Morsdag

Norsk tittel: Morsdag
Original tittel: Mother's Day
Dato: 1959-05-10
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…?… Tabernacle… is my prayer… I am certainly happy this morning, to see the spiritual inclining of this Tabernacle, and how that… The sign out there, they're fixing now to build a new church. I think it's needed. And see the after… If the Lord Jesus tarries, after we are gone, they'll have… Our children will have to have a place to go to church. And we want to "earnestly contend for the faith that was once delivered unto the saints." Think that's a good thing.

Norsk:

Tabernacle er gjenstand for min bønn... Jeg er virkelig glad denne morgenen for å se den åndelige stigningen hos dette Tabernaklet, og hvordan... Skiltet der ute viser at de nå forbereder seg på å bygge en ny menighet. Jeg mener det er nødvendig. Og vi må tenke på at hvis Herren Jesus drøyer, etter at vi er borte, vil våre barn trenge et sted å gå til menighet. Vi ønsker å "stride for troen som en gang ble overgitt til de hellige." Jeg mener det er en god ting.

And as I was just coming in a few moments ago, to add with many of the testimonies that's already been given concerning healings of the last few meetings at the Tabernacle here… They just constantly pile up of healings, great miraculous healings.
I'd left my wife out, just now, and children at the--the door; and there was a sister, sitting present now, just so thrilled till she was crying, of a great miracle had taken place on her little grandson, way down, I suppose, in Chattanooga. Mrs. Nash, here, your little grandson was afflicted with an affliction, and the last meeting here, the Lord Jesus, I think, called it out, and said, "THUS SAITH THE LORD, that, it's gone. And he's going to be well." And the little lad is perfectly normal and well, just as well as he can be. And it's--it's thrilling to hear those testimonies.

For noen øyeblikk siden kom jeg inn og fikk høre flere vitnesbyrd om helbredelser fra de siste møtene her på Tabernaklet. Vitnesbyrdene om store, mirakuløse helbredelser fortsetter å strømme inn.
Jeg hadde nettopp sluppet av min kone og barn ved døren, da jeg møtte en søster som var så begeistret at hun gråt. Et stort mirakel hadde skjedd med hennes lille barnebarn i Chattanooga, tror jeg. Søster Nash, din lille barnebarn var rammet av en lidelse, og på det siste møtet her kalte Herren Jesus det ut og sa: "SÅ SIER HERREN, det er borte. Han skal bli frisk." Og nå er gutten helt normal og frisk. Det er virkelig rørende å høre slike vitnesbyrd.

And then a young fellow, which is also present, asked prayer for Mrs. Stotts, that's just undergone an operation. And their interest… See, if nobody wants us to pray for them, why they're… It shows, as long as you're trying, people wanting you to pray for them, there's an interest. You see? Sometimes it gets so awful, till--not awful, but so many, that you just have to run out somewhere, and stick your head away, and hide for a little bit, to live. But I--I'm glad they do that. Don't never think that I don't like to see them, because if they… If there was no one wanted me to pray for them, where would my ministry be? See, see?
But sometimes when you say, "Brother Branham, I don't understand, when people calling like that and--and you'll slip out somewhere." I have to do that in order to live to pray for the people. You just don't… It isn't--it isn't just one place, here. It's all over the world. You see? And--and it's really rough. And I'm sure that you understand that.
Oh, it's so good to be a Christian! I just don't know what I would do if it wasn't for Christ, and so… And to have the association with Christians, that a per--a people of like precious Faith, who believe in God and are trusting Him, and believing that some glorious day we'll be over all this battle, and have the victory, and stand redeemed in His likeness on the other side.

En ung mann som også er til stede, ba for Mrs. Stotts, som nettopp har gjennomgått en operasjon. Deres interesse… Ser du, hvis ingen ønsket at vi skulle be for dem, ville det vise... Så lenge folk ønsker at du skal be for dem, er det en interesse der. Forstår du? Noen ganger blir det så overveldende, ikke nødvendigvis forferdelig, men så mange, at du bare må finne et sted å gjemme deg for en stund, for å kunne leve. Men jeg er glad for at de gjør det. Ikke tro at jeg ikke liker å se dem, for hvis ingen ønsket meg til å be for dem, hvor ville min tjeneste være? Skjønner?
Men noen ganger når folk sier, "Bror Branham, jeg forstår ikke, når folk ringer slik og--og du sniker deg bort et sted." Jeg må gjøre det for å leve og kunne be for folk. Det er ikke bare her; det er over hele verden. Og det er virkelig tøft. Jeg er sikker på at dere forstår det.
Å, det er så godt å være en kristen! Jeg vet bare ikke hva jeg ville gjort hvis det ikke hadde vært for Kristus. Og å ha fellesskap med kristne, et folk med samme dyrebare tro, som tror på Gud og stoler på Ham, og tror at en herlig dag vil vi være ferdige med alle disse kampene, ha seieren, og stå forløst i Hans likhet på den andre siden.

And then I would like to make just a brief announcement, that in the coming of the Tabernacle, and so forth, I… We're making a renewment of our foundation, especially my part for the campaigns. All down along through the meetings, since I started in this, on the evangelistic side, many years ago, instead of forming a foundation to have another group of people, I just used the group that I was acquainted with; and from… And made a foundation that all of my meetings would be carried under the name of the Branham Tabernacle. And that would be used at the Union National Bank in New Albany, as where funds could be paid--paid through that, that it would not be taxable. If I didn't, all the money was taken up would be taxable to me if I didn't use the Branham Tabernacle as a foundation.
Many of you has heard me announce that, time after time. I have to do it, and to--in order to do that. And then--then we're setting up a new foundation now. And we'd like as many as knows that I… How many ever heard me announce that, that all remunerations, I work through the Branham Tabernacle? Just raise up your hands, all… Sure, all of you. It's all…?…

Jeg vil komme med en kort kunngjøring om at vi fornyer vår grunnmur i forbindelse med Tabernaklet og kampanjene mine. Helt siden jeg begynte med dette, på den evangelistiske siden, for mange år siden, har jeg brukt gruppen jeg var kjent med i stedet for å opprette en ny gruppe. Jeg dannet en stiftelse hvor alle møtene mine ble holdt under navnet Branham Tabernakel. Dette ble brukt på Union National Bank i New Albany slik at midlene kunne betales gjennom dette og ikke bli skattepliktige. Hvis jeg ikke gjorde det, ville alle innsamlede penger blitt beskattet som inntekt for meg.
Mange av dere har hørt meg kunngjøre dette gang på gang. Jeg må gjøre det for å kunne administrere midlene på denne måten. Nå oppretter vi en ny stiftelse, og jeg vil at så mange som mulig skal vite dette. Hvor mange har hørt meg kunngjøre at alle godtgjørelser går gjennom Branham Tabernakel? Vennligst løft hånden, alle sammen. Klart, dere kjenner til det.

And so when the service is over, if you will, I got a little statement there, so that you, if you'd sign it as you go out… Brother Roy Roberson will have it back there.
'Cause we're going to set up another foundation, same thing just--but another foundation, that all of our funds and things that's taken up in the meeting, keep from being taxed, will be--is placed, as usual, in the Union National Bank, to be operate through the Tabernacle, instead of having a--a found--another foundation. 'Cause this is already a foundation, in the name of the Branham Tabernacle. You see? And so there's a Branham here and a Branham there, and like this, and different foundations that don't go too good.
Brother Roberson will take care of that, you that will, as they go out. We'll appreciate it.

Når møtet er over, har jeg en liten uttalelse som jeg vil at dere skal signere når dere går ut. Bror Roy Roberson vil ha den klar der bak.
Vi skal opprette en ny stiftelse, men den vil fungere på samme måte som den eksisterende. Alle midler som samles inn under møtene, vil som vanlig bli plassert i Union National Bank og drives gjennom Tabernaklet. Dette for å unngå beskatning som kan oppstå hvis vi oppretter en helt ny stiftelse. Dette er allerede en stiftelse i navnet Branham Tabernacle. Det er flere forskjellige Branham-stiftelser, og det fungerer ikke så bra med for mange av dem.
Bror Roberson vil ta seg av dette når dere går ut. Vi setter stor pris på det.

Now, this morning, before we enter into the service, I'd like to say, the Lord willing, that I'll try to be back again tonight. I hate to take both meetings from Brother Neville, but he's so generously asked me to speak again tonight. And if the Lord willing, I want to speak tonight on an evangelistic subject of, titled this: "Who Is This?" See? "Who Is This?"
And so this morning, I want to… I was thinking of--of speaking this morning on a Mother's Day subject. And I know that this afternoon and the morning's all been filled with Mother Day programs. So I thought I would kinda combine something, because we want to pray for the sick immediately after this service is over.

Denne morgenen, før vi går inn i møtet, vil jeg si, om Herren vil, at jeg skal prøve å være tilbake i kveld. Jeg liker ikke å ta begge møtene fra Bror Neville, men han har så generøst bedt meg om å tale igjen i kveld. Og om Herren vil, ønsker jeg å tale i kveld om et evangelistisk emne med tittelen: "Hvem Er Dette?"
Så i dag morges tenkte jeg på å tale om et emne knyttet til Morsdag. Jeg vet at både formiddagen og ettermiddagen er fylt med Morsdagsprogrammer. Derfor tenkte jeg å kombinere noe, fordi vi ønsker å be for de syke umiddelbart etter at dette møtet er over.

And as usual, we believe that God is a Healer, and He heals the sick and the afflicted. And I know He does that. And it's beyond any--any doubts, that… 'Cause there's too many testimonies piled up, that we know that…
Yesterday I was looking in a sack that Brother Gene and Leo had just kept of testimonies that they picked up. And it was a great sackful of outstanding miraculous healings that the Lord has did for the people.
And I thought, if that would be so, what if we kept account of all that had taken place? I guess, in Puerto Rico and Jamaica, alone, would've run ten thousand, or better, outstanding testimonies of healings of the Lord, that He did.

Som vanlig tror vi at Gud er en Helbreder, og Han helbreder de syke og lidende. Jeg vet at Han gjør det. Det er uten tvil, for det er så mange vitnesbyrd som bekrefter det.
I går så jeg i en sekk som Bror Gene og Leo hadde oppbevart med vitnesbyrd de hadde samlet inn. Den var full av bemerkelsesverdige, mirakuløse helbredelser som Herren har gjort for folket.
Jeg tenkte, hvis vi hadde holdt regnskap over alt som har skjedd, hvor mange vitnesbyrd kunne vi ha samlet? Jeg antar at i Puerto Rico og Jamaica alene kunne vi ha samlet ti tusen eller flere fremragende vitnesbyrd om helbredelser Herren har gjort.

Now, before we open the Book, let's speak to the Author. Lord, we are so grateful to You, that it's, when we bow our heads, we just stammer for words to say; for I do not believe that it lays in the human lips to express the feelings of the heart of a man or a woman, boy or girl, that's ever been in contact with Thee: to express our adorations of how we adore You and what You mean to us. It separated us from sin, and it separated us from the world. And it give us something that's eternal and blessed. And we could not find words sufficiently.
As it was once said by a noble man a few weeks ago, that he could speak fluently in about nine different languages, holding his position with the adviser to our lovely President Dwight Eisenhower… And although able to speak nine languages, fluently; he said, when he received the Holy Spirit, he tried every nine, and there was no words that he could find, nothing he could express, and so You gave him a new language to express and to thank You with. And we feel that way too, Lord, that when life is over, that maybe we'll talk altogether in a different language, so we can express what we think about You.

Nå, før vi åpner Boken, la oss tale med Forfatteren. Herre, vi er så takknemlige til Deg. Når vi bøyer våre hoder, stammer vi etter ord å si. Jeg tror ikke det ligger i menneskelige lepper å uttrykke hjertets følelser for en mann, kvinne, gutt eller jente som noen gang har vært i kontakt med Deg: å uttrykke vår tilbedelse og hva Du betyr for oss. Du har skilt oss fra synd og verden, og gitt oss noe evig og velsignet. Vi finner ikke tilstrekkelige ord.
Som en edel mann sa for noen uker siden, at han kunne tale flytende på omtrent ni forskjellige språk, i sin stilling som rådgiver for vår kjære President Dwight Eisenhower… Og selv om han kunne tale ni språk flytende, sa han at da han mottok Den Hellige Ånd, forsøkte han alle ni, men fant ingen ord som kunne uttrykke det han følte. Så Du ga ham et nytt språk for å uttrykke og takke Deg. Vi føler det på samme måte, Herre, at når livet er over, vil vi kanskje alle tale et helt annet språk for å uttrykke hva vi tenker om Deg.

Now, we would ask, Lord, that You would bless this Tabernacle, its pastor, its trustees, its deacons, all of its associates, the people who visit here, come in and out the doors. May it be found always as dedicated, a haven of rest, where the weary can come in of its doors and find rest and peace to their soul, and that the sick might come in the door, and go out well, because of the ever living presence of the Almighty God Who dwells under its roof.
We would ask, Lord, that in this coming program of--that's being formed now, that You would meet with the board and meet with all. And if it so pleases You that there would be a continual commemoration of the prayer that was prayed in this old pond, and a weed patch, one day; that now it's become a lighthouse, a haven of rest for the weary, because of the answer of that prayer.
Now, forgive us of anything that we have did, or said, or thought, that was contrary to Your great will; and remember, Lord, it did not come from our hearts. We only might've expressed it in our action or in our lips. But quickly, Thou did hear us. When we seen we were wrong, we were willing to confess it. And we do not want to hold in our heart, iniquity, then we know that God will not answer our prayers; but constantly confessing our errors…

Nå, Herre, ber vi om at Du vil velsigne dette Tabernaklet, dets pastor, forstandere, diakoner, alle dets medarbeidere og de som besøker her, som kommer og går gjennom dørene. Måtte det alltid bli funnet som et dedikert tilfluktssted, hvor de trette kan komme inn og finne hvile og fred for sin sjel, og at de syke kan komme inn og forlate stedet friske, på grunn av Den allmektige Guds evige nærvær som bor under dets tak.
Herre, vi ber også om at i det kommende programmet som nå er under utforming, at Du vil møte med styret og alle involverte. Om det behager Deg, la det være en kontinuerlig markering av bønnen som ble bedt ved denne gamle dammen og ugressflekken en dag, som nå har blitt et fyrtårn og et hvilested for de trette, på grunn av svaret på den bønnen.
Tilgi oss for alt vi har gjort, sagt eller tenkt som var i strid med Din store vilje, og husk, Herre, at det ikke kom fra våre hjerter. Vi kan ha uttrykt det i våre handlinger eller med våre lepper, men raskt, Du hørte oss. Når vi så at vi tok feil, var vi villige til å bekjenne det. Vi ønsker ikke å holde urett i våre hjerter, for da vet vi at Gud ikke vil besvare våre bønner. Men ved stadig å bekjenne våre feil...

And we would ask, Lord, that You would bless this morning, all across the nation, as it's celebrating this memorial day of Mother's Day. But may this not just be a--a mother's day; may every day be so.
God, grant this morning, that mothers, women, who are wandered away from God, that they will come to theirselves this morning and will recognize that what the word mother means, "one who has begotten." May she realize that the offsprings from her union with her husband has been sacred little gems that God has placed under her care. Then God will hold her responsible for the rearing of those children. And as the Scripture says, that the good woman, and the mother what she is, that her children will call her blessed.

Herre, vi ber Deg om å velsigne denne morgenen, over hele nasjonen, når vi feirer denne minnedagen for Morsdag. Måtte dette ikke bare være en morsdag; la hver dag være slik.
Gud, skjenk denne morgenen at mødre, kvinner, som har vandret bort fra Deg, kommer til seg selv og innser hva ordet mor betyr, "en som har frembrakt." La henne forstå at avkommet fra hennes forening med sin ektemann er hellige små juveler som Gud har betrodd hennes omsorg. Gud vil holde henne ansvarlig for oppdragelsen av disse barna. Som Skriften sier, vil den gode kvinnen og moren som hun er, bli kalt velsignet av sine barn.

O Lord, when we see this day, when they get so far away from the Scriptures, and act as almost as beasts, we pray, God that You'll give us an old fashion revival that'll call them back to the place where they should be.
Lord, we would not, by no means, forget to thank You for real mothers, for we know that we have such living today: real, genuine mothers. God, bless them. They are great treasures to us, and we pray that You'll continue to be with them, Lord, and may they live happy and see the fruit of their womb serving God.
And we pray, God, that those who wear the white rose this morning, or the white flower, to say that their mother has passed beyond this scene of action today, may, Lord God, they rest in peace and their labors follow them. Grant it, Lord.
Now, take Thy Word, Lord, and speak to the people, and give them comfort, for that is why we have gathered here: to feel Your presence, hear Your Word, and be blessed; and leave here to be better men and women, boys and girls, than we were when we entered. We ask this in the name of Jesus, God's Son. Amen.

O Herre, når vi ser denne dagen, hvor de fjerner seg så langt fra Skriftene og nesten oppfører seg som dyr, ber vi om at Du gir oss en gammeldags vekkelese som vil kalle dem tilbake til stedet de bør være.
Herre, vi vil på ingen måte glemme å takke Deg for ekte mødre, for vi vet at vi har slike blant oss i dag: ekte, genuine mødre. Gud, velsign dem. De er store skatter for oss, og vi ber om at Du fortsetter å være med dem, Herre, og må de leve lykkelige og se frukten av sitt liv tjene Deg.
Vi ber også, Gud, at de som bærer den hvite rosen eller blomsten denne morgenen, for å markere at deres mor har gått bort fra dette liv, må hvile i fred og at deres arbeid følger dem. Gi dette, Herre.
Nå, ta Ditt Ord, Herre, og tal til folket. Gi dem trøst, for det er derfor vi har samlet oss her: for å føle Din nærvær, høre Ditt Ord og bli velsignet; og forlate dette stedet som bedre menn og kvinner, gutter og jenter, enn da vi kom inn. Vi ber om dette i Jesu navn, Guds Sønn. Amen.

I love the reading of His blessed Word. So now we shall turn, this morning in the Book of I Corinthians, and read for a portion of the 15th chapter, beginning with the 1st verse.
Moreover, brethren, I declare unto you the gospel which I preached unto you, which also you have received, and wherein you stand;
By which also you are saved, if you keep in memory that I preached unto you, unless you have believed in vain.
For I delivered unto you first of all that which I also received, how that Christ died for our sins according to the scriptures;
And that he was buried, and that he rose again the third day according to the scriptures:

Jeg elsker å lese Hans velsignede Ord. Nå skal vi vende oss til Bibelen, Første Korinterbrev, og lese fra det 15. kapittelet, fra og med vers 1.
Brødre, jeg forkynner dere evangeliet som jeg har forkynt for dere, som dere også har mottatt, og hvor i dere står;
Ved hvilket dere også blir frelst, hvis dere holder fast på det jeg har forkynt for dere, med mindre dere har trodd forgjeves.
For jeg overleverte til dere først og fremst det som jeg også har mottatt, at Kristus døde for våre synder i henhold til Skriftene;
Og at Han ble begravet, og at Han oppsto den tredje dagen i henhold til Skriftene:

You might say, "Brother Branham, that's rather an unusual text for a Mother's Day message." Well, that's true. But you know, God's unusual, and He does things in a unusual way.
And I think, the thoughts, of mother. And I have one this morning, by the grace of God, still here on earth with us. And I'm grateful for mothers. But beings that we were to have also a healing service, and not knowing that I would be back again tonight, but I thought maybe that we could paint a different type of a picture.

Du tenker kanskje, "Bror Branham, det er en ganske uvanlig tekst for en morsdagsmelding." Det er sant. Men du vet, Gud er uvanlig, og Han gjør ting på en uvanlig måte.
Jeg tenker på mødre. Jeg er velsignet med en mor som fortsatt er her på jorden med oss. Jeg er takknemlig for mødre. Men ettersom vi også skal ha en helbredelsestjeneste, og jeg ikke visste at jeg skulle være tilbake igjen i kveld, tenkte jeg at vi kunne male et annet bilde.

Mother is so great. You know, the first one that receives you is--this life is your mother. No one can touch you, because you're conceived, and she bears you under her heart. And she is the first to know you, and the first to, in this life, to--to hold you. Then when you're born, she is the--one of the first hands that touch you and wipes back the tears out of your eye. She's the first one to pat you and to love you, and to coo over you, in this life, is your mother. Now, I think that there is not enough honor that we could give to a mother.
Mother is first with the child, and she's a great responsibility of what that child will be, will be based upon the way that mother starts that child on the path that it must travel. Mother has the responsibility from God to place that child on the right road. And I think that's why mothers has a special little touch.

Mor er stor. Den første som mottar deg i dette livet, er din mor. Ingen kan komme i kontakt med deg, fordi du blir unnfanget, og hun bærer deg under sitt hjerte. Hun er den første som kjenner deg, og den første som holder deg i dette livet. Når du blir født, er hennes hender blant de første som berører deg og tørker tårene dine. Hun er den første som klapper deg, elsker deg og nusser over deg. Jeg mener at det ikke finnes nok ære vi kan gi en mor.
Mor er den første med barnet, og mye av barnets fremtidige liv avhenger av hvordan moren starter dem på stien de skal gå. Gud har gitt moren ansvaret for å sette barnet på den rette veien, og jeg tror det er derfor mødre har en spesiell liten berøring.

I know of a boy in this city. I think his mother's present now. He's almost my age. But I don't say this to hurt the mother, because that she has enough hurts, as all mothers. But the boy drinks, and he drinks heavy. And when he gets real drunk, he will come home, and jump in the bed with his mother, and put his arms around her. And he's got grandchildren. But there's something about just the pat of a mother that seems to take a--a different place than anything else can touch, that is, in this life, humanly speaking.

Jeg kjenner en gutt i denne byen. Jeg tror hans mor er til stede nå. Han er omtrent på min alder. Jeg nevner ikke dette for å såre moren, for hun har nok av smerter, som alle mødre. Men gutten drikker, og han drikker mye. Når han blir virkelig full, kommer han hjem, hopper i sengen med sin mor og legger armene rundt henne. Og han har barnebarn. Men det er noe med en mor som kan gi en beroligende følelse, som ingenting annet kan, menneskelig sett.

You know, a man like Moses, he… If I could credit anything to his character, it was because he had a God sent mother. You know it was she that had prayed, Jochebed, and had longed for this baby. And when he was born, she was the one who cooed him, and cuddled him, and built the ark, and placed him in the bulrushes, when her poor heart breaking. Her only little baby, and it was the--the most outstanding little chunk that was in all the world. And how a mother likes any baby, but to see this special little fellow…
And then, in her heart she knew that he was born for a purpose, and then to take him and place him into the very den of crocodiles out into the river… By faith she did that, knowing that God was able to take care of him. And to summarize the love of a mother, and the action of the character of her faith… For faith does not place itself upon the shifting sands of what it can see; faith rests solemnly upon the unmovable rock of God's eternal Word. "For by faith," says the Scripture, "she did this."

En mann som Moses... Hvis jeg skulle tilskrive noe til hans karakter, var det fordi han hadde en Gudsendt mor. Det var Jochebed som hadde bedt og lengtet etter dette barnet. Da han ble født, var det hun som vugget ham, holdt ham kjærlig, bygget arken og plasserte ham blant sivet med et knust hjerte. Hennes eneste lille baby, som var det mest bemerkelsesverdige skatten i hele verden. Og hvordan en mor elsker ethvert barn, men å se denne spesielle lille gutten...
I sitt hjerte visste hun at han var født med en hensikt, og likevel plasserte hun ham midt i krokodillenes hule, ute i elven. Hun gjorde det ved tro, vel vitende om at Gud kunne ta vare på ham. Å oppsummere en mors kjærlighet og troens karakter... For troen bygger seg ikke på de skiftende sandene av det den kan se; troen hviler trygt på Guds evige Ords faste klippe. "Ved tro," sier Skriften, "gjorde hun dette."

And faith can take its stand on the rock, that the waves are beating the foundations out, and look straight into the face of death, and know that it'll be just in a little bit, but faith can look across the sea to Him that said, "I am the Resurrection and Life," and fail to even hear the waves a dashing.
That's the kind of faith that Moses' mother had. She taught him, and she reared him in the palace of Pharaoh, teaching him that he was born for a purpose, that Jehovah had answered her prayer. And, she… He could not have had a better teacher. That's what help mold the character that Moses was.

Tro kan stå fast på klippen, selv når bølgene prøver å slå grunnlaget bort, og se rett inn i dødens ansikt, med vissheten om at det bare er for en stund. Tro kan se over havet mot Ham som sa: "Jeg er oppstandelsen og livet," og ikke engang merke bølgene som slår.
Slik tro hadde Moses' mor. Hun lærte ham og oppdro ham i faraos palass, og fortalte ham at han var født med en hensikt, og at Jehova hadde besvart hennes bønn. Han kunne ikke hatt en bedre lærer. Det var med på å forme den karakteren som Moses ble kjent for.

I believe it was Abraham Lincoln who once made a statement like this…
Now, I'm neither Democrat or Republican; I just… I'm a Christian. For I think one side could not say anything against the other side; it's all corruption. But Abraham Lincoln, to my thoughts, was one of the--and was one of the greatest Presidents that this United States ever had, including Washington, and so forth.
For, Abraham Lincoln had a--a bad start. He was poor. He had no background, as far as education, or--or some great something, or money, or something that could've helped him, like Washington did. Washington was a college graduate, and he--he knowed; he was a smart man, a great man to begin with. But Lincoln was raised in a little log cabin, under the great grounds of Kentucky, and with no glory in the little old cabin, which sets as a memorial here at Louisville now. But being the great man that he was, and had to learn to write, upon the ground that he plowed, to plant the corn…

Jeg tror det var Abraham Lincoln som en gang sa noe slikt...
Nå, jeg er verken Demokrat eller Republikaner; jeg er en kristen. For jeg mener at ingen av sidene kan si noe mot den andre; det er bare korrupsjon. Men etter min mening var Abraham Lincoln en av—og kanskje den største presidenten USA noen gang har hatt, inkludert Washington og andre.
Abraham Lincoln hadde en vanskelig start. Han var fattig og hadde ingen utdanningsbakgrunn eller andre fordeler, som penger, til å hjelpe seg fremover, slik Washington hadde. Washington var en høyskoleutdannet mann, klok og stor fra begynnelsen. Men Lincoln vokste opp i en liten tømmerhytte på den imponerende jorda i Kentucky, uten noen ære. Den lille hytta står nå som et minnesmerke i Louisville. Men som den storheten han var, måtte han lære å skrive på bakken han pløyde for å plante mais...

But I might pass this on to the young people. Do you know Abraham Lincoln never owned a book in his life, until he was after twenty-one years old but the Bible and the Foxe "Book Of The Martyrs." See? what you read molds the character that you are. No wonder we got a bunch of neurotics today. Little old fiction magazines, and vulgar, and nonsense is placed upon our newsstands. He owned the Bible and the Foxe "Book Of The Martyrs." Look what it made him.
But in the face of all that, one day he made a statement like this. He said, "If there could be any good thing found in me, it's because of a godly mother," that reared him to serve the Lord.

Jeg vil gjerne dele dette med de unge. Visste dere at Abraham Lincoln aldri eide en eneste bok før han var over tjueen år gammel, bortsett fra Bibelen og "Foxe's Book of Martyrs"? Det du leser, former karakteren din. Ingen overraskelse at vi har mange neurotikere i dag når kiosker fylles med gamle fiksjonsblader, vulgariteter og nonsens. Lincoln eide Bibelen og "Foxe's Book of Martyrs." Se hva det gjorde ham til.
Til tross for alt dette uttalte han en gang: "Hvis det finnes noe godt i meg, er det på grunn av en gudfryktig mor," som oppdro ham til å tjene Herren.

You see, a child listens to its mother; some little touch about that mother, that a child will listen to. When it's hurt, it'll go to the mother for consolation before it'll go to the father. Because she was first with it, you know. And there's some gift that God gives a mother to be that way; I mean a real mother. Now, I believe that mothers are honorable and godly.

Et barn lytter til sin mor; det er noe spesielt ved moren som barnet alltid vil høre på. Når barnet er skadet, søker det trøst hos moren før det går til faren. Dette skyldes at moren var den første som barnet knyttet seg til. Gud gir mødre en spesiell gave til å være slik; jeg mener en ekte mor. Jeg tror at mødre er ærlige og gudfryktige.

But I believe, such as Mother Days, like this, is a racket, make a lot of money out of flowers and things. But mother's day should be every day, not to send her a bunch of flowers on Mother's Day, but to love her and care for her three hundred and sixty-five days and nights through the year. But of course, the commercial world has a great hold in things like this, and it--it--it depreciates mother.
"Oh, well, last Mother's Day I sent her a bunch of flowers."
She'd appreciate a whole lot more, just set down and talk to her just a little bit, write her a line, pat her on the shoulder, kiss her on the cheek, tell her you love her. It'll go a lot farther than all the flowers that you could buy from the florist. That's true.

Jeg mener at dager som Morsdag er blitt en kommersiell utnyttelse for å tjene penger på blomster og lignende. Morsdag bør være hver dag. Ikke bare send henne en bukett blomster på Morsdag, men vis henne kjærlighet og omsorg hver dag gjennom hele året. Selvfølgelig har den kommersielle verden stor innflytelse på slike ting, og det fører til at mor blir nedvurdert.
"Å ja, men jeg sendte henne jo blomster på Morsdag."
Hun ville satt mye større pris på om du tok deg tid til å snakke med henne, skrev henne en liten hilsen, klappet henne på skulderen, kysset henne på kinnet og fortalte at du elsker henne. Det vil bety mye mer enn alle blomster du kan kjøpe hos en blomsterforhandler. Det er sant.

I believe it was in the "Ten Commandments," the late Cecil DeMille, that wrote and put on the screen one of the masterpieces of the movie world. And before it was put on the scene, or let out, Cecil DeMille called Oral Roberts, and Demos Shakarian, and a bunch of the Full Gospel ministers, and took them into his own studios, and showed the four hours of the "Ten Commandments," and asked them their opinion of it. God rest his gallant soul.
And when I seen it, was looking at it, and a little remark always stuck to me. If many of you who did see it, it was when the daughter of Pharaoh… After Moses had found out that he was a--a Hebrew, and he had decided to go dwell with his people, and there sat his once beautiful mother, faded out, with her gray hair and her wrinkled face, setting in an old armchair, a typical mother… And the Pharaoh's daughter came in. And he said, "Whose son am I anyhow?"
And when it was brought to light that Jochebed was his real mother, the daughter of Pharaoh, with her paint and so forth, and all fixed up, she said, "But look. He may be your son," but she said, "I give him wealth and splendor. You could've give him nothing but the slime pits."
But the aged gray-headed mother said, "But I give him life." That makes the difference. "I gave him life." And God gave him Eternal Life. How true, mother…

Jeg tror det var i "De ti bud" av den avdøde Cecil DeMille, at han skrev og satte på lerretet et av mesterverkene i filmverdenen. Før filmen ble sluppet, inviterte Cecil DeMille Oral Roberts, Demos Shakarian og flere Full Gospel-forkynnere til sitt studio og viste dem de fire timene av "De ti bud," og spurte dem om deres mening. Gud velsigne hans tapre sjel.
Det var en liten bemerkning fra filmen som alltid har sittet fast i minnet mitt. Mange av dere som så filmen husker kanskje scenen hvor Faraos datter kom inn etter at Moses hadde oppdaget at han var hebreer. Han hadde bestemt seg for å bo med sitt folk, og der satt hans en gang vakre mor, nå gråhåret og med et rynket ansikt, sittende i en gammel lenestol, en typisk mor. Faraos datter kom inn, og Moses spurte: "Hvem sin sønn er jeg egentlig?"
Da det ble avslørt at Jochebed var hans egentlige mor, sa Faraos datter, med all sin sminke og finstas: "Se, han kan være din sønn, men jeg ga ham rikdom og prakt. Du kunne bare gi ham slammgropene."
Men den aldrende gråhårede moren sa: "Jeg ga ham livet." Det gjør forskjellen. "Jeg ga ham livet." Og Gud ga ham Evig Liv. Så sant, mor…

Sometimes people say to me, mostly always in my campaigns I'm constantly preaching upon the resurrection. And I read a text this morning, the 15th chapter and the 4th verse of I Corinthians on the resurrection.
But you see, the way they place mother today, is a pot of flowers setting by an old lady, who is old and can't get up, maybe, and feeble, and gray-headed, and wrinkled, and setting in an armchair. That's true enough. But I want to take my theme and paint you another picture of what mother is.

I kampanjene mine sier folk ofte til meg at jeg stadig forkynner om oppstandelsen. I morges leste jeg fra 1. Korinterbrev, kapittel 15, vers 4, om oppstandelsen.
De fleste ser på mor i dag som en gammel kvinne med grått hår og rynker, sittende i en lenestol med en blomsterpotte ved siden av seg. Dette kan være sant nok, men jeg vil bruke dette temaet til å male dere et annet bilde av hva en mor egentlig er.

Someone said, "You preach too much on the resurrection. Most every message has got something about the resurrection."
Why, sure, it's the--it's the cardinal resting place of the Gospel. No matter what He did, if He did not rise again from the dead, then all of it was in vain. It, to me, proves that He was God, proves every claim He made: the resurrection. And it also is the place of the resting of the soul. It's the starting point. It's the crowning of our consolation.
And when we see that He rose from the dead, it places us with the Gospel armor at the battle front to take the place to fight. For we know He said, "He that will lose his life for My sake shall find it again."

Noen sa: "Du forkynner for mye om oppstandelsen. Nesten alle budskapene dine inneholder noe om oppstandelsen."
Selvfølgelig, det er jo det grunnleggende hvilestedet for Evangeliet. Uansett hva Han gjorde, hvis Han ikke stod opp fra de døde, var alt forgjeves. For meg beviser det at Han er Gud og stadfester hvert krav Han har gjort: oppstandelsen. Det er også sjelens hvilested. Det er utgangspunktet, det som kroner vår trøst.
Når vi ser at Han stod opp fra de døde, gir det oss Evangeliets rustning til å kjempe på frontlinjen. For vi vet at Han sa: "Den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det igjen."

And I think it's the great coronation of the Full Gospel, is the resurrection, and its Divine promises, and the consolation that it gives those who are trusting in it. For it promises the great union of our uniting together again. It promises in the--the fading away of all sin. It promises the fading away of all deformity. All the sufferings that we have did in this, had to go through with in this life, It promises then the vanishing of us all. It promises that even death will lose its hold, and we'll rise in the likeness of Jesus. So to my opinion, the resurrection is the greatest of all the promises in the things of the Scripture. There is where it sealed it.
And the last Easter, when I was preaching on the five things of…
Living, He loved me; dying, He saved me;
Buried, He carried my sins far away;
But rising, He justified freely forever.
That's the day for me, that great day of days. And to see what it'll mean to all of us in the resurrection, as we labor and wait for that blessed day of days…

Jeg mener at fullbyrdelsen av det hele evangeliet er oppstandelsen, med dens guddommelige løfter og trøst til de som stoler på det. For den lover en stor gjenforening. Den lover bortvisning av all synd. Den lover bortvisning av all deformitet. All lidelsen vi har gått gjennom i dette livet, lover den å forsvinne. Den lover at selv døden skal miste sitt grep, og vi skal stå opp i Jesu likhet. Etter min mening er oppstandelsen det største av alle løfter i Skriften. Der ble det beseglet.
Sist påske, da jeg prekte om de fem tingene…
Levende, Elsket Han meg; døende, Frelste Han meg;
Begravet, bar Han mine synder langt bort;
Men oppstanden, rettferdiggjorde Han fritt for alltid.
Det er dagen for meg, den store dagers dag. Å se hva det vil bety for oss alle i oppstandelsen, mens vi arbeider og venter på den velsignede dag av dager…

It gives us the promise that someday that these old weakening, feebled, gray-headed, broke down mothers will be changed. Not only will mother set there by herself, but all of her family with her. And what a day that will be. What a time it will be, when we look upon the faces of those who we have loved so well. What a difference on that morning when we shall see our loved ones, and--and to watch what they'll be. Then all the afflictions will be taken away. All the mars of suffering will be done, no more pale cheeks of death, no more tears from the eyes; the resurrection promises all of this. There'll be no more funerals, no more patting the baby on the cheek that's like a piece of stone, where the undertaker has embalmed, and pushed out, and put paint on, and so forth, to look natural. It'll never be needed again there.

Det gir oss løftet om at en dag vil disse gamle, svekkede, gråhårede, nedbrutte mødrene bli forvandlet. Ikke bare vil mor sitte der alene, men hele familien vil være sammen med henne. Og hvilken dag det vil bli. Hvilken tid det vil være når vi ser ansiktene til de vi har elsket så mye. For en forskjell det vil være den morgenen når vi ser våre kjære, og ser hva de har blitt. Da vil alle lidelser bli tatt bort. All smerte og lidelse vil være over; ingen flere bleke kinn fra døden, ingen flere tårer fra øynene. Oppstandelsen lover alt dette. Det vil ikke være flere begravelser, ingen flere kalde kinn på babyer som begravelsesagenten har balsamert, og sminket for å se naturlige ut. Det vil aldri være nødvendig igjen der.

Then I think of when we see them standing yonder, our loved ones, our mothers, our kindreds, all our friends, and to see them in their immortal bodies, their celestial bodies, watching their character, seeing how they conduct themselves with that sweetness and quietness, no more nervousness or flusterations. To see them in-standing in the likeness of the Lord Jesus, that'll be a wonderful day.
And each one of us in our minds are anticipating and longing for that hour of consolation when we meet them. Each one is thinking of their loved one, maybe their mother that's gone on. And what a day it'll be when you see her again. And to dad, and to brother, and to the--all the loved ones, what a day it will be…

Jeg tenker på når vi ser dem stå der borte, våre kjære, våre mødre, våre slektninger, alle våre venner, og å se dem i deres udødelige kropper, deres himmelske kropper. Å observere deres karakter, se hvordan de oppfører seg med den sødmen og roen, uten mer nervøsitet eller uro. Å se dem stå i likhet med Herren Jesus, det vil bli en vidunderlig dag.
Hver og en av oss lengter mentalt etter den timen med trøst når vi møter dem igjen. Hver enkelt tenker på sine kjære, kanskje sin mor som har gått bort. Og hvilken dag det vil være når du ser henne igjen. Og til far, til bror, og til alle de kjære, hvilken dag det vil bli...

I'm thinking too right now. I'm thinking of my family, what it will mean for me at that day. I'm thinking, that on that resurrection morning, perhaps the first one will come to meet me will be my little Sharon. No, she won't be shaking. That devil can't enter that place. No meningitis can ever touch that land. She won't be waving good-bye to me. Those little blue eyes will be dancing as she throws her arms forth and screams, "Daddy." I'll be glad to see her, to know that she'll never die again, to know that it's all over, why I preached resurrection so hard.
Then I'll see her mother, the mother of Billy, my boy. And I have lots of memories right there that linger on. I remember when I was taking her up by Mr. Combs, up here, was taking her for the last ride, and I was following her in a car. As we went down Seventh Street, right there, Billy, eighteen months old…
How that they would bring him out to the street and let her see him. And she'd lay and weep and look at her baby, but she couldn't get near him.

Akkurat nå tenker jeg. Jeg tenker på min familie og hva det vil bety for meg den dagen. Jeg tenker at på den oppstandelsesmorgenen vil kanskje den første som kommer for å møte meg være lille Sharon. Nei, hun vil ikke skjelve. Den djevelen kan ikke komme inn i det stedet. Ingen hjernehinnebetennelse kan noen gang berøre det landet. Hun vil ikke vinke farvel til meg. De små blå øynene hennes vil stråle mens hun kaster armene frem og roper, "Pappa." Jeg vil være glad for å se henne, for å vite at hun aldri skal dø igjen, for å vite at alt er over, og hvorfor jeg forkynte oppstandelsen så kraftig.
Så vil jeg se hennes mor, moren til Billy, min sønn. Jeg har mange minner der som fortsatt henger ved. Jeg husker da jeg tok henne opp ved Mr. Combs, her oppe, tok henne for den siste kjøreturen, og jeg fulgte etter henne i en bil. Da vi kjørte ned Seventh Street, akkurat der, Billy som var atten måneder gammel...
Hvordan de ville bringe ham ut til gaten og la henne se ham. Og hun lå der og gråt mens hun så på barnet sitt, men hun kunne ikke komme nær ham.

And then on the road down, the undertaker come along and went down the--the--the Seventh Street. Mama here was taking care of him at the time. And he was standing out in the yard with a little bitty pair of short pants and a little red cap pulled sideways on his head. And when that mother, laying on that cot in the back of that ambulance, watching me, when she seen her baby standing in the yard, knowing she was taking her final ride; she raised from the cot, and screamed, and throwed out her bony hand to embrace her baby in the yard. But she couldn't have him.
Oh, it'll be a joy to see her on that day. No, she won't have bony hands, neither will them cheeks be sunk in. But she'll stand in the celestial beauty of a queen of heaven and a mother. Her black eyes, as black as ravens wings, will be dancing with joy. She won't be all stooped over where that devil of TB will never enter that land, but immortal, will stand in His likeness.

På vei nedover kom begravelsesagenten forbi og tok av på Syvende gate. Mamma tok seg av ham på den tiden. Han sto ute i hagen med en liten kortbukse og en rød lue dratt på skrå på hodet. Da moren, som lå på båren i ambulansen, så sin baby stående i hagen, visste hun at dette var hennes siste reise. Hun reiste seg fra båren, skrek og strakte ut sin magre hånd for å omfavne barnet sitt. Men hun kunne ikke nå ham.
Å, hvilken glede det vil være å se henne på den dagen. Nei, hun vil ikke ha magre hender, og kinnene vil ikke være innsunket. Hun vil stå i himmelens skjønnhet som en himmeldronning og mor. Hennes øyne, sorte som ravnens vinger, vil stråle av glede. Hun vil ikke være krokete, for tuberkulosens djevel vil aldri komme inn i det landet. Udødelig, vil hun stå i Hans likhet.

I suppose then, next coming to meet me will be Edward, who we called "Humpy," for a short name. He was the first of the big nine link chain, chain of the Branham family. He was the first link to break, the one next to me. I'll see Edward come running to me; yet he died as a boy, nineteen years old. And when I take him by his hand, I'm sure we'll have lots of things to talk about, of boyhood, 'cause we were chums. We stuck together. He let me wear his suit and--and--and things like real brothers did. It'll be a pleasure to see him again.
And I'll hear him say something like this, "Did you get my word, Bill? You were working on a cattle ranch at the time of my going from the earth. But in the hospital I sent word back, 'Tell Bill everything's all right.'"
I'll be glad to say, "Yes, I got your word out on the prairie."

Neste som kommer for å møte meg vil være Edward, som vi kort kalte "Humpy." Han var den første lenken i en stor ni-leddet kjede, kjeden av Branham-familien. Han var den første lenken som brast, den som var nærmest meg. Jeg ser for meg Edward løpe mot meg, selv om han døde som en 19 år gammel gutt. Når jeg tar ham i hånden, er jeg sikker på at vi vil ha mye å snakke om fra guttedagene, for vi var kamerater. Vi holdt alltid sammen. Han lot meg bruke dressen hans og lignende ting, slik virkelige brødre gjør. Det vil bli en glede å se ham igjen.
Jeg hører ham si noe lignende, "Fikk du beskjed, Bill? Du jobbet på en kvegfarm da jeg forlot jorden. Men på sykehuset sendte jeg beskjed tilbake, 'Fortell Bill at alt er i orden.'"
Jeg vil glad si, "Ja, jeg fikk beskjeden din ute på prærien."

Then, I suppose, next will come my dad. He was the next link to go. And no, I think Charles was the next link, a younger brother. He had a automobile accident when just a little boy. He always drug his right leg as he walked. But you know, when I see him, he won't be dragging that leg. It'll be all done away with, will stand in the splendor of a young man.
And he will say to me, something like this, as he smiles. He will say, "Yes, Bill, there's no accidents up here. And I remember the night before I was taken in the automobile accident, you talked to me, standing in the little archway of our little humble home," and I'm looking on the top of right now. "You talked to me about the Lord just a few hours before going. And you were in the pulpit preaching when I left."

Så, jeg antar at neste i rekken er min far. Han var den neste som gikk bort. Nei, vent, jeg tror Charles var den neste—en yngre bror. Han var ute for en bilulykke som liten gutt. Hele sitt liv slepte han det høyre beinet etter seg når han gikk. Men vet du hva? Når jeg ser ham igjen, vil han ikke slepe det beinet lenger. Alle slike plager vil være borte, og han vil stå i en ung manns prakt.
Han vil smile og si noe slikt til meg: "Ja, Bill, her oppe finnes det ingen ulykker. Jeg husker at kvelden før jeg døde i bilulykken, snakket du med meg. Vi sto i den lille buedøren i vårt beskjedne hjem," (og jeg ser på det nå). "Du snakket med meg om Herren bare noen timer før jeg dro. Du sto på prekestolen og forkynte da jeg gikk bort."

Then will come dad. Oh, I can see him. Though he give me many hard whippings, just exactly what I needed, but I will see that shock of black, wavy hair, more brilliant than ever at that day. And he will look at me and say, "My boy, you know, daddy will never get up from the table here any more, hungry, to let his children eat, for here we have plenty. There is never a want here."
To see him when he would work, and at fifty or seventy-five cents a day, and then get up from the table so the children could eat, go back to work again… And he worked so hard till his shirt would sunburn to his back, and mom would cut it loose with a scissors.
I can hear him say something like this, "Bill, you remember that night you and Brother George come to pray for me when I was going? You know, I told mama that there were two white Angels standing at the bed, and a red angel at the foot. And the red angel was trying to get me, but the white Angel stood between. They finally packed me home."

Da vil pappa komme. Å, jeg kan se ham. Selv om han ga meg mange harde piskeslag, akkurat det jeg trengte, vil jeg se det sjokket av svart, bølgete hår, mer strålende enn noen gang den dagen. Han vil se på meg og si: "Gutten min, du vet at pappa aldri mer vil reise seg fra bordet her, sulten, for å la barna spise, for her har vi rikelig. Her mangler vi aldri noe."
Å se ham arbeide, for femti eller syttifem øre om dagen, og deretter reise seg fra bordet slik at barna kunne spise, og så gå tilbake til arbeidet igjen… Han arbeidet så hardt at skjorten solbrente seg fast til ryggen hans, og mamma måtte klippe den løs med en saks.
Jeg kan høre ham si noe sånt som: "Bill, husker du natten da du og Bror George kom for å be for meg da jeg var på vei bort? Jeg fortalte mamma at det sto to hvite engler ved sengen, og en rød engel ved fotenden. Den røde engelen prøvde å få tak i meg, men den hvite Engelen sto imellom. Til slutt bar de meg Hjem."

Then, also, the next in the link to go, or did go, will come Howard. I'll see Howard; as we chummed together across the lands, everywhere, called to be a minister, great personality, but his associates kept him back… Last talk that I had with him he said, "When I go, Bill…"
I--I saw him going, by a vision about four years before he went, told him I seen Pop mark his grave and say that was the next.
And he said, "There's one thing I want you to do for me." He said, "I've muddled up my life. I've been married and everything. I--I don't know what's happened."
I said, "Do you believe Him, Howard?"
He said, "With all that's in me, I believe Him." And about two or three days before he left, he made his peace with God, with Brother Neville and them there. And he said, "There's one thing I want you to do. When I go, Bill, have them to sing for me, 'He'll Understand, And Say, "Well Done."'"
I believe, before I shake Howard's hand, I'll hear him stop and look at me, and say, "Bill, He understood."

Neste i rekken som skal gå, eller som allerede har gått, er Howard. Jeg skal møte Howard; vi reiste sammen over hele landet. Han ble kalt til å være en forkynner, med en flott personlighet, men hans omgangskrets holdt ham tilbake. Den siste samtalen jeg hadde med ham, sa han: "Når jeg går, Bill…"
Jeg så ham gå i et syn omtrent fire år før han faktisk gikk, og jeg fortalte ham at jeg hadde sett Pop merke graven hans og sa at han var den neste.
Han sa: "Det er én ting jeg vil be deg om å gjøre for meg." Han sa: "Jeg har rotet til livet mitt. Jeg har vært gift og hatt mange problemer. Jeg vet ikke hva som har skjedd."
Jeg spurte: "Tror du på Ham, Howard?"
Han svarte: "Med alt som er i meg, tror jeg på Ham." Og omtrent to eller tre dager før han gikk bort, gjorde han opp sin fred med Gud, med Bror Neville og de andre der. Han sa: "Det er én ting jeg vil be deg om å gjøre. Når jeg går, Bill, få dem til å synge for meg 'He'll Understand, And Say, "Well Done."'"
Jeg tror at før jeg tar Howard i hånden, vil jeg høre ham stoppe opp og se på meg, og si: "Bill, Han forsto."

After that will come Brother Seward, Brother Frank Broy, Brother George DeArk. Oh, the resurrection means a lot to me. I'm anticipating on that great crowning hour. And then as the Light begins to spread, we'll know as we are known. We'll understand, and--and we'll remember our acquaintance and the--the ones that's been there.
And--and many, there'll be many there that we didn't even think would be there. For, you know, it's at that time, that I believe that the bread that we have cast upon the human troubled waters will return to us on that day, when we see the effects of our testimony on people that we didn't understand their action towards It, will probably be there. What a day that will be.
And then also, the seeds that we sowed, not even thinking that what they would do, but here they are. They brought forth precious fruits, and we'll see them on that day, the wayward loved ones and relatives.

Etterpå vil Bror Seward, Bror Frank Broy og Bror George DeArk komme. Åh, oppstandelsen betyr mye for meg. Jeg ser frem til den store kroningsstunden. Når Lyset begynner å spre seg, vil vi kjenne som vi selv er kjent. Vi vil forstå og huske våre kjente og de som var der.
Mange vil være der som vi ikke engang tenkte ville være der. For, vet du, på det tidspunktet tror jeg at brødet vi har kastet på menneskers urolige vann, vil komme tilbake til oss. Når vi ser effekten av vårt vitnesbyrd på folk vi ikke forsto reaksjonene til, vil de kanskje være der. For en dag det vil være.
Dessuten vil vi se fruktene av frøene vi sådde uten å vite hva de ville bringe. De har båret frem dyrebare frukter, og vi vil se dem på den dagen, både bortkomne kjære og slektninger.

And I think of the thousands that I've seen converted, yes, into the millions now, a going, and what their ministry was. Oh, it'll take more than a resurrection. It'll take a eternity to go around shaking hands and finding out things that I don't know now.
There will be those old gray-headed mothers, that you're wearing those white flowers for today, that'll see you, and they'll be beautiful, not represented by a pot of flowers, or some picture of an old gray-headed person; but in the likeness and beauty of the resurrection, they'll stand in the likeness of Christ, their celestial bodies, young and beautiful forever. Sure, that's the rest. That's the mother's day that I'm waiting for. That's the coronation. Not the carnation on the lapel, but the coronation of the soul, for God has changed her.

Jeg tenker på de tusener, ja, millioner, jeg har sett bli omvendt, og hva deres tjeneste har vært. Det vil kreve mer enn en oppstandelse; det vil kreve en evighet å håndhilse og oppdage ting jeg ikke vet nå.
Der vil være de gamle gråhårede mødrene, som dere bærer hvite blomster for i dag. De vil se dere og være vakre, ikke representert av en blomsterpotte eller et bilde av en gammel gråhåret person. I oppstandelsens skjønnhet vil de stå i Kristi likhet, med himmelske kropper, unge og vakre for alltid. Ja, dette er hvile. Det er morsdagen jeg venter på. Det er kroningen, ikke nellikene på jakkeslaget, men sjelens kroning, for Gud har forvandlet henne.

I think of my old mother, old and feeble, and shaking with palsy. She'll not be doing that that day. It'll be different then. And that great Light begins to spread out as we begin to look around, and the great circle will be getting greater and greater and greater. It's all just reflecting the approach of Jesus. "And after while," as the song said, "and I shall see Jesus at last."
He will be waiting for me,
Jesus so kind and true,
On His beautiful Throne,
He'll welcome me Home
After this day is through.

Jeg tenker på min gamle mor, gammel og svak, skjelvende av lammelse. Hun vil ikke være slik den dagen. Det vil være annerledes da. Og det store Lyset begynner å spre seg etter hvert som vi ser oss rundt, og den store sirkelen blir stadig større. Det reflekterer bare Jesu nærvær. Som sangen sier: "Etter en stund, og jeg skal se Jesus til slutt."
Han vil vente på meg,
Jesus, så god og sann,
På Sin vakre Trone,
Vil Han ønske meg velkommen Hjem
Når dagen er endt.

Then as we see Him, and we will not be as we are now. We'll--we'll know how to love Him more. We'll not stand back with a little fear; because we'll be like Him. Well, He will be more of a relative to us than He is now. We'll understand Him better, because, we're so far away in the mortal bodies; then we'll have a body like His glorious body. We'll know how to worship Him. And when we see what the Presence of His Being has done to us, changed us, the old back young, all the deformed straightened out, oh, we'll understand then why His power healed us.
The questions that's been in our mind, "How can He do it? What would this?" somehow, mysteriously, they'll all fade away. The knots that's been tied in the back of our minds, "Will it be this? How could it be?" somehow, or another, majestic fingers will just untangle, unravel those knots, and it'll all fade into the one big crown of love.

Når vi ser Ham, vil vi ikke være som vi er nå. Vi vil elske Ham mer og ikke stå tilbake med litt frykt, for vi vil være like Ham. Han vil være mer som en nær slektning for oss enn Han er nå. Vi vil forstå Ham bedre, fordi vi nå er så langt unna i våre dødelige kropper; da vil vi ha en kropp som Hans herlige kropp. Vi vil vite hvordan vi skal tilbe Ham. Når vi ser hva Hans Nærvær har gjort for oss, hvordan det har forandret oss, gjort de gamle unge igjen og rettet ut alle deformiteter, vil vi forstå hvorfor Hans kraft har helbredet oss.
Spørsmålene som har vært i våre sinn, "Hvordan kan Han gjøre det? Hva vil dette være?" vil på en eller annen måte mystisk forsvinne. Knutene som har vært i våre tanker, "Vil det være slik? Hvordan kan det være?" vil på en majestetisk måte bli løst opp, og alt vil smelte sammen til én stor krone av kjærlighet.

Then we shall see Him. Then we shall be like Him. Then we shall worship Him. Then we shall see mother as God wants her. Mother would not be complete there without her family. 'Cause the greatest time of all of her life is to see the children around the table, and all of them healthy and happy, and--and--and to see her pour the coffee, or whatever she does, and fixes supper, and her and dad set down. Why, that's the happiest time in mama's life, see her kiddies all at home.
Now, don't miss--don't be missing that day. Let the great chain of your family be hooked together link by link. Let every spoke be in the wheel. And then when we sit down with our families and groups, across the canopies of eternity, what a day that will be, then we'll understand.

Da skal vi se Ham. Da skal vi være som Ham. Da skal vi tilbe Ham. Da skal vi se mor slik Gud ønsker det. Mor ville ikke vært komplett der uten sin familie. For den beste tiden i hennes liv er når hun ser barna rundt bordet, alle friske og glade, ser henne helle kaffe eller gjøre klar middag, og når hun og far setter seg ned. Det er det lykkeligste øyeblikket i mammas liv, å se sine barn hjemme.
Så, ikke gå glipp av den dagen. La familiens sterke kjede være sammenkoblet, ledd for ledd. La hver eike være i hjulet. Når vi da sitter sammen med våre familier og grupper, under evighetens himmel, for en dag det vil bli, da skal vi forstå.

It was Him Who promised this in Revelations 1, where It said, that a sharp two-edged sword went out of His mouth. He was called the Word of God. And it was from that same lips, that said, "I am He that is alive, that was dead; and I'm alive for evermore." From those same lips in Saint John 6:30 it says this, that "I will lose nothing, but I'll raise it up again at the last days." Was Him that made the promise, those same precious lips… He's the One Who saves us, Who heals us, Who redeemed us, and Who will raise us up at the last day.

Det var Han som lovte dette i Åpenbaringen 1, hvor det står at et skarpt, tveegget sverd gikk ut av Hans munn. Han ble kalt Guds Ord. Og det var fra de samme leppene Han sa: "Jeg er Han som er levende, som var død; og Jeg er levende i all evighet." Fra de samme leppene, i Johannes 6:30, står det: "Jeg skal ikke miste noe, men Jeg skal reise det opp igjen på den siste dag." Det var Han som ga løftet, de samme dyrebare leppene... Han er Den som frelser oss, som helbreder oss, som gjenløste oss, og som vil reise oss opp på den siste dag.

If you are that little weak link that has separated this great family reunion at that day, may the God of heaven, this morning, somehow in a mysterious way, unravel those little knots that's tied in your mind, and reveal to you the love that He has for you, may you come sweetly to serve Him.
While we think of these things, let us pray. Just before we pray, and you have your heads bowed, I'm going to ask you. Would you like to, on this Mother's Day, to rededicate your lives anew to Him, looking forward for that resurrection? Would you raise your hands to Him, while everyone…? God bless you.

Hvis du er den svake lenken som har brutt denne store familiegjenforeningen på den dagen, må Gud i Himmelen på en mystisk måte løse opp de små knutene i ditt sinn og åpenbare for deg den kjærlighet Han har for deg, slik at du mildt kommer til å tjene Ham.
Mens vi reflekterer over dette, la oss be. Før vi ber, og mens dere har hodene bøyd, vil jeg stille dere et spørsmål. Vil dere, på denne Morsdagen, vie livene deres på nytt til Ham, med tanke på den kommende oppstandelsen? Kan dere løfte hendene til Ham mens alle…? Gud velsigne dere.

Would there be a sinner who's present now, would say "O God, I've not yet hooked myself into that link. I am the missing one that would be not there when mother goes to looking around through glory. I'll not be there, for I've never yet made my peace with God. I have not the hope of Eternal Life in me. But today I--I want to do that." Would you raise your hand say, "Pray for me, Brother Branham, at this time. I want to be remembered in prayer, for I have loved ones across the sea, the sea of Life, and I want to meet them." Raise your hand.
Or someone who is backslid, and would want to come back on this day, and say, "Lord, I reconsecrate myself again to You, coming to renew my covenant with You," would you raise your hand?

Er det noen syndere til stede nå som vil si: "O Gud, jeg har ennå ikke koblet meg til den forbindelsen. Jeg er den som mangler og ikke vil være der når mor ser seg rundt i herligheten. Jeg vil ikke være der, for jeg har ennå ikke gjort fred med Gud. Jeg har ikke håpet om Evig Liv i meg. Men i dag vil jeg gjøre det." Vil du løfte hånden og si: "Be for meg, Bror Branham, ved denne anledningen. Jeg vil bli husket i bønn, for jeg har kjære over livets hav, og jeg vil møte dem." Løft hånden.
Eller er det noen frafalne som ønsker å komme tilbake i dag og si: "Herre, jeg vier meg på nytt til Deg, og kommer for å fornye min pakt med Deg," vil du løfte hånden?

Our heavenly Father, as it is drawing, this day will make one day closer to that great event. And we have just been forced, each year to see this represented.
As the people used to go up to Jerusalem on the day of Pentecost, and for the cleansing of the tabernacle and the sanctuary, and--and the offering of the sin offering, each year they was reminded, when that lamb died out there, that there'd come a time that the Lamb of God would die to divorce sin. Each time that little fellow bleated, and the blood sprinkled over their hands, they was reminded that there'd be a time when there would be the Lamb of God, that would cry, "Eli, lama… Eli, lama…" at the cross.
I pray, God, that as we look today and see that…

Vår himmelske Far, hver dag som går, bringer oss nærmere den store hendelsen. Hvert år, er vi blitt tvunget til å se dette representert.
Akkurat som folket i gamle dager dro opp til Jerusalem på pinsedagen, for renselsen av tabernaklet og helligdommen, og for syndofferet, ble de hvert år minnet på dette. Når lammet døde der ute, ble de påminnet om at det en dag ville komme en tid da Guds Lam skulle dø for å fjerne synden. Hver gang det lille lammet brækte og blodet ble sprutet på hendene deres, ble de påminnet om at det en dag ville komme Guds Lam, som ville rope "Eli, lama… Eli, lama…" på korset.
Jeg ber, Gud, at vi i dag kan se og forstå...

A few weeks ago, before leaving in Your service for California, this Indiana laid bare and dead, and there was no life, seemingly. The flowers that died last fall. The leaves had gone off the trees. And the sap in the trees had gone to the roots, and everything was dead.
But there was a season when the sun begin to shine in a different way, the same sun that had shined through the winter, but the elements had changed and it shined differently. And by the shining of the sun with the elements, life sprung up, everywhere. The leaves come back to the trees. The leave… The life that had left the leaf, and the leaf dropped off, but the life went in the ground; it came back in new beauty in the splendor of youth. The flower that had give up its--its fragrance, that had give up its radiant beauty and fallen into the earth, born--burst forth again in its youth with a new fragrance.
What are we reminded of, Lord, at these hours?

For noen uker siden, før Jeg dro i Din tjeneste til California, lå Indiana øde og død. Det var tilsynelatende ingen liv. Blomstene som hadde dødd forrige høst, bladene som hadde falt av trærne, og sevjen som hadde gått ned til røttene, alt så ut til å være dødt.
Men så kom en årstid da solen begynte å skinne på en ny måte. Den samme solen som hadde skint gjennom vinteren, men med forandrede elementer, skinte nå annerledes. Gjennom solens nye stråler og de forandrede elementene, sprang livet frem overalt. Bladene kom tilbake på trærne. Livet som hadde forsvunnet fra bladene og gjort at de falt av, hadde gått ned i jorden, men kom nå tilbake med ny skjønnhet i ungdommens prakt. Blomstene, som hadde gitt opp sin duft og strålende skjønnhet og falt til jorden, brøt ut igjen i sin ungdom med en ny duft.
Hva blir vi minnet om, Herre, i disse øyeblikkene?

And the world become from a bleak, bleated desert, unto a paradise of beauty, and the bees, and the birds singing, and everything light-hearted, and the trees a--a frolicking in the winds of the warm spring breeze. Warmth and joy was on the earth again because of the sun, s-u-n.
But someday the S-o-n is coming with healing in His wings, and those little lives that's hid like the sap in the tree, in the ground, like the--the life that's in the seed of the flower, it'll bring it forth to newness again, never to fade. Oh, how we thank You for this.

Og verden ble forvandlet fra en dyster, uttørket ørken til et paradis av skjønnhet, med bier som surrer, fugler som synger, og alt lystig og lett. Trærne beveger seg lekent i den varme vårbrisen. Varme og glede kom tilbake til jorden på grunn av solen.
Men en dag vil Sønnen komme med legedom under Sine vinger, og de små livene som er skjult, som sevjen i trærne eller livet i blomsterfrøet, vil bringes frem til nyhet igjen, aldri mer å visne. Å, hvor vi takker Deg for dette.

And there was many, many hands that went up this morning, for they know that beyond the veil there, there's something. They long to see mother. They long to see their loved ones and their acquaintance, and find out all these mysteries, how they come here, and down through the time. It all lays behind the hidden veil. And someday You're coming. And they raised their hands; they--they--they--they want to be sure, Lord. They're renewing themselves again, and so am I. Now, help us, Lord. Renew our faith and our strength.
And as we feel the approaching of the Lord… And the last forty years, there broke forth a new Pentecost upon the earth. The Spirit begin to reveal things. And here we are at the last sign just before the coming. We know the approaching of the Lord is close. And we see the sick being made well from their sickness, which has been mysterious to the world for two thousand years since the apostles. But here it is appearing again, prophets arising; Angels are appearing, signs and wonders. What is it? The resurrection's drawing nigh. The S-o-n is coming.

Mange, mange hender rakk opp denne morgenen, fordi de vet at det bak sløret er noe mer. De lengter etter å se mor, sine kjære og kjente, og å forstå alle mysteriene – hvordan de kom hit, og gjennom tiden. Alt dette ligger bak det skjulte sløret. Og en dag kommer Du. De rakte opp hendene; de vil være sikre, Herre. De fornyer seg igjen, og det samme gjør jeg. Nå, hjelp oss, Herre. Forny vår tro og vår styrke.
Vi føler at Herrens ankomst nærmer seg. I løpet av de siste førti årene har en ny pinse brutt frem på jorden. Ånden har begynt å åpenbare ting. Og her er vi, ved det siste tegnet like før ankomsten. Vi vet at Herrens ankomst er nær. Vi ser de syke bli helbredet fra sine sykdommer, noe som har vært mystisk for verden i to tusen år siden apostlene. Men nå skjer det igjen: Profeter står frem; engler viser seg, tegn og underverk. Hva er det? Oppstandelsen nærmer seg. Sønnen kommer.

Let us be ready, Lord. Let us embrace every Divine promise; don't think about these little knots that's been accumulated by science, and so forth, that it can't happen. Let them begin to unravel, this morning, by the immortal… they…
[Blank.spot.on.tape]… as He vibrates across the Words of God's Bible, like a well-tuned instrument, to sing the rhythm, "I am He that was dead and is alive for evermore. A little while, and the world seeth Me no more; yet ye shall see Me. For I will be with you, even in you, to the end of the world. And it shall come to pass in the last days, saith God, that I'll pour out My Spirit upon all flesh: signs and wonders, the old men will dream dreams, and the young men shall see visions…" The sign of the latter rain and the end time, let it be felt among us, this morning, Lord, and may our faith be secured. For we ask it in Jesus' name. Amen.

La oss være rede, Herre. La oss omfavne hvert guddommelig løfte; ikke tenk på de små knutene som vitenskapen har samlet opp, og lignende, som sier at det ikke kan skje. La dem begynne å løsne i dag, ved den udødelige... de...
[Tomt.område.på.lydbånd]... mens Han vibrerer over Ordet i Guds Bibel, som et velstemt instrument, for å synge rytmen: "Jeg er Han som var død og som lever i all evighet. Om en liten stund, og verden ser Meg ikke mer; men dere skal se Meg. For Jeg vil være med dere, ja, i dere, til verdens ende. Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød: tegn og under, de gamle menn skal drømme drømmer, og de unge menn skal se syner..." Tegnet på den siste regn og endetiden, la det føles blant oss i dag, Herre, og må vår tro bli styrket. For vi ber i Jesu navn. Amen.