Detaljer

Den Blinde Bartimeus

Norsk tittel: Den Blinde Bartimeus
Original tittel: Blind Bartimaeus
Dato: 1959-02-09
Sted: San Juan, Puerto Rico, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
I'm sorry that we do not have seating room for the people. But we will be real brief. We thank you for your fine cooperation. I want to take this opportunity to say to this group of ministers, I certainly appreciate your fine cooperation, my brethren. As I was saying, this is the first time that these churches ever dismissed their Sunday night's services. I certainly thank you. God's blessing rest upon you all.
And to the people here on the grounds, that does not have a church home, I recommend these men for your church home. They are men that believes the same message I'm preaching. They too are earnestly contending for the faith that was once delivered to the saints. If I lived here in Puerto Rico, I'd belong to one of their churches, the one I was closest to.

Norsk:

1
Jeg beklager at vi ikke har sitteplass til alle. Vi skal være veldig korte. Takk for deres flotte samarbeid. Jeg vil benytte anledningen til å si til denne gruppen forkynnere: Jeg setter virkelig pris på deres fine samarbeid, mine brødre. Som jeg sa tidligere, er dette første gang disse menighetene noen gang har avlyst søndagskveldsmøtene sine. Jeg takker dere hjertelig. Guds velsignelse hvile over dere alle.
Til dere som er her og ikke har et menighetshjem: Jeg anbefaler disse mennene på det sterkeste. De er menn som tror på det samme budskapet som jeg forkynner. De kjemper også ivrig for den tro som en gang ble overgitt til de hellige. Hvis jeg bodde her i Puerto Rico, ville jeg tilhørt en av deres menigheter, den som var nærmest meg.
2
I want to take this opportunity also to thank the Christian Businessmen for inviting me here. And I trust that your chapter will grow, and you'll do the wonderful things for the kingdom of God that your chapter stands for, that is, to help the church, uniting the body of Christ as one. If there's any businessmen on this grounds who's not already a member of this chapter, I recommend them as a fine fellowship that enjoys the blessings of Jesus Christ, real Christian gentlemen. I would recommend that you would join this chapter. You don't have to belong to any certain church, they're denominational; they just want fellowship.
To all those who have been saved during this meeting, find you a good church now, be baptized, and be a member of that church.
And I want to thank Sally Olson for her fine cooperation.
2
Jeg vil også benytte anledningen til å takke de kristne forretningsmennene for invitasjonen hit. Jeg håper at deres avdeling vil vokse og utføre de fantastiske handlingene for Guds rike som deres avdeling står for, nemlig å hjelpe menigheten og forene Kristi kropp som én. Hvis det er noen forretningsmenn her som ikke allerede er medlemmer av denne avdelingen, anbefaler jeg dem sterkt. Det er et fint fellesskap som nyter Jesu Kristi velsignelser og som består av virkelige kristne gentlemen. Jeg anbefaler at dere blir en del av denne avdelingen. Dere trenger ikke tilhøre noen bestemt menighet; de er konfesjonsuavhengige og søker bare fellesskap.
Til alle dere som er blitt frelst under dette møtet: Finn dere en god menighet, bli døpt, og bli et medlem av den menigheten.
Jeg vil også takke Sally Olson for hennes fine samarbeid.
3
Today I had the privilege of speaking with some of the Puerto Rican people in the prison. I want to say this: that the fine spirit that I found among you people, the prison does not shut it out. They are still the same people in prison, loving, kind. And when the Spirit of God came in, they had just as much joy as we have right here on this field. You can never put a saint anywhere but what God will come, be with him. One went into a belly of a whale; God came and was with him. Three went in a fiery furnace; God went and was with them. One went into a lion's den; God went with him. You can't hide a saint from his God.
3
I dag hadde jeg gleden av å snakke med noen av de puertoricanske innsatte. Jeg vil si dette: den fine ånden jeg fant blant dere mennesker, slipper ikke unna fengselet. De er fortsatt de samme menneskene i fengsel, kjærlige og vennlige. Når Guds Ånd kom inn, hadde de like mye glede som vi har her ute på dette feltet. Du kan aldri plassere en helgen noe sted uten at Gud vil komme og være med ham. Én gikk inn i magen på en hval; Gud kom og var med ham. Tre gikk inn i en ildovn; Gud gikk og var med dem. Én gikk inn i en løvehule; Gud gikk med ham. Du kan ikke skjule en helgen fra hans Gud.
4
Sally Olson… I found a place in my heart for her. I didn't know it so well before; but now I see her burden. Yet she's Scandinavian, but she says, "Brother Branham, these people are my people." They love her. No wonder, such a lovely person, a little orphanage.
I seen those lovely little Puerto Rican children when I come into the airport the other night, no papa, no mama, and they come to me, put their arms around me, kissed me. That taken a place. I have children too. I know what it means to be loved and to love others. God bless Sister Olson.
4
Sally Olson... Jeg fant en plass i hjertet mitt for henne. Tidligere var jeg ikke så bevisst på det, men nå ser jeg hennes byrde. Selv om hun er skandinavisk, sier hun: "Bror Branham, disse menneskene er mine folk." De elsker henne, og det er ikke rart – en slik kjærlig person, med et lite barnehjem.
Da jeg ankom flyplassen den kvelden, så jeg de nydelige små Puerto Ricanske barna. Ingen pappa, ingen mamma, og de kom til meg, omfavnet meg, kysset meg. Det rørte noe i meg. Jeg har også barn og vet hva det betyr å elske og bli elsket. Gud velsigne Søster Olson.
5
All you dear people, I have preached to greater crowds, but I never preached to nicer people. If it be the will of God, and your desire, I would like to return sometime [unclear words]. Thank you. I will do that. When I feel that welcome, I feel the Holy Spirit will send me back. Thank you. It does something to my heart.
The brethren was just telling me that they taken an offering for me. Friends, that's unsolicited. I never took an offering in my life. But I don't know how I'd get it back now. I will promise you: I will put it to the furthering of the work of Christ. May the Lord bless you and repay to you a hundredfold.
I could just talk to you all night. And when I return, we will try to get a large place where everybody can be seated, then stay for two or three weeks. Thank you. And I'm sure the Holy Spirit will be more able to work around it. While we are waiting to return, tell everyone, have prayer meetings. Prayer what changes things. That's the secret to all this, is prayer. I spend a great part of my life in that, sometimes for weeks and weeks.
5
Kjære alle sammen, jeg har prekt for større folkemengder, men aldri for hyggeligere mennesker. Hvis det er Guds vilje og deres ønske, vil jeg gjerne komme tilbake en gang. Takk. Jeg vil gjøre det. Når jeg føler meg så velkommen, tror jeg Den Hellige Ånd vil sende meg tilbake. Takk. Det rører ved hjertet mitt.
Brødrene fortalte meg nettopp at de har tatt opp en gave til meg. Venner, det var ikke forespurt. Jeg har aldri tatt opp en gave i mitt liv. Men jeg vet ikke hvordan jeg skulle sendt den tilbake nå. Jeg lover dere at jeg vil bruke den til å fremme Kristi verk. Må Herren velsigne dere og gi dere mangfoldig tilbake.
Jeg kunne snakket med dere hele natten. Når jeg kommer tilbake, skal vi prøve å finne et stort sted hvor alle kan få sitte, og bli i to eller tre uker. Takk. Jeg er sikker på at Den Hellige Ånd vil kunne virke enda mer da. Mens vi venter på å komme tilbake, fortell alle å ha bønnemøter. Bønn forandrer ting. Det er nøkkelen til alt dette—det er bønn. Jeg bruker en stor del av livet mitt på det, noen ganger i ukevis.
6
Now, we will go right straight to the Scriptures. I just hate to start. I have a little weight on my heart tonight for you. I love you in my heart. That's a humble spirit. I wish I could speak your language. I'd like just express to you what I'm thinking. But I pray the Holy Spirit will express it for me. I mean that.
I'm thinking now that some are here, if I should return in six months, there would be some gone. Some would be missing. An audience of this size, many old people; I may be gone too before that time. But if some would be gone, there's no doubt, this is the last time that we will look upon each other, like we are tonight, until we stand in His presence and see Him who is the invisible One among us tonight.
6
La oss gå rett til Skriftene. Det er vanskelig å begynne, for jeg føler et ansvar for dere i kveld. Jeg har kjærlighet til dere i hjertet mitt, og det gir meg en ydmyk ånd. Jeg skulle ønske jeg kunne tale språket deres slik at jeg kunne uttrykke hva jeg tenker. Jeg ber at Den Hellige Ånd vil uttrykke det for meg. Jeg mener det.
Jeg tenker nå på at noen av dere her, hvis jeg skulle komme tilbake om seks måneder, kanskje er borte. Noen vil være savnet. I en forsamling av denne størrelsen, med mange eldre mennesker, kan det være at også jeg er borte før den tid. Men hvis noen er borte, er det uten tvil siste gang vi ser hverandre slik vi gjør i kveld, inntil vi står i Hans nærvær og ser Ham, den Usynlige som er blant oss i kveld.
7
Then, I want to say to the pastors: this has been such a great strain of faith. Each night I almost collapse. The Spirit just moves through the people. I'm sure after I'm gone weeks the people will be coming to their pastors and testifying of their healing. It just has to be. Now, you remember, if that isn't so, then I'd be a false prophet. But it's the truth. There's so many healed, I just can't speak it fast enough. I've very seldom ever seen that in a meeting here.
I want to also thank this fine interpreter. I know that he wouldn't interpret it that way. I've had many interpreters, but it's very seldom that you find an interpreter so filled with the Holy Spirit, that'll enter into and can interpret it just like the Holy Spirit speaking it. It goes to show, the same Holy Spirit is working between us. God bless him. And God bless this boy too.
7
Jeg vil gjerne si til pastorene: Dette har vært en enorm prøvelse for troen. Hver kveld er jeg nær ved å kollapse. Ånden beveger seg gjennom folket. Jeg er sikker på at etter at jeg har dratt, vil folk fortsatt komme til sine pastorer og vitne om sin helbredelse. Det må bare være slik. Husk, hvis det ikke skjer, da ville jeg vært en falsk profet. Men det er sannheten. Det er så mange helbredet at jeg ikke kan si det raskt nok. Jeg har sjelden sett det i et møte her.
Jeg vil også takke denne fremragende tolken. Jeg vet at han ikke ville ha tolket det slik selv. Jeg har hatt mange tolker, men det er sjelden man finner en tolk som er så fylt med Den Hellige Ånd, som kan tolke det akkurat som Den Hellige Ånd taler det. Det viser at Den samme Hellige Ånd virker mellom oss. Gud velsigne ham. Og Gud velsigne denne gutten også.
8
These people are so humble, you have to let them interpret one for the other. God will… God dwells in humility. Now, to our text. We are going to speak on the subject of "Blind Bartimaeus." Bartimaeus.
I read a story sometime ago about blind Bartimaeus. And it was told like this, that he'd been blind for many years since he was a young man. And he was a beggar as the Scripture says. And he had a wife and a little girl. The little girl was about twelve years old. And he'd never seen her face.
8
Disse menneskene er så ydmyke at de må tolke for hverandre. Gud bor i ydmykhet. Nå, til vår tekst. Vi skal snakke om "Blinde Bartimeus."
Jeg leste en historie for en tid tilbake om blinde Bartimeus. Det ble fortalt at han hadde vært blind i mange år siden han var ung. Han var en tigger, som Skriften sier. Han hadde en kone og en liten jente, som var rundt tolv år gammel. Han hadde aldri sett hennes ansikt.
9
And beggars in those days, there were many of them. And the men, the business men, and the tourist, they would come to the work of a morning. They would have to… They give them a coin, what they had to spare for that day. And if they didn't have something to attract the attention of the passer-by, well then, they wouldn't get nothing.
And we're told that blind Bartimaeus had two little turtledoves, and they would tumble over each other. And that would attract the attention of the people that passed by.
9
I de dager var det mange tiggere. Forretningsmenn og turister som kom for å arbeide om morgenen, pleide å gi dem en mynt hvis de hadde noe til overs. Hvis tiggerne ikke hadde noe som kunne tiltrekke seg de forbipasserendes oppmerksomhet, fikk de ingenting.
Vi får fortalt at den blinde Bartimeus hadde to små turtelduer som tumlet rundt. Dette tiltrakk seg oppmerksomheten til de forbipasserende.
10
And then one night his wife got sick. They sent for the doctor. The doctor said, "There's nothing I can do, Bartimaeus; she's going to die." So he went out along the side of the house, feeling with his hands, and he cried, "Jehovah, what could I do without her? I promise You, if You let her live, tomorrow, I will make You an offering of my little turtledoves." And the woman got well. He offered them up.
Not later… not much later from that, his little girl got sick. And he went out to pray for her. He didn't have nothing to offer but his lamb.
10
En natt ble hans kone syk. De kalte på legen. Legen sa: "Jeg kan ikke gjøre noe, Bartimeus; hun kommer til å dø." Bartimeus gikk ut ved siden av huset, følte seg frem med hendene og ropte: "Jehova, hva skulle jeg gjort uten henne? Jeg lover Deg, hvis Du lar henne leve, vil jeg i morgen gi Deg mine små turtelduer som offer." Kvinnen ble frisk, og han ofret turtelduene.
Ikke lenge etter ble hans lille datter syk. Han gikk ut for å be for henne. Han hadde ingenting annet å ofre enn sitt lam.
11
Now, no doubt that you have seen dogs lead blind people. But in them days, a lamb led the people, the blind. And Bartimaeus had a lamb that would lead him down to the gates of Jericho where he begged. So his little girl got well. And so he went up to offer the lamb.
And as he was entering the temple, the priest said, "Blind Bartimaeus, where goest thou?"
He said, "I'm going to offer my lamb. I promised God I would do it."
The priest said, "Oh, Bartimaeus, you cannot do that. I will give you money, and you buy you a lamb for sacrifice."
He said, "No, priest. I never promised God a lamb; I promised Him this lamb."
And he said, "Bartimaeus, you cannot do that; that lamb is your eyes."
He said, "True, priest. But if Bartimaeus will keep his promise to God, God will provide a lamb for Bartimaeus' eyes." Amen.
11
Uten tvil har du sett hunder lede blinde mennesker. Men i de dager var det et lam som ledet de blinde. Bartimeus hadde et lam som førte ham ned til portene i Jeriko hvor han tigget. Da hans lille datter ble frisk, gikk han opp for å ofre lammet.
Da han gikk inn i tempelet, spurte presten: "Blinde Bartimeus, hvor går du?"
Han svarte: "Jeg skal ofre mitt lam. Jeg lovet Gud at jeg skulle gjøre det."
Presten sa: "Å, Bartimeus, det kan du ikke gjøre. Jeg vil gi deg penger, så kan du kjøpe et lam til offer."
Han svarte: "Nei, prest. Jeg lovet ikke Gud et lam; jeg lovet Ham dette lammet."
Presten fortsatte: "Bartimeus, det kan du ikke gjøre; det lammet er dine øyne."
Bartimeus svarte: "Sant, prest. Men hvis Bartimeus holder sitt løfte til Gud, vil Gud sørge for et lam til Bartimeus' øyne." Amen.
12
It must have been a cold morning. He'd dreamed all night that he could see again. And he come to the gate late. All the business men had done gone into the city. And just a few tourists in them days, so what could he do? He wouldn't get a coin then. How would he get something to eat? He listened. He couldn't hear no one.
So he took his place by the side of the gate. He felt around until he found a big stone that had fallen down when God had shook the walls of Jericho. It had been a cold morning. He sat down in the warm sunshine. And there he was sitting. And he begin to think of what he was dreaming the night before. Oh, what a wonderful dream. He dreamed he could see. And he bowed his head, and he begin to think of years ago of when he was a little boy. We all like to go back to those times and think of childhood scenes.
12
Det måtte ha vært en kald morgen. Han hadde drømt hele natten at han kunne se igjen. Og han kom sent til porten. Alle forretningsmennene hadde allerede gått inn til byen. Bare noen få turister var der på den tiden, så hva kunne han gjøre? Han ville ikke få en mynt da. Hvordan skulle han få noe å spise? Han lyttet. Han kunne ikke høre noen.
Så han tok plassen sin ved siden av porten. Han følte seg frem til han fant en stor stein som hadde falt ned da Gud rystet murene i Jeriko. Det hadde vært en kald morgen. Han satte seg ned i den varme solen. Og der satt han, og begynte å tenke på drømmen fra natten før. Å, for en fantastisk drøm. Han hadde drømt at han kunne se. Han bøyde hodet og begynte å tenke på årene som hadde gått siden han var en liten gutt. Vi liker alle å gå tilbake til de tidene og tenke på barndommens scener.
13
And he begin to think of when he was a little boy running around over the hills, just a little Jewish lad of about seven or eight years old; how he loved to pick the little yellow flowers off of the banks of the Jordan. And the beautiful hill flowers of Palestine, what pretty colors they had; and how his little dark eyes used to look at those flowers; and when he would see the pretty skies, the big white clouds. But now, it had been black for many, many years.
Then he remembered how happy he would be when his Jewish mother would call him to his midday lunch. And she would, after he had eaten, take him up in her arms, go out on the porch, and go to rocking him for his midday nap. She'd stroke back his black hair, pat him on the cheek, and how his eyes would see her beautiful face. His mama, oh, how he could remember it.
13
Han begynte å tenke tilbake på da han var en liten gutt som løp rundt i åsene, bare en liten jødisk gutt på rundt syv eller åtte år. Han elsket å plukke de små gule blomstene ved bredden av Jordan og de vakre bakkeblomstene i Palestina med deres nydelige farger. Han husket hvordan de mørke øynene hans pleide å se på disse blomstene og de klare himmelen med de store hvite skyene. Men nå hadde himmelen vært mørk i mange, mange år.
Han husket hvor lykkelig han ble når moren hans ropte ham inn til lunsj midt på dagen. Etter at han hadde spist, tok hun ham opp i armene, gikk ut på verandaen og vugget ham til ettermiddagsluren. Hun strøk det svarte håret hans tilbake, klappet ham på kinnet, og hvordan øynene hans så hennes vakre ansikt. Moren hans, å, hvor levende han husket henne.
14
And he remembered too that she used to tell him Bible stories. That's good for mothers to tell your children those things. "Bring up a child in the way it should go, and when it gets old, it will not depart from you." That's what the Scriptures says.
And as she would rock him and tell him of the great Jehovah, there was one story that he liked specially. That was about the days of Elijah, the prophet. He loved to think of that great mighty prophet and of the Shunammite woman. How that this woman was a good woman. Though she was a Shunammite, she knowed that that prophet was a man of God. And she liked to do kind things for him. So one day she had her husband to build him a little room, so that in his traveling, he could just stay in that little room built on the side of their house.
14
Han husket også at hun pleide å fortelle ham bibelhistorier. Det er bra for mødre å fortelle barna slike ting. "Lær den unge den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel." Det er hva Skriften sier.
Mens hun vugget ham og fortalte om den store Jehova, var det én historie han likte spesielt godt. Det var om profeten Elia. Han elsket å tenke på den mektige profeten og den sunamittiske kvinnen. Denne kvinnen var god, og selv om hun var en sunamitt, visste hun at profeten var en Guds mann. Hun likte å gjøre snille ting for ham. En dag ba hun sin mann om å bygge et lite rom til profeten, slik at han kunne bo der når han reiste forbi, på siden av huset deres.
15
And as him and his servant came by one day and seen how nice she'd treated him, he wanted to do something good for her. So they found out that she had no children.
And his mother would brush his little hair back, of little Bartimaeus, and say, "Bartimaeus, every mother wants a little boy like you."
So the prophet thought that could be the nicest thing could happen to this nice lady, for she would keep him of the Lord. So he prayed for the woman, and she had the little boy.
15
Da han og tjeneren hans en dag kom forbi og så hvor godt hun hadde behandlet ham, ønsket han å gjøre noe godt for henne. De fant ut at hun ikke hadde noen barn.
Hans mor pleide å børste det lille håret til lille Bartimaeus tilbake og si: "Bartimaeus, hver mor ønsker seg en liten gutt som deg."
Profeten tenkte at det fineste som kunne skje for denne snille kvinnen, ville være at hun fikk et barn fra Herren. Så han ba for kvinnen, og hun fikk en liten gutt.
16
And when he got to be about twelve years old, one day he was out in the harvest field with his papa, and he must have had a sunstroke. He said, "My head, my head." And the servant taken him to his mama. She held him on her lap, and he got sicker and sicker. And after awhile there was no breath in him. He was dead.
And look at what that mother did. She never put him on his little bed; neither did she put him on her bed. But she went around and put him on the prophet's bed. That's a good place to put him.
And then she said to her husband; they were all screaming. She said, "Saddle a mule and ride. Don't stop. I'm going up in the mountains to a cave where a prophet lives."
"Oh," her husband said, "it's no good now."
She said, "All is well." And away she went to find the man of God who could who could pronounce a blessing, could say a prophecy, and tell them the time that baby would be born. Surely, if God could give a baby, God could tell why He took a baby. Amen.
16
Da sønnen hennes var rundt tolv år gammel, var han en dag ute på åkeren med faren sin da han plutselig fikk solstikk. Han sa, "Hodet mitt, hodet mitt." Tjeneren tok ham med til moren, som holdt ham på fanget. Han ble bare sykere og sykere, og til slutt sluttet han å puste. Han var død.
Se på hva moren gjorde. Hun la ham verken i sin egen seng eller i hans lille seng. I stedet la hun ham i profetens seng. Det var et godt sted å legge ham.
Deretter sa hun til mannen sin, mens alle skrek rundt dem: "Sal en muldyr og reis. Stopp ikke. Jeg skal opp i fjellene til en hule der en profet bor."
Mannen hennes sa, "Det er ingen vits nå."
Hun svarte, "Alt er vel." Så dro hun for å finne Guds mann, som kunne uttale en velsignelse, komme med en profeti og fortelle dem når babyen skulle bli født. Sannelig, hvis Gud kunne gi dem en baby, kunne Gud også fortelle hvorfor Han tok babyen. Amen.
17
Then we find her coming up to the prophet. The prophet looked, and he could see her coming. Now, God doesn't always tell everything to His prophets; He just tells him what He wants them to know. God had not told Elijah that the baby was dead. Here's what he said, "Here comes the Shunammite, and she's wearied, and God has kept it from me." He said to her, "Is all well with thee, with thy husband, and with the baby?"
Listen, what she said, "All is well." Her baby was a corpse, and her husband frantically, and her heart broke. But, "All is well." Why? She is in the presence of God's representative. She knows, something had to happen. I like that. And she knelt at his feet and begin to tell him.
17
Vi ser henne komme opp til profeten. Profeten så henne komme. Gud forteller ikke alltid alt til Sine profeter; Han forteller dem bare det Han vil at de skal vite. Gud hadde ikke fortalt Elia at barnet var dødt. Han sa: "Her kommer kvinnen fra Sjunem, og hun er bekymret, men Gud har holdt dette skjult for meg." Han spurte henne, "Er alt vel med deg, din mann og barnet?"
Hør på hva hun sa: "Alt er vel." Hennes barn var en død kropp, hennes mann var opprørt og hennes hjerte var knust. Men likevel sa hun, "Alt er vel." Hvorfor? Hun er i nærvær av Guds representant. Hun vet at noe må skje. Det liker jeg. Hun knelte ved hans føtter og begynte å fortelle ham.
18
He said to Gehazi his servant, "Take my staff and go to the baby. And if anybody tries to stop you, don't stop. Go." That's the message.
That's the message for the ministers today. Don't stop for social parties and things, bunco games in the church, dances. The message is urgent. People are dead in sin and trespasses. We ain't got no time to argue theology: Are you Methodist? Baptist? Catholic? That doesn't make difference. Get the message there.
Now, I think that's where Paul got laying handkerchiefs on the people, because I believe Paul was a fundamentalist. Now you see, Elijah knowed that God was in Him and everything he touched was blessed. If he could get the woman to believe the same thing…
18
Han sa til Gehazi, tjeneren sin: "Ta staven min og gå til barnet. Hvis noen prøver å stoppe deg, ikke stans. Gå." Det er budskapet.
Det er budskapet til dagens forkynnere. Ikke stopp for sosiale sammenkomster, bunko-spill i menigheten eller danser. Budskapet er presserende. Mennesker er døde i synd og overtredelser. Vi har ikke tid til å diskutere teologi: Er du metodist? Baptist? Katolikk? Det spiller ingen rolle. Få fram budskapet.
Jeg tror det var her Paulus fikk idéen om å legge håndklær på folk, fordi jeg mener Paulus var en fundamentalist. Nå ser dere, Elia visste at Gud var i ham og alt han rørte ved ble velsignet. Hvis han kunne få kvinnen til å tro det samme ...
19
But the woman's faith wasn't in the staff; it was in the prophet. The staff might work when the prophet wasn't there. But the prophet was there then. But she said then, "As the Lord your God lives, and your soul never dies, I will not leave you." I like that. Hold onto your convictions. We've got today, before us, the representative of God in the earth, the Holy Ghost.
Now, when God gives a promise, let's hold onto the Spirit of God until it takes place. "I'm not going to turn loose. I'm going to hold to Your Word, Lord, until it comes to pass; I'll not turn loose."
19
Men kvinnens tro var ikke på staven; den var på profeten. Staven kunne virke når profeten ikke var der, men profeten var til stede da. Hun sa: "Så sant Herren din Gud lever, og din sjel aldri dør, jeg vil ikke forlate deg." Jeg liker det. Hold fast ved dine overbevisninger. I dag har vi Den Hellige Ånd, Guds representant på jorden.
Når Gud gir et løfte, la oss holde fast ved Guds Ånd til det går i oppfyllelse. "Jeg kommer ikke til å slippe. Jeg vil holde fast ved Ditt Ord, Herre, til det skjer; jeg vil ikke slippe."
20
Elijah knew the only way he'd get rid of her was go with her. So, he girded up his loins, went to the house. He met the servant coming back [unclear words] Elijah went into the room, closed the door, kept the unbelieving on the outside, walked to and fro up and down the floor until the Spirit come on him. Then he run, laid his body across the baby. The baby sneezed seven times, jumped up in his lap.
20
Elijah visste at den eneste måten å bli kvitt henne på var å gå med henne. Så han spente beltet om seg og gikk til huset. Der møtte han tjeneren som var på vei tilbake. Elijah gikk inn i rommet, lukket døren, holdt de vantro utenfor og gikk frem og tilbake på gulvet til Ånden kom over ham. Deretter la han seg over barnet. Barnet nøs syv ganger og hoppe opp i fanget hans.
21
Oh, how he loved that little story. Oh, he thought, "If I could only have lived in that day, I'd have had that prophet to pray for my blind eyes."
Just then "Shh, shh," he heard something coming. It's the hoofs of a little mule. And he hears someone running ahead of it. He gets his ragged coat, put it on him, goes out. "Have mercy. Give me a coin. I haven't had a coin today. I've got a little girl home hungry. I got a wife home hungry. Please help me."
21
Åh, hvor han elsket den lille historien. Han tenkte: "Hadde jeg bare levd i den tiden, ville jeg fått den profeten til å be for mine blinde øyne."
Akkurat da hørte han lyden av noe som kom nærmere, "Shh, shh." Det var hovene til en liten muldyr. Han hører noen løpe foran den. Han tar på seg sin fillete jakke og går ut. "Ha barmhjertighet. Gi meg en mynt. Jeg har ikke fått en eneste mynt i dag. Jeg har en liten jente hjemme som er sulten. Jeg har en kone hjemme som er sulten. Vær så snill og hjelp meg."
22
All of a sudden there come a voice, "Out of my way, blind beggar. I have no time for blind beggars today. I'm a servant of the Lord, and I'm the head of the ministerial association of Jerusalem. I understand there's a fanatic prophet from Galilee coming in and out of this city today. And the Jericho association has called me. We're going to have a council today. We're going to see that He can't get no healings down here. We come down to stop Him. Out of my way. I must be on my way." Away they went.
Blind Bartimaeus felt his way back to his rock. The sun had come around, so it was shady there. He moves back into the sun, found him another rock and sat down, continued his dream. Said, "Just think, that same prophet Elijah and Elisha came down this same road here, arm in arm, going to the Jordan; and struck his coat against the waters and crossed over. And one struck it and come back. The Jordan dried up.
22
Plutselig hørtes en stemme: "Flytt deg, blinde tigger. Jeg har ikke tid for blinde tiggere i dag. Jeg er Herrens tjener og leder av presteforeningen i Jerusalem. Jeg har fått høre at en fanatisk profet fra Galilea kommer inn og ut av denne byen i dag. Jeriko-foreningen har tilkalt meg. Vi skal holde et rådsmøte i dag for å sørge for at Han ikke kan utføre noen helbredelser her. Flytt deg, jeg må videre." Så gikk de videre.
Blinde Bartimeus famlet seg tilbake til steinen sin. Solen hadde flyttet seg, så det var skygge der. Han flyttet seg tilbake til solen, fant en annen stein og satte seg ned, og fortsatte drømmen sin. Han sa: "Tenk, den samme profeten Elia og Elisja gikk ned denne samme veien her, arm i arm, på vei til Jordan; og slo kappen sin mot vannet og krysset over. Og en slo den igjen og kom tilbake. Jordan tørket opp."
23
Think of it, they passed within a hundred yards of where I'm sitting. If I'd only lived then, I'd have run out there" and said, "Oh, prophets of God, pray for me,' and they would've prayed, and my blind eyes would've been opened." But, alas, the priest says, "The days of miracles is passed. There's no more healing, no more prophets. The days are gone."
Then he remembers that his mother told him, five hundred yards from where he was sitting, the great Joshua, by the power of God, opened up the Jordan and brought his people into the land. "What's happened to that great Jehovah?"
23
Tenk på det, de gikk forbi innen hundre meter fra der jeg sitter. Hadde jeg bare levd da, ville jeg løpt ut og sagt: "Å, Guds profeter, be for meg," og de ville bedt, og mine blinde øyne ville blitt åpnet. Men dessverre sier presten: "Miraklenes tid er forbi. Det er ingen helbredelse lenger, ingen profeter. De dagene er over."
Så husker han at hans mor fortalte ham at, fem hundre meter fra der han satt, åpnet den store Josva, ved Guds kraft, Jordan og førte sitt folk inn i landet. "Hva har skjedd med den store Jehova?"
24
Then, he remembered Joshua walking around the walls one afternoon. And he seen some man standing. He had His sword drawed. He was coming to meet Joshua. Joshua, the great mighty warrior, pulled his sword, and he screamed, "Are you for us, or are you for our enemy?" And the man said, "Nay. But I am the Captain of the host of the Lord." Joshua threw his sword on the ground, took off his hat, throwed down his shield.
Little did he know that that same Captain was a hundred yards from him coming out of the city. Oh, Hallelujah!
That same Captain of the host of the Lord is right here now, the same one.
24
Da husket han Joshua som en ettermiddag gikk rundt murene. Der så han en mann stå med trukket sverd. Mannen kom for å møte Joshua. Joshua, den store og mektige krigeren, trakk sitt sverd og ropte: «Er Du for oss, eller er Du for vår fiende?» Mannen svarte: «Nei, men jeg er hærføreren for Herrens hær.» Joshua kastet sitt sverd på bakken, tok av seg hatten og slapp skjoldet.
Lite visste han at den samme hærføreren var hundre meter fra ham og kom ut av byen. Å, Halleluja!
Den samme hærføreren for Herrens hær er her nå, den samme.
25
And he heard a noise, and they were making screams. Some were saying one thing and some another. And he heard someone say, "Hosanna to the King."
And he heard others say, "Away with that fanatic. Get Him out of our city."
So blind Bartimaeus wondered what the commotion was. Then he heard a voice, said, "You who can raise the dead, You who said You raised a man called Lazarus, come up here; we got a grave yard full, raise some of them up." Oh, they critics has been in all age.
25
Han hørte en lyd, og folk skrek. Noen ropte én ting, andre noe annet. Han hørte noen si: "Hosanna til Kongen." Andre sa: "Vekk med den fanatikeren. Få Ham ut av byen vår."
Blinde Bartimeus undret seg over hva oppstyret var. Da hørte han en stemme si: "Du som kan oppreise de døde, Du som sa Du oppreiste en mann kalt Lasarus, kom hit; vi har en gravplass full, reis opp noen av dem." Åh, kritikere har alltid eksistert.
26
But before the crowd went a little frail looking Man, His face set towards Jerusalem. He was going there to die for the sins of the world. And all the weight of every sin was upon Him. He wasn't hearing their cries. And they were throwing overripe fruit at Him, no doubt, making fun of Him. "Let me see You heal somebody."
And blind Bartimaeus recognized the voice of that same priest who had been talking to him. So he wondered what's the matter. So he begin to scream, "What's going on?"
And someone said, "Sit down. Get out of the way." And they pushed him. The old fellow fell. And he cried out, "Somebody tell me, what's all this screaming about?"
26
Men foran folkemengden gikk en litt skrøpelig utseende Mann, Hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Han var på vei dit for å dø for verdens synder. All syndens byrde lå på Ham. Han hørte ikke deres rop. De kastet overmoden frukt på Ham og gjorde narr av Ham. "La oss se Deg helbrede noen."
Blinde Bartimeus gjenkjente stemmen til den samme presten som hadde snakket til ham tidligere. Han lurte på hva som foregikk, og begynte å rope, "Hva skjer?"
Noen svarte: "Sett deg ned. Gå ut av veien." De dyttet ham, og den gamle mannen falt. Han ropte: "Kan noen fortelle meg hva all denne skrikingen handler om?"
27
After while a real kind lady stooped down. She said, "Poor man, what are you wanting?"
"I want to know, madam, what's the noise about?"
"Oh," she said, "sir, do you not understand that Jesus of Nazareth, the prophet of Galilee, is passing by?"
"No, madam. I've never heard of Him."
"Oh, sir, are you an Israelite, and do not know the Scriptures? I am a follower of Jesus of Nazareth."
"Oh, is all of His followers kind like you?" Sure they are. Show courtesy, gentle. Then he said, "What about this Prophet?" Why, he said, "You know, Moses…"
She said, "Moses said that the Lord our God would raise up a God-prophet. Do you understand that?"
"Oh," he said, "is that Him, The Son of David?
"Yes."
Said, "How will I know?"
"Oh," She said, "wait just a moment. They had a breakfast this morning down in the city, was giving Him a breakfast. And you remember that tax collector named Zacchaeus?"
"Yes, I remember him."
"He climbed up in a sycamore tree and put all the leaves around him. 'If He's a prophet… Even a prophet couldn't find me up here.' So he was sitting up in the tree, and Jesus came by, and He stopped under the tree, and He looked up, said, 'Zacchaeus, come down.'"
"Oh, that is a prophet then." It's still the prophet! "Oh," he said, "then where's He at now?"
"Oh, He's way down the road."
"But you think He can hear me?"
"You just pray, sir."
And he begin to scream, "Jesus, Thou Son of David, have mercy on me." An insignificant person, ragged, poor, blind; but He cried, "Thou Son of David, have mercy on me."
27
Etter en stund bøyde en virkelig vennlig dame seg ned. Hun sa: "Stakkars mann, hva ønsker du?"
"Jeg vil vite, frue, hva er alt bråket omkring?"
"Å," sa hun, "forstår du ikke at Jesus fra Nasaret, profeten fra Galilea, går forbi?"
"Nei, frue. Jeg har aldri hørt om Ham."
"Å, er du en israelitt og kjenner ikke Skriftene? Jeg er en etterfølger av Jesus fra Nasaret."
"Å, er alle Hans etterfølgere like vennlige som deg?" Selvfølgelig er de det. Viser høflighet og vennlighet. Så sa han: "Hva med denne Profeten?" Hun svarte: "Vet du, Moses…"
Hun sa: "Moses sa at Herren vår Gud ville oppreise en Gud-profet. Forstår du det?"
"Å," sa han, "er det Ham, Davids Sønn?"
"Ja."
Han spurte: "Hvordan skal jeg vite det?"
"Å," sa hun, "vent et øyeblikk. De hadde en frokost i byen i morges og inviterte Ham. Husker du skatteoppkreveren ved navn Sakkeus?"
"Ja, jeg husker ham."
"Han klatret opp i et morbærtre og skjulte seg blant bladene. 'Hvis Han er en profet… Selv en profet kunne ikke finne meg her oppe.' Så mens han satt i treet, kom Jesus forbi, og Han stoppet under treet og så opp og sa: 'Sakkeus, kom ned.'"
"Å, da er Han en profet." Han er fortsatt profeten! "Å," sa han, "hvor er Han nå?"
"Å, Han er langt nedover veien."
"Tror du Han kan høre meg?"
"Be bare, sir."
Og han begynte å rope: "Jesus, Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg." En ubetydelig person, fillete, fattig, blind; men han ropte: "Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg."
28
Now, Jesus could not have heard his voice; He was a hundred-or-two yards from Him, and people screaming. And He wasn't listening to them; they was fussing at Him. And He was thinking of Jerusalem. But that blind beggar's faith stopped Him, and He turned. What's going on? Said, "Bring him here." What was taking place? That insignificant beggar stopped Jesus on His way to Jerusalem. Your faith can do the same thing tonight. He turned around, and He begin to look. Said, "Bring him here." What was happening? God provided a Lamb for blind Bartimaeus' eyes.
That same Lamb is provided tonight for every person here and everywhere. He's passing by. Let your faith stop Him, and in your heart cry, "O, Jesus, Thou Son of David, have mercy on me. This is the last night of the meeting, have mercy on me." He will stop and do the same there as He did then, for He's God's provided Lamb for everything you have need of.
28
Jesus kunne ikke ha hørt ropene hans; Han var hundre eller to hundre meter unna, og folk skrek. Jesus lyttet ikke til dem; de kjeftet på Ham. Han tenkte på Jerusalem. Men den blinde tiggerens tro stoppet Ham, og Han snudde seg. Hva skjer? Han sa, "Bring ham hit." Hva skjedde? Den ubetydelige tiggeren stoppet Jesus på veien til Jerusalem. Din tro kan gjøre det samme i kveld.
Jesus snudde seg og begynte å se. Han sa, "Bring ham hit." Hva skjedde? Gud sørget for et Lam for den blinde Bartimeus' øyne.
Det samme Lammet er sørget for i kveld for hver person her og overalt. Han går forbi. La din tro stoppe Ham, og rop i ditt hjerte: "O, Jesus, Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg. Dette er siste kvelden i møtene, miskunn Deg over meg." Han vil stoppe og gjøre det samme nå som Han gjorde da, for Han er Guds forutsatte Lam for alt du trenger.
29
Let us bow our heads everywhere and pray silently. My precious friends, knowing this, in a few minutes we will be parting never to see each other again, some here, until we meet at His feet.
I want to ask you something from the depths of my heart. You who do not know Him as your Saviour, don't know yet that He's the Lamb that's provided for you, while you have your heads bowed, would you say this, "Brother Branham, pray for me. I believe God will hear your prayer. And for God, I'm going to raise my hand, saying, 'Jesus, Thou Son of David, have mercy on me.'" Now raise your hand; keep your heads bowed, all ever the audience, that wants to be remembered. God bless you. Keep your hands up, all around everywhere. Jesus will stop for you tonight, if you want your eyes opened, your spiritual eyes, raise your hands. God bless you.
29
La oss bøye hodene våre alle sammen og be stille. Mine kjære venner, vit dette: Om noen få minutter vil vi skilles og kanskje aldri sees igjen, noen av oss vil møtes igjen ved Hans føtter.
Jeg vil be dere om noe fra dypet av mitt hjerte. Dere som ikke kjenner Ham som deres Frelser, som ikke vet ennå at Han er Lammet som er gitt for dere; mens dere har hodene bøyd, vil dere si dette: "Bror Branham, be for meg. Jeg tror Gud vil høre din bønn. Og for Gud, løfter jeg min hånd og sier: 'Jesus, Du Davids Sønn, ha miskunn med meg.'" Nå, løft hånden deres; behold hodene bøyd, alle som ønsker å bli husket i bønn. Gud velsigne dere. Hold hendene oppe, overalt i salen. Jesus vil stanse for dere i kveld. Hvis dere vil ha øynene åpnet, deres åndelige øyne, løft hendene. Gud velsigne dere.
30
Now, let us pray. O Lord, as blind Fanny Crosby wrote in days gone by, "Pass me not, O gentle Saviour, hear my humble cry. While on others Thou art calling, do not pass me by. Thou the stream of all my comfort, more than life to me, whom have I on earth beside Thee? Or whom in heaven but Thee?"
O Jesus, touch each heart that has their hands up, and forgive them of every unbelief that they've had. I pray that the great Holy Ghost will come down just now and move into their hearts, and fill them with power---power of faith that they can stop You for their needs as long as they journey in this earth. Receive them into Thy kingdom. It is written in Thy Word. And Lord, Your Word is true. "He that heareth My words, and believeth on Him that sent Me has everlasting life. [Blank spot on tape.]
30
La oss be. O Herre, slik den blinde Fanny Crosby skrev i tidligere tider: "Gå meg ei forbi, o milde Frelser, hør mitt ydmyke rop. Mens Du kaller på andre, gå meg ei forbi. Du er kilden til all min trøst, mer enn livet for meg. Hvem har jeg på jorden uten Deg? Eller i himmelen uten Deg?"
O Jesus, rør ved hvert hjerte som har sine hender løftet, og tilgi dem all vantro de har hatt. Jeg ber om at Den Hellige Ånd vil komme ned akkurat nå og flytte inn i deres hjerter, og fylle dem med kraft—troens kraft—slik at de kan stoppe Deg for sine behov så lenge de vandrer på denne jorden. Ta imot dem i Ditt rike. Det er skrevet i Ditt Ord. Og Herre, Ditt Ord er sant: "Den som hører Mine ord og tror Ham som har sendt Meg, har evig liv." [Tomt område på lydbånd.]
31
I want to speak to the woman… [Blank spot on tape.] Usually in my meetings, the managers do the speaking. I come straight from a room, right into the prayer line. When I speak this way, it's under a different anointing, the same Spirit; but you see, when you're preaching, you are receiving in by the Holy Spirit. But when you're this, it's giving out, taking the life from you. If it took one vision made Jesus weak, what would it do to me, a sinner saved by grace?
A lady, if she can hear me, do you believe me to be His prophet… or His servant? If God knows your heart, which He does… And you're aware that something's going on. Between me and the woman is a light. To me, it's the same Holy Ghost that led the children of Israel through the wilderness. It's the same one that, after His resurrection, was such a light that struck Paul down on his road to Damascus. He's the same Jesus that stood by the woman at the well.
31
Jeg vil gjerne snakke med kvinnen... [Tomt område på lydbånd.] Vanligvis er det lederne som snakker under møtene mine. Jeg kommer direkte fra et rom og går rett inn i bønnekøen. Når jeg snakker på denne måten, er det under en annen salvelse, den samme Ånden; men du skjønner, når du forkynner, mottar du gjennom Den Hellige Ånd. Men når du gjør dette, gir du ut, og det tar livskraft fra deg. Hvis én visjon gjorde Jesus svak, hva vil det gjøre med meg, en synder frelst av nåde?
En dame, hvis hun kan høre meg, tror du at jeg er Hans profet… eller Hans tjener? Hvis Gud kjenner ditt hjerte, noe Han gjør… Og du er klar over at noe skjer. Mellom meg og kvinnen er det et lys. For meg er det den samme Hellige Ånd som ledet Israels barn gjennom ørkenen. Det er den samme som, etter Hans oppstandelse, var et lys så sterkt at det slo Paulus ned på veien til Damaskus. Han er den samme Jesus som stod ved kvinnen ved brønnen.
32
If He will tell me what's in your heart, what you're here for, or something that you know that I know nothing about, will you believe that It's the Son of God? Something's got to happen. The woman is suffering with a nervousness. That's right. She's got also diabetes. That's THUS SAITH THE LORD. Now, that the audience might know, wave your hand if that's true. Do you believe that the God that knows that Simon's name would know your name, can tell me who you are? Would you believe that? Then, Mary, you go home.
Now, you in the audience, now believe. Now, the anointing is on the audience. The man standing right here with that back trouble. All right, do you believe? If you believe it, you can have it. The little fellow, wave your hand. You were praying the same thing he was praying about. You were saying, "God, let him call me." You're short in stature like Zacchaeus was, but He knew you were there. You're healed now. Go on rejoicing.
32
Hvis Han åpenbarer hva som er i ditt hjerte, hvorfor du er her, eller noe du vet at jeg ikke kan vite, vil du da tro at dette er Guds Sønn? Noe må skje. Kvinnen lider av nervøsitet. Det er korrekt. Hun har også diabetes. Det er SÅ SIER HERREN. For at de tilstedeværende skal vite det, vennligst vift med hånden hvis det er sant. Tror du at den Gud som visste Simons navn også kan kjenne ditt navn og fortelle meg hvem du er? Vil du tro det? Da, Mary, kan du gå hjem.
Nå til dere i salen, tro nå. Salvingen er nå over forsamlingen. Mannen her står med ryggproblemer. Tror du? Hvis du tror, kan du bli helbredet. Du, lille mann, vift med hånden. Du ba om det samme som han ba om. Du sa: "Gud, la ham kalle meg." Du er kortvokst som Sakkeus, men Han visste at du var her. Du er nå helbredet. Gå videre og gled deg.
33
Just behind him, The Glory of God's come down. You standing there with a tubercular, if they believe, you may be well. Jesus Christ makes you well.
I want to ask… I want to ask this audience, what did they touch? They touched the High Priest. He's the same today. Amen.
This lady… I do not know her, but God does know her. If that's right, raise your hand. If God will reveal to me the secret of your heart of what you're wanting, of something that you know that I know nothing of, will you believe on the Son of God? The lady is suffering with a nervous condition. The way it effects her is, she can't sleep that's right. restless, getting up, restless. Do you think I guessed that? Now, stop thinking that. Watch. Here.
The woman has someone else on her heart that she's praying for. If God will reveal that to me, will you believe me to be His prophet? It's your brother. Your brother… You believe He can tell me what his trouble is? Diabetes. That's right. He's not here. He lives on another island: Dominion of Republic. Be real reverent.
33
Rett bak ham, har Guds herlighet kommet ned. Du som står der med tuberkulose, hvis du tror, kan du bli frisk. Jesus Kristus gjør deg frisk.
Jeg vil spørre... Jeg vil spørre dette publikum: Hva rørte de ved? De rørte ved den Høye Yppersteprest. Han er den samme i dag. Amen.
Denne damen... Jeg kjenner henne ikke, men Gud kjenner henne. Hvis det er riktig, løft hånden. Hvis Gud vil åpenbare for meg hjertets hemmeligheter, noe som du vet at jeg ikke har kjennskap til, vil du da tro på Guds Sønn? Damen lider av en nervøs lidelse, som gjør at hun ikke får sove. Rastløs, stadig våken, rastløs. Tror du jeg gjettet det? Slutt å tenke det. Se her.
Kvinnen har noen andre på hjertet sitt som hun ber for. Hvis Gud vil åpenbare for meg hvem det er, vil du da tro at jeg er Hans Profet? Det er din bror. Din bror ... Tror du Han kan fortelle meg hva hans problem er? Diabetes. Det er riktig. Han er ikke her. Han bor på en annen øy, Den Dominikanske Republikk. Vær virkelig andektig.
34
The lady sitting right down here, praying, has got asthmatic condition. If you believe… I tell you, the lady I'm talking to, she's a Catholic. She offers her prayers by beads. Stand to your feet. Do you accept Jesus? Raise your hands. Your sins are forgiven. Go on your road in peace. Hallelujah! You are healed.
Be reverent. Sitting close to her… I see it's still hanging there. It's a woman. She has arthritis. It's a… Her name Maria. Believe and you shall be healed. Amen.
The lady here, a stranger to me. That is right. I do not know you. If God will reveal to me what's your trouble…
34
Kvinnen som sitter her nede og ber, har en astmatisk tilstand. Hvis du tror... Jeg forteller deg, kvinnen jeg snakker om er katolikk. Hun ber ved hjelp av bønneperler. Reis deg. Aksepterer du Jesus? Løft hendene dine. Dine synder er tilgitt. Gå i fred. Halleluja! Du er helbredet.
Vær ærbødig. Sittende tett ved henne... Jeg ser det fortsatt henger der. Det er en kvinne. Hun har leddgikt. Hennes navn er Maria. Tro, og du skal bli helbredet. Amen.
Kvinnen her, en fremmed for meg. Det stemmer. Jeg kjenner deg ikke. Hvis Gud vil åpenbare for meg hva ditt problem er...