Levende, Døende, Begravet, Oppstått, Kommende

Norsk tittel: Levende, Døende, Begravet, Oppstått, Kommende
Original tittel: Living, Dying, Buried, Rising, Coming
Dato: 1959-03-29
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

It's just beyond anything that we could express in human languages of how our hearts feel today as we gather here on this most solemn, sacred morning. This morning represents the time that when our religion was made real, because it was the rising up again of Thy precious Child who came to redeem the whole human race. And we are here this morning in celebration of that great supreme triumph, Lord, that made us more than conquerors of both death, hell and the grave. And we thank Thee that, after all these years have passed, we still gather early of a morning on this Easter morning to worship Him, because we believe that He shall come again.
And we would pray that You would forgive all of our sins and our trespasses that is recorded against us, as we humbly confess our wrong, and accept His atonement for our sins. Heal the sickness that's in the midst of us, Lord. Help us as we read Thy Holy Word, which is the foundation of all the truths that You have left for us to live by and to believe.

Norsk:

Det er utover hva vi kan uttrykke med menneskelige språk, hvordan hjertene våre føler det i dag når vi samles her på denne høytidelige, hellige morgenen. Denne morgenen representerer tiden da vår tro ble virkelig, fordi det var oppstandelsen av Din dyrebare Sønn som kom for å forløse hele menneskeslekten. Vi er her i dag i feiringen av den store, suverene seieren, Herre, som gjorde oss til mer enn overvinnere over både døden, helvete og graven. Og vi takker Deg for at, etter alle disse årene som er gått, samles vi fortsatt tidlig om morgenen på denne påskemorgenen for å tilbe Ham, fordi vi tror at Han skal komme igjen.
Vi ber om at Du vil tilgi alle våre synder og overtredelser som er registrert mot oss, idet vi ydmykt bekjenner vår feil og aksepterer Hans soning for våre synder. Helbred de syke blant oss, Herre. Hjelp oss når vi leser Ditt Hellige Ord, som er grunnlaget for alle sannheter Du har etterlatt oss for å leve etter og tro på.

And we pray not only for this group that's gathered here, but all around the world, for we are looking with eager eyes and longing hearts for His return. We stand today in darkness, in a chaos, that when, most anytime, that some fanatic might just blow-up about something, and turn a little button, and the whole world could be blowed into bits. As it has been told us by great authorities that the war will only be a few hours long if it ever happens again. And, oh, as we're standing today on the very brim of another war. Then, the church is standing on the brim---that most glorious resurrection---for we shall be caught up together with the sleeping saints to meet the Lord in the air, and forever be with Him.
We have come to worship Thee, Lord. And receive us today. Bless the reading of Thy Word, the singing of the songs, the preaching of the gospel; receive the prayers of the penitent. Hear prayer for the sick, and get glory unto Thyself, for we humbly ask it in the name of Jesus, Thy Son. Amen.

Vi ber ikke bare for denne gruppen som har samlet seg her, men også for troende over hele verden. Vi ser med ivrige øyne og lengtende hjerter etter Hans gjenkomst. Vi står i dag i mørke og kaos, hvor når som helst en fanatiker kan fremprovosere en reaksjon som kan føre til total ødeleggelse. Store autoriteter har fortalt oss at en ny krig kun vil vare noen få timer om den bryter ut. Og, åh, som vi står i dag på randen av en ny krig, er menigheten på randen av den mest herlige oppstandelse. For vi skal bli rykket opp sammen med de sovende hellige for å møte Herren i luften og være med Ham for alltid.
Vi har kommet for å tilbe Deg, Herre. Ta imot oss i dag. Velsign lesingen av Ditt Ord, syngingen av salmene og forkynnelsen av evangeliet. Hør bønnene til de angrende. Hør bønnene for de syke og få ære ved Deg Selv, for vi ydmykt ber om det i Jesu navn, Din Sønn. Amen.

To you who would like to take where we are to read this morning, for our Scripture…
And we're sorry to know that we do not have the seating room for this fine group of people who has come early this morning to worship with us, from different churches and from different states, and even different nations, has gathered this morning here at the Tabernacle, for this most glorious worship of the Lord.
I wish for you to turn to the book of Psalms, Psalms 22. I know this is rather an unusual place to read, for an Easter service, but God is unusual.

Til dere som ønsker å følge med i Skriften denne morgenen...
Vi beklager at vi ikke har nok sitteplasser til denne flotte gruppen av mennesker som har kommet tidlig for å tilbe sammen med oss. Fra ulike menigheter, stater og til og med nasjoner, har dere samlet dere her i Tabernaklet for å delta i denne mest herlige tilbedelsen av Herren.
Jeg ber dere slå opp i Salmenes bok, Salme 22. Jeg innser at dette kan virke som et uvanlig sted å lese fra på en påskemorgen, men Gud er ofte uvanlig.

And now after this service, we will adjourn in about one hour, so that you may go for your breakfast. And then Sunday school service will start at nine-thirty. And then immediately after the Sunday school service, there'll be baptismal service here at the pool. And then this afternoon, at six o'clock, prayer cards will be given out for healing service for tonight. And if you have any loved ones that's sick and needy, remember to bring them out tonight, for this will be the last time we can have this for a while, anyhow. I'm leaving in the morning, at five o'clock, for Los Angeles and through the West Coast for a series of services.

Etter dette møtet vil vi ta en pause om cirka en time, slik at dere kan gå til frokost. Søndagsskolen begynner klokken 09:30. Umiddelbart etter søndagsskolen vil det være dåpsseremoni i bassenget. I ettermiddag, klokken 18:00, vil det bli delt ut bønnekort for helbredelsesmøte i kveld. Hvis dere har noen kjære som er syke eller trengende, husk å bringe dem i kveld, for dette vil være siste gang på en stund vi kan ha dette. Jeg reiser i morgen tidlig klokken 05:00 til Los Angeles og videre til Vestkysten for en serie møter.

Now in Psalms 22 , we shall read.
My God, my God, why hast thou forsaken me? why art thou so far from helping me,… from the words of my roaring?
O my God, I cry in the daytime, but thou hearest not; and in the night season, and am not silent.
But thou art holy, O thou that inhabitest the praises of Israel.
Our fathers trusted in thee: they trusted and thou did deliver them.
They cried unto thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
But I am a worm, and no man; a reproach of men, … despised of the people.
All they that see me laugh me to scorn: they shoot out the lip, and they shake the head, saying,
He trusted on the LORD that he would deliver him: let him deliver him, seeing he delighted in him.
But thou art he that took me out of the womb: thou didst make me hope when I was upon my mother's breasts.
I was cast upon thee from the womb: thou art my God from my mother's belly.
Be not far from me; for trouble is near; for there is none to help.
Many bulls have compassed me: strong bulls of Bashan have beset me round.
They gaped upon me with their mouths, as a ravening and a roaring lion.
I am poured out like water, … all my bones are out of joint: my heart is like wax; it is melted in the midst of my bowels.
My strength is dried up like a potsherd; … my tongue cleaveth to my jaws; and thou hast brought me into the dust of the earth.
For dogs have compassed me: the assembly of the wicked have inclosed me: they pierced my hands and my feet.
I may tell all my bones: they look and stare upon me.
They parted my garments among them, … cast lots upon my vesture.
But be thou not far from me, O LORD: … my strength, hasten thee to help me.
Deliver my soul from the sword; my darling from the power of the dog.
Save me from the lion's mouth: for thou hast heard me from the horns of the unicorn.
I will declare thy name unto my brethren: in the midst of the congregation I will praise thee.
Ye that fear the LORD, praise him; all ye … seeds of Jacob, glorify him; and fear him, all ye … seeds of Israel.
For he has not despised nor abhorred the affliction … neither has he hid his face from him; but when he cried unto him, he heard.
My praise shall be of thee in the great congregation: I will pay my vows before them that fear him.
The meek shall eat and be satisfied: they shall praise the LORD that seek him: your heart shall live for ever.
All the ends of the world shall remember and turn unto the LORD: and all the kindreds of the nations shall worship before him.
For the kingdom is the LORD's: and he is the governor among the nations.
All they that be fat upon earth shall eat and worship: all they that go down to the dust shall bow before him: and none can keep alive his own soul.
A seed shall serve him; it shall be accounted to the Lord for a generation.
They shall come, and shall declare his righteousness unto a people that shall be born, that he has done this.

Vi skal lese fra Salme 22.
Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Hvorfor er Du så langt fra å hjelpe meg, … fra mine klagers ord?
Min Gud, jeg roper om dagen, men Du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
Men Du er hellig, Du som troner på Israels lovsanger.
Våre fedre stolte på Deg; de stolte på Deg, og Du reddet dem.
De ropte til Deg og ble befridd; de stolte på Deg og ble ikke til skamme.
Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk, foraktet av alle.
Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene og rister på hodet:
”Han stolte på Herren, la Ham fri ham; la Ham redde ham, siden Han har behag i ham.”
Du er Den som tok meg ut av mors liv; Du lot meg føle trygghet ved min mors bryst.
Fra fødselen har jeg vært kastet på Deg; fra mors liv har Du vært min Gud.
Vær ikke langt borte fra meg, for nød er nær, og det er ingen til å hjelpe.
Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan omringer meg.
De spiler opp munnen mot meg som en rasende, brølende løve.
Jeg er utøst som vann, … alle mine ben er gått ut av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.
Min styrke er uttørket som et potteskår, … min tunge henger fast ved ganen; Du legger meg i dødens støv.
For hunder omringer meg; en bande av ugjerningsmenn omringer meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter.
Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer, de ser på meg.
De deler mine klær mellom seg, … kaster lodd om min kjortel.
Men vær Du ikke langt borte, Herre; … min styrke, skynd Deg å hjelpe meg.
Redd min sjel fra sverdet, min dyrebare fra hundens makt.
Frels meg fra løvens munn; Du har svart meg fra enhjørningens horn.
Jeg vil forkynne Ditt navn for mine brødre; midt i menigheten vil jeg prise Deg.
Dere som frykter Herren, pris Ham; alle dere … Jakobs ætt, gi Ham ære; frykt Ham, alle … Israels ætt.
For Han har ikke foraktet eller avvist den plagede, … Han skjulte ikke sitt ansikt for ham, men når han ropte til Ham, hørte Han.
Min lovprisning kommer fra Deg i den store menigheten; jeg vil oppfylle mine løfter foran dem som frykter Ham.
De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise Ham; deres hjerter skal leve evig.
Alle jordens ender skal huske og vende seg til Herren; alle folkeslagets slekter skal tilbe foran Deg.
For riket er Herrens, og Han hersker over nasjonene.
De velnærte på jorden skal spise og tilbe; alle som går ned i jorden, skal bøye seg for Ham; ingen kan holde sin egen sjel i live.
En slekt skal tjene Ham; den skal fortelles om Ham til kommende slekter.
De skal komme og forkynne Hans rettferdighet til et folk som skal bli født, at Han har gjort det.

May the Lord add His blessing to the reading of His Word. I want to take for this occasion this morning, five words, and around those five words try to express what's on my heart, to you worshipers this morning. I want these five words: Living, Dying, Buried, Rising, Coming.
And I think the poet well expressed it in the song, of what I would want to say, when he wrote this song:
Living, He loved me. Dying, He saved me.
Buried, He carried my sins far away.
Rising, He justified freely forever.
Someday He's coming, oh, glorious day!

Må Herren legge Sin velsignelse til lesningen av Hans Ord. Denne morgenen ønsker jeg å bruke fem ord som utgangspunkt for å uttrykke hva som ligger på hjertet mitt til dere som tilber. Disse fem ordene er: Levende, Døende, Begravd, Oppstått, Kommer.
Jeg synes poeten uttrykte det godt i sangen, som formidler det jeg vil si:
Levende, Elsker Han meg. Døende, Frelses Han meg.
Begravd, bar Han mine synder langt bort.
Oppstått, rettferdiggjør Han meg fritt for alltid.
En dag kommer Han, å, herlige dag!

There never was a life ever lived like His, because He was the God manifested in the flesh when He was born. He was the expression of what God the Father is. And God the Father being love, then Jesus was the full expression of love. He was love from the very first time that His little baby hands stroked the pretty cheeks of His mother. He was love.
And I think today that that's where many is failing to recognize that He was love. "God is love, and they that love are borned of God."
"God so loved the world, that is, the unlovable, that He gave His only begotten Son, that whosoever believeth in Him shall not perish, but would have everlasting life."

Det har aldri levd noen som Ham, fordi Han var Gud manifestert i kjøtt da Han ble født. Han var uttrykket for hvem Gud Faderen er. Og siden Gud Faderen er kjærlighet, var Jesus det fullkomne uttrykket for kjærlighet. Han var kjærlighet fra det aller første øyeblikk da Hans små barnehender strøk over morens vakre kinn. Han var kjærlighet.
Jeg tror at mange i dag ikke klarer å innse at Han var kjærlighet. "Gud er kjærlighet, og de som elsker er født av Gud."
"Gud elsket verden slik, altså de uelskverdige, at Han ga Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

He expressed His love when He was here on earth in so many different ways till it is undisputable that He was the most loving creature that ever lived. And I think, in His life here, He was expressing God. And the only way that God can be expressed to the people is through love.
And well did He do this when He caught one of the most vilest women that there was of His day, perhaps. They found her just guilty, and no way out, when she was found in adultery. And they drug her up before Him, and said, "What do You say do for her?"
And when He turned to her, and said, "I don't condemn thee. Go and sin no more." Instead of being… throwing her out to the streets to be drug out like a bunch of wolves over her, to stone her and take her life, His tender, kind, loving heart stooped way down into the sin that she was in, said, "I don't condemn thee. Just go and don't sin no more."

Han uttrykte Sin kjærlighet da Han var her på jorden på så mange forskjellige måter at det er uomtvistelig at Han var den mest kjærlige skapningen som noen gang har levd. Jeg tror at i Hans liv her, uttrykte Han Gud. Og den eneste måten Gud kan uttrykkes til menneskene på, er gjennom kjærlighet.
Dette viste Han tydelig da Han møtte en av de mest foraktelige kvinnene i Sin tid. Hun ble tatt i ekteskapsbrudd, uten noe håp om utfrielse. De førte henne til Ham og sa: "Hva sier Du vi skal gjøre med henne?"
Han vendte Seg mot henne og sa: "Jeg fordømmer deg ikke. Gå bort og synd ikke mer." I stedet for å kaste henne ut på gaten for å bli stenet av en flokk, bøyde Hans ømme, kjærlige hjerte seg ned i hennes synd og sa: "Jeg fordømmer deg ikke. Gå bort og synd ikke mer."

And when He was on His way down to the grave of Lazarus, I think there's another great time that He expressed what God is to the human being. Not only is He a God that can forgive the lowest sin that could be committed, and take the guilty and make them guiltless, by His pardoning love. But after death has laid us in silence, He's still concerned about us. I think He well expressed that on the road down with Martha and Mary, when He come to the house where death had shut out the life of a lovely person. And on His road down to the grave, yet, being God, knowed that He would raise Him from the dead, knowed that it had been told Him that in His very Word laid the power to raise him from the grave; yet, when He seen Martha and Mary and those who loved Lazarus, crying, the Bible said He wept. What was it? His great loving heart! When He seen that man, and His friends were in trouble, He was troubled with them.

Da Han var på vei til graven til Lasarus, uttrykte Han nok en gang hva Gud er for mennesket. Han er ikke bare en Gud som kan tilgi den laveste synd og gjøre skyldige skyldfrie ved Sin tilgivende kjærlighet. Selv etter døden, når vi er lagt til hvile, bryr Han Seg fortsatt om oss. Dette viste Han tydelig på veien sammen med Marta og Maria, da Han kom til huset hvor døden hadde tatt livet av en kjær person.
Selv om Han som Gud visste at Han ville vekke Lasarus fra de døde og at Hans Ord hadde makt til å gjøre dette, gråt Han da Han så Marta, Maria og de som elsket Lasarus gråte. Hva var dette? Hans store kjærlige hjerte. Da Han så at Hans venner var i sorg, ble Han selv rørt med dem.

I'm so glad to know that He can be found amongst the brokenhearted. In our sorrows He's not one that would leave us. He stands by us when all has failed, and the last hopes of earthly reaching has come to its end; He is still God and loves us. He was the expressing of God.
And, oh, how I believe that He longs for His people to be so anointed with His Spirit, that we could go to each other in trials and in troubles, and give the expression of His sympathy, as it pours from our hearts that's been borned of His Spirit, to reflect in the church the love of the living God. That well expressed what He said… or the poet said, "Living, He loved me."

Jeg er så glad for å vite at Han kan finnes blant de nedbrutte. I våre sorger er Han ikke en som forlater oss. Han står ved vår side når alt har sviktet og det siste håpet om jordisk hjelp har tatt slutt; Han er fortsatt Gud og elsker oss. Han var Guds fullkomne uttrykk.
Og, åh, hvor jeg tror at Han lengter etter at Hans folk skal være så salvet med Hans Ånd, at vi kan støtte hverandre i prøvelser og vanskeligheter, og uttrykke Hans medfølelse, som strømmer fra våre hjerter født av Hans Ånd, for å reflektere i menigheten kjærligheten fra den levende Gud. Dette uttrykker godt hva Han sa... eller poeten sa: "Levde, Han elsket meg."

He showed what He did to the whole human race, the way God represented Himself in Jesus Christ. He expressed His opinion to the human race, to forgive and to love those who were unlovable. And I wonder, on this Easter morning, how short we fall in that. We could love those who love us, but He loved those who did not love Him.
He was the greatest, the first representation of love that ever hit the earth and was despised of those who lived on the earth, to whom He loved. No man could ever love like Him; and no man was ever hated like Him. They hated Him and despised Him and rejected Him, but it did not stop His love. They laughed, when He was hanging on the cross, after that life that He had lived and had done nothing but good things, forgiving the guilty, healing the sick, and just things that were good. When He was last breath on the cross, with the vulgar mocking spit of them who stood by, hanging from His sacred face He cried with a heart full of love, "Father, forgive them, for they know not what they do."

Han viste hva Han gjorde for hele menneskeheten, slik Gud representerte Seg Selv i Jesus Kristus. Han uttrykte Sin mening til menneskeheten: å tilgi og elske dem som var uelskbare. På denne påskemorgenen undres jeg over hvor kort vi faller i dette. Vi kan elske dem som elsker oss, men Han elsket dem som ikke elsket Ham.
Han var den største, den første representasjon av kjærlighet som noensinne kom til jorden og ble foraktet av dem som bodde på jorden, de Han elsket. Ingen mann kunne noen gang elske som Ham, og ingen mann har noen gang blitt hatet som Ham. De hatet, foraktet og avviste Ham, men det stoppet ikke Hans kjærlighet. De lo, da Han hang på korset, etter det livet Han hadde levd og ikke gjort annet enn gode ting: tilgitt de skyldige, helbredet de syke og gjort gode gjerninger. Da Han tok sitt siste åndedrag på korset, med den vulgære spyttingen av dem som stod nær, hengende fra Hans hellige ansikt, ropte Han med et hjerte fullt av kjærlighet: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør."

He could understand. Being God, He understands. That's why He could love us when we're unlovable, because He's God and He understands. "Living, He loved me." Never a life lived like it, because it was wrapped in love.
"Dying, He saved me." A death, when in the garden of Eden, God Jehovah required. The penalty of sin is death, and there could be no alteration. It could not be any other way taken care of because God is supreme, and He is infinite, and the Judge of all heavens and earth. The penalty of sin is death, and there was no one who could pay this penalty for another. For every man, though he might die for another man, but he was guilty to begin with. There was none of us that could help the other, because we were all guilty. "We are borned in sin, shaped in iniquity, come to the world speaking lies." And there was not a ray of hope, nowhere. We were condemned to death, by God, and every creature that ever moved on the earth was under this condemnation. There could be righteous men rise and do great things, but he was a sinner to begin with.

Han kunne forstå. Som Gud forstår Han. Derfor kunne Han elske oss når vi er uelskverdige, fordi Han er Gud og forstår. "Levde, Han elsket meg." Aldri har noe liv blitt levd slik, fordi det var omsluttet av kjærlighet.
"Døde, Han frelste meg." En død, da Gud Jehova krevde det i Edens hage. Syndens straff er døden, og det kunne ikke endres. Det kunne ikke tas hånd om på noen annen måte fordi Gud er suveren, uendelig og dommeren over himmel og jord. Syndens straff er døden, og det var ingen som kunne betale denne straffen for andre. For selv om en mann kunne dø for en annen, var han selv skyldig fra begynnelsen. Ingen av oss kunne hjelpe hverandre, fordi vi alle var skyldige. "Vi er født i synd, formet i ondskap, kommer til verden med løgn." Det var ikke et glimt av håp noe sted. Vi var dømt til døden av Gud, og hver skapning som noensinne har beveget seg på jorden var under denne fordømmelsen. Selv rettferdige menn kunne reise seg og gjøre store ting, men de var syndere fra begynnelsen.

There was only one way for it to be paid, and that was the death of God Himself. So God, being a Spirit, could not die, but He came down in a body of flesh and expressed Himself in a life of love; to take all that goodness that He was, and give it willingly as the supreme sacrifice, that He might take the guilt of the guilty. All of us being sinners, and not a way in the world for us to ever be saved. He came not only to be seen on earth, but He came to die as a sacrifice.
Abel expressed it when he offered unto God a more excellent sacrifice than Cain, when he brought the little lamb, with a piece of grapevine wrapped around its neck, to a rock. There laid the little fellow upon the rock, pulled its little chin back and, with a rock, pounded its little throat; and it bleating and dying, and the blood squirting out, this little white rock become bathed with blood. Abel expressed Calvary there.

Det var bare én måte å betale det på, og det var ved Guds egen død. Siden Gud er en Ånd og ikke kan dø, kom Han i et legeme av kjød og uttrykte Seg i et liv fylt av kjærlighet. Han tok all Sin godhet og ofret Den villig som det ultimate offer, slik at Han kunne bære skyldens byrde. Vi er alle syndere, uten mulighet til å frelse oss selv. Han kom ikke bare for å bli sett på jorden, men også for å dø som et offer.
Abel uttrykte dette da han brakte et bedre offer for Gud enn Kain. Han kom med det lille lammet, innpakket i et stykke vinrankesnor rundt halsen, til en stein. Der la han den lille skapningen på steinen, trakk dens hode tilbake, og med en stein slo han den lille strupen. Lammet blødde og døde, og blodet sprutet ut, og den hvite steinen ble badet i blod. Abel uttrykte Golgata der.

When the Lamb of God, slain from the foundation of the world, came to take the place of guilty sinners, and was mashed and bruised, and scoffed and made fun of, and died a death that no creature could die except God Himself, and His bloody locks hanging from His shoulders, dripping to the ground, expressed what a horrible thing that sin is, when He had to die to redeem men from a life of sin. Nothing could die like that. Nothing could stand that death. It said that when they pierced His side that there came forth blood and water.

Da Guds Lam, slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt, kom for å ta plassen til skyldige syndere, ble Han knust og foraktet, og hånet og hånt, og døde en død ingen skapning kunne dø, unntatt Gud Selv. Hans blodige lokker hang fra skuldrene og dryppet til bakken, som et uttrykk for hvor forferdelig synd er, når Han måtte dø for å løskjøpe mennesker fra et liv i synd. Ingen annen kunne dø på den måten. Ingen annen kunne tåle den døden. Det står skrevet at da de stakk Hans side, kom det ut blod og vann.

It's been some time ago, I was speaking to someone about this. And it was a scientist that said, "There is only one way that that could've happened. And it was not because of the Roman spear that He died; and neither was it the loss of blood that He died, because there was still blood in His body. What He died of, was not because of the Roman spear or the nails that was drove in His hands or the thorny crown they placed on His head. But because… He died of grief, because He came to His own and His own received Him not. He died of a broken heart. When He knowed the very creatures of time that He would die to redeem had spit in His face, and He was rejected of men."

For en tid tilbake snakket jeg med en vitenskapsmann om dette. Han sa: "Det er bare én mulig forklaring på hvordan det kunne ha skjedd. Og det var ikke den romerske spydspissen som tok livet av Ham, og heller ikke blodtapet, for det var fortsatt blod i kroppen Hans. Han døde ikke på grunn av det romerske spydet, spikrene som ble drevet gjennom hendene Hans, eller tornekronen de satte på hodet Hans. Nei, Han døde av sorg, fordi Han kom til sine egne, og de tok ikke imot Ham. Han døde av et knust hjerte. Han visste at de skapningene Han skulle dø for å gjenløse, spyttet Ham i ansiktet og avviste Ham."

David, eight hundred years before it happened, cried with the very voice that He cried at Calvary, "My God, why hast thou forsaken me?"
What a terrible thing that sin does; it separates man from God! He was the sin offering that had to be offered for our sins. And He was separated from the presence of God. Sin had separated Him. God placed our sins upon Him, and He was separated from God, and that's why He cried, "Why hast thou forsaken Me?" And because He was forsaken and had taken this place, and seen His people, that He was come to be their Saviour and to offer them life, they had rejected Him. And it grieved Him so, till He was so broken-hearted until the blood and water and the chemicals of His body separated.

David, åtte hundre år før det skjedde, ropte med den samme stemmen som Han ropte med på Golgata: "Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?"
For en fryktelig ting synd gjør; den skiller mennesket fra Gud! Han var syndofferet som måtte gis for våre synder. Og Han ble adskilt fra Guds nærvær. Synden hadde skilt Ham fra Gud. Gud la våre synder på Ham, og Han ble adskilt fra Gud. Derfor ropte Han: "Hvorfor har Du forlatt Meg?" Fordi Han ble forlatt og tok denne plassen, og så Sitt folk som Han kom for å være Frelseren for og tilby livet, men de avviste Ham. Dette bedrøvet Ham så dypt at Hans hjerte ble knust, og blod, vann og kroppens kjemikalier skilte seg.

Men will never know what that was. That's the reason there could be no one else could ever die like that. I don't care how much that you could be tormented, how that they might put your feet in stocks, or saw you by inches, or burn you by inches; you could not die that death, because your make-up is not like that. He had to be God. He had to be more than man. And to think that God died. He died of a broken heart, with such grief for the world, until a chemical reaction taken place in His body that could not take place in you. You cannot suffer like that. There is no way for you to have that kind of a grief. So there is only one could do it, and He did it.

Mennesker vil aldri forstå hva det var. Det er grunnen til at ingen andre kunne dø slik. Uansett hvor mye du blir pint, om de setter dine føtter i stokk eller sager deg i stykker eller brenner deg langsomt; du kunne ikke dø den døden, fordi din sammensetning ikke er slik. Han måtte være Gud. Han måtte være mer enn et menneske. Og å tenke på at Gud døde. Han døde av et knust hjerte, med slik sorg for verden, at en kjemisk reaksjon fant sted i Hans kropp som ikke kunne skje i deg. Du kan ikke lide slik. Det er ingen måte for deg å ha en slik sorg. Så det var bare Én som kunne gjøre det, og Han gjorde det.

There hanging, that precious life that knowed nothing but love and doing good, hung there between the heavens and earth, lifted up there, stripped naked, embarrassed. Think how you would be, stripped naked; you wouldn't know embarrassment to what God would, hanging there. I know the crucifix has a little thing, like they had something around Him, but they never did that; that's just put on the cross… or the artist put it there. They stripped His clothes from Him. He had on a robe and they tore it off of Him and gambled for it. He was embarrassed to the utmost. Yet, being God, had to stand, and sinners spit on His face. Yet, being the very depths of mercy, had to die before the public, stripped naked. Such affect it took upon Him, till it separated the water and the blood. No wonder… I think the poet well expressed it when he said, "Mid rendering rocks, and darkening skies, my Saviour bowed His head and died. But the opening veil revealed the way to heaven's joys and endless day."

Der hang Han, det dyrebare livet som kun kjente kjærlighet og å gjøre godt, hengende der mellom himmel og jord, løftet opp, avkledd og ydmyket. Tenk hvordan du ville følt deg, avkledd og ydmyket; du kan ikke forestille deg den skammen Gud følte der Han hang. Jeg vet at krusifikset ofte viser Ham med noe rundt livet, men det er kunstnerens tillegg. De rev klærne av Ham. Han hadde på seg en kappe som de slet av og spilte terning om. Han var ydmyket til det ytterste. Likevel, som Gud, måtte Han stå der mens syndere spyttet Ham i ansiktet. Til tross for at Han var den dypeste barmhjertighet, måtte Han dø offentlig, avkledd. Dette påførte Ham slik smerte at vann og blod skilte seg. Ikke rart... Jeg synes poeten uttrykte det godt da han sa: "Midt i åpne klipper og mørknende skyer, bøyde min Frelser sitt hode og døde. Men det åpne forhenget åpenbarte veien til himmelens gleder og evig dag."

Sure, He had to do it. The veil hung between man and God, and that opening veil revealed the way to heaven's joys and endless day. Calvary means something, means more than we can express. Sure.
Living, He loved me. Dying, He saved me.
Buried, He carried my sins far away.
It's been condemned now. Sin has no more hold. When He screamed at the cross, "It's finished," sin died! Now it's dead. It's done with. It's powerless. It's lifeless. Think of it, people. That sin, the enemy to human beings, is dead and lifeless; it has no more effect. It can't. When the sun shut off its vision, the stars would not shine, the earth turned black, it was all being redeemed.
Now it's dead, it's buried, it's lifeless. It has no more life in it, then it must be buried. What was buried? The body of God was buried, for it was the sin offering. It was the burnt Lamb; it was burnt up by the fires of iniquity. That sinless Lamb that knowed no sin, that God who knowed no wrong; His life had been given, and there hung the sin offering. "Buried, He carried my sins far away." He must be buried. The body, the sin offering must be buried.

Selvfølgelig måtte Han gjøre det. Forhenget hang mellom mennesket og Gud, og den åpningen i forhenget viste veien til himmelens gleder og en evig dag. Golgata betyr noe mer enn vi kan uttrykke. Helt klart.
Levende elsket Han meg. Døende frelste Han meg.
Begravet bar Han mine synder langt bort.
Nå er det fordømt. Synden har ikke lenger noe grep. Da Han ropte på korset, "Det er fullbrakt," døde synden! Nå er den død. Den er borte. Den er maktesløs og livløs. Tenk over det, dere. Den synden, menneskets fiende, er død og livløs; den har ingen effekt lenger. Det kan den ikke. Da solen mistet sitt skinn, stjernene sluttet å lyse og jorden ble svart, var alt under gjenløsing.
Nå er synden død, begravet og livløs. Den har ikke lenger noe liv i seg, derfor må den begraves. Hva ble begravet? Guds kropp ble begravet, for den var syndofferet. Det var det brente Lammet, fortært av misgjerningens ild. Det syndfrie Lammet som ikke kjente synd, den Gud som ikke kjente noe galt; Hans liv var gitt, og der hang syndofferet. "Begravet bar Han mine synder langt bort." Han måtte begraves. Kroppen, syndofferet, måtte begraves.

That's why many, after a while, will walk, one by one, to this pool to be baptized in the name of Jesus Christ. Why? Something has took place. That Spirit that came out of that body when He screamed, "It's finished," has condemned sin in our bodies. And we must bury it, to be remembered no more. I'm so glad that it is.
When anything is buried, it's hid, it's out of sight. "And buried, He carried my sins far away." God can see our sins no more, for they are buried. They are buried where? In the Sea of Forgetfulness. Think of a Sea of Forgetfulness! God cannot remember them no more, because they are both dead and buried. It cannot be even remembered no more. They're out of God's memory.

Derfor vil mange, etter en stund, gå én etter én til denne dammen for å bli døpt i Jesu Kristi navn. Hvorfor? Fordi noe har skjedd. Den Ånd som forlot den kroppen da Han ropte: "Det er fullbrakt," har dømt synden i våre kropper. Og vi må begrave den, for ikke å bli husket mer. Jeg er så glad for det.
Når noe er begravet, er det skjult, ute av syne. "Og begravet, bar Han mine synder langt bort." Gud kan ikke lenger se våre synder, for de er begravet. Hvor er de begravet? I Glemselens Hav. Tenk på et Glemmelsens Hav! Gud kan ikke lenger huske dem, for de er både døde og begravet. De kan ikke engang huskes mer. De er ute av Guds minne.

He was also, in this "buried," He represented in the Old Testament. They had two… They had a sin offering at the cleansing of the sanctuary. And that sin offering was that they taken two goats, and one goat was killed; and the other goat, had the sins that was placed upon the dead goat put upon the live goat.
Remember, Jesus was a sheep. He was a Lamb, but in this case He become a goat. He was righteousness because He was God, the sheep. But He become a goat---sin---that He might be the sin offering for me and you; from a sheep to a goat.

Han ble også, i denne "begravelser," representert i Det Gamle Testamentet. De hadde to... De hadde et syndoffer ved renselsen av helligdommen. Dette syndofferet besto av to geiter: én ble drept, mens den andre bar syndene overført fra den døde geiten til seg selv.
Husk, Jesus var et lam, men i dette tilfellet ble Han som en geit. Han var rettferdighet fordi Han var Gud, Lammet. Men Han ble som en geit—synd—slik at Han kunne være syndoffer for meg og deg; fra et lam til en geit.

Then Jesus was represented in both the animals, both goats. For the one, He died. He died for the atonement. The second, the sins from the atonement was put on the scapegoat, and the scapegoat took the sins of the people and went far into the wilderness to bear the sins of the people. What was it? It was the death and the burial of our Lord Jesus. Dying! "Living, He loved me. Dying, He saved me. Buried, He carried my sins far away." He took the sins of the people upon Himself, and carried them plumb down into the lowest of hades. He was the sin offering. He had the sins of the people. He died for them. And also the sins was placed upon Him, and He took our sins far away, so far that God could never see them no more. Think of it! Oh, the church could scream, "Hallelujah for such a Saviour!"

Jesus var representert i begge dyrene, begge geitene. For den ene døde Han, som soningsoffer. Den andre geiten bar syndene som ble overført fra soningsofferet og dro langt ut i ødemarken for å bære folkets synder. Hva var dette et bilde på? Det var død og begravelse av vår Herre Jesus. Døden! "Levende, Han elsket meg. Døende, Han frelste meg. Begraven, Han bar mine synder langt bort." Han tok folkets synder på Seg og førte dem ned i det laveste av hades. Han var syndofferet. Han bar folkets synder og døde for dem. Syndene ble lagt på Ham, og Han førte dem så langt bort at Gud aldri kunne se dem mer. Tenk på det! Åh, menigheten kunne rope, "Halleluja for en slik Frelser!"

Not only is our sins forgiven, but they are buried in the Sea of Forgetfulness, to be remembered no more. "Buried, He carried our sins far away." No more can they be remembered, for they are gone. They are out of the eyes of God. They are paralyzed. They are divorced. They are put away. God don't remember them no more. What the church ought to rejoice this morning, to know that our sins will no more be remembered. They are put in the Sea of Forgetfulness, into the grave of beyond any resurrection. They are dead forever, and forgotten about. They are as if they had never happened. "Dying, He saved me. Buried, He carried my sins far away." He carried them so far till they went into the Sea of Forgetfulness. Oh! We know that those things are most surely believed among us, and they are most surely the truth. They are God's truth. All those great things were beyond human expression. We could never express our gratitude for such things.

Ikke bare er våre synder tilgitt, men de er også begravd i Glemselens Hav, for aldri mer å bli husket. "Begravd, Han bar våre synder langt bort." De kan ikke huskes mer, for de er borte. De er utenfor Guds blikk. De er lammet. De er avskilt. De er fjernet. Gud husker dem ikke lenger. Menigheten burde glede seg i dag over vissheten om at våre synder aldri mer vil bli husket. De er plassert i Glemselens Hav, i en grav uten noen oppstandelse. De er døde for alltid og glemt. De er som om de aldri hadde skjedd. "Død, Han frelste meg. Begravd, Han bar mine synder langt bort." Han førte dem så langt at de gikk inn i Glemselens Hav. Åh! Vi vet at disse tingene er dypt trodd blant oss, og de er helt sikkert sannheten. De er Guds sannhet. Alle disse store tingene overstiger menneskelig uttrykksevne. Vi kunne aldri uttrykke vår takknemlighet for slike ting.

But, oh, that Easter! "Rising, He justified freely forever."
Living, He loved me. Dying, He saved me.
Buried, He carried my sins far away.
(That was all right.)
But, rising, He justified.
What was that raising up? It was God's receipt, that the bill has been paid. "Rising, He justified freely forever." Oh, what a Saviour, rising! What had God done? A man can suffer, a man can die, a man can be buried. But Easter was the greatest of them all, for it was God's endorsement: "My laws has been met, My requirements has been met by Him." He rose Him up from the dead! "Rising, He justified freely forever." Blessed be His Holy Name!

Men å, den påsken! "Han oppsto og rettferdiggjorde oss evig og gratis."
Han elsket meg mens Han levde. Han frelste meg ved å dø.
Han begravde mine synder.
(Men det var ikke alt.)
Han oppsto og rettferdiggjorde.
Hva var denne oppstandelsen? Det var Guds kvittering på at regningen var betalt. "Han oppsto og rettferdiggjorde oss evig og gratis." Å, for en Frelser, som oppsto! Hva hadde Gud gjort? En mann kan lide, en mann kan dø, en mann kan bli begravet. Men påsken var den største av alt, for det var Guds bekreftelse: "Mine lover er oppfylt, Mine krav er møtt av Ham." Han oppreiste Ham fra de døde! "Han oppsto og rettferdiggjorde oss evig og gratis." Velsignet være Hans Hellige Navn!

No wonder it brings emotions! No wonder the human heart cannot contain it! Oh, with our conquering faith we can stand yonder and say, "We are justified forever, freely," because He died and was buried, and God raised Him up again on Easter morning. Then, God showed that it was accepted, all the things that He did. Everything is freely paid, you can go free now! "Rising, He justified freely forever." Oh, no one can never know, can never think of that great day when He rose up; and the angels saw it; in the heavens of heavens, the angels sang the praises of God, and rejoiced while the Old Testament saints in paradise shouted, "Hallelujah!" "Rising, He justified…" The heavens shook, the earth shook, paradise shook, and hell shook. When He heard a great voice come forth, up from the grave He arose. "Rising, He justified freely forever." Oh, my!

Ingen under at det vekker følelser! Ingen under at menneskehjertet ikke kan romme det! Med vår seirende tro kan vi stå der borte og si: "Vi er rettferdiggjort for alltid, fritt," fordi Han døde og ble begravet, og Gud oppreiste Ham igjen på påskemorgen. Da viste Gud at det Han gjorde, var akseptert. Alt er betalt i sin helhet, du kan være fri nå! "Oppstanden, Han rettferdiggjorde fritt for alltid." Å, ingen kan noen gang vite, ingen kan forestille seg den store dagen da Han stod opp; og englene så det; i himlenes himmel sang englene Guds lovsanger og jublet mens de gamle testamentets hellige i Paradis ropte: "Halleluja!" "Oppstanden, Han rettferdiggjorde…" Himmelen ristet, jorden ristet, paradiset ristet, og helvete ristet. Da hørte Han en mektig stemme rope, opp fra graven stod Han opp. "Oppstanden, Han rettferdiggjorde fritt for alltid." Å, min!

Then the saints that die in Him can sing this, when we look at that amazing grace yonder, what He did. See, God's sealed endorsement, "A little while and the world will see me no more, yet you'll see me, for I will raise from the dead and be with you, even in you, to the end of the world; as a confirmation, and a verification that what God said is true, and what I say is true." Jesus said, "I will come in the form of the Holy Spirit. I will make My abode with you, and live with you forever." Then the saints who has that resurrection hope in their hearts, can sing this song:
On that bright and cloudless morning when the
dead in Christ shall rise,
And the glory of His resurrection share;
When His chosen ones shall gather to their home
beyond the sky,
(with a perfect assurance, with the seal of God,
with a written receipt from God Himself),
When the roll is called up yonder, I'll be there.
Oh, what a Saviour! Oh, no wonder He said:
Living, He loved me. Dying, He saved me.
Buried, He carried my sins far away.
Oh! Rising, He justified freely forever.

Da kan de hellige som dør i Ham synge dette når vi tenker på den vidunderlige nåden og hva Han har gjort. Guds segl og bekreftelse: "En liten stund, og verden skal ikke se Meg mer, men dere skal se Meg, for Jeg skal oppstå fra de døde og være med dere, ja i dere, til verdens ende; som en bekreftelse og verifikasjon på at det Gud har sagt er sant, og det Jeg sier er sant." Jesus sa: "Jeg vil komme i Den Hellige Ånds skikkelse. Jeg skal ta bolig hos dere og være med dere for alltid." Da kan de hellige, som har oppstandelseshåpet i sine hjerter, synge denne sangen:
På den klare og skyfrie morgen når de døde i Kristus skal oppstå,
Og herligheten av Hans oppstandelse deles;
Når Hans utvalgte skal samles hjemmet bortenfor himmelen,
(med fullkommen visshet, med Guds segl, med en skriftlig kvittering fra Gud selv),
Når navnet ropes opp der, skal jeg være der.
Å, for en Frelser! Å, ikke rart Han sa:
Levde, Han elsket meg. Døde, Han frelste meg.
Begravd, Han bar mine synder langt bort.
Å! Oppstod, Han rettferdiggjorde fritt for alltid.

Sins are pardoned. All these sacrifices could have been mythical; all these sacrifices could have failed. But on Easter morning, when He rose up, God proved that He accepted it. No wonder it brings the human heart to a "Hallelujah!" No wonder it makes men stand in the face of death! Makes the people call those things which were not as though they were! But why? "Rising, He justified." How do you know He has raised? Cause He has risen in our hearts, justified freely forever!

Syndene er tilgitt. Alle disse ofrene kunne ha vært mytiske; alle disse ofrene kunne ha feilet. Men på påskemorgen, da Han sto opp, beviste Gud at Han hadde akseptert det. Ikke rart det får menneskehjertet til å rope "Halleluja!" Ikke rart det får mennesker til å stå ansikt til ansikt med døden! Det får folk til å kalle de tingene som ikke var, som om de var! Men hvorfor? Fordi "Han sto opp og rettferdiggjorde oss." Hvordan vet du at Han har stått opp? Fordi Han har stått opp i våre hjerter, rettferdiggjort fritt for alltid!

Forty days later, when He was standing, talking to His children, gravitation begin to lose its hold. The work was finished. The penalty was paid. He had the receipt in His hand. It was God's receipt. He had the children, the church, the believers. All sin was conquered. The path was made clear. He couldn't stay on earth no more. What holds us here? Gravitation. Gravitation begin to break, and it lost its grip. Why? It was all over then. What happened? He begin to rise from the earth.

Førti dager senere, da Han sto og snakket med sine barn, begynte tyngdekraften å miste sitt grep. Verket var fullført. Straffen var betalt. Han hadde kvitteringen i sin hånd, Guds kvittering. Han hadde barna, menigheten, de troende. All synd var overvunnet. Stien var gjort klar. Han kunne ikke bli på jorden lenger. Hva holder oss her? Tyngdekraften. Tyngdekraften begynte å brytes ned og mistet sitt grep. Hvorfor? Det var da alt var over. Hva skjedde? Han begynte å stige opp fra jorden.

"Go ye into all the world, and preach the gospel to every creature," come forth the uttering of His lips. "Go into all the world, and preach the gospel to every creature. He that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned. And these signs shall follow them that believe; in my name they shall cast out evil spirits; they shall speak with new tongues; if they should take up serpents or drink deadly things, it shall not harm them; if they lay their hands on the sick, they shall recover." "Because I live… Gravitation has broke away from me. Sin had a hold, and I died for you. God has proved it, and give the resurrection receipt. And because I live, you live also! Someday I will return."

"Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger," kom ordet fra Hans lepper. "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle skapninger. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger; om de tar opp slanger eller drikker dødbringende ting, skal det ikke skade dem; om de legger hendene på de syke, skal de bli friske."
"Fordi Jeg lever... Tyngdekraften har mistet sitt grep om Meg. Synden hadde et grep, og Jeg døde for dere. Gud har bevist det og gitt oppstandelsens kvittering. Og fordi Jeg lever, skal dere også leve! En dag vil Jeg komme tilbake."

Someday He is coming, oh, glorious day! Then when… Living, dying, buried, rising, coming: the hope of the church today!
Living, He loved me. Dying, He saved me.
Buried, He carried my sins far away.
Rising, He justified freely forever.
Someday He's coming, oh, glorious day!
What was it? Five things in five letters, J-e-s-u-s.
Living, He loved me. Dying, He saved me.
Buried, He carried my sins far away.
Rising, He justified freely forever.
Someday He's coming, oh, glorious day!
We are looking for His second coming!
And some of these bright and cloudless mornings
when the dead in Christ shall rise,
And the glory of that resurrection share;
When His chosen ones shall gather to their homes
beyond the sky,
When the roll is called up yonder, I'll be there."
Why? I've got the receipt. He rose! How do you know? He lives in my heart. He lives in the heart of His believing church.

En dag kommer Han, åh, herlige dag! Da når… Levende, døende, begravet, oppstanden, kommende: håpet til menigheten i dag!
Lever, Han elsket meg. Døende, Han frelste meg.
Begravet, Han tok mine synder langt bort.
Oppstanden, Han rettferdiggjorde fritt for alltid.
En dag kommer Han, åh, herlige dag!
Hva var det? Fem ting i fem bokstaver, J-e-s-u-s.
Lever, Han elsket meg. Døende, Han frelste meg.
Begravet, Han tok mine synder langt bort.
Oppstanden, Han rettferdiggjorde fritt for alltid.
En dag kommer Han, åh, herlige dag!
Vi ser etter Hans andre komme!
Og en av disse lyse og skyfrie morgenene
når de døde i Kristus skal stå opp,
og dele herligheten av den oppstandelsen;
Når Hans utvalgte skal samles til sine hjem
bortenfor himmelen,
når navneoppropet skjer der oppe, vil jeg være der."
Hvorfor? Jeg har kvitteringen. Han stod opp! Hvordan vet du det? Han lever i mitt hjerte. Han lever i hjertet til Sin troende menighet.

Think of it, friends. The pool will be ready just in a few moments, with warm water, for the baptismal service, as soon as we return. Let us bow our heads just a moment.
I wonder today, if there be one in our midst, or many who has not yet appreciated this sacrifice enough to accept it, and you would like to be remembered in prayer, that God will speak strangely to your heart, that you will accept His sacrifice, the cleansing of your soul.

Tenk på det, venner. Bassenget vil være klart om noen få øyeblikk, med varmt vann, til dåpsseremonien så snart vi returnerer. La oss bøye hodene våre et øyeblikk.
Jeg lurer på om det i dag finnes noen blant oss, som ennå ikke har verdsatt dette offeret nok til å akseptere det, og som ønsker å bli husket i bønn, at Gud vil tale spesielt til deres hjerter og at dere vil akseptere Hans offer, renselsen av deres sjeler.

And remember that today we celebrate just not a time to wear new hats and wear new clothes, which is all right---it's a symbol of something new; God did something new---which is all right. It's not only that. Easter doesn't mean that: hunting Easter rabbits or bunny eggs, and little white chickens, and so forth; that isn't the idea, brother.
Easter is a triumph; it's the victory that God gave over the earth, that He raised His own Son from the dead, that whosoever believeth in Him, shall not perish, but have eternal life.

Husk at i dag feirer vi ikke bare en tid for å ta på nye hatter og klær, som for øvrig er helt greit—det er et symbol på noe nytt; Gud gjorde noe nytt—og det er i orden. Men det er ikke bare det. Påsken betyr ikke å jakte påskenegger eller påskekaniner, og små hvite kyllinger, og lignende; det er ikke poenget, Bror.
Påsken er en seier; det er den triumfen Gud ga over jorden ved å oppreise Sin egen Sønn fra de døde, slik at enhver som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

The resurrection can be in your own life. If you haven't got it, would you raise your hand to Him this morning, while you have your heads bowed, saying by this, "God, remember me, that that resurrection life may it be had in my heart." Will you raise your hands and say, "Pray for me, Brother Branham, as I raise my hand"? The Lord bless you. The Lord bless you. Is there another one will raise your hand, say, "Pray for me, brother, I want to accept this resurrection life"?
On that bright and cloudless morning,
(think of it now while you're singing)
And the glory of His resurrection share;
When the chosen ones shall gather to their
Home beyond the skies,
When the roll is called up yonder, I'll be there.
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder,
(Now if you're not sure, make it
right, now.) … called up yonder,
When the roll is called up yonder, I'll be there.
Let us labor for the Master from
(This is the new saints.) sun,
Let us talk…
Now, you that are Christians, wants to make a vow to God, to labor more the coming year, raise your hand to Him.
And the roll is called up yonder, I'll be there.
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder, I'll be there.

Oppstandelsen kan være en del av ditt eget liv. Hvis du ikke har opplevd det, vil du rekke opp hånden til Ham denne morgenen, mens du bøyer hodet, og si med dette, "Gud, husk meg, slik at oppstandelsens liv kan finnes i mitt hjerte." Vil du rekke opp hånden og si, "Be for meg, Bror Branham, mens jeg rekker opp hånden"? Herren velsigne deg. Herren velsigne deg. Er det noen andre som vil rekke opp hånden og si, "Be for meg, bror, jeg vil ta imot dette oppstandelseslivet"?
På den lyse og skyfrie morgen,
(tenk på det nå mens dere synger)
Og Hans oppstandelses herlighet dele;
Når de utvalgte skal samles til deres
Hjem hinsides himmelhvelvingen,
Når navneropet skjer der oppe, skal jeg være der.
Når navneropet skjer der oppe,
Når navneropet skjer der oppe,
(Nå, hvis du ikke er sikker, gjør det
rett nå.) ... skjer der oppe,
Når navneropet skjer der oppe, skal jeg være der.
La oss arbeide for Mesteren fra
Dette er de nye helgenene … sol,
La oss tale...
Nå, dere som er kristne, som ønsker å gi et løfte til Gud om å jobbe mer det kommende året, løft deres hånd til Ham.
Når navneropet skjer der oppe, skal jeg være der.
Når navneropet skjer der oppe,
Når navneropet skjer der oppe,
Når navneropet skjer der oppe,
Når navneropet skjer der oppe, skal jeg være der.

Dear God, You seen every heart in here, and You know the motives and the objectives. And I pray for mercy. God, grant it that mercy shall be shown to these people. They have come this morning for this hour of worship. They've come to this place to hear Thy Word, and as we have spoken that.
When You lived, there was never a life like Yours. Dying, You were the only one who could die in that manner. When You was buried, You carried our sins far away; having the sins of the people upon You, You took them to the Sea of Forgetfulness. But, rising, You justified freely forever. And we stand today waiting for Your coming.

Kjære Gud, Du ser hvert hjerte her inne, og Du kjenner motivene og hensiktene. Jeg ber om nåde. Gud, la nåde bli vist til disse menneskene. De har kommet denne morgenen for denne stundens tilbedelse. De har kommet til dette stedet for å høre Ditt Ord, og vi har forkynt det.
Da Du levde, var det aldri et liv som Ditt. Døende, var Du den eneste som kunne dø på den måten. Da Du ble begravet, bar Du våre synder langt bort; med folkets synder på Deg, tok Du dem til Glemselens Hav. Men ved Din oppstandelse, rettferdiggjorde Du oss fritt og for alltid. Vi står her i dag og venter på Din gjenkomst.

God, bless them. Help us. We realize we don't have much more time, for it's just at the door. And any… In one hour from now, according to the scientists, the nations could be no more. And we pray, God, as we stand this Easter morning upon the threshold of His coming, the hope of the church. Many thousands are laying yonder in the dust of the earth, waiting for that hour, their souls under the altar, crying, "How long, Lord? How long?" I pray, God, that You will speak to us. And let us remember that no matter what we ever do here on earth, it's so little. And the only thing that we can do now, is wait for Your coming, and tell everyone. The message is urgent. May we get it to the people quickly, that You may come at any time. Before these bombs that they're speaking of, and these missiles, that can be showers of thousands of them laying over the earth in one minute's time… before that happens, You've promised to come, Lord, get Your people. It'll be that way, Lord. So most any minute, there could be a resurrection, an Easter for the church; a resurrection from this sinful life, unto the life eternal, through Christ. Hear our prayer.

Gud, velsign dem. Hjelp oss. Vi innser at vi ikke har mye tid igjen, for det er rett ved døren. Om én time fra nå, ifølge forskerne, kan nasjonene være borte. Vi ber, Gud, mens vi står denne påskemorgenen på terskelen til Hans komme, menighetens håp. Mange tusener ligger i jordens støv og venter på den timen; deres sjeler under alteret roper: "Hvor lenge, Herre? Hvor lenge?" Jeg ber, Gud, at Du vil tale til oss. La oss huske at uansett hva vi gjør her på jorden, er det så lite. Det eneste vi kan gjøre nå, er å vente på Ditt komme og fortelle det til alle. Budskapet er presserende. Må vi formidle det raskt til folket, for Du kan komme når som helst. Før disse bombene som de snakker om, og disse missilene, som på et øyeblikk kan dekke jorden med tusenvis... før det skjer, har Du lovet å komme, Herre, og hente Ditt folk. Det vil bli slik, Herre. Så når som helst kan det komme en oppstandelse, en påske for menigheten; en oppstandelse fra dette syndige liv til det evige liv gjennom Kristus. Hør vår bønn.

And today, as we go on into other services, into the Sunday school teaching, O Lord, speak again, and may many hearts be strangely warmed. And may they come by the dozens into this pool this morning, this Easter morning, to be buried with the Lord Jesus, accepting His sacrifice. No matter what church they belong to, or what religious sect they have fellowship with, that means nothing. But have they accepted that sacrifice? Are they confessing that they're not no good, that Jesus was the only good one? He died for us, in our stead. And He took our sins and buried them, and we stand alone in Him. Our churches cannot bury our sins, our own life cannot bury our sins, but Christ buried our sins in the Sea of Forgetfulness. God, grant now that these things will be glorious in Thy sight.

Og i dag, når vi fortsetter med andre møter og søndagsskoleundervisningen, O Herre, tal igjen, og la mange hjerter bli merkelig varme. Må de komme i dusinvis til dette dåpsbassenget denne påskemorgenen, for å bli begravet med Herren Jesus, og akseptere Hans offer. Uansett hvilken menighet de tilhører, eller hvilken religiøs sekt de har fellesskap med, betyr det ingenting. Men har de akseptert det offeret? Bekjenner de at de ikke er gode, at Jesus var den eneste gode? Han døde for oss, i vårt sted. Og Han tok våre synder og begravet dem, og vi står alene i Ham. Våre menigheter kan ikke begrave våre synder, vårt eget liv kan ikke begrave våre synder, men Kristus begravet våre synder i Glemselens Hav. Gud, gi nå at disse tingene vil være strålende i Dine øyne.

Then tonight, Lord, may You come in the power of Your resurrection, and shake this little place like it has never been shaken. May signs and wonders appear. Repeat it like it was a couple Sundays ago, Lord, when the sick and the afflicted was so marvelously healed. We pray that it'll be again tonight for Your glory, Lord.
Forgive us of our trespasses now, Lord, and may this be a real Easter for some of us, a real Easter for all of us. And some of those who have never known what the Easter blessings was, may it be today that Christ rises in their heart, with a new hope, with a new life. Point them to Calvary. For we ask it in Jesus' name. Amen.

Så i kveld, Herre, må Du komme i kraften av Din oppstandelse, og riste dette lille stedet som aldri før. Må tegn og under vise seg. Gjenta det som for et par søndager siden, Herre, da syke og lidende ble så underfullt helbredet. Vi ber om at det skal skje igjen i kveld til Din ære, Herre.
Tilgi oss våre overtredelser nå, Herre, og la dette bli en ekte påske for noen av oss, en ekte påske for oss alle. For de som aldri har kjent hva påskevelsignelser er, må Kristus reise seg i deres hjerter i dag, med nytt håp og nytt liv. Led dem til Golgata. For vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

[Blank spot on tape.] …to have this time of fellowship. How many of you love the Lord? Just raise up your hands. Oh, my, that is wonderful!
I hear you got the baby to be dedicated, Brother McDowell. You'll be back for the Sunday school service, can you? Okay, that'll be fine. That's when we'll dedicate the babies, and so forth, at that time, if you don't mind, if that's all right.
And so now we're going to dismiss the audience for a few moments, so you can go to your places and have your breakfast, then return back again. We're happy that you were here.
And now let's just stand up. Same song that we had a few moments ago, "On that bright and cloudless…" How many has got that hope in them, let's see you raise your hand. Stand up. Amen.
On that bright and cloudless morning
when the dead in Christ shall rise,
And the glory of His resurrection share;
When the saved of earth shall gather over on the other Side,
And the roll is called up yonder, I'll be there.
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder, I'll be there.
Now, while we sing the next verse:
Let us labor for the Master, from the dawn till setting sun,
Let us talk, (not of the things of the world but,) let us talk of all His wonders, love and care.
While we're doing this, shake hands with somebody behind you, in front of you, at your side. Let's all do that now. Say, "Good morning, Christian friend, I'm glad to be in the church with you." All right.
Let us labor for the Master from the…
…of all His wondrous love and care;
Then when all of life is over, and our work on earth is done,
And the roll is called up yonder, I'll be there.
When the roll is called up yonder,
When the roll…yonder,
When the roll is called up yonder, I'll be there.
Why? How will we be there? Because:
Living, He loved me; dying, He saved me;
Buried, He carried my sins far away;
Rising, He justified freely forever:
Someday He's coming--oh, glorious day.
When the roll is called up yonder, I'll be there. (We got a receipt.)
…roll…yonder,
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder,
When the roll is called up yonder, I'll be there.
Let us bow our heads.
Lord, some bright and cloudless morning, when we see the great rainbow come into the sky (God's sign of the covenant, the everlasting covenant: He's kept His promise.), then we'll look, coming, and the tombstones will be falling backwards, and those that sleep in the dust of the earth shall arise to share the glory of the first Easter with He, Who made it possible, our Lord. Thank You for that, Lord. I'm so glad, Lord, that hope lays in my bosom. For I see my shoulders stooping, Lord, and--and age begin creeping up; I'm up at the top of the hill, looking over now. Lord, I'm so glad that that hope burns within me. Some day You'll come. I'm so glad that there's many here today that feels the same.
I pray, Lord, that You'll give us a great day, today, forgiving us of all of our trespasses, as we confess our wrongs, and confess that we are unworthy. But Christ's death, burial, resurrection, proved to us by His Spirit that's raised in our hearts, making us partakers of His resurrection, and we have the earnest of our resurrection in our hearts now. Because from sin, we have died, and we have entered into a new Life, and have raised from the old things of the world to a new Life. It's the earnest, the down payment, O Lord, it's--it's the earnest of our resurrection.
We're so happy to feel it and enjoy it upon one another. These things, we hold as great treasures of our hearts, something that no money could buy, the world could not rub away, because God gave it to us freely, as free as Christ died for it.
Now, we pray that You'll be with us this morning. Help us, now, and to rest a few moments, and return back. Give us a great following service. For we ask it, in the Name of Him, Who taught us to pray together:
Our Father Who art in Heaven, Hallowed be Thy Name.
Thy Kingdom come. Thine will be done on earth, as it is in Heaven.
Give us this day our daily bread.
And forgive us our trespasses, as we forgive those that trespassed against us.
And lead us not into temptation, but deliver us from evil; for Thine is the Kingdom, and the power, and the glory, forever. Amen.
The Lord bless you, now, till we see you again, in about a…at nine-thirty. You shake hands with one another; and we'll see you at nine-thirty.

[Tomt område på lydbånd] ...å ha denne tiden med fellesskap. Hvor mange av dere elsker Herren? Løft opp hendene. Å, så herlig!
Jeg hører du har et barn som skal bli dedikert, Bror McDowell. Kommer du tilbake til søndagsskoletimen? Flott, da passer det bra. Det er da vi dedikerer barna, hvis det går greit for deg.
Nå skal vi ta en pause, slik at dere kan gå til deres steder og spise frokost, og deretter komme tilbake igjen. Vi er glade for at dere var her.
La oss reise oss opp. Samme sang som vi hadde for noen øyeblikk siden, "On that bright and cloudless..." Hvor mange har det håpet i seg? Løft opp hånden. Reis dere. Amen.
På den lyse og skyfrie morgen
når de døde i Kristus skal stå opp,
Og vi skal dele Hans oppstandelses herlighet;
Når de frelste på jorden samles på den andre siden,
Og navnet nevnes, da skal jeg være der.
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes, da skal jeg være der.
Nå, mens vi synger neste vers:
La oss arbeide for Mesteren, fra morgen til solnedgang,
La oss snakke, (ikke om verdens ting, men,) la oss snakke om all Hans vidunderlige kjærlighet og omsorg.
Mens vi gjør dette, ta noen i hånden bak, foran eller ved siden av deg. La oss gjøre det nå. Si: "God morgen, kristen venn, jeg er glad for å være i menigheten sammen med deg." Klar?
La oss arbeide for Mesteren fra...
...av all Hans vidunderlige kjærlighet og omsorg;
Når alt liv er over, og vårt arbeid på jorden er fullført,
Og navnet nevnes, da skal jeg være der.
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes, da skal jeg være der.
Hvorfor? Hvordan vil vi være der? Fordi:
Levde, Han elsket meg; døde, Han frelste meg;
Begravd, Han bar mine synder langt bort;
Oppstanden, Han rettferdiggjorde fritt for alltid:
En dag kommer Han igjen--å, herlige dag.
Når navnet nevnes, da skal jeg være der. (Vi har en kvittering.)
...navnet nevnes...
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes,
Når navnet nevnes, da skal jeg være der.
La oss bøye våre hoder.
Herre, på en lys og skyfri morgen, når vi ser den store regnbuen komme på himmelen (Guds tegn på pakten, den evige pakt: Han har holdt sitt løfte), da vil vi se de komme, og gravsteinene vil falle bakover, og de som sover i jordens støv skal stå opp for å dele herligheten av den første påsken med Ham, som gjorde det mulig, vår Herre. Takk for det, Herre. Jeg er så glad, Herre, at håpet ligger i mitt bryst. For jeg ser mine skuldre bøye seg, Herre, og alderen begynner å krype opp; jeg er på toppen av bakken, ser over nå. Herre, jeg er så glad at det håpet brenner i meg. En dag vil Du komme. Jeg er så glad at det er mange her i dag som føler det samme.
Jeg ber, Herre, at Du vil gi oss en flott dag, i dag, tilgi oss alle våre overtredelser, når vi bekjenner våre feil og bekjenner at vi er uverdige. Men Kristi død, begravelse og oppstandelse, bevist for oss ved Hans Ånd som har stått opp i våre hjerter, gjør oss til deltakere i Hans oppstandelse, og vi har pant på vår oppstandelse i våre hjerter nå. Fordi fra synd har vi dødd, og vi har gått inn i et nytt liv, og reist oss fra verdens gamle ting til et nytt liv. Det er pantet, forskuddet, å Herre, det er pantet på vår oppstandelse.
Vi er så glade for å føle det og glede oss over det med hverandre. Disse tingene holder vi som store skatter i våre hjerter, noe ingen penger kan kjøpe, verden kunne ikke viske bort, fordi Gud ga det til oss fritt, like fritt som Kristus døde for det.
Nå ber vi at Du vil være med oss denne morgenen. Hjelp oss nå, og la oss hvile noen øyeblikk, og kom tilbake. Gi oss et flott møte etterpå. For vi ber om det i Hans Navn, som lærte oss å be sammen:
Vår Far, Du som er i Himmelen, Helliget vorde Ditt Navn.
Komme Ditt Rike. Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde; for Ditt er Riket, makten og æren, i evighet. Amen.
Herren velsigne dere nå, til vi ser dere igjen, omtrent klokken ni-tretten. Hils på hverandre; vi ses klokken ni-tretten.