Abrahams Ætt

Norsk tittel: Abrahams Ætt
Original tittel: Abraham's Seed
Dato: 1959-04-23
Sted: San Jose, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…ministerial associations, with my campaigns, I've never had a afternoon speaking yet. This is my first one, very first to begin with. And it's all new to me, so, as you have to other times---just forget my mistakes---why, do that this afternoon too.
Usually, when having healing services, I take the afternoon, after about three o'clock, at this time, I go into prayer. I stay right in prayer for the rest of the day until they come and get me at night. Then I come out then to pray for the sick.
Being that we had to squeeze our meeting here, and compile it into just these three services … or, three days, I thought that I would like to come and kind of have a little time of fellowship with you in the afternoon service.

Norsk:

Vanligvis, med mine kampanjer og gjennom ministerielle foreninger, har jeg aldri hatt en ettermiddagstale før nå. Dette er min første gang. Alt er nytt for meg, så vær tålmodig og overse eventuelle feil, også denne ettermiddagen.
Vanligvis, når jeg har helbredelsesmøter, tar jeg ettermiddagen fri etter klokken tre for å gå i bønn. Jeg blir i bønn resten av dagen til de henter meg for kveldsmøtet. Da kommer jeg ut for å be for de syke.
Ettersom vi måtte presse møtet vårt sammen og komprimere det til bare tre dager, tenkte jeg at jeg gjerne ville bruke litt tid på fellesskap med dere under ettermiddagens møte.

As many of you are acquainted with Brother Bosworth, the late Brother Bosworth, he said to me one day, he said, "Billy, you know what fellowship is?"
And I said, "Oh, I think so, Brother Bosworth."
Said, "It's two fellows in one ship." That's right: fellowship. So there's quite a bunch of us this afternoon in the old ship, the old ship of Zion.
My little boy, Joseph. The other day before we left home… He's just about three years old. You remember him… The Lord promised him to me six years before he come. And so… And then the next one was born---the doctors said there could be no more born---it was a girl came. So a lot of people called me up and said, "Billy, the vision meant Josephine, not Joseph."
I said, "No, it meant Joseph."
The doctor, our home doctor there, he said, "Just impossible. The woman can never have another baby."
I said, "She will have one more." So I said, "God promised Joseph, and Joseph's coming."
So when this little fellow was born, they said, "Is this Joseph?"
I said, "I don't know. But Joseph is coming."
So when the nurse that morning said, "Reverend Branham?"
I said, "Yes, ma'am."
She said, "You got a fine, seven pound three ounce boy."
I said, "Joseph, you've been a long time getting here. Dad's glad to see you."
I was thinking maybe Billy, my boy, would be a minister, but looks like he isn't. And I asked the Lord to give me someone to hand this Book to after He's finished with me on earth. I hope to put it in the hands of Joseph as a servant of the Lord.

Mange av dere kjenner til Bror Bosworth, avdøde Bror Bosworth. En dag sa han til meg: "Billy, vet du hva fellesskap er?"
Jeg svarte: "Jeg tror det, Bror Bosworth."
Han sa: "Det er to karer i én båt." Det stemmer: fellesskap. Så her er vi en ganske stor gjeng denne ettermiddagen i den gamle båten, Zions skip.
Min lille sønn, Josef. Rett før vi dro hjemmefra... Han er bare tre år gammel. Dere husker ham... Herren lovet ham til meg seks år før han kom. Og så... Da den neste ble født---legene sa det ikke kunne bli flere barn---det var en jente som kom. Mange ringte meg og sa: "Billy, det betydde Josephine, ikke Josef."
Jeg svarte: "Nei, det betydde Josef."
Vår huslege sa: "Det er rett og slett umulig. Kvinnen kan aldri få flere barn."
Jeg sa: "Hun vil få ett til." Så sa jeg: "Gud lovet Josef, og Josef kommer."
Da denne lille gutten ble født, spurte de: "Er dette Josef?"
Jeg sa: "Jeg vet ikke. Men Josef kommer."
Da sykepleieren den morgenen sa: "Pastor Branham?"
Jeg svarte: "Ja, frue."
Hun sa: "Du har fått en fin gutt på syv pund og tre gram."
Jeg sa: "Josef, du har brukt lang tid på å komme hit. Pappa er glad for å se deg."
Jeg trodde kanskje sønnen min, Billy, skulle bli en predikant, men det ser ikke slik ut. Jeg ba Herren om å gi meg noen å overlevere denne Boken til når Han er ferdig med meg på jorden. Jeg håper å legge den i hendene på Josef som en Herrens tjener.

Now, he was laying on the little duofold (I think you may call it here, Chesterfield.) the other morning; I was trying to make him keep quiet, cause I was … I felt that maybe a vision was coming on. And he went over and laid down on the duofold, and was looking up at a painting of Jesus I have on the wall. And he was kind of little fellow talking to himself, he says, "Has Jesus got a boat?"
And that give me a text. And then I just picked up my pen and begin to sketch off a few little things that I won't to have … won't be able to get. I've never preached on it yet. But that's true.
When He was here on earth, He was so poor, He had not a place to lay His head; and when He went to preach the gospel, He had to borrow a boat to preach it from. But He's the Captain of the old ship of Zion.

Han lå på den lille duofolden (jeg tror dere kaller det Chesterfield her) en morgen. Jeg prøvde å få ham til å holde seg rolig fordi jeg følte at kanskje en visjon var i ferd med å komme. Han la seg ned på duofolden og så opp på et maleri av Jesus som jeg har på veggen. Han var en liten kar som snakket med seg selv og sa: "Har Jesus en båt?"
Det ga meg en tekst. Jeg tok opp pennen og begynte å notere noen små ting som jeg ikke ville klare å få tak i ellers. Jeg har aldri prekt over det ennå, men det er sant.
Da Han var her på jorden, var Han så fattig at Han ikke hadde et sted å hvile hodet. Og når Han skulle forkynne evangeliet, måtte Han låne en båt å forkynne fra. Men Han er kapteinen på Zions gamle skip.

Now, this afternoon I thought maybe we would take these two afternoons and compile something together to stimulate faith. And then at night time when the people are here, I'd speak more on the ministry that the Lord has given me. But this afternoon, somewhere, to speak on faith.
Now, all gifts operate through faith. Remember, you can't get anything from God outside of faith. "For he that cometh to God must believe that He is, and a rewarder of those that diligently seek Him." So you must come by faith.

Denne ettermiddagen tenkte jeg at vi kunne bruke disse to ettermiddagene til å sette sammen noe for å stimulere troen. Om kvelden, når alle er her, vil jeg snakke mer om den tjenesten Herren har gitt meg. Men i ettermiddag vil jeg fokusere på tro.
Alle gaver opererer gjennom tro. Husk at du ikke kan få noe fra Gud uten tro. "For den som kommer til Gud, må tro at Han er, og at Han lønner dem som søker Ham iherdig." Du må altså komme med tro.

Some time ago, I was up in the mountains, and I was hunting elk. And storming, and I just got behind a tree until the storm was over. When the storm left, why, the evergreens had frozen from the water that was falling. It was early in the fall, middle of October, in Colorado. And then, after that happened, I was standing behind a tree watching. And I noticed the sun peep out through the crevices of the rocks way over here towards California.
And, you know, God's just so everywhere, you can see Him if you'll just get Him on the inside of you. That's what makes it so hard for people to see and understand God, because He's not in their heart. If God is in the heart, He shows you … He shows Himself to you. And I seen the sun set, and there was God in the sunset. And then I…
As you know, my people are Irish, except on my mother's side. My mother's mother come from the reservation, the Cherokee reservation. And so, I love the outdoors so much, just enough to make me like the outdoors and woods. My conversion never took it out of me, and I'm glad.

For en tid siden var jeg oppe i fjellene og jaktet elg. Det stormet, så jeg søkte ly bak et tre til uværet var over. Etter stormen hadde de eviggrønne trærne frosset på grunn av vannet som falt. Det var tidlig på høsten, midt i oktober, i Colorado. Jeg stod bak treet og observerte etterpå, og jeg la merke til at solen tittet frem gjennom sprekkene i fjellene over mot California.
Du vet, Gud er overalt, og du kan se Ham hvis du bare lar Ham komme på innsiden av deg. Årsaken til at mange har vanskeligheter med å se og forstå Gud, er fordi Han ikke er i hjertet deres. Når Gud er i hjertet, viser Han seg for deg. Jeg så solen gå ned, og der var Gud i solnedgangen. Og så...
Som du vet, er mitt folk irsk, bortsett fra på morssiden hvor min mors mor kom fra Cherokee-reservatet. Jeg elsker derfor naturen og utendørsaktiviteter veldig mye. Min omvendelse tok aldri denne kjærligheten fra meg, og det er jeg glad for.

And then, I noticed, while I was standing there in the presence of God, about forty miles from human beings, as far as I knew. It was at least forty miles to a ranch. And then, I noticed, the sun caused a rainbow as it struck across those evergreens froze over. Now, God is in the rainbow. He made a covenant---the rainbow. And in Revelations 1, when John saw Him, He had the rainbow, and was to look upon as jasper and sardine stone: Benjamin, Reuben, first to the last, He that was, which is, and shall come, so forth.
And then, the old male elk begin to bugle. He got lost from the herd during the storm. There was God in that bugle. And a wolf got to howling. And the mate answered it at the bottom of the hill. There's God in the wolf. Everywhere you look, you can see God.

Mens jeg sto der i Guds nærvær, omtrent førti kilometer fra andre mennesker, så vidt jeg visste, merket jeg noe. Det var minst førti kilometer til en gård. Jeg la merke til at solen skapte en regnbue da den traff de snødekte grantrærne. Gud er i regnbuen. Han opprettet en pakt – regnbuen. I Åpenbaringen 1, da Johannes så Ham, hadde Han regnbuen, og så ut som jaspis og karneol: Benjamin, Ruben, fra den første til den siste, Han som var, som er, og som skal komme.
Så begynte en gammel elgokse å brøle. Den hadde kommet bort fra flokken under stormen. Der var Gud i elgbrølet. En ulv begynte å ule, og dens make svarte fra bunnen av bakken. Der var Gud i ulven. Uansett hvor du ser, kan du se Gud.

And while I was standing there, I noticed a little pine squirrel. I know you know what they are, little bitty fussy thing, just all, fuss is about all there is to them. And he had jumped up on a little stump, and he was just a cutting him a great noise. Like, he's almost a blue coat policeman of the wood, makes so much fuss. And he's too big to do anything, he's just so long, a little bitty guy. And so he was just a-carrying on. I wondered, "What're you so excited about, little fellow," because I'd got real happy standing here. I'd set my gun against the tree, and run around and around and around the tree shouting.
Now, you all don't believe that Baptists shout; I was shouting. Of course, I am a Baptist, but I'm a Pentecostal Baptist, one with the Holy Ghost. And so, then while I was carrying on there, if somebody had been in the woods, they'd thought they had a maniac out there. Around and around that tree, just screaming to the top…

Mens jeg sto der, la jeg merke til en liten furuekorn. Jeg antar du vet hva de er; små, livlige skapninger som bare lager mye oppstyr. Han hadde hoppet opp på en liten stubbe og laget en stor racket. Han oppførte seg som en slags skogspolitimann som lager mye bråk. Han var for stor til å gjøre noe virkelig, bare en liten fyr. Så han fortsatte å bråke. Jeg undret, "Hva er du så opphisset over, lille venn?" Jeg var blitt veldig glad av å stå der. Jeg satte fra meg geværet mot et tre og løp rundt det i sirkler, ropende av glede.
Nå tror dere kanskje ikke at baptister roper, men jeg ropte. Selv om jeg er baptist, er jeg en pinse-baptist, en med Den Hellige Ånd. Mens jeg holdt på slik, hvis noen hadde vært i skogen, ville de trodd at det var en galning der ute. Rundt og rundt treet, skrikende av full hals...

Well, I was about to an explode. I had to do something. Pop off a little steam somewhere. Did you ever get so full you just had to say something? That's all, you just got to do it. As David said, "My cup runneth over," just filled up.
And I thought, "Well little fellow, I'm… What's you so excited about the way I'm acting? If you loved your Creator the way I did, you'd be doing the same thing." And I was just talking to him.
But I noticed the little guy wasn't watching me. He'd cock his little head and look down like that, in an old blow-down where the storms---previous storms---had blowed the tree laps together.
And during the time of the hard blowing, a eagle had been forced down into this blow-down. And he was watching that eagle, great big brown eagle, gray eyed. And this big eagle jumped up on the limb. And I said, "Well now, looky here. God, why did You stop me from shouting? I seen the sunset, call of the wolf. I hear Him in the call of the elk, see Him in nature; everywhere around just God. It's good to be here. We could build three tabernacles. But why was it You made that little squirrel carry on like that? So I'd see that eagle?"

Jeg var i ferd med å eksplodere. Jeg måtte gjøre noe, slippe ut litt damp et sted. Har du noen gang følt deg så full at du må si noe? Det var alt, jeg måtte bare gjøre det. Som David sa: "Mitt beger flyter over," bare fylt opp.
Jeg tenkte: "Vel lille venn, hva er det som gjør deg så opprørt over hvordan jeg oppfører meg? Hvis du elsket din Skaper slik jeg gjør, ville du gjort det samme." Og jeg snakket bare med ham.
Men jeg la merke til at den lille fyren ikke så på meg. Han vippet hodet mot siden og kikket nedover mot en gammel nedblåstning der stormene – tidligere stormer – hadde blåst trærne sammen.
Og under de harde vindkastene hadde en ørn blitt presset ned i denne nedblåstningen. Han fulgte med på den store, brunfargede ørnen med grå øyne. Ørnen hoppet opp på en gren, og jeg sa: "Vel, se her. Gud, hvorfor stanset Du meg i å rope? Jeg så solnedgangen, hørte ulvens hyl. Jeg hører Deg i elgens rop, ser Deg i naturen; overalt rundt meg er bare Gud. Det er godt å være her. Vi kunne bygge tre tabernakler. Men hvorfor fikk Du den lille ekornet til å oppføre seg slik? Så jeg skulle se den ørnen?"

Well, I noticed the eagle. He seemed to be that he wasn't afraid. He was no coward. God cannot use cowards. No, sir. When you believe God, you've got to believe Him with all that's in you. God don't want anyone say in church, "Oh, yes. Praise the Lord. I believe it." And then on the outside, "I don't know; I still feel bad." He can't use that. You've got to be… You've got to believe God in, out; everywhere you are, believe God just the same.
And so, I noticed the eagle was brave. He wasn't afraid. I wondered, "Why aren't you afraid? Do you know I could take my rifle and shoot you?" Well, if he could've read my mind, he'd knowed that I admired him. I admire anything that's not afraid. I hate a coward. And so then I noticed him how he… "What makes you so brave?" Well, I thought, "Now, he sees my rifle setting against the tree. And he knows before I could get that rifle and shoot him, he could be in that timber, and I'd never see him no more." He'd just fly through that timber and you'd never catch him then. And so, he knew that. And I kept noticing him, taking his feathers, you know, and moving his feathers back and forth. I thought, "Oh, yes. I get the idea."

Jeg la merke til ørnen. Den virket fryktløs, ingen feiging. Gud kan ikke bruke feiginger. Nei, Herrens vei er for de modige. Når du tror på Gud, må du tro med hele ditt hjerte. Gud ønsker ikke at man sitter i menigheten og sier: "Å ja. Pris Herren. Jeg tror." for så å utbryte utenfor: "Jeg vet ikke; jeg føler meg fortsatt dårlig." Han kan ikke bruke slikt. Du må… Du må tro på Gud alltid og overalt; akkurat det samme uansett.
Jeg merket at ørnen var modig. Han var ikke redd. Jeg undret, "Hvorfor er du ikke redd? Vet du at jeg kunne tatt riflen min og skutt deg?" Vel, hvis han kunne lese mine tanker, ville han visst at jeg beundret ham. Jeg beundrer alt som ikke er redd. Jeg forakter feiginger. Jeg fortsatte å observere ham og tenkte, "Hva gjør deg så modig?" Jeg tenkte, "Han ser riflen min står mot treet, og han vet at før jeg kunne få tak i riflen og skyte, ville han være inne i skogen, og jeg ville aldri se ham igjen." Ørnen visste dette. Jeg fortsatte å legge merke til hvordan han pusset fjærene sine. Jeg tenkte: "Å, ja. Jeg forstår."

See, God made him an eagle, and He give him two wings to get away from danger. And he had perfect faith in those two God-given wings. And I thought, "What if the church had that much faith in the two wings that God gave them---the New and Old Testament---how he could fly away from trouble, fly away from sickness, fly away from sorrow, get away with it.
I watched him after a few moments. And oh, that little pine squirrel was just cursing him for all that was in him. And he never paid much attention to him. And after while, he got tired of it. So he just gave one great big jump, and made a one, two big flops with his wings, and he was outside the timber. And then the amazing thing: he never flopped anymore. He just jumped and made a couple of flops with his wing to get out of the timber, and then he knew just how to set those wings. And every time the wind would come in, he'd ride up on it. And I stood and watched him till he got smaller and smaller, till he become a little speck.

Se, Gud skapte ham som en ørn og gav ham to vinger for å komme seg bort fra fare. Og han hadde fullstendig tillit til disse to Gudegitte vingene. Jeg tenkte, "Hva om menigheten hadde like mye tillit til de to vingene som Gud har gitt dem—Det Gamle og Det Nye Testamentet—hvordan de kunne flykte fra problemer, sykdom, og sorg."
Jeg observert ham etter noen minutter. Og å, den lille furuekråken skjelte ut ørnen for alt den var verdt, men ørnen brydde seg ikke stort om det. Etter en stund ble ørnen lei av det. Så han gjorde et stort sprang, slo med vingene to ganger og kom seg ut av skogen. Det bemerkelsesverdige var: han slo ikke med vingene mer etter det. Han bare hoppet, slo med vingene et par ganger for å komme seg ut av skogen, og så visste han akkurat hvordan han skulle sette vingene. Hver gang vinden kom, steg han oppå den. Jeg stod og så på ham til han ble mindre og mindre, til han ble en liten prikk i himmelen.

I stood there crying like a baby. "That's it, Lord. It isn't running from place to place, joining the Methodist, joining the Baptists, join the Pentecostals. It isn't that. It's just, get your feet off the ground and set your wings in the power. When the Holy Ghost comes in, ride up on it, just ride on away." He rode away from that chatter, chatter, chatter: "Days of miracles is past; no such thing as baptism of the Holy Ghost; that's for another age." That's chatter, chatter, chatter of them little old earth bound pine squirrel. Just set your wings in the faith, by faith out there and ride in the waves of the Holy Ghost when He comes in. Just ride on away, on away, on away, get plumb out of hearing distance of it.

Jeg sto der og gråt som et barn. "Det er det, Herre. Det handler ikke om å løpe fra sted til sted, bli med i metodistene, eller bli med i baptistene, eller bli med i pinsevennene. Det er ikke det. Det handler om å ta føttene av bakken og sette vingene i kraften. Når Den Hellige Ånd kommer inn, reiser man seg i den, bare reiser seg bortover." Han reiste seg bort fra den uopphørlige praten: "Miraklenes tid er forbi; ingen dåp i Den Hellige Ånd; det er for en annen tid." Slike uttalelser er bare små, jordbundne pinjekrattenes skravling. Sett vingene i troen, og svev i bølgene av Den Hellige Ånd når Han kommer inn. Bare svev bortover, bortover, bortover, til du ikke lenger kan høre dem.

Let's do that after we read the Word and study for the next forty-five minutes. Let us pray.
O Lord, it is a gracious thing to come into the presence of God. And we know that You hear, because You promised You would. And we're so happy to know that we have a Saviour that's the only mediator between God and man, that's at Your right hand today to make intercession upon our confession. Anything that we should confess that Jesus has done for us, then You are there to make that good. There is a bloody sacrifice laying on the mercy seat today. And we are so happy to know that we have a right to come through to that; for when we come to God, we want to come boldly. Not because that we think we're deserving, but because we have been bidden to come by the Lord Jesus, who said, "Ask the Father anything in my name, I will do it." Oh, how perfect that is.
And let our assurance today rest solemnly upon Thy Word, for it is truth. And as it is written, "Let every man's word be wrong … or, a lie, and God's be truth." And we're coming today, Lord; help us to nail down and clinch on the other side Thy words of faith, that we might go out of here today better people than we were when we come in. For we ask it in Jesus' name, and for His sake, Amen.

La oss lese Ordet og studere i de neste førtifem minuttene. La oss be.
O Herre, det er en nåde å komme inn i Guds nærvær. Og vi vet at Du hører, fordi Du har lovet det. Vi er så glade for å vite at vi har en Frelser som er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, som i dag sitter ved Din høyre hånd og går i forbønn for vår bekjennelse. Alt vi bekjenner at Jesus har gjort for oss, gjør Du virkelig. Det er et blodig offer som ligger på nådestolen i dag. Vi er så glade for å vite at vi har rett til å komme fram til det; for når vi kommer til Gud, ønsker vi å komme frimodig. Ikke fordi vi mener vi fortjener det, men fordi vi har blitt bedt om å komme av Herren Jesus, som sa: "Be Faderen om hva som helst i mitt navn, så skal jeg gjøre det." Å, hvor fullkomment det er.
La vår tillit i dag hvile trygt på Ditt Ord, for det er sannhet. Som det er skrevet: "Hvert menneskes ord skal være løgn, men Guds være sannhet." Vi kommer i dag, Herre; hjelp oss å nagle fast Dine trosord, slik at vi kan gå ut herfra som bedre mennesker enn da vi kom inn. For vi ber om dette i Jesu navn og for Hans skyld, Amen.

I wish to read just one verse of Romans the 4th chapter, and pray that God will add His blessings to the 17th verse.
(As it is written, I have made thee the father of many nations,) before him who he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Now, we're going to study these two days, the Lord willing, on faith. Now, faith does not rest upon the shifting sands of men's ideas, but upon the solid Rock of God's eternal, unmovable Word. And faith can take its stand upon God's Word, the Rock of Ages, and can stand there in the face of death, rejoicing, because it looks across the country to Him that said, "I am the resurrection and life." It believes God.
Now, the reason that I've chose today this subject of Abraham, is because we are Abraham's children. The Bible said that they that are in Christ are Abraham's children … Abraham's seed. And these promises that was made to Abraham, was not only to Abraham alone, but to his seed after him. Now, the promises that He made Abraham was to us also.

Jeg ønsker å lese ett vers fra Romerne kapittel 4, og ber om at Gud legger sine velsignelser til det 17. verset.
"(Som det står skrevet: ‘Jeg har gjort deg til mange folks far’), for Ham som han trodde, Gud, som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til."
Nå skal vi, hvis Herren vil, studere tro disse to dagene. Tro hviler ikke på menneskers ustabile meninger, men på Guds evige, urokkelige Ord. Tro kan ta sin plass på Guds Ord, Klippen for alle tider, og stå der med glede i møte med døden, fordi den ser til Ham som sa: "Jeg er oppstandelsen og livet." Troen tror på Gud.
Grunnen til at jeg valgte dette temaet om Abraham i dag, er fordi vi er Abrahams barn. Bibelen sier at de som er i Kristus er Abrahams barn, Abrahams ætt. Og løftene gitt til Abraham var ikke bare til ham alene, men også til hans etterkommere. Løftene Han ga Abraham gjelder derfor oss også.

Now remember, you don't have to be born a Jew outwardly to be Abraham's seed, because when we take on Christ, we are Abraham's seed, 'cause it was the promised child through Isaac that brought Christ; and through Christ, we are Abraham's seed.
May I quote it like this: If we be dead in Christ, then we are Abraham's seeds and are heirs according to the promise. If we be dead in Christ, dead to the things of the world, alive in Christ, then we are Abraham's seed; and all the promises is to Abraham and his seed after him. He was a father of, not a nation, but nations. God made him.

Husk, du må ikke være født som jøde utad for å være Abrahams ætt. Når vi tar imot Kristus, blir vi Abrahams ætt, fordi det var det lovede barnet gjennom Isak som brakte Kristus; og gjennom Kristus er vi Abrahams ætt.
La meg si det slik: Hvis vi er døde i Kristus, er vi Abrahams ætt og arvinger i henhold til løftet. Er vi døde i Kristus, døde for verdens ting og levende i Kristus, er vi Abrahams ætt; og alle løftene gjelder Abraham og hans ætt etter ham. Han ble far til ikke bare én nasjon, men nasjoner. Gud gjorde ham til det.

Oh, we could dwell on this for months, but we just got to hit the high spots now for the two days. And now, remember, this is to encourage your faith, that you might lay hold on God. And everything that He promised Abraham, you're heirs of it.
Now, the first place, I want you to notice that he was a father of nations, every nation that believes on Him, believes on God, through Christ, Abraham's seed, heirs according to the promise. And the promise was given to Abraham, not, "If you will…"
The covenant was altogether grace, for when He gave it---the covenant, made a covenant between Adam and Himself---Adam broke the covenant. Every time, man breaks his part of the covenant. But this time, it was absolutely unconditional, the covenant was. It was God's grace determined to save men, not, "If you will…" "I have." It's already a finished work.

Vi kunne ha fordypet oss i dette i flere måneder, men nå må vi bare berøre hovedpunktene i løpet av disse to dagene. Husk, dette skal styrke din tro, slik at du kan gripe tak i Gud. Alt Han lovet Abraham, er dere arvinger til.
Legg merke til at Abraham var en far til mange nasjoner; enhver nasjon som tror på Ham, tror på Gud gjennom Kristus, Abrahams ætt, er arvinger ifølge løftet. Løftet ble gitt til Abraham, ikke med et "hvis du vil…"
Pakten var fullstendig av nåde, for da Han inngikk en pakt—pakken mellom Adam og Seg Selv—brøt Adam pakten. Hver gang bryter mennesket sin del av pakten. Men denne gangen var pakten helt ubetinget. Det var Guds nåde bestemt på å frelse mennesker, ikke "hvis du vil…" men "Jeg har." Det er allerede et fullført verk.

Now look. You say, "Does that apply to me?" Certainly. Many people say, "Oh, I've sought God, and I sought God, and I've sought God." That's an error. God sought you, not you seeking God.
It wasn't Adam running up-and-down through the garden hollering, "Father, Father, where art Thou?"
It was God screaming, "Adam, Adam, where art thou." See, he reflected then what all men was, a hider. Instead of man coming right out and confessing his wrong, and being honest before God, man tries to hide back behind some kind of a fig leaf affair. It's still the nature of man to do that. It's just in him to do it. Instead of just confessing, and saying, "I'm wrong; God, You help me," or just taking God at His Word, he will try to find some way to bypass it. Ministers today, many of them try to find a way to bypass divine healing, try to bypass the baptism of the Holy Spirit. There's no way of bypassing it. People go right on receiving it just the same. They're going to receive it anyhow, because it's a promise of God.

La oss se. Du spør, "Gjelder dette meg?" Absolutt. Mange sier, "Å, jeg har søkt Gud, og jeg har søkt Gud, og jeg har søkt Gud." Det er en misforståelse. Gud søkte deg, ikke du som søkte Gud.
Det var ikke Adam som løp rundt i hagen og ropte, "Far, Far, hvor er Du?"
Det var Gud som ropte, "Adam, Adam, hvor er du?" Se, han viste hva alle mennesker er – en som skjuler seg. I stedet for å komme frem og innrømme sine feil og være ærlig foran Gud, prøver mennesket å skjule seg bak en slags fikenbladforkledning. Det er fortsatt menneskets natur å gjøre det. Det ligger i ham. I stedet for å bare innrømme og si, "Jeg tar feil; Gud, Du må hjelpe meg," eller å ta Gud på Hans Ord, prøver han å finne en måte å unngå det på. Mange forkynnere i dag prøver å finne en vei for å omgå guddommelig helbredelse eller dåpen i Den Hellige Ånd. Det finnes ingen måte å omgå det på. Folk fortsetter å motta det uansett. De vil motta det, fordi det er et løfte fra Gud.

Now, Jesus said---and we wouldn't argue with Him---Jesus said, "No man can come to me except my Father draws him first." Then, it was God knocking at your heart, not you seeking God; it was God seeking you. So you see, the covenant is to you also, a grace covenant, because it's God's grace calling you. God has. You never chose Him; He chose you. Out of the millions in the world today, He reached down and chose you, because He put your name on the Lamb's book of life before the foundation of the world. That's what the Bible said. Before there was a world, Jesus was the Lamb slain from the foundation of the world. Because when God speaks anything, it's so perfect, it has to take place, and it's as good as done when God speaks it. Amen.

Jesus sa – og vi vil ikke motsi Ham – "Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham." Det var altså Gud som banket på ditt hjerte, ikke du som søkte Gud; det var Gud som søkte deg. Derfor ser vi at pakten også gjelder deg, en nådepakt, fordi Guds nåde kalte deg. Du valgte aldri Ham; Han valgte deg. Av millioner i verden i dag, rakte Han ut og valgte deg, fordi Han satte ditt navn i Lammets livsbok før verdens grunnvoll ble lagt. Det er hva Bibelen sier. Før verden eksisterte, var Jesus Lammet som ble slaktet fra verdens grunnvoll. Når Gud sier noe, er det så perfekt at det må skje, og det er så godt som fullført når Gud sier det. Amen.

The trouble: the church is scared. "Oh, I'm afraid of this." Don't be afraid. You say, "Oh, if I can just…" It isn't you; it's Him. "I'm not worthy of healing." Sure you're not. I'm not. Nobody's not. But He's the one. It isn't our worthiness; it's His goodness to us: grace.

Problemet er at menigheten er redd. "Å, jeg er redd for dette." Ikke vær redd. Du sier: "Å, om jeg bare kan…" Det handler ikke om deg; det handler om Ham. "Jeg er ikke verdig til å bli helbredet." Selvsagt er du ikke det. Jeg er ikke det. Ingen er det. Men det er Han som gjør det. Det handler ikke om vår verdighet; det er Hans godhet mot oss: nåde.

In the old covenant, what if a little mule would be born out in a pasture some night. I don't know whether you ever farmed any or not, but this mule was born with flopped ears. That's a horrible mule to begin with. And he's knock-kneed. And he's cross-eyed. His tail sticks right straight up. What a horrible looking mule. Now, if he could look around to his mammy, he'd say, "You know what? As soon as the master of the house comes out, he will knock me in the head. I'm not even worth eat … the food I eat. I'm no good."
But if his mammy was really instructed, she'd say, "Wait a minute, son. Just a minute. I'm going to tell you something you don't know." That's what I want to tell you, see. "You don't know who you are, son. You see, you are borned under a birthright. And when the master of the house---I don't care what you look like---when the master of the house comes out to see he's got a new mule born, then the thing he has to do is go get a lamb without a blemish, and take that perfect lamb, and that perfect lamb dies so you can live." Then the little mule can kick up his heels and have a big time.

Under den gamle pakten, tenk deg at en liten muldyr blir født ute på en eng en natt. Jeg vet ikke om du noen gang har drevet med jordbruk, men la oss si at denne muldyren blir født med slappe ører. Det er en vanskelig start for en muldyr. Den er også hjulbeint og skjeler. Halen stikker rett opp. For en stusselig muldyr. Nå, hvis den kunne kikket rundt til moren sin, ville den kanskje tenkt: "Når husets herre kommer ut, vil han slå meg i hodet. Jeg er ikke verd maten jeg spiser. Jeg er ubrukelig."
Men hvis moren hans var godt informert, ville hun si: "Vent litt, gutten min. Jeg skal fortelle deg noe du ikke vet." Det er dette jeg vil fortelle deg, se. "Du vet ikke hvem du er, gutten min. Du er født med en fødselsrett. Og når husets herre kommer ut for å se at det er født en ny muldyr, uansett hvordan du ser ut, må han gå og hente et lyteløst lam. Dette perfekte lammet må dø slik at du kan leve." Da kan det lille muldyret sparke i været og glede seg.

Well, that's the way it is with us. We're imperfect, no good, born in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies. We're no good to begin with. But God don't look at you; He looks at the sacrifice. He looks at the Lamb. He doesn't see you, because He sees Christ. Jesus died for you. Now, if you can find some fault with Jesus, then your healing might not be right. But if you don't find no fault with Him, it's perfect. Sure.
God called you by His grace, not that you would, but that God would. The Scripture said He was the Lamb slain from the foundation of the world. That was God's Word. When God speaks, it's as good as finished right then.
So how you going to stamp out the baptism of the Holy Ghost? How you going to stamp out the gifts? How you going to stamp out the church? You can't do it. God spoke it, and it's going to be. That settles it. Certainly. It'll materialize somewhere.

Slik er det med oss. Vi er ufullkomne, født i synd, formet i misgjerning, og kommer til verden med løgn på våre lepper. Vi er i utgangspunktet ubrukelige. Men Gud ser ikke på deg; Han ser på offeret. Han ser på Lammet. Han ser ikke deg, for Han ser Kristus. Jesus døde for deg. Hvis du finner noen feil med Jesus, kan det være at din helbredelse ikke er riktig. Men hvis du ikke finner noen feil hos Ham, er det perfekt. Helt sikkert.
Gud kalte deg ved Sin nåde, ikke fordi du skulle gjøre noe, men fordi Gud gjorde det. Skriften sier at Han var Lammet slaktet fra verdens grunnleggelse. Det var Guds Ord. Når Gud taler, er det like godt som ferdig med en gang.
Så hvordan skal du kunne utslette dåpen i Den Hellige Ånd? Hvordan skal du kunne utslette gavene? Hvordan skal du kunne utslette menigheten? Det kan du ikke. Gud talte det, og det kommer til å skje. Det avgjør saken. Uten tvil. Det vil materialisere seg et sted.

Then when God foresaw by His foreknowledge how He would redeem the world of sin and corruption, He slayed Christ before the foundation of the world when He spoke the Word, four thousand years before it was manifested.
Now, the book of Revelation says, "When the antichrist comes upon the earth, he will deceive all---'all'---upon the earth whose names were not written in the Lamb's book of life from (the last revival. No, no.) from the foundation of the world." God, by foreknowledge, knew you, and called you in Christ, and put your name on the Lamb's book of life before the foundation of the world.

Da Gud i Sin forutviten visste hvordan Han skulle frelse verden fra synd og korrupsjon, ofret Han Kristus før verdens grunnvoll ble lagt da Han talte Ordet, fire tusen år før dette ble manifestert.
I Åpenbaringsboken står det: "Når antikrist kommer på jorden, vil han bedra alle på jorden hvis navn ikke var skrevet i Lammets livets bok fra (den siste vekkelsen. Nei, nei.) fra verdens grunnvoll ble lagt." Gud, ved Sin forutviten, kjente deg og kalte deg i Kristus, og skrev ditt navn i Lammets livets bok før verdens grunnvoll ble lagt.

What are you scared about? Are you afraid to take His Word for anything? Don't be afraid. Call the thing right. "I am an heir to this. Oh, I know I don't deserve it, but I'm an heir anyhow. Because I'm an heir, I receive it." Amen. That's it. There you are. "Because I am an heir…" That's it. We're heir of salvation, heir of the Holy Spirit. I'm an heir, because Jesus paid the price. Nothing I had to do, I just fell heir to it. Amen. I'm healed, because I'm an heir to it. My diseases are gone; my affliction is gone. Why? Because I'm an heir to it.
Oh, perfect assurance. Jesus is mine. Oh, what a foretaste of glory divine. Heir of salvation, purchase of God, borned of His Spirit, washed in His blood. That's our story.
Oh, then Satan can't stand that (See), because he's a defeated being; he's nothing but a bluff. Jesus paid the price, called us by grace; we're heir. What a perfect set-up that is. See, he's already defeated. I never defeated him; Christ defeated him. I'm just claiming my own God given privileges. That's all you do. You just tell Satan, "Get away from here. I've got an abstract deed on this building. It's mine. I heired it."

Hva er du redd for? Er du redd for å ta Hans Ord for noe som helst? Ikke vær redd. Kall det som det er. "Jeg er arving til dette. Å, jeg vet at jeg ikke fortjener det, men jeg er arving likevel. Fordi jeg er arving, mottar jeg det." Amen. Det er det. Der har du det. "Fordi jeg er arving…" Det er det. Vi er arvinger til frelse, arvinger til Den Hellige Ånd. Jeg er arving, fordi Jesus betalte prisen. Jeg hadde ingenting å gjøre, jeg bare arvet det. Amen. Jeg er helbredet, fordi jeg er arving til det. Mine sykdommer er borte; mine plager er borte. Hvorfor? Fordi jeg er arving til det.
Å, perfekt visshet. Jesus er min. Å, hvilken forsmak av guddommelig herlighet. Himmelens frelse, Guds kjøp, født av Hans Ånd, vasket i Hans blod. Det er vår historie.
Å, så kan ikke Satan stå imot det (Ser du), fordi han er en beseiret skapning; han er bare en bløff. Jesus betalte prisen, kalte oss ved nåde; vi er arvinger. For en perfekt situasjon det er. Ser du, han er allerede beseiret. Jeg beseiret ham ikke; Kristus beseiret ham. Jeg bare gjør krav på mine Gud-gitte privilegier. Det er alt du gjør. Du bare sier til Satan, "Forsvinn herfra. Jeg har skjøte på denne bygningen. Den er min. Jeg har arvet den."

Notice. Abraham. He was just an ordinary man, come down from the tower of Babel with his father, and they settled down in probably was up in the land of the Shinar, come on down into the city of Ur in the land of the Chaldeans. He was just an ordinary man, not nothing---not no saint, no god. He's just an ordinary man (Yes, Assyrian.) Just an ordinary man, nothing about him any different than any one else, no more than there is you, just an ordinary person. But God saw something in him, and He called him. God seen the same thing in every borned again man and woman here. Now, Abraham wasn't afraid to put his to work. Are you? The same faith that He gave Abraham, He gives it to you freely, if you'll use it.

Merk deg Abraham. Han var en vanlig mann som flyttet ned fra Babels tårn med sin far og slo seg ned i landet Sinear, før de kom til Ur i Kaldea. Han var verken en helgen eller gud, bare en helt vanlig person. Det var ingenting spesielt med ham sammenlignet med noen annen. Men Gud så noe i ham og kalte ham. Gud ser det samme i enhver gjenfødt mann og kvinne her.
Abraham var ikke redd for å sette sin tro i praksis. Er du? Den samme troen som Gud ga Abraham, gir Han deg fritt, hvis du er villig til å bruke den.

Say I have a gun. It'll shoot. It's a good true shooting gun. I hang it up on the wall. I say, "Yeah, oh sure, I got a gun."
"What do you do with it?"
"It hangs on the wall."
That's faith. People say, "Oh, I'm a Christian. Oh, I believe God can." But what do you do about it? Put it to work. Turn it loose. Do something with it. Get out and hunt up the devil where he says, "You still hurting." Say, "You're a liar." Pull a bead on him. Get him in the scope. Don't be afraid to pull the trigger, because it'll go off as sure as anything. Yes, sir. It'll boomerang on him. So hold on.

La oss si at jeg har en pistol. Den skyter. Det er en god og pålitelig pistol. Jeg henger den opp på veggen og sier: "Ja, jeg har en pistol."
"Hva bruker du den til?"
"Den henger på veggen."
Det er som tro. Folk sier: "Å, jeg er kristen. Å, jeg tror Gud kan." Men hva gjør du med det? Sett troen ut i livet. Slipp den løs. Gjør noe med den. Gå ut og finn djevelen når han sier: "Du har fortsatt vondt." Svar: "Du er en løgner." Sikt på ham. Få ham i sikte. Ikke vær redd for å trekke av, for det vil gå av som sikkert som noe annet. Ja, absolutt. Det vil slå tilbake på ham. Så hold ut.

Abraham, like God, called those things which were not as though they were. Anything contrary to God's promise was a lie to Abraham, anything contrary. So then when Abraham started out, when God called him…
Now watch. The first thing God did to Abraham, was called a absolute separation. Exactly. You've got to separate yourself from all unbelief. Get away from it. That's it. You've got to get away from unbelief.
God called Abraham to separate himself from his kindred, from everything that he had, that he might walk with Him. Give him a strange land. That's the way every sinner when he gets saved, he comes into a strange land, among strange people. God calls for a separation.

Abraham, lik Gud, kalte de ting som ikke var, som om de var. Alt som var i strid med Guds løfte, var en løgn for Abraham. Alt som var i strid. Så når Abraham begynte, da Gud kalte ham…
Nå se. Det første Gud gjorde med Abraham, var å kreve en absolutt separasjon. Akkurat. Du må skille deg fra all vantro. Kom deg bort fra det. Det er det. Du må fjerne deg fra vantro.
Gud kalte Abraham til å skille seg fra slektningene sine og alt han eide, slik at han kunne vandre med Ham og motta et fremmed land. Dette gjelder også for enhver synder når han blir frelst; han kommer til et ukjent land blant fremmede. Gud krever en separasjon.

And He said… Abraham… He was going to give him this baby. Now, Sarah was sixty-five, and Abraham was seventy-five. I want you to notice how He speaks to him to start with. Now, we say we're Abraham's seed. Now, Sarah, sixty-five… Forty, fifty, sixty, that's twenty-five years past menopause, lived with her since she's… She was his half sister. Probably married her when she was eighteen years old. And here she is sixty-five years old, and Abraham seventy-five years old, and God told Abraham that He was going to give him a child by Sarah. "Now, separate yourself from all the unbelief, and I will bring it to pass."
And if you notice, He never brought it to pass till Abraham completely did what God bid him to do. Abraham wandered, and done everything else, but God never did bless him till he absolutely separated himself from all that He told him to do.

Han sa til Abraham at han skulle gi ham en baby. På dette tidspunktet var Sara sekstifem år og Abraham syttifem. Jeg vil at du legger merke til hvordan Han taler til ham fra starten av. Vi sier at vi er Abrahams etterkommere. Sara var sekstifem år gammel, altså tjuefem år forbi overgangsalderen. Hun hadde levd med ham siden hun var ung, sannsynligvis giftet de seg når hun var atten år gammel. Nå var hun sekstifem, og Abraham syttifem, da Gud fortalte Abraham at Han ville gi dem et barn gjennom Sara. "Skill deg fra all vantro, og Jeg vil få det til å skje."
Legg merke til at Gud ikke lot det skje før Abraham fullstendig hadde fulgt alle Hans befalinger. Selv om Abraham vandret omkring og gjorde alt mulig annet, velsignet Gud ham ikke før han helt og holdent hadde skilt seg fra det Han hadde bedt ham gjøre.

And God will never bless you and bring it to pass until you're ready to separate yourself from everything contrary to God's Word, just separate yourself from it. I don't care what the doctor says, what the psychiatrist says, what anything else says. God said so, and that makes it right.
I can hear God give him the commission today, "Well, I'm…" We got a mixed audience, multitudes here in a audience. Listen to me now. You'd listen to your doctor. About every twenty-eight days---you know what I'm speaking of. I see Abraham get up the next morning after he'd told Sarah and said, "Sarah, dear."
"Yes, honey."
"Is there any difference?"
"No. No difference."
"Well, glory to God. We're going to have it anyhow. Go down to the store and buy you some booties, and buy some Birdseye, and some pins, and get ready, because we're going to have the baby."
"Well, honey, I'm sixty-five."
"That makes no difference. God said so. That settles it."

Og Gud vil aldri velsigne deg og få det til å skje før du er klar til å skille deg fra alt som er i strid med Guds Ord. Skil deg fra det. Jeg bryr meg ikke om hva legen sier, hva psykiateren sier eller hva noen andre sier. Gud sa det, og det gjør det rett.
Jeg kan høre Gud gi ham oppdraget i dag: "Vel, jeg er..." Vi har et blandet publikum, mange mennesker her. Hør på meg nå. Du ville ha lyttet til legen din. Omtrent hver tjueåttende dag—du vet hva jeg snakker om.
Jeg ser Abraham stå opp neste morgen etter at han hadde fortalt Sarah og si: "Sarah, kjære."
"Ja, kjære."
"Er det noen forskjell?"
"Nei, ingen forskjell."
"Vel, ære være Gud. Vi skal ha det likevel. Gå ned til butikken og kjøp babysokker, babyklær, og noen pinner, og gjør klar, for vi skal ha barnet."
"Men kjære, jeg er sekstifem."
"Det gjør ingen forskjell. Gud sa det. Det avgjør saken."

That's Abraham. Seed believes the same thing. If God said so, that settles it. That's all there is to it: God said so. That's the first thing. You can see nothing else but God's Word, God's promise. It's already happened, because God said so. It's a finished work when God said so.
Why is it I depend on those visions like in Africa? See those blind, deaf, and see it before it happens, and stand out and challenge to five hundred thousand in Bombay. Why? God said so. Got to happen. God said so; that settles it. If it's always God, it's always right.

Det er som Abraham. Etterkommerne tror det samme. Hvis Gud har sagt det, er saken avgjort. Det er alt som trengs: Gud har sagt det. Det er det første. Du kan ikke se noe annet enn Guds Ord, Guds løfte. Det har allerede skjedd, fordi Gud har sagt det. Det er en fullført gjerning når Gud har sagt det.
Hvorfor er det at jeg stoler på disse visjonene som i Afrika? Å se de blinde, døve, og å se det før det skjer, og stå frem og utfordre fem hundre tusen i Bombay. Hvorfor? Gud har sagt det. Det må skje. Gud har sagt det; da er det avgjort. Hvis det alltid er Gud, er det alltid riktig.

So don't try to use your own intellectuals; use your heart. Now remember, you don't never try to reason; we cast down reasoning. In the garden of Eden, the devil took a man's head to work through; God took a man's heart. And the man's always working to what he can see, and faith makes him believe things he cannot see. But he believes it because God said so. That settles it. That's just the story of faith.

Så ikke prøv å bruke din egen intellekt; bruk hjertet ditt i stedet. Husk, du skal aldri forsøke å resonnere; vi kaster bort resonnementer. I Edens hage brukte djevelen menneskets hode for å påvirke ham, mens Gud brukte menneskets hjerte. Mennesket streber alltid etter det han kan se, men tro får ham til å tro på ting han ikke kan se. Han tror fordi Gud har sagt det. Det avgjør saken. Dette er essensen av tro.

Now… Then Abraham goes out. Could you imagine an old man sixty … seventy-five and a woman sixty-five, go downtown, say, "Doctor, we would like to make the reservations at the hospital for a newborn baby."
"Oh, your grandchild?"
"No, no. Ours."
"Yours? How old is this woman?"
"Sixty-five."
"How old are you?"
"Seventy-five."
"And you're gon… Oh, well, Yes, sir. I… What is your address? I will call you later. Whew, he's off at the head."
Every man that believes God is considered the same way, because faith is ridiculous to anybody except he that's got it and God who's gives it. The world is so intellectual till it doesn't see faith.
It was just as real to Abraham as the sun shining or anything else, because his heart said so. God stays on the control tower in your heart, controls your emotions, controls your faith, controls all you are. When God comes into the heart, He takes over.

Abraham gikk av gårde. Kan du forestille deg en gammel mann på syttifem og en kvinne på sekstifem gå til byen og si: "Doktor, vi vil gjerne reservere plass på sykehuset for en nyfødt baby."
"Å, barnebarnet deres?"
"Nei, nei. Vår baby."
"Deres? Hvor gammel er denne kvinnen?"
"Sekstifem."
"Hvor gammel er du?"
"Syttifem."
"Og dere skal... Å, vel, ja, herr. Hva er adressen deres? Jeg ringer dere senere. Puh, han har mistet forstanden."
Enhver som tror på Gud blir betraktet på samme måte, for tro virker latterlig for alle andre enn dem som har den og Gud som gir den. Verden er så intellektuell at den ikke ser troen.
Men for Abraham var det like virkelig som solen som skinner, fordi hans hjerte sa det. Gud styrer kontrolltårnet i hjertet ditt, kontrollerer dine følelser, din tro og alt du er. Når Gud kommer inn i hjertet, tar Han over.

Now, we can see Sarah. Now, we're going to wait another thirty days … twenty-eight days. "How you feeling honey?"
"No different."
"Hallelujah, we will have it anyhow. God said so." A year passes. "How you feel, honey?"
"No different."
"Praise God, we will have it anyhow." Ten years pass. "How you feel, honey?"
"No different."
"Hallelujah. It's going to be greater than ever. Now, instead of sixty-five, you're seventy-five." Plumb on till she was almost a hundred. He was still… He staggered not at the promise of God through unbelief, but was strong, giving glory to God. Instead of getting weaker, he got stronger.
And we come up in the prayer line, and go to the meeting, and see the presence of God; we say, "Lord Jesus, I believe You healed my hand."
In about a hour, get outside, "How's that hand you said is…"
"Well, I don't know."
Next morning. "That hand any better?"
"I just can't see it…" Sons of Abraham?

La oss se på Sarah. Nå skal vi vente ytterligere tretti dager... tjueåtte dager. "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Halleluja, vi får det uansett. Gud sa det." Et år går. "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Pris Gud, vi får det uansett." Ti år går. "Hvordan føler du deg, kjære?"
"Ingen forskjell."
"Halleluja, det vil bli større enn noen gang. Nå, i stedet for sekstifem, er du syttifem." Fortsetter til hun nesten var hundre. Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro, men var sterk i troen, og gav Gud ære. I stedet for å bli svakere, ble han sterkere.
Og vi stiller oss i bønnekøen og går til møtene, opplever Guds nærvær, og sier: "Herre Jesus, jeg tror Du har helbredet hånden min."
Etter omtrent en time, kommer vi ut og noen spør: "Hvordan er den hånden du sa var..."
"Vel, jeg vet ikke."
Neste morgen: "Er hånden noe bedre?"
"Jeg kan bare ikke se det..." Sønner av Abraham?

Be strong. We can't wait on Him five minutes, and Abraham waited on Him twenty-five years, getting stronger all the time. And we begin to weaken the first minute … time you get off the platform. If it isn't a spontaneous miracle, then you begin to say, "Oh, I don't guess… Maybe I ought go back when Brother Roberts comes. Well, maybe Brother Branham'd give me another prayer card and I will go through." Abraham's children?
When God's Word has come to be made true and real to your heart, anything contrary anytime is a lie. God told the truth. Right. Going to happen anyhow.
"How's your hand?"
"No different that I can see, but praise God, it's healed anyhow. God said so."

Vær sterk. Vi klarer ikke vente fem minutter på Ham, men Abraham ventet på Ham i tjuefem år og ble sterkere for hver dag. Vi begynner å svekkes umiddelbart … når du går av plattformen. Hvis det ikke er et spontant mirakel, begynner du å tenke, "Å, jeg antar … Kanskje jeg burde komme tilbake når Bror Roberts kommer. Vel, kanskje Bror Branham gir meg et nytt bønnekort så jeg kan prøve igjen." Er det Abrahams barn?
Når Guds Ord har blitt virkelig og sant i ditt hjerte, er alt som motsier det, en løgn. Gud fortalte sannheten. Det kommer til å skje uansett.
"Hvordan er hånden din?"
"Ingen forskjell som jeg kan se, men pris Gud, den er helbredet uansett. Gud sa det."

I remember old John Ryan. He come through the prayer line at Fort Wayne, been blind for years. And he's Catholic by faith, and he came through the prayer line.
Now, to you Catholic… You know, I'm Catholic too. You knew that, didn't you? Sure, I'm Catholic.
I met a fellow the other day. He said, "Billy, the strange thing to me is, that you … your sincerity, and yet not Catholic."
"Oh," I said, "I am a Catholic."
He said, "I didn't know that."
I said, "Oh, yes."
"Aw, now…"
And I said, "Sure. Yes, sir." I said, "Now, is it true…" My people were Catholic. And when… I said, "Is it true that the Catholic church teaches that this is the history of the Catholic church: Jesus Christ ordained the Catholic church, twelve apostles, made Peter the first pope?"
"That's right." He will agree with that.
I said, "Well then, you know, when He set up the first pope, Peter, and He set up all the apostles, and they wrote this…" I said, "Now, of course, you said the church has power and authority to change anything they want to." They believe that, see. They don't teach the Bible, because it's something in the past. I said, "Then I just believe what the first bunch of Catholics taught. So I'm an old fashioned Catholic."
"Peter said, 'There's no other mediator between God and man,'---the first pope that walked with Jesus. And now, you got all kinds of dead women and dead men interceding and things, see. I don't… I believe the old fashion Catholic. And you know, Jesus, the Establisher, said in the last book of the Bible, 'If any man take anything out, or add anything to, the same will be taken out of the part book of life.' So I'd just rather be an old fashioned Catholic, see."

Jeg husker gamle John Ryan. Han kom gjennom bønnekøen i Fort Wayne, og hadde vært blind i årevis. Han var katolikk av tro, og kom gjennom bønnekøen.
Til dere katolikker… Dere vet, jeg er også katolikk. Dere visste det, ikke sant? Ja, jeg er katolikk.
Jeg møtte en fyr her om dagen. Han sa, "Billy, det merkelige for meg er din oppriktighet, og likevel er du ikke katolikk."
"Å," sa jeg, "jeg er katolikk."
Han sa, "Det visste jeg ikke."
Jeg sa, "Å, jo."
"Å, nå…"
Jeg sa, "Ja, sir." Jeg sa, "Nå, er det sant…" Mine folk var katolikker. Og da… Jeg sa, "Er det sant at den katolske kirken lærer at dette er historien til den katolske kirken: Jesus Kristus ordinerte den katolske kirken, tolv apostler, og gjorde Peter til den første paven?"
"Det stemmer," sa han og nikket enig.
Jeg sa, "Vel, da vet du, da Han utnevnte den første paven, Peter, og satte opp alle apostlene, og de skrev dette…" Jeg sa, "Nå, selvsagt sa du at kirken har makt og myndighet til å endre hva de vil." De tror det, ser du. De underviser ikke Bibelen, fordi det er noe fra fortiden. Jeg sa, "Da tror jeg bare på det den første gruppen katolikker lærte. Så jeg er en gammeldags katolikk."
"Peter sa, 'Det finnes ingen annen mellommann mellom Gud og menneske,'---den første paven som gikk med Jesus. Og nå har dere alle slags døde kvinner og døde menn som går i forbønn og slikt, ser du. Jeg… Jeg tror på den gammeldagse katolisismen. Og du vet, Jesus, Grunnleggeren, sa i den siste boken av Bibelen, 'Hvis noen tar noe bort, eller legger til noe, skal det samme bli tatt bort fra livets bok.' Så jeg vil heller være en gammeldags katolikk, ser du."

So this man come to the platform, and he said… He passed by, and the Holy Spirit came, said, "You are blind, sir. Your name is John Ryan."
"Yes, sir. That's right."
And I said, "You beg for your living, and sell pen … or, newspapers, it is, on a corner."
"Yes, sir, that is right."
I said, "You've been blind from an explosion---happened years ago."
"That is true," see, he said.
And I looked back, and I seen the old man seeing in a vision. I said, "Thus saith the Lord, you're healed."
He started off the platform; he said, "But, I … I don't see."
I said, "That has nothing to do with it. You're already healed. God said so. I'm seeing it in a vision."
He said, "Well, what shall I do?"
I said, "Just keep praising God for healing you."
So he come back in a few minutes; he said, "But I'm not healed yet."
I said, "You told me you believed me."
He said, "I did."
I said, "Do you still?"
He said, "I do."
I said, "What are you questioning me about then? Go on, believe."
So he said, "Well, what must I do?" He said, "I'm Catholic."
I said, "Well, that's all right. But I want you to keep believing."
He said, "What must I do?"
"Keep thanking God for your healing, just like Abraham did: Call those things which are not as though they were."

Denne mannen kom opp på plattformen og sa... Han gikk forbi, og Den Hellige Ånd sa, "Du er blind, sir. Ditt navn er John Ryan."
"Ja, sir. Det stemmer."
Jeg sa, "Du tigger for å livnære deg og selger penner eller aviser på et hjørne."
"Ja, sir, det stemmer."
Jeg sa, "Du ble blind på grunn av en eksplosjon som skjedde for mange år siden."
"Det er sant," sa han.
Og jeg så tilbake og så den gamle mannen se i et syn. Jeg sa, "Så sier Herren, du er helbredet."
Han begynte å gå av plattformen og sa, "Men jeg... jeg ser ikke."
Jeg sa, "Det har ingenting med det å gjøre. Du er allerede helbredet. Gud har sagt det. Jeg ser det i et syn."
Han spurte, "Hva skal jeg gjøre?"
Jeg sa, "Bare fortsett å prise Gud for din helbredelse."
Så kom han tilbake etter noen minutter og sa, "Men jeg er ikke helbredet ennå."
Jeg sa, "Du sa du trodde på meg."
Han sa, "Det gjorde jeg."
Jeg spurte, "Gjør du fortsatt det?"
Han sa, "Ja, det gjør jeg."
Jeg sa, "Hvorfor stiller du da spørsmål? Fortsett å tro."
Han spurte, "Hva skal jeg gjøre? Jeg er katolikk."
Jeg sa, "Det går bra. Men jeg vil at du skal fortsette å tro."
Han sa, "Hva skal jeg gjøre?"
"Fortsett å takke Gud for din helbredelse, akkurat som Abraham gjorde: Kall de ting som ikke er, som om de var."

And the next night, he was sitting up in the second balcony. And every once in awhile, he'd say, "Everybody keep still." He'd raise up and say, "Praise the Lord, for healing me." Sit back down. I was preaching, he'd just stop me. And every… He'd get out on the corner selling his papers, holler, "Extree: Praise the Lord, for healing me. Extree. Praise the Lord, for healing me." And selling his papers…
About two or three weeks after I left, a little boy led him across to the barber shop. Now, he's preaching divine healing on the land … on the field today. And so, led him across to the barber shop to get a shave.
Well, a little smart aleck barber, you know, had more intelligence than he had gumption to know how to control. So he set him back in the barber chair, and lathered up his jaws, and shaved about one side down. He said, "Say, dad, I heard you was up to see the divine healer when he come up."
Said, "Yeah, I was up."
He said, "I heard you got healed."
He said, "Yes, praise the Lord for healing me." And his eyes come open. And he jumped up out of the barber chair with the towel on his neck and the barber chasing him with a razor in his hand. Down the street they went. "Praise the Lord, for healing me." See, he stayed with it. Stay with it. Hold on. God said so. That settles it. Stay right there. Oh, it'll take place if you can believe it. Hold on; that's what Abraham…

Den neste kvelden satt han oppe på andre balkong. Med jevne mellomrom sa han, "Alle hold dere rolige." Han reiste seg og sa, "Pris Herren, for at Han helbredet meg," og satte seg ned igjen. Jeg forkynte, og han avbrøt meg hele tiden. Ute på hjørnet, mens han solgte aviser, ropte han, "Ekstrautgave: Pris Herren, for at Han helbredet meg. Ekstrautgave. Pris Herren, for at Han helbredet meg."
Omtrent to eller tre uker etter at jeg dro, ledet en liten gutt ham over til barbersalongen. Nå er han en forkynner av guddommelig helbredelse på marken i dag. Så gutten ledet ham over til barbersalongen for å få en barbering.
Vel, en litt frekk barberer, som trodde han var smartere enn han var, satte ham i barberstolen, skummet kinnene hans og barberte den ene siden. Han sa, "Si meg, kompis, jeg hørte at du var oppe for å se den guddommelige helbrederen da han kom."
Han svarte: "Ja, jeg var der."
Barbereren sa: "Jeg hørte at du ble helbredet."
Mannen svarte: "Ja, pris Herren for at Han helbredet meg." Og øynene hans åpnet seg. Han hoppet opp fra barberstolen med håndkleet rundt halsen, og barbereren jaget ham med en barberhøvel i hånden. Nedover gaten sprang de. "Pris Herren, for at Han helbredet meg." Se, han holdt fast ved det. Hold fast ved det. Gud sa det, og da er det avgjort. Bli der. Åh, det vil skje hvis du kan tro det. Hold fast; det er det Abraham gjorde.

Why, the doctor said, "Old fellow, you'd better go back home, because you're getting a little bit off your mind."
"Glory to God, we will have it anyhow."
Maybe the doctor sent a runner out and said, "Hey, what about that baby case?"
"Going to have it anyhow. Praise the Lord. Going to have it anyhow. It's all finished. God said so. We got the boots; we got the pins; we got the Birdseye. We got everything ready; it's coming."
"When's it going to be here?"
"I don't know. But God said it anyhow; we're going to have it. Amen. That settles it. I don't know when it's going to be; that's up to His wisdom. But we're going to have it."
When a man takes God at His Word, you're going to get it. I don't care what takes place; God said so. That settles it forever. That's all of it.

Legen sa: "Gode mann, du bør dra hjem igjen, for du begynner å miste forstanden."
"Ære være Gud, vi skal få det uansett."
Kanskje legen sendte ut en budbringer og spurte: "Hvordan går det med babyen?"
"Vi skal få det uansett. Pris Herren. Vi skal få det uansett. Det er allerede avgjort. Gud sa det. Vi har skoene, sikkerhetsnålene og tekstilene. Vi har alt klart; det kommer."
"Når kommer det?"
"Jeg vet ikke. Men Gud sa det uansett; vi skal få det. Amen. Det er avgjort. Jeg vet ikke når det kommer; det står i Hans visdom. Men vi skal få det."
Når en mann tar Gud på Hans Ord, vil han få det. Jeg bryr meg ikke om hva som skjer; Gud sa det. Da er det avgjort for alltid. Det er alt.

Then, we see… The first thing you know, Abraham hadn't got to the place yet. He took… Instead of going by himself, like God told him to do, separating himself, he took the old man along, his dad. And then, that was trouble till he was gone. Then here come Lot along, his nephew. There started arguments.
You see, God wants you to do what He says do. Don't hang on, say, "Now, I would go down to that meeting. I'd bring Suzy down, but her mother doesn't…" That don't have nothing to do with it, see. Separate yourself from every unbelief. Then God will act in your stead. He will act for you.

Så ser vi... Først og fremst, Abraham hadde ikke kommet til målet ennå. Istedenfor å gå alene, slik Gud hadde befalt ham, tok han med seg den gamle mannen, sin far. Dette skapte problemer til faren var borte. Deretter kom Lot, hans nevø, med på reisen. Dette førte til uenigheter.
Gud ønsker at du skal gjøre som Han sier. Ikke heng deg opp i unnskyldninger som: "Jeg ville gått på møtet. Jeg ville tatt med Suzy, men moren hennes..." Det har ingenting å si. Skill deg fra all vantro, så vil Gud handle på dine vegne. Han vil handle for deg.

Now, we can see them going down. And first thing, some arguments come. And now, Abraham, acting as a Christian would do, showed that God's faith and Spirit was in him: he gave Lot his own choice. That's the way a Christian's spirit does. It always goes the extra mile, or gives the coat. "Now, you look up. Here's the land. We will not argue; we're brothers. You just… If you go east, I will go west. If you go south, I will go north. But we won't argue; let's be brothers, for we are kindred."
I was talking to a young man awhile ago. We was talking about God. And I said, "You see the Spirit of God in a man. He meets someone, it's like through a shady glass. But he knows that something in there is his brother." What a love. Someday when that veil's taken away, then we will know as we're known.

Vi ser nå at de går nedover. Først oppstår noen diskusjoner. Abraham opptrer som en kristen ved å vise at Guds tro og Ånd var i ham: han ga Lot valget. Slik handler en kristen ånd. Den går alltid den ekstra milen, eller gir også kappen. "Se, her er landet. Vi skal ikke krangle; vi er brødre. Hvis du går øst, går jeg vest. Hvis du går sør, går jeg nord. Men vi skal ikke krangle; la oss være brødre, for vi er slektninger."
Jeg snakket med en ung mann nylig. Vi snakket om Gud. Jeg sa, "Du ser Guds Ånd i en mann. Når han møter noen, er det som å se gjennom et dunkelt glass. Men han vet at noe der inne er hans bror." For en kjærlighet. En dag, når sløret blir tatt bort, vil vi kjenne som vi nå er kjent.

But Abraham, giving Lot the choice. Now, of course, Lot, being a man of the world, he looked around for the best. So he looked around to see where … the meeting that would pay off the best. So he looked around to find out where it would be the greatest for him. So he begin to look towards Sodom. Now, he saw Sodom---the fine watered fields of the river, as she watered the plains there, and grass, plenty of grass for the cows---and this was all barren up here.
That's the way people make their choice today. They say, "Well, if I want to be religious, I'll… Here's a church that's already established. It's a great church; it's a big church, got plenty of money; it's fine people." Be careful. By faith, we choose (see), by faith.

Men Abraham ga Lot valget. Selvfølgelig, Lot, som en verdslig mann, søkte det beste. Han undersøkte hvor møtet ville lønne seg mest for ham. Han vendte blikket mot Sodom. Han så de godt vannede markene ved elven, slettene fulle av gress til buskapen—det var tørt her oppe.
Slik gjør folk sine valg i dag. De sier: "Hvis jeg vil være religiøs, her er en allerede etablert menighet; en stor, velstående menighet med fine folk." Vær forsiktig. Vi velger ved tro, ser du, ved tro.

Now, Lot saw Sodom in all of it's goodness. But he didn't see his children burning up down there. He never saw his wife standing out there in the plains as a pillar of salt. He didn't see those things. He thought maybe a few extra dollars he could make. But he never seen those other things.
That's what we got to look by faith and see. Like Moses, looking out the same window that Pharaoh did, upon the same people. Pharaoh called them mud-daubers. That's all they was, just a bunch of slaves. But by faith, Moses saw them to be the promised people.

Lot så alt det gode ved Sodoma. Men han så ikke barna sine brenne der nede. Han så aldri kona si stå som en saltstøtte ute på slettene. Han så ikke disse tingene. Han tenkte kanskje på å tjene noen ekstra penger. Men han så aldri de andre konsekvensene.
Det er dette vi må se med troens blikk. Som Moses, som så ut gjennom samme vindu som farao og på de samme menneskene. Farao kalte dem for gjørmeskrapere, bare en gjeng slaver. Men med tro så Moses dem som det lovede folket.

When I left the Baptist church to come over to be with the full gospel, well I… It's quite a thing. But I thought this: "They've got something. They've got the Spirit." Now, I'm not degrading the Baptist church. No, sir. They're my brothers, see. But I seen something great. I seen the possibilities of a united church, like we are here this afternoon. Oh, my. The different phases of them all come together as one. That's when God's going to move. That's what's holding back the millennium. Oh, that's what's holding back the Spirit of God from taking this great church, is because it's been separated, but when we come together… "When the people that's called by my name shall assemble themselves together…"

Da jeg forlot baptistmenigheten for å bli med i full evangeliet, vel, det... Det var ganske noe. Men jeg tenkte dette: "De har noe. De har Ånden." Nå, jeg nedvurderer ikke baptistmenigheten. Nei, sir. De er mine brødre, ser du. Men jeg så noe stort. Jeg så mulighetene for en forent menighet, som vi er her denne ettermiddagen. Å, min. De forskjellige fasene av dem alle kommer sammen som én. Det er da Gud vil bevege Seg. Det er dette som holder tilbake tusenårsriket. Å, det er dette som holder tilbake Guds Ånd fra å ta denne store menigheten, fordi den har vært delt, men når vi kommer sammen... "Når folket som er kalt ved Mitt navn samler seg..."

So then, Lot went on down. We understand that he got in trouble. And then, as soon as Lot went away, and God got Abraham… When Abraham had fulfilled everything that he promised God … or, God promised him that He would do him, after… Then, God came to him. Now, when you separate all yourself from all the tags that God don't want you to have, then God will come to you.
Now, said, "Rise up, Abraham. Look east, north, west, and south. It's all yours. I give it all to you." The meek shall inherit the earth, we know that. "Notice. Look everywhere; it's all yours. Get up. Don't just sit there; get up and walk through the land, see how you like it."
That's the trouble with people today who call themselves Christians. Somebody say, "You know, if I owned anything, I'd want to see what I got. I'm nosy. If somebody'd give me a house, I'd look at every inch of it. I want to see what it looks like, climb up."

Lot dro videre, og vi forstår at han havnet i problemer. Så snart Lot hadde gått sin vei, kom Gud til Abraham. Når Abraham hadde oppfylt alt det som han lovet Gud, eller rettere sagt, det Gud lovet ham, da kom Gud til ham. Når du skiller deg fra alt Gud ikke ønsker at du skal ha, da vil Gud komme til deg.
Gud sa til ham: "Reis deg, Abraham. Se mot øst, nord, vest og sør. Alt er ditt. Jeg gir alt til deg." De ydmyke skal arve jorden, det vet vi. "Merk deg det. Se overalt; det er ditt. Reis deg opp. Ikke bare sitt der; reis deg og gå gjennom landet, se hvordan du liker det."
Det er problemet med folk i dag som kaller seg kristne. Noen sier: "Du vet, hvis jeg eide noe, ville jeg gjerne se hva jeg har. Jeg er nysgjerrig. Hvis noen ga meg et hus, ville jeg undersøke hver centimeter av det. Jeg vil se hvordan det ser ut, klatre opp."

That's the way it is when I become a Christian. I want to see what I'm heir to. Amen. Oh, my. Find a whole storehouse full of promises. It just ain't, "Go put your name on the church book and do the best you can." You're an heir. Hallelujah. Look through the storehouse; why it's a great big arcade. You was baptized into it. It's yours. You heired. I'd go around and look at this counter, and see what I got here, and go over here, see what I got over here. Anything that looks a little bit too high, I get a stepladder and climb up to it. If I see anything that looks a little out of my reach---like divine healing or something---I'll get on Jacob's ladder and keep … climb till I get up where it's at. I want to see what it's all about.

Slik er det når jeg blir en kristen. Jeg ønsker å se hva jeg er arving til. Amen. Å, min. Finne et helt lager fullt av løfter. Det er ikke bare å sette navnet sitt i menighetens bok og gjøre sitt beste. Du er en arving. Halleluja. Se gjennom lageret; det er som en stor arkade. Du ble døpt inn i det. Det er ditt. Du har arvet det. Jeg vil gå rundt og se på denne disken, se hva jeg har her, og gå over dit, se hva jeg har der. Hvis noe ser litt for høyt ut, henter jeg en trapp og klatrer opp til det. Hvis jeg ser noe som ser litt utenfor rekkevidde ut—som guddommelig helbredelse eller noe—vil jeg ta Jacobs stige og fortsette å klatre til jeg når det. Jeg vil se hva det handler om.

You're heir to it: heir of salvation, heir of divine healing, heir of every redemptive blessing Jesus died for. You are the heir to it, for you are Abraham's seed. You're heir of the whole thing. Amen. I feel religious. Amen. Know that I'm an heir.
You may think I'm just a little crazy. But if I am, just leave me alone. I'm more happier this way than I was the other way. So I like this way the best. And so… But I know that I'm a heir, heir of salvation, heir of every promise.
Why you Pentecostal people. You sing:
Every promise in the Book is mine,
Every chapter, every verse, every line.
Then act like it. Amen. Walk around and see what you got in here. It's all yours. You're heir to it, so walk around. Take possession. It belongs to you. God gave it to you. What a beautiful promise there.

Du er arving til det: arving til frelse, arving til guddommelig helbredelse, arving til hver eneste forløsende velsignelse Jesus døde for. Du er arving til det, fordi du er Abrahams ætt. Du er arving til alt sammen. Amen. Jeg føler meg religiøs. Amen. Jeg vet at jeg er en arving.
Du tenker kanskje at jeg er litt gal. Men dersom jeg er det, la meg være. Jeg er mer lykkelig på denne måten enn jeg var tidligere. Jeg foretrekker denne måten. Og så… Men jeg vet at jeg er en arving, arving til frelse, arving til hvert løfte.
Dere pinsevenner synger:
Hvert løfte i boken er mitt,
Hvert kapittel, hvert vers, hver linje.
Så handle deretter. Amen. Gå rundt og se hva du har her inne. Alt tilhører deg. Du er arving til det, så gå rundt. Ta eierskap. Det tilhører deg. Gud ga det til deg. For en vakker lovnad er ikke det?

Then we find out that trouble set in down in Sodom. Kings come through and took Lot, run away with him and his wife. And Abraham heard it.
Now, Abraham played the part of a Christian again, of Christ going out after the fallen brother to bring him back. Christ went out after the fallen brother to bring him back.
Here's just a little something on the side now. You smear this butter on after you get home and think about it.
Listen. As soon as they got back, Abraham, from the slaughter of the kings, kings come out to meet him. And Melchisedec came to meet him, which was the King of Salem, which was the King of Jerusalem, King of Peace. He had no father; He had no mother; He had no beginning of days nor no ending of life. He's still alive, ever-who He was. He never was born; He never had a papa, and never had a mama. He never had a day He started; never have a day that'll end. Who was He? Watch this guy.

Så skjedde det at problemer oppstod i Sodom. Konger kom og tok Lot, og førte ham og hans kone bort. Abraham fikk høre om dette.
Igjen spilte Abraham rollen som en kristen, lignende Kristus, som gikk ut for å hente tilbake sin falne bror. Kristus gikk ut etter den falne broren for å bringe ham tilbake.
Her er en liten tanke til ettertanke. Tenk på dette når du kommer hjem. Hør nå. Så snart Abraham kom tilbake fra kongenes nedslakting, kom kongene for å møte ham. Og Melkisedek kom for å møte ham, Kongen av Salem, som var Kongen av Jerusalem, Kongen av Fred. Han hadde ingen far; Han hadde ingen mor; Han hadde ingen begynnelse av dager og ingen ende på livet. Han er fortsatt levende, hvem enn Han var. Han ble aldri født; Han hadde aldri en far og aldri en mor. Han hadde aldri en dag Han begynte, og aldri en dag som vil ende. Hvem var Han? Følg med på denne personen.

As soon as the battle was over, what did he bring out? Bread and wine, the communion. And they took communion after the battle was over. Let's fight now, bring back the lost brother. Jesus said, "I will drink it anew with you in the Father's kingdom." After the battle's over. Amen. Melchisedec came out, met Abraham, and gave him communion.
And some of you mothers, I want you to notice something here too on the tithe paying. Now, Levi was yet in the loins of Abraham when he met Melchisedec, and the tithe that Abraham paid to Melchisedec was allotted to Levi. For the Bible said that Levi, who received tithes, paid tithes for he was yet in the loins Abraham when he met Melchisedec, which was his great-great-grandfather. I wished I had enough time here to preach on: "Sowing To The Wind And Reaping The Whirlwind," for you.

Så snart slaget var over, hva brakte han frem? Brød og vin, nattverden. De tok nattverden etter at slaget var over. La oss kjempe nå og bringe tilbake den tapte broren. Jesus sa: "Jeg vil drikke det på nytt med dere i Min Faders rike." Etter at slaget er over. Amen. Melkisedek kom ut, møtte Abraham og ga ham nattverd.
Og noen av dere mødre, jeg vil at dere legger merke til noe her om tiendebetaling. Levi var fortsatt i Abrahams lender da han møtte Melkisedek, og tienden Abraham betalte til Melkisedek ble tilskrevet Levi. For Bibelen sier at Levi, som mottok tiende, betalte tiende, for han var fortsatt i Abrahams lender da han møtte Melkisedek, som var hans tippoldefar. Jeg skulle ønske jeg hadde nok tid her til å forkynne om: "Å Så Vind Og Høste Virvelvind" for dere.

Listen here. That's what America's done. Look at these… Way back a long time ago, the old flapper of long ago. Her daughter today is a chorus girl. What's her daughter going to be? See, what you do bears something upon your generations to follow you. Sin goes to three or four generations, and righteousness does.
For there, He allotted that to Levi, paying tithes, when he was in the loins of his great-great-grandfather. Abraham begot Isaac, Isaac begot Jacob, Jacob begot Levi. There you are. Great-great-grandfather… He paid tithes in the loins of Abraham. What a beautiful thing there, folks. Live right. It'll do something to your children to follow you. On, on, keep living right, doing right, separating yourself from the things of the world, and live godly in this present world for Christ Jesus.

Hør her. Dette er hva Amerika har gjort. Se på disse... For lenge siden, den gamle flapperen. Hennes datter i dag er en korjente. Hva blir hennes datter? Det du gjør, påvirker kommende generasjoner. Synd går i tre eller fire generasjoner, og det samme gjør rettferdighet.
Han tildelte dette til Levi, som betalte tiende mens han var i lendene til sin tippoldefar. Abraham fikk Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Levi. Der har du det. Tippoldefar... Han betalte tiende i lendene til Abraham. For en vakker ting. Lev rett. Det vil påvirke dine etterkommere på en god måte. Fortsett å leve riktig, handle rett, skill deg fra verdens ting, og lev gudfryktig i denne nåværende verden for Kristus Jesus.

Now, let's skip just a little farther. We got about seven or eight minutes yet according to the time on the clock. Now, let's go just a little bit farther.
Then God wanted to make this oath … or, confirm this oath to Abraham. Now, he's getting real old. Now, I want you to… Now, take your cherry pie now, and get your fork to lay the seed over to one side if you hit one. And then if you don't, then you lay your seed over and keep eating pie. And if you're eating chicken, I never eat the bones, but it never stops me from eating chicken. I just keep on eating chicken, lay the bone down. That's the way you do now, the same thing.

La oss gå litt videre. Vi har omtrent syv-åtte minutter igjen ifølge klokken. Så, la oss fortsette litt til.
Gud ville styrke Denne Eden til Abraham. Nå begynner han å bli veldig gammel. Jeg vil at du... Nå, forestill deg at du spiser kirsebærpai. Bruk gaffelen til å skyve kjerner til siden hvis du treffer på noen. Hvis ikke, legger du kjernen til side og fortsetter å spise paien. Når du spiser kylling, spiser jeg aldri beina, men det hindrer meg ikke i å spise kylling. Jeg fortsetter å spise og legger beinet til side. Gjør det samme nå.

He's going to confirm the oath to him. So He said, "Abraham, get me a heifer of three years old, and the ram, and so forth, and a turtledove, and a pigeon." So if you notice, Abraham made the sacrifices ready, and cut them in half, and laid them up against each other. But the turtledove and the young pigeon, he did not separate. Oh, if we had time to go into that on that divine healing (see), why he didn't cut those. But however, when he laid them together, Abraham watched then and kept the birds off of the sacrifice until the sun was going down.
Oh, now watch how He's confirming this oath. And oh, my Arminian brethren, sit still just a minute and listen to this. Notice. Just as the sun was going down, a great horror fell over Abraham, death that's due to all men---horror. Then after that, come a smoking furnace: every man due to go to hell. But after that, come a little white light and passed between these. Oh, my. Do you get it, what He's speaking of? Christ, you see?

Han skal bekrefte løftet til ham. Så Han sa: "Abraham, hent meg en tre år gammel kvige, en vær og så videre, samt en turteldue og en due." Hvis du legger merke til det, gjorde Abraham ofringene klare, delte dem i to og la dem opp mot hverandre. Men turtelduen og den unge duen skilte han ikke. Åh, hvis vi hadde tid til å gå inn på dette med guddommelig helbredelse, (se), hvorfor han ikke delte dem. Uansett, da han hadde lagt dem sammen, holdt Abraham vakt og jaget fuglene bort fra ofrene til solen gikk ned.
Nå, se hvordan Han bekrefter dette løftet. Og åh, mine arminianske brødre, sitt stille et øyeblikk og lytt til dette. Legg merke til. Akkurat i det solen gikk ned, falt en stor frykt over Abraham, døden som venter alle mennesker—frykt. Deretter kom en rykende ovn: hver mann fortjener å gå til helvete. Men etter det kom et lite hvitt lys og passerte mellom disse. Åh, min. Forstår dere hva Han taler om? Kristus, ser dere?

Now, notice. Now, here in America, when we make a covenant, we go out and have a sandwich, and talk it over, and get up, and shake one another's hands. It's agreed. That's the way we make a covenant. In Japan the way they make a covenant, I understand, is get some salt. And they pitch salt on one another. That was a covenant, making a covenant. And we shake hands. Every place and every nation has it's customs.
But Abraham, in the Oriental country, the covenant was, then, if they made a covenant, they wrote it out on a piece of paper, a piece of script of some sort. And then they killed a beast, and cut the beast open, and stood between this beast's body; and took this piece of paper, and took their oath, and tore it apart; gave one to one party, and the other party taken the other; and took an oath, that let their body be like this dead beast if they ever broke this covenant, see. And then when they come together, both those pieces of paper had to dovetail one against the other one, because you cannot duplicate it in any way, the way it's tore; it has to be the same.

Legg merke til dette. Her i Amerika, når vi inngår en pakt, går vi ut og tar en sandwich, snakker om det, reiser oss og håndhilser. Da er vi enige. Slik inngår vi en pakt. I Japan, forstår jeg det slik, lager de en pakt ved å kaste salt på hverandre. Det er deres måte å gjøre det på. Og vi håndhilser. Hvert sted og hver nasjon har sine skikker.
Men Abraham, i det orientalske landet, gjorde det på denne måten: Hvis de inngikk en pakt, skrev de det ned på et papir, et slags dokument. Deretter drepte de et dyr, skar det opp, og sto mellom dyrets kropp; de tok papiret, avla en ed og rev det i to. Den ene halvdelen ble gitt til én part, og den andre parten tok den andre halvdelen; de avla en ed om at deres kropper skulle bli som dette døde dyret hvis de noen gang brøt denne pakten. Når de siden kom sammen, måtte begge papirbitene passe nøyaktig sammen, fordi det ikke er mulig å duplisere måten det er revet på; de måtte være identiske.

So you see what happened? Look. God, through Abraham's seed, took Christ to Calvary. And He tore Him apart. Tore the soul away from the body. He raised up the body and took that part of the covenant, and set it on His right hand, and sent the Holy Spirit back to the church. So the church will have to be filled with the same Spirit that was in Christ, at the resurrection. It's got to dovetail, one against the other. Hallelujah! What is it? Abraham's seed. Glory. Oh, I feel very religious. Yes, sir.
See, you could join church; you could do anything you want to, but the Spirit that raised Christ from the dead has got to be in you. Amen. He tore Him apart. We got the Holy Ghost; He's got the body. Someday it'll join together; we'll be one. "That day you'll know that I'm in God, God in me, and me in you, and I…" Oh, at that day… You get it? Confirmed it with an oath by Himself, that that's what He would do.

Ser du hva som skjedde? Se. Gud, gjennom Abrahams ætt, førte Kristus til Golgata. Og Han rev Ham i stykker. Rev sjelen bort fra kroppen. Han reiste opp kroppen og tok den delen av pakten og satte den ved Sin høyre hånd, og sendte Den Hellige Ånd tilbake til menigheten. Så menigheten må fylles med den samme Ånd som var i Kristus ved oppstandelsen. Det må passe sammen, den ene mot den andre. Halleluja! Hva er det? Abrahams ætt. Herlighet. Åh, jeg føler meg svært religiøs. Ja, sir.
Forstår du, du kunne bli medlem av en menighet; du kunne gjøre hva du vil, men Ånden som reiste Kristus opp fra de døde må være i deg. Amen. Han rev Ham i stykker. Vi har Den Hellige Ånd; Han har kroppen. En dag vil det forenes; vi vil bli ett. "Den dagen skal Dere vite at Jeg er i Gud, Gud i Meg, og Jeg i Dere, og Jeg..." Åh, på den dagen... Forstår du det? Bekreftet det med en ed av Seg Selv, at det er hva Han ville gjøre.

How can you get in? How can you have faith? No wonder these people… Lots of people in the world today don't believe in divine healing. They've never received that covenant. When God gives you the covenant, He gives you the Spirit: the Christ. The thing that was in Abraham comes in you. You believe it just like Abraham does. He chooses you by faith, and takes the Spirit that was in Christ, and put in you. As I said last night: maybe a spoonful. But it's the same kind of chemicals that's in the entire Christ. You're part of it, because you're sons of God, daughters of God, borned of the Spirit. Then that same Holy Spirit makes you call anything contrary to God's Word as though it was not. There you are. That's the covenant that He made with him. Then after He made the covenant…

Hvordan kan du komme inn? Hvordan kan du ha tro? Ikke rart at mange i verden i dag ikke tror på guddommelig helbredelse. De har aldri mottatt den pakten. Når Gud gir deg pakten, gir Han deg Ånden: Kristus. Det som var i Abraham, kommer i deg. Du tror på det akkurat som Abraham gjorde. Han velger deg ved tro, og tar Ånden som var i Kristus, og legger Den i deg. Som jeg sa i går kveld: kanskje en skje. Men det er de samme stoffene som er i hele Kristus. Du er en del av det, fordi du er sønn av Gud, datter av Gud, født av Ånden. Da får den samme Hellige Ånd deg til å betegne alt som er i strid med Guds Ord som om det ikke eksisterte. Der har du det. Det er pakten Han inngikk med ham. Etter at Han inngikk pakten...

We're in 17th chapter now, starting at eleven, and we go over to seventeen, hit the high spot, and then we will close, because we just got a few minutes.
After He did that, then He appeared to him in the 17th chapter of Genesis, and He appeared to him in the name of God Almighty, great God Almighty. I like that name. Almighty: If He's Almighty God, He can do all things. And if He cannot do all things, then He's not Almighty God. I like that.
And the word from Elohim: El being God, He's… Actually the name was El Shaddai. I may not pronounce that word just right: El Shaddai. Now, El is "God," like Elohim. Shad is "a breast," like on a woman. Shaddai, is plural, "breasts, breasted." Then He is the breasted God.

Vi er nå i kapittel 17, og starter på vers 11. Vi går deretter videre til vers 17, berører hovedpunktene, og avslutter, siden vi bare har noen få minutter.
Etter dette åpenbarte Han seg for Abraham i kapittel 17 i Første Mosebok, og Han åpenbarte seg i navnet Gud Den Allmektige, store Gud Den Allmektige. Jeg liker det navnet: Allmektig. Hvis Han er Den Allmektige Gud, kan Han gjøre alle ting. Og hvis Han ikke kan gjøre alle ting, da er Han ikke Den Allmektige Gud. Det liker jeg.
Navnet Elohim kommer fra El, som betyr Gud. Det egentlige navnet var El Shaddai. Jeg uttaler kanskje ikke ordet helt riktig: El Shaddai. El betyr "Gud," slik som i Elohim. Shad betyr "et bryst," som på en kvinne. Shaddai er flertall og betyr "bryster, brystet." Han er derfor Den Brystede Gud.

What a consolation to a man now one hundred years old, holding on to a promise for a baby through his wife at ninety years old. "I am the breasted God. I'm the strength giver to my people who's got my promise. I've got a breast for them to nurse their strength from. You're ninety… You're a hundred years old. Sarah's ninety. But I am the breasted one; I'm the strength giver." That's all it takes.
"Say, Brother Branham, the doctor told me I have cancer, was going to die."
"But I am the breasted One. I'm Elohim. I'm El Shaddai. Oh, Abraham, you little old drawed up, shriveled up looking fellow (That's right.), hundred years old, stooped over, long whiskers and long hair, stooped back; and little old Sarah, just about big as your fist. But I am the breasted God."

Tenk hvilken trøst det er for en mann på hundre år å holde fast på et løfte om et barn gjennom sin nitti år gamle kone. "Jeg er den brystfylte Gud. Jeg gir styrke til mitt folk som har fått Mitt løfte. Jeg har et bryst for dem å hente sin styrke fra. Du er hundre år... Sara er nitti. Men Jeg er den brystfylte; Jeg er styrkegiveren." Mer er ikke nødvendig.
"Noen sier, 'Bror Branham, legen sa at jeg har kreft og at jeg kommer til å dø.'"
"Men Jeg er den brystfylte. Jeg er Elohim. Jeg er El Shaddai. Å, Abraham, du lille, gamle, inntørkede mann (Det stemmer.), hundre år gammel, krokrygget, med langt skjegg og langt hår; og lille Sara, nesten bitte liten. Men Jeg er den brystfylte Gud."

How is He breasted? One… He was wounded for our transgressions, with His stripes we were healed. Every believer of Abraham, He's still the breasted One. If you need salvation, He's got what it takes to give you salvation. He's got two breasts here, the New and Old Testament. You just lean right against it and begin to nurse. Say, "Well, I've been a awful sinner." Just keep nursing. Watch how your "I's" begin to clear up. You get away from that allergy you've had, spiritually allergy, that anemic condition, you're blood's all gone. Just nurse from His strength. Draw from His promise: "I'm the Lord that healeth all of thy diseases, that forgives all of thine iniquity, the breasted One."

Hvordan er Han brystet? Han ble såret for våre overtredelser, og ved Hans sår ble vi helbredet. Hver troende som Abraham, Han er fortsatt den brystede. Hvis du trenger frelse, har Han det som skal til for å gi deg frelse. Han har to bryster her, Det Nye og Det Gamle Testamentet. Len deg bare inntil dem, og begynn å die. Si: "Vel, jeg har vært en fryktelig synder." Bare fortsett å die. Se hvordan synet ditt begynner å klarne. Du blir kvitt den åndelige allergien du har hatt, den anemiske tilstanden der blodet ditt er borte. Bare die fra Hans styrke. Dra fra Hans løfte: "Jeg er Herren som helbreder alle dine sykdommer, som tilgir alle dine misgjerninger, den brystede."

And another thing. Just like a baby when it's sick, and fretting, and all upset, and disturbed, and… If the mother will take that little baby, and put it upon her bosom, and just pat it a little, and when… It's not well yet, but as soon as it gets ahold of the mother's breast and tastes that milk from the mother, it begins to be satisfied.
And when a child of God… Here it is, get it. When a child of God begins to break through that dark mist of unbelief, and gets ahold of God's promise, and begins to draw from it, draw from it, it shuts up about its sickness then. It begins to draw from it; it's satisfied. They don't say, "Well, my hand's no different." It don't even look at the hand any more. Why? It's looking at where its strength's coming from. My strength cometh from the Lord. Hallelujah! Hallelujah means "Praise our God." He's worthy of all the praise. He is the breasted One. Lean up against Him

Og en annen ting: Akkurat som en baby når den er syk, urolig og opprørt, hvis moren tar den lille babyen og legger den ved brystet og klapper den litt, så er den ikke frisk ennå, men så snart den får ta tak i mors bryst og smaker på melken, begynner den å bli tilfreds.
Og når et Guds barn… Her kommer det, forstå dette. Når et Guds barn begynner å komme seg gjennom den mørke tåken av vantro, og får tak i Guds løfter, og begynner å hente kraft fra dem, da slutter det å bekymre seg over sin sykdom. Det begynner å hente styrke fra løftene; det blir tilfreds. Det sier ikke, "Vel, hånden min er ikke noe annerledes." Det ser ikke engang på hånden lenger. Hvorfor? Fordi det fokuserer på hvor styrken kommer fra. Min styrke kommer fra Herren. Halleluja! Halleluja betyr "Pris vår Gud." Han er verdig all pris. Han er den ammede. Len deg mot Ham.

and begin to draw. Get the first big mouthful. How much vitamin that's got in it. My!
Then again: "I'm the Lord that healeth thee. He was wounded for our transgressions, with His stripes we're healed." I'm a child of Abraham. I've got just as much right to that breast as Abraham did, because God said so. It's mine. What is a breast? It's a promise. God made the promise. It's yours. It belongs to you. It's to every child of Abraham. Every son or daughter has a right to the same promise.
Now, what if the mother gave the baby the breast, and the baby refused to take it? The baby will die. That's all. And the baby doesn't just … time it take its first mouthful become a big fat healthy baby. But it's laying there drawing, and satisfied while it's drawing. First thing the warm milk gets into its little stomach, and its little bright eyes begin to roll around. Mommy pats it. She knows it's coming along just fine. You just take God one time like that, you children of Abraham, say, "Lord God, I believe in Jesus Christ. I believe that You sent Him to the earth. He was wounded for our transgressions; with His stripes we were healed. I'm laying right against that promise right now. I believe right now that I swallowed the first big mouthful. I feel it warm as it goes down into my heart. I believe I feel better already." Do you? Sure. Oh, my. The little toes begin to wiggle, little hands begin to move. Something's taking place. Why? You're nursing from the breasted God that your father Abraham nursed from. Oh, God, have mercy. Believe Him with all your heart.

Begynn å drikke. Ta den første store munnfullen. Tenk på hvor mye vitamin den inneholder. Å, herlighet!
Så igjen: "Jeg er Herren som helbreder deg. Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår har vi fått legedom." Jeg er et barn av Abraham. Jeg har like mye rett til det som Abraham hadde, fordi Gud har sagt det. Det er mitt. Hva er et bryst? Det er et løfte. Gud ga løftet. Det er ditt. Det tilhører deg. Det er for hvert eneste barn av Abraham. Hver sønn eller datter har rett til det samme løftet.
Men hva om moren gir barnet brystet, og barnet nekter å ta det? Barnet vil dø. Det er alt. Og barnet blir ikke en stor, fet og sunn baby etter sin første munnfull. Men det ligger der og drikker, tilfreds mens det drikker. Først går den varme melken inn i den lille magen, og de små, klare øynene begynner å rulle rundt. Moren klapper det, hun vet at alt går helt fint. Ta Gud til deg på samme måte, dere Abrahams barn, og si: "Herre Gud, jeg tror på Jesus Kristus. Jeg tror at Du sendte Ham til jorden. Han ble såret for våre overtredelser; ved Hans sår ble vi helbredet. Jeg ligger akkurat nå mot det løftet. Jeg tror at jeg har tatt den første store munnfullen. Jeg føler varmen strømme inn i hjertet mitt. Jeg tror jeg allerede føler meg bedre." Gjør du det? Selvsagt. Å, herlighet! De små tærne begynner å vugge, de små hendene begynner å bevege seg. Noe er i ferd med å skje. Hvorfor? Du ammer fra den brystede Gud som din far Abraham ammet fra. Å, Gud, ha miskunn. Tro Ham av hele ditt hjerte.

Let us bow our heads. How many in here desires to come up to God's promise now, up to Calvary, look at the right and the left hand: Wounded for our transgressions, with His stripes you were healed, the breasted God. You have a right to these things. Will you raise your hands to God and say, "Be merciful to me, oh, God, and let me now draw from that breast." Raise your hands if you desire it. God bless you, everywhere. Wonderful.
Lord, oh, we appreciate You so much, the great Holy Spirit, the confirmation that You keep Your Word. Did not our Lord look down through the time and see how men would stretch the Word, and make it say things that it was not intended to say? Oh, we realize that, Lord, but we're so glad that He said this: "I will not leave you comfortless. I will pray the Father, and He will send you another Comforter, which is the Holy Ghost, and He will abide with you forever," One that would confirm the Word. And You said, "When He comes, He will testify of me and will show you things to come." How glad we are today, Lord, to have the presence of the Holy Ghost.

La oss bøye våre hoder. Hvor mange her inne ønsker å komme opp til Guds løfte nå, opp til Golgata, se til høyre og venstre: Såret for våre overtredelser, med Hans sår ble dere helbredet, den brystede Gud. Du har rett til disse tingene. Vil du løfte hendene til Gud og si, "Vær meg nådig, å Gud, og la meg nå trekke fra det brystet." Løft hendene hvis du ønsker det. Gud velsigne dere, overalt. Vidunderlig.
Herre, å, vi setter så stor pris på Deg, Den Hellige Ånd, bekreftelsen på at Du holder Ditt Ord. Så ikke vår Herre ned gjennom tidene og så hvordan mennesker ville forvrenge Ordet og få det til å bety noe annet? Å, vi innser det, Herre, men vi er så glade for at Han sa dette: "Jeg vil ikke etterlate dere farløse. Jeg skal be Faderen, og Han vil sende dere en annen Talsmann, som er Den Hellige Ånd, og Han skal være hos dere for alltid," En som ville bekrefte Ordet. Og Du sa, "Når Han kommer, skal Han vitne om Meg og vise dere ting som skal komme." Hvor glade vi er i dag, Herre, for å ha Den Hellige Ånds nærvær.

And there to let the sick man or woman just now that raised their hand, see maybe for their first time that breasted God yonder at Calvary, to see the blood … by the same blood, from the same man. Both streams flowed parallel, one to the other. He was wounded for our transgression, with His stripes we were healed. Let that man or woman, boy or girl, that's here now leaning hard upon that bosom of God, may they separate themselves from every unbelief, every reason, everything that's contrary to faith. For their faith is now looking to You, that they're going to nurse from this day, from this hour, from this minute from the bosom of Almighty God. And they're going to receive their strength again. Blindness is going to leave, and sight's going to be coming back. The cancer, the tumor, the disease is going to depart from the body, and strength and health is going to come back. Grant it, Lord.

La den syke mannen eller kvinnen som akkurat nå rakte hånden i været, kanskje for første gang, få se den Gud med bryst på Golgata, se blodet ... fra den samme mannen. Begge strømmer fløt parallelt, en ved siden av den andre. Han ble såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet. La mannen eller kvinnen, gutten eller jenta som nå hviler tungt på Guds bryst, skille seg fra all vantro, alle grunner og alt som er i strid med tro. For deres tro ser nå til Deg, og de skal fra denne dag, fra denne time, fra dette minutt, nære seg ved Den Allmektige Guds bryst. De skal få kreftene tilbake. Blindheten skal forsvinne, og synet skal komme tilbake. Kreften, svulsten, sykdommen skal forlate kroppen, og styrke og helse skal komme tilbake. Innvilg det, Herre.

And if there be those here, Lord, who doesn't know You as their Saviour, and has never received of Your Spirit, may they pull right up on the other side and take ahold, and say, "Lord, You are God. And I'm Your child, because You're calling me now by Your grace. I'm unworthy. I know I am. But something tells me that You're calling me and I'm coming. Here I am, Lord; I'm just on Your hands [unclear words]. [Blank spot on tape.] … constantly…
May every church grow and prosper, and great revivals break out through the country, revival fires be burning on every altar. Grant it, Lord. May there be such a kindling power of this little get-together here, and this brotherly come-together will be an example to all churches everywhere: What God will do. May this San Joaquin Valley just be one roaring for a revival from church to church. Grant it, Lord. For we ask…

Og om noen her, Herre, ikke kjenner Deg som sin Frelser og aldri har mottatt Din Ånd, må de da trekke seg nærmere og gripe tak, og si: "Herre, Du er Gud. Og jeg er Ditt barn, fordi Du kaller meg nå ved Din nåde. Jeg er uverdig, det vet jeg. Men noe forteller meg at Du kaller meg, og jeg kommer. Her er jeg, Herre; jeg er i Dine hender." [Tomt område på lydbåndet] … konstant...
Må hver menighet vokse og blomstre, og store vekkelser bryte ut over hele landet, med vekkelsens ild som brenner på hvert alter. Innvilg det, Herre. Må denne lille samlingen her, og dette broderlige samværet, være et eksempel for alle menigheter overalt: Hva Gud kan gjøre. Må denne San Joaquin-dalen buldre av vekkelse fra menighet til menighet. Innvilg det, Herre. For vi ber...