Såkornet Skal Ikke Være Arving Sammen Med Skallet

Norsk tittel: Såkornet Skal Ikke Være Arving Sammen Med Skallet
Original tittel: The Seed Shall Not Be Heir With The Shuck
Dato: 1965-04-29
Sted: Los Angeles, California, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Thank you very much, Brother Demos. And, now, we're happy to be here this morning, and hear all these fine testimonies from these fine people. And now, we trust that God will continue to be with us, and bless us.
Now, tonight… I understand that I'm to speak tonight, the Lord willing. And I asked Brother Shakarian just a few moments ago. And I said, "Now, don't feel embarrassed. I know we have to get out of here at eleven o'clock, and I just lose all sense of time when I get up here."
It looks like all the rest of us do. We feel… They say, "Two minutes, three minutes, or…" Brother Smith, you know that's hard to do in two or three minutes. And I know how it is, and I feel sorry for each one. But we're in a time-age where we are… We're going to eternity, but we're now in time.
And I said, "Brother Demos, just a little before time---don't feel embarrassed---just pull me on the coat and I'll know that it's time to stop. Now if I don't get finished, I'll finish tonight. So if I do, well, I have a new text for tonight.

Norsk:

Takk skal du ha, Bror Demos. Vi er glade for å være her denne morgenen og høre alle disse flotte vitnesbyrdene fra disse fantastiske menneskene. Vi stoler på at Gud vil fortsette å være med oss og velsigne oss.
I kveld skal jeg tale, om Herren vil. Jeg spurte Bror Shakarian for et øyeblikk siden, og sa: "Ikke føl deg brydd. Jeg vet at vi må avslutte klokken elleve, og jeg mister all tidsfornemmelse når jeg står her oppe."
Det ser ut som om resten av oss også gjør det. Vi føler... De sier, "To minutter, tre minutter," men Bror Smith, du vet at det er vanskelig å holde seg til to eller tre minutter. Jeg forstår det, og jeg føler med hver og en. Vi lever i en tidsperiode, men vi er på vei mot evigheten.
Jeg sa til Bror Demos: "Litt før tiden---ikke føl deg brydd---bare ta i jakken min, så vet jeg at det er tid å stoppe. Hvis jeg ikke blir ferdig, kan jeg fortsette i kveld. Og hvis jeg blir ferdig, har jeg en ny tekst for i kveld."

Now just before we open the book, let us speak to the author, with our heads bowed.
Dear Heavenly Father, we thank Thee this morning for this gathering, for what we've already heard. If we should just pass the benediction now, Lord, we would feel that it had been good to be here. So I pray that You'll continue, if it's good in Your sight, and continue to be with us, and help us. And now we gather ourselves around the Word, as we have gathered around the fellowship of each other, hearing the testimonies of what You have done for us.
Now let us go back in the Word and find where all this comes from. Then that will be a confirmation of what we're feeling and seeing taking place today. Grant these things in Jesus Christ's name. Amen.

Før vi åpner boken, la oss vende oss til Forfatteren med bøyd hode.
Kjære Himmelske Far, vi takker Deg i dag for denne samlingen og for det vi allerede har hørt. Selv om vi nå skulle avslutte med velsignelsen, Herre, vil vi kjenne at det har vært godt å være her. Jeg ber derfor at Du vil fortsette, hvis det er etter Din vilje, og fortsatt være med oss og hjelpe oss. Nå samles vi rundt Ordet, slik vi har samlet oss rundt fellesskapet med hverandre og hørt vitnesbyrdene om hva Du har gjort for oss.
La oss nå gå tilbake i Ordet og finne ut hvor alt dette kommer fra. Da vil det være en bekreftelse på det vi føler og ser skje i dag. Innvilg dette i Jesu Kristi navn. Amen.

Now, as His servant I'm obligated to a message. And I sometimes have been very much misunderstood, in times past, and perhaps will always. But I don't say things sometimes to be different; I say them to be honest. And I like to say what I think is right. Everybody has a right to those things, to express his own opinion. That's why I'm among you.
And Brother Shakarian, speaking about the prayer cards in the prayer lines, of seeing what the Holy Spirit… Now, he didn't say that about me; that's about the Holy Spirit. Because I couldn't do those things. Anyone knows that I couldn't do that.
But that's the minor side, what you see here. You should be out in other places and watch how He foretells things and I… Things that will happen, that… These are just… You're the one who does that. You're the one who believes God.

Som Hans tjener er jeg forpliktet til et budskap. Jeg har ofte blitt misforstått tidligere, og det vil kanskje alltid skje. Men jeg sier ikke ting for å være annerledes; jeg sier dem for å være ærlig. Jeg liker å si det jeg mener er riktig. Alle har rett til å uttrykke sin mening, og det er derfor jeg er blant dere.
Bror Shakarian nevnte bønnekortene i bønnekøene og hva Den Hellige Ånd åpenbarer. Han sa ikke det om meg; det gjelder Den Hellige Ånd, fordi jeg ikke kunne gjøre de tingene. Alle vet at jeg ikke kan gjøre det.
Men det er den mindre viktige siden, det du ser her. Du burde være med på andre steder og se hvordan Han forutsier ting som vil skje. Det er du som gjør det, ved å tro på Gud.

And then if you don't believe God, remember, He tells you so right here at the platform. And if you're in sin, He tells you so. And the things that you've done, and ought not have done, He tells you so. It just isn't only what they put on the prayer card. They could put on their prayer card… They wouldn't say on there they was a sinner, and this woman was living with the wrong husband, or so forth. And they won't put that on a prayer card, but the Holy Spirit gets that anyhow, see. And so, it's… Then, in … now, how …
The supernatural part, friends (and I say this honorably, because there is not many of us here this morning, just a small group), it amazes me till it makes me so nervous, I just feel like screaming sometimes. And when… I sit down to a spot on the mountainside, where I spend a great deal of time, there receiving from God, come down and give out to the people what He gave to me. And I don't want to be different from people. But yet, to be honest, I've got to be honest with God, see, to a message.

Og hvis du ikke tror på Gud, husk at Han forteller deg det rett her på plattformen. Hvis du er i synd, forteller Han deg det. Og de tingene du har gjort, men ikke burde ha gjort, forteller Han deg også. Det handler ikke bare om hva de skriver på bønnekortet. De kunne skrive på bønnekortet ... De ville ikke skrive at de var en synder, eller at denne kvinnen levde med feil ektemann, og så videre. De vil ikke skrive det på bønnekortet, men Den Hellige Ånd fanger det opp uansett, se.
Den overnaturlige delen, venner (og jeg sier dette ærefullt, for det er ikke mange av oss her i dag, bare en liten gruppe), forbløffer meg til det punktet at jeg blir så nervøs at jeg noen ganger bare vil skrike. Når jeg setter meg på et sted på fjellsiden, hvor jeg tilbringer mye tid, mottar jeg fra Gud og kommer ned for å gi videre til folket hva Han har gitt meg. Jeg ønsker ikke å være annerledes enn andre. Men for å være ærlig, må jeg være ærlig med Gud, se, i denne budskapen.

And now we're, the Lord willing, we're fixing to leave right away for an overseas tour, just in a few days, and if that be the will of the Lord. I certainly solicit your prayers. You're so nice, I get to talking, I just forget all about time, like the rest of us. But to Brother Shakarian, these fine ministers here at the platform, and out there, all you friends to Jesus Christ: I salute you in His name as a fellow-kinsman with you, by the cross, to God, being brothers and sisters.
I want to turn this morning in the Scripture over into the book of Galatians, the Lord willing. I wish to read a scripture.

Nå er vi, om Herren vil, klare til å dra på en utenlandstur om noen få dager, hvis det er Guds vilje. Jeg ber om deres forbønner. Dere er så hyggelige at når jeg begynner å snakke, glemmer jeg helt tiden, akkurat som resten av oss. Til Bror Shakarian, de fine forkynnerne her på plattformen, og alle dere venner av Jesus Kristus: Jeg hilser dere i Hans navn som medarvinger med dere, ved korset, til Gud, som brødre og søstre.
Denne morgenen vil jeg, om Herren vil, vende meg til Skriften, til Galaterbrevet. Jeg ønsker å lese et skriftsted.

Now, last night, hearing the message that went forth from our ministering brother here at the platform, he spoke in tongues. Bredeson, Brother Bredeson, a very fine man. I… To see this, with my illiteracy in education, my lack of understanding by words, and then knowing the message to be true… And see such men as was on that panel the other night, standing there with … that can meet that intellectual type! They might not be able to do what the Lord has called me to do; I can't do what the Lord has called them to do. But us working together, I'm sure we can get the message over, if we'll just stay before God.
And when he gave a testimony here last night, and the Holy Spirit spoke in tongues, and someone out in the audience… I always know to reverence that, because I understand by the Bible that's the Spirit of God bringing something to us. And he said, spoke of the latter rain---former rain and latter rain.
And that brings me to a thought,

I går kveld, mens jeg hørte budskapet som ble framført av vår forkynner her på plattformen, han talte i tunger. Bredeson, Bror Bredeson, en svært fin mann. Med min mangelfulle utdanning og begrensete forståelse av ord, og samtidig vite at budskapet er sant... og se slike menn som var på panelet den andre kvelden, som står der og kan møte den intellektuelle typen! De kan kanskje ikke gjøre det Herren har kalt meg til å gjøre; jeg kan ikke gjøre det Herren har kalt dem til å gjøre. Men ved å arbeide sammen, er jeg sikker på at vi kan få fram budskapet, hvis vi bare holder oss nær Gud.
Og da han ga et vitnesbyrd her i går kveld, og Den Hellige Ånd talte i tunger, og noen ute i publikum... Jeg vet alltid å respektere det, fordi jeg forstår gjennom Bibelen at det er Guds Ånd som bringer noe til oss. Og han nevnte, talte om den sene regn --- den tidlige og sene regn.
Og det bringer meg til en tanke,

that Brother Bonham had just give me a little package with some checks on it, said, "This is a love offering for the … from the people." Now he, they should not have done that, see. I didn't come here for that purpose, but I… He, they give it to me. And of course there would be … there is no way of giving it back. And I'm going to take it, if the Lord willing, and try to put it on my expenses going overseas. Because, I'm not sponsored, no means, where I'm going.
It's kind of a secret, because the churches won't let me in. And I'm going in as a hunter because it's on my Lord, Lord … has put it on my heart to do it. And I have to go in, kind of under disguisement, see. So they have a little funny idea there---that each one wants me to sign a card that I'll agree with them on what they believe, and say this other group is wrong. And this group says they'll bring me in, if I'll say this group is wrong, see. But I don't like that, see.
We are… I've always tried to stand between the people, outside of the organizations and their differences, and call to what it seemed like the Spirit of God was saying through the brethren here this morning, that we are not a denomination. We are children of a family. Now, there is not no Branham denomination. There is a Branham family. And we all don't join that family; we're born in that family. And so I… that's what I'm trying to represent, the best that I know how.

Bror Bonham ga meg akkurat en liten pakke med noen sjekker og sa: "Dette er en kjærlighetsgave fra folket." De burde egentlig ikke ha gjort det. Jeg kom ikke hit for det formålet. Men de ga den til meg, og selvfølgelig er det ingen måte å returnere den på. Hvis Herren vil, vil jeg bruke den til å dekke noen av mine utgifter til utenlandsreiser. Jeg er nemlig ikke sponset der jeg skal.
Det er litt hemmelig fordi menighetene ikke vil slippe meg inn. Jeg drar inn som jeger fordi Herren har lagt det på hjertet mitt. Derfor må jeg gå inn under dekke. De har noen merkelige ideer der—at hver og en ønsker at jeg skal signere et kort hvor jeg erklærer meg enig med dem og sier at den andre gruppen tar feil. Og denne gruppen sier at de vil slippe meg inn hvis jeg sier at den andre gruppen tar feil. Jeg liker ikke det.
Jeg har alltid forsøkt å stå mellom folkene, utenfor organisasjonene og deres uenigheter, og kalle på det som det ser ut som Guds Ånd sier gjennom brødrene her i dag: at vi ikke er en konfesjon. Vi er barn av en familie. Det finnes ingen Branham-konfesjon, men en Branham-familie. Vi blir ikke med i den familien; vi er født inn i den familien. Og det er det jeg prøver å representere, så godt jeg kan.

Now in Galatians 4:27-31, I believe I have marked down here, I'd like to read this for a text.
For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; break forth and cry, thou that travailest not: for the desolate has more children than she that has an husband.
Now we, brethren, as Isaac was, are the children of the promise.
But as then he that was born after the flesh persecuted him that was born after the Spirit, even so is it now.
Nevertheless what saith the scripture? Cast out the bondwoman and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with the son of the freewoman.
So then, brethren, we are not children of the bondwoman, but of the free.
May the Lord add His blessings now to His precious Word.

I Galaterne 4:27-31, som jeg tror jeg har merket her, vil jeg lese dette som en tekst.
For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder; bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer, for den ensomme har flere barn enn henne som har en mann.
Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.
Men slik det var da han som ble født etter kjødet forfulgte ham som ble født etter Ånden, slik er det også nå.
Hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn, for trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
Derfor, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie.
Må Herren nå legge til Sin velsignelse til Sitt dyrebare Ord.

I have a few… Last night, jotting down a few things… And it used to be, when I just had one meeting a week somewhere, I could remember those scriptures just as plain in my mind. But now, after I… Now as I say, a little joky way… I don't mean to be joking here at this platform, but after passing twenty-five, the second time, I don't remember like I used to. There is a lot of … there is a lot of miles on this old Ford. And so, I don't remember it. But as long as I can move, I want to give every move to the glory of Him who saved me.
Now I… Seeing then this morning, watching… Maybe this seems strange, and maybe to an intellectual mind it might be altogether mixed up. But it's complementary to the thing that I'm called for. Even every little thing is a sign to me. I watch it, see how it moves. That's how I get my message sometime, is to watch and see the way the Spirit moves, and see what this one says, that one says.

I har noen… I går kveld noterte jeg ned et par ting… Tidligere, da jeg hadde bare ett møte i uken et sted, husket jeg skriftstedene helt klart i hodet. Men nå, etter… På en spøkefull måte sier jeg… Jeg mener ikke å spøke her på denne plattformen, men etter å ha fylt tjuefem for andre gang, husker jeg ikke like godt som før. Det er mange mil på denne gamle Ford-en. Så jeg husker det ikke. Men så lenge jeg kan bevege meg, vil jeg bruke hver bevegelse til Hans ære, Han som frelste meg.
Nå, jeg… Ser denne morgenen, og observerer… Kanskje virker det merkelig, og kanskje for en intellektuell kan det virke helt forvirrende. Men det er komplementært til det jeg er kalt til. Hver minste ting er et tegn for meg. Jeg observerer det, ser hvordan det beveger seg. Slik får jeg ofte min beskjed, ved å se hvordan Ånden beveger seg og høre hva denne og hin sier.

And you've noticed me many times, before a healing service, standing there on the platform or sitting back watching. I'm feeling the Spirit, the way it's moving, and already know what's the matter with that person sitting there, see. See it over, way over here, see. You catch it even before you go to the platform.
Sometimes before I come to the meeting, sometimes before even coming over here, like to California, I've sat down with those who are with me, said, "There will be a certain thing happen. This will take place here, and this will be down here, it'll go over this way." See, because it's in the Spirit of God. He is the… He knew all things from the beginning, see. And so, He is the eternal One.

Du har sikkert lagt merke til meg mange ganger før et helbredelsesmøte, stående der på plattformen eller sittende og observerer. Jeg føler Ånden, hvordan den beveger seg, og vet allerede hva som feiler den personen som sitter der, forstår du. Jeg ser det på avstand. Du fanger det opp allerede før du går på plattformen.
Noen ganger, før jeg kommer til møtet, og noen ganger før jeg i det hele tatt kommer hit, som til California, har jeg sittet sammen med de som er med meg og sagt: "En viss ting vil skje. Dette vil skje her, og dette vil skje der, og det vil utvikle seg på denne måten." Forstår du, fordi det er i Guds Ånd. Han er den som visste alt fra begynnelsen. Han er den evige.

And then noticing this morning, Brother Jewel Rose, a very precious friend and a brother to all of us, how that he got up and read that Psalms. Look how that dovetailed in. Like he said, "I want to see what kind of a seed that's hanging on you."
Last night the Spirit spoke, and said … and about the latter rain, former and latter rain both being poured out in the last days. And this morning, the seed that's hanging on you, see---the Spirit speaking. Watch how it did through these ministers, and so forth, this morning. So therefore, I'm taking this subject: "The Seed Shall Not Be Heir With The Shuck."
That's a very strange text. But, "The Seed Shall Not Be Heir with the Shuck," and from … taking, drawing my conclusions of this, or my text, rather, from Galatians 4:27-3.
Paul here, of course, is speaking of the literal seed of Abraham's two sons. Now this… I want to use this so that you'll be sure not to miss it. And if I go over-time I'll pick it up tonight. And I want to teach just like a Sunday-school lesson, so that you'll … I believe will have a better understanding.

I la merke til i morges at Bror Jewel Rose, en svært kjær venn og bror for oss alle, sto opp og leste fra Salmenes bok. Legg merke til hvordan det hele passet sammen. Som han sa: "Jeg vil se hvilken type frø som henger på deg."
I går kveld talte Ånden om den tidlige og sene regn, begge utgytt i de siste dager. Og i morges, frøet som henger på deg, ser du---Ånden taler. Se hvordan det skjedde gjennom disse predikantene og så videre, i dag. Derfor tar jeg opp dette emnet: "Frøet Skal Ikke Arve Sammen Med Skallet."
Dette er et svært merkelig tema. Men "Frøet Skal Ikke Arve Sammen Med Skallet," og jeg trekker min tekst fra Galaterne 4:27-31.
Her taler Paulus selvsagt om Abrahams to sønners bokstavelige frø. Jeg vil bruke dette slik at dere helt sikkert ikke går glipp av det. Og hvis jeg går over tiden, vil jeg ta det igjen i kveld. Jeg vil undervise som i en søndagsskoleleksjon, slik at dere---jeg tror at dere vil få en bedre forståelse.

Now, and some of you men who are more capable of doing this than I am, why, I'm not a theologian by no means. And so if you disagree with me on this, just feel like I did last night, when some dear sister here baked me a cherry pie. Sitting on my … in my hotel room this morning, I hit a seed. But I'm still eating pie! I just laid the seed out, you see. So that's… What you don't believe about it, just lay aside, see, and just continue to eat what you think is right.

Til dere menn som er mer kvalifiserte enn meg til dette, jeg er ingen teolog. Hvis dere er uenige med meg, kan dere tenke som jeg gjorde i går kveld, da en kjær søster bakte en kirsebærpai til meg. Mens jeg satt på hotellrommet mitt i morges, traff jeg på en stein. Men jeg spiser fortsatt pai! Jeg bare fjernet steinen. Så det du ikke tror på, kan du bare legge til side og fortsette å spise det du mener er riktig.

Now, Paul is speaking of Abraham's two sons, which, one of them was by Sarah, and the other was by Hagar. Now we find out here, and we understand, that through the Scriptures, that God is represented never in two's. It's in three's. Always in three God is perfected. The mathematics of the Bible runs perfect. God is perfected in three's, worshipped in seven's, and so forth, see. So we find that the mathematics of the Bible never fails.
And we got here two sons of Abraham. And yet we can only be heirs as long as we are one of those sons, or some son of Abraham. For we being dead in Christ, then we become Abraham's seed, and are heirs with him according to the promise. Therefore, Abraham must have another son.
Now we know that his first son was by Hagar. And we find out his second son was by Sarah. But he had a third son, which was Jesus. Now that may seem strange, but that's what we're going to try to break down.
As I said, God represents Himself always, in perfection, in three's. And I've made myself clear before all now, and especially to our theologians that these things are just the way I see it---the way it comes to me.

Paulus snakker her om Abrahams to sønner, én med Sara og én med Hagar. Gjennom Skriftene forstår vi at Gud aldri representeres i to, men i tre. Perfeksjon hos Gud vises alltid i treenigheten. Bibelens matematikk er nøyaktig; Gud er perfeksjonert i tre, tilbedes i syv, og så videre. Denne matematikken svikter aldri.
Abraham hadde to sønner, men vi kan bare arve løftet dersom vi er én av disse sønnene, eller en av Abrahams sønner. Når vi dør i Kristus, blir vi Abrahams ætt og arvinger med ham i henhold til løftet. Derfor må Abraham ha hatt en tredje sønn.
Den første sønnen var med Hagar, og den andre med Sara. Men Abraham hadde en tredje sønn, nemlig Jesus. Dette kan virke merkelig, men det er det jeg skal forsøke å forklare.
Som nevnt, representerer Gud Seg alltid fullkomment i treenigheten. Jeg har gjort det klart, spesielt for våre teologer, at dette er slik jeg forstår det—slik det kommer til meg.

Like, "In the beginning, God…" God dwelt alone because He was the eternal One, see. Wasn't even God---God is an object of worship. And the Logos, as we call it, the Word that went out of God … that, anyone knows that that was the angel of the Lord, or the Word of the Lord, that followed the Israelites through the wilderness, the angel of the covenant, the Logos that went out of God. And then that Logos was made flesh and dwelt among us.
Now we're in St. John 1. "In the beginning was the Word, the Word was with God, and the Word was God." And now as He gave His life for us, then His Spirit comes back upon us. Jesus said, "At that day you'll know that I'm in the Father, the Father in me, I in you, and you in me." See, it's God all along. God manifesting Himself, working Himself through different ages. So those three, of Father, Son, and Holy Spirit, same God working in three attributes.
And we today are one---the church itself, an attribute of God's thinking before the foundation of the world, to have a church. So those which are in Christ, was in Christ at the beginning. That was His thoughts, and His thoughts is His attributes.

I begynnelsen var Gud alene, for Han var den evige. Han var ikke engang en gud i den forstand vi forstår det, siden Gud er en gjenstand for tilbedelse. Logos, som vi kaller det, Ordet som gikk ut fra Gud, var Herrens engel eller Herrens Ord, som fulgte israelittene gjennom ørkenen. Dette var paktens engel, Logos, som kom fra Gud. Og deretter ble denne Logos kjød og bodde blant oss.
Nå finner vi dette i Johannes 1: "I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." Når Han ga Sitt liv for oss, kom Hans Ånd tilbake over oss. Jesus sa: "På den dagen skal dere kjenne at Jeg er i Faderen, Faderen i Meg, Jeg i dere og dere i Meg." Det er Gud hele veien—Gud som manifesterer Seg selv, som arbeider gjennom forskjellige tidsaldre. Fader, Sønn og Den Hellige Ånd er samme Gud som arbeider i tre egenskaper.
I dag er vi én—menigheten selv er en egenskap av Guds tanker før verdens grunnvoll ble lagt, for å ha en menighet. Så de som er i Kristus, var i Kristus fra begynnelsen. Det var Hans tanker, og Hans tanker er Hans egenskaper.

Here the seed starts, in the promise. And Abraham, here, slightly doubted, by Ishmael… And I want to show you the three stages of these, of this seed that we're going to speak of, which is not heir with the shuck. Now we find that in the beginning here, that God gave Abraham the promise. He gave Adam the promise first, and that was, or the covenant was, on conditions: "If you won't do this… If you will do this…" But when He gave it to Abraham it was unconditional: "I have already done it." He never… What He did, it was unconditional, He gave to Abraham.
Now, and through that, Abraham having the promise, therefore we have to be Abraham's seed. It was not only to Abraham, but to his seed after him. Now, if you'll notice, it wasn't seeds after him, but seed after him. Now, we find out that, the promise being slightly doubted by Sarah, and Sarah told Abraham to take this Hagar (the Egyptian young woman) for wife, and that would be the way that God would raise up this promised seed.

Her begynner såkornet, i løftet. Abraham tvilte litt, gjennom Ismael. Jeg vil vise deg de tre stadiene av dette såkornet vi skal snakke om, som ikke skal arve med skallet. Vi ser at Gud i starten ga Abraham løftet. Han ga først Adam løftet, og pakten var betinget: "Hvis du ikke gjør dette ... Hvis du vil gjøre dette ..." Men da Han ga det til Abraham, var det ubetinget: "Jeg har allerede gjort det." Det Han gjorde, var ubetinget. Han ga det til Abraham.
Gjennom dette, ved at Abraham mottok løftet, må vi være Abrahams ætt. Det var ikke bare til Abraham, men også til hans ætt etter ham. Hvis du legger merke til, ble det ikke sagt ætt, men ætten etter ham. Vi ser at løftet ble noe tvilt på av Sara, og Sara sa til Abraham at han skulle ta Hagar (den egyptiske unge kvinnen) som kone, og at det ville være måten Gud skulle oppfylle løftet om den lovede ætten.

Now you see, from … as I said last night, any move from that original plan of God throws the whole thing out-of-cater. We can't move from that original word. It's got… We talked on it last evening, or evening before last, rather, on Balaam. He got God's answer straight and clear: "Don't go!" But he had the permissive will, and you can work in that if you wish to. And God will make it honor Him, but still it's not God's perfect will. And that's what we should strive for---His perfect will, not His permissive will. The kingdom of God, which He … is in the earth today, will … can never be set up justly on a permissive will. It's got to come back to His perfect will.

Som jeg sa i går kveld, vil enhver avvik fra Guds opprinnelige plan forstyrre hele strukturen. Vi kan ikke avvike fra det opprinnelige Ordet. Vi snakket om dette i går kveld, eller forrige kveld, om Bileam. Han fikk Guds svar klart og tydelig: "Ikke dra!" Men han fikk også Guds tillatelse til å gå, og du kan operere innenfor denne tillatelsen hvis du ønsker det. Gud vil gjøre det til Hans ære, men det er likevel ikke Guds fullkomne vilje. Og det er den fullkomne viljen vi bør strebe etter—Hans fullkomne vilje, ikke Hans tillatte vilje. Guds rike, som er på jorden i dag, kan aldri bli rettferdig etablert på en tillatt vilje. Vi må vende tilbake til Hans fullkomne vilje.

Now we see here that Sarah, after God had told Abraham that the child would be born through Sarah that would bless the world, now Sarah doubted it. And I want you to notice, it never come by Abraham but by Sarah, the female. And she doubted it, and she said, "Take Hagar." And Abraham didn't want to do that, but God told him to go ahead and do it anyhow---so he did it. Slightly doubted.
Now Isaac, being the free, and from the promised woman, could not be heir with Ishmael, the bondwoman, in doubt. That's what Paul was trying to say here, see. Where one thing is doubted, and it brings down a certain thing of God, a certain order of God, but it won't be heir with the original order of God. You understand? See, it can't be heir.

Her ser vi at etter at Gud hadde fortalt Abraham at barnet som skulle velsigne verden skulle fødes gjennom Sarah, tvilte hun på det. Jeg vil at dere skal merke dere at dette ikke kom fra Abraham, men fra Sarah, kvinnen. Hun tvilte og sa: "Ta Hagar." Abraham ville ikke gjøre det, men Gud sa til ham at han skulle gjøre det likevel — så han gjorde det. En svak tvil inntrådte.
Nå kunne ikke Isak, som var fri og fra den lovede kvinnen, være arving sammen med Ismael, trellkvinnen, som representerte tvil. Dette er hva Paulus prøvde å forklare her. Når én ting blir tvilt på, senker det en viss orden fra Gud, men den ordenen kan ikke være arving sammen med Guds opprinnelige orden. Forstår dere? Det kan ikke være arving.

Now that's why I am so strongly today… And I thought this would be a good time, because I don't know how much longer we'll be together. And maybe I could, some way, God would help me to show you the reason that I so firmly denounce organized religion. See, it cannot be heir with the original program of God, because organization is not of God; it's of man.
The first church was ever organized in all the world was the Roman Catholic church at Nicaea, Rome. Revelation 17 said she was a whore and all of her children were harlots. And a whore is a woman who doesn't live true to her husband, and a harlot is the same thing. But you see, it become a church anyhow. It's an organized system, and it separates brotherhood.
We try to organize all the churches together. It won't work, never did work, it won't never work. The World Council of Churches, they're just … they're out of the program of God.

Derfor er jeg så tydelig i dag… Og jeg tenkte at dette ville være en god anledning, fordi jeg ikke vet hvor lenge vi vil være sammen. Kanskje kunne jeg på en måte, med Guds hjelp, vise dere hvorfor jeg så bestemt fordømmer organiserte religioner. Se, de kan ikke være arvinger sammen med Guds opprinnelige plan, fordi organisasjon ikke er fra Gud; den er fra mennesker.
Den første menigheten som noen gang ble organisert i verden, var den romersk-katolske kirken i Nikea, Roma. I Åpenbaringen 17 står det at hun var en skjøge og at alle hennes barn var horer. En skjøge er en kvinne som ikke lever trofast mot sin mann, og en hore er det samme. Men dere ser, det ble uansett en menighet. Det er et organisert system, og det skaper splittelse i brorskapet.
Vi prøver å organisere alle menighetene sammen. Det vil ikke fungere, har aldri fungert, og vil aldri fungere. Verdensrådet for kirker... de er utenfor Guds plan.

Now you say, "Who are you, a fellow standing up there, without even a grammar school education?" That don't make any difference what the education is. It's not my education I'm trying to talk about; it's the Word of God I'm speaking about, see.
And these vindications that you see in the ministry, it isn't me ---it's God trying to get that to you, that it's the truth. Would God have anything to do with a lie? Then, far be it from me serving a God that would bless a lie. It's the truth that He blesses, the truth that He honors.

Nå sier du kanskje: "Hvem er du, en som står der oppe uten engang en grunnskoleutdannelse?" Utdannelsen spiller ingen rolle. Det er ikke min utdannelse jeg snakker om; det er Guds Ord jeg taler om, forstår du.
Og disse bekreftelsene du ser i tjenesten, det er ikke meg --- det er Gud som prøver å få deg til å forstå at det er sannheten. Ville Gud ha noe å gjøre med en løgn? Da ville det være fjernt for meg å tjene en Gud som velsigner en løgn. Det er sannheten Han velsigner, sannheten Han ærer.

Now, Ishmael could not be heir with Isaac, because one was slightly doubted, just slightly doubted. It was a child, it was still the seed of Abraham, but not God's perfect way for it. Ishmael… Now, I could just spend much time here, but I'm hoping the Holy Spirit will convey this to you in the real way that it should be.
Now if they… If Ishmael and Isaac could not be heir together because the original plan of God was substituted into a permissive plan of God---a permissive way that God did bless---neither can the spiritual church today be heir with the denominational. The denominationals, God blessed them like He did Ishmael. But the spiritual will not be heir with the others. That's right. There will be coming out of the church---denomination, church so-called, church natural---will come a bride of Christ, the elected.

Nå kunne ikke Ismael være arving sammen med Isak, fordi det var en liten tvil, bare en liten tvil. Selv om Ismael var et barn og Abrahams ætt, var det ikke Guds perfekte plan. Ismael… Jeg kunne bruke mye tid på dette, men jeg håper Den Hellige Ånd formidler dette til dere på den riktige måten.
Om Ismael og Isak ikke kunne være arvinger sammen fordi Guds opprinnelige plan ble erstattet med en tillatt plan fra Gud—en tillatelse som Gud velsignet—kan heller ikke den åndelige menigheten i dag være arvinger sammen med den konfesjonelle. Gud velsignet konfesjonene som Han gjorde med Ismael. Men de åndelige vil ikke være arvinger sammen med de andre. Det er riktig. Ut av menigheten—konfesjonen, den såkalte menigheten, den naturlige menigheten—vil det komme en Kristi brud, de utvalgte.

Now there, what troubles me at this hour, is knowing that we see all these denominations pulling into this, what we know to be the, what you call the latter rain or the pouring out of the Spirit. Do you realize that Jesus said that when that come to pass it would be the end---when the foolish virgin and the wise virgin was not heirs together?
For when the foolish virgin (she was a virgin, just lacking oil) but when she come to buy oil, it was at that time that the bridegroom came. And she was left out, while she was trying to buy oil. Do you understand? I want that to soak in real good. Now, surely I won't have to move that subject any further.
Now neither can the spiritual and the natural be heirs together.

Det som bekymrer meg på dette tidspunktet, er at vi ser alle disse konfesjonene trekke inn i det som vi kjenner som "sildigregnet" eller Åndens utgytelse. Forstår dere at Jesus sa at når dette skjer, ville det være slutten—når de uforstandige jomfruer og de vise jomfruer ikke var arvinger sammen?
For når de uforstandige jomfruene (de var jomfruer, men manglet olje) gikk for å kjøpe olje, var det på det tidspunktet brudgommen kom. Og de ble utelatt mens de prøvde å kjøpe olje. Forstår dere? Jeg vil at det skal synke skikkelig inn. Nå, forhåpentligvis trenger jeg ikke å utdype dette temaet mer.
Verken det åndelige og det naturlige kan være arvinger sammen.

That's why the rapture, the bride, the wise virgin, the called-out, the foreordained, the elected…
Why, you business men wouldn't run your office like some people try to think that God runs His program: haphazard. God knew before the foundation of the world who would be saved, and who would not be saved. By predestination, by foreknowledge, He saw every member, put every name on the Lamb's book of life before the church ever began. Jesus come to seek and save that which was on that book. He bought the book of redemption---it was lost. And He redeemed us, and all names was on that book was redeemed when He redeemed us.

Derfor er bortrykkelsen, bruden, den kloke jomfruen, de utkårede, de forutbestemte og de utvalgte en viktig del av Guds plan. Hvorfor, dere forretningsfolk ville ikke drive deres kontor slik som noen tror at Gud styrer Sin plan: vilkårlig. Gud visste før verdens grunnvoll ble lagt hvem som ville bli frelst, og hvem som ikke ville bli frelst. Ved forutbestemmelse og forutviten så Han hvert medlem og skrev hvert navn i Lammets livsbok før menigheten noen gang begynte. Jesus kom for å søke og frelse det som stod i den boken. Han kjøpte tilbake gjenløsningsboken—den var tapt. Og Han gjenløste oss, og alle navnene på den boken ble gjenløst da Han gjenløste oss.

Then, as I have said many times, you recognize that. That's why you're here this morning, why you're coming up out of all these organizations and things. You're… There is something pulling you. As my little thought was about the eagle hatched under the hen, see. You realize there is something different. The church didn't have a satisfying something. But you heard something else. That was a scream! You realized that you were born for that. You're a part of it. You fit into it like a glove on a hand.
And that's why we're assembled here together this morning. It's because, as my old southern mama used to say, "Birds of a feather flock together," because you have things in common. Buzzards and doves has nothing in common. Their diet is different, although a dove could be hatched under a buzzard. That's right. Depends on what it was to begin with. Now, and in that, though the dove might have to be mothered awhile by that buzzard, but finally he'll find his mate.

Som jeg har sagt mange ganger, gjenkjenner du dette. Det er derfor du er her i dag, hvorfor du kommer ut fra alle disse organisasjonene og tingene. Det er noe som trekker deg. Tenk på historien om ørnen som ble klekket under en høne; du forstår at det er noe annerledes. Menigheten ga ikke en tilfredsstillende følelse, men du hørte noe annet. Det var et rop! Du forsto at du var født for det. Du er en del av det. Du passer inn som en hanske på en hånd.
Det er derfor vi er samlet her i dag. Som min gamle sørlige mor pleide å si: "Fugler med samme fjærflukt flokker sammen," fordi dere har noe til felles. Gribber og duer har ingenting til felles. Deres kosthold er forskjellig, selv om en due kan bli klekket under en gribb. Det er riktig, det avhenger av hva den opprinnelig var. Til tross for at duen kan måtte bli tatt vare på av gribben en stund, vil den til slutt finne sin make.

That's what the church is doing today. For Jesus is the Word, and He is the bridegroom. And the bride is a part of the groom. Therefore the Word that is to be fulfilled this day, is the same part of the Word that was fulfilled in His day. And it's the same Word, same experience, same life.
For when God separated Adam, he was both. We find out Adam was spirit to begin with. "He made man in his own image, created he male and female." And then Genesis 2 and on, "He created man in … out of the dust of the earth." Man was created in God's image. God is a spirit, so he was a spirit-man.
Then when he become flesh-man, animal flesh on the earth, he is showing, portraying here, the bride. He never taken and made another being, but He took part of Adam, the original creation. Took from him a rib from his side, and took the feminish spirit out of Adam (left the masculine spirit in there) and placed it in the feminish part. Therefore, part of his spirit, part of his body, flesh of his flesh, bone of his bone, word of his word, life of his life---and that's the way the bride is to Christ.
That's why the rapture of the royal seed has to come first, and the rest of the dead live not for a thousand years. Then they were brought up at the white throne judgment. See, there is no judgment to the royal seed, or the predestinated seed of Abraham.
Now, if you'll take St. John 5:24, listen to this: "He that heareth my word, and believeth on him that sent me, has everlasting life."

Det er hva menigheten gjør i dag. For Jesus er Ordet, og Han er brudgommen. Og bruden er en del av brudgommen. Derfor er Ordet som skal oppfylles i dag, den samme delen av Ordet som ble oppfylt i Hans tid. Og det er det samme Ordet, samme opplevelse, samme liv.
Da Gud skilte Adam, var han begge deler. Vi finner ut at Adam opprinnelig var ånd. “Han skapte mennesket i sitt bilde; skapte Han dem til mann og kvinne.” Og så i Genesis 2: “Han skapte mennesket av jordens støv.” Mennesket ble skapt i Guds bilde. Gud er en ånd, så Adam var en ånds-mann.
Da han deretter ble et kjødelig menneske, dyrets kjøtt på jorden, viste Han, fremstilte her, bruden. Han skapte ikke et nytt vesen, men tok en del av Adam, den opprinnelige skapelsen. Han tok en ribbe fra siden hans og tok den kvinnelige ånden ut av Adam (lot den mannlige ånden være igjen der) og plasserte den i den kvinnelige delen. Derfor var det en del av hans ånd, en del av hans kropp, kjøtt av hans kjøtt, bein av hans bein, Ord av Hans Ord, liv av Hans liv—og slik er bruden i forhold til Kristus.
Derfor må opprykkelsen av den kongelige sæd komme først, og resten av de døde lever ikke på tusen år. Deretter blir de brakt frem ved den hvite trones dom. Se, det er ingen dom for den kongelige sæd, eller Abrahams forutbestemte sæd.
Nå, hvis du tar St. Johannes 5:24, hør på dette: "Den som hører Mitt Ord, og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv."

Now how would that be so much different from many of our theologies? Now I could walk out here, and say to a drunkard, "Do you believe?"
"Sure!"
A man with another man's wife … "Do you believe?"
"Sure."
"Did you sit in the meeting last night to hear the Word?"
"Sure."
"You believe it?"
"Sure."
He's just saying that. But the original interpretation of this Word, "He that understandeth my word, and will believe on him that sent me…" He that understandeth, that is, who it's made known to. Jesus said, "No man can come to me, except my Father has drawn him." And "All that my Father hath given me, they will come." "My sheep (my doves) hear my voice. A stranger they will not follow."
And what is the voice of God? It's the Word of God. What's any man's voice but his word? It's the Word of God---they'll hear the Word of God.

Hvordan er dette så mye annerledes enn mange av våre teologier? Jeg kunne gått ut her og sagt til en fyllik: "Tror du?"
"Selvfølgelig!"
En mann med en annen manns kone … "Tror du?"
"Selvfølgelig."
"Satt du i møtet i går kveld og hørte Ordet?"
"Selvfølgelig."
"Tror du på det?"
"Selvfølgelig."
Han bare sier det. Men den opprinnelige tolkningen av dette Ord er: "Den som forstår Mitt Ord, og tror på Ham som har sendt Meg…" Det vil si den som Ordet er gjort kjent for. Jesus sa: "Ingen kan komme til Meg, uten at Min Far har trukket ham." Og "Alle som Min Far har gitt Meg, vil komme." "Mine sauer (Mine duer) hører Min stemme. En fremmed vil de ikke følge."
Og hva er Guds stemme? Det er Guds Ord. Hva er en manns stemme uten hans ord? Det er Guds Ord—de vil høre Guds Ord.

The natural seed, therefore, was only a carrier: through Ishmael first, Isaac second, then on down to the seed; just like the stalk, tassel and shuck of the corn. Now here the three stages of the seed shows up the true picture, that I want you to notice with me this morning. We are seeing here… And, as being uneducated, I have to take the natural things that I see to type the spiritual things that's made known to me, because I couldn't make it sensible to you in any grammar. And anyhow, God always types the spiritual by the natural. If there wasn't a Bible, I'd still know that Christianity was right---because the whole earth turns upon death, burial and resurrection.
Nature works death, burial and resurrection. Look at the sap out of the tree, how it's brought the leaf and the fruit; falls, goes back into the earth for the cold winter, down beneath the sod; comes up again in spring with new life; each year testifying that there is a life, there is a death, there is a resurrection.

Det naturlige frøet var derfor bare en bærer: først gjennom Ismael, deretter Isak, og så videre ned til frøet; akkurat som stilken, dusken og skallet på maisen. Nå dukker de tre stadiene av frøet opp og viser det sanne bildet, som jeg vil at du skal legge merke til sammen med meg i dag. Vi ser her... Og, ettersom jeg er u utdannet, må jeg ta de naturlige tingene jeg ser for å beskrive de åndelige tingene som blir gjort kjent for meg, fordi jeg ikke kunne gjøre det begripelig for deg med noen form for grammatikk. Og uansett, Gud typifiserer alltid det åndelige med det naturlige. Hvis det ikke fantes en Bibel, ville jeg fortsatt vite at kristendommen var riktig—fordi hele jorden dreier seg om død, begravelse og oppstandelse.
Naturen viser død, begravelse og oppstandelse. Se på sevjen i treet, hvordan den frembringer bladet og frukten; faller, går tilbake til jorden for den kalde vinteren, ned under torven; kommer opp igjen om våren med nytt liv; hvert år vitner det om at det finnes et liv, det finnes en død, det finnes en oppstandelse.

The sun rises of a morning, a little baby, just born, very weak. At seven or eight o'clock it starts off to school. At ten or eleven o'clock it's out of college. It's shining in its strength from about eleven till about three, then it begins to weaken. In the evening it goes down, gets weak, an old man. Is that the end of it? It dies. No, it rises again the next morning, see?
All nature, your real, true Bible that witnesses with this Bible, and that's what I'm trying to show you this morning. Now through nature you'll see the word of God patterned to the Word of God, because nature is the formation of God. Like science---they find the mechanics and the laws of nature, but they don't know what that nature is. They don't know the life of nature---that's God. So the mechanics without the dynamics is no good.

Solen står opp om morgenen som en nyfødt baby, meget svak. Klokken syv eller åtte begynner den på skolen. Klokken ti eller elleve har den kommet ut av høyskolen. Den skinner i sin fulle styrke fra cirka elleve til omtrent tre, før den begynner å svekkes. Om kvelden går den ned som en gammel mann, svekkes og dør. Men er det slutten? Nei, den står opp igjen neste morgen.
All natur, din virkelige, sanne Bibel som vitner om denne Bibelen, er hva jeg prøver å vise deg i dag. Gjennom naturen vil du se Guds Ord mønstre etter Ordet, fordi naturen er Guds skaperverk. Vitenskapen finner de mekaniske lover i naturen, men de forstår ikke hva naturen er. De kjenner ikke livsånden i naturen—det er Gud. Mekanikk uten dynamikk har ingen verdi.

Now the stalk, tassel, and shuck, notice. Hagar here represented the stalk, which was the first life that started in the promise. Sarah represents the tassel, or the pollen comes in the tassel. Mary, the virgin, represented and produced the true spiritual seed, to bring forth the real, true stalk.
Hagar and Sarah both was by sex. But Mary, the virgin, was by the power of God's promised word. By virgin birth, she brought forth the genuine seed. The stalk, Hagar, the second wife, by doubt of the promise---working through a doubt slightly…

Merk deg stilken, kornakset og dekket. Hagar representerte stilken, som var det første livet som startet i løftet. Sarah representerte kornakset, hvor pollenet kommer. Jomfru Maria representerte og produserte det sanne åndelige såkornet, som brakte frem den ekte, sanne stilken.
Hagar og Sarah ble begge gravide gjennom seksuell omgang. Men jomfru Maria, gjennom Guds lovede Ord, fødte ved kraften av jomfrufødsel det ekte såkornet. Stilken representert ved Hagar, den andre kona, kom til ved tvil om løftet—arbeidet gjennom en liten tvil...

I just hope … may God help us! I don't… I want you to see this so bad. You cannot slightly doubt any of it! You've got to take it just as it is. It needs no interpretation. The Bible says that the Word of God is of no private interpretation. God don't need any of our schools to interpret his Word. When He vindicates it and makes it live, that's the interpretation of it.
When God said, "Let there be light," there was light. That don't need to be interpreted. When He said, "A virgin shall conceive," she conceived. It doesn't need to be interpreted. We don't need all this… It's seminaries and things that gets men…"Well, we got the interpretation. We got the interpretation."
God Himself interprets His own Word. He doesn't need anybody to interpret for Him. He said, "It'll happen," and it happens. He said in the last days He would pour out His Spirit. He did it. I don't care what the denominations said, He did it anyhow, because He said He would do it.
So it doesn't need interpretation, for God does his own interpretation.

Jeg håper bare ... må Gud hjelpe oss! Jeg vil så sterkt at du skal se dette. Du kan ikke tvile det minste på det! Du må ta det akkurat som det er. Det trenger ingen tolkning. Bibelen sier at Guds Ord ikke er til privat tolkning. Gud trenger ikke våre skoler for å tolke Hans Ord. Når Han bekrefter det og gjør det levende, er det tolkningen av det.
Da Gud sa, "La det bli lys," ble det lys. Det trenger ingen tolkning. Da Han sa, "En jomfru skal bli med barn," ble hun det. Det trenger ingen tolkning. Vi trenger ikke alt dette... Det er seminarene og andre ting som får menn til å si, "Vel, vi har tolkningen. Vi har tolkningen."
Gud Selv tolker Sitt eget Ord. Han trenger ingen til å tolke for seg. Han sa, "Det vil skje," og det skjer. Han sa i de siste dager at Han ville utøse Sin Ånd. Han gjorde det. Jeg bryr meg ikke om hva konfesjonene sa, Han gjorde det uansett, fordi Han sa at Han ville gjøre det.
Så det trenger ingen tolkning, for Gud tolker Sitt eget Ord.

And these things that you see that seem to be mysterious to you now, if you would… You remember your ministry, you Pentecostals, back yonder thirty or forty years ago, was just as much mystery to the church of the Methodist and Baptist, as this is to you, today. But now find it in the Word. I'm trying to show you, like you tried to show them. And then, if God turns around and says it's so, in the Word, then confirms it to be so, that's God's own interpretation. You don't need anyone to interpret for you.

Disse tingene som nå fremstår som mystiske for dere, hvis dere ville... Dere husker deres tjeneste, dere pinsevenner, for tretti eller førti år siden, var like mye et mysterium for metodistene og baptistene som dette er for dere i dag. Men nå, finn det i Ordet. Jeg prøver å vise dere, slik dere prøvde å vise dem. Og hvis Gud bekrefter at det står slik i Ordet, så er det Guds egen tolkning. Dere trenger ingen til å tolke for dere.

Now Hagar, by slightly… Remember, you cannot take one word out of there. And Jesus said, in Revelation at the close of the book, and at the first of the book… Christ said, "Any man that took one piece away from that Word…"
Just one word, misinterpreted, caused every sickness, death, that we've ever had. Well, if God, who is holy, looked down… And caused all this chaos by just slightly misinterpreting one word… And any little thing against that supreme Word caused all of this chaos, and the suffering, bleeding, and dying of his own Son to reconcile this horrible thing back to Him, how are we going to get in anything less than keeping the whole Word?
Well, you said, "Brother Branham, that was in Genesis." I felt that, see. But let me tell you, Revelation, that's the last word of the book. "Whosoever shall take one word out of the book of this prophecy, or add one word to it, his part will be taken from the book of life."

Husk at Hagar, om enn bare litt... Husk, du kan ikke ta ut ett eneste ord derfra. Jesus sa i Åpenbaringen, ved slutten av boken, og i begynnelsen av boken... Kristus sa: "Enhver mann som tar bort en del fra det Ordet..."
Bare ett feilaktig tolket ord forårsaket all sykdom og død vi noen gang har hatt. Gud, som er hellig, så ned... og forårsaket alt dette kaoset ved å feiltolke ett eneste ord... Enhver liten avvikelse fra det Høyeste Ord forårsaket alt dette kaoset, og lidelsen, blødningen og døden til Hans egen Sønn for å forsone dette fryktelige tilbake til Ham. Hvordan kan vi basere oss på noe mindre enn hele Ordet?
Du sier kanskje: "Bror Branham, det var i Genesis." Jeg følte det, ser du. Men la meg fortelle deg, Åpenbaringen er den siste boken. "Enhver som tar bort ett ord fra denne profetien, eller legger til ett ord, hans del vil bli tatt bort fra livets bok."

Jesus said in the middle of the book… There is your three witnesses again---Genesis, the New Testament, and the day today. Jesus said, "Man shall not live by bread alone but every word that proceedeth out of the mouth of God."
"Well, He didn't mean it."
He was talking to people who were theologians to the highest. Those priests---their great-great-great-great-great-grandfathers had to be priests. To misconstrue one word of it, why, it was absolutely a death penalty. They had to be stoned for one word to be missed. But they had the wrong interpretation of it. Therefore when the Word itself… When God promised to send the Messiah, and sent it in the very swaddling cloth that He promised it would come in, they had a different swaddling for it to be wrapped in.
Let me say this: So is it today, that they don't get it. It's not in the swaddling of denominationalism, or intellectual. It's in the swaddling of the power and the resurrection, and the manifestation of the risen Christ---the way God promised it, and not in the swaddling of people's thoughts of it.

Jesus sa i midten av boken... Der har du dine tre vitner igjen---Genesis, Det nye testamentet, og dagen i dag. Jesus sa: "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Ord som kommer ut av Guds munn."
"Vel, Han mente det ikke."
Han talte til folk som var høyt skolerte teologer. Disse prestene---deres forfedre i flere generasjoner hadde vært prester. Å fordreie én eneste ord, innebar dødsstraff. De måtte steines for å feiltolke ett Ord. Men de hadde feil tolkning av det. Derfor, når Ordet selv... Da Gud lovet å sende Messias, og Han sendte Ham akkurat i den innpakningen som var lovet, hadde de en annen forventning om innpakningen.
La meg si dette: Sånn er det i dag også, de forstår det ikke. Det er ikke i innpakningen av konfesjonalisme eller intellektualisme. Det er i innpakningen av kraften og oppstandelsen, og manifestasjonen av den oppstandne Kristus---slik Gud lovet det, og ikke i innpakningen av folks egne tanker om det.

Now Hagar, by one little, slight difference… Through woman, not through Abraham, now---Abraham didn't want to do it, but God let him do it because He… Same thing, He let Balaam go on. Now notice, by slightly differing with it, she brought forth Ishmael, which was a wild man, never conquered. He lived by his bow. He was a wild man. He is yet today.
Now Sarah, the tassel, or pollen … Sarah, the true wife of the promise, brings forth a gentle man---in return brought forth a promised nation.
Now, but Mary, no sex, but through a promise (just like Abraham got the promise from God, the word of God) but believed the promise. "Behold the handmaid of the Lord," see. Brought forth not a stalk, but the original seed. For he was the Word that Abraham believed, and that Mary believed.

Nå, Hagar, gjennom en liten, ubetydelig forskjell… Ikke gjennom Abraham, men gjennom kvinnen—Abraham ville ikke gjøre det, men Gud lot ham gjøre det, slik Han lot Bileam gå videre. Merk at ved å avvike litt, fødte hun Ismael, som var en vill mann, aldri erobret. Han levde av sin bue. Han var en vill mann. Han er det fremdeles i dag.
Nå, Sarah, dusken eller pollen… Sarah, den sanne hustruen av løftet, bringer frem en mild mann—som igjen ga opphav til en lovet nasjon.
Men Maria, uten sex, men gjennom et løfte (akkurat som Abraham fikk løftet fra Gud, Guds Ord), trodde på løftet. "Se, Herrens tjenerinne," se. Hun fødte ikke en stilk, men den opprinnelige sæden. For Han var Ordet som Abraham trodde på, og som Maria trodde på.

Now Mary was not the seed. She was only the shuck to the seed. The two others was carriers of life, only the natural seed. Mary was not the seed herself. But like faith in God's word brought a more real image of the word, because He was the Word… But like the shuck of a wheat, a corn of wheat, the shuck holds the wheat inside of it, and protects it until it is able, or matured, to go on its own. See? Then it was the seed itself that left her, just like the seed was in her womb. She wasn't the seed. She didn't produce the seed. God is the seed.
Now, the blood then… Many people think that it was Jewish blood that we were saved by. And some of them said, "Well, we got a right through the Gentiles, because Rahab the harlot, and Ruth the Moabite, and so forth, they were Gentiles." You have no claim of that at all, neither one. He was neither Jew nor Gentile.

Maria var ikke sæden. Hun var bare skallet rundt sæden. De to andre var bærere av liv, kun den naturlige sæden. Maria var ikke sæden selv. Men lik troen på Guds Ord som bringer et mer virkelig bilde av Ordet, fordi Han var Ordet… Men som skallet av hvete eller et hvetekorn, holder skallet hveten inni seg og beskytter den til den er i stand til, eller moden nok, til å klare seg selv. Ser du? Da var det selve sæden som forlot henne, akkurat som sæden var i hennes livmor. Hun var ikke sæden. Hun produserte ikke sæden. Gud er sæden.
Når det gjelder blodet… Mange tror at det var jødisk blod vi ble frelst ved. Noen sier, "Vel, vi har en rett gjennom hedningene, fordi Rahab skjøgen og Rut moabitten, og så videre, de var hedninger." Du har ingen krav på det i det hele tatt, ingen av delene. Han var verken jøde eller hedning.

He was God, the Logos, the Word that went out of God when He begin to brood upon the earth, and brought forth marine life. When the Spirit of God, the Logos, the Word … which God said, "Let there be," and there went the Logos, which is the Word.
And the Word begin to… Because all this was in the Logos ---the whole Word of God, the whole Bible, for every age. And as the Logos begin to breathe upon the earth, there come marine life, and building up the bird life, on up to animal life. And finally there come something in the representation of---looked like the thing that was brooding it, brooding over it, God---a man in the very image of God. That man fell, like the seed has to fall.
And then God begin to brood over that, after the fall. He brought up an Enoch, He brought up Elijah, he brought up a Moses. He brought up prophet after prophet, trying to restore that image again. And finally, upon the earth came the genuine image of God himself again, which was God, the Logos, made flesh and dwelt among us.
Now that same Logos has a part. He's got a bride. And the same Logos (this Word that cannot be tampered with) is brooding over the churches today, trying to bring back the Word to its full manifestation. Which, the prophets was carriers to that seed, and the church denominations has been carriers to the seed now. Now notice quickly---but like the shuck, hugs (holds in) the seed now. Then it leaves her.

Han var Gud, Logos, Ordet som gikk ut fra Gud da Han begynte å ruge over jorden og frembrakte marint liv. Da Guds Ånd, Logos, Ordet… som Gud sa, "La det bli," og Logos som er Ordet, gikk ut.
Og Ordet begynte å… For alt dette var i Logos — hele Guds Ord, hele Bibelen, for hver tidsalder. Og da Logos begynte å ånde over jorden, kom det marine liv, og bygde opp fuglelivet, opp til dyrelivet. Og til slutt kom noe som var en representasjon av—så ut som det som ruget over det, Gud—et menneske i selve Guds bilde. Den mannen falt, som frøet må falle.
Og deretter begynte Gud å ruge over det, etter fallet. Han reiste opp en Enok, Han reiste opp en Elia, Han reiste opp en Moses. Han reiste opp profet etter profet, i forsøk på å gjenopprette det bildet igjen. Og til slutt kom den ekte Guds bilde igjen på jorden, som var Gud, Logos, blitt kjød og bodde blant oss.
Nå har den samme Logos en del. Han har en brud. Og den samme Logos (dette Ordet som ikke kan tukles med) ruger over menighetene i dag, og forsøker å bringe Ordet tilbake til sin fulle manifestasjon. Profetene var bærere av det frøet, og menighetskonfesjonene har vært bærere av frøet nå. Legg merke til dette raskt—men som avskallet, holder (inneholder) frøet nå. Så forlater det henne.

Jesus was God. He was… His Father was the great Logos itself. And He could not pour it all in Moses, for he was a prophet. And the word of the Lord always---never fails---comes to the prophet. There is no place, no time, in the Bible or since the Bible, that the correct interpretation of the Word come to a theologian. It's not in the Scriptures. Never did the Pharisees, never did the Sadducees, and never did God raise a prophet out of any of them. And never did He in this last days. As soon as they raised up, they all get together and make an organization out of it. There it dies. But it's for a purpose that He did this. We'll try to explain it, God helping us.
Notice, see here, how close the "she"---the church, the seed---now gets to look like the seed itself.

Jesus var Gud. Hans Far var selv den store Logos. Han kunne ikke overføre hele denne åpenbaringen til Moses, for han var en profet. Og Herrens Ord kommer alltid ufeilbarlig til profeten. Ingen steder, verken i Bibelen eller etterpå, har den riktige tolkningen av Ordet kommet til en teolog. Det finner du ikke i Skriftene. Aldri har fariseerne, aldri har saddukeerne, og aldri har Gud reist opp en profet blant dem. Og det har Han heller ikke gjort i de siste dager. Så snart de danner en organisasjon, dør den ut. Men Han gjorde dette med en hensikt. La oss forsøke å forklare det, med Guds hjelp.
Legg merke til hvordan "hun"—menigheten, sæden—nå begynner å likne selve sæden.

Now you notice when the seed goes into the ground, it's the original seed. When it comes forth, it brings forth a life. But what does the life do out of a seed of wheat? It doesn't produce the same stalk of wheat right then, or same grain of wheat. It's the life of the wheat, but it's in a carrier stage. And that was the first reformation, when Luther came forth out of the darkness of the chaos. It had to die.

Når sæden går i jorden, er det den opprinnelige sæden. Når den spirer, frembringer den et liv. Men hva gjør livet som kommer fra en hvetekjerne? Det produserer ikke umiddelbart det samme kornet eller den samme hvetestilken. Det er livet til hveten, men det er i en bærerstadium. Dette var den første reformasjonen, da Luther kom ut av mørket i kaoset. Det måtte dø.

So many times people sympathize. Oh, and I read a book not long ago on "The Silent God," give by some of these modern philosophers who try to turn you away from God. If you don't know the Word of God and the plan of God, you can be easily shook. But when you see God's plan, His program, then by faith you know it's God---and God identifying Himself doing just what he did in the other times, walking, proving.
That's the reason Moses could not be shook. He talked face-to-face with God. And God told him, "I am the one that was with Abraham back yonder. I'm the one that's made this promise. I'll be with you." How you going to stop that man then? As the prophet of old said, "When the lion roars, who can but fear? And God has spoken, who can but prophesy?"
When we see the things that God promised at this hour, see it unfold, how can you stand still, when you see that that's His way, what He said, it would happen? See all the mysterious things, but that's just exactly the way God said it would take place.

Mange ganger viser folk sympati. Jeg leste en bok nylig kalt "Den tause Gud," skrevet av noen moderne filosofer som prøver å vende oss bort fra Gud. Hvis du ikke kjenner Guds Ord og Hans plan, kan du lett bli rystet. Men når du ser Guds plan, Hans program, så vet du i tro at det er Gud—og Gud identifiserer Seg selv ved å gjøre akkurat det Han gjorde i andre tider, vandrende og bevisende.
Det er grunnen til at Moses ikke kunne rystes. Han snakket ansikt-til-ansikt med Gud. Og Gud sa til ham, "Jeg er Den som var med Abraham tilbake da. Jeg er Den som har gitt dette løftet. Jeg vil være med deg." Hvordan kan man stoppe en slik mann? Som den gamle profeten sa, "Når løven brøler, hvem kan da ikke frykte? Og Gud har talt, hvem kan da ikke profetere?"
Når vi ser de tingene Gud lovet for denne tiden, se det utfoldes, hvordan kan du stå stille når du ser at det er Hans vei, det Han sa ville skje? Se alle de mystiske tingene—det er akkurat slik Gud sa det ville finne sted.

Now notice, she, the carrier… Now Hagar come forth as a stalk, and then come the pollen, and then come the shuck, and then come the seed. Now watch these carriers.
I want you to watch first, now, the stalk does not look at all like the seed. But the life that was in the seed is in the stalk. That was Luther. Now the little stalk has many blades. It went off from Luther into Zwingli, and on down to Calvin, and many others.

Legg merke til henne, bæreren… Nå kom Hagar fram som en stilk, deretter kom pollenet, så skallet, og til slutt frøet. Nå se på disse bærerne.
Jeg vil at dere først skal se på stilken, som ikke ser ut som frøet i det hele tatt. Men livet som var i frøet, er i stilken. Det var Luther. Den lille stilken har mange blader. Den gikk fra Luther til Zwingli, og videre til Calvin og mange andre.

Now notice, then it changed its position. Watch nature now, forming to the word of God: as the sun, death, burial and resurrection.
Then come the pollen. That was Wesley. And through there were many little pollens hanging on it, that actually looked a whole lot more like the seed than what that leaf did on the wheat, or the corn. Looked a lot more like it, because Wesley was the second word---second word of God---bringing his church up, come through sanctification. That was his message.
All right. Then, after a while that dropped off, and went into the stalk again and brought forth an ear of corn. But before this ear started there was a shuck---shuck, covering, husk---and any wheat raiser, corn raiser, if you'll dig in there and pick out that ear of corn, or that ear of wheat, you will think that that little, that little, first little thing, is that grain of wheat. But, now, there is the Pentecostal age.
Now, you can't… You, any theologian, or any historian rather, knows that that's the ages, the way they come. Take the book of Revelation, take the church ages, and see if that isn't exactly the way they unfold.

Legg merke til hvordan det skiftet posisjon. Se på naturen nå, som former seg etter Guds Ord: slik som solen, død, begravelse og oppstandelse.
Deretter kom pollenet. Det representerte Wesley. Det var mange små pollenkorn som hang på, og de så mye mer ut som frøene enn det bladet gjorde på hvete- eller maisstilken. De lignet mye mer, fordi Wesley var det andre Ordet—det andre Guds Ord—som førte hans menighet frem gjennom helliggjørelse. Dette var hans budskap.
Så, etter en stund falt dette av og gikk tilbake i stammen og brakte fram et maiskolbe. Men før denne kolben startet, var det et hylster—et dekklag, en kappe—og enhver som dyrker hvete eller mais, vet at hvis du graver inn der og plukker ut den kolben, eller det aksen, vil du tro at denne lille, første ting, er det hveteakset. Men nå er dette den pinsekristne tidsalderen.
Nå kan ingen... Enhver teolog eller historiker vet at dette er tidsaldrene, slik de har kommet. Ta Åpenbaringsboken, ta menighetens tidsaldre, og se om ikke det er akkurat slik de utfolder seg.

Now, from Wesley came forth Pilgrim Holiness, Nazarenes, and all them little holiness churches---a whole lot more … closer to the Word than what the Lutheran reformation was. But you see, when Luther organized, that just started those blades. And when this come up, all the Spirit left that Lutheran church, all but just the denominational, and the real true believers went into sanctification.
And then when sanctification moved over, the Pilgrim Holiness and so forth, and all the holiness organizations, Nazarenes and so forth---it moved from there right out into this Pentecostal age. And look at that little grain, now, of wheat. It looks a million times more like the original wheat that went into the ground than what the stalk did, or what the pollen did.
But if you'll sit down, put it under a glass, and open those little shucks up, they're just carriers also. The grain hasn't started yet. It's a little, bitty bud right at the back. With a big, high-powered glass you can see that little tip, like a pin point. There comes the seed. And this here shuck that looks just exactly like the real thing, it isn't the real thing. It's only a womb,

Fra Wesley sprang Pilgrim Hellighet, Nazarene og alle de små hellighetsmenighetene — langt nærmere Ordet enn hva den lutherske reformasjonen var. Men du ser, da Luther organiserte, startet det bare disse stråene. Og når dette skjedde, forlot all Ånden den lutherske kirken, bortsett fra den konfesjonelle delen, og de ekte, sanne troende gikk inn i helliggjørelse.
Da helliggjørelsen beveget seg videre, slik som Pilgrim Hellighet og de andre hellighetsorganisasjonene, Nazarene, og så videre, fortsatte det inn i denne pinsebevegelsens tidsalder. Se på det lille kornet nå. Det ligner millioner av ganger mer på det opprinnelige kornet som ble sådd, enn hva strået eller pollenet gjorde.
Men hvis du setter deg ned og ser på det under et forstørrelsesglass og åpner de små skjellene, ser du at de bare er bærere. Kornet har ennå ikke begynt å vokse. Det er en liten knopp rett på baksiden. Med et kraftig forstørrelsesglass kan du se den lille spissen, som en nålspiss. Der kommer frøet. Og denne her skjell som ser akkurat ut som den virkelige tingen, er det ikke. Det er bare en livmor.

like Mary's womb.
Mary was not the seed, in the representation here of the stalk. She was only a carrier of it, like the rest of it. But being called, and chosen first by God himself for this purpose, it looked more like---as our Catholic friends would think---that she was the mother of God. No, she was not the mother of God. She neither was the seed of God.
The woman produces the egg; God produces the life. The hemoglobin, the blood, is in the male sex. A hen can lay an egg, or a bird can lay an egg---springtime, build its nest---but if that female bird hasn't been with the male bird, it won't hatch. It's dead. It'll rot right in the nest.
As I often said, that's what's the matter with the churches today. They're rotting right in the nest, called Methodist, Baptist, Pentecostals, and so forth. If they're not in contact with the Word itself, they rot right in the nest, in their organization.

Maria var ikke selve frøet i skildringen av stengelen. Hun var kun en bærer av det, på samme måte som alle andre. Men ved å bli kalt og utvalgt først av Gud for dette formålet, virket det, som våre katolske venner tror, som om hun var Guds mor. Nei, Maria var ikke Guds mor. Hun var heller ikke Guds frø.
Kvinnen produserer egget; Gud produserer livet. Hemoglobinet, blodet, finnes hos det mannlige kjønnet. En høne kan legge et egg, eller en fugl kan legge et egg om våren og bygge sitt rede. Men dersom denne hunnfuglen ikke har vært i kontakt med hannfuglen, vil egget ikke klekke. Det er dødt og vil råtne rett i redet.
Som jeg ofte har sagt, er dette problemet med menighetene i dag. De råtner rett i redet, enten det er Methodist, Baptist, Pinsevenner og så videre. Dersom de ikke er i kontakt med Ordet selv, råtner de i redet, i sin organisasjon.

Now some of them says then (the Protestant more or less believes) that it was Mary produced the egg. If that be so, look what you make Jehovah God doing. The egg cannot be produced without a sensation. So you see, God made both egg and germ. He created both in the womb of Mary.
And that man was not nothing but God Himself, made flesh and dwelt among us. Immanuel; not just a fine man, a prophet! He was fine man and prophet; not a teacher, a theologian. Oh, He might have been all of that. He was all in all. But above all that, He was God Himself.
The Bible said we are saved by the blood of God---God Himself, not a third person, or a second person. The person, God, Himself! Great Jehovah overshadowed Mary, in the creator, and created both the blood cell, the life, and also the egg.

Noen mener (de protestantiske tror mer eller mindre) at Maria produserte egget. Hvis det er tilfelle, se hva du gjør med Jehova Gud. Egget kan ikke produseres uten en følelse. Så ser du, Gud skapte både egget og kimcellen. Han skapte begge deler i Marias liv.
Og denne mannen var ingen andre enn Gud Selv, gjort til kjøtt og bodde blant oss. Immanuel; ikke bare en god mann, en profet! Han var en god mann og en profet; ikke bare en lærer, en teolog. Å, Han kunne vært alt det. Han var alt i alt. Men fremfor alt dette, var Han Gud Selv.
Bibelen sier vi er frelst ved Guds blod—Gud Selv, ikke en tredje person eller en annen person. Personen, Gud, Selv! Store Jehova overskygget Maria, skapet og skapte både blodcellen, livet og egget.

If you can get a Jew to see that, you … he knows who the Messiah is. When that John Ryan was healed up there at Benton Harbor (been blind for forty years), that rabbi asked me, he said… I had an interview with him. He said, "You can't cut God in three pieces and give Him to a Jew."
I said, "Some of them does, but we don't cut God in three pieces." I said, "Do you believe the prophets?"
"Certainly, I believe the prophets," he said.
I said, "Who did Isaiah speak of, Isaiah 9:6: '…unto us a child is born?'"
He said, "Why, it was the Messiah."
I said, "What relationship will Messiah be to God?" That done it. I said, "Now…"
He said, "He'll be God."
I said, "Exactly right. 'His name shall be called Counsellor, Prince of Peace, mighty God, everlasting Father.'"

Hvis du får en jøde til å forstå det, vet han hvem Messias er. Da John Ryan ble helbredet i Benton Harbor etter å ha vært blind i førti år, spurte en rabbiner meg. Jeg hadde en samtale med ham, og han sa: "Du kan ikke kutte Gud i tre deler og gi Ham til en jøde."
Jeg svarte: "Noen gjør det, men vi kutter ikke Gud i tre deler. Tror du på profetene?"
"Selvfølgelig, jeg tror på profetene," sa han.
Jeg spurte: "Hvem snakket Jesaja om i Jesaja 9:6: '...for et barn er oss født'?"
Han svarte: "Det var Messias."
Jeg fortsatte: "Hva slags forhold vil Messias ha til Gud?" Det var avgjørende. Han sa: "Han vil være Gud."
Jeg svarte: "Helt riktig. 'Hans navn skal være Underfull Rådgiver, Fredsfyrste, mektige Gud, evige Far.'"

There is where the oneness missed it. There is where the trinity missed it---both sides of the road---but the happy medium is right in between. If God could be His own father, if Jesus was His own father---He couldn't be. And if He had another father besides God, and the Bible said the Holy Ghost was His father, and if they're two different spirits, He was an illegitimate child. That's right.
Which was the father of Him, God or the Holy Ghost? You say one, and watch how embarrassed you're going to get. God was His father. Is that right?

Her er hvor enhetstanken misforstod det. Her er hvor treenighetsdoktrinen misforstod det—begge sider av veien—men den balanserte sannheten ligger midt imellom. Hvis Gud kunne være Sin egen far, hvis Jesus var Sin egen far—det kunne Han ikke være. Og hvis Han hadde en annen far enn Gud, og Bibelen sa at Den Hellige Ånd var Hans far, og hvis de er to forskjellige ånder, var Han et illegitimt barn. Det stemmer.
Hvem var Hans far, Gud eller Den Hellige Ånd? Hvis du sier én, se hvor pinlig det kan bli. Gud var Hans far, er det riktig?

Matthew 1:18, he said, "Now the birth of Jesus Christ was on this wise: when his mother Mary was espoused to Joseph, before they came together, she was found with a child of the Holy Ghost."
Now, who is His father, see? See what I mean? Notice, "Joseph her husband being a just man, not willingly to make her a public example, was minded to put her away privily. On this wise, behold, while he thought on these things the angel of the Lord appeared to him in a dream, saying, Joseph thou son of David, fear not to take unto thee Mary thy wife: for that which is conceived in her is of … [congregation says "the Holy Ghost"].

I Matteus 1:18 står det: "Nå er Jesu Kristi fødsel beskrevet slik: Da Hans mor Maria var trolovet med Josef, før de kom sammen, ble hun funnet med barn ved Den Hellige Ånd."
Hvem er Hans far? Ser dere hva jeg mener? Legg merke til: "(Josef, hennes mann, var en rettferdig mann og ønsket ikke å gjøre henne til et offentlig eksempel, men tenkte på å skille seg fra henne i stillhet.) Mens han tenkte på dette, åpenbarte Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, du Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria til deg som hustru, for det som er unnfanget i henne er av … [menigheten sier 'Den Hellige Ånd'].

I thought we said God, the Father, was His father. Oh, theologians, where is your understanding? Notice, "It shall be light about the evening time."
The true seed come forth from Mary, but it was not her seed. It was the promise of God, that she said, "Behold the handmaid of the Lord." The carriers of life was the women, and now Mary … the seed so much closer. Hagar had to receive it in a perverted way. Sarah, doubting the thing, brought it to just a natural seed, sexual desire. But Mary, without any sex at all, believed the word and the Word was made flesh.

Vi sa at Gud, Faderen, var Hans far. Å, teologer, hvor er deres forståelse? Legg merke til: "Det skal bli lys om kvelden."
Den sanne sæden kom fra Maria, men det var ikke hennes sæd. Det var Guds løfte, som hun svarte på med: "Se, Herrens tjenestekvinne." Kvinner var bærere av liv, og nå var Maria … sæden så mye nærmere. Hagar måtte ta imot det på en forvrengt måte. Sara, som tvilte, fikk det bare til en naturlig sæd gjennom seksuell lyst. Men Maria, uten noen som helst seksuell omgang, trodde på Ordet, og Ordet ble kjød.

But notice, Mary being so close---she held the seed in her womb---and it looked like it would be her seed. And so has Pentecostals. I'm going to come home. But remember, Jesus said in Matthew, the twenty-fourth chapter, twenty-fourth verse, "In the last days the two spirits" (not in the early days, now), "in the latter times the two spirits would be so close together, until it would deceive the very elected, if it were possible." Pentecostal spirit---just exactly like the real thing, so perfect that it would deceive the very elected, if it were possible. Now that's not my words, that's what He said. Now after while maybe you'll get an understanding of what I'm trying to say.
Now that seed certainly looked more… That shuck looked more like the seed until … more than the pollen did, and more than what the stalk did. But they were only carriers of the seed. See, Luther organized. The stalk died. Wesley organized. The pollen died. Pentecost organized, the life died. And now comes forth the seed, you can't go any further than the seed.

Legg merke til at Maria, som var så nærme—hun bar frøet i sitt skjød—og det så ut som om det var hennes frø. Slik har også pinsevennene gjort. Jeg kommer tilbake til det. Men husk, Jesus sa i Matteus, det tjuefjerde kapittel, tjuefjerde vers: "I de siste dager skal de to ånder" (ikke i de tidlige dager), "i de siste tider være så like at de ville forføre selv de utvalgte, om det var mulig." Pinseånden er akkurat som den ekte vare, så perfekt at den ville forføre selv de utvalgte, om det var mulig. Nå er ikke dette mine ord, det er hva Han sa.
Kanskje vil du etter hvert forstå hva jeg prøver å si. Nå så frøet virkelig ut… Den agner så ut som frøet, mer enn pollenet gjorde, og mer enn hva stilken gjorde. Men de var bare bærere av frøet. Ser du, Luther organiserte. Stilken visnet. Wesley organiserte. Pollenet visnet. Pinsebevegelsen organiserte, og livet forsvant. Nå kommer frøet frem, og du kan ikke gå lengre enn frøet.

Notice. All through the years, when a great move rises up, right quickly behind it comes an organization. About three years is about as long as the revival lasts. Then they organize. It makes an organization. There has to be many off of it, like many off of Luther (the blades), and many off the pollen (Wesley), and the Pentecostal leaves going out, oneness, twoness, threeness, fourness, fiveness. Oh, mercy! See.
But notice, twenty years of Jesus Christ manifested, not one organization has roused. And not one will. It'll die, like every latter rain move and everything else. This is the end-time, the seed. And it won't be heir with the shuck, no more than Ishmael was heir with Isaac.
See here now, how close she is? Close enough to deceive. Luther (the stalk), Wesley (the tassel), and Mary (the shuck or the womb) or Pentecost. How I could go right here on that shuck, and show you.
Down through the ages, it's never come so close till like it is right now. Everything is "the church, the church," see, the "she." And notice it was the "she" in the beginning that doubted the original promise. It wasn't God took His word back; God isn't taking His word back today, He is confirming His original word.
But Sarah said, "Maybe, peradventure, we're waiting."

Legg merke til dette. Gjennom årene, når en stor bevegelse vokser frem, kommer det raskt en organisasjon etter. En vekkelse varer omtrent tre år. Deretter organiserer de seg. Det blir til en organisasjon. Det må være mange som springer ut fra dette, som mange sprang ut fra Luther (bladene), og mange fra pollen (Wesley), og pinsebevegelsens blader som sprer seg, enhet, tohet, trehet, firehet, femhet. Å, nåde! Ser du?
Men merk, tjue år med Jesus Kristus manifestert, og ikke én organisasjon har oppstått. Og ingen vil gjøre det. Den vil dø ut, som alle senere regnbevegelser og alt annet. Dette er endetiden, frøet. Og det vil ikke arve med skallet, like lite som Ismael var arving sammen med Isak.
Se her nå, hvor nært det er? Nært nok til å bedra. Luther (stengelen), Wesley (dusken), og Maria (skallet eller livmoren) eller pinsebevegelsen. Hvordan jeg kunne gå inn på akkurat dette skallet her og vise deg.
Gjennom tidene har det aldri kommet så nært som det er nå. Alt handler om "menigheten, menigheten," ser du, "hun." Og merk at det var "hun" i begynnelsen som tvilte på det opprinnelige løftet. Det var ikke Gud som tok sitt Ord tilbake; Gud tar ikke sitt Ord tilbake i dag, Han bekrefter sitt opprinnelige Ord.
Men Sarah sa: "Kanskje, det kan være, vi venter."

That's what's the matter with the people today---you're trying to climb into something that you don't know what you're climbing into. How you going to do it unless you know what you're doing? Are you walking blindfolded, trying to climb into something that you don't know what you're doing? You'll fall. "If the blind leads the blind, they both fall in the ditch." Jesus made that quotation.

Problemet med folk i dag er at de prøver å komme seg inn i noe uten å vite hva de begir seg ut på. Hvordan skal du klare det hvis du ikke vet hva du gjør? Går du blindet rundt og prøver å komme inn i noe uten å vite hva det er? Du vil falle. "Hvis en blind leder en blind, faller begge i grøften." Jesus sa det.

But now we're standing at the time of the seed. Now the seed will hold (what?) support, cooperate, with the seed---holding it. It was set there for that purpose, to hold it. Because as the sun comes up in the early spring upon the wheat, watch the whole nature through the season roll; through the day, roll; everything roll just perfectly right with God.
Now when that warm sun begins to shine upon the seed, it breaks forth. But the world has to be in a certain position, to make that seed break forth out of the dirt. It has to come around this way, and get in a certain position to make that seed come forth. It had to come that way to get it up out of the … upon the Dark Age.

Men nå står vi ved tidens såkorn. Nå vil såkornet støtte og samarbeide med frøet—holde det. Det ble satt der med det formål, å holde det. For når solen stiger opp tidlig om våren over hveten, se naturen rulle gjennom sesongen; gjennom dagen, alt ruller helt perfekt med Gud.
Når den varme solen begynner å skinne på frøet, bryter det frem. Men verden må være i en viss posisjon for å få frøet til å bryte frem fra jorden. Det må komme denne veien og være i en bestemt posisjon for å få frøet til å bryte gjennom. Det måtte skje slik for å få det opp fra den … fra den mørke tid.

Some people… This critic that I said wrote the book "A Silent God," he said, "All through the Dark Ages them poor martyrs died. They went down, them Christians. And God sit in heaven, as if He wasn't even concerned." Why, the poor illiterate, blinded, spiritual-blinded man! If his eyes were only opened. Don't you know the seed has to lay in the dirt to die, and to rot, before it can bring forth again?
And the church of Pentecost died through the early Catholic church. And she just come in a stalk form. But you see how closely she is shaping each one, through the Lutheran, Wesley, Pentecostal age? You understand?

Noen mennesker… Denne kritikeren som jeg nevnte, og som skrev boken "En taus Gud", sa: "Gjennom hele mørketiden døde de stakkars martyrene. De gikk under, de kristne. Og Gud satt i himmelen, som om Han ikke brydde Seg." For en stakkars uvitende, åndelig blinde mann! Hvis bare øynene hans var åpnet. Vet du ikke at såkornet må ligge i jorden for å dø og råtne før det kan spire igjen?
Pinsemenigheten døde gjennom den tidlige katolske kirken. Den kom tilbake bare i form av en stengel. Men ser du hvordan den gradvis tar form, fra lutheranere, gjennom wesleyanere, til pinsebevegelsen? Forstår du?

Now, it's got to come right straight back to that original ministry that He had here on earth, 'cause it's the bride. They are one. Now He promised in the last days how these things would happen, and we see them happening, like all the promises: Malachi 4, St. Luke 17:30, oh, how many more scriptures. It'd be endless!
Oh, I'm going to have to stop 'cause it's late. (You tell them. See if they can get… You ask them, see, and then you come tell me.) Now just a minute. I want to get this so bad. I want you to see this so bad.
Look. Jesus… Notice, see, the bride…

Nå må det komme rett tilbake til den opprinnelige tjenesten Han hadde her på jorden, for det er bruden. De er ett. Han lovet hvordan disse tingene skulle skje i de siste dager, og vi ser dem skje, som alle løftene: Malaki 4, Lukas 17:30, og mange flere skriftsteder. Det ville være uendelig å liste dem alle!
Å, jeg må stoppe fordi det begynner å bli sent. (Fortell dem. Se om de kan få det klart… Spør dem, og deretter kan du komme og fortelle meg.) Vent litt. Jeg ønsker dette så sterkt. Jeg vil så gjerne at dere skal forstå dette.
Se. Jesus… Merk dere, bruden…

Still we find out in this age that we're now living, see, that the womb (the Pentecostal organization) looked just exactly like the real thing. But did you realize that Revelation 17, it called the Roman Catholic church, the first organization, a whore? How many knows that's true? How many know that she was the mother of harlots?
What is a immoral woman? Now He said this woman was a church. What is a whore---is a woman that's untrue to her marriage vow. What is a harlot? Same thing, same word. Now she gave birth. What kind of birth? Not to the Word, but to organization birth. Here is Methodist, Baptist, and Pentecostals. And they all took the habits of their mother. Any orneryish woman in California can give birth, to a virgin girl, and that's why the first message come forth.
But when truth was presented to Luther's age, of sanctification, he couldn't take it. When the baptism of the Holy Ghost was permitted, presented to the Methodists, they couldn't take it. And now when the seed-time has produced a Pentecost, she can't take it. She is organized. But she has been a carrier of the seed, see. [A brother speaks in another tongue.] Amen.
Now, thank the Lord for that---the word, the simplicity of the word that was said.

Vi ser fremdeles i denne tidsepoken at den pinsekarismatiske bevegelsen (organisasjonen) ser ut akkurat som originalen. Men har du lagt merke til at i Åpenbaringen kapittel 17 kalles den romersk-katolske kirken, den første organisasjonen, en skjøge? Hvor mange vet at dette er sant? Hvor mange vet at hun ble kalt mor til skjøgene?
Hva er en umoralsk kvinne? Her sier Han at denne kvinnen er en menighet. Hva er en skjøge? En kvinne som er utro mot sitt ekteskapsløfte. Hva er en skjøge? Det samme, synonymt. Nå fødte hun. Hva slags fødsel? Ikke etter Ordet, men en organisatorisk fødsel. Her har vi metodister, baptister og pinsevenner, og alle har tatt til seg sin mors vaner. Enhver klanderverdig kvinne i California kan føde en jomfrujente, og derfor kom det første budskapet.
Da sannheten om helliggjørelse ble presentert for Luthers tid, kunne han ikke akseptere den. Da dåpen i Den Hellige Ånd ble presentert for metodistene, kunne de ikke ta imot den. Og nå, når tiden er inne for pinse, kan de heller ikke ta imot den. De er organisert. Men de har vært bærere av frøet, ser du. [En Bror taler i en annen tunge.] Amen.
Nå, takk Herren for dette—ordet, enkelheten i Ordet som ble sagt.

See, it's just simple. Just like in this, just like watching the corn grow. You don't have to have some great theological interpretation of it. Just watch it. He's right around you, all the time, see. The, it's…
I got to stop. I felt the little pull, and I asked him to do that. We've got to close. Now, brethren just this one remark, then I'll go.
Look. Now the shuck, the stalk and so forth, are only carriers of the Word. They had part of the Word, see, until they got down justification, sanctification, restoration of gifts in Pentecostals. But now, notice, just as it was Ishmael, Isaac, see, and then to Jesus. See, one was a perverted, one was the original, and here comes the seed itself, see.
Now the church has come from that same thing, right back like a flower, or anything else. It drinks, pulls in and goes…

Det er ganske enkelt. Det er som å se på kornet vokse. Du trenger ikke en stor teologisk tolkning av det. Bare se på det. Herren er rundt deg hele tiden.
Jeg må stoppe nå. Jeg følte en liten dragning, og jeg ba Ham om å gjøre det. Vi må avslutte. Nå, brødre, bare en bemerkning til, så skal jeg avslutte.
Se. Nå, skallet, stilken og så videre, er bare bærere av Ordet. De hadde en del av Ordet, se, gjennom rettferdiggjørelse, helliggjørelse og gjenopprettelse av gaver i pinsebevegelsen. Men legg merke til, akkurat som det var med Ismael, Isak, og så til Jesus. En var en forvrengning, en var den opprinnelige, og her kommer så kimen selv.
Nå har menigheten kommet fra det samme, tilbake som en blomst, eller noe annet. Den drikker, trekker inn og går...

That don't mean the Lutheran's lost. The Lutheran that rejected sanctification would be, that wants to hold onto the…
Something, you see … Israel eat new manna every night, see. Notice. But now at the end-time look at this shuck, here. Now notice, in the wheat the complete mystery of the life is sealed up inside that shuck. We see it in Luther, coming up; we see it in tassel, coming out; we see it in the stalk; we come over here, and now it's in the shuck form almost like at the Pentecostal age. But the real mystery is hid inside.

Det betyr ikke at lutheraneren er fortapt. En lutheraner som avviser helliggjørelse, som ønsker å holde fast ved det... Noe, ser du ... Israel spiste ny manna hver natt, ser du. Merk dette. Men nå, ved endetiden, se på dette skallet her. Legg merke til at i hveten er livets fullstendige mysterium forseglet inne i skallet. Vi ser det i Luther, som spirer; vi ser det i akset som vokser frem; vi ser det i stilken; vi kommer hit, og nå er det i skallform, nesten som i pinsebevegelsen. Men det ekte mysteriet er skjult inni.

Now remember, according to Revelation, the whole mystery of the book is sealed with seven seals that the reformers didn't have a chance to bring forth---the four stages of reforming---the four stages of four beasts, that went out to meet the four powers of the world.
The first went out was a… What was the first went out? A lion to meet the Roman age. That was the Word, the original. He is the Lion of the tribe of Judah. Christ Himself went to meet that age.
What was the next animal that went out to meet? The next animal went out to meet the other horse rider… What was he? See, that first horse rider was dressed in white, crowned on his head later and so forth, but a bow with no arrows.

I henhold til Åpenbaringen er hele bokens mysterium forseglet med syv segl som reformatorene ikke fikk muligheten til å avdekke --- de fire stadiene av reformasjon --- de fire stadiene av de fire dyrene, som gikk ut for å møte verdens fire krefter.
Det første dyret som gikk ut var en løve. Hva var det første som gikk ut? En løve som møtte den romerske tidsalder. Det var Ordet, det opprinnelige. Han er løven av Judas stamme. Kristus Selv gikk ut for å møte den tidsalderen.
Hva var det neste dyret som gikk ut for å møte den andre rytteren? Det andre dyret som gikk ut for å møte den andre rytteren... Hva var det? Den første rytteren var kledd i hvitt, kronet på hodet senere og så videre, men med bue uten piler.

Notice the second horse that went forth, the beast that went to meet him was a ox. A ox is a beast of sacrifice. They went down in martyrdom, during the Dark Age.
The third beast that went to meet the next horse, before death horse rode---death and hell---the next horse that went … the next beast that went to meet the horse rider of that day, was the beast with the face of a man. How many knows that? The intellectual age, the reformers: Luther, Wesley, Calvin, Knox, Finney, Moody, see.
But then, notice. What went forth in the evening time? A eagle, prophetic back again. "It shall be light about the eagle time. The way to glory you will surely find." Oh, church of the living God…

Legg merke til den andre hesten som gikk frem; dyret som møtte den var en okse. En okse er et offerdyr. De gikk ned i martyrdøden under de mørke århundrene.
Det tredje dyret som møtte den neste hesten, før dødshesten red ut—død og helvete—det neste dyret som møtte hesterytteren den dagen, var dyret med et menneskes ansikt. Hvor mange vet det? Den intellektuelle tidsalder, reformatorene: Luther, Wesley, Calvin, Knox, Finney, Moody.
Men legg så merke til hva som skjedde i kveldstiden: en ørn, profetisk tilbake igjen. "Det skal være lys om ørnetiden. Veien til herligheten vil du sikkert finne." Å, menighet av den levende Gud...

I wish I could come here and just sit down of a morning, and stay all day, fellowship with you around these things. Listen, do you think I don't like you? I love you, my brothers. I would like to go to every organization and co-op… and just believe with each one. But you see, it just can't.
There is hardly a door open for me. I'm slipping into a nation right now, because of organization, because that they won't let the ministry that God… I wrote them a letter back, I said, "For ten years I've tried to come in. And you with your crazy baptism!" One of them believes you got to be baptized three times: once for the Father, and once for the Son, and Holy Ghost, face forward. The other said, "No, you got to be baptized three times backwards, once for the Son, once for the Father, and Holy Ghost."
And they're both wrong. One said, "You're baptized to his death, and he pitched forward when he died. We're baptized to his death."
The other one said, "Who buries a man on his face? You bury him backwards."
Such nonsense, separating people! It shows it's jealousy. It's from Satan! It isn't of God. In the midst of both sides, God is neither on either side. But He is calling from both sides. "Come out from among them, and be ye separated," saith God, "and I will receive you unto myself." God bless you.

Jeg skulle ønske jeg kunne komme hit og bare sette meg ned om morgenen og bli hele dagen, i fellesskap med dere rundt disse tingene. Tror dere at jeg ikke liker dere? Jeg elsker dere, mine brødre. Jeg skulle ønske jeg kunne gå til hver eneste organisasjon og samarbeide… og bare tro sammen med hver og en. Men dere ser, det går bare ikke.
Det er knapt nok en dør som er åpen for meg. Jeg sniker meg inn i en nasjon akkurat nå, på grunn av organisasjoner som ikke vil tillate den tjenesten Gud… Jeg skrev tilbake til dem og sa: "I ti år har jeg prøvd å komme inn. Og dere med deres sprø dåpslære!" En av dem mener man må døpes tre ganger: én gang for Faderen, én gang for Sønnen og én gang for Den Hellige Ånd, med ansiktet fremover. Den andre sier: "Nei, du må døpes tre ganger bakover, én gang for Sønnen, én gang for Faderen og én gang for Den Hellige Ånd."
Og begge tar feil. En sa: "Du er døpt til Hans død, og Han falt fremover da Han døde. Vi er døpt til Hans død." Den andre sa: "Hvem begraver en mann med ansiktet ned? Man begraver ham bakover."
Slikt tull, som skiller folk! Det viser at det er sjalusi. Det er fra Satan! Det er ikke fra Gud. I midten av begge sider er Gud verken på den ene eller andre siden. Men Han kaller fra begge sider. "Kom ut fra dem, og vær adskilt," sier Gud, "så vil Jeg ta imot dere." Gud velsigne dere.