En Ut Av En Million

Norsk tittel: En Ut Av En Million
Original tittel: One In A Million
Dato: 1965-04-24
Sted: Los Angeles, California, USA

DENNE TALEN ER KORREKTURLEST

Oppsett:

Engelsk:

Thank you, Brother Shakarian, and good morning, friends. Certainly good to be here in Los Angeles again this morning prior to this great convention, and the oncoming meeting of this coming week, over at the Embassy Hotel. I'm expecting to see you all over there. And we're all under a great expectations to meet our Lord Jesus, to see Him over there.
He promised that He would be wherever two or three was gathered together, He would be there. And I'm sure that I met Him this morning as I come up the steps here in this auditorium, when all the people with great anticipations, waiting for the breakfast and the speaking. And it's good to be gathered here with you. And to the radio audience, there's so many in here I had to go down on the next floor and speak to a few. And seen so many requests---heart trouble, and different ailments of their bodies. And we're here now to pray for the sick and the afflicted.

Norsk:

Takk, bror Shakarian, og god morgen venner. Det er virkelig godt å være her i Los Angeles igjen denne morgenen før dette store stevnet og det kommende møtet på Embassy Hotel i neste uke. Jeg ser frem til å se dere alle der. Vi er alle fylt med stor forventning om å møte vår Herre Jesus og møte Ham der borte.
Han har lovet at der hvor to eller tre er samlet, vil Han være til stede. Jeg er sikker på at jeg møtte Ham i morges da jeg kom opp trappene her i dette auditoriet, hvor alle ventet med stor forventning på frokosten og talen. Det er godt å være samlet her med dere. Til radiopublikummet, det er så mange her at jeg måtte gå ned til etasjen under og tale til kun noen få. Jeg har sett så mange behov—hjerteproblemer og ulike plager i kroppen. Vi er her nå for å be for de syke og lidende.

Just as I got top of the steps---I'm looking at the old gentleman now---he came up to me, and said "Brother Branham, years ago…" He said he had heart trouble so bad that they thought he was going to die. And had prayer for him and the grace of God healed him and here he is this morning, way in his eighties just rejoicing. So that makes us take a new hold.
And now I'm certainly soliciting the prayers of the people out in the radio-land, as well as here. After I leave this meeting I'm going to Europe, down into Africa, and around, on meetings. And this is going by a vision. So it's going to be a great meeting there, I'm sure. And I felt for years that the Lord has wanted me to come back---the little humble ministry that He gave me---I don't think He is quite finished with it yet, over there. Seemed like there might be a soul somewhere that I could catch in the gospel net, the one that he's give me to seine for the people, the way of divine healing, praying for the sick. And I certainly solicit your prayers, both you people here, and them who are out in the radio audience.

Akkurat i det jeg nådde toppen av trappen---jeg ser på den gamle mannen nå---kom han bort til meg og sa: "Bror Branham, for mange år siden…" Han fortalte at han hadde så alvorlige hjerteproblemer at de trodde han kom til å dø. Men etter forbønn og Guds nåde ble han helbredet, og her er han i dag, godt oppe i åttiårene, fylt med glede. Det gir oss ny styrke.
Jeg ber nå om forbønn fra folket ute i radioland, så vel som her. Etter dette møtet skal jeg til Europa, videre til Afrika, og rundt på møter. Dette skjer etter en visjon, så jeg er sikker på at det blir et stort møte der borte. I flere år har jeg følt at Herren vil ha meg tilbake---den lille ydmyke tjenesten Han ga meg---jeg tror ikke Han er helt ferdig med den enda, der borte. Det virker som om det kan være en sjel et sted som jeg kan fange i evangelienettet, det som Han har gitt meg for å fiske mennesker, gjennom Guddommelig helbredelse og bønn for de syke. Jeg ber om deres forbønn, både dere som er her, og de som er radiolyttere.

Now I don't have time to take a text and preach, which I expected to after a few minutes here, in this auditorium, but just to speak to you a few moments, get acquainted. And to the people out in the land, I'm going to ask prayer for those out there right away. And in here also, and I'm certainly glad to meet all these fine new friends that I have never met before---just come in contact with them this morning.
We've been having great times in the services in other places. I don't get out too much anymore---it's so busy. We just try to keep the road hot between Jeffersonville, Indiana, and Tucson, Arizona, where we moved out there a few years ago, by a vision of the Lord that sent us out there, not knowing where I was going. And many of you here at Clifton's---I spoke to you a little before I left, in the Phoenix meeting---of the vision that had come. I seen seven angels in a cluster.

Jeg har dessverre ikke tid til å holde en tale som forventet, men vil gjerne tale til dere i noen minutter for å bli bedre kjent. Jeg vil også be for alle dere som er til stede i salen og de som følger oss på annen måte. Det er en glede å møte så mange nye venner som jeg ikke har truffet før—og i morges er dette er første gang vi har møttes.
Vi har hatt fantastiske møter andre steder. Jeg reiser ikke så mye lenger, det er rett og slett for travelt. Vi prøver imidlertid å pendle flittig mellom Jeffersonville, Indiana, og Tucson, Arizona, hvor vi flyttet for noen år siden etter en visjon fra Herren som sendte oss dit uten å vite hvor vi skulle. Mange av dere her på Clifton's husker kanskje at jeg snakket til dere før jeg dro, under et møte i Phoenix, om visjonen jeg hadde. Jeg så syv engler samlet i en formasjon.

And I know to the radio audience, perhaps many of you are not Full Gospel, and this may seem a little mysterious to you, which it would to me, but there is… Anyone who can explain anything, you don't have to accept it anymore by faith. It's things that we cannot explain that we have to accept by faith.
We cannot explain God. No man can explain God. He is sovereign and He is great and mighty. We just accept it because that we know He is there. And then by our faith in accepting it, He brings the response back to us---the baptism of the Holy Spirit ---which I'm just going to speak to you about in a few moments here, on "God's way---a place of worship."
And the only place that you can worship Him, the only place He'll ever meet you, He's got… There is one church, one place, one time, one people in all, that God meets. And I hope that the Lord blesses the message to your hearts here.

Jeg forstår at for radiopublikummet er det kanskje mange av dere som ikke er fullevangeliske, og dette kan virke litt mystisk, som det også ville vært for meg. Men, dersom alt kan forklares, da trenger man ikke lenger å akseptere ting ved tro. Det er ting vi ikke kan forklare, som vi må akseptere ved tro.
Vi kan ikke forklare Gud. Ingen kan forklare Gud. Han er suveren, stor og mektig. Vi aksepterer det simpelthen fordi vi vet at Han finnes. Og ved vår tro, og ved å akseptere at det, svarer Han oss tilbake —Den Hellige Ånds dåp—som jeg skal snakke med dere om om noen få øyeblikk, om "Guds vei—et sted for tilbedelse."
Den eneste plassen du kan tilbe Ham, det eneste stedet Han noensinne vil møte deg, det er kun én menighet, ett sted, én tid, og ett folk som Gud møter. Jeg håper Herren velsigner budskapet som er til deres hjerter.

Now coming to Tucson, it was strange---those visions speaking to you, in the name of the Lord. Not one of them, as I ever can recall (will ask anyone else if they can recall any time) that He ever did say anything but what was the truth. It always happens just the way He says it will happen.
And He is supposed to, according to the scriptures, return to us in this last days, in this type of ministry: that will be after the baptism of the Spirit, and speaking in tongues, and divine healing, and so forth, these things. The capping of the Pentecostal message is what we're speaking of today. This ministry of the Christ, Himself impersonated among his people, with the very same things that He did when He was here on earth; in his body, the bride---which is part of Him, doing the same things as husband and wife, or king and queen, just before the marriage ceremony.

Når vi nå kommer til Tucson, var det merkelig—disse visjonene som taler til deg i Herrens Navn. Så vidt jeg kan huske (spør hvem som helst andre om de også husker det) har Han aldri sagt noe som ikke var sannhet. Det skjer alltid slik Han sier det vil skje.
Ifølge Skriften vil Han komme tilbake til oss i de siste dager med denne typen tjeneste: etter Åndsdåpen, tungetale, Guddommelig helbredelse og så videre. Det vi snakker om i dag er selve toppingen av pinsebudskapet. Denne tjenesten, Kristus selv i Sitt folk, gjør de samme tingene Han gjorde da Han var her på jorden; i Sitt legeme, bruden—som er en del av Ham—som gjør de samme ting som ektemann og hustru, eller konge og dronning, rett før bryllupsseremonien.

This week, the Lord willing, I wish to speak some on that, out in our campaign here at the Embassy Hotel, and kind of get acquainted in my humble way of doing it. The time, and the hour that we're living… If a person don't know which way to go, what to do, or how to turn, you're not walking by faith anymore, you're just guessing. You're presuming. And presume is to advance without official authority. So if we haven't got the real official authority to know what God said would take place in this hour, how are we ever going to face this hour? And we've got to face it knowing, by faith in his Word, the things that's supposed to be happening now---and the condition of the nations, the condition of the people, the condition of the church and so forth.
We've got to know that, and then how to walk out to face it. If you don't know how to do that, you're just what we used to call, kind of haphazardly, just jump in, hoping it will be here, hoping this, and hoping that, and will it be? But God don't want us to do that. He wants us to know what He has said about this day, and then meet it by faith, because He said it would be that way. Then we know You're truth then, because you haven't got some person's word for it: you got his Word of what we must do. And we're hoping that our heavenly Father will grant this to us this week.

Denne uken, om Herren vil, ønsker jeg å tale om nettopp dette under kampanjen her på Embassy Hotel, og bli litt kjent med dere på min enkle måte. Tiden og timen vi lever i ... Hvis en person ikke vet hvilken vei han skal gå, hva han skal gjøre, eller hvordan han skal snu seg, vandrer han ikke lenger i tro, men gjetter bare. Han antar. Å anta betyr å gå frem uten en offisiell gitt autoritet. Så hvis vi ikke har den virkelige offisielle autoriteten for å vite hva Gud sa skulle skje i denne tiden, hvordan skal vi da gå denne tiden i møte? Vi må møte den med kunnskap og tro på Hans Ord om de tingene som skal skje nå—og tilstanden til nasjonene, folket, menigheten og så videre.
Vi må vite dette, og deretter hvordan vi skal gå frem for å møte det. Hvis du ikke vet hvordan du gjør det, handler du bare tilfeldig, som vi pleide å kalle det, bare hopper inn, håpende på at ting vil være i orden, håper på det ene og det andre. Men Gud ønsker ikke det. Han vil at vi skal vite hva Han har sagt om denne tiden, og så møte den i tro, fordi Han sa at det skulle være slik. Da vet vi at det er sannhet, fordi vi ikke har noens personlige mening om det: vi har Hans Ord om hva vi må gjøre. Vi håper at vår himmelske Far vil gi oss dette denne uken.

Now I'm sorry that I cut off what I was saying a few moments ago, about coming to Tucson. And I thought myself, that it was the end of my life. I thought no one could ever stand that shock of that condition that happened in that vision that morning, about ten at home, that would ever be able to live after that. Why, I come to Tucson, making arrangements with my son for my wife and children to go with him, after I was gone, because I thought it was my end. And I, in Phoenix, in many meetings before it happened told you just how it would happen.
Well, a few months after that, I was up in Sabino Canyon one morning (which is just north of Tucson). I was up there to pray. And while I was praying, I had my hand up in the air saying, "Father, I pray Thee that Thou will somehow, help me, give me strength for the hour that I'm now facing. And if my work is finished here on earth, then I must come to You. And it's not that I regret coming, but I know that You'll take care of my family, and I'm just asking for strength for this hour." And something struck my hand!

Jeg beklager at jeg avbrøt det jeg sa for noen øyeblikk siden om det å komme til Tucson. Jeg trodde det var enden på mitt liv. Jeg mente ingen kunne tåle rystelsen av det som skjedde i visjonen den morgenen, rundt klokken ti hjemme, og fortsatt være i live. Jeg kom til Tucson og gjorde avtaler med min sønn om at min kone og barna skulle dra med ham etter at jeg var borte, fordi jeg trodde det var min ende. I Phoenix, på mange møter før det skjedde, fortalte jeg hvordan det ville bli.
Noen måneder senere var jeg en morgen oppe i Sabino Canyon, som ligger nord for Tucson, for å be. Mens jeg ba, løftet jeg hånden og sa: "Far, Jeg ber Deg om at Du på en eller annen måte vil hjelpe meg, og gi meg styrke i den tiden jeg nå står overfor. Om mitt arbeid her på jorden er ferdig, og jeg dksl reise hjem til Deg, så er det ikke at jeg sørger over å komme, for jeg vet at Du vil ta vare på familien min. Jeg ber bare om styrke for denne stund." Og noe traff hånden min!

Now, radio audience, this may seem strange that I've said, but it's the truth and God is my judge. I looked in my hand and there was a sword---had a sheath over the handle part, and the handle itself was made of pearl, and just looked like kind of a gold-like guard over the handle part. And the knife itself looked rather like it was kind of a shiny-like, oh, something like chrome, or something glistening in the sun.
Now it was about ten or eleven in the morning, way on top of a mountain. You can imagine how a person (I feel I'm in my right mind) would feel standing there with a sword from nowhere, no people for miles and miles, holding that in your hand. I felt of it, took and waved the blade back and forth and, why, it was a sword!

Til radiolytterne: Dette kan virke rart, men det er sannheten, og Gud er min dommer. Jeg så i hånden min og der var det et sverd---det hadde en skjede over håndtaket. Håndtaket var laget av perlemor, og det var et gullfarget beslag over håndtaket. Bladet lignet noe skinnende, som krom, eller som noe som glinset i solen.
Klokken var rundt ti eller elleve om formiddagen, og jeg var høyt oppe på et fjell. Du kan forestille deg hvordan en person (jeg føler at jeg er ved mine fulle fem) ville føle det å stå der med et sverd fra ingensteds, uten mennesker i miles omkrets, og holde det i hånden. Jeg kjente på det, tok og svingte bladet frem og tilbake, og det var virkelig et sverd!

And I looked around and said, "Well, now. How could that ever happen! Here I am standing here, right here, and no one around for miles and miles, and where did that come from?" And I said, "Well, I suppose maybe it's the Lord, telling me it's my end-time. And a voice spoke, and said, "This is the sword of the Lord." And I thought, "Well, a sword. Then it's for---like a king to knight---you know, how it used to do in England, and different places." I thought, "That's what that is for---to knight." And I thought, "Well, maybe I'm supposed to lay hands on people." I had all kinds… The human mind can be all messed up, you know. You don't know. Our minds is finite. His is infinite. So, and as I… Then it left my hand, and I didn't know where it went, just disappeared.
Why, if a person didn't understand a little bit about spiritual things, you'd go crazy like that. You'd be standing there wondering what happened. And he said, "The vision is not your end-time. It's for your ministry. That sword is the Word. The seven seals will be opened, the mysteries of…"

Jeg så meg rundt og tenkte: "Hvordan kunne dette skje? Her står jeg, og det er ingen i nærheten på mils avstand, hvor kom det fra?" Så tenkte jeg: "Kanskje det er Herren, som forteller meg at slutten nærmer seg." Deretter hørte jeg en stemme som sa: "Dette er Herrens sverd." Jeg tenkte: "Et sverd? Det er som en konge som slår en ridderslag—slik de pleide å gjøre i England og andre steder." Jeg trodde det var for å slå noen til ridder. Så tenkte jeg: "Kanskje jeg skal legge hendene på folk." Jeg tenkte alle slags tanker. Det menneskelige sinn kan bli helt rotete, vet du. Vi vet ikke. Våre tanker er begrenset, Hans er uendelige.
Så, sverdet forsvant fra hånden min, og jeg visste ikke hvor det ble av, det bare forsvant. Hvis en person ikke forstår åndelige ting, kan man bli gal av slike opplevelser. Man står der og lurer på hva som skjedde. Og Han sa, "Visjonen omhandler ikke din ende. Det handler om tjenesten din. Sverdet er Ordet. De syv segl vil bli åpnet, mysteriene ...

And then two weeks after that, or two months, rather, after that, I was up in the mountain with a bunch of friends, when it happened. Seven angels, just as clear as you're standing here, came sweeping down from heaven. The rocks in the mountains rolled out and down the hills, and people standing there were screaming and going on, you know, and the dust flying everywhere. And when it was, he said, "Return to your home. Now will be… Each angel will be one of the seals of the seven seals."
Which, it's on tape. And the book will be out pretty soon, being now it's kind of grammarized. As you know, my grammar is not very good, and people wouldn't… You just have to be people that love me, and know how to understand me on my grammar. But some theologian is grammarizing it for me, and taking out all the… Well, maybe I said the wrong word there---I don't even know. So, I heard someone laughing; so I guess that grammarize wasn't right. But like the Dutchman, you take me for what I mean and not what I say, really.

To måneder etter, var jeg oppe i fjellet med noen venner da det skjedde. Syv engler, like tydelig som du står her, kom svevende ned fra himmelen. Steiner i fjellet rullet ut og nedover bakkene. Folk som sto der, skrek og støv virvlet overalt. Da det var over, sa Han: "Returner til ditt hjem. Nå vil hver engel vil være et av seglene, av de syv segl."
Dette er på lydbånd, og boken vil komme ut snart. Den blir nå grammatisk korrigert. Som dere vet, er ikke min grammatikk så god, og folk må virkelig elske meg og kjenne til hvordan de kan forstå grammatikken min. Men en teolog hjelper meg med dette og retter opp i... Vel, kanskje jeg brukte feil ord der. Jeg hørte noen le, så kanskje "grammatisk korrekt" ikke var riktig uttrykk. Men som nederlenderen sier: "Ta meg for hva jeg mener, ikke nødvendigvis hva jeg sier."

And it's just three minutes now, I'm told, unto the closing of the program. Now you dear people out in radio-land, and you that's sick and needy here in the audience, would you just lay your hands on each other now, while we have this word of prayer for the sick. Now Jesus said, his last commission to the church "These signs shall follow them that believe." Them that believe. "If they lay their hands on the sick, they shall recover."

Nå er det bare tre minutter igjen til avslutningen av programmet. Kjære dere ute i radioland og dere som er syke og trengende her i salen, legg hendene på hverandre mens vi ber for de syke. Jesus sa i Sin siste befaling til menigheten: "Disse tegn skal følge dem som tror." De som tror. "De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske."

Dear Heavenly Father, we are like children today. We're obeying what You said do. We are laying hands upon all these telephone requests. Thou seest them out in the land out there---how they're needy, the suffering. You see those here that are needy, suffering. And we are committing them to Thee, dear God, with this faith in thy Word: that Thou has said, "These signs shall follow them that believe. If they lay their hands on the sick, they shall recover." Grant it, Lord, in Jesus Christ's name. Amen. [Brother Branham ends first radio broadcast.]

Kjære himmelske Far, vi er som barn i dag. Vi adlyder Ditt ord. Vi legger hendene på alle disse telefonhenvendelsene. Du ser dem der utover i landet, de som er i behov og som lider. Du ser også dem her som er i behov og som lider. Vi overgir dem til Deg, kjære Gud, i tro på Ditt Ord: Du har sagt, "Disse tegn skal følge dem som tror. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli helbredet." Innfri dette, Herre, i Jesu Kristi navn. Amen. [Bror Branham avslutter det første radioprogrammet.]

Thank you, Brother Shakarian. It's certainly a grand privilege to be back again on the broadcast, to speak to some of our friends out in radio-land, as well as present here.
And we are certainly extending this invitation to you to come to the Embassy Hotel tomorrow afternoon, to be prayed for. And not only that, but to bring the ones that's sinners, and those who are backslidden. If we just have prayer for the sick---and we do see God constantly doing great miracles, but that's secondarily. The main thing is to be saved---filled with God's Spirit, which I'm going to speak to you about, just in a few moments here, and the sufficiency, how that we must be filled with God's Spirit.

Takk, Bror Shakarian. Det er virkelig et stort privilegium å være tilbake på sendingen for å tale til noen av våre venner ute i radioland, samt de som er her til stede.
Vi inviterer deg også til å komme til Embassy Hotel i morgen ettermiddag for å bli bedt for. Ikke bare det, men ta også med noen som er syndere og de som har falt fra troen. Vi ber for de syke, og vi ser stadig at Gud gjør store mirakler, men det er underordnet. Det viktigste er å bli frelst og fylt med Guds Ånd. Dette skal jeg tale om i noen minutter, hvor viktig og hvor nødvendig det er å være fylt med Guds Ånd.

And divine healing usually draws an attention to people, and brings them in the presence of God, when God does something that they know is un… Well, it's not understood. We cannot mechanically show how it's done. God does it in his own great way. Then that attracts the attention of the people, to know that there is a presence of a power, somewhere, that can do something that's beyond human understanding. And that causes them to look to the Lamb of God.
And always divine healing, I've been told, and I believe myself, that about between sixty, maybe, and seventy percent of our Lord's ministry was on divine healing. And He did that to attract the people. Then when they were there, He said, "Except you believe I am he, you'll perish in your sin."

Guddommelig helbredelse tiltrekker ofte folks oppmerksomhet og bringer dem inn i Guds nærvær, når Gud utfører gjerninger som er uforklarlige. Vi kan ikke vise mekanisk hvordan det skjer; Gud gjør det på Sin egen storslagne måte. Dette vekker folks oppmerksomhet og får dem til å innse at det finnes en kraft bortenfor menneskelig forståelse. Det får dem til å rette blikket mot Guds Lam.
Jeg har blitt fortalt, og tror selv, at rundt seksti til sytti prosent av vår Herres tjeneste var dedikert til guddommelig helbredelse. Han gjorde det for å tiltrekke seg folk. Når de var der, sa Han: "Dersom dere ikke tror Jeg er den Jeg er, vil dere dø i deres synd."

Now, divine healing is a great drawing card, to get people to look to the Lord Jesus.
And Dr. F. F. Bosworth (which many of you was a friend to, and knew him and his ministry), meant so much to me. As a young minister, I started out in my meetings, and I run into Brother Bosworth. He used to say divine healing is (a crude little statement, now), he said, "Divine healing is the bait on the fishhook." Said, "You never show the fish the hook, you show him the bait. And then he gets after the bait, and gets on the hook."
So that's what we try to do, that's… Our aim is to get people to the Lord Jesus Christ. And He is the same yesterday, today, and forever. So if He was a healer in the days gone by, He is a healer today.

Guddommelig helbredelse er et stort trekkplaster for å få folk til å se hen i mot Herren Jesus. Dr. F. F. Bosworth, som mange av dere var venn med, og kjente hans tjeneste, betydde mye for meg. Som ung forkynner, da jeg startet med mine møter, møtte jeg bror Bosworth. Han pleide å si at Guddommelig helbredelse er — dette er en enkel liten uttalelse nå — "agnet på fiskekroken." Han sa: "Du viser aldri fisken kroken, du viser ham agnet. Og så jager han etter agnet og blir fanget på kroken."
Det er dette vi prøver å gjøre; vårt mål er å få folk til Herren Jesus Kristus. Han er den samme i går, i dag og for evig tid. Så hvis Han var en helbreder i tidligere tider, er Han en helbreder i dag.

Just a personal testimony before I pray for the sick out in the radio-land. It was a few days ago I was sitting up in the mountains, where a great thing had taken place before fifteen or twenty brethren; there, where the angel of the Lord came so down, and great light flying like a comet, bursting around through the mountains, and rocks flying for two hundred feet or more across the earth, cutting the top of the trees out.
And I was standing right under it. And told them just a few moments before it happened, it would be there, and what would happen. Frankly, it was told the day before. And all these men running under trucks and everything, trying to get away. They didn't know what had taken place. And he spoke, and said what would take place right immediately afterward.

Jeg vil dele et personlig vitnesbyrd før jeg ber for de syke over radioen. For noen dager siden satt jeg i fjellene, der en stor hendelse fant sted foran femten eller tjue brødre. Der kom Herrens Engel ned, og et sterkt lys fløy som en komet, eksploderte rundt i fjellene, og steiner fløy over 60 meter eller mer over bakken, og kuttet toppen av trærne.
Jeg stod rett under det og fortalte dem noen få øyeblikk før det skjedde, at det skulle skje og hva som skulle skje. Faktisk ble det fortalt dagen før. Alle disse mennene skjulte seg under lastebiler og alt mulig for å prøve å komme unna. De visste ikke hva som var skjedd. Men Han talte og fortalte hva som ville skje umiddelbart etterpå.

Sitting on this certain rock there, right where he had appeared… I had a friend that was with us, that had come down from up in Minnesota. His people are here this morning, and I'm not sure but what he may be here, on some of the other floors. It was Donavon Weerts, and a fine young fellow, a Lutheran that had just give his life to Christ and been filled with the Spirit. Very humble German boy, about thirty years old, family two or three little children, he moved down in Tucson just to be neighbors with me (where three or four hundred had moved in to be neighbors). So he… And I'm glad to have such neighbors as that---they follow me all the way to South Africa and everywhere around, just to be near and see the … with me, and to be with me and enjoy the pleasures of the Lord. Such a humble fellow, I had never noticed him very much.

Jeg satt på en bestemt stein, rett der hvor Han hadde vist Seg... Jeg hadde en venn som var med med oss, som hadde kommet ned fra Minnesota. Hans familie er her i dag, og jeg er ikke sikker, men han kan være her, i en av de andre etasjene. Det var Donavon Weerts, en fin ung mann, en lutheraner som nettopp hadde gitt sitt liv til Kristus og er fylt med Ånden. En veldig ydmyk tysk gutt, omtrent tretti år gammel, med to eller tre små barn. Han flyttet til Tucson bare for å være nabo med meg (det er tre eller fire hundre som flyttet dit for å være naboer). Så... Og jeg er glad for å ha slike naboer - de følger meg helt til Sør-Afrika og rundt omkring, bare for å være nær og dele gledene i Herren. En slik ydmyk fyr, jeg hadde aldri lagt særlig merke til ham før.

'Course, the people that I know, and associate with, are just like my own brother, sister. I watch them, and feel if I think they're getting out of line, and take them out to one side and talk with them, because I love them. We want to live in glory together. Sometimes, maybe, in the meetings you think I speak harsh to you. That isn't from… That isn't because that I don't love you. But it does come from my heart, because I… It must be just one way. There is only one way to serve God, and that's… And we must stay in his way, no matter what our thoughts is. His way!

Selvfølgelig, de personene jeg kjenner og omgås er som mine egne brødre og søstre. Jeg følger med på dem og tar dem til side for en prat dersom jeg ser de går vekk fra veien, fordi jeg elsker dem. Vi ønsker å leve i herligheten sammen. Noen ganger, kanskje i møtene, tror du at jeg snakker hardt til deg. Det er ikke fordi jeg ikke elsker deg. Tvert imot, det kommer fra hjertet mitt, for det er kun én vei. Det er bare én måte å tjene Gud på, og vi må følge Hans vei, uansett hva vi selv måtte mene. Hans vei!

And I noticed Donavon, on the right tip of his ear was swollen, perhaps three times its size, and looked very red. Well, I thinking maybe, that, there in the desert for a few days, that, where we had been, that maybe he had got some cactus in his ear. But taking ahold of his hand, I found out that it was a cancer.
So I said to Donavon, I said, "Donavon, have you… How long has that been on your ear?" Just to kind of throw him off, like I didn't know. I said, "How long has that been on there, Donavon?"
He said, "Brother Branham, about six months," he said.
I said, "Why didn't you mention it to me?"
He said, "Oh, seeing you so busy," said, "I didn't want to do it." Said, "I just thought maybe sometime the Lord might tell you."
So I said, "Do you realize what it is?"
He said, "I have a good idea."
I said, "That is right."
And the second morning, no more than that, holding the boy by the hand---the second morning there wasn't even a scar on his ear. It was all completely gone.

Jeg la merke til at Donavons høyre øretipp var hovent, kanskje tre ganger så stor som vanlig, og svært rød. Jeg tenkte at det kanskje var kaktus i øret hans etter å ha vært i ørkenen noen dager. Men da jeg tok tak i hånden hans, skjønte jeg at det var kreft.
Jeg spurte Donavon, "Hvor lenge har dette vært på øret ditt?" for å late som om jeg ikke visste noe. Jeg gjentok spørsmålet: "Hvor lenge har det vært der, Donavon?"
Han svarte, "Bror Branham, omtrent seks måneder."
Jeg spurte, "Hvorfor har du ikke nevnt dette for meg?"
Han sa, "Å, jeg så hvor travel du var, så jeg ville ikke plage deg. Jeg tenkte kanskje Herren ville fortelle Deg om det."
Jeg sa, "Vet du hva det er?"
Han svarte, "Jeg har en idé om hva det det, ja."
Jeg bekreftet, "Det stemmer."
På morgenen to dager senere, mens jeg holdt gutten i hånden, var det ikke engang et arr på øret hans. Alt var fullstendig borte.

So many times we press, trying to get to this, that; or, see, it's, "These signs shall follow the believer." It didn't say, "If they would pray for the sick."
"If they lay hands on the sick they shall recover." We must have faith, ourselves, in what we're doing.
All right. So now Donavon is probably here. You'll meet him. He'll be here. If he isn't here this morning, he'll be on some of the other floors. You'll meet him, and he'll know the testimony.#33 And what more could I say. I believe Luke, or John, one, said the world couldn't hold, contain the books that could be written of what He's done among the people, in this last days---how sick's been healed, alcoholics delivered, by the thousands of them, and all kinds of diseases, and afflictions.

Ofte presser vi på for å oppnå noe, eller for å se en forbedring. Men det står: "Disse tegn skal følge de som tror." Det står ikke: "Hvis de ber for de syke." Det står: "Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Vi må ha tro på det vi selv gjør.
OK, så nå er Donavon antakelig her. Dere vil treffe ham. Hvis han ikke er her i dag, vil han være her i en av disse andre etasjene. Dere vil møte ham, og han kan gi vitnesbyrdet sitt.
Hva mer kan jeg si? Jeg tror det er Lukas, eller Johannes, som sa at verden ikke kunne romme alle de bøker som kunne skrives om hva Han har gjort blant folket i disse siste tider—hvordan syke er blitt helbredet, alkoholikere kvitt avhengigheten, og hvordan tusenvis er blitt befridd fra all slags sykdom og plager.

Now you out in radio-land, as well as here---I'm holding here, now, a great handful of requests that's come in by the phone this morning, constantly ringing since we've been here. And so we… One hundred and ninety-six requests has come in this morning, by the phone, since we've been here.
So let us join in prayer now, as each one wherever you are, out in the land, lay your hands on one another if you're believers. If not, lay your hand upon the Bible or something, out there, while we pray here, and there.
Dear Heavenly Father, the little testimony of Donavon Weerts, just one of the thousands, Lord, that Thou has so graciously… I pray that You will look down into the hearts of the people both here, and in radio-land. And may they every one be healed. May the evil one leave them, and may they be delivered from all their affliction. Grant it, Father, in the name of Jesus Christ, thy Son, we ask it. Amen. [Brother Branham sings.] "Thank You, Lord…" [Brother Branham ends second radio broadcast.]

Nå dere som lytter på radio, så vel som her—jeg holder nå en stor bunke med bønnebegjær som har kommet inn via telefon i morges. Det har konstant ringt helt siden vi kom hit. Totalt har vi fått inn hundre og nittiseks forespørsler denne morgenen, via telefon, og det er siden vi kom hit.
La oss nå forenes i bønn, og hver enkelt av dere, hvor enn dere er, legg hendene på hverandre dersom dere er troende. Hvis ikke, legg hånden på Bibelen eller noe annet, mens vi ber her og der.
Kjære Himmelske Far, det lille vitnesbyrdet fra Donavon Weerts er bare ett av tusen, Herre, for Du har så nådig … Jeg ber om at Du vil se ned i hjertene til folket, både her og ute i radioland. Og må de alle bli helbredet. Må den onde forlate dem, og må de bli befridd fra all deres lidelse. Gi det, Far, i Jesu Kristi, Din Sønns, Navn, ber vi. Amen. [Bror Branham synger.] "Takk, Herre…" [Bror Branham avslutter den andre radiosendingen.]

Well, this is three times for me up here, this morning. My! And you know, it was just told that we've got to vacate the building in about twelve, fourteen minutes, or something. And the management said, who is on the other floor there, they can't serve any meals. Our meals lengthened out. We have many courses, you know. So we are very, very glad that we have had this great spiritual, gastronomical, jubilee, as I would call it, this morning, here with this fine bunch of men.
I'd like to make mention that we are … the services again tomorrow afternoon, over at the Embassy now. We will be praying for the sick there, and expecting God to meet with us. And I've come to put in my part, my ministry, into making (all that we can) this meeting to be a success. Not a success because it's our meetings, but a success of people finding Jesus Christ. That's the success. Any meetings, no matter how much we praise God, how many great things that we see Him do, how many times He speaks to us in the Spirit, and so forth; unless there is something accomplished, some souls brought into the kingdom…

Dette er tredje gang jeg er her oppe i dag. Å du! Vi fikk nettopp beskjed om at vi må forlate bygningen om omtrent tolv til fjorten minutter, eller noe sånt. Ledelsen, som er i etasjen over, sa at de ikke kan servere mat. Måltidene halte ut i tid, ettersom vi har så mange retter, som dere vet. Vi er veldig glade for å ha hatt denne store åndelige, gastronomiske jubelfesten, som jeg vil kalle det, her i morges med denne flotte gruppen mennesker.
Jeg vil gjerne nevne at møtene fortsetter i morgen ettermiddag, over på "Embassy". Vi vil be for de syke der og forventer at Gud vil møte oss. Jeg har kommet for å bidra med min del, min tjeneste, for å bidrar at dette møtet lykkes. Ikke en suksess fordi det er våre møter, men en suksess fordi folk finner Jesus Kristus. Det er suksessen. Ingen møter, uansett hvor mye vi priser Gud, hvor mange store ting vi ser Ham gjøre, hvor mange ganger Han taler til oss i Ånden, og så videre, betyr noe med mindre dette blir oppnådd; at sjeler føres inn i Guds rike.

And Brother Shakarian, now, just made a real statement just now, about what he thought about these days that we're living in. I truly believe that with all my heart, that we're living just at the closing time just in the … just in the evening shadows. The sun is far advanced. And when we see things taking place the way they are today, why, it's hard telling what another generation would bring.
A few days ago… Just let me give you a little inside something. They made an analysis throughout Arizona, where I live, of all the schools. They gave the children (unknowingly to them) a mental test. And guess what?
Including high schools and grammar schools, there was 80% of the children suffering with mental deficiency. Seventy percent of them was television watchers. See, the evils---they just slipped up on us and we don't… You wonder why it comes. You can hear the voice of God screaming out against it, and yet here we find ourself webbed into it.

Og bror Shakarian kom nettopp med en viktig uttalelse om sine tanker om denne tiden vi lever i. Jeg tror inderlig med hele mitt hjerte at vi lever i de siste tider, like i kveldsskyggen. Solen har langt på vei gått ned. Når vi ser på tiden hendelser, er det vanskelig å forutsi hva en ny generasjon ville kunne bringe.
For noen dager siden… La meg gi dere litt fra innsiden. De utførte en undersøkelse over hele Arizona, hvor jeg bor, på alle skolene. De ga barna (uten at viste om det) en mental test. Og gjett hva resultatet ble?
Inkludert videregående skoler og barneskoler, led 80 % av barna av mentale problemer. Sytti prosent av dem var tv-seere. Ser du, ondskapen har bare sneket seg innpå oss, og vi… Man undres over hvorfor det skjer. Du kan høre Guds røst rope imot det, og likevel finner vi oss fanget i det.

Let me give you a shocking something. See, "Not all that says unto me 'Lord, Lord,' will enter in, but the one that doeth the will of my Father." His will is his word. We can be ever so religious; have great times shouting, jumping, in these meetings which we're… I don't want to be critical, but I have a duty to do to God. And that duty is to be sincere, and to say what He wants me to say. And I'm certainly grateful for the California chapter, who has bore with me in my convictions. If I don't speak my convictions, I'm a hypocrite, and now, I'm not even honest with you. And if I can't be honest with you, how will I be honest with God? Because I see you and talk to you ('course we do to God, too), but we've got to be really sincere and honest with one another.
We are certainly in a horrible, horrible age. And did you ever stop…

La meg si deg noe sjokkerende. Se, "Ikke alle som sier til Meg 'Herre, Herre,' vil komme inn, men den som gjør Min Fars vilje." Hans vilje er Hans Ord. Vi kan være aldri så religiøse; ha fantastiske øyeblikk med rop, hopping, i disse møtene som vi er i ... Jeg ønsker ikke å være kritisk, men jeg har en plikt overfor Gud. Og den plikten er å være oppriktig og si det Han vil at jeg skal si. Jeg er virkelig takknemlig for California-avdelingen, som har holdt ut med meg i mine overbevisninger. Hvis jeg ikke uttrykker min overbevisning, er jeg en hykler, og da er jeg ikke engang ærlig med dere. Og hvis jeg ikke kan være ærlig med dere, hvordan skal jeg være ærlig med Gud? For jeg ser dere og snakker til dere (selvfølgelig snakker vi også til Gud), men vi må virkelig være oppriktige og ærlige med hverandre.
Vi er uten tvil i en fryktelig, fryktelig tid. Og har du noen gang stoppet opp...

Just let me give you just a little analysis. "Not all that saith unto me 'Lord, Lord,' will enter therein, but the one that doeth the will of my Father." Jesus said, "On earth man shall not live by bread alone, but by every word…" Every word, not just now and then a word, but by every word.
It was one word misbelieved of God's commandments that caused death, sorrow, and every sickness and heartache. To miss God's word, one word… If He taken the human race into death by misbelieving one word… "Surely, surely…" But He said it would happen. Satan said, "Surely it won't." But it did.
So we've got to keep every word of God. And if the human, and all this suffering, and things that went on … the human race, by misconstruing or misbelieving one word, how we going back by missing one, if it's cost all this price, even the life of his Son? Many are called … few are chosen; many are called … few are chosen.
I can't take a text from this, because we haven't got time, but just to leave something with you. Let us think of…

La meg gi deg en kort analyse. "Ikke alle som sier til Meg 'Herre, Herre,' skal komme inn, men den som gjør Min Fars vilje." Jesus sa, "Mennesket skal ikke leve av brød alene på jorden, men av hvert Ord…" Hvert Ord, ikke bare noen ord av og til, men av hvert Ord.
Det var et eneste Ord i Guds Bud som ble misforstått, som førte til død, sorg, og enhver sykdom og hjertesorg. Å feiltolke eller misforstå ett Ord fra Gud… Hvis Han førte menneskeheten inn i døden ved å misforstå ett Ord… "Sannelig, sannelig…" Men Han sa at det ville skje. Satan sa, "Det skjer ikke." Men det skjedde.
Så vi må overholde Hvert et Ord fra Gud. Og hvis menneskeheten, med all denne lidelsen og alt som har skjedd … ved å ta feil av eller misforstå ett Ord, hvordan kan vi komme tilbake ved så å passere ett Ord, hvis det har kostet alt dette, til og med Hans Sønns liv? Mange er kalt … få er utvalgt; mange er kalt … få er utvalgt.
Jeg kan ikke ta en tekst ut fra dette, fordi vi ikke har tid, men jeg vil legge igjen noe med dere. La oss tenke på…

I went one day with Brother Shakarian where they was hybreeding cattle, and I seen the … in the laboratory where Brother Shakarian taken me in. And they dipped in the sperm of the male cow just a little, like, a little instrument, a match stem. And took up a bunch of that sperm, and put it under this glass that magnified it hundreds of times.
And there was little germs jumping in that sperm. Which, we know the germ comes from the male and the egg from the female. And I asked the chemist there, I said, "What's that making that little jump like that?"
He said, "That's little bulls and calves, see."
And I said, "In that little drop?"
He said, "Yeah."
I said, "Perhaps, then, in the entire sperm there would be a million of them?"
He said, "Oh, yeah."
See? And I watched close.

En gang dro jeg sammen med bror Shakarian til en plass hvor de driver med avl på storfe. Jeg besøkte et laboratorium og bror Shakarian tok meg med inn. Der dyppet de et lite instrument, omtrent på størrelse med en fyrstikk, i sperm fra en okse. Deretter plasserte de en dråpe av spermen under et mikroskop som forstørret den flere hundre ganger.
Jeg så små bakterielignende ting hoppe rundt i spermen. Vi vet at sædcellen kommer fra hannen og egget fra hunnen. Jeg spurte kjemikeren der: "Hva er det som får de små til å hoppe slik?"
Han svarte: "Det er små okser og kalver."
Jeg spurte videre: "I den lille dråpen?"
Han svarte: "Ja."
Jeg fortsatte: "Så i hele sæden ville det kanskje være en million av dem?"
Han nikket: "Å ja."
Ser du? Jeg fulgte nøye med.

Now, when this great thing takes place, there is one egg waiting for one germ, out of that million. And there is no one can tell which germ that is, or which egg that is. If you'd watch the natural birth, it's more of a mystery than the virgin birth. Because in this sperm, there is one in there that's predestinated to live, and the rest of them will die. And it isn't the first one meets; it's the first one that comes together with the egg. Maybe the egg may raise up from the back of the sperm, or the middle of the sperm. The germ may do the same.
The egg… The germ crawls into the egg, and little tails drop off of it, and there starts the spine. There is only one, in that whole load of a million, that's going to make it. Only one! And that's determined by some unknown force to man. Yet you're every one alike. Every one of those germs are just alike.
Same thing in animals; same thing in man. It's determined whether it's going to be boy, girl, red-headed, black-headed, or what. It's determined by God. All of them look the same naturally, but there is one in there that's ordained to life. One in a million, yet all of them alike.

Når denne store hendelsen finner sted, er det ett egg som venter på én sædcelle blant millioner. Ingen kan si hvilken sædcelle eller hvilket egg det er. Ser man på en naturlig fødsel, så er det mer mystisk enn selve jomfrufødselen. For i denne sæden finnes én celle som er forutbestemt til å leve, mens resten vil dø. Det er ikke nødvendigvis den som først kommer fram til egget, men den som først smelter sammen med det. Kanskje egget hever seg fra baksiden eller midten av sædcellen. Sædcellen kan gjøre det samme.
Sædcellen kryper inn i egget, og små haler faller av, noe som danner ryggraden. Det finnes bare én blant millioner som vil klare det. Én! Og det er bestemt av en ukjent kraft for mennesket. Likevel er hver eneste celle lik. Alle disse sædcellene er like.
Det samme gjelder for dyr; det samme gjelder for mennesker. Det bestemmes om det blir gutt, jente, rødhåret, svart-håret eller annet. Gud bestemmer det. Alle ser naturlig like ut, men én er forutbestemt til liv. Én blant en million, likevel er alle like.

When Israel left Egypt there was approximately two million people left at the same time. Every one of them heard the message of a prophet. Every one of them saw the pillar of fire. Every one of them was baptized to Moses in the Red Sea. Every one of them shouted in the Spirit, beat the tambourines, and run up and down the bank with Miriam, when Moses sang in the Spirit. They, every one, drank from the same spiritual rock. They, every one, eat fresh manna every night, every one of them. But there was two made the land: one out of a million.
What was the test? They all drink in the same rock, they all eat the same spiritual manna as we're eating this morning, but the Word test proved them. When it come to the time of Kadesh-barnea, when they started over into the promised land… And they could not go over till they was tested by the Word. And all the other… Ten came back and said, "We can't make it, the people are like… We're like grasshoppers to them, their great walled city. The opposition is too great."
But Joshua and Caleb stilled the people. They said, "We're more than able to do it."
Why, God said before they left the promised land, "I've given you the land. I've give it to you. It's yours." But there were one out of each million…

Da Israel forlot Egypt, var det omtrent to millioner mennesker som dro samtidig. Alle hørte budskapet fra en profet. Alle så Ildstøtten. Alle ble døpt til Moses i Rødehavet. Alle ropte i Ånden, slo på tamburiner og løp opp og ned langs stranden sammen med Mirjam mens Moses sang i Ånden. Hver og én drakk av den samme åndelige klippen. Alle spiste fersk manna hver kveld. Men kun to av dem gikk inn i landet: én av en million.
Hva var testen? Alle drakk fra den samme klippen og spiste den samme åndelige manna som vi spiser i dag, men Ordet testet dem. Da de kom til Kadesh-Barnea, før de kunne krysse inn i det lovede land, måtte de testes ved Ordet. Ti speidere kom tilbake og sa, "Vi kan ikke klare det, folket er som ... Vi er som gresshopper foran dem, deres store murbyer. Motstanden er for stor."
Men Josva og Kaleb roet folket. De sa, "Vi er mer enn i stand til å gjøre det."
Gud hadde sagt før de forlot det lovede landet, "Jeg har gitt dere landet. Det er deres." Men det var kun én av en million som gjorde krav på det.

There is approximately five hundred million so-called "Christians" in the world today. And each day ends a generation. And now, what if the rapture would come today and five hundred people, universally, would be taken in the rapture. You would never know, or even see in the paper, of them going. And the coming of the Lord is a secret coming. He'll come and steal away… It'll be such a minority, till just like it was in the days when the disciples asked Jesus, "Why does the scribes say that Elias must first come?"
He said, "He has already come and you never knew it."
Did you ever think what the people did? They went right on believing that Elias was coming; and he was right among them, and they didn't know it.
So will it be in the coming of the Son of man. They'll do with him just the same thing. The spirit of God is here. Well, what are we going to do with it? Are we going to eat manna, and so forth, and not continually move up as we grow?

Det finnes omtrent fem hundre millioner såkalte "kristne" i verden i dag. Hver dag avsluttes en generasjon. Hva om bortrykkelsen skulle komme i dag, og fem hundre mennesker, universelt, ble tatt med i bortrykkelsen? Du ville aldri vite det, eller lese om det i avisen. Herrens komme er et hemmelig komme. Han vil komme og ta bort... Det vil være en liten gruppe, akkurat som det var på disiplenes tid da de spurte Jesus, "Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?"
Han sa, "Han har allerede kommet, og dere visste det ikke."
Har du noen gang tenkt over hva folket gjorde? De fortsatte å tro at Elias skulle komme, mens han var rett blant dem, og de visste det ikke.
Slik vil det også være ved Menneskesønnens komme. De vil gjøre det samme med Ham. Guds Ånd er her. Så, hva skal vi gjøre med Det? Skal vi spise manna og lignende, uten å fortsette bevege oss mens vi vokser?

Did you ever notice a seed (as the Reverend Pitts was speaking a few moments ago) and how a seed goes into the ground? Many seeds are there in the ground.
When God moved upon the water with the light, and light brought forth the first presence of God… Spoken light came by God's word. And God's word is the only thing that still brings light. And when the waters went back, the seed was already in the earth. And the light only brought forth… The seeds that remained with germ in them, come forth, God making his creation.
And now on Easter morning, there was another light struck the earth---when the Holy Spirit was given. And it's given to bring light to those seeds that God, by his foreknowledge, knew that would be here on the earth. As He knew the first natural seed, He knows where the spiritual seed is.
Your body was laying here right then on the earth, when God first brought the earth into existence. We are a part of the earth. We were laying there. And by his foreknowledge He knew exactly who would love Him and who would serve Him, and who would not. His foreknowledge tells that. If it doesn't, then He isn't God. He can't be God without being infinite, and if He's infinite, He knows all things.

Har du noen gang lagt merke til hvordan et frø fungerer (slik som Rev. Pitts nevnte for noen øyeblikk siden), og hvordan et frø går i jorden? Mange frø ligger i jorden. Da Gud beveget seg over vannet med lys, frembrakte dette lyset det første nærværet av Gud. Det talte lys kom ved Guds Ord, og Guds Ord er det eneste som fortsatt bringer lys. Da vannet trakk seg tilbake, var frøet allerede i jorden, og lyset brakte det fram. Frøene som hadde livskime i seg, kom fram og Gud skapte Sitt verk.
Påskemorgen var det nok et lys som traff jorden – da Den Hellige Ånd ble gitt. Den ble gitt for å gi lys til de frø som Gud, ved Sin forutviten, visste ville være her på jorden. Akkurat som Han kjente det første naturlige frøet, vet Han hvor det åndelige frøet er.
Ditt legeme lå her på jorden allerede da Gud først brakte jorden til eksistens. Vi er en del av jorden; vi var allerede der. Ved Sin forutviten visste Han nøyaktig hvem som ville elske Ham, tjene Ham, og hvem som ikke ville det. Hans forutviten forteller det. Hvis ikke, er Han ikke Gud. Han kan ikke være Gud uten å være uendelig, og hvis Han er uendelig, vet Han alle ting.

So you see people making their blunders. They stumble at it, they run at it, and they think this, and that. But it doesn't work right. We see it. But there is a working right---that's to find God's perfect will, and stand in it, what God called you for.
As Brother Jack said a few moments ago, about down here at the Pershing Square: all the confusion, one this-a-way and one that-way; and about the theologians, and so forth---that, you want to know some theology, go down there.
I guess that's just about like it is in Hyde Park, in London. I was down there. Everybody has his own idea. It's a conglomeration of a modern-day world in Babylon.

Vi ser folk gjøre feiltrinn. De snubler og prøver forskjellige tilnærminger, men det fungerer ikke. Vi ser det. Men det er en måte som fungerer—å finne Guds fullkomne vilje og stå i den, det Gud kalte deg til.
Som bror Jack sa for noen øyeblikk siden, om situasjonen her nede på Pershing Square: all forvirringen, den ene retningen og den andre; og disse teologene, og så videre—om du vil lære noe om teologi, dra ned dit.
Jeg antar det er omtrent som Hyde Park i London; jeg var der nede engang. Alle har sin egen mening. Det er en sammenblanding av en moderne verden i Babylon.

But did you notice, as Brother Pitts went on with his lovely message this morning to us, as he begin to walk out of the park, there he found a little Easter lily, in the midst of all the confusion. As he brought it to us, it had no way to say, "Yes," or "No." It was a life of God shining in it, in the midst of all the confusion. It was there in its radiance because God had ordained it to be there. In the midst of all the conflict, no one was noticing it. They didn't see the spiritual application of it.
And so is it today, amongst all our great gatherings, and groups, and churches, and denominations, and so forth. One is pulling this way; we must be Baptists, or be Presbyterians, must be this, that, or the other. In the midst of all of it there is a growing flower. There is the power of God right among us, being raised right up in the midst of all of us! Let's just stop and behold it a few minutes, and watch it this week, and see it unfold right before us. We believe God will do it. Don't you?

La oss ta et øyeblikk for å merke oss noe. Da Bror Pitts delte sitt nydelige budskap med oss i morges og begynte å gå ut av parken, fant han en liten påskelilje midt i all forvirringen. Da han brakte den til oss, kunne den si "ja" eller "nei". Det var Guds liv som skinte i den, på tross av all forvirringen rundt. Den var der i sin stråleglans fordi Gud hadde forutbestemt at den skulle være der. Midt i all konflikten var det ingen som la merke til den. De så ikke dens åndelige betydningen.
Slik er det også i dag, blant alle våre store samlinger, grupper, menigheter og konfesjoner. En trekker i den ene retningen; "vi må være baptister", eller "vi må være presbyterianere", "vi må være dette" eller "vi må være det andre". Midt i alt dette vokser det en blomst. Guds kraft er rett blant oss, og den vokser frem midt i blant oss! La oss bare stoppe opp og betraktes den i noen minutter. La oss følge med denne uken og se den utfolde seg rett foran oss. Vi tror Gud vil gjøre det. Gjør ikke du det?

I see that we ought to be downstairs by now, so let's pray, each one of us.
Dear God, when we bow our heads in thy presence, we are … feel that we are so insufficient to ask. But You promised us, that if we would come, You would not turn us down. And these rude statements that's just been made (by no means to be a doctrine), one out of a million, but just to kind of remember. For You said, "Strait is the gate, and narrow is the way that leadeth into life, and few there will be that will find it… For many are called but few are chosen." O, Eternal Father, send the gospel light across this city through this coming week of convention. And if there be any seed---somehow by your own great, wise providence like trying to illustrate it in the sperm of the male and female---may they roll into the convention. May the Holy Spirit give them light.
We realize that the time is perhaps later than we think it is. We pray, God, that as we come here, just believing that maybe there is something here that could be done that would help the people, or catch that last sheep…
We know when the sheepfold is full, then the shepherd will close the door.

Vi bør alle være nede nå, så la oss be, hver og en av oss.
Kjære Gud, når vi bøyer våre hoder i Din nærhet, føler vi at vi er så utilstrekkelige til å be. Men Du har lovet oss at dersom vi kommer, vil Du ikke vende oss ryggen. Disse ufullkomne uttalelsene som nettopp er blitt fremført (som på ingen måte ment som en lære), er som å finne én blant en million, men kun for å minnes dette poenget. For Du sa, "Trang er porten, og smal er veien som fører til livet, og få er de som finner den... For mange er kalt, men få er utvalgt." O, Evige Far, send evangeliets lys over denne byen gjennom den kommende uken med stevne. Og dersom det er noen sæd---på en eller annen måte, gjennom Ditt store forråd, som vi forsøker å illustrere ved spermen fra den mannlige og kvinnelige---måtte disse komme til dette stevnet. Måtte Den Hellige Ånd gi dem lys.
Vi innser at tiden kanskje er senere enn vi tror. Vi ber, Gud, at når vi kommer hit, bare i tro, at det kanskje er noe her som kan gjøres for å hjelpe folket, eller finne det siste fåret ...
Vi vet at når fårefolden er full, vil hyrden lukke døren.

As it was like in the days of Noah, when the last member of the family was brought in, God closed the door. And they beat and pounded, but it was too late. Dear God, they had the opportunity.
You said, "I am the door to the sheepfold." And how striking the song from the poet, "Are not ninety and nine enough for Thee?" But, no, there was one more. He might be a little black sheep, or he might be a little nobody, might be the little her, or he ---we don't know where they are. But that last one must come in, and then the door will be closed.
Oh God, who knows all things, search our lives this morning, and send us wherever that we could go that we might find that last one, that the door would be closed, and the shepherd inside with the sheep. Grant it, Lord.
If there be that one here today, if that one that is supposed to come in… "All the Father has given me will come to me. And no man can come except my Father has drawed him."

Som i Noas dager, da det siste familiemedlemmet ble tatt inn, lukket Gud døren. De banket og slo, men det var for sent. Kjære Gud, de var gitt en mulighet.
Du sa, "Jeg er døren inn til innhegningen." Og hvor slående er ikke dikterens sang, "Er ikke nittini nok for Deg?" Men, nei, det var én til. Han kunne være et lite sort får, eller en som ingen bryr seg om, han kunne være en liten hun eller han – vi vet ikke hvor de er. Men den siste må komme inn, og da vil døren bli lukket.
Å Gud, Du som vet alt, undersøk våre liv denne formiddag, og send oss dit vi må gå for å finne den siste, slik at døren kan bli lukket og hyrden være inne med fårene. Gi oss dette, Herre.
Om det er noen her i dag, om vedkommende er den siste som skal komme inn... " Alle som Faderen har gitt meg, vil komme til Meg. Og ingen kan komme uten at Faderen drar ham."

And if there be a tug, or a little feeling, that this might be the hour for somebody here in this audience, here or downstairs, or wherever they may be, may they answer, "Yes, Lord, I am that little wandering one that's wandered away, and that's fought it off all my life. I felt that I should come. But today I'm hanging on the side of the seat. I can't go up or down, I can go no way." Oh, may the great shepherd come, reach down with tender hands, and bring that one safely in, place it upon his shoulders, and bring it safely back.
Maybe there is one here, Lord, that's sick, in a similar condition, that the doctor said there is nothing can be done. He tried hard to rescue it, but he could not rescue it. It's beyond his reach---there's nothing he can do. His medicine or his knife cannot get to it. But oh, Lord, there is nothing too far for your great arm. And your Word is your arm. So we pray, dear God, that this morning while we are talking to thee that Thou will reach down and pick that one up, that's sick and cannot help itself---out of the reach of all scientific matters, away from the doctor. May they be healed. Grant it, Lord.

Og hvis det er en som kjenner en dragning, eller en liten følelse, at denne stunden kan være øyeblikket for noen her i denne forsamlingen, her eller nede, eller hvor enn de måtte være, må de da svare: "Ja, Herre, Jeg er den lille som har vandret bort, og som har kjempet mot dette hele mitt liv. Jeg kjente at Jeg burde komme. Men i dag henger Jeg fast i setet. Jeg kan ikke gå opp eller ned, Jeg kan ikke gå noen vei." Å, må den store hyrden komme, rekke ned Sine milde hender, og bringe denne trygt inn, legge den på sine skuldre, og bringe den trygt tilbake.
Kanskje er det en her, Herre, som er syk, i en lignende tilstand, som legen har sagt ingenting kan gjøres for. Han prøvde hardt å redde vedkommende, men kunne det ikke. Det er utenfor hva han kan få til---det finnes ingenting han kan gjøre. Hans medisin eller skalpell kan ikke gjøre noe med det. Men, å, Herre, ingenting er for langt borte for Din store arm. Og Ditt Ord er Din arm. Så vi ber, kjære Gud, at denne morgenen, mens vi snakker til Deg, at Du vil rekke ned og plukke opp en som er syk og som ikke kan hjelpe seg selv---utenfor rekkevidden av all vitenskap, borte fra legen. Må de bli helbredet. Gi det, Herre.

As we think of David, as he was given a charge over a few sheep---just a few. But, one day a bear come in, and got that one little sheep and took it out, and would have eaten it up (like a cancer would eat up a body) or a huge lion. But David---not too well equipped with a rifle, or not a swordsman---but with only a slingshot, he went after that sheep. And when he found the animal that was about to kill the little sheep, he slew it with the slingshot. Just a simple little weapon with a piece of leather and a string and… But he had confidence in it.
We have no great genius among us, Lord; we are simple people, with a simple little prayer. But we are coming this morning after Father's sheep: that woman that has walked the streets miserably, smoking cigarettes, trying to find peace through the cigarette; that man who has smelled the glass, and tried to set it back, but the enemy holds him tight; that boy, or girl, that's tried to do right, that just can't find strength to break away from the wrong thing; we come in the name of the Lord Jesus, to claim that sheep this morning.
We defy the enemy, because it's a simple thing---a slingshot, a prayer. But we're coming to bring that one back to the Father's fold that we might give an account of those things that's been committed to our hand. May the power of God now strike faith down in the hearts of the people. And may that lost soul return this morning. May the temptations of this life… Turn them away, let him go. And may he find hisself safely upon the Master's shoulders being carried back to safety again. We ask it in Jesus' name. Amen.
God bless you all till I see you tomorrow. I'll turn the service to Brother Shakarian. [Brother Branham ends third portion.]

Når vi tenker på David, som hadde ansvaret for noen få får---bare et lite antall. En dag kom en bjørn og tok en av de små sauene for å ete den opp (som en kreft ville fortære en kropp) eller en stor løve. Men David---som ikke var godt utstyrt med en rifle og ikke var en sverdmester---gikk etter sauen med bare en slynge. Da han fant dyret som var i ferd med å drepe den lille sauen, drepte han det med slyngen. Bare et enkelt lite våpen med et stykke lær og en snor… Men han hadde tillit til det.
Vi har ingen store genier blant oss, Herre; vi er enkle mennesker med en enkel liten bønn. Men vi kommer i morges etter Faderens får: den kvinnen som har gått gatelangs ulykkelig, mens hun røyker sigaretter, og prøvd å finne fred gjennom sigaretten; den mannen som har luktet på glasset og prøvd å sette det tilbake, men fienden holder ham fast; den gutten, eller jenta, som har prøvd å gjøre det rette, men som ikke finner styrken til å bryte seg løs fra det som er galt; vi kommer i Herrens Jesu navn for å kreve dette fåret i morges.
Vi trosser fienden, for det er en enkel ting---en slynge, en bønn. Men vi kommer for å bringe denne ene tilbake til Faderens fold slik at vi kan avlegge regnskap for det som er betrodd oss. Må Guds kraft nå slå tro ned i hjertene til folket. Og må den bortkomne sjelen vende tilbake denne morgenen. Må fristelsene i dette livet... Avvis de, la ham gå. Og må han finne seg selv trygt på Mesterens skuldre, båret tilbake til sikkerheten igjen. Vi ber om det i Jesu navn. Amen.
Gud velsigne dere alle til vi sees i morgen. Jeg overlater møtet til bror Shakarian. [Bror Branham avslutter tredje del.]

This … I hope that you'll… That I've found more grace in the sight of God, and before you, to believe that I would stand here to tell you something that was wrong. I have passed my fifty-sixth birthday the other day. This isn't just an old man's message. I've believed this since I was a little boy.
And if this isn't true, I've been the most foolish person God had on the earth. I have give my entire life for this cause. And may I say this with sincerity: if I had ten thousand lives, I would never change my opinion.
Now, healing is in the reach of every person. Remember, healing is in you. God placed in the peach tree every peach that would ever be in it, when He planted it in the garden. See, you just… The peach tree, or the apple tree, or the fruit tree just has to grow from drinking the water in the earth. Now, each one of you has those potentials in you, to deliver you. For it is God, since you've been planted into Christ by baptism---not water baptism---spiritual baptism. You don't come into Christ by water baptism---by spiritual baptism. Tomorrow afternoon, the Lord willing, I'm speaking on that, how and what is the real application of it. We have it in the afternoon, so it won't interfere with any of your services.

Jeg håper at dere… At jeg har funnet mer nåde i Guds øyne, og hos dere, at dere tror ikke at jeg ville stå her og si noe som er galt. Jeg fylte femtiseks år forleden dag. Dette er ikke bare en gammel manns budskap. Jeg har trodd på dette siden jeg var liten gutt.
Og hvis dette ikke er sant, har jeg vært den mest tåpelige personen Gud har hatt på jorden. Jeg har viet hele mitt liv til denne saken. Og la meg si dette med oppriktighet: hvis jeg hadde ti tusen liv, ville jeg aldri endret meningen min.
Nå, helbredelse er innen rekkevidde for hver person. Husk, helbredelsen er i deg. Gud plasserte i ferskentreet hver eneste fersken som noen gang skulle komme ut av det, da Han plantet det i hagen. Se, du bare… Ferskentreet, eller epletreet, eller frukttreet må bare vokse ved å drikke vannet i jorden. Nå, hver enkelt av dere har det potensialet i dere, til å sette dere fri. For det er Gud, siden dere har blitt plantet i Kristus gjennom dåpen—ikke vanndåpen—men åndelig dåp. Du kommer ikke inn i Kristus gjennom vanndåpen—men gjennom en åndelig dåp. I morgen ettermiddag, om Herren vil, skal jeg tale om det, hvordan og hva den virkelige anvendelsen av det er. Vi tar det på ettermiddagen, så det ikke forstyrrer noen av møtene deres.

Now look, each one of you here is standing as believers, see. Then the life that was in Christ is in you. It can… If you could just see it, it's the devil's business to keep you blocked off from that, keep you blinded. He can just let you be blinded, that's… See, you don't know where you're going then. A man that's blind cannot tell where he is going. He's got to seek the understanding from somebody who can see. Until we can understand, somebody has got to tell us what's truth.
And Christ died for you, and you are transplanted from the world into Christ. And everything you have need of is right in you, by the baptism of the Holy Ghost. Isn't that right? Now the only thing you have to do, is just start drinking from that.

Hver og en av dere her står som troende. Da er livet som var i Kristus, i dere. Hvis dere bare kunne se det; det er djevelens mål å holde dere avskåret fra det og gjøre dere blinde. Hvis han kan holde dere blinde, så vet dere ikke hvor dere går. En blind mann kan ikke fortelle hvor han er på vei. Han må søke veiledning fra noen som kan se. Inntil vi kan forstå, må noen fortelle oss hva sannheten er.
Kristus døde for dere, og dere er blitt flyttet fra verden og inn i Kristus. Alt det dere trenger, har dere i dere gjennom Den Hellige Ånds dåp. Stemmer det? Det eneste dere må gjøre, er å begynne å drikke fra det.

And as the tree drinks, it begins to push out its leaves, its bud pushes out its fruit, each year. The fruit is not in the ground; the fruit is in the plant. How many understand that, say, "Amen."
So, see, the fruit is in the plant, and every plant has to drink from his fountain. As the rain comes down, gives that plant life to drink from, and as it drinks, it grows. And it's growing up until it comes to the full bud. Just like the church has to bloom out in this age. And as we drink we grow. But, if the plant refuses to drink, then the plant cannot grow. And if you will just believe it!

Når treet drikker, begynner det hvert år å skyve ut sine blader og knopper som til slutt bærer frukt. Frukten ligger ikke i jorden, men i planten. Hvor mange forstår det? Si "Amen."
Frukten er altså i planten, og hver plante må drikke fra kilden. Når regnet faller, gir det liv til planten. Etter hvert som planten drikker, vokser den. Den vokser til den når sin fulle knopp, akkurat som menigheten må blomstre i denne tiden. Når vi drikker, vokser vi. Men hvis planten nekter å drikke, kan den heller ikke vokse. Og om du bare vil tro det!

Now, in a vision… 'Course you know how the Lord does, show different things of what you've done, and what you should not have done, and so forth, in the meeting. We was hoping that the Holy Spirit would fall upon us this morning, and do such, as we stood. But I kept waiting. I think it's the nervous part, thinking that downstairs they want us out of here, see. But they're wanting us---we're late now. But believe this with all your heart, please do!
If I have found grace in your sight as a truthful person, believe this. Now put your hands on each other. Now look, now the Bible didn't say these signs will follow William Branham; didn't say it'll follow Oral Roberts only; didn't say it would follow Brother Kopp or somebody.
"These signs shall follow them (plural) that believe; if they lay their hands on the sick … they shall recover." It's that power of God that's in you that brings the life to the person you got your hand on, the life-giving source of the Holy Ghost.

I en visjon... Dere vet jo hvordan Herren viser ulike ting om hva dere har gjort, og hva dere ikke burde ha gjort, og så videre, i møtet. Vi håpet at Den Hellige Ånd ville falle over oss denne morgenen, og gjøre slik, mens vi sto. Men jeg ventet hele tiden. Jeg tror det er nerver, og tanken på at de der nede vil ha oss ut herfra. Men de venter på oss - vi er allerede forsinket. Men tro dette av hele ditt hjerte, vær så snill!
Dersom jeg har funnet nåde i deres øyne som en sannferdig person, tro dette. Nå legg hendene på hverandre. Bibelen sier ikke at disse tegnene skal følge William Branham; den sier ikke at de bare skal følge Oral Roberts; den sier ikke at de bare skal følge bror Kopp eller noen andre.
"Denne tegn skal følge dem (flertall) som tror; dersom de legger hendene på de syke... skal de bli friske." Det er Guds kraft i deg som gir liv til personen du har lagt hånden på, den livgivende kilden fra Den Hellige Ånd.

Dear God, in the name of Jesus Christ, in this crucial moment when the church… May they stand at this second without nervousness. May the power that raised up Christ from the grave quicken to them just now the truth of the gospel: that Jesus' commission was, "If they lay hands on the sick, they shall recover." May every demon power, every sickness, every disease, every affliction, every tormenting thing that's happened to the people, may it leave just now. By faith as believing people we ask it in Jesus Christ's name. Amen. Now, raise your hands and give Him praise, if you believe that He does it.
Dear God, this baby will die, Lord, unless this is done. I condemn this knot. In the name of Jesus Christ, may it leave the innocent child. Amen. Now, the doctors have tried and they failed. Just believe.

Kjære Gud, i Jesu Kristi navn, i dette avgjørende øyeblikket for menigheten... Må de stå rolige i dette øyeblikk, uten nervøsitet. Må kraften som reiste Kristus opp fra graven nå levendegjøre sannheten i evangeliet for dem: at Jesu oppdrag var, "Hvis de legger hendene på de syke, skal de bli friske." Må hver demonisk kraft, hver sykdom, hver plage, hvert forstyrrende ting som har rammet folket, forlate dem akkurat nå. Ved tro som troende ber vi om dette i Jesu Kristi navn. Amen. Nå, løft hendene og gi Ham lovprisning hvis du tror at Han gjør det.
Kjære Gud, dette barnet vil dø, Herre, med mindre dette skjer. Jeg fordømmer denne knuten. I Jesu Kristi navn, må den forlate det uskyldige barnet. Amen. Nå, legene har prøvd og de har feilet. Bare tro.