Kirkens Ordning

Norsk tittel: Kirkens Ordning
Original tittel: Church Order
Dato: 1958-10-07
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

We have just closed the big meeting of five nights at the Tabernacle, where, by God's grace and by His help, I have tried hard, by the Scripture, to set in order the church of the Lord Jesus Christ, as we believe at the Branham Tabernacle.
The first thing I wish to say is that the pastor is always in full charge of the Tabernacle in my absence, and I only look to the pastor when I return. So, he is in full charge to change or to do whatsoever he thinks is best under the leadership of the Holy Spirit, while I am away.

Norsk:

Vi har nettopp avsluttet det store femdagersmøtet på Tabernaklet. Ved Guds nåde og hjelp har jeg gjort mitt beste, gjennom Skriften, for å sette Herrens Jesu Kristi menighet i orden, slik vi tror ved Branham Tabernaklet.
Det første jeg ønsker å si, er at pastoren har full myndighet over Tabernaklet i mitt fravær, og jeg retter meg kun mot pastoren når jeg kommer tilbake. Han har derfor fullstendig ansvar for å endre eller gjøre det han anser som best under ledelse av Den Hellige Ånd, mens jeg er borte.

We believe in an apostolic church teaching apostolic blessings for people of this day. We believe in the full Gospel, and believe that all of the signs and the wonders that was spoken of by our Lord Jesus Christ would accompany His church until He returns. We believe in those things, and believe that they are to be set in order, that the church has its order. And each church has its doctrines and order and discipline.
Our church has no members as joiners. We believe that the whole universal church of the living God is our brothers and sisters; and that all people are always welcome, regardless of what denomination they belong to, at the Branham Tabernacle at Eighth and Penn Street in Jeffersonville, Indiana.

Vi tror på en apostolisk menighet som lærer apostoliske velsignelser for mennesker i vår tid. Vi tror på det fulle Evangeliet og at alle tegn og under som vår Herre Jesus Kristus talte om, vil følge Hans menighet inntil Han vender tilbake. Vi tror på disse tingene og at de skal settes i ordnet rekkefølge, og at menigheten har sin orden. Hver menighet har sine doktriner, retningslinjer og disiplin.
Vår menighet har ingen formelle medlemmer. Vi tror at hele den universelle menigheten til den levende Gud er våre brødre og søstre. Alle mennesker er alltid velkomne, uavhengig av hvilken konfesjon de tilhører, til Branham Tabernakelet på Eighth og Penn Street i Jeffersonville, Indiana.

We believe in justification by faith, Romans 5:1. We believe that after a person being justified by faith, he has peace with the Lord Jesus Christ; but it's possible that this same person could have habits such as drinking, smoking, doing things that he should not do, filthy habits of the flesh.
Then we believe that the blood of Jesus Christ sanctifies this person for the service of the Lord. And that … we believe in sanctification according to Hebrews 13:12 and 13: "Where Jesus also, that He might sanctify the people with His own blood, suffered without the gate." And we believe that sanctification is taught in the New Testament, and meant for the believers through the New Testament age, which we're now living.
And we also believe that after the person has been sanctified, unclean habits has gone from the person (he is a believer on the Lord Jesus Christ and his habits are gone), we believe that then he is a candidate for the baptism of the Holy Spirit, which comes as a filling of the believer. And then when the believer…
It's just, as many times as I have taught it, like picking up a glass out in the chicken yard. Justification is picking it up, ready for … to use it, with a purpose in heart. That's what God does to the sinner. He's still filthy.
Then he's cleansed by the blood of Jesus Christ. And the word sanctify is a compound word, which means "cleaned, and set aside for service." In the Old Testament, the altar sanctified the vessel, and it was set aside for service.

Vi tror på rettferdiggjørelse ved tro, slik det står i Romerne 5:1. Vi tror at etter at en person er blitt rettferdiggjort ved tro, har han fred med Herren Jesus Kristus. Men det er mulig at den samme personen fortsatt kan ha vaner som å drikke, røyke og gjøre ting han ikke burde, urene vaner av kjødet.
Deretter tror vi at Jesu Kristi blod helliggjør denne personen til tjeneste for Herren. Vi tror på helliggjørelse i henhold til Hebreerne 13:12-13: "Derfor led og Jesus utenfor porten, for å hellige folket med sitt eget blod." Vi tror at helliggjørelse er undervist i Det nye testamentet og er ment for de troende gjennom hele den nytestamentlige tidsalder, som vi nå lever i.
Vi tror også at etter at personen er blitt helliggjort og urene vaner har forlatt ham (han er en troende på Herren Jesus Kristus og hans vaner er borte), så er han en kandidat for dåp i Den Hellige Ånd, som kommer som en fylde for den troende. Og når den troende...
Det kan sammenlignes med, som jeg ofte har lært, å plukke opp et glass i gården. Rettferdiggjørelse er som å plukke det opp, klar til bruk, med en hensikt i hjertet. Det er hva Gud gjør med synderen. Han er fortsatt skitten.
Deretter blir han renset ved Jesu Kristi blod. Ordet helliggjørelse er et sammensatt ord som betyr "renset og satt til side for tjeneste." I Det gamle testamentet helliggjorde alteret karet, og det ble satt til side for tjeneste.

We believe that the Holy Spirit is putting the same vessel in service; that the Holy Spirit is not another step of grace, but more of the same grace that fills the believer to the extent where that signs and wonders (such as the apostolic gifts spoken of in I Corinthians 12) manifest themself through this believer---when the Holy Spirit comes in to take up the gifts.
I believe that the Scripture teaches that "gifts and callings are without repentance," that when we're born in this world, we are sent here by one purpose, that is of God. And that before we are even become adults, while we're yet children, the gifts that we have of God is in us then. And only the filling of the Holy Spirit puts these gifts into operation (but we have them in the beginning), such as teachers, and apostles, and prophets, and gifts of tongues, and the nine spiritual gifts according to I Corinthians 12. Now, we believe that these gifts are in operation today, and they should be in every local church.
Although, in such, we have found, throughout the world, that there is much fanaticism hooked along with people who profess to be apostolic believers. Just as they are in other orders, and so forth, we have fanatics. That's been all along we've had those, through the ages. They had it in the apostolic days. And as Paul said there, that how that some had come and persuaded them away after other doctrines and so forth. But in his own teaching he said if an angel from heaven would teach anything else than what he had taught, "let him be accursed."

Vi tror at Den Hellige Ånd setter samme kar i tjeneste, og at Den Hellige Ånd ikke er et annet trinn av nåde, men en videreføring av den samme nåden som fyller den troende i en slik grad at tegn og under (slik som de apostoliske gaver omtalt i 1. Korinterbrev 12) manifesterer seg gjennom denne troende—når Den Hellige Ånd kommer inn for å ta opp gavene.
Jeg tror at Skriften lærer at "nådegavene og kallet er uavhengig av anger," og at når vi blir født inn i denne verden, er vi sendt hit med ett formål, nemlig fra Gud. Og at før vi blir voksne, mens vi ennå er barn, er de gaver vi har fra Gud allerede i oss. Og det er kun fylden av Den Hellige Ånd som setter disse gavene i operasjon (men vi har dem fra begynnelsen), slik som lærere, apostler, profeter, tunger og de ni åndelige gavene ifølge 1. Korinterbrev 12. Vi tror at disse gavene er i virksomhet i dag, og de bør være i hver lokal menighet.
Imidlertid har vi, rundt om i verden, funnet mye fanatisme blant de som bekjenner seg som apostoliske troende. Akkurat som det finnes i andre konfesjoner, har vi også fanatikere. Dette har vært tilfelle gjennom tidene, også i de apostoliske dager. Som Paulus sa, hadde noen kommet og overtalt dem til å følge andre doktriner og så videre. Men i hans egen undervisning sa han at om en engel fra Himmelen skulle forkynne noe annet enn det han hadde lært, "la ham være forbannet."

So, we, as the Branham Tabernacle, at Eighth and Penn Street here, try to follow the teachings of the New Testament. For we believe that Jesus Christ being the Son of God; and Paul the apostle was a called and chosen vessel, by election of God, to be sent to the Gentile church to set it in order.
Now, we believe in water baptism in the Branham Tabernacle, by immersing in the name of the Lord Jesus Christ, which is the apostolic teaching of the Bible. And may all members of the … or comers to the Branham Tabernacle who desire such, may at anytime requesting to be immersed in the name of the Lord Jesus, may he consult the pastor. And if they have repented, and believed on the Lord Jesus Christ, the pastor will, as soon as possible, even then if he can, baptize them immediately. This does bring them into the fellowship of the believers.
We believe that by water baptism we are brought into a fellowship, but by the baptism of the Holy Spirit we are brought into the member … being members of the Body of Jesus Christ, which is all over the world.

Vi, som Branham Tabernakel på hjørnet av Åttende og Penn Street her, forsøker å følge Det Nye Testamentets lære. Vi tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, og at apostelen Paulus var et kalt og utvalgt redskap, utvalgt av Gud, for å bli sendt til hedningenes menighet for å sette den i orden.
Vi praktiserer dåp i vann ved nedsenkning i navnet til Herren Jesus Kristus, slik Bibelen lærer apostolisk. Alle medlemmer, eller de som kommer til Branham Tabernakel og ønsker det, kan når som helst be om å bli døpt i Herrens Jesu navn ved å konsultere pastoren. Hvis de har omvendt seg og trodd på Herren Jesus Kristus, vil pastoren så snart som mulig, umiddelbart om mulig, døpe dem. Dette fører dem inn i fellesskapet med de troende.
Vi tror at dåp i vann bringer oss inn i et fellesskap, men ved dåpen i Den Hellige Ånd blir vi medlemmer av Jesu Kristi legeme, som er over hele verden.

Now another thing that we believe, that the manifestation of the Spirit is given to every man to profit withal. Now, we believe that when these gifts and so forth are operating in the church… Which, we covet and desire that the people who are gifted by the Spirit come and worship with us.
Now, in most places, we find that when these gifts in the people … the people does not understand how and when to use these gifts. And in doing so, they only bring a reproach; which we believe would be just what Satan could do to make the outsiders, the unbelievers and so forth, afraid of this wonderful blessing that God has given to the church in these days.
Paul said, "When there come a stranger among us, and we all speak with tongues, won't the man go away and say we were mad? But if one would prophesy, and make known the secret of the heart, then they would fall down and say, 'Truly, God is with you.'"

Vi tror at Åndens manifestasjon er gitt til hver enkelt til gagn for alle. Vi mener at når disse gavene og lignende virker i menigheten, ønsker vi inderlig at de som er gitt Åndens gaver, kommer og tilber sammen med oss.
Vi opplever ofte at folk ikke forstår hvordan og når de skal bruke disse gavene. Dette kan føre til misbruk, som vi tror Satan ønsker for å skremme utenforstående og ikke-troende fra denne vidunderlige velsignelse Gud har gitt menigheten i vår tid.
Paulus sa: «Når det kommer en fremmed blant oss, og vi alle taler i tunger, vil han ikke da si at vi er gale? Men hvis én profeterer og avslører hjertets hemmeligheter, vil de falle ned og si: 'Sannelig, Gud er med dere.'»

Now, we believe that the spiritual gifts among the believers is the order of the day. We cannot believe that a man can preach under inspiration and then … or be an inspired teacher, and then deny the gift of healing, or the gift of prophecy, or speaking with tongues, or interpretation of tongues, or any of these other gifts.
So, therefore, here is my belief in God's Word, the way the Branham Tabernacle, at Eighth and Penn Street here in Jeffersonville, should be operated. I think, the first thing, and believe, that these things which I say is essential and must be carried out in this manner in the Branham Tabernacle for it to prosper in the Lord. And if at anytime these … this would be questioned, the person who is in question about it may consult me if they cannot get to the pastor, or they could consult the pastor. If I'm home, off of some of the trips, I'll be glad to help either the laity or the pastor at any time. And these things are Scripturally, and I believe it's the order of the church.

Vi tror at de åndelige gavene blant de troende er dagens rekkefølge. Vi kan ikke tro at en mann kan forkynne under inspirasjon eller være en inspirert lærer og samtidig benekte helbredelsens gave, profetians gave, tungetale, tydning av tunger eller noen av de andre gavene.
Derfor er dette min tro på Guds Ord og måten Branham Tabernakel, ved Eighth og Penn Street her i Jeffersonville, bør drives. Jeg tror at de følgende punktene er essensielle og må gjennomføres på denne måten i Branham Tabernakel for at det skal blomstre i Herren. Dersom det noen gang skulle oppstå spørsmål om dette, kan den som er i tvil, rådføre seg med meg hvis de ikke kan nå pastoren. De kan også rådføre seg med pastoren. Hvis jeg er hjemme fra noen av reisene mine, vil jeg gjerne hjelpe både lekmenn og pastoren når som helst. Dette er bibelsk, og jeg tror det er menighetens orden.

I think, first, that every member, or every worshiper, of the Branham Tabernacle should be so much in divine love with each other until it would … their hearts would long for each other when they have to go away, to leave each other at the service at night. I am a true believer in divine love. The apostle Paul said that was the evidence of the Holy Spirit. "By this manner all men will know you are My disciples," said Jesus, "when you have love one for the other."
And we believe that it's the love of God that sent Jesus Christ to the earth to die for us all. "God so loved the world, He gave His only begotten Son, that whosoever believeth in Him should not perish, but would have everlasting life." And the everlasting life here is God's own life, because we become sons and daughters of God by the baptism of the Holy Spirit; which is the seed of Abraham, and gives us the faith that Abraham had, when he believed God before he was even circumcised.

Jeg mener først at hvert medlem, eller hver tilhenger, av Branham Tabernakel bør være så fylt av guddommelig kjærlighet for hverandre at hjertene deres lengter etter hverandre når de må gå bort etter møtene om kvelden. Jeg er en sann troende på guddommelig kjærlighet. Apostelen Paulus sa at dette var beviset på Den Hellige Ånd. Jesus sa: "På denne måten skal alle vite at dere er Mine disipler, når dere har kjærlighet til hverandre."
Vi tror at det er Guds kjærlighet som sendte Jesus Kristus til jorden for å dø for oss alle. "For så har Gud elsket verden at Han ga Sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." Og det evige liv her er Guds eget liv, fordi vi blir Guds sønner og døtre ved dåpen av Den Hellige Ånd. Dette er Abrahams sæd, som gir oss den troen Abraham hadde da han trodde på Gud før han ble omskåret.

Now, the next thing, we believe that these worshipers should meet together, these gifted people, such as tongues, and people who gets revelations and interpretations, and so forth. These members, or these believers, rather, should come together at least forty-five minutes or an hour before the services ever begin. The church should be opened early, and the believers come together on these nights, and … at least forty-five minutes to an hour before the services begin.

Vi tror at disse tilbedere, som har gaver som tungetale, åpenbaringer og tydninger, bør møte sammen. Disse medlemmene, eller rettere sagt, disse troende, bør komme sammen minst førtifem minutter til en time før møtene begynner. Menigheten bør åpnes tidlig slik at de troende kan samles på disse kveldene minst førtifem minutter til en time før møtene starter.

I believe the Branham Tabernacle at all times should have a Spirit-filled pianist, who would come early, filled with the Holy Spirit, and would play softly, very softly, spiritual music, such as,
Down at the cross where the Saviour died,
Down there for cleansing from sin I cried;
There to my heart was the blood applied,
Glory to His name!"
Something on that order. "Nearer, My God, To Thee," "Rock Of Ages, Cleft For Me," or, "Near The Cross," or something on that order---softly, slowly, as he is meditating constantly on the Holy Spirit (he or she, whichever it may be).
Then I believe that the worshipers coming in should be met, and their … hang their coats and hats, shown to their seats, with hospitality that only ushers or deacons filled with the Holy Spirit can do, and in love, to see the church of the living God go on.

Jeg mener at Branham Tabernakel til enhver tid bør ha en åndsfylt pianist, som kommer tidlig, fylt med Den Hellige Ånd, og spiller mykt, svært mykt, åndelige sanger, som for eksempel:
"Ned ved korset der Frelseren døde,
Der for renselse fra synd jeg ropte;
Der ble blodet på mitt hjerte påført,
Ære være Hans navn!"
Noe i den retningen. "Nærmere deg, min Gud," "Klippe, du som brast for meg," eller "Nær ved korset," eller noe lignende—mykt og langsomt, mens han eller hun konstant mediterer over Den Hellige Ånd.
Jeg tror også at når tilbedere kommer inn, bør de bli møtt med gjestfrihet som bare åndsfylte verter eller diakoner kan gi. De bør få hjelp til å henge fra seg jakker og hatter og bli vist til sine plasser, med den kjærlighet som bevarer menigheten til den levende Gud.

These worshipers should not talk one with another, and be talking across, and making noise in the church.
They should come together. First, slip up in silent prayer, perhaps at the altar, for a few moments. No loud praying, you interrupt someone else; silent prayer, you are in worship. Let that soak in. Worshipping, in your spirit, then return to your seat.
Or, you do not have to go to the altar. Just go in and get you a seat, sit down, listen to the music, close your eyes, bow your head, and being silent, worshipping God all along.

Disse tilbedere bør ikke snakke med hverandre, rope, eller lage støy i menigheten. De bør samles stille. Først, delta i stille bønn, kanskje ved alteret, i noen minutter. Ingen høylytt bønn, det forstyrrer andre; stille bønn, du er i tilbedelse. La det synke inn. Tilbe i din ånd, og deretter tilbake til plassen din.
Alternativt, du trenger ikke gå til alteret. Bare finn en plass, sett deg ned, lytt til musikken, lukk øynene, bøy hodet, og i stillhet, tilbe Gud hele tiden.

Then if the Spirit should reveal something to another, or someone be filled with the Spirit to a place where they would speak with tongues, then this person should rise and give the message. And everyone must hold their peace until the interpretation comes.
When the interpretation comes, it must not be just quoting of Scripture, or something that has no meaning. It must be a message directed to the church, or we think that it would be in the flesh. We see so much of that. I believe the Spirit was to speak only for the edifying of the church.

Hvis Ånden åpenbarer noe for en annen, eller noen blir fylt med Ånden til et punkt hvor de taler i tunger, skal denne personen reise seg og gi beskjeden. Alle må da vente i stillhet til tolkningen kommer.
Når tolkningen kommer, må den ikke bare være et sitat fra Skriften eller noe uten mening. Den må være en beskjed rettet til menigheten, ellers anser vi det som et uttrykk for kjødet. Vi ser mye av dette. Jeg tror Ånden skulle tale kun for menighetens oppbyggelse.

And now it would be a message something on this order, perhaps. Perhaps the people are gathering by this time, some sick people has come in. Perhaps there is a man laying paralyzed or something, you've never seen him before. But when the interpretation would come, it would be something in this order, when the interpretation, or the one who has just spoke, would say: "Well, 'Thus saith the Lord, The man who is in our midst has come from a certain-certain place,'" and describe the place. And would say that he is paralyzed because three or four years ago, whatever it may … the case may be, he did something evil, like left his wife and children, and run off from them. And he fell from a trestle, or something like that order, and has got hurt, and it's paralyzed him. "Thus saith the Lord, If he will repent of that, and will promise to go to his wife and reconcile himself to her, then he shall be healed now and return to his family."

Dette er nå omtrent hvordan et slikt budskap kunne lyde. Kanskje folk har begynt å samles, og noen syke er kommet inn. Kanskje det ligger en mann som er lam, en person du aldri har sett før. Men når tolkningen kommer, vil den være noe i denne retningen: "Så sier Herren: Mannen som er i vår midte kommer fra et bestemt sted," og stedet blir beskrevet. Videre vil det bli sagt at han er lam fordi han for tre-fire år siden gjorde noe galt, for eksempel forlot kona og barna og rømte fra dem. Han falt fra et stillas eller noe lignende, og dette har gjort ham lam. "Så sier Herren: Hvis han vil angre på dette og lover å gå tilbake til sin kone for å forsone seg med henne, skal han bli helbredet nå og returnere til sin familie."

And then before anyone says anything, there must be at least two or more men, or people, in the building who are spiritually solid in Gospel doctrine, who has a good discernment of spirit, shall rise up and say that it is of the Lord.
And if this thing doesn't take place, then tongues should not be mentioned in the church. If the person speaks with tongues, Paul said, "If there be no interpreter," and so forth, "let them speak at home or wherever they may be; for they are only blessing themselves, and it's not for edification of the church."

Før noen uttaler seg, må det være minst to eller flere personer i bygningen som er åndelig solide i evangelisk lære og har god åndelig dømmekraft, som reiser seg og bekrefter at det er fra Herren. Hvis dette ikke skjer, bør tungetale ikke nevnes i menigheten. Paulus sa: "Hvis det ikke er noen som kan tyde," og så videre, "la dem tale hjemme eller hvor de måtte være; for de velsigner bare seg selv, og det er ikke for menighetens oppbyggelse."

Then this person, after speaking, and the interpretation; and then two or three judges, according to Saint Paul's doctrine of the Bible that it must be judged by two or three judges; then let the person in whom it calls upon, to go and… Maybe it might designate a certain person, or the pastor or someone, to go lay hands on this person, and it … that's sick or afflicted, and they will be healed. Then let the pastor or the other person, whoever it may be, that it was designated by the Holy Spirit to go pray the prayer of faith, let them go and minister to the person according to what the Spirit has said.
Then at that time, the person … and whatever the Holy Spirit has said, it shall take place immediately then, just as the Holy Spirit has give it. And then the people could rejoice, and be thankful, and praise and worship God, 'cause God wants to be worshipped.

Deretter, etter at denne personen har talt og ytret tolkningen, skal to eller tre dommere, i henhold til Paulus' lære i Bibelen, bedømme det. La så personen som kallet gjelder, kanskje en bestemt person eller pastoren, gå og legge hendene på den syke eller lidende slik at vedkommende blir helbredet. La pastoren eller den personen som Den Hellige Ånd har utpekt, gå og be troens bønn og betjene den syke etter Åndens veiledning.
På dette tidspunktet skal det som Den Hellige Ånd har sagt, skje umiddelbart. Deretter kan folket glede seg, være takknemlige og prise og tilbe Gud, for Gud ønsker å bli tilbedt.

Then they must bow their heads and be in prayer again, to see if there be another message that the Holy Spirit would want these gifts to manifest before.
And then if anytime that a person would speak in tongues, and interpret, and the judges would send the person to take … to do whatever it was said to be done, and it doesn't come to pass, then the whole group of them shall go to the altar and there pray God to take that spirit away from them, because there is no one would want a spirit like that. We would know it would be false, and would be of the enemy and not of God, 'cause God can only tell truth. Let that be clearly understood by the church, before you start this new order.

De må bøye hodet og be igjen for å se om Den Hellige Ånd ønsker at disse gavene skal manifestere seg. Hvis noen taler i tunger og tolker, og dommerne sender personen for å utføre det som ble sagt, men det ikke skjer, skal hele gruppen gå til alteret og be Gud om å ta bort den ånden fra dem. Ingen ønsker en slik ånd, for den ville være falsk og fra fienden, ikke fra Gud. Gud kan kun fortelle sannheten. La dette være klart forstått av menigheten før dere begynner med denne nye ordningen.

Then, perhaps maybe it would be something like this, the message would say to a certain brother, maybe that say would live by a railroad track or something, to have him to move out, because there's going to be a wreck on the road or something, or anything in that order.
And let the judges, after they give the church permission to speak, or to exercise this message that just went forth, if their judgment is, "It's of God," then watch and see if it comes to pass.
And if it comes to pass, thank God; and be very graceful, graceful in your heart towards Him. And give Him praise and worship, and be humble. Above all things, be humble.

Kanskje kunne meldingen være noe slik som dette: Den ville si til en bestemt bror som bor ved et jernbanespor, at han burde flytte, fordi det vil skje en ulykke der. Eller noe i den retningen.
La dommerne, etter at de har gitt menigheten tillatelse til å tale eller å utføre den nettopp mottatte meldingen, vurdere om "det er fra Gud." Følg da nøye med og se om det går i oppfyllelse.
Hvis det går i oppfyllelse, takk Gud og vær ydmyk og takknemlig i hjertet. Gi Ham ros og tilbedelse, og vær ydmyk. Framfor alt, vær ydmyk.

Don't never get yourself puffed up to a place where you know more about it than your pastor or the church that you are worshipping in. If you get to that place, then I'd advise each one of you to get another place to worship with, because I am asking the pastor never to permit anything outside of the Bible order---the way we have seen it here in the church. And then we want these gifts to be operated, and in place, and the worshipers. If it's carried on correctly, according to the Word, you'll see a mighty, wonderful church in operation for our Lord Jesus Christ.

Aldri tro at du vet mer om saken enn din pastor eller menigheten hvor du tilber. Hvis du når det punktet, råder jeg deg til å finne et annet sted å tilbe, for jeg ber pastoren om aldri å tillate noe utenfor Bibelens retningslinjer—slik vi har sett det her i menigheten. Vi ønsker også at gavene skal være i bruk, på riktig måte, og blant tilbedere. Hvis dette følges korrekt i henhold til Ordet, vil vi se en mektig og underfull menighet i virksomhet for vår Herre Jesus Kristus.

Now, then the next thing shall take place will be that if these people who have … that gets out of order during these times, that a deacon or some usher that's filled with the Holy Ghost and got lots of grace in their heart shall go to the person reverently, fatherly-like, and shall correct them in this manner---or the pastor, whoever it may be. Which would be more essential for the deacons to do so, for the pastor, at this time while these spiritual services are going on, should be in the prayer room or somewhere praying.
These messages, then, if there is no messages going on, no revelations, then the people would be privileged, if they desired, to raise and give a testimony, a testimony only for the glory of God. They're not bound to do this, but testimonies should be given before the message or any song service starts or anything, testimonies in these worship services.
Do you understand, church, that in doing this, you have the whole church in the spirit of worship before the Word comes in to be taught? Then the Holy Spirit gets in the Word, and manifests God through the Word, to be a confirmation of your worship.

Neste skritt vil være at dersom noen bryter rekkefølgen under møtene, skal en diakon eller vakt, som er fylt med Den Hellige Ånd og har mye nåde i hjertet, henvende seg til personen på en respektfull, faderlig måte og korrigere dem. Om nødvendig kan pastoren ta denne rollen, men det er mer hensiktsmessig at diakoner gjør dette. Pastoren bør på denne tiden, mens de åndelige møtene pågår, være i bønnerommet eller et annet sted og be.
Hvis det ikke er noen pågående åpenbaringer eller budskap, kan folk som ønsker det, få anledning til å reise seg og gi et vitnesbyrd. Dette vitnesbyrdet skal være til Guds ære. Det er ikke et krav å gjøre dette, men vitnesbyrd bør gis før budskapet eller noen sang begynner, i gudstjenestene.
Forstår dere, menighet, at ved å gjøre dette vil hele menigheten være i en ånd av tilbedelse før Ordet blir lært? Deretter vil Den Hellige Ånd komme inn i Ordet og manifestere Gud gjennom Ordet, som en bekreftelse på deres tilbedelse.

Now, then after this, time for the pastor to come on, if messages are going on… Say the pastor should come out exactly, say, seven-thirty, or a quarter of eight. And if these messages are still going on, before the pastor comes to his … out of his study or wherever he may to take his place at the platform, some brother should instruct him---because the saints know that when the pastor comes on the platform, it's his time then for the service. And that gives plenty, ample time for all the manifestations of the gifts, to bring the Spirit of God into the congregation.

Når tiden kommer for at pastoren skal tre frem, for eksempel klokken syv-tretti eller kvart på åtte, og det fortsatt pågår budskap, bør noen informere pastoren før han forlater sitt kontor eller hvor han nå måtte være. Dette er fordi menigheten vet at når pastoren kommer på plattformen, er det hans tur til å lede møtet. Dette gir rikelig tid til alle manifestasjoner av gavene og til å bringe Guds Ånd inn i menigheten.

And if any unbeliever would happen to be there, be disorderly, a kindhearted person would go to them (such as an usher or a deacon), and would tell them if they would … asked to be kept reverent, or be reverent, while the service is in order. Because, the Spirit is in the building, and the gifts of God are being made manifest for the edifying of the church. And this person must be told in love, and not harshly. Unless it would come to a place where they were drinking, or some disobedient, or something another that would be interfering with the worship of the Lord, which the gifts are then being manifest; then the person should be led out to one side, to one of the back rooms or somewhere, and be talked to and dealt with kindly.

Hvis en ikke-troende skulle være til stede og oppføre seg uregelmessig, vil en vennlig person, som en vaktmester eller diakon, gå til dem og be dem om å opptre ærbødig under møtet. Dette er fordi Ånden er til stede i bygningen, og Guds gaver blir manifestert for å oppbygge menigheten. Personen må bli tilsnakket med kjærlighet, og ikke hardt. Hvis personen drikker, er ulydig eller forstyrrer tilbedelsen av Herren, som gavene da blir manifestert gjennom, må personen føres til et siderom eller bakerst i lokalet for å bli samtalt med og behandlet vennlig.

Now, while the pastor comes to the platform, after the pastor comes to the platform, I would suggest, as the Branham Tabernacle here, that the pastor lead the congregation in at least one or two good songs. For we have found it so, that when too many are trying to operate in the church, it brings on only trouble. I would suggest---as I did while I was pastoring at the church, I led the songs myself---and I feel that it would be a good thing, if the pastor did so himself.

Når pastoren kommer opp på plattformen, vil jeg anbefale at han leder menigheten i minst én eller to gode sanger. Vi har erfart at når for mange prøver å styre i menigheten, skaper det bare problemer. Jeg vil foreslå, som jeg gjorde da jeg var pastor i menigheten, at pastoren leder sangene selv. Jeg mener det vil være en god praksis.

And in all prayer meetings where they're gathered together, groups of prayer meetings, the pastor must be at each one. It should never be left to any individual to go lead such meetings. For we have found it so, that they get off the track on doctrine, and then it cause … bring it right back into the church, and many time bring heresies and so forth, which doesn't belong in the church of the living God. And the pastor should be at all prayer meetings, and so forth, where congre… gatherings are.

På alle bønnemøter hvor grupper samles, må pastoren alltid være til stede. Det bør aldri overlates til enkeltpersoner å lede slike møter. Vi har erfart at dette fører til avsporing i doktriner, som deretter kommer tilbake til menigheten, ofte med vranglære og lignende, som ikke hører hjemme i Den levende Guds menighet. Pastoren bør være til stede på alle bønnemøter og andre samlinger.

And the pastor should never take sides in the meeting, saying that one group is this way and one that way. The pastor should stand between both of them, and go to them, and get them reconciled immediately. And if he can't get them reconciled, let him take a deacon with him. And then if they won't hear neither pastor nor deacon, then it should be told to the church, and, as Jesus said, "Let them be unto you as a heathen and a publican. And whatever you bind on earth," said Jesus, "I'll bind in heaven: and what you loose on earth, I will loose in heaven."

Pastoren bør aldri ta parti i møtet ved å påpeke forskjeller mellom gruppene. Han bør stå mellom dem, søke kontakt og få dem forsonet umiddelbart. Hvis han ikke klarer å forsone dem, bør han ta med seg en diakon. Hvis de fortsatt ikke vil lytte til hverken pastoren eller diakonen, skal det fortelles til menigheten. Som Jesus sa: "La dem være som en hedning og en toller for dere. Og hva dere binder på jorden," sa Jesus, "skal Jeg binde i himmelen; og hva dere løser på jorden, skal Jeg løse i himmelen."

Now, when the pastor comes to the platform, let the pastor then lead at least one or two songs, and go straight to the Word.
Not no time for these long testimony meetings, and everybody get up and a word to say. That does not prosper in the Branham Tabernacle.
If any people who are listening to this tape, and it has prospered in your church, well, that's perfectly all right. And we are very glad of that, that it does prosper in your church.
But in ours here, it does not; it only causes confusion. I've been pastoring here for twenty-some-odd years, and I have found that it only causes confusion. If you've got a testimony, give it before, in the congregation of the people, while the Spirit is blessing and so forth.

Når pastoren kommer på plattformen, bør han lede minst en eller to sanger før han går rett til Ordet. Unngå lange vitnemøter hvor alle reiser seg og skal si noe. Det fungerer ikke i Branham Tabernaklet.
For dem som lytter til dette lydbåndet og det fungerer godt i deres menighet, er det helt i orden og vi er glade for det. Men hos oss skaper det bare forvirring. Jeg har vært pastor her i over tjue år, og dette har kun ført til forvirring. Har du et vitnesbyrd, del det før møtet, mens Ånden velsigner menigheten.

Or, the real way to testify is not in the church, is out in dark places. Let your light shine where it's dark. Go to roadhouses and different places, and where sin and things is heaping, then let your light shine. There is the place to do it.
But, however, if the Lord has blessed you and give you some great special blessing, or something that you have to tell the people, do it in time of the other service---the pre-service, the preliminary, or when the Spirit is blessing and giving testimonies and revelations and tongues and interpretations and so forth, in the worship of the saints, before the Word of God is being brought forth.

Den beste måten å vitne på er ikke i menigheten, men på mørke steder. La lyset ditt skinne der det er mørkt. Gå til veikroer og andre steder hvor synden florerer, og la lyset ditt skinne der. Det er der du virkelig kan gjøre en forskjell.
Men dersom Herren har velsignet deg og gitt deg en spesiell velsignelse eller noe som du må dele med andre, gjør det under de innledende møtene, i forkant av hovedgudstjenesten. Dette kan være under perioden av tjenesten når Ånden velsigner, og det deles vitnesbyrd, åpenbaringer, tungetale og tolkninger. Gjør dette før Guds Ord blir fremført.

Then the pastor, after leading this hymn, shall immediately lead the church in prayer, in a congregational prayer, himself, as he stands at the platform, asking the rest of them to bow their heads in prayer.
This we have found to be a greater blessing, and a more ruley in operating in the church.
And then, the next thing the pastor should do then after… If they had a real spiritual meeting, with the gifts making manifest many secrets of the people's hearts and things which should be done by the gifts in the meeting, then the Spirit of God is in the meeting, and it's very easy then for the pastor to find the Spirit of God (which is already in the meeting) on the Word of God, as he reads and starts preaching. The pastor then preach anything that the Holy Spirit would put on his heart, whatever he wishes to do, standing there.

Etter at pastoren har ledet salmen, skal han umiddelbart lede menigheten i en felles bønn mens han står på plattformen og ber forsamlingen om å bøye hodene i bønn. Dette har vist seg å være en større velsignelse og gir en mer ordnet gjennomføring i menigheten.
Det neste pastoren bør gjøre, spesielt etter et åndelig møte der gavene avslører mange hemmeligheter i menneskers hjerter og der Guds Ånd er til stede, er å finne Guds Ånd i Ordet, som allerede er til stede i møtet, mens han leser og begynner å forkynne. Pastoren kan da forkynne hva enn Den Hellige Ånd legger på hans hjerte, stående der.

But the congregation is to only… They can rejoice as he is preaching, of course, or say "amen" when the Word comes forth. But as far as getting up and giving messages in tongues and interpretation while the Holy Spirit is working through the pastor, the Scripture condemns that, and said, "The spirit of the prophets is subject to the prophet."
The pastor then must call this individual down, and ask them to be reverent and to keep their place. The pastor must be a man that has got a very humble way about him, but not too humble but what he could be like the Lord Jesus Christ when He seen wrong going on in the church. He platted ropes and ran them out of the church. And now the church of God is the house of judgment, and the pastor is the highest order in the church. The elder is the highest thing in the apostolic church, outside of the Holy Spirit. The Holy Spirit brings His message straight to the elder, and the elder gives it to the people.

Men menigheten skal bare... De kan glede seg mens han forkynner, selvfølgelig, eller si "amen" når Ordet kommer frem. Men når det gjelder å reise seg og gi budskap i tunger og uttydning mens Den Hellige Ånd arbeider gjennom pastoren, fordømmer Skriften det, og sier: "For profeters ånder er profeter undergitt."
Pastoren må da irettesette denne personen og be dem være ærbødig og holde sin plass. Pastoren må være en mann med en svært ydmyk væremåte, men ikke så ydmyk at han ikke kan handle som Herren Jesus Kristus når Han så urett i menigheten. Han flettet tau og drev dem ut av menigheten. Menigheten til Gud er et domshus, og pastoren er den høyeste autoritet i menigheten. Eldste er den høyeste posisjonen i den apostoliske menigheten, utenom Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd gir Sin beskjed direkte til eldstene, og eldstene gir den videre til folket.

The saints and their gifts shall have their place first, to worship and come together, which brings (as I have said before) the Spirit of the Lord in the building for the pastor. And it makes it much easier for the Holy Spirit to work through him then, when a great spiritual meeting has just preceded his teaching.
And then the Holy Spirit gets into the Word and teaches the Word, has just been manifested by the gifts, and then the altar call is being made then, afterwards. And many then will see and know ---according to the working of the Holy Spirit, and the Word of God which the pastor places it on---that you are the church of the living God. And as Paul said, of old, "He will fall down and say, 'Truly, God is with you.'" Now, in these things, let it be done with reverence.

De hellige og deres gaver skal ha sin plass først, for å tilbe og samles, noe som, som nevnt tidligere, bringer Herrens Ånd inn i bygningen for pastoren. Dette gjør det mye lettere for Den Hellige Ånd å virke gjennom ham når et stort åndelig møte akkurat har forutgått hans undervisning.
Den Hellige Ånd går deretter inn i Ordet og underviser i Ordet, som nylig har blitt manifestert gjennom gavene, og deretter følger alterkallet. Mange vil da kunne se og forstå - i henhold til Den Hellige Ånds virke og Guds Ord, som pastoren framlegger - at dere er den levende Guds menighet. Som Paulus sa i gamle dager: "Han vil falle ned og si: 'Sannelig, Gud er med dere.'"
La disse tingene skje med ærefrykt.

And now to the pastor, to our Brother Neville at this time. Remember, he is the full head of the church. Brother Neville has a right to exercise any authority that the Holy Spirit would … anything the Holy Spirit would tell him to say, in other words. In the church, he has the right to anything that God would lead him to do. He also has a right over his deacon board. He can change the deacon board, the trustees, or pianist, or any other office in the church that he desires to change, feeling led by the Holy Spirit to do so. And whatever he does, I'll recognize it, as he (I believe) to be a godly man. I'll recognize it to be of the Lord, and will sanction the same. Therefore it gives him the authority then to operate the church the way he feels led to do it. Now … or any office in the church, that he desires to switch positions of people, for he has the authority to do that (which I trust that this will always be lovely, and never have to be used).

Nå til pastoren, vår Bror Neville. Husk at han er det øverste hodet i menigheten. Bror Neville har rett til å utøve enhver autoritet som Den Hellige Ånd leder ham til, det vil si alt Den Hellige Ånd ber ham si. I menigheten har han myndighet til å gjøre hva enn Gud leder ham til å gjøre. Han har også autoritet over diakonrådet. Han kan bytte ut diakonrådet, forvalterne, pianisten eller enhver annen stilling i menigheten dersom han føler seg ledet av Den Hellige Ånd til å gjøre det. Og hva enn han gjør, vil jeg anerkjenne det, da jeg anser ham som en gudfryktig mann. Jeg vil anerkjenne det som fra Herren og gå god for det. Derfor gir det ham myndigheten til å lede menigheten slik han føler seg ledet til. Nå kan han justere stillinger i menigheten etter eget skjønn, ettersom han har myndighet til det (selv om jeg håper at dette alltid vil skje på en måte som er kjærlig, og at det sjelden vil være nødvendig).

Now may the Lord bless you all. And I trust that this will be carried out to the very best of your knowledge. And may the Holy Spirit watch over each one of you.
And may every officer of the church fill his post of duty, knowing this, that God is going to hold you responsible for how you held your office in the church. Each one will have to give an account.
And to the laity, and the dear gifted saints that's in our church, those who prophesy or speak with tongues, or interpret or have revelations, we are just so happy to have you in the church. And we will give you full cooperation in everything that the Holy Spirit shall prove that He has said to you. And we love you. And we believe that these gifts are in you, and that if you have a right opportunity, and a Scripturally presentation of it, that you will make great workers in our midst. And may the Lord bless you all, is my sincere prayer.

Må Herren velsigne dere alle. Jeg stoler på at dette vil bli gjennomført etter beste evne. Må Den Hellige Ånd våke over hver enkelt av dere.
Må hver offiser i menigheten fylle sin plikt, vel vitende om at Gud vil holde dere ansvarlige for hvordan dere utfører deres oppgaver i menigheten. Hver enkelt må avlegge regnskap.
Til lekmennene og de kjære, begavede hellige i vår menighet, de som profeterer, taler i tunger, tolker eller har åpenbaringer, vi er så glade for å ha dere i menigheten. Vi vil gi dere full støtte i alt Den Hellige Ånd beviser at Han har sagt til dere. Vi elsker dere og tror at disse gavene er i dere. Får dere en passende anledning og en Skriftmessig fremstilling, vil dere bli store arbeidere i vårt fellesskap.
Må Herren velsigne dere alle, er min oppriktige bønn.

Christians, since listening to this tape, I have one thing that I seen I left out, and that is this: that while people are speaking with tongues, it must be in the courses of two or three, according to the Scripture. That is, there is only two or three messages to be given in each single service. After that according to the Scriptures, that, "These courses must be only two, or three." So may you carry these things out, accordingly, the way the Holy Spirit has directed it in His Bible. And this is, the best of my knowledge, the way to do it. Paul said, "Let them be by courses, two or three, when they are speaking."
The Lord bless you.

Kristne, siden jeg har lyttet til denne lydbåndet, har jeg innsett at jeg utelot en viktig ting: Når folk taler i tunger, må det skje i rekkefølge av to eller tre, ifølge Skriften. Det vil si, det skal bare være to eller tre budskap i hver enkelt gudstjeneste. Etter dette, ifølge Skriften, skal disse rekkene være begrenset til to eller tre. Så vær vennlig å følge dette, slik Den Hellige Ånd har veiledet i sin Bibel. Dette er, etter beste evne og kunnskap, måten å gjøre det på. Paulus sa: "La dem tale i rekkefølge, to eller tre, når de taler."
Herren velsigne dere.