Åpenbaringen Som Ble Gitt Til Meg

Norsk tittel: Åpenbaringen Som Ble Gitt Til Meg
Original tittel: The Revelation That Was Given To Me
Dato: 1960-02-10
Sted: San Juan, Puerto Rico, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…?… Good morning. Christian greetings. God's peace on you. This a grand privilege for me this morning, to be before this group of ministers, to explain, for the hope of life that lays within me. Many times coming on to the…
Past times coming on the island, I have been a speaker for the Full Gospel Christian Businessmen's Fellowship International. I was just brought in as a speaker, but I've always thought that a campaign should be conducted under the auspices of the ministerial association, because it's my thoughts, and my intentions to use the gifts of God, according to the way the Bible predicts for us to use them. It is for the--the uniting together, the believers, bring the fellowship of Christians together. I believe that all Christian churches have saints of God in them. I do not believe we should be divided. Neither do I believe it was Christ's plans for us to be divided. We are to be one. Jesus said, "This will all men know you're My disciples, when you have love one for the other."

Norsk:

God morgen. Kristne hilsener. Guds fred være med dere. Det er en stor ære for meg å stå foran denne gruppen av forkynnere i dag, for å forklare håpet om livet som ligger i meg. Mange ganger når jeg har besøkt øya tidligere, har jeg vært taler for Full Gospel Christian Businessmen's Fellowship International. Jeg ble bare invitert som taler, men jeg har alltid ment at en kampanje bør gjennomføres under ledelse av ministerforeningen, fordi jeg ønsker å bruke Guds gaver slik Bibelen foreskriver at vi skal bruke dem. Det er for å forene troende og styrke fellesskapet blant kristne. Jeg tror at alle kristne kirker har Guds hellige i seg, og jeg tror ikke vi skal være splittet. Jeg tror heller ikke at det var Kristus’ plan for oss å være splittet. Vi skal være ett. Jesus sa: "Da skal alle forstå at dere er Mine disipler: om dere har kjærlighet til hverandre."

Speaking of Divine healing, I do not know how it is in this island, but speaking for the rest of the world that I have traveled, Divine healing is needed more for the sick body of Christ, than all our sick bodies put together. (See? The--the sick body of Christ being separated, you know, in divisions, is--the healing of that body is more essential than healing our physical bodies.) For together we stand, but divided we'll fall. As the song was being sang when I came in, "Onward Christian Soldiers, we are not divided, all one body are we." And that's the way we should stand.
The ministry that the Lord gave me is very odd (Strange.), and for this day, because we have had two thousand years of intellectual teachings of the Scriptures, but the time is drawing close to the coming of the Lord. The promises of God must be fulfilled. And I would like to--to try to explain to you ministers, who are shepherds of the flock, that you might see that it is not something just make-believe; it is a promise of God that must be fulfilled.

Når vi snakker om guddommelig helbredelse, vet jeg ikke hvordan det er på denne øya, men i resten av verden, hvor jeg har reist, er guddommelig helbredelse mer nødvendig for Kristi syke kropp enn for våre fysiske kropper til sammen. Den syke Kristi kroppen er delt i fraksjoner, og helbredelsen av denne kroppen er viktigere enn helbredelsen av våre fysiske kropper. Sammen står vi, men splittet vil vi falle. Som sangen lød da jeg kom inn: "Fram, Kristi hærmenn! Vi er én kropp, ikke splittet." Og slik bør vi stå.
Tjenesten Herren har gitt meg er svært spesiell og for vår tid, fordi vi har hatt to tusen år med intellektuell undervisning i Skriften. Men tiden nærmer seg Herrens komme, og Guds løfter må oppfylles. Jeg vil gjerne forklare for dere, som er hyrder for flokken, at dette ikke er noe fantasi, men et Guds løfte som må oppfylles.

So I think this a great privilege this morning, to have this opportunity to set in this place, to try to bring to you in my own simple way, the revelation that was given to me. I will begin with this: Romans about the 12th chapter it is written: "Gifts and callings are without repentance."
They are given to Go--by God by His knowledge; it's therefore, that's the only way that I can explain this gift. If we will notice, the Scripture teaches Jesus was the Son of God, slain before the foundation of the world. God, by foreknowledge, knew all that ever would be; so therefore, by His great knowledge He could predestinate, and foretell, things that would come. From the garden of Eden, Jesus was the seed of the woman that was to crush the serpent's head.

Jeg anser det som et stort privilegium å få denne muligheten i dag til å sitte her og forsøke å formidle åpenbaringen som ble gitt til meg på min enkle måte. Jeg vil begynne med dette: I Romerne, kapittel 12, står det skrevet: "Nådegavene og kallet kan ikke tas tilbake."
De er gitt av Gud ved Hans kunnskap; derfor er det den eneste måten jeg kan forklare denne gaven på. Som vi ser, lærer Skriften at Jesus var Guds Sønn, slaktet før verdens grunnvoll ble lagt. Gud visste på forhånd alt som noen gang ville skje; derfor kunne Han med Sin store kunnskap forutbestemme og forutsi hva som ville komme. Fra Edens have av var Jesus kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode.

Moses was borned a prophet, not by his own goodness, nor by his desire, but by the wisdom of God, and the foreknowledge of God. He had told Abraham, his seed, would sojourn (would sojourn) in a strange land.
Say, I believe all understand English anyhow looks like. Is there anyone here that cannot understand English? Good. I'd go to some of you, but… [The interpreter says, "Put the sentence longer… "] Oh, oh. I see. That's right.

Moses ble født som profet, ikke på grunn av sin egen godhet eller ønske, men på grunn av Guds visdom og forutviten. Gud hadde fortalt Abraham at hans etterkommere skulle leve som fremmede i et annet land.
La meg si det slik: Jeg tror alle her forstår engelsk, i hvert fall ser det slik ut. Er det noen her som ikke forstår engelsk? Bra. Jeg vil gjerne henvende meg til noen av dere, men... [Tolken sier: "Gjør setningen lengre..."] Åh, jeg forstår. Det er riktig.

John the Baptist was seen by Isaiah the prophet, seven hundred and twelve years before he was born. John had no way of hisself knowing this, his birth being odd; therefore God knew that he would come.
Jeremiah the prophet, God said He knew him before he was ever conceived in his mother's wombs, and sanctified him, and ordained him a prophet to the nations. Before he was born… See, gifts and callings are without repentance.

Jesaja, profeten, så Johannes døperen syv hundre og tolv år før Johannes ble født. Johannes hadde ingen måte å vite dette på, gitt at hans fødsel var bemerkelsesverdig; derfor visste Gud at han skulle komme. Om profeten Jeremia sa Gud at Han kjente ham før han ble unnfanget i sin mors liv, og Han helliget ham og ordinerte ham til profet for nasjonene. Før han ble født... Ser du, gaver og kall er uten anger.

My people--my people were not religious. Formerly, we were Irish, so we were Catholic in the background. But my father and mother went to no church at all. I was borned up in the mountain cabin, in the mountains of Kentucky. We were very poor.
And the morning when I was born, so my mother tells me, she opened a little door, that didn't have glass, it was just like a window, although it was a door, she opened it back, father did, so that she could see me when I--a--when I was--he put me in her arms. It was early in the morning about five o'clock. The sun had never come up yet, so when they opened up the window, a Light in the form of a--like a bucket or a pillow, come in the window and stood over the little bed where I was born. That is the picture they have in Washington, D. C. today, and all over the world of that same picture. Now, that astonished my people; they knowed nothing about religion, so they didn't know what it was.

Min familie var ikke religiøs. Vi var opprinnelig irske, så vi hadde en katolsk bakgrunn. Men verken min far eller mor gikk i noen menighet. Jeg ble født i en fjellhytte i fjellene i Kentucky. Vi var veldig fattige.
Morgenen da jeg ble født, forteller min mor, åpnet hun en liten dør uten glass, som fungerte som et vindu, selv om det var en dør. Min far åpnet den slik at hun kunne se meg da han la meg i armene hennes. Det var tidlig på morgenen, rundt klokken fem. Solen hadde ennå ikke stått opp. Da de åpnet vinduet, kom et Lys inn i form av en bøtte eller en pute og ble stående over den lille sengen hvor jeg var født. Dette er bildet som de har i Washington, D.C. i dag, og som også har spredt seg over hele verden. Dette forundret min familie; de visste ikke noe om religion og forstod derfor ikke hva det var.

When I was just about two years old, the first vision I ever remember seeing… I was playing in the backyard with my little brother, who could just crawl. And there was a voice came from a bush and said, "You will live near a city called New Albany." It… I was very much frightened, and ran into the house to tell my mother. She didn't know what it meant. But three years later, we moved near a city called New Albany, Indiana.
And then at the age of seven, I was packing water from the barn in a little bucket up to the house. And it was in the fall of the year. (Autumn.) And I set down under the tree to rest just a little while with the buckets in my hand. My father was a very heavy drinker. And I heard a wind blowing. And it was real still everywhere, and I wondered where that sound was coming from. It was a tall tree I was setting under. I stepped back to look around to see where that wind was coming from. And about halfway up the tree, of about the size of a barrel, the leaves were going around, around, around, milling in the tree. And a Voice came from there saying, "Don't you never smoke, or drink, or defile your body in any way; there'll be a work for you to do when you get older. (There'll be a work for you to do.)" It scared me. I dro--dropped my little buckets, ran home real quick, jumped into my mother's arms, screaming.
I said, "There's a man up in that tree." And I--she was very much excited. She went down around the tree, and looked all around to see if there was anybody there. And I was so scared. She called the doctor, and the doctor said, "He's just excited."

Da jeg var rundt to år gammel, opplevde jeg min første visjon som jeg kan huske. Jeg lekte i bakgården med min lille bror, som bare kunne krabbe. Plutselig hørte jeg en stemme fra en busk som sa: "Du vil bo nær en by som heter New Albany." Jeg ble veldig skremt og løp inn i huset for å fortelle det til min mor. Hun visste ikke hva det betydde. Men tre år senere flyttet vi til et sted nær en by som heter New Albany, Indiana.
Da jeg var syv år gammel, hentet jeg vann fra låven i en liten bøtte og bar det til huset. Det var om høsten. Jeg satte meg ned under et tre for å hvile litt med bøttene i hendene. Min far var en stor dranker. Plutselig hørte jeg en vind. Det var helt stille ellers, og jeg undret meg hvor lyden kom fra. Jeg så opp på det høye treet jeg satt under. Halvveis opp i treet, som var tykt som en tønne, så jeg at bladene beveget seg rundt og rundt, som i en virvel. En Stemme kom fra treet og sa: "Ikke røyke, drikke eller vanære kroppen din på noen måte; det vil være en oppgave for deg når du blir eldre." Jeg ble livredd, slapp bøttene, løp hjem så fort jeg kunne, og kastet meg i armene til min mor, skrikende.
Jeg sa, "Det er en mann oppe i det treet." Hun ble veldig opprørt og gikk til treet for å se om det var noen der. Jeg var så redd at hun tilkalte legen, som sa: "Han er bare opphisset."

Then two--about two weeks from then, I was playing marbles with my brother, and Something come upon me, and I looked down at the river. And I saw a great bridge span the river, and I watched sixteen men drop off of it and lose their lives. When It left me, I ran in to my mother and I told her. "Oh," she said, "honey, you was dreaming." But I wasn't. But she wrote it down. And twenty-two years from that day, the Municipal Bridge spanned the river at the same place, and sixteen men lost their life on it.
It just kept coming all the time, like that. Later, I become converted. What all that He had did--all the--the Holy Spirit has done would make many, many books. So I'll just have to touch the spots now, that you'd under--so that you'll understand.
Then when I was converted, I joined the Baptist church, started preaching the Gospel, right away. The Lord blessed greatly, and I had my first revival, a two weeks revival, five hundred came to the Lord. I taken them down at the river to baptize them. And while they was around ten thousand on the bank, watching… It was real dry, no rain for two or three weeks. People were praying for rain. And when I was baptizing the seventeenth convert, I heard a Voice, said, "Look up." It scared me. I was just a young boy.
The girl that I later married, was taking pictures on the bank. I heard It again; said, "Look up." And I was afraid to look up. Everyone on the bank was wondering what I was hesitating about. All--many peoples up and down the banks of the river… Newspaper photographers… And then It said again, "Look up." And I looked up, and as I looked up, here come that Light coming down. People begin fainting, falling, and a Voice came that shook all around the place there, said, "As John, the Baptist, was sent to forerun the first coming of Christ, the message that is given you will be a forerunning of the second coming of Christ." Not that I would be a forerunner, but the message was the forerunning. I know no more than anyone else. It's the Christ we're speaking of. Then I--them visions started coming to me more than ever.

Omtrent to uker senere spilte jeg klinkekuler med min bror, da noe kom over meg, og jeg kikket ned mot elven. Jeg så en stor bro som spente over elven, og jeg så seksten menn falle av og miste livet. Da visjonen forlot meg, løp jeg inn til min mor og fortalte henne. "Åh," sa hun, "kjære, du drømte." Men det gjorde jeg ikke. Hun skrev det ned. Og nøyaktig tjue-to år senere spente den kommunale broen over elven på samme sted, og seksten menn mistet livet på den.
Dette fortsatte å skje hele tiden. Senere ble jeg omvendt. Alt det Den Hellige Ånd hadde gjort ville fylle mange, mange bøker. Så jeg må bare berøre de viktige punktene, slik at dere forstår.
Da jeg ble omvendt, sluttet jeg meg til Baptistmenigheten og begynte umiddelbart å forkynne Evangeliet. Herren velsignet stort, og på min første vekkelse, som varte i to uker, kom fem hundre til Herren. Jeg tok dem med til elven for å døpe dem. Mens rundt ti tusen mennesker stod på bredden og så på... Det var veldig tørt, ingen regn på to eller tre uker. Folk ba om regn. Da jeg døpte den syttende konvertitten, hørte jeg en stemme som sa: "Se opp." Det skremte meg, jeg var bare en ung gutt.
Jenta som jeg senere giftet meg med, tok bilder på bredden. Jeg hørte stemmen igjen; den sa: "Se opp." Jeg var redd for å se opp. Alle på bredden lurte på hvorfor jeg nølte. Folk opp og ned langs elvebredden, avise fotografer... Og så sa den igjen: "Se opp." Jeg så opp, og idet jeg kikket opp, kom det et lys ned. Folk begynte å besvime og falle, og en stemme rystet området og sa: "Som Johannes Døperen ble sendt for å forløpe Kristi første komme, vil budskapet som er gitt deg være en forløper for Kristi andre komme." Ikke at jeg skulle være forløperen, men at budskapet skulle være forløperen. Jeg vet ikke mer enn noen annen. Det er Kristus vi taler om. Deretter begynte visjonene å komme til meg oftere enn noen gang.

Now, that newspaper went on to Associated Press. It went all the way into Canada, and all through… We have the clippings of it yet. Said, "A mystic Light appears over a local Baptist minister while…"
And then, when those visions begin to come, I guess I've seen tens of thousands. But not one time has it ever been wrong. It's always right. You could go to my country, or write to the city where I live, among the--the--the officers or mayor of the city, to the ministerial association, never one time has it the vision ever been wrong, just perfect each time. But I was afraid to tell the people.
Now, here's something I want to ask first: How many in here is spirit filled people? Raise up your hand. I can tell you so that you'll understand, surely, the strange thing about it, that when I would come near… Or--or I'll take one night when I was going through a carnival ground, you know, a show. There was a young lady by a tent, a fortune-teller. And my mother had always told me that fortune-tellers, spiritualists, was of the devil. And she's right.
And this little fortune-teller, a young lady, seventeen or eighteen years old. She said, "Say, you, come here." And I walked over to her. She said, "Did you know you were borned under a sign?"
It scared me. I said, "I want nothing to do with that." and walked away.

Den avisen sendte artikkelen videre til Associated Press. Den nådde helt til Canada, og overalt ellers... Vi har fortsatt avisutklippene. Der sto det: "Et mystisk lys viser seg over en lokal baptistpastor mens..."
Da begynte visjonene å komme. Jeg antar at jeg har sett titusener av dem. Men ikke én eneste gang har det vært feil. Det er alltid riktig. Du kan dra til mitt hjemsted eller skrive til byen jeg bor i, til embetsmennene eller byens ordfører, til den religiøse foreningen, og aldri har en visjon vært feil, perfekt hver gang. Men jeg var redd for å fortelle folk.
Nå vil jeg først spørre om noe: Hvor mange her er åndsfylte? Rekk opp hånden. Jeg kan fortelle dere dette slik at dere forstår, forhåpentligvis, den merkelige tingen om det. Når jeg nærmet meg... La meg ta en kveld da jeg gikk gjennom et karneval, du vet, en forestilling. Der var en ung dame ved et telt, en spåkvinne. Min mor hadde alltid fortalt meg at spåkoner, spiritister, var fra djevelen. Og hun hadde rett.
Denne lille spåkvinnen, en ung dame på sytten eller atten år, sa: "Hei, du der, kom hit." Jeg gikk bort til henne. Hun sa: "Visste du at du er født under et tegn?"
Det skremte meg. Jeg sa: "Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre," og gikk bort.

Later, I become the state game warden of Indiana. (Conservation officer.) And one day on a--going up on the bus, there was a great crowd, and I had--we had to stand up. And I felt a strange feeling. I was always sensitive to spirits, especially when I'd meet one of those people. I'd feel that real funny feeling. And I begin to feel that, and I looked around; and there was a strong woman looking right at me. She said, "I'd like to speak to you."
I said, "What do you want?" I never did like women, but not--not you sisters, I--I mean, He told me not to defile myself. And it made me have a complex.
And so then, because all my associates would be sinners in that day. And there's a great story there that I could tell. Being offered whiskey, and immoral, and how the Holy Spirit come down, makes me stand back from it. It wasn't me. See? I would have did it. It was God taking care of that gift. It must go forth.

Senere ble jeg viltvokter i Indiana (konservasjonsoffiser). En dag, på vei med bussen, var det en stor folkemengde, og vi måtte stå. Jeg følte en merkelig følelse. Jeg har alltid vært sensitiv for ånder, spesielt når jeg møter visse mennesker. Jeg fikk en veldig rar følelse og så meg rundt. Der var en bestemt kvinne som stirret rett på meg. Hun sa, "Jeg vil snakke med deg."
Jeg svarte, "Hva vil du?" Jeg har aldri likt kvinner, men ikke misforstå, søstre. Jeg mener at Han fortalte meg ikke å vanhellige meg. Det ga meg et kompleks.
På den tiden var de fleste jeg omgås syndere. Det er en stor historie jeg kunne fortalt om det. Hvordan jeg ble tilbudt whiskey og omoralske fristelser, og hvordan Den Hellige Ånd kom ned og fikk meg til å holde meg unna. Det var ikke meg. Ser du? Jeg ville ha gjort det. Det var Gud som tok vare på den gaven. Den må komme frem.

One day, I started to take my own life, and the gun wouldn't even go off. Then I turned it and shot it. It was God taking care of the gift. When he'd… Just like Moses, he couldn't run away from it; God will find you. Wherever you are, He will find you.
So this woman--I said, "What would you want?"
She said, "Sir, did you know you were borned under a--a sign?"
Quickly, that scared me. I said, "I don't know nothing about that, and I don't want to know nothing about it."
She said, "Haven't you never talked to preachers?"
I said, "I have no use for them. I--I don't go around where any of that's at." I said, "I don't want to hurt your feelings, but I don't want to hear anything you have to say."
She said, "Sir, that's not a gentleman."
And I turned to her again, I said, "How did you know that?"
She said, "When you got on the bus, I seen it." She said, "I work in the White House." She said, "I'm on my way now to Chicago to see my son, who is a minister." She said, "I'm an astronomer." She said, "Did you know who… When God does anything, the first thing He does is to declare it in heaven, before He declares it on the earth?"
I said, "I know nothing about it." And I turned around again. It kindy made me feel bad, because there's many people on the bus, and me an officer. And so I thought that wasn't gentleman like. So she called me--kept calling me. And I turned around again; I said, "What's that got to do with me?"
And she said, "When Jesus Christ was born, or before he was born, wise men came from the east." She said, "What is a wise man?"
I said, "I have no idea."
She said, "They're astronomers that watch the heavens, and before God does anything on earth, He declares it in the heavens."
And she said… I--I said, "I don't know nothing of it."
She said, "But when God gives a gift, He declares it in the heavens."
I--I said, "I know nothing about it."
And she said, "You were borned under that sign." And she said, "What if I tell you when you were born, would--would you believe me?"
I said, "Lady, you can't read my mind. I won't believe it."
And she said, "You were born on April the 6th, 1909, at five o'clock in the morning." She said, "That's when certain stars," she said, "crossed or something." (Or astronomy.)
And I said, "I don't know nothing about it, and care less."
So she said, "You may pass it by," but said, "if you would respect it, it would shake the world."
I said, "Tell this young sailor here, when he was born."
She said, "I couldn't do it."
So then I was almost to my place where I was going to get off. My righteous indignation all up, my face all red, shaking, scared, I was glad to get off that bus.

En dag forsøkte jeg å ta mitt eget liv, men pistolen gikk ikke av. Deretter snudde jeg den og skjøt. Det var Gud som tok vare på gaven. Akkurat som Moses, kunne han ikke rømme fra det; Gud vil finne deg. Uansett hvor du er, vil Han finne deg.
Så denne kvinnen—jeg spurte henne, "Hva vil du?"
Hun svarte, "Herr, visste du at du ble født under et tegn?"
Raskt skremte det meg. Jeg sa, "Jeg vet ingenting om det, og jeg vil ikke vite noe om det."
Hun spurte, "Har du aldri snakket med forkynnere?"
Jeg svarte, "Jeg har ingen bruk for dem. Jeg holder meg unna alt det." Jeg sa, "Jeg vil ikke såre dine følelser, men jeg vil ikke høre noe du har å si."
Hun sa, "Herr, det er ikke en gentleman."
Jeg snudde meg mot henne igjen og spurte, "Hvordan visste du det?"
Hun svarte, "Da du kom på bussen, så jeg det." Hun sa, "Jeg jobber i Det hvite hus." Hun sa, "Jeg er på vei til Chicago for å besøke min sønn, som er en pastor." Hun sa, "Jeg er en astronom." Hun sa, "Visste du at når Gud gjør noe, erklærer Han det først i himmelen før Han erklærer det på jorden?"
Jeg svarte, "Jeg vet ingenting om det." Jeg snudde meg igjen. Det fikk meg til å føle meg dårlig, for det var mange folk på bussen, og jeg var en offiser. Jeg følte at dette ikke var passende for en gentleman. Men hun fortsatte å rope på meg. Jeg snudde meg igjen og spurte, "Hva har det med meg å gjøre?"
Hun sa, "Når Jesus Kristus ble født, eller før Han ble født, kom vise menn fra øst." Hun spurte, "Hva er en vis mann?"
Jeg svarte, "Jeg har ingen anelse."
Hun sa, "De er astronomer som observerer himmelen, og før Gud gjør noe på jorden, erklærer Han det i himmelen."
Jeg sa, "Jeg vet ingenting om det."
Hun sa, "Men når Gud gir en gave, erklærer Han det i himmelen."
Jeg sa, "Jeg vet ingenting om det."
Hun sa, "Du ble født under det tegnet." Og hun spurte, "Hva om jeg forteller deg når du ble født, vil du tro meg?"
Jeg svarte, "Dame, du kan ikke lese mine tanker. Jeg vil ikke tro det."
Hun sa, "Du ble født 6. april 1909 klokken fem om morgenen." Hun sa, "Da krysset visse stjerner," hun sa, "eller noe lignende." (Eller astronomi.)
Jeg svarte, "Jeg vet ingenting om det, og bryr meg mindre."
Hun sa, "Du kan ignorere det," men sa, "hvis du respekterer det, vil det ryste verden."
Jeg sa, "Fortell denne unge sjømannen her når han ble født."
Hun sa, "Det kan jeg ikke gjøre."
Jeg var nesten ved mitt stopp. Min rettferdige harme hadde steget, ansiktet mitt var rødt, jeg skalv og var redd. Jeg var glad for å gå av den bussen.

Later on, when I became a minister, and I begin to--them visions was more than ever then. Many things that it said. Then my Baptist brethren, they told me, when we met in conferences like this, and I explained it to them. They said to me, "Billy, don't listen to that. That's of the devil. That's the devil trying to get you."
Oh, my, it'd make me shake. I--I was scared. I don't want nothing to do with the devil. So one night--or one afternoon, I just coming in from work. I was going around the house a taking off my belt, gun belt, so--so I could wash my hands for my lunch. I was going back to turn some fish loose for--for the conservation. Wife had dinner ready, and as I started around the house, all of a sudden, here that came again. And I said to my wife, "Go, call the office, and tell them that I will not be working this afternoon, or I won't--I don't know when I'll work again." I said, "Honey, I can't go through life like this. I'm a slave. If them brethren are right… If those brethren are right, the ministers, the devil is trying to take my life. And I'm a minister, pastor of this Tabernacle, and then the devil is after me. I've got to get rid of it. And I will never preach again or neither will I ever go to the pulpit until I can get rid of that."

Senere, da jeg ble en forkynner, ble visjonene enda sterkere og hyppigere. Mange ting ble avslørt. Mine baptistbrødre sa til meg, når vi møttes på konferanser og jeg forklarte det til dem, "Billy, ikke lytt til det. Det er fra djevelen. Djevelen prøver å ta deg."
Å, kjære, det fikk meg til å skjelve. Jeg var redd, og jeg ville ikke ha noe med djevelen å gjøre. En ettermiddag, etter å ha kommet hjem fra jobb, gikk jeg rundt huset mens jeg tok av meg belte og pistolhylster for å vaske hendene før lunsj. Jeg skulle snart slippe ut noen fisker for bevaringsarbeidet. Min kone hadde middagen klar, og da jeg begynte å gå rundt huset, skjedde det igjen. Jeg sa til min kone: "Ring kontoret og fortell dem at jeg ikke vil jobbe i ettermiddag, og kanskje ikke på en stund."
Jeg sa: "Kjære, jeg kan ikke leve slik. Jeg er en slave. Hvis de brødrene har rett, hvis de forkynnerne har rett, prøver djevelen å ta livet mitt. Jeg er en forkynner, pastor i denne menigheten, og djevelen går etter meg. Jeg må bli kvitt dette. Jeg vil aldri forkynne igjen eller gå til prekestolen før jeg har blitt kvitt det."

So I went to a little cabin, where I fish, way in the wilderness, and I prayed all afternoon. Reading this same Bible… And I'd went to… When it got dark… Many times, I'd go there and pray for days at a time. And I'd got down on my knees when it gotten dark, and I couldn't read no more, because the little cabin's way back in the mountains. Used to be a trapper's cabin, you know, furs things.
Then when I prayed… I prayed quite a long time till about two o'clock in the night. And I'd sit down in a chair, something like this. And I had my head down, and I felt real strange. And I--was--face was real from crying, and I raised up my hands; I said, "Oh Lord, never let that happen again. I love You. Jesus is my Saviour. I love Him. Let no evil can take be over." I said, "How can I help it, Lord. It'll take Your power to take it away from me. I want to have nothing to do with the devil. I love Jesus, and Him I want to serve."
Just then, a Light come on the floor. I looked at the Light. It begin to spread out, and I looked up above, and here was this Light milling around. Just about this big around, kind of a yellowish green, emerald, and it was like the…?… It growed wider and wider. I heard Someone walking; coming up from my side, to my right side, came a Man walking. He had on a white garment, bare-footed, kind of dark complected, hair down long, huge Man, great big arms, folded like this. And he started walking to me. I was so scared, I--I was biting my finger, biting my finger. I thought I had went to sleep.

Jeg dro til en liten hytte dypt inne i villmarken, hvor jeg pleier å fiske, og ba hele ettermiddagen. Jeg leste fra den samme Bibelen... Da det ble mørkt... Mange ganger har jeg dratt dit og bedt i flere dager i strekk. Da mørket falt på og jeg ikke lenger kunne lese, knelte jeg ned. Den lille hytta ligger langt oppe i fjellene og var tidligere en fellehytte.
Etter å ha bedt lenge, omtrent til klokken to på natten, satt jeg meg ned i en stol med hodet bøyd. Jeg følte meg veldig merkelig, ansiktet mitt var vått av tårer, og jeg løftet hendene. "Å Herre, la aldri dette skje igjen. Jeg elsker Deg. Jesus er min Frelser. Jeg elsker Ham. La ikke noe ondt overvinne meg," sa jeg. "Hvordan kan jeg hindre det, Herre? Det vil kreve Din kraft for å ta det bort fra meg. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med djevelen. Jeg elsker Jesus og Ham vil jeg tjene."
Akkurat da kom et Lys på gulvet. Jeg så på Lyset som begynte å spre seg. Jeg så opp, og der svevde det et Lys, omtrent så stort, gulgrønt, smaragdgrønt, og det utvidet seg mer og mer. Jeg hørte Noen komme gående. Fra min høyre side kom en Mann gående. Han hadde på seg en hvit kappe, var barbeint, med mørk hudfarge og langt hår. Han var en stor Mann med kraftige armer som var foldet foran Ham. Han fortsatte å gå mot meg. Jeg var så redd at jeg bet meg i fingeren og tenkte jeg måtte ha sovnet.

Now, you might think that would make you laugh, but you stand in that place once, you'd feel the same way. That was not a vision. Surely, I know what a vision is. This was no vision. The Man was there, just the same as I'm here. And He was looking at me. Now, couldn't--didn't back all my church…?… Looking back, and He looked right down at me, and He said, "Do not fear." And as soon he said that, I knew it was the same Voice that had spoke to me since I was a little boy. I never seen Him before, but it was His Voice. It was deep, and He said, "Do not fear, I have been sent from God to tell you that you're peculiar birth and life…"
No one understood me. My ministerial brothers didn't understand me. My father and mother didn't understand me. My girlfriends, my boyfriends… They don't yet. Neither do I understand myself. I can't make it out. I don't want to be different. I want to be like someone else. But you can only be what God makes you. He's the Potter; we're the clay.

Nå, du tror kanskje dette ville fått deg til å le, men hvis du sto der, ville du følt det på samme måte. Dette var ingen visjon. Jeg vet hva en visjon er, og dette var ikke det. Mannen var der, på samme måte som jeg er her. Han så rett på meg. Jeg kunne ikke, og gjorde ikke, se tilbake på hele menigheten... Ser tilbake, og Han så rett ned på meg og sa: "Frykt ikke." Og så snart Han sa det, visste jeg at det var den samme stemmen som hadde talt til meg siden jeg var liten gutt. Jeg hadde aldri sett Ham før, men det var Hans stemme. Den var dyp, og Han sa: "Frykt ikke, Jeg er sendt fra Gud for å fortelle deg at din spesielle fødsel og ditt liv..."
Ingen forsto meg. Mine brødre i tjenesten forsto meg ikke. Min far og mor forsto meg ikke. Venner, både jenter og gutter, forsto meg ikke. De gjør det fortsatt ikke. Jeg forstår heller ikke meg selv. Jeg kan ikke forklare det. Jeg ønsker ikke å være annerledes. Jeg ønsker å være som andre. Men du kan bare være det Gud skaper deg til å være. Han er Pottemakeren; vi er leiren.

And I--I listened to Him. And He said, "This was all to indicate that you were born to pray for sick people." Well, what did I know about praying for sick people? I was just a local Baptist pastor. And I looked at Him again; He was very kind. Seemed like the fear begin to leave, and I said, "Sir, I am uneducated, and I could not do such things as You have ask--or You have told me to do."
Because He had just said, "That you'll go to all the world, and you'll be praying for kings, potentates, monarchs." And how could I do that, when I was just a grammar school education. See? I had never received the Holy Ghost as yet. I was a local Baptist pastor. These things are strange to me. And I knowed nothing about them.
Then I looked--I looked up again to speak to Him, and I said, "Sir, I--I could not do that."
And He said, "As Moses was sent with two gifts to prove to the people to a vindicate that he had been sent of God, you are given two gifts."
And I--I said, "Sir, I--I could not go. Moses had one sign with his hand." Yeah.
He said, "Now, you'll do the--you take your hand and lay it onto the people. Don't think of what you're going to say, and It'll call what they have. Then if you--if you'll be real reverent, humble, (That's the reason I don't take money, or get anything big.)" He said, "it'll come to pass that you'll know the very secret of the people's heart." And said then, "If they won't believe the first sign, they will believe the second. And it'll come to pass, if you'll be sincere, it'll keep growing greater and greater."

Jeg lyttet til Ham. Han sa: "Dette var for å indikere at du ble født for å be for syke mennesker." Hva visste jeg om å be for syke? Jeg var bare en lokal baptistpastor. Jeg så på Ham igjen; Han virket veldig vennlig. Frykten begynte å forlate meg, og jeg sa: "Herre, jeg er uutdannet, og jeg kan ikke gjøre det Du har bedt meg om."
Han hadde nettopp sagt: "Du skal reise over hele verden og be for konger, herskere og monarker." Hvordan kunne jeg gjøre det, når jeg bare hadde grunnskoleutdanning? Jeg hadde ikke mottatt Den Hellige Ånd ennå. Jeg var en lokal baptistpastor. Disse tingene var fremmede for meg, og jeg visste ingenting om dem.
Jeg så opp igjen for å snakke med Ham og sa: "Herre, jeg kan ikke det."
Han svarte: "Akkurat som Moses ble sendt med to gaver for å bevise for folket at han var sendt av Gud, har du fått to gaver."
Jeg sa: "Herre, jeg kan ikke gå. Moses hadde ett tegn med hånden sin."
Han svarte: "Nå skal du legge hånden din på folket. Ikke tenk på hva du skal si, og Det vil avsløre hva de har. Hvis du er ærbødig og ydmyk (derfor tar jeg ikke penger eller blir stor), vil du kjenne til folkets hemmeligheter." Så sa Han: "Hvis de ikke tror på det første tegnet, vil de tro på det andre. Og hvis du er oppriktig, vil Det fortsette å vokse og bli større."

So it was strange to me, and I said, "Sir, I am here because that when I go among my brethren, I see those visions. And my ministerial brethren tells me that that's of the devil, and I'm here that God will never let it happen to me again."
Quickly, He walked in front of me, asked me to stand up. And I stood up, and He said to me, "Knowest thou not the Scriptures?"
And I said, "Well, the ministers doesn't know--doesn't--doesn't agree with this. If this is--would be of God, why wouldn't they have it?"
He said, "It is the day now for this, this is the hour."
I said, "Why was it that the--the--the--the demon powers of spiritualism knowed it."
Then He said, "In the days of our Lord…" That's the reason I knew that that wasn't the Lord because He said, "Our Lord." (Our Lord.) He regarded our Lord as His Lord. He was an Angel, a Man, a Messenger. And He said, "When in the days of our Lord, when the ministers, the priest were in the temple, arguing what kind of clothes they should wear, at the same time, this--the Magis, astronomers, was on their way worshipping the Lord Jesus. They knew him, and the clergy didn't know Him." He said, "It was the devil (the devil) that said, 'We know You, Who You are, the Holy One of God.' But the priest said, 'He is the devil.' The devil said, 'He's the Son of God.' The ministers said, 'He's the devil.'"

Jeg syntes det fremsto som rart, og jeg sa: "Sir, jeg er her fordi når jeg er blant mine brødre, ser jeg de visjonene. Og mine prestekolleger sier at det er fra djevelen, og jeg er her for at Gud aldri skal la det skje med meg igjen."
Raskt gikk Han foran meg og ba meg om å reise meg. Jeg reiste meg, og Han sa til meg: "Kjenner du ikke Skriftene?"
Jeg svarte: "Vel, prestene er ikke enige med dette. Hvis dette var fra Gud, hvorfor har ikke de det?"
Han sa: "Nå er tiden inne for dette, det er denne timen."
Jeg spurte: "Hvorfor var det at demonkreftene i spiritisme kjente til det?"
Så sa Han: "I dagene til vår Herre…" Det var grunnen til at jeg visste at det ikke var Herren fordi Han sa 'vår Herre'. Han anerkjente vår Herre som Sin Herre. Han var en Engel, en Mann, en Budbringer. Han sa: "Da, i dagene til vår Herre, mens prestene var i tempelet og diskuterte hvilke klær de skulle ha på seg, var vismennene, astronomene, på vei for å tilbe Herren Jesus. De kjente Ham, men prestene kjente Ham ikke." Han sa: "Det var djevelen som sa: 'Vi vet Hvem Du er, Den Hellige fra Gud.' Men prestene sa: 'Han er djevelen.' Djevelen sa: 'Han er Guds Sønn.' Prestene sa: 'Han er djevelen.'"

Then the scare begin to leave me. What doubted Paul, Paul and Silas, when they were at a place preaching, the--the priest said, "These men turn the world upside down, they're no good."
But a little fortune-teller said, "These are men of God, that tell us the way of life." Who was--who was right?
It's a great deal that way today, and that is true. Then the Bible become a new Book. I could--I could see it.
Today, we are so intellectual upon our denominational and so much for our little groups, we pass over a great Spiritual… But a devil possessed person…?…, they are in contact with spirits. Many times they cannot--they can see it before the intellectual can see it, because he turns away all spiritual things. I'm not talking of you ministers. Thank God, that there's some that can believe and see. Blessed are your eyes who can see, and ears that can hear, for God has did this. Jesus said, "No man can come to Me, unless My Father draws him first. My sheep hear My voice; strangers they will not follow."

Da begynte frykten å forlate meg. Hva tvilte på da Paulus og Silas, når de forkynte et sted? Presten sa: "Disse mennene snur verden opp ned, de er udugelige." Men en liten spåkvinne sa: "Disse er Guds menn, som viser oss livets vei." Hvem hadde rett?
Det er en stor grad slik i dag, og det er sant. Da ble Bibelen en ny Bok for meg. Jeg kunne se det.
I dag er vi så intellektuelle når det gjelder våre konfesjoner og så fokuserte på våre små grupper at vi overser store Åndelige ting. Men hva med en demonbesatt person? Disse er i kontakt med ånder. Mange ganger kan de se det før intellektuelle kan se det, fordi de vender seg bort fra alle åndelige ting. Jeg taler ikke til dere forkynnere. Takk Gud, at det finnes noen som kan tro og se. Salige er deres øyne som ser, og ører som hører, for Gud har gjort dette. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg, med mindre Min Far drar ham først. Mine får hører Min røst; fremmede følger de ikke."

Now, later on… I will hurry. It just then, I was sent out praying for the sick. Have--have we got time? Just--just…?… I will just give you the first thing taken place afterwards. They--then I'll hurry. Then I… (You didn't say that.) [Brother Branham laughs] All right. I was called on a sick case about two days later in St. Louis, Missouri. I didn't have a coat to wear. Someone gave me a coat to wear over. And I went over to a man that had a little girl that had Saint Vitus' dance. All the doc--all--a--St. Louis is the head of medical association. And they--and many doctors had been trying to cure this child. She was the daughter of a famous minister. How he ever knowed about this, I don't know yet today.
I went to the home. The little girl was like an animal, scratching her face, chewing on her tongue, shaking all over. So I went in, knelt down with many other Christians, offered prayer, started out, and the Holy Spirit said, "Wait here until you have orders." Oh, praise the Lord. "Wait, here."
I ask the reverend if he would let… Let's go down to his church. We'll go for his church, had prayer, go back to the house. All day passed, all night.

Senere vil jeg skynde meg. Akkurat da ble jeg sendt ut for å be for de syke. Har vi tid? Bare... Jeg skal bare gi dere den første hendelsen som skjedde etterpå. Så skal jeg skynde meg. Da... (Du sa ikke det.) [Bror Branham ler] Greit.
To dager senere ble jeg kalt til et sykdomstilfelle i St. Louis, Missouri. Jeg hadde ingen jakke å ha på meg. Noen ga meg en jakke. Jeg dro til en mann som hadde en liten jente med Saint Vitus' dans. Hele—hele St. Louis er hovedsenteret for legeforeningen. Mange leger hadde prøvd å kurere dette barnet. Hun var datteren til en kjent forkynner. Hvordan han fikk vite om dette, vet jeg fortsatt ikke.
Jeg gikk til hjemmet. Den lille jenta oppførte seg som et dyr, klødde seg i ansiktet, beit på tungen sin og ristet over hele kroppen. Jeg gikk inn, knelte sammen med mange andre kristne, ba en bønn og skulle til å gå. Da sa Den Hellige Ånd: "Vent her til du får ordre." Å, pris Herren. "Vent her."
Jeg spurte pastoren om vi kunne gå ned til menigheten hans. Vi dro til menigheten, ba, og dro så tilbake til huset. Hele dagen og natten gikk.

The next day, I was waiting, and I was setting in his car. And as I looked across the hood of the car, I saw a vision coming in. I waited to see what He would say. After I had the vision, I got out of the car, went to the house, and I said to the old--to the minister, "Sir, I have THUS SAITH THE LORD, bring in your father. And we went to the bed, I said to the lady, the minister's wife, "Two days ago, you were down in the city, you bought a little white vessel." (Little crock, or a vessel, you know, like a little bucket.) "It has never had water in it. It's located in your pantry beneath the sink. (Sink)"
She said, "That is true."
"Go get it. Put water in it, get a white cloth and bring it here, and ask nothing. Just do as I say."
And I told the minister to stand with me, at the foot of the bed, the minister on the right, his father on the left, the mother standing by the side of the child. The little fellow couldn't even make hardly noise any more; it was so far gone. I said, "Take the little rag, squeeze the water from it. And when I start with a model prayer, 'Our Father Who art in heaven,' wipe the rag across its face. Don't let your hand leave its face. When I get to the middle of prayer, this--'give us the day, our daily bread,' let the handkerchief be about the middle of the child. And when I say, 'Amen,' let the hand go across the feet. And we started. That was exactly what I'd seen in the vision. And she started with the rag coming down, and when I said, 'Amen,' then she took her hand off. I said, 'Great God of heaven, Who met me out there in the cabin, sent His Angel to declare this, I speak for that child's life; let the child live."
And the little girl jumped up in the floor. I took her by the hand, with the doctor standing in the next room, we walked out of the house down to the soda fountain, and had a malted milk together. Three nights later the Keel Auditorium that seats nineteen thousand, was packed out. It went from there around the world.

Neste dag satt jeg i bilen hans og ventet. Da jeg så over panseret på bilen, fikk jeg en visjon. Jeg ventet for å høre hva Han ville si. Etter visjonen, gikk jeg ut av bilen, til huset, og sa til den gamle forkynneren, "Sir, jeg har SÅ SIER HERREN, før inn faren din." Vi gikk til sengen, og jeg sa til forkynnerens kone, "For to dager siden var du i byen og kjøpte et lite hvitt kar. (Lite kar eller bøtte, du vet.) Det har aldri vært vann i det. Det står i spiskammeret ditt under vasken."
Hun svarte, "Det stemmer."
"Få det. Fyll det med vann, ta en hvit klut og bring det hit, og spør ikke om noe. Bare gjør som jeg sier."
Jeg ba forkynneren stå med meg ved fotenden av sengen, forkynneren til høyre, faren til venstre, og moren sto ved siden av barnet. Den lille gutten kunne knapt lage lyd lenger; han var så svak. Jeg sa, "Ta den lille kluten, klem vannet ut av den, og når jeg begynner med en forbønn, 'Fader Vår som er i himmelen,' tørk kluten over ansiktet hans. La ikke hånden forlate ansiktet. Når jeg kommer til midt i bønnen, 'gi oss i dag vårt daglige brød,' la kluten være omtrent midt på barnet. Og når jeg sier 'Amen,' la hånden gå over føttene. Vi startet. Det var nøyaktig som jeg hadde sett i visjonen. Hun begynte med kluten, og da jeg sa 'Amen,' tok hun hånden bort. Jeg sa, 'Store Gud i himmelen, som møtte meg der ute i hytta, sendte Sin Engel for å erklære dette, jeg ber for barnets liv; la barnet leve.'"
Den lille jenta hoppet opp fra gulvet. Jeg tok henne i hånden, med legen stående i neste rom, og vi gikk ut av huset til en soda-fontene og tok en malt melk sammen. Tre netter senere var Keel Auditorium, som har plass til nitten tusen, fullstendig pakkful. Det spredde seg derfra rundt hele verden.

Now, books could be written, but I want to bring this, close now.
My minister brethren, fellow citizens of the Kingdom of God, co-workers together in Christ Jesus, I want to speak to you, as believers and as shepherds of the flock. If I have said anything that would give-- would impress you, that would cause you to believe that this was something to make something out of me, please forgive me. I did it, not knowing.
We're at the end time, and Jesus promised these things at the end time.
Now, let me just speak one Scripture to you, which studying it through the Scriptures… I have studied through the…?… There is many places I could refer to. We know that Jesus said, "All Scripture must be fulfilled." That is true. None of it can fail. "Heavens and earth will fail, but My Word shall never fail."

Bøker kunne blitt skrevet om dette, men nå vil jeg avslutte.
Mine brødre i tjenesten, medborgere i Guds Rike, medarbeidere i Kristus Jesus, jeg vil tale til dere som troende og som hyrder for flokken. Hvis jeg har sagt noe som gjorde inntrykk på dere og fikk dere til å tro at dette handlet om å fremheve meg selv, så ber jeg om tilgivelse. Jeg gjorde det uten å være klar over det.
Vi befinner oss i endetiden, og Jesus lovet at disse tingene skulle skje i endetiden.
La meg bare nevne én Skrift til dere, som jeg har studert nøye gjennom Skriftene... Jeg har studert gjennom... Det er mange steder jeg kunne henvist til. Vi vet at Jesus sa: "All Skrift må oppfylles." Det er sant. Ingen av den kan svikte. "Himlene og jorden skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå."

Listen to this in Luke, "As it was in the days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man." See? At the coming of the Son of Man… Now, let's watch close…?…
Abraham… There's always three classes of people on earth: believers, make-believers, and unbelievers. Now, watch him. "As it was in the days of Sodom…" Now, there was a unbelieving nation called, Sodom, very si--very bad. And they had some believers down there, the church natural, Lot, his people.

Lytt til dette i Lukas: "Som det var i Sodoms dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Ser du? Ved Menneskesønnens komme... La oss følge nøye med...
Abraham... Det er alltid tre klasser av mennesker på jorden: troende, hyklere og vantro. Nå, følg med. "Som det var i Sodoms dager..." Der var det en vantro nasjon kalt Sodom, svært dårlig. Og de hadde noen troende der nede, den naturlige menighet, Lot og hans folk.

Now, Abraham represents--represents, means, church spiritual. He had separated himself from the unbelievers, and the make-believers, a very beautiful picture of the church today. The word "church" means "the called out." That's what the church is today: a called out.
Now, it come time for the end time, then there was three Men came and met Abraham. Two--all three of them were--two of them were Angels, but they looked like men, dust on their clothes, dirt on their feet. Abraham said, "Come, set under the oak. Wash Your feet. I'll bring You a piece of bread, then You may go on." See? Abraham was looking for something. That's what the church, the believer, is today, watching--watching for something. He knew the time was growing close.
Just like Noah, watching Enoch. When Enoch went up, Noah knowed that the storm was close.

Abraham representerer den åndelige menigheten, en som har skilt seg fra vantro og de som later som de tror. Dette er et vakkert bilde på dagens menighet. Ordet "menighet" betyr "de som er kalt ut," og det er hva menigheten er i dag: de utkårede.
På slutten av tiden kom tre menn og møtte Abraham. To av dem var engler, selv om de så ut som mennesker, med støv på klærne og skitt på føttene. Abraham sa: "Kom, sett Dere under eiketreet. Vask Føttene Deres. Jeg skal bringe Dere et stykke brød, så kan Dere gå videre." Ser dere? Abraham ventet på noe. Det er akkurat slik menigheten, de troende, er i dag - de er på vakt. Han visste at tiden nærmet seg.
Akkurat som Noah som fulgte med på Enoch. Da Enoch ble tatt opp, visste Noah at stormen var nær.

And when Abraham set Them down, he went around to the tent, and said, "Sarah, knead some bread and make some cakes on the hearth." He went out and got a calf and had it slain. And he come back out, brought the meat. Meat, bread, and milk, and set it before them; They eat.
Could you imagine, One of them was God. Now I know you di--might disagree with that. I'd like to ask you brothers, did not Abraham call Him Elohim? That's the Almighty God.
Someone said to me not long ago, when I was speaking that, you said--he said, "Brother Branham, do you believe that that was God?"
I said, "Yes, sir. The Bible said so."
He said, "How did God come in that flesh?"
The human body is made of sixteen elements of the earth: That's petroleum, cosmic light, calcium and… God, the Creator, just grabbed a handful of it, breathed into it, said, "Come here, Gabriel." Step into it.' Got another one, [Brother Branham blows] "Come here, Michael." And grabbed a handful, stepped into it Himself. He's the Creator. He can do anything He wants to."

Da Abraham hadde satt Dem ned, gikk han til teltet og sa: "Sara, elt litt deig og bak noen kaker på bålet." Han gikk ut, fikk tak i en kalv og fikk den slaktet. Han kom tilbake og serverte kjøtt, brød og melk for Dem; De spiste.
Kan du tenke deg, én av Dem var Gud. Nå vet jeg at du kanskje er uenig i det. Men jeg vil spørre dere, brødre: Kalte ikke Abraham Ham Elohim? Det er den Allmektige Gud.
Noen sa til meg for ikke lenge siden, da jeg talte om dette: "Bror Branham, tror du virkelig at det var Gud?"
Jeg svarte: "Ja, sir. Bibelen sier det."
Han sa: "Hvordan kunne Gud komme i det kjøttet?"
Menneskekroppen består av seksten grunnstoffer fra jorden: petroleum, kosmisk lys, kalsium og så videre. Gud, Skaperen, tok bare en håndfull av det, åndet liv i det og sa: "Kom hit, Gabriel." Gabriel trådte inn i det. Gud tok en til, [Bror Branham blåser] "Kom hit, Mikael." Så grep Han en håndfull og trådte inn i det Selv. Han er Skaperen. Han kan gjøre hva Han vil."

My wife said to me the other day, "Billy…" I--I'd got a haircut here sometime ago, and a barber put carbolic acid on my hair, and it all come out. And she said, "Billy, you're almost bald-headed."
But I said, "I haven't lost a one of them."
She said, "Where are they at?"
I said, "You tell me where they was 'fore I got them." Where--they was nothing just petroleum, and cosmic lights, and then they were mine…?… And wherever they was before I got them, they're there waiting for me.
Jesus said, "Hairs of your head is numbered. I'll raise them up in the last days. All the Father's given Me, will come to Me, and I'll raise him up the last days."

Min kone sa til meg her om dagen: "Billy..." Jeg hadde klippet meg for en tid tilbake, og frisøren hadde brukt karbolsyre på håret mitt, så det falt av. Hun sa, "Billy, du er nesten skallet."
Men jeg svarte: "Jeg har ikke mistet ett eneste hårstrå."
Hun spurte: "Hvor er de da?"
Jeg svarte: "Fortell meg hvor de var før jeg fikk dem." Alt var bare petroleum og kosmiske lys, og så ble de mine…?… Og uansett hvor de var før jeg fikk dem, så venter de på meg der.
Jesus sa: "Hårene på hodet ditt er talt. Jeg skal oppreise dem på den siste dag. Alle som Faderen har gitt Meg, skal komme til Meg, og Jeg skal oppreise ham på den siste dag."

I'm so glad that we know a God, though I drown in this ocean, though my body rots away, yet my God knows every element that's in here. He will speak someday [Brother Branham makes a blowing sound.], and I'll appear. Hallelujah.

Jeg er så glad for at vi kjenner en Gud. Selv om jeg drukner i dette havet, selv om kroppen min råtner bort, kjenner min Gud hvert eneste element som er her. En dag vil Han tale [Bror Branham lager en blåselyd.], og jeg skal åpenbare meg. Halleluja.

That's what He did there. He was standing there; He eat the flesh of a calf, drank the milk from the cow, eat bread. Then the two preachers, the Angels, modern Billy Graham, Oral Roberts. Preachers… They had a message for the world. So they looked toward Sodom. They went down there, not much miracles done, but they blinded the people. Preaching the Gospel does blind the people. That's what the Bible says.
Let's look at this one that was sent to the church called out, the elect, Abraham's church. He said to Abraham… Now remember, He was a Stranger, "Abraham, where is your wife, Sarah?" How did He know he had a wife? How'd He know her name was Sarah?
Now, watch what the Scripture says. The Scripture said, "She is in the tent behind You."
And He said, "I will not keep a secret from Abraham. I'm going to visit you according to time of life."
And Sarah, she smiled in herself, say, "Me being old, and--and my lord, Abraham, being old too, have pleasures together again?"
Now, the Angel, this Man was in flesh, He said, "Why did Sarah laugh? Why did she laugh?"
Jesus said, "As it was in the days of Noah--in days of Sodom, so shall it be at the coming of the Son of man." The Gospel will be preached to the intellects, with a modern Billy Graham and so forth. But the Church spiritual, will receive a Messenger, the Angel of the Lord, and will do the same things as it was before Sodom. Why? The world's to burn this time. Sodom burned. When He referred to Noah, did--did you notice what He said? "As it was there, eating, drinking, marrying…" The--the morals of the world… But here was the spiritual sign to the world. Watch when Jesus came, how did He make Hisself known to be Messiah? He could discern the thoughts of their hearts. Now, men and brethren, isn't that true? Isn't that the Scripture?

Det var det Han gjorde der. Han sto der, spiste kjøttet av en kalv, drakk melk fra kua og spiste brød. Så var det de to forkynnerne, englene, de moderne Billy Graham og Oral Roberts. Forkynnere med et budskap for verden. De vendte blikket mot Sodoma og dro dit. Ikke mange mirakler ble utført, men de blendet folket. Å forkynne Evangeliet blender folket, det sier Bibelen.
La oss se på Han som ble sendt til menigheten, de utvalgte, Abrahams menighet. Han sa til Abraham: "Nå, husk at Han var en Fremmed, 'Abraham, hvor er din kone, Sara?' Hvordan visste Han at han hadde en kone? Hvordan visste Han at hun het Sara?"
Nå, merk hva Skriften sier. Skriften sa: "Hun er i teltet bak Deg."
Og Han sa: "Jeg vil ikke holde en hemmelighet fra Abraham. Jeg skal besøke deg etter livets tid."
Sara smilte i seg selv og sa: "Jeg som er gammel, og min herre, Abraham, som også er gammel, skal vi ha glede sammen igjen?"
Nå, engelen, denne Mannen i kjøtt og blod, sa: "Hvorfor lo Sara? Hvorfor lo hun?"
Jesus sa: "Som det var i Noas dager - i Sodomas dager, så skal det være ved Menneskesønnens komme." Evangeliet vil bli forkynt for de intellektuelle, med en moderne Billy Graham og så videre. Men den åndelige Menighet vil motta en Budbringer, Herrens Engel, og vil gjøre de samme tingene som før Sodoma. Hvorfor? Verden skal brenne denne gangen. Sodoma brant. Når Han henviste til Noah, merket du hva Han sa? "Som det var der, å spise, drikke, gifte seg…" Moralen i verden… Men her var det åndelige tegnet til verden. Se når Jesus kom, hvordan gjorde Han Seg kjent som Messias? Han kunne skjelne tankene i deres hjerter. Nå, menn og brødre, er ikke det sant? Er ikke det Skriften?

How did… When He told Peter, Simon, "Your name is Simon, and your father is Jonas."… They were looking for the--the Scriptures to be fulfilled. That in… When the Messiah come, He'd be a God Prophet. Now, the Jews had got away from that spiritual part, like too many of us has done today. They were looking for a great one to come, go riding down out of the heavens, rule all the world, and they failed to see it.
Nathanael was seen under the tree, fifteen miles away, by Jesus. When they called Jesus, Beelzebub, they never said it with their lips. The--the Bible said, "He perceived their thoughts." Knew… Knowing their thoughts… He told the woman at the well, "Go get your husband. Come here."
Said, "I have none."
Said, "You've had five."
Now, she didn't call Him a devil. She said, "Sir, we, the Samaritans, we know…" See, where… "We know that when the Messiah cometh, He will do these things." See? She was trained right. "So You must be His Prophet."
He said, "I am He."
Watch her message to the city. "Come, see a Man that told me the things that I done. Isn't this the sign of the prophet, isn't this the sign of the Messiah? Isn't this the very Messiah?" You understand?
Jesus said… [Blank.spot.on.tape]… "will know Me no more--will see Me no more. But ye shall see Me, for I ('I' is a personal pronoun), I'll be with you, even in you, to the end of the world."
The Bible said, "He's the same yesterday, today, and forever."

Når Jesus sa til Peter, Simon, "Ditt navn er Simon, og din far er Jonas," var det i oppfyllelsen av Skriften. Jødene forventet at Messias skulle komme som en Guddommelig Profet. De hadde, som mange av oss i dag, mistet det åndelige perspektivet. De ventet på at en stor person skulle komme ned fra himmelen og herske over hele verden, og de klarte ikke å se Ham.
Nathanael ble sett av Jesus under treet, femten mil unna. Da de kalte Jesus for Beelzebub, sa de aldri det med leppene. Bibelen sier at "Han forstod deres tanker." Han visste hva de tenkte. Han sa til kvinnen ved brønnen, "Gå og hent mannen din, og kom hit."
Hun svarte, "Jeg har ingen mann."
Han sa, "Du har hatt fem."
Kvinnen kalte Ham ikke en djevel. Hun sa, "Herre, vi, samaritanerne, vet at når Messias kommer, vil Han gjøre disse tingene." Hun var opplært riktig. "Så Du må være Hans profet."
Han sa, "Jeg er Han."
Merk deg hennes budskap til byen: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette tegnet på profeten? Er ikke dette tegnet på Messias? Er ikke dette selve Messias?" Forstår dere?
Jesus sa, "Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende."
Bibelen sier, "Han er den samme i går, i dag og for evig."

Now, just one more moment. Now, listen real close. All of us know that the Angel that appeared to Moses, was Christ. It was the Angel of the covenant. You believe that? The Angel of the covenant. He followed Israel in a Pillar of Fire. And then when Jesus was on earth, He said, "Before…" They told Him… They was angry with Him because He said He saw Abraham's day. Jesus said, "Before Abraham was, I AM." That was that same Pillar of Fire that was in the bush, "I AM."
Now, He's said, Jesus, "I come from God, and I'll return to God." Do you believe that? Scripture says that? After His death, burial, and resurrection, persecution set upon the church.
Paul, on his road to Damascus with orders in his pocket to arrest all the Pentecostal people, and on his road down a Light smote him, and he fell to the ground. And he looked up, and the Pillar of Fire was before him, a great Light, saying, "Saul, Saul, why persecutest thou Me?"
He said, "Who are You?"
And you'll bear me record…?… Paul was a powerful, intellectual preacher, set under Gamaliel, a mighty man, but that isn't what counts. He looked at this Angel, this Light, this Pillar of Fire, "Who are You, Lord?"
He said, "I'm Jesus." He had returned back to God. "I came from God; I go to God."

La meg ta et øyeblikk til. Lytt nøye. Vi vet alle at Engelen som viste seg for Moses, var Kristus. Det var Paktens Engel. Dere tror det, ikke sant? Paktens Engel. Han fulgte Israel i en Ildstøtte. Da Jesus var på jorden, sa Han: "Før..." De ble sinte på Ham fordi Han sa at Han hadde sett Abrahams dag. Jesus sa: "Før Abraham var, er Jeg." Det var den samme Ildstøtten som var i busken, "Jeg Er."
Jesus sa: "Jeg kommer fra Gud, og Jeg vil vende tilbake til Gud." Tror dere det? Skriften sier det. Etter Hans død, begravelse og oppstandelse ble Menigheten forfulgt.
Paulus var på vei til Damaskus med ordre i lommen om å arrestere alle pinsevennene. På veien ble han truffet av et Lys og falt til bakken. Han så opp, og Ildstøtten var foran ham, et stort Lys som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Han sa: "Hvem er Du?"
Var ikke Paulus en kraftfull, intellektuell forkynner som hadde sittet under Gamaliel, en mektig mann? Men det er ikke det som teller. Han så på denne Engelen, dette Lyset, denne Ildstøtten, og spurte: "Hvem er Du, Herre?"
Han svarte: "Jeg er Jesus." Han hadde vendt tilbake til Gud. "Jeg kom fra Gud; Jeg går til Gud."

Now, I want to ask you, if you went out here to take fruit off of a orange tree, the orange tree will bear oranges. Papaya tree will bear papayas. Why? The life that's in that tree, will bring forth the fruits, just like the life that's in it. Is that right?
Now, let us look. This Angel of the Lord, they took the picture of It many, many times. (Many times.) And it hangs in Washington, D. C. under a copyright in the religious hall of art, as the only supernatural Being was ever photographed. At Houston, Texas (Houston, Texas), one of my Baptist brethren raised up and wanted to debate with me about Divine healing. I just ignored it. God never sent me to fuss… pray for His children…
And then, the next day he put a big piece in the paper, and he said, "It shows what he's made out of; he's afraid to face the Word."
Doctor Bosworth, which was one--one of my associates, eighty years old then. Many--many of you's heard of Doctor Bosworth, a very godly man. He come put his arm around me, and he said, "Brother Branham, would you stand for that?"
I said, "Brother Bosworth, no matter what you would do, Jesus said, 'No man can come to Me, until My Father draws him first. And all My Father has given Me, will come to Me.' Did not they say in the Scripture, 'They could not believe. They had eyes, couldn't see, ears and couldn't hear.' Though Jesus had done many miracles… I'm sure you understand."
And he said, "But Brother Branham, we are obligated to the public as men of honor, as ministers, to defend that Word."
I said, "You may be obligated. I'm obligated to God to carry a commission."
He said, "Would you let me do it?"
I said, "It would only make an argument."
He said, "Please, let me do it."
I looked at him, eighty years old. He reminded me of Caleb to go up to take the city. I said, "If you promise me that you won't argue…"
He said, "I promise."

La oss se her, hvis du skulle plukke frukt fra et appelsintre, ville det bære appelsiner. Et papayatre ville bære papayaer. Hvorfor? Livet i treet gir frukt som samsvarer med treets natur. Er det ikke riktig?
Nå, la oss undersøke. Denne Herrens Engel, som ble fotografert mange ganger, henger i Washington, D.C. under et opphavsrett i den religiøse kunsthallen, som den eneste overnaturlige Væren noensinne fotografert. I Houston, Texas, ønsket en av mine baptistbrødre å debattere med meg om guddommelig helbredelse. Jeg ignorerte det. Gud sendte meg ikke for å krangle, men for å be for Hans barn.
Dagen etter publiserte han en stor artikkel i avisen, hvor han skrev, "Dette viser hva han består av; han er redd for å møte Ordet."
Doktor Bosworth, en av mine medarbeidere, som var åtti år gammel da, mange av dere har hørt om Doktor Bosworth, en svært gudfryktig mann. Han kom og la armen rundt meg og sa, "Bror Branham, vil du akseptere det?"
Jeg sa, "Bror Bosworth, uansett hva du ville gjøre, sa Jesus, 'Ingen kan komme til Meg, med mindre Min Far drar ham først. Og alle Min Far har gitt Meg, vil komme til Meg.' Står det ikke i Skriften, 'De kunne ikke tro. De hadde øyne, men kunne ikke se, ører, men kunne ikke høre.' Selv om Jesus hadde gjort mange mirakler… jeg er sikker på at du forstår."
Han sa, "Men Bror Branham, vi har en forpliktelse overfor det offentlige som æresmenn, som forkynnere, å forsvare Ordet."
Jeg sa, "Du kan føle en forpliktelse. Jeg er forpliktet til Gud til å bære et oppdrag."
Han sa, "Vil du la meg gjøre det?"
Jeg sa, "Det vil bare føre til en krangel."
Han sa, "Vær så snill, la meg gjøre det."
Jeg så på ham, åtti år gammel. Han minnet meg om Kaleb som skulle opp og ta byen. Jeg sa, "Hvis du lover meg at du ikke vil krangle…"
Han sa, "Jeg lover."

Oh, my. That's just what the paper wanted: great big headlines, Ecclesiastical Fur Will Fly."
So then, the next day they set the debate in the Sam Houston Coliseum. Thirty thousand people gathered.
Listen, we may be divided today. But listen to this, one of these days we'll be one. God will see to that, if communism… It's something that has to force us together.
The churches was at one another's throats there, the different churches. But when that come in the paper (in the paper), we--we had everything in common then. Them that believed in Divine healing, train loads come in. Planes flew in. They come from everywhere. Why? A principle, what we all believed in was standing at stake.
That night, I would not go down. I stayed in the hotel. All at once, something said, "Go down."
I put on my overcoat, four policemen, 'cause we was having great meetings, they got from the front of me, and back of me. And I walked in with my coat up, like way in balcony 30.

Å, herlighet. Det var akkurat hva avisen ønsket: store overskrifter med "Kirkelig Strid Vil Oppstå."
Dagen etter satte de opp debatten i Sam Houston Coliseum. Tretti tusen mennesker samlet seg.
Hør her, vi kan være splittet i dag. Men en dag vil vi være ett. Gud vil sørge for det, selv om kommunismen må tvinge oss sammen.
Menighetene var på strupen av hverandre, de forskjellige menighetene. Men da det kom i avisen, hadde vi alt felles. De som trodde på guddommelig helbredelse, kom i tog. Fly fløy inn. De kom fra alle kanter. Hvorfor? Et prinsipp som vi alle trodde på, sto på spill.
Den kvelden ville jeg ikke gå ned. Jeg ble på hotellet. Plutselig sa noe, "Gå ned."
Jeg tok på meg frakken. Fire politimenn, siden vi hadde store møter, stilte seg foran og bak meg. Jeg gikk inn med oppslått krage, helt opp i balkong 30.

And while I was setting up there, all the ministers, about five hundred, all around… And then, the Dr. Best, which was the debator, he said, "Let Mr. Bosworth have first."
Mr. Bosworth said; he said, "I have six hundred statements concerning Christ's attitude towards the sick. I will place these to Mr. Best. If he can take one of them and disprove it by the Word of God, I'll turn the debate to him." He wouldn't do it. He said, "Then I'll ask Mr. Best (Mr. Best), the Baptist preacher, I'll ask him one question. If he will answer me, yes or no, just say, 'yes or no,' then I'll turn the rest of it over to him."
Mr. Best said, "Ask on."
The moderator give him release. He said, "Was the redemptive Names of Jehovah, the seven compound redemptive Names of Jehovah applied to Jesus, yes or no?" That settled it. Now, did they get that? [Brother in congregation ask Brother Branham to explain it again] You get that? See? Yeah, see? Let--let me get it. He wants me to get it again, so they'd be sure. I--I don't know who's here.
"Was the redemptive Names, the--the seven compound redemptive Names of Jehovah applied to Jesus, yes or no?" Say, "Yes or no." He couldn't say it. If he said, "Yes." He was Jehovah-jireh, the Lord's provided Sacrifice. And if He was Jehovah-jireh, then He also--also Jehovah-rapha.
Now, listen, I want these ministers to catch this. You understand what I mean? See? Jehovah-jireh. (You see, you know, he said.) Jehovah-jireh, Jehovah-rapha… One… All right…?… you know it. Okay.

Mens jeg gjorde klar der oppe, var det rundt fem hundre forkynnere til stede. Dr. Best, som var debattanten, sa: "La Mr. Bosworth begynne."
Mr. Bosworth sa: "Jeg har seks hundre utsagn om Kristi holdning til de syke. Jeg vil legge frem disse for Mr. Best. Hvis han kan motbevise ett av dem ved Guds Ord, vil jeg overlate debatten til ham." Mr. Best ville ikke gjøre det. Da sa Mr. Bosworth: "Jeg vil be Mr. Best, den baptistiske predikanten, om å svare på ett spørsmål. Hvis han svarer ja eller nei, vil jeg overlate resten til ham."
Mr. Best sa: "Spør i vei."
Moderatøren ga ham tillatelse. Han spurte: "Er de syv sammensatte, forløsningsfulle navnene på Jehova anvendt på Jesus, ja eller nei?" Dette avgjorde saken. Fikk de med seg det? [En bror i menigheten ber Bror Branham forklare det igjen] Forstod dere det? Se? La meg forklare igjen, så de er helt sikre. Jeg vet ikke hvem som er her.
"Er de syv sammensatte, forløsningsfulle navnene på Jehova anvendt på Jesus, ja eller nei? Svar ja eller nei." Han kunne ikke svare. Hvis han sa "Ja," da var Jesus Jehova-jireh, Herrens forutsatte offer. Og hvis Han var Jehova-jireh, så var Han også Jehova-rapha.
Nå, hør, jeg vil at disse forkynnerne skal få med seg dette. Forstår dere hva jeg mener? Jehovah-jireh... (Ser dere, han sa.) Jehova-jireh, Jehova-rapha... Forstår dere det? Ok.

Now, if he said, that He wasn't Jehovah-jireh, if He wasn't Jehovah-jireh, then He also… If He wasn't… If He was Jehovah-jireh, then He had to be Jehovah-rapha. You can't separate them (See?), can't separate them. So if He isn't Jehovah our Healer, He isn't Jehovah our Saviour. That settled it. He couldn't answer. They could not answer it. (Get it? All right. Now, you see he could not deny one, and accept the other, because they're inseparable. So if He's still Jehovah the Saviour, then He was the Son of God, and if He is, then He's Jehovah the Healer, the same yesterday, today, and forever.)
Oh, he become angry, the Baptist minister. And he kept jumping up-and-down, and he said, "Let me up there." And he preached on the resurrection. He didn't believe the miracles that Jesus performed. He played--put it off in a millennium. And he preached a Campbellite sermon. I'm a Baptist. I know what Baptist believe. But he was in such a fix, he couldn't get out of it. He--he--There was nothing could be said. Then he kept saying… He walked over to a minister and smacked him with his hand, in his mouth, and they had to pull him off of the minister.

Hvis han sa at Han ikke var Jehova-jireh, da var Han heller ikke Jehova-rapha. Man kan ikke skille dem (Ser du?), de er uadskillelige. Så hvis Han ikke er Jehova vår Healer, er Han heller ikke Jehova vår Frelser. Det avgjorde saken. De kunne ikke svare. (Fikk du det? Greit. Nå ser du at han ikke kunne benekte det ene og akseptere det andre, fordi de er uadskillelige. Så hvis Han fortsatt er Jehova Frelseren, da var Han Guds Sønn, og hvis Han er det, da er Han Jehova Healer, den samme i går, i dag og for alltid.)
Den baptistiske forkynneren ble rasende. Han hoppet opp og ned og ropte: "La meg komme opp der." Han forkynte om oppstandelsen, men trodde ikke på miraklene Jesus utførte. Han skjøv det inn i et millennium og holdt en campbellite-prediken. Jeg er baptist; jeg vet hva baptister tror. Men han var i en slik knipe at han ikke kom seg ut av den. Det var ingenting mer å si. Da gikk han bort til en annen forkynner, smelte til ham med hånden i ansiktet, og de måtte rive ham bort fra forkynneren.

And then when they did that, they was afraid of a riot, so then the police moved up. And then--and then he said this: "Let me see that healer perform. Bring forth the healer. Let me see him do it."
Brother Bosworth said, "Brother Branham don't claim to heal people." He said…
Brother Bosworth had spotted me. He said, "I know he's here, but he wouldn't argue with people." But he said, "If--if--if he wants to come and dismiss the audience, all right." Said… Because Mr. Best, had already lost the debate, the moderators had taken the debate from him, a hundred percent and give it over to the--Mr. Best--Mr. Best--Mr. Bosworth. He couldn't answer his questions. And these were men was not interested in no one, no certain religion. They were swore under oath.

Da de gjorde det, fryktet de opptøyer, så politiet rykket inn. Han sa deretter: "La meg se denne helbrederen utføre et mirakel. Bring frem helbrederen. La meg se ham gjøre det."
Bror Bosworth sa: "Bror Branham påstår ikke at han helbreder folk." Han sa…
Bror Bosworth hadde lagt merke til meg. Han sa, "Jeg vet at han er her, men han ville ikke argumentere med folk." Men han sa, "Hvis han vil komme og avslutte møtet, er det greit." Fordi Mr. Best allerede hadde tapt debatten; moderatorene hadde tatt debatten fra ham, hundre prosent, og gitt den til Mr. Bosworth. Han kunne ikke svare på spørsmålene hans. Disse mennene var ikke interessert i noen bestemt religion. De hadde sverget på ære og samvittighet.

So then, I said to… Then my brother Howard was setting near me and my wife. (My brother Howard, and my wife.) And--and so I started to raise up, and Howard, my brother, he said, "Set down."
I said, "I'm setting down."
And just a moment I heard something, just like those leaves that day in that tree, making a noise going whew, whew [Brother Branham makes a noise like wind blowing] and I looked up, and He was there. Said, "Stand on your feet."
God's great in battle. You should see Him. You ought to see Him in Africa, India, wherever He's challenged to a showdown. Seen Him drop and paralyzed, and witch doctors stand and couldn't move. He's God.
So I--I got up. And my wife said to my brother, "Look at his face. Let him alone."
Many ushers put a line all the way down. The poor people, mothers with little babies trying to touch you. Killed, it hurt… I have children too. They thought that maybe that would help them.

Så sa jeg til… Min bror Howard satt nær meg og min kone. (Min bror Howard og min kone.) Så jeg begynte å reise meg, og Howard, min bror, sa: "Sett deg ned."
Jeg svarte: "Jeg sitter jo."
I neste øyeblikk hørte jeg noe, akkurat som de bladene den dagen i treet, som laget en lyd som gikk "whew, whew" [Bror Branham imiterer lyden av vinden som blåser], og jeg så opp, og Han var der. Han sa: "Reis deg opp."
Gud er stor i kamp. Du burde se Ham. Du burde se Ham i Afrika, India, hvor enn Han blir utfordret til en konfrontasjon. Jeg har sett Ham lamme og forårsake hekseleger til å stå urørlige. Han er Gud.
Så jeg reiste meg. Min kone sa til min bror: "Se på ansiktet hans. La ham være."
Flere kirkeverter stilte opp en linje hele veien ned. Stakkars folk, mødre med små babyer prøvde å røre deg. Drepte, det gjorde vondt… Jeg har også barn. De trodde kanskje det ville hjelpe dem.

I come to the platform. I walked over to Mr. Best, shook his hand. I said, "How do you do, Mr. Best."
He said, "Mr. Branham, as a man--as a--as a man, I admire you. But as doctrine, I don't believe you're right."
I said, "That's just the way I feel too." So then, I said, "I'm surprised, Brother Best, that you would make the remark that you did, when you said, 'Let the healer come forth and perform. Let--let him do something, let me see it.'" I said, "Brother Best, don't you understand, that's the same spirit was on the Pharisees? 'If Thou be the Son of God, come down off the cross.' They put a rag around His head--around His face, Jesus, and hit Him on the head with stick, and said, 'If you be the--a prophet, tell us who hit you?' Don't you see, Brother Best, that's the spirit of the devil? Was not it the devil, that said to Jesus, 'If Thou be the Son of God, make bread out of these stones? Perform a miracle, let me see.' God don't do things like that. He doesn't mind the devil." And I said, "You trying take the only hope…"
And he said, "Baptist don't believe such stuff as that." Said, "There's only one class of people that believe that, and that's a bunch of holy-rollers."

Jeg gikk opp på plattformen og gikk bort til Mr. Best og håndhilste på ham. Jeg sa: "God dag, Mr. Best."
Han svarte: "Mr. Branham, som mann beundrer jeg deg, men når det gjelder din lære, er jeg uenig."
Jeg svarte: "Det er akkurat slik jeg føler det også." Deretter sa jeg: "Jeg er overrasket, Bror Best, over at du ytret deg slik du gjorde da du sa: 'La helbrederen komme frem og utføre noe. La Ham gjøre noe, så jeg kan se det.'" Jeg fortsatte: "Bror Best, forstår du ikke at det er den samme ånden som var over fariseerne? 'Hvis Du er Guds Sønn, så stig ned fra korset.' De bandt en klut rundt Ansiktet til Jesus, slo Ham med en stokk og sa: 'Hvis du er en profet, fortell oss hvem som slo Deg.' Ser du ikke, Bror Best, at det er djevelens ånd? Var det ikke djevelen som sa til Jesus: 'Hvis Du er Guds Sønn, gjør disse steinene om til brød? Utfør et mirakel, la meg se.' Gud handler ikke på den måten. Han lytter ikke til djevelen." Og jeg la til: "Du prøver å ta fra dem det eneste håpet..."
Han svarte: "Baptister tror ikke på slikt. Det er bare én gruppe mennesker som tror på det, og det er en gjeng med hellig-rullere."

I said, "Dr. Best, I beg your pardon. I'm a Baptist myself." And I said, "I would like to show you something." I said, "There's at least three hundred Baptist ministers, pastors of this city; I'm going to ask that people in this city, members of them Baptist churches can show by a doctor's statement, that they've been healed by Jesus Christ in these last eight days that I've been here, and can come here at this platform, bringing their doctor to prove their healing, stand on your feet." And three hundred stood up. I said, "It isn't the people; it's blind leaders." I said, "Sir…"
He said…
I said, "Sir, I cannot heal people." I said, "Do you believe your ministry's inspired?"
And he said, "Yes."
I said, "This is inspired." I said, "I--I--I do not heal people, but if what my--if what I have said is in question, about the Holy Spirit, Him being the Healer," I said, "I will not be able to come against you. You're just out of college and smart. And I have no education, but I have Someone that's confirming what I say." I said, "If my word's in question," then I said, "it's God's Word in question. For I'm just saying what He promised." Thank God that God will take care of His own Word.
And about that time, here He come, circling down. People begin fainting, and they won't let them take pictures while I'm in prayer. And the--Mr. Best had hired a photographer to take six pictures of him.

Jeg sa: "Dr. Best, jeg ber om unnskyldning. Jeg er selv en baptist." Så sa jeg: "Jeg vil gjerne vise deg noe." Jeg fortsatte: "Det er minst tre hundre baptistpredikanter og pastorer i denne byen. Jeg kommer til å be at medlemmer av disse baptistmenighetene, som kan vise til en erklæring fra legen sin om at de har blitt helbredet av Jesus Kristus i løpet av de siste åtte dagene jeg har vært her, og som kan komme hit til plattformen sammen med legen sin for å bevise helbredelsen, reiser seg." Tre hundre reiste seg. Jeg sa: "Det er ikke folkene; det er de blinde lederne." Jeg sa: "Sir…"
Han svarte ikke.
Jeg fortsatte: "Sir, jeg kan ikke helbrede folk." Jeg spurte: "Tror du at din tjeneste er inspirert?"
Han sa: "Ja."
Jeg sa: "Denne er inspirert." Jeg fortsatte: "Jeg--jeg--jeg helbreder ikke mennesker, men hvis det jeg har sagt om Den Hellige Ånd, Ham som helbreder, er i spørsmål, så kan jeg ikke utfordre deg. Du er nylig uteksaminert og smart. Jeg har ingen utdanning, men jeg har Noen som bekrefter det jeg sier." Jeg la til: "Hvis mitt ord er i spørsmål, da er det Guds Ord som er i spørsmål. For jeg bare sier det Han har lovet." Takk Gud for at Gud vil ta vare på Sitt eget Ord.
Og akkurat da, kom Han svevende ned. Folk begynte å besvime, og de tillater ikke at det tas bilder mens jeg ber. Og Mr. Best hadde hyret en fotograf til å ta seks bilder av ham.

Now, here's the remark he made: "I'm going over there and take that old man, old man Bosworth, and I'm going to skin him, and take his hide, and tack it on my study door for a commemoration of Divine healing in this day."
Now, right there showed the man wasn't right in his heart. And we just after--before the meeting, he turned Mr. Bosworth like this, and he took his fist and put it under his nose, said, "Now, take my picture." And then he took his hands like this, and said, "Now, take my picture." And they got six of those pictures just like it, for his--to show his debate in his magazine.
Brother Bosworth just stood humbly, let him take the pictures.

Her er uttalelsen han kom med: "Jeg skal gå dit, ta den gamle mannen, gamle Bosworth, og flå ham. Så skal jeg feste hans hud på døren til kontoret mitt som et minnesmerke over guddommelig helbredelse i dag."
Akkurat der viste det seg at mannen ikke hadde riktig hjerte. Før møtet begynte, vendte han Mr. Bosworth slik, tok knyttneven og satte den under nesen hans og sa: "Ta bildet mitt nå." Deretter poserte han med hendene på samme måte og sa: "Ta bildet mitt nå." De tok seks slike bilder for å vise debatten i hans tidsskrift.
Bror Bosworth sto ydmykt og lot ham ta bildene.

And then when this Angel came down, that photographer had that great machine set, and he shot the picture. And when He come down, people screaming, I said, "I will have to speak no more. He speaks in my place." I went out. The policeman helped me to the car.
The photographers taking the pictures, and went over… One of them was a Jew; the other one was Catholic, the two photographers working for the Douglas Studios in Houston, Texas. And they're a member of the association, and they went in--they went into the studio, and they said, "We'd better get these glossies out for Mr. Best; he wants them tomorrow."
The Jew, Mr. Ayers, went upstairs and laid down. And the other man went in and put the pictures in the acids, come back was smoking a cigarette, and he begin to think, he said, "You know, if that man was only Catholic, he could be true." Said, "Maybe he is." Says, "Because his parents behind him (my people before me) were Catholic, and that man could have been right. But he can't be right and be a protestant." He goes in… And the day before he'd wrote an awful article in the paper about me, and then he went in and pulled the pictures out of the acid. One, two, three, four, five, six, none of them took. God wouldn't permit a picture to be taken of him shaking his fist under that sainted old man's face. And he pulled out the seventh, and there was the Angel on the picture. He had a heart attack and fell.

Da kom denne Engelen ned, og fotografen hadde den store maskinen klar og tok bilde. Folk skrek, og jeg sa: "Jeg trenger ikke å snakke mer. Han taler i mitt sted." Jeg gikk ut, og politimannen hjalp meg til bilen.
Fotografene tok bildene, og en av dem var jøde, den andre katolikk. De jobbet begge for Douglas Studios i Houston, Texas. De var medlemmer av foreningen og gikk inn i studioet for å fremkalle bildene. De sa: "Vi bør få disse bildene ferdig for Mr. Best; han vil ha dem i morgen."
Jøden, Mr. Ayers, gikk opp og la seg ned. Den andre mannen la bildene i syrebad, kom tilbake, røykte en sigarett og begynte å reflektere. Han sa: "Du vet, hvis den mannen bare var katolikk, kunne han være sann." Han sa videre: "Kanskje han er det. Fordi hans foreldre før ham var katolikker, kunne den mannen ha hatt rett. Men han kan ikke ha rett og være protestant."
Dagen før hadde han skrevet en forferdelig artikkel om meg i avisen. Deretter gikk han inn og tok bildene ut av syrebadet. Ett, to, tre, fire, fem, seks—ingen av dem ble vellykkede. Gud tillot ikke at et bilde ble tatt av ham som ristet neven under den hellige gamle mannens ansikt. Men på det syvende bildet var Engelen synlig. Han fikk et hjerteinfarkt og falt om.

Two or three days later, the negative was flown to Washington D. C. that night, at eleven o'clock, and brought back. And George J. Lacy, the head of the FBI on fingerprint and documents was flown there to take a test of this picture, to see if it was something had been painted on there, a double exposure, or something wrong. After three days he called us in. There was about two hundred people, writers of magazines, different papers, and he stood up, and he said, "Whose name is Branham?"
I said, "Mine."
Said, "Come here." He's kind of red-headed…?… hair on his face, and he said, "Stand here."
Said, "Yes, sir."
He said, "Mr. Branham, I've been one of your critics. I've said that that was psychology, but listen Reverend Branham, the mechanical eye of that camera won't take psychology. The Light struck the lens." He said, "You're going to… He said, "The light struck the lens." He said, "Someday, this picture will be sold on the ten cent stores (you know). But said, "Not while you're living, because God wouldn't permit that." But said, "After you're gone, the church will realize the day that they passed through." Said, "It's always been that way." He said, "Myself, I'm Catholic." He said, "But I remember the history of Joan of Arc, how that they--she saw visions, and my church burnt her to a stake as a witch. But after she was dead a long time, we found out that her--she was a saint. It was too late." He said, "It was the same thing down through the Scriptures." He said, "Someday you'll die."
I said, "Praise God, I'm ready."
And he said, "Forgive me for being your critic," and he handed me the negative.
I said, "It's not mine. It belongs to the studio."
He said, "Mr. Branham, that--that negative is worth tens of thousands of dollars." Said, "It's the only time that a supernatural Being was ever scientifically photographed."
Now, I said, "I would not take it. Upon your statement, if Jesus loved me enough to come down and have His picture taken with me for the first time in all the world's history, who am I to sell His picture to make money from it?"
But in the copyright so that no one can sell it, without your statement… He said, "I'll gladly write my statement." And he wrote it, signed it. The Douglas Studio's taken it.

To eller tre dager senere ble negativet fløyet til Washington D.C. samme natt, klokken elleve, og ble deretter returnert. George J. Lacy, leder av FBI for fingeravtrykk og dokumenter, ble fløyet dit for å teste dette bildet og se om det var noe som hadde blitt malt på der, en dobbel eksponering, eller noe feil. Etter tre dager kalte han oss inn. Det var omtrent to hundre personer, inkludert skribenter fra magasiner og ulike aviser.
Han sto opp og spurte: "Hvem heter Branham?"
Jeg svarte: "Det er meg."
Han sa: "Kom hit." Han hadde rødt hår og et skjegg, og han sa, "Stå her."
Jeg svarte: "Ja, sir."
Han sa, "Mr. Branham, jeg har vært en av dine kritikere. Jeg har sagt at dette var psykologi, men hør, Pastor Branham, det mekaniske øyet til kameraet tar ikke psykologi. Lyset traff linsen." Han sa, "En dag vil dette bildet bli solgt i ti cent-butikker (du vet). Men ikke mens du lever, fordi Gud ikke ville tillate det. Men etter at du er borte, vil menigheten innse dagen de gikk gjennom." Han sa, "Det har alltid vært slik." Han fortsatte, "Jeg er katolikk." Han sa, "Jeg husker historien om Jeanne d'Arc, hvordan hun så visjoner, og min kirke brente henne på bålet som en heks. Men etter at hun var død i lang tid, oppdaget vi at hun var en helgen. Det var for sent." Han sa, "Det samme har skjedd gjennom Skriftene. En dag vil du dø."
Jeg svarte, "Pris Gud, jeg er klar."
Han sa, "Tilgi meg for å ha vært din kritiker," og han ga meg negativet.
Jeg sa, "Det er ikke mitt. Det tilhører studioet."
Han sa, "Mr. Branham, det negativet er verdt titusenvis av dollar. Det er første gang en overnaturlig Vesen er blitt vitenskapelig fotografert."
Jeg svarte, "Jeg ville ikke ta det. På grunn av din uttalelse, hvis Jesus elsket meg nok til å komme ned og bli tatt bilde av sammen med meg for første gang i verdenshistorien, hvem er jeg til å selge Hans bilde for å tjene penger på det?"
Men under opphavsretten, slik at ingen kan selge det uten din uttalelse… Han sa, "Jeg skriver mer enn gjerne min uttalelse." Og han skrev den, signerte den. Douglas Studio tok den.

Brethren and sisters, we're men and women, got to die, but the Spirit of God that's among us, is the same God that met Moses in the wilderness, was in Jesus Christ on earth, because the life of It proves It's the same Spirit. It's doing the same thing. It's a promise of Christ. Wha--oh, how… There's just no place to stop.
Look, there was two… There's only three na--nationalities of people in the world, three classes (Listen close, and I'll close.): Ham, Shem, and Japheth. The whole human race, this side of the flood, came from them. You believe that? The countries we lived in changed our colors, black, white, brown, yellow, whatever color. That has nothing to do with it. We come from them three children. That's Jew, Gentile, and Samaritans.
Did you notice Peter had the keys to the Kingdom? On the day of Pentecost he opened it to the Jews. Philip preached to the Samaritans. Only the Holy Ghost had come on none of them. He sent up and got Peter, laid his hands on them, the Holy Ghost came. At the house of Cornelius, the Gentile, Peter, while he yet spake these words, the Holy Ghost fell on them. And there It went. The three people, three races… There was two… The--the Samaritan, you know the history, they're half--half Jew and Gentile.

Brødre og søstre, vi er menn og kvinner som en dag skal dø, men Guds Ånd som er blant oss, er den samme Gud som møtte Moses i ørkenen og som var i Jesus Kristus på jorden. Åndens liv beviser at Den er den samme Ånden. Den gjør de samme tingene. Dette er et løfte fra Kristus. Å, hvordan… Det er rett og slett ingen ende på det.
Se, det er to… Det er kun tre nasjonaliteter av mennesker i verden, tre klasser (lytt nøye nå, så skal jeg avslutte): Ham, Sem og Jafet. Hele menneskeheten på denne siden av syndefloden stammer fra dem. Tror du det? Landene vi bor i har endret våre hudfarger; svart, hvit, brun, gul, hvilken som helst farge. Det har ingenting å si. Vi stammer fra de tre barna. Det er jøder, hedninger og samaritanere.
Legg merke til at Peter hadde nøklene til Riket. På pinsedagen åpnet han Riket for jødene. Filip forkynte for samaritanerne. Da Ånden ennå ikke hadde kommet over noen av dem, sendte han bud på Peter, som la hendene på dem, og Den Hellige Ånd kom. I huset til Kornelius, hedningen, mens Peter ennå talte, falt Den Hellige Ånd på dem. Der så vi det. De tre folkene, tre raser... Samaritansk historie viser at de var halvveis både jøder og hedninger.

Now, when the Samaritans and the Jews was looking for a Messiah, not the Gentile. We were heathen, not looking… We wasn't looking for any Messiah. But when He come at the close of their dispensation, see how He made Hisself know? "You are Simon. Your father is Jonas." I--perceiving their thoughts… Philip, Natha--Nathanael, "I saw you when you were under the tree."
"Thou art the Son of God."
The big Jew, priest, "He's a fortune-teller."
Jesus said, "I'll forgive you for that. You speak against the Son of man, but over in the age of the Gentile, when the Holy Ghost comes to do the same thing, one word against It will never be forgiven in this world or the world to come."
Don't you see the rejection of Christ? That's the reason there's an atomic bomb waiting yonder, waiting to destroy the world. They're rejecting Christ, just like the Jews did.

Da samaritanene og jødene ventet på Messias, gjorde ikke hedningene det. Vi var hedninger og ventet ikke på noen Messias. Men da Han kom ved avslutningen av deres tidsalder, se hvordan Han åpenbarte Seg selv: "Du er Simon. Din far er Jonas." Han visste hva de tenkte… Filip, Natanael: "Jeg så deg under treet."
"Du er Guds Sønn."
Den fremstående jødiske presten sa: "Han er en spåmann."
Jesus svarte: "Jeg vil tilgi dere for det. Dere taler mot Menneskesønnen, men i hedningens tidsalder, når Den Hellige Ånd kommer for å gjøre det samme, vil ett ord mot Den aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende."
Ser du ikke forkastelsen av Kristus? Det er grunnen til at en atombombe venter der ute, klar til å ødelegge verden. De avviser Kristus, akkurat som jødene gjorde.

Now look, then He went to the Samaritans; He said, "I have need to go by Samaria." Why? They were looking for a Messiah, a Messiah. He manifested Himself the same way to the Samaritans that He did to the Jews. They believed Him.
Now, the prophet said, "There'll be a day, that it'll neither be night or day. But in the evening it shall be light."
We… The sun shined on the Eastern people. It rises on the East. Then geographically it crosses the earth. Same--the same--the same sun that rises in the east, sets in the west. The Eastern people saw it, believed it, some condemned it, in the east, the Jews. Civilization has moved westward. Now, the east and west is together. We've had a day, a day like this, dismal, a little Light, enough to make a organization, put your name on a book, and to believe Christ as your Saviour. There's been that much Light. But the prophet said, "In the evening it shall be Light."
The same Son, the same Holy Spirit, that come into Christ, and done the same thing that you see doing now. People and brother, search the Scriptures. Search your history. It's never been from that day until this day. We're in the evening time. How many know the Lord is at hand? And God is revealing to the Gentiles, that his Messiah still lives, the same. It's got the same nature, doing the same work, prove that He's the same…?… They didn't kill Him and put Him in the grave. He rose again, and He lives forevermore, not the I was, the I AM, Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever.

Se, deretter gikk Han til samaritanene; Han sa: "Jeg må gå gjennom Samaria." Hvorfor? De ventet på Messias. Han viste Seg på samme måte for samaritanene som for jødene. De trodde på Ham.
Profeten sa: "Det skal komme en dag hvor det verken er natt eller dag. Men om kvelden skal det bli lys."
Solen skinte over de østlige folkene. Den står opp i øst og krysser så jorden geografisk. Den samme solen som står opp i øst, går ned i vest. De østlige folkene så det, trodde på det, noen forkastet det, i øst, blant jødene. Sivilisasjonen har beveget seg vestover. Nå, øst og vest er samlet. Vi har hatt en slik dag, en grå dag, med litt Lys, nok til å danne en organisasjon, skrive navnet sitt i en bok og tro på Kristus som Frelser. Det har vært så mye Lys. Men profeten sa: "Om kvelden skal det bli Lys."
Den samme Sol, den samme Hellige Ånd, kom inn i Kristus og gjorde det samme som du ser nå. Folk og brødre, søk i Skriftene. Søk i historien. Det har aldri vært slik fra den dagen til i dag. Vi er i kveldens tid. Hvor mange vet at Herren er nær? Og Gud åpenbarer for hedningene at Hans Messias fortsatt lever, den samme. Han har den samme natur, gjør den samme gjerning og beviser at Han er den samme. De drepte Ham ikke og la Ham i graven for alltid. Han sto opp igjen og lever for evig, ikke "Jeg var", men "Jeg ER", Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid.