Din Tro Har Frelst Deg

Norsk tittel: Din Tro Har Frelst Deg
Original tittel: Thy Faith Has Saved Thee
Dato: 1954-04-11
Sted: Shreveport, Louisiana, USA

DENNE TALEN ER KORREKTURLEST

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Moore. Good evening, friends. It's a pleasure to be back here tonight, in the closing of this service, in Shreveport, representing Jesus Christ to the audience again. Not a pleasure at all to be closing the meetings, but a pleasure, I've had with you all while being here. How kind you've been to me---supporting me with your faith and all that you've done for me. I appreciate it.
I thank Brother Moore and his staff from the Life Tabernacle, and all the other ministers, cooperating ministers, and all the laity, and the people who's come. We thank you, every one.
We want to thank the people, who have … the overseers of this auditorium, the custodians. I've met two of them, I think, as I was coming in. Lovely, fine men. I'm glad they are. They have a lot to do around here in different services, and so forth. I pray that God will be with them.

Norsk:

Takk, broder Moore. God kveld, venner. Det er en glede å være tilbake her i kveld, ved avslutningen av dette møtet, i Shreveport, for å representere Jesus Kristus for forsamlingen igjen. Selv om det ikke er en glede å avslutte møtene, har jeg hatt stor glede av å være sammen med dere. Dere har vært så vennlige mot meg—støttet meg med deres tro og alt dere har gjort for meg. Jeg setter stor pris på det.
Jeg takker broder Moore og hans stab fra Life Tabernacle, samt alle de andre forkynnere, samarbeidende forkynnerne og legfolk, og alle som har kommet. Vi takker hver og en av dere.
Vi ønsker å takke folkene som har ansvaret for dette auditoriet og vaktmesterne. Jeg har møtt to av dem, tror jeg, da jeg kom inn. De var hyggelige og fine menn. Jeg er glad for det. De har mye å gjøre rundt omkring her i ulike tjenester, og så videre. Jeg ber om at Gud vil være med dem.

And now, awhile ago, sitting back in the dressing room… I'd been back there for quite a little while. I was in prayer. Come over a little early tonight, and I was sitting back there hearing this lovely singing. I thought, "My, that's just like heaven to me," to hear those pretty songs. And I sent out a request for one of my favorites: Then Jesus Came. Down From His Glory, Jesus Came, and Only Believe, is my favorite songs.
And I certainly am thankful that our Lord Jesus has did what He has for us, and trust that tonight will be the climax when great, marvelous miracles and signs and wonders will be done tonight in His name.

For en stund siden satt jeg bak i garderoben. Jeg hadde vært der en god stund og var i bønn. Jeg kom litt tidlig i kveld og satt der og lyttet til den vakre sangen. Jeg tenkte: "Dette er som himmelen for meg," å høre disse nydelige sangene. Jeg sendte inn en forespørsel om en av mine favoritter: "Then Jesus Came." "Down From His Glory," "Jesus Came," og "Only Believe" er mine favorittsanger.
Jeg er virkelig takknemlig for hva Herren Jesus har gjort for oss og stoler på at i kveld vil bli høydepunktet hvor store, vidunderlige mirakler og tegn og undere vil skje i Hans navn.

Now, after leaving here tonight, I've got about eight hundred miles to drive, so that getting home sometime tomorrow, tomorrow night. And the very next day leaving for down in Kentucky. And then, returning from there, going to Denver, up into Canada. A pretty full schedule---very hard. But, I think while I've got a voice, and God has let me find favor with many of His people, let me give my life as He did, for the upbuilding and for the ongoing, of His blessed kingdom, of which He died for.
I'm going to ask you all… Perhaps before I can get back again to the tabernacle, or here, I'll probably go overseas. The Lord has set the time. I set it; He wouldn't let me go at that time. But He spoke to me, "September." So that's the time. So, going over in September into India, Africa, Palestine, Germany, many other countries, perhaps, before getting back---England, France. So, be in prayer for me. Will you? And I'm going over to try to do all that I can to bring this glorious Gospel.

Etter at jeg forlater her i kveld, har jeg omtrent åtte hundre miles å kjøre, så jeg kommer hjem en gang i morgen kveld. Dagen etter reiser jeg til Kentucky, og deretter til Denver, og videre opp til Canada. Det er et tett program – svært krevende. Men så lenge jeg har en stemme, og Gud har gitt meg gunst hos mange av Hans folk, vil jeg gi mitt liv, slik Han gjorde, for å bygge opp og fremme Hans velsignede rike, som Han døde for.
Jeg vil be dere alle... Kanskje før jeg kan komme tilbake til tabernaklet, eller her, drar jeg sannsynligvis utenlands. Herren har fastsatt tiden. Jeg satte den, men Han lot meg ikke dra da. Men Han talte til meg, "September." Så det er tiden. Jeg reiser i september til India, Afrika, Palestina, Tyskland, og mange andre land – kanskje også før jeg kommer tilbake – England og Frankrike. Så vær i bønn for meg. Vil dere det? Jeg reiser for å gjøre alt jeg kan for å bringe dette herlige Evangeliet.

I'm just wondering, friends, tonight, if we can call: The Jews Seek Signs; Greeks … Wisdom. The Jew is still a Jew; he still seeks signs.
Picture Pethrus, the head of the Philadelphian Church in Stockholm, Sweden; of which Brother Moore, and Brother Brown, and I have just returned recently, last two years from over there. They said they sent a half-a-million Bibles down to those Jews which have been returning back to Palestine.
They're reading the New Testament. They'd never heard of Jesus ever being on earth. Been down there since, I guess, the carrying away of Babylon, or the Roman captivity. And they read the Bible. They said, "If this is the Messiah, if Jesus is the Jewish Messiah, let Him see us … let us see Him do the sign of the prophets … we'll accept Him."
Oh, my. I hope that's so. I hope God'll be with me. If I could stand out, many thousands of them, and ask them that question, God'll be there. He'll show the Jew.

Venner, jeg undrer meg i kveld om vi kan si: Jødene søker tegn; grekerne ... visdom. Jøden er fortsatt en jøde; han søker fortsatt tegn.
Se for deg Pethrus, lederen av Filadelfia-menigheten i Stockholm, Sverige. Broder Moore, broder Brown og jeg har nylig returnert fra der for to år siden. De sa at de hadde sendt en halv million bibler til jødene som har vendt tilbake til Palestina.
De leser Det Nye Testamentet. De hadde aldri hørt om at Jesus hadde vært på jorden. De har vært der, antar jeg, siden Babylons eller Romas fangenskap. Og de leser Bibelen. De sa: "Hvis dette er Messias, hvis Jesus er den Jødiske Messias, la oss se Ham gjøre profetenes tegn ... vi vil akseptere Ham."
Å, jeg håper det er sant. Jeg håper Gud vil være med meg. Hvis jeg kunne stå foran de mange tusener av dem og stille dem det spørsmålet, vil Gud være der. Han vil vise seg for Jøden.

And perhaps… What if this would take place? I don't say it will. In there, if I'd ask them if Jesus … reading the Scripture, and see that He didn't claim to be a healer; He only claimed to see visions. What the Father told Him to do, He went and done it. We all Bible-readers know that. Jesus said, "I can do nothing of myself," Saint John 5:19, "but what I see the Father doing, that doeth the Son likewise. The Father worketh, I worketh hitherto."
Well then, if that's what He was on earth… Many people come to Him, He hadn't seen no visions, He thought they had faith enough. He said, "Thy faith saved thee." "According to your faith be it unto you." But when He had a vision, He just said what God told Him to say. "Go." "Go over.", and so forth.

Hva hvis noe slikt skulle skje? Jeg sier ikke at det vil. La oss si at jeg spurte dem om Jesus og leste Skriften, og vi ser at Han ikke påstod å være en helbreder; Han hevdet kun at Han så visjoner. Han gjorde kun det Faderen fortalte Ham å gjøre. Vi som leser Bibelen, vet dette. Jesus sa: "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv," ifølge Johannes 5:19, "men det jeg ser Faderen gjøre, det gjør også Sønnen. Faderen arbeider, og jeg arbeider også."
Så, hvis det var slik Han var på jorden... Mange kom til Ham uten at Han hadde sett noen visjoner, og Han trodde de hadde nok tro. Han sa: "Din tro har frelst deg." "Det skje dere, etter deres tro." Men når Han hadde en visjon, sa Han bare det Gud fortalte Ham å si: "Gå." "Gå over," og så videre.

Now, if they see, and I say, "Now, Jesus Christ is the Jewish Messiah (as I represent Him to be), and He's risen from the dead, claiming the things that He did while here on earth, He's given it over to His church. Now, if Jesus will do that, will you accept Him as personal Saviour?"---say that to them, like I did in Africa.
And on that same thing in Africa, I saw thirty-thousand raw heathens come to Jesus Christ in one altar call. Thirty-thousand breaking their idols on the ground, throwing away all their charms, wiping the mud from their face, and their superstitions, their paints and things that they use for war, heathen paint; and coming to Jesus Christ. Thirty-thousand at one time.
Let me say this in love and respect. Not because I was there, friends. My, no. But because Jesus Christ was there, that was more converts that's been brought in Africa for the past hundred-and-fifty years as far as I know, done in five-minutes time on what the world calls fanaticism, and what Jesus Christ commissioned us to do. You see what I mean? I'm trying my best to get the Lord Jesus to every person that I can, before the end comes.

Om de ser, og jeg sier: "Nå, Jesus Kristus er den jødiske Messias (slik jeg representerer Ham til å være), og Han har stått opp fra de døde og utfører de samme gjerningene som da Han var på jorden. Han har gitt dette videre til Sin menighet. Hvis Jesus vil gjøre det nå, vil dere da akseptere Ham som personlig Frelser?" - og jeg sier det til dem, som jeg gjorde i Afrika.
I Afrika så jeg at tretti tusen uomvendte hedninger kom til Jesus Kristus i ett enkelt alterkall. Tretti tusen knuste sine avguder på bakken, kastet bort alle sine amuletter, tørket gjørmen fra ansiktene sine, og sin overtro, deres maling og ting som de brukte for krig, hedensk maling, og kom til Jesus Kristus. Tretti tusen på en gang.
La meg si dette med kjærlighet og respekt. Ikke fordi jeg var der, venner. Nei. Men fordi Jesus Kristus var der. Dette var flere omvendelser enn det har vært i Afrika de siste hundre-og-femti årene, så vidt jeg vet, utført på fem minutter basert på det verden kaller fanatisme og det Jesus Kristus befalte oss å gjøre. Forstår dere hva jeg mener? Jeg gjør mitt beste for å bringe Herren Jesus til hver eneste person jeg kan, før slutten kommer.

Now, if those Jews would, one-hundred-percent, receive Jesus Christ then, and tell them, "Right on the spot where you're standing, right here in Palestine, right here in Jerusalem, the Holy Ghost fell the first time on the Jews. Now, while you're standing in your same tracks, receive ye the Holy Ghost." And what if the Holy Ghost would fall on thirty, or forty, or fifty thousand Jews at one time? You know what would happen? The Gentile age would be finished. That's right.
Let the Jews once get straightened out and watch what takes place. We sit home and think about it, and so forth. The Jews get out and does the job about it. The Jews has been the greatest missionaries that God has ever had. They've certainly…
Paul packed the Gospel to all the known world in his day. Many sick and afflicted was in Jerusalem, but he had to go to Asia and somewhere else; he had to scatter the Gospel.
And you know, the Gentile dispensation is to soon finish. All believers know that. Might be, this is the time. God have mercy, Christian. God have mercy, sinner. If you're not a Christian tonight, don't pass through the threshold of these doors until you are a Christian. Accept the Lord Jesus Christ now as your personal Saviour.

Nå, hvis disse jødene ville, ett hundre prosent, ta imot Jesus Kristus da, og si til dem: "Akkurat her hvor dere står, her i Palestina, her i Jerusalem, falt Den Hellige Ånd for første gang over jødene. Nå, mens dere står på samme sted, motta dere Den Hellige Ånd." Og hva hvis Den Hellige Ånd hadde falt over tretti, førti eller femti tusen jøder på én gang? Vet dere hva som ville skjedd? Tidsalderen for hedningene ville vært over. Det stemmer.
La jødene en gang komme på rett kjøl, og se hva som skjer. Vi sitter hjemme og tenker på det, og så videre. Jødene går ut og gjør jobben. Jødene har vært de største misjonærene Gud noen gang har hatt. De har absolutt...
Paulus spredte Evangeliet til hele den kjente verden i sin tid. Mange syke og lidende var i Jerusalem, men han måtte dra til Asia og andre steder; han måtte spre Evangeliet.
Og dere vet, hedningenes tidsalder vil snart være over. Alle troende vet det. Kanskje er dette tiden. Gud, ha miskunn, kristen. Gud, ha miskunn, synder. Hvis du ikke er en kristen i kveld, gå ikke ut døren før du er blitt en kristen. Ta imot Herren Jesus Kristus nå som din personlige Frelser.

God be with you.
I hope I have tried. And I thank each one of you again. I've tried to say how much I appreciate it. I can't do it. May the Holy Spirit tell every one of you what I think in my heart.
I suppose… They told me, I believe, you've taken up a little love offering for me. You didn't have to do that. But, I'm a poor man. I don't have anything of this world's goods. That's the truth.
The only thing that I have tonight is a little home built up there. Brother Moore drawed it out for me and wanted to build it himself. I let the people build it from an offering. I didn't keep it myself. After I looked at it, I thought, "That's not right There isn't any Branhams got any homes. We're all vagabonds, travelers." I said, "It's not right for me have this; sick people has give us. What if something happened to me." I've turned it over to the church down here and let it be used for a parsonage. Now, I don't want it myself.
The Tabernacle at Eighth and Penn Street owns the church. They could put me out in the morning if they desired to.

Gud være med dere.
Jeg håper jeg har prøvd, og jeg takker dere alle igjen. Jeg har forsøkt å uttrykke hvor mye jeg verdsetter det. Jeg kan ikke gjøre det. Må Den Hellige Ånd fortelle hver enkelt av dere hva jeg tenker i mitt hjerte.
Jeg forstår... Jeg tror de har fortalt meg at dere har samlet inn en kjærlighetsgave til meg. Det var ikke nødvendig, men jeg er en fattig mann og jeg eier ikke mye av denne verdens gods. Det er sannheten.
Det eneste jeg har i kveld er et lite hjem som er bygget der oppe. Broder Moore tegnet det for meg og ønsket å bygge det selv. Jeg lot folket bygge det gjennom en gave, men jeg beholdt det ikke selv. Etter å ha sett på det, tenkte jeg: "Dette er ikke riktig. Ingen Branhamer har egne hjem. Vi er alle vandrere." Jeg sa, "Det er ikke riktig for meg å ha dette; syke mennesker har gitt det til oss. Hva om noe skulle skje med meg?" Derfor har jeg gitt det til menigheten her for bruk som prestebolig. Jeg ønsker ikke å ha det selv.
Tabernaklet på Eighth og Penn Street eier kirken. De kunne kastet meg ut i morgen hvis de ønsket det.

But someone give me a car. Brother Moore started off… The people took up some offerings down through here. I got a car (I've been swapping it in every year), and an old truck. That's my possessions. Maybe a couple hundred dollars in the bank.
It takes about a hundred dollars a day to run my business. You could imagine, we're overdrawn half the time if you don't meet it just right. Just come to the bank and you'll see. That's right.
What little I have in the love offering at the end of the meeting, when we're through with all the expense, that settles it. At the end of the meeting, you take up a love offering. If it's enough, I go home and ask my secretary how much does the office need. How far are we back-drawn. We fill up, pay off everything we can. If there's any bit left over at all to carry me … more than the next meeting, I put it in the foreign missions.
Someday I'm going to have to answer for every penny of money that's been given me. And if I put it to God's work, I want to be a good steward of His affairs. I try that. God knows that's the truth. That's right.

Men noen ga meg en bil. Broder Moore startet... Folk samlet inn noen offergaver her. Jeg fikk en bil (jeg bytter den ut hvert år) og en gammel lastebil. Dette er mine eiendeler. Kanskje har jeg et par hundre dollar i banken.
Det koster omtrent hundre dollar om dagen å drive min virksomhet. Du kan tenke deg at vi overtrekker kontoen halvparten av tiden hvis vi ikke får alt til å stemme nøyaktig. Bare gå til banken, så ser du. Det stemmer.
Etter alle utgifter er dekket, det lille jeg har igjen av kjærlighetsgaven ved slutten av møtene, avgjør situasjonen. Ved slutten av møtene tar man opp en kjærlighetsgave. Hvis det er nok, går jeg hjem og spør min sekretær hvor mye kontoret trenger. Hvor mye vi er på etterskudd. Vi fyller opp og betaler alt vi kan. Hvis det er noe igjen til å hjelpe meg, mer enn til neste møte, så setter jeg det til misjon i utlandet.
En dag må jeg stå til ansvar for hver eneste krone som er gitt meg. Hvis jeg bruker det til Guds arbeid, ønsker jeg å være en god forvalter av Hans anliggender. Jeg prøver på det. Gud vet at det er sannheten. Det stemmer.

I went to a little dinner the other day. My boy put a white coat on me. I felt so out of place with that coat on, I couldn't even speak at that dinner.
I said, "Billy, that don't look right."
He said, "Wear it, Daddy. It's my coat. Wear it."
Well, I didn't want to hurt him. Brother, sister, I say this humbly, not to be a pulling, or try to get sympathy. The clothes that I have is clothes people give me.
The suit I got on, Brother Moore was with me when I got it four years ago in Sweden. Pair of shoes, my wife bought it for me. I got another suit over there was given to me in Florida. Another one I got in Finland. Two, I got in Germany … or, not Germany, but Africa. That's where the clothes come from. That's what people give me. Some of them's hand-me-downs. That's true. I got a suit in California about five years ago, and been wearing it ever since, and it was about six, seven years old when I got it. But what is it? It's good enough. He didn't even have but one garment; and borrowed somebody's grave to be laid in.
I could've been pretty well off if I'd took all the money people offered me. But, I want to be just as poor as those who come to be prayed for. We're fellow citizens of the kingdom of God. I'm not saying that just to be saying. I'm saying it because I want you to know, friends, that the kingdom of God does not consist of riches, or fine clothes. It's a submitted heart to God. Where God…

Jeg var på en middag forleden dag. Min sønn kledde på meg en hvit frakk. Jeg følte meg så malplassert med den frakken at jeg knapt kunne snakke på den middagen.
Jeg sa, "Billy, dette ser ikke riktig ut."
Han svarte, "Bruk den, pappa. Det er min frakk. Bruk den."
Vel, jeg ville ikke såre ham. Bror, søster, jeg sier dette ydmykt, ikke for å vekke medlidenhet. Klærne jeg har, er klær folk gir meg.
Denne dressen jeg har på meg, fikk jeg for fire år siden i Sverige, sammen med broder Moore. Skoene kjøpte min kone til meg. En annen dress fikk jeg i Florida, og en fikk jeg i Finland. To fikk jeg i Tyskland, eller, ikke i Tyskland, men i Afrika. Det er der klærne kommer fra – fra folk som gir dem til meg. Noen av dem er arvegods. Det er sant. Jeg fikk en dress i California for rundt fem år siden, og har brukt den siden. Den var seks, sju år gammel da jeg fikk den. Men hva betyr det? Den er god nok. Han hadde ikke mer enn ett plagg; og lånte en annens grav å bli lagt i.
Jeg kunne hatt det ganske bra økonomisk om jeg tok imot alle pengene folk tilbød meg. Men, jeg ønsker å være like fattig som de som kommer for å bli bedt for. Vi er medborgere i Guds rike. Jeg sier ikke dette bare for å si det. Jeg sier det fordi jeg vil at dere skal vite, venner, at Guds rike ikke består av rikdom eller fine klær. Det består av et hjerte som er underkastet Gud.

Sometime ago in California, a fine Arminian friend said, "Brother Branham, you ride in that old Chevrolet truck?"
I said, "Yes, sir."
He said, "If we just get rid of that … a new blue Cadillac," said, "I got one sitting out there; and a custom-built Packard that's only got about three hundred miles on it. Take your choice."
I said, "That's nice. But wouldn't it look nice, me coming down through Arkansas, somewhere, riding in a Cadillac car, and a poor little woman out there pulling a big sack behind her of cotton, eating bacon and corn pone for breakfast, making about two dollars a day; say, 'Oh, there goes Brother Branham."? Not me. I don't want that. No, sir.
Naked came I into this world; naked I shall return. But what's on the inside of me, I expect, will take me beyond the stars and moon, to where the one that I love waits for me. And I'm doing all that I can to serve Him until He calls me. Shall we pray?

For en tid tilbake i California sa en god arminiansk venn: "Broder Branham, kjører du rundt i den gamle Chevrolet-lastebilen?"
Jeg svarte: "Ja, det stemmer."
Han sa: "Hvis vi bare blir kvitt den ... Jeg har en ny blå Cadillac der ute, og en spesialbygget Packard med bare rundt tre hundre miles på seg. Velg hvilken du vil."
Jeg svarte: "Det er snilt av deg. Men ville det ikke se bra ut, at jeg kom kjørende ned gjennom Arkansas i en Cadillac, og en fattig kvinne der ute trekker en stor sekk med bomull, spiser bacon og maiskake til frokost, tjener omtrent to dollar om dagen; og sier: 'Å, der går broder Branham.'? Ikke jeg. Det ønsker jeg ikke. Nei, sir.
Naken kom jeg inn i denne verden; naken skal jeg vende tilbake. Men det som er inni meg, håper jeg vil ta meg forbi stjernene og månen, til der den jeg elsker venter på meg. Og jeg gjør alt jeg kan for å tjene Ham til Han kaller meg. La oss be."

Heavenly Father, looking down upon these words here that's been inspired by the writer, I pray that You'll open the Word tonight. And may it go so deep in the heart. My heart … looking here and seeing this poor man leaning against his wife, and her sitting there crying. The little baby stretched out on a cot here. Oh, God, if there's just anything I could do, will You help me? Anyway that I could represent You in any manner, help me, dear God.
Many sitting here, perhaps with cancer and heart trouble. May not live till morning if You don't give them some faith … or, they get some faith to receive their healing.
Oh, God, I pray tonight, that something might happen unusual. May You manifest Yourself tonight like you did to those at Emmaus. Do something a little different, so that everybody here will recognize that it's You, Father. Grant it.
We thank You for the Word that you give us this week. For everything that You've done for us, we thank You. Now open the Word, Lord, to our hearts. And may we say when we leave like those from Emmaus, "Did not our hearts burn within us as He spake to us?" For we ask it in Jesus' name. Amen.

Himmelske Far, som vi ser ned på disse ordene her som er blitt inspirert av forfatteren. Jeg ber at Du vil åpne Ordet i kveld. Måtte det trenge så dypt inn i hjertene. Mitt hjerte ... ser her og ser denne stakkars mannen lenende mot sin kone, og hun sitter der og gråter. Den lille babyen ligger utstrakt på en feltseng her. Å, Gud, hvis det er noe jeg kan gjøre, vil Du hjelpe meg? På hvilken som helst måte jeg kan representere Deg, hjelp meg, kjære Gud.
Mange som sitter her har kanskje kreft og hjertesykdommer. Det kan hende de ikke lever til morgenen hvis Du ikke gir dem tro … eller, de får tro til å motta sin helbredelse.
Å, Gud, jeg ber i kveld at noe uvanlig skal skje. Må Du manifestere Deg i kveld som Du gjorde for dem på Emmaus. Gjør noe litt annerledes, slik at alle her vil gjenkjenne at det er Deg, Far. Gi det.
Vi takker Deg for Ordet Du har gitt oss denne uken. For alt Du har gjort for oss, takker vi Deg. Nå, åpne Ordet, Herre, for våre hjerter. Og måtte vi si når vi forlater, som de fra Emmaus, "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss?" For vi ber i Jesu navn. Amen.

In Saint Mark, the 10th chapter, beginning with the 46th verse we read this:
And they came to Jericho: and as He went out of Jericho with His disciples … a great multitude of people, blind Bartimaeus, the son of Timeus, sat by the highway side begging.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, saying, Jesus Thou Son of David, have mercy on me.
And many charged him that he should hold his peace: but he cried the more a great deal, Thou Son of David, have mercy on me.
And Jesus stood still, … (Oh, I would love that. His faith stopped Jesus in His tracks.) And Jesus commanded him to be called. And they call the blind man, saying unto him, Be of a good comfort, arise; He calleth thee.
And he cast away his garment, and rose, and came to Jesus.
And Jesus answered and said unto him, What wilt thou that I do unto thee? And the blind man said unto Him, Lord, that I may receive my sight.
And Jesus said unto him, Go thy way; thy faith has made thee whole. And immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.

I Markus kapittel 10, fra vers 46, leser vi dette:
De kom så til Jeriko. Og da han drog ut fra Jeriko sammen med sine displer og en stor folkemengde, satt Timeus sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Du Davids Sønn, miskunn deg over meg.
Mange truet ham for å få ham til å tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
Jesus stod da stille (Å, jeg ville elsket det. Hans tro stoppet Jesus på veien) og sa: Kall ham hit! Og de ropte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig! Stå opp, han kaller på deg.
Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
Jesus tok så til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.
Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg! Og straks fikk han synet igjen, og fulgte ham på veien.

Just for the next few moments I want to say these words about the little text---just for a short time. We're going to try, and we'll see how many people I can pray for in this line, if these men'll just hold me up to pray for them.
Our scene tonight is a very sad, tragic look, as we see Jericho. Jericho was always a cursed city since the Jews possessed Palestine. Joshua said, "Cursed is the man that'll build this city."
Jericho always represented backslidden. Jerusalem sits above Jericho: the heavenly. And as a … left Jericho, going down, you were going away from God: The cursed city. The blessed city---the cursed city.
In the time of our scene tonight, was blind Bartimaeus, an old, blind beggar, perhaps ragged, begging for his pennies as he sat by the side of the fence, or wall, by the highway, where it passed by the highway. Perhaps a cold, November day, because he shivered there. He was cold. And as he sat there by the side of the highway, he had a lot of competitors; many blind people was in the land at that day.
Hardly a stranger passing by would give him a coin now and then, but you can imagine how hard it was on beggars when blind, leprosy, and leprous-stricken, deaf, dumb, all kinds of beggars just filled the road. What would one poor, old beggar have up beside of all that group of people.
As he sat there in the cold wind, no doubt, caught away in this dark world that he lived in. On the inside was a group of people who professed to be very religious, yet very indifferent, very wicked, very sinful.

La meg si noen ord om denne lille teksten, bare for en kort stund. Vi skal gjøre et forsøk, og se hvor mange mennesker jeg kan rekke å be for i denne bønnekøen, hvis disse mennene bare holder meg oppe i bønn.
Vår scene i kveld er en svært trist og tragisk situasjon, når vi ser Jeriko. Jeriko har alltid vært en forbannet by siden jødene inntok Palestina. Josva sa: "Forbannet er den mann som bygger denne byen."
Jeriko har alltid representert frafall. Jerusalem ligger over Jeriko: det himmelske. Og når en forlot Jeriko og gikk nedover, beveget en seg bort fra Gud: Den forbannede byen. Den velsignede byen - den forbannede byen.
I denne scenen ser vi blinde Bartimeus, en gammel, blind tigger, kanskje fillete, tiggende etter småpenger mens han satt ved siden av gjerdet eller muren ved veien. Kanskje det var en kald novemberdag, for han skalv der. Han var kald. Og mens han satt der ved veikanten, hadde han mange konkurrenter; mange blinde mennesker var i landet den dagen.
Knapt en fremmed som passerte ga ham en mynt nå og da, men du kan forestille deg hvor vanskelig det var for tiggerne når blinde, spedalske, døve, stumme og alle slags tiggere fylte veien. Hva skulle en fattig, gammel tigger gjøre blant en slik flokk mennesker?
Mens han satt der i den kalde vinden, uten tvil, fanget i denne mørke verden han levde i. På innsiden var en gruppe mennesker som hevdet å være svært religiøse, men likevel svært likegyldige, meget ugudelige, meget syndige.

There was so many beggars and things, perhaps, they never even thought of blind Bartimaeus.
And here he was sitting out there, shut off in the dark world. Along the side of him, run the Jericho Road, running up through Jerusalem. The cobblestones in the road was, perhaps, well polished from many travelers going back and forth over the road. Over this same road, the great warrior, Joshua, led the children of Israel, many years before. Over this same road, walked Elijah and Elisha as they went to Jordan.
No doubt but this old blind beggar was sitting there saying … in his dark world, saying, "If I'd only lived in the day when Elijah and Elisha passed by, I would've cried out and they'd have prayed for me. God would've give me my sight. But now, all the people in the city and around say the days of miracles is passed."
But, perhaps, down in his heart, he believed that God still lived. How little did he know just down the road, come his deliverance.
I wonder if that ain't our case tonight. I hope it is. Many of you sitting here sick and afflicted, needy. Some of you dying with sickness.

Det var så mange tiggere og andre mennesker der at de kanskje ikke engang la merke til den blinde Bartimeus. Han satt der, avskåret i en mørk verden. Ved siden av ham gikk veien til Jeriko, som strakte seg opp gjennom Jerusalem. Brosteinene på veien var kanskje godt polert av de mange reisende som hadde gått frem og tilbake over årene. Det var langs denne veien den store krigeren, Josva, ledet Israels barn mange år tidligere. Over denne samme veien gikk også Elias og Elisa da de dro til Jordan.
Det er ingen tvil om at denne gamle blinde tiggeren satt der i sin mørke verden og sa, "Hvis jeg bare hadde levd den gangen Elias og Elisa passerte forbi, ville jeg ha ropt til dem, og de ville ha bedt for meg. Gud ville ha gitt meg mitt syn. Men nå sier alle i byen og rundt omkring at miraklenes tid er forbi."
Men kanskje, nede i sitt hjerte, trodde han fremdeles at Gud levde. Hvor lite visste han at hans forløsning var rett rundt hjørnet.
Jeg lurer på om det ikke er vår situasjon i kveld. Jeg håper det. Mange av dere som sitter her er syke og lidende, i nød. Noen av dere er døende av sykdom.

The same thing, great cities, great scientists, but in your case there can be no help come.
Perhaps, blind Bartimaeus, if he would've had money, there would've been no way you could've helped him … an operation. I've been told that the man was born that way. That I don't know. The Scripture doesn't back that up.
But anyhow, he was blind. And if he could have an operation, he wasn't able, because he was a beggar. So, there might as well not be any help for him. If he come through medical science, and they didn't have any way to operate, or no money to be operated on. There he sat in this horrible condition, but down in his heart he was a believer.
Do you know, I always think if a man will really believe, God will shove something by him. Don't you believe that? If there's a hunger in your heart for God, there's got to be something to respond to that hunger.

Den samme ting, store byer, store vitenskapsmenn, men i ditt tilfelle kan ingen hjelp komme.
Kanskje, hvis den blinde Bartimeus hadde hatt penger, kunne ingen operasjon hjulpet ham. Jeg har blitt fortalt at mannen ble født blind. Det vet jeg ikke. Skriften bekrefter det ikke.
Men uansett var han blind. Og selv om han kunne hatt en operasjon, hadde han ikke råd på grunn av at han var en tigger. Det fantes derfor ingen hjelp for ham. Hvis han hadde søkt hjelp gjennom medisinsk vitenskap, og de ikke hadde noen måte å operere på, eller ingen penger til å bli operert, satt han der i en forferdelig situasjon. Men i sitt hjerte var han en troende.
Vet du, jeg tenker alltid at hvis en mann virkelig vil tro, vil Gud sende noe hans vei. Tror du ikke det? Hvis det er en hunger i hjertet ditt etter Gud, må det være noe som svarer på den hungeren.

And here he is, sitting there in his darkness. Now, no one coming by. After a while, he listened. He hears somebody whispering. They say, "He's coming this way." Let's dramatize it a moment. "He's coming this way."
After awhile, I hear a bunch hollering, "Good evening, Father."
The priests are coming by. I hear some priests saying, "And the very idea. That Beelzebub coming into the city to interrupt our churches. He doesn't do nothing but speak evil. Why, we know the days of miracles is past. He only casts out devils through Beelzebub. He's a fortuneteller. That's how He knows who touched Him, and so forth. Why, He's nothing but Beelzebub. And He's anointed with the devil. And He only got the devil to help Him.

Og her er han, sitter der i sitt mørke. Ingen kommer forbi. Etter en stund lyttet han. Han hører noen hviske: "Han kommer denne veien." La oss dramatisere det et øyeblikk: "Han kommer denne veien."
Etter en stund hører jeg noen rope: "God kveld, Far."
Prestene går forbi. Jeg hører noen prester si: "Den tanken, at Be’elsebul kommer inn i byen for å forstyrre våre menigheter. Han gjør ikke annet enn å tale ondt. Vi vet at miraklenes tid er forbi. Han driver bare ut djevler gjennom Be’elsebul. Han er en spåmann; det er slik Han vet hvem som rørte ved Ham, og så videre. Han er ikke annet enn Be’elsebul. Han er salvet av djevelen, og det er bare djevelen som hjelper Ham."

Down in old blind Bartimaeus' heart, something begin to churn over. "I wonder if He's really coming this way."
After awhile he heard a bunch of screams and shouts, "Hosanna!" Somebody who believed Him. I can hear the priests say, "Listen to that bunch of radics. Listen. Look what follows Him. Look who comes to His meetings. Them poor, cast out."
The Bible said, "The common people heard Him gladly."
"Look what kind of a crowd He associates with. That shows there is nothing to Him." Too bad they didn't realize who He was.
I wonder today if that isn't a great thing today, too, Christian friends. We just don't realize who He is. Don't realize that He's the same today as He was then.

Dypt inne i hjertet til den gamle, blinde Bartimeus begynte noe å røre seg. "Jeg lurer på om Han virkelig kommer denne veien."
Etter en stund hørte han en mengde skrik og rop: "Hosianna!" Noen trodde på Ham. Jeg kan høre prestene si, "Hør på den hopen av ekstremister. Se hvem som følger Ham. Se hvem som kommer til Hans møter. De fattige og utstøtte."
Bibelen sier: "Det vanlige folket hørte Ham gjerne."
"Se hva slags folkemengde Han omgås med. Det viser at det ikke er noe ved Ham." Så synd at de ikke innså hvem Han var.
Jeg lurer på om det ikke er nettopp dette som er problemet i dag også, kjære kristne venner. Vi innser bare ikke hvem Han er. Vi forstår ikke at Han er den samme i dag som Han var den gang.

I can hear them blaspheming Him. After a while, blind Bartimaeus kept saying, "Who's passing? Who's passing?"
Some said, "Jesus of Nazareth passes by."
Oh, my. A new hope come into his heart. Something's happened. There's his first and last chance. He'll never pass that way again. That's his only hope.
How do we know that, tonight, there isn't men and women sitting here that's your only hope? He may never pass this way again.
Then he grabbed his rags. He said, "Jesus, Thou Son of David, have mercy on me."
Perhaps the roar of the people and the screams, Jesus never heard his voice. But he thought, "Oh, he's going to pass me. Oh, Thou Son of David, have mercy."
Jesus in a deep study. His face was placed towards Jerusalem. Being the Son of God, He knowed that He must go to Jerusalem and there be crucified the next few days.
Do you know what, friends? You and I are part of the fault that He was on that road that day. Did you know that? Our sins and sickness put Him on that road that day going to Calvary.
There He, walking slowly, lived in another world that man didn't understand Him. When He spoke, people said, "Oh, you speak in parables. Who can understand what You say? You never answer anything correctly to us. We can't understand. Tell us clearly."
He'd give them something in a twisting word, and walk by; go on. They didn't understand Him. He wasn't of the world, and they were of the world.

Jeg kan høre dem spotte Ham. Etter en stund fortsatte den blinde Bartimeus å spørre: "Hvem er det som passerer? Hvem er det som passerer?"
Noen svarte: "Jesus fra Nasaret går forbi."
Å, min. Et nytt håp tente i hjertet hans. Noe hadde skjedd. Dette var hans første og siste sjanse. Han ville aldri passere den veien igjen. Dette var hans eneste håp.
Hvordan vet vi at ikke menn og kvinner som sitter her i kveld opplever sitt eneste håp? Han kan aldri passere denne veien igjen.
Så grep han fatt i fillene sine og ropte: "Jesus, Du Davids Sønn, miskunn deg over meg."
Kanskje hørte ikke Jesus stemmen hans på grunn av folkets rop og skrik. Men han tenkte: "Å, Han kommer til å passere meg. Å, Du Davids Sønn, miskunn Deg."
Jesus var i dype tanker. Ansiktet Hans var vendt mot Jerusalem. Som Guds Sønn visste Han at Han måtte gå til Jerusalem for å bli korsfestet de neste dagene.
Vet dere hva, venner? Du og jeg er en del av årsaken til at Han var på den veien den dagen. Visste dere det? Våre synder og sykdommer satte Ham på den veien til Golgata.
Der gikk Han, langsomt, levde i en annen verden som menneskene ikke forsto. Når Han talte, sa folk: "Å, du taler i lignelser. Hvem kan forstå hva Du sier? Du svarer oss aldri tydelig. Vi forstår ikke. Fortell oss klart."
Han ga dem noe innhyllet i ord og gikk forbi; fortsatte videre. De forstod Ham ikke. Han var ikke av denne verden, mens de var av verden.

And now, with a howling mob from every side, some half singing, his friends, "Hosanna! Hosanna! Blessed be the name of the Lord. Praise God forever!" The sick people that's been healed, perhaps, following Him, praising Him.
And the priests criticizing, "All right. Let us see you do a sign. You've done it somewhere else. Come over here. We got somebody that's crippled. Let me see You make them whole. We'll believe You. We believe You're of the devil, the Beelzebub. Don't come around our churches. We don't want that kind of stuff in our city. Bypass us."
All that screaming going on. Jesus never noticed it. He walked steadily on towards Jerusalem, knowing that that was His own children crying for His blood. And He couldn't turn them down. How can a father turn his own children down?
Here He walked on to Jerusalem.

Med en hylende folkemengde fra alle kanter, noen halvveis syngende med sine venner: "Hosianna! Hosianna! Velsignet være Herrens navn. Lovpris Gud for alltid!" De syke som har blitt helbredet, følger kanskje etter Ham og priser Ham.
Prestene kritiserer: "Greit. La oss se deg gjøre et tegn. Du har gjort det andre steder. Kom hit. Vi har noen som er lamme. La oss se Deg gjøre dem friske. Da vil vi tro Deg. Vi tror Du er av djevelen, Be’elsebul. Kom ikke til våre menigheter. Vi vil ikke ha slikt i vår by. Gå utenom oss."
Alt det skriket pågikk. Jesus la ikke merke til det. Han gikk stødig mot Jerusalem, vel vitende om at dette var Hans egne barn som ropte etter Hans blod. Og Han kunne ikke avvise dem. Hvordan kan en far avvise sine egne barn?
Han gikk videre mot Jerusalem.

But this poor, old blind beggar standing way back. People tried to stop him from crying---I believe good people, with good intentions. But said, "Sit down. Don't make so much noise. Why, the days of miracles is past. You know our priests tell us that. Do you want to be considered with a bunch of fanatics? Sit down."
He turned a deaf ear to them. He said, "Thou Son of David, have mercy on me. My only hope is leaving me. O God be merciful to me, a blind man."
Something touched the Master. And the faith of that blind, ragged beggar stopped Jesus Christ in His tracks. It'll do the same thing tonight.
He stopped, looked around. Said, "Bring him here."
Oh, now, some of them said, "Be of a good cheer. He calleth thee."
Oh, look at faith go to work now. Faith leaps up. Grabs his ragged coat and throws it sideways. Not laying … noticing where he lays it: nice, so he could pick it up … or, find it when he feels his way around the wall. He had an audience with Jesus. He knew he would get what He wanted, as long as He could have an audience with Jesus.
Brother, sister, tonight, let's just have an audience with Jesus tonight. "Ask," He said, "and you shall receive. What you ask the Father in My name, that I'll do." Let's ask an audience with Him tonight.

Men denne stakkars, gamle, blinde tiggeren som sto langt bak, ble forsøkt stoppet fra å rope. Jeg tror det var gode mennesker, med gode intensjoner som prøvde. De sa: "Sett deg ned. Ikke lag så mye støy. Miraklenes tid er forbi. Prestene våre forteller oss det. Vil du virkelig bli ansett som en fanatiker? Sett deg ned."
Han overså dem. Han ropte: "Du Davids Sønn, miskunn Deg over meg. Mitt eneste håp er i ferd med å forsvinne. O Gud, vær barmhjertig mot meg, en blind mann."
Noe rørte ved Mesteren. Denne blinde, fillete tiggerens tro stoppet Jesus Kristus i Sine spor. Det vil gjøre det samme i kveld.
Jesus stoppet, så seg rundt og sa: "Bring ham hit."
Nå sa noen av dem: "Vær ved godt mot. Han kaller på deg."
Se hvordan troen straks gikk til verks. Troen spratt opp, og tiggeren kastet frakken til side. Han la den ikke pent fra seg slik at han kunne finne den igjen senere. Han hadde en audiens med Jesus. Han visste at han ville få det han ønsket, så lenge han kunne få en audiens med Jesus.
Bror, søster, la oss i kveld ha en audiens med Jesus. "Be," sa Han, "så skal dere få. Hva dere ber Faderen om i Mitt navn, det skal Jeg gjøre." La oss be om en audiens med Ham i kveld.

Now watch. He wasn't distressed anymore. He was all thin, poured [unclear word]. Probably eat a bowl of soup every three days till his nickel, or coin had been dropped in. His ragged arms hold on till it goes through his ragged sleeves and he throws his arms out like that. "What? I've stopped Him. I've got an audience with Him. I'll be able to speak to Him."
How's he going to see Him? He's blind. Didn't make any difference. He attracted the attention of the Master.
Down through his dark world he went plunging towards where the sound come from, not knowing how he was going to get back in that crowd, what was going to take care of it. How he was going to find his ragged coat. That didn't make any difference to him. The main thing was, "Get to Jesus right now." His old bony hands reaching out, moving towards where he heard the voice.

Legg merke til dette. Han var ikke mer fortvilet. Han var mager og utslitt, kanskje spiste han en skål med suppe hver tredje dag til han hadde nok småpenger. Hans fillete armer hang løst i de hullete ermene, og han slår ut armene sånn. "Hva? Jeg har stoppet Ham. Jeg har fått audiens hos Ham. Jeg kan snakke med Ham."
Hvordan skulle han se Ham? Han var blind. Det spilte ingen rolle. Han hadde fanget Mesterens oppmerksomhet.
Han beveget seg gjennom sin mørke verden, famlet mot lyden, uten å vite hvordan han skulle finne tilbake i folkemengden eller hvordan han skulle finne sin fillete frakk. Det betydde ingenting for ham. Det viktigste var: "Kom til Jesus rett nå." Hans gamle, benete hender strakte seg ut, beveget seg mot der han hørte stemmen.

Jesus didn't say… He said, "What would you that I would do for you?" Never rebuked him. He didn't say, "Bartimaeus, are you a Pharisee, or a Sadducee, or a publican, or what are you, Bartimaeus?" That didn't matter nothing to Jesus. A man in need had faith enough to stop Him. He didn't say, "Do you belong to the Sanhedrin Council? Are you a good member of some church?" He said, "What would you that I would do for you? Now, you stopped me. I don't' know. The Father hasn't showed me. But, what do you want?"
He said, "Lord, that I might receive my sight."
Amen. Down in his heart churning over. "They told me the days of miracles is past, but I believe something's going to happen."

Jesus sa ikke.. Han sa: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Irrettesatte ham aldri. Han sa ikke: "Er du fariseer, sadduseer, toller, eller hva er du, Bartimeus?" Det betydde ingenting for Ham. En mann i nød hadde nok tro til å stoppe Ham. Han sa heller ikke: "Tilhører du Sanhedrin rådet? Er du et godt medlem av en menighet?" Jesus sa: "Hva vil du at Jeg skal gjøre for deg? Du har stoppet Meg. Jeg vet ikke. Faderen har ikke vist Meg noe ennå. Hva ønsker du?"
Bartimeus svarte: "Herre, at jeg må få mitt syn."
Amen. I sitt hjerte følte han: "De har sagt at miraklenes tid er forbi, men jeg tror noe kommer til å skje."

Now, He didn't say the days of miracles is past, Jesus didn't. He didn't try to… Bartimaeus wasn't asking, "Lord," said, "I'm a blind man. I've been told the days of miracles is past. But I'm told, if I'm a believer in God, that I'll go to heaven someday. Oh, Good Master, tell me what heaven looks like. Will I receive my sight when I get to heaven? Is this God's blessing for me to be blind, as I've been told? Is it God… If God wants me to go to heaven, then what does heaven look like?"
That wasn't what Bartimaeus wanted. Blind Bartimaeus wanted to receive his sight. That was the first thing: get out of that dark world he was living in.
Jesus said, "Thy faith has saved thee." Turned and walked on, on up the road.
I can see old blind Bartimaeus; he's staggering in the dark. Walked over, got out of the crowd. Said, "Let me see, now, if I can see my hands. I believe I am. He's done told me what is Word is. He's God. What He said is true."
Waited a little while; the crowd going on up the road. He said, "Let's see. He told me as I believe, and I believe. Oh, I see now."
Light begins to break into his eyes. Screamed to the top of his voice and down the road he went to follow Jesus. There it is. Why? All because he found an audience with Him. Let's just have an audience with Him now. Let us confess our sins, and our weaknesses as human beings,

Jesus sa ikke at miraklenes tid er forbi. Bartimeus spurte heller ikke: "Herre, jeg er blind, og jeg har blitt fortalt at miraklenes tid er forbi. Men jeg har blitt fortalt at hvis jeg tror på Gud, vil jeg komme til himmelen en dag. Gode Mester, kan du fortelle meg hvordan himmelen ser ut? Vil jeg få synet mitt tilbake når jeg kommer til himmelen? Er det Guds velsignelse for meg at jeg er blind, slik jeg har blitt fortalt? Hvis Gud vil at jeg skal komme til himmelen, hvordan ser himmelen ut?"
Dette var ikke det Bartimeus ønsket. Blinde Bartimeus ønsket å få tilbake synet sitt. Det var det første han tenkte på: å komme ut av den mørke verdenen han levde i.
Jesus sa: "Din tro har frelst deg." Han snudde seg og fortsatte oppover veien.
Jeg kan se for meg gamle, blinde Bartimeus som famler i mørket. Han kom seg ut av mengden og sa: "La meg se om jeg kan se hendene mine. Jeg tror det. Han har fortalt meg hva Hans Ord er, og Han er Gud. Det Han sa, er sant."
Etter en stund, mens folkemengden beveget seg videre, sa han: "La oss se. Han sa til meg at hvis jeg tror, vil det skje, og jeg tror. Åh, nå ser jeg."
Lyset begynte å trenge inn i øynene hans, og han skrek av glede mens han fulgte etter Jesus nedover veien. Alt dette skjedde fordi han fikk en audiens hos Ham. La oss nå få en audiens hos Ham. La oss bekjenne våre synder og svakheter som mennesker.

if we ever want to have a right to have an audience with Jesus just now.
Let us pray.
Kind Heavenly Father, O God, is there somebody here with faith enough to stop You just a few moments? Years has passed. It had been many, many years since Joshua had been at that gate. Been many years since Elijah and Elisha walked down the road, one by another. But Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. Many years has passed since then, but You're here in Shreveport tonight, because You promised to. You said, "The things that I do shall you also." Then, Heavenly Father, I pray that You'll anoint Your people here tonight.
I know this is a great thing, Lord. I'm unworthy to ask it. But, will You let Thy servant have of Thy Spirit tonight once more? that these people might know that they have an audience with You.
And while they're looking this way, and their hearts filled with joy, anticipation, great expectation, may the same lovely Jesus speak to them: "Thy faith has saved thee." Grant it, Lord, for we ask it in Jesus Christ's name. Amen.

Om vi noen gang ønsker å ha rett til å ha en audiens hos Jesus akkurat nå.
La oss be.
Kjære Himmelske Far, o Gud, er det noen her med nok tro til å stoppe Deg noen øyeblikk? År har gått. Det er mange, mange år siden Josva var ved den porten. Mange år har gått siden Elias og Elisa gikk ned veien, side om side. Men Jesus Kristus er den samme i går, i dag, og for alltid. Mange år har gått siden da, men du er her i Shreveport i kveld, fordi du lovte å være det. Du sa: "De ting som jeg gjør, skal dere også gjøre." Så, Himmelske Far, jeg ber om at Du vil salve Ditt folk her i kveld.
Jeg vet at dette er en stor ting, Herre. Jeg er uverdig til å be om det. Men vil du la din tjener få av din ånd i kveld, en gang til, så disse menneskene kan vite at de har en audiens med deg.
Mens de ser denne veien, og deres hjerter er fylt med glede, stor forventning, måtte den samme herlige Jesus, snakke til dem: "Din tro har frelst deg." Gi det, Herre, for vi ber om det i Jesu Kristi navn. Amen.

I wonder why… Sometimes, I maybe wonder, how that people could doubt our Lord Jesus. Scripture just come into my mind, just before calling the prayer line. It's found over here in Saint Luke, the 11th chapter, 14th verse.
And He was casting out a devil, and it was dumb. And it came to pass, when the devil was gone out, the dumb spake; and the people wondered.
But some of them said, He casts out devils through Beelzebub, the chief of the devils.
And others, tempting him, sought … him show them a sign from heaven.
After making a man that couldn't speak to speak, and then wanted a sign from heaven.
Shreveport, God bless you. You people here, you've been blessed with many, great men that's passed through your borders. I look around tonight, at the vacant seats through this place. I think about over the places perhaps churches the same way. Just a little warm.

Jeg undrer meg av og til over hvordan mennesker kan tvile på vår Herre Jesus. Skriftstedet kom til meg rett før jeg skulle kalle opp til bønnekøen. Det står i Lukas 11:14-15:
"Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret seg.
Men noen av dem sa: Det er ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Selv etter å ha fått en stum mann til å tale, krevde de fortsatt et tegn fra himmelen.
Shreveport, Gud velsigne dere. Dere har vært velsignet med mange store menn som har passert gjennom grensene deres. Når jeg ser meg rundt i kveld på de tomme setene her, tenker jeg på hvordan det kanskje er i andre menigheter også. Det er litt varmt.

About the same time, a year or two ago, there was a great man pass through here, the name of Billy Graham: a glorious, wonderful servant of the Lord. He came into this city, and he roared out with a voice of judgment to you. He condemned your church-going, and your whole formal condition. He condemned your politics. He blasted it from one side to the other.
Shreveport was very religious during that revival. He moved out there even till my friend, Brother Moore, called me. Said, "Brother Branham, I wish you'd come down, pray for the sick." Said, "Everything in Shreveport's become God-minded since that man has been here."
How'd you forget so quick?

For omtrent ett til to år siden kom en stor mann ved navn Billy Graham gjennom her, en herlig, vidunderlig Herrens tjener. Han kom til denne byen og ropte ut med en dommens røst til dere. Han fordømte deres kirkegang og hele deres formelle tilstand. Han kritiserte også deres politikk og angrep den fra alle sider.
Under den vekkelsen var Shreveport veldig religiøs. Han virket så sterkt at min venn, broder Moore, ringte meg og sa: "Broder Branham, jeg skulle ønske du kunne komme ned og be for de syke." Han sa: "Alt i Shreveport har blitt Gud-sentrert siden den mannen var her."
Hvordan kunne dere glemme så raskt?

I want to read another scripture. Saint John 5:33.
Ye sent unto John, and he bare witness of the truth.
But I receive not testimony from man; but the things that I say, that ye might be saved.
He was a bright and a shining light, and ye were willing for a season to walk in his light.
But I have greater witness than that of John; for the works which the Father hath given me to finish, the same works that I do, bear witness of me, that the Father sent me.
And the Father himself, which has sent me, has bore witness of me.
Jesus speaking of John. Said, "You all went out to see John." Said, "You had a great time when John was here." Said, "For a season you liked to walk in his light."
John came, neither eating or drinking … fasting, had a great meeting till all Jerusalem and Judea was moved. And John bear record of Jesus. And then when Jesus come confirming John's ministry with signs and wonders, they didn't receive Him.
May the Lord bless now. And may you keep in the sweet spirit of prayer until the services has ended.
If I have truly testified of our Lord Jesus Christ, the truth, I know that He will come tonight and confirm the words that's been said.

Jeg vil lese et annet skriftsted. Johannes 5:33:
Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.
Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst.
Han var det brennende og skinnende lys, men dere ville bare en kort stund gleder dere i hans lys.
Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre - selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg. Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg.
Jesus talte om Johannes og sa: "Dere dro alle ut for å se Johannes. Dere hadde en stor tid da Johannes var her. For en tid likte dere å vandre i hans lys."
Johannes kom, verken spiste eller drakk… fastet, hadde et stort møte som rørte hele Jerusalem og Judea. Og Johannes vitnet om Jesus. Da Jesus kom og bekreftet Johannes' tjeneste med tegn og under, tok de ikke imot Ham.
Må Herren velsigne nå. Og måtte dere forbli i den søte ånd av bønn helt til møtene er over.
Hvis jeg virkelig har vitnet om vår Herre Jesus Kristus, sannheten, vet jeg at Han vil komme i kveld og bekrefte de ord som er sagt.

If there be any strangers here that has never been in the meetings before, I want to make this clear so that you'll always know: I never one time said I was a healer. And I don't believe there is a man on earth that's a healer. Even Jesus Christ was not a divine healer. He said, "It's not Me that doeth the works; it's My Father that dwelleth in me. He doeth the works."
When He passed by a big bunch of cripples, and blind, and twisted, and halt, and lame at the pool of Bethesda, He healed a man with a prostate trouble, or something. It wasn't going to kill him. He had it for thirty-eight years, and it was retarded. He could walk, get around, laying on a pallet. He said, "Will thou be made whole?"
He said he had no one to put him in the water.
He said, "Take up your bed and walk." If you notice, Jesus knew he was laying there. He went on.
The Jews questioned Him in the 19th verse (that's the 5th chapter of Saint John), "Why, don't He heal them all."
Why did He walk through that crowd, full of mercy, and full of power. He was God on earth. Why'd He walk through that crowd, a great multitude; three or four times as many as is in this building tonight. Great multitudes: Lame, halt, blind, withered. Walking right through them and never healed a one, but this one man, and he wasn't too bad.
He said, "When I'm coming down to the pool, somebody else can outrun me; beat me to the pool."

Hvis det er noen fremmede her som aldri har vært på møtene før, vil jeg gjøre dette klart slik at dere alltid vet det: Jeg har aldri sagt at jeg er en helbreder. Og jeg tror ikke det finnes noen mann på jorden som er en helbreder. Selv Jesus Kristus var ikke en guddommelig helbreder. Han sa: "Det er ikke Meg som gjør gjerningene; det er Min Far som bor i Meg. Han gjør gjerningene."
Da Han gikk forbi en stor gruppe krøplinger, blinde, og forkrøplede ved Betesdas dam, helbredet Han en mann med en prostataplager, eller noe lignende. Det kom ikke til å ta livet av ham. Han hadde hatt det i trettifem år og det var kronisk. Han kunne gå rundt og lå på en matte. Jesus spurte ham: "Vil du bli frisk?" Mannen svarte at han ikke hadde noen til å hjelpe ham ned i vannet.
Jesus sa, "Reis deg opp, ta din seng og gå." Hvis dere legger merke til det, visste Jesus at mannen lå der. Han gikk videre. Jødene stilte Ham spørsmål i det 19. verset (det er i det 5. kapittelet i Johannesevangeliet), "Hvorfor helbreder Han ikke dem alle?"
Hvorfor gikk Han gjennom den mengden, full av barmhjertighet og kraft? Han var Gud på jorden. Hvorfor gikk Han gjennom den store mengden, som var tre eller fire ganger større enn de som er i denne bygningen i kveld? En stor mengde: Lamme, haltende, blinde, visnet. Jesus gikk rett gjennom dem uten å helbrede noen, bortsett fra den ene mannen, som ikke var så dårlig stilt.
Mannen sa, "Når jeg er på vei ned i bassenget, kan noen andre løpe forbi meg; komme før meg til vannet."

And they questioned Jesus. Listen at His words. Saint John 5:19: "Verily, verily I say unto you [That's absolutely, absolutely I say unto you.], the Son can do nothing in Himself, but what He sees the Father doing, that doeth the Son likewise." That's His Word.
And He said … Now, He did know the thoughts of the people, He perceived it in the audience. He felt the pressure of blind Bartimaeus' faith calling Him.
A woman touched His garment one time, because she said if she did it, she'd get well. She touched His garment. She spent all of her money with the doctors. She had it for many years---about eighteen years. None of them could help her. And she touched His garment and run back in the audience, and thought, "Oh, Thank God. I'm going to be well because I thought if I could only touch Him, I'd get well."
And while he was standing there, Jesus walked along, people crowding around Him, He stopped looked around till He found this woman. Said, "Thy faith has healed thee, My daughter."
There you are. He's a High Priest that can be touched with the feeling of our infirmities.

De stilte Jesus spørsmål. Hør på Hans ord. I Johannes 5:19 står det: "Sannelig, sannelig sier jeg dere [Det er absolutt, absolutt sier Jeg til dere]: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For det Han gjør, det gjør Sønnen likeså." Det er Hans Ord.
Han visste tankene til folket, Han oppfattet det i forsamlingen. Han følte trykket fra den blinde Bartimeus tro som kalte på Ham.
En kvinne rørte ved Hans klesplagg en gang fordi hun sa at hvis hun gjorde det, ville hun bli frisk. Hun rørte ved Hans klesplagg. Hun hadde brukt alle pengene sine på leger, uten noen bedring, gjennom mange år—rundt 18 år. Ingen av dem kunne hjelpe henne. Hun rørte ved Hans klesplagg og løp tilbake i forsamlingen, og tenkte: "Å, takk Gud. Jeg kommer til å bli frisk fordi jeg trodde at hvis jeg bare kunne røre ved Ham, ville jeg bli frisk."
Mens han sto der, gikk Jesus videre, omgitt av folkemengden. Han stoppet, så seg rundt til Han fant denne kvinnen. Han sa: "Din tro har helbredet deg, Min datter."
Der har du det. Han er en yppersteprest som kan bli berørt med følelsen av våre svakheter.

He found a woman at the well. He talked to her a while till He found out what was wrong with her and told her. He knew where a fish was, had a coin in its mouth.
When Philip got converted, he went and found Nathanael. Said, "Come, see who I've found, Jesus of Nazareth."
He said, "Could any good thing come out of Nazareth?"
Said, "Come see."
Philip was standing out in the audience, perhaps. Jesus was casting out evil spirits, praying for the sick. He turned around and seen Philip. He said, "Behold an Israelite in whom there is no guile."
Why, Philip said … or, Nathanael (rather) said, "How did you know me?"
He said, "Before Philip called you, when you were under the tree, I saw you."
He ran forth and said, "Thou art the Son of God. You're the King of Israel."

Han fant en kvinne ved brønnen. Han snakket med henne en stund til Han avdekket hva som var galt med henne og fortalte henne det. Han visste hvor det fantes en fisk med en mynt i munnen.
Da Filip ble omvendt, gikk han og fant Natanael og sa: "Kom, se hvem jeg har funnet, Jesus fra Nasaret."
Natanael svarte: "Kan noe godt komme fra Nasaret?"
Filip sa: "Kom og se."
Filip sto kanskje blant tilhørerne mens Jesus drev ut onde ånder og ba for de syke. Jesus snudde seg og så Filip, og Han sa: "Se, en ekte israelitt uten svik."
Natanael spurte: "Hvordan kjenner Du meg?"
Jesus svarte: "Før Filip kalte på deg, så Jeg deg under treet."
Da utbrøt Natanael: "Du er Guds Sønn. Du er Israels Konge."

Jesus said, in leaving the earth, "A little while and the world will see Me no more. Yet, ye shall see Me for I will be with you, even in you, to the end of the world. (Is that Scripture? Now there's going to be some world that can see Him, and there's going to be some ye's that will see Him.) For the things that I do shall you do also; even more than this, for I go unto My Father." Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.
Here is my contention, stranger. Jesus is not dead. Death couldn't hold Him. He come up from the grave, and His body went to the right hand of the throne of God. His Spirit is here on earth dwelling in men, doing the same work that It did when It was in the body Christ Jesus. And His body is the church. Surely that's clear.
May the Lord add His blessings.
All right. Where's Billy? I didn't get at him.

Jesus sa, da Han forlot jorden: «En liten stund, og verden skal ikke lenger se Meg; men dere skal se Meg, for Jeg skal være med dere, ja, i dere, helt til verdens ende.» (Er det Skriften? Nå er det noen i verden som ikke skal se Ham, og noen som skal se Ham.) «De ting Jeg gjør, skal dere også gjøre, ja, enda større enn dette, for Jeg går til Min Far.» Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid.
Her er mitt argument, fremmede: Jesus er ikke død. Døden kunne ikke holde Ham. Han stod opp fra graven, og Hans legeme gikk til den høyre hånd av Guds trone. Hans Ånd er her på jorden, og bor i mennesker, og gjør det samme arbeidet som den gjorde da den var i kroppen til Kristus Jesus. Og Hans legeme er menigheten. Det burde være klart.
Må Herren legge til sin velsigne.
Greit. Hvor er Billy? Jeg fikk ikke tak i ham.