Innvielse Av Bygning, Til Herren

Norsk tittel: Innvielse Av Bygning, Til Herren
Original tittel: Dedication Of Building, To The Lord
Dato: 1959-07-08
Sted: Cleveland, Tennessee, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

(Thank you, very much, Brother Lindsay.) As I was coming in just a few moments ago, Billy, my son told me, I believe, that Sam Jones was the Evangelist. Is that right? [A brother says, "Sam Jones Coleweather, that's with Sam Jones."] He lives here. So this spot must be kind of a sacred spot, a spot dedicated to the Lord. And we have built a building on top of this holy place. And this morning we are here for dedication of this building to the God who has protected it and brought all these things to pass.
And it's always a great pleasure to me and a privilege, to speak a few words concerning … in a dedication of a church to the service of the Lord. Now, the church is just a building. But it was said once by Stephen, he said, "Solomon built Him a house. But howbeit the Most High dwelleth not in the houses made with hands; but a body has Thou prepared Me," see.

Norsk:

(Takk skal du ha, Bror Lindsay.) For noen få øyeblikk siden fortalte min sønn Billy meg at evangelisten Sam Jones skulle være her. Stemmer det? [En bror sier, "Sam Jones Coleweather, sammen med Sam Jones."] Han bor her. Så dette stedet må være en form for hellig grunn, et sted dedikert til Herren. Vi har bygget en bygning på toppen av dette hellige stedet. Og i dag er vi her for å innvie denne bygningen til Gud, som har beskyttet den og sørget for alt dette.
Det er alltid en stor glede og et privilegium for meg å si noen ord i forbindelse med innvielsen av en menighet til tjeneste for Herren. Nå er menigheten bare en bygning. Men det ble en gang sagt av Stefanus: "Salomo bygde Ham et hus. Men den Høyeste bor ikke i hus bygget med hender; men en kropp har Du forberedt Meg."

And we know that the church is the Spirit of God in the people, makes the church. But we also have places of … gathering places dedicated where this church body gathers together to worship God. And God has given to our precious brother, and to this congregation, this most beautiful structure. Therefore we are here this morning for that purpose, to dedicate it to be a place of worship to the Lord our God.
I'm going to ask that this pastor, to have a part in this dedication, to read out of the Bible, II Chronicles the 5th chapter, before we have the dedicational service. II Chronicles 5, Brother Littlefield.

Vi vet at Menigheten er Guds Ånd i folk, som utgjør menigheten. Men vi har også egne steder for samlinger, dedikerte til at denne menighetskroppen skal komme sammen for å tilbe Gud. Gud har gitt vår kjære Bror og denne menigheten denne vakre bygningen. Derfor er vi her i dag for å dedikere den som et sted for tilbedelse til Herren vår Gud.
Jeg vil be at denne pastoren deltar i dedikasjonen ved å lese fra Bibelen, 2. Krønikebok, kapittel 5, før vi har dedikasjonstjenesten. 2. Krønikebok 5, Bror Littlefield.

[Brother Littlefield reads:]
Thus all the work that Solomon made for the house of the Lord was finished: and Solomon brought in all the things that David his father had dedicated; and the silver, and the gold, and … the instruments, put he among the treasure of the house of God.
Then Solomon assembled the elders of Israel, and all the heads of the tribes, the chief of the fathers of the children of Israel, out of Jerusalem, to bring up the ark of … the ark of the covenant of the Lord out of the city of David, which is Zion.
Wherefore all the men of Israel assembled themselves unto the king in the feast which was in the seventh month.
And all the elders of Israel came; and the Levites took up the ark.
And they brought up the ark, and the tabernacle of the congregation, and all the holy vessels and were in the tabernacle, these did the priests and the Levites bring up.
And king Solomon, and all the congregation of Israel that were assembled unto him before the ark, sacrificed sheep and oxen, which could not be told nor numbered for multitude.
And the priests brought in the ark of the covenant of the Lord unto his place, to the oracles of the house, into the most holy place, even under the wings of the cherubims:
For the cherubims spread forth their wings over the place of the ark, and the cherubims covered the ark and the staves thereof and above.
[Would everyone stand please.]
And they drew out the staves of the ark, that the ends of the staves were seen from the ark before the oracles; and they were not seen without. And there it is unto this day.
There was nothing in the ark save … two tables which Moses put therein at Horeb, when the Lord made a covenant with the children of Israel, when they came out of Egypt.
And it came to pass, when the priests were come out of the holy place: (for all the priests that were present was sanctified, and did not then wait by course:
Also the Levites which were the singers, all of them of Asaph, of Heman, of Jeduthun, with their sons and their brethren, being arrayed in white linen, having cymbals and psalteries and harps, stood at the east end of the altar, and with them an hundred and twenty priests sounding with the trumpets:)
And it came even to pass, as the trumpeters and singers were one, to make one sound to be heard in the praising and thanking the Lord; and when they had lifted up their voices with the trumpets, with the cymbals and the instruments and the music, and praised the Lord, saying, For he is good; for his mercy endureth forever: that then the house was filled with a cloud, even the house of the LORD;
So that the priests could not stand to minister by reason of the cloud: for the glory of the LORD had filled the house of God.
God's richest blessings upon His Word.

[Bror Littlefield leser:]
Så var alt arbeidet som Salomo hadde gjort for Herrens hus fullført. Salomo førte inn alle de tingene som David, hans far, hadde viet, samt sølvet og gullet og instrumentene, og plasserte dem blant skattene i Guds hus.
Deretter samlet Salomo de eldste i Israel, alle stammehodene og overhodene for Israels barn i Jerusalem for å føre opp Herrens paktkiste fra Davids by, som er Sion.
Alle Israels menn samlet seg hos kongen under festen i den syvende måneden.
Og alle Israels eldste kom, og levittene løftet fram paktkisten.
De førte opp paktkisten, møteteltet og alle de hellige karene i teltet. Disse tok prestene og levittene opp.
Kong Salomo og hele Israels menighet som var samlet rundt ham foran paktkisten, ofret sauer og okser som ikke kunne telles eller regnes på grunn av deres mengde.
Prestene førte Herrens paktkiste til dens bestemte plass, inn i Ordet til huset, til det aller helligste, under kjerubenes vinger.
For kjerubene bredte ut sine vinger over plassen til paktkisten, og kjerubene dekket paktkisten og stengene ovenfor.
[Kan alle reise seg, vær så snill.]
De trakk ut stengene fra paktkisten slik at endene av stengene kunne sees fra kisten foran Ordet, men de var ikke synlige utenfor. Og der er de til denne dag.
Det fantes ingenting i paktkisten unntatt de to steintavlene som Moses hadde lagt ned i Horeb, da Herren inngikk en pakt med Israels barn etter deres utgang fra Egypt.
Og det skjedde, da prestene kom ut av det hellige stedet – for alle prestene som var til stede hadde helliget seg og ventet ikke på tur:
Også levittene som var sangere, alle av Asaf, Heman og Jedutun, med deres sønner og deres brødre, kledd i hvite linklær, hadde cymbaler, psaltre og harper og sto på østsiden av alteret, og med dem var ett hundre og tjue prester som blåste i trompetene:
Og det skjedde, nettopp da, at trompetblåserne og sangerne ble som én, for å få én lyd til å høres i lovprisningen og takkingen til Herren. Og da de løftet sine stemmer med trompetene, cymbalene og instrumentene og musikken, og priste Herren, sa: For Han er god; for Hans miskunnhet varer evig, da ble huset fylt med en sky, selv Herrens hus;
Slik at prestene ikke kunne stå for å gjøre sin tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
Guds rikeste velsignelser over Hans Ord.

Then said Solomon, The LORD hath said that he would dwell in the thickest of the darkness.
But I have built him a house.
As we solemnly look to the Word of the living God, and speaking on this subject of Dedication of Building to the Lord, I would like to make this statement: That it is known among most of us, and especially among scholars, that God is omnipresent. Well, I believe, in a measure, that God is omnipresent. God is omnipresent, Him being omniscient makes Him omnipresent. If God is omnipresent, just like the atmosphere, then He is a myth.
But God is a person. Therefore He has to have a certain place that He dwells. And He is omnipresent by being omniscient. Therefore if He is everywhere, because being omniscient, He knows everything. Therefore if He knows everything, He knows what's going on at every place. But God Himself dwells in a certain place.

Så sa Salomo: "Herren har sagt at Han vil bo i det aller mørkeste."
"Men jeg har bygget Ham et hus."
Når vi ærbødig vender oss til Herrens Ord og taler om dette emnet om vigsling av bygninger for Herren, vil jeg gjerne si dette: Det er kjent blant de fleste av oss, spesielt blant lærde, at Gud er allestedsnærværende. Jeg tror i en viss grad at Gud er allestedsnærværende. Gud er allestedsnærværende fordi Han er allvitende. Hvis Gud skulle være allestedsnærværende som atmosfæren, ville Han være en myte.
Men Gud er en person. Derfor må Han ha et spesielt sted hvor Han bor. Han er allestedsnærværende ved å være allvitende. Hvis Han er overalt på grunn av Sin allvitenhet, så vet Han alt. Derfor vet Han hva som skjer overalt samtidig. Men Gud Selv bor på et bestemt sted.

Therefore Him being infinite. Now, the word infinite cannot be broken down into any word by any language. The word infinite is like "infinities," it's from there on. And God is infinite. And if I would try to make one quotation what infinite means, that would be that a hundred million years before the world was ever formed, the infinite God knew every flea that would ever be on the earth, and knowed every time that he'd bat his eye, each of them. That doesn't even start half of what it means to be infinite.
Therefore, God being infinite and omniscient, He knows all things and He knows everything that's going on at all places at all times. But He Himself is a person, dwelling in one place. Therefore we could call Him omniscient.

Gud er uendelig. Ordet "uendelig" kan ikke brytes ned i noe annet ord på noe språk. Ordet "uendelig" er som "uendeligheter" – det bare fortsetter. Og Gud er uendelig. Hvis jeg skulle forsøke å definere hva uendelig betyr, ville det være at hundre millioner år før verden ble skapt, visste den uendelige Gud om hver eneste loppe som noen gang ville eksistere på jorden, og hver gang de blunket med øynene. Det forklarer bare en liten del av hva det betyr å være uendelig.
Gud er derfor uendelig og allvitende. Han vet alt som skjer overalt, til enhver tid. Men Han er en person som bor på ett sted. Derfor kan vi kalle Ham allvitende.

Now, God dwells among His people. And as He called them out of Egypt, they were the people of God. He chose them as a nation, a peculiar people, a royal priesthood. And He chose this certain people. Well, as long as they were dwelling in Egypt and scattered, they were the people of God. But when He called them out, they were then the church of God. Because the word church means "separated, called out." They become the church of God.

Nå bor Gud blant Sitt folk. Da Han kalte dem ut av Egypt, ble de Guds folk. Han valgte dem som en nasjon, et eiendommelig folk, et kongelig presteskap. Han valgte dette bestemte folket. Så lenge de bodde i Egypt og var spredt, var de Guds folk. Men da Han kalte dem ut, ble de Guds menighet. For ordet menighet betyr "adskilt, kalt ut." De ble Guds menighet.

Then being the church of God, God ordained a certain place for these people to meet in where there would be fellowship; because God longs to fellowship with His people, and among His people.
Then God took Moses up into the mountain of fire where the lightnings was flashing and the thunders roaring. And He showed him what kind of a dwelling place He desired to dwell in on earth. For Moses patterned the earthly tabernacle after what he had seen in heaven, a sanctuary of the Lord.
Oh, I think that's so beautiful. To think that God, before He would let a church building be built, that that building had to be a pattern of His heavenly abode. Moses made all things after the pattern of the heavenly.

Som Guds menighet ordinerte Gud et spesielt sted for menneskene å møtes, hvor det skulle være fellesskap, fordi Gud lengter etter å ha fellesskap med Sine mennesker og blant Sine mennesker.
Gud tok Moses med opp på fjellet, hvor lynene lynte og tordenen brølte. Der viste Han Moses hva slags bolig Han ønsket å bo i på jorden. Moses utformet det jordiske tabernaklet etter det han hadde sett i himmelen, et helligdom for Herren.
Å, jeg synes det er så vakkert. Å tenke at Gud, før Han lot en kirkebygning bygges, forlangte at denne bygningen skulle være et mønster av Hans himmelske bolig. Moses laget alt etter det himmelske mønsteret.

And now, let us take just a little look at this, what Moses must have saw. And he made it first out of earthly material, which was made of skins, sheep skins. We'd call it a tabernacle or a tent---means "a dwelling place." And in this tabernacle, or tent, there were three separate compartments. That surely is the way it is in Glory.
And we notice one was called the court, or the congregational place. The next was called the holy place. And the next was called the Holy of holies. All these pointed to Christ. And even the furniture that was in the… Inside its walls, everything spoke of Christ.
That's the reason that in Christ dwells the fullness of God, because all things led to Him. And Christ was God made flesh, God tabernacling on earth. Therefore, it was said by Stephen that, "Solomon built Him a temple. But the Most High dwelleth not in temples made with hands; but a body has Thou made Me."

La oss nå ta en nærmere titt på dette, hva Moses må ha sett. Han laget det først av jordiske materialer, som skinn, saueskinn. Vi ville kalt det en tabernakel eller et telt—som betyr "et bosted." Denne tabernakelen eller teltet hadde tre separate rom. Slik er det sikkert også i Herligheten.
Vi legger merke til at ett rom ble kalt forgården, eller menighetsplassen. Det neste ble kalt det hellige. Og det neste ble kalt det aller helligste. Alt dette pekte på Kristus. Selv møblene innenfor dets vegger, alt talte om Kristus.
Det er derfor at i Kristus bor hele Guds fylde, fordi alt ledet til Ham. Kristus var Gud i kjød, Gud som tabernaklet på jorden. Derfor sa Stefanus at, "Salomo bygde Ham et tempel. Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender; men en kropp har Du gjort Meg."

All the furniture in the building typed Christ. Such as the laver, where the sacrifice was washed. The brass altar, where it was slain and burned. And the brass even in the altar speaks of judgment, divine judgment. Brass, like the brass serpent that was made in the wilderness, speaking of the divine judgment of God upon the serpent, made of brass, passed judgment.
When Elijah went up to look, and said, "The skies was like brass." Divine judgment upon a sinful nation. Brass speaks of judgment. The serpent itself and the pole spoke of judgment passed. God's divine judgment on the serpent. And spoke of the coming of Christ, where He would be made sin, and God's divine judgment would be poured out on Him. That He being man and God would have to come down, made lower than the angels so that He might die for the sins of us all.
His soul could not die because He was God. But His body had to be made a body of flesh so that it could die to be a sacrifice; virgin born body die for a sacrifice, that we sinful people might be brought nigh unto God by believing on this.

All møbler i bygningen symboliserte Kristus. For eksempel vaskekaret, der offeret ble vasket, og kobberalteret, der det ble slaktet og brent. Selv kobberet i alteret taler om dom, guddommelig dom. Kobber, som kobberslangen i ørkenen, symboliserte Guds dom over slangen. Da Elia så opp og sa, "Himmelen er som kobber," indikerte det guddommelig dom over en syndig nasjon. Kobber representerer dom. Slangen og stangen symboliserte dommen som var blitt passert. Guds guddommelige dom over slangen.
Dette varslet Kristi komme, hvor Han skulle bli gjort til synd, og Guds dom ville bli utøst over Ham. For at Han, som var både menneske og Gud, måtte komme ned, lavere enn englene, slik at Han kunne dø for våre synder. Hans sjel kunne ikke dø fordi Han var Gud, men Hans kropp måtte være en kropp av kjøtt og blod for å kunne dø som et offer. Den jomfrufødte kroppen døde for at vi syndige mennesker kunne komme nær Gud ved å tro på dette.

Then we notice also that God dwelling in a three room house, and that's the house that you dwell in. No person can dwell in any more than three rooms.
Some times I'm amazed at going and seeing houses with twenty-one rooms in it, fifteen rooms. But you only live in three. That is the kitchen, the parlor, and the bedroom. You may have three bedrooms. You may have sun porches. But there is really only three. You may have a dining room. But that's just an off-breed from the kitchen. Kitchen, where you eat. The parlor, where you fellowship. And the bedroom, where you rest.
And it speaks of God's order of His church. We come into the kitchen by hearing the Word and eating the good things of God. That's justification. Then we come into sanctification where we have fellowship one with the other while the blood of Jesus Christ, God's Son, cleanses us from all sin. And then we have the place of rest and security when we're baptized with the Holy Ghost. Justification by faith. Sanctification by the blood. The baptism of the Holy Spirit.

Vi legger også merke til at Gud bor i et hus med tre rom, noe som også gjelder deg. Ingen person kan bo i mer enn tre rom.
Noen ganger blir jeg forbløffet over å se hus med tjueen rom, femten rom. Men du lever bare i tre. Det er kjøkkenet, stuen og soverommet. Du kan ha tre soverom, og du kan ha solterrasser. Men det er egentlig bare tre rom som teller. Du kan ha en spisestue, men den er bare en forgrening av kjøkkenet. Kjøkkenet, hvor du spiser. Stuen, hvor du har fellesskap. Og soverommet, hvor du hviler.
Dette gjenspeiler Guds orden for Hans menighet. Vi kommer inn i "kjøkkenet" ved å høre Ordet og spise av Guds gode ting. Det er rettferdiggjørelse. Så kommer vi inn i helliggjørelsen, hvor vi har fellesskap med hverandre mens Jesu Kristi blod, Guds Sønn, renser oss fra all synd. Deretter kommer vi til stedet for hvile og sikkerhet når vi er døpt med Den Hellige Ånd. Rettferdiggjørelse ved tro. Helliggjørelse ved blodet. Dåpen i Den Hellige Ånd.

I John 5:7 said: There are three that bear record in heaven, the Father, the Word (which is the Son), and the Holy Ghost: … these three are one.
…There are three that bear record in earth, … the water, … the blood, and the spirit: and these three agree in one.
You cannot have the Father without the Son. You cannot have the Holy Ghost without having both Father and Son. But you can be justified without being sanctified. And you can be sanctified without having the Holy Ghost. They agree in one. But Father, Son, Holy Ghost are one.
You can be in one court justified, by faith believing. You can be in another cleaned up from a life of sin and sanctified.

I Johannes 5:7 står det: "Det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet (som er Sønnen), og Den Hellige Ånd. Disse tre er ett."
"Det er også tre som vitner på jorden: vannet, blodet og ånden. Og disse tre er samstemte."
Du kan ikke ha Faderen uten Sønnen. Du kan heller ikke ha Den Hellige Ånd uten både Faderen og Sønnen. Men du kan være rettferdiggjort uten å være helliggjort, og du kan være helliggjort uten å ha Den Hellige Ånd. De er samstemte, men Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er ett.
Du kan være rettferdiggjort ved tro i en rettssal, og i en annen kan du være renset fra et syndig liv og helliggjort.

Now, as it is in the natural, so is it in the spiritual. When a woman brings forth a baby, the first thing comes is water. The second thing comes is blood. The third thing comes is life. And when Jesus died at the cross, the elements came from His body to cleanse His church and to bring it into Himself. When they speared His side there was water, blood, "And into thy hands I commend my spirit."
That's how by one Spirit we are all baptized into one body and are at rest. Oh, what can the world do? I'm so glad God's got ahold of me before the church did with all of its doctrine. I've found a resting place. Oh, that sweet abiding place where there is therefore now no condemnation to them that are in Christ Jesus, has found that eternal rest.

På samme måte som i det naturlige, gjelder det også i det åndelige. Når en kvinne føder en baby, kommer først vann. Deretter blod. Til slutt kommer livet. Da Jesus døde på korset, kom elementene fra Hans kropp for å rense Hans menighet og bringe den til Seg Selv. Da de stakk Hans side med et spyd, kom det ut vann og blod. Deretter sa Han: "Og i dine hender overgir Jeg Min ånd."
På denne måten er vi, ved én Ånd, alle døpt inn i ett legeme og finner hvile. Å, hva kan verden gjøre? Jeg er så glad for at Gud fikk tak i meg før menigheten gjorde det med alle sine doktriner. Jeg har funnet et hvilested. Å, det søte, varige stedet hvor det nå ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, har funnet den evige hvilen.

Paul said in Hebrews, explaining the Sabbath, "That there was a time that God entered into rest on the Sabbath day." And He said: "Again, He limited a certain day," saying in David, "To day, after so long a time; when you hear my voice, harden not your heart." And Isaiah in the twenty-eighth chapter, He said: "For precept must be upon precept; and line upon line; here a little, and there a little: hold fast to that which is good, for with stammering lips and other tongues would I speak to this people. And this is the rest."
Oh, that perfect rest. To come from the congregation to the altar, from the altar to the bosom of Christ. The bed, the night, the secret place; the resting place. Justification, Martin Luther taught it. Sanctification, John Wesley taught it. Now, the baptism of the Holy Ghost, the Pentecost taught it. By the Holy Spirit enter into a everlasting, eternal rest. And as long as you are in that room you are hid away in the Holy of holies with God! And you are in the church of the first born. You are baptized into the body of the Lord Jesus Christ.
And you are free from judgment. For you have passed through the blood, and "When I see the blood I'll pass over you." And Christ took your judgment and you'll never have to go through the judgment, but you've passed from death unto life. So to enter into the true abiding place of God is by Spiritual baptism.

Paulus forklarte sabbaten i Hebreerne og sa: "Der var en tid da Gud gikk inn til hvile på sabbatsdagen." Og Han sa: "Igjen, Han avgrenset en bestemt dag," idet Han talte ved David: "I dag, etter så lang tid; når dere hører Min røst, forherd ikke deres hjerter." I Jesaja kapittel 28 står det: "For bud må komme etter bud; linje på linje; litt her, litt der: hold fast ved det gode, for med stammende lepper og på et annet språk vil Jeg tale til dette folket. Og dette er hvilen."
Å, den perfekte hvilen. Å gå fra menigheten til alteret, fra alteret til Kristi favn. Sengen, natten, det hemmelige stedet; hvileplassen. Rettferdiggjørelse, Martin Luther lærte det. Helliggjørelse, John Wesley lærte det. Nå, dåpen i Den Hellige Ånd, Pinsemenigheten lærte det. Ved Den Hellige Ånd trer man inn i en evig, uendelig hvile. Og så lenge du er i det rommet, er du skjult bort i det Aller Helligste med Gud! Du er i de førstefødtes menighet. Du er døpt inn i kroppen til Herren Jesus Kristus.
Og du er fri fra dom. For du har gått gjennom blodet, og "Når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi dere." Kristus tok din dom, og du trenger aldri gå gjennom dom igjen, for du har gått over fra død til liv. Så å tre inn i Guds sanne iboende sted er ved Åndens dåp.

What is it? The congregation, the sinner comes in and hears. That's where he's eating. How he learns that Jesus died in his stead, him being a guilty sinner, subject to death, and duly deserves death. But when he hears, "Faith cometh by hearing," then he rises to his feet and makes a testimony that he is not fit, but that he does believe and accepts the death of the Lord Jesus that He suffered in his stead; and that Jesus atoned for his sins, and he's accepting it by faith through the Word. And he's going to change his life from this on and live right.
Yet in that heart still desires---the root of evil to do wrong---because the tree's just cut down. He can only be forgiven for what he done. Not what Adam done, what he done. The sins that he did. He can ask forgiveness for what he did. But he cannot ask forgiveness for what Adam done. Then the blood of Jesus Christ, through sanctification, comes in and cleanses that heart from all sin, and roots out every element of sin.
The word sanctified, people stumble at it. But it's a Greek compound word which means "being cleaned and set aside for service." The altar sanctified the vessel and cleansed it, and it was set aside for service. But being set aside for service isn't in service yet. But when the Holy Spirit comes to this sanctified vessel, it fills it and puts it into service of the Lord.

Hva skjer? Menigheten, synderen kommer inn og hører. Det er der han får næring. Han lærer hvordan Jesus døde i hans sted, at han selv er en skyldig synder, fortjener døden, og burde dø. Men når han hører, "Troen kommer av å høre," reiser han seg og vitner at han ikke er verdig, men at han tror og aksepterer Herrens Jesu død, som Han led i hans sted; at Jesus sonet for hans synder, og han aksepterer det ved tro gjennom Ordet. Han beslutter å endre sitt liv fra dette øyeblikket og leve rett.
Likevel er det i hjertet fortsatt et ønske---ondskapens rot til å gjøre galt---fordi treet bare er kuttet ned. Han kan bare bli tilgitt for det han har gjort, ikke for det Adam gjorde. Syndene han selv har begått, kan han be om tilgivelse for. Men han kan ikke be om tilgivelse for det Adam gjorde. Da kommer Jesu Kristi blod gjennom helliggjørelse inn og renser hjertet fra all synd, og utrydder hvert element av synd.
Mange snubler ved ordet "helliggjort." Men det er et gresk sammensatt ord som betyr "å bli renset og satt til side for tjeneste." Alteret helliggjorde karet og renset det, og det ble satt til side for tjeneste. Men å være satt til side for tjeneste betyr ikke nødvendigvis å være i tjeneste ennå. Når Den Hellige Ånd kommer til dette helliggjorte karet, fyller Den det og setter det i Herrens tjeneste.

Three room house. You yourself are abiding in a three room house. You are soul, body, and spirit. You are three compartments. God dwells in three. God is perfected in three. The church is perfected in three. The mathematics of the Bible does not fail. The sevens in worship and the twenty-fours in the temptations, and forties in the jubilees, and fifties. The mathematics of the Bible run perfect. God is perfect in three. Father, Son, and Holy Ghost make the one perfect God. Three offices of the same God.
The church is perfected through justification, sanctification, and the baptism of the Holy Ghost. Then you're sealed until the day of your redemption. And he that's once purged by the blood of Jesus Christ has no more desire of sin. You've passed from death unto life.

Du bor selv i et tre-roms hus. Du er sjel, kropp og ånd. Du består av tre deler. Gud bor i treenighet. Gud er fullkommen i tre. Menigheten er fullkommen i tre. Bibelens matematikk svikter ikke. Syvtallene i tilbedelse, tjuefire i fristelser, og førti i jubileer, samt femti. Bibelens matematikk er fullkommen. Gud er fullkommen i tre. Far, Sønn og Den Hellige Ånd utgjør den ene fullkomne Gud. Tre embeter av samme Gud.
Menigheten blir fullkommen gjennom rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåpen i Den Hellige Ånd. Da blir du beseglet til forløsningens dag. Den som en gang er renset av Jesu Kristi blod har ingen mer lyst til synd. Du har gått over fra døden til livet.

If we didn't have so much mockery of it these days, you'd find a real church sanctified by the power of the Holy Ghost and fellowship that would be beyond any human thinking. But we have impersonators that go in and claim that they've done it. Many times they shout and speak with tongues to show some outward emotion. But brother, Jesus said, "By their fruit you shall know them." Thorns and thistles grow up with the wheat, but you know them by their fruit. "You shall not pull them up, but let them grow together. And the angels of the harvest will separate them."

Hvis vi ikke hadde så mye latterliggjøring av det i dag, ville du finne en ekte menighet, helliget av Den Hellige Ånds kraft og med et fellesskap som overgår all menneskelig forståelse. Men vi har etterlignere som hevder at de har opplevd det. Ofte roper de og taler i tunger for å vise ytre følelser. Men Bror, Jesus sa: "På fruktene skal dere kjenne dem." Torner og tistler vokser sammen med hveten, men du kjenner dem på fruktene. "Dere skal ikke luke dem bort, men la dem vokse sammen. Og høstens engler vil skille dem."

The three room house. A three compartment service. One is your body, what you do for Christ. The other is your spirit, what you think of Christ. The other is your soul, the faith that you have in Christ. Three room house. Completely, absolutely, dedicated to the service of the living God. Justification, by faith. Sanctification, by the blood. The filling of the Holy Spirit, entering into peace and rest with God.
No wonder we have so much backsliding. No wonder we have so much troubles in the churches today. Because they don't come all the way with God till they enter into that place where it's dead. Man dies out to his own intellectual thinking. Remember, a little seed, it cannot bear any life until it is rotten. Put a grain of corn in the ground, just as yellow as it could be, hard encased. But until that corn dies and rots to its own body, it'll never bring forth another sprout. And when the new life comes in it's absolutely, altogether different from the first life. It's soft and flexible and life. It comes from that little grain of life that's cased in the outside.

Det tre-roms huset. En tre-områders tjeneste. Ett rom er din kropp, hva du gjør for Kristus. Det andre er din ånd, hva du tenker om Kristus. Det tredje er din sjel, troen du har på Kristus. Et tre-roms hus, fullstendig og absolutt dedikert til tjenesten for den levende Gud. Rettferdiggjørelse ved tro. Helliggjørelse ved blodet. Fyllingen av Den Hellige Ånd, som gir fred og hvile med Gud.
Ikke rart vi har så mye frafall. Ikke rart vi har så mange problemer i menighetene i dag. Fordi de ikke kommer helt frem til Gud før de entrer det stedet hvor de er døde. Mennesket dør fra sin intellektuelle tenkning. Husk, et lite frø kan ikke bære liv før det har råtnet. Legg et korn i jorden, så gult og hardt som det kan være. Men inntil det kornet dør og råtner til sin egen kropp, vil det aldri bringe frem en ny spire. Og når det nye livet kommer, er det helt annerledes enn det første livet. Det er mykt, fleksibelt og levende. Det kommer fra den lille kimen av liv som er omsluttet av skallet.

So is a man or woman that's borned of the Spirit of God. You may be ever so brilliant, intellectually. But till you are borned again and your intellectuals has rottened away from your thoughts and you hold only to Christ and He's filled you with His Spirit, that's when the things of the world become foolish to you, and the love of God is great and first in your life.
There you are. Moses … or, Aaron, and the prophets and so forth. I believe today that no preacher has a right to preach the Gospel until he's come into this holy place. There's where the miracles took place.

En mann eller kvinne som er født av Guds Ånd, er lik. Du kan være svært briljant, intellektuelt sett. Men inntil du er født på ny og dine intellektuelle tanker er blitt råtnet bort fra ditt sinn, og du kun holder fast i Kristus og Han har fylt deg med Sin Ånd, er det da tingene i verden blir tåpelig for deg, og Guds kjærlighet blir stor og først i ditt liv.
Der har du det. Moses, Aaron og profetene, og så videre. Jeg tror i dag at ingen forkynner har rett til å forkynne Evangeliet før han har kommet inn i dette hellige sted. Det er der miraklene finner sted.

No wonder the church natural today can't believe in miracles. They've never come into the miracle working place where they're at rest with God. There's where Aaron's rod budded. Something that was dead. An old dry stick off the desert in that Holy of holies took new life and bloomed blooms and sprouted out and brought leaves. Why? It was laying in the holiest of holies!
You can take a dead sinner, rotten, carnal in his mind and with his thinking and a criticizer of the power of God and bring him into the presence of the Holy Ghost, there'll be something happen to him. Sure. Entering into that lonely place with God. "He dwells," said Moses in the next chapter, "in the thickness of the darkness." That's where God dwells. That's where life stays. Is in the midst of the rotten corruption. Where does the life stay? In the seed after it's rotten. When it dies to itself it brings forth a new life.
Where does God stay? He will stay with you if you're ready to die out to yourself and give Him a chance. Service. Body. Intellectual spirit, thoughts. And so your faith in God. Three room house.

Ingen forundring at den naturbaserte menigheten i dag ikke kan tro på mirakler. De har aldri kommet inn i stedene hvor miraklene skjer, hvor de kan hvile med Gud. Der skjedde det at Aarons stav blomstret. Noe som var dødt. En gammel, tørr pinne fra ørkenen satte nye skudd og blomstret i det aller helligste. Hvorfor? Den lå i det aller helligste!
Du kan ta en død synder, råtten, kjødelig i sitt sinn og tankegang, og en kritiker av Guds kraft, og føre ham inn i Den Hellige Ånds nærvær. Noe vil skje med ham, uten tvil. Å tre inn i det ensomme stedet med Gud. "Han bor," sa Moses i neste kapittel, "i det tykke mørket." Det er der Gud bor. Det er der livet oppholder seg. Midt i det råtne forfallet. Hvor oppholder livet seg? I frøet etter at det har råtnet. Når det dør fra seg selv, bringer det frem et nytt liv.
Hvor bor Gud? Han vil bo med deg hvis du er klar til å dø fra deg selv og gi Ham en sjanse. Tjeneste. Kropp. Intellektuell ånd, tanker. Og slik din tro på Gud. Et hus med tre rom.

Now, there was an approach to this house, as Moses made it. And I notice what kind of an approach it was. Before he could ever enter into that building… You had to be prepared before you entered into the worship. Now, we find over in the Scriptures that when God was making a way for the people to come to this building to worship Him, God said, "Take me a heifer that's red, that never a yoke has ever been upon her." Heifer. And she must be red, scarlet. Red speaks of redemption. Blood, red.
That's the reason our sins are red. That's the reason the blood of Christ is red. You take a red piece of glass and look at a red piece of glass and see what color you'll get. Red through red looks white. "Though our sins be as scarlet," when God looks through them through the blood of His Son, they are white as snow. Red---redemption. Red through red looks white. When God looks through the blood of His Son that you confessed to be your Saviour, He don't see your sins anymore; they are white as snow. Red through red.

Moses nærmet seg dette huset, og jeg merker hvilken tilnærming det var. Før han kunne gå inn i bygningen, måtte han være forberedt på tilbedelsen. I Skriftene ser vi at Gud utarbeidet en måte for folket å komme til denne bygningen for å tilbe Ham. Gud sa: "Ta meg en rød kvige som aldri har hatt et åk på seg." Kvigen måtte være rød, skarlagen. Rød symboliserer frelse. Blod, rødt.
Dette er grunnen til at våre synder er røde og Kristi blod er rødt. Hvis du ser gjennom et rødt glassstykke på et annet rødt glassstykke, vil du se at fargen synes hvit. "Selv om våre synder er som skarlagen," når Gud ser gjennom blodet til Sin Sønn, er de hvite som snø. Rød --- frelse. Rødt gjennom rødt ser hvitt ut. Når Gud ser gjennom blodet av Sin Sønn, som du har bekjent som din Frelser, ser Han ikke dine synder lenger; de er hvite som snø. Rødt gjennom rødt.

And He said, "Take a red heifer," again the type of Christ. He wanted to make the waters of separation for the unbeliever. And He said, "Take this heifer where never a yoke has been upon her neck." This speaks of not being yoked up with anything.
Trouble of it is today that we try to yoke up with everything. The church and the denominations are trying to yoke up with the world. But the power of God is not yoked to nobody but God. No denomination can say, "I have it." God has it! No church, no denomination, no certain man, no creed, but God has it! "Yoke yourself not up with unbelievers, but come out from among them." Be yoked with God. "Take my yoke upon you," said Jesus, "and learn of me for I am meek and lowly, and you'll find rest to your souls."

Han sa: "Ta en rød kvige," igjen et bilde på Kristus. Han ønsket å lage vannet til renselse for de vantro. Han sa: "Ta denne kvigen som aldri har hatt et åk på halsen." Dette symboliserer å ikke være bundet til noe.
I dag prøver vi dessverre å binde oss til alt mulig. Menighetene og konfesjonene forsøker å knytte seg til verden. Men Guds kraft er bare bundet til Gud. Ingen konfesjon kan si: "Jeg har det." Gud har det! Ingen menighet, ingen konfesjon, ingen bestemt person eller trosbekjennelse, men Gud har det! "Bind dere ikke til de vantro, men kom ut fra blant dem." Vær bundet til Gud. "Ta Mitt åk på dere," sa Jesus, "og lær av Meg, for Jeg er saktmodig og ydmyk, og dere skal finne hvile for sjelene deres."

Yoked up with nothing, never a yoke upon its neck. And this heifer was to be killed by the high priest. And it was Caiaphas the high priest who witnessed the death of the Lord Jesus. And it was to be killed before the whole congregation of Israel. And Israel was the one who condemned Jesus and witnessed His death. Yoked up with the unbelief of the world.
Notice, then this heifer was to be burned. Her hoofs, her head, her horns, the dung in the heifer. Everything was to be burned. And in the burning there was to be put scarlet, cedar wood, and hyssop.

Aldri hatt åk på seg, aldri et åk rundt sin nakke. Denne kvigen skulle bli drept av ypperstepresten. Det var Kaifas, ypperstepresten, som var vitne til Herrens Jesu død. Den skulle bli drept foran hele Israels menighet, og det var Israel som fordømte Jesus og var vitne til Hans død. Åket av verdens vantro.
Legg merke til at denne kvigen skulle brennes. Hennes hover, hode, horn og innmaten i kvigen—alt skulle brennes. Under brenningen skulle det legges til skarlagen, sedertre og isop.

Now, the scarlet in the Bible is referred to as sheep's wool died in blood. Scarlet. The red meaning our redemption. That scarlet wool was to be throwed in with the heifer. And then cedar wood speaks of the cross. The cross, cedar wood, is white and got red streaks in it. And the white speaks of the righteousness of the cross. And the red speaks of the blood that made it righteous. The cross was a curse. "Cursed is he that hangeth on a tree." The cross was a curse until the blood of Jesus Christ poured down it. Then we embrace it to our hearts. For it's the righteousness of God. It was the red that's in the cedar wood that makes the white righteous. Cedar wood should be burnt with it.

I Bibelen refererer skarlagen til saueull farget i blod. Skarlagen. Den røde fargen symboliserer vår gjenløsning. Denne skarlagensulllen skulle kastes inn med kvigen. Sedertre taler om korset. Sedertre er hvitt, men har røde striper. Det hvite representerer korsets rettferdighet, og det røde representerer blodet som gjorde det rettferdig. Korset var en forbannelse. "Forbannet er den som henger på et tre." Korset var en forbannelse inntil Jesu Kristi blod rant ned over det. Da omfavner vi det i våre hjerter, for det er Guds rettferdighet. Det røde i sedertreet gjør det hvite rettferdig. Sedertre skulle brennes med det.

Then hyssop would be throwed in with the scarlet, cedar wood and hyssop. Hyssop is nothing but common weed. Meaning that the Gospel must never be taught by Dr. Ph.D. It must be taught in humility. Just as humble as the weed is before you. The gospel's never to be made complicated to the people. It's to be humble.
It was the hyssop that they get from the lamb's blood that went over the lintel of the door-post in Israel. Hyssop, weeds, just common weeds; making the humility of the Gospel of the waters of separation. Because the waters of separation is the Word of the living God. They were to be burned together: the heifer, the scarlet, the cedar wood, and the hyssop all burnt together. And the ashes was to be kept in the outer court, by … in a holy place.

Så ville isop blitt kastet inn med skarlagen, sedertre og isop. Isop er kun et vanlig ugress. Dette betyr at Evangeliet aldri skal undervises av en Dr. Ph.D., men med ydmykhet. Like ydmykt som ugresset foran deg. Evangeliet skal aldri gjøres komplisert for folk. Det skal være ydmykt.
Det var isop som ble dyppet i lammets blod og strøket over dørkarmen i Israel. Isop, ugress, bare vanlig ugress; dette understreker Evangeliets ydmykhet i vannene til adskillelse. For vannene til adskillelse er Ordet til den levende Gud. Alt skulle brennes sammen: kvigen, skarlagen, sedertre og isop. Asken skulle oppbevares i det ytre forgården, på et hellig sted.

God, let this sink deep into hearts. The Word of God has no right to be preached out of an unholy mouth. It should not be preached out of a mouth of a man that would say that Jesus Christ was once one thing and now something else. It must be preached by a power of the living God through sanctified lips that's dedicated to the service of the Lord.
Let these ashes, the waters of separation, be kept in a holy place. No believer that ever takes on the name of the Lord Jesus, that ever confesses Him as Saviour, should ever do anything of the world. If he does, he should repent of it quickly, because them words of the waters of separation must be kept in a holy place, handled with clean hands. No man has a right to preach the gospel without first being sanctified from the cares and things of this world.

Gud, la dette trenge dypt inn i hjerter. Herrens Ord har ingen rett til å bli forkynt fra en uren munn. Det bør ikke bli forkynt av en som påstår at Jesus Kristus var én ting før, og noe annet nå. Det må forkynnes gjennom kraften av den levende Gud, gjennom helligede lepper viet til tjenesten for Herren.
La disse aske, vannet til rensing, bli bevart på et hellig sted. Ingen troende som bekjenner Herrens Jesu navn, som bekjenner Ham som Frelser, bør gjøre noe som hører verden til. Hvis han gjør det, bør han raskt angre, for vannet til rensing må oppbevares på et hellig sted og håndteres med rene hender. Ingen mann har rett til å forkynne evangeliet uten først å være helliget fra denne verdens bekymringer og ting.

Waters of separation. What did it do? When the unbeliever---one born in Israel that wandered away---or a stranger, came into the church, the first thing happened in the outside in the courts where the meat was served, where the Word was preached; the man with a clean heart and with clean hands, handling this scarlet, the burning of the heifer, the cedar wood and the hyssop, taken and sprinkled this man with the waters of separation.
The preacher should have a clean, pure, unadulterated heart. His hands should be undefiled from the things of the world; that preaches the Word, is kept in a holy place, and ministered with holy hands. Ephesians the sixth chapter says that we are washed by the water of the Word. Separation. "Faith cometh by hearing, hearing of the Word."
What are we doing? We're entering to this building. Here sets the tent, but before anyone can come in, that's been an alien, that's away from God, that's once been and backslidden, or is gone out into the world, or one who is born outside of Israel, must first come and be sprinkled with the waters of separation; separating him from the things of the world. That his desire and love and desire is for the Word of God. He counts it greater than anything else.

Vannene til renselse. Hva gjorde de? Når en vantro – en født i Israel som hadde vandret bort – eller en fremmed kom inn i menigheten, var det første som skjedde utenfor i forgården der kjøttet ble servert, der Ordet ble forkynt; mannen med et rent hjerte og rene hender som håndterte dette skarlagen, brenningen av kvigen, sederveden og isopen, ble tatt og sprengt med vannene til renselse.
Forkynneren bør ha et rent, uforfalsket hjerte. Hendene Hans skal ikke være besmittede av verdens ting; Han som forkynner Ordet, holdes på et hellig sted og forkynner med hellige hender. I Efeserne kapittel 6 står det at vi vaskes ved vannbadet i Ordet. Renselse. "Så kommer da troen av å høre, og å høre ved Ordet."
Hva gjør vi? Vi går inn i denne bygningen. Her står teltet, men før noen kan komme inn som har vært en fremmed, som er borte fra Gud, som en gang har vært troende og falt fra, eller som er gått ut i verden, eller en som er født utenfor Israel, må de først komme og bli sprinklet med vannene til renselse; skille dem fra verdens ting. Deres begjær og kjærlighet og ønsker er for Guds Ord. De anser det som større enn noe annet.

Then what did they do with the blood of the heifer? They took the blood of the heifer and caught it in a charger, went to the doors of the tabernacle and there they smeared seven stripes across the door. Then when this worshipper, or sprinkled one, separated one from the things of the world, is coming now, must, as he enters into the door, to look at the blood. Not to a creed! Not to a denomination! But to the blood of the dead sacrifice.
You must remember, and seven times this was sprinkled. Which means all seven thousand years that human beings will exist upon the earth, because the blood has been, and will be the only grounds of fellowship that God will ever meet man on. The fellowship of the blood.

Hva gjorde de med blodet fra kvigen? De samlet opp blodet i et fat, gikk til dørene på tabernaklet og smurte sju striper over døren. Så når denne tilbedende, eller sprinklet en, adskilt en fra verdens ting, kommer nå, må han, idet han går inn gjennom døren, se på blodet. Ikke på en trosbekjennelse! Ikke på en konfesjon! Men på blodet av det døde offeret.
Du må huske at dette ble gjort sju ganger. Dette betyr de sju tusen årene, som menneskene vil eksistere på jorden, fordi blodet har vært og vil være det eneste grunnlaget for fellesskap som Gud noensinne vil møte mennesket på. Fellesskapet i blodet.

Here coming from the courts now into the fellowship. Before you can ever come into the fellowship of the believer, you must be cleansed by the blood of Jesus Christ. No matter how well you know the Bible, how well it's been explained to you, you must recognize the blood of the Lord Jesus, and be cleansed and sanctified from your worldly habits: smoking, drinking, gambling. You women wearing immoral clothes, you deacons and so forth, and church members, drinking, smoking cigarettes, playing cards, run in pool rooms. That's the things of the world. And you've got to be separated from that, and there's only one thing can do it! That's change your nature, and the blood of Jesus Christ is the only thing that can do it. Correctly.

Vi beveger oss nå fra rettssalene til fellesskapet. Før du kan bli en del av troendes fellesskap, må du renses av Jesu Kristi blod. Uansett hvor godt du kjenner Bibelen, eller hvor godt den er forklart for deg, må du anerkjenne Jesu blod og bli renset og helliget fra dine verdslige vaner som røyking, drikking og gambling. Kvinner som kler seg umoralsk, diakoner og menighetsmedlemmer som drikker, røyker sigaretter, spiller kort, eller henger i biljardrom - dette er verdens ting. Du må skilles fra dette, og det er bare én ting som kan gjøre det: å endre din natur, og Jesu Kristi blod er det eneste som kan gjøre det. Helt riktig.

You must recognize the blood. For every generation, from the very day in the garden of Eden that sin was committed, God made a preparation to fellowship with man again. That was through the blood. I don't care how good your church is, how much denomination you got, how well you are prepared, how much you've shouted, what you spoke in tongues; it's only the blood of Jesus Christ that separates you from the things of the world.
What are we doing? We're coming into that first temple that was dedicated. What was it? Hear the Word, first. Then come and recognize the blood. Yes.
People say today, "Sanctification, old fogey." Sanctify means "to be clean." And a man that can't recognize the blood of Jesus Christ that cleansed him from his sin, will never be able to fellowship with the true church of the living God. You can't do it.

Du må anerkjenne blodet. Fra den dagen synd ble begått i Edens hage, har Gud i hver generasjon lagt til rette for å ha fellesskap med mennesket igjen. Dette skjedde gjennom blodet. Jeg bryr meg ikke om hvor god din menighet er, hvor mye din konfesjon betyr, hvor godt du er forberedt, hvor mye du har ropt, eller hvilke tungetaler du har hatt; det er kun Jesu Kristi blod som skiller deg fra verdens ting.
Hva gjør vi? Vi trer inn i det første tempelet som ble innviet. Hva var det? Hør Ordet først. Deretter kom og anerkjenn blodet. Ja.
Folk sier i dag, "Helliggjørelse er gammeldags". Helliggjørelse betyr "å være ren". Og en mann som ikke kan anerkjenne Jesu Kristi blod som renset ham fra hans synd, vil aldri kunne ha fellesskap med den sanne Menighet av den levende Gud. Du klarer det ikke.

I don't mean denominational churches of the living God. We have plenty of them. Four, five different denominations, which they're just as good as the rest of them. But altogether is condemned and made nothing until the blood is applied!
Oh, precious is the flow
That makes us white as snow;
No other fount I know,
Nothing but the blood of Jesus.
No denomination, no church, no building, no barrier, no nothing but the blood of Jesus. That's the only fount I know for cleansing. And every fellow that comes to worship God must first be recognized that there was a sacrifice who died and His blood was shed that you might enter into this fellowship. And accept it.

Jeg mener ikke konfesjonelle menigheter av den levende Gud. Vi har mange av dem, fire eller fem forskjellige konfesjoner, som er like gode som resten. Men samlet sett er de uten verdi og fordømt inntil blodet blir påført!
Å, dyrebare er strømmen,
Som gjør oss hvite som snø;
Ingen annen kilde jeg kjenner,
Kun Jesu blod.
Ingen konfesjon, ingen menighet, ingen bygning, ingen barriere, ingenting annet enn Jesu blod. Det er den eneste kilden jeg kjenner til for renselse. Enhver som kommer for å tilbe Gud, må først erkjenne at det var et offer som døde og at Hans blod ble utgytt for at du skal kunne tre inn i dette fellesskapet. Og godta det.

What I was trying to say last night about people who's borned of the Spirit of God, no wonder they don't see the things of the world, because they're from another world. Their spirit comes from above where holiness and righteousness dwells. Where the blood of Jesus on His bloody garment, hangs before God daily! The angels bow before it. Everything in the heaven bows to it. And everything on earth that ever goes to heaven, will bow to it. We must all recognize the blood.

Det jeg forsøkte å si i går kveld om mennesker som er født av Guds Ånd, er at det ikke er rart at de ikke ser på verdens ting, fordi de tilhører en annen verden. Deres ånd kommer fra oven, der hellighet og rettferdighet råder. Jesu blod på Hans blodige kledning henger daglig foran Gud! Engelene bøyer seg for det. Alt i himmelen bøyer seg for det. Og alt på jorden som noensinne går til himmelen, vil bøye seg for det. Vi må alle anerkjenne blodet.

As we come beneath those seven stripes of blood, the worshippers coming in now for fellowship. Oh, some people go out and hear the Word, they go to a seminary, they think they learn all the teaching of the church, they think they got a right to preach. But they haven't got a right to preach until they've recognized the blood of Jesus Christ, cleansing them from their…

Når vi samles under de syv blodstriper, kommer tilbedere nå inn for fellesskap. Å, noen går ut og hører Ordet, de går på seminar, de tror de lærer all undervisning fra menigheten, og de tror de har rett til å forkynne. Men de har ikke rett til å forkynne før de har anerkjent Jesu Kristi blod, som renser dem fra deres...

Preachers going down the street, their collars turned around, with a cigarette in their mouth. Others getting out here on bathing beaches and everything else and laying with their congregations, having Bunco games and parties in the church, and calling it preachers. No sir! It's man-made preachers! God-called preachers come through the blood.
Don't care your denomination may be as old as the country is. But the blood was the first thing God recognized. It was His only preparation for the cleansing of the soul. And it's the only thing that God will recognize, and the only thing that God will fellowship by, is them that's under the blood. "For when I see the blood, I will pass, I will pass over you." Always through the blood! A man must recognize that.

Forkynnere som går nedover gaten med kragen snudd rundt og en sigarett i munnen. Andre drar til badestrender og ligger sammen med sine menigheter, arrangerer Bunco-spill og fester i kirken, og kaller seg forkynnere. Nei, sier jeg! Det er menneskeskapte forkynnere! Guds kalte forkynnere kommer gjennom blodet.
Det spiller ingen rolle hvor gammel din konfesjon er. Blodet var det første Gud anerkjente. Det var Hans eneste forberedelse for sjelens renselse. Det er det eneste Gud vil anerkjenne, og det eneste Han vil ha fellesskap med, er de som er under blodet. "For når Jeg ser blodet, vil Jeg gå forbi, Jeg vil gå forbi deg." Alltid gjennom blodet! En mann må anerkjenne det.

What's He doing? Coming into these three rooms now. He comes in to worship. First, when He gets in there, there's three in there. Out here there's three stages to get to it. The first is through the separation, water by the washing of the Word. Second, recognizing the blood that he's passing under. Then when he comes in beneath the blood, he comes into the fellowship of all the saints. He's baptized into that body by the Spirit of that One who died, that smeared their blood mark over the door. Then he is sanctified, and then filled with the Holy Ghost and baptized into the body of the believer. That's where God meets, under the shed blood.

Hva gjør Han? Han kommer nå inn i disse tre rommene. Først kommer Han inn for å tilbe. Først, når Han kommer inn, er det tre der inne. Her ute er det tre stadier for å komme dit. Det første er gjennom adskillelsen, vannet ved renselsen av Ordet. Deretter, å gjenkjenne blodet som Han går under. Når Han kommer inn under blodet, kommer Han inn i fellesskapet med alle de hellige. Han døpes inn i det legemet ved Ånden til Den Som døde og smurte sitt blod over døren. Da helliggjøres Han, og fylles med Den Hellige Ånd og døpes inn i legemet til den troende. Det er der Gud møter, under det utgytte blodet.

That's where God met in the first tabernacle. That's where God meets in the second tabernacle. That's what this tabernacle's built here for this morning. What is it? There is the congregation, the courts. Here is the holy place, the altar. And here is where the preacher stands, the holiest of holies where the Word is ministered to the people.
And to come into the holiest of holies, no man has a right to preach without he's been in there. Now, when he gets into this place, when he comes and recognizes the Word, washed by the water of the Word. Next, he recognizes the blood, he's sanctified. Then he's brought into the fellowship of the believers and with God. Then in this tabernacle… Oh, I feel good, real religious.

Dette er stedet hvor Gud møtte i den første tabernaklet. Dette er stedet hvor Gud møter i den andre tabernaklet. Det er derfor dette tabernaklet er bygget her i dag. Hva er det? Der er menigheten, forgården. Her er det hellige stedet, alteret. Og her står forkynneren, det aller helligste hvor Ordet forkynnes til folket.
Ingen har rett til å forkynne uten å ha vært i det aller helligste. Når en mann kommer inn i dette stedet, når han anerkjenner Ordet og er vasket med vannet av Ordet, så anerkjenner han blodet og blir helliggjort. Deretter blir han brakt inn i fellesskapet med de troende og med Gud. Da, i dette tabernaklet… Åh, jeg føler meg bra, virkelig religiøs.

In this tabernacle was the high priest, Aaron. Oh my, in this fellowship, after entering into it, he was anointed. The anointed high priest. David said, "How sweet it is for our brethren to dwell together in unity." It is likened unto the precious anointing oil that they poured on Aaron's head that run all the way down to the hems of his skirts.
This anointing oil represents the Holy Spirit. Aaron was the high priest, the type of Christ. And notice, that anointing oil had in it the perfume of the rose of Sharon, and the lily of the valley. The rose of Sharon, that beautiful big red flower, who stands in its beauty, who represents Christ. Perfume can never be brought from this flower until that flower is crushed, and mashed, and squeezed out of it the perfume. To be a sweet smelling savor unto the Lord.

I dette tabernakelet var ypperstepresten, Aron. Å, min, i dette fellesskapet, etter å ha trådt inn i det, ble han salvet. Den salvede ypperstepresten. David sa: "Hvor godt som brødre bor sammen i enighet." Det er likt den dyrebare salveoljen som ble helt over Arons hode, og som rant ned til kanten av hans kjortel.
Denne salveoljen representerer Den Hellige Ånd. Aron var ypperstepresten, en type Kristus. Legg merke til at salveoljen inneholdt duften fra Sharonrosen og liljen i dalen. Sharonrosen, denne vakre store røde blomsten, som står i sin prakt og representerer Kristus. Parfume kan aldri hentes fra denne blomsten før den blir knust, most og presset til dens duft frigjøres. For å være en velduftende offergave for Herren.

And the great beautiful life that our Lord lived was instrumental in God's hand. But it could never be a perfume until He was crushed and mashed, and spit on, and squeeze the very life out of Him at Calvary. That made the anointing for us.
He was the lily of the valley. What do you get out of lilies? Opium. What does opium do? It soothes pain. It puts you to sleep in a dream land. What does the Holy Spirit do? The opium of the Holy Spirit eases every pain. Takes away every tear, mends every heartache. The lily of the Valley.

Det vakre livet vår Herre levde, var et mektig verktøy i Guds hånd. Men det kunne aldri bli en duft før Han ble knust, spottet og presset til siste skvett av livet på Golgata. Det gjorde salvingen tilgjengelig for oss.
Han var liljen i dalen. Hva får man ut av liljer? Opium. Hva gjør opium? Det lindrer smerte. Det setter deg i en drømmeland. Hva gjør Den Hellige Ånd? Den Hellige Ånds opium lindrer enhver smerte, tørker hver tåre og leger alle hjertesorg. Liljen i dalen.

Then what is the High Priest anointed with? For salvation and for healing. What is it? The bright and morning star that shines forth ever light in darkness! And Abraham had the oath confirmed to him as the little light went between those dark horrors and the sacrifices. The Lily of the valley. The Bright and Morning Star. The Rose of Sharon. The fairest of ten thousand to my soul.
The minister then that stands in as a high priest to take the place of Aaron, must be anointed with fellowship. He cannot draw a denominational barrier in the house of God. You cannot say this church belongs to the Presbyterian, this place belongs to the Methodist, or the Baptist, or the Pentecostals, or whatever it may. It must be an open house for every man that's been separated from his sins and filled with the Spirit! Can have the gladness of the fellowship of the oil of the Lord. Oh, what a place to worship.

Hva er Ypperstepresten salvet med? For frelse og helbredelse. Hva er det? Den klare morgenstjerne som lyser i mørket! Abraham fikk Eden bekreftet da det lille lyset passerte mellom de mørke grusomhetene og ofrene. Dalenes lilje. Den klare morgenstjerne. Sharons rose. Den skjønneste blant ti tusen for min sjel.
Forkynneren som står som yppersteprest i stedet for Aron, må være salvet med fellesskap. Han kan ikke lage konfesjonelle skillelinjer i Guds hus. Du kan ikke si at denne menigheten tilhører presbyterianerne, dette stedet tilhører metodistene, baptistene eller pinsevennene, eller hva det nå måtte være. Det må være et åpent hus for enhver som er separert fra sine synder og fylt med Ånden! De kan ha gleden av fellesskap i Herrens olje. Å, for et sted å tilbe.

Running all the way down, to every denomination, to every brother that's born of the Spirit, freely coming into the house. Aaron standing anointed. Jesus stands the anointed One this morning to fellowship with you Church of God, you Presbyterian, you Methodist, you Baptist. Whoever that's come by the waters of separation and recognize the blood and been sanctified and baptized into the body. I don't care what brand that you have; you're son and daughter of God and have a right to this fellowship because you've come through. The denominational barriers will stop you, but the Holy Spirit will bring you into that fellowship that's of God.

Flyttende seg gjennom alle konfesjoner, til hver bror født av Ånden, fritt inn i huset. Aron sto salvet. Jesus står som den Salvede i dag for å ha fellesskap med dere, Guds menighet, dere presbyterianere, dere metodister, dere baptister. Hvem enn som har kommet gjennom skilsmissse-vannet, anerkjent blodet, blitt helliggjort og døpt inn i kroppen. Jeg bryr meg ikke om hvilken merkelapp du bærer; du er en sønn eller datter av Gud og har rett til dette fellesskapet fordi du har passert gjennom. Konfesjonelle barrierer vil stoppe deg, men Den Hellige Ånd vil bringe deg inn i det fellesskapet som er av Gud.

What have we done? That's the order of the first tabernacle. If that isn't the order of this tabernacle, it will perish and fail. You've built it in vain. You people who sacrificed your living to build this beautiful structure, which is…
I want to get the pattern of this. We're fixing to build one in Jeffersonville. I like this.
I love your pastor, I love you. But brother, there is the order of the house of the Lord. It's a temple that's dedicated.
That was in a shadow. Moses saw it. Then one day, David was sitting with the prophet, and he said to the prophet Nathan, he said, "Is it right that I myself live in a house of cedar, and the Ark of the Covenant of my God is under them tents out yonder yet?"
And Nathan, being a prophet, knowed that David was right with God. He said, "David, do all that's in your heart, for God is with you."

Hva har vi gjort? Det er rekkefølgen for den første tabernakelen. Hvis dette ikke er rekkefølgen for denne tabernakelen, vil den gå til grunne og mislykkes. Da har dere bygget den forgjeves. Dere som ofret deres livsopphold for å bygge denne vakre strukturen, som er...
Jeg vil få med mønsteret av dette. Vi skal bygge en i Jeffersonville. Jeg liker dette.
Jeg elsker Deres pastor, og jeg elsker dere. Men Bror, det er ordenen i Herrens hus. Det er et tempel som er innviet.
Det var i en skygge. Moses så det. Så én dag satt David sammen med profeten, og han sa til profeten Natan: "Er det rett at jeg bor i et hus av seder, mens min Guds ark av pakten er under telt der ute?"
Og Natan, som var en profet og visste at David hadde et rett forhold til Gud, sa: "David, gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg."

And David desired to build Him a house. But that night God seen the motive of the prophet, seen the motive of the king and their objectives. He said, "Go tell My servant, David. Who was he? I took him out of the sheepcote from following a few sheep." What did He take you people from? "And I made him a name, a great name."
When the Lord showed me that one day, I thought, "O God, what could I be?" A poor little preacher back there, never knowed no more than Jeffersonville. And one day by my cave, the Lord turned that to me, and the first time I'd ever read it. Said, "I'd give you a great name like Oral Roberts or Billy Graham, or some of them. Where'd I get you from? What was you?"

David ønsket å bygge et hus for Herren. Men den natten så Gud profetens motiv, kongens motiv og deres hensikter. Han sa: «Gå og fortell Min tjener, David. Hvem var han? Jeg tok ham fra sauekveen hvor han fulgte noen få sauer.» Hva tok Han dere fra? «Og Jeg ga ham et stort navn.»
Når Herren en dag viste meg dette, tenkte jeg: «Å Gud, hva kunne jeg være?» En fattig liten forkynner fra Jeffersonville, som aldri hadde kjent noe annet. Og en dag ved min hule viste Herren meg dette, og for første gang leste jeg det. Han sa: «Jeg ga deg et stort navn som Oral Roberts eller Billy Graham, eller noen av dem. Hvor tok Jeg deg fra? Hva var du?»

"But I just can't let you build a temple, because I'm going to let your son build it." Oh, it was in types and shadows. Solomon built Him a temple. But the true Son of David is Jesus Christ that built the real temple, that was borned a virgin birth! And in His body is the everlasting temple of God.
But it types and in dedication, Solomon built the temple. Remember, it was cut out of every different kind of stone. It was cut this way, and that way. And for forty years in its structure, there was not heard the buzz of a saw or the pounding of a hammer. It was so perfectly cut out.

"Men Jeg kan ikke la deg bygge et tempel, for Jeg vil la din sønn bygge det." Dette var i skygger og typer. Salomo bygde et tempel for Ham. Men den sanne Davids Sønn er Jesus Kristus, som bygde det virkelige tempelet, født ved jomfrufødsel! I Hans kropp er Guds evige tempel.
Typisk og i innvielsen bygde Salomo tempelet. Husk at det ble hugget ut av forskjellige typer stein, kuttet på ulike måter. I de førti årene av dets oppføring ble lyden av en sag eller hammer aldri hørt. Det var så perfekt hugget ut.

Now, one stone different from the other. And you denominational people here this morning, Church of God, and two or three different denominations of you. And all you Pentecostals, and the Oneness, and the Twoness, and the Threeness, and whatever you may be. Do you realize that God's doing that for a purpose?
The stones were cut out different, from different parts of the world. But when they come together, there wasn't a buzz of a saw or a sound of a hammer. Some day the Chief Architect will come and the body of the Lord Jesus Christ; all you Oneness, Twoness, Threeness, Churches of God, Pentecostal, Assemblies, will come together without a murmur. You'll fit joint by joint.
Oh, be anointed, the High Priest is anointing, let Him be standing always in this building anointed, to reach out a hand to shake you, any man that's borned of the Spirit of God. No matter what church he belongs to, he's your brother, that's your sister. When you draw denominational barriers, God will leave this tabernacle! when you can't recognize all the body of the Lord Jesus. For He died that we all could be saved. And God's doing this for a purpose.

Nå er den ene steinen forskjellig fra den andre. Dere som tilhører ulike konfesjoner, som Guds Menighet og andre konfesjoner som finnes her, så vel som dere pinsevenner, enten dere er enhets- eller treenighetstroende, uansett hva dere måtte være. Forstår dere at Gud gjør dette med en bestemt hensikt?
Steinene ble hugget ut på ulike måter fra forskjellige deler av verden. Men når de kom sammen, hørtes hverken sagbladets summing eller hammerens slag. En dag vil den Hovedarkitekten komme, og kroppen til Herren Jesus Kristus – alle dere enhets- og treenighetstroende, Guds Menigheter, pinsevenner og forsamlinger – vil komme sammen uten å murre. Dere vil passe sammen ledd for ledd.
La Den Høyeste Presten salve deg, og la Ham alltid stå i denne bygningen, salvet, for å rekke ut en hånd til deg. Enhver som er født av Guds Ånd, uansett hvilken menighet han tilhører, er din bror eller søster. Hvis du setter opp konfesjonelle skiller, vil Gud forlate dette tabernaklet! Du må anerkjenne hele kroppen til Herren Jesus Kristus, for Han døde for at vi alle kunne bli frelst. Og Gud gjør dette med en bestemt hensikt.

Remember, the cedars was cut out in Lebanon, floated to Joppa. Hauled from Joppa by ox carts to Jerusalem. The tall cedars of Lebanon which is overlaid with gold. In the temple there wasn't a sound of a saw nowhere.
Here's one thing that they did, and that's one thing the church is doing today. In the erecting of the first tabernacle, stationary, from being a tent to go from place to place, it was this: They found out besides the building, when they went so far, and they found out, they found a funny looking stone. It was a odd stone. It didn't look like the rest of the stones. And they rejected it! And throwed it over in the weed pile! They said, "That stone won't fit in this building." And they kicked it out into the weed pile. But as they kept coming up to a certain place, they kept running into a place, after while they had a hole in the building! And they didn't have nothing to fit it!

Minnes at sedertrærne ble hugget i Libanon og fløtet til Joppa. Derfra ble de fraktet med oksekjerrer til Jerusalem. De høye sedertrærne fra Libanon ble belagt med gull. I tempelet var det ikke en lyd av en sag å høre.
En ting de gjorde, og som menigheten gjør i dag, var dette: Da de bygde den første, permanente tabernaklet, som gikk fra å være et telt som kunne flyttes fra sted til sted, oppdaget de noe annet enn selve bygningen. Under arbeidet støtte de på en merkelig stein. Det var en merkelig stein som ikke så ut som de andre steinene. De avviste den og kastet den i ugraset. De sa, "Den steinen passer ikke inn i denne bygningen," og de sparket den ut i ugraset. Men da de fortsatte arbeidet, oppdaget de til slutt et hull i bygningen som ikke passet noen av de andre steinene.

That's where you churches is got today. You denominations, you built and you plastered and you got buildings, but you find there's a hole there somewhere! What did they find? The stone that was rejected. For Jesus is the chief cornerstone. Certainly.
You made denominations, "We have it, the rest of you's not in it." You're leaving out the love of God, the chief cornerstone. I don't care how many miracles you can perform, how many prophets you have, how many works of grace you do, it'll never meet or never do anything because the church of the living God is melted together and cemented by love. And they rejected that stone.

Slik er tilstanden for mange menigheter i dag. Dere konfesjoner har bygget og pusset opp og fått flotte bygninger, men det er et tomrom der et sted! Hva fant de? Stenen som ble avvist. For Jesus er hovedhjørnestenen. Absolutt.
Dere har opprettet konfesjoner og sagt: "Vi har det, dere andre er utenfor." Dere utelater Guds kjærlighet, den viktigste hjørnesteinen. Uansett hvor mange mirakler dere kan utføre, hvor mange profeter dere har, eller hvor mye nåde dere viser, vil det aldri oppnå noe fordi den levende Guds kirke er smeltet sammen og sementert av kjærlighet. Og den steinen har de avvist.

Like Elijah in the cave. He heard first go by a great thunder and roar. Then he heard a lot of lightning. Then he had a rushing wind. But God was not in all of it.
I think that's what we've done today. We've had fire and blood and smoke and rushing wind. We've listened so much to rushing mighty winds that I wonder if we haven't refused to hear the still small voice?
Let it not be so with this tabernacle. May it stand still, listen for God, as, "they that wait upon the Lord shall renew their strength; they shall mount up with the wings of an eagle; they'll run and not be weary." That's flusterating. "They'll walk and not faint." Teach me, Lord, teach me, Lord, how to wait.

Som Elia i hulen. Først hørte han en stor torden og brøl. Deretter hørte han mye lyn. Så kom det en kraftig vind. Men Gud var ikke i noen av det.
Jeg tror det er det vi har gjort i dag. Vi har hatt ild, blod, røyk og kraftig vind. Vi har lyttet så mye til de brusende, sterke vindene at jeg lurer på om vi har nektet å høre den stille, svake stemmen.
La det ikke være slik med dette tabernaklet. Må det stå stille og lytte etter Gud, for "de som venter på Herren får ny kraft; de løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette." Det er oppmuntrende. "De går og blir ikke utmattet." Lær meg, Herre, lær meg, Herre, hvordan jeg skal vente.

Sure, there they had it. Rejected stone become the chief of the cornerstone, the chief cornerstone. That's where it sat. And when they rightly went and got this rejected stone and pressed it in, it fit perfectly! Then the building was assembled together.
Then when the building was assembled together and all completed, Solomon called the day of dedication. That tabernacle was built just exactly like this here. The congregation, the court, the altar, and the holiest of holies. But look at the principles they had to come to. Look what they had to stand for. Look how they had to have this common place of fellowship.

Sannelig, der hadde de det. Den forkastede steinen ble til hovedhjørnestenen. Det var der den lå. Da de til slutt hentet denne forkastede steinen og plasserte den, passet den perfekt! Deretter ble bygningen samlet sammen.
Når bygningen var ferdig samlet og fullført, kalte Salomo inn til innvielsens dag. Tabernaklet var bygget akkurat som dette her. Menigheten, forgården, alteret og det aller helligste. Men se på prinsippene de måtte følge. Se hva de måtte stå for. Se hvordan de måtte ha dette felles fellesskapet.

Let this tabernacle always stand by those principles. Which was in type then, now it's antitype. Where then the altar of dead beasts sprinkled the mercy seat, but now the blood of Jesus Christ sprinkles the mercy seat. And as we come in we must recognize the blood and the healing of the power of God. We must recognize the full Gospel. We must have fellowship with every brother or sister that desires fellowship that's come through the same elements that we have. Never let his denomination stand in the way. This church will stand till the coming of the Lord then. For I believe it's soon at hand.

La dette tabernaklet alltid forbli tro mot disse prinsippene. Som det var i typen den gang, er det nå antitypen. Da ble alteret med døde dyr sprinklet på nådestolen, men nå sprinkles den av Jesu Kristi blod. Når vi trer inn, må vi erkjenne blodet og Guds helbredende kraft. Vi må anerkjenne hele Evangeliet og ha fellesskap med hver bror eller søster som ønsker fellesskap og har gått gjennom de samme elementene som oss. La aldri en konfesjon stå i veien. Denne menigheten vil bestå til Herrens komme, for jeg tror det er nær for hånden.

But after the ark was brought in and the waters of separation was placed in the court, the blood was put striped over the door from the killing of the red heifer. When everything was in order, Solomon called the people together, as your pastor has called you this morning. Oh, it was a real time of dedication and of fellowship.
In closing I want to say this. They called them together. And when the people coming in to see that God finally had a place that He would meet them. The preparation of His Gospel was made clear. The way of approach was made clear. Everything was made right.
Look, they called out the sons of the different instrument players and they went down to the East side of the altar, they was dressed in white, and they sang the songs with joy. The people praised God till it sounded like one voice. If that ain't Pentecost, I never seen it in all my life! When it's in its power and its holi… [Blank spot on tape.]

Men etter at paktens ark ble brakt inn og renselsesvannet ble plassert i forgården, ble blodet fra den røde kvigen strøket over dørstolpene. Da alt var i orden, kalte Salomo folket sammen, slik din pastor har kalt dere i dag. Å, det var virkelig en tid for innvielse og fellesskap.
Til slutt vil jeg si dette: De samlet folket. Og da folket kom inn og så at Gud endelig hadde et sted hvor Han ville møte dem, ble forberedelsene til Hans Evangelium gjort klare. Tilnærmingen ble gjort tydelig. Alt ble gjort rett.
Se, de kalte frem sønnene til de ulike instrumentalistene, og de gikk ned til øst siden av alteret, iført hvite klær, og sang sangene med glede. Folket priste Gud til det hørtes ut som én stemme. Hvis ikke det er pinse, har jeg aldri sett det i hele mitt liv! Når det er i sin kraft og sin hellighe... [Tomt område på lydbånd.]

The temple was ready to be dedicated. Are you ready this morning for dedication? Remember, not only did Israel be ready for dedication of the temple, but they were dedicating themselves to God again where they had come in.
The Pentecostal church today, and this pastor here, I believe with my heart, is a man of God. I believe that he stands for the principles that God has laid out to us. So you see the dedication of a church don't only mean coming and saying, "Lord, we give You this building." But it means, "Lord, we give ourselves to You in sacrifice." It isn't a lily on the altar that God wants every Easter morning; it's the sinner on the altar. It's not the class and the beauty of the building, which is fine. Solomon's temple was the same. But it's coming under the articles of God, coming self sacrifice to the service of God.

Tempelet var klart for innvielse. Er du klar for innvielse i dag? Husk, Israel var ikke bare klare for å innvie tempelet, men de innviet seg selv til Gud igjen der de hadde kommet inn.
Pinsemenigheten i dag, og denne pastoren her, tror jeg av hele mitt hjerte er en Guds mann. Jeg tror han står for de prinsippene Gud har gitt oss. Så innvielsen av en menighet betyr ikke bare å komme og si: "Herre, vi gir Deg denne bygningen." Det betyr også: "Herre, vi gir oss selv til Deg i offer." Det er ikke liljen på alteret Gud ønsker hver påskemorgen; det er synderen på alteret. Det er ikke bygningens klasse og skjønnhet, selv om det er bra. Salomos tempel var det samme. Men det handler om å komme under Guds bud og ofre seg selv til tjeneste for Gud.

And when Israel had finally made one place that they could all dwell in, come to a place and meet God under the fellowship of the blood, then they begin to sing with joy. They begin to play the harp. They praised God in such one accord until it sounded like one voice singing.
Then Solomon stood to pray and to make the dedication to the Lord. And when he did that, remember, the Ark had already been brought in under the wings of the cherubim and it set back in the holy place. But when the people dedicated, not the church, not the building. But when the people got with one accord and prayed with one accord and sang with one accord, and everything was of one accord, then the Holy Spirit in the form of a Pillar of Fire, moved into the building and settled upon the place. And it was so much Glory in that building until the priests could not minister any more.

Da Israel endelig hadde etablert et sted hvor de alle kunne bo, møttes de der for å treffe Gud under fellesskapet av blodet. Da begynte de å synge med glede. De spilte harpe og priste Gud i en slik enighet at det hørtes ut som én stemme sang.
Så reiste Salomo seg for å be og innvie stedet til Herren. Husk at Arken allerede var brakt inn og plassert under kjerubenes vinger, tilbake i det hellige rommet. Men da folket dedikerte seg, ikke til bygningen, men da folket kom sammen i enighet, ba i enighet og sang i enighet, og alt var i enighet, da flyttet Den Hellige Ånd, i form av en Ildstøtte, inn i bygningen og satte seg der. Og det var så mye herlighet i bygningen at prestene ikke kunne fortsette tjenesten.

God let it be again. Let it come again to this little tabernacle. We walk through the blood … or, under the blood of the Lord Jesus, confessing our sins and being filled with His Spirit and come here. And you people this morning should be just as glad and happy of this little tabernacle, as Israel was of theirs.
Come under the same order as they come and happiness will come to your heart. Bear in your heart that you'll never condemn any man that's born of the Spirit. That you'll have fellowship with all of His servants, with all of His people. May this stand as an interdenominational institution. May this stand to a place as a wayfaring may come by. May this be a place that's housed by the side of the road. May it be a place where the pilgrim, the wayfaring man can find rest as he enters its door. May its pastor live to see the coming of the Lord. May the congregation grow and prosper in all that you do. May God's blessings rest upon it. And He who made me a minister by His grace, I pronounce this blessing to this little church, as long in promise: if it will stay under the order of God, it shall remain. But if it gets out of the order of God, anything can happen to it.

Gud, la det skje igjen. La det komme tilbake til dette lille tabernaklet. Vi vandrer gjennom blodet, eller, under blodet til Herren Jesus, og bekjenner våre synder, blir fylt med Hans Ånd og kommer hit. Dere som er her i dag, bør være like glade og lykkelige for dette lille tabernaklet som Israel var for sitt.
Komme inn under samme orden som de gjorde, og lykke vil fylle deres hjerter. Ha i hjertet at dere aldri vil fordømme noen som er født av Ånden. At dere vil ha fellesskap med alle Hans tjenere, med alle Hans folk. Måtte dette stå som en interkonfesjonell institusjon. Måtte dette stå som et sted hvor reisende kan komme innom. Måtte dette være et sted ved veikanten hvor pilegrimer, de reisende kan finne hvile når de går inn døren. Måtte pastoren få leve til Han kommer tilbake. Måtte menigheten vokse og blomstre i alt dere gjør. Måtte Guds velsignelser hvile over det. Og Han som gjorde meg til en forkynner ved Sin nåde, jeg uttaler denne velsignelsen over denne lille menigheten, så lenge som: dersom den holder seg under Guds orden, skal den bestå. Men dersom den kommer ut av Guds orden, kan hva som helst skje med den.

Be sure that the blood is over the lintels of each door of your heart. Over the lintels of the door there, that there's no denominational barriers, there's no difference, we're all one in Christ Jesus. Let it be "For whosoever will may come" and fellowship. Never fail to preach the full Gospel from this holy sanctuary. May it be that this place here will always have miracles and signs and wonders of the resurrected Jesus.
May the anointed high priest with oil of the opium to soothe every broken heart. May the rose of Sharon, the sweetness of the Spirit are so richly with the anointing oil, so be preached here and demonstrated here, till men from all parts of the country will come in and say, "Truly, God is with you."

Sørg for at blodet er over hver dørkarm i hjertet ditt. La det være tydelig over dørkarmene at det ikke finnes konfesjonelle barrierer eller forskjeller, for vi er alle ett i Kristus Jesus. La det være "For den som vil, kan komme" og ha fellesskap. Unnlat aldri å forkynne hele Evangeliet fra dette hellige alteret. Måtte dette stedet alltid bære vitnesbyrd om mirakler, tegn og under av den oppstandne Jesus.
Måtte Den salvede yppersteprest med olje lindre hvert knust hjerte. Måtte Sharons rose, Åndens sødme og salveolje være så sterkt til stede her at det ikke bare forkynnes, men også demonstreres, slik at mennesker fra hele landet vil komme og si, "Sannelig, Gud er med dere."

May signs and wonders accompany the preaching of our brother. And if he shall go somewhere else, or pass on, may the one who follows him walk into this building as it has been down through the years since Sam Jones and them. May this Holy Ghost Gospel never fail to be preached here. May it never compromise or draw boundary lines through any denomination. May it always be open to whosoever will, let him come and drink from the fountains of the Lord.

Må tegn og under følge forkynnelsen av vår Bror. Og hvis han skal dra et annet sted, eller gå bort, må den som følger etter ham komme inn i dette bygget i samme ånd som siden Sam Jones og de andre. Måtte Dette Hellige Ånds Evangelium aldri sviktes i å bli forkynt her. Må Det aldri kompromittere eller trekke grenselinjer gjennom noen konfesjon. Måtte Det alltid være åpent for den som vil, la ham komme og drikke fra Herrens kilder.

While we pray as Solomon did, the dedication prayer, may the congregation stand with their hands and pray in your own way, and thank God for this tabernacle and for a place of worship. That the Lord our God has found a place at last that He can place His name under the blood and the fellowship of the Spirit. Let every person raise your head now, and in your own way, let us dedicate ourselves with this temple to the glory of God.

Mens vi ber som Salomo gjorde ved innvielsesbønnen, kan menigheten reise seg, løfte hendene og be på sin egen måte, og takke Gud for dette tabernakelet og for et sted å tilbe. Måtte Herren, vår Gud, endelig ha funnet et sted hvor Han kan plassere sitt navn under blodet og fellesskapet av Ånden. La hver person nå løfte sitt hode og på sin egen måte innvie seg selv sammen med dette tempelet til Guds ære.

Almighty God, we come into Thy presence, bringing to Thee the works of the hands of the children of men, this tabernacle. That tears and sacrifice and labors has bought its material. Careful hands has designed it and made it a place. And upon their hearts was the same burden that was on David's heart. "It's not right for us to worship in this old dilapidated shack when many of us live in good homes."
O Lord God, let it be so, that the same Holy Ghost and the same articles of God will be preached in the antitype now, in this tabernacle. May the Holy Spirit move today and come in through the doorway and settle upon everyone. May the power of the living God be in this tabernacle. May it always stand to the glory of the name of Jesus Christ.

Allmektige Gud, vi trer inn i Din nærhet, bringer Deg hendene til menneskenes verk, dette tabernakel. Tårer, ofre og slit har kjøpt materialene. Omsorgsfulle hender har utformet det og gjort det til et sted. På deres hjerter var den samme byrden som David bar: "Det er ikke riktig at vi tilber i denne gamle forfalne hytta når mange av oss bor i gode hjem."
O Herre Gud, la det være slik at den samme Hellige Ånd og de samme artiklene av Gud vil bli forkynt i antitypet nå, i dette tabernakel. Måtte den Hellige Ånd bevege Seg i dag og komme inn gjennom døren og slå Seg ned på alle tilstedeværende. Måtte Den levende Guds kraft være i dette tabernakel. Måtte det alltid stå til ære for navnet Jesus Kristus.

Lord God, we commit it to You. The works of the hands, the labor, the toils, the cares. And Lord, may it not be in vain, but may people realize its dedicated message this morning to You in the dedication of the tabernacle.
May it be, Lord, that Your Spirit will come into this place. May every man or woman that's out of Christ, when it walks through that door, may it recognize that it's coming under the blood. May there be such a feeling here of the blessedness of Christ, the sweetness of the Spirit, until men and women will flow from all parts of the city and around about to hear the Gospel from here. May this congregation so be seasoned and salted with the baptism of the Holy Ghost until they'll be called the salt of the earth. Grant it, Lord. Hear our prayers this morning.

Herre Gud, vi overgir det til Deg. Arbeidenes gjerninger, strevet, anstrengelsene, bekymringene. Og Herre, la det ikke være forgjeves, men la folk forstå den dedikerte beskjeden til Deg i innvielsen av tabernaklet.
La Din Ånd komme inn i dette stedet, Herre. Måtte hver mann eller kvinne som er borte fra Kristus, når de går inn gjennom den døren, erkjenne at de kommer inn under blodet. Måtte det være en slik følelse her av Kristi velsignelse og Åndens sødme, at menn og kvinner vil strømme fra alle deler av byen og omkringliggende områder for å høre Evangeliet herfra. Måtte denne menigheten være så preget og saltet med Den Hellige Ånds dåp at de vil bli kalt jordens salt. Innvilg det, Herre. Hør våre bønner denne morgenen.

Not only do we give You this tabernacle, but we give ourselves to You in service for this tabernacle, and for the cause in which it stands for. O God, receive us this morning, we are Your children, we stand here this morning to our feet, our hands up, our eyes looking up, because we believe that the Holy Spirit is present. Hear us, Lord, and receive our prayer. And receive our commemoration of Your goodness, the works of our hands as we present it to You. May the power of God take our sacrifice, and take us with it. And dedicate both tabernacle and congregation to the kingdom of God and the work of His Son. For we ask it in Jesus Christ's name as we give it to You. Amen. You may be seated.

Ikke bare gir vi Deg dette tabernaklet, men vi gir også oss selv til Deg i tjeneste for dette tabernaklet og for saken det står for. O Gud, motta oss denne morgenen. Vi er Dine barn; vi står her med oppreiste hender og blikket vendt oppover, fordi vi tror at Den Hellige Ånd er til stede. Hør oss, Herre, og motta vår bønn og vår markering av Din godhet. Ta imot verkene av våre hender når vi overrekker dem til Deg. Må Guds kraft ta vårt offer og ta oss med det, og innvie både tabernaklet og menigheten til Guds rike og til arbeidet for Hans Sønn. For vi ber om dette i Jesu Kristi navn idet vi gir det til Deg. Amen. Dere kan sette dere.

This tabernacle now belongs to God Almighty. You belong to God Almighty. Always keep yourself clean, keep your church clean. Keep it upright, so that any who travels by might love to come in and fellowship with you. Have such a sweet Spirit till you can reach out a hand to anyone and offer them help. No matter how far they are down in the gutter, that's what this stands for, a shrine of the grace of God. It's your…

Dette tabernaklet tilhører nå Gud den Allmektige. Du tilhører Gud den Allmektige. Hold deg alltid ren, og hold menigheten din ren. Hold den oppriktig, slik at alle som måtte reise forbi vil ønske å komme inn og ha fellesskap med dere. Ha en så mild Ånd at du alltid kan rekke ut en hånd til hvem som helst og tilby hjelp. Uansett hvor langt nede de er i grøften, er det dette dette står for: en helligdom for Guds nåde. Det er ditt…