Hvilket Hus Vil Du Bygge Meg?

Norsk tittel: Hvilket Hus Vil Du Bygge Meg?
Original tittel: What House Will You Build Me?
Dato: 1965-11-21
Sted: Tucson, Arizona, USA

DENNE TALEN ER KORREKTURLEST

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Green. It's a privilege. Greeting to Brother and Sister Green, and all that's here this morning. And it is a privilege that I feel I have given to me, to come to this place of worship, to make a few announcements. I don't want to take Brother Green's time here, because I heard Brother Green several times speak, and I certainly was influenced as he brought the Word of the Lord to us. He was so humble about it. Yesterday he said, "I don't get the word from the Lord as maybe it would come in revelation, as it's been sent, but," said, "I like to stress upon what has been said." He said, "Like when Paul wrote something in the Bible, I come here to stress upon what he said." Said, "I have no message, only just to stress on what's already been said from the Lord." That is really remarkable, that a young fellow like that, say, make a remark like that.
Now, let's just have a word of prayer together.

Norsk:

Takk, bror Green. Det er sannelig et privilegium. Min hilsen til bror og søster Green, og alle som er her i dag. Jeg ser det som et privilegium å få være her på dette stedet for tilbedelse for å komme med noen betraktninger. Jeg ønsker ikke å ta av bror Greens tid, fordi jeg har hørt bror Green tale flere ganger, og jeg har blitt sterkt påvirket av hvordan han formidler Herrens Ord til oss. Han er så ydmyk. I går sa han: "Jeg får kanskje ikke Ord fra Herren i åpenbaring som det tidligere har blitt gitt, men jeg liker å understreke det som allerede har blitt sagt." Han sa videre: "Som når Paulus skrev noe i Bibelen, kommer jeg her for å understreke det han sa. Jeg har inget eget Budskap, bare å understreke det som allerede har blitt sagt fra Herren." Det er virkelig bemerkelsesverdig at en ung mann kan si noe slikt.
La oss nå be sammen.

Dear God, I hardly know how to start, for I feel You're here today, and in Your presence we always feel so little. And I thank You for this privilege. Now, Lord, that Thou has granted this place to us, we pray that You'll meet with us every time that we meet here. And may your great Spirit move over this city. May we be able to bring this gospel message that's been given to us, and presented to our hands in this last days. May it be fulfilled and You'd get every soul out of Tucson, and around about, that You've ordained to life. Grant these things, Father, in the name of Jesus Christ. Amen.

Kjære Gud, jeg vet knapt hvordan jeg kan begynne, for jeg føler at Du er her i dag, og i Din nærhet føler vi oss alltid så små. Jeg takker Deg for dette privilegiet. Nå, Herre, når Du har gitt oss dette stedet, ber vi om at Du møter oss hver gang vi samles her. Måtte Din store Ånd bevege seg over denne byen. Måtte vi være i stand til å bringe dette evangeliet, som er blitt gitt oss og overlevert i våre hender i disse siste dager. Må det bli oppfylt, og at Du får enhver sjel som er i Tucson og i området rundt som Du har forutbestemt til liv. Gi disse tingene, Far, i Jesu Kristi navn. Amen.

I think I want to read a little verse of Scripture here this morning, just before I say these words that I wish to say. It's found over in Acts, the 7th chapter of the book of Acts. And while you're turning to that (we'll begin at the 44th verse) now, we're going to Shreveport this week, this coming week, for a series of services. And now we're going to try, if the Lord willing, Brother Moore, Brother Jack Moore, very good friend of both Brother Pearry and I---and we love Brother Jack… The message, I think, kind of baffled him a little, especially on some of the things that we hold dear, and believe that … that it came to us through the opening of the Seven Seals, as we believe it, such as serpent's seed, eternal security of the believers, and so forth, some of those messages that maybe to others… We don't think this is hard, but if, if… You got to open your heart to truth.
We believe that we're living in the end-time. That's just so real to us, that we're just at the end of the road.

Jeg vil lese et lite vers fra Skriften denne morgenen, før jeg taler de ordene jeg ønsker å dele. Vi finner det i Apostlenes gjerninger, kapittel 7. Mens dere finner fram til det (vi begynner ved vers 44), vil jeg informere om at vi skal til Shreveport denne uken for å holde en møteserie. Vi skal forsøke, om Herren vil, sammen med bror Jack Moore, som er en god venn av både bror Pearry og meg—vi elsker bror Jack... Budskapet, tror jeg, forvirret ham litt, spesielt når det gjelder noen av de tingene vi holder kjært og tror på, og som vi mener har blitt åpenbart for oss gjennom åpningen av de syv segl. Dette inkluderer læren om slangens ætt, de troendes evige sikkerhet, og lignende budskap som kanskje for andre... Vi synes ikke de er vanskelige, men du må åpne ditt hjerte for sannheten.
Vi tror vi lever i endetiden. Dette er så virkelig for oss at vi er ved veis ende.

And to speak in some other man's church, well, you want to honor that man's hospitality of giving you that opportunity to come into his church. And I certainly, knowing that they don't believe in that, and I would honor them enough to… There's plenty more that I can speak on there, besides bringing that in, unless it's just the Holy Spirit happen to push it a little you, see. Then I would certainly say as He said, and I don't know no better than to do that. And I hope I never learn any better than just to say it the way He said it.

Når du taler i en annen manns menighet, ønsker du å ære hans gjestfrihet for å gi deg muligheten til å komme til hans menighet. Jeg vet godt at de kanskje ikke tror på disse tingene, og jeg vil vise dem respekt ved å unngå å ta opp emnet. Det finnes mye annet jeg kan tale om ... med mindre Den Hellige Ånd plutselig leder meg til å tale om det. Da vil jeg selvsagt si det Han sier, for jeg vet ingenting bedre enn å gjøre det. Og jeg håper jeg aldri får en annen idé enn å si ting akkurat slik Han sa det.

Now, let us read just a verse or two here, out of the 7th chapter of the book of Acts, beginning with the 44th verse.
Our fathers had the tabernacle of witness in the wilderness, as he had appointed, speaking unto Moses, that he should make it according to the fashion that he had seen.
Which also our fathers that came after brought in with Jesus unto the possession of the Gentiles, whom God drave out before the face of our fathers, unto the days of David;
Who found favour before God, and desired to find a tabernacle for the God of Jacob.
But Solomon built him an house.
Howbeit the most High dwelleth not in temples made with hands; as saith the prophet,
Heaven is my throne, … earth is my footstool: what house will you build me? saith the Lord: or what is the place of my rest?
Hath not my hands made all these things?

La oss nå lese noen vers fra kapittel 7 i Apostlenes gjerninger, begynner med vers 44.
Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett;
dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager.
Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud.
Men Salomo bygget ham et hus.
Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier:
Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på?
Har ikke min hånd gjort alt dette?

Upon this, the reading of this scripture, I want to say the few words that I want to say before Brother Pearry brings the morning message. I find this one of the great moments of my visit to Tucson. I come here because that I was led to come here. I come here because that the Holy Spirit, through a vision, sent me here. I know that might seem strange maybe, but He… As far as I know, anything that I know of God, I was sent by a vision to Tucson. I've wondered how I ever was sent to this desert place. And then, here, where there is, spiritually speaking, over the city…
I don't know of any place that's any more spiritual dead than the city of Tucson. There is war between the churches; there is fusses between the congregations. There's no unity, and everyone grabbing, and holding, and squeezing, and trying to get this one, and proselyting. It is a desert, spiritually speaking, also.

Ved lesingen av dette skriftstedet vil jeg gjerne si noen få ord før bror Pearry taler morgenbudskapet. Jeg anser dette som et av de store øyeblikkene i mitt besøk til Tucson. Jeg kom hit fordi jeg ble ledet til å komme hit. Jeg kom hit fordi Den Hellige Ånd, gjennom en visjon, sendte meg hit. Jeg vet at dette kanskje høres merkelig ut, men så langt jeg kjenner Gud, var det gjennom en visjon at jeg ble sendt til Tucson. Jeg har undret meg over hvorfor jeg ble sendt til dette stedet i ørkenen. Og her, åndelig sett, over byen...
Jeg kjenner ikke til noe sted som er mer åndelig dødt enn Tucson. Det er strid mellom menighetene; det er krangel mellom forsamlingene. Det er ingen enhet, og alle griper, holder og klemmer, og prøver å få tak i denne eller den, og går over til andre. Det er en ørken, åndelig talt.

But then, I read in the Bible that, where God called Moses away from his loved ones, and all that was dear to him, and sent him into the wilderness, to write the laws of the Bible. That was the Old Testament, the first four books: Genesis, Leviticus, Deuteronomy, and Exodus. I never said them just in a routine, but that four books. That really is the Old Testament. Because the rest of it was what the prophets said, and the Psalms of David, and so forth, but … the Chronicles of the kings. But this was the fundamental of the Old Testament, was… Moses wrote them after he was called from his homeland, where he had been born and brought up among his people, and was sent into the desert to write this book of the Old Testament.

Jeg leste i Bibelen at Gud kalte Moses bort fra sine kjære og alt som var dyrebart for ham, og sendte ham ut i ødemarken for å skrive lovene i Bibelen. Det var Det gamle testamentet, de første fire bøkene: Første Mosebok, Tredje Mosebok, Femte Mosebok og Andre Mosebok. Jeg har aldri sagt dem bare som en rutine, men det er disse fire bøkene. Disse utgjør virkelig Det gamle testamentet. Resten består av profetenes ord, Davids salmer og så videre, samt krønikebøkene om kongene. Men disse bøkene er selve fundamentet av Det gamle testamentet, og Moses skrev dem etter at Han ble kalt bort fra sitt hjemland, der han var født og oppvokst blant sitt folk, og ble sendt ut i ødemarken for å skrive disse bøkene.

Then I find that in the book of the New Testament, where Paul, which is the author (not the author, but the writer) of the New testament. He also was drove out from among his people, and by the Spirit, into the Arabia, where he was three and a half years, to find the inspiration. And Paul is the chief writer of the New Testament.
Now there is Matthew, Mark, Luke, and John, but they were scribes that just wrote what Jesus said, as they followed Him along. But, you take the book to Timothy, and to the Romans, and to the Hebrews, and so forth, Paul received inspiration to write the New Testament, taking all the Old Testament as a shadow, and setting it in order. And God honored it, and made it the New Testament.

I Det Nye Testamente finner jeg at Paulus, som er forfatter (eller rettere sagt skriver) av størstedelen av det Nye Testamente, også ble drevet ut fra sitt folk og, ledet av Ånden, så dro han til Arabia. Der tilbrakte han tre og et halvt år for å finne inspirasjon. Paulus er hovedforfatteren av det Nye Testamente.
Selv om Matteus, Markus, Lukas, og Johannes også bidro, var de hovedsakelig skrivere som nedtegnet det Jesus sa mens de fulgte Ham. Når det gjelder brevene til Timoteus, romerne, hebreerne og andre, mottok Paulus inspirasjon til å skrive det Nye Testamente. Han tok utgangspunkt i det Gamle Testamente som en skygge og satte det i sammenheng. Gud æret dette og gjorde det til det Nye Testamente.

And now, if the Old Testament had to be drove from … the writer had to be drove from his people into the wilderness, to get inspiration to write the Old Testament; and in the New Testament the writer was drove by the Author into a desert place to get the inspiration to write the New Testament; and the books are sealed with seven seals, it would also require the same, I believe, in these days to open those Seven Seals. To leave what you hold dear, to what you cherish, a little home that was given me by the people, and amongst all my people and friends, and a church that was flourishing, and had nothing lacking, and to leave that, pull right away from that, and move away out into a desert, where you knew nobody, and everything against you.
But there's something about God, that He drives a man to do things that's beyond any thinking of his own, so it can be to the glory and honor of God. And I feel that, not self-honor, but I feel a privilege it was to leave everything that was called dear to me, to get here into this wilderness, and suffer like I have never suffered in my life here in this wilderness, in this desert. But I believe that in doing that, and obeying what God commanded to be done, God has opened to us the mysteries of this last day. And we are here with this message.

Hvis forfatteren av Det gamle testamente måtte bli drevet bort fra sitt folk og ut i ørkenen for å få inspirasjon til å skrive, og forfatteren av Det nye testamente ble drevet av Forfatteren til et øde sted for å få inspirasjon til å skrive, og bøkene er forseglet med sju segl, vil det kreve det samme i våre dager for å åpne disse sju seglene. Å forlate det som er kjært, som et lite hjem jeg fikk av folket, blant mine egne folk, venner og en blomstrende menighet, manglet ingenting, for så å trekke seg bort og flytte ut i en ørken hvor jeg ikke kjente noen og alt var imot meg, det krever noe spesielt.
Men det er noe med Gud som driver en mann til å gjøre ting som overgår hans egen forstand, slik at det kan være til Guds ære og pris. Jeg føler det, ikke for egen ære, men som et privilegium å ha forlatt alt som var kjært for meg for å komme hit til denne ørkenen og lide som jeg aldri har lidd før. Men jeg tror at ved å gjøre dette og adlyde Guds bud, har Gud åpnet for oss mysteriene for denne siste tid. Og vi er her med dette Budskapet.

Now, there was many people who followed me. And that's not unusual. Usually a person… We people love one another, and love'll drive you to do things you don't think you would do. And many of you left your homes, you left all, just to go come out here in the desert. Many has called me. Many has asked me, "Shall we come to Arizona? Would it be a good place for us?" Well, as it was said about Moses and them, it was no place of fruit, no place of pomegranate. And here there's not much work to do, and living is high. The cost of living is high. It's really a rough place to live, is Tucson, Arizona. Wages are poor, and food is high, and rent… it's a horrible place to live in that matter. But it's healthy, it's dry, and we… Sometimes we mustn't get our minds fashioned on things of this earth.

Mange fulgte meg, noe som ikke er uvanlig. Vi mennesker elsker hverandre, og kjærlighet kan drive oss til handlinger vi ellers ikke ville ha vurdert. Mange av dere forlot hjemmene deres og alt dere eier for å komme ut hit i ørkenen. Mange har ringt meg og spurt: "Bør vi komme til Arizona? Er det en bra plass for oss?"
Vel, som det ble sagt om Moses og hans folk: det er ingen plass for frukt eller granatepler. Her er det ikke mye arbeid, og levekostnadene er høye. Tucson, Arizona, er virkelig et tøft sted å bo. Lønningene er lave, maten er dyr, og leien er høy. På den måten er det et forferdelig sted å leve. Men det er helsebringende og tørt. Vi må noen ganger ikke fokusere for mye på det jordiske.

We must look to the leading of the Holy Spirit.
But one thing that troubled me in coming here, and telling people, "Well, you should not come," or "You should come," that I leave up to each individual, the way God leads that individual to do. I think every one of us should do that, be led by the Spirit on what to do. And many of you're here from around Jeffersonville, and of the congregation there, and you have come out here.
Now, the thing that bothered me was a place of worship. Now I realize, as I read in the scripture here of Stephen, and his address just before his death; for they stoned him immediately afterwards for his message. As he was speaking he said, "Our fathers" (talking of the Hebrews in the early days, how that they tried to find favor before God, to build a place for worship). He said that Solomon built him a house, or a building. We're acquainted with the story.

Vi må følge Den Hellige Ånds ledelse. Noe som uroet meg da jeg kom hit, var å gi råd om hvorvidt folk burde komme etter eller ikke. Jeg mener hver enkelt bør følge den veien Gud leder dem. Jeg tror vi alle bør gjøre det, la oss lede av Ånden i våre beslutninger. Mange av dere her kommer fra området rundt Jeffersonville og fra menigheten der, og dere har kommet hit.
Det som plaget meg, var spørsmålet om et sted for tilbedelse. Jeg innser, mens jeg leser Skriften om Stefanus og hans tale rett før hans død; de steinet ham umiddelbart etter hans budskap. Han sa, "Våre fedre" (og snakket om hebreerne i de tidlige dager, hvor de forsøkte å finne nåde hos Gud ved å bygge et sted for tilbedelse). Han sa at Salomo bygde Ham et hus, en bygning. Vi er kjent med den historien.

But I like his next words, "Howbeit the most High dwelleth not in houses that's made with hands."
And another place over in Isaiah, he said, "A body has thou prepared me." Sacrifice and offerings, and buildings, and so forth, but, "A body hast thou prepared me." We realize that he was speaking then of the body where God tabernacled in Christ. But I believe, today, that the inspiration that's come to Brother Green to move here, him and Sister Green, giving up their place back in the East also, to (back in Texas), to come here with, to start with nothing, just simply by an inspiration, feeling that they should do it.
I appreciate men that will follow the leading of Christ, regardless of the cost it costs them.

Men jeg liker hans neste ord: "Hvordan kan den Høyeste ikke bo i hus som er laget med hender." Et annet sted, i Jesaja, står det: "Et legeme har Du forberedt meg." Ikke ofringer og bygninger, og så videre, men: "Et legeme har Du forberedt meg." Vi forstår at han da refererte til kroppen der Gud bodde i Kristus. Men jeg tror at inspirasjonen som har kommet til bror Green for å flytte hit, han og søster Green, ved å gi opp sitt sted tilbake i øst (i Texas), for å komme hit, starte fra ingenting, kun drevet av en inspirasjon og en følelse av at de burde gjøre det.
Jeg setter pris på menn som følger Kristi ledelse, uansett hva det koster.

Though the whole world, maybe your very best friends think that you're wrong. But it isn't wrong to you, as long as you feel there's something behind it as God moving you. It's never wrong. And it'll always pan out right. See this young couple, a talented young man (I'm saying this because he's sitting here) and this young lady, with their babies, this family to raise---he's quit his job and everything, to move here.
I realize that years ago I was called to the ministry. I've never made a successful pastor because of a roaming, rambling spirit. I can't be satisfied anywhere. Just wherever the Spirit moves, I just got to move with it, because I have a message. Jesus said, "I must preach in this other town, also."

Selv om hele verden, kanskje dine beste venner, mener at du tar feil, er det ikke feil for deg så lenge du føler at det er Guds som leder deg. Det er aldri galt. Og det vil alltid vise seg å være riktig. Se på dette unge paret: en talentfull ung mann (jeg sier dette fordi han sitter her) og denne unge kvinnen, med deres småbarn, denne familien de skal oppdra—han har sluttet i jobben sin og alt, for å flytte hit.
Jeg innser at jeg ble kalt til tjenesten for mange år siden. Jeg har aldri blitt en suksessrik pastor på grunn av en rastløs ånd. Jeg kan ikke være tilfreds noe sted. Der hvor Ånden leder, må jeg følge, fordi jeg har et Budskap. Jesus sa: "Jeg må forkynne i denne andre byen også."

But there are those who are shepherds that watch the flock. I've … so grateful that Brother Pearry followed the leading of the Holy Spirit. And today we have a tabernacle. It's a small one, that's just good enough to start with, to see what the Holy Spirit, not knowing… Let's just move step-by-step.
Now, I believe if God has spoke to Brother and Sister Green to come here, and it's opened up a place where our children; instead of on Sunday morning, riding their bicycles, and on the streets, and running around, they have a place to come to worship. Instead of us sitting around listening to something that we've heard on the radio, which is all right.

Men det finnes hyrder som vokter flokken. Jeg er så takknemlig for at bror Pearry fulgte Den Hellige Ånds ledelse. I dag har vi et tabernakel. Det er lite, men godt nok som en begynnelse, for å se hva Den Hellige Ånd vil gjøre. La oss ta ett steg om gangen.
Jeg tror at hvis Gud har talt til bror og søster Green om å komme hit, har det åpnet et sted hvor barna våre, i stedet for å sykle rundt eller leke på gatene en søndag morgen, har et sted å komme til for å tilbe. I stedet for å sitte hjemme og høre på noe på radioen, som for øvrig er greit, har vi nå en mulighet for fellesskap og tilbedelse.

But we, as this group of people, we have a message for this day. We believe that God has given us a message.
And Brother Green is (I don't want to call him my associate, because we are relatives, also) my associate. We are together in this message. Brother Green preaches the same thing, a message that I believe in. He's left his home, he's left his people, he's left his church. He was, I believe he was a district superintendent, or something, of one of the organizations, and give the whole thing up when he heard this. He left everything that was dear to him also, to come to the desert, just to support what God is giving to us now.

Men vi, som denne gruppen mennesker, har et Budskap for denne tiden. Vi tror at Gud har gitt oss et Budskap.
Bror Green er (jeg vil ikke kalle ham min medarbeider, fordi vi også er i familie) min medarbeider. Vi er sammen om dette Budskapet. Bror Green forkynner det samme Budskapet som jeg tror på. Han har forlatt sitt hjem, sitt folk og sin menighet. Jeg tror han var distriktsleder, eller noe lignende, i en av organisasjonene, og han ga opp alt da han hørte dette. Han forlot alt som var kjært for ham også, og kom til ørkenen, bare for å støtte det Gud gir oss nå.

I say I believe it not only should be in our hearts, it should be our duty to back him up everything that we can. Attend the services, to come here to worship, and to make this a place where God can reveal to us the things that He has for us to reveal. And as his word said, "The message doesn't come to me through the giving of the inspiration," as it does to, maybe, to some of us. But he said, "I'm here to back up what God has given."
What a statement! And I believe, if we will all cooperate together, we'll put our hearts to it.

Jeg mener at det ikke bare bør være i våre hjerter, men også vår plikt å støtte ham på alle måter vi kan. Delta på møtene, kom hit for å tilbe, og gjør dette til et sted hvor Gud kan åpenbare for oss de tingene Han vil åpenbare for oss. Som hans ord sier, "Budskapet kommer ikke til meg gjennom inspirasjon," som det kanskje gjør for noen av oss. Men han sa, "Jeg er her for å støtte det Gud har gitt."
For en uttalelse! Og jeg tror at hvis vi alle samarbeider, så vil vi legge hjertet vårt i det.

I know that each one of you, if you feel like I do… I am so hungry to see the Spirit of God moving, I just can't hardly stand it. Some experiences I've just had up in the mountain, just to feel that once again. That's something that, when I was first saved, that was so glorious to my heart.
And we can come into a place, we can sit, and we see it among us, that we're drying. As we sit here in the desert, I get among my brethren. They talk with me, and I talk with them, always in the little way of watching, feeling out there with the Spirit, as it was, to see just the condition of that brother, to see what's wrong. I begin to feel us all reclining, getting away from the Spirit. It's become too natural a thing to us. We must worship in the Spirit. For the Spirit of God… Not only our message should be the flame of the hour, it should be the flame in our hearts, see. It's got to be in our hearts, or we can't rightly present it to the people. The Spirit has to pack the message itself. And I'm trusting and believing in every one of you to be a real Christian.

Jeg vet at hver og en av dere, om dere føler som jeg gjør… Jeg er så sulten etter å se Guds Ånd i bevegelse at jeg knapt klarer å holde ut lengre. Noen opplevelser jeg har hatt oppe på fjellet, bare å føle det igjen… Det er noe som, da jeg ble frelst, betydde så mye for meg.
Vi kan komme inn på et sted, vi kan sette oss ned, og vi ser det blant oss, at vi tørker ut. Når vi sitter her i ørkenen, får jeg være blant brødrene mine. De snakker med meg, og jeg snakker med dem, alltid med en liten følelse av å betrakte, å føle med Ånden, for å forstå tilstanden til en bror, for å se hva som er galt. Jeg føler at vi alle slapper av, vi fjerner oss fra Ånden. Det har blitt alt for hverdagslig for oss. Vi må tilbe i Ånden. For Guds Ånd… Ikke bare skal vårt budskap være ild i denne tid, det må også være flammen i våre hjerter. Det må være i våre hjerter, ellers kan vi ikke formidle det riktig til folket. Ånden må bære budskapet selv. Og jeg stoler på og tror at hver og en av dere er ekte kristne.

Now, they need Sunday school teachers. They're going to need a staff. And I want to say this so that you'll thoroughly understand. This is my church. I've been here three years, and I've had one door opened to me. That was Brother Mackey, asked me to come preach. God bless him. I haven't been invited by any other people. Not nothing against them. They're all right. Brother Brock, a good friend of mine, Brother Gilmore, many of these Pentecostal brethren here are very, very, deep, good friends of mine. I love them. Nothing against them. I understand their position. They can't invite me in there, and then remain in their organization. See, they can't do it. Because if they do, they're kicked out. So you see their position.
I had the same thing to face. But, my, may it always be, seek ye first the kingdom of God, the will of God.

Det trengs søndagsskolelærere. De vil trenge flere ansatte. Og jeg vil si dette slik at dere grundig forstår dette. Dette er min menighet. Jeg har vært her i tre år, og jeg har kun hatt én åpen dør. Det var da bror Mackey inviterte meg til å komme og forkynne. Gud velsigne ham. Jeg har ikke blitt invitert av noen andre. Har ingenting imot dem. De er helt i orden. Bror Brock, en god venn av meg, bror Gilmore, og mange av disse pinsevenn-brødrene her, er veldig, veldig gode venner av meg. Jeg elsker dem og har ingenting imot dem. Jeg forstår deres situasjon. De kan ikke invitere meg, og samtidig forbli i organisasjon sin. De kan ikke gjøre det, for da blir de kastet ut. Så, se deres situasjon.
Jeg hadde det samme jeg engang måtte møte. Men, måtte vi alltid først søke Guds rike og Guds vilje.

And now that Brother Green, God has sent him in here and opened us up a church of like precious faith that we believe in, we are to be very grateful to God. Attend every service. Take every place that we can. And if we're asked to call on, to pray, to seek, to do, let's be soldiers, right at… Just anxious to do it, see.
Keep the message honorable. Live the right kind of life. Don't let no smut come upon it. We're living too late now. We're too late in the hour. Let's live it clean. Of my life, your life, all of our lives needs to be picked up before God. Our young people just ride around from place to place, from show to show, and drifting, further and further away from God. Right. Now, that's the truth. I see it in my children. And I see myself getting to a place where not…
You've got to assemble ourselves together to worship God. The Bible said so. When we see this day approaching, that much more come together. If there's only two people here, you be one of them. Now that's… And if we come together, and worship together, then we just… Something another about it… Jesus said, "Where two or three are gathered in My name, there I am in their midst."

Nå som bror Green har blitt sendt hit av Gud og åpnet en menighet med samme dyrebare tro som vi har, skal vi være veldig takknemlige for dette. Delta på hvert møte. Ta del i alt det vi kan. Og hvis vi blir bedt om å be, søke eller gjøre noe, la oss være soldater, ivrige etter å bidra.
Hold budskapet hederlig. Lev et rett liv. Ikke la noen skamplett komme over det. Vi lever for sent til det nå. Tiden er altfor sen for det. La oss leve rent. Våre liv må løftes opp foran Gud. Våre unge bare farter rundt, fra sted til sted, fra forestilling til forestilling, og driver lengre og lengre bort fra Gud. Det er sant. Jeg ser det i mine barn. Og jeg ser selv at jeg kommer til et punkt hvor…
Vi må samle oss for å tilbe Gud. Bibelen sier det. Når vi ser denne dagen nærme seg, desto mer samles sammen. Hvis det bare er to personer her, vær en av dem. Når vi kommer sammen og tilber sammen, er det noe spesielt med det … Jesus sa: "For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem."

Now, as I said before, Brother Green told me, and he said that (my wife come told me what he said when I was away), that… and he said this morning that the pulpit was open at any time. Now, usually, that's open for me to speak.
Now, usually I have to drive all the way to Jeffersonville, Indiana, to give a message that God gave me. To bring it to the people, go all the way to Jeffersonville, Indiana. And each one of you stringing across the country, and hooking up the wires, and things to get the message, because that's what we're living on, see. That's what we're here for. Well, we don't have to do that no more.

Som jeg nevnte tidligere, fortalte bror Green meg (og min kone fortalte meg hva han sa mens jeg var borte) at talerstolen står åpen til enhver tid. Vanligvis betyr dette at den er tilgjengelig for meg å tale på.
Vanligvis må jeg kjøre hele veien til Jeffersonville, Indiana, for å gi et Budskap Gud har gitt meg. For å bringe det til folket, må jeg reise helt til Jeffersonville, Indiana. Og dere må koble tråder over hele landet, koble opp ledninger og andre ting for å få Budskapet, for det er det vi lever på, forstår dere. Det er derfor vi er her. Vel, det trenger vi ikke å gjøre lengre.

God gives me a message, I can walk right here to the pulpit, and preach it, and feel free to do it.
And I believe by that, that God almighty will bless you if you'll just stand by this church now, this group of people. Not only that, but let's go out and see if we can't get others to come in, see. Let's speak to others, everywhere. Speak to them about our church, and what it means. What our church… We're here. We want you to come. Bring in strangers. Now I'm sure it'll be good for all of us.
See, we have a building which we are thankful for. We're thankful for this place to gather together. But, "Howbeit the most High dwelleth not in temples made with hands," see. "For heaven is My throne, and earth is My footstool, and wherein is the place of My rest? But a body hast thou prepared Me." And we are a body of Christ.
So, as we move from one building to another building, I believe, in bringing our messages, we'll come down and have healing services, and anything the Lord reveals to us to do. We'll have it right here in the church, until it swells out so big we have to take it somewhere else, and somewhere else, until Jesus comes. God bless you.

Gud gir meg et budskap. Jeg kan gå rett her til prekestolen og forkynne det med frimodighet. Jeg tror at Gud den Allmektige vil velsigne dere hvis dere støtter denne menigheten nå, denne gruppen mennesker. La oss ikke bare stå sammen, men også gå ut og invitere andre inn. La oss snakke med folk, overalt, om menigheten vår og hva den betyr. Vi er her og vi ønsker dere velkommen. Ta med fremmede. Jeg er sikker på at det vil være til gavn for oss alle.
Vi har en bygning som vi er takknemlige for, en plass hvor vi kan samles. Men, "Den Høyeste bor ikke i templer bygget av menneskehender." "For himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hvor er da stedet for Min hvile? Men et legeme har Du beredt Meg." Vi er Kristi kropp.
Når vi flytter fra én bygning til en annen, tror jeg at vi kan fortsette å bringe Budskapet, holde helbredelsesmøter og gjøre alt det Herren åpenbarer for oss å gjøre. Vi vil ha det her i menigheten helt til vi må ha et større sted, og enda et større sted, inntil Jesus kommer. Gud velsigne dere.

[Brother Green speaks to the congregation. He then asks Brother Branham to ordain him.] Let's bow our heads. Dear God, as we stand here on this platform which represents, right over the altar here, we realize that we're a dying race of people, as far as this earth is concerned. We look out upon the streets and see sin wrote everywhere, and that the glory of the Lord is swiftly departing. We know when the glory of the Lord goes up, so will the church go with it. God, we want to be there.
Just a few days ago, standing here on the street corner, just across the street, watching that parade go down the street and seeing those old First War tanks leading the way. Then come the big heavy Sherman tank behind, that followed on, and on, and on; then the gold-star mothers; the little broke-up family with the crying wife and the little ragged boy that lost his daddy; an old mother had lost a son. Oh, how sad to stand on a street corner, and watch something like that pass.
Then noticing, just as they passed this building, the music changed to "Onward, Christian Soldiers," playing their marches behind. But when they passed this spot.

[Bror Green taler til forsamlingen. Han spør bror Branham om å ordinere ham.] La oss bøye våre hoder. Kjære Gud, mens vi står her på plattformen rett over alteret, innser vi at vi, så langt det gjelder denne jorden, er en døende rase. Vi ser ut på gatene og ser synd skrevet overalt, og at Herrens herlighet raskt er i ferd med å forsvinne. Vi vet at når Herrens herlighet går opp, vil Menigheten følge med. Gud, vi ønsker å være der.
For noen dager siden, mens jeg sto på gatehjørnet rett over gaten, så jeg på paraden som gikk nedover gaten. Først kom de gamle Første verdenskrig-tankene, etterfulgt av de tunge Sherman-tankene, som fortsatte og fortsatte. Deretter kom gullstjernemødrene; den lille oppløste familien med den gråtende hustruen og den fillete gutten som hadde mistet faren sin; en gammel mor som hadde mistet en sønn. Å, hvor trist det var å stå på et gatehjørne og se noe slikt passere.
Så la jeg merke til, akkurat da de passerte denne bygningen, at musikken endret seg til "Fremad kristne stridsmenn", og marsjene spilte bak dem. Men da de passerte dette stedet ...

Dear God, I'm thinking of another great time coming, and that will be the resurrection, when the old-timers will come forth first, saints, the patriarchs, "for we which are alive and remain shall not prevent or hinder those which are asleep; for the trumpet of God shall sound, and the dead in Christ shall rise first." Then, when we see that great list of people going marching up through the skies, and we be standing waiting for our change, knowing that we'll fall in line, also. God, make us faithful soldiers.
Only those who had really associated, and been in the war, would know what that really meant, to see those tanks rolling by. And God, we think that those who've been in the battle of life will know what it means, when we're waiting our turn to fall in position, and placed in the resurrection to go up.

Kjære Gud, jeg tenker på en annen stor tid som kommer, og det vil være oppstandelsen, når de eldre generasjonene skal stå opp først, de hellige, patriarkene, "for vi som lever og er igjen, skal ikke komme foran eller hindre dem som sover; for Guds basun skal lyde, og de døde i Kristus skal først stå opp." Da, når vi ser den store skaren marsjere opp gjennom himmelen, og vi står og venter på vår forvandling, vitende om at vi også skal slutte oss til den rekken. Gud, gjør oss til trofaste soldater.
Bare de som virkelig har deltatt og vært i krigen, vil forstå hva det virkelig betyr, å se tanksene rulle forbi. Og Gud, vi tenker at de som har vært i livets kamp, vil forstå hva det betyr, når vi venter på vår tur til å innta vår plass i oppstandelsen og reise opp til Deg.

And this, my young brother standing here, well-trained, ready, dressed, waiting for an old man to lay hands upon him, one who's an old veteran from up there in the front lines, knowing that he must join the battle, too.
Dear God, with these unworthy hands I lay upon my brother in representation of yours. Bless Brother Green, dear God, who I bless in Jesus' name. May he carry this message, Lord, into this city, and wherever You'll call him. May he be loyal, filled with the Spirit, living a life above reproach. God, let him have the hearts of the people, that he might teach them, and lead them, and direct them in the path that we all desire to walk. Grant it, Lord.
Bless his faithful wife, and little children. Bless our efforts here together, as Christian brothers here on earth, that we may carry this gospel to the ends of the world. Send your Spirit upon him, God. We pray in Jesus Christ's name as we give him to You. Amen. God bless you, Brother Pearry. Carry the Word.

Denne unge broren som står her, godt trent, klar og forberedt, venter på at en gammel mann skal legge hendene på ham; en veteran fra frontlinjen, som vet at han også må delta i kampen.
Kjære Gud, med disse uverdige hendene legger jeg dem på min bror som representasjon av Dine. Velsign bror Green, kjære Gud, som jeg velsigner i Jesu navn. Måtte han bære dette Budskapet, Herre, til denne byen og hvor enn Du kaller ham. Måtte han være lojal, fylt med Ånden, leve et liv over enhver bebreidelse. Gud, la ham vinne folkets hjerter, slik at han kan lære dem, lede dem og veilede dem på den sti vi alle ønsker å gå. Gi det, Herre.
Velsign hans trofaste kone og små barn. Velsign våre felles anstrengelser her som kristne brødre på jorden, slik at vi kan bringe Evangeliet til verdens ende. Send Din Ånd over ham, Gud. Vi ber i Jesu Kristi navn og gir ham til Deg. Amen. Gud velsigne deg, bror Pearry. Bær Ordet.