Såkornet Er Ikke Arving Med Skallet

Norsk tittel: Såkornet Er Ikke Arving Med Skallet
Original tittel: The Seed Is Not Heir With The Shuck
Dato: 1965-02-18
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let us remain standing for a moment of prayer. Let's bow our heads.
Dear God, we deem this a great privilege tonight to be here on this occasion to bring a living Christ to a dying world and a dying generation.
We would ask, Lord, that You would anoint our words and our efforts, that they will not return to You void, but may they accomplish that which they are purposed for.
Help every man, woman, boy, or girl here tonight that's needy. And Father, we know we're all needy. And when we leave tonight, may we feel in our hearts like those who came from Emmaus after they had witnessed the resurrection of Christ, saying, "Did not our hearts burn within us as He spoke to us along the way?" Grant it, Lord!
Heal the sick and the afflicted. May there not be any feeble among us after the service tonight. And above all things, may there not be one unbeliever left, Lord. May they all believe to eternal life. For that's our purpose of gathering here.
These blessings we ask to the honor of the kingdom of God, in the name of Jesus Christ, the Son of God. Amen. (May be seated)

Norsk:

La oss stå oppreist et øyeblikk for bønn. La oss bøye hodene.
Kjære Gud, vi regner det som et stort privilegium å være her i kveld for å bringe en levende Kristus til en døende verden og en døende generasjon.
Vi ber, Herre, at Du vil salve våre ord og vår innsats, slik at de ikke vender tomme tilbake til Deg, men oppfyller det de er ment å gjøre.
Hjelp hver mann, kvinne, gutt og jente her i kveld som er i nød. Og Far, vi vet at vi alle er i nød. Når vi drar herfra i kveld, må vi føle i våre hjerter som de som kom fra Emmaus etter at de hadde vært vitne til Kristi oppstandelse, og sa: "Brant ikke våre hjerter i oss da Han talte til oss på veien?" Innvilg det, Herre!
Helbred de syke og lidende. Må det ikke være noen svake blant oss etter møtet i kveld. Og fremfor alt, må det ikke være en eneste vantro tilbake, Herre. Måtte alle tro til evig liv. For det er vår hensikt med å samles her.
Disse velsignelsene ber vi om til ære for Guds rike, i Jesu Kristi, Guds Sønns navn. Amen. (Vennligst sitt ned)

It's good tonight to be back here. And I see we got a few standing around, and I think the phones are open now to many different cities across the nation, San Francisco, Tucson, up in the east. And we through the telephones send greetings to them. We're in the auditorium here tonight. And the main auditorium's packed out, and the aisles, and around the walls, are standing full of people. And we understand that tomorrow night we're going to try to open up another side here to the gym and get a larger auditorium that'll take care of, maybe, a couple more thousand people. So we're hoping that tomorrow night. If it's filled up tonight, the first night, why, we believe it'll be greater tomorrow night. And I see they set in extra chairs and everything also tonight.

Det er godt å være tilbake her i kveld. Jeg ser at vi har noen som står rundt, og jeg tror telefonene nå er åpne til mange forskjellige byer over hele landet: San Francisco, Tucson, og i øst. Gjennom telefonene sender vi hilsener til dem. Vi er i auditoriet her i kveld. Hovedauditoriet er fullt, og midtgangen og rundt veggene er fylt med mennesker som står. Vi forstår at i morgen kveld vil vi prøve å åpne en annen side av gymsalen for å få et større auditorium som kanskje kan ta imot et par tusen flere mennesker. Så vi håper på det i morgen kveld. Hvis det er fullt i kveld, den første kvelden, tror vi det blir enda bedre i morgen kveld. Jeg ser også at de har satt inn ekstra stoler og alt i kveld.

We're under great anticipations, first the coming of the Lord Jesus; the next, the salvation to lost souls that would receive Him tonight and be ready for His coming when He appears.
I want to offer a special greeting and welcome to all these fine men on the platform, which I understand many of them are ministers. Couple of hundred or more sitting on the platform, and we're certainly thankful that they're here.
To all you people wherever you are in different parts of the nation… And I understand that some are here from across the sea, overseas. So we're grateful for you to be here to enjoy this fellowship with us, which we're under anticipations that God is going to give us during this meeting.

Vi venter i stor forventning på to ting: Først Herrens Jesu komme, dernest frelsen for de tapte sjeler som vil motta Ham i kveld og være klare for Hans tilbakekomst når Han viser seg.
Jeg vil tilby en spesiell hilsen og velkomst til alle disse fine mennene på plattformen, som jeg forstår mange av dem er forkynnere. Det er et par hundre eller flere som sitter på plattformen, og vi er virkelig takknemlige for at de er her.
Til alle dere mennesker uansett hvor dere er, ulike steder i landet… Og jeg forstår at noen er her fra andre siden av havet, fra utlandet. Vi er takknemlige for at dere er her for å nyte fellesskapet med oss, og vi forventer at Gud vil gi oss mye under disse møtene.

It seems like that since I thought of coming back with these few days of meetings, that my own heart has been alarmed strangely with a great feeling that something's just about to take place. I don't know just what it is, but I hope that it's a great revelation from God that will prepare us and make us better citizens of His kingdom while we're walking in this dark world of sin and unbelief.
This ground tonight, this very spot, holds a great thing for me. Since I knew that they built this school auditorium here, I have wanted to have a service in this place. I'm very grateful to the school board and to those who graciously let us have it. It was upon this spot, right about somewhere where this building stands tonight, that a great thing took place some thirty years ago, right on this same ground. It was nothing but a broomsage field at that time. And I lived in a little house just beyond here, about two hundred yards. I was very concerned in those days about the salvation of my father and mother, which both are gone on tonight. And especially in that day I was concerned about my father.
I remember, I was sleeping on the porch. It was warm, summer time. This is written I believe in the little book called, Jesus Christ, the Same Yesterday, Today, and Forever, or either it was in the little book called, I Was Not Disobedient to the Heavenly Vision.

Siden jeg planla å holde disse få dagene med møter, har jeg følt en sterk og merkelig alarm i mitt hjerte om at noe er i ferd med å skje. Jeg vet ikke hva det er, men jeg håper det er en stor åpenbaring fra Gud som vil forberede oss og gjøre oss til bedre borgere i Hans rike mens vi vandrer i denne mørke verdenen av synd og vantro.
Denne kvelden, på dette stedet, er veldig viktig for meg. Siden jeg fikk vite at de bygde denne skoleaulaen her, ønsket jeg å holde et møte akkurat her. Jeg er svært takknemlig til skolestyret og til de som vennlig lot oss bruke stedet. Det var på samme sted, omtrent der denne bygningen står nå, at noe stort skjedde for omtrent tretti år siden. Den gang var dette bare en krattmark. Jeg bodde i et lite hus like bortenfor her, omtrent to hundre meter unna. På den tiden var jeg svært opptatt av frelsen til min far og mor, som begge er borte nå. Spesielt var jeg bekymret for min far.
Jeg husker at jeg sov på verandaen. Det var varmt, sommertid. Dette er skrevet, tror jeg, i den lille boken kalt "Jesus Kristus, den Samme i Går, i Dag, og til Evig Tid", eller i den lille boken kalt "Jeg var ikke Ulydig mot den Himmelske Vision."

And laying on the porch, I suddenly was awakened, and a burden come on my heart for my father. As many of you people here of the city knew my father, I think he was a great man, though he was a sinner, and… But he had a bad habit that I tried to fight against that thing as hard as I could through the age; that's drinking. That night he was drinking, and I woke up with a great burden on my heart for him. And just with my pajamas on, slipped on my trousers, my pajama shirt left on, I wandered out through this broomsage field to just about where this stands now. And I knelt down to pray for my father.
And while I was praying and asking God to save him and not to let him die a sinner, that I loved him… And while I was in prayer, I raised up to look up towards the east from here, and there was a vision. And standing just above me (many of you knows the vision) was the Lord Jesus.

Mens jeg lå på verandaen, våknet jeg plutselig og kjente en tyngde over hjertet for min far. Mange av dere her i byen kjente min far. Jeg mener han var en stor mann, selv om han var en synder. Han hadde en dårlig vane som jeg kjempet imot så hardt jeg kunne: drikking. Den kvelden drakk han, og jeg våknet med en stor tyngde i hjertet for ham. Kun iført pysjamas, trakk jeg på meg bukser over pysjamasen og vandret ut gjennom dette området med broomsage til omtrent der vi står nå. Jeg knelte ned for å be for min far.
Mens jeg ba og ba Gud om å redde ham og ikke la ham dø som en synder, fordi jeg elsket ham… Mens jeg var i bønn, løftet jeg blikket mot øst herfra, og det var en visjon. Stående rett over meg (mange av dere kjenner til visjonen) var Herren Jesus.

Now, I'm not allergic to illusions as I know of; but visions are real. And there stood the Lord Jesus, the first time I'd ever saw Him in a vision of that type. He was just about, oh, probably ten feet above my head, standing in mid air with one foot just making a step. He had on a white garment with fringe around the side of it. He had hair down to His shoulders, and He looked to be about---a man about what the Bible said He was, about thirty, but a small, thin built fellow, very small. Looked like He wouldn't weigh over a hundred and thirty pounds.
And I looked, and I thought there was something that I might've … be wrong. So I rubbed my eyes and looked up again. And he was standing kind of sideways, kind of a profile of His face. And the looks of His face, which I've always seen in the visions, has been like Hofmann's head of Christ at thirty. That's the reason I have that in my house, on my literature, wherever I can put that, because that's the way it looked, more like that. Only He seemed to be small.

Jeg er ikke allergisk mot illusjoner, så vidt jeg vet, men visjoner er virkelige. Og der sto Herren Jesus, for første gang jeg noensinne så Ham i en slik visjon. Han var omtrent, ja, sannsynligvis ti fot over hodet mitt, stående i luften med en fot som akkurat var i ferd med å ta et steg. Han hadde på seg et hvitt plagg med frynser rundt kanten. Han hadde hår ned til skuldrene, og Han så ut som en mann på omtrent tretti år, slik Bibelen beskriver Ham, men han var liten og tynn, veldig liten. Det så ut som om Han ikke veide mer enn hundre og tretti pund.
Jeg kikket, og jeg tenkte at det kanskje var noe feil. Så jeg gned øynene og så opp igjen. Han sto litt på skrå, en slags profil av Ansiktet Hans. Utseendet til Ansiktet Hans, som jeg alltid har sett i visjonene, ligner Hofmanns fremstilling av Kristus i trettiårsalderen. Det er grunnen til at jeg har det i huset mitt, på mine brosjyrer og hvor enn jeg kan plassere det, fordi det så slik ut, mer som det. Bare at Han virket liten.

And as I was looking up at Him, I thought, "Surely I'm not looking at my Lord standing there." And I was kind of, I'd say, in this position, and maybe right where this … under where this pulpit's at now. Somewhere, it was right in this vicinity within … with the radius of where I'm standing, the best I could measure off, within forty or fifty yards of somewhere around in this district here, this circle.
And I looked up, and He was standing there. And I bit my finger to see if I was asleep. You know how you… Just seems like it couldn't be so. And I was just young in the Lord then, about six months I'd been preaching. I bit my finger. I took a broomsage and broke it off. And many of you people who live in the country know what that little toothpick like is in the broomsage. I begin to chew on that. And I said, "It---it can't be. I'm a-dreaming. There's my home. There's father, mother, and the children there. There's the old brick house pond that used to stand down here, where I used to hunt ducks just about two hundred yards beyond this. And here I am standing in the field; it's got to be so."

Mens jeg så opp på Ham, tenkte jeg: "Sikkert ser jeg ikke på Herren som står der." Jeg var omtrent i denne posisjonen, kanskje rett her hvor talerstolen står nå. Et sted innen denne radiusen, best jeg kunne måle, innenfor førti eller femti meter rundt dette området her.
Jeg så opp, og Han sto der. Jeg bet meg i fingeren for å sjekke om jeg sov. Du vet hvordan du... Det virker bare som det ikke kunne være sant. Jeg hadde bare vært i Herren i omtrent seks måneder og hadde så vidt begynt å forkynne. Jeg bet meg i fingeren. Jeg tok en soprygg og brøt den av. Mange av dere som bor på landet vet hvordan de tannpirklignende stilkene i sopryggene ser ut. Jeg begynte å tygge på den og sa: "Det---det kan ikke være. Jeg må drømme. Der er hjemmet mitt. Der er far, mor og barna. Der er den gamle steinhusdammen som pleide å stå her, der jeg pleide å jakte på ender omtrent to hundre meter unna. Og her står jeg på jordet; det må være virkelig."

I kicked against the ground, stomped my feet a little bit, and shook my head and rung my hands, looked up again, looked away, looked again; and there He was standing there. And the wind started to blow, and I seen the broomsage blowing. And when it started blowing, His garments blew with it. Like the clothes hanging on a line, they begin to flip.
He was standing there. I looked at it. And I thought, "If I could just get a look at His face." And He was watching east, right this a-way. He was watching intensely. And I moved to step around to get a close look at His face, and I still couldn't see Him very well. He had His hands in front of Him, rather hid from where I was standing.
I moved around again, and I cleared my throat something like this; I went [Brother Branham demonstrates.] to see if I could attract His attention. But He never moved.

Jeg sparket mot bakken, trampet litt med føttene, ristet på hodet og vred hendene, så opp igjen, så bort, og så tilbake. Der sto Han. Vinden begynte å blåse, og jeg så broomsagen bevege seg i vinden. Når vinden blåste, blafret Hans klær som tøy hengende på en snor.
Han sto der. Jeg så på Ham og tenkte: "Hvis jeg bare kunne få et glimt av Hans ansikt." Han så mot øst, intenst, denne veien. Jeg forsøkte å gå rundt for å få et bedre glimt av Hans ansikt, men klarte fortsatt ikke å se Ham tydelig. Han hadde hendene foran seg, delvis skjult fra hvor jeg sto.
Jeg beveget meg rundt igjen og kremtet, som dette [Bror Branham demonstrerer.], for å se om jeg kunne fange Hans oppmerksomhet. Men Han rørte seg ikke.

Then I thought, "Maybe I'll call Him." When I said, "Jesus," He turned His head; and when He looked at me, He just raised His arms out. That's all I remember for about a… Nearly daylight I was laying right out here somewhere where this place is now in the field, my pajama shirt all wet with tears where I'd been crying, and I had passed out. His face had characters that no artist could draw or paint. They could not do it. He looked like a man that if you would look at Him, you'd want to cry with sympathy and respect with reverence, and yet with enough power that He would speak it would turn the world over. And the characters could never be caught by an artist.
And I never knowed to this day what that meant. But here I am tonight after thirty years, standing in an auditorium that's dedicated now to the service of Almighty God. And me just a lay member, really just a local elder in the Baptist church here, which Roy Davis was pastor at the time. And I am now standing here with the place crowded, right over the same grounds with the---to what I think, is the purchase of the blood of Jesus Christ Himself in my hands to bring this four days' message of the Lord.

Da tenkte jeg: "Kanskje jeg skal kalle på Ham." Da jeg sa "Jesus," snudde Han hodet. Når Han så på meg, løftet Han bare armene. Det er alt jeg husker før... Vi nærmet oss dagslys, og jeg lå nært der hvor dette stedet er nå, i marka, med pyjamajakken våt av tårer. Jeg hadde grått og besvimt. Ansiktskarakterene Hans var slik at ingen kunstner kunne tegne eller male dem. De kunne ikke gjøre det. Han så ut som en mann som, hvis du så på Ham, ville du føle en trang til å gråte av sympati, respekt og ærefrykt. Samtidig hadde Han så mye kraft at om Han talte, ville verden snu seg. Disse karakterene kunne aldri fanges av en kunstner.
Jeg vet fremdeles ikke hva det betydde. Men her står jeg i kveld, etter tretti år, i et auditorium dedikert til Den Allmektige Guds tjeneste. Jeg er bare et lekemedlem, egentlig bare en lokal eldste i baptistmenigheten her, hvor Roy Davis var pastor den gang. Nå står jeg her med stedet fullt av folk, på akkurat samme område, med det jeg tror er Jesu Kristi eget blodkjøp i hendene, for å bringe dette fire dagers budskapet fra Herren.

Just about six months after that I had my first baptism down here on the river when the light came down right here at Spring Street. Many of you people might want to go down, take a look at it, at Spring Street and Water, right at the river front. And there's where the angel of the Lord appeared in public first, at 2:00 o'clock one afternoon. And a voice came from it, said, "As John the Baptist was sent to forerun the first coming of Christ, your message will forerun the second coming."
This is thirty years later, and here I am still tonight proclaiming that message. And around the world it's went, and I'm glad to be back in my hometown tonight to represent this Lord Jesus Christ that I still love with all my heart. Each day He grows still sweeter than He was the day before. I've never changed one iota in my doctrine. The first thing I started with, I still believe the same thing tonight. He's the same yesterday, today, and forever.
Now, I have a Message that I'm responsible for.

Rundt seks måneder senere hadde jeg min første dåp her ved elva, akkurat her ved Spring Street. Mange av dere ønsker kanskje å dra dit for å ta en titt, ved Spring Street og Water, rett ved elvebredden. Det var der Herrens engel først viste seg offentlig, en ettermiddag klokken 14:00. En stemme kom fra lyset og sa: "Som døperen Johannes ble sendt for å forberede den første komme av Kristus, skal ditt budskap forberede den andre komme."
Nå, tretti år senere, fortsetter jeg å forkynne dette budskapet. Det har spredt seg rundt om i verden, og jeg er glad for å være tilbake i min hjemby i kveld for å representere Herren Jesus Kristus, som jeg fortsatt elsker av hele mitt hjerte. Hver dag vokser Han søtere enn dagen før. Jeg har aldri endret ett eneste punkt i min lære. Det samme jeg startet med, tror jeg på også i kveld. Han er den samme i går, i dag og for alltid.
Nå har jeg et budskap som jeg er ansvarlig for.

When the Message first started out, it was of course everybody … it was praying for the sick, great signs, wonders, and miracles, that started especially in the Pentecostal people, a universal revival of a healing campaigns that swept the world. For fifteen solid years there's been revivals on every hill there is, I suppose. Revival fires are burning. Literally millions have accepted Christ as their Saviour by that one commission. That inspired from there to Oral Roberts, and so forth, and on and on as it's went around, after the Pentecostal church was laying in its dead slump as it was then.
My intentions and desire tonight is to awaken that church again to the coming of the Lord Jesus at hand. I have to rebuke it. I have to rebuke sin in whatever manner it is. I don't mean it to anybody's denomination. I have a message.

Da budskapet først startet, var det selvsagt slik at alle ba for de syke, utførte store tegn, undere og mirakler. Dette begynte spesielt blant pinsefolkene med en universell vekkelse gjennom helbredelseskampanjer som sveipet over verden. I femten sammenhengende år har det vært vekkelsesmøter overalt, antar jeg. Vekkelsesflammene brenner. Bokstavelig talt millioner har akseptert Kristus som deres Frelser gjennom den ene befalingen. Dette inspirerte til fremveksten av forkynnere som Oral Roberts, og slik har det fortsatt etter at pinsemenigheten en gang lå i dvale.
Min hensikt og ønske i kveld er å vekke den menigheten igjen til forståelsen av at Herrens Jesu gjenkomst er nær. Jeg må irettesette den. Jeg må irettesette synden uansett årsak. Jeg retter det ikke mot noen spesifikk konfesjon. Jeg har et budskap.

Now, its hard to get in a church for a sponsorship just as it was with our Lord Jesus; because it's Him; it isn't me. But as He preached at the first, and healed the sick, raised the dead, and cleansed the lepers, and cast out devils, everybody wanted Him. But there come a time where there's a message that always follows every sign, because the sign has a voice. But when He sat down one day, and said, "I and my Father are one!" that was more than they could stand.
It was also when He said, "Except you eat the flesh of the Son of man and drink his blood, you have no life in you."
How… Why, doctors and well-thinking people would've said, "This man is a human vampire, trying to get you to eat his flesh and drink his blood." He never explained it; He just said it.
And tonight you might hear things and through the meeting that's just said, we might not be able to explain, but remember, Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. We believe it!

Det er vanskelig å få sponsing i en menighet, slik det var for vår Herre Jesus; fordi det er Ham, ikke meg. Da Han først forkynte, helbredet de syke, oppvakte de døde, renset spedalske og drev ut demoner, ønsket alle Ham. Men det kommer en tid der det alltid følger et budskap etter hvert tegn, fordi tegnet har en stemme. Da Han en dag satte seg ned og sa: "Jeg og Min Far er ett!", var det mer enn de kunne tåle.
Det var også da Han sa: "Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere."
Hvordan... Hvorfor, leger og velmenende folk ville sagt: "Denne mannen er en menneskelig vampyr, som prøver å få dere til å spise sitt kjøtt og drikke sitt blod." Han forklarte det aldri; Han bare sa det.
Og i kveld kan det hende at dere hører ting gjennom møtene som bare blir sagt, og vi kanskje ikke kan forklare dem, men husk: Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. Vi tror det!

Now, we don't have time to talk too much, because we've got certain times to start here and certain times to get out. And we want to honor the school board which set these times for us. And we'll do all we can to honor them.
Remember, at any time a sinner wants to come to Christ, all you have to do is walk right up whether I'm preaching, singing, whatever it is, and give your life to Christ right then and stand in your seat. That's what we are here for, to help you.
I want to talk to Brother Vayle, Brother Borders, and the brethren here. I wonder if they couldn't have in the church in the afternoon, or some morning, or something, instruction service for those who are seeking the baptism of the Holy Ghost? Would that be all right, you brethren, Brother Neville and all of you could get here, Brother Capps?
If anybody wants to be instructed in the baptism of the Holy Ghost, why don't you come to the tabernacle [Brother Branham inquires about a time.] about ten o'clock of a morning.

Vi har ikke tid til å prate for mye, for vi har faste tider vi må forholde oss til for å begynne og avslutte her. Vi ønsker å respektere tidsrammene satt av skoleledelsen, og vi vil gjøre alt vi kan for å overholde disse.
Husk, når som helst en synder ønsker å komme til Kristus, er alt du trenger å gjøre å gå frem, uansett om jeg taler, synger, eller hva det måtte være, og gi ditt liv til Kristus der og da mens du står i setet ditt. Det er det vi er her for, å hjelpe deg.
Jeg vil gjerne snakke med Bror Vayle, Bror Borders og brødrene her. Jeg lurer på om det er mulig å ha en undervisningsstund i menigheten på ettermiddagen, eller en morgen, for dem som søker dåpen i Den Hellige Ånd. Ville det vært greit for dere, brødre? Hva med deg, Bror Neville og dere andre, Bror Capps?
Hvis noen ønsker undervisning om dåpen i Den Hellige Ånd, hvorfor ikke komme til tabernaklet klokken ti om morgenen? [Bror Branham undersøker angående tiden.]

If you got a question on the doctrine, if you've got a question on the message, if you want to be… If you've never gotten ministered to personally, you want to be prayed for, or anything that you want to know and them men are… Why don't you just slip down there at ten o'clock in the morning and see these men. There'll be one or more of them there to instruct, to pray for the sick, to answer questions just as a personnel man would… You just go to them and they'll be glad to help you in any way they can.
Now, just before we approach the Word, we want to approach the Author of the Word again. You might eat too much; you might drink too much; you might laugh too much; you might walk too much; but you'll never pray too much. "I would that men pray everywhere, lifting up holy hands without doubt or wrath." Let us pray.

Hvis du har et spørsmål om læren eller budskapet, ønsker forbønn eller aldri har mottatt personlig tjeneste, eller om det er noe annet du lurer på, hvorfor ikke komme ned der klokken ti om morgenen og møte disse mennene? Det vil være en eller flere av dem der for å veilede, be for de syke og svare på spørsmål, akkurat som en personalansvarlig ville gjort. Gå til dem, og de vil med glede hjelpe deg på alle måter de kan.
Før vi nærmer oss Ordet, ønsker vi å henvende oss til Ordet's Forfatter igjen. Du kan spise for mye, drikke for mye, le for mye eller gå for mye, men du kan aldri be for mye. "Jeg ønsker at menn skal be overalt, løfte hellige hender uten tvil eller vrede." La oss be.

Dear Jesus, Author of the Word of life---and You are that Word ---we solemnly now approach Thee after the explaining of the vision that, God, You bear me record that that is true. Lord Jesus, I pray that You'll anoint the words tonight to the hearing of every ear that's under the divine sound. And if there be some here or listening in out across the nation, if they are not ready and prepared at this hour to meet the challenge of the hour, the message from God, to repent and to be ready; for the kingdom of God is nearing. We pray that it'll be so tonight with them, that they will meet this hour's challenge.
O God, I would pray for help, knowing the responsibility and what it means and what---I must answer at the day of the judgment for all that I say here and elsewhere. Help me to be deadly sincerely, Lord, with all that I do or say in Thy Word, that it might bring forth fruit. For as Your commission was, "Let not this Word depart from thy mouth; but meditate therein day and night, that thou mayest observe to do all that's written in the law: and then thou shall make thy ways prosperous, and then thou shall have good success. Have not I commanded thee? Be strong and very courageous, for the Lord thy God is with thee wheresoever thou goest." Lord Jesus, make it so tonight. We pray in Jesus' name. Amen.

Kjære Jesus, Forfatter av Livets Ord---og Du er det Ordet---nå nærmer vi oss Deg høytidelig etter å ha forklart visjonen. Gud, Du er mitt vitne på at dette er sant. Herre Jesus, jeg ber om at Du salver ordene i kveld slik at hver person som hører det, mottar dem under den guddommelige lyden. Og hvis det er noen her eller som lytter fra ulike steder i landet, som ikke er klare og forberedt i denne timen til å møte tidsåndens utfordringer, budskapet fra Gud, å omvende seg og å være rede; for Guds rike nærmer seg. Vi ber om at det må bli slik med dem i kveld, at de vil møte denne timens utfordring.
O Gud, jeg ber om hjelp, vel vitende om ansvaret og hva det betyr, og at jeg må stå til ansvar på dommens dag for alt jeg sier her og andre steder. Hjelp meg å være dødssensibel, Herre, med alt jeg gjør eller sier i Ditt Ord, slik at det kan bære frukt. For slik Din befaling var: "La ikke dette Ord vike fra din munn; men grubie på det dag og natt, så du akter på å gjøre alt som er skrevet i loven: da skal du gjøre din vei lyktes, og da skal du ha framgang. Har Jeg ikke befalt deg? Vær modig og sterk, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går." Herre Jesus, la det bli slik i kveld. Vi ber i Jesu navn. Amen.

Friday and Saturday from 10:00 to 12:00 at the Tabernacle at Eighth and Penn Street will be instructions, answers to doctrine, prayers for the sick, and whatmore. Come right down if you have any question, anything you need. There'll be men there to handle it. The Lord bless you!
Now, for this opening service tonight, I can't do nothing but open it straight to our message. That's what we're here for. And now, it's what I come back for. And Sunday morning, the Lord willing, I want to meet that great challenge of the day, about Marriage and Divorce.

Fredag og lørdag fra kl. 10:00 til 12:00 vil det være veiledning, svar på doktrinespørsmål, bønn for syke og annet på Tabernaklet ved Eighth og Penn Street. Kom gjerne innom hvis du har spørsmål eller trenger noe. Det vil være menn til stede for å hjelpe deg. Herren velsigne deg!
For denne åpningsgudstjenesten i kveld, kan jeg ikke gjøre annet enn å gå rett på budskapet. Det er det vi er her for, og det er grunnen til at jeg har kommet tilbake. Søndag morgen, om Herren vil, vil jeg ta opp den store utfordringen om Ekteskap og Skilsmisse.

Now, in Galatians 4:27, I wish to read these words, 4:27 to 31 inclusive.
For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; break forth and cry, thou that travailest not: for the desolate has many more children than she which has a husband.
Now we, brethren, as Isaac was, are the children of promise.
But as then he that was born after the flesh persecuted him that was born after the Spirit, even so is it now.
Neverless what saith the scripture? Cast out the bondwoman and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with the son of the freewoman.
So then, brethren, we are not children of the bondwoman, but of the free.

La oss lese fra Galaterne 4:27-31.
"For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den ensomme har mange flere barn enn hun som har en mann.
Nå er vi, brødre, som Isak, barn av løftet.
Men slik som han som ble født etter kjødet forfulgte ham som ble født etter Ånden, slik er det også nå.
Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med frikvinnens sønn.
Så, brødre, vi er ikke barn av slavekvinnen, men av den frie."

The Lord add His blessings to the reading of His Word. Now, I believe here that I take a text like this, very odd, unusual. But sometimes we find God in those odd, unusual hours, unusual ways, unusual things; because God is unusual, and those that really serve Him from their heart, serve Him in a unusual way to the things or the ways of the world. This text is called The Seed Is Not Heir With the Shuck.
Paul here is speaking of the literal seed of Abraham's two sons. Paul gladly is bringing himself into position of the birth by the freewoman.

Må Herren legge Sin velsignelse til lesingen av Ordet. Nå, når jeg velger en tekst som denne, kan den virke merkelig og uvanlig. Men noen ganger finner vi Gud nettopp i de merkelige, uvanlige stundene, måtene og tingene; fordi Gud er uvanlig, og de som virkelig tjener Ham fra hjertet, tjener Ham på en uvanlig måte sammenlignet med verdens ting og veier. Denne teksten kalles "Sæden Er Ikke Arving Med Skallet."
Her taler Paulus om Abrahams bokstavelige sæd gjennom hans to sønner. Paulus setter seg villig inn i posisjonen av fødselen gjennom den frie kvinnen.

Now, we know that Abraham had two sons by two different women. God gave him a promise by Sarah---through Sarah, rather ---that there would be a Son born, and through this Son the world would be blessed. All nations would be blessed of this Son. And it's commonly believed, especially amongst the Jews, that this was Isaac. But it wasn't. This promised Son of Abraham is Jesus, and He is of the Royal Seed promise of Abraham.
But Abraham having two sons,

Vi vet at Abraham hadde to sønner med to ulike kvinner. Gud ga ham et løfte gjennom Sara om at det skulle fødes en Sønn, og gjennom denne Sønn skulle verden velsignes. Alle nasjoner skulle bli velsignet gjennom denne Sønn. Det er vanlig å tro, spesielt blant jødene, at dette var Isak. Men det var det ikke. Den lovede Sønn av Abraham er Jesus, og Han er av Abrahams kongelige ætt.
Når vi ser på at Abraham hadde to sønner,

one by Hagar, which was his wife's maid---a lovely, pretty, Egyptian maid that Abraham had picked up down in Egypt for her, to be his wife's maid. And Sarah, thinking that God would not be able to keep all of His promise true, she told Abraham to take Hagar her maid and to marry her (which polygamy was legal in those days) and to bring the child, and that's the way God had it planned, that she was to have the child only through Hagar. But we find out that that wasn't so.

Hagar var en vakker, egyptisk tjenestepike som Abraham hadde tatt med seg fra Egypt for å tjene Sarai, hans kone. Sarai, i tvil om at Gud ville oppfylle sitt løfte, ba Abraham om å ta Hagar til kone (polygami var lovlig på den tiden) og få et barn med henne. Sarai trodde dette var Guds plan for å få barnet. Men vi finner ut at dette ikke var tilfelle.

Now, we understand also that God is perfected in three. Now, God is perfected in three. Grace is five. Seven is completion, like the world. God is perfected in Father, Son, Holy Ghost. That's the perfection of the Godhead. All one God in three manifestations of three attributes of one office … or, three offices in the one Godhead.
Now, there is also three in perfection of the steps of grace to the church: justification, sanctification, baptism of the Holy Ghost. That consists of the new birth. Just like a natural birth is typed by. Which a woman giving birth to a child, the first thing comes forth is water, blood, and then life. The Bible said in I John 5:7---or 7:5, I believe it is---that said, "There are three that bear record in heaven, the Father, the Word [which was the Son], and the Holy Ghost; these three are one. There are three that bear witness in the earth, the word … the water, blood, and spirit [water, blood, and spirit]; these three agree in one."

Vi forstår også at Gud er fullkommen i treenigheten. Gud er fullkommen i tre. Nåde er fem. Syv representerer fullendelse, som verden. Gud er fullkommen som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er fullendelsen av Guddommen. Én Gud i tre manifestasjoner av tre attributter innenfor ett embete ... eller tre embeter innenfor én Guddom.
Det finnes også tre trinn av nåde for menigheten: rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåp i Den Hellige Ånd. Dette utgjør den nye fødsel, tilsvarende naturlig fødsel. Når en kvinne føder et barn, er det første som kommer, vann, blod og deretter liv. Bibelen sier i 1. Johannesbrev 5:7---eller 7:5, tror jeg det er---at "Det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet [som var Sønnen] og Den Hellige Ånd; og disse tre er ett. Det er tre som vitner på jorden: vannet, blodet og Ånden; og disse tre samstemmer."

Now, the Father, Son, and Holy Ghost are One. You can't have the Father without having the Son; you can't have the Son without having the Holy Ghost. But you can be justified without being sanctified. You can be sanctified without being filled with the Holy Ghost. We proved that in the order of nature.
Now, many of you may … I may be strange to you. And I'm without education, and I'm sure you already understand. But I teach in types, as the natural types the spiritual.
Now, we see that there are three in the perfection. God is perfected in three. Now, and that was … in the perfection of the seed of Abraham was Ishmael, Isaac, Jesus: Ishmael coming from the bondwoman, Isaac coming from the freewoman---and both of them with sex---but Christ Jesus coming from the virgin, no sex.

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er Ett. Du kan ikke ha Faderen uten å ha Sønnen, og du kan ikke ha Sønnen uten å ha Den Hellige Ånd. Men du kan være rettferdiggjort uten å være helliggjort. Du kan være helliggjort uten å være fylt med Den Hellige Ånd. Dette har vi bevist i naturens orden.
Nå, mange av dere … Jeg kan være ukjent for dere. Og jeg er uten utdannelse, noe jeg er sikker på at dere allerede forstår. Men jeg underviser gjennom symboler, der det naturlige blir en type på det åndelige.
Vi ser at det finnes tre i fullkommenheten. Gud er fullkommengjort i tre. I fullkommenheten av Abrahams ætt ser vi Ismael, Isak og Jesus: Ismael kom fra trellkvinnen, Isak kom fra den frie kvinnen---begge ved kjønnslig forening---men Kristus Jesus kom fra jomfruen, uten kjønnslig forening.

Here this seed, one, one seed. Not seeds, but one seed. These others were not seed of Abraham, because Abraham's seed was his faith seed that God was speaking of. Not his natural seed, because after Sarah died Abraham married another woman and had seven sons besides daughters. So it wouldn't be Abraham's seeds, it was Abraham's seed, one. And that was Abraham's faith seed, pointing to the royal seed that was to come through Abraham's faith. Not Abraham's natural life, but Abraham's spiritual life, who took everything contrary to God's Word and called it as though it was not, and believed God, against hope, believed in hope. That's the real seed that we're speaking of.

Her er frøet, ett frø. Ikke flere frø, men ett frø. Disse andre var ikke Abrahams frø, fordi Abrahams frø var hans trosfrø som Gud talte om. Ikke hans naturlige frø, for etter at Sara døde, giftet Abraham seg med en annen kvinne og fikk syv sønner i tillegg til døtre. Så det handlet ikke om Abrahams frø i flertall, men om Abrahams frø, ett. Og dette var Abrahams trosfrø, som pekte mot det kongelige frøet som skulle komme gjennom Abrahams tro. Ikke Abrahams naturlige liv, men Abrahams åndelige liv, som tok alt som var i strid med Guds Ord og kalte det som om det ikke var, og trodde på Gud, mot all håp, trodde i håp. Det er det virkelige frøet vi snakker om.

Here we are presented with a picture though. The seed started, the seed of promise started, in a slightly doubted doubt of the original promise. See how it starts low in doubt in the original promise? God promised Abraham through Sarah to have this child. But now watch, the first seed of Abraham by the bondwoman come by Sarah doubting that this could happen, because she was old and passed the age of bearing.
Now, that's how the church starts. That's how it always starts. You start from the bottom. You don't start from the top. A man trying to climb a ladder tries to get on top first, he'll break his neck. You've got to start and build up to that. And here we find the beginning of the promise of God being made manifest through a slightly doubted, interrupted program of God.
That's the same way sin begin in the garden of Eden. That's how death started by sin, was when one word of God was misconstrued or doubted. You can't doubt or misplace one word of God that's "Thus saith the Lord." [unclear words] Word be so.

Vi ser her et bilde. Løftets frø begynte med en mindre tvil om det opprinnelige løftet. Legg merke til hvordan det startet lavt, med tvil om det opprinnelige løftet? Gud lovet Abraham at han skulle få dette barnet gjennom Sara. Men følg nå med: Abrahams første frø ble født av trellkvinnen som følge av Saras tvil om dette kunne skje, fordi hun var gammel og forbi fødealderen.
Slik begynner menigheten også. Det starter alltid fra bunnen. Du begynner ikke på toppen. En mann som prøver å klatre en stige og forsøker å starte på toppen, vil brekke nakken. Du må starte og bygge deg oppover. Her ser vi hvordan Guds løfte begynner å bli manifestert gjennom et litt tvilende og avbrutt program av Gud.
Det var på samme måte synd begynte i Edens hage. Døden startet ved synd, da ett Ord fra Gud ble misforstått eller tvilt på. Du kan ikke tvile på eller feilplassere ett Ord fra Gud som er "Slik sier Herren." [uklare ord] Ordet være så.

And here Sarah even to who the promise… Sarah being a woman, which is a type of the church, gave doubt to the original program of God's promised Word, and said, "You, Abraham, my husband, take unto you this beautiful maid, and live with her, and be a husband to her. And God will give this seed of promise through her; and I'll take the child." See, just bypassing one little iota changed the whole program. Therefore we've got to take every word of God as "Thus saith the Lord." Every word of God is true.

Og her, selv Sarah, til hvem løftet var gitt… Sarah, som en kvinne og et bilde på menigheten, tvilte på Guds opprinnelige plan og sa: "Abraham, min mann, ta denne vakre tjenestepiken som din kone. Gud vil gi løftets barn gjennom henne, og jeg vil ta barnet." Se, ved å omgå en eneste liten detalj endret hun hele planen. Derfor må vi ta hvert eneste Ord fra Gud som "Så sier Herren." Hvert Ord fra Gud er sant.

Here the seed starts then in a promise slightly doubted. Isaac being the seed of the free and promised woman, brought forth---as Paul was trying to explain here in Galatians---he brought forth the natural, promised seed. And he goes on to say here that the bondwoman's children cannot be heir with the freewoman's children, because they are of two different categories. And that is true. The unbeliever cannot be heir with the believer. There's no way at all.
That's where the trouble is today. You can't make a denominational chicken believe with a eagle. You just can't do it. There's where the trouble comes. You've got to believe every word of God. You just … you're not heirs together; neither will you join with it. You cannot do it. You've got to be eagle or a chicken.

Her starter såkornet i et løfte som ble litt tvilt på. Isak, som var frukten av en fri og lovet kvinne, brakte frem---som Paulus prøvde å forklare her i Galaterbrevet---den naturlige, lovede etterkommeren. Han fortsetter med å si at trellkvinnenes barn ikke kan være arvinger sammen med den frie kvinnes barn, fordi de tilhører to forskjellige kategorier. Og det er sant. Den vantro kan ikke være arving sammen med den troende. Det finnes ingen måte å forene dem på.
Det er der problemet ligger i dag. Du kan ikke få en konfesjonell kylling til å tro sammen med en ørn. Det går rett og slett ikke. Der oppstår vanskeligheten. Du må tro hvert Ord av Gud. Du kan ikke være arvinger sammen eller forenes med det. Du må være enten en ørn eller en kylling.

It could not be heir with Ishmael, the seed of the bondswoman because of the doubting Sarah, doubted God's Word, that God was able to keep it. Notice Abraham (you see what I'm building on for Sunday morning). Abraham did not doubt it. Sarah did doubt it. She was the one. It was not Adam that doubted; it was Eve that doubted. So then, we'll find out more about those as we pick it up Sunday morning.
Neither can the spiritual … the natural be heir with the spiritual. No more can Ishmael's children be heir with Isaac's children, and no more than the carnal can be heir with the spiritual.
Church natural, church spiritual. There is a church natural that these women here type, and there's a church spiritual also. So the natural church and the spiritual church cannot be heirs together. They're two different separate times, two different separate people, under two different separate covenants.

Ishmael, sønnen til trellkvinnen, kunne ikke være arving fordi Sara tvilte på Guds Ord. Legg merke til Abraham; han tvilte ikke. Sara tvilte. Det var ikke Adam som tvilte; det var Eva som tvilte. Vi skal finne ut mer om dette på søndag morgen.
Den naturlige kan like lite være arving sammen med den åndelige som Ismaels barn kan være arving sammen med Isaks barn. Den kjødelige kan heller ikke være arving sammen med den åndelige.
Det finnes en naturlig menighet og en åndelig menighet. Disse kvinnene her er eksempler på dette. Den naturlige menigheten og den åndelige menigheten kan ikke være arvinger sammen. De representerer to ulike tidsperioder, to forskjellige folk, under to separate pakter.

That's why the rapture is different and will only be for the royal seed of Abraham. It cannot come by the natural, carnal seed of the church. It'll have to be the royal seed of the Word of God through Abraham, the royal seed. That's why the rapture has to be first, because remember, "we which are alive and remain shall not hinder, prevent, those which are asleep. For the trumpet of God shall sound, the dead in Christ shall rise first. We which are alive and remain shall be caught up with them together and meet the Lord in the air." Notice, and again, it's written, "And the rest of the dead live not for a thousand years."
Therefore, they will not be heirs together; they'll not be in the rapture together. There's absolutely a church natural and church spiritual. A church carnal, a church spiritual.
There… See, here is no…

Derfor er bortrykkelsen annerledes og vil kun gjelde den kongelige ætten av Abraham. Den kan ikke skje gjennom menighetens naturlige, kjødelige ætt. Det må være den kongelige ætten av Guds Ord gjennom Abraham. Derfor må bortrykkelsen komme først. Husk: "Vi som lever og blir tilbake, skal ikke komme de som sover i forkjøpet. For Guds basun skal lyde, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever og blir tilbake, rykkes opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften." Legg merke til at det også står skrevet: "De andre døde ble ikke levende før de tusen år var omme."
Derfor vil de ikke arve sammen; de vil ikke bli rykket opp sammen i bortrykkelsen. Det finnes absolutt en naturlig menighet og en åndelig menighet. En kjødelig menighet og en åndelig menighet.
Det er… Se, her er ingen…

There is no judgment to the royal, spiritual, predestinated seed of Abraham, for they are predestinated to eternal life. They have accepted God's provided sacrifice and … that sacrifice which was Christ, the Word. "And there is therefore now no condemnation [St. John 5:24, if you want the Scripture] there is therefore now no condemnation to them that are in Christ Jesus [Romans 8:1] … walk not after the flesh, but the Spirit." And Romans 5:24, "He that heareth my word…" The word there is "understandeth." Any drunkard, anything else, can hear it and walk away, but "He that heareth my word [understands my word], and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come into the judgment; but is passed from death unto life." Yes, sir! He that this great mystery of the God made known, understand: how that God was in Christ reconciling Himself to the world, how that He and the Father were one, how that the great mysteries of the fulfilling of God taking and bringing Hisself, manifested in the age of human beings, and in the strain of human beings, and in the company of human beings, to make His Word manifested in the day in the eastern rising of the sun and to do the same thing as the sun sets in the west, to make Hisself manifested in a bride church, the Word made manifest. It will… "To he that understandeth [that is, to know], that's been revealed to him of him that sent me, has everlasting life and will not come into the judgment, but is passed from death unto life."

Det finnes ingen dom over den kongelige, åndelige, forutbestemte ætten til Abraham, for de er forutbestemt til evig liv. De har akseptert Guds tilveiebragte offer, som var Kristus, Ordet. "Det er derfor nå ingen fordømmelse [Johannes 5:24, hvis du vil ha skriften] det er derfor nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus [Romerne 8:1] ... som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Og Romerne 5:24, "Den som hører Mitt Ord..." Ordet der betyr "forstå." Enhver drukkenbolt eller annen kan høre det og gå sin vei, men "Den som hører Mitt Ord [forstår Mitt Ord], og tror på Ham som har sendt Meg, har evig liv, og skal ikke komme til dommen; men er gått over fra døden til livet." Ja, sir! Han som har fått denne store hemmeligheten om Gud åpenbart, forstår: hvordan Gud var i Kristus og forsont Verden med Seg Selv, hvordan Han og Faderen var ett, hvordan de store mysteriene om oppfyllelsen av Gud viser Seg i menneskers tidsalder, i menneskers slekt og blant menneskene, for å gjøre Sitt Ord manifestert i den østlige soloppgangen og gjøre det samme når solen går ned i vest, åpenbare Seg Selv i menigheten, Ordet gjort manifest. Til den som forstår [det vil si, vet], som har fått det åpenbart av Ham som sendte Meg, har evig liv og vil ikke komme i dommen, men er gått over fra døden til livet.

The natural seed was only a carrier of the spiritual … the seed, like the stalk, tassel, and shuck. We've went through that before at another message, but I'd like to preview it a little---or go back to it again just for a minute.
Now, here there is three stages of the seed, shows us the true picture, the three stages of the natural seed in the earth. Like a seed is planted, brings forth a stalk, little blade shoots from it, then the tassel, then the pollen hangs on that, and then the shuck, and then the seed again.

Nå har vi tre stadier av frøet som viser oss det sanne bildet, de tre stadiene av det naturlige frøet i jorden. Som når et frø plantes, spirer det en stilk, så kommer et lite bladskudd fra den, deretter kommer dusken, så henger pollenet på denne, og til slutt kommer skallet før det igjen blir til et frø.

Watch these stages of this perfect parable here and how it worked out exactly in the type, because God is the author of all nature. Therefore nature cannot fail no more than God can fail, because He was the one who set the thing in its condition for us to look at and to see.
Notice, Hagar the stalk, which was the first beginning of the seed springing up. Now, it didn't look anything like the seed. It was the stalk, because she was a bondwoman, not in the promise at all, nothing to do with the Word, just a transporter of the seed.

Se på stadiene i denne perfekte lignelsen og hvordan den utspilte seg nøyaktig i mønsteret, fordi Gud er opphavet til all natur. Derfor kan naturen ikke svikte mer enn Gud kan svikte, for det var Han som satte alt i sin orden for at vi skulle kunne se og forstå.
Legg merke til Hagar, stilken, som var den første begynnelsen av frøet som spirte. Den lignet ikke på frøet, for den var stilken. Hun var en trellkvinne, utenfor løftet, og hadde ingenting med Ordet å gjøre. Hun var kun en bærer av frøet.

Notice Sarah the tassel, that had the pollen. That Jewish nation raised from her, from [unclear words] out of Sarah brought Isaac, through Isaac brought Jacob, Jacob brought the patriarchs and through the patriarchs brought forth a nation.
Mary the virgin, faith, produced the true spiritual seed word made flesh. See? The three women, three women that this seed was carried through. One of them was actually an adultery under polygamy. The second was a freewoman, and the third one had no sex affair at all, but by faith she believed the Word of God. Hagar, Sarah… Both Sarah and Hagar was sex, but Mary was virgin by the power of a promised Word of God. That's right!

Merk deg Sarahs dusk med pollen. Den jødiske nasjonen ble reist fra henne; ut av Sarah kom Isak, fra Isak kom Jakob, Jakob brakte patriarkene, og gjennom patriarkene oppsto en nasjon.
Jomfru Maria, som hadde tro, frembrakte det sanne åndelige sædordet gjort til kjød. Ser du? Tre kvinner bar dette såkornet videre. En av dem var faktisk utroskap under polygami. Den andre var en fri kvinne, og den tredje hadde ingen seksuelle forhold i det hele tatt, men trodde på Guds Ord i tro. Hagar og Sarah... Både Sarah og Hagar involverte seksuell omgang, men Maria var jomfru ved kraften av Guds lovede Ord. Det stemmer!

The stalk, Hagar… Two wives doubted the promise, but watch what that brought forth. When Hagar, the second wife of Abraham, which was just absolutely a concubine wife… But she brought forth a man. But what kind of a man was he? The Bible said he was a wild man. He lived by his bow and no man would conquer him. He was untamable, unconvertible, unregenerated. He could not be tamed. He was a wild man, because he was of the contrary to God's Word. And anything that's contrary, any preacher, any lay member, any church, that's contrary to God's Word will bring forth a wild adulteress bunch of worldly Hollywood, who cannot stay with the unadulterated Word, because it's not even included in the promise. No!

Stammen, Hagar… To hustruer tvilte på løftet, men se hva det førte til. Da Hagar, Abrahams andre hustru, som egentlig bare var en medhustru, fødte en mann, hva slags mann var han? Bibelen sier at han var en villmann. Han levde av sin bue, og ingen kunne beseire ham. Han var untamelig, ukonverterbar, uregenerert og utemmelig. Han var en villmann fordi han var i strid med Guds Ord. Og alt som er i strid med Guds Ord—uansett om det er en forkynner, et menighetsmedlem eller en menighet—vil føre til en vill, utro gruppe verdslige mennesker, som ikke kan holde seg til det uforfalskede Ordet, fordi de ikke engang er inkludert i løftet. Nei!

Sarah, the true wife of a promise, being the tassel, brought forth a gentle man. In the returns brought forth a promised nation that served God. But Mary, by no sex at all, but believed the promised Word when she was a virgin, knowing no man, and the angel of the Lord met her, said, "Hail, Mary, blessed art thou amongst the women, for God is with thee."
And she said, "How will these things be?"
She said… The angel said, "The Holy Ghost shall overshadow thee."
It had never been done in all of the ages, but Mary believed God. And she said, "Behold the handmaid of the Lord." She believed the Word. How's she going to have it? She knowed that Hagar had the baby by a sex desire with Abraham, and Sarah had the baby by sex desire with Abraham---children of the promise, the bondwoman and the freewoman---but here she's asked to believe that a contribution to the faith that was in Abraham who believed the impossibles. "As long as God said it's so, that makes it right!"
She believed God, never questioned. She said, "Behold the handmaid of the Lord. No matter how much criticism I have to bear from the world, be it unto me according to thy word." There come forth the genuine seed.

Sarah, den sanne hustru i et løfte, fødte en mild mann. Hun brakte frem et lovet folk som tjente Gud. Men Maria, uten noen seksuell forbindelse, trodde på det lovede Ordet mens hun var jomfru uten å ha kjent noen mann. Herrens engel møtte henne og sa: "Vær hilset, Maria, velsignet er du blant kvinner, for Gud er med deg."
Hun spurte: "Hvordan skal dette skje?"
Engelen svarte: "Den Hellige Ånd skal overskygge deg."
Dette hadde aldri skjedd gjennom tidene, men Maria trodde Gud. Hun sa: "Se, jeg er Herrens tjenerinne." Hun trodde Ordet. Hvordan skulle det skje? Hun visste at Hagar hadde barnet gjennom en seksuell forbindelse med Abraham, og Sarah hadde barnet gjennom en seksuell forbindelse med Abraham—barn av løftet, trellkvinnen og frikvinnen—men her ble hun bedt om å tro som Abraham gjorde, at Gud kan gjøre det umulige. "Så lenge Gud har sagt det, er det riktig!"
Hun trodde Gud uten å nøle. Hun sa: "Se, jeg er Herrens tjenerinne. Uansett hvor mye kritikk jeg må tåle fra verden, la det skje med meg etter Ditt Ord." Slik kom den ekte sædlinjen frem.

Sarah could not do it, because it was sex. That's right. And neither could Sarah, because it was sex; neither can the church under sectarianism. It takes a virgin belief in the Word of God to make a promise to bring forth children. Sectarianism will never bring forth a reborn church. It cannot do it. It'll bring forth a substitutionary something. It'll bring forth something that imitates it, something that tries to be like it. But a genuine born again church of God believes the Word of God in the face of anything regardless of what it is, because it's unadulterated. It's by the promise of God that these things come.

Sarah kunne ikke gjøre det, fordi det var kjødelig. Det stemmer. Og heller ikke kunne menigheten under sekterisme gjøre det. Det krever en jomfruelig tro på Guds Ord for å innfri et løfte om å bringe frem barn. Sekterisme vil aldri bringe frem en gjenfødt menighet. Det kan den ikke gjøre. Den vil bringe frem noe substituerende, noe som etterligner det og prøver å være som det. Men en genuin, gjenfødt menighet tilhører Gud og tror på Guds Ord uavhengig av hva det måtte være, fordi Ordet er uforfalsket. Det er ved Guds løfte at disse tingene skjer.

Mary, the true one, said by … without sex, said, "Be it unto me according to Thy Word. Behold thy handmaid." And she brought forth… What did she bring forth? Not a wild man, not a nation, but she brought forth the Word, God Himself made manifested in the flesh (amen!), the true seed of God that manifested every promise that God made in the Bible. Without Him no man can live---without Him. She was the true seed. She was beyond the… She was the shuck that brought forth the grain.
Now, the other two was carriers of life, only as the natural seed. Mary… Now remember, I said the other two… Now, Mary. Don't make her God, as some people tries to make her. She was not a god. No, sir! She was only a carrier of the seed like the rest of them was.
But like faith in the Word brings more to the real image,

Mary, den sanne, sa uten å ha hatt samleie: "Det skje Meg etter Ditt Ord. Se, Jeg er Herrens tjenerinne." Og hun fødte... Hva fødte hun? Ikke et vilt menneske, ikke en nasjon, men hun fødte Ordet, Gud Selv, manifestert i kjødet (amen!), det sanne Guds frø som oppfylte alle løftene Gud ga i Bibelen. Ingen kan leve uten Ham—uten Ham. Hun var den sanne sæd. Hun var skallet som brakte frem kornet.
De to andre var bare bærere av livet, kun som naturlig frø. Mary... Husk, jeg sa de to andre... Nå, Mary. Gjør henne ikke til Gud, som noen forsøker å gjøre. Hun var ikke en gud, nei, sir! Hun var bare en bærer av frøet, som de andre var.
Men tro på Ordet bringer mer til det sanne bildet.

like as the corn matures, or the wheat. It comes forth a stalk; then it comes forth the pollen; then it comes forth a shuck. But you think… That shuck, if you don't watch, it'll look just exactly like the real wheat. But when it's opened up, the real wheat's on the inside. It's only a carrier again.
So you see Mary, not through sex, but through faith, something exactly like it… Mary was not that seed. Mary was a carrier of the seed. He was the genuine faith seed, because the Word of God is by faith that He give to Abraham. And only faith can produce what God said He'd do, faith in His Word.

Som kornet eller hveten modnes, først kommer det en stilk; deretter kommer pollenet; så kommer skallet. Men hvis du ikke er oppmerksom, kan skallet se nøyaktig ut som den ekte hveten. Når skallet åpnes, viser det seg at den ekte hveten er på innsiden. Skallet er bare en bærer.
På samme måte, ser du Maria, ikke gjennom sex, men gjennom tro, noe helt likt ... Maria var ikke det frøet. Maria var en bærer av frøet. Han var det ekte troens frø, fordi Guds Ord kommer ved tro, som Han gav til Abraham. Og bare tro kan produsere det Gud har sagt at Han vil gjøre, tro på Hans Ord.

Notice, how more like the real thing Mary was, but like the shuck. The shuck hugs this seed in itself, and protects it, and nurtures it, until it's standing alone, mature. So has this third church age of Pentecost matured, holding this grain until it's time to open up the shuck. Mary being the mother of Christ, just an incubator. He was no blood of Mary; He was no blood of Jew; He was no blood of Gentile; He was the blood of God. God created this blood. It could not be sex. He wasn't Jew nor gentile.
The baby's not one speck of the mother's blood. The blood comes from the father. We know the hemoglobin's in the male. Like a chicken. It can lay an egg, a hen can, but if she hasn't been with the male bird, the rooster, it'll never hatch. It's unfertile, though it looks exactly like a real fertile egg. Every nature of it looks the same, but it hasn't got the life in it.

Merk hvor mye mer lik originalen Maria var, men også som skallet. Skallet omfavner frøet, beskytter det og gir det næring, helt til det står alene, modent. På samme måte har den tredje menighetsalderen av pinsemodnet, holdt dette kornet til det er på tide å åpne skallet. Maria, som mor til Kristus, var bare en inkubator. Han var ikke Marias blod; Han var ikke jødisk blod; Han var ikke hedensk blod; Han var Guds blod. Gud skapte dette blodet. Det kunne ikke være av kjønn. Han var verken jøde eller hedning.
Barnet har ikke en dråpe av morens blod. Blodet kommer fra faren. Vi vet at hemoglobinen er i hannen. Som en høne. Den kan legge et egg, men hvis den ikke har vært med en hanefugl, vil egget aldri klekkes. Det er ufruktbart, selv om det ser ut som et ekte fruktbart egg. Alle dets natur ser lik ut, men det har ikke livet i seg.

That's the way with people who profess Christ. Many of them look like Christians, try to act like Christians, but you've got to have Christ on the inside of you, which is the Word made manifest, or it'll never mature into a real Bible-believing Christian. It'll always be a denominational something. It cannot live, because there's no life in it to live. An egg cannot hatch, it rots right in the nest, if it hasn't been with the male bird.
Just like members of a church. You can baby them and call them---make them deacons and everything else, but they'll---you have a nest full of rotten eggs unless they've mated with the mate. That's right!

Slik er det også med dem som bekjenner Kristus. Mange av dem ser ut som kristne og prøver å oppføre seg som kristne, men du må ha Kristus i deg, hvilket er Ordet gjort synlig, ellers vil det aldri modnes til en ekte, Bibeltro kristen. Det vil alltid forbli noe konfesjonelt. Det kan ikke leve, fordi det ikke finnes liv i det. Et egg kan ikke klekkes; det råtner i redet hvis det ikke har vært med hannfuglen.
Det er likt med menighetsmedlemmer. Du kan dulle med dem, kalle dem noe—gjøre dem til diakoner og alt mulig annet, men du har en rede med råtne egg med mindre de har forent seg med Maken. Det er helt riktig!

Carrier, the shuck, it nurtured it. That's right. Then it, that is the seed itself, has to leave the shuck, or the shuck has to leave the seed, to get the seed in the presence of the sun so it can be ripened. All in type we see.
See here now how close she, the church of this last days, gets to look like the seed itself? Look how this denomination of Pentecost that's raised up in the last days---and we'll explain it little later on, see---how they come so close to looking just exactly like the seed. When a shuck comes forth out of a grain of wheat---or a blade of wheat, after the pollen has fallen in there in the second stage and produced the third stage, which is the shuck… And how that that, if you are not a real close observer, you'll never be able to tell but what that's the real grain of wheat in there. When that first little grain comes forth, look like a grain. But you sit down and open it up, and you'll find out there's no grain there at all. It's only a shuck, a carrier of the grain. Now, the grain comes forth from that. But remember, there is no more after that shuck. Remember, there was no more seed promised through a woman anywhere after Mary. And there's no more denominations promised after Pentecost. It's the rapturing bride coming forth from there, the seed, the Word made manifest again.

Bærekraften, selve ytterskallet, det ga næring. Det stemmer. Men frøet må forlate skallet, eller skallet må forlate frøet, for å sette frøet i solens nærvær slik at det kan modnes. Dette ser vi som en metafor.
Se nå hvor nær den, menigheten i disse siste dager, kommer til å ligne selve frøet. Se hvordan denne pinsekonfesjonen som har vokst frem i de siste dager – og vi vil forklare det senere – kommer så nær å se ut som det egentlige frøet. Når et hveteskall kommer frem fra et hvetekorn - eller et hvetestrå, etter at pollenet har falt på det i andre fase og produsert tredje fase, som er skallet… Hvis du ikke er en nøye observatør, vil du aldri kunne skille det fra det egentlige hvetekornet. Når det første lille kornet kommer frem, ser det ut som et korn. Men hvis du åpner det, vil du oppdage at det ikke er noe korn der i det hele tatt. Det er bare et skall, en bærer av kornet. Nå kommer kornet frem fra det. Men husk, det er ikke mer etter det skallet. Husk, det var ikke noe mer frø lovet gjennom en kvinne etter Maria. Og det er ikke flere konfesjoner lovet etter Pinse. Det er den opprykkede bruden som kommer frem derfra, frøet, Ordet gjort synlig igjen.

Notice, see how close it looks. Matthew said, St. Matthew 24:24, said that the two spirits in the last days, the church spirit of the church people and the bride Spirit of the bride people, would be so close together till it would deceive the very elected if it was possible. That's how close.
Look how it's come through the stalk. Now notice, we're going to type something here. Luther in the church age a-bringing forth the bride seed was the same in spirit. Just one little grain of seed Luther stood out on; that was justification by faith. He was a very type of Hagar, the stalk. Notice, Wesley was type of Sarah, the Philadelphian, the age of love, that brought forth the tassel that… In Wesley's age there was more missionaries than any other age we've had. The great missionary age of John Wesley's time.
But Pentecost represented Mary. Mary, the last stage of it. Now, she was not the seed, yet the life of the seed was in her. But it hadn't matured yet. I feel very religious. It hadn't matured yet. It was there, but it wasn't matured. So is it with our Pentecostal age that we're living in. There's got to come forth a Word of God that's inter… undenominational, outside of the realms of that denomination.

Legg merke til hvor nært det er. I Matteus 24:24 sier Matteus at de to åndene i de siste dager—menighetens ånd og Brudens Ånd—vil være så nær hverandre at de ville forføre selv de utvalgte, hvis det var mulig. Så nært er det.
Se hvordan det har kommet gjennom stilken. La oss nå typologisere noe her. Luther i menighetsalderen, som frembrakte brudens frø, hadde samme ånd. Luther fokuserte på én kjerne sannhet: rettferdiggjørelse ved tro. Han var en type på Hagar, stilken. Wesley representerer en type på Sara, den filadelfiske tidsalderen, kjærlighetens tid, som frembrakte akset. I Wesleys tid var det flere misjonærer enn i noen annen tidsepoke. Den store misjonstiden fra John Wesleys tid.
Men pinsebevegelsen representerte Maria, den siste fasen. Maria var ikke frøet, men livskraften fra frøet var i henne. Den hadde bare ikke modnet ennå. Jeg føler meg veldig religiøs. Den hadde ikke modnet ennå. Livet var der, men det var ikke modnet. Det samme gjelder for vår tid, pinsealderen vi lever i. Det må komme en Guds Ord som er uavhengig, utenfor rammen av noen konfesjon.

Luther went to husk with his first word, "the just shall live by faith." Wesley had two words, sanctification, second definite work of grace. Pentecost had the third word, the restoration of the gifts. But the entire seed has to come forth. See how they denominated on one word, and another word, and another word. But there's got to be something cannot be denominated. It's the entirety of the life that's in there has to produce itself again in a bride. There cannot be any more church ages after this. We're at the end, brothers and sisters. We're here; we've arrived. Thanks be to God! Amen!
Now, we see these things are just as true as they can be.

Luther kom med sitt første ord: "den rettferdige skal leve ved tro." Wesley hadde to ord: "helliggjørelse, den andre bestemte nådehandling." Pinsebevegelsen introduserte det tredje ordet: "gjenopprettelse av gavene." Men hele såkornet må komme fram. Se hvordan de dannet konfesjoner basert på ett ord, og ett annet ord, og ett til. Men det må være noe som ikke kan konfesjoneres. Hele livet som er der må gjenskapes i en brud. Det kan ikke være flere menighetsaldre etter dette. Vi er ved slutten, brødre og søstre. Vi er her; vi har kommet fram. Takk være Gud! Amen!
Nå ser vi at disse tingene er så sanne som de kan være.

Still we notice then, if her being the tassel, or Wesley being the tassel, Pentecost then, being the shuck, which is the next stage of the coming forth of the grain…
But brother, sister, the stalk is not the grain. Neither is the tassel the grain, neither is the shuck the grain, though each time it matures it looks more like the grain. The stalk don't look like the grain. Then what comes forth? The tassel, a little bulb. It looks more like the grain than the blade does. What comes forth next? The shuck. It holds the grain; it nurtures the grain.
Now look back there at the promise God made to Abraham of "thy seed," speaking spiritually. Any of us know that. He was speaking of Christ, not Isaac. Through his faith seed.

La oss merke oss at, hvis bladet representerer henne, eller dusken representerer Wesley, så representerer pinsemenigheten skallet, som er det neste stadiet i fremveksten av kornet...
Men bror, søster, stilken er ikke kornet. Heller ikke er dusken kornet, og skallet er heller ikke kornet, selv om det hver gang det modnes ser mer ut som kornet. Stilken ligner ikke kornet. Hva kommer så fram? Dusken, en liten knopp. Den ser mer ut som kornet enn stilken gjør. Hva kommer deretter? Skallet. Det holder kornet; det nærer kornet.
Se tilbake på løftet Gud ga til Abraham om "din ætt," åndelig talt. Vi vet alle at Han snakket om Kristus, ikke om Isak. Gjennom sin tros ætt.

Notice, the first was by a bondwoman. Didn't look anything like the promise. God don't have to take back His Word for nobody. God said how it would come, and that's the way it'll come. But Sarah being a representative of the church, type of the church, she found out there that… She said, "Well, I believe this is a little too phenomena! I just can't even believe in that, so you go get Hagar, and you take her for a wife." See there? That stalk didn't look like the promise at all, but when Sarah came forth, now that looked pretty good. It looks a whole lot more like the promise there, but still it wasn't the genuine promise, because Israel in Isaac failed and denied the genuine seed when it come on. (Hallelujah! Don't get excited, don't run. That won't hurt you.) Denied the seed, crucified Him, and hung Him on a cross.

Merk at den første var av en trellkvinne. Det lignet ikke på løftet. Gud trenger ikke ta tilbake sitt Ord for noen. Gud sa hvordan det ville komme, og slik vil det skje. Men Sara, som en representant og en type på menigheten, oppdaget at... Hun sa: "Vel, jeg tror dette er litt for fenomenalt! Jeg kan ikke engang tro på det, så du går og henter Hagar, og tar henne som kone." Ser du? Den stilken lignet ikke på løftet i det hele tatt, men da Sara kom frem, så det mye bedre ut. Det lignet mye mer på løftet, men det var fortsatt ikke det ekte løftet, for Israel i Isak sviktet og nektet for det ekte frøet da det kom. (Halleluja! Ikke bli opphisset, ikke løp av gårde. Det vil ikke skade deg.) De nektet frøet, korsfestet Ham og hengte Ham på et kors.

Just like Paul said here, "Did not the seed of the freewoman … of the bondwoman persecute the seed of the freewoman? And so does the seed of the denomination persecute the genuine grain. It's always got to be that way. They'll not be heirs together. They're not associated together. They're absolutely two different promises, two different times, two different peoples all together. One's a bride and the other one's a church. No comparison at all with them.
But still they are not the seed that's promised to come. Neither was Sarah and neither was Hagar. Neither Sarah was or neither Mary was the seed. Mary was not the seed. She was a carrier of the seed. But she had nurtured, brought forth out of her womb, just like the shuck brought from it's womb, the real seed. But the shuck is not the seed. It's closer to the seed. It's hugged up around the seed. Way back in the stalk, the life is scattered all through the stalk. And when it comes to the pollen, it's gathered down closer. But when it comes to the shuck, it's right down there like the seed, and forms it almost like the seed. Jesus told us what would be in the last days: be so close it would deceive the very elected if possible. But then the seed comes forth from there. And the shuck, the life leaves the shuck. And the shuck is a carrier. And that's just exactly what our denominations has been, a carrier. Luther, Wesley, Pentecostals, and now it's time for the seed to come forth.
Notice, notice just…

Akkurat som Paulus sa her: "Forfulgte ikke den av trellkvinnens ætt den av den frie kvinnes ætt? Og slik forfølger konfesjonens ætt det ekte kornet. Det må alltid være slik. De skal ikke være arvinger sammen. De er ikke forbundet med hverandre. De er helt forskjellige løfter, forskjellige tider og forskjellige folk. Den ene er en brud, og den andre er en menighet. Det er ingen sammenligning mellom dem.
Men de er fortsatt ikke frøet som er lovet å komme. Verken Sara eller Hagar var frøet. Verken Sara eller Maria var frøet. Maria var ikke frøet. Hun var en bærer av frøet. Hun nørte det opp, brakte det frem fra sitt skjød, akkurat som skallet bringer frem det ekte frøet. Men skallet er ikke frøet. Det er nærmere frøet. Det er omsluttet rundt frøet. Lenger tilbake i stokken er livet spredt gjennom hele stokken. Når det kommer til pollen, samles det nærmere. Men når det kommer til skallet, er det nær frøet og former det nesten som frøet. Jesus fortalte oss hva som ville skje i de siste dager: være så nært at det ville forføre selv de utvalgte om mulig. Men så kommer frøet frem derfra. Og livet forlater skallet. Og skallet er en bærer. Og det er akkurat det våre konfesjoner har vært, en bærer. Luther, Wesley, pinsevenner, og nå er det tid for frøet å komme frem.
Merk deg, merk deg bare..."

She was not the seed, Mary was not. Just a shuck, tassel, and stalk, carriers of part of the Word, not all the Word. Luther had justification. Wesley had sanctification. Pentecostals had the restoration of the gifts. But when the Word come… Now, they could produce that, that justification will save a man. You believe that? Sure! It's a carrier of the Word, the same as I believe the stalk is part of the wheat. Sure it is! But it's a carrier. It ain't the life. Then along come sanctification. How many believes in sanctification? You believe the Bible you have to. Sure! So still that's not… It's a little more like… That's two more words. But then come the Pentecost, the restoration of the gifts. Speaking in tongues, they call it the initial evidence of the Holy Ghost, speaking in tongues. There they call that the initial evidence, which brought forth the what? The shuck. But they denominated. But when you come to say, "I and my Father are one," and these other things, then the shuck pulls away from it. But the real genuine bride church will bring forth the entire Word of God in its fullness in the midst [unclear words] for He's the same yesterday, today, and forever.
Notice, in the womb of Mary was the seed.

Maria var ikke såkornet, bare skallet, dusken og stilken, bærere av deler av Ordet, men ikke hele Ordet. Luther hadde rettferdiggjørelse. Wesley hadde helliggjørelse. Pinsevennene hadde gjenopprettelsen av gavene. Men da Ordet kom... Nå, de kunne produsere det, rettferdiggjørelse kan frelse en mann. Tror du det? Selvfølgelig! Det er en bærer av Ordet, på samme måte som jeg tror stilken er en del av hveten. Selvfølgelig er den det! Men den er en bærer, ikke livet. Deretter kom helliggjørelse. Hvor mange tror på helliggjørelse? Hvis du tror på Bibelen, må du det. Selvfølgelig! Men det er likevel ikke... Det er litt mer som... Det er to flere Ord. Men så kom pinsebevegelsen, gjenopprettelsen av gavene. Tungetale, som de kaller den første beviset på Den Hellige Ånd, tungetale. De kaller det det første beviset, som brakte frem hva? Skallet. Men de dannet en konfesjon. Men når du kommer til å si: "Jeg og Min Fader er én," og disse andre tingene, da trekker skallet seg unna. Men den virkelige, ekte brudemenighet vil bringe frem hele Guds Ord i sin fylde, for Han er den samme i går, i dag og for alltid.
Legg merke til, i Marias livmor var såkornet.

But when the seed was delivered. It said, "I come to do the will of him that sent me. I and my Father are one. If I do not his works, believe me not." There was the seed. "Which one of you can condemn me of unbelief? What the Bible's promised I do, I done it. God has verified that through Me!" He said. "Who can tell Me now, the seed…" But the seed in Mary, the shuck, it was close to being that, but it wasn't. It was still in the womb.
Notice. And in the Pentecostal age, through the Lutheran age, through the Wesleyan age, it's been the same thing to this Pentecostal age… Now notice, but at the opening of the seven seals, Revelations 10, the full Word is to be born into manifestation again and vindicated by the Spirit of God in the full strength, as it was when it was here on earth, manifested in the same way, doing the same things that it did when it was here on earth. Amen! Hebrews 13:8 said Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. In St. Luke 17:30 Jesus said, "In the last days, as it was in the days of Sodom, when the Son of man will be revealing Himself again, it'll be the same thing."

Men da såkornet ble gitt, sa det: "Jeg kommer for å gjøre Hans vilje som sendte Meg. Jeg og Min Far er ett. Hvis Jeg ikke gjør Hans gjerninger, tro Meg ikke." Der var såkornet. "Hvem av dere kan fordømme Meg for vantro? Det som Bibelen har lovet, gjør Jeg, og det har Jeg gjort. Gud har stadfestet det gjennom Meg!" sa Han. "Hvem kan nå si til Meg, at såkornet…" Men såkornet i Maria, hylsteret, var nær ved å være det, men det var det ikke. Det var fortsatt i livmoren.
Merk. I pinsealderen, gjennom Luthers tid, gjennom Wesleys tid, har det vært det samme til denne pinsealderen… Nå, merk, men ved åpningen av de syv seglene, Åpenbaringen 10, skal hele Ordet igjen fødes til manifestasjon og bli stadfestet av Guds Ånd i full styrke, slik det var da det var her på jorden, manifestert på samme måte, gjøre de samme tingene det gjorde da det var her på jorden. Amen! Hebreerne 13:8 sier at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. I Lukas 17:30 sier Jesus: "I de siste dager, som det var i Sodomas dager, når Menneskesønn vil åpenbare Seg igjen, skal det være det samme."

The world's in a Sodom condition, and the church has went into Sodom with it like Lot and his wife. And I say that there is a elected church somewhere in this world that's pulled out and set aside from those things. And the manifestation of God has attracted it's attention. We're at the last days.
The shuck has give forth it's strength into the seed; it's went on out. It was a good shuck, but it served it's time.
See, it is the Word-bride of the Word-Groom. The natural seed of Abraham, Isaac, and Jacob, or natural seed, rather, of Ishmael, natural seed of Isaac, and so forth, had to go into the ground in order to bring out this other, bring out Jesus. And so has all these others. The seeds has to dry … I mean, the shucks has to dry, and the pollen has to dry, and everything dies, so the seed can produce itself.
That's the way it's been in every age,

Verden er i en Sodoma-tilstand, og menigheten har fulgt med inn i Sodoma, lik Lot og hans kone. Jeg sier at det finnes en utvalgt menighet et sted i denne verden, som er trukket ut og satt til side fra disse tingene. Guds manifestasjon har fanget dens oppmerksomhet. Vi lever i de siste dager.
Skallet har gitt sin styrke til kornet; det har gjort sitt. Det var et godt skall, men det har tjent sin tid.
Se, det er Ordet-bruden til Ordet-brudgommen. Den naturlige sæden av Abraham, Isak og Jakob, eller den naturlige sæden av Ismael, den naturlige sæden av Isak, og så videre, måtte gå i jorden for å bringe fram dette andre, for å bringe fram Jesus. Og slik har det vært med alle andre. Sædkornene må tørke … Jeg mener, skallene må tørke, og pollen må tørke, og alt må dø, slik at sæden kan produsere seg selv.
Dette har skjedd i hver tidsalder.

denominations has been the carriers, part of it. Part of that is the Word, for it has been hid from the wise reformers, or sealed away from them, until the age of the eagle has appeared. The Bible said so. Yes, sir! Because we're promised that in Malachi 4. Exactly, we are. He's hid it from the eyes of the wise and prudent!
And as we've just went through the book of the Revelation, we find out that every … all three of those messengers, or those beasts that went forth, each one suited Luther just right, each one seeded the other one just right, which is the ox and the different animals of the Bible. It went forth to justification, sanctification, even into the Pentecostals; but the fourth was an eagle. That's right. And through that age God raised it up. So it has to come through that age to be correct. Yes, sir, the eagle promise being fulfilled of Malachi 4.
Jesus was not of Mary, but came through Mary, like the life through the shuck.

Konfesjonene har vært bærere av deler av Ordet, for det har vært skjult for de kloke reformatorene eller forseglet for dem, inntil ørnens tid har kommet. Bibelen sier det. Ja, det gjør den! Fordi vi er lovet dette i Malaki 4. Akkurat, det er vi. Han har skjult det fra øynene til de kloke og forstandige!
Og, som vi nettopp har gått gjennom i Åpenbaringen, ser vi at alle tre av de sendemennene, eller disse dyrene som gikk fram, hver av dem passet perfekt for Luther, hver og en såret jorda for den neste, som er oksen og de forskjellige dyrene i Bibelen. Det gikk fra rettferdiggjørelse, helliggjørelse, til og med inn i Pinsebevegelsen; men den fjerde var en ørn. Det er korrekt. Og gjennom den tiden reiste Gud det opp. Derfor måtte det komme gjennom den tiden for å være korrekt. Ja, ørnens løfte blir oppfylt i Malaki 4.
Jesus var ikke av Maria, men kom gjennom Maria, som livet gjennom skallet.

Now, many of you fine Catholic brothers here or sisters tonight maybe think that Mary was mother of God, as you say she was. How could she be the mother of God, and God had no beginning and no end? See? Who was the Father of God then if she was the mother? See? He was her creator, and she was not His creator. He created Himself in the womb of Mary, not her own creation. It was… He created Himself. He was not of her, but she was of Him. That's right! The Bible teaches us that all things were made by Him. And not nothing was made but what was made by Him. So how could… How did He have a mother, when He was God Himself?

Mange av dere fine katolske brødre og søstre her i kveld tenker kanskje at Maria var Guds mor, som dere sier hun var. Hvordan kunne hun være Guds mor, når Gud er uten begynnelse og ende? Ser dere? Hvem ville da vært Faderen til Gud dersom hun var moren? Han var hennes skaper, og hun var ikke Hans skaper. Han skapte Seg Selv i Marias liv, hun skapte ikke Ham. Han skapte Seg Selv. Han var ikke av henne, men hun var av Ham. Det er riktig! Bibelen lærer oss at alle ting ble skapt av Ham. Og ingenting ble skapt uten Ham. Så hvordan kunne Han ha en mor, når Han var Gud Selv?

Now, we see here the true revelation of the true type. There's three women carriers of the natural seed until the … matured into Jesus. How Ishmael could not be, because be was born really---in what we'd think today---out of wedlock, because he was a bondswoman's son. Then come a little more like Him, like Jesus, which come out Isaac. But it still wasn't, because it was born of the sex between Sarah and Abraham. But then along came Mary, by the virgin birth produced Jesus Christ. That's right! God the Word made flesh.
Now look, there was three women. There's three women typed here, churches (the women always types churches) means three denominational ages, carriers, which also must die and dry up, just like the shuck and so forth does, to give room for the seed. The seed cannot get right---cannot get ripe, rather, until the shuck, stalk, and leaves are all dry. That's right. It saps every bit of the life in them out. Amen! All that it was is that plus.

Her ser vi den sanne åpenbaringen av den sanne typen. Det var tre kvinner som bar det naturlige frøet frem til det modnet i Jesus. Ishmael kunne ikke være det, fordi han ble født utenfor ekteskap, som vi ville sagt i dag, siden han var en slavekvinnes sønn. Så kom en som lignet mer på Jesus, nemlig Isak. Men det var fortsatt ikke nok, fordi han ble født av seksuell forening mellom Sara og Abraham. Deretter kom Maria, som ved jomfrufødsel brakte frem Jesus Kristus. Det stemmer! Gud, Ordet, ble kjød.
Se, det var tre kvinner. Disse tre kvinner er typer på menigheter (kvinner er alltid et symbol på menigheter), som representerer tre konfesjonelle tidsaldre. Disse må også dø og tørke opp, akkurat som skallet og stilken må gjøre for å gi plass til frøet. Frøet kan ikke modnes før skallet, stilken og bladene er helt tørre. Det stemmer. De tømmer alt liv de har i seg ut. Amen! Alt det var, er det pluss.

Cannot do it.
Now it's seed time, or bride time. The shucks are dead. The shucks are dried up. The virgin Word time, not touched… It's a virgin. Remember, a virgin Word time. If you put it in the hands of a denomination, it sure won't be virgin. It'll be man-handled, time you get to it. But God's church is not touched by denomination (hallelujah!); it's a virgin born Word of God made manifest, Jesus Christ, the same yesterday, today, and forever. Hallelujah! How wonderful! I love it. I believe it. I know that it's the truth. It'll not be touched. There'll be no denominational man-handling in the virgin birth of the bride. No, sir! She's commanded by God to come out of such. "Touch not their unclean things … become vultures."

Det kan ikke gjøres.
Nå er det såtid, eller brudens tid. De ytre lagene er døde og tørket opp. Dette er en tid for det jomfruelige Ordet, som ikke er berørt... Det er en jomfru. Husk, en jomfru tid for Ordet. Hvis du gir det til en konfesjon, vil det definitivt ikke være jomfruelig lenger. Det vil bli menneskebehandlet. Men Guds menighet er ikke berørt av konfesjoner (halleluja!); det er et jomfrufødt Guds Ord gjort synlig, Jesus Kristus, den samme i går, i dag og for alltid. Halleluja! Hvor vidunderlig! Jeg elsker det. Jeg tror på det. Jeg vet at det er sannheten. Det vil ikke bli berørt. Det vil ikke være noe konfesjonelt menneskehåndtering i den jomfruelige fødselen av bruden. Nei, sir! Hun er beordret av Gud til å komme ut av slikt. "Rør ikke deres urene ting... bli gribber."

Just reminds me. As I was coming from Phoenix the other day, coming to Tucson from the meeting, the Spirit of God called my attention to something (as wife and I were going along talking, and the children was asleep in the back of the car, getting late), called my attention to a hawk. And I watched that hawk a little bit and studied him. He's a very type of the church today.
Now, the hawk, as we all know, has lost his identification of his original creation. That's exactly right. Once he was similar to an eagle, his greater brother, a hawk was. But now he doesn't fly in the skies no more to hunt his heavenly manna, but he has gotten soft. He don't fly in the skies anymore; he hops on the ground like a vulture, sits upon a telephone post, hops along hunting for dead rabbits. The hawk wasn't made to do that. No, he was made to be similar to an eagle. Now, that's just like the church. It was made similar to the eagle. It should take the place in the heavenlies. But instead of that, it's got soft. It don't fly into the unknown no more, into the blue. No, sir! It's depending on it's modern ways of adoption, of education, and theology of some man-made denomination, looking for a bunch of dead rabbits half rotten that something else has (that's right!) … hopping along the ground. That's right! A hawk. See that's what tells. The eagle hasn't changed a bit. He stays a eagle.

Dette minner meg om noe. Da jeg kom fra Phoenix forleden dag, på vei til Tucson fra et møte, kalte Guds Ånd min oppmerksomhet til noe (mens min kone og jeg snakket sammen, og barna sov i baksetet av bilen, det begynte å bli sent). Han kalte min oppmerksomhet til en hauk. Jeg observerte hauken litt og studerte ham. Han er en god illustrasjon på dagens menighet.
Hauken, som vi alle vet, har mistet sin opprinnelige identifikasjon. Det stemmer helt. En gang var han lik en ørn, sin større bror. Men nå flyr han ikke lenger høyt i himmelen for å jakte på sin himmelske manna, han har blitt myk. Han flyr ikke lenger i himmelen; han hopper rundt på bakken som en gribb, sitter på en telefonstolpe og jakter på døde kaniner. Hauken var ikke laget for dette. Nei, han var laget for å være lik en ørn.
Akkurat som menigheten. Den var laget for å være som en ørn, den skulle ha sin plass i himlene. I stedet har den blitt myk. Den flyr ikke lenger ut i det ukjente, opp i det blå. Nei, den stoler på moderne adopsjonsmetoder, utdanning og teologi fra menneskeskapte konfesjoner, og leter etter en haug med halvråtne døde kaniner som noen andre har forlatt. Det stemmer! Den hopper rundt på bakken. Det er riktig! En hauk. Ser du, det forteller alt. Ørnen har ikke forandret seg en smule. Han forblir en ørn.

He doesn't soar into the skies, a hawk doesn't any more, to catch his fresh manna up there, but he depends on what he can find already dead. A hawk ain't supposed to get on the ground, but watch an old hawk today. Go down along the road, you see the telephone wires setting full of hawks, see if he can find something ---something's killed, some rotten something. He's got so he hasn't got wings enough to fly. The first thing you know he will be on the ground altogether, grounded because he's got soft. He don't use his strength no more that God give him.
His special identification was to sail into the skies and watch down from below. But now he gets down below and can't even look up. He's got his mind on dead rabbits, to find out what he can find on the road---some skunk, possum, or something somebody's run over. He's not an eagle, but he's something like it. Just like the church depending on its food for education and so forth, a dead diet that died years ago through Luther, and Wesley, and the Pentecostals, and gone on. It's looking back for some man-made creed, instead of flying up in the heavenlies of the Word where all things are possible to them that believe.

Han stiger ikke opp til himmels, akkurat som en hauk ikke lenger stiger for å fange sin ferske manna, men han er avhengig av hva han kan finne som allerede er dødt. En hauk skal ikke være på bakken, men se på en gammel hauk i dag. Langs veien ser du telefonledninger fulle av hauker, på utkikk etter noe dødt, noe råttent. Han har ikke vinger nok til å fly. Før du vet ordet av det er han helt på bakken, jordbunden fordi han har blitt lat. Han bruker ikke lenger den styrke som Gud ga ham.
Hans spesielle kjennetegn var å sveve i himmelen og se ned under seg. Men nå kommer han seg ikke opp og kan ikke engang se opp. Han fokuserer på døde kaniner, og søker etter hva han kan finne langs veien—en stinkdyr, en opossum, eller noe som noen har kjørt over. Han er ikke en ørn, men han ligner litt på en. Akkurat som menigheten som avhenger av sin utdannelse og lignende, en død diett som døde for mange år siden med Luther, Wesley, og pinsevennene, og har gått videre. Menigheten ser tilbake på noen menneskeskapte læresetninger, i stedet for å heve seg opp til himmelene i Ordet hvor alt er mulig for de som tror.

He's took up the habits of the buzzard. Them dead things was left for the vultures, the world. Educations and so forth like that was left for the world, not for the church. He's so soft he don't… He ain't rugged no more. He can't get up into the rugged heavenlies where all things are possible to them that believe. He sits back and says, "Well, Dr. So-and-so said certain… My denomination don't believe it that way." Oh, you perverted hawk, afraid to break out upon the promises of God.
You say, "Well, the days of miracles is passed." You're soft. You're scared to take your wings and fly yonder, and have become too soft for a prayer meeting. Have you come to a place that you're scared to stay over ten minutes at the altar?

Han har tatt opp gribbens vaner. Disse døde tingene var etterlatt til gribbene, verden. Utdanning og lignende var ment for verden, ikke for Menigheten. Han er blitt så myk at han ikke... Han er ikke kraftfull lenger. Han kan ikke nå opp til de sterke himmelske områdene der alt er mulig for dem som tror. Han sitter tilbake og sier, "Vel, Dr. Så-og-så sa visse ting... Min konfesjon tror ikke på den måten." Åh, du forvrengte hauk, redd for å bryte ut i Guds løfter.
Du sier, "Vel, miraklenes tid er forbi." Du er myk. Du våger ikke å spre vingene dine og fly av sted, og har blitt for myk til et bønnemøte. Har du kommet til et punkt hvor du er redd for å være ved alteret i mer enn ti minutter?

Hop along like a vulture eating dead a-carrion on the ground. Yes, sir!
He's too soft to take the rugged beyonds anymore. Hops like a vulture, and eats vulture's food (That's what it is. That's right!), until he's begin to look like a vulture. He acts like a vulture, He ain't no more a hawk than nothing. He's more like a vulture than he is a hawk. A hawk's supposed to sail, not sit on a telephone pole and watch for a dead rabbit, and then get down there and pop up and down the road like a vulture. See?
That's just about the way the church has today. "What's the use of going up there and sailing around when I can get rabbits here?" But they're dead; they're rotten; they're contaminated. One time they were good. So was the doctrine of the Lutheran, Wesley, and the Pentecostals. Why you eat like a vulture? There was new manna fell every night out of the heavenlies for the children of Israel as they journeyed. Anything left over was contaminated. We used to say in the country, "got wiggletails in it." There's too many of them wiggletails in our experiences today. Our religion's depending on what somebody else said, what somebody else said, and, "The promise is for some other age."

Hopper rundt som en gribb som spiser død åtsel på bakken. Ja, sir! Han er for myk til å tåle det røffe terrenget lenger. Han hopper som en gribb og spiser gribbers mat (det er sannheten!), til han begynner å se ut som en gribb. Han oppfører seg som en gribb. Han er ikke lenger en hauk. Han ligner mer på en gribb enn på en hauk. En hauk skal sveve, ikke sitte på en telefonstolpe og vente på en død kanin, for så å hoppe frem og tilbake langs veien som en gribb. Skjønner?
Slik er det også med menigheten i dag. "Hva er vitsen med å sveve høyt når jeg kan få kaniner her?" Men de er døde, råtne og forurensede. En gang var de bra, akkurat som læren til Luther, Wesley og pinsebevegelsen. Hvorfor spise som en gribb? Ny manna falt hver natt fra himmelen for Israels barn under deres vandring. Alt som ble igjen, ble forurenset. Vi pleide å si på landet at det "hadde mark i seg." Det er for mange av disse "markene" i vår erfaring i dag. Vår religion avhenger av hva andre har sagt, hva noen andre har sagt, og at "løftet er for en annen tidsalder."

Man come to me not long ago, a Baptist preacher, up there in my house, and said, "You know," said, "I just want to correct you on something."
I said, "What?"
Said, "You're trying to teach an apostolic doctrine over in this age." Said, "The apostolic age ceased."
I said, "When? I'll tell you when it begin, and you tell me when it ceased." I said, "You believe the Word?"
He said, "I do."
I said, "All right. Now, on the day of Pentecost, you believe that's when the apostolic age started?" He said, "I do."
I said, "Then the speaker, apostle Peter, said these words… And remember, Jesus said, 'whosoever shall take one word out of this or add one word to it, his part will be taken from the book of life.' That's a preacher or somebody that's got their name on the book." I said, "Peter said, 'Repent every one of you, and be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sin, and you shall receive the gift of the Holy Ghost. For the promise is to you, and to your children, and to them that's far off, even as many as the Lord our God shall call.' When did it go out then? It's always been in." It's a bunch of hawks that's turned out to be buzzards, and hopping around on some other dead carcass some other age killed for them (that's right!), not fresh manna from the heavens anymore.
They don't want it. They can't have a prayer meeting. Not eagles to begin with, soft, not rugged, just hops around.

En mann kom til meg for ikke lenge siden, en baptistforkynner, hjemme hos meg, og sa: "Du vet," sa han, "jeg vil bare rette deg på noe."
Jeg svarte: "Hva da?"
Han sa: "Du prøver å lære en apostolisk lære i denne tidsepoken." Han sa: "Den apostoliske tid er slutt."
Jeg spurte: "Når? Jeg kan fortelle deg når den begynte, og du kan fortelle meg når den tok slutt." Jeg spurte: "Tror du på Ordet?"
Han svarte: "Det gjør jeg."
Jeg sa: "Greit. Nå, på pinsedagen, tror du det var da den apostoliske tid startet?" Han svarte: "Det gjør jeg."
Jeg sa: "Da sa taleren, apostel Peter, disse ordene… Og husk, Jesus sa, 'den som tar bort ett ord fra dette eller legger til ett ord til det, hans del skal bli tatt bort fra livets bok.' Det gjelder en forkynner eller noen som har sitt navn i boken." Jeg sa: "Peter sa, 'Omvend dere hver og en av dere, og la dere døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller.' Når opphørte det da? Det har alltid vært gjeldende." Det er en flokk med hauker som har blitt til gribber, og hopper rundt på noen andre døde kadavre som en annen tidsepoke drepte for dem (det er riktig!), ikke lenger fersk manna fra himmelen.
De ønsker ikke det. De kan ikke ha en bønnemøte. Ikke ørner i utgangspunktet, myke, ikke robuste, bare hopper rundt.

So is our modern denomination depended on education to some man-made theology to explain all these things away. And they accept that. They won't take the Word that said Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever. He won't take Malachi 4. And he won't take all these other promises pertaining to this day, and said how the church age … how the prophet said, "It shall be light in the evening time." They don't take this; they want to hop around on what some Pentecostal organization killed a hundred years ago, eating on half-rotten manna. That's right. It's no good.

Vår moderne konfesjon baserer seg på utdannelse og menneskeskapte teologier for å bortforklare alt dette. Og de aksepterer det. De vil ikke ta Ordet som sier at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid. De vil ikke akseptere Malaki 4 eller alle de andre løftene som gjelder denne tiden, som sier hvordan menighetsalderen skal være … hvordan profeten sa: "Det skal være lys i kveldens tid." De godtar ikke dette; de vil heller følge hva en eller annen pinsebevegelse kom fram til for hundre år siden, og spiser på halvrotten manna. Det er riktig. Det duger ikke.

Notice, church is so carnal, feeds itself on worldly a-carrion, dead things of the world, just like the vulture does. Church politics. They don't let the Holy Ghost send a man to a church; they have to have a politics and see if the denomination's going to receive him or not. That's right. They like the world. They dress like the world. They look like the world. They act like the world. They're vultures like the world. They're lazy, soft, compromisers. That's all there is to it. Did you ever see an eagle compromise? No, sir! There's no compromising in him. Neither does a genuine Christian. He ain't soft. He will hunt till he finds it. Amen! Yes, sir! He will find his meat. He wants fresh manna. He will get down there and dig till he finds it. He will fly higher and higher. If it's not in this valley, he will raise a little higher. The higher you go, the more you can see. So it's time for eagles of this day to get to flying higher, dig into God's promises, not live on vulture food that's been killed years ago. Get out of it.

Legg merke til hvordan menigheten har blitt så verdslig at den næres av døde ting fra verden, akkurat som en gribb. Menighetspolitikk. De lar ikke Den Hellige Ånd sende en mann til en menighet; de må gjennomføre en politisk prosess for å se om konfesjonen vil godta ham eller ikke. Det er riktig. De liker verden. De kler seg som verden. De ser ut som verden. De oppfører seg som verden. De er som gribber i verden. De er late, svake og kompromissvillige. Det er alt som skal til. Har du noen gang sett en ørn inngå kompromiss? Nei, herr! Det finnes ingen kompromisser i ham. Heller ikke i en ekte kristen. Han er ikke svak. Han vil jakte til han finner det han søker. Amen! Ja, herr! Han vil finne sitt kjøtt. Han ønsker fersk manna. Han vil grave til han finner det. Han vil fly høyere og høyere. Hvis den ikke er i denne dalen, vil han stige litt høyere. Jo høyere du går, desto mer kan du se. Så nå er tiden inne for dagens ørner til å fly høyere, grave i Guds løfter og ikke leve av gribbemat som ble drept for mange år siden. Kom deg ut av det.

Politics---voting in, voting out, saying this, that, or the other. And the Holy Spirit has no more right-of-way in the church than nothing. No more prayer meetings, no more agonizing with God to fulfill His Word. No more believing that the Word is still the same yesterday, today, and forever. They just vulturize down, got a denomination, put their name on the book, got lazy and soft, and sits back there gloating on some kind of dead a-carrion. And then supposed to be at least a hawk that's a similar brother to the eagle, the prophet that brought the true Word and manifested it.
Relies on half rotten, man-made theology. Where does he get it at? In some man-made Sunday school program sheet some educator killed for him back in some seminary, tell him that, "The days of miracles is passed; there was no such a thing as the baptism of the Holy Ghost, all this is nonsense." You mean to tell me that an eagle would eat that? He couldn't do it. No, sir! Neither will a Christian eat on that dead a-carrion from old denominational doctrines and things. They want the Word of God fresh, the promise of the hour.
God promised rabbits in the days of Luther. He promised other things in the days of others. But now He promised us a full square meal, the full seven course menu, for all the seven seals are opened and everything is ready for the Word of God, for those who can receive it.

Politikk—stemmer inn, stemmer ut, sier dette, hint eller det andre. Den Hellige Ånd har ingen plass i menigheten lenger. Ingen bønnemøter, ingen inderlig bønn med Gud for å oppfylle Hans Ord. Ingen tro på at Ordet er det samme i går, i dag og for alltid. De har forfalt til en konfesjon, skrevet navnet sitt i boken, blitt late og komfortable, og sitter der og velter seg i åtsler. Og de påstår å være minst en hauk, som er en bror til ørnen, profeten som brakte det sanne Ordet og manifesterte det.
De stoler på halvråtten, menneskeskapt teologi. Hvor får de det fra? Fra et menneskeskapt søndagsskoleprogram som en eller annen utdannet person på et seminar har drept for dem. De forteller at "miraklenes tid er forbi; det fantes ikke noe som dåpen i Den Hellige Ånd, alt dette er tull." Mener du å fortelle meg at en ørn ville spise det? Det kunne den ikke. Nei, sir! En kristen vil heller ikke spise denne døde åtslen fra gamle konfesjonelle doktriner og lignende. De vil ha Guds Ord friskt, løftet for timen.
Gud lovte kaniner i Luthers dager. Han lovte andre ting i andre tider. Men nå har Han lovt oss et fullverdig måltid, en syv retters meny, for alle de syv segl er åpnet og alt er klart for Guds Ord, for de som kan motta det.

Hawks hopping like buzzards. Oh, my! Think of it, how critical the hour is. Just as the hawk has long lost his identification as a hawk, so has the church long lost her identification as a lesser bird brother of the eagle, God's prophets. Once a carrier of a true word, justification, then it become a carrier of sanctification, then it become a carrier of the baptism of the Holy Spirit, restoration of the gifts. But then when it goes on and keeps going back try to eat something, manna from another day, it's rotten. It's no good. A genuine eagle of this day knows that was all right, but we got that plus, until Jesus Christ is made manifest in the fullness of His power as He promised to be in this last day.

Hauker som hopper som gribber. Å, min! Tenk på det, hvor kritisk timen er. Like som hauken for lenge siden mistet sin identitet som hauk, har menigheten for lenge siden mistet sin identitet som en yngre fuglebror til ørnen, Guds profeter. En gang var den en bærer av et sant Ord, rettferdiggjørelse; deretter ble den en bærer av helliggjørelse; så ble den en bærer av dåpen i Den Hellige Ånd, restaureringen av gavene. Men når den stadig vender tilbake og prøver å spise noe, manna fra en annen dag, er det råttent. Det er ikke bra. En ekte ørn i denne tiden vet at det var greit, men vi har fått det pluss mer, inntil Jesus Kristus blir gjort åpenbar i sin fullhet av kraft slik Han lovet å være i denne siste tid.

She is now a dry shuck. It's passed. The Spirit of God passed through her. It's true. And will not … she will not be heir with the a-vindicated seed Word. She sure will not be. She'll not be in the rapture. She will be a church member, may come up in the second resurrection, be judged according to what she's heard. If you're here tonight and just a church member, what's your judgment going to be when we all have to stand there and witness you heard the truth? See?
She no more flies into the blue, into the unknown, unto the supernatural where the powers, and heights in the promises of God's eternal Word has made possible all things to them that believe. She won't believe that. She says… She falls right back on the telephone wire and says, "My denomination says the rabbits is all right." Though they got maggots in them, but yet they're all right. See? She depends on that.
Pentecost is like her denominational vulture sister sitting now in large council seats of the ungodly (certainly!), listening to her worldly politic head, feeding her on vulture food of dead rabbits of something that passed by fifty years ago. That's the condition of the Pentecostal church. Oh, my!

Hun er nå en tørr skall. Det er forbi. Guds Ånd har passert gjennom henne. Det er sant. Og hun vil ikke ... hun vil ikke arve med det bekreftede Sædens Ord. Hun vil definitivt ikke. Hun vil ikke bli med i bortrykkelsen. Hun vil være et menighetsmedlem, kanskje komme opp i den andre oppstandelsen og bli dømt i henhold til hva hun har hørt. Hvis du er her i kveld og bare et menighetsmedlem, hva vil din dom være når vi alle må stå der og vitne om at du hørte sannheten? Ser du?
Hun flyr ikke lenger inn i det blå, inn i det ukjente, til det overnaturlige hvor kreftene og høydene i Guds evige Ord har gjort alle ting mulig for dem som tror. Hun vil ikke tro det. Hun sier ... Hun faller rett tilbake på telefonledningen og sier: "Min konfesjon sier at kaninene er i orden." Selv om de har mark i seg, men likevel er de i orden. Ser du? Hun stoler på det.
Pinsebevegelsen er som hennes konfesjonelle gribb-søster som nå sitter i store rådsseter blant de ugudelige (absolutt!), lytter til hennes verdslige politiske leder, og mater henne med gribbføde av døde kaniner fra noe som skjedde for femti år siden. Det er tilstanden til den pinsebevegelsen. Oj, mitt hjerte!

Just as Sarah tried to bring the promise of the supernatural by hand-picked Hagar, so has the church trying to bring a revival, our great evangelists across the countries today, "A revival in our time, a revival in our time. All you Methodists, Baptists, Pentecostals, all get together." How can you have a revival of fresh manna on an old dead vulture? How can you have it? "Revival in our time." The revival would be so small, they'd never know it ever happened.
Pentecostals said, "Oh, there's going to be a great thing happen." It's happening, and they don't know it. That's it. See? Yes, sir! "For where the carcass is, there the eagles will be gathered together. That's what it said. What is the carcass? The Word. He is the Word, the carcass, Christ. Christ in you, the same yesterday, today, and forever.
How true it is,

Akkurat som Sara prøvde å oppfylle løftet om det overnaturlige ved å velge Hagar, har menigheten forsøkt å frembringe en vekkelse. Våre store evangelister over hele landet roper: "En vekkelse i vår tid, en vekkelse i vår tid. Alle metodister, baptister, pinsevenner, la oss samles." Hvordan kan man få en vekkelse av fersk manna på en gammel, død gribb? Hvordan kan det være mulig? "En vekkelse i vår tid." Vekkelsen ville vært så liten at ingen ville være klar over at den noen gang hadde skjedd.
Pinsevenner sier, "Åh, det kommer til å skje noe stort." Det skjer allerede, og de vet det ikke. Det er slik det er. Ja, herrer! "For der liket er, der vil ørnene samles." Det er hva som står skrevet. Hva er liket? Ordet. Han er Ordet, liket, Kristus. Kristus i dere, den samme i går, i dag og for alltid.
Hvor sant det er!

Sarah trying to get the promises all fulfilled (you see?), in a great---like the church today---a great revival in our time. By what? By a perverted promise. How are you going to do it when God never did bless organizations. He never did use an organization. When a message went forth, and they organized, it died right there. I challenge any historian to show me where it ever raised again. It died right there and stayed right there. God just moved right on out of that carrier into another one, right on out of the Lutheran into the Methodist, right on out of the Methodist into the Pentecostals.
Now He's moved right on out of the Pentecostals into the seed, because it has to be the seed. You can't beat nature. There's no nothing else there for it to happen but the seed, so the seed will produce itself. He's the same yesterday, today, and forever, the same pillar of fire, showing the same signs, the same power, the same God, the same miracles, the same things. Vindicated the Word and the Bible just exactly, He's the same yesterday, today, and forever. He's leading tonight. God help us to see it and believe it. Sure!

Sarah prøvde å få alle løftene oppfylt (skjønner du?), omtrent som menigheten i dag søker en stor vekkelse i vår tid. Men hvordan? Ved et forvrengt løfte. Hvordan skal det gå når Gud aldri har velsignet organisasjoner? Han har aldri brukt en organisasjon. Når et budskap kom frem, og de organiserte det, døde det der og da. Jeg utfordrer enhver historiker til å vise meg et tilfelle der det reiste seg igjen. Det døde der og ble der. Gud beveget seg bare videre fra den ene bæreren til den andre, fra de lutherske til metodistene, og fra metodistene til pinsebevegelsen.
Nå har Han beveget seg videre fra pinsebevegelsen til såkornet, fordi det må være såkornet. Du kan ikke overvinne naturen. Det er ingen andre muligheter enn at såkornet må reprodusere seg selv. Han er den samme i går, i dag og for alltid, den samme ildsøylen, som viser de samme tegn, den samme kraft, den samme Gud, de samme mirakler, de samme tingene. Han har stadfestet Ordet og Bibelen nøyaktig, Han er den samme i går, i dag og for alltid. Han leder i kveld. Gud hjelpe oss å se det og tro det. Absolutt!

See Sarah, the church, hand-picked Hagar? It didn't work did it? No! Her hand-picked group won't work today either. Doctors, and Ph.D.'s, and LL.D.'s don't do it. All the carriers fail. Luther failed it; Hagar did. What did Hagar do? Hagar gave her son to another woman's bosom (that right?) to raise her child. Hagar did that, gave her son, her only son, to another woman's bosom, not its mother, to raise it. That's the same thing Luther did, when he gave his son justification over to a denomination to fool with (that's exactly!), to raise him up.

Ser du, Sarah? Menigheten håndplukket Hagar. Det fungerte ikke, gjorde det? Nei! Hennes håndplukkede gruppe vil heller ikke fungere i dag. Leger, Ph.D.'er og LL.D.'er klarer det ikke. Alle som bærer byrden mislykkes. Luther feilet; det gjorde Hagar også. Hva gjorde Hagar? Hagar ga sønnen sin til en annen kvinnes bryst (ikke sant?) for å oppdra barnet sitt. Hagar gjorde det, hun ga sønnen sin, sin eneste sønn, til en annen kvinnes bryst, ikke til sin mor, for å oppdra ham. Det er det samme Luther gjorde da han ga sønnen sin, rettferdiggjørelsen, over til en konfesjon for å tukle med (helt riktig!), for å oppdra ham.

Wesley failed the same way as Sarah did, doubting the supernatural birth being the baptism of the Holy Ghost, as Sarah did at the oak tree. When Wesley was introduced to the supernatural, when the Pentecostal age come on and Wesley was introduced to speaking in tongues, all this, they laughed and made fun of it. All you Church of Christ, and you … so-called … you Baptists, and Presbyterians, every one of you turned your nose up on it and went away from it. That's right! What'd you do, Wesley? You sold your child to an organization, and it died and perished. That's exactly right.
But the Word, the true Word, went right on. It didn't stay in that organization. It moved right on into Pentecost and took some more with it. It was a more matured son, like the seed that fell into the womb. And after while it started in the backbone, then it had lungs, and had head and feet, and after while it come to a place that it was born. That's right! So that's how the church has matured, the same way.

Wesley feilet på samme måte som Sara, ved å tvile på den overnaturlige fødselen og relaterte den til dåpen i Den Hellige Ånd, akkurat som Sara ved eiketre. Da Wesley ble introdusert for det overnaturlige, under pinsebevegelsens tid, møtte han tungetale og andre manifestasjoner med latterliggjøring og hån. Alle dere i Kristi Menighet, og såkalte baptister og presbyterianere, hver og en av dere vendte ryggen til det. Hva gjorde du, Wesley? Du solgte ditt barn til en organisasjon, og det døde og gikk til grunne. Det er helt riktig.
Men Ordet, det sanne Ordet, fortsatte videre. Det forble ikke i den organisasjonen. Det beveget seg videre inn i pinsebevegelsen og tok flere med seg. Det var en mer moden sønn, lik frøet som falt i livmoren. Etterhvert utviklet det seg til å få ryggrad, deretter lunger, hode og føtter, og til slutt ble det født. Det er riktig! Slik har også menigheten modnet på samme måte.

Wesley doubted just exactly like Sarah did at the tree. She said, when the Angel of the Lord, a man dressed like a angel… God, it was, Himself, Elohim, dressed like a man, stood there with dust on His clothes and said that He had give the promise, after Sarah was ninety years old and Abraham a hundred. And Sarah laughed up her sleeve, and said, "How could this be when Abraham and I haven't had, well, we haven't been as young people, family relationship, maybe for twenty years." She was nearly a hundred years old. Said, "Me have pleasure with my lord, me old and him old too? And his stream of life is dead, and my womb's dried up. My breast is gone; the milk veins are gone. How could I have it?"
But God said, "I promised it. He's coming anyhow."
So did Wesley. "How can we accept them speaking in tongues, and divine healing, and stuff? It's not for us in this day."

Wesley tvilte på samme måte som Sarah ved treet. Da Herrens Engel, en mann kledd som en engel... Gud, Selve Elohim, kledd som en mann, stod der med støv på klærne og sa at Han hadde gitt løftet etter at Sarah var nitti år og Abraham hundre. Sarah lo stille for seg selv og sa: "Hvordan kan dette være mulig når Abraham og jeg ikke har hatt, vel, vi har ikke hatt familieforhold som unge mennesker, kanskje på tjue år." Hun var nesten hundre år gammel. Hun sa: "Skal jeg ha glede med min herre, jeg som er gammel og han som også er gammel? Hans livskraft er død, og min livmor er tørket ut. Mine bryster er borte; melkekjertlene er borte. Hvordan kan jeg ha det?"
Men Gud sa: "Jeg har lovet det. Han kommer uansett."
På samme måte sa Wesley: "Hvordan kan vi akseptere tungetale og guddommelig helbredelse og slikt? Det er ikke for oss i denne tiden."

God said, "I promised in the last days I'll pour out my Spirit upon all flesh." He promised to do it, and He went on and done it anyhow. And the Wesleyan church with all of its little pollen sisters of Baptists, Presbyterians, and Church of Christ, and Nazarenes, Pilgrim Holiness, and United Brethren, and what for, died right with it, and the church moved on. Now, what did Pentecost do? Organized it just like the shuck. It done the same thing. It organized itself together, set itself in as the shuck. That's right.

Gud sa: «Jeg lovet at i de siste dager skal Jeg utgyde Min Ånd over alt kjød.» Han lovet å gjøre det, og Han gjorde det likevel. Og Wesleyanermenigheten, med alle sine tilknyttede konfesjoner som Baptister, Presbytarianere, Kristi Kirke, Nazarenerne, Pilgrim Hellighet og De Forente Brødre, døde med det, mens menigheten gikk videre. Hva gjorde pinsebevegelsen? Den organiserte seg akkurat som skallet. Den gjorde det samme. Den organiserte seg som skallet. Det stemmer.

Pentecost was as Mary. Pentecostal feast, look what Mary did. What did Mary do wrong? At a Pentecostal feast one time she was faced with a bunch of dignitaries, priests, when her Son, she couldn't find Him anywhere. And she went back three days journey. She had left Him like the modern church today. About three times five, or twenty-five, has the church left---about fifty years ago or seventy-five.
Left Him at the Pentecostal feast. Mary went back up with Joseph three days looking for Him. She'd been looking for Him, couldn't find Him. She found Him. What did she find? She found Him in the temple discussing the Word of God with the priests. And right in the front of those priests, those dignified, Mary let the curtain drop. She did exactly the thing she should not have done. Call her God … the mother of God? A mother ought to have more wisdom than her son. And she said, "Your father and I have sought you with tears for day and night." Your father and I, claiming that the birth wasn't supernatural, that Joseph was the father of Jesus. She denied the supernatural birth. Pentecost took speaking in tongues. They denied the birth of the Word. That's exactly what it did. They'll take so much of it, but won't take the rest of it. It denied the birth of the Word just like Mary did.
But watch, there will not be any more organizations after this.

Pinse var som Maria. Ved en pinsefest, se på hva Maria gjorde. Hva gjorde Maria galt? Under en pinsefest ble hun en gang konfrontert av en gruppe fremstående personer og prester, da hun ikke kunne finne Sønnen sin noe sted. Hun reiste tilbake i tre dager. Hun hadde forlatt Ham, som mange moderne menigheter i dag. Omtrent tre ganger fem, eller tjuefem, har menigheten forlatt Ham – for rundt femti eller syttifem år siden.
De forlot Ham ved pinsefesten. Maria dro tilbake sammen med Josef og lette etter Ham i tre dager. Da hun endelig fant Ham, var Han i tempelet og diskuterte Guds Ord med prestene. Rett foran disse prestene, disse verdige mennene, lot Maria fasaden falle. Hun gjorde akkurat det hun ikke burde ha gjort. Kaller vi henne Guds mor? En mor burde ha mer visdom enn sin sønn. Og hun sa: "Din far og jeg har lett deg etter dag og natt med tårer." Din far og jeg, og hevdet at fødselen ikke var overnaturlig, at Josef var Jesu far. Hun fornektet den overnaturlige fødselen. Pinse tok til seg tungetale, men de fornektet fødselen av Ordet. Det er nøyaktig hva som skjedde. De tar til seg en del av Ordet, men ikke resten. De fornektet fødselen av Ordet akkurat som Maria gjorde.
Men se, det vil ikke være noen flere organisasjoner etter dette.

Watch! The Word itself---yet twelve years old, just a little bitty thing back in the shuck---He said, "Don't you know I must be about my Father's business?" The Word corrected the church right there.
"What are you doing all these things for? You know you can't do this. We'll close up our doors. We won't let you come in."
"For know ye not that I must be about my Father's business?" Sure, sure, the true supernatural.
Charmed … she just claimed Him to be Joseph's son, a mere man; or what Pentecost did, just claimed Him to be one of three. Whew, I know that hurt! One of three? but He was all three in one. But the Pentecostal, "Oh, yes, He is the Son of the Father of the Holy Ghost…" Oh, my! But the real true Word speaks right out and said there's not three of them; there's one of them. Ye know not the Word of God? Make, not three of them, but one.

Se! Ordet selv---bare tolv år gammelt, bare en liten gutt---Han sa, "Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?" Ordet rettet på menigheten med én gang.
"Hva driver dere med? Dere vet at dere ikke kan gjøre dette. Vi vil stenge dørene. Vi lar dere ikke komme inn."
"Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?" Selvfølgelig, selvfølgelig, det sanne overnaturlige.
Hun var forført ... hun hevdet bare at Han var Josefs sønn, et vanlig menneske; eller slik som pinsebevegelsen gjorde, hevdet at Han bare var en av tre. Oi, jeg vet det sårer! En av tre? Men Han var alle tre i én. Men pinsebevegelsen, "Å, ja, Han er Sønnen, Faren og Den Hellige Ånd..." Å, min! Men det sanne Ordet taler klart og sier at det ikke er tre av Dem; det er én av Dem. Kjenner dere ikke Guds Ord? Ikke gjør Tre av Dem, men Én.

Notice, there will be no more carrier, mother churches, denominations, after this carrier shuck, because after the shuck there's no more … there's nothing left by then but just the grain. Is that right? Got to be the grain. It's got to be the same kind that went into the ground, Jesus Christ the same yesterday, today, and forever.
A Spirit come upon the bride to do the same things that He did. See, it's the reproducing again of the grain.
The Word, yet young, spake for itself, "And know not that I must be about my Father's business?"
There's the secret of the message now. Just exactly. The Father's business. What is the Father's business? Could you think of what the Father's business was to Him? To fulfill what Isaiah said, "A virgin shall conceive." Fulfill what Isaiah said again, "The lame shall leap like a hart," and all these thing that'd take place. Like Moses said, "The Lord your God shall raise up a prophet among you liken unto me." It was the Father's business to fulfill that Word. Well, if that come down through them stalks of them natural women, what about these stalks of these spiritual church women? Churches means women. Women means churches, rather. Is that right? Then what is it now? "We must be about the Father's business!" the wheat would cry back, the grain. Yes, sir! What must it do? Vindicate Malachi 4; vindicate Luke 17:30; vindicate Hebrews 13:8; vindicate St. John 14:12; vindicate all of His Word. Vindicate Hebrews … I mean Revelation the tenth chapter, of the opening of the seven seals and the mysteries of God, even to serpent's seed, and all would be manifested: marriage and divorce and all these other mysteries that's been hid under the pillars from all these years from the theologians and so forth, it's now the hour. That's the Father's business. Think they would receive it? They want to be dignified and say, "Our denomination don't teach us that." But the Bible does. That's right!

Merk at det vil ikke være flere bærere, moderkirker, eller konfesjoner etter denne bærerskallet, fordi etter skallet er det ingenting igjen bortsett fra kornet. Er det riktig? Det må være kornet. Det må være det samme kornet som ble sådd, Jesus Kristus den samme i går, i dag og til evig tid.
En Ånd kommer over bruden for å gjøre de samme tingene som Han gjorde. Se, det er reproduksjon av kornet.
Ordet, ennå ungt, talte for seg selv: "Visste dere ikke at Jeg må være i Min Fars hus?"
Der er hemmeligheten i budskapet nå. Akkurat. Fars virksomhet. Hva er Fars virksomhet? Kan du tenke deg hva Fars virksomhet var for Ham? Å oppfylle det Jesaja sa: "En jomfru skal bli med barn." Oppfylle det Jesaja sa igjen: "Den halte skal springe som en hjort," og alle disse tingene som skulle skje. Som Moses sa: "Herren deres Gud skal oppreise en profet blant dere lik meg." Det var Fars virksomhet å oppfylle det Ordet. Vel, hvis det kom ned gjennom stilkene til de naturlige kvinnene, hva med stilkene til de åndelige kirkelige kvinnene? Kirker betyr kvinner. Kvinner betyr kirker, altså. Er det riktig? Hva er det nå? "Vi må være i Fars hus!" vil hveten rope tilbake, kornet. Ja, sir! Hva må det gjøre? Bekrefte Malaki 4; bekrefte Lukas 17:30; bekrefte Hebreerne 13:8; bekrefte Johannes 14:12; bekrefte hele Hans Ord. Bekrefte Åpenbaringen kapittel 10, åpningen av de syv segl og Guds mysterier, til og med slangens sæd og alt skal manifesteres: ekteskap og skilsmisse og alle disse andre mysteriene som har vært skjult under søylene i alle disse årene fra teologene og så videre, nå er timen kommet. Det er Fars virksomhet. Tror du de vil motta det? De vil være høytidelige og si: "Vår konfesjon lærer oss ikke det." Men Bibelen gjør. Det er riktig!

God vindicates it to be true. Sure it is.
Fulfilling this age when the seven seals are just proving the denominations has just been carriers. That's another one of the Father's business. To prove… And the Father's business now is to show you them denominations is not His. They're man-made systems that deny the Word. That's right.
Notice! You say, "Why, Mary the great virgin…?" At the cross He never called her "mother," He called her "woman." Carrier, not mother. True, she was the carrier of the Word, but she was not the Word. He was the Word. Oh, yes!
Notice also, she was not identified in the resurrection with Him. He died and rose again, because He was the Word. She was just a carrier. She died and is still in the grave. That's right! So she was just a carrier---not His mother, not God. She was just a carrier like the churches are. That's right. Shows she was just a carrier, not the Word.

Gud bekrefter at det er sant. Selvfølgelig er det det.
Dette oppfyller denne tidsalderen når de sju seglene beviser at konfesjonene bare har vært bærere. Det er en annen oppgave i Faderens virksomhet. Å bevise... Og Faderens virksomhet nå er å vise dere at disse konfesjonene ikke er Hans. De er menneskeskapte systemer som benekter Ordet. Det stemmer.
Legg merke til! Du sier kanskje, "Men Maria, den store jomfruen...?" Ved korset kalte Han henne aldri "mor," Han kalte henne "kvinne." Bærer, ikke mor. Sant nok, hun var bæreren av Ordet, men hun var ikke Ordet. Han var Ordet. Absolutt!
Merk også at hun ikke ble identifisert med Ham i oppstandelsen. Han døde og sto opp igjen fordi Han var Ordet. Hun var bare en bærer. Hun døde og er fortsatt i graven. Det stemmer! Så hun var bare en bærer—ikke Hans mor, ikke Gud. Hun var bare en bærer, slik menighetene er. Det stemmer. Dette viser at hun bare var en bærer, ikke Ordet.

Let's close by saying this. O Pentecostal hawks: hopping around like vultures, partaking of the world just like the rest of them does, having a form of godliness (enough to deceive the very elected if possible), but denying the power thereof, as says the prophet here---a perfect example of what God's Word said it would be in the last days, a Laodicea church age---naked, blind, miserable, poor, wretched and don't know it, claiming that she's big and wealthy, has need of nothing, and don't know that she's changed from a hawk, a similar brother to a prophet, to keep the Word of God straight, she's turned to a vulture and feeding her people on dead ecclesiastical rabbits. That's exactly right! Wake up! My, how do you expect to be identified, or heirs, with the eagles, when such things as that … in this great hour when the rapture is at hand?

La oss avslutte med dette. O pinsehauker: som hopper rundt som gribber, deltar i verden som de andre, og har en form for gudfryktighet (nok til å bedra selv de utvalgte, om mulig), men fornekter kraften av den, som profeten her sier—et perfekt eksempel på hva Guds Ord sa det ville være i de siste dager, en Laodikea-menighetstid—naken, blind, elendig, fattig, ulykkelig og uten å vite det, hevder hun at hun er stor og rik, har behov for ingenting, og vet ikke at hun har endret seg fra en hauk, en lik bror til en profet, til å holde Guds Ord rett, til en gribb som mater sitt folk med døde kirkelige kaniner. Det er helt riktig! Våkne opp! Hvordan kan dere forvente å bli identifisert, eller arvinger, med ørnene, når slike ting skjer … i denne store timen når bortrykkelsen er nær?

O Christian, O believer, if you've been a partial believer, keep on attending the meetings for just a little while, will you? We've got something here I believe the Lord wants you to know. It's late; I can't go any farther. I got to close, and maybe finish tomorrow night. But look, let us bow our heads just a moment.
I don't want you to notice what grammar I use, but I want you to take heed just a minute to what I said. It's plain enough you could understand it, I'm sure, if you desire to. If you're here tonight, and you're without this experience… I don't say… You say, "I've danced in the Spirit, jumped all around." Yeah, hawks do the same thing, like the crows and the vultures. I'm not asking that. What are you eating on? Where do you get your daily diet? Where are you feeding? from the Word of God or some old a-carrion that's been used back yonder years and years ago? Is your experience even tonight with something you've picked up many years ago, or is it fresh and new tonight, new manna that's just fell from Heaven and you're feeding your soul on it and looking tomorrow for something good and better? If you're not that way, now with your heads bowed, and your eyes closed, and your hearts bowed, ask yourself this sincere question---and not to me but to God---would you raise your hand in a testimony of saying this? "God, condition my soul and my spirit that I can feed only on the Word of God." Would you just raise your hand, say…? God bless you! God bless you!
I don't know just exactly how many's in here tonight. I'm a very poor judge of crowds, but I'd say at least a third or more raised their hands, that they want conditioned souls. Let us remember in prayer now as we bow our heads.

O, kristne, O, troende, om du har vært en delvis troende, fortsett å delta på møtene en liten stund, vil du? Vi har noe her som jeg tror Herren vil at du skal vite. Det er sent; jeg kan ikke gå videre. Jeg må avslutte og kanskje fullføre i morgen kveld. Men se, la oss bøye hodene et øyeblikk.
Ikke fokuser på grammatikken jeg bruker, men vær oppmerksom på det jeg har sagt. Det er enkelt nok til at du kan forstå det, om du ønsker. Hvis du er her i kveld og mangler denne opplevelsen ... Jeg sier ikke ... Du sier kanskje, "Jeg har danset i Ånden, hoppet rundt." Ja, hauker gjør det samme, som kråkene og gribbene. Jeg spør ikke om det. Hva nærer du deg på? Hvor får du din daglige kost? Mates du av Guds Ord eller av noen gammel åtselsmat som ble brukt for mange år siden? Er din opplevelse i kveld noe du plukket opp for mange år siden, eller er den frisk og ny i kveld, ny manna som nettopp har falt fra Himmelen som du nærer sjelen din på og ser frem til noe godt og bedre i morgen? Hvis det ikke er tilfelle, bøy hodet ditt, lukk øynene, og bøy hjertet ditt, og still deg selv dette oppriktige spørsmålet - ikke til meg, men til Gud - vil du løfte hånden din i et vitnemål og si: "Gud, tilrettelegg sjelen min og ånden min slik at jeg kan nære meg kun på Guds Ord." Vil du bare løfte hånden og si...? Gud velsigne deg! Gud velsigne deg!
Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange som er her i kveld. Jeg er en svært dårlig dommer av folkemengder, men jeg vil si at minst en tredjedel eller mer løftet hendene, at de ønsker å få sine sjeler tilrettelagt. La oss huske dette i bønn nå mens vi bøyer hodene.

Dear God, I'm only responsible for saying the Word. And by these little simple parables, little types, the people see that one's not going to be heir with the other. And we know that in the last days there's going to be people that's going to be raptured up into the heavens. And some of them will be here when Jesus comes. And we're looking for Him to come even tonight.
And I'm thinking of thirty, about thirty or thirty-three years ago knelt here maybe at this time of night, along 9:30 or 10:00 o'clock, praying for a father that was lost. Tonight, Lord, I'm praying for many fathers, many mothers, and brothers, and sisters. Won't You have mercy, dear God? It's too late now for my father to do anything about it; he's passed beyond the boundaries of this life. And soon, Lord, we're all going to pass that way. I too must go that way. Every man and woman, boy or girl in here has to go that way. And we will be accountable for what we do with the Word of God.

Kjære Gud, Jeg er bare ansvarlig for å forkynne Ordet. Gjennom disse enkle lignelsene og små typer, ser folk at den ene ikke skal arve med den andre. Vi vet at det i de siste dager vil være mennesker som skal bli rykket opp til himmelen. Noen av dem vil være her når Jesus kommer, og vi ser fram til at Han kan komme allerede i kveld.
Jeg tenker på om lag tretti til tretti-tre år siden, da jeg knelte her på denne tiden av natten, kanskje rundt 9:30 eller 10:00, og ba for en far som var fortapt. I kveld, Herre, ber jeg for mange fedre, mødre, brødre og søstre. Vil Du ikke vise miskunn, kjære Gud? Det er nå for sent for min far å gjøre noe med det; han har gått bortenfor grensen til dette livet. Og snart, Herre, skal vi alle gå den veien. Jeg må også gå den veien. Hver mann og kvinne, gutt eller jente her må gå den veien, og vi vil bli holdt ansvarlige for hva vi gjør med Guds Ord.

How little did that man seem in the sight of David when he was spitting upon him. How little will those people think that spit upon Jesus the Word, when He returns again, those that pierced Him. How little will the people feel who could walk away from here and see even a---even not only in some great Greek words and so forth, but in plain nature that teaches of God the Creator---can see the carriers of the Word, and see the Word itself, and know the hour we're living, and harvest time is here. Dear God, let us not turn our back upon it for some folly of the world, but let us tonight receive Him with all of our heart.
And Lord, create in me a good spirit, the Spirit of life, that I might believe all Thy words and accept Jesus the Word, the same yesterday, today, and forever, and believe today on the portion that's allotted to this age. Grant it, Lord. I ask it in Jesus' name.

Hvor liten virket ikke den mannen for David da han spyttet på ham. Hvor liten vil ikke de som spyttet på Jesus, Ordet, tro at de er når Han vender tilbake, de som gjennomboret Ham. Hvor ubetydelige vil ikke folk føle seg, de som kan gå herfra uten å anerkjenne, ikke bare ved store greske ord og lignende, men ved naturens egne vitnesbyrd om Gud som Skaper—de som kan se bærerne av Ordet, og Ordet selv, og vite hvilken tid vi lever i, at innhøstingstiden er her. Kjære Gud, la oss ikke vende oss bort fra dette på grunn av en verdenslig dårskap, men la oss i kveld ta imot Ham med hele vårt hjerte.
Herre, skap i meg en god ånd, Livets Ånd, slik at jeg kan tro på alle Dine Ord og ta imot Jesus, Ordet, den samme i går, i dag og for alltid. La oss tro på det som er tildelt denne tidsalderen. Innvilg det, Herre. Jeg ber om dette i Jesu navn.

And now I'm going to ask each one of you as you're here and thinking of this real sincerely… We don't have a church for you to join. We have a pool down there to be baptized in: "As many as believed was baptized." If you've never been baptized yet by Christian baptism… That don't mean sprinkling, pouring; that means by immersing. Not in a title of the Father, Son, Holy Ghost, but in the name of Jesus Christ, like the entire church was baptized until the Catholic Church, in 303, introduced three gods and three forms of baptism in a trinity titles. If you haven't had that yet, tomorrow morning at ten o'clock, there's robes and things waiting for you down there.
Won't you come and join with Jesus Christ, not with us. We don't have a church even here to take care of you. Go to any church you want to, wherever you come from, but please, believe this Word. Do you believe it, say "Amen!" God bless you! May you do…
If there's anything we can help you, we're here to do it.

Nå vil jeg be hver enkelt av dere som er her og tenker alvorlig på dette… Vi har ingen menighet for deg å bli medlem av. Vi har et basseng her nede for dåp: "Så mange som trodde ble døpt." Hvis du ennå ikke har blitt døpt med kristen dåp… Det betyr ikke å bli stenket eller å få vann øst over seg; det betyr full neddykning. Ikke i titlene Far, Sønn, Hellig Ånd, men i Jesu Kristi navn, slik hele menigheten ble døpt frem til den katolske kirke i 303 innførte tre guder og tre dåpsformer i treenighetens titler. Hvis du ennå ikke har gjort dette, er det morgen klokken ti, og kapper og annet venter på deg der nede.
Vil du ikke komme og slutte deg til Jesus Kristus, ikke til oss. Vi har ikke engang en menighet her til å ta vare på deg. Gå til enhver menighet du vil, uansett hvor du kommer fra, men vær så snill, tro dette Ord. Tror du på det, si "Amen!" Gud velsigne deg! Måtte du gjøre det…
Hvis det er noe vi kan hjelpe deg med, er vi her for å gjøre det.

Now, I know there's sick here. Our time's got away from us tonight for prayer line. Maybe we'll get it though. I want each one of you do something for me. You're sitting close to somebody, lay your hands over on that person. And no doubt you're putting your hand upon a eagle, maybe an eagle that has been eating some vulture food somewhere, gotten sick of it. They don't want it no more. They want to come out of it. They're sick and tired of it. Sit here tonight and see what eagles really can eat, the Word, and have a living Christ living among them, showing Himself alive, the same yesterday, today, and forever. They don't want to be heirs with the shucks. They're to be burned. All the straws and things is to be burned. The combine's coming to beat the wheat out. They want to be wheat.
There's some of them that's sick, some of them physically sick. I want you to pray eagle, pray for your brother, sister eagle there, as I pray for you here. May the Spirit of God come upon you.
Remember, I'm giving you the food of the eagle, the promise of God. He calls His prophets eagles. He calls Himself a Eagle; He's Jehovah Eagle. And while you have your hands laid upon one another, pray for them.

Jeg vet at det er syke blant oss her. Tiden har løpt fra oss i kveld når det gjelder bønnekøen. Kanskje vi likevel får tid til det. Jeg ønsker at hver enkelt av dere gjør noe for meg. Du sitter nær noen; legg hendene dine på denne personen. Og det er ingen tvil om at du legger hånden din på en ørn, kanskje en ørn som har spist av åtselmat et sted og blitt lei av det. De vil ikke ha det mer, de vil ut av det. De er syke og lei. De sitter her i kveld og ser hva ørner virkelig kan spise, Ordet, og ha en levende Kristus blant seg, som viser Seg levende, den samme i går, i dag, og for alltid. De vil ikke være arvinger sammen med agnet, som skal brennes. Alt strå og slikt skal brennes. Terskebordet kommer for å skille hveten ut. De vil være hvete.
Noen av dem er syke, noen av dem er fysisk syke. Jeg vil at du skal be, ørn, be for din bror eller søster ørn der, mens jeg ber for deg her. Måtte Guds Ånd komme over dere.
Husk, jeg gir dere ørnenes mat, Guds løfte. Han kaller Sine profeter ørner. Han kaller Seg Selv en Ørn; Han er Jehova Ørn. Og mens dere har lagt hendene på hverandre, be for dem.

Our heavenly Father, Your Word said, the last commission You give to Your church was, "Go into all the world and preach the gospel [the general orders] he that believeth and is baptized shall be saved; he that believeth not shall be damned. These signs shall follow them that believe: In My name they shall cast out devils; they shall speak with new tongues; if they should drink any deadly thing it wouldn't hurt them; if they take up serpents, they'll not harm them; and if they lay their hands on the sick, they shall recover." O Jehovah Eagle, feed Your little ones tonight upon that Word, Lord. They're needy. That's the diet they need. That's what they need, to know what the food is, what "Thus saith the Lord" is.
You promised if they laid their hands on one another that they would recover. O Lord God, take all doubts and vulture ideas away from us now. And we feed solemnly upon the eagle food of the Word of God.
Let every unclean spirit that's in these people, every spirit of doubting, every spirit of fear, every denominational cling, every habit, every sickness, every disease that's among the people, leave; in the name of Jesus Christ may it come out of this group of people. And may they be free from this hour on, that they can eat the eagle food that we're believing You'll send us through the week, Lord, breaking open those Seals and showing us those mysteries that's been hid since the foundation of the world, as You promised. They are Yours, Father. In the name of Jesus Christ. Amen.

Vår himmelske Far, Ditt Ord sier at den siste oppgaven Du ga til Din menighet var: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet [den generelle befaling]; den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt. Disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tunger; om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; om de tar opp slanger, skal de ikke skade dem; og om de legger hendene på de syke, skal de bli friske." O Jehova Ørn, fø Dine små i kveld med Ditt Ord, Herre. De er trengende. Det er den dietten de trenger. Det er hva de trenger, for å vite hva maten er, hva "Så sier Herren" betyr.
Du lovet at om de la hendene på hverandre, ville de bli friske. O Herre Gud, ta bort all tvil og alle gribbideer fra oss nå. Og la oss fôres andektig på ørnens føde, Guds Ord.
La hver uren ånd som er i disse menneskene, enhver tvilens ånd, enhver fryktens ånd, enhver konfesjonell hengivenhet, enhver vane, enhver sykdom, enhver sykdom blant folkene, forlate dem; i Jesu Kristi navn må det forsvinne fra denne gruppen mennesker. Må de bli fri fra dette øyeblikket av, slik at de kan spise ørnens føde som vi tror Du vil sende oss gjennom uken, Herre, ved å åpne de Seglene og vise oss de mysterier som har vært skjult siden verdens grunnleggelse, slik Du lovet. De er Dine, Far. I Jesu Kristi navn. Amen.

All that believe and accept, stand to your feet, say, "I believe; I accept that what God promised me, I receive." The Lord bless you. That's wonderful. Every person standing. That's good! A chord, I Love Him. Let's sing this hymn to Him then, I love Him, I love Him, because He first loved me. All together now.
I love Him, (If you do, let's
raise our hands!) I love Him
Because He first loved me
And purchased my salvation
On Calvary's tree.
Oh, isn't He wonderful? Let's shake hands with one another. Brother eagle, just turn around, sister, shake hands as we sing it.
I love Him,……
[Congregation greets one another.]
On Calvary's tree.
Let's raise our hands again to Him.
I love Him, I love Him
Because He first loved me
(And He makes us eagles!)
And purchased my salvation
On Calvary's tree.

Alle som tror og aksepterer, reis dere og si: "Jeg tror; jeg aksepterer at det Gud lovet meg, tar jeg imot." Herren velsigne dere. Det er fantastisk. Hver person står. Det er bra! La oss stemme i en sang, "Jeg elsker Ham." La oss synge denne hymnen til Ham: Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham, fordi Han elsket meg først. Alle sammen nå.
Jeg elsker Ham, (hvis du gjør det, la oss løfte hendene!) Jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Åh, er Han ikke vidunderlig? La oss håndhilse på hverandre. Bror ørn, bare snu deg rundt, søster, og håndhils mens vi synger.
Jeg elsker Ham,……
[Menigheten hilser på hverandre.]
På Golgatas tre.
La oss løfte hendene igjen til Ham.
Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi Han elsket meg først
(Og Han gjør oss til ørner!)
Og kjøpte min frelse
På Golgatas tre.

How will you know, how will the world know that you love Jesus? When we love one another. That's how the world… See, God sees your faith; the world sees your actions. Love one another now; be kind to one another. Talk with one another. Be patient with one another. And any further instructions we can give, baptism, seeking the Holy Ghost… We don't have any rooms here to do that in, you understand. The altar call, if God's convinced you that this is right, that Jesus Christ is the same yesterday, today, and forever, and you want to join with Him, go and be baptized in His name tomorrow. There'll be men there to instruct you. Anything that we can do to help you we'll do it.

Hvordan vil du vite, hvordan vil verden vite at du elsker Jesus? Når vi elsker hverandre. Slik vil verden… Se, Gud ser din tro; verden ser dine handlinger. Elsk hverandre nå; vær vennlige mot hverandre. Snakk med hverandre. Vær tålmodige med hverandre. Og eventuelle ytterligere instruksjoner vi kan gi, som dåp og søken etter Den Hellige Ånd… Vi har ingen rom her for dette, forstå det. Altaroppfordringen: Hvis Gud har overbevist deg om at dette er riktig, at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og for alltid, og du ønsker å bli med Ham, la deg døpe i Hans navn i morgen. Det vil være menn der som kan instruere deg. Alt vi kan gjøre for å hjelpe deg, det vil vi gjøre.

I love Him, I love Him
Because (You on the telephones now, Tucson, over in California, way up
in the east, raise your hands way out in [unclear words] Praise Him!)
… purchased my salvation
On Calvary's tree.
Now, until tomorrow night, I give you Brother Neville our pastor.

Jeg elsker Ham, jeg elsker Ham
Fordi (Dere på telefonene nå, Tucson, over i California, langt oppe i øst, løft hendene langt ut og [uklare ord] Pris Ham!)
… kjøpte min frelse
På Golgatas tre.
Nå, inntil i morgen kveld, overlater jeg til Bror Neville, vår pastor.