Et Superhørsel

Norsk tittel: Et Superhørsel
Original tittel: A Super Sense
Dato: 1959-12-27
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I am still feasting, also, on that blessing this morning. Oh, the exceedingly, abundantly! It's unknown, the things that God would do for us when we assemble ourselves together! Have you noticed since we made this consecration to God, how that things has been going here? Blessing after blessing, power after power, glory after glory! It's just been wonderful. And He will continue to do so. These handkerchiefs, I have prayed over those, if someone here that they belong to.

Norsk:

Jeg nyter fortsatt den velsignelsen fra i morges. Å, den overveldende rikdommen! Det er ukjent hva Gud kan gjøre for oss når vi samles! Har du lagt merke til hvordan ting har utviklet seg her siden vi overgav oss til Gud? Velsignelse etter velsignelse, kraft etter kraft, herlighet etter herlighet! Det har vært helt fantastisk. Og Han vil fortsette med det. Jeg har bedt over disse lommetørklærne; hvis noen her eier dem, kan de hente dem.

Now I just want to comment it, just a moment or two, and first thanking all of you for your fine Christmas present, of the suit of clothes that you had gotten me. Was that what was in yours, Brother Neville? [Brother Neville says, "Yes, sir. Yes, sir."] A suit of clothes. Why, preachers can always use a suit of clothes. ["Fit me perfectly."] Wonderful, that's good. Now, they perspire, and that sweat rots clothes quicker than anything I know of, you see, and it just takes a lot of clothes to hold a preacher. And good clothes… Real cheap cotton cloth will just rot out, just in a little bit. So a good suit like that will have some wear in it.
And just think, you are supporting and giving these clothes to the servants of the Lord. And the Lord bless you. Jesus said, "Insomuch as you have did unto the least of these my brethren, you have done it unto me." So therefore you never bought two ministers a suit; you bought two suits for Jesus. That's what He said, "You have did it unto me."

Jeg vil bare kommentere dette kort, og først takke alle dere for den fine julegaven, dressen dere ga meg. Var det det du fikk, Bror Neville? [Bror Neville sier, "Ja, sir. Ja, sir."] En dress. Forkynnere kan alltid bruke en dress. ["Passet meg perfekt."] Fantastisk, det er bra. Forkynnere svetter mye, og svetten ødelegger klær raskere enn noe annet jeg kjenner til. Det krever mange klær å holde en forkynner utstyrt. Billig bomullsstoff råtner bare etter kort tid, så en god dress vil vare en stund.
Tenk dere, dere støtter og gir disse klærne til Herrens tjenere. Måtte Herren velsigne dere. Jesus sa: "I det dere har gjort mot én av Mine minste brødre, har dere gjort det mot Meg." Derfor har dere ikke kjøpt to dresser til to forkynnere; dere har kjøpt to dresser til Jesus. Det var det Han sa: "Dere har gjort det mot Meg."

But that little heavenly touch, this morning, did you notice it? No altar call, no nothing; but just after the message and the refreshening of the Holy Spirit bathing upon the people, glory of God moving, they just begin coming, up and down, all around. And I noticed some real good Baptist friends of mine, from the Walnut Street Baptist Church, in Louisville, standing in the aisle, just bathing in the power of God. Oh, my! I met them after the service; they said, "That's the power of God."
I said, "That's right. You're sure right."
The power of God! And you just can't find words to say. You just don't know what to say. The Holy Spirit just takes the meeting and you don't know what He is going to do with it. Quietly, sweetly, humbly, broken-up. Oh, Brother Pat, that's just heaven to me. I'm just one of these old-fashion type that likes that feeling in it, you see.

Men merket du den lille himmelske berøringen i morges? Ingen alterkall, ingenting; men rett etter budskapet og fornyelsen av Den Hellige Ånd, som badet over folket, Guds herlighet beveget seg, og de begynte bare å komme, opp og ned, overalt. Jeg la merke til noen virkelig gode baptistvenner av meg, fra Walnut Street Baptist Church i Louisville, som sto i midtgangen og bare badet i Guds kraft. Å, kjære! Jeg møtte dem etter møtet; de sa: "Det er Guds kraft."
Jeg svarte: "Det stemmer. Dere har rett."
Guds kraft! Man finner bare ikke ord for å beskrive det. Man vet bare ikke hva man skal si. Den Hellige Ånd tar bare over møtet, og man vet ikke hva Han vil gjøre med det. Stille, søtlig, ydmykt, opprevet. Å, Bror Pat, det er himmelen for meg. Jeg er bare en av disse gammeldagse typene som liker den følelsen, forstår du.

Like the late Paul Rader, he said to his… One time he was telling a story. And he said he and his wife was sitting at the table, and she wanted to go somewhere or do something, and he kept saying to her, "I just can't do it," and so forth, and he would cut her a little short.
So he looked around at her, and the tears was coming down her cheeks, and he said to her, he said, "Well, now," thought in his heart, "if she is that easy hurt, just let her stay hurt." So he, like men, like he folded up his paper and laid it down on his plate.

Som den avdøde Paul Rader, fortalte han en gang en historie. Han og hans kone satt ved bordet, og hun ønsket å dra et sted eller gjøre noe, men han svarte stadig, "Jeg kan bare ikke," og så videre, og han avbrøt henne litt.
Så han så på henne, og tårene trillet nedover kinnene hennes, og han sa til henne: "Hvis hun blir så lett såret, la henne bare være såret." Som menn kan gjøre, brettet han sammen avisen og la den på tallerkenen sin.

And she always stood at the door and kissed him good-bye; and then when he got out at the gate, she would wave at him, and then that would take care of it, you know, till he got back from his office.
And so that morning, said, when they started out, why, the … at the door, why, she was standing by the door, and he kissed her and walked on out the end of the gate, and opened the gate and looked back, and she was standing at the door with her head down, still hurt; said he waved bye-bye, said she waved bye-bye.

Hun sto alltid ved døren og kysset ham farvel. Når han nådde porten, vinket hun til ham, og det var deres rutine inntil han kom tilbake fra kontoret.
Denne morgenen sto hun ved døren, han kysset henne og gikk mot porten. Han åpnet porten og så tilbake. Hun sto der med hodet senket, fortsatt såret. De vinket til hverandre farvel.

Said he started down the street, and he begin to think, "What if something would happen to me before I'd get back home, or, what if something would happen to her before I'd get back----God would call us off the scene----and as good a woman as she has been, and how sweet she is, and so forth?" And said, farther he got, the more swelling his heart begin.
So he just turned and run back, opened up the gate, run in the house, opened up the door. And when he opened the door, he heard something crying. Looked around, she was standing behind the door. Said he never said "forgive me," he never said "I apologize," he never said nothing. Said he just grabbed her and kissed her again, turned around and walked back out. Said he got out to the gate, said she was standing at the door again. He said, "Bye." And she said, "Bye," said, just like she did the first time, but the last time had a feeling in it.
So that's the way it is. When it's got a feeling in it, you see, that it's really something from God.

Han begynte å gå ned gaten og tenkte: "Hva om noe skjer med meg før jeg kommer hjem? Eller, hva om noe skjer med henne før jeg kommer hjem—Gud kunne kalle oss bort fra scenen; og så god og søt som hun er?" Og jo lenger han gikk, jo mer fylt av følelser ble hjertet hans.
Til slutt snudde han og løp tilbake, åpnet porten, løp inn i huset og åpnet døren. Da han åpnet døren, hørte han gråt. Han så seg rundt og oppdaget at hun sto bak døren. Han sa at han aldri sa "tilgi meg," at han aldri sa "jeg beklager," at han aldri sa noe. Han bare grep henne, kysset henne igjen, snudde seg og gikk ut. Da han kom til porten, sto hun igjen ved døren. Han sa, "Ha det." Og hun sa, "Ha det," akkurat som første gang, men denne gangen med en følelse.
Sånn er det. Når det er en følelse i det, ser du at det virkelig er noe fra Gud.

Now in the nomination a few moments ago, of a new trustee, Brother Sothmann. I'm sure that the trustees, and all, are aware now, that, at the end of fiscal year, first of January, that all offices of the church, such as pastors and deacons, and so forth, expires. Then if they want to continue on… Not pastors; I didn't mean that. I meant trustees, and deacons, and Sunday school teachers, and so forth. The pastor is elected in by the church, and he stays until … until. And then if the people, the present board of trustees, or deacons, or Sunday school teachers, or what more, if they want to continue on, they just continue on. If they don't, then they have to resign if they don't want to continue on; and there is nothing against them. Then they continue on for the next year. And then if they do not continue on, then they have an election, and appoint some other trustee, or whatever the office was.

Under nominasjonen for noen få øyeblikk siden, av en ny tillitsmann, Bror Sothmann. Jeg er sikker på at tillitsmennene, og alle andre, nå er klar over at ved slutten av regnskapsåret, første januar, utløper alle embeter i menigheten, som pastorer og diakoner, og lignende. Hvis de ønsker å fortsette... Ikke pastorer; det mente jeg ikke. Jeg mente tillitsmenn, diakoner og søndagsskolelærere, og lignende. Pastoren velges av menigheten og blir til... til. Hvis det nåværende styret av tillitsmenn, eller diakoner, eller søndagsskolelærere ønsker å fortsette, gjør de det. Hvis de ikke ønsker å fortsette, må de trekke seg uten at det ligger noe mot dem. Deretter fortsetter de for neste år. Hvis de ikke fortsetter, holdes det et valg for å utpeke en ny tillitsmann, eller hvilken som helst annen posisjon.

Therefore, it doesn't pin a man down, to his lifetime, to serve on a board. But as long as he feels that God is with him and helping him, and he wants to do his part, or her part, whatever it might be, to continue on with the work of God, we are always happy to have them to serve with us. But that way it gives a person a chance to serve for a year and see how they like it. Some of our trustees stay on for years and years and years, and deacons also, and that's perfectly fine. But then there is no set time. If the trustee, or pastor, or someone on the board, doesn't feel that they can serve any longer, or moving out, then they just notify the church, that they can get somebody in their place.

Derfor bindes ikke en person til å tjene i et styre livet ut. Så lenge vedkommende føler at Gud er med ham eller henne og hjelper dem, og de ønsker å gjøre sin del i Guds arbeid, er vi alltid glade for å ha dem med. Denne ordningen gir også en person muligheten til å tjene i ett år og se om de liker det. Noen av våre forvaltere og diakoner blir værende i årevis, noe som er helt greit. Det er imidlertid ingen fastsatt tid. Hvis en forvalter, pastor eller noen i styret ikke lenger føler at de kan tjene, eller må flytte, gir de bare beskjed til menigheten slik at en erstatter kan finnes.

And that's what taken place here tonight with Brother Morgan, Brother William Morgan, resigning as trustee. They needed another trustee. And Brother Sothmann was appointed as trustee, in another time, and then was tonight received on the board.
It's official, as long as the church… In our church, it's the sovereignty of the church. The church moves, or puts in the trustee, the church moves the pastor, or puts in the pastor, whatever it is, it is the church in all. That's apostolic. That's the way it was did in the Bible time. Therefore, we feel that no one person, then, is a dictator or something in the church. We don't want that. Every man, every person, myself, in voting in anyone, has just got one vote, just like any other person of the church here, just one vote. It isn't what I say; it's what the church says, see, what the church says in the body. You like that? Oh, I think that's just Scriptural. That's the way it should be.

Og slik gikk det til her i kveld da Bror Morgan, Bror William Morgan, trakk seg som tillitsmann. Det var behov for en ny tillitsmann, og Bror Sothmann ble tidligere utnevnt til dette og ble i kveld offisielt tatt inn i styret.
Når det gjelder vår menighet, er den suveren. Menigheten velger eller avsetter tillitsmenn og pastorer; alt skjer gjennom menigheten. Dette er den apostoliske måten, slik det ble gjort i bibelsk tid. Derfor mener vi at ingen enkeltperson skal være diktator eller ha total kontroll i menigheten. Det ønsker vi ikke. Hver mann, hver person, inkludert meg selv, har kun én stemme ved avstemninger, akkurat som enhver annen i menigheten. Det er ikke mitt ord som gjelder, men hva menigheten bestemmer. Liker dere det? Å, jeg tror det er skriftlig korrekt. Slik bør det være.

Now, this is going to be a great week for me, coming, tomorrow, the Lord willing. I've got to make decisions for the coming year----with all the invitations. I want to go out to the office and pick up all my invitations and bring them home. Therefore, for the next few days, I go to prayer, to God, and pray for Him to guide me and show me which way to go and what to do. We don't live in a time like it was when He was here, where God led Him from place to place, and He was in a town for a few hours and gone to another city. But today it's on a different system; it's a setup: ministerial groups and a lot of things has to be done.

Dette blir en viktig uke for meg, hvis Herren vil. I morgen må jeg ta avgjørelser for det kommende året basert på alle invitasjonene jeg har mottatt. Jeg vil dra til kontoret for å hente alle invitasjonene og ta dem med hjem. De neste dagene skal jeg be til Gud og søke Hans veiledning i forhold til hvilken retning jeg skal ta og hva jeg skal gjøre. Vi lever ikke lenger i en tid hvor Gud ledet Ham fra sted til sted, og Han bare var i en by i noen timer før Han dro til en annen. Nå er det et annet system; vi har ministergrupper og mange ting som må ordnes.

And the way I do it, I bring in all my African invitations and lay them down, all the India invitations, and all the California, the Utah, and all different invitations, and put them separately in piles. I will let them lay. And then I take to walking and praying, maybe get in my car and be gone a day or two. Come back, praying. Something comes on my heart to go to a certain place, then I see if it's just an impression. Then, afterwards, if it's impressed me so hard, I go to this pile where this certain place is, then pick me up a letter and read it, of invitation, to see where it's at. Then, from there…

Måten jeg gjør det på er slik: Jeg samler alle invitasjoner fra Afrika, India, California, Utah og andre steder, og legger dem i separate bunker. Deretter lar jeg dem ligge. Så begynner jeg å gå og be, kanskje tar jeg en biltur og er borte en dag eller to. Jeg kommer tilbake og ber videre. Noe begynner å røre seg i mitt hjerte om å dra til et bestemt sted, og jeg sjekker om det er en ekte følelse. Hvis denne følelsen er sterk, går jeg til bunken der dette stedet er, plukker opp en invitasjonsbrev og leser det for å se hvor det er. Deretter...

Here is the reason I do that. You think of riding about seventy-two hours on a plane, in the storms, and up and down, and around, if you ever rode overseas. Don't know sometimes you're up, and sometimes it's down, and swinging, and rocking, and pitching, through them clouds and over that water, for three days and nights. Then you step off onto a land, and the first thing meets you is Satan: "Well, the ministerial group said this, some of them divided on the vote, and some for…"
See, then you might say this, "Well, maybe the Lord didn't want me to come."
But when you are sent of God, you are ready to meet the enemy. You say, "I step here, in the name of Jesus Christ. I come in the name of the Lord Jesus, and here I stay till His work is accomplished." See, then you are ready to meet the forces.

Her er grunnen til at jeg gjør det. Tenk deg å være ombord på et fly i omtrent syttito timer, gjennom stormer, opp og ned, og rundt, slik det ofte er på oversjøiske reiser. Du vet noen ganger er du oppe, andre ganger nede, og flyet svinger, ruller og kaster seg gjennom skyene og over vannet i tre dager og netter. Så går du av flyet, og det første som møter deg er Satan: "Vel, gruppen av forkynnere sa dette, noen av dem stemte mot, og noen for..."
Da kan du kanskje tenke, "Kanskje Herren ikke ville at jeg skulle komme."
Men når du er sendt av Gud, er du klar til å møte fienden. Du sier, "Jeg trår her, i Jesu Kristi navn. Jeg kommer i Herrens Jesu navn, og her blir jeg til Hans verk er fullført." Da er du klar til å møte kreftene.

So, you love me; I know you do. So pray for me this week, that I will make the right decisions, by the inspiration of God will lead me.
Now I'm going to have a few little (what I call, little) jump meetings. I'm going down into Florida, the eighth, ninth and tenth of this month … or, Tifton, Georgia. Tifton, Georgia, the eighth, ninth and tenth of January, I meant to say, instead of this month. And then I've got to go to Glasgow, Kentucky; and perhaps Somerset, Kentucky; and one night, and maybe Campbellsville, Kentucky. And Brother Rogers wanted me to come one night, to his place, which we had to miss him the other time.

Så, du elsker meg; Jeg vet at du gjør det. Be derfor for meg denne uken, at jeg vil ta de riktige beslutningene styrt av Guds inspirasjon.
Nå skal jeg ha noen korte møter, som jeg kaller "små hopp-møter." Jeg skal til Florida den 8., 9. og 10. denne måneden ... eller, Tifton, Georgia. Jeg mener Tifton, Georgia, den 8., 9. og 10. januar, istedenfor denne måneden. Deretter må jeg til Glasgow, Kentucky, og muligens Somerset, Kentucky; en natt der, og kanskje Campbellsville, Kentucky. Bror Rogers ønsket at jeg skulle komme en natt til hans sted, hvilket vi måtte avlyse forrige gang.

Now, pray for Brother Rogers. We were having fellowship today, and I caught a hold of his hand and found him in a bad shape, physically. So pray for Brother Rogers over here. He has took a big lot onto his hands there, and it's got him nervous and upset, and he's got in pretty bad health right now, and his wife is very bad. So pray for that little couple, fine children of God. And I told him that, the Lord willing, I would get him a night.

Be for Bror Rogers. Vi hadde fellesskap i dag, og da jeg tok ham i hånden, merket jeg at han er i dårlig fysisk form. Be derfor for Bror Rogers. Han har tatt på seg mye og er nå nervøs og urolig, noe som har påvirket helsen hans negativt. Hans kone er også svært syk. Be for dette lille paret, som er gode barn av Gud. Jeg sa til ham at, om Herren vil, skal jeg tildele ham en natt.

And Brother Ruddell, one of our little sister churches, up here on 62, little old bashful boy, went along here and couldn't even look up. And he would come up to the house. And, oh, I guess people thought he was a regular pest, but there was something about the boy that seemed real. I just kept staying with him, and staying with him, say, "Brother Ruddell, you can."
He said, "Brother Branham, I get up before a crowd, my heart comes up in my throat, and I just can't say a word."
I said, "Stand there and swallow it back down, and speak, in the name of the Lord, see." And now he has got a Tabernacle the size of this one, up here on the highway, just doing something. Stay with it. The boy had a call of God. I knowed his father and his mother; they're very fine people.

Bror Ruddell, fra en av våre mindre menigheter her på 62, var en liten, sjenert gutt som knapt kunne løfte blikket. Han pleide å komme opp til huset, og kanskje folk trodde han var en plage, men det var noe ekte med gutten. Jeg fortsatte å støtte ham, og sa, "Bror Ruddell, du kan klare det."
Han svarte, "Bror Branham, når jeg står foran en folkemengde, stiger hjertet opp i halsen, og jeg klarer ikke å si et ord."
Jeg svarte, "Stå der og svelg det ned, og tal i Herrens navn." Nå har han et tabernakel på størrelse med dette, her oppe ved motorveien. Fortsett å holde fast ved det. Gutten hadde et kall fra Gud. Jeg kjente hans far og mor; de er svært fine mennesker.

And then we ought to have Junie, one night, down in New Albany. And, oh, you know, just little meetings, that I can catch a night here and a night there.
Until, if everything plans according to schedule, about the twenty-fifth of January, I will be leaving for Miami, for the World International Convention of the Full Gospel Christian Businessmen. And from there, to Kingston, Haiti, down into South America, and up through Mexico. And from there, into Africa. From Africa, up into the Scandinavian. And so forth, like that. The biggest part of the year, I believe, will be taken up in overseas meetings. So pray for me, I must make the right decision.

Vi bør ta med Junie en kveld ned til New Albany. Og, å, du vet, bare små samlinger hvor jeg kan få til en kveld her og en kveld der.
Hvis alt går som planlagt, vil jeg rundt den 25. januar dra til Miami for Verdensstevnet til Full Gospel Christian Businessmen. Deretter går turen til Kingston, Haiti, videre til Sør-Amerika, og opp gjennom Mexico. Fra Mexico videre til Afrika, og derfra til Skandinavia. Og slik fortsetter det. Jeg tror mesteparten av året vil bli opptatt med møter i utlandet. Be for meg, jeg må ta de rette beslutningene.

Now that's just if it be the will of the Lord; if not, I am willing to go anywhere, any place. It doesn't matter where it is, I want to go. But as long as I'm able to stand in this dust of the earth that God has put me in, I want to preach His unsearchable riches until death takes me from this body. That's my determination, by the grace of God, if He will only help me. If He takes His hand away from me, the devil will slay me, so you just pray that God will keep His hand of mercy upon me.
I am not asking for His justice; I'm asking for His mercy, see; His justice, no, I could not stand that. Just His mercy is what I'm pleading, because I know I'm not worthy; no one is. And we better not ask His justice. We want His mercy.

Dersom det er Herrens vilje, er jeg villig til å dra hvor som helst. Det spiller ingen rolle hvor det er; jeg ønsker å dra. Så lenge jeg kan stå på denne jord som Gud har plassert meg på, vil jeg forkynne Hans ufattelige rikdom inntil døden tar meg fra denne kroppen. Det er min bestemmelse, ved Guds nåde, hvis Han bare vil hjelpe meg. Hvis Han tar Sin hånd bort fra meg, vil djevelen drepe meg, så bare be om at Gud holder Sin barmhjertige hånd over meg.
Jeg ber ikke om Hans rettferdighet; jeg ber om Hans barmhjertighet. Hans rettferdighet kunne jeg ikke tåle. Det er Hans barmhjertighet jeg søker, fordi jeg vet at jeg ikke er verdig; ingen er det. Vi bør ikke be om Hans rettferdighet. Vi ønsker Hans barmhjertighet.

Now, tonight, being a little hoarse, but couldn't turn the opportunity down to speak to this fine group of Christians. Wait, just before I make this announcement, let me say one thing. While you all are in one heart now, in one accord, and everything running sweetly, let me just give a little two-minute talk to my church, see.

I kveld er jeg litt hes, men jeg kunne ikke gå glipp av muligheten til å tale til denne flotte gruppen kristne. Vent, før jeg kommer med denne kunngjøringen, la meg si én ting. Mens dere alle er samlet i ett hjerte og én sjel, og alt går harmonisk for seg, tillat meg å gi en kort to-minutters tale til min menighet.

Listen, my darlings in the Gospel, the stars in my crown, if I shall have one, the purchase of the blood of Jesus. I did this for a purpose, come back like this. We decided that on a hunting trip, Brother Roy Roberson, Brother Banks Wood, and I, on a trip, that we could come back. Brother Roy and all of us was talking about our pastor, Brother Neville, a man that's before you all the time, pastoring and everything, we love him; but yet, Brother Neville being the co-pastor, it seemed just a little hard for Brother Neville to have to push out into that, see. So we prayed, and it seemed like it was the Lord's will that I do it. Now, I asked the Lord if He would help me, I'd do my best.

Lytt, mine kjære i Evangeliet, stjernene i min krone, hvis jeg får en, kjøpt med Jesu blod. Jeg gjorde dette med en hensikt, å vende tilbake på denne måten. Vi bestemte oss for det på en jakttur, Bror Roy Roberson, Bror Banks Wood og jeg, at vi kunne komme tilbake. Bror Roy og vi alle snakket om vår pastor, Bror Neville, en mann som alltid er foran dere, pastor og alt mulig. Vi elsker ham, men det virket litt vanskelig for Bror Neville som medpastor å måtte ta den rollen, skjønner dere. Så vi ba, og det virket som om det var Herrens vilje at jeg skulle gjøre det. Nå har jeg bedt Herren om å hjelpe meg, og jeg vil gjøre mitt beste.

And after making my own consecration, and after having the church to do so… Now, if God blessed us the way He has in the last few meetings, with that little consecration, what will He do if we keep it up, see. Just keep it up. Now listen. You're in love with one another; how I see you standing in the aisles this morning, and this week, with your hands to God, and the lovely Spirit moving around over you.
Now don't you listen to one foul thing the devil has got to say. If the devil shows you some … or, tells you something evil about one of the members of the body of Christ, don't you believe it. For, as soon as you believe it, you mar your experience.

Etter at jeg gjorde min egen innvielse, og etter at menigheten gjorde det samme... Nå, hvis Gud velsignet oss slik Han har gjort i de siste møtene med den lille innvielsen, hva vil Han da gjøre om vi fortsetter? Bare fortsett. Nå lytt. Dere er glade i hverandre; hvordan jeg ser dere stå i midtgangen i morges, og denne uken, med hendene løftet mot Gud, mens den herlige Ånden beveger seg over dere.
Lytt ikke til noe ondt som djevelen har å si. Hvis djevelen viser deg noe... eller forteller deg noe ondt om et av medlemmene i Kristi kropp, tro det ikke. For så snart du tror det, skader du din egen erfaring.

And if you see one of the members of the body of Christ doing something evil, don't tell nobody else; but go to that member, with love, and see if you can't bring them back to Christ again. And if you can't do it, then tell one person, or let them go with you. Do it the way the Scripture says, see.
If somebody says, "Sister So-and-so, or Brother So-and-so," don't you believe one word of it. You just leave it go. Because, remember, it's the devil trying to tear you to pieces. Now just look for him to come in, because he will do it. Now you let the good man of the house, faith, stand right there, and don't you receive one thing. These people have been set in heavenly places with you, fellowship together around the blessings of God, taking the communion at the table, and the Holy Spirit has witnessed that they are the children of God. So let's just be real sweet, kindhearted, forgiving, loving. And if the other person talks evil against you, you talk sweet against them. Watch how sweeter comes to you then, see. That's right. Just always return good for evil, love for hate. And just…

Hvis du ser et medlem av Kristi kropp gjøre noe ondt, ikke fortell det til noen andre. Gå heller til det medlemmet med kjærlighet og se om du kan føre vedkommende tilbake til Kristus. Hvis du ikke klarer det, fortell det til én person og la denne personen bli med deg. Gjør det slik Skriften sier, se.
Hvis noen sier, "Søster Så-og-så, eller Bror Så-og-så," ikke tro et ord av det. Bare la det ligge. Husk at det er djevelen som prøver å ødelegge deg. Vær forberedt på at han vil forsøke. La troen stå fast som husets beskytter, og ikke ta imot noe ondt. Disse menneskene har sittet med deg i himmelske steder, hatt fellesskap rundt Guds velsignelser, tatt nattverd ved bordet, og Den Hellige Ånd har vitnet om at de er Guds barn. La oss derfor være virkelig milde, hjertelige, tilgivende og kjærlige. Hvis noen taler ondt om deg, svar med vennlighet og kjærlighet. Du vil da merke hvordan denne vennligheten kommer tilbake til deg. Gjengjeld alltid godt med vondt og kjærlighet med hat.

Are you feeling better, sweetheart, the little girl in the back? That's good. I am so thankful. Yeah, just went back… She was doubled up back there in a knot, and the Lord Jesus has brought her forth now and presented her to the meeting. We are so thankful for that. That's what I left the pulpit for, a few moments ago. Said they had prayed and prayed, couldn't get through to the Lord.
Now, be sure to do that. Pledge yourself that, to God, "God, by Your grace, that's what I will do." No matter when anyone says evil, return good. Don't think evil. If you do think evil, and you're just hypocritically saying it, then you are wrong. You just keep on consecrating yourself to God until you really feel good to that person. That's the way to do it. Then the sweetness of God's blessings will just, oh, it'll just cover your soul. That's the way to live victorious, then nothing can harm you as long as you're in love. Well, you say…

Føler du deg bedre, kjære, lille jente bakerst? Det er godt å høre. Jeg er så takknemlig. Ja, jeg gikk akkurat tilbake... Hun var sammenkrøpet i en knute der bak, og Herren Jesus har nå reist henne opp og ført henne fram til møtet. Vi er så takknemlige for det. Det var derfor jeg forlot talerstolen for noen øyeblikk siden. De sa at de hadde bedt og bedt, men ikke kunne nå gjennom til Herren.
Husk å gjøre det. Forplikt deg til Gud: "Gud, ved Din nåde, det er hva jeg vil gjøre." Uansett når noen sier noe ondt, svar med godhet. Ikke tenk ondt. Hvis du tenker ondt, og bare sier det motsatte hyklerisk, da tar du feil. Fortsett å innvie deg til Gud inntil du virkelig føler godhet mot den personen. Det er slik det skal gjøres. Da vil Guds velsignelser, oh, de vil bare dekke din sjel. Slik lever du seirende, og ingenting kan skade deg så lenge du er i kjærlighet. Vel, du sier...

See, "If you have tongues, they will cease. And if you have wisdom, it'll vanish. Prophecies, it'll fail. But when you got love, it'll endure forever," see.
And don't love only those who love you, but love those who do not love you. For, it's easy for me to love anybody that loves me, but try to love somebody who doesn't love you. That's where you can test whether you're a Christian or not; somebody that don't love you, and yet, in your heart, you love them. Now, if you don't do that, then just keep holding onto God. It's there, because I know it to be the truth. Amen. I know that it's the truth.

«Hvis du har tungetale, vil den opphøre. Og hvis du har visdom, vil den forsvinne. Profetier vil feile. Men når du har kjærlighet, vil den vare evig,» ser du.
Og ikke bare elsk de som elsker deg, men elsk også de som ikke elsker deg. For det er lett for meg å elske noen som elsker meg, men prøv å elske noen som ikke elsker deg. Det er da du virkelig kan teste om du er en kristen; når noen ikke elsker deg, men du likevel har kjærlighet til dem i ditt hjerte. Hvis du ikke klarer det, fortsett å holde fast ved Gud. Han vil gi deg denne kjærligheten, for jeg vet at det er sannheten. Amen. Jeg vet at det er sant.

Now we are going to open up the precious Word, now, to the book of Hebrews, in the eleventh chapter, just for a short message. Being a little hoarse, but I had a wonderful afternoon with brethren and sisters. And never got in till almost six o'clock, and I just run into the room and knelt down at the side of the bed, at the bedroom, and prayed for a few moments. Got up, and picked up my Bible and started to read. And I seen a magazine laying there, and I picked it up, and it was wrote in Afrikaans, so I couldn't read that.
And sometimes, in reading, you'll strike a word, and that word becomes alive to you. That's the way a minister gets his message. Just start reading, reading the Bible, something. First thing you know, you strike something, then something adds to that something, something adds to that something. Then, underline it, and just go to the pulpit and read it. God will do the rest of it. See, He will take care of the rest.
Now, sometimes you get so carried away, till you make little thoughts … little notes of thoughts that you've thought of. Sometimes in a meeting, where you have to come quickly to the platform, that, just read over them little thoughts that you had, may the Holy Spirit will quicken them to you again. Done that many's a time.

Nå skal vi åpne det dyrebare Ordet, til Hebreerbrevet, kapittel elleve, for en kort preken. Jeg er litt hes, men jeg hadde en herlig ettermiddag med brødre og søstre. Jeg kom ikke tilbake før nesten klokken seks, og da løp jeg inn på rommet, knelte ved siden av sengen og ba noen minutter. Deretter reiste jeg meg, plukket opp Bibelen og begynte å lese. Jeg så et magasin ligge der, plukket det opp, og det var skrevet på afrikaans, så jeg kunne ikke lese det.
Noen ganger, når du leser, vil du treffe på et Ord som blir levende for deg. Slik får en forkynner sitt budskap. Bare begynn å lese, les Bibelen, noe. Plutselig vil du treffe på noe, så legger noe annet seg til det første, og fortsetter slik. Da understreker du det, går til prekestolen og leser det. Gud tar seg av resten. Han vil ordne resten.
Noen ganger blir du så revet med at du gjør små notater av tankene dine. Når du må komme raskt til plattformen under et møte, kan du lese over disse små tankene. Den Hellige Ånd vil kanskje gi dem liv igjen for deg. Det har jeg gjort mange ganger.

Now Hebrews 11, let's read the first verse, beginning, and we will read quite a few verses.
Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.
For by it the elders obtained a good report.
Through faith we understand that the worlds were framed by the word of God, so that things which are seen were not made of things which do appear.
Isn't that rich? Let me read that third verse again. Listen closely.
Through faith we understand that the worlds were framed by the word of God, so that things which are seen were not made of things which do appear. [The Word of God!]
By faith Abel offered unto God a more excellent sacrifice than Cain, by which he obtained witness that he was righteous, God testifying of his gifts: and by it … being dead yet spake.
By faith Enoch was translated that he should not see death; and was not found, because God … translated him: for before his translation he had a testimony, that he pleased God. [Five hundred years of life, too!]
But without faith it is impossible to please him: for he that cometh to God must believe that he is, and that he is a rewarder of those that diligently seek him.
By faith Noah, being warned of God of things not seen as yet, moved with fear, prepared an ark to the saving of his house; by … which he condemned the world, and became heir of … righteousness which is by faith.

La oss lese Hebreerne 11, fra første vers, og vi skal lese flere vers.
«Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det som ikke sees.
Ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds Ord, slik at det synlige ikke er blitt til av det synlige.»
Er ikke dette rikt? La meg lese det tredje verset igjen. Lytt nøye.
«Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds Ord, slik at det synlige ikke er blitt til av det synlige.» (Guds Ord!)
Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, og ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud bevitnet hans gaver. Og ved den taler han ennå, selv om han er død.
Ved tro ble Enok rykket bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham bort. For før hans bortgang fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud. (Fem hundre år med liv, også!)
Men uten tro er det umulig å behage Ham, for den som kommer til Gud, må tro at Han er, og at Han lønner dem som søker Ham.
Ved tro ble Noah advart av Gud om det som ennå ikke var sett, fylt av gudsfrykt og bygde en ark til frelse for sitt hus. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er ved tro.

Now let us pray just a moment, and bow our heads.
Lord, our most gracious God and Father, we come now into Thy presence again, with thanksgiving. And not only are we now feeling that we are in Thy presence because that we have bowed our heads to pray, but we believe that we are constantly in Thy presence, because that "The eyes of the Lord run to and fro through the earth." And you know all things, and You know the thoughts of the heart.
Therefore, Lord, the reason we bow our heads, is to ask this petition, that You would forgive us for all of our trespasses and transgressions against Thee, and that Thy mercy once more would be extended to us, insomuch that You would open our lips to speak and our ears to hear, and that Thy Word might become real to us, tonight; that these few verses that we have chosen to read might become a great help to every member of Thy mystical body on the earth, Thy spiritual church, the church of the first-born, that church that's been bought by the blood of Jesus, that's been washed and has been sanctified, and will be presented to God that day, without a blemish or a wrinkle. How we thank Thee, to have faith to believe that we are partakers of this goodness of God, through the righteousness and mercy of our Lord Jesus!

La oss nå be et øyeblikk og bøye våre hoder.
Herre, vår mest nådige Gud og Far, vi trer nå fram for Deg igjen med takknemlighet. Vi føler ikke bare at vi er i Din nærhet fordi vi har bøyd våre hoder for å be, men vi tror at vi alltid er i Din nærhet, fordi «Herrens øyne farer over hele jorden.» Du kjenner alle ting og vet hjertets tanker.
Herre, vi bøyer våre hoder for å be om at Du vil tilgi oss alle våre overtredelser og synder mot Deg, og at Din nåde igjen vil bli utstrakt til oss. Åpne våre lepper til å tale og våre ører til å høre, slik at Ditt Ord blir levende for oss i kveld. Måtte disse få versene vi har valgt å lese, bli til stor hjelp for hvert medlem av Ditt mystiske legeme på jorden, Din åndelige menighet, den førstefødtes menighet, som er kjøpt med Jesu blod, vasket og helliget, og som vil bli fremstilt for Gud den dagen uten flekk eller rynke. Vi takker Deg for troen til å tro at vi er deltakere i denne Guds godhet, gjennom rettferdigheten og nåden til vår Herre Jesus!

Praying now that You will heal all the sickness. Thanking You for touching that little girl just a few moments ago, laying doubled in the room in there, from pain; see her walk out, that little childlike faith, and accepting You and Your mercy. And we thank Thee for this; and pray that You'll remember Sister Baker's little loved one over in Kentucky, and the ones that Brother Neville spoke of, and, O God, the innumerable camp of the sick everywhere. And especially, Lord, those that are unsaved and know Thee not; if they should die in their sins, they could not come where You are.
We pray that You'll give us witness and power, boldness to speak the Word, and wisdom to know when to speak it. And then speak to us when we have said enough, that we might walk away and leave the people in the amazement, wondering, of the great Holy Spirit and His work. Grant it, Lord. Hear us now, we pray, in Jesus' name we ask it. Amen.

Vi ber nå om at Du skal helbrede all sykdom. Vi takker Deg for at Du rørte ved den lille jenta for få øyeblikk siden, hun lå dobbelt sammen av smerte i rommet der inne; se henne gå ut, med den barnlige troen, og akseptere Deg og Din nåde. Vi takker Deg for dette og ber om at Du skal huske Søster Bakers lille kjære i Kentucky, og de som Bror Neville nevnte, og, Gud, den utallige leiren av syke overalt. Spesielt ber vi, Herre, for de som er ufrelsede og ikke kjenner Deg; dersom de skulle dø i sine synder, kunne de ikke komme der Du er.
Vi ber om at Du skal gi oss vitnesbyrd og kraft, frimodighet til å forkynne Ordet, og visdom til å vite når vi skal tale. Og tal så til oss når vi har sagt nok, slik at vi kan gå bort og la folket bli stående i undring over Den Hellige Ånd og Hans verk. Gi oss dette, Herre. Hør oss nå, vi ber, i Jesu navn ber vi. Amen.

I would like to speak just for a short time upon the subject of senses. We are taught that the natural man has five senses, and those five senses control his… Or, God gave him these five senses, to contact his earthly home, and those senses are known as: see, taste, feel, smell, hear. Those five senses which are known to the natural man, and they are good, and we cannot operate or live a normal life when one of these senses fail to act. Your sight, hearing, feeling, smelling, or tasting, we cannot be normal without them. There is something missing, some portion of life that we cannot contact, without that sense acting. And they are good and they are useful, and they were given to us by God.

Jeg ønsker å snakke kort om sanser. Vi blir lært at det naturlige mennesket har fem sanser, og disse sansene kontrollerer hans... Gud ga ham disse fem sansene for å komme i kontakt med sitt jordiske hjem. Disse sansene er kjent som: syn, smak, følelse, lukt og hørsel. Disse fem sansene er kjent for det naturlige mennesket, og de er gode. Vi kan ikke leve et normalt liv når en av disse sansene svikter. Syn, hørsel, følelse, lukt og smak er nødvendige for at vi skal fungere normalt. Uten dem mangler vi noe, en del av livet som vi ikke kan oppfatte uten den aktuelle sansen. Disse sansene er gode og nyttige, og de ble gitt oss av Gud.

God gave those senses, but they're given to you as a gift. And it depends on how you … what you yield these senses to, will be the way that your life is controlled, the way you yield those five senses. What you see, what you hear, what you taste, smell, or feel, whatever those senses are yielded to, they will dominate you.
And we are grateful to God that we have the five senses, but by no means was these five senses given to you to guide you. They were given to you for earthly contact. But there was given you the sixth sense, and that sixth sense belongs only to the Christian. And you cannot have this sixth sense until you become a Christian; is the only way that you can ever have any more than the five natural senses for the natural person. The sixth sense is better known, to the Christian, as faith. It's the one that governs and guides you, and it is superior to all the other senses. It's a superior to all of the senses, the other five senses.

Gud gav oss disse sansene som en gave, men hvordan du bruker dem, avgjør hvordan livet ditt kontrolleres. Det du ser, hører, smaker, lukter eller føler, og hva du lar disse sansene underordne seg, vil ha makt over deg.
Vi er takknemlige til Gud for de fem sansene, men de ble på ingen måte gitt for å veilede deg. De ble gitt for kontakt med det jordiske. Men det var også gitt deg en sjette sans, og denne sjette sansen tilhører kun de kristne. Du kan ikke få denne sjette sansen før du blir en kristen; det er den eneste måten du kan gå ut over de fem naturlige sansene som et naturlig menneske. Den sjette sansen er bedre kjent blant kristne som tro. Det er den som styrer og veileder deg, og den er overlegen i forhold til alle de andre sansene.

Now, I would not say that because that we receive the sixth sense that the five senses are no good no more. Yes, they are. Those five senses were given to you by God, and they are to be used. But when the five senses act contrary to the Word of God, then they are lying.
Now, the sixth sense cannot lie. It's a super sense. And that's what I want to speak about. This morning I spoke on: A Super Sign. And tonight on: A Super Sense.

Jeg vil ikke påstå at de fem sansene blir ubrukelige fordi vi mottar den sjette sansen. Ja, de er fortsatt nyttige. Disse fem sansene ble gitt til deg av Gud og skal brukes. Men når de fem sansene handler i strid med Guds Ord, da lyver de.
Den sjette sansen kan derimot ikke lyve. Den er en supersans. Det er dette jeg vil snakke om. I morges talte jeg om: Et Supertegn. Og i kveld om: En Supersans.

And the super sense is the Holy Spirit, the faith of God that dwells in you. And if you will let the five senses be yielded to the sixth sense, it'll guide you and bring all the other five senses under control of that super sense. For it's so far above the natural sense, as the spiritual man is above the natural. It's as far as high as the heavens is, above the natural man and his five senses. It makes you believe things that you cannot see. It makes you act where you do not think the five senses would ever think about it. The devil can get into these five senses and lie to you, but he cannot touch that super sense. That's far beyond his reach. That come from God. It's called faith. Faith is that great thing.

Den overlegne sansen er Den Hellige Ånd, Guds tro som bor i deg. Hvis du lar de fem sansene underkaste seg denne sjette sansen, vil den veilede deg og bringe de andre fem sansene under dens kontroll. For den er så mye høyere enn de naturlige sansene, som det åndelige mennesket er over det naturlige. Den er så høyt over det naturlige mennesket og hans fem sanser som himmelen er over jorden. Denne sansen får deg til å tro på ting du ikke kan se. Den får deg til å handle på måter de fem sansene aldri ville ha vurdert. Djevelen kan påvirke de fem sansene og lyve for deg, men han kan ikke nå den overlegne sansen. Den er langt utenfor hans rekkevidde og kommer fra Gud. Den kalles tro. Tro er den store ting.

And the five senses does not control the sixth sense, but the sixth sense controls the five senses. The super sense controls the natural senses. And the five senses is see, taste, feel, smell, hear. And the super sense is something that'll make you believe God's Word, for that's the only thing it'll speak about. And it'll make you believe for things that you can't see, taste, feel, smell, or hear, because it'll take God's Word. And it will deliver that Word to you, and make you walk contrary to any other thing there is but God's Word. By faith, faith does it.

Den sjette sansen kontrollerer de fem sansene, ikke omvendt. Den overnaturlige sansen kontrollerer de naturlige sansene. De fem sansene er å se, smake, føle, lukte og høre. Den overnaturlige sansen er det som får deg til å tro på Guds Ord, for det er det eneste den taler om. Den får deg til å tro på ting du ikke kan se, smake, føle, lukte eller høre, fordi den tar Guds Ord. Den vil overbringe Ordet til deg og få deg til å leve i samsvar med Guds Ord, uansett hva noe annet sier. Tro, det er troen som gjør det.

Now, in giving this illustration of the senses, the natural man is born with these senses, so they are nature-given senses. And that's really only thing he will ever know about it, in his intellectual thinking. He can only think as a man, he can see as a man, he can understand as a man, he can hear as a man; but when he becomes governed, or regenerated, or we would call it "born again," then that sixth, super sense takes a hold of him. In doing so, that super sense raises him up into a spot to where he has faith to believe things that he could not hear, things that he could not see, understandings that he could not understand. He believes it anyhow, because he is governed by that sixth sense, that super sense. Oh, how marvelous it is to know it, and to think how simple it is to believe it!

Når vi gir denne illustrasjonen av sansene, er mennesket født med disse sansene, så de er naturlige medfødte sanser. Og det er egentlig alt han noen gang vil forstå i sin intellektuelle tenkning. Han kan bare tenke som et menneske, se som et menneske, forstå som et menneske og høre som et menneske. Men når han blir styrt, eller gjenfødt, eller det vi ville kalle "født på ny," da tar den sjette, overnaturlige sansen tak i ham. Når dette skjer, hever denne overnaturlige sansen ham opp til et nivå hvor han har tro til å tro på ting han ikke kan høre, se eller forstå. Han tror det uansett, fordi han er styrt av den sjette sansen, den overnaturlige sansen. Å, hvor fantastisk det er å vite dette, og tenke på hvor enkelt det er å tro det!

Now, you cannot believe it until you are regenerated. The Bible said that no man can call Jesus the Christ, only by the Holy Ghost. We went through that this last week. And it's been such a stumbling block, especially to the Pentecostal believing people, when they hear me say that. Jesus said, in Saint John 5:24, "He that heareth my Word and believeth on Him that sent me, has eternal life." Eternal life comes from God, alone. "And no man can say Jesus is the Christ, only by the Holy Ghost."
You're only taking what somebody else said, what you learned by intellectual, what you learned by the natural five senses. But when the sixth sense comes in, the Holy Spirit, it takes away all the reasonings of these six senses … five senses, and lifts you up into that sixth sense, to make you believe things that you can't see, taste, feel, smell, or hear. It does something to you. Then you can say Jesus is the Christ, because you have witnessed it; not what intellectual teaching has taught you, but what you've experienced.

Du kan ikke tro det før du er gjenfødt. Bibelen sier at ingen kan kalle Jesus Kristus uten ved Den Hellige Ånd. Vi gjennomgikk dette forrige uke. Det har vært en stor snublestein, særlig for pinsevenner, når de hører meg si det. Jesus sa, i Johannes 5:24, "Den som hører mitt Ord og tror på Ham som har sendt meg, har evig liv." Evig liv kommer kun fra Gud. "Og ingen kan si at Jesus er Kristus, uten ved Den Hellige Ånd."
Du tar bare til deg hva andre har sagt, hva du har lært intellektuelt, hva du har lært gjennom de naturlige fem sansene. Men når den sjette sansen, Den Hellige Ånd, kommer inn, tar Den bort all resonnering fra disse fem sansene og løfter deg opp til den sjette sansen, slik at du kan tro ting du ikke kan se, smake, føle, lukte eller høre. Den gjør noe med deg. Da kan du si at Jesus er Kristus, fordi du har vitnet det; ikke gjennom intellektuell undervisning, men gjennom det du har erfart.

"What is the sixth sense to do then, Brother Branham? Why does the sixth sense come?"
The sixth sense come for this reason. Now, the sixth sense is the faith, the super sense. Now, the sixth sense come for this reason only, that was, to make the five senses in you deny anything that's contrary to God's Word. That's what the sixth sense is for. The Scripture speaks of casting down reasonings.
The… See, the five senses will… You can reason, "Well, now, why should this man, and why should…?"
But the sixth sense doesn't see that at all. It's so far beyond it! It's so much higher than it is, until it don't even have any reasonings at all with it. "We believe it!" It's far beyond anything that the five senses would have to say about it. Now we get ready for a healing service, see. We believe it! You walk by that sixth sense, you talk by that sixth sense, you live by that sixth sense, you die by that sixth sense, and rise by that sixth sense. That super sense, something that's in you, that's different from what the natural man is.

"Hva skal den sjette sansen gjøre da, Bror Branham? Hvorfor kommer den sjette sansen?"
Den sjette sansen kommer av denne grunnen. Nå, den sjette sansen er troen, den supersansen. Den sjette sansen kommer kun for denne grunnen: å få de fem sansene i deg til å avvise alt som er i strid med Guds Ord. Det er hva den sjette sansen er for. Skriften taler om å kaste ned resoneringer.
De fem sansene kan få deg til å resonere: "Vel, hvorfor skulle denne mannen, og hvorfor skulle...?"
Men den sjette sansen ser ikke det i det hele tatt. Den er så langt over det! Den er så mye høyere, at den ikke har noen resoneringer i det hele tatt med det. "Vi tror det!" Det er langt over noe de fem sansene kunne si om det. Nå gjør vi oss klare for en helbredelsestjeneste. Vi tror det! Du går etter den sjette sansen, snakker etter den sjette sansen, lever etter den sjette sansen, dør etter den sjette sansen og står opp etter den sjette sansen. Den supersansen, noe i deg som er annerledes enn det naturlige mennesket.

The natural man only has these, and they are all right if they can be brought in submission to the sixth sense. If the natural mind says … reads the Word of God and says, "That is the Word of God," it's speaking the truth. But if it reads, and say, "It's not all the Word of God. Or, it was … it's something … it was one time, but it isn't now." Then that sixth sense comes in, and says, "He is the same yesterday, today, and forever." See, that's the difference.
That's why that so many people fail to be healed. They are trying to come with an intellectual conception. They say, "Oh, I do this, or I believe this, and so forth."
But if that sixth sense is saying that, then there is nothing will ever shake them from that sixth sense.

Den naturlige menneske besitter bare disse sansene, og de er i orden dersom de kan underkaste seg den sjette sansen. Hvis det naturlige sinnet leser Guds Ord og sier: "Det er Guds Ord," snakker det sannhet. Men hvis det leser og sier: "Det er ikke hele Guds Ord, eller det var noe som var én gang, men ikke nå," da trer den sjette sansen inn og sier: "Han er den samme i går, i dag og til evig tid." Se, det er forskjellen.
Derfor mislykkes så mange i å bli helbredet. De prøver å nærme seg med en intellektuell oppfatning. De sier: "Å, jeg gjør dette, eller jeg tror dette, og så videre."
Men hvis den sjette sansen sier det, vil ingenting noensinne ryste dem fra den sjette sansen.

The sixth sense is come upon the human being to make them deny anything that's contrary to the Word of God. Any symptom that's contrary to God's promise, the sixth sense says it isn't there, if the Christian that's born again.
And the first thing you know, some infidel, unbeliever, gets around to the Christian and say, "Now looky here, there is no such a thing as that Holy Ghost. You're just mistaken, in that. You're crazy, if you believe such stuff as that. There is no such a thing as it."
That sixth sense goes right straight to work.
"Let me show you in the Bible, where you can't receive the Holy Ghost. You see, I can show you where the disciples got it, but…"
"Well," you say, "look," the sixth sense will point you over and say, "but He said, 'The promise is unto you and to your children.'"
"Well, that meant their children. That … that didn't mean for you. It isn't for you."
But that sixth sense knows better. Why? It's already in you. They said it too late. You've already received it.

Den sjette sansen kommer over mennesket for å få dem til å avvise alt som strider mot Guds Ord. Ethvert symptom som strider mot Guds løfte, sier den sjette sansen ikke eksisterer for den gjenfødte kristen.
Det hender at en vantro likevel kommer bort til den kristne og sier: "Se her, det finnes ikke noe som Den Hellige Ånd. Du tar feil. Du er gal hvis du tror på slike ting. Det finnes ikke slikt."
Da trer den sjette sansen umiddelbart i kraft.
"Når du viser til Bibelen, kan jeg vise deg at du ikke kan motta Den Hellige Ånd. Se, jeg kan vise deg hvor disiplene fikk den, men…"
"Vel," sier du, og den sjette sansen vil påpeke: "Men Han sa: 'Løftet gjelder dere og deres barn.'"
"Det mente deres barn, ikke deg. Det er ikke for deg."
Men den sjette sansen vet bedre. Hvorfor? Den er allerede i deg. De kom for sent med sin påstand. Du har allerede mottatt Den.

People who talk that there is no such a thing as the Holy Spirit, don't know what they're talking about.
Like a boy, once, peeling an apple, and was asked by an infidel, debating a meeting. He said, "What do you want up here?"
He said, "I want to ask you a question." While he was eating the apple and enjoying it, a very simple, sort of a … looked like a delinquent person, with the hair hanging in his face, and one tooth out in front; and an old, dirty overall jacket on. He said, "Just one question I want to ask you."
The infidel had just said, "There is no such a thing as God. It's all emotion. There is nonsense to it, is all it is."
And the boy said, "I want to ask you a question, mister. Is this apple sweet or sour?"
He said, "Well, how do I know? I'm not eating it."
He said, "That's just what I thought," walked right back.

Folk som sier at Den Hellige Ånd ikke finnes, vet ikke hva de snakker om.
En gang var det en gutt som skrelte et eple under en debatt med en ateist. Ateisten spurte gutten: "Hva vil du oppnå her?"
Gutten svarte: "Jeg vil stille deg et spørsmål." Mens han spiste eplet og nøt det, så han ut som en enkel, kanskje litt uflidd person, med håret hengende i ansiktet, én tann som stakk fram, og en gammel, skitten overalljakke. Han sa: "Jeg har bare ett spørsmål til deg."
Ateisten hadde nettopp uttalt at det ikke finnes noen Gud og at alt bare er følelser og tøv.
Gutten sa: "Herr, er dette eplet søtt eller surt?"
Ateisten svarte: "Hvordan skal jeg vite det? Jeg spiser det jo ikke."
Gutten sa: "Det var akkurat det jeg trodde," og gikk tilbake til plassen sin.

How do you know, when you haven't tasted the Lord? How do you know, when you've never received the Holy Ghost, whether He is real or whether He is not? How do you know whether it's faith and power? How do you know there is not joy unspeakable and full of glory, when you've never tasted to see it? The sixth sense leads you to that. The sixth sense declares that to you.
There is no intellectual powers at all, will ever bring that to you. The intellectual powers will reason and say, "Why, it's psychology. It's something this way, and it's emotion with the people."
But when the sixth sense comes in, it denies all of those things, and moves a person straight into the bosom of God. "He that cometh to God must believe that He is, and a rewarder of those that diligently seek Him."

Hvordan kan du vite når du ikke har smakt på Herren? Hvordan kan du vite når du aldri har mottatt Den Hellige Ånd, om Han er virkelig eller ikke? Hvordan kan du vite om det er tro og kraft? Hvordan kan du vite at det ikke finnes en usigelig glede, full av herlighet, når du aldri har smakt for å se det? Den sjette sansen leder deg til dette. Den sjette sansen bekrefter dette for deg.
Ingen intellektuelle krefter kan noensinne gi deg dette. De intellektuelle kreftene vil resonnere og si: "Det er psykologi. Det er noe i den retningen, og det er følelser hos folket."
Men når den sjette sansen kommer inn, avviser den alle disse tingene og fører en person rett inn i Guds favn. "Den som kommer til Gud, må tro at Han er, og at Han lønner dem som søker Ham."

By faith! By faith, Abraham! By faith, Isaac! By faith, Jacob! All by faith! It's the sixth sense that does it. Sixth sense denies all symptoms, anything contrary to God's Word, any feeling, emotion.
Somebody say, "Oh, well, I was prayed for; but I just don't feel any better."
Sixth sense would never stand still for that. Sixth sense would say, "It's a lie! I feel better. I'm getting well. God said so; that settles it. Amen! God said so." Sixth sense only feeds on the Word of God.

Ved tro! Ved tro, Abraham! Ved tro, Isak! Ved tro, Jakob! Alt ved tro! Det er den sjette sansen som gjør det. Sjette sansen benekter alle symptomer, alt som strider mot Guds Ord, enhver følelse og emosjon.
Noen sier: "Å, jeg ble bedt for, men jeg føler meg ikke noe bedre."
Sjette sansen ville aldri godtatt det. Sjette sansen ville si: "Det er en løgn! Jeg føler meg bedre. Jeg blir frisk. Gud sa det; dermed er det avgjort. Amen! Gud sa det." Sjette sansen lever kun av Guds Ord.

That super sense, it's super, above the senses. It's a greater sense. It's a faith. It's a power that stirs and drives. Amen. It's something that makes you do things that you never thought you would do. It's the sixth sense, the super sense.
You get prayed for. Say you got a crippled hand and you get prayed for, your hand, you come up there and you believe that God is going to heal you. The pastor prays for you; you go back. The old natural man will say, "You don't feel any different in that hand. You're no better than what you ever was." But the sixth sense comes along, and said, "That's a lie! You've been prayed for; that settles it." Amen.

Den super-sansen, den er super, over sansene. Det er en større sans. Det er tro. Det er en kraft som vekker og driver. Amen. Det er noe som får deg til å gjøre ting du aldri trodde du ville gjøre. Det er den sjette sansen, super-sansen.
Du blir bedt for. Si at du har en lam hånd og blir bedt for. Du kommer frem og tror at Gud skal helbrede deg. Pastoren ber for deg, og du går tilbake. Den gamle, naturlige mannen vil si: "Du føler ingen forskjell i den hånden. Du er ikke bedre enn du var før." Men den sjette sansen kommer og sier: "Det er en løgn! Du har blitt bedt for; det avgjør saken." Amen.

Like the woman that come to our meeting one time, and she had come to a meeting, two of them. They crossed the platform. They had seen the discernment. Them women were just swallowed up. They were both real Christians. One come up, and the Spirit came and said, "You are suffering with a stomach trouble."
And her face lit up. She said, "That's true."
And the Holy Spirit said through me, said, "And it's an ulcer. It's caused from a nervous condition. You've been examined by a certain doctor, and he said that you could not … or, you had to have an operation, have it cut out."
She said, "Every word of that is true!"
And then seeing she was such a great believer, then it said, "Your name is Miss So-and-so, you come from So-and-so, and such-and-such a place."
She said, "That is the truth!"
What was it? The sixth sense catching it. The sixth sense and the Holy Spirit was standing side by side. The Holy Spirit was speaking; the sixth sense was saying, "Amen." There it is. Something has to happen.

En gang kom en kvinne til ett av våre møter. Hun hadde deltatt på to møter tidligere og krysset plattformen. De hadde sett den åndelige innsikten, og begge kvinnene var dypt berørte. De var begge ekte kristne. Den ene kvinnen kom opp, og Ånden sa: "Du lider av mageproblemer."
Ansiktet hennes lyste opp, og hun sa: "Det stemmer."
Den Hellige Ånd talte gjennom meg og sa: "Det er et magesår forårsaket av en nervøs tilstand. Du har blitt undersøkt av en spesifikk lege, og han sa at du måtte gjennom en operasjon for å få det fjernet."
Hun svarte: "Hvert ord av det er sant!"
Etter å ha sett at hun var en trofast troende, fortsatte Ånden: "Ditt navn er Frøken Så-og-så, du kommer fra Så-og-så sted."
Hun bekreftet: "Det er sant!"
Hva var det som skjedde? Den sjette sansen fanget det opp. Den sjette sansen og Den Hellige Ånd sto side ved side. Den Hellige Ånd talte, og den sjette sansen sa: "Amen." Der er det. Noe må skje.

When Martha run out to find Jesus, and when she said, "Lord!" Watch the sixth sense. "If Thou would have been here, my brother would not have died; but even now, whatever You ask God, God will give it to You." There is the sixth sense.
Jesus pulled Himself together, said, "I am the resurrection, and life; he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live. Whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
What are you going to say, reasoning? There is a man laying there, dead, and the worms is crawling through him.

Da Marta løp ut for å finne Jesus og sa: "Herre!" Vær oppmerksom på den sjette sansen. "Hvis Du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd; men selv nå, hva Du enn ber Gud om, vil Gud gi Deg det." Der ser vi den sjette sansen.
Jesus samlet seg og sa: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve om han enn dør. Hver den som lever og tror på Meg, skal aldri dø. Tror du dette?"
Hva vil du si, fornuften? Der ligger en mann død, og mark kryper gjennom ham.

But He just got through saying He was the resurrection and the life. That's God's Word. That sixth sense, beyond the doctor's care, beyond the thoughts of scientific research. Defy all, defy all reasonings, and casts them down. Why? It's witnessing to God's Word. I AM. I'm not 'I will be, I was.' I AM NOW! I am the resurrection and life," a man. "He that believeth in me, though he were dead, yet he shall live; and whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?"
She said, "Yea, Lord, (sixth sense), I believe that You are the Son of God, that should come into the world."
"Thy brother shall rise again." Oh, my!

Men Han hadde nettopp sagt at Han var oppstandelsen og livet. Det er Guds Ord. Den sjette sansen, som går utover legens omsorg og vitenskapelig forskning. Den trosser alt, trosser all fornuft og kaster den ned. Hvorfor? Den vitner om Guds Ord. JEG ER. Ikke 'Jeg vil være' eller 'Jeg var.' JEG ER NÅ! Jeg er oppstandelsen og livet," en mann. "Den som tror på Meg, om han enn dør, skal han dog leve; og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri dø. Tror du dette?"
Hun sa: "Ja, Herre, (den sjette sansen), jeg tror at Du er Guds Sønn, som skulle komme til verden."
"Din bror skal oppstå igjen." Å, min!

To the grave they went! Them two, together, something had to happen. That was a super sense, with God standing present, something had to take place. The super sense, was God. There was something telling Martha that. She had seen Him. She knowed Him. She recognized Him to be the very Messiah. And she knowed, if she could only get to Him, if she could only get close to Him and present the case, just hear one promise come from Him, that's all she wanted. When He said, "I am the resurrection and life; he that believeth in me, though he were dead," that's all Martha wanted to hear, all she wanted. Because, the sixth sense, the super sense, her faith, was moving her to confess Him, believe Him.

Til graven gikk de! De to sammen, noe måtte skje. Det var en overnaturlig følelse, med Gud til stede, noe måtte skje. Den overnaturlige følelsen var Gud. Noe fortalte Martha det. Hun hadde sett Ham. Hun kjente Ham. Hun gjenkjente Ham som den sanne Messias. Og hun visste at om hun bare kunne komme til Ham, komme nær Ham og legge fram saken sin, og bare få høre ett løfte fra Ham, så var det alt hun ønsket. Da Han sa: "Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på Meg, om han enn dør," var det alt Martha trengte å høre, alt hun ønsket. For den sjette sansen, den overnaturlige følelsen, hennes tro, drev henne til å bekjenne Ham, til å tro på Ham.

This woman, when she left the platform, it was "Thus saith the Lord, go home and eat. Jesus Christ makes you well." She went home.
That night, a friend of hers living in the neighborhood, was third or fourth behind her, and she had a big knot on her neck. And here she come, all thrilled about her neighbor, was going to be healed of that ulcer that had bothered her so much. This was one of the hundreds of cases, thousands of them. And this big knot sticking out on her neck, and she come up. I said, "No one would have to discern that. But you are happy about something, you've been thrilled, because that woman sitting over yonder is a neighbor of yours."

Da kvinnen forlot plattformen, var det: "Så sier Herren, gå hjem og spis. Jesus Kristus gjør deg frisk." Hun gikk hjem.
Samme kveld kom en venninne av henne, som bodde i samme nabolag, og stående som nummer tre eller fire i køen. Hun hadde en stor kul på nakken. Denne venninnen var svært oppglødd over at naboen hennes skulle bli helbredet for magesåret som hadde plaget henne så lenge. Dette var én av de hundrevis, ja tusenvis av tilfeller. Med denne store kulen synlig på nakken, kom hun opp på plattformen. Jeg sa: "Ingen trenger å skjelne det. Men du er glad for noe, du er oppglødd, fordi kvinnen som sitter der borte er en nabo av deg."

Holy Spirit! She thought, "How in the world could that man know that? It has to be something to reveal it to him."
So when that was said, it said, "You're thinking about your neck."
"Yes."
"Do you believe it'll leave?"
"I believe it," she said, "with all my heart."
I said, "Thus saith the Lord, go home and you will receive your healing."
The natural man looked around and couldn't see no sign. The woman with the ulcer went home and tried to eat, and, my, she liked to've died. Oh, the natural man, the natural sense, the feeling still declared the ulcer there.

«Hellige Ånd!» Hun tenkte, «Hvordan i all verden kunne den mannen vite det? Det må være noe som åpenbarer det for ham.»
Når det ble sagt, sa han: «Du tenker på nakken din.»
«Ja.»
«Tror du det vil forsvinne?»
«Jeg tror det,» svarte hun, «med hele mitt hjerte.»
Jeg sa, «Så sier Herren: Gå hjem, og du vil motta din helbredelse.»
Den naturlige mannen så seg rundt uten å se noe tegn. Kvinnen med magesåren gikk hjem og prøvde å spise, og herlighet, hun hadde nesten dødd. Å, den naturlige mannen, den naturlige sansen, følelsen sa fortsatt at såret var der.

So after about a week or two had passed, she went through the neighborhood, to all of her people, and the church, testifying, "The Lord has healed me."
And they said, "Are you eating now?"
"No, not exactly everything I want. But," she said, "I'm already healed, for by His stripes I am healed." No matter what it was, she was healed anyhow.
One morning, the children had gone to school, and she got real hungry. She was standing, washing the dishes, by the window. She came to the meeting, another meeting about a year later. And she was washing the dishes, and first thing, she felt a real funny feeling go over her. And she thought, "What was that? Felt like I wanted to scream."

Etter omtrent en uke eller to, gikk hun rundt i nabolaget, til alle sine kjente og til menigheten, og vitnet: "Herren har helbredet meg."
De spurte: "Spiser du nå?"
"Ikke akkurat alt jeg ønsker. Men," sa hun, "jeg er allerede helbredet, for ved Hans sår er jeg helbredet." Uansett hva det var, visste hun at hun var helbredet.
En morgen, etter at barna hadde gått til skolen, ble hun veldig sulten. Hun stod ved vinduet og vasket opp. Rundt et år senere kom hun til et nytt møte. Mens hun vasket opp, kjente hun plutselig en merkelig følelse gå gjennom seg. Hun tenkte: "Hva var det? Det føltes som om jeg ville skrike."

And her husband had told her, said, "Honey, you quit talking about that healing," said, "because," although he was a Christian, said, "you're bringing a reproach upon the cause."
How can you bring a reproach when you're testifying to His Word? You'll bring a reproach if you don't testify to it.
Said, "If you were healed, you were healed."
She said, "That man stood and looked me in the eye, and told me my conditions and the things that I had done, and who I was, and where I come from." She said, "I hadn't been in the building fifteen minutes, when he come to the platform. How in the world could this man know that? I never saw him in my life, and he told me, 'Thus saith the Lord, you're healed.'" And she said, "I will believe it until I'm dead." She said, "I will believe it anyhow." So her and her sister below her, a friend, had covenanted to God, that they would hold that faith.

Mannen hennes hadde sagt til henne: "Kjære, slutt å snakke om den helbredelsen. Du bringer vanære over saken," selv om han var kristen. Hvordan kan du bringe vanære når du vitner om Hans Ord? Du vil bringe vanære hvis du ikke vitner om det.
Han sa: "Hvis du ble helbredet, så ble du helbredet."
Hun svarte: "Den mannen sto og så meg i øynene, fortalte meg om mine tilstander, hva jeg hadde gjort, hvem jeg var, og hvor jeg kom fra. Jeg hadde knapt vært i bygningen i femten minutter før han kom til plattformen. Hvordan i all verden kunne denne mannen vite det? Jeg hadde aldri sett ham i mitt liv, og han sa til meg, 'Så sier Herren, du er helbredet.'" Hun fortsatte: "Jeg vil tro det til jeg dør." Hun sa også: "Jeg vil tro det uansett."
Hun og hennes venninne nedenfor henne hadde inngått en pakt med Gud om å holde fast på den troen.

That morning, she felt real funny, and in a few minutes she got hungry. So the children had left some oats in a plate, a little dish; and said oats always just burnt her up. If anybody ever had an ulcer, you know what it is. So she reached down and took a couple bites of those oats. "Oh, my," she said, "I will have to pay for it, I suppose, but one of these days I will be all right." But she noticed she was still hungry, so she just finished up the dish. She waited a few minutes, see what happened. Nothing happened; felt good, still hungry. She fried her a couple eggs, and poured her a cup of coffee, and got some toast, and had her a real jubilee. She just eat all she could eat. She went ahead washing the dishes, and about a half hour later, she was hungry again. No ill effects.
She put on her little bonnet, and down the street she went, into this neighbor's house. And when she got there, she heard, she thought there had been a death maybe in the family. They were screaming, and shouting, and walking around. The woman had slept late that morning, and got up, looking for the growth that was on her neck, and it had disappeared during the night. What was it? God at work.

Den morgenen følte hun seg veldig merkelig, og etter noen minutter ble hun sulten. Barna hadde etterlatt seg litt havregryn på en liten tallerken. Disse havregrynene pleide alltid å plage henne kraftig. Hvis noen noensinne har hatt et magesår, vet du hvordan det er. Hun tok noen biter av havregrynene. "Å, Herre," sa hun, "jeg kommer til å betale for dette, antar jeg, men en dag vil jeg bli bra." Men hun merket at hun fortsatt var sulten, så hun spiste opp alt. Hun ventet noen minutter for å se hva som skjedde. Ingenting skjedde; hun følte seg fortsatt bra og fortsatt sulten. Hun stekte seg et par egg, helte seg en kopp kaffe og fikk litt toast, og hadde et skikkelig festmåltid. Hun spiste så mye hun kunne. Deretter fortsatte hun med å vaske opp, og en halvtime senere var hun sulten igjen. Ingen bivirkninger.
Hun satte på seg den lille hatten, og gikk nedover gaten til naboens hus. Da hun kom dit, trodde hun at det kanskje hadde vært et dødsfall i familien. De skrek, ropte og gikk rundt. Kvinnen hadde sovet lenge den morgenen, våknet og lette etter svulsten som var på halsen, men den hadde forsvunnet i løpet av natten. Hva var det? Gud i arbeid.

Up here at Cadle Tabernacle, when we had that meeting, that crippled boy that come in there and was prayed for. Many of you was there to see him. They brought him back in that emergency room. Billy led me to him. They had him on the platform for three or four nights, there in the building. He didn't get a prayer card, so they put him in the emergency room. I went in and prayed for him, looked at him. He said, "Mr. Branham, can you tell me some consolation?"
I said, "Yes, sir, son. Polio got you this way."
He said, "That's right."
I said, "Your name is such-and-such. You come from a certain place."
"That's right," he said. He said, "What about my healing?"
I said, "By His stripes you were healed."
He went home, testifying, giving God praise. And he brought such a reproach, they claim, in the neighborhood, until one Sunday a group of ministers come in and sat down by him and said, "You must stop doing that. You are bringing a reproach upon the cause."

Oppe ved Cadle Tabernakel, under et møte, var det en lam gutt som kom inn og ble bedt for. Mange av dere var der og så ham. De tok ham inn på nødrommet. Billy ledet meg til ham. De hadde ham på plattformen i tre eller fire netter i bygningen. Han fikk ikke et bønnekort, så de plasserte ham i nødrommet. Jeg gikk inn og ba for ham, og så på ham. Han sa: "Mr. Branham, kan du gi meg noen trøst?"
Jeg sa: "Ja, sønn. Polio har gjort deg slik."
Han sa: "Det stemmer."
Jeg sa: "Ditt navn er slik-og-slik. Du kommer fra et bestemt sted."
"Det stemmer," sa han. Han spurte: "Hva med min helbredelse?"
Jeg sa: "Ved Hans sår ble du helbredet."
Han dro hjem og vitnet, og priste Gud. Det førte til slik en ubehagelighet i nabolaget at en søndag kom en gruppe prester og satte seg ved ham og sa: "Du må slutte med det. Du bringer vanære over saken."

And the young man sitting there, said, "Mister, if you were sitting where I am, if you were in the chair that I am sitting in, you wouldn't try to rob me of the last hope I got, in Christ." Said, "By His stripes I am healed." And he no more than said that… Sitting there, paralyzed feet, hands, body, back. And no more than he said that, and out of the chair he went, glorifying God.
What? His natural senses said he will sit there; the doctor said he will be there forever, or as long as he lives. But the sixth sense says, "By His stripes I am healed." And he wouldn't have nothing to do… It's casting away everything contrary to what God says. That's what the sixth sense is for.

Den unge mannen som satt der, sa: "Mister, hvis du var i min situasjon, hvis du satt i stolen jeg sitter i, ville du ikke forsøke å frarøve meg det siste håpet jeg har i Kristus." Han sa: "Ved Hans sår er jeg helbredet." Og straks han hadde sagt det… Sittende der, lam i føtter, hender, kropp, rygg. Og straks han hadde sagt det, reiste han seg fra stolen og lovpriste Gud.
Hva? Hans naturlige sanser sa at han ville sitte der; legen sa at han ville være der for alltid, eller så lenge han levde. Men den sjette sansen sa: "Ved Hans sår er jeg helbredet." Og han ville ikke ha noe med noe annet å gjøre… Den kaster bort alt som er i strid med det Gud sier. Det er det den sjette sansen er til for.

Old John Rhyn, not the R-y-a-n, R-h-y-n. There was a blind beggar in Fort Wayne. There where we went that day and he was prayed for in the meeting. That was the night before the piano played "The Great Physician Now Is Near," without anybody by it. And when he was blind, he was Catholic, by faith. And he stopped in the line, and I looked at him, and I said, "Your name is So-and-so, John Rhyn."
"Yes."
"You're a beggar on the corner. You've been blind for years."
"Yes, that's right."
"You're a Catholic, by faith."
"That's right."
I said, "Thus saith the Lord, you receive your healing."
Said, "Thank you, sir."
I said, "Thank the Lord."
He said, "But I can't see."
I said, "That has nothing to do with it. You are healed."
And he said, he went down along, they helped him off the platform. The natural man couldn't see nothing. They couldn't see no results from that at all. "Why," said, "he is just as blind as he ever was."

John Rhyn, ikke Ryan, men Rhyn. Det var en blind tigger i Fort Wayne. Det var der vi dro den dagen, og han ble bedt for i møtet. Den kvelden spilte pianoet "Den Store Lege er Nær" uten at noen var ved det. Og mens han var blind, var han katolikk i tro. Han stoppet i bønnekøen, og jeg så på ham og sa: "Ditt navn er John Rhyn."
"Ja."
"Du er en tigger på hjørnet. Du har vært blind i mange år."
"Ja, det stemmer."
"Du er katolikk i tro."
"Det stemmer."
Jeg sa, "Så sier Herren, du mottar din helbredelse."
Han sa, "Takk, sir."
Jeg sa, "Takk Herren."
Han sa, "Men jeg kan ikke se."
Jeg sa, "Det har ingenting med saken å gjøre. Du er helbredet."
De hjalp ham av plattformen. Det naturlige mennesket kunne ikke se noe. De kunne ikke se noen resultater i det hele tatt. "Hvorfor," sa de, "han er like blind som han alltid har vært."

So two of his friends brought him back and put him in the prayer line again, and run him through again; Howard let him pass through. When he come back again, he said, "Mister, you told me I was healed."
I said, "You told me you believed me."
He said, "I do believe you. I have no reasons not to believe you." Said, "You've told me all things in my life." And he said, "I don't know what to do." Said, "There was a woman back there testifying that she had a goiter a few minutes ago, and it's gone away."
I said, "Then if you believe me, why are you questioning me? I'm telling you the Word of God."
He said, "What must I do, sir?" Knowing he was Catholic and had to have something physical that he could hold to, I said, "Just keep testifying, 'By His stripes I am healed,' and give Him praise."

To av vennene hans fulgte ham tilbake og satte ham i bønnekøen igjen. Howard lot ham passere enda en gang. Da han kom tilbake, sa han: "Mister, du sa jeg var helbredet."
Jeg sa: "Du sa at du trodde på meg."
Han svarte: "Jeg tror på deg. Jeg har ingen grunn til ikke å tro på deg. Du har fortalt meg alt om livet mitt." Han tilføyde: "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det var en kvinne som vitnet der bak for noen minutter siden om at hennes struma var borte."
Jeg svarte: "Hvis du tror på meg, hvorfor stiller du spørsmål ved det jeg sier? Jeg forteller deg Guds Ord."
Han spurte: "Hva må jeg gjøre, sir?" Vel vitende om at han var katolikk og trengte noe fysisk å holde fast ved, sa jeg: "Fortsett bare å vitne, 'Ved Hans sår er jeg helbredet,' og gi Ham ære."

The old man, for the next two weeks, or three, he stood on the corner and he sold papers, he would holler, "Extra! Extra! Praise the Lord, I'm healed! Extra! Extra! Praise the Lord, I'm healed!"
When he come back to the meeting the next night, I couldn't hardly preach, for him. He would raise up and holler, "Everybody keep quiet! Praise the Lord for healing me! Praise the Lord for healing me!" As a Catholic, he didn't know how to take a hold of faith, but he knew if he kept on saying it, and kept on, kept on, kept on, until that sixth sense would go to work. That's right. "Praise the Lord for healing me!"
He was standing on the corner, hollering, "Praise the Lord for healing me! Extra! Praise the Lord for healing me!"
He'd walk down the street, and there somebody come by, say, "How are you, John?"
"Praise the Lord for healing me! All right." And they laughed at him, and made fun of him.

Den gamle mannen stod på hjørnet og solgte aviser de neste to-tre ukene. Han ropte: "Ekstra! Ekstra! Pris Herren, jeg er helbredet! Ekstra! Ekstra! Pris Herren, jeg er helbredet!"
Da han kom tilbake til møtet neste kveld, hadde jeg knapt mulighet til å forkynne på grunn av ham. Han reiste seg og ropte: "Alle hold dere stille! Pris Herren for at Han har helbredet meg! Pris Herren for at Han har helbredet meg!" Som katolikk visste han ikke helt hvordan han skulle gripe troen, men han visste at hvis han fortsatte å si det, gang på gang, ville denne sjette sansen begynne å virke. Det stemmer. "Pris Herren for at Han har helbredet meg!"
Han stod på hjørnet og ropte: "Pris Herren for at Han har helbredet meg! Ekstra! Pris Herren for at Han har helbredet meg!"
Han gikk nedover gaten, og når noen kom forbi og spurte: "Hvordan har du det, John?" svarte han: "Pris Herren for at Han har helbredet meg! Jeg har det bra." Folk lo av ham og gjorde narr av ham.

And another little newsboy led him over to the barbershop, for a shave, about two or three weeks later from the meeting. And the barber put him up in the chair, and lathered his face. And he said, "John," he said, "I understand…" Some little smart-aleck, and he said, "I understand that you was down to see the divine healer when [Blank spot on tape.] here."
He said, "Yes, I went down."
He said, "I understand that you got healed," just to make fun of him.
And the old man said, "Yes, praise the Lord, He healed me," and his eyes come open. Out of that barber chair he went, with a towel around his neck; the barber trying to catch him, with a razor in his hand. And down the street they went! Why? God's Word had went to work.

En annen liten avisgutt ledet ham til frisøren for en barbering, omtrent to eller tre uker etter møtet. Frisøren plasserte ham i stolen og skummet ansiktet hans. Han sa: "John, jeg har hørt…" En liten smarting sa: "Jeg har hørt at du var nede for å møte den guddommelige helbrederen her."
John svarte: "Ja, jeg gikk ned dit."
Smartingen sa: "Jeg har hørt at du ble helbredet," bare for å gjøre narr av ham.
Den gamle mannen sa: "Ja, pris Herren, Han helbredet meg," og øynene hans lyste opp. Ut av barberstolen spratt han, med et håndkle rundt halsen; frisøren prøvde å fange ham, med en barberhøvel i hånden. Nedover gaten løp de! Hvorfor? Guds Ord hadde begynt å virke.

Little Georgie Carter laying down yonder, which you all know, some people is here close, laid there for nine years and eight months, couldn't even … nothing but pull a draw sheet from under her, from the kidneys and bowels. She weighed some thirty-five pounds. Laying yonder in Milltown, Indiana. And her people belonged to a church that… When I went to hold a meeting there at the Milltown Baptist church, and praying for the sick, that church said, "If any member of this congregation attends that fanatic, we will excommunicate them." And her father was a deacon.
But she had got my little book, called Jesus The Same Yesterday, Today, and Forever. Brother Hall taken me to her, one afternoon. Her mother run out of the house, wouldn't have nothing to do with it. I went in and prayed for her. Said, "Well, how about that Nale girl?" She knowed about the vision.
I said, "That was a vision, sister. I can only pray. You have faith." The poor little thing had been taught against it.

Lille Georgie Carter lå nede i Milltown, Indiana, hvor dere alle kjenner henne. Noen av dere er her i nærheten. Hun hadde ligget der i ni år og åtte måneder, ute av stand til å gjøre noe annet enn å trekke et laken under seg på grunn av nyrene og tarmene. Hun veide omtrent trettifem pund.
Hennes familie var medlemmer av en menighet da jeg skulle holde et møte i Milltown Baptist menighet. Mens jeg ba for de syke, sa menigheten: "Hvis noen av denne menighetens medlemmer deltar hos den fanatikeren, vil vi ekskommunisere dem." Hennes far var diakon.
Georgie hadde fått tak i min lille bok, kalt Jesus Den Samme i Går, I Dag, og For Alltid. Bror Hall tok meg med til henne en ettermiddag. Hennes mor løp ut av huset og ville ikke ha noe med det å gjøre. Jeg gikk inn og ba for henne. Hun spurte, "Hva med Nale-jenta?" Hun visste om visjonen.
Jeg svarte, "Det var en visjon, søster. Jeg kan bare be. Du må ha tro." Den stakkars lille jenta hadde blitt lært opp til å være imot det.

A few days from then, I was standing up there baptizing. She was down there, crying; which she had promised that she would come and be rebaptized again, in the name of Jesus Christ, if God would only heal her.
And there, her little old legs just about the size of a broomstick. They couldn't even put her on her bedpan. Her mother, yet a young woman, sat there, broke with palsy, and gray-headed, from watching her daughter laying there dying by inches. Tubercular of the female glands, and went all the way through her. She weighed some thirty-seven pounds, I think it was, they judged her. Couldn't raise her up high enough to put the bedpan under her; had to pull a draw sheet from under her, a rubber one. Nine years and eight months, she had laid there, not even able to raise her head to see a tree that was by the window.

For noen dager siden sto jeg der oppe og døpte. Hun var der nede, gråtende; hun hadde lovet å komme og bli døpt på nytt i Jesu Kristi navn, dersom Gud bare ville helbrede henne.
Der lå hun, med små, tynne ben som knapt var tykkere enn et kosteskaft. De kunne ikke en gang plassere henne på bekkenet hennes. Hennes mor, enda en ung kvinne, satt der, nedbrutt av lammelse og tidlig gråhåret etter å ha sett datteren ligge der og dø sakte. Tuberkulose i de kvinnelige kjertlene hadde spredt seg gjennom hele kroppen hennes. Hun veide omkring trettisju pund, tror jeg de sa. Hun kunne ikke løftes høyt nok til å få bekkenet under seg; de måtte trekke ut en gummitrekk fra under henne. I ni år og åtte måneder hadde hun ligget der, uten å kunne løfte hodet for å se treet utenfor vinduet.

One day, standing back, up on top the hillside, at George Wright's, the Holy Spirit said to me, "Rise to your feet." And I looked, and there was a light shining down through a dogwood tree, said, "Go by the way of Wright's" … or, "Go by the way of Carter's."
When I got there, the Lord Jesus had showed her mother a sign that I was coming. Walked into that girl laying there on that bed, so weak that she couldn't even raise the sputum cup. Her mother would hold it, she'd "uh," trying to spit in the sputum cup, with the TB. I said, "Sister Georgie, Jesus Christ, the Son of God, met me yonder in the wilderness, about a half hour ago, and told me to come lay hands on you. Thus saith the Lord, stand on your feet!"

En dag, mens jeg sto bak på toppen av åssiden hos George Wright, sa Den Hellige Ånd til meg: "Reis Deg opp." Jeg så en lysstråle skinne gjennom et kornelltre og hørte: "Gå veien om Wrights" ... eller, "Gå veien om Carters."
Da jeg kom dit, hadde Herren Jesus vist moren hennes et tegn på at jeg kom. Jeg gikk inn til den jenta som lå i sengen, så svak at hun ikke engang kunne løfte spyttkoppen. Moren holdt koppen mens hun prøvde å spytte med tuberkulosen. Jeg sa, "Søster Georgie, Jesus Kristus, Guds Sønn, møtte meg der ute i villmarken for omtrent en halvtime siden og fortalte meg å legge hendene på deg. Så sier Herren, reis deg opp!"

The sixth sense went to work, a power struck that girl, for the first time in three year … or, nine years and eight months, she had ever been on her feet, jumped to her feet, run into the yard, and blessing the trees and the grass and everything, and went in and sat down at the piano and begin to play, "There Is A Fountain Filled With Blood, Drawn From Emmanuel's Veins."
Why? Reasonings would have cast down…
She couldn't do it. I don't know now. I will never know. Only the power of God that held her up. Her legs wasn't that big around, up here at the joints; nothing like … just like broomsticks. That's been some twelve years ago, or fourteen, and today she is strong and healthy, going for the Lord Jesus.
What was it? The first time, there wasn't nothing seemed to happen, but reasoning would have said it couldn't happen. But, brother, she held onto that Word. If God could take that crippled girl up there at Salem, that Nale girl, had been crippled and paralyzed, and her arms hung down like that, could heal her, He could heal her, too. She believed it.

Den sjette sansen begynte å virke, en kraft slo til den jenta, og for første gang på tre år ... eller ni år og åtte måneder, reiste hun seg og løp ut i hagen. Hun velsignet trærne og gresset og alt annet, gikk inn, satte seg ved pianoet og begynte å spille "There Is A Fountain Filled With Blood, Drawn From Emmanuel's Veins."
Hvorfor? Fornuften ville ha avvist det...
Hun kunne ikke gjøre det. Jeg vet det ikke nå. Jeg vil aldri vite det. Kun Guds kraft holdt henne oppe. Beina hennes var ikke tykkere enn kosteskaft ved leddene. Det skjedde for tolv eller fjorten år siden, og i dag er hun sterk og sunn, og tjener Herren Jesus.
Hva var det? Første gangen skjedde det ingenting, men fornuften ville ha sagt at det ikke kunne skje. Men, Bror, hun holdt fast ved Ordet. Hvis Gud kunne løfte den krøplingen oppe i Salem, den Nale-jenta som hadde vært krøpling og lammet, med armene hengende ned, kunne Han helbrede henne også. Hun trodde det.

Brother Hall, laying yonder, dying with a cancer; the same man took me over there. His doctor in Milltown sent him up to this doctor in New Albany, down here, that's there at the Saint Edward's Hospital. I forget… He brought my children; fine man, good doctor. He examined him, said, "Cancer." Said to Doctor Brown, down in Milltown, said, "He is dying." Doctor Brown said, "I thought so."
Took him up to his sister's down here, which is a relative of Mr. Kopp, used to be the judge in the city. And when they got down there, said, "Just keep him here till he dies."

Bror Hall lå på dødsleiet med kreft; det var samme mann som tok meg med dit. Hans lege i Milltown sendte ham til en spesialist i New Albany, ved Saint Edward's Hospital. Navnet på legen husker jeg ikke, men han var en god mann og en dyktig lege som også har behandlet mine barn. Etter å ha undersøkt Bror Hall, konkluderte spesialisten med at det var kreft og informerte Dr. Brown i Milltown om at Bror Hall var døende. Dr. Brown svarte at det var hans antakelse også.
De tok ham til hans søster, som var i slekt med Mr. Kopp, tidligere dommer i byen. Der fikk de beskjed om å holde ham komfortabel til han døde.

And they sent for me to come down. I went, day after day, with my wife, back there. We prayed for Brother Hall. I loved him. He had been one of my converts to Christ. And he got lower and lower, and he couldn't move his hands.
Mrs. Hall said, "Billy, is there something you can do?"
I said, "There is nothing I know, Sister Hall. I can't hear a word from the Lord." I said, "I'd like for my doctor to look at him."
Said, "Who is your doctor?"
I said, "Doctor Sam Adair."
And I called Sam. Sam said, "Only thing, I can send him to Louisville, Billy, for x-rays and things." Said, "I will give you the report." They sent an ambulance down, picked him up, took him; come back.

De ba meg komme ned. Dag etter dag dro jeg dit med min kone. Vi ba for Bror Hall. Jeg elsket ham. Han var en av mine konvertitter til Kristus. Tilstanden hans forverret seg, og han kunne ikke bevege hendene.
Fru Hall spurte: "Billy, er det noe du kan gjøre?"
Jeg svarte: "Jeg vet ikke hva, Søster Hall. Jeg hører ingenting fra Herren." Jeg fortsatte: "Jeg vil gjerne at min lege ser på ham."
Hun spurte: "Hvem er din lege?"
Jeg svarte: "Doktor Sam Adair."
Jeg ringte Sam. Han sa: "Det eneste jeg kan gjøre, Billy, er å sende ham til Louisville for røntgen og undersøkelser." Han sa: "Jeg skal gi deg rapporten." De sendte en ambulanse, hentet ham, og tok ham med tilbake.

Sam called me up, and said, "Billy, he's got cancer of the liver. We can't cut his liver out, and him live." Said, "He's a preacher; he ought to be all right now. You might as well tell him he is going."
I said, "He is ready to go, Sam. But, the thing of it is, I just hate to see him go. He's my brother, and I love him."
And I thought, "O God, do something for me."
I started to go squirrel hunting that morning. I looked out before day, nobody was out in the yard; picked up my rifle and started through the house. There was an old rugged-looking apple hanging on the wall. I thought, "Why did Meda put that on the wall?" I looked, and another and another and another, till six of them hung there. I jerked off my hat and fell on my knees, on the floor. Looked up there, and then a great big beautiful apple come down and eat all those apples up. I looked standing above there, and there was that same light (hanging on that picture yonder) standing there, milling around, said, "Stand on your feet. Go tell Mr. Hall, 'Thus saith the Lord,' he will not die, but live."
I went down and told him. He wasn't any different, but he believed it. He held onto it. There was no difference, seemed like. A day passed, no difference. The second day, no difference. About the third day, it started. And here he is a living today, after years and years.

Sam ringte meg og sa: "Billy, han har leverkreft. Vi kan ikke fjerne leveren hans uten at han dør. Han er en forkynner; han burde være klar nå. Du kan like gjerne fortelle ham at han skal gå bort."
Jeg svarte: "Han er klar til å gå, Sam. Men, jeg hater å se ham gå. Han er min bror, og jeg elsker ham."
Jeg tenkte: "O Gud, gjør noe for meg."
Jeg skulle på ekornjakt den morgenen. Jeg kikket ut før daggry, ingen var ute i hagen; tok med meg geværet og startet gjennom huset. På veggen hang det et gammelt, ru eple. Jeg undret meg: "Hvorfor har Meda hengt det opp på veggen?" Jeg så ett til, og ett til, helt til seks henger der. Jeg rev av meg hatten og falt på mine knær på gulvet. Jeg så opp, og da kom et stort, vakkert eple ned og spiste opp alle de andre eplene. Jeg så opp igjen, og der var det samme lyset (som på bildet der borte) som svevde og sa: "Stå opp. Gå og fortell Mr. Hall, 'Så sier Herren,' han skal ikke dø, men leve."
Jeg gikk ned og fortalte ham det. Ingenting hadde forandret seg, men han trodde på det. Han holdt fast ved det. Ingenting virket annerledes. En dag gikk, ingen forandring. Andre dagen, ingen forandring. Rundt den tredje dagen, begynte det. Og her er han, levende i dag, etter mange år.

I notice sitting right here, Mrs. Weaver, if I'm not mistaken. When her daughter came, after the healing of Margie Morgan, I went down there and there wasn't nothing that woman could do. She would be dead within the next few hours. They had a shot, or two, they could give her, and that was all. She had had a female operation, cancer had run up through her spine. They scattered it when they operated, and there was nothing to do for the woman. I wanted to talk to her about healing.
But she said, "Sir, you are a minister of the Lord God, and I am not worthy that you would come into my house." Counting herself unworthy for a minister to come. She said, "I've lived a life. I've danced and I've done things that I should not have done. I've used bad language, or whatever more." She told me her sins, and she said, "I'm not worthy of it."

Jeg legger merke til at Mrs. Weaver sitter her, hvis jeg ikke tar feil. Da hennes datter kom etter Margie Morgans helbredelse, dro jeg ned dit, og det var ingenting den kvinnen kunne gjøre. Hun ville være død innen få timer. De hadde en eller to sprøyter de kunne gi henne, og det var alt. Hun hadde gjennomgått en kvinnelig operasjon, og kreften hadde spredt seg oppover ryggsøylen. Da de opererte, spredte de kreften, og det var ingenting som kunne gjøres for henne. Jeg ønsket å snakke med henne om helbredelse.
Men hun sa: "Herre, Du er en Herrens forkynner, og jeg er ikke verdig at Du kommer inn i mitt hus." Hun regnet seg selv som uverdig for at en forkynner skulle komme. Hun sa: "Jeg har levd et liv. Jeg har danset og gjort ting jeg ikke burde ha gjort. Jeg har brukt stygge ord, og mer." Hun tilsto sine synder og sa: "Jeg er ikke verdig."

I seen she was hitting the right line. She would have to get Christ in here before that sixth, super sense would ever go to work.
We knelt down. I talked to her about "though your sins be as scarlet." She gave her life to the Lord Jesus Christ. And when she did, she said, "Oh, oh, I feel so different. Something has happened to me. Something has happened to me. I want to shake hands with all of you."
And just then I looked out and I seen her in a vision, going back behind the house to a chicken coop. I said, "Mrs. Weaver, Thus saith the Lord God, you'll make a trip to that chicken coop, and you will live."

Jeg så at hun var på rett vei. Hun måtte få Kristus inn før den sjette, overnaturlige sansen kunne begynne å virke.
Vi knelte ned. Jeg snakket med henne om "skjønt deres synder er som skarlagen". Hun ga sitt liv til Herren Jesus Kristus. Og da hun gjorde det, sa hun: "Å, å, jeg føler meg så annerledes. Noe har skjedd med meg. Noe har skjedd med meg. Jeg vil håndhilse på dere alle."
Akkurat da så jeg henne i et syn, på vei tilbake bak huset til et hønsehus. Jeg sa, "Fru Weaver, Så sier Herren Gud, du vil gå til det hønsehuset, og du vil leve."

She couldn't go by the way she felt; cancer had eat her up. She couldn't go by what the doctor said; she was dying. And that's been, I guess, fourteen, fifteen years ago, Mrs. Weaver? [Mrs. Weaver says, "Fourteen."] Fourteen years ago. She staggered up to this Tabernacle when she was sick; it didn't look like she was able to get out of the bed, little old bony arms; because she promised God she would come and be baptized in the name of Jesus. We picked her up out of the wheel chair, almost there … or, chair, took her down in the pool and baptized her in the name of Jesus. And there she sits, tonight. Look at her if you want to see a specie of health. Why? Casting down reasonings and scientific research, and everything else, because the sixth sense went to work. That's it.

Hun kunne ikke stole på hvordan hun følte seg; kreften hadde fortært henne. Hun kunne ikke stole på hva legen sa; hun var døende. Og det er, tror jeg, fjorten, femten år siden, fru Weaver? [Fru Weaver sier, "Fjorten."] Fjorten år siden. Hun stavret seg opp til dette Tabernakelet mens hun var syk; det så ikke ut som om hun var i stand til å komme seg ut av sengen, med sine små, tynne armer; fordi hun hadde lovet Gud at hun skulle komme og bli døpt i Jesu navn. Vi løftet henne ut av rullestolen, nesten der … eller, stolen, tok henne ned i bassenget og døpte henne i Jesu navn. Og der sitter hun, i kveld. Se på henne hvis du vil se et bilde av helse. Hvorfor? Ved å kaste bort all tvil og vitenskapelig forskning, og alt annet, fordi den sjette sansen trådte i kraft. Det er det.

Look, let me just say this again, just for a minute. Jesus passed by a tree one time, and it was a fig tree. And He looked at the fig tree. Now, please, don't miss this. He looked at the fig tree, and there was no figs on it. And He said… He cursed the tree and said, "No man eat from thee."
The disciples looked around; tree looked like it always did. An hour from then, it still looked the same. God never opened up the earth and swallowed it up. God never sent a forked lightning out of the skies and burnt it to a charcoal. He could have done it; sure He could. He never did those things.
What did happen? The tree had been cursed. The faith of God had placed against that tree's life. There was nothing physical you could see. But way down beneath the earth, down in the roots of the tree, death was setting in. It had been cursed. The sixth sense had come against it. It had to die. It started dying from the roots.

La meg si dette igjen, bare for et øyeblikk. Jesus gikk forbi et tre en gang, og det var et fikentre. Han så på fikentreet. Nå, vær så snill, ikke gå glipp av dette. Han så på fikentreet, og det var ingen fikener på det. Og Han sa… Han forbannet treet og sa: "Ingen skal noensinne spise frukt fra deg."
Disiplene kikket rundt; treet så ut som det alltid hadde gjort. En time senere så det fortsatt likt ut. Gud åpnet ikke jorden og slukte det. Gud sendte ikke en splittet lynstråle fra himmelen og forvandlet det til kull. Han kunne ha gjort det; selvfølgelig kunne Han det. Men Han gjorde ikke disse tingene.
Hva skjedde? Treet var blitt forbannet. Guds tro var rettet mot dette treets liv. Det var ingenting fysisk å se. Men dypt under jorden, nede i treets røtter, begynte døden å sette inn. Det hadde blitt forbannet. Den sjette sansen hadde vendt seg mot det. Det måtte dø. Det begynte å dø fra røttene.

That's the same thing takes place with a cancer; that's the same thing takes place with a tumor; that's the same thing takes place with any disease when that sixth sense of power of the Lord God raises up against it. Said, "Satan, come out of there." You might not see no physical condition happen right away, but that faith holds there just the same. It's been cursed. That sixth sense won't … that super sense won't let it go. It won't pay attention to how you feel, how you look, how you act. It won't have one thing to do with it. God's Word has been applied. The sixth sense takes a hold of it. That's all. She goes to work; the cancer begins to dwindle away. It dies from the roots, and it's gone. Certainly.

Det samme skjer med kreft; det samme skjer med en svulst; det samme skjer med enhver sykdom når den sjette sanse kraften fra Herren Gud reiser seg mot det. Han sa, "Satan, kom ut derfra." Du ser kanskje ingen fysisk forandring med en gang, men troen holder fast uansett. Den har blitt forbannet. Den sjette sansen, den super sansen, gir ikke slipp. Den bryr seg ikke om hvordan du føler deg, hvordan du ser ut, eller hvordan du opptrer. Det har ingenting å si. Guds Ord har blitt anvendt. Den sjette sansen griper tak i det. Det er alt. Da begynner den å virke; kreften begynner å svinne bort. Den dør fra røttene, og er borte. Helt sikkert.

By this same forceful sixth sense, kingdoms has crumbled, lapped one wall against another.
By this sixth sense, the Red Sea pushed back, and a dry ground made a way for children of God to escape on.
By this same sixth sense, Samson defied a thousand Philistines armed with armors and spears. He had no way to defend himself, but the jaw bone of a wild mule. And that sixth sense went to work, and he beat down a thousand Philistines. Hallelujah!
By this sixth sense, the dead has been raised. By this sixth sense, mighty miracles has been performed.
It's the most powerful force that ever hit the earth, is that super sense, called the sixth sense. Has nothing to do with this down here; if this down here declares it and says "amen" to it, all right, you are moving on; but regardless of what this does, believe that. There is where the power: "if you believe in your heart." Your fifth sense, of thinking, lays within your brain, but your sixth sense lays in your heart. You believe with your heart. Confession is made by the mouth. You believe with your heart, yes, sir, that sixth sense, that powerful force.

Ved denne kraftfulle sjette sansen har riker falt sammen, en vegg lappet mot en annen.
Ved denne sjette sans, trakk Rødehavet seg tilbake, og tørt land skapte en vei for Guds barn å rømme på.
Ved denne samme sjette sans, trosset Samson tusen filistere bevæpnet med rustninger og spyd. Han hadde ingen måte å forsvare seg på, bortsett fra kjevebeinet til et vilt esel. Og den sjette sansen kom i arbeid, og han slo ned tusen filistere. Halleluja!
Ved denne sjette sansen har de døde blitt oppreist. Ved denne sjette sansen har mektige mirakler blitt utført.
Det er den mest kraftfulle kraften som noensinne har truffet jorden, denne supersansen, kalt den sjette sansen. Den har ingenting å gjøre med det her nede; hvis det her nede erklærer det og sier "amen" til det, er du på rett vei; men uansett hva dette gjør, tro på det. Der er kraften: "hvis du tror i ditt hjerte." Ditt femte sanseområde, tankene, ligger i hjernen din, men din sjette sans ligger i hjertet ditt. Du tror med hjertet ditt. Bekjennelse skjer med munnen. Du tror med hjertet ditt, ja, sir, den sjette sansen, den kraftfulle kraften.

Listen, because of that sixth sense, there was a prophet throwed into a lions' den. And because of that sixth sense, the lions couldn't eat Daniel. They couldn't get near him, because of that sixth sense, that super sense.
By that same sixth sense, three Hebrew children was throwed into a fiery furnace and they defied the flames of the furnace. That sixth sense! All reasonings would prove that they would be burnt to death before they got to it, but that sixth sense stayed them in there for two or three hours. And when they opened the furnace, they seen One standing among them, like the Son of God. That's the sixth sense. Fires wouldn't burn it. Yes, sir.

Lytt, på grunn av denne sjette sansen ble en profet kastet i en løvehule. Og på grunn av den sjette sansen kunne ikke løvene spise Daniel. De kom ikke nær ham, på grunn av denne sjette, super sansen.
Ved den samme sjette sansen ble tre hebraiske barn kastet i en brennende ovn, og de trosset flammene. Den sjette sansen! All fornuft ville ha bevist at de ville bli brent til døde før de nådde ovnen, men den sjette sansen holdt dem i live i to til tre timer. Og da de åpnet ovnen, så de En stå blant dem, lik Guds Sønn. Det er den sjette sansen. Ilden kunne ikke brenne dem. Ja, sir.

It was that same sixth sense, one time, that the Apostle Peter was laying in jail, and they were going to behead him the next day. And down at John Mark's house they had a prayer meeting. That sixth sense begin to accumulate around that jail, where he had been covered by prayer. That sixth sense went to work. The pillar of fire came in the window and touched Peter, and said, "Come on, get out of here." The sixth sense!
It was that sixth sense that wouldn't let Saint Paul be drowned on that mighty sea, when that little ship was water-logged. It was the sixth sense that kept him from being drowned, that super sense. It was that sixth sense, that, when the serpent bit him on the hand, he shook it off in the fire. It was the sixth sense that did that.

Det var den samme sjette sansen som en gang reddet Apostelen Peter mens han satt fengslet, ventende på å bli halshugget dagen etter. Nede i huset til Johannes Markus holdt de en bønnemøte. Den sjette sansen begynte å virke rundt fengselet, hvor han var dekket av bønn. Den sjette sansen gikk til verks. Ildsøylen kom inn gjennom vinduet, rørte ved Peter og sa: "Kom, gå ut herfra." Den sjette sansen!
Det var den sjette sansen som hindret Paulus i å drukne på det mektige havet, da den lille båten hans var full av vann. Det var den sjette sansen som holdt ham fra å drukne, denne super-sansen. Det var den sjette sansen som gjorde at han ristet av seg slangen som bet ham i hånden og kastet den i ilden. Det var den sjette sansen som gjorde det.

It was that sixth sense that raised Jesus Christ from the dead, after He had laid in the ground, because He believed the Word of God. Said, "Destroy this body, and I will raise it up again on the third day. For David said, 'I will not leave my Holy One to see corruption, neither will I leave His soul in hell.'" It was that super sense. Cast down the reasonings of these senses. Believe the super sense, the sense of faith, that Jesus Christ gives.
By that same sense, God spoke when there was nothing. What is that sense? That super sense is God, the faith of God in you, the part of God that comes into you and gives you the super sense. By that same super sense, God framed the world together with things which was not and did not appear. He spoke His Word and believed His Word, and a world shook into existence. Glory!

Det var denne sjette sansen som oppreiste Jesus Kristus fra de døde etter at Han hadde ligget i graven, fordi Han trodde på Guds Ord. Han sa: "Riv ned dette tempelet, og Jeg vil reise det opp igjen på den tredje dag. For David sa: 'Jeg vil ikke la Min Hellige se fordervelse, heller ikke forlate Hans sjel i dødsriket.'" Det var denne overnaturlige sansen. Kast til side fornuften og tro på denne super-sansen, tros-sansen, som Jesus Kristus gir.
Ved denne samme sansen talte Gud da det ikke var noe. Hva er den sansen? Den super-sansen er Gud, Guds tro i deg, delen av Gud som kommer inn i deg og gir deg super-sansen. Ved den samme super-sansen rammet Gud verden sammen med ting som ikke var og ikke syntes. Han talte Sitt Ord og trodde på Sitt Ord, og en verden ble skapt av intet. Ære!

The sixth sense, the super sense, O God, pour it out on me. Give it to me and to everyone who needs it. Pour Thy sixth sense into me, Lord. I am willing to surrender these five, my own knowledge, thoughts, casting down all reasonings, Lord. Let Thy Word be true, and every man's word a lie. Every reasoning, every doubt, be cast away, and let me walk by the super sense, the sense of the Holy Spirit.
Don't you want that? That's the thing that we want. God bless you, friend. That's what you need. That super sense will ask for something and it knows that He will give it. It's persuaded, "For he that cometh to God must believe that He is, and a rewarder of those that diligently seek Him."

Den sjette sansen, den overnaturlige sansen, Gud, utøs den over meg. Gi den til meg og til alle som trenger den. Hell Din sjette sans inn i meg, Herre. Jeg er villig til å overgi disse fem, min egen kunnskap og tanker, og forkaste all fornuft, Herre. La Ditt Ord være sant, og hvert menneskes ord en løgn. La alle grunner og all tvil bli kastet bort, og la meg vandre ved den overnaturlige sansen, Den Hellige Ånds sans.
Ønsker ikke du det? Det er akkurat det vi vil ha. Gud velsigne deg, venn. Det er det du trenger. Den overnaturlige sansen vil be om noe som den vet at Han vil gi. Den er overbevist: "For den som kommer til Gud må tro at Han er, og en belønner av dem som nidkjært søker Ham."

If the sixth sense says, "God keeps His Word. I give myself to Him. I surrender all I got, to Him. My sense says this will bring it to pass, my faith in God's Word," then call anything else, contrary to it, as though it wasn't.
Abraham met God, and God said, "You're going to have a baby by Sarah." And him seventy-five, and her sixty-five. Abraham called everything that wasn't, was contrary to that, as though it wasn't. He walked as if he seen God, and he believed.
He'd call anything that said that he wasn't, any reasonings, anything else that… The doctor might have said, "Why, Abraham, you're too old to do that." That don't make a bit of difference what the doctor said, what anybody else said, what his own mind said, what anything else said. God was right, and he stayed with it.

Dersom den sjette sansen sier: "Gud holder sitt Ord. Jeg gir meg selv til Ham. Jeg overgir alt jeg har, til Ham. Min sans sier at dette vil bringe det til oppfyllelse, min tro på Guds Ord," så betrakt alt annet som motsier dette, som om det ikke eksisterer.
Abraham møtte Gud, og Gud sa: "Du skal få en baby med Sarah." Og han var syttifem, og hun sekstifem. Abraham betraktet alt som var i motsetning til dette, som om det ikke eksisterte. Han levde som om han hadde sett Gud, og han trodde.
Han avviste alt som sa at han ikke kunne få en baby, alle resonnementer, hva enn det måtte være… Legen kunne ha sagt: "Abraham, du er for gammel til det." Det betydde ingen ting hva legen sa, hva noen andre sa, hva hans eget sinn sa, eller hva noe annet sa. Gud hadde rett, og Abraham holdt fast ved det.

That's the sixth sense, the super sense. God, give it to me. God, let me have more of it, to minister to His people, is my prayer.
This morning, when that mother brought that little redheaded baby, standing here, the tears running down her cheeks. I said, "What's the matter, sister?"
She said, "Brother Branham, it's got leukemia." I felt something rise up. Oh, He is a very present help in a time of trouble.

Det er den sjette sansen, den super sansen. Gud, gi den til meg. Gud, la meg få mer av den, for å tjene Hans folk, er min bønn.
I morges, da den moren brakte det lille rødhårede barnet hit, og tårene rant nedover kinnene hennes. Jeg sa, "Hva er problemet, søster?"
Hun sa, "Bror Branham, barnet har leukemi." Jeg følte noe stige opp. Åh, Han er en svært nær hjelp i en tid av trøbbel.

Here not long ago, Billy and I was going down the road, driving. Some colored boys come down the road and they were driving fast, and they had sideswiped a car and turned around and around and around, and throwed boys all over the road, and one little fellow was pinned under the car with his back laying against the car. The boys jumped out and started to raise it up. He said, "Oh, please don't, my back is breaking! Don't! You'll kill me! You'll kill me! Don't do it!"
And they said, "Oh, we've got to get it off of you; it's catching afire."
Said, "Don't move it; you're mashing me to death! Don't do it! Don't do it!"
I hollered under there, "Son, are you a Christian?"
He said, "No, sir."
I said, "You'd better pray."
He said, "Yes, sir."
The sixth sense went to work. Walked right around behind the car, and I will never know till the judgment, but, all of a sudden, that car flicked over and was off of him, and he jumped up and was all right. What was it? "A present help in a time of trouble!"

For ikke lenge siden var Billy og jeg ute og kjørte. Noen mørkhudede gutter kom kjørende i høy hastighet, sidesveipet en bil og snurret rundt flere ganger. Guttene ble kastet rundt, og en liten gutt ble fastklemt under bilen med ryggen mot bilen. Guttene hoppet ut og forsøkte å løfte bilen. Han ropte, "Å, vær så snill, ikke gjør det! Ryggen min knekker! Ikke gjør det, det dreper meg!"
De svarte, "Vi må få den av deg; den begynner å brenne."
Han ropte igjen, "Ikke rør den; dere klemmer meg i hjel! Ikke gjør det! Ikke gjør det!"
Jeg ropte under bilen, "Sønn, er du en kristen?"
Han svarte, "Nei, sir."
Jeg sa, "Da bør du be."
Han svarte, "Ja, sir."
Det sjette sanseapparatet aktiviserte seg. Jeg gikk rett bak bilen, og jeg vil aldri forstå før dommen, men plutselig vippet bilen over av seg selv, og han sprang opp, helt uskadet. Hva var det? "En hjelp i nødens stund!"

We were coming down from a… A young colored lady was driving a car in the road, a new Plymouth, about four hundred miles on it. She had been driving a pretty good speed. And I seen the car. It drove its crankcase shaft all the way into the tree. Billy and I stopped. There had been a snowy, slick road ahead of us, but it was dry then. The girl… The wind was blowing so hard, up in Minnesota, till it blowed the car off. You remember it, Billy? I run down there to her. And there, she was sitting there, she said, "Oh, I'm dying. I'm dying." They called the ambulance.
The ambulance come, and they had a dead man laying in the back of the ambulance. Said, "I can't take her."
And so a farmer said, "Well, send somebody else, quick; the woman is dying."
I walked up there, and I said, "Lady, just a minute."
She said, "Oh, don't touch me, sir. Don't touch me. My back!"
I said, "Lady, are you a Christian?" She looked at me. And I said, "I'm a minister of the Gospel. If you're dying, how is it with you and God?"
She said, "Sir, I want to be, right now."
And the sixth sense went to work. The power of God came down. She could walk out of the car, without anybody helping her. The power of God, present! "The very present help in a time of trouble."
We walk by faith. We live by faith; "The just shall live by faith." We must live that way. How many would like to have more of the sixth, super sense?
Let us bow our heads then, while we pray.

Vi var på vei ned fra en tur... En ung farget kvinne kjørte en ny Plymouth, med bare fire hundre mil på telleverket. Hun hadde holdt en ganske høy hastighet. Jeg så bilen kjøre veivakselen rett inn i et tre. Billy og jeg stoppet. Det hadde vært en snøfylt, glatt vei foran oss, men nå var det tørt. Jenta... Det blåste så kraftig i Minnesota at vinden blåste av bilen. Husker du det, Billy? Jeg løp ned til henne. Der satt hun og sa: "Åh, jeg dør. Jeg dør." De ringte ambulansen.
Ambulansen kom, og de hadde en død mann liggende bak i ambulansen. De sa: "Jeg kan ikke ta henne."
En bonde sa: "Send noen andre, raskt; kvinnen er døende."
Jeg gikk bort til henne og sa: "Dame, et øyeblikk."
Hun sa: "Åh, ikke rør meg, sir. Ikke rør meg. Ryggen min!"
Jeg sa: "Dame, er du en kristen?" Hun så på meg, og jeg sa: "Jeg er en forkynner av Evangeliet. Hvis du er døende, hvordan står det til mellom deg og Gud?"
Hun sa: "Sir, jeg vil være det, akkurat nå."
Den sjette sans begynte å virke. Guds kraft kom ned. Hun kunne gå ut av bilen uten hjelp fra noen. Guds kraft var til stede! "En virkelig nærværende hjelp i trengselstid."
Vi vandrer i tro. Vi lever i tro; "Den rettferdige skal leve ved tro." Vi må leve slik. Hvor mange ønsker å ha mer av den sjette, overnaturlige sansen?
La oss bøye hodene våre mens vi ber.

Precious Lord, our God and our Father, Thou art so good to us. You give us five senses to live by and to walk by, in this earth, or to touch the earth. We can feel things that's to be felt, with our hands, tangible things. You give us hearing, that we can hear. We're so glad of that, that we can hear the Word of God, and, by that, "faith cometh by hearing, hearing the Word of God." We're thankful for these six senses, Lord. May we maintain them all the days of our life.
But may this super sense, may the sense of faith, that belongs to the believer, because he has to have it in order to believe. Lord, give us more of it. Oh, purge it, Lord, and try us, and fill us with Thy goodness and Thy power. Let us walk all the days of our life, by the sixth sense, by the sense of faith, that's only given by Jesus Christ. That what we pray for, may we believe that we receive it, have no doubt in our heart, and You promised that it would come to pass.
These who had their hands up, Lord, I'm praying for them. They had needs. You know what they were. I pray that You will bring them to pass, every one of them. May it be fulfilled, their desire. I ask it in Jesus' name. Amen.

Kjære Herre, vår Gud og Far, Du er så god mot oss. Du har gitt oss fem sanser for å leve og handle på denne jorden, for å berøre den. Vi kan føle det som er håndgripelig med våre hender. Du har gitt oss hørsel, slik at vi kan høre. Vi er så glade for at vi kan høre Ditt Ord, og at "troen kommer av å høre, og det som høres kommer ved Kristi ord." Vi er takknemlige for disse sansene, Herre. Må vi bevare dem alle dagene i vårt liv.
Men måtte denne supersansen, trosansen, som tilhører troende, styrkes, for det er nødvendig for å tro. Herre, gi oss mer av den. Å, rens oss, Herre, prøv oss, og fyll oss med Din godhet og Din kraft. La oss vandre alle våre dager i troens sans, som kun gis av Jesus Kristus. Må vi tro at vi mottar det vi ber om, uten tvil i våre hjerter, slik Du har lovet at det skal skje.
Disse som løftet hendene, Herre, jeg ber for dem. De hadde behov som Du kjenner til. Jeg ber at Du vil oppfylle hvert eneste av dem. Må deres ønsker bli oppfylt. Jeg ber om dette i Jesu navn. Amen.

Faith in the Father, faith in the Son,
Faith in the Holy Ghost, these three are One;
Demons will tremble, and sinners awake;
Faith in Jehovah will anything shake.
Did you ever hear it before? Now without the music, just a minute, sir.
Faith in the Father, faith in the Son,
Faith in the Holy Ghost, these three are One;
Demons will tremble, and sinners awake;
Faith in Jehovah makes anything shake.

Tro på Faderen, tro på Sønnen,
Tro på Den Hellige Ånd, disse tre er En;
Demoner vil skjelve, og syndere våkne;
Tro på Jehova vil ryste alt.
Har du hørt dette før? Nå uten musikk, et øyeblikk, sir.
Tro på Faderen, tro på Sønnen,
Tro på Den Hellige Ånd, disse tre er En;
Demoner vil skjelve, og syndere våkne;
Tro på Jehova ryster alt.

That's right. Oh, my! Precious faith! Precious, glorious faith. God, give me faith, "By faith, Abraham. By faith, Isaac. By faith Abel offered unto God a more excellent sacrifice than Cain; him being yet dead, yet testified." Oh, how we need faith! I love Him. I want more faith. My desire in this life, and for this new year coming, is more faith in God. God, take away any doubt that's in my mind, if there should ever arise one. Satan fights at me, he fights at you, he tries to shoot his arrows. But may I have that shield of faith always before me to withstand the wiles of the devil, to knock off his fiery darts, is my sincere prayer. God bless you.
Have anything to say, Brother Neville?
[Brother Neville says, "No, only just…"]
Come on.
[Brother Neville gives announcements, testimony, and concluding prayer.]

Så sant. Å, du store tid! Dyrebar tro! Dyrebar, herlig tro. Gud, gi meg tro, "Ved tro, Abraham. Ved tro, Isak. Ved tro Abel, som bar fram for Gud et bedre offer enn Kain; selv om han er død, vitner han fortsatt." Å, hvor vi trenger tro! Jeg elsker Ham. Jeg ønsker mer tro. Mitt ønske i dette livet, og for det kommende året, er mer tro på Gud. Gud, ta vekk enhver tvil fra mitt sinn, hvis en slik skulle oppstå. Satan kjemper mot meg, han kjemper mot deg, han prøver å sende sine piler. Men må jeg alltid ha troens skjold foran meg for å motstå djevelens list, for å slå tilbake hans brennende piler, er min oppriktige bønn. Gud velsigne deg.
Har du noe å si, Bror Neville?
[Bror Neville sier, "Nei, bare..."]
Kom igjen.
[Bror Neville gir kunngjøringer, vitnesbyrd, og avslutter med bønn.]