler. Det finnes ingen profeter." Alle de tingene, "Miraklenes tid er forbi," kaster skitt. Men la dem være! Da David kom tilbake i makt, halleluja, da han kom tilbake som fullverdig konge av Israel... Ikke bekymre deg, denne Jesus, hvis Ånd vi har i dag, som oppfyller Sin rolle, vil komme tilbake i en fysisk kropp en gang til, i herlighet, makt og majestet.

That little dirt-thrower fell on his face and begged for mercy. "Let him alone," the Spirit of Christ in us. Don't excommunicate him. Let's remember that all these things has got to come to pass. We've got one thing to do, move on. God promised that He would make everything work together for good to them that love Him. Let's keep the discernment of spirit, keep the objective right. We're here to serve God, each one, fellowshipping, going along and serving God. If the man's got the wrong kind of an objective, then what will happen? See?

Den lille bråkmakeren falt på kne og ba om nåde. "La ham være," sier Kristi Ånd i oss. Ikke utstøt ham. La oss huske at alle disse tingene må skje. Vi har én ting å gjøre: gå videre. Gud har lovet at Han vil få alt til å virke sammen til beste for dem som elsker Ham. La oss beholde åndens skjelneevne og holde målet klart. Vi er her for å tjene Gud, alle sammen, i fellesskap og tjeneste. Hvis en person har feil mål, hva vil da skje? Forstår dere?

Now, we find out that the Spirit of God was in Him. All the old prophets spoke of Him. All the spirits, in portion, every little portion, wasn't glorifying himself (true prophets). All the true prophets was manifesting Him, speaking of Him. And everything they said was fulfilled in Him. Showed it was the Spirit of God in them. It was fulfilled. What was it? God speaking of Himself. See? God manifesting Himself through these prophets.

Vi ser at Guds Ånd var i Ham. Alle de gamle profetene talte om Ham. Alle Åndens deler, små som store, herliggjorde ikke seg selv (de sanne profetene). Alle de sanne profetene viste Ham, talte om Ham. Og alt de sa, ble oppfylt i Ham. Dette viste at det var Guds Ånd i dem. Det ble oppfylt. Hva var det? Gud som talte om Seg Selv. Gud manifesterte Seg Selv gjennom disse profetene.

Not taking glory, "Who'll be the next president? Who'll be this?" And hit you on the head, "Tell us who hit you and we'll believe you." That isn't it. It's something to manifest God. It isn't something to make Brother Weathers here, or Brother Shores, or Brother So-and-so out there, a great man, to make him a greater than the rest of the men of his group, make him the greatest man in Phoenix. It isn't to make William Branham something great. But what is it to do? It isn't to make Oral Roberts something great, Billy Graham something great. But it's our hearts, we're trying to achieve something for the kingdom of God. It's manifesting God. All gifts and things doesn't make one greater than the other; it just makes us all working together for the perfection of the body, to bring us together as one people, as a people of God. But when you see them going contrary, don't curse them; just let them alone, somebody has to do it. But wait till Jesus comes in power.

Det handler ikke om å ta ære, som å spørre: "Hvem blir den neste presidenten? Hvem blir dette?" Og slå deg i hodet: "Fortell oss hvem som slo deg, så vil vi tro deg." Det er ikke det det dreier seg om. Det handler om å manifestere Gud. Det er ikke for å gjøre Bror Weathers her, eller Bror Shores, eller Bror Så-og-så der ute, til store menn, som er større enn resten av mennene i deres gruppe, eller til den største mannen i Phoenix. Det er ikke for å gjøre William Branham stor. Men hva er det da? Det er ikke for å gjøre Oral Roberts stor, eller Billy Graham stor. Det handler om hva vi gjør i våre hjerter; vi prøver å oppnå noe for Guds rike. Det handler om å manifestere Gud. Alle gaver og evner gjør ikke noen større enn andre; de får oss bare til å arbeide sammen for kroppens fullkommenhet, for å samle oss som ett folk, som Guds folk. Men når du ser noen handle i strid med dette, forbann dem ikke; la dem være, noen må gjøre det. Men vent til Jesus kommer i kraft.

Now we see all those prophets speaking. Every one of them was glorifying God and the coming Messiah. And when they got in the Spirit, they acted and spoke and lived the life out just like the Messiah did. If it did that side the cross, speaking of His coming, how much more will it after His coming, will put the Spirit of the Messiah in the church to act, do, work, and live like the Messiah? It's the Spirit of God.
Discern that spirit, see whether it is of God or not. See whether it acts like Him. See if your emotions… If somebody kicks up something against you and throws dirt upon your life when you know you're as innocent as you can be, and you know that you've got the Spirit of God, don't try to separate yourself. Don't try to act mean towards them. Don't curse them. Just walk on, knowing that God did that to give you a test to see how you'd take it. He'll have to come to it anyhow.

Nå ser vi alle de profetene som taler. Hver og én av dem æret Gud og den kommende Messias. Når de var i Ånden, oppførte de seg, talte og levde akkurat som Messias gjorde. Hvis profetene gjorde det før korset, idet de talte om Hans komme, hvor mye mer vil da Ånden til Messias etter Hans komme påvirke menigheten til å handle, utføre, arbeide og leve som Messias? Det er Guds Ånd.
Skjelne den ånd, se om den er av Gud eller ikke. Se om den oppfører seg som Ham. Se om dine følelser... Hvis noen krenker deg og kaster skitt på ditt liv når du vet at du er så uskyldig som du kan være, og du vet at du har Guds Ånd, ikke prøv å skille deg selv. Ikke prøv å være slem mot dem. Ikke forbann dem. Bare gå videre, vel vitende om at Gud gjorde det for å gi deg en test for å se hvordan du ville ta det. Han må uansett komme til det.

As I said the other day, I believe in Brother Fuller's church, of the bicycle rider in Canada. Well, all of them thought they could outride this boy, this little ol' sissy. And he was the only one couldn't ride without holding the handlebars.
I'm glad … I like to be one of those handlebar riders, take ahold of both side of the cross and say, "Nothing in my arms I bring. Let me hold to the cross, Lord. I have no intellectuals. I have nothing. Let me just hold here, look way out yonder."

Som jeg nevnte her om dagen, tror jeg at dette skjedde i Bror Fullers menighet, med sykkelrytteren i Canada. Vel, alle trodde de kunne sykle bedre enn denne gutten, denne lille vesle pysete karen. Og han var den eneste som ikke kunne sykle uten å holde i styret.
Jeg er glad … Jeg ønsker å være en av de som holder i styret, tar tak i begge sider av korset og sier: "Ingenting har jeg å bringe. La meg holde fast ved korset, Herre. Jeg har ingen intellektuelle gaver. Jeg har ingenting. La meg bare holde her og se langt utover."

And they had a twelve-inch plank to ride for a city block, to get a hundred-dollar Schwinn bicycle. All those boys who could ride without holding---go downtown, get their mother's groceries and come back without even touching the handlebars---they… Every one begin to look. They wasn't used to holding to the handlebars, and they fell off. But this little ol' boy got on there and held the handlebars and rode it to the end. They asked him, said, "How did you do it?"
He said, "Here's where you made your mistake, fellows. You're all better riders than I am, but you were looking here." And said, "Made you nervous to see what… You was trying to balance yourself, and you fell off." Said, "I never looked here at all, I watched the end and kept steady."
That's what we're to do. Don't look to these little things now, "Did this one do this or that one do that?" Watch the end and keep steady. Christ is coming. Watch the end, just keep steady. Don't notice what's going on now. Watch what's going to go on out yonder at the end time, when we're going to have to stand and give an account for our lives.

De hadde en 30 cm bred planke å sykle på over en kvartalstrekk for å vinne en Schwinn-sykkel til hundre dollar. Alle guttene som klarte å sykle uten å holde i styret—de kunne dra til byen, hente morens dagligvarer og komme tilbake uten å berøre styret—hver eneste en begynte å se seg rundt. De var ikke vant til å holde i styret og falt av. Men denne lille gutten, han holdt i styret og syklet helt til enden. De spurte ham: "Hvordan klarte du det?"
Han svarte: "Her gjorde dere feil, gutter. Dere er alle bedre syklister enn meg, men dere så ned." Og han sa: "Dette gjorde dere nervøse, og dere prøvde å balansere dere selv og falt av." Han sa: "Jeg så ikke ned i det hele tatt, jeg så mot målet og holdt stø kurs."
Det er det vi må gjøre. Ikke se på de små tingene nå, "Gjorde denne personen det, eller gjorde den andre dette?" Se mot målet og hold stø kurs. Kristus kommer. Se mot målet og hold stø kurs. Ikke bry deg om hva som skjer nå, men se på hva som vil skje der framme ved enden av tiden, når vi må stå til ansvar for våre liv.

David wasn't watching that little ol' Benjamite throw dirt on him. He was crippled anyhow. He never noticed him. He wouldn't even let the guard cut his head off. Said, "Let him alone, God told him to do that. God told him to curse me, let him alone." For David knew that someday he was returning in power. That Benjamite would have his time.
Yes, that's it. The church will rise in triumph. I was just sent to pray for His sick children, anyhow. That's all I can do. Wherever they are and what church they are, it makes me no difference. I'm trying to pray for His sick children, trying to manifest the gift for His glory. That's the reason I never did belong to anything.
Now, remember, that's all right. See, I'm not saying that now. I want you to get me clear that I believe that God's got Christians in every church, His children. He's never questioned me on that. I was just sent to pray for the children, and to do these things, and to manifest Him.

David brydde seg ikke om den lille benjaminitten som kastet skitt på ham. Han var tross alt krøpling. David merket ham ikke engang og ville ikke la vakten kutte hodet av ham. Han sa: "La ham være. Gud ba ham om å gjøre det. Gud ba ham om å forbanne meg, la ham være." For David visste at en dag ville han komme tilbake i makt. Benjaminitten ville få sin tid.
Ja, det er riktig. Menigheten vil reise seg i triumf. Jeg ble bare sendt for å be for Hans syke barn. Det er alt jeg kan gjøre. Hvor de enn er og hvilken menighet de enn tilhører, det spiller ingen rolle for meg. Jeg prøver å be for Hans syke barn, forsøker å manifestere gaven til Hans ære. Det er grunnen til at jeg aldri har tilhørt noen konfesjon.
Husk at det er greit. Jeg sier ikke noe annet nå. Jeg vil at dere skal forstå at jeg tror Gud har kristne i hver eneste menighet, Hans barn. Han har aldri stilt spørsmål til meg om det. Jeg ble bare sendt for å be for barna, gjøre disse tingene og manifestere Ham.

Now, you see, Jesus and these prophets, everything that they spoke of had to be true, for it was the power of God in them, God Himself speaking through them of His own self, coming to His own glory.
"Who's president? Who's going to … is going to? Are we going to have enough rain this year?" That don't mean nothing. Something to the glory of God, something to set the church in order, something for the power of God; not to make yourself a name, but to make the glory of God manifested.

Jesus og disse profetene, alt de talte om måtte være sant, for det var Guds kraft i dem, Gud Selv som talte gjennom dem om Seg Selv, og kom til Sin egen herlighet.
"Hvem er president? Hvem kommer til å ... kommer til å? Får vi nok regn i år?" Dette betyr ingenting. Noe til Guds herlighet, noe for å sette menigheten i orden, noe for Guds kraft; ikke for å gjøre seg selv et navn, men for å gjøre Guds herlighet manifestert.

Now we notice that all those prophets and all they said about Him, everything come to true because He was the theme of the Old Testament. Jesus, the Messiah, coming Messiah, was what every prophet looked for from Adam to Malachi. Every prophet spoke of the coming of the Lord. Each one put his part in, because he was anointed of God. That's all he could speak of.
Now, wish we had more time on it. But, watch, everything that they said come to pass. Looky here, let's just take some of the things the prophets said.

Nå legger vi merke til at alle profetene og alt de sa om Ham ble oppfylt, for Han var temaet i Det Gamle Testamentet. Jesus, Messias, den kommende Messias, var det hver profet så frem til, fra Adam til Malaki. Hver profet talte om Herrens komme. Hver og en gjorde sin del, fordi han var salvet av Gud. Det var alt han kunne tale om.
Nå skulle vi ønske vi hadde mer tid til dette. Men legg merke til at alt de sa gikk i oppfyllelse. Se her, la oss bare ta noen av de tingene profetene sa.

"A virgin shall conceive and bear a child." Did it happen? Sure. "His name shall be called Emmanuel, prince of peace, mighty God, everlasting Father." That's what He was, exactly, the "everlasting Father." No man should be called "Father," on this earth, but God is your Father.
All right, now let's see again. "He was wounded for our transgressions, he was bruised for our iniquity; the chastisement of our peace was upon him, with his stripes we were healed." Pilate's judgment hall, while the very man, having his back lashed like that with a cat-o-nine-tail whip, didn't realize that the Scripture said it would be that way. They didn't have discernment of spirit, those priests who said "Away with him, away with him."

"En jomfru skal bli gravid og føde et barn." Skjedde det? Absolutt. "Hans navn skal være Emmanuel, fredsfyrsten, mektige Gud, evige Far." Det var akkurat det Han var, den "evige Far." Ingen mann på jorden skal kalles "Far," for Gud er Far.
La oss se videre: "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, ved Hans sår ble vi helbredet." I Pilatus’ domshall ble Han pisket med en ni-halers pisk, uten at de forsto at Skriften hadde forutsagt dette. De hadde ikke åndens bedømmelse, disse prestene som ropte "Bort med Ham, bort med Ham."

And on the cross when they shot out their lips, and things like that, when they heard Him crying "My God, why hast thou forsaken me?" They didn't have discernment, see. They couldn't discern the Spirit. That's what David was speaking of in the twenty-second Psalm. They shot out their lip not knowing they were doing it. Just the same as that Benjamite did to David. See, he thought David was all wrong because he didn't agree with him on his principles of running his kingdom. He didn't understand that it was the Spirit of God in David doing it.
That's where we must discern today the spirit of a man. What's he trying to do? What's he getting at? Not what group he belongs to, or what this, that, or the other, whether he's a white man, black man, yellow man, or whatever he is. Let's see what he's trying to achieve, and take that, see what he's trying to do for the kingdom of God. He's got odd ideas to ours, that's perfectly all right if he's trying to achieve something for the kingdom of God. Discern that in him. If he's wrong, and true in heart, God will bring him around to the truth of the thing after a while. Let him alone, let him alone, see what he's trying to do.

Da Han hang på korset og folk hånte Ham, og da de hørte Ham rope "Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" manglet de dømmekraft. De kunne ikke skjelne ånden. Det var dette David talte om i den tjueandre Salme. De hånte uten å forstå hva de gjorde, slik som Benjamittene gjorde mot David. De trodde David tok feil fordi han ikke styrte riket slik de ville. De forstod ikke at det var Guds Ånd i David som handlet.
Vi må i dag skjelne ånden i et menneske. Hva prøver han å oppnå? Hva vil han? Det handler ikke om hvilken gruppe han tilhører eller hvilken hudfarge han har. La oss se på hensikten hans i Guds rike. Selv om hans idéer er annerledes enn våre, er det greit hvis han prøver å oppnå noe for Guds rike. Skjelne det i ham. Hvis han tar feil, men har et oppriktig hjerte, vil Gud lede ham til sannheten etter hvert. La ham være, og se hva han prøver å gjøre.

Now we see here, then we find out in His death, when He died at the cross, and crying all the things the prophets spoke of Him, "They pierced my hands and my feet." There it was fulfilled. The prophets was right. They thought it was themselves, or cried like it was themselves, but it was manifested in the cross.
"He was numbered with the transgressors." That's what He was done. He was with the transgressors. "In His death He made his burial with the rich." He did. He was buried in a rich man's grave. "I will not leave his soul… He will not leave my soul," said David, the Spirit of God in David speaking out, "He will not leave my soul in hell, neither will He suffer his Holy One to see corruption," like as if David would be the Holy One. It wasn't David, it was the Spirit of God in David crying out. See, the Spirit of God in the man crying out.
Some of them said, "Listen to that old hypocrite up there."
He wasn't, it was the Spirit of God in him crying out. See, the Spirit of God manifesting itself, "Not leave his soul in hell, neither will He suffer my Holy One to see corruption."

Nå ser vi her: I Hans død, da Han døde på korset og ropte alt det profetene hadde sagt om Ham, "De gjennomboret mine hender og føtter." Der ble det oppfylt. Profetene hadde rett. De trodde det handlet om dem selv, eller ropte som om det gjaldt dem selv, men det ble manifestert på korset.
"Han ble regnet blant lovbryterne." Det var det som skjedde. Han var med lovbryterne. "I Sin død ble Han lagt i en rik manns grav." Det skjedde. Han ble begravet i en rik manns grav. "Jeg vil ikke la Hans sjel... Han vil ikke la min sjel," sa David, Guds Ånd i David som talte, "Han vil ikke la min sjel bli i dødsriket, heller ikke la Sin Hellige se forråtnelse." Det var ikke David som var den Hellige, det var Guds Ånd i David som ropte. Se, det var Guds Ånd i mannen som ropte.
Noen sa, "Hør på den gamle hykleren der oppe."
Han var ingen hykler, det var Guds Ånd i ham som ropte. Se, Guds Ånd som manifesterte seg: "Ikke la Hans sjel bli i dødsriket, heller ikke la Min Hellige se forråtnelse."

Now, brethren, in closing, may I say this. Our time gets away, but, look, may I say this in closing, with these scriptures here. Let's see. If a man that all the Old Testament theme was about Him, all the holy prophets anointed with God's Spirit, if all that and everything that they said was fulfilled to the letter exactly in Him, surely that great person called the Son of God ought to know how to set up the New Testament church. Don't you believe that? He ought to have a conception to know how to set up the New Testament church.

Nå, brødre, til avslutning vil jeg si dette. Tiden løper fra oss, men la meg si dette med disse skriftstedene her. Hvis en mann som hele Det gamle testamente handlet om, og alle de hellige profetene salvet med Guds Ånd, hvis alt dette og alt de sa ble oppfylt til punkt og prikke i Ham, burde ikke den store personen kalt Guds Sønn vite hvordan Han skulle etablere den nye testamentets menighet? Tror dere ikke det? Han burde ha en forståelse av hvordan Han skulle sette opp menigheten i Det nye testamente.

The first thing I want to call to your attention, over here in Matthew, sixteenth chapter, that when He is speaking then, when He come down and was talking to the disciples, He said, "Who does man say I the Son of man am?"
And they said, "Some say you're Elias, and some say you're So-and-so, and some say you're So-and-so," and like that, different ones.
He said, "But who do you say that I am?"
And Peter said, "Thou art the Christ, the Son of the living God."
He said, "Blessed art thou Simon, son of Jonas, for flesh and blood has not revealed this to you, but my Father which is in heaven has revealed this to you. And I say unto thee that thou art Simon … art Peter, and upon this rock I'll build my church and the gates of hell can't prevail against it." Now there we're speaking of the church. Now watch closely, and if I'm wrong, God forgive me and you forgive me.

Det første jeg vil trekke oppmerksomheten til, er fra Matteus, det sekstende kapittelet. Når Jesus taler til disiplene, spør Han: "Hvem sier menneskene at Jeg, Menneskesønnen, er?"
Disiplene svarte: "Noen sier du er Elias, andre sier du er en annen, og forskjellige ting som det."
Han spurte videre: "Men hvem sier dere at Jeg er?"
Peter svarte: "Du er Kristus, den levende Guds Sønn."
Jesus sa: "Salig er du, Simon, Jonas' sønn, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far som er i himmelen har åpenbart det. Og Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min Menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." Nå taler vi om Menigheten. Følg nøye med, og hvis jeg tar feil, må Gud tilgi meg og dere også tilgi meg.

Now, the Catholic church says that that was a stone laying there---Peter---and upon Peter He built the church. Now, we know that that's wrong. We Protestants disagree with it.
But we Protestants say, "It was Himself that He built His church upon, Himself." But, if you'll notice, I want to disagree with that, friendly. It wasn't that.
It was upon the spiritual revelation of Himself. See? "Flesh and blood… You never learned this in a seminary, as good as they are. You never learned this by some church creed, as good as it is. It's all right, but flesh and blood has not revealed this to you." It's not an intellectual conception, how you make your speech, how you must bow yourself, what great thing you must do here on earth. That isn't what it is. It isn't build a great thing or do a great thing. What it is, is a revelation of the Word of God. He was the Word. "In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. And the Word was made manifest and dwelt among us." That was the revelation of the Word of God.

Den katolske kirke sier at Peter var den steinen som lå der, og at Han bygde kirken på Peter. Vi vet at det er feil. Vi protestanter er uenige i dette.
Vi protestanter hevder at Han bygde sin kirke på seg Selv. Men hvis du legger merke til det, vil jeg, i all vennlighet, være uenig i dette også. Det var ikke slik.
Det var på den åndelige åpenbaringen av Ham Selv. Ser du? "Kjøtt og blod… Du lærte ikke dette i et seminar, så gode som de er. Du lærte ikke dette gjennom en kirkelære, så gode som de er. Det er greit, men kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg." Det er ikke en intellektuell oppfatning, hvordan du holder talen din, hvordan du bøyer deg, eller hvilke store ting du må gjøre her på jorden. Det handler ikke om å bygge noe stort eller gjøre noe storslått. Det det handler om, er åpenbaringen av Guds Ord. Han var Ordet. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble gjort synlig og bodde blant oss." Dette var åpenbaringen av Guds Ord.

The Spirit in Peter revealing by spiritual revelation that He was the Son of God made manifest. The God of glory manifesting the glory of God. "Upon this rock [spiritual revelation of the Word] I'll build my church." Why? If them prophets was under God, speaking by the Holy Spirit that that was the Son of God, the same Spirit on this side reveals right back the same thing. Do you see it?
"Flesh and blood…" You can't learn it in a seminary. You learn your … get your D.D. and your Ph.D. and the L.D., or… Them's all right, wish I had it. That's right, but still that's not it. You don't have to have it, yet it's good to have it. You can be this, plus; but if you have to rub out the plus, take this. This is that. If this ain't that, let me have this anyhow. I want this! This!

Ånden i Peter åpenbarte gjennom åndelig innsikt at Jesus var Guds Sønn gjort synlig. Herlighetens Gud som manifesterer Guds herlighet. "På denne klippen [åndelig åpenbaring av Ordet] vil Jeg bygge Min menighet." Hvorfor? Hvis profetene talte ved Den Hellige Ånd at Jesus var Guds Sønn, vil den samme Ånd i dag åpenbare det samme. Ser du det?
"Flesh and blood…" Dette kan du ikke lære på et teologisk seminar. Du kan få din D.D., din Ph.D., og L.D., eller … Disse er fine, skulle ønske jeg hadde det. Det er riktig, men det er likevel ikke nok. Du behøver ikke å ha det, men det er nyttig. Du kan være dette, pluss; men hvis du må utelukke plussen, ta dette. Dette er det. Og hvis dette ikke er det, la meg likevel ha dette. Jeg vil ha dette! Dette!

"Flesh and blood has not revealed this to you." You never learned it through the educational line. You never learned it through denominational lines. They're fine. Education, denomination is fine. That's part of it. But people are laying too much to that and they're leaving the spiritual discernment. See?
"Flesh and blood has not revealed this to you, but my Father which is in heaven has revealed this to you. And upon this rock I'll build my church, and the gates of hell can't prevail against it." "Will never be able to prevail," showed they would be against it.
Now watch and see where the gates of hell is against. It ain't against the denomination. The government recognizes that. The world recognizes our denominations, all of them. We have the right, each one of us as American citizens, we have the rights of denomination---which is fine, we appreciate that. But that's not what the gates of hell's against. It's against the spiritual revelation of Christ being here now, the same yesterday, today, and forever! That's what it's against. "The gates of hell shall be against it, but it shall never prevail."

"Kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg." Du lærte det ikke gjennom utdanning. Du lærte det ikke gjennom konfesjoner. De er fine. Utdannelse og konfesjoner er bra. Det er en del av det. Men folk legger for mye vekt på det og forsømmer den åndelige dømmekraften. Ser du?
"Kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far som er i himmelen har åpenbart dette for deg. Og på denne klippen vil Jeg bygge Min Menighet, og dødsrikets porter kan ikke overvinne den." "De vil aldri kunne overvinne," det viser at de vil være imot den.
Nå, se nøye hvor dødsrikets porter er imot. Det er ikke imot konfesjoner. Regjeringen anerkjenner dem. Verden anerkjenner våre konfesjoner, alle sammen. Vi har rett, hver enkelt av oss som amerikanske borgere, vi har rett til konfesjon—og det er fint, vi setter pris på det. Men det er ikke dette dødsrikets porter er imot. De er imot den åndelige åpenbaringen av at Kristus er her nå, den samme i går, i dag og for alltid! Det er hva de er imot. "Dødsrikets porter skal være imot det, men de skal aldri overvinne det."

There you are, spiritual discernment. Regardless of who it is, it's my brother as long as he's trying to achieve the same purpose that I'm working for. Let him be prophet, let him be pastor, let him be deacon, let him be so-and-so, let God honor him this way, that way, whatever it is, dishonor me, whatever He wants to do, but yet that's my brother. We're working for the same thing. We're sending all of our works into the same kingdom yonder. He's working for the same thing I am ---spiritual discernment, spiritual revelation of God. Looky here, if you want it…

Der har du det, åndelig skjelneevne. Uansett hvem det er, er det min bror så lenge han prøver å oppnå det samme målet som jeg jobber for. La ham være profet, la ham være pastor, la ham være diakon, la ham være den og den, la Gud ære ham på denne eller den måten, hva enn det er, ydmyke meg, hva enn Han ønsker å gjøre, men likevel er det min bror. Vi jobber for det samme. Vi sender alle våre gjerninger inn i det samme riket der borte. Han jobber for det samme som jeg ---åndelig skjelneevne, åndelig åpenbaring av Gud. Se her, hvis du vil…

Jesus … I preached the other night somewhere, maybe down there, "It Wasn't So From The Beginning." We have to go back to the beginning to find our text now for just a moment. At the beginning there was Cain, intellectual, built a fine church (we would say), made a fine altar, offered up a sacrifice, prayed, sincere, gave thanks, paid his tithe, everything just as religious as Abel was.

Jesus ... Jeg prekte en kveld for ikke lenge siden et sted, kanskje der nede, om emnet "Det var ikke slik fra begynnelsen." Vi må nå gå tilbake til begynnelsen for å finne teksten vår for et øyeblikk. I begynnelsen var det Kain, intellektuell, bygget en flott menighet (vi ville sagt), laget et fint alter, ofret, ba oppriktig, ga takk, betalte sin tiende – alt like religiøst som Abel.

But Abel (there was no Bible in them days), but by Spiritual revelation he seen that it wasn't fruits of the field that caused us to sin, it wasn't apples that they ate. See, it wasn't apples. Revelation told him that. And it wasn't the fruits that caused him to come out of there. It was life, the separation of life; so he went and got a lamb and offered it in his stead by faith, which is spiritual revelation. Amen! The revelation of God, spiritual revelation. It was revealed to him it isn't a fruit, it isn't apples, it isn't peaches, plums, and pears. It was a separation of life, so he went and got a life and offered it instead of fruits.

Men Abel (det fantes ingen Bibel på den tiden), men gjennom åndelig åpenbaring forsto han at det ikke var markens frukt som fikk oss til å synde, og at det ikke var epler de spiste. Åpenbaringen fortalte ham dette. Og det var ikke fruktene som førte til synd. Det var livet, adskillelsen fra livet; derfor hentet han et lam og ofret det i sitt sted ved tro, som er åndelig åpenbaring. Amen! Guds åpenbaring, åndelig åpenbaring. Det ble åpenbart for ham at det ikke var en frukt, det var ikke epler, ikke fersken, plommer eller pærer. Det var en adskillelse fra livet, så han hentet et liv og ofret det i stedet for fruktene.

Fruits is what you … your works of your own hand. What you do there, "I'll go and build this. I'll go do this. I'll support that." That's good. He had an altar just the same as the other one did. Both of them had altars. That was good.
But it was the spiritual revealed truth of the thing, for the Spirit of God revealed it. "And upon that rock…" The rock that Christ died on, the rock of ages, upon the rock that Abel's lamb died on. That little Abel as he put his hands upon that little lamb, and its little white wool being bathed as he took a rock (they didn't have a lance in that day) and chopped its little neck like that and hammered it. And the poor little thing dying, the blood bathing his hands, and his little wool all bathed with blood, bleating and crying…

Fruktene er resultatene av ditt eget arbeid. Det du gjør, "Jeg vil bygge dette. Jeg vil gjøre det. Jeg vil støtte det." Det er bra. Han hadde et alter på samme måte som den andre hadde. Begge hadde altere. Det var bra.
Men det var den åndelige åpenbarte sannheten som var viktig, for Guds Ånd åpenbarte det. "Og på den klippen…" Klippen som Kristus døde på, tidens klippe, på klippen som Abels lam døde på. Den lille Abel la hendene sine på det lille lammet, og dets hvite ull ble tilsølt da han tok en stein (de hadde ikke lanser på den tiden) og hogde lammet i halsen, og hamret det. Det stakkars lille lammet døde, blodet dekket Abels hender, og dens ull ble gjennomtrukket av blod, mens den blødde og gråt...

What did it speak of? The Lamb of God, some four thousand years later, spiritually revealed, the church turning Him down. And the people called Him Beelzebub and a devil, because all the prophets had spoke out. They denied the prophets. "Oh," He said, "you build their sepulchers, and you put them in there. You whited walls," He said to them. Without spiritual discernment, not knowing that that was the Lamb of God, that he was supposed to be that way and act that way, because he was fulfilling the Word of God.

Hva talte det om? Guds Lam, åpenbart åndelig omkring fire tusen år senere, avvist av menigheten. Folk kalte Ham Beelzebub og en djevel, fordi alle profetene hadde talt ut. De fornektet profetene. "Å," sa Han, "dere bygger deres gravmonumenter, og dere plasserer dem der. Hvitede vegger," sa Han til dem. Uten åndelig bedømmelse, forsto de ikke at dette var Guds Lam, at Han skulle være slik og oppføre seg slik, fordi Han oppfylte Guds Ord.

And the Holy Ghost church today, acting the way they do, doing the things they do, they're fulfilling the Word of God. Hallelujah! See, Peter said, on the day of Pentecost, "This is that." And he said, "It's unto you and to your children, and them that's far off, even as many as the Lord our God shall call."
Them same inspired prophets said the evening light would shine, there would be a former and latter rain together as in the days of grace. Look here. What is it? The former rain's coming over, and the latter rain is past due. Then it's lapped over, and it's together, the former and latter rain together, the Holy Spirit made manifest by the power and the resurrection of Jesus Christ. There you are, coming together, the former … God's grace! He said, "As it was in the days of Noah." His grace was long-suffering. Here it is today, long-suffering, a lapover. Brings a cloud from the old days and a cloud from this day, together. The former rain run in first, the first rain we've had, now here comes the latter rain coming over, the former rain coming over the latter rain, east and west meeting together. Both rains falling together, divine healing plus the angel of God revealing the secrets of the hearts and bringing everything to pass. Oh, looks like true-born children of God would see that. There you are, the Spirit revealing. Revelation, that's what Jesus said the church would be built upon.

I dag oppfyller Den Hellige Ånds Menighet Guds Ord ved sine handlinger. Halleluja! Se, Peter sa på pinsedagen, "Dette er det." Han sa også, "Det gjelder dere og deres barn, og dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller."
De samme inspirerte profetene sa at kveldslyset ville skinne, og at det ville være både en tidlig og en sen regnperiode, slik som i nådens dager. Se her. Hva betyr dette? Den tidlige regnperioden er nå, og den sene regnperioden er forbi. Så møter de hverandre; den tidlige og den sene regnperioden sammen, Den Hellige Ånd manifestert gjennom kraften og oppstandelsen til Jesus Kristus. Der har du det: Guds nåde, som i Noahs dager. Hans nåde var langmodig. Her er vi i dag, langmodig, en overlapping. Det fører en sky fra gamle dager og en sky fra denne dagen sammen. Den tidlige regnperioden kom først, og nå kommer den sene over den tidlige regnperioden. Øst og vest møtes, og begge regnperioder faller sammen: guddommelig helbredelse pluss Guds engel som åpenbarer hjertets hemmeligheter og bringer alt til oppfyllelse. Å, det er som om ekte fødte Guds barn kan se det. Der har du det, Ånden som åpenbarer. Åpenbaring, det var det Jesus sa at Menigheten ville bli bygd på.

Well, then somebody might raise up and say, "Well, sure, we So-and-so, we're built upon that."
Let's take His Word a little farther. The last commission to His church, He said, "Go ye into all the world and preach the gospel to every creature." All the world. How long is it to last? All the world. To how many? Every creature. "He that believeth and is baptized…" Not the church. "He" is a personal pronoun, "he that believeth," the individual.
As David DuPlessis said about the grandchildren, there's no grandchildren in the kingdom of God. It's children! Your father was Pentecostal and you're just coming here to this church because he come here to Eleventh and Garfield, received the Holy Ghost, just brought you in as a grandchild, you're wrong! God's got to reveal Himself to you.
And no man can call Jesus the Christ by intellectual conception. No man can call Jesus the Christ because he feels sorry for his sins and comes and repents. No man can call Jesus the Christ, only by the revelation of the Holy Ghost making it known to him. "Upon this rock I'll build my church, and the gates of hell will never prevail against it." There's the revelation. There it is, what He's built his church upon.

Vel, så kan noen reise seg og si: "Ja, sikkert, vi Så og så, vi er bygget på det."
La oss ta Hans Ord litt lenger. Den siste kommisjonen til Hans menighet, sa Han: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen." Hele verden. Hvor lenge skal det vare? Hele verden. Til hvor mange? Hver skapning. "Den som tror og blir døpt…" Ikke kirken. "Den" er et personlig pronomen, "den som tror," individet.
Som David DuPlessis sa om barnebarna, det finnes ingen barnebarn i Guds rike. Det er barn! Din far var pinsevenn og du kommer bare hit til denne menigheten fordi han kom hit til Eleventh og Garfield, mottok Den Hellige Ånd og bare brakte deg inn som et barnebarn, det er feil! Gud må åpenbare Seg for deg.
Og ingen mann kan kalle Jesus Kristus ved intellektuell forståelse. Ingen mann kan kalle Jesus Kristus fordi han føler seg lei for sine synder og kommer og omvender seg. Ingen mann kan kalle Jesus Kristus, kun ved åpenbaringen fra Den Hellige Ånd som gjør det kjent for ham. "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikets porter skal aldri få makt over den." Der er åpenbaringen. Der er det Han bygger Sin menighet på.

Who did it, Peter? No, no, no. Who did it? Christ said the revelation of God, the Holy Spirit would bring it to you. "A little while and I'll leave you, but I'll pray the Father and He'll send you the Comforter, will bring these things to your remembrance." Is that right? What He's doing this morning. And will what? "Show you things to come." The Holy Spirit in the church in the last days.
Now you say, "Brother, hallelujah, that's my church."
Wait a minute! Jesus said, "This will all men know you're my disciples," in St. John 13:35, "This will all men know you're my disciples, when you have love one for the other." The Spirit-revealed truth of the kingdom of God to come, looking out to the end yonder, seeing what the prophets cried about, see what Jesus spoke about, and here the same Holy Spirit in you crying right back, "That's right! That's right!" What is it? It's spiritual revealed truth. I love my brethren regardless of where they go to church, whether they're former or latter, or no rain at all, as long as they're in the body of Christ, trying to achieve. Not something for a certain purpose to manifest yourself on earth, but the purpose for the kingdom of God and the glory of His coming, to reveal and make known His soon appearing.

Hvem gjorde det, Peter? Nei, nei, nei. Hvem gjorde det? Kristus sa at Guds åpenbaring, Den Hellige Ånd, ville bringe det til dere. "Om en liten stund forlater Jeg dere, men Jeg skal be Faderen, og Han skal sende dere Talsmannen, som skal minne dere om alt Jeg har sagt." Er det riktig? Det er hva Han gjør denne morgenen. Og hva mer? "Skal vise dere de ting som skal komme." Den Hellige Ånd i menigheten i de siste dager.
Nå sier du kanskje, "Bror, halleluja, det er min menighet."
Vent litt! Jesus sa, "Av dette skal alle kjenne at dere er Mine disipler," i Johannes 13:35, "Av dette skal alle kjenne at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre." Ånden-avslørt sannhet om Guds rike som skal komme, ser mot enden der ute, ser hva profetene ropte om, ser hva Jesus talte om, og her den samme Den Hellige Ånd i deg roper tilbake, "Det er riktig! Det er riktig!" Hva er det? Det er åndelig avslørt sannhet.
Jeg elsker mine brødre, uansett hvilken menighet de går til, enten de er før eller senere, eller ingen regn i det hele tatt, så lenge de er i Kristi kropp og prøver å oppnå noe. Ikke for en bestemt hensikt for å manifestere seg selv på jorden, men for hensikten med Guds rike og Hans komme til ære, for å åpenbare og gjøre kjent Hans snarlige ankomst.

Now, in closing, we want to think of this. "Upon this rock I'll build my church," correctly. And then we find out, over in John 14:7, He said this, "The works that I do, shall you do also. The works that I do." What kind of works did He do to make Hisself known? You remember about Peter, don't you, what we've been talking about? Philip, the woman at the well? Predicting it not to go to the Gentiles, but would be in the last days. He said, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man." There's a revelation, written in mysteries like this to the outside world, to the world that knows nothing about it. But you precious brethren, you precious sisters, you are not children of the darkness. You're not children of the night, but you're children of the light, walking in the light as He is in the light. Then we have fellowship one with another, while the blood of Jesus Christ, God's Son, cleanses all our sins from all of us. There you are, the servants of the Lord.

Til avslutning, la oss tenke på dette: "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet." Og så finner vi i Johannes 14:7 at Han sier: "De gjerningene Jeg gjør, skal dere også gjøre. De gjerningene Jeg gjør." Hvilke gjerninger gjorde Han for å gjøre Seg selv kjent? Husker dere Peter, hva vi har snakket om? Filip, kvinnen ved brønnen? Forutsigelsene om at det ikke skulle gå til hedningene, men ville skje i de siste dager. Han sa: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det også være ved Menneskesønnens komme." Her er en åpenbaring, skrevet i mysterier for de utenforstående, for verden som ikke kjenner til det. Men dere, kjære brødre og søstre, dere er ikke barn av mørket. Dere er ikke barn av natten, men barn av lyset, og vandrer i lyset som Han er i lyset. Da har vi fellesskap med hverandre, mens Jesu Kristi blod, Guds Sønn, renser oss fra all synd. Der har dere det, Herrens tjenere.

Jesus… As I quote my scripture on here, I got Mark 16, yes, Mark 16, He said, "Go ye into all the world." Here's what kind of a church He set up. The last commission to the church: "Go ye into all the world, preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved. He that believeth not shall be damned." Now look here, look at the spiritual discern… "He that believeth and is baptized." He never exactly said which way, but we want to fuss about that, see, the other thing. See, "He that believeth and is baptized shall be saved." Whatever he wants to be baptized, that's up to him. If his achievement's for the kingdom of God, come on, brother. We're marching on with the same Spirit. If I'm wrong then you'll tell … it'll come out that way. And if you're wrong it'll be that. But our hearts and our motives and our objectives is for the kingdom of God yonder. Yonder we are, we're pointing to Calvary.

Jesus... Når jeg siterer Skriften, har jeg valgt Markus 16. Ja, Markus 16. Han sa: "Gå ut i hele verden." Her er hvilken type menighet Han opprettet. Den siste befaling til menigheten: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt." Se her nå, se på den åndelige skjelneevne… "Den som tror og blir døpt." Han spesifiserte ikke eksakt hvilken måte, men vi vil gjerne diskutere det, se, den andre tingen. Se, "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst." Hvordan noen vil bli døpt, er opp til dem. Hvis deres mål er for Guds rike, kom, Bror. Vi marsjerer videre med den samme Ånd. Hvis jeg tar feil, vil det bli tydelig. Og hvis du tar feil, vil det også bli det. Men våre hjerter, motiver og mål er for Guds rike der fremme. Der peker vi mot Golgata.

Me and my ideas, why, I ain't got a brother likes cherry pie as well as I do, but we're brothers. See? None of them likes to hunt and fish like I do, but we're brothers. See what I mean? I got my own ideas, but that don't make him not my brother. His father's my father, his family's my family. There you are.
The patriarchs all differed one from another, but there was the one father and it should work to one thing, and they rejected the main one in there because he was spiritual. Don't you see it, brethren? Can't you see what I'm speaking of?

Mine ideer og tanker... Vel, jeg har ikke en bror som liker kirsebærpai like godt som meg, men vi er fortsatt brødre. Ser du? Ingen av dem liker å jakte og fiske slik som jeg gjør, men vi er brødre. Forstår du hva jeg mener? Jeg har mine egne ideer, men det gjør ham ikke mindre til min bror. Hans far er min far, hans familie er min familie. Der har du det.
Patriarkene var alle forskjellige fra hverandre, men de hadde én far, og alt skulle virke sammen mot ett mål. De avslo den viktigste blant dem fordi han var åndelig. Ser dere det, brødre? Forstår dere hva jeg snakker om?

Now notice, in closing, "Go ye into all the world, preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved. He…" [Blank spot on tape.] "And these signs shall follow them that believe; in my name they shall cast out devils, they shall speak with new tongues." What is it? Spiritual revelation. "They shall speak with new tongues. If they take up serpents or drink deadly things, it shall not harm them. If they lay their hands on the sick, they shall recover." That was what the new church was. That's the kind of church that Jesus Christ, this great One that all the prophets cried out would do. We find His Spirit comes over here and predicts that His Spirit in the people would come right back and do the things that He did.

Til slutt, legg merke til følgende: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger.» Hva er dette? Åndelig åpenbaring. «De skal tale med nye tunger. Om de tar opp slanger eller drikker noe giftig, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.» Dette var den nye menigheten. Dette er den typen menighet Jesus Kristus, Den store, som alle profetene ropte om, forutså. Vi ser at Hans Ånd kommer her og forutsier at Hans Ånd i folket vil vende tilbake og gjøre de samme gjerningene som Han gjorde.

May I close in saying this. I got about a dozen more scriptures here, but we haven't got the time, see. But listen to this. May I close in saying this. Every true born-again prophet of the Lord, preacher, Sunday school teacher, seer, apostle, missionary, whatever he might be, his whole heart is set, and he's so filled and anointed with the Spirit of God, so anointed, whatever his office is---whatever it might be, to preach, or to teach, or to evangelize, or to see visions---whatever it is, he'll do it for the kingdom of God. And the Spirit of God will speak right back through the man and manifest it's the kingdom of God.

La meg avslutte med dette. Jeg har omtrent et dusin flere skriftsteder her, men vi har ikke tid til dem. Men hør på dette. La meg avslutte med dette. Hver sann gjenfødt profet av Herren, forkynner, søndagsskolelærer, seer, apostel, misjonær, uansett hvem han er, har hele sitt hjerte innstilt på og er så fylt og salvet av Guds Ånd, så salvet, at uansett hvilket kall han har — om det er å forkynne, lære, evangelisere eller se visjoner — vil han gjøre det for Guds rike. Og Guds Ånd vil tale direkte gjennom denne personen og manifestere Guds rike.

Then we, me as a Baptist, I see you Pentecostals, you're my brother. You don't belong to the Baptist church. I did. That's the only church I ever did belong to, was the Baptist church. But that don't stand in my way. I see what the Spirit of God is with you. I see what you're trying to do. Well, if me, a Baptist, can feel that way, surely the Assemblies, the Church of God, the United Pentecostals, the Independents, and all of us brethren together ought to see that we're trying to work for one purpose. Let's have spiritual discernment.

Som Baptist ser jeg dere pinsevenner som mine brødre. Dere tilhører ikke den baptistiske menigheten, men det gjorde jeg. Den eneste menigheten jeg noen gang har tilhørt, var den baptistiske menigheten. Men det står ikke i veien for meg. Jeg ser hvordan Guds Ånd virker blant dere og skjønner hva dere prøver å oppnå. Hvis jeg som Baptist kan føle det slik, burde ja alle, enten vi er fra Assemblies, Church of God, United Pentecostals, uavhengige forsamlinger eller andre, kunne se at vi arbeider mot et felles mål. La oss ha åndelig dømmekraft.

Now listen. In closing, I'll make this last remark. Many are sick and weakly among you, and many are asleep, spiritually dead, because they don't have discernment of the body of Christ. This sick body that we got! God help us to have spiritual discernment of that revelation of the kingdom of God and of the love of God in our hearts, shed abroad by the Holy Ghost, to try to put our arms way out, say, "We are brethren." See what I mean? And every little gift that you have, don't use it to try to make it some great something for ourselves. Let's make it for the kingdom of God, to work with everyone, to try to uplift the cause of Jesus Christ, for His coming is soon. Do you believe it?

Hør nå. Til slutt vil jeg komme med denne siste bemerkningen. Mange er syke og svake blant dere, og mange er åndelig døde fordi de mangler åndelig innsikt i Kristi kropp. Denne syke kroppen vi har! Gud hjelpe oss til å få åndelig forståelse av åpenbaringen om Guds rike og Guds kjærlighet i våre hjerter, utøst av Den Hellige Ånd, slik at vi kan strekke ut våre armer og si: "Vi er brødre." Ser du hva jeg mener? Og enhver lille gave du har, bruk den ikke for å opphøye deg selv. La oss bruke den for Guds rike, for å samarbeide med alle, og for å løfte opp Jesu Kristi sak, for Hans komme er nært forestående. Tror du det?

I'm so sorry to keep you so long. Brother David will be here tomorrow to teach you the Scriptures, but right now let's bow our heads just a moment. [A brother speaks in another tongue. A sister gives an interpretation.]
Onward, Christian soldiers! Marching as
to war,
With the cross of Jesus going on before;
We are not divided, all one body we;
One in hope and doctrine, one in charity.
Onward, Christian soldiers! (Do you
believe you are? Raise your hand.)
Marching as to war, (With what?)
With the … (our objective) Jesus going
on before.
God bless you. Your pastor.

Jeg beklager så mye at det tok så lang tid. Bror David vil være her i morgen for å undervise dere i Skriftene, men la oss nå bøye hodene våre et øyeblikk. [En bror taler i tunge. En søster gir en tolkning.]
Fram, kristne soldater! Marsjerer som til krig,
Med Jesu kors foran oss;
Vi er ikke delt, én kropp er vi;
Ett i håp og lære, ett i nestekjærlighet.
Fram, kristne soldater! (Tror dere at dere er det? Løft hånden.)
Marsjerer som til krig, (Med hva?)
Med ... (vårt mål) Jesus foran oss.
Gud velsigne dere. Deres pastor.