En Mann Som Flykter Fra Herrens Nærvær

Norsk tittel: En Mann Som Flykter Fra Herrens Nærvær
Original tittel: A Man Running From The Presence Of The Lord
Dato: 1965-02-17
Sted: Jeffersonville, Indiana, USA

DENNE TALEN ER MASKINOVERSATT

Oppsett:

Engelsk:

Let's bow our heads. Dear God, we are happy this afternoon for this privilege that we have of assembling ourselves together once more. And You alone, Lord, knows how our hearts has yearned for this hour when we could stand before Thy people again here and bring this message that we so vitally feel that it's so urgent in this hour. Thou has allotted us these few days now, and we pray, dear God, that Your hand of mercy will be upon us to guide us and direct us. And give us those things which we have need of, Lord, for our hearts yearn to know You better.
We see the great harvest field white, ripe, and know the grain is ready now for the great threshing time. Dear God, we pray that You'll open back the shucks from around us, let us lay in the presence of the Son now these next few days and ripen to the kingdom of God.

Norsk:

La oss bøye våre hoder. Kjære Gud, vi er glade denne ettermiddagen for det privilegiet vi har ved å kunne samles igjen. Kun Du, Herre, vet hvor mye våre hjerter har lengtet etter denne stunden når vi kan stå foran Ditt folk her og bringe dette budskapet som vi så sterkt føler er kritisk i denne tiden. Du har gitt oss disse få dagene nå, og vi ber, kjære Gud, at Din nådige hånd vil være over oss for å veilede og lede oss. Gi oss de tingene vi trenger, Herre, for våre hjerter lengter etter å kjenne Deg bedre.
Vi ser det store høstfeltet hvitt, modent og vet at kornet nå er klart for den store tresketiden. Kjære Gud, vi ber at Du åpner dekslene rundt oss, lar oss ligge i Sønnens nærvær de neste dagene, og modnes til Guds rike.

Bless every song that'll be sang, bless every prayer, and answer every one that'll be prayed, Lord. Save all the lost. Call back to the house of the living God and to fellowship those who've wandered away.
We pray, God, that You'll heal every sick person that comes under our roof. Grant it, Lord. May there not be a feeble person among us at the end of these meetings.
And dear God, then for ourselves, we who claim in this hour to be the church, the called-out, those around the world who have come from out of Babylon to be partakers of this wonderful fellowship in this last day, we pray God that You'll bless our hearts in such a way. We're truly hungry, Lord, and emptied out from all the things of the world that we know of, Lord. We've laid aside every weight that so easily beset us, and now let us run this race with patience, that's set before us. Grant it, Father. And may we be fuller, stronger, better Christians at the end of this service than we were when we entered. May God get all the glory, for we ask it in Jesus' name. Amen.

Velsign hver sang som skal synges, velsign hver bønn, og svar på alle som skal bes. Herre, frels alle de fortapte. Kall tilbake til Den levende Guds hus og til fellesskap de som har vandret bort.
Vi ber, Gud, at Du helbreder hver syke person som kommer under vårt tak. Gi det, Herre. Må det ikke være en eneste svak person blant oss ved slutten av disse møtene.
Og kjære Gud, for oss selv, vi som i denne tiden hevder å være Menigheten, de utkallende, de rundt om i verden som har kommet ut av Babylon for å delta i dette vidunderlige fellesskapet i disse siste dager, vi ber Gud at Du velsigner våre hjerter på en slik måte. Vi er virkelig sultne, Herre, og tømt for alle verdens ting som vi kjenner til, Herre. Vi har lagt til side hver byrde som så lett hindret oss, og nå lar oss løpe dette løpet med tålmodighet, som er satt foran oss. Gi det, Fader. Må vi bli fyldigere, sterkere og bedre kristne ved slutten av denne tjenesten enn vi var da vi kom inn. Måtte Gud få all æren, for vi ber om dette i Jesu navn. Amen.

I think this is a grand privilege tonight that I've waited on for some time. The other day I was telling my wife, I said, "I get so nervous waiting to get to the Tabernacle." I just … I have other friends, of course I do, around the world, but there's something or other about this Tabernacle here. I was took out of this dust around here when God gave me life here on the earth, and I guess if He tarries, I'll be buried here somewhere. When He comes, He'll find me here somewhere.
But looks like there's something when I go to thinking about Jeffersonville. The other day I got so lonesome. I said to my wife, I said, "I'm homesick, and I don't know what I'm homesick about, unless it's those people praying for me." I said, "Well, I'll… Only thing I know to do is go back and have a few days of meetings, see if we can't find something from the Lord. Maybe He wants us to know something." And the great vital subject that we got before us now is "Marriage and Divorce." And if there is a question, there's got to be an answer. There can't be a question unless there's an answer. No matter what it is, there's got to be an answer. And if the Lord willing, I want to try to speak on that Sunday morning.

Det er en stor ære for meg i kveld, en begivenhet jeg har ventet på lenge. Forleden dag sa jeg til min kone: "Jeg blir så nervøs når jeg venter på å komme til Tabernaklet." Jeg har andre venner rundt om i verden, men det er noe spesielt med dette Tabernaklet her. Jeg ble født her, og jeg antar at hvis Herren drøyer, vil jeg bli begravet her et sted. Når Han kommer, vil Han finne meg her.
Når jeg tenker på Jeffersonville, merker jeg at det er noe spesielt. Forleden dag følte jeg meg så ensom. Jeg sa til min kone: "Jeg er hjemlengsel, og jeg vet ikke hvorfor, annet enn at det må være på grunn av menneskene her som ber for meg." Jeg sa: "Det eneste jeg vet å gjøre er å komme tilbake og holde noen møter, for å se om vi kan finne noe fra Herren. Kanskje Han vil at vi skal vite noe."
Det viktige temaet vi står overfor nå er "Ekteskap og Skilsmisse." Hvis det finnes et spørsmål, må det finnes et svar. Det kan ikke være et spørsmål uten at det finnes et svar. Uansett hva det er, må det være et svar. Om Herren vil, ønsker jeg å tale om dette søndag morgen.

And then tomorrow night I think we're to be up here at the… What is that school called? Parkview auditorium. What, sir? Parkview Junior High. How many knows where it's at? Well, I guess they'll have signs out, won't they, Brother Neville? It's just above here about three-quarters of a mile. There'll be a sign. You turn back off the road. It's a nice, elevated building. It's got places where you can lay your arm out and take notes of what you want to write, and things. And I'm sure you'll enjoy it a little more than you will be kind of crumped-up in the meetings here in the Tabernacle. There'll be plenty of room, plenty of parking room.
Now, I think they have a little regulation we had to promise to abide by: that was not to come on the ground until about 6:30. I believe it'd be a good idea for us to get there at 6:30. Now, they got another auditorium here in town that seats six thousand. If we be real good, maybe someday they might let us have the other one sometime for a big meeting, maybe sometime this summer when I get back from overseas.

I morgen kveld skal vi være her oppe på... Hva heter den skolen? Parkview aula. Hva, sir? Parkview Ungdomsskole. Hvor mange vet hvor det er? Jeg antar at de vil ha skilt opp, ikke sant, Bror Neville? Det ligger omtrent tre-kvart mil ovenfor her. Det vil være et skilt; du tar av fra veien. Bygningen ligger fint til og er forhøyet, med skriveflater hvor du kan ta notater. Jeg er sikker på at du vil nyte det mer enn å være litt trangt her i Tabernaklet. Det vil være rikelig med plass, og god parkeringsplass.
Vi måtte love å følge en liten regel: ikke komme til området før klokken 18:30. Jeg tror det ville være en god idé å være der 18:30. De har en annen aula her i byen som har plass til seks tusen personer. Hvis vi oppfører oss pent, kan vi kanskje få låne den til et stort møte en gang i sommer når jeg kommer tilbake fra utenlandsreisen.

And so I think we can seat up to… How many can we seat up there? Four thousand. So, you see, we'll have plenty of room, there'll be no rush. And so come up at 6:30. And then everybody can come in at the right time, everybody together. And I'm sure you'll have a good seat. And it's elevated like this, and a place here where you can write, and take notes down, and so forth. And that'll begin, if the Lord willing…
I think now tonight, this being Wednesday night prayer meeting, we got… The place is just about filled up, so I think maybe we better start tomorrow night. We rented it just in hopes that maybe that if we would be enough to have an overflow here we could go up there. But I believe it'd be best to go on up, don't you think so, Brother Neville, to go on up tomorrow night? And how many thinks that'd be a good idea? And then you can have plenty of room. It's already rented. It's paid for by some brethren here in the church. It just cost us fifty dollars a night, which is very, very… Wish I had that everywhere, could seat that many for fifty dollars a night, a brand new building, fine stage. But we're…

Så jeg tror vi kan få plass til... Hvor mange kan vi få plass til der oppe? Fire tusen. Så, som du ser, får vi rikelig med plass, det blir ingen hastverk. Kom opp klokken 18:30. Da kan alle komme inn på riktig tidspunkt, alle sammen. Jeg er sikker på at du får en god plass. Det er hevet som dette, og det er et sted her hvor du kan skrive og ta notater. Dette starter, hvis Herren vil...
Jeg tror nå i kveld, siden dette er onsdags bønnemøte, vi har... Stedet er nesten fullt, så jeg tror kanskje vi bør starte i morgen kveld. Vi leide stedet i håp om at hvis vi skulle trenge mer plass, kunne vi gå opp dit. Men jeg mener det ville være best å gå opp dit, ikke sant, Bror Neville, å gå opp dit i morgen kveld? Hvor mange synes det er en god idé? Da vil dere ha rikelig med plass. Det er allerede leiet. Det er betalt for av noen brødre her i menigheten. Det koster oss bare femti dollar per kveld, noe som er veldig, veldig... Skulle ønske jeg hadde det overalt, kunne få plass til så mange for femti dollar per kveld, en splitter ny bygning, fin scene. Men vi...

Of course we will take up offerings, I suppose. And we don't want them men to pay for that themselves, we'll pay them back. But when we get our expenses and things, well, then, of course, we stop taking offerings. We don't…
If there's any strangers with us, we've made that a policy to never beg, bum, push people for money. We pass the collection plate, which is just… That's a religious act. I've tried it many times not even to pass the collection plate at all, but it don't work, see, because giving is a part of our religion. It's a part of our duty. No matter if it's just a dime, or whatever it is, or a penny, it's all…
So, you remember Jesus seen a widow passing by one day where the rich men was putting in much of their treas… in the treasury. This widow passed by, maybe a couple little hungry children walking by her side, and gave everything she had, three pennies. And Jesus said, "Who paid the most?"

Selvfølgelig vil vi ta opp kollekter, antar jeg. Vi ønsker ikke at disse mennene skal betale det selv, så vi refunderer dem. Men når vi har dekket utgiftene våre, da stanser vi naturligvis innsamlingen.
Hvis det er noen fremmede blant oss, har vi som prinsipp aldri å tigge, mase eller presse folk for penger. Vi sender rundt kollektbøssen som bare... Det er en religiøs handling. Jeg har flere ganger prøvd å ikke sende rundt kollektbøssen i det hele tatt, men det fungerer ikke, ser du, fordi det å gi er en del av vår religion. Det er en del av vår plikt, uavhengig om det bare er en tier, en krone eller en øre, det er alt...
Husk at Jesus en dag så en enke passere forbi der de rike mennene la mye i tempelkisten. Denne enken gikk forbi, kanskje med et par små sultne barn ved sin side, og ga alt hun hadde, tre øre. Og Jesus spurte, "Hvem ga mest?"

Now, if I'd been standing there, I'd've said, "Don't do that, sister. Look, we got plenty of money." But He never stopped her, see. He knew He had something greater for her down the road. So, see, after all, she had a home in glory that she was going to. He never stopped her. He let her put her three pennies in, because it was just… She wanted to do it. She had to want to do it, with children, and a widow, and only three pennies to live on. She had to want to do that. So, you see, when people want to give, you've got to give them the opportunity to do so.

Hvis jeg hadde stått der, ville jeg ha sagt, "Ikke gjør det, søster. Vi har nok penger." Men Han stoppet henne aldri. Han visste at noe større ventet henne i fremtiden. Til slutt, hadde hun et hjem i herligheten som hun skulle til. Han stoppet henne ikke, men lot henne gi sine tre øre, fordi hun ønsket det så sterkt. Hun hadde virkelig lyst til å gjøre det, til tross for at hun hadde barn, var enke og kun hadde tre øre å leve på. Derfor, når folk ønsker å gi, må vi gi dem muligheten til å gjøre det.

But I think of these standing, and people saying, "Who will give fifty dollars? Who will give twenty dollars?" I think that's detrimental to your intelligence. I think that the people realizes that it takes money to run a meeting. And I never would let them do it, the managers. I said, "Whenever you have to do that, then it's time for me to return back to the Tabernacle so we won't have to do that." But I do think that we have to pass the offering plate in order to make it a complete religious service.
And so they probably will pass a little offering plate each night, say something like, "Well, we'll take up the offering now." And they'll pass the offering plate, and that'll be the end of it.

Men jeg tenker på disse situasjonene der folk sier: "Hvem vil gi femti dollar? Hvem vil gi tjue dollar?" Jeg synes det er en fornærmelse mot deres intelligens. Jeg tror folk forstår at det koster penger å holde et møte. Jeg ville aldri latt lederne gjøre det. Jeg sa: "Når dere må gjøre det, er det på tide for meg å vende tilbake til Tabernaklet slik at vi slipper å gjøre det." Men jeg mener at vi må sende rundt offerkurven for å gjøre det til en fullstendig religiøs tjeneste.
Så de vil sannsynligvis sende rundt en liten offerkurv hver kveld og si noe som: "Nå tar vi opp kollekten." De vil sende rundt offerkurven, og det blir slutten på det.

And each night, if the Lord willing, I think the Lord has laid upon my heart a very definite message for the Church. I've been several days in prayer. And I won't go into that, because a great phenomena happened the other day that was really great, and I'm anxious to tell you about it. And now, the main subject, I suppose, which most all of them, Billy said, had been calling, was on the marriage and divorce---which, it is a great subject. And I didn't know how to approach it. And I went up to pray about it, and the Lord met me. And I know that I, by… I don't have it, but God has given to me … I have it now. God has given to me the correct answer, see, and I know that it's true.
And so, I don't know just exactly yet, maybe Sunday I might ask our sisters just to omit the meeting themselves, but I don't know. It depends on if the married women wants to come with their husbands. There's some real vital things has to be told the truth about, and how… And so, we want to absolutely lay it out as "Thus saith the Lord," then you got… You know just what is truth then. And I'm trusting Him to do that.

Hver kveld, hvis Herren vil, tror jeg Herren har lagt en veldig klar beskjed til Menigheten på hjertet mitt. Jeg har vært i bønn i flere dager. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men nylig skjedde noe fenomenalt som jeg er ivrig etter å fortelle dere om. Hovedtemaet, som de fleste, ifølge Billy, har ringt om, er ekteskap og skilsmisse—et veldig viktig tema. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle nærme meg det, så jeg gikk for å be om det, og Herren møtte meg. Jeg vet nå at jeg har fått det riktige svaret fra Gud.
Jeg vet enda ikke helt sikkert, kanskje på søndag, kan det hende jeg ber våre søstre om å utelate møtet, men jeg vet ikke. Det avhenger om de gifte kvinnene vil komme med sine ektemenn. Det er noen virkelig sentrale ting som må bli fortalt sannheten om, og hvordan... Så, vi ønsker å legge det fram som "Så sier Herren," slik at dere vet hva som er sannhet. Jeg stoler på at Han vil gjøre det.

And now, I was up here at the restaurant the other day eating, and Jerry and all of them looking for you all. They said, "Well, we…" One of the boys was up, said, "This fellow said, 'I'm going to come out pretty good this week.'" Said, "These next two weeks…" Said, "They got a meeting here, basketball or something or other," then said, "Branham is down there going to have a meeting." He said, "I'll feed a whole lot of people." At the Ranch House, one of those places up there, and they were … been really nice.
And I appreciate you all, for they certainly did brag and say nice things about you.
The manager up there at the Ranch House met me the other morning. I got in about two-thirty, from Arizona, and he said, "Well, Brother Branham," said, "I hear you're going to have another meeting, so I got some extra help," he said. And said, "Then I want to say one thing, that those people that come from down there," said, "they really are nice people." Now, that made me feel real good about you, see. Because after all, I kind of feel that you're my kids, and I … or, children, rather. And so, I… Kid refers to a goat, and you're not a goat. You're my lambs. You're the Lord's lambs that He's let me feed. And I trust that He'll let me do that. We're going on down the road…

Nylig var jeg på restauranten og spiste, og Jerry og de andre lette etter dere alle. De sa, "Vel, vi…" En av guttene var oppe og sa, "Denne fyren sa, 'Jeg skal ha en god uke.'" Han sa, "Disse neste to ukene…" og fortsatte, "De har et møte her, basketball eller noe slikt", og så sa han, "Branham skal ha et møte der nede." Han sa, "Jeg skal servere mange mennesker." På Ranch House, et av de stedene der oppe, og de var virkelig hyggelige.
Jeg setter pris på dere alle, for de skrøt og sa mye fint om dere.
Lederen på Ranch House møtte meg en morgen. Jeg kom inn rundt halv tre fra Arizona, og han sa, "Vel, Bror Branham, jeg hører du skal ha et møte til, så jeg har fått inn ekstra hjelp," sa han. Og han fortsatte, "Så vil jeg si én ting: De menneskene som kommer der nede fra, de er virkelig hyggelige." Det gjorde meg veldig stolt av dere, vet dere. For tross alt, jeg føler at dere er mine barn. Eller, rettere sagt, barn. For "kids" refererer til geiter, og dere er ikke geiter. Dere er mine lam. Dere er Herrens lam som Han har latt meg få lov til å gi mat. Og jeg håper at Han vil fortsette å la meg gjøre det. Vi fortsetter langs veien...

And about this marriage and divorce, I've wanted to speak on it ever since the time of those Seven Seals. You know, all mysteries was supposed to be made known in opening them Seven Seals, all mysteries of the Bible. And I'm thinking now, getting kind of old, I think I … I thought I'd better at least put it on tape where if something would happen to me, then the church might wonder, "Wonder what he had on his mind, what would he say?" And all those subjects that seems to be so hard, I think by the Lord's help I'm going to try to bring them to you. And then if something happens, if I happen to go before He comes, you'll have it on record then.

Når det gjelder dette med ekteskap og skilsmisse, har jeg ønsket å tale om det helt siden tiden med de Sju Segl. Dere vet at alle mysterier skulle bli kjent ved åpningen av de Sju Segl, alle Bibelens mysterier. Nå som jeg begynner å bli eldre, tenker jeg at det er best å få det ned på bånd. Om noe skulle skje med meg, kan menigheten lure på hva jeg hadde på hjertet, hva jeg ville si. Med Herrens hjelp vil jeg forsøke å gjøre disse vanskelige emnene forståelige for dere. Og hvis noe skjer med meg, om jeg skulle gå bort før Han kommer, vil dere ha det på record.

I think we got some new books out. I see Sister Vayle. I don't know whether Doctor is here or not. Is he here, Sister Vayle? He's probably in the meeting. I don't see him, but… Oh, yes, way in the back. And Brother Vayle has wrote a book, and it's a … I thought, I believe they said today, two, Brother Vayle, Is that right? You have two here now? Two books. Now, I don't know, the way I understand, that each person gets a copy. So, if you… That's the way I understand. I may be wrong in that.
And then The Seven Church Ages has been finished (is that right, Brother Vayle?), and on print now. And I know you'll want to get them, because they answer a lot of questions that's been in your heart. And then after that, well, we're going to try to get the "Seven Seals" opened, you know, in the book so that each one can read in form that they want to … can understand and study it. I think when it's wrote out, if it…

Jeg tror vi har fått noen nye bøker. Jeg ser Søster Vayle. Jeg vet ikke om Doktor er her eller ikke. Er han her, Søster Vayle? Han er sannsynligvis på møtet. Jeg ser ham ikke, men... Å ja, helt bakerst. Og Bror Vayle har skrevet en bok, og jeg trodde, jeg tror de sa i dag, to bøker, Bror Vayle. Stemmer det? Du har to bøker her nå? Nå, slik jeg forstår det, får hver person en kopi. Så hvis du… Det er slik jeg forstår det. Jeg kan ta feil.
Og så har De Syv Menighetsalderne blitt ferdigstilt (stemmer det, Bror Vayle?) og er nå i trykken. Og jeg vet at dere vil ønske å få tak i dem, fordi de besvarer mange spørsmål som har vært i hjertet deres. Og etter det skal vi prøve å få "De Syv Seglene" åpnet i bokform, slik at hver enkelt kan lese og studere det. Jeg tror når det er skrevet ut, hvis det…

First we took it right off of the tape the way it was written … or, spoke. And, you know, you can preach a sermon is one thing; and then write a book is another. See, like I'd happen to touch on a subject, like I'd say to you, you'd understand. I'd say, "Now the serpent's seed…" See? Well, now, the reader of that book, if you took it off, would wonder, "What is the serpent's seed?" See? And they wouldn't know. If that happened to go into such a place like Princeton or somewhere … and they'd think we were unintelligent people. So, I got Brother Vayle to kind of help me with this, and keep the line of the same thought and give it grammar. And I'm sure my grammar, it would be a mystery to them, sure enough. So, Brother Vayle's really good on that, so he's as a…

Først tok vi det direkte fra lydbåndet, slik det var skrevet ... eller talt. Å holde en preken er én ting; å skrive en bok er noe annet. For eksempel, om jeg berørte et emne som "slangens sæd," ville dere forstå det. Men leseren av boken ville undre seg: "Hva er slangens sæd?" De ville ikke vite det. Hvis det dukket opp et sted som Princeton, ville de tro vi var uintelligente. Så jeg fikk Bror Vayle til å hjelpe meg med dette, og opprettholde den samme tankegangen, og gi det grammatikk. Jeg er sikker på at min grammatikk ville være en gåte for dem. Bror Vayle er veldig god på det, så han...

And in that, I think our precious brother must have picked up a little extra inspiration somehow, and he said he was going to write a couple of books of his own, off of them, like. And, so, he wrote one called, I believe, "The Twentieth Century Prophet," and another one, "Laodicean Church," I believe, or something like that.
And Billy told me tonight that, I believe, several thousand of them arrived today. Somebody brought them from Texas. And, so, they'll be here. And they'll announce it, I think, whatever they are. I think they're sponsored. I'm not sure. And if they are, they'll be given away to you, see, free. And we hope you enjoy it. And if you do, shake Brother Vayle's hand back there and tell him how much you appreciate it. I've never read them myself. If I'd read them I might change my mind about that, so I'll try to read them this week while I've got a chance, if I can.

Jeg tror at vår kjære bror må ha fått litt ekstra inspirasjon på et vis. Han sa at han skulle skrive et par bøker basert på dette. Så han skrev en bok som heter "Den Tjuende Århundrets Profet" og en annen som, hvis jeg ikke tar feil, heter "Laodikeamenigheten" eller noe lignende.
Billy fortalte meg i kveld at flere tusen eksemplarer av bøkene ankom fra Texas i dag. Så de vil være tilgjengelige her. De vil kunngjøre det, tror jeg, hva enn de er. Jeg tror de er sponset. Hvis de er det, vil de bli delt ut gratis. Vi håper dere liker dem. Hvis dere gjør det, kan dere takke Bror Vayle og fortelle ham hvor mye dere setter pris på det. Jeg har ikke selv lest dem. Hvis jeg hadde lest dem, kunne jeg kanskje endret mening. Jeg skal prøve å lese dem denne uka hvis jeg får anledning.

Now, being Wednesday night, our meeting officially begins tomorrow night. But I think in being here among you, I just couldn't stay up there at the house and know that you all were down here. Just like, you know, like some of your kinfolks come in, you know, and you run down to the end of the lane to meet them, you know. And I thought I'd just run down and welcome you to Jeffersonville. And, so, this last week I was … about … no, I beg your pardon, it's been about three weeks ago, I come home. I'd been out trying to … been on some meetings through Arizona there. And I come back to try to relax, and I went on a hunting trip, and I got the Arizona state record lion. I run him through twenty miles of timber to get him.

Nå, siden det er onsdag kveld, begynner vårt møte offisielt i morgen kveld. Men siden jeg er her blant dere, klarte jeg ikke å bli oppe i huset når jeg visste at dere var her nede. Det er som når noen av slektningene dine kommer på besøk, og du løper ned til enden av veien for å møte dem. Jeg tenkte jeg bare skulle løpe ned og ønske dere velkommen til Jeffersonville.
For omtrent tre uker siden kom jeg hjem etter å ha vært på noen møter i Arizona. Jeg kom tilbake for å prøve å slappe av og dro på en jakt. Jeg fikk statens rekordløve i Arizona. Jeg jaget den gjennom tjue mil med skog for å fange den.

But then to think, though, that I never thought when I was a little boy… Just to show how these things happen---a little place that the Lord has given us up there for the months that we're out there, and school for the kids … when I was a little boy… I guess Jimmy Poole is here tonight. Maybe his dad's here, big Jim. We went to school together. And I remember sitting there as a little old ragged kid, and shoes … tennis shoes on, toes out of them, borrow a piece of paper from one and a pencil from another.
I used to write poetry. Mrs. Wood here had me recite that this afternoon on tape about my old Ford, you know, and it's a good one. She said, "We ought to send that to Mr. Ford."
I said, "There's too much truth of it," about a rattle in the front and a grind in the rear and a Chinese puzzle for a steering gear. But I always said, only thing I had to do is count four tires and shake it enough to get it to start and then get in it. I said, "It was good when I'd start up the hill with it, just go pulling real slow, saying, 'I think I can, I think I can, I think I can'; then start at the other side, saying, 'I thought I could, I thought I could.'" That's the way we pull this hill, like "Pilgrim's Progress."

Jeg tenker tilbake til da jeg var en liten gutt... For å vise hvordan ting utvikler seg: Et lite sted Herren har gitt oss der oppe for de månedene vi er der, og en skole for barna... Da jeg var liten gutt - jeg tror Jimmy Poole er her i kveld. Kanskje faren hans, store Jim, også er her. Vi gikk på skole sammen. Jeg husker hvordan jeg satt der som en fattig, lurvete gutt med tennissko med tærne ute. Jeg måtte låne papir fra én og en blyant fra en annen.
Jeg pleide å skrive poesi. Fru Wood fikk meg til å resitere en av dem på tape i dag, om min gamle Ford. Den er bra. Hun sa, "Vi burde sende den til Mr. Ford."
Jeg svarte, "Det er for mye sannhet i den," om en skrangle foran, en knurring bak og en kinesisk puslespill-styring. Men jeg pleide å si at det eneste jeg måtte gjøre var å telle dekkene, riste den nok til å få den i gang og deretter sette meg inn. Jeg sa, "Det var bra når jeg begynte å kjøre opp bakken. Jeg dro sakte oppover, og tenkte, 'Jeg tror jeg kan, jeg tror jeg kan, jeg tror jeg kan.' På vei nedover sa jeg, 'Jeg visste jeg kunne, jeg visste jeg kunne.'" Slik tar vi oss opp bakken, som i "Pilgrim's Progress."

I had a little poem I wrote, something like this. It said… Now, just think, I was only about twelve years old. And standing up the other day looking up that canyon, and thinking that lion will be sitting right here in this den room looking out the window in a glass window, I was thinking of a little poem. I went back and picked it up, something like this.
Just think how God… Do you believe God is in all inspiration? God has to write a song. You believe God's in songs? Jesus said so. He referred back to David. "Don't you know what David said in the Psalms?" you know. "Has not it…?"
Look at the very crucifixion. David sang it in the twenty-second Psalm. "My God, my God, why hast thou forsaken me? All my bones they stare at me. They pierced my hands and my feet," you know. And that was a song. Psalms is a song.

Jeg skrev et lite dikt som gikk omtrent slik. Tenk deg, jeg var bare tolv år gammel. Og her om dagen stod jeg og så oppover den kløften, og tenkte på at løven ville sitte her i denne hulen og se ut gjennom vinduet. Da kom jeg på dette lille diktet igjen.
Tenk over hvordan Gud... Tror du at Gud er i all inspirasjon? Gud må skrive en sang. Tror du Gud er i sanger? Jesus sa det. Han henviste til David: "Vet dere ikke hva David sa i Salmene?" Du vet. "Har det ikke...?"
Se på selve korsfestelsen. David sang om det i den tjuetoende Salmen. "Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg? Alle mine ben... de stirrer på meg. De har gjennomboret mine hender og føtter." Og det var en sang. Salmene er sanger.

And in this poetry, just watch how it come to pass. Standing there a little old kid with a borrowed sheet of paper, I said:
I am lonesome, oh, so lonesome for that far away Southwest,
Where the shadows fall the deepest over the mountain crest.
I can see a lurking coyote all around the purple haze;
I can hear a lobo hollering down where the longhorns graze.
And somewhere up a canyon I can hear a lion whine,
In that far off Catalina Mountains at the Arizona line.

Og i dette diktet, bare se hvordan det går i oppfyllelse. Stående der, en liten gammel gutt med et lånt papirark, sa jeg:
Jeg er ensom, å, så ensom etter det fjerne sørvest,
Hvor skygger faller dypest over fjellryggen.
Jeg kan se en listig prærieulv rundt den lilla disen;
Jeg kan høre en lobo hyle der hvor langhorn beiter.
Og et sted opp i en dal kan jeg høre en løve klage,
I de fjerne Catalina-fjellene ved Arizona-grensen.

Forty years later I'm sitting right there at that canyon, that lion looking me in the face. Oh, God! There's a land beyond the river somewhere, friends. It's just … it's got to be there, see. There's too much speaking of it. All these things are not just myths; they're real. They're realities. I'm so glad to be here tonight to be with these people that I'm expecting to live over there forever with, where there'll be no more sickness, or death, or separations, and travel will be nothing to us then.

Førti år senere sitter jeg der ved den kløften, og løven stirrer meg rett i ansiktet. Å, Gud! Det finnes et land bortenfor elven, et sted, venner. Det må være der, skjønner dere. Det blir omtalt så ofte. Disse tingene er ikke bare myter; de er virkelige. Jeg er så glad for å være her i kveld, sammen med disse menneskene som jeg forventer å leve evig med, der det ikke vil være sykdom, død, separasjoner, og hvor reise ikke vil være noen byrde for oss.

Now, I think no meeting is complete without reading the Word and having a little… Brother Neville, I just walked up here. Billy said you wanted me to speak. Was that right, Brother Neville? I may be taking a little too much for granted, but I just felt so good about it. So, now, you that's got songs and things, you see Brother Neville when you're going to sing, and then just have it up there, and have just about a half-hour preliminary, and let's get right into these real deep messages and see what we can see the Lord will do. And I just trust…

Ingen møte er komplett uten å lese Ordet og ha en liten... Bror Neville, jeg gikk akkurat opp her. Billy sa at du ønsket at jeg skulle tale. Stemmer det, Bror Neville? Jeg håper jeg ikke tar meg for store friheter, men jeg følte bare så godt om det. Så, til dere som har sanger og slike ting, snakk med Bror Neville når dere skal synge. La oss ha omtrent en halvtime med innledende aktiviteter, og så gå rett inn i de virkelig dype budskapene og se hva Herren vil gjøre. Jeg stoler på...

I believe we have truth. I'm satisfied with that. And I believe the wheat is absolutely … the shuck's pulling away from it. You know? And see, I may give a little prelude on that tomorrow night, see, how the shuck's pulling away from the wheat. But the wheat has to lay in the presence of the sun to ripen. And that's what we're here for, friends. Stay in the presence of the Son till our little group of people here, till it becomes so ripe to Christ, that it becomes bread on His table. That's what I want it to do.
And now before we approach the Word---after reciting poems and so forth---let's pray again. Then we're going to take a text.

Jeg tror vi har sannheten, og jeg er tilfreds med det. Jeg tror hvetekornet skiller seg helt ut fra skallet. Skallet fjerner seg fra det, vet du. I morgen kveld kan jeg kanskje gi en liten innledning om hvordan skallet trekker seg bort fra hvetekornet. Men hvetekornet må ligge i solens nærvær for å modnes. Det er derfor vi er her, venner. Vi må bli i Sønnens nærvær til vår lille gruppe mennesker her er så moden i Kristus at den blir brød på Hans bord. Det er det jeg ønsker å oppnå.
Nå, før vi nærmer oss Ordet---etter å ha resitert dikt og så videre---la oss be igjen. Deretter vil vi ta en tekst.

Dear Jesus, help us tonight now in these few words as we wait upon Thee. And we pray that your grace and mercy will be with us, Lord. And tender our hearts. Move back all the shucks, the thorns, the thistles, let the blessed sunshine of God fall in upon the Word, Lord. And may we have such a great meeting till there will not be an unsaved person among us, all the children will be in the kingdom of God. And those without the baptism of the Spirit, may they receive it, Father. May all the great mysteries that we are supposed to know at this age, Lord, be unveiled to us and we'll see the plainness of God, so that we'll know how to behave ourselves and act, correcting ourselves and bringing the members of our body into discipline to the Word, that we might know how to live in this present day at the approaching of the Lord Jesus.
As I read of thy Word tonight, Lord, I might, by a partial education, be able to read some of the words, and maybe mispronounce others; but, Lord God, You alone can pull the context out of there. You're the only one that can do it. There's no way for a human being to ever do it. It lays in Your hands, Lord. So, give to us each night them things that's hid in thy Word, that we might be better Christians and live, according to the time that we're living in, as examples of Christianity. We ask in the name of the Lord Jesus. Amen.

Kjære Jesus, hjelp oss nå i kveld mens vi venter på Deg. Vi ber om at Din nåde og barmhjertighet skal være med oss, Herre. Mjuk vår hjerter og fjern alle skaller, torner og tistler. La Guds velsignede solskinn falle på Ordet, Herre. Må vi få et så mektig møte at det ikke vil være en eneste ufrelst person blant oss, og at alle barna vil være i Guds rike. De som ikke har Åndens dåp, må de motta den, Far. Må alle de store mysteriene vi skal kjenne i denne tidsalderen bli åpenbart for oss, slik at vi ser Guds klarhet og lærer hvordan vi skal oppføre oss. Hjelp oss å korrigere oss selv og bringe medlemmene av vår kropp under disiplin til Ordet, slik at vi vet hvordan vi skal leve i denne tiden mens vi venter på Herrens Jesu komme.
Når jeg leser av Ditt Ord i kveld, Herre, kan jeg, med min begrensede utdannelse, klare å lese noen av ordene, og kanskje uttale andre feil; men, Herre Gud, Du alene kan trekke ut meningen. Du er den eneste som kan gjøre det. Det er umulig for et menneske å klare det. Det er i Dine hender, Herre. Så gi oss hver kveld de tingene som er skjult i Ditt Ord, slik at vi kan bli bedre kristne og leve som eksempler på kristendommen, i tråd med tiden vi lever i. Vi ber i Herrens Jesu navn. Amen.

Now, many of you, in your Bibles I want you to turn to the book of Jonah. It's a… We always talk so much about Jonah being backslidden and everything. I've always took up for Jonah. I do not believe that Jonah was backslid. I do not believe that. I believe it's just … that we just sometimes use it, say, "He's a Jonah." But if we… I've already spoke on it in another way, in telling how that I thought Jonah … what took place.
Now the word of the LORD came to Jonah the son of Amittai, saying,
Arise, and go to Nineveh, that great city, and cry out against it; for their wickedness is come up before me.
But Jonah rose up to flee unto Tarshish from the presence of the LORD, and went down to Joppa; and he found a ship going to Tarshish: so he paid the fare thereof, and went down into it, to go with them unto Tarshish from the presence of the LORD.
Isn't that a sad ending? "A Man Running from the Presence of the Lord," and that's my subject.

Nå, mange av dere, vennligst slå opp i Bøkene deres til Jonas' bok. Vi snakker ofte om at Jonas var frafallen og lignende. Jeg har alltid forsvart Jonas. Jeg tror ikke at Jonas var frafallen. Jeg tror ikke på det. Jeg mener det er noe vi bare noen ganger bruker, sier: "Han er en Jonas." Men hvis vi ser nærmere på det, har jeg allerede talt om det på en annen måte, ved å forklare hvordan jeg tror hendelsene med Jonas utspant seg.
Herrens Ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er kommet opp for Mitt åsyn.
Men Jonas stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn, og dro ned til Joppa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis. Han betalte reisen og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
Er ikke det en trist avslutning? "En mann som flykter fra Herrens åsyn" er mitt tema.

Now, first we want to think of this. Jonah was… The reason, the principle reason that I believe that he did this great thing here was because Jonah was a Jew, and he was asked to go to a Gentile city to cry out against it, thinking that he would not be received because the Gentiles would think, "What's this Jew got to do with us?" But you see, another thing, it gives us a great thing here to see, that God not only is God of the Jew, but He's God also of the Gentile. He's God of all people. He just chose the Jew.

La oss først tenke over dette. Jona, var ... Hovedårsaken til at jeg tror han utførte denne store handlingen her, var fordi Jona var jøde, og han ble bedt om å gå til en hedensk by for å forkynne mot den. Han trodde han ikke ville bli mottatt fordi hedningene ville tenke: "Hva har denne jøden med oss å gjøre?" Men vi ser en viktig lærdom her: Gud er ikke bare jødenes Gud, men også hedningenes Gud. Han er Gud for alle mennesker. Han valgte bare jødene.

The Jews was called God's chosen people. They were chosen for a specific cause. And that cause was to give to them the law. And they could not keep it. And He just showed by that people that the law could not be kept. And if He was a God of righteousness… And the law demanded righteousness, but there was no grace in law to bring a man out. No penalty was paid by the law, but it taken grace to pay that penalty, or to where the law put us under.

Jødene ble kalt Guds utvalgte folk. De ble utvalgt for en bestemt årsak, nemlig å motta loven. De klarte ikke å oppfylle den. Gud viste gjennom dette folket at loven ikke kunne holdes. Som en rettferdig Gud krevde Han rettferdighet gjennom loven, men loven i seg selv hadde ingen nåde til å frigjøre et menneske. Loven betalte ingen straff, men nåde måtte til for å betale den straffen som loven påla oss.

And Jonah here was called on, as this … one of the minor prophets of the Bible, to go down to this city. And here we find an example of all of us. Every one of us, we always are running from something. We run from trouble. We run from responsibilities. We're all prone to do that. We're more prone to run than we are to stand and face it out, see. We just … we find ourselves running. Sometimes we find ourself prone to run from work. We don't want to work. Some people just think they can make their living without working. But I think Solomon it was that said we could find here the answer in watching an ant.
You know a little ant, they tell me if every ant doesn't work and lay in, that ant doesn't eat that winter either. So, everybody has to work.

Jonah, en av Bibelens mindre profeter, ble kalt til å dra til denne byen. Her finner vi et eksempel til etterfølgelse for oss alle. Vi har en tendens til å flykte fra noe. Vi unngår problemer og ansvar. Vi er mer tilbøyelige til å rømme enn å bli stående og takle situasjonen. Ofte rømmer vi fra arbeid fordi vi ikke ønsker å jobbe. Noen tror de kan leve uten å jobbe, men jeg tror det var Salomo som sa at svaret ligger i å observere en maur.
En liten maur må arbeide og samle inn for å kunne overleve vinteren. Så, alle må arbeide.

We got so many things we have to do, so much responsibility that we have to face. Everybody's got to face a certain responsibility.
When you come to choose your wife, to get married, or choose your husband, you've got to take a responsibility. And then you must remember… Maybe you build a home. It's a nice, pretty home. And then remember, as a married woman you've got to think of the responsibility of raising children. You got to think that them pretty slick walls is going to have little dirty hand prints all over them. Then you got the responsibility of educating your children; you got the responsibility of clothing and feeding. Everything is a responsibility. And it's so easy when responsibilities face us to shirk from them.
And we find out that marriage is a responsibility in all manners.
Even many times we find---this is hard to say, but it's true---that ministers many times shirk a responsibility for standing for the true Word of God when they're confronted with it. They'll shirk that responsibility. When truth of the Word of God is brought face to face with we human beings, we have … we're prone to shirk back until the last resource.

Vi har mange oppgaver og mye ansvar vi må håndtere. Alle må ta på seg et visst ansvar.
Når du velger ektefelle eller gifter deg, tar du på deg et stort ansvar. Du må huske at kanskje bygger du et vakkert hjem. Som gift må du også tenke på ansvaret med å oppdra barn. De pene, glatte veggene vil få små, skitne håndavtrykk overalt. Ansvaret inkluderer å utdanne, kle og mate barna. Alt krever ansvar, og det er lett å unngå det når vi står overfor det.
Vi ser at ekteskap innebærer ansvar på alle områder. Mange ganger ser vi, selv om det er vanskelig å si, men sant, at forkynnere ofte unngår ansvaret med å stå for Guds sanne Ord når de blir konfrontert med det. De unngår dette ansvaret. Når sannheten i Guds Ord blir tydelig for oss mennesker, har vi en tendens til å trekke oss tilbake til siste utvei.

I just got through talking to my little nephew up there. He's a Catholic, and he… And I baptized that boy in the name of Jesus Christ here a few years ago, and he got with some little girl and turned Catholic. And I held his mother's hand while she was dying over there. She said to me, the last words, "Take care of Melvin." And he's just been dreaming dreams. He just can't… Every day the last week he's been dreaming dreams. Said, "I'd walk into your church, Uncle Bill; you was standing there preaching. I'd run up to start to make a confession, I'd wake up." He said, "I've been wrong."
I said, "Melvin, you don't need no interpretation for that. Your place is down there where you belong." That's right, see.

Jeg nettopp snakket med min nevø. Han er katolikk, men jeg døpte ham i Jesu Kristi navn for noen år siden. Han ble sammen med en jente og ble katolikk. Jeg holdt morens hånd mens hun døde. Hennes siste ord til meg var: "Ta vare på Melvin." Han har drømt mye den siste uken. Han sa: "Jeg gikk inn i menigheten din, Onkel Bill, og du sto der og forkynte. Jeg løp opp for å skrifte, men våknet opp." Han sa også: "Jeg har tatt feil."
Jeg sa: "Melvin, det trenger ingen tolkning. Din plass er der du hører hjemme." Det er riktig.

But, to face up to responsibilities, sometimes it takes the very hide off of us to do that. As a father to face up to the responsibility to give your child a whipping, them little fellows, you don't want to do that. But as a father or mother you've got to face the responsibility of raising that child, because the Bible said, "Spare the rod and you'll spoil your son." And that still stands good. In the sight of every psychologist there is in the world, that still remains God's truth. If there'd been more of that practiced, we wouldn't have had so much juvenile delinquency and stuff, and the rot we got in the world today. But the old golden rule of the home's been broken long time ago, and they let the kids do whatever they want to.

Men for å ta ansvar kreves det ofte mye av oss. Som far må du noen ganger gi barnet ditt en tilrettevisning, noe som ikke er lett når de er små. Likevel er det nødvendig å ta ansvar for oppdragelsen deres, for Bibelen sier: "Spar riset og du vil ødelegge sønnen din." Dette gjelder fremdeles. Til tross for hva enhver psykolog måtte si, forblir dette Guds sannhet. Hadde vi praktisert dette mer, ville vi ikke hatt så mye ungdomskriminalitet og problemer som vi har i dag. Den gamle gylne regelen for hjemmet har vært brutt lenge, og mange lar barna gjøre som de vil.

But even as I've said, ministers, they'll come face to face with truth, and then walk away from it. See, they just have … just seems like there's something that they don't want to face up to it.
Many times I've had people come say, "I know that's right, Brother Branham. But if I did that, they'd kick me out of the church." What of it? If you don't, they're going to kick you out up there, so you got to be kicked out somewhere, see. So, you might as well face up to it. Instead of running from it, say, "Well, I'll go over here; I won't go back." Go back, sure, listen to some more of it, search the Scriptures. Jesus said, "Search the Scriptures, for in them you think you have eternal life, and they are they that testify of me." But we find that people won't face up with that.
Being brought into the presence of God and see when God made a promise, and God is obligated to that promise. And when He brings that promise to pass, then people are afraid to face up to the responsibility of coping with the message of the hour. We find that everywhere.

Men som jeg har sagt, ministere møter sannheten ansikt til ansikt og går deretter bort fra den. Ser du, de har bare ... det virker som det er noe de ikke vil konfrontere.
Mange ganger har folk kommet til meg og sagt: "Jeg vet at det er riktig, Bror Branham. Men hvis jeg gjorde det, ville de kaste meg ut av menigheten." Hva så? Hvis du ikke gjør det, kommer de til å kaste deg ut der oppe, så du må bli kastet ut et sted, ser du. Så du kan like godt konfrontere det. I stedet for å løpe fra det, si: "Vel, jeg går over her; jeg kommer ikke tilbake." Gå tilbake, selvfølgelig, lytt til mer av det, undersøk Skriftene. Jesus sa: "Undersøk Skriftene, for i dem tror dere at dere har evig liv, og det er de som vitner om Meg." Men vi ser at folk ikke vil konfrontere det.
Når man kommer i Guds nærvær og ser når Gud har gitt et løfte, er Gud forpliktet til det løftet. Når Han oppfyller det løftet, er folk redde for å påta seg ansvaret med å håndtere tidens budskap. Det ser vi overalt.

How about you Lutherans? How many Lutherans was afraid to … people was afraid to face up to Luther's truth when he come forth with justification? Look what it cost you---maybe your own life---to come out and confess Jesus Christ and become a Lutheran.
Look at you Methodists, how it used to be you all were called holy rollers. I guess you knowed that. And they'd get under the Spirit and jerk back and forth. And they said they had the jerks. No, that ain't Pentecostal; that was Methodist long years ago. And they jerked and shook and fell under the power of God. And they throwed water in their faces and fanned them with fans, thought they'd passed out. And now, you were considered a bunch of holy rollers. But you had… Your mothers and fathers had to either accept it, face up to the truth and facts, or turn 'er down.

Hva med dere, lutheranere? Hvor mange av dere var redde for å møte Luthers sannhet da han kom med forkynnelsen om rettferdiggjørelse? Se hvor mye det kostet dere—kanskje til og med deres eget liv—å stå frem og bekjenne Jesus Kristus og bli lutheranere.
Se på dere metodister; dere ble en gang kalt "hellige rullere." Dere visste kanskje det. De ville komme under Åndens kraft og begynne å rykke frem og tilbake. De sa at de hadde rykninger. Nei, det var ikke pinsevenner; det var metodister for lenge siden. De rykket og ristet og falt under Guds kraft. Folk kastet vann i ansiktene deres og viftet dem med vifter, trodde at de hadde falt om. Og nå, dere ble ansett som en gjeng "hellige rullere." Men deres mødre og fedre måtte enten akseptere det, møte sannheten og fakta, eller avvise det.

What about you Pentecostals that received the restoration of the gifts? When the baptism of the Holy Ghost come out with speaking in tongues and the gifts of the Spirit coming back in the church? Why the Methodists wanted to kick you out, and they did do it. But you had to face up to it. It's something you had to do. What about the issue when it come out about the baptism in the name of Jesus Christ and you saw it was the truth? You have to face up to it or do something about it. You've got a responsibility---everybody has---and you must face up to these things. All right.

Hva med dere pinsevenner som mottok gavene? Da dåpen i Den Hellige Ånd kom med tungetale og åndens gaver vendte tilbake i menigheten, ønsket metodistene å kaste dere ut, og det gjorde de. Men dere måtte konfrontere det. Det var noe dere måtte gjøre. Hva med spørsmålet om dåpen i Jesu Kristi navn når dere innså at det var sannheten? Dere måtte konfrontere det eller gjøre noe med det. Dere har et ansvar—alle har det—og dere må møte disse tingene. Greit.

And when you see then in this day now when the Word of God has made these promises of things that we see happening now, then we've got the responsibility to either face up to it or get away from it. You just can't stay neutral. You've got to do something about it. Some move's got to be made. You can't come in that church door and go out the same person you come in. You're either further away or closer to God every time you come in or go out there.
Oh, how easy it is for people to shirk these things! And I want us to think of these when we start into the official services tomorrow night, that I want you to notice when something is confronted, if there's a question about it. If there's a question about it, there's got to be an answer.

Når vi ser i dag at Guds Ord oppfyller de løftene som vi ser skje rundt oss, har vi ansvaret for å enten gripe det eller avvise det. Du kan ikke forholde deg nøytral. Du må ta et valg og handle. Hver gang du kommer inn i menigheten og går ut igjen, er du enten nærmere eller fjernere fra Gud.
Å, hvor lett det er for folk å unngå dette ansvaret! Når vi begynner med møtene i morgen kveld, vil jeg at vi skal tenke over dette. Når noe konfronteres og det oppstår spørsmål, må det være et svar.

Say, for instance, I said I was going west, and you pointed me this a-way. Well, the first thing you know, I run plumb apast my target. And I'm too … I'm northwest. Well, what if somebody points me down this way, and I go that way. I'll pass my target again---I went southwest. Well, as long as there's a question which way is west, there's got to be a direct answer somewhere. And when these questions confront us about the Bible truths, there's got to be the right answer somewhere. That's right. It's got to be there.
And when we see something presented, I think instead of just running away, say, "Oh, nonsense, I couldn't believe a thing like that. I couldn't believe that," why don't you take the Bible and sit down and face up to it. Study it. You're here in the meeting now, just look it over. Check it out yourself with the Word. Check the Word by the Word. That's the only way to make it tell the truth. And it must tell the truth from Genesis to Revelation.
Christ is the revelation of the whole Bible. In Him, Christ, all the fulfilling of all the prophecies of the Bible is met unconditionally in Christ Jesus, because He was God manifested in the flesh.

La oss si at jeg sa jeg skulle vestover, og du pekte meg i den retningen. Vel, før jeg vet ordet av det, har jeg løpt rett forbi målet mitt. Og jeg er for langt nordvest. Hva om noen peker meg i en annen retning, og jeg går den veien? Da vil jeg igjen passere målet mitt—jeg gikk sørvest. Så lenge det er spørsmål om hvilken vei som er vest, må det finnes et direkte svar et sted. Og når vi møter spørsmål om Bibelens sannheter, må det finnes et riktig svar et sted. Det er riktig. Svaret må finnes.
Når vi ser noe som blir presentert, synes jeg vi i stedet for å bare avfeie det, sier: "Å, tull, jeg kunne aldri tro på noe slikt. Jeg kunne aldri tro det," hvorfor ikke ta Bibelen og sette oss ned med det? Studer det. Du er her på møtet nå, bare se på det. Sjekk det selv med Ordet. Sjekk Ordet med Ordet. Det er den eneste måten å få frem sannheten på. Den må fortelle sannheten fra Første Mosebok til Åpenbaringen.
Kristus er åpenbaringen av hele Bibelen. I Ham, Kristus, finner all oppfyllelse av alle Bibelens profetier sitt betingelsesløse svar, fordi Han var Gud manifestert i kjødet.

Now, when we find these things though, when we're confronted and come into a meeting and see the power of God moving and doing things and doing supernatural works and see it performed, and look in the Bible and see that it's promised for this hour, then when we see those things, then we are confronted with a responsibility to either accept it, I mean, as for ourselves…
Now, many people sympathize. Many people say it's right, but that don't make it what… That ain't the thing that you're responsible for.

Når vi blir konfrontert og kommer inn i et møte og ser Guds kraft i aksjon, utføre overnaturlige verk, og ser det som lovet for denne tid i Bibelen, står vi overfor et ansvar for enten å akseptere det for oss selv...
Mange sympatiserer. Mange sier det er riktig, men det fritar oss ikke fra ansvaret.

As I've said, what if I was a young man and looking for a wife, to be married, and here stood a girl that met every qualification that I thought it took to make a woman? Why, morally she was a queen, and lovely, and a fine personality, a real Christian, everything that I could think of to make me a good wife. No matter how much I think she's perfect, she's exactly right, she isn't mine till I accept her and the responsibility of her being my wife.
That's the same thing the message is. You might say it's right or this, that, or the other, and say, "I sympathize with it. I believe it's the truth"; but you've got to accept it, and it's got to become a part of you and you a part of it. You've got… Then it's yours.
When you marry this certain woman that you have chosen, you are one then. And that's the way you are with Christ. When you see Him manifested and made real, then you are part of Him, and He's part of you; and together you are part of the message.

Som jeg har sagt, hva om jeg var en ung mann på jakt etter en kone? Og her står en jente som oppfyller alle kriteriene jeg mener en kvinne bør ha. Moralsk er hun en dronning, hun er vakker, har en flott personlighet, er en ekte kristen – alt jeg kunne ønske meg i en god kone. Uansett hvor perfekt jeg synes hun er, og hvor riktig hun virker, blir hun ikke min før jeg aksepterer henne og ansvaret for at hun blir min kone.
Det er det samme med budskapet. Du kan si at det er riktig eller sant, og sympatisere med det. Men du må akseptere det, og det må bli en del av deg mens du blir en del av det. Da er det ditt.
Når du gifter deg med denne spesielle kvinnen du har valgt, blir dere ett. Slik er det også med Kristus. Når du ser Ham manifestert og virkeliggjort, blir du en del av Ham, og Han blir en del av deg; og sammen blir dere en del av budskapet.

Oh, how many denominational ships have we got going down to Tarshish for the Jonah's of these days? Nine hundred of them, something---of ships that takes the easy route, don't want to face up to it. Jonah didn't want to face up to the thing of going to the Gentiles. He didn't want to take that cruel message over there: "Within forty days you'll perish if you don't repent." He hated to do that, and he thought, "Them Gentiles, it's hard to tell what they'll do to me." But he had to face up to it, see. But he took a easy ship and went down to Tarshish, went down in the hull of the ship and went to sleep. Took the easy route, the easy way.

Å, hvor mange konfesjonsbåter har vi som seiler til Tarsis for dagens Jonas’er? Nærmere ni hundre av dem, båter som velger den enkle ruten og ikke vil konfrontere utfordringene. Jonas ville ikke møte oppgaven med å gå til hedningene. Han ønsket ikke å bære det krevende budskapet dit: "Innen førti dager vil dere gå fortapt hvis dere ikke omvender dere." Han gruet seg for dette og tenkte: "Disse hedningene, det er vanskelig å vite hva de vil gjøre med meg." Men han måtte konfrontere det, forstår du. I stedet tok han en lettvint båt og dro til Tarsis, gikk ned i skipets skrog og sovnet. Han valgte den enkle veien.

It's a popular way with the people. It's easy to take the way where everybody can pat you on the back and say you're a good fellow and, "This is So-and-so, and certain…" And the world look upon you. It's easy to go the popular way. But when you have to do something different, when you have to stand to your conviction of what you know to be the truth, there's where the hard part, that's the rub comes, right there.
Oh, as we've often sang that old song:
How easy while sailing this sea and its calm,
To trust in the strength of Jehovah's great arm;
But, oh, let the waves begin to blow,
Let the wind blow and whip up the waves,
Then what do you do?
Something like I was told one time that a lady said, back in the horse and buggy days, that said the horse run away with her going from church. Said, "What'd did you do?"
Said, "I trusted the Lord until the lines broke." That's the time to trust the Lord, after the lines is broke. You're trusting in the lines until they're broke. Yes!

Det er en populær vei blant folk. Det er lett å ta den veien hvor alle klapper deg på skulderen og sier at du er en flink fyr og, "Dette er Så-og-så, og visse…" Og verden ser opp til deg. Det er lett å gå den populære veien. Men når du må gjøre noe annerledes, når du må stå fast ved din overbevisning om hva du vet er sannheten, der kommer den vanskelige delen, akkurat der.
Åh, som vi ofte har sunget den gamle sangen:
Hvor lett det er å seile på et rolig hav,
Å stole på Jehovas sterke arm;
Men, åh, la bølgene begynne å blåse,
La vinden blåse og piske opp bølgene,
Hva gjør du da?
Noe lignende ble fortalt meg en gang om en dame tilbake i heste-og-vogn-dagene, hvor hesten løp av gårde med henne på vei hjem fra menigheten. Jeg spurte, "Hva gjorde du?"
Hun svarte, "Jeg stolte på Herren inntil tømmene røk." Det er tiden for å stole på Herren, etter at tømmene har røket. Du stoler på tømmene til de ryker. Ja!

And, so, we find out that we have many easy ways to go, ships going down to Tarshish, for it's easy. The unresponsibilities, it just flows in, you have everything coming, everybody likes you, and everybody … nobody disagree with you, you disagree with nobody. Now, if that ain't a dishrag! That's right. Just push over, flop over! Why, anybody … I don't care who you are and what you're standing for… Actually, decent-thinking people will think more of you if you'll stand for your conviction of what's right. Right!

Vi ser at det finnes mange enkle veier å gå, som skipene på vei til Tarsis, fordi det er lett. Uansvarligheten bare strømmer på, alt kommer din vei, alle liker deg, og ingen er uenig med deg. Nå, hvis ikke det er som å være en dørmatte! Det er riktig. Bare gi etter, falle sammen! Hvorfor, hvem som helst ... Jeg bryr meg ikke om hvem du er eller hva du står for... Faktisk, så vil anstendige mennesker respektere deg mer hvis du står fast ved din overbevisning om hva som er riktig. Riktig!

Don't care… You take a woman, she might be ever … not very attractive, and whatever she is; but you let that woman stand for principles of womanhood, let her stand like a lady, and if a man's got a ounce of man about him, he'll take up for her. Absolutely. We appreciate something that somebody's got that they believe that it's the truth and will stand for what they think is right.
How wishy-washy, that's what! Too many Christians today are so soft-soaped and everything until they think all they do is join a church, go in somewhere, put their name on a book, or do a little something, jump up and down, shout, or something like that, and call it Christianity. Christianity is a every day, rugged life, living for God in this present world. It's a constant burning of the fire and love of God in the heart that sets you afire and puts you out yonder with the people and making converts to Christ.

Det spiller ingen rolle ... Ta en kvinne, hun trenger kanskje ikke være veldig attraktiv, og uansett hvordan hun er; hvis hun står for prinsipper om kvinnelighet, oppfører seg som en dame, og en mann har et snev av anstendig manndom i seg, vil han stå opp for henne. Absolutt. Vi verdsetter noen som har tro på sannheten og står opp for det de mener er rett.
For mange kristne i dag er altfor nølende og ettergivende. De tror at alt de trenger er å bli medlem i en menighet, skrive navnet sitt i en bok, eller gjøre en liten handling, hoppe rundt, rope eller lignende, og så kalle det kristendom. Kristendom er et hverdagslig, robust liv som leves for Gud i denne verden. Det er en konstant brennende ild og kjærlighet til Gud i hjertet som tenner en i brann og sender en ut blant folket for å gjøre dem til Kristi etterfølgere.

Responsibility! But it's easy to go the way the world goes. It's easy to flow down the stream. Go out there and sit down in the river with your boat. You get your oars and start pulling up against the current. You don't make much time and it goes hard, but you just once let loose the oars and watch how fast you pass the trees going down. But look where you're going! When things are floating easy, remember, you're going towards a great cataract down there of some sort. You're going towards the falls, and it won't be long till you'll be going over that falls. Just floating with the world, easy, the way it goes, you don't want that. No, sir! But you must accept your responsibility.
Now, you believe it and you think it's the truth…

Ansvar! Det er enkelt å følge verdens vei. Det er lett å flyte med strømmen. Sett deg i båten din ute på elva. Ta årene og begynn å ro motstrøms. Du beveger deg sakte, og det er tungt, men slipp årene et øyeblikk og se hvor raskt du driver forbi trærne nedover. Men se hvor du er på vei! Når ting flyter lett, husk at du er på vei mot et stort fossefall av et slag. Du er på vei mot fallen, og det vil ikke ta lang tid før du går over kanten. Å flyte med verden, uten anstrengelse, vil du ikke. Nei, herr! Men du må akseptere ditt ansvar.
Nå, du tror det og du mener det er sannheten…

And the responsibility that God has given us in this day to bring this message… And as I get older---and I know my days are shortening up---I feel the responsibility greater than I ever felt. Press it on! We must do it. We must get down to it everywhere we go, and tell the message and tell the people that Jesus Christ is coming, that He's God and He's coming soon. There's not a hope left in the world but the coming of the Lord.

Gud har gitt oss ansvaret i denne tiden for å bringe dette budskapet videre. Når jeg blir eldre---og jeg vet at dagene mine blir færre---føler jeg ansvaret sterkere enn noensinne. Vi må intensivere arbeidet! Vi må være grundige overalt vi går, fortelle budskapet og informere folket om at Jesus Kristus kommer, at Han er Gud og at Han snart kommer tilbake. Det finnes ikke noe håp i verden uten Herrens komme.

Looking back there at some friends that was with me up there when the angel of the Lord… These boys sitting here, I believe they found the place where it happened up there. And just remember what the Lord said that day to Brother Wood when we was walking up the hill. And he was kind of weeping because of his wife being sick. And the Lord said, "Pick up that rock and throw it up in the air and say "Thus saith the Lord." And I did that. And Brother Wood is sitting as a witness.
And I said, "Brother Wood, it won't be long till you're going to see something happen." And the next day when we were standing there, all of us together… And a bunch of the men standing right here tonight…

Ser tilbake på tiden da noen venner var med meg der oppe da Herrens engel viste seg... Disse guttene som sitter her, tror jeg fant stedet hvor det skjedde. Jeg husker hva Herren sa den dagen til Bror Wood da vi gikk opp bakken. Han gråt litt på grunn av konens sykdom. Herren sa, "Ta opp den steinen, kast den opp i luften og si 'Så sier Herren.'" Det gjorde jeg, og Bror Wood er et vitne.
Jeg sa, "Bror Wood, det vil ikke ta lang tid før du ser noe skje." Neste dag, da vi sto der sammen... Og mange av mennene som står her i kveld var også sammen med oss...

A young preacher was there, and he was a … I noticed. I just met him the night before. He was in our camp. He come up to be with us. And he said to me, he said, "Brother Branham, do you ever see visions out like this?"
I said, "Yes, sir. But I come out here to get away from it, to kind of rest a little bit." He said… "Well," I said, "of course He shows me things out here." And I said, "Just over the hill here where the seven angels appeared down in there."
He said, "Yeah, I understand." Said, "I was one of the sponsors on your meeting over in California."
I said, "Well, I'm certainly glad to know that."
And while standing there, just then I looked around and I seen kind of a heavy-set doctor looking into his eyes, and I heard him say, "You're going to lose that eye, because there's a allergy in there. And I've doctored it for two years, and you're going to lose that eye." I said, "Reason you ask me that, because your doctor told you the other day you was going to lose that eye."
And he said, "That's right."
And he looked around like that, and I seen his mother take off one of her stockings and hold her foot out with little tumors hanging down between her toes, up and down her leg, and said, "If you see Brother Branham, tell him to pray for this." And I said, "Your mother stuck her foot out like that and said she's got little tumors all over her toes and like that, and said, 'Have Brother Branham pray.'"
He said, "Brother Branham, that's the truth."
I looked back. When I did, I seen him standing there looking at me like that, with his eyes just as bright. I met him this fall---he had better eyes than anybody in the camp. The Lord had healed him and made him well.

En ung forkynner var der, og jeg la merke til ham. Jeg hadde nettopp møtt ham kvelden før. Han var i vår leir og kom for å være sammen med oss. Han spurte meg, "Bror Branham, ser du noen ganger visjoner i situasjoner som denne?"
"Ja," svarte jeg. "Men jeg kom ut hit for å få litt hvile." Han sa, "Vel," sa jeg, "selvfølgelig viser Han meg ting her ute. Rett over bakken her viste de syv englene seg."
Han sa, "Ja, jeg forstår. Jeg var en av sponsorene for ditt møte i California."
"Vel, jeg er virkelig glad for å vite det," svarte jeg.
Mens vi sto der, så jeg meg rundt og la merke til en kraftig lege som undersøkte øynene hans. Jeg hørte legen si, "Du kommer til å miste det øyet fordi det er en allergi der. Jeg har behandlet det i to år, og du kommer til å miste det." Jeg sa, "Grunnen til at du spør meg, er fordi legen din nylig sa at du kom til å miste det øyet."
"Det stemmer," svarte han.
Han så litt rundt seg, og jeg så hans mor ta av seg en strømpe og stikke foten ut med små svulster hengende mellom tærne og opp langs benet. Hun sa, "Hvis du ser Bror Branham, be ham om å be for dette." Jeg sa, "Din mor stakk ut foten og sa at hun har små svulster over tærne og sa, 'Få Bror Branham til å be.'"
"Bror Branham, det er sant," bekreftet han.
Jeg så tilbake på ham, og da jeg gjorde det, så jeg at øynene hans var helt klare. Jeg møtte ham igjen denne høsten—han hadde bedre syn enn noen i leiren. Herren hadde helbredet ham og gjort ham frisk.

While I was standing there, the Lord showed me what was going to happen: "Judgment's fixing to strike the West Coast." And He said, "Get over there beside that fireplace."
And I had a shovel in my hand, walked over there… Brother Roy Roberson, all of us know him here. He's not here tonight as I know of. He's in Arizona out there. He's the chairman of the trustees here. And I knowed him being a veteran. And something was going to happen. A real pretty, still morning about ten o'clock in the morning, and the boys all around there, ten or twelve of us, letting down tents, and skinning out pigs, and things. So, I walked around, said, "Roy, hide quick! Something is fixing to happen!" I couldn't tell him no more. And just the time I got over there… And coming down from the heavens come the whirlwind of God and clapped like, shook the hill, run inside of that mountain, cut a streak plumb around it about five feet above my head, and cut all the tops of them trees off as the rocks went down; went up in the air and come down again with another big baptism and struck across the mountain and throwed the rocks out like that. Did it three times, then went up in the air. Then Brother Banks come over to me, said, "That's what you said yesterday."
I said, "Yes, sir. That's exactly it!" See? And then two days after that Alaska sunk, almost, up there. And up and down that West Coast has been the thunders and pushings and everything happening. One of these days she's going to slide beneath the ocean. That's right! What is it? We're living in the hour of the coming of the Lord.

Mens jeg sto der, viste Herren meg hva som skulle skje: "Dommen skal snart ramme vestkysten." Og Han sa: "Gå bort til peisen der."
Jeg hadde en spade i hånden og gikk bort... Bror Roy Roberson, som vi alle kjenner her. Han er ikke her i kveld så vidt jeg vet. Han er i Arizona nå. Han er formann for de tillitsvalgte her. Jeg visste at han var en veteran, og noe skulle skje. Det var en vakker, stille morgen rundt klokken ti, og guttene var rundt der, ti eller tolv av oss, som satte opp telt og slaktet griser og diverse andre ting. Så jeg gikk bort og sa: "Roy, gjem deg raskt! Noe kommer til å skje!" Jeg kunne ikke fortelle ham mer. Akkurat da jeg kom bort dit... Og fra himmelen kom Guds virvelvind som rystet fjellet, gikk inn i fjellet, lagde en stripe rundt det omtrent fem fot over hodet mitt, og kuttet alle tretoppene mens steinene falt ned. Den gikk opp i luften og kom ned igjen med et nytt kraftig slag og krysset fjellet og kastet steiner rundt. Dette skjedde tre ganger, og så steg den opp i luften igjen. Da kom Bror Banks bort til meg og sa: "Dette er hva du sa i går."
Jeg svarte: "Ja, sir. Det er akkurat det!" Forstår du? Og to dager etter det sank Alaska nesten helt der oppe. Fra opp og ned langs vestkysten har det vært torden og jordskjelv. En dag kommer hele området til å gli under havet. Det er riktig! Hva betyr dette? Vi lever i tiden for Herrens komme.

When we see isms and things rising up and all these different things, we know there's got to be a true answer to this. There's people out yonder in the country now going into caves and things. "On the 16th of March (you've read it in the paper) the Lord's coming." You know that isn't so. Jesus said no man knows the minute or the hour.
When we see all of these things and things taking place the way they are, there's got to be a true answer somewhere. There's got to be a truth. There's one east and one west, but there's … one southeast and northwest or something, but there's got to be a true answer somewhere to the problem.

Når vi ser -ismer og ulike ting dukke opp, vet vi at det må finnes et sant svar på dette. Det er folk ute på landsbygda som nå går inn i huler og lignende steder. "Den 16. mars (du har lest det i avisen) kommer Herren." Du vet at det ikke er sant. Jesus sa at ingen kjenner dagen eller timen.
Når vi ser alt dette skje slik det gjør, må det finnes et sant svar et sted. Det må finnes en sannhet. Det er én øst og én vest, men - én sørøst og nordvest eller noe slikt - det må finnes et sant svar et sted på problemet.

Shirk this? We must tell the people that we're living in the hours of the coming of the Son of God. We want to watch and God… Be on the move all the time, ready to give a man a correct answer.
It's always been that way. There's been … men has shirked and went away from God ever since Adam in the garden of Eden. When Adam was in the garden of Eden, when he come to the responsibility to make his choice---would he stay with God or go with his wife---he had to make that… The responsibility was up to him. He either had to take what his wife said or what God said. And when he chose to go the way of his wife, and when he did that, then he lost his original condition and brought the whole world subject to death. When he had to take the responsibility of either accepting a new light that his wife had found which was contrary… Oh, God! Think of it. God only give them about eight or ten words to keep: "But of that tree thou shalt not eat." That's all they had to keep. And even with just that much word, they broke it. Then Adam had to face up: "Will I do as my wife has said do, or shall I do what God said do?" Then he walked out with his eyes open. He had to take the responsibility. That throwed the whole human race unto death.

Skal vi unngå dette? Vi må fortelle folk at vi lever i tiden for Guds Sønns komme. Vi må være våkne og i bevegelse hele tiden, klare til å gi et riktig svar.
Det har alltid vært slik. Mennesker har vendt seg bort fra Gud helt siden Adam i Edens hage. Da Adam var i Edens hage og måtte ta ansvar for sitt valg mellom å bli hos Gud eller følge sin kone, hadde han et ansvar. Han måtte velge mellom hva hans kone sa og hva Gud sa. Da han valgte å følge sin kone, mistet han sin opprinnelige tilstand og førte hele verden inn under døden.
Adam måtte ta ansvar for å enten akseptere et nytt lys hans kone hadde funnet, som var i strid med Guds Ord. Tenk på det! Gud hadde bare gitt dem omtrent åtte eller ti ord å leve etter: "Men av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke ete." Det var alt de måtte holde seg til, og selv dette lille ordet brøt de. Adam måtte da konfrontere sitt valg: "Skal jeg gjøre som min kone har sagt, eller skal jeg gjøre som Gud har sagt?" Så gikk han videre med åpne øyne og tok ansvaret. Det kastet hele menneskeheten inn i døden.

Then there come that other Adam, which was Christ! Not another one like Him! Somebody say He wasn't God! His uniqueness proved He was God. There never was a creature lived like Him. He lived in a world to Himself. He was born outside of the realm of the natural [unclear words]. Hallelujah! He was the creator Himself made flesh. Who could ever stand where He stood? Who could ever talk like Him? Who could ever say the things that He said? Who could ever do the things that He done? His uniqueness proved He was God. There wasn't a prophet or nothing else could do what He done---who could call the dead back from the grave, and who could stop the skies and do anything He wanted to do. He was God! Who could ever stand in his place? What could He be but that perfect, immortal God made flesh and dwelt among us.

Så kom den andre Adam, Kristus! Ingen andre som Ham finnes. Noen sier at Han ikke var Gud, men Hans unike natur beviste at Han var Gud. Det har aldri levd et vesen som Ham. Han levde i sin egen verden, født utenfor den naturlige orden. Halleluja! Han var Skaperen selv, blitt kjøtt og blod. Hvem kunne stå der Han stod? Hvem kunne tale som Ham? Hvem kunne si de tingene Han sa? Hvem kunne gjøre de tingene Han gjorde? Hans unikhet beviste at Han var Gud. Det var ingen profet eller noe annet som kunne gjøre det Han gjorde—hvem kunne kalle de døde tilbake fra graven, stoppe himmelen og gjøre hva som helst Han ønsket. Han var Gud! Hvem kunne stå i Hans sted? Hva kunne Han være, annet enn den perfekte, udødelige Gud som ble kjøtt og bodde blant oss.

Nothing ever compared with Him. He lived in a world to Himself. No man ever spake like Him. When He just opened his mouth, there was something about it that was different from anybody else. Somebody said He was just an ordinary man. I defy that. He was God---that's what He was---for no man ever spoke like Him. No man could speak like Him; because He was the living Word itself made flesh, the manifestation of the fullness of God.
I will admit them prophets had their message. They had them then; they have them now. But there was the fullness of the Godhead bodily manifested there. He was the unique one, and He was the one that had to face the issue with all of his great powers that He had. And He could've absolutely been the king of the world. He will be and He … to his saints He is now.

Ingenting kan sammenlignes med Ham. Han levde i en egen verden. Ingen mann har noen gang talt som Ham. Når Han åpnet Sin munn, var det noe annerledes ved det enn hos noen andre. Noen sa at Han bare var en vanlig mann. Jeg motsetter meg det. Han var Gud – det var det Han var – for ingen mann har noen gang talt som Ham. Ingen mann kunne tale som Ham, fordi Han var det levende Ordet selv, gjort til kjød, manifestasjonen av Guds fylde.
Jeg innrømmer at profetene hadde sitt budskap. De hadde dem da; de har dem nå. Men der var Guds fylde legemliggjort. Han var den unike, og Han var den som måtte møte utfordringen med alle de store kreftene Han besatt. Han kunne absolutt ha vært kongen av verden. Han vil bli det, og for Hans hellige er Han det nå.

He stood there. What man would be poor, didn't have a place to lay his head, that even knowed where a fish swallowed a coin. What man could take them big jugs of water and turn them into wine---and not have a place to lay his head? He had to face up to the responsibilities that had been given into his hands. What man that could raise a man out of the grave after he'd been dead four days and rotten? Could He not have saved Hisself? Sure, He could; but if He did, He'd have not saved us. He had to face up to the responsibilities. And because of his obedience to the Word, where Adam's disobedience… And he took the short cut, the way down to Tarshish; but Jesus took the way to Nineveh to the Gentiles to get Hisself a bride. I'm glad that He did it tonight. And we ought to face up to the facts that we belong to Him and take the world away. Amen!

Han sto der. Hvilken mann kunne være fattig og ikke ha et sted å legge hodet, men likevel vite hvor en fisk hadde svelget en mynt? Hvilken mann kunne ta store krukker med vann og forvandle dem til vin, og fortsatt ikke ha et sted å legge hodet? Han måtte møte de ansvarene som var gitt Ham. Hvilken mann kunne oppreise en mann fra graven etter at han hadde vært død i fire dager og var i ferd med å råtne? Kunne Han ikke ha reddet Seg Selv? Jo, det kunne Han; men hvis Han gjorde det, ville Han ikke ha reddet oss. Han måtte møte ansvarene.
På grunn av Hans lydighet til Ordet, i motsetning til Adams ulydighet... Adam tok snarveien ned til Tarsis, men Jesus tok veien til Ninive for å hente Seg en brud blant hedningene. Jeg er glad for at Han gjorde det i kveld. Vi må erkjenne at vi tilhører Ham og gi avkall på verden. Amen!

Every man had to face up to that, has got a responsibility before God. We just take for instance Noah, he had… Noah, Moses, Elijah, and all the rest of them of every age, had to face up to the responsibility. And they had to do it. But that's the reason they were sent in the hour…
Look at Noah in his scientific age, how he had to face up to a thing that was so unscientific. Why, there wasn't a reason why it couldn't be unscientific, see. It was unscientific, rather. Why, they said it's going to rain out of the skies. It never had rained a drop out of the heavens. Well, now, he had to face up to it, God said it was going to rain.

Enhver mann må innse sitt ansvar overfor Gud. Ta for eksempel Noah, Moses, Elia og alle de andre gjennom tidene; de måtte alle innse dette ansvaret. Og de måtte handle i tråd med det. Det var derfor de ble sendt i den aktuelle tiden.
Se på Noah i sin vitenskapelige tidsalder; hvordan han måtte forholde seg til noe som var så uvitenskapelig. Det var ingen grunn til at det ikke skulle være uvitenskapelig. De sa at det skulle regne fra himmelen, selv om det aldri hadde regnet en dråpe fra himmelen før. Han måtte innse det fordi Gud hadde sagt at det skulle regne.

And then he… Then faith without works is dead. If you say, "I believe it!" and don't make no act… Just like the message. If you say, "I believe it!" and don't make an act, what good does it do, see? Noah went to work with his hammer and built an ark to confirm what he was talking about. That is what we have to do, too. We have to go to work and prove our faith by our works. Our works proves our faith.
Moses had to do it, and Elijah had to do it. Every prophet in his age had to stand up and face these responsibilities. But many of them didn't do like Jonah. He run; they didn't.

Tro uten gjerninger er død. Hvis du sier, "Jeg tror det!" men ikke handler, hva godt gjør det, se? Akkurat som budskapet. Hvis du sier, "Jeg tror det!" men ikke handler, hva godt gjør det da? Noah gikk til verks med hammeren og bygde en ark for å bekrefte det han snakket om. Det er det vi må gjøre også. Vi må sette i gang og bevise vår tro gjennom våre gjerninger. Våre gjerninger beviser vår tro.
Moses måtte gjøre det, og Elia måtte gjøre det. Hver profet i sin tid måtte stå opp og møte disse ansvarsområdene. Men mange av dem gjorde ikke som Jona. Han rømte; det gjorde ikke de andre.

Notice, "Cry out against it." Oh, my, there it is. That's the subject. Cry out against it! There's the check part. He was going to have to tell those fellows, "Say, I come to join up with you guys. You know, I believe… I'll tell you what I'll do. I've got just a little thing here, I believe I can bring us all together, and do this, that, or the other," but it was cry out against it! When you have to cry out against something… Now, he had to cry out against everything that was down there: cry out against the city, cry out against their work, cry out against their church, cry out against their prophets, cry out against their ministers, cry out against their priests. Cry against it, the whole thing, cry out against it.
Noah cried out against his age. Sure he did, up against the churches of his age. Moses most certainly did cry out against his age ---the people, the priests, and so forth. He cried all the way through the wilderness. In every junction he cried, continually crying to the people. Elijah was very unpopular in his day because he cried out against that age. Certainly was.

Merk, "Rop ut mot det." Der er det. Det er temaet. Rop ut mot det! Der er utfordringen. Han måtte fortelle disse karene: "Jeg kommer for å slutte meg til dere. Dere vet, jeg tror... Jeg skal fortelle dere hva jeg skal gjøre. Jeg har en liten idé her, jeg tror jeg kan forene oss alle og gjøre dette, det eller det andre," men det var å rope ut mot det! Når du må rope ut mot noe... Nå måtte han rope ut mot alt som var der nede: rope ut mot byen, rope ut mot arbeidet deres, rope ut mot menigheten deres, rope ut mot deres profeter, rope ut mot deres forkynnere, rope ut mot deres prester. Rop ut mot det, hele greia, rop ut mot det.
Noah ropte ut mot sin tid. Det gjorde han, mot menighetene i sin tid. Moses ropte absolutt ut mot sin tid—folket, prestene, og så videre. Han ropte hele veien gjennom ørkenen. Ved hver korsvei ropte han, stadig ropende til folket. Elia var svært upopulær i sin tid fordi han ropte ut mot den tidens ondskap. Absolutt var han det.

John the Baptist was very unpopular in his age. He cried out against his age. He said to the king, the potentate of the land… He had married his brother's wife. He had to preach on marriage and divorce one morning. So, he cried out against it. He said, "It's not lawful for you to have her!" It cost him his head to be cut off later, but he cried out and he stood to his post of duty. He never took a ship to Tarshish and said, "Well, I'll agree with you, Herod. It's all right. As long as you think she's a nice woman, she's making you a nice wife, go ahead." Oh, mercy! Them dishrags! You see? Just every little thing… Why, it's nothing but to clean dirty plates with.

Døperen Johannes var svært upopulær i sin tid. Han ropte ut mot sitt folk og sin tid. Han sa til kongen, landets mektige hersker, som hadde giftet seg med sin brors kone, at det ikke var lovlig for ham å ha henne. En dag måtte Johannes preke om ekteskap og skilsmisse, og igjen advarte han kongen: "Det er ikke lovlig for deg å ha henne!" Dette førte til at han senere mistet hodet, men han ropte ut og sto fast ved sin plikt. Han flyktet aldri til Tarsis og sa: "Vel, jeg er enig med deg, Herodes. Så lenge du synes hun er en hyggelig kvinne og en god kone, så er det greit." For en skam! Slike ynkelige unnskyldninger! Man kan bruke dem til å vaske skitne tallerkener med, og ikke noe mer.

But notice, John wasn't that way. He faced right up to it. He said, "It's not lawful for you to have her!" Yes, sir, and he stood out against it.
They never run. John didn't. They stood and faced the fact. Moses tried to run one time like Jonah, but God brought him back. Many of them tried to get away from it. They'd start… But look, if God has called you and you are sure that God's in the message, there's nothing going to turn you back. It didn't turn Jonah. No, sir!

Men merk, Johannes var ikke slik. Han konfronterte det rett på. Han sa: "Det er ikke lovlig for deg å ha henne!" Ja, han sto imot.
De flyktet aldri. Johannes gjorde det ikke. De sto og møtte fakta. Moses forsøkte å flykte én gang, som Jona, men Gud hentet ham tilbake. Mange prøvde å unngå det. De ville starte... Men se, hvis Gud har kalt deg, og du er sikker på at Gud er i budskapet, er det ingenting som vil snu deg. Det snudde ikke Jona. Nei, absolutt ikke!

Amos of old cried out, said, "The lion has roared; who can but fear? And God has spake; who can but prophesy?" Who can but prophesy? When you see God speak and said a certain thing will happen, and there it is…
A lion roars, everybody's scared. Yes, sir! If you ever heard one roar in the jungle… You hear these meowing around these cages out here, them tame lions, but you ought to hear a real wild one roar one time. The rocks will fall off the hill five hundred yards away. I don't see where all that belch comes out of them lungs that… He throws his head down, throws that fur up---I never heard anything… Like a cannon going off when he belches out that big roar in his lungs. Who couldn't be scared? They say if you're ever killed by a lion, it's painless. He scares you to death before he gets to you. You don't notice it. He scares you with that great ferocious roar, and here he is on you in a split second.

Profeten Amos ropte en gang ut: "Løven har brølt; hvem kan da unngå å frykte? Og Gud har talt; hvem kan da annet enn å profetere?" Hvem kan annet enn å profetere når man ser Gud tale og kunngjøre at noe bestemt skal skje, og så skjer det...
Når en løve brøler, blir alle redde. Ja, absolutt! Hvis du noen gang har hørt en løve brøle i jungelen… Du hører mjauingen fra tamme løver i bur her ute, men du skulle høre en ekte vill løve brøle. Fjellene skjelver på fem hundre meters avstand. Jeg forstår ikke hvor all den kraften i brølet kommer fra… Han senker hodet, reiser den raggete manken---jeg har aldri hørt noe lignende… Det er som en kanon som går av når han slipper løs dette enorme brølet fra lungene. Hvem kunne unngå å bli redd? Det sies at hvis du blir drept av en løve, er det smertefritt. Han skremmer deg til døde før han når deg. Du merker det knapt. Han skremmer deg med sitt fryktinngytende brøl, og i løpet av et øyeblikk er han over deg.

He said, "The lion has roared; who can but fear? And God has spoke; who can but prophesy?" When you see God doing something… You say, "I might not be a prophet…" Jonah said… "I might not be a prophet or the son of a prophet; but God has spoke, who can but prophesy?"
I might not be a prophet, I might not be this, that, or the other; when I see God doing anything and I see in here in the Word, and He promised it, who can hold their peace and keep still? Sure, He's done it.
Neither can we hide behind creeds and all these here fellowships, and down to Tarshish. We don't want to go with them fellowships.

Han sa: "Løven har brølt; hvem kan da unngå å frykte? Og Gud har talt; hvem kan da unngå å profetere?" Når du ser Gud gjøre noe... Du sier kanskje: "Jeg er kanskje ikke en profet..." Jonas sa... "Jeg er kanskje ikke en profet eller profetsønn; men Gud har talt, og hvem kan da unngå å profetere?"
Jeg er kanskje ikke en profet, jeg er kanskje ikke dette, det ene eller det andre; men når jeg ser Gud gjøre noe og ser det i Ordet, og Han har lovet det, hvem kan da tie og være stille? Selvfølgelig, Han har gjort det.
Vi kan heller ikke skjule oss bak doktriner og alle disse fellesskapene, og flykte til Tarsis. Vi ønsker ikke å istemme disse fellesskapene.

But many, like Adam, do the same thing: try to make a substitute in some way, try to find a way out and make a substitute to face God after they know in the wrong. Faced up to the truth, went on with his wife and did exactly what God told him not to do. He went right ahead and did it anyhow. Then he found hisself naked, she and he both in the garden of Eden. Their eyes come open. They knowed what was right and wrong then. And then he tried to find a substitute to kind of cover himself up with it. Now, that's just about the way we do today. An excuse, say, "Well, I tell you, if it was here, or if this, or if, if, if." That's just … see. But you must face up to it. It's either right or wrong. And if it's right, let's stay by it. If it's wrong, get away from it. That's all. Find out what is right. You don't want to wait any longer. Let's find out now what's truth and what's right and stay with it. We know that that's truth.

Men mange, som Adam, gjør det samme: prøver å finne en erstatning på en eller annen måte, forsøker å finne en vei ut og lage en erstatning når de vet at de har gjort noe galt. Adam ble konfrontert med sannheten, fortsatte med sin kone og gjorde nøyaktig det Gud hadde bedt ham om å ikke gjøre. Han gikk likevel videre og gjorde det. Da oppdaget han at han var naken, både han og hun, i Edens hage. Øynene deres åpnet seg, og de visste hva som var rett og galt. Deretter forsøkte han å finne en erstatning for å dekke seg til.
Det er omtrent slik vi handler i dag. Vi unnskylder oss, sier: "Vel, jeg forteller deg, dersom dette var her, eller hvis, hvis, hvis..." Men vi må konfrontere det. Det er enten rett eller galt. Hvis det er rett, la oss holde oss til det. Hvis det er galt, trekk oss unna. Det er alt. Finn ut hva som er rett. Du vil ikke vente lenger. La oss finne ut nå hva som er sannhet og hva som er rett, og holde oss til det. Vi vet at det er sannhet.

Now, we find today that our people are so… It seems like all the sincerity has gone out of the churches.
We're living in a house there of a precious sister that comes to this church. She's probably sitting here tonight. And she rents it out to the people, and she's just been so sweet to us about that place, about letting us have that place. And, so, I'd call her name, but she might not want me to do it. And she's been so sweet to us, well, we certainly wouldn't want to expose her. But she's been a very, very dear woman. And in the house there was a television over on one side. We got a little two-duplex. I got a big family, a bunch of young'uns, and you know … and they have to have beds and plenty of them. And everything piled up on top, and we have to walk through this and through that to get in and out.

I dag virker det som om all oppriktighet har forlatt menighetene.
Vi bor i huset til en kjær søster som går her i menigheten. Hun er sikkert til stede her i kveld. Hun leier ut huset til folk og har vært utrolig snill mot oss ved å la oss bo der. Jeg kunne nevne navnet hennes, men hun ønsker kanskje ikke det. Uansett, hun har vært svært vennlig mot oss, og vi vil absolutt ikke utsette henne for noe ubehag. Hun er virkelig en dyrebar kvinne. I huset er det en TV på den ene siden. Vi har en liten tomannsbolig, og jeg har en stor familie med mange barn. De trenger senger, og det må være nok av dem. I tillegg til alt som er stablet opp overalt, må vi gå gjennom rommene for å komme inn og ut.

And then over there they had a television. And in this television, these kids got to watching on Sunday morning some kind of a hymn singing that come on. And you know, it would almost make you ashamed---if there wasn't a genuine Christianity somewhere that you could put your hands on---to see what's called Christianity. Why, it seems like all the sincerity is gone out of it. Why, they don't seem to… Why, it's just terrible the way they stand there and draw their fist and fight one another on there, and try to sing hymns and everything like that, and pull jokes that hardly a sailor would pull, and then say all kinds of things, and kid and go on. You know the sacredness of Christianity has seemed to lose its place.

Der borte hadde de en TV, og på søndag morgen pleide barna å se et program med salmesang. Man kunne nesten bli flau—hvis ikke det fantes ekte kristendom et sted man kunne stole på—over å se hva som kalles kristendom. Det virker som om all oppriktighet er borte. Måten de står der, slår nevene i været, krangler, prøver å synge salmer og forteller vitser som knapt en sjømann ville fortelle, er rett og slett forferdelig. De sier alle slags ting og tuller rundt. Den hellige betydningen av kristendommen synes å ha mistet sin plass.

Now, I go to church and see the pastor get up there and announce that there's going to be a swimming bee. All the women with these bathing suits, they're all going out there. They're going to have a contest, these women, swimming. And they're going to have a party of some sort, and they're going to fry up a lot of chicken and play bunco, and all these things like that. To me that takes the genuine sincerity out of Christianity---just get by with anything.

Nå går jeg til menigheten og ser pastoren reise seg og kunngjøre at det skal være en svømmestafett. Alle kvinnene med bade-dressene sine skal delta. De skal ha en konkurranse, og deretter skal de ha en fest hvor de steker mye kylling og spiller bunco og slikt. For meg fjerner dette den ekte oppriktigheten i kristendommen – det virker som man bare kan gjøre hva som helst og slippe unna med det.

I seen, coming up here… We find out, you know, we find more of our sisters wearing shorts up here in this cold country than you find out there in that hot country, see. It's true. Out there where it's really hot, there's not too many of them that wear them; but here where it's cold, they do it. See, they don't realize it's the devil doing that, see. Now, if it was to be comfortable, if it was to help yourself, it'd be different. Be men. I think it looks sickly on a man. But… You wouldn't pay no attention to a man. But the lady, her body is sacred, and she must keep it that way. And to see old…

Jeg la merke til, da jeg kom hit, at vi finner flere av våre søstre som går med shorts her i dette kalde landet enn i det varme landet. Det er sant. Der ute hvor det virkelig er varmt, er det ikke så mange som bruker dem, men her hvor det er kaldt, gjør de det. De innser ikke at det er djevelen som står bak dette. Hvis det var for å være komfortabel eller for å hjelpe seg selv, ville det vært annerledes. Jeg mener, det ser sykelig ut på en mann. Man ville ikke brydd seg om en mann. Men kvinner, deres kropp er hellig, og de må bevare den slik. Og å se eldre kvinner...

You can see people today… There's two spirits. And one of them is the Holy Spirit; the other one's a unholy spirit. And one's governed by that, and both of them religious. Now, that's the strange part---they're both religious. And just like Esau and Jacob was, both religious; like Cain and Abel was, both religious; like Judas and Jesus was, both religious. And we see it today, both sides religious. See, it's the same spirit. The people die, but the spirit doesn't die. It goes right on. Both religious. One of them is possessed with the Holy Spirit that lives the kind of life that they should live and walk godly and honest. They wouldn't beat you out of a penny. And they'd do everything honest that they could to help you, just as nice as they can be. And the others, we find out it's just vice versa. And yet both of them are religious spirits---two of them, one Holy Spirit and the other a unholy spirit. And if you notice, even though claiming religion, they'll make fun of you and call you a holy roller. They do anything they can, ignoring the unchanging Word of God as though it never had been written, see.

I dag kan vi observere to ånder blant folk. Den ene er Den Hellige Ånd, og den andre er en uhellig ånd. Begge er religiøse. Det er det merkelige – begge er religiøse. Akkurat som Esau og Jakob, begge religiøse; som Kain og Abel, begge religiøse; som Judas og Jesus, begge religiøse. Vi ser det samme i dag – begge sider er religiøse. Ånden er den samme. Menneskene dør, men ånden dør ikke; den fortsetter. Begge åndene er religiøse. Noen er besatt av Den Hellige Ånd og lever et gudfryktig og ærlig liv. De ville ikke snyte deg for en krone og gjør alt de kan for å hjelpe deg, på en så hyggelig måte som mulig. På den annen side ser vi det motsatte. Likevel er begge religiøse ånder – to ånder, én Den Hellige Ånd og den andre en uhellig ånd. Selv om de påstår å være religiøse, vil de gjøre narr av deg og kalle deg en hellig ruller. De gjør alt de kan for å ignorere Guds uforanderlige Ord, som om det aldri hadde blitt skrevet.

You can say, "Now, looky here, if the baptism … I have the Holy Spirit." And stand there with that cigar in your hand, smoking? "Yes, I have the Holy Spirit. I don't think it's wrong to take a little drink. I don't think it…" See? And did you notice, "I don't think"? But God thinks different, you see, according to his Word, see. See, they just simply as much as spit on it. That's exactly right.

Du kan si: "Nå, se her, jeg har Den Hellige Ånd etter dåpen...". Og stå der med sigaren din, røyke? "Ja, jeg har Den Hellige Ånd. Jeg synes ikke det er noe galt i å ta en liten drink. Jeg synes ikke det..." Ser du? Og merket du deg "Jeg synes"? Men Gud mener noe annet, ser du, i henhold til Hans Ord. Ser du, de forakter det rett og slett. Det er helt riktig.

Just as much as this little, old, crippled guy that crawled out that time when David was being excommunicated from his throne. He was going up on the Mount of Olives, going out, weeping as he went up, looking back. And this little old fellow crawled out, there and was spitting on him. That guard said, "I'll let that dog's head stay on him, he spit on my king?"
David said, "Let him alone!" See, they spit on him. About eight hundred years later they spit on his Son Jesus Christ, too. And today they spit on Him again, as if there wasn't even… Irreverent, unconcerned, just turn up their head and walk away from it and laugh in your face. Why is it? They're on a ship to Tarshish. That's exactly.
Because a God… You got to cry out against evil, cry out against sin, cry against the things that's wrong. Now, remember, it'll be…
(Say, you know, this time, you know, I'm two hours difference. In Tucson it's just ten minutes after 7:00. I'm getting kind of out of my place here. All right.)

Dette minner meg om den gang den lille, gamle, krøplingen kravlet frem da David ble forvist fra sin trone. Han gikk opp på Oljeberget, gråtende mens han så tilbake. Den lille fyren kom frem og spyttet på ham. Vakten sa: "Skal jeg la det hundehodet beholde sitt hode når han spytter på min konge?"
David svarte, "La ham være!" De spyttet på ham. Omtrent åtte hundre år senere spyttet de på Hans Sønn, Jesus Kristus, også. Og i dag spytter de på Ham igjen, som om Han ikke betyr noe. Uærbødig, likegyldig, de vender hodet oppover, går bort og ler deg i ansiktet. Hvorfor er det slik? De er på vei til Tarsis.
Fordi Gud krever at vi må rope ut mot det onde, rope ut mot synden, rope ut mot det som er galt. Husk på det, det vil være...
(Husk, jeg har to timers tidsforskjell. I Tucson er klokken bare ti minutter over syv. Jeg er litt ute av kurs her. Greit.)

Now, remember, we're going to have to answer for it. Remember, those who spit on Christ answered for it. When David returned back from his exile---when he was a fugitive---and when he returned back, remember this fellow fell on his face and cried out for mercy. He spit on David going out, but he was almost ready to bathe his feet with tears when he returned back. And someday those who pierced Jesus will see it, and those who are piercing Him today will see it also. Someday it'll come back. Remember Revelations 22, He requires us to keep every word that He has written---every word.

Husk, vi må stå til ansvar for det. De som spyttet på Kristus måtte stå til ansvar for det. Da David vendte tilbake fra sitt eksil, da han var en flyktning, og da han kom tilbake, falt denne mannen på sitt ansikt og ropte om nåde. Han spyttet på David da han dro ut, men han var nær ved å bade Davids føtter med tårer da han vendte tilbake. En dag skal de som gjennomboret Jesus se det, og de som gjennomborer Ham i dag vil også se det. En dag kommer det tilbake. Husk Åpenbaringen 22, Han krever at vi holder hvert Ord som Han har skrevet—hvert Ord.

Now, we know his presence is here. It's vindicated. We are having it. We're trusting in this coming week it'll continue to be vindicated among us, the sick will be healed and great things will be taking place. We don't want the popular idea; we want the truth. And we don't want to face up to nothing but what God has said is the truth. But be sure that your sins will always find you out. If it doesn't here, it'll get you at the judgment. So, it's going to catch you somewhere.
But if you are a true Christian, truly called like Jonah was, God's already got your fare paid. Get off of that ship going to Tarshish, anyhow. God predestinated you to this life. Yes, sir. If you're a true, called child of God, come to Christ. Come into the fullness of Him. Your way's paid to where? It's paid to Nineveh, not to Tarshish. You're predestinated. Your ship … there's a ship leaving right now on its road. So, there's only one thing to do is get on it. And if you was like God… You'll never have no peace.

Nå vet vi at Hans nærvær er her. Det er bekreftet. Vi opplever det. Vi stoler på at det vil fortsette denne kommende uken, at de syke vil bli helbredet og at store ting vil skje. Vi ønsker ikke å følge populære ideer; vi vil ha sannheten. Vi ønsker kun å forholde oss til det Gud har sagt er sannheten. Husk at dine synder alltid vil finne deg. Hvis de ikke gjør det her, vil de gjøre det på dommens dag. Så de vil innhente deg på ett eller annet tidspunkt.
Men hvis du er en sann kristen, virkelig kalt som Jona var, har Gud allerede betalt din reise. Gå av det skipet som går til Tarsis. Gud har forutbestemt deg til dette livet. Ja, du er en sann, kalt Guds barn, så kom til Kristus. Kom inn i Hans fylde. Din vei er betalt til hvor? Til Ninive, ikke til Tarsis. Du er forutbestemt. Det går et skip akkurat nå. Så det er bare én ting å gjøre: gå om bord. Og hvis du er som Gud ... Du vil aldri finne fred.

Like my little nephew awhile ago. About ten years now he's went from pillar to post. Some morning he goes to this church---this Catholic church down here---and take this one because what some holy father talks about over here, and some other over here, and some over here. What does it all amount to, see? And know he's still hungering and thirsting. I said, "Your place is at the altar down there, son." See, there's no way of getting out of it. When God ever takes out after you, you just might as well give up and go on, that's all.

For omtrent ti år siden har nevøen min vandret hvileløst fra sted til sted. Noen morgener går han til denne menigheten—den katolske menigheten her nede—og andre ganger til en annen, avhengig av hva en eller annen prest sier. Hva fører det til, egentlig? Han er fortsatt like sulten og tørst etter mening. Jeg sa til ham: "Din plass er ved alteret der nede, sønn." Det finnes ingen vei utenom. Når Gud først begynner å kalle på deg, er det bare å gi seg og følge Ham, det er alt.

Remember God was in the boat, God was in the storm, God was in the fish. Everywhere he turned, God was there, see. God's there! And He'll just keep haunting at you. So, why do we wait any longer? Let's just start this revival right. That's right! What you waiting on? We believe that the coming of the Lord is at hand, and He's going to have a bride, and it ready. And we don't want no ships to any Tarshish; we're going to Nineveh. We're going to glory. Amen! That's right. We're going where God's going to bless, and that's what we want to do.

Husk at Gud var i båten, Gud var i stormen, Gud var i fisken. Uansett hvor han snudde seg, var Gud der. Ser du? Gud er der! Og Han vil fortsette å kalle på deg. Så hvorfor vente lenger? La oss starte denne vekkelsen riktig. Det stemmer! Hva venter du på? Vi tror at Herrens komme er nær, og Han skal ha en brud, og den bruden skal være klar. Vi ønsker ingen skip til Tarsis; vi skal til Ninive. Vi skal til herligheten. Amen! Det er riktig. Vi skal der Gud vil velsigne, og det er det vi ønsker å gjøre.

Lay out in the presence of God then with our hearts (not our hands so much), but our hearts before God until He's seasoned us through and through like that, with the rays of his glory, and baked into us his goodness; and ripened that which we have got into reality, see, to where we can show others that Jesus Christ lives. Oh, my! We want to believe that.

Legg våre hjerter frem i Hans nærvær (ikke så mye våre hender), men våre hjerter for Gud til Han har fylt oss med Sin herlighet og bakt Sin godhet inn i oss; og modnet det vi har fått til virkelighet, slik at vi kan vise andre at Jesus Kristus lever. Å, min! Det ønsker vi å tro.

And remember, where Jonah went, God was in the boat, God was in the storm, God was in the fish. He went on being right along with Jonah until his perfect will was done. That's right! And if He's ever after you, you might dodge over here and dodge over there, but you'll be miserable until you come back and do the thing you started out for Him to do at the first place, see. Don't go run from the presence of God. Face up to it. You believe it's the truth; then let… If it is the truth, it's worth living for and dying for, anything else. And if He's ever vindicated it to you that it is the truth, then we can't run from it nowhere; He'll be right there just the same. You can't do it.

Husk, uansett hvor Jona dro, var Gud i båten, Gud var i stormen, Gud var i fisken. Han fulgte Jona hele veien til Hans perfekte vilje var oppfylt. Det stemmer! Og hvis Han er etter deg, kan du prøve å unngå det, men du vil være ulykkelig inntil du vender tilbake og fullfører det Han først kalte deg til å gjøre. Ikke flykt fra Guds nærvær. Møt det med oppreist hode. Hvis du tror det er sannheten, da er det verdt å leve og dø for. Og dersom Han har bekreftet for deg at det er sannheten, kan du ikke rømme fra det; Han vil alltid være der uansett. Du kan ikke slippe unna.

By his provided prophet, the one He ordained to go down there and call that message. Now, looked like He could've sent another prophet, but He ordained Jonah. And even Elijah wouldn't have done, Jeremiah wouldn't have done, Moses wouldn't have done. It was Jonah had to go to Nineveh. That's all there was to it. He commissioned him and told him to go. And when He says go there, "Jonah, go to Nineveh," nobody else can go do that but Jonah. And when God tells you something, you've got to do it! Nobody else… See, we just have to face up to it and go do it.
We believe that we're living in the hour that when God is a-doing something. We believe that we're living among them now. I believe tonight I'm preaching to that congregation that's laying, waiting out there, just to get ripe. I really believe that with all my heart. I would say it's the same now as it's always been.

Gjennom Hans utvalgte profet, den Han ordinert til å dra dit og forkynne budskapet. Nå kunne det se ut som Han kunne ha sendt en annen profet, men han ordinert Jona. Selv Elia ville ikke ha gjort det, Jeremia ville ikke ha gjort det, Moses ville ikke ha gjort det. Det var Jona som måtte dra til Nineve. Det var ingen vei utenom. Han gav ham misjonen og sa at han skulle dra. Og når Han sier, "Jona, gå til Nineve," kan ingen andre gjøre det enn Jona. Og når Gud sier noe til deg, må du gjøre det! Ingen andre… Vi må bare møte utfordringen og gjøre det.
Vi tror vi lever i en tid hvor Gud gjør noe. Vi tror at vi lever blant dem nå. Jeg tror i kveld at jeg forkynner til den menigheten som ligger der og venter på å bli moden. Jeg tror virkelig det av hele mitt hjerte. Jeg vil si at det er det samme nå som det alltid har vært.

Now, we believe that the hour has come that St. John 14:12 must be fulfilled. We believe that Malachi 4 must be fulfilled. We believe that Luke 17:30 must be fulfilled. We believe that all these prophecies that He said would come to pass in this day, we believe they must be fulfilled. And we believe we're seeing them fulfilled right now. That's exactly right.
Stop running. Don't get out of his presence; just move up into his presence. That's right. And I know that's what you're desiring to do, because I seen license out there from Texas and Louisiana and everywhere. That's what we're here for, is not to run from his presence, but to run into his presence. Come back, get off [break in tape] … if you've been a Jonah, if you've been wondering which way to go or what to do, come on, get on the ship with us tonight. We're going down to Tarshish to cry out … Nineveh to cry out. We're letting that Tarshish ship go on down if they want to. We've got a duty before God---that's a message that we're responsible for.

Vi mener at tiden har kommet for at Johannes 14:12 skal oppfylles. Vi mener at Malaki 4 skal oppfylles. Vi mener at Lukas 17:30 skal oppfylles. Vi tror at alle disse profetiene, som Han sa skulle inntreffe i denne tiden, må oppfylles. Og vi mener vi ser dem bli oppfylt akkurat nå. Det er helt riktig.
Slutt å flykte. Ikke gå ut av Hans nærvær; kom heller nærmere Hans nærvær. Det er riktig. Og jeg vet at det er hva dere ønsker, for jeg har sett bilskilt fra Texas og Louisiana og flere steder. Det er derfor vi er her, ikke for å flykte fra Hans nærvær, men for å løpe inn i Hans nærvær. Kom tilbake, kom bort fra det tomme området på lydbåndet. Hvis du har vært en Jonas og lurt på hvilken vei du skal gå eller hva du skal gjøre, kom om bord med oss i kveld. Vi er på vei til Ninive for å rope ut. Vi lar Tarshis-skipene seile videre om de vil. Vi har en plikt foran Gud – et budskap som vi er ansvarlige for.

So in this coming week, just a little prelude tonight to let you know, when I'm crying out I'm solely responsible for a message, brethren. You ministers sitting here, I'm not here to hurt your feelings. And you women and men on this marriage and divorce case coming up, I want you to remember tonight---I've said all this to get this to you---that I am responsible only to God. And then again, I'm responsible to you to tell you the truth. And I'm not going to tell you nothing but the truth as long as God lets me know what truth is. Until I know the truth, I won't say nothing about it. I won't say nothing about it. But I do believe that God shows me the truth on marriage and divorce, and I trust that He'll let me bring it out.

I den kommende uken, vil jeg gi en liten introduksjon i kveld for å gjøre dere oppmerksomme på dette. Når jeg roper ut, er jeg alene ansvarlig for budskapet, brødre. Dere forkynnere som sitter her, jeg er ikke her for å såre deres følelser. Og dere menn og kvinner i denne saken om ekteskap og skilsmisse som kommer opp, jeg vil at dere skal huske i kveld --- jeg har sagt alt dette for å få frem poenget --- at jeg kun er ansvarlig overfor Gud. Og samtidig er jeg ansvarlig overfor dere for å fortelle sannheten. Og jeg kommer ikke til å fortelle annet enn sannheten så lenge Gud lar meg vite hva som er sannheten. Inntil jeg vet sannheten, vil jeg ikke si noe om det. Men jeg tror at Gud viser meg sannheten om ekteskap og skilsmisse, og jeg stoler på at Han vil la meg frembringe den.

And other messages I aim to have this week is: "Who Is This Melchisedec?", "Where Did God Choose To Put His Name?", and a few of those things like that, which are messages coming up. And "Birth Pains," and a few things that's on that order, and complementary to a man choosing his wife, and a few things of them messages I want to bring up this week. But I just want the congregation … for if there be a minister here… I'm not here, my brethren … I don't want you to…
Some of you members go back to your church and say, "Brother Branham said thus and thus." I am duty-bound to a message that's been given to me from Almighty God. As I stand here tonight---and God knows that's true---that right down on this river… There's people perhaps sitting here, when that angel of the Lord come down there and told me what He did, right there in 1933, right down this Spring Street here. If you're a stranger here, drive right on the corner of Spring Street there where you hit the river---there's where it happened. That's been in 1933. It's probably been about thirty-two years ago. Oh, it's been thirty-two years ago. And how that He's brought that right down, everything… And we've went out, bringing the message; and seen the sick healed, the blind, and the crippled, and lame, and halt, everything; and then see even the dead, that we know that's been verified, raised up from the dead. There's people die and raise right back to life again, and all these things.

De andre budskapene jeg planlegger å ha denne uken er: "Hvem er denne Melkisedek?", "Hvor valgte Gud å sette Sitt navn?", og noen lignende temaer. Jeg vil også ta opp "Fødselsveer" og beslektede emner, samt en betraktning over hvordan en mann velger sin kone. Dette er noen av de budskapene jeg vil bringe denne uken. Men jeg vil bare at menigheten... hvis det er en forkynner her... Mine brødre, jeg vil ikke at dere...
Noen av medlemmene her går tilbake til sin menighet og sier: "Broder Branham sa det og det." Jeg er pliktbundet til et budskap som er gitt meg av Gud den Allmektige. Når jeg står her i kveld---og Gud vet at dette er sant---så skjedde det rett ved denne elven... Det er kanskje folk her i kveld som var til stede da Herrens engel kom ned og fortalte meg hva Han gjorde, akkurat der i 1933, rett her nede ved Spring Street. Hvis du er fremmed her, kjør rett til hjørnet av Spring Street der du møter elven---det er der det skjedde. Det var i 1933, altså for omtrent trettito år siden. Å, det er gått trettito år. Og hvordan Han har fulgt opp, alt sammen... Vi har reist rundt med budskapet og sett syke bli helbredet, blinde få synet, og lamme og halte bli helbredet; og vi har til og med sett de døde reise seg igjen. Folk som har dødd og kommet tilbake til livet, og alle disse tingene.

If a message goes forth, there's signs and wonders, and you still see that same old school of thought that you come up with, that didn't come from God. God don't just have to… God is trying to get your attention attracted to something!
And then, when Jesus went down there, He started healing the sick and doing great works and things. He always … Jesus did it. And Moses and Jesus done it, and the rest of them. And when He was here, He did it; and He's doing the same thing today. When He sends forth a meeting like that---revivals and starts a meeting in the earth---and starts a-moving along with these great signs and wonders, and then you see come back to that same old school of teaching, there's something wrong there somewhere. There's something new coming forth.

Når et budskap går ut, med tegn og under, og du fortsatt holder fast på den samme gamle tankegangen, kommer ikke det fra Gud. Gud prøver å få din oppmerksomhet rettet mot noe!
Da Jesus begynte å helbrede de syke og utføre store gjerninger, gjorde Han det alltid. Moses og Jesus gjorde det, og de andre også. Da Han var her, gjorde Han det; og Han gjør det samme i dag. Når Han sender ut et møte --- vekkelsesmøter på jorden --- og det begynner å skje store tegn og under, men du likevel går tilbake til den gamle lærdommen, er det noe galt et sted. Det er noe nytt på vei.

When Jesus came out, after when … "He's a fine rabbi." He could go to any pulpit and preach when He was healing the sick. Oh, they liked to have Him over there. But one day when He sat down and said, "I and my Father are one," brother, He wasn't so popular after that. When He said, "Except you eat my flesh and drink my blood, you have no life in you; but he that eats my flesh and drinks my blood has everlasting life, and I'll raise him up at the last day," then He wasn't so popular from then.
Said, "This man's a vampire." "This man's a Beelzebub." "That's the way he done them things. He could tell fortunes. He looked through their minds and perceived their thoughts. He's a fortune-teller." But what was He? He was the Word of God made manifest for that hour, and He was duty-bound. He said, "I do always that which is pleasing to my Father." God help us to do the same thing, do that which is pleasing to the Father.
And I hope you all understand. If you disagree with me on these messages and things, that you'll remember … at least have this respect: that I have a responsibility, and I'm not going to Tarshish. I'm on the road to Nineveh. I got to cry out. The Lord bless you all.

Da Jesus viste seg offentlig, ble Han ansett som en fremragende rabbi. Han kunne tale fra enhver talerstol og forkynne når Han helbredet de syke. På den tiden var de begeistret for å få Ham til å komme og tale. Men da Han en dag satte seg ned og sa: "Jeg og Min Far er ett," ble Han ikke lenger så populær. Da Han sa: "Hvis dere ikke spiser Mitt kjøtt og drikker Mitt blod, har dere ikke liv i dere; men den som spiser Mitt kjøtt og drikker Mitt blod har evig liv, og Jeg skal reise ham opp på den siste dag," mistet Han sin popularitet.
De sa: "Denne mannen er en vampyr." "Denne mannen er Beelzebub." "Det er slik han gjør disse tingene. Han kan fortelle fremtiden. Han ser inn i menneskers sinn og oppfatter deres tanker. Han er en spåmann." Men hva var Han? Han var Guds Ord gjort synlig for den timen, og Han var forpliktet. Han sa: "Jeg gjør alltid det som er til behag for Min Far." Måtte Gud hjelpe oss til å gjøre det samme, å gjøre det som er til behag for Faderen.
Jeg håper dere alle forstår. Hvis dere er uenige med meg i disse budskapene og sakene, husk i det minste dette: Jeg har et ansvar, og jeg er ikke på vei til Tarsis. Jeg er på vei til Ninive. Jeg må rope ut. Herren velsigne dere alle.

Let us bow our heads now just a moment. It's almost 9:30. I don't want to keep you, but I want to find this, if I can tonight. Is there some here that just isn't exactly where you should be in Christ, but you'd want to be and you desire to be, would you just raise up your hand, say, "Brother Branham, pray for me."? God bless you. Just look at the hands. "I'm here, Brother Branham, to get closer to God." If your head was raised … my hand's up, too. That's what I'm here for. I'm hungering like you are.
But, oh, the other day one of the most grandest things happened, and I know now what to do. And I pray that God will give you that clear understanding. It's there. If there's a question in your mind, there's got to be an answer somewhere to answer back to that question. My prayer is: God let you see that question answered during this time.
If you're sick, may God heal you. We're going to have healing services, I guess, practically every night, and we're going to pray for the sick. We're going to do anything that we can to help you. And you do everything you can to help us. And we'll work together, trusting God will give us a great meeting.

La oss bøye hodene våre et øyeblikk nå. Klokken er nesten 9:30, og jeg vil ikke holde dere lenge, men jeg ønsker å finne dette, hvis jeg kan i kveld. Er det noen her som føler at de ikke er helt der de burde være i Kristus, men som ønsker å være det? Vil dere bare løfte hendene og si: "Bror Branham, be for meg."? Gud velsigne dere. Se bare på hendene. "Jeg er her, Bror Branham, for å komme nærmere Gud." Hvis du løftet hodet ... min hånd er også oppe. Det er derfor jeg er her. Jeg hungrer etter Gud, akkurat som dere gjør.
Men, å, forleden dag skjedde en av de mest vidunderlige ting, og nå vet jeg hva jeg skal gjøre. Jeg ber om at Gud vil gi deg en klar forståelse. Hvis det er et spørsmål i tankene dine, må det være et svar et sted som kan besvare det spørsmålet. Min bønn er: Må Gud la deg se det svaret i denne perioden.
Hvis du er syk, må Gud helbrede deg. Vi skal ha helbredelsesmøter nesten hver kveld, og vi skal be for de syke. Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe deg. Og du gjør alt du kan for å hjelpe oss. Og vi skal arbeide sammen, i tillit til at Gud vil gi oss et stort møte.

Now, Father God, these few little cut-up words … but they're in your hands now, Lord, they've been said. I'll have to meet it. Just like … them words can never die. They're going around and around the earth on a record. Someday I'll have to face it right back again. I realize this, Lord, and I say it with deepness of sincerity.
I pray, dear God, tonight for each one of these, your children. And, O God, I trust before the week is over they'll understand that the question that's so great in their mind tonight will be settled. Grant it, Lord.
There's some here who doesn't know You, Father, as Saviour yet, or maybe has never been filled with the Holy Spirit. May this be that night.
Lord, I cannot fill nobody with the Holy Ghost, neither can I save anybody. I can only tell them what You said: "Blessed are they that do hunger and thirst for righteousness, for they shall be filled." And I pray God that You'll create such a hunger in their hearts. Many, Lord, they've got to be hungry. How would they drive these hundreds of miles through ice and everything, and over rainy mountains and across deserts to come to a little old place sitting here on the corner. Then I think again, You said where the carcass is the eagles would be gathered. Feed us, Lord, upon thy divine manna. Give to our souls that what we really need. We're thirsting for You, Father. We're in your hands now.
And let the great Holy Spirit that come down on the mountain the other day up there, I pray that He'll saturate every heart in here with his goodness and mercy, with understanding. We realize, Father, that's what we need, is to understand. For if we do not know what we're doing, then how do we know how to do it? But we must have understanding. As Daniel said, he had understanding by the prophet Jeremiah's writing, and Father, we have understanding by the Holy Spirit's writing, as He will reveal it to us in this hour. Give to us, Lord, the desires that we have for Thee. Tenderly we ask this, Father, for your glory in the name of Jesus Christ.

Nå, Far Gud, disse få oppdelte ordene ... men de er i Dine hender nå, Herre, de har blitt sagt. Jeg må stå til ansvar for dem. Slike ord kan aldri dø. De sirkler rundt jorden på en plate. En dag må jeg møte dem igjen. Jeg innser dette, Herre, og jeg sier det med dyp oppriktighet.
Jeg ber, kjære Gud, i kveld for hver enkelt av Dine barn. Og, O Gud, jeg stoler på at før uken er omme vil de forstå at spørsmålet som er så stort i deres sinn i kveld vil bli avklart. Innvilg det, Herre.
Det er noen her som ikke kjenner Deg, Far, som Frelser ennå, eller kanskje aldri har blitt fylt med Den Hellige Ånd. Måtte dette være natten.
Herre, jeg kan ikke fylle noen med Den Hellige Ånd, heller ikke kan jeg frelse noen. Jeg kan bare fortelle dem hva Du sa: "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes." Og jeg ber Gud at Du vil skape en slik hunger i deres hjerter. Mange, Herre, de må være sultne. Hvordan ellers skulle de kjøre hundrevis av mil gjennom is og alt mulig, over regnvåte fjell og tvers over ørkener for å komme til et lite, gammelt sted her på hjørnet. Så tenker jeg igjen, Du sa hvor åtsel er, der vil ørnene samles. Gi oss, Herre, av ditt guddommelige manna. Gi våre sjeler det vi virkelig trenger. Vi tørster etter Deg, Far. Vi er i dine hender nå.
Og la Den Store Hellige Ånd som kom ned på fjellet forleden dag, jeg ber at Han vil mette hvert hjerte her inne med Sin godhet og nåde, med forståelse. Vi innser, Far, at det er det vi trenger, er å forstå. For hvis vi ikke vet hva vi gjør, hvordan vet vi da hvordan vi skal gjøre det? Men vi må ha forståelse. Som Daniel sa, han hadde forståelse gjennom profeten Jeremias skrifter, og Far, vi har forståelse gjennom Den Hellige Ånds skrifter, som Han vil åpenbare for oss i denne timen. Gi oss, Herre, de ønsker vi har etter Deg. Ømt ber vi om dette, Far, for Din herlighet i Jesu Kristi navn.

Now, with our heads bowed, as our sister is chording that, "He will give me grace and glory, and go with me all the way," I want you just to silently pray now and ask the heavenly Father that He will grant to you tonight that what you have need of…
Brother dear, sister dear, He's just as close as your arm is to you. You've believed me in other things; believe me in this. He's here to give you whatever you have need of.
Oh, for the last few weeks I've been so hungry, so thirsty, so homesick to see you. That's the reason I said, "Billy, let's go home."
Mede said, "What do you want to go back there in that cold country again for, Bill? You always get a sore throat and everything. You always come out … and head cold, and you're hoarse, and you can't hardly talk."
I said, "Well, I don't know." I said to her (I see my friend Charlie Cox sitting back there), I said, "I'm just anxious to hear Charlie say, 'That little squirrel "clim" that tree over there.' I just get so hungry to hear it." I just want to be around you.

Med bøyd hode, mens vår søster spiller "Han vil gi meg nåde og herlighet, og følge meg hele veien," ønsker jeg at du nå stiller i bønn og ber vår himmelske Far om å gi deg det du trenger i kveld.
Kjære bror, kjære søster, Han er like nær som armen din er for deg. Du har trodd meg i andre ting; tro meg i dette. Han er her for å gi deg det du trenger.
Åh, de siste ukene har jeg vært så sulten, så tørst, så hjemlengende etter å se dere. Det er grunnen til at jeg sa, "Billy, la oss dra hjem."
Mede sa, "Hva vil du tilbake til det kalde landet igjen for, Bill? Du blir alltid sår i halsen og alt mulig. Du kommer alltid hjem med forkjølelse og er hes, og du sliter med å snakke."
Jeg sa, "Vel, jeg vet ikke." Jeg sa til henne (jeg ser min venn Charlie Cox sittende der bak), "Jeg er bare ivrig etter å høre Charlie si, 'Den lille ekornet klatret opp i det treet der.'" Jeg blir så sulten etter å høre det. Jeg vil bare være rundt dere.

I know my Brother Banks got real sick. And I saw a vision of him here not long ago. And he was laying on his back, and I know he come pretty near going from us recently. I look at the different ones of you…
I come in the other night to the Christian Businessmen's meeting, International. Old Pop Shakarian, Demos's father, he used to sit there and just keep looking till I come in. Then he'd smile, and that little wave, he'd wave at me. He wasn't there; he's gone. Then I had to come to that family with "Thus saith the Lord," their daughter's going to die, too, Florence. I saw her in a vision, saw her go. And I know she's going. And I said, "Pray, just pray. You know, there was a prophet one time was told to go tell a king to put his house in order. And he prayed, and He spared his life fifteen years longer." I said, "Pray, but…"

Jeg vet at Bror Banks ble veldig syk. For ikke lenge siden fikk jeg en visjon av ham. Han lå på ryggen, og jeg vet at han nylig var nær ved å forlate oss. Jeg ser på forskjellige av dere...
Jeg kom inn til det kristne forretningsmenns møte, Internasjonalt, her om kvelden. Gamle Pop Shakarian, faren til Demos, pleide å sitte der og bare se til jeg kom inn. Da smilte han, og vinket til meg. Han var ikke der denne gangen; han har gått bort. Så måtte jeg møte familien med "Så sier Herren," deres datter, Florence, kommer også til å dø. Jeg så henne i en visjon, og jeg vet at hun går bort. Jeg sa, "Be, bare be. Du vet, en gang ble en profet bedt om å fortelle en konge å sette huset sitt i orden. Og han ba, og Herren sparte livet hans femten år til." Jeg sa, "Be, men…"

You look… And I come back, I sat over here in a restaurant the other day eating. A man walked up to me and said, "Aren't you Billy Branham?"
I said, "Yes." He probably didn't know me, because over this bald spot on my head I was wearing this little piece of hair to keep from getting a sore throat during this meeting. He walked up to me. He said, "I thought I knew you, Billy."
I said, "Yes." I said, "Who are you?"
He said, "I'm John Warman."
I said, "How's Dip?"
He said, "Billy, he died."

En dag satt jeg på en restaurant og spiste da en mann kom bort til meg og spurte: "Er ikke du Billy Branham?"
Jeg svarte: "Jo." Han kjente meg sannsynligvis ikke igjen, fordi jeg hadde på meg en liten hårdel over den skallede flekken på hodet for å unngå sår hals under møtet. Han kom bort til meg og sa: "Jeg trodde jeg kjente deg, Billy."
Jeg svarte: "Ja, det er meg. Hvem er du?"
Han sa: "Jeg er John Warman."
Jeg spurte: "Hvordan går det med Dip?"
Han svarte: "Billy, han døde."

I was coming down through the courthouse, went down to pay my taxes. Coming down through the courthouse and a lady hollered at me, and she said, "Did you know John's gone?" or some name. It might not have been John---Ed, or something. And I said… I didn't know the woman. I felt embarrassed. And come to find out… I didn't know who she was. She said, "Do you remember one dark night when the river was up over the banks out here, and houses washing away over on Chestnut Street, and you risked your life to go into a place to get a woman and some little children out?"
I said, "You her?"
She said, "I'm the lady." She begin to scream for her baby---you know my story. She said, "That one that I called my baby is married and got a family," see. Here she is old and gray, and here I am, too. One by one our cards go out of the rack, as it was.
And we have meetings, and I miss this one, miss that one. We all got to come up missing one of these days, but brother, sister, there's a gathering place. Let's be sure now that we're right, will you? Don't let all our understanding of God, and so forth, go in vain. Let's believe.

Jeg gikk ned gjennom tinghuset for å betale mine skatter. På vei ned ropte en dame etter meg og sa: "Visste du at John er borte?" eller et annet navn, kanskje Ed. Jeg kjente ikke kvinnen og følte meg litt flau. Etter hvert fant jeg ut at jeg ikke visste hvem hun var. Hun sa: "Husker du en mørk natt da elven flommet over breddene her, hus og hjem skyllet bort på Chestnut Street, og du risikerte livet for å redde en kvinne og noen små barn ut?"
Jeg spurte: "Er du henne?"
Hun svarte: "Jeg er damen." Hun begynte å rope etter barnet sitt—du kjenner historien min. Hun sa: "Den jeg kalte babyen min er nå gift og har familie, skjønner du." Der sto vi, begge gamle og grå. En etter en forsvinner vi fra rekken, slik det er.
Vi har møter, og jeg savner denne personen og den personen. En dag må vi alle møte det som kommer, men bror, søster, det finnes et samlingssted. La oss sørge for at vi er klare nå. Ikke la all vår innsikt om Gud, og så videre, være forgjeves. La oss tro.

Father, they're in your hands. I'm in your hands, Lord. We're only here in dedication now, prior to the coming meetings beginning tomorrow night. Will you help us, Lord? May our conversation be constantly upon Thee, may our hearts and minds be stayed upon Thee. You said You'd keep us in perfect peace. It's also written in the Bible, "Lean not to your own understanding." O God, we don't want our understanding; we want your understanding. Give them to us, O God, and may the revival come within our souls till this pack of people will be just one heart and one accord. Grant it, Father. Grant these things while we pray in Jesus Christ's name.
……………………
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.
In the cross, in the cross,
Be my glory (Let's raise our hands.) ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.
Jesus, keep me near the cross,
There's a precious fountain,
Free to (Yes, Lord, free!) all,
a healing stream,
Flows from Calv'ry's mountain.
In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

Far, de er i Dine hender. Jeg er i Dine hender, Herre. Vi er her nå, kun for å dedikere oss før møtene begynner i morgen kveld. Vil du hjelpe oss, Herre? Må vår samtale alltid være om Deg og våre hjerter og sinn forbli hos Deg. Du har sagt at Du vil holde oss i fullkommen fred. Det står også skrevet i Bibelen: "Støtt deg ikke på din egen forstand." O Gud, vi ønsker ikke vår egen forstand; vi ønsker Din forstand. Gi den til oss, O Gud, og la vekkelsen komme til våre sjeler til dette folket blir ett hjerte og én sinn. Innvilg det, Far. Innvilg disse tingene mens vi ber i Jesu Kristi navn.
......................................................
Til min henrykte sjel finner
Hvile bortenfor elven.
I korset, i korset,
Vær min herlighet (La oss løfte våre hender.) alltid;
Til min henrykte sjel finner
Hvile bortenfor elven.
Jesus, hold meg nær korset,
Der er en dyrebar kilde,
Gratis for (Ja, Herre, fri!) alle,
en helbredende strøm,
Flyter fra Golgatas fjell.
I korset, i korset,
Vær min herlighet alltid;
Til min henrykte sjel finner
Hvile bortenfor elven.

[Brother Branham begins humming.] O God! If there's any of you feels like you'd like to come up and kneel down around the altar, if you'd just like to come, say, "I'm not where I should be, Lord; I want to make a reconsecration. I want to do it tonight, Lord," you're welcome to come. We'll be here to pray with you.
In the cross, in the cross,
Oh, be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.
Jesus keep me near the cross,
There's a precious fountain
Free to all a healing stream,
Flows from Calv'ry's mountain.
In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

[Bror Branham begynner å nynne.] Å Gud! Hvis noen av dere føler at dere vil komme opp og knele ved alteret, og si: "Jeg er ikke der jeg bør være, Herre; jeg vil rekonsakrere meg. Jeg vil gjøre det i kveld, Herre," er dere velkommen til å komme. Vi vil være her for å be sammen med dere.
Ved korset, ved korset,
Å, vær min ære for alltid;
Til min opprykte sjel skal finne
Hvile over elven.
Jesus, hold meg nær korset,
Der er en verdifull kilde,
Fri for alle en helbredende strøm,
Flyter fra Golgatas fjell.
Ved korset, ved korset,
Vær min ære for alltid;
Til min opprykte sjel skal finne
Hvile over elven.

Let's just pray, each one in your own way now. Just forget time. Let's just bow our heads in His presence. This little lady here crying out, "I love You, Jesus." You remember when you got saved many years ago? Remember how sweet that was to you? He's just as sweet tonight. Let's pray. Everybody in your own way now, let's just all consecrate ourselves to God, just dedicate ourselves over to the Lord.

La oss be, hver enkelt på sin egen måte nå. Bare glem tiden. La oss bøye hodene i Hans nærvær. Denne lille damen her roper, "Jeg elsker Deg, Jesus." Husker du når du ble frelst for mange år siden? Husker du hvor herlig det var for deg? Han er like herlig i kveld. La oss be. Alle på sin egen måte nå, la oss alle vie oss til Gud, bare dedikere oss fullstendig til Herren.

Dear Lord Jesus [blank spot on tape]. "Thou the stream of all my comfort, more than life to me. Whom have I on earth besides Thee? Or whom in heaven but Thee?" Dear God, we pray now that your mercy and grace will be sent upon each and every one of us, Lord. We're here around the altar. Many could not come up; You'll meet them at their seat. Whatever we offer, Lord, You're willing to receive. If we just offer You our time, You will receive it; talent, You will receive it. But, Lord God, tonight we're going beyond that; we're offering all we are. All that I am, all that I ever expect to be, all is in You, Lord. We pray that You'll take this, our prayers, into thy heart, Lord, and give us of the great deepness of the Holy Spirit, that our lives will be changed, for we see that we're near the end now. Can't be too much longer. And as we see our loved ones dropping day by day, young and old, we know soon it must knock at our door. And tonight, Lord, while we're in our right mind---sitting here, or kneeling here, standing here, whichever position we're in---receive us, Lord God.
Take me, Lord. I ain't nothing; but whatever I am, Lord, if You can get any use out of me, I dedicate myself to You.

Kjære Herre Jesus [tomt område på lydbånd]. "Du er kilden av all min trøst, mer enn livet selv. Hvem har jeg på jorden uten Deg? Og hvem i himmelen uten Deg?" Kjære Gud, vi ber nå om at Din nåde og barmhjertighet må komme over oss alle, Herre. Vi er samlet rundt alteret. Mange kunne ikke komme frem, men Du vil møte dem der de er. Uansett hva vi tilbyr, Herre, er Du villig til å motta det. Hvis vi bare tilbyr Deg vår tid, vil Du motta den; talent, Du vil motta det. Men, Herre Gud, i kveld går vi lenger enn det; vi tilbyr Deg alt vi er. Alt jeg er, alt jeg noen gang håper å bli, alt er i Deg, Herre. Vi ber om at Du tar våre bønner til Ditt hjerte, Herre, og gir oss av Den Hellige Ånds dyp slik at våre liv vil bli forvandlet, for vi ser at vi nærmer oss slutten nå. Det kan ikke være mye lenger. Og når vi ser våre kjære falle fra dag for dag, unge som gamle, vet vi at snart må det banke på vår dør. Og i kveld, Herre, mens vi er ved vår fulle bevissthet—sittende her, knelende her, stående her, uansett hvilken posisjon vi er i—ta imot oss, Herre Gud.
Ta meg, Herre. Jeg er ingenting; men hva enn jeg er, Herre, hvis Du kan få bruk for meg, dedikerer jeg meg selv til Deg.

I pray, dear God, for each one of these, these dear people that I stood yonder, in the mountains in Arizona, and cried about. And here they are, knelt around the altar with us tonight, praying, consecrating our lives. We love You, Father, more than our own lives. We love You more than our families. We love You more than wife, children, father, mother, sister, brother, husband, wife. We love You, Lord Jesus. Make that so real in our hearts, Lord. Pour in the oil of gladness this week, Lord, in our souls. Give us a bathing, a washing of the Word, by the water of the Word, dividing unto us truth.
Many here tonight, Lord, and will be here, that's confused on these subjects that's vital. O God, open that fountain in the house of God that's for cleansing us. I pray, God, that You'll wash us and cleanse us in thy blood and make us new creatures, and give us grace and strength to bring forth the Word of truth in its divine revelation of the being of Jesus Christ. May He appear before us, Lord. May He come and heal our sickness, forgive our sins, fill our hungry hearts with good tidings of great joy, the gospel made manifest in our life. Bless every pastor, every song leader, every Sunday school teacher. Bless us all together, Lord, for truly we love You. And now we're Yours, Lord, in this dedication. In the name of Jesus Christ use us now according to thy own will.

Kjære Gud, jeg ber for hver enkelt av disse dyrebare menneskene som jeg sto og gråt for der borte i fjellene i Arizona. Og nå er de her, knelende ved alteret med oss i kveld, og ber og innvier livene våre. Vi elsker Deg, Far, mer enn våre egne liv. Vi elsker Deg mer enn våre familier. Vi elsker Deg mer enn ektefelle, barn, far, mor, søster, bror. Vi elsker Deg, Herre Jesus. Gjør dette så virkelig i våre hjerter, Herre. Hell over oss gledens olje denne uken, Herre, i våre sjeler. Gi oss en renselse og vaskning gjennom Ditt Ord, ved vannet i Ordet som gir oss sannhet.
Mange her i kveld, Herre, og de som kommer, er forvirret over disse viktige emnene. O Gud, åpne den kilden i Guds hus som renser oss. Jeg ber, Gud, at Du vil vaske og rense oss i Ditt blod og gjøre oss til nye skapninger. Gi oss nåde og styrke til å bringe frem Ordet med sann åpenbaring av Jesus Kristus. Måtte Han tre frem for oss, Herre. Måtte Han komme og helbrede vår sykdom, tilgi våre synder, og fylle våre sultne hjerter med glade budskap om stor glede, evangeliet som blir levendegjort i våre liv. Velsign hver pastor, hver lovsangsleder, hver søndagsskolelærer. Velsign oss alle sammen, Herre, for vi elsker Deg virkelig. Nå dedikerer vi oss til Deg, Herre, i Jesu Kristi navn, bruk oss etter Din egen vilje.

My faith looks up to Thee
Thou Lamb of Calvary,
O Saviour divine;
Now hear me while I pray,
Take all my sin away,
O let me from this day
Be wholly Thine!
Do you love that? Let's sing it again.
While life's dark maze I tread,
And griefs around me spread,
Oh, be Thou my guide;
Bid darkness turn to day,
Wipe sorrow's tears away,
Nor let me ever stray
From Thee aside.
Does that make you feel good? How many likes to sing them old songs? I just love them, don't you?
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
Oh, we're marching to Zion,
Oh, beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
Come, we that love the Lord,
And let our joys be known,
Join in the song with sweet accord,
Join in the song with sweet accord,
And thus surround the throne,
And thus surround the throne.
Now, let's stand up now as we sing it, shake hands with one another.
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
Let's raise our hands up now to God!
Oh, we're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
We're marching to Zion,
Beautiful, beautiful Zion;
We're marching upward to Zion,
That beautiful city of God.
Doesn't that make you feel wonderful? My, my! Oh, let's just raise our hands and just praise Him in our own way.

Min tro ser opp til Deg
Du Kalvariets Lam,
O frelsende Gud;
Hør meg nå når jeg ber,
Ta bort all min synd,
O, la meg fra denne dag
Være fullstendig Din!
Elsker du det? La oss synge det igjen.
Mens jeg vandrer livets mørke labyrint,
Og sorgene omgir meg,
O, vær Du min veileder;
La mørket bli lys,
Tørk bort sorgens tårer,
Og la meg aldri vandre bort
Fra Deg.
Får ikke det deg til å føle deg vel? Hvor mange liker å synge de gamle sangene? Jeg bare elsker dem, gjør ikke du?
Vi marsjerer til Sion,
Vakker, vakker Sion;
Vi marsjerer opp til Sion,
Guds vakre by.
Å, vi marsjerer til Sion,
Å, vakker, vakker Sion;
Vi marsjerer opp til Sion,
Guds vakre by.
Kom, vi som elsker Herren,
La vår glede bli kjent,
Bli med i sangen med søt enighet,
Bli med i sangen med søt enighet,
Og slik omringes tronen,
Og slik omringes tronen.
Nå, la oss reise oss mens vi synger det, og håndhilse på hverandre.
Vi marsjerer til Sion,
Vakker, vakker Sion;
Vi marsjerer opp til Sion,
Guds vakre by.
La oss løfte hendene nå til Gud!
Å, vi marsjerer til Sion,
Vakker, vakker Sion;
Vi marsjerer opp til Sion,
Guds vakre by.
Vi marsjerer til Sion,
Vakker, vakker Sion;
Vi marsjerer opp til Sion,
Guds vakre by.
Får ikke det deg til å føle deg fantastisk? Å, la oss bare løfte hendene og prise Ham på vår egen måte.

Lord Jesus, Thou rose of Sharon, lily of the valley, the bright and morning star, the fairest of ten thousand to my soul, Thou, the stream of all my comfort, more than life to me, how we love You. [Praying continues.]
………….near the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.
Somehow or another I just feel we're going to … something laying right ahead for us. Now, just remember… I believe I'm prophesying. Great joy waits for them that believe in Him. Many saddened hearts will be made… Great mysteries will be made clear, and people who are sad will be turned into joy.
In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

Herre Jesus, Du rose av Sharon, lilje i dalen, den strålende morgenstjerne, den skjønneste av ti tusen for min sjel, Du, kilden til all min trøst, mer enn livet for meg, hvor vi elsker Deg. [Bønn fortsetter.]
………….nær korset,
Vær min ære for alltid;
Til min henrykte sjel finner
Hvile bortenfor elven.
På en eller annen måte føler jeg at det er noe som ligger foran oss. Husk… Jeg tror jeg profeterer. Stor glede venter dem som tror på Ham. Mange triste hjerter vil bli gjort… Store mysterier vil bli klarert, og mennesker som er triste vil bli fylt med glede.
I korset, i korset,
Vær min ære for alltid;
Til min henrykte sjel finner
Hvile bortenfor elven.

As John of old, when he got too old to preach, he would just sit and scream (they tell me) with all of his might, "Little children, love one another." Love one another. Don't let nothing come among you, see. Keep all, everything away from… No matter what it is, face up to it. We're on the road to Nineveh, see. Don't get on that old ship of Tarshish that takes you out of the company. Let's move right on up the stream of God's blessing. I believe we're going to have it. I believe our Father.

Som Johannes i gamle dager, da han ble for gammel til å forkynne, ville han bare sitte og rope med all sin kraft: "Små barn, elsk hverandre." Elsk hverandre. La ingenting komme mellom dere. Hold alt borte, uansett hva det er. Vi er på vei til Ninive. Ikke gå ombord på det gamle skipet til Tarsis som fører dere bort fra fellesskapet. La oss bevege oss rett opp strømmen av Guds velsignelse. Jeg tror vi kommer til å få den. Jeg tror på vår Far.

Feel better now, sister? That's fine. That's the way I like to see children born. I can just think of years ago, right on these grounds, how many thousands has been born into the kingdom of God right on this ground. How little did we know when we was standing with eighty cents in our pocket to build a church with… Oh, He said, "I the Lord hath planted it; I'll water it day and night." And He's done it. He's done it. God bless you!

Føler du deg bedre nå, søster? Så bra. Det er slik jeg liker å se barn bli født. Jeg kan bare tenke på årene som har gått på denne grunn, hvor mange tusener som har blitt født inn i Guds rike nettopp her. Hvor lite visste vi da vi sto her med åtti øre i lomma for å bygge en menighet... Å, Han sa, "Jeg, Herren, har plantet den; Jeg vil vanne den dag og natt." Og Han har gjort det. Han har gjort det. Gud velsigne deg!

Now, when we bow our heads… Now, tomorrow night, remember, the services will be held up at the school auditorium here, and if… We will have somebody posted here now to show the people how to get there, because new ones will be coming in.
Do you love Him say, "Amen!" Oh, isn't He wonderful?
I was standing down here on the bank and sang that old song:
On Jordan's stormy banks I stand
(Think, that's been thirty years ago … thirty-three years ago.)
And cast a wishful eye
To Canaan's fair and happy land,
Where my possessions lie.
And many I baptized that evening are over there now. When they stood there and witnessed that morning star coming down out of the heavens, circling around like that, said, "As John the Baptist was sent forth to bring … to forerun the first coming of Christ, your message will forerun the second coming." How could it be thought? But all God's words are true---all God's words. We're living in the presence of the great King. God bless you!
While we bow our heads, I'm going to ask Brother Neville, our precious pastor, to come here, and dismiss us in prayer. God bless you, Brother Neville.

La oss bøye hodene våre… I morgen kveld, husk at møtene vil bli holdt i skoleaulaen her. Vi vil ha noen plassert her for å vise folk veien, fordi nye vil komme inn.
Elsker dere Ham, si, "Amen!" Åh, er ikke Han vidunderlig?
Jeg sto nede ved elvebredden og sang den gamle sangen:
På Jordans stormfulle bredd jeg står
(Tenk, det er tretti år siden … trettitre år siden.)
Og kaster et lengtende blikk
Til Kanaans vakre og glade land,
Hvor mine skatter hviler.
Og mange jeg døpte den kvelden er der borte nå. Da de sto der og var vitne til morgenstjernen som kom ned fra himmelen og sirklet rundt slik, sa de: "Slik som Johannes Døperen ble sendt for å forberede den første komme av Kristus, vil ditt budskap forberede den andre komme." Hvordan kunne det tenkes? Men alle Guds Ord er sanne—alle Guds Ord. Vi lever i nærvær av den store Kongen. Gud velsigne dere!
Mens vi bøyer hodene våre, vil jeg be Bror Neville, vår kjære pastor, om å komme hit og avslutte oss med en bønn. Gud velsigne deg, Bror Neville.