Engelsk:
1
There's something about this kind of worship that just seems to be different. Just the simplicity of just letting your soul be blessed by the presence of the Lord. To me, that's real Christianity in action.
Each morning at the Angelus Temple, at 10 o'clock, I believe it is, Brother duPlessis speaks. Is that right, Brother duPlessis? He's a--one of the few men that I have ever met that really understood my ministry. And if you will come, I'm sure your souls will be blessed by hearing Brother duPlessis.
I just had the privilege of meeting his wife for the first time in my life. Such--she's just a typical Afrikaans woman. She said she was from Texas… You all love me in California? You know, Texas is the second, next to the greatest, state in the Union now? Hmm. Alaska's first, you know. [Brother Branham laughs] Oh, my, that makes Texas think, doesn't it? Well, my mother's from Texas, and I have some things to brag about Texas myself. And many great souls has come from Texas. I'm sure they'll be represented well in heaven when we get there: great revivals and so forth.
Each morning at the Angelus Temple, at 10 o'clock, I believe it is, Brother duPlessis speaks. Is that right, Brother duPlessis? He's a--one of the few men that I have ever met that really understood my ministry. And if you will come, I'm sure your souls will be blessed by hearing Brother duPlessis.
I just had the privilege of meeting his wife for the first time in my life. Such--she's just a typical Afrikaans woman. She said she was from Texas… You all love me in California? You know, Texas is the second, next to the greatest, state in the Union now? Hmm. Alaska's first, you know. [Brother Branham laughs] Oh, my, that makes Texas think, doesn't it? Well, my mother's from Texas, and I have some things to brag about Texas myself. And many great souls has come from Texas. I'm sure they'll be represented well in heaven when we get there: great revivals and so forth.
Norsk:
1
Det er noe spesielt med denne typen tilbedelse som virker annerledes. Bare enkelheten i å la sjelen bli velsignet av Herrens nærvær. For meg er det sann kristendom i praksis.
Hver morgen klokken ti, på Angelus Temple, taler Bror duPlessis. Stemmer det, Bror duPlessis? Han er en av de få mennene jeg har møtt som virkelig forstår min tjeneste. Og hvis du kommer, er jeg sikker på at sjelene deres vil bli velsignet av å høre Bror duPlessis.
Jeg hadde nettopp privilegiet å møte hans kone for første gang. Hun er en typisk afrikansk kvinne. Hun sa at hun kom fra Texas... Elsker dere meg i California? Dere vet at Texas nå er den nest største staten i Unionen? Hmm. Alaska er den største, vet dere. [Bror Branham ler] Å, det får Texas til å tenke, ikke sant? Vel, moren min er fra Texas, og jeg har noen ting å skryte av fra Texas selv. Mange store sjeler har kommet fra Texas. Jeg er sikker på at de vil være godt representert i himmelen når vi kommer dit: store vekkelser og så videre.
Hver morgen klokken ti, på Angelus Temple, taler Bror duPlessis. Stemmer det, Bror duPlessis? Han er en av de få mennene jeg har møtt som virkelig forstår min tjeneste. Og hvis du kommer, er jeg sikker på at sjelene deres vil bli velsignet av å høre Bror duPlessis.
Jeg hadde nettopp privilegiet å møte hans kone for første gang. Hun er en typisk afrikansk kvinne. Hun sa at hun kom fra Texas... Elsker dere meg i California? Dere vet at Texas nå er den nest største staten i Unionen? Hmm. Alaska er den største, vet dere. [Bror Branham ler] Å, det får Texas til å tenke, ikke sant? Vel, moren min er fra Texas, og jeg har noen ting å skryte av fra Texas selv. Mange store sjeler har kommet fra Texas. Jeg er sikker på at de vil være godt representert i himmelen når vi kommer dit: store vekkelser og så videre.
2
Now, today, and in this charged room with the Spirit of God, I could just expect anything to happen. It's when the people are assembled in one accord; that's when things take place.
Happy to have this morning, my friend, back here, that was hunting with me. I can't think of his name half the time. Brother Johnny from a--from Van Rooten: Burt Van Rooten. And so, he… We were hunting together up on the River of No Return, by the courtesy, myself, of the Christian Businessmen. We certainly had lots of good fellowship together.
Happy to have this morning, my friend, back here, that was hunting with me. I can't think of his name half the time. Brother Johnny from a--from Van Rooten: Burt Van Rooten. And so, he… We were hunting together up on the River of No Return, by the courtesy, myself, of the Christian Businessmen. We certainly had lots of good fellowship together.
2
I dag, i dette rommet fylt med Guds Ånd, kan jeg forvente at hva som helst kan skje. Det er når folk er samlet i én enhet at ting skjer.
Jeg er glad for å ha min venn her i dag, som var på jakt med meg. Jeg husker ikke alltid navnet hans. Bror Johnny, fra Van Rooten: Burt Van Rooten. Vi jaktet sammen ved elven med ingen vei tilbake, takket være den kristne forretningsklubben. Vi hadde virkelig mye godt fellesskap sammen.
Jeg er glad for å ha min venn her i dag, som var på jakt med meg. Jeg husker ikke alltid navnet hans. Bror Johnny, fra Van Rooten: Burt Van Rooten. Vi jaktet sammen ved elven med ingen vei tilbake, takket være den kristne forretningsklubben. Vi hadde virkelig mye godt fellesskap sammen.
3
And now, I think we don't have time to really take a text to speak to you, but I would just like to leave just this little testimony. And to think… Now, Brother duPlessis asked me to say to the audience that he wasn't walking out rudely, but he's got a service right now he's got to go to, and so… At the Angelus Temple; he's speaking there this morning. And tonight, we expecting another great outpouring of His Spirit at the Temple. Last night we had an unusual night at the Temple.
Now, some of the old timers to the Temple was standing out there in the little alley as I passed through, just weeping, and saying, "This seems like the old times." One fellow that I called "Big Mike," I guess he may be present. He's kind of an usher there, or something. He was just having himself a jubilee.
Now, some of the old timers to the Temple was standing out there in the little alley as I passed through, just weeping, and saying, "This seems like the old times." One fellow that I called "Big Mike," I guess he may be present. He's kind of an usher there, or something. He was just having himself a jubilee.
3
Jeg ser at vi ikke har tid til en full tekstgjennomgang, men jeg vil gjerne dele et lite vitnesbyrd. Bror duPlessis ba meg informere forsamlingen om at han ikke forlater oss uhøflig, men at han må gå til et møte i Angelus-tempelet, hvor han skal forkynne i dag morges. I kveld forventer vi en ny, stor utgytelse av Hans Ånd i tempelet. I går kveld hadde vi en uvanlig kveld der.
Noen av de gamle som har vært i tempelet lenge, sto ute i den lille smuget da jeg gikk forbi, og de gråt og sa: "Dette minner om gamle tider." En kar jeg kaller "Store Mike," som kanskje er til stede nå, er litt av en vaktmester der. Han var i ekstase og feiret i stor glede.
Noen av de gamle som har vært i tempelet lenge, sto ute i den lille smuget da jeg gikk forbi, og de gråt og sa: "Dette minner om gamle tider." En kar jeg kaller "Store Mike," som kanskje er til stede nå, er litt av en vaktmester der. Han var i ekstase og feiret i stor glede.
4
Now, I was speaking last night on the leadings of the Holy Spirit, how God leads. And if we could just think in our minds that all these things come from God.
And about a week ago, I had a--a letter from an incident that taken place about fourteen years ago and of thinking--wanting to question, "Are these healings mental healings or are they physical healings?" And I thought I would just express that this morning, what taken place that happened to a colored girl in Jonesboro, Arkansas, about fourteen years ago at the beginning of my ministry.
And about a week ago, I had a--a letter from an incident that taken place about fourteen years ago and of thinking--wanting to question, "Are these healings mental healings or are they physical healings?" And I thought I would just express that this morning, what taken place that happened to a colored girl in Jonesboro, Arkansas, about fourteen years ago at the beginning of my ministry.
4
I går kveld talte jeg om hvordan Den Hellige Ånd leder oss, og hvordan Gud leder. Hvis vi kunne huske at alt dette kommer fra Gud.
For omtrent en uke siden mottok jeg et brev om en hendelse som fant sted for rundt fjorten år siden. Det reiste spørsmålet: "Er disse helbredelsene mentale eller fysiske?" Jeg ønsket å avklare dette i dag, ved å fortelle om en hendelse som skjedde med en farget jente i Jonesboro, Arkansas, for omtrent fjorten år siden i begynnelsen av min tjeneste.
For omtrent en uke siden mottok jeg et brev om en hendelse som fant sted for rundt fjorten år siden. Det reiste spørsmålet: "Er disse helbredelsene mentale eller fysiske?" Jeg ønsket å avklare dette i dag, ved å fortelle om en hendelse som skjedde med en farget jente i Jonesboro, Arkansas, for omtrent fjorten år siden i begynnelsen av min tjeneste.
5
We had… There was no one on the field then but myself. Brother Roberts and them had not come in yet, and Brother Coe, and many of the great workers in the field today. And I'd been there eight days straight at the platform and had not left: just stayed there day and night. And would take a little nap against the side of the pulpit, and they'd bring me some orange juice; and I was determined to stay till I prayed for everyone. But there was… At the end of the eight days, there were thousands or more than there was at the beginning.
And so, I remember of someone motioning to me with a uniform on. And--and it was a--an ambulance driver. And he said, "I've got a patient out here that's dying. Can you come to her?"
And so, I remember of someone motioning to me with a uniform on. And--and it was a--an ambulance driver. And he said, "I've got a patient out here that's dying. Can you come to her?"
5
På det tidspunktet var det ingen andre på marken enn meg. Bror Roberts og de andre var ikke kommet enda, heller ikke Bror Coe og mange av de store arbeiderne i feltet i dag. Jeg hadde vært der i åtte dager i strekk, uten å forlate plattformen: bare ble der dag og natt. Jeg tok meg en liten lur mot siden av prekestolen, og de ga meg appelsinjuice; jeg var fast bestemt på å bli til jeg hadde bedt for alle. Etter åtte dager var det enda flere mennesker enn det var i begynnelsen.
Jeg husker at noen vinket til meg i en uniform. Det var en ambulansearbeider. Han sa: "Jeg har en pasient her ute som er døende. Kan du komme til henne?"
Jeg husker at noen vinket til meg i en uniform. Det var en ambulansearbeider. Han sa: "Jeg har en pasient her ute som er døende. Kan du komme til henne?"
6
Just the night before there had been a man that was a shoe cobbler, up in another city in Arkansas, that had been blind for some twenty years. And when he passed through the line, the Holy Spirit had told him about his conditions and pronounced him healed. Well, when he left the building, he could not see any more than he did when he come in the building, but he knew that I did not know him and there had to be some sort of a supernatural Being to speak it; because he knew I knowed nothing of him. And he accepted that Person, not me, the One that was speaking.
And the story was, as they threw it on the radio the next morning and across the country, that on his road home that night, about two o'clock in the morning, he began to see the lights of the car flickering in front of him. And the next morning he rushed into his own church, the Methodist church and there they were… He caused so much disturbment till he was thrown out. And then down the street he went into one church and then the other to testify. And it caused a commotion.
And the story was, as they threw it on the radio the next morning and across the country, that on his road home that night, about two o'clock in the morning, he began to see the lights of the car flickering in front of him. And the next morning he rushed into his own church, the Methodist church and there they were… He caused so much disturbment till he was thrown out. And then down the street he went into one church and then the other to testify. And it caused a commotion.
6
Kvelden før hadde det vært en mann, en skomaker, i en annen by i Arkansas, som hadde vært blind i rundt tjue år. Da han gikk gjennom bønnekøen, fortalte Den Hellige Ånd om hans tilstand og erklærte ham helbredet. Vel, da mannen forlot bygningen, kunne han fortsatt ikke se noe mer enn da han kom inn, men han visste at jeg ikke kjente ham, og det måtte være en overnaturlig Vesen som talte; for han visste at jeg ikke visste noe om ham. Han aksepterte den Personen, ikke meg, men Han som talte.
Historien ble kringkastet på radio neste morgen over hele landet. På vei hjem den natten, rundt to om morgenen, begynte han å se billysene blinke foran seg. Neste morgen stormet han inn i sin egen menighet, metodistkirken, og skapte så mye oppstandelse at han ble kastet ut. Han gikk deretter nedover gaten og inn i en kirke etter den andre for å vitne, noe som skapte stor oppstandelse.
Historien ble kringkastet på radio neste morgen over hele landet. På vei hjem den natten, rundt to om morgenen, begynte han å se billysene blinke foran seg. Neste morgen stormet han inn i sin egen menighet, metodistkirken, og skapte så mye oppstandelse at han ble kastet ut. Han gikk deretter nedover gaten og inn i en kirke etter den andre for å vitne, noe som skapte stor oppstandelse.
7
Many of the peoples had come from the hospitals and were wanting to be prayed for. As we went out across, some men helping me to the ambulance, there was a--a typical Arkansas mother, laying there, dying with cancer. And her husband thought that she was dead, for she had just went into an--a coma, frankly. And she was--she was laying quietly and her husband knelt down in the back of the ambulance where the driver put me in. And he said, "Brother Branham, she longed so much for you to pray for her." Said, "She was a good woman." Said, "She helped hire… There was the harrow over these old clods here, and she made me what I am." And said, "She's a mother of five children." And he said, "I sold my farm and I put her in the hospital, and the last thing we sold was our--our team. The doctors has fought faithfully," he said, "to save her life, but she was given up and sent home. And to get the ambulance to bring us down, she sold her blackberries that we canned two years ago, to get the money to come. And now she lays quiet; she's dead."
7
Mange hadde kommet fra sykehusene og ønsket forbønn. Da vi gikk ut, hjalp noen menn meg til ambulansen. Der lå en typisk mor fra Arkansas og døde av kreft. Hennes ektemann trodde hun var død, ettersom hun nettopp hadde falt i koma. Hun lå stille, og ektemannen knelte bak i ambulansen der føreren hadde satt meg inn. Han sa, "Bror Branham, hun lengtet så mye etter at du skulle be for henne. Hun var en god kvinne. Hun hjalp til med å pløye disse gamle jordene her og gjorde meg til den jeg er. Hun er mor til fem barn. Jeg solgte gården min og la henne inn på sykehuset. Det siste vi solgte, var vårt team. Legene har kjempet trofast for å redde livet hennes, men hun ble gitt opp og sendt hjem. For å få penger til ambulansen, solgte hun bjørnebærene vi hermetiserte for to år siden. Nå ligger hun stille; hun er død."
8
And I took a hold of her hand, and he knelt down in his old patched shirt, faded out… And as I prayed just a little prayer, I thought I seen the wrinkles in her forehead kindly frown. Satan said to me, "Of course, you know that's just the reaction of the muscles. She's dead." But as I continued to pray, her hand gripped mine like that. And Satan said again, "It's just the muscles." But I just kept on praying.
In a few moments she raised up, and she said, "Who are you?" And her old husband, so overcome by the bringing of life again to his sweet wife, he threw his arms around her, begin to scream, "Mother."
I slipped out the door of the ambulance, and I said, "Can you get me back to the platform?"
And the man said, "There's two thousand people between here and the door." He said, "I'll take you around in the back of the parking lot and see if I can make the way in."
In a few moments she raised up, and she said, "Who are you?" And her old husband, so overcome by the bringing of life again to his sweet wife, he threw his arms around her, begin to scream, "Mother."
I slipped out the door of the ambulance, and I said, "Can you get me back to the platform?"
And the man said, "There's two thousand people between here and the door." He said, "I'll take you around in the back of the parking lot and see if I can make the way in."
8
Jeg tok henne i hånden, mens han knelte ned i sin gamle, opprevne skjorte, falmet og slitt... Og da jeg ba en enkel bønn, så jeg rynkene på pannen hennes stramme seg. Satan sa til meg: "Selvsagt vet du at det bare er muskelreaksjon. Hun er død." Men etter hvert som jeg fortsatte å be, kjente jeg at hånden hennes grep min. Satan sa igjen: "Det er bare musklene." Men jeg fortsatte å be.
Etter noen øyeblikk satte hun seg opp og spurte: "Hvem er du?" Hennes gamle ektemann, overveldet av gleden over å få liv tilbake i sin kjære kone, kastet seg om halsen hennes og ropte: "Mor."
Jeg smøg meg ut av ambulansen og spurte: "Kan du få meg tilbake til plattformen?"
Mannen svarte: "Det er to tusen mennesker mellom her og døren." Han fortsatte: "Jeg skal ta deg rundt på baksiden av parkeringsplassen og se om jeg kan finne en vei inn."
Etter noen øyeblikk satte hun seg opp og spurte: "Hvem er du?" Hennes gamle ektemann, overveldet av gleden over å få liv tilbake i sin kjære kone, kastet seg om halsen hennes og ropte: "Mor."
Jeg smøg meg ut av ambulansen og spurte: "Kan du få meg tilbake til plattformen?"
Mannen svarte: "Det er to tusen mennesker mellom her og døren." Han fortsatte: "Jeg skal ta deg rundt på baksiden av parkeringsplassen og se om jeg kan finne en vei inn."
9
And just to show that God will respect those who hunger and thirst for righteousness, when we got to where the line of the chartered buses was, I heard a noise. And I looked, and it was a young colored girl, nicely dressed. In Arkansas, in those days had strict segregation. And she was blind, and she was trying to find her way around, calling for her papa. I noticed her because she was kindly tall, and she was saying, "Oh, papa, where are you?" and feeling with her hands, and saying, "Won't somebody help me to find my papa?"
Well, I stood still. No one knew me, 'cause I'd just been in the temple all the time, and they couldn't get near the place. So I just stood there just a moment, and I looked at her. And she said, "Somebody, please help me find my papa." Nobody seemed to pay any attention to her. And I was standing still, watching her. She come moving through the crowd.
Well, I stood still. No one knew me, 'cause I'd just been in the temple all the time, and they couldn't get near the place. So I just stood there just a moment, and I looked at her. And she said, "Somebody, please help me find my papa." Nobody seemed to pay any attention to her. And I was standing still, watching her. She come moving through the crowd.
9
For å vise at Gud respekterer dem som hungrer og tørster etter rettferdighet, kom vi til området der de chartrede bussene sto. Jeg hørte en lyd og så en ung, mørkhudet jente, pent kledd. I Arkansas på den tiden var det streng segregering. Hun var blind og prøvde å finne veien mens hun ropte etter sin far. Jeg la merke til henne fordi hun var ganske høy og sa: "Å, pappa, hvor er du?" og følte seg frem med hendene. "Er det ingen som kan hjelpe meg å finne pappa?"
Jeg stod stille. Ingen kjente meg, siden jeg hadde vært inne i tempelet hele tiden, og folk kunne ikke komme nær. Så jeg bare stod der et øyeblikk og så på henne. Hun sa: "Kan noen, vær så snill, hjelpe meg å finne pappa?" Ingen så ut til å legge merke til henne. Jeg sto stille og fulgte med da hun beveget seg gjennom folkemengden.
Jeg stod stille. Ingen kjente meg, siden jeg hadde vært inne i tempelet hele tiden, og folk kunne ikke komme nær. Så jeg bare stod der et øyeblikk og så på henne. Hun sa: "Kan noen, vær så snill, hjelpe meg å finne pappa?" Ingen så ut til å legge merke til henne. Jeg sto stille og fulgte med da hun beveget seg gjennom folkemengden.
10
And I thought of old blind Anna in the temple, that when she had prayed so long, and waited for the consolation of Israel, and when they brought our Lord into the temple to do for Him after the custom of the law, the Holy Spirit led her through that crowd, her being blind, up to where He was. And I stood still. And the young woman come moving on up, and finally she staggered right into me. She said, "Pardon me." And she started again. And I said, "Who are you looking for, young lady?"
She said, "Sir, I'm looking for my papa." She said, "I have… We come over here from Memphis to see the healer." And said, "My papa was trying to find a way for me to get in, and he told me to stand still; but they pushed me out of the place, and I've lost where I was standing; and I'm blind, and I can't find my way back. Would you be so kind," she said, "to help me to the bus where my papa can find me?"
She said, "Sir, I'm looking for my papa." She said, "I have… We come over here from Memphis to see the healer." And said, "My papa was trying to find a way for me to get in, and he told me to stand still; but they pushed me out of the place, and I've lost where I was standing; and I'm blind, and I can't find my way back. Would you be so kind," she said, "to help me to the bus where my papa can find me?"
10
Jeg tenkte på den gamle, blinde Anna i tempelet, som hadde bedt så lenge og ventet på Israels trøst. Da de førte vår Herre inn i tempelet for å gjøre etter lovens skikk, ledet Den Hellige Ånd henne gjennom folkemengden, til tross for at hun var blind, frem til der Han var. Jeg stoppet opp. Den unge kvinnen kom mot meg, og til slutt snublet hun rett i meg. Hun sa, "Unnskyld meg," og begynte å gå igjen. Jeg spurte, "Hvem leter du etter, unge dame?"
Hun svarte, "Sir, jeg ser etter min pappa. Vi kom hit fra Memphis for å møte helbrederen. Pappa prøvde å finne en måte for meg å komme inn på, og han ba meg stå stille. Men de dyttet meg ut av stedet, og jeg har mistet stedet hvor jeg stod. Jeg er blind og kan ikke finne veien tilbake. Vær så snill," sa hun, "kan du hjelpe meg til bussen der pappa kan finne meg?"
Hun svarte, "Sir, jeg ser etter min pappa. Vi kom hit fra Memphis for å møte helbrederen. Pappa prøvde å finne en måte for meg å komme inn på, og han ba meg stå stille. Men de dyttet meg ut av stedet, og jeg har mistet stedet hvor jeg stod. Jeg er blind og kan ikke finne veien tilbake. Vær så snill," sa hun, "kan du hjelpe meg til bussen der pappa kan finne meg?"
11
Now, this seems like being a hypocrite, but I said, "What did you say you come over here to see?"
She said, "I come over to see the healer." She said, "You see, sir, I've been blind for years." And she said, "I heard on the radio this morning of a man who got his sight." And said, "Papa got the money ready, and we got on the chartered bus, and I come over to see him. And now they say you can't even get near the building."
I said, "You don't believe in such stuff as that, do you?" I said, "In the days when we got such fine doctors…"
She said, "But you see, sir, they can't do me no good."
And I said, "You mean to tell me that you believe that the prayer of that man would do something for me--or for you?"
And she said like this. I never forget it. She said, "I'll tell you what I'll do. If you'll just help me in where that man is, then I'll find my papa." What a rebuke to me.
She said, "I come over to see the healer." She said, "You see, sir, I've been blind for years." And she said, "I heard on the radio this morning of a man who got his sight." And said, "Papa got the money ready, and we got on the chartered bus, and I come over to see him. And now they say you can't even get near the building."
I said, "You don't believe in such stuff as that, do you?" I said, "In the days when we got such fine doctors…"
She said, "But you see, sir, they can't do me no good."
And I said, "You mean to tell me that you believe that the prayer of that man would do something for me--or for you?"
And she said like this. I never forget it. She said, "I'll tell you what I'll do. If you'll just help me in where that man is, then I'll find my papa." What a rebuke to me.
11
Dette kan virke hyklersk, men jeg sa: "Hva sa du at du kom hit for å se?"
Hun sa: "Jeg kom for å se helbrederen." Hun sa: "Forstår du, herr, jeg har vært blind i flere år." Og hun sa: "Jeg hørte på radioen i morges om en mann som fikk synet tilbake." Hun sa også: "Pappa fikk pengene klare, og vi satte oss på den chartrede bussen, og jeg kom for å se ham. Og nå sier de at du ikke engang kan komme nær bygningen."
Jeg sa: "Tror du virkelig på slikt?" Jeg sa: "I en tid når vi har så flinke leger…"
Hun sa: "Men, herr, de kan ikke gjøre meg noe godt."
Og jeg sa: "Mener du å si at du tror bønnen til den mannen kan gjøre noe for meg--eller for deg?"
Da sa hun noe jeg aldri glemmer: "Jeg skal fortelle deg hva jeg skal gjøre. Hvis du bare hjelper meg inn der hvor den mannen er, så finner jeg min pappa." For en tilrettevisning til meg.
Hun sa: "Jeg kom for å se helbrederen." Hun sa: "Forstår du, herr, jeg har vært blind i flere år." Og hun sa: "Jeg hørte på radioen i morges om en mann som fikk synet tilbake." Hun sa også: "Pappa fikk pengene klare, og vi satte oss på den chartrede bussen, og jeg kom for å se ham. Og nå sier de at du ikke engang kan komme nær bygningen."
Jeg sa: "Tror du virkelig på slikt?" Jeg sa: "I en tid når vi har så flinke leger…"
Hun sa: "Men, herr, de kan ikke gjøre meg noe godt."
Og jeg sa: "Mener du å si at du tror bønnen til den mannen kan gjøre noe for meg--eller for deg?"
Da sa hun noe jeg aldri glemmer: "Jeg skal fortelle deg hva jeg skal gjøre. Hvis du bare hjelper meg inn der hvor den mannen er, så finner jeg min pappa." For en tilrettevisning til meg.
12
I thought of blind Fanny Crosby. She'd heard of this other man being healed, the other blind person, and I thought of Fanny Crosby when she wrote,
Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry;
While on others Thou are calling,
Do not pass me by.
Thou the Stream of all my comfort,
More than life to me,
Whom have I on earth beside Thee?
Or Whom in heaven but Thee?
And while God is healing in Angelus Temple, He can heal in this upper room. He's the God Who healed that man on that wheelchair last night, brought back with cancer off of the cot to rejoice when he couldn't even move. The One Who healed little Ricky, the One Who sent the message all the way across the sea and spoke to that woman dying with diabetes, and here sets her sister here this morning: called back. He's the same God now.
Pass me not, O gentle Saviour,
Hear my humble cry;
While on others Thou are calling,
Do not pass me by.
Thou the Stream of all my comfort,
More than life to me,
Whom have I on earth beside Thee?
Or Whom in heaven but Thee?
And while God is healing in Angelus Temple, He can heal in this upper room. He's the God Who healed that man on that wheelchair last night, brought back with cancer off of the cot to rejoice when he couldn't even move. The One Who healed little Ricky, the One Who sent the message all the way across the sea and spoke to that woman dying with diabetes, and here sets her sister here this morning: called back. He's the same God now.
12
Jeg tenkte på den blinde Fanny Crosby. Hun hadde hørt om en annen blind person som ble helbredet, og jeg tenkte på Fanny Crosby da hun skrev:
%
Pass meg ikke, O milde Frelser,
Hør mitt ydmyke rop;
Mens Du kaller på andre,
Forbigå meg ikke.
Du er kilden til all min komfort,
Mer enn livet for meg,
Hvem har jeg på jorden ved siden av Deg?
Eller hvem i himmelen utenom Deg?
%
Mens Gud helbreder i Angelus Temple, kan Han også helbrede i dette øvre rommet. Han er den Gud som helbredet mannen i rullestolen i går kveld, løftet bort kreften så mannen kunne glede seg etter å ha vært fullstendig immobil. Den Som helbredet lille Ricky, den Som sendte budskapet over havet og talte til kvinnen døende av diabetes, og her sitter hennes søster i morges: kalt tilbake. Han er den samme Gud nå.
%
Pass meg ikke, O milde Frelser,
Hør mitt ydmyke rop;
Mens Du kaller på andre,
Forbigå meg ikke.
Du er kilden til all min komfort,
Mer enn livet for meg,
Hvem har jeg på jorden ved siden av Deg?
Eller hvem i himmelen utenom Deg?
%
Mens Gud helbreder i Angelus Temple, kan Han også helbrede i dette øvre rommet. Han er den Gud som helbredet mannen i rullestolen i går kveld, løftet bort kreften så mannen kunne glede seg etter å ha vært fullstendig immobil. Den Som helbredet lille Ricky, den Som sendte budskapet over havet og talte til kvinnen døende av diabetes, og her sitter hennes søster i morges: kalt tilbake. Han er den samme Gud nå.
13
And I looked at her, and I said to her, "I--I… Maybe I'm the one you're supposed to see." See how God locks things just exactly right. Why was I taken to the back? She grabbed me by the lapels of my coat like that, and she said, "Are you the healer?"
And I said, "No, sister, I am not. I'm just your brother."
She said, "I want to see the healer."
And I said, "I hope that you see Him someday, and I believe you will."
She said, "What is your name?"
And I said, "Brother Branham."
She said, "You's the one I want to see."
And I said, "Now, no one knows me. I'll pray for you, but don't let it be known. Take your hand…" And I couldn't pull her hands off of my lapel. She was holding on for dear life. And I said to her, "I can pray if you'll believe."
She said, "That's all I ask you to do." And we bowed our heads, and while we were praying, I heard a scream. And she ran out into the lot, throwing people one way or the other, and she fell on the ground screaming, "I, who was once blind, can now see."
A few weeks ago, I got a letter from her. Oh, her eyes are 20/20. She don't even have to wear glasses or nothing. It's amazing grace of God that does these things. It's something that Jesus Christ gave to His church to enjoy the privileges of good health.
And I said, "No, sister, I am not. I'm just your brother."
She said, "I want to see the healer."
And I said, "I hope that you see Him someday, and I believe you will."
She said, "What is your name?"
And I said, "Brother Branham."
She said, "You's the one I want to see."
And I said, "Now, no one knows me. I'll pray for you, but don't let it be known. Take your hand…" And I couldn't pull her hands off of my lapel. She was holding on for dear life. And I said to her, "I can pray if you'll believe."
She said, "That's all I ask you to do." And we bowed our heads, and while we were praying, I heard a scream. And she ran out into the lot, throwing people one way or the other, and she fell on the ground screaming, "I, who was once blind, can now see."
A few weeks ago, I got a letter from her. Oh, her eyes are 20/20. She don't even have to wear glasses or nothing. It's amazing grace of God that does these things. It's something that Jesus Christ gave to His church to enjoy the privileges of good health.
13
Jeg så på henne og sa, "Kanskje det er meg du skulle se." Se hvordan Gud ordner alt nøyaktig riktig. Hvorfor ble jeg ført til baksiden? Hun tok tak i jakkeslaget mitt og spurte, "Er du helbrederen?"
Jeg svarte, "Nei, søster, det er jeg ikke. Jeg er bare din bror."
Hun sa, "Jeg vil møte helbrederen."
Jeg svarte, "Jeg håper at du en dag får se Ham, og jeg tror du vil."
Hun spurte, "Hva er ditt navn?"
Jeg svarte, "Bror Branham."
Hun sa, "Du er den jeg vil se."
Jeg sa, "Ingen kjenner meg her. Jeg skal be for deg, men ikke la det bli kjent. Ta hånden din..." Jeg klarte ikke å få hendene hennes av jakkeslaget. Hun holdt fast for livet. Jeg sa til henne, "Jeg kan be hvis du tror."
Hun sa, "Det er alt jeg ber deg om." Vi bøyde hodene våre, og mens vi ba, hørte jeg et skrik. Hun løp ut på plassen, kastet folk til siden, og falt på bakken mens hun skrek: "Jeg, som en gang var blind, kan nå se."
For noen uker siden fikk jeg et brev fra henne. Øynene hennes er perfekte, 20/20. Hun trenger ikke engang briller. Det er Guds utrolig nåde som gjør slike ting. Det er noe Jesus Kristus ga til Sin menighet for å nyte privilegiet av god helse.
Jeg svarte, "Nei, søster, det er jeg ikke. Jeg er bare din bror."
Hun sa, "Jeg vil møte helbrederen."
Jeg svarte, "Jeg håper at du en dag får se Ham, og jeg tror du vil."
Hun spurte, "Hva er ditt navn?"
Jeg svarte, "Bror Branham."
Hun sa, "Du er den jeg vil se."
Jeg sa, "Ingen kjenner meg her. Jeg skal be for deg, men ikke la det bli kjent. Ta hånden din..." Jeg klarte ikke å få hendene hennes av jakkeslaget. Hun holdt fast for livet. Jeg sa til henne, "Jeg kan be hvis du tror."
Hun sa, "Det er alt jeg ber deg om." Vi bøyde hodene våre, og mens vi ba, hørte jeg et skrik. Hun løp ut på plassen, kastet folk til siden, og falt på bakken mens hun skrek: "Jeg, som en gang var blind, kan nå se."
For noen uker siden fikk jeg et brev fra henne. Øynene hennes er perfekte, 20/20. Hun trenger ikke engang briller. Det er Guds utrolig nåde som gjør slike ting. Det er noe Jesus Kristus ga til Sin menighet for å nyte privilegiet av god helse.
14
I remember that night. As we close, I might say this: when the Lord give the ministry to me to go pray for His children, as you all know I've been brought up in a poor home, and that's the reason I'm uneducated, and can't speak, and so forth; but, I asked the Lord: I don't want to be great. I don't want to be popular, I just want to be honest; that's all I desire, that you can know that I telling the truth because I represent Him.
And when I started on the field to pray for the sick, I--I didn't have a suit to put on. And I never taken a offering yet in my life. And my brother, a sinner boy at that time, had been in an automobile accident and they cut his clothes all up. And he gave me that old suit. And the trousers were torn pretty well. And my wife went down to the ten cent store and got some of them patches you iron on with the iron, you know. And she'd fixed up the trousers pretty well, and the pocket was torn out. And I got me a needle and thread, and kindly whipped the pocket over, you know, patched it up, sewed it. And I'm not very good with a needle.
And when I started on the field to pray for the sick, I--I didn't have a suit to put on. And I never taken a offering yet in my life. And my brother, a sinner boy at that time, had been in an automobile accident and they cut his clothes all up. And he gave me that old suit. And the trousers were torn pretty well. And my wife went down to the ten cent store and got some of them patches you iron on with the iron, you know. And she'd fixed up the trousers pretty well, and the pocket was torn out. And I got me a needle and thread, and kindly whipped the pocket over, you know, patched it up, sewed it. And I'm not very good with a needle.
14
Jeg husker den kvelden. Når vi avslutter, vil jeg gjerne si dette: Da Herren ga meg tjenesten med å be for Hans barn, som dere alle vet, vokste jeg opp i et fattig hjem. Det er grunnen til at jeg er uten utdannelse, ikke kan snakke godt, og så videre. Men jeg ba Herren om en ting: Jeg ønsket ikke å være stor eller populær, jeg ønsket bare å være ærlig. Det eneste jeg ønsket var at dere kunne vite at jeg fortalte sannheten, fordi jeg representerer Ham.
Da jeg begynte å be for de syke, hadde jeg ikke en gang en dress å ha på meg. Jeg har aldri tatt imot en gave i livet mitt. Min bror, som var en synder på den tiden, hadde vært i en bilulykke, og klærne hans ble skåret opp. Han ga meg den gamle dressen. Buksen var ganske ødelagt. Min kone gikk ned til ti-kronersbutikken og kjøpte noen av de lappene man stryker på med strykejernet. Hun reparerte buksen ganske bra, men lommen var revet ut. Jeg fant en nål og tråd og sydde lommen så godt jeg kunne. Jeg er ikke særlig flink med en nål.
Da jeg begynte å be for de syke, hadde jeg ikke en gang en dress å ha på meg. Jeg har aldri tatt imot en gave i livet mitt. Min bror, som var en synder på den tiden, hadde vært i en bilulykke, og klærne hans ble skåret opp. Han ga meg den gamle dressen. Buksen var ganske ødelagt. Min kone gikk ned til ti-kronersbutikken og kjøpte noen av de lappene man stryker på med strykejernet. Hun reparerte buksen ganske bra, men lommen var revet ut. Jeg fant en nål og tråd og sydde lommen så godt jeg kunne. Jeg er ikke særlig flink med en nål.
15
And I remember, when they would introduce me to ministers such as we have here this morning, I was kindly ashamed of the coat. It was on the right side, and that's--I had reach my right hand. So I'd hold my hand, sleeve, down over that torn pocket, and reach out my left hand to shake hands with the ministers, and saying excuse my left hand, but it's closer to my heart. But the thing was that I was ashamed of that old torn pocket.
But when those people saw that young Ethiopian girl with her sight, there stood an old man there with a club and a twisted foot; he said, "I know who you are, Brother Branham. I've been standing here three days in this rain. If you'll just ask God, God will heal my foot." What can be done at that time?
I said to him, "My brother, if you believe that Jesus died and rose again the third day to make all these things possible, hand me your club. And when he handed the club, he wasn't just kidding, he meant it. And I seen with my own two eyes; that twisted club foot come straight; and he jumped into the air and begin to scream.
Four man rushed around me but people, mother's with their little babies trying to get in close enough, just to touch that old ragged coat, and God was healing them. It wasn't the ragged coat, nor it wasn't the one that was wearing it. It was the Lord Jesus that's here this morning, honoring their faith. He leads us in mysterious ways because He loves us. He makes it so simple until it goes over the head of the wise and prudent, as He said it would, and shall reveal Hisself to babes such as will learn.
But when those people saw that young Ethiopian girl with her sight, there stood an old man there with a club and a twisted foot; he said, "I know who you are, Brother Branham. I've been standing here three days in this rain. If you'll just ask God, God will heal my foot." What can be done at that time?
I said to him, "My brother, if you believe that Jesus died and rose again the third day to make all these things possible, hand me your club. And when he handed the club, he wasn't just kidding, he meant it. And I seen with my own two eyes; that twisted club foot come straight; and he jumped into the air and begin to scream.
Four man rushed around me but people, mother's with their little babies trying to get in close enough, just to touch that old ragged coat, and God was healing them. It wasn't the ragged coat, nor it wasn't the one that was wearing it. It was the Lord Jesus that's here this morning, honoring their faith. He leads us in mysterious ways because He loves us. He makes it so simple until it goes over the head of the wise and prudent, as He said it would, and shall reveal Hisself to babes such as will learn.
15
Jeg husker da jeg ble introdusert for forkynnere, slik som vi har her i dag, at jeg skammet meg over frakken min. Høyre lomme var revet, og jeg måtte strekke ut høyre hånd. Derfor holdt jeg ermet over den revne lommen og rakte ut venstre hånd for å håndhilse med unnskyldningen om at den var nærmere hjertet mitt. Men sannheten var at jeg skammet meg over den gamle, revne lommen.
Da de folkene så den unge etiopiske jenta få synet sitt tilbake, stod en eldre mann der med en klubbe og en deformert fot. Han sa: "Jeg vet hvem du er, Bror Branham. Jeg har stått her i tre dager i regnet. Hvis du bare ber Gud, vil Han helbrede foten min." Hva kunne gjøres i det øyeblikket?
Jeg sa til ham, "Min bror, hvis du tror at Jesus døde og stod opp igjen den tredje dagen for å gjøre alt dette mulig, gi meg klubben din." Og da han ga meg klubben, mente han det alvorlig. Jeg så med mine egne øyne; den deformerte foten ble rett, og han hoppet opp i luften og begynte å rope.
Fire menn omringet meg, men mødre med små babyer prøvde å komme nær nok til å berøre den gamle fillete frakken, og Gud helbredet dem. Det var verken frakken eller den som bar den. Det var Herren Jesus, som er her i dag, som æret deres tro. Han leder oss på mystiske måter fordi Han elsker oss. Han gjør det så enkelt at det går over hodet på de vise og forstandige, slik Han sa det ville, og åpenbarer Seg for små barn som er villige til å lære.
Da de folkene så den unge etiopiske jenta få synet sitt tilbake, stod en eldre mann der med en klubbe og en deformert fot. Han sa: "Jeg vet hvem du er, Bror Branham. Jeg har stått her i tre dager i regnet. Hvis du bare ber Gud, vil Han helbrede foten min." Hva kunne gjøres i det øyeblikket?
Jeg sa til ham, "Min bror, hvis du tror at Jesus døde og stod opp igjen den tredje dagen for å gjøre alt dette mulig, gi meg klubben din." Og da han ga meg klubben, mente han det alvorlig. Jeg så med mine egne øyne; den deformerte foten ble rett, og han hoppet opp i luften og begynte å rope.
Fire menn omringet meg, men mødre med små babyer prøvde å komme nær nok til å berøre den gamle fillete frakken, og Gud helbredet dem. Det var verken frakken eller den som bar den. Det var Herren Jesus, som er her i dag, som æret deres tro. Han leder oss på mystiske måter fordi Han elsker oss. Han gjør det så enkelt at det går over hodet på de vise og forstandige, slik Han sa det ville, og åpenbarer Seg for små barn som er villige til å lære.
16
I am sensitive enough of the Holy Spirit to know now that there's many people that are suffering right here in this building. And why not us just settle it now and accept what Jesus did for you all? The same God was out there that night, is the same God that's here right now. And you have the same needs that they had. And He is no respecter of persons. The Scriptures are true. These things are done that it might vindicate that we're living in the last days, in the shadow of the coming of the Lord.
As one speaker just said awhile ago, and being called into the President, to the cabinet, and so forth, to ask the question, "What can be done?"… There's nothing can be done. Just get ready to meet the Lord. We have sinned away our day of grace, and there's only one thing left, and that's the coming of the Lord. And these signs and wonders that you see taking place, are…
As one speaker just said awhile ago, and being called into the President, to the cabinet, and so forth, to ask the question, "What can be done?"… There's nothing can be done. Just get ready to meet the Lord. We have sinned away our day of grace, and there's only one thing left, and that's the coming of the Lord. And these signs and wonders that you see taking place, are…
16
Jeg er følsom nok for Den Hellige Ånd til å vite at det er mange mennesker som lider akkurat her i denne bygningen. Hvorfor ikke bare avgjøre dette nå og akseptere det Jesus gjorde for oss alle? Den samme Gud som var der den natten, er den samme Gud som er her akkurat nå. Og vi har de samme behovene som de hadde. Han gjør ikke forskjell på folk. Skriftene er sanne. Disse tingene skjer for å bekrefte at vi lever i de siste dager, i skyggen av Herrens komme.
Som en taler nettopp sa, og etter å ha blitt innkalt til presidenten, til kabinettet, og så videre, for å stille spørsmålet: "Hva kan gjøres?"... Det er ingenting som kan gjøres. Bare gjør dere klare til å møte Herren. Vi har syndet bort vår dag av nåde, og det er bare én ting igjen, og det er Herrens komme. Og disse tegnene og underne som dere ser skje, er...
Som en taler nettopp sa, og etter å ha blitt innkalt til presidenten, til kabinettet, og så videre, for å stille spørsmålet: "Hva kan gjøres?"... Det er ingenting som kan gjøres. Bare gjør dere klare til å møte Herren. Vi har syndet bort vår dag av nåde, og det er bare én ting igjen, og det er Herrens komme. Og disse tegnene og underne som dere ser skje, er...
