Detaljer

Nattverd

 
Norsk tittel: Nattverd
Original tittel: Communion
Dato: 1965-12-12
Sted: Tucson, Arizona, USA

DENNE TALEN ER KORREKTURLEST
Oppsett:
PDF
  • PDF A4
  • PDF A5

Engelsk:

1
… stirring message that Brother Pearry gave us just then from the Word of God. How true it is that we limit God and time God; and He's eternal. We can't do that. So, tonight we're facing something else now … is communion.
Three years I waited for a church to come in Tucson, but it's here. We're here. So, we thank the Lord; He just let us wait till we can appreciate it now.

Norsk:

1
... et gripende budskap som bror Pearry nettopp ga oss fra Guds Ord. Hvor sant det er at vi begrenser Gud og knytter Ham til tid; og Han er evig. Vi kan ikke gjøre det. Så, i kveld står vi overfor noe annet nå … nattverd.I tre år ventet jeg på at en menighet skulle starte opp i Tucson, og nå er den her. Vi er her. Så, vi takker Herren; Han lot oss vente til vi virkelig ville sette pris på det.
2
Now, there's one thing that I'd want to say just before we start the communion, is this: that I believe that we have seen enough in our day that we live in, that we ought to really give every … all of our being to God. We should really serve God. I believe that He has blessed us with the direct answer to Scripture. As Brother Pearry gave it a few moments ago, that we are at that time. We're not blind; we see that we're here, we've arrived.
And we also can look around and see that the way that the human mind is leaving the people that we can't stay too much longer; we'd be in a complete insane institution---the whole world would be, see. So, we're at the end time.
2
Før vi starter nattverden, vil jeg si én ting: Jeg tror vi har sett nok i vår tid til at vi burde gi alt vi er over til Gud. Vi burde virkelig tjene Gud. Jeg tror Han har velsignet oss med direkte svar fra Skriften. Som bror Pearry nevnte for noen øyeblikk siden, vi er kommet til den tiden nå. Vi er ikke blinde; vi ser at vi er her, vi har ankommet.
Vi kan også se rundt oss at den menneskelige forstand er i ferd med å forlate folk, vi kan ikke bli her mye lenger; vi ville ende opp i et komplett galehus --- hele verden vil det. Så, vi er ved endetiden.
3
Now---as Brother Pearry ended up there---seeing these things are true, see that they are true… They're not myths. They're not just something that we imagine. They're something that's been directly given to us by the Word of God and manifested publicly before us, that we know we are here. We don't know how long now, because again we come back to a watch, you see---what time it is. But we know we're at the time. Whether God's time, I'd imagine…
Someone give a little analysis one time that said that if God put up with him according … if He was to allot time… One thousand years is just one day. So, if a man lives seventy years old, it'd just be few minutes of God's time, see. Well, it's said to be forty years, that wouldn't even mean time, hardly, He could bat his eye, see. See, just … that's how quick it is, the whole thing, if it be allotted time---which He doesn't have any time. So, He just is eternal.
3
Akkurat som bror Pearry kom frem til, så ser vi at dette er helt sant. Det er ikke myter eller noe vi forestiller oss. De er noe som har blitt gitt oss direkte gjennom Guds Ord og har blitt offentlig manifestert, slik at vi vet at vi hat ankommet. Vi vet ikke hvor lenge, fordi vi igjen ser på en klokke, for å forstå tiden. Men vi vet at vi er framme ved den tiden.
Noen ga en gang en analyse som sier at dersom Gud skulle tåle en mann i følge… En dag for Gud er som tusen år for oss. Så, hvis en mann lever i sytti år, ville det bare være noen få minutter i Guds tid. For eksempel, hvis noen lever i førti år, ville det knapt være en merkbar tid for Gud; det kunne være som å blunke. Så raskt går det, hvis det er en avmålt tid --- men Han opererer ikke med tid. Gud er evig.
4
I believe it was Sarah back there … or, no, it was Joseph the other night said to me, Brother Pearry, he said, "Daddy, when did God come on the scene? Where did He come from?" See? "He had to have a beginning, didn't He? Didn't He have to start?"
I said, "No. Anything that has a beginning has an end, but it's that which had not a beginning has no end." Of course, he's ten years old; that was kind of a real mouthful for him, see. How could he receive that, knowing that something never did begin? Not only to him, it is to me, see. It's a great big dose for me, how did it ever begin.
4
Jeg tror det var Sarah i sted … eller, nei, det var Joseph forleden kveld som sa til meg, bror Pearry, han sa, "Pappa, når kom Gud på scenen? Hvor kom Han fra? Han måtte jo ha en begynnelse, ikke sant? Måtte Han ikke starte på et tidspunkt?"
Jeg svarte: "Nei. Alt som har en begynnelse, har også en slutt. Men det som ikke har en begynnelse, har ingen slutt." Selvfølgelig, han er bare ti år gammel; det var litt vanskelig for ham å forstå. Hvordan kunne han få tak i dette, at noe aldri hadde en begynnelse? Ikke bare for ham, men også for meg er det en stor utfordring å forstå hvordan det hele startet.
5
Now, we're fixing to observe something here that's really sacred.
I was called on a few days ago to some very fine Christian gentlemen that's never had this, and he understood that we taken communion literally. They take it what they call "spiritual communion." And which, as far as communion, I'd say all right, because communicate is "to talk to," see. And the brother give me this scripture, said, "Brother Branham, don't you think now…?"
Now, reason I'm saying this… It's all right, Brother Pearry? See, that … reason I'm saying this, so that you would understand what you're doing. You don't … if you walk into anything blindly, you don't know what you're doing. You can't have even confidence if you don't know what you're doing. But you must understand what you are doing and why you're doing it.
He said, "Now, if we take the Word of God, isn't that God that we're taking?"
I said, "Exactly right, sir, it's true. But we read here that they actually … Paul taught taking the literal Lord's supper. 'This do in remembrance of me,' said Jesus, 'As oft as you take it in remembrance of me, you show forth the Lord's death till He comes,'" see. Now, we are to take it.
5
Nå skal vi ta del i noe som er virkelig hellig. For noen dager siden ble jeg kontaktet av noen svært fine kristne herrer som aldri har tatt nattverd på denne måten, og han hadde hørt at vi tok den helt bokstavelig. De tar det de kaller "åndelig nattverd." Når det gjelder som ha det som et nattverdsfellesskap, ville jeg sagt at det er greit, fordi å kommunisere betyr "å snakke med," ser du. Og denne broren ga meg dette skriftstedet og sa: "Bror Branham, syns du ikke nå...?"
Grunnen til at jeg sier dette... Er det greit, bror Pearry? Grunnen til at jeg sier dette, er slik at dere skal forstå bakgrunnen for hva dere gjør. Hvis du går inn i noe i blinde, vet du ikke hva du gjør. Du kan ikke en gang ha tillit hvis du ikke vet hva du gjør. Men du må forstå hva du gjør og hvorfor du gjør det.
Han sa: "Nå, dersom vi tar imot Guds Ord, er det ikke da Gud vi tar?"
Jeg sa: "Helt riktig, sir, det stemmer. Men vi leser her at de faktisk... Paulus underviste det å ta Herrens nattverd bokstavelig. 'Gjør dette til minne om Meg,' sa Jesus, 'Så ofte som dere tar det til minne om Meg, forkynner dere Herrens død inntil Han kommer,'" ser du. Nå, vi skulle ta dette.
6
We understand that St. Paul, who ordained it in the church, being the prophet of the New Testament… Peter, James, John, all of them, they wrote (Matthew, Mark, Luke) what Jesus did, as scribes. But Paul set the thing in order; he was the prophet of the New Testament. Just as Moses went into the wilderness to receive the inspiration to write the five books of … the first five books of the Bible, well, Paul also went into the desert and received inspiration from God to set the New Testament church in order and type it with the Old.
Under there they had the sacrificial lamb that Israel kept that for a memorial. It was actually used one time, coming out of Egypt. But then they kept that as a memorial all down through the age. Well, if the law being a shadow of things to come, you see…
Now, I do believe that communion (what we call communion, now) is the Lord's supper.
6
Vi forstår at Paulus, som innførte det i menigheten, var Det nye testamentets profet. Peter, Jakob, Johannes, og alle de andre, de skrev (Matteus, Markus, Lukas) hva Jesus gjorde, som skrivere. Men Paulus satte ting i orden; han var Det nye testamentets profet. Akkurat som Moses gikk ut i ødemarken for å motta inspirasjon for å skrive de fem første bøkene i Bibelen, gikk Paulus også ut i ørkenen og mottok inspirasjon fra Gud for å sette Det nye testamentets menighet i orden og med forbildene binde det sammen med Det Gamle Testamentet.
Der hadde de offerlammet som Israel hadde som et minne. Det ble faktisk benyttet kun én gang, da de dro ut fra Egypt. Deretter beholdt de det som et minne gjennom alle tidsaldrene. Om loven er en skygge av det som skulle komme, så forstår du ...
Ja, jeg tror at nattverden (det vi nå kaller nattverd) er Herrens måltid.
7
Now, we only have three physical divine orders left to us: one of them is communion; feet-washing; water baptism. That's the only three things. That's the perfection of the three, see. That's the only three orders we have. We realize that that was the issue given by St. Paul in the New Testament.
Now, if we would say the communion should just be taking the Word… I don't believe anyone has a right to take the Lord's supper until he has taken the Word of the Lord into his heart, see, because… I'll read something for you in a few moments and you'll see. Now, notice. Then, why then would we…?
On the same basis we could absolutely justify the Salvation Army. They do not believe in any form of water baptism, said, "We don't need it." Now, if we don't need water baptism, why are we baptized? Said, "The water can't save you; the blood saves you."
I'll agree with that. That's right, the blood saves you, not the water. But we must take the water as an outward emotion that an inwardly work of grace has been done, see. So must we on communion.
7
Nå har vi bare tre fysiske, guddommelige handlinger overgitt oss: nattverd, fotvask og vanndåp. Det er kun disse tre tingene. Og det er en fullkommengjøring i tallet tre, skjønner du. Vi har kun disse tre forordningene. Det var nettopp dette Paulus påla oss i Det Nye Testamentet.
Dersom vi skulle si at nattverden kun innebærer det å ta imot Ordet, så tror jeg ingen har rett til å delta i nattverden, før han har tatt imot Herrens Ord i hjertet. Jeg skal lese noe om et lite øyeblikk, slik at dere vil forstå. Legg merke til dette her.
På den samme måten kunne vi rettferdiggjøre Frelsesarmeen. De tror ikke på noen form for vanndåp og sier: "Vi trenger det ikke." Hvis vi ikke trenger vanndåp, hvorfor blir vi da døpt? De sier: "Vannet kan ikke frelse deg; blodet frelser deg."
Jeg er enig i at blodet frelser, ikke vannet. Men vi må ta vannet som en ytre bekjennelse på at en indre nådeshandling har funnet sted. Det er det samme med nattverden.
8
When we have taken the Lord, our sacrifice, into us, as a matter of spiritual birth into us, and His body---we live by Him by the Word---we also should symbolize it because it's a commandment. "Repent, every one of you and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of your sins."
Paul said, "I have received of the Lord that which I also delivered unto you, that the Lord Jesus the same night in which He was betrayed took bread, and brake it and gave it to the disciples, and said, 'Take and eat, this do in remembrance of me.' For as often as you take this bread, you show forth His death till He comes." Now we find out that in that, they had people who come and…
8
Når vi har tatt imot Herren, vårt offer, som en åndelig fødsel, og Hans Legeme—vi lever ved Ham ved Ordet — bør vi også uttrykke dette i symbolform fordi dét er en befaling. "Omvend dere, hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse."
Paulus sa: "For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har gitt videre til dere, at Herren Jesus, den samme natten Han ble forrådt, tok brød, brøt det og gav det til disiplene, og sa: 'Ta og ét, gjør dette til minne om meg.' For så ofte som dere spiser dette brødet, forkynner dere Hans død inntil Han kommer." Nå ser vi at blant dem var det personer som kom og...
9
This precious brother, a very dear brother, he came and he said, "I never did take it, Brother Branham. I don't understand what it is." Said, "I've been taught the other side."
I said, "But remember, we will admit that St. Paul set it in order in the early Christian church. They went from chur… from house to house, broke the bread with singleness of heart, and so forth. Now," I said, "he did put it in the church. Galatians 1:8, he said, 'If an angel from heaven comes and says anything else, let it be accursed,' you see---the same one that had them to be rebaptized again from the baptism of John, to be baptized in the name of Jesus Christ."
You see, there are three things that we must do as symbols: the Lord's supper, feet-washing, water baptism, see.
9
Denne kjære broren kom til meg og sa: "Jeg har aldri gjort det, Bror Branham. Jeg forstår ikke hvorfor." Han sa: "Jeg har blitt opplært annerledes."
Jeg sa: "Men husk, vi må erkjenne at Paulus etablerte nattverden i den opprinnelige kristne menighet. De gikk fra hus til hus, brøt brødet i all hjertets enkelhet, og så videre.
Nå," fortsatte jeg, "han innførte det i menigheten. I Galaterne 1:8 sier han, 'Om en engel fra himmelen kommer og forkynner et annet budskap, skal han være forbannet.' Han (Paulus) er den samme som mente de skulle bli døpt på nytt fra Johannes' dåp, til å bli døpt i Jesu Kristi navn."
Du ser, det er tre ting vi må gjøre som symboler: nattverd, fotvask og vanndåp.
10
He said, "Well, the…" Now, the Salvation Army takes it from the point, "The dying thief, when he died, he wasn't baptized yet. Jesus said he would be in heaven." That's exactly the truth. That's exact. But, you see, he only recognized Jesus right there in the hour he was dying, see. That's the only opportunity he had. He was a thief, he was away, he was out. And as soon as he seen that life, he recognized it: "Lord, remember me!" And Jesus… That was truth.
But to you and I who know that we should be baptized and refuse to do it, then that'll be between you and God. Same thing in communion.
Now, when we take this communion, it isn't just the thing saying, "I'm coming up here and going to eat some bread, and I believe I'm a Christian." But, if you noticed, the Bible said, "He that eateth and drinketh unworthily shall be guilty of the blood and the body of the Lord." You've got to live a life before the people, that … and before God and the people, that shows that you are sincere.
10
Han sa, "Vel, den..." Nå tar Frelsesarmeen utgangspunkt i at "den døende tyven ikke var døpt da han døde, men Jesus sa at han ville være i himmelen." Det er helt sant. Det stemmer. Men, ser du, han gjenkjente kun Jesus i tiden da han døde. Det var hans eneste mulighet. Han var en tyv, han hadde vært langt borte, han var utenfor. Og så snart han så Dette livet, gjenkjente han Det: "Herre, husk meg!" Og Jesus... Det var sannheten.
Men for deg og meg som vet at vi bør bli døpt, og nekter å gjøre det, vil det være mellom deg og Gud. Det samme gjelder med nattverden.
Når vi tar denne nattverden, er det ikke bare å si, "Jeg kommer opp her og skal spise litt brød, for jeg tror jeg er en kristen." Men hvis du legger merke til det, sier Bibelen: "Den som eter og drikker på uverdig vis, skal være skyldig i Herrens Blod og legeme." Du må leve et liv foran folk og foran Gud som viser at du er oppriktig.
11
(Now, just a moment longer.) Now, in the Old Testament when the sacrifice was made a statute or an ordinance… And so is water baptism an ordinance, so is feet-washing an ordinance, so is the Lord's supper an ordinance. "Blessed is he that does all of His ordinances, keeps all of His statutes, all of His commandments, that he might have a right to enter into the tree of life."
Now, notice in this now, that in that first … when it was first an ordinance of God to bring a sacrifice to the church, and … to the temple and the altar, and offer your gift for your sins, the sacrifice of a lamb… Well, I can just imagine seeing some Jewish brother coming down the road, knowing that he was guilty, and he goes to the altar … or brings his fat ox or a bullock, or whatever he had, or a ram, lamb, something. He had brought it down the road just as sincere as he could come. He walked up there, keeping God's ordinance just as sincerely as he could.
Then he laid his hands upon it, confessing his sins, and the priest placing this (his sins) upon the lamb, and the lamb's throat was cut, and then died for him. As he laid there (the little lamb), kicking and bleeding, his hands being full of blood, and it flying all over him, the little lamb bleating, dying, he would realize that he had sinned and something had to die in his place. Therefore, he was offering this lamb's death for his death, see. The lamb died in his place. Then the man done it with sincerity, with deepness of his heart.
11
Bare et øyeblikk til. I Det gamle testamentet, når ofringen ble gjort, var det en lov eller en forskrift ... Og slik er også vanndåp en forskrift, fotvask er en forskrift, og Herrens nattverd er en forskrift. "Salig er den som utfører alle Hans forskrifter, holder alle Hans lover, alle Hans bud, for at han skal ha rett til å komme til livets tre."
Legg merke til dette: Da det først ble en forskrift fra Gud å bringe et offer til menigheten, til tempelet og alteret, for å ofre din gave for dine synder, et offer av et lam ... Jeg kan forestille meg en jødisk bror som kommer ned dit, vel vitende om at han er skyldig. Han går til alteret eller tar med seg sin fete okse, eller hva han enn hadde, en vær, et lam, noe. Han hadde tatt det med seg ned dit, så oppriktig som han bare kunne.
Han gikk opp der, og overholdt Guds forskrift så oppriktig som han bare kunne. Deretter la han hendene på lammet, bekjente sine synder, og presten la hans synder over på lammet. Lammets strupe ble skåret, og det døde for ham. Mens lammet lå der, sparkende og blødende, med hans hender fulle av blod som sprutet overalt, og det lille lammet brekte og døde, så ville han innse at han hadde syndet og 'noe' måtte dø i hans sted. Derfor ofret han lammets død for sin egen død. Lammet døde i hans sted. Mannen gjorde det med oppriktighet, med inderlighet i hjertet.
12
Finally, over and over it went again, over and over it kept going, until finally it become a tradition. The commandment of God became a tradition to the people. And then here he come down, "Well, let's see, this is so-and-so today, maybe I better go down. Yeah, I better offer a bullock." He went down, "Well, Lord, here's my bullock." See, there's no sincerity in it, there's no understanding to it.
Now, we don't want to take communion like that. That's the same thing as we come to the Lord's table.
Isaiah 35 … no, I beg your pardon, Isaiah 60… Let me take that back. I believe it's Isaiah 28 is where we find this. I'm pretty sure that's the right chapter. He said, "Precept must be upon precept; and line upon line upon line; here a little, there a little. Hold fast to that what's good. With stammering lips and other tongues will I speak to this people. And this is the rest."
He said, "All the tables of the Lord has become full of vomit. Who can I teach doctrine? Who can I make to understand?" See? (I think that was the right scripture, Isaiah 28.) "Who can I make understand doctrine?" See, the tables.
12
Til slutt gjentok dette seg gang på gang, helt til det ble en tradisjon. Guds bud ble en tradisjon for folket. Så gikk mannen ned, "Vel, la med se, i dag er det den-og-den dagen, kanskje jeg burde gå ned. Ja, jeg burde ofre en okse." Han gikk ned, "Vel, Herre, her er min okse." Ser du, ingen oppriktighet i det, ingen forståelse om hvorfor.
Nå, vi vil ikke ta nattverd på den måten. Det er det samme når vi kommer til Herrens bord.
Jesaja 35 … nei, unnskyld, Jesaja 60… La meg ta det tilbake. Jeg tror det er Jesaja 28 vi finner dette. Jeg er ganske sikker på at nå er det riktig kapittel. Han sa, "Forskrift må legges på forskrift; regler på regler; litt her, litt der. Hold fast ved det som er godt. Med stammende lepper og andre tunger vil Jeg tale til dette folket. Og dette er hvilen."
Han sa, "Alle Herrens bord har blitt fulle av spy. Hvem kan Jeg lære? Hvem kan Jeg få til å forstå?" Ser du? (Jeg tror det var riktig skriftsted, Jesaja 28). "Hvem kan Jeg få til å forstå lære?" Forstår du, ved bordene?
13
Now, we find out today that this great thing that we're fixing to do tonight in commemoration of His death; and His body that we believe that we eat daily---or just got through eating, as our brother preached to us, taking the Word of God… We believe it with all of our heart. We see it manifested; we see it given to us; we see it vindicated; we feel it in our lives. And we must come to this with a deep conscience of what we're doing, not just because it's an order.
You go in a church, and many times they got out an old soda cracker or some kind of a something, break it up, and light bread or something, and break it up; and people who smoke, drink, everything else, because they're a member of the church they come and take the Lord's supper. Well, that's filthiness before God!
13
I dag skal vi gjøre noe stort til minne om Hans død og Hans Legeme, som vi tror vi daglig spiser—eller akkurat har spist, slik vår bror forkynte for oss, ved å ta imot Guds Ord. Vi tror det av hele vårt hjerte. Vi ser det manifestert; vi ser at det er gitt oss; vi ser det stadfestet; vi kjenner det i våre liv. Vi må nærme oss dette med en dyp bevissthet om hva det er vi gjør, ikke bare fordi det er en pålagt handling.
I mange menigheter bruker de ofte en kjeks eller noe lignende, bryter den opp, eller bruker loff, og bryter det opp. Folk som røyker, drikker, og gjør alt mulig annet kommer og tar Herrens nattverd bare fordi de er medlemmer av menigheten. Vel, det er urenhet foran Gud!
14
Even the sacrifice… Said, "Your holy days and your sacrifice become a stench in my nose." Yet He ordained them to make that sacrifice. But the way they treated it, it become a stench (stink in His nose, His nostrils), the very sacrifice that He ordained.
That's the way we take the Word of God. Too many Christians today (so-called) does that. We stand up here and teach this Word, and say, "Jesus Christ isn't the same yesterday, today, and forever," and teach the things that He promised us that He would honor, and say, "Oh, well, that was for something else." Our solemn worship has become a stink in His nose. He will not receive it, by no means. That's the reason, by our traditional habits…
14
Selv offeret... Han sa, "Dine hellige dager og ditt offer blir en stank i Min nese." Likevel påla Han dem å bringe dette offeret. Men måten de behandlet det på, gjorde at det ble en stank i Hans nesebor, selv dette offeret som Han hadde pålagt de å gi.
Slik er det vi behandler Guds Ord. Altfor mange såkalte kristne i dag gjør det samme. Vi står her og underviser Ordet, og sier, "Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid," og underviser de tingene Han lovet at Han ville ære, for så å si, "Å, vel, det betyr noe annet." Vår alvorlige tilbedelse har blitt en stank i Hans nese. Han vil på ingen måte ta imot den. Det er grunnen, på grunn av våre tradisjonelle vaner ...
15
You don't take the Lord's supper by a tradition. You take it because it's the love of God in your heart, in keeping the commandments of God, see. That's what you take it for.
So, if you don't take it in sincerity---just, it's a tradition, "Well, our church observes communion once every Sunday, or once every month, or twice a year;" and you go up, say, "Well, it's my time," and then take the communion---why, it's a stink to God. See, that's just a tradition.
Even like anything else, you've got to be sincere. God wants the depths of your heart. You remember, the very God that brought you here on earth is the one you're serving.
You're doing this because He said so, because it's His order. Then we want to come up with deepness of sincerity, knowing that by God's grace that we have been saved. And we love Him and we feel His presence, and we see it change our lives. Our whole being is changed. We're different people. We don't live like we used to. We don't think like we used to.
15
Du tar ikke nattverd av tradisjon. Du tar den på grunn av Guds kjærlighet i ditt hjerte og for å holde Hans bud. Det er derfor du tar den.
Hvis du ikke tar den i dypt alvor, men bare ser på det som en tradisjon: "Menigheten vår har nattverd en gang i uken, eller en gang i måneden, eller to ganger i året," og du går opp og sier: "Vel, nå er det min tur," og så tar nattverden—det er en vederstyggelighet for Gud. Det blir bare en tom tradisjon.
Som med alt annet, må du være oppriktig. Gud vil ha det fra dypet av ditt hjerte. Husk, den samme Gud som brakte deg til jorden er den samme du tjener. Du gjør dette fordi Han har sagt det, fordi det er Hans bud. Da ønsker vi å komme med dyp oppriktighet, vitende om at vi er frelst av Guds nåde. Vi elsker Ham, føler Hans nærvær, og ser hvordan Han forandrer våre liv. Hele vår væremåte er endret. Vi er et annerledes folk. Vi lever ikke slik vi pleide å leve. Vi tenker ikke slik vi pleide å tenke.
16
Like in the book here, in the spot there… We was talking about the two books being one, the book of life. The first book of life coming up was when you were born. That was your natural birth, see. But then one time, way back down in there, there was a little grain of life (as I've explained to some of the young sisters at the house this afternoon). See, there's a little grain of life laying there that you'd wonder: "Where did it come from? What … these strange things…?"
I was saying this, taking for myself, like you was going to say, "William Branham. Well, forty years ago the William Branham isn't the same one tonight"; and somebody back there would say, "He was a rank rascal," see, because I was born of Charles and Ella Branham. In there, nature, I was a sinner. I came to the world a liar, and all the habits of the world laid right in me. But down in there too was another nature present, predestinated. It was in there by God. In this same body, two natures in there.
Well, I only catered to one. As it growed, I gooed as a baby, "Dad-da." First thing you know, I become a liar, become everything else that's a sinner, because I raised up that way. But down in there was a little speck of life all the time.
16
Som i denne boken her, på det stedet der … Vi snakket om de to bøkene som er én, Livets bok. Den første Livets bok som kom frem, var da du ble født. Det var din naturlige fødsel. Men så, en gang langt der tilbake, var det en liten kime av liv (som jeg forklarte hjemme i ettermiddag til noen av de unge søstrene). Ser du, en lite kime av liv lå der, og man kunne undre seg: "Hvor kom det fra? Hva … disse merkelige tingene … ?"
Jeg sa dette ved å bruke meg selv som eksempel: Du kunne si, "William Branham. Vel, for førti år siden var den William Branham ikke den samme som han er i kveld." Og noen der bak ville si: "Han var en ordentlig kjeltring," for jeg var født av Charles og Ella Branham. Av naturen en synder. Jeg kom til verden som en løgner, og alle verdens vaner lå latent i meg. Men der inne var det også en annen natur til stede, noe forutbestemt. Den var lagt der av Gud. I denne samme kroppen var det to naturer.
Vel, jeg fulgte bare den ene. Da jeg vokste til, begynte jeg å pludre som en baby, "Dad-da." Før du vet ordet av det, var jeg en løgner, og alt annet som en synder er, fordi jeg vokste opp på den måten. Men der inne, hele tiden, var det en liten gnist av liv.
17
I used to remember, as a little boy (I hope I'm not holding you too long. But knowing…) sitting out on the creek bank, and I'd sit there and look around at nighttime. Pop and Mom, they're gone on now to their rest. And them days, they were sinners; there was no Christianity in our homes at all. And, oh, my, drinking, and parties, and carrying on… It made me sick. I'd take my lantern and my dog and go to the woods to stay all night. In the wintertime I'd hunt till the party was over, maybe daylight in the morning. Come home, wouldn't be over, I've laid on top of a shed and sleep, waiting for daylight to break.
Then I'd think of how that times (then being out there in the summertime), get my sticks and put them down for a little windbreak, where if it rained; lay there and have the poles sticking in the water, fishing, my old coon dog laying there. I'd say, "Looky here. You know, last winter I camped right here one night. I built a fire right here when I was waiting for my old dog here to tree, and I had a fire here. It was froze five inches deep in the ground. But, little flower, where did you come from? Where did you come from? Who come out here and planted you? And what hothouse did they bring you out of? Or what about it? Where'd you come from?" See, that little flower… I'd say "Why, it was froze, and everything, and I built a fire on top here. Besides the freezing element, there was a heat element laying here on a big old log where I burned here. And yet here you are, you're alive. Where did you come from?"
17
Jeg husker da jeg var en liten gutt (jeg håper jeg ikke holder dere for lenge. Men…). Jeg satt ofte ved bekken om natten og så rundt omkring. Pappa og mamma, de har nå gått bort til sin hvile. Den gang var de syndere; det fantes ingen kristendom i hjemmet vårt. Å, for et liv det var med fyll, fester og utskeielser … Det gjorde meg kvalm. Jeg tok lykten og hunden min og gikk til skogen for å bli der hele natten. Om vinteren jaktet jeg til festen var over, kanskje helt til morgengry. Kom hjem, men festen var ikke over, så jeg sov oppå et skur og ventet på dagslyset.
Jeg husker også somrene der ute. Jeg bygde en liten gapahuk av pinner i tilfelle regn; lå der med stenger i vannet, fisket, med min gamle vaskebjørnhund ved siden av meg. Jeg tenkte tilbake: "Se her. Vet du, forrige vinter overnattet jeg her en natt. Jeg bygde et bål akkurat her mens jeg ventet på at hunden skulle spore noe, og bakken var frosset 13 cm. Men, lille blomst, hvor kommer du fra? Hvem plantet deg her? Hvilket drivhus ble du hentet fra? Hvor kommer du fra?" Jeg undret meg over den lille blomsten. "Tross den frosne tilstanden og varmen fra bålet, er du fortsatt her og lever. Hvor kom du fra?"
18
What was it? There was another William Branham, see. A little spot of eternal life down there from the genes of God, the word of God that was placed in there. Each one of you can think of similar things, see. It was working.
Then I looked up to the trees and I'd think, "Leaf, I seen you fall off last year, and what are you back there again? Where did you come from? What brought you here?" See, it was that eternal life working in the body.
Now, then one day as I walked on, that voice talking, "Don't never smoke, drink," so forth… And the young fellows and I got older. See, there was something moving.
But yet, all at once I looked up, and I said, "I'm not the son of Charles and Ella Branham. There's something calling." Like my little eagle: "I'm not a chicken. There's something up yonder, somewhere. O great Jehovah, whoever you are, open up! I want to come home. There's something in me calling."
Then I was born again. That little life was laying there; the life of water was poured upon it, then it begin to grow. Now that old life was forgiven, put in the sea of God's forgetfulness, to never be remembered against me no more, see. Now we stand justified---as though we never had sinned---in the presence of God.
18
Hva var det? Det var en annen William Branham. En lite prikk av evig liv der nede fra Guds gener, Guds Ord som var plassert der inne. Hver og en av dere kan tenke på lignende ting. Det virket noe frem.
Så tittet jeg opp på trærne og tenkte: "Blad, jeg så deg falle av i fjor, og hva gjør du her nå? Hvor kom du fra? Hva brakte deg tilbake?" Ser du, det var det evige livet som virket i kroppen.
En dag, mens jeg gikk, hørte jeg en stemme som sa: "Aldri røyk, drikk," og videre... Og jeg ble eldre sammen med de andre unge guttene. Ser du, det var noe som rørte seg i meg.
Men plutselig så jeg opp og sa: "Jeg er ikke sønn av Charles og Ella Branham. Det er noe som kaller." Som min lille ørnehistorie: "Jeg er ikke en kylling. Det er noe der oppe, et sted. O store Jehova, hvem du enn er, åpne døren! Jeg vil komme hjem. Det er noe i meg som kaller."
Da ble jeg født på ny. Det lille livet lå der; livets vann ble øst over det, og så begynte det å vokse. Så ble det gamle livet tilgitt, lagt i Guds glemselshav, for aldri å bli husket og brukt mot meg igjen, ser du. Nå står vi her rettferdiggjort—som om vi aldri hadde syndet—i Guds nærvær.
19
Then, when we come to the Lord's table, we must come in reverence, love, and respect, of "Look where we would have been if it hadn't been for Him," see. Look where we would've…
Therefore, Paul, I think, in saying this, "Wherefore, when ye come together to eat, tarry one for the other," that is, other words, just wait a few minutes, pray, check yourself out. And if you know a brother is in there, just about to do something that's wrong, or something, you pray for him, too. See, "Tarry one … the other," wait just a minute, pray. If there's any feelings between you or something, don't do it. Don't do it---go make that right first, see. Go straighten that up first, because we want to come here just as pure as we can be, and our thoughts of one another and to God, and to each other, and then we come in fellowship around the table of the Lord, see.
19
Når vi kommer til Herrens bord, må vi komme i ærbødighet, kjærlighet og respekt, og tenke: "Se hvor vi hadde vært hvis det ikke hadde vært for Ham." Se hvor vi kunne ha vært...
Derfor sier Paulus, tror jeg, "Når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre." Med andre ord, ta et øyeblikk, be og vurder deg selv. Og hvis du vet at en bror holder på å gjøre noe galt, be for ham også. Se, "vent på hverandre," ta et øyeblikk og be. Hvis det er noe usikkerhet eller følelser mellom dere, ikke gå til nattverdsbordet før det er ordnet opp i. Ordne opp først, for vi ønsker å komme så rene som mulig, med rene tanker om hverandre og om Gud. Da kan vi komme til fellesskap rundt Herrens bord.
20
And we do this because that we are giving thanks to Him among one another, eating the bread between each other, drinking the wine between each other, as His blood and His flesh.
"Except you eat the flesh of the Son of man and drink His blood, you have no life in you," see. You see, that's what the Bible said. Except you do it, there's no life. You see? You are then, more or less, showing you are ashamed to identify yourself as a Christian because of the life that you live. And then this is really the showdown. Then if you don't do it, you have no life. If you do do it unworthily, you are guilty of the body of the Lord.
20
Vi gjør dette fordi vi gir Ham takk isammen, ved å spise brødet sammen og drikke vinen sammen, som Hans Blod og Hans Kjød. "Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjøtt og drikker Hans Blod, har dere ikke liv i dere." Forstår du? Det er det Bibelen sier. Hvis dere ikke gjør det, har dere ikke liv. Ser du? Da viser du på en måte at du skammer deg over å identifisere deg som en kristen på grunn av det livet du lever. Dette er det avgjørende punktet. Hvis du ikke gjør det, har du ikke liv. Gjør du det på en uverdig måte, er du skyldig i Herrens Legeme.
21
Same thing in water baptism. If we say, "We believe on Jesus Christ, He saved us from sin, and we are baptized in the name of Jesus Christ," why, we bring disgrace to Him---we do the things that's wrong---and we'll have to pay for that. And another thing, when we do that, we are trying to profess one thing and do another. That's the trouble of us today.
What I think … I'm saying us---me and the church that the Lord God has let me speak to in these last hours---that we believe we're in the closing time. We believe that God has give us a message. It's been ordained of God, it's been proven of God, it's been showed of God. Now, we must come to Him with reverence and with love, and with purity of heart and mind and soul.
21
Det samme gjelder for vanndåp. Hvis vi sier: "Vi tror på Jesus Kristus, Han frelste oss fra synd, og vi er døpt i Jesu Kristi navn," og samtidig bringer skam over Ham ved å gjøre det som er galt, da må vi stå til ansvar for det. Videre, når vi gjør det, prøver vi å hevde én ting, men gjør noe helt annet. Det er problemet med oss i dag.
Det jeg mener ... jeg sier oss—meg og menigheten som Herren Gud har latt meg tale til denne siste tiden—er at vi tror vi lever i avslutningstiden. Vi tror at Gud har gitt oss et Budskap. Det er blitt overgitt av Gud, bekreftet av Gud, vist av Gud. Nå må vi komme til Ham med ærefrykt, kjærlighet og med et rent hjerte, sinn og sjel.
22
You know, the hour will soon arise when right among us will be … the Holy Spirit will speak out like it did in Ananias and Sapphira. See, that hour is arriving, see. And we are… Now, you just remember that, see, that God is going to dwell among His people. That's what He wants to do now.
We can receive the message as saying… If I was a young man and hunting for a wife, and I could find a wife, I said, "She's just perfect. She's a Christian. She's a lady. She's all this, I got confidence." No matter how much confidence, how much I think she's nice, I've got to receive her, she's got to receive me, see, upon these vows.
Well, it's the same thing we find in the message. We see it's right. We see God vindicates it's right. It's perfectly right. Year after year, year after year, it continues right, continues right. Everything it says happens just exactly the way He said. Now, we know it's right; but, see, don't do it from an intellectual standpoint. If you do, you got a secondhanded religion. We don't want a secondhanded religion---something that somebody else has experienced and we are living off of their testimony.
22
Snart vil timen komme at Den Hellige Ånd vil tale like i blant oss, slik som den gjorde med Ananias og Saffira. Se, den timen nærmer seg. Husk på dette: Gud ønsker å dvele blant Sitt folk. Det er det Han ønsker å gjøre nå.
Vi kan motta budskapet som følger: Hvis jeg var en ung mann som lette etter en hustru, og jeg fant en kvinne og jeg sa at "hun er perfekt—en kristen, en dame jeg kan ha tillit til"—uansett hvor mye tillit jeg hadde og hvor flott jeg syntes hun var, måtte jeg motta henne, og hun måtte motta meg, på bakgrunn av løftene som gis.
Det er det samme med budskapet. Vi ser at det er riktig. Vi ser at Gud stadfester at det er riktig. År etter år viser det seg å være riktig. Alt som blir sagt, skjer nøyaktig slik Han sa. Nå vet vi at det er stemmer. Men, vær klar over at vi ikke må gjøre dette fra et intellektuelt ståsted. Hvis vi gjør det, får vi en annen persons religion. Vi vil ikke ha en annens religion—noe som noen andre har opplevd, slik at vi lever vi på deres vitnesbyrd.
23
As … I believe it was Jesus said to Pilate (something---a word I was thinking---he said there, just a few moments ago), "Who told you that, or was it revealed to you? How did you know these things?" In other words (I don't know just what the word is now; it's been a long time since I read it), but, "How did you notice what … who revealed this to you? [It was about Him being the Son of God.] Who revealed it to you? Did some man tell you that? Or," as Jesus said, "is it my Father in heaven which has revealed it to you?" See? "How did you learn it? A secondhand? Or is it a perfect revelation from God?"
Is this communion just something I go up for, an order, say, "Well, the rest of them take this, I will, too"? It's a revelation that I am part of Him and I'm part of you, and I love you and I love Him, and we're taking this together as a symbol of our love to God, and our love and fellowship to one another.
23
Som ... jeg tror det var Jesus som sa til Pilatus (noe---et ord jeg tenkte på---Han sa det bare for noen øyeblikk siden), "Hvem fortalte deg dette, eller ble det åpenbart for deg? Hvordan visste du disse tingene?" Med andre ord (jeg vet ikke nøyaktig hva ordet er nå; det er lenge siden jeg leste det), men, "Hvordan la du merke til det... hvem åpenbarte dette for deg? [Det var om Ham som Guds Sønn.] Hvem åpenbarte det for deg? Fortalte et menneske deg dette? Eller," som Jesus sa, "er det Min Far i himmelen som har åpenbart det for deg?" Ser du? "Hvordan lærte du det? Andrehåndsinformasjon? Eller er det en fullkommen åpenbaring fra Gud?"
Er denne nattverden bare noe jeg går opp for, en ordre, og sier, "Vel, alle de andre tar det, derfor gjør jeg det også"? Det er en åpenbaring om at jeg er en del av Ham, og jeg er en del av dere, og jeg elsker dere og jeg elsker Ham. Vi tar dette sammen som et symbol på vår kjærlighet til Gud, og vår kjærlighet og fellesskap med hverandre.
24
Now, I want to read some from the Scripture. And then I guess… Whichever way Brother Pearry desires today… I wish you'd read it with me, if you got your Bible. I Corinthians, the eleventh chapter, and begin with the twenty-third verse.
And then also, at our Tabernacle, we've always observed this and feet-washing, always, because they go hand in hand together. I believe the brother announced that Wednesday night (because of the crowds and you don't have enough room to get the people in for feet-washing), they're going to observe this Wednesday night.
24
La meg lese fra Skriften. Og så antar jeg… Uansett hva bror Pearry ønsker i dag… Jeg ønsker at dere leser sammen med meg, hvis dere har med Bibelen deres. Første Korinterbrev, ellevte kapittel, fra vers 23.
I vårt Tabernakel har vi alltid utført dette og fotvasking, da de hører naturlig sammen. Jeg tror broren kunngjorde at onsdag kveld (på grunn av mengden folk og mangel på plass til fotvasken), kommer de til å gjennomføre dette onsdag kveld.
25
Now, twenty-third verse of the eleventh chapter of I Corinthians, listen at Paul now. Now, remember and keep this in mind, Galatians 1:8: "If we or an angel from heaven preaches any other gospel unto you [than this gospel that he had preached], let him be accursed," see.
For I have received of the Lord that which I also delivered unto you, That the Lord Jesus the same night in which he was betrayed took bread:
And when he had given thanks, he brake it, … said, Take and eat: this is my body, which is broken for you: this do in remembrance of me.
Now, let me stop right here, you see. But taking the body of the Lord Jesus Christ in this communion does not mean that that communion is the literal body of Christ. That's Catholic. I do not believe that that's right. I believe it's only an ordinance that God made with us, see; it isn't the actual body. Now, it's really a little piece of kosher bread. It's just an ordinance.
25
La oss se på det 23. verset i det ellevte kapittelet i 1. Korinterbrev. Hør på Paulus nå. Husk og ha i tankene Galaterne 1:8: "Men om vi selv eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet."
"For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også overleverte til dere: At Herren Jesus, den samme natten Han ble forrådt, tok brød, og da Han hadde gitt takk, brøt Han det og sa: Ta og spis! Dette er Min kropp, som brytes for dere. Gjør dette til Minne om Meg."
La meg stoppe her. Å ta Herrens Jesu Kristi legeme i denne nattverden betyr ikke at nattverden er Jesu bokstavelige kropp. Det er katolsk lære, og jeg mener det ikke er riktig. Jeg tror det bare er en forskrift Gud har gitt oss; det er ikke Hans bokstavelige legeme. Det er egentlig et lite stykke kosherbrød. Det er kun en forordning.
26
Neither do I believe that the baptism of Jesus Christ (in the name of Jesus Christ) in water does forgive your sins. I do not believe that you … I believe you could be baptized all day long… Now, I know that there's perhaps people sitting here who come from the Apostolic church … I mean, or the United Pentecostal church, which they teach that. But, you see, I do not believe that the water forgives sins. Or, if it was, then Jesus died in vain, see. I believe that it's only an ordinance of God, see, to show that you have been forgiven. But to be baptized for regeneration, no, I don't believe that. I don't believe that water forgives sins.
Neither do I believe that this bread and wine has anything to do with you, only keeping an ordinance that God has ordained for us to do, see. That's right. I believe water baptism is the same thing. I believe it's compelling to us to do it, that He had done it all for our example. And He done this for our example, and He washed feet for our example.
26
Jeg tror heller ikke at vanndåp i Jesu Kristi navn tilgir dine synder. Jeg tror ikke at du ... Jeg tror du kunne bli døpt hele dagen ... Nå vet jeg at det kanskje er folk her som kommer fra Apostolic church eller fra United Pentecostal church, som lærer nettopp dette. Men, ser du, jeg tror ikke at vannet tilgir synder. Hvis det var tilfelle, døde Jesus forgjeves, se. Jeg tror at det kun er en forordning fra Gud, for å vise at du har blitt tilgitt. Men å bli døpt for gjenfødelse, nei, det tror jeg ikke. Jeg tror ikke at vannet tilgir synder.
Jeg tror heller ikke at brødet og vinen har noe med deg å gjøre, annet enn å opprettholde en forordning Gud har påbudt oss å følge. Det stemmer. Jeg mener at vanndåp er det samme. Jeg tror det er pålagt oss å gjøre det, fordi Han gjorde dette til et eksempel for oss. Og Han gjorde dette som et eksempel for oss, og Han vasket føtter som et eksempel for oss.
27
Now, "After the same manner also," twenty-fifth verse:
After the same manner also he took the cup, and when he had supped, saying, This cup is the new testament in my blood: this do ye, as oft as ye drink it, in remembrance of me.
For as oft [remember, now] For as oft as ye eat this bread, and drink this cup, ye do shew forth the Lord's death till he come. [How long? Until He comes, see],
Wherefore whosoever shall eat this bread, and drink this cup of the Lord unworthily, shall be guilty of the body and the blood of the Lord.
Let me stop just a minute. The reason he said this… You notice in another verse here, another chapter, that he said, "I understand when you come together, you're eating … even getting drunk at the Lord's table." They misunderstood it, you see. They just gluttoned in, see. Just like people are doing today, just live any kind of life and take it, see. He said, "You got homes to eat in, see. But, this is an ordinance that we should keep, see." Now:
But let a man examine himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup.
For he that eateth and drinketh unworthily, eateth and drinketh damnation to himself, not discerning the Lord's body.
27
Etter samme måte, i det tjuefemte verset:
På samme måte tok Han også begeret etter måltidet og sa: "Dette begeret er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om Meg."
For så ofte [husk nå], for så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil Han kommer. [Hvor lenge? Inntil Han kommer, ser du],
Derfor, den som eter dette brødet og drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og Blod.
La meg stanse et øyeblikk. Grunnen til at Han sa dette... Du legger merke til i et annet vers her, i et annet kapittel, så sa Han: "Jeg forstår at når dere kommer sammen, spiser dere, til og med blir dere drukne ved Herrens bord." De misforsto det. De bare overspiste. Akkurat som folk gjør i dag, lever et hvilket som helst slags liv og tar del i det. Han sa: "Dere kan spise hjemme. Men, dette er en forordning vi skal holde." Nå: Men la hvert menneske prøve seg selv, og så kan han ete av brødet og drikke av begeret.
For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker seg selv til dom, fordi han ikke gjør forskjell på Herrens Legeme.
28
What are you? You're a Christian. You live before everybody as a Christian. And if you take that and don't live as a Christian, you're not discerning the Lord's body. You're putting a stumbling block in somebody else's way, see, as they see you trying to do that and then not living what you're supposed to live, see. You're not discerning the Lord's body. Now, watch what the curse of it is:
For this cause many are weak and sickly among you, and many sleep. [The right translation of that word, Brother Pearry, is "dead." See, many are dead.]
For if we would judge ourselves, we should not be judged. [If we judge ourselves, we won't be judged.]
But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we should not be condemned with the world. [See, not any attach to the world.]
Wherefore, my brethren, when ye come together to eat, tarry one for the other.
And if any man hunger, let him eat at home; that ye come not together unto condemnation. And the rest I will set in order when I come.
28
Hva er du? Du er en kristen. Du lever som en kristen foran alle mennesker. Hvis du ikke lever som en kristen, skjelner du ikke Herrens legeme rett. Du legger en snublestein i veien for andre, da de ser at du prøver, men ikke lever opp til det som du skal. Du skjelner ikke Herrens legeme rett. Se nå hva forbannelsen for dette er:
"For av denne grunn er mange svake og sykelige blant dere, og mange sover." [Den korrekte oversettelsen av det ordet, bror Pearry, er "døde." Mange er døde.]
"For hvis vi dømmer oss selv, skal vi ikke bli dømt." [Hvis vi dømmer oss selv, skal vi ikke bli dømt.]
"Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt med verden." [Se, ingen tilknytning til verden.]
"Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til fordømmelse. Resten vil jeg sette i orden når jeg kommer."
29
Now, in other words, don't just come to take it as a… As I said awhile ago, about what the Jews, their sacrifice, they… It was wonderful, it was given by God. But it got to a place where they didn't do it in sincerity and reverence and in order. Then it become just a … it become a stench in His nose.
Now, the same thing is by our coming to take the Lord's supper, that we must come knowing what we are doing. Just like when you go into the water to be baptized in the name of Jesus Christ, you know what you're doing: you're putting on to the church what God has put in you---Christ.
When we take this, it shows to the church that "I believe every word of God. I believe that He is the bread of life that come from God out of heaven. I believe every word that He says is the truth, and I live by it to the best of my knowledge, God being my judge. Therefore, before my brothers, before my sisters, I do not swear, I do not curse, I do not do these things, because I love the Lord; and the Lord knows it and bears me record. Therefore, before you, I take the parcel of His body to know that I am not condemned with the world." See, there you are; then it's a blessing.
29
Med andre ord, ikke bare kom for å delta som ... Som jeg nevnte tidligere om jødenes offer, det... Det var noe underfullt, det var gitt av Gud. Men det kom til et punkt hvor de ikke gjorde det med oppriktighet og ærbødighet. Da ble det bare en... det ble en stank i Hans nese.
Det samme gjelder vår deltakelse i Herrens nattverd, vi må komme i visshet om hva vi gjør. Akkurat som når du går ned i vannet for å bli døpt i Jesu Kristi navn, vet du hva du gjør: du viser menigheten det Gud har lagt i deg – Kristus.
Når vi tar nattverden, viser vi menigheten at "jeg tror på hvert Ord fra Gud. Jeg tror at Han er livets brød som kom fra Gud ut av himmelen. Jeg tror hvert Ord Han sier er sannheten, og jeg lever etter det så godt jeg kan, med Gud som min dommer. Derfor, foran brødrene og søstrene mine, sverger jeg ikke, jeg banner ikke, jeg gjør ikke disse tingene fordi jeg elsker Herren; og Herren vet det og vitner om det for meg. Derfor, foran dere, tar jeg del i Hans legeme for å vise at jeg ikke er fordømt med verden." Se, der har du det; da er det en velsignelse.
30
And, remember, I could give many testimonies on this, where I've took that and explained it in a sickroom, and seen them healed.
Remember, when Israel taken the type of this, they had journeyed forty years in the wilderness and their clothes never even wore out; and they come out without one feeble one among them with two million people---as a type of this. Well, what will the antitype do? If the body of a sacrificial animal did that for them, what would the body of Jesus Christ, Emmanuel, do for us?
Let's just be reverent when you come. Let us be just as reverent as we know how to come.
30
Husk at jeg kan gi mange vitnesbyrd om dette, hvor jeg har forklart det i et sykerom med syke, og sett dem bli helbredet.
Husk at da Israel brukte dette som et forbilde, vandret de førti år i ørkenen uten at klærne deres ble slitt ut. De kom ut uten en eneste svak iblant dem, med to millioner mennesker—som et forbilde på dette. Hva da med motbildet? Hvis kroppen til et offerdyr gjorde dette for dem, hva kan da legemet til Jesus Kristus, Emmanuel, gjøre for oss?
La oss være ærbødige når vi kommer. La oss være så ærbødige som vi bare klarer når vi kommer.