Det Var Ikke Slik Fra Begynnelsen.

Norsk tittel: Det Var Ikke Slik Fra Begynnelsen.
Original tittel: It Was Not So From The Beginning
Dato: 1959-04-05
Sted: Los Angeles, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Standing just for a moment of prayer. Shall we bow our heads. Lord, we are grateful to Thee for this most remarkable opportunity to speak to Thy people. And it is written in the Scriptures, "If the people that is called by Your name shall assemble themselves together and pray, then You'll hear from heaven." And that is the attitude that we come in now, O Lord, is why we are assembled together, that You will receive us, and pardon us of our sins and our trespasses against Thee, and condition our lives, so that there would be no good thing withheld from us, that Your Spirit would deliver to us freely, as we know You have made preparations for them to be given to us.

Norsk:

La oss ta et øyeblikk til bønn. La oss bøye hodene våre. Herre, vi er takknemlige til Deg for denne bemerkelsesverdige muligheten til å tale til Ditt folk. Det står skrevet i Skriften: "Hvis folket som er kalt ved Ditt navn samler seg og ber, vil Du høre fra himmelen." Det er med denne innstillingen vi kommer nå, O Herre, og derfor er vi samlet sammen, at Du vil ta imot oss, tilgi våre synder og overtredelser mot Deg, og forme våre liv slik at intet godt blir holdt tilbake fra oss, at Din Ånd vil gi oss fritt, da vi vet at Du har gjort forberedelser for dette.

Bless the words that has gone forth, the singing of the hymns, and our loyal Brother's message just now. And we pray that You'll continue to be with us, and help us tonight in the healing service. May as we pray, may You be here to answer prayer, healing the sick and the afflicted. And above all things, save the lost, Father, for this we ask in Jesus' name. Amen. May be seated.

Velsign Ordene som har gått ut, salmesangen og budskapet fra vår lojale Bror nå nettopp. Vi ber om at Du fortsatt vil være med oss og hjelpe oss i helbredelsesmøtet i kveld. Når vi ber, håper vi at Du er her for å besvare bønner, helbrede de syke og de lidende. Og fremfor alt, frels de fortapte, Far, for dette ber vi om i Jesu navn. Amen. Dere kan sette dere.

Just behind the curtain, I've been enjoying this grand message that Brother duPlessis, from South Africa, has just given us. And these messages, he will giving each morning, giving instructions on how to receive divine healing.
For this afternoon, so that we will not linger too long, for the boys wants to pass out the prayer cards immediately after this service. Tomorrow, the prayer cards will be given out at six to seven o'clock in the evening.
But I believe they're having a concert of some sort here in the Temple tonight that takes up that time. So the cards will be given out immediately after this service.

Bak teppet har jeg kost meg med den storslåtte beskjeden som Bror duPlessis fra Sør-Afrika nettopp har gitt oss. Han vil gi slike budskap hver morgen, hvor han gir instruksjoner om hvordan man mottar guddommelig helbredelse.
For ettermiddagens møte ønsker vi ikke å trekke ut tiden for mye, ettersom guttene vil dele ut bønnekortene umiddelbart etter dette møtet. I morgen vil bønnekortene bli delt ut mellom klokken seks og syv om kvelden.
Men jeg tror det er en konsert av noe slag her i Tempelet i kveld som tar opp den tiden. Så kortene vil bli delt ut umiddelbart etter dette møtet.

I wish to call your attention to some of God's Word. And this portion that I shall read just now is found in Saint Matthew's gospel, the 19th chapter and the last seven words of the eighth verse, Jesus speaking:
… It was not so from the beginning.
This is rather an unusual text. And it's for an evangelistic service, as we're in now. But as I have said before, God is unusual. He does things in unusual ways. But all is good, because it comes from God. All of His Words are eternal.

Jeg vil rette oppmerksomheten deres mot noen av Guds Ord. Denne delen jeg skal lese nå, finner vi i evangeliet etter Matteus, kapittel 19, i de siste syv ordene av vers åtte, hvor Jesus taler:
… Det var ikke slik fra begynnelsen.
Dette er en noe uvanlig tekst, og den er for et evangelistisk møte, slik vi har nå. Men som jeg har sagt tidligere, er Gud uvanlig. Han handler på uvanlige måter, men alt er godt fordi det kommer fra Gud. Alle Hans Ord er evige.

And maybe by taking such a text, it might be thinking that we were trying to say something, that someone else was wrong and we were right. Now, we would pray God that no one would take that attitude.
Just today, before coming out here, I was met and greeted by a good friend of mine, who is Catholic by denomination. And he loves me, and I love him. And I have, by the grace of God, thousands of such friends across the nation, or the world, that would firmly disagree with me on Scriptural doctrines, but in fellowship…

Ved å bruke en slik tekst kan det kanskje oppfattes som om vi prøver å si at noen andre tar feil og at vi har rett. Vi vil be Gud om at ingen oppfatter det slik.
I dag, før jeg kom hit, ble jeg møtt og hilst på av en god venn av meg som er katolikk. Han elsker meg, og jeg elsker ham. Jeg har, ved Guds nåde, tusenvis av slike venner over hele nasjonen, eller verden, som ville være sterkt uenige med meg om Skriftens doktriner, men i fellesskap…

A minister called my wife about a month ago, and he and I had been talking on some Scripture. He firmly taken his stand, that my belief in divine healing was wrong, that the Scriptures did not support what I was teaching, that Christ was the same yesterday, today, and forever.
Well, he is an American and got a right to his own belief. But I tried to talk to him nicely. No matter how much he tried to argue, I just talked to him like a Christian should talk, stayed on what I believe, but give him room for his belief. He called my wife, and he said, "Is Brother Branham at home this afternoon?"
Said, "No, he's on his hospital calls."
Said, "Sister Branham, I want to say one thing. I have disagreed with Brother Branham upon Scriptural doctrine. But one thing I know, he's a Christian." I like that. Just so we are Christians.

En pastor ringte min kone for omtrent en måned siden, og han og jeg hadde diskutert noen skriftsteder. Han tok et fast standpunkt og mente at min tro på guddommelig helbredelse var feil, og at Skriften ikke støttet det jeg lærte om at Kristus er den samme i går, i dag og for alltid.
Han er amerikaner og har rett til sin egen tro. Jeg forsøkte å snakke med ham på en hyggelig måte. Uansett hvor mye han prøvde å argumentere, snakket jeg til ham slik en kristen bør, holdt fast ved min tro, men ga ham rom for hans overbevisning. Han ringte min kone og spurte: "Er Bror Branham hjemme i ettermiddag?"
Hun svarte: "Nei, han er på sykehusbesøk."
Han sa: "Søster Branham, jeg vil si én ting. Jeg er uenig med Bror Branham om skriftlige doktriner. Men én ting vet jeg: Han er en kristen." Det liker jeg. Så lenge vi er kristne.

This Catholic friend of mine said, "What's the strange thing to me, Billy, is this, that you have not come back to the mother church, the Catholic church."
"Oh," I said, "I have never left it."
And 'course, this was most amazing to this fellow. As he looked at me strangely, I said, "You know, as according to the teaching of the church, that Christ founded the Catholic church, and put over it the twelve apostles, Peter being the first pope. And they, by inspiration, wrote the Bible. And the Bible is the history of the early Catholic church. And then the claims of the church is, that it has power to change these rules whenever it wants to, or sees fit to do so." I said, "Therefore, I just believe the Bible, just the way it's written. And that was the doctrine of the first Catholic church. So I am an old-fashioned Catholic then, believing in its first doctrine; because I read that the founder said in the last part of His book (That was Jesus Christ.), that, 'Whosoever shall take away one word or add one to it, the same will be taken out of the book of life for Him.' Therefore, I'm an old-fashioned Catholic like the first Catholic church was, if the Bible was written by the first Catholic church."

Denne katolske vennen min sa: "Det som er merkelig for meg, Billy, er at du ikke har kommet tilbake til modermenigheten, den katolske kirken."
"Å," svarte jeg, "jeg har aldri forlatt den."
Dette var selvfølgelig svært overraskende for denne personen. Han så forundret på meg, og jeg fortsatte: "Ifølge menighetens lære, grunnla Kristus den katolske kirken og satte de tolv apostlene over den, med Peter som den første paven. De skrev Bibelen gjennom inspirasjon, og Bibelen er historien om den tidlige katolske kirken. Menighetens påstand er at den har makt til å endre disse reglene når den ønsker det, eller finner det passende." Jeg sa, "Derfor tror jeg bare på Bibelen, akkurat slik den er skrevet. Og det var læren til den første katolske kirken. Så jeg er en gammeldags katolikk som tror på dens første lære, fordi jeg leser at grunnleggeren sa i slutten av Sitt bok (det var Jesus Kristus): 'Den som tar bort ett ord eller legger til ett, vil få sitt navn strøket fra livets bok av Ham.' Derfor er jeg en gammeldags katolikk, som den første katolske kirken var, hvis Bibelen ble skrevet av den første katolske kirken."

Jesus, when He came on earth, He found, as He would find today, teachers of the Scriptures, teaching things that wasn't so by the inspired Word.
They were talking on the subject of divorce, as you see the previous part of the Scriptures was teaching. And they had said that they had a commandment that the woman should be put away for any cause. Jesus said, "Moses did this because of the hardness of your heart, but it wasn't so from the beginning."
We have to go back and find out what the foundation is. And then, if we can get the foundation, then we can build on a solid foundation. And no building is any stronger than its foundation, because the complete building is resting upon that foundation. Every pilaster, every window, and all the building rests upon that foundation.

Da Jesus kom til jorden, fant Han, som Han ville funnet i dag, lærere av Skriften som underviste ting som ikke stemte med det inspirasjonsfulle Ordet. De diskuterte temaet skilsmisse, slik du ser i tidligere deler av Skriftene. De sa at de hadde et bud om at kvinnen skulle sendes bort for ethvert tilfelle. Jesus sa, "Moses gjorde dette på grunn av hardheten i deres hjerter, men det var ikke slik fra begynnelsen."
Vi må gå tilbake og finne ut hva grunnlaget er. Hvis vi kan finne grunnlaget, kan vi bygge på en solid grunn. Ingen bygning er sterkere enn sitt fundament, fordi hele bygningen hviler på det fundamentet. Hver pilar, hvert vindu og hele bygningen hviler på det fundamentet.

And if God has said anything, it is the most solid foundation that we can rest on. Faith can rest on no other. Faith cannot find its resting place upon the shifting sands of people's ideas. But it takes its everlasting stand upon the unmovable Rock of God's eternal Word. We can rest on it if God said so. That should settle it.
But we find that it's just in the heart of man to pervert something, or to make it seem more up-to-date. But nothing can be more up-to-date than what God has said.
I feel about like the old darkie was, down in the south. He was packing the Bible and they said to him, "Mose, why do you pack that Bible?" Said, "You can't even read one word in it. And why do you carry that Bible under your arm?"

Hvis Gud har sagt noe, er det den mest solide grunnvollen vi kan hvile på. Troen kan ikke hvile på noe annet. Troen kan ikke finne sin hvileplass på folks skiftende ideer. Den tar sin evige stand på den urokkelige Klippen av Guds evige Ord. Vi kan hvile i det hvis Gud har sagt det. Det bør avgjøre saken.
Men vi ser at menneskets hjerte har en tendens til å forvrenge noe, eller å få det til å virke mer oppdatert. Men ingenting kan være mer oppdatert enn det Gud har sagt.
Jeg føler meg omtrent som den gamle mørkhudede mannen fra sør. Han bar Bibelen, og de sa til ham: "Mose, hvorfor bærer du den Bibelen? Du kan ikke engang lese et ord i den. Hvorfor har du den Bibelen under armen?"

And the expression from the old man was this: "I carry it, boss, because I believe it. And I believe it so much, that I believe it from kiver to kiver, and the kiver also; for on the kiver it's written, 'Holy Bible.'" Said, "I'd rather be standing on this Bible in the hour of my death than to be standing in heaven."
And the man who was speaking to the old gentleman said, "That's quite a statement, Mose, for you to make."
He said, "The reason I say it, boss, is because that it's more sure to stand than heaven is. For in this Bible it is written by Jesus Christ, it's inspired Author, that, 'Heavens and earth will pass away, but My Word shall never fail.'"
I think we all feel about like that. Let God's Word, the way He wrote it, no private interpretation, just speak for itself when no one has polluted it. Read it; believe it. It may seem strange, some of its quotations. But God sometimes works in mysterious ways His wonders to perform. We must believe it.

Den gamle mannen uttrykte det slik: "Jeg bærer den, sjef, fordi jeg tror på den. Og jeg tror på den så mye, at jeg tror på den fra perm til perm, og også permen; for på permen står det, 'Hellig Bibel.' Jeg ville heller stå på denne Bibelen i dødsøyeblikket enn å stå i himmelen."
Mannen som snakket med den gamle herren sa: "Det er litt av en uttalelse, Mose, å komme med."
Han svarte: "Grunnen til at jeg sier det, sjef, er fordi det er mer sikkert å stå på den enn himmelen er. For i denne Bibelen er det skrevet av Jesus Kristus, dens inspirerte Forfatter, at 'Himmel og jord skal forgå, men Mitt Ord skal aldri forgå.'"
Jeg tror vi alle føler det på samme måte. La Guds Ord, slik Han skrev det, uten privat tolkning, bare tale for seg selv når ingen har forurenset det. Les det; tro på det. Noen av sitatene kan virke merkelige, men Gud virker noen ganger på mystiske måter for å utføre Sine under. Vi må tro på det.

We find out that in the days of our Lord, when He visited us in the form of flesh, that He found worshipers looking to the church for salvation. I do not believe that it has changed very much. People are still looking to the church for salvation. And they're sometimes getting the same thing they got in that day: some sort of a man-made affair, some creed instead of Christ.
Creeds are all right. Churches are all right. They are God's institutions. And I have the highest respects for any church, regardless of its denomination, that's established in the name of the Lord Jesus to turn people from sin to righteousness.
But then, as it goes on, we begin to find that we have this little let-down, and that little let-down, and we adopt something for something else. And so it goes.

Vi finner at i dagene da vår Herre besøkte oss i menneskeskikkelse, søkte tilbedere frelse fra menigheten. Jeg tror ikke dette har endret seg mye. Folk ser fortsatt til menigheten for frelse. Ofte får de det samme som de fikk den gangen: en form for menneskeskapt affære, en trosbekjennelse i stedet for Kristus.
Trosbekjennelser er i orden. Menigheter er i orden. De er Guds institusjoner, og jeg har den største respekt for enhver menighet, uavhengig av konfesjon, som er etablert i Herrens Jesu navn for å vende folk fra synd til rettferdighet.
Likevel ser vi ofte en liten svikt her og der, vi erstatter noe med noe annet. Og slik fortsetter det.

And Jesus found those people, the Jews, perverting the Word of God, making the commandments of God of non-effect. He said, "You, with your traditions, take the Word of God and pervert it into making it saying something that it does not say."
And when someone says that the Word of God does not teach divine healing, they are saying something that the Word does not say. And when they say the Word does not teach the baptism of the Holy Ghost for believers in all ages, they are saying something that the Word does not say. They are substituting something to take its place.
When we try to say that shaking hands, or membership, or some of those things---which are all right---but it'll never take the place of the Holy Spirit in the church. That's God's foundation, and there can be no other foundation laid. We can hear the Author of this Book so solemnly warn, "Except a man be born of the Spirit, he will in no wise enter into the kingdom."

Og Jesus fant jødene som forvrengte Guds Ord og gjorde Guds bud uten virkning. Han sa, "Dere, med deres tradisjoner, tar Guds Ord og forvrenger det til å si noe det ikke sier."
Når noen sier at Guds Ord ikke lærer om guddommelig helbredelse, sier de noe Guds Ord ikke sier. Og når de sier at Ordet ikke lærer om dåpen i Den Hellige Ånd for troende i alle tider, sier de noe Guds Ord ikke sier. De erstatter noe for å ta dets plass.
Når vi prøver å si at håndtrykk, medlemskap eller lignende—som alle er greit—men det vil aldri kunne erstatte Den Hellige Ånd i menigheten. Det er Guds fundament, og ingen annen grunnvoll kan legges. Vi kan høre Forfatteren av denne Boken høytidelig advare: "Uten at en blir født av Ånden, kan han ikke komme inn i riket."

So we find today that men still say, "It doesn't mean just what it says; it means something else. Oh, we know they'll say the Scripture says that Jesus is the same yesterday, today, and forever. The Scripture does speak of the healing; but that was only for the apostles, and for the men of those days, in the days of heathenism to prove that He was God."
I do not want to be critical. I would not want you to think that I was entering it like that. But I say that it needs that proof more today than it did then, for today, that day, they were completely on the other side, knowed nothing of God, and cared nothing of God. But today, after two thousand years of gospel teachings, and churches, and so forth, they know better, or they should know better.
And then they try to pervert it to make it fit a certain creed. But God's Word remains stable, always the same. Then in a day like this, men and women who'll come to Christ will then call out to the pastor, "Where is the God that used to do certain things?"

I dag ser vi at mennesker fortsatt sier: "Det betyr ikke akkurat det som står; det betyr noe annet. Gjennom Skriften vet vi at Jesus er den samme i går, i dag og for alltid. Skriften snakker også om helbredelse, men det var bare for apostlene og menneskene i de dager, i hedendommens tid, for å bevise at Han var Gud."
Jeg ønsker ikke å være kritisk eller at dere skal tro jeg ser det slik. Men jeg mener at det i dag er enda mer behov for bevis enn det var da. På den tiden visste folk ingenting om Gud og brydde seg ikke. Men i dag, etter to tusen år med evangelisk undervisning og menigheter, burde folk vite bedre.
Likevel prøver de å forvrenge det for å passe en bestemt trosretning. Guds Ord forblir imidlertid uforanderlig og alltid det samme. I en tid som denne vil menn og kvinner som kommer til Kristus rope til pastoren: "Hvor er Gud som pleide å gjøre visse ting?"

May I say this, that a historical God does not do any good, unless He is the same God now that He was then. What good does a God of Moses do if He is not the same God this afternoon? What good would it do to tell a man that was freezing to death, "I have a fire painted here, that someone painted years ago when a great fire was warming the certain places." A freezing man could get nothing out of a painted fire, no more than a congregation can get out of a historical God that's not the same God today.
He is the same God. It's against even thinking, when we try to place Him off as something that was, if He isn't today. He could not be God, infinite, unless He remains the same today.

En historisk Gud er til ingen nytte med mindre Han er den samme Gud nå som Han var da. Hva godt gjør en Gud for Moses hvis Han ikke er den samme Gud i dag? Hva ville det hjelpe en mann som fryser i hjel å si: "Jeg har et maleri av en ild, som noen malte for mange år siden da en stor ild varmet visse steder." En mann som fryser kan ikke få noe ut av et malt bål, like lite som en menighet kan få ut av en historisk Gud som ikke er den samme i dag.
Han er den samme Gud. Det er meningsløst å tenke at Han bare er noe som var, dersom Han ikke også er aktiv i dag. Han kunne ikke være Gud, uendelig, med mindre Han forblir den samme i dag.

And if He gave one generation a wonderful, great square meal of spiritual things, and set us down to corn bread and sorghum molasses, it wouldn't be fair; it wouldn't be like a father. It wouldn't be the nature; it wouldn't be becoming to the Judge and the justice of all the world to do such a thing.
Fathers of flesh might do that. They might despise their children in such a way that they would … and so stingy that they would not feed their children and they'd die from an … allergies and so forth. But never will our Heavenly Father ever let His children die from the lack of spiritual vitamins, for His bountiful blessings are full, and longing to give to whosoever will. Why would we cry, "Where is the God?"
As the little fellow once asked in my city, "If God is so great, why can't someone see Him? Why can't we behold Him as we used to do it, as the Scriptures say He was?" How many ideas people can project into that. But still it's trying to bypass the facts. And facts still remain.

Hvis Han ga én generasjon et herlig, fyldig måltid av åndelige goder og satte oss ned med maisbrød og sorghumssirup, ville det ikke være rettferdig; det ville ikke ligne en far. Det ville ikke være i Hans natur; det ville ikke passe for Dommeren og rettferdighetens Gud i hele verden å gjøre noe slikt.
Kjødelige fedre kunne gjøre slikt. De kunne forakte sine barn til det punkt at de knapt ville fø dem, og barna ville dø av underernæring og allergier, blant annet. Men vår Himmelske Far vil aldri la Sine barn dø av mangel på åndelige vitaminer, for Hans bountiful velsignelser er overstrømmende og Han ønsker å gi til alle som vil ta imot. Hvorfor skulle vi da rope, "Hvor er Gud?"
Som da en liten gutt en gang spurte i min by: "Hvis Gud er så stor, hvorfor kan ingen se Ham? Hvorfor kan vi ikke se Ham som før, slik Skriften forteller at Han var?" Mange ideer kan oppstå fra slike spørsmål. Men det forsøker fortsatt å unngå realitetene. Og fakta består.

It reminds me of Saint Luke, the 1st chapter, where Jesus and His parents had gone up to the feast of Pentecost. Jesus was at the age of twelve. And it was customary in those days, that the people attended this great nationwide feast of Pentecost. It was the in-gathering of the first fruits of the harvest. Mary and Joseph, her husband, and the little boy Jesus took their journey up to Jerusalem. And after being in Jerusalem for several days at the feast, they left the city so interested in their peoples that they were with, until they forgot to check up to see if Jesus was with them. Oh, how that parallels today. And they went a journey out into the desert before they ever checked, for they thought, surely, He was along.

Dette minner meg om Lukas-evangeliet, kapittel 1, hvor Jesus og Hans foreldre dro opp til pinsefesten. Jesus var da tolv år gammel. På den tiden var det vanlig at folk deltok på denne store nasjonale pinsefesten, som var en feiring av den første frukten av innhøstingen. Maria, hennes ektemann Josef, og den lille gutten Jesus la ut på reisen til Jerusalem. Etter å ha tilbrakt flere dager i Jerusalem under festen, dro de fra byen, så opptatt av de menneskene de var sammen med, at de glemte å se etter om Jesus var med dem. Å, hvor dette er likt situasjonen i dag. De dro ut i ørkenen før de sjekket, for de antok at Han sikkert var med dem.

May I say this, not critical, but for making this point. I believe the church has did that, just upon the thoughts: "Oh, He's with us. We don't have to have miracles, and signs, and so forth. We don't have to have divine healing today. We don't have to have the gifts of the Spirit; they're not for this day. Oh, He's with us anyhow." But, my most precious brothers, do you realize we have found out that all of our creeds and churches, we're finding discord and confusion. Something's wrong.
And we sometimes think He might be among our kindred. I've heard that expression many times. "My mother was a Methodist, or Baptist, or Presbyterian, or so forth." You'll never find Him like that. And sometimes you're depending on what mother had, an experience with God, to atone for you. It's got to be your own personal faith in God. You just don't find Him there.
So they checked from pastor to pastor, from church to church, we would say, making it modern. And they could not find Him anywhere.

Må jeg si dette, ikke kritisk, men for å understreke poenget. Jeg tror menigheten har tenkt slik: "Åh, Han er med oss. Vi trenger ikke mirakler og tegn, og så videre. Vi trenger ikke guddommelig helbredelse i dag. Vi trenger ikke Åndens gaver; de er ikke for denne tiden. Åh, Han er med oss uansett." Men, mine kjære Brødre, har dere innsett at med alle våre trosbekjennelser og menigheter, finner vi splid og forvirring? Noe er galt.
Vi tror noen ganger at Han kan være blant våre slektninger. Jeg har hørt den uttrykksmåten mange ganger: "Min mor var metodist, eller baptist, eller presbyterianer, eller lignende." Du vil aldri finne Ham slik. Noen ganger stoler du på at mors erfaring med Gud skal være nok også for deg. Det må være din egen personlige tro på Gud. Du finner Ham ikke der.
Så de sjekket fra pastor til pastor, fra menighet til menighet, vi ville si, for å gjøre det moderne. Og de kunne ikke finne Ham noe sted.

I feel sorry for people today. Many thousands of people in this nation that's belonged to dozens of different churches, trying to find where Jesus is. They go down to one certain church, and they check there. They go to another church; they check there. They find out there's something wrong. They don't act like, and believe like, and worship like… And there's no sound of the King in the camp. There's no joy.

Jeg føler med folk i dag. Mange tusen mennesker i dette landet, som har tilhørt dusinvis av forskjellige menigheter, prøver å finne ut hvor Jesus er. De går til én bestemt menighet og undersøker der. Så går de til en annen menighet og sjekker der. De finner ut at noe er galt. De handler ikke som, tror ikke som, og tilber ikke som... Og det er ingen lyd av Kongen i leiren. Det er ingen glede.

I might say this: If there was one thing that I find in Pentecostal people that makes me believe that they are certainly outstanding Christians, is not because of their speaking with tongues, or the signs of the divine healing; it's the joy that they have. They just have no embarrassment. They just let down their hair and start to rejoicing, because they've got something they're not ashamed of. That makes me believe that there's something outstanding about them. They're not ashamed. They'd just as soon shout out there in the street as they would here in the church. And if a hundred people are laughing at them, that wouldn't stop them a bit. They'd continue on shouting. Joy!
Find them on the mission fields starved to death almost. I've seen them with no shoes on their feet, living off of about thirty cents a week, preaching the gospel, brother, just as happy as you are coming to church in a limousine. They are happy, for they've found something that means more than creed, or denomination, or church affiliation. They found what it takes to bring joy. And a Christian should be happy. We were prayed for, that our joys might be full. It's something about it that's real.

Hvis det er én ting jeg finner i pinsevenner som gjør at jeg tror de er spesielt enestående kristne, er det ikke fordi de snakker med tunger eller tegnene på guddommelig helbredelse; det er gleden de har. De føler ingen forlegenhet. De lar håret falle og begynner å juble, fordi de har noe de ikke skammer seg over. Det får meg til å tro at det er noe spesielt med dem. De er ikke skamfulle. De roper like gjerne ute på gaten som de gjør her i menigheten. Selv om hundre mennesker ler av dem, ville det ikke stoppe dem et øyeblikk. De ville fortsette å juble. Glede!
Jeg finner dem på misjonsmarken, nesten utsultet. Jeg har sett dem uten sko på føttene, leve på omtrent tretti øre i uken, forkynne evangeliet like lykkelig som noen som kommer til kirken i en limousine. De er lykkelige, for de har funnet noe som betyr mer enn trosbekjennelse, konfesjon eller menighetstilhørighet. De har funnet det som bringer glede. En kristen bør være lykkelig. Vi ble bedt om å få vår glede fullkommen. Det er noe ved det som er ekte.

Now, if we've lost that joy, if we've lost those things, and we can't find them among our kindred, we can't find them, then there's one thing to do, is go back where we left Him at. The church should go back to the beginning where they left Him. And that's exactly what Mary and Joseph did. They left Jesus at the feast of Pentecost. That's where Mary and Joseph left Jesus.
And I say this to all due consideration and respects: That's where both Catholic and Protestant left Jesus---at the feast of Pentecost. You can't find Him searching around here through creeds and denominations. The denominations and creeds and all should go back to the beginning.

Hvis vi har mistet den gleden, hvis vi har mistet de tingene, og vi ikke kan finne dem blant våre slektninger, kan vi heller ikke finne dem noen andre steder. Da er det én ting å gjøre: gå tilbake til stedet hvor vi forlot Ham. Menigheten bør gå tilbake til begynnelsen, til stedet hvor de forlot Ham. Det var nøyaktig det Maria og Josef gjorde. De forlot Jesus ved pinsefesten. Der forlot Maria og Josef Jesus.
Med all respekt: Det var der både katolikker og protestanter forlot Jesus—ved pinsefesten. Du kan ikke finne Ham ved å lete gjennom trosbekjennelser og konfesjoner. Konfesjonene og trosbekjennelsene bør alle gå tilbake til begynnelsen.

When Jesus was on earth, He said, "I am the vine; ye are the branches." And when a vine comes forth, the branches come out of the vine. And the first branch comes up. The second branch looks just like the first one. The third branch looks like the first one. And on to the end of the vine, every branch looks the same. One don't come up with grapevine leaves, and the other with paw-paw leaves, another with oak leaves, and another with palm leaves. If it starts with a grape leaf, it ends with a grape leaf.
And if the first church was a product of that vine, Jesus Christ, and wrote a book of Acts out of it, the second branch will have to be the same thing, or it's been grafted into something that has a different life.

Da Jesus var på jorden, sa Han: "Jeg er vintreet; dere er grenene." Når et vintre vokser, kommer grenene ut fra vintreet. Den første grenen kommer opp. Den andre grenen ser ut som den første. Den tredje grenen ser ut som den første. Og slik fortsetter det til enden av vintreet; hver gren ser lik ut. En gren har ikke vinblader, den andre papayablader, en annen eikeblader og en annen palmeblader. Hvis det starter med vinblader, slutter det med vinblader.
Og hvis den første menigheten var et produkt av dette vintreet, Jesus Kristus, og skrev Apostlenes gjerninger ut av det, må den andre grenen være det samme, ellers er den podet inn i noe med et annet liv.

"I am the vine; ye are the branches." If the first branch brought forth joy, love, loyalty, the gifts of the Spirit, casting out evil spirits, water baptism by immersing… And if we today find that not all into the church, the church is not getting its life from that vine. For church today, we Baptists, Methodists, Pentecostals, and what more, if our church … they cannot write a book of Acts behind this church, then it's in the wrong vine. There's something wrong with it.
If Jesus was on earth today, and I'd walk up to Him and say, "Lord Jesus, I go to a church that doesn't believe in divine healing," He would say, "It wasn't so from the beginning."
If I went to Jesus and said, "Lord, my church does not believe in speaking with other tongues," He'd say, "It wasn't so from the beginning."
If I went to the Lord Jesus and said, "I've been sprinkled, and my church says it's all right; my pastor says, 'If I sprinkle you with water, it's just as good as immersing in water,'" Jesus would answer, "It wasn't so from the beginning."
If I walked to Jesus and said, "I shook hands and took the right hand of fellowship from the church; I believe I've been borned again," Jesus would say, "It wasn't so from the beginning." It's true.
We've got to go back to the beginning. Where did the church leave Jesus? At Pentecost. There's where the churches will have to go back to find Him, back to Pentecost.

"Jeg er vintreet, og dere er grenene." Hvis den første grenen førte med seg glede, kjærlighet, lojalitet, Åndens gaver, utdrivelse av onde ånder, dåp ved nedsenking… og hvis vi i dag ser at ikke alt dette finnes i menigheten, får menigheten ikke sitt liv fra det vintreet. For menigheten i dag, om vi er baptister, metodister, pinsevenner eller noe annet, hvis vår menighet… hvis de ikke kan skrive en Apostlenes gjerninger bak denne menigheten, er den i feil vintre. Det er noe galt med den.
Hvis Jesus var på jorden i dag, og jeg gikk bort til Ham og sa, "Herre Jesus, jeg går til en menighet som ikke tror på guddommelig helbredelse," ville Han si, "Slik var det ikke fra begynnelsen."
Hvis jeg gikk til Jesus og sa, "Herre, min menighet tror ikke på å tale i andre tunger," ville Han si, "Slik var det ikke fra begynnelsen."
Hvis jeg gikk til Herren Jesus og sa, "Jeg har blitt sprinklet, og min menighet sier det er greit; min pastor sier, 'Hvis jeg sprøyter deg med vann, er det like bra som å nedsenke i vann,'" ville Jesus svare, "Slik var det ikke fra begynnelsen."
Hvis jeg gikk til Jesus og sa, "Jeg har gitt håndtrykk og fått fellesskapets hånd fra menigheten; jeg tror jeg er gjenfødt," ville Jesus si, "Slik var det ikke fra begynnelsen." Det er sant.
Vi må gå tilbake til begynnelsen. Hvor forlot menigheten Jesus? Ved Pinsefesten. Det er der menighetene må gå tilbake for å finne Ham, tilbake til Pinsefesten.

That's what the Angelus Temple needs today. I did not know Mrs. McPherson; I was a little boy then. But I heard of your meetings, how that they camped in the park, and the aisles was filled full, and great signs and wonders took place. Back to the beginning, Angelus Temple. Go back to your first place and your first love. Get back to a place where the power of the Holy Ghost can take over in this meeting, signs and wonders can be done, and great wonders, and thousands of souls being filled with the Holy Ghost. Back to the beginning. That's what we need. That's what Los Angeles needs. That's what it needs: back to Azusa Street, back to the beginning where the Holy Ghost had right of way.

Det er det Angelus Temple trenger i dag. Jeg kjente ikke fru McPherson; jeg var en liten gutt da. Men jeg hørte om møtene deres, hvordan de campet i parken, korridorene var fylt opp, og store tegn og under skjedde. Tilbake til begynnelsen, Angelus Temple. Gå tilbake til deres første sted og deres første kjærlighet. Kom tilbake til et sted hvor Den Hellige Ånds kraft kan ta over i dette møtet, med tegn og under, og tusenvis av sjeler som blir fylt med Den Hellige Ånd. Tilbake til begynnelsen. Det er det vi trenger. Det er det Los Angeles trenger. Det trenger å komme tilbake til Azusa Street, tilbake til begynnelsen hvor Den Hellige Ånd hadde rett til å virke.

Instead of the fancy fandangos, Hollywood evangelism, where people sit starchy and stiff, and there's hardly an "Amen" among them. I'm against such stuff. I'm an old fashioned Catholic that believes: back to the beginning, the way God spoke it in the first place. There came a sound from heaven, not a preacher down to give a right hand of fellowship, or not a priest to give you communion, holy eucharist, which means Holy Spirit.
It didn't come like that. It come like a sound of a rushing wind from heaven, and it filled all the house where they were sitting. Back to the beginning, hungry hearted Los Angeles. And you in radio-land, and wherever you may be, back to the beginning.

I stedet for de prangende oppvisningene og Hollywood-evangelismen, hvor folk sitter stive og stramme uten å si et eneste "Amen." Jeg er imot slikt. Jeg er en gammeldags katolikk som tror på å gå tilbake til begynnelsen, slik Gud talte det fra starten. Det kom en lyd fra himmelen, ikke en forkynner som rakte ut en høyre hånd til fellesskap, eller en prest som ga deg nattverd, eukaristi, som betyr Den Hellige Ånd.
Det kom ikke slik. Det kom som en lyd av en mektig vind fra himmelen, og den fylte hele huset der de satt. Tilbake til begynnelsen, sultne hjerter i Los Angeles. Og til dere i radioland, og hvor enn dere måtte være, tilbake til begynnelsen.

This form of creeds that we're following today is man-made doctrines. Back to the beginning, to real Pentecost, until the pouring out of the Holy Spirit, where men and women become lost in the Spirit of God, where they worship in the Spirit, where the joy bells are ringing even on the sick bed. In the hours of death, the joy bells still ring.
You say, "But my church don't teach that." But it wasn't so from the beginning. The beginning was at Pentecost. The beginning, the first branch brought forth a church that signs and wonders followed, a missionary-minded church, men who laid down their lives for the cause. And now, we can't stand a little criticism for the cause. Back to the beginning; these things wasn't so.
Now, denominations are fine. Creeds are fine. But when you tear down that brotherhood… If a Methodist and Baptist can't shout the glories of God on the same basis, there's something wrong.

De trosformene vi følger i dag, er menneskeskapte doktriner. La oss gå tilbake til begynnelsen, til den ekte pinsedagen, frem til Den Hellige Ånd ble utgytt. Da ble menn og kvinner oppslukt i Guds Ånd, og de tilba i Ånden mens gledens klokker ringte, selv på sykesengen. I dødstimen ringer gledens klokker fortsatt.
Du sier: "Men min menighet lærer ikke det." Det var ikke slik fra begynnelsen. Begynnelsen var på pinsedagen. Den første grenen brakte frem en menighet fulgt av tegn og under, en misjonsrettet menighet, menn som ga sine liv for saken. Nå kan vi ikke engang tåle litt kritikk for saken. Tilbake til begynnelsen; disse tingene var ikke slik da.
Nå er konfesjoner og trosbekjennelser helt greit. Men når du bryter ned brorskapet… Hvis en metodist og en baptist ikke kan forkynne Guds herlighet på samme grunnlag, er det noe galt.

I used to herd cattle. We took them through the gates at Arapaho Forest. Some of them was branded, "Turkey Track," "Diamond-T," but every one went through there had a real genuine blood registered tag that they were Herefords.
I believe that's the way it'll be at the coming of the Lord Jesus. God won't ask if you been Pentecostal, if you'd been Baptist or Presbyterian; it'll be the blood tag that takes you through. And the blood of Jesus Christ cleanses us from all sin, and it powers the church with the resurrection of Jesus Christ, and sends forth His great blessings to all.

Jeg pleide å gjetre kveg. Vi førte dem gjennom portene ved Arapaho-skogen. Noen av dem var merket med "Turkey Track" og "Diamond-T," men alle hadde en ekte blodregistrert etikett som viste at de var Hereford-kveg.
Jeg tror det vil være slik ved Jesu gjenkomst. Gud vil ikke spørre om du har vært pinsevenn, baptist eller presbyterianer; det vil være blodets merket som fører deg gjennom. Jesu Kristi blod renser oss fra all synd, styrker menigheten med Jesu Kristi oppstandelse, og sender Hans store velsignelser til alle.

Closing, I might say this: Not long ago, there was a great American musician, a young fellow, outstanding character. But, oh, how he could play that music. And so his… The man was so great everywhere, until finally he went to Europe to play there before the great lovers of his kind of music. And one night, after he had played his music, the audience was so excited, until they stood on their feet, and screamed, and clapped their hands together. And they expected the young man to walk out and bow to appreciate their applauding. But they noticed he didn't say a word. And they stopped to see what was the matter. And they noticed the young man wasn't even noticing his audience; he was looking up in the balcony, way up high. And they all turned to see what the young man was facing. And up in the balcony sat the old master teacher. He wasn't noticing what his audience was saying; he wanted to get a bowed head from the old master teacher.

Avslutningsvis vil jeg si dette: For ikke lenge siden var det en stor amerikansk musiker, en ung mann med en fremragende karakter. Men, åh, som han kunne spille musikk. Han var så anerkjent overalt at han til slutt dro til Europa for å spille for de store elskerne av sin type musikk. En kveld, etter at han hadde spilt, var publikum så begeistret at de reiste seg, skrek og klappet hendene sammen. De forventet at den unge mannen skulle komme ut og bøye seg i takknemlighet for deres applaus. Men de la merke til at han ikke sa et ord. De stoppet for å se hva som var galt. De så at den unge mannen ikke tok hensyn til publikumet; han så opp mot balkongen, langt oppe. Alle snudde seg for å se hva den unge mannen stirret på. Og oppe på balkongen satt den gamle mesteren. Han brydde seg ikke om hva publikumet sa; han ønsket å få et anerkjennende nikk fra den gamle mesteren.

I think that's it today. This old fashion preaching of the cross, the baptism of the Holy Ghost, signs and wonders and miracles in their true state, it isn't very attractive today. People call you "crazy." And lots of times, if you'll polish it up and get a little order here and a little bit there, thousands times thousands will come to listen to some orator, someone who's polished in grammar. And they'll applaud to it.
But, church today, let's not listen to the applauding of the world; let's keep our minds on the teacher, the Holy Spirit, see what He's a-bowing to. Will He sanction this? Is He giving His sanction to our preaching? Is these signs that He said would follow, are they following our ministry?
Here's what He said: "These signs shall follow them that believe." Mark the 16th chapter, His last commission, the great commission to the church, "Go ye into all the world and preach the gospel. He that believeth and is baptized shall be saved. He that believeth not shall be condemned. And these signs shall follow them that believe."

Det er det for i dag. Denne gammeldagse forkynnelsen om korset, dåpen i Den Hellige Ånd, tegn, under og mirakler i deres sanne tilstand, er ikke veldig attraktiv i dag. Folk kaller deg "gal." Ofte, hvis du polerer det litt og får litt orden her og der, vil tusenvis komme for å høre på en orator, noen som er polert i grammatikk. Og de vil applaudere det.
Men, menighet i dag, la oss ikke lytte til verdens applaus; la oss holde tankene våre på læreren, Den Hellige Ånd, og se hva Han bøyer Seg til. Vil Han godkjenne dette? Gir Han Sin godkjenning til vår forkynnelse? Følger de tegnene Han sa skulle følge, vår tjeneste?
Her er hva Han sa: "Disse tegn skal følge dem som tror." Markusevangeliet kapittel 16, Hans siste oppdrag, den store kommisjonen til menigheten: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet. Den som tror og blir døpt skal bli frelst. Den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror."

Don't stop just at that first quotation, for you add, "That's all." But it wasn't so from the beginning. Jesus said, "And ("And" is a conjunction) these signs shall follow them that believe. In my name they shall cast out devils; they shall speak with new tongues. If they should take up serpents or drink a deadly thing, it shall not harm them. If they lay their hands on the sick, they shall recover." That's the way it was at the beginning. May we ever remain true to the great commission. Let us pray.
It wasn't so from the beginning: for man to shake hands with another, and call himself a Christian upon them basis. It wasn't so from the beginning: to join a church, or say a certain creed, and call yourself a Christian. It wasn't so from the beginning. And if that's all that you have did, my dear friend, and you're standing here today and maybe have not even done this, and you in radio-land, I speak also, the hour has come that God must speak.
The enemy is coming in like a flood. The Bible teaches that the Spirit of God will rise up a standard against it. If you would like to be included in this prayer, saying, "God, take me back to an experience like they had on the day of Pentecost," would you raise your hands, you in this visible audience? The Lord bless you. Literally hundreds of hands are going up. And you out in radio-land, if you would like to be included in this prayer, will you raise your hands out in the radio-land, and let God give you an experience like it was on the day of Pentecost.
Let us stand to our feet here in this visible audience with our hands up to God, and say, "God, take me back to the beginning. Take me back to an experience like they had on the day of Pentecost, that the holy fires of God condemned sin, and burned out all the dross, and men and women were made new creatures, and their hearts were on fire." May God answer that while we pray.

Ikke stopp ved det første sitatet og si: "Det er alt." For slik var det ikke fra begynnelsen. Jesus sa: "Og (Og er en konjunksjon) disse tegn skal følge dem som tror. I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger. Om de tar opp slanger eller drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. Om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Slik var det fra begynnelsen. Måtte vi alltid forbli trofaste mot Det Store Oppdraget. La oss be.
Slik var det ikke fra begynnelsen: at mennesker kan håndhilse på hverandre og kalle seg kristne på det grunnlaget. Slik var det ikke fra begynnelsen: å bli medlem av en menighet, eller si en bestemt trosbekjennelse, og kalle seg kristen. Slik var det ikke fra begynnelsen. Og hvis det er alt du har gjort, kjære venn, og du står her i dag og kanskje ikke engang har gjort dette, og du som hører på radio, jeg taler også til deg, timen er kommet for at Gud må tale.
Fienden kommer som en flom. Bibelen lærer at Guds Ånd skal reise opp et banner mot den. Hvis du ønsker å være inkludert i denne bønnen, og sier: "Gud, ta meg tilbake til en opplevelse som de hadde på pinsedagen," kan du løfte hendene dine, dere i denne synlige forsamlingen? Herren velsigne dere. Bokstavelig talt hundrevis av hender rekkes opp. Og dere som hører på radio, hvis dere ønsker å være inkludert i denne bønnen, løft hendene der dere er, og la Gud gi dere en opplevelse som på pinsedagen.
La oss reise oss her i denne synlige forsamlingen med hendene løftet mot Gud og si: "Gud, ta meg tilbake til begynnelsen. Ta meg tilbake til en opplevelse som de hadde på pinsedagen, da Guds hellige ild fordømte synd, brente bort alt slagg, og menn og kvinner ble nye skapninger med brennende hjerter." Må Gud svare på dette mens vi ber.

Lord, these few broken words I commit unto Thy hands. And when You were here on earth, You found things going on that wasn't according to the Scriptures. And You strictly told them that it wasn't so from the beginning. Lord God, grant today that every man, woman, boy, girl, that's standing with them hands lifted just now to Thee with a heart's desire to have an experience like they had at the beginning… May the Holy Spirit come like a rushing mighty wind and fill every crevice of their hearts give unto them their great desire. We ask it in Jesus' name.

Herre, disse få bruddstykkene av ord legger jeg i Dine hender. Da Du var her på jorden, fant Du ting som skjedde ikke i overensstemmelse med Skriftene. Du fortalte dem strengt at slik var det ikke fra begynnelsen. Herre Gud, innvilg i dag at hver mann, kvinne, gutt og jente som står med løftede hender til Deg med et hjertets ønske om å få en opplevelse slik de hadde i begynnelsen... Måtte Den Hellige Ånd komme som en mektig stormvind og fylle hver krok i deres hjerter og gi dem deres største ønske. Vi ber om dette i Jesu navn.

While you remain standing with your hands up to God, believing that… Just don't let this Spirit that has told you that you need that experience … don't let the enemy let your flag drop down---you're defeated. Hold it there till God comes. He promised it; He's here to fulfill it.
"And they were all in one place in one accord. And suddenly there came from heaven, as a sound of a rushing mighty wind, and it filled all the house where they were seated." Oh, God, let it once more appear here in the Angelus Temple this afternoon, and out in radio-land. While they are waiting with their hands up, praising Thee here all over this mammoth place, may there come to their heart an experience, a little warming back to an experience that they had on the day of Pentecost, that it would be so with them like it was at the beginning.

Mens dere står med hendene løftet til Gud, troende på at... Ikke la Ånden som har fortalt dere at dere trenger denne opplevelsen, bli overskygget av fienden som sier at dere er beseiret. Hold fast til Gud kommer. Han har lovet det; Han er her for å oppfylle det.
"Og de var alle samlet på ett sted, i én akkord. Og plutselig kom det fra himmelen en lyd som av en mektig stormvind, og det fylte hele huset hvor de satt." Å Gud, la det en gang til skje her i Angelus-tempelet denne ettermiddagen, og ute i radioland. Mens de venter med hendene løftet, prisende Deg over hele dette store stedet, la deres hjerte erfare, en liten gjenopplevelse av den erfaringen de hadde på Pinsefestens dag, at det skal være slik med dem som det var fra begynnelsen.