Skamfull

Norsk tittel: Skamfull
Original tittel: Ashamed
Dato: 1965-07-11
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Morning friends. It's good to be here this morning. And I think I'm … I am an intruder on Brother Neville's time. Sitting back there with his … getting his text together and I walked in. He started folding up his text, and said, "Well…"

Norsk:

God morgen, venner. Det er godt å være her denne morgenen. Jeg tror jeg ... jeg forstyrrer Bror Nevilles tid. Han satt der bak og forberedte teksten sin da jeg kom inn. Han begynte å pakke sammen teksten sin og sa, "Vel..."

It reminds me of years ago there used to be a colored brother down here named Brother Smith, Sister Cross. There were very good friends of mine. And when I'd walk in the building at night, the old fellow, he used … he had a white mustache. Don't know whether any of you remember him or not. And he would be on the platform, you know, and all of them would be singing, "It's a Highway to Heaven." And Brother Smith would be just sitting like this, you know. When I walked in the back door, there was a little girl, kind of real dark, she was sitting in the corner, she started clapping her hands, say, "Lift Him Up," that song you know. They put their own melody to it, you know. And then over the next corner, be somebody else come in again, "Lift Him Up." Well, that's what they'd sing when I come in the door. I just love that bunch of people. And so, old Brother Smith sat back there a little bit you know, and he's kind of a quiet sort of a fellow. He'd say, "Come in, Elde'. Rest your hat." Not, "rest yourself," "rest your hat." "Come in, Elde'. Rest your hat." He'd get up there, and I could tell the way he started off, I was in for it, see. He'd say, "Wells," he says, "children, you know," he said, "I was sitting here just wondering, 'Lord, what You going to give me to say?' Said, (He kept shaking his head at me) 'I ain't gonna give you nothing to say.'" Said, "I seen Elde' Branham walk in back there," and I said, "Now, Lord, I just begin to remember…" Well, I was right in for it.

Dette minner meg om mange år siden da det var en farget bror her nede ved navn Bror Smith, søster Cross. De var veldig gode venner av meg. Og når jeg kom inn i bygningen om kvelden, satt den gamle mannen med hvitt mustasje på plattformen. Vet ikke om noen av dere husker ham. Han pleide å sitte slik, vet dere, mens alle sang "It's a Highway to Heaven." Når jeg kom inn bakdøren, satt en liten mørkhudet jente i hjørnet og begynte å klappe hendene og synge, "Lift Him Up," den sangen dere vet. De hadde sin egen melodi til den. I et annet hjørne var det noen andre som stemte i igjen med "Lift Him Up." Det var sangen de sang når jeg kom inn. Jeg elsket virkelig den gjengen.
Gode, gamle Bror Smith satt der og var en rolig type. Han sa, "Kom inn, Elde'. Heng opp hatten din." Ikke "hvil deg," men "heng opp hatten din." Jeg skjønte at jeg snart ville få høre noe. Han sa, "Vel," han sa, "barn, dere vet," han sa, "jeg satt her og lurte på, 'Herre, hva vil Du at jeg skal si?' Og jeg fikk ingen inspirasjon." Han fortsatte å riste på hodet mot meg. "Så jeg så Elde' Branham komme inn der bak," og han sa, "Nå, Herre, begynner jeg å huske..." Vel, da visste jeg at jeg snart skulle få en skikkelig preken.

Brother George Wright, how are you? Bless you, Brother Wright. I certainly… Oh, is that right? Brother Lij' Perry, he says, back there. Where you at, Brother Lij? I haven't seen him in a long… Why, my goodness. Now we ought to have a real meeting here. Lij Perry, George Wright and some of them old timers that used to be here when you'd almost have to hold the shutters on the place with our hands---the wind blowing. Good seeing you. Is Sister Wright with you? Sister Wright in? She's back there, too. Yes, sir. Well, I'll … Sister Perry, I see them all now. Well, that's really fine. Good to be in. It's good to sit in these places, so good to be together.

Bror George Wright, hvordan har du det? Gud velsigne deg, Bror Wright. Virkelig ... Å, er det sant? Bror Lij' Perry, han sier der bak. Hvor er du, Bror Lij? Jeg har ikke sett deg på lenge... Å, min godhet. Nå bør vi ha et ekte møte her. Lij Perry, George Wright og noen av de gamle traverne som pleide å være her når vi nesten måtte holde vinduene på plass med hendene på grunn av vinden som blåste. Godt å se deg. Er Søster Wright med deg? Er Søster Wright her? Hun er der bak også. Ja, sir. Vel, jeg ... Søster Perry, jeg ser dem alle nå. Vel, det er virkelig fint. Godt å være her. Det er godt å sitte i disse stedene, så godt å være sammen.

I'd planned on so hard coming back, burdened in the heart. I just returned from Africa, as you all know. And when I got over there, I had a restricted visa and wouldn't let me preach because it gathers too many together. They're expecting an uprise there at any time; and they wouldn't let me preach, because of that gathering too many people together. The only way I could, would I have some organization that's represented by the government---in the government---to invite me over, then that would automatically let the government send out a militia for protection. See, they're just … there's just going to be an uprise and that's all there is to it. It's just right in hand. The government man said the last time he was here, he had about a quarter of a million people together. And he said, "Then you see, that'd just be the very thing that communism is looking for, for an uprise." So I couldn't preach. Those people standing there, waving their hands crying, "Remember my mother." "Remember my brother die…" "My…" there, and in behind a bar, you know---bars of wire---and it just made you feel real bad.
And I come back home,

Jeg hadde planlagt grundig å komme tilbake, tynget i hjertet. Som dere alle vet, har jeg nettopp kommet tilbake fra Afrika. Da jeg kom dit, hadde jeg en begrenset visum som ikke tillot meg å forkynne fordi det samler for mange mennesker. De forventer et opprør der når som helst, og derfor ville de ikke la meg forkynne. Den eneste måten jeg kunne gjøre det på, var hvis en organisasjon representert av myndighetene inviterte meg, noe som ville gjøre at regjeringen automatisk sendte ut milits for beskyttelse. Det er bare et spørsmål om tid før det blir et opprør.
En myndighetsperson sa sist gang han var her, hadde han samlet rundt en kvart million mennesker. Han sa: "Det ville være akkurat det kommunismen leter etter, et opprør." Så jeg kunne ikke forkynne. De menneskene som sto der, veivet med hendene mens de gråt: "Husk min mor." "Husk min bror…" "Min…" og bak en barriere av netting, og det gjorde at man følte seg virkelig dårlig.
Og jeg kom hjem igjen,

and I thought, "Well…" My son, Joseph, back there, had let down a little bit in his reading, and he had … he passed all right, but he had to take it over; he wasn't reading good enough. So I thought, "Well, we're going to have to stay home a little while," and I said, "if we stay home, it's going to ruin the kids' vacation." So we just postponed it and taken him over to another part in August and come back here for a couple, three weeks.
I said, "I believe while we're back there, I'll just take and hold a meeting. We'll get that school auditorium up here, and we'll have a meeting from the 28th on through to the 1st---a meeting at the school auditorium. I wanted to preach on the subject of the outpouring of them Seven last Vials" And so we called ahead, and we had a little disappointment. They won't let us have these schools no more; it's too many people crowds in. We can't have it nowhere. And so, then I decided while we was back here then, instead of…

Jeg tenkte, "Vel..." Min sønn, Joseph, hadde slakket litt av med lesingen sin, og selv om han bestod, måtte han ta det igjen; han leste ikke bra nok. Jeg tenkte, "Vi må være hjemme en stund, men da blir barnas ferie ødelagt." Så vi utsatte det og tok ham med til en annen del i august og kom tilbake hit i noen uker.
Jeg sa, "Mens vi er tilbake der, kan jeg like godt holde et møte. Vi kan få tak i skoleaulaen her oppe og ha et møte fra den 28. til den 1." Jeg ønsket å forkynne om emnet "utgytelsen av de sju siste Vialer". Vi ringte på forhånd, men ble skuffet. De lar oss ikke bruke skolene lenger; for mange mennesker strømmer til. Vi kan ikke ha det noe sted. Så da bestemte jeg meg for at mens vi var her, i stedet for...

We can't put all the people if we'd advert… (It's never been advertised, now.) So if we put all the people … try to put them in the tabernacle here, we couldn't do it, see. It'd just… Five days in here would be awful. So sitting in there talking with Brother Neville and Brother Wood and them, we have decided to do this; if we can't… Instead, that'd make us have five services. That'd be 28th, 29th, 30th, 31st and 1st. Well, I feel if we have… Beginning next Sunday, we can have two services: Sunday morning and Sunday night (that's the 18th); and then on the 25th, have Sunday morning, Sunday night (that's four services); then on August the 1st, have a Sunday morning and Sunday night (that'd give us six services). And then it won't make such a jam to get the people in. And I think that… Don't you think that'd be better than having everybody just crowded and mashed together and everything? Then just that… For them two services we can put up with that, but everybody kind of pull together. For five nights straight, it would make it hard.
Now, I want to get with the trustees and the elders here, while I'm here.

Vi kan ikke få plass til alle folkene hvis vi annonserer… (Det har aldri vært annonsert). Hvis vi prøver å få plass til alle i tabernaklet her, vil det ikke gå. Fem dager her ville vært vanskelig. Etter å ha snakket med Bror Neville og Bror Wood, har vi bestemt oss for følgende: I stedet for å ha fem møter – 28., 29., 30., 31. og 1. – kan vi begynne neste søndag med to møter: søndag morgen og søndag kveld (det er den 18.). Deretter kan vi ha to møter den 25., søndag morgen og søndag kveld (fire møter totalt), og så på den 1. august, også søndag morgen og søndag kveld (seks møter totalt). Dette vil gjøre det enklere å få plass til alle. Ikke sant det er bedre enn å ha alle trengt sammen? For de to møtene kan vi klare oss, men fem netter på rad ville vært vanskelig.
Nå ønsker jeg å møte med forstanderne og de eldste her mens jeg er her.

This is becoming everywhere. We're living in these last days, that where the Gospel does not have the preeminence as it should have; it don't have the rights that it should have; it's all sowed up in politics and things---just like a union. And that's what it's finally coming to, because the mark of the beast has to come by union, we know, so we … because it's a boycott; no man can buy or sell, save him that have the mark of the beast.

Dette skjer overalt. Vi lever i de siste dager, hvor Evangeliet ikke har den forrang det burde ha. Det har ikke de rettighetene som det burde ha; alt er innblandet i politikk og andre saker—akkurat som en fagforening. Og det er dit det til slutt fører, fordi dyrets merke må komme gjennom en union, vi vet det—fordi det er en boikott; ingen kan kjøpe eller selge uten dyrets merke.

And now, I want to find out through the elders… I feel led… I've never had such a hunger in my heart for God in all my life as I have now, see. And I want to get my own tent and my stuff like the Lord gave me a vision to, and I believe the time is just now at hand. And I want to see while I'm here why we can't get the tent. And then when we go, like come here to Jeffersonville---instead of having just a day or two, or three or four days, we can go out here and put up this tent and have two or three weeks (you see?) and just, nobody can say nothing about it. We can either take a ball park; or if they won't let us have, there's a farmer out here will let us have a farm. We'll rent the farm and put it up. The only thing we'd just have to do there would be make our out-buildings and so forth and a-for our conveniences, and that could be easily done. And then we start having our services like that, because that's according to a vision from the Lord, to be done in that way.

Jeg vil nå forhøre meg med de eldste. Jeg føler meg ledet… Jeg har aldri hatt en slik hunger etter Gud i hele mitt liv som nå, skjønner dere. Jeg ønsker å skaffe meg mitt eget telt og utstyr, slik Herren viste meg i en visjon. Jeg tror tiden er inne nå. Mens jeg er her, vil jeg undersøke hvorfor vi ikke kan få tak i teltet. Når vi så reiser, for eksempel til Jeffersonville, kan vi i stedet for å ha bare en eller to dager, eller tre-fire dager, sette opp teltet her og ha møter i to-tre uker. Da kan ingen si noe på det.
Vi kan finne en fotballbane, eller hvis det ikke går, er det en bonde her som vil la oss bruke en gård. Vi kan leie gården og sette opp teltet der. Det eneste vi måtte gjøre, er å bygge nødvendige fasiliteter, noe som enkelt kan ordnes. Deretter kan vi starte møtene slik, fordi det er i samsvar med en visjon fra Herren som skal gjennomføres på denne måten.

And coming in yesterday and finding, you know, this, that, and was going up the street, and a good friend of mine going along there said, "Hello, Billy." I looked at him and snow white hair, that much tummy, and the boy's my age! We run around together (handsome young fellow) when I was a kid. It kind of made me feel funny.
My little son Joseph said, "Why you sad, Daddy?"
"Oh," I said, "I can't explain it to you, Joseph. See, I can't tell you."
And I look at Lij Perry sitting back there and Mrs. Perry. It seemed like yesterday they were a little black-headed couple out there living next door to me, when we had the old boat Wahoo, and down on the river and fished at night---see them both white-headed. You know, it says one thing; it's a little buzzer that comes on: "You ain't got much more time!" See?
So, I want every day of my life to count for Him. What I have left, what time I have, I want to spend it somewhere doing something---if it's no more than standing on a street corner, testifying to the glory and honor of God. And I'm here for that purpose.

Å komme hit i går og oppleve dette, og så gå oppover gaten, der en god venn av meg hilste: "Hei, Billy." Jeg så på ham, hans hår snøhvitt og en stor mage, og gutten er på min alder! Vi pleide å leke sammen som barn (en kjekk ung kar). Det gjorde et sterkt inntrykk på meg.
Min lille sønn, Joseph, sa: "Hvorfor er du trist, pappa?"
"Å," sa jeg, "jeg kan ikke forklare det til deg, Joseph. Jeg kan ikke fortelle deg det."
Og så ser jeg på Lij Perry sittende der bak, sammen med fru Perry. Det føles som om det var i går de var et ungt par med sort hår, og bodde ved siden av meg. Da hadde vi den gamle båten Wahoo, og vi fisket om natten ved elven. Nå ser jeg dem begge med hvitt hår. Det minner meg om én ting: "Du har ikke mye tid igjen!" Forstår du?
Så jeg vil at hver eneste dag i livet mitt skal telle for Ham. Den tiden jeg har igjen, vil jeg bruke på noe meningsfullt—om det så bare er å stå på et gatehjørne og vitne til Guds ære og ære. Jeg er her med dette formålet.

And I've got a little secret place up here at Green's Mill, Indiana. It's not a city now; it's a wilderness. And some people's taken it over, and they won't even let you set a foot on it; but I got a cave there that he'd never find me when I got into it. I go in at nighttime, and he'll never know when I go in or come out. And he don't know where the cave is and couldn't get to it, no matter where it was. And I want to go over and talk to the Lord awhile; I feel that it's a necessity.
The wife, she wants to come … want to come back and visit around, and Rebekah, and Sarah, and them, with their friends; and we're back here now for next three weeks, if the Lord willing.

Jeg har et lite hemmelig sted oppe ved Green's Mill i Indiana. Det er ikke en by lenger; nå er det villmark. Noen har tatt over området og tillater ikke at man setter foten på det. Men jeg har en hule der som han aldri vil finne meg i når jeg er der. Jeg går inn om natten, og han vet aldri når jeg går inn eller kommer ut. Han vet ikke hvor hulen er og kan ikke nå den uansett hva. Jeg ønsker å dra dit for å snakke med Herren en stund; jeg føler at det er nødvendig.
Kona ønsker å besøke området igjen, sammen med Rebekah, Sarah, og de andre vennene deres. Vi blir her de neste tre ukene, om Herren vil.

And I think instead of trying to jam the people all together for them meetings here in the tabernacle ('course, this belongs to us---belongs to the Lord … give it to us and it's air-conditioned), we'd like to have a Sunday morning service, a Sunday night service. That'd let people go back to their place, then wait over until the next coming week.
I don't think I could take and officially do justice to the pouring out of those Last Vials, because they're very, very great message in that. But I could pray for the sick and do things that I … have messages to the … as the Lord will give them to me---for the church. Through the week I'll get out here in the wilderness somewhere and study, come back on Sunday morning and have Sunday morning service like this and a Sunday night service.
Our most gracious little pastor, Brother Neville … I asked him if that would be satisfaction to him. That's taking all of his services away from him, but he was more than glad to surrender it over to that.
I just …

Jeg tror, i stedet for å prøve å samle alle menneskene her i tabernaklet for møtene (som selvfølgelig tilhører oss—tilhører Herren, Han har gitt det til oss, og det er luftkondisjonert), ønsker vi å ha en gudstjeneste søndag morgen og en søndag kveld. Da kan folk dra tilbake til sitt sted og vente til neste uke.
Jeg tror ikke jeg offisielt kunne gjøre rettferdighet til utdelingen av de Siste Vialene, for det er svært, svært store budskap i det. Men jeg kan be for de syke og gjøre ting som… har budskap for menigheten etterhvert som Herren gir dem til meg. Gjennom uken kan jeg dra ut i ødemarken et sted og studere, og komme tilbake søndag morgen for gudstjeneste som denne og en gudstjeneste søndag kveld.
Vår mest nådefulle lille pastor, Bror Neville… Jeg spurte ham om dette ville være tilfredsstillende for ham. Det tar jo alle hans tjenester fra ham, men han var mer enn glad for å overlate det til det.
Jeg bare…

Brother Capps, he, I guess, got the roaming fever too, and I see he's left, and Brother Humes. And the Lord had a Brother Mann here just to take right over the place… You know, isn't that wonderful how God will do things? He always has everything timed just right.
I come up and I heard somebody preaching, and I said, "That don't…" I believe Brother Capps … He come to Tucson, and I think it bluffed him right quick; it was about 110 degrees. He didn't want nothing to do with that, so away he went---him and Brother Humes---and went up to Phoenix. (Of course, it's 115 to '16 to '18 up there.) That was still worse, so I think he took off to Texas after that. He is trying to find a place. But you don't want no Arizona this time of year. I tell you.
It was 140 degrees the other day (last Friday) … 140 degrees at Parker. That's where Brother Craig from the church here lives. And you can break an egg; it'll fry before it hits the ground. You spit and the moisture's gone. It's just… There's no humidity nor nothing. It's really a bake-oven this time of year. But from about November, December, and January, it's wonderful; but when it comes about March and April you better get away if you don't want to suffocate.
And so, Brother Capps and them happened to come just at that time, which I think run them out. So maybe the Lord did that for a purpose. I'm believing this, that God orders the footsteps of the righteous.
Sometimes it seems hard.

Bror Capps ser ut til å ha fått reiselysten også, og jeg ser at både han og Bror Humes har reist. Herren sendte Bror Mann hit for å ta over stedet. Er det ikke fantastisk hvordan Gud ordner alt? Han timer alltid alt helt perfekt.
Jeg kom hit og hørte noen forkynne, og jeg sa: "Det der…" Jeg tror det var Bror Capps. Han kom til Tucson, men jeg tror han ble skremt ganske raskt; det var rundt 110 grader. Han ville ikke ha noe med det å gjøre, så han dro videre — han og Bror Humes — til Phoenix. (Selvfølgelig er det 115 til 118 grader der.) Det var enda verre, så jeg tror han dro videre til Texas etter det. Han prøver å finne et sted. Men du vil ikke ha Arizona på denne tiden av året, det kan jeg love deg.
Det var 140 grader forrige fredag ved Parker. Der bor Bror Craig fra menigheten her. Du kan knekke et egg, og det vil steke før det treffer bakken. Spytt, og fuktigheten er borte. Det er ingen luftfuktighet eller noe. Det er virkelig som en bakeovn på denne tiden av året. Men i november, desember og januar er det fantastisk; fra mars og april må du komme deg bort hvis du ikke vil kveles.
Bror Capps og dem kom tilfeldigvis akkurat på denne tiden, og det tror jeg fikk dem til å dra. Kanskje Herren gjorde det med en hensikt. Jeg tror at Gud styrer de rettferdiges fotspor. Noen ganger virker det vanskelig.

Like the other day on this trip to Africa: I was so sure that I was moving in the will of God, because a year ago I was down in the South holding a series of meetings, and they… I thought, coming from that organization that said, "You can come on through the Christian Businessmen, but we'll have nothing to do with it."
Well, I don't want to throw them men right in on … you know, make conflict. I want to make them feel good at one another. So, I just said, "Well,…" (wrote them a letter) I said, "Remember…"
I have tried to get into Africa for years again, feeling that my ministry isn't finished in Africa. I have no… Why would I have to go to Africa, when I've got six, seven hundred cities right here in the United States calling, see? Just right here without leaving Canada, Mexico, or any of these places. Why should I want to go there? But it's something in my heart that pulls me to Africa. Those people … there's something about them that I love, and I want to go just for the colored people only, and there's something in… Lot of them---them leaders---they don't feel I should do that. I want to go to my colored friends. That's where the Lord called me. And they're needy. Many of those people… Those white people can have doctors and everything, but them poor natives live out there and half rotten… I feel they're the ones that looks like they'd receive it. They're the ones. There's something about it.

For noen dager siden, under turen til Afrika, var jeg helt sikker på at jeg fulgte Guds vilje. For et år siden var jeg i sør og holdt en rekke møter. Den organisasjonen jeg kom fra sa: "Du kan komme gjennom Christian Businessmen, men vi vil ikke ha noe med det å gjøre."
Jeg ville ikke skape konflikter eller gjøre de involverte mennene ukomfortable. Så jeg skrev dem et brev og sa: "Husk..."
Jeg har prøvd i mange år å komme tilbake til Afrika, og jeg føler at tjenesten min ikke er ferdig der. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle dra til Afrika når jeg har seks-syv hundre byer her i USA som kaller på meg. Jeg kunne ha blitt i USA uten å reise til Canada, Mexico, eller andre steder. Hvorfor ønsker jeg da å dra til Afrika? Det er noe i hjertet mitt som trekker meg dit. Jeg elsker folket der, spesielt de fargede. Noen ledere mener jeg ikke bør gjøre det, men jeg vil til mine fargede venner. Det er der Herren har kalt meg. De trenger hjelp; mange av dem har ingen tilgang til leger, mens hvite mennesker har det. De fattige innfødte lever under elendige forhold, og jeg føler at de vil motta budskapet. Det er noe spesielt med det.

When you get to a spot you're so smart that you know everything, then God can't do nothing with you. But if you get to a place that you're willing to listen and learn, then it's God time to move in and talk to you.
And so I wrote them a letter back and told them … I said, "Remember, at the day of the judgment, let them bony hands reach out of the smoke, condemn you. Their blood be upon you, not on me, because I've tried for about ten years to get back.
Then when I mailed the letter, come back, something said to me, "See Sidney Jackson; take a hunting trip." The same time the Lord spoke to Sidney Jackson and said, "Yellow-mane lion, Brother Branham, camping, Durban, big meeting."
He was over here; he spoke with you here. By the way, we baptized… He was firmly against this baptism in the name of Jesus Christ, and his wife was worse than he was; she would just walk away. I'm telling you, I never seen any more devout people. They've got about 150 ministers over there baptized in the name of Jesus Christ, and they're just burning the country up. The message is just sweeping Africa everywhere; aviators and great men coming, being baptized in the name of Jesus Christ.

Når du kommer til et punkt hvor du tror du vet alt, kan ikke Gud gjøre noe med deg. Men hvis du er villig til å lytte og lære, da er det Guds tid til å gripe inn og tale til deg.
Så jeg skrev et brev tilbake til dem og sa: "Husk, på dommens dag, la de benete hendene nå ut av røyken og fordømme dere. Deres blod skal være på dere, ikke på meg, for jeg har forsøkt i omtrent ti år å komme tilbake."
Når jeg sendte brevet, kom noe tilbake til meg, og det sa: "Se Sidney Jackson; ta en jaktreise." Samtidig talte Herren til Sidney Jackson og sa: "Gul-manet løve, Bror Branham, camping, Durban, stort stevne."
Han var her; han snakket med deg her. For øvrig, vi døpte... Han var sterkt imot denne dåpen i navnet Jesus Kristus, og hans kone var verre enn ham; hun ville bare gå bort. Jeg må si, jeg har aldri sett mer hengivne mennesker. De har omtrent 150 forkynnere der nede som er døpt i navnet Jesus Kristus, og de forandrer landet fullstendig. Budskapet sprer seg over hele Afrika; flygere og store menn kommer og blir døpt i navnet Jesus Kristus.

And so I… When I started to go over, I'm telling you, I never had so much trouble in all my life to trying to get there. And then at the very last minute---very last minute to go---here it was wrote across my visa, "Cannot anticipate in any kind of religious service; can only come hunting."
Well then, it was rank, but I said, "I don't care what the devil does, I can't voucher for what Brother Jackson said about yellow-mane lion and this, that, or the other. I can't vouch… But I do know God told me to see Sidney Jackson and go hunting, and," I said, "I'm going." And sometimes… And I had one of the greatest trips; I found what the trouble was. Now, I think about October, the Lord willing, I can go back and have a meeting and everything, full cooperation, and everything else (see?) in Africa now. I got to the bottom of it and found out where it was at, what caused it.
Up here writing, this one's got this to say, and something's got something to say, and this one there… The best thing to do is go find out yourself; and I know where the trouble was and what the reason of it was. It was because of so many people gathering together, the government wouldn't let me have it.

Da jeg begynte å reise over, opplevde jeg mer trøbbel enn jeg noen gang har hatt i hele mitt liv. Og akkurat i siste øyeblikk—rett før avreise—sto det skrevet på visumet mitt: "Kan ikke delta i noen form for religiøs tjeneste; kan kun komme for jakt."
Det var vanskelig, men jeg sa: "Jeg bryr meg ikke om hva djevelen gjør. Jeg kan ikke stå inne for hva Bror Jackson sa om gulmankeløven eller hva det måtte være. Jeg kan ikke bekrefte det. Men jeg vet at Gud fortalte meg å møte Sidney Jackson og dra på jakt, og," sa jeg, "jeg skal dra." Av og til... Jeg hadde en fantastisk tur og fant ut hva problemet var. Nå, hvis Herren vil, kan jeg i oktober dra tilbake, holde et møte med full samarbeid og alt annet på plass i Afrika. Jeg kom til bunns i saken og fant ut hva som forårsaket det.
Det er mange som skriver og mener noe om det ene eller det andre. Det beste er å finne ut selv; nå vet jeg hva problemet var og hva årsaken til det var. Det var fordi så mange mennesker samlet seg at myndighetene ikke ville la meg holde møtet.

Now, if the Christian Businessmen or any organization which will bring us in, then the government automatically… Because the organization is represented with the government, the government sends militia protection.
If there'd be twenty-five men out of one denomination, twenty-five out of another, still they won't receive that. It's got to be the head of this organization, and Christian Business Man is a non-sectarian organization representing all the churches---Dr. Simon, their head over there, a very fine man; I got to meet him and talk with him---and they're taking the meetings, and all the rest of the churches is coming in together, see. And I believe we'll have one of the greatest meetings that's been had in Africa.

Nå, hvis de kristne forretningsmennene eller en annen organisasjon inviterer oss, vil regjeringen automatisk... Fordi organisasjonen er representert hos regjeringen, sender regjeringen militær beskyttelse.
Selv om det er tjuefem menn fra én konfesjon og tjuefem fra en annen, vil de fortsatt ikke motta den beskyttelsen. Det må være lederen for denne organisasjonen. Christian Business Men er en ikke-sekterisk organisasjon som representerer alle menigheter---Dr. Simon, lederen der, er en veldig fin mann; Jeg fikk møte ham og snakke med ham---og de tar seg av møtene, og alle de andre menighetene kommer sammen, ser du. Jeg tror vi vil ha et av de største møtene som har vært holdt i Afrika.

But my point was this: when you know that you're trying to do what's right, the first thing if you feel led to do anything, then check it with the Word and see if it's right with the Word; and then let nothing stop you. I don't care how many wheels the devil throws in the way, just move right over the top of them.
I told my wife, and I told Brother Wood when I got here, and some friends that I met yesterday: I have had about five years here that I hardly knowed what to do. It's been a nervous… See, the revival itself amongst the churches has died; everyone knows that. You feel it in this tabernacle; you feel it everywhere. There is a "thunk"---dead feeling. There's just something isn't right; it's because the revival enthusiasm has gone away from the people. Go into the churches; you'll see them sitting there, and the pastor stumbling around for a message and something another, and the first thing you know he's turned off on some kind of a party they're going to have or something. It seems to be a dead "thunk" everywhere.
Billy Graham notices it. Oral Roberts… Mr. Allen had some trouble, as you know. Oral Roberts got that fifty million dollar buildings and so forth in there; he's got a school. And well, there's nobody on the field now.

Men poenget mitt er dette: Når du vet at du prøver å gjøre det som er riktig, er det første du bør gjøre å sjekke det mot Ordet for å se om det stemmer med Ordet. Deretter, la ingenting stoppe deg. Jeg bryr meg ikke om hvor mange hindringer djevelen legger i veien, bare fortsett å bevege deg forbi dem.
Jeg fortalte dette til min kone, til Bror Wood da jeg kom hit, og til noen venner jeg møtte i går: Jeg har hatt omtrent fem år her hvor jeg knapt visste hva jeg skulle gjøre. Det har vært en nervøs tid... Ser du, selve vekkelsen blant menighetene har dabbet av; alle vet det. Du føler det i dette tabernaklet; du føler det overalt. Det er en "død" følelse. Noe er ikke riktig; det er fordi vekkelsens entusiasme har forsvunnet fra folk. Gå inn i menighetene; du ser dem sitte der, og pastoren strever med å finne et budskap, og plutselig har han avledet det hele til en fest eller noe lignende. Det virker som om det er en død følelse over alt.
Billy Graham merker det. Oral Roberts... Herr Allen hadde noen problemer, som du vet. Oral Roberts fikk de der femti millioner dollars bygningene og så videre; han har en skole. Og nå er det ingen på feltet.

I left here by a vision to go yonder to Tucson to see what the Lord wanted me to do. There He met me up there, as He told you here He would do it, and … the form of seven angels, and said to return back and the seven seals was to be opened. That's just exactly what happened.
He said… One day with Brother Wood when he come out there, we went to the same place and throw up a rock; it come down. He said, "Within a day and night you're some [I forget just what the words was] you're going to see the glory of God." And the next day a whirlwind came down out of the skies, and we know the story of what taken place. When it went up, they asked what it was. I said, "It spoke three words in three great blasts." The men only heard the blasting. I understood what it said, "Judgment striking West Coast." Two days after that, Alaska liked to have sunk. It's been thundering around, earthquakes, everything… Just look at them; every day earthquakes just shaking everywhere.

Jeg dro herfra etter en visjon for å reise til Tucson og se hva Herren ønsket at jeg skulle gjøre. Der møtte Han meg, slik Han hadde sagt her at Han ville gjøre, i form av syv engler, og sa at jeg skulle reise tilbake for å åpne de syv seglene. Det skjedde nøyaktig som forutsagt.
En dag, mens jeg var med Bror Wood på samme sted, kastet vi opp en stein; den falt ned igjen. Han sa: "Innen et døgn vil du se Guds herlighet." Dagen etter kom en virvelvind ned fra himmelen, og vi kjenner historien om hva som skjedde. Da virvelvinden forsvant, spurte de hva det var. Jeg sa: "Den sa tre ord i tre kraftige støt." Mennene hørte kun de kraftige lydene. Jeg forstod hva det sa: "Dom rammer vestkysten." To dager etter det var det en stor jordskjelv i Alaska. Jordskjelv og andre rystelser har skjedd overalt siden da. Bare se på dem; hver dag rystelser overalt.

My last meeting … last meeting I had… This will be my first message really to preach since then. I was preaching in Los Angeles at the Biltmore Auditorium, and I was speaking on a man choosing himself a wife. You probably got the tape of it. I said it reflects his character and his ambitions; that when a man takes a woman, he takes a young girl to be his wife, and he takes a (you know) a modern girl that's a common Ricketta, it just shows what his… If he marries a beauty queen or a sex queen, whatever it is, it shows what's really in the man.
But a Christian, he looks for character in a woman, because he's planning a future home with that woman. He gets a homemaker. And I said, "Then Christ, according to His Word here, tells us what our future home will be. What kind of a wife will he choose then? A denominational prostitute? Never! He'll choose a woman that's characterized by His Word, and that'll be the bride."

Dette vil være min første preken siden mitt siste møte... Det siste møtet jeg hadde, var i Los Angeles på Biltmore Auditorium, hvor jeg talte om en mann som velger seg en kone. Dere har sannsynligvis hørt opptaket. Jeg sa at valget av kone gjenspeiler mannens karakter og ambisjoner. Når en mann velger en kvinne, en ung jente til å være hans kone, og han velger en moderne jente som er vanlig og upassende, viser det hva som virkelig er i mannen. Hvis han gifter seg med en skjønnhetsdronning eller en sexsymbol, viser det hva som ligger i hjertet hans.
Men en kristen mann leter etter karakter i en kvinne, for han planlegger et fremtidig hjem med henne. Han velger en husmor. Jeg sa: "Når Kristus, i henhold til Hans Ord her, forteller oss hvordan vårt fremtidige hjem skal være, hva slags kone vil Han da velge? En konfesjonell prostituert? Aldri! Han vil velge en kvinne som er preget av Hans Ord, og det vil være bruden."

And while in there something struck me, and I didn't know nothing for about thirty minutes. There's a prophecy went out. First thing I remember, Brother Moseley and Billy, I was out on the street walking. And it said, "Thou Capernaum, which calls yourself by the name of the Angels [That's Los Angeles, City of Angels, see---the angels], which are exalted into heaven, will be brought down into hell; for if the mighty works had been done in Sodom that's been done in you, it would've been standing till this day." And that was all unconsciously to me, see.
And how I just got through exhorting---Christ, exalting Him---and telling the church … I said, "You women, no matter how I try to come to you or preach against these things that… You men, you preachers, you constantly conned all the time, do it just the same. You walk over it as if the Word of God wasn't nothing."

Mens jeg var der inne, merket jeg noe, og jeg var bevisstløs i omtrent tretti minutter. En profeti gikk ut. Det første jeg husker, var at Bror Moseley og Billy var med meg, og jeg var ute på gaten og gikk. Det ble sagt: "Du Kapernaum, som kaller deg selv ved Englenes navn [Los Angeles, Englenes by], som er opphøyet til himmelen, skal bli brakt ned til helvete; for hvis de mektige gjerningene som er gjort i deg, hadde vært gjort i Sodoma, ville det ha stått til denne dag." Dette var helt ubevisst for meg.
Jeg hadde nettopp avsluttet å opphøye Kristus og fortelle menigheten... Jeg sa: "Dere kvinner, uansett hvor mye jeg prøver å komme til dere eller forkynne mot disse tingene, og dere menn, dere predikanter, dere fortsetter bare. Dere går over det som om Guds Ord ikke er noe."

And when I understood that, I went … I said, "There's a Scripture about that somewhere." And I went and found it was Jesus rebuking Capernaum by the sea coast. That night I looked up the Scriptures, come home, got the history book, and Sodom and Gomorrah was once a thriving city, a Gentile headquarters of the world. And you know, that city by an earthquake sank into the Dead Sea; and Jesus stood and said, "Capernaum. if Sodom would've had the works done in it that you've had done in you, it would've been standing today; but now, you must be brought down to hell." And about two hundred or three hundred years after His prophecy, well, all them coastal towns, every one of them's still standing but Capernaum, and it lays in the bottom of the sea. A earthquake sunk it into the sea.

Da jeg innså dette, sa jeg: "Det finnes en skrift om dette et sted." Jeg fant ut at det var Jesus som refset Kapernaum ved kysten. Den kvelden slo jeg opp i Skriftene, dro hjem, fant historieboken, og leste at Sodoma og Gomorra en gang var blomstrende byer, en slags hovedstad for hedningene. Dere vet at denne byen sank i Dødehavet på grunn av et jordskjelv. Jesus sto og sa: "Kapernaum, hvis de gjerningene som ble gjort i deg, hadde blitt gjort i Sodoma, ville byen fortsatt stått i dag; men nå skal du bli brakt ned til helvete." Omtrent to til tre hundre år etter Hans profeti, var alle disse kystbyene fortsatt intakte unntatt Kapernaum, som nå ligger på bunnen av havet. En jordskjelv senket den i havet.

And then prophesying, "Los Angeles will be in the bottom of the sea," and I come home and went to Africa; and while I was in Africa, they had a earthquake, and scientists… You seen it; it was on a broadcast that some of the big, fine homes tumbled in (in Los Angeles), and a motel, and so forth. And now, there is… Since that earthquake, there's a two or three inch crack that come in the earth, starting in Alaska, goes around through the Aleutian Islands, comes out about a hundred fifty or two hundred miles in the sea, comes back up at San Diego, takes in California … or Los Angeles, and comes out again just below the northern part of California there---a little place called San Jose, just below there.

Da jeg profeterte, "Los Angeles vil ende opp på havets bunn," reiste jeg hjem og dro deretter til Afrika. Mens jeg var i Afrika, opplevde Los Angeles et jordskjelv. Du så det kanskje på nyhetene; noen store, flotte hus raste sammen, i tillegg til et motell og lignende. Nå, etter jordskjelvet, har det dannet seg en to til tre tommers sprekk i jordskorpen. Denne sprekken starter i Alaska, går rundt Aleutian-øyene, fortsetter rundt 150 til 200 miles ut i havet, kommer tilbake ved San Diego, omslutter Californ— eller Los Angeles, og dukker så opp igjen rett syd for den nordlige delen av California, nær et lite sted som heter San Jose.

And this scientist was speaking, being on an interview (we watched it on television), and he said, "Beneath that is just a churning lava." And he said … they… He said, "A chunk will break loose," and said, "and it will…"
And this man---scientist---interviewing this chief scientist, said to him, said, "Well, that could, then, all sink?"
He said, "Could? It's got to."
Said, "Well, of course, we probably be many, many years from now."
He said, "It can be in five minutes from now, or it can be in five years from now." He just 'lotted five years.
But just as I sure as standing there under that inspiration, put judgment on that West Coast, and then followed it right up here with the sinking of Los Angeles; she's gone. That's right. It will happen. When? I don't know.
But oh, what happened? You know, we only got six continents now; we had seven. That one that sunk between Africa and the United States… Oh, it's historical; you know about it.
Now, if that goes down… Then I want you to watch when…

Denne forskeren ble intervjuet på fjernsyn, og han sa: "Under der er det bare en boblende lava." Han sa: "En bit vil løsne," og la til: "og det vil..."
Intervjueren, en forsker som snakket med hovedforskeren, spurte: "Vel, kan alt dette da synke?"
Hovedforskeren svarte: "Kan? Det må."
Intervjueren sa: "Vi snakker sikkert om mange, mange år fra nå."
Hovedforskeren svarte: "Det kan skje om fem minutter, eller om fem år." Han sa bare fem år som et eksempel.
Men så sikker som jeg sto der under den inspirasjonen, la dom over vestkysten, og fulgte opp med forutsigelsen om at Los Angeles vil synke; det vil skje. Når? Det vet jeg ikke.
Men hva skjedde? Du vet, vi har nå bare seks kontinenter; vi hadde sju. Den som sank mellom Afrika og USA… Åh, det er historisk; du kjenner til det.
Nå, hvis det går under… Så vil jeg at du skal følge med når...

This was a sermon that I preached on in… I believe Brother Lij Perry might've been deacon here in the church at that time, for all I know. But it said, "The time will come (I didn't know it until Mrs. Simpson brought me the sermon the other day, and it got wrote in a little book) that the desert … that the ocean shall weep its way into the desert." That was thirty years ago. And of course, the Salton Sea is about two hundred feet below sea level, and if that big churning … that earth swallowing in like that with hundreds of square miles---hundreds and hundreds of square miles---sinking into the earth, that'll throw a tidal wave plum to Arizona. Sure it would!

Dette var en preken jeg holdt for... Jeg tror Bror Lij Perry kanskje var diakon her i menigheten på den tiden, om jeg ikke tar feil. Men det ble sagt: "Tiden vil komme (jeg visste det ikke før fru Simpson ga meg prekenen her om dagen, og det ble skrevet ned i en liten bok) at ørkenen... at havet skal gråte seg vei inn i ørkenen." Det var for tretti år siden. Og selvfølgelig, Salton Sea ligger omtrent to hundre fot under havnivå, og hvis den store omveltningen... at jorden synker sammen slik med hundrevis av kvadratmil—hundrevis og hundrevis av kvadratmil—som synker ned i jorden, vil det skape en flodbølge helt til Arizona. Selvfølgelig ville det!

Oh, we're at the end time! Glorious hour! The appearing of the Lord Jesus… He said, "There shall be earthquakes in divers places, perplexed of time, distress between nations, men's heart failing in fear…" Said, "When these things begin to happen, raise up your heads; your redemption's drawing nigh." Oh my!
Nation's are breaking;
Israel's awakening;
The signs that the prophets foretold;
The Gentile's days numbered
With horrors encumbered,
Return, O dispersed to your own.
(Be sure to do that.)
That day of redemption in near;
Men's hearts are failing for fear;
Be filled with God's Spirit,
Have your lamps trimmed and clear;
Look up, your redemption is near. (That's right.)
False prophets are lying;
God's truth they're denying,
That Jesus the Christ is our God…

Å, vi er ved endetiden! Herlig time! Herren Jesu gjenkomst… Han sa: "Det skal være jordskjelv på forskjellige steder, forvirring i tiden, nød blant nasjonene, menneskers hjerter skal svikte av frykt…» Han sa: «Når disse tingene begynner å skje, løft opp hodene; deres forløsning er nær." Å, min!
Nasjoner brytes sammen;
Israel våkner opp;
De tegn profetene forutsa;
Hedningenes dager talte,
Tynget av redsler,
Vend tilbake, O spredte, til deres eget.
(Pass på å gjøre det.)
Den forløsningens dag er nær;
Menneskers hjerter svikter av frykt;
Bli fylt med Guds Ånd,
Ha lampene trimmet og klare;
Se opp, deres forløsning er nær. (Det stemmer.)
Falske profeter lyver;
Guds sannhet fornekter de,
At Jesus Kristus er vår Gud...

See the picture the other day? How you turn that picture sideways there, and the very picture of those seven angels being lifted up… Turn it to the right-hand side, and there's the face of the Lord Jesus looking down to the earth again. Remember, when I preached the Seven Church Ages, I couldn't understand why Jesus standing there with a white … over His head; He was a young man. I took it back in the Bible, and it said, "He came to the Ancient of Days, Whose hair was white as wool." Jesus was only 33½ years old at His crucifixion.
I called up Brother Jack Moore, a theologian. He said, "Oh, Brother Branham, that's Jesus in His glorified stage." Said, "After His death, burial, and resurrection, He turned to that." That sounded all right for a theologian, but it didn't go good; it didn't hit the something.
I went up there and started on the First Church Age; there the Holy Spirit revealed it. (You got it right on your Church Ages. I guess the books will be out pretty soon now---the full detail of it.) And it showed that Jesus was Judge. There's a white wig that they used to wear---put a wig on and wear as a judge; England still does it. When you got supreme authority… And that turning sideways in this picture, there He is---His black hair (you can see it in the side of His beard) and the white wig on. He is the last of the authority; He's supreme authority, even God said so Himself: This is my beloved Son … Hear ye Him.

Så du bildet her om dagen? Når du snur bildet sidelengs, ser du de syv englene som blir løftet opp... Snur du det til høyre, ser du ansiktet til Herren Jesus som ser ned på jorden igjen. Da jeg forkynte om de syv menighetsperiodene, forsto jeg ikke hvorfor Jesus sto der med hvitt over Hodet; Han var en ung mann. Jeg så i Bibelen, og det sto: "Han kom til Den Gamle av Dager, Hans hår var hvitt som ull." Jesus var bare 33½ år gammel ved korsfestelsen.
Jeg ringte til Bror Jack Moore, en teolog. Han sa, "Å, Bror Branham, det er Jesus i Sin herliggjorte tilstand." Han sa: "Etter Hans død, begravelse og oppstandelse ble Han slik." Det hørtes riktig ut for en teolog, men noe stemte ikke helt.
Jeg begynte på den første menighetsperioden, og der åpenbarte Den Hellige Ånd det. (Du har det riktig i menighetsperiodene dine. Jeg antar bøkene snart vil være ute med alle detaljene.) Det viste at Jesus var Dommer. Den hvite parykken de brukte, som dommere bar; England bruker den fortsatt. Når du har høyeste myndighet... Og når du snur bildet sidelengs, ser du det der—Hans svarte hår (du kan se det i siden av Hans skjegg) og den hvite parykken på. Han er den siste med autoritet; Han har høyeste myndighet, selv Gud sa det: Dette er Min elskede Sønn... Hør Ham.

There He is with them angels, the message, which was the seven … breaking of them Seven Seals that revealed serpent's seed and all these things here, and it shows that it is His very covering; it's His supreme authority. He is supreme and He's wigged … or covered. The Bible said that He changed His countenance or He changed Himself---En Morphe. The word comes from the Greek word, En Morphe, which means "a Greek actor that plays many parts." Today He's one thing, and in the next act He's something else. He was God the Father in one act, He's God the Son in another act, and God the Holy Ghost in this act. There He is; His Word is still supreme. We're living in the last days.

Der er Han med englene, budskapet, som var de syv ... åpenbaringen av de Syv Seglene som avdekket slangens sæd og alle disse tingene her, og det viser at det er Hans egen dekning; det er Hans øverste myndighet. Han er suveren og Han er dekket. Bibelen sier at Han endret Sitt utseende eller Han endret Seg Selv---En Morphe. Ordet kommer fra det greske ordet En Morphe, som betyr "en gresk skuespiller som spiller mange roller." I dag er Han én ting, og i neste handling er Han noe annet. Han var Gud Faderen i én handling, Han er Gud Sønnen i en annen handling, og Gud Den Hellige Ånd i denne handlingen. Der er Han; Hans Ord er fortsatt suverent. Vi lever i de siste dager.

Coming back from Africa the other day, I … kind of tired. You see, it's just … it's nighttime there now, and you have to turn around; and then time I got turned around, come back again. We had a wonderful trip (hunting trip), one of the best I ever had in my life. Billy's got the pictures. Maybe you have the time, he can show it somewhere and show you the trip.
I had a dream. I'm always dreaming of being back at that Public Service Company somehow. So I thought I was kind of rattin' on the job. I was supposed… They just let me have my own way, and I thought I'd… Instead of going out and walking the lines, or collecting the bills, or something I was supposed to do, I just said, "Well, I'm my own boss." I just went swimming. And I got down there and took off my … these clothes and put on my swimming clothes. I was by myself, and I thought, "Say, this ain't right. The Company… This is daytime; the Company is paying me for this time." I thought, "That's strange." And then I thought, "Well, the money I collected on the route…" I had both the patrol and the route mixed together, and I said, "Well, the money I collected, I've done something, roping around here; I've lost all the tickets, and I got their money and my money mixed together. Now, how do I know who paid the bill?" I thought, "Just because I wasn't paying attention!" I thought. "That's not right. There's only one thing for me to do, that's go back to my superintendent and tell him." (That was Don Willis.)
I said, "Don, I lost those tickets. Now, here is all the money I got, and here's their money together; leave it here at the cashier, and the people when they come in, they'll have a receipt that I receipted their bill."

Nylig kom jeg tilbake fra Afrika, og jeg var ganske sliten. Du forstår, det er natt der nå, og du må vende døgnet. Akkurat da jeg hadde klart å snu døgnet, kom jeg tilbake igjen. Vi hadde en fantastisk tur (jaktreise), en av de beste jeg noen gang har hatt i mitt liv. Billy har bildene. Kanskje han kan vise dem et sted hvis du har tid.
Jeg hadde en drøm. Jeg drømmer alltid om å være tilbake på Public Service Company av en eller annen grunn. Jeg følte at jeg sluntret unna på jobben. De lot meg gjøre som jeg ville, og i stedet for å gå ut og sjekke linjene eller samle inn regningene, som jeg egentlig skulle gjøre, bestemte jeg meg for å ta en svømmetur. Jeg tok av meg klærne og skiftet til badetøy. Mens jeg var alene, tenkte jeg: "Dette er ikke riktig. Selskapet betaler meg for denne tiden."
Jeg tenkte: "De pengene jeg samlet inn på ruten..." Jeg hadde blandet patruljen og ruten sammen, og jeg sa til meg selv: "Jeg har mistet alle kvitteringene og blandet deres penger med mine penger. Hvordan skal jeg vite hvem som har betalt regningen?" Jeg innså: "Det er ikke riktig. Det eneste rette jeg kan gjøre er å gå tilbake til min overordnede og fortelle ham." (Det var Don Willis.)
Jeg sa: "Don, jeg har mistet kvitteringene. Her er alle pengene jeg har, både mine og deres. La oss overlate det til kassereren, og når folk kommer inn, vil de ha en kvittering som viser at jeg har mottatt betalingen deres."

Probably people sitting right here that I---I know there is---that I collected from them in the days and I'd give a receipt. You know it was only ten percent if you let your bill run over, and maybe $1.50, be fifteen cents over. A lot of them people lived… We'd just like to get together and talk, and they'd just let their bill go and me come talk to them awhile. Give fifteen cents, you know, just to sit down and talk a little while to collect their bill. So it got rank and just got so many bills I couldn't collect them. Well, I thought that's the only way I could do it, and I woke up.

Det er sannsynligvis folk som sitter her nå som jeg minnnes fra tidligere dager, og jeg ga dem en kvittering. Dere vet at renten var bare ti prosent hvis man lot regningen løpe over forfall, og kanskje på en regning på $1.50, var det bare femten cents i renter. Mange av disse menneskene levde… Vi likte bare å møtes og snakke, og de lot regningen løpe mens jeg pratet med dem en stund. De betalte femten cents bare for å sitte ned og prate litt mens jeg samlet inn betalingene. Men det ble etter hvert så mange utestående regninger at jeg ikke klarte å samle dem inn. Jeg tenkte at dette var den eneste måten å gjøre det på, men så våknet jeg opp.

The place where we live, Sister Larson (I don't think she's here; she's been very nice to us, and she don't like for me to say that, but she's a very fine lady) and we've been living in her rooms. She got two apartments (small apartments together); we rented them both. And wife and I sleep over here in the other apartment, where I kind of receive the people when I can and… There's couple of little twin beds in there. I woke up; she wasn't awake yet. And after a while she woke up, and I waved over at her, and she looked back and batted her eyes a few times. I said, "You sleep good?"
She said, "Nope."
And I said, "I had the awfullest dream. I was back at that Public Service Company again." I said, "What have I done?"

Stedet hvor vi bor, Søster Larson (jeg tror ikke hun er her; hun har vært veldig snill mot oss, og hun liker ikke at jeg sier det, men hun er en veldig fin dame) har vi bodd i hennes rom. Hun har to leiligheter (små leiligheter sammen); vi leide begge. Min kone og jeg sover i den ene leiligheten, hvor jeg tar imot folk når jeg kan. Der er det et par små enkeltsenger. Jeg våknet mens hun fortsatt sov. Etter en stund våknet hun, og jeg vinket til henne. Hun så tilbake og blunket noen ganger. Jeg spurte: "Har du sovet godt?"
Hun svarte: "Nei."
Jeg sa: "Jeg hadde den forferdeligste drømmen. Jeg var tilbake på det offentlige serviceselskapet igjen." Jeg sa: "Hva har jeg gjort?"

I remember as a little boy … or a young man, I'd walked all those lines at Salem, Indiana, different … go in, buy a breakfast---maybe a bowl of oats. In that hot sun and everything, it'd just make me sick to eat breakfast. I'd turn in ten cents on my petty cash. The superintendent come down and said. "You know what they said in the meeting, 'Who is that knothead that would turn in ten cents for breakfast?'" Said, "You ought to at least turn in fifty cents." (Now, all of you know fifty cents was a big breakfast in them days.)
And I said, "Well, I don't eat that much."
He said, "Well, the rest of them turns in fifty cents; you ought to turn in fifty cents."
I said, "Well, I don't use it."
Said, "Turn it in anyhow." (That was my superintendent.)
Well, I thought, "Well, what can I do? I have to charge fifty cents and I eat ten cents." So I'd go out on the street and get some little kids that didn't have no breakfast and get them forty cents worth of breakfast.
So then, I thought, "Well, what could I… Maybe that's what He holds against me."

Jeg husker da jeg var en liten gutt … eller en ung mann. Jeg pleide å gå langs linjene i Salem, Indiana. Jeg kunne gå inn og kjøpe frokost, kanskje en bolle med havregryn. I den varme solen gjorde det meg kvalm å spise frokost. Jeg leverte inn ti cent fra min reisekasse. Inspektøren kom ned og sa: "Vet du hva de sa i møtet? 'Hvem er den idioten som leverer inn ti cent for frokost?'" Han sa, "Du burde i det minste levere inn femti cent." (Nå, alle dere vet at femti cent var en stor frokost på den tiden.)
Og jeg sa, "Vel, jeg spiser ikke så mye."
Han sa, "Vel, de andre leverer inn femti cent; du burde levere inn femti cent."
Jeg sa, "Men jeg bruker det ikke."
Han sa, "Lever det inn uansett." (Det var min inspektør.)
Vel, jeg tenkte, "Hva kan jeg gjøre? Jeg må levere inn femti cent og jeg spiser for ti cent." Så jeg gikk ut på gaten og fant noen små barn som ikke hadde frokost og kjøpte frokost for dem for de førti centene.
Så tenkte jeg, "Vel, kanskje det er dette Han holder mot meg."

I remember here not long ago, they come through on the patrol and tore up that backyard back there and said, "Turn in your bill." You know they got patrol rights, but they have to pay for damage. I just wrote back and said, "You don't owe me nothing." I thought, "That'll pay for them forty centses. Maybe I've spent twenty, thirty dollars during that time, giving it to kids. Maybe that would…" Kept on dreaming.
Then I had a big tree out there the kids played under it, and the patrol… Now they patrol in a helicopter. So he come in and said, "Billy, how about cutting that tree out?"
"Nope, don't cut it; we're going to trim it." I said, "Brother Wood and I are going to trim it."
He said, "Well, I'll just have the man come by and trim it."
I said, "Now, don't cut it."
He said, "I won't cut it."
I went off on a trip; when I come back she was cut---on the ground. Then I had a lawsuit coming, you see. I said, "Well, Lord, this will clear it up…" So I struck that off; that was all right, just let it go.
Well, I still dreamed it.

Jeg husker for ikke lenge siden, da de kom gjennom på patrulje og ødela bakgården. De sa: "Send oss regningen." De har patruljerettigheter, men må betale for skader. Jeg svarte bare: "Dere skylder meg ingenting." Jeg tenkte, "Det vil dekke de førti ørene. Kanskje jeg har brukt tjue, tredve dollar i løpet av den tiden, gitt til barna. Kanskje det ville…" Drømte videre.
Så hadde jeg et stort tre der ute som barna lekte under. Nå patruljerer de med helikopter. En gang kom en og sa: "Billy, hva med å kutte ned det treet?"
"Nei, ikke kutt det ned; vi skal beskjære det," sa jeg. "Bror Wood og jeg skal beskjære det."
Han sa, "Vel, jeg får en mann til å komme og beskjære det."
Jeg sa, "Ikke kutt det ned."
Han sa, "Jeg skal ikke kutte det ned."
Jeg dro på en tur; da jeg kom tilbake, lå treet kuttet ned---på bakken. Så hadde jeg grunnlag for et søksmål. Jeg sa, "Vel, Herre, dette vil ordne opp…" Så jeg strøk det bort; det var greit, bare la det gå.
Likevel fortsatte jeg å drømme om det.

When I got up the other morning, I said, "Well…" First thing we do of a morning when we get up is pray together, then pray when we go to bed at night. And then after she went on over to get the kiddies' breakfast, I started to pray. I said, "Lord, I must've been an awful guy. What have I done in life that I can't get away from that Public Service Company?" I went in and took a bath, come back out, and something just seemed to say to me, "Maybe I'm rattin' on His job." I thought, "Here's about five years I ain't done nothing, just waiting on Him."

En morgen da jeg sto opp, sa jeg: "Vel…". Det første vi gjør om morgenen når vi står opp, er å be sammen, og så ber vi når vi legger oss om kvelden. Etter at hun gikk for å lage frokost til barna, begynte jeg å be. Jeg sa: "Herre, jeg må ha vært en forferdelig person. Hva har jeg gjort i livet som gjør at jeg ikke kan slippe denne offentlige tjenesten?" Jeg gikk inn og tok et bad, og da jeg kom tilbake, føltes det som om noe sa til meg: "Kanskje jeg klager over Hans arbeid." Jeg tenkte: "Her er jeg, det har gått omtrent fem år, og jeg har ikke gjort noe, bare ventet på Ham."

Standing up there the other day (they built us a new home up there, and Brother Moseley come down, was talking about it), and I said, "That's just a little gift from my Father." And he started crying. I said, "You see, He said, 'If you'll leave your homes, houses, lands, fathers, mothers, I'll give you houses, lands, fathers, mothers and hundredfold in this life and eternal life to come.'" I said, "See, I had to leave the tabernacle that I love so dearly; my home that the Lord give me up there---had to leave it. He just give me this one back." I said, "He's wonderful, you see." And he started crying.
Well, I said, "I had to come out here and separate myself---come to this desert." And I thought, "Wonder why God'd bring me to a desert, out here where there's nothing but scorpions and Gila monsters?"

Her om dagen, mens vi sto der (de har bygget et nytt hjem til oss der, og Bror Moseley kom ned og snakket om det), sa jeg: "Det er bare en liten gave fra min Far." Da begynte han å gråte. Jeg fortsatte: "Ser du, Han sa, 'Hvis du forlater hjem, hus, land, fedre, og mødre, vil Jeg gi deg hus, land, fedre, mødre og hundrefold i dette livet, og evig liv i det kommende.'" Jeg sa videre: "Jeg måtte forlate tabernaklet som jeg elsker så høyt; hjemmet mitt som Herren hadde gitt meg der oppe—jeg måtte forlate det. Han ga meg bare dette tilbake." Jeg sa, "Han er vidunderlig, ser du." Og han begynte å gråte igjen.
Deretter sa jeg: "Jeg måtte komme hit og skille meg ut—komme til denne ørkenen." Jeg tenkte, "Hvorfor ville Gud bringe meg til en ørken, her hvor det ikke er annet enn skorpioner og Gila-monstre?"

It's not only a desert---Is it hot?---but it's spiritually a desert. Oh, my! There's no spiritual life at all. The churches are against… Well, you never see such in your life. We don't even have a church to go to or nothing. And then when then the… The people almost perish spiritually. I can notice it in the people that come out there, see the difference is in them, watching them, and so… You stay under the Spirit of God, your life becomes sweet, tender, like water brings this grass and soft buds. If this grass in Arizona wouldn't grow, these trees would be cactus. Them leaves just wind up and make stickery. That's the way it is when you get dry around the church: Everybody's sticking one another, you know, and … see. You got to have the soft waters of rain to soften you up and make leaves and shade for the pilgrim that passes by.

Det er ikke bare en ørken---Er det varmt?---men det er også åndelig en ørken. Å, hjelpes! Det finnes ingen åndelig livskraft der i det hele tatt. Menighetene er imot... Vel, du har aldri sett slikt i ditt liv. Vi har ikke engang en menighet å gå til, ingenting. Og så, når... Folk blir praktisk talt åndelig utsultet. Jeg legger merke til det på folk som kommer derfra, ser forskjellen på dem, følger med på dem, og så... Når du er under Guds Ånd, blir livet ditt søtt og mykt, som vann gjør med gresset og knopper. Hvis ikke gresset i Arizona ville vokse, ville trærne vært kaktuser. Bladene ville bare krølle seg sammen og bli piggete. Slik er det når du blir tørr i menigheten: Alle stikker hverandre, vet du, og... ser. Du må ha det milde regnet som mykner deg opp og skaper blader og skygge for pilegrimen som går forbi.

And so, something said to me, "Maybe you're rattin' on God's job." So I'd prayed for a vision. And Meda just got me a new Bible, and Brother Brown from up in Ohio got me a new Bible---both of them at the same time, at Christmas. I went and got one of the new Bibles, and I said, "Lord, in the days gone by, you had a Urim and Thummim."
Now listen, let me say this. Course they're not … this is not … taping---this meeting. The reason I'm ask---saying this… Let me say this: Don't do this---it's not a good thing---but I said, "Lord, used to be when a dreamer dreamed a dream, that they took it down to the Urim and Thummim and told it, and if the Urim and Thummim flashed the lights back (the supernatural light), the dream was true." I said, "But that priesthood and that Urim and Thummim is done away with. Your Bible is the Urim and Thummim now. Lord, may I never do this again; and I've asked You and prayed to You to give me a vision, speak to me about why I am dreaming these dreams. What have I done? If I've harmed … if I've done anything to any person in the world, let me know; I'll go make it right. If I owe the Public Service Company, if I've done something wrong to them or any other person, if I've done something wrong to You, let me know; I want to make it right." Let's make it right now, don't wait till after a while; it may be too late; let's do it now.

Noe sa til meg: "Kanskje du kaster skygge over Guds verk." Så jeg ba om en visjon. Meda hadde nettopp gitt meg en ny Bibel, og Bror Brown fra Ohio ga meg også en ny Bibel—begge samtidig, til jul. Jeg hentet en av de nye Biblene og sa: "Herre, i gamle dager hadde Du en Urim og Tummim."
La meg si dette, selv om dette møtet ikke blir tatt opp på bånd. Grunnen til at jeg sier dette... La meg si dette: Ikke gjør dette—det er ikke en god ting—men jeg sa, "Herre, tidligere, når en drømmer hadde en drøm, tok de den til Urim og Tummim og fortalte den. Hvis Urim og Tummim lyste opp (det overnaturlige lyset), var drømmen sann." Jeg sa: "Men det prestedømmet og den Urim og Tummim er avskaffet. Din Bibel er nå Urim og Tummim. Herre, måtte jeg aldri gjøre dette igjen; jeg har bedt Deg om å gi meg en visjon, tal til meg om hvorfor jeg drømmer disse drømmene. Hva har jeg gjort? Hvis jeg har skadet noen, la meg få vite det; jeg skal gå og gjøre det godt igjen. Hvis jeg skylder Public Service Company, hvis jeg har gjort noe galt mot dem eller noen annen person, hvis jeg har gjort noe galt mot Deg, la meg få vite det; jeg vil gjøre det godt igjen." La oss gjøre det rett nå; ikke vent til senere, det kan være for sent; la oss gjøre det nå.

And I said, "Surely, there's something in this Word of God from Genesis to Revelation, that some character in there that You dealt with would be on the same basis that would be my question. If somebody done something and You got after them about it, then let me turn to that place in the Bible. And if somebody… Whatever they done, it'll lean my way. Where I've done wrong, or something You want me to do---or haven't done---let me see some character in the Bible like that." And I closed my eyes, just let the Bible fall open; put my finger on a Scripture and Genesis 24:7: Eliezer, Abraham's faithful servant, the model servant of the Bible, being sent to hunt the bride for Isaac. Chills run over me.
Sure, that's my … that's right with the rest of my message: pulling out the bride. He said, "Swear that you'll not take a bride out of these, but go to my own people."
He said, "What if the woman won't come with me?"
He said, "Then you're free of this oath." He said, "And the God of heaven will send His angel before you to direct you." He went right straight out and begin praying, and he met the beautiful Rebekah that become the bride of Isaac.
Just a perfect message back to the Word, "Go get that bride." That's a duty; that's what I'm here for; that's what I'm trying to do, is call out a bride.

Jeg sa: "Sannelig, det må være noe i dette Guds Ord, fra 1. Mosebok til Åpenbaringen, hvor Du behandlet en karakter på samme grunnlag som mitt spørsmål. Hvis noen gjorde noe og Du irettesatte dem for det, la meg da slå opp i Bibelen og finne dette stedet. Og uansett hva vedkommende gjorde, vil det peke min vei. Om jeg har gjort noe galt, eller om det er noe Du vil at jeg skal gjøre—eller noe jeg ikke har gjort—la meg se en karakter i Bibelen som ligner." Jeg lukket øynene, lot Bibelen falle åpen og la fingeren på et vers: 1. Mosebok 24:7. Eliezer, Abrahams trofaste tjener, den modell-tjeneren i Bibelen, ble sendt for å finne en brud til Isak. Jeg fikk frysninger.
Det stemmer, det er riktig i tråd med resten av mitt budskap: å hente ut bruden. Abraham sa: "Sverg at du ikke vil ta en brud fra disse, men gå til mitt eget folk."
Eliezer spurte: "Hva om kvinnen ikke vil bli med meg?"
Abraham svarte: "Da er du løst fra denne eden. Og himmelens Gud vil sende Sin engel foran deg for å lede deg." Eliezer dro rett ut og begynte å be, og han møtte den vakre Rebekka som ble Isaks brud.
Dette er et perfekt budskap tilbake til Ordet, "Gå og hent den bruden." Det er en plikt; det er derfor jeg er her. Det er det jeg prøver å gjøre, å kalle ut en brud.

Remember in California there, that interview of the bride … preview (I had it here) how that bride come up first and seen her go by, then here come Miss America, Miss Asia, and all---oh, the awfullest looking thing---and then the same bride passed by again. One of them got out of step and I was getting her back in step (two of them, it was), and that's what I was supposed to do: keep that bride in step, hunt that…
I said, "God, I'm going back home, renew my vows again, and start out anew." So, that's what we're planning on doing; that's what I'm here for.

Jeg husker intervjuet av bruden i California. Først så jeg hvordan hun kom fram, deretter kom Miss America, Miss Asia og flere---forferdelige skikkelser---og så kom den samme bruden forbi igjen. En av dem kom ut av takt, og jeg hjalp henne tilbake i takt (det var to av dem), og det var min oppgave: holde bruden i takt.
Jeg sa: "Gud, jeg drar hjem igjen for å fornye mine løfter og starte på nytt." Så det er det vi planlegger å gjøre; det er derfor jeg er her.

I think it'd be a good thing if we did this: started in the 18th, next Sunday morning, next Sunday night, the following Sunday and the following Sunday. How many thinks that'd be a good thing? Thank you.
Now, I want you to do something for me. If you've notified any people that there's going to be a meeting on the 28th, will you renotify them again that we couldn't do it? Write them a letter or something or other. We don't want the people come and be disappointed, but we could not get the auditorium. See, we couldn't get it. And so… Because the last meeting I think we had so many up there and everything, they just… You know how the public is, and they're… Well, we're just living in the last days, that's all. And they claim that the people come in and disturb the school, and they were there too early, and they did this, or that, or something another; and the place was too jammed up, and the fire marshal does this and that, and well… You know. So, we will set up those vials and those trumpets… I want to place them in; I told you I would. They come under another thing, so does the vials come under sounding the trumpets; but we want to take that entire course right straight through and bring it … tie it in together.

Jeg synes det ville vært en god idé om vi gjorde dette: begynte den 18., neste søndag morgen, neste søndag kveld, den påfølgende søndagen og den påfølgende søndagen. Hvor mange synes det ville være en god idé? Takk.
Nå vil jeg at dere gjør noe for meg. Hvis dere har informert noen om at det skal være møte den 28., kan dere informere dem på nytt om at vi må utsette det? Skriv et brev eller lignende. Vi vil ikke at folk skal komme og bli skuffet, men vi kunne ikke få tak i auditoriet. Se, vi fikk det ikke. Og så… Fordi ved det siste møtet tror jeg vi hadde så mange der oppe og alt mulig, de bare… Dere vet hvordan offentligheten er, og de er… Vel, vi lever bare i de siste dager, det er alt. Og de hevder at folk kom inn og forstyrret skolen, og de var der for tidlig, og de gjorde dette, eller det, eller noe annet; og stedet var for fullpakket, og brannmesteren gjør dette og det, og vel… Dere vet. Så vi vil sette opp de skålene og de trompetene… Jeg vil plassere dem; jeg sa jeg ville. De kommer under en annen kategori, og skålene kommer også under lyden av trompetene; men vi vil ta hele kurset rett igjennom og binde det sammen.

How many's read any of Brother Vayle on rewriting that and fixing it up and grammarizing it for me? Have you read any of it? You have? Two or three of you. I think you done a real job, Brother Vayle---a real job. Do you… I think Sister Vayle did it, and you just a-wrote it down, see. She was a… See, I'm not always against the women, am I, Sister Vayle?
So now, let us for the next fifteen, twenty minutes read a Scripture here. I… And I got a little book here… I told, I believe it was to Brother Vayle, or who was it? I believe it was Roy Borders. Brother Vayle bought me the book. I want to make a little textbook.

Hvor mange av dere har lest noe av Bror Vayles arbeid med å omarbeide og forbedre det for meg? Har noen av dere lest det? To eller tre, ser jeg. Jeg synes du har gjort en flott jobb, Bror Vayle—virkelig flott. Jeg tror faktisk Søster Vayle gjorde det meste, og du bare førte det ned, ikke sant? Se, jeg er ikke alltid imot kvinnene, er jeg, Søster Vayle?
La oss nå bruke de neste femten til tjue minuttene på å lese et skriftsted her. Jeg har en liten bok her... Jeg sa, jeg tror det var til Bror Vayle, eller hvem var det? Jeg tror det var Roy Borders. Bror Vayle kjøpte boken til meg. Jeg ønsker å lage en liten lærebok.

But if anybody ever looked at what I call notes… Like I want to preach about the Morning Star, I'll draw a star; and if I want to preach something about… I make it all in symbols here, scratches. Nobody can ever know what it was.
Well, I'm out, and I think of anything, I got a… Riding on the road, sometimes, the car jumping up and down and I'll jot this down and say this and that, and make little signs, and crossing bridges, and all kinds of things. Like I want to preach on the descending of the Star, and I'll put the pyramid---draw it out here---and put the five-point Star of David coming down to it; and I know where I'm going in the Scriptures like that. And Moses, a certain thing he done … just make little turkey tracks like. I got several of them in here and I thought this morning back there when I thought I'd speak on this subject for a few minutes here, on a note (maybe it would take me twenty minutes)

Hvis noen noen gang skulle se på det jeg kaller notater... For eksempel, hvis jeg vil forkynne om Morgenstjernen, tegner jeg en stjerne. Og hvis jeg vil forkynne om noe annet, lager jeg symboler og skriblerier. Ingen kan noensinne vite hva det var.
Når jeg er ute og kommer på noe, skriver jeg det ned med en gang, selv om bilen hopper opp og ned på veien. Jeg lager små tegn, krysser broer og mange andre ting. For eksempel, hvis jeg vil forkynne om nedstigningen av Stjernen, tegner jeg en pyramide og plasserer David's femtakkede stjerne som kommer ned til den. Jeg vet hvor jeg skal i Skriften når jeg gjør dette. Når Moses gjorde noe bestemt, lager jeg små forsikringsspor som indikerer dette. Jeg har flere av disse notatene her, og i morges da jeg tenkte å snakke om dette emnet noen minutter, tok jeg et notat som kanskje ville ta meg tjue minutter.

and then… I ain't going to take Brother Neville's service tonight. I'm going to rest tonight, listen to him; and then, the Lord willing, next Sunday morning we'll start the service. And you all help me and we'll pray, because it was in my heart to try…
They said, "Well, we could go to Louisville, or we could go down in New Albany"; but the meeting was supposed to be for Jeffersonville. I'll go to Louisville and New Albany at different times, but this was supposed to be here at Jeffersonville.

Og så... Jeg skal ikke ta Bror Nevilles møte i kveld. Jeg skal hvile i kveld og lytte til ham. Hvis Herren vil, starter vi møtet neste søndag morgen. Hjelp meg og vi skal be, for det var i mitt hjerte å prøve...
De sa: "Vi kunne dra til Louisville, eller vi kunne dra til New Albany"; men møtet skulle være for Jeffersonville. Jeg vil dra til Louisville og New Albany ved andre anledninger, men dette skulle være her i Jeffersonville.

Now, let's bow our heads just a minute while we been … I've been talking to you here for about thirty minutes; let's speak to Him a moment.
Lord Jesus, we are certainly a blessed people above our thinking, above our understanding, for if there was a noble among us, such as some personnel from some other country or diplomat of some sort, we'd think it was great to have such a noble person among us. But today, we have the God of heaven not only among us, but in us, dwelling, living His life through us, and we're so thankful for this, Lord. It's beyond our understanding, of course.
But now, speaking on what the services … and going to Africa and the things that we've tried to arrange for these few days here in Indiana. And somehow or another, Lord, it may be You're driving us to that tent, to make that vision fulfill. So, Thy will be done; we've committed it this way, the best of our understanding. So, we pray, Lord, if there's anything contrary to Your will, You'll make it known to us, that we might know to do Your perfect will.
Now, bless us in these next few minutes. Speak to us through Thy Word, Lord, for Thy Word is truth. We ask it in Jesus' name. Amen.
Let's turn in the Bible to Mark the eighth chapter.

La oss bøye hodene våre et øyeblikk. Vi har vært her og snakket sammen i omtrent tretti minutter; la oss nå vende oss til Ham i et øyeblikk.
Herre Jesus, vi er virkelig et velsignet folk, langt over vår forstand og fatteevne. Hvis det var en adelsmann blant oss, for eksempel en representant fra et annet land eller en diplomat, ville vi synes det var stort å ha en slik ærefull person blant oss. Men i dag har vi ikke bare himmelens Gud blant oss, men i oss, boende og levendegjørende Sitt liv gjennom oss, og for dette er vi så takknemlige, Herre. Dette er selvfølgelig utover vår forståelse.
Nå har vi snakket om møtene, reisen til Afrika og tingene vi har prøvd å arrangere de siste dagene her i Indiana. Kanskje er det slik, Herre, at Du leder oss til det teltet for å oppfylle den visjonen. La Din vilje skje; vi har forpliktet oss til dette etter beste evne. Så vi ber, Herre, om at hvis det er noe som er i strid med Din vilje, at Du gjør det kjent for oss, slik at vi kan følge Din fullkomne vilje.
Velsign oss i de neste minuttene. Tal til oss gjennom Ditt Ord, Herre, for Ditt Ord er sannhet. Vi ber om dette i Jesu navn. Amen.
La oss slå opp i Bibelen til Markus, det åttende kapittelet.

[Brother Branham speaks to someone on platform.] Now, just a little short message here that I can speak to you about the Word, after testifying about over there, and so forth. Mark the eighth chapter and let's begin about the thirty-fourth verse to the … thirty-… taking the thirty-… and the rest of that chapter. I like to read what He said, because I know that's true. Now:
And when he had called the people unto him with his disciples also, he said unto them, Whosoever will come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
For whosoever will save his life shall lose it; … whosoever shall lose his life for my sake and the gospel's, the same shall save it.
For what shall it profit a man, if he … gains the whole world, and lose his own soul?
Or what shall a man give in exchange for his soul?
Whosoever therefore shall be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation; of him also shall the Son of man be ashamed, when he cometh in the glory of his Father with the holy angels.

[Bror Branham snakker til noen på plattformen.] Nå, jeg vil gi en kort melding her om Ordet, etter å ha vitnet om det som skjedde der borte, og så videre. La oss slå opp i Markus åttende kapittel og begynne rundt det trettifjerde verset til resten av kapitlet. Jeg liker å lese hva Han sa, fordi jeg vet at det er sant. Nå:
Da han hadde kalt folket til seg sammen med disiplene, sa han til dem: «Om noen vil følge etter Meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Meg.
For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for Min skyld og for evangeliets skyld, han skal redde det.
For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel?
Eller hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?
For den som skammer seg over Meg og Mine Ord i denne utro og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når Han kommer i Sin Fars herlighet med de hellige englene.»

I want to take a little text from there (if it'd be called that)
called, "Ashamed." You know, I like that: "Whosoever is ashamed of me and of my words, I'll be ashamed of him."
Now the word ashamed could be also translated "embarrassed." You know, something that you're… You're faced with something that you're embarrassed about---being ashamed.
Another thing being ashamed does, it shows that you are not sure of what you're talking about. If you know what you're talking about and have the assurance that you know what you're talking about, you can tell anybody that. You're not ashamed. But if you feel put out, out of place, it shows you're not sure.

Jeg vil gjerne ta en liten del av teksten som kalles "Ashamed." Du vet, jeg liker det: "Den som skammer seg over Meg og Mine Ord, skal Jeg skamme Meg over."
Ordet "skamfull" kan også oversettes til "beklemt." Det handler om at du står overfor noe du er pinlig berørt av---det å være skamfull.
En annen ting med å være skamfull er at det viser at du ikke er sikker på det du snakker om. Hvis du vet hva du snakker om og er trygg på det, kan du fortelle det til hvem som helst. Du er ikke skamfull. Men hvis du føler deg usikker, viser det at du ikke er sikker.

You notice, there's so much of that today, especially on the subject that I'm speaking of, Ashamed of The Word.
Now, He and the Word are the same: In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God … And the Word was made flesh, and dwelt among us … the same yesterday, today, and forever.
So, "Whosoever is ashamed of me and my word [and He and His Word are one, so being ashamed of His Word in this sinful, present generation], I'll be ashamed of him!"

Legg merke til at det er så mye av dette i dag, spesielt om emnet jeg taler om: Skamfull over Ordet.
Gud og Ordet er det samme: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud … Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss … den samme i går, i dag og for alltid."
Så, "Den som skammer seg over Meg og Mitt Ord [og Han og Hans Ord er ett, så å skamme seg over Hans Ord i denne syndige, nåværende generasjonen], da skal Jeg skamme Meg over ham!"

Now, we notice today if somebody says, "Are you a Christian?" it's very much a popular thing say, "Oh, I'm a Christian," see. "But do you believe the Word of God where it said, 'These signs shall follow them that believe'?" Oh-h-h, every ministers' faces will blush, see. Are you ashamed of, say, of divine healing? Are you ashamed of the Full Gospel? Are you ashamed of your Pentecostal experience? That's being ashamed of His Word. That's His Word made flesh in you.

I dag legger man merke til at når noen spør, "Er du en kristen?" er det veldig vanlig å svare, "Ja, jeg er en kristen." Men tror du på Guds Ord der det står, "Disse tegn skal følge dem som tror"? Da vil mange forkynneres ansikter rødme. Skjemmes du over å snakke om guddommelig helbredelse? Skjemmes du over hele Evangeliet? Skjemmes du over din pinseopplevelse? Da skammer du deg over Hans Ord. For det er Hans Ord gjort til kjøtt i deg.

So, His Word has to live itself out for every generation. It lived itself out in the days of Moses, because in that day, the Bible says in Hebrews first chapter, "God in sundry times and divers manners spake to the fathers by the prophets…" And those prophets… The church got all so twisted up that when those prophets… Those daring messengers of God come without church, without denomination, without organization, without anything, and defied kings, kingdoms, churches, and everything.
When the priests was brought before … they was brought before the priests, they wasn't ashamed, because they had directly "thus saith the Lord!" If you notice, the prophet in one sense of the word in the Old Testament, when he said "Thus saith the Lord"---now, watch him---he goes right into the phrase of taking the place of God. You notice, when he placed out before him "thus saith the Lord," he fell right into God, and he acted as God, then he gave his message, which was God speaking through him, "Thus saith the Lord!"

Hans Ord må manifestere seg i hver generasjon. I Mose tid manifesterte Ordet seg, slik det står i Hebreerne kapittel 1: "Gud talte i tidligere tider og på mange måter til fedrene gjennom profetene…" Menigheten ble så forvirret at når disse dristige Guds sendebud kom uten menighet, uten konfesjon, uten organisasjon, utfordret de konger, kongedømmer, kirker og alt annet.
Når de ble brakt foran prestene, skammet de seg ikke, for de hadde direkte fra Gud: "Så sier Herren!" Legg merke til hva som skjer med en profet i Det gamle testamentet: Når han sier "Så sier Herren," tar han på seg Guds rolle. Han går direkte inn i Guds posisjon, gir sitt budskap som var Gud som talte gjennom ham, "Så sier Herren!"

I think of the prophets of old when they come with that message and it embarrassed the kings, and it made the people feel uncomfortable---the priest even. They would feel uncomfortable, because they were supposed to be leaders, religious men; and when the Word came forth in that manner, it exposed them, and they felt embarrassed or ashamed.
And many times we see that, not many … too often today, that men… You say, "I am a Christian."
"Have you received the Holy Ghost since you believed?"
"Oh-h uh … ha!"
See, they're embarrassed about it.
Somebody say, "Do you belong to that group up there that does all that there shouting and all that divine healing stuff?" Many times Christians back up. They want to announce it if they got a denomination: "I'm Baptist"; "I'm Presbyterian"; "I'm Lutheran." They're not ashamed of that,

Jeg tenker på de gamle profetene som kom med sitt budskap, og det forlegenhet for kongene og gjorde folket, til og med prestene, ukomfortable. De skulle være ledere, religiøse menn, og når Ordet kom på den måten, avslørte det dem, og de følte seg flau eller skamfull.
Mange ganger ser vi at menn... ikke så ofte i dag, men noen ganger... Du sier, "Jeg er en kristen."
"Har du mottatt Den Hellige Ånd siden du trodde?"
"Åh, eh... ha!"
Ser du, de er flaue over det.
Noen spør, "Tilhører du den gruppen der oppe som driver med roping og guddommelig helbredelse?" Mange ganger trekker kristne seg tilbake. De er raske med å oppgi tilhørighet til en konfesjon: "Jeg er baptist", "Jeg er presbyterianer", "Jeg er lutheraner". De er ikke flau over det.

but when it comes to being a Christian that can take God's Word just the way it is, then they're ashamed.
"I don't belong to any denomination," see. They're ashamed to say that. They've got to be like the rest of the world, represented by some organization.
Now, that's just recently come into that. In the days of Luther, to recognize yourself as a Lutheran, a follower of Luther, why, it almost meant death by the Catholic church. In the days of Wesley, to know that you had defied the Anglican church, it was almost a penalty of death by the Anglicans to announce that you were a Methodist. In the days of Pentecost, it was a shame almost to say that you was a Pentecostal, because you was quickly counted a holy roller, or some tongue-speaker, or something like that. Now, they organized and went right in with rest of the group.

Men når det gjelder å være en kristen som kan ta Guds Ord akkurat som det er, da skammer de seg. "Jeg tilhører ingen konfesjon," sier de. De skammer seg over å si det. De må være som resten av verden, representert ved en eller annen organisasjon.
Dette har nylig blitt vanlig. På Luthers tid innebar det nesten dødsstraff fra den katolske kirke å gjenkjenne seg selv som en lutheraner, en tilhenger av Luther. På Wesleys tid betydde det nesten dødsstraff fra anglikanerne å bryte med den anglikanske kirke og erklære seg som metodist. På pinsebevegelsens tid var det nesten en skam å si at du var pinsevenn, fordi du raskt ble betraktet som en religiøs fanatiker eller tungetaler. Nå har de organisert seg og gått inn i samme gruppe som resten.

Now, when the calling-out time comes, that you don't belong to any of it, it's very popular to say, "I'm Pentecostal"; it's very popular to say, "I'm Presbyterian," "Lutheran." But what… It comes to the time that you'll have to come out and stand for the Word. "I don't belong to any of it." That uh … embarrassed.
MARK 8:38 LUKE9:26
Jesus said, "Now, if you're ashamed of me, then I'll be ashamed of you." Why would He be ashamed of you? Because you're claiming to be His when you won't follow Him.
What if I said, "This little boy, he's my son."
He'd turn around and say, "Who? Me be your son? What do you think I am!"
It would embarrass me, it would to your son. And that's the way that so-called Christianity today… If you named by a name of a denomination, all right; they accept the fatherhood of a denomination. But when it comes to accepting the Fatherhood of the Word of God---Christ---no! They're embarrassed; they don't want to say, "Yes, I have spoke with tongues. Yes, I've seen visions. Yes, I believe in divine healing. Yes, I praise the Lord; I'm free from all organization; I'm not bound down to any of that; I'm a servant of Christ." Oh my, that just tear them to pieces.

Når tiden kommer for å tre ut, vil du ikke tilhøre noen av dem. Det er veldig populært å si: "Jeg er pinsevenn" eller "Jeg er presbyterianer" eller "lutheraner.” Men det kommer en tid hvor du må tre ut og stå for Ordet. "Jeg tilhører ingen av dem." Det kan være pinlig.
MARKUS 8:38 LUKAS 9:26
Jesus sa: "Hvis dere skammer dere over Meg, vil Jeg også skamme Meg over dere." Hvorfor skulle Han skamme Seg over dere? Fordi dere hevder å være Hans uten å følge Ham.
Hva om jeg sa: "Denne lille gutten er min sønn," og han svarte: "Hvem? Jeg din sønn? Hva tror du jeg er!" Det ville skammet meg, akkurat som med din sønn. Slik er det med dagens såkalte kristendom. Hvis du bærer en konfesjons navn, aksepterer de konfesjonens farskap. Men når det gjelder å akseptere farskapet til Guds Ord—Kristus—nei! De blir flau; de vil ikke si: "Ja, jeg har talt i tunger. Ja, jeg har sett visjoner. Ja, jeg tror på guddommelig helbredelse. Ja, jeg priser Herren; jeg er fri fra all organisering; jeg er ikke bundet til noe av det; jeg er en Kristi tjener." Å nei, det ville rive dem i stykker.

The other night a great speaker come in amongst the Full Gospel Businessmen in Chicago. May I stop here just a minute to say this (you excuse me); but many times you think, and I do too, that what we're talking about, the truth of the Bible, don't go over amongst the people; but it does. Sometimes they'll rear right up against it, but they really don't mean it. They're trying to find where you're standing.

For noen netter siden talte en fremragende taler hos Full Gospel Businessmen i Chicago. Jeg må kanskje bryte her et øyeblikk for å si dette (tilgi meg), men mange ganger tror du – og jeg også – at det vi snakker om, sannheten i Bibelen, ikke når frem til folk; men det gjør den. Noen ganger reagere de kraftig imot det, men de mener det egentlig ikke. De prøver bare å finne ut hvor du står.

As the story was about a bunch of drunks arguing that there was no such thing as Christianity, one man said, "I know where there is one at; that's my wife."
Said, "Well, I don't believe it."
Said, "Come on, we'll… Let's act like we're really drunk."
Went up there at the house and done everything they could, and told them cook them some eggs, and then he throwed them out on the floor and said, "You know better'n to cook my eggs like that!" ---carrying on in the house. And they went over in the other room and fell down in a chair; they heard somebody out there sweeping it up, not saying a word, saying … singing a little song to herself:
Must Jesus bear the cross alone,
And all the world go free?
… there's a cross for every one,
And there's a cross for me.
And this consecrated cross I'll bear,
Till death shall set me free,
And then go home a crown to wear…
That old drunk said, "What'd I tell ya?" Said, "She's a Christian!" See? They was only trying her. And sometimes the world, I've found out, try you.

Historien handlet om en gjeng fylliker som diskuterte om kristendommen virkelig fantes. En mann sa: "Jeg vet om én; det er min kone."
En annen svarte: "Vel, det tror jeg ikke på."
Mannen sa: "Kom, vi later som om vi er virkelig fulle."
De dro til huset og gjorde alt de kunne for å provosere henne. De ba henne lage egg, og deretter kastet de dem på gulvet og ropte: "Du vet bedre enn å lage eggene mine slik!" De fortsatte å lage bråk i huset, mens de i den andre rommet falt ned i en stol. De hørte noen som feiet opp, uten å si noe, men sang en liten sang for seg selv:
Skal Jesus bære korset alene,
Og hele verden gå fri?
Det er et kors for hver av oss,
Og det er et kors for meg.
Og dette vie kors skal jeg bære,
Til døden setter meg fri,
Og så dra hjem og bære en krone...
Den gamle fylliken sa: "Hva sa jeg? Hun er en kristen!" De prøvde henne bare. Og noen ganger har jeg funnet ut at verden prøver deg.

So, I never thought this would happen, but last Saturday night, I believe it was, or Sunday night, the great speaker---I don't … subject to calling people's names---but he's trying, working exactly contrary… I'm trying to keep them churches out of that ecumenical move, and this man's trying to put them in there. So he's speaking for the Christian Businessmen (which I supposed to have had the meeting in Chicago, and I thought I'd be in Africa at that time, so I couldn't take it). This man said … got up there and said, "The greatest move, the greatest thing is in the earth now that's ever been: all the churches are returning back to the Catholic church in the ecumenical move, and the Catholics will receive the Holy Ghost."
What a trap of the devil!

Jeg trodde aldri dette ville skje, men forrige lørdag kveld, eller var det søndag kveld, skjedde det noe bemerkelsesverdig. En stor forkynner---jeg vil helst ikke nevne navn---jobber akkurat motsatt av hva jeg prøver å oppnå. Jeg forsøker å holde menighetene ute av den økumeniske bevegelsen, mens denne mannen prøver å føre dem inn i den. Han talte for de kristne forretningsmennene (jeg skulle egentlig ha hatt møtet i Chicago, men jeg trodde jeg skulle være i Afrika på den tiden, så jeg kunne ikke delta). Denne mannen sa … han sto opp og påsto: "Den største bevegelsen, det største som skjer på jorden nå, er at alle kirkene vender tilbake til den katolske kirken i den økumeniske bevegelsen, og katolikkene vil motta Den Hellige Ånd."
For en felle av djevelen!

And this leader, Brother Shakarian, the President of the International Businessmen, stood up and said---after the man sat down---said, "That's not the way we heard it." Said, "Brother Branham has told us that this ecumenical move will move them all to the mark of the beast." (And the man sitting on the platform.) Said, "It'll move it to the mark of the beast." And said, "We're inclined to believe what he says is the truth. Come our way." He said, "How many of you would like to hear Brother Branham come and give you the true side of it, raise…?" And there was five thousand something people, they screamed and cried, "Just come for one day---one day."

Leder Bror Shakarian, Presidenten for Internasjonale Forretningsmenn, reiste seg opp etter at mannen satte seg ned, og sa: "Det er ikke slik vi har hørt det." Han fortsatte: "Bror Branham har fortalt oss at denne økumeniske bevegelsen vil føre dem til dyrets merke." (Og mannen satt på plattformen.) Bror Shakarian sa: "Det vil føre til dyrets merke, og vi er tilbøyelige til å tro at det han sier, er sannhet. Kom vår vei." Han spurte så: "Hvor mange av dere vil høre Bror Branham komme og gi dere den sanne siden av det? Rekk opp hånden." Av fem tusen tilstedeværende skrek og gråt de, "Bare kom for én dag—én dag."

Brother Carl Williams called me up and said, "Brother Branham, boy, I went out through that crowd, till they had piles of hundred dollar bills laying in my hands to get you a airplane ticket up here and back." See, just for one day! See, those people… That Word is sinking in where sometimes we don't know it, see. But see, when you're really… No matter how much the world is against it, how much the denominations are against it, God's proving it to be the truth.
When the great hour finally strikes, things will happen maybe that we didn't think about.

Bror Carl Williams ringte meg og sa: "Bror Branham, jeg gikk gjennom folkemengden, og de ga meg hauger med hundre-dollarsedler for å kjøpe en flybillett til deg, både fram og tilbake." Ser du, bare for én dag! De menneskene... Ordet synker inn, noen ganger uten at vi merker det. Men uansett hvor mye verden eller konfesjonene er imot det, viser Gud at det er sant.
Når den store timen slår, vil ting skje som vi kanskje ikke hadde tenkt på.

Yes, it shows you're not sure if you're embarrassed. So you would rather not discuss the subject if you're going to be ashamed of it; you wouldn't want to discuss it---hold back.
But how can a man who's filled with the Holy Ghost, how can a man full of the power of God, the love of God in his heart, talk to a man a few minutes and not mention something about that love that's in his heart? There's something that happens; you can't do it. This must be that evil day that Jesus was speaking of. People are ashamed of the Word and of the Spirit of God that acts within them. But when the truth is made plain to the people, God, then … Himself revealing Himself through the Word…

Det viser at du ikke er sikker på om du er flau. Derfor vil du helst ikke diskutere emnet hvis du er redd for å bli flau; du ville holde tilbake.
Men hvordan kan en mann som er fylt med Den Hellige Ånd, hvordan kan en mann fylt med Guds kraft og kjærlighet i hjertet sitt, snakke med en annen mann i noen minutter uten å nevne noe om denne kjærligheten som er i hjertet hans? Det er noe som skjer; du kan ikke unngå det. Dette må være den onde dagen som Jesus talte om. Folk skammer seg over Ordet og Guds Ånd som virker i dem. Men når sannheten blir gjort klar for folket, Gud, da… Han Selv åpenbarer Seg gjennom Ordet.

Now, any man can make any kind of claims and we've had it in these days, where there's been so many claims claimed that it's been horrible. But you see, if there is a truth, it must be by the Word, because they say they've had all kinds of things: of oil flowing through people; and blood out of their hands; and women on their back, and with blood running down their shoes, and raised up their shoes and pour oil out; and frogs jumping out and hopping down the platform, and all kinds of things like that. There's no such stuff as that in the Bible. There's no promise of anything like that in the Bible. Only it said, "In the last days the spirit would be so close it would deceive the elected if possible." But there's no Scripture for that.

Enhver mann kan påstå hva som helst, og i disse dager har vi sett mange påstander som har vært helt forferdelige. Men hvis det finnes en sannhet, må den være basert på Ordet. Folk har hevdet mange ting: at olje strømmer gjennom mennesker, blod ut av hendene deres, kvinner liggende på ryggen med blod rennende ned skoene, og at de løfter skoene og heller olje ut av dem, frosker som hopper ned fra plattformen, og andre liknende saker. Slike ting finnes ikke i Bibelen. Det er ingen løfter om noe slikt i Bibelen. Det står bare at "i de siste dager skal ånden være så nær at den om mulig kunne forføre de utvalgte." Men det finnes ingen Skrift som støtter disse påstandene.

But when it comes to genuine, unadulterated Word of God, confirmed by God, it seems to even embarrass the other group on the radical side, see. There's an embarrassment about it, but it's a reality to a man or woman, boy or girl who really is a genuine Christian.
When God made a promise of the baptism of the Holy Ghost and you receive it, there's something that settles within you that there's nothing takes its place. When a man ever meets God---not in some emotional work-up, some enthusiasm, or some religious doctrine, some catechism, or creed, or a dogma that he has accepted for a comfort for himself; but when he really comes to the place, like Moses did on the backside of the desert---walk up face to face with Almighty God, and you see the Voice speaking to you exactly with the Word and the promise of the hour---there's something it does to you, see. You're not ashamed of it. It does something to you.
Now let us look now for just the next fifteen minutes.

Men når det gjelder det ekte og uforfalskede Guds Ord, bekreftet av Gud, virker det som om det til og med kan gjøre en annen gruppe på den radikale siden forlegen. Det er en viss forlegenhet knyttet til det, men det er en realitet for en mann eller kvinne, gutt eller jente som virkelig er en genuin kristen.
Når Gud gir et løfte om dåpen i Den Hellige Ånd og du mottar det, er det noe som forankrer seg dypt i deg, noe ingen andre ting kan erstatte. Når en mann møter Gud---ikke gjennom en følelsesmessig opphisselse, en entusiasme, eller en religiøs doktrine, en katekisme, trosbekjennelse, eller et dogma han har akseptert for egen trøst; men når han virkelig kommer til det punktet, som Moses gjorde på baksiden av ørkenen---går ansikt til ansikt med Allmektige Gud, og du hører Stemmen som taler til deg direkte gjennom Ordet og løftet for denne tiden---så er det noe som forandrer deg. Du skammer deg ikke over det. Det gjør noe med deg.
La oss nå ta en titt i femten minutter.

There's some people that receive such an experience. And as I speak to you today---not as a church, or as a denomination; I speak to you as an individual, not because you come here to this tabernacle, because that I love you and you love me---not because of that. Let me speak to you as a dying mortal that some day you've got to come to the end of this life, and I may not be there, and another preacher might not be there, but there's One Who can meet you there, and that's God, And you listen to it, and not whether, "My wife is a good Christian" or "My husband's a good Christian"; but, "Am I right with God? Have I met God like that?" Not because, "My pastor met God" or because, "My deacon met God"; but "Have I met Him?" Not because I shouted, not because I spoke in tongues; but because I met Him as a person. Then you'll never be ashamed of that.
There's something that's so perfect, and pure, and true…

Det er noen mennesker som mottar en slik opplevelse. Jeg snakker til deg i dag—ikke som en del av en menighet eller konfesjon, men som et individ. Ikke fordi du kommer til dette tabernaklet, men fordi jeg elsker deg og du elsker meg—ikke på grunn av det. La meg tale til deg som en dødelig som en dag må møte livets ende. Jeg, og kanskje heller ikke en annen forkynner, vil kanskje ikke være der da, men det vil være Én som kan møte deg der, og det er Gud.
Lytt til dette, og ikke tenk på om "Min kone er en god kristen" eller "Min mann er en god kristen", men spør "Er jeg i rette forhold til Gud? Har jeg møtt Gud på den måten?" Ikke fordi "Min pastor møtte Gud" eller "Min diakon møtte Gud", men "Har jeg møtt Ham?" Ikke på grunn av at jeg ropte eller fordi jeg talte i tunger, men fordi jeg møtte Ham som en person. Da vil du aldri skamme deg over det.
Det er noe som er så perfekt, rent og sant…

And remember, you might meet a spirit would act like God; you might meet a spirit would do this, that or the other; follow it a little bit and see how it compares with the Word of God. You might meet a spirit that would tell you you're saved and give you a glorious feeling, and you shout and scream; then when it comes to denying the Word… How can the Holy Spirit that wrote the Word deny His Own Word? That Spirit must punctuate every promise of God with an "Amen." If it isn't, then you never met God; you met a deceiving spirit, and the world's full of it today.
But when you see God come down and make a statement that He's going to do a certain thing, then comes back and does that time after time after time, then you've got a genuine Spirit of God. How could a Spirit be on a man---the Holy Spirit that wrote the Bible---then turn around and deny: That's not right; that was for some other day? He said, "The promise is unto you, and to your children, to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call." (That was Acts2:38.) How can a spirit then accept anything different from that and be of God, when Hebrews 13:8 says Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever?

Husk, du kan møte en ånd som oppfører seg som Gud; som gjør det ene eller det andre. Følg den litt og se hvordan den samsvarer med Guds Ord. Du kan møte en ånd som forteller deg at du er frelst og gir deg en herlig følelse, og du roper og skriker; men når det kommer til å fornekte Ordet… Hvordan kan Den Hellige Ånd, som skrev Ordet, fornekte Sitt Eget Ord? Den Ånden må understreke hvert løfte fra Gud med et "Amen." Hvis ikke, har du aldri møtt Gud; du har møtt en bedragende ånd, og verden er full av dem i dag.
Men når du ser Gud komme ned og si at Han skal gjøre en bestemt ting, og deretter gjør det gang på gang, da har du Den Sanne Ånd fra Gud. Hvordan kan Den Hellige Ånd være over en mann---som skrev Bibelen---og så snu seg rundt og fornekte: Det er ikke riktig, det var for en annen tid? Han sa: "Løftet gjelder dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller" (Apostlenes gjerninger 2:38). Hvordan kan en ånd så akseptere noe annet enn det og være av Gud, når Hebreerne 13:8 sier at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid?

What if somebody said, "Oh, I believe he was a philosopher; he was a good man; he was a prophet, but as far as his power…"
I was speaking the other night with George Smith, the boy that goes with my daughter, Rebekah. A fine kid, he sang here in the tabernacle, a Baptist boy that's just told, "Take my name off of that thing; I want nothing to do with it." And there was a young lady… They was having a conference at a certain Baptist church up in the hills, and they're so firmly against me---all of them out there. And about… They've not got nothing against me; it's against this Word. Me as a man, they can't say nothing against me; I never done them any harm, but that's what they're afraid of, see.
Now we were…

Tenk om noen sa: "Å, jeg tror han var en filosof; han var en god mann; han var en profet, men når det gjelder hans makt…"
Jeg snakket forleden kveld med George Smith, gutten som går ut med min datter Rebekah. En fin gutt, han sang her i tabernaklet, en baptistgutt som nylig sa: "Ta bort navnet mitt fra den saken; jeg vil ikke ha noe med det å gjøre." Det var også en ung dame… De hadde et stevne i en bestemt baptistkirke oppe i åsene, og de er så sterkt imot meg---alle sammen der. Men de har egentlig ikke noe imot meg personlig; det er imot dette Ordet. Som mann kan de ikke si noe imot meg; jeg har aldri gjort dem noe vondt. Det er Ordet de er redde for, skjønner du.
Nå var vi…

They was having this meeting up there, rather, and they was going to have a missionary to the last three nights of this great conference up in the hills where it's cool. Happen to be this missionary got up and come on to Mark 16, and he said, "There's many people today who can't believe in divine healing." Said, "I was in India. I'm an Indian, and I was in India when a man here in the United States by the name of Brother Branham come." (The pastor begin to move over.) Said, "My wife was dying with cancer; I was blind (or something like that). He prayed for one of us and the other, he called out in the audience, not even knowing our own language, and spoke the power of God. And said, 'You're healed.'"
Well, they tried to shut him up, they couldn't do it. That's, see, right in their own conference. Then they even denied of anything… And some of the people, even my … this boy's sister… Them on the ground wouldn't even have nothing to say. They wanted to know if she wasn't connected someway they could get down to find out.
One of the ladies said, "Why, I believe it."

De hadde et møte der oppe, og de skulle ha en misjonær de siste tre nettene av denne store konferansen oppe i åsene hvor det er kjølig. Denne misjonæren kom til Mark 16 og sa, "Det er mange i dag som ikke kan tro på guddommelig helbredelse. Jeg var i India. Jeg er inder, og jeg var i India da en mann fra USA ved navn Bror Branham kom." (Pastoren begynte å bevege seg over.) Han sa, "Min kone døde av kreft; jeg var blind (eller noe slikt). Han ba for en av oss og den andre kalte han ut i publikum, uten å kjenne vårt eget språk, og talte Guds kraft. Han sa, 'Dere er helbredet.'"
De prøvde å få ham til å tie still, men det klarte de ikke. Se, rett i deres egen konferanse. Så benektet de til og med noe… Og noen av folkene, til og med denne guttens søster… De på bakken ville ikke engang ha noe å si. De ville vite om hun ikke var koblet på en måte de kunne finne ut av.
En av damene sa, "Jeg tror det."

Rebekah and George went to see this lady. She went, got a girl that was suffering with a … kind of retarded a little. So they had me come over there to see the girl the other night. And I went over there; the little lady was sitting there, and I said, "Are you a believer?"
She said, "I don't know whether I am or not." Well, she wasn't retarded, just a devil spirit; they don't realize it. See, it takes you and you don't know it. It comes in… Violence overcomes a person and they don't know it.
Women that walks out here on the street with these shorts on, they don't realize. They might be … they might could prove and swear to it that they've never done anything evil against their husband or so forth like that, but in their heart they don't realize, but the spirit of the devil has took them over. They're possessed of it. What would a woman want to strip her clothes off before a man? There's only one person who done that in the Bible, and they were insane. Others try to cover themselves. They don't realize; it's so cunning, so subtle. You have to watch, weigh yourself with the Word of God and see where you're standing.

Rebekah og George besøkte en dame. Hun hentet en jente som var litt tilbakestående. De ba meg komme og se jenta en kveld. Jeg dro dit; den unge damen satt der, og jeg spurte, "Er du en troende?"
Hun svarte, "Jeg vet ikke om jeg er det." Vel, hun var ikke tilbakestående, det var bare en ond ånd; de vet ikke selv om det. Ser du, det tar over og du merker det ikke. Vold kan overmanne en person uten at de forstår det.
Kvinner som går på gata med korte shorts, de skjønner det ikke. De kan kanskje bevise og sverge på at de aldri har gjort noe galt mot sin mann eller lignende, men de forstår ikke at de er tatt over av en ond ånd. Hva annet skulle få en kvinne til å ta av seg klærne foran en mann? I Bibelen var det kun en person som gjorde dette, og de var sinnssyke. Andre forsøker å dekke seg til. De innser det ikke; det er så utspekulert og så subtilt. Du må være våken, veie deg selv opp mot Guds Ord, og se hvor du står.

This young lady said, "Oh, they told me that I was baptized when I was a kid." Said, "I don't know whether to believe that stuff or not."
I said, "Don't you believe Jesus Christ?"
And she said, "Well, I don't know whether I do or not." She said, "Some of that hocus pocus stuff, I don't believe it."
I said, "Well, of course, you don't believe hocus pocus stuff." I said, "But do you believe that He was the Son of God?"
"Oh," said, "He could have been."
I said, and I said, "Do you believe He's the same today, the God that would save you?"
She said, "Is any of that there stuff about that there miracles and stuff like that? I don't believe nothing about it."

Denne unge kvinnen sa: "Åh, de fortalte meg at jeg ble døpt da jeg var barn." Hun fortsatte, "Jeg vet ikke om jeg skal tro på det eller ikke."
Jeg spurte, "Tror du ikke på Jesus Kristus?"
Hun svarte, "Vel, jeg vet ikke om jeg gjør det." Hun sa, "Noe av det greiene der, jeg tror ikke på det."
Jeg sa, "Vel, selvfølgelig tror du ikke på tøyset." Jeg fortsatte, "Men tror du at Han var Guds Sønn?"
"Åh," svarte hun, "det kan han ha vært."
Jeg spurte da, "Tror du Han er den samme i dag, den Gud som kan frelse deg?"
Hun svarte: "Er det noe av det der med mirakler og sånt? Jeg tror ikke noe på det."

And I said, "What would you do if you were sitting in a meeting and seen God, the Holy Ghost---which is the only God there is, working amongst the people---God in the Fatherhood, the pillar of fire … of the prophets, God in His Son, and then God in His people? It's just attributes of God---one great God---it covers eternity." I said, "What would you see if He---among His people ---made the blind to see, the deaf to hear, look out upon the audience and tell the people what was wrong with them, like He did when He's here on earth?"
She said. "I believe it would be horoscope."
I said, "You are in a worse shape than I thought you were. You'd be better off if you was crazy, see; you wouldn't be accountable. But," I said, "you're just possessed of an evil spirit." I said, "When Jesus told the woman at the well about her husbands, when He looked upon the people and perceived their thoughts, would you call that horoscope?" See, just so wrapped up in a denomination called Lutheran, that anything contrary to that would be wrong. Now God wants men who's wrapped up in the Word. Anything contrary to that's wrong.
Jesus said, "Let every man's word be a lie and mine be the truth."

Jeg sa: "Hva ville du ha gjort hvis du satt i et møte og så Gud, Den Hellige Ånd—som er den eneste Gud som finnes—arbeide blant folket? Gud i Faderrollen, ildsøylen av profetene, Gud i Sin Sønn, og deretter Gud i Sitt folk? Det er bare Guds attributter—én stor Gud—som dekker evigheten." Jeg spurte, "Hva ville du ha sett hvis Han—blant Sitt folk—gjorde de blinde seende og de døve hørende, så ut over forsamlingen og fortalte folk hva som var galt med dem, slik Han gjorde da Han var her på jorden?"
Hun svarte: "Jeg tror det ville være horoskop."
Jeg sa, "Du er i verre form enn jeg trodde. Du ville vært bedre stilt hvis du var gal, for da ville du ikke være ansvarlig. Men," jeg sa, "du er bare besatt av en ond ånd." Jeg fortsatte: "Når Jesus fortalte kvinnen ved brønnen om hennes menn, når Han så på folk og oppfattet deres tanker, ville du kalle det horoskop?" Hun var så oppslukt i en konfesjon kalt luthersk, at alt som var i strid med det, var feil. Nå ønsker Gud mennesker som er oppslukt i Ordet. Alt som er i strid med det, er feil.
Jesus sa, "La hvert menneskes ord være en løgn, og Mitt være sannheten."

There was a man in a very scientific age by the name of Noah. He wasn't ashamed of God's Word. God met him. He talked to Him, he knowed it was God. And He said, "It's going to rain." It never had rained, but he believed it was going to rain; and the faith that he had, he wasn't ashamed to exercise it. He took 120 years to build an ark when the world was against him. He wasn't ashamed of God's Word in his day; God saved him and his household for it.
There was a… How foolish it might have seemed to be to other people, but to him, he met God. No matter how scientific the other was that was contrary, how it said it couldn't happen, it couldn't happen; he met God! That's what it is, when you know that you're talking to Him!
You'd think it was a foolish thing when somebody … when I know that there's a few people in the world holds on to what I say to be the truth, to stand here and say, "Thus saith the Lord, I'm going to Arizona. There I'll meet seven angels in a cluster." Well, there's a group of men standing there to see it happen.
The other night, saying it: "Los Angeles would fall into the ocean." But when you have met God, and the God Who doesn't fail, the God Who does exactly what He said He would do---He's always done it---you're not ashamed of it then. You don't have to walk back and be embarrassed about it; you can tell the whole world. When a man meets God, talks to Him, and the reality of God becomes his in his heart, he's not ashamed of it.

I en svært vitenskapelig tidsalder levde det en mann ved navn Noah. Han skammet seg ikke over Guds Ord. Gud møtte ham, og de snakket sammen. Noah visste at det var Gud. Gud sa: "Det kommer til å regne." Det hadde aldri regnet før, men Noah trodde på det som skulle skje. Han hadde troen, og han skammet seg ikke for å handle ut fra den. Noah brukte 120 år på å bygge en ark mens verden var imot ham. Han skammet seg ikke over Guds Ord i sin tid; Gud reddet ham og hans husstand på grunn av det.
Det kan ha virket tåpelig for andre, men for Noah var det ekte fordi han hadde møtt Gud. Til tross for vitenskapelige argumenter som hevdet at det ikke kunne skje, visste Noah at han hadde møtt Gud! Slik er det når du vet at du snakker med Ham!
Noen kan synes det er tåpelig når noen holder fast ved det jeg sier som sannhet. Når jeg står her og sier: "Så sier Herren, jeg skal til Arizona. Der vil jeg møte syv engler i en klynge," er det noen som ser det skje.
Her om natten sa jeg: "Los Angeles vil falle i havet." Men når du har møtt Gud, og Han som aldri feiler sier noe, og gjør nøyaktig det Han har sagt, da er du ikke skamfull. Du trenger ikke trekke deg tilbake og føle deg flau; du kan fortelle hele verden. Når en mann møter Gud, snakker med Ham, og Guds virkelighet blir hans i hjertet, skammer han seg ikke over det.

Noah wasn't ashamed. It seemed foolish to the rest of the world, but not to him.
Moses, when he was before Pharaoh, he wasn't ashamed to tell Pharaoh that these certain things would happen, because he had met God. God told him in the burning bush. Moses said, "I---I stutter." That's what he had, an impediment of speech.
He said, "There comes Aaron; you be God to him, and he'll be
prophet to you. I know he can speak well, but I'll be with your mouth. Who made man to speak?" Amen. I like that. That's God! "Who made man to be deaf or dumb, or Who made man to speak?" God has.
He said, "Lord, show me your glory!"
Said, "What's that in your hand?"
He said, "It's a stick."
Said, "Throw it on the ground!" It turned to a serpent. He said, "Take it up again!" It turned back to a stick. Amen! He's God. "Put your hand in your bosom!" He put it in and pulled it out, it was white with leprosy. He said, "Put it back and pull it again," and it was like the other hand. "I'm God."
Then he'd walk up before Pharaoh and say what He said he'd say. He said. "It's going to be thus and thus." Picked up sand and throwed it up in the air and said, "Thus saith the Lord, let fleas come upon the earth." And the fleas came. Took water and poured it out into the river and said, "Thus saith the Lord," and the whole rivers and everything turned to blood. Called hail down out of heaven.

Noah var ikke skamfull. Det virket dumt for resten av verden, men ikke for ham.
Moses, da han sto foran Farao, var ikke skamfull over å fortelle Farao at disse tingene ville skje, for han hadde møtt Gud. Gud hadde fortalt ham dette i den brennende busken. Moses sa: "Jeg---jeg stammer." Han hadde talevansker.
Gud sa: "Der kommer Aron; du skal være Gud for ham, og han skal være profet for deg. Jeg vet at han kan tale godt, men Jeg skal være med din munn. Hvem gjorde mennesket i stand til å tale?" Amen. Det liker jeg. Det er Gud! "Hvem gjorde mennesket døvt eller stumt, eller hvem gjorde mennesket i stand til å tale?" Gud har gjort det.
Moses sa: "Herre, vis meg Din herlighet!"
Gud svarte: "Hva er det i din hånd?"
Moses sa: "Det er en stav."
Gud sa: "Kast den på bakken!" Den ble til en slange. Gud sa: "Ta den opp igjen!" Den ble til en stav igjen. Amen! Han er Gud. "Stikk hånden din i barmen!" Han gjorde det, og da han dro den ut, var den dekket av spedalskhet. Gud sa: "Stikk den inn igjen og ta den ut," og den ble som den andre hånden. "Jeg er Gud."
Så gikk Moses opp foran Farao og sa det Gud hadde bedt ham si. Han sa: "Det kommer til å bli slik og slik." Han tok opp sand og kastet den i luften og sa: "Så sier Herren, la det komme lopper over jorden." Og loppene kom. Han tok vann og helte det ut i elven og sa: "Så sier Herren," og hele elven og alt vannet ble til blod. Han kalte hagl ned fra himmelen.

You know, in the last days there's supposed to be them plagues repeat again. And remember, an adulterer in the Bible times, his penalty was death by stoning; and the unbelieving church will be stoned to death with hailstones. It was once God's way of punishment. He'll stone this unbelieving world, as adulterous generation. He'll stone it from heaven with hailstones weighing a talent apiece, which is a hundred pounds. The adulterous church will … adulterous world will die under the punishment of God, under stoning like it did in the beginning.
Get right with God, church! That's what we all must do, turn back to God!

I de siste dager skal plagene gjenta seg. Husk at straffen for ekteskapsbrudd i Bibelen var døden ved steining, og den vantro menigheten vil bli steinet til døde med haglsteiner. Det var Guds straffemetode en gang. Han vil steine denne vantro verden, som er en ekteskapsbrytende generasjon. Han vil steine den fra himmelen med haglsteiner som veier en talent hver, omlag hundre pund. Den ekteskapsbrytende menigheten, den ekteskapsbrytende verden, vil dø under Guds straff, under steining som i begynnelsen.
Gjør deg rett med Gud, menighet! Det er det vi alle må gjøre—vende oss tilbake til Gud!

That old fuzzy-faced, gray-haired, whiskers, bald-headed, skinny arms, eighty-year-old Elijah sitting up there in the wilderness looking out upon the sins of the people, God spoke to him one morning and said, "Go down there and tell Ahab that not even the dew will fall from heaven till you call for it." I can see his little old eyes looking out from under that fuzzy-looking white beard, that stick in his hand, walking down the road like a sixteen-year-old boy. Walked right up in the presence of the king and said, "Not even dew will come from heaven till I call for it." He wasn't ashamed of God or His Word. He'd tell the king or anybody else. He wasn't ashamed; he didn't have to hide, say, "Ahab, you'd be a…"

Den gamle, skjeggete, gråhårede, tynnarmede åttiåringen Elia satt i ødemarken og betraktet folks synder. Gud talte til ham en morgen og sa: "Gå ned og fortell Ahab at ikke engang duggen vil falle fra himmelen før du kaller på det." Jeg kan se hans små, gamle øyne skimte under det hvite skjegget, med en stav i hånden, gående nedover veien som en sekstenåring. Han gikk rett opp til kongen og sa: "Ikke engang duggen vil komme fra himmelen før jeg kaller på det." Han skammet seg verken over Gud eller Hans Ord. Han ville fortelle det til kongen eller hvem som helst. Han skammet seg ikke; han trengte ikke å skjule noe.

It puts me in mind of something like ourselves. I said to the people, "I'm getting to a spot I need more faith." That's what I'm home for now is to get a new burst of faith. Got so… Look like when you pray for people you apologize. "Mr. Devil, would you please move over and let…" Nothing! Faith's got muscles and hair on its chest; when it speaks, everything else shuts up. "Don't go in, Mr. Devil; you move out. Get out of here; I'm a son of God, commissioned of God; leave them alone." That moves.
You have no apology to the devil, nothing to do with him, not ashamed of the Word of God, not ashamed of the commission, not ashamed of who we are. Only ashamed that I am is: I'm a Branham; that's my earthly birth. I'm ashamed of my failures, but as His servant I'm not ashamed! I'm not ashamed of His Word, whether it's denominations, kings, potentates or whatever it might be; just ready to give an answer if God calls for it.

Dette minner meg om noe ved oss selv. Jeg sa til folket: "Jeg når et punkt hvor jeg trenger mer tro." Det er derfor jeg er hjemme nå, for å få en ny bølge av tro. Jeg har følt at når du ber for folk, virker det som om du unnskylder deg. "Mr. Djevel, kan du vennligst flytte deg og la…" Nei! Tro har muskler og hår på brystet; når den taler, blir alt annet stille. "Kom deg bort, Mr. Djevel; flytt deg. Kom deg vekk; jeg er en Guds sønn, utnevnt av Gud; la dem være i fred." Det virker.
Du trenger ingen unnskyldning overfor djevelen, har ingenting med ham å gjøre, og er ikke skamfull over Guds Ord, dets oppdrag eller hvem vi er. Det eneste jeg skammer meg over er at jeg er en Branham; det er min jordiske fødsel. Jeg skammer meg over mine feil, men som Hans tjener skammer jeg meg ikke! Jeg er ikke skamfull over Hans Ord, enten det gjelder konfesjoner, konger, mektige ledere eller hva det måtte være; jeg er alltid klar til å gi et svar hvis Gud ber om det.

Moses walked up before Pharaoh; he wasn't ashamed to tell him that they would not compromise and take his so many days out in the wilderness. He said, "Some of the women stay back, and the children."
Said, "We'll all go. Not even one hoof will be left behind; we'll take our cattle and all." He wasn't ashamed. Why? He'd come into the light of deliverance.
That's the reason a man or a woman sick or anything, that once comes into the Presence of God and knows that God's healed them, you're stepping into the Light of deliverance. You don't compromise on anything. Deliverance is in his heart for he had met the God who said, "I am the God of Abraham, Who gave Abraham the promise, and the time of redemption … of deliverance is at hand; I'm sending you down there to take them out." What's to apologize about that?

Moses gikk frem for farao; han var ikke skamfull over å fortelle at de ikke ville inngå kompromisser og bli i ørkenen i et visst antall dager. Han sa: "Noen av kvinnene og barna blir igjen."
Men Moses svarte: "Vi skal alle dra. Ikke en eneste hov vil bli igjen; vi tar med oss buskapen og alt." Han skammet seg ikke. Hvorfor? Han hadde kommet inn i lyset av utfrielse.
Derfor, når en mann eller kvinne er syk, og de en gang kommer inn i Guds Nærvær og vet at Gud har helbredet dem, da trer de inn i Utfrielsens lys. Det inngås ingen kompromisser. Utfrielsen finnes i deres hjerte fordi de har møtt Gud som sa: "Jeg er Abrahams Gud, som gav Abraham løftet. Tiden for forløsning og utfrielse er kommet; Jeg sender deg dit for å føre dem ut." Hva er det å be om unnskyldning for?

Pharaoh could have killed him; he was just a man. He was a slave. He could have killed him, but he wasn't ashamed of the Word. He didn't come down and get down on his knees and beg to Pharaoh for nothing. He said, "I come to take them."
Pharaoh said, "Well, you can't take 'em."
He said, "All right, then there'll be fleas upon the earth till you'll wade through them." And there's what happened.
Said, "Oh, Moses, take them away!"
He said, "All right; now do you repent?"
Said, "Well, you can go so many days in the wilderness."
He said, "Then flies will come." Amen! Said, "Darkness will come." It was so dark they couldn't see one place to the other.
And finally death come. From Pharaoh to the servant, it was death for the oldest child in the family. Didn't have no apology to nobody. He was the son of Abraham, born in the Spirit of God, given commission by God, the message of God, to go down and take those people out.
Well, can't God call the same thing in this hour to take out of the church a bride?
Daniel was in the … or

Farao kunne ha drept ham; han var bare et menneske. Han var en slave. Farao kunne ha drept ham, men han skammet seg ikke over Ordet. Han gikk ikke ned på knærne og ba Farao om noe som helst. Han sa: "Jeg kommer for å ta dem."
Farao svarte: "Vel, du kan ikke ta dem."
Moses sa: "Greit, da vil det være lopper på jorden til du må vasse gjennom dem." Og slik ble det.
Farao sa: "Å, Moses, ta dem bort!"
Moses svarte: "Greit; vil du omvende deg nå?"
Farao sa: "Vel, dere kan dra i et visst antall dager ut i ørkenen."
Moses svarte: "Da vil fluer komme." Amen! Han sa: "Det vil komme mørke." Det ble så mørkt at de ikke kunne se fra ett sted til et annet.
Til slutt kom døden. Fra Farao til tjeneren, det var døden for det eldste barnet i familien. Moses ga ingen unnskyldninger til noen. Han var Abrahams sønn, født i Guds Ånd, gitt oppdrag av Gud, med Guds budskap om å dra ned og ta folket ut.
Kan ikke Gud kalle til det samme i denne tiden, for å ta ut en brud fra menigheten?
Daniel var i...

David, rather, wasn't afraid before Saul. When everybody was afraid of Goliath out there, he wasn't afraid to walk up and said, "Your servant…" Just a little ruddy-looking fellow, said, "Your servant was herding his father's sheep, and a bear come in and got one of them; I chased him out in the wilderness and killed him with this slingshot. A lion come in (oh my, a lion!) … come in and got one of them and run in the wilderness; I knocked him down with a slingshot; when he got up, I killed him." He said, "And the God…" That backslidden king standing there, them wishy-washy soldiers claiming to serve the God of heaven, and let that uncircumcised Philistine stand out there and defy the armies of the living God. Said, "Your servant also will slay him; for the God Who delivered the lion and the bear to me, will also deliver that uncircumcised Philistine." He didn't stutter; he didn't say, "Perhaps it'll be done"; he said, "It'll be done!" He wasn't ashamed.

David fryktet ikke Saul. Da alle var redde for Goliat, nølte han ikke med å gå frem og si: "Din tjener…" Den lille rødmussede mannen sa: "Din tjener voktet sin fars sauer, og en bjørn kom og tok en av dem; jeg jaget den ut i ørkenen og drepte den med denne slyngen. En løve kom inn (å, en løve!) … og tok en av dem og løp inn i ørkenen; jeg slo den ned med en slynge; da den reiste seg, drepte jeg den." Han sa: "Og Gud…" Den frafalne kongen stod der, og de vaklende soldatene som hevdet å tjene Himmelens Gud, lot den uomskårne filisteren stå der og håne hærene til Den Levende Gud. Han sa: "Din tjener skal også drepe ham; for Gud Som overgav løven og bjørnen til meg, vil også overgi den uomskårne filisteren." Han stotret ikke; han sa ikke: "Kanskje det vil bli gjort"; han sa: "Det vil bli gjort!" Han var ikke skamfull.

Daniel, before the king, wasn't afraid to defy his orders that nobody would pray only to him. He opened his windows and threw up the sash and prayed three times a day. He wasn't afraid.
Shadrach, Meshach, and Abed-nego wasn't afraid of that fiery furnace. Said, "Our God is able to deliver us. God can deliver us, but if He don't, we're not bowing down to your image." They wasn't ashamed of it. No, sir! No, sir! They certainly wasn't ashamed of it, because they knew.
Samson wasn't ashamed before the Philistines. When a thousand run up to him, he picked up the jawbone of a mule. And them helmets, they're about an inch and a half thick of brass. He beat a thousand down with his … still had the jawbone in his hand. He wasn't embarrassed; he just picked up what was in his hands and went to work with it. He knowed that the Spirit of God was upon him. He knowed he was borned a Nazarite. He knowed that nothing could bother him; he was a servant of God. As long as he was in the will of God, nothing could stand in his way, no matter how many kings, or Philistines, or whatevermore come up. Right.

Daniel sto foran kongen uten frykt for å trosse hans befaling om at ingen skulle be til andre enn ham. Han åpnet vinduene, løftet vinduskarmen og ba tre ganger om dagen. Han var ikke redd.
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego fryktet ikke den brennende ovnen. De sa, "Vår Gud er i stand til å frelse oss. Gud kan frelse oss, men hvis Han ikke gjør det, vil vi ikke bøye oss for ditt bilde." De var ikke skamfulle over dette. Nei, herr! Nei, herr! De var absolutt ikke skamfulle, fordi de visste.
Samson skammet seg ikke foran filistrene. Da tusen stykker kom mot ham, plukket han opp kjevebenet av et muldyr. De hadde hjelmer som var omtrent en og en halv tomme tykke av messing. Han slo ned tusen menn med dette ... og hadde fortsatt kjevebenet i hånden. Han var ikke flau; han tok bare opp det som var i hans hender og gikk til verks med det. Han visste at Guds Ånd var over ham. Han visste at han var født som en Nasir. Han visste at ingenting kunne skade ham; han var en tjener av Gud. Så lenge han var i Guds vilje, kunne ingenting stoppe ham, uansett hvor mange konger eller filistre som kom mot ham. Rett.

John wasn't ashamed of the Word of God that came to him in the wilderness and told him to go baptize with water. He wasn't ashamed to say, "Behold the Lamb of God that takes away the sin of the world," for the Spirit of God was upon him. He wasn't ashamed before the priests. He wasn't ashamed of the Word of God when he walked up to Herod. Philip's wife was living with Herod. Walked right up in the face of the king---this old woolly-faced fellow out in the wilderness there, come out of there with no education or nothing else---walked right up in the face of Herod and said, "It's not lawful for you to have her!" He wasn't ashamed of God's Word. Sure, absolutely was not ashamed of it.
Stephen, he wasn't ashamed of God's Word.

John skammet seg ikke over Guds Ord som kom til ham i ødemarken og ba ham døpe med vann. Han skammet seg ikke over å si: "Se Guds Lam som tar bort verdens synd," for Guds Ånd var over ham. Han skammet seg ikke foran prestene. Han skammet seg ikke over Guds Ord da han gikk opp til Herodes. Herodes levde med Filips kone. Den gamle, lurvete mannen fra ødemarken, uten utdannelse eller noe annet, gikk rett opp til kongen og sa: "Det er ikke lov for deg å ha henne!" Han skammet seg ikke over Guds Ord. Absolutt ikke.
Stefanus skammet seg heller ikke over Guds Ord.

First, the Pentecostal people up there on the day of Pentecost, when they gathered in the upper room, the Holy Ghost fell upon them by a promise of God. Luke 24:49 said:
… behold, I send the promise of my Father upon you: but wait in the city of Jerusalem, until you receive power from on high.
And the very promise that the Word of God promised to them … "Behold, I send the promise of my Father upon you, but wait there [Don't get no more theology or education and so forth.] Wait until you're endued with power." And when that power from heaven came like a rushing mighty wind, they wasn't ashamed of the Gospel. Peter stood up and said, "Repent every one of you. You men with wicked hands, you've crucified the Prince of Peace, which God has raised from the dead; and we're a witness, for this is what Joel said would came to pass in the last days: 'I'll pour out my Spirit upon all flesh.'" He wasn't ashamed of the Gospel.

Først, på pinsedagen, da pinsemenigheten var samlet i øvre rom, falt Den Hellige Ånd over dem i henhold til Guds løfte. Lukas 24:49 sier:
"...og se, Jeg sender Min Fars løfte over dere. Men bli i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye."
Og det løftet som Guds Ord hadde gitt dem … "Se, Jeg sender Min Fars løfte over dere, men vent der [Ikke skaff dere mer teologi eller utdanning, og så videre.] Vent til dere er ikledd kraft." Og da kraften fra himmelen kom som en mektig, fremstormende vind, skammet de seg ikke over Evangeliet. Peter sto opp og sa: "Omvend dere hver og en av dere. Dere menn med onde hender, dere har korsfestet Fredsfyrsten, som Gud har reist opp fra de døde; og vi er vitner, for dette er hva Joel sa skulle hende i de siste dager: 'Jeg vil utgyte Min Ånd over alt kjød.'" Han skammet seg ikke over Evangeliet.

Little Stephen, as I mentioned him a few minutes ago, when he went through there like a tornado… He wasn't a preacher, just a deacon, but he testified everywhere of the resurrection. He had met God. And it was just like… Try to stop him? Well, it was like trying to put a house … a burning house, fire out of it on a windy day in a dry time. Why, every time the wind blew it just set another fire.
They jerked him up before the Sanhedrin Council. Can you realize what that is? That's like the Ecumenical Council. All religions head up there under the Ecumenical Council; all of them headed up under the Sanhedrin Council. Pharisees, Sadducees, Herodians, whatever they were, they had to come into that council. And they snatched him up, just not one organization, but the big council snatched him up. "We'll scare the liver out of him."
When he walked up that morning, the Bible said his face looked like an angel. He said, "Men and brethren, let me speak to you. Our fathers dwelt in Mesopotamia before they came to Charran," and so forth. He went and give the Scriptures, and then when he got all wound up, the Spirit came upon him; he said, "You stiff-necked, uncircumcised of heart and ears, you always resist the Holy Ghost; like your fathers did, so do you." He wasn't ashamed of the Gospel; wasn't ashamed of the Word; he wasn't embarrassed before any Sanhedrin Council. No.

Lille Stefan, som jeg nevnte for noen minutter siden, kom gjennom der som en tornado. Han var ikke en forkynner, bare en diakon, men han vitnet overalt om oppstandelsen. Han hadde møtt Gud. Å stoppe ham? Det var som å prøve å slukke en brann i et hus på en vindfull dag midt i tørketiden. Hver gang vinden blåste, startet en ny brann.
De dro ham for Sanhedrinet. Kan du forstå hva det innebærer? Det er som det Økumeniske Rådet, der alle religioner samles. Alle var underlagt Sanhedrinet - fariseere, saddukeere, herodianere, uansett hvem de var, måtte de inn i rådet. De grep ham, ikke bare én organisasjon, men hele rådet. "Vi skal skremme vettet av ham."
Da han møtte den morgenen, sa Bibelen at ansiktet hans så ut som en engels. Han sa: "Menn og brødre, la meg tale til dere. Våre fedre bodde i Mesopotamia før de kom til Karran," og så videre. Han delte Skriftene, og da han kom helt i gang, kom Ånden over ham; han sa: "Dere stivnakkede, som er uomskårne på hjerte og ører, dere motsetter dere alltid Den Hellige Ånd; som deres fedre gjorde, slik gjør dere også." Han skammet seg ikke over Evangeliet; skammet seg ikke over Ordet; han var ikke flau foran noe Sanhedrin. Nei.

Paul said before Agrippa … being a Jew, taught under Gamaliel (a great dignitary, he was)… But one day on the road down to Damascus, he come in presence … contact with God. An Angel came down from heaven in a form of a pillar of fire, a light that struck him on the ground. He raised up and said, "Lord, Who are you?"
And He said, "I'm Jesus."
Stand before Agrippa, he repeated the story again. He said, "I am not ashamed of the Gospel of Jesus Christ, for it's the power of God unto salvation to everyone that believes." Sure.

Paulus fortalte Agrippa at han, som jøde, hadde studert under Gamaliel, en stor dignitær. Men en dag, på veien til Damaskus, kom han i kontakt med Gud. En Engel kom ned fra himmelen i form av en ildsøyle, et lys som slo ham i bakken. Han reiste seg og sa: "Herre, hvem er Du?"
Og Han sa: "Jeg er Jesus."
Foran Agrippa gjentok Paulus historien. Han sa: "Jeg skammer meg ikke over Evangeliet om Jesus Kristus, for det er Guds kraft til frelse for alle som tror." Helt riktig.

Now friends, we come down with men down through the ages (but we're past time) but let me say this: a man who has once come in contact with God, which is the Word, and the Word has been made plain and manifested to him, there's no shameness about that. You're not embarrassed. It doesn't embarrass me to say I believe every word of God. Doesn't embarrass me when the Lord says to say anything, you go say it and do it. It don't embarrass me to say that I've been filled with the Holy Ghost. It don't embarrass me to say that I've spoke with other tongues. It don't embarrass me to say that our Lord has showed me visions. It don't embarrass me to day He's the same yesterday, today, and forever.
"When you're brought before rulers and kings for my name's sake, take no thought what you shall say, for it'll be given to you in that hour. It's not you that speaketh, but my Father dwelleth in you. But whosoever is ashamed to me and my Word in this generation, him will I be ashamed of before my Father and the holy angels." God help us not to be ashamed, but help us to be living testimonies.

Nå, venner, vi går ned gjennom tidene og ser på menn (selv om vi er forbi tiden), men la meg si dette: En mann som en gang har kommet i kontakt med Gud, som er Ordet, og Ordet har blitt gjort klart og manifestert for ham, skammer seg ikke over det. Du blir ikke forlegen. Det forlegen meg ikke å si at jeg tror på hvert Guds Ord. Det forlegen meg ikke når Herren sier at jeg skal si noe – da sier og gjør jeg det. Det forlegen meg ikke å si at jeg har blitt fylt med Den Hellige Ånd. Det forlegen meg ikke å si at jeg har talt med andre tunger. Det forlegen meg ikke å si at vår Herre har vist meg syner. Det forlegen meg ikke å si at Han er den samme i går, i dag og for alltid.
"Når dere blir ført fram for herskere og konger for Mitt navns skyld, bekymre dere ikke for hva dere skal si, for det vil bli gitt dere i den samme time. Det er ikke dere som taler, men Min Far som bor i dere. Men den som skammer seg over Meg og Mitt Ord i denne generasjonen, over ham skal Jeg skamme Meg framfor Min Far og de hellige engler." Gud, hjelp oss å ikke skamme oss, men hjelp oss å være levende vitnesbyrd.

Every man in the Old Testament… When them prophets came, they become the living Word. They was the Word. Jesus said they were called gods and they were, because the Word of God came to them. They say, "It's 'thus saith the Lord." And any disciple of Christ who has come in contact with Him in redemption, and salvation has come into his heart, he is a possessor of God. And what kind of a life should we live, and how should we walk, and how should we talk if God is representing Himself through our own mortal bodies? Who could be ashamed of that?
I come to a place that I was in the police force here in Jeffersonville, walk down the street with all the authorities, I wouldn't be ashamed of the city; I'd be part of the city; I'd be a police, a part of the city to keep order and conduct. If a man run a red light, I wouldn't be ashamed to tell him he done wrong, give him a ticket; that's my duty because I'm getting paid by the city; I'm living by the city; I have the authority from the city. No matter if he was drunk or what was the matter, they'd back me up. I stand my grounds 'cause I'm a policeman and I'm ordained or put in here and given authority to do this. You're supposed to take the law and rights and things and see that it's done right.

Alle menn i Det gamle testamentet… Når disse profetene kom, ble de det levende Ord. De var Ordet. Jesus sa at de ble kalt guder, og det var de, fordi Guds Ord kom til dem. De sier, "Så sier Herren." Enhver disippel av Kristus som har kommet i kontakt med Ham gjennom forløsningen, og frelsen har kommet inn i hans hjerte, han er en eier av Gud. Og hva slags liv bør vi leve, og hvordan bør vi gå og snakke hvis Gud representerer Seg Selv gjennom våre egne dødelige kropper? Hvem kunne skamme seg over det?
Tenk deg at jeg var en del av politistyrken her i Jeffersonville, og jeg gikk nedover gaten med alle myndighetene. Jeg ville ikke skamme meg over byen; jeg ville være en del av byen; jeg ville være en politimann, en del av byen for å opprettholde orden og skikk. Hvis en mann kjørte på rødt lys, ville jeg ikke nøle med å fortelle ham at han gjorde galt, gi ham en bot; det er min plikt fordi jeg får lønn av byen; jeg lever av byen; jeg har myndighet fra byen. Uansett om han var beruset eller hva som var problemet, ville de støtte meg opp. Jeg står på mitt fordi jeg er en politimann, og jeg er ordinert eller satt inn her og gitt myndighet til å gjøre dette. Du skal håndheve loven og sørge for at ting blir gjort riktig.

And if I'm a Christian and been filled with the Spirit, wearing the testimony of Jesus Christ's resurrection, that He's the same yesterday, today, and forever, don't let any devil try to push you around say, "You don't do this and you don't do that." You do do it. God has given you the… See, we don't have power. That policeman don't have power to stop one car. It's about… Sometimes there's three or four hundred horsepower motor; what could he do about it? But he's got authority. That's the Church; we have authority by the resurrection of Jesus Christ and His promised Word. Hallelujah! "The things that I do shall you do also; more than this will you do, for I go unto the Father."

Og hvis jeg er en kristen og fylt med Ånden, bærer vitnesbyrdet om Jesu Kristi oppstandelse, at Han er den samme i går, i dag, og for evig, ikke la noen djevel prøve å herse med deg og si: "Du gjør ikke dette og du gjør ikke det." Du gjør det. Gud har gitt deg myndigheten. Se, vi har ikke kraften. Den politimannen har ikke kraft til å stoppe én bil. Det kan være ... noen ganger er det en motor med tre eller fire hundre hestekrefter; hva kunne han gjort med det? Men han har myndighet. Det er Menigheten; vi har myndighet gjennom Jesu Kristi oppstandelse og Hans lovede Ord. Halleluja! "De ting som Jeg gjør, skal dere også gjøre; mer enn dette skal dere gjøre, for Jeg går til Faderen."

Don't be ashamed of Him in this generation---sinful, perplexed, the last generation that'll ever be on the earth. This sinful adulterous and full of all putrefied sores, all… Everything that's been decent has become indecent. National politics, filth, nations are broke up. Way back in the jungles of Africa, safari hunters, they had to take high-powered radios to hear Elvis Presley, Pat Boone, them guys with that rock'n'roll and twist. And the natives, trying to see them act along, jerking their head, acting like that; the natives stood and looked at him. But you see, they're not Americans like Pat Boone, and Elvis Presley, and Ricky Nelson, and them guys are. They're not Judases of that type, but they… See, it's a spirit, and the spirit is not only in America; it's spread itself out over the world to bring them to the battle of Armageddon. They act like that whether they are… Whatever nation they come from (Africa, India, wherever it is), that vulgar and stuff has spread all over the earth by just one man starting it.

Skam Deg ikke over Ham i denne generasjon---syndefulle, forvirrede, den siste generasjonen som noen gang vil være på jorden. Denne syndige, utro og råtnende generasjonen, hvor alt anstendig har blitt uanstendig. Nasjonal politikk er full av skitt, nasjoner er i oppløsning. Langt inne i Afrikas jungler måtte safarijegere bruke kraftige radioer for å høre Elvis Presley, Pat Boone og andre med rock'n'roll og twist. De innfødte prøvde å etterligne dem, rykke med hodet og oppføre seg slik; men de innfødte bare sto og betraktet dem. De er ikke amerikanere som Pat Boone, Elvis Presley og Ricky Nelson. De er ikke av den typen forrædere, men det er ånden—og denne ånden er ikke bare i Amerika; den har spredt seg over hele verden for å føre folk til slaget ved Armageddon. Uansett hvilken nasjon de kommer fra (Afrika, India eller hvor det måtte være), har denne vulgariteten og uanstendigheten spredt seg over hele jorden på grunn av én mann som startet det.

So has the Gospel, and the power of Almighty God has spread around the world. And the separation time is now taking place, when God's a-calling a bride, and the devil is calling a church. Let me be part of the bride. Let us pray.
Dear God, we see the handwriting on the wall Lord; we're at the end time. We know that there's great things laying ahead, but yet somewhere, somewhere out in this mess out here is still honest people that's been ordained to life. It'd be impossible for one man or two men; but God, all of us together, let us spread in every corner we can the good news that Jesus is coming and see … just spread a little bread along, a little word. Wherever the eagles are, they'll follow that food. Whether it comes by tape, or whether it comes by word or a testimony, eagles will follow it to its headquarters. For it is written, "Where the carcass is, there the eagles will gather."
Dear Jesus, we know that Thou art the carcass that we eat; Thou art the Word, and the Word was made flesh and dwelt among us. We pray, God, that when we scatter the Word, that the true eagles will find it. Let us not be ashamed when we stand before people---wicked, indifferent people, religious, whatever it is. As Paul told Timothy, let's be instant in season and out of season, reproving, rebuking with all long-suffering in doctrine, for the time will come when they'll not endure sound doctrine, but after their own lusts shall heap for themselves together teachers having itching ears and will be turned from the truth to fables. God, we're living in that day. You let me live long enough to see that happen, as that lays right here in the cornerstone of this tabernacle today of thirty-three years ago.

Evangeliet og Guds allmektige kraft har nådd ut til hele verden. Vi er nå inne i en tid med separasjon, hvor Gud kaller en brud, mens djevelen kaller en menighet. La meg være en del av bruden. La oss be.
Kjære Gud, vi ser skriften på veggen, Herre; vi er ved endetiden. Vi vet at store ting ligger foran oss, men også at det fortsatt finnes ærlige mennesker ute i denne uorden som er forutbestemt til liv. Det ville vært umulig for én mann eller to menn; men Gud, la oss sammen spre den gode nyheten om at Jesus kommer til alle hjørner vi kan nå. La oss bare spre litt brød, litt Ordet. Hvor enn ørnene er, vil de følge etter denne maten. Om det kommer via lydbånd, eller om det kommer gjennom tale eller et vitnesbyrd, vil ørnene følge det til sitt hovedkvarter. For det står skrevet: "Der hvor åtselet er, vil ørnene samles."
Kjære Jesus, vi vet at Du er åtselet som vi spiser; Du er Ordet, og Ordet ble kjød og bodde blant oss. Vi ber, Gud, at når vi sprer Ordet, vil de sanne ørnene finne det. La oss ikke skamme oss når vi står foran mennesker—onde, likegyldige mennesker, religiøse, eller hvem det måtte være. Som Paulus sa til Timoteus, la oss være beredt både i tide og utide, irettesette, refse med all langmodighet og lære, for tiden kommer da de ikke vil tåle den sunne lære, men etter egne lyster skal skaffe seg lærere, etter det som klør i øret, og de skal vende seg bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Gud, vi lever i den dagen nå. Du lot meg leve lenge nok til å se dette skje, som det ligger her i grunnsteinen til denne tabernaklet i dag, trettitre år senere.

God, bless each one in here. If there be one in here, Lord, that's not ready to meet You, that they cannot just agree with Your Word, and they haven't met You face to face and know that … You, not just by an act of some sort of an acception like you would a creed or something, but has met the living God; and if they haven't did this, Lord, may they do it right now. I believe You're real near this hour. I don't know who they are. I don't know even if there's any here, but I just feel led to pray to You. Not that the people hear me, for that would be a hypocrite right. God, far be it; I don't want to be a hypocrite. But I pray it with the sincerity in my heart, Lord, whoever he or she is that You speak to this morning, may they humbly not be ashamed, but way down deep in their hearts receive You now, coming this evening and be baptized in the name of Jesus Christ, following every word---every word. If they've been baptized different, or sprinkled, poured, remember, we do, Lord, that You said, "Whosoever shall take one word out of the book, add one word to it, his part will be taken from the book of life." Though he tries, comes, puts his name on the book, it won't work. Let us be sincere and humble. Now, they're in Your hands, Lord. You do with then as You see fit, for they're Yours. In the name of Jesus Christ, the Son of God.

Gud, velsign hver enkelt her inne. Hvis det er noen her, Herre, som ikke er klar til å møte Deg, som ikke helt kan enes med Ditt Ord, og som ikke har møtt Deg ansikt til ansikt og kjenner Deg... Ikke bare gjennom en handling av noe slags aksept, slik man ville gjort med en trossetning eller noe lignende, men har møtt den levende Gud; og hvis de ikke har gjort dette, Herre, la dem gjøre det akkurat nå. Jeg tror Du er veldig nær i denne stund. Jeg vet ikke hvem de er. Jeg vet ikke engang om det er noen her, men jeg føler meg ledet til å be til Deg. Ikke for å bli hørt av mennesker, for det ville vært hykleri. Gud, langt derifra; jeg ønsker ikke å være en hykler. Men jeg ber oppriktig i mitt hjerte, Herre, at hvem han eller hun enn er, som Du taler til denne morgenen, at de ydmykt ikke skal være skamfulle, men dypt nede i hjertet ta imot Deg nå, komme i kveld og bli døpt i Jesu Kristi navn, og følge hvert ord---hvert eneste ord. Hvis de er blitt døpt annerledes, eller blitt stenket eller overøst, husk, vi vet, Herre, at Du sa, "Hver den som tar ett ord ut av boken, eller legger ett ord til den, hans del vil bli tatt bort fra livets bok." Selv om han prøver, kommer og skriver navnet sitt i boken, vil det ikke hjelpe. La oss være oppriktige og ydmyke. Nå er de i Dine hender, Herre. Gjør med dem som Du ser passer, for de er Dine. I Jesu Kristi, Guds Sønns navn.

Now while we have our heads bowed, I want you to think real seriously now. I apologize first for being about fifteen minutes late. Now, we want to hum, and you just think in your heart now, "Have I really met God?" Just think it real sincerely now, because it won't be too many times, maybe until … maybe the last time now, that we'll meet before His coming. It's close, friends. Every Scripture, looks like, is just about fulfilled. And it might be for you or I. This might be our last chance. We may be gone before night.
…I'll go with Him, with Him all the way.
I can hear my Savior calling,
(Are you ashamed of Me and of My Word?)
I can hear my Savior calling, (Just imagine
you're laying in your deathbed now.) can hear
my Savior calling,
(Then might be too late, but it isn't right now.)
"Take thy cross and (might have to sacrifice now)
…follow me."
Now, in your heart answer this:
I'll go with Him through the garden,
I'll go with Him through the garden,
I'll go with Him through the garden,
I'll go with Him, with Him all the way.
Now with our heads bowed, lets just raise our hands and say:
I'll go with Him through the judgment,
(That's what's going on right now;
He's judging us.)
I'll go (Lord , do you find me guilty?
Then forgive me.) through the judgment,
(What do you judge me to be this morning, Lord?)
…with Him through the judgment, (Try me, Lord,
see if there be any unclean thing in me.)
…with Him, with Him all the way.

La oss bøye våre hoder, og tenk nå virkelig seriøst. Først må jeg beklage at jeg er omtrent femten minutter forsinket. Nå vil vi humme, og du kan tenke i ditt hjerte: "Har jeg virkelig møtt Gud?" Tenk på det helt oppriktig nå, for det kan være få ganger igjen, kanskje den siste gangen vi møtes før Hans komme. Det er nært, venner. Hver Skrift ser ut til å være nesten oppfylt. Og det kan gjelde for deg eller meg. Dette kan være vår siste sjanse. Vi kan være borte før natten.
...Jeg vil gå med Ham, med Ham hele veien.
Jeg kan høre min Frelser kalle,
(Skjemmes du over Meg og Mitt Ord?)
Jeg kan høre min Frelser kalle, (Tenk deg
at du ligger på dødsleiet nå.) Jeg kan høre
min Frelser kalle,
(Da kan det være for sent, men det er ikke for sent nå.)
"Ta ditt kors og (må kanskje ofre nå)
...følg Meg."
Nå, svar dette i ditt hjerte:
Jeg vil gå med Ham gjennom hagen,
Jeg vil gå med Ham gjennom hagen,
Jeg vil gå med Ham gjennom hagen,
Jeg vil gå med Ham, med Ham hele veien.
La oss med hoder bøyd bare løfte våre hender og si:
Jeg vil gå med Ham gjennom dommen,
(Det er det som skjer nå;
Han dømmer oss.)
Jeg vil gå (Herre, finner Du meg skyldig?
Da tilgi meg.) gjennom dommen,
(Hvordan dømmer Du meg denne morgenen, Herre?)
...med Ham gjennom dommen, (Prøv meg, Herre,
se om det er noe urent i meg.)
...med Ham, med Ham hele veien.

Father, we thank You this morning for all these hands. I didn't see one person but what they had their hands up. I thank You, Lord. I trust You didn't either, Lord. No one that didn't have their hands up; they're ready to go through the judgment. Judge us, Lord, and if there be any wrong in us, forgive us for it, Father. Give us of Your mercy, for we don't want to meet Your judgment when mercy is not present. So mercy is present now; so we pray, God, that You'll judge us and forgive us of our sins according to Your Word and Your promise and let us live for You all the days of our life, not being ashamed of the Gospel.
Now, Father, if it's Your will, we're starting three straight Sundays now of meetings. Prepare our hearts for it, Lord. Prepare me. oh God. I'm the one that's standing so deeply in need of You. I pray that You'll guide me and direct me in the things that I should do and say in these days to come. Guide and direct our precious Brother Neville, that gallant servant of Yours, Lord, and also Brother Mann, and the deacons of the church, and the trustees, and every person that assembles here.

Far, vi takker Deg denne morgenen for alle disse hendene. Jeg så ikke en person som ikke hadde hånden oppe. Jeg takker Deg, Herre. Jeg stoler på at Du heller ikke så noen uten hånden oppe; de er klare for å gå gjennom dommen. Døm oss, Herre, og hvis det er noe galt i oss, tilgi oss for det, Far. Gi oss Din nåde, for vi ønsker ikke å møte Din dom i fravær av nåde. Nå er nåde til stede; derfor ber vi, Gud, at Du vil dømme oss og tilgi oss våre synder i henhold til Ditt Ord og Dine løfter. La oss leve for Deg alle våre dager, uten å skamme oss over evangeliet.
Far, hvis det er Din vilje, starter vi nå tre sammenhengende søndager med møter. Forbered våre hjerter for dette, Herre. Forbered meg, å Gud. Jeg er den som står i så stort behov av Deg. Jeg ber om at Du vil lede meg og dirigere meg i hva jeg skal gjøre og si i de kommende dagene. Veiled og styr vår kjære Bror Neville, Din modige tjener, Herre, og også Bror Mann, menighetens diakoner og tillitsmenn, og hver person som samles her.

Prepare us, Lord, that we might be able in a real Christian way to bring sinners to You, and to bring church members to a knowing the God that we know, that we have met personally; let Him become their God, too.
Now, Father, this we cannot do. We cannot send them in, but Thou, Holy Spirit, move upon the people---the members of churches. And as the little experience I had with You the other morning, "Go get my Son a bride. Take it from among the people, among the churches; pull out that bride." Let me in prayer now, Lord, You send the Rebekah; I'll try to be the Eleazar. Help me to be a faithful servant, and may the God of heaven send His Angel before me … before us, that we'll collect the things together to select the bride that You have chosen. We ask it in Jesus' name. Amen.

Forbered oss, Herre, slik at vi på en ekte kristen måte kan bringe syndere til Deg og menighetsmedlemmer til en forståelse av den Gud vi kjenner og har møtt personlig; la Ham bli deres Gud også.
Far, dette kan ikke vi gjøre alene. Vi kan ikke dra dem inn, men Du, Hellig Ånd, rør ved folkene---medlemmene av menighetene. Som jeg opplevde med Deg den andre morgenen: "Hent min Sønn en brud. Ta henne fra folket, fra menighetene; plukk ut den bruden." La meg nå, i bønn, Herre, at Du sender Rebekka; jeg skal forsøke å være Eleazar. Hjelp meg å være en trofast tjener, og må Himlens Gud sende Sin Engel foran meg … foran oss, slik at vi samler sammen det som trengs for å utvelge den bruden Du har valgt. Vi ber i Jesu navn. Amen.

Now, I'm sorry to have kept you a little late---twenty-five after; I should have been out of here twenty-five minutes ago. But now… Do you like that old song? "Take the Name of Jesus With You"? Ain't that pretty? I've sang that now for some thirty-three years as a dismissing song; water baptism, "On Jordan's Stormy Banks I Stand." I think this is so pretty: "Just take it everywhere you go."
Precious name, O how sweet!
Hope of earth … (Shake hands with somebody.)
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.
Now remember the services tonight, seven-thirty---seven-thirty tonight. Now, let's sing this one verse, see.
Take the name of Jesus with you,
As a shield from every snare.
When temptations 'round (What do you do then?)
Just breathe that holy name in prayer.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.
Precious name, O how sweet!
Hope of earth and joy of heaven.

Beklager at jeg har holdt dere litt lenge—klokken er nå fem over halv, og jeg burde ha avsluttet for tjuefem minutter siden. Men nå… Liker dere den gamle sangen "Ta Jesu Navn Med Deg"? Er den ikke vakker? Jeg har sunget den i trettitre år som avskjedssang; ved vann dåp synger vi "På Jordans Stormfulle Banker Står Jeg". Jeg synes dette er så vakkert: "Ta det med deg overalt hvor du går."
Kjære navn, hvor søtt!
Håp for jord... (Hils på noen.)
Kjære navn, hvor søtt!
Håp for jord og himlens glede.
Husk møtene i kveld, klokken halv åtte—klokken halv åtte i kveld. La oss synge dette verset sammen.
Ta Jesu navn med deg,
Som et skjold mot enhver snare.
Når fristelser omringer deg (Hva gjør du da?)
Bare hvisk det hellige navnet i bønn.
Kjære navn, hvor søtt!
Håp for jord og himlens glede.
Kjære navn, hvor søtt!
Håp for jord og himlens glede.

Was there any come to be baptized after this service? If so, raise your hands. Somebody to be baptized, too? All right, to be baptized immediately after this service. And if the rest of you, anyone that wants to be baptized? We'll have baptismal services at every one of these services. The only thing you have to do is ask. We're ready to baptize you; that's our duty to baptize you in the name of our Lord Jesus Christ. It's our duty to do it. And we'll be glad to do it any time. You that's to be baptized, just go to the rooms immediately after this service and we'll have the water baptism. Anybody that wants to follow them it'd be … sure that we're here. If you have repented of your sins and you've accepted Jesus as your Saviour… You've been a Christian for years and never seen the light, and the light of deliverance has come now. A woman, a bride that must take the name. Jesus said, "I came in my Father's name and you received me not. But there will be one come in his own name and you'll receive him. [That's your denomination. Any son comes in his father's name. I come in my father's name. And what was His name? What is the name of the Father? Jesus!] I came in my Father's name, you received me not." Now, His bride will have His name, of course. I took a woman by the name of "Broy" and she became "Branham." He's coming for a bride. Be sure to remember that as you come to the pool.
Let us bow our heads now.

Var det noen som ønsket å bli døpt etter denne tjenesten? Hvis ja, løft hånden. Noen andre som vil bli døpt også? Greit, da blir det dåp umiddelbart etter denne tjenesten. Er det noen andre av dere som ønsker å bli døpt? Vi vil holde dåpsseremonier ved hver av disse sammenkomstene. Det eneste du trenger å gjøre er å spørre. Vi er klare til å døpe deg; det er vår plikt å døpe deg i vår Herre Jesu Kristi navn. Det er vår plikt å gjøre det, og vi vil gjerne gjøre det når som helst. Dere som skal døpes, gå til rommene umiddelbart etter denne tjenesten, så skal vi ha dåpen. De som ønsker å følge etter dem kan være sikre på at vi er her. Hvis du har omvendt deg fra dine synder og har tatt imot Jesus som din Frelser... Hvis du har vært kristen i mange år og aldri sett lyset, og forløsningens lys har kommet nå. En kvinne, en brud som må ta navnet. Jesus sa: "Jeg kom i Min Fars navn og dere tok imot Meg ikke. Men det vil komme en i sitt eget navn, og ham vil dere ta imot. [Det er din konfesjon. Enhver sønn kommer i sin fars navn. Jeg kom i Min Fars navn. Og hva var Hans navn? Hva er Faderens navn? Jesus!] Jeg kom i Min Fars navn, dere tok imot Meg ikke." Nå, Hans brud vil selvfølgelig ha Hans navn. Jeg tok en kvinne med navnet "Broy" og hun ble "Branham." Han kommer for en brud. Husk dette når du kommer til dåpsbassenget.
La oss bøye våre hoder nå.

Brother Vayle here is no stranger to us. He's a very precious brother; has been with me many meetings---him and his wife. And he's also now the writer of these sermons and things that goes into book form. Brother Vayle, would you dismiss us in prayer while we bow our heads?

Bror Vayle her er ingen fremmed for oss. Han er en kjær bror som har vært med meg på mange møter, sammen med sin kone. Han er nå også forfatter av disse prekener og skriftene som blir til bokform. Bror Vayle, kan du avslutte oss i bønn mens vi bøyer våre hoder?

[end of tape]

[tomt.område.på.lydbånd]
Men dette er en tid av... For en forkynner, er hans stolthet og glede å forkynne Ordet som kan løse et menneskes problemer. Man kan føle den Hellige Ånd bevege Seg, slik at mennesker forstår og tar imot Herrens budskap.
Når jeg ser dere, mine brødre og søstre, samlet her i menigheten, fylles jeg med takknemlighet. Takket være bønn, tro og fasthet har vi sammen opplevd Guds nåde og følt Hans nærvær.
Jeg husker bror Johns siste vitnesbyrd under vårt siste stevne. Han sto frem etter å ha bedt ved bønnekøen, og delte sin helbredelse. Vi ser Guds kraft, det er ikke bare ord, men handling også. Alle disse erfaringene styrker vår tro og viser oss at Herren alltid er nærværende.
La oss fortsette å søke Ham, styrket og inspirert av Ordet. Hver tjeneste, hver bønnelinje vi står i, er en mulighet til å komme nærmere Ham. Vi vet at frelsen og velsignelsen skjer gjennom Hans vilje, og vi må være trofaste og lydige.
Så, la oss fortsette i tro, elske hverandre og tjene som enhet i denne menigheten. Gud velsigne dere alle.