Tal Til Dette Fjellet

Norsk tittel: Tal Til Dette Fjellet
Original tittel: Speak To This Mountain
Dato: 1959-11-23
Sted: San Jose, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you. You may be seated. I'm sorry to be late, but just as I was coming, an emergency came in and they were out here in the yard. And I just was ministering to a dear person just come for a mental condition in a hospital, desperately. And a little mother that went into a shock from losing her baby. And they just brought her from the hospital and she was so desperate I had to get her right at once. And I'm sure that God heard prayer just now, and she will be all right. Poor little husband's so shaky, and I know what that is; I've went through a lot of that myself, of losing my family and know what it means. As Billy's mother… You have to go through these things to realize what they really mean. Those who suffer with those things knows how to sympathize with others.

Norsk:

Takk. Vær så god og sett deg ned. Jeg beklager at jeg er sen, men akkurat da jeg skulle komme, oppstod det en nødsituasjon. Det var noen ute på gårdsplassen som trengte hjelp. Jeg hjalp nettopp en kjær person med en alvorlig mental tilstand. En mor gikk også i sjokk etter å ha mistet sitt barn. De kom direkte fra sykehuset, og hun var i en så desperat tilstand at jeg måtte hjelpe henne med en gang. Jeg er sikker på at Gud hørte bønn akkurat nå, og at hun vil bli bedre. Den stakkars ektemannen hennes var helt skjelven, og jeg vet hva det innebærer; jeg har selv opplevd store tap i familien og vet hva det betyr. Som Billys mor... Du må gå gjennom slike ting for å virkelig forstå hva de betyr. De som lider på denne måten, vet hvordan man kan sympatisere med andre.

And so now, any time that an emergency arises like that, well, remember, we try to catch it right away. Others we try to talk to that's able to sit up or stand at the meeting a little while. We try to talk to them in order to build a faith around them. Just watch: The greatest part of the testimonies that come to me in my meetings is from people who are healed right out in the meeting. There's not many gets to me here at the platform for me to pray for. I love to pray for people; that's my ministry. But there's not too many that I get to personally, but it's the Holy Spirit, their faith that these … rises in them out there that they get healed.
After the services, my office could tell you, hundreds of letters pours in from places where we've been. People blind, maybe set in the meeting and went home and just thinking about it. A week later received their sight. Or be walking along the street, and something happen; and a cripple be sitting in a wheelchair and all at once get up and start running. You see, it just… If you ask this blessing…
Sometimes God cannot answer spontaneously. How many knows that? Remember Daniel had prayed and I believe it was twenty, twenty-one days or something like that, before the angel could get to him. But He finally gets around; just leave it alone. And so many testimonies we could tell of the hundreds of hundreds of things that's happened that way.

Når en nødsituasjon oppstår, prøver vi å gripe inn umiddelbart. Vi snakker også med dem som kan sitte oppreist eller stå litt under møtene, for å bygge tro rundt dem. Det er viktig å merke seg at de fleste vitnesbyrd jeg mottar på mine møter kommer fra folk som blir helbredet ute i menigheten. Det er få som får anledning til å komme til meg på plattformen for at jeg skal be for dem. Jeg elsker å be for folk; det er min tjeneste. Men det er Den Hellige Ånd og deres egen tro som gjør at de blir helbredet der ute.
Etter møtene mottar kontoret mitt hundrevis av brev fra steder vi har besøkt. Folk som var blinde kan ha sittet i møtet og gått hjem og tenkt på det, for så å motta synet en uke senere. Eller de kan gå langs gaten når noe plutselig skjer, og en lam person i rullestol kan reise seg og begynne å løpe. Hvis vi ber om denne velsignelsen…
Noen ganger kan ikke Gud svare straks. Hvor mange vet det? Husker dere at Daniel hadde bedt, og jeg mener det tok tjue eller tjueén dager før engelen kunne nå ham. Men Gud kommer til slutt; bare ha tålmodighet. Det er utallige vitnesbyrd om hundrevis av slike hendelser.

Now, we're trying to place the revival just in the best setting that we can. We do not, what we call, major on divine healing, because divine healing is a minor. And you cannot major on a minor; we know that. So the great thing that we're after, for any revival, is to bring lost souls to Christ first; revive the church back into a spiritual condition, to where it should be, close communion with God; bring fellowship among the churches, third; and fourth, pray for the sick. That's our aim, our try, is sinners first, fellowship with the churches, and a close walk with the church to God, and then pray for the sick.

Vi forsøker å sette vekkelsen i best mulig kontekst. Vi legger ikke hovedvekt på guddommelig helbredelse, fordi det er en mindre sak. Man kan ikke ha hovedvekt på noe mindre viktig; det vet vi. Hovedmålet for enhver vekkelse er å bringe tapte sjeler til Kristus først, deretter å gjenopplive menigheten til en åndelig tilstand, slik den burde være, i nært fellesskap med Gud. Tredje mål er å fremme fellesskap blant menighetene, og til slutt å be for de syke. Dette er vårt mål: få syndere til å omvende seg først, deretter styrke fellesskapet blant menighetene, sørge for en nær relasjon mellom menigheten og Gud, og deretter be for de syke.

Tonight being Monday night, I tell you I didn't expect one third of these people here. That's right. I didn't think there would be over a couple of hundred, or three. Usually on Monday nights in the east, well, the meetings are pretty slow. But I believe there's more here tonight than there was yesterday afternoon.
And so, I said yesterday afternoon that tonight I wanted to give a night more, I would like to call it a consecration night. I would like to just get inside and let you know a little about the dealings of the Holy Spirit in my own life. And I hope in doing so that it'll let you prosper, get closer to God yourself. And on speaking of a divine gift that's now in the making of coming to the church. And I'm sure that all of us are interested in anything that God's going to do, and the promises of God being fulfilled. So, it's only been told once, and so that was at my own tabernacle in Indiana.

I kveld er det mandag, og jeg må si at jeg ikke forventet en tredjedel av de som har møtt opp. Det er riktig. Jeg trodde ikke det ville være mer enn et par hundre, eller kanskje tre hundre, her. Vanligvis er møtene på mandagskvelder i øst ganske trege. Men jeg tror det er flere her i kveld enn det var i går ettermiddag.
I går ettermiddag sa jeg at jeg ønsket å dedikere denne kvelden som en konsakreringskveld. Jeg vil gjerne dele litt om hvordan Den Hellige Ånd har arbeidet i mitt liv. Jeg håper at dette vil hjelpe deg til å vokse og komme nærmere Gud. Jeg skal også snakke om en guddommelig gave som nå er i ferd med å komme til menigheten. Jeg er sikker på at vi alle er interesserte i alt Gud har planlagt og i oppfyllelsen av Guds løfter. Dette har bare blitt delt én gang tidligere, og det var i min egen tabernakel i Indiana.

Then tonight I was going to try to tell you what happened just in the last few days. It's new, it's fresh, and I … and that'll help you, I thought, starting tonight and beginning this week's meeting. It'll help you to pray for me and to pray for the church that we all might enter into this great thing that God has already confirmed, we could enter into it in this meeting. I want to see it happen so bad; I'm just like a child waiting for Christmas to come, just waiting with anticipation for it to happen. It will be hard on myself, of course, but it'll be a good thing for the church. That's what I'm interested in, God's people. Something to help them to believe on God, to take a new hope, and it'll be a great thing for the sick too.

I kveld ønsker jeg å fortelle dere hva som har skjedd de siste dagene. Det er nytt og ferskt, og jeg tror det vil hjelpe dere. Jeg tenkte at dette kunne være en god start på ukens møter. Det vil hjelpe dere å be for meg og for menigheten, slik at vi alle kan tre inn i det store Gud allerede har bekreftet for oss.
Jeg ønsker så inderlig at det skal skje; jeg er som et barn som venter spent på julaften. Selv om det vil være krevende for meg, vil det være godt for menigheten. Det er det som betyr mest for meg – Guds folk. Dette vil styrke deres tro på Gud og gi dere ny håp. Det vil også være en stor velsignelse for de syke.

And before we read some Scriptures here that I wish to refer to, I'd like for us to have prayer. And then I want to announce also that tomorrow night we want to make a special salvation rally, tomorrow night. And we want every one of you to bring, tomorrow night with you, some sinner if you can. Some sinner person that you know, invite them to come with you, because we're going to make a special effort for sinners tomorrow night to come receive the Lord Jesus.
And each night, of course, the Holy Spirit is here. Wherever you go, He's always there. You'll never get away from Him. David said, no matter where he made his bed, God was there. Because the angels of God are encamped about those who fear them. Just think, they just take their camp and sit right down by you, and watching you all the time. In our country, down in the South, we have a lot of colored people that's very spiritual. And they come to my meeting some time and used to sing a little song for me. Remember there used to be a old colored sister, if she couldn't sing that and just bring the Spirit of God into the midst of the people, "All day, all night the angels are watching over me." Oh, if she couldn't sing that. So I always… Just almost had to tie my hands to keep from ruining the meeting, just jumping up and down and screaming and running all over the place. You didn't think I did that, did you? But I do. I don't, but He does it in me. I believe if anybody felt the way I did, they'd do the same thing. It's just an experience. Yes, sir, it sure is. Now, so now remember these announcements. And now let us bow our heads just before we turn to His precious Word.

Før vi leser noen Skriftsteder jeg ønsker å henvise til, vil jeg at vi skal ha en bønn. Jeg vil også annonsere at vi i morgen kveld skal ha en spesiell frelsesaksjon. Jeg oppfordrer dere alle til å ta med dere en synder, om dere kjenner noen. Inviter denne personen til å komme, fordi vi skal gjøre en spesiell innsats for å få syndere til å motta Herren Jesus.
Hver kveld er den Hellige Ånd til stede. Uansett hvor du går, er Han alltid der. Du vil aldri kunne unnslippe Ham. David sa at uansett hvor han la seg til å sove, var Gud der. For Guds engler har slått leir rundt dem som frykter Ham. Tenk på det; de setter opp leiren sin ved siden av deg og passer på deg hele tiden. I vårt land, nede i Sør, har vi mange fargede mennesker som er svært åndelige. De pleide å komme til mine møter og synge en liten sang for meg. Jeg husker en gammel farget søster som kunne synge slik at Guds Ånd kom midt blant folket: "Hele dagen, hele natten, englene våker over meg." Åh, hun kunne synge den så vakkert. Jeg måtte nesten binde hendene mine for ikke å ødelegge møtet ved å hoppe opp og ned og løpe rundt. Du trodde kanskje ikke at jeg gjorde det, men det gjør jeg. Egentlig ikke jeg, men Han gjør det i meg. Jeg tror at hvis noen følte det samme som jeg, ville de gjøre det samme. Det er virkelig en opplevelse.
Så husk disse kunngjøringene, og la oss nå bøye våre hoder før vi vender oss til Hans dyrebare Ord.

Dear Lord, we are grateful to Thee for the privilege of knowing Thee as our personal Saviour, knowing that we have passed from death unto life, and that the Spirit of Christ dwells in us and around us and among us, and we are His people that's called by His name. And the angels are watching over us. Day and night, they never leave; they're encamped about. And we can expect God to do most anything at any time because of the presence of the angels of God who are commissioned by Him to watch us and to care for us.
And now, Father, we pray that the angels of God will take their place tonight by the side of each believer and all around through the building, and may something be said or done that would cause this meeting to be a spot in our memories and our hearts, that we would remember all the days of our life, for the outpouring of the glory of God tonight.
Bless my ministering brethren who are sitting here listening, supporting by prayer, by every effort that they can. God bless these brethren. We pray that You'll just give them unction and power. And the desire of their hearts, may it be fulfilled in their life. Others, who are out in the audience, may it be the same way with them, Father. Forgive us of our short comings, for we have many of those.
And we pray that You'll take Your Word now and bless it to our hearts. I would ask Thee, Lord, may it not be thought by the people because that I am referring to an experience that You have given to me, and telling the truth, Lord, may it not be thought that it was meant personally, but that what You are fixing to do for Your people. And may all rejoice and all believe, and all benefit by it. In the name of Jesus Christ, we ask it. Amen.

Kjære Herre, vi er takknemlige til Deg for privilegiet ved å kjenne Deg som vår personlige Frelser. Vi vet at vi har gått fra døden til livet, og at Kristi Ånd bor i oss, rundt oss og blant oss. Vi er Hans folk, kalt ved Hans navn. Englene vokter over oss dag og natt; de forlater oss aldri, de er leiret omkring oss. Vi kan forvente at Gud gjør hva som helst når som helst, på grunn av Hans englers nærvær, som er utsendt av Ham for å passe på oss og ta vare på oss.
Og nå, Far, ber vi at Guds engler tar sin plass i kveld ved siden av hver troende og rundt om i bygningen. Måtte noe bli sagt eller gjort som gjør dette møtet til et minne i våre hjerter, som vi vil huske alle våre dager, for Guds herlighet som utøses i kveld.
Velsign mine tjenende brødre som sitter her og lytter, støtter med bønn og all sin innsats. Gud velsigne disse brødrene. Vi ber at Du gir dem salvelse og kraft. Måtte deres hjertes ønske bli oppfylt i deres liv. Andre som er ut i forsamlingen, må det være slik for dem også, Far. Tilgi oss våre misgjerninger, for vi har mange av dem.
Vi ber at Du tar Ditt Ord nå og velsigner det for våre hjerter. Herre, jeg ville be Deg, La det ikke bli oppfattet av folket at fordi jeg viser til en erfaring Du har gitt meg, at det var ment personlig, men hva Du er i ferd med å gjøre for Ditt folk. Og måtte alle glede seg, alle tro, og alle dra nytte av det. I Jesu Kristi navn ber vi. Amen.

Now, some years ago… How many is present in the building tonight who remembers when I first come up the West coast praying for the sick many years ago? Did you know San Jose was the first invitation I ever had west of the Mississippi. San Jose, California. I don't know who it was, but I got a letter from someone that invited me to San Jose immediately after Robert Daugherty's little Betty was healed that time with that St. Vitus' dance. And that was beginning of the ministry that I started on the fields.
And I remember, and many of you people can think, that in that day praying for the sick, I'd catch them by the hand and just stand there, and then the Lord would just speak---I wouldn't use my own thinking---just what was wrong with the person. Exactly what He told me would happen the night that I met Him at Green's Mill, at the camp, when He told me what would happen. And then He told me that "It'd come to pass that you'd know the very secret of their hearts." And you remember me saying it it would happen that way. How many remembers, the old timers remembers me saying that it would happen? Well, you see it has happened that way.

For noen år siden… Hvor mange her i bygget i kveld husker da jeg først kom opp til Vestkysten og ba for de syke for mange år siden? Visste dere at San Jose var den første invitasjonen jeg noensinne fikk vest for Mississippi? San Jose, California. Jeg vet ikke hvem det var, men jeg mottok et brev fra noen som inviterte meg til San Jose umiddelbart etter at Robert Daughertys lille Betty ble helbredet den gangen med St. Vitus' dans. Og det var starten på den tjenesten jeg begynte på feltene.
Jeg husker, og mange av dere kan tenke tilbake til den tiden da jeg ba for de syke. Jeg tok dem i hånden og bare sto der, og så ville Herren tale—jeg brukte ikke egne tanker—om hva som var galt med personen. Akkurat hva Han fortalte meg ville skje den natten jeg møtte Ham ved Green's Mill, ved leiren, da Han fortalte meg hva som ville skje. Og så sa Han til meg at "Det vil komme til å skje at du vil kjenne deres hjertes innerste hemmeligheter." Og dere husker at jeg sa at det ville skje på den måten. Hvor mange av de gamle her husker at jeg sa at det ville skje? Vel, dere ser at det har skjedd på den måten.

Now, He promised that it would move again. Now, in the last time here, last spring, I was speaking to you all of something that was fixing to take place. I believe I… Best I remember by the tape that I said I could almost reach out and feel it, it was so close. How many was at the meeting last year and heard that, see? Well, I want to tell you how that's progressed. That's what I want to do tonight. And before doing this, I believe that God can do anything that He wants to do. He's God. But I'm such a Bible believer that I believe that what He does should be recognized in the Bible. Don't you think the Bible ought to speak it first, then we know we're right, as long as the Bible… It's a promise that God made.

Nå, Han lovet at det skulle skje igjen. Forrige vår, mens jeg talte til dere, nevnte jeg noe som var i ferd med å skje. Så vidt jeg husker fra lydbåndet, sa jeg at jeg nesten kunne nå ut og føle det, det var så nært. Hvor mange var på møtet i fjor og hørte det, ser dere? Vel, jeg vil fortelle dere hvordan det har utviklet seg. Det er det jeg vil gjøre i kveld. Før jeg gjør dette, tror jeg at Gud kan gjøre hva som helst Han vil. Han er Gud. Men jeg er en så stor Bibeltroende at jeg mener det Han gjør bør gjenkjennes i Bibelen. Synes dere ikke at Bibelen burde nevne det først? Da vet vi at vi har rett, så lenge Bibelen... Det er et løfte Gud har gitt.

Now I want to get, just for a moment, the infallibility of the Word to you. First, I want you to know that God is infinite. He's so perfect that He knew everything that ever would be. You believe that? He knew that before the world was ever created, that we'd be sitting here tonight, if He's infinite. If He isn't infinite, then He isn't God. So if He's finite, He's like we are. But infinite, there's no way to explain it. And whatever God says is perfect; He cannot improve it or take it back. It's perfect because God is perfect and His words are perfect. His promises can never fail. Now, you must have that kind of faith in God, when you read the Bible, to believe His promises. You must remember He's perfect, His words are perfect, they can never fail, they can never be improved, they are perfect to start with.
Now, we can build a better car today than we could ten years ago. You could probably make a better airplane today, scientists can; because we're finite, improving in the tree of knowledge. But God is perfect to begin with; when He says anything, it's perfect. It can never be improved. Therefore, when God makes a promise, that promise is eternally right. It can never do nothing else but be right.

Jeg vil kort belyse ufeilbarligheten til Ordet for dere. Først og fremst må dere forstå at Gud er uendelig. Han er så perfekt at Han visste alt som noen gang ville skje. Tror dere det? Før verden ble skapt, visste Gud at vi ville være her i kveld, dersom Han er uendelig. Hvis Han ikke er uendelig, er Han ikke Gud. En begrenset Gud ville vært som oss. Men uendelighet kan ikke forklares. Alt Gud sier er perfekt; Han kan ikke forbedre det eller ta det tilbake. Det er perfekt fordi Gud er perfekt og Hans Ord er perfekte. Hans løfter kan aldri svikte. Dere må ha den typen tro på Gud når dere leser Bibelen, og tro Hans løfter. Husk at Han er perfekt, Hans Ord er perfekte, de kan aldri svikte, de kan aldri forbedres, de er perfekte fra begynnelsen av.
Vi kan lage en bedre bil i dag enn for ti år siden. Vi kan kanskje lage et bedre fly i dag, vitenskapsmenn kan det; fordi vi er begrensede og forbedrer oss i kunnskapens tre. Men Gud er perfekt fra starten av; når Han sier noe, er det perfekt. Det kan aldri forbedres. Derfor, når Gud gir et løfte, er det løftet evig riktig. Det kan aldri være noe annet enn riktig.

And we want to think of that now as we read His Word. Turn with me to Mark the eleventh chapter, and let's begin reading at the twentieth verse of Mark the eleventh chapter. And as you're … waiting for you to turn, I will give you the back part of the lesson. Jesus had just went up to the temple. And on His road up He went into the temple and begin to drive out the people from changing … money changers and doing things that wasn't right, and told them that it is written that God's house was a house of prayer. But they'd made it a den of thieves, robbers, and misused God's house. And then when He was going He found a fig tree the next morning. That he had … the tree had leaves on it, and He thought perhaps there would be some figs. So He went to get some figs. And there was no figs on it because it wasn't season yet. And He said to the tree, "No man eateth from thee from henceforth forever." And here's where we start now to read at the twentieth verse:
And in the morning, as they passed by, they saw the fig tree dried up from the roots.
And Peter calling to remembrance said unto Him, Master, behold, the fig tree which thou cursed in the way … thou cursed is withered away.
And Jesus answering said unto them, Have faith in God.
For verily I say unto you, That whosoever shall say unto this mountain, Be thou removed, and be thou cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that those things which he saith shall come to pass; he shall have whatsoever he saith.
Therefore I say unto you, What things soever you desire, when you pray, believe that you receive them, and you shall have them.

La oss fokusere på dette når vi leser Hans Ord. Slå opp i Markus ellevte kapittel, og la oss begynne lesingen fra det tyvende verset. Mens dere finner fram, vil jeg gi litt bakgrunn til teksten. Jesus hadde nettopp gått opp til tempelet. På veien dit gikk Han inn i tempelet og begynte å jage ut pengevekslerne og de som gjorde urette ting i Guds hus. Han sa at det står skrevet at Guds hus skal være et bønnens hus, men de hadde gjort det til en røverhule, og misbrukt Guds hus. Neste morgen fant Han et fikentre med blader, og Han trodde kanskje det var noen fiken på det. Men det var ingen fiken, for det var ikke sesong for dem ennå. Da sa Han til treet: "Ingen skal noen gang mer ete av deg." Og her begynner vi å lese fra det tyvende verset:
"Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
Peter husket og sa til Ham: 'Mester, se, fikentreet som Du forbannet, er visnet.'
Jesus svarte og sa til dem: 'Ha tro til Gud.
For sannelig sier Jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier.
Derfor sier Jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres, tro at dere har fått det, og dere skal få det.'"

When I read this some time ago, it put a little damper on me, because I've always taught, and tonight the same thing, that no blessings can come only by the atonement. That the atonement made the way for every redemptive blessing that Jesus died for. Therefore this Scripture puzzled me. Now, you've heard me say many times in the meetings, and I would quote it again tonight, that divine healing is something that God has already done. Salvation is something that's already paid for. Jesus paid… "He was wounded for our transgressions; with his stripes we were healed." When He died at Calvary, He settled the sin question and every question there was in the line of redemption of man, even to the resurrection and all. And He proved that by His resurrection. Now, therefore that if person say, "I was saved last night." "I was saved ten years ago." No, truly you were saved nineteen hundred years ago. You just accepted it last night or ten years ago. See, it's already paid for; it's something you accept what He's done for you. It's your faith in God that brings the blessing that you are claiming out of His Word. Now, I believe that's just as sensible and sound as the Gospel could be preached, because it's what Jesus did for us. What we could not do, Christ did for us and by our faith in His finished work brings the blessing to us, whatever we ask.

Da jeg leste dette for en tid siden, dempet det humøret mitt litt, fordi jeg alltid har lært, og i kveld det samme, at ingen velsignelser kan komme utenom soningen. Soningen banet vei for hver eneste forløsende velsignelse som Jesus døde for. Derfor forvirret dette Skriftstedet meg. Du har hørt meg si mange ganger på møtene, og jeg vil sitere det igjen i kveld, at guddommelig helbredelse er noe Gud allerede har gjort. Frelse er noe som allerede er betalt for. Jesus betalte... "Han ble såret for våre overtredelser; ved Hans sår ble vi helbredet." Da Han døde på Golgata, avklarte Han syndespørsmålet og alle andre spørsmål i menneskets forløsningslinje, til og med oppstandelsen og alt. Og Han beviste det ved Sin oppstandelse.
Derfor, hvis en person sier: "Jeg ble frelst i går kveld." "Jeg ble frelst for ti år siden." Nei, egentlig ble du frelst for nitten hundre år siden. Du aksepterte det bare i går kveld eller for ti år siden. Se, det er allerede betalt for; det er noe du aksepterer hva Han har gjort for deg. Det er din tro på Gud som bringer velsignelsen du påkaller ut av Hans Ord. Nå, jeg tror det er så fornuftig og solid som Evangeliet kan forkynnes, fordi det er hva Jesus gjorde for oss. Det vi ikke kunne gjøre, gjorde Kristus for oss, og ved vår tro på Hans fullbrakte verk bringer vi velsignelsen til oss, uansett hva vi ber om.

And that's how I say on the line here, when the Holy Spirit begins to move and to give discernment, and that is to bring the presence of God among the people; just like singing a hymn, shouting, a message given in unknown tongues, or something, it brings the Spirit of God among the people. You've heard your pastor preach a many time on the Word until the Spirit got among the people and they just screamed out. They could not hold their peace any longer, because the Spirit of God… "Man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God." That Spirit of God takes the Word of God to the congregation and feeds them, and they grow spiritually on that Word. Now, that's the Gospel.

Og det er slik jeg sier det her, når Den Hellige Ånd begynner å bevege seg og gi åpenbaring for å bringe Guds nærvær blant folket; akkurat som når vi synger en salme, roper ut, mottar et budskap på fremmede tungemål, eller noe lignende, det bringer Guds Ånd blant folket. Du har hørt pastoren din forkynne mange ganger fra Ordet til Ånden kom blant folket og de bare måtte rope ut. De kunne ikke holde fred lenger, fordi Guds Ånd... "Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Ord som går ut av Guds munn." Guds Ånd tar Guds Ord til menigheten og mater dem, og de vokser åndelig på det Ordet. Nå, det er Evangeliet.

Then when I, one time read in the Bible about hell, and I begin to read that the word hell come from the word hades which meant "the grave". And I was for about three years or four, I would not preach the subject of hell, because one place it looked like it was a burning fire, the next place was the grave. Until I found the truth of it. Then when I got to know exactly what it was, and by the help of the angel of the Lord that revealed it to me, because I did not get any schooling, and I just hold on to a scripture and pray and search the Scriptures until He comes and reveals it to me.
When He stands before me in that light that you see on the picture, and reveals it, it every time is perfect with the Scripture through and through. That's the reason I know it's the Angel of the Lord, because He bears record of His Word. And if that Angel told me one thing that wasn't Scriptural, I would not believe Him. It has to be with the Word first. God's Word is eternal. Because an angel could come and preach something else, Paul said, that wasn't right. But if it's the Word of God, the Angel of God will verify that Word every time to be the truth, if it's a true Angel from the Lord. If it's something off color, then don't you listen to it. But if an angel comes and speaks and says just exactly what the Word says, then that angel's from God.

En gang, da jeg leste i Bibelen om helvete, oppdaget jeg at ordet helvete kommer fra ordet hades, som betyr "graven". I omtrent tre eller fire år unngikk jeg å preke om helvete, fordi det ett sted så ut til å være en brennende ild, mens det andre steder ble beskrevet som graven. Til slutt fant jeg sannheten. Da jeg fikk vite nøyaktig hva det var, og med hjelp fra Herrens engel som åpenbarte det for meg, etter som jeg ikke hadde noen formell skolegang, holdt jeg fast ved en skrift og ba og søkte Skriftene inntil Han kom og åpenbarte det for meg.
Når Han står foran meg i det lyset som du ser på bildet, og åpenbarer det, stemmer det hver gang fullstendig med Skriften. Derfor vet jeg at det er Herrens Engel, fordi Han bekrefter Sitt Ord. Hvis den Engelen hadde fortalt meg noe som ikke var Skriftlig, ville jeg ikke trodd Ham. Det må samsvare med Ordet først. Guds Ord er evig. For en engel kan komme og forkynne noe annet, som Paulus sa, og det ville ikke være riktig. Men hvis det er Guds Ord, vil Herrens Engel bekrefte det Ordet hver gang som sannhet, hvis det er en sann Engel fra Herren. Hvis det er noe avvikende, skal du ikke høre på det. Men hvis en engel kommer og taler akkurat det Ordet sier, er den engelen fra Gud.

Now, then on this Scripture I could not justify myself to preach on it. Did you notice Jesus said here, "Verily I say unto you, If ye shall say to this mountain, be plucked up, and cast into the sea; and don't doubt, but believe in your heart that what you have said shall come to pass; you can have what you said." Now, I could not justify that, because I could not understand it. How then could it be that I would say something, as a man, and then how… What if I said something that wasn't according to His Word and asked something wasn't according to His Word, then it would have to come to pass. Because Jesus said, "If you say," not, "If I say," but "If you say." Placing it upon His apostles, upon the believers. "Whosoever shall say unto this mountain, Be moved; and don't doubt in their heart, but believe that what they have said shall come to pass; they can have what you said." Not what He said, what you say.

Jeg kunne ikke rettferdiggjøre å forkynne basert på denne Skriftpassasjen. La du merke til at Jesus her sier: "Sannelig, Jeg sier dere, dersom dere sier til dette fjellet: 'Bli rykket opp og kastet i havet', og ikke tviler, men tror i deres hjerte at det dere har sagt skal skje, da vil det gå i oppfyllelse." Jeg kunne ikke rettferdiggjøre det, fordi jeg ikke kunne forstå det. Hvordan kunne det være at jeg, som et menneske, skulle si noe, og hva hvis jeg sa noe som ikke var i overensstemmelse med Hans Ord og ba om noe som ikke var i henhold til Hans Ord, da måtte det jo gå i oppfyllelse. For Jesus sa: "Dersom dere sier," ikke "Dersom Jeg sier," men "Dersom dere sier." Han legger det på apostlene, på de troende: "Hvem som helst som sier til dette fjellet: 'Flytt deg', og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han har sagt skal skje, da skal han få det han sa." Ikke det Han sa, men det dere sier.

Now to me, that took it away from the atonement and put it upon a person. I could not understand it. And it's been about three or four years ago when I run so … just reading over it, I noticed that the tree withered. And I thought just a miracle of God, but yet, there was something begin to pull at my mind, "Have you examined that scripture, that you can have what you have said." If you say it and then believe that you have it, you can have what you've said.
That puzzled me, I just bypassed that part of the Scripture. For I realize this, that I'm responsible to God for what I say before the purchase of His blood. I realize that God will make me answer for it at the day of judgment. Therefore, being sure as humanly possible, before I say anything, I want it to be right, and all through the Scriptures to be right. Not just right in one place, but right in every place. It must be exactly the same. It must come from Genesis to Revelation the same. If it doesn't, then I might be saying something wrong.

Dette tok det bort fra soningen og la det over på en person. Jeg kunne ikke forstå det. For omtrent tre eller fire år siden, mens jeg leste over dette, la jeg merke til at treet visnet. Jeg trodde det bare var et mirakel fra Gud, men noe begynte å dra i tankene mine: "Har du undersøkt den skriften, at du kan få det du har sagt?" Hvis du sier det og deretter tror at du har det, kan du få det du har sagt.
Dette forvirret meg, så jeg hoppet over den delen av Skriften. Jeg skjønner at jeg er ansvarlig overfor Gud for det jeg sier foran kjøpet av Hans blod. Jeg er klar over at Gud vil holde meg ansvarlig på dommens dag. Derfor, så langt det er menneskelig mulig, før jeg sier noe, vil jeg at det skal være riktig, og riktig gjennom hele Skriften. Ikke bare riktig ett sted, men riktig overalt. Det må være nøyaktig det samme. Det må komme fra Første Mosebok til Åpenbaringen det samme. Hvis ikke, kan jeg si noe galt.

So I got the Lexicon, the commentaries, the different versions and even to the Douay version---everything that I could find. And every Scripture---the Greek, the Hebrew---all said the same thing: Jesus said it. There's no dispute, even through the Douay version, which is the Rome … or, the Catholic Bible: Douay version. And none of them dispute it, but Jesus said it Himself. "Whatsoever you say, you can have what you've said, if you don't doubt in your heart." He said, "Therefore when you stand praying, when you pray, believe that you receive what you ask for, and it shall be given unto you," if you can believe it. Well, I see it base back to a faith then. So I don't want you to lose any of these words now, in this testimony. I want you to hold the Scripture with the testimony. Always examine anybody's testimony, or their preaching, by the Word. It's got to come from God's Word.

Så jeg skaffet meg leksikonet, kommentarene, de forskjellige utgavene og til og med Douay-versjonen—alt jeg kunne finne. Og hver Skrift—både den greske og den hebraiske—sa det samme: Jesus sa det. Det er ingen tvil, selv ikke i Douay-versjonen, som er den romersk-katolske Bibelen: Douay-versjonen. Ingen av dem bestrider det, men Jesus sa det Selv. "Hva enn du sier, kan du få det du har sagt, hvis du ikke tviler i ditt hjerte." Han sa, "Når dere står og ber, tro at dere får det dere ber om, og det skal bli gitt dere," hvis dere kan tro det. Jeg ser at dette er basert på tro, da. Så jeg vil ikke at dere skal miste noen av disse ordene i dette vitnesbyrdet. Jeg vil at dere skal holde fast ved Skriften sammen med vitnesbyrdet. Vurder alltid noens vitnesbyrd, eller deres forkynnelse, etter Ordet. Det må komme fra Guds Ord.

Then one day, in one of my meetings not long ago, there was a Jehovah Witness brother that had been a little skeptic of the meeting. And when he heard of it, then he came to Louisville; he had a boy that his legs was bent up from polio. But one night he saw a little boy taken from a wheelchair that was so braced up over his hips, and one leg was shorter than the other. The little fellow ran all over the place and jumped up on the platform and preached a sermon. That convinced him.
He was a contractor. His name was Wood, Banks Wood. He lives… They are neighbors to me now. He was from Crestwood, Kentucky. Up in Ohio I had a big tent. He brought his boy and was sitting back in the tent. That night the Holy Spirit went back into the meeting and said, "The man sitting back there, his name is Banks Wood. He's from Crestwood, Kentucky, a contractor, Jehovah Witness by faith. But he has a boy with him by the name of David that's got polio. One leg's drawed up. 'Thus saith the Lord,' He's healed." He didn't know what to do. In a few moments the boy's mother said, "David, stand up." And when the boy stood up, he was just as normal and perfect as he could be. That convinced him. He stopped carpenter work, contracting, sold everything he had, bought a little house next door to me, has lived there ever since. Mr. Banks Wood. How many knows him? Why you, many of you know him here, why, from selling books. He sells books in the meetings with me many times.

En dag, for ikke så lenge siden, var det en Jehovas vitne-bror på et av møtene mine. Han var litt skeptisk til møtet. Da han hørte om det, kom han til Louisville med sin sønn som hadde ben deformerte av polio. Men en kveld så han en liten gutt bli tatt opp fra en rullestol med stivnet hofte og ett bein kortere enn det andre. Den lille gutten løp rundt overalt, hoppet opp på plattformen og holdt en preken. Dette overbeviste ham.
Han var entreprenør og het Banks Wood. Han bor nå som nabo til meg. Han var fra Crestwood, Kentucky. I Ohio hadde jeg et stort teltmøte. Han tok med seg sønnen sin og satt bakerst i teltet. Den kvelden gikk Den Hellige Ånd bakover i møtet og sa: "Mannen som sitter der bak heter Banks Wood. Han er fra Crestwood, Kentucky, og er entreprenør og Jehovas vitne. Han har en gutt med seg ved navn David som har polio. Ett bein er trukket opp. 'Så sier Herren,' han er helbredet." Han visste ikke hva han skulle gjøre. Etter noen øyeblikk sa guttens mor: "David, reis deg opp." Da gutten reiste seg, var han så normal og perfekt som han kunne være. Dette overbeviste ham. Han sluttet med snekkerarbeid og entreprenørvirksomhet, solgte alt han eide, kjøpte et lite hus ved siden av meg og har bodd der siden. Mr. Banks Wood. Hvor mange av dere kjenner ham? Mange av dere vet nok hvem han er fra boksalget. Han selger ofte bøker på møtene sammen med meg.

His family all being Jehovah Witness, very fine people, just the very nicest of people. Honest, their name is above reproach in the state of Kentucky, fine people. So one of his brothers by the name of Lyle came down to visit him. Because… They excommunicated him upon the basis of his faith then in God on divine healing, because they said it was of the devil. But the boy was healed. The boy now is a young man married and he doesn't … he has to study to see which leg it was that was crippled. And he works for the supermarket, some kind of a buyer or something for the supermarkets, or he just has.
And now, this Mr. Lyle came into Mr. Woods house; he said, "Banks, you know as a brother we all love you." But said, "How come you go off on a deep end like that? How come do you listen to some fanatic preacher and to give up the faith that your father has taught you?"
He said, "I haven't give up the faith that my father has taught me; I just believe more." He said, "I believe that plus what I know now."
"Well," he said, "what kind of a quack did you get mixed up with?"
He said, "There he is, out there in the field cutting hay." And he said, "Well, you want to speak to him?"
Said, "Yes, I'd like to talk to him a minute." Said, "I'd like to just see what he's made out of."

Hans familie er alle Jehovas Vitner, veldig fine mennesker, rett og slett de hyggeligste folkene. Ærlige, deres navn er hevet over kritikk i delstaten Kentucky, fine mennesker. En av hans brødre, ved navn Lyle, kom for å besøke ham. De hadde ekskommunisert ham på grunn av hans tro på Guds helbredelse, fordi de mente det var fra djevelen. Men gutten ble helbredet. Nå er gutten en ung mann som er gift, og han må studere for å finne ut hvilken fot som var lam. Han jobber i et supermarked, som en slags innkjøper eller noe lignende.
Nå, denne Mr. Lyle kom inn i Mr. Woods' hus og sa: "Banks, du vet at som bror elsker vi deg alle." Men han sa også: "Hvordan kan du gå så langt utpå som det? Hvordan kan du lytte til en fanatisk forkynner og gi opp troen som din far har lært deg?"
Banks svarte: "Jeg har ikke gitt opp troen som min far lærte meg; jeg bare tror mer. Jeg tror på det pluss det jeg nå vet."
"Vel," sa Lyle, "hvilken kvakksalver har du rotet deg borti?"
Banks svarte: "Der ute i åkeren er han og slår høy." Og han fortsatte: "Vil du snakke med ham?"
Lyle svarte: "Ja, jeg vil gjerne snakke med ham et øyeblikk. Jeg vil bare se hva han er laget av."

So he called me out there, Mr. Woods did. And I was dirty and, you know how'd you be, and hot and sweaty and overalls just white with perspiration, and where they'd been the day before. He come in, he said, "And you're the preacher that took Banks on this wild chase."
And I said, "No sir, I'm not." I said, "I'm his brother in Christ, that preaches the Gospel." And he looked me all up and down a few times; we sat down to talk. Not an unreasonable person, nice. But he said, "Mr. Branham," said, "we were raised strictly Jehovah Witness; our father's a reader in the Jehovah Witness."
I said, "That's fine; I'm certainly glad to hear that. And you have a nice name and I sure appreciate a daddy that would raise you, and a mother to be honest and upright people as you are."

Da kalte Mr. Woods meg ut dit. Jeg var skitten og sliten, varm og svett, og overallen var hvit av svette fra dagen før. Han kom inn og sa: "Så, det er du som er forkynneren som tok Banks med på denne ville jakten."
Jeg svarte: "Nei, sir, det er jeg ikke. Jeg er hans bror i Kristus, som forkynner Evangeliet." Han så meg opp og ned noen ganger, og så satte vi oss ned for å snakke. Han var rimelig, en hyggelig person. Men han sa: "Mr. Branham, vi er strenge Jehovas Vitner; vår far er en leser i Jehovas Vitner."
Jeg sa: "Det er fint; det er jeg virkelig glad for å høre. Dere har et godt navn, og jeg setter stor pris på en far og en mor som har oppdratt dere til å være ærlige og redelige mennesker som dere er."

And so while I was there, the Holy Spirit in the goodness of His mercy, a vision came over him. And I said, "Mr. Wood, I see you're a married man. You have a wife---she's a blond headed woman; you have two little boys about six and eight years old." And he looked around toward Banks real funny, looked back. I said, "You thought Banks had told me that. He has not." I said, "Perhaps maybe you know this. You have left your wife, or you're untrue to her. Last night you was with a woman that had auburn hair. She's much younger than you are. You were in a place where she and you were in a room together and there was a man knocking at the door. You slipped to the window, and it's a good thing you didn't go to the door; you'd got your head shot off cause he had a pistol in his hand." He fell on the floor. He knowed that Banks didn't tell me that.
He said, "Mr. Branham, I want to know more about this." Right there in the room the Lord Jesus saved him. Away he went to tell his daddy. His daddy said, "Now, you've got all mixed up."

Mens jeg var der, kom Den Hellige Ånd i Sin godhet og barmhjertighet med en visjon over ham. Jeg sa: "Mr. Wood, jeg ser at du er en gift mann. Du har en kone—hun er en blond kvinne; du har to små gutter på omtrent seks og åtte år." Han så rart på Banks, før han snudde seg tilbake til meg. Jeg fortsatte: "Du tror Banks har fortalt meg det. Det har han ikke. Kanskje du vet dette; du har forlatt din kone eller vært utro mot henne. I går kveld var du med en kvinne med kastanjebrunt hår. Hun er mye yngre enn deg. Dere var på et sted hvor dere var alene i et rom, og det banket på døren. Du listet deg til vinduet, og det var flaks at du ikke gikk til døren; du ville ha fått skutt hodet av, fordi mannen som banket hadde en pistol."
Han falt til gulvet og visste at Banks ikke hadde fortalt meg dette.
Han sa: "Mr. Branham, jeg vil vite mer om dette." Rett der i rommet ble han frelst av Herren Jesus. Borte gikk han for å fortelle sin far. Faren hans sa: "Nå har du blitt helt forvirret."

So here come his sister down. And she attended the first meeting and was converted, and I baptized her in the Christian faith. Then that blew the daddy up and here he come. And so, Banks was gone when wife and I had just arrived at the house and there was a car setting down the road and a elderly man standing in the yard. And so we spoke to him and he said, "I'm Mr. Wood."
I said, "Yes sir," I said. "My name is Branham." I said, "I'm glad to meet you."
And he said, "Well, I'm glad to meet you, Mr. Branham." Said, "You know where Banks is?"
I said, "He's probably gone to the grocery. This is usually our time to go, and he and his wife's gone. Won't you come in?" And so, he said, "No, I'd better stay right out here."
I said, "Come in, have a glass of water and refresh yourself. Banks will be in in a few minutes."
And a few moments he come in, and he said, "I want to go fishing with you. Have you got time to go fishing?"
I said, "Oh, sure." I wanted to work on him. So he said…

Så, her kommer søsteren hans ned. Hun deltok på det første møtet, ble omvendt, og jeg døpte henne i den kristne tro. Dette opprørte faren, og han kom. Banks var borte da kona og jeg nettopp hadde kommet til huset, og der sto en bil parkert langs veien og en eldre mann i hagen.
Vi snakket med ham, og han sa, "Jeg er Herr Wood."
Jeg svarte, "Ja, sir, jeg heter Branham. Hyggelig å møte Dem."
Han sa, "Hyggelig å møte Dem også, Herr Branham. Vet De hvor Banks er?"
Jeg sa, "Han har sannsynligvis gått til butikken. Dette er vanligvis vår tid til å handle, så han og kona hans er nok borte. Hvorfor kommer De ikke inn?"
Han svarte, "Nei, jeg tror jeg blir her ute."
Jeg sa, "Kom inn, få et glass vann og friske Dem opp. Banks kommer om noen minutter."
Et par minutter senere kom han tilbake og sa, "Jeg vil fiske med Dem. Har De tid til å fiske?"
Jeg svarte, "Ja, selvfølgelig." Jeg ønsket å jobbe med ham.

Well the next… That night it rained like everything. And then the next day we went down to… Said, "Well, I don't guess there's any need going; the streams will all be muddy."
And I said, "Well, we can go try." We crossed the river. And I was praying for the Lord to help me. I wasn't going to say one thing about religion. Let him name it. And so then if he's hungering, he will mention it. So then, when we crossed the river, I saw a vision. And I said, "Mr. Woods, that you might know," I said, "today every stream that we pass will be muddy." And I said, "Then when we get down to the lake that we're going, it'll be pretty and blue. We shall fish till about three-thirty this afternoon without catching any fish. Then I'm going to start catching fish. I'm going to catch about fifty pound. You're going to catch one. Your boy Lyle will catch one. We will stop fishing at midnight. The next morning we go back a fishing again. I will catch a large scale fish. These fish I catch will be blue cat. And the next will be a large scale fish. Then we will fish the rest of the day and won't even get a bite. That's "Thus saith the Lord." He looked over at Banks and kind of grinned a little and looked around.

Neste… Den kvelden regnet det som bare det. Neste dag sa vi: "Vel, jeg tror ikke det er nødvendig å dra; alle bekkene vil være gjørmete."
Jeg sa: "La oss prøve." Vi krysset elven. Jeg ba Herren om hjelp og hadde bestemt meg for ikke å nevne noe om religion. Hvis han var søkende, ville han nevne det selv. Da vi krysset elven, så jeg en visjon.
Jeg sa: "Mr. Woods, for at du skal vite," fortsatte jeg, "i dag vil alle bekkene vi passerer være gjørmete. Men, når vi kommer til innsjøen vi skal til, vil den være klar og blå. Vi kommer til å fiske til omtrent halv fire på ettermiddagen uten å få noen fisk. Deretter vil jeg begynne å få fangst. Jeg kommer til å fange rundt femti pund. Du vil fange én fisk. Din sønn Lyle vil fange én fisk. Vi slutter å fiske ved midnatt. Neste morgen drar vi ut igjen. Jeg vil fange en stor skjellfisk. Fisken jeg fanger vil være blå steinbit. Den neste vil være en stor skjellfisk. Deretter fisker vi resten av dagen uten å få noe napp. Dette er 'Så sier Herren.'"
Han kikket over på Banks, smilte litt og så seg rundt.

That's just exactly the way it happened. And when he left that night… After the second night we fished all day and that man climbed every bank that he could to try to make a fish bite, and he couldn't even get another bite. And I had about twenty-five pounds of fish. Caught two of them … five at eight pounds apiece on little number four hook without a landing net. That had to be God, if anybody knows about fishing. And he was setting there watching. He kind of talks down in his throat. And his son said to him, the next day, said, "Well Dad, what do you think about it?"
Said, "Well, I guess if anybody can see fish before they catch them, I guess that's all right."
And so I said, "But I can't do that always, Mr. Wood. It was for your sake." I said, "Now, without any disregards, the Bible said 'If there be one among you who's a prophet or spiritual, if this one prophesies and what he says comes to pass, then hear it.'" I said, "No disregard to Mr. Rutherford, but he said Christ would come in '14, then he turned all spiritual, which He come that way, on the Day of Pentecost. Now, if the other four things that he missed," I said, "what about this?" And I baptized him about three Sundays ago, him and his wife in the Christian faith.

Slik skjedde det. Etter den andre natten fisket vi hele dagen, og mannen klatret opp hver elvebredd for å prøve å få en fisk til å bite, men han fikk ikke napp. Jeg hadde omtrent tjuefem kilo fisk, inkludert to som veide åtte pund hver, fisket opp med en liten krok nummer fire uten å bruke håv. Det måtte være Gud, alle som har peiling på fiske vet det. Han satt der og observerte. Han snakket litt ned i halsen. Neste dag sa sønnen hans til ham: "Hva tenker du om det, pappa?"
"Vel, om noen kan se fisken før de fanger den, så er det greit for meg," svarte han.
Jeg sa: "Men jeg kan ikke gjøre det alltid, Mr. Wood. Det var for Deres skyld." Jeg fortsatte: "Bibelen sier 'Dersom det er en profet eller en som er åndelig blant dere, og denne profeterer og det han sier går i oppfyllelse, så hør på ham.'" Jeg la til: "Ingen vane å ikke respektere Mr. Rutherford, men han sa at Kristus skulle komme i '14, og så snudde han alt til å være åndelig, at Han kom på Pinsedagen. Nå, med fire ting han bommet på, hva med dette?" For omtrent tre søndager siden døpte jeg ham og hans kone i den kristne tro.

His son and I returned back … the two sons, come to this spot now. And we'd been fishing again about a few weeks after that---we'd been fishing down in Dale Hollow again---and that night we caught a nice string of fish but had run out of bait. And we were standing, throwing our fly lines in catching little blue gill to bait with them. And Mr. Banks Wood said to Mr. Lyle Wood, which both of them was brothers, said, "We ought to go over here to (some old lady; she's about ninety years old)." Said, "When we were little Jehovah Witness boys, we used to go around there and she'd give us bread and butter. You remember that old homemade bread?" Said, "We ought to go to tell her that we are saved." That was the right thing.

Hans sønn og jeg dro tilbake … de to sønnene kom til dette stedet nå. Vi hadde vært på fisketur noen uker senere, ned til Dale Hollow igjen. Den natten fanget vi en fin rekke fisk, men vi gikk tom for agn. Vi sto der og kastet fluesnørene våre for å fange små blågill som vi brukte som agn.
Mr. Banks Wood sa til Mr. Lyle Wood, som begge var brødre, "Vi burde gå bort til (en gammel dame; hun er omtrent nitti år gammel)." Han sa: "Da vi var små Jehovas vitner, pleide vi å gå dit, og hun ga oss brød og smør. Husker du det hjemmelagde brødet?" Han sa: "Vi burde gå og fortelle henne at vi er frelst." Det var det rette å gjøre.

Now, this… Please try to catch this. It's just the way you say things sometime that changes the whole setup. They said just the right thing. For just then the Holy Spirit dropped upon me from the heavens somewhere, and I said, "Thus saith the Lord." And friends, I've got people that's been here with me since a little boy, from the city that I come from. I ask anybody, at any place, at any time, if they ever heard that prophecy made or any prophecy, but what come to pass just exactly the way it was said, see. On record anywhere. How many knows that to be true? Raise up your hands, that knows it's the truth, sure. It's exactly, because it's God. If it was me, it would fail every time. But if it's Him, it can never fail. It cannot fail.

Prøv å forstå dette. Noen ganger er det måten ting blir sagt på som endrer hele situasjonen. De sa akkurat det rette. Akkurat da kom Den Hellige Ånd over meg fra himmelen, og jeg sa: "Så sier Herren." Og venner, jeg har folk her som har kjent meg siden jeg var liten gutt, fra byen jeg kommer fra. Jeg spør hvem som helst, hvor som helst, når som helst, om de noen gang har hørt den profetien bli sagt, eller noen annen profeti, uten at den gikk i oppfyllelse nøyaktig slik den ble uttalt. Hvor mange vet at dette er sant? Rekk opp hånden, dere som vet det er sant, selvsagt. Det er nøyaktig slik, fordi det er Gud. Hvis det var meg, ville det feile hver gang. Men hvis det er Ham, kan det aldri feile. Det kan ikke feile.

Well, they said, "What do you think it'll be?"
I said, "There'll be a resurrection of a little life, of some kind of a little animal." I said, "I didn't see just what the animal was, but it was something that sprung to life all at once."
And we had been talking on this Scripture. And then, I thought, "Well, it must be a little cat that my little boy, I think, had killed." We're kind of a little afraid of cats at our house. And my little girl came by one afternoon, she and little Rebekah and another little girl next door, and they had an old mother cat and they wanted to keep it, and I told them all right. And they put it in a box, and the next morning we had about eight or ten little kittens. So my little Joseph, he was about two years old then, and he wanted to see one of them. The little fellows didn't have their eyes open and he just picked it up and looked at it and squeezed it and throwed it down. So the poor little fellow just wiggled around, just as we was leaving. And I thought, "Maybe time I get home, the Lord will raise that little cat up," like He did the mother possum. You've heard that story, because it went throughout the world. So then I said, "Maybe that little kitten will be what will come to life." I thought that in my heart, but I didn't say nothing.

De spurte: "Hva tror du det blir?"
Jeg sa: "Det vil være en oppstandelse av et lite liv, en form for et lite dyr." Jeg sa: "Jeg så ikke nøyaktig hvilket dyr det var, men det var noe som plutselig sprang til liv."
Vi hadde snakket om dette Skriftstedet, og jeg tenkte: "Vel, det må være den lille katten som min lille gutt, tror jeg, hadde drept." Vi er litt redde for katter hjemme hos oss. En ettermiddag kom min lille jente og hennes venninne Rebekka, sammen med en annen liten jente fra nabolaget, forbi med en gammel kattemor som de ønsket å beholde. Jeg sa at det var greit, og de satte den i en eske. Neste morgen hadde vi åtte eller ti små kattunger.
Min lille Joseph, som var omtrent to år gammel da, ville se en av dem. De små kattene hadde ikke åpnet øynene ennå, men han plukket opp en, så på den, klemte den og kastet den ned. Den stakkars lille kattungen vred seg rundt akkurat idet vi skulle dra.
Jeg tenkte: "Kanskje når jeg kommer hjem, vil Herren gjenopplive den lille katten," som Han gjorde med mor-possumen. Dere har sikkert hørt den historien, for den spredde seg over hele verden. Så da sa jeg: "Kanskje den lille kattungen vil være den som kommer til live." Jeg tenkte dette i mitt hjerte, men sa ingenting.

We fished that night, and the next morning… We hadn't caught any fish that night on our lines, because we had changed the bait to them blue gill, and they wasn't biting on that. And about time it got daylight we had all of our trout lines run. We pulled into a little cove, and we were fishing with the fly lines for big brim. (That's a little larger blue gill.) So we were fishing for those brim on fly line, and Mr. Lyle Wood had a reel and pole. And he just dropped it in the water, with a great big long hook, and a poor little blue gill had swallowed it plumb down in the bottom of his little belly. And he pulled it up, and he said, "I wished you'd look at there; you can't even see the hook." And he just grabbed the fish like this and just pulled the entrails, gills and all, out of it. And throwed it out on the water like that, to get his hook out of it. And the little fish quivered four or five times and spread his little fins out and died, laying there on the water. So he said, "Little fellow, you shot your last wad."
And we went on. I said, "Lyle, you don't … shouldn't take the hook out like that." I was trying to tell him; I said, "Put a smaller hook on." And he was just a farmer boy, you know, that never had fished very much. And so, the little fish laid there for about a half hour, and the wind got up and blowed it back into the drift, along some lilies, along the side of the bank. And we was fishing, and I was catching … we was catching some pretty nice fish.

Vi fisket hele natten og neste morgen. Vi hadde ikke fått noen fisk, fordi vi hadde byttet agn til blågill, og de bet ikke på det. Da det begynte å lysne av dag, hadde vi sjekket alle liner våre. Vi dro inn i en liten vik og fisket med flueliner etter storabbor (som er litt større blågill).
Mr. Lyle Wood hadde en snellestang. Han lot kroken med en stor, lang krok og en liten blågill synke i vannet. Den stakkars fisken hadde svelget kroken helt ned i buken sin. Han dro den opp og sa: "Se her, du kan ikke engang se kroken." Så tok han tak i fisken og trakk ut innvollene, gjellene og alt, og kastet fisken ut i vannet for å få ut kroken. Den lille fisken sprellet fire-fem ganger, brettet ut finnene og døde der på vannet.
Han sa: "Lille venn, nå er det slutt for deg." Vi fortsatte å fiske. Jeg sa: "Lyle, du bør ikke ta kroken ut på den måten." Jeg prøvde å forklare ham og foreslo å bruke en mindre krok. Han var en bondegutt som ikke hadde fisket mye.
Den lille fisken lå der i omtrent en halv time. Vinden blåste den tilbake til sivet ved bredden. Vi fortsatte å fiske og fanget noen fine fisker.

All of a sudden something happened. Now, I'm speaking these words with this Bible open. Something happened and like a coming down of a anointing that I'd never felt like that. And something said, "Stand up." And I stood up. Lyle and Banks dropped their poles and looked. Lyle said, "What's the matter with him?"
Banks said, "Watch, something's fixing to happen."
And something said to me, "Speak to that little fish and he will live again." The gills was white, was hanging out of its mouth. I said, "Little fishy, Jesus Christ gives you your life." And God in heaven, and who's my solemn judge, that fish turned over and swam down through that water as hard as he could go. And Mr. Lyle Wood just fell right over into the boat.
He said, "That was for me, because I said to the little fellow, 'You shot your wad.'"
And I said, "No, it wasn't that." I said, "Now, the strange thing to me is this: that how God, the great Jehovah God, would use His power to bring a little old fish, (for we'd cut up two or three hundred of them the night before) but would use His power to bring that fish to life, and I've got at least three hundred spastic children on the list up there praying for them, to see a vision for them. Around three hundred spastic children." I said, "That's one thing that I can't understand how God would do such a thing as that, on that little old fish, and human beings laying dying, cancer cases, leukemia, all kinds of sickness, around the world, from everywhere. And then He would bring to life that little fish." Just about that time something said, "Mark 11:23." Same Scripture. When lepers was laying all over the country, sickness laying everywhere, and God used His power to curse a tree. God is concerned about the tree, about the fish; everything belongs to God. And He was showing His power to show that He's God over the trees, He's God over the fish. And the little fish came to life. I just couldn't catch that; still the Scripture hanging with me. How could it be?

Plutselig skjedde det noe. Nå taler jeg med denne åpne Bibelen foran meg. Noe skjedde, en slags nedstigning av en salvelse som jeg aldri hadde følt før. Noe sa, "Stå opp." Og jeg reiste meg. Lyle og Banks slapp stengene og kikket. Lyle sa, "Hva er det med ham?"
Banks sa, "Vent, noe er i ferd med å skje."
Noe sa til meg, "Snakk til den lille fisken og den vil leve igjen." Gjellene var hvite og hang ut av munnen på fisken. Jeg sa, "Lille fisk, Jesus Kristus gir deg livet ditt tilbake." Og Gud i himmelen, som er min høytidelige dommer, den fisken snudde seg rundt og svømte av gårde som han aldri hadde gjort før. Mr. Lyle Wood falt bare rett ned i båten.
Han sa, "Det var for meg, fordi jeg sa til den lille fyren, 'Du var ferdig.'"
Jeg svarte, "Nei, det var ikke det." Jeg sa, "Det underlige for meg er dette: hvordan Gud, den store Jehova Gud, ville bruke Sin kraft for å gjenopplive en liten fisk, (for vi hadde kuttet opp to-tre hundre av dem kvelden før) men ville bruke Sin kraft for å bringe den fisken til live, og jeg har minst tre hundre spastiske barn på listen der oppe som jeg ber for, for å få se en visjon for dem. Rundt tre hundre spastiske barn." Jeg sa, "Det er én ting jeg ikke kan forstå, hvordan Gud ville gjøre en slik ting, på den lille fisken, mens mennesker ligger og dør, krefttilfeller, leukemi, alle slags sykdommer, over hele verden. Og så bringer Han den lille fisken til live." Akkurat da sa noe, "Markus 11:23." Samme Skriftsted. Da spedalske lå over hele landet, sykdom overalt, og Gud brukte Sin kraft til å forbanne et tre. Gud bryr Seg om treet, om fisken; alt tilhører Gud. Og Han viste Sitt makt for å demonstrere at Han er Gud over trærne, Gud over fisken. Og den lille fisken kom til live. Jeg kunne bare ikke forstå det; likevel hang Skriften med meg. Hvordan kunne det være?

Fred Sothmann, a friend of mine, bosom friend from Canada (he's here in the meeting somewhere), was with me in a New England campaign just last year. And we went over in the Adirondack, where I was lost at that time, and the only time I was ever lost in the woods in my life. And I wanted to show Brother Fred where my wife and children … or, Billy, was waiting for me to come back when I was lost in that snow storm that night. And when we were standing there by the side of a little lean-to where I'd had Meda and Billy laying in this lean-to while I was hunting bear…
Well, I stepped out to one side; and the Spirit of the Lord came upon me, and I begin to shake. And it said, the Spirit of the Lord said, "There is a trap set for you, and be thou careful what you say." Fred, where are you at? Are you in the meeting here tonight? I know he come over. Yes, right back here. That's right. And we left there, and I told Brother Sothmann, "Something's fixing to happen." And when we got to the meeting that night, I said to the audience, "Remember, 'Thus saith the Lord,' there is a trap set for me. And all of you pray that I will know to do the right thing when this comes to pass."

Fred Sothmann, en nær venn av meg fra Canada (han er her på møtet et sted), var med meg på en kampanje i New England i fjor. Vi dro til Adirondack, stedet hvor jeg en gang gikk meg bort, det eneste gangen jeg har vært fortapt i skogen. Jeg ønsket å vise Bror Fred stedet hvor min kone og barn, eller Billy, ventet på meg mens jeg var borte i snøstormen den natten. Mens vi sto ved siden av et lite skjul, hvor jeg hadde latt Meda og Billy ligge mens jeg jaktet på bjørn...
Plutselig følte jeg Herrens Ånd komme over meg, og jeg begynte å skjelve. Herrens Ånd sa: "Det er satt en felle for deg, og vær forsiktig med hva du sier." Fred, hvor er du? Er du her på møtet i kveld? Jeg vet at du kom hit. Ja, der bak. Stemmer. Vi dro derfra, og jeg fortalte Bror Sothmann: "Noe er i ferd med å skje." Senere, på møtet den kvelden, sa jeg til forsamlingen: "Husk, ‘Så sier Herren,’ det er satt en felle for meg. Be alle om at jeg skal vite hva jeg skal gjøre når dette skjer."

And the next night it happened. The devil sent in two people, a young boy and girl, to break up the meeting. And that was in … it was in, not New Hampshire, but Vermont. Freddy, you remember the name of the city? It was the capitol of Vermont. And we were just across Lake Champlain. And so when we were in the meeting this boy … the girl looked like kind of a Mongolian girl. But the boy was just holding… They were both at least twenty-five years old apiece. But such immoral acts in a church. They were sitting about like this from me. And when I started preaching, he would just grab her and throw her head back and climb up on her and kiss her, and carry on and just act awful in the meeting. And the ushers couldn't make him be quiet. And I said to him from the platform, I said, "Young man, don't do that; you're attracting the attention while I'm preaching." And he just laughed right out at me. I thought, "Uh oh, there it is; there's the trap, right there."
I went right ahead speaking just the same. And oh, he got so immoral with her, till I had to stop again. I said, "Don't do that, sir, please." I said, "If you want to make love to the young lady, then you leave the building, but this is a religious meeting." I said, "You shouldn't do that. Don't… Please don't do that while I'm preaching." I started again and he just made it worse.

Neste kveld skjedde det. Djevelen sendte to personer, en ung gutt og jente, for å forstyrre møtet. Det var i Vermont, hovedstaden. Freddy, husker du navnet på byen? Vi var rett ved Lake Champlain.
Under møtet så jenta litt mongolsk ut, men gutten var ganske vanlig. De var begge minst tjuefem år gamle, men de oppførte seg ekstremt umoralsk i menigheten. De satt omtrent slik fra meg. Da jeg begynte å forkynne, begynte gutten å klå på jenta, kysse henne og oppføre seg skammelig. Vekterne klarte ikke å roe ham ned. Jeg sa til ham fra plattformen: "Unge mann, ikke gjør det; du forstyrrer mens Jeg forkynner." Han lo bare rett ut mot meg. Jeg tenkte, "Å nei, der er fellen."
Jeg fortsatte å snakke, men han ble enda mer umoralsk. Jeg måtte stoppe igjen og sa: "Ikke gjør det, sir, vær så snill." Jeg sa: "Hvis du vil vise kjærlighet til den unge damen, kan dere gå ut, men dette er et religiøst møte." Jeg sa: "Stopp med det mens Jeg forkynner." Jeg startet igjen, og han ble bare verre.

And then when I was turn… I said, "Don't…" And something said to me, "Say what you will, and it'll be done." I stood there. Mr. Mercier, the tape boy, and all of them was standing, Brother Fred, and many of them standing present; the perspiration was just running from me. Something said, "Say, 'Blindness,' it'll be blind. Say, 'Death,' and they'll pack them out. Say what you will." I couldn't speak. I couldn't move. And it just left. I thought, "God, what must I do?" And I turned, and he stood there, and his face white, looking at me. I thought, "What must I say?" Then I turned, and looked like, before I knowed what I'd said, I said, "I forgive you of your act."
And it must have been just the right thing to say. It was God trying a reaction on an action. That night it was revealed to me that I'd said the right thing. I knowed it was all leading to something, but what was it? What to do? You know you have to watch what with a divine gift what you do with it. Remember what Moses did? So I must have said the right thing: "I forgive you." For you know, John, young John, wanted to burn up Samaria one time because they wouldn't feed him. Jesus said, "You don't know what kind of a spirit you are. The Son of man came to save life, not to destroy it." And them Scriptures just kept pouring over, all night. I didn't sleep. But that was a trap set that Satan would get me all worked up and then make me say the wrong thing. But the Holy Spirit was there and told me beforehand to be careful what I said. Oh, the goodness of God, how it was. It was just His mercy. "Be careful what you said." And from then on there was a relief come. Then about… I begin to notice the different things that I would speak out unconsciously, not knowing what I said, and it would happen that way. I begin to speak about it.

Da jeg skulle til å si noe, hørte jeg en stemme inni meg som sa: "Si hva du vil, og det vil skje." Jeg stod der, sammen med Mr. Mercier, bror Fred, og mange andre. Svetten rant fra meg. Stemme sa igjen: "Si 'blindhet,' og han blir blind. Si 'død,' og de vil bære ham ut. Si hva du vil." Jeg kunne verken snakke eller bevege meg. Så forsvant følelsen. Jeg tenkte: "Gud, hva skal jeg gjøre?" Jeg snudde meg mot mannen og så ham med et hvitt ansikt, stirrende på meg. Jeg tenkte: "Hva skal jeg si?" Før jeg visste ordet av det, sa jeg: "Jeg tilgir deg for det du har gjort."
Det måtte ha vært det riktige å si. Det var Gud som prøvde en reaksjon på en handling. Den natten ble det åpenbart for meg at jeg hadde sagt det rette. Jeg visste det var ledet mot noe, men hva? Hva skulle jeg gjøre? Når man har en guddommelig gave, må man være forsiktig med hvordan man bruker den. Husk hva Moses gjorde. Jeg må ha sagt det rette: "Jeg tilgir deg." Johannes, den unge Johannes, ønsket en gang å brenne opp Samaria fordi de nektet å gi ham mat. Jesus sa: "Du vet ikke hvilken ånd du er av. Menneskesønnen kom for å frelse liv, ikke ødelegge det." Disse Skriftene strømmet på gjennom hele natten. Jeg sov ikke.
Det var en felle satt av Satan for å få meg opprørt og få meg til å si noe galt. Men Den Hellige Ånd var der og advarte meg på forhånd om å være forsiktig med hva jeg sa. Å, Guds godhet, Hans nåde! "Vær forsiktig med hva du sier." Og fra da av følte jeg en lettelse. Etter dette begynte jeg å legge merke til at forskjellige ting jeg sa, ubevisst, faktisk skjedde. Jeg begynte å snakke om det.

One day, this last fall, a few weeks ago, taking a little rest before coming to this meeting, I was squirrel hunting. Now, in our country, that's… Rabbit and squirrels is about all they hunt. And the reason that I was doing that was to get some relaxation before coming to this meeting. Mr. Sothmann was with me that morning; he's come from Canada to visit us and stay with us awhile. Got him a trailer and living close to us, he and some more friends. And so, we were squirrel hunting together with Mr. Wood. And also, he just lives there by the side of me and just a chum to be along with me. And then, we'd went hunting and it was the last day that I would get to hunt, because I was staged to go to Wyoming the coming Sunday. And then the season would close on Tuesday. And then, this was on a Saturday, and it'd be the last time I could hunt in the state of Indiana for squirrels this season. Oh, we'd hunted quite a bit, and there'd been much hunting. There's many hunters there in Indiana for the squirrels; they was all thinned out.

En dag forrige høst, for noen uker siden, tok jeg en pause før dette møtet ved å dra på ekornjakt. I vårt område er det kaniner og ekorn som jaktes mest på. Grunnen til at jeg gjorde dette var for å slappe av før møtet. Herr Sothmann var med meg den morgenen; han hadde kommet fra Canada for å besøke oss og bo hos oss en stund. Han hadde fått seg en campingvogn og bodde nær oss sammen med noen flere venner. Så vi dro på ekornjakt sammen med Herr Wood, som bor rett ved siden av meg og er en god venn.
Vi hadde vært på jakt hele dagen, og det var siste dag jeg kunne jakte før jeg skulle til Wyoming den kommende søndagen. Jaktsesongen ville stenge på tirsdag, og dette var en lørdag, så det var min siste sjanse til å jakte ekorn i Indiana denne sesongen. Vi hadde jaktet mye, og det var mange jegere i Indiana som jaktet på ekorn, så bestanden var blitt tynnet ut.

That morning was a bad morning, windy, wind blowing, and they just won't come out on those days. And I went into the woods, and I walked till about nine o'clock, could see nothing. Went down on the creek bank; it was turning real cold in Indiana then. About the first of October, I think; to be exactly, it was the eighth of October. And I went down to some old sycamore trees. And squirrels don't live in sycamore trees; they stay in beech and oak and so forth, the thick timber where there's a lot of foliage. And I was walking down a creek, and I thought I seen a squirrel up on the side of a little ridge. And there's corn fields out there, and the farmers were gathering their corn. Many of them out there gathering corn. "Well," I said, "there's no squirrels this morning." And over here's nothing but a big locust thicket, which is nothing there for a squirrel. The old walnut trees, the leaves all gone, they were bare, and there was no squirrels to be there. And I said, "Well, I suppose I will just sit down here a little bit, kind of warm up." Because I just had a shirt on and no coat. And I sat down between the two trees where the sun would shine on me, slipped my feet up on the other tree, and I was in quite a comfortable position. I thought, "Maybe I will take a little nap." And I have a little alarm watch, and I thought, "I will set that watch now to alarm if I happen to go to sleep, and I will pick up Mr. Wood and Mr. Sothmann at the appropriate time," because they were farther on the road in another woods. So I set my little clock and … my little watch, rather, and sat down by this tree.

Den morgenen var dårlig – vindfull, og de kommer ikke ut i slikt vær. Jeg gikk inn i skogen og vandret til omkring ni om morgenen uten å se noe. Jeg gikk ned til bekken; det ble veldig kaldt i Indiana da, rundt begynnelsen av oktober. For å være nøyaktig var det den åttende oktober. Jeg kom ned til noen gamle sikamoretrær. Ekorn holder ikke til i sikamoretrær; de foretrekker bøk, eik og andre tette skoger med mye løvverk. Jeg gikk langs bekken og trodde jeg så et ekorn oppe på en liten åskam. Det var maisåkre der, og bøndene høstet maisen. Mange av dem var ute og høstet. Jeg sa til meg selv: "Det er ingen ekorn her i dag." Rett ved siden av var det bare en stor gresshoppekratt, som ikke hadde noe for ekorn. De gamle valnøtttrærne hadde mistet alle sine blader og var bare – ingen ekorn kunne være der.
Jeg sa: "Vel, jeg får bare sette meg litt ned, varme meg litt opp." Fordi jeg bare hadde på meg en skjorte og ingen jakke. Jeg satte meg ned mellom to trær der solen kunne skinne på meg, la føttene opp mot et annet tre, og jeg satt ganske komfortabelt. Jeg tenkte: "Kanskje jeg tar en liten lur." Jeg hadde en liten vekkerklokke, så jeg tenkte: "Jeg stiller klokken til å ringe hvis jeg skulle sovne, så jeg kan treffe Mr. Wood og Mr. Sothmann på passende tid," fordi de var lenger på veien i en annen skog. Så jeg stilte klokken min og satte meg ved treet.

And just as I scooted down to kind of get myself warm, that Scripture came to me again, "Whatsoever you say, believe that what you say shall come to pass; and you can have what you say." "Well," I thought, "why does that Scripture keep coming to me when I can't preach on it because I don't know nothing about it?" I could not go before a congregation and try to explain that Scripture. Well, I sat there a little bit, and I thought, "There's only one thing to it. If I'm ever called on to preach on that subject, here's the way I will do it. I will say, 'Jesus told that to the disciples and gave them that authority. That was about a year and six months before the atonement was made. So if it wasn't in the atonement, it was the other side of the atonement.' So if anybody ever asks me that question, I will just tell them it was the other side of the atonement; it's the only thing I know. Because Jesus was still living, the atonement was not made and He was not wounded for our transgressions, nor by His stripes were we healed yet. So He just gave them that power the other side of the atonement."

Akkurat da jeg satte meg ned for å varme meg, kom den skriftstedet til meg igjen: "Hva dere enn sier, tro at det dere sier skal skje; og dere kan få det dere sier." Jeg tenkte: "Hvorfor kommer dette skriftstedet stadig til meg når jeg ikke kan preke over det fordi jeg ikke vet noe om det?" Jeg kunne ikke gå foran en menighet og prøve å forklare det skriftstedet. Jeg satt der en stund og tenkte: "Det er bare én måte å gjøre det på. Hvis jeg noen gang blir bedt om å forkynne om det emnet, vil jeg si: 'Jesus sa det til disiplene og ga dem den autoriteten. Det var omtrent ett og et halvt år før forsoningen ble gjort. Så om det ikke var i forsoningen, var det på den andre siden av forsoningen.' Så hvis noen noen gang spør meg om det, vil jeg bare fortelle dem at det var på den andre siden av forsoningen; det er det eneste jeg vet. For Jesus levde fortsatt, forsoningen var ikke gjort, og Han var ikke såret for våre overtredelser, heller ikke var vi helbredet ved Hans sår enda. Så Han ga dem rett og slett den makten på den andre siden av forsoningen."

And then, all of a sudden something spoke to me and said, "What about the prophets?" Well, I begin to see then, it begin to unfold to me. "What do you think that taken place in the meeting when you're standing there, do you think you're the one who knows those people? Do you think that it's you that can predict and say to those people that you're going to do a certain-certain thing. And a certain-certain thing that has happened to you. And a certain-certain thing will happen to you. Do you think that's you saying it?" Oh my! It means so much, it's never left me.
And I thought, "Surely not, Lord. It's You."
"Well then, do you think it's you talking?"
"No."
"Do you think it was the prophets talking? Had not you just got through preaching on the subject that the prophets was so anointed with the Holy Spirit that it wasn't them that done the speaking, it was the Holy Spirit in them crying out? Then whatever you say if you're anointed wouldn't be you saying it; it would be the Holy Spirit saying it."
"Well," I thought, "If that may… That's right. If the person, through the atonement, sanctified by the blood of Jesus Christ, can live into a sphere with God so close that he can be wrapped so completely in God, by the blood of Jesus, that it wouldn't be him talking, it would be the Holy Spirit speaking these things."

Plutselig talte noe til meg og sa: "Hva med profetene?" Da begynte jeg å forstå. "Tror du virkelig at du kjenner disse menneskene på møtene? Tror du at det er du som kan forutsi og fortelle dem hva som skal skje, eller hva som har skjedd med dem? Tror du det er du som sier dette?" Å, det betyr så mye; det har aldri forlatt meg.
Jeg tenkte: "Selvfølgelig ikke, Herre. Det er Deg."
"Tror du da at det er du som taler?"
"Nei."
"Tror du det var profetene som talte? Har du ikke akkurat forkynt om at profetene var så salvet av Den Hellige Ånd at det ikke var dem som talte, men Den Hellige Ånd i dem som ropte ut? Så, hvis du er salvet, ville det ikke være du som taler; det ville være Den Hellige Ånd som taler."
"Vel," tenkte jeg, "Hvis dette stemmer... Det er riktig. Hvis en person, gjennom soningen, helliget ved Jesu Kristi blod, kan leve så nært Gud at han er helt innhyllet i Gud, av Jesu blod, så ville det ikke være ham som taler, men Den Hellige Ånd som taler disse tingene."

And no more than I'd said that, till the anointing of the Holy Spirit struck me like I have never had before in all my life. God knows that. I raised up to my feet; I got scared. And something said to me, "Now, this is the beginning of your new ministry. Now, ask what you will, and it shall be given to you."
I stood there; I don't want to be a fanatic, God knows I want to be sane and just and honest and faithful and true. Well now, I'm fifty years old, can't be too much longer that I've got to go meet Him. And I want to know that everything is perfectly right before I leave this world. And I thought, "I don't want to be off on a deep end of something," I thought, "maybe I'd…" Now, I'd bite my finger, I said, "I'm not asleep, I'm not dreaming this, so something's wrong." And I was real numb like all over my face and everything. I thought, "Maybe I just studying it so much till I got into a place I can't shake myself out of it." And I thought, usually when anointing comes deeply, a vision follows it. I thought, "Well I will just wait here a minute."

Og knapt hadde jeg sagt det, før Den Hellige Ånds salvelse traff meg som aldri før i hele mitt liv. Gud vet at dette er sant. Jeg reiste meg opp; jeg ble redd. Noe sa til meg: "Nå begynner din nye tjeneste. Nå, be om hva du vil, og det skal bli gitt deg."
Jeg sto der; jeg vil ikke være fanatisk, Gud vet at jeg vil være sunn, rettferdig, ærlig og trofast. Vel, nå er jeg femti år gammel, og det kan ikke være lenge til jeg skal møte Ham. Jeg vil vite at alt er helt riktig før jeg forlater denne verden. Jeg tenkte: "Jeg vil ikke havne ut på et sidespor," og "kanskje jeg...". Nå, jeg bet meg i fingeren, og sa: "Jeg er ikke i søvne, jeg drømmer ikke dette, så noe er galt." Jeg var helt nummen, som over hele ansiktet og kroppen. Jeg tenkte: "Kanskje jeg har studert dette så mye at jeg ikke kan riste meg ut av det." Jeg tenkte, vanligvis når salvelsen kommer dypt, følger en visjon. Jeg tenkte: "Vel, jeg vil bare vente her et øyeblikk."

And I started moving my hands around like this and walking around, and something said, "Say what you will, and it shall given to you."
I waited and listened, I thought, "Was that…? Where You at, Sir?"
And I heard it again, "Ask what you will, and it shall be given unto you. I'm confirming the things that I will do."
And I said, "But what should I…?" I thought, "Who am I talking to?" I felt like I'd lost my mind. I thought, "Who am I talking to? I don't see a person; where's that Light at? It usually is the one to talk. There's no Light here. Who are you? What do you want?"
I thought something said, "Ask what you will." That's right. I was thinking of that Scripture, Mark 11:23, "Ask what you will." And I thought, "Well, what would I ask? There's no sick people here. What could I do?" I thought, "There's nothing out… Maybe… Am I beside myself?" I said, "What would I ask for?"
And something, just as plain as you hear my voice saying, "Aren't you hunting, and you have no game?"
I said, "That's right." I thought, "Lord," I said, "if I'm doing anything wrong, You forgive me." Now, isn't that awful? If you're doing anything wrong. I said, "Lord, if I'm doing anything wrong, forgive me. But is this You? Is this the Scripture that You're trying to get to me? Is this that other step that we're coming up to? You give me a vision and said it be confirmed in a little building somewhere in a meeting when the tents get started." I said, "Is this what it's leading to? If it is, Lord, then I will take You by Your Word."

Jeg begynte å bevege hendene mine slik og gikk rundt, og noe sa: "Si hva du vil, og det skal bli gitt deg."
Jeg ventet og lyttet. Jeg tenkte: "Var det...? Er Du her, Herre?"
Og jeg hørte det igjen: "Be om hva du vil, og det skal bli gitt deg. Jeg bekrefter de tingene Jeg vil gjøre."
Jeg sa: "Men hva skal jeg...?" Jeg tenkte: "Hvem snakker jeg til?" Jeg følte at jeg hadde mistet forstanden. Jeg tenkte: "Hvem snakker jeg til? Jeg ser ingen person; hvor er det Lyset? Det er vanligvis den som snakker. Det er ikke noe Lys her. Hvem er du? Hva vil du?"
Jeg tenkte at noe sa: "Be om hva du vil." Det stemmer. Jeg tenkte på den Skriften, Markus 11:23: "Be om hva du vil." Og jeg tenkte: "Vel, hva skulle jeg be om? Det er ingen syke her. Hva kunne jeg gjøre?" Jeg tenkte: "Det finnes ingenting... Kanskje... Har jeg gått fra vettet?" Jeg sa: "Hva skulle jeg be om?"
Og noe, like tydelig som du hører stemmen min, sa: "Jakter du ikke, og du har ingen bytte?"
Jeg sa: "Det stemmer." Jeg tenkte: "Herre," jeg sa, "hvis jeg gjør noe galt, tilgi meg." Er ikke det ille? Hvis du gjør noe galt. Jeg sa: "Herre, hvis jeg gjør noe galt, tilgi meg. Men er dette Deg? Er dette Skriften Du prøver å få meg til å forstå? Er dette det neste steget vi kommer til? Du ga meg en visjon og sa at den vil bli bekreftet i en liten bygning et sted i et møte når teltene blir satt opp." Jeg sa: "Er det dette som leder til? Hvis det er, Herre, så vil jeg ta Deg på Ditt Ord."

I looked around, I thought, "I will find something impossible." I found that old locust thicket; I said… I usually set my sights in for fifty yards. The Lord… I'm not a shot, but if my gun won't drive a tack at fifty yards, it's out. So then, I was… I shoot squirrels, never shoot one with his back turned, or head turned; I got to see him just right and shoot him in the eye with a twenty-two rifle. Now, if it don't, let him go. So then…
And I said, "There's fifty yards," about the distance across this building, I said, "and there shall come a young red squirrel and sit on that old naked limb out yonder and I will shoot him from right here." And there come the squirrel. I turned the gun, aimed up, through the little telescope sight I seen it's eye, shot it, dropped down. I walked over to look at it; I thought, "It's bleeding. A vision don't bleed." And I looked at it, picked the squirrel up, felt it; it was a real squirrel. I got real scared. And I thought, "Well, you know, it just happened, that's all; it just happened like that."

Jeg så meg rundt og tenkte: "Jeg skal finne noe som er umulig." Jeg fant den gamle gresshoppelunden og sa... Vanligvis sikter jeg inn på femti meter. Herren... Jeg er ikke en stor skytter, men hvis riflen min ikke treffer en tegnestift på femti meter, er den ute. Så jeg pleier aldri å skyte ekorn med ryggen eller hodet vendt bort; jeg må se dem tydelig og skyte dem i øyet med en kaliber 22-rifle. Hvis jeg ikke kan, lar jeg det være.
Jeg sa: "Det er femti meter," omtrent avstanden over denne bygningen. Jeg sa, "og en ung rød ekorn skal komme og sette seg på den gamle, nakne greinen der borte, og jeg skal skyte det herfra." Og der kom ekornet. Jeg snudde geværet, siktet gjennom den lille kikkerten, så øyet og skjøt. Det falt ned. Jeg gikk bort for å se på det og tenkte: "Det blør. En visjon blør ikke." Jeg plukket opp ekornet og kjente på det; det var et ekte ekorn. Jeg ble veldig redd og tenkte: "Vel, du vet, det bare skjedde, det var alt; det bare skjedde slik."

So I started to walk away, I thought, "But a squirrel out here in this locust thicket? Well, they'd be back over there in the woods. They wouldn't walk out there like that, and I've been hunting all morning." So I stood there just a little bit, and I said, "Lord, if that was You, the Bible said, two or three witness is confirmation. It can't happen a second time." So I walked up side the hill and set down, and I said, "Now, here I'm acting crazy." And I said, "Well, I will just get ready and go home now." I said, "It'll…" Well I thought, "Believe I will try it." And I said, "And there shall come another squirrel and sit over there in them bunch of grapevines, right there." I took my finger down and looked back; I didn't see any squirrel. I said, "Well," Looked back, and I thought, "What is that there?" Pulled up my telescope, and there set a squirrel looking right at me, fifty yards away. I shot the squirrel. Walked over picked him up, see if it was a vision, but it wasn't a vision; it was a squirrel. I eat them. So they… And I picked up that one, and I thought, "Oh my!" I just felt real funny. I thought, "Two, but You said three."

Så jeg begynte å gå bort og tenkte, "En ekorn her ute i denne tornekjerringen? Vel, de ville vært tilbake der i skogen. De ville ikke gått ut hit, og jeg har jaktet hele morgenen." Så jeg sto der en liten stund og sa, "Herre, hvis det var Deg, sa Bibelen at to eller tre vitner er en bekreftelse. Det kan ikke skje en gang til." Så jeg gikk opp på åsen og satte meg ned og sa, "Nå oppfører jeg meg helt sprø." Så sa jeg, "Vel, jeg vil bare gjøre meg klar til å dra hjem nå." Jeg sa, "Det vil…" Så tenkte jeg, "Jeg tror jeg skal prøve det." Og jeg sa, "Og det skal komme et annet ekorn og sette seg der borte blant de druevinene, akkurat der." Jeg pekte med fingeren og så tilbake; jeg så ingen ekorn. Jeg sa, "Vel," så tilbake igjen og tenkte, "Hva er det der?" Dro opp kikkerten, og der satt et ekorn og så rett på meg fra femti meter unna. Jeg skjøt ekornet. Gikk bort og plukket det opp for å se om det var en visjon, men det var ingen visjon; det var et ekorn. Jeg spiste dem. Så de… Og jeg plukket opp det ene og tenkte, "Å, min!" Jeg følte meg veldig underlig. Jeg tenkte, "To, men Du sa tre."

"Well," I said, "This… I kind of believe it was You, Lord." I said, "Maybe You're going to do something for the people now; You're going to help Your people. So I thank You very much, I thank You, Sir." I took off my hat and I said, "I certainly thank You, Sir. I believe You now, and You're going to do something for Your people, so I sure appreciate it, Father dear." And I said, "Now, I will be going home."
He said, "But you said you wanted three."
"Well," I said, "yes." Now, that seemed liked it was something inside of me---I didn't hear a voice---but just something inside of me said that. "Well," I thought, "I will make this one so radical that it'll have to be something supernatural. And I looked out in the field; towards the field there's just a big old slick snag out there with one big old limb run out. And I said, "And it shall come to pass there will be a young squirrel go out on that limb, sit on the end of the limb and look over at the farmers cutting their corn," shucking their corn, "and I will kill him from this tree right here. It shall be that way."

"Vel," sa jeg, "Jeg tror dette var Deg, Herre." Jeg sa, "Kanskje Du skal gjøre noe for folket nå; Du skal hjelpe Ditt folk. Så jeg takker Deg veldig mye, jeg takker Deg, Herre." Jeg tok av hatten og sa, "Jeg takker Deg virkelig, Herre. Jeg tror på Deg nå, og Du skal gjøre noe for Ditt folk, så jeg setter stor pris på Deg, kjære Far." Og jeg sa, "Nå, jeg skal dra hjem."
Han sa, "Men du sa at du ønsket tre."
"Vel," sa jeg, "ja." Det virket som om noe inne i meg sa det---jeg hørte ingen stemme---bare noe inni meg sa det. "Vel," tenkte jeg, "jeg skal gjøre dette så radikalt at det må være noe overnaturlig. Jeg så ut over marken; mot marken er det bare en stor gammel glatt stubbe der ute med en stor gammel gren som strekker seg ut. Og jeg sa, "Og det skal skje at en ung ekorn vil gå ut på den grenen, sitte på enden av grenen og se over på bøndene som skjærer maisen sin," skreller maisen sin, "og jeg skal skyte ham fra dette treet akkurat her. Det skal være slik."

I stood there a minute, no squirrel, looked back. About five minutes passed, no squirrel. "Well," I said… I thought, "Well, this is enough. Anyhow, it's getting time for me to go." I said, "I better go." And I started to walk away; and as I did, something said, "But you've already spoke it. And the Scripture says If you'll not doubt in your heart but believe that what you have said…" Hallelujah! I waited up against the side of a tree; I looked off, looked back, there was no squirrel. I waited another ten minutes, no squirrel. I said, "How could a squirrel ever get out there?" So I said, "Well, I guess I will just move along, and I will be going on because it's time to pick up Mr. Sothmann and them, so I will just walk on." I started to walk away like that.
Said, "Are you doubting?" God knows how to school you. "Are you doubting that what you said?"
I said, "No, I'm not doubting." And just as I said that, coming out that limb come a young squirrel, walked out to the end of the limb and stood looked over at the farmers. I shot him from right there, making my three squirrels. And I said, "I'm going to see if there's another squirrel in this territory"---and I was about three hours late picking up Mr. Sothmann and them---couldn't even hear one. I went home. I told them. It bothered me. I didn't know what to think about it.

Jeg stod der en stund uten å se en ekorn, og så meg rundt igjen. Fem minutter gikk uten tegn til ekorn. "Vel," tenkte jeg, "dette får være nok. Uansett, det er på tide å gå." Jeg sa, "Jeg burde gå nå." Da jeg skulle til å gå, følte jeg noe si, "Men du har allerede sagt det. Og Skriften sier at hvis du ikke tviler i ditt hjerte, men tror at det du har sagt..." Halleluja! Jeg lente meg mot et tre og kikket rundt. Ingenting. Ti minutter gikk, ingen ekorn. Jeg sa, "Hvordan kan et ekorn komme seg hit?" Så jeg bestemte meg for å gå videre siden tiden var inne for å hente Mr. Sothmann og de andre.
Så hørte jeg en stemme spørre, "Tvil du?" Gud vet hvordan Han skal veilede oss. "Tvil du på det du sa?"
Jeg svarte, "Nei, jeg tviler ikke." Akkurat i det øyeblikket, kom et ungt ekorn ut på en gren, gikk ut til enden av grenen og så mot bøndene. Jeg skjøt det fra der jeg stod, og fikk mitt tredje ekorn. Jeg bestemte meg for å se om det var flere ekorn i området, og ble omtrent tre timer forsinket med å hente Mr. Sothmann og de andre—hørte ikke ett eneste ekorn. Jeg dro hjem og fortalte dem hva som hadde skjedd. Det plaget meg fordi jeg ikke visste hva jeg skulle tenke om det.

About two weeks later I was down in the state of Kentucky where squirrel season was still in, with friends of mine, Mr. Woods and his brother-in-law. And I was standing down there, and we went hunting that morning. And oh, windy, and the leaves all off the trees, a bad time to squirrel hunt. Good hunters wasn't catching over about one a day. And you had to have a shot gun to get them with it then, and me hunt … [Blank spot on tape.] "…and you shall have them."
And I thought, "Now, here, I don't know about that now. It's too unlikely this morning, sure enough, and not no squirrels in here at this time of year. And it so cold we had on so many clothes; I was just shivering as hard as I could. I thought, "No squirrels." Leaves about that deep on the ground. You could hear you like a herd of antelope coming through.
And so I was walking along like that, and it struck me again, and said, "Ask what you will."
And I stopped and put my gun down, took off my hat, and I said, "Heavenly Father, I'm down here in these mountains. What's these things about? Is that You speaking to me? Is it You, Lord. Where are You at? I usually see Your light. Where are You at? Speak to me, Lord. If there's anything You want me to do, I will do it. Have I found grace in Your sight?" I said, "Just speak to me."
And said, "Ask what you will, and it'll be given to you."
I said, "Then if that be You, I shall have my three squirrels this morning, gray squirrels." That's red in Indiana. And I said, "I shall have my three squirrels."
Something said, "Which way will they come from?"
I thought, "There it is." I could hear it just as plain as you hear me. And I said, "One will come from this a way, one will come from back that way, and one will come from that way."

Omtrent to uker senere var jeg i Kentucky, hvor ekorndsesongen fortsatt var i gang, med mine venner, Mr. Woods og hans svoger. Vi skulle på jakt den morgenen. Det blåste kraftig, og bladene hadde falt av trærne, så det var ikke ideelt for ekornjakt. Gode jegere fanget knapt ett ekorn per dag, og man måtte bruke hagle for å få dem.
[Tomt område på lydbånd.] "...Og dere skal få dem."
Jeg tenkte, "Nå, jeg vet ikke helt om dette. Det virker usannsynlig denne morgenen, med alle bladene på bakken og så kaldt at vi måtte ha på oss mange lag med klær, og jeg frøs. Ingen ekorn. Ikke på denne tiden av året." Bladene lå dypt på bakken, så det var vanskelig å bevege seg uten å lage mye støy.
Mens jeg gikk gjennom skogen, hørte jeg en stemme igjen som sa, "Be om hva du vil."
Jeg stanset, la ned geværet, tok av meg hatten og sa, "Himmelske Far, her er jeg i disse fjellene. Hva er dette? Er det Du som taler til meg? Er det Deg, Herre? Hvor er Du? Jeg pleier å se Ditt lys. Hvor er Du? Tal til meg, Herre. Hvis det er noe Du vil jeg skal gjøre, skal jeg gjøre det. Har jeg funnet nåde i Dine øyne?" Jeg sa, "Bare tal til meg."
Stemmen sa, "Be om hva du vil, og det skal bli gitt deg."
Jeg sa, "Da, hvis det er Deg, skal jeg få mine tre grå ekorn denne morgenen." I Indiana er de røde. Jeg sa, "Jeg skal få mine tre ekorn."
Stemmen sa, "Hvilken vei vil de komme fra?"
Jeg tenkte, "Der er det." Jeg hørte det tydelig, som om noen snakket rett ved siden av meg. Jeg sa, "Ett skal komme fra denne veien, ett fra den retningen og ett fra den andre retningen."

I leaned up against a little tree and waited a few minutes. I didn't see any squirrels, getting late, time to go back almost. I looked back across the hill, and way up---about a hundred and twenty-five yards, I guess---I seen something looked like it was on a stump. A gray squirrel is very small. I looked through the little telescope, and I couldn't tell if it was a squirrel or not. I kept watching; it jumped off the stump, started down by the side of a tree. Well, that's an awful long shot. But I just knelt down on my knee and laid my gun across the side of my hand, killed the squirrel.
I said, "That then, the next one will have to come from this way." So I just turned myself on the tree and I said, "It'll come this a way." I waited about fifteen minutes, here come a squirrel. So I throwed another shell up in the gun and leveled down. Just as I started to level down the second squirrel come. I said, "Oh, praise the Lord, there's the second one, there they are." So I raised up, shot the first one, killed him right dead, hit him right through the eye.

Jeg lente meg mot et lite tre og ventet noen minutter. Jeg så ingen ekorn, det begynte å bli sent, så det var nesten på tide å dra tilbake. Jeg kikket over åsen, og langt borte—omtrent hundre og tjuefem meter, vil jeg tro—så jeg noe som så ut som det satt på en stubbe. Et gråekorn er veldig lite. Jeg brukte teleskopet, men kunne ikke avgjøre om det var et ekorn. Jeg fortsatte å se på det; plutselig hoppet det av stubben og begynte å klatre ned ved siden av et tre. Det var et veldig langt skudd, men jeg knelte ned og la geværet over hånden min, og skjøt. Ekornet døde momentant.
Jeg sa til meg selv, "Det neste må komme fra denne retningen." Så jeg snudde meg mot treet og sa, "Det vil komme denne veien." Etter å ha ventet i omtrent femten minutter, kom det et ekorn til. Jeg ladet geværet på nytt og siktet igjen. Akkurat da jeg skulle til å fyre av, kom det enda et ekorn. Jeg sa, "Å, pris Herren, der er det andre, der er begge." Så jeg reiste meg, skjøt det første ekornet og traff det rett i øyet.

And then this other squirrel run jumped up on a log, and it run over the log, picked up a hickory nut and started eating it. Just a perfect shot, about fifty yards. I thought, "There's my second squirrel; that's one, two, three, just what I asked for." I laid my gun down and shot, and I hit the log. Now, out of about a hundred and forty nine squirrels this year, I've only missed five shots. So then, I thought, "How did I miss that squirrel?" Never scared him, he jumped up, run back down at the other side of the log and stood and looked around. I put another shell in, I thought, "I will sure get him this time." I leveled down, right across … the hair right across his eye, pulled the trigger; I hit about two foot under him. I said, "My, this gun's out. There's something wrong with this gun." Not thinking. And then he jumped off the log and run right broadsided from me. I said, "Well, I haven't shot a squirrel sideways in a long time, but I'm going to see if this gun's out or not." I said, "I will certainly get him this time. Maybe I'm just cold and shaky." So I got a little bush and leaned the gun against the bush and leveled down till it was right broad sided, not over about thirty-five yards away; the squirrel was running down the hill. Right across the mid center of him, pulled the trigger, and I don't know where I hit; it missed the squirrel. And I was out of shells in my little old gun, so the squirrel went up over the hill. And I thought, "There I missed three straight shots, and the whole season through and only missed five. How could it be?" Then I happened to think, "I couldn't have got that squirrel; I said the other one would come from this a way." Two of them was there. But His Word is perfect, see.

Så hoppet et annet ekorn opp på en stokk, løp over den, plukket opp en hickory-nøtt og begynte å spise. En perfekt sjanse, omtrent femti meter unna. Jeg tenkte, "Der er mitt andre ekorn; ett, to, tre, akkurat som jeg ba om." Jeg la geværet ned og skjøt, men traff stammen. Av omtrent én hundre og førti ni ekorn i år, har jeg bare bommet fem ganger. Jeg undret meg, "Hvordan kunne jeg bomme på det ekornet?" Det ble ikke skremt, det hoppet opp, løp ned på den andre siden av stammen og stoppet for å se seg rundt. Jeg satte inn en ny patron og tenkte, "Nå skal jeg virkelig få det." Jeg siktet, kornet rett over øyet, trakk av, og traff omtrent to fot under ekornet. Jeg sa, "Min kol, noe er galt med dette geværet." Jeg tenkte ikke klart.
Ekornet hoppet så av stammen og løp vekk fra meg i siden. Jeg sa, "Vel, jeg har ikke skutt et ekorn i siden på lenge, men jeg må finne ut om det er noe galt med geværet." Jeg sa, "Jeg vil absolutt få det denne gangen. Kanskje jeg bare er kald og skjelven." Jeg lente geværet mot en liten busk og siktet, ikke mer enn trettifem meter unna; ekornet løp ned bakken. Jeg siktet midt på kroppen, trakk av, og vet ikke hvor jeg traff; jeg bommet på ekornet. Jeg var tom for patroner i den gamle børsa, så ekornet forsvant over bakken. Jeg tenkte, "Hvordan kunne jeg bomme på tre skudd, når jeg bare har bommet fem hele sesongen?" Så kom jeg på, "Jeg kunne ikke få det ekornet; jeg sa at det andre ville komme fra denne retningen." To av dem var der. Men Hans Ord er perfekt, ser du.

Then I started waiting, almost dark. I said, "If the other squirrel comes, I'm going to have to shoot him real close to me because there's a thicket here, and he has to come down through this thicket; it's the only way he can. "Well," I thought, "well, it wasn't so this time. That anointing may be … maybe I just happened to get those two." So I went over and picked my squirrels up and started home. And it was real dark in the hollow. And I started down through the hollow. Something said to me, "What about that other squirrel?"
And I said, "Well, I've already got two, and so it's too late now; I can't even see through my scope hardly, see, too late to get one now." And I started on down. Something said, "Turn and go back and get the other squirrel. You've already said it." So I turned, and I hadn't walked about ten steps (Now, listen close.) and I seen a squirrel run up a tree about sixty or seventy yards from me. So dark it had to be just the light across the top of the mountain or I wouldn't have seen him. And I leveled the gun down; I couldn't see the squirrel, kept looking back and forth, and I thought, "Where's he at?"

Jeg begynte å vente, og det ble nesten mørkt. Jeg sa: "Hvis den andre ekornet kommer, må jeg skyte det veldig nært, for det er et kratt her, og det er den eneste veien han kan komme ned." Jeg tenkte: "Vel, det skjedde ikke denne gangen. Kanskje det bare var tilfeldigheter at jeg fikk de to første." Så jeg plukket opp de to ekornene og startet hjemover. Det var virkelig mørkt i gropa. Mens jeg gikk nedover, sa noe til meg: "Hva med det andre ekornet?"
Jeg svarte: "Vel, jeg har allerede to, og det er for sent nå; jeg kan knapt se gjennom kikkerten min, det er for sent å få et til." Jeg fortsatte videre, men noe sa: "Snudd og hent det andre ekornet. Du har allerede sagt det." Så jeg snudde og gikk omtrent ti skritt (Hør nøye etter nå.), og jeg så et ekorn løpe opp et tre rundt seksti eller sytti meter unna. Det var så mørkt at det måtte være lyset fra fjelltoppen som gjorde at jeg så det i det hele tatt. Jeg siktet inn geværet, men kunne ikke se ekornet, så jeg fortsatte å se frem og tilbake. Jeg tenkte: "Hvor er han?"

After awhile looked like a knot on the tree stuck around; I thought, "That's his head." So I shot. The squirrel run down the tree, and I heard something hit the leaves. I thought, "He must have jumped off." And about that time, about fifteen yards from it, another squirrel run up a tree. I said, "That was that squirrel---I missed him. He run around, and run up that tree." So I watched real close; it was so dark and the wind blowing so hard. I thought I seen some leaves with something moving; I thought, "Well, I'm going to shoot at it anyhow." And I shot; I heard that squirrel hit the ground, "pal-lunk." It really killed him right out. Well, I said, "I missed him on that tree, but got him over here, just a little bit out of line." I said, "I will go over and get him." So I walked on up the hill, and when I got to this first tree, there laid my squirrel. The first one, right in line, exactly way I pointed. God in heaven knows that's true. Right the way I pointed. Well, I went over; I said, "Well, that makes me four. He give me one for good measure. That's good." I said, "I said three and I got four. That's good."

Etter en stund så det ut som en knute på treet satt fast; jeg tenkte, "Det er hodet hans." Så jeg skjøt. Ekornet løp ned treet, og jeg hørte noe treffe løvet. Jeg tenkte, "Han må ha hoppet av." Og omtrent da, rundt femten meter derfra, løp et annet ekorn opp i et tre. Jeg sa, "Det var det ekornet—I gikk glipp av ham. Han løp rundt og opp i det treet." Så jeg fulgte nøye med; det var så mørkt, og vinden blåste så hardt. Jeg trodde jeg så noen blader med noe som beveget seg; jeg tenkte, "Vel, jeg skal skyte uansett." Og jeg skjøt; jeg hørte ekornet treffe bakken, "plunk." Det tok livet av ham med en gang. Vel, jeg sa, "Jeg bommet på ham på det treet, men fikk ham her borte, bare litt utenfor linjen." Jeg sa, "Jeg skal gå bort og hente ham." Så jeg gikk opp bakken, og da jeg nådde det første treet, lå ekornet mitt der. Det første, akkurat i linje, nøyaktig slik jeg pekte. Gud i himmelen vet at det er sant. Akkurat slik jeg pekte. Vel, jeg gikk bort; jeg sa, "Det gir meg fire. Han ga meg en for å være raus. Det er bra." Jeg sa, "Jeg ba om tre, og fikk fire. Det er bra."

So I went over to pick up the other squirrel, and it wasn't there. And yet I knowed I'd killed that squirrel. Well, I searched everything around there. Waiting, feeling with my hands in the darkness, through the leaves. And busted open an old log and everything. Thought he might of just hurt him and he pulled away. Finally I found a little hole in the snag. I begin to run my stick in there and pull around; I'd feel something fall off, and I said, "It's the squirrel, but the hole is too little to get my hands in. I have to get an ax or something to cut it." So I put a big rock or chunk, against it and went on down.
And I told my brethren when I got to the bottom of the hill. They begin to praise the Lord and shout. That night I was telling a group of mountain people had come, gathered in. And we were all praising the Lord. And one of my deacons, by the name of Tony, that's in my church, he was with me. And that night when we started to go to bed, he prayed before those people; he said, "Now, Lord"---we asked him to lead in prayer---he said, "Now Lord, to confirm that our brother has told the truth, let him find that squirrel tomorrow in the log, so we will know he's told the truth." It looked like my heart just dropped out of me. Know that I've told the truth? Something like that and would tell a lie about it? God forbid, such a hypocrite. And I thought, "How would a man that loves me and a man of that caliber, a man that his wife lay dying on the floor and the doctors had walked away from her; went over and offered prayer for her, she got up and went to church with me. How could he question my word? How did he say that?" And the other brethren caught it.

Så jeg gikk bort for å hente den andre ekornet, men det var ikke der. Likevel visste jeg at jeg hadde skutt det ekornet. Jeg lette grundig rundt der, kjente meg frem i mørket gjennom løvet, og brøt opp en gammel stokk og alt mulig. Jeg trodde kanskje jeg bare hadde såret det, og at det hadde trukket seg unna. Til slutt fant jeg et lite hull i stubben. Jeg begynte å stikke en pinne inn der og følte noe ramle ned. Jeg sa, "Det er ekornet, men hullet er for lite til at jeg kan få hånden ned. Jeg må hente en øks eller noe for å skjære det åpent." Så jeg la en stor stein eller klump mot hullet og gikk videre.
Da jeg kom ned til foten av bakken, fortalte jeg brødrene mine om det. De begynte å prise Herren og rope ut. Samme natt fortalte jeg en gruppe med fjellfolk som hadde samlet seg. Vi priste alle Herren. En av mine diakoner, ved navn Tony, som er i min menighet, var med meg. Den kvelden, da vi skulle legge oss, ba han foran folkene; vi hadde bedt ham lede i bønn. Han sa, "Nå, Herre, for å bekrefte at vår bror har fortalt sannheten, la ham finne det ekornet i stubben i morgen, så vi vet at han har sagt sannheten." Hjertet mitt sank. Visste de ikke at jeg hadde fortalt sannheten? Skulle jeg lyge om noe slikt? Gud forby, en slik hykler. Jeg tenkte, "Hvordan kunne en mann som elsker meg, og en mann av hans kaliber, han hvis kone lå og døde på gulvet og legene hadde gitt opp, da jeg ba for henne og hun stod opp og fulgte med til menigheten, hvordan kunne han betvile mine ord?" Og de andre brødrene merket det.

The next morning at the table, early before daylight, he said, "Well, Brother Branham, we will go up and get your squirrel---we will get one today anyhow---because it'll be in there."
I said, "Brother Tony, you just didn't understand. When I spoke under the inspiration, I said three squirrels. That fourth one had nothing to do with it."
"Oh," he said, "he's in that log anyhow; we will know by that."
I looked across the table, and I thought, "Brother Tony, would you doubt me telling you the truth?" And I never said nothing; the brethren looked at each other. We went on to the woods. And when we started to leave the cars for different ways, well, I thought I'd go up and get my squirrel, if he was there. And I thought, "I will go back and tell Brother Tony." But something just kept pressing me on. And I went on to… Now, that was just about a week before I come here. And I went on up, and when I got started up there, something said to me, "What if that squirrel isn't in there? Now, what? And there your own deacon will say that it's not right." Now, the Lord knows, these words are true, exactly, perfectly, to the best of my knowledge in my heart. And I started walking on, I thought, "Well, I sure hope it's there. That's one thing sure: I certainly hope it." I've never said nothing about that squirrel; it was… You all understand, how many understand what it was about? Sure. The three squirrels is what I had spoke about. The fourth one had nothing to do with it. But the Lord knows how to train and what to do.

Neste morgen ved bordet, tidlig før dagslys, sa han: "Vel, Bror Branham, vi skal dra opp og få tak i ekornet ditt—vi skal få ett i dag uansett—fordi det vil være der."
Jeg sa: "Bror Tony, du forsto bare ikke. Da jeg talte under inspirasjon, sa jeg tre ekorn. Det fjerde hadde ingenting med det å gjøre."
"Å," sa han, "det er i den stokken uansett; det vil vi se."
Jeg så over bordet og tenkte: "Bror Tony, vil du tvile på at jeg forteller deg sannheten?" Og jeg sa ingenting; brødrene så på hverandre. Vi dro til skogen. Når vi skulle forlate bilene og gå forskjellige veier, tenkte jeg at jeg skulle hente ekornet mitt, hvis det var der. Jeg tenkte: "Jeg vil gå tilbake og fortelle Bror Tony." Men noe presset meg videre. Så jeg gikk oppover... Dette var bare en uke før jeg kom hit. Da jeg begynte å gå oppover, sa noe til meg: "Hva hvis det ekornet ikke er der? Hva så? Da vil din egen diakon si at det ikke er riktig." Nå, Herren vet at disse ordene er sanne, nøyaktige og perfekte, så langt min kunnskap og hjertet mitt tilsier. Jeg begynte å gå videre og tenkte: "Vel, jeg håper virkelig det er der. Det er én ting som er sikkert: Jeg håper det virkelig." Jeg hadde aldri sagt noe om det ekornet. Dere forstår, hvor mange av dere forstår hva dette dreide seg om? Selvfølgelig. De tre ekornene var det jeg hadde snakket om. Det fjerde hadde ingenting med saken å gjøre. Men Herren vet hvordan Han skal veilede og hva som må gjøres.

So going on up there, that anointing struck me again, and said, "If it isn't there, say it'll be there, and you'll find the squirrel."
And I said, "Lord, I'm taking Your Word now." I said, "And I shall find the squirrel." On up the mountain I went. I thought, "No need me fearing any more, because I'm going to find it, that' all. I done said it. And the Lord said when that anointing was on me, when I said anything, it'd be that way. So I'm going on."
I hunted all around; I looked, about fifteen minutes---time to get back down the mountain. I thought, "Better go get my squirrel." I went up there and pulled the chunk out of the hole, begin to feel in there; I could feel that. Pick it up, feel like something fall off, like that, like the squirrel on the end of the stick and fall off. I had a big old hunting knife and got me a big rock and cut the hole big enough to get my hand in. I looked down there; I was picking up some roots that was falling, some roots that was laying in this old snag. I thought, "Oh my, and we're supposed to be there exactly nine o'clock, so I thought now with no squirrel."

Så, mens jeg fortsatte oppover, kjente jeg at salvelsen traff meg igjen og sa: "Hvis den ikke er der, si at den kommer til å være der, og du vil finne ekornet."
Jeg sa: "Herre, jeg tar Ditt Ord nå." Jeg sa: "Og jeg skal finne ekornet." Oppover fjellet gikk jeg. Jeg tenkte: "Ingen grunn til å frykte mer, for jeg kommer til å finne det, det er alt. Jeg har sagt det. Og Herren sa at når den salvelsen var over meg, da jeg sa noe, ville det bli slik. Så jeg fortsetter."
Jeg jaktet rundt omkring; jeg så meg rundt i omtrent femten minutter—tid for å komme ned fjellet igjen. Jeg tenkte: "Det er best å gå og hente ekornet mitt." Jeg gikk opp, trakk ut blokken fra hullet og begynte å kjenne etter der inne. Jeg kunne føle noe. Jeg løftet det opp og kjente at noe falt av, som ekornet på enden av pinnen og falt av. Jeg hadde en stor gammel jaktkniv og tok en stor stein og skar hullet stort nok til å få hånden min inn. Jeg så ned der; jeg plukket opp noen røtter som falt, røtter som lå i denne gamle stubben. Jeg tenkte: "Å, kjære, og vi skal være der nøyaktig klokken ni." Så jeg tenkte nå uten ekorn.

And oh my, that morning was terrible; it was a blizzard and going on. I thought, "That's terrible." So I thought, "Well, there's only one thing I can do to prove it. Now, Lord, it wasn't Your fault. Because when You told me that, to speak, and I spoke for those three and the three was there. But Brother Tony just misunderstood it, that's all." And I said, "I'm going back down and pick him up and the other brother and bring them here and show them where the stump was, to let them know that I thought I was right. I told the truth about knowing the squirrel was there."
And I put it … and started down the hill and something said to me, "But you said, coming up, that you'd find the squirrel." Amen. Oh, you just don't know what that does to me. "You said you shall find the squirrel."
I thought, "Where could I find him? Here's the woods, not a leaf on a tree, and they're all piled up around here. There's the tree where the squirrel fell. Here's just one thing he could have hid under could have been this log, and I've took every little piece away from it. Not another hole in the tree nowhere, and there's the only place."
But He said, "You said you would find it."

Den morgenen var forferdelig; det var en snøstorm. Jeg tenkte: "Dette er forferdelig." Så tenkte jeg: "Vel, det er bare én ting jeg kan gjøre for å bevise det. Nå, Herre, det var ikke Din feil. Fordi da Du ba meg om å tale, og jeg talte for de tre, og de tre var der. Men Bror Tony misforstod det bare, det er alt." Og jeg sa: "Jeg går tilbake og henter ham og den andre broren, og tar dem med hit for å vise dem hvor stubben var, slik at de skulle vite at jeg trodde jeg hadde rett. Jeg talte sannheten om at ekornet var der."
Jeg startet nedover bakken, og noe sa til meg: "Men du sa, på vei opp, at du ville finne ekornet." Å, du aner ikke hva det gjør for meg. "Du sa at du skulle finne ekornet."
Jeg tenkte: "Hvor kunne jeg finne det? Her er skogen, ikke et blad på trærne, og de er alle samlet rundt her. Der er treet hvor ekornet falt. Det eneste stedet det kunne ha gjemt seg under kunne ha vært denne stokken, og jeg har fjernet hver liten bit fra den. Ikke noe annet hull i treet noe sted, og det er det eneste stedet."
Men Han sa: "Du sa at du skulle finne det."

Well, I kicked around in the leaves and everything. I thought, "Oh, Billy, you've went off at the deep end." And I started going on down, started… Said, "But you said you would find it."
I thought, "That's right." I said when that anointing was on me, "I shall find the squirrel." And if that's a confirmation of my ministry beginning again, then the squirrel's got to be here somewhere. I said, "I can't find it. Where's it at?"
Something said, "Look under that piece of bark." And I went and picked … started to pick… I said, "Yes, praise the Lord, it's under the bark."
And I went over to pick up the piece of bark and something said, "But what if it isn't under there?"
"Oh," I said, "it'll be under there." And I picked it up, and there was no squirrel. And I thought, "There's something funny." Now… But I said, "That was the same inspiration that told me the three would be there, the same inspiration was on me when I said that would be there, so it's got…" I looked down there again; I seen just a little, couple little gray hairs sticking out from under the leaves. I picked it up, and there was my squirrel.
Now, you talk about a little Irishman shouting, you ought to heard me going down that hill. I really was a happy boy. I went home and told the folks about it. And my, how we was all rejoicing. Brother Tony said, "Brother Branham, I didn't know I prayed that way." And I said, "But you did." And Brother Charlie and them was talking about it, how that he did pray that way.

Jeg sparket rundt i løvet og tenkte: "Å, Billy, nå har du gått for langt." Så begynte jeg å gå nedover og sa: "Men du sa at du ville finne den."
Jeg tenkte: "Det stemmer." Da salvelsen var over meg, sa jeg: "Jeg skal finne ekornet." Og hvis det er en bekreftelse på at min tjeneste begynner igjen, så må ekornet være her et sted. Jeg sa: "Jeg kan ikke finne det. Hvor er det?"
Noe sa: "Se under den borkbiten." Jeg gikk og begynte å plukke opp borken og sa: "Ja, pris Herren, det er under borken."
Men jeg ble stoppet av en tanke: "Men hva om det ikke er der?"
Jeg sa: "Det kommer til å være der." Jeg plukket opp borken, men det var ikke noe ekorn. Jeg tenkte: "Dette er merkelig." Men jeg sa: "Det var den samme inspirasjonen som fortalte meg at de tre ville være der, og den samme inspirasjonen var over meg da jeg sa at det ville være der, så det må..." Jeg så ned igjen og så noen små grå hår som stakk ut fra under løvet. Jeg løftet det opp, og der var ekornet mitt.
Du burde hørt den lille iren rope da jeg gikk ned bakken. Jeg var virkelig glad. Jeg dro hjem og fortalte det til familien, og vi gledet oss alle sammen. Bror Tony sa: "Bror Branham, jeg visste ikke at jeg ba slik." Og jeg svarte: "Men det gjorde du." Bror Charlie og de andre snakket om det, hvordan han hadde bedt på den måten.

So then, the day before I come here to the meeting… We left Sunday afternoon. Saturday afternoon I was down to a man's house, that's got a crippled girl. And she's been bound of polio since she was a little girl. And she was about thirty years old. Oh, the most afflicted child you've ever seen. I've prayed for her several times. Seen cripples almost like her healed, sitting right by her. Fine family of people.
If I had time to tell you the story of her father when the doctors had turned him down, four doctors passed by, said, "There's not a chance." I give him up, prayed and asked the Lord to take him. Went home and saw a vision. And there was a preacher there laughing at him because he was believing divine healing. He told me, "Tell Mr. Wright, that 'Thus saith the Lord,' he will dig the grave of that preacher that's laughing at him." And he did. And he's living today, healthy and happy. And the things that's happened.

Dagen før jeg kom til møtet… Vi dro søndag ettermiddag. Lørdag ettermiddag var jeg hos en mann som har en lammet datter. Hun har vært bundet av polio siden hun var liten, og nå er hun rundt tretti år gammel. Å, det mest plagede barnet du noensinne har sett. Jeg har bedt for henne flere ganger. Har sett nesten like sterkt rammede mennesker blitt helbredet rett ved siden av henne. En flott familie.
Hadde jeg hatt tid, kunne jeg fortalt historien om faren hennes da legene ga ham opp. Fire leger sa at det ikke var håp. Jeg ga ham opp, ba og spurte Herren om å ta ham. Gikk hjem og så et syn. Der var det en forkynner som lo av ham fordi han trodde på guddommelig helbredelse. Jeg fikk beskjed om å fortelle Mr. Wright at "Så sier Herren," han vil grave graven til den forkynneren som lo av ham." Og det gjorde han. I dag lever han, sunn og lykkelig. En rekke underfulle hendelser har skjedd.

But that little afflicted girl sitting there… I never could understand it, why He didn't give me a vision for that girl. We were … Mr. Woods and I were eating dinner there. And I'd went down… He makes a communion wine for the tables at the church. I went down to pick it up. And this little girl said to me, she said, "Brother Branham, would you get me a rabbit before you go back?"
And I said, "Sure, Edith. Brother Woods and I will go out and get you a rabbit." And we picked up the gun and went out. And we was gone a little while and got two rabbits and come back. Mrs. Wright had dinner ready for us. Now, her daughter is a widow woman. They're poor; you just don't know how poor they are. You people around here in California don't know what poor people is till you get into something like that. She lives in a little two room shanty way up the head of the hill. Her husband was killed two years ago on his own tractor, an alcoholic. Turned over and broke his neck. And the little boy found him. And she's got two teen-age children that's kind of going astray, with no father. And that poor little old woman, quiet, humble, little Christian. Oh, I never heard her raise her voice in her life. And she was digging on them old hills up there, raising---that old crawfish ground---trying to raise a little patch of corn to take care of those children. Oh, it was such a pitiful sight.

Men den lille plagede jenta som satt der... Jeg kunne aldri forstå hvorfor Han ikke ga meg en visjon for den jenta. Vi var... Herr Woods og jeg satt og spiste middag der. Jeg hadde gått ned... Han lager nattverdsvin til bordene i menigheten. Jeg gikk ned for å hente det. Og denne lille jenta sa til meg: "Bror Branham, kan du skaffe meg en kanin før du drar tilbake?"
Jeg sa, "Selvfølgelig, Edith. Bror Woods og jeg skal gå ut og få tak i en kanin til deg." Vi tok med oss geværet og dro ut. Vi var borte en stund og fikk tak i to kaniner før vi kom tilbake. Fru Wright hadde middagen klar for oss. Nå, hennes datter er enke. De er fattige; dere aner ikke hvor fattige de er. Folk her i California vet ikke hva ekte fattigdom er før dere ser noe som dette. Hun bor i en liten to-roms skur langt opp i åsen. Hennes mann ble drept for to år siden på sin egen traktor, han var alkoholiker. Traktoren veltet og brakk nakken hans. Den lille gutten hennes fant ham. Hun har to tenåringsbarn som er litt på avveie, uten far. Og den fattige lille kvinnen, stille, ydmyk, en liten kristen. Jeg har aldri hørt henne heve stemmen i hele mitt liv. Hun jobbet i de gamle åsene der, på den elendige jorda, prøvde å dyrke litt mais for å ta vare på barna. Åh, det var et så trist syn.

And we were sitting at the table talking, and they just love me. They got a room up there that I just call my room when I go there. Used to pastor the Baptist church there at Milltown. And so I just had a room where I would stay with the Wrights. And I said, talking about visions, I said, "Now, you know…" I told them about what would happen. I said, "Now, like, it has to have something, the only thing I know, it'll have… If it ever happens like that, it'll be a faith that God will have to give me. Because when that anointing comes on me, there's … just seems like a super faith," I said, "rises up in me. Something that there's not a shadow of doubt." And I said, "Oh, how I trust." I said, "Just like I've been having visions. When the Lord would tell me in a vision, 'Go do a certain thing, a certain…' Why, my! There would be no question in my mind, just go do it. Never fails, so it's just got to happen."
See, you've got to believe that what you're doing… You got to have faith and confidence; and I have, in the visions. When the vision… Listen, this might sound radical, but if the Lord God who's here on this platform now, and can tell the secret of every heart in here, tell you what will be or what won't be. You know that, you see it night after night. If He'd tell me that George Washington was going to rise from the grave tomorrow out of the National Cemetery, I'd invite the whole world to come see it done. That's exactly right. I believe Him; He's never failed me. And I've seen visions since I was eighteen months old. And not one time has it ever failed and it never will, because it's God.

Vi satt ved bordet og pratet, og de er veldig glade i meg. De har et rom der oppe som jeg kaller mitt rom når jeg kommer på besøk. Tidligere var jeg pastor i baptistkirken i Milltown. Så jeg hadde alltid et rom hos Wright-familien. Vi snakket om visjoner, og jeg sa: "Nå, dere vet..." Jeg fortalte dem hva som ville skje. Jeg sa: "Nå, som regel, hvis det noen gang skjer, vil det bli en tro som Gud må gi meg. For når den salvelsen kommer over meg, føles det som en supertro," sa jeg, "som stiger opp i meg. Noe hvor det ikke finnes skyggen av tvil." Og jeg sa: "Å, hvor jeg stoler på Ham. Akkurat som når jeg har visjoner. Når Herren gir meg en visjon og sier: 'Gå og gjør en bestemt ting,' da er det ingen spørsmål i mitt sinn, jeg bare gjør det. Det slår aldri feil, så det bare må skje."
Ser dere, man må tro på det man gjør. Man må ha tro og tillit, og det har jeg, i visjonene. Nå kan dette høres radikalt ut, men hvis Herren Gud, som er her på denne plattformen nå, kan avsløre hjertets hemmeligheter for enhver her inne og fortelle hva som vil skje eller ikke skje - dere ser det kveld etter kveld - hvis Han fortalte meg at George Washington skulle stå opp fra graven i morgen fra den Nasjonale Kirkegården, ville jeg invitert hele verden til å komme og se det skje. Det er helt riktig. Jeg tror på Ham; Han har aldri sviktet meg. Jeg har hatt visjoner siden jeg var atten måneder gammel. Og ikke én gang har det slått feil, og det vil det heller aldri gjøre, for det er Gud.

And so then, I was talking like that. And I said, "Now, if the Lord would tell me a certain thing would happen, like your little cripple sister sitting here, little Edith. And they were poor people, but I was welcome. Had big old bowl of beans, pinto beans baked with corn bread, and sliced onions. And can I eat that. Hmm. So I was raised on it. And I was just eating away and having a good time. And mother Wright had baked me a big cherry cobbler, you know, and out of the little tree that I used to help her pick it out of there. Mr. Wright's in his eighties, and she's seventy something with that afflicted girl. So I'd just do anything for those people I could. Poor.

Jeg snakket slik, og jeg sa: «Hvis Herren ville fortelle meg at en bestemt ting skulle skje, som for eksempel med deres lille, krøplige søster Edith som sitter her. De var fattige, men jeg var alltid velkommen hos dem. De hadde laget en stor bolle med stekte pintobønner med maisbrød og skivede løk. Det kunne jeg virkelig spise. Jeg vokste opp med slik mat. Jeg spiste og koste meg. Mor Wright hadde bakt en stor kirsebærpai til meg, fra det lille treet jeg pleide å hjelpe henne med å plukke. Mr. Wright var i åttiårene, og hun var i syttiårene med den syke jenta. Jeg ville gjøre alt jeg kunne for disse menneskene. De var fattige.»

And we was talking about building the new church up there, the tabernacle, and Mr. Wright said to me, "How's the pledges coming on up at the Tabernacle?"
I said, "Brother Wright, I'm not there enough to know."
And said, "You know what?" Said, "Hattie wanted to pledge fifty dollars towards that church and Brother Roberson, the trustee of the church, one of them, the chairman, wouldn't let her give it." Said, "Because that'd take her about six months to dig fifty dollars out of them hills over there." And said, "But she give twenty, and, Brother Branham, she wants…"
I thought, "You know what? I got twenty dollars here in my pocket. Meda give it to me to pick up some eggs." I said, "I will just give her that twenty before I leave back. And she's away from here, and you'll never know it. So I'd bought her ice boxes and things because I felt so sorry for her up there, that little old mother trying to work away on that hill." And so, I thought, "I will just give her these … this twenty dollars, is what I will do. When I leave I will just slip it so she will get it, and that's her twenty dollars she paid in on the church up there." So I thought, "I will just give her that." So when I said… Something said to me, "But your Lord stood one day by the side of a wall and seen rich men putting thousands of dollars into a treasury. And a little widow come by and she only had three pennies, all her living. And now what would you have done if you'd a stood there? You'd see that little widow put them three pennies in, you'd run, say, 'Oh no, sister, don't do that, don't do that, because we got plenty in here; we don't need that.' But Jesus never told her not to do it. He let her go ahead and do it. Because He knowed He had something for her down the road," see. Little something better, you see. So He just let her. God loves a cheerful giver. So I said, "Well, I will just keep my money in my pocket then, see. That's all right then; I will just let it go because maybe the Lord…"

Vi snakket om å bygge den nye menigheten der oppe, tabernakelet, og Mr. Wright spurte meg: "Hvordan går det med løftene oppe på tabernakelet?"
Jeg svarte: "Bror Wright, jeg er der ikke nok til å vite."
Han sa: "Vet du hva? Hattie ville gi femti dollar til menigheten, men Bror Roberson, en av menighetens forvaltere, lot henne ikke gjøre det. For det ville tatt henne omtrent seks måneder å skrape sammen femti dollar fra de åsene der." Han sa: "Men hun gav tjue dollar, og, Bror Branham, hun vil…"
Jeg tenkte: "Vet du hva? Jeg har tjue dollar i lommen. Meda ga dem til meg for å kjøpe egg.” Jeg tenkte: "Jeg skal gi henne de tjue dollarene før jeg drar tilbake. Siden hun er borte, vil hun aldri få vite det. Så jeg hadde kjøpt kjøleskap og andre ting til henne fordi jeg følte så synd på henne der oppe, den lille gamle moren som prøvde å klare seg på den åsen.” Så jeg tenkte: "Jeg vil gi henne de tjue dollarene. Når jeg drar, skal jeg bare legge dem fra meg slik at hun får dem, og det blir hennes bidrag til menigheten.”
Men så tenkte jeg: "Herren stod en gang ved en vegg og så rike menn legge tusenvis av dollar i skattkammeret. En liten enke kom og hun hadde bare tre øre, alt hun eide. Hva hadde du gjort hvis du stod der? Du ville sett at den lille enken la i de tre ørene, og du ville løpt bort og sagt: 'Å nei, søster, ikke gjør det, for vi har rikelig her; vi trenger ikke det.' Men Jesus sa ikke det til henne. Han lot henne gjøre det. For Han visste at Han hadde noe for henne i fremtiden.”
Gud elsker en glad giver. Så jeg sa: "Da beholder jeg pengene i lommen. Det er greit, jeg skal la det være, for kanskje Herren har noe spesielt i tankene.”

And we was sitting there, and I said, "Now, these vision that come…" Now, listen close now, we're fixing to close to something else. Now, remember, this has been less than two weeks ago. Or just about two weeks ago. And I said, "The thing that puzzles me, Brother Woods…" And he was sitting, like here by the side of me, still at the table; little old porch of a thing out there, had been screened in; they'd walled it in to try to make another room out of it---an old clapboard shingles and holes all through it. And I said, "What's bothered me always has been this. On those squirrels," I said, "where… Brother Woods," I said, "we're supposed to be good squirrel hunters. I hunted since I was a little boy." And I said, "And you're an expert hunter." And I said, "Since little boys we've hunted squirrels. Under those conditions, Brother Woods, where did those squirrels come from?" I said, "I can't never figure it out. I was standing right there looking over the grounds, and I said, 'There shall be a squirrel right there.' And I'd been sitting there for forty-five minutes. And no more than I took my finger down, there was a squirrel. And each time it was that way. The squirrel come from nowhere."

Vi satt der, og jeg sa: "Nå, disse visjonene som kommer…" Nå, lytt nøye, vi nærmer oss noe viktig. Husk, dette er mindre enn to uker siden, eller omtrent to uker siden. Og jeg sa: "Det som forundrer meg, Bror Woods…" Og han satt ved siden av meg ved bordet, på en liten gammel veranda som hadde blitt skjermet inn; de hadde vegget det inn for å prøve å lage et ekstra rom ut av det - gamle bordkledningsshingel og hull overalt. Og jeg sa: "Det som alltid har plaget meg er dette. Om de ekornene," sa jeg, "Bror Woods," sa jeg, "vi skal være gode ekornjegere. Jeg har jaktet siden jeg var en liten gutt." Og jeg sa: "Og du er en ekspertjegere." Og jeg sa: "Siden vi var små gutter har vi jaktet på ekorn. Under de forholdene, Bror Woods, hvor kom disse ekornene fra?" Jeg sa: "Jeg kan aldri forstå det. Jeg sto rett der og så over terrenget, og jeg sa, 'Det skal være et ekorn rett der.' Og jeg hadde sittet der i førtifem minutter. Og ikke mer enn jeg tok ned fingeren, var det et ekorn. Og hver gang var det slik. Ekornet kom fra ingensteder."

And I said, "The only thing I could think it to be would be this: when God was trying to tell Abraham, how He was going to bless him." I said, "If this be my new ministry that's coming in, something greater, that He will finally confirm in that little building." I said, "If it be that, like Abraham, the thing that Abraham needed was a sacrifice, instead of his son. In Genesis 22. And then when God held his hand from sacrificing his son, there was a ram there. Where did that ram come from? He was a hundred miles from civilization. Three days back, a journey. Any man can walk twenty-five miles a day. I walk thirty and thirty-five lots of times. And today we travel by car and so forth. Them days their whole way of travel was either by riding a donkey or walking. And he was three days back, and then lifted up his eyes and saw the mountain far off. And besides that, he was up on top of the mountain where there was no water. And what would the ram be doing up there? And it'd been killed by wild beasts if it'd been away from civilization. Where did the ram come from? That's the reason Abraham called the name of the place Jehovah-jireh, 'the Lord will provide for Himself a sacrifice.' He's able to speak it into existence."
I said, "If the Lord was confirming my ministry there, to let me know that He's going to help His people and let me do it," I said, "then the same Jehovah-jireh---I was in need of a squirrel the same as he was in need of a ram---and I believe Jehovah-jireh placed it there---by His same spoken Word. It wasn't me anyhow, because I didn't know what I was saying. He said it Himself."

Jeg sa: "Det eneste jeg kunne tenke meg at det var, er dette: når Gud prøvde å fortelle Abraham hvordan Han ville velsigne ham." Jeg fortsatte: "Hvis dette er min nye tjeneste som kommer inn, noe større, som Han endelig vil stadfeste i den lille bygningen." Jeg sa: "Hvis det er slik, som med Abraham, at det han trengte var et offer i stedet for sin sønn. I 1. Mosebok 22. Og da Gud holdt hans hånd fra å ofre sønnen, var det en vær der. Hvor kom den væren fra? Han var hundre mil fra sivilisasjonen, tre dagers reise unna. Enhver mann kan gå tjuefem mil om dagen. Jeg går ofte tretti til trettifem. I dag reiser vi med bil og så videre. Den gangen var deres eneste måte å reise på enten ved å ri på et esel eller gå. Han var tre dager tilbake og løftet da opp sine øyne og så fjellet langt borte. Dessuten var han oppe på fjellet hvor det ikke var vann. Hva ville væren gjøre der oppe? Den ville ha blitt drept av ville dyr hvis den hadde vært langt fra sivilisasjonen. Hvor kom væren fra? Det er grunnen til at Abraham kalte stedet Jehova-jire, 'Herren vil selv sørge for et offer.' Han er i stand til å tale det til eksistens."
Jeg sa: "Hvis Herren stadfestet min tjeneste der, for å la meg vite at Han skal hjelpe Sitt folk og la meg gjøre det," sa jeg, "da plasserte den samme Jehova-jire---jeg trengte en ekorn på samme måte som han trengte en vær---og jeg tror Jehova-jire plasserte det der---ved Hans samme talte Ord. Det var uansett ikke meg, for jeg visste ikke hva jeg sa. Han sa det Selv."

And little old quiet Sister Hattie, sitting back there, little dust bonnet on like the country women wear there. And she had put on a little clean dress to come over to help her mother cook me a dinner. And she was sitting with her hand like this and she said, "That's nothing but the truth." She said the right thing. Here's my Bible, and as a servant of God, I say this. I could hardly hear the last she said. Her mother was trying to say something, but I didn't get it. Just as she said that, she said the right thing. The Spirit of the Lord said to me, "Tell her to ask what she will and you give it to her." I couldn't speak. That room, everybody, felt strange. I said, "Sister Hattie."
She said, "Yes, Brother Branham."
I said, "Thus saith the Lord, 'speak anything that you desire, I don't care what it is. If you want to know that God's give this ministry, speak anything that you desire.' Thus saith the Lord, 'if you'll speak it, I will speak it behind you, and you'll have it right here.'" Eight people standing there looking.
She said, "Brother Branham, what shall I say?"
I said, "It's up to you."

Den stillferdige, gamle Søster Hattie satt bakerst med en liten støvhette som landskvinnene bruker der. Hun hadde tatt på seg en ren kjole for å hjelpe sin mor med å lage middag til meg. Hun satt med hånden slik og sa: "Det er intet annet enn sannheten." Hun sa det rette. Her er min Bibel, og som en Guds tjener sier jeg dette. Jeg kunne knapt høre det siste hun sa. Moren hennes prøvde å si noe, men jeg fikk det ikke med meg. Idet Søster Hattie sa det, var det riktige ord. Herrens Ånd sa til meg: "Be henne spørre om hva hun vil, og du skal gi det til henne." Jeg kunne ikke snakke. Alle i rommet følte noe spesielt. Jeg sa: "Søster Hattie."
Hun svarte: "Ja, Bror Branham."
Jeg sa: "Så sier Herren, 'si hva du ønsker, uansett hva det er. Hvis du vil vite at Gud har gitt denne tjenesten, si hva du ønsker.' Så sier Herren, 'hvis du uttaler det, vil Jeg følge etter deg, og du vil ha det her.'" Åtte personer stod der og så på.
Hun sa: "Bror Branham, hva skal jeg si?"
Jeg sa: "Det er opp til deg."

There sat her cripple sister, her aged father. She was poor, she could ask for money. She could ask for anything she wanted to. I said, "Ask anything that's in your heart, anything that you want to, you ask it and 'Thus saith the Lord,' I will speak it behind you and you'll have it."
She said, "The salvation of my two boys."
I said, "You have it, in the name of the Lord." And those two little modern teen-age snicklefritz boys, that had hated the very cause of Christ, grabbed one another and begin to scream the blessings of God. The power of God struck that place, Gramps fell into his plate. I don't know what happened for about ten minutes.
Friend, do you realize what that was? I have never in all my life felt such anointing. The first time it was ever performed on a human being. It bypassed aristocrats, it bypassed everything else, and went to a poor little old widow woman living up on the hill there. God knowed what she'd ask. Her two boys was gloriously saved the very minute it was spoken. If she'd've asked for ten thousand dollars, it'd've been given to her. If she'd've asked for her sister's healing, it'd been given to her. Anything she would have asked, it would have been given to her.

Der satt hennes uføre søster og hennes aldrende far. Hun var fattig og kunne ha bedt om penger. Hun kunne ha bedt om hva som helst hun ønsket. Jeg sa, "Be om hva som helst som ligger ditt hjerte nær, hva enn du ønsker, og 'Så sier Herren,' jeg vil tale det over deg, og du vil få det."
Hun sa, "Frelsen for mine to gutter."
Jeg svarte, "Du har det, i Herrens navn." Og de to unge, moderne guttene, som hadde hatet Kristi sak, grep hverandre og begynte å rope ut Guds velsignelser. Guds kraft fylte stedet, og bestefar falt over tallerkenen sin. Jeg vet ikke hva som skjedde de neste ti minuttene.
Venn, skjønner du hva det var? Jeg har aldri i hele mitt liv følt en slik salvelse. For første gang ble det utført på et menneske. Det overså aristokratene og alt annet, og gikk til en fattig, gammel enke som bodde oppe på åsen. Gud visste hva hun ville be om. Hennes to gutter ble herlig frelst i samme øyeblikk som det ble uttalt. Om hun hadde bedt om ti tusen dollar, ville hun ha fått det. Om hun hadde bedt om helbredelse for søsteren sin, ville hun ha fått det. Hva enn hun ville ha bedt om, ville hun ha fått det.

I believe that the church of the living God is moving into a sphere now that's going to shake the whole world. That's the first time it's been since the days of Jesus of Nazareth, to a human being. "Ask anything that you will, and it shall be given unto you." Anything you desire. Don't you see the words of Jesus Christ being fulfilled? Oh, it's going to come to pass pretty soon. I'm looking for it to happen in this meeting. I'm wanting it to happen now. That that anointing will strike the whole church of the living God and she will rise to her feet like a mighty marching army. The sick will be healed by a word; the blind will see, the deaf will hear, the dead will be raised up, and the power of God will shake the world with the church of the living God. We're in the process of it now. I believe it's soon coming to pass. I believe it will be just exactly that way. I believe it's going to strike the church of God. Soon it's going to start a revival that'll shake the world. I believe it.

Jeg tror at Menigheten til den levende Gud nå beveger seg inn i en sfære som vil ryste hele verden. Det er første gang siden dagene til Jesus fra Nasaret at dette skjer til et menneske: "Be om hva som helst, og det skal bli gitt dere." Hva enn dere ønsker. Ser dere ikke at Jesu Kristi ord blir oppfylt? Åh, det kommer snart til å skje. Jeg forventer at det vil skje på dette møtet. Jeg ønsker at det skal skje nå. At den salvelsen vil treffe hele Menigheten til den levende Gud og hun vil reise seg som en mektig marsjerende hær. De syke vil bli helbredet ved et ord; de blinde vil se, de døve vil høre, de døde vil bli oppreist, og Guds kraft vil ryste verden gjennom Menigheten til den levende Gud. Vi er i ferd med å oppleve det nå. Jeg tror det snart vil oppfylles. Jeg tror det vil skje akkurat slik. Jeg tror det vil treffe Guds Menighet. Snart vil det starte en vekkelse som vil ryste verden. Jeg tror det.

The Lord God of heaven who made heavens and earth, whose servant I am, and stand here now before you, in the name of Jesus Christ, those words are true. Oh, we're near something. My heart's waiting with anticipation. I can't even rest in my hotel room. Last night I couldn't sleep at all. It's never left me. I couldn't sleep on the road out here; I didn't sleep for about two or three hours a night. I just can't rest because I know that something's fixing to happen. Our God is going to move on the scene just as sure as we're standing here.
Just as sure as He said back yonder about the discernment in the hand and the secrets of the heart, He's promised something else; and here it is already confirmed among the people. People standing there, and last Sunday morning in our church there at Jeffersonville … or, Sunday a week it is now, when I told that, there stood the whole Wright family giving testimony. The blessings has never left that house. They said they just … don't seem like the same place. That little woman that never screamed in her life, I guess, since she was a baby, you could have heard her for three city blocks screaming the praises of God. And the power of God had… We was so numb till I couldn't say nothing; I had to walk out of the building. Anointed by the power of God. He's God. He lives.

Herren Gud i himmelen, som skapte himmel og jord, og som jeg er tjener for, og står her foran dere i Jesu Kristi navn, disse ordene er sanne. Å, vi er nær noe. Hjertet mitt venter med forventning. Jeg kunne ikke hvile på hotellrommet mitt. I går natt fikk jeg ikke sove i det hele tatt. Det har aldri forlatt meg. Jeg kunne ikke sove på reisen hit; jeg har bare sovet to eller tre timer per natt. Jeg kan bare ikke hvile fordi jeg vet at noe er i ferd med å skje. Vår Gud kommer til å bevege seg på scenen like sikkert som vi står her.
Like sikkert som Han sa om bedømmelsen i hånden og hjertets hemmeligheter, har Han lovet noe annet; og her er det allerede bekreftet blant folket. Folk sto der, og forrige søndag morgen i vår menighet i Jeffersonville … eller, nå er det en uke siden, når jeg fortalte det, da stod hele Wright-familien der og vitnet. Velsignelsen har aldri forlatt det huset. De sa at det bare … ikke føles som samme sted. Den lille kvinnen som aldri hadde skreket i sitt liv, antar jeg, siden hun var baby, kunne du hørt henne skrike Guds lovprisninger over tre byblokker. Og Guds kraft hadde … Vi var så numne at jeg ikke kunne si noe; jeg måtte gå ut av bygningen. Salvet av Guds kraft. Han er Gud. Han lever.

I feel that one great thing is necessary---the Holy Spirit is speaking to me now about: I believe we ought to have a night, this night that we should consecrate ourselves. Don't you think so? Are you ready, church of God? Are you ready for such a move? Have you buried every sin in the blood of Jesus Christ? Have you confessed all your wrongs?
Oh, ministers of the Gospel, my precious brothers, I tell you the truth, so help me. God knows that's true. And we're just shadowing something near at hand now, I don't know just where, when, or how, but I've told you exactly the God's truth, and God knows that's true. The Holy Spirit's here now, healing, healing. Let's get our souls healed tonight. Let's get ourselves fixed in condition.

Jeg føler at én viktig ting er nødvendig---Den Hellige Ånd taler til meg nå om dette: Jeg tror vi bør bruke denne kvelden til å vie oss selv. Er dere ikke enige? Er dere klare, Guds menighet? Er dere klare for en slik bevegelse? Har dere begravet hver synd i Jesu Kristi blod? Har dere bekjent alle deres feil?
Å, forkynnere av Evangeliet, mine kostbare brødre, jeg forteller dere sannheten, så hjelp meg Gud. Gud vet at det er sant. Vi fornemmer noe som er nær forestående nå, jeg vet ikke akkurat hvor, når, eller hvordan, men jeg har fortalt dere Guds sannhet, og Gud vet at det er sant. Den Hellige Ånd er her nå, helbredende, helbredende. La oss få våre sjeler helbredet i kveld. La oss forberede oss.

I told Billy not to give out any prayer cards tonight. I didn't want a prayer line; I want a consecration. I want this church to draw so close to God. I want it to get so close to God until when we might be in this meeting here, that that'll break forth through this church here. I'm telling you, when that takes place, the coming of the Lord is at hand. The enemy with their atomic bombs is coming in like a flood. The Spirit of God is rising a standard against it constantly.
And just remember, just as I told you about … from the discernment, taking the hand, to the secrets of the heart, how them things is fulfilled every time, so has this happened just exactly the way it said it would be. And it's just exactly with the Scriptures. As it was proved to you about knowing the secret of the heart, how that Jesus looked upon the multitudes and discerned, and could tell the people that touched His garment, and so forth. How that that rain, latter rain, former rain and latter would be together, as we had yesterday. That's exactly.

Jeg sa til Billy at han ikke skulle dele ut noen bønnekort i kveld. Jeg ønsket ikke en bønnekø; jeg ønsker en innvielse. Jeg vil at denne menigheten skal komme så nær Gud som mulig. Jeg vil at den skal komme så nær Gud at det bryter ut gjennom denne menigheten her under møtet. Jeg sier dere, når det skjer, er Herrens komme nært forestående. Fienden, med sine atombomber, kommer som en flom, men Guds Ånd reiser stadig opp et vern mot det.
Husk bare, slik jeg har fortalt dere om … fra skjelning, gjennom håndspåleggelse, til hjertets hemmeligheter, hvordan disse tingene oppfylles hver gang, har også dette skjedd akkurat slik det ble sagt. Og det er helt i overensstemmelse med Skriften. Som vist for dere ved å kjenne hjertets hemmeligheter, slik Jesus så på folkemengdene og skilte, og kunne fortelle hvem som rørte ved Hans klær, og så videre. At den tidligere og den senere regn ville være sammen, som vi snakket om i går. Det er akkurat slik.

Don't you fear, church of God. I know you got a lot of scruples among you. You've got a lot of upsets and down sets and everything else, but still you are the church of the living God; by the grace of God you are. No matter what you've done, or how you done, God forgives you of your sins, He wants a consecration.
How did Balaam look down upon Israel and said, "They done every dirty thing that could be done." But he failed to see that they was the church of the living God. There was that smitten rock and that brass serpent before them, an atonement laying there for them. And every one of you that's been baptized with the Holy Ghost, the blood of Jesus Christ cleanses you from all sin. Hallelujah! The Spirit of the Lord is here now. That's in the name of the Lord I speak. If anybody don't believe it, speak to God about your sickness and find out. Just see if it isn't the truth.

Frykt ikke, Guds Menighet. Jeg vet dere har mange skrupler blant dere. Dere har mye opp og nedturer, men dere er fortsatt den levende Guds Menighet. Ved Guds nåde er dere det. Uansett hva dere har gjort, eller hvordan dere har gjort det, Gud tilgir dere deres synder. Han ønsker dedikasjon.
Hvordan så vel Balaam ned på Israel og sa: "De har gjort alt det skitne som kunne gjøres." Men han klarte ikke å se at de var den levende Guds Menighet. Der var den slagne klippen og kobberslangen foran dem, en soning som lå der for dem. Og hver og en av dere som er døpt med Den Hellige Ånd, Jesus Kristi blod renser dere fra all synd. Halleluja! Herrens Ånd er her nå. Dette sier jeg i Herrens navn. Hvis noen ikke tror det, snakk med Gud om sykdommen din og finn ut. Bare se om det ikke er sant.

[Speaking in tongues and interpretation given.] Amen. I picked up that some was wondering. Let me straighten this: One was speaking, not too many words. The other one was interpreted, many words. The woman went from the interpretation into prophecy. That's exactly. Hit it right; that's exactly right. She spoke the truth. Amen.

[Apropos tungetale og tolkning.] Amen. Jeg merket at noen undret seg. La meg klargjøre: Én talte, ikke for mange ord. Den andre tolket, med mange ord. Kvinnen gikk fra tolkning over i profeti. Det er helt riktig. Hun talte sannheten. Amen.

The Holy Spirit is here, the power of the living God. Sick? There's no need of being sick. Do you believe? Where's somebody that's crippled, afflicted? What about you over there in the wheelchair? You believe? You do? There's a man sitting back there behind there, looking over towards him, wearing a red tie. The Angel of the Lord stands over that man. I don't know him. Got cataracts on his eyes, though. That's right. You're not from here. Salt Lake City. This is your last night to be here. You want to go back and get well? Rise and accept your healing then; believe it. Amen. "If thou canst believe." Have faith in God.
You sitting in that wheelchair over there, you're dying. Death has you overshadowed with cancer. You can't live sitting there. Do you believe the Lord God, believe He's in the midst? Rise to your feet, scoot back your wheelchair and go home.
What about you here? Somebody out here? Mr. Hammond, what about you? Do you believe that the Lord God can make you well? You was sitting there praying. Believing He will make you well? If you do, believe and go home, get well. Hallelujah!

Den Hellige Ånd er her, kraften fra den levende Gud. Er du syk? Det er ingen grunn til å være syk. Tror du? Hvor er det noen som er lamme eller plaget? Hva med deg der borte i rullestolen? Tror du? Gjør du det? Det er en mann som sitter bak der, ser mot ham, med en rød slips. Herrens Engel står over den mannen. Jeg kjenner ham ikke, men han har grå stær på øynene. Det stemmer. Du er ikke herfra. Salt Lake City. Dette er din siste kveld her. Vil du reise hjem og bli frisk? Reis deg og ta imot din helbredelse; tro det. Amen. "Hvis du kan tro." Ha tro til Gud.
Du som sitter i rullestolen der, du er døende. Døden overskygger deg med kreft. Du kan ikke leve sittende der. Tror du på Herren Gud, tror du at Han er midt iblant oss? Reis deg, skyv tilbake rullestolen og gå hjem.
Hva med deg her? Noen der ute? Herr Hammond, hva med deg? Tror du at Herren Gud kan gjøre deg frisk? Du satt der og ba. Tror du at Han vil gjøre deg frisk? Hvis du gjør det, tro og gå hjem, bli frisk. Halleluja!

The Lord God is in the midst of His people. Do you believe it? Let us all rise to our feet. This is the hour of divine consecration. If you can believe. The Lord God requires a consecration. He cannot break forth upon us until we've been so surrendered to His will, to His power. He cannot break forth until we have our hearts so cleansed from sin and things of the world, until the Holy Ghost can ride in upon us and so surround us now, as He has me right now.
How do I know these things? It's not me; it's Him that's speaking. I've told the truth about Him. There is breaking forth something new, watch and see; it's already happening. It'll break forth just as certain as I'm standing in this platform. All right, be ready for it, to receive the Lord God in great blessings. You church of the God, church of the living God, each one of you, now, let's take this night for this: a consecration, a consecration to God. That you'd take… You sick people, forget your sickness, for the God of heaven stands here. Where's He at? All over you, all through you, all in you. God of heaven. Sure He is. Raise your hands, raise your voices. Consecrate yourself to the Lord.

Herren Gud er midt iblant Sitt folk. Tror du det? La oss alle reise oss. Dette er timen for guddommelig innvielse. Hvis du kan tro. Herren Gud krever en innvielse. Han kan ikke bryte gjennom før vi har overgitt oss fullt og helt til Hans vilje, til Hans kraft. Han kan ikke bryte gjennom før våre hjerter er renset fra synd og verdslige ting, slik at Den Hellige Ånd kan komme over oss og omgi oss, som Han gjør med meg akkurat nå.
Hvordan vet jeg disse tingene? Det er ikke jeg; det er Han som taler. Jeg har fortalt sannheten om Ham. Noe nytt bryter frem; se og lær. Det skjer allerede. Det vil bryte frem like sikkert som jeg står her på denne plattformen. Vær klar til å motta Herrens store velsignelser. Menigheten av Gud, den levende Guds menighet, hver og en av dere, la oss bruke denne kvelden til dette: en innvielse, en innvielse til Gud. Dere syke, glem sykdommen, for himmelens Gud står her. Hvor er Han? Overalt blant dere, gjennom dere, i dere. Himmelens Gud. Selvfølgelig er Han her. Reis deres hender, løft deres stemmer. Innvi dere selv til Herren.

Lord God, I consecrate myself. Help me in this new ministry, Lord, that Your power and Your strength and Your mercy will anoint me with the Holy Ghost, and that You'll consecrate this church and these things that I've said about these animals that You spoke into existence. Lord God, take Your church into power, into Your custody, and fill with the Holy Ghost. O Lord, forgive the sins in the church. Forgive our differences, Lord, and pour out from on high the baptism of the Holy Ghost freshly anew upon Your people. Grant it, Lord.

Herre Gud, jeg innvier meg selv. Hjelp meg i denne nye tjenesten, Herre, slik at Din kraft, styrke og nåde kan salve meg med Den Hellige Ånd. Måtte Du innvie denne menigheten og alt jeg har sagt om disse dyrene som Du talte inn i eksistens. Herre Gud, ta Din menighet i Din kraft, i Din varetekt, og fyll den med Den Hellige Ånd. O Herre, tilgi syndene i menigheten. Tilgi våre uenigheter, Herre, og utøs Dåpen i Den Hellige Ånd på nytt og friskt over Ditt folk. Innvilg dette, Herre.

Put your hands in the air, praise Him. Sing glorious praises. Consecrate yourself to Him. The man's out of the wheelchair, praising God with his hands up in the air. The man was in the wheelchair is out giving God praise. Hallelujah! Give Him glory, all ye people. Let the Holy Ghost take over the meeting and carry it into consecration. Each one of you dig down in your hearts and take out all the root of bitterness. Take out all the sin, all the unbelief, all the skepticism that you've had in your heart; throw it out. Get ready, the Holy Ghost is going to do great things in the midst of you.

Løft hendene og lovpris Ham. Syng strålende lovsanger. Hellige deg til Ham. Mannen som satt i rullestolen, priser Gud med oppstrakte hender. Mannen som var i rullestolen gir nå Gud ære. Halleluja! Gi Ham ære, alle folk. La Den Hellige Ånd overta møtet og føre det inn i helliggjørelse. Hver og en av dere, grav dypt i hjertene deres og fjern all bitterhetens rot. Fjern all synd, all vantro, all skepsis i hjertet; kast det ut. Gjør dere klare, Den Hellige Ånd kommer til å gjøre store ting blant dere.

Lord God, hear the prayer of Your children, consecrating themselves to You. We come believing. We believe you, Lord. With all of our hearts, we believe You. We repent of our sins. Lord, forgive me of all of my mistakes. Forgive my ministering brother for their mistakes. Forgive the church of their mistakes. Lord God, sanctify our hearts so deeply with love and with power and with consecration. Find favor with us, Lord. Pour out Your power. We would not do anything wrong. I believe every man in here would have made the same thing that night when it was given to speak evil to that boy. We would not use Your power for evil things. We would use it, Lord, only for Your glory to heal Your sick children.
Oh, Lord, send Your power, send it upon us, Lord. Not for our will, but for the glory of God. The heathens are raging; they say, "They imagine vain things." But let the Holy Ghost shake this place again, where we're assembled together telling the stories of the power of the Lord God. Grant it, Lord. Let the rushing might wind sweep through every heart, burn out all sin, all iniquity, all doubts, all fears, and may every person become a consecrated saint unto Thee. Hear us, O Lord. May we go from here with boldness. May we go with a deep settled peace in our hearts, with a real faith that'll shake mountains, to where we ask. Grant it, Lord.

Herre Gud, hør bønnene fra Dine barn som vier seg til Deg. Vi kommer i tro. Vi tror på Deg, Herre, med hele vårt hjerte. Vi angrer våre synder. Herre, tilgi meg alle mine feil. Tilgi min Bror for hans feil. Tilgi menigheten for deres feil. Herre Gud, hellige våre hjerter dypt med kjærlighet, kraft og innvielse. Gi oss Din nåde, Herre. Utgyt Din kraft over oss. Vi ønsker ikke å gjøre noe galt. Jeg tror at hver mann her ville ha handlet likt den kvelden da det ble gitt å tale ondt til den gutten. Vi ville ikke bruke Din kraft til onde handlinger. Vi vil bruke den, Herre, kun for Din ære og for å helbrede Dine syke barn.
Å, Herre, send Din kraft, send den over oss, Herre. Ikke for vår egen vilje, men for Guds ære. Hedningene raser; de sier: "De forestiller seg forfengelige ting." Men la Den Hellige Ånd ryste dette stedet igjen, der vi er samlet for å fortelle om Herrens Guds kraft. Innvilg det, Herre. La den kraftige stormvinden feie gjennom hvert hjerte, brenn bort all synd, all urettferdighet, all tvil, all frykt, og måtte hver person bli en innviet helgen for Deg. Hør oss, O Herre. Må vi gå herfra med frimodighet. Må vi gå med en dyp, rolig fred i hjertet, med en ekte tro som flytter fjell. Innvilg det, Herre.

Bless my ministering brethren. Bless all that's present. Bless the sick people. Here You've healed the sick. Here's the afflicted, and sitting in wheelchairs standing up. Those with crutches throwing them on the floor. The sick and the afflicted with their hands in the air praising You. We love You, Lord. We believe You, we know that You're God. We know that these things that's asked, You say, "When you pray, believe that you get what you ask for, and it shall be given unto thee." That's Your Word, Lord. We believe it, and our prayers… Oh, thank You, Lord Jesus, for Your promises, for they're all true. They're yea and amen to each one. Hear us, Lord. Speak through us and use us for Your glory. We consecrate ourselves to Thee. We dedicate ourselves.
I dedicate myself anew, over this pulpit tonight, Lord. Lord God, try me; if there's any evil in me, take it away, Lord. If there's anything that You could use me for to help Your church and Your people further to a better ministry, to a better understanding of God. Here I am, Lord, speak and Your servant will hear. I will answer, Lord, just speak and I will do anything that You'd say to me to do. Lord God, may I have favor in Your sight. Not for self glory---You've tried in the fires of that, Lord---but for the help of Your church and the sake of Your people that's scattered throughout the world now. May they be come together as one church, as one unit, as one… As one person may we stand in the power of the resurrection. And may You pour out Your Spirit and gifts upon Your church that'll be a outstanding thing to the world, Lord, that'll cause all men to know what they have left behind. Grant it, Lord. We give these prayers to You for answer, believing that You'll do it, in the name of Your Son, Jesus Christ. Amen.

Velsign mine forkynnerbrødre. Velsign alle som er til stede. Velsign de syke menneskene. Her har Du helbredet de syke. Her er de lidende, og de som sitter i rullestoler reiser seg. De med krykker kaster dem på gulvet. De syke og de lidende løfter hendene i været og priser Deg. Vi elsker Deg, Herre. Vi tror på Deg, vi vet at Du er Gud. Vi vet at Du har sagt, "Når dere ber, tro at dere får det dere ber om, og det skal bli gitt dere." Det er Ditt Ord, Herre. Vi tror det, og våre bønner… Å, takk, Herre Jesus, for Dine løfter, for de er alle sanne. De er ja og amen for hver enkelt. Hør oss, Herre. Tal gjennom oss og bruk oss til Din ære. Vi innvier oss til Deg. Vi dedikerer oss.
Jeg dedikerer meg på ny, ved denne prekestolen i kveld, Herre. Herre Gud, prøv meg; om det er noe ondt i meg, ta det bort, Herre. Hvis det er noe Du kan bruke meg til, for å hjelpe Din menighet og Ditt folk til en bedre tjeneste og en bedre forståelse av Gud. Her er jeg, Herre, tal, og Din tjener vil høre. Jeg vil svare, Herre, bare tal og jeg vil gjøre alt Du sier til meg. Herre Gud, la meg finne nåde i Dine øyne. Ikke for egen ære—Du har prøvd meg i ildens flammer, Herre—men for hjelp til Din menighet og for Ditt folks skyld som nå er spredt over hele verden. Må de komme sammen som èn menighet, som èn enhet, som èn person må vi stå i oppstandelsens kraft. Og må Du utøse Din Ånd og Dine gaver over Din menighet som skal være en fremragende ting for verden, Herre, som skal få alle mennesker til å forstå hva de har forlatt. Gi det, Herre. Vi overgir disse bønnene til Deg for svar, i tro på at Du vil gjøre det, i Din Sønn Jesu Kristi navn. Amen.

I love Him, I love Him
Because He first loved me, (Do you love
Him? Raise up your hands like this,
just raise your hands and praise Him,
all your heart. Just give Him praise.)
…Calvary's tree.
I love Him, (Do you really do it? Amen.)
Because (Because why?) He first loved…
(Do you really love Him? Just raise
your hands now. Praise Him.)
…………Salvation
On Calvary's tree.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han først elsket meg, (Elsker du Ham? Løft opp hendene slik,
bare løft hendene og pris Ham
med hele ditt hjerte. Gi Ham bare lovprisning.)
...Golgatas tre.
Jeg elsker Ham, (Elsker du Ham virkelig? Amen.)
Fordi (Fordi hvorfor?) Han først elsket...
(Elsker du Ham virkelig? Løft hendene nå. Pris Ham.)
...Frelsen
På Golgatas tre.

Oh, isn't He wonderful? Isn't He grand? Do you feel like the Holy Ghost, the blood of Christ, has washed your heart free from sin; you feel good now? How many's consecrated their lives anew to God? Raise your hands. "I consecrate myself to Thee, O Lord. Thou art my God. My Saviour is Jesus Christ. And I now give myself fully and completely to Thee for Thy service." Let it be like that in your heart. I believe God's going to do a great thing among us. It's already started. And if it's started like this, what will it be after it goes a little while? Blessed be the name of the Lord.

Er ikke Han underbar? Er ikke Han stor? Føler du at Den Hellige Ånd, Kristi blod, har renset ditt hjerte fra synd; føler du deg god nå? Hvor mange har konsekrert sine liv på nytt til Gud? Rekk opp hendene. "Jeg konsekrerer meg til Deg, O Herre. Du er min Gud. Jesus Kristus er min Frelser. Og jeg gir meg nå fullt og helt til Deg for Din tjeneste." La det være slik i ditt hjerte. Jeg tror Gud vil gjøre store ting blant oss. Det har allerede begynt. Og hvis det har startet slik, hvordan vil det ikke bli etter en stund? Velsignet være Herrens navn.

All right, let us sing this good old hymn of the church now before we leave, "My Faith Looks Up To Thee." That's where we stand; that's the only thing that'll move a mountain. That's when God has to anoint you to such faith that it cannot fail. "My Faith Looks Up To Thee." Let's sing it now with our eyes, and our hands, and our hearts lifted to God. All together now.
My faith looks up to Thee,
Thou Lamb of Calvary,
Saviour divine;
Now hear me while I pray,
Take all my sin away,
Nor let me ev… this day
Be wholly Thine!
Let us bow our heads as…
….life's dark maze I tread, (In the fields.)
And griefs around me spread,
Be Thou my Guide;
Bid darkness turn to day,
Wipe sorrow's fears away,
Nor let me ever stray
From Thee aside.

La oss synge denne gode, gamle salmen før vi avslutter: "Min tro ser opp til Deg." Det er der vi står; det er det eneste som kan flytte et fjell. Når Gud må salve oss med en slik tro at den ikke kan svikte. "Min tro ser opp til Deg." La oss synge den nå med våre øyne, hender og hjerter løftet til Gud. Alle sammen nå.
Min tro ser opp til Deg,
Du Lamm av Golgata,
Frelser guddommelig;
Hør meg nå mens jeg ber,
Ta bort all min synd,
La meg denne dag
Være helt Din!
La oss bøye våre hoder mens...
...livets mørke labyrint jeg vandrer,
Og sorger omgir meg,
Vær Du min veileder;
Vend mørket til dag,
Tørk bort sorgens frykt,
La meg aldri vike
Fra Deg.