El-Shaddai

Norsk tittel: El-Shaddai
Original tittel: El-Shaddai
Dato: 1959-04-16
Sted: Los Angeles, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

…our heads for prayer. Almighty God, it is with grateful hearts that we bow before Thee tonight, to offer to Thee the very adoration of our heart for ever sending Jesus to the earth, that we might be redeemed and have the privilege someday of looking upon Him who saved us. We are here tonight, we have gathered in His name; for He has promised that wherever two or more would gather in His name, He would be in our midst, and then, if we would agree upon anything that it would be granted. Lord, we are perfectly in agreement tonight: that if there be any in this building that is not saved, may they be saved tonight, or any listening in, in radio-land, may they be saved tonight. Heal all that's sick and afflicted, and get glory to Thy name; for we are Thy servants, and we are here to serve Thee to the best of our knowledge. Now, we commit ourselves and our spirits, our thinking, and all that we are, we commit into Thy hands for Thy service. In the name of the Lord Jesus, we ask it. Amen.
You may be seated.

Norsk:

…våre hoder for bønn. Allmektige Gud, med takknemlige hjerter bøyer vi oss for Deg i kveld for å ære Deg for at Du sendte Jesus til jorden, slik at vi kan bli forløst og en dag få privilegiet å se Ham som frelste oss. Vi er samlet her i Hans navn i kveld; for Han har lovet at hvor to eller tre er forsamlet i Hans navn, der vil Han være midt iblant dem. Og om vi blir enige om noe, vil det bli gitt oss. Herre, vi er fullstendig enige i kveld: Om det finnes noen i denne bygningen som ikke er frelst, la dem bli frelst i kveld. Om noen lytter via radio, la dem også bli frelst i kveld. Helbred alle syke og lidende, og hent ære til Ditt navn; for vi er Dine tjenere, og vi er her for å tjene Deg etter beste evne. Nå overgir vi oss selv, våre ånder, vår tenkning og alt vi er, i Dine hender for Din tjeneste. I Herren Jesu navn ber vi. Amen.
Vær så god, sitt ned.

I've been sitting in the car, enjoying the band that played; and Mrs. Piper, always how we enjoy her message in songs. And then to hear Brother David speak, which is always an inspiration to me, to hear that warrior of the Lord speak what he thinks about the Lord Jesus. Now, he's having services here every morning at, I believe, around ten o'clock.
And I was talking to the tape boys, and they're taking tapes on it. And they said that they would save every one of them for me, that I could hear them all, after we get to a place where I can have the opportunity of hearing them. And I'm sure he will do you good.

Jeg har sittet i bilen og nyter musikken fra bandet som spilte, og vi setter alltid pris på budskapet i sangene til Fru Piper. Å høre Bror David tale er alltid til inspirasjon for meg, og det rører meg å høre denne Herrens kriger tale om hva han tenker om Herren Jesus. Nå holder han møter her hver morgen rundt klokken ti.
Jeg snakket med guttene som tar opp på lydbånd, og de sa at de ville lagre alle opptakene for meg, slik at jeg kan høre dem senere når jeg får muligheten. Jeg er sikker på at det vil være til stor nytte for deg også.

Brother duPlessis, I have knowed him now for some years. He's known me longer than I have known him, for he would be in the meetings and I wouldn't know it. But I know his family, and they're all fine Christians.
When I was in South Africa, his brother was my interpreter, a fine Christian gentleman. And I like David's spirit. Now, he's gone, so he don't hear me. But I like his spirit, that gentle, right straight to the point, compromising for nothing, but yet gentle with it. I like that.
You know, Jesus wasn't a sissy by no means. He wasn't just a feminish type person; He was man. But yet, He could speak right straight to the point, but yet with gentleness. And I see a person that can do that, I just think of the Spirit of Christ being in them.

Bror duPlessis har jeg kjent i noen år. Han har kjent meg lenger enn jeg har kjent ham, for han ville være til stede på møtene uten at jeg visste det. Men jeg kjenner familien hans, og de er alle gode kristne.
Da jeg var i Sør-Afrika, var broren hans min tolk, en fin kristen gentleman. Og jeg liker Davids ånd. Nå er han borte, så han hører ikke hva jeg sier. Men jeg liker hans ånd – den er mild, går rett på sak uten kompromisser, men likevel mild. Det setter jeg pris på.
Du vet, Jesus var på ingen måte en pyse. Han var ikke en feminin type; Han var en mann. Men likevel kunne Han tale rett på sak med mildhet. Når jeg ser en person som kan det, tenker jeg umiddelbart på Kristi Ånd som bor i dem.

So Brother DuPlessis is preaching again tomorrow. And I think tomorrow night, he was telling me, that he has to leave. I was sorry I didn't get to talk some with his wife. She's one of the nicest ladies. We met her at the breakfast the other morning; and such a nice lady she was, real typical Afrikaans woman.
The Lord willing, I hope to be in South Africa this year with Brother David in another big campaign, where I think that the queen campaign that I ever held for the Lord was there---where thirty thousand raw heathens accepted Jesus Christ as personal Saviour one afternoon. Thirty thousand tagged raw heathens, blanket natives, and never had heard the name of Jesus before, as far as I know. And now, they wasn't all natives. Some of them was … they claimed about ten thousand Mohammedans (See?) was in that group.

Så Bror DuPlessis skal forkynne igjen i morgen. Og etter det jeg forstod, må han reise i morgen kveld. Det er synd at jeg ikke fikk snakket mer med hans kone. Hun er en av de hyggeligste damene. Vi møtte henne på frokosten den andre morgenen, og hun var en svært hyggelig dame, en ekte typisk afrikaaner-kvinne.
Hvis Herren vil, håper jeg å være i Sør-Afrika sammen med Bror David i en annen stor kampanje i år. Jeg mener at den største kampanjen jeg noen gang har holdt for Herren var der—hvor tretti tusen urinnvånere aksepterte Jesus Kristus som personlig Frelser en ettermiddag. Tretti tusen urinnvånere, dekket i tepper og hadde aldri hørt navnet Jesus før, så vidt jeg vet. Og de var ikke alle urinnvånere. Noen av dem var... man anslår at rundt ti tusen av dem var muslimer, som var en del av denne gruppen.

Now I was talking to a missionary years ago, and he was talking about that one precious jewel. He'd been in the mission fields for so many years and had won one Mohammedan. They're the hardest there is to win, because they're from the old Medo-Persian that alter not. And their religion is tops, and they say it's the best, and you just can't change them.
But when… You see, where I think we've made our mistake, we haven't did as Jesus commanded us to do. See? See, we've went and made churches, and had denominations, and had schools; and that's all right. But Jesus never exactly commissioned His church to do that. Was to preach the Gospel, heal the sick, raise the dead, cleanse the lepers, that's the commission. See? And we've done other things besides that. And that's the reason the Gospel hasn't got out the way it has. Back to the general orders, brethren. That's right. Back to the order.

Jeg snakket med en misjonær for mange år siden, og han fortalte om en verdifull sjel. Han hadde vært på misjonsmarkene i mange år og hadde vunnet én muslim. De er de vanskeligste å vinne, fordi de kommer fra den gamle Medo-Persiske kulturen som ikke forandres. Og deres religion er øverst, og de sier at den er den beste, og du kan rett og slett ikke få dem til å endre seg.
Men, du ser, der jeg tror vi har gjort feil, er at vi ikke har gjort som Jesus befalte oss. Ser du? Vi har dannet menigheter, hatt konfesjoner og skoler, og det er greit nok. Men Jesus ga aldri sin menighet nøyaktig den oppgaven. Det var å forkynne Evangeliet, helbrede syke, oppreise døde og rense spedalske. Det er oppdraget. Ser du? Og vi har gjort andre ting i stedet. Det er grunnen til at Evangeliet ikke har nådd ut slik det burde. Tilbake til de grunnleggende befalingene, brødre. Det er riktig. Tilbake til rekkefølgen.

"When I…" Jesus said, "If I be lifted up, I will draw all men unto me." And that's why I go through America here, is trying, without taking an offering, just the free will people, whenever they want to give me something, till I get enough money together to take off over there to win a few thousand souls to Christ. Then at the day of the judgment, you'll be credited for it, because the Lord commissioned me to go, and you're helping me to go. So that'll make us all in with it on that day.
Won't you be glad to know that that day, when it comes, and it's all over? And what a great time it'll be then to sit down…

"Når Jeg…" sa Jesus, "Når Jeg blir løftet opp, vil Jeg dra alle til Meg." Derfor reiser jeg rundt i Amerika uten å ta inn penger, men aksepterer frivillige gaver når folk ønsker å gi noe, til jeg har samlet nok penger til å dra dit og vinne noen tusen sjeler for Kristus. På dommens dag vil dere få æren for det, fordi Herren har kalt meg til å gå, og dere hjelper meg med å gjøre det mulig. Så vi alle vil ha del i det på den dagen.
Vil dere ikke være glade når den dagen kommer og alt er over? For en stor dag det vil bli, når vi kan sette oss ned og glede oss sammen...

I can start anywhere, and get off of a plane, and there'll be people there at the airport, "Brother Branham, you remember me? You prayed for me so and so." Get on a train; somebody walk through, say, "Are you Brother Branham? Why, I was healed in your meeting of cancer, ten years ago."
And I just think what it'll be when we sit down on the banks of the river on the other side. And here we just say, "Yes, I remember that meeting, the Lord bless you. Good bye."
But there, we will just… I want a date with each one of you people when we get over there. I want to sit down with you for a thousand years a-piece (See?), because we ain't going to have no time when we get there, see. So we will just… Be just a little few minutes chat, just a thousand years a-piece with you, and we will talk it all over then. Be wonderful.

Jeg kan starte hvor som helst, gå av et fly, og møte folk på flyplassen som sier: "Bror Branham, husker du meg? Du ba for meg på det og det tidspunktet." Jeg går på et tog; noen kommer bort og sier: "Er du Bror Branham? Jeg ble helbredet for kreft på et av møtene dine for ti år siden."
Da tenker jeg bare på hvordan det vil være når vi sitter ned ved elvebredden på den andre siden. Her sier vi bare: "Ja, jeg husker det møtet, Herren velsigne deg. Ha det bra." Men der vil vi bare… Jeg vil avtale tid med hver og en av dere når vi kommer dit. Jeg vil sitte ned med dere i tusen år hver (ser du?), fordi vi ikke kommer til å ha noen tid der borte, ikke sant? Så vi vil bare… Ha en liten prat, et tusen år hver, og vi vil gå gjennom alt sammen da. Det blir fantastisk.

Now, speaking of tapes and so forth, some people has been asking me, "Where can we get the messages?" Now, these messages here hasn't been very much, because it's hoarse, and I've been tired, and lots ahead of me, and things that the world knows nothing about. But we have got some messages where I've had in my Tabernacle and things, where we were rested.
I think we've got five hundred different sermons all in tape. And the boys has that at the table with … so forth. And they just sell them for just a little over the cost of the tape. They let them have just for the handling charge, about. And you're more than welcome to get them at the desk. I've been getting little notes, "Where can we get the messages?" So that's where you get them, at the book table at the concession.

Når det gjelder lydbånd og lignende, har noen spurt meg: "Hvor kan vi få tak i talene?" De siste talene har ikke vært mange, på grunn av heshet, tretthet og mange ting foran meg som verden ikke vet om. Men vi har noen taler fra Tabernaklet, hvor jeg var mer uthvilt.
Vi har omtrent fem hundre forskjellige prekener tilgjengelige på lydbånd. Guttene har dem ved bordet og selger dem for litt over kostprisen på båndene, bare en håndteringsavgift. Du er hjertelig velkommen til å få dem ved bokbordet i konvensjonsområdet. Jeg har fått små notater med spørsmål om hvor man kan få tak i talene, så det er der du finner dem.

Now, we was having a glorious time last night, or I was, anyhow. I was just… Puts me in a mind last night when we… I just remember going out and seeing the church standing, screaming, and praising the Lord.
I was just thinking about one time I'd… I love to fish so well. And most all preachers like to fish, you know. That's where they … Peter seen the Lord one time, and the apostles, when they were fishing. I think that's the reason preachers like to fish. I don't know about eating the chicken, now, they all like … about that crowing of the rooster.

Vi hadde en herlig tid i går kveld, eller i hvert fall gjorde jeg det. Det minner meg om en gang da jeg gikk ut og så menigheten stå der, rope og prise Herren.
Jeg tenkte på en gang jeg… hvor mye jeg elsker å fiske. De fleste forkynnere liker å fiske, vet du. Peter og apostlene så Herren mens de fisket. Kanskje er det grunnen til at forkynnere liker å fiske. Nå, angående å spise kylling, det får meg til å tenke på hanen som gol.

But I was way up in northern New Hampshire, and I was fishing for those little brook trout in the native home of the white-tailed deer. I was three days back in the mountains with a pack on my back, and I'd put me up a little tent, and had a stove in there where I could keep warm a little at night. It was early spring.
And so I'd been fishing up along a stream, a-catching plenty of fish. That morning when I left early, way before sunup, I took my fly line and went up. And I took a hatchet so I could some---a little hand axe, so I could cut some of the willows away. A big hole down there where I knowed some big trout was laying, and I couldn't whip that fly into it just right.

Jeg var langt oppe i Nord-New Hampshire og fisket etter små bekkeørreter, hjemme hos hvithalehjorten. Jeg var tre dager inne i fjellene med en ryggsekk på ryggen. Jeg hadde satt opp et lite telt med en ovn for å holde meg litt varm om natten. Det var tidlig vår.
Den morgenen, før soloppgang, begynte jeg å fiske langs en bekk og fanget masse fisk. Jeg tok med meg fluelinen min og gikk oppstrøms. I tillegg tok jeg med en liten håndøks for å fjerne noen av pilene som sto i veien. Det var et stort hull der jeg visste at det lå store ørreter, men jeg klarte ikke å få fluen dit ordentlig uten å rydde unna grenene.

So I'd caught a nice mess of fish, enough for breakfast, and I was on the road back, and I heard a noise. I looked around the little bushes I was coming around, and my little tent was torn all the way to the ground, a little pup tent. And there were… An old she bear, an old sow, and two cubs had got in there. And they had rim-wrecked that tent till it was just torn to pieces. It isn't what they eat; it's what they destroy. And I had an old stove pipe in there, and the old mother bear would just hit that just to hear it rattle, you know, just… And I noticed they'd just tore up everything.

Jeg hadde fått en fin fangst med fisk, nok til frokost, og var på vei tilbake da jeg hørte en lyd. Jeg snudde meg rundt de små buskene jeg passerte, og så at det lille teltet mitt var revet helt ned til bakken, en liten valpetelt. En gammel binne og to unger hadde kommet seg inn der. De hadde revet teltet i stykker. Det er ikke maten de spiser som er problemet, det er ødeleggelsen de forårsaker. Jeg hadde en gammel ovnsrør der inne, og binne slo på det bare for å høre det skrangle. Jeg så at de hadde ødelagt alt.

And she heard me when I come around the corner; the ground had a little frost in it yet. And she looked up, and she cooed to her cubs, and she run off. Well, one little cub took off with her, just a little fellow, you know, just a little bitty guy, cute. And so they run off. And because the other cub didn't come, why, she kind of stopped, and she went to calling to that cub, cooing to it, kind of sounded like a bird making a noise. And she… And this other little cub sat. He had his back to me all humped up like that. And he was doing something; I thought, "Well, he must have found something; he's tearing into it." So she cooed again and acted like she was coming back towards me.

Hun hørte meg da jeg kom rundt hjørnet; det var fortsatt litt frost i bakken. Hun så opp, lokket til ungene sine, og løp av gårde. En av de små, søte bjørnungene fulgte etter henne. Fordi den andre ungen ikke kom, stoppet hun og begynte å rope på den, lokket til den som en fugl som laget lyder. Den andre ungen satt med ryggen til meg, sammenkrøpet. Han virket opptatt med noe, og jeg tenkte: "Han må ha funnet noe; han holder på med det." Hun lokket igjen og virket som om hun var på vei tilbake mot meg.

Now, you know, you go to fool around with her cubs, sometimes they'll scratch you. So I had a hand axe in my hand; an old rusty pistol laying in the tent, but it was tore up. And I didn't want to kill the old mother. It would leave two orphans in the woods, and I didn't never want to be guilty of that. Well, I looked for a tree to see how I could get up that tree right quick, you know, if she come.
So I thought, "I'm going to see what's the matter with that little fellow." And he was just so interested, doing something; and he had his back to me so I couldn't see him. I kept my eye on her, because she kept cooing. So I walked around sideways till I got to where I could see the little fellow. He had my bucket of molasses open. So I…

Hvis du tuller med bjørnunger, kan de noen ganger klore deg. Jeg hadde en håndøks i hånden, og en gammel rusten pistol lå i teltet, men den var i dårlig stand. Jeg ønsket ikke å drepe moren, for det ville etterlatt to foreldreløse unger i skogen, og det ville jeg aldri være skyldig i. Jeg så etter et tre som jeg kunne klatre opp i raskt, hvis hun kom.
Jeg tenkte: "Jeg skal se hva som er galt med den lille krabaten." Han var så opptatt med noe og hadde ryggen til meg, så jeg kunne ikke se hva han gjorde. Jeg holdt øye med bjørnemoren, fordi hun fortsatte å lage lyder. Jeg beveget meg sidelengs til jeg kunne se den lille krabaten. Han hadde åpnet bøtta med sirupen min.

I love pancakes. I know I got a lot of brethren and sisters out there that love them too. And I had me a bucket of molasses, and… You know, I don't believe in sprinkling; I baptize them. I'm a Baptist. I really pour it on. Plenty of molasses, you know.
And this little fellow had opened up that bucket. They love something sweet anyhow. And he had his little paw in it. And he'd sock his little foot down like that, and lick like that as he brought his paw up just over his face. And he'd sopped that bucket out as clean as it could be. He was molasses from the top of his head to the bottom of his feet. And I hollered, "Get out of there!" like that. And he turned around and looked at me, and the molasses was in his eyes; he couldn't see. That was one of the cutest sights I ever seen---no camera, of course, at that time.

Jeg elsker pannekaker. Jeg vet at mange av mine brødre og søstre der ute også elsker dem. Jeg hadde en bøtte med sirup, og… Du vet, jeg tror ikke på å bare drysse litt; jeg dåper dem. Jeg er en Baptist. Jeg heller skikkelig på, masse sirup.
Denne lille fyren hadde åpnet bøtta. De elsker noe søtt uansett. Han hadde sin lille hånd nedi, og dyppet foten sin også, slik at han kunne slikke av all sirupen som dekket ansiktet hans. Han hadde støvsuget bøtten ren. Han var dekket av sirup fra topp til tå. Jeg ropte, "Kom deg bort derfra!" Han snudde seg og så på meg, men sirupen dekket øynene hans; han kunne ikke se. Det var en av de mest sjarmerende synene jeg noen gang har sett—men selvfølgelig, ingen kamera på den tiden.

And the old mother kept cooing to him. And I thought, "That's right. See, there's no condemnation to him. Why, he had his hand in the molasses bucket plumb up to his elbow."
That's about the way we did last night. We wasn't paying any attention to what anybody else was saying; we just had our hand in the molasses bucket, just molasses all over.
And the strange thing was, when that little fellow got over to his mother and his little brother, well, they begin to lick him, because licking some of the molasses off.
I hope you got enough on you last night, till they've licked all day long on the testimonies that we had last night.
Oh, there's great things if we will just watch God in nature, how He works. So amazing. Climb to the top of the mountains, and sit there, and take time off, and just worship the Lord. It's really good.

Den gamle moren fortsatte å kose med ham. Jeg tenkte, "Det er riktig. Se, det finnes ingen fordømmelse for ham. Han hadde hånden i melassebøtta helt opp til albuen."
Akkurat sånn var det med oss i går kveld. Vi brydde oss ikke om hva noen andre sa; vi hadde bare hånden i melassebøtta, melasse overalt.
Det merkelige var at når den lille gutten kom bort til moren sin og lillebroren, begynte de å slikke ham fordi han hadde melasse over seg.
Jeg håper du fikk nok på deg i går kveld, til at de har kunnet slikke hele dagen på vitnesbyrdene vi hadde i går kveld.
Å, det finnes store ting hvis vi bare følger med på Gud i naturen, hvordan Han arbeider. Så fantastisk. Klatre til toppen av fjellene, sett deg der, ta deg tid og bare tilbe Herren. Det er virkelig godt.

Now, the Lord willing, Sunday afternoon, I promised to try to tell my life story, Sunday afternoon. It'll be the first time for years and years. And Saturday morning is the businessmen's breakfast at the Clifton's cafeteria. If you can't come---it's always packed out in there---if you can't come, tune in on the radio, because they really have a great time.
And then Sunday afternoon and Sunday night, back here again. And, of course, if you're strangers and going to be in the city, why, come around to the Temple if you haven't got anyplace to go. We'd be glad to have you here for the Sunday school services. I'm sure you'd have your soul fed.

Gud villig, søndag ettermiddag, har jeg lovet å fortelle min livshistorie. Det blir første gang på mange år. Lørdag morgen er det forretningsfrokost på Clifton's kafeteria. Hvis du ikke kan komme—det er alltid fullt der—kan du lytte på radioen, for det er virkelig en flott opplevelse.
Deretter, søndag ettermiddag og søndag kveld, er vi tilbake her igjen. Og selvfølgelig, hvis du er ny i byen og ikke har et annet sted å gå, kom gjerne til Templet. Vi vil glede oss over å ha deg her for søndagsskolens møter. Jeg er sikker på at din sjel vil bli velsignet.

Now, we are going to open the Word of God. And I wish to read just one verse, found where we was reading this last night. We finished up on the 20th verse of the fourth chapter of Romans, of reading. Tonight, I want to read the 21st verse. And then last evening we started at the 11th chapter of Genesis and come over to the 16th chapter of Genesis, and just hitting the high places of the life of Abraham. Now, we read here:
And being fully persuaded that … he was able to keep that which he had promised.
If God has made a promise, God will keep that promise. "Being fully persuaded that that what He had promised, He was able to perform." God keeps His promise. And Abraham was fully persuaded. No matter how ridiculous it looked to the carnal mind or anyone else, it looked all right to Abraham, because Abraham never looked so much at what the promise was, or how ridiculous it was, he looked at Who gave the promise. It depends on what you're looking at.

Nå skal vi åpne Guds Ord. Jeg ønsker å lese bare ett vers, funnet der vi leste i går kveld. Vi avsluttet med vers 20 i det fjerde kapittelet i Romerne. I kveld vil jeg lese vers 21. I går kveld startet vi ved det ellevte kapittelet i 1. Mosebok og gikk frem til det sekstende kapittelet i 1. Mosebok, og tok for oss høydepunktene i Abrahams liv. Nå leser vi her:
"Og han var fullt overbevist om at ... Han var i stand til å holde det Han hadde lovet."
Hvis Gud har gitt et løfte, vil Gud holde det løftet. "Være fullt overbevist om at det Han hadde lovet, var Han i stand til å oppfylle." Gud holder sitt løfte. Og Abraham var fullt overbevist. Uansett hvor latterlig det så ut for det kjødelige sinn eller noen andre, så det helt riktig ut for Abraham, fordi Abraham så ikke så mye på hva løftet var, eller hvor latterlig det virket; han så på Hvem som gav løftet. Det avhenger av hva du ser på.

And now, we will background just a little bit to get to the spot where we wish to tonight. And then tomorrow night, we aim to climax this studying of Abraham, the Lord willing.
Now, I'm a long ways from being a theologian or a teacher. But what I know about Him, I like to tell others, because it means so much to me. And I hope that'll mean as much to you to hear it as it does to me to speak it. And then we will all be blessed.
Now, we found out last night, that Abraham was just an ordinary man. He was a man that God looked at and seen his heart. Now, that's the way God looks upon man; He looks upon the heart of man. Man looks at the outward appearance; God looks on the heart. So no matter how poor you are, how unqualified you seem to be, how uneducated you are, how illiterate you are, that has nothing to do with it. God looks at your heart. Always remember that. It's in the heart God deals with.

La oss spole litt tilbake for å komme til det punktet vi ønsker å diskutere i kveld. I morgen kveld håper vi, om Herren vil, å avslutte denne studien av Abraham.
Jeg er langt fra å være teolog eller lærer, men det jeg vet om Ham, liker jeg å dele med andre fordi det betyr så mye for meg. Jeg håper det vil bety like mye for dere å høre det som det gjør for meg å fortelle det. Slik kan vi alle bli velsignet.
I går kveld fant vi ut at Abraham var en helt vanlig mann. Han var en mann som Gud så og kjente hjertet til. Slik ser Gud på mennesket; Han ser på hjertet. Mennesker ser på det ytre, men Gud ser på hjertet. Uansett hvor fattig du er, hvor ukvalifisert du føler deg, hvor lite utdannet eller analfabet du er, har det ingenting å si. Gud ser på ditt hjerte. Husk alltid det. Det er i hjertet Gud handler.

A few nights before, we took the subject. In the garden of Eden, the devil chose the man's head---by intellectual. God chose his heart---by faith. And if you walk by faith, you have to believe things that you cannot see or even reason with your mind. We cast down reasonings. When God says anything, we don't look at it no more intellectually; we let it soak right down into our heart and call anything contrary to it as though it wasn't. We look at what God said, Who gave the promise.
That's where the world's so tangled today. It's too much intellectual preaching. Instead of Spirit-filled churches worshipping in the Spirit, they're listening to intellectual messages. And you can't reason this out. There's no way at all to do it.

For noen netter siden tok vi for oss dette emnet. I Edens hage valgte djevelen mannens intellekt, mens Gud valgte hans hjerte gjennom tro. Når vi vandrer i tro, må vi tro på ting vi ikke kan se eller forstå med vårt intellekt. Vi forkaster intellektuelle rasjonaliseringer. Når Gud sier noe, ser vi ikke lenger på det intellektuelt; vi lar det synke dypt inn i hjertet og betrakter alt som strider mot det som om det ikke eksisterer. Vi fokuserer på hva Gud har sagt, Han som har gitt løftet.
Her ligger årsaken til verdens forvirring i dag. Det er for mye intellektuell forkynnelse. I stedet for Åndsfylte menigheter som tilber i Ånden, lytter de til intellektuelle budskap. Og dette kan ikke rasjonaliseres. Det er umulig.

I was thinking… Wish I had another week here in the Temple, I'd like to get into something of a subject that I have in my heart of the restoring of the true church of God---what the palmerworm ate, and the caterpillar ate, and all these different bugs. It's the same bug, just different forms of its life. And it eat all away. And what they have eaten and made up all these man-made things, God will never restore by them. He's going to grow it right out of the stump. "I will restore, saith the Lord." It won't come out of any creed. It'll come out of God: "I will restore."
These palmerworms, and cankerworms, and so forth, that's eat on God's heritage, has eat it down to a stump. But it will not come through these, or neither will He use them. He will come right from the stump, right up with it. "I will restore, saith the Lord." And He's going to restore a faith in the people.

Jeg skulle ønske jeg hadde en uke til her i Templet. Jeg har et emne på hjertet om gjenopprettelsen av den sanne Guds menighet—hva almekvikken, åmer og alle disse forskjellige insektene har spist opp. Det er samme insekt, bare i forskjellige livsformer, som har ødelagt alt. Det de har spist og ødelagt kan ikke gjenopprettes av menneskelagde ting. Gud vil ikke bruke dem til å restaurere; Han vil la det vokse rett opp fra stubben. "Jeg vil gjenopprette, sier Herren." Det vil ikke komme fra noen trosbekjennelse, men fra Gud: "Jeg vil gjenopprette."
Disse almekvikker, åmer og slike som har spist på Guds arv, har redusert den til en stubb. Men det vil ikke komme fra dem, og Han vil heller ikke bruke dem. Det skal komme rett fra stubben og vokse opp igjen. "Jeg vil gjenopprette, sier Herren." Han skal gjenopprette troen hos folket.

The last book before Revelations, in the little book of Jude, said, "I gave all diligence to write unto you of the common salvation, and it was needful for me to write unto you, and to exhort you, that you should earnestly contend for the faith that was once delivered unto the saints." They'd fallen away from it. And if they'd fell away then, thirty-three years after the death of Christ, how much more have they fallen away tonight?
But God will restore that church to its former condition. I believe it. "I will restore."

Den siste boken før Åpenbaringen, i Judas' lille brev, står det: "Jeg ga all flid for å skrive til dere om den felles frelse, og det ble nødvendig for meg å skrive til dere og formane dere til å stride for den tro som en gang ble overgitt til de hellige." De hadde falt fra den. Og hvis de falt fra allerede da, tretti-tre år etter Kristi død, hvor mye mer har de falt fra i kveld?
Men Gud vil gjenopprette den menigheten til sin opprinnelige tilstand. Jeg tror det. "Jeg vil gjenopprette."

And then, we've got to get back. And that's why I was teaching on Abraham, to let you know… The greatest thing I find in the church tonight, amongst the people, all the churches (when I say church, I mean all of them), I find two different classes of people. I find fundamental people who positionally know their position in Christ, but they haven't got any faith for it. Then I find the Pentecostals, who's got a lot of faith and don't know who they are. So then, it's just like a man that's got a lot of money in the bank and can't write a check; and the other one can write a check and hasn't got no money in the bank. If you can get them two together. If you could get the faith that's in the Pentecostal in the fundamental people---or get the Holy Ghost, I mean to say, that's in the Pentecostal people---in the fundamental believers, or get their position, let the Pentecostals know their position, just as the fundamental knows it, there'd be something happen.

Deretter må vi komme tilbake. Det er grunnen til at jeg underviste om Abraham, for å la dere vite… Det største jeg finner i menigheten i kveld, blant folket, alle menighetene (når jeg sier menighet, mener jeg alle), finner jeg to ulike typer mennesker. Jeg finner de fundamentale menneskene som posisjonelt vet sin plass i Kristus, men de har ingen tro for det. Så finner jeg pinsevennene, som har mye tro, men ikke vet hvem de er. Det er som en mann som har mye penger i banken, men ikke kan skrive en sjekk; og en annen som kan skrive en sjekk, men ikke har penger i banken. Hvis du kunne få de to til å møtes. Om du kunne få troen som er i pinsevennene i de fundamentale menneskene---eller få Den Hellige Ånd, jeg mener, som er i pinsevennene---i de fundamentale troende, eller få deres posisjon, la pinsevennene kjenne sin posisjon, akkurat som de fundamentale kjenner den, da ville noe skje.

But the trouble with the people today, those who have the Holy Spirit, they just … they don't know what to do with it. They blow it all out in steam, instead of making it work for the Lord. They shout it out, and praise it out. That's all right, but let's put it to work. Let's make it work for the Lord.
Like Benjamin Franklin, when he caught electricity, he begin to scream, "I got it! I got it!" But just to say he had it because he felt it, he had it; but it'll never do no good till he puts it to work. Now look what it does.
And the Holy Spirit will light up the world with the Gospel just like electricity did, if we can put it to work. But you've got to let the Holy Spirit work. People today are … people are entertained.

Problemet i dag er at de som har Den Hellige Ånd ofte ikke vet hva de skal gjøre med Den. De bruker opp all energien, i stedet for å la Den arbeide for Herren. De roper og priser, og det er greit, men la oss bruke Den. La oss få Den til å virke for Herren.
Som Benjamin Franklin da han oppdaget elektrisiteten. Han ropte: "Jeg har det! Jeg har det!" Men det er ikke nok å si at han hadde det bare fordi han følte det. Det ville aldri ha gjort noe nytte før han tok det i bruk. Nå ser vi hva elektrisiteten kan gjøre.
På samme måte vil Den Hellige Ånd opplyse verden med Evangeliet, akkurat som elektrisiteten gjør, hvis vi lar Den arbeide. Men da må vi slippe Den Hellige Ånd til. I dag er folk ofte bare underholdt.

If you'll notice on the platform and different places, everywhere---not only here, anywhere---the people will come by, they expect… They've had too much of this here high-pressured, latter-day divine healing campaigns. It's exactly right. People saying, "I got it in the hand! Whew! Feel it? Feel it? You feel it?" No, you don't feel it. You might feel your hand, but that's all you feel. That's right.
Jesus never did say, "Did you feel it?" He said, "Did you believe it?" Not, "Did you feel it?" You believe it. Faith is not feeling. Faith is something that you don't feel; you have no senses will declare it, only that sixth sense, that faith that knows it. You don't feel, taste, smell, or hear it; but you know it. Because Jesus said so, that settles it.

Legg merke til plattformen og andre steder, ikke bare her, men overalt. Folks forventninger... De har vært gjennom for mange moderne, intense helbredelseskampanjer. Det er helt riktig. Folk sier, "Jeg har det i hånden! Kjenn på det? Kjenn på det? Føler du det?" Nei, du føler det ikke. Du føler kanskje din egen hånd, men det er alt.
Jesus sa aldri, "Følte du det?" Han sa, "Trode du det?" Ikke, "Følte du det?" Du tror det. Tro er ikke følelse. Tro er noe du ikke føler; ingen av dine sanser kan bekrefte det, bare den sjette sansen, troen, vet det. Du føler det ikke, smaker det ikke, lukter det ikke, eller hører det ikke; men du vet det. Fordi Jesus sa det, og det avgjør saken.

If I could ever get a message sometime that would shake the people away from all this here Hollywood evangelism, and get them down to the Bible to "Thus saith the Lord," then something will happen. And that's what I've longed to see. We've had a stir here in the Temple, but I'd like to see a revival in the Temple.
Now, a revival is not bringing in new members. A revival is reviving what you've already got. That's what we need, is a revival.
Did you ever see the sea have a revival? Sure. When it goes to leaping and jumping, and the waves a beating, there's not one drop of water more in it than it was when it was perfectly quiet. But it's got a revival, throws all the trash up on the shore. That's what it does.
And that's what the church needs tonight, is a revival to throw all the nonsense out of it, and throw it out on the shore, so they can get back to Gospel solid apostolic foundation.

Hvis jeg noen gang kunne få et budskap som ville riste folk bort fra all denne Hollywood-evangelismen og få dem tilbake til Bibelen med "Så sier Herren," da vil noe skje. Det er det jeg har lengtet etter å se. Vi har hatt en oppsving her i menigheten, men jeg vil gjerne se en virkelig vekkelse i menigheten.
En vekkelse handler ikke om å få inn nye medlemmer. En vekkelse handler om å vekke til live det vi allerede har. Det er det vi trenger—en vekkelse.
Har du noen gang sett havet ha en vekkelse? Selvfølgelig. Når det hopper og danser, og bølgene slår, er det ikke en dråpe mer vann i det enn da det var helt rolig. Men det har fått en vekkelse, det kaster alt skrotet opp på stranden. Det er det det gjør.
Og det er det menigheten trenger i kveld—en vekkelse som kaster ut all nonsens og etterlater det på stranden, slik at vi kan komme tilbake til Evangeliets solide apostoliske fundament.

That's what the Bible said, "Come and buy of me gold, pure gold, tried in a fire." The old beaters used to take the gold when they beat it, and they would beat that gold, and turn it over, and beat it, beating the dross out of it, until the reflection of the beater, he could see it in it. Then he knowed he had the dross out of it.
And that's the way God takes the Holy Spirit, and takes the Christian and the church, and beats it with the Gospel, and back and forth, and back and forth, until it reflects Jesus in it. The Holy Spirit can see the works of Jesus going on in the church, then things begin to go fine.
But there's too much dross in the church today. Too much … now, they're fine people, the best in the world, the cream of the crop. But the church needs to make itself ready. Get ready. The Bible said, "And the bride had made herself ready," as I preached on it at Pisgah the other day.

Bibelen sier: "Kom og kjøp av meg gull, reneste gull, prøvd i ild." I gamle dager pleide håndverkerne å bearbeide gullet ved å hamre på det, snu det, og hamre igjen for å fjerne slagg, til de kunne se sitt eget speilbilde i det. Da visste de at slagg var fjernet.
På samme måte bruker Gud Den Hellige Ånd til å forme kristne og menigheten ved å bearbeide dem med Evangeliet, frem og tilbake, inntil de gjenspeiler Jesus. Når Den Hellige Ånd ser Jesu gjerninger manifestert i menigheten, begynner ting å falle på plass.
Men det er for mye slagg i menigheten i dag. Det er mange gode folk, de beste i verden, eliten. Likevel må menigheten gjøre seg klar. Bibelen sier: "Og bruden har gjort seg rede," som jeg forkynte om i Pisgah nylig.

Now, Abraham was a man that God gave the promise to, made the covenant absolutely unconditionally with Abraham and his seed. And if you're Abraham's seed, you're absolutely heirs of the promise just like Abraham was. See? And Abraham's faith, if you're Abraham's seed…
Now, it doesn't mean physical seeds, because them are Jews. But as Paul said, that which is a Jew outwardly is not Jew. It's a spiritual Jew inside. A Jew, a real spiritual Jew, is a man who believes God's Word just like Abraham believed it, and calling anything contrary to it as though it was not.

Abraham var en mann som Gud ga løftet til og inngikk en absolutt ubetinget pakt med ham og hans ætt. Hvis du er Abrahams ætt, er du absolutt arving av løftet slik Abraham var. Abrahams tro, hvis du er Abrahams ætt...
Dette betyr ikke fysisk avkom, for de er jøder. Men som Paulus sa, det som er en jøde utvortes er ikke en jøde. En virkelig åndelig jøde er en mann som tror på Guds Ord slik Abraham gjorde, og forkaster alt som er i strid med det som om det ikke eksisterte.

Now, that's the kind of a church… If we could get that type of church, if we could get this group right here tonight under them kind of a conditions, there'd be a revival break in this place here that, why, twelve o'clock, one o'clock in the morning, five o'clock in the morning, they'd be walking these floors in this building all night long praising the Lord. There'd be a revival break out here that the newspaper men would be standing in the door in the morning. Just scatter across the world, everywhere, "A revival broke out in Angeles Temple. There's something like the day of Pentecost going on." God wants that. He wants it, but He can't wake His children up. He can't get them to realize that.

Hvis vi kunne få en slik menighet, hvis vi kunne få denne gruppen her i kveld under slike forhold, ville det bryte ut en vekkelse her. Klokken tolv, ett, fem om morgenen, ville de vandre i gangene i denne bygningen hele natten og prise Herren. Det ville bryte ut en vekkelse her som avisene ville skrive om neste morgen. Det ville spre seg over hele verden: "En vekkelse har brutt ut i Angeles Temple. Det skjer noe som ligner på pinsedagen." Gud ønsker at det skal skje. Han ønsker det, men Han klarer ikke å vekke Sine barn. Han får dem ikke til å innse det.

Now, we left Abraham last night at the confirmation of the covenant, and how He would do it, how that He would … God would take His own Son and make Him a sacrifice, like He showed Abraham. Nothing that Abraham could do to do it, just keep on believing. God had already promised a son. Now, He didn't say, "Now, Abraham, if you'll do a certain thing, I will send my Son." He said, "I will do it. It's already done."
Jesus was the Lamb of God slain from the foundation of the world. And did you ever think this? Your names was not put in the Lamb's book of life the night you give your heart to Christ. Did you know that? The Bible said, "Your name was put in the Lamb's book of life from the foundation of the world." God's foreknowledge.

I går kveld avsluttet vi med Abraham ved bekreftelsen av pakten og hvordan Gud skulle gjøre det. Gud ville ta Sin egen Sønn og gjøre Ham til et offer, slik Han viste Abraham. Det var ingenting Abraham trengte å gjøre for å oppfylle dette, bortsett fra å fortsette å tro. Gud hadde allerede lovet en sønn. Han sa ikke: "Nå, Abraham, hvis du gjør en bestemt ting, vil Jeg sende Min Sønn." Han sa: "Jeg vil gjøre det. Det er allerede gjort."
Jesus var Guds Lam, slaktet fra verdens grunnleggelse. Har du noen gang tenkt på dette? Navnet ditt ble ikke skrevet i Lammets bok den natten du ga ditt hjerte til Kristus. Bibelen sier, "Navnet ditt ble skrevet i Lammets bok fra verdens grunnleggelse." Dette er Guds forutviten.

What are you scared about? What you so scared? You're afraid. Seem like that you just can't step right out there and toe the line with the enemy; or call anything the devil says is a lie, let God's Word be true. See?
You were chosen of God. You didn't choose yourself; God chose you. When did He choose you? Before the foundation of the world when the Lamb was slain. Now, the Bible says that. The Bible said in Revelations the twentieth chapter, I believe it is, that the antichrist in the last days deceived all that dwelt upon the earth whose names were not written in the Lamb's book of life from the foundation of the world. How long? Since the foundation of the world, when God with His foreknowledge seen you and put your name on the book. When the Lamb was slain, you were slain with the Lamb. Hallelujah! My!

Hva er du redd for? Hva skremmer deg? Du er redd, ser det ut til. Det virker som om du ikke klarer å tre frem og konfrontere fienden, eller erklære at alt djevelen sier er løgn, og la Guds Ord være sant. Ser du?
Du ble utvalgt av Gud. Du valgte ikke deg selv; Gud valgte deg. Når valgte Han deg? Før verdens grunnvoll ble lagt, da Lammet ble slaktet. Bibelen sier det. I Åpenbaringen, det tyvende kapittel, tror jeg, står det at antikrist i de siste dager forførte alle som bodde på jorden, hvis navn ikke var skrevet i Lammets livets bok fra verdens grunnvoll. Hvor lenge? Siden verdens grunnvoll, da Gud i Sin forutviten så deg og skrev ditt navn i boken. Da Lammet ble slaktet, ble du slaktet med Lammet. Halleluja! Min Gud!

People are scared. "Oh, if I can just … I---I'm afraid … I---I might make a mistake." Make a mistake? You can't do no worse than just sit and do nothing about it. Get up and be going. Get the job done. Make some kind of an effort. You've got to move. When the Holy Spirit begins to move on a person, he ought to walk with his shoulders back and his head up, praising God. Sure. Because it's God that spoke the Word, it's God that give the promise. But we just look over the Word and we say, "Well…"
It's just like an old fisherman, one time, was coming from the sea, and there was a man going down to the sea. And the man wanted to… He'd heard about the sea; he'd never seen it. He'd read about it, he thought it was wonderful, so he said, "You know, I believe I will take a rest and go down to see its great briny waves, how they flash, and the deep waters reflect the blue skies, and the gulls, and smell the salt air." He said, "It will be wonderful!"
And while he was going, he met an old salt, sailor, coming from the sea. And he said, "Where goest thou, my good man?"
He said, "I go down to the sea." And he begin to tell him how wonderful it must be.
Said, "Aw, there's nothing to it." Said, "I don't see nothing so thrilling about it. I was born on the sea sixty years ago, and I've been on it ever since. I don't see no thrill about it."

Folk er redde. "Åh, hvis jeg bare kunne... Jeg—jeg er redd... Jeg—jeg kan gjøre en feil." Gjøre en feil? Du kan ikke gjøre det verre enn å bare sitte og ikke gjøre noe. Reis deg opp og kom i gang. Få jobben gjort. Gjør en innsats. Du må bevege deg. Når Den Hellige Ånd begynner å bevege seg over en person, burde han gå med ryggen rak og hodet hevet, og prise Gud. Selvfølgelig. Fordi det er Gud som talte Ordet, det er Gud som ga løftet. Men vi overser Ordet og sier, "Vel…"
Det er som en gammel fisker som en gang kom fra havet, og det var en mann som var på vei ned til havet. Mannen hadde hørt om havet, men aldri sett det. Han hadde lest om det, syntes det var fantastisk, så han sa: "Du vet, jeg tror jeg vil ta en pause og dra ned for å se de store salte bølgene, hvordan de blinker, og de dype vannene som reflekterer den blå himmelen, og måkene, og lukte saltsjøluften." Han sa: "Det vil være fantastisk!"
Mens han gikk, møtte han en gammel sjømann som kom fra havet. Og han sa: "Hvor går du, gode mann?"
Han svarte: "Jeg går ned til havet." Og begynte å fortelle hvor fantastisk det må være.
Den gamle sjømenn svarte: "Åh, det er ingenting spesielt." Han sa: "Jeg ser ikke noe spennende ved det. Jeg ble født på havet for seksti år siden, og har vært der siden. Jeg ser ingen spenning ved det."

You see, he had been in it so much until it lost its thrill. And that's the way with you people. You've seen the working of the Holy Spirit so much, till it's lost its victory … or, you've lost your victory over it. It becomes a common thing. God begins to show things, and move things, and the Spirit hits you, and the Word comes forth, say, "Yep, that's pretty good. I sure believe that's the Word of God." Oh, my! It should thrill us! Should be fresh every day (Yes, sir!), just new to us all the time, just thrills us to feed and feast on the Word of God.

Han hadde vært med så lenge at det ikke lenger ga ham spenning. Slik er det også med dere. Dere har sett Den Hellige Ånds virke så mye at dere har mistet seieren over det. Det blir en vanlig sak. Gud begynner å vise og bevege ting, og Ånden treffer dere, og Ordet kommer fram, og dere sier: "Ja, det er ganske bra. Jeg tror virkelig at det er Guds Ord." Å, min! Det skulle begeistre oss! Det skulle være friskt hver dag, helt nytt for oss hele tiden, og gi oss en glede av å spise og fryde oss over Guds Ord.

God promised Abraham there just what He was going to do. So we took the covenant, how they made it. Tore the contract in two, one person made … took one part of the contract, the other person took the other part of the contract.
Now, when this contract was finished, they had to come together, and both pieces of the contract had to dovetail. You see? You write a contract out and tear it, and then try to duplicate it one time. You'll never do it. See, because it's just the tearing of the paper and everything, it has to fit perfectly.
And when God made His contract with Abraham's seed, He took His Son, Christ Jesus, to the cross. Do you believe that? Then He took Him there and tore Him apart as a sacrifice, lifted up His body from the grave, and set it on His own right hand, on His throne in glory; and sent back the other part of the contract, the Spirit, to the church to fill the church.

Gud lovet Abraham nøyaktig hva Han skulle gjøre. Så vi tok pakten og så hvordan de lagde den. De rev kontrakten i to: én person fikk én del av kontrakten, og den andre personen fikk den andre delen.
Når denne kontrakten var ferdig, måtte de så møtes, og begge delene av kontrakten måtte passe perfekt sammen. Forstår du? Du skriver en kontrakt og river den i to, og prøver så å duplisere den. Du vil aldri klare det, fordi rivingen av papiret gjør at delene må passe nøyaktig sammen.
Da Gud laget Sin kontrakt med Abrahams ætt, tok Han Sin Sønn, Kristus Jesus, til korset. Tror du på det? Han førte Ham dit, rev Ham i stykker som et offer, løftet opp Hans kropp fra graven, satte Den ved Sin egen høyre hånd på tronen i herlighet, og sendte tilbake den andre delen av kontrakten, Ånden, til menigheten for å fylle menigheten.

No wonder Jesus said, "The works that I do, you do also." His works were continued. How long? "Go ye into all the world. He that … and preach the Gospel. He that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned, and [conjunction] these signs shall follow them that believe." How far? To all the world. How many? To every creature. How could the apostles do it? It hasn't been done yet. So the commission still stands the same.
"A little while, and the world won't see me no more." That Greek word kosmos means "world order." "The world won't see me no more; yet ye shall see me ('ye,' that's the church), for I (personal pronoun) be with you, even in you, to the end of the world (not the end of the apostles, but the end of the world); and the works that I do shall you do also."

Det er ikke rart at Jesus sa: "De gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre." Hans gjerninger ble videreført. Hvor lenge? "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; den som ikke tror, skal bli fordømt, og disse tegnene skal følge dem som tror." Hvor langt? Til hele verden. Hvor mange? Til hver skapning. Hvordan kunne apostlene gjøre dette? Det har ikke blitt fullført ennå. Så misjonsbefalingen står fortsatt ved lag.
"Om en liten stund, og verden skal ikke se Meg mer." Det greske ordet kosmos betyr "verdens orden." "Verden skal ikke se Meg mer; men dere skal se Meg (dere, det er Menigheten), for Jeg (personlig pronomen) skal være med dere, ja, i dere, til verdens ende (ikke apostlenes ende, men verdens ende); og de gjerninger Jeg gjør, skal dere også gjøre."

"If ye abide in me, and my Words abide in you…" Now, abide means to "stay there." If you take God's promise in your heart, "I'm the Lord that healeth thee," get it in your heart, let it stay there. Don't ever take it out; let it stay there. Act on it. "If ye abide in me, and my words abide in you, ask what you will, and it shall be done unto you." Oh, my! That's the real truth. "If ye abide in me (the Holy Spirit, Christ), and my words (My promises, all) abide in you (stay there), just ask what you will, and it'll be done to you," because it's got to do it.

"Hvis dere blir i Meg, og Om Mine Ord blir dere..." Nå, å bli betyr å "holde seg der." Tar du Guds løfte i ditt hjerte, "Jeg er Herren som leger deg," og lar det bli værende der, skal det ikke tas ut. La det bli der og handle på det. "Hvis dere blir i Meg, og Mine Ord blir i dere, be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere." Å, min! Det er den sanne virkeligheten. "Hvis dere blir i Meg (Den Hellige Ånd, Kristus), og Mine Ord (Mine løfter, alle) blir i dere (forblir der), bare be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere," for det må bli slik.

Then we find Abraham believed God. And then when he was about ninety and nine years old (that's lacking one year in being a hundred) little Isaac hadn't come yet. He was still praising God for it, for he knew God made the promise. God has to keep that promise. God has to keep His promise in order to be God! Oh, if I could … if that could soak down on the left side below the fifth rib and then hang there. See? When God makes a promise, God is duty bound to keep that promise. He can't altar it. He can't change it.
We're finite. We can say, "Well, I will be there." We should say, "If the Lord is willing." But see, we're finite. We can say things and make mistakes. But He's infinite, and He cannot make a mistake.

Vi ser at Abraham trodde på Gud. Da han var nittini år gammel (ett år før han ble hundre), hadde lille Isak fortsatt ikke kommet. Likevel priste han fortsatt Gud for det, for han visste at Gud hadde gitt løftet. Gud må holde løftet for å være Gud! Å, hvis det kunne synke inn under venstre ribbein og bli værende der. Forstår dere? Når Gud gir et løfte, er Han forpliktet til å holde det. Han kan ikke trekke det tilbake eller endre det.
Vi er begrensede. Vi kan si: "Jeg vil være der," men vi burde si: "Hvis Herren vil." Forstår dere, vi er begrensede og kan gjøre feil. Men Han er uendelig og kan ikke gjøre feil.

And anytime that He does anything, it's done perfectly. It can never be any better. And the way He ever act is perfect. If a sinner, the first sinner come to Him and repented, and God accepted his repentance, if the second sinner comes, He's got to act the same way He did the first time. If a man come to Him for healing, and God healed him upon the basis of his faith, the next time a sick person comes, He's got to do the same thing; or He did wrong when He healed the first man, He made a mistake. God will have to stand, say, "I made a mistake by healing the people back in the days of the apostles, because I don't heal people now." Could you imagine God almighty saying something like that? Never! It's not God; it's us! Nothing wrong with God. It's us, our faith: if you can believe it.

Når Gud gjør noe, er det alltid perfekt utført. Det kan aldri gjøres bedre. Måten Han handler på er alltid fullkommen. Hvis en synder kommer til Ham og angrer, og Gud aksepterer hans anger, må Han handle på samme måte dersom en annen synder kommer etterpå. Hvis en person kommer til Ham for helbredelse, og Gud helbreder ham basert på hans tro, må Han gjøre det samme neste gang en syk person kommer; ellers ville Han ha gjort feil da Han helbredet den første personen. Gud ville da måtte si, "Jeg gjorde en feil ved å helbrede folk i apostlenes dager, fordi Jeg ikke helbreder folk nå." Kan du forestille deg at Gud Den Allmektige sier noe slikt? Aldri! Problemet ligger ikke hos Gud; det ligger hos oss! Det er vår tro: hvis du kan tro det.

Every preparation's made. Healing is already atoned for. Sins are already atoned for. All things are ready. Come! That's right. The wedding supper's set. Excuses are made. But He said, "Go into the…" The last call was go get the sick and halt, a campaign of healing just before the wedding supper. Now you see where we're at. "Go get the lame, the halt, the blind, out of the streets, and highways, and hedges, and bring them in. Heal them, and let Me show My mercy to them, then they'll believe Me." That's right. That's God's last call. Supper call is healing, the last call.

Alle forberedelser er gjort. Helbredelse er allerede sonet for, og synder er allerede tilgitt. Alt er klart. Kom! Bryllupsmåltidet er klart. Unnskyldninger er gitt, men Han sa: «Gå ut til...» Den siste kallet var å hente de syke og uføre, en helbredelseskampanje rett før bryllupsmåltidet. Nå ser du hvor vi er. «Gå og hent de lamme, de halte, de blinde, fra gatene, veiene og hekkene, og bring dem inn. Helbred dem, og la Meg vise Min nåde til dem, så vil de tro på Meg.» Det er riktig. Dette er Guds siste kall. Måltidskallet er helbredelse, det siste kallet.

Now, after Abraham, when he was ninety and nine, we come now to seventeenth chapter, the next chapter of Genesis. And God appeared to him again. And when He appeared to him this time, He appeared to him in the name of almighty God. The Hebrew word there is El Shaddai, which means… El means "God, the strong One" from Genesis 3, "the strong One." El, "God, the Life-giver." Shad, s-h-a-d, means, "breast," like the woman. Shaddai means, "breasted," plural. And God appeared to Abraham in the name of "God, the strong breasted One."
What a thing, to appear to an old man a hundred years old, and his body as good as dead, after He had made him a promise that he was going to have a baby by his wife Sarah, and her ninety. Think of it.

Da Abraham var nittini år gammel, kom vi til det syttende kapitlet i Første Mosebok. Gud viste seg igjen for ham, og denne gangen åpenbarte Han Seg som den allmektige Gud. Det hebraiske ordet her er El Shaddai, hvor El betyr "Gud, den sterke", fra Første Mosebok 3, "den sterke". El, "Gud, Livgiveren". Shad betyr "bryst", som hos en kvinne. Shaddai betyr "brystet," i flertall. Gud åpenbarte seg for Abraham som "Gud, den sterke og brystet En".
For en hendelse, å åpenbare Seg for en hundre år gammel mann, hvis kropp så å si var død, etter å ha lovt ham at han skulle få et barn med sin kone Sarah, som var nitti. Tenk på det.

Now, what a promise. "Abraham, you are old. Your strength is gone. And for the last twenty-five years you've trusted Me. But now I want to tell you what My name is. My name is the breasted One, the strong One. I'm the breasted God."
Now, watch. Not "a breast God," but "breasted"---both for spirit and body. Wounded for our transgressions, with His stripes we were healed. The breasted One, the strong One, the strength-giver.

For en lovnad. "Abraham, du er gammel. Din styrke er borte. Og i de siste tjuefem årene har du stolt på Meg. Men nå vil Jeg fortelle deg hva Mitt navn er. Mitt navn er den brystede, den sterke. Jeg er den brystede Gud."
Legg merke til dette: ikke "en brystet Gud," men "brystet" – for både ånd og kropp. Såret for våre overtredelser, ved Hans sår ble vi helbredet. Den brystede, den sterke, den som gir styrke.

You take a little baby, when it's weak, and run down, and dying. The mother takes the little baby in her arms, lays it up to her breast. The little fellow's fretting and crying. But just as soon as it begins to nurse on the mother, what's it doing? It's pulling the mother's strength into its own body. It quits crying, starts laughing. It's satisfied.
And God, when a believer can take a hold of God's promise, God, through Christ, pours His strength into the believer's body. And while he's recuperating, he's satisfied. Hallelujah! The believer, nursing from the Word, the breasted One, the New Testament and the Old Testament, nursing from God's promise. As he takes God's promise of healing, salvation, whatever it is, he's laying on the bosoms of God just as satisfied as he can be. Nobody can shake him away from there. He's holding on for dear life and nursing God's strength into his body. Hallelujah!

Når en liten baby er svak, nedbrutt og døende, tar moren den opp i armene og legger den til sitt bryst. Den lille gråter og er urolig, men så snart den begynner å die moren, hva skjer da? Den trekker morens styrke inn i sin egen kropp. Den slutter å gråte og begynner å le, den er tilfreds.
På samme måte, når en troende griper Guds løfte, lar Gud, gjennom Kristus, Sin styrke strømme inn i den troendes kropp, og mens han kommer til hektene, er han tilfreds. Halleluja! Den troende, som dier fra Ordet—den brystede Ene, Det Nye Testamentet og Det Gamle Testamentet—nærer seg på Guds løfte. Når han tar Guds løfte om helbredelse, frelse, eller hva det enn måtte være, ligger han trygt ved Guds barm, så tilfreds som han kan være. Ingen kan rikke ham bort derfra. Han klamrer seg fast for sitt kjære liv og trekker Guds styrke inn i sin kropp. Halleluja!

If you've been the wickedest woman in this country, your name is not fit for the dogs to bark with, let me tell you something. If you take a hold of God's promise, and lay a hold of that and live, and God will pour His strength into you, till you'll be so sainted till everybody will know you're a Christian. Yes, sir! If you've been a bootlegger, gambler, whatever you might be, that doesn't matter if you'll take a hold of that breasted God. And all the time you're nursing, your little old feet's a moving, your hand's are moving. What is it? You got growing pains. You're coming out of it. The breasted One, the strength-giver, the all-sufficient One.

Hvis du har vært den mest ugudelige kvinnen i dette landet, og ditt navn er så dårlig at ikke engang hunder vil bjeffe på det, la meg fortelle deg noe. Hvis du griper tak i Guds løfte, holder fast på det og lever deretter, vil Gud gi Deg styrke til å bli så hellig at alle vil vite at du er en kristen. Ja, sir! Hvis du har vært en spritsmugler, gambler, eller hva som helst, spiller det ingen rolle hvis du griper tak i den omsorgsfulle Gud. Mens du stadig tar imot Hans næring, vil dine føtter og hender bevege seg. Hva er det? Du har voksesmerter. Du er på vei ut av det. Den omsorgsfulle, styrkegiveren, den allmektige.

"Abraham, you're old. You're just like a little baby. Why, you have no life in your body, and you're just … your body is good as dead. But I am the breasted One. Just take a hold of My promise and just keep nursing."
He nursed for twenty-five years. We can't nurse ten minutes, and then call ourself Abraham's seed. "Hallelujah, I'm Abraham's seed." Take a hold of God's promise and stay with it! Just stay there, nurse the Satisfier.

"Abraham, du er gammel, som et lite barn. Du har ikke liv i kroppen din, kroppen din er like død. Men Jeg er den brystnære. Ta tak i løftet Mitt og fortsett å nære deg."
Han næret seg i tjuefem år. Vi klarer ikke ti minutter, men kaller oss likevel Abrahams ætt. "Halleluja, jeg er Abrahams ætt." Ta tak i Guds løfte og hold fast! Bli der, og nære deg av Den Som Tilfredsstiller.

When a man hears (faith cometh by hearing), hears that Christ died for his sins, and he's accepted because God's knocked at his heart---he's got an invitation to the wedding supper---then he just takes a hold with all that's in him and nurses and nurses; until his spirit begins to grow, he's filled with the Holy Spirit, he becomes a real born-again Christian.
A man that's sick hears that He (faith cometh by hearing) God is the healer. You just take right to the other breast and just lay right onto God's goodness, drawing His promise, pulling it from the Bible, every day, reading it, believing it, taking God, praising Him, satisfied that you're going to be perfectly well.

Når en mann hører (troen kommer av å høre), hører at Kristus døde for hans synder, og han er akseptert fordi Gud har banket på hans hjerte---han har fått en invitasjon til bryllupsmåltidet---da griper han det med alt han har, og pleier og pleier; inntil hans ånd begynner å vokse, han blir fylt med Den Hellige Ånd, og han blir en virkelig gjenfødt kristen.
En mann som er syk hører at Gud (troen kommer av å høre) er helbrederen. Da tar han til seg Guds godhet, trekker Hans løfte fra Bibelen hver dag, leser det, tror det, tar Gud på Ordet, priser Ham, og er trygg på at han vil bli fullstendig frisk.

There's a little woman was here last night in a wheelchair. I don't know whether … I don't see her here now. I went down to pray for her last night, a couple nights ago. She got up out of the wheelchair and went walking down through there. And some man wanted to help her; said, "Get away from me." She went walking on. Last night when I went down to pray for the wheelchairs, I thought I'd pray for her. She said, "Brother Branham, the Lord's already healed me." She said, "I'm just sitting here resting, going to be up in a few minutes." Said, "I've walked four or five times today. I'm getting better all the time." She's probably sitting out in the audience somewhere tonight, or some… She's not here in a wheelchair anyhow. Why? She took a hold to that breast of God! and she's nursing back her strength! Certainly.

En liten kvinne satt i rullestol her i går kveld. Jeg ser henne ikke her nå. Jeg ba for henne for et par kvelder siden. Hun reiste seg fra rullestolen og gikk bortover. En mann ville hjelpe henne, men hun sa: "Hold deg unna meg." Hun fortsatte å gå. I går kveld, da jeg skulle be for rullestolbrukerne, tenkte jeg å be for henne. Hun sa: "Bror Branham, Herren har allerede helbredet meg." Hun sa: "Jeg sitter bare her og hviler, skal snart reise meg." Hun sa videre: "Jeg har gått fire eller fem ganger i dag. Jeg blir bedre hele tiden." Hun sitter sannsynligvis ute i publikum et sted i kveld, eller ... Hun er i hvert fall ikke her i rullestolen. Hvorfor? Hun grep tak i Guds bryst og får styrken Hun trenger! Absolutt.

Oh, I'm so glad to know that man shall not live by bread alone, but by every word that proceedeth out of the mouth of God. He feeds His little ones, pours His strength into His believers through His Word. "Man shall not live by bread alone, but by every Word that proceedeth out of the mouth of God." Then when the believer comes, he comes up to El Shaddai, and he leans upon His bosom, and he just draws His---he draws God's strength right into his own body by believing His Word. Oh, blessed be the name of the Lord!

Jeg er så glad for å vite at mennesket ikke skal leve av brød alene, men av hvert Ord som utgår fra Guds munn. Han metter sine små, fyller sine troende med styrke gjennom Sitt Ord. "Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert Ord som utgår fra Guds munn." Når troende kommer til El Shaddai, lener de seg til Hans bryst og trekker Hans styrke inn i sin egen kropp ved å tro på Hans Ord. Velsignet være Herrens navn!

Now, He said, "Abraham, though you're old, your age is past, and you're so old---you're a hundred years old---you believed the promise. But I'm the breasted God, I'm going to pour My strength right into you. (We're going to find out tomorrow night whether He did it or not.) I'm going to nurse you right back to strength again. You just keep believing that promise."
"Lord, I've had it for twenty-five years."
"Just hold on. Stay with it."
And Abraham believed God! He believed that it was the truth. And he knew that Sarah now nearly a hundred years old, yet he was going to have that baby by her, that God promised twenty-five years before. Not one sign of baby yet, no signs of anything natural would be happening to the woman, so she could be. She was many years past menopause: ninety years old, she goes in menopause at forty. There you are. And sometimes, forty-five, she's over. And here she is ninety! Oh, my. And then we're Abraham's children. Uh-huh. Abraham's children.
Then what happened? Now, this is not fiction. This is the Bible. It's God's truth, His promise. I've tried it and tested it, and I know you can take God's Word, and He will make it right with you. He will bring it to pass.

Han sa: "Abraham, selv om du er gammel, din alder er forbi, og du er hundre år gammel, så trodde du på løftet. Men Jeg er den brystbærende Gud, Jeg skal fylle Deg med Min styrke. (Vi skal finne ut i morgen kveld om Han gjorde det.) Jeg skal gi Deg styrke igjen. Du må bare fortsette å tro på løftet."
"Herre, jeg har hatt det i tjuefem år."
"Hold fast. Fortsett med det."
Og Abraham trodde Gud! Han trodde det var sant. Han visste at selv om Sara nå var nesten hundre år, skulle han likevel få det barnet med henne, som Gud hadde lovet tjuefem år tidligere. Ikke et eneste tegn på barn ennå, ingen naturlige tegn på at noe skulle skje med kvinnen, så hun kunne bære et barn. Hun var mange år forbi overgangsalderen: nitti år gammel, overgangsalder ved førti. Der har du det. Og noen ganger førti-fem, og så er det over. Og her er hun nitti! Å, min. Og vi er Abrahams barn. Ja, Abraham's barn.
Så hva skjedde? Dette er ikke fiksjon. Dette er Bibelen. Det er Guds sannhet, Hans løfte. Jeg har prøvd det og testet det, og jeg vet at du kan stole på Guds Ord, og Han vil gjøre det riktig for deg. Han vil oppfylle det.

Now, here she is. And the first thing you know, Lot got down in Sodom and got all mixed up again. And after God had made that promise to Abraham that He was El Shaddai, the strong One, then he pitched his tent out into the plains under an oak tree.
And one day, it was right in the heat of the day, about three or four o'clock in the afternoon, I suppose, when the western sun was shining down hot there in Canaan. And the direct rays of that heat can raise blisters quickly. And he was sitting out there in the tent door with his head down, perhaps studying or thinking about God. And he raised up his eyes, and he seen three men coming. And somehow, Abraham wanted to be friendly. So he thought them fellows walked kind of strange, yet dusty from the road, and ordinarily dressed, and they come walking up. And Abraham went out and invited them.

Her er hun. Og det første du vet, Lot kom seg ned i Sodoma og rotet seg til igjen. Etter at Gud hadde gitt Abraham løftet om at Han var El Shaddai, den sterke, slo han opp teltet sitt på sletten under et eiketre.
En dag, midt på dagen, omtrent klokken tre eller fire på ettermiddagen, tror jeg, da den vestlige solen var brennende varm i Kanaan. De direkte strålene fra den heten kunne raskt lage blemmer. Abraham satt i teltåpningen med hodet ned, kanskje studerte eller tenkte på Gud. Han løftet blikket og så tre menn komme. På en eller annen måte ønsket Abraham å være vennlig. Så han tenkte at de mennene gikk på en merkelig måte, men likevel støvete fra veien, og vanlig kledd, og de kom gående opp. Abraham gikk ut og inviterte dem.

In other wise, something like this: "Sirs, you're tired. Your feet must be weary. Now, I have a nice shade tree here. Won't you come in and sit down here under the shade tree? And I will fetch a little water, and I will wash your feet for you. It'll refresh you. Get you a good cold drink, then you can go on your journey."
They said, "Go ahead, Abraham. Go ahead, sir. Whatever you've said, why, let it be that way."

Slik kan det gjøres:
"Herrer, dere må være slitne. Føttene deres må være trette. Jeg har et fint skyggefullt tre her. Vil dere ikke komme og sette dere ned under treet? Jeg skal hente litt vann og vaske føttene deres for dere. Det vil friske dere opp. Få dere noe kaldt å drikke, og så kan dere fortsette reisen."
De svarte, "Gå i gang, Abraham. Gjør som du har sagt."

I can imagine seeing Abraham run down through the little tents, you know, like that, and got to the big tent. He said, "Sarah, pour out three buckets of meal right quick, kneed it, get all the lumps out of it, and make some cakes on the fire. Somebody's out there. There's just something about them fellows that seems strange to me. They're not ordinary preachers."
So he run out to the back of the tent, and there's a little corral out there where they had the calves, and he felt till he got the fattest one, and give it to his servants, said, "Go, dress it right quick." And he went back out, and Sarah baked the cakes and give them to Abraham. And he come out and give them the cakes, and they sat down to eat.

Jeg kan se for meg Abraham løpe ned mellom de små teltene, du vet, slik, og nå frem til det store teltet. Han sa: "Sara, hell ut tre bøtter mel raskt, kna det godt og fjern alle klumper. Lag noen kaker på bålet. Noen er her, og det er noe spesielt med dem. De er ikke vanlige forkynnere."
Så løp han ut til baksiden av teltet, hvor det var en liten innhegning med kalvene. Han kjente etter til han fant den feteste og ga den til tjenerne sine, og sa: "Gjør den klar raskt." Han gikk deretter tilbake, og Sara bakte kakene og ga dem til Abraham. Han kom ut og ga dem kakene, og de satte seg ned for å spise.

Now, think of it. They were eating veal chops, drinking milk, and having corn cakes and butter: pretty good diet. So he had them all out there eating. And I can imagine Abraham getting a fly bush (I don't guess you all ever know what a fly bush was) and shoo the flies off, you know.
How many knows what a fly bush is? Well, look at the Kentuckians here. We never had a screen door till just a few years ago. We always had an old fly bush. And I guess it was my time on Sunday dinner to stand and shoo the flies. A little old log cabin, no windows in it, and just door you pushed together. And the flies would come in, so you'd have to keep them shooed out all the time.

Tenk på det. De spiste kalvekoteletter, drakk melk og spiste maiskaker med smør – et ganske godt kosthold. Abraham hadde samlet dem der for å spise. Jeg kan se for meg Abraham med en fluevisk (jeg vet ikke om dere vet hva en fluevisk er) for å jage bort fluene.
Hvor mange vet hva en fluevisk er? Se på alle fra Kentucky her. Vi hadde ikke noe skjermdør før for bare noen få år siden. Vi brukte alltid en gammel fluevisk. Jeg antar det var min tur under søndagsmiddagen å stå og jage bort fluene. En liten gammel laftet hytte, uten vinduer, bare en dør du kunne skyve sammen. Fluene kom inn hele tiden, så du måtte stadig vekk jage dem ut.

So, I can see Abraham standing there with a fly bush, a-shooing. He kept looking down to them, he said, "Now, these are strange fellows. They're dusty, traveled far." And after a while, when they got through eating, why…
Strange that them men were eating. They were dressed in ordinary clothes, dust on their clothes, eating meat, drinking milk, and one of them was God Himself. That's what the Scripture says. Abraham called Him Lord, capital L-o-r-d, Elohim, the great Jehovah God.

Jeg kan se Abraham stå der med en fluesmekker, viftende. Han fortsatte å titte ned på dem og sa: "Disse karene er merkelige. De er støvete og har reist langt." Og etter en stund, når de hadde spist ferdig…
Merkelig at disse mennene spiste. De var kledd i vanlige klær, hadde støv på seg, spiste kjøtt og drakk melk, og en av dem var Gud selv. Det er det Skriften sier. Abraham kalte Ham Herre, med stor H, Elohim, den store Jehova Gud.

I know many of the writers try to say that was a theophany, so forth like that. But that wasn't so. He was eating meat, and drinking milk, and eating corn bread. That's right. He was absolutely a man, sitting in human flesh.
Someone said to me not long ago, said, "Billy, you don't mean to tell me you believe that was a man."
I said, "Absolutely! It was God in flesh."
He said, "Where did He get that flesh?"
I said, "The great Creator of heavens and earth, two angels with Him. The Bible said they were two angels and God Himself."
"Why," he said, "where did He get that body?"
I said, "What are we made up of? Sixteen elements: petroleum, and calcium, potash, and cosmic light. Well, God just said, 'Come here, Gabriel. Come here, Michael. We're going to take a little trip down and see father Abraham.' Reached over there and got a handful of calcium, and a little potash, and cosmic light, and "pfft," breathed it together like that, and stepped into it, and talked to him." Hallelujah! That's our God! That's the reason I believe Him in the resurrection.

Mange forfattere hevder at det var en teofani, og lignende, men det var ikke sånn. Han spiste kjøtt, drakk melk og spiste maisbrød. Han var absolutt et menneske, sittende i menneskelig kjøtt.
Noen sa til meg for ikke lenge siden: "Billy, du mener vel ikke at du tror det var et menneske."
Jeg svarte: "Absolutt! Det var Gud i kjøtt og blod."
Han spurte: "Hvor fikk Han det kjøttet fra?"
Jeg svarte: "Den store Skaperen av himmel og jord hadde to engler med seg. Bibelen sier at det var to engler og Gud selv."
"Men," sa han, "hvor fikk Han den kroppen fra?"
Jeg svarte: "Hva er vi laget av? Seksten elementer: petroleum, kalsium, kalium og kosmisk lys. Gud sa bare: 'Kom hit, Gabriel. Kom hit, Mikael. Vi skal ta en liten tur ned og besøke far Abraham.' Han tok en håndfull kalsium, litt kalium og kosmisk lys, og 'pfft', pustet det sammen slik, og trådte inn i det, og snakket med ham." Halleluja! Det er vår Gud! Det er grunnen til at jeg tror på Ham i oppstandelsen.

My wife said to me not long ago---I was combing these two or three hairs I got left---she said, "Billy, you're almost bald-headed."
I said, "I haven't lost a one of them."
She said, "Pray, tell me where they're at."
I said, "All right. You tell me where they was before I got them, I will tell you where they are waiting for me." Amen. That's right.
Brother, I'm telling you, I believe in the resurrection! God will speak one of these days, and we will come forth in His image and in His likeness---men and women. Not angels, but men and women. God made angels. We will never be angels, we wasn't made for angels. Men are made men. God made man. He intends him to be man. It's God's pattern.

Min kone sa til meg for ikke så lenge siden—jeg holdt på å gre de to eller tre hårene jeg har igjen—hun sa: "Billy, du er nesten skallet."
Jeg svarte: "Jeg har ikke mistet ett eneste hår."
Hun sa: "Vær så snill, fortell meg hvor de er."
Jeg sa: "Greit. Fortell meg hvor de var før jeg fikk dem, så skal jeg fortelle deg hvor de venter på meg." Amen. Det er riktig.
Bror, jeg sier deg, jeg tror på oppstandelsen! Gud vil en dag tale, og vi vil fremstå i Hans bilde og likhet—menn og kvinner. Ikke som engler, men som menn og kvinner. Gud skapte engler. Vi vil aldri bli engler, for vi var ikke laget som engler. Menn er laget som menn. Gud skapte mennesket, og Han har til hensikt at vi skal være mennesker. Det er Guds mønster.

And He made this body, and He stepped into it, and eat, and disappeared right before Abraham: God, Himself, Elohim. And there He was, talking to Abraham.
And He said, "Now, Abraham, where is Sarah thy wife?" A stranger, how did He know he was married? How did He know he had a wife, and how did He know her name was Sarah? You see the same Holy Spirit in the building here at night, saying the same thing. A stranger, dust on His clothes, in human flesh, said, "Abraham, where is Sarah thy wife?"
"Oh," he said, "she's in the tent." And the Bible said the tent was behind Him.
And He said, "Abraham, you think I could keep anything from you, seeing that you've believed God all this time?" Said, "I'm going to visit you next month, just according to the time of life by Sarah."
And Sarah, in the tent---she never laughed out loud, but it said, inside of her, inwardly---she smiled to herself.
And the Angel with His … the man, in human flesh, eating cakes, eating bread, and meat, with His back turned to the tent, said, "Why did Sarah laugh?" He'd never seen her. He knowed who she was, knowed he had a wife, and knew what she was doing in the tent. Hallelujah! If that ain't our God, I don't know why. "Why did she laugh when she was in the tent?"

Og Han skapte denne kroppen og steg inn i den, spiste, og forsvant rett foran Abraham: Gud Selv, Elohim. Der stod Han og snakket med Abraham.
Han sa, "Nå, Abraham, hvor er din kone Sara?" En fremmed, hvordan visste Han at Abraham var gift? Hvordan visste Han at han hadde en kone, og at hennes navn var Sara? Du ser den samme Hellige Ånd her i bygningen om natten, si de samme tingene. En fremmed, med støv på klærne, i menneskelig skikkelse, sa, "Abraham, hvor er din kone Sara?"
"Å," sa han, "hun er i teltet." Og Bibelen sa at teltet var bak Ham.
Og Han sa, "Abraham, tror du Jeg kan skjule noe for deg, siden du har trodd på Gud hele denne tiden?" Han sa, "Jeg skal besøke deg neste måned, akkurat etter livets tid ved Sara."
Sara, i teltet, lo ikke høyt, men smilte inni seg.
Og Engelen, mannen i menneskelig skikkelse, spiste kaker, brød og kjøtt, med ryggen vendt mot teltet, sa, "Hvorfor lo Sara?" Han hadde aldri sett henne. Han visste hvem hun var, visste at Abraham hadde en kone, og visste hva hun gjorde i teltet. Halleluja! Om ikke det er vår Gud, vet jeg ikke hva. "Hvorfor lo hun når hun var i teltet?"

Notice. That was just a few hours… One more message was preached down in Sodom, and that was to make ready to get out, and then the fire from heaven fell. Is that right?
Now, see, that's the way God acted. When Jesus came at the end of the Jewish dispensation, He said … done the very same thing. Is that right? When He went to the Samaritans, He did the same thing. Now that we're at the end of the Gentile age, He's got to do the same thing. He never did it till right at the last of the age, at the closing.

Merk. Det var bare noen få timer... En siste beskjed ble forkynt i Sodoma for å gjøre folk klare til å forlate, og deretter falt ilden fra himmelen. Er det riktig?
Nå, se, slik handlet Gud. Da Jesus kom ved slutten av den jødiske tidsalder, sa Han... gjorde nøyaktig det samme. Er det riktig? Da Han gikk til samaritanerne, gjorde Han det samme. Nå som vi er ved slutten av den hedenske tidsalder, må Han gjøre det samme. Han gjorde det aldri før helt på slutten av tidsalderen, ved avslutningen.

Now listen what Jesus said, "As it was in the days of Sodom…" Oh, let it sink in! "As it was in the days of Sodom, so shall it be in the coming of the Son of God." The Spirit of God in human flesh, in His church, revealing and making manifest the sign of the Messiah as He did in that day, as He did in the days of Christ, as He is at the end of the Gentile dispensation, just a few hours before the bombs fall, before the world will be destroyed.
Great men, scientists, generals, and so forth, are saying that the next war will only last about three minutes. Russia's got them timed right for Hollywood and Vine. He's got them timed for Lakeside Drive in Chicago, and for New York City, and for everywhere. Them bombs are setting ready. We got it timed right on Moscow and different places. It just takes one person to make a mistake to pull one of them off sometime. And what happens? The Bible's fulfilled then. That's the only thing that's left.
Can't you see what God is doing, friends? Can't you pinch your … not your hands, but pinch your spirit with the Word of God, and believe it!

Hør hva Jesus sa: "Som det var i Sodomas dager…" La det synke inn! "Som det var i Sodomas dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme." Guds Ånd i menneskelig kropp, i Sin menighet, åpenbarer og gjør Messias tegnet kjent slik Han gjorde på den tid, slik Han gjorde i Kristi dager, og slik Han gjør ved slutten av hedningefolkets tidsalder, bare noen få timer før bombene faller, før verden blir ødelagt.
Store menn, forskere, generaler og andre sier at den neste krigen bare vil vare i omtrent tre minutter. Russland har dem perfeksjonert for Hollywood og Vine, for Lakeside Drive i Chicago og for New York City, og overalt. Disse bombene står klare. Vi har dem perfeksjonert for Moskva og forskjellige steder. Det tar bare én person som gjør en feil for å utløse en av dem. Og hva skjer da? Bibelen blir da oppfylt. Det er det eneste som gjenstår.
Kan dere ikke se hva Gud gjør, venner? Kan dere ikke klype… ikke hendene deres, men klype ånden deres med Guds Ord, og tro det!

God promised that before Christ would come, that the Spirit of God would be made manifest just like it was in Abraham's time! Why? Now remember, He never did that down in Sodom. He did that to Abraham. That's why the message don't get the right of way like it should have; it's only to the elect, the church world, Abraham's seed!
Oh, you children of Abraham, surely you're not that blind. Don't think I'm speaking of myself. That's a lie. I would say it, that would be me, I'd be a liar. I'm speaking of the Spirit of God in our midst, doing the same thing, the Angel of the Lord!

Gud lovet at før Kristus skulle komme, ville Guds Ånd bli åpenbart på samme måte som i Abrahams tid! Hvorfor? Husk, Han gjorde aldri dette i Sodoma. Han gjorde det for Abraham. Derfor får budskapet ikke den oppmerksomheten det burde ha; det er kun for de utvalgte, menighetens verden, Abrahams ætt!
Å, dere barn av Abraham, dere kan da ikke være så blinde. Ikke tro at jeg snakker om meg selv. Det er en løgn. Hvis jeg sa det, ville det være meg som snakket, og da ville jeg være en løgner. Jeg snakker om Guds Ånd i vår midte, som gjør det samme – Herrens Engel!

You've got the picture of it here. Science has took its picture ---the scientific mechanical eye of the camera. George J. Lacy examined that picture from Houston that night. He said, "Brother Branham, I have said sometimes that you were … it was psychology, so they told me, that you could read the minds of people, that you was a great mind reader." Said, "I knowed better than to say that." He said, "I thought it was psychology. But," said, "the mechanical eye of this camera won't take psychology." Said, "The light struck the lens; the light's there!"
What is it? The same Pillar of Fire that followed the children of Israel. It's the same thing here today, the same Christ. Any Bible student knows that the Pillar of Fire that led the children of Israel through the wilderness was the Angel of the covenant, Christ, the Logos that went out of God in the beginning. And when it was made flesh and dwelt in a human body here on earth named Jesus, look what it did then. Look what it did when it come down in some flesh and talked to Abraham. Look what it did when it was here on earth, that walked in Galilee, what it did. Well, here it is back again tonight, dwelling in all of us, the universal church, doing the same thing: Jesus Christ the same yesterday, today, and for ever. Now, to clear in your minds. I feel it, "Christ is not a light." Christ is the light.

Her er et bilde av det. Vitenskapen har tatt sitt bilde ---det vitenskapelige mekaniske øyet til kameraet. George J. Lacy undersøkte bildet fra Houston den kvelden. Han sa: "Bror Branham, jeg har noen ganger sagt at du ... det var psykologi, slik de fortalte meg, at du kunne lese folks tanker, at du var en stor tankeleser." Han sa: "Jeg visste bedre enn å si det." Han sa: "Jeg trodde det var psykologi. Men," sa han, "det mekaniske øyet til dette kameraet tar ikke psykologi." Han sa: "Lyset traff linsen; lyset er der!"
Hva er det? Den samme Ildstøtten som fulgte Israels barn. Det er den samme her i dag, den samme Kristus. Enhver Bibelstudent vet at Ildstøtten som ledet Israels barn gjennom ørkenen, var Paktens Engel, Kristus, Logos som gikk ut fra Gud i begynnelsen. Og da Det ble menneske og bodde i en kropp her på jorden ved navn Jesus, se hva Det gjorde da. Se hva Det gjorde når Det kom ned i noe kjøtt og talte til Abraham. Se hva Det gjorde da Det var her på jorden og gikk i Galilea, hva Det gjorde. Vel, her er Det tilbake igjen i kveld, boende i oss alle, i den universelle menigheten, og gjør det samme: Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for evig. Nå, for å klargjøre i deres sinn: Jeg føler det, "Kristus er ikke et lys." Kristus er Lyset.

Christ, when He was on earth, He said, "I came from God." Is that right? What was He then? The Pillar of Fire. "I go to God." Did He say that? After His death, burial, and resurrection, Paul was on his road down to Damascus, and all of a sudden, a great Light struck him to the ground that blinded his eyes. The others didn't see it. Paul saw it. And He (They heard the voice.) and He said, "Saul, Saul, why persecutest thou Me?"
He said, "Who are you, Lord?"
He said, "I'm Jesus." What? The Pillar of Fire again to fulfill His promise. "I come from the spirit world; I go back to the spirit world." The flesh was only brought here for a sacrifice to redeem us sinners, that we might be worthy by His grace to enter in, because we're invited to come in.

Kristus sa da Han var på jorden: "Jeg kom fra Gud." Stemmer ikke det? Hva var Han da? Ildstøtten. "Jeg går til Gud." Sa Han ikke det? Etter Hans død, begravelse og oppstandelse, var Paulus på vei til Damaskus, da et sterkt Lys plutselig slo ham til bakken og blendet hans øyne. De andre så det ikke, men Paulus så det. Og Han (de hørte stemmen) sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?"
Paulus spurte: "Hvem er Du, Herre?"
Han svarte: "Jeg er Jesus." Hva? Igjen var det Ildstøtten som oppfylte sitt løfte. "Jeg kommer fra åndeverdenen; Jeg går tilbake til åndeverdenen." Kroppen ble bare brakt hit som et offer for å forløse oss syndere, slik at vi ved Hans nåde kunne være verdige til å tre inn, fordi vi er invitert til å komme inn.

Seeds of Abraham, can't you see this is your hour? Can't you tell this is the time that God is calling you? We ought to repent!
What the church needs tonight is not new members. Why, the United States is combed over and over and over by so many evangelists, until it's just burnt territory. That's the truth. America has absolutely sinned away its day of grace. You mark it down on a book. You'll never have a universal revival in America. It passed that about three years ago. It'll never be a revival. Some of you young people, mark my word down for that. There'll never be a nationwide revival, no more, like the Billy Sunday days and so forth. You'll have little spurt-ups like that till Jesus comes, but it'll never be.
God has turned from it and gone to the foreign nations. There's where the people come. One sign from the Lord there and thousands will run to the altar, of heathens. And it can be done over and over to this bunch of Americans, that's been taught this way, that way, and all confused, and never stop to look in their Bible.

Abrahams etterkommere, ser dere ikke at dette er deres time? Kan dere ikke forstå at dette er tiden Gud kaller dere? Vi bør omvende oss!
Det menigheten trenger i kveld er ikke flere medlemmer. Hvorfor? USA er blitt gjennomsøkt igjen og igjen av så mange evangelister at det er brent område. Det er sannheten. Amerika har absolutt syndet bort sin nådestid. Noter dette. Dere vil aldri oppleve en universell vekkelse i Amerika. Den muligheten passerte for rundt tre år siden. Det vil aldri bli en stor vekkelse igjen. Noen av dere unge, merk mine ord. Det vil aldri bli en nasjonal vekkelse igjen, som i Billy Sundays dager og lignende. Det vil komme små oppblomstringer inntil Jesus kommer, men en stor vekkelse vil det aldri bli.
Gud har vendt Seg bort fra Amerika og gått til de fremmede nasjonene. Der finner man søkende mennesker. Ett tegn fra Herren der, og tusenvis av hedninger vil løpe til alteret. Det kan skje igjen og igjen, i motsetning til her i Amerika, hvor folk har blitt lært opp til ulike synspunkter, er forvirrede og aldri stanser for å lese i sin Bibel.

You know, the Bible is the Word of God. It's given to the people to feed on.
You got so many ways drawed up. "It's got to be this way; it's got to be the way my church says." "It's got to be the way my church says." When Jesus come the first time, it was altogether different from what their churches was saying. And it'll be altogether different from what they're saying today when He comes again.
Because He said, "I've hid this from the eyes of the wise and prudent, and will reveal it to babes such as will learn." If you're willing to learn, take the Bible and search the Scriptures. "For they are they that testify of me," said Jesus. "In them you think you have eternal life, and they testify of me."

Bibelen er Guds Ord. Den er gitt til folket for å gi åndelig næring.
Mange har ulike ideer og sier: "Det må være slik; det må være som min menighet sier." Da Jesus kom første gang, var det helt annerledes enn hva menighetene deres sa. Og det vil være helt annerledes fra hva de sier i dag når Han kommer igjen.
Jesus sa: "Jeg har skjult dette for de vise og kloke, og vil åpenbare det for de som er villige til å lære." Hvis du er villig til å lære, ta Bibelen og søk Skriftene. "For de vitner om Meg," sa Jesus. "I dem tror dere at dere har evig liv, og de vitner om Meg."

You know when He come His ministry was so supernatural, till it blinded the eyes of the preachers of that day. They couldn't see it. They said, "Ah, Him telling the people what's wrong with them, and telling them their names and things, that's a devil spirit in Him; it's Beelzebub."
Jesus said, "I will forgive you for that. But someday, the Holy [break in tape] … is coming to do the same thing. One word against it will never be forgiven in this world or the world to come." Watch Sodom.

Da Han kom, var Hans tjeneste så overnaturlig at den forblindet forkynnerne på den tiden. De kunne ikke se det. De sa: "Å, Han som forteller folk hva som er galt med dem og avslører deres navn og ting, det er en djevelsk ånd i Ham; det er Beelzebub."
Jesus sa, "Jeg skal tilgi dere for det. Men en dag vil Den Hellige [tomt.område.på.lydbånd] … komme og gjøre det samme. Én fornærmelse mot Ham vil aldri bli tilgitt, verken i denne verden eller den kommende." Se på Sodoma.

Now, He said, "As it was in the days of Noah," blasphemers and so forth, and "as it was in the days of Sodom…" Sodom is when the fire fell. Fire's going to fall this time. Not water, fire. The fire will fall from heavens, the Bible said so. Those volcanic gasses that's up there… Some of these days, they're going to push one of them missiles through there; it's going to set a chain around like that, perhaps, and that's the way it'll come.
It's at hand. We know it can't be much longer. Science says three minutes longer before midnight. The clock will strike one of these hours. And it'll be gone within just a few minutes. The world will be on fire. But before that happens, the church is going to glory. Then if the end of time is that close, the coming of the Lord is closer.
So what are we doing? We're sitting watching these things. We go home, say, "Wasn't that amazing?" That's not the way to do it. Grab up the Scriptures and start through it with prayer on your heart: "Lord God, is it that close? Help me, O Lord, to know Thy Word." And search it, and lean over it, and stay with it, and miss a few meals, and pray to God, and you'll come back to the church so charged with the power of God, things will go to taking place around here. We've got to have it.

Nå sa Han, "Som det var i Noahs dager," spottere og så videre, og "som det var i Sodomas dager…" Sodom er når ilden falt. Denne gangen vil ilden falle. Ikke vann, men ild. Ilden vil falle fra himmelen, sier Bibelen. De vulkanske gassene som er der oppe… En dag vil de skyte en av de missilene gjennom der; det vil utløse en kjedereaksjon, kanskje, og det er slik det vil skje.
Det er nært forestående. Vi vet at det ikke kan være lenge igjen. Vitenskapen sier at det er tre minutter til midnatt. Klokken vil slå en av disse timene. Og på få minutter vil alt være borte. Verden vil stå i brann. Men før det skjer, skal menigheten til herligheten. Så hvis tidenes ende er så nær, er Herrens komme enda nærmere.
Så hva gjør vi? Vi sitter og ser på disse tingene. Vi går hjem og sier, "Var ikke det utrolig?" Men det er ikke riktig måte å gjøre det på. Ta frem Skriften og fordyp deg i den med bønn i hjertet: "Herre Gud, er det så nær? Hjelp meg, O Herre, med å kjenne Ditt Ord." Og søk i den, bøy deg over den, hold fast ved den, hopp over noen måltider, og be til Gud. Da vil du komme tilbake til menigheten fylt med Guds kraft, og ting vil begynne å skje her. Vi må ha det.

We see the marking. Abraham… See how that was given to Abraham? Abraham seen that sign before the fire fell in Sodom. And Abraham's seed will see the same sign before the fire falls in the modern Sodom of today.
God help you people! I love you! I don't mean to be rude. I don't mean to be scolding, you people in radio-land, and you people here. I'm not trying to scold you. But I want to wake you up! It's going to be past before you know it. The day of visitation, and you knew it. Did not Jesus sit and look over Jerusalem, and His Spirit … He wept and said, "Jerusalem, Jerusalem, if you'd have only knowed your day. If you'd have only knowed it! But it's past now." And sometimes down in my heart, I feel the Holy Spirit just weeping for the people.

Vi ser tegnet. Abraham... Ser du hvordan det ble gitt til Abraham? Abraham så det tegnet før ilden falt over Sodoma. Og Abrahams ætt vil se det samme tegnet før ilden faller over dagens moderne Sodoma.
Må Gud hjelpe dere! Jeg elsker dere! Jeg mener ikke å være uhøflig, og jeg ber ikke for å skjelle ut dere som lytter på radio eller dere som er her. Jeg prøver ikke å kritisere dere, men jeg ønsker å vekke dere! Det vil være over før dere vet ordet av det. Besøkelsens dag er snart kommet, og dere vil vite det. Satt ikke Jesus og så utover Jerusalem, mens Hans Ånd... Han gråt og sa: "Jerusalem, Jerusalem, om du bare hadde kjent din dag. Om du bare hadde visst det! Men nå er det for sent." Noen ganger føler jeg Den Hellige Ånd gråte for folket dypt inni hjertet mitt.

Oh, I feel … I'm tired, I'm weary, I'm wore out. Wife said, "You can't go another time, Honey. You're just about to fall. You've ministered all day; you've been week after week. You look awful. You're so nervous, you can't sit at the table. You're on the middle of the floor at night with a pillow in your arms, praying for it." Said, "You're so nervous; stay home, honey, before you die!"
I said, "But, sweetheart, them precious souls out there to which Christ died for---I must do it!" That's why I'm here. I love you. God, reveal that to the people, is my prayer. I'm not here to be seen; I'm here because I love you and I'm trying to shake you with the Gospel out of that formal-motive condition that the people are in.
Get back to God! All night prayer meeting, revival in your home, revival in your soul. Get back to believing God, acting on His Word, taking His Word and believing Him. You're the seed of Abraham! God's give you the promise. God showed you the sign. Watch that Spirit.

Åh, jeg føler meg så sliten, utmattet og utslitt. Min kone sa: "Du kan ikke dra igjen, kjære. Du er på kanten av å falle sammen. Du har tjenestegjort hele dagen; hele uker i strekk. Du ser forferdelig ut. Du er så nervøs at du ikke kan sitte ved bordet. Om natten ligger du på gulvet med en pute i armene og ber." Hun sa: "Du er så nervøs; bli hjemme, kjære, før du går til grunne!"
Jeg sa: "Men, kjære, de dyrebare sjelene der ute som Kristus døde for—jeg må gjøre det!" Det er derfor jeg er her. Jeg elsker dere. Gud, åpenbar det for folket, er min bønn. Jeg er ikke her for å bli sett; jeg er her fordi jeg elsker dere og forsøker å ryste dere med Evangeliet ut av den formelle tilstanden folket er i.
Kom tilbake til Gud! Hele natten bønnesamlinger, vekkelse i hjemmet, vekkelse i sjelen. Kom tilbake til å tro på Gud, handle på Hans Ord, ta Hans Ord og tro på Ham. Dere er Abrahams sæd! Gud har gitt dere løftet. Gud har vist dere tegnet. Følg den Ånd.

Not me, I'm a man, just flesh that He picked up back yonder in the gutters of sin. But if He was going to get somebody righteous, who would He get? There's none of us righteous. One can't pray for the other one. One can't call the other one this, that, or the other, because we've all sinned and come short of the glory. But God made a promise that He would do it. He's going to use somebody. You can just depend on that, because He spoke it, and His Word has to be fulfilled.
He knowed it before the foundation of the world what He would do. Certainly He did. He knowed just the hour, and what He would do, and how the message would go through, and how they would turn their backs to it, how they would slothfully daydream and walk away, how some would receive it and burn in their hearts with it.
Because that those things are done, people try to think back and say, "Ah, that's just a man. That's just a telepathy or something." They said the same thing in His day. "If they called the master of the house Beelzebub, how much more will they call them that's his disciples?" How could they call it Beelzebub, unless they be doing the same thing that they called Beelzebub.

Ikke jeg, jeg er bare et menneske, ren kjøtt og blod som Han plukket opp fra syndens rennesteiner. Men hvis Han skulle velge noen rettferdige, hvem skulle det være? Ingen av oss er rettferdige. Vi kan ikke be for hverandre eller kalle hverandre det ene eller det andre, fordi vi alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men Gud ga et løfte om at Han ville gjøre det. Han kommer til å bruke noen. Du kan stole på det, fordi Han sa det, og Hans Ord må oppfylles.
Han visste før verdens grunnvoll ble lagt hva Han skulle gjøre. Selvfølgelig gjorde Han det. Han visste nøyaktig tidspunktet, hva Han ville gjøre, hvordan budskapet ville spres, hvordan folk ville vende Ham ryggen, dagdrømme og gå bort, men også hvordan noen ville motta det og brenne med det i sine hjerter.
Fordi disse tingene skjer, prøver folk å tenke tilbake og si: "Ah, det er bare et menneske. Det er bare telepati eller noe slikt." De sa det samme i Hans tid. "Hvis de kalte husets herre Beelzebub, hvor mye mer vil de ikke kalle dem som er Hans disipler?" Hvordan kunne de kalle det Beelzebub, med mindre de gjorde de samme tingene som de kalte Beelzebub for?

Here you are.
We're in the last days. You're in the last hours; not only last days, but last hours. Think of it, friends, while we pray. Bow your heads. Radio-land, God bless you out there.
This is a serious moment. It's a time of decision. It's a time when you have to do something for God. I'm not speaking… Of course I'm speaking to the sinners, but I'm speaking primarily tonight to the church---to the church. This has been year after year that this thing has moved through the nation. The end is at hand. The signs have been done.

Her er teksten forbedret:
Vi lever i de siste dager. Vi er i de siste timene; ikke bare de siste dager, men de siste timene. Tenk på dette, venner, mens vi ber. Bøy hodene deres. Gud velsigne dere ute i radioland.
Dette er et alvorlig øyeblikk. Det er tid for avgjørelser. Det er tid for å gjøre noe for Gud. Jeg snakker selvfølgelig til syndere, men i kveld taler jeg først og fremst til Menigheten—til Menigheten. År etter år har dette beveget seg gjennom nasjonen. Slutten er nær. Tegnene er gjort.

He said, "Watch the fig tree when it puts forth its buds." Said, "Consider it, and how that the fig tree puts forth its buds. When you see it, the fig tree and all the other trees putting forth its buds, you know that summer's nigh." Now look here. The Jewish nation's having a revival; the Catholic church is having a revival, the Baptists under Billy Graham, the Methodists under Jack Schuller, the Pentecostal under Oral Roberts. All the trees are putting forth their buds. The time is at hand. No certain person we can say in Israel, because God deals with Israel as a nation. The Gentile worlds is individuals.

Han sa: "Se på fikentreet når det skyter knopper." Han sa: "Legg merke til hvordan fikentreet skyter knopper. Når dere ser fikentreet og alle de andre trærne skyte knopper, vet dere at sommeren er nær." Se her. Den jødiske nasjonen opplever en vekkelse; den katolske kirken opplever en vekkelse; baptistene under Billy Graham, metodistene under Jack Schuller, pinsevennene under Oral Roberts. Alle trærne skyter knopper. Tiden er nær. Vi kan ikke peke på noen bestemt person i Israel, fordi Gud behandler Israel som en nasjon. For hedningene er det enkeltpersoner.

Let's pray now. Seek God. The thing that God said would take place, and He give the example to Abraham your father. And if we're not Abraham's seed, you're lost; because the promise was made to Abraham and his seed. The promise was given absolutely without condition. Now wake up, and let us pray.
Now, you in radio-land, you the seed of Abraham out there, you that's sick and needy, you there at the bar room, pool room, wherever you may be, riding in the automobile, find you a little place now just for a minute. Let's pray. If you're sitting at the table, eating, and the message is coming into the room, just bow your head a few minutes. Lay your hand on the table and say, "God, be merciful to me. I don't want to be lost. Something's speaking to my heart right now." Say, "And, Lord, let it be me." If you're in the restaurant, then make God the promise now while we pray, and then slip out somewhere, get out of the pool room, wherever you're at; pull your car off the side of the road somewhere and park it safely, then get down on your knees. Slip over home right quick, get down in the bedroom, say, "Lord, I want to talk it over with You." Oh, it's later than we think. Let's be ready.

La oss be nå. Søk Gud. Det som Gud sa ville skje, og Han ga eksempelet til deres far Abraham. Om vi ikke er Abrahams ætt, er dere fortapt; for løftet ble gitt til Abraham og hans ætt. Løftet ble gitt fullstendig uten betingelser. Nå, våkn opp, og la oss be.
Nå, dere i radioland, Abrahams ætt der ute, dere som er syke og trengende, dere som er på bar eller i biljardsal, uansett hvor dere er, kanskje kjører bil, finn et stille sted for et øyeblikk. La oss be. Om du sitter ved bordet og spiser, og budskapet kommer inn i rommet, bøy hodet noen få minutter. Legg hånden på bordet og si: "Gud, vær meg nådig. Jeg vil ikke være fortapt. Noe taler til mitt hjerte akkurat nå." Si: "Og, Herre, la det være meg." Om du er på en restaurant, gi Gud løftet nå mens vi ber, og så smyg deg ut et sted, gå ut av biljardsalen, hvor du enn er; kjør bilen til siden av veien et sted, parker trygt, og gå ned på knærne. Skynd deg hjem, gå ned på knærne på soverommet, si: "Herre, jeg vil snakke med Deg." Åh, det er senere enn vi tror. La oss være klare.

And you here at the church, you Christians, oh, you Abraham's seed, you stars of the morning, you who come from the dust of the ruts of sin, that God's made you shining stars to shine by the side of the Bright and Morning Star, shake yourself, rise up, get the dust off of you. Let's believe and know that God is here while we pray.
Eternal God, that brought again Jesus from the dead and has presented Him to us as a sacrifice sufficient to take away all sin, we pray, Lord, for those out there in radio-land who are bowing at this time, and ask that Your mercy, O God, will save them. Let them know that that little strange feeling that they have in their heart, it's You talking to them, for You said, "No man can come to me except my Father draws him first. And all that will come to me, I will give them eternal life and will raise them up at the last day." You promised that.
O the great Seed of Abraham, through Who we are blessed, the Lord Jesus Christ, grant tonight, Lord, that if there be any there, which I believe there is, may they make that great surrender to Thee just now. As we have been reading of Thy Word and seeing Your promise, and hearing the words of the Lord Jesus say, "As it was in the days of Sodom," God manifesting Himself through mankind, showing signs of supernatural move. And then years later, the great Moses promised that when that One come, that He'd be a God-prophet; and when the Israelites, the true in heart, saw Him, they knowed He was the Messiah.

Og til dere her i menigheten, dere kristne, åh, dere Abrahams sæd, dere morgenens stjerner, dere som er kommet fra syndens støv, som Gud har gjort til skinnende stjerner ved siden av den strålende Morgenstjernen, reis dere opp, rist støvet av dere. La oss tro og vite at Gud er her mens vi ber.
Evige Gud, Du som reiste Jesus opp fra de døde og presenterte Ham for oss som et tilstrekkelig offer til å ta bort all synd, vi ber, Herre, for de der ute i radioland som bøyer seg i dette øyeblikk, og ber om at Din nåde, o Gud, vil frelse dem. La dem forstå at den lille rare følelsen de har i sitt hjerte, er Deg som taler til dem, for Du sa: "Ingen kan komme til Meg, uten at Min Far drar ham først. Og alle som kommer til Meg, vil Jeg gi evig liv og vil oppreise dem på den siste dag." Du lovet det.
O store Abrahams Sæd, gjennom Hvem vi er velsignet, Herren Jesus Kristus, gi i kveld, Herre, at dersom det er noen der ute, som jeg tror det er, må de gjøre den store overgivelsen til Deg akkurat nå. Som vi har lest Ditt Ord, sett Ditt løfte, og hørt Herrens Jesu ord si: "Som det var i Sodomas dager," Gud som manifesterer Seg gjennom menneskeheten og viser tegn på overnaturlige bevegelser. Og så, år senere, lovet den store Moses at når Den Ene kom, ville Han være en Gud-profet. Og når israelittene, de som var ekte i hjertet, så Ham, visste de at Han var Messias.

When the woman at the well was told of her sins, she said, "You must be a prophet. We know when the Messiah cometh, He will tell us these things."
And Jesus said, "I am He that speaks to you."
Then she could run into the city and say, "Come, see a man who told me the things that I've done. Isn't this the sign of the Messiah?" And You promised that same thing would visit the Gentiles just before the world would be destroyed by fire like Sodom was. And here are the seeds of Abraham seeing that same thing happen.

Da kvinnen ved brønnen ble fortalt om sine synder, sa hun: "Du må være en profet. Vi vet at når Messias kommer, vil Han fortelle oss disse tingene."
Og Jesus sa: "Jeg er Han som taler til deg."
Da kunne hun løpe inn i byen og si: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er ikke dette Messias' tegn?" Og Du lovte at det samme skulle skje blant hedningene rett før verden blir ødelagt av ild, slik som Sodoma ble. Her ser Abrahams ætt det samme skje.

Lord God, be merciful! And quickly, Lord, shake them. Let them not look at flesh. That same flesh that God dwelt in disappeared in a little bit after that. It vanished, because God only used it. So will the flesh that He's using now, will vanish one of these days. It'll go back to the dust of the earth if Jesus tarries. But the Spirit of God will live on forever. Lord, let people see this. Heal the sick and the afflicted. Be merciful, God, and save the lost. Bring back that wandering boy or girl, man or woman tonight; bring them safely to the fold of God. Grant it, Lord.
And in this visible audience, may the Holy Spirit get a hold of hearts here and wake them up, and may great faith be accumulated in this building, that the people of God might see the works of God, and believe on God, for it's this purpose that these things are wrought, through the name of Jesus Christ. Amen.

Herre Gud, vær nådig! Og raskt, Herre, rist dem. La dem ikke se på kjødet. Det samme kjødet som Gud bodde i forsvant kort tid etterpå. Det forsvant, fordi Gud bare brukte det. På samme måte vil det kjødet Han bruker nå, forsvinne en dag. Det vil gå tilbake til jordens støv hvis Jesus drøyer. Men Guds Ånd vil leve videre for alltid. Herre, la folk se dette. Helbred de syke og de lidende. Vær nådig, Gud, og frels de fortapte. Bring tilbake den vandrende gutten eller jenta, mannen eller kvinnen i kveld; bring dem trygt tilbake til Guds fårefold. Innvilg det, Herre.
Og i dette synlige publikum, må Den Hellige Ånd gripe hjerter her og vekke dem opp, og må stor tro oppstå i denne bygningen, slik at Guds folk kan se Guds gjerninger og tro på Gud. For det er for dette formål at disse tingene skjer, i Jesu Kristi navn. Amen.

I want to see Jesus some day, don't you? When I reach that strand on the far-off land, I want to see Jesus; don't you? How many knows the old song, "I Want To See Jesus, Don't You"? It's a beautiful old song.
I remember one morning, waking up, and going in to my little old stove, and trying to make a fire. And the thing wouldn't burn, and I was sitting there. Oh, I was cold, and frost all over the floor, little old cabin, and I was trying to get the fire to burn. The wind was down the chimney, and it wouldn't do it. Sister Cadle come on from Indianapolis, singing, "I Want To See Jesus, Don't You?" I sat down there on that cold frosty floor, raised up my hands to God, I said, "Lord, let it be now that I will see Him. I'm sick and tired of it. I'm homesick now. I want to get out of it."
Sometimes people get feeling that way. Sometimes that God permits that to happen just to make us lonesome, make us want to see Him, hungering and thirsting to see Him.

Jeg vil se Jesus en dag, vil ikke du? Når jeg når den fjerne stranden, vil jeg se Jesus; gjør ikke du? Hvor mange kjenner den gamle sangen "I Want To See Jesus, Don't You"? Det er en vakker, gammel sang.
Jeg husker en morgen da jeg våknet og gikk bort til min lille gamle ovn for å prøve å få fyr. Den ville ikke brenne, og jeg satt der. Åh, jeg var kald, det var frost over hele gulvet i den lille hytta, og jeg forsøkte å få fyr i ovnen. Vinden blåste ned i pipa, og det gikk ikke. Søster Cadle sang fra Indianapolis "I Want To See Jesus, Don't You?" Jeg satte meg ned på det kalde, frostige gulvet, løftet hendene til Gud og sa: "Herre, la det skje nå at jeg får se Ham. Jeg er lei og trett av dette. Jeg lengter hjem. Jeg vil ut av dette."
Noen ganger føler folk seg slik. Av og til tillater Gud det for å gjøre oss ensomme, for å få oss til å lengte etter Ham, tørste og hungre etter å se Ham.

Sitting right back down this row here on the left hand side, there's a person sitting there, a lady, praying. She's got cancer. If you'll believe, lady, that God will heal you… That light's over you, sitting right back here. She's sitting right behind my daughter-in-law there, Loyce. If she will just believe with all of her heart, right back there towards the end, you can be healed, if you believe it.
Right down here. Lady looking right at me, right here. She's suffering with high blood pressure, sitting right out there at the end of the row. If you'll believe… Yes, you put your hand over on her.
And because you did that… You yourself back there, you have varicose veins, sitting next to her. That's right. Raise up your hands, so that they'll see that who I'm tal… All right. Now, you're healed too. You can go home and be well. Amen.

Sittende rett bak i denne raden her på venstre side, er det en dame som ber. Hun har kreft. Hvis du tror, dame, at Gud vil helbrede deg... Lyset er over deg, rett bak her. Hun sitter rett bak min svigerdatter Loyce. Hvis hun bare vil tro med hele sitt hjerte, der mot slutten, kan hun bli helbredet, hvis du tror det.
Rett her nede. Dame som ser rett på meg, her. Hun lider av høyt blodtrykk, sittende helt ytterst i raden. Hvis du tror... Ja, legg hånden din på henne.
Og fordi du gjorde det… Du selv der bak, du har åreknuter, sitter ved siden av henne. Det stemmer. Løft opp hendene dine, så de ser hvem jeg snakker om... Greit. Nå er du også helbredet. Du kan gå hjem og være frisk. Amen.

Can you believe? Look. Way back there, a man. There's that Light. I'm looking right straight at it. The man has something wrong with his hands, and something wrong with his knees. He's got epilepsy also. Just come from a hospital. If you believe, back there behind that man, you can be healed if you'll just accept the Lord Jesus. All right.
You believe the Lord Jesus Christ is here? You believe He could reveal things, like He did the Angel of the Lord when He was in that man of flesh? If I'd turn my back and you'd pray, you believe He could do the same thing? You believe it? You would accept it's the same Christ then, the same Holy Spirit that was in that human flesh that talked to Abraham? You believe that? Some of you women, then, pray.

Kan du tro? Se. Der borte, en mann. Det er det Lyset. Jeg ser rett på det. Mannen har noe galt med hendene og noe galt med knærne. Han har også epilepsi. Han har nettopp kommet fra et sykehus. Hvis du tror, der bak mannen, kan du bli helbredet hvis du bare aksepterer Herren Jesus. Greit.
Tror du at Herren Jesus Kristus er her? Tror du Han kan åpenbare ting, slik Han gjorde som Herrens Engel da Han var i menneskeskikkelse? Hvis jeg snur ryggen til og du ber, tror du Han kan gjøre det samme? Tror du det? Du ville akseptert at det er den samme Kristus da, den samme Hellige Ånd som var i det menneskekjøttet som talte til Abraham? Tror du det? Noen av dere kvinner, be da.

Let it be, Lord, for Your glory. Let it be. Let someone pray, Lord, someone that I know not. Let it be tonight, that these people will see that this message is truly the truth. Let it be, in the name of the Lord Jesus.
There's a woman, right directly behind me. She's suffering with a female trouble, and she's up for an operation. She's a young woman. And she's just recently become a Christian, because it looks real bright around her, sitting right back over here in the aisle. You believe with all your heart, with your head down, there? Stand up on your feet now. I do not know you, do I, lady? We're totally strangers, is that right? You and I? Everything was said is the truth?

La det skje, Herre, for Din ære. La det skje. La noen be, Herre, noen jeg ikke kjenner. La det være i kveld, slik at disse menneskene vil se at dette budskapet virkelig er sannheten. La det skje, i Herren Jesu navn.
Det er en kvinne rett bak meg. Hun lider av en kvinnesykdom og skal gjennom en operasjon. Hun er en ung kvinne og har nylig blitt en kristen, for det ser veldig lyst ut rundt henne, der hun sitter bak i midtgangen. Tro av hele ditt hjerte, med hodet bøyd der. Reis deg opp nå. Jeg kjenner deg ikke, gjør jeg vel, frue? Vi er helt fremmede, er det ikke riktig? Alt som ble sagt er sannheten?

The same Angel that was on that man that had His back turned to the tent that knowed about Sarah, knowed about her. The same God is here tonight. Abraham's God, speaking the same thing to Abraham's children! Do you now believe? With all your heart?
Now, I tell you, is there a sinner here that doesn't know God, but feels strange in your heart, would you want to come down here now without any persuading? Are you convinced? Come down here just a minute. Come here, sinner friend. Let us pray. A sinner that doesn't know God, will you come?
Is there a backslider that would like to come back to God? Come down here just a minute.
Now, I'm going to use, in that next few nights, just altogether on healing; but I want a revival. I'm not satisfied. I want to see the Spirit of God moving.
Children, look, how many believes I love you? Raise up your hands. You know I'm not scolding you. But you've got too much Hollywood around here. You've got too much fashions of the world. You got too much care. Break out of that! We need a revival! Amen. My, my! You need God, people, you need to wake up! We're at the end of the road; judgment is here! Amen.

Den samme Engelen som var med den mannen som hadde sin rygg vendt mot teltet og kjente til Sara, kjente også til henne. Den samme Gud er her i kveld. Abrahams Gud, taler det samme til Abrahams barn! Tror du nå, med hele ditt hjerte?
Er det en synder her som ikke kjenner Gud, men føler noe merkelig i hjertet? Vil du komme frem nå uten å nøle? Er du overbevist? Kom frem et øyeblikk. Kom hit, synder venn. La oss be. En synder som ikke kjenner Gud, vil du komme?
Er det en frafallen som ønsker å vende tilbake til Gud? Kom frem et øyeblikk.
De neste nettene vil jeg fokusere på helbredelse, men jeg ønsker en vekkelse. Jeg er ikke tilfreds. Jeg ønsker å se Guds Ånd bevege seg.
Barn, hvor mange av dere tror at jeg elsker dere? Løft hendene. Dere vet at jeg ikke skjenner på dere. Men det er for mye Hollywood her. Dere følger for mye verdens moter. Dere bryr dere for mye. Bryt ut av det! Vi trenger en vekkelse! Amen. Herlighet! Dere trenger Gud, folkens, dere må våkne opp! Vi er ved veis ende; dommen er her! Amen.

Oh, I wished I… Brother Duffield (you're one of the nicest men I ever met) Brother duPlessis, I wish there was some way I could let the people see what I'm talking about. We've got to have a wakening right quick or you're going to miss the rapture, friends. It could happen at anytime.
How many would like to make a consecration to God, raise up your hands. Stand up on your feet. Consecrate yourself newly to God. How many feels you need a consecration, raise up your hands.
How can I do it? How can I, friends? I can't do it. You say, "Brother Branham, would you see some more visions?" If you won't believe that, you wouldn't believe it anyhow. That's exactly right.
Them visions make me weak. I'm trying to build up enough strength to finish up this week through Saturday and Sunday, the biggest healing services we've ever had. That's why I'm holding my strength back for, for them nights to put everything I've got right into it.

Åh, jeg skulle ønske jeg... Bror Duffield (du er en av de hyggeligste mennene jeg noen gang har møtt), Bror duPlessis, jeg skulle ønske det var en måte jeg kunne få folk til å forstå hva jeg snakker om. Vi må våkne snart, ellers vil dere gå glipp av bortrykkelsen, venner. Det kan skje når som helst.
Hvor mange ønsker å gjøre en innvielse til Gud? Løft opp hendene deres. Stå opp. Inngi dere på nytt til Gud. Hvor mange føler at dere trenger en innvielse? Løft opp hendene deres.
Hvordan kan jeg gjøre det? Hvordan kan jeg klare det, venner? Jeg kan ikke. Du sier, "Bror Branham, kan du se flere visjoner?" Hvis du ikke tror på det, ville du ikke tro det uansett. Det er helt riktig.
Disse visjonene gjør meg svak. Jeg prøver å bygge opp nok styrke til å fullføre denne uken gjennom lørdag og søndag, med de største helbredelsesmøtene vi noen gang har hatt. Derfor holder jeg tilbake styrken min for disse kveldene, for å gi alt jeg har.

Here's people that's coming up now, to giving their life to Christ. Some of the personal workers, walk with them. You come. Somebody else that needs Christ, walk down here at the altar.
I tell you, friends, as I said the other night: You've heard so much mighty rushing winds, and so many earthquakes, and so many shaking things, till you're failing to hear that last one. What was that last? A still small voice. See? That's something in your heart that says, "Oh, yes. Yes. There it is! I see it!"
Oh, if we could wake up to that! That's what we need. Who could pray a prayer that would dedicate these people over? I don't believe there's a minister in the world can do it. You have to do it yourself. It's you have to do it.

Her kommer folk som gir sine liv til Kristus. Noen av medhjelperne kan gå sammen med dem. Kom du også. Om det er noen andre som trenger Kristus, gå ned til alteret.
Som jeg sa forleden kveld: Dere har hørt så mye om sterke vinder, jordskjelv og andre rystelser, at dere glemmer å lytte til det siste. Hva var det siste? En still, liten røst. Ser Dere? Det er noe i Deres hjerte som sier: "Ja, der er det! Nå ser jeg det!"
Åh, hvis vi kunne våkne til dette! Det er det vi trenger. Hvem kan be en bønn som vil dedikere disse menneskene? Jeg tror ikke det finnes en forkynner i verden som kan gjøre det. Dere må gjøre det selv. Det er Dere som må gjøre det.

How many now will lay your hand over on somebody else, and pray for them that they'll be consecrated to God? Don't pray for yourself, pray for the next fellow. The person standing next to you, pray for their consecration. That's it. Now, that's the way. Pray for somebody else. Do something for somebody else. That's the way to do it. Say, "Lord, consecrate my brother, consecrate my sister. Pour down Your Spirit upon them." That's it. You pray now. That's the way to do it. Consecrate yourself to God. And if you feel the power of God in your life, raise up your hands and say, "Thank You, Lord. I'm making my promise now to You."

Legg hånden på noen andre nå og be for at de skal bli innviet til Gud. Ikke be for deg selv, men for personen ved siden av deg. Be for deres innvielse. Slik gjør du det. Si: "Herre, innvi min bror, innvi min søster. Utøs Din Ånd over dem." Slik gjør du det. Be nå. Innvi deg til Gud. Og hvis du føler Guds kraft i livet ditt, løft hendene og si: "Takk, Herre. Jeg gir Deg mitt løfte nå."

O Lord God, Creator of heavens and earth, send Thy Holy Spirit upon this group, and fill this place by the baptism of the Holy Ghost. Grant it, Lord. Pour out Your Spirit. Condemn the people of unbelief; and send down faith, power, joy, peace, satisfaction. May they come to El Shaddai, take a hold of His breasts, and draw the strength and power of God, through prayer, back into their souls and in their bodies. Grant it, Lord. Hear the prayer of Your servant. Grant it as they're praying and believing, and acting, and believing this is the seed of Abraham, knowing that the Holy Ghost is present. Amen.

O Herre Gud, Skaper av himmel og jord, send Din Hellige Ånd over denne gruppen og fyll dette stedet med Den Hellige Ånds dåp. Hør vår bønn, Herre. Utøs Din Ånd. Tukt folket for vantro; og send ned tro, kraft, glede, fred, tilfredshet. Må de komme til El Shaddai, holde fast i Hans bryst og hente Guds styrke og kraft gjennom bønn, inn i deres sjeler og kropper. Hør vår bønn, Herre. Hør Din tjeners bønn. Må de, mens de ber og tror, og handler i tro, vite at dette er Abrahams ætt og at Den Hellige Ånd er til stede. Amen.

"I Will Praise Him." Oh, wonderful.
It doesn't take too much prayer; it just takes some believing. You've prayed a whole lot; start believing, laying aside every weight and the sin, the unbelief that does so easily upset you. How many borned again Christians are here? Raise up your hands. Just look. Oh, that's wonderful. Let's sing now. Close your eyes. Raise your hands. How many feels better right now, feel like you got some faith down in you, feel like you could blow the lid off and go on, feel that you're Abraham's seed?

"Jeg Vil Lovprise Ham." Å, så vidunderlig.
Det krever ikke mye bønn; det krever bare å tro. Du har bedt mye; begynn å tro og legg til side enhver byrde og den synd, den vantro, som så lett forstyrrer deg. Hvor mange gjenfødte kristne er her? Rekk opp hånden. Bare se. Å, det er fantastisk. La oss synge nå. Lukk øynene. Løft hendene. Hvor mange føler seg bedre akkurat nå, føler at de har fått troen i seg, føler at de kunne sprenge alle grenser og gå videre, føler at de er Abrahams sæd?

The little organist is giving us the tune, "I Will Praise Him." Let's lift it up high, and raise our hands to God, and sing,
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory, all ye people,
For His blood has washed away each stain.
All together. You Methodists, you Baptists, Pentecostals, all together now, come on.
I will praise Him, I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory, all ye people,
For His blood has washed away each stain.
Now, while we sing it again, I want you to turn around and shake hands with somebody in front of you, behind you, your side, saying, "Praise God, Christian. Praise God, Christian." Say, "I feel better. I feel like traveling on now." Say it while we sing. Now, come on.
I will… (Up in the balcony, now come on.
Get the starch away now.) I will praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory, all ye people,
For His blood has washed away each stain.

Organisten gir oss tonene til "I Will Praise Him." La oss løfte sangen høyt, heve hendene til Gud og synge:
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.
Alle sammen. Dere metodister, baptister, pinsevenner, alle sammen nå, kom igjen.
Jeg vil prise Ham, jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.
Nå, mens vi synger det en gang til, vil jeg at dere skal snu dere rundt og håndhilse på noen foran dere, bak dere, ved siden av dere, og si: "Priset være Gud, kristen. Priset være Gud, kristen." Si: "Jeg føler meg bedre. Jeg føler meg klar til å fortsette nå." Si det mens vi synger. Nå, kom igjen.
Jeg vil... (Oppe på galleriet, kom igjen. Legg bort stivheten nå.)
Jeg vil prise Ham,
Prise Lammet som ble slaktet for syndere;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.

Now, while preaching hard, and having to shove the Word out there just as hard as I knowed how to do it, you don't think I was angry with you, do you? You know it was just trying to build up your faith. Is that right? Raise up your hand if you believe that. God bless you. I will sing it with you now with our hands up.
I will praise Him, (Hallelujah!) I will
praise Him,
Praise the Lamb for sinners slain;
Give Him glory, all ye people,
For His blood has washed away each stain.

Mens jeg forkynte med kraft og presset Ordet ut så hardt jeg kunne, tror du ikke at jeg var sint på deg, gjør du? Du vet at det bare var for å styrke din tro. Er det riktig? Rekk opp hånden hvis du tror det. Gud velsigne deg. Jeg vil synge det med deg nå med hendene opp.
```markdown
Jeg vil prise Ham, (Halleluja!) Jeg vil
prise Ham,
Prise Lammet for syndere slaktet;
Gi Ham ære, alle folk,
For Hans blod har vasket bort hver flekk.
```

All that believe every Word of God, all that feels that you can lay upon the bosom of El Shaddai and draw any promise from God that you desire, say, "Amen." Say it real loud, "Amen!" That's right. Amen means "so be it." We can do it. God bless your loyal hearts. All right. Let's bow our heads now for prayer. All right, Brother Duffield.

Alle som tror på hvert Ord av Gud, alle som føler at dere kan legge dere på El Shaddais bryst og hente hvilken som helst løfte fra Gud som dere ønsker, si "Amen." Si det høyt, "Amen!" Det er riktig. Amen betyr "slik må det være." Vi kan gjøre det. Gud velsigne de lojale hjertene deres. Nå, la oss bøye våre hoder til bønn. Vær så snill, Bror Duffield.