Høre, Gjenkjenne, Handle Etter Guds Ord

Norsk tittel: Høre, Gjenkjenne, Handle Etter Guds Ord
Original tittel: Hearing, Recognizing, Acting On The Word Of God
Dato: 1960-02-21
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Now these tapes of this meeting this morning is not sold. It's just for the church or for someone, because it's on doctrine. And in the meetings out there it causes confusion, because hardly two of us see perfectly eye to eye---but we ought to be heart to heart, anyhow. But in the Tabernacle here, these tapes are… You notice on the… It's for just friends, and so forth.
Now let us bow our heads just a moment for prayer. How many would like to be remembered? while you have your heads bowed, just by raised up hands, saying, "Lord, I'm needy today, and I need thy grace," whatever it's for.

Norsk:

Disse opptakene fra møtet i morges er ikke til salgs. De er kun for menigheten eller for noen spesifikke personer, da de omhandler doktriner. Ute på møtene kan de skape forvirring, fordi sjelden ser to av oss alt likt—men vi bør likevel være hjertelig enige. I Tabernaklet her er disse opptakene... Merk dere at de er for venner og lignende.
La oss nå bøye hodene våre et øyeblikk for bønn. Hvor mange ønsker å bli husket mens dere har hodene bøyd? Bare løft opp hendene og si: "Herre, jeg er trengende i dag, og jeg trenger Din nåde," uansett hva det gjelder.

Our heavenly Father, we now approach thy throne of mercy, because we have been asked to do this. And it was told us by thy Son, and our Saviour, that if we should ask You anything in His name it would be granted. Therefore, Lord, knowing that we are living in the shadows of His coming, and now standing in the shadows of His mercy, then we would ask, Lord, that You would choose, by the Holy Spirit, those things that we should ask for. And we feel this morning that it would not be contrary to Thy Word, or to Thy great righteousness and Thy mercy and grace, that … if we should ask that we would have a special visitation today from the Holy Spirit; that He might come into our midst and would discern the thoughts of our hearts, reveal to us our weak places, and heal our sicknesses, and bind up the broken hearts, and save the lost, and make ready a people for his coming. Lord, hear this prayer.

Vår himmelske Far, vi nærmer oss nå Din nådetrone fordi vi har blitt bedt om det. Din Sønn, vår Frelser, fortalte oss at hvis vi spør Deg om noe i Hans navn, vil det bli gitt oss. Derfor, Herre, med visshet om at vi lever i skyggene av Hans komme og nå står i skyggene av Din nåde, ber vi at Du ved Den Hellige Ånd velger de tingene vi bør be om. Vi føler i dag morges at det ikke ville være imot Ditt Ord, Din store rettferdighet, nåde og barmhjertighet, om vi skulle be om en spesiell besøkelse fra Den Hellige Ånd i dag; at Han kommer inn i vår midte, avslører tankene i våre hjerter, viser oss våre svake steder, helbreder våre sykdommer, leger de knuste hjerter, frelser de fortapte, og gjør oss rede til Hans komme. Herre, hør denne bønnen.

Now we are going to read Thy Word. And we pray, Lord, that in our Sunday school lesson this morning, that You will bring forth the context of the reading, and will reveal it to our hearts, because we come here for one purpose: that purpose alone is to know You better. We who are Christians by faith want to know You better. Those who have not yet become Christians are wanting to know You as their Saviour. Those that are sick wants to know You as their healer. And we pray that there will not be one leave this building empty, but that every request may be fulfilled to the letter, and every desire met, and every person be happy; and go from the building saying, like those coming from Emmaus, "Did not our hearts burn within us, as He talked to us along the way?" For we ask this in Jesus' name. Amen.

Nå skal vi lese Ditt Ord. Vi ber, Herre, om at Du i vår søndagsskoleleksjon i dag vil åpenbare innholdet i lesningen for våre hjerter, for vi kommer hit med ett formål: Å kjenne Deg bedre. Vi som er kristne gjennom troen ønsker å kjenne Deg bedre. De som ennå ikke har blitt kristne ønsker å kjenne Deg som deres Frelser. De som er syke vil kjenne Deg som deres helbreder. Vi ber om at ingen skal forlate dette bygget tomhendte, men at enhver anmodning blir oppfylt til punkt og prikke, og at hver eneste lengsel blir møtt, slik at hver person forlater bygningen lykkelig og med samme følelse som disiplene på vei til Emmaus: "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss på veien?" For dette ber vi i Jesu navn. Amen.

Now to you who want to turn in your book… Usually, I have found out that in the evangelistic services, that just about twenty or thirty minutes makes the best impact for a throw---in spiritual message, and then an altar call. But this being Sunday school, I just don't want to do it that way this morning. I feel more led to take my time and talk on the Word.

Til dere som ønsker å slå opp i boken deres... Vanligvis har jeg funnet ut at under evangeliske møter gir det beste resultatet å ha et budskap på omtrent tjue til tretti minutter etterfulgt av en alterkall. Men siden dette er søndagsskole, vil jeg ikke gjøre det på den måten denne morgenen. Jeg føler meg mer ledet til å ta meg tid og snakke om Ordet.

Now, if anyone is uncomfortable, too cold, the only thing you have to do is… My brother, the custodian, is at the back of the church there. Just raise up your hand like that, back there to him, and he'll regulate the heat. And we want you to be comfortable and feel real well, and listen to the words. For, we trust the Holy Spirit to teach us the Word of God. And can you all hear well in the back? If you can, raise your hands, if you can hear well. That's good.

Hvis noen føler seg ukomfortable eller for kalde, er alt dere trenger å gjøre å... Min Bror, vaktmesteren, er bakerst i menigheten. Bare løft hånden slik, mot ham der bak, så vil han regulere varmen. Vi vil at dere skal ha det behagelig og føle dere vel, og lytte til Ordet. For vi stoler på at Den Hellige Ånd vil lære oss Guds Ord. Kan dere alle høre godt bakerst? Hvis dere kan, løft hendene hvis dere hører godt. Det er bra.

Now I want you to turn with me. I've got some texts wrote out here, and some scriptures. So I want you to turn with me, first, to the book of Romans---Romans, the ninth chapter. And we want to read for a Scripture lesson, first, in Romans 9:11.
(For the children being not yet born, neither having done any good or evil, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth:)
It was said unto her, The elder shall serve the younger.
As it is written, Jacob have I loved, and Esau have I hated.
May God add His blessings to this scripture reading. And now for a text, to back up my lesson, I want to take this for a text: "Hearing, Recognizing, Acting on the Word of God." May I repeat that again: "Hearing, and Recognizing, and Then Acting on the Word of God."

Nå vil jeg at dere skal slå opp sammen med meg. Jeg har noen tekster skrevet ned her, og noen skriftsteder. Så jeg vil at dere skal slå opp sammen med meg, først til Romerbrevet---Romerbrevet, det niende kapittel. Og vi vil lese et skriftsted først, i Romerne 9:11.
(Før de ennå var født, og før de hadde gjort noe godt eller ondt, ble det sagt til henne---for at Guds hensikt som bygger på utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller---)
Det ble sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
Må Gud legge Sin velsignelse til denne skriftlesningen. Og nå, for å styrke min leksjon, vil jeg ta dette som en tekst: "Å høre, gjenkjenne og handle på Guds Ord." Må jeg gjenta det igjen: "Å høre, gjenkjenne og deretter handle på Guds Ord."

Now, we are fully acquainted, we people who search the Scriptures day and night, and read our papers and hear the news commentators, that this world is now standing in the grip of two great spiritual forces. And they are both religious forces. And I believe that these great forces are soon coming to a head. And both of these great forces was represented in these two sons of Isaac. How that God, in his infinite wisdom, has foreshadowed all things to us, that we might by these things know a certain what lays before us. Made it so plain that God and His Word, and the nature and His universe, is so perfectly arranged together, that even the sinner can see something is fixing to take place. God has so arranged it. No one is … without excuse.

Vi er nå fullt klar over, vi som søker i Skriftene dag og natt, leser aviser og hører nyhetskommentatorer, at denne verden står i grepet av to store åndelige krefter. Begge er religiøse krefter. Jeg tror at disse store kreftene snart vil nå et klimaks. Disse kreftene var representert i de to sønnene til Isak. Gud har i sin uendelige visdom foregripet alle ting for oss, slik at vi ved dem kan vite hva som ligger foran oss. Han har gjort det så tydelig at Guds Ord, Hans natur og universet er så perfekt arrangert sammen, at selv syndere kan se at noe kommer til å skje. Gud har ordnet det slik. Ingen er uten unnskyldning.

Now, we see in these two sons that when they … before they were even born, they were at war with one another. Even though their virgin mother… For she was a virgin, the beautiful Rebekah that married the righteous seed of God's promise, Isaac---that they were two consecrated, Spirit-filled believers on God, foreordained to the very marriage that they united together by. God foreknew it. And how could such a thing come through that one mother, by one father? One, a very evil person, and another very good person; and how that the good person looked to be the evil, and the evil looked to be the good.
Now, that is, always has been, always will be God's program. God cannot change His program, because He makes His program perfect, because it's part of Him.

Nå ser vi i disse to sønnene at de var i krig med hverandre selv før de var født. Selv om deres mor, den vakre Rebekka, var jomfru da hun giftet seg med Guds løftes rettferdige avkom, Isak—de var to hengivne, Åndsfylte troende, forutbestemt til ekteskapet de forenet gjennom. Gud kjente det på forhånd. Hvordan kunne en sånn situasjon oppstå fra én mor, gjennom én far? En veldig ond person og en annen veldig god person; og hvordan den gode personen så ut til å være den onde, og den onde så ut til å være den gode.
Dette har alltid vært og vil alltid være Guds plan. Gud kan ikke endre Sin plan, fordi Han gjør Sin plan perfekt, da den er en del av Ham.

In the garden of Eden, sin was so beautiful until it attracted Eve from righteousness to sin. And in the same garden where there was a tree of life, there was also a tree of death.
We would know it today as the law of contrast: that where there is good, there is evil; where there is right, there is wrong. And we will never, no matter what our environment may be, ever be able to shake ourselves from the presence of either, because Paul said, "When I would do good, then evil is present." The sinner will never be able to shake away from the Christian, the Christian from the sinner. There will be a witness there of right, and a testimony of wrong, always, and you make your choice. You have to take one side or the other.

I Edens hage var synd så tiltrekkende at den lokket Eva bort fra rettferdigheten. I samme hage hvor livets tre sto, var også dødens tre. Dette kjenner vi i dag som kontrastens lov: der det finnes godt, finnes det også ondt; der det er rett, er det også galt. Uansett hvilke omgivelser vi befinner oss i, vil vi aldri kunne riste av oss tilstedeværelsen av begge, for Paulus sa: "Når jeg vil gjøre godt, ligger det onde like ved." Synderen vil aldri kunne distansere seg fra den kristne, og den kristne vil alltid være nær synderen. Det vil alltid være et vitnesbyrd om rett, og et vitnesbyrd om galt, og du må gjøre ditt valg. En må ta stilling til en av sidene.

But in these two sons, it is strange to know that before they were born… Both the same seed, from Isaac, which was the promise. (Now, our lesson is a little lengthy, and I want to get enough background till you can see exactly what I'm speaking about.) And the first son, Esau, that was born… We find out that not only were they fussing and fighting in the womb of their mother, but they came from her fighting---Esau coming forth, and Jacob holding onto his heel. And they are still fighting.

Det er interessant å merke at disse to sønnene, før de ble født... Begge kom fra samme sæd, fra Isak, som var forjettet. (Leksjonen vår er litt lang, og jeg ønsker å gi nok bakgrunn, slik at du fullt ut kan forstå hva jeg taler om.) Den første sønnen, Esau, som ble født… Vi ser at de ikke bare kranglet og kjempet i mors liv, men de kom også ut kjempende—Esau kom først, mens Jakob holdt fast i hælen hans. Og de kjemper fortsatt.

And how that … how it could come from that perfect, pure, elected, holy, consecrated father or mother! So, to base it: that God calls by election. It must be. No matter how good your father and mother was, how nice they was, how much Christians your father and mother was, it still lays to you as an individual, your standing before God. This lesson teaches that, that they, both the children, there was … even by the elected and called of God father and mother, a virgin woman and a holy man, who finally was come down to be … even through his seed came Jesus Christ. He was born as one from the dead. He was tested, his father before him; and he was promised, through this seed of Isaac, that the whole world would be saved. And out of a man like that, and his blood so pure that God would not even let the Philistine even touch the mother, after Abraham had give her over to him. God plagued his house, and said, "You're as good as one dead," holding that bloodstream pure. And that Rebekah, a righteous, holy, God-sent and God-called mother… And from that holy seed came forth a renegade, and a believer. See, so it lays within God's calling, God's election.

Hvordan kan det da komme fra en fullkommen, ren, utvalgt, hellig og innviet far eller mor? For å belyse dette: Gud kaller gjennom utvelgelse. Det må være slik. Uansett hvor gode dine foreldre var, hvor flotte de var, eller hvor mye kristne de var, så ligger det fortsatt til deg som individ, din egen stilling for Gud. Denne leksjonen viser at selv barn av en utvalgt og kalt av Gud far og mor - en jomfru og en hellig mann, som til slutt ga liv til Jesus Kristus gjennom sin ætt - også kan oppleve denne prøvelsen. Jesus ble født som en fra de døde. Han ble testet, som sin far før Ham; og det ble lovet at gjennom denne ætten fra Isak skulle hele verden bli frelst. Og fra en slik mann, med blod så rent at Gud ikke engang tillot filisteren å berøre moren etter at Abraham hadde gitt henne over til ham, plagde Gud huset hans og sa: "Du er like god som død," for å holde blodlinjen ren. Og den Rebekka, en rettferdig, hellig, Gud-sendt og Gud-kalt mor… Og fra den hellige ætten kom både en forræder og en troende. Se, det ligger i Guds kall og Guds utvelgelse.

And before either one was born, God said, "I love Jacob and hate Esau,"---before either one was born. So how ought we to feel, someone who has God speak to you and invite you to come to His table and to His home, and be His son or daughter! There's nothing so great as that.
These two boys, if we'll notice their nature, one of them was a spiritual man. That was Jacob. And the carnal man was Esau. But they were both religious. And that same thing has took place all down through the age, the carnal and the spiritual.
Esau represented the man of the earth---natural, religious inclined, but never able… It wasn't in him to do it. He couldn't do it. It never was in him to be able to climb past the things of the world, the carnal things.
But, Jacob, it was just so easy for him to do it. Now, Jacob, one purpose Jacob had, and that was that he longed for that birthright. No matter how he got it, just so he got it.

Før noen av dem var født, sa Gud: "Jeg elsker Jakob og hater Esau"---før noen av dem var født. Hvordan burde vi føle oss, vi som Gud har talt til og invitert til å komme til Hans bord og Hans hjem, og bli Hans sønn eller datter! Det finnes ingenting så stort som det.
Disse to guttene, hvis vi legger merke til deres natur, var den ene en åndelig mann. Det var Jakob. Den kjødelige mannen var Esau. Men begge var religiøse. Dette har skjedd gjennom alle tider, det kjødelige og det åndelige.
Esau representerte jordens mann---naturlig, religiøst anlagt, men aldri i stand til... Det var ikke i ham å gjøre det. Han kunne ikke. Han hadde aldri evnen til å klatre forbi verdens ting, det kjødelige.
Men for Jakob var det svært lett. Jakob hadde ett mål, og det var at han lengtet etter førstefødselsretten. Uansett hvordan han fikk den, bare han fikk den.

And that spirit of that one birth is still represented in the world today, and it's coming to a head now---the spiritual believer; and the carnal man, carnal believer. No one could say they wasn't both religious. They were. They didn't say that one served an idol, and the other one God. They were both servants of God.
Now, pay close attention to the Scriptures now on this subject, because I'm sure it'll help you. Now, "Not everyone that saith, 'Lord, Lord' will enter in, but the one that doeth the will of my Father which is in heaven."

Den ånd som kom fra denne ene fødselen er fortsatt til stede i verden i dag, og nå når den sin kulminasjon—de åndelige troende og de kjødelige troende. Ingen kan påstå at de ikke begge var religiøse. Det var de. Det var ikke slik at den ene tilba avguder mens den andre tilba Gud. Begge var tjenere av Gud.
Legg nå nøye merke til Skriften om dette emnet, for jeg er sikker på at det vil hjelpe deg. "Ikke alle som sier, 'Herre, Herre', skal komme inn, men den som gjør min Fars vilje som er i himmelen."

Now, if you notice, Jacob had one thing that he wanted, because according to the Word the blessings and the good things laid in the birthright. And Jacob, that was his only objective. The only thing he had in mind was get that birthright. And Esau despised it. The one that actually had it, despised it, or he was ashamed of it. But Jacob wanted it. Regardless of how he got it, he wanted it.
That's the way with the spiritual believer today. He doesn't care how much you laugh at him, how much fun you make, how ridiculous he has to act to the carnal mind. His only objective is the birthright. He wants to get to God, because it's born in him. He can't help it.

Legg merke til at Jakob hadde ett mål: å sikre seg førstefødselsretten, for ifølge Ordet lå velsignelsene og de gode tingene i denne rettigheten. Jakobs eneste hensikt var å få denne førstefødselsretten, mens Esau foraktet den. Den som faktisk hadde den, foraktet den, eller skammet seg over den. Men Jakob ønsket den, uansett hvordan han måtte få tak i den.
Slik er det med den åndelige troende i dag. Han bryr seg ikke om hvor mye du ler av ham, hvor mye moro du gjør av ham, eller hvor latterlig han må opptre for det kjødelige sinnet. Hans eneste mål er førstefødselsretten. Han vil komme nær Gud, for det er født i ham. Han kan ikke hjelpe for det.

Jacob means "supplanter" or "deceiver." But after finding and coming into possession of the birthright, he was changed. That's the carnal, changed. He was then called Jacob, "a prince with the Lord," who has wrestled with Him.
The carnal believer today, "Oh, as long as I go to church and do what's right, what difference does it make?" That's Esau's group. He still makes fun and despises the birthright. He doesn't care for it. But Jacob loved it.
And the spiritual man today, and spiritual woman, that's elected, predestinated of God to come to eternal life, if they have to sell everything they got, if they have to take their name off of every church book in the nation, they still want that birthright. It's the only thing that matters to them---just get that birthright, that's all. No matter what level they have to come on---if they have to get down at the altar and cry, boo-hoo, if they have to run through the places and go back and make things right, and sell what they got, or give away everything they have and become a pilgrim and a stranger---it doesn't matter, they want the birthright. That's all they're interested in, the birthright! Now, don't blame them people. They can't help it. They were predestinated to that, elected to it.

Navnet Jakob betyr "bedrager" eller "sviker." Men etter å ha fått tak i førstefødselsretten, ble han forandret. Da ble hans kjødelige natur forvandlet, og han ble kalt Israel, "en fyrste med Herren," som har kjempet med Ham.
Den kjødelige troende i dag tenker: "Å, så lenge jeg går i menigheten og gjør det som er rett, hva har det å si?" Dette er Esau-gruppen. De håner og forakter førstefødselsretten, den betyr ingenting for dem. Men Jakob elsket den.
Den åndelige mann og kvinne i dag, som er utvalgt og forutbestemt av Gud til å få evig liv, er villige til å ofre alt for førstefødselsretten. Om de må fjerne navnet sitt fra alle menighetsbøker i landet, er det én ting som betyr noe for dem—å få førstefødselsretten. Ingenting annet teller for dem. Uansett hva de må gjennom—om de må knele ved alteret og gråte, om de må gjøre opp og rette alt, selge alt de eier, eller gi bort alt og bli en pilgrim og fremmed—det spiller ingen rolle, så lenge de får førstefødselsretten. Det er alt de bryr seg om.
Ikke skyld på disse menneskene. De kan ikke noe for det. De var forutbestemt og utvalgt til det.

And then we see that these two, carnal and spiritual people, that's the way it always happens. That's the way it is today. It always has been that way.
Cain and Abel, in the garden of Eden. When Eden was created, there were two trees for a man to take his choice. One, he become of wisdom; the other, he become life. There was two boys, Cain and Abel, both of them religious. One of them desired life eternal, and he offered to God, by faith, a more excellent sacrifice than Cain. A perfect type of the churches today: the church natural, church spiritual. And there's no doubt but what I'm talking to both classes right now, and perhaps by the tape will talk to tens of thousands of them.

Vi ser at disse to, de kjødelige og de åndelige, alltid har vært til stede. Slik er det i dag og slik har det alltid vært. Kain og Abel, i Edens hage, gir oss et tydelig eksempel. Da Eden ble skapt, ble det også plassert to trær for mennesket å velge mellom. Det ene tilførte visdom, det andre ga liv. Det var to gutter, Kain og Abel, begge religiøse. En av dem søkte evig liv og tilbød Gud, ved tro, et mer utmerket offer enn Kain. Dette er en perfekt illustrasjon av dagens menigheter: den naturlige og den åndelige menighet. Det er ingen tvil om at jeg snakker til begge kategoriene akkurat nå, og kanskje, gjennom lydbåndet, til titusener av dem.

But, look, the church natural, it's just the church carnal. They're never able to get above that little thing of "I joined church. If I go to church, if I do the best I can, that's all God requires." Now, that's the same thing Cain done. He went and made an altar, he made a sacrifice, brought the fruits of the land, and he said, "Here it is, God. That's the best I got. Take it or leave it." That's the way the carnal believer believes today. "Lord, I'll go to church, I'll join the best group that I can find. I'll pay in my dues to the church, I'll do what's right. Now, here's the best I can do. I'll help buy some coal for the widow, or I'll give the children some clothing. [Them's all right, nothing to say against it.] But that's it, that's all. If You want it, take it; if You don't, You don't have to take it." Now, that's the attitude of the church carnal today.

Men se, den naturlige menigheten er bare den kjødelige menigheten. De klarer aldri å komme seg forbi det lille aspektet av «jeg meldte meg inn i menigheten. Hvis jeg går til menigheten, hvis jeg gjør mitt beste, er det alt Gud krever.» Nå, det er det samme som Kain gjorde. Han bygde et alter, ofret, brakte landets frukter og sa: «Her, Gud. Dette er det beste jeg har. Ta det eller la det være.» Slik tenker den kjødelige troende i dag. «Herre, jeg går til menigheten, jeg melder meg inn i den beste gruppen jeg kan finne. Jeg betaler mine bidrag til menigheten, jeg gjør det som er riktig. Her er det beste jeg kan gjøre. Jeg hjelper til med å kjøpe kull til en enke, eller gir klær til barn. [Det er greit, ingenting imot det.] Men det er det, det er alt. Hvis Du vil ha det, ta det; hvis ikke, trenger Du ikke å ta det.» Nå, det er holdningen til den kjødelige menigheten i dag.

But the church spiritual! Abel, by revelation, by grace, he seen beyond that; and by faith he offered to God a more excellent sacrifice than Cain, and it testified of his righteousness, God.
The same thing took place in Ishmael and Isaac. One was of the flesh, and the other one was of the Spirit. One, of the bondswoman; one, of the freewoman.
It happened the same thing in Israel and Moab, two great churches coming together. And when Israel was wanting to go to their promised place (church spiritual, Jacob's people, Israel on the road), Esau's people met them (Moab, church powerful). And the great leader of the church, Balaam, came down to curse his brother; but he found that he could not curse his brother. He failed, with the blindness of his eyes, to see the predestinated plan that … and to see the Word of God.
First, faith cometh by hearing, hearing of the Word of God. Then the believer hears it, recognizes it, and acts on it. The carnal man will hear it, the sound of it, but never… Hear means to understand it. Look at is looking at something; but to see it is to understand it. "Except a man be born again, he cannot see [or understand] the kingdom of God."

Men den åndelige menigheten! Abel, ved åpenbaring og nåde, så forbi dette; og i tro ofret han Gud et mer utmerket offer enn Kain, og det vitnet om hans rettferdighet, Gud.
Det samme skjedde med Ismael og Isak. Den ene var av kjødet, og den andre av Ånden. Den ene, av trellkvinnens sønn; den andre, av den frie kvinnens sønn.
Det samme skjedde med Israel og Moab, to store menigheter som møttes. Da Israel ønsket å gå til sitt lovede sted (åndelig menighet, Jakobs folk, Israel på veien), møtte Esaus folk dem (Moab, mektig menighet). Og den store lederen av menigheten, Bileam, kom ned for å forbande sin bror; men han fant ut at han ikke kunne forbande sin bror. Han mislyktes, med blindhet i sine øyne, i å se den forutbestemte planen og å forstå Guds Ord.
Først, tro kommer av å høre, høre Guds Ord. Da hører den troende det, gjenkjenner det og handler på det. Det kjødelige mennesket vil høre lyden av det, men aldri... "Høre" betyr å forstå det. Å se på noe er å betrakte det; men å "se" det er å forstå det. "Uten at et menneske blir født på ny, kan han ikke se [eller forstå] Guds rike."

Now, here come Israel, coming up with God's promise that they were headed to the promised land. Not infidels, but believers---believers in the same God that Israel had---come out to try to curse his brother, because he said his brother surely was unrighteous because he had done lots of things that was bad. But, you see, he failed to see the election.
Same thing with Esau and Jacob. Esau seemed like a better man. He settled down and done charitable things. He took care of his old blind daddy, got him venison and taken care of him, and was a good boy. There's many things that carnal believers do in the line of religion, helping societies, and paying off hospital bills for people, and religious things. But that's not what I'm talking about.

Nå kom Israel med Guds løfte om å dra til det lovede land. Ikke vantro, men troende—troende på den samme Gud som Israel hadde—kom for å forsøke å forbanne sin bror fordi han mente at broren hans sikkert var urettferdig siden han hadde gjort mange dårlige ting. Men, skjønner du, han klarte ikke å se utvelgelsen.
Det samme skjedde med Esau og Jakob. Esau virket som en bedre mann. Han slo seg ned og gjorde veldedige ting. Han tok seg av sin gamle, blinde far, skaffet ham hjortekjøtt og tok vare på ham, og var en god gutt. Mange kjødelige troende gjør slike religiøse handlinger, hjelper samfunn, og betaler sykehusregninger for folk, og andre religiøse ting. Men det er ikke hva jeg snakker om.

Moab was good, a great nation, a brother to him. And Jacob had done everything---he had been a renegade. But yet, he had one thing to achieve: that was to obtain that promise, that birthright. Here come Israel, Jacob's children, with the same objective. Now, who is going to be right?
Balaam built seven altars; in Israel there was seven altars. Balaam offered seven sacrifices of clean beasts; Israel offered seven sacrifices of clean beasts. There---as far if they take it ritually---Moab was just as religious as Israel was, Esau just as religious as Jacob was, and Cain just as religious as Abel was. But it's the election is what holds.

Moab var god, en stor nasjon, en bror til ham. Og Jakob hadde gjort alt—han hadde vært en lovløs. Men han hadde én ting å oppnå: å få løftet, førstefødselsretten. Her kommer Israels barn, Jakobs etterkommere, med det samme målet. Nå, hvem har rett?
Bileam bygde syv altere; i Israel var det syv altere. Bileam ofret syv rene dyr; Israel ofret syv rene dyr. Når det gjelder ritualer, var Moab like religiøs som Israel, Esau like religiøs som Jakob, og Kain like religiøs som Abel. Men det er valget som teller.

How blind! How blind that Esau's children, spiritually speaking, the Moabites, looked down upon Israel and said, "Look at them. They're not a denomination. They're a bunch of renegades. They live in tents; and we're a great nation. They've done evil, and they have no organization among them. They're just wiggling around, following a prophet." But he failed to see the brass serpent and the smitten rock going before them. He failed to see that called-out, elected group following the divine order of God to the promised land.
That's the way it is today. They say, "It's a bunch of holy rollers. It's a bunch of people who's this, that, or the other." But they fail to see that it's following the direction of the Word of God.
Israel was on her way to the promised land. God, in His Word, made a promise.

Hvor blinde de er! Så blinde at Esaus barn, Moabittene, åndelig sett så ned på Israel og sa: "Se på dem. De er ikke en konfesjon. De er en gjeng løsgjengere. De bor i telt; mens vi er en stor nasjon. De har gjort ondt og har ingen organisasjon blant dem. De bare vandrer rundt og følger en profet." Men de så ikke bronseslangen og den bankenede klippen som gikk foran dem. De så ikke den utvalgte gruppen som fulgte Guds guddommelige rekkefølge til det lovede land.
Slik er det i dag også. De sier: "Det er en gjeng hellige rullere. Det er en gjeng mennesker som er det ene eller det andre." Men de ser ikke at de følger retningen til Guds Ord.
Israel var på vei til det lovede land. Gud, i sitt Ord, gav et løfte.

Jacob, the reason that he chose to find that birthright---regardless, he wanted to get it---because that he knowed that birthright held the blessings, it held life. He didn't care how it come, just so he got it. That was the main thing. What plane it come on, didn't matter. He wanted it. He must have it. He got it. "Blessed are they that do hunger and thirst for righteousness: they shall be filled." He was on his road, and he was after it, and he received it.
Israel was on her road to the promised land. No matter how many Moabites and curses they tried to put on them, they went straight to the promised land.
Today you'll never … no matter how much law they get, how much prosecution, how much persecution, how many evil things they say, how many times they call "holy roller," how many times they say those evil things, the church will move on. It's got to---it's staying in the Word of God.

Jakob valgte å finne førstefødselsretten uansett hva, fordi han visste at den inneholdt velsignelsene og livet. Han brydde seg ikke om hvordan han fikk den, bare at han fikk den. Det var hovedsaken. På hvilken måte den kom, spilte ingen rolle. Han ville ha den. Han måtte ha den. Og han fikk den. "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes." Han var på sin vei og han var målbevisst, og han mottok den.
Israel var på vei til det lovede land. Uansett hvor mange moabitter og forbannelser som ble rettet mot dem, gikk de direkte til det lovede land.
I dag, uansett hvor mye lovgivning, forfølgelse eller onde ting de sier, uansett hvor mange ganger de kaller oss "helligrullere" og sier onde ting, vil menigheten fortsette. Den må det—den holder fast ved Guds Ord.

One time two kings came together. One of them was Ahab, a bad one; the other one was Jehoshaphat. Church spiritual; church carnal.
Ahab was a borderline believer. He had prophets. They wasn't infidels, they wasn't idolaters; they were Israelite prophets. But they were all taught, and fed, and clothed by Ahab the king. It become like a place where they had all the political backing-up.
Jehoshaphat, coming down, made an alliance, which was wrong.
You should never hook up with unbelievers. We should never, by no means, ever put our names on books in churches that does not believe the full gospel. Never! You'll get in trouble.
And they got in trouble. And this righteous man said, "Should not we consult the Lord first, and find out whether we should go to Ramoth-gilead?"
Now look how perfect the set-up looked. "We own Ramoth-gilead. It's our property, and the Syrians has took it from the living God. Shall we not go up and possess this land?" And he made the speech so pretty, and so legal, and so righteous, until Jehoshaphat fell for it!

En gang kom to konger sammen. Den ene var Akab, en ond konge; den andre var Josafat. Én menighet var åndelig; den andre kjødelig. Akab var en grensetilfelle troende. Han hadde profeter. De var verken vantro eller avgudsdyrkere; de var israelittiske profeter. Men de ble alle undervist, matet og kledd av kong Akab. Det ble som et sted hvor de hadde all politisk støtte.
Josafat kom ned og inngikk en allianse, noe som var feil. Man bør aldri inngå partnerskap med vantro. Vi bør under ingen omstendigheter knytte våre navn til kirker som ikke tror på hele evangeliet. Aldri! Det vil føre til problemer.
Og de havnet i trøbbel. Denne rettferdige mannen sa: "Skal vi ikke først rådføre oss med Herren og finne ut om vi burde dra til Ramot i Gilead?"
Se hvor perfekt opplegget virket. "Vi eier Ramot i Gilead. Det er vår eiendom, og syrerne har tatt det fra den levende Gud. Skal vi ikke dra opp og innta dette landet?" Han holdt en så vakker, lovlig og rettferdig tale, at Josafat lot seg overbevise!

Today men can stand in the pulpit with such intellectual, and speech-making, and education, until they can explain the power of the Holy Spirit away from the Bible. They can explain divine healing away, they can explain speaking in tongues and interpreta-tion, they can explain the baptism of the Holy Ghost to another day.
But a man that's elected of God, a man… "My sheep know my voice." If you've got that election of God upon you, it'll never stumble you.
Jehoshaphat said, the righteous king said, "Isn't there a prophet, that we could consult the Lord?" Ahab was going on without it.
That's the way the church carnal is doing today. Oh, they got seminaries full of preachers, great men, great professors, intellectual, smart, witty, oh, my, far beyond the wits of the church natural… or, church spiritual.

I dag kan menn stå på prekestolen med slik intellektuell kapasitet, talegaver og utdanning at de kan bortforklare Den Hellige Ånds kraft fra Bibelen. De kan bortforklare guddommelig helbredelse, tungetale og tolkning, og de kan bortforklare dåpen i Den Hellige Ånd til en annen tid.
Men en mann utvalgt av Gud, en mann ... "Mine får kjenner Min røst." Hvis du har Guds utvelgelse over Deg, vil det aldri få Deg til å snuble.
Josjafat, den rettferdige kongen, sa: "Er det ikke en profet her, som vi kan rådspørre Herren?" Ahab gikk videre uten det.
Det er slik den kjødelige menigheten handler i dag. Å, de har seminarer fulle av forkynnere, store menn, fremragende professorer, intellektuelle, smarte, vittige, å, min, langt over det den naturlige menigheten ... eller den åndelige menigheten, kan fatte.

In the days of Noah, in them days, look at the church natural. What were they? Scientists, builders, smart men. But the elected, Enoch and Noah, were shepherds and farmers, humble. Not educated, not smart, but knowed their God---something in them, moving, calling. We'll get to that after a bit.
Now, so Jehoshaphat said, "Isn't there a prophet?"
Oh, of course, the carnal has them. "Certainly, we have. I've got a seminary down here full of them."
Brought up four hundred. Now, these are not infidels. They are Jehovah God worshipers. Come up, and they said, "Let us have a little while and we'll prophesy." And so they all got together. And they come back with the word of the Lord, and they said, "Thus saith the Lord!" Israelite prophets. "Thus saith the Lord! Go on up, the Lord is with you. And you'll take Ramoth-gilead, because it really belongs to Israel.'" And one of the head men made him two great big horns out of iron, as representatives, and he went to pushing. He said, "With this you'll push Israel … or, push the Syrians plumb out of Ramoth-gilead."

På Noahs tid, se på den naturlige menigheten. Hva var de? Vitenskapsmenn, bygningsarbeidere, kloke menn. Men de utvalgte, Enok og Noah, var gjetere og bønder, ydmyke. Ikke utdannet, ikke kloke, men kjente sin Gud—noe i dem beveget seg og kalte på dem. Vi kommer tilbake til dette senere.
Så sa Josjafat: "Er det ikke en profet her?"
Selvfølgelig, de kjødelige hadde dem. "Selvsagt, vi har det. Jeg har et seminar her nede fullt av dem."
Fire hundre ble hentet opp. Disse var ikke vantro. De var Jehova Gud-tilbedere. De samlet seg og sa: "Gi oss litt tid, så skal vi profetere." Så de konsulterte hverandre og kom tilbake med Herrens Ord. De sa: "Så sier Herren!" Israelske profeter. "Så sier Herren! Gå opp, Herren er med dere. Dere vil ta Ramot-Gilead, for det tilhører egentlig Israel."
En av lederne laget to store jernhorn som representasjon og begynte å dytte. Han sa: "Med disse skal dere drive syrerne helt ut av Ramot-Gilead."

But, Jehoshaphat, something in him! Oh, I hope that God gets this to your hearts. It's nothing you can educate yourself to, it's nothing you can read yourself into. It's what God, by election, does for you. "Not him that runneth or him that… It's God that showeth mercy."
Jehoshaphat said, "They are fine-dressed men." No doubt he said something like this: "They're intelligent, and the smartest men I've ever heard. They're educated to the moment. Their stand is one accord. They have a great unity among them. And they are smart, and they have a lot of truth to them."
All error has truth. The biggest lie was ever told had ninety [break in tape] percent truth in it, the lie that Satan told Eve.

Men, i Jehoshafat var det noe spesielt! Å, jeg håper at Gud når deres hjerter med dette. Det er ikke noe du kan utdanne deg til, det er ikke noe du kan lese deg til. Det er hva Gud, gjennom valg, gjør for deg. "Det beror ikke på den som vil, eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn."
Jehoshafat sa: "De er flotte menn." Han sa uten tvil noe lignende: "De er intelligente, de smarteste menn jeg noensinne har hørt. De er utdannet på toppnivå. De står samlet og har stor enhet blant seg. De er smarte, og de har mye sannhet i det de sier."
All feil inneholder noe sannhet. Den største løgnen som noen gang har blitt fortalt, inneholdt nitti prosent sannhet, løgnen som Satan fortalte Eva.

"Oh, it's a lot of truth in what they're saying, but isn't there one more?"
Well, what do you think that man said? "When we've got four hundred here of the smartest, the best? They're not out here in the wilderness running around half naked, a sheepskin wrapped around them, or something. They are men that I have fed, I've educated. They're not men that don't know their ABC's. They're scholars, and they know the things. They stay day and night reading the scrolls and prophecies. They know what's right. I have them ready, and they're standing here with one accord, four hundred of them, saying, 'Go on up, the Lord is with you.' "

"Å, det er mye sannhet i det de sier, men er det ikke én til?"
Hva tror du mannen svarte? "Når vi har fire hundre her av de smarteste og dyktigste? De løper ikke rundt i villmarken halvnakne med en sauehud rundt seg. De er menn jeg har matet og utdannet. De er ikke menn som ikke engang kjenner alfabetet. De er lærde, og de kjenner tingene. De leser ruller og profetier dag og natt. De vet hva som er riktig. Jeg har dem klare, og de står her i full enighet, fire hundre av dem, og sier: 'Gå opp, Herren er med deg.'"

But if I could read Jehoshaphat's mind a few minutes, "There's just something that doesn't register," he'd say. "There's just something that doesn't seem right. Isn't there just one more somewhere?"
"Oh," he said, "yes, there is one more, but he doesn't belong to the organization. He is a different sort of a fellow. He's just a renegade. [He's like Jacob.] But we might ask him. They say he's a prophet, but I doubt it, because he's always cursing me, saying that this, that, or the other, or he never prophesies good about me." How could he?
So they said, "Let's go get him. He's the son of Imlah." So they went and got him.

Hvis jeg kunne lese hva Josjafat tenkte et øyeblikk, ville han sagt: "Det er noe som ikke stemmer. Noe føles feil. Finnes det ikke én til et sted?"
"Jo," svarte han, "det er en til, men han tilhører ikke organisasjonen. Han er en annen type fyr, nærmest en avviker. [Han er som Jakob.] Men vi kan spørre ham. De sier han er en profet, men jeg tviler, for han forbannet meg alltid og profeterte aldri noe godt om meg." Hvordan kunne han det?
Så sa de: "La oss hente ham. Han er sønn av Jimla." Dermed dro de og hentet ham.

And somebody met him on the road, said, "Now, you say the same thing they say. You must agree with the association. If you don't, woe unto you!"
He said, "I'll say just what God puts in my mouth to say, and nothing else."
Then after he got up there, and they gave him a night, he said, "Go on up, but I seen Israel scattered like sheep having no shepherd."
And Ahab said, "Didn't I tell you?"
Now, there's four hundred against one. Four hundred trained, smart, educated, intellectual men against one little ignoramus (as we'd call him), Micaiah. One man, but yet that one man had the word of the Lord. That made the difference. Every one of them was false, it proved out false. Why was Micaiah so different? Did he have to be poor to be different? No. What made Micaiah different, he stayed with the Word! The Word of God is what he stayed with.

Noen møtte ham på veien og sa: "Nå må du si det samme som de sier. Du må være enig med foreningen. Hvis ikke, ve deg!"
Han svarte: "Jeg vil si kun det Gud legger i min munn, og ingenting annet."
Da han kom dit, og de gav ham en natt, sa han: "Gå opp, men jeg så Israel spredt som får uten gjeter."
Ahab sa: "Sa jeg ikke det?"
Det var fire hundre mot én. Fire hundre trente, smarte, utdannede, intellektuelle menn mot én liten ubetydelig person (som vi ville kalt ham), Micaiah. Én mann, men denne ene mannen hadde Herrens Ord. Det gjorde hele forskjellen. De andre viste seg å være falske. Hvorfor var Micaiah så annerledes? Måtte han være fattig for å være annerledes? Nei. Hva gjorde Micaiah annerledes? Han holdt seg til Ordet! Det var Guds Ord han fulgte.

Now it's promised that in these days God will pour out his Spirit. It's promised by Daniel that the people, in the days when the stone hits the image in the foot, the people that know their God shall do exploits. Prophecy after prophecy! And all the seminaries, the world, can't take it out! God's going the to do it, anyhow, and people going's to follow it, see---the carnal and the natural church, and the supernatural church. You see, the Word makes the difference.
That's what Jacob thought, "And no matter what, I know I can never be blessed unless I get ahold of that birthright. That birthright is what I'm going to have to get ahold of."
But Esau hated it, and his children does the same thing yet to this day. They hate it. It's always been.

Det er lovet at i disse dager vil Gud utøse Sin Ånd. Daniel har forutsagt at når steinen treffer bildet på foten, skal folket som kjenner sin Gud, gjøre store gjerninger. Profeti etter profeti! Og alle seminarene og verden kan ikke fjerne det! Gud kommer uansett til å gjøre det, og folk kommer til å følge det. Se på den kjødelige og den naturlige menigheten, og den overnaturlige menigheten. Du ser, Ordet utgjør forskjellen.
Jakob tenkte det samme: "Uansett hva, vet jeg at jeg aldri kan bli velsignet med mindre jeg får tak i den førstefødselsretten. Den førstefødselsretten er det jeg må få tak i." Men Esau hatet det, og hans etterkommere gjør det samme den dag i dag. De hater det. Slik har det alltid vært.

Whenever there is a revival, it always produces twins. That's a rude remark, but it's true. When there was a birth from Isaac and Rebekah, it produced twins. When the world was created, it produced twins, two trees. And when Cain and Abel were born, it produced two. When Ishmael and Isaac was born, it produced two, and when Esau and Jacob was born, it produced two. One of them, natural (one of them of the earth); the other one, supernatural. One looked at the natural, intellectual; the other one walked by the Spirit. It's always been that way.
When the Lutheran church came forth…

Når det er en vekkelse, produserer den alltid tvillinger. Det kan virke uhøflig, men det er sant. Da Isak og Rebekka fikk barn, ble det tvillinger. Ved verdens skapelse var det to trær. Da Kain og Abel ble født, var det to. Da Ismael og Isak ble født, var det to, og da Esau og Jakob ble født, var det to. Den ene var naturlig (jordisk); den andre var overnaturlig. Den ene så på det naturlige og intellektuelle; den andre vandret ved Ånden. Slik har det alltid vært.
Da den lutherske Menigheten kom frem...

Let's take Pentecost first. Look at the Pentecostal birth. It brought forth a great, powerful revival that swept the known world, Pentecost. It wasn't long after Pentecost till even Paul said that there would be men rise up among them with perverse things, and would turn the people away from God. And that's just exactly what they done. It produces two.
When the Lutheran church was born, Martin Luther brought forth a spiritual revival. It wasn't very long till here come Esau, right behind him, and organized it down, and it produced two.
Then after that come the Methodist, John Wesley, a spiritual revival. And after that come the organization, organized it down. It had produced two.
And after that come Pentecost, a revival. And now they've organized it, and now they've settled down to organization, and it produces two.

La oss først se på pinsebevegelsen. Se på fødselen av pinsekirken. Den førte til en stor og mektig vekkelse som spredte seg over hele den kjente verden, nemlig pinse. Men det gikk ikke lang tid etter pinse før selv Paulus sa at det ville oppstå menn blant dem med forvrengte lære, og de ville lede folket bort fra Gud. Og det er akkurat det som skjedde. Det resulterte i to grupper.
Da den lutherske kirken ble etablert, brakte Martin Luther en åndelig vekkelse. Det tok ikke lang tid før Esau dukket opp rett bak ham, organiserte det, og det resulterte i to grupper.
Deretter kom metodistbevegelsen med John Wesley som førte en åndelig vekkelse. Etter det ble det organisert, noe som igjen resulterte i to grupper.
Så kom pinsevekkelsen. Nå har de organisert den, og nå har de slått seg til ro som en organisasjon, og det resulterer i to grupper.

But that spiritual seed of the living God, though it has to be a sojourner, though it has to be a rambler… It always causes separation. Esau didn't last very long with Jacob. As soon as Jacob obtained the birthright (praise God), it called for separation. And when a man---I don't care what church you belong to, if it's carnal, and your associates that you run with, the people you play cards with, and your literature societies, and so forth---when you obtain the birthright, that something that's down in your heart that's hungered for God, when you receive that, it calls for separation! "Come out from among them, and be ye separate, saith God." Separation!

Men den åndelige sæden fra den levende Gud, selv om den må vandre og ferdes, forårsaker den alltid separasjon. Esau ble ikke lenge hos Jakob. Så snart Jakob fikk førstefødselsretten (pris Gud), førte det til separasjon. Og når en mann—det er ikke viktig hvilken menighet du tilhører—hvis det er kjødelig, og dine omgangsvenner, de du spiller kort med, og dine litteraturselskaper og så videre—når du får førstefødselsretten, det noe i hjertet ditt som har lengtet etter Gud, når du mottar det, krever det separasjon! "Kom ut fra dem og vær adskilt, sier Gud." Separasjon!

The church settles down. See, it cannot go on. Esau is a very good type of the carnal believer today, never able to overcome the world. He don't overcome the things of the world. They still like their carousing, their dancing, their manicure, makeups (the women) on their faces, and cutting their hair, and wearing these little old short clothes; and men likes to go out to the poolrooms, and smoke cigarettes, and tell little dirty jokes---and still belong to the church! They're never able to overcome those things. Neither could Esau. But yet, to be religious he had to settle down to an intellectual conception. That's the same thing the church does today. "We'll become an organization. We'll put ourself together. We'll make a clan, or a clique, or something like that."
And that's the way the church moves today, the spiritual and the carnal, still the same. It hasn't changed, and never will change.

Menigheten roer seg ned. Den kan ikke fortsette som før. Esau er et godt eksempel på den kjødelige troende i dag, som aldri klarer å overvinne verden. Han klarer ikke å overvinne verdens fristelser. De liker fortsatt festing, dansing, å stelle seg overdådig (kvinnene), sminke seg, klippe håret og bruke korte klær. Mennene liker å gå på biljardhaller, røyke sigaretter, og fortelle små, usømmelige vitser—og likevel tilhøre menigheten! De klarer aldri å overvinne disse tingene. Det klarte heller ikke Esau. Men for å være religiøs måtte han slå seg til ro med en intellektuell oppfatning. Det er det samme menigheten gjør i dag. "Vi blir en organisasjon. Vi samler oss. Vi lager en klan, eller en klik."
Slik beveger menigheten seg i dag, det åndelige og det kjødelige, det er fortsatt det samme. Det har ikke forandret seg, og vil aldri forandre seg.

God's holiness … God, being God, projects that Himself. If there was not a sinner, there would never … He would have never been a Saviour. But He was a Saviour at the beginning. So, there was nothing lost, and his own attributes as being a Saviour projected a sinner. There had to be something to be saved. And before there could be anything saved, there had to be something lost. And His righteousness and His holiness… If there had never been a sick person, He'd have never been a healer. But from the beginning of the beginnings, He was … before the beginning, He was a healer. So, there was nothing sick, so it projected a sick person that He might heal them, to make Him a healer.

Guds hellighet... Gud, som Gud, manifesterer dette Selv. Hvis det ikke var noen synder, ville Han aldri ha vært en Frelser. Men Han var en Frelser fra begynnelsen. Så, det var ingenting som gikk tapt, og Hans egne attributter som en Frelser skapte en synder. Det måtte være noe å frelse. Og før noe kunne bli frelst, måtte noe være tapt. Hans rettferdighet og hellighet... Hvis det aldri hadde vært en syk person, ville Han aldri ha vært en helbreder. Men fra tidens begynnelse, før begynnelsen, var Han en helbreder. Så, det var ingen syke, og dette skapte en syk person slik at Han kunne helbrede dem, og dermed vise at Han er en helbreder.

Out of that same holy realm yonder that come salvation, come curses. Out of the same mother and father that projected Jacob, projected Esau. See, it's God. He can't change his plan. They have to go just the same. All nature will cope right into it. It has to. You get what I mean? Moves it right in. There has to be somebody lost to be saved. And if there wouldn't have been, Him being a Saviour made that. The deep calls to the deep.
Like the little boy that I always speak of, eating erasers off the pencils, and the pedal off the bicycle. He needed sulfur. And as long as there was something in there to crave for sulfur, there had to be a sulfur somewhere, first, made. There had to be a sulfur before he had the crave. And the sulfur projected him, then he went back to the sulfur.

Fra det samme hellige rike, hvor frelsen kommer fra, kommer også forbannelser. Fra de samme foreldrene som ga oss Jakob, kom også Esau. Det er Guds plan, og den kan ikke endres. Hele naturen tilpasser seg etter Hans plan. Forstår du hva jeg mener? Det går rett inn i det. Noen må gå tapt for at andre kan bli frelst. Hvis det ikke hadde vært slik, ville Han som Frelser ha gjort det mulig likevel. Dypet kaller på dypet.
Som gutten jeg ofte snakker om, som spiste viskelærene av blyantene og pedalene av sykkelen—han trengte svovel. Så lenge han hadde noe i seg som trengte svovel, måtte det finnes svovel et sted. Svovelet var der først, og da det trakk ham til seg, søkte han etter svovel.

That's the way God is a Saviour. There had to be something lost for Him to save, to make Him a Saviour. That's all it's doing, is playing up God, everything. All is in Him. Not in a preacher, not in a church, not in an organization, but in God, that the election might stand perfect, see. It's in Him. Yeah, the Lutherans…

Slik er Gud en Frelser. Det måtte være noe tapt for at Han kunne frelse, for å gjøre Ham til en Frelser. Alt fremhever Gud, alt. Alt er i Ham. Ikke i en forkynner, ikke i en menighet, ikke i en organisasjon, men i Gud, slik at utvelgelsen kan stå perfekt. Det er i Ham. Ja, lutheranerne...

And then we see another separation. That was Abraham and Lot. They were brethren, but Lot was a carnal thinker. He was always out for some big thing, something with a lot of tinsel on it---just like a monkey, as I'd say, always reaching for bright things. That spirit hasn't left people today. They'll reach for the… They go to the city, and they wouldn't come to a little shack like this, see. They want the biggest church there is in the city, the most intellectual pastor, where the best-dressed people go, where the mayor goes, to the city. It's still that Esau spirit! Really had the birthrights, to begin with, call themselves the church; but they lose it because they despise it. You can't get them people to get down on their knees, and cry and beg out to God, and go out and have healing service, and stand the persecution of the world, receive the Holy Ghost. They won't do that. They despise it. They call it a bunch of holy rollers. Just what the Bible said they would do, they do it, because that's their nature. It's the nature, like the crow and the dove, the two natures. They crave it because that is what they are. They will never see the other, because they're not born to see that.

Deretter ser vi en annen adskillelse: Abraham og Lot. De var brødre, men Lot var en kjødelig tenker. Han var alltid på jakt etter noe stort, noe med mye glitter—akkurat som en ape som alltid strekker seg etter blanke ting. Den ånden har ikke forlatt folk i dag. De vil ha det største og flotteste, og vil ikke komme til et lite skur som dette. De ønsker den største menigheten i byen, den mest intellektuelle pastoren, hvor de best kledde går, hvor ordføreren går. Det er fortsatt Esau-ånden! De hadde virkelig førstefødselsretten og kaller seg menigheten, men de mister den fordi de forakter den. Du kan ikke få disse menneskene til å falle på kne, gråte og bønnfalle Gud, delta på helbredelsesmøter, tåle verdens forfølgelse og motta Den Hellige Ånd. De vil ikke gjøre det. De forakter det og kaller det en gjeng hellige rullere. Akkurat det Bibelen sa de ville gjøre, gjør de, fordi det er deres natur. Det er som naturen til en kråke og en due, to forskjellige naturer. De lengter etter det fordi det er det de er. De vil aldri se det andre, fordi de ikke er født til å se det.

And the other one, you couldn't keep him away from it, because it's the election of God. He's born to be a spiritual man or a spiritual woman. Something in him calls for it. Oh, I hope this gets down to a place to where we can … you can see what I mean, by capping it off now. Now, Abraham…
Remember, as long as they were associated together, the church natural and the church spiritual, they never did get the blessing. Jacob was never blessed until he separated hisself from Esau. And Abraham was never blessed until he separated himself from Lot.

Den andre kunne du ikke holde unna, for det er Guds utvelgelse. Han er født til å være en åndelig mann eller en åndelig kvinne. Noe i ham kaller på dette. Å, jeg håper dette kan bli tydelig … at du forstår hva jeg mener når jeg avslutter nå. Nå, Abraham...
Husk, så lenge de var assosiert med hverandre, den naturlige menigheten og den åndelige menigheten, mottok de aldri velsignelsen. Jakob ble ikke velsignet før han skilte seg fra Esau. Og Abraham ble ikke velsignet før han skilte seg fra Lot.

Lot had his own little prayer meetings in his church down there, taught his sons and daughters and them. But he lived such a life that when he went to talking about the end of the time they laughed at him.
Same thing today! You talk about divine healing and the power of God, and so forth, they laugh at it. It's the same spirit. That's the two great spirits, religious, that's got the world in grip---the believer and the unbeliever, the believer and the make-believer, the one impersonating the other one. Now, when Abraham separated himself…

Lot holdt sine små bønnemøter i sin menighet der nede og lærte sine sønner og døtre. Men han levde et slikt liv at når han begynte å snakke om tidens ende, lo de av ham.
Det samme skjer i dag! Når du snakker om guddommelig helbredelse og Guds kraft, ler de av det. Det er den samme ånd. Dette er de to store åndene, religiøse, som har fått verden i sitt grep — troende og ikke-troende, troende og hyklere, den ene som etterligner den andre. Da Abraham skilte seg ut...

Did you notice Jesus, in his speaking of the coming, second coming, He said as it was in the days of Noah, they'd be eating, drinking, marrying, and giving in marriage. But when He spoke of the days of Lot, He never said nothing about it. "As the days of Lot," that's for revelation.
Watch what happened in the days of Lot. There was Lot down there in Sodom, well settled down, intellectually become one of the big men of the city, the judge, sat in the gates and judged the people. His wife belonged to all the societies there was of the city, and his daughters, and all of them; married amongst the celebrity, intellectual, highly educated, smart, witty. And Abraham lived in a tent under an oak tree. But one day they both got a visitation.

La merke til at Jesus, når Han talte om Hans gjenkomst, nevnte at det skulle være som i Noas dager: de spiste, drakk, giftet seg og ble giftet bort. Men da Han snakket om Loths dager, nevnte Han ikke dette. "Som i Loths dager," det er for åpenbaring.
Legg merke til hva som skjedde i Loths dager. Der var Lot nede i Sodoma, godt etablert, en av de store mennene i byen, dommer, satt i portene og dømte folket. Hans kone tilhørte alle byens foreninger, og hans døtre var gift med byens prominente, intellektuelle og høyt utdannede personer. Abraham, derimot, bodde i et telt under et eiketre. Men en dag fikk de begge en visittasjon.

And there was an intellectual preacher went down and preached, and called them out. Look at the message. "Come out!" he said to Lot.
And he would have never been called out if it hadn't been for the mercy of Abraham. Said, "Can I find fifty men, will You spare it? Can I find thirty men? Can I… If I find ten?" That's as far as He would go. And He couldn't even find ten among them.
No wonder, "As it was in the days of Noah." Remember, Noah wasn't the type of the church. Enoch was, that didn't go through the tribulation, but was translated before the tribulation set in. Enoch went home, he didn't go through the tribulation. Noah carried through.

En intellektuell forkynner kom ned og forkynte, og kalte dem ut. Se på budskapet: "Kom ut!" sa han til Lot. Lot ville aldri blitt kaldt ut hvis det ikke var for Abrahams nåde. Abraham sa: "Kan Jeg finne femti menn, vil Du spare byen? Kan Jeg finne tretti menn? Kan Jeg... Hvis Jeg finner ti?" Det var grensen, og selv ti klarte Han ikke å finne blant dem.
Det er ikke rart: "Som det var i Noahs dager." Husk at Noah ikke var en type for menigheten. Enok var, som ikke gikk gjennom trengselen, men ble rykket bort før trengselen begynte. Enok gikk hjem, han gikk ikke gjennom trengselen. Noah ble ført gjennom.

Now, watch closely now as we move up into this. Watch what kind of a sign that Abraham and his family got. They got the supernatural. "Abraham [How did He know he was Abraham?], where is your wife, Sarah?" How did He know he was married, or had a wife, Sarah?
"She's in the tent."
Now, a man sitting there, eating meat, drinking milk, and eating cornbread. "Where is your wife, Sarah?" How did He know that thing? How did He know it? Think of it. You call… You spiritual people, let this get into you. How did He know that? when He acted like a stranger, dust on his clothes. And when Abraham said, "She's in the tent behind you"…
And He said, "I'm going to [I, a personal pronoun, I. This man, God making Hisself known in flesh. God! Abraham called Him Elohim.] … I. I'm going to visit you. I'm going to keep my promise. And, according to the time of life, I'm going to visit you, and you're going to have this boy that I spoke to you about." And Abraham, a hundred; Sarah, ninety.

Følg nøye med nå mens vi går videre med dette. Se hvilken type tegn Abraham og hans familie fikk. De fikk det overnaturlige. "Abraham [Hvordan visste Han at han het Abraham?], hvor er din kone, Sara?" Hvordan visste Han at Abraham var gift og hadde en kone som het Sara?
"Hun er i teltet."
Nå, en mann som sitter der, spiser kjøtt, drikker melk og spiser maismelbrød. "Hvor er din kone, Sara?" Hvordan visste Han det? Hvordan visste Han det? Tenk på det. Dere åndelige mennesker, la dette synke inn. Hvordan visste Han det, da Han oppførte seg som en fremmed med støv på klærne sine? Og når Abraham sa: "Hun er i teltet bak deg"...
Og Han sa: "Jeg skal [Jeg, et personlig pronomen, Jeg. Denne mannen, Gud som gjør Seg kjent i kjødet. Gud! Abraham kalte Ham Elohim.] besøke deg. Jeg skal holde mitt løfte. Og etter livets tid, skal Jeg besøke deg, og du skal få den sønnen som Jeg talte til deg om." Og Abraham, hundre; Sara, nitti.

And Sarah, way back in the tent (about four of the little tents, the main tent), sitting in the back, behind the flaps, she was listening, she heard it. And down in her heart, she smiled, said, "Me, an old woman of a hundred years old, and my lord [her husband], my lord old, and think that we would have pleasure together again, as young married people? Oh, how could it be?" And she kind of smiled.
He had his back turned to the tent. And He said, "Why did she laugh?" Oh, brother, there you are!

Og Sara, langt bak i teltet (blant de fire små teltene og hovedteltet), satt bakerst, bak flappene og lyttet. Hun hørte det og inni seg smilte hun og sa: "Jeg, en gammel kvinne på hundre år, og min herre, min gamle ektemann, skulle vi ha glede sammen igjen, som unge nygifte? Hvordan kan det være mulig?" Og hun smilte litt.
Han sto med ryggen mot teltet og sa: "Hvorfor lo hun?" Å, Bror, der har du det!

Look at the church carnal getting the gospel preached to them. A modern Billy Graham and them down there preaching the gospel, "Come out of it!" But did they come? No. Very, very, very few.
Watch the group of Abraham, the called-out. Now notice. And he give him this sign, and he believed Him. And He vanished before him, and went away. Oh, how it has always been the separation, the called-out!

Se på den kjødelige menigheten som får evangeliet forkynt. En moderne Billy Graham står der og forkynner evangeliet: "Kom ut av det!" Men kom de? Nei, svært, svært få.
Se på Abrahams gruppe, de utkårede. Legg merke til dette. Han ga ham dette tegnet, og han trodde Ham. Og Han forsvant fra ham og gikk bort. Åh, slik har det alltid vært med de utskilte, de utkårede!

Now, these two spirits (to hurry up with you, to hurry up now to get to my spot to where I want you to see), these two groups has associated close together, all down through the ages, since the very beginning of time---the church natural, the church spiritual. They've been through the Old Testament, they was through the New Testament, and they're down yet today.

Nå, disse to åndene (for å skynde meg med deg, for å skynde meg nå for å komme til poenget der jeg vil at du skal se), disse to gruppene har vært tett forbundet gjennom tidene, fra begynnelsen av tiden—den naturlige menigheten og den åndelige menigheten. De har vært gjennom Det gamle testamentet, de var gjennom Det nye testamentet, og de er her enda i dag.

Now, about two thousand years ago it came to a head, and it headed up in two men: one of them, Jesus Christ; the other one, Judas Iscariot. Now, Jesus associated the coming of his second coming that these two spirits would be a lot different than what they was back there. Now here is where I want you to put on your glory garments. These two spirits are going to be different, because… Satan come and lived in a man that was a church member, Judas Iscariot, lived in the carnal church, and was a friend to the church all the time. But he come in and deceived---or thought he was deceiving---his brother. He come in and pertained to be one of them---tasted the good things of God, moved right along in the Spirit (seeming to be), went out and preached the gospel, and cast out devils. But down in him, all the time, he was Judas to begin with. The Bible said he was born the son of perdition.

For omtrent to tusen år siden kulminerte det i to menn: Jesus Kristus og Judas Iskariot. Jesus indikerte at ved Hans andre komme, ville disse to åndene være svært forskjellige fra hva de var den gang. Nå vil jeg at dere skal iføre dere deres æreskapper. Disse to åndene vil være forskjellige fordi Satan kom og levde i en mann som var menighetsmedlem, Judas Iskariot, som levde i den kjødelige menigheten og alltid var en venn av menigheten. Men han kom inn og lurte—eller trodde at han lurte—sin bror. Han kom inn og ga seg ut for å være en av dem—smakte Guds gode gaver, beveget seg tilsynelatende i Ånden, gikk ut og forkynte evangeliet, og drev ut djevler. Men dypt inni seg var han Judas fra begynnelsen. Bibelen sier at han ble født som fortapelsens sønn.

Now, remember, there's church carnal back there under Esau, the Pharisees and Sadducees.
But watch this guy who thinks himself just a… He'll go along with the message for a while, but he just don't want to put his hands too much on it. See them spirits? Jesus said, "It'll be so close to the real thing it'll deceive the very elected [elected, if you'll notice it] if it was possible." But it ain't possible. It'll deceive.
Now, watch. Not just the carnal church, the one out there, the regular routine carnal church, the Esau group.
We got now the Judas-tarian group, which is far more treacherous. Far more treacherous, coming right up into the very hands of the blessing. Just like in Hebrews 6 and 10, how he said, "Having once made partakers and have tasted the powers of the world to come, and have done all these things; and then if they have received the knowledge of the truth, and then if they willfully turn away [willfully, what is that?], counting the blood of the covenant wherewith they were sanctified an unholy thing."

Husk, det finnes en kjødelig menighet der bak under Esau, fariseerne og saddukeerne. Men se på denne personen som ser på seg selv som... Han vil følge budskapet en stund, men han vil ikke involvere seg for mye. Ser du disse åndene? Jesus sa: "Det vil være så nært den virkelige saken at det vil bedra selv de utvalgte, om mulig." Men det er ikke mulig. Det vil bedra.
Nå, følg nøye med. Ikke bare den kjødelige menigheten, den der ute, den vanlige rutine kjøpe menighet, Esau-gruppen. Vi har nå Judas-gruppen, som er langt mer forrædersk. Langt mer forrædersk, og kommer rett opp til velsignelsens hendene. Akkurat som i Hebreerne 6 og 10, hvordan Han sa: "Etter en gang å ha blitt delaktige og smakt kreftene av den kommende verden, og ha gjort alle disse ting; og deretter, hvis de har mottatt kunnskapen om sannheten, og deretter vil det vilje avvike [vilje, hva er det?], anser blodet av pakten hvor de ble helliget som en uren ting."

Let me give you an illustration. Here it is. Here's a man, he's a good fellow, nice boy. He's called. He feels in his heart he wants to be a minister. All right, he accepts Jesus as personal Saviour. He's a nice boy, nobody can say nothing against him. After a while, the subject of sanctification. The man lusts when he looks at women. It's in him, see. And then, the next thing, maybe he has smoked and he wants to smoke. Maybe he wants to gamble. Maybe he wants to do some bad things. He knows he oughtn't to do that, so he says, "O God, apply the blood of Jesus to me, and sanctify me."
And he gets sanctified. He can shout, praise the Lord, and do some things, too, go out and do things. Remember, Jesus said that type would be there at that day. "Many will come and say, 'Lord, have not I prophesied [preached]? Have not I cast out devils in your name?' Jesus said, 'I didn't even know you, you worker of iniquity.' " See, there they are.

La meg gi deg en illustrasjon. Her har vi en mann, en god fyr, hyggelig kar. Han er kalt. Han føler i sitt hjerte at han vil bli en pastor. Greit, han aksepterer Jesus som personlig Frelser. Han er en hyggelig kar, ingen kan si noe imot ham. Etter en stund kommer temaet helliggjørelse på banen. Mannen begjærer når han ser på kvinner. Det er inne i ham, forstår du. Kanskje har han røykt før, og han ønsker å røyke igjen. Kanskje vil han spille. Kanskje vil han gjøre noen dårlige ting. Han vet at han ikke burde gjøre det, så han sier, "O Gud, bruk Jesu blod på meg, og hellige meg."
Og han blir helliggjort. Han kan rope, prise Herren og gjøre andre ting – gå ut og gjøre ting. Husk, Jesus sa at denne typen ville være der på den dagen. "Mange skal komme og si, 'Herre, har jeg ikke profetert [forkynt]? Har jeg ikke kastet ut demoner i Ditt navn?' Jesus sa, 'Jeg kjente dere aldri, dere som gjorde urett.'" Se, der har du dem.

Now watch this now. We're coming to making the hundred millionth of a hair, right down to the sharp edge of the gospel, "Sharper than a two-edged sword, cutting even to the asunder of the bone, and a discerner [Hallelujah! God, let it go through.], a discerner of the thoughts of the mind." That's the gospel, the power of God. The Word of God made manifest is the gospel.
You say, "The Bible said that's the Word of God."
Well, the Word made manifest is the gospel. The gospel came to us not through word only, but through power and demonstrations of the Holy Ghost, to demonstrate the power, make the gospel live.

La oss se på dette. Vi nærmer oss den nøyaktige kjernen av evangeliet, "Skarpere enn et tveegget sverd, som skjærer helt inn til marven og avgjør tanker og hjerteintensjoner." Det er evangeliet, Guds kraft. Ordet, gjort levende, er evangeliet.
Du sier: "Bibelen sier det er Guds Ord."
Vel, Ordet, gjort levende, er evangeliet. Evangeliet kom til oss ikke bare gjennom ord, men gjennom kraft og Den Hellige Ånds demonstrasjoner, for å synliggjøre kraften og få evangeliet til å leve.

When I went to India, the archbishop of the Methodist church come out, said, "Mr. Branham, we don't want to know anything about a missionary. We know more about the Bible than you all ever will know." Said, "We was a church, and settled here two thousand years before you was a nation." That's right. But said, "We hear that God has visited you and brought a gift that can make this Bible live." Said, "That's what we're interested in." Oh, my! See, that man was a son, not a grandson, as David said. "We want to know. Is it true?"
I said, "Certainly it is true. 'Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.' "

Da jeg dro til India, kom erkebiskopen av Metodistmenigheten ut og sa: "Mr. Branham, vi vil ikke høre noe om en misjonær. Vi vet mer om Bibelen enn dere noen gang kommer til å vite. Vi var en menighet, og slo oss ned her to tusen år før dere ble en nasjon." Han hadde rett. Men han sa, "Vi har hørt at Gud har besøkt deg og gitt en gave som kan gjøre denne Bibelen levende." Han fortsatte, "Det er det vi er interessert i." Å, min! Ser dere, den mannen var en sønn, ikke en sønnesønn, som David sa. "Vi vil vite. Er det sant?"
Jeg svarte: "Selvfølgelig er det sant. 'Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid.'"

Now, notice him, the church natural persecuting the church spiritual. Now, we find out then that Judas pretending to be a brother (a brother!), and then headed up and finally come to a climax.
Now watch this young preacher. He comes to the place he says, "Lord, I've been looking upon women. I oughtn't to do that. I've been, you know, kind of doing the things of the world. I shouldn't do that. I've been spending my money on horse races. I shouldn't do that. I've been going every night to picture shows. I shouldn't do that. I enjoy even vulgarity pictures and things like that, I got pin-ups in my room. I shouldn't do that. That's things of the world. Sanctify me, Lord!"
And the Lord said, "All right, I'll do that." He applies the blood of Jesus Christ and sanctifies him.

Legg merke til at den naturlige menigheten forfølger den åndelige menigheten. Vi ser at Judas later som han er en bror (en bror!), og til slutt kommer det til et klimaks.
Legg merke til denne unge forkynneren. Han sier: "Herre, jeg har sett på kvinner. Jeg burde ikke gjøre det. Jeg har drevet med verdens forbrytelser. Jeg burde ikke gjøre det. Jeg har brukt pengene mine på hesteløp. Jeg burde ikke gjøre det. Jeg går på kino hver kveld. Jeg burde ikke gjøre det. Jeg nyter til og med vulgære filmer og slike ting, og jeg har pin-ups på rommet mitt. Jeg burde ikke gjøre det. Dette er verdslige ting. Helliggjør meg, Herre!"
Og Herren sa: "Greit, jeg skal gjøre det." Han bruker Jesu Kristi blod og helliggjør ham.

Then, when he does that, one night he passes by and he hears something. He goes over and listens. He hears of the baptism of the Holy Ghost, the filling of the Spirit. Then he looks over into it, "Oh, my, isn't that wonderful! But, say, that would ruin my ministry if I preached that. That would make Mommy run me away from home. They would turn me out of my church if I ever went into that. Oh, I better leave away from that. Well, let me look through it. Yes, that's the truth, the Bible."

En natt går han forbi og hører noe. Han går nærmere og lytter. Han hører om dåpen i Den Hellige Ånd, om fylden av Ånden. Da ser han nærmere på det og tenker: "Å, så fantastisk! Men, hvis jeg forkynner det, vil det ødelegge min tjeneste. Mamma vil kaste meg ut hjemmefra. De vil ekskludere meg fra menigheten hvis jeg omfavner det. Nei, det er best å holde seg unna. Men la meg se nærmere. Ja, det stemmer, det er i Bibelen."

Well, like a certain famous minister, world-wide known, was found recently (by a man that was with me in Puerto Rico) on his knees, speaking in tongues, in London, England---a powerful man, one of the greatest evangelists in the world today. And this man (his brother being with me here), a Spirit-filled man, run to him and said, "Oh, brother, that's it!"
He said, "I know it. I know it. But, look, let me tell you something."
He said, "Preach it now! Preach it! This is the hour. With your influence, you could shake the world."
He said, "No, I can't preach it. See, the church would turn me down. I couldn't preach that. I couldn't do it." Oh, brother!

En kjent og verdensberømt forkynner ble nylig funnet på kne, talende i tunger, i London, England av en mann som var med meg i Puerto Rico. En av verdens mest innflytelsesrike evangelister i dag. Denne mannen (hans bror er her med meg), en Åndsfylt mann, løp til ham og sa: "Å, Bror, det er riktig!"
Han svarte: "Jeg vet det. Jeg vet det. Men la meg fortelle deg noe."
Han sa: "Forkynn det nå! Forkynn det! Dette er timen. Med din innflytelse kunne du ryste verden."
Han svarte: "Nei, jeg kan ikke forkynne det. Menigheten ville forkaste meg. Jeg kunne ikke gjøre det." Å, Bror!

"Have once been sanctified and has come up to receive the knowledge of the truth [look into it, see that it's right], and turn away, seeing that they crucify to themselves the Son of God, and put Him to an open shame." Ashamed of the gospel.
Paul said, "I'm not ashamed of the gospel of Jesus Christ, for it is the power of God unto salvation." It's the power of God working among his church.
But he said, "I couldn't do that." This man said, "They'd think me Pentecostal. They'd make me…" He said, "My reputation would be ruined." Oh, brother!
I ain't got no reputation. I'm thinking about His---His reputation, that's the one.

"De som én gang er blitt helliggjort og har mottatt kunnskapen om sannheten, og likevel vender seg bort, korsfester til seg selv Guds Sønn igjen og stiller Ham til spott og spe." Skamme seg over evangeliet.
Paulus sa, "Jeg skammer meg ikke over evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse." Det er Guds kraft som virker blant Hans menighet.
Men han sa, "Jeg kunne ikke gjøre det." Denne mannen sa, "De ville tro at jeg var pinsevenn. De ville gjøre meg ..." Han sa, "Min anseelse ville bli ødelagt." Å, Bror!
Jeg har ingen egen anseelse. Jeg tenker på Hans---Hans anseelse, det er den som teller.

But see how close they can come to it, you know. And count the blood of the covenant wherewith he was sanctified with---a thing that sanctified him and took him out of the world, and tried to put him over in here---and then he looks upon it and has the knowledge of it, to turn away from it, "there remaineth no more sacrifice for sin," said the Bible. "But a fearful looking for the judgment and the fiery indignation, which shall devour the adversary. 'For vengeance is mine,' saith the Lord. He that despised Moses' law died without mercy under two or three witnesses. How much more punishment, and sorer punishment, though worthy [a minister], who has trod the blood of Jesus Christ under his feet, after receiving the knowledge of the truth, and counted it an unholy thing." Whew!

Se hvor nært de kan komme, vet du. Og betrakt blodet av pakten, som han ble helliget med---det som helliget ham og tok ham ut av verden, og prøvde å plassere ham her---og så ser han på det og har kunnskapen om det, for å vende seg bort fra det, "det gjenstår ingen offer for synd," sa Bibelen. "Men en fryktelig forventning om dommen og den brennende vrede som skal fortære motstanderen. 'For hevnen er Min,' sier Herren. Den som foraktet Mose lov, døde uten nåde under to eller tre vitner. Hvor mye verre straff, og strengere straff, er han ikke verdig [en forkynner], som har tråkket Jesu Kristi blod under føttene sine, etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, og regnet det som en uhellig ting." Puh!

See where're we at? Jesus said, "Be careful." See how Judas was? He was right with them. He was the Esau, made greater for this age. He was the deceiver, the impersonator, made greater for this age. Here he come right up to, again, a brother of Jesus, a pretended brother. But in his heart, he was with the old carnal church all the time, because that's where he sold Jesus to. He sold Jesus, his birthrights, just as much as Esau did, for a mess of pottage. He sold his birthrights for thirty pieces of silver.

Forstår dere hvor vi er nå? Jesus sa, "Vær forsiktige." Se hvordan Judas var. Han var rett blant dem. Han var denne tidsalderens Esau, en bedrager gjort større for denne tiden. Han var den som lurte, en etterligner, gjort større for denne tiden. Han kom helt opp til å være, igjen, en bror av Jesus, en påstått bror. Men i sitt hjerte var han alltid med den gamle kjødelige menigheten, for det var den han solgte Jesus til. Han solgte Jesus, sine fødselsrettigheter, akkurat som Esau, for en rett linser. Han solgte sine fødselsrettigheter for tretti sølvpenger.

Many a man and woman today has sold out their spiritual birth-right for some popularity, some little thing of the world you never overcome. Some women, wearing of make-up and bobbing of hair, wearing short clothes; men, for little dirty jokes and smoking cigarettes. Something of the world. "If you love the world or the things of the world, the love of God is not in you," said the Bible.
I don't want to hurt you, but we're up to the end. We're coming up now, we're coming up the ladder quickly now.

Mange menn og kvinner i dag har solgt sin åndelige førstefødselsrett for popularitet eller noen små ting i verden de aldri overvinner. Noen kvinner, ved å bruke sminke og kutte håret kort, iførte seg korte klær; menn med små, skitne vitser og røyking av sigaretter. Noe av verden. "Hvis dere elsker verden eller verdens ting, er Guds kjærlighet ikke i dere," sier Bibelen.
Jeg ønsker ikke å såre dere, men vi nærmer oss slutten. Vi klatrer nå stigen raskt.

See how it is? They do it. They're predestinated. They might impersonate, and be just as sweet and humble, just as close, like Christians, so close that it would deceive the very elect; but by their fruits you shall know them.
A woman with shorts on never looked like a Christian to me. The Bible said it's a sinful and a shameful thing for a woman to cut her hair. Only one woman in the Bible ever painted her face---was Jezebel.
How about men, you men that's supposed to be Christian men, and let your wives do that? when God will hold you responsible for it! Not men; carnal! "Oh, I'll go out then and join this church [break in tape] you think about it." That's just exactly what the Scripture said they would do, and that's just exactly what they done. And that's what they will do---compromise.
Someone said, "Billy, if you don't stop that, you'll run everybody away."
PSA42:7
There's one thing that won't go, the Holy Spirit, because it's His Word. And the real predestinated believer won't go away, because it's food to his soul. He loves it, and nothing can keep him away from it. He'll do anything, like Jacob, but he wants that birthright! He'll stand there. I don't care if it costs every friend he's got, if it costs his job, if it costs his church membership, if it costs everything, he'll still do it, because he can't help it. There's something in him, moving him, the deep calling to the deep. Oh, there you are, something in him.

Ser dere hvordan det er? De gjør det. De er forutbestemt. De kan etterligne og virke like søte og ydmyke, nesten som kristne, men så nært at det ville forføre selv de utvalgte. Men på deres frukter skal dere kjenne dem.
En kvinne med shorts ser aldri ut som en kristen for meg. Bibelen sier at det er syndig og skammelig for en kvinne å klippe håret. Kun én kvinne i Bibelen malte ansiktet sitt – det var Jesabel.
Og hva med dere menn, som skal være kristne menn, men lar deres koner gjøre dette? Gud vil holde dere ansvarlige! Ikke menn; kjødelige! "Åh, da melder jeg meg ut av denne menigheten [tomt område på lydbånd] du tenker på." Det er akkurat det Skriften sa de ville gjøre, og det er nøyaktig det de har gjort. Og det er det de vil gjøre – kompromittere.
Noen sa: "Billy, hvis du ikke slutter med det, vil du jage alle bort."
Det er én ting som ikke vil dra, og det er Den Hellige Ånd, fordi det er Hans Ord. Den virkelig forutbestemte troende vil ikke gå bort, fordi det er mat for hans sjel. Han elsker det, og ingenting kan holde ham borte fra det. Han vil gjøre hva som helst, som Jakob, for å få den førstefødselsretten! Han vil stå fast, selv om det koster ham alle vennene, jobben, medlemskapet i menigheten, alt – han vil fortsatt gjøre det, fordi han ikke kan hjelpe det. Det er noe inni ham, som beveger ham, dyp roper til dyp. Åh, der har du det, noe inni ham.

Look, anything you want to find in the Bible, pick it up here, go back to Genesis and see where it hatched out of, see where it come to. All the spirits and moves today go back to Genesis. That's what we done, to prove to you these things that you're seeing, friends. Don't forget that. Don't let it go over top of your head. Let it soak into you. That's the things of God. It come to a head, and Jesus predicted it would come to a head again in the last days, and it would be by this: the seal of God, and the mark of the beast, two spiritual powers working together.

Se i Bibelen, finn det du leter etter her, gå tilbake til Første Mosebok og se hvor det stammer fra. Alle åndelige bevegelser i dag kan spores tilbake til Første Mosebok. Det er det vi har gjort for å bevise for dere, venner. Ikke glem det. La det ikke gå over hodet på dere, men la det synke inn. Dette er Guds ting. Det nådde et høytidspunkt, og Jesus forutsa at det skulle skje igjen i de siste dager, med dette: Guds segl og dyrets merke, to åndelige krefter som arbeider sammen.

Now, anyone knows that the seal of God is the birthright, the baptism of the Holy Ghost. Ephesians 4:30 says, "Grieve not the Holy Spirit of God, whereby you're sealed till the day of your redemption." When they were born again, they were filled with the Holy Spirit. The Holy Spirit is the new birth, we know that. You're begotten of the Spirit, I'll admit that, but until you're born…
A baby is begotten in its mother's womb, it's got one kind of life. That's life in its little … the little cells in its body is twisting and kicking and jumping like that. But when it's born, it has a [Brother Branham claps his hands, imitating a spank] like that, and then he squeals out, and becomes a living soul.

Enhver vet at Guds segl er fødselsretten, dåpen i Den Hellige Ånd. Efeserne 4:30 sier: "Gjør ikke Guds Hellige Ånd bedrøvet, for ved Ham ble dere beseglet til forløsningens dag." Når man blir gjenfødt, blir man fylt med Den Hellige Ånd. Vi vet at Den Hellige Ånd er den nye fødselen. Du blir avlet av Ånden, det innrømmer jeg, men inntil du er født…
En baby blir avlet i morens liv, og har en type liv. Det er liv i de små cellene i kroppen som vrir og sparker og hopper. Men når den blir født, får den et [Bror Branham klapper i hendene, etterligner et klaps], og så skriker den ut og blir en levende sjel.

And the baby can go to church and say, "Oh, I believe in church. I'll go, I'll do this. And I'm a good … I want to do right, I want to do right." But what it needs is a gospel spank to wake it up, to squeal to eternal life; and the Holy Spirit screams in it, like it never screamed before, and it's a new creature, it's born of the Spirit. Then it begins to grow, move, and have its being in God, see, just as a baby, natural baby, has its being in the world.

Og barnet kan gå til menigheten og si: "Åh, jeg tror på menigheten. Jeg skal gå, jeg skal gjøre dette. Og jeg er en god ... jeg vil gjøre det rette, jeg vil gjøre det rette." Men det det trenger, er en evangelisk oppvåkning som vekker det til evig liv; og Den Hellige Ånd skriker i det, som aldri før, og det er en ny skapning, født av Ånden. Deretter begynner det å vokse, bevege seg og ha sin eksistens i Gud, akkurat som et naturlig barn har sin eksistens i verden.

Then if this earthly tabernacle be dissolved, we have one waiting. Just as sure as the natural body was coming forth, there is a spiritual body to receive it when it dropped from its mother. And when it drops from the mother, earth… Which, it's in the womb of it now, groaning, crying (O God!), groaning, laboring, getting old, and sickness, and everything besetting it, and the spirit on the inside of it looking for a land beyond the river. It's groaning, twisting, jumping (yes, sir), because there's a life in there that lives forever. It's in a body that's got to die. And sometime---just as a mother dropped the natural baby, and the spiritual body got it---the earth will drop, and the body of the natural will drop, and the physical body … or, the celestial body will grab it yonder. "If this earthly tabernacle be dissolved, we have one waiting." That's the reason you forget the things of the world---they're dead to you. There's the Spirit.
Now watch it as we move on now, the two spirits.

Når dette jordiske tabernakel oppløses, har vi et som venter på oss. Like sikkert som den naturlige kroppen ble til, er det en åndelig kropp som mottar den når den faller fra sin mor. Og når den faller fra jorden, som nå fungerer som dens livmor og klager, roper (O Gud!), jamrer seg, arbeider hardt, eldes, blir syk og møter alle mulige plager, så ser ånden inni den lengtende mot et land på den andre siden av elven. Den jamrer, vrir seg, hopper (ja, herr), fordi det er et liv der inne som lever evig. Den er i en kropp som må dø. Og en gang—akkurat som en mor som slipper det naturlige barnet, og den åndelige kroppen mottar det—vil jorden slippe, og den naturlige kroppen vil falle, og den fysiske kroppen … eller den himmelske kroppen vil gripe den der. "Når dette jordiske tabernakel oppløses, har vi et som venter." Derfor glemmer du verdens ting – de er døde for deg. Der er Ånden.
Nå, legg merke til når vi beveger oss videre, de to ånder.

The Holy Ghost is the new birth, we know that. It's being born again of the Spirit of God. That's how you're born, by the Spirit. Born by the Spirit, that's the new birth. All right. You're begotten of the Spirit; then when you're born of the Spirit, you're filled with the Holy Ghost. All right.
Then when these two are in the earth, the natural and the spiritual, sometimes the … I've seen this. Now in closing, I want to come to a close now, by saying this, for a few minutes. In the natural or in the spiritual, either one… Now, I hope that everyone catches this. Now be just as quiet and reverent as you can.

Den Hellige Ånd er den nye fødsel, det vet vi. Det er å bli født på ny av Guds Ånd. Slik blir du født, ved Ånden. Født av Ånden, det er den nye fødselen. Greit. Du blir avlet av Ånden; og når du er født av Ånden, blir du fylt med Den Hellige Ånd. Greit.
Når disse to er på jorden, det naturlige og det åndelige, kan noen ganger ... Jeg har sett dette. Nå, til slutt, vil jeg avslutte med å si dette i noen få minutter. I det naturlige eller i det åndelige, enten ett ... Nå håper jeg at alle får tak i dette. Vær så stille og ærbødig som mulig.

Now, have you ever seen this? You see in our churches today, even in the groups where we have separated ourself and made organizations, we've seen all of this. And you've seen a man pick up a certain scripture, and, brother, that man can take that scripture and make it live new, make it live just exactly what it promised here in the Bible. And the next man will see him do it, and he'll come around and try to do it, and fail. I hope you're reading now. He'll fail. Why? The Scripture is not inspired to him. He's only trying to impersonate it. He's trying to act like something. He wasn't… Well, maybe he was sent by man. Maybe some man said, "Well, you can do the same thing." Just like Jesus said it would be this way. The Bible predicts that in the last days that as Jannes and Jambres withstood Moses…

Har du noen gang sett dette? Du ser det i våre menigheter i dag, til og med i de gruppene hvor vi har skilt oss ut og laget organisasjoner. Vi har sett alt dette. Og du har sett en mann ta en bestemt bibelvers, og denne mannen kan få det verset til å leve på nytt, akkurat slik det er lovet her i Bibelen. Og neste mann ser ham gjøre det, og han vil forsøke å gjøre det samme, men mislykkes. Jeg håper du følger med nå. Han vil mislykkes. Hvorfor? Skriften er ikke inspirert for ham. Han prøver bare å etterligne den. Han prøver å oppføre seg som noe han ikke er. Kanskje han ble sendt av mennesker. Kanskje noen sa, "Vel, du kan gjøre det samme." Akkurat som Jesus sa det ville være slik. Bibelen forutsier at i de siste dager vil mange motstå sannheten, lik Jannes og Jambres som motsto Moses...

There stood Moses, and there stood Jambres. And Moses threw down his rod, and it become a serpent. "Why," Pharaoh said, "come here, Jambres, you can do the same thing." And he did, see. But what happened? Then Moses' rod ate up the rod of his. See, it was made manifest. Where was his rod?
Just like supersensory perception. It's like some of this spiritualism. It's like some of these churches that they believe carnal, way away, the things of… They say, "Why, that was for another day." They're altogether out. But watch this spirit in the last days going to impersonate the real Spirit, see. There's where your trouble is coming. Just exactly like the one that's real, see; but he couldn't make it manifest, he couldn't make it hold, he couldn't make it last. O God!

Der stod Moses, og der stod Jambres. Moses kastet staven sin, og den ble til en slange. "Kom hit, Jambres, du kan gjøre det samme," sa Farao. Og det gjorde han. Men hva skjedde? Moses' stav slukte staven til Jambres. Ser du? Det ble gjort tydelig. Hvor var staven hans?
Dette er som overnaturlig persepsjon. Det ligner noe av denne spiritualismen. Det er som noen av disse menighetene som tror på kjødelige ting og avviser Herrens Ord ved å si, "Det var for en annen tid." De tar fullstendig feil. Men se på denne ånden i de siste dager; den kommer til å etterligne den virkelige Ånd. Der ligger problemet. Den vil se ut som den ekte, men den kan ikke gjøre det virkelig, den kan ikke få det til å vare. Å Gud!

People come up and say, "I got the Holy Ghost too." Look at the way they live. It don't last from one revival to another, from one meeting to another. It's made manifest they haven't got it. If a man's born of the Spirit of God, or a woman, they have the fruits of the Spirit, they walk godly, they live that life, see. They keep away from the things of the world. God moves in them and makes Hisself manifest, and proves that He's God working in there. The other is impersonating, see.
Impersonation, that's what's been all the way down, impersonating. Look at Ishmael and Isaac, and all down, see, impersonating. Look at the prophet Moses, and look at the prophet Balaam, see. See how they come down? Look at Judas, and look at Jesus.
And Jesus predicts that this Holy Spirit in the last days would be the seal of God. Now, what would be the mark of the beast? Would be to reject the seal of God, for all that didn't have the seal of God had the mark of the beast. And if it's two spiritual marks, one of them will be a true mark of God, the other one will be apostasy. Can you see it?

Folk kommer og sier: "Jeg har Den Hellige Ånd også." Se på hvordan de lever. Den varer ikke fra en vekkelse til en annen, fra ett møte til et annet. Det blir åpenbart at de ikke har Den. Hvis en mann eller kvinne er født av Guds Ånd, bærer de Åndens frukt, vandrer gudfryktig og lever et gudfryktig liv. De holder seg borte fra verdens ting. Gud virker i dem, gjør Seg Selv synlig, og beviser at Han arbeider i dem. De andre imiterer bare, ser du.
Imitasjon har alltid vært der. Se på Ismael og Isak, hele veien ned, imitasjon. Se på profeten Moses, og se på profeten Bileam. Se hvordan det går nedover? Se på Judas, og se på Jesus.
Jesus forutsier at Den Hellige Ånd i de siste dager ville være Guds segl. Hva vil da være dyrets merke? Det vil være å forkaste Guds segl, for alle som ikke har Guds segl, har dyrets merke. Og hvis det er to åndelige merker, vil et av dem være det sanne merket fra Gud, mens det andre vil være frafall. Kan du se det?

Look at the mark in the Old Testament. When the trumpet blowed, the jubilee, every so many years, the slaves went free because the trumpet sounded. Well, every one that wanted to be free could go. But some of them, they loved to be slaves, so they took them to the altar and in the post of the church, and bored their ear with an awl, and they were marked forever. They always served that master.
And today you'll hear a gospel message on truth. Now you can be free if you want to. God speaks to you. But when you get up to that borderline here, and look over and have a knowledge of truth, and then turn away, he bores you in the ear and you'll always be an intellectual believer. You'll be religious and go to church, but never receive the Holy Ghost. See, then you serve that the rest of your days. Now, the mark of the beast or the seal of God. And we're getting so close.

Se på merkingen i Det gamle testamentet: Når trompeten blåste under jubelåret, som kom hvert femtiende år, ble slavene satt fri fordi trompeten lød. Enhver som ønsket å bli fri kunne gå. Men noen elsket å være slaver, så de ble ført til alteret og til en stolpe i menigheten, hvor de fikk øret sitt gjennomtrengt med en syl. De ble merket for alltid og tjente den samme herren for resten av livet.
I dag vil du høre et evangeliebudskap om sannheten. Du kan bli fri hvis du ønsker det. Gud taler til deg. Men når du kommer til den grensen, ser over og får kunnskap om sannheten, men likevel vender deg bort, da blir du merket i øret og vil for alltid være en intellektuell troende. Du vil være religiøs og gå til menigheten, men aldri motta Den Hellige Ånd. Dermed tjener du på den måten resten av dine dager. Dette er dyrets merke eller Guds segl, og vi nærmer oss dette veldig nært.

Now, look, the Word has to be inspired---hearing, recognizing, and acting upon it. Many people will hear, but won't recognize it.
God will say, "This is the hour for you."
"I wouldn't be a holy roller. I don't want none of that." See, they don't recognize it.
We'll go to meetings, the great Holy Spirit will move down. I was sitting there the other day, when a vision came forth and predicted just exactly what… I said, "Here comes a young man." "Come here," motioned to that waiter, "you have heart trouble and you're looking for…"
"Yeah, that's exactly right."
"See that woman coming there? Come here. You got tumor on the breast, and it's on the left breast, and you're in a very bad shape. And you're a sinner and don't…"
"Exactly right."

Ordet må inspireres—høres, gjenkjennes og handles på. Mange hører, men gjenkjenner det ikke.
Gud sier, "Dette er din time."
"Jeg vil ikke være en fanatiker. Jeg ønsker ikke noe av det der." Ser du, de gjenkjenner det ikke.
Vi går på møter, og Den Hellige Ånd vil komme ned. Jeg satt der forleden dag da en visjon kom og forutsa nøyaktig hva som skulle skje. Jeg sa: "Her kommer en ung mann." "Kom hit," gestikulerte jeg til servitøren, "du har hjerteproblemer og du ser etter…"
"Ja, det stemmer nøyaktig."
"Ser du den kvinnen som kommer der? Kom hit. Du har en svulst på brystet, og det er det venstre brystet, og du er i svært dårlig form. Og du er en synder og gjør ikke…"
"Akkurat riktig."

Those men sitting there, looked around, preachers and all, say, "My." Go to a meeting and watch the Holy Spirit go right out through the meeting, and tell the secrets of the hearts, things like that; say, "Wonderful---I guess." Oh, brother! See, it's on the other side, there's something happened. Women will continue to go right on, do the same thing. Men will go right on back, like a hog to its wallow, and a dog to its vomit, just the same. Don't you see? Now I'm talking to the…

Disse mennene som satt der, så seg rundt, forkynnere og alle, og sa: «Oi.» Gå til et møte og se Den Hellige Ånd bevege seg gjennom møtet, avsløre hjertenes hemmeligheter, slike ting; «Fantastisk—tror jeg.» Å, bror! Se, det er noe som har skjedd. Kvinner vil fortsette som før. Menn vil vende tilbake, som en gris til gjørmen og en hund til sitt eget spy, akkurat det samme. Ser dere ikke? Nå snakker jeg til...

See, you must realize then, friend, what condition you're in. That's the reason this tape, I said to church only, see, to church only. If you've been called from light … from darkness unto light, from death unto life, from a formal, intellectual conception of Christ, to a born-again experience; and watching your life, that it lays the things of the world aside, you stand for Christ, regardless---then something's happened. There's something in you hungering and moving, like it was Jacob. You wrestle with the Lord, you walk different after that. Something's different in you, you've changed.
Now it has …

Se, du må forstå hvilken tilstand du befinner deg i. Det er grunnen til at denne innspillingen, som jeg nevnte, er til menigheten. Hvis du har blitt kalt fra mørke til lys, fra død til liv, fra en formell, intellektuell oppfatning av Kristus til en gjenfødelsesopplevelse; og du ser at ditt liv legger bort verdens ting, at du står for Kristus uansett---da har noe skjedd. Det er noe i deg som hungrer og beveger seg, som med Jakob. Du kjemper med Herren og går annerledes etterpå. Det er noe annerledes i deg, du har forandret deg.
Nå har det...

before it can be done, it has to be inspired to you. I don't care, I could stand here and preach till I got … what hair I got left fell out, till my shoulders stooped down and I was ninety years old, and you listened every day---until God quickens that to you, you're still in the same shape.
Two days I've been studying and praying on this. I said, "Lord, should I say that to the church?"
Something said, "Say it. The hour's at hand. Say it!" I feel He'll be pulling me away pretty soon, so I want you to know it.
"No man can come to me," said Jesus, "except my Father draws him first. Oh, I know you say you have God, and Abraham to your father; but I tell you this, you're of your father the devil," said Jesus. Religious men, priests, and great men, "You are of the devil, your father," see.

Før det kan gjøres, må det inspireres til deg. Jeg bryr meg ikke, jeg kunne stå her og forkynne til det lille håret jeg har igjen faller ut, til skuldrene mine bøyde seg og jeg var nitti år gammel, og du lyttet hver dag—før Gud vekker det til live i deg, forblir du i samme tilstand.
I to dager har jeg studert og bedt om dette. Jeg sa: "Herre, bør jeg si dette til menigheten?" Noe sa: "Si det. Timen er inne. Si det!" Jeg føler at Han vil ta meg bort ganske snart, så jeg vil at dere skal vite det.
"Ingen kan komme til Meg," sa Jesus, "uten at Min Far trekker ham først. Å, jeg vet at du sier du har Gud, og Abraham som din far; men jeg sier dere, dere er av deres far djevelen," sa Jesus. Religiøse menn, prester og store menn, "dere er av djevelen, deres far," ser dere.

And notice, the fruits of the Spirit. Now, see, it has to be quickened to you.
I couldn't imagine Noah saying, "You know what? It just must be it might rain someday, so I'll just go out and build me an ark. If it rains, well, I'll get in the ark and move right away. And nothing will bother me, because I'm going to get in the ark and move away." Could you imagine? No, that wasn't it. If that had been it (oh, may the elected hear it now), if that would have been it, the first scoffer come by, as the Bible said there was, scoffed at him, he would have laid his hammer down and walked away.
Like men does today that starts out with Jesus, and when they look over and see the truth, they back away from it. They can't stand it.
Like that noted evangelist said, "It'll tear up my ministry." I don't care for a ministry that the Holy Ghost would tear up. It ought to be tore up. Now, but see, it's pride---so much man, so much person.
Oh, notice, in this now.

Legg merke til Åndens frukter. De må gjøres levende for deg.
Jeg kan ikke forestille meg Noah si: "Du vet hva? Det kan hende det regner en dag, så jeg bygger meg en ark. Hvis det regner, vil jeg gå inn i arken og dra bort. Ingenting vil forstyrre meg, for jeg skal gå inn i arken og dra bort." Kan du forestille deg det? Nei, det var ikke slik. Hadde det vært slik (åh, må de utvalgte høre det nå), om det hadde vært slik, ville den første spotteren som kom forbi, som Bibelen sa det var, spottet ham, og han ville ha lagt ned hammeren og gått bort.
Som menn gjør i dag som begynner med Jesus, og når de ser sannheten, trekker de seg tilbake. De tåler det ikke.
Som den kjente evangelisten sa, "Det vil ødelegge min tjeneste." Jeg bryr meg ikke om en tjeneste som Den Hellige Ånd vil ødelegge. Den burde ødelegges. Men, det er stolthet---så mye menneske, så mye person.
Åh, merk deg dette nå.

Noah was out in the field, and he heard, and he recognized, and he acted. No matter how many scoffers come, he built right away.
"Noah, you're a holy roller."
"It don't bother me a bit." Building away. He had heard, he had recognized it to be God. He judged it by the Scriptures, and it was so. He built right away on the ark, regardless.

Noah var ute på marken da han hørte, gjenkjente og handlet. Uansett hvor mange som hånte ham, bygget han straks.
"Noah, du er en hellig ruller."
"Det bryr meg ikke det minste." Han fortsatte å bygge. Han hadde hørt og gjenkjent det som Gud. Han vurderte det etter Skriften, og det var slik. Han bygget straks arken, uansett.

Could you imagine, could you ever imagine this? that Moses, on his way to Egypt, got out one day and said to Zipporah, his wife, "Zipporah, you know what? I've polished up some on my grammar. I have got a little of my mathematics all straightened up, and some of my geometry and, oh, many other things, and my education. Since I've been herding sheep back here, I've polished up on some of that. I made a mistake down in Egypt. I think I'll go down and correct it. I think I'll go down." No, the first wave come against him, he'd have fell right there.
What did he do? He forgot all he ever knowed about geometry and about his intellectual. It was the one got him in trouble.
That's what's got the church in trouble today, is too many educated preachers without being born of the Spirit. Men and women like to listen to intellectual speeches, instead of preaching the power and the resurrection of Jesus Christ. That's what's got us in trouble today. We don't need any more high schools and education for preachers. We need God-called men that's filled with the Holy Spirit, and not some man-made theology of some denomination. We need God-called men.

Kan du tenke deg, kan du i det hele tatt forestille deg dette? At Moses, på vei til Egypt, en dag stopper opp og sier til Sippora, sin kone: "Sippora, vet du hva? Jeg har forbedret grammatikken min litt. Jeg har fått orden på noen av mine matematiske ferdigheter og litt av geometrien min, samt mange andre ting, og min utdanning. Siden jeg har gjetet sauer her bak, har jeg polert opp en del av det. Jeg gjorde en feil nede i Egypt, og jeg tror jeg skal dra ned og rette den. Jeg tror jeg skal dra ned." Nei, den første utfordringen han møtte, ville ha felt ham med en gang.
Hva gjorde han? Han glemte alt han noen gang visste om geometri og sin intellektuelle kunnskap. Det var det som fikk ham i trøbbel.
Det er det som har fått menigheten i trøbbel i dag, for mange utdannede forkynnere uten å være født av Ånden. Menn og kvinner liker å høre på intellektuelle taler i stedet for forkynnelse om kraften og oppstandelsen til Jesus Kristus. Det er det som har forårsaket problemene våre i dag. Vi trenger ikke flere videregående skoler og utdanning for forkynnere. Vi trenger Gud-kalte menn fylt med Den Hellige Ånd, ikke noen menneskeskapte teologier fra en konfesjon. Vi trenger Gud-kalte menn.

Moses was herding sheep, settled down and forgot. He knowed his intellectuals had failed. He knowed his education had failed him. He was herding sheep. But he had heard. Oh! "Take off your shoes, Moses, the ground you're standing on is holy." He listened to it. What was it? The voice the angel had spoke was scriptural. He had promised Abraham, his father, "I'll visit the people after they have been down here for four hundred years, and I'll take them out with a mighty arm." He recognized that that was God's Scripture being made manifest.
Let me stop a minute. Let this sink in. Can you see what I'm talking about today? God's Word is being made manifest right before you, and you don't realize it. Think now of Sodom and Gomorrah, think of the promise of Christ for the last days.

Moses gjette sauer, hadde slått seg til ro og glemt. Han visste at hans intellekt ikke strakk til. Han visste at utdannelsen ikke hadde hjulpet ham. Han gjette sauer. Men han hadde hørt. "Ta av deg skoene, Moses, bakken du står på er hellig." Han lyttet. Hva var det? Engelen som talte, brukte Skriften. Gud hadde lovet Abraham, Moses' far, "Jeg vil besøke folket etter at de har vært her nede i fire hundre år, og Jeg vil ta dem ut med en mektig hånd." Moses skjønte at dette var Guds Ord som ble oppfylt.
La meg stoppe et øyeblikk. La dette synke inn. Ser dere hva jeg snakker om i dag? Guds Ord blir oppfylt rett foran dere, og dere innser det ikke. Tenk nå på Sodoma og Gomorra, og tenk på Kristi løfte for de siste dager.

Moses recognized it. It was scriptural, it was a promise. He heard, he recognized. Something come in him. Brother, he could go do it then. He acted! He could go down and stop every Pharaoh, he could call plagues when he wanted to, he could open the Red Sea---because he had heard, he had recognized, he was acting in God's stead.
"I'll be God to you, you be prophet to me," He said.
And he said, "I can't do it."
He said, "Well, then, you be god, and let Aaron be your prophet. You must go, anyhow!"
He never just said, "Well, maybe I ought to go down and straighten the things up."

Moses gjenkjente det. Det var skriftlig, det var et løfte. Han hørte det, han gjenkjente det. Noe våknet i ham. Bror, da kunne han handle! Han kunne gå ned og stoppe enhver farao, påkalle plager når han ønsket, og åpne Rødehavet—fordi han hadde hørt, han hadde gjenkjent, han handlet i Guds sted.
"Jeg skal være Gud for deg, du skal være profet for Meg," sa Han.
Moses svarte, "Jeg kan ikke gjøre det."
Gud sa, "Da får du være gud, og la Aron være din profet. Du må gå, uansett!"
Moses sa aldri bare, "Kanskje jeg burde dra ned og ordne opp i tingene."

Could you imagine Elijah on Mount Carmel, said, "You know, this land is awful sinful. Perhaps maybe I ought to go out and tell Ahab he ought to be ashamed of himself. Maybe I ought to go up on the mountain there and sit down, and just fast so long, till them people get so sick and tired of seeing me up there starving to death"? No. No, that wasn't it.
But he heard, he recognized, and he acted. "I have commanded the ravens to feed you. Get up there, by Cherith."

Kan du forestille deg at Elia på Karmelfjellet sa: "Dette landet er fryktelig syndig. Kanskje jeg burde gå ut og fortelle Ahab at han burde skamme seg. Kanskje jeg burde dra opp på fjellet der og faste så lenge at folk blir lei av å se meg sulte i hjel"? Nei. Nei, det var ikke det.
Men han hørte, han anerkjente, og han handlet. "Jeg har befalt ravnene å gi deg mat. Gå opp til Kerit."

When it come time for a showdown between Baal and God, he said, "Go get your sacrifices, do anything to them you want to, and call upon your god." When they cut themselves, and had a lot of flesh, and jumped up and down, and had a lot of noise, he said, "Holler a little louder, maybe he's gone, pursuing somewhere. He might be asleep." Oh, brother!
"Well, you know what?" he said. "I'm a believer in Jehovah, so I can do this anyhow." Oh, no, don't you impersonate that! No, don't you try to be Elijah till God calls you to be. Yes, sir. "I'm a servant of Jehovah!" There was seven hundred of them down there, too, but none of them dared to do it.
Then when he cut the bullock and poured the water on, he said, "Lord, I've done this at your command." See, anybody else would have tried it would have been a total failure.
It's got to be inspired to you! The Holy Spirit has to bring it and make it manifest to you.

Da det var tid for konfrontasjon mellom Baal og Gud, sa han: "Hent deres offerdyr, gjør hva dere vil med dem, og påkall deres gud." Når de kuttet seg, og dekket seg med mye blod, hoppet opp og ned, og lagde mye støy, sa han: "Rop litt høyere, kanskje han er borte på et ærend. Han kan være i søvn." Å, bror!
"Vel, vet du hva?" sa han. "Jeg er en troende på Jehova, så jeg kan gjøre dette uansett." Å nei, ikke prøv å etterligne det! Nei, ikke prøv å være Elia før Gud kaller Deg til det. Ja, sir. "Jeg er en tjener av Jehova!" Der var det syv hundre andre også, men ingen av dem våget å gjøre det.
Da han kuttet opp oksen og helte vann på, sa han: "Herre, jeg har gjort dette etter Ditt bud." Ser du, hvis noen andre hadde prøvd det, ville det ha vært en total fiasko.
Det må være inspirert til deg! Den Hellige Ånd må bringe det og gjøre det manifest for deg.

That's what's the matter today. You can't get up at the altar and say, "Well, hallelujah, hallelujah, Lord, I want the Holy Ghost. Hallelujah, hallelujah." No.
But, brother, sister, when the Holy Ghost has inspired that Word to you, you'll get it before you leave your seat. Something in you burnt up. Preacher won't have to tell you do this and do that; the old leaves will just drop off, and new leaves will come on. It's inspired to you. You won't get angry with the preacher when he preaches truth from the Bible. You'll love it, reach for it, it's food to your soul.

Det er det som er problemet i dag. Du kan ikke gå opp til alteret og si: "Halleluja, halleluja, Herre, jeg ønsker Den Hellige Ånd. Halleluja, halleluja." Nei.
Men, bror, søster, når Den Hellige Ånd har inspirert Ordet til deg, vil du motta det før du forlater setet ditt. Noe inni deg vil bli oppbrent. Forkynneren trenger ikke å si til deg at du skal gjøre det ene eller det andre; de gamle løvene vil bare falle av, og nye vil komme til. Det er inspirert for deg. Du vil ikke bli sint på forkynneren når han forkynner sannheten fra Bibelen. Du vil elske det, gripe etter det, det er mat for din sjel.

Even Jesus Himself, He said, "I do not what I want to do within myself. The Son can do nothing but what he sees the Father doing." The words … He was Emmanuel Himself. He was God on earth, Jesus was. He was the flesh that God dwelt in. He was the tent that God lived under. Amen. But in all of that, the virgin-born Son of God, Emmanuel in the fullness of the Spirit (He had the Spirit without measure), and yet in his own flesh He said, "I do nothing until the Father shows me first." Inspired to Him to do it!
Satan said, "Turn these stones into bread, and perform a miracle. Let me see You do it."
He said, "It's written, Man shall not live by bread alone…" Oh, my! But when a crowd was hungry, He picked up five biscuits and two little fish and fed five thousand. Oh, hallelujah! You see what I mean?

Selv Jesus sa: "Jeg gjør ikke det jeg vil gjøre i meg selv. Sønnen kan ikke gjøre noe uten at Han ser Faderen gjøre det." Ordene... Han var Emmanuel selv. Han var Gud på jorden, Jesus var. Han var kjødet som Gud bodde i. Han var teltet som Gud levde under. Amen. Men til tross for dette, den jomfrufødte Guds Sønn, Emmanuel i fylden av Ånden (Han hadde Ånden uten mål), sa Han likevel i sitt eget kjød: "Jeg gjør ingenting før Faderen viser det til Meg først." Inspirert av Ham til å gjøre det!
Satan sa: "Gjør disse steinene til brød, og utfør et mirakel. La meg se Deg gjøre det."
Han svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene…" Å, min! Men når en folkemengde var sulten, tok Han fem brød og to små fisker og mettet fem tusen. Å, halleluja! Ser dere hva jeg mener?

Don't try to impersonate. That's what's the matter with Pentecost today. That's what's the matter with the church today. There's too many trying to impersonate they got the Holy Ghost. There's too many trying to impersonate divine healing. There's too many trying to impersonate different things of the Lord. You can't do that. Them things comes by election, God calling. You are dropped from the mother's womb with that. "Gifts and callings are without repentance." Oh, my! That's true. You can't make yourself something you're not."
But if God calls you, be the most thankful person in the world because He has called you. Then it becomes real to you.

Ikke prøv å etterligne. Det er problemet med pinsebevegelsen i dag. Det er problemet med menigheten i dag. Det er for mange som prøver å etterligne at de har Den Hellige Ånd. Det er for mange som prøver å etterligne guddommelig helbredelse. Det er for mange som prøver å etterligne forskjellige ting av Herren. Du kan ikke gjøre det. Disse tingene kommer ved Guds utvelgelse og kall. Du blir født med det. "Gaver og kall er uten anger." Å, min! Det er sant. Du kan ikke gjøre deg selv til noe du ikke er.
Men om Gud kaller deg, vær verdens mest takknemlige person fordi Han har kalt deg. Da blir det ekte for deg.

As I would speak, if I had time, on the squirrels the other day---about turned me around. I never seen it before, and I couldn't do it. (Hattie, sitting back there, looking at me.) How could that ever happen? It couldn't have done it, but it was inspired, quickened. The word was spoke and it was made so. Hallelujah!

Som jeg ville ha sagt hvis jeg hadde tid, om ekornene her om dagen—det nesten snudde meg rundt. Jeg hadde aldri sett det før, og jeg kunne ikke gjøre det. (Hattie, sitter der bak og ser på meg.) Hvordan kunne det skje? Det kunne ikke ha skjedd, men det var inspirert og gjort levende. Ordet ble talt, og det ble slik. Halleluja!

Paul, could you imagine him saying, "I've been out on this sea for fourteen days and nights, and no stars, or moon, nor sun, or nothing. Guess I'll just go up and tell them, 'Be of a good courage, because God will take care of us, anyhow.' " Oh, God don't work like that. God doesn't do that.
Your faith's all right, brother. Your faith is wonderful. But until the thing is inspired to you…

Kan du forestille deg at Paulus sa: «Jeg har vært ute på dette havet i fjorten dager og netter, uten stjerner, måne eller sol, ingenting. Jeg får vel bare gå opp og si til dem: 'Vær ved godt mot, for Gud vil ta vare på oss uansett.'» Å nei, Gud gjør ikke det. Gud jobber ikke slik.
Din tro er god, bror. Din tro er fantastisk. Men inntil dette er inspirert til deg...

Oh, here's a red light hanging there, and if I say, "Well, I've got my foot on the accelerator. I've got a car, I can go through that light yonder, making a hundred and twenty miles an hour." That's true. "I can feel the power under my foot." But you better wait till the "Go" sign. Hallelujah!
Do you get what I'm meaning? When the "Go" sign comes on, all right. When the thing's inspired to you, and God makes it known like He did back there, all right. But until He does it, we've got a bunch of Judas-tarians impersonating, walking along, like say, "Well, I'm just the same as they are. I'm a Christian, too."

Der henger et rødt lys, og hvis jeg sier: "Vel, jeg har foten på gasspedalen. Jeg har en bil, og kan kjøre gjennom det lyset der borte, i en hastighet av hundre og tjue kilometer i timen." Det er sant. "Jeg kan føle kraften under foten min." Men du bør vente til det blir grønt lys. Halleluja!
Forstår du hva jeg mener? Når det blir grønt lys, er det i orden. Når inspirasjonen kommer til deg og Gud gjør det kjent, som Han gjorde den gang, er det greit. Men inntil Han gjør det, har vi en haug med Judas-tilhengere som etterligner, og som sier: "Vel, jeg er like mye en kristen som de er. Jeg er også en kristen."

Oh, don't you remember the sons of Sceva? Went out and said, "We adjure you, in the name of Jesus who Paul preaches, come out!"
He said, "Paul I know, and Jesus I know, but who are you?"
The hour is coming when right and wrong is made manifest. It shows in the Christians today. It shows in the churches today. It shows in the people today. I'm holding you long---I want this to get to you.

Husker du sønnene til Sceva? De gikk ut og sa: "Vi besverger dere ved Jesus, som Paulus forkynner, kom ut!"
Demonen svarte: "Paulus kjenner jeg, og Jesus kjenner jeg, men hvem er dere?"
Timen kommer når rett og galt blir åpenbart. Det viser seg i de kristne i dag. Det viser seg i menighetene i dag. Det viser seg i folk i dag. Jeg holder deg lenge nå---jeg vil at dette skal nå deg.

Paul never said, "I believe I'll just go up and say, 'Well, be of a good courage.' " No.
What did he do? He heard an angel. He knowed that was the same angel that always spoke to him---he recognized. Then he acted. Went up and said, "Be of a good courage, for the angel of the Lord, whose servant I am, stood by me last night, showing me a vision that there'll be nothing lost on this ship. Be of a good courage, go eat your dinner now, everything's all right." Amen. When it's inspired to you, when God makes it right!

Paul sa aldri: "Jeg tror jeg bare vil gå opp og si: 'Vær ved godt mot.'" Nei.
Hva gjorde han? Han hørte en engel. Han visste at det var den samme engelen som alltid talte til ham—han gjenkjente ham. Så handlet han. Han gikk opp og sa: "Vær ved godt mot, for Herrens engel, som jeg er tjener for, sto ved meg i natt og viste meg et syn hvor ingen på skipet vil gå tapt. Vær ved godt mot, spis middag nå, alt er i orden." Amen. Når det er inspirert til deg, når Gud gjør det rett!

(I got a remark here somewhere I had wrote down. Here it is right here.) We're at the end of all things. Let me just bring this in like this now, in closing. I hope that God has revealed something to you. Everything is at the end. Someone asked the other night, I believe it was Brother Fred Sothmann, we were asking about how close the end time.

(Jeg har en notat her et sted som jeg hadde skrevet ned. Her er det.) Vi er ved slutten av alle ting. La meg bare avslutte slik. Jeg håper at Gud har åpenbart noe for deg. Alt er ved enden. Noen spurte her om natten, jeg tror det var Bror Fred Sothmann, vi spurte hvor nær endens tid vi var.

Brother Demos Shakarian had seen that vision so manifest, and come to pass five days later, to the perfect. It just like to dropped him out of his shoes. He called me. He said, "How is Joseph?"
I said, "All right."
Said, "Does he see visions."
I said, "Yep." He told me of David, Brother Wood's son, where he'd fall on a motorcycle, three or four days before it happened, just exactly.
He said, "You know, those things follow families."
I said, "Righteous or evil does, either one. It follows families."

Bror Demos Shakarian hadde sett den visjonen manifestere seg, og den gikk i oppfyllelse fem dager senere, til perfeksjon. Det var som om han ble blåst ut av skoene sine. Han ringte meg og spurte, "Hvordan er det med Josef?"
Jeg svarte, "Helt greit."
Han spurte, "Ser han visjoner?"
Jeg svarte, "Ja." Han fortalte om David, Bror Woods sønn, som hadde forutsett at han skulle falle av en motorsykkel, tre eller fire dager før det faktisk skjedde, helt nøyaktig.
Han sa, "Du vet, slike ting følger familier."
Jeg svarte, "Enten det er rettferdig eller ondt, det følger familier."

And we were talking a little bit, and Fred said to me, "Where's this drawn from, Brother Branham?"
I said, "Look, Fred, let's take it by nature. God works in his nature. Look, watch what happened. The sun rose in the East. That's … the oldest civilization we have is China." We all know that.
The oldest civilization we have is China. All right. And civilization has moved westward all along. And now where would you leave if you left the West Coast, going straight across? Go to China. Exactly. We're at the end. The Bible said, the prophet said, "There'll be a day when it won't be night nor day, when the sun's passing over, but in the evening time [just before it ends up over here again] it'll be light." The same… Jesus said, "There will be a former rain and a latter rain. And the latter rain will produce both former and latter rain, in the same season." We're at the end time.

Vi snakket litt, og Fred spurte meg: "Hvor kommer dette fra, Bror Branham?"
Jeg svarte: "Se, Fred, la oss betrakte det fra naturens perspektiv. Gud arbeider i sin natur. Se, legg merke til hva som skjedde. Solen steg opp i øst. Den eldste sivilisasjonen vi har er Kina." Det vet vi alle. Den eldste sivilisasjonen vi har er Kina. Greit. Og sivilisasjonen har hele tiden beveget seg vestover. Nå, hvis du forlater vestkysten og reiser rett over, hvor kommer du da? Til Kina. Nettopp. Vi er ved slutten. Bibelen sier, og profeten sier, "Det skal være en dag når det verken er natt eller dag, når solen går over, men om kvelden [like før den ender opp her igjen] skal det bli lys." Jesus sa det samme: "Det vil være en tidligere regn og en senere regn. Og den senere regn vil produsere både tidligere og senere regn i samme sesong." Vi er i endetiden.

Look here, let me show you. Politics is at the end. Do you believe that? Show me something today… This nation is the worst in the world for corruption, ungodliness. Who read the Courier Journal paper the other night, in Louisville, when all these women---picking out, each nation, the prettiest woman in the nation ---standing them up to be Miss Universe? Everyone did but Russia. And they sent to Khrushchev and asked him why not. He said, "Russia don't strip their women down to walk before men." A heathen, ungodly nation bringing reproach upon we who call ourselves Christians. Said, "Russia don't strip their women to walk out like that." And you never see shorts or such stuff as that in Russia. That's the ungodly. And we who call ourselves Christian!

La meg vise deg noe. Politikken er på hell. Tror du på det? Vis meg noe i dag... Denne nasjonen er den verste i verden når det gjelder korrupsjon og ugudelighet. Hvem leste Courier Journal forleden kveld i Louisville, da alle disse kvinnene ble valgt ut som de vakreste i hver nasjon for å stille som Miss Universe? Alle nasjoner deltok bortsett fra Russland. De sendte en forespørsel til Khrusjtsjov og spurte hvorfor. Han svarte, "Russland kler ikke av sine kvinner for å gå foran menn." En hedensk, ugudelig nasjon bringer vanære over oss som kaller oss kristne. Han sa, "Russland kler ikke av sine kvinner for å vise dem frem slik." Du ser aldri shorts eller lignende i Russland. Dette er de ugudelige. Og vi som kaller oss kristne!

No wonder the Bible said, "Every table has become full of vomit. And who can I teach doctrine, and who is weaned from the breast? But precept will come upon precept, and line upon line. For with stammering lips and other tongues will I speak to this people. And this is the rest. For all this, they would not hear." We got our own intellectual conception. Oh, how good it could be to stay all day on it.
Politics, corrupted! Democrats, Republicans, and all, is low-down. What is it? It's a bunch of graft. Every person works in it that's not born again is of the devil. The devil said, "Every kingdom in the world belongs to me," and Jesus never debated with him. The world is controlled by the devil. And every man that works for the government, if he ain't a Christian, he's of the devil and working for the devil. These nations will all fall to Jesus Christ when He comes. There will be a millennium.

Ikke rart Bibelen sier: "Hver eneste bord er blitt fullt av oppkast. Og hvem kan Jeg lære doktrine, og hvem er avvent fra brystet? Men på bud etter bud, regel etter regel. For med stammende lepper og fremmede tunger skal Jeg tale til dette folket. Og dette er hvilen. For alt dette ville de ikke høre." Vi har våre egne intellektuelle oppfatninger. Å, hvor godt det kunne vært å dvele ved det hele dagen.
Politikk, fordervet! Demokrater, republikanere og alle andre, er hinsides all anstendighet. Hva er det? Det er en mengde korrupsjon. Enhver person som arbeider i det og som ikke er gjenfødt, tilhører djevelen. Djevelen sa: "Hvert rike i verden tilhører meg," og Jesus diskuterte aldri med ham. Verden styres av djevelen. Og enhver mann som arbeider for regjeringen, hvis han ikke er en kristen, tilhører djevelen og arbeider for djevelen. Alle disse nasjonene vil falle for Jesus Kristus når Han kommer. Det vil bli et tusenårsrike.

Look here today, what they're going on now. Hollering at me about spending some money out yonder for Christians, and wanting to give me twenty years in state prison, for spending money to operate a religious move. And whiskey and beer and cigarettes write off tens of millions of dollars a year, to corrupt the nation. And me trying to preach righteousness, standing in the door of Jesus Christ; and send me to the penitentiary for it. And take stuff like that of the evil, low-down, smart, intelligence, and let them write it off for television programs which corrupted the world, sent women to the dogs. One of the greatest curses the nation's ever had, and they get by with it. They send me to penitentiary for preaching the gospel, taking a few dollars out here to preach the gospel, that people give me to preach the gospel with. I'm not rich, and I can't write that out. But yet they want to send me to the penitentiary, hold me two years, and got a trial coming soon. Oh, how low-down, how filthy! God, be merciful.

Se på hva som skjer i dag. Jeg blir kritisert for å bruke penger på kristne formål og truet med tjue år i fengsel for å finansiere en religiøs bevegelse. Samtidig blir titalls millioner dollar skrevet av på alkohol, øl og sigaretter som korrumperer nasjonen. Jeg prøver å forkynne rettferdighet ved Jesu Kristi dør, og de vil sende meg i fengsel for det. De tillater at onde, lave og smarte krefter bruker millioner på TV-programmer som forderver verden og gjør kvinner til ofre. Dette er en av de største forbannelsene nasjonen har opplevd, og de slipper unna med det. Samtidig vil de sende meg i fengsel for å forkynne evangeliet og bruke noen få dollar som folk gir meg til å spre Guds Ord. Jeg er ikke rik og kan ikke trekke fra disse utgiftene. Likevel vil de fengsle meg, holde meg tilbake i to år, og jeg har snart en rettssak. Å, hvor lavt og skittent! Gud, vær barmhjertig.

I'll say this one thing, maybe that's the way God's got before He sends an atomic bomb. You have to do something wrong, you know. You have to touch His anointed one time, for this same Scripture, lest that … "Touch not my elected." That's right. So if it has to take that to bring judgment, like it did in the days of Daniel or somewhere else, let it come. I'm your servant, Lord. That's right. Oh, yes.

Kanskje dette er måten Gud forbereder på før Han sender en atombombe. Du må gjøre noe galt, vet du. Du må én gang røre Hans salvede, for det står i Skriften: "Rør ikke ved Mine utvalgte." Det stemmer. Så hvis det må til for å bringe dom, som i Daniels dager eller andre steder, så la det skje. Jeg er Din tjener, Herre. Det er sant. Å ja.

Politics, low-down! Nation corrupted! Well, look what, they're going to put soldiers in shorts now. Oh, my! Politics, war. Politics is at the end. Dictators is wrong. Politics is wrong. Why didn't they stay with the godly king like God give them, David? The great lord of England said, when this democracy was formed, said, "It's all right now, but it'll come the time," he said, "it'll be nothing. It'll be all sails and no anchor." And he's right. Said, "Politicians will stand on soap boxes on every corner with all kind of crooked things that corrupt the government." And the man was right. That's exactly what's going on.

Politikk er en skam! Nasjonen er korrupt! Ser du, nå skal de til og med la soldater gå i shorts. Å, min Gud! Politikk og krig. Politikken er ved veis ende. Diktatorer er feil. Politikk er feil. Hvorfor holdt de seg ikke til den gudfryktige kongen som Gud ga dem, David? Den store herren av England sa da dette demokratiet ble dannet: "Det er greit nå, men tiden vil komme," sa han, "hvor det vil være ingenting. Det vil være bare seil uten anker." Og han hadde rett. Han sa, "Politikere vil stå på såpekasser på hvert hjørne med alle slags korrupte saker som forderver regjeringen." Og mannen hadde rett. Det er akkurat det som skjer.

One man can go out here and go through here and get drunk, and tear up everything he wants to; and go down there, he knows everybody, so there's nothing said. Let a poor man, or somebody don't know, try to do it, and they're sent to the penitentiary. Corruption, low-down, filth, 40% of them homosexuals. Think of it, Sodom and Gomorrah again! There's the group, supposed to be religious.

En mann kan gå ut her og bli full, ødelegge alt han vil, og ingenting blir sagt fordi han kjenner alle. La en fattig mann, eller noen som ikke kjenner noen, prøve det samme, og de blir sendt til fengsel. Korrupsjon, umoral, skitt, 40 % av dem er homofile. Tenk på det, Sodoma og Gomorra igjen! Dette er gruppen som skal være religiøs.

I wonder what takes place next when the next president comes in? God give us one good godly man, Dwight Eisenhower. And watch what the next one comes in. And we might have a rat the next time sure enough. But there is coming a Pharaoh who doesn't know Joseph. Remember that! I'll get to that just in a second. Politics is corrupted. We know that.
War is at its end. Oh, they slung rocks one time at one another, beat one another in the head with stone axes. Then they shot bows and arrows, then they got rifles, then machine guns, then eighty-eight's in Germany, and so big guns with us, then they throwed hand grenades and poison gas. But they got a hydrogen bomb now. War is at the end. Every nation's got them, so what are you going to do now? Even a little nation today, just crook a trigger, that's all you have to do, and she all goes up. War is at the end. Amen. War is at the end. Politics is at the end.

Hva skjer når neste president trer inn? Gud, gi oss én gudfryktig mann som Dwight Eisenhower. Men følg med når neste president kommer. Vi kan få en bedrager neste gang. Det vil komme en Farao som ikke kjenner Josef. Husk det! Jeg kommer tilbake til dette om et øyeblikk. Politikken er korrupt, det vet vi.
Krig er på vei mot slutten. En gang kastet de steiner på hverandre og slo hverandre i hodet med steinøkser. Så skjøt de med buer og piler, deretter med rifler, så med maskingevær, deretter med åttetiettere i Tyskland, store kanoner hos oss, og så kastet de granater og giftgass. Men nå har de en hydrogenbombe. Krig er på slutten. Hver nasjon har dem, så hva skal man gjøre nå? Selv en liten nasjon kan bare trekke i utløseren, så er det hele over. Krig er på slutten. Amen. Krig er på slutten. Politikken er på slutten.

Education is at the end. Juvenile delinquency is at the end. Children---there ain't no hopes for children. They've done gone insane. You can't have no education. You can't go down here at the school and get a kid with education. He's a twofold child more of hell when he comes out than he is when he goes in. Let the teacher say something about it, he'll get killed. They'll form a little cluck and go out there and shoot the teacher, take him out and string him up. We lost two thousand teachers … oh, wait a minute, I believe it's twenty thousand teachers, just last year. I don't blame them. I wouldn't want to do it either. Now they got signs up every time, give college education to these kids. They do need it, but the devil's got them. The devil's got them. And it's not only just normal to go out and be mean, and take a gate off and hang it up in a tree on Halloween night, or do some little meanness like kids used to do, or take a farmer's buggy and set it out in the road. Not like that, but they're insane! They do things that's insanity---shoot you, kill you, murder you, poison you, anything. That's the next generation.

Utdanningen er på randen av kollaps. Ungdomskriminaliteten er uten kontroll. Barna---det finnes ingen håp for dem. De har blitt gale. Du kan ikke gi dem utdanning. Du kan ikke gå til skolen og få et barn utdannet. Han er dobbelt så mye et helvetes barn når han kommer ut som da han gikk inn. Dersom læreren sier noe om det, risikerer han å bli drept. Barna danner små gjenger, går ut og skyter læreren, henger ham opp. Vi mistet to tusen lærere … vent litt, jeg tror det er tjue tusen lærere, bare i fjor. Jeg klandrer dem ikke. Jeg ville heller ikke gjort det. Nå har de skilt overalt som sier at man skal gi universitetsutdanning til disse barna. De trenger det, men djevelen har dem i sitt grep. Djevelen har dem. Det er ikke bare vanlig ugagn, som å ta ned en port og henge den i et tre på Halloween, eller gjøre noen små skøyerstreker som barn pleide å gjøre, eller sette en bondevogn ut i veien. Nei, de er gale! De gjør ting som er avsindige---skyter deg, dreper deg, myrder deg, forgifter deg, hva som helst. Det er den neste generasjonen.

Childbearing is at the end, womanhood, motherhood. Why, birth control practiced everywhere, and little dogs has took the place.
Morals, there's no moral to it no more. Women, dressing evil, come through television, all kinds of impersonations of evil people of Hollywood, all kinds of stuff, fashion. All at the end!
Education is at the end, politics at the end, war is at the end, civilization is at the end. All those things are at the end. My, what can we do then? What is next? We're at the end of all things.

Barnefødsler er på hell; kvinnen, morsrollen. Hvorfor? Prevensjon praktiseres overalt, og små hunder har tatt plassen.
Moralen, det finnes ingen moral lenger. Kvinner kler seg umoralsk, påvirket av fjernsynet, etterligner onde mennesker fra Hollywood, alle slags moter. Alt er på hell!
Utdanning er på hell, politikken er på hell, krigene er på hell, sivilisasjonen er på hell. Alt dette er på hell. Hva kan vi gjøre da? Hva er det neste? Vi er på slutten av alt.

100

Now, the church life is at the end. The normal church, the church… Now, this may stick just a little bit, but the church carnal, the Esau church, she's come to her end. What's she doing? Heading up in the federation of churches, which will finally join with Romanism to fight Catholicism … or, with Catholicism to fight communism. Pope John is calling for all the churches to come back---and they will. And they'll unite themselves together, just exactly what "Thus saith the Lord."
You say, "Wait a minute, Brother Branham, you're getting off the line." If I am, God wrote His Bible off the line. You have to be Micaiah on this case.

100

Nå er menighetslivet kommet til en slutt. Den normale menigheten, menigheten… Dette kan kanskje bli litt hardt å svelge, men den kjødelige menigheten, Esau-menigheten, har nådd sin ende. Hva gjør hun nå? Hun er på vei mot en føderasjon av menigheter, som til slutt vil slutte seg til romersk katolisisme for å bekjempe kommunisme. Pave Johannes kaller alle menighetene tilbake—og de vil komme. De vil forene seg, akkurat slik "Så sier Herren."
Du sier kanskje: "Vent litt, Bror Branham, nå kommer du ut på viddene." Dersom jeg gjør det, har Gud skrevet Sin Bibel ut på viddene. Du må være Mika i denne saken.

101

Morris Cerullo said to me the other night, said, "Who is the antichrist, Brother Branham? The Jew is the antichrist."
I said "Morris! And you, a Jew?"
He said, "They're the greatest God-haters there is."
I said, "Morris, don't … tell me in the Scripture where the antichrist come out of Jerusalem. The antichrist come out of Rome, not out of Palestine."
He said, "Well, look, I'm… They're God-haters."
"Yes, didn't God say He blinded their eyes so we could have a day of seeing? But our day will be over soon."
He said, "Oh, Brother Branham, I never thought of that." See, there you are.

101

Morris Cerullo sa til meg forleden kveld: "Hvem er Antikrist, Bror Branham? Jøden er Antikrist."
Jeg svarte: "Morris! Og du, som er jøde?"
Han sa: "De er de største Gud-haterne som finnes."
Jeg sa: "Morris, vis meg i Skriften hvor Antikrist kommer fra Jerusalem. Antikrist kommer fra Roma, ikke fra Palestina."
Han sa: "Vel, se, de er Gud-hatere."
"Ja, men sa ikke Gud at Han blindet deres øyne slik at vi kunne ha en tid med å se? Men vår tid vil snart være over."
Han sa: "Å, Bror Branham, det hadde jeg aldri tenkt på." Der ser du.

102

See, we're at the end. The carnal world, the carnal church, is at its end. Watch how it's heading up in the federation of churches. The United Brethren went into them, the Pentecostal is into them. All the rest of them organized themselves. See it down … them Canaanites, all the way down through those Esau spirits. Very religious, and confederated themselves with the world---not spiritual understanding, not able to overcome, not elected of God to be called out and separated.
Oh, if I could only make it known, if I could only push it down some way! They don't see it. They got eyes and they can't see, ears and can't hear. Oh, why are we so dull in the Spirit? Now, listen to this. Everything is at the end.

102

Se, vi er ved slutten. Den kjødelige verden, den kjødelige menigheten, er ved sin ende. Se hvordan den oppretter seg i kirkeføderasjonen. United Brethren gikk inn i dem, pinsevennene er i dem, og alle de andre organiserte seg. Se det nedover ... de kanaaneerne, hele veien ned gjennom de Esaus ånder. Veldig religiøse, og de har alliert seg med verden---uten åndelig forståelse, ikke i stand til å overvinne, ikke utvalgt av Gud til å bli kalt ut og skilt.
Å, om jeg bare kunne gjøre det kjent, om jeg bare kunne presse det frem på en eller annen måte! De ser det ikke. De har øyne, men de kan ikke se, ører, men de kan ikke høre. Å, hvorfor er vi så sløve i Ånden? Nå, hør på dette. Alt er ved slutten.

103

And the spiritual church is at its end. She's coming to the end. O God! Look back yonder when she started with Luther, shook down, the spiritual; then, with Wesley, come to sanctification; then with Pentecost, the Holy Ghost. And now at the end time, the Spirit of Christ so in the church it's doing the same works that He did, right back to its head again, ready for the church and Christ to unite and the coming of the Lord Jesus, and the resurrection of the dead. We're at the end time. Jesus said so, "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of man." Do you understand it?

103

Den åndelige menigheten er ved veis ende. Hun nærmer seg slutten. O Gud! Se tilbake på hvordan det startet med Luther, som skapte en åndelig oppvåkning; deretter med Wesley, kom helliggjørelsen; så med pinsebevegelsen, Den Hellige Ånd. Og nå, i endetiden, er Kristi Ånd så til stede i menigheten at den gjør de samme gjerningene som Han gjorde, tilbake til sitt hode igjen, klar for at menigheten og Kristus skal forenes og Herrens Jesu komme samt de dødes oppstandelse. Vi er i endetiden. Jesus sa det selv: "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Forstår dere det?

104

Look at the carnal church. Look where they're going to, farther and farther away.
Look at the Spirit-filled church, shaking off all of its little nonsense, coming up in the Spirit (in the minority, of course), coming in the Spirit, but moving up into such a place till it's got there to where the Holy Spirit's moving right through it, working its way, ready to receive her Lord. Ready to receive her Lord.
And the rest of them organized, going back into the world, sectioned off, going back into the federation, moving up into that one great confederate head under Catholicism. "And there was an image formed to the beast." An image, something like it. A confederation of church formed with Catholicism, them two together, work together. "Who is able to make war with the beast or his image?" Certainly not. How we could go through it for hours.

104

Se på den kjødelige menigheten. Se hvor de er på vei, lengre og lengre bort. Se på den åndsfylte menigheten, som rister av seg all sin smålighet, stiger opp i Ånden (selvfølgelig i mindretall), kommer inn i Ånden, men beveger seg opp til et sted hvor Den Hellige Ånd beveger Seg rett gjennom den, arbeider Seg inn, klar til å motta sin Herre. Klar til å motta sin Herre.
Resten er organisert, går tilbake til verden, delt opp, går tilbake til føderasjonen, beveger seg opp til et stort felles hode under katolisismen. "Og det ble dannet et bilde til dyret." Et bilde, noe lignende. En føderasjon av menigheter dannet sammen med katolisismen, de to sammen, arbeider sammen. "Hvem kan føre krig mot dyret eller hans bilde?" Absolutt ingen. Vi kunne ha diskutert dette i timevis.

105

Now let me say this to you, and then it will be time to close. I told you it was going to be long. I just feel so wound up. When God said these things, said, "Tell them! Speak it out! Don't hold your peace any longer. Show it to them! If they don't receive it, then the blood's not on your hands." The hour is here, the time it's all heading up.
The world's at its end. It can't stand no more. The wars is at its end. You can't have no more war. If you have war, just the first one pulls the trigger, that's it. Politics, it's rotten and corrupted.

105

La meg si dette til dere før vi avslutter. Jeg nevnte at det ville bli langt, men jeg føler meg så oppglødd. Da Gud sa disse tingene, sa Han: "Fortell dem! Si det ut! Hold ikke fred lenger. Vis det til dem! Hvis de ikke mottar det, er deres blod ikke på dine hender." Tiden er her, alt går mot sitt høydepunkt.
Verden er ved sin ende. Den kan ikke stå lenger. Krigene er over. Det kan ikke bli flere kriger. Hvis det blir krig, vil den første som trekker av, avgjøre alt. Politikken er råtten og korrupt.

106

The church world is Methodist, Baptist, Presbyterian, Pente-costal. It's the hogs to its wallow, dogs to its vomit. That's right, every one of them! And God calls out of that corruption a church that's elected. That's exactly. Esau, they said, "We're the church!" I don't doubt that Jacob was Esau's father, too. That's right, so … I mean Isaac was Esau's father, and Jacob was his brother, with him. But one had recompense to the birthright; the other one hated it. One heard, recognized, and acted; the other one said, "Oh, as long as I go to church and do what's right, what difference does it make?" There you are.

106

Menighetene består av metodister, baptister, presbyterianere og pinsevenner. Det er som svin som vender tilbake til søla, hunder til sitt eget oppkast. Helt riktig, alle sammen! Og Gud kaller ut av denne korrupsjonen en menighet som er utvalgt. Esau sa, "Vi er menigheten!" Jeg betviler ikke at Jakob også var Esaus bror. Isaac var Esaus far, og Jakob var hans bror. Men den ene tok hensyn til fødselsretten, mens den andre hatet den. Den ene hørte, gjenkjente og handlet; den andre sa, "Å, så lenge jeg går i menigheten og gjør det som er rett, hva gjør det for forskjell?" Der har du det.

107

Now, I say this then in closing, this one more remark. The real church has so much to live for now. Oh, it should be such a jubilant time for the real church, for the true church, for the elected church, when you know in your heart you've passed from death to life. When you look at yourself and see, watch your life and see that all the things of the world has passed away, that you've become a new creature. Listen now, in closing, closely. You know that you've passed, your life proves it. "By their fruits you shall know them." Your whole objective is Christ. You're looking for Him to come at any minute. You walk in the Spirit, you love Him. You see Him working through you. Nothing that you desire to do, but He just does it Himself. Oh, what a time.

107

Nå, i avslutningen, vil jeg nevne dette én gang til. Den sanne menigheten har nå så mye å leve for. Å, det burde være en så gledelig tid for den ekte menigheten, for utvalgte menigheten, når du vet i ditt hjerte at du har gått fra død til liv. Når du ser på deg selv og legger merke til at alle verdens ting har forsvunnet og at du er blitt en ny skapning. Lytt nøye til avslutningen. Du vet at du har gått videre, livet ditt beviser det. "På frukten skal de kjennes." Hovedmålet ditt er Kristus. Du venter på at Han skal komme når som helst. Du vandrer i Ånden, du elsker Ham. Du ser Ham arbeide gjennom deg. Ikke noe du ønsker å gjøre, men Han gjør det bare selv. Å, for en tid.

108

Reminds me of the artist that went over to Rome to learn to be an artist, a young fellow. They noticed him. He was so much different from all the other American boys and girls, and things that went over there to be artists, and from the rest of the world. This one young man was outstanding. He was a fine fellow. And they noticed. They'd have great big parties, and get down there, and how they do in Rome, just get drunk as they can be.
I've been there myself and seen them. Get out on the street, men and women, and carry on. Even in the parks, have sexual affairs right in the park, right out in the open, pay no attention. England, too, all the rest of them, see. That's no worse than here. Just the same thing here, just about as bad---only, just cover it up a little more here, on account of police and things. Now, but just horrible!

108

Dette minner meg om en ung kunstner som dro til Roma for å lære og utvikle sitt talent. Man la merke til at han skilte seg ut fra de andre amerikanske unge, og faktisk fra folk fra hele verden. Han var en framstående og flott fyr.
Når andre deltok på store fester i Roma, hvor de drakk seg fulle og oppførte seg skandaløst, holdt denne unge mannen seg unna. Jeg har vært i Roma selv og sett menn og kvinner oppføre seg vilt på gatene, og til og med ha offentlige seksuelle relasjoner i parkene uten å bry seg. Det samme skjer i England og andre steder—verden over ser vi lignende oppførsel. Her hjemme er det ikke stort bedre; forskjellen er kanskje at vi skjuler det litt mer på grunn av politiet og andre myndigheter, men det er fremdeles fryktelig.

109

Well, this young one fellow, he kept hisself away from all of it. When they'd go on their parties, he'd let them go, but he was learning to be an artist. So, one day an old caretaker, which was a Christian that was around the museum, the art gallery, he said, "Let's take a little walk, son. Let's take a walk, I'd like to talk to you a while."
He said, "All right."
So they went walking up a hill. And both of them with their hands behind them, walked up the hill. The sun was setting. And so the old man said to the young artist, he said, "Son, you're an American."
He said, "I am."
He said, "You come here to get your education in art. I suppose you're aiming to make your life's work an artist."
He said, "I'm planning on doing that, sir."
Said, "I perceive that you're a Christian."
He said, "I am a Christian."
He said, "Well, there's one thing I'd like to ask you. I've asked these others. They say they're Christians, too." He said, "What makes you so different? What makes you different from the rest of these boys from America, and these girls from America? What makes you so much different, and yet you all say you're Christians?"
He said, "Sir, you see the way that sun is setting?"
He said, "I do."
He said, "Way across the ocean, in a certain state in New England, in a certain city in that state, and in a certain house in that city, is a certain girl that I promised that I'd live true to." He said, "That's all is on my mind, to get my education of art and return back to that girl who's living true to me." He said, "That's the way I live, all I do."
Oh, brother, sister, you might wonder why that we don't care what they call us. I don't care what they say.

109

Denne unge mannen holdt seg unna alt det. Når de andre dro på fest, lot han dem dra, men han lærte å bli en kunstner. En dag sa en gammel vaktmester, som var en kristen og ofte var rundt museet og kunstgalleriet, "La oss ta en liten tur, gutt. La oss gå en tur, jeg vil gjerne snakke med deg en stund."
Han svarte, "Greit."
Så gikk de opp en bakke. Begge med hendene bak ryggen, og de så solen gå ned. Den gamle mannen sa til den unge kunstneren, "Gutt, du er en amerikaner."
Han svarte, "Ja, det er jeg."
"Du kom hit for å få utdanning i kunst. Jeg antar at du planlegger å bli kunstner som livsverk."
"Korrekt, sir."
"Jeg ser at du er en kristen."
"Ja, jeg er kristen."
"Vel, det er én ting jeg vil spørre deg om. Jeg har spurt de andre, og de sier også at de er kristne." Han fortsatte, "Hva gjør deg så annerledes? Hva skiller deg fra de andre guttene og jentene fra Amerika? Hva gjør deg så forskjellig, selv om dere alle sier dere er kristne?"
"Gammel mann, ser du hvordan solen går ned?"
"Ja, det gjør jeg."
"Langt over havet, i en bestemt stat i New England, i en spesiell by i den staten, og i et spesifikt hus i den byen, bor det en jente jeg har lovet å være tro mot." Han sa, "Det er alt jeg tenker på, å få min kunstutdanning og vende tilbake til den jenta som lever trofast mot meg." Han sa, "Det er slik jeg lever, alt jeg gjør."
Å, bror, søster, du lurer kanskje på hvorfor vi ikke bryr oss om hva de kaller oss. Jeg bryr meg ikke om hva de sier.

110

I was standing with Fred the other day down in San Juan, Puerto Rico. Was looking across the sea, and noticed that coral reef, a half a mile out, them big waves breaking. He said---flamingos walking in the garden, so forth---he said, "Brother Branham, this is like heaven."
I said, "But the sea will be quiet there, brother." I said, "Just across the sea yonder, there's a certain place called heaven. There's a certain One called Jesus in this heaven, that one day He took away all my sins. And I promised Him I'd live true to Him, and I would do the things that He wanted me to do. That's the reason I'm not ashamed of His gospel. It's the power of God unto salvation." That's what makes a Christian live different. He is different because he's got something to live different for.

110

Jeg sto med Fred her om dagen i San Juan, Puerto Rico. Jeg så utover havet og la merke til korallrevet en halv mil ute, med de store bølgene som brøt. Han sa---flamingoer som gikk i hagen, og så videre---han sa, "Bror Branham, dette er som himmelen."
Jeg svarte, "Men havet vil være stille der, bror." Jeg sa, "Rett over havet der borte, fins det et sted som heter himmelen. Der er det Én som heter Jesus, som en dag tok bort alle mine synder. Jeg lovet Ham at jeg ville leve trofast mot Ham og gjøre det Han ønsket at jeg skulle gjøre. Det er grunnen til at jeg ikke skammer meg over Hans evangelium. Det er Guds kraft til frelse." Det er det som gjør at en kristen lever annerledes. Han er annerledes fordi han har noe å leve annerledes for.

111

Let us bow our heads just a moment.
My dejected friend, this morning have you got something different to live for, something to bring you out of the world? Something that means more to you than all the world is to live for Christ? If you haven't got that, why don't you receive it now? Just don't go to church, and say, "I want to be a good person." Don't do that. You want to be a Christian. You … if there's something always been in your heart, telling you, "You're not right, but I want you to be right," you've always longed to be something that you're not now, don't you know that's God calling to you? Don't turn your back on it! "For if you was once enlightened and had the opportunity, and turned it down your last time, there remaineth no more sacrifice for sin."
Don't take up with Esau; come with Jacob, regardless of what it's going to cost you. If it costs you your home, if it costs you your job, if it costs your husband, if it costs your wife, if it costs your children, if it costs anything, get the birthright! That's what counts. And if you feel that way about it this morning and would like to have this birthright, I can't give it to you; God can, and He's the One that's talking to you. Would you just raise up your hand, say, "Pray for me, Brother Branham, that birthright I want." God bless you, everywhere across. "That birthright I want."

111

La oss bøye hodene et øyeblikk.
Min nedslåtte venn, har du i morges noe mer å leve for, noe som kan bringe deg ut av verden? Noe som betyr mer for deg enn alt annet og det å leve for Kristus? Hvis du ikke har det, hvorfor ikke ta imot det nå? Ikke bare gå til menigheten og si: "Jeg vil være en god person." Ikke gjør det. Du vil være en kristen. Hvis det alltid har vært noe i ditt hjerte som sier: "Du er ikke rett, men jeg vil at du skal være rett," og du har alltid lengtet etter å være noe du ikke er nå, vet du ikke at det er Gud som kaller på deg? Ikke vend ryggen til det! For hvis du en gang ble opplyst og fikk muligheten, men avslo den for siste gang, forblir det ingen mer offer for synd.
Ikke følg Esau; kom med Jakob, uansett hva det vil koste deg. Om det koster deg ditt hjem, om det koster deg jobben, om det koster din mann, om det koster din kone, om det koster dine barn, om det koster noe som helst, få fødselsretten! Det er det som betyr noe. Og hvis du føler det slik om det i morges og ønsker å få denne fødselsretten, kan ikke jeg gi den til deg, men Gud kan, og Det er Ham som snakker til deg. Vil du bare løfte hånden og si: "Be for meg, Bror Branham, den fødselsretten vil jeg ha." Gud velsigne deg, overalt. "Den fødselsretten vil jeg ha."

112

Our heavenly Father, I thank Thee, most noble and holy God, for all Your goodness and mercies to the sons and daughters of men. And we realize that we're at the end time. Nothing can go much longer. We're just waiting in borrowed time, like it was in the days of Noah, the long-suffering of God, when the ark was being prepared, when only eight souls were saved. You said, "So will it be at the coming of the Son of man." God's long-suffering, not willing that any should perish, but that all might come to repentance.
And today in this building, there's men and women raised their hands, boys and girls, young and old, have raised their hands, and saying, "There's something tugging at me." O God, may they never turn it down. May they sell their education, may they sell everything they got, like the man who found the great pearl. It was a notable great pearl. It was the greatest pearl, and he sold all of his little ones that he might buy this notable great pearl. May they sell out everything that they got of the world this morning, all their popularity of the world.

112

Vår himmelske Far, jeg takker Deg, mest edle og hellige Gud, for all Din godhet og barmhjertighet mot menneskets sønner og døtre. Vi innser at vi er i endetiden. Ingenting kan vare særlig mye lenger. Vi venter på lånt tid, slik det var i Noahs dager, under Din langmodighet, mens arken ble bygget, hvor bare åtte sjeler ble reddet. Du sa: "Slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Din langmodighet ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
I dag i dette bygget er det menn og kvinner, gutter og jenter, unge og gamle, som har løftet sine hender og sagt: "Det er noe som drar i meg." O Gud, må de aldri avvise det. Må de gi avkall på sin utdannelse, må de gi avkall på alt de har, slik mannen som fant den store perlen gjorde. Det var en bemerkelsesverdig perle, den største perlen, og han solgte alle sine små perler for å kunne kjøpe denne store perlen. Må de gi slipp på alt de har av verdens gods i dag, all deres verdenspopularitet.

113

These women sitting here, Lord, many of them that's heard the gospel preached so many times---and still wade right on into the world. And fashion like the world and dress like the world, and going to parties and things that the world … partaking of worldly things, and acting like the world, and using the things of the world. O God, may they be ashamed this morning! If there's any hope in them at all, Lord, turn it today. Let this be the hour.
And these men here, Lord, O God, have mercy on them. Many of them still walking out in the things of the world, still desiring and enjoying the things of the world: sin, smoking, drinking, sociable drinks---a little beer on the side, or something like that---or would lust, and hang little pinup, filthy-dressed young women. And them bodies that they're looking at on the street (and they almost run over people to look at them, calling themselves Christians), and know that that form of that woman's body, maybe in twenty-four hours, will be rottening yonder in the grave, bugs and worms crawling through them shaped and formed vessels of her body, and her soul yonder in a devil's hell, for the way she lived. Yet she'd stick up her little painted lips and snicker and laugh at you.

113

Disse kvinnene som sitter her, Herre, mange av dem har hørt evangeliet forkynt så mange ganger - og likevel fortsetter de i verdenslivet. De følger motene, kler seg som verden, går på fester og deltar i verdens aktiviteter og opptrer som verden, og bruker verdens ting. Å Gud, la dem føle skam i dag! Hvis det er noe håp i dem i det hele tatt, Herre, la det skje i dag. La denne timen være forandringens time.
Og disse mennene her, Herre, å Gud, miskunn Deg over dem. Mange av dem fortsetter å leve i verdens forhold, begjærer og nyter verdens ting: synd, røyking, drikking, sosiale drinker - en liten øl i ny og ne, eller lignende - eller de begjærer og henger opp små, lettkledde, uanstendig kledde unge kvinner. Og kroppene de ser på gaten (og de nesten kjører over folk for å se på dem, samtidig som de kaller seg kristne), vet at den kroppen som tilhører den kvinnen, kanskje om tjuefire timer, vil rådne i graven, med insekter og mark kravlende gjennom de formede delene av kroppen hennes, og hennes sjel vil være i helvete på grunn av måten hun levde på. Likevel ville hun stikke opp sine små malte lepper og fnise og le av deg.

114

God, be merciful to them people. O Lord, don't let them be lost. Please have mercy and send mercy. Give each one of them, Lord… You're the only one can give this blessing. And if You've called them to eternal life, may their hearts open up and they lay everything aside this morning, and then they will receive it. Grant it, Father.
And now may the Holy Spirit come into this meeting for the sick and the afflicted, and let the people see that this message that's been preached this morning, that the coming … and everything is at the end, and even Jesus working in His church. Let it come to pass right now, Lord, that You can take these people into Your hands. And when they see the Holy Spirit working, moving among the people, may it be confirmed, the message that I've preached, that we're at the end time. And may they hear! They have heard. And may they recognize that that same Jesus, the way He did it in his day, He's here doing it through His church in the last day. And then may they act, by giving their lives, and bodies, and souls, and spirits, to Him. I give them to You, Lord, in Jesus' name.

114

Gud, vær nådig mot disse menneskene. O Herre, la dem ikke gå fortapt. Vær så snill, ha miskunn og send nåde. Gi hver og en av dem, Herre... Du er den eneste som kan gi denne velsignelsen. Og hvis Du har kalt dem til evig liv, må deres hjerter åpne seg og legge alt til side denne morgenen, og så vil de motta den. Innfri det, Far.
Og nå, må Den Hellige Ånd komme inn i dette møtet for de syke og lidende, og la folket se at dette budskapet som ble forkynt i morges, at komme ... og alt er ved veis ende, og til og med Jesus arbeider i Sin menighet. La det skje akkurat nå, Herre, at Du kan ta disse menneskene i Dine hender. Og når de ser Den Hellige Ånd arbeide, bevege Seg blant folket, må det bli bekreftet, budskapet jeg har forkynt, at vi er ved endetiden. Og må de høre! De har hørt. Og må de erkjenne at den samme Jesus, slik Han gjorde det i Sin tid, er her og gjør det gjennom Sin menighet i de siste dager. Og da må de handle, ved å gi sine liv, kropper, sjeler og ånder til Ham. Jeg overlater dem til Deg, Herre, i Jesu navn.

115

Now, in the building where the people are, I sent Billy this morning to give out prayer cards. He called … [Blank spot on tape.]
[Brother Branham speaks to person in the congregation.] Are you sick and needy? If God will reveal to me, like He did the woman at the well, and tell me what your trouble or something about you that you know that I don't know, would it make you have faith to believe God? Would it make the rest of you have faith? Is this our first time meeting? You've seen me before, but I'm a stranger to you. Is that right? All right, may the Lord God grant your request.

115

I bygningen hvor folk er samlet, sendte jeg Billy i morges for å dele ut bønnekort. Han kalte opp … [Tomt område på lydbånd].
[Bror Branham snakker til en person i menigheten.] Er du syk og trenger hjelp? Hvis Gud åpenbarer for meg, slik som Han gjorde for kvinnen ved brønnen, og forteller meg hva ditt problem er eller noe om deg som du vet at jeg ikke vet, vil det få deg til å ha tro på Gud? Ville det gi resten av dere tro? Er dette første gang vi møtes? Du har sett meg før, men jeg er en fremmed for deg. Stemmer det? All right, måtte Herren Gud innfri din bønn.

116

Now is it real, or not? Oh, my! Call on your intellectual religion! "Baalam," said, "where's he at?" Elijah on Mount Carmel, said, "Where is Baalam? Wake him up." You don't have to wake Jesus. He's awake all the time. He's ever present, ever living, ever able, the same yesterday, today, and forever. Amen. God remains God.
Do you believe your heart trouble is going to leave you and you're going to get well? You're not from here. You go back to Lexington and tell people what great things the Lord's done to you.

116

Er det virkelig, eller ikke? Å kjære deg! Kall på din intellektuelle religion! "Baal," sa, "hvor er han?" Elia på Karmelfjellet sa, "Hvor er Baal? Vekk ham." Du trenger ikke å vekke Jesus. Han er våken hele tiden. Han er alltid til stede, alltid levende, alltid i stand, den samme i går, i dag og til evig tid. Amen. Gud forblir Gud.
Tror du at hjerteproblemene dine vil forsvinne og at du vil bli frisk? Du er ikke herfra. Dra tilbake til Lexington og fortell folk hvilke store ting Herren har gjort for deg.

117

See, it goes over the top of heads of people, they never get it. A live church would grab that, quickly, and know that the presence of the Holy Spirit is here.
Somebody back in here raised their hand. Was it you, lady? Do you believe God can tell me your trouble?
The brother out there on the end, I believe he said a while ago that… Do you believe, brother? You do? Then that skin trouble will leave you, you will be all right. Do you believe it? You accept it as being healed? Raise up your hand if you do. All right. He's a stranger to me. You know that, Pat.

117

Se, det går over hodene på folk; de forstår det aldri. En levende menighet ville raskt gripe det og vite at Den Hellige Ånds nærvær er her.
Noen der bak rakte opp hånden. Var det deg, frue? Tror du Gud kan fortelle meg ditt problem?
Broren der ute på enden, jeg tror han sa for litt siden at... Tror du, Bror? Det gjør du? Da vil hudproblemet ditt forsvinne, og du vil bli frisk. Tror du det? Aksepterer du det som helbredet? Rekk opp hånden hvis du gjør det. Greit. Han er en fremmed for meg. Du vet det, Pat.

118

A lady looking there, praying, looked at me, said she was a stranger. Do you believe the high blood pressure is going to leave you? That's right, isn't it? Raise up your hand if that's right. All right, have faith in God.
You see what I mean?
How about some of you people that know me? You got something on your heart, raise your hand. So many of you. I can't make it; it just has to come. You know, it's your faith.
Georgie Bruce, I see her sitting there. You're always trying to find something for somebody, Georgie. You was healed with a cancer. No question in your mind. The day that you come to this Tabernacle and walked out that door yonder, the Holy Spirit come upon me, and told you right there some act that nobody in the world knowed but you and God and another person. Is that right? That's right. You believe me, don't you, Georgie? You got something on your heart, Georgie. Do you believe God can tell me what's on your heart?
Will that make the rest of you people that know me, believe?

118

En dame som ser hitover og ber, sa til meg at hun var en fremmed. Tror du at det høye blodtrykket ditt vil forsvinne? Det stemmer, ikke sant? Løft hånden hvis det er riktig. Greit, ha tro på Gud.
Ser du hva jeg mener?
Hva med noen av dere som kjenner meg? Hvis du har noe på hjertet, løft hånden. Så mange av dere. Jeg kan ikke få det til alene; det må bare komme. Du vet, det er din tro.
Georgie Bruce, jeg ser henne sitte der. Du prøver alltid å finne noe for andre, Georgie. Du ble helbredet fra kreft. Ingen tvil i ditt sinn. Den dagen du kom til denne Tabernakelen og gikk ut døren der borte, kom Den Hellige Ånd over meg og fortalte deg noe som ingen andre i verden visste bortsett fra deg, Gud og en annen person. Stemmer det? Det stemmer. Du tror på meg, ikke sant, Georgie? Du har noe på hjertet, Georgie. Tror du Gud kan fortelle meg hva som er på hjertet ditt?
Vil det få resten av dere som kjenner meg til å tro?

119

I know Georgie, but she's thinking of something. She's got two people that's away from here she's praying for. Both of them live in Corydon. That's right. Then she's got a person here, a man she's praying for, that's out here in the hospital. And you're praying, not so much for his healing, but the salvation of his soul. That's "Thus saith the Lord." That's right. Is that right, Georgie? That's exactly right.
Somebody way back there raised up their hand, way back in the back, back in here. You, what about you? Did you raise up your hand, you're a stranger to me? This man sitting here looking at me, I don't know you. Do you believe me to be God's prophet, God's servant? Do you believe the Holy Spirit, what I've told is the truth? Do you believe that? If you'll believe, that's the only thing you've got, because you're suffering with cancer. That's right. You're not from this city. You're from New Albany. That is right. And you got cancer. If you will believe with all your heart, you'll get well. Will you accept it? Raise your hand. Blessed be the Lord!

119

Jeg kjenner Georgie, men hun tenker på noe. Hun ber for to personer som er fraværende her i kveld. Begge bor i Corydon. Det stemmer. Så har hun en mann her i salen som hun ber for, og han er på sykehuset. Og du ber, ikke så mye for hans helbredelse, men for frelsen av hans sjel. "Slik sier Herren." Stemmer ikke det, Georgie? Det er helt riktig.
Noen der bak løftet hånden, langt bak. Hva med deg? Løftet du hånden? Du er en fremmed for meg. Denne mannen som sitter her og ser på meg, jeg kjenner deg ikke. Tror du at jeg er Guds profet, Guds tjener? Tror du at Den Hellige Ånd, det jeg har sagt, er sannheten? Tror du det? Hvis du tror, er det den eneste måten, for du lider av kreft. Det stemmer. Du er ikke fra denne byen, du er fra New Albany. Det er riktig. Og du har kreft. Hvis du vil tro av hele ditt hjerte, vil du bli frisk. Vil du akseptere det? Løft hånden. Velsignet være Herren!

120

I believe that woman out there with the white looking hat around her head, colored lady, raised her hand. I haven't had a colored person yet. Do you believe, lady? All right, sir, believe with all your heart. You got heart trouble, stomach trouble, complications. Somebody brought you here this morning. "Thus saith the Lord." That's right, isn't it, lady? If that's right, wave that handkerchief you got in your hand, so the people will see it. I never seen the woman in my life.
Did you raise your hand? Am I a stranger to you? And you're a stranger to me. You believe God knows me, or God knows you? You believe He can tell me what's on your heart? You're praying for somebody. It's your father, has heart trouble. That's right. And you're seeking the baptism of the Holy Ghost. "Thus saith the Lord."
If you can believe!
What about the little lady with her hand up, like this? Do you believe? Your trouble is that rash on your hand, but you're praying for a grandchild. That's right. The child is not normal. That's true, isn't it, lady? You believe with all your heart for it. When I said "child," wait a minute. Oh, there you are. Your son had a car accident, crippled. I don't know you, lady, but that's true. If that's right, raise your hand.

120

Jeg ser den kvinnen der ute med en hvit hatt rundt hodet, farget dame, som løftet hånden sin. Jeg har ikke hatt en farget person ennå. Tror du, kvinne? Greit, herr, tro av hele ditt hjerte. Du har hjerteproblemer, mageproblemer, komplikasjoner. Noen brakte deg hit i morges. "Så sier Herren." Det stemmer, ikke sant, kvinne? Hvis det er riktig, vift med lommetørkleet du har i hånden, så folk kan se det. Jeg har aldri sett denne kvinnen før i mitt liv.
Løftet du hånden? Er jeg fremmed for deg? Og du er fremmed for meg. Tror du Gud kjenner meg, eller Gud kjenner deg? Tror du Han kan fortelle meg hva som er i ditt hjerte? Du ber for noen. Det er din far som har hjerteproblemer. Det stemmer. Og du søker dåpen i Den Hellige Ånd. "Så sier Herren."
Hvis du kan tro!
Hva med den lille kvinnen med hånden hevet slik? Tror du? Ditt problem er det utslettet på hånden din, men du ber for et barnebarn. Det er riktig. Barnet er ikke normalt. Det er sant, ikke sant, kvinne? Tro av hele ditt hjerte for det. Når jeg sa "barn," vent litt. Å, der er du. Din sønn hadde en bilulykke, og er nå krøpling. Jeg kjenner deg ikke, kvinne, men det er sant. Hvis det er riktig, løft hånden din.

121

Now, who's here? Who is it? It's ain't me. How can I do that? Don't be numb of the Spirit, spiritual things. It's God here! That Holy Spirit you want, do you believe it now? Do you believe it now? All right, then receive it now. Now is the time to receive it. Believe with all your heart.
You that's sick or needy, I can't heal. No man can heal. I can't give the Holy Spirit. But the one that can heal and give the Holy Spirit, He's here! He's the one who does it.

121

Nå, hvem er her? Hvem er det? Det er ikke meg. Hvordan kan jeg gjøre det? Ikke vær åndelig nummen. Det er Gud som er her! Den Hellige Ånd du ønsker, tror du på Det nå? Tror du på Det nå? Greit, da motta Det nå. Nå er tiden for å motta Det. Tro med hele ditt hjerte.
Dere som er syke eller trengende, jeg kan ikke helbrede. Ingen menneske kan helbrede. Jeg kan ikke gi Den Hellige Ånd. Men Han som kan helbrede og gi Den Hellige Ånd, Han er her! Det er Han som gjør det.

122

Now bow your heads. You believe right now, as I pray for you and these handkerchiefs.
Our heavenly Father, as far as I know, I went through every one that was strangers, as far as I felt myself weakening and giving away; felt led that this is the time maybe that the elected has seen. May each and every one of them, Lord, that was called and permitted to be called by your Spirit… Something, their faith, they had more faith (some of them) than they thought they had. They just begin in their hearts, and…
The woman touched his garment one time when He passed by, and He turned and said, "Who touched me?"
And they said, "Well, everybody's touched you."
He said, "But I perceive I got weak." And he found the little woman and told her she had a blood issue, and her faith had healed her.
And the Bible said that He's still a high priest today that can be touched by the feeling of our infirmities. The Scripture said He's the same yesterday, today, and forever; and if He be the same, and the same high priest, He'll act the same and do the same.

122

Bøy Deres hoder nå. Tro mens jeg ber for Dere og disse lommetørklene.
Vår himmelske Far, så langt jeg vet, har jeg gått gjennom hver eneste fremmede, i den grad at jeg følte meg svakere og svakere; følte at dette kanskje er tiden hvor de utvalgte har sett. Måtte hver eneste en av dem, Herre, som ble kalt og tillatt å bli kalt av Din Ånd... Noe, deres tro, de hadde mer tro (noen av dem) enn de trodde de hadde. De begynte bare i sine hjerter, og...
Kvinnen berørte Hans kappe én gang i forbifarten, og Han snudde seg og sa: "Hvem rørte ved Meg?"
De svarte: "Alle rører ved Deg."
Han sa: "Men Jeg merker at Jeg ble svak." Og Han fant den lille kvinnen og fortalte henne at hun hadde en blodsykdom, og hennes tro hadde helbredet henne.
Bibelen sier at Han fortsatt er en yppersteprest i dag som kan berøres av følelsen av våre skrøpeligheter. Skriften sier at Han er den samme i går, i dag og for alltid; og hvis Han er den samme, og den samme yppersteprest, vil Han handle likt og gjøre det samme.

123

And may the people see that the Spirit-filled church is coming to a head. Christ is fixing to come and take his church. His last great signs, as it was in the days of Sodom---who spoke, knowed Sarah, and knowed he had a wife named Sarah, knowed her in the tent, laughed… He said, "That will be a sign. When you see that, remember, that generation shall not pass until all be fulfilled." Here it is. We're at the end.
Grant, Lord, that every sick person in here may know that the living Jesus Christ is present. May these handkerchiefs be blessed to every sick body that they go to. I condemn the devil for the people. I cast him … by the Spirit of God, in faith, I cast away every shadow of doubt. And may every person here that's ordained to eternal life, receive it this hour. May every superstition, every little quench, every little thing of the world, every little weight… As the Bible said, "Let us lay aside every weight, and the sin that does so easily beset us; that we might run with patience the race that's set before us; looking [to what? to the church? to the organization?] to the author and finisher of our faith [which is here now], Jesus Christ, the Son of God." Looking to Him who… We don't have to take words that we know that's true, but yet them words is made real to us this morning! That same Jesus that died, is not dead. He's rose again, and two thousand years later He's bringing his church to a head. The spirit of Judas is working among them, but may they lay aside every tongue and doctrine, everything, this hour and receive Him.

123

Og må menneskene se at den Åndsfylte menigheten nærmer seg fullendelsen. Kristus forbereder seg på å komme og ta Sin menighet. Hans siste store tegn, slik det var i Sodomas dager—som talte, kjente Sara, og visste at han hadde en kone som het Sara, kjente henne i teltet, lo... Han sa: "Det vil være et tegn. Når dere ser det, husk at denne generasjonen ikke skal forgå før alt er blitt oppfylt." Her er det. Vi er ved enden.
Gi, Herre, at enhver syk person her inne forstår at den levende Jesus Kristus er til stede. Må disse lommetørklene bli velsignet for enhver syk kropp de kommer til. Jeg fordømmer djevelen for folket. Jeg kaster Ham ut … i Guds Ånd, i tro, jeg kaster bort enhver tvilens skygge. Og måtte hver person her som er bestemt til evig liv, motta det i denne stund. Må enhver overtro, enhver lille skepsis, alle verdens små ting, hver liten byrde... Som Bibelen sier, "La oss legge bort enhver byrde, og synden som så lett hefter oss; at vi kunne løpe med tålmodighet løpet som er lagt foran oss; se [til hva? til menigheten? til organisasjonen?] til troens opphavsmann og fullender [som er her nå], Jesus Kristus, Guds Sønn." Se til Ham som... Vi trenger ikke bare høre ord som vi vet er sanne, men disse Ordene er gjort levende for oss denne morgenen! Den samme Jesus som døde, er ikke død. Han har stått opp igjen, og to tusen år senere bringer Han Sin menighet til fullendelse. Judas' ånd virker blant dem, men må de legge bort hver tunge og lære, alt, i denne stund, og motta Ham.

124

May they hear, which they have through the sermon. May they recognize now that the very words that they heard has been made manifest, and they recognize it, that it's Christ! And may now they act, act upon it: receive it, rise to their feet, give testimony, and go into the kingdom of God by being filled with the Holy Ghost.
May the sick be healed. May the afflicted be healed. May every heart's desire be made right. Grant it, almighty God.

124

Må de høre, slik de har gjort gjennom prekener. Må de nå erkjenne at ordene de har hørt er blitt åpenbart, og forstå at det er Kristus! Må de nå handle på dette: ta imot det, reise seg, vitne, og gå inn i Guds rike ved å bli fylt med Den Hellige Ånd.
Må de syke bli helbredet. Må de plaget bli helbredet. Må enhver hjertets ønske bli oppfylt. Innvilg det, allmektige Gud.

125

Now, with your heads bowed, your hearts open, just give yourself a season of prayer, just before, I guess, the baptismal service coming, just before this. There will be another service tonight.
Now, remember, don't let this opportunity pass. I've been here now for two-and-a-half hours, or more, trying to just take my time, and bring in the gospel, and laying it in just perfectly. Then we come right down to the end. And the very text---hear, recognize, act---don't let it pass over your head. You've heard it. Do you recognize that His presence is here? Do you know it's Him that's calling you? Then act upon it. God be with you. Have a season of prayer.
Brother Neville, you [blank spot] a little bit in prayer, just go ahead.

125

Nå, med hodene bøyd og hjertene åpne, ta dere en stund i bønn før dåpsgudstjenesten som kommer, like før dette. Det vil også være et møte i kveld.
Husk å ikke la denne muligheten gå fra dere. Jeg har nå vært her i over to og en halv time, hvor jeg har tatt meg tid til å presentere evangeliet klart og tydelig. Nå har vi kommet til slutten. Og hovedteksten—å høre, gjenkjenne og handle—ikke la dette gå over hodet på dere. Dere har hørt det. Gjenkjenner dere at Hans nærvær er her? Forstår dere at det er Han som kaller dere? Da må dere handle på det. Gud være med dere. Ta en stund i bønn.
Bror Neville, du kan lede i bønnen, bare fortsett.