En Total Befrielse

Norsk tittel: En Total Befrielse
Original tittel: A Total Deliverance
Dato: 1959-07-12
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

I was kind of didn't know what to say this morning. I was sitting back there with Brother Egan and I heard… Brother Neville was saying something and looking towards me, and I said to Brother Egan, "Is he calling me?"
And he said, "He is."
And then here I'm up here to say something this morning. I was thinking when I was… The fan there where there … draws the voice, just seems to pull it right out when you're speaking and seems that the fan takes the voice right away. I was hearing some testimony when I was in there to pray for the woman on the phone, and the one who got the message forgot to put the city of the place where to call, from Dr. Morrison's wife. And I will just tell you what I done for you-all's prayer and mine: I laid hands on the phone and pointed to the number wherever it was, and asked the Holy Spirit to go to the woman. So I think He'd hear that just the same as He would be if we would… See? And I just laid it down. And it might be that that's the way the Lord wanted it, see. It might be it would be better like that.

Norsk:

I visste ikke helt hva jeg skulle si i morges. Jeg satt sammen med Bror Egan og hørte Bror Neville si noe mens han så mot meg. Jeg sa til Bror Egan: "Kaller han på meg?"
Han svarte: "Det gjør han."
Så nå står jeg her for å si noe i dag. Jeg tenkte da jeg var nær viften, den som ser ut til å dra stemmen bort når du snakker. Det føles som om viften fjerner stemmen. Jeg hørte vitnesbyrd mens jeg var der inne for å be for en kvinne på telefonen. Personen som skulle formidle meldingen glemte å oppgi byen hvor vi skulle ringe, fra Dr. Morrisons kone.
Jeg skal fortelle hva jeg gjorde for dere og meg selv: Jeg la hendene på telefonen, peker mot nummeret uansett hvor det var, og ba Den Hellige Ånd gå til kvinnen. Jeg tror Han hører det like godt som om vi hadde vært der selv, ser dere? Så la jeg bare telefonen ned. Kanskje er det slik Herren ønsket det. Det er mulig at det er bedre slik.

And then I heard the testimonies while I was in there. Someone saying that Sister Rook had… I believe Brother Neville said that she had had a mental collapse, like. Let's hold onto God for that, just remembering this one thing: God knows His own. He knows all about them.

Mens jeg var der inne, hørte jeg vitnesbyrdene. Noen sa at Søster Rook hadde... Jeg tror Bror Neville sa at hun hadde hatt et mentalt sammenbrudd. La oss holde fast ved Gud for det, og huske én ting: Gud kjenner Sine egne. Han vet alt om dem.

Can you hear all right in the back? If you can't, there's some empty seats up here; you can change if you wish to. And, let's see, is this the main mike? This over here is the main mike? Okay. We will see if we can get that just a teeny bit closer. How about right around here, Gene? That'll be just fine. Sometimes I get just a little hoarse. I've been preaching quite a… Is that better? Can you hear that better?

Hører dere godt baki? Hvis ikke, er det noen ledige seter her fremme; dere kan bytte plass hvis dere ønsker det. La oss se, er dette hovedmikrofonen? Denne her er hovedmikrofonen? Ok. Vi skal prøve å få den litt nærmere. Hva med her, Gene? Det passer fint. Noen ganger blir jeg litt hes. Jeg har forkynnet en god del... Er det bedre? Hører dere bedre nå?

And we certainly remember these in prayer. And we want to report a glorious meeting from down in… Am I looking at Sister Rook? I thought I looked at a lady back here that looked like her. I thought, "Surely I'm not talking double here." I'm looking at someone looked like her, towards the back. She's in the Saint Edward's Hospital.

Vi husker dem selvsagt i bønn. Vi vil også dele en fantastisk rapport fra et møte lenger sør. Ser jeg nå på Søster Rook? Jeg trodde jeg så en dame bak her som lignet på henne. Jeg tenkte, "Sikkert ser jeg dobbelt nå." Jeg ser på noen som lignet på henne, mot baksiden. Hun er på Saint Edward's Hospital.

And so at Cleveland, Tennessee, and also in California, we had a glorious meetings. The Lord blessed greatly, and many things that He did. And we're happy for that. Happy we can come back to our own company, reporting the goodness and the mercy of God. That's the way they did in the Bible.
I was appreciating Brother Neville … or, Brother Beeler's prayer, how he prayed for the people, and asking for help and mercy. And if we will just look along, you always, everything that goes on, you'll find there's something real genuine about him. And then when Brother Neville come and brought these deacons and so forth up here to the platform, to pronounce the blessings of God upon the church offering, I heard him speaking in his prayer to God about those men, how that they prayed for one another. And that does me good to hear a pastor that can pray over his deacons, and the deacons pray back for the pastor. When you see a church going into cooperation like that, well, something's fixing to move. That's the way the church has to be in order. And it gave me just an idea for a text. I was going to speak on the blessing at Kadesh, and the refusal of the hearing of the report of the spies, but then I changed my mind to something else then.

I Cleveland, Tennessee, og i California hadde vi noen herlige møter. Herren velsignet oss stort, og mange underfulle ting skjedde. Vi er takknemlige og glade for å kunne komme tilbake til vårt eget fellesskap og dele Guds godhet og nåde. Slik gjorde de det i Bibelen.
Jeg satte stor pris på Bror Beelers bønn, hvordan han ba for folket og ba om hjelp og nåde. Hvis vi ser nøye etter, vil vi alltid finne noe genuint hos ham. Da Bror Neville kom og tok med disse diakonene opp på plattformen for å velsigne menighetens offer, hørte jeg ham tale til Gud i sin bønn om disse mennene, hvordan de ba for hverandre. Det gleder meg å høre en pastor som kan be for sine diakoner, og diakonene som ber tilbake for pastoren. Når en menighet samarbeider slik, er noe stort i ferd med å skje. Slik må menigheten være orden. Denne situasjonen ga meg en idé til en tekst. Jeg tenkte først å tale om velsignelsen ved Kadesh og avslaget på spionenes rapport, men så ombestemte jeg meg.

And now concerning healing, I got just a little testimony that I'd like to give. I was in hopes I'd see my boy, Billy, back there, but… He's got it in his pocket. And Billy's getting to be better in the meetings than what he used to be. He was nervous and upset, and he would kind of tell the people, "Oh, go sit down, go sit down." Said, "I will give you a prayer card." But I've noticed recently there's getting to be people in the meeting that he just feels so sorry for, if he ain't got no prayer cards left, then he will put them in a room so I can go pray for them.

Når det gjelder helbredelse, har jeg et lite vitnesbyrd jeg vil dele. Jeg hadde håpet å se sønnen min, Billy, der bak, men… Han har det i lommen. Billy blir bedre i møtene enn han pleide å være. Han var nervøs og opprørt og pleide å si til folk: "Å, sett deg ned, sett deg ned." Han sa: "Jeg vil gi deg et bønnekort." Men jeg har nylig merket at det kommer folk i møtene som han føler så mye medfølelse for. Hvis han ikke har flere bønnekort igjen, vil han sette dem i et rom slik at jeg kan gå og be for dem.

And such a thing happened at Chicago the last time, and I'd like to read that letter if he does come in. I never got to see him. He didn't know I was coming this morning, over here, and want the letter. But I just thought of it when I thought of so much sickness. And here's the way it is. It's a certified letter that I was reading in the paper (I never was told), that where the papers was criticizing Oral Roberts for praying for a woman who had diabetes and died. And I, as an American, I like to listen to the laws and the men who is in authority, but I think that's not just. Wonder if they'd be willing to put in the paper all that Oral Roberts had prayed for and got healed, that the doctors turned down. I wonder… Just swap it right around once, see. They wouldn't do that. And then I think maybe that the devil has just muddled them up so, and God permitting it, that at the day of the judgment they'll have to answer for that. But I know of thousands of people that Oral Roberts has prayed for, that's been dying, and they're well.

Noe lignende skjedde i Chicago sist, og jeg vil gjerne lese det brevet hvis han kommer. Jeg rakk aldri å møte ham. Han visste ikke at jeg skulle komme hit i morges, og jeg vil ha brevet. Jeg kom bare til å tenke på det når jeg tenkte på all sykdommen. Slik er det: Det er et sertifisert brev som jeg leste i avisen (jeg ble aldri informert), hvor avisene kritiserte Oral Roberts for å be for en kvinne med diabetes som døde. Som amerikaner liker jeg å følge lovene og respektere myndigheter, men jeg synes det er urettferdig. Jeg lurer på om de ville være villige til å publisere alle de tilfellene hvor folk som Oral Roberts har bedt for, ble helbredet etter at legene hadde gitt dem opp. Bytt om på det en gang, se. Det ville de aldri gjort. Jeg tror kanskje at djevelen har forvirret dem, og at Gud tillater det, slik at de må svare for det på dommens dag. Jeg vet om tusenvis av mennesker Oral Roberts har bedt for, som har vært døende, og nå er friske.

So you see, they're unfair about it. They'll deliver their side, the critical side, but won't deliver the other side. Now, the paper is supposed to keep the public up to date on events that happens. Then I think if human beings are concerned with one another, if somebody gets healed, really healed, every paper in the United States ought to pack the article of it. But you can't hire them to do it. No, you take something like that there, they'll snicker and laugh at it and turn it back, but now if there's anything to criticize. It just goes to show that this nation is ready for judgment. Right. And there's got to be judgment, and there's no way to escape it, and they're only heaping fire upon their heads, and so forth, and such a disunified to the principles. A paper, its principles is to inform the public of anything good or bad that's happening. But they're away from their principles. And when they're away from their principles, then they will not serve their purpose well.

De er urettferdige i dette. De vil publisere den kritiske siden, men ikke den andre siden. Avisen skal holde publikum oppdatert om hva som skjer. Hvis mennesker bryr seg om hverandre, og noen blir helbredet, virkelig helbredet, burde hver avis i USA skrive om det. Men det vil de ikke gjøre. Nei, noe slikt vil de latterliggjøre og avvise, men hvis det finnes noe å kritisere, tar de det med en gang. Det viser at denne nasjonen er klar for dom. Det må komme dom, og det er ingen måte å unnslippe den på, og på den måten hoper de bare ild over hodene sine. En avis skal informere offentligheten om både gode og dårlige hendelser, men de har fjernet seg fra sine prinsipper. Når de gjør det, tjener de ikke sitt formål godt.

And that's the same way it is with the church. When the church is away from its principles, it can never serve the saints well. We've got to stay together, got to be unified. We got to be one heart and one accord. Or, we will never serve God or the people unless we're one heart and one accord, to stand by the principles of the Bible and the things that God has said that's right. We must always stand by them.

På samme måte er det med menigheten. Når menigheten fraviker sine prinsipper, kan den aldri tjene de troende godt. Vi må holde sammen og være enhetlige. Vi må være ett hjerte og én sjel. Vi kan aldri tjene Gud eller folket uten å være ett hjerte og én sjel, støttet av Bibelens prinsipper og det Gud har sagt er rett. Vi må alltid stå fast ved disse prinsippene.

Billy stuck into the room at Chicago---someone come to him---a woman with her husband, with cancer on the lungs, dying, and his wife was a polio victim in a wheelchair, and her trying to take care of a man that couldn't hardly stand up, with cancer on his lung. And Billy said to him, he said, "I'm sorry, sir." Said, "I'd gladly give you a prayer card." And he said, "But I haven't got another one left."
And he said, "Well, all right, sonny." He said, "That's all right." Said, "We tried to get here, but it was so unhandy for us."
Billy said, "Tell you what you do." Said, "I'm going to get Dad and I'm going to bring him in, and I take him out." And said, "When I do, as soon as you hear his message," said, "then you get your wife and you, and get into a little room there where I pass through, and I will have him pray for you."
"Oh," he said, "that's loyal, son. That's good enough," see. There's an attitude, see. "Good enough. That's fine," see.

Billy snek seg inn i rommet i Chicago da noen kom bort til ham—en kvinne med sin mann, som hadde kreft i lungene og var døende, og hans kone satt i rullestol på grunn av polio og prøvde å ta seg av en mann som knapt kunne stå oppreist på grunn av kreften. Billy sa til ham: "Beklager, herren." Han sa: "Jeg ville gjerne gi deg et bønnekort, men jeg har ikke et eneste igjen."
Mannen svarte: "Vel, greit, unge mann. Det er i orden. Vi forsøkte å komme hit, men det var svært vanskelig for oss."
Billy sa: "Jeg skal fortelle deg hva du kan gjøre. Jeg skal hente far, og jeg skal bringe ham inn og ta ham ut igjen. Når du hører Hans budskap, tar du med deg din kone og går inn i et lite rom der jeg går forbi. Jeg vil få ham til å be for deg."
"Å," sa mannen, "det er snilt, unge mann. Det holder for oss." Det var en positiv holdning. "Det er godt nok. Det er fint."

And that night, Billy, when he went back there, still against what he had said, that he had his brother-in-law there who was bleeding with hemorrhages from the lungs, and his sister-in-law there who was bleeding from the stomach with ulcers, also that they had come in with them, kind of on the side of helping them get in. You have to watch, there'd be a whole room full, you see. But going through and praying for them… We get a letter back through the mail that that man is perfectly healed of that cancer of his lungs; the woman, the wife in the wheelchair, is up going around just normal as she ever was; the man with the hemorrhages of the lungs, from tubercular, is completely well; and his wife is well of the ulcers. Four of them healed straight! I wonder if the newspapers would be willing to print that, see. Oh, but God still is God. He just does things in His own way, you know, and He's so good. We're so happy to know that He is God.

Den kvelden, Billy, da han gikk tilbake, selv om han egentlig hadde sagt han ikke skulle, hadde han med seg sin svoger som blødde fra lungene på grunn av hemoragier, og sin svigerinne som blødde fra magen på grunn av magesår. De hadde kommet sammen med dem, delvis for å hjelpe dem med å komme inn. Man må være oppmerksom, for det var fullt i rommet, som du forstår. De gikk gjennom og ba for dem... Vi mottok et brev hvor det sto at mannen var fullstendig helbredet fra lungekreften; kvinnen i rullestolen gikk rundt, like frisk som tidligere; mannen med hemoragiene fra tuberkulose var helt frisk; og hans kone var kurert for magesårene. Fire helbredet på rad! Jeg undrer om avisene ville være villige til å trykke det. Å, men Gud er fortsatt Gud. Han gjør ting på Sin egen måte, og Han er så god. Vi er så glade for å vite at Han er Gud.

We was talking the other morning about a little preacher that we know that used to go around and pray for the sick and everything, and he went and prayed for a person in the hospital in Louisville, a tubercular case, the lady died. The little fellow said, "Well, there's no need… God ain't… There ain't no God, He'd keep His Word." But, "I anointed her just like the Bible said. If He don't keep His Word, He's not God." Said, "It's just a book."
Now, that would seem like that unless you knowed God. That's part of the Scriptures, but it's not all of the Scripture. It's upon the basis of the faith of the individual, see.

Vi snakket en morgen om en liten predikant vi kjenner, som pleide å reise rundt og be for syke. Han gikk til et sykehus i Louisville og ba for en tuberkulosepasient, men kvinnen døde. Den lille forkynneren sa: "Vel, det er ingen vits... Gud finnes ikke... Hvis Gud hadde vært virkelig, ville Han holdt sitt Ord." Han sa videre: "Jeg salvet henne akkurat som Bibelen sier vi skal. Hvis Han ikke holder sitt Ord, er Han ikke Gud. Bibelen er bare en bok."
Det kan virke slik dersom du ikke kjenner Gud. Det er en del av Skriften, men ikke hele Skriften. Det avhenger av individets tro.

And I told my wife, I said, "There's been so many things happen, that I just know that there is. I don't know what's going to happen to me at the end. I may go the same way. If God ever moves His hand of mercy from me, I will go the same way. But as long as He will keep His hand of mercy and guidance upon me, I will go on." But I asked Meda, I said, "Who was it in the room that morning after the vision of me seeing my little girl, Sharon?"

Jeg sa til min kone: "Det har skjedd så mange ting, at jeg bare vet at det er noe. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje med meg til slutt. Kanskje jeg vil ende opp på samme måte. Hvis Gud noen gang fjerner Sin hånd av nåde fra meg, vil jeg gå samme vei. Men så lenge Han holder Sin hånd med nåde og veiledning over meg, vil jeg fortsette." Så spurte jeg Meda: "Hvem var det i rommet den morgenen etter visjonen der jeg så min lille jente, Sharon?"

By the way, the other day, I like to have fainted, I was sitting on the street. And you know my story of the vision of her after… And I looked, coming by my side, and there come a young girl down the street here in Jeffersonville, was just exactly like that vision. I just had to grasp my hands together. Looked so much like that vision of my little Sharon; she was a young woman then.
And after that vision that morning when in glory, I… Hope was telling me, had her arm around my shoulder, saying, "Don't worry about us, Bill. We're better off." I was just trying to commit suicide. And she said, "Don't worry. Promise me you won't worry anymore."
And I said, "I can't promise it, Hope, because I'm… I worry. I can't help it."

For øvrig, her om dagen holdt jeg på å besvime mens jeg satt på gaten. Du kjenner til historien min om visjonen av henne etterpå… Og jeg så, komme mot meg, en ung jente som gikk nedover gaten her i Jeffersonville, og hun så nøyaktig ut som i den visjonen. Jeg måtte bare gripe hendene mine sammen. Hun lignet så mye på visjonen av min lille Sharon; hun var en ung kvinne da.
Etter den visjonen den morgenen i herligheten, fortalte Hope meg, med armen rundt skulderen min, "Ikke bekymre deg for oss, Bill. Vi har det bedre." Jeg vurderte å begå selvmord. Og hun sa, "Ikke bekymre deg. Lov meg at du ikke vil bekymre deg mer."
Jeg sa, "Jeg kan ikke love det, Hope, for jeg… jeg bekymrer meg. Jeg kan ikke hjelpe det."

And I come out of the vision, standing in the dark room. And not a vision, not imagination, but her arm was still around me. And she was patting me. I thought, "Wait a minute. This is not…" I didn't know what to call it in them days, a vision; I called it a trance. I said, "This is … her hand's still there." I said, "Are you here, Hope?"
She said, "Bill, promise me that you won't worry anymore about me and Sharon." Because I was at the end of the road, I was ready to commit suicide. I said, "I promise you." And she hugged me and patted me with her hand. And then I said, "Hope, where are you?" I felt up till I got a hold of the little chain on the light and pulled it. I went around, searched through every chair to see if she was sitting there. He's God. He's just as much God today as He was on Mount Transfiguration when Moses and Elijah appeared. He's still God.

Jeg kom ut av synet og sto i det mørke rommet. Det var ikke en visjon eller fantasi, men hennes arm var fortsatt rundt meg, og hun klappet meg på ryggen. Jeg tenkte: "Vent litt. Dette er ikke..." Jeg visste ikke hva jeg skulle kalle det på den tiden, kanskje en transe. Jeg sa: "Dette er ... hånden hennes er fortsatt der." Jeg spurte: "Er du her, Hope?"
Hun svarte: "Bill, lov meg at du ikke vil bekymre deg mer for meg og Sharon." Jeg var helt på felgen og klar til å ta mitt eget liv. Jeg sa: "Jeg lover deg." Da klemte hun meg og klappet meg igjen. Jeg spurte: "Hope, hvor er du?" Jeg famlet rundt til jeg fikk tak i den lille lenken på lyset og dro i den. Jeg søkte gjennom hver eneste stol for å se om hun satt der. Han er Gud. Han er akkurat like mye Gud i dag som Han var på Forklarelsens berg da Moses og Elia viste seg. Han er fortsatt Gud.

We may go through lots of troubles and trials. Just remember, there's someone who knows, lights the way, makes it real. I do not know what's behind the curtain, but I know one thing: I'm pressing towards the mark of the high calling, everyday trying to live for that great event that will take place someday when I shall see Him face to face and tell the story, saved by grace. That's the day I live for. Leaving those things behind, which are, I want to press on, just keep going.

Vi kan gå gjennom mange vanskeligheter og prøvelser. Husk at det finnes en som kjenner veien, lyser opp stien og gjør alt virkelig. Jeg vet ikke hva som ligger bak gardinen, men én ting vet jeg: Jeg strekker meg mot målet for det høye kall, og prøver hver dag å leve for den store hendelsen som en dag skal finne sted, når jeg skal se Ham ansikt til ansikt og fortelle historien, frelst av nåde. Det er for den dagen jeg lever. La oss legge det gamle bak oss og presse videre, bare fortsette fremover.

I want this Tabernacle, now that you're on your feet, I want you to keep pressing towards the mark of the high calling. Whatever you do, cling together, be as clannish as you can be, but always with an arm out to reach and get someone else to bring them in. But in this faith that we're now preaching and earnestly contending for, don't you move one inch from it. For, if you believe me to be His servant, this is the program of God. It'll never be in the majority. It'll always be in the minority, always has and always will be. But remember, it is written, "Fear not, little flock, it's your Father's good will to give to you the kingdom."

Jeg vil at dette Tabernaklet, nå som dere står på egne bein, skal fortsette å presse mot målet for den høye kallingen. Hold alltid sammen så tett som mulig, men ha en arm utstrakt for å nå og hente inn andre. I denne troen som vi nå forkynner og kjemper for, må dere ikke vike en tomme. Hvis dere tror at jeg er Hans tjener, er dette Guds plan. Den vil aldri være i flertall, men alltid i mindretall, slik det alltid har vært og alltid vil være. Men husk, det står skrevet: "Frykt ikke, lille flokk, det er deres Fars velbehag å gi dere riket."

Now, there is a group of offices of our church, deacons, trustees, Sunday school superintendent, pastor, as our church is set in order. And you the people elected these officers and this pastor. I'm just general overseer, see that it goes on right, and to give advice and so forth. You are the one who elects your pastor, you elect your trustees, you elect your deacons, you elect every office there is in this church, you the people. And it's your duty to stand by those men, see, for they'll make mistakes. They're mortals, they're just men, and they'll make mistakes. But if the President of United States makes a mistake, do we throw him out as President? We forget about it and move on. That's the way we want to do our church now. I was listening to him pray a few minutes ago, for those deacons, and to hear back there a testimony, at the door, from the trustees, how that with one accord you all are. Now stay that way. Now, you members stand by these trustees, deacons and pastor. And remember, when you get this together, remember that it's the devil's business to see that that's broke up. Now it always has been and it always will be. But you stand by your officers, and that was the talk that I was going to make.

Menigheten vår har en gruppe tjenestegrener: diakoner, forstandere, søndagsskoleleder og pastor, ettersom menigheten er satt i orden. Dere, menighetsmedlemmene, har valgt disse tjenere og pastoren. Jeg er bare generell tilsynsmann og ser til at alt går riktig for seg, gir råd og så videre. Det er dere som velger pastoren, forstanderne, diakonene og alle andre tjenester i denne menigheten. Det er deres plikt å støtte disse mennene, for de vil gjøre feil. De er dødelige, bare mennesker, og de vil gjøre feil. Men hvis USAs president gjør en feil, kaster vi ham ut som president? Nei, vi glemmer det og går videre. Slik ønsker vi også å behandle menigheten vår.
Jeg lyttet til ham be for diakonene for noen minutter siden og hørte et vitnesbyrd ved døren fra forstanderne om hvor enede dere alle er. Fortsett å være sånn. Medlemmer, støtt forstanderne, diakonene og pastoren. Husk at djevelens oppgave er å forsøke å bryte dette opp. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Stå ved deres tjenere, det var det jeg ønsket å si.

And then I have here also something for the bulletin board this morning, about the meeting of the board and their authority. And it'll be on the bulletin board, and I got a copy for Brother Roberson who is the chairman of the trustees. And then I got a copy for Brother Collins, I think, who acts as the chairman of the deacon board. And now, all these offices are set according to the Scripture, and they must have the Scriptural rules of what they must do. Therefore, the trustees has an office of their own. And the deacons has an office of their own. The Sunday school superintendent has an office of his own. And the pastor is the head of the flock.

Her har jeg også noe til oppslagstavlen i dag om styremøtet og deres myndighet. Dette vil henge på oppslagstavlen, og jeg har en kopi til Bror Roberson, som er formann for trustee-styret. Jeg har også en kopi til Bror Collins, som, etter det jeg forstår, fungerer som formann for diakonstyret.
Alle disse embetene er satt i henhold til Skriften, og de må følge de Skriftlige retningslinjene for hva de skal gjøre. Trustee-medlemmene har sitt eget embete, diakonene har sitt eget embete, søndagsskolelederen har sitt eget embete, og pastoren er flokkens overhode.

Now, each one of these has things in common. And I think that your meeting should not be together, but it should be as each office, because the deacons has nothing to say to the trustees unless they got some business to present to them. And vice versa, the trustees is over the finance and things of the building, they have nothing with the deacons. The deacons are the policemen of the church, and the assistants to the pastor. And the trustees is the holding of all the property. The trustees has nothing to do with the spiritual end of it, and the deacon has nothing to do with the financial end of it. Therefore, it must be. And the Sunday school superintendent is over his Sunday school. So I've got it all wrote, typed out, to be on the bulletin board.

Hver av disse rollene har ting til felles. Jeg mener at møtene deres ikke bør være sammen, men isteden holdes separat for hver funksjon. Diakonene har ingenting å si til forstanderne med mindre de har noen sak å presentere for dem. Omvendt har forstanderne, som har ansvar for økonomien og bygningsvedlikeholdet, ingen ting å gjøre med diakonene. Diakonene er menighetens "politi" og pastorens assistenter. Forstanderne har ansvar for all eiendom. Forstanderne har ingen innflytelse på de åndelige aspektene, og diakonene har ingenting med de økonomiske aspektene å gjøre. Derfor må det være slik. Søndagsskolelederen er ansvarlig for sin søndagsskole. Jeg har det hele skrevet og skrevet ut for å henge opp på oppslagstavlen.

And then we are also going to get in a frame the doctrine that the church stands for, and have it framed in here in the church; what we stand for, the principles, the doctrine of the church. Now, to be a church, we got to have a doctrine.
We don't draw down any stake and say, "We just go this far." We go out just as far with fellowship with everybody that God will let us go in His Scriptures with the people. And now stick together, be of one accord, one heart, and move on for God. That's the way God wants us to do. Now let us pray and then open the Word.

Vi skal også ramme inn læren som menigheten står for, og ha den innrammet her i menigheten; hva vi står for, prinsippene og læren til menigheten. For å være en menighet, må vi ha en lære.
Vi setter ingen begrensninger og sier: "Vi går bare så langt." Vi søker fellesskap med alle som Gud lar oss gå ut til i Skriften med folket. La oss nå holde sammen, være av ett sinn og ett hjerte, og bevege oss fremover for Gud. Det er slik Gud vil at vi skal gjøre. La oss nå be og deretter åpne Ordet.

O Precious Lord, we are now about to approach the divine Word or the reading of this Word. May Your Holy Spirit interpret to us that which we have need of. And let us speak, Lord, and act and live, knowing that we are all Your children, by grace, as You have called us. May there be a fellowship in this church, seeing that we are just about to emerge into some great move, we feel, of bringing up other ministers to go out into the fields of where, if You shall send me into, the different parts of the world, there to establish the faith, and to have a minister ready and willing and trained to take over. And may the faith that was once delivered to the saints, that we are gallantly standing for, become a circle around the world. Grant it, Lord. May this little weed pile, as it was one day when we dedicated it to You, may there be a church rise up here, Lord, that out of it shall go ministers and evangelists and teachers and missionaries to all parts of the world.

Kjære dyrebare Herre, vi nærmer oss nå Ditt Hellige Ord for å lese det. Måtte Din Hellige Ånd tolke for oss det vi trenger. La oss tale, handle og leve med visshet om at vi alle er Dine barn, ved nåde, siden Du har kalt oss. Måtte det være et fellesskap i denne menigheten, da vi føler at vi står på terskelen til en stor bevegelse som bringer frem andre forkynnere som kan gå ut i markene, dersom Du sender meg til ulike deler av verden, for å etablere troen og ha en beredt, villig og opplært predikant til å ta over. Må troen som en gang ble overlevert til de hellige, som vi modig står for, bli en sirkel rundt om i verden. Gi det, Herre. Måtte denne lille samlingen, som den var en dag da vi viet den til Deg, vokse til en menighet her, Herre, hvorfra forkynnere, evangelister, lærere og misjonærer går ut til alle verdensdeler.

We would ask, this morning, a special blessing for our Brother and Sister Stricker who's suffering now. But we know that we're all put to these tests. Every son that cometh to God must be chastened, tried. And if we give up easy, and turn back, then we are illegitimate children, and not the children of God. Give Brother and Sister Stricker strength and power, to stick to their post of duty. If they have to beg what food they eat, let Thy hand of blessing be upon them. For we know not but it might be through that very effort that You would show the native of Africa what a real Christian is. Grant it, Lord. Now let it all be done according to Thy will.

Vi ber i dag om en spesiell velsignelse for vår Bror og Søster Stricker som nå lider. Men vi vet at alle blir satt på slike prøver. Hver sønn som kommer til Gud, må refses og prøves. Hvis vi gir opp lett og vender tilbake, er vi uekte barn og ikke Guds barn. Gi Bror og Søster Stricker styrke og kraft til å holde fast ved sin plikt. Hvis de må tigge om maten de spiser, la Din velsignende hånd være over dem. For vi vet ikke, men kanskje er det nettopp gjennom denne innsatsen at Du vil vise Afrikas innbyggere hva en ekte kristen er. Innvilg det, Herre. La alt skje i henhold til Din vilje.

Bless this pastor, Brother Neville. We pray, Lord, that You'll make him a shepherd of the flock, as You have in past. And we would not forget his lovely little wife who is very sick. The enemy would like to leave Brother Neville with that group of children, with no mother, but we stand and place, by faith, the blood of Jesus Christ between that enemy and our sister. May Your Spirit, Lord, be great upon her, knowing that all women are ordained to walk down through this valley of darkness of this age, but we pray that You'll be with her. Bless those little children. She will be nervous now, and fretful, but may the Holy Ghost be at the door of mercy at all times for that family.

Velsign denne pastoren, Bror Neville. Vi ber, Herre, om at Du skal gjøre ham til en hyrde for flokken, slik Du har gjort før. Vi vil ikke glemme hans kjære kone som er svært syk. Fienden ønsker å etterlate Bror Neville alene med barneflokken uten en mor, men vi står fast i tro og plasserer Jesu Kristi blod mellom fienden og vår søster. Må Din Ånd, Herre, være sterk hos henne, vel vitende om at alle kvinner er bestemt til å vandre gjennom denne mørke dalen i vår tid. Men vi ber om at Du skal være med henne. Velsign disse små barna. Hun vil være nervøs og engstelig nå, men må Den Hellige Ånd alltid være ved barmhjertighetens dør for denne familien.

Bless our trustee board, our Brother Wood there, and our Brother Egan, Brother Roberson, and all of the others, Lord. Deacons, trustees, and all that's associated in the church, we pray, Lord, that You'll let them serve their term with holiness and righteousness. Bless those, Lord, who have served in the times past. And we pray that You'll continue to be with all of us that we will be known as a church of unity and spirit and love of the Lord. We pray now that You'll divide to us the Word as we have need, as we read out of Thy written Word. For we ask it in Jesus' name. Amen.

Velsign vårt tillitsråd, vår Bror Wood, Bror Egan, Bror Roberson og alle de andre, Herre. Diakoner, tillitsvalgte og alle som er tilknyttet menigheten, ber vi, Herre, at Du lar dem tjene sin periode med hellighet og rettferdighet. Velsign dem, Herre, som har tjent i tidligere tider. Og vi ber at Du fortsetter å være med oss alle, slik at vi kan være kjent som en menighet preget av enhet, Ånden og kjærligheten til Herren. Vi ber nå at Du deler Ordet til oss etter vårt behov, mens vi leser fra Ditt skrevne Ord. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

In praying, I was thinking as we were blessing … or, asking blessings for our modern … or, new board of trustees and so forth, I was thinking of our Brother Fleeman and Brother Deakman and them sitting here, who has served well on it before. And we want to be thankful to God for their loyal service. May the Lord ever be with them to bless them and to help them. I want to read before… Just remember now, the bulletin board and so forth, and the coming meetings.

Under bønnen tenkte jeg på, mens vi ba om velsignelser for vårt nye styre, Bror Fleeman og Bror Deakman som har tjent godt tidligere. Vi ønsker å takke Gud for deres lojale tjeneste. Måtte Herren alltid være med dem, velsigne dem og hjelpe dem. Jeg vil lese før… Husk kunngjøringstavlen og de kommende møtene.

And we're happy to have with us this morning (Well, I might say it like this.) a man who has been very precious to me in times past, and precious now, a good brother, Fred Sothmann and his wife, from Saskatchewan, Canada, who is here to sojourn with us. In our nation, a sojourner; but in our fellowship, a beloved brother, Brother Fred Sothmann sitting there. He manages the campaign for me when I was in Canada.
And another precious brother who is also formerly a Canadian, which was a businessman, and can prove to the world that you can't out-give God. He and his buddy formed a foundation for finances of building a place … or, (for a foreign mission) a foundation. And they called me to Oakland for a meeting, and said they had the money, they'd sponsor it all in their foundation.

Vi er glade for å ha med oss i dag (Jeg kan si det slik) en mann som har vært veldig kjær for meg tidligere, og som fortsatt er det, en god bror, Fred Sothmann, og hans kone fra Saskatchewan, Canada, som er her for å være blant oss. Han er en gjest i vårt land, men i vårt fellesskap, en elsket Bror, Bror Fred Sothmann. Han ledet kampanjen for meg da jeg var i Canada.
Og en annen kjær Bror, tidligere kanadier og forretningsmann, som kan bevise for verden at man ikke kan gi mer enn Gud gir tilbake. Han og hans venn dannet en stiftelse for finansiering av bygging av et sted ... eller en stiftelse for utenlandsmisjon. De inviterte meg til Oaklands for et møte og sa at de hadde pengene og ville dekke alt gjennom sin stiftelse.

Brother Fred and I tried that for some money that Brother Fred had that I would not take as an individual. So then we decided we would give it to the Canadian people and not even take up an offering, but it didn't go so good. The meetings were fine, but because we didn't take up an offering… I don't care if the church is worth a hundred billion dollars, you still owe it to God to take up an offering. That's part of the worship. And you rob that… As much as I've been against money and things like that, I find out when a man's wrong, you might as well admit you're wrong, because Brother Fred and I seen it pan out not so good.

Bror Fred og jeg forsøkte å bruke noen penger Bror Fred hadde, som jeg ikke ville ta personlig. Vi bestemte oss for å gi dem til det kanadiske folk uten å ta opp en kollekt, men det gikk ikke så bra. Møtene var fine, men fordi vi ikke samlet inn en kollekt… Det spiller ingen rolle om menigheten er verdt hundre milliarder dollar, man skylder fortsatt Gud å ta opp en kollekt. Det er en del av tilbedelsen. Og du frarøver dette… Selv om jeg har vært imot penger og slikt, må man innrømme når man tar feil. Bror Fred og jeg erfarte at det ikke fungerte så bra.

And, Brother Borders, when I left Brother Fred and come down to you at Oakland, I said, "Don't you do it. You just pass the collection plate, take up an offering, and, whatever it is, put it back in your foundation for another meeting somewhere."
And before the services closed, Brother Borders and his friends come to me and said, "As much as we put into the meeting, is already took up."
And then a few days ago he made arrangements for a meeting in San Jose, California, where he had some, I guess sixty or seventy churches in the valley, of all different faiths all cooperating. We had a wonderful meeting, and returning back again November. We're happy to have you with us, Brother Borders and Brother Fred sitting back there. And these men, strangers maybe to you all, but they've been precious brothers to me out in the fields, contending earnestly for the faith that we're standing for. God bless you, brother. We're glad to have you this morning in the little old Tabernacle here; not much to look upon, but there's something here that we know that God lives here, you see. So we're happy for that. And there's other precious brethren, if I had time to mention, that's with us today.

Og Bror Borders, da jeg forlot Bror Fred og kom ned til deg i Oakland, sa jeg: "Ikke gjør det. Bare send rundt kollektbøssen, ta opp en gave, og, uansett hva det er, sett det tilbake i din stiftelse for et annet møte et annet sted."
Før møtene var avsluttet, kom Bror Borders og hans venner til meg og sa: "Så mye som vi har investert i møtet, har allerede blitt samlet inn."
For noen dager siden arrangerte han et møte i San Jose, California, der han hadde samlet omtrent seksti eller sytti menigheter i dalen, av forskjellige trosretninger som alle samarbeidet. Vi hadde et vidunderlig møte, og vi skal tilbake igjen i november. Vi er glade for å ha deg med oss, Bror Borders, og Bror Fred der bak. Disse mennene er kanskje fremmede for dere, men de har vært dyrebare brødre for meg ute på markene, og har kjempet hardt for den troen vi står på. Gud velsigne dere, brødre. Vi er glade for å ha dere her i den lille gamle Tabernaklet denne morgenen; ikke mye å se på, men det er noe her som vi vet at Gud bor her. Så vi er takknemlige for det. Og det er andre dyrebare brødre med oss i dag, om jeg hadde hatt tid til å nevne deres navn.

Now I am anticipating and praying that in the next few days, the Lord willing, I want to go, feeling led (I haven't made the announcement) the next meeting, to Ohio, to be with Brother Sullivan on the campgrounds, within a short time. It's only about hundred miles up there, I guess, Gene, something like that. Be a fine trip if you hadn't planned your vacation, if the Lord continues to lead us. Very fine man, and we appreciate Brother Sullivan a great deal. Just, he's the mayor of the city, was just ex-mayor, and just an old-fashioned Kentuckian. That's all I can say about him. When I met him the other day in… We was both raised down there in the mountains of Kentucky, he said to me, "Have you still got your asafetida around your neck, Billy?" Now you know how Kentucky he is. Now let's turn in… No disregards to my Kentucky brethren here, Brother Jeffries and so forth. I'm a Kentuckian, too, you know. I tell you one thing we are, we are not Kentuckians or neither are we Americans; we are pilgrims and strangers, we are seeking a city to come.

Nå ser jeg frem til og ber om at i løpet av de neste dagene, om Herren vil, ønsker jeg å dra til Ohio for å være med Bror Sullivan på leirplassen. Jeg føler meg ledet til dette (jeg har ikke kunngjort det ennå). Det er bare omtrent hundre miles dit, tror jeg, Gene, noe slikt. Det blir en fin tur hvis du ikke har planlagt ferie, forutsatt at Herren fortsetter å lede oss. En veldig fin mann, og vi setter stor pris på Bror Sullivan. Han er ordfører i byen, tidligere ordfører, og en ekte, gammeldags kentuckianer. Det er alt jeg kan si om ham. Da jeg møtte ham forleden dag... Vi begge vokste opp i fjellene i Kentucky, og han sa til meg: "Har du fortsatt asafetida rundt halsen, Billy?" Nå vet du hvor Kentucky han er. La oss nå bla... Ingen respektløshet mot mine kentuckianske brødre her, Bror Jeffries og så videre. Jeg er også en kentuckianer, vet du. Men jeg kan love deg én ting: Vi er verken kentuckianere eller amerikanere; vi er pilegrimer og fremmede som søker en kommende by.

Now for a reading, let's read out of the book of Exodus for a few minutes. I wish to read from the twenty-third chapter, and the twentieth verse to the twenty-third, inclusive. And I want to take a text this morning from like this … of this, rather: A Total Deliverance. And I won't be long speaking now while I was waiting for you to turn to your book and chapter,
Behold, I send an Angel before thee, to keep thee in the way, and to bring thee to the place which I have prepared.
Beware of him, … obey his voice, provoke him not; for he will not pardon your transgressions: for my name is in him. [I'm sure that the congregation knows who this Angel was] … my name is in him.
And if thou will indeed obey his voice, and do all that I speak; then will I be an enemy unto thy enemies, and an adversary unto thy adversaries.
For mine Angel shall go before thee, and bring thee … unto the Amorites, … the Hittites, … Perizzites, … Canaanites, … Hivites, and … Jebusites: and I will cut them off.

La oss lese fra Andre Mosebok i noen minutter. Jeg ønsker å lese fra kapittel 23, vers 20 til og med 23. Jeg vil ta utgangspunkt i en tekst denne morgenen som jeg kaller "En Total Utrenskning." Og jeg skal ikke bruke lang tid nå mens jeg venter på at dere finner frem til kapittelet og verset.
«Se, Jeg sender en Engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet Jeg har gjort i stand.
Vokt deg for Ham og hør på Hans røst, trass Ham ikke; for Han vil ikke tilgi dine overtredelser, for Mitt Navn er i Ham. [Jeg er sikker på at menigheten vet hvem denne Engelen var] … Mitt Navn er i Ham.
Hvis du virkelig vil høre på Hans røst og gjøre alt Jeg sier, da vil Jeg være en fiende for dine fiender og en motstander for dine motstandere.
For Min Engel skal gå foran deg og føre deg til amorittene, hetittene, perisittene, kanaaneerne, hevittene og jebusittene, og Jeg vil utslette dem.»

May the Lord bless His Word as we speak now for a few minutes, if you'd pray. I was thinking on this subject of A Total Deliverance. The church has been in the minority. It always will be, in members, until Jesus comes. But it's living under its God-given privileges. If we only knew, this is the church of the living God, not the Branham Tabernacle, but the Branham Tabernacle is just part of it. There's other such tabernacles through the country.

Må Herren velsigne sitt Ord mens vi taler nå for noen minutter, hvis dere ber. Jeg har tenkt på emnet Total Utfrielse. Menigheten har vært i minoritet. Den vil alltid være i mindretall, når det gjelder medlemmer, inntil Jesus kommer. Men den lever under sine Gudgitte privilegier. Hvis vi bare visste, dette er den levende Guds menighet, ikke bare Branham Tabernaklet, selv om Branham Tabernaklet er en del av det. Det finnes andre slike tabernakler rundt omkring i landet.

Brother Snelling tonight is having a baptismal service, I forgot Brother Curtis told me to announce that, or told me yesterday he was having it. He's having a baptismal service, and if anyone here has never been baptized yet, why, Brother Snelling would be glad to do that tonight. That's the Holiness Tabernacle at Utica. And Brother Junior Jackson in New Albany. And there's many such churches throughout the country, but we're all living, seems like, on the defeated side, more or less.
I heard Brother Neville announce this morning back there, that it kind of come to my mind, that the people seemingly are getting away from deliverance. It seems to be something that the people seen it so they just push it out to one side, "Oh, well, God can do it." But that's not the attitude.

I kveld holder Bror Snelling en dåpsseremoni. Jeg glemte at Bror Curtis ba meg kunngjøre dette i går. Bror Snelling vil gjerne døpe noen som ennå ikke er blitt døpt. Seremonien holdes ved Hellighetstabernaklet i Utica. Og Bror Junior Jackson er i New Albany. Det finnes mange slike menigheter rundt om i landet, men det virker som om vi alle lever mer eller mindre på den beseirede siden.
Jeg hørte Bror Neville kunngjøre dette i morges, og det fikk meg til å tenke over at folk tilsynelatende fjerner seg fra utfrielse. Det ser ut til at folk har sett det så mye at de bare skyver det til side med en holdning av "Å, vel, Gud kan gjøre det." Men det er ikke holdningen vi skal ha.

Now, Moses, when he was called by God, he was a total, complete prophet. When God sends a man to do anything, He completely equips him with everything that he has need of. If God calls a man to be a preacher, He puts something in him to preach with. If He calls him to be a teacher, He puts something in him to teach with. If He calls for him to be a prophet, He puts something in him to see visions and to be a prophet. God always completely equips His man. And that's just what He done when He sent Moses into Egypt. He raised him up in a certain way, and He schooled him in a certain way, and He molded him and made him and fashioned him. After He had promised Abraham, hundreds of years before, that He would deliver the people, then He had in mind that He would make Moses just the way Moses was made. Moses was a complete prophet. And then being a complete prophet…

Da Moses ble kalt av Gud, var han en fullkommen profet. Når Gud sender en mann for å utføre noe, utruster Han ham fullstendig med alt han trenger. Hvis Gud kaller en mann til å være forkynner, gir Han ham noe å forkynne med. Kaller Han ham til å være lærer, gir Han ham noe å lære med. Kaller Han ham til å være profet, gir Han ham evnen til å se visjoner og være profet. Gud utruster alltid Sin mann fullstendig. Og det var nettopp det Han gjorde da Han sendte Moses til Egypt. Gud oppdro ham på en spesiell måte, utdannet ham på en bestemt måte, og formet og gjorde ham slik Han ønsket. Etter at Gud hadde lovet Abraham, flere hundre år tidligere, at Han skulle befri folket, hadde Han allerede bestemt seg for å forme Moses akkurat slik han ble formet. Moses var en fullkommen profet.

Then just like you, if you are a Christian. God don't make any halfway Christians; God makes complete Christians. God don't make halfway preachers, but the preacher can be halfway. And God makes His children Christians, but sometimes they're halfway Christians. But it's not God's intention for them to be that way. It's their own ways got mixed up with the plan of God for their life, and that's what makes them the way they are. God don't want them to be halfway Christians or halfway preachers, compromising on either side. He wants them to completely stand in the breach!
Now, Moses, God had made him a complete prophet for a complete deliverance. And Moses was completely surrendered into the hands of God. That's the reason it made him what he was. He was so complete in God till God could trust him.

Om du er en kristen, skal du vite at Gud ikke skaper halvveis kristne; Gud skaper komplette kristne. Gud skaper ikke halvveis forkynnere, men forkynneren kan være halvveis. Gud gjør Sine barn til kristne, men noen ganger er de halvveis kristne. Dette er imidlertid ikke Guds hensikt. Det er deres egne veier som har blitt blandet med Guds plan for deres liv, som gjør dem slik. Gud ønsker ikke at de skal være halvveis kristne eller halvveis forkynnere som kompromitterer. Han vil at de skal stå fullstendig i gapet!
Moses var et eksempel på at Gud hadde gjort ham til en komplett profet for en fullstendig befrielse. Moses var fullstendig overgitt i Guds hender. Det var dette som gjorde ham til den han var. Han var så komplett i Gud at Gud kunne stole på ham.

I wonder this morning, as Christians, if we have yielded our own will, and yielded ourselves so completely to God, till God can trust us the place that He has put us. I wonder this morning, of myself, if I could be so yielded to God till God could trust me, could trust Brother Neville, could trust our trustee board, our deacon board, our members of our church. We all have a place and we got a duty.
The minister's got a place of duty to stand and preach the unsearchable riches of Christ, without compromising, if he's called to be a preacher. He wouldn't spare one thing for one person if he's called to be a preacher.

I morges undrer jeg meg som kristne på om vi har overgitt vår egen vilje og oss selv fullstendig til Gud, slik at Gud kan stole på den plassen Han har gitt oss. Jeg undrer også om jeg personlig har overgitt meg så mye til Gud at Han kan stole på meg, på Bror Neville, på vårt styre, på diakonene og medlemmene i vår menighet. Vi alle har en plass og er tildelt en oppgave.
Forkynneren har en plikt til å stå og forkynne Kristi ufattelige rikdommer uten kompromisser, hvis han er kalt til å være en forkynner. Han ville ikke spare noe for noen hvis han er kalt til å være en forkynner.

And the member of the church, he's called to be a member of this certain group, then he would not compromise. If the church believes that we should not gamble, then that member should never touch a deck of cards. We don't believe in drinking, he should turn his head completely from drinking. If we do not believe in gambling or smoking, the member of this church should never touch such a thing. God gives complete deliverance. He will do it if we will completely surrender ourselves to Him. If we will completely deliver ourselves into His hand, then God can live in us, Christ the hope of glory. He can reflect Himself from us as we get ourselves out of the way, then our thoughts are His thoughts. Could you imagine Christ smoking a cigar? Could you imagine Christ drinking, or playing cards? Then if your spirit is part of His Spirit, He wants it to be upon your confession. But you permit the devil to come in and take over, and all the time in your heart way down deep you know you're wrong when you do those things. And when one member would talk against the other member; you know that's wrong. You're commanded to pray for one another, not to talk against one another, but to love one another. And if someone is down, let's pick him up, help him. Now, that makes us a unified group of believers. Now, when we don't obey that, then we don't obey God and we displease God. And therefore our church, our people cannot prosper, the church cannot go on, is because we're disunified together. As Jesus said, "A little leaven leavens the lump."

Medlemmene i menigheten er kalt til å være en del av denne spesifikke gruppen, og de skal ikke gå på kompromiss. Hvis menigheten mener at vi ikke skal spille, bør medlemmet ikke røre en kortstokk. Vi tror ikke på å drikke alkohol; derfor bør han vende hodet helt bort fra det. Hvis vi ikke tror på spilling eller røyking, bør medlemmet aldri ta i slike ting. Gud gir fullstendig utfrielse. Han vil gjøre det hvis vi fullstendig overgir oss til Ham. Hvis vi helt og holdent overgir oss i Hans hender, kan Gud bo i oss, Kristus, håpet om herlighet. Han kan reflektere Seg selv gjennom oss når vi trer til side; våre tanker blir Hans tanker. Kan du forestille deg at Kristus røyker sigar? Kan du forestille deg Kristus drikke alkohol eller spille kort? Da, hvis din ånd er en del av Hans Ånd, ønsker Han at det skal være i samsvar med din bekjennelse. Men når du lar djevelen komme inn og ta over, vet du innerst inne at du tar feil når du gjør slike ting. Når et medlem snakker imot et annet medlem, vet du at det er galt. Du er befalt å be for hverandre, ikke snakke imot hverandre, men elske hverandre. Hvis noen faller, skal vi løfte dem opp og hjelpe dem. Dette gjør oss til en enhetlig gruppe av troende. Når vi ikke adlyder dette, adlyder vi ikke Gud og skuffer Ham. Som Jesus sa, "En liten surdeig synder hele deigen." Derfor kan menigheten vår ikke blomstre og gå videre, fordi vi er splittet.

Now, if the church board, like the deacons, would come and say that we were to … thinking we should build a new tabernacle. If that is the vote of the deacons, and the trustees are consulted and they don't have the money to do it, then they have a building program like we have going on now. And then it's took over the general audience, as we should be, the church being sovereign. Then if the church votes for the new tabernacle, then we all should cooperate together in building that new tabernacle.
Frankly, myself, when they spoke of new tabernacle to me, I was against the thought. That's right. I said, "We don't need exactly a new tabernacle. I will probably be leaving here pretty soon as the Lord … if what He showed me comes to pass. What do we need with a new tabernacle? We haven't got the money."

Hvis menighetsstyret, som diakonene, skulle komme og mene at vi burde bygge et nytt tabernakel—og hvis dette er diakonenes beslutning, men forvalterne blir konsultert og de ikke har pengene til det—da har de et byggeprogram som det vi har nå. Deretter legges saken frem for menigheten, som den bør være, med menigheten som suveren. Hvis menigheten stemmer for et nytt tabernakel, bør vi alle samarbeide om å bygge det.
Ærlig talt, da de nevnte nytt tabernakel for meg, var jeg imot tanken. Jeg sa, "Vi trenger ikke egentlig et nytt tabernakel. Jeg vil sannsynligvis reise herfra ganske snart hvis det Herren viste meg skjer. Hva skal vi med et nytt tabernakel? Vi har ikke pengene."

Then I come down and felt the feeling of the church, that the church in the majority seemed to want it. Then what did I do? I sacrificed my own thoughts and throwed in with the church. Sure, let's do it, if that's the way we cast lots. That's the way it was in the Bible time, the way the church voted. The sovereignty, the groups of the people, they come together. In unity there's strength. So therefore I said, "Certainly, if that's the way the church wants, if that's what God is wanting, He's got more of authority to vote amongst a whole group of people than He has to me, because I have no vision to say that it shouldn't be. So we throw in with the church, and move with the church. And I'm behind it to do all that I can, see, to help out the church.

Så kom jeg ned og følte stemningen i menigheten; majoriteten ønsket det. Hva gjorde jeg da? Jeg ofret mine egne tanker og sluttet meg til menigheten. Selvfølgelig, la oss gjøre det slik, hvis det er måten vi kaster lodd på. Det er slik det var i Bibelens tid, måten menigheten stemte på. Suvereniteten, gruppene av folket, kom sammen. I enhet ligger styrken. Derfor sa jeg: "Selvsagt, hvis det er slik menigheten vil ha det, hvis det er hva Gud vil, har Han mer autoritet ved å stemme blant en hel gruppe mennesker enn bare ved meg, fordi jeg har ingen visjon som sier at det ikke skal være slik. Så vi slutter oss til menigheten og beveger oss med menigheten. Jeg står bak det og gjør alt jeg kan for å støtte menigheten.

That should be the motive of every Christian and every person in the church, is for to unify ourselves and stick together. Whatever the church votes for, that's what we should stand for. Then say, for instance, they want to change something in the church. Well, then, if the trustees wants to, or somebody else wants to, the deacons, they want to change something, that comes before the church, the church then together. And if our idea here seems to be a little different than what the whole church does, let's sacrifice that idea, because that's the only way we can stand united. And if this church will just go on the way you're going now, and be united together, God will… It's unlimited what He will do if we will stick together. We must stick together. That's how we want to be, so complete with one another, and then so complete in the hands of God.

Det bør være målet for enhver kristen og alle i menigheten å forene seg og stå sammen. Uansett hva menigheten stemmer for, skal vi støtte det. For eksempel, hvis de ønsker å endre noe i menigheten, og styret eller diakonene foreslår det, kommer saken til menigheten samlet. Hvis vår personlige mening er litt annerledes enn flertallets, bør vi ofre den ideen, fordi det er eneste måten vi kan stå samlet på. Hvis denne menigheten fortsetter som nå og holder seg samlet, vil Gud… Hans muligheter er ubegrensede hvis vi holder sammen. Vi må holde sammen. Det er slik vi vil være, helt samstemte med hverandre og fullstendig overlatt i Guds hender.

And then we've got to have a man that we believe that preaches the Word of God. If the man don't do it, then get somebody who does do it. That's the way we must stand. If the trustee board won't stand for what's right, then it's your business to elect somebody who will stand for what's right. And then when you do it, stay by it. It's up to you. Stand by it. And all together we're standing for one thing; that's God!
If a member makes a mistake, don't turn him down; help him, raise him up, get together, have a hearing with one another; it's what the Scripture says. When we make a mistake, let's go before God. Before we can go before God, we got to go before the person we hurt.

Så må vi ha en mann som vi tror forkynner Guds Ord. Hvis mannen ikke gjør det, finn noen som gjør det. Slik må vi stå. Hvis forstanderskapet ikke står for det som er rett, er det deres ansvar å velge noen som gjør det. Og når dere gjør det, stå fast ved det. Det er opp til dere. Stå fast ved det. Vi står alle sammen for én ting: Gud!
Hvis et medlem gjør en feil, ikke avvis ham; hjelp ham, løft ham opp, kom sammen og ha en samtale med hverandre; det er hva Skriften sier. Når vi gjør en feil, la oss gå til Gud. Før vi kan gå til Gud, må vi gå til personen vi har såret.

I just had to do that. And I know that I did wrong; I lied, caused my wife to lie. I believe I told you about it here at the church. It was a few days not long ago; it's been about six weeks ago. The attorneys had me so tore up over this investigation till I hardly knew where I was at. I had just went home from the office to eat dinner, and the private phone number rang and Meda went to answer the phone. She put her hand over it, said, "It's them attorneys again."
I said, "I couldn't stand another evening. My head feels like it's going off. I'm losing my mind, just pulling me this way and that way and this way." I said, "I can't stand it." And I jumped up, and I said, "Tell them I'm not in here," and run around behind the house.
When I come back, (Meda's very conscientious of those things), she met me at the door, half crying, she said, "Bill, was that the right thing to do?"
You know how you are. I know how I am. I said, "Sure, I wasn't in here right then." I knew God had condemned me for it. I said, "I wasn't in here right then."
Said, "But you was in here when he made the call."

Jeg måtte bare gjøre det. Og jeg vet at jeg gjorde feil; jeg løy og fikk også min kone til å lyve. Jeg tror jeg fortalte dere om det her i menigheten. Det var for noen dager siden, omtrent seks uker siden. Advokatene hadde stresset meg så mye på grunn av denne etterforskningen at jeg nesten ikke visste hvor jeg var. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra kontoret for å spise middag, da privattelefonen ringte og Meda gikk for å svare. Hun dekket til røret og sa, "Det er de advokatene igjen."
Jeg sa, "Jeg klarer ikke en kveld til. Hodet mitt føles som det skal eksplodere. Jeg mister forstanden, de trekker meg hit og dit." Jeg sa, "Jeg klarer ikke mer." Så spratt jeg opp og sa, "Si til dem at jeg ikke er her," og løp rundt huset.
Da jeg kom tilbake, (Meda er veldig samvittighetsfull når det gjelder slike ting), møtte hun meg ved døren, halvt gråtende og sa, "Bill, var det riktig å gjøre?"
Du vet hvordan du er. Jeg vet hvordan jeg er. Jeg sa, "Selvfølgelig, jeg var ikke her akkurat da." Jeg visste at Gud dømte meg for det. Jeg sa, "Jeg var ikke her akkurat da."
Hun sa, "Men du var her da han ringte."

That afternoon I went to pray for a sick baby. And before I left the house, the phone rang again and little Joseph run over and took a hold of the phone and said, "Daddy, you want me to tell them you're not here?" You see how sin corrupts, what a family that would finally be?
I John, the fifth chapter and the twenty-first verse, said, "If our hearts condemn us not, then we have confidence in God." But if our hearts condemn us, how can we have confidence in God? We know as long as we got sin that's not confessed, He will never hear us. That's strong, but the church needs these things.

Den ettermiddagen dro jeg for å be for en syk baby. Før jeg forlot huset, ringte telefonen igjen. Lille Josef løp bort, tok tak i telefonen og sa: "Pappa, skal jeg si at du ikke er her?" Ser du hvordan synd korrumperer? Hvordan ville en slik familie til slutt bli?
I Første Johannesbrev, kapittel fem, vers tjueen, står det: "Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud." Men hvis vårt hjerte fordømmer oss, hvordan kan vi da ha tillit til Gud? Vi vet at så lenge vi har uerkjent synd, vil Han aldri høre oss. Det er sterke ord, men Menigheten trenger dette.

Then I started to pray for this baby. And when I started to lay my hands on it, the Lord rebuked me and said, "You told a lie; you ain't fit to pray for that baby."
I turned away from the man; I said, "Sir, you just wait here. I've got something to make right."
I called up the attorney and went down to the office, called him in, and I said, "Look, sir, I told a lie. I had my wife to lie; she said I wasn't in there. And I run out behind the house." And I confessed it and told him about it.
He walked up, put his hands on my shoulder, he said, "Brother Branham, I've always had confidence in you, but I got more than ever now. A man," he said, "that's willing to make right his wrongs!"
And I told him, I said, "I started to pray for a baby and the Lord wouldn't … just condemned me in my heart, because I knowed I had done wrong."
Then the next day, wife said, "Where you going?"
I said, "To my cave."

Jeg begynte å be for denne babyen. Da jeg la hendene på den, irettesatte Herren meg og sa: "Du løy; du er ikke skikket til å be for denne babyen."
Jeg vendte meg bort fra mannen og sa: "Herr, vent her. Jeg har noe jeg må rette opp."
Jeg ringte advokaten, dro ned til kontoret og ba ham komme inn. Jeg sa: "Hør, herr, jeg løy. Jeg fikk min kone til å si at jeg ikke var der, men jeg løp ut bak huset." Jeg tilsto alt og forklarte situasjonen.
Han kom bort og la hånden på skulderen min. Han sa: "Bror Branham, jeg har alltid hatt tillit til deg, men nå har jeg mer enn noen gang. En mann," sa han, "som er villig til å rette opp sine feil!"
Jeg forklarte videre: "Jeg begynte å be for en baby, men Herren fordømte meg i mitt hjerte fordi jeg visste at jeg hadde gjort feil."
Dagen etter spurte kona: "Hvor skal du?"
Jeg svarte: "Til hulen min."

And I went up to my cave up above Charlestown, where I've been going for years, and I got in there and I prayed all that day, "O God, don't never let me do a thing like that again. You forgive me, Lord, for when I started to put my hands on the sick people to pray, then I was condemned." Along about three o'clock in the evening I come out, and there's a big rock lays out there, and I got on that rock and was looking up towards the east, with my hands up, praising the Lord. And it was just so quiet in there, and I said, "Lord, if You'll just… One time You passed by Moses, and he said it was when You had him in the cleft of the rock, and it looked like the back part of a man." I said, "Could You do it again, Lord, let me know I'm forgiven?" And I said, "If You'll help me and come on my mind," I said "Lord, I'm not very strong mentally, because I've no education." I said, "And I'm trying to serve You. You know my heart, and I didn't… I oughtn't to have done that. I didn't mean to do that. My head just felt like it was coming off, I was so nervous, and I done it in a catch of a moment when Satan caught me." I said, "If You'd forgive me, let me see You then, Lord."

Jeg gikk opp til hulen min over Charlestown, hvor jeg har gått i mange år. Der ba jeg hele dagen, "Å Gud, la meg aldri gjøre noe slikt igjen. Tilgi meg, Herre, for da jeg begynte å legge hendene på de syke for å be, følte jeg meg fordømt." Rundt klokken tre på ettermiddagen kom jeg ut, og det er en stor stein som ligger der. Jeg klatret opp på den og så mot øst med hendene løftet, prisende Herren. Det var så stille der, og jeg sa, "Herre, Du gikk en gang forbi Moses og hadde ham i bergkløften, og det så ut som bakdelen av en mann." Jeg ba, "Kan Du gjøre det igjen, Herre, og la meg vite at jeg er tilgitt?" Jeg fortsatte, "Hvis Du vil hjelpe meg og komme inn i mine tanker," sa jeg, "Herre, jeg er ikke veldig sterk mentalt, for jeg har ingen utdannelse. Jeg prøver å tjene Deg. Du kjenner mitt hjerte, og jeg burde ikke ha gjort det. Jeg mente det ikke slik. Hodet mitt føltes som om det skulle eksplodere, jeg var så nervøs, og jeg gjorde det i et øyeblikks svakhet da Satan fanget meg." Jeg avsluttet, "Hvis Du vil tilgi meg, la meg se Deg da, Herre."

God being my judge, just right over to my side, a little place the bushes begin to whirl like a wind, and it come right along the side of the cave where I was at, and went down through the woods. Oh, brother, a peace that passes all understanding swept over me, and I cried, I wept, I shouted. I know my sins were forgiven me. See, I was disunified with God; I couldn't have deliverance for the baby.

Gud er min dommer. Rett ved siden av meg begynte buskene å virvle som i en vind, og det kom langs siden av hulen hvor jeg var, og gikk ned gjennom skogen. Å, Bror, en fred som overgår all forståelse fylte meg, og jeg gråt, jeg ropte av glede. Jeg visste at mine synder var tilgitt. Ser du, jeg var i disharmoni med Gud; jeg kunne ikke oppnå befrielse for barnet.

And the very next day there was a man from Chicago, who is a great man, a Catholic just converted, the valves in his heart was swelled out like an inflated inner tube, and they had been trying to cut them out for a long time, was going to, and he wouldn't let them. Finally he found an interview. Them interviews, we stay right with it till we find out what's wrong. And the man had no more than come in till the Holy Spirit went back down through his life and called out something he done when he was an altar boy in the Catholic church. He said, "That's the truth. That's the honest truth." Said, "Do you mean that was against me?"
I said, "That's the only shadow that I can see in your life."
Went back up and told the doctor, said, "All right, get things together now, we will have the operation."
The doctor said, "We will check that old ticker again." And when he looked into it, he said, "You don't need the operation."

Den påfølgende dagen kom det en mann fra Chicago, en betydelig person og en nylig omvendt katolikk. Hjerteklaffene hans var hovne som en oppblåst sykkelslange, og legene hadde lenge forsøkt å operere ham, men han nektet. Til slutt fikk han en intervjutid. Vi går grundig inn i intervjuene til vi finner ut hva som er galt. Mannen hadde knapt satt seg ned før Den Hellige Ånd gikk tilbake gjennom livet hans og avslørte noe han hadde gjort som altergutt i den katolske kirken. Han sa: "Det er sant, det er den ærlige sannheten." Han spurte: "Mener du at det var imot meg?"
Jeg svarte: "Det er den eneste skyggen jeg kan se i livet ditt."
Han gikk tilbake til legen og sa: "Gjør alt klart nå, vi skal ha operasjonen."
Legen svarte: "Vi sjekker hjertet ditt en gang til." Da han undersøkte det, sa han: "Du trenger ikke operasjonen."

See, "If our hearts condemn us." We want complete deliverance. We don't want to be a halfway church. We want to be a real church, or no church at all. We want to be real Christians, or no Christians at all. We want total deliverance from our habits, from our sins, from our evil thinking, from our evil doing, from our negligence, whatever we've done. We want total deliverance, so that when people come into this church to be prayed for, there'll be just this little group (maybe not over a hundred or two) sitting here, but they'll be completely in the hands of God. And when we pray, then God will hear from Heaven. God wants somebody that He can hold in His hands, somebody that He can say, "I got confidence in. I can send this, my sick servant, to the Branham Tabernacle at Jeffersonville, and that group of people are one accord." Something will happen.

Ser dere, "Hvis vårt hjerte fordømmer oss." Vi ønsker fullstendig utfrielse. Vi vil ikke være en halvhjertet menighet. Vi vil være en ekte menighet, eller ingen menighet i det hele tatt. Vi ønsker å være sanne kristne, eller ingen kristne i det hele tatt. Vi vil ha total utfrielse fra våre vaner, våre synder, våre onde tanker, våre onde handlinger, vår forsømmelse – hva enn vi har gjort. Vi ønsker total utfrielse, slik at når folk kommer til denne menigheten for å bli bedt for, vil denne lille gruppen (kanskje ikke mer enn hundre eller to) som sitter her, være fullstendig i Guds hender. Og når vi ber, vil Gud høre fra Himmelen. Gud ønsker noen Han kan holde i sine hender, noen Han kan si, "Jeg har tillit til denne personen. Jeg kan sende min syke tjener til Branham Tabernaklet i Jeffersonville, for den gruppen av mennesker er av ett sinn." Noe vil skje.

Well, look what He does for us in the condition that we're in; what would He do if we were one heart and one accord? The only way we can do that, is unify our hearts together with brotherly love, obey the offices of the church and the pastor; and the pastor obey God; then God works through the pastor, through the board, down into the church, and all together are one unit to the kingdom of God. Then God will hear when we have a unified group. Let nothing bother you. Don't be dismayed in anything.
Now, that's the kind of a person that God ordained to take the land. Moses was complete; he was a man that wouldn't compromise. If there were stews and fusses, and so forth, he wouldn't compromise. That's what God wants us now.

Se hva Han gjør for oss, til tross for den situasjonen vi er i; hva ville Han gjøre hvis vi hadde ett hjerte og ett sinn? Den eneste måten vi kan oppnå det på, er ved å forene våre hjerter med broderlig kjærlighet, adlyde menighetens embeter og pastoren, og la pastoren adlyde Gud. Da vil Gud arbeide gjennom pastoren, via styret, og ned i menigheten, slik at vi alle sammen blir en enhet i Guds rike. Når vi er en samstemt gruppe, vil Gud høre oss. La ingenting forstyrre deg. Bli ikke motløs i noe.
Dette er typen person som Gud har bestemt til å ta landet. Moses var komplett; han var en mann som ikke ville gå på kompromiss. Om det oppsto uenigheter og konflikter, ga han ikke etter. Det er hva Gud ønsker av oss nå.

Pharaoh wanted to agree, said, "Moses, you all can go, but you leave your children behind, or leave some of your cattle back here."
That's the way the devil wants a Christian to come. "It'll be all right for you to join the church, but don't you never forgive Jones. It'll be all right if you can bring in your … if you can go… You don't have to give up your smoking, your drinking, your lying, your stealing, your faultfinding, backbiting; you don't have to give that up. Just join the church."
But Moses wasn't a compromiser; he wanted complete deliverance. He said, "We'll not leave one hoof behind. We'll take everything that belongs to us, when we go to worship the Lord."

Farao ønsket å inngå en avtale og sa: "Moses, dere kan dra, men la barna deres bli igjen, eller la noen av dyrene bli igjen her."
Slik ønsker djevelen at en kristen skal komme. "Det er greit om du blir med i menigheten, men tilgi aldri Jones. Det er greit om du blir med, men du trenger ikke å slutte å røyke, drikke, lyve, stjele, finne feil hos andre, baktale; det trenger du ikke å slutte med. Bare bli med i menigheten."
Men Moses inngikk ikke kompromisser; han ønsket fullstendig befrielse. Han sa: "Vi vil ikke etterlate en hov. Vi tar med alt som tilhører oss når vi skal tilbe Herren."

That's the way the church ought to be. "We will take righteousness, we will take holiness; we will take the Holy Spirit, we will take a unified group, when we go to the altar. We will be a real group, we will leave nothing behind. We will take everything. There won't be one hoof stay back here." You know, and people can pray in such a way till the devil will have to give in.

Slik bør menigheten være. "Vi vil ta rettferdighet, vi vil ta hellighet; vi vil ta Den Hellige Ånd, vi vil ta en enhetlig gruppe når vi går til alteret. Vi vil være en ekte gruppe og ikke etterlate noe. Vi vil ta alt med oss. Ikke en eneste hov vil bli igjen her." Dere vet, og folk kan be på en slik måte at djevelen må gi etter.

That's the way Moses and his group did. They got over there and got under the blood. You noticed, until they got under the blood there was no total deliverance. Moses, himself, he was unified with God. But Israel wasn't, there still was sin, and they murmured against Moses, and they said, "Why, do you do this? You bring more trouble upon us," because Pharaoh just doubled their tally of bricks and so forth. That was Moses; he was completely in the hands of God, totally delivered from sheep-herding, to herd God's sheep. He was totally delivered, himself; but the people wasn't delivered, because there was still murmuring among them.

Slik gjorde Moses og hans gruppe det. De kom seg dit og ble dekket av blodet. Du legger merke til at det ikke var fullstendig befrielse før de var under blodet. Moses var selv forenet med Gud. Men Israel var det ikke; det var fortsatt synd, og de klaget mot Moses og sa: "Hvorfor gjør du dette? Du bringer mer trøbbel over oss," fordi Farao bare økte arbeidsmengden deres med å lage flere mursteiner og så videre. Moses, han var helt i Guds hender, fullstendig befridd fra sauegjeter til å gjete Guds får. Han var fullstendig frigjort, men folket var ikke det, fordi det fortsatt var klaging blant dem.

One night when God ordained that a lamb should be killed---type of Christ---and the blood was dipped in hyssop, which is weeds (common, humble), and put over the lintel of the door, and on the posts, and that's when Israel become completely delivered, with not a hoof left behind. All that belonged to them was delivered. Their families, their loved ones, and everything was delivered when they completely come under the blood.

En natt, da Gud bestemte at et lam skulle slaktes—som et forbilde på Kristus—ble blodet dyppet i isop, som er vanlige, beskjedne ugress, og strøket over dørbjelken og dørstolpene. Det var da Israel ble fullstendig befridd, uten at en eneste hov ble etterlatt. Alt som tilhørte dem, ble befridd. Deres familier, deres kjære og alt de eide ble reddet da de kom helt under blodet.

That's when the church shall be completely delivered, when everything comes under the blood. When your sins come under the blood, when your smoking, when your gambling, when your cheating, when your stealing, when your lying, when everything is brought under the blood, then there'll be a total deliverance. If you've wronged somebody, make it right. You can't bring that under the blood; it won't stay. You can't bring it. Something won't let you do it. When yourself is completely, totally brought under the blood, there'll be a total deliverance. Then you'll have a freedom like you've never known before, when everything's brought under the blood, brought in submissive to the kingdom of God. Then there'll be a real deliverance.

Det er da menigheten skal bli fullstendig befridd, når alt kommer under blodet. Når dine synder kommer under blodet, når din røyking, når ditt gambling, når din juksing, når ditt tyveri, når dine løgner – når alt er brakt under blodet, da vil det bli en total befrielse. Hvis du har gjort urett mot noen, gjør det godt igjen. Du kan ikke bringe det under blodet; det vil ikke forbli der. Noe vil holde deg tilbake. Når du selv er fullstendig og totalt brakt under blodet, vil det bli en total befrielse. Da vil du oppleve en frihet som du aldri har kjent før, når alt er brakt under blodet og underlagt Guds rike. Da vil det bli en virkelig befrielse.

Jesus was completely, totally man. He could cry like a man; He could eat like a man; He could be tired like a man. He was completely, totally man in His physical being. And, in His Spirit, He was completely, totally God, so He made His flesh submissive to the Spirit that was in Him. You see, He was tempted in all manners like we are. He was man, not an Angel. He was a man! He had desires and temptations just like we do. The Bible said He did. He was a man, not an Angel above temptation. Hebrews 1 said that He was… Hebrews 1:4, said He was made lower than the Angels. He was man, completely man, that God took a complete man to bring total deliverance, and He filled Him with His Spirit; the Holy Ghost was in Him without measure. And He was tempted like we were. And He was completely God. He proved it when He raised the dead, when He stopped nature, the roaring seas and the mighty winds. When He spoke to the trees, and so forth, they obeyed Him. He was God, inside. And He could have been man, for He was man, but He totally and completely delivered Himself (as a man) into the hands of God, for the service of God.

Jesus var fullstendig og helt menneske. Han kunne gråte som et menneske, spise som et menneske og bli trøtt som et menneske. Han var fullstendig og helt menneske i Sin fysiske form. Og i Sin Ånd var Han fullstendig og helt Gud, så Han underordnet sin kropp til Ånden i Seg. Han ble fristet i alle henseender slik vi blir. Han var menneske, ikke en engel. Han var en mann! Han hadde ønsker og fristelser akkurat som vi har. Bibelen sier at Han hadde det. Han var menneske, ikke en engel hevet over fristelser. I Hebreerne 1:4 står det at Han ble gjort lavere enn englene. Han var menneske, fullstendig menneske, og Gud brukte et fullstendig menneske til å bringe total forløsning. Han fylte Ham med Sin Ånd; Den Hellige Ånd var i Ham uten mål. Han ble fristet som vi ble. Og Han var fullstendig Gud. Han beviste det da Han oppreiste de døde, da Han stoppet naturkreftene, de brølende havene og de mektige vindene. Når Han talte til trærne og så videre, adlød de Ham. Han var Gud på innsiden. Og Han kunne ha vært menneske, for Han var menneske, men Han overgav seg fullstendig og helt (som menneske) i Guds hender, for Guds tjeneste.

And He is our example. We are men and women. We're also Christians. If He's our example, let us completely deliver ourselves into the hands of the Holy Ghost, that we might be subjects of the kingdom of God.
He was totally man, He was totally God, but He surrendered His natural parts to His … and His physical parts, and His own thinking, and His own doing, and His own cares, and "I do only that which pleases the Father." There you are. Totally delivered from human beings. The priests come to Him, the great men, and said, "Rabbi So-and-so," and tried to bribe Him into their affiliations and denominations, but He was totally delivered because He trusted in God.
Did not the Psalmist say, "Thou will deliver Him, for He has completely trusted in me"? See? "I will deliver my darling from the dogs, because He has trusted in me."

Han er vårt eksempel. Vi er menn og kvinner. Vi er også kristne. Hvis Han er vårt eksempel, la oss helt og holdent overgi oss i Den Hellige Ånds hender, slik at vi kan være undersåtter i Guds rike. Han var fullstendig menneske, Han var fullstendig Gud, men Han overgav sine naturlige og fysiske deler, sin egen tenkning og sine egne gjerninger, og "Jeg gjør bare det som behager Faderen." Der har vi det. Fullstendig frigjort fra menneskelige påvirkninger. Prestene kom til Ham, store menn, og sa, "Rabbi Så-og-så," og prøvde å bestikke Ham inn i deres samband og konfesjoner, men Han var fullstendig overgitt fordi Han stolte på Gud.
Sa ikke Salmisten, "Du vil redde Ham, for Han har fullstendig stolt på Meg"? Se? "Jeg vil redde Min kjære fra hundene, fordi Han har stolt på Meg."

Some hour when we come to the end of life's journey---I want it for mine; I know you want it for yours---I want Him to say, "I will deliver Him out of the jaws of death, for he's trusted in Me. I will deliver him from the grave, on the resurrection morning, totally deliver Him, both soul, body and Spirit, because he has trusted in Me."

Når vi kommer til slutten av livets reise, ønsker jeg---og jeg vet du ønsker det samme---at Han skal si: "Jeg vil fri Ham fra dødens klør, for Han har stolt på Meg. Jeg vil redde Ham fra graven på oppstandelsens morgen, helt og fullt, både sjel, kropp og Ånd, fordi Han har stolt på Meg."

All Jesus' works was complete, everything was complete, total delivered. He totally delivered the leper from leprosy. He totally delivered the woman with the blood issue from her issue. He totally delivered the world from sin, when He died at the day of the atonement. He totally delivered every sin. He delivered the church. So there's no need for us to live underprivileged people. There's no need for us to live in a defeated state, because He defeated the devil and took all the principalities and powers and subdued them under His feet, and they have no legal rights to rule over you. We are Christians, filled with the Holy Ghost. We don't have to have the devil dictate to us. Christ delivered us, total deliverance; delivered us from evil, delivered us from sin, delivered us from habits, delivered us from talking, delivered us from blackguard, delivered us from all kinds of smutty things. He totally delivered us and put us into His holy hands, a complete, total deliverance.

Alle Jesu gjerninger var fullført, alt var komplett og totalt utført. Han fullstendig helbredet spedalske fra spedalskhet. Han fullstendig helbredet kvinnen med blødninger. Han fullstendig frelste verden fra synd da Han døde på soningsdagen. Han frelste helt og fullt fra hver synd. Han frelste menigheten. Derfor er det ingen grunn til at vi skal leve som underprivilegerte. Det er ingen grunn til at vi skal leve i et nederlagsrikt tilstand, for Han beseiret djevelen, tok alle makter og myndigheter og la dem under sine føtter. De har ingen rett til å herske over oss. Vi er kristne, fylt med Den Hellige Ånd. Vi trenger ikke la djevelen diktere oss. Kristus har frigjort oss, fullstendig frihet; frigjort oss fra ondskap, frigjort oss fra synd, frigjort oss fra dårlige vaner, frigjort oss fra snakk, frigjort oss fra uanstendigheter, frigjort oss fra alle slags urenheter. Han har frigjort oss helt og plassert oss i sine hellige hender, en fullstendig, total frigjøring.

He delivered our sickness. He delivered us from sickness, for we have an abstract deed to that. Hallelujah! "For He was wounded for our transgressions, with His stripes we were healed." He is our healer. That's why that poor little polioed woman, trying to take care of a cancer-dying husband, she walked into the realms in the presence of God. She had faith, and she… The doctors had done all they could do, so she followed God's instructions and was totally delivered.

Han frigjorde oss fra sykdom, for vi har et åndelig bevis på det. Halleluja! "For Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet." Han er vår helbreder. Derfor kunne den stakkars kvinnen med polio, som prøvde å ta vare på en ektemann som holdt på å dø av kreft, tre inn i Guds nærvær. Hun hadde tro, og legene hadde gjort alt de kunne, så hun fulgte Guds anvisninger og ble fullstendig helbredet.

The disciples had total deliverance, absolutely total deliverance. Why? Because they were completely and totally filled with the Holy Ghost. When you just a church member and shook the pastor's hands, or had some kind of a little experience of jumping, shouting, or speaking in tongues, or something another; and still have malice in your heart, strange acts, telling lies, smoking cigarettes, lusting after women; there's something hasn't happened yet; there's something wrong, "for he that loves the world, or the things of the world, the love of God's not in him." You've been misled. "By their fruits you shall know them."

Disiplene opplevde fullstendig befrielse. Hvorfor? Fordi de var helt og holdent fylt med Den Hellige Ånd. Hvis du bare er et menighetsmedlem som har hilst på pastoren, eller hatt en liten opplevelse som å hoppe, rope eller tale i tunger, men fortsatt har hat i hjertet, gjør underlige handlinger, lyver, røyker sigaretter eller begjærer kvinner, har det ikke skjedd en virkelig forandring ennå. Det er noe galt, "for den som elsker verden, eller det som er i verden, har ikke Guds kjærlighet i seg." Du har blitt feilinformert. "På fruktene skal dere kjenne dem."

We all want to be unified together with the Holy Spirit. Every member should be unified one with the other. The love of God is shed abroad in our hearts by the Holy Ghost; it cleanses us from all unrighteousness; we are delivered from the things of the world. Jesus said, "This will all men know that you are My disciples, when you've got love one for the other." When one member loves the other member so much that it would die for it.

Vi ønsker alle å være forenet med Den Hellige Ånd. Hvert medlem bør være forent med de andre. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd; Den renser oss fra all urettferdighet og frigjør oss fra verdens ting. Jesus sa: "På dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre." Når ett medlem elsker et annet medlem så høyt at det ville dø for det.

When one evil thing starts, the outside world, some of the women come along, say, "Now look, dear, it would be better for you if you did this or do that, wore this or did that, or done this and got away from that bunch of holy rollers, or so forth like that."
We are so unified with God! You say, "Well, Brother Branham, it's an awful temptation." But Christ died for that purpose. The devil is defeated. We want total deliverance. We want a church that's pure and clean and unadulterated, and washed in the blood of the Lamb, and filled with the Holy Spirit, and signs and wonders and miracles. [Blank space on tape.] …totally deliver everyone. [Blank space on tape]

Når en ond sak starter, kan noen kvinner fra omverdenen komme med råd som, "Se her, kjære, det ville være bedre for deg om du gjorde dette, brukte det eller kom deg bort fra den gruppen av hellige rullere," osv.
Vi er så forent med Gud! Du sier kanskje, "Men Bror Branham, det er en fryktelig fristelse." Men Kristus døde for den hensikten. Djevelen er beseiret. Vi vil ha total frigjørelse. Vi ønsker en menighet som er ren, uforfalsket, vasket i Lammets blod, fylt med Den Hellige Ånd, med tegn, undere og mirakler. [Tomt område på lydbånd.] …å totalt frigjøre alle. [Tomt område på lydbånd]

Dear God, You don't take things unless it's totally delivered. You cannot receive a sacrifice with a blemish on it. You would never receive a prayer that there's sin back in the life of that person. You just could not do it, Lord. You didn't do it in the ages gone by, and You can't do it today. But the sacrifice must be without blemish. And, Lord God, as we lay ourselves on the altar, a sacrificed life, take from us, O Lord, all blemishes of sin. I will completely lay my soul and my body and my strength and my efforts, with this church this morning, on the altar. Cleanse us by Thy blood, and forgive us of every sin that we have did. And may the great Holy Spirit so richly abide in us, and His presence go with us from this tabernacle this morning, that we will know within ourselves that He has forgiven us. Then the prayer will be, "Forgive us our trespasses as we forgive those who trespass against us." Grant it, Lord.
Be Thou near us now, bless us and keep us until we meet again at the evening service. May we come in with clean hands and a pure heart that You'll not turn down, for we want a complete and total deliverance from anything, Lord, that would keep us from being the light of the world; a candle that's set on a hill, not a bushel over it, but a candle that sets on the hill, that gives light to guide people's feet in the way that's right. Grant it, Father. We ask it in Jesus' name, and for His glory. Amen.

Kjære Gud, Du mottar ikke noe før det er fullstendig viet. Du kan ikke ta imot et offer med en lyte. Du ville aldri høre en bønn som kommer fra en person med synd i sitt liv. Du kan rett og slett ikke gjøre det, Herre. Du gjorde det ikke i gamle dager, og Du kan ikke gjøre det i dag. Offeret må være uten lyte. Og, Herre Gud, når vi legger oss selv på alteret som et offret liv, fjern fra oss, å Herre, alle syndens flekker. Jeg legger fullstendig min sjel, kropp, styrke og innsats, sammen med denne menigheten denne morgenen, på alteret. Rens oss ved Ditt blod og tilgi oss alle våre synder. Måtte Den Hellige Ånd så rikt fylle oss, og Hans nærvær være med oss fra dette tabernaklet denne morgen, slik at vi kan vite at Han har tilgitt oss. Da vil bønnen være: "Tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere." Innvilg det, Herre.
Vær nær oss nå, velsign oss og bevar oss til vi møtes igjen til kveldsmøtet. Måtte vi komme med rene hender og et rent hjerte, som Du ikke vil avvise, for vi ønsker fullstendig utfrielse fra alt, Herre, som hindrer oss i å være verdens lys; et lys plassert på en høyde, ikke skjult under en skjeppe, men et lys plassert på høyden som gir lys for å lede menneskers føtter på den rette vei. Innvilg det, Fader. Vi ber i Jesu navn, og for Hans ære. Amen.

I'm going to ask Doc, I think he's back there, or one of the deacons is present, that the church might read this. Doc, come put this on the bulletin board so the church can see it as they go out. And then Brother Collins, if he's here… Is Brother Collins in? Give him this other one.
All right, sir, and we will see what… [Brother Branham pauses.]. It's someone wanting an interview. That's always granted. We are glad. And I have interviews. You see, the thing you do is call our number out there. We had so much trouble up at the house; the church knows that, (this is at strangers), the church knows about it. There should be a little piece put… I will have it placed here in the church, too, for the on-comers. You see, there's so many, that we can't take care of them all, just as they come by number, see. And if you'll just call BUtler 2-1519. BUtler… And any of the members that sees anyone that wants… I'm always glad to see people, but we have a regular system. There's some already called, several, see, and we just come one-by-one as we come. Used to be we just had kind of a haphazard hit, any way, skip, hop, the people went home disappointed and everything. Now they have everything just in order. And that's what we're trying to speak of now, see, put everything in order, just perfectly. And I will be glad to see this dear party, if they'll just call BUtler 2-1519, -1519, and Mr. Mercier or Mr. Goad, one, will answer the phone and tell you just exactly when you can have an appointment. We got a place out there, air conditioned, and ready to receive the people and pray for them. We're only happy to do it.

Jeg ber Doc, om han er her, eller en av diakonene som er til stede, om at menigheten kan lese dette. Doc, sett dette på oppslagstavlen slik at menigheten kan se det når de går ut. Og så Bror Collins, hvis han er her… Er Bror Collins til stede? Gi ham denne andre.
Greit, sir, vi skal se hva… [Bror Branham tar en pause.] Det er noen som ønsker et intervju. Det blir alltid innvilget. Vi er glade for det. Og jeg har intervjuer. Du ser, det du gjør er å ringe nummeret vårt der ute. Vi hadde så mye trøbbel hjemme; menigheten vet det (dette er for fremmede), menigheten vet om det. Det bør settes opp en liten lapp her i menigheten også, for de som kommer til. Du ser, det er så mange, at vi ikke kan ta hånd om dem alle, bare etter nummerrekkefølge, se. Og hvis du ringer BUtler 2-1519. BUtler… Og alle medlemmer som ser noen som ønsker… Jeg er alltid glad for å møte folk, men vi har et regelmessig system. Noen har allerede ringt, flere faktisk, se, og vi tar dem én etter én. Tidligere var det litt tilfeldig, folk dro hjem skuffet og alt mulig. Nå har vi alt på plass. Og det er det vi prøver å snakke om nå, se, få alt på plass, helt perfekt. Og jeg vil gjerne møte denne kjære personen hvis de bare ringer BUtler 2-1519, -1519. Mr. Mercier eller Mr. Goad vil svare på telefonen og fortelle deg nøyaktig når du kan få en avtale. Vi har et sted der ute, klimaanlegg, klart til å ta imot mennesker og be for dem. Vi er bare lykkelige for å gjøre det.

Now, reason I don't come to church, the people thinks I try to get away from the people; it isn't. I'm trying to be exactly in order. See, that's what I want to be, just won't show respect to persons. Each person, anybody, anywhere, any time, see; color, creed has nothing to do with it. We come right there and meet the people. And, if they have a need, we stay right with God until it's solved. If they want to know anything about meetings, 'course, we take care of it and file it; that's only the leading of the Holy Spirit. And that's that way, I think it's just … it does everyone just exactly the same. Therefore, there's no respect of person, no respect.

Grunnen til at jeg ikke kommer i menigheten, er ikke at folk tror jeg prøver å holde meg unna; det er feil. Jeg forsøker å handle helt i samsvar med Guds Ord. Det er viktig for meg å vise respekt for alle, uansett hvem de er, hvor de er fra, eller hvilken tid det dreier seg om. Farge eller tro spiller ingen rolle. Vi møtes akkurat der folk er og møter deres behov. Hvis noen har et behov, holder vi oss nær Gud til det er løst. Hvis de vil vite noe om møtene, selvfølgelig, så tar vi oss av det og registrerer det; dette er bare ved Den Hellige Ånds ledelse. Jeg tror det er viktig å behandle alle helt likt. Derfor er det ingen forskjellsbehandling.

Was there any peoples that come to be prayed for this morning, that was sick and wanted to be prayed for? All right, there's not? Then let's sing a good song for worship. What can we sing this morning? "What can take away my sins?" You know it, Teddy? "Nothing but the blood of Jesus." What can… [A sister in the congregation tells of a lady that is very sick.] All right, sister. Want to pray for her now? I'm going to pray for that lady. Lay hands on this woman here. Would you bow your heads with me a minute, quietly now?

Var det noen som kom for å bli bedt for i morges, som var syke og ønsket forbønn? Nei? Da la oss synge en god lovsang. Hva kan vi synge denne morgenen? "Hva kan bortta min synd?" Kan du den, Teddy? "Ingenting annet enn Jesu blod." Hva kan... [En søster i menigheten forteller om en dame som er veldig syk.] Greit, søster. Vil du at vi skal be for henne nå? Jeg skal be for denne damen. Legg hendene på denne kvinnen her. Kan dere bøye hodene sammen med meg et øyeblikk, stille nå?

Dear God, there's a lady that's very sick. Our sister has put her body up, even to take cancer from others, standing in the breach for others. But You deliver her from that, Lord. A few days ago when those things were known, just let her find out herself then, Lord, she will know that it comes from You. I lay my hands upon her and ask for mercy for that other woman. May the grace of God, the power of the Holy Ghost… If there be any evil in our hearts, Lord, reveal it to us first. [Unclear words.] Then we know that we have favor with God, we have peace with God, we get what we ask for, because we have no condemnation. Grant it, Lord. In Jesus' name I pray. Amen. Thank you, ma'am. All right.
What can wash away my sin?
Nothing but the blood of Jesus;
What can make me whole again?
Nothing but the blood of Jesus.
Oh, precious is the flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.

Kjære Gud, det er en dame som er veldig syk. Vår søster har ofret seg, til og med for å ta kreft fra andre, stående i gapet for dem. Men Du, Herre, utfri Henne fra dette. For noen dager siden da disse tingene ble kjent, la Henne finne ut selv, Herre, så Hun vil vite at det kommer fra Deg. Jeg legger mine hender på Henne og ber om miskunn for denne andre kvinnen. Må Guds nåde, Den Hellige Ånds kraft... Hvis det er noe ondt i våre hjerter, Herre, åpenbar det først for oss. [Uklare ord.] Da vet vi at vi har nåde hos Gud, vi har fred med Gud, vi får det vi ber om, fordi vi ikke har noen fordømmelse. Gi det, Herre. I Jesu navn ber jeg. Amen. Takk, frue. Greit.
Hva kan vaske bort min synd?
Intet annet enn Jesu blod;
Hva kan gjøre meg hel igjen?
Intet annet enn Jesu blod.
Å, dyrebar er flyten
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg kjenner,
Intet annet enn Jesu blod.

How many feels that all your sins are under the blood? Let's sing it with our hands up now.
What can wash away my sin?
Nothing but the blood of Jesus;
What can make me whole again?
Nothing but the blood of Jesus.
Now as we drop our hands, let's shake hands around.
Precious is the flow
That makes me white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
Do you love Him?
Oh, how I love Jesus,
Oh, how I love Jesus
(Now stay with it, now; everybody
hold onto God) How I love Jesus,
Because He first loved me.
I'll never forsake Him…

Hvor mange føler at alle deres synder er dekket av blodet? La oss synge det med hendene løftet nå.
Hva kan vaske bort min synd?
Ingenting annet enn Jesu blod;
Hva kan gjøre meg hel igjen?
Ingenting annet enn Jesu blod.
Mens vi senker hendene, la oss håndhilse rundt omkring.
Kostbar er strømmen
Som gjør meg hvit som snø;
Ingen annen kilde jeg kjenner,
Ingenting annet enn Jesu blod.
Elsker du Ham?
Å, hvor jeg elsker Jesus,
Å, hvor jeg elsker Jesus
(Hold fast ved det nå; alle,
hold fast til Gud) Hvor jeg elsker Jesus,
Fordi Han først elsket meg.
Jeg vil aldri svikte Ham...