Hva Hører Du, Elias?

Norsk tittel: Hva Hører Du, Elias?
Original tittel: What Hearest Thou, Elijah?
Dato: 1959-06-09
Sted: Chicago, Illinois, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Joseph. That's so nice, both Brother Joseph and you. Now, let us bow our heads just a moment for prayer.
O Lord, with such a feeling and a welcome to a church among Your people, it would be hard for me to find the right words to express my feelings. But I know that Thou can make each of them understand and know just how I thank them, and so grateful to Thee for my friendship in Chicago.
I pray, Lord, that You'll bless this convention. Just let this be a different convention than what we have had. Make it in the same manner, but greater, Lord. May there just be something that we will sit down by the side of the burning bush and listen to what He has to say to us during this time. May we wait upon Him, for we know that He is our strength and our life.

Norsk:

Takk, Bror Joseph. Det er så hyggelig, både Bror Joseph og deg. La oss nå bøye hodene våre for en bønn.
Å Herre, med en slik følelse og velkomst til en menighet blant Ditt folk, er det vanskelig for meg å finne de rette ordene for å uttrykke mine følelser. Men jeg vet at Du kan få hver enkelt til å forstå hvor takknemlig jeg er, og jeg takker Deg for mitt vennskap i Chicago.
Jeg ber, Herre, at Du vil velsigne dette stevnet. La dette bli et annerledes stevne enn det vi har hatt før. Må det være i samme ånd, men enda større, Herre. Måtte vi sette oss ned ved den brennende busken og høre hva Du har å si til oss i denne tiden. Må vi vente på Deg, for vi vet at Du er vår styrke og vårt liv.

We thank Thee for Brother Joseph. So glad that You've ever brought him back again and give him great meetings, and for all the souls that he was instrumental in bringing to Thee, and the ministers that was help … the great church of the living God in other lands. For we truly believe, O God, that it will not be long till we will see Him Who we've loved and longed to see. The great ransomed church of God will stand redeemed in His image. Oh, for that day when the trumpet shall sound, and the dead begins to rise, and we're caught up with them to meet the Lord in the air. We long for that great event.
Help us, Father, in the times of these meetings now as we're sitting under the shade tree, as it was, in the school. Help us to know more of Thee, so that we can go from this convention better equipped than we was when we come in. For we ask it in Jesus' name. Amen. May be seated.
[Brother Mattsson-Boze makes an announcement about the convention facilities.] We are taught that all things work together for good to them that love God. It is true that I was supposed to be in the Fiji Isles at this time. But under some difficult, I had to postpone it. And then immediately I called Brother Joseph and told him that I would be able to come on to Chicago.
And as usually, so is it now: it's always a great pleasure of mine to come to Chicago. I think it's a center of the nation, and, no doubt, one of the great centers of the world.
And Chicago has needed a revival for a long time, a real awakening. And it's been the heart of great ministers to have this revival. And it's just like other cities all over the world; it's sinful and needy of a revival.

Vi takker Deg for Bror Joseph. Vi er så glade for at Du har ført ham tilbake igjen og gitt ham store møter. Vi takker og for alle sjelene han har vært med på å lede til Deg, og for de predikantene som fikk hjelp … den store menigheten til den levende Gud i andre land. For vi tror virkelig, O Gud, at det ikke vil være lenge før vi ser Ham, Han som vi har elsket og lengtet etter å møte. Den store forløste menigheten til Gud vil stå forløst i Hans bilde. Å, for den dagen når trompeten skal lyde, og de døde begynner å reise seg, og vi blir rykket opp sammen med dem for å møte Herren i luften. Vi lengter etter denne store hendelsen.
Hjelp oss, Far, i løpet av disse møtene nå mens vi sitter under skyggetreet, som det var, på skolen. Hjelp oss å lære mer om Deg, slik at vi kan gå fra dette stevnet bedre rustet enn vi var da vi kom inn. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen. Vær så god, sitt.
[Bror Mattsson-Boze kommer med en kunngjøring om stevnets fasiliteter.] Vi er lært opp til at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud. Jeg skulle egentlig ha vært på Fiji-øyene denne tiden. Men på grunn av noen vanskeligheter måtte jeg utsette det. Og umiddelbart ringte jeg til Bror Joseph og fortalte ham at jeg kunne komme til Chicago.
Som vanlig er det alltid en stor glede å komme til Chicago for meg. Jeg synes det er et sentrum for nasjonen, og uten tvil en av de store sentrumene i verden.
Chicago har trengt en vekkelse lenge, en virkelig oppvåkning. Og det har vært hjertet til store predikanter å få til denne vekkelsen. Akkurat som andre byer over hele verden, er Chicago syndig og trenger en vekkelse.

A few days ago, I was going down in the city. And I'm a southerner by birth, and I just like to speak to people wherever I see them. And I was taking account just of… It's customary in the south that we speak to one another, whether you know one another or not. We're human beings, and we're just traveling through the world and we like to bid each other the speed of the day: "Good morning to you," or something. When you cross that Ohio River, you find a difference right now. Just that river makes a difference.
And I was downtown, and my wife said to me, "Why're you speaking to those people? They don't speak to you. Some of them look like they could run through you."
"Well," I said, "You know, God's people is on the minority." I said, "It's, maybe, ten percent." But I said, "If I speak to everybody, then I know I will hit that ten percent somewhere."

For noen dager siden var jeg i byen. Som sørlending av fødsel har jeg en vane med å snakke med folk hvor enn jeg ser dem. I sør er det vanlig å hilse på hverandre, enten vi kjenner hverandre eller ikke. Vi er alle mennesker på reise gjennom verden, og vi ønsker hverandre en god dag med "God morgen" eller lignende hilsener. Men når man krysser Ohio-elven, merker man straks en forskjell. Bare den elven gjør en forskjell.
Da jeg var i sentrum, spurte min kone meg: "Hvorfor hilser du på folk? De hilser ikke på deg. Noen ser ut som de bare vil gå rett forbi."
Jeg svarte: "Du vet, Guds folk er i mindretall. Kanskje bare ti prosent. Men hvis jeg hilser på alle, vil jeg treffe de ti prosentene et sted."

But I like friends to be friendly. I like to make everybody I meet, just like I know them. I know sometimes they look at you very funny, and stand and look going down the street, wonder what's the matter with you, as if there was something wrong. There is. I've been borned again of the Spirit of God. And that kind of makes a person a little peculiar. I'm so glad that I have found that.
One night this week, the Lord willing, I want to speak on that: what it means to be borned again.
And so, we're happy to be here to join in this convention. I guess this is about three or four straight years that this convention has had me to speak: fourth year. And I'm grateful to these, my brethren, and to all you people of being so kind.

Jeg liker at venner er vennlige. Jeg ønsker å behandle alle jeg møter som om jeg kjenner dem. Jeg vet at noen ganger ser folk på deg på en merkelig måte, som om noe er galt med deg. Faktisk er det noe annerledes med meg; jeg er født på ny av Guds Ånd. Det gjør en person litt spesiell, og jeg er svært glad for å ha funnet denne sannheten.
En kveld denne uken, hvis Herren vil, ønsker jeg å snakke om hva det vil si å bli født på ny.
Vi er glade for å være her for å delta i dette stevnet. Jeg tror dette er tredje eller fjerde året på rad at jeg har blitt invitert til å tale på dette stevnet; det er det fjerde året. Jeg er takknemlig mot mine brødre og mot alle dere for deres vennlighet.

And now, the little church here… I usually think this. I hope that I… If I'm wrong, the Lord will forgive me. But I feel like you can have a better meeting in a church. Because in these big auditoriums and things… They're all right to seat the people. But I hope it's not a superstition, but it always seems to me there's so much wickedness goes on in them places: fights, and gamble, and whiskey. And it just becomes a place where evil spirits hang out.
And around a church, the Holy Spirit kind of sticks around. I like to get around where the Holy Spirit is. I feel more at home, you know, to be around where the Holy Spirit is, and especially wherever the church is. Of course, they bring the Holy Spirit with them. We're grateful for that.

Den lille menigheten her… Jeg tenker som regel dette. Jeg håper at jeg… Hvis jeg tar feil, må Herren tilgi meg. Men jeg føler at man kan ha bedre møter i en menighet. I disse store auditoriene og lignende… De er godt egnet til å huse mange mennesker. Men jeg håper det ikke er en overtro, men det virker alltid som om det skjer så mye ondskap på slike steder: slagsmål, gambling og alkohol. Det blir bare et sted der onde ånder henger rundt.
Rundt en menighet, derimot, er Den Hellige Ånd til stede. Jeg liker å være der Den Hellige Ånd er. Jeg føler meg mer hjemme, vet du, ved å være der Den Hellige Ånd er, og spesielt der menigheten er. Selvfølgelig bringer de Den Hellige Ånd med seg. Vi er takknemlige for det.

Now, I don't want to weary you each night, to keep you a long time as, I know, it's kind of habit of mine. I'm so slow, it takes me a long time to say what I want to say. And I always like to tell the truth. I don't have to think about it no more, you know, 'cause I told the truth, then I don't have to trace back. If you're telling something wrong, you have to watch everything you say, because you might have to back up sometime. But if you just take your time, tell the truth, then forget about it because it's the truth and that's… If you ever have to come back, you know just what you said, because it's the truth.
My daddy told me to always do that. Said, "Take your time and tell the truth and you'll never have to backtrack." Well, that's good philosophy.

Jeg ønsker ikke å trøtte dere ut hver kveld ved å holde dere lenge. Jeg er klar over at dette er en vane jeg har, og jeg er ganske langsom, det tar meg tid å få sagt det jeg vil si. Jeg liker alltid å fortelle sannheten. Da trenger jeg ikke tenke noe mer på det, for hvis jeg har fortalt sannheten, trenger jeg ikke å gå tilbake. Hvis du sier noe galt, må du hele tiden passe på hva du sier, fordi du kanskje må rette opp senere. Men hvis du tar deg tid, sier sannheten, så kan du glemme det, fordi det er sannheten. Og hvis du noen gang må komme tilbake, vet du akkurat hva du sa, fordi det er sannheten.
Min far lærte meg alltid å gjøre det. Han sa, "Ta deg tid og fortell sannheten, så slipper du å gå tilbake." Det er en god filosofi.

And so, I will try to let you out each night if… I was coming a little earlier. But I think my good friend, Brother Joseph, had called and said to be here by quarter till. And now, maybe tomorrow night, a little earlier.
And I think we ought to have one night a healing night during this time. Don't you all think so? And give away from the speaking and pray for the sick, because there's usually a bunch of sick people around these conventions. And let's say we will give Friday night for a healing service. How would you like that? All right? That'll be fine. All right, sir.
Then Saturday morning, I think I'm supposed to speak for the Christian Businessmen. That's right. It's a breakfast. And I'm always… When? Friday morning and Saturday morning is the Christian Businessmen. Well, that'll be fine. And then Sunday night, I think Brother Osborn is having his prog… or, picture… Sunday afternoon. All right. Another service… See how he tied me up there? All right. That's Sunday night then.

Jeg vil forsøke å avslutte møtene litt tidligere hver kveld. Min gode venn, Bror Joseph, ringte og sa at vi skulle være her til kvart på. Kanskje vi kan starte litt tidligere i morgen kveld.
Jeg synes vi burde ha en kveld med helbredelse i løpet av denne tiden. Hva tenker dere om det? Vi kan ta en pause fra talene og be for de syke, da det ofte er mange syke mennesker på disse stevnene. La oss sette av fredag kveld til en helbredelsestjeneste. Hva synes dere om det? Er det greit? Det blir bra.
Lørdag morgen skal jeg visstnok tale for de kristne forretningsmennene. Det er riktig, det er en frokost. Så det blir både fredag og lørdag morgen for de kristne forretningsmennene. Det blir fint. Søndag kveld skal Bror Osborn vise sin film, eller bilde, på søndag ettermiddag. Så det blir et møte til. Slik ordnet han det. OK, da blir det søndag kveld.

And now, we're going to read just a little bit from the Word and get right into it quickly. And remember now what we're trying to do, brother and sister, is to come to the house of God as a place of correction, a place where we sit and feed on the Word of God, and go out different.
I believe it was in Finland, coming down the road where we stopped. And there was a bunch of the little Finns had been cutting the grain. And there was a… Someone had come out to bring water for their lunch that they were eating under a tree. We stopped, and passed out a few little pamphlets, and had prayer and begun to talk about the Lord. And seventeen people received the Holy Ghost under that tree right there. Just stopping by, and just spreading a little Gospel truth to hungry hearted people.
And we trust that this convention will mean that to every person that hasn't received the Holy Ghost, that they will receive It during this time.

Nå skal vi lese litt fra Ordet og gå rett på sak. Husk, brødre og søstre, at vårt mål er å komme til Guds hus som et sted for rettledning, et sted hvor vi sitter og næres av Guds Ord, og går ut forvandlet.
Jeg tror det var i Finland, på vei nedover hvor vi stoppet. Der var det en gruppe finner som hadde vært ute og skjært korn. Noen kom ut med vann til lunsjen som de spiste under et tre. Vi stoppet, delte ut noen små brosjyrer, ba en bønn og begynte å snakke om Herren. Syvten personer mottok Den Hellige Ånd under det treet. Bare ved å stoppe og spre litt evangeliets sannhet til sultne hjerter.
Vi håper og ber at dette stevnet vil bety det samme for alle som ikke har mottatt Den Hellige Ånd, at de vil motta Den i løpet av denne tiden.

Now, I want to take for a subject tonight from the 19th chapter of I Kings and the last five letters … or, last five words, rather, of the 9th verse.
…what hearest thou …, Elijah?
And it wouldn't hurt us to speak to Him again in prayer as we bow our heads.
Lord, may our hearts be open tonight to hear the Word of the Lord, and may You come now and take us, and circumcise our lips, and our hearts, and our ears; and let the Holy Spirit just speak unto us the thing that He would have us to know, that we might know God, and fear God, and love God, and serve God with all that's within us; for Thou knowest our frail frame and our make-up. We would ask that You would forgive every sin that we have did. Make us honest hearted, consecrated Christians, that we might be so salty till the unbeliever would thirst to be like the church of the living God. Grant it, Lord. Speak to us now as we wait further on Thee. In Jesus' name we pray. Amen.

I kveld vil jeg ta for meg emnet fra 1. Kongebok, kapittel 19, og de siste fem ordene i vers 9: "… hva hører du …, Elia?"
La oss be igjen mens vi bøyer våre hoder.
Herre, måtte våre hjerter være åpne i kveld for å høre Herrens Ord. Kom nå og ta oss; omskjær våre lepper, hjerter og ører. La Den Hellige Ånd tale til oss det Han ønsker vi skal vite, slik at vi kan kjenne Gud, frykte Gud, elske Gud og tjene Gud med alt som er i oss. For Du kjenner vårt svake legeme og vår sammensetning. Vi ber om at Du tilgir alle våre synder. Gjør oss til ærlige, hengivne kristne, slik at vi kan være så salte at de ikke-troende tørster etter å være som den levende Guds menighet. Bevilg det, Herre. Tal til oss nå mens vi venter på Deg. I Jesu navn ber vi. Amen.

It had been a red letter day for the prophet. But he was very tired. He had become that day one of the greatest prophets of the time, for he had done one of the most outstanding miracles that had been performed. And frankly, I don't believe that there was ever a time that God did His miracle just in such a way. But he was tired, and he was worn out.
And usually, when that takes place after a great something, watch for the enemy. And it was when his nerves were all upset, and he was just about to break anyhow---to a break down. It was then when Jezebel acted up.
And that's the trick of the devil. All Christians know that. Every man or woman that's ever witnessed a great experience in Christ knows how true that is.

Det hadde vært en merkedag for profeten, men han var veldig sliten. Han hadde den dagen blitt en av tidens største profeter, for han hadde utført et av de mest bemerkelsesverdige miraklene noensinne. Ærlig talt, jeg tror ikke at Gud noen gang har utført Sitt mirakel på akkurat den måten før. Men profeten var trett og utmattet.
Vanligvis, etter en stor hendelse, bør man være på vakt mot fienden. Det var da nervene hans var i ulage, og han var på randen av sammenbrudd, at Jezebel slo til.
Dette er djevelens knep. Alle kristne vet dette. Enhver mann eller kvinne som har vært vitne til en stor opplevelse i Kristus, vet hvor sant dette er.

Look at our Lord. After His great earthly coronation when He was baptized, and God, the Holy Spirit, come ascending out of heaven in the form of a dove and filled His tabernacle; immediately He was taken into the wilderness for forty days and was tempted of the devil.
I believe it was Paul, who after speaking of the third heaven, then immediately talked about the thorn in the flesh.
And any pastor's wife knows to watch him on Monday if he's had a big day on Sunday, because he's… You just better let him sleep, I guess, on Monday morning. Be the best thing for him to sleep it off. And that's a good thing, because that's what God let Elijah do, kind of sleep it off.

Se på vår Herre. Etter Hans store jordiske kroning da Han ble døpt, kom Den Hellige Ånd, i form av en due, ned fra himmelen og fylte Hans tempel. Umiddelbart ble Han tatt inn i ørkenen for førti dager og ble fristet av djevelen.
Jeg tror det var Paulus som, etter å ha snakket om den tredje himmel, deretter umiddelbart snakket om tornen i kjødet.
Enhver pastors kone vet at hun må holde et øye med ham på mandag hvis han har hatt en stor dag på søndag, fordi han er... Du bør nok bare la ham sove, tror jeg, på mandagsmorgen. Det beste for ham er å sove det av seg. Og det er en god ting, for det var det Gud lot Elia gjøre, på en måte sove det av seg.

But it goes to show that when God's doing something, Satan is always present to block it, or to tear it down, or do what he can to interrupt it.
And he was worn out. His nerves were all on the edge, and… Just like the people today, we need a juniper tree. I've preached to tired people, nervous people; pray for nervous people. And it's a nervous, neurotic, upset world right now that we're living in. Everybody's just on the edge, as to say … or, to speak. Like it's just any little thing so upsets them.
God's people is that way. The world is that way. We all need a juniper tree, a place to rest. I trust that this convention will be a juniper tree.

Dette viser at når Gud gjør noe, er Satan alltid til stede for å blokkere, rive ned eller forstyrre det.
Han var utslitt. Nervesystemet hans var på bristepunktet. Akkurat som folk i dag, trenger vi et einer-tre å hvile under. Jeg har forkynt for slitne og nervøse mennesker; bedt for nervøse mennesker. Verden vi lever i nå, er nervøs, nevrotisk og urolig. Alle er på bristepunktet, som man sier. Selv en liten ting kan sette dem helt ut.
Guds folk er slik. Verden er slik. Vi trenger alle et sted å hvile. Jeg håper at dette stevnet kan bli et einer-tre for oss.

The insane institutions are filling up. The hospitals are filling up. And juvenile crime is on the rampage. And we're living in a terrible time. And men are trying to drink it away with whiskey, or they're trying to play it off with cards, or laugh it off with a joke. But what we need is a juniper tree, place where we can get quiet before God.
Now there's three stages of this we want to talk about: Mount Carmel, the juniper tree, and the cave.

Institusjonene for sinnslidelser er overfylte. Sykehusene er fulle. Og ungdomskriminalitet er på fremmarsj. Vi lever i en forferdelig tid. Menn prøver å drikke det bort med whiskey, spille det bort med kort, eller le det bort med vitser. Men det vi trenger, er et einerbærtre—et sted hvor vi kan søke stillhet foran Gud.
Det er tre stadier vi vil snakke om: Karmelfjellet, einerbærtreet og hulen.

The prophet's nerves were all upset, for he was just coming out from under the anointing. He had been up there for a long time, and God had been taking care of him. I like that. God had taken care of His servant; and fed him with crows, and waited for the time to come, and watered him at Cherith. But now, after the great miracle had been performed, and Elijah was coming out from under the anointing, nerves all on the edge…
Oh, how I know how to sympathize with him. My heart always bled for Elijah when I thought of … under the anointing of the Holy Spirit to call the fire from heaven, and perform miracles. And what had upset him more than anything, that Jezebel and her crowd had ignored the miracles.
And they do it again today. When God performs miracles, it doesn't change the unbeliever; he just makes fun of it.

Profeten var svært nervøs, for han var nettopp kommet ut av salvelsen. Han hadde vært der oppe lenge, og Gud hadde tatt vare på ham. Jeg liker det. Gud hadde tatt vare på Sin tjener; matet ham med ravner, ventet til tiden var kommet, og gitt ham vann ved bekken Kerit. Men nå, etter det store mirakelet var utført, og Elia var på vei ut av salvelsen, med nervene på høykant…
Åh, hvordan jeg føler med ham. Mitt hjerte har alltid blødd for Elia når jeg tenker på ham under Den Hellige Ånds salvelse, da han kalte ned ild fra himmelen og utførte mirakler. Og hva som opprørte ham mest, var at Jesabel og hennes følgere ignorerte miraklene.
Og de gjør det samme i dag. Når Gud utfører mirakler, endrer det ikke de vantro; de gjør bare narr av det.

Elijah had did these things in the name of the Lord, and Jezebel had even threatened to take his life. She said, "Let me be as one of the prophets of Baalim (that he'd had killed if she didn't take his head off before the same time the next day)." It only stirs up the devil. And Elijah thought surely that wicked woman would change her opinion.
But, you know, God just calls a certain people. And Jesus said, "No man can come to me except my Father draws him first."

Elia hadde gjort disse tingene i Herrens navn, og Jesabel hadde til og med truet med å ta hans liv. Hun sa: "La meg bli som en av Baals profeter (som han hadde drept, hvis hun ikke tok hodet hans før samme tid neste dag)." Dette oppildner bare djevelen. Og Elia trodde sikkert at den onde kvinnen ville endre meningen sin.
Men dere vet, Gud kaller bare et visst folk. Og Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg uten at Min Far først drar ham."

And we wonder sometimes when we've preached, and prayed, and fasted, and cried, and then seen the results of a revival. Then to see the wicked cities just turn their back and make fun of it. Newspapers blast it as fanaticism. Don't think it's strange, because it's happened all through the ages: Go away and say some great vulgar name about them, or call them some kind of a name that they should not be called; just something to make light of the works of God.
So the reason I say this, that men and women who believe God and has seen the working of God, and we wonder why Chicago don't have a revival, that's the answer. Chicago will never have a revival, or America will never have a revival until God sends it. And He's shook this nation with signs and wonders in miracles, and they constantly walk away from it, in the same motive that Jezebel had. "I'd cut their heads off; I'd close their churches," if they could do it. We still have constitutional rights. The law keeps these doors open now with constitutional rights.

Vi undrer oss noen ganger etter å ha forkynnet, bedt, fastet og grått, og deretter sett resultatene av en vekkelse. Så ser vi de ugudelige byene bare vende ryggen til og gjøre narr av det. Avisene latterliggjør det som fanatisme. Ikke tro det er merkelig, for det har skjedd gjennom tidene: De går bort og bruker vulgære navn om det, eller gir det en betegnelse det ikke fortjener; bare noe for å gjøre narr av Guds verk.
Grunnen til at jeg sier dette, er at menn og kvinner som tror på Gud og har sett Hans virke, undrer seg over hvorfor Chicago ikke opplever en vekkelse. Det er svaret. Chicago vil aldri ha en vekkelse, eller Amerika vil aldri ha en vekkelse, før Gud sender den. Han har rystet denne nasjonen med tegn og under, og likevel avviser folk det, med den samme motivasjonen som Jezebel hadde. "Jeg ville hugge hodet av dem; jeg ville stenge menighetene deres," hvis de kunne gjøre det. Vi har fremdeles konstitusjonelle rettigheter. Loven holder disse dørene åpne nå med grunnlovsfestede rettigheter.

But Elijah was weary, and he was feeling blue. And then Jezebel put this threat that almost throwed him into a nervous breakdown. You see, some people think that God's prophets ought to continually be bombarding away all the time. But God wants them to come aside.
You know, there's some of us eat, and eat, and never exercise; and others are over-exercised, and don't get a chance to eat. We sit in these conventions, and eat the Word of God and the goodness of God, and then go out sassy and fat, and never say nothing about it. We should go out and use that energy and those testimonies to the glory of the Lord Jesus.
You know, a lot of people think that the prophet ought to go like a rocket. If he goes like a rocket, he will soon fall like a rock, too.

Elia var utmattet og nedstemt. Deretter kom trusselen fra Jesabel, som nesten førte til et nervesammenbrudd. Noen tror at Guds profeter alltid skal være i full aktivitet, men Gud ønsker at de skal trekke seg tilbake.
Noen av oss spiser uten å trene, mens andre trener for mye og får ikke tid til å spise. Vi deltar i disse stevnene, fyller oss med Guds Ord og godhet, men går deretter ut mette og selvsikre uten å dele noe av det. Vi bør bruke den energien og de vitnesbyrdene til Herrens Jesu ære.
Mange tror at profeten alltid bør være i full vigør. Men hvis han går som en rakett, vil han snart falle som en stein.

Today I was coming up from Jeffersonville, and I was listening to the radio, that they're trying to shoot a sputnik or something, spending millions of dollars a year to try to beat Russia with the … to get over to the moon. No wonder we're a bunch of neurotics. What business we got with the moon when we can't take care of what we got down here? We can't control this. But you see, it's all a scientific move. God's left out of the picture altogether.
Some man once before tried to build a tower to get away from the earth. And God just didn't give them any unity. And I think men today, that are trying to build these towers to get over to the moon… They're sitting yonder now with all kinds of conferences with no unity. They can't speak one another's language.
There's one language that we all ought to know, and that's the language of God: God's love for one another, a brotherhood among men. When we learn that kind of a tower … that kind of a language, there'll be a tower let down from the heavens that'll take us all away to glory; that'll be Jacob's ladder that God will let us all climb up someday.

I dag kom jeg fra Jeffersonville og hørte på radioen. De prøver å sende opp en satellitt eller noe lignende og bruker millioner av dollar i året for å forsøke å slå Russland i kappløpet om månen. Ikke rart vi er en gjeng neurotikere. Hva har vi med månen å gjøre når vi ikke kan ta vare på det vi har her nede? Vi kan ikke kontrollere dette. Men du ser, alt handler om vitenskapelige fremskritt. Gud er helt utelatt.
En mann forsøkte en gang å bygge et tårn for å slippe unna jorden. Gud ga dem ingen enhet. Jeg tror menn i dag som prøver å bygge disse tårnene for å komme til månen, sitter i møter uten noen enighet. De kan ikke snakke hverandres språk.
Det er ett språk vi alle burde kjenne, og det er Guds språk: Guds kjærlighet for hverandre, et brorskap blant mennesker. Når vi lærer dét språket, vil det komme et tårn fra himmelen som tar oss alle til herligheten. Det vil være Jakobs stige som Gud lar oss klatre opp en dag.

He was tired and weary, but God cared for His prophet. I think of the lovely kindness that God showed to Elijah when He took him out under the tree, and left his … went out of his own province over into another province, and there He'd left His servant; and then run on into the jungle, way out into the wilderness to an appointed place. I believe that juniper tree was put in the ground there for that very purpose.
God laid him down under the juniper tree and put him to sleep so he could rest a little while. And then He knew he was hungry, and He woke him up. An Angel touched him. And there it was some cakes baked and laying on the coals. And he ate the cakes, and went back to sleep again. He must've been really tired. That revival and them miracles that he had performed, and the supernatural upon him, he was worn out. And then the Angel let him sleep little while, and then woke him up again, and said, "Eat some more, because that the journey is very hard."

Han var sliten og utmattet, men Gud tok seg av Sin profet. Jeg tenker på den kjærlige omsorgen Gud viste til Elia da Han førte ham under treet, til et annet område utenfor hans egen provins, hvor Han hadde etterlatt tjeneren sin. Deretter løp han videre inn i jungelen, dypt inn i ødemarken, til et bestemt sted. Jeg tror at einerbusken var plantet akkurat der for dette formålet.
Gud la Elia ned under einerbusken og lot ham sove for å få litt hvile. Da Han visste at Elia var sulten, vekket Gud ham opp. En Engel rørte ved ham. Der lå noen kaker som var stekt på glørne. Elia spiste kakene og sovnet igjen. Han må ha vært veldig sliten. Etter vekkelsen, miraklene og det overnaturlige som hvilte over ham, var han utmattet. Engelen lot ham sove litt til, vekket ham igjen og sa: "Spis litt mer, fordi reisen er svært krevende."

Oh, how that we need in this journey that we're in now to find a place of rest and to feast on the Word of God, so that it'll give us strength. Night after night, go to the room and rest, and come back the next morning fresh, and eat more, for there's a great journey and a great battle ahead for the church. I believe that we have been children long enough. God's going to turn His church into manhood now. And we've played and frolicked as children, but now we're going to have to put away childish things and take on manhood: maturity.
I believe it was Paul who said, "When I was a child, I spake as a child…" because he thought as a child. But it's time that we began to think like men and women now, for we've got to get down to business.

Å, hvor vi trenger i denne reisen vi er på nå å finne et sted for hvile og å meske oss med Guds Ord, slik at det gir oss styrke. Kveld etter kveld, gå til rommet og hvile, og komme tilbake neste morgen uthvilt, og spise mer, for det er en stor reise og en stor kamp foran Menigheten.
Jeg tror vi har vært barn lenge nok. Gud vil nå forvandle Sin Menighet til modenhet. Vi har lekt og sprunget rundt som barn, men nå må vi legge bort barnslige ting og ta på oss modenhet.
Jeg tror det var Paulus som sa: "Da jeg var barn, talte jeg som et barn…" fordi han tenkte som et barn. Men nå er det på tide at vi begynner å tenke som menn og kvinner, for vi må ta fatt på alvorlige saker.

And we find the prophet next then coming to the cave. I just wonder what kind of a vitamin that was in those cakes that he eat. It kept him going in good condition for forty days. Don't you imagine the scientists of this day would like to take one of those hoe cakes and examine it down at the laboratory to find out how many chemicals was in it, and how much vitamins, that could keep a man in good strength for forty days, walking? God's still got a laboratory full of them, and they're for journeying purposes.
And when we find him now in the cave, way back pulled up in a cave… And God wanted to talk to him. And the Bible said that there was a great mighty wind went by, and then a earthquake, and then a great tearing up and a shaking. But Elijah just sat still. And after awhile, there was a still small voice spoke. And Elijah recognized that to be God. And he put the mantle over his face and walked out to meet Him.
I wonder if we, the church, hasn't listened to too much rushing winds, and thunder, and blood, and lightning until we fail to hear that still small voice. And it's time to come back to that now.

Vi finner at profeten deretter kommer til hulen. Jeg lurer på hva slags vitamin som var i de kakene han spiste. De holdt ham i god form i førti dager. Kan du ikke forestille deg at dagens vitenskapsmenn gjerne vil undersøke en av disse kakene i laboratoriet for å finne ut hvor mange kjemikalier og hvor mye vitaminer som kunne holde en mann i god form i førti dager med vandring? Gud har fortsatt et laboratorium fullt av dem, og de er til for reiser.
Når vi finner ham i hulen, dypt inne i hulen… Og Gud ville snakke med ham. Bibelen sier at det gikk en stor kraftig vind forbi, deretter et jordskjelv, og så en stor opprevethet og skjelving. Men Elia satt bare stille. Etter en stund hørte han en stille, svak stemme. Elia gjenkjente det som Gud. Han dekket ansiktet med mantelen og gikk ut for å møte Ham.
Jeg undrer om ikke vi, menigheten, har lyttet for mye til rasende vinder, torden, blod og lyn, slik at vi ikke lenger hører den stille, svake stemmen. Det er på tide å vende tilbake til den nå.

It never struck Elijah. Elijah was one of God's eagles. He was sitting back in the cave listening to all those things go by. And yet, God was doing it, but he wanted something better. Elijah was His eagle.
I always like that song:
They that wait upon the Lord, shall renew
their strength.
They shall mount up with wings as an eagle.
And there's a certain verse in there that says something like this:
Teach me, Lord, to wait when hearts are aflame,
Let me humble my pride and call on Thy name;
Teach me not to rely on what others do,
But wait in prayer for a still small voice
from You.

Det slo aldri Elia. Elia var en av Guds ørner. Han satt i hulen mens han hørte alle disse tingene passere. Og selv om Gud virket, ønsket han noe bedre. Elia var Hans ørn.
Jeg liker alltid den sangen:
De som venter på Herren, skal fornye
sin styrke.
De skal sveve opp med vinger som en ørn.
Og det er et bestemt vers der som sier noe slikt:
Lær meg, Herre, å vente når hjertene brenner,
La meg ydmyke min stolthet og påkalle Ditt navn;
Lær meg å ikke stole på andres handlinger,
Men å vente i bønn på en stille, liten stemme
fra Deg.

We American people, we like big things and a lot of noise. How different. How it backfires on us. This was a little thing, small thing and quiet. You know, Americans like to colonize: big things, go with the big church. Do the big things, the biggest crowd, the one that can attract the most attention. It's just born in us to do that. But oh, how we have proven that we missed God. Where there's so much noise…
Now, I believe in noise. I certainly do. But that's not it. Elijah knew that God made the noise, but he was waiting for something else. God, let me wait.
I don't care who has the biggest revival, and who attracts the biggest crowd, or about the biggest church, or the biggest denomination. Let me wait till I hear that still small voice.
I've wondered if we haven't took up so much time being Methodist, and Baptists, and different denominations till we fail to hear that still small voice. For we can look at our churches declining, and brotherhood breaking, and the things that's taking place; and we see something's gone wrong. And yet, we've had winds, and rains, and floods, and everything else. But where is that still small voice?

Vi amerikanere liker store ting og mye støy. For en kontrast. Det slår tilbake på oss. Dette var en liten ting, en stille ting. Vi amerikanere liker å kolonisere: store ting, store menigheter. Gjøre de største tingene, samle den største folkemengden, tiltrekke mest oppmerksomhet. Det er en del av oss. Men, å, hvordan vi har bevist at vi har gått glipp av Gud. Der det er så mye støy...
Nå, jeg tror på støy. Absolutt. Men det er ikke poenget. Elia visste at Gud skapte støyen, men han ventet på noe annet. Gud, la meg vente.
Jeg bryr meg ikke om hvem som har den største vekkelsen, og hvem som tiltrekker seg den største folkemengden, eller om den største menigheten eller konfesjonen. La meg vente til jeg hører den stillferdige, lille stemmen.
Jeg har undret meg over om vi har brukt så mye tid på å være metodister, baptister og forskjellige konfesjoner at vi har unnlatt å høre den stillferdige, lille stemmen. For vi kan se at våre menigheter avtar, brorskap brytes, og hendelser skjer. Vi ser at noe har gått galt. Og likevel har vi hatt vinder, regn, flommer og alt mulig annet. Men hvor er den stillferdige, lille stemmen?

They look for the big thing, the one who can put up the biggest tent, the one who can build the biggest church. And we Pentecostal people have gotten to such a place… And if we go to a service and everybody's not running up-and-down the isles, and speaking with tongues, and jumping over the seats, we didn't have any meeting. It would pay us to sit still till we hear something from heaven: a still small voice.
We need apostolic teaching, apostolic power. That apostolic power is not altogether noise; it's the Holy Spirit and the love of God that makes us one in Christ Jesus.
People like to colonize, make cults, form denominations. They get in there and hide their own sins. "I belong to so-and-so, and I belong to this church. It's the biggest church." I don't care how big it is; there's one thing that hides sin, and that's the blood of Jesus Christ.
We hear so much today about God being a good God. He is. But He's a God of wrath too. He's a God of judgment. He's a God of justice. His holiness requires justice. It behooves God to be just, because He's holy. He judges and condemns, the same as He blesses.

De søker etter det største, den som kan sette opp det største teltet, den som kan bygge den største menigheten. Også vi pinsevenner har kommet til et punkt... Hvis vi går til et møte og folk ikke løper opp og ned midtgangen, taler i tunger og hopper over stolene, føler vi at møtet ikke var vellykket. Vi burde heller sitte stille inntil vi hører noe fra himmelen: en stille, liten stemme.
Vi trenger apostolisk undervisning, apostolisk kraft. Den apostoliske kraften handler ikke bare om støy; det er Den Hellige Ånd og Guds kjærlighet som gjør oss ett i Kristus Jesus.
Folk liker å kolonisere, lage kulter og danne konfesjoner. Der skjuler de sine egne synder. "Jeg tilhører den og den, og jeg tilhører denne menigheten. Det er den største menigheten." Jeg bryr meg ikke om hvor stor den er; det er én ting som skjuler synd, og det er Jesu Kristi blod.
Vi hører mye i dag om at Gud er god. Det er Han. Men Han er også en Gud av vrede, en Gud av dom og en Gud av rettferdighet. Hans hellighet krever rettferdighet. Det er nødvendig for Gud å være rettferdig fordi Han er hellig. Han dømmer og fordømmer, like mye som Han velsigner.

But today we thought because we could make a lot of noise, or make a big denomination, or do something big, big and noisy… Get out here on the street and beat a band or a drum, and a lot of people will follow it, because it's making noise.
I believe Paul referred to it one time and said, "As a sounding brass or a tinkling symbol…" If we have all these things and don't have the love of God mixed with it, it's nothing to it. Let's not leave this convention just with an ordinary Pentecostal meeting. Let's leave this convention, if it be the will of God, with so much love and divine power of the Holy Ghost in our lives, until it changes every motive that we've got, and molds it and shapes our lives into the form of Jesus Christ.
It ain't that, my brother and sister. I love the church. I love it so much till I'm jealous of it. People think I'm fighting the church. I'm not. I'm only trying to point the church to a secret that they should know. Let's not go so much for the big things, because they'll fail. You know, we look at big things. We think big things gets it done. If we can have some great fine schools… What have our schools turned out this year? Did you see where a lot of our religious schools are ready to close because of perversion, perverts---homosexuals---in our schools? What the people need today is not colonizing and great moves; we need… God wants individuals.

Men i dag tenkte vi at vi kunne gjøre mye støy, lage en stor konfesjon eller gjøre noe stort og bråkete... Går ut på gaten og spiller i et band eller slår på en tromme, og mange mennesker vil følge det fordi det lager støy.
Jeg tror Paulus henviste til dette en gang og sa, "Som en klingende bjellet eller en klingende cymbal..." Hvis vi har alle disse tingene, men ikke har Guds kjærlighet blandet med det, er det ingenting verdt. La oss ikke forlate dette stevnet med bare et ordinært pinsemøte. La oss, om det er Guds vilje, forlate dette stevnet med så mye kjærlighet og guddommelig kraft av Den Hellige Ånd i våre liv, at det forandrer alle våre motiver og former våre liv i Jesus Kristus' bilde.
Det er ikke det, min bror og søster. Jeg elsker menigheten. Jeg elsker den så mye at jeg blir sjalu for den. Folk tror jeg kjemper mot menigheten. Det gjør jeg ikke. Jeg prøver bare å peke menigheten mot en hemmelighet de burde vite. La oss ikke fokusere så mye på de store tingene, for de vil mislykkes. Vi ser på store ting og tror store ting får det gjort. Hvis vi kan ha noen flotte skoler… Hva har våre skoler vendt ut i år? Har du sett at mange av våre religiøse skoler er klare til å stenge på grunn av perversjon, avvikere---homofile---i skolene våre? Det folk trenger i dag, er ikke kolonisering og store bevegelser; Gud vil ha individer.

Men are afraid to speak; they're afraid to take a stand. They have to have something behind them to back them up, some great denomination, or organization, or some great band. What God-called men needs is a Holy Spirit behind him to back him up. You stand alone. Today, we won't do it. We stand as a organization. We stand as a move. We stand as this, that, or the other.
But God wants men to be individuals, like Elijah was. He was the only one left so far as he knew, but he stood for the right principles. Noise and shakings didn't bother him. He waited till he heard that still small voice, then he answered.
We can have gatherings across the country. We can have great stadiums full of people. We can have all kinds of things going on. It'll never help until God speaks individually to the human heart, the only thing that'll change man. It's the only thing that'll make him wrap himself over his own face, and walk into the presence of God. The church needs it, friends. That's the kind of condition we want.

Menn er redde for å tale; de er redde for å ta et standpunkt. De føler at de trenger noe bak seg, som en stor konfesjon, organisasjon eller stor gruppe. Det en Gud-kalt mann trenger, er Den Hellige Ånd bak seg. Du må stå alene. I dag gjør vi det ikke. Vi står som en organisasjon. Vi står som en bevegelse. Vi står som dette, det eller det andre.
Men Gud vil at menn skal være individer, som Elia var. Han var etter egen oppfatning den eneste som var igjen, men han stod for riktige prinsipper. Støy og rystelser plaget ham ikke. Han ventet til han hørte den stille, rolige stemmen, og så svarte han.
Vi kan ha samlinger over hele landet. Vi kan fylle store stadioner med folk. Vi kan ha alle slags aktiviteter. Det vil aldri hjelpe før Gud taler individuelt til menneskets hjerte; det er det eneste som forandrer mennesker. Det er det eneste som får en mann til å dekke sitt ansikt og tre inn i Guds nærvær. Menigheten trenger dette, venner. Det er en slik tilstand vi ønsker.

Someone said some time ago, said, "Brother Branham, the only thing the matter with your meetings," said, "when the Holy Ghost is anointing you and you see visions, we believe you then. But oh, that old cold formal preaching you have…" Well, if the Holy Ghost can show visions, It's the same Holy Spirit that speaks otherwise.
God will not do it. We need correction. Oh, we need to get back, sit quiet and listen until something happens within us: A voice from heaven speaks.
But we want some kind of a backing up. A man thinks because he become a minister, if he don't go up to some great organization to get them to back him up, well, he will not be able to preach.
If God called you to preach, preach if you stand alone. Preach anyhow. God spoke to you. Stand out there and preach. It's your God-given right.
I'd rather listen to a man like that, than have one that had all the D.D.'s and Ph.D.'s behind him. That's what's ruined the church today. It's went after class, and cults, and societies. Them things are all right, but it don't belong in the house of God. God wants God-sent men, anointed from heaven that's heard the story of God and been filled with His Spirit, that stands upon the convictions of his heart.

Noen sa for en tid tilbake: "Bror Branham, det eneste problemet med møtene dine," sa de, "når Den Hellige Ånd salver deg og du ser visjoner, tror vi på deg da. Men å, den gamle, kalde formelle forkynnelsen du har..." Vel, hvis Den Hellige Ånd kan vise visjoner, er Det den samme Hellige Ånden som taler ellers.
Gud vil ikke gjøre det. Vi trenger korreksjon. Å, vi må komme tilbake, sitte stille og lytte til noe skjer inni oss: En stemme fra himmelen taler.
Men vi vil ha en slags bekreftelse. En mann tror at fordi han ble en predikant, må han stige opp i en stor organisasjon for å få støtte, ellers vil han ikke klare å forkynne.
Hvis Gud kalte deg til å forkynne, forkynn selv om du står alene. Forkynn uansett. Gud talte til deg. Stå der ute og forkynn. Det er din Gud-gitte rett.
Jeg vil heller lytte til en slik mann enn til en som har alle doktorgradene og titlene bak seg. Det er det som har ødelagt menigheten i dag. Den har gått etter klasse, kulter og samfunn. De tingene er greit, men de hører ikke hjemme i Guds hus. Gud vil ha Gud-sendte menn, salvet fra himmelen som har hørt Guds Ord og blitt fylt med Hans Ånd, som står på hjertets overbevisning.

Look at Elijah. Look at Elisha that followed him. Look at John the Baptist in his day. Look at Paul. When all had forsaken him, he still stood because he had met God. He heard a voice speaking to him one day.
Look at John Wesley, Martin Luther, Calvin. Men who's ever done anything for God's been men who's heard God and stood on their convictions, listened and waited. Don't make any difference what the rest says, they wait till they hear God. The great revivals are going on. It seems like these rushing winds and mighty towers and all this going on; they wait. God's eagles always does, until they can hear that voice that speaks to them.

Se på Elia. Se på Elisja som fulgte ham. Se på Døperen Johannes i hans tid. Se på Paulus. Selv om alle forlot ham, sto han fast fordi han hadde møtt Gud. Han hørte en stemme som talte til ham en dag.
Se på John Wesley, Martin Luther og Calvin. Menn som noen gang har gjort noe for Gud, har vært menn som har hørt Gud og stått på sin overbevisning, lyttet og ventet. Det spiller ingen rolle hva alle andre sier, de venter til de hører Gud. De store vekkelsene pågår. Det virker som sterke vinder og kraftige tårn, men de venter. Guds ørner gjør alltid det, til de kan høre den stemmen som taler til dem.

You know, great things don't make much noise. Did you ever think of that? Why, you know, the sun can draw ten million barrels of water with less noise than we can pump a glass full out of a pump. Great things usually move silently. Did you ever hear the planets turning around one another? No, but how great is it? Did you ever hear the day break? And yet it scatters all the darkness. And it's so silent; it don't even wake us up. But it scatters all the night.
What the Pentecostal church needs today is a day breaking, a placing of day, that when they'll stand still until God comes into their hearts, scatters the night. We think if the night's being scattered, a little darkness somewhere, we have to tear the city up. We don't have to tear the city up. "Stand still," He said, "and know that I'm God." Told Moses, ordered him to stand still, "Watch and see what I will do."
What we need, brother, we've run before the cart … before … the horse before the cart.

Store ting lager ikke mye støy. Har du noen gang tenkt på det? Solen kan trekke ti millioner fat vann med mindre støy enn vi kan pumpe et glass fullt av en pumpe. Store ting beveger seg som regel stille. Har du noen gang hørt planetene rotere rundt hverandre? Nei, men hvor stort er det ikke? Har du noen gang hørt dagen gry? Og likevel sprer den mørket. Den er så stille; den vekker oss ikke engang. Men den sprer nattens mørke.
Det den pinsemenigheten trenger i dag, er at dagen gryr, en dag som lyser opp, slik at de står stille inntil Gud kommer inn i deres hjerter og sprer nattens mørke. Vi tror at når mørket blir spredt, må vi rive opp byen. Vi trenger ikke rive opp byen. "Stå stille," sa Han, "og vit at Jeg er Gud." Han ba Moses stå stille og se hva Han ville gjøre.
Det vi trenger, bror, er å slutte å løpe foran vognen … å plassere hesten foran vognen.

Like a messenger one time, run. He heard something; he took out running. But when he got there, he had nothing to say when he got there. I think that's a whole lot the matter today. We've heard a lot of going on, then we took out running. Now, we don't know what we're running about. Let's wait till we hear from God, till God speaks to the heart, and we got a message, something that that still small voice has changed every fiber of us.
If the churches, and the laymen, and the ministers, and the priests tonight would wait upon God in their cave somewhere until that happens, all denominational barriers would be broke down, and men would be brothers. Yes.
We're nervous and upset. They're still God's people. Like Elijah was God's people, but he needed a cave experience.

En gang som en budbringer, løp han av gårde. Han hørte noe og begynte å løpe. Men da han kom frem, hadde han ingenting å si. Jeg tror det er mye av problemet i dag. Vi hører om mye som skjer, så begynner vi å løpe. Nå vet vi ikke hva vi løper etter. La oss vente til vi hører fra Gud, til Gud taler til hjertet, og vi har et budskap, noe som den stille, små stemmen har forandret hvert fiber av oss.
Hvis menighetene, lekfolket, forkynnerne og prestene i kveld ville vente på Gud i sine huler til dette skjer, ville alle konfesjonelle barrierer brytes ned, og menn ville bli brødre. Ja.
Vi er nervøse og urolige. De er fortsatt Guds folk. Som Elia var Guds folk, men han trengte en huleopplevelse.

Did you ever notice, it isn't a little ripple that reflects the stars, making a lot of noise; it's the still small pool that reflects the stars. And many times, we've relied too much on the ripple. I believe the ripple's got water on it. But you know what makes it to ripple? Because it's shallow. That's true.
I remember one time, my dad and I went out into the field to get some food out of the field in a wagon. I don't know how many of you boys here was raised on a farm. But we had this old buckboard wagon of a thing, and we took out there. And every little bump we hit, it was bumpity-bump, crack, boom, bum, bum, jumping up-and-down. And it made the awfullest noise I ever heard. But we loaded it just as full of good things off the farm as we could and come right back over them same bumps, and never made a bit of noise. It was loaded.

Har du noen gang lagt merke til at det ikke er den lille krusningen som reflekterer stjernene og lager mye støy? Det er den stille, lille dammen som reflekterer stjernene. Ofte har vi stolt for mye på krusningene. Jeg tror krusningene har vann på seg, men vet du hvorfor det kruser seg? Fordi det er grunt. Det er sant.
Jeg husker en gang da faren min og jeg dro ut for å hente mat fra åkeren med en vogn. Jeg vet ikke hvor mange av dere guttene her som er oppvokst på en gård, men vi hadde denne gamle vognen, og hver liten hump vi traff, gjorde at den hoppet og lagde forferdelig mye støy. Men vi fylte den med så mye gode ting fra gården som vi kunne, og da vi kom tilbake over de samme humpene, lagde den ikke en lyd. Den var lastet.

What we need tonight is a loading, filled with God's divine love and power, waiting until that still small voice meets us. In this convention, let's wait till we hear His voice. That's a challenge to us. Wait till we know what we're doing. Wait till His voice speaks, and then we know which way to go. That ought to… It brings convictions to me.
Someone says, "Well, now look, Brother Branham. You see, if the crowd's running, well don't you think we ought to go with them?"
"You wait on God."
"Should I go join this church?"
"You wait on God."
"You think if they're having a big revival over here…?"
"You wait on God," see. Whatever God speaks… Wait till God speaks, then you can talk: You got a message. Oh, you could get in the water and jump around, make a lot of noise, but wait on God.

Det vi trenger i kveld er en kraftfull fylling med Guds kjærlighet og makt, som gjør oss i stand til å vente til Hans stille, små stemme møter oss. I dette stevnet, la oss vente til vi hører Hans stemme. Det er en utfordring til oss. Vent til vi vet hva vi gjør. Vent til Hans stemme taler, og da vet vi hvilken vei vi skal gå. Det bør... Det bringer overbevisning til meg.
Noen sier: "Vel, se nå, Bror Branham. Hvis mengden løper, synes du ikke vi også bør gjøre det?"
"Du venter på Gud."
"Bør jeg bli med i denne menigheten?"
"Du venter på Gud."
"Tror du vi burde være med på denne store vekkelsen?"
"Du venter på Gud," ser du. Uansett hva Gud sier... Vent til Gud taler, da kan du snakke: Da har du et budskap. Du kan gå i vannet og hoppe rundt, lage mye støy, men vent på Gud.

What dost thou hear? What do you hear all these things that's been going on? What have you heard in it? We've heard confusions; we've heard ups-and-downs; and we've organized several different organizations; we've done great things like that. But where's God in the whole thing?
We need men that's anointed, men who knows where they're standing, men who's met God face to face and talked with Him. "Ye are my witnesses, after the Holy Spirit's come upon you. The things that I do shall you do also, after the Holy Spirit's come upon you. You'll be My witnesses. These signs shall follow them that believe." We want to wait.
Jesus told them after they'd been with Him… Oh, they thought they'd been out, and rejoicing, come back, the devils was subject unto him; He said, "You're not ready yet. Go up to Jerusalem and wait till you're filled up." You make too much noise, and have all steam, and nothing; it'll go out the whistle, and you won't have any steam to roll the wheels.

Hva hører du? Hva har du hørt om alle disse tingene som har skjedd? Hva har du fått med deg? Vi har hørt forvirringer; vi har opplevd opp- og nedturer; og vi har organisert flere forskjellige organisasjoner; vi har gjort store ting som dette. Men hvor er Gud i det hele?
Vi trenger menn som er salvet, menn som vet hvor de står, menn som har møtt Gud ansikt til ansikt og snakket med Ham. "Dere er Mine vitner etter at Den Hellige Ånd har kommet over dere. De tingene Jeg gjør, skal dere også gjøre, etter at Den Hellige Ånd har kommet over dere. Dere skal være Mine vitner. Disse tegnene skal følge dem som tror." Vi må vente.
Jesus fortalte dem, etter at de hadde vært med Ham... Å, de trodde de var klare, og gledet seg, kom tilbake, og demonene var dem underlagt; Han sa, "Dere er ikke klare ennå. Gå opp til Jerusalem og vent til dere er fylt opp." Du lager for mye støy og har all damp, men ingenting; det vil gå ut i fløyten, og du vil ikke ha nok damp til å rulle hjulene.

We can testify, and jump up-and-down, and sing, and everything like that. But until God makes us in such a condition till we can recognize one another as brothers, until all malice, envy, strife and everything's gone out of us, our jumping, shouting, praising God, organizing, speaking in tongues, and healing the sick, and performing miracles, and everything else will never amount to nothing. Come back and wait in the cave till we hear the still small voice that calls us to the service of God. Oh, how we need it, how the world needs it. We need that. God will provide.

Vi kan vitne, hoppe opp og ned, synge og gjøre alt mulig. Men inntil Gud bringer oss til en tilstand hvor vi kan anerkjenne hverandre som brødre, inntil all ondskap, misunnelse, strid og alt annet er borte fra oss, vil vårt hopping, roping, lovprisning av Gud, organisering, tungetale, helbredelse av syke, utføring av mirakler og alt annet aldri bety noe. Kom tilbake og vent i hulen til vi hører den stille, lille stemmen som kaller oss til Guds tjeneste. Å, hvor vi trenger det, hvor verden trenger det. Vi trenger det. Gud vil sørge for det.

You say, "Well, Brother Branham, if they all go over… What about me if they all go off after this move, and they all take off after that move…" You take off after Christ. You just wait awhile.
You know, we got birds. And some of them are migratory birds. Some of them, as soon as the first little cool breeze comes, they go south just as hard as they can. But there's some of them stays here. Well, one bird will say, "You'd better come go, the worms are better down there." But somehow or another, that one that stays here, God feeds him right through the winter the same as He feeds that one down there. God always makes a way for you. That's right. And it's proven that the bird that stays home is a much healthier and hardier bird than the one that goes south.

Du sier: "Vel, Bror Branham, hva med meg hvis de alle drar etter denne bevegelsen, og de alle følger den bevegelsen ..." Du skal følge Kristus. Bare vent litt.
Vi har fugler, og noen av dem er trekkfugler. Noen av dem, straks den første kjølige brisen kommer, flyr sørover så fort de kan. Men det er noen som blir her. En fugl kan si: "Du bør komme, for meitemarkene er bedre der nede." Men på et eller annet vis sørger Gud for at de som blir her, får mat gjennom vinteren, like mye som Han sørger for de som drar sørover. Gud finner alltid en vei for deg. Det er riktig. Det er bevist at fuglen som blir hjemme, er en mye sunnere og hardførere fugl enn den som drar sørover.

We don't have to worry. You forget that there's a God. We will all stew up, think, "Oh well, if I can't do this, if I can act like this, and I can't join this…" Keep still and wait for God to speak to you. That's the thing. Say for instance…
What if a rabbit… What if he had to hop from the north woods to Florida to live. Why, he'd never make it with his little lopes along like that. Well, what if somebody'd say, "Now wait, we will get scientific about this, boy. If you stay here, there's going to be thirty foot of snow. You'll sit right down under that snow and smother."
You know, the rabbit just survives where he's at, and God makes him a pair of snowshoes in October, and he just hops right around on the top of the snow. God feeds him on top of the snow. Because something tells him, "Stay there and wait." He ain't got no shoes yet, but God will provide the shoes, if he will just wait. The snowshoe rabbit dances right around on top the ground eating fine tender buds off the top of the trees and stays home. Certainly.

Vi trenger ikke å bekymre oss. Vi glemmer at det finnes en Gud. Vi kan bli stresset og tenke: "Å nei, hvis jeg ikke kan gjøre dette, hvis jeg ikke kan oppføre meg slik, og jeg ikke kan bli med på dette..." Slapp av og vent på at Gud taler til deg. Det er viktig. Tenk for eksempel på dette...
Hva om en kanin måtte hoppe fra Nordskogen til Florida for å overleve? Han ville aldri klare det med de små skrittene sine. Hva om noen sa: "Vent litt, vi skal løse dette vitenskapelig, gutt. Hvis du blir her, vil det komme tretti fot med snø. Du vil sitte under snøen og kveles."
Kaninene overlever der de er, og Gud gir dem et par snøslagere i oktober, slik at de kan hoppe rundt på snøen. Gud sørger for mat til dem på snøen. Fordi noe sier til dem: "Bli der og vent." De har ikke snøslagere ennå, men Gud vil gi dem det hvis de bare venter. Snøskokaninen hopper rundt på toppen av snøen og spiser fine, ømme knopper fra trærne og holder seg hjemme. Absolutt.

What if the little deer … the little deer would have to run down through Chicago, and get on this outer drive here, and take down to Florida as hard as he could. Well, he'd be in danger. God knows that. So He just makes him satisfied the way he is, and gives him two little sharp hoofs. And he digs right down through that thirty foot of snow, and eats all the moss off the ground, and gets fat as he can be through the winter, see. God takes care of him.
What if the poor old bear, clumsy as he is, what if God… What if somebody says, "What if God growed you some snowshoes, boy, what would you do with them? Why, you're so heavy, you'd mash on down anyhow." He don't worry. There's something telling him just to wait. When winter time comes, God will take care of the situation. He don't have to get jumping up and getting all flusterated and saying, "Oh, my, the birds are all going south. I'd better try." Why, he'd kill himself, or somebody'd kill him going down.

Hva om det lille rådyret måtte løpe ned gjennom Chicago, komme seg ut på denne ytre kjøringen her, og løpe til Florida så raskt det kunne? Det ville være farlig. Gud vet det. Så Han gjør det tilfreds med tilstanden sin og gir det to små, skarpe klover. Rådyret graver seg rett gjennom tretti fot med snø, spiser all mosen på bakken, og blir så mett som mulig gjennom vinteren. Gud tar vare på det.
Hva med den stakkars gamle bjørnen, så klønete som den er? Hva om Gud ... Hva om noen sier, "Hva om Gud gav deg snøskosko, gutt, hva ville du gjort med dem? Du er så tung at du ville sunket ned uansett." Han bekymrer seg ikke. Det er noe som forteller ham bare å vente. Når vinteren kommer, vil Gud ta hånd om situasjonen. Han trenger ikke å hoppe rundt og bli nervøs og si: "Å, min, fuglene flyr sør. Jeg bør prøve det også." Han ville tatt livet av seg, eller noen ville drept ham på veien.

That's what the churches try to do, try to pattern, mock, join something, run after this, that, or the other. Wait on the Lord. He will provide for you. What do you hear? Can you hear the voice?
That bear hears the voice of God. He don't grow any snowshoes. But what does he do? Just go out and lay down, and lay there and sleep it off, all winter. Let the rest of them run around if they want to, he just takes a good winter snooze. Why? God makes a way for him. He listens. Nature speaks.

Det er det menighetene forsøker å gjøre – å etterligne, håne, bli med på noe, jage etter dette, det eller noe annet. Vent på Herren. Han vil sørge for deg. Hva hører du? Kan du høre stemmen?
Den bjørnen hører Guds stemme. Han dyrker ikke snøsko. Men hva gjør han? Går bare ut, legger seg ned og sover hele vinteren. La de andre løpe rundt hvis de vil; han tar seg en god vintersøvn. Hvorfor? Gud finner en vei for ham. Han lytter. Naturen taler.

That mother bear is bred in October. She goes and lays down. She don't wake up any more till the middle of May. Them little cubs are born in February. What if the mother bear would say, "Now, wait a minute. My little cubs is going to be born; there'll be three months before I ever see them." The little fellows are born, just like a little rat, little bitty things, naked, like a little young rat. Well, how would these little fellows ever find a place … and how will they be taken care of?
She don't worry about that. She knows that something speaks to her that God will take care of that. When them little rats … fellows are born in February, in all that cold weather, down under the snow drift, something makes the little fellow stand on his feet, walk around his mother, right to the udder, and goes to nursing, and lays right there, and nurses three months. And when mammy wakes up, she says, "Good morning, children," take a little stroll, and go on.
She ain't flusterated about going down south. She ain't flusterated: she's got to have the doctor there to take care of all these children and things when they're born. She just sleeps it off. Amen. If the church could only find bear sense to wait on God…

Bjørnemoren parer seg i oktober. Deretter legger hun seg og våkner ikke før midten av mai. De små bjørneungene fødes i februar. Hva om bjørnemoren skulle si: "Vent litt. Ungene mine skal bli født, men det er tre måneder før jeg får se dem." De små unnene blir født, lik små rotter, nakne og hjelpeløse. Hvordan skal disse småungene finne et sted og bli tatt vare på?
Hun bekymrer seg ikke om det. Hun vet at noe taler til henne om at Gud vil ta seg av det. Når de små ungene fødes i februar midt i all kulden, under snøfonner, gjør noe at de reiser seg, går rundt moren og finner juret. Der suger de melk og ligger rett ved henne i tre måneder. Og når moren våkner, sier hun: "God morgen, barn," tar en liten tur, og fortsetter.
Hun er ikke opprørt over å måtte dra sørover. Hun er ikke opprørt over at hun trenger en lege til å ta seg av barna når de fødes. Hun sover det bare av seg. Amen. Hvis menigheten bare kunne lære av bjørnen å vente på Gud...

General Byrd, when he was making his expedition to the South Pole. He thought that his people … the friends that were with him should need some fresh milk. So he would take a little herd of cattle along with him, good milkers, so they could have some milk down in the frigid zone, Antarctic. So, he said, "Well, we'll take some cows." And they happened to think, "If we're changing these cows from up here in the temperate zone to down in the frigid zone, them cows will take pneumonia and die, if we drive them up in there." So, they went and made them a lot of coats, great big fur coats and put over these cows. But you know what? When they got there, they found out they didn't need it. God had growed them long hair, so they didn't need their man-made robes.
That's what the church is today. I don't care if you're cast out yonder on the street with a tin pan in your hand… If you got a tambourine in your hand, if you're a mission worker, don't want to be a Billy Graham or a Oral Roberts. Wait on the Lord. He will provide everything you have need of. Wait till you hear that still small voice. That's what we need. Wait.

General Byrd la ut på en ekspedisjon til Sydpolen og tenkte at hans mannskap, vennene som var med ham, trengte fersk melk. Så han planla å ta med en liten besetning med melkekyr til Antarktis, slik at de kunne ha melk i den iskalde sonen. Han sa: "Vi tar med noen kyr." Men så tenkte de: "Hvis vi flytter disse kyrne fra den tempererte sonen til den frigid sonen, vil de få lungebetennelse og dø." Derfor laget de store pelspelser til kyrne for å beskytte dem. Men vet du hva? Da de kom frem, oppdaget de at det ikke var nødvendig. Gud hadde sørget for at kyrne fikk lang pels, slik at de ikke trengte menneskeskapte klær.
Slik er det med menigheten i dag. Det spiller ingen rolle om du står på gata med en blikkboks i hånden, eller om du har en tamburin som misjonsarbeider. Du trenger ikke å være som Billy Graham eller Oral Roberts. Vent på Herren. Han vil sørge for alt du trenger. Vent til du hører den stille, lille stemmen. Det er det vi trenger. Vent.

What hearest Thou? What can you hear? What have you heard through the years? We've had miracles. We've had things that God has had men to wait. He's performed miracles. It never changed the country. They still… Sin is on the rampage worse than it ever was, and moved right into the locks of the church, and has torn it up. What did our miracles do? What did our healing campaigns? I believe in divine healing. Sure. But you can never major on a minor. Divine healing is a minor. We could never major on those things.
The church ought to be to maturity. And we've had rushing winds, and we've had all kinds of sensations. Where's the church at? Where are we at today? Still more denominations growing every day, and colonizing, and everything, and still the same men.
What we need is to wait till we hear the voice of God as individuals. Every man and woman in this convention… No matter if Jim Jones, and the rest of them that's with you, if they don't do it, you do it anyhow. You pull yourself back in a cave and wait there until God speaks to you. Don't you move. He will do it.

Hva hører Du? Hva kan du høre? Hva har du hørt gjennom årene? Vi har opplevd mirakler. Vi har hatt hendelser som Gud har fått menn til å vente på. Han har utført mirakler. Det endret aldri landet. Synden herjer verre enn noen gang og har trengt inn i menigheten og revet den i stykker. Hva gjorde våre mirakler? Hva gjorde våre helbredelseskampanjer? Jeg tror på guddommelig helbredelse, selvfølgelig. Men du kan aldri gjøre en mindre betydning til en hovedsak. Guddommelig helbredelse er en mindre betydning. Vi kunne aldri gjøre disse tingene til hovedsaker.
Menigheten burde være moden nå. Vi har hatt sterke vinder og alle slags sensasjoner. Hvor er menigheten nå? Hvor er vi i dag? Det øker stadig flere konfesjoner, som koloniserer og gjør alt, men vi befinner oss fortsatt på samme sted.
Det vi trenger er å vente til vi hører Guds stemme som individer. Hver mann og kvinne på dette stevnet... Det spiller ingen rolle om Jim Jones og de andre som er med deg ikke gjør det; du skal gjøre det likevel. Trekk deg tilbake i en hule og vent der til Gud taler til deg. Ikke rør deg før Han gjør det.

A message, if the Lord willing, He gave me at my Tabernacle a few nights ago, and when I come back from California. And I was speaking on it, on what the new birth was. And I preached up to a place, I brought myself under conviction. The next day I took off for my cave.
There's a lady who spoke to one of my associates here, Mr. Mercier, out in the camp. I'd been out with her husband, fishing. Brother Bosworth had told me a little joke. I told it to her husband. It was a simple little thing. But it … just simple as… Said, "A little boy was standing, looking into the cradle where his little baby brother was, that had just been born a couple of days before that. And his feet was sticking up, and his little gums a hanging up like that, and he was a squallering like he was just boiling up a storm. And the little mother looked at the little fellow standing, and he said, 'Mama, did you say this baby come from heaven?'"
Said, "Yes, son."
Said, "Well, no wonder they put him out."

En tale, hvis Herren vil, som Han ga meg ved Tabernaklet for noen netter siden, etter at jeg kom tilbake fra California. Jeg snakket om hva den nye fødsel innebærer. Da jeg prekte om dette, ble jeg selv overbevist. Dagen etter dro jeg til min hule.
En dame snakket med en av mine medarbeidere her, Mr. Mercier, ute i leiren. Jeg hadde vært og fisket med hennes mann. Bror Bosworth hadde fortalt meg en liten vits som jeg fortalte til mannen hennes. Det var en enkel liten sak. Men den…
En liten gutt sto og så på sin nyfødte lillebror i vuggen, som bare var noen dager gammel. Bein stakk opp, og små tannkjøtt var synlige – han skrek som om han skulle varsle et uvær. Den lille moren så på gutten som sto der og sa, "Mamma, sa du at denne babyen kom fra himmelen?"
"Ja, sønn," svarte hun.
"Vel, ikke rart de kastet ham ut."

Well, that to me was just a little joke. But I told it to a man, and he goes and tells it to his wife, and his wife said, "Do you mean that Brother Branham would tell a joke?"
Well, you see, it was wrong for me to do it. Sure it was. We look over things sometimes. Paul said, "If eating meat puts a stumbling block in my brother's way, I will eat no more meat as long as the world stands."
Well, the man tried to justify it, said, "Brother Branham's meetings," says, "He gets so keyed up, and under the anointing, and seeing visions and things, till he has to relax."
She said, "But you're not Brother Branham, and you don't have that kind of a meeting."
You see, it puts a stumbling block. We have to watch what we're doing. God's going to judge us for the way we act and what we do. I don't care if we have rushing mighty winds, and we heal the sick and what-more. Jesus said, "Many will come to me that day and say, 'Have I not cast out devils in your name? Have not I done many mighty works?'" And He will say, "Depart from me, you workers of iniquity; I didn't even know you."
I don't want to stand with that group. If there's anything in my heart, I want to be as honest when I stand before God.

Det var egentlig bare en liten spøk, men jeg fortalte det til en mann som fortalte det videre til sin kone. Hun spurte: "Mener du at Bror Branham forteller vitser?"
Man ser, det var galt av meg å gjøre det. Selvfølgelig var det det. Vi overser noen ganger ting. Paulus sa: "Hvis å spise kjøtt setter en snublesten i min brors vei, vil jeg aldri mer spise kjøtt, så lenge verden står."
Mannen prøvde å rettferdiggjøre det og sa: "På Bror Branhams møter blir han så oppspilt og under salvelsen, ser visjoner og slikt, at han må slappe av."
Hun svarte: "Men du er ikke Bror Branham, og du har ikke den typen møter."
Se, det setter en snublesten. Vi må passe på hva vi gjør. Gud kommer til å dømme oss for hvordan vi oppfører oss og hva vi gjør. Jeg bryr meg ikke om vi har stormende, mektige vinder og helbreder de syke og hva det måtte være. Jesus sa: "Mange vil komme til Meg den dag og si: 'Har jeg ikke kastet ut onde ånder i ditt navn? Har jeg ikke gjort mange mektige gjerninger?'" Og Han vil si: "Gå bort fra Meg, dere som gjør urett; Jeg kjente dere ikke engang."
Jeg vil ikke stå sammen med den gruppen. Om det er noe i mitt hjerte, ønsker jeg å være ærlig når jeg står foran Gud.

That condemned me. Then when I was preaching… I've been under a tax investigation for my church, and for my campaign. [Blank spot on tape.]… put me in a sweat box. And for nearly six months, I had to dig up my grandmother's birth record, almost, for the government. And these bootleggers and moonshiners and things get by with it, and gamblers and cigarette people, and…
And you cigarette smokers, aren't you ashamed? Did you see in the, I believe, "Readers Digest"? I may overestimate it … or, under it, I think it's a hundred and thirty-three thousand's going to die this year from smoking cigarettes. Ninety percent of that's so-called church people. What's the matter? We've fallen somewhere.

Det fordømte meg. Da jeg forkynte... Jeg har vært under skattegranskning for menigheten min og min kampanje. [Tomt område på lydbånd]... satte meg i en svetteduk. Og i nesten et halvt år måtte jeg grave frem min bestemors fødselsattest for regjeringen. Og disse spritsmuglerne og hjemmebrennerne kommer unna med det, sammen med gamblere og tobakksprodusenter, og...
Og dere som røyker sigaretter, er dere ikke skamfulle? Så dere i, jeg tror det var "Readers Digest"? Jeg kan overestimere det... eller under, men jeg tror det er hundre og trettifire tusen som kommer til å dø i år på grunn av å røyke sigaretter. Nitti prosent av dem er såkalte kirkefolk. Hva er det som har skjedd? Vi har falt et sted.

I was going down the lane Sunday. And there was a preacher standing there praying on a… Down from me, there's a… They'd formed a little league, say to take the boys and give them a baseball league. And they had a preacher standing up there blessing the grounds.
When I was seventeen years old, I was a pretty active little fellow. I played shortstop, and I was playing for the Methodist church on a church league. And any boy that even played Sunday baseball could not play with the churches. And now, here stands them same preachers, blessing the place. What's happened anyhow?
Has our rushing mighty winds got us anywhere? Has our thunder, and lightning, and blood, and everything else got us anywhere? Has it made us any sweeter and humbler before God? We need to come back into the presence of God again. That's exactly right. We get so loose, and rest upon sensations and things. Let's get back to God.

Jeg gikk nedover veien på søndag, og der sto en predikant og ba. Litt lenger ned hadde de dannet en liten liga for å gi guttene en baseball-liga. Og der sto en predikant og velsignet banen.
Da jeg var sytten år, var jeg en ganske aktiv fyr. Jeg spilte kortstopper og spilte for den metodistiske menigheten i en kirkeliga. Enhver gutt som spilte baseball på søndager, fikk ikke spille for menighetene. Og nå står de samme forkynnerne og velsigner stedet. Hva har skjedd egentlig?
Har våre stormfulle vinder ført oss noe sted? Har torden, lyn, blod og alt annet ført oss noe sted? Har det gjort oss mer kjærlige og ydmyke for Gud? Vi trenger å komme tilbake til Guds nærvær igjen. Det er helt riktig. Vi blir så slappe og hviler oss på fornemmelser og ting. La oss vende tilbake til Gud.

I was condemned standing in the pulpit. I'm going to confess it right here, because it's already forgiven me. I was eating my dinner, and the phone rang. It was a private number, and we have a answering service. And the phone rang. And I wondered: it's maybe somebody that knew me. And wife went in, and she put her hand over the phone. Said, "Them government men again…"
Oh, my head felt like it was coming out of the top anyhow. I was so nervous and upset. I had to go dig up this, and dig up that, and then flusterate around like this, and go get the church, and get the deacons to do this, and the trustees to do this. I was so weary. You know what I done? I said, "Tell them I'm not in here right now." And I run out the house and went around behind the house.
When I come back in, my wife looked at me, and she's a darling. She said, "Billy, was that just exactly right?"
I said, "Sure it was. I wasn't in here, right then." You see, sometimes you act like it's the truth when it's still a lie. God don't want us to lie, or tell little white lies, or dodge around the corner. Everything's got to be right out and above board. That condemned me. I thought about it all afternoon. I started to pray for somebody. I couldn't pray for them.

Jeg ble fordømt mens jeg sto på prekestolen. Jeg skal bekjenne det her og nå, for det er allerede tilgitt. Jeg satt og spiste middag da telefonen ringte. Det var et privatnummer, og vi har en svarservice. Da telefonen ringte igjen, tenkte jeg: Kanskje det er noen som kjenner meg. Min kone gikk til telefonen og la hånden over røret. Hun sa, "De der myndighetene igjen…"
Hodet mitt føltes som om det skulle eksplodere. Jeg var så nervøs og opprørt. Jeg måtte finne frem dette og det, ordne med Menigheten, få diakonene til å gjøre det ene og forvalterne det andre. Jeg var så sliten. Vet du hva jeg gjorde? Jeg sa, "Fortell dem at jeg ikke er her akkurat nå." Så løp jeg ut av huset og gjemte meg bak det.
Da jeg kom tilbake inn, så min kone på meg. Hun er en engel. Hun sa, "Billy, var det egentlig riktig?"
Jeg svarte, "Selvfølgelig var det riktig. Jeg var jo ikke her akkurat da." Noen ganger virker det som sannheten, men det er fortsatt en løgn. Gud ønsker ikke at vi skal lyve eller fortelle små hvite løgner, eller unnvike sannheten. Alt må være ærlig og oppriktig. Det fordømte meg. Jeg tenkte på det hele ettermiddagen. Da jeg skulle be for noen, kunne jeg ikke be.

Listen just a minute. "If our hearts condemn us not…" But if there's something in your life that condemns you, you'd better make that thing right. I don't care what in the world you… You just can't operate right. The Holy Spirit can't deal with you. When you got prejudice, and selfishness, and all those things in you, the Holy Spirit can never bless you. You might get some intellectual emotions, some work-up.
Let me just explain something to you. For instance, when a women gets married, and she's afraid that she's not going to have a baby. She won't have it. No. But let her go and adopt a baby, then she will have one. Now, the books claim that that's nine out of ten will do that. Why? It sets your body into the right emotions. Now, you see if… Ask your doctor if that's not right. Why? It puts her in the right attitude.

Hør et øyeblikk. "Hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss..." Men hvis det er noe i livet ditt som fordømmer deg, bør du gjøre opp for det. Jeg bryr meg ikke om hva det gjelder… Du kan bare ikke fungere riktig. Den Hellige Ånd kan ikke virke i deg. Når du har fordommer, egoisme og slike ting i deg, kan Den Hellige Ånd aldri velsigne deg. Du kan kanskje oppleve noen intellektuelle følelser, en slags opphisselse.
La meg forklare noe. For eksempel, når en kvinne gifter seg og er redd for at hun ikke kommer til å få en baby, vil hun ikke få en. Nei. Men hvis hun adopterer en baby, vil hun få en. Bøkene sier at dette skjer i ni av ti tilfeller. Hvorfor? Fordi det setter kroppen i riktige følelser. Spør legen din om det ikke stemmer. Hvorfor? Det setter henne i riktig tilstand.

Job said, "The things that I feared worse is come upon me." See, you want to be above everything, where there's no condemnation or nothing to you. You got to live like real Christians. Live in the presence of God. Live daily, hourly, momently. Say nothing, do nothing, go nowhere. Let it be Christ-like, everything you do, all your actions. God requires us absolutely abstain from all things of the world---separation. The world wants mixers.
They'll go down on the beach and bathe, or have a card party in the basement, bunco in the church. Let me tell you, God wants separators who'll separate men and women from sin. Listen, it condemned me.

Job sa: "Det jeg fryktet mest, er kommet over meg." Ser du, du må være hevet over alt, der det ikke er noen fordømmelse eller noe som kan skade deg. Du må leve som ekte kristne. Lev i Guds nærvær. Lev daglig, time for time, øyeblikk for øyeblikk. Si ingenting, gjør ingenting, gå ingen steder som ikke er Kristus-likt. Alt du gjør, alle dine handlinger, må være Kristus-lik. Gud krever at vi absolutt avstår fra alle verdens ting—separasjon. Verden vil ha blandere. De går ned på stranden for å bade, har kortspill i kjelleren, bunco i menigheten. La meg fortelle deg, Gud vil ha de som skiller menn og kvinner fra synd. Hør etter, det fordømte meg.

Let me show you something. Say for instance, at this time… It's right now, quarter till ten by my time. What if Joseph here, which I know, he would not, but a week from today would be … he wasn't a Christian, and he wanted to defend a friend of his. And so he tried to say that he was in Philadelphia at this time, on Tuesday night of the eighth, or tenth, or whatever this is: ninth. Ninth of June at quarter of ten he was in Philadelphia, 'cause he has to defend that friend. All right, they take his word for it. He say, "I solemnly swear."
See, he can say that intellectually. But way down in his soul, he knows it's wrong. So they bring him to trial. And they say, "Mr. Boze, do you solemnly swear that you was at Philadelphia at a certain-certain place on Tuesday night, June the ninth, 1959?"
"I solemnly swear that I was right here with my friend, right here at a certain-certain place."
Said, "Go get the lie detector, fasten it across his wrists." Say, "Mr. Boze, will you hold your hands and swear to that?"
He say, "Now, I've got to make it look right." He can put a big face on. "Yes, sir, my most precious friends. I solemnly here swear, that I was a certain-certain place up here in Philadelphia on that night."
That lie detector's saying, "He's telling a lie." Why? Intellectually, he's trying to make it look right; he's speaking it right. But his heart says "No." That's his soul. That's where God lives.
Man wasn't made to tell a lie. Man was made to tell the truth. And if you can't go back in old prejudice and selfishness, and how do you expect God to ever answer prayer? Oh, you can speak with tongues, and jump over the seats, and shout, and beat the tambourine, and talk about your neighbor out there. Don't you expect God to ever answer prayer for you. Oh, yes that's right.

La meg forklare noe. For eksempel, akkurat nå er klokken kvart på ti etter min tid. Hva om Joseph her, som jeg vet ikke ville gjøre det, men om en uke fra i dag ikke var en kristen, og han ville forsvare en venn av seg. Og anta at han prøvde å si at han var i Philadelphia på dette tidspunktet, på tirsdag kveld, den åttende eller tiende, eller hvilken dag det nå er: niende. Niende juni klokken kvart på ti, var han i Philadelphia, fordi han måtte forsvare den vennen. Greit, de tar hans ord for det. Han sier: "Jeg sverger høytidelig."
Se, han kan si det intellektuelt. Men dypt inne i sin sjel vet han at det er feil. Så bringer de ham til rettssak. Og de spør: "Mr. Boze, sverger du høytidelig at du var i Philadelphia på et bestemt sted på tirsdag kveld, den niende juni 1959?"
"Jeg sverger høytidelig at jeg var rett her med min venn, her på et bestemt sted."
De sier: "Hent løgndetektoren, fest den rundt hans håndledd." De sier: "Mr. Boze, kan du holde hendene og sverge til det?"
Han tenker: "Nå må jeg få det til å se riktig ut." Han kan sette opp en stor fasade. "Ja, mine mest kjære venner. Jeg sverger høytidelig at jeg var på et bestemt sted i Philadelphia den natten."
Den løgndetektoren viser: "Han lyver." Hvorfor? Intellektuelt prøver han å få det til å se riktig ut; han sier de riktige tingene. Men hans hjerte sier "nei." Det er hans sjel. Det er der Gud bor.
Mennesket ble ikke skapt for å lyve. Mennesket ble skapt for å fortelle sannheten. Og hvis du ikke kan legge bort gamle fordommer og egoisme, hvordan forventer du at Gud noen gang skal svare på bønn? Å, du kan tale med tunger, hoppe over setene, rope, slå på tamburinen, og snakke om naboen din der ute. Ikke forvent at Gud noen gang skal svare på dine bønner. Å ja, det stemmer.

So, when I started to pray for a sick baby, I went to lay my hands on it, and the Holy Spirit said, "What about you wasn't in the house?" You see, if there's a vibration… If something by laying on of hands… If you're not right with God, and there's some condemnation there, you just know in your own heart God's not going to answer you. Now, that's the truth, my brethren.
Well, I was so condemned, I didn't want no more of it. I just closed the door, and went up to my cave. All of you know I have a cave. And I stayed there in that cave. I prayed; I cried. I said, "God, there's sick people comes. I'm sorry I said that. Not only did I lie, but I caused my wife to lie. She said that I wasn't in there. She wouldn't have said it for nothing, if I hadn't of told her to do it." And I was all flusterated.
We don't need to be flusterated about anything. God's with us, who can be against us? You don't have anything to put in the dark, anything to be shady. Stand out and be truthful.

Da jeg begynte å be for en syk baby, gikk jeg for å legge hendene på den. Den Hellige Ånd sa: "Hva med deg; var du ikke i huset?" Dersom det er en vibrasjon... Hvis noe skjer ved håndspåleggelse... Hvis du ikke er rett med Gud og føler fordømmelse, vet du i ditt eget hjerte at Gud ikke vil svare deg. Dette er sannheten, mine brødre.
Jeg følte meg så fordømt at jeg ikke ville ha noe mer med det å gjøre. Jeg bare lukket døren og gikk opp til hulen min. Dere vet alle at jeg har en hule, og jeg ble der. Jeg ba og gråt. Jeg sa: "Gud, det kommer syke mennesker. Jeg er lei meg for at jeg sa det. Ikke bare løy jeg, men jeg fikk også min kone til å lyve. Hun sa at jeg ikke var inne, og hun ville aldri ha sagt det hvis ikke jeg hadde bedt henne om det." Jeg var helt opprørt.
Vi trenger ikke å være opprørt over noe. Hvis Gud er med oss, hvem kan da være mot oss? Du har ingenting å skjule, ingenting å skamme deg over. Stå frem og vær sannferdig.

And if you know that you ought to be borned again, and filled with the Holy Ghost, and have an experience like they had on the day of Pentecost, and you let some church creed hide you behind something that you know is the truth, don't you expect God to ever answer your prayer. He won't do it. That's right.
"My church don't speak, and my church don't…" I don't care what the church believes; it's what God said. You know that you've got to be borned again, you've got to be Christ-like. And if you haven't met that experience yet, and all condemnation of the world and things gone from you, you get back to the cave or under the juniper tree right quick, and into the cave just as hard as you can go, and listen and see what you can hear. You'll hear something more than a rushing wind. You'll hear something more than a sensation, or a divine healing, or a blood, and fire, and smoke, or ever what they have, all these things going on, or a big church, or join this, or cult or something to join in, or some great organization; You'll hear a voice that speaks to you. You hear God come down to that soul and make you confess everything, and go make it right.

Hvis du vet at du burde bli født på ny og fylt med Den Hellige Ånd, og ha en erfaring som på pinsedagen, men lar noen menighetslærdommer skjule deg fra noe du vet er sannheten, skal du ikke forvente at Gud vil svare på din bønn. Han vil ikke gjøre det. Det er riktig.
"Min menighet taler ikke i tunger, og min menighet gjør ikke…" Jeg bryr meg ikke om hva menigheten tror; det handler om hva Gud har sagt. Du vet at du må bli født på ny, du må bli Kristus-lik. Og hvis du ikke har opplevd dette ennå, og all verdens fordømmelse og ting er borte fra deg, bør du dra tilbake til hulen eller under einerbusken med en gang, og inn i hulen så raskt som mulig, og lytte til hva du kan høre. Du vil høre mer enn bare en stormvind. Du vil høre noe mer enn en følelse, eller en guddommelig helbredelse, eller blod, ild og røyk, eller hva de enn måtte ha, alle disse tingene som foregår, eller en stor menighet, eller bli med i dette, eller en kult, eller noe annet å være med i, eller en stor organisasjon. Du vil høre en stemme som taler til deg. Du vil høre Gud komme ned til sjelen din og få deg til å bekjenne alt og gjøre det rett.

I want to tell you what happened, in closing. I've never said what happened. I don't want to say it. I won't say it, 'cause Satan can't get it as long as it's in my heart. God lives there. But if I speak it, he will hear it, and he will block every road. That's been my trouble. I've loved people so much till I always just tell everything and let it go out. But this time, I'm keeping it. Now, you don't know nothing about it. It'll happen first, then you'll see it.
And I'd been back there praying. I said, "God, I'm not even worthy to be Your servant. Me, stand out there with a man that I love, and tell him a joke that would put a stumbling block in his way. And yet, I'm against joking. Those little things, I thought… I was just relaxing myself. We were fishing. I said, "You know what Brother Bosworth told me?" I told him that little joke. See, it carried right back. Why? God was fixing me ready right then to get that stuff out of me.
You have to be, if you're going to pray for the sick and lay your hands on. And if a lie detector will detect and make you tell the truth---because it'll say that you're lying if you are lying---what good does it do you to put hands on the sick and ask for healing? You got to be honest, friends. That's right.

Jeg vil avslutningsvis fortelle dere hva som skjedde. Jeg har aldri sagt hva som hendte, og jeg ønsker heller ikke å si det. Jeg vil ikke si det, for så lenge det er i mitt hjerte, kan Satan ikke få tak i det. Gud bor der. Men hvis jeg snakker om det, vil han høre det og blokkere alle veier. Det har vært min utfordring. Jeg har elsket mennesker så mye at jeg alltid har delt alt og latt det gå ut. Men denne gangen holder jeg det for meg selv. Dere vet ingenting om det. Det vil skje først, så vil dere se det.
Jeg hadde bedt der bak. Jeg sa: "Gud, jeg er ikke engang verdig til å være Din tjener. Jeg sto der med en mann som jeg elsker, og fortalte ham en spøk som ville bli en snublestein for ham. Og likevel er jeg imot å spøke. Disse små tingene, jeg trodde... jeg skulle bare slappe av litt. Vi var ute og fisket. Jeg sa: "Vet du hva Bror Bosworth fortalte meg?" Jeg fortalte ham den lille spøken. Se, det gikk rett tilbake. Hvorfor? Gud forberedte meg på å fjerne det fra meg.
Du må være klar hvis du skal be for de syke og legge hendene på dem. Og hvis en løgndetektor kan avsløre og få deg til å fortelle sannheten—fordi den vil indikere at du lyver hvis du lyver—hva godt gjør det deg å legge hendene på de syke og be om helbredelse? Du må være ærlig, venner. Det er riktig.

I'm ashamed to say it before the church, but I did it. And then when God forgive me… I'd been in there crying for a little while. Walked right … an old cave, all my furniture in there. I never put any of it in there, I just found the cave. Federal agents would never find me there. No, they'd have to go up creeks, and through hollows, and over branches; they'd never find it. You have to come down a tree, go down a tree, it was under the roots, and go back into the cave like that. And in there's a altar, a rail, a cross made out of stone, a big slab. How it ever got cut out, I can't tell you. And two pieces laying out here to make the cross, a place for me to lay down, a hollow in the rock like this. Just as perfect as it can be. I go back in there to pray.
And then after my sins, I knew were forgiven me, I went outside. I always… As you come into the cleft in the cave, there's a great big rock, almost half as big… Oh, it's twice to three times the size of that, about high as that piano there. And I stand on that rock, and I always look to the east. It's a great mountain country like this. And I looked to the east, and stand there on this rock right before my cave, and worship the Lord.

Jeg skammer meg over å si det foran menigheten, men jeg gjorde det. Og da Gud tilgav meg ... Jeg hadde grått en stund. Gikk rett inn i en gammel hule, med alt mitt inventar der inne. Jeg hadde aldri satt det inn der, jeg bare fant hulen. Føderale agenter ville aldri finne meg der. Nei, de måtte gå opp bekker, gjennom hulninger, og over greiner; de ville aldri finne den. Du må klatre ned et tre, gå ned et tre, hulen lå under røttene, og gå tilbake inn i hulen slik. Der inne er det et alter, en skinneskinne, et kors av stein, en stor steinblokk. Hvordan det er blitt hugget ut, kan jeg ikke fortelle deg. Og to deler som lå der for å lage korset, et sted for meg å legge ned, en utsparing i steinen som dette. Bare så perfekt som det kan være. Jeg går tilbake dit for å be.
Og da mine synder var tilgitt, gikk jeg ut. Jeg alltid ... Når du kommer inn i kløften i hulen, er det en stor stein, nesten halvparten så stor ... Å nei, den er to til tre ganger størrelsen på det, omtrent så høy som det pianoet der. Og jeg står på den steinen, og jeg ser alltid mot øst. Det er et stort fjellområde som dette. Og jeg ser mot øst, og står der på denne steinen rett foran hulen min, og tilber Herren.

Oh, I just worship Him until I weep. It was three o'clock in the afternoon. I was standing out there, and I said, "God, You forgive me. I don't care if it cost my life." I said, "You forgive her. I was the cause of her saying it, Lord. She wouldn't have said it. But I oughtn't to have said that. I should live better than that, going out here praying for Your sick children, laying hands on them. You condemned me, and I knowed You wasn't going to answer me, till that sin was confessed and made right."
And I called up the man, made it right. I said, "I lied. Had my wife to. You forgive me for it. My wife said I…"
"It's all right, Reverend Branham. I guess you're so tore up."
I said, "My head felt like it was coming off. But that doesn't make any difference. It don't give me room to lie. I should tell the truth, regardless of how much it hurts."

Åh, jeg tilber Ham til jeg gråter. Klokken var tre på ettermiddagen. Jeg sto der ute og sa: "Gud, tilgi meg. Jeg bryr meg ikke om det koster meg livet." Jeg fortsatte: "Tilgi henne også. Det var min feil at hun sa det, Herre. Hun ville ikke ha sagt det uten meg. Men jeg skulle ikke ha sagt det. Jeg burde leve bedre enn dette, gå ut her og be for Dine syke barn, legge hendene på dem. Du fordømte meg, og jeg visste at Du ikke ville svare meg før denne synden var bekjent og gjort opp."
Så ringte jeg opp mannen og gjorde det rett. Jeg sa: "Jeg løy. Jeg fikk også min kone til å lyve. Tilgi meg for det. Min kone sa..."
"Det går bra, Bror Branham. Jeg antar at du er så opprørt."
Jeg svarte: "Hodet føltes som om det skulle sprenges. Men det spiller ingen rolle. Det gir meg ikke rett til å lyve. Jeg skulle fortelle sannheten, uansett hvor vondt det gjør."

Then what? I stood there and I was weeping. And something said like this. I said, "Lord, one time Moses wanted to know what You looked like. And You took him over to a cleft in the rock, and You hid him there. And when You passed by, Moses said it looked like the back of a man."
The foliage is real heavy. The sun was going down across behind me like this, and looking toward the east. I had my hands up, just as still as it could be. I happened to notice there in the bushes, there's a little wind begin to blow. It moved down through the bushes, and passed right by the cave by me, went on down along the side. I will never forget it as long as I live.
Oh, God, let me stand still. Hide me in the cleft of the rock, Lord. I want to hear that still small voice.

Hva skjedde så? Jeg sto der og gråt. Noe sa følgende. Jeg sa: "Herre, én gang ønsket Moses å vite hvordan Du så ut. Du førte ham inn i en kløft i fjellet og skjulte ham der. Når Du gikk forbi, sa Moses at det så ut som baksiden av en mann."
Løvet var tungt. Solen gikk ned bak meg, mens jeg så mot øst. Jeg sto der med hendene opp, så stille som mulig. Jeg merket plutselig en liten vind begynne å blåse gjennom buskene. Den beveget seg nedover buskene, passerte rett ved hulen der jeg sto, og fortsatte langs siden. Jeg vil aldri glemme det så lenge jeg lever.
Å, Gud, la meg stå stille. Skjul meg i kløften av fjellet, Herre. Jeg vil høre den stille, lave stemmen.

When I knowed I was forgiven, I seen them leaves move, and that little wind, not a wind blowing anywhere, just that little wind, like I heard when I was a little boy in the bushes. That wind come right down, to one side and went, just blowing along real softly, passed right by where I was at like this. I could hear the leaves moving, passed right by the side of the cave, went on down. What's it mean to me? It's that same wind back yonder when I was seven years old, packing water for that moonshine still. It met me up there in that bush that day, it blowed in that bush and said, "Don't you never smoke, drink, or defile your body in any way. There's a work for you to do when you get older."

Da jeg visste at jeg var tilgitt, så jeg bladene bevege seg. Det var en liten vind, ikke en vind som blåste overalt, bare en liten vind, som jeg hørte da jeg var en liten gutt i buskene. Den vinden kom rett ned fra den ene siden og beveget seg mykt, rett forbi der jeg var. Jeg kunne høre bladene bevege seg, vinden passerte rett ved siden av hulen og fortsatte nedover. Hva betyr det for meg? Det er den samme vinden fra da jeg var syv år gammel og bar vann til den hjemmebrente spritfabrikken. Den møtte meg der i busken den dagen. Vinden blåste i busken og sa: "Du skal aldri røyke, drikke eller vanære kroppen din på noen måte. Det er et arbeid for deg å gjøre når du blir eldre."

Brother, what do you hear in all this? You hear a lot of noise to make an organization? Do you want to wear an ecclesiastical coat? Or do you want to wait for that still small voice that'll grow and make you what you ought to be, make you a real Christian? Think of it. What hearest thou, Elijah? What hearest thou, Chicago? Let's wait for the still small voice in this convention.
Let us bow our heads now just a moment. I wonder if the members of the body of Christ that's in here tonight… Now, stop a minute and think. You church members, you people who are members of the body of Christ, regardless of what church you go to… That has nothing to do with it, 'cause there's corruption in all of them, just like there is in the cities. But how many would like to say, "God, for me, during the time of this convention, I want to pull my soul back in the cleft of the rock. I'm going to wait there till I hear a still small voice that'll anoint me, and make me a real witness for You, that'll give me such love, such a birth…"
Now, with every head bowed and all eyes closed, this is laity and church members, would you raise your hand, and say, "God, remember me. Put me in the cleft, and speak to me in a still small voice. I've heard the rushing winds; I've heard the thunders, the lightnings, but I want to hear a still small voice that'll anoint me and will send me to my post of duty a different person." God bless you. There's ninety percent of this audience with their hands up.

Bror, hva hører du i alt dette? Hører du mye støy som prøver å lage en organisasjon? Vil du iføre deg en kirkelig kappe? Eller vil du vente på den stille, små stemmen som vil vokse og gjøre deg til det du bør være, en sann kristen? Tenk på det. Hva hører du, Elias? Hva hører du, Chicago? La oss vente på den stille, små stemmen under dette stevnet.
La oss bøye hodene våre et øyeblikk. Jeg undrer på om medlemmene av Kristi legeme som er her i kveld... Nå, stopp et øyeblikk og tenk. Dere menighetsmedlemmer, dere som er medlemmer av Kristi legeme, uavhengig av hvilken menighet dere tilhører... Det har ingenting å si, for det finnes korrupsjon i alle, akkurat som i byene. Men hvor mange av dere vil si: "Gud, for meg, under dette stevnet, vil jeg trekke min sjel tilbake inn i kløften i klippen. Jeg skal vente der til jeg hører en stille, små stemme som vil salve meg og gjøre meg til et ekte vitne for Deg, som vil gi meg slik kjærlighet, en slik fødsel..."
Med alle hoder bøyd og øyne lukket: Dette er for både lekfolk og menighetsmedlemmer. Vil du rekke opp hånden og si: "Gud, husk meg. Sett meg i kløften og snakk til meg med en stille, små stemme. Jeg har hørt de brusende vindene, jeg har hørt tordnene og lynene, men jeg vil høre en stille, små stemme som vil salve meg og sende meg til min post som en forandret person." Gud velsigne deg. Det er nitti prosent av dette publikumet som har hendene opp.

Let us pray. O Lord, here they are. Forgive me, Lord; I didn't mean to say it like that. Here we are, Lord. Just as true as I'm standing here, God, I believe that You're calling Your church into a cave now to speak to them. And Lord, it doesn't altogether have to be a made cave, like the prophet hid in; but it can be a little cave in our memory; it can be a cave in our soul where we can move back, stop, and take inventory, look around, and then listen to see what we can hear. And we've heard the wind, and we are grateful for it. We've heard the rushing winds; and we've heard the roaring revivals; and we've seen the miracles of Mount Carmel; and we've seen the defeat. And Lord, we are tired tonight. We're nervous. We need You. We're laying here under the juniper tree. Feed us with Thy truth, Lord: Thy Word is the truth. Then take us from here, this moment, Lord, to the cave, and let us hide there in the cleft of the rock, until we hear that still small voice.
And may this convention not altogether break in a great shout and a jubilee, but may it break up into an experience, into a sobbing, and a repenting, and a revival spirit in men's hearts that revives them, that brings them back to God again, unto that sweet humble experience like the night that we were saved, Lord.

La oss be. O Herre, her er vi. Tilgi meg, Herre; jeg mente ikke å si det på den måten. Her er vi, Herre. Så sant som jeg står her, Gud, tror jeg at Du kaller Din menighet inn i en hule nå for å tale til dem. Og Herre, det trenger ikke nødvendigvis å være en fysisk hule, som profeten gjemte seg i; det kan være en liten hule i vår hukommelse, det kan være en hule i vår sjel hvor vi kan trekke oss tilbake, stoppe opp, ta en vurdering, se oss rundt og deretter lytte for å se hva vi kan høre.
Vi har hørt vinden, og vi er takknemlige for den. Vi har hørt de sterke vindene; vi har hørt de brusende vekkelsene; vi har sett miraklene på Karmelfjellet; og vi har sett nederlaget. Og Herre, vi er slitne i kveld. Vi er nervøse. Vi trenger Deg. Vi ligger her under einerbusken. Gi oss Din sannhet, Herre: Ditt Ord er sannheten. Ta oss herfra, i dette øyeblikk, Herre, til hulen, og la oss gjemme oss der i kløften på klippen, til vi hører den stille, myke stemmen.
Må dette stevnet ikke nødvendigvis avsluttes med et stort rop og jubel, men heller bryte ut i en erfaring, en hulken, en omvendelse og en vekkelsesånd i menneskenes hjerter som vekker dem, som fører dem tilbake til Gud igjen, til den søte, ydmyke erfaringen som den natten vi ble frelst, Herre.

We confess our sins. We're honest. We confess it before God and before men. Lord, when I think of what I said to my wife there, "Tell them I'm not home; I'm outside right now. I'm not here just at this time." Lord, it condemned me. But You forgave me for it, and I know better now.
Oh, sweeten our lives, Lord. Pour in the oil and the balm of Gilead, and the anointment, Lord, and anoint our souls with Thy goodness and Thy mercy, that we can hear God speak again to us. Grant it, Lord.
To every one that's here, and to others around the nation: we have seen, Lord, that the thunder, and the wind, and the earthquakes, it hasn't brought the results, Lord. They're still wanting to make more denominations, and break up, and colonize, and separate men from one another. God, let us stand still till we hear the voice of God, that melts our souls one with the other. Grant it, Lord. Hear us, and forgive us, and give us that Spirit, that we might live by day by day.

Vi bekjenner våre synder. Vi er ærlige. Vi bekjenner dem for Gud og for mennesker. Herre, når jeg tenker på hva jeg sa til min kone, "Fortell dem at jeg ikke er hjemme; jeg er ute akkurat nå. Jeg er ikke her akkurat nå", så fordømte det meg. Men Du tilga meg for det, og nå vet jeg bedre.
Å, søt våre liv, Herre. Hell i oljen og balsamen fra Gilead og salven, Herre, og salve våre sjeler med Din godhet og Din barmhjertighet, så vi kan høre Gud tale til oss igjen. Innvilg dette, Herre.
Til hver og en som er her, og til andre rundt om i nasjonen: Vi har sett, Herre, at torden, vind og jordskjelv ikke har gitt resultatene, Herre. De ønsker fortsatt å lage flere konfesjoner, bryte opp, kolonisere og skille menn fra hverandre. Gud, la oss stå stille til vi hører Guds stemme, som smelter våre sjeler sammen. Innvilg dette, Herre. Hør oss, tilgi oss, og gi oss den Ånd, slik at vi kan leve dag for dag.

Heal the sickness in our midst, Lord. Those that are here, that's not feeling well, Father, we pray that they'll not even have to wait till the healing service on Friday night, but may they right now, in that sweetness, and back in the cleft, they're hearing the voice of God speak, "I'm the Lord that healeth all of thy diseases." And it will not be, then, running through prayer lines, different places, and evangelists laying hands on them, but it'll be an experience that they'll always rem… They'll know that something has happened. Grant it, Father.
But above all things, forgive us of our trespasses. We want to stand blameless on that day. For we ask this in Jesus' name, and for His sake. Amen.

Helbred sykdommen i vår midte, Herre. For de som er her og ikke føler seg bra, Far, ber vi om at de ikke engang skal måtte vente til helbredelsesmøtet på fredag kveld. Måtte de, akkurat nå, i denne sødmen, og tilbake i kløften, høre Guds stemme si: "Jeg er Herren som helbreder alle dine sykdommer." Da vil det ikke være nødvendig å gå gjennom bønnekøer, ulike steder, eller evangelister som legger hendene på dem, men det vil være en opplevelse som de alltid vil huske. De skal vite at noe har skjedd. Gi oss dette, Far.
Men over alt annet, tilgi oss våre overtredelser. Vi ønsker å stå uten skyld på den dagen. For vi ber om dette i Jesu navn, og for Hans skyld. Amen.

Could you play that hymn for me? "To Be Like Jesus." Do you hear…? "To be like Jesus, On earth I long to be like Him." Do you know it? Is that what you want to be like? Sure you do. How many knows the song? All right. Let's sing it now in a worship, "To Be Like Jesus." That's my desire. I want His Spirit. It's something… You can't clean your spots, no more than a leopard can lick his spots clean. You can't do it. Let's just worship Him, and tell Him to take all consciousness of sin away, all unbelief, and establish that something in us that we know where we're standing; there's no sin in our way. And God answers prayer, and we know that's the truth. But if our hearts condemn us, then God won't hear us. If there's any condemnation, take it away, God.
Let's sing now, if you could help me. Give us a chord. If you don't know it. All right. I will tell you one then we can sing, a good old song of some sort. I just feel that the Spirit wants us to worship Him in singing at this time. You feel that way? Would just love to sing something to the Lord Jesus, something, and make Him…

Kan du spille den salmen for meg? "Å Være Som Jesus." Hører du...? "Å være som Jesus, På jorden lengter jeg etter å være som Ham." Kjenner du den? Er det det du ønsker å være? Selvfølgelig gjør du det. Hvor mange kjenner sangen? Greit. La oss synge den nå som en tilbedelse, "Å Være Som Jesus." Det er mitt ønske. Jeg ønsker Hans Ånd. Det er noe... Du kan ikke rense dine flekker, like lite som en leopard kan slikke sine. Du klarer det ikke. La oss bare tilbe Ham, og be Ham ta bort all bevissthet om synd, all vantro, og etablere det i oss som gjør at vi vet hvor vi står; det er ingen synd i vår vei. Og Gud svarer på bønn, og vi vet at det er sant. Men hvis våre hjerter fordømmer oss, vil ikke Gud høre oss. Hvis det er noen fordømmelse, ta den bort, Gud.
La oss synge nå, hvis du kan hjelpe meg. Gi oss en akkord. Hvis du ikke kjenner den... Greit. Da vil jeg foreslå en annen sang vi kan synge, en god gammel en. Jeg føler bare at Ånden ønsker at vi skal tilbe Ham i sang på dette tidspunktet. Føler du det slik? Jeg vil bare elske å synge noe for Herren Jesus, noe, og gjøre Ham...

You know, it's singing. You know, the prophet said… He was all disturbed, Elijah was. And he said, "If it wasn't I respected the presence of Jehoshaphat, I wouldn't even look at you. But nevertheless, bring me a minstrel." And he begin to sing, and play that instruments. And when he did, then Spirit of God come on the prophet. You remember the story, or don't you?
Oh, how wonderful it is to be like Him. How many knows the old song, "Room, Room, There's Room At The Fountain For Me?" How many knows that one? You know that, sister? That's one? Huh? What say? You know it?
Now, now, you can have all the little songs that you want to, the little jubilees. Them are fine. But for me, take me back to these. I believe when he picked up the pen, and begin to strike it across…

Du vet, det er sang. Profeten sa… Han var veldig forstyrret, Elia var. Og han sa: "Hadde det ikke vært for at jeg respekterer Josjafats nærvær, ville jeg ikke engang sett på deg. Men uansett, bring meg en harpespiller." Og han begynte å synge og spille på instrumentene. Da han gjorde det, kom Guds Ånd over profeten. Husker dere historien, eller gjør dere ikke?
Å, hvor vidunderlig det er å være lik Ham. Hvor mange kjenner den gamle sangen, "Plass, Plass, Det er Plass Ved Kilden For Meg?" Hvor mange kjenner den? Du kjenner den, søster? Det er en? Hæ? Hva sier du? Kjenner du den?
Nå, nå, dere kan ha alle de små sangene dere vil, de små jubelsangene. De er bra. Men for min del, ta meg tilbake til disse. Jeg tror når han tok opp pennen og begynte å stryke den over…

How many knows that old song, "Nearer My God To Thee." That's an old timer. I love that too. Give us a chord on that, sister, "Nearer My God To Thee."
You say, "That's a funeral." We need one. That's right. I want all the sins that's in me, that's alive, to be dead. Don't you? Till you can get that place broke up, you'll never be molded good. Oh, how wonderful that song is.
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to Thee!
E'en though it be cross
That raiseth me;
Still all my song shall be,
Nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to…
Let's just close our eyes now, and raise our hands, and sing it.
Nearer, my God…
Father God, mold our hearts different, Lord. If there be sin among us, take it out of our midst. We don't care what level we have to come on, Lord; if we have to be called anything, despised and rejected, just let us be near Thee, Lord. [Brother Branham begins humming.]

Hvor mange kjenner til den gamle sangen, "Nærmere deg, min Gud"? Det er en virkelig gammel klassiker, og jeg elsker den. Kan du gi oss en akkord på den, søster, "Nærmere deg, min Gud?"
Du sier kanskje, "Det er en begravelsessang." Men vi trenger en. Det stemmer. Jeg vil at alle syndene i meg, som lever, skal dø. Vil ikke du også det? Inntil du får brutt opp det stedet, vil du aldri bli formet skikkelig. Å, hvor vidunderlig den sangen er.
Nærmere, min Gud, til Deg,
Nærmere til Deg!
Om det blir kors
Som løfter meg;
Skal all min sang være,
Nærmere, min Gud, til Deg,
Nærmere, min Gud, til Deg,
Nærmere til…
La oss lukke øynene nå, løfte hendene, og synge den.
Nærmere, min Gud…
Far Gud, form våre hjerter annerledes, Herre. Om det er synd blant oss, ta den ut av vår midte. Vi bryr oss ikke hvilket nivå vi må komme på, Herre; om vi må bli kalt hva som helst, foraktet og avvist, la oss bare være nær Deg, Herre. [Bror Branham begynner å nynne.]

O Lord, we love You, Father. God, forgive us, Lord. One of these days, Lord, if You tarry, we will be coming down the aisles here, different ones, creaking the casket. Oh, forgive us now, Lord, of our shortcomings. We worship You. We're just as children, Lord, worshipping in the Spirit. Let that little breeze, that wind that God was in in front of the cave that day, that I just spoke of, let It pass through every heart here, Lord. May a still small voice speak. Speak our sins forgiven as we wait, Lord, upon Thee. In Jesus' name we pray. Amen.
I don't know your opinion. Each fellow has his opinion. But to me, this is when Christ comes, that sweet, humble feeling. To me, that's the still small voice that speaks a lot louder than the rushing mighty wind. Honestly in your heart, do you believe that's true? Certainly it is.

Å Herre, vi elsker Deg, Fader. Gud, tilgi oss, Herre. En av disse dagene, Herre, dersom Du venter, vil vi komme ned midtgangen her, forskjellige folk, og bringe kisten. Å, tilgi oss nå, Herre, for våre mangler. Vi tilber Deg. Vi er som barn, Herre, som tilber i Ånden. La den lille brisen, den vinden som Gud var i foran hulen den dagen, som jeg nettopp nevnte, passere gjennom hvert hjerte her, Herre. Må en stille, liten stemme tale. Tal våre synder tilgivelse mens vi venter, Herre, på Deg. I Jesu navn ber vi. Amen.
Jeg kjenner ikke din mening. Hver og en har sin egen mening. Men for meg, når Kristus kommer, er det den søte, ydmyke følelsen. For meg er det den stille, lille stemmen som taler mye høyere enn den brusende, mektige vinden. Helt ærlig, i hjertet ditt, tror du ikke det er sant? Selvfølgelig er det det.

Now, somebody sitting near you, just take a hold of their hand now. Let's sing that again. Just shake hands with somebody near you while we sing that "Nearer My God To Thee." Just shake hands with somebody. I know there's all different churches here sitting here now. Let's just sing it again.
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to Thee!
E'en though it be a cross
That raiseth me;
Still all my song be,
Nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to Thee!
God grant that you'll never be out of that attitude that you're in now. Stay sweet before God, wait for His voice, little, tender, sweet voice that speaks. He'll expel all of your guilt and shame---the blood of Jesus.
God bless you now. Is there anything more you want to say, Brother Joseph? All right. God bless you now. See you tomorrow.

Nå, ta hånden til noen som sitter nær deg. La oss synge det en gang til. Bare gi noen nær deg et håndtrykk mens vi synger "Nærmere Deg, min Gud". Bare gi noen et håndtrykk. Jeg vet at det er representanter fra forskjellige menigheter her nå. La oss synge det en gang til.
Nærmere Deg, min Gud,
Nærmere Deg!
Om det enn er et kors
Som løfter meg;
La det være hele min sang,
Nærmere Deg, min Gud,
Nærmere Deg, min Gud,
Nærmere Deg!
Må Gud gi at dere aldri forlater den tilstanden dere er i nå. Vær søte for Gud, vent på Hans stemme, den lille, ømme, søte stemmen som taler. Han vil fordrive all din skyld og skam—Jesu blod.
Gud velsigne dere nå. Er det noe mer du vil si, Bror Joseph? Greit. Gud velsigne dere nå. Vi sees i morgen.