Detaljer

En Super Skilt

 
Norsk tittel: En Super Skilt
Original tittel: A Super Sign
Dato: 1959-12-27
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
[Brother Neville says to Brother Branham, "…we at this time would like to show it, in a small way, by presenting to you a little gift."] Thank you, Brother Neville. ["God's blessings rest upon you. You're welcome."]
Thank you, very much, Brother Neville. And thank you, church. Just doesn't know just what's on the inside of it. But I appreciate, with all my heart, all that you have meant to me, and the things that you have done for me. And if it wasn't for you, there would be no me. If there wasn't someone to believe the message that God gives me to preach, there would be no use of preaching it. There has to be two of us working together. So, I appreciate this very much.

Norsk:

1
Bror Neville sier til Bror Branham: "…vi vil på dette tidspunktet gjerne vise det, i en liten måte, ved å gi deg en liten gave." Tusen takk, Bror Neville. "Guds velsignelser være over deg. Vær så god."
Tusen hjertelig takk, Bror Neville, og takk til menigheten. Jeg vet ikke nøyaktig hva som er inni den, men jeg setter stor pris på alt dere har betydd for meg og alt dere har gjort for meg. Hvis det ikke var for dere, ville det ikke vært noe av meg. Hvis det ikke var noen som trodde på budskapet som Gud har gitt meg å forkynne, ville det ikke være noen vits i å forkynne det. Vi må være to som arbeider sammen. Så jeg setter stor pris på dette.
2
Our church has always got, more or less, among us here, a sense of humor. Now, when I walked in just a few moments ago, in the back room, someone handed me a package, and said, would I walk out to the platform and present this to Brother Neville. In appreciation of my feelings to him, and the fellowship of this church, and what he has meant to us this year, as a pastor in the years gone by, and the hopes and prayers that he will continue to be our pastor through many years to come; a token from the church and myself, Brother Neville.
[Brother Neville says, "Thank you, very much, all of you. God bless you. I truly appreciate the kind things and the helpfulness that has been toward me from each and every one in the congregation. And I truly, this morning, feel deep down in my soul that every last one of us are deeply grateful to Brother Branham for what he has meant to us, in his ministry. And may God prosper him and bless him as he goes on for the Lord this year, is my earnest prayer. Thank you, very much. I certainly appreciate it."]
2
Menigheten vår har alltid hatt sansen for humor. Da jeg kom inn for noen få øyeblikk siden, fikk jeg utdelt en pakke i bakrommet. Jeg ble bedt om å gå ut på plattformen og overrekke denne til Bror Neville, som en anerkjennelse for mine følelser overfor ham, fellesskapet i denne menigheten og hva han har betydd for oss som pastor gjennom årene som har gått. Vi håper og ber om at han fortsatt vil være vår pastor i mange år fremover. Dette er en gave fra menigheten og meg, Bror Neville.
[Bror Neville sier: «Tusen takk, alle sammen. Gud velsigne dere. Jeg setter virkelig pris på all vennlighet og hjelp fra hver og en i menigheten. I dag føler jeg en dyp takknemlighet i sjelen for alt Bror Branham har betydd for oss med sin tjeneste. Må Gud velsigne og styrke ham i året som kommer, er min inderlige bønn. Tusen takk. Jeg setter virkelig pris på det.»]
3
The little children, all right, I think the little fellows now are to go to their rooms. And now remember, be real good little girls and boys, out there in the room this morning, for, after the service, I think (it looks like) that there was something left here for you, in treat.
Now, to the adults, as you see our population of young fellows are quite a number, we are anxiously waiting until the time that we can have a new church where we can separate those classes.
3
Nå er det tid for de små barna å gå til sine rom. Husk å være skikkelige små jenter og gutter der ute i rommet i formiddag. Etter møtet tror jeg det er noe som er lagt igjen til dere som en liten overraskelse.
Til de voksne: Som dere ser, har vi mange unge her. Vi venter spent på den dagen vi kan få en ny menighet hvor vi kan skille klassene.
4
Our Sister Arnold certainly has an armful; not a handful, but an armful. And my little girl was telling me, she said, "Daddy, it's so hard on Sister Arnold," she said, "because she will be speaking to us in the language that we would understand, and then the little bitty tot will do something and she will have to stop and correct them for it," you see. So it makes it hard on this one woman to have all this class. So we appreciate her and her fine cooperation to do what she can in this time of need. The Lord bless her.
4
Vår Søster Arnold har virkelig hendene fulle; ikke bare en håndfull, men en armfull. Min lille datter sa til meg: "Pappa, det er så vanskelig for Søster Arnold," sa hun, "fordi hun snakker til oss på et språk vi forstår, og så gjør den lille noe galt, og hun må stoppe for å rette på dem." Dette gjør det utfordrende for én kvinne å håndtere hele denne klassen alene. Vi setter pris på henne og hennes innsats for å gjøre det hun kan i denne tiden med behov. Herren velsigne henne.
5
Now we are hoping, some day soon, the Lord willing, to have a nice, big Tabernacle, where we will have all kinds of Sunday school rooms for the classes. For the little babies, with the flannel-graph; and have up over the pulpit, up this, a great glass-faced nursery, where a trained nurse will be there to take care of all the little ones. There will be no interfering in the services, at all, walking or tramping around. These little fellows are restless; they don't understand. We have to understand them; they can't understand us. And so, then, a place where everything will be just the way I believe the Lord would have us do it. It will not be fancy, but a nice church. We're looking forward to that.
5
Vi håper, om Herren vil, å snart kunne ha en fin, stor tabernakel med søndagsskolerom for alle klasser. Det skal være eget rom for de små babyene med flanellograf, og over prekestolen skal det være en stor, glassinnrammet barnehage. Her vil en utdannet sykepleier ta seg av de minste. Dette vil forhindre forstyrrelser under møtene, ingen tramping eller vandring. De små barna er rastløse og forstår ikke, mens vi må vise forståelse for dem. Jeg tror dette er slik Herren ønsker at vi skal gjøre det. Det skal ikke være prangende, men en fin menighet. Vi ser frem til dette.
6
Now, for Brother Neville and myself, I've just drew an idea that these were suits of clothes. I don't know, Brother Neville. I think it is. I'm not sure. Because, it looks like a suit box, to me. [Brother Neville says, "Amen."] Don't you feel the same way about it? ["Yes."] And it's either suits or overcoats. They both look the same, so it goes to show there is no respect of person here. And so I have an overcoat, and I know that it's not an overcoat. You have one, also, so it must be a suit. And it's just… We just do appreciate this so much!
6
Når det gjelder Bror Neville og meg, har jeg en tanke om at dette er dresser. Jeg er ikke helt sikker, Bror Neville. Men det ser ut som en dresseske for meg. [Bror Neville sier, "Amen."] Føler du det samme? ["Ja."] Det kan være dresser eller frakker, de ser like ut, så det viser at det ikke gjøres forskjell på personer her. Jeg har en frakk, og jeg vet at dette ikke er en frakk. Du har også en, så det må være en dress. Vi setter stor pris på dette!
7
And I am sure that, as pastors, shepherds… The word pastor means "a shepherd," one who shepherds the sheep. I'm sure that we are grateful to you, each and every one of you, because it was your kindness and thoughts, and money, that made this gift possible to us this morning. And through God's grace, we are pledging ourselves to be your pastor, to do everything that we can to lead you in the right way. Maybe sometimes, the way we speak and things, it may be hard to understand. But we're only doing it as guides, trying to guide you to that place, that, in the resurrection you'll appreciate us greatly then. For, we have considered not our own selves, in making up when we speak to you, not of our own thoughts, but trying to do just as the Holy Spirit would lead us to do. And that's been our endeavor, and we are still endeavoring to do the same thing, that is right, for the pastor and myself.
7
Som pastorer, eller hyrder, som vi også kalles—pastor betyr "hyrde," en som vokter sauene—er vi veldig takknemlige for hver og en av dere. Det er deres vennlighet, omtanke og økonomiske bidrag som har gjort denne gaven mulig for oss i dag. Gjennom Guds nåde lover vi å være deres pastorer og gjøre alt vi kan for å lede dere på den rette veien. Noen ganger kan det vi sier virke vanskelig å forstå, men vi gjør det som deres guider, med mål om å lede dere til et sted hvor dere i oppstandelsen vil sette stor pris på vårt arbeid.
Vi har ikke tatt hensyn til egne interesser når vi taler til dere. Vi taler ikke ut fra egne tanker, men streber etter å følge Den Hellige Ånds ledelse. Dette har vært vårt mål, og vi fortsetter å strebe etter det samme, både pastoren og jeg.
8
We're grateful to see the sunshine. Doc, my brother, was just saying he sent word to Brother Frankie Weber, in Florida, said, "Not the only one that can get out on Christmas and wash the windshield off, of his car, in his shirt sleeves." He was doing the same thing, so warm! Well, you know, Florida gets tired of the sunshine, looking at Florida all the time, so it has to come up in Indiana and see how everything is getting along up here. Don't you think so? So, we're happy that it give us a visit, at least for a few moments, this morning.
But, above all things, we are thankful for the Sunlight of God, that gives us the shining of eternal bliss.
8
Vi er takknemlige for solskinnet. Doc, min bror, nevnte nettopp at han sendte beskjed til Bror Frankie Weber i Florida og sa: "Ikke den eneste som kan gå ut på julaften og vaske bilruta i skjorteermene." Han gjorde det samme, så varmt var det! Florida kan bli lei av solskinnet, så det må komme opp til Indiana for å se hvordan det står til her oppe. Er du ikke enig? Så vi er glade for at det besøker oss, i det minste for noen øyeblikk, denne morgenen.
Men, viktigst av alt, er vi takknemlige for Guds Sollys som gir oss stråleglansen av evig lykke.
9
I wonder if the little lad, that's just come in, would want to sit with his parent. Or, there is a Sunday school class in the back, little fellow, if you'd like to go back there. Brother Taylor, would you direct the little gentleman to the class? That's fine. Sometimes they like to be with their own, you know. They have things in common, that they like to talk about. And it's just like that.
9
Jeg lurer på om den lille gutten som nettopp kom inn, vil sitte med forelderen sin. Eller, det er en søndagsskoleklasse bak i rommet, lille venn, hvis du vil gå dit. Bror Taylor, kan du vise den lille herren til klassen? Det er bra. Noen ganger liker de å være med sine egne, vet du. De har ting til felles som de liker å snakke om. Det er rett og slett slik.
10
The little twelve-year-old girl, as I have often said… If you see a little eight-, nine-, ten-year-old girl hanging around with grandma all the time, there is something wrong. See, there is something wrong, because there is too much difference in their age. You can imagine, grandma has got a sack of candy somewhere, she can put her hand on. And little sis is… Them big eyes are brightened up for the sack of candy. Because, in common, they would have nothing to talk about, nothing but just she could pet her and baby her. But that's the way it is, and we're glad that it's just that way.
10
Som jeg ofte har sagt: Hvis du ser en liten jente på åtte, ni eller ti år som alltid henger rundt med bestemor, er det noe som ikke stemmer. Det er nemlig for stor aldersforskjell. Du kan forestille deg at bestemor har en pose godteri et sted, som hun kan gi til den lille jenta. De store øynene til den lille jenta vil lyse opp på grunn av posen med godteri. Til vanlig vil de ikke ha noe spesielt å snakke om, bortsett fra at bestemor kan kjæle og skjemme henne bort. Men sånn er det, og vi er glade for at det nettopp er slik.
11
And then I'm making that statement, I did it one time, on the preaching of the lamb and the dove. You see, they have things in common. They could talk about things.
The Masonic lodge, they have things to talk about, brothers of the Masons lodge; brothers of the Odd Fellows lodge. Germans has things to talk about, to Germans, about the home place, when Germans meet each other over here, one just come from the home place. Italians have things to talk about.
11
Da jeg gjorde den uttalelsen, gjorde jeg det en gang, under forkynnelsen om lammet og duen. Ser du, de har ting til felles. De kunne snakke om ting sammen.
I frimurerlosjen har de temaer å snakke om, brødrene i frimurerlosjen; brødrene i Odd Fellow-losjen. Tyskere har ting de kan snakke om med andre tyskere, om hjemstedet, når de møter hverandre her, en som nettopp har kommet fra hjemstedet. Italienere har også ting de kan snakke om.
12
And Christians has things to talk about. That's why we assemble in places like this, in heavenly places in Christ Jesus, because we are citizens of the same country. We are pilgrims and strangers here, to this world. So we love to gather together on these sabbath mornings and prayer meeting times, to assemble ourselves together, because we have things in common. We like to talk about common … things in common, that we love: the Lord, His doings. Someone, in their heart, burning with something, the Lord healed them, and just wants to present themselves up there, "See what the Lord has done!" Someone received a great blessing, and just wants to go to the church, to fellowship these blessings with someone else. See, that's why we have things in common.
12
Kristne har ting å snakke om. Derfor samles vi på steder som dette, i himmelske steder i Kristus Jesus, fordi vi er borgere av det samme landet. Vi er pilegrimer og fremmede her i denne verden. Vi elsker å samles på slike sabbatsmorgener og på bønnesamlinger for å komme sammen, fordi vi har felles interesser. Vi liker å snakke om felles ting vi elsker: Herren og Hans gjerninger. Noen har en brann i hjertet fordi Herren har helbredet dem, og de ønsker å vise: "Se hva Herren har gjort!" Noen har mottatt en stor velsignelse og ønsker å dele denne gleden med menigheten. Det er derfor vi har felles interesser.
13
It seems to me that the acoustics is better in the church, this morning. It seems to me. I'm not sure. There is such a rebound in here.
But I'm so glad for the results of last week's revival. It has not only given a local stir, but around, different countries, we've heard from it, that the Lord was good. Now, if just burning the old bridges, making things ready, and entering into the Lord, prepared to receive the blessings; if that little time did that, what would it be if we continued on? So, let's not let it die. Just keep pouring on more material all the time, until the smoke signals will be seen around the world, that Jesus Christ lives, and there's a fire burning in our hearts.
13
Det virker som om akustikken er bedre i menigheten i dag. Det ser slik ut for meg, men jeg er ikke helt sikker. Det er en slags etterklang her inne.
Jeg er så glad for resultatene fra forrige ukes vekkelese. Det har ikke bare skapt en lokal oppvåkning, men vi har også hørt fra forskjellige land at Herren har vært god. Hvis det å brenne de gamle broene, gjøre ting klare og gå inn i Herren for å motta velsignelser, hadde en så stor effekt på den korte tiden, hva ville skje hvis vi fortsatte slik? La oss derfor ikke la det dø ut. Fortsett å tilføre mer materiale hele tiden, slik at røyk signalene kan sees rundt om i verden; at Jesus Kristus lever, og at det brenner en ild i våre hjerter.
14
After I have made a new dedication, my own self, and my wife, and so forth, we've noticed things so different around home. And not as nervous as we were, shaky and jumpy, "we won't get this and we won't get that." We just go at it just quietly, get more done.
So, now, there is a coming new year. And we don't believe in turning new pages; we just believe in burning the old. So just keep yourself consecrated to God through the coming year, we don't know what the Lord will do for us.
14
Etter at jeg, min kone og jeg har fornyet vår dedikasjon, har vi merket betydelige endringer hjemme. Vi er ikke lenger like nervøse, skvetne og bekymret for å ikke få ting til. Nå går vi rolig fram og får gjort mer.
Det kommer nå et nytt år, og vi tror ikke på å bare snu nye sider; vi tror på å brenne de gamle. Så hold dere innviet til Gud gjennom det kommende året; vi vet ikke hva Herren vil gjøre for oss.
15
But we're grateful for every one of you. I'm very thankful to God for every member of the body of Christ, everywhere. And in all different phases of faiths, no matter how much they might disagree with me, I'm still grateful that somebody… Even if I'd think they would be a little in error, in the Scripture, but yet trying to earnestly stand for what they believe. I'm certainly willing to bear with those brethren, and them bear with me in my errors and things, because there is none of us perfect.
15
Vi er takknemlige for hver og en av dere. Jeg er veldig takknemlig til Gud for hvert medlem av Kristi kropp, overalt. Og i alle ulike faser av tro, uansett hvor mye de måtte være uenige med meg, er jeg fortsatt takknemlig for at noen... Selv om jeg skulle mene at de tar feil i Skriften, så prøver de likevel oppriktig å stå for det de tror på. Jeg er absolutt villig til å ha tålmodighet med de brødrene, og at de viser tålmodighet med meg i mine feil og mangler, for ingen av oss er perfekte.
16
But in the message the other evening, when I spoke of God separating Himself at Pentecost, at the junction time, or at the conference where there had to be a decision made, "What kind of a church would this new Christian church be?" That's what the conference was held for. And we find that in that book of Acts, the second chapter, we find the kind of a church that was decided on; what type of church, what would the church be, what would be the reaction of the church when it had received Christ. I love that. And I am earnestly contending for that church that was once established on the day of Pentecost. Now, it was odd then; it's odd now. And it will, as long as there is sin in the earth, and a battle to be fought, it'll be odd to our foes; but yet it's the precious things of God that we earnestly are contending that God will do for us.
16
I den talen forleden, da jeg snakket om Gud som skilte Seg ut på pinsefesten, i en tid med omveltninger, eller på en konferanse hvor det måtte tas en beslutning: "Hva slags menighet skulle denne nye kristne menigheten være?" Det var det konferansen handlet om. I Apostlenes gjerninger, kapittel to, finner vi hva slags menighet som ble bestemt; hvilken type menighet, hvordan menigheten ville være, og hvordan den ville reagere etter å ha mottatt Kristus. Jeg elsker det. Og jeg kjemper iherdig for den menigheten som ble etablert på pinsedagen. Den var spesiell da; den er spesiell nå. Og så lenge det finnes synd på jorden og en kamp å kjempe, vil den være spesiell for våre fiender; men det er likevel de kostbare tingene fra Gud som vi ivrig kjemper for at Gud skal gjøre for oss.
17
Now, the announcements, I guess Brother Neville has already made them.
And being home for this week, to pray and to seek the face of the Lord. For, in this coming year, by the help of God, if He will only help me, I want to press the battle harder than I ever did in all my life. And perhaps a great deal of this year will be spent in the foreign fields, and Haiti, and in the islands, and South America, and Africa, and Asia, and India, and up in Scandinavia. And all those is to be decided this week, if the Lord will permit. Therefore, when I feel led to do anything or to go anywhere, the Lord has sent me to do so.
Then when I step off the plane, on the soil, and seem like here comes one, and said, "Oh, this certain denomination dropped out, this did this, or this went wrong, or we couldn't do this, or the authority says we cannot have the meeting."
Then I like to stand, "But I come in the name of the Lord!" I know that's the devil then. See, it isn't did I make a mistake; I'm led. And then you can stand with your shoulders to the wheel, and press the battle.
17
Her kommer kunngjøringene, som jeg antar at Bror Neville allerede har gitt. Jeg er hjemme denne uken for å be og søke Herrens ansikt. I det kommende året, med Guds hjelp, ønsker jeg å kjempe hardere enn jeg noen gang har gjort i hele mitt liv. En stor del av dette året vil kanskje bli tilbrakt i utenlandske misjonsfelt—Haiti, øyene, Sør-Amerika, Afrika, Asia, India og Skandinavia. Alt dette vil bli bestemt denne uken, hvis Herren tillater det. Når jeg føler meg ledet til å gjøre noe eller reise noe sted, er det fordi Herren har sendt meg.
Når jeg så går av flyet, og det ser ut til at noen kommer imot meg og sier: "Denne konfesjonen trakk seg, dette gikk galt, vi kunne ikke gjøre dette, eller myndighetene sier vi ikke kan ha møtene," da liker jeg å stå fast og si: "Men jeg kommer i Herrens navn!" Da vet jeg at det er djevelen. Det handler ikke om jeg gjorde en feil; jeg er ledet. Og da kan du stå med skuldrene til hjulet og kjempe videre.
18
Now before we open the Book … or, to ask God to open it as we read it, I would like to say the reason that I am bringing this message to the church this morning. It's my Christmas message to the church; it's the … if the Holy Spirit will help me to deliver what I believe about it. Now, no matter how well it's written in the Scriptures, and how much a person understands it, they've got to yet depend on the Holy Spirit to deliver it to the people. And it's just after Christmas, when you've heard all the different Christmas stories and the broadcasts, and so forth, of the Christmas messages. This will be a little unique, for a Christmas story, but yet God has placed it upon my heart.
And now let us bow our heads just a moment, in His presence and the shadows of His justice, to ask mercy.
18
Før vi åpner Boken, eller ber Gud åpne den mens vi leser, vil jeg forklare hvorfor jeg bringer denne meldingen til menigheten i dag. Dette er min julemelding til menigheten, og jeg vil, med Den Hellige Ånds hjelp, formidle hva jeg tror om den. Uansett hvor godt det er skrevet i Skriftene, og uansett hvor mye en person forstår det, må de fortsatt stole på at Den Hellige Ånd overbringer det til folket. Nå, rett etter jul, når dere har hørt mange forskjellige julehistorier og sendinger med julebudskap, vil dette være en noe annerledes julehistorie. Likevel har Gud lagt det på mitt hjerte.
La oss nå bøye hodene et øyeblikk, i Hans nærvær og under skyggen av Hans rettferdighet, for å be om nåde.
19
O God, our blessed Saviour and Father, we are approaching Thy throne of mercy. In the name of the Lord Jesus, Thy Son, we are humbly presenting ourselves this morning, to offer to Thee our prayers and our thanksgiving, for all that You have did for us. In this last week, especially, how that hearts has hungered, and the people has fasted, and the Holy Spirit has blessed them, has done great things in our midst! The sick has been healed. And God has been made known, that He lives, and He loves His people.
And that the words are still so true, of the prophet, when he spoke the words of the Lord God, when he said, "If the people that are called by my name shall assemble themselves together, and pray, then I will hear from heaven." Those words are just as true as the day they were first spoken. And we've found that so, Lord. Now forgive us, we pray, of all of our sins, all of our unbelief, which is sin.
19
O Gud, vår velsignede Frelser og Far, vi kommer til Din nådetrone. I Jesu, Din Sønns, navn ydmyker vi oss denne morgenen for å frembære våre bønner og vår takksigelse for alt Du har gjort for oss. Spesielt i den siste uken, hvordan våre hjerter har hungret, og folket har fastet, og Den Hellige Ånd har velsignet dem og gjort store ting blant oss! De syke har blitt helbredet. Og Gud har vist Seg, at Han lever, og at Han elsker Sitt folk.
Dine ord gjennom profeten er fortsatt like sanne: "Om Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg og ber, da vil Jeg høre fra himmelen." Disse ordene er like gyldige som den dagen de ble uttalt første gang. Dette har vi erfart, Herre. Nå ber vi Deg tilgi oss alle våre synder, all vår vantro, som er synd.
20
And we would pray, Lord, that You would restore to us that faith that once moved that first church. Not asking for flowery beds of ease, but asking only for mercy of God, and for His presence, and His blessings to go with us. Whether it be in this field or a field across the sea, whether it is on luxury, or beds of ease, or whether it is at the battle front, no matter where it might be, Lord, Your slightest will is our extreme desire to serve you. Just make it plain to us, O Lord, that we will not miss the way, for we walk in a dark and blinded world, amongst sinful blinded people. So, clear our way, Father, and lead us as You would sheep of Your pasture.
Let the Shepherd of the flock sweetly and humbly lead His people, as we wait upon Thee this morning for the morning message. May the Holy Spirit speak plain to each heart, and may we catch the glimpse of what the prophet was speaking of, and in that, then, have the glorious blessings of the presence of God, to confirm every word. We ask it in the name of Jesus, Your Son, our Saviour. Amen.
20
Vi ber Deg, Herre, at Du vil gjenopprette den troen som en gang beveget den første menigheten. Vi ber ikke om lette og behagelige veier, men kun om Guds barmhjertighet, Hans nærvær og Hans velsignelser som følger oss. Enten det er her eller i et fremmed land, i luksus eller på bekvemme senger, eller ved frontlinjen, uansett hvor det måtte være, Herre, Ditt minste ønske er vårt største ønske om å tjene Deg. Gjør Ditt ønske klart for oss, O Herre, slik at vi ikke går feil, for vi vandrer i en mørk og blind verden, blant syndige og blinde mennesker. Rydd vår vei, Far, og led oss som Sauene på Ditt beite.
La Flokkens Hyrde mildt og ydmykt lede Sitt folk, mens vi venter på Deg denne morgenen for morgenens budskap. Måtte Den Hellige Ånd tale tydelig til hvert hjerte, og måtte vi få et glimt av hva profeten talte om, og i det, få de herlige velsignelsene av Guds nærvær, for å bekrefte hvert Ord. Vi ber om dette i Jesu navn, Din Sønn, vår Frelser. Amen.
21
I would ask our audience this morning, those with the Bibles, if they would desire to read with me, the Scriptures, or to follow me as I read, if you will turn to the book of Isaiah. The prophet Isaiah, and the seventh chapter, I would like to read from the portion of this Scripture. In Isaiah, the seventh chapter, we will begin with the conversation of God to Ahaz, at the tenth verse.
Moreover the LORD spake again unto Ahaz, saying,
Ask thee a sign of the LORD thy God, ask it either in the depth, or in the heights above.
But Ahaz said, I will not ask, neither will I tempt the LORD.
And he said, Hear ye … O house of David; It is a small thing for you to weary men, but will you weary my God also?
Therefore the Lord himself shall give you a sign; Behold, a virgin shall conceive, and bear a son, and … call his name Immanuel.
Butter and honey shall he eat, that he may know to refuse … evil, and choose … good.
For before the child shall know to refuse … evil, or choose … good, the land that thou abhorrest shall be forsaken of both … kings.
21
Jeg vil be vårt publikum denne morgenen, de med Bibler, om de ønsker å lese sammen med meg, Skriftene, eller følge med mens jeg leser. Vennligst slå opp i Jesaja-boken. Profeten Jesaja, kapittel syv, hvor jeg ønsker å lese fra en del av dette skriftavsnittet. I Jesaja kapittel syv, begynner vi med samtalen mellom Gud og Ahaz ved det tiende verset.
Videre talte HERREN igjen til Ahaz og sa:
"Be om et tegn fra HERREN din Gud, enten nedentil eller i høyden."
Men Ahaz sa: "Jeg vil ikke be, og jeg vil ikke friste HERREN."
Da sa Han: "Hør nå, du Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker, at dere også trette min Gud?
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
Smør og honning skal han ete, slik at han kan vite å forkaste det onde og velge det gode.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr være forlatt av begge kongene."
22
If I should say a subject out of this, to draw a context, I would like to use the word: A Super Sign.
When we have the darkest night, and it seems that in some times it's so dark in this night that we cannot even see our hands before us, it is at that time that the forked lightning shines the brightest. It's sent to us to show that there can be light in darkness.
22
Om jeg skulle velge et tema for å skape en kontekst, vil jeg bruke ordet: Et Supertegn.
Når vi opplever den mørkeste natten, og det tidvis er så mørkt at vi knapt kan se hendene våre foran oss, er det da de lynende glimt skinner klarest. De blir sendt til oss for å vise at det kan finnes lys i mørket.
23
This was during the time of the reign of Ahaz, a wicked king. And if you noticed, the Lord never addressed the message to Ahaz, but to the house of David. "Hear, O house of David! This shall be a sign." Because, they was in war, brethren against brethren, and it seemed to be the darkest hour of Israel's journeys and their pilgrimage. But God blasted forth, through the prophet, an eternal sign. Now, signs are many times…
People have signs. And we live in a world full of signs. Man has tried to achieve certain signs. Man has tried, through his scientific research, by his own achievement, to make a sign that would be an outstanding, or a memorial of his intelligence, of how great he is, or what a mastermind he is. He has done that down through the years.
23
Dette skjedde under regjeringstiden til Akas, en ond konge. Som du kanskje har lagt merke til, henvendte Herren aldri budskapet til Akas, men til Davids hus: «Hør, Davids hus! Dette skal være et tegn.» De var i krig, brødre mot brødre, og det syntes å være den mørkeste timen i Israels reiser og pilegrimsferd. Men Gud kunngjorde, gjennom profeten, et evig tegn.
Tegn opptrer ofte… Folk har tegn. Vi lever i en verden full av tegn. Mennesket har forsøkt å oppnå visse tegn. Gjennom sitt vitenskapelige arbeid og egne prestasjoner har mennesket forsøkt å skape et tegn som ville være enestående, eller som et minnesmerke over hans intelligens, hvor storartet han er, eller hvor genial han er. Dette har han gjort gjennom årene.
24
For instance, when the marine intelligence of the world, some less than a hundred years ago, decided that they were so smart that they could give to the world a sign of their cunning craft, that they could build themselves a ship that there could not be a wave big enough to sink it. And they called this certain ship the Titanic. It was a lasting memorial to the world, that the great art of shipbuilding had come to a perfection, that they could show to the world that this ship could not be sunk.
So, with all of the safety upon the intelligence of the builders, and their speech and talks, and scientific proofs that this ship could not be sunk! Then when things are presented to people like that, they seem to rest assured that everything's all right, as long as the scientific research says that it's okay.
24
For eksempel, for mindre enn hundre år siden hevdet verdens maritime ekspertise at de var så dyktige at de kunne bygge et skip som ingen bølge kunne senke. De kalte dette skipet Titanic. Det skulle være et varig monument for verden, som bevis på at skipsbyggerkunsten hadde nådd en slik perfeksjon at dette skipet ikke kunne synke.
Med all tillit til skipets sikkerhet, og med tale, foredrag og vitenskapelige bevis, var de overbevist om at skipet var usynkelig! Når det presenteres på denne måten, får folk en følelse av trygghet, så lenge vitenskapelig forskning bekrefter det.
25
So they was crossing the ocean in this ship, on its voyage, and feeling so secure that there was nothing could harm them, they throwed a big drunken party. And all of the women and the men aboard, or, maybe many of them, I might say, become drunk; even, they say, even the pilot and the captain, and all of them. And the bands begin to whoop up the jazz music, which was the great fad of that day, as we have rock-and-roll today. Because, they were safe, they were in a ship that men had given the world a sign of their intelligence, that "This ship could take any wave or any sea."
While they were in this drunken stew, it headed towards the fog. And one of the captains said, that, we must check the engines. But the main party said, "Give her 'Straight ahead!' We've got to be at the port for a certain cause." While she was plunging in the fog, like it was the master of the situation, all of a sudden, she struck an ice gorge, and down beneath the water she went.
And we are told by the poet who wrote the song, "God, with His mighty hand, shows this world it cannot stand."
Their great achievement went to the bottom of the sea, with hundreds times hundreds of drunken people aboard. It just won't work.
25
De krysset havet på dette skipet, på vei til sin bestemmelsessted, og følte seg så sikre på at ingenting kunne skade dem at de arrangerte en stor fyllefest. Mange av mennene og kvinnene om bord ble beruset; faktisk sier det at selv piloten og kapteinen, og alle andre, også var det. Bandene begynte å spille høy jazzmusikk, som var veldig populært på den tiden, liknende vår tids rock-and-roll. De følte seg trygge i et skip som menneskene hadde sett på som et tegn på intelligens og trodde det kunne håndtere enhver bølge eller hav.
Mens de var i denne berusede tilstanden, styrte skipet mot tåken. En av kapteinene sa at de måtte sjekke motorene. Men hovedfesten insisterte, "Fortsett rett frem! Vi må være i havn til et bestemt tidspunkt." Mens skipet pløyde gjennom tåken, som om det var mesteren av situasjonen, traff det plutselig en isbre, og sank ned i havet.
En poet har skrevet en sang som sier: "Gud, med Sin mektige hånd, viser denne verden at den ikke kan stå alene."
Deres store prestasjon gikk til bunns med hundrevis av berusede mennesker om bord. Det fungerer bare ikke.
26
It was the late Adolf Hitler who give to the German people a sign that he was a genius, he knowed all about military life. And, without discrediting him, he did know much about it. But he assured the German people, by building what we call the Maginot Line, or the Siegfried Line, that he poured billions of tons of concrete and steel together. Showed his confidence in it, that he moved his headquarters up to the front line, where restaurants and business places operated beneath the ground, where they had billions of tons of steel and cement. No matter how it ever went, Germany was fortified. It was a sign of safety. But the modern blockbuster blowed it into eternity, and Hitler with it.
26
Adolf Hitler overbeviste det tyske folk om at han var et militært geni, og han hadde markante kunnskaper innen militærtaktikk. Uten å frata ham evner, visste han mye om dette. Han forsikret det tyske folk ved å bygge det som kalles Maginotlinjen eller Siegfriedlinjen, bestående av enorme mengder betong og stål. For å vise sin tillit til forsvarsverket, flyttet han hovedkvarteret sitt til frontlinjen, hvor restauranter og virksomheter opererte under bakken, beskyttet av massivt stål og sement. Uansett hvordan det skulle gå, skulle Tyskland være sikret. Dette var et tegn på trygghet. Likevel ble denne konstruksjonen utslettet av moderne bomber, og Hitler med den.
27
It was Nimrod, one day, who said that he would build a tower that would bring his people, he could show what he could achieve by his intelligence. And he was to build a tower that would go beyond the clouds, that if the wrath of God ever come, he could outsmart Him. With his scientific research, he could place the rocks and the stones in such a way that he could take the people to safety, by his intelligence. But it was brought to naught, by a confusion of tongues, and they couldn't even finish the tower.
27
En dag erklærte Nimrod at han skulle bygge et tårn som skulle vise hva han kunne oppnå med sin intelligens. Han planla å bygge et tårn som rakk forbi skyene, slik at han kunne overgå Guds vrede hvis den kom. Med sin vitenskapelige forskning trodde han at han kunne plassere steiner og klipper på en slik måte at han kunne føre folket i sikkerhet. Men prosjektet ble til intet på grunn av språkforvirringen, og de klarte ikke engang å fullføre tårnet.
28
It was Nebuchadnezzar who built the walls of Babylon, and then bragged about it. So great, that six head of horses and chariots could race around the walls. Its gates was so big, until men sweated their life out of them, pounding the brass into gates that weighed hundreds of tons; in the great city, they taken companies of men to swing them open. No one could touch Nebuchadnezzar. But one night, in a drunken stew, thinking that they were safe behind their scientific walls, with the weapons of their days, there come a hand writing on the wall. And it was ended.
Oh, how man has tried to carry men to safety, to push himself on to safety, by his own signs of achievement. It seems like, because that men seek for a sign, there must be some reason for it; something within a man that would call for a reason or a sign, from somewhere, that he could be safe.
28
Det var Nebukadnesar som bygde Babylons murer og deretter skrøt av det. Så imponerende at seks hester og stridsvogner kunne rase rundt murene. Portene var så store at menn slet seg i svette mens de hamret messing til porter som veide hundrevis av tonn; i den store byen krevde det grupper av menn å svinge dem åpne. Ingen kunne røre Nebukadnesar. Men en natt, i et fylleslag, tror de at de var trygge bak sine vitenskapelige murer og datidens våpen, kom det en hånd som skrev på veggen. Og det var over.
Å, hvor mye mennesket har prøvd å bære andre til trygghet, å presse seg selv til trygghet, gjennom egne tegn av prestasjon. Det synes som om, fordi mennesker søker et tegn, må det være en grunn til det; noe i mennesket som kaller etter en grunn eller et tegn, fra et sted, slik at han kan være trygg.
29
Then God spoke up, said, "I will give them an everlasting sign. I will give the church an everlasting sign." It wasn't to be a great wall or a tower. He said, "A virgin shall conceive, and bear a Son, and call His name 'Immanuel.' That will be God's eternal sign." How simple! How little!
Do you understand that it's the little things that you pass over and omit, that mean so much to God? Can the church conceive that this morning? In our achievement as organizations, and his great buildings and masterpieces, we're omitting the little things that mean so much to God and so much to our eternal destination. We omit those things.
29
Gud talte og sa: "Jeg vil gi dem et evig tegn. Jeg vil gi menigheten et evig tegn." Det skulle ikke være en stor mur eller et tårn. Han sa: "En jomfru skal unnfange og føde en Sønn, og kalle Ham 'Immanuel.' Det vil være Guds evige tegn." Hvor enkelt! Hvor lite!
Forstår du at det er de små tingene du overser og ignorerer, som betyr så mye for Gud? Kan menigheten fatte det i dag? I vår streben etter organisasjoner, store bygninger og mesterverk, overser vi de små tingene som betyr så mye for Gud og vår evige destinasjon. Vi forsømmer disse tingene.
30
God saying that "I will give you an eternal sign. A virgin shall conceive, and bear a baby."
Why, why a baby, why should it be a baby? The Creator Himself must come and live in His creation, to be a sign to men? Why should it be a baby? Why couldn't He have said, "I will build a great ladder, and all of you… like Jacob's dream. Or, I will drop from the heavens, from the corridors of heaven, a string, and give you strength that, when you hook yourself into it, I will lift you up"?
30
Gud sa: "Jeg vil gi dere et evig tegn. En jomfru skal bli gravid og føde et barn."
Hvorfor et barn? Skaperen Selv må komme og leve blant Sin skapelse som et tegn for menneskene. Hvorfor et barn? Hvorfor kunne Han ikke ha sagt: "Jeg vil bygge en stor stige, slik som i Jakobs drøm. Eller, jeg vil sende ned et tau fra himmelens korridorer, og gi dere styrke slik at når dere holder fast i det, vil Jeg løfte dere opp"?
31
But, He come so simple. And said, "A baby will be born, and that will be a sign." Not only will it be a sign, but it'll be a super sign. A baby. Why, the intelligence of science would laugh in the face of such a thought. But, to God, it was a super sign. "A virgin shall conceive, and this baby will be called Immanuel, which by interpretation will be, 'God with us.'" That's the super sign.
God of heaven living with people is the super sign. It would be not a sign only for that day, but for this day and for all days. God lives with His people. Immanuel, God with us: This is the super sign. This is the eternal sign, the everlasting sign, God gave.
31
Men Han kom så enkelt og sa: "Et barn skal bli født, og det skal være et tegn." Ikke bare et tegn, men et overnaturlig tegn. Et barn. Vitenskapsfolk ville le av en slik tanke. Men for Gud var det et overnaturlig tegn. "En jomfru skal bli med barn, og dette barnet skal kalles Immanuel, som betyr 'Gud med oss'." Det er det overnaturlige tegnet.
Himmelens Gud som bor blant mennesker er det overnaturlige tegnet. Det er ikke bare et tegn for den tiden, men for alle tider. Gud bor blant sitt folk. Immanuel, Gud med oss: Dette er det overnaturlige tegnet. Dette er det evige tegnet, det uforanderlige tegnet Gud ga.
32
And why did He become dust, the very dust of His own creation? The creator became that: dust of His creation.
Men trying to do big, big things; but, when God gave a sign, it was a little thing. Men try to deal with big affairs; God deals with small affair. Man tries to say, "Because everyone goes this way… Let us do like they do in Hollywood." God wants the minority. He wants to omit all the big things, to receive the little ones.
A baby will be born, little, Immanuel will be born. God of the creation become part of His Own creation. God, the Creator of the heavens and earth, who made the dust and the trees, and all the things that is, become part of them. That'll be a sign: He will come through the way by a human being.
32
Hvorfor ble Han til støv, selve støvet av Sin egen skapelse? Skaperen ble det: støvet av Sin skapelse.
Mennesker prøver å gjøre store, store ting. Men når Gud gir et tegn, er det en liten ting. Mennesker prøver å håndtere store saker; Gud håndterer små saker. Mennesker sier, "Siden alle går denne veien… la oss gjøre som de gjør i Hollywood." Gud ønsker minoriteten. Han vil utelate alt det store for å ta imot de små.
En baby vil bli født, lille Immanuel vil bli født. Gud, Skaperen, blir en del av Sin egen skapelse. Gud, Skaperen av himmelen og jorden, som skapte støvet og trærne, og alt som finnes, blir en del av dem. Det vil være et tegn: Han vil komme til verden gjennom et menneske.
33
Now, He could have come some other way. He could have come by the way of other … of other ways He has of coming.
But He chose to come this way, to give a sign, the super sign. "A virgin shall conceive, and bear a Son, and they will call Him Immanuel." Now, what was it for? What reason?
Why didn't He choose to become an angel? He could have done it. He could have come a full matured man. He could have come with a full salute from heaven, with the angels and all the beings of heaven; lay down from the corridors of heaven, the golden ladder, and He could have climbed down with an angel band. He could have did it.
33
Han kunne ha kommet på en annen måte. Han kunne ha valgt en annen vei. Men Han valgte å komme slik, for å gi et tegn, det overnaturlige tegnet. "En jomfru skal bli med barn og føde en Sønn, og de skal kalle Ham Immanuel." Men hva var grunnen til dette? Hvorfor valgte Han ikke å bli en engel? Han kunne ha gjort det. Han kunne ha kommet som en fullvoksen mann. Han kunne ha kommet med full honnør fra himmelen, med engler og alle himmelens vesener; han kunne ha lagt ned en gylden stige fra himmelens korridorer og klatret ned med et følge av engler. Han kunne ha gjort det.
34
But He said, "I will give you a sign, a super sign, an everlasting sign. A virgin shall conceive, and bear a child."
And when He had to select a place that this child would be born… He could have come down the ladder, with all full-heaven salute. He could have come down from heaven as an angel, or come down as a full matured man. But He, also, could have come in a king's palace.
But He said, "I will give a sign." And the sign was told to the shepherds, "You will find Him in the stable, wrapped in swaddling cloth." That's the super sign, born over a manure pile, and the stink of the barn, with not even clothes to put on Him---Immanuel! The devil wants to make things big and bright. God keeps things humble. A super sign, "You'll find the baby wrapped in swaddling clothes, laying in the manger. This will be a sign, the super sign." When He was on earth, He was so poor! How we talk about hard times? Who is this little One? It's Jehovah!
34
Han sa, "Jeg vil gi dere et tegn, et overnaturlig tegn, et evig tegn. En jomfru skal bli med barn og føde en sønn."
Da Han skulle velge et sted for barnets fødsel, kunne Han ha kommet ned fra himmelen med full himmelsk salut. Han kunne ha kommet som en engel eller som en fullvoksen mann, og Han kunne ha blitt født i et kongelig palass.
Men Han sa, "Jeg vil gi et tegn." Tegnet ble fortalt til hyrdene: "Dere vil finne Ham i stallen, svøpt i tøystrimler." Det er det overnaturlige tegnet – født over en gjødselhaug, i stanken fra låven, uten engang klær å ha på seg – Immanuel! Djevelen ønsker å gjøre ting store og prangende. Gud holder ting ydmyke. Et overnaturlig tegn: "Dere vil finne barnet svøpt i tøystrimler, liggende i en krybbe. Dette vil være tegnet, det overnaturlige tegnet." Da Han var på jorden, var Han så fattig! Hvordan snakker vi om vanskelige tider? Hvem er denne lille? Det er Jehova!
35
Jehovah God became man, took on our stock, crossed Himself from God, and become man. There's the sign. Become… He was God, and became man; not rich man, but poor man. This is the super sign. "You've asked for a sign," said God, "I will give you one, an everlasting sign."
He could have come otherwise, as I've said; but a baby, why did He become a baby? When that first little, toothless mouth opened in that manger, on that first crib… first Christmas morning, in His little manger crib, and the first little yell that went from His voice, that was God crying. Jehovah crying; a man. Come from God; and was man, every whit, man. Come to the world with nothing, but still man. What was He trying to do? What was He purposing?
35
Jehova Gud ble menneske, tok på Seg vår natur, steg ned fra Gud og ble menneske. Der har du tegnet. Han var Gud og ble menneske; ikke en rik mann, men en fattig mann. Dette er det store tegnet. "Dere har bedt om et tegn," sa Gud, "Jeg vil gi dere et, et evig tegn."
Han kunne ha kommet på en annen måte, som jeg har sagt; men hvorfor som en baby? Da den første lille, tannløse munnen åpnet seg i den krybben, på den første julemorgenen, i Hans lille krybbe, og det første lille skriket kom fra Hans stemme, det var Gud som gråt. Jehova som gråt; et menneske. Kom fra Gud og var menneske, helt og fullt, menneske. Kom til verden med ingenting, men var fortsatt menneske. Hva forsøkte Han å gjøre? Hva var Hans hensikt?
36
He cried like a baby, in the manger. He played like a boy, on the street. He toiled like a man, but yet He was Immanuel. This is the super sign. God dwelling in the creation that He created. The super sign, "It shall be a sign unto you."
He was so poor when He come to the earth, He come through a borrowed womb, a borrowed womb of a woman; and had to borrow a grave to be buried in. God! "A virgin shall conceive, without sexually interception." Jehovah borrowed the womb of Mary, a woman, to perform the duty, that He'd give an everlasting sign. And was so poor on earth, after thirty … three-years-and-a-half of ministry, He had to borrow a grave to be buried in. Can you imagine? Talk about immaculate conception! What meanest thou, anyhow?
36
Han gråt som en baby i krybben. Han lekte som en gutt på gaten. Han strevde som en mann, men likevel var Han Immanuel. Dette er supertegnet: Gud som bor i skaperverket Han skapte. Supertegnet, "Det skal være et tegn for dere."
Da Han kom til jorden, var Han så fattig at Han måtte bli født gjennom en lånt livmor, en kvinnes livmor; og Han måtte låne en grav for å bli begravet i. Gud! "En jomfru skal bli med barn, uten seksuell forbindelse." Jehova lånte livmoren til Maria, en kvinne, for å gi et evigvarende tegn. Og Han var så fattig på jorden at, etter tre og et halvt år med tjeneste, måtte Han låne en grav for å bli begravet i. Kan du forestille deg? Snakk om en ren unnfangelse! Hva mener du egentlig?
37
Can't you see the real sign? It's Jehovah become one of us. Jehovah God on earth, as a fugitive, a pilgrim in the land that He created; rejected, and pushed, and laughed at, and scoffed at; a stumbling stone to the unbeliever, a rock of an offense; a devil, to the religious world. But an eternal sign to the believer, "God with us," the super sign. Do you see it? God made manifest, God presenting Himself to the world, as a fugitive; could have come some other way, but chose to come this way.
Listen to this. Don't miss it!
I think that God had in His mind it would be appealing to the human being. It is, to the believer. It is appealing when our God becomes one of us. But to the starchy, ungodly: a stumbling block. "I will give you the sign, a virgin shall conceive. Immanuel will be with you." God thought it would appeal to the human race, that our God would be one of us, that He would cross Himself and become our dust, that He would become our stock, a human stock; the Creator who made all things.
And again, it fulfilled prophecy. The prophets had saw it.
37
Ser du ikke det egentlige tegnet? Det er Jehova som har blitt en av oss. Jehova Gud på jorden, som en flyktning, en pilgrim i landet Han skapte; avvist, presset, ledd av og spottet; en snublesten for den vantro, en forargelsens stein; en djevel for den religiøse verden. Men for den troende er Han et evig tegn, "Gud med oss," det største tegnet. Ser du det? Gud gjort synlig, Gud som fremstiller Seg selv for verden som en flyktning; Han kunne ha kommet på en annen måte, men valgte å komme på denne måten.
Hør dette. Ikke gå glipp av det!
Jeg tror Gud hadde i Sin tanke at det ville være tiltalende for mennesker. For den troende er det tiltalende når vår Gud blir en av oss. Men for de stivnakkede, ugudelige: en snublesten. "Jeg vil gi dere tegnet, en jomfru skal bli med barn. Immanuel vil være med dere." Gud trodde det ville appellere til menneskeheten at vår Gud skulle bli en av oss, at Han skulle tre over til vår verden og bli til vårt støv, at Han skulle bli som oss, et menneske; Skaperen som skapte alle ting.
Og igjen, det oppfylte profetiene. Profetene hadde sett det.
38
And another thing, the Word was made dust, flesh, and dwelt among us. The Jehovah, the Word, became human, became dust, and tabernacled with us. Everlasting sign, shall never end. Oh, when we think of it, an eternal sign, the super sign of all signs, God becoming one of us.
Then, again, He must be the seed of Abraham. Abraham, of course, was the seed of Eve. Eve was the woman's seed that was to bruise the serpent's head. But Abraham, if you can catch it, he had faith in God, which united the Spirit of God with the flesh of man. There is where the faith come. There is why He could be the Abraham seed, not all flesh, but the uniting of Spirit and flesh together. God, making Himself … tearing out, rooting out all evil, bringing into submission the flesh, the dust that He created, and live with you as a partner.
38
Og en annen ting, Ordet ble til støv, kjøtt, og bodde blant oss. Jehova, Ordet, ble menneske, ble til støv, og tabernaklet blant oss. Evig tegn, som aldri skal ta slutt. Å, når vi tenker på det, et evig tegn, det største tegnet av alle tegn, Gud som blir en av oss.
Videre må Han være Abrahams ætt. Selvfølgelig var Abraham Evas ætt. Eva var kvinnens ætt som skulle knuse slangens hode. Men Abraham, om du kan fatte det, hadde tro på Gud, som forente Guds Ånd med menneskets kjøtt. Det er der troen kom inn. Det er derfor Han kunne være Abrahams ætt, ikke bare kjøtt, men foreningen av Ånd og kjøtt sammen. Gud, som gjorde Seg Selv ... rykket ut, røsket ut all ondskap, underkastet kjøttet, støvet som Han skapte, og levde med deg som en partner.
39
Another thing, He never defiled or contradicted any of His laws. He cannot do that. So, a virgin! "I will give you a sign [not a Titanic, not a U.N., but], I will give you a sign of safety. A virgin shall conceive, and she shall bring forth a Son, and call Him Immanuel." That's the sign. Yes.
You see, in God's laws of redemption, as it was with Boaz and Naomi, it had to be a near kinsman. And the only way that man could be redeemed, God had to become a kinsman, near. I want you to see it. He never become kinfolks altogether to the rich, to the mighty, but He was born in the stable, wrapped in swaddling cloth; not to the adult, but to the child. He was God over the creation. He chose to do it. Not come a full matured man; He came that He might suffer the feelings of the little babies. He came that He might go through the teen-age temptations. Might go, that He could toil the toils and snares of the devil as a man, and make a way for people of all ages, of all ages and of all classes: the poor, the rich, the all. He became poor, that through His poverty, we might become rich and heirs with Him in the kingdom. A sign would be given, crossing Himself, making Himself something different than what He was; now a super sign, crying as a baby, playing as a boy, toiling as a man, but it was God living in all stages of life like we do.
39
Han brøt eller motsa aldri noen av Sine lover. Det er umulig for Ham. Så, en jomfru! "Jeg vil gi dere et tegn [ikke et Titanic, ikke FN, men], Jeg vil gi dere et tegn på trygghet. En jomfru skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal kalle Ham Immanuel." Dette er tegnet. Ja.
I Guds lover om forløsning, slik som med Boas og Naomi, måtte den som forløste være en nær slektning. For at mennesket kunne bli forløst, måtte Gud bli en nær slektning. Forstå dette: Han ble ikke nødvendigvis nær slektning til de rike og mektige, men ble født i en stall, svøpt i enkle filler; ikke som en voksen, men som et barn. Han var Gud over skapelsen og valgte å komme som et barn. Han kom ikke som en moden mann, men som en baby for å kunne lide småbarns følelser. Han kom for å gjennomgå tenåringens fristelser. Han kom for å oppleve og bekjempe djevelens fristelser som menneske og laget en vei for mennesker i alle aldre og samfunnslag: de fattige, de rike, alle. Han ble fattig, slik at vi gjennom Hans fattigdom kunne bli rike og arvinger med Ham i kongeriket. Et tegn ble gitt ved at Han gjorde Seg selv annerledes enn det Han var; et supertegn: gråtende som en baby, lekende som en gutt, arbeidende som en mann, men det var Gud som levde i alle livets stadier, akkurat som oss.
40
You know, God has give many signs that He was God. He gave a sign to the antediluvian world, that He was God, the God of judgment. He drowned the people in the days of Noah, and floated the righteous in an ark; a sign that He was just, and judgment was sure. That's a sign, that every unrepented sinner will perish in the judgment, that the righteous shall be saved by the mercy of God.
He gave another sign at the burning bush. What was it when He caught His runaway prophet? "I have heard the cries of my people, and I've remembered my covenant." He gave another sign there, that He was a covenant-keeping God, that He remembered everything that He said, every promise that He made. He gave a sign at the burning bush, "And I've come down to deliver them."
40
Gud har gitt mange tegn på at Han er Gud. Han ga et tegn til den før-syndflodiske verden: at Han er en Gud av dom. Han druknet menneskene i Noahs dager og reddet de rettferdige i en ark - et tegn på at Han er rettferdig og at dommen er uungåelig. Dette viser at enhver uomvendt synder vil omkomme i dommen, mens de rettferdige skal bli frelst ved Guds nåde.
Han ga også et tegn ved den brennende busken. Hva skjedde da Han fanget Sin rømte profet? "Jeg har hørt ropene fra Mitt folk, og Jeg har husket Min pakt." Han ga et nytt tegn på at Han er en pakt-oppfyllende Gud, som husker alt Han har sagt og alle løfter Han har gitt. Ved den brennende busken ga Han et tegn: "Og Jeg har kommet ned for å befri dem."
41
Watch God in His ways of work. When He created the heavens and earth, He called the angels together, and He said, "Let us." Every place in the Scripture where He did anything, mostly: "Not me, but my Father."
But when it come to the plan of redemption, He came alone; nobody was with Him. He was the only One that could come. An angel couldn't do it. Another man, called His son, couldn't do it. One called something else, a holy virgin, or a holy mother, or some saint, couldn't do it. God had to come! "And I will give you a sign. A virgin shall conceive; and a baby will be born, and He will be Immanuel, God with us," the super sign. God in His people. God with His people. God become His people. God and man became one. A sign! A stumbling block to the world, but a blessed hope for the believer. A sign that will be evil spoken of.
41
Legg merke til hvordan Gud arbeider. Da Han skapte himmelen og jorden, kalte Han sammen englene og sa: "La oss." Hver gang Han gjorde noe i Skriften, sa Han stort sett: "Ikke Jeg, men Min Far."
Men når det gjaldt frelsesplanen, kom Han alene; ingen andre var med Ham. Han var den eneste som kunne gjøre det. En engel kunne ikke gjøre det. En annen mann, kalt Hans sønn, kunne ikke gjøre det. En som ble kalt noe annet, en hellig jomfru, en hellig mor eller en hellig, kunne ikke gjøre det. Gud måtte komme! "Og Jeg vil gi dere et tegn. En jomfru skal bli med barn, og et barn vil bli født, og Han skal være Immanuel, Gud med oss," det super tegn. Gud i Sitt folk. Gud med Sitt folk. Gud ble sitt folk. Gud og mennesket ble ett. Et tegn! En snublestein for verden, men et velsignet håp for den troende. Et tegn som vil bli snakket ondt om.
42
He had another time that He proved. He proved in the flood that He was the God of judgment, and the God of mercy to those that keep His Commandments.
He showed at the burning bush, by a sign, that He would keep every promise that He made.
And at the Red Sea, He showed that He would make a way for those who were trying to do right and follow His Commandments. No matter what cuts it off, God proved at the Red Sea, and gave a sign, that He could open up the sea. In every temptation, He will make a way of escape. Say, "Mother don't believe it. Daddy don't believe it. The church don't believe it." I don't care who don't believe it. If you believe it, God will make a way of escape! He gave a sign that He would. They were on their way, straight to the promised land, where God promised them; and the Red Sea shut them off, and they got in trouble; they didn't know what to do. God showed that He would make a way of escape in every temptation, every trial. If you can't quit smoking, take God one time! You can't quit lying, can't quit stealing, can't quit having temper; take God with you one time! If you don't feel like going to church, and you can't get anywhere; take God with you once, take His promise! He proved, at the Red Sea, that He will make a way of escape. God has gave many signs.
42
Han beviste det en gang til. Han viste i syndfloden at Han er dommens Gud, og nådens Gud for dem som holder Hans Bud.
Ved den brennende busken viste Han, gjennom et tegn, at Han ville holde hvert løfte Han ga.
Ved Rødehavet viste Han at Han ville åpne en vei for dem som forsøkte å gjøre rett og følge Hans Bud. Uansett hva som stanser det, beviste Gud ved Rødehavet, gjennom et tegn, at Han kunne åpne havet. I hver fristelse vil Han gi en utvei. Si, "Mor tror ikke på det. Far tror ikke på det. Menigheten tror ikke på det." Jeg bryr meg ikke om hvem som ikke tror på det. Hvis du tror på det, vil Gud gi en utvei! Han ga et tegn på at Han ville. De var på vei rett til det lovede land, som Gud hadde lovet dem; men Rødehavet stengte dem, og de havnet i problemer; de visste ikke hva de skulle gjøre. Gud viste at Han ville gi en utvei i enhver fristelse, enhver prøve. Hvis du ikke klarer å slutte å røyke, ta Gud med deg én gang! Klarer du ikke å slutte å lyve, stjele, eller håndtere temperamentet ditt; ta Gud med deg én gang! Hvis du ikke føler for å gå til menigheten, og du kommer ingen steder; ta Gud og Hans løfter med deg én gang! Han beviste ved Rødehavet at Han vil gi en utvei. Gud har gitt mange tegn.
43
But that night when He said to the shepherds, "Go down into Bethlehem, for this day is born Christ the Saviour. Christ, the anointed God, this day is born by a woman." God!
Not making her a god, now. He just borrowed the womb of the woman, the same as He borrows this body to preach the Gospel from, the same as He borrows your body to do the work that He wants to do through you, because He still is Immanuel, a sign, God with His people, God living among His people, the super, everlasting sign. It can never fail. It'll always be the sign.
43
Men den natten da Han sa til hyrdene: "Gå inn til Betlehem, for i dag er Frelseren Kristus født. Kristus, den salvede Gud, er i dag født av en kvinne." Gud gjorde henne ikke til en gud; Han lånte bare kvinnenes livmor, slik Han bruker denne kroppen til å forkynne Evangeliet fra, og bruker din kropp til å utføre det arbeidet Han ønsker gjennom deg. For Han er fremdeles Immanuel, et tegn – Gud med Sitt folk, Gud som lever blant Sitt folk, det evige, overnaturlige tegnet. Det kan aldri svikte. Det vil alltid være tegnet.
44
You talk about these signs, what about this one? Before you can ever get any other sign---the sign of speaking with tongues, the sign of prophesying, the sign of any supernatural---you'll have to go back to the original sign, the eternal and everlasting sign. Get straight to start with, and upon that foundation, which is rock through the ages, and nothing will ever touch it. The gates of Hell will be against it, but cannot prevail. Get that sign, "A virgin shall conceive, and bear a Son."
And He told these shepherds, "Here is how you'll find Him. He will be in a manger, in a barn, wrapped in swaddling cloth. And when you look upon Him, believe, for He is God among us."
That sign wasn't only to the shepherds. But it was given to all the world, to look upon Him and see who He is. It's God with us, Immanuel.
44
Du snakker om ulike tegn, men hva med dette? Før du kan få noe som helst annet tegn—tegnet av å tale med tunger, profetiens tegn, eller et hvilket som helst annet overnaturlig tegn—må du gå tilbake til det opprinnelige tegnet, det evige og varige tegnet. Få på plass det grunnleggende, og bygg fundamentet på klippen som står gjennom tidene; ingenting kan noen gang rokke ved det. Helvetes porter vil være imot det, men kan ikke overvinne det. Få det tegnet: "En jomfru skal bli med barn og føde en Sønn."
Han fortalte hyrdene, "Slik vil dere finne Ham: Han vil være i en krybbe, i en stall, svøpt i lintøy. Og når dere ser Ham, tro, for Han er Gud blant oss."
Dette tegnet var ikke bare for hyrdene, men ble gitt til hele verden, for at de skulle se Ham og forstå hvem Han er. Det er Gud med oss, Immanuel.
45
When He was here on the earth, He proved that He was God. Proved that God was in Him, because the signs of God followed Him. He said, "If I do not the works of my Father, then believe me not. But if I do the works of my Father, if you don't believe me, believe the works, the sign." Immanuel! "I and my Father are one. My Father has sent me. And as he sends me, so send I you. The Father who has sent me is with me; He is in me and doing the works of himself. It's God in flesh!"
45
Da Han var her på jorden, beviste Han at Han var Gud. Han beviste at Gud var i Ham, fordi Guds tegn fulgte Ham. Han sa: "Dersom Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke. Men hvis Jeg gjør Min Fars gjerninger, hvis dere ikke tror Meg, tro da gjerningene, tegnet." Immanuel! "Jeg og Min Far er ett. Min Far har sendt Meg. Og som Han sender Meg, slik sender Jeg dere. Faren som har sendt Meg er med Meg; Han er i Meg og gjør gjerningene Selv. Det er Gud i kjødet!"
46
Didn't Lot get a taste of that before the destruction? When… He seen God manifested in flesh, eating a calf, drinking the milk of the cow, eating bread off the hearth, and stood with His back turned to the tent, and with the personal pronoun "I… I, seeing that Abraham is the heir of the world, I…" In other words, "I will make it known unto him."
Who was He? Then He said, "Abraham, where is your wife, Sarah?" It shocked him. God, in a prefigure of Christ, made flesh.
Said, "She is in the tent, behind You."
Sarah laughed. And He said, "Why did Sarah laugh?"
46
Fikk ikke Lot en smakebit av dette før ødeleggelsen? Da han så Gud åpenbart i kjøtt, spisende en kalv, drikkende melk fra kua, spisende brød fra peisen, og stående med ryggen vendt mot teltet, og sa med personlige pronomenet "Jeg... Jeg, som ser at Abraham er verdens arving, Jeg..." Med andre ord, "Jeg vil gjøre det kjent for ham."
Hvem var Han? Deretter sa Han, "Abraham, hvor er din kone, Sarah?" Dette sjokkerte ham. Gud, i en forutgripelse av Kristus, ble gjort til kjød.
Han sa, "Hun er i teltet, bak Deg."
Sarah lo. Og Han sa, "Hvorfor lo Sarah?"
47
When Immanuel become through the womb of a woman, instead of appearing as a theophany, He said, "As it was in the days of Lot, so will it be in the coming of the Son of man."
When He was on earth, those apostles went forth with the Gospel, that even the angels looked over the banisters of heaven, the corridors of the Glory Land, to look into it. You who are putting down Scripture, as I see you writing, I Timothy 3:16. "Without controversy great is the mystery of godliness: for God was manifested in the flesh, believed on in the world, seen of angels." The angels raised over to take a look at God; when, they once waved their wands before Him, crying "holy, holy, holy," when He was sitting yonder as a pillar of fire, in the glories of heaven. And when He become man; angels come and looked over to see Him, Jehovah, made flesh. Sure, "Without controversy great is the mystery of godliness."
47
Da Immanuel kom til verden gjennom en kvinnes skjød, istedenfor å åpenbare seg som en teofani, sa Han: "Som det var i Lots dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme."
Da Han var på jorden, gikk apostlene ut med Evangeliet, og selv englene så ned fra himmelens balkonger og Ærens korridorer for å undersøke det. Når dere noterer Skriftsteder, slik jeg ser dere skrive, husk 1. Timoteus 3:16: "Uten motsigelse, stor er gudsfryktens mysterium: Gud ble åpenbart i kjødet, trodd i verden, sett av engler." Englene bøyde seg for å betrakte Gud; de som en gang svingte sine staver foran Ham og ropte "hellig, hellig, hellig," da Han satt der som en ildstøtte i himmelens herligheter. Da Han ble menneske, kom englene og kikket nøye for å se Ham, Jehova, blitt kjød. Sannelig, "Uten motsigelse, stor er gudsfryktens mysterium."
48
"I will give you an everlasting sign," for God was made flesh among us. He dwelt in flesh. It'll be an everlasting sign. Not only to the shepherds to look and believe, but for you, the Branham Tabernacle, and for this cruel world, to believe that that is God. God gave that sign. Jesus said, "As the living Father has sent me, and come with me and was in Me, so send I you; the living Father to go with you and be in you, an everlasting sign. These signs shall follow them that believe! Lo, I will be with you, even in you, to the end of the earth. I will be with you. The end of the world, I will be there with you."
48
"Jeg vil gi dere et evig tegn," for Gud ble kjød blant oss. Han bodde i kjød. Det vil være et evig tegn. Ikke bare for hyrdene å se og tro, men for deg, Branham Tabernakel, og for denne grusomme verden, å tro at det er Gud. Gud ga det tegnet. Jesus sa: "Som den levende Far har sendt Meg, og kom med Meg og var i Meg, slik sender Jeg dere; den levende Far for å gå med dere og være i dere, et evig tegn. Disse tegn skal følge dem som tror! Se, Jeg vil være med dere, til og med i dere, til jordens ende. Jeg vil være med dere. Ved verdens ende, vil Jeg være der med dere."
49
Someone, as I have said before, wants to make Him a little short God. He was man; God was using a man. God was using a flesh that He created Himself, in order to create through Him, and to bring through Him many sons, says the Scripture, through that obedient Son. Through one son, all fell; through an obedient Son, all shall live that believe. God with us, a sign, said that would be a sign. Jesus so loved to refer to Himself as "Son of man," man Himself, just a man, "I am nothing; the Son can do nothing in Himself." But it's the Father was in Him, the Immanuel, the God.
The baby, God, Jehovah God! That little baby cried; that was Jehovah. Can you see it? God living in a baby.
God living in a teen-age. What type of a teen-ager was He? He set the example. When He was lost by His father and His mother, they looked about to find Him, and they found Him in the temple. What did He say, as a teenager? "Know you not? Wist thou not that I must be about My Father's business?" Example for teenagers.
49
Noen ønsker, som jeg har sagt før, å gjøre Ham til en mindre Gud. Han var menneske; Gud brukte et menneske. Gud brukte en kropp som Han selv skapte, for å skape gjennom Ham og bringe mange sønner til seg, ifølge Skriften, gjennom den lydige Sønnen. Gjennom én sønn falt alle; gjennom en Lydig Sønn skal alle som tror, leve. Gud med oss, et tegn, sa at det skulle være et tegn. Jesus elsket å referere til Seg Selv som "Menneskesønnen," menneske Selv, bare et menneske: "Jeg er intet; Sønnen kan ingenting gjøre av Seg Selv." Men det er Faderen som var i Ham, Immanuel, Gud.
Babyen, Gud, Jehova Gud! Den lille babyen gråt; det var Jehova. Kan du se det? Gud levde i en baby.
Gud levde i en ungdom. Hva slags ungdom var Han? Han satte eksempelet. Da Hans far og Mor mistet Ham, lette de etter Ham og fant Ham i tempelet. Hva sa Han som tenåring? "Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?" Et eksempel for tenåringer.
50
As a man, with all the pomp of the world offered Him, everything laying right in His hands, to become the greatest of all men, the richest of all men; who could tell people where fish had coins in their mouth, could pump the best water out of the wells and turn it into wine, that could change anything that He wished to change, that could take five biscuits and feed five thousand, with a power in His hands to become a great man, but still chose to be poor. Didn't even have a grave when He died; He had to borrow one. "Immanuel, this will be a sign." How does God come? In the poor. How does God deal? It'll be an everlasting sign; with the poor, the uneducated.
50
Som et menneske, med all verdens prakt tilbudt Ham, alt lagt rett i Hans hender for å bli den største av alle mennesker, den rikeste av alle mennesker; Han kunne fortelle folk hvor fisker med mynter i munnen var, tappe det beste vannet fra brønner og gjøre det til vin, forandre alt Han ønsket å forandre, ta fem brød og mette fem tusen. Han hadde kraften i sine hender til å bli en stor mann, men valgte likevel å være fattig. Da Han døde, hadde Han ikke engang en egen grav; Han måtte låne en. "Immanuel, dette skal være et tegn." Hvordan kommer Gud? I de fattige. Hvordan handler Gud? Det vil være et evig tegn; med de fattige, de uutdannede.
51
"A sign," said the great prophetess Ann. When Simeon raised his hands at the temple, holding that little One in swaddling cloth, and says, "It's a sign that'll be evil spoken of, for the fall of Israel, but the gathering together again, too; a light to the Gentiles!"
What? "God with us," not in the rich and the haughty, but in the poor. Born in a stable, "God with us." What kind of things did He do? Watch His things He said. Watch Him, what He said.
For, God Himself said, "This is My beloved Son, hear ye Him. This is My Son who I am pleased to dwell in, hear ye Him."
He said, "I will be with you always, even to the end."
He sent forth His apostles. They burnt the earth up in their day, as God being one with man. They baptized the people in the name of that God, Jesus Christ. They lived so close to Him till He manifested Himself through them, through signs and wonders and gifts of the Holy Spirit. "God with us." They preached there was one true and living God.
Man has built all kinds of towers on three or four gods, or two gods, but there is one God. That message was to be revived in the last day.
51
"Et tegn," sa den store profetinnen Ann. Da Simeon løftet hendene i tempelet og holdt det lille Barnet i svøp, sa han: "Dette er et tegn som skal bli motsagt, til fall for Israel, men også til gjenopprettelsen; et lys for hedningene."
Hva betyr det? "Gud med oss," ikke blant de rike og stolte, men blant de fattige. Født i en stall, "Gud med oss." Hva slags ting gjorde Han? Se på det Han sa. Se på Ham, hva Han sa.
For Gud Selv sa: "Dette er Min elskede Sønn, hør Ham. Dette er Min Sønn som Jeg har behag i, hør Ham."
Han sa: "Jeg vil være med dere alltid, like til verdens ende."
Han sendte ut Sine apostler. De spredte Ordet over hele verden i sin tid, som Gud forenet med mennesker. De døpte folket i Jesu Kristi navn. De levde så nær til Ham at Han manifesterte Seg gjennom dem, gjennom tegn og under og gaver fra Den Hellige Ånd. "Gud med oss." De forkynte at det var én sann og levende Gud.
Mennesker har bygget alle slags tårn på tre eller fire guder, eller to guder, men det er én Gud. Dette budskapet skulle gjenopplives i de siste dager.
52
You had better get your thinking on now; open up your hearts. Ask God to reveal this to you, what I'm fixing to say.
When He come, He fulfilled what the prophets said.
And when He is coming in the last days, in the latter rains of God, when both former and latter rain will be poured out, He is coming just exactly the way it was prophesied of Him, "It shall be light in the evening time." What was to happen? Immanuel, the same Son, the same light, the same God that come to dwell in flesh with His people at the day of Pentecost, will come in the like manner in the last days, for it shall be evening light. What is it? There shall be a sign, an everlasting sign: God with us, God in us, God through us, man and God becomes one. Jesus died, that He gave that precious life, on His decision, (in last Sunday's message), because He gave it for a decision that He might bring many sons to God. Immanuel with us! The evening light people, it would attract them.
52
Nå må dere begynne å tenke; åpne opp hjertene. Be Gud om å åpenbare dette for dere, det jeg er i ferd med å si.
Da Han kom, oppfylte Han profetenes ord. Og når Han kommer i de siste dager, i Guds siste regnskyll, når både den tidlige og sene regn vil bli utgytt, kommer Han nøyaktig slik det ble profetert om Ham: "Det skal bli lys om kvelden." Hva skulle skje? Immanuel, den samme Sønnen, det samme lyset, den samme Gud som kom for å bo i kjøtt og blod blant Sitt folk på pinsedagen, vil komme på samme måte i de siste dager, for det skal være lys om kvelden. Hva betyr dette? Det skal være et tegn, et evigvarende tegn: Gud med oss, Gud i oss, Gud gjennom oss. Mennesket og Gud blir ett. Jesus døde og ga sitt dyrebare liv, med full overlegg (som nevnt i forrige søndags budskap), for å bringe mange sønner til Gud. Immanuel med oss! Kveldslysets folk, dette vil tiltrekke dem.
53
When God gave the sign, "This will be a sign. God will be dwelling in flesh." He thought that would attract the people. It did. "For as many as received Him, to them gave He the power to become sons of God."
And it's supposed to attract the evening light people when that same light shows. God and Christ are one! Peter said, "Let it be known unto you, that God has made this same Jesus, whom you crucified, both Lord and Christ." A sign evil spoken of. But the evening lights is here.
53
Da Gud ga tegnet, "Dette skal være et tegn. Gud vil bo i kjødet." Han trodde det ville tiltrekke seg folk, og det gjorde det. "For så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn."
Det samme lyset som lyste om kvelden skulle også tiltrekke kveldens mennesker. Gud og Kristus er ett! Peter sa, "La det være kjent for dere, at Gud har gjort denne samme Jesus, som dere korsfestet, både til Herre og Kristus." Et tegn som ble utsatt for ond tale. Men kveldens lys er her.
54
As the late minister of the Gospel, when the Pentecostal message first started falling, the late Dr. Haywood, just before he… I guess, maybe when he was in his best, one day when the Spirit struck him---He was a poet, besides a preacher---he grabbed his pen and penned it.
It shall be light in the evening time,
The path of glory you will surely find;
In the water way is the light today,
Buried in the precious name of Jesus.
Young and old, repent of all your sins
And the Holy Ghost will surely enter in;
For the evening lights have come,
It is a fact that God and Christ are one.
54
Da budskapet om pinse begynte å spre seg, skrev den avdøde forkynneren Dr. Haywood, som også var poet, følgende inspirert av Ånden:
Det skal være lys i kveldstimen,
Stien til herlighet vil du finne;
I vannveien er lyset i dag,
Begravet i Jesu dyrebare navn.
Unge og gamle, omvend dere fra alle deres synder,
Og Den Hellige Ånd vil sikkert komme inn;
For kveldslysene har kommet,
Det er et faktum at Gud og Kristus er ett.
55
The evening lights! If we are walking in the evening light, the evening sign, then it was to be the same light and same sign, an eternal sign. Then the same signs will follow the evening light. Whew! Do you see it? Can you understand it? That's the message this Christmas: the evening lights, the signs of the Messiah accompanying the message. The evening lights are here.
It's evil spoke of. They'll turn you down, your brethren. Who turned Him down? His brethren. They loved to see Him perform the miracles. But when it come to Calvary, where were they all at? When it comes to that crucial moment, where God in His truth and His Bible is to be made manifest, where are they? They back away.
55
Kveldens lys! Hvis vi vandrer i kveldslyset, kveldstegnet, må det være det samme lyset og tegnet, et evig tegn. Da vil de samme tegnene følge kveldslyset. Ser du det? Forstår du det? Det er budskapet denne julen: kveldslyset, Messias’ tegn som følger budskapet. Kveldslyset er her.
Det blir talt ondt om det. De vil vende deg ryggen, dine brødre. Hvem vendte Ham ryggen? Hans brødre. De elsket å se Ham utføre miraklene. Men da det kom til Golgata, hvor var de? Når det kommer til det avgjørende øyeblikket, hvor Gud i Sin sannhet og Bibel skal åpenbares, hvor er de? De trekker seg unna.
56
"There shall be a sign given unto you. And these signs shall follow. The works that I do, shall you also; even more than this, for I go unto My Father."
"It shall be light again in the evening time." Oh, this dark day that we've been through! But for forty years the clouds has been clearing back, through the first reforming, of the bringing forth the message that God and Christ are one, that God was made manifest in flesh. He chose to dwell in human flesh. And today they make Him something sitting on a throne; they make Him some prehistoric something; some of them wants to take Him back to a philosopher; some wants to make Him a prophet. But, brother, He is God in you, God manifested in the flesh. How?
56
"Det skal gis dere et tegn. Og disse tegnene skal følge. De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre; enda mer enn dette, for Jeg går til Min Far."
"Det skal bli lys igjen i kveldens tid." Å, denne mørke dagen vi har vært igjennom! I førti år har skyene lettet, gjennom den første reformasjonen, med budskapet om at Gud og Kristus er ett, at Gud ble åpenbart i kjødet. Han valgte å bo i menneskelig kjøtt. I dag fremstiller de Ham som noe sittende på en trone; de gjør Ham til noe forhistorisk; noen vil gjøre Ham til en filosof, andre vil gjøre Ham til en profet. Men, Bror, Han er Gud i deg, Gud åpenbart i kjødet. Hvordan?
57
How did they know He was God in the flesh? He said, "If I do not the works of My Father, then I've told you wrong. But if I do the works of My Father, you believe it."
And now the same thing. The message is revived again in the last days, the message of who He is, what He is. Immanuel dwelling in you, with the same works that He did, manifest Himself through you, the very same things that He did. It's the evening light. It's evil spoken of. It's a hard way.
57
Hvordan visste de at Han var Gud i kjødet? Han sa: "Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, har Jeg sagt dere noe galt. Men hvis Jeg gjør Min Fars gjerninger, så tro det."
Nå er det samme budskapet gjenopplivet i de siste dager: budskapet om hvem Han er, hva Han er. Immanuel som bor i deg, manifesterer de samme gjerningene som Han gjorde, gjennom deg. Det er kveldens lys. Det blir omtalt som ondt. Det er en vanskelig vei.
58
It meant something for the rich young ruler, yet his heart hungry, to come to Jesus, and said, "Rabbi, what must I do to have eternal life?"
Said, "Keep the commandments."
He said, "I've did that since a child."
Said, "You want to be perfect then?" Said, "Follow me!"
But he went away sorrowful. It was too much of a price. If he could have give Him some money and built a big church somewhere, put himself a member, he'd have easily done it. Don't you see how that's patterned today amongst the rich? There were others.
Not only rich, but poor; many of them from the slime pits, and so forth, they refused because of popularity. Because, He was unpopular. He was Immanuel. They said, "That's criticism. That's the devil. That's mental telepathy. That's Beelzebub." The teachers of the day, their big churches, said, "Nonsense."
But God said, "It's an eternal sign, the super sign, the sign of all signs, that God is with you, even in you, to the end of the world." There's your super sign. It exceeds all signs. It's the first sign. Acts 19, those people had to come back and recognize that sign, before they could ever receive the Holy Ghost (Acts 19:5). Yet, a believer that had the Bible, and had a fine preacher that was proving that Jesus was the Christ, yet before they could come into it… And to see the sign, they had to come and be rebaptized, have hands laid on them and receive the Holy Ghost. That's true.
But in the evening time, the lights are here. And it's criticized; it's made fun of. It's evil spoken of. The prophet said it would be evil spoken of, "A stumbling block." Evil spoken of, made fun of, criticized; Immanuel in us, working His will through us.
58
Den rike unge mannen følte noe da han, med et sultent hjerte, kom til Jesus og sa: "Rabbi, hva må jeg gjøre for å få evig liv?"
Jesus svarte: "Hold budene."
Han sa: "Det har jeg gjort siden jeg var barn."
Jesus svarte: "Vil du da være fullkommen? Følg Meg."
Men han gikk bort bedrøvet. Prisen var for høy. Hvis han kunne ha gitt noen penger og bygget en stor Menighet et sted, og blitt medlem, ville han lett ha gjort det. Ser du ikke hvordan dette mønsteret gjentar seg blant de rike i dag? Det fantes andre også.
Ikke bare rike, men også fattige; mange av dem fra elendighet og lignende, de nektet på grunn av popularitet. Han var upopulær. Han var Immanuel. De sa: "Det er kritikk. Det er djevelen. Det er mental telepati. Det er Beelzebub." De store Menighetene på den tiden sa: "Tullprat."
Men Gud sa: "Det er et evig tegn, et overnaturlig tegn, tegnet over alle tegn, at Gud er med dere, til og med i dere, til verdens ende." Det er ditt overnaturlige tegn. Det overgår alle andre tegn. Det er det første tegnet. I Apostlenes gjerninger 19 måtte folk komme tilbake og anerkjenne dette tegnet før de kunne motta Den Hellige Ånd (Apg 19:5). Selv om de var troende som hadde Bibelen og en god forkynner som beviste at Jesus var Kristus, måtte de likevel komme og bli gjenfødt, få hender lagt på seg og motta Den Hellige Ånd. Det er sant.
Men i kveldens tid er lyset her. Det blir kritisert; det blir gjort narr av. Det blir snakket ondt om. Profetene sa det ville bli dårlig omtalt, "En snublestein." Snakket ondt om, gjort narr av, kritisert; Immanuel i oss, som virker Sin vilje gjennom oss.
59
Oh, today, my pilgrim brother, my sister, believe that sign. Look into the manger of your own heart, and see if you are able to say within yourself… See the sign that the shepherds seen: God in flesh, dwelling amongst the poor, the needy, the off-cast. See if you can understand it. God in your heart, God in here, watch and see if He manifests Himself right, in sweetness and meekness, as He did.
59
I dag, min pilegrimsbror, min søster, tro på tegnet. Se inn i krybben i ditt eget hjerte og undersøk om du kan si til deg selv... Se tegnet som hyrdene så: Gud i kjødet, som bor blant de fattige, de trengende, de utstøtte. Se om du kan forstå det. Gud i ditt hjerte, Gud her inne, se om Han åpenbarer Seg selv på riktig måte, i sødme og ydmykhet, som Han gjorde.
60
A few years ago, there was a girl who went off to college, and, with a lot of her colleagues there, she become a very little smart aleck, from her old country teaching that she had had as a mother in a country home. And one day she decided, some two years later, to visit her mother again. She wrote her a telegram and told her she would arrive on such-and-such a train, to meet her at the station. However, she brought another little smart aleck with her. And she had become a smart aleck, herself. And she brought another one with her, that was kind of one of the modern-day's sophistications, know-it-all, teeannie.
60
For noen år siden dro en jente på college og ble, sammen med mange av sine medstudenter, en liten belærende person, i kontrast til den enkle oppdragelsen hun hadde fått av sin mor på landsbygda. Etter omtrent to år bestemte hun seg for å besøke sin mor igjen. Hun sendte et telegram der hun informerte om hvilken tog hun ville ankomme med, slik at moren kunne møte henne på stasjonen. Hun hadde blitt en belærende person selv og hadde med seg en annen, en typisk moderne, innbilsk tenåring.
61
And when she arrived at the station, when she started to get off of the train, she looked. And there stood her mother, looking with all that was in her, to see where her daughter was. And when the girl that was with her, mother… saw her with her face all scarred, and her hands all burned, and she looked terrible, old, and looked horrible. And the girl that was with the little Mary, said to her, "Wonder who that old wretched-looking thing is?"
And the girl was ashamed of her mother. She said, "I don't know. I don't know who she is."
And her mother, when she seen her daughter, run to her and throwed her arms around her, started to kissing her.
She pushed away, said, "I don't know you. You've got the wrong person," because she didn't want to be affiliated with such a person that someone else would laugh at and make fun of.
There happened to be a man, a conductor of the train, standing by. He grabbed that young woman by the shoulder. He said, "Shame on you, you miserable thing! I remember the case very well."
61
Da hun ankom stasjonen og begynte å gå av toget, så hun seg om. Der sto moren hennes, søkende med alt hun hadde, for å finne datteren sin. Da jenta som var med henne så at moren hennes var der med arr i ansiktet og brente hender, så hun forferdelig gammel og forfallen ut. Den andre jenta spurte: "Hvem er den gamle elendige personen?"
Jenta skammet seg over moren sin og svarte: "Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvem hun er."
Moren så datteren sin, løp mot henne, kastet armene rundt henne og begynte å kysse henne.
Hun dyttet moren bort og sa: "Jeg kjenner deg ikke. Du har tatt feil person," fordi hun ikke ønsket å bli forbundet med noen som andre ville le av og gjøre narr av.
En togleder som sto i nærheten, tok tak i den unge kvinnen i skulderen og sa: "Skam deg, du elendige skapning! Jeg husker denne saken veldig godt."
62
And the people gathered to hear what had taken place. He held the girl right out, and he said, "This young girl, when she wasn't six months old, was in her little crib in the upstairs. And her precious mother, the most beautiful woman I ever saw," said the old conductor. Said, "The house caught fire while her mother was hanging clothes. And the neighbors all run, screaming; they seen it. The mother never noticed it. It was on the porch side of the house. And the blazes had got well ahold, and it was gone into the air."
62
Folk samlet seg for å høre hva som hadde skjedd. Han holdt jenta frem og sa: "Da denne lille jenta var under seks måneder gammel, lå hun i sin lille vugge i andre etasje. Hennes kjære mor, den vakreste kvinnen jeg noen gang har sett," sa den gamle konduktøren. Han fortsatte: "Huset tok fyr mens moren hang opp klær. Alle naboene kom løpende og skrek; de hadde sett det. Moren merket ingenting, for brannen var på husets verandaside. Flammene hadde fått godt tak og huset var allerede i ferd med å brenne ned."
63
And said, "They couldn't hold that frantic mother. Her baby was upstairs!" And said, "All of them cried, 'You can't pierce those blazes!' But she grabbed the sheet that was in her hand, from hanging them up, and it was a wet sheet. And she threw it around her, and through the blazes she went, and upstairs, not thinking about her own danger. Then when she got there, she knew she couldn't wrap the sheet around herself to go back. But, to save the beauty of her daughter that was to follow her, she wrapped the baby in the sheet, and run through the blazes, with her bare face and hands and arms. And it burnt the meat off of her body, and shrunk her cheeks to her bones, and marred her, burnt her hair off, and all to the bones on her finger."
Said, "She become ugly, that you might become pretty. She forfeited her beauty, she forfeited everything that she had, that she might save you. And then you stand and be ashamed of that precious mother?"
63
Han sa, "De kunne ikke holde den desperate moren tilbake. Hennes baby var oppe!" Han fortsatte, "Alle ropte, 'Du kan ikke trenge gjennom flammene!' Men hun grep lakenet som hun hadde i hånden, et vått laken, og viklet det rundt seg. Gjennom flammene gikk hun, opp trappen, uten å tenke på sin egen fare. Da hun kom dit opp, forsto hun at hun ikke kunne vikle lakenet rundt seg for å gå tilbake. For å redde skjønnheten til datteren sin, som hun ønsket å beskytte, viklet hun babyen i lakenet og løp gjennom flammene, med sitt bare ansikt, hender og armer. Flammene svidde kjøttet av kroppen hennes, trakk kinnene hennes inn til beinet, vansiret henne, brente av håret hennes, og brente fingrene hennes til benet."
Han sa, "Hun ble stygg for at du skulle bli vakker. Hun ofret sin skjønnhet, hun ofret alt hun hadde, for å kunne redde deg. Og så står du der og skammer deg over denne dyrebare moren?"
64
Brother, when I see God, the God of heaven, forfeited His throne, His beauty, and all that He was; to be born on top of a manure pile, be wrapped in swaddling cloth, to be made fun of by His signs and His wonders, to be called a devil; should I be ashamed of Him? No, sir. Let the classic world do what they want to do. To me, He's the super sign. The Holy Ghost in me screams out! It might make me act funny and be a crazy man, to this world, but I cannot deny Him who done so much for me. He took my place in death. He took my place at Calvary. He done all these things. He condescended from heaven, from the pearly white thrones, to become a man; to taste my suffering, to go through my temptation, to know how to be the right kind of a mediator in me, to lead me and to guide me to eternal life. And through His poverty, I am made rich. Through His death, I am given life, eternal life.
Don't deny Him. Don't be ashamed of Him. Don't be ashamed of Him. But embrace Him, and say, "Yes, my dear Lord. Give to me like they did on the day of Pentecost, Lord, give to me the Holy Ghost. Pour it into my heart. I don't care what the teenagers say. I don't care what the world says. I'm not looking to them. I'm looking to You." What is it? Joining church? No. The super sign, Immanuel, God with us!
64
Bror, når jeg ser Gud, himmelens Gud, oppgi Sin trone, Sin skjønnhet og alt Han var; født på en gjødselhaug, svøpt i lintøy, hånet for Sine tegn og under, kalt en djevel; skal jeg skamme meg over Ham? Nei, absolutt ikke. La denne verden gjøre hva den vil. For meg er Han det største tegnet. Den Hellige Ånd i meg roper ut! Det får meg kanskje til å virke rar og gal for denne verden, men jeg kan ikke fornekte Ham som har gjort så mye for meg. Han tok min plass i døden. Han tok min plass på Golgata. Han gjorde alt dette. Han steg ned fra himmelen, fra de perlehvite troner, for å bli et menneske; for å smake min lidelse, gå gjennom mine fristelser, for å vite hvordan Han skulle være den rette mellommann for meg, lede og veilede meg til evig liv. Og gjennom Hans fattigdom, er jeg gjort rik. Gjennom Hans død, har jeg fått liv, evig liv.
Ikke fornekt Ham. Ikke skam Deg over Ham. Skam Deg ikke over Ham. Men omfavn Ham, og si: "Ja, min kjære Herre. Gi meg slik som på pinsedagen, Herre, gi meg Den Hellige Ånd. Hell den i mitt hjerte. Jeg bryr meg ikke om hva tenåringene sier. Jeg bryr meg ikke om hva verden sier. Jeg ser ikke på dem. Jeg ser på Deg." Hva er det? Å bli medlem av en menighet? Nei. Det største tegnet, Immanuel, Gud med oss!
65
Let us pray.
In the audience of the people this morning, is there some here that would like to say, "To me, I'm ashamed of my life. I'm not ashamed of Him. I'm ashamed of my life," to offer to Him who was made ugly, and despised by the world?
"A Man of sorrow, acquainted with grief. We all hid our faces from Him," said the prophet. "He was despised and rejected. Yet, we did esteem Him stricken and smitten of God. Yet, He was wounded for our transgressions, and bruised for our iniquity; the chastisement of our peace was upon him, and with His stripes we were healed."
65
La oss be.
Er det noen blant oss her i dag som vil si: "For meg, jeg skammer meg over livet mitt. Jeg skammer meg ikke over Ham. Jeg skammer meg over mitt eget liv," og samtidig tilby noe til Ham som ble gjort stygg og foraktet av verden?
Profeten sa: "En mann av sorger, vel kjent med lidelse. Vi skjulte alle våre ansikter fra Ham. Han ble foraktet og avvist. Likevel anså vi Ham for å være straffet og rammet av Gud. Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, var over Ham, og ved Hans sår ble vi helbredet."
66
Would you be ashamed of Him? If you are, come to the altar and repent of your sins. If you're not ashamed of Him, and you're ashamed of your life that you've presented to Him, such an awful thing. You've been ashamed many times, before the boss, before your woman friend, before your man friend, before your girl friend or boy friend. You've been ashamed of Him, Immanuel dwelling in you. Raise your hands and say, "God, forgive me for being ashamed."
66
Vil du skamme deg over Ham? Hvis du gjør det, kom til alteret og omvend deg fra dine synder. Hvis du ikke skammer deg over Ham, men skammer deg over livet du har presentert for Ham—hvor forferdelig. Du har skammet deg mange ganger, foran sjefen, foran din kvinnelige venn, foran din mannlige venn, foran kjæresten din. Du har skammet deg over Ham, Immanuel som bor i deg. Løft hendene og si: "Gud, tilgi meg for at jeg har skammet meg."
67
Our Lord and our God, we humbly and most graciously ask You to accept our apology, this morning, for all of our shortcomings, for, all of us at times are guilty. We are guilty for standing for truth. We are guilty. When they want to call us some evil name, like, oh, "holy-roller," or some evil thing that is not so, yet sometimes we back off like Peter and warm ourselves at the enemy's fire. Forgive us, Lord.
The new year is approaching us. May we start from this very hour, and see the super sign of God among us, God living with us, dwelling in us, performing, doing exactly the way He did. And the evening lights are here.
Forgive us of our shortcomings. Forgive our sins.
67
Vår Herre og vår Gud, vi ber ydmykt og nådig om at Du må akseptere vår unnskyldning denne morgenen for alle våre mangler, for vi er alle skyldige til tider. Vi er skyldige for å stå for sannheten. Vi er skyldige. Når de vil kalle oss onde navn som "hellig-ruller" eller andre usanne, onde ting, trekker vi oss av og til tilbake som Peter og varmer oss ved fiendens ild. Tilgi oss, Herre.
Det nye året nærmer seg. Måtte vi fra og med dette øyeblikk se Guds supertegn blant oss, Gud som bor med oss, bor i oss, og handler nøyaktig slik Han gjorde. Og kveldens lys er her.
Tilgi oss våre mangler. Tilgi våre synder.
68
And we most graciously, Lord, accept Your Christmas present, the Son of God, to dwell in our flesh, our dust, to live with us, sanctifying His way by His own blood, and giving us the assurance of eternal life. We thank You. I thank You, Lord, for this great wonderful present from God, for it is a gift, a gift of the Holy Spirit, all packaged up in the name of the Lord Jesus. We're glad to receive it. We thank You because our church stands for that sign, because the sign stands for the church's teaching. We stand for it. It stands for us. And it's known among the Christians throughout the world today, of a poor, ignorant bunch of people at Eighth and Penn Street, at Jeffersonville; that Immanuel, the pillar of fire from the wilderness, the Jesus of Galilee, the Holy Spirit of Pentecost, made manifested by all Immanuel's signs in the evening light. We're so thankful, Lord. And may others see it and receive it. For, we ask it in Jesus' name, and for His sake and the church's sake. Amen.
68
Herre, vi mottar nådigst Din julegave, Guds Sønn, som kom for å bo i vårt kjød, vårt støv, for å leve blant oss og hellige Sin vei med Sitt eget blod, og for å gi oss vissheten om evig liv. Vi takker Deg. Jeg takker Deg, Herre, for denne vidunderlige gaven fra Gud, for det er en gave, Den Hellige Ånds gave, innpakket i Herren Jesu navn. Vi er glade for å motta den. Vi takker Deg fordi vår menighet står for dette tegnet, og fordi tegnet representerer menighetens lære. Vi står for det, og det står for oss. Det er kjent blant kristne over hele verden i dag, vårt lille, enkle fellesskap på Eighth og Penn Street i Jeffersonville; at Immanuel, ildsøylen fra ørkenen, Jesus fra Galilea, Den Hellige Ånd fra pinse, gjøres kjent gjennom Immanuels tegn i kveldens lys. Vi er så takknemlige, Herre. Måtte andre se det og motta det. For vi ber i Jesu navn, for Hans skyld og for menighetens skyld. Amen.
69
I wish I had the voice of a singer. If I should have the voice of a singer just now, I would love to sing to you my favorite hymn, wrote by my precious friend, William Booth-Clibborn.
Down from His glory, the ever living story,
My God and Saviour came, and Jesus was
His name.
Born in a manger, to His own a stranger,
The God of sorrow, tears and agony.
O how I love Him! How I adore Him!
My life, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
What condescension, bringing us redemption;
When in the dead of night, not one faint hope
in sight; (Then the forked lightning came!)
God, precious, tender, laid aside His splendor,
(Stooping to a manger, a stable full of
manure, to be born in)
Stooping to woo, to win and save my soul.
O how I love Him! How I adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
69
Jeg skulle ønske jeg hadde stemmen til en sanger. Hvis jeg hadde det akkurat nå, ville jeg synge min favorittsalme for dere, skrevet av min kjære venn William Booth-Clibborn.
Ned fra Hans herlighet, den evig levende historien,
Min Gud og Frelser kom, og Jesus var Hans navn.
Født i en krybbe, til Sine egne en fremmed,
Sorgens, tårenes og lidelsens Gud.
Å, hvor jeg elsker Ham! Hvor jeg tilber Ham!
Mitt liv, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og hele Guds fylde bor i Ham.
Hvilken nedlatenhet, bringer oss forløsning;
Når i den dødens natt, ikke et svakt håp
i sikte; (Så kom det splittende lynet!)
Gud, dyrebar, øm, la Sin herlighet til side,
(Bøyde Seg til en krybbe, en stall full av
gjødsel, for å bli født i)
Bøyde Seg for å fri, vinne og frelse min sjel.
Å, hvor jeg elsker Ham! Hvor jeg tilber Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og hele Guds fylde bor i Ham.
70
And then He is in me, and I am in Him, and in you, "In that day, you will know that I am in the Father, the Father in me, and I in you, and you in me," God, Immanuel, with us.
It was that Immanuel that seen George Wright, sitting down there just now; laying there dying, when four doctors passed him. It was that Immanuel, when He had to borrow a womb, when He had to borrow a grave; He borrowed my eyes, said, "Go tell Brother George, 'Thus saith the Lord. He will dig the grave of those preachers and things that's laughing at him.'"
It was that Immanuel, it was that same One, about the little animals, the other day in the woods. It was the same One, about Margie Morgan sitting there, all the rest. It was the same One who borrowed the mental faculties, the senses of the body, to present Himself to the world today, through you, while the evening lights are shining. God be merciful, friends!
70
Og så er Han i meg, og jeg er i Ham, og i deg. "På den dagen skal du vite at Jeg er i Faderen, Faderen er i Meg, og Jeg er i deg, og du er i Meg," Gud, Immanuel, med oss.
Det var Immanuel som så George Wright sitte der nede nå nettopp; liggende der for døden, etter at fire leger hadde gitt ham opp. Det var Immanuel, som måtte låne en livmor og deretter en grav; Han lånte mine øyne og sa: "Gå og fortell Bror George: 'Så sier Herren. Han vil grave gravene til de predikantene og andre som ler av ham.'"
Det var Immanuel, det var den samme, om de små dyrene i skogen her om dagen. Det var den samme, om Margie Morgan som sitter der, og alle de andre. Det var den samme som lånte de mentale evnene, sansene til kroppen, for å presentere Seg selv for verden i dag, gjennom deg, mens kveldens lys skinner. Gud, vær nådig, venner!
71
I'm taking so much of your time. Let's try it. Give us a chord, "O how I love Him!" How many know it?
O how I love Him! How I adore Him!
My life, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
[Brother Branham hums "O how I love Him!"]
………… How I adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
71
Jeg tar så mye av Deres tid. La oss prøve det. Gi oss en akkord, "Å, hvor jeg elsker Ham!" Hvor mange kjenner den?
Å, hvor jeg elsker Ham! Hvor jeg tilber Ham!
Mitt liv, min solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
[Bror Branham nynner "Å, hvor jeg elsker Ham!"]
………… Hvor jeg tilber Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
72
[Brother Branham begins humming.] Now is the time for Him to show His grace. A mother brings a little baby here with leukemia, cancer in his blood stream. That evil to a baby? God hears my voice. "Speak the word, and it shall be so." For, Lord, You've said, "Say to this mountain, be moved,' don't doubt, it shall be." In the name of Jesus Christ, the Son of God, I condemn the devil called leukemia. The disease of this child's body, it shall leave it [unclear words] in the name of Jesus Christ, may it be so.
My sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
How I love Him! I just can't let it go. I want to, just like Jacob, hold onto it.
…………… adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
("This shall be a sign.")
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
72
[Bror Branham begynner å nynne.] Nå er tiden kommet for Ham til å vise Sin nåde. En mor bringer et lite barn hit med leukemi, kreft i blodet. Den ondskapen mot et barn? Gud hører min stemme. "Tal Ordet, og det skal skje." For, Herre, Du har sagt: "Si til dette fjellet, 'flytt deg,' tvil ikke, det skal skje." I Jesu Kristi, Guds Sønns navn, fordømmer jeg djevelen kalt leukemi. Sykdommen i dette barnets kropp, den skal forsvinne [uklare ord] i Jesu Kristi navn, la det skje.
Min solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
Hvor jeg elsker Ham! Jeg kan ikke slippe taket. Jeg vil, akkurat som Jakob, holde fast ved det.
…………… tilbe Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
("Dette skal være et tegn.")
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
73
Isn't He wonderful? Don't you just feel like worshipping Him? Just in the Spirit, just worship Him. [Brother Branham begins humming.] Just forget yourself now. Don't be ashamed. The Holy Spirit is here. That's the Holy Spirit. Just meekly in your own way.
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
What condescension, bringing us redemption;
("It shall be a sign.")
When in the dead of night, not one faint hope
in sight;
God, precious, tender, laid aside His splendor,
(Think of what He did!)
Stooping to woo, to win and save my soul.
Let's raise our hands when we sing it.
O how I love Him! How I adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
73
Er Han ikke vidunderlig? Føler du ikke bare for å tilbe Ham? Bare i Ånden, bare tilbe Ham. (Bror Branham begynner å nynne.) Bare glem deg selv nå. Ikke vær skamfull. Den Hellige Ånd er her. Det er Den Hellige Ånd. Bare ydmykt på din egen måte.
Den store Skaper ble min Frelser,
Og hele Guds fylde bor i Ham.
For en nedlatelse, som bringer oss forløsning;
("Det skal være et tegn.")
Når midt i natten, uten et eneste svakt håp i sikte,
Gud, dyrebare, ømme, la til side Sin prakt,
(Tenk på hva Han gjorde!)
Bøyde Seg ned for å lokke, vinne og frelse min sjel.
La oss løfte våre hender når vi synger det.
Å hvor jeg elsker Ham! Hvor jeg tilber Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaper ble min Frelser,
Og hele Guds fylde bor i Ham.
74
Lord, we will never be able to understand the riches, the fullness of Your Spirit, until we see Him at that day when He shall come. We may be sleeping in the dust. I may have to turn back to the original dust, but that will not worry me one bit. "I know that He will call, and I will answer. And then I shall see Him as He is. This corruptible body will be changed and made like unto His Own glorious body, whereby He is able to subdue all things unto Himself."
I will ever be grateful to You for the Christmas gift of Christ in my heart, to know that it's the same Christ, because He does the same thing. He makes me feel and act like He did at the beginning, to His servants.
I'm thankful for a church universal, triumphant, already predestinated and called, and sealed, and ordained to that body. I find them in Asia, Africa, Rome, everywhere, Indiana, through the States, Africa. Everywhere around the world, I find that church triumphant, who knows that You have come in the flesh. And You said that, "Every spirit…" In Your Bible, You said, "Every spirit that does not confess this, is the wrong spirit, the antichrist. Every spirit that doesn't witness this same thing, that Christ has come in our flesh, is the antichrist spirit."
74
Herre, vi vil aldri fullt ut kunne forstå rikdommene og fylden av Din Ånd før vi ser Ham den dagen Han kommer. Vi kan ligge i støvet og sove. Jeg må kanskje vende tilbake til det opprinnelige støvet, men det vil ikke bekymre meg det minste. "Jeg vet at Han vil kalle, og jeg vil svare. Og da skal jeg se Ham slik Han er. Denne forgjengelige kroppen vil bli forvandlet og lik Hans egen herliggjorte kropp, som Han er i stand til å underlegge alle ting."
Jeg vil alltid være takknemlig for den julegaven Kristus er i mitt hjerte, og vite at det er den samme Kristus, fordi Han gjør de samme tingene. Han får meg til å føle og handle slik Han gjorde i begynnelsen, for sine tjenere.
Jeg er takknemlig for en universell, triumferende menighet, som allerede er utvalgt, kalt, forseglet og ordinert til den kroppen. Jeg finner dem i Asia, Afrika, Roma, Indiana og over hele USA og verden. Overalt finner jeg den triumferende menigheten, som vet at Du har kommet i kjødet. Og Du sa i Bibelen Din: "Hver ånd som ikke bekjenner dette, er feil ånd, antikristens ånd. Hver ånd som ikke vitner om det samme, at Kristus har kommet i vårt kjød, er antikristens ånd."
75
Father, God, help me to jerk those firebrands out yonder. I can see them, Lord, out yonder. See the lepers at the gate, look at India yonder, at the Taj, at the gate, them poor things crawling on the ground, no feet. See them poor little black boys yonder in Africa, their little hands reaching up. O God, send me, Lord! Let the angel come with a coal of fire, burn into my soul, Lord, and take all the dross and sluggishness out, that I might go as a firebrand of God, to pluck from the fire those who are in gross darkness.
Bless my little church, Lord. Oh, I can see the little sawdust trail down through here, see the precious people. People driving by in their cars, laughing at them, because they got their hands up, praising God. But someday Jesus will come, and all things will be made right. We won't be ashamed, Lord. We will join with Paul of old, and say, "I'm not ashamed of the Gospel of Jesus Christ, for it's the Power of God to salvation, to eternal life, to everyone that believes." Help us to live that way, Father. We're worshipping You now in the Spirit, in heavenly places. We thank You for this visitation this morning. In Jesus' name. Amen.
75
Far, Gud, hjelp meg å trekke de brannmerkene der ute tilbake. Jeg kan se dem, Herre, der ute. Se de spedalske ved porten, se på India der borte, ved Taj, ved porten, de stakkars menneskene som kryper på bakken uten føtter. Se de små svarte guttene der borte i Afrika, deres små hender strakt opp. O Gud, send meg, Herre! La engelen komme med en glo, brenn inn i min sjel, Herre, og ta bort alt slagg og treghet slik at jeg kan gå som en Guds fakkel, for å plukke fra ilden de som er i dyp mørke.
Velsign min lille menighet, Herre. Åh, jeg kan se den lille sagflissporet her, se de dyrebare menneskene. Folk kjører forbi i bilene sine, ler av dem fordi de har hendene i været og priser Gud. Men en dag skal Jesus komme, og alt skal bli rett. Vi vil ikke skamme oss, Herre. Vi vil forene oss med Paulus fra gamle dager og si, "Jeg skammer meg ikke over Jesu Kristi Evangelium, for det er Guds kraft til frelse, til evig liv, til alle som tror." Hjelp oss å leve slik, Far. Vi tilber Deg nå i Ånden, i himmelske steder. Vi takker Deg for denne visittasjonen i morges. I Jesu navn. Amen.
76
Just once more, will you?
O how I love Him! How I adore Him!
Lord Jesus, bless my sister, in Jesus' name.
……………. my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
Just want more of Him, don't you, Doe? [Deloris says, "Yes."] That's my sister, my sister in flesh.
O how I……………
My daughter-in-law. They want more of God. Brother Grimsley coming, wanting more of God.
…………….. my all…..
That's it. Brother Wood is coming. Brother Collins, Methodist preacher; his wife, others.
…………became my Saviour,
This is the works of the Holy Spirit calling, Himself.
……………dwelleth in Him.
O how I love Him! (Just express it in
your own way now) How I adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
76
En gang til, takk.
Å, hvor jeg elsker Ham! Hvor jeg tilber Ham!
Herre Jesus, velsign min søster, i Jesu navn.
................. mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og Guds fylde bor i Ham.
Bare vil ha mer av Ham, ikke sant, Doe? [Deloris sier: "Ja."] Det er min søster, min kjødelige søster.
Å, hvordan jeg..........
Min svigerdatter. De ønsker mer av Gud. Bror Grimsley kommer, og han vil ha mer av Gud.
...........mitt alt......
Der er det. Bror Wood kommer. Bror Collins, metodist-predikant; hans kone, andre.
..........ble min Frelser,
Dette er Den Hellige Ånds verk som kaller på Seg Selv.
............bor i Ham.
Å, hvor jeg elsker Ham! (Uttrykk det på din egen måte nå) Hvor jeg tilber Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og Guds fylde bor i Ham.
77
Lord, Lord, here they are, the sheep of Your pasture. Feed them, Lord, on Thy Spirit. They are giving theirselves to You, Lord. They are consecrating their lives to Thee. They stood because they're not ashamed of the Gospel of Jesus Christ. We know that You're here, the great pillar of fire, the Christ, the Holy Ghost.
…………… adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
[Brother Branham begins humming.] Just speak in your own words now. That's the Holy Spirit that brought you here. Just tell Him you love Him. The same Holy Spirit that raised them up on Pentecost, you stand here crying, weeping, rejoicing.
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
Without reluctance, flesh and blood His
substance, (a little baby in her)
He took the form of man, revealed the
hidden plan.
O glorious mystery, Sacrifice of Calvary,
And now I know Thou art that great "I AM."
O how I love Him! (O God!) How I adore
Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
77
Herre, Herre, her er de, sauene i Din eng. Gi dem føde med Din Ånd. De gir seg selv til Deg, Herre. De innvier sine liv til Deg. De står her fordi de ikke skammer seg over evangeliet om Jesus Kristus. Vi vet at Du er her, den store ildsøylen, Kristus, Den Hellige Ånd.
... tilbe Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
[Bror Branham begynner å nynne.] Snakk nå med egne ord. Det er Den Hellige Ånd som har ført deg hit. Bare si til Ham at du elsker Ham. Den samme Hellige Ånd som reiste dem opp på Pinsedag, du står her og gråter, jubler og gleder deg.
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
Uten nøling, kjøtt og blod Hans
substans, (et lite barn i henne)
Han tok menneskeskikkelse, åpenbarte den
skjulte planen.
Å herlige mysterium, Offeret på Golgata,
Og nå vet jeg at Du er den store "JEG ER."
Å hvor jeg elsker Ham! (Å Gud!) Hvor jeg elsker
Ham!
Min pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
78
O love that won't let me go, love that grips my heart beyond anything, the sweetness of the presence of the Holy Spirit; while His church is standing around the altar, adoring, looking into the manger, seeing the same thing the wise men saw, God made flesh.
………… became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
If there is anything wrong in your life, confess it now in the presence of the Holy Spirit, while quietly. Look into your heart, see if there is a manger there that can stand the criticism, on your confession that He is God.
All God's fullness dwelleth in Him.
78
Å, kjærlighet som ikke slipper taket, kjærlighet som griper hjertet mitt mer enn noe annet, sødmen av Den Hellige Ånds nærvær; mens Hans menighet står rundt alteret i tilbedelse, ser inn i krybben og ser det samme som de vise menn så, Gud blitt kjød.
...ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
Hvis det er noe galt i livet ditt, bekjenn det nå i Den Hellige Ånds nærvær, mens du er stille. Se inn i hjertet ditt, se om det er en krybbe der som kan tåle kritikken på din bekjennelse av at Han er Gud.
All Guds fylde bor i Ham.
79
With your heads bowed now, just offer a prayer yourself. This is the Holy Spirit. Can't you feel the meekness and gentleness of the Spirit of God, sweetness, lasting life?
"Where there are tongues, they shall cease. Where there is prophecy, it shall fail. Where there is knowledge, it shall fail. But when love is come, it endureth for ever." "Love suffers long. It vaunteth not itself. It is not puffed up. It doesn't misbehave itself, unseemingly. But it humbles us, sweetens us, puts in the sweetness in your soul."
79
Med hodene bøyd, la oss nå be hver for oss. Dette er Den Hellige Ånd. Kan dere ikke merke ydmykheten og mildheten til Guds Ånd, sødmen, det evige liv?
"Hvor det er tunger, skal de opphøre. Hvor det er profetier, skal de ta slutt. Hvor det er kunnskap, skal den ta slutt. Men når kjærligheten kommer, varer den evig."
"Kjærlighet lider lenge. Den roser seg ikke. Den blåser seg ikke opp. Den oppfører seg ikke upassende. Men den ydmyker oss, søter oss, gir sødme til sjelen din."
80
Let's pray now, each one in your own way, thanking God for what He's done.
O Lord, in the sweetness of this song, expressing by the keys, not an uncertain sound, but a sound that means (to us) who our God is, as the Word has expressed it. Now the music expresses it. Now our hearts express it, Lord, our attitudes toward You. We come forward. They stand to their feet. They love You. Together, Lord, we stand as Your sheep, the sheep of Your pasture. We love this food; it's good for our souls. And we know that God lives with us. We know that God was emptied into Christ, and Christ was emptied into the church.
And here we stand today, when all kinds of religions, and all kinds of denominations and phases, all kinds of beliefs, but yet the Word speaking for itself, God manifested. The super sign that God is still manifested in the flesh of His people, doing the same signs and wonders, appearing in a form of a cloud, a pillar, dwelling among us, discerning our hearts, foretelling us things to come, healing our sickness, making us so heaven bound that we become beside ourselves. Till, we do things strange, to the children of the world; how they stand by and laugh, and think that we are crazy; just as they did at Pentecost, saying, "Are not all these drunk?"
But how I love Him! How I adore Him!
My breath, my sunshine, my all in all!
The great Creator became my Saviour,
And all God's fullness dwelleth in Him.
80
La oss be nå, hver enkelt på sin egen måte, og takke Gud for det Han har gjort.
Å Herre, i sødmen av denne sangen, formidlet gjennom tonene, ikke med en usikker klang, men en lyd som betyr noe for oss og viser hvem vår Gud er, slik som Ordet har uttrykt det. Nå uttrykker musikken det. Nå uttrykker våre hjerter det, Herre, våre holdninger overfor Deg. Vi kommer frem. De reiser seg. De elsker Deg. Sammen, Herre, står vi som Dine sauer, sauene på Din beite. Vi elsker denne maten; den er god for våre sjeler. Og vi vet at Gud lever med oss. Vi vet at Gud ble utøst i Kristus, og Kristus ble utøst i Menigheten.
Og her står vi i dag, med alle slags religioner, alle slags konfesjoner og faser, alle slags trosretninger, men likevel taler Ordet for seg selv, Gud manifestert. Det store tegnet på at Gud fortsatt er manifestert i Sitt folks kjød, gjør de samme tegn og under, opptrer i form av en sky, en søyle, bor blant oss, skjelner våre hjerter, forutsier oss ting som skal komme, helbreder våre sykdommer, og gjør oss så himmelvendte at vi blir uten oss selv. Til vi gjør ting som virker merkelige for verdens barn; hvordan de står og ler og tenker at vi er gale; akkurat som de gjorde på pinsedagen, da de sa: "Er ikke disse fulle?"
Men hvor jeg elsker Ham! Hvor jeg tilber Ham!
Mitt pust, mitt solskinn, mitt alt i alt!
Den store Skaperen ble min Frelser,
Og all Guds fylde bor i Ham.
81
Do you raise your hands now to pledge your faith in God, your vows to God, your loyalty and tributes to God, the church over?
We now, Lord, present ourselves to You, after this blessing of manifestation of Your presence, know that God is still manifested in our flesh. He became our dust, He became our stock; He crossed Himself from God to become man, that man might live in Him. And we felt You this morning, in our spirits. We see Your works and Your manifestations. We love You. We pledge ourselves anew to You: to honor You, to love You, and to do everything that we know how to do, that would be pleasing, to live lives that would be like Christians, that would bring no reproach, but would be a blessing to Your great Holy name. This we do, Lord, as Your children, in the name of Jesus Christ. Amen.
81
Løfter du nå hendene for å vise din tro på Gud, dine løfter til Gud, din lojalitet og hyllest til Gud, menigheten over?
Vi, Herre, presenterer oss nå for Deg, etter denne manifestasjonen av Din nærvær, og vet at Gud fortsatt er åpenbart i vårt kjød. Han ble vår støv, Han ble en del av oss; Han forlot Sin Guddommelighet for å bli menneske, slik at mennesket kunne leve i Ham. Vi har følt Deg i våre ånd denne morgenen. Vi ser Dine verk og Dine manifestasjoner. Vi elsker Deg. Vi fornyer våre løfter til Deg: å ære Deg, elske Deg, og gjøre alt vi vet hvordan vi skal gjøre, som ville være Deg behagelig. Å leve liv som kristne, som ikke bringer vanære, men som er en velsignelse til Ditt store Hellige navn. Dette gjør vi, Herre, som Dine barn, i Jesu Kristi navn. Amen.
82
I want to ask you something before you take your seat. Did you ever feel such a sweet thing? The sweetness of the Holy Spirit! Nobody to say a word; just automatically rising, coming forward. The glory of God, see.
I've been praying and studying, two days, on this; more than that, since last Sunday, or last, yeah, Sunday.
How that that super sign, how God said, "I will give them a sign. I will be in their flesh. I will be like them; they'll be like Me." He said the angels look over … the angels said to the shepherds, "Look into the manger; you'll see what I mean." That sign wasn't just for angels. It wasn't just for shepherds. It's for the world to see and believe that God dwells in flesh.
And through the offering of that flesh, He sanctified our flesh, that He might dwell within us; God in you, Christ in you. "Lo, I am with you always, even to the end of the world." Don't forget this. Keep it in your hearts.
82
Før du setter deg, vil jeg spørre deg noe. Har du noen gang følt noe så skjønt? Søtheten av Den Hellige Ånd! Ingen sier et ord; folk reiser seg automatisk og kommer fremover. Se, Guds herlighet.
Jeg har bedt og studert på dette i to dager, ja, egentlig mer enn det, siden forrige søndag.
Hvordan dette overnaturlige tegnet, hvordan Gud sa: "Jeg vil gi dem et tegn. Jeg vil være i deres kjød. Jeg vil være som dem; de skal være som Meg." Engelene sa til hyrdene: "Se i krybben; dere vil forstå hva Jeg mener." Dette tegnet var ikke bare for englene. Det var ikke bare for hyrdene. Det er for hele verden å se og tro at Gud bor i kjøtt.
Gjennom ofringen av dette kjøttet, helliget Han vårt kjøtt, slik at Han kunne bo i oss; Gud i deg, Kristus i deg. "Se, Jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende." Glem ikke dette. Bevar det i hjertene deres.
83
I received some mighty fine Christmas presents, a movie camera, and many other things, guns and things, that people love me, they give me. How I appreciate that!
But, oh, this, this eternal life, the blessed assurance that Christ lives in us, that His fullness dwells within us, makes us rise and act different. Because, when you do that, you become a fugitive to the things of the world. You become a pilgrim. You reckon yourself dead to the things of the world, and alive in a new life. Now you're an alien in the world. You're an alien because you've professed plainly, by your action, that "There is a city whose builder and maker is God," see. And you no longer care for these things of the world, but we're a heaven-bound people looking for that city whose builder and maker is God. We are Abraham's Seed because we have believed on the Lord Jesus Christ, and have died to the things of the world, and have been raised again in the resurrection of His likeness; to walk as Abraham did, seeking a city to come, taking God's Word, calling everything else contrary, to entertain angels in our home, like Abraham did, the messengers of God, that brought the message. Oh, what a time! Professing that we don't want no more of the world, we want Him and Him alone. He is our Saviour.
83
Jeg har mottatt noen flotte julegaver, inkludert et filmkamera og mange andre ting, som våpen, som viser hvor mye folk setter pris på meg. Det er jeg veldig takknemlig for! Men åh, dette, dette evige livet, den velsignede vissheten om at Kristus lever i oss og at Hans fylde bor i oss, får oss til å stå opp og handle annerledes. For når du gjør det, blir du en flyktning fra verdens ting. Du blir en pilgrim. Du regner deg som død for verdens ting og levende i et nytt liv. Nå er du en fremmed i verden. Du er en fremmed fordi du tydelig har bekjent, gjennom dine handlinger, at «Det finnes en by hvor Guds er byggherre og skaper,» ser du. Og du bryr deg ikke lenger om disse tingene i verden; vi er en himmelvendt folk som ser etter denne byen hvor Guds er byggherre og skaper.
Vi er Abrahams ætt fordi vi har trodd på Herren Jesus Kristus, har dødd fra verdens ting, og har blitt reist opp igjen i oppstandelsen av Hans likhet; for å vandre som Abraham gjorde, og søke en kommende by, ta Guds Ord, og kalle alt annet motstridende, for å underholde engler i vårt hjem, slik Abraham gjorde, Herrens sendebud som brakte budskapet. Åh, for en tid! Vi bekjenner at vi ikke vil ha mer av verden; vi vil ha Ham og Ham alene. Han er vår Frelser.
84
As you journey from this building this morning, take Him with you. Never let it leave. Be sweet in your soul, all the days of your life. God bless you now as you go to your seats, and the children has their presents. God bless you.
Is it to be prayed over? [A sister answers, "Yes."] Stand here, sister. [The sister speaks to Brother Branham] The Lord God be merciful to this brother! Take the drunken spirit off of him, Lord. May he be drunk on new wine of God. In the name of Jesus Christ. Amen.
84
Når du forlater dette bygget i dag, ta Ham med deg. La Ham aldri forlate deg. Vær god i hjertet alle dine dager. Gud velsigne deg nå når du går til din plass, og barna får sine gaver. Gud velsigne deg.
Skal det bes over? [En søster svarer, "Ja."] Stå her, søster. [Søsteren snakker til Bror Branham] Må Herren Gud være barmhjertig mot denne broren! Fjern alkoholen fra ham, Herre. La ham bli fylt med Guds nye vin. I Jesu Kristi navn. Amen.
85
Isn't this just heavenly? How many feels that, just a sweetness? Nobody knows what to say. I don't know nothing to say. I'm just … I'm… I am baffled for words. I don't know what to say. Just His Spirit just move in, see.
What is it? You are becoming lambs, and the Dove is here to lead you to lamb's food, sheep food. This is sheep food. "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceeds from the mouth of God." Our spirits live on that.
85
Er ikke dette bare himmelsk? Hvor mange føler bare en sødme? Ingen vet hva de skal si. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er målløs. Det er bare Hans Ånd som beveger Seg inn, ser du.
Hva er det? Dere er i ferd med å bli lammer, og Duen er her for å lede dere til lammeføde, saueføde. Dette er saueføde. "Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn." Vår ånd lever av det.
86
I think now I am to see my good friend, Attorney Robertson, if you'll just wait at the building long enough so I can change my clothes, get back, because I'm sweaty.
Brother Neville will take the service over now, for the gifts for the children. The Lord bless you.
Always sing "Down From His Glory." When you do that, remember what we believe in Him, "All God's fullness dwelleth in Him."
God bless you, Brother Neville.
[Brother Neville speaks to Brother Branham.] Yeah, if you want me to. ["Yes."]
Brother Neville asked me if I would come back tonight, again, to preach tonight again. I hate to take his service. But I'm here; that's what I'm here for. Okay, I will be back tonight, the Lord willing, to speak on the service.
86
Nå skal jeg møte min gode venn, advokat Robertson. Hvis dere kan vente litt i bygget mens jeg skifter klær og kommer tilbake, for jeg er svett.
Bror Neville vil nå ta over møtet for å dele ut gaver til barna. Herren velsigne dere.
Syng alltid "Down From His Glory." Når dere gjør det, husk hva vi tror på om Ham: "All Guds fylde bor i Ham."
Gud velsigne deg, Bror Neville.
[Bror Neville snakker til Bror Branham.] Ja, hvis du vil at jeg skal gjøre det. ["Ja."]
Bror Neville spurte om jeg kunne komme tilbake i kveld for å preke igjen. Jeg liker ikke å ta hans møte, men jeg er her for det. Så, hvis Herren vil, kommer jeg tilbake i kveld for å tale på møtet.